KATALOG 2015

INNHOLDSFORTEGNELSETerje Emberlandda fascismen kom til norge 3Den nasjonale legions vekst og fall, 1927 – 1928

Halvor Tjønnrussland blir til 5Fra vikinger til Ivan den grusomme

Sigurd Sørliesolkors eller hakekors 7Nordmenn i Waffen-SS 1941–1945

Svante Nordinfilosofenes krig 9Den europeiske filosofien under den første verdenskrig

Jon-Arild Johannessen og Siri HoplandDET ARMENSKE FOLKEMORDET 11

Framifrå førstehjelp for å forstå Myanmar [...] ei utmerka, lett tilgjengeleg innføring. [...] ein kombinasjon av velskrivne reiseskildringar, innsiktsfulle politiske analysar og nære møte med menneske, ispedd historiske tilbakeblikk som gjer det lettare å forstå dette eksotiske og samansette landet

Tom Hetland, BERGENS TIDENDE

Anlov P. Mathiesenomsorgsindustrien 13Utenforsskapet og nødsprofitørene

Olav Bogen og Magnus Håkenstadbalansegang 15Forsvarets omstilling etter den kalde krigen

Ingrid Lydersen Lystadjohannes flintoe og fugleværelset 17En reise i norsk natur, historie og egenart

Leif Gjerlandoslos elleve byer 19Historien om en byutvikling

Sverre Grimstadnordmarkshistorier 21

Anita og Birger LøvlandTURGUIDE TIL LA GOMERa 23

Kristoffer RønnebergVEIEN TIL MANDALAY 25En reise fra Burma til Myanmar

Historien om Den nasjonale legion og dens vekst og fall (1927-1928) er så ellevill at den lett faller i ‘for utrolig til å være sann’-kategorien. Det mest utrolige er likevel hvorfor ingen har skrevet den før nå.

Eirik Alver, DAGBLADET MAGASINET

Departementet bør lesast av alle med ansvar og interesse for framtida til Kongeriket Noreg.

Pål H. Bakka, DAG OG TID

Eivind Tesakerdepartementet 27Opptegnelser fra et byråkratkontor

Boka er populærvitenskap på sitt beste – godt egnet til realfagelever i videregående skoler, studenter og andre interesserte.

Jon Kvalbein, DAGEN

Leidulf MelveGLOBALHISTORIOGRAFI 29Historie og historieskriving frå dei eldste tider til i dag

Raino Malnes og Dag Einar Thorsen (red.)DEMOKRATI 31Historien og ideene

Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal (red.)DEMOKRATIsk beredskap 33Intellektuell motstand mot totalitære fristelser i det 20. århundre

Innsiktsfullt om demokrati [...] Boka er skre-vet med sikte på å kunne brukes som lærebok på universitets- og høgskolenivå. Men også andre med interesse for historie og politikk vil ha stort utbytte av å lese den.

Jan Kvalbein, DAGEN

Siri HelleSKAL LANDET GRO ATT? 35Korleis berge norsk jordbruk

Else Mundal (red.)medieval literature in its european context 37

Michael Baziljevichsansenes vidunderlige verden 39

Lise Fossvia francigena 41I pilegrimsspor gjennom italia

Ulf Luthmanpilegrimsveien til santiago de compostela 43En moderne vandring langs tusenårige ferdselsveier

Egil A. Wyllerhimmelharpen 45Musikkens magi

Sprudlende morsomt om politiske klovnerier med en dyster slagside. […] Dette stoffet er som skreddersydd for Emberlands velutviklede smak for de bisarre aspektene ved høyreradikale bevegelser, og teksten er gjennomsyret av godmodig ironi.

Jon Rognlien, DAGBLADET

I en lettlest og underholdende bok, det siste sørger Meyer rikelig for, gir Terje Emberland også et interessant innblikk i samtidens ideologiske strømninger.

Alf Kjetil Igland, FÆDRELANDSVENNEN

3

ISBN 978-82-8265-128-8 | INNB. ILL. | 349,–

UTKOMMET

Sommeren 1927 var Oslos største møtelokale fylt til trengsel da den kontroversielle børsspekulanten og grossisten Karl Meyer stiftet Den Nasjonale Legion, den første norske fascistbevegelse. Da Meyer forlangte at Stortinget ble avsatt og at det ble innsatt en diktatorisk regjering som kunne få bukt med gjeldskrisen og knuse arbeiderbevegelsen, klatret verdige Oslo-borgere opp på stolsetene i jubelrus.

Den Nasjonale Legions korte levetid fra sommeren 1927 til våren 1928, med sine rabaldermøter, demonstrasjoner, gatekamper og brutale overfall, er både ukjent, spennende som en kriminalroman og til tider ufrivillig komisk.

Boken presenterer for første gang denne historien, inkludert portretter av legionens svært fargerike lederskikkelser, som den talentfulle forfatteren og samfunnsdebattanten Erling Winsnes og «Norges sterkeste mann», sirkusdirektør Karl Norbeck. I tillegg gir den et levende bilde av «det nervøse» 1920-tallets politiske, sosiale og kulturelle liv, noe som belyser hvorfor fascismen på denne tiden virket appellerende på overraskende mange nordmenn.

Terje Emberland er religionshistoriker, forfatter og senior forsker ved Holocaustsenteret i Oslo. Han har blant annet skrevet Himmlers Norge – nordmenn i det storgermanske riket sammen med Matthew Kott (2013) og flere krimbøker sammen med Bernt Roughtvedt.

Terje Emberland

da fascismen kom til norgeDen nasjonale legions vekst og fall, 1927 – 1928

MED ILLUSTRASJONER AV STEFFEN KVERNELAND

Ved enkle og gode fortellergrep får historiker Terje Emberland fram hvorfor Den nasjonale legion bare ble en midlertidig varmestue på fascistenes vei fram til dannel-sen av Nasjonal Samling seks år senere. [...] en syrlig cocktail av komikk og innsikt.

Idar Helle, KLASSEKAMPEN BOKMAGASIN

Denne boka er både opplysande og særs underhaldande om same tid. Men tenk for ein flott norsk krønikeserie om Meyer-familien han kunne ha skrive TV-manus for.

Arild Pedersen, DAG OG TID

5

Hvorfor har Russland utviklet seg så forskjellig sammenliknet med det øvrige Europa? Hvorfor har demokratiet hatt så store vanskeligheter med å slå rot i den russiske jord? Hvorfor anser russere flest seg som så ulike fra oss øvrige europeere? Dette er sentrale spørsmål som er blitt stilt ikke minst det siste året etter at Vesten og Russland igjen har havnet i noe som kan minne om en ny kald krig. Skal man nærme seg et svar, må man gå til historien.

I tidlig middelalder ble Russland dannet som stat av de skandinaviske vikingene. Kontakten med Vesten var tett og god, og da norske saga-konger hadde vanskeligheter på hjemmebane, var det store riket i øst det naturlige tilfluktsstedet for dem. Men siden fulgte dramatiske hendelser som førte til at Russland og Vest-Europa skilte lag. I årene 1237–1240 feide det mongolske herjingstoktet over Russland og la mange av de prak-tfulle byene i aske. Russland ble en del av et enormt mongolsk verdensim-perium med sitt sentrum i Mongolia og Kina. Det skulle ta 200 år under mongolenes jerngrep før det igjen vokste frem noe som liknet på en selvs-tendig russisk stat, med sentrum i Moskva. Midt på 1500-tallet dukket det opp en hersker som er blitt kjent som Ivan den grusomme. Han gjorde igjen Russland til en europeisk stormakt, noe Russland har forblitt siden.

Denne boka beskriver Russlands historie fra de eldste tider og fram til Ivan den grusommes død. Den er del av et trebindsverk som tar for seg hele Russlands fortid, skrevet for den allminnelige norske leser, for tur-isten som ønsker seg til Russland og for alle som er interessert i å forstå bakgrunnen for det som i dag skjer i vårt naboland.

Halvor Tjønn har i mer enn 30 år dekket Sovjetunionen og Russland som utenriksmedarbeider i Stavanger Aftenblad og Aftenposten. Fra 1990 til 2011 var han i tre perioder Aftenpostens korrespondent i Moskva. Tjønn har gitt ut flere bøker, blant annet Vikingenes Russland (2007) og Mu-hammed - slik samtiden så ham (2011).

Halvor Tjønn

russland blir tilFra vikinger til Ivan den grusomme

ISBN 978-82-8265-127-1 | INNB. ILL. | 399,–

PRIMO NOVEMBER

7

Solkors eller Hakekors tar for seg et av de mest dramatiske og myteom-spunne temaene i den norske krigs- og okkupasjonshistorien: historien om de såkalte frontkjemperne. Av de om lag 4 500 nordmennene som gikk i tysk krigstjeneste under andre verdenskrig, havnet det store flertal-let i SS-avdelinger på østfronten.

De siste årene er det skrevet en rekke bøker om dette emnet, men inntil nå har det manglet en bredt anlagt, historisk studie som tar for seg de frivilliges egne motiver, erfaringer, holdninger og reaksjoner. Hvem var de, og hvorfor vervet de seg? Hva slags virkelighet opplevde de som sol-dater i tyske utdannelsesleirer, ved fronten og i de okkuperte områdene? På hvilken måte bidro opplevelsene i den militære grenen av Himmlers SS-organisasjon til å forme deres holdninger og atferd? I hvilken grad ble de påvirket i nasjonalsosialistisk retning, og i hvilken utstrekning levde de opp til SS’ idealer og normer i praksis?

Dette er blant kjernespørsmålene i denne boken. På grunnlag av et om-fattende og i stor grad ukjent kildemateriale avliver boken flere av de mest utbredte og seiglivede mytene om de norske frontkjemperne.

Sigurd Sørlie (f. 1975) har doktorgrad i historie og jobber som forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Sigurd Sørlie

solkors eller hakekorsNordmenn i Waffen-SS 1941–1945

ISBN 978-82-8265-139-4 | INNB. ILL. | 399,–

UTKOMMET

9

Filosofenes krig handler om hvordan filosofene oppfattet den første verdenskrigens etiske, historiefilosofiske og metafysiske innhold, og hvor-dan krigen endret det filosofiske landskapet. Et femtitalls filosofer fra hele Europa eksemplifiserer ulike sider ved den europeiske krigsopplevelsen.

Fra begynnelsen var det et sterkt engasjement fra de intellektuelle på alle sider av fronten. I den første krigshøsten var det mange som følte seg kallet til å vitne om sin tro på nasjonens sak. Dette ble en tid for opprop og manifester. Mange gråhårede professorer og skribenter, som var for gamle for fronten, kjente det som en moralsk nødvendighet å bruke pen-nen i fedrelandets sak. Det ble skrevet hele bøker der en slags «krigsfiloso-fi» ble utviklet. Krigen ble satt inn i store metafysiske og filosofihistoriske perspektiver som skulle forklare hva dette egentlig handlet om. En stor del av Europas mest prominente filosofer og andre intellektuelle bidro til denne litteraturen. Den britiske hegelianismen og den franske kan-tianismen ble tidlig offer for denne patriotiske innsatsen og skulle aldri gjenvinne sin tidligere styrke.

Jo lenger krigen varte, desto fjernere ble den nasjonale euforien fra augustdagene i 1914. For mange fremsto krigen nå som en meningsløs nedslakting, som den vestlige sivilisasjonens sammenbrudd. Alt snakk om demokrati, humanitet og menneskerettigheter hadde gjennom krigen blitt avslørt som hule fraser, som potemkinkulisser for å maskere en hava-rert sivilisasjon. Verdenskrigen forandret det intellektuelle og filosofiske landskapet i Europa grunnleggende. Filosofien skulle heretter orientere seg etter andre landemerker og gå helt nye veier.

Svante Nordin (f. 1946) er professor i idé- og lærdomshistorie ved universitetet i Lund. Han har blant annet skrevet Nittonhundratalet. En biografi (2005), Winston Churchill och den brittiska världsordningens fall (2013) og Filosofene (Dreyer 2014). Nordin bidrar jevnlig til blant annet Svenska Dagbladet og magasinet Axess.

Svante Nordin

filosofenes krigDen europeiske filosofien under den første verdenskrig

ISBN 978-82-8265-154-7 | INNB. | 349,–

20. OKTOBER

11

Mange kjenner til Fridtjof Nansens innsats etter første verdenskrig for å hjelpe armenske flyktninger som var fordrevet fra Det ottomanske riket. Flyktningene var de overlevende etter at 1,5 millioner armenere ble drept, mange ved regelrette massakrer, i 1915–1917. I sin samtid var overgrep-ene mot armenerne mye omtalt i verdenspressen, men i dag er et glem-selens slør trukket over hendelsene, godt hjulpet av forskjellige interesser. Historiker Bård Larsen trekker opp linjene mellom disse i sitt forord.

Det er fortsatt ikke alle land som anerkjenner dette folkemordet, deriblant Norge. Begrepet «folkemord» ble nedfelt av FN i 1948, og mange vil der-for ikke bruke begrepet om tidligere hendelser. Dagens offisielle, tyrkiske perspektiv er at det skjedde overgrep mot minoritetene i Det ottomanske riket i ly av første verdenskrig, men det foregikk ikke et folkemord. For-fatterne viser i denne boken hvordan drapene var intenderte, planlagte og systematiske. Boken tar for seg den historiske opptakten til hendelsene, konfliktene mellom datidens stormakter, og nasjonalismen blant ulike grupper i Det ottomanske riket.

Boken er en av de første på norsk om folkemordet, og inneholder blant annet materiale fra Utenriksdepartementets arkiv om forholdet mel-lom Norge og Det ottomanske riket. Den forteller også om den norske major Nicolai Hoff, som ble utnevnt til generalinspektør for de armenske provinsene i 1914.

Jon-Arild Johannessen er opprinnelig historiker fra Universitetet i Oslo, og har en doktorgrad fra Universitetet i Stockholm (1990). Han er profes-sor i ledelse ved Markedshøyskolen, og har også en stilling ved høyskolen i Harstad. Johannessen har hatt professorater ved Universitetet i Nord-land, Syddansk Universitet i Danmark, Høgskolen i Lillehammer og ved Agderforskning.  

Siri Hopland er ansatt som administrativ studieleder på Markedshøysko-len, og har tidligere undervist på Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Hed-mark og Høgskolen i Agder. Hun har grunnfag i litteraturvitenskap og er cand.polit. fra Universitetet i Trondheim med hovedfag i pedagogikk.

Jon-Arild Johannessen og Siri Hopland

DET ARMENSKE FOLKEMORDETMED FORORD AV BÅRD LARSEN

ISBN 978-82-8265-145-5 | INNB. ILL. | 349,–

PRIMO NOVEMBER

13

Omsorgsindustrien har stor makt. Den sysselsetter mange og byr på at-traktive karrieremuligheter. Den omsetter for milliarder og den eier store verdier. Noen av fyrtårnene innen bransjen, som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Blå Kors, er finansielle giganter.

Anlov P. Mathiesen har selv gjennom en årrekke vært en aktør i det han kaller omsorgsindustrien. Han var en av fire grunnleggere av Stiftelsen Erlik. Stiftelsen utgir gatemagasinet =Oslo, hvor Mathiesen jobbet i nest-en ti år som redaktør og daglig leder.

Gjennom disse årene kom han frem til at norsk omsorgsindustri har et stort uforløst potensial. Uforholdsmessige store deler av denne sektoren utfører arbeid som ikke hjelper den vanskeligstilte videre til et bedre liv, men kun bidrar til vedlikehold av en dårlig livssituasjon. Vi kan gi langt bedre og mer effektiv hjelp enn vi gjør i dag. Mathiesen viser hvordan omsorgsarbeidet innenfor rusbehandling, rehabilitering og arbeid med psykisk syke med relativt enkle grep kan forbedres. Grep som lett kan overføres til andre områder.

Omsorgsindustrien er en hardtslående debattbok, som sikkert vil pro-vosere mange. Boken er sterkt kritisk til hvordan mange av de store, etablerte aktørene opererer og viser hvordan den rådende praksis er et sterkt hinder for innovasjon og nytenkning på et område som sårt trenger det. Målet er at arbeidet med svake grupper skal organiseres og utføres til det beste for de vanskeligstilte, ikke organisasjonene.

Anlov P. Mathiesen (f. 1974) er samfunnskritiker, skribent, politisk råd-giver og sosial gründer. Han var en av grunnleggerne bak gatemagasinet =Oslo, der han var redaktør og leder gjennom ti år. Erfaring som renhold-sassistent, hjemmehjelp, pleieassistent og kåret til Årets redaktør i 2012.

Anlov P. Mathiesen

omsorgsindustrienUtenforsskapet og nødsprofitørene

ISBN 978-82-8265-087-8 | INNB. | 299,–

20. OKTOBER

Boka er velskrevet. Forfatterne har klart å redusere et særdeles omfattende saks-kompleks og et mangslungent handlingsforløp med mange tilbakeslag og sidespor til en sammenhengende og til tider fengslende fortelling til å bli klok av uten at de øver vold på fakta og sammenhenger. Godt gjort! Boka vil uten tvil bli stående som en grunntekst for alle som heretter skal studere Forsvarets utvikling i det første tiåret etter den kalde krigen.

Jacob Børresen, FORSVARETS FORUM

15

På to tiår har det norske forsvaret endret seg nesten til det ugjenkjen-nelige. Den kalde krigens enorme, mobiliseringsbaserte invasjonsfors-var har blitt erstattet av et lite, modernisert og delvis profesjonalisert innsatsforsvar. Denne utviklingen fant sted mot et bakteppe av sikker-hetspolitiske og militærteknologiske omveltninger, og var også en del av omfattende reformer i det norske statsapparatet.

Balansegang er den første samlede, forskningsbaserte fremstilling av om-stillingen i Forsvaret. Den er skrevet av historikerne Olav Bogen og Mag-nus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier. Boken dekker tidsrommet fra 1990 til 2014, fra de første reformforsøkene etter den kalde krigen til de gjennomgripende omveltningene etter årtusenskiftet. Vi følger Forsvarets vanskelige balansegang mellom militær beredskap og økono-misk bærekraft, fra nordområdene til Afghanistan, i hovedkvarterene, i garnisonene og i regjeringskontorene.

Hva utløste omstillingen av Forsvaret? Hvordan foregikk den? Hva har blitt oppnådd, og hva gikk tapt underveis? Med nytt kildemateriale gir forfatterne innblikk i Forsvarets forsøk på å tilpasse seg nye trusler, oppdrag og betingelser, som nødvendiggjorde grunnleggende og ofte omstridte veivalg.

Olav Bogen og Magnus Håkenstad er historikere med mastergrad fra Universitetet i Oslo. De er begge ansatt som forskere ved Institutt for forsvarsstudier.

Olav Bogen og Magnus Håkenstad

balansegangForsvarets omstilling etter den kalde krigen

ISBN 978-82-8265-136-3 | INNB. ILL. | 469,–

UTKOMMET

Dette er en absolutt nødvendig bok å lese for alle som er i Forsvaret, eller som har med Forsvaret å gjøre. Her får vi en enestående fremstilling av alle de store endringene og omstillingene i Forsvaret siden 1990, med omfattende kildemateriale og systematikk, og oppdaterte fakta. Boken vil bli standardlesing og et sentralt referanse-verk for all debatt om Forsvaret.

Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo

Denne velskrivne og lett tilgjengelege boka er, overraskande nok, den første som er skriven om dette sentrale verket frå nasjonalromantikken. [...] Lystad har samla eit stort og fascinerande biletmateriale og eit vidt tilfang av kjelder som ho ofte lèt tale direkte i eigne tekstboksar. Slik vert dette ikkje berre ei bok om Fugleværelset, men og ei bok om Noreg i tiåra etter 1814. Ho fortjener å verte lesen av mange.

Gjert Vestrheim, DAG OG TID

17

Dette er den første boken om Det kongelige slotts Fugleværelset, malt av Johannes Flintoe. Fugleværelset er et hovedverk i norsk kunsthistorie, og et tidlig vitne på nasjonsbyggingen og kartleggingen av Norge. Det er malt som en åpen paviljong med utsikt til norske fosser og stup, fjell og vidder.

Flintoe vandret selv i norske fjell så tidlig som fra 1819, og laget skisser av inntrykkene fra turene. Han var den første som gjorde vill, norsk natur til hovedmotiv i sin kunst, før Tidemand og Gude. Slottsarkitekt Frans Linstow var hans kollega og reisekamerat, sammen med blant andre Ger-hard Munthe. Flintoe var lærer ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania, og et forbilde for yngre norske kunstnere.

I denne boken går vi først på en oppdagelsesreise i Fugleværelset. Så drar vi drar til fjells i Flintoes fotspor for å finne igjen motivene, blant annet til Gaustatoppen, Vøringsfossen i Hardanger, Vindhella og Jutulen i Lærdal, Kringen i Gudbrandsdalen og Myrhorn i Jostedalen.

Fugleværelset kan sees av publikum hver sommer under Slottets Åpent Slott-arrangementer. Også på Flintoes tid kunne publikum se noen av de dramatiske naturmotivene i et Kosmorama, den tidens reality show.

Ingrid Lydersen Lystad er forfatter og foredragsholder, utdannet cand. phil. med historie, kunsthistorie, tysk og fransk. Tidligere utgivelser er På sporet av det norske. Om kunstnere og kunst (1996), Høstutstillingen – elsket og hatet (2003) og boken om billedkunstneren Tore Bjørn Skjølsvik Naturen blir aldri umoderne

Ingrid Lydersen Lystad

johannes flintoe og fugleværelset

En reise i norsk natur, historie og egenart

ISBN 978-82-8265-135-6 | INNB. ILL. | 349,–

UTKOMMET

19

En underholdende og lett tilgjengelig innføring i Oslos historie. Leif Gjer-land deler i denne boken Oslos byutvikling inn i elleve, tydelig atskilte «byer». I Oslo bruker vi gjerne betegnelsene Middelalderby, Havneby, Drabantby og Fjordby. Og ikke minst Hovedstaden.

Noen byer er knyttet til en epoke, gjerne med en ny verditenkning, mens andre «byer» har kommet sammen med geografiske endringer. Vi kjenner ofte til hva som skiller det ene byutviklingstrinnet fra det forrige og det neste. Men hva utløste forandringen? Denne boka ønsker særlig å belyse startpunktene, hvilke enkeltepisoder og krefter som markerte overgangen mot en ny «by».

Bortsett fra Middelalderbyen, er det ingen av Oslos «byer» som helt fors-vinner når de med tiden avløses av noe annet og nytt. De fleste fortsetter å utvikle seg, og lever side om side med det som dukker opp. Dette gir byen «årringer», som det burde være lett å se. De ligger rundt oss og venter på å bli oppdaget og gjenkjent. Derfor avsluttes hvert kapittel i boka med tips om hvor det går an å finne spor etter de elleve «byene». – God byjakt!

Leif Gjerland har en fortid som informasjonsleder i Miljøbyen Gamle Oslo og informasjonssjef i Plan- og bygningsetaten. I dag formidler han Oslos historie og byutvikling ved siden av jobben som informasjonssjef i Bydel Sagene. Han er utdannet både lærer og journalist. I tillegg til å stå for byvandringer, foredrag og den ukentlige oslohistorieserien i Aften-postens aftenutgave, har han skrevet flere bøker om Oslos historie og utvikling: Hvis slottet lå på Tøyen (2004), Oslos øyrike (2006), Navn i Oslo (2008), Østkanten (2010), Et lite stykke Oslo (2012), Oslo før (2013) og Det var en gang i Oslo (2014).

Leif Gjerland

oslos elleve byerHistorien om en byutvikling

ISBN 978-82-8265-138-7 | INNB. ILL. | 329,–

UTKOMMET

21

Nordmarka inneholder alt. Dype skoger, blinkende vannspeil, fossende vassdrag, rikt fiske, variert plante og dyreliv, høye topper, så mye bær og sopp du kan ønske deg, gamle boplasser og en spennende kulturhistorie.

I denne boka har Sverre Grimstad samlet 25 nordmarkshistorier, blant annet om ulovlig jakt og fiske. På 1800- og 1900-tallet var denne aktivi-teten ofte en forutsetning for å overleve på markaplasser som ikke hadde eget terreng. Dette fikk skje i lønndom – så sant ulovlighetene ikke ble oppdaget av grunneiere eller øvrigheta. Slike saker ble bare omtalt i en indre krets, blant karer man stolte på og som kunne holde tett.

Grimstad har snakket med folk i Hole, Ringerike, Jevnaker, Hadeland og Hakadalen. I tillegg har han hatt tilgang til Løvenskiolds arkiver, offentlige arkiver og funnet historier om Nordmarkas eiere opp gjennom tidene, gamle grenseganger, om krigens innvirkning på Sørkedalen og Nordmarka og skogsveienes utvikling.

I to kapitler besøker forfatteren andre steder: Angers Klev ved Holm-estrand, hvor godseier Peder Anker var veibygger, og Oustøya i Os-lofjorden, som ikke bare er en golfbane men byr på gode turmuligheter.

Sverre Grimstad er utdannet bedriftsøkonom, og har arbeidet som salgssjef i Galleberg AS fra 1970 til han pensjonerte seg i 2002. Gjennom en årrekke har han skrevet artikler om Nordmarka og Krokskogen i blant annet Snø & Ski og heftet Ringerike. I 2005 utga han boken Krokskogen på kryss og tvers, i 2008 Nordmarka. Merker og mysterier, i 2010 Nordmarka og Maridalen, i 2011 Nordmarka og Hakadalen, og i 2013 Nordmarka i nord.

Sverre Grimstad

nordmarkshistorier

ISBN 978-82-8265-140-0 | INNB. ILL. | 449,–

UTKOMMET

23

Hvorfor gå på tur – har man ikke ferie? Ingen er uenige i at det er sunt og viktig å bevege seg, og godt for kropp og sjel. Det gjelder også når man er på ferie i Syden.

Fotturer på Kanariøyene byr på tre ulike opplevelser: For det første er det annerledes og spennende natur og landskap på øyene. For det andre er det mange interessante kulturminner langs stier og gamle ferdselsveier. For det tredje vil du oppleve mennesker og lokalsamfunnet på en helt annen måte enn om aksjonsradiusen bare omfattes av hotellet, badestran-den, nærmeste supermarked og restaurant.

Det har skjedd mye på Kanariøyene med skilting og merking av nye turstier i løpet av de siste 10-12 årene. Anita og Birger Løvland planla først å lage en felles Turguide til La Gomera, La Palma og El Hierro, men underveis har forfatterne sett behovet for å presentere 35 fantastiske turer på La Gomera i en egen bok. Ville og vakre La Gomera er lillebroren til Tenerife, bare en sjettedel i størrelse. Men den tilbyr fotturer og en ro som står i kontrast til det mer hektiske Tenerife.

Øya La Gomera ligger bare 45 minutters ferjetur fra Los Cristianos på Tenerife, og er populær for dagsturer, men for virkelig å oppleve La Gomeras spennende natur og kultur bør du velge å reise dit og bo der en ukes tid. Turguide til La Gomera viser deg hva du kan oppleve og hvor. GOD TUR!

Anita og Birger Løvland har utgitt flere bøker om vandreturer på fjell og ved kyst i sydligere strøk. Birger Løvland jobber til daglig som lege. Han er en erfaren turgåer med mange kilometre og høyde metre bak seg. Anita Løvland arbeider som fysioterapeut.

Anita og Birger Løvland

TURGUIDE TIL LA GOMERa

ISBN 978-82-8265-123-3 | HFT. ILL. | 249,–

PRIMO NOVEMBER

Kunnskapsrikt og lettlest om Burma [...] en nyttig og innsiktsfull bok. En bok både for deg som skal til Burma og for deg som vil lære landet å kjenne fra en lenestol. [...]En bok med mye humor og kunnskap – varmt anbefalt.

VAGABOND

25

Dette er fortellingen om en av de få store positive historiene i verdens-politikken de siste årene. Det er også fortellingen om et folk som har reist seg opp, gang på gang, i møte med en brutal overmakt.

Få land er så mystiske og gjenglemte som Myanmar. På et halvt århun-dre forvandlet overtroiske generaler et av Asias rikeste land til å bli et av verdens fattigste. Myanmar ble en hvit flekk på kartet, et sted man unngikk både som turist og investor. Men i 2011 skjedde det utenkelige – generalene snudde. Politiske fanger ble satt fri. Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ble ikke bare løslatt men også innvalgt i det nye parlamentet. Plutselig ble den gamle drømmen om et demokrati noe realistisk, noe man kunne tro på.

Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg har reist rundt i Myan mar på en rekke turer de siste fem årene. Han har sett hvordan landet har beveget seg fra en slags kollektiv depresjon til en gryende optimisme. Myanmars snuoperasjon er ikke uten tilbakeslag. Vil de demokratiske kreftene klare å seire? Vil landet lykkes i å ta imot millioner av turister i året uten å falle i den samme fellen som nabolandet Thailand? Vil myn-dighetene evne å ta vare på sine enorme naturressurser uten å bli utnyttet av stormaktene? Og: Hvorfor valgte generalene å snu?

Rønneberg tar leseren med på en reise fra rismarkene i sør til gullet og de grønne skogene nord i Myanmar. Underveis får vi et innblikk i landets stolte historie, dets fantastiske natur og den sjarmerende, fortsatt ekso-tiske kulturen.

Kristoffer Rønneberg er korrespondent for Aftenposten i New York. Han begynte som sommervikar og deretter som Beijing- stringer for Aften-posten i 2005. Rønneberg tok en bachelor i journalistikk og sosiologi ved City University i London i 2001, og har jobbet i Dagens Næringsliv, Nettavisen og ved den norske ambassaden i Washington.

Kristoffer Rønneberg

VEIEN TIL MANDALAYEn reise fra Burma til Myanmar

ISBN 978-82-8265-129-5 | INNB. ILL. | 349,–

UTKOMMET

Det er ingen vei utenom Tesakers reformkritikk, og snart bør han få ro til å jobbe med kjerneoppgavene. Slik kan den kritiske være den mest lojale.

Lena Lindgren, MORGENBLADET

27

Staten vokser og effektiviteten går mange steder ned. Risikostyring, verdibasert ledelse, new public management og ønsker om full digital-isering av arbeidshverdagen er eksempler på reformer som skal gi nye muligheter, men som ofte leder galt av sted. Boka peker på en rekke reformer som har slått feil, eller som har hatt utilsiktede virkninger. Virkninger som ofte blir fortrengt i stedet for å bli kartlagt og rettet.

Grunnloven fikk for ti år siden ekstra vern for ansattes medbestemmelse og ansattes rett til frie ytringer på arbeidsplassen. Men etter ti år med tekniske og administrative reformer i offentlig sektor, opplever mange at det er vanskelig å diskutere fritt hva som virker bra og hva som ikke virk-er bra av de mange nye måtene å jobbe på. For endringsivrige ledere blir medbestemmelse og ytringsfrihet lett en trussel mot rendyrkede reformer og systemtenkning.

Forfatteren har jobbet i staten i over 20 år. Siden 2001 har han vært embetsmann i Kulturdepartementet. Han etterlyser reell kritisk menings-brytning på arbeidsplasser i staten. Mye tyder på at kunnskaps- og pro-duksjonsmedarbeidere i staten, dersom de skal utnyttes effektivt til beste for fellesskapet, bør få tilbake mer reell innflytelse over hva som virker og ikke virker i statsansattes arbeidshverdag.

Eivind Tesaker er født i 1964, og utdannet jurist. Han har arbeidet i Samferdselsdepartementet, som politiinspektør i Lofoten og Vesterålen og i Justisdepartementet. Fra 2001 har han arbeidet i Kulturdepartemen-tet som avdelingsdirektør, med ansvar for etatsstyring, styring av statlige selskap og lov- og regelverksarbeid på ulike fagområder. Han har som avdelingsdirektør også hatt fagansvar for en rekke rettslige prosesser i domstolssystemet, både nasjonalt og etter EØS-avtalen.

Eivind Tesaker

departementetOpptegnelser fra et byråkratkontor

ISBN 978-82-8265-134-9 | INNB. | 299,–

UTKOMMET

Bergensprofessor har skrive eit lærd verk om ikkje-vestlege historietradisjonar. [...] eit imponerande forsøk på å utvida perspektivet vårt i tid og rom. [...] eit bane-brytande arbeid.

Tom Hetland, BERGENS TIDENDE

29

Den tidlegaste historieskrivinga går tilbake til 3000 år f.Kr. og oppstod i Mesopotamia og Egypt. Noko seinare dukkar historieskriving opp i Kina og India. Denne tidlege historieskrivinga var mangfaldig: innskrifter, episke dikt, årstalslister og ulike former for epigrafikk formidla ei rekkje historiesyn. Frå slike utgangspunkt diskuterer boka historie og histo-rieskriving frå dei eldste tider til i dag.

Perspektivet er globalt og tilnærminga er komparativ. Likskaper og skilnader mellom dei viktigaste historiografiske kulturane blir diskuterte, samstundes som blikket også er retta mot dei lange linene – mot utviklin-ga av historie og historieskriving. Finst det felles trekk ved historieskriv-ing i eit globalt perspektiv? Er det mogleg å tale om globale vendepunkt?

Slike spørsmål blir særleg interessante ved at historiografiske kulturar – frå Latinamerika i vest til Kina i aust – berre i liten grad var i kontakt før etter 1500, og for alvor først etter 1800. I kjølvatnet av kolonisering og aukande globalisering blir europeisk historieskriving og historiesyn utgangspunktet for global transkulturell utveksling. Boka diskuterer og samanliknar denne transkulturelle utvekslinga, med ei særleg vekt på korleis eldre former for historieskriving gjekk i dialog med nye uttrykk og historiesyn. Dialogen krinsa særleg kring det nasjonale – frå Latinameri-ka etter oppløysinga av koloniriker på 1800-talet til bruken av historie for nasjonsbyggjande føremål i Afrika etter avkoloniseringa i kjølvatnet av andre verdskrig.

Leidulf Melve (f. 1972) er professor i historie ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere gitt ut bøkene Med ordet som våpen. Tale og skrift i vest-leg historie (2001), Inventing the Public Sphere. The Public Debate during the Investiture Contest (2007), Europeisk politisk historie 400–1750. Frå førstatleg samband til einskapsstat (2009) og Historie. Historieskriving frå antikken til i dag (2010).

Leidulf Melve

GLOBALHISTORIOGRAFIHistorie og historieskriving frå dei eldste tider til i dag

ISBN 978-82-8265-118-9 | INNB. | 399,–

UTKOMMET

Demokratihistorie til å bli klok av [...] Dette er ei stor bok og en stor begivenhet. 600 sider med 33 velskrevne artikler om ideer og demokrati gjennom 2 500 år skrevet av norske og nordiske statsvitere, historikere, filosofer, religionshistorikere og idé-historikere. Det er ei bok som vil treffe et bredt publikum.

Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo, SALONGEN.NO

31

Demokratiet er en måte å organisere samfunnet på, der «det ikke er noen få, men flertallet som styrer». Denne enkle definisjonen, som ble formulert av den greske hærføreren og politikeren Perikles for over 2400 år siden, fanger godt inn det som er idealet bak demokratiske styresett også i vår egen tid. Mellom oss og Perikles ligger det en rikholdig historie, og denne boken er et utsyn over utviklingen av demokratiet som idé og politisk praksis fra antikken til det tjue første århundret. Boken ser også i flere av bidragene nærmere på de grunnleggende ideene bak det mod-erne demokratiet, og lar oss se vårt eget politiske system fra nye og noen ganger uvante vinkler.

Bidragsytere: Ludvig Beckman, Mona Ringvej, Per-Bjarne Ravnå, Leidulf Melve, Trond Berg Eriksen, Ellen Krefting, Jörgen Hermansson, Lars Fr. H. Svendsen, Knut Midgaard, Kåre Tønnesson, Trond Nordby, Morten Nordhagen Ottosen, Jon Elster, Ida Blom, Tor Bjørklund, Øystein Sørensen, Stein Kuhnle, Olle Törnquist, Einar Berntzen, Elisabeth Bakke, Kari Vogt, Carl Henrik Knutsen, Torbjørn Knutsen, Erik O. Eriksen, Bjørn Erik Rasch, Aanund Hylland, Cathrine Holst, Knut Heidar, Harald Baldersheim, Øyvind Østerud, Nick Sitter, Bernt Aardal, Raino Malnes og Dag Einar Thorsen.

Raino Malnes er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, pro-fessor II ved Forsvarets Høgskole og forskningskoordinator ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN). Han har skrevet en rekke bøker om tema fra internasjonal politikk og politisk teori.

Dag Einar Thorsen er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og har avlagt doktorgrad om antitotalitær tenkning i det tjuende århundret. Han er i tillegg tilknyttet Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati (NEST) ved Universitetet i Oslo.

Raino Malnes og Dag Einar Thorsen (red.)

DEMOKRATIHistorien og ideene

ISBN 978-82-8265-118-9 | INNB. | 449,–

UTKOMMET

Boka er både opplysende og stimulerende, og usedvanlig aktuell, selv om den i hoved-sak omtaler personer og bevegelser som var virksomme i forrige århundre. Den er vel verd å lese. All honnør til Dreyer for denne bokserien!

Bård Hauge, DAGEN

33

Denne boken handler om intellektuelle som på ulike måter har bekjempet og motarbeidet det totalitære – i form av regimer, bevegelser og ideer. Det dreier seg om mennesker som har levd under totalitære regimer og bekjempet dem. Det dreier seg også om mennesker som har levd i frie, demokratiske samfunn. Artiklene i boken tar for seg enkelte teoretikere som har arbeidet med det totalitære, som Raymond Aron. Men også personer som først og fremst har drevet politisk antitotalitær virksomhet, som C.J. Hambro. Demokratisk beredskap er den sjette boken i en serie om totalitære ideer og bevegelser, utgitt med utgangspunkt i Nettverket for studier av totalita-risme og demokrati (NEST) ved Universitetet i Oslo. Den er en oppfølger til fjorårets Intellektuelle og det totalitære, som handlet om intellektuelle som har omfavnet, legitimert og unnskyldt totalitære regimer og ideer. Tidligere utgitt i serien: Ideologi og terror – totalitære ideer og regimer, Politikk og religion – en farlig kombinasjon?, Høyreekstremisme – ideer og bevegelser i Europa og Venstreekstremisme – ideer og bevegelser.

Bidragsytere: Nina Witoszek, Dag Einar Thorsen, Øyvind Øste rud, Far-hat Taj, Bernt Hagtvet, Bjørn Arne Steine, Hans Fredrik Dahl, Ola Innset, Anne Ellingsen, Anders Granås Kjøstvedt, Halvor Tjønn, Lars Akerhaug, Elisabetta Cassina Wolff og Øystein Sørensen.

Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal (red.)

DEMOKRATIsk beredskapIntellektuell motstand mot totalitære fristelser i det 20. århundre

ISBN 978-82-8265-132-5 | HFT. | 299,–

UTKOMMET

Gode essays om sterke mennesker. [...] hver forfatter har skrevet interessant, folke-opplysende og lesverdig om sine temaer.

Fredrik Wandrup, DAGBLADET

[...] den perfekte boka for deg som vil skjønne meir av jordbruksdebatten og alle argumenta og påstandane om kva som er og ikkje er berekraftig matproduksjon. [...]Saman med En nasjon av kjøtthuer av Svenn Arne Lie og Espen Løkeland Stai, representerer boka ei heilt nødvendig pensumliste for å skjønne ein jordbruksdebatt [...]

Gaute Eiterjord, MILJØMAGASINET PUTSJ

35

Kvifor skal vi ha jordbruk i Noreg? I eit land av stein og fjell, kor regnet slåst med nordavinden, vi har blitt vane med fem veker ferie og ei lønsut-betaling som kjøper oss fri frå den strevsame vegen mellom jord og bord? Kvifor skal vi fø på bønder som produserer den dyraste maten i verda, når verda står i kø for å selje produkta sine til landet med alle oljepengane?

Fordi alle må bidra med mat til ei veksande verd. Og fordi norsk jordbruk har potensial til å bli ikkje berre bra, men best – men då må det ei reell kursendring til.

Alle vil ha norsk mat produsert på norske ressursar. Likevel vert matpro-duksjonen vår meir og meir basert på import. 70 år med vekst- og volum-politikk har gitt oss eit svakt jordbruk med liten forankring i norsk jord.

Norsk jordbrukspolitikk går i feil retning, men det er framleis mogleg å snu. Denne boka syner korleis det vi har i Noreg – fjell, gras og store variasjonar – gjev oss eit jordbruk som er både berekraftig, mettande, smakfullt og lønsamt.

Korleis vi driv jordbruk i Noreg er ikkje berre eit spørsmål for bønder og byråkratar. Det er eit spørsmål for alle som bryr seg om kva mat vi et, korleis landet vårt skal sjå ut og kva rolle Noreg spelar i verda.

Siri Helle (f. 1982) er utdanna agronom i økologisk landbruk frå Sogn jord- og hagebruksskule. Ho er journalist og har fast mat spalte i Dag og Tid. Ho har tidlegare skrive Handle rett – Lure val i ein matbransje full av juks (2014).

Siri Helle

SKAL LANDET GRO ATT?Korleis berge norsk jordbruk

ISBN 978-82-8265-131-8 | INNB. | 299,–

UTKOMMET

37

Medieval Nordic literature, and especially literature from Iceland and Norway, is often seen as special to these areas and different from literature from other parts of Europe. This is in many ways true. Old Norse oral and orally derived genres have strong roots in Nordic soil. This is, however, not the whole truth.

The authors of the present book focus on the European context of Medi-eval Nordic literature, and show how texts written in the North formed parts of common European genres, had parallels in literature from areas outside the Nordic countries, were influenced by foreign literature, and in some cases followed the same literary trends as can be found on the conti-nent and in the British Isles.

The articles of the book show, however, that Nordic milieus were not pas-sive receivers of literary impulses and influences. On the contrary, literary milieus in the North played an active part in the transmission of genres, texts, and motifs. Authors and translators picked and chose what they liked or found useful for their purpose, and translated texts were adapted for their new Nordic audience Else Mundal is Professor Emerita of Old Norse philology. The last ten years before she retired she was the leader of the research project “The Arrival of Writing” at the Centre for Medieval Studies which was a Centre of Excellence at the University of Bergen. The present book presents ar-ticles written by members of her research team as well as visiting scholars and invited gests at the centre. Previous books from the same research team include Oral Art Forms and their Passage into Writing (2008), Along the Oral-Written Continuum (2010), Modes of Authorship in the Middle Ages (2012), and Dating the Sagas (2013).

Else Mundal (red.)

medieval nordic literature in its european context

ISBN 978-82-8265-072-4 | INNB. | 349,–

UTKOMMET

[...] forteller om sansenes oppbygning og hvordan de fungerer. Og ikke minst under-holdende: Hvordan de ikke fungerer. Baziljevich har tidligere fått Forskningsrådets formidlingspris for sitt arbeid, og denne boken er ikke noe mindre prisverdig.

Rune Hallheim, AFTENPOSTEN

39

Tar du en tur inn i øregangen din, forbi trommehinnen, så finner du sne-glehuset. En beinspiral med ti tusen hårceller, klare til å vugges frem og tilbake så snart du skrur på favorittmusikken din. Da begynner de å sende elektriske signaler gjennom hørselsnerven og inn i hjernen din. Den er et intrikat system av ufattelige hundre milliarder nerveceller knyttet sammen av et ustanselig mylder med elektriske og kjemiske strømninger. Og i dette gåtefulle virvaret av signaler fremtrer din opplevelse av nydelig musikk.

Sansenes vidunderlige verden forteller om sansenes oppbygning, om noen av oppdagelsene som avslørte sanseorganenes virkemåte, og om pussige opplevelser som oppstår i samspillet mellom kroppen og omgiv-elsene. Boken er fylt av oppskrifter på eksperimenter du kan gjøre selv, og demonstrasjoner av ulike illusjoner. Les om blant annet dyresanser, fantomsansing, ekstraordinære sanser, hallusinasjoner, kunstig virkelighet og sansing i drømmeland.

Visste du at meitemarken smaker med hele kroppen? At du er blind mens du blunker? Kan vi drømme og være våkne samtidig? Hva er Pinoc-chio-illusjonen? Er du en supersmaker? Kan øyet se sine egne blodårer? I denne boka kan du lese om dette og mange andre fascinerende sider ved våre sanser.

Michael Baziljevich er professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, med superledende materialer som spesialfelt. Han har blitt tildelt Norges forsk-ningsråds formidlingspris for sitt arbeid med å øke interessen for forsk-ning og vitenskap, spesielt blant unge. Baziljevich har også vært ildsjelen bak Astrofestivalen, et unikt populærvitenskapelig kulturarrangement og en publikumssuksess i over ti år. Han har tidligere gitt ut boken Atomet og eplet : en utrolig reise fra naturens aller minste byggesteiner – ut til univer-sets yttergrenser (1999).

Michael Baziljevich

sansenes vidunderlige verden

ISBN 978-82-8265-116-5 | INNB. ILL. | 349,–

UTKOMMET

[...] teksten er både informativ og interessant. Og den inspirerer oss til å la nordlige fjelltrakter vente i år – for å velge Via Francigena.

VAGABOND

41

Rundt år 1150 begav islendingen Nikolaus Bergsønn seg ut på en farefull ferd fra Island til Det Hellige Land. Han fikk nedskrevet sine beretninger fra den lange reiseruten og etterlot seg dermed en av middelalderens mest berømte veivisere for pilegrimer og andre reisende.

I dag kan vi i Italia følge Nikolaus vandringsrute fra St. Bernhard-passet til Roma. Den nylig gjenopprettete pilegrimsruten Via Francigena bygger for en stor del på den islandske pilegrimens detaljerte notater. I 1994 utnevnte Europarådet den til en av de europeiske kulturrutene, og den italienske regjeringen bevilget midler til å restaurere og merke ruten.

Veien fører gjennom varierte kulturlandskap i Piemonte og Toscana, over høye fjell og øde skoger, og gjennom vakre byer som Aosta, Vercelli, Pavia, Piacenza, Pietrasanta, Lucca, San Gimignano, Siena, San Quirico, Bolsena, Viterbo, Sutri og til slutt Roma. Overalt finner vi kulturminner og kunst i kirker, klostre og borger. Takket være regionale og lokale entu-siaster går man trygt på den godt merkete Via Francigena. Ruten speiler også dagens italienske skaperevne med utstillinger, festivaler og lokal gastronomi.

Lise Foss bok er en kombinasjon av en kulturhistorisk reiseskildring og guidebok, der hun underveis trekker paralleller til abbed Nikolaus og middelalderens pilegrimsreise.

Lise Foss er reiselivsjournalist med natur, kultur og historie som hovedin-teresse. Hun har 40 års erfaring fra NRK-fjernsynet som dokumentarpro-dusent og journalist. Hun har mottatt flere internasjonale priser for sine programmer.

Lise Foss

via francigenaI pilegrimsspor gjennom italia

ISBN 978-82-8265-094-6 | HFT. ILL. | 299,–

UTKOMMET

Hvis du har fått lyst til å gi deg ut på denne pilegrimsferden, så skjønner du nok at dette er en meget viktig bok å ha med seg. [...] Boken er dessuten full av praktfulle fargebilder som viser deg alle de tingene som du skal få og oppleve på turen. Så her kan leseren «gå» hele turen på forhånd, før han begynner å bruke føttene!

Tore Lund, DAGEN

43

I denne boken finner du alt du trenger å vite for å gå den mest kjente og populære pilegrimsleden i verden, El Camino Francés. Den er et svært nyttig reisefølge på den 780 kilometer lange vandringen, og gir deg prak-tisk støtte hele veien fra den lille byen Saint Pied de Port på den franske siden av Pyreneene til Santiago de Compostela. Her kan du for eksempel lett lese deg frem til hvor langt det er til neste by eller herberge, noe som er til god hjelp for å avgjøre om du skal stanse for dagen eller gå et stykke videre.

Når du tar på deg vandrestøvlene og begynner på vandringen vest-over mot Santiago de Compostela, tar du også et steg inn i Den iberiske halvøys kulturhistorie. Gjennom århundrene har millioner av pilegrimer gjort samme vandring, funnet stillhet i de samme kapellene underveis og slukket tørsten i de samme kildene. Boken legger stor vekt på at du som vandrer skal få den historiske bakgrunnen for det du ser langs veien, slik at det kan fordype og berike din opplevelse.

Boken forteller også hvordan man forbereder seg før vandringen, og kart-ene viser tydelig hver av de 32 dagsetappene.

Ulf Luthman har gått El Camino Francés tre ganger, de to siste under arbeidet med denne boken.

Ulf Luthman

pilegrimsveien til santiago de compostelaEn moderne vandring langs tusenårige ferdselsveier

ISBN 978-82-8265-126-4 | HFT. ILL. | 349,–

UTKOMMET

Førsteinntrykk: god størrelse, en bok du kan ha med deg på selve turen. Gode, lett leselige detaljkart for hver av de 32 dagene, og masse praktiske tips når det gjelder gjennom føring av turen. [...] En riktig god bok, både for planlegging og gjennom-føring.

VAGABOND

Det er blitt en bok til å bli inspirert av. [...] Den som er en smule interesert i Bach og Händel, Mozart og Grieg, Schönberg og Olaf Bull, og ikke minst Henrik Wergeland, vil finne mangt å glede seg over i denne samlingen artikler, foredrag og ikke minst diktning og gjendiktning og refleksjoner over nettopp det siste. [...] Wyller er åpenbart like mye hjemme i gresk og latin som i norsk poesi og Shakespeare.

Emil Otto Syversen, FÆDRELANDSVENNEN

45

Utvalget gir smaksprøver fra en vandring gjennom norsk natur og naturlighet, og europeisk kultur og kunstferdighet, hele tiden styrt av det Ene nødvendige og alt det Annet i lys av det ... Ingen poetisk tekst i dette binds utvalg er uten tone, andres eller min egen.

Egil A. Wyller, fra bokens forord

Himmelharpen er en samling essays og gjendiktinger av Egil A. Wyller. Boken gis ut i anledning Wyllers 90-årsdag, 24. april i år.

Tyngdepunktene i samlingen utgjøres av de fem store komponistene Johann Sebastian Bach, Georg Friedrich Händel, Wolfgang Amadeus Mo-zart, Franz Schubert og Edvard Grieg. De er alle å finne på CDen som føl-ger med, sammen med annen musikk som er omtalt i boken. Her finner man også enkelte sanger hvor Wyller selv står bak teksten eller musikken.

Egil A. Wyller (f. 1925) er filosof og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Wyller er en nestor innenfor norsk idéhistorie, spesielt når det gjelder hans studier av kristendommen og av den antikke åndstradisjon. Han er særlig kjent for sitt flerbindsverk, Enhet og annethet I–II, hvor han videreutviklet den henologiske filosofi som et originalt bidrag til samtids-filosofien, en innsats som har vakt betydelig oppsikt internasjonalt.

Egil A. Wyller

himmelharpenMusikkens magi

ISBN 978-82-8265-137-0 | HFT. ILL. | 349,–

UTKOMMET

DREYERS FORLAG OSLO www.dreyersforlag.no

POSTBOKS 461 SENTRUM, 0105 OSLO | TELEFON: 23 13 69 38 | EPOST: POST@DREYERSFORLAG.NO | ORG.NR: 980 482 553

Omslagsillustrasjon: Steffen Kverneland