ekspansjonsanalyse analyseverktøy for valg av markeder
DESCRIPTION
Ekspansjonsanalyse Analyseverktøy for valg av markeder. Strategi 3 2. forelesning, 4. april 2001. INNGANG/ LOKAL STRATEGI. VALG AV MARKED. LOKALI- SERING. * Land/region * Produkt * Vertikal integrasjon. * Markedsbetjening * Lokaliseringsvalg. * Inngangsstrategi * Lokal strategi. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Erik W. Jakobsen
EkspansjonsanalyseAnalyseverktøy for valg av
markeder
Strategi 3
2. forelesning, 4. april 2001
Erik W. Jakobsen
Ekspansjon - resultatet av tre steg
VALG AV MARKED
* Land/region* Produkt* Vertikal integrasjon
LOKALI-SERING
* Markedsbetjening* Lokaliseringsvalg
INNGANG/ LOKAL STRATEGI
* Inngangsstrategi* Lokal strategi
Den endelige ekspansjonsbeslutningen kan ikke fattes før alle stegene er analysert og vurdert i sammenheng
Erik W. Jakobsen
Etablering skjer når etableringsgevinst > etableringskostnad
Etablering skjer når etableringsgevinst > etableringskostnad
Valg av marked: strategiske analyser
Tre spørsmål må kunne besvares for å vurdere om det er fornuftig å etablere oss i et marked:
• Hvor høy er markedets forventede gjennomsnittslønnsomhet
• Vil vi være i stand til å gjøre det bedre enn dette gjennomsnittet når dere er etablert?
• Hvor store kostnader dere vil vi bli påført i forbindelse med etableringen i markedet
Erik W. Jakobsen
Etableringsgevinster
• Har markedet høy gjennomsnittlig lønnsomhet?– analyseres ved hjelp av et lønnsomhetstre
– Tilleggspørsmål: Hvordan påvirkes lønnsomheten av vår inntreden?
• Har vi ressurser som kan gi oss et robust konkurransefortrinn i det nye markedet?– analyseres ved hjelp av SVIMA-testen
Etableringsgevinst = markedets gj.snitts + Merverdien av avkastning konkurransefortrinn
Erik W. Jakobsen
Etableringskostnader
1. Hvilke ressurser har de etablerte som vi må skaffe oss for å kunne konkurrere med paritet, dvs. at vi oppnår den gjennomsnittlige avkastningen i markedet?– Hvor viktige er de, og hvor lett er det å skaffe seg disse?- har vi noen ressurser som gjør etablering “billigere” for oss enn de fleste
andre?
2. Hva er sannsynligheten for aggressiv respons i tilfelle etablering?
Etableringskostnader = Total ressurskostnad - Verdien av eksisterende ressurser
Erik W. Jakobsen
Figur 5.1: Konkurranse og samarbeid
Konkurranse
Samarbeid
EffektÅrsak Fenomen
Erik W. Jakobsen
Substitusjon
Verdiskaping
Fordeling
Komplementaritet
Substitusjon (økt fare for utskifting) fører til hardere konkurranse og dermed
• svakere forhandlingsmakt (mindre andel av kaka)
• internt effektiviseringspress og innovasjonspress (større verdiskaping)
Komplementaritet gir et potensial for samarbeid, som leder til• økt verdiskaping (i absolutt forstand)• større andel av kaken for de samarbeidende parter
Erik W. Jakobsen
KONKURRANSE
Hvem er gjenstand for konkurranse?
Hva konkurrerer man om?
Hvem konkurrerer man mot?
Hvor konkurrerer man?
Hva slags koblinger er det mellom arenaene?
Alle
Noens gunst
Alle som kan være mer attraktive enn en selv
På flere produkt- og faktor-markedsarenaer• Urelaterte• I konflikt; trade-off• Gjensidig forsterkende
Erik W. Jakobsen
Erik W. Jakobsen
Markedsøkonomi er et økonomisk system bygget på
- frivillighet og attraktivitet
OSS KUNDERGjensidig attraktivitet er en forutsetning for en frivillig transaksjon
Erik W. Jakobsen
Hvordan får man en partner?– Impuls– Overtalelse– Relasjon– Renommé
Erik W. Jakobsen
Bedrifters attraktivitets- og frivillighetssystem
BedriftenKreditorer
Leverandører Ansatte
Ansatte
MyndigheterKunder
Alle kontraktene må være attraktive for begge parter for at de frivillig skal bli inngått og opprettholdt
Alle kontraktene må være attraktive for begge parter for at de frivillig skal bli inngått og opprettholdt
Erik W. Jakobsen
Porters rammeverk for analyse av konkurransekrefter ...
Leverandørenes forhandlingsmakt
Leverandørenes forhandlingsmakt
Faren for nyetableringer
Faren for nyetableringer
Kundenes forhandlingsmakt
Kundenes forhandlingsmakt
Trusselen fra substitutter
Trusselen fra substitutter
Rivalisering på konkurransearenaenRivalisering på
konkurransearenaen
Erik W. Jakobsen
Erik W. Jakobsen
Faren for nyetableringer
Faren for nyetableringer
Trusselen fra substitutter
Trusselen fra substitutter
Leverandørenes forhandlingsmakt
Leverandørenes forhandlingsmakt
Kundenes forhandlingsmakt
Kundenes forhandlingsmakt
Rivalisering på konkurransearenaenRivalisering på
konkurransearenaen
… er en modell for å analysere hvordan verdiskapingen fordeles mellom aktørene i en
sekvensiell verdikjede
Erik W. Jakobsen
Erik W. Jakobsen
Rivaliseringsaksen dreier seg om hvem som vinner ...
Leverandørenes forhandlingsmakt
Leverandørenes forhandlingsmakt
Faren for nyetableringer
Faren for nyetableringer
Kundenes forhandlingsmakt
Kundenes forhandlingsmakt
Trusselen fra substitutter
Trusselen fra substitutter
Rivalisering på konkurransearenaenRivalisering på
konkurransearenaen
Erik W. Jakobsen
Erik W. Jakobsen
kundenes gunst. Rivaliseringen påvirker også den relative
forhandlingsstyrken
Leverandørenes forhandlingsmakt
Leverandørenes forhandlingsmakt
Faren for nyetableringer
Faren for nyetableringer
Kundenes gunst
Kundenes gunst
Trusselen fra substitutter
Trusselen fra substitutter
Rivalisering på konkurransearenaenRivalisering på
konkurransearenaen
Erik W. Jakobsen
Erik W. Jakobsen
Rivaliseringen påvirker også den relative forhandlingsstyrken. Jo hardere rivalisering,
desto større forhandlingsmakt til kunden.
Leverandørenes forhandlingsmakt
Leverandørenes forhandlingsmakt
Faren for nyetableringer
Faren for nyetableringer
Kundenes forhandlingsmakt
Kundenes forhandlingsmakt
Trusselen fra substitutter
Trusselen fra substitutter
Rivalisering på konkurransearenaenRivalisering på
konkurransearenaen
Erik W. Jakobsen
Erik W. Jakobsen
Analyse av konkurranse
MOBILITETSBARRIERER
RIVALISERING
FORHANDLINGSMAKTKapitalmarkeds-
barrierer
Produktmarkeds- barrierer
To spørsmål: Hvem vinner kundens gunst?Hvem får overskuddet i transaksjonen?
Erik W. Jakobsen
Kundenes alternativer
Erik W. Jakobsen
Analyse av konkurranse og samarbeid - co-opetition
KONKURRENTER
OSS KUNDERLEVERANDØRER
KOMPLEMENTØRERErik W. JakobsenErik W. Jakobsen
Erik W. Jakobsen
Lønnsomhetstreet
Kundenes alternativer
Våre alternativerKundenes reservasjonspris
Faktorleverandørenesreservasjonspris
Våre alternativer
Lever. alternativer
Bransjens lønnsomhetspotensial
VerdiskapingspotensialVerdikapringspotensial
Forhandlingsmakti faktormarkedene
Forhandlingsmakti produktmarkedet
Verdi per produktenhetAntall enheter
Markedets størrelse
Stamme
1. gren
2. gren
3. gren
Erik W. Jakobsen
Verdiskapingspotensial
• Den forventede verdiskapingen i et marked kan uttrykkes som følgende funksjon:
• Verdiskapingspotensial = verdiskaping per produktenhet * antall produktenheter
• Verdiskaping per produktenhet og antall produktenheter finner man igjen på 2. gren i lønnsomhetstreet. Verdiene på disse er bestemt av to faktorer på 3. gren:
• Verdiskaping per produktenhet = (kundenes reservasjonspris – faktorleverandørenes reservasjonspris)
• Antall produktenheter = f(markedets størrelse, egenskaper ved ressurser i bransjen)
• Dermed kan disse to funksjonene settes inn i den første funksjonen, slik at verdiskapingspotensialet kan uttrykkes mer presist:
• Verdiskapingspotensialet = (kundenes reservasjonspris – faktorleverandørenes
reservasjonspris) * f(markedets størrelse, egenskaper ved ressurser i bransjen)
Erik W. Jakobsen
Verdikapringspotensial
• Det er spilleren med de beste exit-mulighetene som vil kapre den største andelen av verdiene:
• Forhandlingsmakt i produktmarkedet = våre alternativer - kundenes alternativer
• To faktorer bestemmer hvor gode alternativer en kunde har; hvor differensierte produktene i bransjen er og hvor store kostnader kunden blir påført ved å bytte fra en produktleverandør til en annen.
• Våre alternativer en funksjon av hvor differensierte kundene i markedet er og hvor store kostnader vi vil bli påført ved å bytte fra en kunde til en annen:
• Kundenes alternativer = f(produktdifferensiering, kundenes byttekostnader)
• Våre alternativer = f(kundedifferensiering, våre byttekostnader)
• Forhandlingsposisjonene i faktormarkedene er et speilbilde av produktmarkedene.
Erik W. Jakobsen
Konkurransefortrinn etter etablering
• Hva er den konkurransemessige verdien av våre ressurser:– Hvor stort fortrinn vil man ha mht. å iverksette en bestemt
produktmarkedsstrateg ? – Hvor verdifull er denne strategien ?– Hvilke kostnader innebærer det å overføre ressursene ?
Erik W. Jakobsen
Definisjon av ressurser
Ressurser (noe du har)
– Anvendes i en eller mange….
Aktiviteter (noe du gjør)
– Som skaper effekter på ulike…..
Strømningsmål (noe du får)
– Kostnader, inntekter, markedsandeler, etc.
Ressurser er beholdninger av innsatsfaktorer som påvirker evnen til å iverksette strategier
Erik W. Jakobsen
Sjelden
ViktigIkke-Imiterbar
Mobilisert
Approprierbar
ForskjellerStore forskjeller
Varige, store forskjeller
Realiserte, varige, store forskjeller
Beholdte, realiserte, varige, store forskjeller
Realisert konkurransefortrinn
VERDITRAPPEN
Erik W. Jakobsen
SVIMA-testen
Sjelden Viktig Ikke imiterbar Mobilisert Approprierbar UtfallNei Ja Ja Ja Ja ParitetJa Nei Ja Ja Ja Trivielt fortrinnJa Ja Nei Ja Ja Midlertidig fortrinnJa Ja Ja Nei Ja Potensielt fortrinnJa Ja Ja Ja Nei Utbetalt fortrinnJa Ja Ja Ja Ja Varig fortrinn
Velg ut de viktigste ressursene i selskapet, og diskuter i hvilken grad disse kan gi opphav til varige konkurransefortrinn i det nye markedet - etter etablering.
Velg ut de viktigste ressursene i selskapet, og diskuter i hvilken grad disse kan gi opphav til varige konkurransefortrinn i det nye markedet - etter etablering.
Erik W. Jakobsen
Kostnader ved ressursanskaffelse
• Hvilke ressurser har de etablerte som vi må skaffe oss for å kunne konkurrere med paritet ?
– Ressursanskaffelsesproblemet er størst for ressuser som:• Representerer sunk cost investeringer• Det ikke fins velfungerende markeder for
Erik W. Jakobsen
Sunk Cost problemet
• De etablerte har ressurser som trengs for å konkurrere i markedet, som inntrengeren mangler– Noen av disse ressursene er “sunk” for de etablerte
incumbents, men ikke (enn så lenge) for inntrengere– Disse ressursene skaper assymmetri mellom inntrengere og
etablerte
=) Jo større sunk cost investeringer som trengs, jo større etableringsbarriere
Erik W. Jakobsen
Eksempler på sunk cost barrierer
• Produksjonsutstyr som er billigere å vedlikeholde enn å kjøpe
• Merkevarer som er billigere å vedlikeholde enn å etablere
• Rennomme og relasjoner som er billigere å vedlikeholde enn å etablere
• Investeringer i lærekurveeffekter • Etablert kapasitet og kompetanse på FoU
Erik W. Jakobsen
Manglende markeder
• Noen av de ressursene de etablerte har kan ikke kjøpes, dette forverrer problemet med sunk cost barrierer– Det er tidkrevende å utvikle ressursene– Kostnaden kan være vanskelig å anslå i forkant– I mellomtiden må kundene kompanseres
Manglende faktormarkeder forlenger perioden med konkurranseulemper, og øker risikoen ved
etableringsbeslutningen
Erik W. Jakobsen
Agressiv respons
• Etablerte kan opptre agressivt for å tvinge en inntrenger til retrett:– Ved å senke markedets gjennomsnittslønnsomhet (priskrig), og/ eller…– Ved å blokkere inntrengerens mulighet til å skaffe seg nødvendige
ressurser...– …og dermed påføre inntrengeren konkurranseulemper og økonomiske
tap
=) Jo større sannsynlighet for aggressiv respons, jo større etableringsbarriere. Forventninger om AR kan avskrekke etablering
Erik W. Jakobsen
• Etablerte• Jo større konsentrasjon i markedet, jo større sannsynlighet for AR• Jo mer sunk de etablertes investeringer, jo større sannsynlighet for
AR• Jo større markedsvekst, jo mindre sannsynlighet for AR
• Inntrengeren• Jo større skala på etableringen, jo lavere sannsynlighet for AR• Jo større finansielle ressurser inntrengeren har ift. de etablerte, jo
lavere sannsynlighet for AR.• Jo mer irreversible de initielle investeringene, jo lavere sannsynlighet
for AR• Jo færre ressurser inntrengeren mangler, jo lavere sannsynlighet for
AR
Hva påvirker sannsynligheten for AR?
Erik W. Jakobsen
Verdien av våre ressurser
• En bedrifts ressurser bør styre dens ekspansjon• Verdien av en bedrifts ressurser avhenger av ressursenes
kompletthet og unikhet i ulike markeder • Kompletthet: Hvis en inntrenger besitter en stor andel av de
nødvendige ressursene vil etableringskostnadene være lave • fordi sunk cost barrierene er små, og sanns. for AR er lav
Unikhet: Dersom en inntrenger har en eller flere unike og verdifulle ressurser, vil etableringsgevinstene være høye
• pga. stort konkurransefortrinn etter etablering
Erik W. Jakobsen
Verdien av våre ressurser
• Ved inngang i markeder med høy lønnsomhet er det viktigst å besitte ressurser som gir lave etableringskostnader– Mao. bør hovedfokus være på kompletthet
• Ved inngang i markeder med lav lønnsomhet er det viktigst å ha ressurser som gir et stort KF etter etablering– Mao bør hovedfokus være på unikhet