2 Oppland arbeiderbladLørdag 9. februar 2019meninger

innen forskningen finnes holdepunkter for at morskjærlighet har en biologisk forklaring. Blant annet på grunn av hormonet oksytocin som kvinnen produserer gjennom fødselen og kontakten med barnet. Laboratorierotter har vist seg troende til å spise egne avkom. Men den svenske professoren Kerstin U. Moberg så at barnløse, mannlige rotter begynte å bygge rede da de fikk tilført østrogen og oksytocin. Ungkarsrottene på hormoner fant det også for godt å stjele andres barn for å plassere i eget rede, hvor de både stelte de små og forsvarte dem med nebb og klør mot innblanding fra omverden.

Det tyder likevel ikke på at tilførsel av kunstig kjærlighetshormon gir den samme mentale tilknytnin-gen som naturlig oppstår i kontakten mellom mor og barn.

Altså kan ikke far bli mor. Men far har naturligvis alle muligheter til å være en fantastisk far. morsrollen er nært knyttet til kvinnerol-len, men de er ikke én og samme. Forventningene til begge har utviklet seg veldig på relativt kort tid. Før var det i stor grad slik at kvinners identitet var tett sammenbundet med rollen som mor og ikke minst husmor. I dag finner langt flere kvinner sin identitet ute i arbeidslivet, mener psykolog Peder Kjøs. For selv om tidligere LO-leder Gerd Kristiansen mente kvinner bruker morsrollen som en unnskyldning for å være hjemme, utvikler politiske incentivordninger seg i retning av likestilling og arbeidslivspolitikk.

Spørsmålet er om det nye idealet med likestilte foreldrepar er i takt med praksis ute i de tusener hjem. For oppgavene som lå i husmorrollen har ikke forsvunnet, selv om forventninger og oppmuntrin-ger til kvinnens deltakelse i arbeidslivet er spisset.

Ideen om kvinnen som den naturlige omsorgsgi-ver lever i beste velgående. Og våger man seg inn på internett, skorter det ikke på tips og råd og standar-der å leve opp til på alle områder. Det er mange muligheter for å føle seg mislykket.

Så uansett hva handelsstanden sier, handler morsdag selvsagt ikke om gaver. Det handler om respekt, anerkjennelse, kjærlighet – og hvordan vise dette. Tenk litt på det, mens du lager kaka mor må få slippe å bake selv til søndagen.

Gratulerer med dagen!

Gratulerer alle mødre!

n Vi mener

"Oppgavene som lå i husmorrollen har ikke forsvun-

net, selv om forventninger og oppmuntringer til kvin-nens deltakelse i arbeids-livet er spisset.

Oppland Arbeiderblad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan, oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adr.: Prinsens gt. 1, pb 46 sentr. 0101 Oslo, tlf.: 22 40 50 40

I nyhetsbildetsanna sarrOmaaSkribent

Det har forundret meg lenge: I dette likhetens land der alt skal være så likt at det ikke er ka-

rakterer på barneskolen (for alle er jo like flinke!), ingen sko-leturer med egenfinansiering (og derfor ingen skoleturer hel-ler!) og ingenting som tilsynela-tende kan vitne om at folk fak-tisk har ulike utgangspunkt i dette livet, er det likevel ett felt der ulikhetene blir trædd ned over hodet på folket hver enes-te skoledag.

Det er matpakken – eller mangelen på den. Det er Tine-melken – eller mangelen på den. Det er litt fascinerende og litt deprimerende.

Jeg var i Helsinki i helga, slik som jeg ofte er. Som en god, men litt motvillig integrert inn-vandrer, leser jeg fremdeles fin-ske aviser og følger med i finsk media. Det er ekstra spennende å lese om det som skrives om Norge.

I Finland var det intet mindre enn et gigantisk rabalder på høsten da de ansatte på landets skole- og barnehagekantiner streiket. Det var to hele dager at finske skoler og barnehager ikke kunne tilby varm mat til barna. For-eldrene måtte lage matpakker! Det ble drama i hjemlandet. Er det ingen som tenker på unge-ne? Hvordan skal de kunne lære noe, hvis de bare spiser kalde brødskiver med svett ost?

på nyåret besøkte den stør-ste finske avisen Helsingin Sa-

nomat Holmen skole i Oslo. Der var det nettopp det barna spis-te: Kalde brødskiver med svett ost. Det var ingen som, forståe-lig nok, hadde med seg varm mat hjemmefra. Læreren i 1 B trodde at 95 prosent av norske barn fikk god mat hjemmefra. Hun glemte kanskje at hun job-bet på tjukkeste vestkant, et sted mellom Vinderen og Hol-menkollen – Helsingin Sano-mat kunne rapportere om den overveldende mengden av Teslaer i nabolaget. Det er kan-skje ikke helt representativt når det gjelder norske barn der bor-te.

stikk i strid med hva lære-ren på Holmen skole trodde, viser undersøkelser at over halvpar-ten av de ansatte i den norske grunnsko-len daglig eller flere ganger i uken opp-lever at elever er ukonsentrer-te på grunn av mangelen på mat i lø-pet av skoledagen. Matpakke-ne begynner å falle fra på femte trinn, og på ungdomsskolen er det dårlig stilt hos mange.

En god nordmann som er opptatt av like muligheter for alle burde kanskje reflektere over at det er barn av foreldre med lav eller ingen utdannelse som dropper både frokost og matpakke.

Effekten av det vet alle som har prøvd å jobbe en arbeidsdag uten frokost og lunsj. Det er ikke så veldig mye man får ut-

rettet på tom mage.

i Finland er tanken bak sko-lemåltidet nett-opp like mulig-heter. Barn kom-mer fra ulike hjem, men de skal ha den sam-me muligheten

til å lære. Læring – akkurat slik som alt arbeid – er mulig bare om magen er mett. Hvert finske barn – og svenske og islandske, for den saks skyld – får et varmt

Matpakke – ulikhet i en boks

måltid én gang om dagen, uav-hengig av hva slags hjem hen kommer fra.

Et trist faktum er at det går mer mat i Finland på manda-ger, for en del av elevene er mer sultne etter helgen.

det er kanskJe nettopp der-for den finske journalisten rea-gerer så sterkt når læreren på Holmen skole begynner å ram-se opp navn fra en liste. Navne-ne som leses opp er de barna hvis foreldre har betalt til Tine for skolemelk. De kan hente drikke i kjøleskapet, mens re-sten må klare seg uten. Hadde man tålt denne urettferdighe-ten på andre områder i den nor-ske skolen? Alle har rett på bly-anter, skrive- og skolebøker fordi de er en forutsetning for å lære. Men er ikke mat også det?

denne synlige og skrikende urettferdigheten tåles daglig, enda regjeringen kunne fjerne

66.000 DAglige lesere, iFølge FOrbrUker & MeDiA. 24.000 DAglige lesere På OA.NO (gjeNNOMsNitt). A R B E I D E R B L A D

ansvarlig redaktør/daglig leder: erik H. sønstelienyhetsredaktør: tor erik Pettersendigitalredaktør: erik børresendebattredaktør: stina Håkensbakken rolandUtgavesjefer: Martin bækkelund, øyvin søraa

pOstadresseOppland Arbeiderbladboks 24, 2801 gjøvik

e-pOst redaksJOnenredaksjonen@oa.notips@oa.nodebatt@oa.nosporten@oa.no

besøksadressesommerrovegen 12816 gjøvik

teleFOn61 18 93 00

annOnserBestilling:telefon: 61 18 93 00e-post: annonse@oa.no

wwwoa.nofacebook.com/opparbtwitter: @oppland

abOnnementtelefon: 32 27 70 18

mobil/nettbrettmobil.oa.noiPhone/iPad-app iApp store er gratis

komplettkomplett består av papiravis, tilgang til e-avis og alle saker på oa.no. Du kan dele abonnementet med fire familiemedlemmer.

"Alle har rett på blyanter, skrive- og

skolebøker fordi de er en forutsetning for å lære. Men er ikke mat også det?

3Oppland arbeiderblad meningerLørdag 9. februar 2019

Matpakke – ulikhet i en boks

den med et pennestrøk. Arbei-derpartiet prøver jo nå. Det er alltid en god opposisjonspoli-tikk å tilby noe man selv kun-ne gjort da man hadde makta: nemlig, å innføre skolematen.

Læreren på Holmen skole be-gynner å snakke om folkesjelen til journalistene fra Finland. Det handler ikke bare om en plastikkboks, slik som det ser ut for finnene. I den plastikk-boksen komprimeres visstnok hele den norske folkesjelen.

Matpakken er den siste lev-ningen av overlevelsesånd i et samfunn som i løpet av kort tid

er blitt et av verdens rikeste land. I gamle fiskeri- og bonde-Norge var matpakke en fornuf-tig del av det harde livet. I dag er det et symbol på, og et minne om, de røttene. Verken læreren på Holmen skole eller de fleste nordmenn ser at matpakke for oss utlendinger er nettopp en sprekk i den norske folkesjelen. Den skaper forskjeller – og for-skjeller liker man jo ikke i Nor-ge.

læreren i OslO hadde måt-tet si ifra til foreldrene om at man måtte holde matpakken

enkel og nøktern. Det skal være brød og frukt, ikke noe annet, ellers eskalerer det på klasserommet. Det blir lett et kappløp blant middelklasse-mødrene – det er bare å sjekke emneknaggen «matpakke-mamma» på Instagram og måpe.

For det er jo unektelig slik at matpakken inneholder et kon-kurranseelement. Det er fullt mulig å fylle matpakken med kaviar og østers eller sushi og ferske jordbær. En matpakke-mamma på Insta sverget til av-okadobiter med dippesaus. Jeg

jobber som lærer og ser for-skjellene. Mangelen på mat-pakke er ikke jevnt fordelt. Det er i de ustrukturerte hjemmene man sliter med dette. På skolen jeg jobber har man heldigvis gratis grøt på morgenen.

Det er vanvittig pussig: Vi kan ikke kreve tjue kroner for at elevene skal ta bussen til en te-aterforestilling, men vi forven-ter at de skal ha mat. Det er en kostnad foreldrene må dekke.

Det medfører et mye større klasseskille enn hvis de én gang iblant skulle måtte betale for bussbilletten.

det handler ikke bare om økonomi, for i et land der en halv million av arbeidsføre er ute av arbeid, er det slett ikke alle som klarer å organisere matpakke for ungene sine. De svakeste har rett og slett ikke evne til å organisere mat for barna sine. Det blir en dobbelt-straff for ungene med ressurs-svake foreldre. De får en res-surssvak skolegang.

Matpakke er et skikkelig skår i den norske likheten. Hvorfor tenker partiene på det bare når de sitter i opposisjon?

n Andres mening tips ossMånedens beste tipshonoreres med 1000kroner. Øvrigehonoreresmed Flax-lodd.

Tips oss: 61 18 93 00 tips@oa.no

avvikler distriksnæringForbud mot pelsdyroppdrett er å avvikle en distriktsnæring. Det bidrar ikke til å styrke Venstre i distriktene. Oppdrettere som tok sjansen på å følge signalene fra Regjeringen den gang den fortsatt var bare blå, har grunn til å føle seg lurt. Med gigantiske utbetalinger fra staten til pelsdyrbøndene, skal alle bidra til å erstatte det tapet Venstre får lov å påføre en distriktsnæring.

leder, gd

nye stemmerNye navn og nytt blod bidrar gjerne til ny giv og ikke minst nye blikk på hva som er viktig å prioritere i lokalsamfunnene. Med jevn representasjon av begge kjønn og yngre politikere, vil man framstå attraktive for flere velgere og også nå nye grupper. De politiske partiene bør derfor rekruttere fra en så stor bredde av befolkningen som overhodet mulig.

leder, ha

sterkere medisinEn viktig hensikt med politireformen var å styrke fagmiljøene og frigjøre tjenestemenn til operativ tjeneste. Det er ingen tvil at intern motstand har gjort det vanskeligere å gjennomføre reformen. Vi håper inderlig mesteren har rett i at pasienten er i bedring. Tiden for barnesykdommer etter omstillin-gen må snart være over, ellers må justismi-nisteren gripe inn med sterkere medisin.

leder, rb