Fortidens flommer

- av fremtidig betydning

Eivind N. StørenInst. for Geovitenskap, UIB og Bjerknessenteret for Klimaforskning

eivind.storen@geo.uib.no

Hvordan endres

flomhyppigheten over tid?

Hvordan henger disse

endringene sammen med

vær og klimaendringer?

Hva kan vi forvente i

framtiden?

Hvorfor, og hvordan, studere

fortidens flommer?

Erlend V. Enget

Flomstein ved Fåvang i Gudbrandsdalen

Storofsen i 1789

(Foto: Atle Nesje)

• Den foregående høsten ble det

tidlig tele i bakken på grunn av at

snøen kom sent.

• Vinteren 1788-89 var usedvanlig

kald med mye snø.

• I begynnelsen av mai begynte det

å regne og temperaturen steg.

Snøsmeltingen i fjellet begynte

før flommen fra lavlandet var

over.

• Flomtoppen kom 22. juli

STOROFSEN 1789

Trolig var det bare en bru over Driva i

Oppdal som greide å motstå Storofsen(Illustrert Nyhedsblad 1862 (s. 23))

• Områder som ble rammet:• Sør Trøndelag, Driva ned mot Oppdal

• Valdres

• Gudbrandsdalen

• Østerdalen

• Gudbrandsdalen led mest av Storofsen:

• 61 mennesker og 899 dyr drept.

• 3034 hus ble ødelagt

• 9915 mål eng ble helt ødelagt

• Østerdalen:

• 219 gårder og hus ble ødelagt

• 4697 dyr ble drept.

STOROFSEN 1789: Skadeomfang

Jean-Pierre Louis Laurent Houel,

Prise de la Bastille14. Juli 1789

Dommedag?

• I hele Oppland fylke ble skaden taksert til

268.000 riksdaler.

”På slutten av 1700-talet kunne ein

allmugemann sjeldan tena meir enn 50 rd. i

året.”(Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814, Det Norske Samlaget, Oslo 1999, s.141)

• Reduksjon i landskyld i årene etter flommen

Christian VII

www.wikipedia.org

STOROFSEN 1789: Skadeomfang

VESLEOFSEN 1995

Flom i innlandet i juni 1995.

Større snømengder enn normalt.

Forsinkelse av snøsmeltingen p.g.a. kald vår.

Deretter steg temperaturen kraftig samtidig som det begynte å regne mye mellom 27. mai og 2. juni.

En person omkom, 7000 ble evakuert og skaden taksert til 1.8 milliarder kroner

Øyeren, juni 1995

Flommen var på sitt høyeste om ettermiddagen den 2. juni

2. juni

Bøe et al. 2006

“Storeflaumen” 1743

Kraftig regn og snø

kombinert med snøsmelting I

desember 1743 førte til den

største flom og

skredhendelsen på

Vestlandet i historisk tid.

Ca. 2.5 m

Voss kirke

Photo: NRKPhoto: BT

14. September 2005

Bergen sentrum Hatlestad terrasse

Hvor ofte kan vi forvente slike

hendelser?

Vesleofsen er antatt å være en 100-200 årsflom.

Storofsen er den største i historisk tid, kanskje

også over de siste 10.000 år?

Byggteknisk forskrift (ikrafttredelse: 2010-07-01)

§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

(1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område.

(2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes.

Byggverk skal plasseres slik at sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides.

Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område

Sikkerhetsklasse Konsekvens

Største nominelle

årlige flom-

sannsynlighet

Største nominelle

årlige skred-

sannsynlighet

1 liten 1/20 1/100

2 middels 1/200 1/1000

3 stor 1/1000 1/5000

Hva finnes av data?

Instrumentelle data 150 år

Historiske kilder 150 - 400 år

Sedimentære arkiver 10 000 år

Innsjøsedimenter

Kjerneprøve

Svarttjønna mellom Vågå ogLom 30. July 2006.

>150 mm nedbør I løpet av et par timer utløste flerejordskred

Photo : NGI

Seismikk

Photos: Jan Rabben, Jostein Bakke and Inge Aarseth

Radiometrisk datering

Organisk innhold i sedimentene kan

aldersbestemmes ved 14C-datering.

Nylig avsatt materiale kan

aldersbestemmes med bly (210PB),

og cesium (137Cs) fra

atomprøvesprengninger og

Tchernobyl (1986)

(NRPA, 2009)

Norges KartMeringsdalsvatnet

Lansatmosaikk 2005

Date: 21.07.2000

Bergen

Sundvollen

www.norgeibilder.no

Toshiba Aquilion 64 CT scannerStøren et al 2010

Historiske flommer i

sedimentkjernen

Photo:NVE

1789

1860

1938

1958

1789

(Storofsen)

1860

1938

1958

n=317

n=92

Snøskredaktivitet:

Mørekysten (Blikra and Selvik, 1998)

Jostedalen (Nesje et al., 2007)

Olden (Vasskog et al. in press).

Debris flows/ Jordskred

Jotunheimen (Matthews et al., 2009),

Møre (Blikra and Nesje, 1997; Sletten et al., 2003)

Gudbrandsdalsen (Sletten & Blikra, 2007).

Flom

Atnsjøen (Nesje et al., 2001),

Ulvådalsvatnet (Sletten et al., 2003)

Butjønna (Bøe et al., 2006)

Russvatnet (Støren et al., 2008).

Sum av A, B og C

Vasskog et al., in press

Solinnstråling på våre

breddegrader

År før nåtid

Innstråling

(W/m2)

Sommer

Vinter

Vinternedbør

Bakke et al 2008

(Bakke et al 2008)

(Støren et al 2010)

Skadeflommer på vest- og østlandet

(data fra L. Roald, 1999)

Østavind

Lavtrykk over de britiske

øyer, blokkerende

høytrykk over Finland

Vinteren 2009/2010

Høsten 2000

Vårflommen 1995

Storofsen 1789

og mange fler

Vestavind

Lavtrykk inn over Island,

følger norskekysten

nordover.

Storeflaumen 1743

De store

november/desemberflom

mene på Vestlandet

5700 mm

4500 mm

(760 mm)

Ålfotbreen

Folgefonna

Skjåk (278 mm)

Nedbør høsten 2005

14. September 2005

Framtiden…

LUFTENS EVNE TIL Å HOLDE

PÅ VANNDAMP ØKER

EKSPONENTSIELT MED

TEMPERATUREN

VARMERE LUFT

ATM. KAN HOLDE MER

VANNDAMP

MER VANNDAMP

TILGJENNGELIG NÅR

MAN FÅR NEDBØR

6-7% per

°C

Temperature

Projisert endring i avrenning fra

1980–99 til 2030–49

Projisert endring i avrenning fra

1980–99 til 2030–49

Framtidens flommer

Modeller viser at størrelsen på 50-årsflom vil øke med ca 7%

2010-50 i forhold til 1981-2010.

Økt vinternedbør vil på kort sikt kunne føre til flere og større

snøsmelteflommer i høytliggende nedbørsfelt på Østlandet.

På lang sikt vil imidlertid økte temperaturer kunne føre til mindre

snømagasin og færre store flommer.

Framtidens flommer

Vestlandet og Nordland kan få flere regnflommer om høsten og

vinteren.

Varmere somre kan gi flere flere sommerflommer som skyldes

konvektive regnstormer.

Takk for meg