Else Ryen

UiO / NAFO

Seminar 17.april 2012

Læreplaner for språklige minoriteter

GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk

1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk

(overgangsfag / hele skoleløpet) (99) Morsmål 20076(07): Grunnleggende norsk

(overgangsplan) eller tilpasset norsk

Morsmål, 1 - 13 (overgangsplan)

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING:

1976: Alternativ plan i norsk for fremmedspråklige elever

1980-tallet: alternative fagplaner for fremmedspråklige elever i ulike studieretninger

(Morsmål som B og C språk)

1994: Norsk som andrespråk

2006(07): Grunnleggende norsk (overgangsplan) eller tilpasset norsk

Morsmål, 1 - 13 (overgangsplan)

Læreplan i norsk som fremmedspråk 1974

For samiske elever Selv om den første leseopplæringa skjer på morsmålet – i dette

tilfellet samisk – må norsk komme inn på det første klassesteget som første fremmedspråk

Elever med finsk bakgrunn Det eksisterende opplegget laget for samiske elever, men vil

passe like godt for elever med finsk språkbakgrunn

Andre grupper I tillegg vil det også være aktuelt å gi opplæring til barn av

foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere. Utviklingsarbeidet i norsk som fremmedspråk må derfor også ta hensyntil ei slik elevgruppe.

Undervisningen skal være et tilbud fra skolegangen tar

til og følge elevene så lenge det er nødvendig.

Undervisningen tar sikte på

Å gi praktisk språkkunnskap som kan gi bedre høve til muntlig og skriftlig kontakt

Å legge et så godt grunnlag som mulig for videre opplæring i norsk

Å bygge opp en positiv innstilling til språket slik at elevene får lyst til å skaffe seg mer kunnskap og til å bruke språket

Å gi en naturlig innføring i norsk miljø

1976: Støtteundervisning for innvandrerelever som er integrert i grunnskolen. Egne innføringsklasser for norskundervisning i kommuner som har mer enn 6 elever. Morsmålsundervisning gis i de kommuner som kan skaffe lærere. Egen bevilgning øremerkes på KUFs budsjett for norsk- og morsmålsundervisning.

St.meld. nr. 74 (1979-80) Om innvandrere i Norge

M87 Funksjonell tospråklighet som mål

Gjennom skolegangen i Norge skal innvandrerelevene få del i norsk kultur. Men samtidig skal de få mulighet til å kunne opprettholde og styrke sin opprinnelige kulturtilhørighet.

En forutsetning for at elevene kan føle seg hjemme i to kulturer er at de bli tospråklige. Skolen må ha som siktemål at elevene får utvikle funksjonell tospråklighet. Dette forutsetter en språktilegnelse som gir mulighet for en naturlig og situasjonsbetinget bruk av språkene. (M87, s. 38)

Målet om funksjonell tospråklighet en skolepolitisk konsekvens av generell norsk innvandringspolitikk.

To sentrale stortingsmeldinger fra KAD, nr. 74 1979-80 Om innvandrere i Noreg og nr. 39 1987-88 Om innvandringspolitikken

Fagplan for norsk som andrespråk

Mulighet for undervisning i 9 år.

Grunnskolerådet arrangerte fra 1989 avgangsprøve i faget.

Elever som kom i løpet av skolealder skulle ifølge M87 ha egen begynnerundervisning i norsk før de kunne begynne å følge fagplan i norsk som andrespråk

Mål for undervisningen

Undervisningen skal ta sikte på å gi elevene

de muntlige og skriftlige ferdighetene de trenger for å kunne følge fagundervisning gitt på norsk på sitt eget alderstrinn

de språklige ferdighetene de trenger for få sosial kontakt med norsktalende og for å kunne delta i norsk arbeids-, samfunns- og kulturliv

økte kunnskaper som kan gi økt forståelse for både minoritetskulturer og majoritetskulturen

muligheter til å lese litteratur som kan gi innsikt, identifikasjon og opplevelse

kunnskaper om oppbyggingen av det norske språket og om den norske språksituasjonen

Fagplan i morsmål for språklige minoriteter

Ikke avgangsprøve, men elevene kunne få tellende standpunktkarakter.

”Planen gir forpliktende rammer for arbeid i grunnskolen”

Første lese- og skriveopplæring

Betydning for læring av andre språk

Kunnskapstilegnelse og problemløsing som letter utviklingen av tilsvarende ferdighet på andre språk

Litteratur og kulturorientering har en sentral plass

Begrunnelse for morsmålsundervisning Forskningsresultater og praktisk erfaring har vist at

morsmålsundervisning er av grunnleggende betydning for innvandrerbarnets trivsel og videre utvikling

Morsmålet – tankespråket – er et viktig grunnlag for språkopplæring. Dette viser seg gjerne tydeligst når eleven kommer til et stadium som krever abstrakt tenkning

St.meld. nr. 74 (1979-80) Om innvandrere i Norge

Sentrale synspunkter i NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge og i rapport fra konsensuskonferansen Tilpasset språkopplæring for minoritetselever 1996

Morsmål er viktig for

kunnskapsinnhenting i den perioden da norsk ikke er godt nok utviklet til å kunne fungere som instrument for læring

som instrument for lese- og skrivetrening

som støtte for andrespråket

for kontakt med familie og andre

for identitetsutvikling

Barna bør få sin første lese- og skriveopplæring på det språket de behersker best. Det vil lette innlæringen av tilsvarende ferdigheter i andre språk. Elevene bør dessuten i den grad det lar seg gjennomføre, få hjelp til å tilegne seg skolens lærestoff gjennom morsmålet inntil de kan få utbytte av undervisningen på norsk. Tospråklig undervisning er hensiktsmessig som en overgangsordning.

St.meld. nr. 29 (1994-95) Prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole og ny læreplan

Regjeringen mener at kompetanse i morsmål er en viktig ressurs.

Morsmålsundervisning i skolen skal være et verktøy for å lære norsk og et verktøy for å tilegne seg fagkunnskap fram til de kan godt nok norsk.

St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og

deltakelse

L97 (98) Norsk som andrespråk

Læreplanen i norsk som andrespråk er tilpasset elever som møter skolen med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn elever som har språklig og kulturell morsmålskompetanse i norsk. (KUF 1998:8)

Norsk som andrespråk har egne læreplaner i grunnskole og videregående opplæring og samme status som norsk som morsmål i begge skoleslagene.

Forskrift til opplæringsloven 1999:

Kommunen skal gi elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Opplæringsloven § 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Forskriftsendring 2005: Elevar som har rett til særskild norskopplæring etter opplæringslova §2-8 skal få opplæring etter ei

tilpassing av læreplan i norsk eller opplæring etter Læreplan i norsk som andrespråk

Etter 2008: Elevar som har rett til særskild norskopplæring etter opplæringslova § 2-8, skal få opplæring etter

tilpassing til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar.

Foreldrene / elevene kan ”etter samråd med skolen velge mellom opplæring etter læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter og opplæring etter læreplan i faget norsk …

Elever som ønsker det kan i løpet skoletiden velge å går over til opplæring etter læreplanen i faget norsk.”

KUF 1998: Forskrift: Læreplan i norsk som andrespråk for språklige

minoriteter.

Videregående opplæring Norskopplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes

språklige og kulturelle forutsetninger og behov og skal være både allmenndannende og holdningsskapende. Dessuten vil opplæringen ha en viktig redskaps- og støttefunksjon for andre fag.

(Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1994: Læreplan for videregående opplæring. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Felles allment fag for alle studieretninger.)

Utfordringer for sent ankomne elever i vgo

Norsk som ferdighetsfag og som et tungt kunnskapsfag.

Læreplanen i norsk som andrespråk er tilpasset elever som møter skolen med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn elever som har språklig og kulturell morsmålskompetanse i norsk. (KUF 1998:8)

”Det er først og fremst kulturdimensjonen i morsmålsfaget norsk som gjer at språklege minoritetselevar fell av.” (Stein 2001)

Diskusjonen rundt andrespråksplanen / andrespråksundervisningen Utdrag fra nyhetsbrev fra Kunnskapsdepartement

desember 2006:

Kommunene mangler i stor grad systemer for å måle resultatene av opplæringen i norsk som andrespråk. Det er derfor vanskelig å finne ut av hva som faktisk fungerer og gir elevene et godt læringsutbytte. Det er hovedkonklusjonen i rapporten fra Rambøll Management, som har evaluert praktiseringen av læreplanen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen.

Evalueringen viser at det er stor variasjon i praktiseringen av enkeltvedtak og at mangel på standardiserte kartleggingsprosedyrer og kartleggingsverktøy gjør at grunnskolene benytter ulike metoder. Skolene i seks utvalgte casekommuner vurderer at om lag halvparten av elevene som får særskilt norsk, får det gjennom hele skoleløpet.

Kunnskapsdepartementet Nyhet 7.12.06 Evalueringsrapport om

praktisering av norsk som andrespråk

Særskilt norsk / Læreplan i norsk som andrespråk Spørreskjema blant skolene i de seks casekommunene viste at bare 16,7 % av skolene benytter læreplanen i norsk som andrespråk. Hele 73 % av skolene benytter den ordinære læreplanen med tilpassing. Den mest utbredte praksis er at opplæringen foregår som en integrert del av den ordinære norskopplæringa med ekstra lærerstøtte, og at opplæringen følger den ordinære læreplanen i norsk. Rambøll Management 2006: Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk.

Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (K06)

Opplæringen skal fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk. Opplæringen må derfor ses i sammenheng med opplæringen i øvrige fag og læreplanen i norsk.

Overgangsplaner grunnleggende norsk morsmål

Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.

Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.

Fra ”Formål” grunnleggende norsk morsmål Fremme tilpasset opplæring i henhold til

gjeldende bestemmelse i Opplæringsloven og ivareta språklige minoriteters rett til særskilt opplæring.

Utvikle språklig selvtillit og trygghet.

Opplæringen skal fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk.

Ivareta lese- og skriveopplæringen, bidra til å utvikle ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag

Bidra til interkulturell forståelse og gjensidig respekt.

Fremme elevenes språkutvikling sammen med læreplan i grunnleggende norsk i henhold til opplæringsloven.

Utvikle språklig selvtillit og trygghet. Bidra til tospråklig identitet.

Styrke elevenes forutsetninger for beherskelse

av det norske språket gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet.

Interkulturell forståelse og utvikling av språklig selvtillit og trygghet står sentralt i opplæringen.

Som i K06 for øvrig:

Målbasert opplæring – læringsprosesser med kompetansemål som styrer

hva elevene skal lære og mestre

vurdering av i hvilken grad de mestrer kompetansemålene – underveis og til slutt.

Hovedområder

Læreplan grunnleggende norsk norsk

Lytte og tale

Lese og skrive

Språklæring

Språk og kultur

Muntlige tekster

Skriftlige tekster

Sammensatte tekster

Språk og kultur

Læreplan

Grunnleggende norsk

Hovedområdet lytte og tale dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre omfatter hovedområdet utvikling av kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer.

Norsk

Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.

Språklæring

dreier seg om

hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk.

et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk

kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse.

Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Hovedområdet Språklæring.

Grunnleggende ferdigheter i alle fag i K06

Å kunne uttrykke seg muntlig

Å kunne uttrykke seg skriftlig

Å kunne lese

Å kunne regne

Å kunne bruke digitale verktøy

NOU 2010:7 Østbergutvalgets vurderinger

Utvalget anbefaler økt og variert bruk av virkemidlene særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Bruken av virkemidler må være tilpasset den enkelte elevs behov blant annet vurdert ut fra alder, første- og andrespråksnivå og

tidligere skolebakgrunn.

Utvalget ser positivt på at det er innført plikt til kartlegging, og mener dette er et godt tiltak for å lose elevene videre til ordinær undervisning.

Flerspråklighet må i større grad fremmes som et ideal i opplæringen for å bidra til flerkulturell forståelse og samhandling.

Utvalget understreker at Læreplanen i grunnleggende norsk skal være en overgangsplan. Utvalget mener at forholdene må legges bedre til rette for at læreplanen i grunnleggende norsk kan brukes etter forutsetningene. Utvalget mener at hovedregelen bør være at Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal benyttes.

Mindretallets innstilling:

Læreplan i grunnleggende norsk skal være obligatorisk.

(Jf. utredningen s. 185)

NOU 2010:7 Retten til morsmålsundervisning opprettholdes i tråd med

dagens § 2-8, dvs. kobles til om elevene har behov for morsmålsundervisning og/eller tospråklig fagopplæring for å lære norsk opp til et nivå som gjør at de kan følge ordinær undervisning. Utvalget mener at det er grunnlag for økt bruk av gjeldende rett til morsmåls- og tospråklig fagopplæring. Et mindretall i utvalget går i en særmerknad inn for en generell rett til morsmålsundervisning for alle med et annet morsmål enn norsk

revidering av dagens læreplan i morsmål for språklige minoriteter slik at utvikling av morsmålet og flerspråkligheten gis en større egenverdi

Utvalgets forslag (s. 182):

Det nedsettes en arbeidsgruppe for justering av læreplan i norsk slik at et språklærings- og andrespråksperspektiv integreres.

(Men dette innebærer ikke at det ikke fortsatt skal være en læreplan i

grunnleggende norsk.)

Relevant litteratur

Hyltenstam, Kenneth, Ottar Brox, Thor Ola Engen, Anne Hvenekilde 1996: Tilpasset opplæring for minoritetselever. Rapport fra konsensuskonferanse 9. -10- januar 2006. Norges forskningsråd.

Kulbrandstad, Lise Iversen 2001: Grunnskolefaget norsk som andrespråk – egenart og fellesstoff. I Tospråklig opplæring og inkludering i den flerkulturelle skolen, Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen. Rapport Høgskolen i Oslo.

Kulbrandstad, Lise Iversen 2005: Rom for andrespråk – perspektiver fra klasseromsforskning. I NOA norsk som andrespråk, nr. 1-2 2005.

Ryen, Else, Astri Heen Wold, Lutine de Wal Pastoor 2009: ”Det er egen tolkning, ikke direkte regler”. Minoritetsspråklige elevers morsmålsopplæring og bruk av morsmålet. I Hvistendahl, Rita (red.): Flerspråklighet i skolen. Universitetsforlaget,

Rambøll Management 2006: Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen.

Stein, Inger Marie 2001: Val av læreplan i norsk i vidaregåande skole. I Tospråklig opplæring og inkludering i den flerkulturelle skolen, Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen. Rapport Høgskolen i Oslo.

Offentlige dokumenter: Kirke og undervisningsdepartementet 1974: Mønsterplan for

grunnskolen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1994: St.meld. nr. 29 (1994-95) Prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole og ny læreplan.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1994: Læreplan for videregående opplæring. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Felles allment fag for alle studieretninger.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet: St.meld. nr. 25 (1998-99) Morsmålsopplæring i grunnskolen.

Kommunal- og arbeidsdepartementet: St.meld. nr. 74 (1979-80) Om innvandrere i Norge.

Kommunal- og arbeidsdepartementet: St.meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.

Kommunal- og regionaldepartementet: St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse.

Kunnskapsdepartementet 2007: Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007 – 2009.

NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge.

NOU 2010:7 Mangfold og mestring.

Opplæringsloven §2-8, 3-12

Taguma, Miho, Claire Shewbridge, Jana Huttova, Nancy Hoffman 2009: OECD Reviews of Migrant Education. Norway.

Utdanningsdirektorater 2006: Framtidas norskfag. Språk og kultur i eit flerkulturelt samfunn. Rapport Arbeidsgruppe nedsett av Utdannings- og forskningsdepartementet Januar 2006.

Utdanningsdirektoratet 2007: Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk.

Læreplaner Grunnskole

1974 (M74): Læreplan i norsk som fremmedspråk

1987 (M87): Læreplan i norsk som andrespråk

Læreplan i morsmål

1997 (L97)

(98): Læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter

(99): Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Videregående opplæring

1976: Alternativ plan i norsk for fremmedspråklige elever

1994: Læreplan i norsk som andrespråk

Grunnskole og videregående opplæring

2006(K06)

(07): Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

(07) Læreplan i morsmål for språklige minoriteter