revitalisering av urbant undertrykkede bekker.landskapsarkitektens rolle i å fremme bruk avovervann som ressurs.

restoring brooks against urban pressure. the role of thelandscape architect in promoting sustainable urban drainage.

elin horn

Instituttfo

rlandskapsplanlegging

Mastero

ppgave30

stp.2010

REVITALISERING AV URBANT UNDERTRYKKEDE BEKKER

LANDSKAPSARKITEKTENS ROLLE I Å FREMME BRUK AV OVERVANN SOM RESSURS

MASTEROPPGAVE I LANDSKAPSARKITEKTUR 30 STP.VED ELIN HORN

UMB, MAI 2010

4

Jag var ett barn med klara, ljuva sinnen och på mitt väsen solen lyste ned. Mitt liv var nytt och ännu utan minnen och genom natten månen stilla gled.

Och jag var ung med fasta steg på jorden. Jag levde fritt bland träd och vilda djur och som i lera formade jag orden och rent var hjärtat som de kommo ur.

Och lilla bäcken mot älven rinner och älven rinner mot stora hav. Och aldrig någonsin mer du finner var lilla bäcken blev av.

Och jag blev man med hatt och stövlar tunga jag lärde tyglarna av lämplighet och sed och lärde le när marken tycktes gunga av tyngd från fiender som höggos ned.

Och lilla bäcken mot älven rinner och älven rinner mot stora hav. Och aldrig någonsin mer du finner var lilla bäcken blev av.

Allan Edwall,

Utdrag fra «Lilla bäcken» fra albumet Vetahuteri, 1984

5

FORORD

Denne oppgaven inneholder en del refleksjon over eget yrke. Ved endt utdanning kan vi mye, men det faglige spennet er så stort at det er godt å bli bevisst mulige konkrete arbeidsoppgaver. Mot slutten av utdanning ble jeg klar over at det fantes et hull hva gjelder kunnskap om landskap og hydrologiske forhold. Gjennom å skrive denne oppgaven har jeg tilegnet meg et grunnlag for å kunne gjøre faglige vurderinger knyttet til vann i den urbane landskapsarkitekturen. På Norske Landskapsarkitekters forenings fagdag i Trondheim, 09.04.2010, forsøkte Professor Emeritus i landskapsarkitektur, Olav Skage, seg på en gjennomgang av profesjonens historikk. Et humoristisk poeng i talen var landskapsarkitketers problem med å presisere hva faget deres egentlig består i. Jeg opplever at arbeid med vann og landskap gjør at faget mitt fremstår veldig tydelig og nyttig. Dette inkluderer forståelse for hva som er viktigst på de ulike nivåene: planleggingsnivå, prosjektnivå og utformingsnivå, og ydmykhet for at det er nødvendig å jobbe tverrfaglig med oppgavene. Temaet studeres med utgangspunkt i analyse av Drengsrudbekken næringsområde i Asker, men vurderes fra det store perspektivet og inn mot utformingsprinsipper.

Ved inngangen til arbeidet hadde jeg ønske om å gå ingeniørene i næringen ved å foreta utregninger av volumer for fordrøyingsinstallasjoner, med formål om å lære meg slike metoder en gang for alle. Etter dialog med biveileder har jeg moderert ambisjonene, og jeg er jeg trygg på at ingeniørene kan denne delen av jobben veldig godt. Oppgaven har dreid mer i retning av å avdekke mulige verktøy man har som landskapsarkitekt når man befatter seg med overvann, både på arealplanleggings-, prosjekt- og utformingsnivå.

Jeg vil gjerne si tusen takk til mine veiledere ved UMB, professor Elin Børrud for

imponerende evne til å se kjernen av saker, og til Oddvar Lindholm som har bidratt med viktige vannfaglige innspill. Begge har bidratt med entusiasme for temaet. Svein Ole Åstebøl, Gunnar Stenvik og Øyvind Simonsen i COWI skal ha stor takk for en spesielt hjelpsom holdning og formidling av kunnskap. Det er også deres fortjeneste at nettopp denne oppgaven skrives, ettersom de presenterte meg for Drengsrudbekken næringsområde som et aktuelt case for masteroppgave. Jeg vil dessuten gjerne rette takk til: Anne Marie Stenmark i Hamar kommune som viste meg rundt ved det fremtidige boligområdet Stavsberg, Ola Valved i Asker kommune for omvisning ved Drengsrudbekken og innføring i VA-faglig stoff,Knut Wik som hjalp meg i gang med dråpeanalyser i AutoCad Civil 3D,Terje R. Andersen for oversettingshjelp,Kristine Horn for oppmuntring og korrektur.

Til slutt vil jeg si takk til Ketil for hans generøsitet overfor et oppgaveskrivende familiemedlem, og til Tage og Erle for felles fascinasjon over små og store vannkilder.

Oslo, 25. mai 2010

Elin Horn

6

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD 5

SAMMENDRAG 7INNLEDNING 8PROBLEMSTILLING 9AVGRENSNING OG MÅL 12OPPBYGGING OG METODE 13

DEL 1 VANN OG LANDSKAP SOM POLITIKK

15

INFRASTRUKTUR FOR VANN 16KLIMAENDRINGER OG VANN 16BETYDNINGEN AV Å INNLEMME VANN I AREALPLANLEGGINGEN

17

LOVVERK OG DIREKTIVER 18EUS VANNDIREKTIV 20REGULATIVE OG INFORMATIVE VIRKEMIDLER

22

ETABLERT BEBYGGELSE 24

DEL 2 HYDROLOGI PÅ ET UTBYGGINGSOMRÅDE

29

HARDE OVERFLATER 30OVERSIKTSFOTO 32INTRODUKSJON 34MÅL FOR ANALYSEN 36PROSJEKTBASERT TILNÆRMING 38ASKER KOMMUNE 40DRENGSRUDBEKKEN NÆRING-SOMRÅDE

41

NEDBØRSFELT 43BEKKENS KARAKTER 46BEGREPSFORKLARING JORDS-MONN

56

INFILTRASJONSKAPASITET 57HARDE FLATER 58DAMMER 60PARKERING 62BYGNINGER 63VOLUMSTUDIE 66ANDRE OVERVANNSINSTALLAS-JONER

68

FLOMSITUASJON 71KLASSISK DRENERING 71STRATEGI FOR BEKKEN 72HVA BLIR BEDRE NÅ? 74OPPSUMMERING 76

DEL 3 VANN OG ESTETIKK 79ESTETIKK VERSUS ØKOLOGI 80FEM STRATEGIER FOR Å SIKRE BÅDE ØKOLGI OG ESTETIKK

82

OPPSUMMERING 86

DEL 4 LANDSKAPSARKITEKTENS VIRKEMIDLER

89

VERKTØY PÅ POLITISK NIVÅ 90VERKTØY I UTBYGGING-SPROSJEKTER

91

VERKTØY I UTFORMING 98VEIEN VIDERE 100

BEGREPSAVKLARINGER 102KILDEHENVISNINGER 104

VEDLEGG: BESKRIVELSE AV ANLEGG

107

7

SAMMENDRAG

Oppgavens formål er å avdekke virkemidler og verktøy som er tilgjengelige for å sikre gode vilkår for det hydrologiske, sett fra landskapsarkitektens ståsted. Kjernen i arbeidet ligger i å analysere et tomteområde i Asker, og gjennom dette opparbeide erfaring som kan ha generell relevans for arbeid med temaet videre. Analysen er gjort i oppgavens del 2. Tomteområdet inneholder en liten bekk, Drengsrudbekken, som har blitt «urbant undertrykt» – det vil si at veianlegg og bebyggelse har vært en dominerende faktor for hvordan bekken fremstår idag. Analysen gjøres med henblikk på å sikre lokal overvannshåndtering og en mer frigjort bekk i forbindelse med fremtidig utbygging.Oppgaven presenterer ulike perspektiv for å drøfte mulige verktøy i arbeid med landskap og hydrologi. I del 1 er det politiske virkemidler som presenteres, mer konkret regulatoriske og informative virkemidler. I del 3 diskuteres tekniske utformingsprinsipper og esteiske sider ved lokal overvannshåndtering. Alt i alt skal oppgaven sammenfatte metoder for tilnærming til dette viktige temaet under norske forhold, et tema som blir stadig mer relevant i forbindelse med klimaendringene.

ABSTRACT

The aim of this thesis is to show available tools and approaches to ensure viable conditions for the hydrological system, seen from the point of view of the landscape architect. At the centre of this work, lies the analysis of a plot of land in Asker, near Oslo (part 2). Through this, my inten-tion is to gather some experience that may have general relevance for further work. This particu-lar area has a small brook running through it, the Drengsrud brook, which has been under “ur-ban pressure”, dominating factors being road construction and building of houses. These tell us why the brook is in its present state. The analysis is meant to secure sustainable urban drainage systems (SUDS) and an open, free-flowing brook, future development taken in consideration. The thesis discusses various approaches how to deal with these problems concerning hydrolgy and landscape. In part 1, political issues are highlighted, specifically information and city plan-ning. Part 3 will discuss the actual planning and completion of the aesthetic sides of the SUDS. All in all, my thesis is meant to summarise methods on how to approach these difficult issues in Norway, issues becoming steadily more important due to the changes in the climate.

8

Terrengforming og overvann henger ufravike-lig sammen. Derfor er det lite ønskelig å jobbe med landskapsarkitektur uten å ha hydro-logien langt fremme i tankene. Det er heller grunn til å bringe vann og terrengforming inn som et av de første punktene i landskaps-planlegging; venter man med det til slutten av et prosjekt er det sannsynligvis for sent med gode, helhetlige løsninger. (Lindholm et al, 2008)

Bakgrunnen for å velge vann som tema for masteroppgave ligger i et ønske om å forstå hydrologiens vesen i arbeidet med landskaps-arkitektur og å gjøre en innsats på feltet i fremtiden. Det ligger et personlig engasje-ment i å kunne bidra til at vannet får spille-rom som trivselsskapende element, og gis den fysiske plassen det trenger – mer i tråd med sitt naturlige kretsløp enn det som lenge har vært praksis. Dersom en slik fremgangsmåte får fotfeste kan resultatet bli færre lokale flommer og jordskred og redusert fare for kontaminert drikkevann, som belyst videre i oppgaven. Det blir stadig vanligere å sette krav til at vann skal fordrøyes på den enkelte tomt ved nytt arealbruk, eller til at elver og havvann gis nok areal til at konflikt med be-byggelse unngås. Klimaendringene bidrar til å sette fart på denne utviklingen.

Tilrettelegging for åpen overvannshåndtering er et felt hvor landskapsarkitekten kan gjøre en forskjell, slik at man nærmer seg løsninger med estetiske, opplevelsesmessige, økolo-giske og økonomiske fordeler samtidig. I ar-beidet med dette kreves det kunnskap, etter-som hydrologien i landskapet er et komplekst felt. Flere faggrupper må involveres, og det er viktig for landskapsarkitekten å kunne delta i disse samarbeidene, og ikke minst vite hvor eget fagfelt kan møte naturviternes, hydro-logenes og ingeniørenes. I tillegg skal disse samarbeidene skje på flere ulike nivåer med ulik detaljeringsgrad.

INNLEDNING

Dessuten er jeg opptatt av det nyttige i å ha en bevissthet omkring språk og mulige motsetninger som finnes i forbindelse med hydrologi og landskap. Denne bevisstheten vil blant annet kunne være nyttig når det skal argumenteres for blågrønne løsninger overfor eiendomsutviklere og andre mulige oppdrags-givere. Elvene, bekkene og havet er underlagt mange interesser. Når disse forvaltes i Norge er det gjerne det juridiske eller det biologiske språket som brukes for å forsvare arealer mot ren økonomisk tenking. Man kan finne at en rødlistet art brukes for hva det er verdt for å bevare naturelementet, men at bakgrunnen for dette dypest sett ligger i grunnleggende følelser hentet fra våre opplevelser i naturen. Disse følelsene finnes det ikke et språk for i forvaltningen – det er lettere å forholde seg til det målbare (NRKP2/Bjartnes). Når landskapsarkitekten skal forholde seg til områder hvor eiendomsinteressene leg-ger sterke føringer, må han eller hun nettopp ta utgangspunkt i disse følelsene – som kan være en bro til dem som skal betale gildet og til økologien. Vår, i norsk sammenheng allmenne opplevelser knyttet til nærhet til en bekk kan være variasjoner, frostrøyk, snø-og isformasjoner, vanndamp mot huden – for kun å nevne et snevert utvalg av noen opple-velsesmessige sider ved nærhet til en bekk. Det er spesielt gjennom opplevelsen at vi skjønner verdien av det. I en sammenheng med mange tomter og flere eierinteresser kan det være vanskelig å argumentere godt for et helhetlig grep som sikter mot gjenåpning av bekk på en lengre strekning, åpne dam-mer og regnbed. Dette gjelder ikke minst i tilfeller hvor tomteeierne har et helt ulikt tidsperspektiv på når man ønsker å bygge. Dersom man som landskapsarkitekt kla-rer å oversette noen av følelsene vi har for vannopplevelser,stillhet og kontakt med det grønne til «herlighetsverdier», som i sin tur kan oversettes til eiendomsverdier, har man større sjanser til å vinne gjennom. Vi trenger kanskje å utvikle språket vårt slik at vi i større

9

PROBLEMSTILLING

grad kan formidle hva bekkene og elvene og vannet gjør med oss for riktig å verdsette det. I kulturverdenen er dette språket velutviklet. Selv om vi ofte oppsøker naturen med noe av det samme formål som når vi oppsøker kulturen er språket rundt naturopplevelsene lite tilgjengelige. (Bjartnes/NRK P2, 2010) Visualiseringer kompenserer noe for denne mangelen.

Ved utvikling av en metode som landskaps-arkitekten kan bruke, stilt overfor et prosjekt der overvannet skal håndteres med grønn infrastruktur, er det ønskelig å inkludere disse sidene. Oppgaven tar dermed også for seg re-levante faktorer på dette feltet.

Det understrekes allerede her at hydrologi og landskap på prosjekt- og detaljnivå må utvi-kles stedsspesifikt. Det samme gjelder åpning av bekker, som er en del av problemstillingen i delen som analyserer på prosjektnivå. Det følgende arbeidet skal kunne resultere i noen generelle verktøy for tilnærming til temaet. Dessuten er meningen å avdekke hvordan de ulike forvaltningsnivåene henger sammen når det gjelder tilnærmingen til lokal overvanns-håndtering og bekkeåpninger. Vann er et av de feltene innenfor landskapsarkitekturen som krever tenkning i større skala og på re-gionalt nivå. Terrengforming og magasinering av vann i bassenger på tomt er avbøtende til-tak som reduserer problemene uten å fjerne dem.

De viktigste spørsmålene for landskapsarki-tekten i vannsammenheng er etter alt å døm-me: Hvordan kan landskapsarkitektur bidra til bedret vannkvalitet? Hvordan skal land-skapsarkitekten gå frem - stilt overfor prosjek-ter der det ikke er tillat å slippe mer vann på ledningsnettet etter endt utbygging? Hvordan fremheve undertrykte vannressurser i urbane strøk? Spørsmålene søkes besvart i oppgaven gjennom en tilnærming fra et vidt perspektiv, hvor det er et mål å se vannets plass i en større sammenheng, via analyse av et prosjektområ-de i Asker, hvor målet er å få praktisk erfaring med hva som bør vektlegges på prosjektnivå, og til et utformingsperspektiv, hvor målet er å studere om økologi og estetikk kan gå hånd i hånd. Gjennom prosessen har målet generelt vært å finne verktøy som finnes for å fremme gode hydrologiske løsninger som også er økologisk og opplevelsesmessig tiltalende. Følgende hovedproblemstilling skal dermed besvares:

Hva er landskapsarkitektens verktøy i arbeid med oppgaver der vann inngår som en faktor (eller bør inngå)?

For oss alle er rent vann et fundamentalt anliggende, og det kan bety liv eller død. Vann antas å bli kilde til store og voldelige konflikter når ressursene blir enda knappere for mange i fremtiden. Det er et stort spenn i problemstillinger internasjonalt, temaer som flom, tørke, vannkvalitet, helse, og rasfare re-presenterer alvorlige spørsmål på verdensba-sis, ikke minst sett i lys av økt urbanisering og befolkningstetthet. Faktorer som klima, topo-grafi, grunnforhold, miljøutslipp, vegetasjon, vassdragstilhøringhet, befolkningstetthet og økonomi spiller alle inn med hensyn til situa-sjonen for vannressursene i et geografisk om-råde. Ulike situasjoner krever ulike strategier, men løsningene bør uansett gå i retning av en mer integrert tilnærming mellom planleg-ging, teknikk, utforming og forvaltning der det er mulig. (Kelly et al, 2009).

10

Under arbeidet med overvannsproblema-tikk har det blitt klart hvor stort feltet er når det gjelder såkalte SUDS (Sustainable urban drainage systems). Disse retningslinjene om-taler alt fra ingeniørmessig forskningsarbeid på renseeffekt til GIS-baserte vurderinger av ”hot-spots” for overvannstiltak (Mitchell, 2005). I USA har mange stater egne lovverk og manualer som byggnæring og planleggere må forholde seg til, for eksempel har Seattle alene en manual på ca 1000 sider i fire bind, med både lovverk, klare definisjoner av hvilke type prosjekter som hører inn under ulike typer tiltak, tekniske spesifikasjoner og om-fattende regelverk for anleggsfasen (City of Seattle, 2009). Parallellt med en velutviklet bevissthet omkring sammenhengene mellom urbanisering og overvann har begrepbruken gjennomgått en modning. ”Green stormwa-ter infrastructure” (”grønn infrastruktur for overvann”) og ”BMP’s” (”Best management practice” – målsetting om optimale, helhet-lige løsninger) er etablerte uttrykk. BMP er å anse som en læringsprosess eller et fag, der det blant annet har vært forsket på metoder for å ta beslutninger om hvilke tiltak som skal iverksettes ut fra flere kriterier samtidig – for eksempel hydraulisk effekt, forurensingskon-troll, vedlikehold, økonomisk investering, sosiale forhold og urban bærekraft. I nasjo-nalt perspektiv vil for eksempel flomkontroll vektes langt mer enn økonomi. Det eksisterer et sett av alternativer til slike multi-kriteria beslutningsprosesser, som kan være en hjelp til å rangere tiltak fra best til verst (Martin, 2007). I tillegg eksisterer et sett av konkret anvendte uttrykk knyttet til fysisk utforming for overvann. I Australia er vannsparing og følgelig gjenbruk av vannressurser et tema, inklusive fokus på viktigheten av enkeltindivi-dets innsats (Government of South Australia, 2009). I Europa nevnes oftest land som Sve-rige, Tyskland, Storbritannia og Nederland i forbindelse med høy bevissthet omkring ned-bør i urbane strøk. Nederland og Belgia har egne utfordringer med hensyn til forventet havnivåstigning.

I Norge kan vi være veldig takknemlige for at vannet ikke volder oss bekymringer på det

mest livsfundamentale plan: vi har mye vann av relativt god kvalitet. Likevel er vannres-sursene også hos oss begrensede og sårbare. Dessuten er vann i sin natur en global ressurs. Foreløpig eksisterer det ikke noen samlet me-tode for hvordan vi kan bringe overvann frem i lyset her i landet. Det er derfor behov for en mer systematisk tilnærming til overvanns-håndtering, som et av flere viktige tema ved tilpasning til klimaendringer. Rapporter om tilpasning til klima i Norge, som Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer (CIENS, 2010), Klimautfordringer i kraftsek-toren frem mot 2100 (NVE, 2010), Rensing av overvann fra veg i fremtidens klima 2071 - 2100 (Statens vegvesen, 2010) og Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk vann, 2008) er viktige bidrag i riktig retning. Denne oppgaven har som formål å være et bidrag fra landskapsarkitektens ståsted, un-der norske forhold og med avgrensning til overvann. Landskapsarkitektenes innsats på feltet er relativt ung, og erfaringen med åpen overvannshåndtering er begrenset.

Idealet for urban utvikling er ofte «helheten»Det samme gjelder overvann. Elin Børrud peker i sin avhandling Bitvis byut-vikling: møte mellom privat eiendomsutvikling og offentlig byplanlegging (2005) på at i prak-sis er helheten i de fleste utbyggingsprosjekter uoppnåelig. I en by finnes det allerede en hel-het, representert ved det som allerede er der – og sogar mange ulike helheter. Realiteten i Norge er at arealdisponering for en stor del styres gjennom prosjektbasert utvikling. Det-te dreier seg om at tomteeierne eller investo-rene som regel tar initiativet til ny arealbruk gjennom de enkelte prosjektene, definert av muligheter som finnes med eksisterende in-frastruktur på og i omgivelsene til den enkelte tomt. Dette forholdet er i hovedsak markeds-styrt. Prosjektbasert byutvikling medfører at det er uforutsigbart hvordan omgivelsene blir. Dette er en realitet som ideelt sett burde vært gjenspeilet i Plan- og bygningsloven. Den nye plan- og bygningsloven har fremdeles som formål at prosjektutviklerne skal underordne seg en planlagt helhet. I praksis kan det være mer vellykket dersom planleggerne i større

11

grad evner å «simultanplanlegge», det vil si planlegge mens prosjektene er under utvik-ling. Dette er krevende, men det vil også gi planleggerne en mer aktiv rolle. Ved å presen-tere «herlighetsverdier» for utbyggerne kan det enkelte prosjekt komme ut i bærekraftig pluss, dersom det har blitt argumentert godt nok for de blå, grønne, eller blågrønne verdi-ene. Det er altså potensiale for å styre den prosjektbaserte by- og tettstedsutviklingen. (Elin Børrud, pers. medd. 24.03.2010).

Mitt håp er at overvannsressursene ved sin natur kan være et bidrag for å avhjelpe denne styringen. En vannstreng binder områder sammen og kan by på disse «herlighetsver-diene». For å studere mulige verktøy i den forbindelse leter jeg på ulike nivåer, fra areal-planleggingsnivå med Plan- og bygningsloven som viktigste lovverk og kommunene som ansvarshavende, til detaljprosjektering. Verk-tøyene som er disponible avhenger av nivået det jobbes på. For å studere temaet utenfra og inn, med analyse av Drengrudbekken i Asker som praktisk utgangspunkt, organiserer jeg svaret på oppgaven etter tre nivåer: A. Hydrologi og landskap som politikk (plan-leggingsnivå).B. Hydrologi på et utbyggingsområde (pro-sjektnivå). C. Hydrologi og estetikk (utformingsnivå).

Med planleggingsnivå menes de politiske virkemidler som eksisterer, først og fremst i kommunene. Med prosjektnivå menes større eller mindre arealer der det ofte er ulike tom-teeiere, og hvor det er naturlig med en helhet-lig overvannsplan. Utformingsnivået omfatter utformingsnormer, økologi og estetikk, men ikke konkret prosjektering. Etter denne inndelingen kan problemstillin-gen presiseres som følger: A. Hvilke virkemidler er tilgjengelige med tanke på hydrologi og landskap på planleg-gingsnivå?B. Hvordan lage den beste strategien for hy-drologi og landskap på prosjektnivå? C. Hvordan utforme landskapet med vannet i lederrollen?

12

AVGRENSNING OG MÅL

Oppgaven gjelder overflatevann, først og fremst ved nedbør, men også i form av bekker og flom. Klimaendringene utgjør et bakteppe.

Virkemidlene knyttet til hydrologi og land-skap har ikke nødvendisgvis en avgrenset nivåtilhørighet. Det kan være glidende over-ganger. Felles for alle nivåene er at den hel-hetlige tankegangen er idealet, uoppnåelig eller ei. Overvannshåndtering er ikke isolert fra annen type arealbruk, og alle sosiale, øko-logiske og estetiske forhold som er viktig el-lers, er minst like viktig når overvannet skal håndteres lokalt. Noe av oppgavens formål er å belyse eventuelle konflikter mellom hva vi vanligvis opplever som attraktivt og løsninger på hydrologiens premisser.

Når det gjelder gjennomgangen gjelder føl-gende avgrensning:

Del 1, Planleggingsnivået sees i lys av behovet for offentlig tilpasning til klimaendringer. Dette arbeidet er preget av at det er en del motsetninger og gråsoner innen forvalt-ningen, og i møtet mellom det offentlige og markedskreftene, som beskrevet i rapporten Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klima-endringer (Harvold et al, 2010). Disse er vik-tige å ha klart for seg som landskapsarkitekt med planleggingsoppgaver i det offentlige. Jeg vil derfor gi en gjennomgang ov noen slike utfordringer, ved siden av å presentere aktu-elle lover og direktiver.

Del 2, prosjektnivået, presenteres gjennom å analysere et tomteområde i Asker. Drengs-rudbekken næringsområde byr på god læ-ringseffekt som analyseobjekt når det gjelder hydrologi. Området er innestengt av store veier, E18 og Drammensveien, og det er rike-lig med store næringsbygg både på området og i omgivelsene. Like fullt er det en liten bekk som klukker avgårde gjennom området. På den ene side har den åpenbare kvaliteter som bekk, på den andre siden er den liten

og vanlig. Det siste faktum har gjort at den har vært et lett offer for alle praktiske ønsker som har dukket opp i forbindelse med utvik-ling av næringsområdet. I tillegg til dette er det krav om at utvikling skal skje med lokal overvannshåndtering, uten økt totalavren-ning etter endt utbygging. Dette kan sies å være et typisk case, og man ville trolig finne mange tilsvarende problemstillinger rundt i Norge. Derfor vil lærdom av analyse av dette caset gi noen generelle verktøy i forbindelse med landskap og hydrologi. Tidsrammen gir ikke mulighet for detaljert landskapsdesign. Detaljert utforming inklusiv dimensjonering av ulike overvannstiltak i samarbeid med VA-ingeniører, og detaljert fastlegging av ve-getasjon i samarbeid med økologer ville bli de neste skrittene dersom man skulle gå videre med caset.

Casets forutsetninger – bekken har god ka-pasitet som flomvei – gjør at behandling av flomspørsmål skjer på et prinsipielt plan. I andre prosjekt vil flom kunne være et mye større tema som ville kreve mer utredning.

Del 3 om hydrologi og estetikk fokuserer på teori omkring utforming med hydrologien i førersetet, som diskuteres i sammenheng med Pilestredet park. Anlegget inneholder en del skulpturelle vannelementer og egner seg til å vurdere om det er en motsetning mellom estetiske og økologiske løsninger, eller om det kan være både-og. Dette er selvfølgelig viktige valg for landskapsarkitekten i møter med konkrete utformingsoppgaver. Alt arbeid med overvannshåndtering er påvirket av de fysiske forutsetningene. Detaljnivået er der-for med i bakhodet ved enhver strategi for et utbyggingsområde. Man er nødt til å besitte basiskunnskap om utforming for overvann for å kunne planlegge for det på mer overordnede nivåer. Deretter kan kunnskapen brukes til å fremme de beste løsningene for det enkelte område eller prosjekt.

13

I del 1 tar jeg for meg hydrologisk og landskapsmessig sett relevante temaer innen politikk og arealplanlegging. Bakgrunnsstoff er hva vi vet om klimaendringer og noen viktige føringer på det politiske plan. Jeg går gjennom aktuelt lovverk og vann- og flomdirektivet.

I del 2 ønsker jeg å utdype landskapsarkitek-tens metode for håndtering av hydrologi på prosjektnivå, gjennom å analysere Drengs-rudbekken næringsområde i Asker. I forkant av analysearbeidet fantes en mental sjekkliste. Etter utført analyse er denne listen moderert. For hvert av analysetemaene beskriver jeg nå-værende situasjon, deretter trekker jeg ut det som kan være aktuelt metodisk sett også i an-dre prosjekter. Disse punktene, sammen med vurdering av sjekklisten før og etter, oppsum-merer diskusjonen. Prosjektdelen har for noen temaer vært et samarbeid med COWI as. Jeg har fått tilgang til reguleringsforlag for området. Dette inne-holder plan for omregulering av veisystemet og innlemming av bekk i et vannanlegg foran ny bygning, planlagt på vegne av forslagsstil-ler. Som student har jeg kunnet ta meg frihe-ten til å gjøre om på dette forslaget, men jeg har brukt planen som utgangspunkt for å se alternativer. Når det gjelder den rene hydro-

logien har jeg benyttet meg av dråpeanalyse i Autocad Civil 3D. Disse har ikke gitt grunnlag for matematiske beregninger av volumer og plasseringer av infiltrasjonsløsninger.

I del 3 tar jeg for meg virkemidler på utformingsnivå. Denne delen inkluderer en teoretisk innfallsvinkel til temaet estetikk og overvannsløsninger. Vannet er i utgangspunktet en økologisk størrelse, og som landskapsarkitekt skal man fortolke det som et estetisk og opplevelsesmessig element. Gjennom en teoretisk analyse av hvordan estetikk og økologi er vektlagt ved Pilestredet park ønsker jeg å belyse noen praktiske strategier i så måte. Jeg drøfter også hvordan formidling av verdier knyttet til vann er sentralt i landskapsarkitektens møte med eiendomsutviklere. I del 4 oppsummeres funnene. I sum skal tilnærmingen avdekke temaets kompleksitet men også presentere det som har generell relevans. Ved å trekke ut det som har gyldighet for videre arbeid med landskap og vann skal oppgaven gi innsikt til virkemidler og verktøy som landskapsarkitekten kan benytte seg av, stilt overfor arealplanlegging eller prosjekter der vann er eller bør være et tema.

OPPBYGGING OG METODE

Jeg ønsker også å presisere at oppgaven ikke går utførlig inn på virkemidler med tanke på havnivåstigning eller andre kystrelaterte pro-blemstillinger. I oppgaven studerer jeg heller ikke vann- og avløpssystemer. Jeg ønsker å ta utgangspunkt i vannets normale kretsløp.

Del 1

VANN OG LANDSKAP SOM POLITIKK

16

VANN- OG AVLØP:INFRASTRUKTUR FOR VANN

Det er et faktum at kapasiteten på avløpsrø-rene er sprengt i mange norske byer, og at det i tilfeller med kraftig regn kan bli oversvøm-melser med urenset vann ut i resipient. (Lind-holm et al/Norsk vann, 2008)Historisk har ideen vært å frakte overflate-vann hurtigst mulig vekk med tanke på lokale praktiske fordeler, med lite tanke for konse-kvensene utenfor det enkelte området. Det har vært utstrakt bruk av felles rør for spill-vann (kloakk og annet husholdningsvann) og overflatevann. Inkludert har vært at bekker gjennom 1900-tallet ble lagt i rør og dermed fjernet fra bybildet. Disse overbelastede rø-rene er også ofte gamle og rustne i likhet med drikkevannsrørene, og det lekker mange steder, potensielt mellom rørene. 35% av alt drikkevannet i Norge lekker ut før det når for-brukerne, og 22,6% av landets vannledninger ble lagt mellom 1941 0g 1970 (Folkehelseinsti-tuttet, 2010).

Det er å håpe at dårlige vannledninger vil byt-tes ut snarest mulig. Nedbør er uansett en del av problematikken, spesielt i urbane strøk. Ekstreme regnskyll gir en brattere kurve av nedbørsintensitet, betegnet med liter per se-kund per hektar over tid. En annen relevant faktor er varigheten på regnskyllet. Jo flere tette flater i et område, jo større maksimal av-renning. Asfalt og tak bidrar negativt.

Dimensjonerende regn er etter etablert termi-nologi i kommunenes vann- og avløpssektor den regnmengden og nedbørsintensiteten man tar høyde for ved dimensjonering av rør-ledninger i avløpssystemet – eller det verste scenario innenfor et gitt antall år. I nedbør-sammenheng snakker man om årsregn, fem-årsregn, tiårsregn, tyveårsregn, 100-årsflom mm. Disse uttrykkene representerer de mest ekstreme overvannssituasjonenene innenfor de angitte tidsrommene. Når dimensjonen på rørene ikke er store nok og vannet finner veien utenom rør eller pas-serer urenset gjennom renseanlegg fordi kapasiteten er sprengt, kan det oppstå behov

for bruk av kjemikalier, og det går utgifter til pumping. Flere timer med høy hydraulisk be-lasting gir økte utslipp av forurensinger. Veks-ling mellom minus- og plussgrader vil kunne bidra tilsvarende til overbelastet renseanlegg. Kostnaden ved å gå opp en rørdimensjon er ikke veldig høy dersom man likevel skal skifte ut rør. Dette anbefales av Norsk vann (Lind-holm et al, 2008). Det er likevel totalt sett en høy kostnad forbundet med å legge nye led-ninger.

Den enkelte flom er vanskelig å forutsi – med unntak av på kort sikt, gjennom observasjo-ner. Forskerne regner med at det vil bli flere lokale småflommer i bratt terreng og i tett-bebygde strøk i fremtiden som følge av ned-bør, og at det blir store lokale forskjeller. Det forventes større temperatursvingninger, noe som kan øke sammenfall mellom snøsmel-ting og regnvær. Dette kan resultere i store vannmengder i vassdragene i korte perioder. Sesongen for flom antas å bli lengre, med tid-ligere vårflom og vinterflom senere på året.

KLIMAENDRINGER OG VANN

Planlegging med tanke på klima har lange tradisjoner i et værhardt Norge, men proble-mene har gjerne vært løst med fokus på ett klimaproblem om gangen. (Harvold et al/CIENS, 2010) Fremskrivinger (scenarier) for klimaet peker i retning av mer ustabile vind-, temperatur- og nedbørsforhold, med tilhø-rende problemer med flom, skred, flere stor-mer, utfordringer for avlinger mm. Dermed vil løsningene på problemene også måtte bli mer komplekse. I Norge har staten, med formål om å kartlegge hvilke tiltak som må gjøres for å stå rustet mot klimaendringer, oppnevnt NOU Klimatilpassingsutvalget. Oppsumme-ringen herfra, kun med tanke på nedbør, gir følgende stikkord:

• Det forventes mer nedbør i hele landet i årsgjennomsnitt. Middelfremskrivingen gir økning i årsgjennomsnitt på 18 prosent. Hvis den høye fremskrivingen slår stikk vil det bli

17

40-50 prosent mer nedbør vinterstid. Den faktiske økningen i nedbør de siste 30 årene ligger nær den høye fremskrivingen, som gir 30 prosents økning i årsgjennomsnitt på landsbasis.

• Det vil bli større lokale forskjeller. For hele landet blir det betydelig mer regn både vår, høst og vinter. På sør- og østlandet er det beregnet mindre sommerregn, med større muligheter for tørke. (NOU Klimatilpassing, 2009)

Generelt ventes det flere dager med intensive regn. Ekstreme nedbørssituasjoner som i dag har et gjentaksintervall på 40 til 100 år, regner man vil få et gjentaksintervall på 20 år i pe-rioden 2071-2100 (Frei et al 2006, som referert i Norsk vann rapport 162). Konklusjonene er formet på bakgrunn av FNs klimarapporter og annen nyere forskning. Klimamodellenes utregninger peker i samme retning som ob-serverte endringer i nedbør gjennom de siste tiårene. (NRK P2/Bjerknes Centre for Cli-mate research).

Mandatet til klimatilpassingsutvalget er for-met etter prinsipp om at man parallellt med å forsøke å bremse utviklingen med utslipp av klimagasser må gjøre avbøtende tiltak for å redusere skadeomfanget. Utvalget har initiert flere rapporter, hvor vann er ett av flere tema. I rapporten Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge (2009) beskri-ves hvordan problemer med nedbør kan gå ut over drikkevannskvaliteten, fra råvannkilde til kran. Rapporten viser til forskning fra NIVA som konkluderer med at høyere temperatu-rer vil gi endret sirkulasjonsmønster i van-nene. Endringer som lavere oksygenmetning på sommeren, større på vinteren og lengre sirkulasjonssesong gir økt fare for at foru-rensninger kommer i kontakt med inntaket til drikkevann. Mer nedbør gir større fare for forurensing fra omgivelsene til vannkildene og kloakkledninger inn i vanntransportnet-tet, for eksempel salmonella og giardiasmitte. Giardiautbruddet i Bergen 2004 kom etter et kraftig regnskyll og påfølgende oversvømmel-se av kloakken. Et oppbløtt beite nær drik-kevannskilden ble antatt å ha sammenheng

med smitten. Usikkerheten rundt klimamodellene er større lokalt enn globalt. Dette underbygger argu-mentasjon for å gi vannet nok plass i alle til-stander.

BETYDNINGEN AV Å INNLEMME VANN I AREALPLANLEGGINGEN

I Veileder 162 (Lindholm et al/Norsk vann, 2008), som er en veileder i arealplanlegging med tanke på overvann, understrekes viktig-heten av å få planleggingskompetanse innen-for vannspørsmål som en av de aller første fasene i nye prosjekter. Dette forutsetter et samarbeid mellom arealplanleggere og aktø-rer i vann- og avløpssektoren (VA). Dersom man tar inn vannhåndtering som et av de siste punktene kan det bli dårlige løsninger, med oversvømmelser som mulig negativ konse-kvens. Behovet for bedret praksis på området kommer blant annet etter at vi har sett større skadeomfang av vann som finner sine egne veier i urbane strøk, oversvømmelser, flom-mer og skred. Tidligere har overvann ofte blitt håndtert av fagfolk fra vann- og avløpssekto-ren alene, for nye prosjekter gjerne som et av de siste punktene. Det er nå bredere oppfat-ning av at flere fagdisipliner må tidlig inn i planleggingen. Man ønsker også vannet vel-kommen som del av by- og tettstedsutvikling som trivselsskapende element. Det er positive erfaringer med dette fra Fornebu/Nansen-parken (Bærum), Hølaløkka, Ensjøbyen, Pi-lestredet Park, Bjølsen studentby, gjenåpning av Hovinbekken (Oslo) og Ilabekken (Trond-heim). Mange profilerte prosjekter ligger med andre ord i Oslo-området. Dette er prosjekter med definerte mål for vannelement. For bo-ligprosjektene gjelder at det har foregått ulike typer samarbeid med stor vilje til å innlemme vann, delvis som prestisjeprosjekter. De ulike prosjektene har også gitt ulike erfaringer om-kring organisering av prosjekt og ren gevinst med tanke på å løse overvannsproblemer.

18

Det er ikke mange kjente eksempler på at lo-kal overvannshåndtering har vært en detaljert del av kommunal planlegging. Et unntak er et foregangseksempel fra nabokommunene Ha-mar og Ringsaker, i kommunedelplan for det fremtidige boligområdet Stavsberg. Følgende mål er formulert for boområdet:• Å få en åpen, blågrønn løsning som skal øke trivsel, rekreasjonsverdi, biologisk mangfold og eiendomsverdi• Det skal gi sikkerhet mot flomskade• Løsningene skal være kostnadseffektive sammenlignet med tradisjonelle løsninger.

Norsk Vanns fremste fanesak om å få over-vannshåndtering tidlig inn i planprosessen er etterlevd, og i Stavsbergprosjektet har en rekke fagområder deltatt før det er tatt et eneste spadetak, ikke minst landskapsarki-tekter. Det er foretatt landskapsanalyser som legger vekt på verdien av kulturlandskapet (Gaustad, 2005). Veilederne og bestemmel-sene som knyttes til kommunedelplanen un-derstreker landskapets verdi gjennom krav til grøntstruktur som sammenfaller med behov for lokal overvannshåndtering. Veilederne går ganske detaljert til verks i beskrivelsen av overvann som en landskapsmessig ressurs. Vannets variasjoner, som lyd, fall, speiling og refleksjon, trekkes frem som viktig, i tillegg til at anlegget skal gi ulike opplevelser til ulike årstider. Overvannssystemet skal fremstå som positivt også i tørre perioder. Hele park-anlegget skal understreke områdets historie og identitet. På Stavsberg ønsker man også å stimulere til anlegg av grønne tak. Disse vil fordrøye vanlig regnvann såfremt det ikke er langvarige våte perioder, avhengig av hvilken vegetasjonsform og jordsmonn man velger for taket. Takvann skal fordrøyes lokalt innen det slippes på øvrig åpen vannløsning. I retnings-linjene inngår at det skal være en variert type vegetasjon som egner seg til opptak, lagring og diffundering av vann, samt stedegenhet og prydverdi til alle årstider. Det er krav om at løsningene skal være enkle å vedlikeholde. Det er bestemmelser om at det skal foreligge en helhetlig overvannsplan for hele området, innen reguleringsplan. Dette innebærer at det skal utredes påslippskrav, fordrøynings-

og infiltrasjonskrav for korridor og boligfelt. Dette krever innsats fra ingeniører. Kommu-neplanen oppfordrer til, men krever ikke, at det skal være lokal rensing av gråvann, det vil si vann fra husholdninger som ikke innehol-der kloakk. Dette krever igjen en helt spesiell kompetanse. Generelt er utbyggeren nødt til å forholde seg til åpen overvannshåndtering som et førende prinsipp.

LOVVERK OG DIREKTIVER

En rekke lover og direktiver har betydning for forvaltning av vannressursene. I tillegg er det et komplekst bilde hva gjelder forvaltning av vannressurser, og ofte sektorbasert tanke-gang. (Hovik et al, 2004). I det følgende pre-senteres noen direktiver og lover som er vik-tige å ha i bakhodet i arbeid med overvann.

FLOMDIREKTIVET

Flomdirektivet ble implementert i EU fra 2007 og forventes å implementeres i Norge. Overflateflom vil skilles ut som egen kategori (Braskerud, pers. medd.). Direktivet skal, i likhet med vanndirektivet, organiseres et-ter vannregioner, Alle typer flom inklusive stormflo omfattes. Beregning av flomrisiko for ulike områder står sentralt, med fastsettelse av akspetabel flomsituasjon for det enkelte område. I tillegg må det gjøres nødvendige tiltak for å unngå mer alvorlige situasjoner enn dette nivået. ROS- analyser vil kunne vise om man må vurdere å fjerne enkelte bygnin-ger. Planlegging av flomveier for opptil 100-årsflom vil være en nødvendig del av areal-planleggingen, helst sett i sammenheng med annen arealbruk. (nve.no, 2010).

Plankart neste side: Grøntstrukturen fremgår tydelig på kommunedelplan Stavsberg, utarbeidet av Hamar og Ringsaker kommuner. Boligfeltet er tenkt utbygd i delfelt med rekkefølge-bestemmelser.

19

HAMAR KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR STAVSBERG

KUNNGJØRING

KOMMUNESTYRETS VEDTAK

OFFENTLIG ETTERSYN FRA

1. GANGS BEHANDLING I FORMANNSKAPET, DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Saksnr. Dato Saksbeh./Tegn.

Saksbeh. / Tegn.Planen er utarbeidet av:Hamar kommunePlan og utviklingsavdelingen, faggruppe arealplan

TEGNFORKLARINGNåværende Framtidig

Boligområde

Offentlige bygninger

Erversområde,forretning, kontor, industri, lager

Friområde, idrettsanlegg, park/turveg, skiløype

Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF)

Vegareal

Akvakulturområde

Båndlegging som skal regulere setter PLB

Planens avgrensningFlystøysone I II

1. Byggeområder (PBL § 20-4, 1. ledd)

2. Landbruks-, natur- og friluftsområder (PBL § 20-4, 1. ledd nr. 2)

5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag (PLB § 20-4, 1. ledd nr. 5).

6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (PLB § 20-4, 1. ledd nr. 6)

Viktige turveger og hovedtrasèer for myke trafikanter

4. Områder som er båndlagt eller skal båndlegges.

Båndlegging etter lov om kulturminner

Byggegrense

Retningslinjer / Restriksjoner.

FORELØPIG HØRING I DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Kommunalteknisk anlegg, avfallsbehandling

Parkering

Gang- og sykkelareal, bilfritt areal

Kulturminner

Bestemmelser om utbyggingsrekkefølge 1

Formålsgrense

Kommunegrense

B B

+ H = Hamar+ R = Ringsaker

O O

E E

F F

VEG VEG

P P

Senterområde E

Privat barnehage

V

V

Hovedveg

Dato

02.01.2006 AMS/MBØ

REV.: 15.01.2007

RINGSAKER KOMMUNE

25.02. - 18.04.2006

Ha 23/06 08.02.2006

Ri 46/06 08.02.2006

Ha 3/07Ri 18/07

28.02.2007

07.03.2007

2. GANGS BEHANDLING I FORMANNSKAPET, DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER Ha 20/07

Ri 061/0714.02.200714.02.2007

50 200 m0

24.03.2007

20

I bakgrunn for retningslinjene som staten har gitt ut i forbindelse med ny PBL, Statlig plan-retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, heter det: «Det forventes at alle kommuner innen 1. juli 2010 skal gjøre første generasjons klima- og energiplanlegging. (...) På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer detaljert klima- og energiplanleg-ging.» De statlige retningslinjene går også ut på å vektlegge Naturmangfoldsloven i samme åndedrag som PBL: «Dersom planlegging og enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven berører natur, skal også naturmangfoldlovens mål, prinsipper og bestemmelser legges til grunn. Siktemålet er å redusere klimautslipp samtidig som man sikrer en bærekraftig bruk av naturmangfoldet» (www.regjeringen.no, 2009). Dette er relevant i sammenheng med å gi vannet mer plass, gjennom gjenåpning av bekker og vannets mulige bidrag til biologisk mangfold, spesielt når man også etablerer kantvegetasjon.

EUS VANNDIREKTIV

I reguleringsplan for Drengsrudbekken i As-ker, studieområdet i del 2, vises det til EUs vanndirektiv. Målinger av vannkvaliteten i bekken i perioden 2004-2008 ble med tanke på fosfor vurdert som «dårlig» (klasse 4) til «meget dårlig» (klasse 5). Målet i EUs vanndi-rektiv er at vannkvaliteten i alle vannforekom-ster skal ha status «god» (Klasse 2) innen 2015 for medlemslandene. Vannkilder med status som ikke når opp skal gjenomgå tiltak med tanke på bedret vannkvalitet. Drengsrudbek-ken har gjennomgått slike tiltak iverksatt av kommunen, og tilstanden med tanke på fos-for er i dag «god», som beskrevet i del 2.

Arbeidet med kartlegging på landsbasis pågår også, men direktivet skal kvernes gjennom vårt eksisterende lovverk og forvaltnings-system (Hovik et al, 2004). Vanndirektivet skal struktureres etter et overvåkningssystem for vannkvalitet gjennom inndeling i vann-distrikter med utgangspunkt i nedbørsfelt (www.vannportalen.no). Kartleggingen vil uansett gi nyttig oversikt over vannkvali-

tet i innsjøer, elver, våtmark, grunnvann og kystvann til én nautisk mil utenfor grunn-linja. Status «god» i denne sammenheng er betegnet som «akseptable avvik fra natur-tilstanden», og hva som er grenseverdier og akseptable avvik er fastsatt gjennom vedlegg til direktivet. Grunnvann betegnes kun med klassene god eller dårlig.

Bakgrunnen for direktivet er blant annet sy-net på vannet som et gode for «Fellesskapet». Vannet er en ressurs som utsettes for stadig større press. Det er etterspørsel etter vann av god kvalitet til stadig flere formål, men vann kan ikke forstås som en alminnelig handels-vare. Man ønsker å redusere skadene av flom og tørke, og følge internasjonale forpliktelser om å bedre kvaliteten i havvannet. (www.vannportalen.no)Overvåkningen forutsetter samarbeid mellom regionale og sentrale myndigheter, og skal ideelt foregå over tid slik at man kan lage sta-tistikk på utviklingen. Type forurensing kan fortelle mye om hvilke tiltak som må iverk-settes, for eksempel vil høyt fosforinnhold være et indisium på at det er store utslipp fra landbruket eller spredte kloakkutslipp fra lek-kasjer i avløpsnettet.

Inndelingen i vannregioner er et forvalt-ningsmessig viktig poeng. I Norge har vi fra 01.01.2010 delt inn i 16 vannregioner. 11 av disse har avrenning til norsk kyst og fem har avrenning til Sverige og Finland. Målet er å forvalte vannet slik det naturlige kretsløpet tilsier, fra det faller som nedbør til det havner i innsjøer, grunnvann, våtmarker, elver og hav. Dette innebærer samarbeid mellom kom-muner og fylker som faller inn under en og samme vannregion. Det pågår et arbeid for å forankre vanndirektivet i forvaltningen, med avklaring av ansvarsområder med utgangs-punkt i disse områdene. Dette skal integreres med publikumsmedvirkning. Lokalkunnskap fremheves som viktig for utarbeidelse av for-valtningsplaner (vannportalen.no).

I tilfellet av områder som skal utvikles til næ-ringsformål, som Drengsrudbekken, vil det lokale engasjement kanskje være skjult. Det

21

kan være landskapsarkitektens rolle å finne kunnskap om bekker nedstrøms og opp-strøms gjennom intervjuer. Videre kan inn-deling i vannområder bidra til å understreke naturgitte forutsetninger for vassdrag. Et godt eksempel på at vann, topografi og samfunn hører sammen er Telemarkskanalen, hvor kanalene, vassdragene, historien og samfun-net idag er vevd sammen. Dette kan komme tydelig frem når man benytter seg av inter-vjuer rundt temaet stedstilhøringhet og iden-titet (Horn et al., 2009). Stilt overfor et case som skal planlegges og utbygges, fremstår det uklart hvordan direktivet skal komme til konkret anvendelse hos landskapsarkitekten, bortsett fra at det er noe å strekke seg etter for alle. Det er opp til den enkelte arkitekt, land-skapsarkitekt, utbygger, byggherre og kom-mune hvor mye konkret ansvar man tar med utgangspunkt i direktivet.

LOVVERK

Det finnes mange lover og forskrifter knyttet til forvaltning av vann. Olje- og energidepar-tementet (OED) og Norges vassdrags og Ener-gidirektorat (NVE) har hatt stor innflytelse på selve vannstrengen her til lands (Hovik et

al, 2004). Interessegruppa knyttet til ener-giproduksjon har hatt disse som talsmenn. Sektoren har operert etter Vannressursloven og Vassdragsreguleringsloven, der spesi-elt kraftproduksjon og flomvern omfattes. Vannressursloven er relativt samkjørt med Vanndirektivets fokus på nedbørsfeltorientert forvaltning. Likevel går det et klart skille mel-lom denne forvaltningen og forvaltningen av miljøaspektet ved selve vannet – altså vann-kvaliteten og artene som lever i det (Hovik et al, 2004). Naturvernloven, Forurensingsloven, Lov om laks og innlandsfiske, Naturmang-foldsloven og Viltloven er viktige lover med tanke på vannmiljø. Det faglige ansvaret når det gjelder vannmiljøet ivaretas av Direkto-ratet for naturforvaltning og Statens foruren-singstilsyn.

En rekke andre departementer og statlige og kommunale enheter har også påvirknings-kraft: Landbruks- og matdepartementet/landbruksforvaltningen har ansvar for foru-rensning fra landbruket. Helse- og omsorgs-departementet har ansvaret for forvaltningen av drikkevannet, og Helsedirektoratet og Mattilsynet har viktige oppgaver i forbindelse med drikkevannskvalitet.

Kilde: SFT/DN 2009

22

I rapporten Ansvar og virkemidler ved tilpas-ning til klimaendringer (Harvold et al, CIENS, 2010) vises det til at tilpasning til klimaend-ringer er et mer komplekst felt etter hvert som man ser effekter av flere klimavariable sam-tidig, for eksempel ønske om fortetting for å begrense CO2-utslipp fra transportsektoren versus behov for større arealer for å få grønta-realer og gode overvannstiltak. Det vises også til store lokale forskjeller i klima, manglende kompetanse i små kommuner, motsetninger mellom eiendomsutvikling og klimatiltak og manglende lovverk på nasjonalt og regionalt nivå som noen utfordringer på feltet.

Rapporten deler inn i regulatoriske virke-midler, økonomiske virkemidler og informa-tive virkemidler. Regulatoriske virkemidler omfatter lover, regelverk og forskrifter. De økonomiske virkemidlene skiller blant annet mellom positive og negative varianter, altså gulrot og pisk, eller en kombinasjon av disse. Informative virkemidler gjelder informasjon og formidling av kunnskap.

Etter mitt syn kan landskapsarkitekten ha en viktig rolle spesielt når det gjelder regulato-riske virkemidler og informative virkemidler – avhengig av posisjonen man har. Profesjonen skal ivareta helheten (så langt det er mulig) og benytte den varierte kunnskapen som be-sittes, inkludert kunnskap om overvann og tema som flom, skred og stormflo. Det forut-setter imidlertid at landskapsarkitekten/are-alplanleggeren selv har kunnskap om emnet og samarbeider med andre fagfelt. Dessuten må man være seg bevisst hvilken rolle man har, som en hjelp til å fremme robuste, este-tisk og økologisk gunstige løsninger.

Gjennom Plan- og bygningsloven (PBL) ek-sisterer det et juridisk rammeverk som gir kommunene mange muligheter til å sikre mot bygging i flomutsatte områder og få etablert gode overvannsløsninger. Den nye Plan- og bygningsloven åpner blant annet for regu-lering til hensynssoner hvor utbygging ikke skal skje, for eksempel områder med flom- og skredfare. Dessuten er det mulig å regulere areal til formål grønnstruktur, §§ 11-7 og 12-5. Grønnstruktur vil generelt redusere proble-mer med overvann. Virkemidlene finnes hos kommunen, men det varierer hvor mye vilje og kunnskap som eksisterer med hensyn til å implementere disse (Harvold et al, CIENS, 2010). Av konkrete lover som går på arealbruk finnes kun lov om 100 meter byggeforbud i strandsonen. Resten åpner for lokal frihet. Av og til er tidspresset stort for saksbehandling i kommunen, og man ser ikke alltid nytten av å planlegge for mulige klimaendringer man ikke kan se. Dessuten er ofte klimadata forel-det eller finnes ikke med lokal oppløsning.

I dag er 80% av alle regulerings- og detalj-planer privat initierte (Harvold et al, CIENS, 2010). Det besittes god kompetanse om ulike sider ved planarbeid i det private, og detalj-planer overstyrer mer overordnede planer. De mer overordnede planene fra kommunens side blir derfor i noen tilfeller overkjørt av pri-vate reguleringsplaner. Det er også eksempler på at kommunene «lar seg overkjøre» i for-bindelse med ønske om næringsutvikling, slik at overordnede planer, regionale og statlige retningslinjer fravikes. Som eksempel er det fra statlig hold nedlagt forbud mot å etablere kjøpesentre utenfor bysentra, fordi det ikke var nok med retningslinjer alene for å få kom-munene til å følge opp.

REGULATIVE OG INFORMATIVE VIRKEMIDLER

23

I ny PBL er det også lagt til rette for at kom-munene skal kunne pålegge eiendomsutvi-klere å samarbeide om felles klimavennlige løsninger, dersom flere tomteeiere er involvert i å utvikle et større areale. Dette ville for ek-sempel være aktuelt med tanke på nærings-området som analyseres i del 2.

Fylkeskommunenes veiledere anses ifølge rapporten å være svake overordnede planverk-tøy, og blir i mange tilfeller oppfattet som ren informasjon. Som kommunalt ansatt land-skapsarkitekt/arealplanlegger vil man ha et ansvar for å bidra til å styre prosessene slik at klimatilpasning inkluderes i planleggingen, fra overordnet planlegging til detaljerte regu-leringer. I fylkeskommunen har landskapsar-kitekter og andre med ansvar for arealtilsyn plikt til å bistå kommunene med å planlegge for klimaendringer. Forøvrig er klimatilpas-sing nevnt som et av de områder hvor det ikke er tilstrekkelig med lokalt fokus alene, og regionale samarbeid må komme bedre på plass. Interkommunale plansamarbeid er viet et eget kapittel i ny PBL (kapittel 9).

Kommuner med mer enn 10000 innbyggere er per idag mer forberedt på klimaendringer enn mindre kommuner (Harvold et al, CIENS, 2010). Her finnes det flere ressurser, mer kom-petanse - og større kommuner er også flinkere til å søke om statlige midler for å planlegge for klimaendringer. Gjennom samarbeidet Frem-tidens byer, som er et prosjekt som gjelder for de 14 største byene, har det vært et stort læringsutbytte (Harvold et al, CIENS, 2010). Som landskapsarkitekt burde man ha et godt utgangspunkt for å ha en aktiv rolle i slike samarbeid.

På den andre siden av bordet – det private næringsliv – bør man som landskapsarkitekt føle ansvar for de samme sakene. I denne sammenheng er det ikke minst viktig å infor-mere om at åpne overvannsløsninger i mot-setning til hva man kunne tro har vist seg ofte å bli billigere enn tradisjonelle VA-løsninger (Duffy et al, 2008), og at man kan kombinere dem med forhold som øker bo- og livskvalitet og derved muligens også eiendomsprisene. Kunnskap om eiendomsutvikling lønner seg, også dersom man har en ren utformingsrolle som landskapsarkitekt. Studier tyder som nevnt på at byutvikling er prosjektstyrt (Bør-rud, 2005). Dette medfører ulik fremdrift for prosjekter som ideelt sett skulle vært helhet-lig planlagt og ulike intensjoner. Dette belyses mer i del 2.

På det informasjonsmessige plan har land-skapsarkitekten et godt utgangspunkt. Det har allerede vært nevnt behov for informasjon og kunnskap om planlegging for klimaend-ringer, ikke minst i små kommuner. Siden 2004 har den europeiske landskapskonvensjo-nen bidratt til at medvirkning og informasjon er blant oppgavene til landskapsarkitekten.Ulike typer landskapsanalyse gir ulike inn-fallsvinkler til dette. Regional tilnærming til klimatilpasning er nevnt som en vei å gå for å lykkes bedre på feltet. Landskapsressursa-nalyse er en analyseform som tar sikte på å kartlegge og utvikle regioners interne, felles strukturer gjennom intervjuer om stedstilhø-righet (Clemetsen, 2009). Metoden vil kunne anvendes for å kartlegge folks tilknytning til vannressurser. Ved å involvere folk i lokalmil-jøene og informere kan man skape engasje-ment omkring et tema som ikke har kommet nok frem. Man kan også gjøre en innsats i

24

større nettverk, som Fremtidens byer. EUs vanndirektiv, som fordrer god vannkvalitet i alle vannressurser, har medvirkning som et sentralt punkt. I Vansjøvassdraget har vann-direktivet vært forsøkt implementert som regionalt samarbeid. I dette såkalte Morsasa-marbeidet har syv Akershus- og Østfoldkom-muner samarbeidet for å bedre vannkvalitet i enderesipienten Vansjø og tilsluttende vass-drag. Spredte lekkasjer fra septikanlegg har vært regnet som viktig årsak til det store in-nholdet av fosfor i Vansjø, i tillegg til utslipp fra landbruket. Involvering av enkelthus-stander under tydelig ledelse har gitt positiv effekt (Stokke, 2005). Stikkord er informasjon og tillit mellom partene. Spredte avløp er i sum en stor forurensingskilde i Norge. Dette gjelder septikanlegg, ikke åpent overvann, men problemene henger sammen.

Ensjøbyen i Oslo trekkes frem i rapporten som et eksempel på godt samarbeid mellom kommune, private grunneiere, arkitekter, landskapsarkitekter og VA-sektoren.

MANGE BEKKER SMÅ: ETABLERT BE-BYGGELSE. INSPIRASJON.

Det trekkes i Ansvar og virkemidler ved til-pasning til klimaendringer frem at dagens regulative virkemidler med tanke på klima-tilpassing først og fremst får betydning for nyetableringer. (Harvold et al/CIENS, 2010). Derfor er klimatilpassing i etablert bebyggelse en annen og ennå mer uklar sak. Et grep kan være å stimulere de små tiltak – i stor skala. Det er summen av små oversvømmelser eller små forurensende utslipp som betyr noe. Her er de informative virkemidlene viktige, og

vektleggingen av læringsprosessen både for enkeltpersoner og fagmiljøer. Det er ikke alltid tilgjengelige arealer for å etablere helhetlige overvannsløsningene i eksisterende bebyggelse. I slike tilfeller kan andre småskala tiltak være av stor betydn-ing, for eksempel etablering av regnbed i norske villahager. Regnbed er definisjonen på nedsenkninger i terrenger som er beplantet, og som ved kraftig regnskyll holder vannet tilbake, før dette over noen timer drenerer til vanlig avløpsnett, grunnvann og vassdrag. Tiltaket er lite brukt her til lands, men er et enkelt, billig og internasjonalt anerkjent prin-sipp for å avlaste avløpsnettet.USA er et foregangsland når det gjelder å motivere privatpersoner til å bistå med å redusere belastningen på avløpsnettet. I Kansas city er det eksempelvis definert et mål om at 10 000 private grunneiere skal etablere et slik regnbed i hagen innen 2010, gjennom prosjektet «10000 Rain Gardens» (www.rainkc.com). De private husholdningene har mottatt en informasjonsbrosjyre med forklar-ing av problemstillingen, motiverende ord og praktisk informasjon om utforming, plasser-ing og plantevalg i et slik regnbed. I tillegg etableres åpne overvannsløsninger i offentlige prosjekter. Det understrekes at privatpersoner er viktige i regional sammenheng. Dessuten er prosjektet fokusert på opplæring, med vektlegging av enkeltmenneskets påvirkning og ansvar.

Denne typen tiltak ville være gunstig også i norske byer. Landskapsarkitekten kan bidra til å utforme regnbed, til å informere bebo-ere eller være prosjektleder for hele byer eller boligområder.Norske byer har gjerne store høydeforskjeller,

25

med typisk plassering av villaer oppover i åssidene. På grunn av fall i terreng samt alle hustakene får vannet ekstra god fart. Dersom alle hadde etablert et regnbed i hagen ville problemene nedstrøms mest sannsynlig vært betydelig redusert. Grefsen i Oslo er eksem-pel på et område med stort potensial (Horn, 2009). Området drenerer til Akerselva som er utsatt ved store nedbørsmengder. På dager med mye nedbør sommertid er det ikke anbe-falt å bade, i en ellers relativt ren elv, fordi de felles avløpssystemene i omgivelsene overs-vømmer. (Lier, 2008)Et økonomisk virkemiddel for å etablere reg-nbed på tomta kunne være en tilskuddsor-dning – på linje med tilskudd man får for å bytte ut forurensende vedovn med en mer rentbrennende variant. Det er også teoretisk mulig å dele avløpsavgift i to: én for kloakk og én for overvann. Dette gjøres i andre land. Dersom dette ble innført, ville folk som etablerte overvannshåndtering på tomta få fjernet denne delen av avgiften (Braskerud 2009).

Det finnes også mulighet for å innpasse overvannstiltak i trafikkerte områder. Port-land, Oregon USA, har iverksatt en rekke småskala tiltak for overvannshåndtering, som fordrøyingsinstallasjoner langs parkering-splasser mm. Disse er estetisk tiltalende og positive innslag i byen. Det er en positiv tone i manualene, med bilder, tverrsnitt av ulike løsninger, adressehenvisninger for eksempler

og opplisting av fordeler og bruksområder. Alle tiltakene fremholdes som økonomisk fordelaktige sammenlignet med tradisjonelle løsninger, med forbehold om utførelse og materialvalg. Trær regnes som et av de mest effektive tiltak for å redusere avrenningstop-pene og holde jorda på plass, ikke minst langs elver.

Portland regnes som en pioner innen feltet og har også som offentlig instans vært ut-giver av en rekke publikasjoner som gjelder bærekraftig byutvikling, med åpen overvann-shåndtering som et sentralt punkt. Mottoet er “working for clean rivers“. Praksisen i Port-land er også eksempel på at det internasjonalt er ulike løsninger på de regulative virkemi-dlene. I amerikanske stater som Oregon og Seattle er det pålagt å følge overvannsmanu-aler. Manualene går detaljert til verks med helt spesifikke krav knyttet til størrelse og bruk av tomt. Også i Seattle er det fokus på sammenhengen mellom overvannstiltak og vannkvalitet i bekker og elver, og det er et sterkt ønske om å bevare gode habitater for villaksen. Dette er politikk og praksis vi kan lære noe av, ikke minst fordi statene ligger på den nordlige halvkule og kan ha et klima som minner om vårt eget. Det blir en prisipiell gjennomgang av flere overvannstiltak i del 2.

26

Every drop matters. Every drop counts.

Clean water is important to each of

us as individuals, but water quality is

also a regional concern. And 10,000

Rain Gardens is a regional effort

dedicated to educating citizens

about what each of us does

to improve water quality

and manage stormwater on

personal and community property.

For more information about rain gardens, including current events,

please visit www.rainkc.com.

To learn about the Wet Weather Solutions program, go to kcmo.org/wetweather.

Butterfly Rain Garden Design by Dan Nelson, Embassy Landscape Group

Sunny Rain Garden Design 63rd and Raytown Road, Raytown, MO

by R. Peter Loughlin, Jr., ASLA, Loughlin Studios

Johnson County Offices Bioswale by Judy Allmon, Bluestem Landscapes

An opportunity for the future. The 10,000 Rain Gardens initiative was launched in November 2005 along with a comprehensive public education plan to help citizens learn about their role in water quality. The “rain garden,” a shallow, basin-shaped garden filled with deep-rooted grasses and flowers, became both the symbol and central project for the initiative.

In the past two years, several hundred rain gardens as well as rain barrels and bioswales have been installed and are working to reduce runoff.

These personal efforts combined with commercial-sized green solutions, such as green roofs, pervious pavement and bio-swales, yield a powerful cumulative effect to reduce flood-ing, erosion and pollutants in our rivers and streams. Working together, we will improve water quality and make a difference now and for the future.

What else can I do?• Save the rain for a sunny day. A rain barrel connected

to your downspout—also known as a rain bank—is a great way to keep stormwater out of the sewer system and to cut down your water bill!

• Save money with reduced use of chemicals and fertilizers. Use proper application rates and the correct product for your desired result.

• Save labor with less lawn. Mow less and at a higher setting to conserve fuel and have a healthier lawn.

• Be a Garden Angel. Donate to the 10,000 Rain Gardens Field of Interest Fund. The fund purchases plants and materials for community rain gardens at schools, churches and low-income neighborhood parks. Contribute online at www.rainkc.com.

• Register your rain garden at www.rainkc.com. Together, we make a difference!

One hour of mowing with a 3.5 HP gas mower

creates the same air pollution as driving a new car 340 miles!

I Kansas City, USA, brukes en entusiastisk kom-munikasjonsform for å markedsføre prosjektet “10000 rain gardens”, i håp om å engasjere den enkelte. Prosjektet er initiert som en læring-

sprosess i tillegg til ønsket om konkrete resul-tater. Kilde: faksimile fra prosjektets brosjyre, hentet på http://www.rainkc.com

I villaområder som dette på Grefsen har myndighetene begrensede muligheter for å gjøre terrenginngrep som fordrøyer over-vann. Kilde foto: www.finn.no

27

Eksempel fra Portland på overvannstiltak som kan tilpasses der det er lite tilgjengelig areal, “flow-through planter“, og som også kan tilføre estetisk verdi.Eksempelet fanger opp regn fra sideter-reng, men kan utformes som man vil, også i smalere varianter, for eksempel langs gater. Ved terrengfall kan infiltrasjonsbassengene lenkes sammen, slik at de fylles med vann ovenfra og ned, med kontrollert overløp fra det enkelte basseng til det neste før vannet ledes til terreng eller rørsystem. Det første karet kan knyttes til taknedløp, som på il-lustrasjonen til venstre. Dette blir da også en vanninstallasjon ved regnvær, og terrassene kan utformes med små fossefall eller visuelt tiltalende åpne renner. Denne varianten er tett i bunnen og egner seg derfor også på terreng med liten infiltrasjonsevne, som i urbane områder. Karene gir renseeffekt. Ko-stnader avhenger av utførelse. Kilde: City of Portland Oregon, 2008. Illustrasjoner: Horn 2010, basert på foto fra Portland State University

29

Del 2

HYDROLOGI PÅ ET UTBYGGINGSOMRÅDE

Bekk og næringsbygg lever tett på hverandre ved Drengsrud

30

Vannet i bekker og elver landet først på bak-ken som nedbør. Prosjektområdet belyses derfor med tanke på overflatevann i forbin-delse med nedbør og bekk.

Med hensyn til å se elver og bekker som en ressurs har vi sett at norske byer ønsker å få bekkene sine opp i dagen igjen. Et eksem-pel på åpning av vannårer, hvor formål om rekreasjon kombineres med vannrensing og flomkontroll er Hølaløkka – en strekning av Alnaelva. Denne delen hadde åpning i 2005. Tysklands mest etablerte vannhåndterings-/landskapsarkitektfirma Atelier Dreiseitl sam-arbeidet med norske aktører for å skape bade-plass og terskler som gir vannet nok spillerom etter ulik vannføring (Dreiseitl, 2009). Ar-beidet med å gjenåpne Alnaelva vil fortsette i etapper.

Åpne overvannsløsninger har på sin side vært oppskattet internasjonalt i en årrekke. Nå er kunnskapen stor og nyansert nok til at man nå også ser ulemper. For eksempel kan rense-dammer gi større forurensing, dersom mange dammer skulle oversvømmes samtidig. I våre dager finnes det også en erkjennelse av at det er uunngåelig med større avrenning etter

urbanisering av tomter (Strom et al, 2009). Likevel regnes åpne overvannsløsninger frem-deles for å være veldig positive, ikke minst når man utvikler kunnskap om ny teknologi og arrangementer. Det snakkes om grønn in-frastruktur (City of Seattle, 2009), som gjen-speiler at åpne løsninger kan være minst like avansert som tradisjonell infrastruktur. Ved utforming for overvann må landskapsarkitekt økolog og ingeniør samarbeide.

Utforming for overvann kan gi tilleggseffekter av vann som risler over flater med relieff el-ler trapper, inklusive lydopplevelser. Ved å se vann i sammheng med jord og vegetasjon har man ideellt sett potensiale for å oppnå små mikrosystemer som fremmer artsmangfold og bedret lokalklima. Å ha vann som innfallsvin-kel kommer ikke i konflikt med øvrig arbeid som landskapsarkitekten beskjeftiger seg med, og gjennom å basere seg på en slik til-nærming vil man kunne oppleve at brikkene lettere faller på plass for hele planleggings- og/eller utformingsprosessen.

VANN FRA HARDE OVERFLATER

Det er viktig å ikke kun se på byer i overvanns-sammenheng, men også spredt bebyggelse og tettsteder. Veier, industri-områder, «urban sprawl», parkeringsplasser – alle typer bebyggelse – er med på å utfordre det natur-lige vannkretsløpet (regn – infiltrasjon – avrenning til grunnvann og vassdrag – fordamping – grunn-vannstilsig – lagring og transpirasjon fra planter). Endret avrenning i urbane områder kan bidra til at grunnvannsstanden syn-ker, noe som blant annet

Det naturlige vannkretsløpet: Nedbør – infiltrasjon/rotopp-tak/grunnvannsstrøm/perkolasjon – avrenning til vassdrag – fordamping-evapotranspirasjon – – lagring og transpirasjon fra planter)

31

I før-situasjonen har man et hydrologisk løp hvor det er mye vann som beveger seg i jorda under overflaten og ikke så mye vann som beveger seg synlig på overflaten. I den utbygde situasjonen kommer det mye synlig vann på overflaten, og strømmen av vann i grunnen er mindre. Det er denne grunnvannsstrømmen som filtreres ned mot grunnvann (perkolasjon).

kan føre til at bebyggelsen synker der hvor fundamentet tidligere holdt seg stabilt gjen-nom jevn fukttilførsel.

Problemene som oppstår lokalt er avhengig av posisjon i nedbørsfelt, topografi, grunnfor-hold/jordsmonn, nærhet til elv, innsjø eller hav, mengde og type vegetasjon, mengden øvrige permeable flater, vannmetning i jorda og kapasitet og utforming av avløpssystemet. Det hydrologiske løpet, fra regnet treffer bak-ken og til det ender i resipient, endrer seg dersom en tomt med mye naturlig vegetasjon bygges ut, enten det er med enebolig, veier, parkeringsplasser eller kjøpesenter.

Vannet som renner over de harde flatene tar gjerne med seg partikler, salter og foruren-singer i større grad, ettersom dette finnes på overflaten – og hastighetene og mengdene blir større med jevnere og ugjennomtrengeli-ge overflater som asfalt og tak. Etter-situasjo-nen byr ikke minst på mindre grad av transpi-rasjon fra bladverk og mindre vannopptak fra røtter. Trær anses som den viktigste faktoren for å balansere hydrologien, både i kraft av å ta opp vann, balansere vanninnholdet i jorda, sende vann opp i atmosfæren i form av damp og kontrollere erosjon.(Florgård et al, 1980). Viktige prinsipper for en ny standard, også for Drengsrudbekken næringsområde, er å legge til rette for vannets naturlige kretsløp og se vannet som en ressurs. Gjennom planlegging og konkret lanskapsdesign kan man begrense lokale flommer, erosjonsskader og foruren-

sende utslipp fra kloakk og asfalterte flater (for eksempel salt, olje og tungmetaller). Idealsituasjonen øker muligheten for å sikre en balansert grunnvannsstand, opprettholde biologisk mangfold, gi bedre lokalklima, forskjønne omgivelsene og tilrettelegge for opplevelser ved eller med vann – altså gi økt livskvalitet i tillegg til de ingeniørmessige fordelene. I engelskspråklig litteratur brukes begrepet «best management practice» – BMP – som betegnelse på de strategier som både søker å redusere flom og bedre miljøet. Målet med BMP er å redusere forurensede utslipp fra diffuse kilder og samtidig sørge for effektiv kontroll av overflatevann. I det enkelte tilfel-let vil slik optimal håndtering måtte inklu-dere anleggsfase, vedlikehold, kostnader og forvaltningsansvar. Håndtering av overvann på ulike tomteom-råder vil forholde seg til følgende tre hoved-formål: å samle vannet, lede det (med ønsket retning, volum og hastighet) og slippe det videre ut på en kontrollert måte (resipient) (collect, conduct and dispose). (Strom et al, 2009). Løsningene skal ikke være visuelt for-styrrende eller ødeleggende for hydrologien. En praksis som får gehør idag er at man så langt det er mulig skal etterstrebe lave hastig-heter i åpne løsninger, og at bedret vannkvali-tet skal integrerers i systemet. Man kan satse på rent åpne løsninger, lukkede løsninger (tradisjonelt avløpssystem) og kombinerte løsninger.

32

Lille oppsjøenNaturtype: Intakt lav-landsmyr i innlandet Utforming: Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr Verdi: Viktig Stedkvalitet: Særs god

« Potensialet for et særegent mangfold av planter og dyr i de kalkpåvirkede vannene på kambrosiluren i Asker er stor. »Naturbasen.

Brendsrudvannet, Finnsrudvannet.Kalksjøer. Verdi: Viktig.

http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NB3_viewer.asp

HogstadvanmnetNaturtype: Kalksjø Verdi: Svært viktig Stedkvalitet: Særs god Dato registrert 01.01.2000

Oppsjømyrene naturreservat

33

Lille oppsjøenNaturtype: Intakt lav-landsmyr i innlandet Utforming: Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr Verdi: Viktig Stedkvalitet: Særs god

HogstadvanmnetNaturtype: Kalksjø Verdi: Svært viktig Stedkvalitet: Særs god Dato registrert 01.01.2000 Asker sentrum

Askerelva

Haukenbekken

Oslofjorden ca 2 kmBlakstad

BondivannNaturtype: Rik kulturlandskapssjø Verdi: Svært viktig Stedkvalitet: Særs god Dato registrert 06.06.2008

Oppsjømyrene naturreservat

Analyseobjekt: Drengsrudbekken næringsområde.

Drengsrudvanna

Drengsrud gård

Abbortjern. Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Verdi: Svært viktig Stedkvalitet: Særs god Dato registrert 01.01.2008 (Naturbasen)

34

Den lille bekken Drengsrudbekken like vest for Asker sentrum, som hovedsakelig har Drengsrudvanna og Abbortjern som kilde, har i utgangspunktet ikke noe særpreget over seg. Den kan minne om en hvilken som helst liten bekk. Den bugner ikke av fisk eller fantastisk vegetasjon, men klukker stedvis av gårde på hyggelig vis. Det mest spesielle med den er kanskje at den har E18 og Drammens-veien som nærmeste nabo, og altså befinner seg i et i norsk sammenheng spesielt trafik-kert område. Videre er dette et urbant område hvor det er tett mellom næringsaktører og bebyggelse forøvrig. Uansett er de naturgitte forutsetningene for artsrikdom i denne delen av Asker meget gode, med stor variasjon i naturtyper. Som antydet i flyfotoet foran ligger analyseområ-det omgitt av mange vann som karakteriseres som kalkrike (Naturbase), med utgangspunkt i kalkrik berggrunn fra kambrosilurtiden. Dette gir gode forhold for artsrikdom både i og langs vann. Vannene oppe i høyden som ikke er påvirket av bebyggelse regnes for å ha vann av meget god kvalitet.

I Naturbase dokumenteres også fem mindre myrområder like sør og vest for analyseområ-det, som utgjør Oppsjømyrene naturreservat. Det beskrives som følger: «Myrene ligger spredt i et småkupert barskoglandskap. På flere av myrene ligger små vann, ofte omgitt av soner med høgstarrsump. De fleste myrene består både av nedbørsmyr og jordvannsmyr, noe som gir variasjon i vegetasjonsforhol-dene». Lenger sørøst, ved Bondivannet, er naturtype-

ne lågurtgranskog, urskog og rik edelløvskog representert, for å nevne noe. 3 km østover, ved Oslofjorden, finner vi Lø-keneshalvøya landskapsvernområde og to naturreservater. Drengsrudbekken, Drengsrudvanna og As-kerelva er per idag ikke kartlagt i Naturbase som viktige naturtyper. Men vannelemente-nes verdi er fra et landskapsmessig og økolo-gisk ståsted udiskutabel. Området som helhet utmerker seg med sine små innsjøer og myrer og naturtyper som har blitt som de er i sam-spill med klimaet, berggrunnen, nedbøren, bekkene og innsjøene.

Som del av dette har likevel Drengsrudbekken måttet underkaste seg asfalterte overganger, omgivelser med store veier og ditto fyllinger. Den eneste grunnen til at Drengsrudbekken ikke er totalt skjult er at det ikke har vært tett nok utbygd. Det ikke noe uvanlig med bek-ker som helt eller delvis skjules i rør og under veier i norsk sammenheng. I noen hense-ende kunne denne bekken ha ligget «hvor som helst» i urbaniserte deler av Norge. Dens vanlighet i så måte gjør den ekstra egnet som studieobjekt i sammenheng med urbant landskap og vann. Dens vanlighet gjør den også tiltalende. Å bevare Drengsrudbekken for ytterligere nedverdigelse er å erkjenne at naturen får en liten medbestemmelse, men det vil også være et ledd i en mer klimatilpas-set planlegging.

35

I sørlige deler av feltet («bekk i løvskog» (1-4) i analysen som følger) er det så frodig vegetasjon at bekken knapt er synlig.

36

Tilrettelegging for bærekraftig hydrologi på prosjektnivå, her definert som hydrologi for et utbyggingsområde, kan være aktuelt både på enkelttomt og et samlet tomteområde. De største mulighetene man har for å tenke helhetlig gjelder omfattende forandring av urbane omgivelser eller nyetableringer på na-turmark. I det første tilfellet er det muligheter for å bedre dagens situasjon med tanke på hy-drologi, men det vil også typisk være krav om tett arealutnyttelse, noe som nevnt kan være negativt for lokal overvannshåndtering – som tradisjonelt krever en del plass. Nyetable-ringer på ubesudlet naturmark vil endre hy-drologiens kår på grunnleggende måte, hvor målet med lokal overvannshåndtering blir å begrense negative konsekvenser. Uansett vil eiendomsinteressene spille inn i proses-sene rundt landskap og hydrologi enten man liker det eller ikke. Det aktuelle området på Drengsrud i Asker inneholder flere tomter, og det går en bekk gjennom hele området - derav navnet Drengsrudbekken næringsområde. Ved å se landskap og hydrologi i sammen-heng har disse tomtene tre felles hovedanlig-gende:

1. Hvordan ivareta bekken? 2.Hvordan hindre økt utslipp av vann på bekk og avløpsnett fra oveflatevann etter utbygging? 3. Hvordan redusere utslipp av sedimenter, salter og annen forurensing? Mål: Å analysere Drengsrudbekken næringsområde, med tanke på å fremme best mulig strategi for tilbakeholdelse og rensing av vann. Det skal ikke slippes mer overflatevann i avløpsnett eller bekk

etter utvikling enn før utvikling av tomt. Løsningen skal gi økt opplevelsesverdi, være kostnadseffektiv og rasjonell med tanke på vedlikehold. Økologisk verdi bør heves, og økologiske ulemper skal unngås. Løsningene skal minimum tifredsstille krav etter 10-årsregn og gi flomsikring i tilfeller av 100-årsflom.

SJEKKLISTE

Bare ved å undersøke sakene praktisk får man en dypere forståelse av hva denne grenen av faget dreier seg om. Før oppstart med analyse av prosjektet Drengsrudbekken næringsområde hadde jeg en mental sjekkliste av hva som må undersøkes i forbindelse med landskap og hydrologi. Den kan oppsummeres som følger:

1. Analyse av hele vassdraget med utgangs-punkt i vannskiller. Bakgrunn: Vanndirektivet og sunn fornuft. Oppfatning av at det er viktig å undersøke områder i et større geografisk perspektiv når vann er temaet. Ulike typer forurensinger spres lett med vann og vann har direkte innvirkning på den totale økologien. Hvor er det best å sette inn tiltak, og hvor er det mulig? (Avgrensende faktorer kan være terreng, avløpssituasjon, tomtesituasjon og type forurensing)2. Analyse av lokalt nedslagsfelt. Vannets retninger. Bakgrunn: Kartlegge hvor vannet vil bevege seg og derved få en formening om mulige problemområder. Hvor vil vannet konsentreres når avrenningen er størst, med hvilke hastigheter?3. Analyse av lokal vannkilde: bekk, våtmark, elv eller annen representasjon av vann i da-gen. Vannføringer, biologi, flora og andre

MÅL FOR ANALYSEN

37

karakteristika. Bakgrunn: ønske om å unngå skade på naturlige forekomster av vann. Un-dersøke muligheter for å bedre situasjonen for vannforekomster i urbane strøk.4. Grunnvannsstand for hele tomta. Bak-grunn: gjennom etablering av harde flater, bygninger etc, og endring av vegetasjon, kan grunnvannsstanden både bli lavere og høy-ere, med mulige negative konsekvenser. Åpne overvannstiltak må legges i betryggende høyde over grunnvannet for å hindre konta-minasjoner. Endret grunnvannsstand vil en-dre røttenes tilgang på vann og kapillærkref-tenes distribuering videre. Vegetasjonen kan bli stående i vann eller få det for tørt. Jorda i overflaten kan oftere bli vannmettet eller sprekke opp. (Florgård, 1980)5. Analyse av grunnforhold på øvrig tomt. Jord - hva slags? Definere områder og deres avrenningskoeffisient (sommersituasjon)6. Hvor mye harde flater etter nytt forslag?7. Analyse av erosjonsfare: vannets hastigheter i ny situasjon. Sammenstilt med jord/vegetasjon/asfalt: Gir pekepinn om hvor vannet må bremses. 8. Forurensende/forurensede soner. Er det spesielle soner som gir diffus forurensing, for eksempel veier og parkeringsplasser? Enn punktforurensing?9. Sommersitusjon. Sårbare områder/ero-sjonsfare.10. Vintersituasjon. Sårbare områder/ero-sjonsfare11. Definere lokal flomvei. 100-årsflom.12. Beregne tilfang av vann i ulike soner, med henblikk på mulige bassenger.13a. Landskapsanalyse: økologi, flora 13b. Landskapsanalyse: økologi, fauna14. Landskapsanalyse: karakter, landemerker, historikk, verdisetting. Hvordan vurdere og sammenligne med vannrelaterte saker, vek-ting...15. Vurdere ulike tiltak med tanke på over-flatevann. Gå gjennom liste av løsninger for overvann vurdert mot tilgjengelig areale og

gjnnomførte analyser.16. Gjøre skisser til kombinasjoner av tiltak med vurdering av bestealternativ17. Beregning av volumer. Dimensjonere for gjentaksintervall på minimum 10 år på hoved-løsningen og flomvei for 100-årsflom.18. Landskapsdesign på overordnet plan. Ter-rengforming19. Vurdere plantealternativer20. Landskapsdesign på detaljert plan.21. Forvaltningsplan, vedlikeholdsbehov22. Konsekvenser lokalt og regionalt23. Oppsummering: økologiske, estetiske og økonomiske gevinster

Analysen skal være et praktisk skritt videre for å justere den mentale sjekklisten og oppnå dypere forståelse for det hydrologiske aspektet ved landskapsdesign på prosjektnivå. Punktene 20-22 blir ikke omtalt av tidsmessige årsaker.De generelle problemstillingene på prosjekt-nivå, stilt overfor tomt eller tomteområde der hydrologien er en viktig del – kan ha bak-grunn i regulative forhold som beskrevet i del 1. De vil alltid ha bakgrunn i naturgitte forut-setninger og terrengform. Krysningspunktet mellom de to nivåene kan avspeiles i konse-kvensutredninger i forbindelse med regule-ringer. De vanligste variantene vil være at:• det ikke tillates økt avrenning etter endt utbygging (regulative forhold)• det er fastsatt maksimumspåslipp til avløpsnett etter endt utbygging (regulative forhold)• det er krav til etablering av flomvei• prosjektet befinner seg i en eksisterende flomvei • prosjektet befinner seg i eller i nærheten av trasé for bekk eller elv hvor det ligger føringer om varsomhet med tanke på landskap og økologi. Prosjektet i analysen hører inn under første og siste punkt.

38

PROSJEKTBASERT TILNÆRMING

Det er flere innfallsporter til å få grep om de hydrologiske forholdene ved Drengsrudbek-ken næringsområde. I forkant er jeg kjent med reguleringsforslag og tilhørende konse-kvensutredning. Den foregående sjekklisten kan følges slavisk, men i prosessens faktiske forløp har det gått litt frem og tilbake. De første fasene dreide seg om å få oversikt over vannets oppførsel på overflaten og vurdere forurensingssituasjonen. Erfaring av hva som er nyttig å analysere har også blitt til underveis, som tomteutnyttelse, overvanns-ledningsnettet og krav om underjordisk par-kering.

Hvert analysetema presenteres med tanke på å 1) avdekke dagens situasjon 2) peke på eventuelle mulige verdier ved denne 3) påpeke muligheter og 4) avdekke sider som er relevante for formule-ring av virkemidler. Analysen fanger opp både det som gjelder ren fordrøying av regnvann og det som gjelder bekken. Ikke alle prosjekter inneholder bekk, men ettersom det finnes i dette spesielle tilfellet får man tydeliggjort de forskjellige tilnærmingene som hører til hver av genrene. Det må understrekes at bekkeåpninger i ur-bane strøk etter hvert har blitt et eget fag, der større fagteam jobber frem de beste løsnin-gene. Man må gjenskape og av og til nyskape både trasé og nivåer på vannstrømmen. Drengsrudbekken er allerede relativt åpen, selv om noen av utfordringene man har møtt i andre prosjekter kan gjenkjennes også her. Det understrekes at vi her har å gjøre med en mindre bekk. Det landskapmessige blikket på denne bekken kan ha begrenset overførings-verdi til andre prosjekter for eksempel med større elv.

Den prosjektbaserte tilnærmingen til over-vannshåndtering tar også opp i seg det som gjelder overordnet arealplanlegging, der man hele tiden har vassdragene i bakhodet når man gjør analyser av nedbørsfelt og mulige forurensende kilder - også med blikk for area-ler utenfor prosjektområdet. Sammenhengen mellom vassdrag og omgivelser er spesielt tydelig i tilfellet Drengsrudbekken nærings-område.

For Drengsrudbekken næringsområde er reguleringsplan til behandling. Det er levert forslag med plankart som viser etablering av rundkjøring der det i dag er T-kryss, samt nye sykkelveier internt på området. Regulerings-forslaget gjør rede for arealutnyttelse, trafikk-belastninger, støy og forurensning. I tillegg er det lagt vekt på bekkens situasjon. Denne er tenkt å inngå i et vannspeil i felt A som inte-greres med adkomstarealene for felt A.

Ettersom dette er en masteroppgave har jeg tillatt meg å løsrive meg fra planforslaget levert med forslag til reguleringsplan, men til en viss grad blir dette brukt som utgangs-punkt for noen analyser. Jeg har tatt den skriftlige delen med konsekvensutredning til etterretning. Reguleringsforslaget er utarbei-det av COWI AS på vegne av Drengsrudbek-ken Eiendom AS. Bakgrunnen for dette er at jeg i denne sammenheng ønsker å gå så langt jeg kan i å fremme bekkens interesse, uten å redusere tomteverdien for utbyggerne. I tillegg ønsker jeg å tenke helhetlig på tom-teområdet. Sjansen for at det i den virkelige verden vil være vanskelig å oppnå en helhet er tilstede, men jeg mener at dette er en oppgave som kan kombinere prosjekttenking og hel-hetstenking.

39

Drengsrudbekken Eiendom AS – Reguleringsplanbeskrivelse med KU

Side 11 av 73

4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

Hensikten med reguleringsplanen er å tilrettelegge for en videre utvikling av Asker sentrum gjennom å åpne for en næringsutbygging som skal supplere sentrumskjernen. Planforslaget legger til rette for oppføring av næringsbygg i Drengsrudbekken i tråd med dette.

Figur 9:Før- og etterskisser.

Faksimile fra Reguleringsforslag med KU. Før- og etterskisser for utbygging. Kilde: Drengsrudbekken næringseiendom/COWI.

40

DAGENS SITUASJON

Kommunen ønsker å stimulere næringsut-vikling ved Drengsrud som ledd i å supplere sentrumskjernen Asker. Avstanden til Asker sentrum er en drøy kilometer.

Kommuneplan for Asker for perioden 2007-2020 ble vedtatt 12. juni 2007. I bestemmel-sene som følger arealdelen heter det: «3.2 Krav til lokal overvannshåndtering (PBL §20-4, andre ledd bokstav b)Håndtering av overvann skal løses lokalt, evt. ved fordrøyningstiltak, og i tråd med kommunens retningslinjer for vann- og avløpsanlegg, vedtatt 1/3 2003, sist revidert mai 2004.

Overvann bør benyttes som en ressurs og som et positivt landskapselement i bomiljøer, i forbindelse med rekreasjonsformål og for å fremme biologisk mangfold. Ved søknad om bygge- og anleggsformål skal det redegjøres for lokal overvannshåndtering.»

AVLØPSSYSTEM

Asker kommune la i sin tid separate rør for spillvann (kloakk) og overflatevann (regn). Dermed stiller kommunen sterkere enn man-ge andre når det gjelder problemer med over-belastning på rørene og ditto oversvømmelser av kloakk og sprengt kapasitet på rensean-legg. Det samme systemet gjør også at man med relativt stor sikkerhet kan si at vannet som faller på overflaten havner i vassdragene, om enn i litt omdirigert form.I tillegg har det vært gjort systematisk arbeid og investering for å etablere videoovervåking av rørene på innsiden. Dette har gitt VA-eta-ten i kommunen god oversikt over tilstanden til rørene i de forskjellige strekkene. Der det er observert dårlig tilstand på rørene har det i mange tilfeller blitt trukket nye rørstrømper eller på annen måte blitt restaurert, slik at tilstanden idag er bra veldig mange steder.

Partier med middels til lavere kvalitet holdes under oppsyn og vurderes med tanke på slik fornying. Slik reduseres faren for lekkasjer fra spillvannsledninger over i ledningene for overvannet. Videoovervåkning har også ført til at man har oppdaget flere tilfeller av feilkoblinger fra private husstander. Slike feil-koblinger medfører at kloakk fra husstanden sendes til feil rør, altså overvannsrørene, slik at det ender urenset i vassdragene. Gjennom overvåkningen har man kunnet dedusere seg frem til hvilke husstander som kan ha vært kilden til feilkobling, og testing med farget vann har gitt nøyaktige treff. Etter at flere sli-ke husstander har fått rettet opp feilkoblinger som kan stamme helt fra 60-tallet, har man fått resultater. Tilstanden med hensyn til fos-for har derfor i løpet av kort tid gitt vannkvali-tet «god». Til sammenligning var resultatet av fosformålinger i 2007, før disse utbedringene, at vannkvaliteten i Drengsrudbekken var «svært dårlig».

ASKER KOMMUNE

41

DRENGSRUDBEKKEN NÆRINGSOMRÅDE

DAGENS SITUASJON

Det totale arealet som er avsatt som reguleringsområde utgjør ca 62 daa. Det er eiere i delfelt A som har tatt initiativ til utarbeidelsen av reguleringsforslaget, det er derfor foreløpig ikke en felles idé om hvordan bekken og området kan utvikles som helhet. Det er delt inn i delfelt A til og med G basert på tomtegrenser.

Det er byggegrense på 36,5 meter fra E18 og 19 meter fra Drammensveien. I tillegg er det i henhold til kommuneplanen, med hjemmel i PBL §20-4, andre ledd bokstav f, 10 m bygge- og anleggsforbud på begge sider av vassdrag i byggesoner, det vil si i et belte på drøye 20 meter for Drengsrudbekken (BAF-sone). Det forutsettes at minst 30 % av hvert felt avsettes til grøntareal. Videre er en del av arealet innenfor veiene offentlig areal. I utgangspunktet ligger det derfor strenge restriksjoner på hva som er byggbare arealer. I reguleringsforslag tillates det å endre bekkeløpet under forutsetning om etablering av tilfredsstillende bunnsubstrat med tanke på fisk og vegetasjon i ulike sjikt. I tillegg regner man delvis at områder som allerede er i strid med BAF-bestemmelsene kan anses som byggbare områder.

42

Fargede felt viser «filétene» som kan bebygges for feltene A-G, avgrenset av tomtegrenser og byggegrenser. Det er 36,5 m byggegrense fra senterlinjen av E18, og 19 m byggegrense fra Drammensveien. Med 10 m BAF sone på begge sider av bekken blir det et belte på 20 m som ikke kan bebygges. I illustrasjonen ovenfor er BAF-sone opprettholdt, med unntak av felt C og G hvor eksisterende bygningsmasse går inn i BAF-sone. De svarte bygningsfotavtryk-kene representerer mulig fremtidig byggeflate. Illustrasjonen gir et realistisk bilde av hvor

stor flate som kan bebygges med maks. BRA og 7 etasjer for felt A og 5 etasjer i øvrige felt. I tillegg skal 30% av hver tomt være ubebyg-get og uten veier og parkeringsplasser, noe illustrerte fotavtrykk havner godt innenfor marginene av. Reguleringsforslag fra Dreng-srudbekken eiendom gir også god margin til dette dersom man kun ser på fotavtrykk for bygninger, men med en mer liberal holdning til BAF-sone der arealene langs bekken allerede er bebygget eller inneholder vei. Illustrasjon: Horn 2010

Delfelt Eiendom BRA=maks. 70% eiendom

Fotavtrykkmaks.

Ca. tilgjenge-lig areale

A 13600 m² 23 500 m² 9520 m² 3350 m² 8670 m²

B 2200 m² 2 800 m² 1540 m² 560 m² 1280 m²

C 3000 m² 3 600 m² 2100 m² 720 m² 1110m²

D 2500 m² 3 100 m² 1750 m² 620 m² 2190 m²

E 3400 m² 4 300 m² 2380 m² 860 m² 2760 m²

F 4300 m² 7 300 m² 3010 m² 1460 m² 3370 m²

G 9400 m² 14 800 m² 10360 m² 2960 m² 6300m²

1:2500

Tabell for arealbruk

43

ASKERELVA DRENGSRUD

BEK

KE

N

BONDIVANNET

DRENGSRUD-

VANNA

Dråpeanalyse: Nedbørsfeltet til Drengsrudbek-ken har en arealflate på ca 3,2 km2, og inklu-derer blant annet Drengsrudvanna. Drengsrud-bekken næringsområde er opptegnet i orange. De lyse strekene rundt oppgaveområdet tilhører alle Drengsrudbekkens nedbørsfelt. Strekene viser hvordan regnet ville bevege seg på jomfruelig mark, altså uten avløpsledninger. Drengsrudbekken renner østover til Asker sen-

trum hvor den drenerer til Askerelva. Askerelva renner sørover til Bondivannet, og Bondivannet forbindes med fjorden med avrenning østover via Blakstadelva. Vannet fra Drengsrudbek-ken vil altså kunne påvirke vannkvaliteten hele veien til Oslofjorden. Illustrasjonen viser prinsipp for vannets vei fra høydedragene og ned mot bekken.

NEDBØRSFELT

44

SÅRBARE PUNKTER

Illustrasjonen til høyre er produsert på bak-grunn av dråpeanalyse utført i Autocad Civil 3D. Her er det delt opp i vannskiller internt i nedbørsfeltet med prinsipiell forgrening på avrenningen innenfor disse. Det er markert for sårbare punkter innenfor eller like ved oppgaveområdet under forutsetningen at van-net hadde rent naturlig uten avløpsdrenering. Forgreningene viser at det i prinsippet er stor belastning på nedre deler av oppgaveområ-det, og også nedenfor dette der det i dag går kulvert under E18. Jo større areal som slutter seg til ett vannskille, jo mer vann søker mot de samme punktene. Analysen er en indika-sjon på arealer som i helt spesielle situasjoner ville kunne få en ekstra belastning, med den teoretiske muligheten at slukene er tette – for eksempel i temperaturvekslinger vinterstid med is i ristene og kraftig regn.

Ledningssystemet for overvann langs E18 og Drammensveien skjærer i praksis av vannet slik at det ikke kommer inn i området (COWI, 2010). Dermed reduseres faren for flom eller ekstreme vannmengder. Ifølge vitneutsagn er det heller ikke observert problemer med avrenning fra vei eller vannansamlinger på vei. Likevel kreves det flere observasjoner ved ulike klimaforhold for å kunne konkludere med sikkerhet i dette området, ettersom ikke alle stikkledninger som tar unna overvann fra vei er tegnet inn på kart.

Etter alt å dømme bidrar stikkledningene altså til at vannføringen totalt i hele Drengsrudbekken er tilnærmet lik den opprinnelige. VA-etaten i Asker kommune mener at overvann fra overliggende boligfelt med tilhørende avløpsledninger drenerer til bekk via overvannsledninger (Vardåsen). Det er uvisst nøyaktig hvor dette skjer, og hvordan dette påvirker lokal vannføring i enkelte strekk. Analyse av nedbørsfelt må ses i sammenheng med avløpsnettet i området som undersøkes. I tilfellet Asker er det spesielt at det både er veldig ryddige forhold i selve avløpssystemet og at det systematisk foretas overvåkninger og utbedringer

med tanke på å bedre vannkvaliteten i vassdragene. Videoovervåkningen er de relativt alene om (Ola Valved, pers. medd.). I arbeid med landskap og hydrologi for dette tomteområdet er idag utgangspunktet godt.

METODISKE BETRAKTNINGER

I områder med godt utbygget avløpsnett: 1. Dråpeanalysen kan vise mulig sårbare punkter i ekstreme situasjoner som er for mye å håndtere for avløpsnettet, eller på vinterstid dersom slukene er dekket med is og det deretter kommer regn. 2. Dråpeanalysen kan være et utgangspunkt for å se potensiale i alternative former for å lede og samle vannet i åpne former. 3. Dråpelinjer som møtes indikerer vannveier for overflatevann som møtes, og knutepunk-tene kan være gode områder å anlegge løsnin-ger for infiltrasjon. I områder med mer jomfruelig mark: Dråpeanalyse i Civil 3D kan ha mer direkte praktisk betydning dersom man har med ubebygget mark å gjøre, for eksempel i na-turområder hvor det skal utvikles et boligfelt. Her vil møtepunkter for banen som tegnes i Civil 3D indikere et godt sted å samle vannet for videre infiltrasjon, eller oppsamling i bas-seng.

KONSENTRASJONSTID

• Det er mulig å manuelt kartlegge interne vannskiller i nedbørsfeltet ved hjelp av vanndråpeanalysen, eller man kan la Autocad beregne disse automatisk. Jo større felt på 2D kart, jo mer totalt vannvolum ved nedbør. Arealene er viktige, samt vanndråpens konsentrasjonstid, som er tiden vanndråpen i feltets mest fjernliggende ende bruker på sin vei ned mot aktuelt dreneringspunkt. Denne størrelsen er interessant med tanke på å beregne volumer for bassenger osv. • I områder som normalt dreneres via veigrøfter og rister, som Drengsrudbekken næringspark, vil interessant konsentrasjonstid gjelde vanndråpenes ferd internt i området.

45

Analysen viser hvordan dråpene renner når de treffer et visst punkt i terreng (åpne ender er startpunkt). Tegningen viser hvordan vannet har en ”innovervendt” forgreining. De grå feltene representerer interne avrenningsfelt med tilhørighet til Drengsrudbekken, mens dråpelinjer uten grå bakgrunnsfarge hører til andre deler av vannområdet.

46

DAGENS SITUASJON

Det henvises i teksten til kart med tilhørende nummererte foto på de etterfølgende sidene.

Bekken har i dag en relativt beskjeden vann-føring, og den underordner seg omgivelsene slik at den gjør lite ut av seg både vinter- og sommertid. Den er likevel et viktig naturele-ment og opplevelseselement med åpenbare kvaliteter når man blir oppmerksom på den. Den meandrerer i hovedsak naturlig, med unntak av noen strekk hvor den er strammet opp ved hjelp av steinsatte sider (foto 10). Det er variasjon med små stryk og tilhørende lyd, og den tilfører betydelig hygge i et ellers «uskjønt» område. Innenfor reguleringsom-rådet fremstår bekken med en relativt «opp-rinnelig» karakter på vegetasjon og bekkeløp først og fremst i midtre og vestre del (1-3, 4-7).

Vannet er lite synlig. Bekken er ofte nedskåret i terreng uten at dette fremkommer på kart med høydekurver. Man må i mange strekk nærmest gå helt bort til bekken for å få øye på vannet. Ved store snømengder, som vinteren 2009/2010, er bekken helt borte under snøen. Ved befaring i området tidlig i april 2010 var fremdeles bekken fullstendig skjult av snø flere steder.

Bredden er relativt jevn, med en snau meters middelbredde på trasé. Bekken har et fall internt på regulert område på 23 meter, fra ca 153 til 130 moh. Omtrent halvparten av dette skjer rundt fossen mellom punkt 4 og 8 på kart.

LANDSKAPSKARAKTER

Bekken er av en så påvirket karakter at man i analysen må etterstrebe å tenke seg bekken løsrevet fra kulverter og annen påvirkning som kanskje kan endres ved neste anledning. I tilfellet Drengsrudbekken er mye av idyl-len borte, men en del av den gjenstår med potensiale for å bli hentet mer frem. Dreng-srudbekken kan innenfor næringsområdet gi assosiasjoner til fire typer bekkelandskap, som beskrevet nedenfor.

A. Bekk i løvskog (1-4): Bekken går i et relativt rett og flatt strekk, høyt opp mot terrengoverflate forøvrig. Bunnen er relativt jevn med få synlige større steiner. Bunnsubstratet består enkelte steder av fin grus. Sidene er i brun jord som tilsynelatende inneholder noe mold, enkelte steder er det støttet opp med naturstein.Det er striper av først og fremst svartor langs bekken, spesielt på nordsiden av bekken. På sørsiden er det mange gamle hager, og mer åpen bekkekant. Hovedinntrykket er at det er frodig, men vegetasjonen er uskjøttet med nedfallstrær og kratt i tillegg til større enkelttrær. Krattet gir begrenset synlighet og opplevelse av vannelement, selv om det topografisk sett er gode forhold for innsyn. Vegetasjonen lener seg stedvis ut i bekkeløpet med en del brukne greiner og generelt tett løv. Nedfallstrær bidrar til økologisk mang-fold.

B. Skogskolle med foss (4-8): Denne strekningen byr på mye tilsynelatende naturlig skogsbekk. Det øverste strekket ligger riktignok åpent med gressbeplantede sider, og det er i nærheten av bygningene lagt

BEKKENS KARAKTER

47

Asfalt (grå) og hustak (sort) versus grønne overflater. Harde flater på bekostning av veg-etasjon går hardt utover normal hydrologi.

12

3

45678

1011 12 13

14

9

N

100 m

Bekken gir opphav til at det regulerte området fremstår med fire ulike landskapskarakterer. A (1-4): Bekk i løvskog. Flatt og rett strekk med smale vegetasjons-belter langs sidene gir delvis løvskogspreg, og delvis parkpreg da det er åpent terreng ved de forlatte hagene. Vegetasjonen lener seg stedvis ut i bekkeløpet med en del brukne greiner og generelt tett løv. Bunnen er relativt jevn med få synlige større steiner. Bunnsubstratet består enkelte steder av fin grus. B (4-8): Skogskolle med foss. Kolle med skogspreg, blandingsskog. Noen

steiner av litt størrelse i bekkeløpet gir stryk før vannet svinger ut over kollen og forsvinner ned som foss.C (8-11): Dreneringskanal. Bekken har jevnt fall, jevn retning og jevn bredde. Den assosieres med dreneringskanal i jordbrukslandskap. Omgivelsene defineres som et rom avgrenset av skråning på to sider og bro og den lange bygningen forøvrig.D (11-14): Ravinelandskap. Bekken assosieres med beitemark og ra-vinelandskap. Den meandrerer med jevnt fall i et dalsøkk. Synlige større steiner i bekkeløpet.

A

B

C

D

48

1

2

3

inn støttemurer av naturstein i bekkesiden. Fra veien (5) er bekken helt usynlig. Det inviteres ikke til å ta seg en tur opp på kollen, og for brukerne av området vil dette strekket forbli uoppdaget med mindre man har spesiell utforskertrang. Bekkens naturlige sideterreng har i sin tid blitt sprengt ut der veien nå går, og dette er klart i strid med pålagt BAF-sone på 10 meter langs hver bredd. Det vites ikke om det i sin tid ble gitt dispensasjon fra regelen, eller om veien ble til før Asker kommune vedtok bestemmelser om dette.Oppe på kollen finnes en skogsrest, med tyttebærlyng, gran og løvvegetasjon. Den skogslike vegetasjonen fortsetter på den andre siden av bekken, på høyden i hele bredden av næringsområdet og nedover et stykke langs E18. Utsikten oppe på kollen er parkeringsplass, E18 og typiske næringsbygg uten store arkitektoniske kvaliteter. Ellers har dette lille feltet gode opplevelsesmessige kvaliteter, med følelse av å være i en liten naturlig oase av foss og skog. Det lydmessige er en viktig bestanddel. Bekkebunnen her inneholder en del synlige større steiner. Vannet forsvinner i en sving over kanten. Mer eller mindre direkte fall på fossen er ca to meter, denne er kun synlig når man står på nedsiden.

C. Dreneringskanal (8-11): Bekken har i dette strekket jevnt fall, jevn retning og jevn bredde. Den kan assosieres med dreneringskanal i jordbrukslandskap, hvor parkeringsplassene i denne sammenheng representerer jordene. Det er ikke stauder, busker eller trær langs bekken, kun gress. Det er derfor som om bekken skjærer ned i overflaten. Vannet er likevel ikke synlig for betrakteren med mindre en går helt borttil. Omgivelsene defineres som et rom avgrenset av skråning på to sider, brua og den lange bygningen (Toyota).

D. Ravinelandskap (11-14): Bekken meandrerer etter sitt, etter alt å dømme, naturlige trasé. Bunnsubstratet

49

N

4

5

6

7

8

9

10

1112 13

14

Pilen ved hvert foto viser himmelretning for fo-tografering. (Foto til 8 og 10: Ola Valved. For øvrig Elin Horn)

50

er variert, med synlige større steiner. Bekkesidene er delvis manipulerte med støttemurer i naturstein. Det skrånende sideterrenget er relativt åpent, med gress, steiner og askeskudd. Den åpne stilen gir metafor til beiteeng.Inntil bekken finnes naturlig etablert kantvegetasjon med gress og diverse små løvtrær. Bekkens endereis i regulert område er en skålformet dal med gresskledde sider og en yngre lindebeplantning, ca 16 trær. Her forsvinner vannet videre ned i et ristbelagt sluk, og Drengsrudbekken går i rør under veisystemene frem til den dukker opp i dagen etter ca 200 meter.

Endeveggen innenfor regulert område er åpenbart en fylling anlagt da vegen inn på området ble etablert. Den skiller seg fra den landskapsmessige logikken vi vanligvis forbinder med en ravinedal. Sideterrenget bidrar likevel til at man kan få en slik assosiasjon, selv om også dette er delvis manipulert. Topografien tilsier strengt tatt at det her skulle finnes en liten innsjø. Denne delen er uansett relativt utilgjengelig som følge av bratte sider, selv om det er visuelle kvaliteter hele veien. Dermed blir dette området per idag uegnet for opphold, selv om det ellers er gode forutsetninger for lokal rekreasjon.

EKSTERNE VEIER OG ADKOMSTVEIER

Bekken ligger i rør i relativt lange strekk både før og etter Drengsrudbekken næringsområ-

de. Grunnen er det eksterne veisystemet, det vil si i sør-vest under påkjøringer til/fra E18 og i nord-øst ved krysningene mellom E18 og Drammensveien. Sistnevnte krysning er til overmål plassert mer eller mindre i et punkt der det opprinnelig kom mye vann ned i bek-ken fra sideterreng. (Dråpeanalyse i Civil 3D på terreng). Fyllingene over kulvertene og langs de store veiene ga i sin tid store landskapsend-ringer sammenlignet med det opprinnelige bekkedraget.

HISTORIE

Ifølge Per Ottar Skaaret, som har base i næringsområdet, skal det ha foregått fiske-oppdrett i kulpen på den andre siden av påkjøring til E18. Det er rapportert om be-stand av Dvergmalle. I Kunnskapsforlagets leksikon opplyses det at Dvergmalle ble satt ut i Drengsrudvannet i 1890 og at den siden har etablert seg i Askervassdraget. Navnemessig knytter Drengsrudbekken seg til Drengsrud gård. Gården fikk tidlig på 1900-tallet bygdas flotteste hovedbygning ved siden av gamle Skaugum. Inntektene lå i jord-bruk og skog av høy kvalitet, som blant annet ble solgt som mastetømmer på 1930-tallet. Frem til ca 1870 hadde dette ellers vært en temmelig gjennomsnittlig gård med hensyn til historie og driftsform. På 1300-tallet lå går-den under Høvedøen kloster som kirkegods, fra 1600-tallet ble den i privat eie av lokale bønder. Som navnet antyder startet det med en rydning av skog, sannsynligvis av en som het Dreng. (askerbibliotek.no)

Jernbanen kom med stopp i Asker i 1876 og Drammensveien kom ca 1902, rett forbi Drengsrud gård. Den økte tilgjengeligheten bidro til store endringer både for gård og lokalsamfunn forøvrig. Det gikk også båter mellom Asker og Oslo som var viktig for han-del med jordbruksvarer. (drengsrudgard.no)

FAUNA

Egne observasjoner, ved den siste strekningen innenfor området, 06.04.2010:Fugler: Fire stokkender koser seg i og ved

12

3

45678

1011 12 13

14

9

N

100 mA

B

C

D

51

bekken. Mange småfugler synger i trærne langs E18.Barken er gnagd av på en mengde askeskudd langs bekkens siste strekk. Dette kan for ek-sempel være rådyr.Jordrotter: synlige åpninger i bakken.Snegler: stripete sneglhus i nærheten av bek-kebredden.

Det er observert ørret, men ingen ørretyngel (COWI 2008). Det har vært søkt etter den rødlistede elvemuslingen, ettersom dette finnes i Askerelva, men man har etter kon-troll i 2009 konludert med at elvemusling ikke finnes i Drengsrudbekken. Det er funnet Dvermalle (COWI, 2008)

«Dvergmalle, Ictalurus nebulosus, benfiskart i dvergmallefamilien, utbredt i Nord-Amerika. Utsatt som sportsfisk mange steder i Europa i 1850-årene; i Norge i 1890 (Drengsrudvannet i Asker). Dvergmallen finnes nå i store deler av Askervassdraget, og er spredt videre av men-nesker til flere småvann i Oslo-området. Den har en trinn, mørkfarget kropp uten skjell og med 4 par lange skjeggtråder omkring mun-nen. Gyter om sommeren på grunt vann i et reir paret bygger under en trerot, en stein o.a. Egg og yngel voktes av hannen.» Kilde: Kunnskapsforlagets nettutgave av Store Norske liksikon, http://www.snl.no/dverg-malle. 28.04.2010.

VERDI

Bekken vurderes i sin helhet å ha stor verdi som landskapselement, men det er noen soner som utmerker seg ved at hovedinntrykket av i dag bør bevares, andre soner må videreutvikles, og noen deler av bekkeløpet må totalt revurderes med tanke på kantvegetasjon og omgivelser. Den vil også kunne fungere ennå bedre til å stå for landskapets logikk.

MULIGHETER

Det må gjøres en vurdering av gradering av nærmeste sideterreng til bekken dersom denne likevel skal fremstå i fornyet drakt. Tidligere utsprengninger for å legge vei kan bøtes på dersom man får åpnet bekken opp. Hovedmuligheten ligger i å fjerne så mange asfalterte overganger som mulig. Dette vil gi et større vern mot flom. Formålet er bruks-messig sett tilgjengelighet, synlighet og hel-hetsopplevelse med grøntstruktur. Det kan være positivt å bruke bygningsmassen til he-vede gangsystemer.

Vegetasjonen i «Bekk i løvskog» 1-4 bør hovedsakelig beholdes. I A bør noe ungt kratt ryddes slik at man får bedre innsyn til det rennende vannet. Større trær må bevares for å sikre stabil kantsone, men på utvalgte steder bør det åpnes. Hele sørlige ende av næringsområdet kan utvides med kulturlandskapspreg som svarer på at villastrøk og gårder har vært en viktig del av dette området. Selv om eik vokser sakte kan dette være et godt alternativ, da eik tåler salt og ellers er et formidabelt treslag med god herdighet og reguleringsevne for vann, og dessuten finnes naturlig i området. Trærne bør plantes med tanke på å bli solitærtrær, og suppleres med frukttrær som gir vakker vårblomstring både før og etter at eikene har kommet godt i gang med veksten. Dette medfører også at frukttrærne fra hagene kan bevares. Busksjikt bør først og fremst etableres langs bilveiene og suppleres med trær for å filtrere veistøv. Vakker og myk bunnvegetasjon anbefales i hele området,

Noen gnager iherdig på askeskuddene ved Drengsrudbekken vinterstid.

52

gjerne løkvekster som påskeliljer, samt bregner og gress i nærheten av bekken. Beltet av or langs bekken får uansett konkurranse fra nye trær. Dette kan føre til at det ikke skyter så mange nye skudd i umiddelbar nærhet til bekken.

Vegetasjonen i «skogskolle med foss», 4-8 er blandingsskog med innslag av gran og tyttebær, og dette bør styrkes. Ved å fylle opp gamle utgravinger sikrer man både tilgjengelighet og mulighet for å utvide skogen. Hele skogbeltet, i feltets hele bredde, kan suppleres. Det bør fortsette lenger nedover langs E18 slik at støyen og veistøvet reduseres.

I tilknytning til bebyggelse er det aktuelt med kjedete bioretensjonsanlegg i skrånende terreng, etter inspirasjon fra Portland jfr. del 1. Dette gjelder i hele feltets sentralparti.Som grunnlag for reguleringsforlag lå det et ønske fra første mulige utbygger om et

vannspeil. Forslagsstillers planer er etter min mening for harde mot bekken, både ved plassering og utforming. Det bør likevel vurderes å manipulere bekkeløpet for å oppnå vannspeil i området, med lave terskler. Ettersom det er fisk her, og ønske om mer fisk, må slik utforming skje med tanke på å sikre nok vann også ved lav vannføring. Det er uaktuelt med større terskler i Drengsrudbekken, også med tanke på fisken (Åstebøl, pers medd.). Et godt alternativ kan være å legge lave terskler som gir vannspeil intergrert i bekken. Etter min mening er område C, «Dreneringskanal», 8-11, mest egnet sted for dette. Dette området er synlig fra de store veiene, terrenget har i utgangspunktet lite fall, arealet er lett tilgjengelig for fotgjengere, og har stort potensial for å suppleres med parkmessig opparbeiding, sitteplasser med mer.

I sone «Dreneringskanal» 8-11 er det ønskelig å beholde en åpen stil, med etablering av

Detalj fra bekkens vestre del (1). Et asketre bidrar til bekkekanten. Diameter i brysthøyde ca 40 cm.

53

stauder. Helt langs bekkeløpet er bekkeblom, iris og prydgress aktuelle. Bekkeblom finnes naturlig i mange norske bekker. Lindetrærne må beholdes. Tilgjengelighet er vanskelig å oppnå med terrengforming, til det er det for bratt. Dersom man bytter ut dagens bru med en variant av mer åpen konstruksjon kan man imidlertid få plass til en sti langs bekken i hele feltets del.

Fyllingene gjør at den som oppholder seg i næringsområdet ikke får en følelse av bekkens helhet. Fyllingene bidrar på den annen side med en avgrensning av landskapsrom. Med mindre det skulle besluttes å endre veitraséet i fremtiden kan man se langt etter gjenskaping av denne logikken. Dermed er det mest nær-liggende å utnytte at fyllingene faktisk skaper landskapsrom. Det ligger også potensial i å få frem bekken som et naturlig strukturerende element i næringsområdet på tross av fyllin-ger.

54

Sommereik(mellom 3 og 4 på oversik-tskart)

55

Lerk(ca 4 på oversiktskart)

56

STAGNOSOL

Stagnosol kommer fra det latinske verbet stagnare som betyr å oversvømme. Betydningen er jordsmonn som har problemer med å drenere bort overflatevann. Karakteristikk: Karakteristisk for dette jordsmonnet er at vann fra overflata hoper seg opp og blir stående i sprekker og porer innen 50 cm dybde i perioder etter regnvær, snøsmelting eller andre typer oversvømmelser. Årsaken kan være at tette sjikt stopper opp vanntransporten nedover i jorda, eller at hele jordsmonnet er tett slik at vanntransporten nedover går svært langsomt.

Egenskaper• Dårlige dreneringsegenskaper som ofte skyldes høyt innhold av silt og/eller leir sammen med dårlig utviklet jordstruktur.• Ofte næringsrik jord som med effektiv kunstig drenering kan være svært produktiv i jordbrukssammenheng.• Rett valg av jordarbeidingsmetode og tidspunkt for jordarbeiding er viktige tiltak for å redusere risikoen for pakking, avrenning og erosjon.

Kilde: Nijos. http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/Stagnosol

ALBELUVISOL

Albeluvisol er sammensatt av det latinske ordet albus som betyr hvit og det latinske verbet luere som betyr å vaske. Navnet, som kan oversettes til hvitvasket jord, viser til det grå- til hvitfargete utvaskingssjiktet som en vanligvis kan se direkte under plogsjiktet. Karakteristikk Albeluvisols er karakterisert av leirnedvasking. Leirpartikler vaskes ned fra utvaskingssjiktet som har en lys grå farge, og blir avsatt som belegg eller filmer på veggene i sprekker og porer i det underliggende Bt-sjiktet. Utvaskingssjiktet har ofte platestruktur mens Bt-sjiktet består av grove prismer. I de grå sprekkesonene mellom prismene foregår vanntransporten, og her finner man også planterøttene. Prismene består av massiv leire og er ugjennomtrengelig for vann og røtter.

Egenskaper• Vanligvis høyt innhold av silt og leir, kan derfor være erosjonsutsatt og utsatt for pakking.• Ofte dårlig evne til å drenere bort overflatevann. De øvre sjiktene blir vannmettet etter at sprekkene under fylles med vann.• Næringsrik hvis de øvre sjiktene ikke er dominert av sand.

Kilde: Nijos. http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/Albeluvisol

CAMBISOL

Cambisol kommer av det italienske verbet cambiare som betyr å forandre. Betydningen i denne sammenhengen er at opphavsmaterialet er forandret av jordsmonndannende prosesser. Karakteristikk: Cambisols har gjennomgått nok forandringer til at opphavsmaterialets egenskaper ikke lenger er til stede. Men forandringene er ikke store nok til at jordsmonnet oppnår kravene til andre WRB-grupper som for eksempel Podzols og Albeluvisols. Den vanligste forandringen er utvikling av jordstruktur. Den er et resultat av bl.a. biologisk aktivitet og sesongvariasjoner i jordklimaet. I tillegg kan jorda også gjennomgå en fargeforandring. Det skjer når primærmineraler forvitrer og danner sekundærmineraler. Disse opptrer som belegg på sandkorn og aggregater, for eksempel som røde, brune og gule jernoksider.

Egenskaper• Selvdrenert, og ofte tørkesterk jord, med god jordstruktur. Har sjelden høyt leirinnhold men kan ha alle teksturer unntatt sand.• Varierende innhold av næringsstoffer og lavt innhold av organisk materiale i matjordlaget.• Vanligvis godt egnet til de fleste jordbruksvekster.

Kilde: Nijos. http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/Cambisol

ARENOSOLArenosol kommer av det latinske ordet arena som betyr sand.Karakteristikk Arenosols består av sand eller svakt siltholdig sand med et grusinnhold som ikke overstiger 40%. Matjordlaget, som også kan ha andre teksturer enn sand, har relativt lavt innhold av organisk materiale eller er svært tynt. Den underliggende sanda går dypere enn 1 m og mangler Bs-sjikt som oppfyller kriteriene til en Podzol. Det vanligste opphavsmaterialet er sandige sedimenter som strand-, elv-, breelv- og vindavsetninger.

Egenskaper• Selvdrenert og svært tørkeutsatt sandjord med lavt innhold av organisk materiale.• Med få unntak, næringsfattig jord med liten evne til å holde på næringsstoffer.• Med kunstig vanning og brukbart klima er Arenosols godt egnet til tidligproduksjoner. Men næringsstoffer og sprøytemidler kan fort vaskes ned til grunnvannet.• Kan være utsatt for vinderosjon (sandflukt).

Kilde: Nijos. http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/Arenosol

UMBRISOL

Umbrisol kommer av det latinske ordet umbra som betyr skygge. Navnet peker på det mørke og humusrike matjordlaget som er karakteristisk for gruppa. Karakteristikk: Umbrisols er karakterisert av et mørkt matjordlag som har et relativt høyt innhold av organisk materiale. I udyrket tilstand har Umbrisols lav pH grunnet næringsfattig opphavsmateriale og vegetasjon som avgir surt organisk materiale. I tillegg blir Umbrisols ofte dannet under kjølige og fuktige klimaforhold hvor nedbryting av organisk materiale skjer langsomt, og hvor frigjorte næringsstoffer raskt blir vasket ut.

Egenskaper• Selvdrenert jord med lavt leirinnhold og i mange tilfeller god jordstruktur.• Næringsfattig jord med lav pH, særlig i de øvre sjiktene. Unntaket er Mollic Umbrisols. Høyt innhold av organisk materiale i matjordlaget.• Kalking og gjødsling gjør Umbrisols godt egnet til de fleste jordbruksvekster.

Kilde: Nijos. http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/Umbrisol

LEPTOSOL

Leptosol kommer fra det greske ordet leptos som betyr tynn og i denne sammenhengen kan Leptosol oversettes til ”grunt jordsmonn”. Karakteristikk: Leptosols er karakterisert av liten jorddybde eller høyt innhold av grus og stein. Jordsmonn som har fast fjell innen 25 cm dybde klassifiseres som Leptosol. Det gjør også jordsmonn som inneholder mer enn 80% grus og grovere fragmenter (volum) ned til 75 cm dybde. Unntak er jordsmonn som i tillegg oppfyller krav til Histosol eller Podzol.

Egenskaper• Ekstremt høyt innhold av grus og stein eller liten jorddybde er egenskaper som er svært begrensende for bruken av jorda.• Varierende innhold av næringsstoffer fra næringsfattig grus og stein til forvitret kalkstein

Kilde: Nijos. http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/Leptosol

GLEYSOL

Gleysol kommer fra det russiske ordet gley som betyr våt og humusrik jordmasse. Karakteristikk: Gleysols dannes når grunnvannsspeilet står mindre enn 50 cm fra jordoverflata over en viss periode. Når oksygenet i vannet er oppbrukt, blir det dannet et reduserende miljø. Jern vil gå over til sin reduserte form som gir jorda en gråblå farge. I perioder med lavere grunnvannstand vil oksygen igjen bli tilgjengelig fra lufta gjennom porer, og jern vil da bli oksidert og danne rustrøde flekker. Dette mønstret med gråblå basisfarge og rustrøde flekker nær porene er karakteristisk for Gleysols. I tillegg er det vanlig at de har høyt innhold av organisk materiale i plogsjiktet. I noen tilfeller består plogsjiktet av organisk jord.

Egenskaper• Stort behov for grøfting for å senke grunnvannstanden. I ugrøftet tilstand er de kjemiske forholdene i jorda ugunstig både for planter og andre organismer.• Ofte næringsrik jord med høyt innhold av organisk materiale.• Stor variasjon i tekstur, men har ofte svak eller ingen jordstruktur og er derfor utsatt for pakking når jorda er våt.

http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/Gleysol

BEGREPSFORKLARING JORDSMONN

57

E18

Cambisol

Phaeozem

Umbrisol

Albeluvisol

Gleysol

Stagnosol

Leptosol

Mindre egnet

Uegnet

Ikke kartlagt

E18

Cambisol

Phaeozem

Umbrisol

Albeluvisol

Gleysol

Stagnosol

Leptosol

Mindre egnet

Uegnet

Ikke kartlagt

DAGENS SITUASJON

Grunnforholdene utgjør et av de viktigste kri-teriene for hvilke typer lokal overvannshånd-tering man kan legge opp til. Analysen viser at det er middels til uegnet infiltrasjonsevne i næringsområdet. Kartleggingen fra NGU er imidlertid basert på en relativt lav oppløs-ning, med bakgrunn i løsmasseregistreringer. Dessuten tar ikke NGU hensyn til de øverste 50 cm av jordlaget, som er av stor interesse for infiltrasjonsevne. Nijos har kartlagt matjord med en høyere oppløsning, med nøyaktighet ned til 4 da. (Arnoldussen 2010) Ulempen er at det ikke er noe matjord i næringsområdet, slik at man kun kan anta så godt man kan på basis av kartleggingen. Slik kartlegging i nær-områder bekrefter marine avsetninger, som inneholder leire og derfor ikke er veldig godt egnet som infiltrasjonsmedium, ei heller med tanke på rensing av spillvann. Siden begge registreringene peker i samme retning forutsetter jeg i utgangspunktet at infiltrasjonsevnen er middels til lav. Men i begge ender av området er det store fyllinger, og vi vet ikke hva disse inneholder. Siden fyl-lingene er såpass store må vi regne med at det er en del stein og pukk i dypere lag. Dette vil i tilfellet gi god midlertidig lagringsevne for vann. Man kan eventuelt anta at dette er fra stedlige, kalkrike masser, men det er strengt tatt umulig å vite jordtyper før man har tatt prøver.

MULIGHETER

I utgangspunktet er funnet av dårlig infiltrer-bare masser negativt for de åpne overvanns-løsningene. På den annen side kan man med bedre samvittighet legge opp til åpne ren-ner osv. Siden vi strengt tatt ikke kan fastslå grunnforhold er det enkleste å legge opp til hovedsaklig beplantede beholdere med utløp men uten ilfiltrerbar bunn á la Portland som beskrevet i del 1. Dette gir god kontroll.

INFILTRASJONSKAPASITET

E18

Cambisol

Phaeozem

Umbrisol

Albeluvisol

Gleysol

Stagnosol

Leptosol

Mindre egnet

Uegnet

Ikke kartlagt

E18

Cambisol

Phaeozem

Umbrisol

Albeluvisol

Gleysol

Stagnosol

Leptosol

Mindre egnet

Uegnet

Ikke kartlagt

Infiltrasjonsevne

58

ASKER SENTRUM

CA 200 M

DRENGSRUDVANNA

CA 100 M

1

3

2

4

5

6

Veisystemet er anlagt uten tanke for bekkens tilhørighet til det totale landskapet. Dette bidrar til at brukeren får liten opplevelse av nærhet til en bekk. Bekken har vært under-ordnet i all arealunyttelse uten å bli vektlagt som et strukturerende element i forbindelse med bygningplassering og veisystem.

INTERNT VEISYSTEM

Det er hovedadkomst via Drammensveien. Adkomstveien deler seg i to; over bro for de fleste typer kjøretøy (13) til feltets lavere del (NØ) og langs E18 høyere opp i næringsom-rådet. Innenfor oppgaveområdet krysses bekken hele fem ganger over små kulverter. Dette er asfalterte bilveier som dominerer inntrykket av området og bryter opp bekken, for derved å tone ned dens betydning . Bekken forsvinner og kommer til syne litt ettersom man beveger seg. Den kjørende internt på området kan i det hele unngå å få med seg at det finnes en bekk sentralt på feltet, og bekken oppleves uansett ikke som en sammenhengende streng av vann.

Intern adkomstvei ligger også temmelig kloss inntil bekken i et langt parti (1-4), selv om en tynn stripe av vegetasjon er bevart.

FORURENSING FRA VEI UTENFOR RE-GULERINGSOMRÅDET

Dråpeanalyse i Civil 3D kan gi noe informa-sjon om forurensing fra harde flater. Foto-grafiske utsnitt viser områder sårbare for forurensing etter denne analysen. De orange pilene i illustrasjonen viser vannets retning på vei inn i feltet, hvite piler viser vannets ret-ninger videre.

(1) Avrenning fra veg og parkeringsplass mot elv som følger bygningssiden (TOMRA). Ved sterke regn hoper det seg opp vann i forkant av kulvert. Av og til kan dette ta form som et vannspeil som utilsiktet gir økt land-skapskvalitet. Dette vannet kan likevel være for grumsete til at denne effekten har verdi.

HARDE FLATER

59

ASKER SENTRUM

CA 200 M

DRENGSRUDVANNA

CA 100 M

1

3

2

4

5

6

(2) Der bekken er kanalisert inntil E18 har vegvannet kort veg ned i bekk. Dermed skjer det ingen filtrering av forurensing gjennom jord og vegetasjon.

(3) Det er avrenning fra alle vegene som om-slutter det frodige søkket like i forkant av næringområdet. Vegetasjo-nen er gunstig med tanke på vegforurensning, men ved store ned-

børs-mengder

hoper vannet seg opp foran

kulverten, og dette vannet er i slike tilfeller

observert å være visuelt skit-tent. Det er grunn til å tro at for-

urensinger fra vegen bidrar til dette.

(4) Avrenning over rundkjøringen vil i de fleste tilfeller avskjæres av VA-nettet. Imidler-tid viser dråpeanalyse at rundkjøringen lig-ger i veien for et samlet avrenningsmønster, og det er grunn til å tro at det ved sterke regn kan være en del åpen avrenning inn mot opp-gaveområdet.

(5) Ifølge VA-kart og dråpeanalyse i Civil 3D renner vannet i dette partiet langs og over E18, og det er ikke markert for full dekning av overvannsledninger. Sannsynligheten for

at det finnes stikkledninger er i imidlertid stor. Høydekurvene tilsier at vannet renner over veibanen i bunnen, noe som uten over-vannledningsnettet ville føre til betydelige vannmengder. Vannet vil ellers passere den

lille skogen, som sannsynligvis er beplantet av Vegvesenet da den står på grunn regulert til vegareale.

(6) Vannet som treffer Drammensveien nord-øst for oppgaveområdet og påkjøring til E18 vestover, følger veilengden før det skjærer mot bekken. I dette området er det en del reste-rende vegetasjon som er gunstig med tanke på avskyllinger av forurensninger.

DAGENS SITUASJON

Vannet fra veiene drenerer med all sannynlig-het urenset til bekken via en rekke stikkled-ninger. Disse er ikke nødvendigvis tegnet inn på kartet, men kommunens VA-folk har ob-servert at det er mange slike ukartlagte stikk ved hjelp av videoovervåking av rørenes indre. (Ola Valved, pers. medd. 02.10). Dette inne-bærer at veisalt, tungmetaller og oljerester idag renner ut i vassdraget. Ifølge observasjo-ner er det ved ekstreme regn og ved vårsmel-tingen grått og udelikat vann i Drengsrud-

60

bekken, ikke minst der vannet hoper seg opp foran kulvertene vest for næringsområdet, og dette bekrefter stor påvirkning i slike perio-der. Ved normal vannføring er Drengsrudbek-ken visuelt sett ganske bra.

MULIGHETER

Veivannet som forsvinner ned i rister, gjen-nom overvannsledninger og ut i Drengsrud-bekken, vil være vanskelig å rense med even-tuelle åpne overvannsløsninger - med mindre man samler vannet enten over bakken eller i rør og leder det til rensebasseng. Et slik bas-seng kan være mulig å etablere på offentlig grunn NØ Drengsrudbekken næringspark, innenfor E18.

DAMMER

Dammer er kjent som et velfungerende ren-sealternativ i sammenheng med vei (Norvar, 2007). Både med tanke på snøsmelting (salt), sedimenter og tungmetaller kan fordrøying i basseng gi positiv effekt. En tommelfinger-regel i Osloområdet er 200-230 m³ damvolum per 10 000 m² asfalt og dybde på 1,2-1,5 m, selv om også mindre dammer vil gi renseeffekt sommerstid (Åstebøl, 2010). Ved vårsmelting vil veisaltet kunne slippes ut i mindre kon-sentrert form enn det ville ved uten basseng. Tungmetaller binder seg ofte til sedimenter, i en felles ferd mot bassengbunnen.

Tilleggseffekter ved dammer kan være økt tomteverdi og rekreative muligheter for folk.Dammen kan med fordel utformes etter føl-gende prinsipper: • Det bør være lengst mulig avstand fra inn-tak til utløp, slik at partikler og forurensinger får tid til å synke. Et minimum anses å være lengde til bredde ratio på 3:1.• Bunnen må være tett for å sikre oppholdel-sestid og eliminere kontaminasjon av grunn-vann.• Slammet må være lett å fjerne• Innløp og utløp anbefales senket, både med tanke på frost og fordi bassenget kan fungere som oljeavskiller ved akutte utslipp.• Innløp bør etterfølges av steinbed eller annet som bremser vannstrømmen. • Innløp bør også etterfølges av et forsedimen-teringsbasseng i forkant av hovedbasseng for å skille ut store partikler. • Dammen bør utvides gradvis i strømnings-retningen, dette sikrer kontinuerlig og jevn utskifting av vann.• Dammen bør være 1,2 – 2,4 m dyp. Grunnere dammer enn dette kan være mislykkede med tanke på sedimentering og temperaturen vil lett øke. • Skrånende sider anbefales, for eksempel i forholdet 1:4. både av sikkerhetsmessige grun-ner og for å etablere vegetasjon i kantsonen. Hvis barn ferdes i området er dette spesielt viktig. Dam i et bolig- eller rekreasjonsom-råde kan ha strengere sikkerhetskrav enn en veirensedam.

2NKF og NORVARs VA/Miljø-blad

Figur 1. Prinsippskisse av et overvannsbasseng med permanent vannspeil (snitt/ plan).

4.2 RENSEMESSIGE FORHOLD

Følgende prosesser er av særlig betydning for rensing av overvann i et vått basseng /1/:

va netrapdevoh( relkitrap va gnillefnnuB forurensningene er bundet til fine partikler).

.retnalpnnav i reffots etsølppo va katppO Adsorpsjon (binding) av forurensninger til faste overflater som planter og bunnsedi-ment.

I et basseng som mottar forurenset overvann utvikles dyre- og planteliv. Slike basseng kan ha rekreasjons- og landskapsmessig verdi, men formålet med bassenget er rensing og fordrøyning og ikke at bassenget skal være en biotop.

GNIMROFTU ROF REPPISNIRP 3.4GNIRENOJSNEMID GO

4.3.1 Dimensjonering

Bassengvolumet består av et tørrværsvolum og et fordrøyningsvolum. Fordrøyningsvolumet utgjør det volum av tilført overvann som kan magasineres mellom høyeste og laveste vann-

•

••

stand. Magasineringen gir den fordrøyningen av avrenningen som er ønskelig. Med hensyn til rensingen er tørrværsvolumet viktigst, men samspillet mellom disse volumene bidrar til et godt renseresultat.

Det finnes enkle og mer avanserte dimensjone-ringsmetoder for bestemmelse av det faste bas-sengvolumet. I dette VA/Miljø-bladet beskrives en enkel metode.

Dimensjonering basert på middelregn-metodenMetoden baserer seg på kjennskap til størrelsen av et middelregn i det området bassenget skal plasseres. Det er funnet en sammenheng mellom bassengvolum, middelregn og renseeffekt (figur 2) /2/. Dimensjoneringskurven viser sammenhengen mellom rensegraden og faktoren n= V/v, der V er tørrværsvolumet i bassenget og v er volumet av avrenningen fra et middelregn. Dimensjoneringen skjer ved at man for et utvalgt stoff (TSS eller P) bestemmer ønsket rensegrad og ut fra dimensjoneringskurven bestemmer faktoren n = V/v. Med kjennskap til middelregnet (v) kan man følgelig bestemme bassengvolumet V.

Hoveddelen av forurensninger i overvann er bundet til partikler og rensingen av stoffene følger forløpet for partikler (TSS).

Definisjonen av en regnhendelse som grunnlag for beregning av middelregnet er at regnhen-delsen er > 0,4 mm og at oppholdet mellom to regnhendelser er minimum 1 time. Flerårlige nedbørdata er tilgjengelig fra DNMI`s stasjons-nett for korttids nedbørmålinger (gjelder som-merhalvåret). Middelregnet bør beregnes ut fra lokale nedbørdata.

Det fremgår av figur 2 at det oppnås øket rense-grad med stigende verdi av n = V/v. Ved verdier > 8-10 vil det ikke oppnås ytterligere renseef-fekt. Dette tilsvarer ca 90% rensing av TSS og ca 70% rensing av tot. P.

Eksempel på bruk av middelregnmetoden: Ønsker man eksempelvis en dimensjonering som svarer til 60 % rensing av tot. P, fremgår det av figur 2 at n = 6 (tilsvarer 80-85% rensing av suspendert stoff, TSS). For Oslo (nedbørsta-sjon Øvrevoll) og Vestfold (nedbørstasjon Torp) er middelregnet henholdsvis 3,6 mm og 4,5 mm (= 36 og 45 m3 pr redusert ha). Beregnet tørr-værsvolum blir:

m 022 = 63 x 6 = V :olsO 3 pr red. ham 072 = 54 x 6 = V :dloftseV 3 pr red. ha

4.3.2 Redusert volum

I situasjoner med begrenset arealtilgang kan det være aktuelt å redusere volumet. Dette reduserer rensegraden, men ikke med tilsvarende vir-kningsgrad. Bassenger kan derfor være relevan-te for rensing også med aralbegrensninger.

Forsedimentering

0,5-1,0 m fordrøyningsvolum

Maks. vannstand

HovedbassengMin. vannstand

Innløp 1,0-1,5 m tørrværsvolum

Kum m/ nivåregulering og struping

Utløp

SNITT A-A

Innløp

Basseng

Bekk/ kanal

Utløp

Vei

A

APrinsippskisse: Snitt og plan av over-vannsbasseng. Åstebøl/NORVAR, 2007.

61

1:2500

Undersøkelse av behov for damvolum. De rosa markeringene viser hvilke veiarealer det utfra terrengfall er mest aktuelt å avskjære fra eksisterende avløpsnett. Dette utgjør ca 9150 m². Mørkeblå markering viser nødvendig areale som beslaglegges med en middeldybde på basseng på 1 m, og ca 200 m³ per 10000 m² veiflate (b X l= 8 X 25 m). (Bassengformen bør revideres). Dette er fullt mulig å få til ved

terrengforming. Overvann fra vei går idag i rør som ender i bekk. Tanken er å avskjære dette vannet før det kommer frem til bekken, med en påkobling som isteden ender i dam. Altså er rensing av store deler av veiarealet mulig. Etter opphold i dammen føres vannet videre via eksisterende ledningsnett, som i dette områ-det går 200 m i kulvert før det igjen kan sees i dagen.

• Det må finnes et nødoverløp for de ekstreme regnsituasjonene.• Bunnfestet vegetasjon er viktig for å konkur-rere med eventuelle flytende alger. De bidrar til oksygentilførsel i bunnære masser og rolig gjennomstrømming av vann, og de renser via adsorpsjon, stoffopptak og etablerer feste for biofilm – alt er positivt for vannkvaliteten, og for estetikken. • Varierte bredder med tanke på vegetasjon og topografi kan gi gunstig effekt både når det gjelder rensing og habitat. Strengt geome-triske former kan gi soner av dammen uten slik effekt. • Dammen bør utformes som et viktig land-skapselement.• Vannspeil reguleres via PBL.(Norvar, 2007, Strom et al, 2009) Effekten av rensedammer blir redusert når

saltinnholdet i vannet er høyt, og derfor kan vårsituasjonen være ekstra utfordrende. I det nordiske klimaet hvor minusgrader er en van-lig situasjon bør volumet av dammen være så stor at vannet renses og fordrøyes under isen, og inn- og utløp må ikke fryse til. Vinteren i urbane strøk gjør den generelle tilnærmingen til overvannsløsninger mer komplisert (Lind-holm, 2010).

62

Det er ikke avgjort hvor stor andel av byg-ningsmassen som skal tilegnes kontor, og det åpnes for noe lagervirksomhet. Dersom det blir kontorbygg i hele feltet tilsier dette opp mot 1400 parkeringsplasser ved maksimal grad av utnyttelse. I felt A, som har den høy-este arealutnyttelsen, er det kun lagt opp til 20 parkeringsplasser utendørs. Dersom det samme forholdet skal gjelde for øvrige felt, vil det bli svært lite utendørs areale beregnet på parkering dersom det skal bygges nytt. Til gjengjeld blir det meget store underjordiske arealer for parkering.

Noen prinsipielle oppsett av arealet dette beslaglegger vises i illustrasjon, basert påpar-keringsbredde i gjennomsnitt 2,5 meter og dybde 5 meter, samt adkomstpassasjer på mi-nimum 7 meter – i henhold til Asker kommu-nes parkeringsnorm. Skissene er skjematiske og ekstra adkomstveoier internt og ekstern er ikke medregnet. Det er med andre ord snakk om et brutalt terrenginngrep som krever graving nedover i store arealer. Eksisterende vegetasjon og jordsmonn blir fjernet eller for-styrret. Alternativet som viser parkering i én etasje er urealistisk som følge av fall internt på området. Dette vil også kreve bygging av tun-nell under bekken. Selv med alternativet med to etasjers parkering må det legges parke-ringsplasser nedenfor grunnvannsstand. Kon-klusjon: Arealutnyttelsen må modereres, eller det må gis dispensasjon fra parkeringsnorm.

PARKERING

Underjordisk parkering i én etasje er grunnet terrengfall umulig dersom kravet om 1400 P-plasser står fast. Forslaget medfører også graving under bekken.

Prinsipielt fotavtrykk for underjordisk parkering for 1400 biler, fordelt på to bygninger og to etasjer i øvre del av terreng. I skissen er det konflikt med BAF-sone på 20 m bredde. Arealutnyttelsen bør modereres, eller det bør gis dispensasjon fra parkeringsnorm.

63

BYGNINGER

DAGENS SITUASJON

De syv næringsbyggene på næringsområdet er typiske næringsbygg uten spesielle arkitek-toniske kvaliteter. Bygningene er plassert med liten sensitivitet for topografi og landskaps-rom.

Høyere oppe i området finnes fem fraflyttede bolighus i tre. Tre av disse er fra ca 1930, de to øvrige fra 1966 og 1990. Det forutsettes rive-tillatelse, eller er allerede gitt slik, for fire av boligene (COWI, 2008). Utenfor næringsområdet, nord for og kloss inntil E18, er det en vegg av tilsvarende ar-kitektur. Ellers i denne skråningen finnes rekkehus og villabebyggelse. både preget av annen næringsbebyggelse (på andre siden av veisystemet) med noenlunde samme type arkitektur og av boligfelt oppover åssidene. Bebyggelsen er eksponert for innbyggerne i boligfeltene.Broen i NØ/Delfelt F/G er i en rasjonell utfø-relse, med streng geometri.

VERDI

Næringsbyggene har lav landskapsmessig/arkitektonisk verdi.Selv om villaene i delfelt A i seg selv ikke har stor kulturhistorisk verdi, ligger det en kul-turhistorisk verdi i at boligene i sin tid hørte naturlig sammen med boligfeltet på den an-dre siden av Drammensveien, før denne ble utbygd slik den fremstår idag. Gamle frukt-trær mm. underbygger denne følelsen av vil-lastrøk.

MULIGHETER

Høydeforskjellen mellom næringsområdet og boligbebyggelsen på åsene rundt tilsier at det selv med 7 etasjer vil bli mulig å se taket for de som bor øverst. Ved å sørge for grønne tak kan den estetiske verdien økes, noe som vil øke bokvaliteten for boende og kjørende.

Kun A er i gang med planene. de andre er «nisser på lasset». Det er grunn til å tro at det vil bli en trinnvis utbygging av området, hvor dagens bygninger blir stående i de øvrige feltene. Det kommer derfor ikke til å bli en helhetlig arkitektur med det første. Man må regne med høy utnyttelsesgrad.

64

TAK SOM ULEMPE OG RESSURS

DAGENS SITUASJON

Dagens tak har ingen vegetasjon, og industri-byggene har fortrinnsvis flate tak. Takene er ikke synlige inne på området, og med frem-tidig 6-7 etasjers bebyggelse vil dette ikke endres.

Bygninger i og like utenfor dagens næringsområde (de to nederste fo-toene viser bygninger på den andre siden av E18 for prosjektområdet).

65

VERDI

Takene per i dag har ingen estetisk eller øko-logisk verdi.

MULIGHETER

Det finnes mange mulige anvendelsesformål for vann som lander på tak, for eksempel bruk i toaletter og vaskemaskiner i boliger, ma-gasinering som brannberedskap og vanning (Åstebøl, 2010). Vanlig praksis idag er å lede vannet sentralt ned gjennom bygningen til bunnen for deretter å pumpe det opp og lede det ut til overvannssystemet. Denne pumpin-gen krever energi, og er noe man ideelt sett vil unngå. I Bjølsen studentby er det et åpent vannspeil som får tilførsel av vann fra takene på bygningene rundt. Vannet ledes sentralt og bringes deretter ut til fasaden i andre etasje hvor det føres i ytre takrør ned til dammen. Løsningen er noe sårbar for frost, men et mer frostsikkert alternativ er å stoppe vannet under etasjesperre til 1. etasje og lede det ut i terreng. Dette kan være en dam, som i Bjølsen studentby, eller det kan være beplantet ned-senking i terrenget med sandfilter og drene-ringsløsning. Effekten av grønne tak som in-filtrasjonsmedium er begrenset og vil ha mest effekt ved normale regn. Likevel kan man ikke underslå at det er positive sideeffekter

av slike tak, også de visuelle for folk som bor i boligområdene omkring og ser området fra høyden. For ikke å snyte bekken for mer vann, velger jeg å gå for dette alternativet fremfor å lagre takvann for annen bruk.

GRØNNE TAK. PRINSIPPER.

Det opereres med tre typer grønne tak (Strom et al, 2009). Den ekstensive typen består av et jordlag på mellom 5 og 15 cm og planter – for-trinnsvis sedum, som har evne til å omstille seg til både våte og tørre perioder. Når disse takene er etablert skal de være relativt vedli-keholdsfrie, men de må beskyttes under eta-blering. De intensive grønne takene er basert på dypere jordsmonn og krever vedlikehold som annen parkmessig vegetasjon, spesielt vanning. Begrensninger ligger i hvor stor vekt takkonstruksjonen tåler. Den tredje typen er av modulær karakter, som kan karakteriseres som store plantekar med særlig ekstensive vekster men også intensive.

De grønne takene må anlegges med tanke på aksess, eksponering mot andre bygninger, mulig «grøntfaktor»1, vindforhold, grade-ringer og ambisjoner på det estetiske plan. I tillegg til å kunne inngå som komponent i større sammenhenger for åpen overvanns-håndtering, hvor vann holdes tilbake eller bremses på vei til avløpene, kan grønne tak gi følgende fordeler: 1. Habitat for insekter.2. Åpent areale, som er spesielt kjærkomment i tettbygde strøk. 3. Temperaturregulering i bymiljøet: i mange byer er det problemer med ekstrem varme på sommeren. Grønne tak kan redusere varme-innstrålingen og kjøle ned luften gjennom evapotranspirasjon. 4. Samme mekanisme kan gi effekt for inntak til klimaanlegg sommerstid og derved ener-gibruk. 5. Isolasjon: i kalde klima er isolasjon mot varmetap gjennom taket et poeng. (Strom et al, 2009)

1 Begrep og regnestykke som betegner formelt krav til arealratio grønt-ikkegrønt ved utbyggingspro-sjekter.

Grønne tak vil utgjøre en stor samlet flate av infiltrerbar grunn. Alternativet er ugjen-nomtrengelige tak som på uheldig vis gir kraft-ig avrenning og behov for elektrisk pumping.

66

Volumstudie, adkomst for bil og mulig løsninger for adkomst til underjordisk parkering (•). • Adkomst for bil tar utgangspunkt i eksisterende veisystem, med rask frakt inn i parkeringskjellere for å minimere bilens opphold i området. • Veien like ved siden av Drengsrudbekken er fjernet. Dette gir mulighet for ny etablering av randvegetasjon langs bekken, noe som samsvarer med BAF-soneformål. • Bygningene er tenkt med hovedsakelig 5 etasjer i henhold til reguleringsforslag, (7 for delområde A). I illustrasjonen tas det delvis utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse med tanke på en økonomisk og miljømessig forsvarlig utbygging.

•

•

67

68

Landskapsarkitekten må vite hvilke løsninger man kan forholde seg til, og hvordan disse best utformes for å oppnå et godt resultat. Dette gir også grunnlag for kreativ utforming og for-midling. Beskrivelse av de tilgjengelige løsnin-gene som brukes i dag er basert på Strom et al (2009):

REGNBED

Det som kalles regnbed hører inn under infil-trasjonsløsninger. Fremfor at man konstruerer jordvoller og former terrenget nøye, benytter man seg gjerne av eksisterende områder som viser tegn til å drenere godt og befinner seg i en forsenkning i terrenget. Man kan også jor-forbedre med dette for øyet. Plantene i bedet bør kunne tåle midlertidige oversvømmelser. I store anlegg er det naturlig å anlegge flere regnbed, helst i god avstand til bygningsmasse for å hindre vannskade, og ideellt eksponert for sol for å maksimere fordamping. Regnbed er en teknikk som inngår i systemer ved navn bio-retensjon, og som inkluderer planter i arbeidet med å holde overflatevannet under kontroll. Infiltrasjonsgrøfter er fordypninger fylt med grovkornet grus og stein. Topplaget kan være gressdekke med et inntak eller porøst mate-riale som sand, grus og stein. Vannet som ledes hit forsvinner gradvis ned i omkringliggende jord. Fordeler med regnbedene er at de får plass på begrenset tilgjengelig areale, og de kan også tilpasses utbygde tomter i etterkant. Det er en fordel å ha et overvåkingssystem for vannstanden nede i grøfta, i form av et rør som er vertikalt plassert i grøfta med avlesingsmu-lighet.

PERMEABEL ASFALT

Permeabel asfalt er et alternativ til vanlig asfalt ved at den kan brukes der det kreves et stabilt og støttende underlag, som ikke utsettes for høye belastninger. Eksempler på bruk kan være til sykkelstier, parkeringsplasser, oppkjørsler og andre veier med lite trafikk. Asfalten i seg

ANDRE OVERVANNS-INSTALLASJONER

69

selv inneholder en aggregatsammensetning som tillater vann å trenge gjennom, og kun en liten del av aggregatene tilhører minste størrelse. I tillegg må fundamentet under være nøye sammensatt, slik at det tillates noe lagring og fremfor alt transport av vann nedover i grunnen. Erfaringen med slik asfalt er begrenset og kan bare legges dersom det gjøres ingeniørmessig grundig arbeid – og er det heller ikke ennå mye erfaring med emnet blant ingeniører og entreprenører. Et problem på sikt kan være tilstopping av porene, slik at effekten faller bort. Det er også her viktig å unngå for nærgående forhold til grunnvan-net, med tanke på forurensinger. Det er begrenset erfaring med permeabel asfalt hos oss. Tele og plussgrader om hver-andre, salting og strøing vinterstid, samt vannmetning og mulige anaerobe forhold i fuktig klima vil sannsynligvis svekke effekten for raskt til at dette kan etableres i stor skala. Forøvrig er ideen veldig god: det sikres raske-re infiltrasjon av vann ned i grunnen enn ved naturlige forhold, noe som bidrar til grunn-vannet, og eksisterende vegetasjon får bedre tilgang på vann. Det blir også mindre pro-blemer med erosjon på tilstøtende terreng, økt tilbakeholdelse av forurensinger og lavere kostnader med tanke på mindre infrastruktur. Det er flere alternativer til permeabel beleg-ning, som modulære enheter i plast eller be-tong med permeable kjerner.

GRUNNE, GRØNNE GRØFTER

Langsgående grunn nedsenkninger i terren-get, formet som små u-daler – med gress eller annen vegetasjon – er en vanlig teknikk for å kontrollere overflatevann, gjerne i boligom-råder. I beplantet form kan disse bidra til at vannet bremses, noe som tar noe av toppen i avrenningen og forlenger avrenningstiden. Disse løsningene kan kombineres med infil-trasjonsløsninger. Også smalere nedsenknin-ger for eksempel langs veier gir effekt. Striper av gress er den enkleste varianten, og også disse bidrar til å holde tilbake sedimenter. Målet er å hindre konsentrert avrenning. Be-grepet bioretensjon brukes om løsninger som tilpasses små tilgjengelige arealer, for eksem-

pel ved parkeringsplasser, og hvor vegetasjon er et sentralt element.

VÅTMARK

Konstruerte våtmarker kan ha effekt både når det gjelder diffus og konsentrert forurensing, og er et medium for kontroll av overvann. Våtmarkene er dynamiske og økologisk kom-plekse systemer, slik at etableringen av disse kan være veldig gunstige i en del sammen-henger. Det kreves flere fagdispliners innsats for å optimalisere effekten. I tillegg til at det kreves forståelse for de kjemiske og biologiske prosessene i slike anlegg, kreves det forståelse for vannbalansen i de ulike seksjonene av en våtmark. Valg av planter inngår i dette regn-skapet. Våtmarkene designes i likhet med dammer og tørre bassenger på bakgrunn av et bestemt gjentaksintervall. Vellykkede utgaver av de konstruerte våtmarkene kan gi meget rent vann, ettersom sirkulasjoner og hastig-heter er nøye gjennomtenkt. Sedimentering i dammene kan gi redusert effekt, og det an-befales å etablere et sedimentasjonsbasseng oppstrøms våtmarken. Våtmarkene er areal-krevende installasjoner.

TØRRE BASSENGER

Dette er nedsenkninger uten infiltrasjonsevne som lagrer vannet midlertidig under og etter regnværet. Vannet ledes ut av installasjonen til det er tomt, også gjennom infiltrasjon til grunnen dersom det er en opsjon. Utformet som et basseng har denne installa-sjonen mindre landskapsmessig verdi og ren-severdi, men løsningen gir god kontroll med tanke på lokal flom og erosjon nedstrøms. Derfor egner det seg også til en matematisk tilnærming med utgangspunkt i tillat over-løpsmangde og dimensjonerende regn. Det kan benyttes i flerbruk, for eksempel sammen med lekeplasser. Renseeffekt øker med tilba-keholdelsestiden. Lagringsmedier kan formes både for overflatevann og for vannet som be-veger seg under overflaten. En del av lagrings-mediene kan også ligge under overflaten hvis plassen er begrenset.

70

Det er ikke like kritisk med lengde- til-bredde ratio for tørre som for våte bassenger, men det er en fordel med lengst mulig avstand mellom inntak og utløp, og man må sørge for vannsirkulasjon i alle deler av bassenget. Sidene skal ikke være brattere enn 3:1 (hori-sontalt-vertikalt), helst slakere, selv om dette vil kreve mer areale. Bunnen må ha en helling på minimum 2% for å sikre en positiv strøm mot utløpet. Det anbefales kombinasjon med kanaler hvor vannet ledes i lav hastig-het og mengde, positiv drenering mot disse, undergrunns drenering for lekeplasser, og et separat sedimentasjonsbasseng oppstrøms primærbassenget med god tilgjengelighet for vedlikehold.

De kjedete, lukkede bedene fra Portland som illustrert i forrige del er en bioretensjonvari-ant av dette prinsippet.

INFILTRASJONSLØSNINGER

Infiltrasjonsløsninger kan være grusmaga-siner med overløpssikring i form av et rør stukket ned i magasinet. Løsningene anses å være rimelige i etablering. Vannet slippes gjennom grusmagasinet til jorda, hvor både fysiske, kjemiske og biologiske renseeffekter kan finne sted. Infiltrasjonsløsningene er i seg selv ikke egnet til å fjerne sedimenter og andre partikler, dette vil føre til tilstopping av anordningen. Hvis vannet inneholder mye sedimenter bør disse filtreres vekk før det når infiltrasjonsanlegget, gjennom sedimenta-sjonsfelle eller en beplantet sone.

REGNVANNSHØSTING

Ved å sanke vannet på tomt kan man holde tilbake regn frem til lagringsmediet er fullt, og dette vannet kan brukes videre til van-ning eller i husholdningen, for eksempel til dusj, toaletter, vaske- og oppvaskmaskiner og brannberedskap (Åstebøl, 2010). Dessverre er ikke dette så vanlig i Norge ennå. Det typiske er å bruke vann fra tak. Overflaten til avren-ningsområdet vil avgjøre vannkvaliteten, og noen form for bruk kan kreve behandling med UV-stråling.. Tak med alger, soppvekst

eller helsemessig uheldige stoffer vil aldri kunne egne seg til drikkevann, ei heller vann fra asfalterte flater med oljerester eller tungmetaller. Det beste alternativet for tak-konstruksjon med tanke på vannkvalitet er rustfritt stål eller galvanisert stål med blyfri emalje. Målsetting om å inkludere regnvann i en bygnings vannregnskap krever at man planlegger for dette tidligst mulig. Løsnin-gene er kostbare og gir begrensninger i kon-struksjonsfasen, imidlerttid kan disse gi god økonomi på sikt – spesielt der det betales for bruk av offentlig vanntilførsel. Regnhøsting må ses i sammenheng med behov og mulighet for å tilføre vann til grunnvann. I allerede urbaniserte strøk med kompakt grunn, hvor man likevel ikke kan forvente et lokalt grunnvannsbidrag, er dette et alternativ som bør vurdertes seriøst.

GRUNNVANN

Ved Drengsrud regnes bekken som lokal grunnvannsstand, og alle tiltak i området vil ligge over dette.

71

DAGENS SITUASJON

Det er opphopningsfare i de to største kulver-tene vestover. Det kan også være fare for at kapasiteten til de interne fem kulvertene vil være for liten ved flom. Flere av tomtene har i dag bebyggelse hvor det ikke er tatt hensyn til dette, og hvor det ved en flom etter alt å dømme vil kunne bli oversvømt kjellere mm – dersom vannet må finne egen vei utenfor bek-ken når kulvert ikke har stor nok kapasitet. Dagens bro ser ut til å ha rikelig rom for evt. flom. Forøvrig synes bekken å ha god kapasi-tet som flomvei. Mine informanter (Skaaret, Valved, Åstebøl) har aldri observert at vann-mengden har vært et problem.

Etter sårbahetsanalyse med utgangspunkt i opprinnelig terreng, står bygning i felt G i veien for vannets naturlige vei. Dersom kapa-siteten på overvannssystemet sprenges, vil det kunne bli problemer i kjelleren av denne eller disse bygningene. Dersom bygnngen en dag skal rives og erstattes med en annen anbefales det å legge bygningen høyere opp i terrenget og selvfølgelig utenfor 10-meters byggefor-bud.

MULIGHETER

Nye overvannstiltak bør sikres en riktig ter-rengforming nedstrøms, slik at det er plass for vannveien nedover i ekstremsituasjonene. Veisystemet internt på næringsområdet bør endres slik at det blir færrest mulig veikrys-ninger over bekken. Sykkelvei kan gå over bro, som også gir en opplevelsesmessig kvalitet og større nærhet til bekken enn asfaltert over-gang.

FLOMSITUASJON

DAGENS SITUASJON

Det er grunn til å tro at bygningene på om-rådet idag følger standard drenering. I for-bindelse med overvann dreneres vann fra vei etter standard veigrøft og rister som leder vannet fra veiene urenset til bekk gjennom stikkledninger, som beskrevet tidligere.

VERDI

Drensløsninger har i seg selv ingen land-skapsmessig verdi, men utløp til terreng kan gi erosjon (Åstebøl, 2010).

KLASSISK DRENERING

72

STRATEGI FOR BEKKEN

Analyse av næringsområdet har resultert i forslag til strategi for bekken som vist til høyre. Bekken er i forslag en åpen, sammen-hengende streng som bidrar til å strukturere næringsområdet til en større helhet. Den skal også utgjøre en kilde til trivsel for brukerne av området, gjennom å på den ene siden bli mer tilgjengelig og på den andre inngå i et system av beplantninger som skaper intime rom. Vestre del får flere slike rom, mens den åpne karakteren sentralt ved bekkens østre del be-holdes og understrekes gjennom vannspeil og beplantning. Syklende og gående er vektlagt som brukergruppe gjennom å tilrettelegge for spennende gang- og sykkelsystemer. Andelen av tette flater er generelt redusert, og de vik-tigste grepene i så måte er å begrense bilens tilstedeværelse i åpent rom. Ved en omfat-tende felles utbygging av området vil det være mulig å oppnå helhetlig visuell identitet for hele området, ikke minst med tanke på fell-estun og adkomstsoner. Strategien beskrives mer detaljert i det følgende:

1. Nyplanting av trær, metafor for «edelløvskog» som man finner mange steder i Asker, blant annet sommereik Quercus robur, som gis nok plass til å få vokse temmelig fritt. Plassering i skråning sikrer mot erosjon.2. Sedumtak, eventuelt supplert med enkel-trær som blir «landemerker».3. Bioretensjonsbed i terrasser. Takvannet drenerer ned i disse.4. Åpen parkering i armert gress. Permeabel asfalt anses som for sårbart.5. Det er lagt opp til «fellestun» i tre ulike soner6. Moderat terrassering av bekk for å få vannspeil7. Dagens adkomst opprettholdes, men avlastes via garasjenedkjøring i sør. Kjøremønsteret vil variere avhengig av hvilken bygning den enkelte skal til, da det blir to separate parkeringshus.8. Dam skal rense overvann fra E18 og Drammensveien. Beplantes spesielt i randsone, skal utformes som et visuelt viktig element. 9. Nyplanting av trær, metafor for «fruk-thage». (Se del 3).

10. Smale stier kan supplere adkomstveier. Intimiteten ved stiene reduseres hvis de blir veldig brede, og skalaen må samsvare med bekken. Dette må vurderes opp mot univer-sell utforming. Stiene er ment som tilgang til de små oasene som finnes.11. Det kan være positivt å integrere opphøyde gangarealer i bygningsmassen. De ansatte får overblikk over store deler av bekken.12. Nyplanting av trær: fortsettelse av belte med blandet skog, for å supplere skogen langs høydedraget som går mellom kolle med foss og E 18. Beltet kan fylle ut videre langs E18, der det i dag er åpent og ubeskyttet mot støy. Dette sikrer også mot erosjon.13. regnbed som plasseres i lavpunkter og som kan tilknyttes taknedløp.14. Opphøyd sykkelvei.15. Gangvei med trapp. trappen utformes med fall og vannrenne, slik at vannet naturlig fort-setter inn i skulpturert vanntrapp.16. Skulpturert vanntrapp med mulighet for variasjon i estetikk. Nærheten til naturlik kolle gjør det aktuelt å bruke naturlige ele-menter som bregner og småstein i terrassene. Men det er også ønskelig å bringe inn arkitek-toniske og skulpturelle kvaliteter.17. Nedkjøring til parkeringshus18. Dagens rundkjøring på Drammensveien suppleres med en ny vei inn i området, for å unngå ny rundkjøring i øst etter regulerings-forslag, noe som vil kreve ytterligere fylling over bekken. 19. Brede, fortrinnsvis skulpturelle vegetas-jonssoner i busksjikt bidrar til balansert hy-drologi og grønne omgivelser. Valg av plant-eslag må skje med tanke for grunt jordsmonn over parkeringshus. Ett av innslagene kan være agnbøk Carpinus betulus på grunn av at bladverket beholdes på vinterstid, noe som gir økt overflate som kan fordrøye regn. Vanlig bøk, Fagus sylvatica er også et godt alternativ dersom man vil holde seg til et mer velkjent innslag fra norsk edelløvskog. Et annet aktuelt slag, i områder med blandet skog, er furu, som ved å være nålebusker bidrar til regulering av vannbal-ansen gjennom hele året. (City of Portland, 2009)

73

Nye trær

Regnbed

Sykkelvei på pillarer

Oppholdsområder

Bioretensjonsløsningmed terrasser

Grønne tak

Innkjøringsområdeparkeringskjeller

Gangsti og bro

Parkering med permeabel grunn.Armert gress.

Gangvei, for en stor del trapp

Brede soner av nyplantinger,busksjikt – skulpturelt.

Eksisterende trevegetasjon

Rensedam for vann fra E18 og Drammensveien.

N1:2000

1

9

10

11

10

2

2

2

2

2

22

212

12

17

17

13

13

14

15

16

3

4

4

4

5

5

5

6

7

8

74

Bekken får sitt vannspeil gjennom lave ter-rasser med nedsenkninger som sikrer minste-vannføring, på det kanskje mest eksponerte strekket av den. Arrangementet anses ikke å ha negativ verdi på økologi. Terrenget rundt

beholdes relativt åpent. Aktuell kantflora er bekkeblom, iris og prydgress som ikke sprer seg aggresivt, i for- og etterkant av vannspei-let.

Syklistene kjører på sykkelsti på påler, fra Drammensveien og over bekken. Vannet renner under i hele bredden. I regulerings-forslag var det laget sykkelsti i en sløyfe internt i østre del av området, med utgangs-punkt i eksisterende vei. Forslaget er basert på antagelse om økt trafikk generelt. Mitt forslag reduserer bilenes oppholdstid i over-

flaten. Derfor vil det være innenfor normale sikkerhetskrav dersom sykkelsti integreres i (utvidet) veibane i østre adkomst. Etter min mening behøver det ikke lages noe sløyfe. Det er god dekning av sykkelveier på Dram-mensveien allerede, og adkomst til ny rund-kjøring sentralt i området blir god. Ulempen er at syklistene må krysse nedkjøringen.

Gangsti med trapper. Trappene er utformet for å fungere som vannvei i regnvær. Dette drenerer videre ned i konstruert vanntrapp med både regnbed med “skogslik” og skyg-

getålende vegetasjon og mer skulpturelle kvaliteter. Det kan tilrettelegges for sti opp på kollen, oppå denne kan det også anlegges sitteplass.

Nedkjøring til garasjeanlegg. Denne ligger stort sett over øvrig terreng, unntatt mot inn-kjøringssonen. Antatt terrenghøyde nederst ved innkjøring blir på ca 143 m. Her drenerer vann som samles i nedkjøringen i rist, og vannet ledes via nedgravd ledning til terreng med sandfilter. Forøvrig renner mye av veivan-net av rampen og ut i terreng, avhengig av farten på vannet. Til slutt skal alt vannet fra nedkjøringen havne i trinnvis bioretensjon, eller i gangsystemet langs bygning i felt G ved ekstremnedbør.Dybde på garasjeanlegg må utredes.

Nedkjøring i seg selv er ikke så vakkert, men sammenlignet med alternativet, som i reg-uleringsforslg er å delvis utvide eksisterende veisystem langs bekken i sør-øst, lage rund-kjøring i nord-øst med tilhørende nedbygging av bekken, og legge opp til bred sykkelvei, er dette ette min mening å foretrekke. Dimen-sjonene er anslagsvise, men det er tatt høyde for svingradius for vogntog. Imidlertid er ikke åpningen dimensjonert for mer enn 2,50 m høye kjøretøy etter nåværende tegning. Veg-gene kan dekkes av bergflette (Hedera Helix). Platået i midten, og sideterreng, beplantes for å skjule nedkjøringen fra andre ståsted i området

Felles oppholdsområder er kun tegnet inn prisipielt, men kan lages med høy kvalitet i detaljene.

Regnbedene er lagt lavt i terreng, blant annet nedenfor vanntrapp og nedenfor parkerings-plass.

HVA BLIR BEDRE NÅ?

Utvidelse av kollen blir mer i tråd med opp-rinnelig terreng. Den kan beplantes med “blandet skog“ som forøvrig på kollen. Sti kan suppleres med en liten skogsbenk.

75

145,6

5:10000 = 1:2000

148

147

146

146

146

147

145

145

144

144143

143

142

141

140

142,9

143,3

133

133

134

135

136137 137

138138

139139

140

141

142

143

144145

134

135

136

137

138

139

136

136

137

138

139

140141

142

143

144

145

146

146,5

145,3

N1:500

Terrengundersøkelse av mulighet for garasjened-kjøring, sykkelvei, gangvei med trapp og vanntrapp. Nye trær er ikke med på denne tegningen.

76

Vurdert opp mot sjekkliste er følgende er-faringer gjort: Veistruktur, parkeringskrav, forurensingssituasjon og avløpssituasjon med direkte avrenning til bekk, skjult for øyet via rør, har vært viktigere premisser for totalløs-ningen enn jeg trodde på forhånd. Jeg var i den tro at eksisterende terreng samsvarte mer direkte med avrenningssituasjonen. I begyn-nelsen ønsket jeg å frigjøre meg fra dagens bygninger og tenke helt nytt. I samtaler med veileder har det blitt klart at det er ønskelig å ta utgangspunkt i eksisterende bygnings-masse, ikke minst fordi en utbygging i re-aliteten vil foregå trinnvis. Derfor forkastet jeg de første utkastene til system for adkom-stvei, som ville krevd riving av relativt nye bygg. Hovedprinsippet har hele tiden vært å redusere mengde av tette flater.

Krav og ønske om underjordisk parkering har også vridd analysen sammenlignet med forventningene. Ønsket om 1400 parker-ingsplasser kan etter min vurdering ikke etterkommes, selv om grunnholdningen er å komme et godt stykke på vei. Studier av bygningenes fotavtrykk har gitt forståelse for vannet i tre dimensjoner, men det har vært utenfor rekkevidde å beregne vannvolumer etter dimensjonerende regn i denne omgang. En annen oppdagelse er at det ble mer arbeid med bil- og sykkeladkomst, for å redusere og i hvert fall ikke øke andel tette flater sammen-lignet med dagens situasjon. Totalvurderin-gen er at nytt forslag gir færre harde flater, og at det i sum blir mindre kraftig avrenning. Den matematiske utregningen av dette er ikke foretatt, men det har vært gjort overordnete undersøkelser av forutsetningene som har vært til stede, ikke minst sett i lys av regul-eringsforslag. Konklusjonen er også at bilens

posisjon tones noe ned, til fordel for sykkel-ens og grøntområdenes. Det har ikke vært vurdert sykkelparkering, men sykkelparkerin-gen kan med fordel plasseres ved «indrefi-letene» adkomstmessig. Kollektivtilgangen i området er forøvrig god, og strategien er i henhold til nasjonal transportplan.

I sjekklisten var det fokus på sommersituas-jon og vintersituasjon, men analysen har ikke gitt gode svar på fantastiske tiltak vinterstid. De grønne innslagene har mindre effekt på vinteren. Dammen skal fungere hele året, dersom den er stor nok og inn- og utløp er dykket. Et funn er også at terrengforming er et virkemiddel for kontroll med vannstrøm-mene på helårsbasis. Terrengforming har vært utført spesielt øst for rundkjøring.

Generelt er bekken mye mer åpen og tilgjen-gelig i ny situasjon. Det er også en bedret bruksverdi av utear-ealene i pauser etc. Det er lagt opp til flere fellesområder og mulighet for å oppleve den lille bekken via stier og bruer. Trær og busker skal isolere mot støv og støy.

Som landskapsarkitekt anbefaler jeg ikke å etterkomme ønsker om bygninger kloss inntil bekk, samt kombinert vannarrangement og adkomst ved felt A i reguleringsforslag (se s. 42), da dette vil være i strid med elementære ønsker knyttet til en bekks økologi: elvens sider vil bli altfor harde, det vil være et sys-tem som er sårbart for opphopning av vann, med for lite fleksibilitet med tanke på ulik mengde vannføring. Bygningene er i nytt forslag plasser utenfor BAF-sone, for å sikre bekkens korridorfunksjon etter intensjonene. Løsningen som antydes som kompensasjon

OPPSUMMERINGVURDERING MOT SJEKKLISTE

77

for vannspeil – å lage lave terrasser for vann sentralt i området – vil gi inntrykk av vanns-peil, om i en annen del av området. I felt A får man i stedet trelunder og bedret tilgang til bekken.

Noen av fordrøyingsinstallasjonene, regnbed og beplantede terrasser, utføres med tilførsel av egende masser, som svar på at infiltrasjon-sevnen ikke er stor idag.

Temaet erosjon har vært behandlet ved at det er foreslått beplantinger i mange skråninger.

Strategiene i overordnet plan sikter til bruk av stedegne arter, skoglike områder og vekt-legging av økologi. For å sikre at dette blir et område hvor også estetikken står i fokus, blir materialvalg og detaljutforming viktig, jamfør del 3. I forbindelse med vann er magasinering og distribuering sentralt for å oppnå ulike effekter under og etter regn, og terrengfallet gjør det unødvendig med pumper. Minifos-ser, vannspeil og tynne vannfilmer som sprer seg over ulike relieff er fine effekter, og det gir brukeren opplevelse av terrengets medvirk-ning i å bringe vannet ned til bekken.

Det har ikke vært gjort rekkefølgeanalyser. Tiltakene som er foreslått med parkerings-kjellere krever felles innsats, og planen har noe svakhet ved at infrastrukturen er pre-missgivende. I fasene mot et eventuelt felles løft for hele området kan uansett de ulike trebeplantningene finne sted. I vestre del kan man fokusere på bekkens kantvegetasjon og rydde og beplante etter en mer detaljert plan. I felt G i reguleringsforslag kan man begynne å fjerne asfalt, etablere staudevegetasjon og legge opp til terrassering av bekken.

Del 3

VANN OG ESTETIKK

I strategien for Drengsrudbekken presentert foran er økologiske prinsipper vektlagt. Konk-ret utforming er bare antydet, og uterommet som vil møte brukerne av området i hverdagen gjenstår å utforme. Utforming av overvannsan-legg kan kreve det beste fra to verdener, både økologisk og designmessig sett. Dette er ut-fordrende, og en teoretisk ballast i forbindelse med utforming for vann og landskap kan være en hjelp på veien videre. Hvordan sikre at både det arkitektoniske og det økologiske kan leve side om side? Formålet med dette kapittelet er • Å få et teoretisk grunnlag som kan være en hjelp i videre arbeid med utforming av land-skapsanlegg som omfatter overvann. • Å dra lærdom av et anlegg som påberoper seg både økologisk og estetisk profil1 • Å oppsummere med punkter som har generell relevans for overvanshåndtering på prosjekt-nivå.

Lokal overvannshåndtering er et om-råde som kan nevnes i forbindelse med “bærekraftige løsninger” og “økologi“. Den økologiske tankegangen står generelt sentralt i landskapsarkitekturen,men mulige konflik-ter mellom design og det økologiske kan være en reell situasjon i mange prosjekter. Denne utfordringen belyses av Louise A. Mozingo, professor ved Institute of Urban and Regional Development ved University of California, Berkeley. Hennes artikkel “The aestetics of eco-logical design: seeing science as culture“ – pub-lisert i Landscape Journal i 1997 – har vært en inspirasjon til å bli bevisst disse spenningene. Artikkelen benyttes som bakteppe ved diskus-jon av de samme spenningene i denne delen, med Pilestredet Park og Drengsrudbekken som tema. Pilestredet park tas med fordi det allerede etablert anlegg, hvor både økologiske, estetiske og historiske verdier er vektlagt.1 De estetiske valgene ved anlegget kan by på konk-ret inspirasjon i videre arbeid med utforming

1 (Horn, 2008) Kapittelet baserer seg på tidligere studier av Pilestredet Park og teoretikeren Lousie A. Mozingo, utført som del av UMB-kurs i mai 2008. Se vedlegg for anleggsbeskrivelse.

for overvann. Det totale arealet er ca 70 000 m2 og kan derfor størrelsesmessig sammenlignes med Drengsrudbekken næringsområde. De åpne vannanleggene har en samlet lengde på 500 m, terrengfallet gjør sitt til at vannet renner sammenhengende ulike steder i området. Drengsrudbekken har til sammenligning en lengde på ca 460 meter i prosjektområdet.

Mozingo tar utgangspunkt i at økologiske anlegg designmessig ofte er unnselige og lur-vete. En konstruert våtmark, West Davis Pond i Davis, USA, trekkes frem som eksempel på dette. Samtidig spør hun om det trenger å være slik. Her hjemme kan rensedammer knyttet til gårdsbruk og veitrafikk være eksempler på unnselige anlegg. Drengsrudbekken kan bli stusselig dersom man fjerner asfaltoverganger, etablerer vegetasjon og lager infiltrasjonsløs-ninger kun med tanke på det funksjonelle.

En amerikansk analyse av nyere dato sammen-ligner prisnivå på leiligheter etter deres avstand til henholdsvis tørre bassenger og tørre bas-senger med kombinert lekeplass og fordrøying, med GIS-kartlegging som hjelpemiddel. Det første anlegget, unnselig med kun gresslagt grunn, førte til lavere priser for de leilighetene som hadde utsikt til de. For flerbruks-anlegget var det derimot slik at prisene på leilighetene ble høyere jo større nærheten var til anleg-get. (Lee, J. S., Li, M., 2009) Dette viser at også økonomi spiller inn. Siden 1997, da Louise Mozingos artikkel ble skrevet, har det kommet en del eksempler rundt om i verden på at byøkologiske anlegg klarer å favne både den estetiske og opplev-elsesmessige siden. Det er også eksempler her til lands, men de er ikke mange, og de få an-leggene med økologisk tilsnitt, for eksempel Bjølsen studentby, trekkes ofte frem. Det kan tyde på at det er vanskelig med økologisk prak-sis. Mozingo presenterer fem strategier for at utfordringene i polariseringen mellom økologi

ESTETIKK VERSUS ØKOLOGI?

80

og urbant design skal være overstigelige: «vis-ibility» (tydelighet, synlighet, tilgjengelighet), «temporality» (relasjon til tid), «reiterated forms» (understrekelser), «expression» (ut-trykksform) og «metaphors» (metaforerv). Disse vil bli presentert i det følgende. Håpet hennes er at en bevisstgjøring rundt motset-ningene vil gjøre det enklere å skape gode anlegg med det beste fra begge verdener. Dette er en løsningsorientert tilnærming, og jeg ønsker å finne ut om vi kan bruke strat-egiene hennes ved Drengsrud, hvorvidt man kan spore eksempler på strategiene hennes i Pilestredet Park, og om det kan trekkes noen generelle erfaringer av dette til bruk ved ut-forming for overvann.

ØKOLOGISK DESIGN. EN UTDYPING AV BEGREPET.

Begreper som omtaler gode vilkår for men-nesker, planter, dyr og miljø, som «bærekraft-ig» og «byøkologisk», brukes ofte upresist. Da Pilestredet Park i Oslo i sin tid påberopte seg å være et byøkolgisk prosjekt var det litt uklart hva som lå i dette, men en del av det hele var et bevisst forhold til overvannshånd-tering. Samtidig ble det lagt stor vekt på det estetiske. I forbindelse med overvannshåndtering i et prosjekt skal funksjon ideelt sett sams-vare med økolgiske prinsipper, definert ved at det er tilfredsstillende svar på behovet for å hindre flomskader, redusere erosjon og forurenset avrenning og være et bidrag til biologisk mangfold. I det øvrige skal for eksempel materialvalg være et resultat av vurderinger omkring økologisk fotavtrykk, det vil si energibruk og miljøbelastning fra og med produktets fødsel til og med nedbryt-ing (livsløpsregnskap). Avfallsproduksjonen under anlegg skal reduseres mest mulig.

I en boligsammenheng bør strengt tatt et økologisk anlegg strekke seg inn i boen-hetene. Idealet er et lavest mulig forbruk av vann. På verdensbasis er vannmangelen kritisk, men også hos oss er det også ønskelig å tappe minst mulig i hverdagen, og dermed gjøre vårt til at vannets kretsløp ikke belastes

unødig, eller at det blir lekkasjer. Det beste økologisk sett er å bruke renseløsninger tilknyttet toalettene som ikke medfører bruk av vann. Spillvannet kan renses via sand- og jordfiltrasjon og gjenbrukes (Sørensen, 2008). Det siste prinsippet er eksempel på noe som krever spesiell motivasjon fra utbyggerne, og det faller inn under Mozingos poeng. Det er vanskelig å få med folk når de begynner å føle seg usikre på hygienenivået eller hvis rense-dammen er stygg.

Når det gjelder boligområdet Pilestredet Park er de fleste fordrøyingsinstallasjonene tette beholdere. I likhet med Drengsrudbekken inneholder grunnen ikke infiltrerbare masser som egner seg for biologisk rensemetode. Bassengene har ikke vegetasjon som kan gi renseeffekt eller trekke til seg insekter. Den økologiske statusen hva gjelder vannanlegget er tvilsom. Vurderingen videre søker derfor å se til hva det faktisk er oppnådd av økologisk tenking og vurdere den nevnte spenningen mellom esttikk og økologi med tanke på overvann.

81

FEM STRATEGIER FOR Å SIKRE BÅDE

ØKOLOGI OG ESTETIKK

Louise Mozingo presenterer fem strategier med tanke på overkomme motsetninger mellom det økologiske og den rendyrkede es-tetikken. I det følgende vil jeg beskrive disse strategiene, deretter vurdere hvilken relevans de har i forbindelse med Pilestredet Park og med Drengsrudbekken.

Strategi 1) TYDELIGHET, SYNLIGHET, TILGJEN-GELIGHET («Visibility»)

Mozingos første strategi, «Visibility», kan forklares med følgende stikkord:

Tilgjengelighet for å kunne observere • økologiske prosesser Mozingo peker på tilgjengelighet som et viktig virkemiddel for at vi skal kunne få ta del i de økologiske prosessene. Etter hennes mening får vi tross alt noe forståelse for økologi dersom vi eksempelvis ser en elv, om enn bare i bruddstykker mellom bygningene i byen.

Bruk av kontraster, spesielt mellom det • kulturelle og det økologiske landskapet, fremheving av sekvenser og siktlinjer I landskapsdesign i byen er ofte utsik-tspunkt og siktlinjer helt sentrale, sekvenser likeså, og spesielt kontrast mellom hagen eller den åpne plassen og byen. Etter Mozingos skjønn i 1997 står det samme ikke i fokus i økologisk land-skapsdesign. I den grad økologisk land-skapsdesign innlemmer «synlighet» eller «observerbarhet» av økologiske fenom-ener, er det mer i form av en avdekking eller overraskelse – «siden det er der, må det være synlig». Lite oppmerksomhet vies kontekst eller synsvinkel. Resultatet av dette kan være at økologiske landskap både kan være vanskelige å lese og å bry seg om.

Fremheving av overflateprosesser, særlig • vann

Økologiske landskapsdesignere er i følge Mozingo nødt til å spørre seg om hvilke økolgiske prosesser som faktisk er synlige på en slik måte at de kan vises frem, slik at de kan bidra til form og slik at de kan informere. Prosessene i seg selv er ikke alltid engasjerende nok. Det som kan vises frem er overflateprosesser, for ek-sempel vann, og de fysiske resultatene av økologiske prosesser, for eksempel stein med ulike lagdelinger.

Mozingo peker på landskapsøkologenes ten-dens til å ville jevne ut overganger med diffus vegetasjon. Her vil jeg skyte inn at slike over-gangssoner kan ha økologisk verdi i høyeste grad, og fungere som korridorer for småkryp. Det faktum at urban landskapsdesign gjerne er i en fysisk kontekst som ikke stimulerer til å fremheve naturlige kretsløp, gir uansett en utfordrende oppgave for landskapsarkitek-tene. For å etterstrebe kontrast kan han eller hun undersøke kraften i kontrasten mellom det kulturelle og det økologiske landskapet.

TYDELIGHET, SYNLIGHET OG TILGJENGELIGHET VED DRENGSRUD OG PILESTREDET

• TilgjengelighetVed Drengsrudbekken er man heldig stilt ved at det finnes en bekk allerede i området, og den er i seg selv forståelig som økologisk fenomen. Tilgjengeligheten er det dårligere med. Både veikryssinger og tett vegetasjon er et problem for tilgjengeligheten som beskre-vet tidligere, noe det er forsøkt å gjøre noe med i ny strategi.Tilgjengeligheten til Pilestredet Park er langt bedre. Fotgjengeren og syklisten er vekt-lagt, og det er adgang til området fra alle de omkringliggende veiene. Den gamle smit-temuren langs Pilestredet er åpnet to steder for tilgang. Det er minimalt med biltrafikk. Dette gir også gode forutsetninger for å ob-servere detaljene i området. De halvprivate områdene tilknyttet hageanleggene ved de ulike blokkene er også tilgjengelige, selv om de ikke spesielt oppfordrer til adkomst. Så kommer det store spørsmålet: er det økolo-

82

giske prosesser vi ser? Vann som renner er en liten del av en økologisk prosess, og slik sett må jeg svare ja. I tråd med Mozingos forslag fremheves overflateprosessen vann, men bare som fenomen, ikke som økolgisk innslag. Vi skjønner ikke hvor vannet kommer fra (underjordisk del av sirkulasjonen). Pumper drives med strøm, noe den rendyrkede økologen ikke ville bifalle. Sløsing med drik-kevann, som i en drikkefontene, er heller ikke helt topp. Men vannmengdene som pumpes er små, og for et så stort anlegg vil sannsynligvis energibruken utgjøre en veldig liten del. Drikkevannet samles i de under-jordiske bassengene og brukes derved flere ganger. Rislingen bidrar til bedre lokalklima. Sedumtakene er ikke tilgjengelige, og repre-senterer derfor en skjult del av økologien.

• Bruk av kontraster, spesielt mellom det kul-turelle og det økologiske landskapetVed Pilestredet Park er det kulturelle rep-resentert gjennom historiske spor i bygn-ingsmassen. Det er også representert ved moderne landskapsdesign, som blant annet kommer til uttrykk gjennom utformingen av vannanlegg. Dette mangler tydelige kon-traster fordi den økolgiske representasjonen er mangelfull. For Drengsruds del vil bruk av kontraster være mer tydelig, fordi her ligger allerede et tydelig økologisk innslag som skal understøttes: bekken. Kontrasten ligger i å spille på møtet mellom bekk og representas-jon av næringsliv. Bekken med sidevegetasjon representerer «økologi», i tillegg til etablring av skogslunder. Alt det andre er «kultur». Det er aktuelt med konstruerte bioretensjon-sløsninger, noe som kan gi stram form og urbant uttryk. Bunnvegetasjonen i skogslun-dene må velges ut fra krav om at det skal være vakkert for øyet.

• Fremheving av sekvenser og siktlinjerPilestredets vannanlegg, som til en viss grad kan kalles økologiske innslag, er helt klart med på å fremheve sekvenser. Vannet risler der man går, vi får følge av vannet på veien nedover. Innslaget av vannelementer endres fra kontrollerte, urbane varianter som vanns-peil og drikkefontener på toppen i nord (4),

til mer naturlike innslag i det lavereliggende sør (6). Det etableres gode siktlinjer gjennom øvrige designgrep i området. Hele området inneholder ulike rom med ulike designgrep, dette er også flott med tanke på å oppleve sekvenser.Ved Drengsrud kan opparbeidelse av sti bidra til at man får opplevelse av sekvenser, da man kan følge bekkens meandrerende vei og sta-dig få øye på nye ting. Passasjene over bekken kan også være overganger mellom sekvenser. Ved fremtidig opparbeidelse vil bygningene bidra til å skape rom, både i felles opphold-sområder og ved hjelp av vegetasjon. Siktlinjer er i dag mest fremtredende på kollen, hvorfra man kan skue nedover E18. Ved opparbeidelse av ny vegetasjon kan noe av dette gå tapt. De interne siktlinjene vil endres.

• fremheving av overflateprosesser, særlig vann Vann finnes i overflaten og denne delen av kretsløpet er godt tilstedeværende både ved Pilestredet og Drengsrud. I tillegg gir van-net gode lydbidrag. Lydinnslagene blir mer utbredt i fremtiden for Drengsrudbekken sin del.

Strategi 2) RELASJON TIL TID («Temporality»)

Stikkord: Anerkjennelse av de naturlige syklusene • og plassering av disse innenfor ryddige rammer. Mozingo peker på at idealet historisk sett har vært å produsere landskapsanlegg som holder formene fast over tid. Hoved-intensjonen med mye vedlikehold synes å være ivaretagelse av designerens opprin-nelige idé. I dette ligger det en frykt for forandring. Klassisk landskapsarkitektur ser ikke på endringer i landskap som et uttrykk for vitalitet, men snarere som noe skuffende eller skremmende. Økologiske prosesser på sin side er preget av foran-dring. Til tider er tross alt engen vissen, overvannssystemet kan være fylt av stagnert vann eller snø. Mozingo mener

83

svaret på konflikten er å lage en ryddig ramme for økosystemets dynamikk.

RELASJON TIL TID VED DRENGSRUD OG PILESTREDET

Drengsrudbekken dekkes lett av snø på vin-teren, men forøvrig gir tilstedeværelse av en bekk god følelse av årstider: stor vannstand ved våren - tørrere om sommeren. Ellers er nettopp regnets samspill med bekk og ter-reng et uttrykk for tid: store vannskyll - åpne vannrenner og bassenger endrer karakter - det blir vannpytter - det tørker opp.Ulik type vegetasjon gir ulike reaksjoner på syklusene, både i Pilestredet og Drengsrud-bekken. For vannets del vil det være lite ak-tivitet på vinteren ved Pilestredet. Fontenene er ikke laget for å tåle frost, og bassengene er for små til å kunne fungere som skøytebaner. Rammen er meget ryddige, og det kreves mye vedlikehold av buskbeplantningen.

Strategi 3) UNDERSTREKELSER («Reiterated form»)

Stikkord:mer bruk av ornamentikk i økologisk • design – mønstre, gjentakelser – kjent fra øvrig landskapsestetikkøkologisk kjente gjentakelser i forbindel-• se med sol, geologi, vegetasjon og vanngodt håndverk og detaljer•

Med dette punktet tar Mozingo for seg begrepet ikonisk landskapsestetikk. Hun fremhever understrekelser og gjentakelser som viktige elementer i landskapsarkitek-turen. Økologiske prosesser er på sin side komplekse og varierte, og de motsetter seg visuell og romlig kategorisering. Det finnes økologiske mønstre – sol, geologi, vegetasjon og fremfor alt vann som, koblet med viten-skapen, kan brukes som estetiske virkemi-dler. De landskapsanleggene som virkelig verd-settes rundtom i verden, kjennetegens ved ypperlig håndverk, det beste samfunnet kan oppdrive. Dette må gjelde også i økologisk

landskapsdesign.

UNDERSTREKELSER VED DRENGSRUD OG PILESTREDET

Når det gjelder å avdekke økologiske pros-esser er nettopp den lagdelte skiferen fra Oslofeltet et velkjent visuelt element som ville kunne brukes i utsmykning eller an-dre detaljer ved Drengsrudbekken, selv om det ikke er anbefalt som byggemateriale. Det ligger ikke slik skifer i dagen, så det må eventuelt tilføres. Området idag har meget stort forbedringspotensial når det gjelder godt håndverk og detaljer. Imidlertid vil gjen-nomføringen med hensyn til detaljeringen være påvirket av rekkefølge i utbyggingen og hvorvidt det avgjøres felles designmessige grep på forhånd. Skulpturell håndtering av regnvann er uansett fullt mulig i næringsom-rådet som følge av terrengfall. Bevisst bruk av fall og materialer kan bidra til i å understreke vannets gjentakelser. De naturgitte forutset-ningene for vannets fart, altså terreng, kan brukes for å lage vanninstallasjoner uten bruk av pumper, med små fosser, oppsam-linger, vannfilm som fordeler seg over stort areal, vann som går fortere i smale partier og saktere i brede, slippes med stort eller lite fall med ulike vannføringer og med forskjellige utforminger av åpningene, eller som snor seg i spiralform og til og med fontener. Vannets fysiske forutsetninger gir stor frihet. Fontener ville eventuelt kreve bruk av bekken, det er vanligvis ikke nok trykk eller vannmengder i nedbør, men regn kan også dirigeres på en slik måte at man tidvis, vbed mye regn, op-pnår små kaskader1. Dette ville i tilfellet være et skulpturelt element som samsvarer med Mozingos poeng om gjentakelser. Vann kan også sendes nedover i en såkalt flowform2,

1 Historisk sett har vann som skulpturelt ele-ment hatt høy status, blant annet i mauriske hager og renessanse- og barokkhager. Naturlige vannårer ble utnyttet i fontener og kaskader. Acequia, Granada fra ca 1250 og Villa D’Este 1550-72 er kjente eksempler på dette. (Rogers, 2001)2 Flowforms leder vannet nedover i trinn med fordypning i 8-tallsform for å sikre maksimal sirkulas-jon. Systemet antas av tilhengerne å ha rensende effekt, og kan inngå som element i en sammensetning av van-ninstallasjoner..

84

utarbeidet for å få oksygentilførsel til vannet. Som besøkende ved Pilestredet får man en god følelse, noe som blant annet har å gjøre med all gjenbruken som er gjort, og det høye fokuset på kvalitet og detaljer, også vannele-mentene. Dersom alle steiner hadde vært ny-tilhogde ville uttrykket ha blitt mer polert og mindre tiltalende. Ved at tidligere menneske-lig aktivitet har blitt gitt en ny mening, får det økologisk verdi, som en gjentakelse. Enkelte steder brukes det korténstål i vannrenner. Rusten i disse viser vannets tilstedeværelse, også i tørt vær.

D) UTTRYKKSFORM («Expression») Stikkord:

fremheving av elementer som taler til • følelsene. Et verktøy til dette ligger i å gi økologiske svar på forutsetningene ved den spesifikke lokasjonen.Møtet mellom menneske og økologi bør • fremhevesdette bør finnes i vanlige brukssammen-• henger

Mozingo tar i dette punktet for seg at hagekunst forbindes med følelser, sensualitet og glede. Landskapsarkitekturen kan romme det fantasifulle, det urovekkende, det teatral-ske og det forutsigbare, og den taler til både hjerte og hode.Økologisk design på sin side fokuserer på de funsksjonelle sidene ved landskapsarki-tekturen. Glede og sensualitet er ikke en drivkraft i økologisk design. Det rasjonelle og empiriske ståstedet dominerer. Estetikken atter undersøker forholdet mellom kropp og sinn.

For at økologisk landskapsdesign i større grad skal innlemme det ekspressive, er i følge Mozingo selve stedet avgjørende. Mozingo mener også at økologisk design skal være en del av livene våre, og ikke bare «tas frem når vi føler for det».

Pilestredet Park: Vannelementene er såpass

friske at de absolutt taler til følelsene, som noe livgivende. De har strengt tatt ikke en naturlig plass i Pilestredet park. Men når de først er innført, bidrar vannelementene til å understreke topografien i lokasjonen: vannet ligger stille i flate områder og risler nedover der det er fall.Hva gjelder møtet mellom menneske og økologi, mener jeg at frodigheten er spesielt viktig. Etter regnfall er de store vanndråpene på bladverket med på å gi brukeren en økolo-gisk tilhørighet. Dette er noe som snakker til oss på et fundamentalt nivå. Den frodige veg-etasjonen finnes ikke bare i de felles parkom-rådene, men ved inngangssoner og rundt sitteplasser i beboernes nærmeste omgivelser. Derfor er punktet om vanlig brukssammen-heng benyttet på en vellykket måte.Ved Drengsrudbekken må tilrettelegging sikre at brukerne kan få oppleve ro og tilgang til et levende, klukkende vannelement, selv midt mellom store veier. For å oppnå dette er det viktig å lage rom av vegetasjon og skjerme mot støy ved hjelp av trær. Disse grepene kan det ta noen år å få glede av.

E) METAFORER («Metaphor»)

StikkordØkologisk design trenger metaforer, som • kan skapes der hvor økologisk design er lesbart, og bidra til helhetsfølelse.Utdannelse, både akademisk sett og gjen-• nom folks hverdagserfaringer, er veien å gå.

Mozingo fokuserer på bruk av metaforer i landskapsdesign. Landskapselementer kan ofte tillegges en større betydning. Vannings-kanalen kan være en henvisning til den livgiv-ende elven, eplehagen en metafor for skogen. Metaforer baserer seg på kunnskap om natur, religion, filosofi, litteratur, kunst og samfunn. I tillegg til å bidra med det stemningsfulle, kan metaforer brukes for å skape en helhet og en større betydning. Dette igjen kan gi bruk-eren en spesiell, «opplyst», opplevelse.

85

Økologisk design har tradisjonelt ikke be-fattet seg med metaforer som organiserende prinsipp i følge Mozingo. Økologien står ikke for noe annet eller mer, det bare er. Ved å undersøke hvor det eksisterer en økologisk lesbarhet, kan man forme og definere et nytt sett av metaforer. Drengsrudbekken hjelper som beskrevet i del 2 til lesbarheten av det totale landskapet ved næringsområdet. Her ble bekken analysert som metafor til ulike landskapstyper med vannårer, fordi den nå er manipulert og kun rester av det opprinnelige gjenstår. Dessuten er påvirkningen av ulik karakter og fra ulike epoker, det være seg yn-gre næringsbebyggelse, eldre villabebyggelse med frukttrær, rester av opprinnelig skog eller veiene. Metaforene, eller minnene, kan hjelpe landskapsarkitekten til å se potensialet i bekkens fremtid. Hovedtanken er at bekken ligger dypt i menneskene som en landskaps-form man relaterer seg til, og vegetasjonen og bekken er i samspill i så måte. Dette er sider som har blitt vektlagt ved forslag til overord-net strategi.Hva gjelder vannarrengementer ved Pilestredet er selvfølgelig metaforene bas-seng – innsjø, vanntrapp – sildrende bekk, noe som de fleste nordmenn kan relatere seg til. Vann-rennene minner om bekker selv når de er tørre. Magasinet mot sør er dekket av noe rullestein, og gir assosiasjon til elveleier i tørrvær. Når det gjelder læringssiden ved Pilestredet, oppsummerer både planleggere og utbyggere med at det ble oppnådd masse nyttig læring. Denne læringen strekker seg inn ulike bran-sjer og til beboerne, som har fått god infor-masjon om miljøfokuset i prosjektet, og de kan levere matkompost som brukes i parkan-legget, plast til retur, farlig avfall osv. For øvrig er som nevnt ikke de enkelte vannanleggene lesbare som fullstendige økologiske prosesser.

OPPSUMMERING

I strategien for Drengsrudbekken er det først og fremst de økologiske prinsippene som gjenspeiles. Ved videre designarbeid ville både tilgjengelighet, relasjon til tid, under-strekelser, uttrykksform og metaforer, etter

Mozingos fremstilling, være viktige å være seg bevisst. De trinnede vannarrangementene gir spesielt god anledning til detaljert kon-struksjon, det samme gjør området ved vannterrassen i bekken og alle fellesområder. Variasjoner i terrengfall og overflater avgjør hvordan installasjonen oppfattes. Selv om det er henvist til metaforer på skog i over-ordnet strategi for Drengsrudbekken, kan man plante trær i rekker og sørge for partier med homogent bunndekke etter mer urbane utformingsprinsipper.

86

87

Del 4

LANDSKAPSARKITEKTENS VIRKEMIDLER

90

I del 1 fant jeg at landskapsarkitekten vil kun-ne benytte seg av regulatoriske og informa-tive virkemidler på arealplanleggingnivå. Fra landskapsarkitektens ståsted er det ikke store konflikter mellom tilrettelegging for gode landskap for livskvalitet og gode landskap for hydrologiens del. Overvannshåndtering går hånd i hånd med annen type landskapsarki-tektur. Det bør derfor være mulig å håndtere ulike oppgaver innen arealplanlegging med gode intensjoner, enten man er kommune-ansatt eller representant for private firma. Imidlertid er alle berørte yrkesgrupper som har klimatilpassing som en del av sitt fagfelt «offer for» de utfordringene som ble skissert i del 1: markedsstyring av arealplanleggingen, uklare ansvarsforhold, manglende evne eller vilje til å implementere klimatilpassingstiltak i kommunene - særlig de mindre - lite fast sentral og regional styring på feltet, kompli-serte scenarier av klimatiltak, og mange grå-soner i forbindelse med regelverk i Vann- og avløpssektoren. Landskapsarkitektene kan i denne forbindelse være egnet til å ta roller som bedrer kommunikasjonen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Viktige sider av dette er informasjonsoppgaver og medvir-kningsprosesser. Landskapsarkitekten skal gjennomføre de nødvendige analyser for å uttale seg innen både prosjekteringsoppgaver og planleggingsoppgaver. I mange tilfeller vil

hydrologiske analyser komme i tillegg til mer klassiske landskapsanalyser eller som vektlagt del ved konsekvensutredninger.

Det er kommunene som er de mest nærlig-gende til å gjøre seg klare for klimaendringer blant annet gjennom overvannshåndtering. Dette forventes de å gjøre fra statlig hold, og Plan- og bygningsloven inneholder nok verk-tøy i så måte. Imidlertid er det gjerne større byer som har ressurser nok til å etterkomme disse føringene, ikke minst de 14 byene som er med i prosjektet Fremtidens byer. Kom-muner med mindre enn 10000 innbyggere er ikke forberedt i samme grad (Harvold et al, 2010). Det finnes noen gode eksempler på at kommuner har vært spesielt engasjert i utvi-klingsprosjekter hvor overvann har vært tema som landskapselement. Ensjøbyen i Oslo er et slik eksempel, Stavsberg i Hamar/Ringsaker kommuner likeså. Det er mye som tyder på at overvannsprosjekter eller såkalt byøkolo-giske prosjekter får en ekstra hjelp dersom det ligger en ekstra vilje og prestisje i gjennom-føringen, med en samlet innsats fra en bred faggruppe, noe som ble beskrevet i omtalen av Pilestredet Park i del 3. Slik prestisjetenk-ning kan også være gunstig med tanke på å få enkelte eiendomsutviklere til å samarbeide om en helhetlig plan for uteområder og byg-ningsstruktur.

LANDSKAPSARKITEKTENS VERKTØY PÅ POLITISK NIVÅ (PLANLEGGINGSNIVÅ)

91

LANDSKAPSARKITEKTENS VERKTØY I UTBYGGINGS-PROSJEKTER (PROSJEKTNIVÅ).

Basert på arbeidet med Drengsrudbekken næringsområde har jeg fått erfaring som gir generell relevans for videre arbeid med urbant landskap og vann. Virkemidler i så måte beskrives nedenfor. Det er mange faktorer som skal tas hensyn til samtidig. Noe av det viktige består i å bli klar over relevante faktorer i det enkelte case og å kunne sette dem i sammenheng.

KOMMUNEN OG PROSJEKTET

Kommuneplanen er det første sted å lete etter omtale av overvann ved prosjektbasert tilnærming til hydrologi, hvor bestemmelser, flomsoner og BAF-soner er spesielt viktig. I tilfellet Drengrudbekken har disse sidene blitt nedfelt i forslag til regulering, men det er ikke tatt fullstendig hensyn til BAF-soner. Bygninger er blant annet delvis planlagt helt inntil bekken. I arbeidet med lignende saker må landskapsarkitekt bidra til å undersøke om det er forsvarlig eller ønskelig å jobbe ut fra at det gis dispensasjon fra bestemmelser eller BAF-soner.

Kommunalt avløpssystem er med å avgjøre hvilke problemstillinger som finnes for overvann. Ved å kartlegge situasjonen får man ofte vite hvor skoen trykker. I tilfellet Drengsrudbekken viste det seg på den ene side at nedbørsvannet oppstrøms ble avskåret fra terrenget i prosjektområdet via overvannsledninger, men at disse på den annen side ledes direkte til bekk, skjult for øyet. Systemene stammer fra den gang de store veiene ble anlagt. Dette er et forhold som ikke er markert skikkelig på avløpskart, men som ble klart i samtale med VA-ingeniør med detaljert lokalkunnskap om rørsystemet. En erfaring er altså at det i arbeid med overvann må være dialog med kyndige folk i vann- og avløpssektoren og ikke bare lesing av kart. Lesing av avløpskart er forøvrig noe som krever øvelse. Når dette er sagt, er

Asker kommune spesielt langt fremme i å ha oversikt, via videoovervåkning av rørene. Det kan derfor bli vanskeligere å få klarhet i situasjonen i andre saker der det har vært mange utbyggingsledd over en lang årrekke.

Asker kommune er også bedre stilt enn en del bykommuner der overvann og spillvann går i samme rør. Jo større problemer som finnes med sprengt rørkapasitet, jo mer nødvendig kan det være med omfattende terrengforming for å holde vannet tilbake i ekstreme nedbørssituasjoner. Hvis problemene er omfattende og det ikke er plass til et permanent vannspeil anbefales å være så kreativ som mulig for å sikre attraktiv flerbruk når anleggene er tørre. Lekeareal kan utformes med stor kreativitet, både med tanke på lek og fordrøying. Summen av mange småskala tiltak vil også gi stor effekt.

Praksis med å stille nettopp krav om likevekt i påslipp av overvann etter utbygging vil bli satt som krav i stadig fler norske kommuner. Imidlertid er beregninger av volumer et noe usikkert felt, i hvert fall for de mindre interne overvannsløsningene. Jord, vegetasjon, ter-rengfall og ulike regnintensiteter gir et kom-plekst bilde hva gjelder dimensjoner. Ofte ønsker man å gjøre et fordrøyingstiltak uten unødvendig mye volum. Det finnes uansett mange matematiske til-nærminger til dette, og her må det samarbeid til mellom ingeniører og landskapsarkitekt. Landskapsarkitekten kan følge relativt enkle regnestykker som ved beregning av damvo-lum ved Drengsrud for å få et overslag. Uan-sett lønner det seg å ha lest og forstått noen regnemetoder for å lette kommunikasjonen med andre fagfolk.

EIENDOMSINTERESSER

I tilfellet Drengsrud er området allerede utbygget, men skal bygges ut videre. Der-

92

BEKKERS KARAKTER

På bakgrunn av at det i vårt erfaringsgrunnlag eksisterer ulike elve- og bekketypologier er det interessant å lete etter disse hver gang en urbant undertrykket bekk skal revitaliseres. I dette tilfellet har bekken blitt det førende prinsippet for landskapsanalysen som helhet. Bekker og elver kan være spesielt viktige for et landskaps lesbarhet slik at noe oppfattes som et helhetlig område, og dette kan være viktig å understreke overfor eiendomsutviklere. I tillegg kommer de åpenbare kvalitetene, som lyd, friskhet og liv. Bekken kan være en hilsen fra den uberørte naturen inn i det manipu-lerte landskapet.

For å oppnå dette bør bekken vektlegges som et strukturerende landskapselement. I urbane områder er vannårens landskapsmessige logikk som regel skjult av ulike typer tiltak. Man kan understreke et relativt symmetriske landskapsrom der det finnes, med bekken som akse, ved å åpne opp for siktlinjer

met blir det både frihet og stengsler i arbeid med overvann. Alle tomteområder byr på stedsspesifikke utfordringer, både når det gjelder fysiske forutsetninger og eierin-teresser, med tilhørende dialog. Hva som velges av overvannsløsninger avhenger av ter-rengform, vegetasjon, infiltrasjonskapasitet i grunnen, systemer av harde overflater, mulige forurensende kilder og forventet nedbør – og økonomi. Dersom det er flere eierinteresser er det best å bli enig om utomhusplanen først. Noen overvannsløsninger er mer plasskre-vende enn andre. Landskapsarkitekten bør være med på å avklare hva det er plass til av åpen/lokal infrastruktur for vann og eventu-elle vassdrag. Derfor er det viktig å komme inn så tidlig som mulig også i privat initierte prosjekter. Normalt sett ønsker utbygger høy arealutnyttelse for å finansiere utbyggingen, og hydrologien vil sannsynligvis bli påvirket negativt. Man må opptre faglig forsvarlig og være ambassadør for å gi nok plass til van-net, sammen med øvrige tanker om kvali-teter som lys, luft, eventuelle lekeområder og grøntinnslag. Det bør bli vanligere å snu situasjonene, fra «hva er idealsituasjonen et-ter rådende praksis om høy arealutnyttelse» til spørsmålet «hva er idealsituasjonen for bekken (hydrologien)»? Samtidig må man være innstilt på å hjelpe utbyggerne å se det positive potensialet i vektlegging av vann og vegetasjon. Derfor kan man ta utgangspunkt i høyeste arealutnyttelse for bolig eller næring og undersøke om det i det hele tatt er mulig å oppnå ønsket byggetetthet. Arealet man lander på påvirker størrelse og dybde på un-derjordisk garasjeanlegg hvis dette er aktuelt, noe som også er viktig å avklare tidlig for å kartlegge infiltrasjonsevne i grunnen og frihet med tanke på vegetasjonsetablering i overfla-ten. En del av dialogen vil foregå ansikt til an-sikt med oppdragsgiver. Det er derfor viktig å ha et språk for formidling av verdier og visua-liseringsevne for å presentere gode løsninger.

NEDBØRSFELT GENERELL RELEVANS

Det er nødvendig å se et tomteområde i kon-tekst av et større område. Derfor må man få oversikt over hvilket areal som tilhører pro-sjektets nedbørsfelt, i tillegg til vannskiller utenfor eller internt prosjektarealet. Dette kan gjøres som dråpeanalyse i Autocad Civil 3D som i denne oppgaven, eller med andre digitale analyseverktøy (GIS). Bakgrunnen er spesielt å kartlegge sårbare områder med tanke på store vannmengder og forurensinger, både omgivelsenes påvirkning på området og områdets påvirkning på omgivelsene. Det kan også være formål om å avdekke nye mulighe-ter som avtegner seg i forbindelse med at et område skal bygges ut, i dette tilfellet rensing av vei fra E18 og Drammensveien. Dette er en måte å ta ansvar på når sjansen byr seg. Beta-lingen av gildet blir en egen sak. Vegvesenet er en naturlig samarbeidspartner i tilfellet Drengsrudbekken, men siden det blir et side-prosjekt utenfor selve næringsområdet må det finnes en vilje for å lage rensedam.

93

enkelte steder. Man kan også tilrettelegge for ferdsel langs bekk eller elv, slik at man også i byen får tilgang på opplevelse av vannårer. Drengsrudbekken er så liten at en bred tursti kommer i konflikt med bekkens skala. Her er en smal skogssti mer å foretrekke. I alle tilfeller må skala vurderes, samt eventuell konflikt mellom sti og randvegetasjon. Bekker og elver har fått stor status i det urbane landskap, og i landskapsarkitektens tilnærming står bekkeåpning høyt oppe i hierarkiet som premiss for strukturering av uteområder. I analyser med større skala kan tradisjonell tilnærming til landskapsanalyse, med inndel-ing i landskapsområder og vurdering av land-skapskarakter, være en god vei å gå også for å fange opp de viktigste hydrologiske sidene. Imidlertid må man regne med større detaljer-ingsgrad i analyse rundt selve vassdraget.

Svært mange bekker og elver har en rik kul-turhistorie knyttet til seg. Dette må kartlegges for å vurdere om det finnes måter å under-streke spor av tidligere bruk. Vassdrag og vegetasjon hører sammen, naturlig sett fordi mange vekster trives langs vann. I urbane områder er hvert tre en stor bidragsyter i det hydrologiske regnskapet, uansett plassering.

VEGETASJON

Vegetasjonen regulerer vannbalansen i et område og holder på jorda. I situasjoner der det finnes både tre-, busk- og bunnsjikt vil avrenningen være hele 30-50% mindre sam-menlignet med gressplen (Strom et al, 2009). Det engelske begrepet «Urban forestry» handler om å bevare eksisterende trær og plante nye under konstruksjon. Dette anses å være et viktig prinsipp å følge i tilnærming til prosjekter med krav eller ønske om over-vannskontroll. Store trær er spesielt viktige. Økologisk sett er det gunstig med flere veg-etasjonssjikt, både langs trafikkerte veier for å filtrere støy og støv, og langs bekker for å styrke dem som korridorer. En god tommelf-ingerregel er å bruke stedlige arter, og sup-

plere med innslag av et variert prydgress- og staudeutvalg med omtanke. Plantevalg kan med fordel gjøres i samråd med økologer, ikke minst for å unngå aggressive, uønskede arter når det er naturområder i nærheten som kan påvirkes negativt. Fysiske beholdere kan gi en viss sikring mot spredning. I beholdere med bioretensjon og gjennomstrømming av vann er det mange flotte og friske prydgress og stauder å velge blant. Likevel er det også krevende dyrkingsforhold, med varierende fuktnivå og krav til godt drenerbar jord, og det er ikke øn-skelig å tilføre mye næring. Man skal være klar over at mange arter som tåler både tørr og våt tilstand er så villige at de kan spre seg lett, ikke minst via vann. Noen prydgress kan for eksem-pel ha slike egenskaper (Widlundh, 2006). Ved Pilestredet Park har arter som stormarikåpe (Alchemilla mollis) og hosta vært mye brukt, åpenbart på grunn av et bladverk som samler mye vann. I vannkant (Bjølsen studentby) har jeg observert dagliljer, sverdiris, bekkeblom (Caltha palustris) og ulike prydgress. Av disse er det spesielt marikåpe og bekkeblom som har naturlig utbredelse.

I dammer finnes det en egen flora tilgjengelig. Mange av disse gir renseeffekt gjennom oksy-gentilførsel i vannet, bremset gjennomstrømn-ing, adsorpsjon av partikler og biofilm, også i samspill med bunnsubstrat. Ulike planter gir ulik kjemisk effekt. Vanlige arter i norske vann som er kjent for å bidra til vannøkologien er er andemat, takrør og dunkjevle for å nevne noen.

FISK

Man må sikre tilgjengelighet for fisk, ved hjelp av fordypninger som sikrer vannføring – spe-sielt dersom man tar sikte på vannspeil under-veis i bekkeløpet. Laksetrapper utformes gjer-ne med en fordypning på midten for at det skal være en minimumsvannføring, slik tilfellet for eksempel er ved Ilabekken i Trondheim som er gjenåpnet og rekonstruert i nederste trasé. Terskler må brukes med forsiktighet, men det kan også være gunstig også for økologien å opparbeide vannspeil nooen steder. Større terskler fordrer større vannføring og bestand av

94

INFILTRASJONSKAPASITET

Urbane områder er så manipulerte at det mange ganger er meningsløst å snakke om jordsmonn. I den grad jord finnes må vi regne med at jorden er pakket av ulik aktivitet. I det praktiske liv foretas jordprøver før det kan la-ges overvannsløsninger basert på infiltrasjon. Dette er også prosedyre for valg av vegetasjon. Hvis massene ikke er godt egnet til å drenere vann, må man tilføre sandholdige masser der-som man vil satse på regnbed eller lignende. Det er uansett nødvendig med sandfilter i enden av mange bioretensjonsløsninger, for å filtrere bort forurensinger. Det er ikke å anse som spesielt bærekraftig å tilføre store mengder løsmasser, og dette bør gjøres med stor grad av bevissthet. For Drengsrudbekken næringsområde vil det eksistere et masseover-skudd som følge av utgravinger.

HARDE FLATER

Hovedregelen er å ha så få harde flater som mulig.

• Digitale dråpeanalyser basert på terreng må suppleres med uttalelser fra vann- og avløps-ingeniører samt observasjoner for å kunne slå fast hvordan vann som drenerer fra vei beve-ger seg.• Det er nødvendig å se forurensingssituasjon i et relevant perspektiv, som vanligvis vil in-kludere områder utenfor prosjektområdet.

I henhold til vanndirektivet er det viktig å se på mulig påvirkning på vannkvaliteten i et større perspektiv enn bare det enkelte tomteareale. I dette tilfellet fant jeg ut at van-net fra veiene renner rett ut i bekken, selv om det kan synes som det er annerledes. Ved å se potensiale i tilgjengelige arealer det er naturlig å relatere seg til, kan man ta initiativ til mulige samarbeid med kommune, veg-vesenet og så videre, for å løse problemer med forurensing.

fisk som vanligvis er flinke til å forsere fysiske hindre (i norsk sammenheng ørret eller laks). Bekkedrag vil i de fleste tilfeller være viktige økologiske korridorer, både i og langs vann. Som hovedregel må man der det trengs styrke levekårene ved å sikre riktig bunnsubstrat, slik som gjemmesteder og ynglesteder for fisk og vegetasjon som kan gi skygge og fungere som transportkorridor for småvilt og insekter, og med renseeffekt/oksygentilførsel ved mer stillestående vann (evt kunstige våtmarker eller rensedammer). Avbøtende tiltak må vurderes generelt for å bedre de økologiske forholdene ved en bekk i urbane strøk.

Vanntrapp i Ilabekken, Trondheim. Fordypning på midten sikrer minstevann-føring for fisken.

95

PARKERING

Ettersom eiendomshaveres rettigheter står sterkt i Norge er eiendommenes forutsetnin-ger med tanke på hydrologi viktig å avklare tidlig. Byggegrenser og tillatt arealutnyttelse legger premisser for hvor det kan bygges og hvor mange parkeringsplasser det kan være. Ved tillatelse til høy utnyttelse blir det mindre arealer til åpne overvannsløsninger, og for-skrifter om parkering tilsier store arealer som enten må finnes over eller under jorda. Gjen-nomgang av de fysiske byggbegrensningene klargjør hvor det er anledning til å bygge. Den samme gjennomgangen bør skje med kritisk blikk og med tanker for helhet, estetikk og bærekraft.

For øvrig er det tilsynelatende ingen begrens-ninger med hensyn til å legge tunneller under fjordarmer, elver og bekker i Norge. Mange store veitunneller er idag lagt under fjorder. Et eksempel på bekkeåpning som inkluderer underjordisk anlegg finnes i gjenåpning av Ilabekken i Trondheim. Den nederste delen av bekken ligger oppå tunnelmunning for nordre adkomstvei. Konflikten som oppsto terrengmessig mellom fortidens kulvert og behov for ny vei var selve forutsetningen for at arbeidet med gjenåpning kom igang. Hele utarbeidelsen utgjør en 700 m langt strek-ning.

Hvis majoriteten av grøntarealene legges oppå parkeringshus har dette konsekvenser for vegetasjon, jordsmonn og hydrologi. I et prosjekt med flere tomter, som her, må det tas høyde for at utbygging kan komme til å skje trinnvis, også med tanke på overvann. Parkering er et av de forhold som må stude-res tidlig i prosessen, ikke minst når det er flere eiere og behov for P-kjellere. Åpne par-keringsplasser bidrar naturligvis til andel av harde flater, og er noe man vil begrense.

BYGNINGER

I områder med flere tomter og trinnsvis ut-bygging bør man kunne legge planer for over-vannsløsninger med en viss fleksibilitet. Åpne overvannsløsninger kan bidra til parkmessig estetikk, og det kan resultere i en helhetlig profil for et samlet område.

Nye bygninger kan gi mulighet for mer en-ergiriktige løsninger. Forøvrig er gjenbruk av bygg mer miljøvennlig enn riving og nybygg.

TAK

Er det opplagte anvendelsesformål for vannet som treffer taket? Forutsetter denne bruken magasinering? Må det brukes pumper til det-te formålet? Må vannet renses (filtrering, UV-rensing)? Er det viktig å opprettholde vannet som treffer taket som en naturlig del av sted-lig hydrologi? I dette tilfellet er svaret på det siste spørsmålet ja og det blir styrende.Ved å bruke grønne tak fremfor å samle tak-vannet opprettholdes hydrologien til en viss grad, spesielt frem til taket er mettet med vann. Under regnværet tilbyr også det vege-terte taket på «sheet flow», altså liten hel-lingsgrad i kombinasjon med noe bremsing fra sedumplantene. Avrenning fra taket totalt sett bli mye mindre enn ved et flatt tak, og de vanlige problemene som knyttes til kraftig av-renning fra harde flater og vanlige tak unngås

Ilabekken, Trondheim: Denne dammen med sideterreng er bygget over tunnel (innkjøring Nordre adkomstvei). Dette har lagt føringer på valg av vegetasjon. Foto: Elin Horn

96

dermed. Etter regnværet vil det meste av van-net oppe på taket fortsette å bli holdt tilbake av sedumplantene samt fordampe, men ikke mer enn ved naturlig infiltrerbar mark i dette området. Ved spesielle behov, eller i situasjo-ner med ekstra erosjons- og flomfare, bør det vurderes å samle vannet for dedikert bruk.

OVERVANNSINSTALLASJONER

Gressfiltre og grunne grøfter, regnbed, in-filtrasjonsløsninger, og lukkede beholdere for bioretensjon er mulig å etablere på små steder. De kan lenkes sammen i smale belter i henhold til terrengfall slik at vannet holdes trinnvis tilbake, eventuelt til slutt stuves opp bakover. Disse kan tilpasses omgivelsene el-ler kontrastere med dem. Det er lett å oppnå et urbant uttrykk med konstruerte bioreten-sjonsbed og tørre dammer eller bidra med små soner av frodighet i forøvrig ugrønne omgivelser.Våte dammer og våtmark krever mer plass. Samtidig er disse mest effektive med tanke på rensing av vann. Oppholdelsestid og vegeta-sjon er de viktigste faktorene, men effekt for-utsetter også vedlikehold.Alle løsningene vil uansett kunne gi renseef-fekt.

Viktige prinsipper for alle installasjonene er • fordypning til forsedimentering• noe som bremser vannet i innløpssonen• overløp for å slippe vannet videre - som rør, åpen løsning eller kombinasjon• vegetasjon for bremsing og rensing (gjelder ikke rent stenbaserte infiltrasjonsløsninger)• sandfilter ved utløp for å filtrere forurensin-ger• nødoverløp• vedlikehold

Alle løsningene skal sørge for reduserte vann-konsentrasjoner på tomt med tanke på store regnskyll. Man bør gjøre utregninger i hen-hold til dimensjonerende regn for å sikre for-svarlige størrelser på anleggene. De praktiske begrensningene ved systemene omfatter ellers jordsmonn, mulig forringelse i permeabilitet

over tid og mulig kontaminasjon av grunn-vannet.

Steinkonstruksjoner, vanntrapper og relieff kan bidra til at overflatearealet øker, slik at vannet bruker lenger tid. Dette kan brukes aktivt for å oppnå estetisk gode løsninger.

For eksempelvis 100-årssituasjoner er det vik-tig å legge opp et separat nødsystem. Dette kalles flomveier og er som regel ren terreng-forming. Her kan man ikke stille de samme kravene til vannrensing. Bekken er som nevnt en flomvei ved Drengsrud, men noen av in-stallasjonene oppstrøms bør ha hvert sitt nød-overløp. Større (terrengformede) vannveier i kan kombineres med en konstruert våtmark i enden hvis mulighet.

GRUNNVANNSSTAND

Man må undersøke avstand til grunnvan-net, inkludert variasjoner etter sesong, fall og grunnvannets strømningsretning, jor-dens lagringskapasitet, vegetasjonsdekke og kvaliteten på vannet som er i flyt. Er det et vassdrag like i nærheten, som tilfellet er med Drengsrud, kan man regne dette som lokal grunnvannsstand.

FLOM

Oppgaveområdet er heldig plassert, ved at det inneholder en bekk med god kapasitet, og som vil fungere som flomvei. Dette vil være tilfellet for de fleste bekker, men andre bekker kan likevel være mer sårbare, grun-net ulike hindringer, erosjonsfare mm. Den enkelte bekk må analyseres og vurderes, og tiltak kan være A) fjerne kulverter og endre krysningspunkter for kjøretøy helt eller delvis B) Utvide kapasitet til eksisterende kulverter. C) vurdere utvidelse av trasé der det er fare for oppmagasinering av vann. Det vanlige i urban sammenheng er å lage ulike nivåer av stein-setting/steintrapper i elvebredden ned mot elv, slik at ulike vannmengder tilpasses både sikkerhetsmessig og estetisk.

97

Ved at det finnes en bekk i området som kan ta imot vann er gir caset begrenset informa-sjon om virkemidler i tilfeller hvor det ikke er bekk, det vil si de fleste. Uavhengig av bekk er terrengforming det viktigste grepet for å sørge for flomveier på større eller mindre streknin-ger. Lokalt gjelder det å ha nedsenkinger i terrenget som kan fungere som vannveier i ekstreme nedbørssituasjoner. Disse må sikres egne kulverter hvis de krysser veier. Kravet til rensing av dette vannet reduseres eller bort-faller. Alle øvrige installasjoner for fordrøying av vann bør være dimensjonert for ulik vann-stand.

I urbane områder hvor flom er et tilbakeven-dende problem, gjelder det å tilrettelegge for riktig type bruk etter alvorlighetsgraden av flommene. For eksempel kan det utformes spennende aktivitetsparker for lek, skating og annet som ikke tar stor skade dersom det av og til oversvømmes.

ANLEGGSFASE

Anleggsarbeidene ved Drengsrudbekken bør foregå mest mulig varsomt. Anleggsfasen er generelt en sårbar situasjon med tanke på avrenning som tar med seg sedimenter og forurensing videre til resipient. De viktigste forholdene ved alle utbygginger er å:• unngå å pakke jorda som finnes• bevare eksisterende vegetasjon, med fokus på større trær. Her kan spesifikasjoner til an-leggsfasen være trær over en viss stammedia-meter, i tillegg til markering på kart.• løfte av topplag jord som ønskes bevart til etter utbygging. Dette er spesielt aktuelt fordi det skal anlegges store arealer med under-jordisk parkering, hvor det for et stort areale skal etableres et jordlag oppå. Med denne metoden unngår man å ødelegge bevarings-verdige jordsmonn, og frøstanden i jorda holdes intakt, slik at stedlig vegetasjon kan reetableres. Statens vegvesen har gjort gode erfaringer med denne tilnærmingen, noe som kan være til inspirasjon ved nyetableringer i natumark – for eksempel Drøbakforbindelsen

og Lofastforbindelsen. Ved flere anledninger i forbindelse med dette temaet har det også vært tatt opp at det lønner seg med et direkte samarbeid mellom landskapsarkitekter og førerne av gravemaskinene. Mange maskinfø-rere utvikler spesiell kompetanse.• lagre masser på dedikert areale på forsvarlig vis i eller utenfor området under konstruk-sjon, slik at det ikke skjer en direkte avren-ning over massene og til bekk. Med andre ord er det ønskelig med midlertidige fordrøy-ningsløsninger – ikke minst med tanke på sedimenter og mulig forurenset grunn.• transportere antatt forurensede masser til egnet mottak.

KLASSISK DRENERING

Man må skille på drenering langs bygnings-kroppene og drenering fra tak eller infil-trasjonsområder beregnet for overvanns-håndtering. Drenering rundt bygninger er standard etter byggforskrifter, med mindre bygningskroppen er helt vanntett og vil tåle kontakt med vann. Drensrørene legges ned mot laveste nivå av bygningskonstruksjonen under bakkenivå, og vannet som drenerer hit er rent. Det kan derfor i tilfellet Drengsrud slippes rett ut i bekk via en overvannsledning, helst et stykke vekk fra bekken over grønn mark av estetiske årsaker. Hellingen bør ikke være for bratt av hensyn til erosjonsvirkning.

Den lukkede dreneringen knyttet til over-vannshåndtering langs veier og parkerings-plasser inne på området skjuler vannet for brukeren og kan således snyte brukerne for vannopplevelser. Drensrør brukes derfor pri-mært det siste stykket ned mot bekken, etter at vannet har passert sandfilter. Åpne renner kan brukes der det er hensiktmessig og øn-skelig i fellesområdene. Forøvrig er det ter-rengforming som er det mest aktuelle grepet for å lede vannet i forkant av regnbed eller åpne bassenger.

98

Tradisjonelt overvannssystem

Takvann ledes ut i terreng

Jeg opplever at Louise Mozingo leverer nyttige verktøy og et bevisstgjørende begrep-sapparat som kan anvendes i arbeid med konkret utforming for overvann. I møte med prosjekter der det er forutsetning om lokal overvannshåndtering kan grep som å synliggjøre vannets kretsløp, sikre tilgjen-gelighet til dette og understreke en bekks rolle som organiserende for landskapet være veldig positivt, i tillegg til skulpturelle elementer. Noen av hennes poenger blir litt for teoretiske, og i utøvende landskap-sarkitektur vil mange løsninger føye seg etter kunnskap og intuisjon. Analysen av Drengsrud og Pilestredet Park har vært viktig for å se forskjellen på områder med naturlig forekomst av bekk og områder der man tvinger vannet mer inn som et estetisk element. Analysen understreket poenget om at det finnes utfordinger og motsetninger i byøkologisk landskapsdesign. Flere av de enkelte vannanleggene ved Pilestredet Park er på grensen til å kunne kalles økologiske. Man har gått videre fra ønsket om åpen håndtering av regnvann, til å innføre et levende vannele-ment hvor fall i terreng er utnyttet nedover, men en pumpe må bringe vannet opp på toppen.

I møtet med anlegg som inbefatter overvann-shåndtering må man ta en del valg hva gjelder vannspeil, terassering, vanntrapper og bruk av pumper, for eksempel til bruk i fontener. Hovedregelen må være at det i rent konstru-erte anlegg er mulig å ta seg estetiske friheter, men elektriske pumper bør ideelt sett unngås. Fordelen estetisk og opplevelsesmessig av å anlegge en fontene må ses opp mot hvor mange som bruker anlegget og hvor mye energi det for eksempel er snakk om. I tilfellet Pilestredet Park har fontenen i nedre del en kulturhistorisk verdi, som bidrar til å rettfer-diggjøre at den er der. Det finnes gode eksem-pler på anlegg blant annet i Tyskland med manuelle vannpumper som barn og voksne

LANDSKAPSARKITEKTENS VERKTØY I UTFORMING FOR VANN. OPPSUMMERING

99

disse avstanden kan minskes, og understreke at vi landskapsarkitekter må fungere som ambassadører for både økologi og god urban design.

Mozingo har ikke gått inn på det faktum at byøkologiske løsninger settes under ekstra sterkt press ved at de faktisk skal kompensere for skadevirkningene ved byens natur. Litteratur om «Best management practices» avspeiler mer av dette, om enn på litt instru-mentelt vis. Ved Pilestredet Park er det tatt så mange miljøhensyn under byggingen, at vannet kanskje ikke trenger rensing for tung-metaller osv., selv med tanke på barns lek.

kan bruke til vannlek. I disse tilfellene er ofte vann fra tak og harde flater delvis magasinert og renset underjordisk (Dreiseitl, 2009).

I bekker hvor det ligger forutsetning om fiskeliv kan man ikke lage høye terskler, og dersom bekkeløpet utvides eller smales betydelig inn vil dette selvfølgelig ha konsekvenser. Dersom vannføringen er liten i perioder kan det som virker som en god idé for vannspeil få sørgelige konsekvenser både estetisk og økologisk.

Likevel kan ulike vanninstallasjoner synlig-gjøre ulike sider ved vannets kretsløp: bassenger og rennede vann, (metafor til sjø og bekk), vanntransport og fordrøying ved ekstremt regn i områder som ellers er tørre. Derfor kan et område med gjennomgående bruk av åpne overvannsløsninger gi en følelse for hele vannkretsløpet. Det er vanskelig å konkludere med at kvalitet i detaljer, variasjon, sekvenser og siktlinjer er det essen-sielle i så måte. Dette er jo viktige poenger ved ethvert anlegg. Dersom Pilestredet park hadde vært mer “sjuskete” under argumnter om økologisk tenkning ville det vært gjort mindre poeng av vannets bevegelse, men fontenene ville vært færre. Regnskyll ga en ekstra verdi til anlegget, blant annet som resultat av store bladverk med store vanndråper. For Drengsrudbekken har naturlige elementer rundt bekken vært det viktige i forbindelse med metaforer.

Dagens landskapsarkitekturstudenter synes å kunne tenke flere tanker samtidig. Likevel oppfatter jeg selv noen av dagens designløsninger i uterom som unødvendig trendy og funksjonelle VA-teknisk sett, og jeg overraskes over at helt nye anlegg utformes uten tanke for kreativ bruk av overvannet, spesielt åpne plasser. Anlegg som benytter seg av vann som økologisk og estetisk ressurs, som Bjølsen Studentby (2004), ofte trukket frem - noe som er et tegn på at gode anlegg bør bli fler. Dersom jeg skal føye en viktig strategi til Mozingos må det være å undersøke avstand mellom profesjoner, finne ut hvordan

100

Oppgavekrivingen har gjennom å være en læringsprosess gitt et avklart forhold til ulike verktøy som finnes i arbeid med overvann og bekker. Ved å dele inn i ulike nivåer i behand-lingen av temaet, har også ulike problem-stillinger blitt belyst på en oversiktlig måte. Dette brede teoretiske grunnlaget for arbeid med overvann gir et godt utgangspunkt for praktisk arbeid med emnet i fremtiden. Vi-dere utvikling for Drengsrudbekken som pro-sjekt ville være å arbeide med vannets fysikk i konkret utforming. Dette kan gjøres mer eller mindre avansert. Ved Atelier Dreiseitl i Tyskland bygges det modeller i 1:1 for å sikre ønsket effekt i fontener og vanntrapper. Di-gital modellering av strømninger i bassenger brukes for å finne perfekte former som både er pene, morsomme og gir renseeffekt. (Drei-seitl, 2009). Som landskapsarkitekt kan man ha ulike roller, enten som dypt engasjert i fy-sikk og estetikk eller som planlegger.

Internasjonalt har lokal overvannshåndtering vært et stort felt i mange land i en årrekke. Etter å ha prøvd ut mange tiltak har man sett at infiltrasjonsløsninger og bassenger ikke alltid gir nok effekt. Tendensen er derfor nå å gi vannet tilstrekkelig rom på bakgrunn av vannets natur. Dette må landskapsarkitekten ha som ideal. Stikkord for landskapsarkitekten er faglig tyngde, samarbeid, informasjon og estetisk følsomhet, uavhengig av hvor mye man

befatter seg med jus og hvilket nivå man befinner seg i innenfor arealplanlegging. Slike samarbeid gjelder dessuten i stor grad også på prosjektnivå og utformingsnivå. VA-sektoren er en spesielt viktig partner, men også økologer og arkitekter – og ikke minst enkeltpersoner. Slik sikres kontinuerlig læring for alle involverte. Vannressursene er under press fra mange kanter. Landskapsarkitekten er i en posisjon til å bidra med både språk og praksis for å jobbe i vannressursenes interesser. Det språklige ligger i å kunne lage en bro mellom eiendoms- og utviklingsinteresser og vannressurser – gjennom ord og visualiseringer. Det praktiske ligger i å velge de mest funksjonelle løsningene, som samtidig skal være pene å se på eller mulige å leke i eller ved. Bekker og elver utløser automatisk behov for ekstra varsomhet med tanke på avrenning fra de omkringliggende områdene, både med tanke på flom og forurensing. Tiltak oppstrøms bekkene må vurderes med tanke på forurensingstype. Løsningene forøvrig vurderes med tanke på faktorer som terrengform, infiltrasjonsevne, nedbørsprognoser, omkringliggende overflater, dimensjonerende regn, ønsket vegetasjon, rekreasjon og bruk. Det må utføres mange avbøtende og forberedende tiltak med tanke på klimaendringer, Dersom økologisk utforming skal lykkes bør det imidlertid etterstrebes å også

VEIEN VIDERE

101

fremheve det menneskelige aspektet, som det opplevelsesmessige, det estetiske og det kulturelle. Vi går glipp av noe vesentlig hvis vannelementene er helt fraværende i landskapet. De urbane bekkene og elvene har vært gjemt og folk har mistet den landskapsmessige lesbarheten som finnes i en bekks trasé i tillegg til de andre opplevelsesmessige godene ved å være i nærheten av bekkene. Dette er også tilfellet med Drengsrudbekken i Asker. Det er utenfor rekkevidde å bringe bekken tilbake til naturtilstanden i sin helhet. Men kanskje kan man et stykke på vei få den mer frem med tanke på brukerne av området i fremtiden, og at den kanskje er hovedkilden til en eventuell rekreativ effekt for arbeidstagerne. Dette er også argumentet man kan bruke overfor utbyggerne. Utbyggingsprosjektene kommer i gang som følge av menneskers behov, derfor blir det en mer lesbar situasjon dersom økologien og overvannshåndteringen kan leve side om side med menneskelige funksjonskrav. Det vil medføre større aksept blant publikum, som igjen er veien å gå for å få gehør for løsningene hos kommune og utbyggere. Det er også ineffektivt å gå veien om menneskers dårlige samvittighet for skaffe oppslutning om løsninger som gavner andre arter i tillegg til vår egen. Da er det bedre å appellere til hjertet. Er man heldig kan man stadig få mulighet til å sjøsette en pinnebåt, til og med midt i byen.

102 102

Adsorpsjon Binding av vann, ioner e.l. på overflater av faste stoffer. 1

Avrenningskoeffisient, maksimal Forholdet mellom maksimal overvannsavrenning og midlere nedbørintensitet. Uttrykker hvor stor del av nedbøren som ikke infiltrerer til undergrunnen eller fordamper.2

BAF-sone Bygge- og anleggsforbudssone, begrep brukt i kommunal arealplanlegging, gjerne i sammenheng med vassdrag.

Biofilm Bakteriekolonier festet til underlaget av ekstracellulære polymerer. 1

Bioretensjon Installasjon som inneholder jord og vegetasjon for fordrøying og rensing av vann.

Evaporasjon Fordampning fra overflatevann, for eksempel fra havet eller elver. 1

Evapotranspirasjon Summen av fordamping og transpirasjon. Det skilles mellom potensiell (PE) og aktuell (E a) evapotranspirasjon, der . 1

”First flush”. Første regnskyll. Det første regnskyllet etter lange tørkeperioder kan skylle med seg ekstra store mengder forurensinger.

Fordrøyning Midlertidig lagring av overvann. Tilført vann holdes midlertidig tilbake for å redusere avrenningstoppene til nedenforliggende avløp, vassdrag, område 2

GIS Geografisk informasjonssystem basert på sammenstilling og visualisering av digitale geografiske data.

1 Kilde: http://www.grunnvanninorge.no/top_ordbok.php2 Kilde: Norsk vann, 2008

Gjentaksintervall for regn/flom. Tidsintervall i antall år, i middel over en lengre tidsperiode, mellom regn- eller avrenningstilfeller av en viss intensitet. 2

Grunnvann Vann som helt fyller porer og hulrom i grunnen, med poretrykk like høyt eller høyere enn atmosfæretrykket. 1

Grunnvannstrømning Strømning i den mettede sonen under grunnvannstanden2

Grøntfaktor (Biotope area factor)Begrep og regnestykke som brukes i blant annet Sverige og Tyskland som et formelt krav til arealratio grønt-ikkegrønt ved utbyggingsprosjekter. Ulik type vegetasjon har ulik faktor på en skala fra 0 til 1, der asfalt gir 0 og grønne vekster som er tilknyttet jord åpen for perkolasjon samt dammer med permanent vannspeil minst halve året begge gir toppscore 1. Ulike areal ganges med sine respektive faktorer, summeres og deles så på det totale arealet for å sjekke om utbyggingen når den middelfaktoren det er krav om. (Böhme, 2009)

Hydrologi Læren om alt vann på jorden; fordeling, mengder og kjemi. 1

Infiltrasjon Vannstrømning fra overflaten ned gjennom de øvre jordlag. 2

Infiltrasjonskapasitet Øvre hastighetsgrense for infiltrasjon i en jordart ved gitte jordfuktighetsforhold. 1

Intersepsjon Den delen av nedbøren som henger fast på vegetasjon og andrte gjestander, som aldri når jordoverflaten. 2

Kapillære krefter Kreftene som virker på vann i den umettede sonen som kan tilskrives molekylær tiltrekning mellom mineralene i jorda og vannet. 1

BEGREPSAVKLARINGER

Konsentrasjonstid Den tid det tar for vannet å bevege seg fra det fjernestliggende punktet i avrenningsområdet til det punktet som betraktes 2

Lokal overvannshåndtering (LOH). Brukes parallellt med ”Lokal overvannsdisponering ”(LOD). Betegnelse for tiltak for å la regnvann infiltrere naturlig ned i grunnen, eller holdes tilbake med kun et begrenset påslipp av vann til det tradisjonelle avløpssystemet.

Markvann Vannet som befinner seg i den umettede sonen 2

Nedbørfelt: “Et landområde hvorfra all overflateavrenning renner gjennom en rekke bekker og elver og eventuelt innsjøer til havet gjennom én enkelt elvemunning eller ett enkelt delta.” 3

Nedbørfeltdistrikt (brukes parallellt med “vannområder” på www.vannportalen.no): “Et land- eller havområde som utgjøres av ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med sine tilhørende grunnvann og kystvann som definert i artikkel 3 nr. 1 som hovedenhet for forvaltning av nedbørfelt.”3

Nedbørintensitet Nedbørsmengde per tidsenhet 2

Overflatevann Vann i elver, bekker, dammer og innsjøer 1

Overløp Utslippsarrangement i fellesavløpssystem som trer inn når kapasiteten ved rørene er sprengt som følge av for mye overvann, det vil si at overskytende vann går urenset til resipient. 2

Overvann Overflatevann via nedbør, det som befinner seg over grunnen ved nedbør, som regel i forbindelse med avrenning fra harde flater som veier og tak

Perkolasjon Vannets bevegelse ned gjennom jordprofilet til grunnvann (øvre

3 Kilde: www.vannportalen.no

markvannssone) 2

Permeabel grunn Område der nedbør/overvann kan trenge ned i grunnen. 2

Regnbed Beplantet infiltrasjonsløsning i terreng, som regel anlagt i en naturlig fordypning et stykke unna bygning med fall fra husveggen.

Resipient Elv, bekk, innsjø, fjord eller hav: mottaker av vann fra høyere opp i nedbørsfelt.

Vannområde: Begrep i EUs vanndirektiv. Kan være ett vassdrag eller deler av et vassdrag. 3

Vannforekomst Begrep i EUs vanndirektiv-herunder hører overflatevann, kystvann, over-gangsvann og grunnvann. 3

104

KILDEHENVISNINGER

LITTERATUR

Asker kommune. (12.06.2007) Kommuneplan for 2007-2012

Böhme, Lars/FAGUS (03.02.2009). Faguskon-feranse: Lokal vannhåndtering – miljøvennlig og stemningsskapende ressursbruk

Børrud, Elin. (2005). Bitvis byutvikling : møte mellom privat eiendomsutvikling og offentlig byplanlegging. Avhandling - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

CICERO(08.2009) Konsekvenser av klimaen-dringer, tilpasning og sårbarhet i Norge. Rap-port til klimatilpasningsutvalget.

City of Portland Oregon, Environmental ser-vices. (2008). Stormwater solutions handbook.

City of Seattle (09.2009). Stormwater Manual. City of Seattle Seattle Public Utilities, Depart-ment of Planning & Development.

Clemetsen, Morten. Notat av 08.05. 2009. Landskapsressursanalyser – verktøy for integr-ert stedsutvikling og forvaltning. Aurland naturverkstad.

COWI as/Drengsrudbekken eiendom AS. Forslag til reguleringsplan for Drengsrudbek-ken i Asker kommune. Planbeskrivelse med konsekvensutredning. 24.03.2009.

Dreiseitl, H., Grau, D. (2009). Recent water-scapes. Planning, building and designing with water. Birkhaüser

Duffy, A. Et al. (2008). A cost comparison of traditional drainage and SUDS inScotland. Water science and technology (1451-1459). 57.9, 2008.

Dunnet, Clayden (2007). Rain gardens. Man-aging water sustainability in the

garden and designed landscape. Timber press

Feyen, J., Neville, M., Shannon, K. et al. (2008) Water and urban development para-digms : towards an integration of Engineering, design and management approaches : pro-ceedings of the International Urban Water-Conference, Heverlee, Belgium, 15-19 Septem-ber 2008 / editors: Jan Feyen, Kelly Shannon & Matthew Neville

Folkehelseinstituttet (2010) Folkehelserapport 2010 - helsetilstanden i Norge.

Florgård, C. og Palm, R. (1980). Vegetationen i dagvattenhanteringen. Naturvårdsverket.

Frei et al (2006). Future change of precipita-tion extremes in Europe. Intercomparison of scenario of regional climete models. Journal of geophysical research–atmosphere III Art. no. D06105.

Gaustad, A. H. R. (2005). Regn i boligplanleg-ging. Åpen lokal overvannshåndtering, kom-munedelplan Stavsberg, Hamar kommune. Masteroppgave i landskapsplanlegging, UMB.

Government of South Australia (06.2009). Water for good. A plan to ensure our water future to 2050.

Hamar kommune (2006): Kommunedelplan Stavsberg. Veileder overvannshåndtering. 02.01.2006.

Harvold, K., Innbjør, L., Kasa, S., Nenseth, V., Saglie, I., Tønnesen,, A., Vogelsang, C./CIENS (2010). Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer (5-29). CIENS forsknings-senter for miljø og samfunn.

Hovik, S. og K. B. Stokke (2004): Eus ram-medirektiv for vann – en utfordring for norsk vassdragsplanlegging og forvaltning. Plan 6/2004, pp. 36-40.

Lee, J. S., Li, M. (2009). The impact of deten-tion basin design on residental property value in case studies using GIS in the hedonic price modeling. Landscape and Urban planning 89 (2009) 7-16.

Lier, Janet Alupu. (2008). Effects of long term changes in local climate on combined sewer overflow and flooding in upper Akerselva.

Martin, C., Ruperd, Y., Legret, M. (2007). Urban stormwater drainage management: The development of a multicriteria decision aid approach for best management practices. European Journal of Operational Research 181 (2007) 338-349.

Mitchell, G. (2005). Mapping hazard from urban non-point pollution: a screening model to support sustainable urban drainage plan-ning. Journal of environmental management 74 (2005) 1-9

Mozingo, L. A. (1997). The aesthetics of Eco-logical Design: Seeing Science as culture. Landscape Journal. 16(1):46-59 (1997).

Lindholm, O., Endresen, S., Thorolfsson, S., Sægrov, S., Jakobsen, G., Aaby, L. /Norsk vann/NIVA (22.12.2008). Rapport 162 Veiledn-ing i klimatilpasset overvannshåndtering

NOU Klimatilpassing (2009) Klima i Norge 2100 – hva skjer? (Informasjonsbrosjyre)

NVE. Retningslinjer 1/2008 ”Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag”

Framtidens byer, 10.6.2008. Tiltak kommunen er villig til å gjøre for å redusere utslippene, også restriktive. Tilbakemelding fra kommu-nene til Framtidens byer.

Rogers, E. B. (2001). Landscape design. A cul-tural and architectural hitory. Abrams.

Statens vegvesen/ Åstebøl, S. O., Hvitved-Jacobsen, T., Vollertsen, J. (2010). Rensing av overvann fra veg i fremtidens klima 2071-2100. Teknologirapport 2573

Statsbygg. (2005). Miljøhensyn i utvikling-

sprosjektene : erfaringsrapport fra Fornebu, Pilestredet park, Bjørvika og Vestbanen. Statsbygg. 2008. Utvikling av Pilestredet park : utomhus og infrastruktur.

Statsbygg. (2009). Pilestredet Park- en historie om bærekraftig byutkling.

Strom, S., Nathan, K. og Woland, J. (2009). Site engineering for landscape architects. Wiley.

Stokke, K. B./NIBR. (2005). Samarbeid og kol-lektiv handling i Vansjø-Hobølvassdraget.

Sørensen, Elin. (2008). Utvikling av metode for beskrivelse, visualisering og vurdering av økologiske sanitærsystemer. Masteroppgave i landskapsplanlegging, UMB.

Widlundh, S. (2006). Prydgress. Landbruks-forlaget.

Åstebøl, S. O. (COWI)/NORVAR. (2007). Utforming av overvannsdammer. Miljøblad nr. 74, 2007

MUNTLIGE KILDER

Arnoldussen, Arnold. 03.2010. Skog og land-skap.

Braskerud, Bent. 26.11.2009. NVE.

Børrud, Elin. 6 veiledninger våren 2010.

Lindholm, Oddvar. 3 veiledninger våren 2010.

NRK P2/Bjartnes, Jon. 18.03.2010 “Mozart og Madonna”. NRK P2/Bjerknes Centre for Climate research. 25.11.2009. “Verdt å vite”.

Skage, Olav. 09.04.2010. Norske landskapsar-kitekters forening, fagdag i Trondheim.

Skaaret, Per Ottar. 06.04.2010. Drengsrudbek-ken 10.

106

Valved, Ola. 10.03.2010. Asker kommune, Vann- og avløpsetaten.

Åstebøl, Svein Ole. Veiledninger våren 2010.

UPUBLISERTE KILDER

Horn, E. (2008). Vann i by. Pilestredet Park. Studentoppgave, landskapsarkitekturteori, UMB.

Horn, E., Stokke, T., Bjelkarøy, E. (2009) Strategisk landskapsplanlegging for Tele-markskanalens østre løp. Studentoppgave ved UMB.

NETTSTEDER

Asker biliotek. (05.2010). http://www.asker-bibliotek.no/Vare-samlinger/Askersamling/Det-gamle-Asker/Drengsrud-gard/

Asker kommune. (2009) Høringsuttalelser om Drengsrudbekken næringspark. www.asker.kommune.no, 12.2009.

Drengsrud gård. (05.2010). http://www.drengsrudgard.no/historikk.html

EU (2000). Europaparlaments- og råds-direktiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for vannpolitikk. http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/vanndirektiv/vannrammedirektiv_norsk.pdf , 04.11.2009

NVE. (05.2010) http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/Flomsonekart/

NVE. (05.2010). http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Flomdirektivet/

Oslo kommune, 01.12.2009. http://www.prosjekt-ensjobyen.oslo.kommune.no/

Regjeringen.no. (4. september 2009)http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2009/planretning-

slinje-klima-energi.html. Utfyllende kommen-tar til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, pkt. 3 3. Klima- og energiplanlegging - Bakgrunn SFT/DN: Veileder 01:2009 – Klassi-fisering av økologisk tilstand i vann. http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=31151&amid=1657299 , 04.11.2009.Store Norske leksikon/Kunnskapsforlaget. http://www.snl.no/dvergmalle. 28.04.2010.

Vannportalen. (05.2010). http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=31143&amid=1242506

ILLUSTRASJONER OG FOTO

Alle illustrasjoner og foto er utført av Elin Horn der ikke annet er opplyst.

Teksten som følger er et utdrag av studier av overvannsinstallasjonene ved Pilestredet Park, utført som del av kurs i landskapsarkitektur-teori. Elin Horn, våren 2008.

VEDLEGG

6

3

9

7

14

2

5

8

4b 1a4a

(1) Vannoppkomme i Larvikitt (2) Diagonalen: vannrenne og bassenger i serie (3) Sentral-parken med fontene (4) Drikkefontene, vanntrapp og basseng (5) Åpne regnvannsrenner og vannspeil (6) Område for mottak av store mengder nedbør (7) Sedumtak. (8) Petanque/vannmottak. (9) Mottaksbasseng Kilde bakgrunnsbilde: http;//kart.finn.no. 3D

FAKTA OM PILESTREDET PARK.PLANHISTORIKK.

Det totale arealet er ca 70 000 m2. Fellesar-ealene er på ca 23 000 m2 og omfatter blant annet Kvinneklinikkparken, Sentralparken (3), Hospitalplassen (9), veiene i området og et anlegg for ettermodning av kompost.Beliggenheten er sørover for St. Hanshaugen og nedover mot sentrum vest i Oslo, avg-renset av Ullevålsveien og Langes gate i øst, Nordahl Bruns gate i sør, Pilestredet i vest, Holbergsgate og Stensberggate i nord.

Planprosessen startet for alvor i 1997. Oslo kommune stilte en rekke krav i planfasen, som resulterte i et tett samarbeid mellom kommunen og Statsbygg. I juni 1998 re-sulterte dette i et byøkologisk program for Pilestredet Park: «Fra sykehus til sunne hus». Utbyggingen skulle være et pilotprosjekt innen byøkologi. Statsbygg ønsket å gjøre prosjektet til et flaggskip for miljøriktig fokus, med de beste tilgjengelige miljøløs-

ninger. I oktober 1999 kom et miljøoppføl-gingsprogram som nedfelte kvantifiserbare mål og retningslinjer for de miljømessige sidene ved alle ledd av utbyggingen – plan-legging, riving og bygging. Denne har blitt brukt som del av kontrakt med utbyggerne, og som utgangspunkt for oppfølging av det miljømessige i alle ledd.Grøntplan og marksikringsplan var sentralt ved utviklingen av utomhusanlegget. Inten-sjoner for den blågrønne orienteringen var at Pilestredet Park skulle inngå som en viktig del av en grønststruktur fra Slottsparken til Tøyen kulturpark. Opprinnelig vegetasjon skulle sikres i byggefasen. Granitt og kant-stein fra det opprinnelige rikshospitalet skulle gjenbrukes i uteområdene. Takene på nye bygninger skulle dekkes med sedum for å redusere belastningen på vannettet. Overvann skulle være synlig og fordrøyes i bassenger. Åpning av området var i mai 2006. (Statsbygg, 2005)

ELEMENTER MED BETYDNING FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING

De åpne vannanleggene har en samlet lengde på 500 m. Vannet samles i fire store bassen-ger, hvor det største rommer 700000 l vann. Fordrøyningstiltakene forsinker vannet på veien mot avløpsnettet med følgende tider: sedumtak: 1 time. Fordrøyningsbassenger: 4-5 timer. Åpent vann i parken: ca ½ time (Stats-bygg, 2008). Hovedprinsippet for bassengan-legg er at vann som avledes fra harde flater og tak samles i underjordiske bassenger, og at de deretter brukes i de åpne anleggene.

(1) Øst for kvinneklinikken er det et lite basseng i polert larvikitt. Vannet flommer opp i en rund liten kulp, før det ledes over et innfreset spor. Dette er et gjennomde-signet element, som også gir assosiasjon til naturens bekkeoppkomme, undervanns-strømmer med mer. Vannet føres nedover en vannrenne i brostein (1a) som går over i smale vanntrapper og sekvensielle bassenger, kalt Diagonalen (2). Vannkvaliteten i bas-sengene er akseptabel, her er det en del pollen og bittelitt søppel, men vannet er ikke brunt og ekkelt. Herfra ledes det skjult tilbake til

oppkommet ved kvinneklinikken. Bassengene er laget av resirkulerte materialer fra op-prinnelig bygningsmasse, men dette er ikke direkte synlig for den besøkende. Vannrennen i brostein oppe i svingen gir assosiasjoner til naturlig meandrering. Der vannet må gjøre en sving, er rennen utvidet for å gi plass for oppbremsing. Håndverket synes å være utført på fremragende måte. Rennen er også en overvannsrenne ved regnvær, men den holdes altså våt hele tiden gjennom oppkommet på toppen (1) som kilde.

(3)Det sirkulære bassenget i sentralparken er rehabilitert, med utgangspunkt i originalut-førelsen fra 1883. I tillegg er det montert en stålramme som slipper vannstråler fra toppen som en vanngardin. Vanntilførselen synes å være at vannet resirkuleres med pumpe.

(4) Øverst i parken er det en drikkevannsfon-tene. Vannet herfra sildrer nedover en smal vanntrapp på siden av fotgjengertrappen (4b), før det ender i et basseng i nærheten av diago-nalens basseng (4a). Effekten av den smale men bratte vanntrappen er at det skapes dramatikk med små mengder vann. Bassenget i bunnen (4a)har sidestykker av granitt som er

1a 1b

3 4 4a+b

2

5

8

5

9

6

gjenbrukt og endestykke av et portalelement fra det gamle rikshospitalet.

Av øvrige elementer som har relevans for overvannshåndteringen, finner vi flere over-vannsrenner i brostein. Disse er åpenbart lagt med tanke på at de skal bidra til det visuelle.

(5) I et halvprivat område på høyden vest for kvinneklinikken er det laget vannrenner av cortenstål som har estetisk verdi også i tørt vær. Rennene er tilpasset den visuelle hel-heten i denne bakhagen, hvor det er trappe-satser med frodig vegetasjon utført med side-kanter i cortenstål. Ved regnvær ledes vannet ned i vannspeil nedenfor trappeanlegg, på Hospitalplassen (9).

(6) Helt syd i anlegget, langs smittemuren - også her i et halvprivat område, er det laget nedsenkning med tydelig formål om å ta imot og fordrøye vann ved de store vann-mengder. Selv rett etter at det har regnet er disse så godt som tørre. Det er lagt inn rullesteiner og trebrygger, dessuten små trær og annen uformell vegetasjon. Det ville være spennende å se hvordan denne delen av anlegget ser ut eksempelvis ved et femårsregn.

(7) Forøvrig er det sedumtak på flere av bygningene. Målet var opprinnelig at alle nye bygninger skulle ha sedumtak, men resultatet har blitt sedumtak for ca 25% av takarealene.

(8) Ved ballplassen finnes en nedsenket petanqueplass. Det er tydelig at dette også skal fungere som mottak ved ekstreme regn.

Generelt: I mange soner er det imponerende mengder med vegetasjon. Målet før utbyg-ging var å beholde eksisterende vegetasjon, og plante nytt, for å oppnå at 30% av fellesar-ealene skulle være beplantet med vegetasjon i ulike sjikt. Spesielt sør i anlegget finnes det brede belter med busker og stauder. Det er tydelig at disse partiene tar opp store mengder vann ved regnskyll. Stauder som Alchemilla mollis og Hosta bergensis er egnete for vannoppsamling i bladverket. At disse områdene befinner seg i lavpunktene i terrenget er spesielt egnet.