1

En Djembe.

Trommeglede Fokusområde: Musikk Bruk av trommer med fokus på språk og rytme

Et kunstprosjekt i regi av Den Kulturelle Bæremeisen i Bergen Kommune BERGEN KOMMUNE Arnatveit barnehage 2011

2

INNHOLD Forord Del 1. PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1.Prosjektbeskrivelse s.4 Mål s.4 Delmål s.4 Rammebetingelser s.4 Valg av tema s.4 Forventninger i personalgruppen s.5 Ledelse og framdrift s.5 Personalutviklingsprosessen/prosjektarbeidets læring s.6 2. Teoribakgrunn s.7 3. Metode s.8 Kunstnersamarbeid s.8 Tiltak og arbeidsmetoder s.9 Verktøy brukt i prosessen s.12 4. Resultater Hva har prosjektet gitt barnehagen s.12 Del 2. EVALUERING 1. Hva var bra med prosjektet? s.14 2. Hvorfor var det bra? s.15 3. Hva kan bli bedre? s.15 4. Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? s.16 DEL 3. AVSLUTNING 1. Videreføring s.16 Litteraturliste Andre vedlegg: Trommeglede DVD- filmet og redigert av Kjell Inge Øksendal

3

Forord: Våren 2011 har Arnatveit barnehage arbeidet med musikk og trommer. Et prosjekt der prosessen i arbeidet ga oss ideen til tittelen på prosjektet, nemlig TROMMEGLEDE. Det engasjementet, innlevelsen og nysgjerrigheten musiker Lars Kolstad, barna og personalet viste var et resultat av ekte trommeglede. Gjennom sin væremåte og kunnskap har Lars Kolstad ( Trommelars) ledet oss gjennom en spennende prosess der vi er blitt inspirert og fortrolig i bruk av trommer. Vi er stolt av barna våre som alle har deltatt med stor iver og interesse gjennom hele prosessen fra januar - juni 2011. Alle 60 barna har deltatt på en stor konsert for foreldre, søsken og besteforeldre ( hentekonsert), og 12 barn har hatt konsert på DKB sin visningsdag på VilVite. En stor takk til personalet i den interne prosjektgruppen og avdelingspersonalet som har lært å bruke trommer sammen med barna. Underveis i prosjektet har vi fått god hjelp fra fagavdelingen v/ Eric Duncan og Kjell Inge Øksendal. De har delt sin kunnskap med oss, og gitt konkret veiledning underveis. Kjell Inge har vært med oss en hel barnehagedag og på hentekonserten, og laget en flott film som dokumenterer prosessen og konserten. Til slutt vil vi takke foreldregruppen for det engasjementet de har vist, gode tilbakemeldinger og for deltakelsen på hentekonserten. Med hilsen For Arnatveit barnehage Marta E. Tunes Prosjektleder/styrer

4

DEL 1. PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1. Prosjektbeskrivelse Mål: Legge til rette for at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Delmål: Gjennom arbeid med musikk og rytmer skal barna: - utforske rytmeinstrumenter -bli kjent med tromme som instrument -bli inspirert og oppleve glede ved å arbeide med musikk Rammebetingelser: Barnehagen har 60 barn fordelt på 4 avdelinger. Personalet har en lang fartstid med å arbeide prosjektorganisert. I de siste 5 årene har vi vært med i Den Kulturelle Bæremeisen. Vi fikk tildelt kr. 15,000.- av Bergen Kommune, og i sin helhet har dette blitt brukt på kunstnerhonorar. Utgifter utover tildelingen er finansiert innenfor barnehagens ordinære budsjett. Trommekurs for personalet, 2 kvelder kr. 7000,00 Tromme med grupper av barn 3 ganger kr. 9000,00 Øving til konsert på Vilvite kr. 500,00 Konsert / hentekonsert kr. 500,00 Kjøp av 5 trommer kr. 5500,00 Totalt kr.24,500,00 Valg av tema: Etter å ha arbeidet med tema dans og visuell kunst ønsket vi å konsentrere oss om fokusområde musikk. Barnehagen inkluderer barn med nedsatt funksjonsevne, og vi har tradisjon på å la alle barna delta i prosjektet. Det krever en individuell tilrettelegging av tilbudet vi gir hvert barn. Å arbeide med tromme mente vi ville inspirere til rytmisk-musikalske samspillsaktiviteter i barnehagen, og sette i gang en prosess barnehagen selv kan drive videre. De aller yngste vil ha utbytte av å tromme da de får bruke hele kroppen, og alle sine sanser. Det inspirerer og blinde barn ved at de både auditivt

5

og taktilt får bruke sansene sine. I dette prosjektet kan vi lære med hele kroppen. Videre arbeider barnehagen med digitale verktøy, og i vårt dukumentasjon og vurderingsarbeid er det naturlig å se disse prosjektene i sammenheng. En viktig del av Trommeglede-prosjektet er dokumentert gjennom en film på 8 minutter. Forventninger i personalgruppen: Vår suksess med prosjektarbeid er at alle deltar. Å organisere et prosjekt krever et grundig forarbeid der alle involveres, og arbeidsoppgaver fordeles. Styrer går på eksterne møter, koordinerer og innkaller den interne prosjektgruppen til møter. Personene som er med har en spesiell interesse og kompetanse for det kunstfaglige arbeidet. En fra hver avdeling deltar og rapporterer tilbake til sin avdeling. Noen saker løftes opp til lederteamet for beslutning før de tas inn i den interne prosjektgruppen. Hele personalet er med på å velge fokusområde, noe som er viktig for å sikre demokratiske prinsipper og engasjement. Ledelse og framdrift: Idefase og skisse er hos oss blitt til på bakgrunn av tidligere erfaringer med kunstprosjekt, og dette fikk konsekvenser for valg av fokusområde. Trommelars var anbefalt av andre barnehager, og bruk av trommer ville være en fin innfalsvinkel for å arbeide i retning målet vårt musikk, rytme og språk. Styrer har vært prosjektleder og er den som har deltatt på eksterne møter, og informert personalet i etterkant. Kunstnernettverket med andre barnehager og fagavdeling er en viktig drivkraft i arbeidet, der det kan hentes ideer og kunnskap som vi selv kan ha nytte av. Visningsdager på VilVite viser barnehagene sin profesjonalitet,og er en god møteplass for kunnskap og refleksjon. Avdelingsmøtene diskuterer/reflekterer over oppgaver og framdrift. I samarbeid med Trommelars organiserte vi arbeidet med innhold og gruppedeling, og progresjonen i gruppene. Prosjektet har hatt en begynnelse, mellomdel og slutt. Vi startet med personalmøte med Trommelars og avsluttet med en stor konsert der 60 barn, personalet var aktører, og foreldre, søsken og besteforeldre publikum.

6

Personalutviklingsprosessen / prosjektarbeidets læring. Medbestemmelse og myndiggjorte medarbeidere er filosofien bak hvorfor vi velger å arbeide prosjektorganisert. Det har og en sammenheng med våre verdier. For noen år siden arbeidet alle medarbeidere i en prosess med hvilke verdier som styrer vårt arbeid. En av våre fire verdier er nyskapenhet. Vi er en organisasjon med lang fartstid, stabilt personale, og et lavt sykefravær. Dette ser vi på som et kvalitetskriterie, det kan og være en fallgruve. Vi kan gå inn i mønstre med rutiner som hindrer nytenkning og nyskaping. Våre verdier hjelper oss til å ha et bevisst forhold til dette, og vi velger å løse det med å arbeide med prosjekt. Prosjekt sikrer mål-problemstilling- metode- gjennomføring og evaluering. Vi lærer av det som vi har fra før, og det er en øvelse. Det er basert på en sammenheng, om progresjon og variasjon. Prosjektarbeid er nært knyttet til utviklingsoppgaver og gjennomføring av endringer i en organisasjon.

En lærende organisasjon Lærer å lære

Ingen arbeider i fred Deler med andre

(Notis fra forelesning med Astrid Manger 27.10.09)

Å arbeide prosjektorganisert gir resultater som: -personalet er mer åpne for innspill og utfordringer -prosjektarbeid er lærerikt, gir inspirasjon og entusiasme -prosjektet nedfelles i årsplan -faste dager settes av til arbeidet, systematisk arbeid med progresjonsplan -oppretter interne prosjektgrupper som forbereder, lager planer og evaluerer arbeidet Forberedelse med Trommeglede: Lars besøker oss på 1.personalmøte: Hensikten er å hjelpe de voksne til å oppdage spilleglede, musikalitet og kreativ skaperkraft i seg selv og hverandre, få selvtillit når det gjelder å ta i bruk trommer og rytmeinstrumenter, samt lære noen enkle grep for å etablere samspill med barna. Lars besøker oss på 2. personalmøte: Vi repeterte fra det vi hadde gjort sist. Så hadde vi en maratonøkt med improvisert tromming til felles puls. Der hadde hver person etter tur anledning til å ta en pause, lytte til samspillet for så å begynne å tromme

7

igjen. Det ga mange ulike og interessante oppdagelser og erfaringer så vel når det gjaldt det musikalske, det motoriske og det emosjonelle. Personalet reflekterte rundt det å være en del av det pulserende samspillet. Videre lærte vi noen enkle trommerytmer som egner seg til å akkompagnere musikalske aktiviteter i barnehagen. Vi øvde på å synge og spille samtidig, og merket at det lot seg gjøre etter kort tids øving. Risteinstrumenter er det rytmeinstrumentet som har størst nytteeffekt i samspillet da det binder sammen slagene, skaper flyt og gir en inkluderende atmosfære. 2.Teoribakgrunn: "Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet."( Rammeplan pkt. 3.3) I Trommeglede opplevde vi en samhørighet i gruppen og med Trommelars. Vi observerte barna fra sitt første møtet med tromme, og etter flere øvinger. I begynnelsen var noen barn utrygge og mer observerende, men etter kort tid viste de glede ved å smile, spille på trommen og danse på samme tid. Barna viste en stor gjensynsglede da Trommelars kom inn i barnehagen.

Barna pekte når de så bilen, slapp leker de hadde i hendene og løp opp til gjerdet " Se…..Trommelars, sa barna i kor."

8

Kunst- og kulturfornidling til børn er ikke kun vigtig, fordi oplevelserne kan sætte varige spor, men også fordi den kan lære børnene at manøvrere rundt i kulturelle rum, som findes i offentligheten. ( Jorunn Spord Borgen) Videre sier hun at kommunikasjonen er kunsten, og dette er flere ganger blitt understreket av prosjektleder for Den Kulturelle Bæremeisen, Greta Evjen. Det som er viktig å prioritere i møtet med barn er kommunikasjonen i selve formidlingsprosessen. Er kommunikasjonen god, kan vi håpe på effekter på kort og lang sikt. Lars Kolstad, Trommelars viste seg å ha disse egenskapene på en sjelden god måte. I alle møter med oss og barna innledet han med å skape den kommunikasjonen før vi begynte med trommene. Han lærte seg navnet på alle i gruppen, brukte navnesangen, henvendte seg underveis med navn, svarte barna og tolket de yngste barna sine ytringer og svarte de bekreftende. Alle ble sett og hørt, og han ledet trommesirkler på en pedagogisk, inkluderende og strukturert måte. 3. Metode Kunstnersamarbeid: Konklusjonen til kunstner: Samarbeidet med de ansatte i barnehagen har vært en ren glede. Hver eneste medarbeider har på sin måte vist en imøtekommenhet, nysgjerrighet og positiv innstilling til alle ledd i prosessen. De har også tatt vare på den gode muligheten til å skape en positiv forventning hos barna på avdelingene, noe som ga meg en stor bonus med godvilje i møte med barna. Det er mitt inntrykk at både barn og voksne har funnet litt av hvert de ønsker å ta med seg videre og videreutvikle i barnehagens videre liv! Jeg er takknemlig og fornøyd! ( Lars Kolstad, 29/4-11) Personalet i barnehagen har sammen med foreldre snakket om at Trommeglede er kanskje en av de senere års prosjekt som har vært mest vellykket sett fra barnets perspektiv. Foreldrene har selv ved flere anledninger møtt Trommelars, i øving og konserter. Alle foreldrene har sett filmen fra prosjektet, noen foreldre har kjøpt trommer. Barnehagen har hatt et godt og avklart samarbeid med kunstner. Kommunikasjonen, strukturer og innholdet har innfridd våre forventninger. Vi har lært og blitt inspirert, og mener å være rustet til selv å videreføre bruk av tromme i barnehagen.

9

Tolv 4-5 åringer som har konsert på VilVite 7.juni-11 på visningsdagen for kompetansebarnehagene i Den Kulturelle Bæremeisen Tiltak og arbeidsmåter: Vi delte barna inn i 5 grupper, og hver gruppe fikk møte Trommelars 3 ganger. Utenom dette hadde en gruppe øving og visning på VilVite, og alle barna gjennomførte " hentekonserten" sammen med personalet og Trommelars. Gruppene bestod av småbarnsavdelingene ( 2 grupper), Vennegruppen ( førskolegruppen), og 2 grupper fra de store avdelingene. 1. samling: Med de yngste barna var det viktig å etablere trygghet og undring i forhold til lydkilder, både trommer og perkusjon. Dette ble gjort gjennom et musikkeventyr der dynamikk, tempo, klangvariasjoner understøtter handlingen. Vi la til rette for ulike motoriske uttrykk, fra musens miniatyrsteg til bjørnens veldige potetrykk. Ved å lage et orkester der det ble oppmuntret til fri utfoldelse stimulerte vi barnas fantasi på bruk av instrumenter og til å bruke dansegulvet. Noen rammebetingelser ble innført, og dette for å skape trygghet og forutsigbarhet på det som skulle skje. Barna hadde ulik tilvenningstid, noen avventende og observerende, og andre barn begynte med en gang. Personalet møtte barna sine individuelle behov, og oppmuntret til deltakelse.

10

2 samling: Med de yngste barna gjentok vi programmet fra forrige gang for å etablere trygghet og forutsigbarhet. Flere barn våget å slippe seg fri og kaste seg ut i spill, sang og dans. De eldre barna repeterte det vi hadde lært sist, og introduserte rytmeinstrumentene ( perkusjonen). Vi laget et eget orkester bare av disse, og lyttet og undret oss over de ulike klangkvalitetene, bjelleklang, trelyder og ristere. Selv om ingen av dem låt som trommer kunne vi snakke rytmespråket med disse og. Vi hjalp til med gode samtaler med lyttepauser, spørsmål og svar. Da ble også musikken fin å høre på. Vi måtte ha felles puls, og det måtte være en vi alle kunne høre. På den måten holdt vi flokken samlet. Bjellekua Litago og hennes veninne Kari Trestakk hjalp oss med det. ( Trommelars spilte med pedaler) Til slutt lekte vi Katten og Musen, og det er en lek barna kan godt og som de liker. 3. samling: Med de yngste begynte vi å lage orkester, forberede og øve til konserten. Vi sang 2 sanger: " Trommeslager" og " Orkestersang" ,øvde på å la noen spille alene for eksempel bare de med bjeller, tre eller ristere. Deretter øvde vi på å telle til fire med instrumentene " gi meg fire, de kommer nå"! For barna var dette mer en konsertopplevelse enn øving. De fleste var nå blitt så varm i trøya at de deltok med hele kroppen, henga seg til musikken/ rytmene, og kastet hemningene av seg. For de voksne var dette en god observasjon. For de eldste var det tid for å la trommer og perkusjon møte hverandre, og for et flott orkester det ble! Det var som om rytmeinstrumentene gjorde trommene bedre, og trommene gjorde rytmeinstrumentene bedre. Vi øvde inn de samme fellesgrepene og sangene som vi gjorde med de små. Til slutt lekte vi katten og musen.

Her øver 3 og 4 åringene til" Hentekonserten"

11

Hentekonserten 11.april 2011 kl. 16.00: Vi rigget til i gymsalen på Ådnamarka skule på tynne gymmatter. I midten satte vi fire pulstrommer foran hver sin sirkelsektor som skulle romme de fire avdelingene. Vi fordelte trommer og perk 50/50, og innad i perk 1/3 av hver klangfamilie. Forventningsfulle barn tok plass sammen med de voksne, og publikum tok plass på benker rundt orkesteret. For noen av de yngste barna var det en vanskelig situasjon å se foreldrene uten å få gå til mamma eller pappa. Dette løste vi på ulike måter, noen av barna gikk til foreldrene sine og noen foreldre ble med i orkesteret. Konserten forløp ellers etter planen. Barna var fokusert og fulgte de signaler som ble gitt, og husket hva vi hadde øvet på. Lydmessig strevde vi med en gjallende romklang, de dype trommene ble dominerende, og perkusjonen ble slukt opp av mattene.

Hentekonserten på Ådnamarka skule sin gymnastikksal 11.04.11

12

Verktøy brukt i prosessen: En inspirerende, engasjert og musikalsk Trommelars Engasjerte, lekende, undrende barn og voksne. Lydhøre og interesserte foreldre. Sekatrommer Pulstrommer Djember Perkusjon: Risteinstrumenter Treinstrumenter Bjeller Sanger Eventyr Dramaleker

Trommestund med barna begynner alltid med at trommene står i midten

4. Resultater Hva har prosjektet gitt barnehagen? Prosjektet har gitt barnehagen inspirasjon til rytmisk-musikalske samspillaktiviteter. Trommelars har lagt et grunnlag hos oss, og startet en prosess som vi selv kan drive videre. Gjennom to kvelder har personalet fått et innblikk i bruk av trommer og gitt oss nok selvtillit og mot til å bruke trommer i arbeid med barna. Barnehagen har gått til innkjøp av 5 trommer som skal brukes i musikk, drama og eventyrstunder med barna. Som personale har vi bestemt at

13

på alle våre sangstunder skal vi alltid ha trommer med. Vi har fått en utvidelse av vårt repertoar som kan gi en bedre kvalitet på fagområdet musikk/ rytmer i barnehagen. Trommesangen: Jeg har en tromme som vil hilse på deg kan du si ditt navn? Jeg heter Amalie Du heter Amalie Nå er du venn med trommen Sitat fra barna: "Eg vil ha bokstaver Terningen triller….. Eg vil ha trommer" ( Trykker på trommer og ler) Stian 4 år på Smartboard

"Det var gøy!" Sa Marius 2 år etter trommesamlingen

"Simen, nå er Trommelars kommet tilbake til oss!" Sier Anina Mathea 2 år når hun hører trommelyd på naboavdelingen.

"Jeg hoppet på trommen!" Sier Aleksander 2 år når han så på bilde fra en trommesamling. Aleksander hoppet og danset mens han spilte på trommen. Denne episoden vises på filmen

" Tromme- Lars hvor er trommen din! Sier Aleksander 2 år begeistret da Trommelars kom på besøk 2. gang

" Nå er det bare 2 sovinger til han kommer"! Sier Carly 5 år som gleder seg til Trommelars kommer neste gang.

" Kommer han snart igjen?" " Hvor er bilen?" " Hvor er trommene?" Daglidagse spørsmål på de minste avdelingene.

14

DEL 2- EVALUERING 1 Hva var bra med prosjektet? Valg av fokusområde og kunstner. Lars sine faglige og personlige egenskaper, og at prosjektet inkluderer alle barn og voksne. Trommeglede har skapt et engasjement hos barna. De gleder seg til trommestunder, viser en stor gjensynsglede og interesse for Trommelars når han kommer og alle deltar i musikkstundene. Det virker som vi er på " samme kanal" som barna. Kroppen beveger seg, de smiler, ser, lytter og gjennomfører med full konsentrasjon. Et signal på at vi har funnet et område som appellerer til barnas interesser?! Praksisfortellinger: Ved frokostbordet: Vi samtaler om dagen og hva vi skal gjøre. I dag kommer Trommelars sier en voksen. Det kom umiddelbart en kommentar fra en jente på 3 år som viste glede med hele kroppen sin. " Jippi ! " Samtale med voksen: Voksen kommer på jobb og blir møtt i garderoben av en jente på 4 år som kommer strålende og hoppende mot henne mens hun synger: "I dag kommer Trommelars, i dag kommer Trommelars…." Ved lunsjbordet: Gutt på 5 år smører pålegg på knekkebrødet da han utbryter: " Hør Trommelars, eg vil inn til Trommelars." Naboavdelingen hadde trommesamling, men dessverre uten Trommelars En jente sitt møte med Trommelars: Jente på 3 år venter og venter på at Trommelars skal komme. Når han endelig kommer og vi sitter i ring for å spille setter jenten seg ved siden av Trommelars. Hun ser " med kjærlighet i blikket" på Lars gjennom hele samlingen.

15

Hentekonserten: Gutt på 4 år går målrettet mot en tromme. Han begynner å spille og følger konsentrert med på instrukser fra Trommelars gjennom hele konserten. 2. Hvorfor var det bra? Den interne prosjektgruppen har gjort et godt forarbeid, Kjell Inge ( rådgiver fra fagavdelingen) har bidratt med sin kompetanse og ideer, og vi har hatt et avklart og forpliktende samarbeid med kunstner. Personalet har sammen valgt området, er forberedt og motivert. Et tilstedeværende personale som observerer og følger opp barnets initiativ underveis i prosessen. De organiserer med å tilrettelegge rommet på en måte som muliggjør at barna får gjort seg ferdig, og får en god opplevelse. Organisering og struktur er viktig for at det skal bli en hyggestund for barna, med tid og ro til å følge opp individuelle behov og ønsker. Videre bruker avdelingene trommer i mellomperiodene for å arbeide videre med det vi lærte av Trommelars. Barna spør etter trommer, og sangstundene har fått en annen dimensjon ved bevisst bruk av rytmeinstrumenter og trommer. Etter at gruppen er ferdig med den strukturerte samlingen lar Lars barna få leke seg med trommene i en mer uformell situasjon. Dette var pedagogisk viktig og riktig for at alle barna får delta. Det viser at prosessen er viktig, at vi tar individuelle hensyn ved å gi barna ulik tid for at de skal bli fortrolig. 3. Hva kan bli bedre? Generelt er vi godt fornøyd med dette prosjektet. Vi gjorde et valg med å inkludere alle. Hadde vi gjort et utvalg av færre barn ville de fått et større dypdykk og flere treff med Trommelars. Trommelars var hele dager i barnehagen, noe som krevde en stram organisering. Noen barn hadde trommesirkel på tider de normalt burde spise, vært ute m.m. Det kunne medføre at de var mindre konsentrerte på disse tidspunkter. Den gruppen som var sist kunne og oppleve at Trommelars fikk det travelt, fordi vi brukte lenger tid enn planlagt. Gjennomføringen av Hentekonsert ble gjort uten generalprøve. Vi brukte gymnastikksalen av praktiske årsaker. Barnehagen har ikke plass til å samle alle i ett rom, og været er vanskelig å forutsi, så utekonsert utelukket vi.

16

4. Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? En enda bedre plan i forkant som beskriver grupper, organisering og ansvar er noe vi kan se på. Vi er godt trent i organisering av prosjekt, og tar for gitt at dette fikser vi fint. Det kan være nytt personale som ikke har vært med på dette før som blir usikker på gjennomføringen. Med bedre planer og kommunikasjon kan dette unngås. Kanskje perioden med prosjektet kunne komprimeres bedre, og en enda bedre ryddeprosess i andre aktiviteter som skjer på samme tid. Vi må og vurdere om kunstner må og skal være inne hele dager. Om mulighetene var tilstede for at de var noen timer om gangen ville dette løst en del praktiske utfordringer. Videre ville kunstner blitt mer opplagt da den ikke har så mange grupper på en gang. Vi kunne og gjort en bedre jobb i forkant med å brukt et annet lokale for konserten. Dette har med økonomi å gjøre, gymnastikksal låner vi gratis. Hadde vi brukt mer tid på forarbeidet med konserten kunne vi likevel fått en bedre klang/lyd, og kanskje unngått gjalling. DEL 3. AVSLUTNING 1. Videreføring Personalet har lært seg å tromme. Grunnlaget ble gitt på to personalmøter med Lars Kolstad. Der fikk vi: -En positiv oppdagelse av egen musikalitet -Evne til å bidra skapende i samspillet -Gruppen ble forvandlet til et orkester som skaper noe sammen -Vi fikk et godt innblikk på hva tromming går ut på, og ble gjort i stand til å spille med barna -Lysten , motet og motivasjonen til å bruke trommer og perkusjon med barna videre framover i hverdagen, fikk et kraftig oppsving! På bakgrunn av denne basisferdigheten kunne vi møte barna med helt andre forutsetninger enn uten de to kveldene med kurs. Dette skapte en glede, forventning og begeistring til det som skulle skje når Trommelars kom, og vi skulle begynne med grupper av barn. De voksne har nå fått mot til å forplikte seg videre i bruk av trommer.

17

Barna er avhengig av at de voksne legger tilrette for at barna blir inspirert til rytmisk-musikalske samspillsaktiviteter. Som styrer er jeg derfor stolt over den forpliktelsen, lysten og engasjementet vi har i forhold til bruk av trommer. Vi har hatt fokus på dokumentasjon underveis i prosessen, bilder og de voksne har hatt notisbøker lett tilgjengelig for å kunne notere ned barnas utsagn. Ved å være lydhør, notere ned, analysere bildene, filmen justerer de voksne arbeidet og møter barnas initiativ mer bevisst. At barnas synspunkter skal tillegges vekt er en rett barna har ( §3 Barns rett til medvirkning) Det handler om en holdning og grunnverdier som må gjennomsyre møtet med barn. Trommelars representerte disse verdiene, og personalet praktiserer Bergen Kommune sine kjerneverdier som - se barnet- varme - inkludering. Å ha et godt samarbeid med kunstner har stor betydning for resultatet av prosjektet. Foreldre har gitt gode tilbakemeldinger både i formelle og uformelle fora på dette prosjektet. Barna har fortalt så mye hjemme, og noen familier har kjøpt trommer til sine barn. Trommeglede har vært et vellykket prosjekt, og vi er nå inne i en kreativ periode der vi er interessert i å finne gode måter å videreføre dette prosjektet på. Vi vil bruke trommer, ja, og hvordan og hvem skal vi invitere til oss som kan hjelpe oss å utvikle dette arbeidet videre? Hos oss er Den Kulturelle Bæremeisen, kompetansebarnehage kommet for å bli. Vi gleder oss til fortsettelsen! Litteraturliste Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet ( 2006) Formidlingens rom. Om åt skape de optimale rammer omkring kunst-og kulturformidling, Jorunn Spord Borgen, Oslo, Norsk Kulturråd ( 2003) www.kulturrad.no/publikasjoner Musikk med de minste, Åslaug Berre, Pedagogisk forum,2000 Nettsideadresse Lars Kolstad, Trommelars www.trom.no

18