elevvurdering i kunnskapsløftet
DESCRIPTION
Elevvurdering i Kunnskapsløftet. Johs Totland. Læreplanverket – LK06. I Læreplan generell del II Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten Basiskompetanse Elevmedvirkning Tilpasset opplæring Lærer-/instruktørrollen Samarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet III Læreplaner for fag - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Johs Totland
Læreplanverket – LK06I Læreplan generell delII Prinsipper for opplæringen
LæringsplakatenBasiskompetanseElevmedvirkningTilpasset opplæringLærer-/instruktørrollenSamarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet
III Læreplaner for fag Kompetansemål, sluttvurdering m.m
Hva kjennetegner nye læreplaner?• Tydelige kompetansemål; fra aktivitet og
prosess til læringsutbytte
• Større lokal frihet i valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring
• Grunnleggende ferdigheter prioriteres
• Progresjon og sammenheng i opplæringen
Kunnskapsløftet - trykk på læring
• Læringsutbytte• Tilpasset opplæring• Læringsstrategier• Kultur for læring• Lærende organisasjoner
Mer og bedre læring for alle elever
Kompetansemål • ”… angir hva elevene skal kunne etter endt
opplæring på ulike trinn.• Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de
fastsatte kompetansemålene.• Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver
enkelt elev stimuleres til så måloppnåelse som mulig…
• … fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser.” Fra LK06, s 1-2
Kompetansemål og vurdering
KOMPETANSEMÅL
Hva elevene skal kunne mestre/utføre etter endt opplæring på et gitt trinn
Kompetansemål på ettmålnivå
VURDERING
Hva hver enkelt elev faktisk mestrer (viser i praksis) på et gitt tidspunkt
Hvordan skille mellom en elev med hhv høy og lav kompetanse i faget – hva mestrer disse ulikt?
Kjennetegn på læring (vurderingskriterier)
• Kjennetegn på læring/måloppnåelse
• Beskriver kvaliteten på elevenes mestring i lys av måloppnåelse
Hvem skal bestemme hva som er god/dårlig kvalitet på måloppnåelse? Dvs hva som er en god/dårlig faglig prestasjon i norsk skole?
Lokalt læreplanarbeid1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i YF• Lage kompetansemål• Tolke kompetansemålene• Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold• Lage lokale vurderingskriterier
2. 4. 7. 10. trinn + VGO• Tolke sentralt gitte kompetansemål• Evt. lage lokale delmål/fylle kompetansemål med
innhold• Lage lokale vurderingskriterier
Vurderingskriterier som er kjennetegn både på atferd og læring
Eksempel fra en skole: Kriterier både på atferd og på læring
Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 6:• Er svært aktiv i timen• Viser meget stor interesse for faget• Deltar svært ofte i diskusjoner• Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon• Har evne til å stille kritiske spørsmål og se
sammenhenger• osv
Lager skolen vurderingskriterier som beskriver kompetanse, og ikke mangel på kompetanse?
Eksempel fra samme skole
Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 1:• Er passiv eller saboterer timen• Viser ingen faglig interesse• Uttrykker lite relevant kunnskap
Hva KAN denne eleven?
Eksempel på en tvilsom inndeling!Kunnskaper:
• 1-2: Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse)• 3-4: Anvende, sammenlikne, klassifisere (analysere)• 5-6: Utlede, vurdere, bedømme, beslutte (vurdering, begrunnelse)
Ferdigheter:
• 1-2:Oppdage, delta, velge (oppfattelse, handling)• 3-4: Imitere, kopiere, tilpasse, rette feil, utføre (imitasjon, vane)• 5-6: Produsere, reparere, gjennomføre, beherske, fornye
(komplekse og utviklede ferdigheter)
Tenk selv!
Vurderingskriterier – noen råd
Lag kriterier til hele kompetansemål – verb og innhold samlet
Eksempel:Kompetansemål etter Vg1 i norskMål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
Vurderingskriterier bare til ”vise åpenhet” kan lett blikjennetegn på atferd, ikke på læring for eksempel Eleven avbryter ikke og virker åpen…Men hva KAN eleven?
Ikke lag kriterier til alle kompetansemålene – da ”dør du”
I samfunnsfag er det 35 kompetansemål etter Vg1. I hvert av disse er det minst to ”bestillingsverb” Dersom dette skal deles inn i kriterier i tre nivåer får vi til sammen minst 35 x 2 x 3 = 210 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til å gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da?
Hvis en bruker Bloom ”light” så..
Kompetansemål i læreplanen på høyt nivå
Kompetansemål i læreplanen på mellomnivå
Kompetansemål i læreplanen på lavt nivå
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
HøyMiddelsLav
MÅ det utarbeides en beskrivelse av forventet kom-petanse i 3 nivåer til de ulike kompe-tansemålene eller grupper av mål
Hvert kompetansemål (evt. grupper av mål) må stå på egne ben –
taksonomier må brukes med kløktEksempel (fra NØ2):
• gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift
Høy måloppnåelse
Velge ut og bruke informasjon fra ulike typer kilder, forklare og bruke faglige begreper og gjøre rede for revisors rolle ulike typer selskaper
Middels måloppnåelse
Finne og gjengi informasjon fra en eller flere kilder og forklare faglige begreper
Lav måloppnåelse
Gjengi innholdet i aksjeloven og revisorloven uten egne kommentarer.
Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansemålene betyr
• Husk at det det skal gis karakter på er forskjellen mellom forventet INPUT og målt OUTPUT.
• Forventet læringsutbytte må ses i sammenheng med den tidsressursen en har til rådighet
Vurdering uten karakter Vurdering med karakterUnderveisvurdering - hensikt skal gis løpende i opplæringen som veiledning til elevenskal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring
Underveisvurdering – hva skal vurderes? Kompetansemål i fagDe andre målene i LæreplanverketOrden Atferd
Underveisvurdering – hensikt m.m skal gis løpende i opplæringen som veiledning til elevenskal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæringterminkarakterer, karakterer på prøver og annet arbeid underveis i opplæringen skal suppleres med begrunnelser og veiledning
Sluttvurdering (standpunkt, eksamen)skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget (vgo)
Underveis- og sluttvurdering – hva skal vurderes?Kompetansemål i fag (hele tallkarakterer: Grunnskolen 1-6, Vgo 1-6, bestått 2-6) Orden (G-Ng-Lg)Atferd (G-Ng-Lg)
Hva gjør Utdanningsdirektoratet?
Utdanningsdirektoratet utvikler forslag til vurderingskriterier i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier
Hensikten med nasjonale vurderingskriterier
– bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå– være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale
kriterier for vurdering– styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at
elevene får faglige relevante tilbakemeldinger – bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert
uavhengig av hvem som vurderer og hvor– sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt
i opplæringsløpet– fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i
vurdering for elever, lærere og foresatte
Utfordringer i arbeidet med vurderingskriterier
• Hvordan bør nasjonalt gitte vurderingskriterier formuleres for at det skal gi mening å drøfte dem og utvikle egne kriterier på lokalt nivå?
• Hva kjennetegner et passe åpent og likevel presist kriterium som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten?
Vurdering har betydning!
• Maktmiddel• Bygge opp/ødelegge• Selvbilde • Utvalg til høyere studier
Viktig del av lærernes oppdrag Gi faglige tilbakemeldinger som er relevante, konkrete, motiverende, læringsfremmende og mest mulig rettferdige
Det handler om elevenes rettssikkerhet og mulighet for læring
Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering
Les Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007)
… og ingen sto igjen
Tidlig innsats for livslang læring
bl a side 79!
Departementet vil
• Gjennomgå regelverket om individvurdering
• Prøve ut ulike virkemidler for vurdering, blant annet felles kjennetegn for å vurdere elevenes faglige utbytte
• Styrke lærernes kompetanse i vurdering
• Prioritere forskning om vurdering i norsk skole
Hvorfor en gjennomgang? Forskning, utredninger, undersøkelser:• Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for
forbedring, både på individ- og systemnivå• Skolen har et høyt aktivitetsnivå
- Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte
- aktiviteter enn for læring?• Sammenliknbare skoler oppnår ulike elevresultater år etter
år• Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke
avholdes eksamen i• Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de
faktisk kan
Hvorfor en gjennomgang? forts.
• Ulike vurderingstradisjoner på b- og u-trinnnet. Framgang egne forutsetninger/mål i læreplanene
• Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen
• De tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god prestasjon faktisk er
• Tilbakemeldinger til foreldrene dreier seg ofte om sosial mestring og trivsel, ikke om faglig kompetanse
• Norsk skole preget av en kultur hvor det ikke gis høye nok faglige utfordringer til elevene
Lykke til – ikke gjør som mannen nedenfor