dramaturgi pp
TRANSCRIPT
![Page 1: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/1.jpg)
DRAMATURGI
Forklar begrepet!
![Page 2: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/2.jpg)
• Læren om dramaet og/eller scenekunstverkets struktur og funksjon
• Læren om dramaets vesen og virkning• Dramaturgi: av gresk drama (handling)
og ergon (arbeid)• Dramaturgi er arbeid med handling• Dramaets handlingsgang eller fabel.
![Page 3: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/3.jpg)
Når vi snakker om dramaturgi, kan vi blant annet snakke om:- Dramaturgens arbeid
- Oppbygging og virkning (enkeltverk, sjangre, tidsepoker)
- Dramaturgi som en bestemt modell
![Page 4: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/4.jpg)
Dramaturgiske modeller”All models are wrong,some are useful” (George Box)
Aristotelisk
Episk
Simultan
Metafiksjonell
Klassisk, Hollywood, dramatisk kronologi, innlevelse,
Fortellende, brudd, betraktning
Likestilt Samtidighet som ikke skaper helhet
![Page 5: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/5.jpg)
Dramaturgi i historisk perspektiv
• Antikken - Aristoteles og tragediens oppbygging
• Middelalderen - episodisk, simultanitet• Renessansen
– Dramaturgi uten skrevet tekst (Commedia dell arte)
– Shakespeare utnytter og utfordrer Aristoteles og klassistenes krav til tragedien og komedien.
![Page 6: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/6.jpg)
![Page 7: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/7.jpg)
ANTIKKEN: Poetikken og Aristoteles
• Dramaturgiens startpunkt; Poetikken (om diktekunsten) skrevet av Aristoteles ca år 330 f.Kr.
• Poetikk er en formulering av en kunstarts eller en sjangers egenart og virkning.
![Page 8: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/8.jpg)
• Poetikken utgjør en grunnstein i Vestens tenking om teater.
• Den greske grunnforståelsen av kunst som en etterlikning eller gjenspeiling av naturen har hatt stor betydning for den senere oppfatningen av teatret som samfunnets ”speil”.
• Aristoteles formulerer det klassiske skillet mellom komedie og tragedie.
• Dette er en tradisjon som har holdt seg til vår tid.
![Page 9: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/9.jpg)
Enhetlig handling
• Handlingen = fabelen
• Et bestemt krav om handlingens enhet.
• Handlingen må være både avsluttet og fullstendig.
• En begynnelse• En midte
• En slutt
![Page 10: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/10.jpg)
• Hendelser i handlingen som følger hverandre logisk, er det som vi i dag forstår som klassisk dramaturgi (modell!)
![Page 11: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/11.jpg)
Knute (desis)
• Stigende spenning som løper kontinuerlig gjennom forestillingen, og som topper seg på et bestemt punkt i handlingen.
• Spenningen skapes ved at alle handlingens elementer samles i en knute (desis).
• Desis rommer intrigen/konflikten.
![Page 12: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/12.jpg)
Omslag og gjenkjennelse
• Vendepunkt eller omslag (peripeti).
• Vendepunktet faller ideelt sett sammen med gjenkjennelsen (anagnorisis). Her gjennomskuer helten knuten og forstår sin egen skjebne.
![Page 13: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/13.jpg)
Løsning
• Knutens løsning (lysis).
• Handlingen tones ut, en ny orden opprettes. Eks: Kong Ødipus blinder seg selv som erkjennelsen på synden.
![Page 14: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/14.jpg)
Virkning
• Publikums innlevelse vil/skal/bør føre til sjelelig renselse (katharsis).
![Page 15: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/15.jpg)
MIDDELALDEREN
• Mysteriespillene: bibelens beretninger som en serie episoder, kunne være svært ulike i form og stil
• Utgjør likevel en helhetlig syklus (alle episodene befinner seg i samme univers: det bibelske)
• TID: Dramaturgisk anakronisme• ROM: stasjonsdramaturgi, simultanscenen• Dramaturgisk fleksibilitet.
![Page 16: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/16.jpg)
• Ingen ”Aristoteles” i middelalderen
• Ingen nedskrevne regler
• I det 20.århundret har mange teaterfornyere latt seg inspirere av middelalderens teater (utvikling av scenerommet, simultanitet som dramaturgisk modell)
![Page 17: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/17.jpg)
RENESSANSEN
Commedia dell arte- en dramaturgi basert på improvisasjon og
faste typer. - Binær (todelt) struktur
- Ofte bare to personer på scenen samtidig- Relasjonene: enten samarbeid eller motstand- Sosial status: enten høy eller lav- Vanskelig å peke på en hovedperson eller en helt
(omtrent like mange replikker)
![Page 18: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/18.jpg)
Shakespeare
”..enten det gjelder tragedie, komedie, historiespill, pastorale, pastoral komedie, historisk pastorale, tragisk historiespill, tragikomisk pastoralt historiespill - og alt sammen med eller uten tidens og stedets enhet” Polonius i Hamlet
![Page 19: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/19.jpg)
Shakespeares tragedier
• En persons liv og undergang, ofte med døden som utfall.
• Ansvarsfordelingen og årsaken til hovedpersonens fall kan være uklar
• Hos den tragiske renessansehelten griper personlige egenskaper, ytre omstendigheter og skjebnekrefter inn i hverandre.
![Page 20: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/20.jpg)
Shakespeares komedier• Ofte kjærlighet, fra kaos til harmoni.• Shakespeares komediers inneholder elementer og
strukturer fra mange tradisjoner, ikke bare den greske
• Unge elskende som må overkomme vanskeligheter, ofte skapt av eldre.
• Adskillelse og gjenforening. • Mistaken identities• En smart tjener• Spenninger innen en familie• Et sammensatt plot• Flittig bruk av ordspill
![Page 21: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/21.jpg)
Shakespeares brudd med klassisk dramaturgi
• Karakterene: det finnes tragiske skikkelser i komediene og burleske skikkelser i tragediene
• Shakespeares sjangerblanding hang sammen med teaterrommet: ingen faste kulisser anga sted eller sjanger.
• Brudd på enhetene: ofte mer enn en handlingstråd, også på flere steder
• Episke trekk: prolog og epilog• Spill i spillet• Enetale• Replikker direkte mot publikum
![Page 22: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/22.jpg)
Kan vi bruke Aristoteles sin modell til å si noe om ”much
ado about nothing?”- gjør kort rede for fabelen (handlingsganen) i
”much ado about nothing”- Hvem mener du er hovedpersonen(e)?
Begrunn svaret.- Beskriv knuten (desis): spenningen
(hovedkonflikten, intrigen)- Hvor vil du plassere vendepunktet (peripeti)
og gjenkjennelsen (anagnorisis)? Begrunn svaret
- Opplevde du Katharsis? :)
![Page 23: Dramaturgi pp](https://reader034.vdocuments.pub/reader034/viewer/2022042522/55a0afc41a28ab39078b4795/html5/thumbnails/23.jpg)
Typisk shakespeare?
• På hvilken måte er dette en typisk Shakespare-komedie? Vis med eksempler
• Hvilke trekk fra commedia dell´ arte finner du i filmen? Vis med eksempler
• Lær deg ”sigh no more ladies” utenatt!