1
Elen Marie Eriksen
Undervisnings- og vurderingsopplegg i Nyere historie med 1. verdenskrig som tema.
I høstsemesteret 2011 skulle elevene ha en skriveoppgave og vurderingssituasjon i forhold til temaet
1. verdenskrig. På forhånd hadde vi hatt undervisning om imperialisme og kolonialisme og ulike
former for nasjonalisme og selvsagt, 1. verdenskrig. Selve undervisningsopplegget i temaene her
hadde vært variert med lærerstyrt undervisning med powerpoints og diskusjoner underveis i
gjennomgangen, små presentasjoner om ulike faser av kolonialisme og ulike typer nasjonalstater
med fokus på ethnos og demos innenfor nasjonalisme.
Det ble vektlagt at arbeidet med skrivingen skulle være en prosess med et for-, underveis- og
etterarbeid, og at produktet som tilslutt ble vurdert med karakter var en del av læringsarbeidet. I
praksis fungerte det slik at elevene underveis i skrivingene fikk mulighet til å få vurdering på
innledning og problemstilling og de enkelte avsnittene i teksten sin før den endelige teksten ble
innlevert til avtalt frist.
Siden skolestart i august hadde vi jobbet en del med ordlyden i selve kompetansemålene for å øke
elevenes bevissthet på egen kompetanse i faget. I undervisningen leste vi i fellesskap
vurderingskriteriene til de ulike fokusområdene i faget. Hva innebærer formuleringene i
kompetansemålene «å gjøre rede for….», «presentere sentrale trekk….», «drøfte virkninger….» etc.
Dette er en øvelse vi ofte gjør. Forhåpentligvis tjener det til ønsket mål, nemlig at elevene diskuterer
viktige begivenheter og problemstillinger innenfor de ulike faglige tema, og dermed kompetansemål,
samtidig som vi i fellesskap blir kjent med kriterier for vurdering. Sannsynligvis fører det til at selve
vurderingen i etterkant ikke kommer som en overraskelse på elevene, og læreren kan sannsynligvis
med større trygghet vurdere arbeidet til elevene. Disse kriteriene er blitt skriftliggjort for elevene, se
vedlegg 5.
Ett av undervisningsoppleggene vi hadde i forbindelse med 1. verdenskrig var en repetisjonsøvelse
om temaet der elevene fikk utdelt et påbegynt tankekart (se vedlegg 1). Sammen rekapitulerte vi
ulike årsaker og syn på krigen og fullførte dermed tankekartet i plenum. Denne repetisjonsøvelsen
ble den siste undervisningstimen før skriveopplegget i temaet 1. verdenskrig startet. Man kan evt.
gjøre en lignende øvelse ved hjelp av en påbegynt tidslinje som en fullfører sammen med elevene.
2
For dette skrive- og vurderingsopplegget var disse kompetansemålene
aktuelle:
1: Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for
Norden og det internasjonale samfunn (i.e. her: 1. verdenskrig).
2: Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-
tallet, sett fra ulike perspektiver.
3: Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og
undertrykkelse.
Det ble understreket overfor elevene at skriveoppgaven i hovedsak skulle ha fokus på årsaker og
virkninger til 1. verdenskrig, men at det samtidig var viktig å integrere emnene som ligger i
kompetansemålene 2 og 3, da disse også er viktige årsaksforklaringer til 1. verdenskrig.
Selve prøvebesvarelsen (sluttproduktet) skulle bestå av: Problemstillingen deres, med en evt.
delproblemstilling, og besvarelsen av denne. Besvarelsen må ha innledning, hoveddel og avslutning i
tillegg til kildehenvisninger slik vi har jobbet tidligere med kildevurdering og emigrasjonsoppgaven
(skriveprosjektets mal for kildehenvisning for bruk i samfunnsfag, se vedlegg 2).
Elevene var fra før av kjent med disse kravene til fagartikkelskriving i forbindelse med
skriveoppgaver vi hadde gjort i forhold til temaet industriell revolusjon og emigrasjon. I tilknytning
til skriveoppgaven fikk elevene utdelt vurderingskriterier for fagartikkelskriving som de ble gjort kjent
med (vedlegg 3). Disse vurderingskriteriene var for øvrig nokså like fra forrige skriveoppgave
(industriell revolusjon og emigrasjon). Før oppstart gikk vi gjennom vurderingskriteriene for
skriveoppgaven vår og diskuterte dem også i tilknytning til historiefagets kjennetegn på
måloppnåelse (vedlegg 5). Elevene burde nå være godt kjent med vurderingssituasjonens
kjennetegn på måloppnåelse og klare til oppstart.
Praktisk gjennomføring av skriveoppgaven: Elevene lager selv
problemstillinger ved hjelp av «presskriving».
Det som ble nytt ved dette skriveprosjektet sammenlignet med det vi hadde gjort tidligere, var at
elevene SELV skulle utarbeide problemstillinger som igjen skulle bli utgangspunktet for deres
skriftlige besvarelse.
I begynnelsen syntes de at dette virket noe vagt og utflytende, og de ga utrykk for at det virket både
tryggere og enklere dersom læreren kunne formulere spørsmålene til «prøven». Vi diskuterte dette,
og jeg argumenterte med at til muntlig eksamen skal elevene selv formulere problemstilling(er) til et
gitt tema, så derfor er det lurt å trene på dette tidlig. For det andre, elevene følger et
studieforberedende program, og det å kunne utarbeide problemstillinger som kan besvares er viktig
for elevenes videre studieløp. Så slik måtte det bli denne gang.
3
(Ved neste skrive- og vurderingssituasjon med temaet mellomkrigstid, gjorde vi det nesten på samme
vis: Elevene formulerte i fellesskap og individuelt, alt etter eget ønske, problemstillinger som ble lagt
ut på Fronter noen dager før prøvedagen. Til sammen ble det utarbeidet 4-5 problemstillinger som
elevene hadde tatt initiativ til, men som vi bearbeidet i fellesskap. De kunne så velge en
problemstilling til sin individuelle skriveoppgave. Slik fikk de som ville det anledning til å forberede
tekstskrivingen og dermed møte forberedt til selve skriveøkten. Tekstskrivingen på skolen foregikk da
på samme måte som beskrevet i økt 2).
Gjennomføringen: økt 1: «presskriving», og økt 2: Besvarelsen.
1. Presskriving: Elevene blir bedt om å «presskrive om temaet.
Denne økten er å regne som en forberedelse til selve tekstskrivingen. Den egner seg også som «mini-
skrivetrening» i mange fag/tema og som et hjelpemiddel til å komme i gang med skriving og til å
overkomme en eventuell skrivesperre. «Presskriving» er også egnet til en kombinert oppsummering
av gjennomgått tema (for eksempel for å finne ut «hvor mye vet jeg», både for elev og lærer), og
man trenger ikke å gjennomføre hele prosessen, men evt. bare gjøre de 2-3 første delene. Her er
altså det gitte tema 1. verdenskrig, og elevene blir presentert følgende:
a) Se for deg at under en diskusjon med venner om 1. verdenskrig, blir noen ekstra interessert og
kranglete, og en debatt oppstår mellom dere. Du får 5 minutter til å fortelle den virkelige essensen
om 1. verdenskrig. SKRIFTLIG: Elevene blir bedt om å skrive ned det de mener er viktigst å få frem
om 1. verdenskrig. De får 5 minutter til rådighet.
b) Når det er 1 minutt igjen av skrivingen, bryter lærer inn: Elevene skal nå skrive «Hovedpoenget
som jeg vil fram til, er…….»
c) Når siste setning/hovedpoenget er skrevet ned, blir elevene bedt om å gjøre den (eller dem hvis
flere hovedpoeng) om til et spørsmål.
d) Prøv å lage 2-4 spørsmål. Her får elevene hjelp fra lærer: -Hva er gode spørreord? –
Spissformuleringer? – Snu setningene på hodet.
e) Diskuter med en person de spørsmålene du har laget med en annen elev. Gi respons til hverandre.
Spørsmålene skal ende opp med å bli problemstilling(er). Er det gode spørsmål? Vil de fungere som
problemstillinger? Er de realistiske? Klarer jeg å besvare den? Lærer går rundt og bidrar.
f) Plukk ut den beste problemstillingen. Lærer bidrar.
g)Begynn å «tenkeskrive» punkter/stikkord om hvorfor dette er et bra spørsmål. (Hensikten med
”tenkeskrivingen”/kladdingen er at elevene skal komme i gang med et førsteutkast for å utnytte den
igangsatte tankeprosessen.)
4
Når elevene holder på med punktene c til g, går jeg rundt og hjelper dem. Noen problemstillinger er
blitt formulert for kompliserte, noen alt for generelle (favner for mye), og noen mener de ikke «kan
noen ting….» I sistnevnte tilfeller kan lærer foreta en repetisjon av tema. Den kan foregå omtrent
slik: Lærer: «Hva er det vi har fokusert på?» Elev: «Nasjonalismen i Tyskland…..?» Lærer: «JA! Hva var
viktig? Husker du?» Elev: «De følte seg forbigått av de andre…de som hadde kolonier og tilgang på
råvarer…?» Lærer: «Ja, nettopp! Dette kan du begynne med…»
Denne økten tar gjerne minst en dobbel-time. Noen trenger hjelp til det å komme i gang, noen
trenger mindre hjelp til finpussing/spissing av problemstilling.
2. Besvarelsen/selve skrivearbeidet:
Neste undervisning startet vi arbeidet med å gjennomføre selve tekstskrivingen. De var kjent med
fagartikkelstrukturen fra vårt forrige skriveprosjekt om Emigrasjon fra Trøndelag/Norge til USA der vi
hadde øvd på 5-avsnittsskriving. Under oppkjøringen til dette skriveprosjektet om emigrasjon og
industrialisering hadde vi sett på et utvalg elevtekster i fellesskap ved bruk av prosjektor. Slik fikk vi
sett på noen gode innledninger, noen ikke så gode innledninger (som jeg laget selv) og et par
argumenterende avsnitt og konklusjoner/avslutninger. Vi diskuterte i fellesskap hvorfor
innledningene var gode og hva som skulle til for å forbedre den dårlige innledningen. Vi hadde ikke så
grundig underveisvurderingsprosess som ved skrivingen om emigrasjon. I denne skriveøkten om 1.
verdenskrig fikk elevene veiledning og hjelp til redigering av innledning og avsnitt på skolen ved at jeg
gikk rundt og så på tekstene deres.
Elevene hadde tilgang til alle hjelpemidler (bøker + internett) under skrivingen, og de kunne selvsagt
også skrive hjemme. Et problem med å ha tilgang til alle hjelpemidler, er at elevene bruker veldig
lang tid på å lete etter kilder (internettsøk spesielt). Jeg ba dem derfor gjøre kildeutvalget hjemme,
dvs velg 3, max 4 ulike kilder som de har klart til skrivingen på skolen. Fra før av var de kjent med
kriteriene TONE (i.e kilders Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet). Denne
«lakmustesten» for kildebruk er tilgjengelig på NTNUs sine sider,
http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk , og vi har gjennomgått denne måten å vurdere kilder på. Den
er lett tilgjengelig, og jeg råder elevene gjennom hele skoleåret til å bruke denne oppskriften for
kildevurdering.
Vi hadde to doble undervisninger til tekstskriving, og jeg gikk da aktivt rundt og hjalp elevene med
skrivingen. Det være seg formuleringer, hva kan strykes eller skrives mer rasjonelt, luke vekk
gjentakelser og andre redigeringsbidrag.
Elevene fikk tilbake tekstene med karakterer. De fikk kommentarer underveis i teksten og
sluttkommentaren ble gitt i henhold til vurderingskriteriene. Alle fikk råd om hva som evt skal til for å
forbedre akkurat denne teksten og råd om hvordan gjøre det bedre til neste til neste skrive- og
vurderingsprosjekt. De fikk anledning til å levere inn revidert utgave av besvarelsen uten at de fikk en
ny sluttvurdering på den.
5
Vedlegg 1: Tankekart om 1. verdenskrig Årsaker til første verdenskrig
Grunnleggende Medvirkende Utløsende Motvirkende faktorer
Imperialisme,
maktkamp.
Stormaktene ville vise
muskler.
Propaganda –
krigspropaganda
skapte krigslyst i
befolkningen.
Skuddene i Sarajevo –
men hvorfor?
Fredsarbeid – f.eks. de
moderne olympiske
leker, Nobels fredspris.
Alliansedannelser –
trippelalliansen,
trippelententen.
Trøbbel på Balkan – Serbia,
Russland, Østerrike-Ungarn.
Nasjonalisme som dynamitt i
Europa.
Kongressystemet –
maktbalanse.
Opprustning – kapprustning.
Allmenn verneplikt innført.
Industrialiseringen – krigsindustri.
Angrepsplaner som
Vedlegg 2: Mal for kildehenvisning:
Retningslinjer for kildehenvisning i historie
Hvordan referer jeg til kildene i en tekst?
6
I historie er hovedregelen at henvisninger settes i fotnoter i den løpende teksten. Fotnoten settes i
slutten av den setningen henvisningen gjelder.
Henvisningen skal vanligvis bestå av forfatterens etternavn, kildepublikasjonens utgivelsesår, og
sidetall, slik:
Eriksen & Pharo, 1997, s.22-23.
Kilder fra internett: Forfatter eller nettstedets navn, nedlastningsdato fra http://nettadresseen, slik:
Rudi, lastet ned 11.11.2011 fra http://www.kildenett.no/artikler/2008/1201607596.58
Sitat
Et sitat skal være ordrett. Dersom sitatet er kort, skriver du det rett inn i teksten med
anførselstegn før og etter. Ved lengre sitater (tre linjer eller mer) rykker du inn teksten i et
eget avsnitt. Da bruker du ikke anførselstegn. Oppgi alltid kilde i løpende tekst når du siterer.
Dersom du ønsker å utelate ord i den siterte teksten, markerer du det med klammer og tre
prikker: […]
Eksempel på kort sitat:
Hambro likte ikke tanken på å utvide NATO med gresk og tyrkisk medlemskap og hevdet at
”det ideologiske innholdet i Atlanterhavspakten sprengtes helt”.1
Eksempel på langt sitat:
Egen tekst.
Spanias forhold blir et annet enn Italias som var fastlåst før vi kom med. En kan
ikke tenke seg at sosialistisk styrte land vil stemme for Spanias deltaking. I alle
fall vil vi stemme imot. Blir vi stående alene, så står vi alene. 2
Egen tekst.
Parafraser
Stoff som er gjengitt med egne ord skal også refereres.
Eksempel på gjengitt stoff:
Til tross for motstand fra store deler av eksportnæringen kommer det tydelig frem i
gjennomgangen, at det både tverrpolitisk og blant partieliten i Abeiderpartiet var enighet
om den rådende politikken ovenfor Spania. 3
1 Eriksen & Pharo, 1997, s 54.
2 Eriksen & Pharo, 1997, s 56.
7
Forfatterens navn er flettet inn i brødteksten:
Eriksen og Pharos (1997, s. 11-33) påpeker i sin gjennomgang at det var stor enighet om den
rådende politikken både i Arbeiderpartiets ledelse og de andre partiene på Stortinget.
Merk deg følgende:
Flere publikasjoner fra samme forfatter utgitt samme år: Eriksen og Pharos (1988a) og
Eriksen og Pharos (1988b).
I løpende tekst: kommer samme kilden etter hverandre kan du ved andre gangs bruk
skrive Ibid.: sidetall, slik: Ibid.: s 29.
Hvordan setter jeg opp en kildeliste?
Bok:
Etternavn, forbokstav på fornavn. (År). Bokens tittel. Sted: Utgiver.
Eksempel:
Eriksen K. & Pharo H. (1997). Kald krig og internasjonalisering. 1949-1965. Oslo:
Universitetsforlaget AS.
Tidskriftartikkel:
Etternavn, forbokstav på fornavn. (År). Artikkeltittelen. Publikasjonens tittel, volum, s.
sidetall.
Eksempel:
Pryser, T. (2005). Det kommunale sjølvstyret. Historisk tidsskrift, 1 – 2005, s 33 – 41.
Nettside:
Etternavn, forbokstav på fornavn eller bare ukjent forfatter. (År). Nettsidens tittel. Lastet ned dag.
måned år, fra http://nettadresseen
Eksempel:
3 Eriksen & Pharo, 1997, s 11 – 33.
8
Hatlen F. (2009). Adressa.no. Meninger. Lastet ned 31.september 2011, fra
http://www.adressa.no/meninger/article1346503.ece .
Avis:
Etternavn, forbokstav på fornavn. (Dag. måned år). Tittelen på artikkelen/kronoikken/leserinnlegget
etc. Avisens navn.
Eksempel:
Rydne J. & Lynau J. (28.august 2011). De vil knuse krigsmytene. VG.
Merk deg følgende:
Innenfor kategoriene bok, tidskriftartikkel, nettside og avis skal kildene refereres
alfabetisk.
Hvis en kilde har flere enn tre forfattere, skal du kun oppgi etternavnet til den første
forfatteren etterfulgt av et al
Vedlegg 3: Vurderingskriterier for fagartikkelskriving.
Prøve/Fagtekst: 1. verdenskrig
Kompetansemål:
- Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse
fikk for Norden og det internasjonale samfunn.
- Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område
på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver.
- Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også
konflikter og undertrykkelse.
Vurderingskriterier:
Kriterier
Høy måloppnåelse.
Karakteren 5 og 6
Middels måloppnåelse.
Karakteren 3 og 4.
Lav måloppnåelse.
Karakteren 2.
Faglig innhold.
Utvikler en selvstendig,
spisset, tydelig og
relevant problemstilling.
Svarer på
problemstillingen ved å
se relevante og ulike
forklaringer, perspektiv
og årsakssammenhenger.
Tar stilling til disse ved å
Utvikler en tydelig og
relevant problemstilling.
Svarer på
problemstillingen ved å
presentere flere relevante
forklaringer, og
årsakssammenhenger.
Utvikler en relevant
problemstilling.
Svarer på
problemstillingen ved å
presentere noen relevante
forklaringer.
9
diskutere og vurdere dem
opp mot hverandre.
Viser en selvstendig
tilnærming til temaet.
Faglig struktur Tredeling av teksten i en
innledning, hoveddel og
avslutning.
Avsnitt med
emnesetninger, ett
tema/argument, og avsnitt
som følger i en naturlig
rekkefølge (logisk
struktur).
Innledning som
presenterer, presiserer og
konkluderer og som
henger sammen med
avslutningen.
Balansert fremstilling.
Tredeling av teksten i en
innledning, hoveddel og
avslutning.
Avsnitt med ett
tema/argument, og avsnitt
som følger i en naturlig
rekkefølge (logisk
struktur).
Innledning som
presenterer og presiserer.
Tredeling av teksten i en
innledning, hoveddel og
avslutning.
Kilder.
Har korrekte
kildehenvisninger når det
er relevant for mottakeren
(historiker).
Henviser til kilder på en
grei måte når det er
relevant for mottakeren
(historiker).
Henviser til noen få
kilder.
Vedlegg 4: Elevtekst.
Historieoppgave 19.12.11 Noen skudd i Sarajevo ble etterfulgt av flere millioner drepte4 i en fire år lang blodig krig. Denne
krigens størrelse var så stor at den i ettertid er kalt den første verdenskrig. Krigen var preget av
mange ulike allianser med forskjellige målsetninger. Hvilken rolle spilte disse alliansene mellom
landene, i eskaleringen av krigen.
Den første alliansen av betydning for krigen var ”Den doble alliansen”. Den ble inngått mellom
Tyskland og Østerrike-Ungarn den 7. oktober 1879 og utgjorde en forsvarsallianse5. Denne alliansen
4 http://www.historylearningsite.co.uk/FWWcasualties.htm, hentet 19.12.11
5 http://www.firstworldwar.com/source/dualalliance.htm hentet 19.12.11
Merknad [eleer1]: ? Dette er en kortfattet og presis innledning. Tydelig problemstilling. Kunne du ha sagt litt mer hvordan du skal gå fram videre i besvarelsen?
10
sikret et samarbeid mellom partene mot et eventuelt angrep fra Russland. Avtalen besto også av en
avtalt nøytralitet imellom landene hvis et annet europeisk land angrep.
Østerrike-Ungarn økte sitt alliansenettverk to år senere. Østerrike-Ungarn og Serbia inngikk en
allianse i 18816. Denne ble inngått for å hindre russisk kontroll over Serbia. Denne alliansen er et
eksempel på hvor skrale alliansene kunne være. Østerrike-Ungarn brøt 33 år senere alliansen totalt
ved å erklære krig mot Serbia.
”Den doble alliansen” ble utvidet i 1882 når trippelalliansen ble inngått. Denne inkluderte Italia med
enkelte nye krav7. Østerrike-Ungarn og Tyskland måtte hjelpe Italia hvis Frankrike angrep uten
italiensk provokasjon. Italia måtte på samme måte hjelpe Tyskland hvis Russland angrep, og holde
seg nøytral hvis Russland angrep Østerrike-Ungarn. Dette gjorde at Østerrike-Ungarn var trygg mot
en eventuell tofrontskrig som lett kunne oppstå uten denne alliansen.
Russland og Frankrike inngikk en hemmelig allianse 18. august 18928. Russland og Tyskland hadde fra
1887 frem til 1890 en egen ikkeangrepspakt9. Dette var et forsøk fra Otto von Bismarck å hindre en
eventuell tofrontskrig med både Frankrike og Russland. I 1890 nektet Tyskland å fornye avtalen. Det
presset Russland til å inngå nye allianser for ikke å stå alene mot eventuelle angrep. To år senere
inngikk Russland og Frankrike deres allianse. Da ville eventuelle angrep på ett av landene fra Tyskland
eller dens allierte gjøre at det andre landet invaderte Tyskland. Alliansen skulle vare så lenge som
trippelalliansen og fredsavtaler kunne ikke inngås individuelt. Alliansen innebar også at informasjon
om trippelalliansen skulle deles imellom de to landene.
Storbritannia bedret sine diplomatiske forhold til Frankriske og Russland fra 1904 til 1907.
Storbritannia inngikk i 1904 ”Entente cordiale” med Frankrike10. Dette var avtaler som angikk
kolonier både i Afrika og i Asia. Disse avtalene utgjorde på ingen måte en militær allianse, men
bedret det diplomatiske forholdet mellom de to landene. Disse avtalene markerte slutten på tidligere
stridigheter og nye diplomatiske forbindelser. Storbritannia bedret også forholdet til Russland i
189711. Da ble ”Anglo-Russian Entente” inngått. Dette var lik avtalene med Frankrike, og skapte
enighet om tidligere uenigheter angående kolonier. Disse avtalene resulterte i ”Tripple Entente” i
6 http://www.historywiz.com/alliance.htm hentet 19.12.11
7 http://www.britannica.com/EBchecked/topic/605722/Triple-Alliance hentet 19.12.11
8 http://wwi.lib.byu.edu/index.php/The_Franco-Russian_Alliance_Military_Convention hentet 19.12.11
9 http://www.firstworldwar.com/source/reinsurancetreaty.htm hentet 19.12.11
10 http://www.britannica.com/EBchecked/topic/188822/Entente-Cordiale hentet 19.12.11
11 http://wwi.lib.byu.edu/index.php/The_Anglo-Russian_Entente hentet 19.12.11
Merknad [eleer2]: BRA! Presist språkbruk.
Merknad [eleer3]: BRA! Relevant og riktig observert av deg.
Merknad [eleer4]: Du har lyktes med å skrive tematiske avgrensede avsnitt. FLOTT!
11
190712. Denne avtalen utgjorde heller ikke en militær allianse, men alle landene hadde en ”moralsk
obligasjon” å støtte de andre partene i en eventuell krig.
Fra 1907 var Europa delt imellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia, og Storbritannia, Frankrike og
Russland. De store alliansene skulle demotivere eventuelle krigsprovokasjoner, ved å øke innsatsen
for en slik handling. Dette var det samme prinsippet som ble brukt mellom USA og Sovjet under den
kalde krigen. Enhver krigshandling ville inkludere så mange parter at utbredelsen ville være
eksponentielt.
Likevel startet første verdenskkrig etter skuddene I Sarajevo. Etter at skuddene falt fremla Østerrike-
Ungarn et ultimatum til Serbia. Dette ultimatumet inneholdt flere svært strengekrav, men Serbia
godtok flertallet. Det eneste kravet de nektet å gå med på var at representanter fra Østerrike-Ungarn
skulle delta i den juridiske prosessen etter drapet på Franz Ferdinand13. Østerrike-Ungarn skapte
dette ultimatumet for å tvinge Serbia inn i en krig14. De hadde Tysklands støtte mot Russland og
deres allianse med Italia ville forhindre en tofrontskrig.
Det var da den første konsekvensen av alliansene kom. Russland hadde tidligere inngått en avtale
med Serbia om å beskytte dem i et eventuelt angrep15. Når Østerrike-Ungarn erklærte krig med
Serbia, erklærte Russland så krig med Østerrike-Ungarn. Når Tyskland angrep Belgia som en del av
deres Schliffenplan16 erklærte Storbritannia krig med Tyskland etter deres forsvarsavtale med Belgia
fra 183917. Deretter gikk både Russland og Frankrike til krig mot Tyskland. Etter dette eskalerte krigen
enda mer og både Tyrkia, USA, Japan og det Ottomanske riket ble en del av krigen. Dette er
imidlertid ikke like viktig når det gjelder alliansene sin innvirkning på krigen.
For å finne hvor stor innvirkning alliansene hadde, kan en stille det kontrafaktiske spørsmålet: ”Hva
hadde skjedd etter skuddene i Sarajevo uten alliansene?”. Østerrike-Ungarn kunne angripe Serbia
uten frykt for tofrontskrig, og massive angrep fra Russland på grunn av trippelalliansen. Uten
alliansene ville derimot trusselen fra Russland være mindre. Om Russland ville hjulpet Serbia uten en
pakt er usikkert, men ikke umulig. Tyskland ville uansett ikke engasjert seg i en krig, så lenge de ikke
følte seg truet. Da ville den resulterende konflikten mellom Østerrike-Ungarn og Serbia vært lokal, og
mest sannsynlig ikke trukket inn andre land.
12
http://www.bbc.co.uk/schools/worldwarone/hq/causes2_01.shtml hentet 19.12.11
13 http://www.firstworldwar.com/source/austrianultimatum.htm hentet 19.12.11
14 http://www.firstworldwar.com/origins/causes.htm hentet 19.12.11
15 http://www.firstworldwar.com/origins/causes.htm hentet 19.12.11
16 http://www.schoolhistory.co.uk/gcselinks/wars/firstwwlinks/schlieffen_summary.html hentet 19.12.11
17 http://www.firstworldwar.com/source/london1839.htm hentet 19.12.11
Merknad [eleer5]: Tydelig og ryddig beskrevet.
Merknad [eleer6]: Nettopp!
Merknad [eleer7]: Her får du fram «den berømte røde tråden» i besvarelsen din. Det du har redegjort for i dine tidligere avsnitt, tar du elegant opp i din konsekvensanalyse her. BRA!
Merknad [eleer8]: Så flott at du prøver deg på et kontrafaktisk spørsmål. Det viser god faglig innsikt!
12
En av de andre årsakene til første verdenskrig var mest sannsynlig at flere av landene slik som
Tyskland var klar for krig. Dette kunne resultert i at Tyskland selv hadde angrepet Frankrike eller
Russland uten støtte, en liknende situasjon som i andre verdenskrig. Dette kunne ført til en ny
verdenskrig, men så lenge andre land ikke hadde følt seg truet ville mest sannsynlig ingen andre
grepet inn. Resultatet kunne fortsatt ha blitt en blodig skyttegravskrig, men ville ha inkludert færre
land.
Planene til samtlige av deltagerne i første verdenskrig bygget på alliansene sin innvirkning på
krigføringen. Alliansene utgjorde dominobrikker som dyttet de ulike landene inn i en felles krig som
ellers kanskje ikke hadde blitt noe mer en lokale kriger, mellom to eller tre land. Alliansene forårsaket
ikke første verdenskrig alene, men samlet landene og skapte dermed en verdenskrig i stedet for små
enkeltkriger.
Merknad [eleer9]: Din antydning er overbevisende. Dette avsnittet har et forbedringspotensiale. Det er litt uklart om du fortsatt besvarer ditt kontrafaktiske spørsmål. Mulig formulering kan være: «Et annet scenario kunne ha vært at Tyskland….»
Merknad [eleer10]: Kort og presis avslutning der du oppsummerer dine viktigste funn på problemstillingen din.
Merknad [eleer11]: En flott besvarelse! Du bruker et kortfattet og presist språk. Grundig redegjørelse for alliansene som legger et relevant grunnlag for din konsekvensanalyse av krigføringen i 1. verdenskrig. Du bevarer problemstillingen helt etter oppskriften. Du har relevante og egnede kilder, og oppgir dem helt korrekt.
13
Vedlegg 5: Kjennetegn på redegjøre-tolke-vurdere-redegjøre-presentere.
Ferdighet/kompetanse Eksempler på kompetansemål Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6
Beskrive eller
presentere
presentere en historisk person (og
drøfte hvordan samtidige ideer og
samfunnsforhold påvirket denne
personens tenkemåter og handlinger)
Eleven uttrykker enkle fakta med
egne ord.
Eleven formidler stoffet sammenhengende
og med relevant stoffutvalg.
Eleven formidler relevant stoff nyansert, saklig
og presist med klar og logisk struktur.
Gjøre rede for gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945
Eleven viser oversikt over enkelte
relevante momenter.
Eleven gir uttrykk for en sammenhengende,
strukturert og dekkende oversikt over noen
sentrale momenter.
Eleven gir en saklig, utfyllende, strukturert og
selvstendig oversikt over flere sentrale
momenter.
Finne fram til
kjennetegn for
finne fram til kjennetegn/eksempler som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900 (og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted)
Eleven gjenkjenner enkelte sentrale
trekk ved det aktuelle begrepet eller
emnet.
Eleven bruker flere av de viktigste trekkene
ved det aktuelle begrepet eller emnet ved
identifiseringen.
Eleven identifiserer presist, utdypende og klart
avgrensende.
Gi eksempler på gi eksempler på kontroversielle historiske emner (og drøfte motstridende årsaksforklaringer som gjør at mennesker kan ha ulike oppfatninger av fortiden)
Eleven gir et begrenset antall
eksempler med en viss relevans.
Eleven gir flere gode og treffende eksempler
med en viss bredde.
Eleven gir flere ulike og illustrerende
eksempler med god bredde og selvstendighet i
utvalget.
Forklare forklare Eleven trekker fram enkelte relevante
momenter med en viss sammenheng.
Eleven viser en viss begrunnet forståelse av
årsaksforhold.
Eleven framstiller årsaksforhold på en
utdypende, logisk og velbegrunnet måte.
Tolke eller analysere tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid
analysere drivkreftene bak denne utviklingen (demokratiutvikling i Norge)
Eleven undersøker delvis et
saksforhold eller tema basert på et
smalt utvalg momenter.
Eleven analyserer sammenhengende og
strukturert et utvalg momenter i lys av faglig
teori.
Eleven analyserer selvstendig og kritisk et
bredt utvalg momenter med solid faglig
forankring og logisk struktur.
Sammenlikne sammenlikne Eleven finner fram til enkelte
forskjeller og likheter
Eleven finner fram til forskjeller og likheter
og vurderer noen årsaksforhold til
ulikhetene.
Eleven finner fram til forskjeller og likheter, og
vurderer noen årsaksforhold til og mulige
konsekvenser av de påviste ulikhetene.
Diskutere, vurdere og
drøfte
diskutere noen konsekvenser av denne politikken (nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasj. og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet)
Undersøke bakgrunnen for en konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet
drøfte ulike ideologiers betydning for
Eleven har med enkelte relevante
argumenter og prøver å veie dem mot
hverandre.
Eleven presenterer relevante argumenter og
greier i noen grad å veie dem mot
hverandre og trekke en konklusjon.
Eleven presenterer sentrale argumenter og
veier dem mot hverandre på en selvstendig
måte. Eleven trekker på bakgrunn av dette en
logisk og selvstendig konklusjon.