Republika e Kosoves Republika Kosova - Republic of Kosovo
Qeveria - Vlada - Government
Zyra e Kryeministrit: - Ured Premijera - Office of the Prime Minister
Date/a: 25. 02. 2020
OPINION
ne lidhje me
Implikimet kushtetuese te shkembimit te letrave te dates 19 prill 2013,
ndermjet kryeministrit te atehershem te Republikes se Kosoves, z.
Hashim Thac;i, dhe sekretarit te pergjithshem te atehershem te
Organizates se Traktatit te Atlantikut Verior, z. Anders Fogh
Rasmussen, perkitazi me nenin 20 [Bartja e Sovranitetit], nenin 18
[Ratifikimi i Marreveshjeve Nderkombetare] dhe nenin 91 [Shkarkimi i
Presidentit] te Kushtetutes se Republikes se Kosoves
PERMBAJTJE
PERMBLEDHJE E F AKTEVE .................................................................................................... 3
A. Marreveshja e publikuar dhe e ratifikuar e Brukselit (Kosove-BE / BE-Serbi) .......... ... 3
B. Marrevesl~a sekrete dhe e paratifikuar e Brukselit (Kosove-NATO) ......... .. ... ......... .. ..... 4
VLERESIM KUSHTETUES ........................................................................................................ 4
A. Shkembimi i leb"ave ndermjet kryerninistrit Tha<;i dhe sekretarit Rasmussen, i ploteson
kerkesat formale per t'u konsideruar akt i lidhjes se nje marreveshjeje nderkombetare, sipas
Konventes se Vjenes per te Drejten e Traktateve ..... .. ... ... ..... ... ............................. .............. ... .... .. 5
B. Fshehja e marreveshjes prej Kuvendit te Republikes se Kosoves, paraqet shkelje flagrante
te kerkesave kushtetuese per bartjen e kompetencave shteterore te organizata nderkombetare
(Ne1u 20 [Bartja e Sovraiutetit]) dhe ratifikimin e marreveshjeve nderkombetare (Neni 18
[Ratifikimi i Marreveshjeve Nderkombetare]) ..... ........... ... .. .. .. ..... ... ... .. .. .. ....................... ........... . 6
C. Fshehja e marreveshjes prej Kuvendit te Republikes se Kosoves, mund te konsiderohet
"shkelje e rende e Kushtetutes" ne kuptimin e nenit 91 te Kushtetutes [Shkarkimi i
Presidentit] ...... .. .. .. ... ..... ....... ... ...... ............. ......... .................. ................ ....... ...... .. ............ ............ ..... 7
D. Nuk mund te mbrohet presidenti Tha<;i prej procedures se shkarkimit nga pozita e
presidentit duke cituar faktin se "shkeljen e rende te Kushtetutes" e kishte kryer perpara se te
behej president .................... .... .... ........... .. ....................... .......................... ......... .... .. .. ... ... .. ......... ..... 9
PERFUNDIM ............................................................................................................................... 10
PERMBLEDHJE E FAKTEVE
Me 19 prill 2013, ne Bruksel, kryem.inistri i atehershem dbe presidenti aktual i Republikes
se Kosoves, z . Hashim Tha<;i, nenshkroi jo vetem nje, por dy marreveshje nderkombetare .
Njera marreveshje (marreveshja Kosove-BE / BE-Serbi) e kishte si qellim kryesor krijimin e
sh·ukturave autonom.e, brenda institucioneve te Kosoves, ne komunat me shumice serbe.
Kjo marreveshje u be publike brenda dites dh e, disa muaj me van e, m e 27 qershor 2013, u
ratifikua nga Kuvendi i Republikes se Kosoves.
Mirepo, per dallim nga kjo marreveshje, marreveshja tje ter e nenshkruar ate dite, ne vend
qe te d ergoh ej te d eputetet e Kuvendit per ratifikim, eshte mbajtur krejtesisht e fshehur prej
tyre, si dhe prej te gjithe qytetareve te Republikes. Madje, kjo marreveshje sekrete e ka si
pasoje, dre;tpersedrejti dhe shprehimisht, kufizim.in e kompetencave sovrane te Republikes
se Kosoves n e pjesen veriore te territorit te saj, per nje kohe te paafatizuar.
A. Marreveshja e publikuar dhe e ratifikuar e Brukselit (Kosove-BE/ BE-Serbi)
Marreveshja e publikuar e Brukselit ishte nje marreveshje 15-pikeshe ndermjet Republikes
se Kosoves dhe Bashkimit Evropian (BE), ne njeren ane, dbe ndermjet BE-se dhe Republikes
se Serbise, ne anen tjeter. 1 Nenshkrimi i kesaj marreveshjeje u pershendet si nje hap
perpara, jo vetem per marredheniet fqinjesore te dy shteteve ne fjale, por edhe per
perspektiven e tyre evropiane.2
Nga teksti i marreveshjes, dukej (te pakten ne siperfaqe) se te dyja shtetet k.ishin bere
koncesione te medha per te arritur te rezultati perfundimtar. Nga njera ane, Republika e
Kosoves pranoi t' u garantonte komunave me shumice serbe te Kosoves nje nivel te
pa precedent te autonomise. Per shembull, marreveshja parash.ikon se II do te krijohet nje Asociacion/Bashkesi e komunave me shumice serbe ne Kosove" (neni 1) dhe se
"Asociacioni/Bashkesia do te kete mbikeqyrje te plate mbi fushat e zhvillimit ekonomik,
arsimit, shendetesise, planifikimit urban dbe rural" (neni 4).
Ndersa, nga ana tjeter, Republika e Serbise pranoi se strukturat institucionale ne keto
komuna, me gjithe autonomine e tyre, do te konsideroheshin, te pakten ne leter, si pjese e
institucioneve te Kosoves. Per shembull, marreveshja e percakton shprehimisht se: "Ne
Kosove do te kete nje force policore, e quajtur Policia e Kosoves. E tere policia ne Kosoven
veriore do te integrohen ne kornizen e Policise se Kosoves. Pagat do te jene vetem nga PK
ja" (neni 7) dhe se: 11 Autoritetet gjyqesore dote integrohen dhe do te veprojne ne kuader te
kornizes ligjore te Kosoves" (neni 10).
Pikerisht keto koncesione nga ana e Serbise ishin ato qe e lejonin kryeministrin Tha<;i te
deklarohej se "definitivisht kjo marreveshje eshte arritur ne pajtueshmeri me Kushtetuten
dhe ligjet e Kosoves, qe garanton integritetin dhe sovranitetin territorial te Kosoves"
(theks i shtuar).3
1 Teksti i marreveshjes mund te gjendet ne Ligjin Nr. 04/L-199 per Ratifikimin e Marreveshjes se
Pare Nderkombetare te Parimeve qe Rregullojne Normalizimin e Marredhenieve mes Republikes se
Kosoves dhe Republikes se Serbise.
2 Shih, p.sh., European Commission Press Release, Brussels, 22 April 2013, "Serbia and Kosovo*:
historic agreement paves the way for decisive progress in their EU perspectives" .
3 Me pas, kryeministri Tha<;i deklaroi se: "lirisht mund te themi se nese kemi 100 njohje te shtetit te
Kosoves sot kemi de jure edhe njohjen e Kosoves nga ana e Serbise". L. Konda, "Tha<;i: Serbia e
njohu Kosoven 'de jure'", Zeri i Amerikes (19 prill 2013).
Me 27 qershor 2013 marreveshja ne fjale u ratifikua nga Kuvendi i Republikes se Kosoves,4
me 84 vota per, 3 vota km1der dhe proteste brenda Kuvendit.
B. Marreveshja sekrete dhe e paratifikuar e Brukselit (Kosove-NATO)
Mirepo, ajo per te cilen deputetet e asaj kohe nuk kishin qene ne dijeni, eshte fakti se
kryeminish·i Tha<;:i, po te njejten dite kur e nenshkroi marreveshjen e lartpermendur me BE
ne, beri nje tjeter koncesion te madh ge nuk u permend fare ne ate marreveshje. Ky ishte nje
koncesion ge e kishte per pasoje kufizirnin e drejtperdrejte te kompetencave sovrane te
Republikes se Kosoves. Me kete koncesion, kryeministri Thari barti te nje organizate nderkombetare, te drejten absolute te vetos mbi t-e gjitha misionet e ardhshme te Forces se Sigurise se Kosoves (FSK) ne "veri te Kosoves", jo vet-e,n per nje periudhe te kufizuar, por
per nje kohe te paafatizuar.
Marreveshja ne fjale perbehet nga dy letra. Ne letren e pare, prej kryeministrit Tha<;:i
drej tuar sekretarit te pergjithshem te atehershem te NATO-se, z. Anders Fogh Rasmussen,
deklarohet se: "Ne emer te Qeverise se Republikes se Kosoves, une ju ofroj garanci se Forca
e Sigurise se Kosoves do te ndermerrte mision ne veri te Kosoves vetem me dakordimin
paraprak nga ana e KFOR-it'' (theks i shtuar).s Ne fund te letres, kryeministri Tha<;:i e ftoi
sekretarin Rasmussen qe ta pranoje kete garanci: "I nderuar sekretar i pergjithshem i
NA TO-se, mirepres pranimin e ketyre pohimeve nga ana juaj".
Ne letren e dyte, prej sekretarit Rasmussen drejtuar kryeministrit Tha<;:i, i pari u pergjigj ne
ftesen e te dytit, duke pranuar shprehimisht garancine e ofruar nga ana e tij : "Une i pranoj
garancite tuaja qe Forca e Sigurise se Kosoves do te ndermerrte mision ne veri te Kosoves
vetem me dakordimin paraprak nga ana e Forces se NATO-se ne Kosove (KFOR)".
Aja qe vihet re menjehere ne kete letershkembim, dhe ajo qe e dallon nga raste te ngjashme,
eshte se, e drejta absolute e KFOR-it per t'u dhene veto misioneve te FSK-se, nuk eshte
vetem per nje periudhe te caktuar, por eshte e paafatizuar. Kjo e dallon kete rast, per
shembull, nga letershkembimi ndermjet presidentes Atifete Jahjaga dhe baroneshes
Catherine Ashton ne vitin 2014, permes te cilit bartja e kompetencave shteterore tek zyrtaret
e EULEX-it, u caktua vetem per nje periudhe dyvjerare.6 Per dallim nga kjo, bartja te KFOR-i
e se drejtes se vetos mbi misionet e FSK-se ne veri te Kosoves duket te jete pergjithmone, ose te pakten per aq sa kohe qe ekziston KFOR.
Per arsye ende te panjohura, kete marreveshje sekrete ndermjet Kosoves dhe NA TO-s,
ndryshe nga ajo ndermjet Kosoves dhe BE-se, kryeministri Tha<;:i jo vetem se nuk e beri
publike, por edhe e mbajti te fshehur prej deputeteve te atehershem te Kuvendit, si edhe
prej qytetareve te Republikes se Kosoves.
VLERESIM KUSHTETUES
Nenshkrimi i n7e marreveshjeje qe bart kompetenca sovrane te nje organizate
nderkombetare dhe, me pas, fshehja e kesaj marreveshjeje prej deputeteve te Kuvendit,
4 Shih Ligjin Nr. 04/L-199 per Ratifikimin e Marreveshjes se Pare Nderkombetare te Parimeve qe
Rregullojne Normalizimin e Marredhenieve mes Republikes se Kosoves dhe Republikes se Serbise.
5 Ne verzionin e letres te perkthyer ne gjuhen shqipe, togfjaleshi "with prior concurrence from" eshte
perkthyer gabimisht si "ne bnshkeveprim me", ndersa perkthimi i sakte eshte "me dnkordimin paraprak nga".
6 Shih Ligjin Nr. 04/L-274 per Ratifikimin e Marreveshjes Nderkombetare ne mes te Republikes se
Kosoves dhe Bashkimit Evropian mbi Misionin e Bashkimit Evropian per Sundim te Ligjit ne Kosove.
kane 1~e sere implikimesh serioze te natyres kushtetuese. Per t'i kuptuar plotesisht keto
implikime, duhet t'u japim pergjigje kater pyc tjcvc kryesore, si ne vijim:
(1) Shkembim.i i leh·ave ndermjet kryeministrit Tba <; i dhe sekretarit Rasmussen, a duhet
konsideruar akt i lidhjes se nje rnarreveshjcje nderkombetare?
(2) Nese po, fshehja e kesaj marreveshjeje prej Kuvendit te Republikes se Kosoves, a
paraqet shkelje te kerkesave kushtetuese per bartjen e kompetencave shteterore te
organizata nderkombetare (Nerti 20 [Bar tja e Sovrarutetit]) dhe ratifikimin e
marrevesl~eve nderkombetare (Neni 18 [Ratifikimi Marreveshjeve
Nderkombetare])?
(3) Nese po, fshehja e kesaj marreveshjeje prej Kuvendit te Republikes se Kosoves, a
1mmd te konsiderohet "shkelje e rende e Kushtetutes" ne kuptimin e nerli t 91 te
Kushteh1tes [Shkarkimi i Presidentit]?
(4) Nese po, a mw1d te mbrohet presidenti Tha<;i nga procedura e shkarkirnit nga
pozita e presidentit duke cituar faktin se "shkeljen e rende te Kushtetutes" e kishte
kryer perpara se te behej president?
Keto kater pyetje, i shqyrtojme nje nga nje, ne vijim.
A. Shkembimi i letrave ndermjet kryeministrit Tha~i dhe sekretarit Rasmussen, i ploteson kerkesat formale per t'u konsideruar akt i lidhjes se nje marreveshjeje nderkombetare, sipas Konventes se Vjenes per te Drejten e
Traktateve
Dispozitat relevante te Konventes se Vjenes, per interpretimin e shkembimit te letrave
ndermjet kryeministrit Tha<;i dhe sekretarit Rasmussen, jane nenet 7 dhe 11 te asaj
Konvente.
Neni 7, par. 2, nenpar. (a) i Konventes percakton se: "In virtue of their functions and
without having to produce full powers, the following are considered as representing their
State: (a) Heads of State, Heads of Government and Ministers for Foreign Affairs, for the
purpose of performing all acts relating to the conclusion of a treaty" (theks i shtuar).
Kjo do te thote se kryeministri i atehershem, z. Tha<;i, duke qene "Head of Government",
konsiderohej ipso facto perfaqesues i autorizuar i shtetit te Republikes se Kosoves, per sa i
perket arritjes se traktateve me shtete te tjera dhe organizata nderkombetare, sikurse
NATO.
Pastaj, sipas nenit 11 te Konventes, shkembirni i letrave njihet shprehirnisht si forme e
marreveshjes nderkombetare: "The consent of a State to be bound by a treaty may be
expressed by ... exchange of instruments constituting a treaty ... " (theks i shtuar). Madje,
kjo eshte nje forme e marreveshjes nderkombetare qe Republika e Kosoves e kishte
shfrytezuar edhe perpara vi tit 2013. 7 Duke u lexuar bashke, pra, nenet 7 dhe 11 te
Konventes perbejne baze te mjaftueshme qe shkembirni i letrave ndermjet kryeministrit
Tha<;i (ne kapacitetin e tij si "Head of Government") dhe sekretarit Rasmussen, te
konsiderohet akt i lidhjes se nje marreveshjeje nderkombetare.
Megjithate, per te qene sa me te qarte, duhet te bejme nje dallim te prere mes dy pyetjeve:
(1) Shkembirni i letrave ndermjet kryeministrit Tha<;i dhe sekretarit Rasmussen, a
konsiderohet akt i lidhjes se nje marreveshjeje nderkombetare?
7 Shih, p.sh., Ligjin Nr. 04/L-148 per Ratifikimm e Marreveshjes Nderkombetare mes Republikes se
Kosoves dhe Bashkimit Evropian mbi Misionm e Bashkimit Evropian per Sundim te Ligjit ne Kosove
(miratuar 7 shtator 2012).
(2) Cilat jane efektet juridike qe jane prodhuar nga ky akt?
Per sa i perket pyetjes se pare, ky Opinion ka argumentuar se, ne baze te se drejtes
nderkombetare publike, perkatesisht Konventes se Vjenes per te Drejten e Traktateve, ky
shkembim i leb·ave duhet konsideruar akt i licU1jes se nje marreveshjeje nderkombetare.
Ndersa, per sa i perket pyetjes se <;:fare efektesh juridike jane prodhuar si rezultat i ketij akti,
sidomos duke marre parasysh shperfilljen e plate te kerkesave kushtetuese per bartjen e
sovranitetit cU1e ratifikimin e marreveshjeve nderkombetare (shih pjesen B, poshte), kjo
eshte nje r;eshtje krejt tjeter, per te cilen mbetet per t'u sqaruar me nje takim eventual midis
kryemin.isb·it te Republikes se Kosoves dhe sekretarit te pergjithshem te N ATO-s.
B. Fshehja e marreveshjes prej Kuvendit te Republikes se Kosoves, paraqet shkelje flagrante te kerkesave kushtetuese per bartjen e kompetencave shteterore te organizata nderkombetare (Neni 20 [Bartja e Sovranitetit]) dhe ratifikimin e marreveshjeve nderkombetare (Neni 18 [Ratifikimi
Maneveshjeve Nderkombetare])
Kalimi te KFOR-i i se drejtes absolute te vetos mbi misionet e FSK-se ne nje pjese te
territorit te Republikes se Kosoves, perben nje bartje te qarte te kompetencave sovrane te
nje organizate nderkombetare. Si e tille, marreveshja e nenshkruar nga kryemin.istri Thar;i e
implikon menjehere nenin 20 [Bartja e Sovranitetit] te Kushtetutes se Republikes se
Kosoves. Sipas kesaj dispozite, kalimi i kompetencave shteterore te organizata
nderkombetare mund te behet vetem "ne baze te marreveshjeve te ratifikuara
nderkombetare" (neni 20, par. 1; theks i shtuar).
Kjo do te thote se, kurdohere qe kryemin.istri, apo ndonje perfaqesues tjeter i Republikes se
Kosoves, lidh nje marreveshje nderkombetare qe e ka per qellim bartjen e sovranitetit te nje
organizate nderkombetare, kjo marreveshje u nenshtrohet automatikisht kerkesave
kushtetuese qe rregullojne procedurat per ratifikimin e marreveshjeve nderkombetare. Keto
kerkesa kushtetuese gjenden ne nenin 18 te Kushtetutes [Ratifikimi i Marreveshjeve
N der kombetare].
Nga teksti i nenit 18, eshte e dukshme qe kryeministri Thar;i, duke mbajtur sekrete
marreveshjen ne diskutim, ka shkelur ne menyre flagrante kete dispozite kushtetuese. Se
pari, neni 18, par. 1 e percakton qarte se marreveshjet nderkombetare qe kane te bejne me
disa r;eshtje te caktuara, duhet te ratifikohen nga 2/3 te deputeteve te Kuvendit te
Republikes se Kosoves. Mes ketyre jane marreveshjet qe kane te bejne me "[1] territorin, [2]
paqen, [3] aleancat, [4] r;eshtjet politike dhe ushtarake". Shkembimi i letrave ndermjet
kryeministrit Thar;i dhe sekretarit Rasmussen, ka te beje qartazi me tri nga keto kater fusha.
Perkatesisht, ky shkembim i letrave i kufizon misionet e FSK-se brenda nje pjese te caktuar
territoriale te Republikes se Kosoves dhe bart nje kompetence shteterore tek nje trup
nderkombetar ushtarak per ruajtjen e paqes ne territorin e Republikes se Kosoves. Prandaj,
duke bartur kompetenca shteterore tek KFOR-i pa kerkuar ratifikimi.n e marreveshjes prej
2/3 te deputeteve te Kuvendit, kryeministri Thar;i ka shkelur ne menyre flagrnnte nenin 18, par. 1 te Kushtetutes.
Se dyti, dhe pavaresisht nga kjo, fshehja e marreveshjes nga ana e kryeminisb·it Thar;i
para.get shkelje te paragrafit 3 te se njejtes dispozite: "Presidenti i Republikes se Kosoves
ose Kryeministri njoftojne Kuvendin sa here qe te nenshknthet nje marreveshje
nderkombetare" (theks i shtuar). Duke mbajtur krejtesisht sekrete marreveshjen e
nenshkruar, kryeministri Thar;i e shkeli, gjithashtu ne menyre flagrante, edhe kete detyrim
kushtetues ndaj Kuvendit. Detyrimi per te njoftuar Kuvendin nderlidhet ngushte me ha.pat
e metutjeshem qe ky institucion duhet t'i ndermarre nese, ashtu si ne rastin konkret,
marreveshja e nenshkruar duhet t'i nenshtrohet ratifikimit me votat e 2/3 te deputeteve. Ne
kete menyre, duke fsh ehur prej Kuvendit marrevcsbjen sekrete te Brukselit, ne
kundershtim me nenin 18, par. 3 te Kushtetutes, prcsidenti Thac;: i e privoi Kuvendin nga e
drejta e tij kushtetuese per t'u shprehur per osc kunder ratifikimit te asaj marreveshjeje.
C. Fshehja e marreveshjes prej Kuvendit te Republikes se Kosoves, mund te
konsiderohet "shkelje e rende e Kushtetutes" ne kuptimin e nenit 91 te
Kushtetutes [Shkarkimi i Presidentit)
Deri tani kemi konstatuar se, duke bartur kompetenca sovrane te Republikes se Kosoves te
nje organizate nderkombetare dhe duke fshehur kete bartje nga Kuvendi, kryeministri
Thac;:i ka shkelur ne menyre flagrante tri dispozita kushtetuese: nenin 20, par. 1; nenin 18,
par. 1; dhe nenin 18, par. 3.
Evidentimi i ketyre shkeljeve, ngre menjehere pyetjen nese ato mund te konsiderohen " te
renda" ne kuptimin e nenit 91 te Kushtetutes [Shkarkimi i Presidentit], i cili percakton se:
"Presidenti i Republikes se Kosoves mund te shkarkohet nga Kuvendi .. . nese Gjykata
Kushtehiese ka perca.ktuar se ajo / ai ka bere shkelje te rende te Kushtetutes" dhe se:
"Procedura per shkarkimin e Presidentit te Republikes se Kosoves mund te iniciohet nga
nje e treta (1 /3) e deputeteve te Kuvendit, te cilet nenshkruajne nje peticion, i cili shpjegon
arsyet per shkarkim" (neni 91, par. 1 dhe 2). Po ashtu, neni 113, par. 6 i Kushtetutes
percakton se: "Tridhjete (30) a me shume deputete te Kuvendit te Kosoves, jane te
autorizuar te ngrene c;:eshtjen nese Presidenti i Republikes se Kosoves ka kryer shkelje
serioze te Kushtetutes". Sipas Ligjit Nr. 03/L-121 per Gjykaten Kushtetuese, neni 45, nje
kerkese e tille "duhet te parashtrohet brenda afatit prej tridhjete (30) diteve qe nga dita kur
shkelja e pretenduar kushtetuese nga ana e Presidentit eshte bere publike".
Sic; eshte e dukshme prej ketyre dispozitave, kompetencat ekskluzive per inicirnin e
procedures se shkarkimit dhe, me pas, per gjykimin e presidentit, perkatesisht i kane
Kuvendi dhe Gjykata Kushtetuese, jo kryeministri. Megjithate, vleresimi juridik i Zyres se
Kryeministrit eshte se ekzistojne disa arsye te forta per te besuar se shkeljet kushtetuese qe i
ka kryer presidenti Thac;:i, gjate kohes qe ishte kryeministri i vendit, mund te konsiderohen
te renda.
Se pari, duke fshehur marreveshjen prej deputeteve te Kuvendit, presidenti Thac;:i ka
shkelur mbi nje nder parimet themelore te nje Republike demokratike: ndarja e pushtetit. Nelli 4 [Forma e Qeverisjes dhe Ndarja e Pushtetit], par. 1, i Kushtetutes percakton
shprehimisht se: "Kosova eshte Republike demokratike e bazuar ne parirnin e ndarjes se
pushteteve dhe kontrollit e balancirnit ne mes tyre, sikurse eshte percaktuar me kete
Kushtetute". Sic;: u evidentua me lart, ratifikirni i marreveshjeve nderkombetare ne c;:eshtje te
caktuara eshte kompetence ekskluzive e Kuvendit te Republikes se Kosoves, i cili, po ashtu,
ka te drejte kushtetuese te njoftohet kurdohere qe kryeministri ose presidenti nenshkruan
nje marreveshje nderkombetare. Duke nenshkruar marreveshjen me NATO-ne dhe, me pas,
duke e fshehur ate marreveshje prej Kuvendit, presidenti Thac;:i, gjate kohes kur ishte
kryeminister, uzurpoi kompetencat kushtetuese te rezervuara per Kuvendin dhe, ne kete
menyre, ka shkelur mbi parirnin themelor demokratik te ndarjes se pushtetit.
Se dyti, ajo qe i ben edhe me te renda shkeljet e kryera nga kryeministri Thac;:i, eshte se
permbajtja e marreveshjes sekrete kufizon drejtpersedrejti sovranitetin e Republikes se
Kosoves. Njesoj si ndarja e pushtetit, edhe sovraniteti i Republikes eshte nje nder pa.rim.et
baze te Kushtetutes: "Republika e Kosoves eshte shtet i pavarur, sovran, demokratik, unik,
dhe i pandashem" (neni 1, par. 1) dhe "Sovraniteti dhe integriteti territorial i Republikes se
Kosoves eshte i pacenueshem, i patjetersueshem dhe i pandashem dhe mbrohet me te gjitha
mjetet e percaktuara me kete Kushtetute dhe me ligj" (neni 2, par. 2). Prandaj, duke kaluar
kompetenca sovrane te Republikes se Kosoves te nje organizate nderkombetare, ne
shperfillje te kerkesave te nenit 20 dhe nenit ]8 te Kushtetutes, kryemin.istri Thac;i shkeli
mbi edhe nje tjeter parim themelor kushtelues.
Se t:reti, vlen te tJ1eksohet se, duke mbajtur te fshehur marreveshjen ne diskutim,
kryemin.ish·i Thac;i gjithashlu e privoi Kuvendin nga faktet kyc;e te domosdoshme per
shqyrtimin e mirefillte edhe te n,arreveshjes tjeU!r te Brukselit (marreveshja Kosove- BE /
BE-Serbi). Cati c;do marreveshje nderkombelare reflekton nje kompromis teper delikat
ndermjet paleve perkatese. Secila pale i ofron pales ljeter ato koncesione qe jane te
nevojshme qe ajo te pranoje edhe kerkesat qe ia paraqet. Si\ e kemi pare ne Permbledhjen e
Fakteve, kJyeminislTi Thac;i i ka bindur deputetet c Kuvendit qe ta ratifikojne ate
marreveshje duke iu garanluar se ai nuk kishte bere kompromis me sovranitetin e
Republikes se Kosoves: 11 definitivisht kjo marreveshje eshte arritur ne pajtueshmeri me
Kushtetuten dhe ligjet e Kosoves, qe garant-on integrit-et-in dhe sovranUetin territorial te Kosoves 11
•
Mirepo, sic; e kuptojme tani, ajo qe nuk e kishte zbuluar kryeministri Thac;i eshte se, ne nje
marreveshje tjeter sekrete, te arrilur ne te njejten <lite, ai kishte bere nje kompromis
pikerisht me sovranitetin territorial te Kosoves. Duke e privuar Kuvendin nga kjo informate
kyc;e, kryem.inish·i Thac;i i privoi deputetet nga mundesia per te analizuar dhe vleresuar te
gjitha koncesionet qe ai i kishte ofruar per te arritur ate marreveshje. Me fjale te tjera: Ne
mungese te kesaj infonnate kyc;e, deputetet e kishin te pamundur te vendosnin nese ato qe
ka fituar Republika e Kosoves me ratifikimin e asaj marreveshjeje, justifikonin krejt ato qe i
ka humbur. Kur deputetet e Kuvendit e votuan ratifikimin e marreveshjes me 27 qershor
2013, nuk e din.in sakte se pikerisht c;fare c;mimi kishte paguar kryem.inistri Thac;i ne
Bruksel, ne emer te Republikes se Kosoves. Fakti qe kjo marreveshje konsiderohet si nje
nder me te rendesishm.et ne historine e Republikes sone, vetern i nenvizon edhe me shume
se sa te renda ishin shkeljet e kryera nga kryem.inistri Thac;i.
Se katerti, arsyetimi i Gjykates Kushtetuese ne rastin e ish-presidentit, Shkelqesise se Tij, z.
Fahnir Sejdiu, 8 jep mbeshtetje te rnetejshme per qendrimin se shkeljet e kryera nga
presidenti Thac;i mund te konsiderohen "te renda". Ne kete rast, Gjykata shqyrtoi c;eshtjen
nese presidenti Sejdiu kishte kryer shkelje te rende te Kushtetutes duke mbajtur
njekohesisht post.in e presidentit dhe post.in e kryetarit te Lidhjes Demokratike te Kosoves.
Per te zgjidhur kete c;eshtje, Gjykata vendosi nje standard specifik per te konstatuar nese
shkelja ne diskutim rnund te konsiderohej ~ rende: "Me qellim qe te konsiderojme nese kjo
eshte vetem nje shkelje teknike e Kushtetutes ose shkelje serioze, Gjykata duhet te vleresoje
ndikimin e vendimit te Presidentit mbi besueshmerine e publikut ne zyren e Presidentit te
Republikes se Kosoves .... <;do qytetar i Republikes gezon te drejten qe te sigurohet nga
paanshmeria, integriteti dhe pavaresia e Presidentit. .. . Opinioni i Gjykates eshte se kjo
nuk rnund te ndodhe kur Presidenti ende mban post shurne te larte ne nje nga partite
politike me te njohura ne vend dhe arr.in ne perfundimin se Presidenti ka kryer shkelje
serioze te Kushtetutes ... 11 (par. 69-70; theks i shtuar).
I njejti standard qe u zbatua ne rastin e presidentit Sejdiu, duhet te zbatohet ne menyre te
barabarte edhe ne rastin e presidentit Thac;i. Prandaj, per te konstatuar nese shkeljet e
kryera nga presidenti Thac;i jane vetem II shkelje teknike te Kushtetutes ose shkelje serioze11,
duhet te vleresojrne ndikimin e ketyre shkeljeve mbi "besueshmerine e publikut ne zyren e
President.it te Republikes se Kosoves". Dhe, per ta vleresuar kete pike, duhet te marrim
parasysh, ne vec;anti, dy kompetenca kushtetuese te president.it, te parashikuara me nenin
84 te Kushtetutes [Kompetencat e Presidentit]: Presidenti "(7) nenshkruan rnarreveshjet
8 Rasti Nr. KI 47 / 10, Naim Rrustemi d/ie 31 deputete te tjere tif K11vendit te Republikes se Kosovi:'s kunde'r Shkelqisi:' se Tij, Fnh11ir Sejdiu, President i Rep11blikes se Kosoves (28 shtator 2010).
nderkombetare 11c pnjtim me kete K11sl1tet11t i!" dhc "('12) cshtc Kornandant Suprem i
Forcave te Sigurisc te Kosoves" (thcks i shtua r) . Po c1shtu , duhct Le rnarrim parasysh cdhe
tekst:in e betimit tc presidentit, sipas Ligjil Nr. 03/ L-094 per Prcs idcntin e Republikes se
Kosoves, nen.i 5, pc1r. 1: "Betohem se lerc fuqine time do L' ia kushloj ruajtjes se pavaresise,
sovm11itetit rll,e i11tegritetit t-erritorinl t'i! Rep11/Jlikes si! Kosovi!s, sigurimit te lirive dhe te tc
drejtave njerezore e qytetare, respekti.m.it dhe mbrojtjes se Kushtetutcs dhe ligjeve, ruajtjes
se pages dhe m.ireqenies se te gjithe gytetareve Le Republikes se Kosoves dhc me ndergjegje
e pergjegjesi do t' i kryej te gjitha delyrimet e mia" (Lheks i shtua r).
Shkeljet kushtelc1ese te kryera nga presidenti Tha<;i mund te kenc nje ndikim te rende ne
besueshmerine e publikut, lidhur me te gjitha pikat e larlpermendura. Perkatesish t, duke
marre parasysh natyren e shkeljeve ne fjale, publiku nuk mund te ke te me besim qe
presidenti Tha<;i do te "nenshkruaje marreveshjet nderkombetare ni! paj tirn me ki!ti!
K11sl1tet11tit', kur ai ve<;se ka nenshkruar nje marreveshje nderkombetare qe e shkel ate
Kushtetute ne menyre flagrante. Po ashtu, eshte e pamohueshme se mund te ndikohet
rende besueshmeria e publikut se presidenti Tha<;i mund te kryeje rolin e "Komandantit
Suprem i Forcave te Sigurise te Kosoves" , kur te drejten e vetos mbi te gjitha misionet e
FSK-se ne veri te Kosoves, ai ia ka kaluar nje organ.izate nderkombetare permes nje
marreveshjeje sekrete dhe kunderkushtetuese. Dhe, se fundrn.i, vihet ne pikepyetje nese
publiku do te mm\d te kete besim se presidenti Tha<;i vertet mund t' ia kushtoje tere fuqine
e tij "ruajtj es se ... sovran.itetit dhe integritetit territorial te Republikes se Kosoves" , si<; e
kerkon bet:imi i tij, kur ai ve<;se ka deshmuar se eshte i gatshem te beje kompromise te
fshehta, pikerisht me sovran.itet:in dhe integritet:in territorial te Republikes se Kosoves.
Per keto arsye, ne baze te standard.it te caktuar nga vete Gjykata Kushtetuese, shkeljet e
kryera nga presidenti Tha<;i mund te konsiderohen "shkelje serioze" te Kushtetutes dhe jo
vetem "shkelje tekn.ike".
D. Nuk mund te mbrohet presidenti Tha~i prej procedures se shkarkimit nga pozita e presidentit duke cituar faktin se "shkeljen e rende te Kushtetutes" e kishte kryer perpara se te behej president
Edhe nese pranohet se shkeljet qe ka kryer presidenti Tha<;i, gjate kohes kur ishte
kryemin.ister, ishin "te renda", a mund te argumentohet se keto shkelje nuk mund te
sherbejne si baze per shkarkirn.in e tij, per shkak se keto shkelje i kishte kryer perpara se te
behej president?
Per t'i dhene pergjigje kesaj pyetjeje, kthehemi perseri te teksti i Kushtetutes, perkatesisht,
te nen.i 91, par. 1, i cili, ne pjesen relevante, percakton se: "Presidenti i Republikes se
Kosoves mund te shkarkohet nga Kuvendi ... nese Gjykata Kushtetuese ka percaktuar se
ajo/ai ka bi!ri! shkelje ti! ri!ndi! ti! K11shtet11ti!s" (theks i shtuar) . Ajo qe verehet ketu eshte qe
teksti i kesaj dispozite nuk vendos asnje kufizim per sa i perket kohi!s ne te cilen eshte kryer
shkelja e rende; nuk percakton se nje shkelje e rende e kryer perpara zgjedhjes se presid entit
ne post:in e tij aktual, s' do te mund te sherbente si baze per shkarkirn.in e tij.
Duket qarte, pra, qe teksti i Kushtetutes, lexuar drejtperdrejt, nuk perjashton mundesine e
shkarkimit te presidentit per nje shkelje qe ai e kishte kryer perpara se te behej president.
Atehere, nese kete perjasht:im do ta impononim mbi tekst:in nga jashte tij, do te duhej te
kishim arsye te forta, ne baze te parimeve ti! tjera kushtetuese, per ta bere nje perjashtim te
t:ille. A ekziston, pra, ndonje parim kushtetues qe do te mund te justifikonty perjashtimin e
mundesise se shkarkimit te presidentit Tha<;i per shkeljet e renda qe ai i ka kryer gjate
kohes kur ishte kryern.in.ister?
Jo vetem qe nuk ekziston ndonje parim i till e, por ka arsyc te forta kushtetuese per te mos e
pe1iashtuar kete mundesi. Perkatesisht, ka lTi faktc kyc;:e ge jane vendimtare per analizimin
e kesaj c;:eshtjeje:
(1) Kuvendi nuk ishte ne dijeni per shkclje t ge kishte krye r z. Tha c;:i ne momenlin kur ai
u zgjodh si president.
(2) Arsyeja pse Kuvendi nuk ishte nc dijen.i per shkeljet qe kishte kryer z. Thac;:i ne
momentin kur ai u zgjodh si president, ishte qe ai vete kishte fshehur prcj tyre
informatat e nevojshme per te konstatuar keto shkelje.
(3) Njera prej shkeljeve kushtetuese ge kishte kryer z. Tha c;:i perpara se te behej
president ishte pikerisht fshehja e ki!tyre informatave pref Kuvendit.
Duke marre parasysh keto h·i fakte, del qe, ne qofte se do te perjashtonim mundesine e
shkarkimit te presidentit Thac;:i per shkeljet e kryera perpara se te behej president, a tehere
kjo do te thoshte se presidenti do te kishte mundesi t'i shpetonte plotesisht llogaridhenies
ndaj Kuvendit ni! rdo kohi!, edhe perpara se te zgjidhej president, edhe pasi eshte zgjedhur.
Ne kohen kur z. Thac;:i ishte kandidat per president, deputetet e Kuvendit ishin te
pafuqishem per te marre parasysh keto shkelje kur kane votuar per ose kunder
kandidatures se tij , per shkak se z. Thac;:i kishte fshehur prej tyre informatat lidhur me keto
shkelje. Kjo do te thote se, ne nje rast te tille, e vetmja mundesi kushtetuese qe e ka Kuvendi
per t' i kerkuar llogari presidentit per shkelje te fshehura te Kushtetutes, eshte permes
procedures se shkarkimit. Nese Kuvendi privohet edhe nga kjo mundesi e fundit, atehere
kjo do te krijonte nje disekuiliber serioz ne ndarjen e pushtetit ne mes Kuvendit dhe
presidentit, ne te cilen nje kandidat per president do te kishte incentive te forte per te
fshehur te gjitha shkeljet qe mund te kishte kryer ne te kaluaren, duke e ditur se, pasi te
zgjidhej president, ai do te behej i paprekshem dhe i pandeshkueshem nga Kuvendi, lidhur
me ato shkelje. Per t'iu shmangur nje c;:orientimi te tille ne sistemin kushtetues te
Republikes sone, duhet te lexojme nenin 91 te Kushtetutes ashtu sic;: eshte, pa asnje
perjashtim artificial per shkeljet e kryera perpara zgjedhjes se presidentit ne postin e tij.
Edhe rasti i ish-presidentit Sejdiu, i cituar me lart, i jep mbeshtetje ketij qendrimi. Kemi
verejtur qe, sipas Gjykates Kushtetuese, me rendesi primare eshte c;:eshtja se sa ndikon
shkelja e pretenduar ni! besueshmi!rini! e publikut qe presidenti eshte ne gjendje te ushtroje
kompetencat e tij ne menyren e duhur. Dhe, eshte e padiskutueshme qe shkeljet te cilat
presidenti i ka kryer perpara se te behej president, mund te ndikojne mjaft ne
besueshmerine e publikut, sidomos kur e vetrnja arsye pse publiku nuk ka gene ne dijeni
me perpara per keto shkelje, eshte pikerisht se presidenti vete i kishte mbajtur ato
krejtesisht te fshehura.
PERFUNDIM
Duke marre parasysh provat ne dispozicion te Zyres se Kryeministrit, si dhe dispozitat
relevante te Kushtetutes se Republikes se Kosoves, ekzistojne baza te mjaftueshme per te
konstatuar primn Jncie se presidenti Thac;:i, gjate kohes kur ishte kryeminister, ka kryer
shkelje te renda te Kushtetutes dhe se kryerja e ketyre shkeljeve justifikon inicimin e
procedures kushtetuese per shkarkimin e tij nga pozita e presidentit te Republikes se
Kosoves.