en partner i praktisk likestillingsarbeid

KUN fakta • Stiftelse etablert 1991

• Likestillingssenter i Steigen

• Kunnskapssenter i Steigen

Konferansefasiliteter, lesesal

• Omsetning 11,4 mill i 2013.

• Statstilskudd fra BLD, 3 mill

15 ansatte med bred kompetanse

Program for dagen:

• Presentere KUN som samarbeidspartner

• Diskutere likestilling- og mangfoldsarbeid:

• Diskutere sammenhengene mellom likestilling, effektivitet og kvalitet

• Diskutere på hvilke områder Verdal kommune vil jobbe for likestilling og mangfold – Hvordan kan kommunen tilrettelegge for likeverdige offentlige

tjenester for alle?

– Hvordan sikre demokratiske prosesser i plan og utviklingsarbeid?

– Hva får innvandrere og flyktninger til å bli i kommunen?

– Hva betyr det å sikre lesbiske,- homofile,-bifile og transpersoner like rettigheter?

– Hva innebærer god mangfoldsledelse?

Ett skritt fram

Likestilling og mangfold

Biologisk og sosialt kjønn

Biologisk kjønn er knyttet til om man er født jente eller gutt.

Sosialt kjønn er knyttet til de forventningene vi har til gutter og

jenter, kvinner og menn, fordi de biologisk sett er

forskjellige.

Hvilken betydning disse biologiske forskjellene får, er

kulturelt betinget. Hvilken betydning får de i vårt samfunn?

•Kvinner og menn skal ha like muligheter, rettigheter og

plikter innenfor alle samfunnsområder.

•Frihet fra seksualisert vold.

•Jevn fordeling av makt og innflytelse mellom kvinner

og menn.

•Økonomisk uavhengighet for begge kjønn.

•Like vilkår og forutsetninger for kvinner og menn på

arbeidsmarkedet.

•Delt ansvar for arbeid med hjem og barn.

•Lik tilgang for jenter og gutter, kvinner og menn, til

utdanning og utvikling av talenter og ambisjoner.

Internasjonale forpliktelser

FNs kvinnekonvensjon vedtatt av FNs generalforsamling i 1979

forbyr all diskriminering: direkte diskriminering: forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn som

ikke har noen saklig begrunnelse. Indirekte diskriminering: diskriminering som oppstår når

kjønnsnøytrale bestemmelser, beslutninger og handlinger på grunn av eksisterende biologiske, sosiale, kulturelle eller økonomiske forskjeller mellom kvinner og menn slår ulikt ut.

Den pålegger statene en plikt til å ta i bruk kollektive, proaktive og preventive tiltak.

Hvert land rapporterer til FN, i tillegg til egen håndhevingsmekanisme for å styrke statenes ansvar for å bekjempe kvinnediskriminering

Lovforankring

Likestillingsloven

Diskrimineringsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Arbeidsmiljøloven kap 13

§§

Likestillingslovens § 1a

Aktivitetsplikten innebærer å:

finne ut om det man gjør, eller har planer om å gjøre,

får ulike virkninger for kvinner og menn

sørge for at det man gjør, eller har planer om å gjøre,

ikke øker forskjellene mellom kvinner og menn

iverksette tiltak som minsker forskjellene mellom

kvinner og menn

Rapporteringsplikten:

Redegjør for den faktiske tilstanden i virksomheten

Tallfeste forskjeller gjennom statistikk- kjønn

Virksomhetens likestillingsaktiviteter – kjønn, etnisitet og

funksjonsnivå

Planlagte tiltak for å fremme likestilling

Likestillingsarbeid i kommunene

-praktiske eksempler

Politikere

Tjeneste-produksjon

Planlegging

Arbeidsgiver

Politikere

Tjeneste-produksjon

Planlegging

Arbeidsgiver

Fra kommuneplanens samfunnsdel:

Levanger og Verdal kommune skal være:

Bærekraftige og nyskapende samfunn som er attraktive for næringsliv, befolkning, arbeidskraft og eksterne samarbeidsparter

Samfunn som med utgangspunkt i sin egenart utvikler mangfold og kulturrikdom

Preget av engasjement, deltakelse, frivillighet og folkestyre

Energiske, kreative og kvalitetsbevisste

Bygge tillit og troverdighet gjennom: Respekt, omsorg, likeverd, lojalitet, ærlighet, romslighet og etikk.

En viktig oppgave å inkludere alle i fellesskapet

Kommunens kunnskapsgrunnlag

-flest kvinner eller menn i kommunestyret?

-hvem flytter inn og hvem flytter ut?

-hvem i kommunen har utdanning utover videregående skole?

-hvor stor andel menn og kvinner i kommunen er

yrkesaktive?

-De tre vanligste yrkene blant kvinner i kommunen er: De

tre vanligste yrkene blant menn i kommune er:

-hva er forskjellen på menns og kvinners gjennomsnittslønn i

kommunen?

Utdanning i Verdal

Innvandrerbefolkning 1721 Verdal

Polen 249

Somalia 90

Afghanistan 54

Sverige 46

Iran 39

Estland 38

Filippinene 36

Irak 36

Litauen 34

Thailand 32

Liberia 31

Latvia 29

Eritrea 28

Finland 22

Etiopia 15

Tyskland 13

Russland 12

Danmark 10

Sysselsetting

personer prosent Begge

kjønn Hele befolkningen 7287 65,8 Befolkningen eksklusive innvandrere 6795 66,3 Alle innvandrere 492 59,7 Gruppe 1: 334 73,7 Gruppe 2: 158 42,6

Menn Hele befolkningen 3985 69,7 Befolkningen eksklusive innvandrere 3634 70 Alle innvandrere 351 67 Gruppe 1: 276 74,2 Gruppe 2 75 49,3

Kvinner Hele befolkningen 3302 61,7 Befolkningen eksklusive innvandrere 3161 62,6 Alle innvandrere 141 47 Gruppe 1: 58 71,6 Gruppe 2: 83 37,9

Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand

Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom

EU/EFTA, Oseania utenom Australia

Kunnskap om menneskene i

statistikken eks Herøy kommune

- Hvor en lokalsamfunnsanalyse med et kjønnsperspektiv

ga innspill til plan og utviklingsarbeidet i kommunen

Arbeids- og næringsliv

Rekruttering

”Har aldri hatt problemer med å finne jobb. Jeg har blitt headhuntet av

tidligere kollegaer, konkurrenter, leverandører”. Mann

”Jeg kunne tenke meg jobb i det private. Har søkt jobber , men ikke fått.

Har blitt forundra over hvem som blir innkalt til intervju, det har med

yrkesbakgrunn å gjøre – de ser ikke ressursene. ”jeg har mer utdanning

enn mange menn på min alder” Vennskap og kjennskap betyr mye.”

Kvinne

Arbeids- og næringsliv

Hvilke muligheter ser kvinner og menn?: Det er mest vanlig at det er guttene som drar på sjøen”… ”Det er mest menn som vil ha

disse jobbene” ungdom

”de mulighetene som er her er fiskeri eller helsevesen”. Kvinne

”En starter noe selv fordi her er ikke så mye å velge mellom. Hvis ikke fiskeindustrien er aktuell så må en ordne det selv hvis ikke det offentlige”. Kvinne ”Her er spennende jobber, men gammeldagse holdninger blant de som skal ansette. …Øverste nivå har ikke utdanning, da er det skremmende med unge damer med høyere utdanning. Det er vanskeligere å få jobb med 6 års universitetsutdannelse enn 3 årig handelsskole” Kvinne

Politikere

Tjeneste-produksjon

Planlegging

Arbeidsgiver

Antall døgn på rehabilitering etter sykehusopphold

Enslig

Gift

Menn

49 18

Kvinner

36 34

Men dobbelt så mange jenter i ungdomsalder henvises

til Barne- og ungdomspsykiatrien

52

156

320

5

63

243

157

3

0

50

100

150

200

250

300

350

0 - 5 år 6 - 12 år 13 - 17 år 18 + år

Henvisninger til ABUP etter kjønn og alder - barn fra Kristiansand kommune, 2012

jente

gutt

Kvinesdal kommune – likestilling i barnehagen 2006 - Likestilling på

ulike nivå

• Medvirkning og makt

• Mangfold i personalet

• Likestilling i pedagogikk

MÅL

”Vi vil at alle barn skal kunne oppdage, prøve ut og utvikle sitt potensial uavhengig av kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Vi vil ikke at jenter og gutter skal gjøres like, men behandles likeverdig.” I Kvinesdal skal tradisjonelle valg være ett av mange. (Solfrid Egeland Eiesland)

VAKKER – VENNLIG - VÅGAL

Kvinesdal

Deltakelse på foreldresamtaler og

møter - "ikke møtt" utelatt

mor og far

sammen

far alene

mor alene

I barnehagene så vi at:

• gutter oftere enn jenter tiltales med navnet sitt av de voksne

• de voksne snakker mer med guttene enn med jentene: * samtalene varer lenger * kommunikasjonen er mer direkte * guttene får flere oppfølgingsspørsmål • Det er mer øyenkontakt mellom voksne og gutter enn

mellom voksne og jenter • gutter får mest oppmerksomhet når det er både jenter

og gutter til stede • Personalet spøkte mer med fedre enn med mødre. • Personalet snakket mer med mødrene om barna enn de

gjorde med fedrene.

1 Hvordan er oppdraget i din virksomhet formulert?

2. Hvilket likestillingsproblem finnes i din avdeling?

3. Hvem taper på denne situasjonen?

4. Hvilke ledetråder finnes for å forstå likestillingsproblemet?

5.Hvilke tiltak trengs for forandring?

Politikere

Tjeneste-produksjon

Planlegging

Arbeidsgiver

Likestilling og mangfold i arbeidsgiverpolitikk

Mangfoldig stab der alle ansatte skal bruke sine ressurser og utnytte sin kompetanse

Integrering av likestilling og mangfoldshensyn i:

lønnspolitisk handlingsplan

Kompetanseplan

Rekrutteringsplan

Involvering av medarbeidere

Mangfold i helsesektoren

Hvordan oppleves mangfoldet av pasienter, pårørende, ansatte og ledelse? Slår dette forskjellig ut for kvinner og menn?

Hva kan gjøres for at samspill og samarbeid skal fungere godt?

Innovasjon og mangfold

• «aller er enige om at ulikheter er nødvendig for at nye ideer skapes»

Men ofte ser det slik ut:

Et mangfoldsperspektiv på organisasjoner

Omhandler:

• rekrutteringsprosesser

• hvordan organisasjonen ivaretar de som rekrutteres inn i produksjon ledelse og styre

• hvordan ideer og innspill blir møtt.

• underliggende maktstrukturer, forståelser og handlemåter som produserer og reproduserer ensarta miljøer.

Likestilling i kommunepolitikken

• Representativt kommunestyre hvor det er tilrettelagt for deltakelse.

• Bevissthet om fordeling av posisjoner og makt

• Fordeling av ressurser etter vurdering av kjønn og mangfold i beslutningsgrunnlaget/ konsekvensanalyse

• Aktive politikere som rekrutterer

Likestillingsrelevans?

• Er området personretta?

• Påvirker det hverdagen for deler av befolkningen?

• Er det forskjell på for eksempel kvinner og menn/ etniske grupper/ funksjonshemmede - funksjonsfriske på området, og er disse forskjellene forenelige med våre målsettinger?