EN SKRIVEBORDSJOBB

Empiriskstudieavhvadetinnebæreråhalærtnorskivoksenalderogha

enjobbsomkreverskriftligeferdigheter.

Side1

Side2

Forord:

DennerapportenerresultatavetoppdragforIntegrerings-ogmangfoldsdirektoratet(IMDi).Rapportener

utarbeidetavRedTapeCrossingASmedbistandfraComteBureau.JonHovlandogØysteinEvensenhar

værtansvarligforstudien.ItilleggharErlendNyhammerogMonaElenDrangedeltattiarbeidet.

Oppdragetvariutgangspunktetagienkunnskapsgjennomgangaveksisterendeforskningoginitiativ

knyttettilskriftligsprakstøttepaarbeidsplassenforinnvandrere.Malgruppenfortiltakskullei

utgangspunktetværeansattesomskriverisittdagligearbeid.

Vifantliterelevantforskning.Vifanttilgrensendestudierogprosjekter,menikkeomakkuratdettetemaet

slikdethererdefinert.IMDibaossderforforetaenkvalitativkartleggingforafaennærmereforstaelseav

fenomenet,omdetfinnesutfordringerogbehovsomkanavgrenses,oghvadetteinnebærer.

Vierfortsattikkeheltsikrepaomdennestudienomhandlerettemasomprinsipieltkanavgrensesfra

andrepolicy-omrader,menviharkommetframtilnoengjennomgaendeogrelevanteerfaringerog

hverdagsløsninger,itillegggjørvibetraktningeromorganisatorisktilnærmingtilskriftligsprakstøttefor

gruppenvistuderer.

Takktilreferansegruppen,somharværtsentraleiakomplisereprosjektetogdervedgjøredetvesentligmer

spennendeunderveis.TakktilMortenSonniksogIdaHjeldevedIMDisomharværtansvarligforprosjektet

pavegneavIMDi,ogharbidrattmedspennendediskusjonerogkreativeogviktigeinnspill.

Kongsberg,januar2015

JonHovland

Prosjektleder

Forsidebilde:©Scanpix2014

Side3

InnholdsfortegnelseForord: ____________________________________________________________________________________________________2

1. Innledning ___________________________________________________________________________________________5

2. Tidligereforskning__________________________________________________________________________________9

2.1.Undersøkelserogstudier_____________________________________________________________________________________9

2.1.1EvalueringavBKA________________________________________________________________________________________9

2.1.2Arbeidsplassensominnovativkvalifiserings-/læringsarenaforopplæringogarbeidstreningav

sprakligeminoriteter__________________________________________________________________________________________10

2.1.3Enegenstemme:Analyseavkommunikativvirksomhethosminoritetssprakligepleierepaen

omsorgsinstitusjon____________________________________________________________________________________________10

2.1.4Brukerundersøkelseomnorskopplæringenblantvoksneinnvandrere_____________________________11

2.1.5Kultureltbetingetnaturligbeskjedenhet.Enstudieavjobbintervjuetsmuligheterog

begrensninger__________________________________________________________________________________________________11

2.1.6Godtno(rs)k:Omsprakogintegrering________________________________________________________________12

2.1.7EnglishasaCorporateLanguage.LanguageChoiceandLanguageIdeologiesinanInternational

CompanyinDenmark _________________________________________________________________________________________13

2.2Tiltakogprosjekter___________________________________________________________________________________________14

2.2.1Sprakopplæringibedrift.Enveiviser(NO)____________________________________________________________14

2.2.2ForeningenNy-dansker:Sprakmentorerpaarbeidsplassenogguidetilsprakstøttepa

arbeidsplassen(DK)___________________________________________________________________________________________15

2.2.3Battresprak,battreomsorg:SprakSamvisarvagen(SE)_____________________________________________16

2.2.4Klartsprakistaten(NO)________________________________________________________________________________17

2.2.5MATTO-prosjektene(FI)________________________________________________________________________________18

2.3OPPSUMMERING_____________________________________________________________________________________________19

3. Metode_____________________________________________________________________________________________20

3.1 Malgruppe__________________________________________________________________________________________________20

3.2 Utvalg_______________________________________________________________________________________________________21

3.3 Intervjumetodikk__________________________________________________________________________________________22

3.4 Spørreundersøkelse_______________________________________________________________________________________22

3.5 Forskningsetikkogpavirkningavrespondentene_______________________________________________________23

4. Funnoginnsikter:Forventninger,praksiser,erfaringer-ogorganisasjonen_________________24

4.1Forventningerogkrav:Arbeidsgiverperspektivet_________________________________________________________25

Side4

4.2Praktisketilnærmingerogtilpasningerpaarbeidsplassen _______________________________________________28

4.2.1Kursogopplæring_______________________________________________________________________________________28

4.2.2Praktisketilpasningerpaarbeidsplassen______________________________________________________________29

4.2.3Privateløsninger_________________________________________________________________________________________30

4.2.4Oppsummering__________________________________________________________________________________________31

4.3 Erfaringerogopplevelser_________________________________________________________________________________32

4.2.1AG skrive___________________________________________________________________________________________________32

4.3.2Forskjellpatekster______________________________________________________________________________________35

4.3.3Irettesettelser,statusogselvanseelse__________________________________________________________________36

4.3.4Oppsummering__________________________________________________________________________________________37

4.4Organisasjonenogspraket___________________________________________________________________________________38

4.4.1Spraksomsosialpraksis________________________________________________________________________________38

4.4.2Virksomhetenogspraket _______________________________________________________________________________40

4.4.3Oppsummering__________________________________________________________________________________________42

4.5Verktøyogvirkemiddel ______________________________________________________________________________________43

4.5.1Innkjøp___________________________________________________________________________________________________43

4.5.2Organisatoriske__________________________________________________________________________________________44

4.5.3Malgruppespesifikke____________________________________________________________________________________44

4.5.4Utenforvirksomheten___________________________________________________________________________________45

4.6Oppsummering_______________________________________________________________________________________________46

5. Avslutning__________________________________________________________________________________________47

Side5

1. Innledning

Innvandringerikkehelthvadetvar.Vivetikkealtomhvemsommigrereroghvorfor,menikkeminstetter

finanskriseni2008erNorgeblittetsværtattraktivtlandogsaforhøytutdannedemenneskerfraandre

land,somønskerastarteellerfortsetteenkarriere.Vivetikkehvormange,menstadigflerearbeidstakere

mednorsksomandresprakgjørskrivebordsarbeidmedhøytkompetansekrav.

Hensiktenmeddennestudienvariutgangspunktetaanalyserebehovetfortiltaksomkanstyrkeansatte

medinnvandrerbakgrunnsineskriftligeferdigheterogposisjonivirksomheten.Vifanttidligatdetteeret

sværtlitetematisertomradederviilitengradkunnebyggepaeksisterendeforskning.Viharderfor

fokusertpaaanalysereogformidleforstaelseavhvadetinnebæreraskrivenorskpaethøytnivai

arbeidssammenhengforarbeidstakeresomharlærtspraketivoksenalder;hvilkeutfordringer,opplevelser

ogerfaringerharde,oghvordanhandtererdedetteisinhverdagspraksis?Empirienbyggerførstogfremst

paintervjuermedansattemedslikbakgrunn,supplertavenspørreundersøkelseogintervjuermedledere

ogkolleger.

Detvifinnereratdetikkeoverraskendeeksisterernoenmerellermindregjennomgaendeutfordringer.

Videreserviatdisseutfordringenevanligviserlitetematisertpaarbeidsplassenelleriarbeidsforholdet,og

atløsningerogmetoderforahandtereutfordringeneistorgradfremstaradhoc-pregetogindividuelle.

Utfordringenedeansattefortellerom,eristorgradrelaterttildenførstetidenhosennyarbeidsgiver,og

deterviktigaunderstrekeatviikkeharsammenlignetmedandrenyansatteidennestudien.

Gjennomanalysenpekervipaaterfaringerogtiltak/praksiserilitengradskillersegsubstansieltfra

allmennefenomenivirksomheterogistorgradkanhandteresgjennomalminnelige,styringsmessigeeller

HR-orientertetiltakutenspesielltilpasning.Sagtpaenannenmate:Engenereltveldrevetvirksomhetvilha

vesentligstørremulighettilagjøreansatteigruppenistandtilaleverepaengodmate,ennendarligdrevet

virksomhet.Sistirapportenoppsummerervinoenforslagtiltiltak,dissebørførstogfremstlesessomen

aktuellverktøyliste,ogikkenødvendigvisetfullstendigsvarparapportensobservasjoner.

Malgruppenforrapportenerprimærtvirksomhetsledere,mellomledereogHR-personellsærligistatlige

virksomheter,somerdesomvilværeansvarligeforåleggetilretteforspråkstøtteforansatte.Tiltakeneog

analysenekanlikevelværerelevanteellerinteressanteiandresammenhenger,rapportenkanderforogsa

væreavinteresseforalletyperarbeidstakeremedinteressefortemaet.

Et undertematisert og –studert fenomen

Vidristerosstilapastaattemaeternyttoglitestudert.Detfremgaravlitteraturgjennomgangen,sombare

perifertomhandlertemaenevihertaropp,ogdetfremgaravhvordantemaetmøtesavansatteoglederei

studien.

Side6

Detkanværefordidemetodiskeutfordringenerundtavgrensingavpopulasjonen1eridengradprinsipielle

atpopulasjonenerlitehensiktsmessigastudereisegselv.Deterogsatingsomtyderpaatmangeav

tiltakenesomkanværerelevanteidennesammenhengen,erlikerelevanteforallearbeidstakere.Detteer

metodisksettgrunnleggendeproblemerforalminneliggeneralisering,menerikkenødvendigvisetproblem

ienfortolkendeogutforskenderapportsomdenne,forutsattatdetkommertydeligframhvilketniva

funneneliggerpa.

Tematikkenerutfordrendeaavgrense.Oppdragettokutgangspunktibegrepet”innvandrerbakgrunn”.Dette

blirmerkomplisertvedatdesomomfattesavintroduksjonsprogramikkeerrelevante,ogbehovsom

dekkesavVOX/BasiskompetanseiArbeidslivet(BKA)ikkeskalstuderesher.Viharikkelagtstorvektpaa

defineremalgruppenforundersøkelsenstrengt.Viharholdtosstilfølgendedefinisjonav

malgruppen:”Arbeidstakeresomharlærtnorskivoksenalder,ogsomharsomdelavsinjobbaskrivepa

norsk”.Tildelsharviogsarettetossmotarbeidstakeremedhøyerekompetanse.

Enrelevantavgrensningvillekunneomhandletnivaavsprakkompetanse,antallariNorge,antallari

norsksprakligarbeid.Narviikkehargjortstrengereavgrensing,erdetdelsbegrunnetmedatoppdragetvar

aidentifisereomdetoverhodetfinnesetbehov,ogvivilleunngaadefinereossvekkfraenrelevant

malgruppe.Narvisærligrettetossmotarbeidstakeremedhøyerekompetanse,vardetdelsmedtankepa

skriftligsprakproduksjon,ogogsafordidetteerenmindrestudertgruppe.Videreerstrengereavgrensning

vanskelig,ettersommalgruppenhervanskeligkandefineressomengruppe.Sattpaspissen:Mangetiltak

forskriftligsprakstøttepaarbeidsplassenkanværevelsarelevantefornyansatteelleransattemedlese-og

skrivevansker.Stramogspesifikkmalgruppeavgrensingvillebadekunneforhindreviktigeobservasjoner,og

ikkeminstresultereifeilrettedeogstigmatiserendetiltak.

Studienskulletautgangspunktienlitteraturgjennomgangomtemaetskriftligsprakstøttepa

arbeidsplassen,ogenpafølgendesurveyblantarbeidsgivereforavurderemulighetogromfortiltak.Dette

harvigjennomflerejusteringerbevegetosslangtvekkfra,nettoppfordivifantsværtliteabyggepa.Vi

innrettetderforstudienmotautforskeogfinnesvarpahvadetinnebæreradriveskriftligsprakproduksjon

ijobbennarmanharlærtspraketivoksenalder.Vifokusertepavirksomheterderskriftproduksjonstar

sentralt,ogaforstaarbeidstakerperspektivet:Hvahardegjort,hvahardeerfartogopplevd,hvaer

utfordringer,hvafremstarsomløsningerellermuligheter?

Ihovedtrekkfinnerviklareindikasjonerpaatdetergrunntilastuderedettebehovetsystematisk:

Utfordringenearbeidsgivereogarbeidstakeremøterergenerelleogharstorelikhetstrekk,mensløsningene

ihovedsakerindividuelleogimproviserte.Paveitildenkonklusjonenkommervitilagagjennomenserie

funnoginnsikterrelaterttilsprakfølelse,sosialtsamspill,organisatorisketrekk,ogindividuelleteknikker.Vi

konkluderermedatdetfinnesetbehov;godpraksiskangjørearbeidshverdagenenklereogmereffektivfor

alleinvolverte.

Vikanikkeutfrastudienpekeutgenerelletiltaksomvilværetreffsikreforalleienbestemtmalgruppe.Ide

allerflestetilfellenefinnervisituasjonerogløsningersomlikegjernekunnegjeldeforandreansatte,særlig

1Populasjonbetyrherdengruppensomskalstuderes,andrestederkaltmalgruppen,ogmaikkeforvekslesmeddenfolkeligebetydningenbefolkning.Hvispopulasjonen,ellerhvemviskalstudereoghvemsomerutenfor,ersværtuklart,kandetblimetodiskkrevendeagiklarekonklusjoner.

Side7

nyansatte.Detteerriktignokentolkning,viharikkesammenlignetmednyansattesopplevelser,menmange

avrespondentenefremheverselvatdetemaenedetaroppertilsvarendesituasjonenforennyansatt,bare

atdeselvoppleverahalittmeravutfordringeneogopplevelsene,littmerahandterenarspraketkommeri

tillegg.

Vitrorinnsikteromopplevelserogstrategieruansetteretgodtførstesteg,detteerinnsiktersomkan

innpasseslokaltogindividuelt.Vikanikkepekeuthvilketypertiltaksomvilhamesteffektiulike

sammenhenger.Likevelforeslarvinoenverktøyogtipssomkantilgjengeliggjøresbadeforarbeidstakereog

arbeidsgivere,ogideertiltiltaksominnebærernoengradavutvikling,koordineringog/ellerfinansiering.

Dettemalikevelikkeoppfattessomrapportenskonklusjon.Vimenerdeviktigsteerfaringenedennestudien

kanbringetilarbeidsliveterfølgende:

1. Temaetskriftproduksjonpaarbeidsplassenforansattesomharlærtnorskivoksenalderer

undertematisert.Felteterpregetavindividuelleogadhoc-pregedeløsningerpaetinoengrad

gjennomgaendefenomen.

2. HR-avdelingensgenerelleverktøyvilistorgradtreffeogsafordennegruppen,uavhengigavom

manharspesifikkeverktøyformangfoldpaarbeidsplassen.Dethandleristorgradomopplæring

paarbeidsplassen,generellekvalitetssikringsrutineroggodtarbeidsmiljø.Godeorganisasjonerfar

detbesteutavdyktigemedarbeideresomikkeskriverperfekt.

3. Respondenteneiundersøkelsenharklartsegbra,oghargodeogpraktiskeradbadetil

arbeidsgivereogarbeidstakere.

Oppbyggingavrapporten

• Kapitteltogjennomgartilstøtendeogrelevantforskningograpporter.Somnevntharviikke

identifisertrelevantforskningmotmalgruppendennerapportenomhandler.Derimotfinnesdet

myekunnskapomgodpraksisrelaterttilarbeidstakeremedlavellersværtlavspraklig

kompetanse,ogmanueltellerpraktiskarbeidsomkreverlitekommunikasjon.

• Kapitteltrepresentererdatamaterialetogmetodikkenidatainnsamlingen,ogdrøfterdemest

sentralemetodiskebegrensningene.

• Ikapittelfireservipasentralefunnogobservasjoner:4.1analysererarbeidsgiversforventninger

ogkrav,4.2beskriverpraksiserogerfaringerpaarbeidsplassenslikdeblirrapportert,4.3studerer

ansattessubjektiveopplevelserogfortolkningerførvii4.4studererhvordantematikkenkansettes

innienorganisatorisksammenheng.Visøkerførstogfremstabeskriveoganalyserefenomenet,og

adrøfteihvilkengradvikansnakkeomettfenomen.Dermedgarviikkelangtianbefaletiltakog

verktøy,menmenerlikevelahagjortvesentligeogrelevanteobservasjoneromhvasomkanvære

nyttig,ogforeslarverktøyogvirkemidlersomkangjørestilgjengeligforarbeidstakereog

arbeidsgiverei4.5.Malsetningeneratforslagenesamletkanfungeresom,ellergiutgangspunktfor

enformforverktøykassepaarbeidsplassen,ellergiinspirasjontilutviklingavdette.

• Iavslutningendrøftervipanyttihvilkengraddeterhensiktsmessigaavgrensemalgruppeni

dennerapporten.Detteerenprinsipiellogteoretiskdiskusjon,mendrøftingenhardirekte

Side8

betydningforhvordandethensiktsmessiganærmesegtemaetogeventuelletiltak.Videredrøfter

vihvilketyperkunnskapellerviderestudiersomkanværerelevante.

Side9

2. Tidligereforskning

Arbeidslivogandresprakeretgodtgjennomstudertfelt.Men,dettevarnoeavdetoverraskendei

kunnskapsgjennomgangen;deterlitesystematisertkunnskapomskriftligsprakproduksjonpa

arbeidsplassen.Detkanværeensværtgodgrunntildet;detkanværetemaetikkelarsegavgrense,ogdette

kommervitilbaketil.

Idetfølgendepresenterervinoenundersøkelserogstudier(2.1)someravsærligrelevans.Vigarikke

nærmereinnpastudiersomgarpadetrentsprakligeellerlingvistiske,menforskningograpportersom

omhandlerrelasjonensprakogarbeid.Vigarhellerikkenærmereinnpaforskningrundt

organisasjonskulturogarbeidskulturisegselv,ettersomdetvilleblienaltforomfattendegjennomgangtil

detteformalet.

Videreservipanoentiltakogprosjekter(2.2)somharblittgjennomført,ogdrøfteroverføringsverdi.Deter

likevelgjennomgaendeatviikkefinnerfulltutoverlappendeeksemplerpatiltak,deeristorgradrettetmot

andregrupperenndeviserpaidennestudien.

2.1. UNDERSØKELSER OG STUDIER

Somdetvilfremgaeringenavstudieneellereksemplenefullstendiginnenfortematikkenvisnakkerom.Pa

denannensideerikketematikkenklartavgrenset,dermederdetsværtmangetilnærmingersomkanbærei

segrelevantebetraktningerellerbelysninger.Idennesammenhengenkandetværefornuftigatenkepa

sprakferdighetersomskalafenomen.Padenenesidendetildelsspraksvakesomvilkunnehahjelpavtyper

tiltaksomdetsomfinnesgjennomBasiskompetanseiArbeidslivet(BKA)ellerfordensaksskyldgjennom

introduksjonsprogram.Padenannensidekanvienkeltsagtkonstatereatdetikkeerforbeholdt

innvandrereaskrivedarlig,ogsprakettrengerikkeværeperfektførenharnytteavakkuratsammetiltak

somenhvilkensomhelstansatt.Dettekanvisesomytterpunktpaenskalaavsprakstøttebehov.Sprakog

spraketsutfordringerbegrensersegikketildetgrammatiske.Arbeidstakereviharintervjuettrekkersærlig

framutfordringerknyttettilbransjesjangreogdetaformuleresegpresist,tydeligogkorrekt.Idetfølgende

trekkerviframstudiersombelysersideravdetviharsettpairapporten.

2.1.1EvalueringavBKA

Becken, Lars-Erik, Trude Thorbjørnsrud og Synne Klingenberg (2012):”Evaluering av Program for basiskompetanse i

arbeidslivet”, Proba samfunnsanalyse, rapport 2012-8.

Proba samfunnsanalyse leverte i 2012 en evaluering av «Program for basiskompetanse i arbeidslivet»

(BKA). Programmet gir tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidstakere og

arbeidssøkere som har behov for det. Bade offentlige og private virksomheter kan søke midler fra

programmet. Det kan dreie seg om opplæring i ulike ferdigheter, som data og regning, men lesing og skriving

har vært hovedformalet i de fleste kurs det er søkt om støtte til. Av de deltakerne som svarte at de hadde

behov for a bli bedre til a skrive, svarte litt over halvparten at de er blitt bedre til det etter a ha deltatt pa

Side 10

kurset. Litt under halvparten av deltakerne som svarte at de hadde behov for a lære a forsta vanskelige

tekster, mente de er blitt bedre til dette som følge av kurset. Ogsa arbeidsgiverne opplevde at BKA-kursene

hadde hatt effekt for mange av deltakerne, og bade blant kursdeltakerne og arbeidsgiverne var det et stort

flertall som ville anbefale slike kurs videre.

Av svarene ser vi for det første at det kan virks som opplæring generelt oppfattes som synonymt med kurs,

og det er særlig interessant a se at blant dem som trenger hjelp til a forsta vanskelige tekster, er det under

halvparten som mener a ha blitt bedre. Det tyder pa en moderat treffsikkerhet for denne gruppen.

Det kan være grunn til a pasta at det er godt etablert at opplæring pa eller relatert til arbeidsplassen har god

effekt. I siste utlysning av midler til Basiskompetanse i Arbeidslivet (2014) er det oppgitt at søknader med

blant annet følgende kjennetegn vil bli prioritert:

• Kurs som skjer i kombinasjon med arbeid, fagopplæring eller annen arbeidsrelevant opplæring, og som er forberedt gjennom et forprosjekt

• Kurs som gjennomføres som et samarbeid mellom virksomhet og ekstern kurstilbyder

Videre gikk det fram av kriteriene for prioritering at den samlede tildelingen skal omfatte opplæringstiltak

fordelt slik at alle de grunnleggende ferdighetene er godt representert og slik at det hentes inn erfaringer fra

ulike bransjer.2

2.1.2 Arbeidsplassen som innovativ kvalifiserings- / læringsarena for opplæring og arbeidstrening av språklige

minoriteter

Haukeland, Per Ingvar og Heike Speitz (2003): ”Arbeidsplassen som innovativ kvalifiserings- / læringsarena for

opplæring og arbeidstrening av språklige minoriteter, Nopro AS,” Telemarksforskning-Notodden, rapport 01/2003.

Denne rapporten fra Telemarksforskning gar direkte pa relasjonen mellom opplæring og arbeidsplassen.

Resultatene viser til økt tilfredshet med resultatet av opplæringen nar det skjer pa arbeidsplassen, men det

kan ogsa se ut til at det er bransjevariasjoner. Riktignok er antallet respondenter for lite til a kunne ga i

dybden pa dette i rapporten, og i stor grad omhandler rapporten praktiske utfordringer med opplæring pa

arbeidsplass med manuelt arbeid og støy.

Undersøkelsen baserer seg pa en malgruppe med mindre formell kompetanse enn den som er studert her,

og utfordringene med støy i produksjonsmiljøet er nok ikke helt overførbare. Studien peker likevel pa noen

sentrale begrensninger ved generelle sprakkurs utenfor arbeidsplassen, samtidig som vi ser at dette ikke er

et absolutt svar, det kommer an pa arbeidsplassen.

2.1.3 En egen stemme: Analyse av kommunikativ virksomhet hos minoritetsspråklige pleiere på en

omsorgsinstitusjon

Høie, Else Marie (2009): En egen stemme: Analyse av kommunikativ virksomhet hos minoritetsspråklige pleiere på en

omsorgsinstitusjon, UiO, mastergradsoppgave i nordisk didaktikk, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling.

2http://www.vox.no/Basiskompetanse-i-arbeidslivet-BKA/Kriterier/

Side 11

Høie tar for seg muntlig norsk i arbeidslivet i sin masteroppgave i nordisk didaktikk. Studien er en

undesøkelse av fem samtaler mellom minoritetsspraklige ansatte pa en omsorgsinstitusjon. De ansatte er

pleieassistenter, hjelpepleiere og sykepleiere. Pa den aktuelle institusjonen har 70% av de ansatte

minoritetsspraklig bakgrunn. Bakgrunnen for studien er kommunikasjonsproblemer pa institusjonen. Det

ble satt i gang et prosjekt, «Flerkulturelle arbeidsplasser. Norsktimen. Lær norsk ved a snakke norsk», som

var ukentlig, i arbeidstiden, gjerne som en «utvidet lunsj». Det ble gitt undervisning i norsk i arbeidstiden.

Undervisningen tok utgangspunkt i profesjonell anvendelse av muntlig norsk som er pakrevet i

pleiesituasjoner.

Studien fokuserer pa muntlig sprak, og faller dermed utenfor var interesse, men peker likevel pa den

opplevde betydningen av at opplæring er i umiddelbar relasjon til det faglige og praktiske innholdet i

arbeidet.

2.1.4 Brukerundersøkelse om norskopplæringen blant voksne innvandrere

IMDi Rapport Februar 2011: ”Brukerundersøkelse om norskopplæringen blant voksne innvandrere”, Rambøll.

Alle respondentene vi intervjuet har erfaring med norskopplæring pa et eller annet niva. Rambølls

brukerundersøkelse av norskopplæringen for voksne innvandrere i kommunene peker ut noen viktige tema.

For det første er voksne innvandrere som deltar i norskopplæringen jevnt over motiverte for a lære norsk.

Videre er deltakerne generelt fornøyde med innholdet i undervisningen og med lærerne.

Utfordringen ser ut til a ligge i a fa undervisning som er godt nok tilpasset eget niva og progresjon. Noen

synes nivaet er for høyt, noen for lavt, og noen mener progresjonen er for sakte. For mange er ogsa mangel

pa mulighet til a praktisere norsk utenfor klasserommet et problem. Flere deltakere som ikke var i

introduksjonsprogram, etterspurte mulighet for sprakpraksis pa en arbeidsplass. Dette er et relevant

bakteppe nar vi i 4.2 beskriver hvordan deltakerne i denne studien beskriver relasjonen til og opplevelsen

av kurs.

2.1.5 Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet. En studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger

Rogstad, Jon og Erika Braanen Sterri (2014): ”Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet. En studie av jobbintervjuets

muligheter og begrensninger”. Fafo-rapport 2014:33

En nylig publisert Fafo-rapport (2014) undersøker jobbintervjuenes rolle i ansettelsesprosesser.

Bakgrunnen for undesøkelsen er et ønske om a finne ut om jobbintervjuet kan være en barriere for a fa jobb

til tross for gode kvalifikasjoner. Funnene i rapporten indikerer at idealet om mangfold pa arbeidsplassen

ivaretas nar søknadene leses og kandidater blir innkalt til intervju, men ikke nar det kommer til selve

ansettelsen. Det kan virke som at de som ansetter definerer en norm for virksomheten nar det gjelder

sosiale normer, politiske verdier og humor, og at søkere som ikke synes a passe inn i dette, ikke blir ansatt,

uavhengig av kvalifikasjoner. Det hevdes i rapporten at jo mer skjønn blir vektlagt i ansettelsesprosessen,

desto mindre vil mangfold bli prioritert.

Tittelen pa rapporten er ”Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet,” og betydningen av det subjektive

konseptet ”a passe inn” drøftes, men blir heller ikke avklart som forventning. Overgangen mellom spraklig

og kulturell forstaelse er ikke nødvendigvis helt klar. En mulig hypotese, som i noen grad underbygges av

herværende studie, er at det som innvandrere oppfatter som utfordringer med spraklig kodeks, kan tolkes

Side 12

som tilpasningsproblemer og kulturell kodeks for omgivelsene. En oppfølgende hypotese kan være at

individets personlige mater a kommunisere pa, kan oppfattes som kulturelt eller spraklig betinget av

omgivelsene, selv om avsender opplever det som et identitetstema. Med en spraksosiologisk tilnærming er

det heller ikke nødvendigvis noen grunn til a skille strengt mellom sprak og kultur3.

Igjen handler ikke rapporten om skriftlig sprakproduksjon, men tematiserer betydningen av sprak, og

omgivelsenes fortolkning. Utsagnene fra respondentene om utfordringer og løsninger relatert til nyanser i

sprak og presisjon, kan tolkes i lys av hvordan Fafo sin rapport presenterer fortolkninger i en

intervjusituasjon. Det kan fortelle oss at utfordringene respondentene jobber med er presist observert og en

klok prioritering, det kan ogsa fortelle oss at naløyet kan være unødvendig trangt nettopp fordi kulturell

fortolkning av sprakrelaterte utfordringer, muntlig eller skriftlig, kan gi hindringer.

2.1.6 Godt no(rs)k: Om språk og integrering

IMDi (2011): ”Godt no(rs)k: Om språk og integrering”. IMDi-rapport.

IMDi-rapporten ”Godt no(rs)k – om sprak og integrering” fra 2011 papeker det apenbare og vesentlige

faktum at voksne innvandrere som skal lære norsk, er en svært sammensatt gruppe med ulike behov og

forutsetninger. Rapporten viser til to sentrale undersøkelser:

• Polonia i Oslo 2010: Mobilitet, arbeid og levekar blant polakker i hovedstaden (Fafo) 4 viser at det

er sammenheng mellom norskkunnskapene til polske arbeidere og deres evne til a klare seg i det

norske arbeidsmarkedet.

• Resultater Topplederundersøkelsen 2011 (Perduco)5 viser at arbeidsgivere vektlegger

norskkunnskaper ved permitteringer og oppsigelser.

Enkelt sagt ser vi av dette som dokumentasjon av at sprak har betydning. I var spørreundersøkelse blant

arbeidsgivere er det en svært liten minoritet som mener sprak ikke har betydning, undersøkelsene over

sannsynliggjør at dette gjenspeiler en svært liten minoritet av norske ledere sett under ett.

Videre gar det fram i Godt no(rs)k at sprakopplæring i kombinasjon med jobb fremstar som den mest

effektive formen for læring. Utgangspunktet for pastanden er likevel den motsatte av var studie, i godt

no(rs)k drøftes hvordan innvandrere lærer spraket mest mulig effektivt, og konkluderer at det er i relasjon

til jobb, med andre ord jobb som middel for sprak. Vart utgangspunkt er det motsatte, spraket som en

ressurs/forutsetning i arbeidet.

Ellen Andenæs trekker i sitt bidrag til Godt no(rs)k frem de mest sentrale, sosiolingvistiske prinsippene for

a forsta samspillet mellom sprak og samfunnsdeltakelse.

• Sprak ma forstas gjennom hvordan det brukes i virkeligheten; AG kunne et sprak innebærer dermed

3 For en enkel drøfting av forskjeller på sosiolingvistikk og språksosiologi, se Venås, Kjell (1982) Mål og miljø: Innføring i sosiolingvistikk eller språksosiologi. 4 Friberg, Jon Horgen og Line Eldring (2011): ”Polonia i Oslo 2010: Mobilitet, arbeid og levekår blant polakker i hovedstaden”. Fafo-rapport 2011:27 5Perduco (2011): ”Resultater NNUQ2 2011”, Topplederundersøkelsen.

Side 13

at man har kompetansen til a delta i bestemte former for kommunikasjon, og gjøre det pa bestemte mater (fra Linell 2009)

• Sosial deltakelse er en forutsetning for a lære sprak. Sprak, som alt annet ved en virksomhet er festet i sosiale normer: ”Sann gjør vi det her”.

Andenæstrekkerfremdetmangelfulleigenerellenorskkurs,oghvorkomplekseferdighetervitaribruki

enhverdagsligsamtale.AG væreenkompetentsprakbrukererikkeavære«perfekteidenforstandat(man)

sierdetriktigeogkorrekte,menderimotvedat(man)erfleksibelfordimaneristandtilafortolkeytringer

utfrasituasjonogrelasjon»(fraBrouwerogNissen2003).Dettepekerdirektemothvordanrespondentene

istudientrekkerframspraketssosialefunksjonogforutsetningersomsentraleutfordringer.

VidereviserAndenæstilatkompleksitetenikkeerisolerttilenerfaringforinnvandrere:Ifølgeenstudieav

Hillernm.fl.(2004)meneratteavtinorskearbeidstakereatarbeidetderesstortsettskjerisamarbeidmed

andre,ognestenhalvpartensøkeroftehjelpfraarbeidskollegerforaløseutfordringerpajobben.

Tilslutttrekkerhunframtreviktigepremisserforalykkesmedopplæring:

1. Opplæringenmaværebasertpakommunikasjonslikdenforegarideulikeyrkene.2. Kvalifisertelærere:Ennorsklærerhariutgangspunktetikketilstrekkeligkompetansetila

underviseomprofesjonellkommunikasjoniandreyrker.3. Opplæringenmaværeforankretpaarbeidsplassen,paalleniva.

2.1.7EnglishasaCorporateLanguage.LanguageChoiceandLanguageIdeologiesinanInternational

CompanyinDenmark

Lønsmann, Dorthe (2011): English as a Corporate Language. Language Choice and Language Ideologies in an

International Company in Denmark,” PhD thesis, Department of Culture and Identity, Roskilde University.

I all hovedsak er forskningen i norsk sammenheng rettet mot opplæringselementet – det vil si primært

sprakutvikling, mindre om arbeidsplassen. Ved Copenhagen Business School er det flere miljø for forskning

om mangfold i alle deler av næringskjeden, særlig Departement of International Business Communication

(IBC) og Department of Organization. Det er likevel ingen som forsker direkte pa sprakstøtte pa

arbeidsplassen. Det nærmeste vi kommer, er Lotte Holcks pagaende PhD-avhandling, som er en komparativ

studie av mangfoldsledelse i Danmark og USA6. I et foredrag for foreningen ny-dansker (omtales i punkt

2.2.2) papeker hun forskjellen pa forpliktelse og forretning; der den amerikanske tilnærmingen i større grad

er en selvfølgelig og forretningsmessig tilnærming, er den danske rettet mot forpliktelsen til mangfold. Hun

antyder at forpliktelsestankegangen kan være et hinder for gode virkemiddel.

Dorte Lønsmann fra IBC skrev sin PhD-avhandling7 om multilingvisme i et dansk selskap med engelsk som

forretningssprak. Store deler av avhandlingen omhandler muntlig-spraklige praksiser nar to sprak

dominerer, og kan dermed ikke overføres direkte. Observasjonene kan være av særlig interesse pa

6 Publikasjoner vil bli lagt ut på http://www.cbs.dk/en/research/departments-and-centres/department-of-

organization/staff/lhoioa#publications 7 Lønsmann, Dorthe (2011): English as a corporate language. Language choice and language ideologies in an

international company in Denmark,” PhD thesis, Department of Culture and Identity, Roskilde University.

Side 14

arbeidsplasser der ansatte fra enkelte sprakbakgrunner er sa dominerende at man i realiteten har flere

forretningssprak. Skriftproduksjon omtales i liten grad i studien, men en sentral observasjon er likevel

tendensen til svært hyppig bruk av fagsjargong og forkortelser, tilsynelatende mer enn pa andre

arbeidsplasser. For en del, særlig de med dansk bakgrunn, fremstar dette som underlig og litt krevende, først

og fremst for de nyansatte.

Dette kan være tilfeldigheter og handle om den spesifikke virksomheten som ble studert, men det kan

fortolkes som en lokal markør av spraklig tilhørighet gjennom arbeidsplass-spesifikk lingo. Det er naturlig a

tenke seg, at dersom tilhørighet gjennom generell sprakbakgrunn ikke er legitimt (engelsk er

forretningsspraket, dansk er det dominerende spraket), vil andre spraklige markører av tilhørighet tvinge

seg fram. Dette er en antagelse, en fortolkning som strekker seg lenger enn Lønsmanns avhandling.

Dels ville en slik fortolkning kunne forklare respondentenes fokus pa bransjesprak, men dels kan det ogsa

stille respondentenes utsagn i et nytt lys: Forutsatt at antagelsene i avsnittet over holder mal, sa er det

grunn til a anta at ansatte som har lært norsk i voksen alder mer eller mindre bevisst vil være mer fokusert

pa bransjesjanger og arbeidsplasslingo enn andre, fordi det vil kunne markere en tilhørighet som det vil

være krevende eller umulig a markere gjennom perfekt norsk. Dette er en luftig analyse, og bygger ikke pa

data, men det kan gi grunnlag for a vurdere om respondentenes fokus pa arbeidsplasslingo og sjangersprak,

i tillegg til behovet for tydelig kommunikasjon, kan være motivert av ønske om tilhørighet.

2.2 TILTAK OG PROSJEKTER

Vihargjennomstudienlettettertiltakellerprosjektrettetmotskriftligsprakstøttepaarbeidsplassen.Vi

harikkeklartafinneprosjektersomerdirekterelevanteslikdetteerdefinertidennestudien.Detfinnes

likevel,ogapenbart,enstormengdeinitiativogoffentligetiltakigrenselandetmotstudien.Viharallerede

værtinnomBasiskompetanseiArbeidslivet,somgrenseroppmottematikkenidennerapporten.Deter

lagetmangeveiledereomhvordanvikanfaarbeidshverdagentilafungeremedsprakligebegrensninger.

Fellesfordisseeratdehovedsakeligerrettetmotmuntligsprakog/ellersværtlavsprakkompetanse.Vi

presenterernoenavdisse,somharstørreellermindregradavoverføringsverdi,ogsomkanvise

innrettingenieksisterendetiltak.Deflestetiltakeneerrettetmotmuntligsprak,menkanlikevelhanoe

overføringsverditilvarstudie.ItilleggtrekkervifremKlarsprak-prosjektet,somkanhaoverføringsverdii

denmotsatteendenaventenktkompetanseskala.

2.2.1 Språkopplæring i bedrift. En veiviser (NO)

Enehaug, Heidi og Steinar Widding (2011): ”Språkopplæring i bedrift: En veiviser,” Arbeidsforskningsinstituttet.

Arbeidsforskningsinstituttet produserte i 2011 en veiviser i sprakopplæring i bedrift, pa oppdrag fra NHO

sitt prosjekt Kompetanse,opplæringogmangfold(KOM),somprimærtbestoavnæringsmiddelindustrier.

Veiviserenpekerpaenrekkesentralefallgruveriprosessenmedasikrevellykkedeopplæringstiltak.

• Tiltakeneerbasertpafeilproblemforstaelse.

• Uavklarteforventningertileffektavenkeltkurs.

• Mellomledereikketilstrekkeligmotivert,dermedmanglendemotiveringavdeltakere.

• Forankringhosledelsenmanglerellersvikter.

Side15

• Mangelpaunderveisevalueringersomvillefangetoppbehovforjusteringer.

Veilederengirenoversiktligfremstillingavhvordanmankanjobbefravirksomhetenssideforasikreat

opplæringstilbudetfungererbestmuligoggirgodeffekt.Deterverdtamerkesegatopplæringheri

hovedsakomfatteropplæringsomersentraltinitiertogorganisertivirksomheten.Anbefalingenei

rapportenrelaterersegdirektetildeutfordringenerespondenteneivarstudiepekerpavedrørende

opplæringstiltakiavsnitt4.2,oggirsentralbakgrunnogveiledningvedimplementeringavtiltakrettetmot

deleravmalgruppen.

2.2.2 Foreningen Ny-dansker: Språkmentorer på arbeidsplassen og guide til språkstøtte på arbeidsplassen (DK)

ForeningenNy-danskererendanskmedlemsorganisasjon/NGOsomarbeiderforøktmangfoldmedfokus

paintegrasjoniarbeidslivetbadeoffentligogprivat.Foreningendriverprosjekter,radgivning,kursog

arrangementerrettetsærligmotarbeidsgiversiden.SprakstøtteprosjektetsomSkivekommune

gjennomførtei2010-11trekkesspesieltframiforeningensmateriale.SprogcenterSkive eretkommunalt

senteridendanskekommunenSkivesomi2007til2011gjennomførteetprosjektforautvikleet

sprakstøttekonseptogimplementereensprakstøtteguide.Detteresulterteienveiledningsbrosjyreogen

rapportmedrelevantevurderingerrundtimplementeringen.

Veiledningsbrosjyre

”Hjælptilsproghjælp–enguidetilsprogstøttepaarbejdsplassen”8,garkonkretinnianbefalingerogtips

rettetmotkonkretespraksituasjonerogulikenivaavsprakferdigheter.Deskillermellomfølgendegrupper:

Analfabeter,Begynnere(”…utlendingersomkjenneralfabetet,mensomnettoppharbegyntalærespraket”)

ogViderekomne(”…utlendingersomalleredekannoedanskogsomkanleseogskrivepadansk”).Gruppen

viderekomneharmedandreordlitengradavoverlappmedmalgruppenviharintervjuetidennestudien.

Guidenerlikeveleffektivogmalrettetioppbygningen,ogenkelaorienteresegi.Tipsenerettetmotgruppen

viderekomneerofteoverdrevneforvarmalgruppe,samtidigerdeihovedsakinnrettetmot

hverdagspraksis,tydeligkommunikasjonogetbevisstforholdtilfagbegreper,sjangerogunderteksti

kommunikasjonen.Tipsenekanikkeoverføresdirektetilstudien,menkanlikeveltjenesomgodeleveregler

forkommunikasjoniarbeidslivet.

Språkmentorer på arbeidsplassen

Rapportenfraprosjektet9omhandlerblantannetspråkmentorersomredskapforsprakstøttepa

arbeidsplassen.Detanbefalesirapportenatsprakmentorenerenkollegasomharlysttilahjelpeenannen

kollegamedsprak.Sprakmentorenegjennomgikkkursformentorer(detvarogsasprakkonsulenter

tilknyttetprosjektet).Debrukte1-1,5timehverukepaarbeidet,ogdedeltakendevirksomhetenekunne

søkeomafautgiftenetildettedekketavkommunen.Noengjordementorarbeidetiformavatmentorog

8SprogsenterSkive(2008):Hjælptilsproghjælp–enguidetilsprogstøttepåarbejdspladsen”,brosjyreutgittmedstøtte

fraIntegrationsministeriet.Bestilleshosmeni@skivekommune.dk.Nedlastingslenke:http://www.sprogcenter-skive.dk/files/Institutioner2/SPROGCENTER-SKIVE.SKIVE.DK/Sprogstøtteguide%20-%20hjælp%20til%20sproghjælp/Sprogfolder_pdf_til_web.pdf

9Sprogstøtteipraksis:Erfaringeroganbefalinger(2011).http://www.sprogcenter-skive.dk/files/Institutioner2/SPROGCENTER-SKIVE.SKIVE.DK/PDF-filer/Sprogstøtterapport.pdf

Side16

«elev»snakketsammenmensdearbeidetmedoppgavenesine,mensandremeraktivtgikkinnien

sprakopplæring.Rapportenkonkluderermedatkombinasjonenavdetovarklartmesteffektiv.

2.2.3 Bättre språk, bättre omsorg: SpråkSam visar vägen (SE)

SprakSam/BitteLundborg(2011):”Battresprak,battreomsorg:SprakSamvisarvagen”,veilederutgittav

SprakSam.http://www.aldrecentrum.se/Nyheter/Nu-finns-Spraksams-handbok-pa-engelska/

SprakSam-prosjektetiSverigeblefinansiertavEUoggjennomførtavAX ldrecentrumForskning&Utveckling.

Avdeviktigstesluttproduktenevarenveiledersomfokusererpaforankringogorganiseringav

opplæringsprosjekter,ogverktøyfor

arbeidsoppgavespesifikksprakopplæring.Denne

veilederenkanseessomenkombinasjonav

implementeringsradeneiAFIsinveilederog

tiltaksradeneiSkivekommunesveileder.Vigarikke

nærmereinnpaimplementeringsradogtiltakher.

10Prosjektenei2.2.2og2.2.3rettersegprimærtmot

gruppermedlaveresprakkompetanseenndetsomi

hovedsakertilfelleformalgruppeniherværende

studie.Herkandetogsaværerelevantavisetil

initiativetMangfoldsløftetfra2008,somvaret

samarbeidmellomNAVGrenland,Fredrikstadog

SøndreNordstrand.Mangfoldsløftetvarrettetmottre

spor:(1)Innvandreremedlavtferdighetsniva,(2)

mellomnivaetog(3)deltakeremedhøyereutdanning

ellerkompetanse.DetgarklartframavRambølls

sluttevalueringavprosjektet11atspor3ikkefikknoen

sentralplassiMangfoldsløftet.Enav

prosjektdeltakernekommenterteatigruppensom

haddehøyereutdanningogikkehaddekommeti

arbeid,vardetstortsettandreproblemstillingerenn

spraksomlabak.Dennepastandenkaninoengrad

tilleggesforklaringoginnholdgjennomfølgendesitat

fraevalueringen:”Itilleggsåmanbehovetforåstillesterkerekravtiloppmøteoverfordeltakerne.Detble

dessutentydeligatkurseneogsåburdeleggetilretteformerinformasjonogbistandrelaterttildeltakernes

økonomi.”(side36)

Viharikkestudert,ogharikkegrunnlagforauttaleossomforskjelleroglikhetermellomfolkinnenforog

utenforarbeidslivet,vikanikkekonkludereomhvasomhindrerfolksomharlærtnorskivoksenalderiafa

relevantjobb.Erfaringeneogløsningenefrarespondenteneistudienkanværenyttige,mendeterikkegitt

atdetrefferparelevantutfordring.ErfaringenefraMangfoldsløftetkanpekeienannenretning,samtidiger

10Illustrasjonsfoto:©HildeHonerud.Frakunstprosjektet”Øvelserinorsk”.11Rambøll(2011):”Evalueringavmangfoldsløft,”RapportavgittArbeids-ogvelferdsdirektoratetfebruar2011.

Side17

dettespekulativt,ogFafosinstudieavjobbintervjuer,pekernettopppabetydningenavkulturbasert

fortolkningavegnethet,somkanseuttilagistørrehindringerforjobbsøkeremedtilsynelatendeannen

erfaringsbakgrunn.

2.2.4 Klart språk i staten (NO)

Idenmotsatteendenavtypertiltak,erdetnaturligasepaerfaringerfraKlarsprak-prosjektet.Nettopp

detteprosjektetbletrukketframavflererespondentermedjobbioffentligforvaltning,ogkarakterisertsom

særligrelevant.Avgrensningentilinnvandringsbakgrunnerikkenødvendigvisrelevantivurderingavtiltak.

Prosjektet«Klartsprakistaten»,blestarteti2008avdetdaværendeFornyings-og

administrasjonsdepartementet(FAD).ProsjektetvaretsamarbeidmellomFAD,Direktoratetforforvaltning

ogIKT(Difi)ogSprakradet.Prosjektperiodenvarut2012,ogdetblegjennomførtenrekketiltak:

• www.klarsprak.no:Enverktøykasseforansatteistatsforvaltningene.Sideninneholderpraktiske

verktøy,radogtipsomhvordanspraketkangjøresmerbrukervennlig.

• Kurs

• Prosjektstøtteordning:Midlertilsprakforbedringsprosjekteristatligevirksomheter,økonomiskog

praktisk.Brukavsakaltesprakambassadørerharværtsentralt,enformforendringsagentersom

kollegerkanhenvendesegtilellersomerspesiellepadrivereforklarsprak.

• Statensklarsprakpris

• Studierogerfaringsinnhenting,ogenoversiktovertiltakogerfaringerfraandrevirksomheter12

Itillegghardetværtetegetdelprosjektomklarsprakiloverogforskrifter.

Prosjekteteriutgangspunktetetforvaltnings-ogdemokratiprosjekt:Forvaltningendrivermereffektivthvis

denkommuniserergodt,ogbefolkningensinnflytelseogdeltakelseøkernarforvaltningenkommuniserer

forstaelig.Prosjektetsmottakereerderforikkeprimærtdeansatte,menbrukereoginnbyggere.

Tiltakeneerlikevelrettetmotproduksjonenavtekst,ogdermeddeansatte.Idatamaterialetivarstudieser

vinettoppatskriftproduksjonogbehovforstøtteistorgradhandleromformidlingogpresis

kommunikasjon.Somdetogsagarframavanalysen,erdetikkegittattiltakrettetmotfenomenetviherhar

studert,bareerrelevantforrespondenteneviharstudert.Deterderforgrunntilavurderebadeinnholdet

ogutformingenavKlarsprakprosjektetsomrelevantfortematikken.

IsinsluttevalueringpapekteIdeas2Evidencefølgendesentraleobservasjoneromforankringog

gjennomføringavsprakstøttepaarbeidsplassen13:

• Mellomlederneersentrale,ogdeeroftepositive,mendeerikkepadrivereisprakstøttearbeidet.

• Bevissthetsendringivirksomhetenserstortsettuttilaværekonsentrerttildedeleneav

virksomhetensomhareidprosjektet.

12www.sprakrad.no/Klarsprak/prosjekthjelp/Laer-av-andre/13Dahle,MalinogJosteinRyssevik(2013):Klart vi kan! – en evaluering av effektene av prosjektet ”Klart språk i staten”,

ideas2evidence rapport 11/2013.

Side 18

• Ved avslutning av prosjektperioden er det 25 prosent som ikke har avklart ansvarsforhold, 44

prosent som ikke har satt av ressurser til videre klarsprakarbeid.

Evalueringen presenterer ikke sammenheng mellom hvilke typer av tiltak eller forankring som er gjort pa

den ene siden, og hvilken effekt Klarsprak har hatt internt eller overfor brukere, men peker pa typiske

utfordringer for a sikre videre effekt, som ogsa kan sees i lys av Arbeidsforskningsinstituttets veileder for

sprakprosjekter.

2.2.5 MATTO-prosjektene (FI)

TilsistskalvipekepanoeninitiativfraFinland,somstariensærstillingidennesammenhengen.Finland

harstorarbeidstilstrømning,etspraksomeruvanligakunne,ogtildelsstoretterspørseletterkompetent

arbeidskraft.FlereprosjektererfinansiertgjennomdetsakalteMATTO-prosjektet.Viharikketilgangtil

rapporterellerbeskrivelserpasvenskellerengelsk,ogbasererossidetfølgendepatelefonsamtaleroge-

postutvekslingmedprosjektlederogadministratoreriFinland.

Spurtti-prosjektetiTurku14ogOpinpolut–prosjektetiSatakuntaeristorgradalminneligekursopplegg,

menersentraltfinansiertogdirekterettetmotenkeltbransjer,ogtildelsmotoversettingavbransjefinskfra

detenkelte”avsenderlandet”.Dettevilsiatkursutviklernegardirektepadetspraketdenansatteharsin

utdanningfra,ogoversetterutfradette.Kurseneerrettetmotkvalifisertarbeidskraftsomerrekruttert

utenlands.Spurtti-prosjektetereldstogstarteti2008,ogharstartetopp50arbeidsplass-spesifikkekurs.

Prosjektlederenrapporterteomfølgendesentraleerfaringer:

• Arbeidsintensivtogkostbart,ettersomhvertenkeltkursmatilpasses.• Ibegynnelsenvarkursenestatligfullfinansiert,dettemedførteensværtstoretterspørselogble

sværtkostbart.• Etterhvertbledetinnførtdelvisstøtte,ikkefullfinansiertekurs.Detteredusertetrykketog

kostnadene,menhaddetouheldigebieffekter:Kurseneblevesentligmeradministrasjonskrevende,ogegenfinansieringensauttilamedføreatarbeidsgivereistørregradvelgerutnøkkelpersonelltilkursene,somigjenharmedførtatkursenebleendamerspesifikke.

Videreerforeløpigvurderingatensentralmangelikurseneeropplæringavkolleger,forvidereoppfølging.

Opplæringavkollegervilletilsynelatendegittgrunnlagforraskereogmerstabilutviklingvidere.Blant

andrekonklusjonerfradeførstefaseneavdissekursene,eratdeersakostnadsintensiveatonline-løsninger

blirsentralt.Online-løsningerharogsaværtetviktigvirkemiddelforagigodtilpasningtilarbeidstid,noe

somerviktigfordeltakelsen.Detteharresultertiflereonlinekurs,sliksomEki-prosjektet.Ekieret

arbeidsverktøy15someronline-basert,ogbyggetpaendatabaseavkommunikasjonssituasjonerog

kontekster,ogdermandelskantestemotenlærer,ogdelsmotkollegermanønskerajobbesammenmed

omsprak.Eksempleneogdatabasenerbaretilgjengeligpafinsk.

14http://www.turku.fi/Public/default.aspx?contentid=431868&nodeid=2315http://e-tyokirja.papuproductions.fi

Side19

2.3 OPPSUMMERING

Vivetmyeommigrasjonogsprak.Vivetatarbeidsplassenersentral,badesomlæringsarenaog

premissgiver.Sprakkompetanseeravgjørendeforalykkespaarbeidsplassen,slikfagligkompetanseerdet,

ogviseratdetkanværeetsamspillmellomdisse,somforeksempelstudieneavsprakopplæringpa

arbeidsplassenvisertil.Sannsynlighetenforalykkespaarbeidsplassentilskrivesoftesprakkompetanseog

motivasjonforalære,menandretyperavsamspillkanværelikevesentlige.

Forskningen,studieneogprosjekteneviharsettpa,harikkeværtrettetkonkretmotskriftligsprakstøttepa

arbeidsplassenforansattesomharlærtnorskivoksenalder.Dekanlikevelpahversinematerbelysersider

avdette.

Viharsettstudiersomsannsynliggjørattettintegreringavopplæringiarbeidssituasjonenoftevilvære

relevant,ogatisolertesprakkursharbegrensninger,noesomgjenspeilersegirespondentenesbeskrivelser.

Viharsettpaveiledereforimplementeringavtiltakogforslagogideersomkanværetilinspirasjonog

relevantvedeventuellinnføringavtiltak.

Viharikkegjortgjennomgangavgenerellestudierogforskningavorganisasjonogledelse,somvillegatt

langtutoverrapportensrammer.Viharhellerikkesettparentsosio-psykologiskestudiersomkunnevært

relevant,menigjenetaltforstortomrade.Viharsettpaformerforsprakstøttepaarbeidsplassen,meni

litengradskriftligsprakstøttepaarbeidsplassen,medunntakavKlarsprakprosjektetoginoengrad

MATTO-prosjektenefraFinland.Klarsprakprosjekteterimotsetningtildennerapportenetprimært

brukerrettetprosjekt,ogMATTO-prosjektetharviutilstrekkeligeerfaringsdatafratilakunneoverføreistor

grad.

Viharlett,menikkefunnetstudieraveffektavgenerellesprakstøtteprosjekterivirksomhetermed

innvandrereblantdeansatte.Viantarfortsattatslikestudierfinnes,menharikkefunnetnoenarapportere

om.Dettemaderforinntilviderekarakteriseressometkunnskapshull.

Detergjennomgaendeatstudieneogprosjekteneiallhovedsakomhandlerdetmuntligespraket.Deter

ogsaverdtapapekeatmangerespondenter,ogsaledere,trakkfremmuntligsprakselvomvieksplisitt

spurteomskriftligsprakproduksjon.Denneskjevfordelingenkanantydeenmulighetforatmuntligspraki

mangesammenhengerbadeoppfattessomviktigereogmerkrevende.Detteerenpastandviikkehar

grunnlagforavurdereholdbarheteni.Uansetthvasomerviktigst,vetviatskriftligsprakproduksjoner

vesentligogkaninnebæreegneutfordringersommahandteres.Detteunderbyggesogsaavstudiensempiri,

sompresenteresikapittel3og4.

Side20

3. Metode

Metodikkenidatainnsamlingenharendretsegdramatiskunderveis.Iutgangspunktetvaroppdrageten

dokumentanalyseogenenkel,kvantitativkartlegging.Etterhvertsomdetvistesegatdokument-og

forskningsgjennomgangenikkevillegipresisesvarpaspørsmalenesomblirstilt,bledetogsaklartatden

kvantitativeundersøkelsenblantlederevillehastorebegrensninger;detvilleikkeværegrunntilaantaat

temaetvartilstrekkeligtematisertellergjennomtenkttilatvivillefarelevantesvar.

Datagrunnlagetforforskningsdelenavrapportenerfølgende:

1. Spørreundersøkelsesendttil78personalledereistatligevirksomheter.Kriterieneforutvalgetvarførstogfremstatvirksomhetenskulleinvolvereskriftproduksjon,detvilsiikkeprimærtmanueltarbeid,ogatdeharansattesomharlærtnorskivoksenalder.

2. Intervjuundersøkelseblant27medarbeidereogledere.3. E[ nworkshopogtregruppediskusjoner.

Itilleggharvigjennomgatttidligereforskning,oggjorttelefonintervjuermedforskere,administratorerog

kurstilbydereavulikeinitiativ,forafastørreforstaelseforforskningsfelt,malgruppeogproblemstillinger.

Dettegjenspeilesprimærtikapittel2,ogharilitengradblittbruktsomdatagrunnlagiselveanalysen.

Overordneterdetgrunntilaunderstrekeatutviklingenavtemaetistudienharpavirketanalysemetodikk.I

utgangspunktetskullestudienbestaavenspørreundersøkelseiformavsurvey,ogen

kunnskapsgjennomgang.Gjennomarbeidetframgikkdetatviikkefantrelevantforskning,ogmattebeskrive

fenomenetnærmere.Analysenogdatainnsamlingenerderforistorgradutforskende.Viharikkeforetatt

case-sammenligninger,viharikkesammenlignetsystematiskmedandretyperarbeidstakere,ogviharikke

foretatteffektmalinger.Viharførstogfremstintervjuetoganalysertmeddetforøyeabeskriveogforklare

hvadetinnebærerahaenjobbmedhøytkravtilskriftligsprakproduksjon,paetsprakmanharlærti

voksenalder.Dettehargittmuligheterianalysen,mendetgirogsabegrensningermedtankepahvilketyper

konklusjonersomkantrekkes.Vivililitengradkunnetrekkekonklusjoneromarsakogsammenheng,

rapportenmalesessomenbeskrivelse.

Idettekapitteletdrøftervidefinisjonenavmalgruppeoghvilkebetydningerdetharforoverførbarhetentil

funnene.Viderepresenteresutvalgikvalitativogkvantitativundersøkelse,ogvidrøfterdeviktigste

metodisketemaogutfordringer.

3.1 MÅLGRUPPE

Vihardefinertmalgruppentilmedarbeidere(ogdemsominngarideresjobbrelasjoner)somharskriftproduksjonsomdelavsinjobb,ogsomharlærtnorskivoksenalder.Videreharvifokusertpaansattemedhøyereutdanningogkompetanse,ettersomdeterdennegruppenvivetminstom,ogsomoftestmaskriveijobbensin.

Side21

Definisjonenavmalgruppenerikkeabsolutt.Padenenesidenbetyrdetahalærtnorskivoksenalder,ikke

nødvendigvisatmanharproblemmedspraket.Mangeviletterhvertsnakkeogskrivebedreennmange

innfødtenordmenn,ogdermedfallelangtutenforinteressenienslikstudie.Spennetiutfordringerman

møtererdertillangt,frademestomfattendesprakligeproblemene,tilenomtrentumerkeligmangelpa

følelseforspraket.

Videreerdetetsværtstortspenniarbeidsoppgaver,oghvanorskpajobbfaktiskbetyr.Hvilketyperav

sprakligekravogforutsetningersomfinnes,viloftevarieremeriakademiskejobbersomdemvihar

studert:frademsomskrivernotaterogbrevdaglig,tildemsomprimærtorganisererteametsittpatelefon

ogskriverlittselv,tildemigjensomjobbermedsasmalefagfeltatdegodtforstarhverandrenærmest

uavhengigavnorskferdigheter-salengedeikkemasnakkeomværet.

Derforerdetogsaetstortspennblantdemviharfulgt.Detbetyratselvomviharetgodtutvalg,erdet

verkenmuligellerhensiktsmessigatrekkekonklusjoneromalle.Deterprinsipieltumulig,fordi”alle”herer

enuklartdefinertgruppe.Deterhellerikkehensiktsmessig,fordivariasjonenbadeibakgrunn,

arbeidsoppgaverogpersonlighetersastoratmanitilfellemattelagetensværtstormatriseoverfunnog

anbefalinger.Derimotharviobservertogfunnettemasomgarigjen,ogviseratdefinnes.Rapportenbygger

medandreordpadentypendatamaterialesomkanfortelleatetfenomeneksisterer,menikkenødvendigvis

forhvemellerhvormange.

3.2 UTVALG

Nardetkommertilutvalg,vardetogsaherendringerunderveisigjennomføringen.Iutgangspunktetplanla

vietterførstejusteringencase-metodikk.Viansadetsomselvinnlysendeatarbeidskollegiet,

arbeidsoppgavene,bransjerogrammervilhastorbetydningforhvilkeformerforsprakstøtteellerbehov

somfinnes.Detviobservertenoksarasktvaratcaseellervirksomheterklartavbetydning,mendeterett

avsværtmangemomenteriforstaelsenavhvadetinnebæreraværearbeidstakersomharlærtnorski

voksenalder.Medandreordvardetmestvesentligeafaoppvolumogbreddeavrespondenterigruppen,og

mindreinteressantastuderecaseneisegselv.Dettevilleeventuelthellerkunneværeenoppfølging,narvi

vetmeromhvadetaværeidenneløstdefinertemalgruppeninnebærer.

Intervjulokasjonenevarfølgende:

• NAV-kontoribydelmedhøytetthetavinnvandrere(5)

• Statligforvaltningsorganinneninnvandringsfelt(6)• Stor,norskfinansinstitusjoniOslo(5)• Stort,norskmedieforetak(2)• 3statligeideinfrastrukturforvaltere(9)

Viharvalgtaikkeidentifiserehvilkentypevirksomhethveravrespondentenekommerfra,dettegarderfor

ikkefremavsitatene.Slikinformasjonvillemestsannsynligværenoktilakompromittereanonymiteten

overforkollegerogledere.

Side22

Valgavpersoneraintervjue,kanhablittpavirket.ViharistorgradværtavhengigeavHR-lederefora

kommeikontaktmedansatteogkolleger.Detervartinntrykkatlederneikkeharhattnoenegeninteressei

apresenterearbeidstakeremedbestemteegenskaper.Deterlikevelenmulighetforatgruppensomer

intervjuet,eransattesomgenereltblirlagtmerketil–ogdermederlettahuskepanarmanfardennetypen

forespørselomkontakt.

Detteerogsanoeviharreflektertover,iogmedatgruppenavrespondentererdominertavfolksom

fremstarsomvinnere:Ressurssterke,viljesterke,strukturertefagfolkmedhøysosialkompetanseog

selvtillit.

”Ibegynnelsensåvardetnoennordmennsombleirritertoveratjeglestekorrekturpåtekstenderes,menetter

hvertbledevantmeddet.”(Seksjonsleder,offentligetat)

”Hvisjegmåtteskullejegværtspråkligokganskefort,mendetharikkeværtnødvendig.(…Da…)skullejeg

møtedetsomjegmøteralleutfordringer:Barejobbehardtpådet.Erfaringenmineratpraksisogrepetisjoner

detsomtrengs.”(Finansøkonom)

”Detsomharfungertbraformeg,deteratjegharværtstrengmedmegselv:Hvisdetteskalfunkesåmåvita

detpånorsk.”(Ingeniør)

Somsitateneoverviser,erdettefolkmedhøyeambisjoner,merellermindresystematisktilnærmingtil

læring,selvbevissteogmedtilsynelatendesolidesosialeferdigheter.Deterenvissvariasjon,mendetteeret

iøynefallendefellestrekk.

Deterhøysttenkeligatdetteertypiskekjennetegnforfolksomharklartabyggekarriereietnyttland,men

detkanogsaværeenutvalgsproblematikk.Vigarderforikkelangtikonklusjonerpadettepunktet.

Erfaringeneogrefleksjonenefremstarlikeveluavhengigavpersonligstyrke,detsomvariererer

vektleggingen,evnetilatilpassesegoghvortungellerlettoppgavenmedablinorskarbeidstakeroppleves.

3.3 INTERVJUMETODIKK

Intervjuenebleihovedsakgjennomførtpaarbeidsplassen.Intervjuenevarsemistrukturerteintervjueretter

enfellesintervjuguide.Intervjuguidenfokusererpapersonligbakgrunn,samtbeskrivelseav

arbeidshverdagenogoppgavene.Videreomhandletintervjueneopplevelseravdetaværeispraklæringog

jobb,typeravstrategierogteknikker,ogvirkemidlerogstøtteapparatmanharhattellerhaddeønsket.

3.4 SPØRREUNDERSØKELSE

Formaletmedspørreundersøkelsenvaragjøreengenerellkartleggingavforventingerogholdningerblant

lederemedpersonalansvar,knyttettilsprakogsprakstøttepaarbeidsplassen.Spørsmalenegikkblantannet

pahvalederneforventetavdeansattessprakniva,samthvorvidtdisseforventingenevariertemedulike

situasjonerogarbeidsoppgaver.

Side23

Spørreundersøkelsenblesendtutpere-posttiltotalt77ledereistatligevirksomheterden15.09.2014.

Undersøkelsenvarapentil27.09,ogdetblesendtutenpaminnelseomdeltakelseiperioden.39ledere

valgteasvarepaundersøkelsen.Dettetilsvarerensvarratepa47prosent.Tattibetraktningdenne

malgruppenstilgjengelighetkandettebetraktessomentilfredsstillendesvarrate.Utvalgsstørrelsengjørdet

imidlertidlitemeningsfulltabrytenedsvarfordelingerpabakgrunnsvariabler.Igjengivelsenavfunnenehar

viderforkungjengittfordelingerpaenkeltspørsmal.

3.5 FORSKNINGSETIKK OG PÅVIRKNING AV RESPONDENTENE

Hovedinntrykketerattematikkeniintervjuguidenopplevdesukontroversiell;formangevardetteen

interessantanledningtiladrøfteegnerefleksjoner.Fornoenerdetlikevelenpotensiell,underliggende

spørsmalsstillingtilrespondenteneskompetanseogferdigheter.Ikkeminstnardetkomtilspørsmalom

kursogkompetanseheving,komnoenrespondenterlittiforsvarsposisjon.Viopplevdelikevelikkeatdette

forstyrretintervjuet,ellerpregetrestenavintervjusituasjonen.Ialletilfellevurderervidetsomheltriktiga

anonymiseredataiundersøkelsen.

Sitateneerinoengradrenskrevetogomformulerttilbokmal.Dettekanværeenutfordring;deterikkegitt

atrenskrevnesitatgirheltsammemeningsinnholdsomdetsomvarment.Likevelvalgteviagjøredette,

ettersommindreordstillingsfeilogordvalgbleskjemmendeogtokfokusvekkfrainnholdet,ogovermot

vurderingavrespondentenssprakniva.Dennevurderingenvilleuansettikkeblittholdbarbasertpaen

enkeltsetning,ogviharikkevurdertferdighetsnivaettilrespondentene.

Side24

4. Funnoginnsikter:Forventninger,praksiser,erfaringer-ogorganisasjonen

Deter,somviharværtinnepa,tilsynelatendegodegrunnertilatdennestudienikkeerskrevetfør.Det

betyrikkeatdeneruteninteresse,tvertom,menstudienbyggerpavaklendegrunn:Hvaellerhvemer

malgruppenviskriverom?Detgirpamangevislitemeningaavgrensemalgruppen;”AG ha

innvandrerbakgrunnogværeiarbeidsomkreverskriftligproduksjon”,girikkegrunnlagforadefinereen

enhetliggruppe.Mangekommertiletpunktderbakgrunnenikkelengererrelevant,andrefremforhandler

enrolleellerpraksissominnebæreratbakgrunnenikkeharbetydning,.Andreigjenerrettogslettsa

dyktigeatdetaldriharhattnoeasi.

Dettebetyratviikkekanpekepanoesamledebehovforgruppen,forvivilstrekkedetsalangtsomasiat

gruppenfinnesikke,deteren”ikke-gruppe”.Vikanikkepekepanoenstandardradfortilnærming,fordet

mantilnærmersegeretarbeidsforhold,somandrearbeidsforhold.Videreerdetgjennomgaendeat

utfordringersærligknyttestiloppstartavarbeidsforhold,ogviharikkesammenlignetmedandrenyansatte.

Samletsettharlikevelstudienvistnoensentraleerfaringer,opplevelser,strategierogløsningsmønstersom

haroverføringsverdi.Vikanpekeutnoensiderveddetaværekollegaogarbeidstakersommangeopplever

amattehandterespesielthvismanharlærtspraketivoksenalder.Videreerdetpafallendeatdetteertema

somvirkeraistorgradhandteresindividuelt,selvomerfaringenegarigjen.Sistmenikkeminsterdet

interessantogkompliserendeatdeallerflestefenomenene,erfaringeneellerutfordringeneviharobservert,

istorgradvilkunnehandteresgjennomgodtlederskap,systematiskkvalitetssikringoggenerellopplæring

ogkompetanseheving.

Deterlikevelikkeslikatdetgaraoppstilledetteiformen(a)opplevdutfordring–(b)personlig

strategi/løsning.Rapportenharetmerpostmodernistiskplottennsomsa.Vinøyerossmedarapportere

observasjonerogfortolkninger,oggarikkelangtiafortolkekausalitetellersammenhenger.Delsvetviikke

nok,menikkeminsterdetprinsipieltproblematiskaoppstillekausalitetellerannensammenhengpaen

respondentgruppesomviikkevilomtalesomengruppe.Erfaringeneogfunneneerreellenok,men

sammenhengeneerikkenødvendigvisslikdeumiddelbartfremstar.

Dettekapitteleterdeltoppifemdeler.

- 4.1Forventningerogkrav:Arbeidsgiverperspektivet

Idennedelenrapportererviprimærtfraspørreundersøkelseomforventningerogkravtil

sprakbeherskelse.

- 4.2Praktisketilnærmingerogtilpasningerpaarbeidsplassen

Herservipahvaslagserfaringerrespondenteneharmedopplæringogtilpasningerpaarbeidsplassen,

oghvilketilpasningerogmetoderdeharbenyttet.

- 4.3Erfaringerogopplevelser

Idennedelenrapporterervihvarespondenteneharopplevdogerfart.Fokusliggerherpasubjektive

opplevelseroghvasomformidlesogopplevesvesentligfradenansattesstasted.

Side25

- 4.4Organisasjonenogspraket

Hvordankanfunnogobservasjonerknyttestilarbeidsplassensomorganisasjon?Visøkerhera

analyserehvafenomenetvistudereribunnoggrunner.Detteeretmerfortolkendekapittel,dervii

størregradfrigjørossanalytiskfrarespondentenesfortolkninger.

- 4.5Tilsistharvibeskrevetnoenforslagtiltiltakellervirkemiddelsomrespondentenehartematisert,

ellersomfremstarrelevanteutfradetviharobservert.

4.1 FORVENTNINGER OG KRAV: ARBEIDSGIVERPERSPEKTIVET

Idetteavsnittetservipaarbeidsgiveresforventningertilsprakbeherskelseoghvordandeserpa

tilpasningerpaarbeidsplassen.Funneneerbasertpaspørreundersøkelsefraaugust2014.

SpørreundersøkelsenbledistribuerttilHR-ledereoglederemedpersonalansvaristatligeidevirksomheter.

Respondentandelenersværtlav,utvalgetvariutgangspunktetlite,ogdetteerentyperespondenterdeter

sværtvanskeligainnhentedatafra–deharsjeldentid.Ettersomutvalgeterlite,girdetikkemeninga

sammenstilledata.Viharspurtomrespondentenehaddeegenerfaringmedansattemedannen

sprakbakgrunn,noesomgjaldtetflertall.Detkunneværtinteressantasedetteilysavhvilkevurderinger

somblirgjort,mentildetteharviforlitedata.Svareneisegselverlikevelavinteresserentdeskriptivt,

ettersomvihersnakkerompremissleverandørermedreellinnflytelsepaarbeidsplassengjennom

personalansvarogrekruttering.

Angaendespørsmalomhvorgodtmanmabeherskenorskiarbeidet,serviatdetervariasjon.Deterverdt

amerkesegatundersøkelsenblerettetmotvirksomhetermedskriftligproduksjon.Likevelkannoe

variasjonhandleomvariasjoniarbeidsoppgaver.Enlitenminoritetmenteatsprakligebegrensningerikke

harbetydning,denmotsvarendeminoritetenmenteatmanmakunneskrivepasammenivasomdemsom

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%

Språkligebegrensningerharingenbetydning

Kunnegjøresegforståttspråkligogskriftlig

Måkunneproduserestandardtekster,

selvstendigskriftproduksjonpåhøytnivåkan

kommeetterhvert

Måkunneproduserenestenperfekt,mindrefeil

erakseptabelt

Måkunneskrivenorskpånivåmeddesomhar

norsksommorsmål

Side26

harnorsksommorsmal.Bortsettfradissemerekstremesvarene,deltearbeidsgiverneseggrovtsettitre:

entredjedelmentemanmakunnegjøresegforstatt,entredjedelmentemanmakunneprodusere

standardtekster,mensensistetredjedelmentemanmakunneproduserenestenperfekt,menatnoefeiler

ok.

Hvisvigarnærmereinnpahvilketypertekstersomforventesprodusertmedulikegraderavkvalitet,servi

atbildetnyanseres:

Detgarklartframatforventningtilskriftligsprakproduksjonikkeerkonstant.Ikkeoverraskendeerdet

storeforskjellerpaforventningtilsprakligkvalitetieninterne-postogietoffisieltdokument.Avdettekan

detseuttilatdetfinnesgrunnlagforstørregradavmangfoldpaarbeidsplassenesomhereromfattet,ved

atarbeidsoppgaverkantilpassessprakniva.Samtidigserviatdeterjevntoverhøyeforventningerogkrav

tilkvalitetpaskriftligsprakproduksjon.

Detgarvidereframavundersøkelsenat28prosentavrespondentenevetomtiltaksomergjennomført.

Detteopplysesihovedsakaværekurs,inoengradkollegaveiledning.34prosentvetikkeomvirksomheten

hargjennomførtdennetypentiltak.Videremener47prosentavrespondenteneatdetvilleværtenklerea

ansettefolkmedsprakligebegrensningerdersomvirksomhetenhaddehatt(flere)sliketiltak.

Respondentenebleviderespurtomhvilke(supplerende)tiltakfravirksomhetenssidesomhaddegjortdet

enklereaansettefolkmedsprakligebegrensninger,svarenefremgaravfigurenunder.

16%

3%

3%

3%

28%

9%

9%

56%

69%

44%

6%

0%

19%

44%

88%

Iinterne-postkorrespondanse

Iinternenotatogdokumentasjon

Iekstern,uformellkorrespondanse

Ibrevograpporter

Heltuvesentlig Noksåuvesentlig Noksåviktig Sværtviktig

Side27

Medsprakvaskkonsulentmenesherrammeavtalepafastsprakvasker,dettefremstarvesentligmindre

attraktivtennforbedretrettskrivningsprogram.Allermestattraktivtfremstartilbudomen-til-en

sprakveiledningvedhjelpavsprakkonsulent,detteerogsadetklartmestkostbarealternativet.Rapporten

fraSkiveSprogcentrum(kapittel2.2.2)girenbeskrivelseavhvordandettekangjennomføres.Videreerdet

mangesomserdetsomhensiktsmessigmedformerforveiledning,entengoderadtilarbeidsplassen,eller

ikkeminstveiledningtilopplæringavnyansattemedannensprakbakgrunn.

Svarenefraarbeidsgivernegiretvesentligbakteppeforbeskrivelsenefradeansatte.Vibevegerossher

overfraresultateneispørreundersøkelsen,tildatamaterialetfraintervjuene.Idetfølgendeskalvisepa

hvilketyperopplæring,tilpasningellerløsningerdeansatteellerkollegerfortellerom.Senere,iavsnitt4.3,

skalviskalvisepaansatteserfaringer,oghvordansituasjoneropplevesfraansatt-perspektiv,førvii

avsnitt4.4garinnpaetmerorganisasjonsrettetperspektivogkortskisserernoenforslagtilvirkemiddel

ellerformerfortiltakiavsnitt4.5

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

50%

Side28

4.2 PRAKTISKE TILNÆRMINGER OG TILPASNINGER PÅ ARBEIDSPLASSEN

Idennedelengarviovertiletarbeidstaker-perspektiv,ogserpahvilketypertiltak,opplæringeller

praksiserrespondenteneiintervjuundersøkelsenrapportererom.Deterherviktigaunderstrekeatviikke

harforetattenfullstendigcase-ellervirksomhetsgjennomgang;undersøkelsenfokusererpadenenkelte

arbeidstaker.Detteerderforikkeenuttømmendeanalyseavhvilketypervirkemidlerellertiltaksomfinnes

ivirksomheterviharværtinnom.

4.2.1 Kurs og opplæring

Kursogopplæringerapenbartendelavrespondenteneserfaringer,noesomgjenspeilersegi

arbeidsgivernesresponser.Kompetanseogferdighetermøtesoftemednettoppkurs.Alleviintervjuethar

gattpaulikeformerforkurs.Hvorsentraltkurseneharvært,virkeravarieremellomdemsomhar

norsksprakligfamilie,ogdemsomikkehardet.Flereharogsahattopplæringhossprakkonsulent,detvilsi

entypeen-til-enopplæringogveiledningmedinnleidsprakkonsulentpaarbeidsplassenelleritilknytning

tilarbeidsoppgavene.Detsisteerapenbartenkostbartilnærmingogvilnormaltforutsetteenrimeligkost-

nytte-vurderingfraarbeidsgiversside.

Tildelsermangerespondenternegativetilkvalitetenellertilstrekkelighetenikursbasertopplæring,

gjennomgaendeerlangtdeflestenegativetilaprioritereabruketidensinpakurs.Underfølgernoen

hovedmomenteridenkritisketilnærmingentilkurs.

Generelle,ikkefagspesifikke

”JegvetviskalhaKlarspråkogaltdet…mendeteruansettetforvaltningsspråk,enmåteåskrivepå,somgår

igjen,ogsomhørermed.Hvisdetvaretkursiforvaltningsnorsk,såvillejegnokgått.”(Jurist)

Omtrentallerespondentervarklarepaatkursneppevilleværeinteressantna.Særlighandletdetteom

bransje-ogfagsprak,atdeikkevillekommetilalærehvordandeskalhandteresprakpajobben.Dethører

ogsamedatjuristenisitatetovervarsterktkritisktilKlarsprak–hanoppfattetdetsomenforsimplingav

spraketogmisforstattbrukertilpasning.

Ikkehøytnoknivå

”Detvaretnorskkurs,littgrammatikk,ogdetvarikkenoenstrengekravtilågjørenoehjemme,mestensosial

plass,ogjeggikkderogtoketparkurs.Jegkunnenoklærtmer,jeghaddenokikkemotivasjon.”(Matematiker)

Allerespondentenehaddegattpaettellerflerekursiintroduksjonsfasen,oghaddestortsettenok

opplevelseavdet,someninnledendefase.Enstorandelkommentertelikeveldelsatnivaetog

forventningenevarlaveogfremdriftenvartilsvarendelav.Noenhaddeogsaerfartatdetvarstorforskjellpa

hvaslagsgruppemankominn.Unntaketfradettevardesomhaddegattintensivkursellerlignendeknyttet

tiluniversitetene,derdeopplevdegodfremdriftoghøyekrav.

Opplevesurealistiske

”Påkursetlærerdu–Hei,jegheterOla.Mendeteringensomgårinnietmøteogsier’Hei,jegheterOla’.Det

holderikke.”(Økonom)

Side29

Ensistetilnærmingtilkritikkavkurs,ernettoppatsprakkurseneergenerelle;debareerinteressantetilet

visstniva,etnivamanmaoverforahandterestørreansvarsomraderforvirksomheten,sliksomforjuristen

iinnledningentildetteavsnittet.Desomtrakkframdette,menteatspraketdelærtepakursikkegjenspeilet

detreellespraket,ogbareegnetsegforinnføring.

Forventningerrundtkurs

Viharværtinnomansattesopplevelseavogforventningtilkurs.Kurshandlerommerenndeltakerens

prioritering.Narvitidligeretrakkfrematdeallerflestevarkritisketilatakurs,vardetprimærtfordidet

ikkevarnoedeønsketaprioritereabruketidpa.Itilleggerdetgrunntilavurdereomdettekanhandleom

identitet:Iintervjusituasjonenopplevdesdetofteubehageligastillespørsmalomkurs.Detvirketsom

mangeavrespondentenekunneoppleveetsliktspørsmaliretningavetangreppaderesidentitetog

rolleforstaelsesomfagpersonerpajobb.

Andreigjenmentelikevelatommanskullegakurs,saburdearbeidsgiverkrevekurs,ogmenteansvaretfor

lavinteresseogdeltakelselahosarbeidsgiveren.Detteernokensannhetmedsterkemodifikasjoner.

Tydeligstkomdettiluttrykkhoseningeniørsomklagetpaatdeburdeblitilbudtkurs.Narintervjueren

spurtehenneomhunhaddekommettilatakursdersomsjefensahunkunnehvishunville,mattehun

innrømmeatdetspørsmalethaddehunalleredefatt.Hunhaddeikkehatttid.Frivilligekurservanskeliga

prioriteremellomtraveljobbogfamilie.

Enforvalterkommenterte:”Nei,jegfølteikkeatjegtrengtespråkopplæring,menjegtokimotdet.Når

(navngitttoppleder)sieratduskaltaopplæring,såerikkedetetspørsmål.”

4.2.2 Praktiske tilpasninger på arbeidsplassen

Overordnetkanvioppsummereatkurseretapenbarttema,ognoemangeavrespondentenebadehar

erfaringermedogrelaterersegtil,menatdetfinnesklareutfordringer.Delserutfordringeneknyttettil

læringsformenikurs,delsknyttettilkvaliteten,mendelsogsaknyttettilmotivasjonforkursoghvordan

detopplevesa”blisendtpakurs”.Viskalhertrekkeframnoenpraktiskeinnrettingerrespondentene

fortalteomutoverkursbasertopplæring,ogsomdeopplevdehaddehattpositivvirkning:

• Flerefortelleromerfaringerfravirksomhetdernoeavproduksjonenskjerpaengelsk,slikatdekunnebrukenorsksomdelvisarbeidssprak,meniførstefaseprodusereprimærtpaengelsk,ogsidenskalereopp.

• Enhaddeenordningdersjefenbahambrukenorskfremtilkl.12,ogderetterengelsk,ogetterseksmanedersasjefenathankunne/skullegaovertilnorskheledagen.

• Deallerflestehaddehistorieromspraktilvenningsomstrengttattlignerpaalminneligarbeidsplassopplæring,vedatenforeksempelfulgtesomprosjektlederassistenttilhanvargodnokinorsktilaledeprosjekterselv.

• Nettverksomharoppstattgjennomtrainee-grupperellertidligesamarbeidkanseuttilaværespesieltviktig.Flerebrukeroggjenbrukerfagligenettverk,entenfolkmanharjobbettettmedtidligere,ogikkeminstgruppersomharfellessprakligeutfordringer,ogfrittkandiskuteredette.Flerefortelleromgruppersomdetraffgjennomintroduksjonsprogramellerliknende,ogsomfortsattholderkontaktenogtesterutteksterpahverandre.

Side30

Flereavdissepraksiseneellerløsningenehandleromformerforgradvisopptrappingioppgaverog

forventninger.Hvilkeoppgaver,oghvilkeprioriteringerogopptrappingersomskalskje,eretsamspill

mellomlederforventning,egeninteresseogarbeidsoppgaveneisegselv.Listenerorientertmotsamspillog

organiseringinnenarbeidsplassen.Itilleggantyderintervjueneatviantageligskillemellominter-og

intrajobb-opptrapping;hvorvidtdenstigendegradenavkompleksitetioppgaveneogforventningererstyrt

avarbeidsgiver(intra-),ellerstyrtavarbeidstakergjennomvalgavarbeidsgivere(inter-).Flereav

respondentenefortelleromulikeformerforfaglig”oppskaleringsprosess”somdeselvorganisererveda

førsttasegenjobbmednoengradavrelevans,mensomdevartungtoverkvalifiserttil,forslikafafatti

ordforradoggrunnleggendefagsprak.Dethandlermedandreordikkeomataenhvilkensomhelstjobb,

menensomerlaverepadenrangstigenmanalleredebefinnersegpa.Dettelignerapenbartallmenne

taktikker/teknikkerforkarriereutvikling.

4.2.3 Private løsninger

Pasammematesomorganisatoriskeogsosialeløsningerkanoverførestilandrearbeidsrelasjoner,kanden

individuelleoppgavenialøsesprakutfordringerogsaoverførestilnormaltarbeid:Manfinneruthvasomer

mestressursbesparendeoglagerimproviserteløsningerderdetikkefinnesnoebedre.

Søkestrategier/oversettingversusnettsøk

”Vigoogletmye.Ikketranslate.Menforåseomsyntaksendukkeroppfleresteder,seomvifikktreffiDNeller

Aftenposten.Dalærtevidetselv.Dessutenvardetteinnersti(norskfjord),detvarikkesåmyehjelpidenorske

der.”(Ingeniør)

”Jeglikerbeståbrukeordbokogoversetter.Jegvilikkeatdeandreskalhaekstraarbeidpågrunnavmeg.”

(Jurist)

Kreativitetenerstornardetgjeldermetoderforafahverdagentilaflyte.Fordeflesteerstavekontrollhelt

essensielt,mensomflerepapeker,dettarbareenkleskrivefeil,dettarikkehandomsyntaksogspraklig

niva.Ingeniørenoverfortelleromhvordanhanoghanstidligeresjef,somogsavarinnvandrer,sattogsøkte

oppsetningerogtekstbrokkerforaseomdekunnefinneigjenformuleringeneiaviserellerandrekilderde

kunnestolepa.EnannenhaddetilgangtilavisdatabasenAtekst/retriever,ogbruktedatabasentiltekstsøk

paformuleringerogsetningerforaseomdeerbrukttidligereinorskepublikasjoner.Entredjeformulerte

detslik:”Jeggoogler.Preposisjonerskaljegikketafeilav.Deterdetsomskillerdegfraektenordmann.”

Blantrespondentenevirkerdetaltsasomnettsøkervelsautbredtsomoversettelsestjenester,selvom

oversetterfunksjonenogsabrukesavengoddel,oglittavdefleste.AG rsakenfinnerviiforklaringenover;ide

flestetilfellererikkebehovetafinneenhalvveisokogforstaeligtekst,menderimotafapreposisjonerog

syntakssariktigsommulig,satekstenikkeblirskjemtavsmafeil.

Kataloger,referanserogkopier.

Side31

Etannetgrepsomgarigjen,erkatalogerogtekstsamlinger.Nettoppfordispraketpaarbeidsplassener

sapassspesifikt,erkollegersteksterheltsentralesomsprakstøtte.Flerelagetsineegnekartoteker,enten

vedalagemapperiepostprogrammetmedspesieltgjenbrukbaretekster,ellerandretypernotater,referater

ellertekster.EnHR-medarbeiderhaddebyggetmyepaetsettmedreferatersomenkollegaskrevi

begynnelsen.Hunsaselvatdeikkevarveldigvelskrevne,mendefungertegodtnok,devarheltnorske.Hun

varlikevelusikkerfortsattpaomdethunskriveregentligergodtnorsk,elleromhunbrukerordenefeil.

4.2.4 Oppsummering

Viharherfokusertpahvilketiltak,løsningerellerpraksisersomrapporteresfrarespondentene.Vihar

hittililitengradsettpahvordansituasjoneroppleves.Tilsvarendearbeidsgivernessvar,erdetkurssom

førstblirtrukketfram,mensommangeogsaerkritisketil.Deandreløsningeneogtilpasningeneeristor

gradindividuelle;ententyperavtilpasningersomeravtaltgjennomalminneligarbeidstakerforhold,eller

individuellegrepogteknikkersomdenenkeltefinnerutavselv.

Kanskjeerogsadetteengodtilnærming.Somviharværtinnepaflereganger,errespondentgruppenalt

annetennenhetlig;kanskjeerindividuellead-hoctiltakdetbeste.Samtidigserviatflereavløsningenegar

igjen.Idetfølgendeskalvisepaerfaringerogopplevelser,ogkobledettilvirksomhetensomorganisasjon.

Viskalhertrekkefremtemasomkanpekeiretningavbehovforforbedringerogmersystematisk

tilnærming.

Side32

4.3 ERFARINGER OG OPPLEVELSER

Viharsettpaarbeidsgiveresforventningerogkrav(4.1),ogviharbeskrevethvilketypertilpasningerog

løsningersomtrekkesframavrespondentene(4.2).Viskalnagavideretilopplevelserogerfaringer,fora

nærmeossforstaelseavhvadetinnebæreraværearbeidstakerunderdepremissenevihersnakkerom.Vi

garikkeinnpakoblingmellomhvilketilpasningerellerbakgrunndenenkeltehar,oghvaslagsopplevelser

ogerfaringerdehar.Kvalitativanalysekannormaltikkegigodesvarpaslikesammenhenger,detville

eventueltmattestuderesgjennombred,kvantitativkartleggingforagirobustedata.

4.2.1 Å skrive

AG produserejobbrelatertetekster,ijobbersomkrevertildelshøykompetanse,handlerofteommerenndet

agjøresegforstatt.Mangeavtemaenesomblirtattoppsomhverdagsutfordringeroghindringerfor

respondentene,ertemaenhvilkensomhelstbyrakratellerskrivendekankjennesegigjeni.Manskal

forholdesegtilenfagsjargongogenbransjesjargong,manskalskriveklartogforstaelig,manskalbrukede

retteforkortelsene,ogviteforskjellenpaahenvendesegtilenleder,kollegaellerunderordnetienegalitær,

menutvilsomthierarkiskorganisasjon,ogenskalforstaforskjelleriformiuliketyperdokumenter.Itillegg

erdetjusteringeriskriftliguttrykksomunderstrekeratmanspør,krever,eroppfordrende,blid,sint,

unnskyldende,elleringenavdisse.Detteerettemasomnokergjenkjenneligforallesomengangharvært

nyansatt,ogtemasomikkenødvendigvisereksklusivtformalgruppenidennestudien.Detvilikevelkansi

medrimeligsikkerheteratdeterlangtframmeibevissthetenblantpersonermednorsksomandresprak.I

detfølgendeservipaulikesideravdettemedfølelseforspraket.

Deviktigenyansene

”Detvillenoktatttidogsåpå(morsmålet),sådavillejegnokogsåtrent,menjegharfølelsefordetspråket,og

derfor,nårjeggjenbruktenoepånorsk,bletekstenelittfasitformeg.Ogfortsatterjegnoengangerlittusikker

nårjegbrukerordenejegharihodet,omdeterdetsammesomvirkeligheten.Dethandlersærligom

språknivået.”(Matematiker)

Respondentenbeskriverettemavifinnersentraltformange;atfagsjargongogsprakligfinessespiller

sammen,ogdeutfordringenemanopplevernaringenavdisseerpaplassvirkerforsterkendeogernoeav

detmantrengerstrategierogteknikkerforahandtere.Dettepekerhunpasomsentralarsaktilathun

gjenbruktetekstenetilkollegene.

Ensideavsprakligenyanseromhandlerdetaforstahvordanteksterimplisittkommunisereriden

organisasjonenmaneri,ogidejobbrelasjonenemaninngari;hvasomblirforstattogmisforstatt.Dette

kommerviogsakommertilbaketilitematiseringenavorganisasjoneni4.4.Mennyanserhandlerapenbart

førstogfremstomumiddelbarkommunikasjon:

”Detgårikkesåmyepååforståinnholdetikonseptene.Menatkonsepteneskalgjenspeileveldigtydelighvadu

vilsi,sådetikkeoppstårmisforståelser,iallefallnårdethandleromvedtak.”(Jurist)

Dettesitatetoppsummererdetandreaspektetvedsprakligenyanser,ogsommangetrekkerfram.

Leseforstaelsenkanværeetforlengstforbigattstadium:Deterikkenoeproblemaformidleienkleordhva

Side33

manharpahjertet.Problemeneoppstarnardetskalinnienbestemtform,paenmatesomrettemottaker

forstar.Detteserviogsaavfølgendeunnvikelsesmanøver:

”Aldriværtveldiggladiåskrivemye,jeglikerPowerpointmyebedreennWord,skrivetingerjegikkesågladi,

erikkesåkeenpååskriveperfektheller.Norskersålitespråkatjegfølernokikkebehovforåskriveperfekt.”

(Økonom)

Detsistesitatetvisertydeligatdeterdetauttrykkeilengretekst,ienformsomtreffer,somoppleves

problematisk.Selvforklarerhandetmedhvorhansgenerelleinteresseligger,hanharaldriværtgladia

skrive.Detkanogsaværeenmerkontekstbasertstrategi,knyttettildetahaannensprakbakgrunn,pakket

innienmerselvdrivendeogindividuellforklaring.

Utfordringerrundtsprakligenyanserkanoppstaimangesammenhenger.Hvismanserforsegafaspørsmal

omhvaslagsproblemerduharmøttpaiprosjektetdudrivermed,erdettevanskelignokisegselv:De

konkretesvarene,temaenesomhargattsegfastellerleveransenesomerforsinket,kreverbareetvisst

ordforradogrimeliggrammatikkbeherskelse.Detteerlikevelenkunstigoppstilling,ienjobbrelasjonvildet

omtrentalltidværeundertekster:Hvorillemenerduselvproblemeneer?Tarduskyldenfordem?Erdeten

overordnetellerunderordnetdusnakkermed?Erdetnoenduvilatskaltaansvar,ellerskjerpeseg,eller

søkerduhjelp?Erdetenkollegadubarevillufteutmed?Svarenepadissespørsmalenevilofteliggesom

smanyanseriordvalgogpunktsetting.

Hvisviretterossmotjobbrelasjonerutenforvirksomheten,vilforenforvaltningsvirksomhetfølgende

spørsmalværetypiskformangebrukere/klienter:”Hvabetyrvedtaketjegfikk,oghvordanhardere

kommettildette?”Igjenerdetikkenødvendigvisnoksomsaksbehandleravitehvordanmanbehandlet

saken,oghvakonklusjonenble,menmanskalværesikkerpaatmottakerenharskjøntdet.Denne

utfordringentrakkflerefram,juristenpaforrigesidevarnokavdemsomoppsummerteutfordringen

klarest.

Matendubesvarerspørsmaletvilogsafortelleomdinkunnskapomogtilknytningtilvirksomheten:Bruker

duderetteforkortelseneogbegrepene,skjønnerduhvasomerironiellerhonnørord?Harduforstattdin

egenrelasjontildendusnakkermed?Detteerkriteriervibedømmerkommunikasjonetter,ogspørsmal

somrespondentenestillerseg,ogundrer:”...fortsatterjegnoengangerlittusikkernårjegbrukerordenejeg

harihodet,omdeterdetsammesomvirkeligheten.”(Matematikerenfrasitatetpåforrigeside)

Fagsjargong

Fagsjargongkanværeutfordrende,ogerikkenoemanvanligvislærerpasprakkursellerhjemme.

Matematikereniavsnitt4.2pekerpaatkombinasjonenavfagsjargongogmangelpasprakligenyanserkan

væreforsterkende.Somenannenrespondentkommenterte:

”Jeghaddeikketerminologien–jegsnakkerikkemedminebarneller(tidligerenasjonalitets)vennerom

performancemanagement.”(HR-leder)

Side34

Detvilleantageligværtsannuansett,menfordienformforgrunnfølelseforspraketikkeerpaplass,satar

detlengertid.Juristeniavsnittetoveromnyanseroginnholdikonsepter16,haddesinegenanbefalte

tilnærming,somvaropplæringenhanfikkpaetadvokatkontoriSør-Europa:Tremanedermed

gjennomlesingavgamlerettsdokumenter,forakommeinnisjangeren.Andrefra

forvaltningsvirksomhetenetrakkfrembehovetforetforvaltningssprakkurs,eninnføringi

forvaltningssjargong,forlettereatreffespraklig.Etslagskurssomkunnepasselikegodtforallenyansatte,

mensærligfordemsomikkehardensprakfølelsenenkanfafraalærespraksomliten.

Hvamenerdu–egentlig?Nivåogundertekster

Itilleggtilsprakligeogorganisasjonsspesifikkereferanserogfagsjargong,ernivaispraketet

gjennomgaendetema:

”Jegharhattnoentilfellerhvorjegharskrevetenmail,hvorjegstilteetspørsmål,lurtepåhvorfordetjobbes

sånn,ogsåfårjegentelefonfraenkollega,somerskikkeligsint,”menerduatviharprøvdåluredeg,eller…”

mendetgårjobra,dasierjegjobareunnskyldmeg,jegmentebareåspørre.”(Ingeniør)

Hvilketnivaskalmanleggesegpaiulikesammenhenger,ogavurderehvilketnivaentekstmanharskrevet

faktiskliggerpa,kreversprakforstaelsepahøytniva.AG fangehvilkenundertekstmangir,oghvordandetvil

blifortolket,krevermerenngrammatikk.Dennetypentemaliggerheltigrenselandetmellomsprakog

kulturforstaelse,ogfordensaksskyldpersonlighetogkommunikativeoganalytiskeevner.Detvillevære

fristendeakonkluderemedatdetteervanskeligforalle,samtidigerdetteettavdeallermest

gjennomgaendetemaeneidatamaterialet,ogmangeavsitateneidennerapportenkanogsalesesilysav

dettetemaet.Deterogsagrunntilatrekkeframattemaetogsaerviktigforrespondentersomellersvirker

selvsikreoggjennomarbeidetisintilnærmingtilsprak,ogvektleggerdettesomdetdejobberspesieltmed.

Videreerikkedetteenkonstantbekymring.Entendensvirkeraværeatrespondentenestortsetter

avslappettilasendee-postoginternedokumentutenasjekkespraketnærmere.Derimotsjekkermanmed

enkollegaellerlederdersomdeterenspesielle-post,foreksempeldermanvilforsikresegomhvilket

emosjoneltnivaellerformalitetsnivatekstenliggerpa,ellerhvisman”ønskeraskapeenbestemtreaksjon

hosmottakeren,”somenformulertedet.Nivaiteksteneraltsaikkebarespissfindigheter;deterhelt

avgjørendeomenmeldingiformeltærendoppfattessomsint,unnskyldende,distansert,høfligellerbreial.

Vikanikkesisikkertomomgivelseneoppleverdetpasammemate,fordetteharviikkestudert.Hererdet

likevelgrunntilapapekeatdeterpotensialforatsprakligefeilkantilskriveskulturellemisforstaelser,og

deravblasesutavproporsjoner.DetteernoesomtildelstrekkesframiFafo-rapportenfra2014(kapittel

2.1)ogiavsnittetomorganisasjonenogspraket(4.5)

Færre nyanser – færre eufemismer

16 ”Detgårikkesåmyepååforståinnholdetikonseptene.Menatkonsepteneskalgjenspeileveldigtydelighva

duvilsi,sådetikkeoppstårmisforståelser,iallefallnårdethandleromvedtak.”(Jurist)

Side 35

Det er ogsa mulig a se mangelen pa nyanser, eller opplevd mangel pa nyanser, som en mulighet. En ingeniør

og prosjektleder som hadde jobbet systematisk og strategisk med eget sprak, og tydelig kommuniserte godt

muntlig, pekte pa to klare fordeler ved sin sprak- og kulturbakgrunn:

For det første hadde han alltid en unnskyldning hvis han brukte for hard tone, siden han kom fra en

bakgrunn med mer hierarki og generelt mye hardere tone. For det andre, og viktigere: Det at han trengte et

enkelt sprak, var en fordel for ham som prosjektleder, for det ville alltid være legitimt a spørre: ”Du,nå

skjønnerjegingenting,kanduforklaredettemedenkleordsåviersikrepåatvibeggeforstår”.Dette ville ofte

være situasjoner der han selv vurderte at faglige vurderinger eller beslutningsgrunnlag var uklart, men

kunne pakke dette inn som en spraklig uklarhet og dermed følge opp pa en mer jovial mate.

4.3.2 Forskjell på tekster

Fremtilnaharvisettpagenerelleerfaringerrundtdetsprakligeijobbsituasjonen.Somvisai

undersøkelsenavarbeidsgivere,erdetstorforskjellpatekster,ogdetteerogsanoesomtrekkesfremav

respondentene,ognyanseres.Badearbeidsgivereogarbeidstakerepoengtereratdeterforskjellpaulike

formerforskriftligproduksjon.Ispørreundersøkelsen(4.1)saviatarbeidsgivernevurderteulike

dokumentervidtforskjelligmedtankepahvilkesprakligekravsomstillestilinnholdet.Vikanikkesiatdet

herersnakkomendikotomiellerenprinsipiellforskjellpaformelleoguformellesituasjoner.Derimotkan

vimedfordelsetypeneavtekstersompaenskalaavformalitet;teksterprodusertijobbsammenhengvil

trossaltalltidhaetelementavformalitetiseg.

Vikanlikevelskillepasituasjoner/tekstersomerpregetavuformelleprosesserogkonsekvenser,i

motsetningtilsituasjoner/teksterpregetavformelleprosesserogformellekonsekvenser.

Detuformelleogdetformelle

”Hvisjegharfåtten(skriftligvurdering)hvorjegerenigikonklusjonene,ogjegsynsdetergreitsattopp,ogat

detreflekterersituasjonenpåengodmåte,såskaldetjolitttilatjegreturnerden.Menerdetmyespråklige

feilellersemantiskefeil,såviljegsendedettilbake.”(Controller–norskbakgrunn)

Deterikkeoverraskendeomarbeidsgiverestillerlaverekravtiluformellkorrespondanseennden

arbeidstakerenselvimangetilfellerkangjøre.Feiliformelledokumenterskadervirksomheten(og

lederen),mensfeiliuformellkorrespondansestortsettvilrammeavsender,iformavmisforstaelser,

oppryddingogsosialstatus.Controllerenoverreferertilvurderingersomprimærtertilvirksomhetens

egenbruk.

”Påsånndagligeting,enkorrespondansemedkundenelleravtaleetmøte,daerikkejegsånøye.(…)Deter

viktigåvitehvilkebegrensningerjeghar.Hvisdeterentilbudstekstpåto-tresider,såerikkedetnoejegskal

gjøre.Detskalnoensomhargjortdetteførgjøre.”(Prosjektleder)

Prosjektlederenoverhardetenkelt:Erdetkravtilkomplekst,skriftligsprak,saharhanandresomkan

gjørejobben.Selvfokusererhanpaalesepresist,treffenivapae-postogværesolidmuntlig.Selvomikke

allehardenmulighetentiladelegere,erprioriteringengjenkjennelig.

Side36

Overordnetserdetuttilatdeflesteansatteliggerpaentilsvarendeprioriteringsomflertalletav

arbeidsgivere.Kravenetilspraklighetseruttilaøkeheltparalleltmedandrekravtilkvalitetssikring,og

avstandentilleseren.Internedokumentasjonsdokumentererrettnokformelle,menharstortsett

mottakeresomstarnær,ogerikkelagetforeksternlesning.Dermedvilnormaltikkedarligsprakha

formellekonsekvenser.Etnotattilledelsen,ettilbud,elleretbrevtildepartementeternoeheltannet.Dette

erfortsattparallelttildetvifinnerispørreundersøkelsenrettetmotledere.

4.3.3 Irettesettelser, status og selvanseelse

Sprakkanværesensitivt.Sprakertettpaidentitetogevner,ogetangreppadenenkeltesspraklighetkan

lettopplevessometangreppadenenkeltesom(fag)person.Ikkeoverraskende,erdeindividuelle

forskjellenepadetteomradetsværtstore;hvasomopplevessometovertramp,oghvasomopplevessom

nyttigogkonstruktivtilbakemeldingvarierer.

”…hunvartyskogkunneikkenorsksågodtheller,oghunringtemegetterpåogsanorskendindenerikkebrai

detheletatt,såvikanikketadeginn.Ogdetvarlittsånn-ompff.Menjegtenktedetherergamet,manmåta

noenslag.”(Økonom).

Detteerdensportyvarianten.Andreigjenkunnesetydeligubekvemmeutnartemarundtsprakkomopp.

Deterogsaverdtamerkesegkommentarenisitatetovervarengenerell,uspesifisertforkasting-entype

kommentardetervanskeligahentenoekonstruktivtutav.Deterogsagjennomgaendeatgenerelle

kommentarerikkeerverdsatt,særligikkedenegative.

Paspørsmalomandrekommentarersomikkeerønsket,trekkesframlett-forstaeligeeksempelsomhandler

omanerkjennelsesomfagperson,ogdetaunngaagikommentarersomkansetteenietdarliglys:

”Deterikkehøfligåavbrytemidtiensetning,detvarengrunntilatjeghaddetenktåsidet.”

”Engangjeghaddeenpresentasjonforkunder,rakkenavkollegenemineopphåndenogrettetpålysarket

mittunderveis.Deterunødvendig.”

Deterlikevelgrunntilaunderstrekeatingenavrespondenteneopplevdedettesomtypiskforsin

arbeidshverdag,menhellersomenkeltstaendeogubehageligeellerprovoserendehendelser.

Formenitilbakemeldinger

Itilleggerdetfleresomtrekkerframatdeterviktigafabaresprakkommentarernardeter

sprakkommentarermanberom.Ogsahererdetstorvariasjon.Mangegjørsprakligkvalitetskontrollilinja,

sammenmedannenkvalitetssikring,slikatdetopplevesheltnaturligatsprakogfagkommersammen.Det

kanvirkesomdetsærligernarenberomekstraspraksjekkutenforalminneliglinjeellerkvalitetskontroll,

atsammenblandingavfagogsprakkanblietirritasjonsmoment.

Formangeerdetafatilbakemeldingerfrafolksomkanforklarehvorfordeteneermerriktigenndetandre

avspesiellverdi.Dettefordidetgirbedrelæring,ogfordidetgirenstørretillitiutvekslingen.Andreønsker

bareafamarkerttekstsomikkefungerergodt,slikatdefarmulighettilselvaryddedetopp.Noenmener

Side37

deterettfettomandreretteropptekstenogsendervidere,elleromdeselvfarmulighetentilajustere

teksten.

Determedandreordvanskeligapekeutgenerellemønsterihvasomfungereroghvasomoppleves

belastende,selvomdeternoenapenbareskikk-og-brukreglersomstrengttattikkeerspesifikkefor

sprakligetilbakemeldinger.

4.3.4 Oppsummering

Avsnitt4.3haromhandletrespondentenesopplevelserogerfaringer.Herharvitrukketutessensenav

hvordandetopplevesahaenjobbsomstillerkravtilskriftligproduksjonpahøytnivapaetsprakmanlærte

somvoksen,oghvasomopplevessomsentraltfrarespondentenesperspektiv.Herskalvinokengang

understrekedetapenbare;atdetteerenliteensidiggruppe:Fornoenvildetikkeværenoetema,forandre

vildesprakligeutfordringeneværeakutthemmende.Gjennomgaendeservilikevelatdetsomgarigjenog

trekkesfram,særlighandleromnyanser,nivaogsjangreispraket,ogdetatreffeikommunikasjonen.

Videretrekkerrespondenteneframbetydningenavaforstahvaslagstekstmanjobbermed,oghvordan

mankanbyggegoderelasjonertilkollegerogledereogsarundttemaknyttettilsprakogskrift.

Etforslagfraenrespondent,varahaetinnføringskursiforvaltningsnorsk(hanvaransattiforvaltningen);

detvillehadekkethansbehovsomnyansatt-etforslagsomnokmangenyansatteførstekonsulenterkunne

støttet.Samtidigskalviværearvakneforatdettekanhandleombehovforamarkeretilhørighetietjobb-

relatertsprakligfellesskap,somenerstatningforetgenereltsprakligfellesskapsomdetermerkrevendea

definereseginniutenaperfeksjonerespraket.Flereavtemaenerespondentenetrakkframiavsnittetom

erfaringer,kanseesilysavvirksomhetenellerorganisasjonenisegselv.Inesteavsnittskalvitolkefunnene

ilysavorganisatoriskkontekst.

Side38

4.4 ORGANISASJONEN OG SPRÅKET

Hvaenorganisasjonvirkeliger,kanværeoverraskendekomplisertadefinere.Idetvibegynneraspørrehva

somgjøratorganisasjonenfortsetteraeksisterepaindividueltniva,ellerhvasomkunnefattdentila

opphøre,kanvifaforklaringsproblemer.Enmyebruktspissformulering:OmDjengisKhanredgjennom

Blindernmedsinarme,villehangjenkjentdetsomenorganisasjon?

Viharikkeforetattcase-analyse,ogvildermedikkegainnpaorganisasjonsbeskrivelser.Deterlikevelklart

avdetforegaendeatorganisasjonenerenviktigkontekst;badesomsosialtsystemogarena,ogsomformell

organisasjonogproduktivvirksomhet.

Arbeidsplassenersjeldenisolert,ogskriftligsprakstøtteskjerikkeietorganisatoriskellersosialttomrom.

Hvordannærmestelederoghvordankollegerogandreforholdersegtilsprak,harapenbartstorbetydning.

Vivetogsafratidligereforskningogfraveiledningeratforankringavtiltakhosledelsenogiorganisasjonen

erheltsentralt.Viskalførstsepatematiseringeravspraksomsosialpraksis,oghvordansprakog

spraklighetkanseesilysavsosialogkulturellramme,deretterskalvisepavirksomhetenogsprak,og

hvordansprakproduksjonliggertettopptilvirksomhetensstrukturer,ogdermedkansiesaværedelav

disse.

4.4.1 Språk som sosial praksis

Sprakeksistererikkeutenetsosialtelement,ettersomspraketsfundamenterenformforkommunikasjon,

somigjenforutsetteren(sosial)relasjon.Spraklighetkanderforiprinsippetikkeskillesfullstendigfra

sosialsammenheng.Omvitrekkerdettelenger,kanvisiatdetkulturelleogdetsprakligeogsahører

sammen.Ettalendeeksempelerenkjentamerikanskstudieavholdningertillikestillingblantjapanske

kvinnersomhaddegiftetsegmedamerikanereogflyttettilUSA.Herfantforskernesignifikanteforskjelleri

svarene,fradesammerespondentene,narsammeundersøkelseblegjortpahenholdsvisengelskog

japansk17.

Sprakligheterbadesosialtogkulturelt.Dettekanvirkeimangeretninger.Fordetførsteinnebærerdetat

sprakligeutfordringerogstrategierkanblitolketsomkulturellesærtrekkhvismaneruoppmerksom,

jamførFafosinundersøkelseavjobbintervjuikapittel2.1.Detteviltypiskkunneværeenbarriereoget

hinderformangejobbsøkere.

Motsatt,kandekulturellekodeneogreferansenesomliggerispraketgjøredetkrevendealærespraket

fullkommentnoktilaværepresisiniva,henvisningerogform.Noenavrespondentenejobbetaktivtmed

dette;alese,seogopplevedetallenordmennharlest,settogopplevd,meddenklaremalsettingakunne

kommuniserebedrepanorskmednordmenn.

Ettemaiflereintervju,narviretterossmotdetjobbspesifikke,varatdetvarenovergangahalitenavstand

hierarkiskogavslappettoneinternt,ogikkeminstdetatmanerforventetatainitiativog”finneveienfraA

tilBselv”.Enrefleksjonsomerinteressantisammenhengmedsprakferdigheter,eropplevelsenavat

nordmenneruhøytideligepaform(noenkaltedetlatskap)ogfokusererpasubstansframforform.Fordem

17JohnW.Engel:”AComparisonofJapaneseandAmericanHousewives'AttitudestowardEmploymentofWomen”

Side39

somtrakkframdette,vardetteenutvetydigfordel,enerkjennelsesomgjordedetenklereakastesegutpa,

sprakligebegrensningertiltross.

Detsosialespillerommet

Detsosialekanværeutfordrende,spesieltknyttettildetmuntlige.Dettekanhandleomkulturelleog

sprakligereferanser,ogdetserogsauttilahandleomhvaslagsnorskmanbehersker.Somendataingeniør

kommenterte:”Fagspråketfungerer.Mendetermangesomgjernevilsnakkeomværetogsånt.Såharvi

snakketomenmaskin,ogsåskaldesnakkeomhvasomharskjeddiBergenoghvordanværeter.”Lunsjenog

møterdermangesnakkerimunnenpahverandretrekkesframavfleresomkrevende,noenharogsa

trukketseghelttilbakefradet.

Formangeerlikeveldetsosialepaarbeidsplassenenvesentligressurs,ogmangeharetmerellermindre

systematiskogbevisstforholdtildet.Detteerkanskjehellerikkesarart.Kulturellekodererikkedelav

dennestudien,menerpasittvisendelavspraketsomskallæres.

Nardetgjelderrelasjontilomgivelsene,erogsatypearbeidsplassogpremisseneforarbeidsforholdeten

relevantegenskapvedcaseneviharstudert.Panoenarbeidsplassererdetetpremiss,enaktiv

personalpolitikkatdeansatteskalgjenspeilebefolkningenssammensetning.Medenslik

ansettelsespolitikk,erdetnaturligaantaatresonnementeromatsprakstøtteerendelavarbeidshverdagen

ermertilgjengelige.

Tjenesteregnskap

”Tjenestetrading”eretkonseptsompekersegut,ogsomogsablespesielttrukketframiworkshopensom

engjenkjenneligobservasjon.Deterviktigbadeforselvfølelseogstatuspaarbeidsplassenakommei

et”positivttjenesteregnskap”–detteblirsærligviktignarmanoftetrengerekstrabistandspraklig.For

noenerdetdermedvesentligaalltidyteekstratjenesterpadetmanerbedrepaellerhartidtil,slikaten

ikkefølerastaiskyldtilkollegene.Dettekannokværeganskeuavhengigavhvordankollegerellerledere

oppleversituasjonen;detvirkerførstogfremstahandleomdenenkeltesopplevelseogfortolkningavsin

rollepaarbeidsplassen.

Detteerlikevelbareenavfleremateranærmesegdetatrengesprakligbistand.Noen,særlignorske

kolleger,kommenterteatarbeidikkeerindividuelt,ogenhetensleveransereretfellesansvar.Medandre

ordhjelpermansegselvvedahjelpeenkollega.Ikkeoverraskendefremstodettenoemeretablerti

virksomhetenemedklarmangfoldspolicy.

Andreigjensvareratdejobberlittraskereforaunngaatapetidpaekstrakvalitetssikring.”Jegerjotrossalt

vanttiletlitthøyeretempo,”kommenterteenrespondentmedkarrierefraflereland.Sistmenikkeminst

papekteflereatjo,detteernoemangjør,menskillerseghellerikkefraalminneligtjenesteregnskapog

sosialebalanser;sprakstøtteerikkeetsærskiltfenomen,deterbareenavmangeting.

Sosialestrategierelleralminneligvariasjon

Tilbakeiavsnitt4.2,derviblantannetsapahvilketypertiltakellerløsningerdeansattefantpaselv,kandet

væregrunntilaspekulereiomdetersammenhengmellompersonlighetstyperogvalgavløsninger.Vihar

Side40

ikkestudertdette,mendetergrunntilareflektereover.Littenkeltkunnedetværenærliggendeaskille

mellomintroverteogekstroverteteknikker.Fordemsomtrivesbestmedaunngaeksponering,vildet

antageligværenaturligasøkesprakstøttepamatersomikkekreverstorgradavsosiabilitet.Fordemsom

henterenergiavsosialtsamspill,vildetantageligværemernaturligaspillepakollegaerforveiledningog

støtte.Desosialeteknikkeneforsprakstøttekanvinokplassereblantdeekstroverte,ogdisseerigjenikke

nødvendigvissalettaskillefrahvilkensomhelstannenarbeidsplass-praksis.

Enavrespondentenementelikeveldettevarenheltklarstrategi:Panyearbeidsplassersiktethansegraskt

innmotsympatiskinnstiltekollegerforabyggeenrelasjon,fordihanvisstehankomtilatrengespraklig

hjelp.Denmerutbredtebeskrivelsenvarhelleratdetgenereltvarbraahaenrelasjon,elleridetminstese

anmottakelsenforafinneuthvemmankanspørreomhjelp,menatdetteikkevarnoespesielt.Detteerjo

ogsaapenbartsværtnærenhvilkensomhelstkollegarelasjonpaennyarbeidsplass.

Itidligefaseravdennestudien,menteviakunneidentifiserenoengenerelle,sprakspesifikkespilleregler.

Disseharviforkastet.Desosialespillereglerogstrategiervarnoeavdetvitestetutiworkshopmeden

gruppemedarbeidereogledereiIMDi,somselvhaddeerfaringmednorsklærtivoksenalder.Genereltvar

gruppenkritisktildetvioppfattetsomgenerellespilleregler.Depapekteatdissespillereglenegjenspeilet

allmenne,sosialespillereglerpaenarbeidsplass.Detbleogsafortkrevendenarviskulledefinerenedhva

somvardetsæregnevedstrategiene,teknikkeneogsituasjonsbeskrivelsenevihaddeobservert–hvaskiller

detfradetaværenyijobbenellergenerellkvalitetssikring?Dissespørsmaleneerslikviserdetmindre

empiriskeenndeerteoretiskeogprinsipielle.Vifølgeroppdetteisistekapittelavrapporten,ogdetleder

ossovertildrøftingeravarbeidsplassensomformellorganisasjon.

4.4.2 Virksomheten og språket

Determangemateratilnærmeseghvaenvirksomheter:Etverktøyforeierne,enarenaforsamskaping,

rammenforproduksjon,ellerannenaktivitet?Uansetthvilkentilnærmingvistarteri,vilvikunne

argumentereforatskriftproduksjonpavirksomhetensvegneliggertettopptilhvavirksomheteneller

organisasjonenibunnoggrunner.Ialletilfellekandetvirkesomomløsningenepaflereavtemaene

respondentenetrekkerfram,liggerinettopphvordanvirksomhetenhandterersinskriftproduksjon

generelt.

Somviharsettiavsnitteneover,ermangeavfenomeneneviharobservert,nærmestabetraktesom

variasjoneroverallmennearbeidsplassrelasjoner.Nettoppdettegjørdetrelevantasepadetsomnærmer

segtemarundtvirksomhetensomorganisasjon.Vihartidligereslattfastatsprakligefinesserog

kulturforstaelsekanseessomtosideravsammesak.Vikanogsavelgeasekvalitetssikringavsprakog

organisasjonpasammemate,fordiviherkommersværtnærhvaorganisasjonenproduserer,oghvilken

rolleorganisasjonenhariaetablereniva,kvalitetoginnholdidetsomproduseres:Linjen,forankring,

kvalitetssikring,lojalitet,kollegastøtte,teamoghierarki.Somsitatetunderereteksempelpa;detsom

umiddelbartkanseutsomsprakligebarriererellerpraksiser,handleregentligbareomjobbrelasjonerog

hvilkefagligerelasjonersomfinnesivirksomheten.

”Jegoppleverjoavogtilatjegblirkontakta,mendetersjeldenjegtarkontaktdenandreveien.Rettogslett

fordideterveldig..deterikkesåoftedetberørerderesarbeidsområder.Haddedetgjortdet,så...ellergjørdet

Side41

det,såtarjegkontaktmeddemselvfølgelig.”(Statsviter–omgjensidigspråkstøtteblantkollegermedannen

språkbakgrunn)

Kvalitetssikringogtilbakemeldingskultur

Noentemasomkanseuttilapekesegut,ernettoppkvalitetssikringsrutinerogtilbakemeldingskultur.

Samtidigerdetikkemuligforossutfradatamaterialetasihvasomertilbakemeldingskulturoghvasomer

individuellepreferanserogsosialkapital.

Enrutinesombletrukketspesieltfrem,ersidemannskontroll.Enavdeviintervjuethaddejobbeti

virksomhetmedsidemannskontroll.Detvilsiatmansomhovedregelfikksakenireturommanikkehadde

fattenkollegatilaleseover.Dermedopplevdehanhellerikkeaskillesegutnarhanbakollegerseover,for

detgjordelikevelalle.

”Idenseksjonenhvorjegjobbet,vardetstandardpraksisataltmanskrevmåttemandadelemedenannen.

Detharingentingmedinnvandrerbakgrunnågjøre.Jegvaregentligdenenesteidenseksjonenmed

innvandrerbakgrunn.Sådetvarbaresånndetvar.Ogdakommentertedudainnholdogspråk.”(Fagdirektør)

Sprakligveiledningogkvalitetssikringinngarialminneligorganisasjonsarbeid.Matenarbeidstakereog

lederejobbermedkvalitetssikringogjusteringavskriftlignorsk,eridengradinnvevdialminnelig

kvalitetssikringogpraksis,atdetkunneværefristendeakonkludereateventuelletiltaklikegjernekunne

handletombedreorganiseringavarbeidet.

Narviserpahvilketeknikkerogmetodersombenyttesbadeforkvalitetssikringogkompetanseheving,kan

myeoverførestilannenorganisasjons-ogkompetanseutvikling.Dettegjenspeilesogsairesultatenefra

spørreundersøkelsentilarbeidsgivere,derdetfremgaratdokumentersomtypiskvilværegjenstandfor

merkvalitetssikring,ogsablirvurdertmerkritiskmedtankepasprak.

Mangeoppleveratdetainnhentetilbakemeldingeromegetsprakkanværevanskeligafagjennomført.”De

sierjoatdetgårkjempebra,mendetsierdealltid.Jegvetikkehelthvorjegstår,”fortellereningeniørsomhar

hattnorskjobbitoar.Enannentrakkframatdetteermotiverendeoghyggelig,menatdetfortsattikkesier

noenyttig.Flereharvalgtataoppdettemedkollegerellervenner,ogbedemkonsekventrettepafeilsom

degjørspraklig.Endelharforsøktabekollegeromasvarepanorsk,menoppleveratdeterbegrensethvor

lengeelleroftemankanbeomdette,utenaoppleveatmanblirenbyrde.Deterlettfordenorskeabytte

overtilengelskhvisdetblirvanskelig.Dettegjeldersærligmuntligesituasjoner,menvirkertildelsogsaa

gjeldeuformell,skriftligkommunikasjon.

Enradgiverhaddegjortsegrefleksjonerogerfaringeromnødvendigegrepforafungerepanorskogfagode

tilbakemeldinger.

”Ibegynnelsenvarjeglittforsiktigihvordanjegsnakket,ogdafikkjegengelsktilbake.Hvisjegsierdetlitt

sterkere,medselvtillit,dafårjegnorsk.Ellersmåjegsitilbake,’Snakknorsk’.Fordetenkernoengangerat’det

blirlittvanskelig;jegsnakkerbareengelsk’.”(Rådgiver)

Mangetrekkerframproblemetmedafasnakketpanorsk.Nordmennkanværelittlate–deterletterea

hoppeovertilengelskhvisdetblirlittvanskelig.Finansanalytikerenisitatetoverforsøktesegframogfant

Side42

utatdetvarsammenhengmellomhvorhardthansatset,oghvilketsvarhanfikk.Dethandleraltsaommer

ennbetydningenavakastesegutidet,menogsaomomgivelsenesrespons.

4.4.3 Oppsummering

Idetteavsnittetharvitrukketframfenomenogtolkningersomgarheltirandsonenavdetvikanfastslaat

ersprakrelatert,mensomlikevelersentraletemaforrespondentenenardeblirspurtomskriftlig

sprakproduksjonpaarbeidsplassen.Detkunneværtfristendeafastslaatdesosialefenomenenevihar

observertkanobserveressomarbeidsplass-fenomen,løsrevetsprakligkontekst,ogatkvalitetssikring,

ledelseogarbeidsmiljøerdereellefenomeneneviharobservert.Detvilleirealitetendekkesentraledeler

avvarkonklusjon.Samtidigvilleenslikkonklusjontildekkedenobservasjonenatdeternoenfellestrekk,

noenfelleserfaringerblantrespondentene.Mangeavdisseerfaringeneskillersegkanskjeikkesubstansielt

fraandreerfaringersomikkeharmedsprakagjøre,mendetkanværegrunntilaspekulereiomdetkan

væreforskjellerigradelleromfang.

Inesteavsnitttrekkerviframnoenmuligevirkemidlerogverktøy,førvioppsummererkapittelet.

Side43

4.5 VERKTØY OG VIRKEMIDDEL Idetteavsnittettrekkervifremnoenforslagtilverktøyogvirkemiddelsomkanværerelevante,slikvihar

settdetfrastudien.Deterlikevelgrunntilapapekeatdetteikkeer”studiensresultat”,menforslagviutfra

vareanalyserønskeraformidle,ogsomkanværeetutgangspunktforforslagellerveiledningertilvidere

bruk.

Omviikkekanpaviseetavgrensbartfenomen,kanvilikevelvisetil”gjenkjenneligearbeidssituasjoner”.Vi

ønskermedandreordikkeakonkludereomhvilketiltaksomeraktuelleogrelevante,menhvilketiltaksom

igittetilfellerkanværerelevante.

Deterlikevelikkevaranbefalingatalledissetiltakenegjennomføres.Somvikommertilbaketil;altvihar

observertogfunneteridengradorganisasjonsrelatertogindividueltatenikkekanfastslaenfellesmedisin.

Detfølgendeeraansesomenverktøylistesomkanværenyttigogrelevant.Vigruppererforslageneifire.

A. Innkjøpavtjenester/produkter

Innkjøperenenkelmateagjøretiltak.Idetilfellerdertiltakkankjøpessomhyllevare,erdetteennaturligmateaskaffetilveietiltakogverktøy.Vitarikkestillingtilomrammeavtalerellerfellesinnkjøperhensiktsmessig.

B. Organisatorisketiltak

Viharsettparelasjonenmellomorganisasjongenereltogsprakstøtte,ogoppsummerergenerelle,organisatoriskegrepsomvilkunnehapositiveffektformalgruppen.

C. Beste-praksiser,løsninger,forslag

Ettersomdetviharobservertersværtnæralminneligejobbrelaterterefleksjoner,erdetteenlisteoverforslagsomkanværetipstilarbeidstakereimalgruppen,ellersomkanformidles.

D. Utviklingstiltak,utenforvirksomheten

Noenløsningersompekersegutfinnesikkeidag,ogkanikkesettesigangutenvidere.Dissefordrerslikviserdetnoengradavsentraltinitiativ.

4.5.1 Innkjøp

Kurs

Selvomkursenekritiseresgenereltgjennomintervjuene,børnokdetteogsaseesilysavtidsprioriteringer

ogønskeomidentitetsom’ensomikketrengerkurs’.Menspennetibehoverlangt,ogdenviktigste

observasjonenernokatforventningentillederstyringavdeltakelsepasprakkursersværthøy,og

egeninitiativetoginsentivforaselvmeldesegpaertilsvarendelite.

Språkvask

Sprakvaskingerikkesærligetterspurt,delserdetdyrt,delseroftefagspraketsaspesifiktatdetkanvære

vanskelig,ogtidenerettema.Brukavsprakvaskingbøritilfelleseesilysavprioriteringavtekster,slikat

detfokuseresmotprioriterteogviktigetekster.DetvilogsakunneværeaktueltafølgemedpaDifisarbeid

medlisensiert,automatisertsprakvaskgjennomprivatsamarbeidspartneriKlarsprak-prosjektet(Tansa).

Språkkonsulent

Side44

Sprakkonsulentellersprakcoach,detvilsien-til-enopplæringelleroppfølgingpaellerutenfor

arbeidsplassen,girenvesentligbedremulighetforatreffepasjangerogfagsprakiopplæringen.Deterdyrt,

ogvilnødvendigvisblienkost-nytte-vurderingforvirksomheten.Fordemsomharvalgtabrukedet,er

nettoppdetteargumentet;settilysavlønnskostnadererdetenlitenkostnadforaøkeeffektiviteten.

4.5.2 Organisatoriske

Gjennomgang,kvalitetssikringsrutiner

Generellekvalitetssikringsrutinergiroverførbarhettilsprakstøtte.Erdetstrukturforkvalitetssikringav

arbeid,sablirdetteogsamindrediskriminerendeogenklereagjennomføre.

Gjennomgang,muligestandardtekster/’godpraksis’tekster

Brukavegnearkivforstandardtekstervirkeraværesautbredtatdetmedfordelkanforedles.

Standardteksterkanbadeværeetgodthjelpemiddel,ogogsasenketerskelenforskriftligsprakdeltakelsepa

arbeidsplassen.

Introduksjonsgrupper

Utfordringeneerikkelikeartet,ogikkekonsekvente,mendeallerflestetrengernoenatrenesprakmed.Der

deterenkeltoghensiktsmessig,villedetværenyttigaleggetilretteforatfolkmedulikesprakbakgrunner

blirkjentgjennomarbeidsoppgaver.

4.5.3 Målgruppespesifikke

Språktavle,tipsfordialogomspråk

Mangeetterlyserklareogkonkretetilbakemeldingerpaegetsprak,muntligogskriftlig.Detfinnesikke

universellereglerforhvordandetbørgjennomføres,mendetkanværeenfordelasetteoppnoengodetips

forhvordanmankankommeframtilgodespilleregler.Dettevilogsakunneværeetviktigvirkemiddelfora

skapegjensidiganerkjennelseforeventuellebehovforopplæring.Spraktavlebørlageslokalt,oggitipsog

innspillogeventuellereglerforhvordanmanforholdersegtilsprak,oghvordankollegietifellesskapbedrer

sinesprakferdigheter.Noentipsfinnesireferanseneiavsnitt2.2.2.

Målrettetinkluderingitettearbeidsfellesskap(foråoppnåspråkfellesskapsomsideeffekt)

Flerepekerpabetydningenavfagfelle-/”erfaringsfelle”-nettverksomviktigekilderforsprakstøtte,særlig

medandremedannensprakbakgrunn.Detbetyratdetkanværehensiktsmessigaværelittekstraobspaat

nyansattemedannensprakbakgrunnbørtidliginnietfellesskapgjennomtraineegruppeellerintensivt

prosjektarbeid.

Utarbeidepragmatisktips-ogerfaringslisteforansatteimålgruppen

Listen,ellerenlitenbrosjyre,kaninneholdenoenenkle,fornoenapenbare,tipstilhvordanmanselvkan

forbedrespraketgjennomkopier,gjenbruk,tekstsøkpainternettogAtekstellertilsvarende,samttipstil

Side45

sosialfremferdforsprakstøtte.Dettekanværenyttig,menbørikkestasomtiltakalene–dettebørikke

fremstasomarbeidstakerensansvaralene.

4.5.4 Utenfor virksomheten

Kursutvikling

Bransjespesifikkopplæringogtreffsikkerhetikursene:Formangeerdetnettoppforstaelsenavsjargongen

ellernivatilpasningensomerutfordringen.Idagfinnesdetikke,detvivet,kurssomertilpasset

bransjenorskpaavanserteniva,ogkanskjeerdethelleringengodbusinesscase.IFinlanderdettepraksisi

dag,ognorskekursoperatørerkanlæreavSpurtti-prosjektene,omtalti2.2.Disseprosjektenevari

oppstartensterktsubsidierte.Erfaringenvaratvedredusertsubsidiering,vardetbare

prioriterte/verdifulleansattesomblesendtpakurs.

E-posttrening

Dettevillekunneværeethurtigsubstitutttilkurs,ogtreffsikkertmotnoeavdetmangeslitermed;nemliga

raskttreffepariktignivaogsjargongie-post.Dettekunneværeenløsningdermanfarenpraktiskoppgave

isvarepaenepostiløpetavkorttid,ogderetterfatilbakemeldingomhvordandetgikk.OgsahererFinland

tidligute,særligvedarbeidetsomblirgjortmedsprakdatabasenEki18.

Fastetipstilspråkimedarbeidersamtale

Erfaringenhosrespondenteneeratdeterkrevendeafarelevantetilbakemeldingerfraledereogkolleger.

Kanskjefordideikkefølersegkompetente,ellerfordideteretutrygtfarvannogmanerreddfora

fornærme.Tipsogforslagtilmedarbeidersamtalenkaninnarbeidesimalformedarbeidersamtaler.Dette

børgjøressentralt,foraunngaraske,lokaleløsningersomkangjøremerskadeennnytte.

18http://e-tyokirja.papuproductions.fi

Side 46

4.6 OPPSUMMERING

Enavarbeidstitlenepafordennerapportenvar”+10%”.Tittelenspiltepaatanalysenilitengradkunne

pekeuthvasomvardesubstansielleforskjellenepaagainninyjobboghalærtnorskivoksenalder,og

baredetabareværenyansatt–samtidigsomvimenteakunnesiatdetvargradsforskjeller.Tittelenkunne

ikkebrukes,ettersomviikkeharforetattnoensammenlignendestudieavnyansattemedulike

sprakerfaringer.Denpekerlikevelpanoegjennomgaendeianalysen.

Narviserpabeskrivelseneviherhargittavforventningerfraarbeidsgivere(4.1);opplæringogiden

enkeltesløsningeroghverdagspraksis(4.2);erfaringerogopplevelserpaarbeidsplassen(4.3)ogdesosiale

ogorganisatoriskekodeneogprosessenepaarbeidsplassenvilvioppsummereslik:Varpastanderiettertid

atdissebeskrivelseneistørreellermindregradkanoverføresdirektetilstudieravandresiderav

arbeidslivet,uavhengigavsprak.Enkunne,feilaktig,konkludereutfradetteenten(a)atdetikkeernoea

gjøremedsprak,detersomdeter,eller(b)detikkeernoepoengiatematisereskriftligsprakproduksjon

fordennegruppen.Detvilblienfordreiningavdatamaterialet.

Denandreslaendekonklusjonenavmaterialeternemligatutfordringerrundtskriftligsprakproduksjon

virkerlitetematisert,samtidigsomdeternoerespondentenefortelleratdeaktivthandtererogfinner

materaentenhandtereellerforbedre.Detersærligslaendeatmangeavtilpasningenedeselvgjøriegen

hverdagspraksisgarigjenblantflere,menalleharfunnetdetpaselv.

Derforvildethellerværegrunntilaantaatendyktiglederienvelfungerendeorganisasjonmedstorgrad

avsannsynlighetvilhatilgjengeligdeverktøyenesomtrengsforafaenmedarbeidersomharlærtnorsk

somvoksentilafungeregodtiskriftligsprakproduksjonpahøytniva–selvommanikkeskulleha

spesifikkeverktøyellerstrategierforformalet.Determedandreordikkenødvendigvisfremmedlandskap,

mensomandreforholdpaarbeidsplassenblirdetikkebedreavaikketematiseres.

Hvemsomkandranytteavhva,kanviderimotikkesiutfradennestudien.Deterogsaherverdtadveleved

muligutvalgsproblematikk,nevntikapittel3.Somnevntfremstarrespondenteneistudiengjennomgaende

ressurssterke,selvbevissteogmalrettet,merennmannormaltvilforventepaenarbeidsplass.Kanskjeer

dettepagrunnavskjevtutvalg.Etannetalternativeratdetteerpersonligeegenskapersompreger

gruppen;manmahadisseegenskapeneforaevneahakarrierepanorsklærtivoksenalder.Itilfellevil

kanskjerespondenteneidennerapportenkunnefungeresomveivisereforandresomønskeraskaffesegen

karriere.

Side47

5. Avslutning

Ensentralutfordringidennestudien,harværtaavgrenseogtreffeenrespondentgruppe.Inoengradharvi

unnlattaladenvanskeligeavgrensningenværeenhemsko,oghattenapentilnærming.Fordelenmeddette,

eratviharhattmulighetentilafangeinnflereinnsikter.Denklareulempeneratdeterkrevendeaoverføre

funnoginnsikterdirektetilmalrettedetiltak.

Studienharbevegetseglangtfradetsomiutgangspunktetvaroppdraget,fordivioppdagetattemaetvar

understudert.Detmedførteatvimetodiskrettetossinnmotenutforskendedatainnsamlingoganalyse.Det

hargittmulighettilagaidybdenavhvaslagsfenomenvistuderer,mendetgirogsaklarehandikapvedatvi

ikkekankonkludereomsammenhengermellomtyperaverfaringer,typeravtiltak,typeravvirksomheter.

Vikanikkesisikkerthvasomfungerer,ognar.Viharhellerikkegrunnlagforaskilledeviharstudertfra

andreansatte,ikkeminstnyansatte.Detvilleiettertidværtinteressantagjorttilsvarendestudieav

nyansatte,ogvurderthvasomskilleroghvasomerlikt.

Deterialletilfelleensterkoverforenklingasnakkeomansattemedenellerannenformfor

innvandringsbakgrunnsomengruppe.Dermederdettilsvarendekrevendeaomtalenoerelaterttilogsa

dennestudiensmalgruppesomettfenomen.Samtidigharvigjortinteressanteobservasjoneromhvordan

arbeidsdagenserutoghandteresnarnorskeretsprakduharlærtivoksenalder.

Hvorvidtverktøyeneviforesloiavsnitt4.5skillersegsubstansieltfratiltaksomkanværevelegnetforen

hvilkensomhelstopplæring,kompetansehevingellerkvalitetssikring,erviogsausikrepa.Detergrunntila

troattiltaksomerdirekterettetmotenslik”ikke-gruppe”somdenviherharstudertvillekunnefungere

motsinhensikt:Mangevilopplevesegfeilaktigsortert,møttavtiltaksomikkeerrelevanteogstigmatisert.

Arbeidsgiverepasinsidekanbligittdetfeilaktigeinntrykketatallesomharfellestrekkmednoenavdemvi

herharstudert,vilhabehovforetvisststøtteapparat.Somenrespondentkommenterte:

”Jeg vil helst ikke foreslå tiltak som kunne vært nyttige for meg tidligere. Tiltak er dyre, og jeg vil ikke ødelegge

for dem som kommer etter meg.” (Saksbehandler)

Trossalleforbeholdmenerviobservasjoneneistudienkanbidratilaforklareogkanskjegiideerommulige

arbeidsmater.Gjennomarbeidetharvimøttmangelederesomharkonstatertatdetbarehandlerom

motivasjon:Deterkrevendeahakarrierepaetnyttsprak-entenerdumotivertogklarerdet,ellerduer

umotivertogklarerdetikke.Vihaperogtroratdetfinnesetmidtfeltsomfallerutavdendikotomien,og

somdennestudienkanbidratilabelyse.Vimenerdeviktigsteerfaringenedennestudienkanbringetil

arbeidsliveterfølgende:

1. Temaetskriftproduksjonpaarbeidsplassenforansattesomharlærtnorskivoksenalderer

undertematisert.Felteterpregetavindividuelleogadhoc-pregedeløsningerpainoengrad

gjennomgaendefenomen.

2. HR-avdelingensgenerelleverktøyvilistorgradtreffeogsafordennegruppen,uavhengigavom

manharspesifikkeverktøyformangfoldpaarbeidsplassen.Dethandleristorgradomopplæring

Side48

paarbeidsplassen,generellekvalitetssikringsrutineroggodtarbeidsmiljø.Godeorganisasjonerfar

detbesteutavdyktigemedarbeideresomikkeskriverperfekt.

3. Respondenteneiundersøkelsenharklartsegbra,oghargodeogpraktiskeradbadetil

arbeidsgivereogarbeidstakere.

Viharderimotikkestudert,ogharikkegrunnlagforasinoeomhvilketyperavvirksomhetersomfargode

resultater,vikanikkesammenlignevirkemidlerellertyperavtilnærminger.Fremtidigeundersøkelsersom

kunneutdypetfunneneidennerapportenvillekunneinkludere:

- Sammenlignendestudieavnyansatte:Hvaerforskjellenpaaværenyansatt,ogaværenyansattsom

harlærtspraketivoksenalder?Dettekangjennomføressomenmiddelsomfattendekvalitativ

undersøkelse.

- Effektstudie:Sammenligningavuliketypertilpasningerellerkompetanseheving,foravurdere

effektivitetavtiltak.Relativtomfattendestudie,ettersomdetvillematteutviklesmetodikkfor

effektmaling,ogstudienmahatilstrekkeligantallcasetilagitroverdigeogsammenlignbareresultater.

- Casestudie:Organisasjonsrettetstudie,somkangigrunnlagforavurdereholdbarhetenidenne

studienspastanderogvurderingeromsammenhengmellomgenerelle,organisatoriskevirkemidlerog

erfaringer,ogresultaterrelatertskriftligsprakproduksjon.