ET ANNONSEBILAGFRA MAGNET MEDIA AS

!"|!"

ENERGIPROSJEKTER

S4Norske bedrifter

kan bli verdensledende på grønn teknologi

OREEC

design & kvalitet

!INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Ikke noen annen utfordring enn klima- og miljøutfordringen stiller større krav til mobilisering – i næringslivet, blant forskere og politikere. Heldigvis har norske bedri!er gode muligheter til å delta i en næringsutvikling i tiden framover som tar utgangspunkt i fornybar energi.

Mange norske bedri!er arbeider innenfor ny fornybar energi i dag. Det bør bli "ere, for det er industriens evne til å innovere og utvikle ny og mer energie#ektiv teknologi som er løsningen på klima- og miljøutfordringene.

Vi er på god vei og har blant annet fått en spennende solenergiindustri i Norge. Dette har vi opplagt ikke fått fordi vi har mye sol, men fordi vi har kompetanse innenfor prosessindustri og avanserte materialer.

Vår sterke posisjon innen-for o#shorenæringen og maritim industri gir et spennende utgangs-punkt for å delta i framtidig vind-kra!utbygging til havs. Den nye sto-re havvindkra!satsingen til General Electric i Norge illustrerer mulighe-tene som ligger i norske kompetan-semiljøer og selskaper.

Fornybar energi dekker et bredt område og gjør at ver!, leve-randørindustri og småbedri!er får "ere ben å stå på. Er vi gode nok, vil vi tilpasse oss og utvikle løsninger som verden etterspør.

Norges neste milliard - industri?

Energisamarbeid med ÅF

Løsninger for Smart Grid

Fornybar Energi - studium for framtida

100 % fornybar energi

Den teknologiske høgskulen

Grønn energi og klimakvoter

Bioenergiforskning

Matrester og møkk - fullt trøkk!

Deltar i CenBio prosjektet

Når miljøet teller!

Grønn Teknologi

Norges største reservoar

The Norwegian Research Centre

Innotech Solar - for ren energi!

Kraftpluggen på sørvest landet

Elbil som flåtebil?

!"##$%

&'&&&(&)&*&*&"&$&%('(&

G+,-./0 P+1230/415: M"#$%& M%'(" ASTrykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri ASOpplag: 95.200Distribusjon: Dagens Næringsliv

INNSIKT 10/10 er et annonsebilag fra Magnet Media AS:Telefon: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no

Daglig leder: Roy Terje Lind FurnesTelefon: 56 90 11 31 E-post: roy@magnetmedia.no

Prosjektledere: Annette Sem RingelTelefon: 56 90 11 20 E-post: annette@magnetmedia.no

Raymond NjerveTelefon: 56 90 11 25 E-post: raymond@magnetmedia.no

Kreatør: Catharina EvensenTelefon: 56 90 11 34 E-post: catharina@magnetmedia.no

Mediekonsulenter:Christian OlowoTelefon: 56 90 11 36 E-post: christian@magnetmedia.no

Simen TadesseTelefon: 56 90 11 28 E-post: simen@magnetmedia.no

.556172

Fornybar energi – nye muligheter

Trond GiskeNærings- og handelsminister

Foto: Henrik Kreilisheim

Ladbare biler gjør at vi kan flytte utslipp fra over 2.2 millioner norske personbiler over på noen få kraftverk. Les mer fra Grønn Bil side 21.

Er vi gode nok, vil vi tilpasse oss!

) INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Osloregionen sitter på en gullgruve innen grønn teknologi. - Men for å sikre videre utvikling og skape nye arbeidsplasser, må myndighetene bedre rammebetingelsene og legge til rette for kommersialise-ring, sier styreleder Kjell Bendiksen i OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster).

På Østlandet er det mer enn 700 bedri!er innen såkalt “clean tech” industri. Dette omfatter fornybar energi, kvotehandel og karbonfangst, avfallsbehandling og vannrensing. Alle bransjene har vokst betydelig de siste årene, til tross for $nanskrisen. - Gode rammebetingelser i utlandet har bidratt vesentlig til veksten i norske selskaper på fornybar energi. Leverandørindustrien møter langt bedre og mer forutsigbare rammebetingelser og mindre risiko i Europa enn i Norge, sier Bendiksen.

Klar i startgropaRapporten Grønn teknologi på Østlandet, som OREEC har fått utarbeidet i samarbeid med Oslo Teknopol, viser at norske bedri!er har et godt utgangspunkt for å bli verdens-ledende på grønn teknologi. For eksempel har solenergisel-skapene vokst med 15 000 prosent på 8 år (2000-2008). Clean tech bransjene totalt har hatt en omsetningsvekst på 150 prosent i disse årene, og sysselsetter mer enn 12 000 men-nesker bare på Østlandet. Rapporten viser også at Østlandet er best i landet på forskning og utvikling innenfor bioenergi og solcelleteknologi, og har landets beste og største arbeids-marked og kompetansemiljø generelt innen clean tech. - For å sikre det framtidige potensialet bør deler av oljeformuen investeres i utvikling av denne leverandørindustrien, bl.a. til demonstrasjonsanlegg og til forskning og utvikling på fornybar energi, sier Bendiksen.

Klynge av kompetanseFor å bidra til økt verdiskapning innen grønn teknologi har OREEC knyttet til seg ledende kompetansemiljøer i

styret. Styreleder Kjell Bendiksen var fram til 1. mai i år administrerende direktør i IFE (Institutt for energiteknikk) som representerer Norges fremste forskningsmiljø innen solcelleteknologi. Sammen med ham ønsker styrerepresen-tantene fra Statkra!, Borregaard, Navita, Akershus Energi, Tel Tek, Nordea og Universitetene i Oslo og på Ås å bidra til at Østlandet får utnyttet det potensialet den ferske rap-porten kan vise til. OREEC samarbeider også tett med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Forskningsrå-dets VRI-program er med på å $nansiere OREECs aktiviteter for økt samarbeid og FoU- inn-sats i bedri!ene. - Det gir økt verdiskapning i bransjen. I Lil-lestrøm har vi nå et glimrende eksempel på samarbeid mellom forskning, utdanning, nærings-liv og myndigheter. Her byg-ger Akershus Energi Europas mest innovative energipark, sier OREECs prosjektleder Eva Næss Karlsen.

OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen fornybar energi og klimateknologi i Osloregionen.

Vår visjon er å bli en av de ledende clean tech klyn-gene i Europa. Vår målsetting er å styrke deltakernes muligheter for økt innovasjon, kommersialisering og verdiskaping. Dette oppnås gjennom kompe-tansebygging, nettverksbygging, internasjonalt samarbeid, og aktiviteter innen informasjon - og samfunnskontakt.

De grønne bedriftene på Østlandet omsatte varer og tjenester for 100 milliarder kroner i 2008. Den totale verdiskapingen var på 46 milliarder kroner (Grønn teknologi på Østlandet, 2010).

www.oreec.no

-,08,

Norges neste milliard-industri?

magnornæringshagewww.magnorhagen.no

* INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Energisamarbeid med ÅF – metode for energieffektivisering i bygg

www.afconsult.com/no

Prosjektleder for Eiendom, Henry Dahl Johansen (t.v) og Prosjektleder i ÅF, Trond Schjerven.

Energikostnaden er en av de største utgiftene for en eiendom, og kan utgjøre 30-35% av kostnadene for

større eiendomseiere.

ÅF har i samarbeid med bygningseiere gjen-nomført energie#ektiviseringstiltak i mange millioner kvadratmeter bygningsmasse i Sve-rige og Norge. Energisamarbeid er et langsiktig samarbeid mellom ÅF og kunden for å e#ekti-visere energiforbruket. Målet er å redusere ener-gikostnader og samtidig forbedre inneklimaet gjennom bruk av en praktisk arbeidsmodell og enkle hjelpemidler. Prosessen består av kartleg-ging, handlingsplan, gjennomføring av tiltak, kompetanseheving og oppfølging med optima-lisering av dri!en.Med hjelp fra ÅFs rådgivere prioriterer kunden de tiltak og investeringer som gjennomføres. ÅF fungerer som støttespiller og ”kunnskapsbank”. Kostnader, energibesparelse og resultater følges opp av ÅF.

Kompetansedeling for fullt utbytte av energisamarbeidetMålet er å optimalisere dri!en av bygningen og de tekniske anlegg, og å holde energiforbruket så lavt som mulig. For å oppnå dette er det viktig at dri!spersonalet er engasjert og får den nødven-dige kompetansen for å dri!e anleggene. Aktiv deltagelse med ÅFs rådgivere sikrer kompetan-seoverføring parallelt med at teori om anleggene og funksjoner gjennomgås.

Gjerdrum Kommune har redusert energi-forbruket med hjelp av ÅF - Gjerdrum kommune har utarbeidet en egen energi- og klimaplan som blant annet fokuserer

på energiforbruket i egne bygg, forteller pro-sjektleder for Eiendom, Henry Dahl Johansen. - Våren 2009 ble det iverksatt et energisamarbeid med ÅF, og energiforbruket har blitt betydelig redusert i løpet av den utfordrende vinteren vi har vært i gjennom, sier han.

- Det hele startet med å optimalisere dri!en av de tekniske anleggene. Behovstilpassning av dri!stider og temperaturer, avdekke feil samt å bevisstgjøre og lære opp dri!spersonalet i sine anlegg og energibruk, forteller prosjektleder i ÅF, Trond Schjerven.

- Mange anlegg har tidligere fått leve sitt eget liv uten at det har blitt gjort nødvendige justeringer i varmesentralene. Kunnskapen vi har etablert i dri!en tør vi nå bruke til å avdekke åpenbare feil i systemene, sier Johansen.

Enova-støtteGjennom tilskudd fra Enova har Gjerdrum Kommune fått ekstra støtte til å gjennomføre større tiltak. Det pågår nå arbeider i "ere bygg med å fornye deler av de tekniske anleggene, og hoveddelen av anska#elsen er implementering av nye SD-anlegg i samtlige bygg.

+INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Powel med løsninger for Smart Grid I framtida vil strømnett, forbrukere og produsenter ha en mye tettere inte-grasjon og avhengighet til hverandre enn vi ser i dag. Strømkunder vil i gitte situasjoner kunne opptre som selvforsynte enheter, med lokal produksjon som kan brukes direkte av kundene eller leveres tilbake til strømnettet for å utnyt-tes av andre. Vi snakker om smarte nett- eller Smart Grid der Powel med sine løsninger er en sentral leverandør.

Konsekvensen er nye og endrede krav til nett-dri! og kundebehandling med automatiserte prosesser kombinert med detaljert måling og online kundekontakt. For nettselskapene vil ”Smart Grid” gi utfordringer og muligheter. Dri!en av det lokale distribusjonsnettet vil bli automatisert og sluttkunden vil i større grad framstå som en del av selve nettet. Automa-tiske strømmålere inngår som en del av et ”Smart grid” – og bidrar til at sluttkunden kommer nærmere kra!markedet - samtidig som sluttkunden kan tilbys produkt som bidrar til å redusere variasjoner i strømprisen.

Et smart grid stiller nye krav til IT- system i nettselskapene, og det er her Powel har sin kjernekompetanse og leverer

produkter. Prosesser må automatiseres og over-våkes – og system må integreres til en helhet som hever nettdri! og kundetjenester til et nivå som er til nytte for samfunn, nettselskap, sluttkunde – og kra!markedet generelt!

Powel som leverandør av forretningskri-tiske IT-system for nettselskap og andre aktø-rer i kra!markedet, ser på denne utviklingen som svært spennende og konstaterer at nyt-teverdien med å forsere en slik utvikling vil gi store gevinster for alle involverte – også for den lokale kunden som har et solcellepanel på taket, en vindmølle i bakgården eller en mulig-het for å etablere kra!produksjon i den lokale bekken. Og ikke minst vil denne utviklingen gi store gevinster for miljøet.

Powel AS

løsninger for energibransjen

USA, Danmark, Tyskland, Tsjekkia og Nederland

-,08,

EU sitt direktiv om fornybar energi vil pålegge Norge å produsere fornybar energi i framtida. Politikarane vedtar, men kvar skal kunnskapen komme frå?

Ved høgskulen i Sogn og Fjordane kan du frå hausten av ta ein bachelorgrad i fornybar energi.

Erling Holden, som er professor i fornybar energi ved høgskulen i Sogn og Fjordane, er ein kjent og internasjonalt orientert forskar på området. I følgje han er det er ingen tvil om at det er, og kjem til å bli, mykje meir fokus på fornybar energi i Norge og elles i verda.

Med ein bachelorgrad innan fornybar energi vert du utstyrt med den kunnskapen som trengs for å møte dei utfordringane som vil komme i framtida. Studiet har ei tverrfagleg tilnærming, basert på ei grunnleggande forstå-ing av samspelet mellom teknologi, økonomi og arealplan-legging. Du vel å spesialisere deg innanfor økonomi eller planleggingsfag.

Studiet gir brei kunnskap og med ein bachelorgrad i fornybar energi vil du vera i stand til å møta dei utfordringane som ventar i arbeidsmarknaden både nasjonalt og internasjonalt. Studiet kvali$serar til arbeid i privat og o#entleg sektor, samt i diverse interesseorganisasjonar.

Les meir om studiet på: www.hisf.no

Meir fokus på fornybar

energi i Norge og

verda

Fornybar Energi – eit unikt studium for framtida!

, INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Klimaendringer og energiressurser som tømmes har satt fokus på fornybar energi. Vannkra!en er blant de reneste av alle energiformer. Utbygging av vannkra! vil stå for en betydelig del av frem-tidens energidekning. Bare knapt en %erdedel av verdens vannkra!potensial er utnyttet i dag.

Utvikling og vekst- Finanskrisen fra 2008 og usikkerhet rundt ram-mebetingelser i Norge ga selskapet store utfor-dringer men også god mulighet til å videreutvikle bedri!en, sier administrerende direktør Steinar Johannessen. Selskapet benyttet det midlertidige fallet i markedet til å investere tungt i organisa-sjonen og nye produksjonsfasiliteter, samt forret-ningsutvikling og videreutvikling av teknologi. Hydroenergi fremstår i dag som en moderne kunnskapsbedri! rigget for betydelig vekst.

Teknologi og optimale løsningerSelskapets teknologi er meget anerkjent og hol-der internasjonal topp standard. Ingeniørene i Hydroenergi skreddersyr turbiner og løsninger for å optimalisere kundenes tilgjengelige vann-kra!ressurser. 3D modellering og CFD analyser, kombinert med datastyrt produksjon, bidrar til å bedre både design og sluttprodukt.

Fornøyde kunderHydroenergi har som mål å være en foretrukket leverandør til små og mellomstore vannkra!-verk. - Vi er fornøyde med at vi har "ere av Nor-ges største kra!selskaper som gode kunder, og med medgang i utenlandsmarkedet ser vi store muligheter fremover, sier Espen Lied, direktør for forretningsutvikling. Han er spesielt tilfreds med å konstantere utviklingen internasjonalt.

Norsk til utlandetHydroenergi har i løpet av det siste året kon-trahert leveranser til utlandet med samlet kontraktsverdi på over 100 millioner kroner. I tillegg til "ere pågående prosjekter i Norge, arbeides det for tiden med 7 turbiner og elek-tromekanisk utrustning til nye vannkra!verk i Tyrkia, Indonesia og Korea. Med høy aktivi-tet innen prosjekt-evalueringer og innsalg for nye leveranser i både Europa, Afrika, Asia og Mellom-Amerika er selskapets ambisjon om videre omsetningsvekst i eksportmarkedet abso-lutt innen rekkevidde.

Sammen med med-leverandører og kon-kurrenter er Hydroenergi stolte over å ta del i eksporten av norsk vannkra!-kompetanse til nytte for fremtidige generasjoner!

100 % fornybar energi

Hydroenergi AS

med anerkjent turbinteknologi og høy kompetanse innen vannkraft- utvikling og elektro-mekaniske leveranser.

utenfor Gjøvik.

komponenter til komplett turnkey

Marked i Norge og internasjonaltwww.hydroenergi.no

-,08,

Vannkraft er bærekraftig og evigvarende energi - med gratis påfyll.Hydroenergi har levert turbiner og elektromekanisk utstyr til vannkraftverk i over 25 år, og gleder seg over nye steg videre i et voksende marked.

-INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Fornybar energi i kaldt klima og energieffektivisering

Ved Høgskolen i Narvik (HiN) pågår det for tiden "ere FoU-prosjekter relatert til produksjon av energi og energi-e#ektivisering. Prosjektene har både regional og interna-sjonal tilknytning.

Atmosfærisk ising kan være en utfordring for vindenergi-produksjon både på land og o#shore. Is dannes på bladene til vindturbiner under gitte meteorologiske forhold , og dette kan redusere produksjonen drastisk i forhold til nor-mal ytelse. Det $nnes eksempler på lengre perioder uten

produksjon i vindkra!parker grunnet isdannelse. I tillegg kan iskast være farlig for men-nesker i nærheten, og det opp-står økt slitasje og vibrasjoner i vindturbinen som følge av isdannelse på bladene. Pro-fessorene Per Johan Nicklas-son og Per Arne Sundsbø ved HiN leder flere forsknings-prosjekter på innvirkningen av ising på energiproduksjo-nen, samt hvordan ising bedre kan detekteres og ulempene

reduseres. I tillegg til modellering og numerisk analyse for å bestemme innvirkningen av ising som følge av endringer i temperatur og størrelsen på vanndråper i lu!en, har det også blitt utført fysiske forsøk i isings-vindtunnelen ved HiN. Samarbeid med Narvik-bedri!en Nordkra! Vind AS

og mulighet for instrumentering samt uthenting av måle-data fra den nærliggende vindparken på Nygårds%ellet er til stor nytte i forskningen.

Redusert bruk av energi vil alltid fremstå som et full-verdig alternativ til å bygge ut ny produksjon, selv i tilfeller der ny produksjon er basert på fornybare energikilder. Det er i dag stor fokus på energie#ektivisering for å redusere utslipp av klimagasser. Byggsektoren står for om lag 40 % av den totale energibruken i verden. Det er derfor naturlig at det fokuseres på bygg når det snakkes om energie#ek-tivisering. Ett av FoU-prosjektene ved HiN har som mål å implementere energie#ektiviseringstiltak i bygninger i nord-lige Kina. Hensikten med prosjektet er å katalysere interesse for energie#ektivisering i land der fossilt brensel benyttes i stort omfang gjennom å demonstrere den umiddelbare e#ekten av tiltak, samt å bygge opp lokal kompetanse om energie#ektivisering. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Wei Deng Solvang . HiN har også "ere samarbeidsprosjek-ter med universiteter i Russland innen energie#ektivisering. Sistnevnte ledes av professor Bjørn R. Sørensen.

Høgskolen i Narvik

økonomi

www.hin.no

-,08,

Ising på vindturbiner Energieffektivisering av bygg i Kina i regi av HiN.

HiN – den teknologiske høgskolen i Nord-Norge

Byggsektoren står for om lag 40 % av den totale energibruken i verden

./ INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Etter å ha oppnådd 80 % markedsandel i Nor-ge, søker vi nå betydelig internasjonal ekspan-sjon. Rammebetingelsene for fornybar energi sammen med klimakvoter gir inntekter som er 3-5 ganger større enn tilsvarende anlegg i Norge med 3-4 års tilbakebetalingstid.

Markedet for klimakvoter var & 94 milliar-der i Europa, fram mot 2020 skal det settes inn ytterliggere tiltak i uland på $100 milliarder. I Norge koster 1500 NOK å redusere 1 tonn CO2, vi gjør det for 100 NOK. ETech Miljø designer, bygger og dri!er anleggene som i praksis utløser kvotene og gir grønn energi. Teknikken består

i å hente ut biogass fra deponier og biologis-ke produkter og omsette energien til strøm og varmt vann via gassmotor.

Internasjonaliseringen startet i %or via sam-arbeid og eierskap med andre norske selskaper, samt god støtte fra NHO og Norad. Målet er en økt omsetning med 10 ganger på 5 år. For å nå et slik ambisiøst mål, må vi søke å styrke våre $nansielle muskler. Når vi målet vårt, har vi redusert CO2 utslipp tilsvarende hele den nor-ske bilparken!

-,08,ETech

www.etech.no

Grønn energi og klimakvoter

- rent vann og grønn energi

Etterspørsel etter LPG (propan) og gassutstyr øker kraftig. Vi trenger derfor flere forhandlere over hele landet.

Bli LPG-forhandler nå

www.lpgnorge.no

Lavpris påflaskegass og

autogass til halve bensinprisen

..INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Forskerne ved SINTEF Energi har gjennom "ere tiår utviklet kunnskap for å hjelpe industri, myndigheter og organisasjo-ner med å vurdere konsekvensene ved bruk av biomasse og avfall i teknologiske anvendelser. Kunnskap om biomasse og avfall som brensel, er svært viktig når man skal utvikle produkter med høy e#ektivitet og lave utslipp.

Kunnskap og teknologi utviklet hos SINTEF Energi anvendes i dag i et spekter fra små enheter for punktoppvar-ming til forbrenningsanlegg i MW-klassen. ENERGOS’ tek-nologi for avfallsforbrenning er utviklet her, og samarbeidet med BioNordic førte til at den første norske pelletskaminen kom på markedet i 2006. Et langt og tett samarbeid med ildstedsbransjen har ført stadig mer e#ektive og rentbren-nende ildsteder på det norske markedet. Tall fra SSB viser at vi allerede nå har fått nesten 1TWh/år mer varme pga installering av nye ildsteder i norske boliger. Ved full kon-vertering til nye ildsteder vil vi få ca 2 TWh/år mer varme fra samme vedmengde.

Et av våre store fortrinn er samarbeidet og samloka-liseringen med NTNU. SINTEF/NTNU har et velutstyrt bioenergilaboratorium med ulike rigger og testfasiliteter for å kunne forske på termiske prosesser for energikonver-tering. Her er også et $nlaboratorium for detaljstudier og avansert karakterisering av biomasse og avfallskomponenter samt aske. Resultatene fra laboratorieforsøkene benyttes til å fremska#e ny kunnskap, som o!e legges inn i simulerings- og designprogrammer for de aktuelle prosessene.

SINTEF/NTNU er et av de sterkeste forskningsmiljø-ene innen bioenergi i Norge og en attraktiv samarbeids-partner også internasjonalt. SINTEF har ledet EUs største forskningsprosjekt på bioenergi. ”NextGenBioWaste”, til 250 millioner kroner, er nylig avsluttet og har vært et samarbeid mellom 17 industri- og forskningsaktører fra sju Europeiske land. Prosjektet gjør det mulig å bruke billigere biobrensel til kra!produksjon og samtidig få ut mer elektrisitet enn tidligere - resultater som kan utnyttes ved bygging av even-tuelle biobaserte varmekra!verk i Norge.

I CenBio – Bioenergy Innovation Centre som er et av de åtte forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) opprettet for å oppfylle fornybardirektivet og regjeringens mål i klimaforliket samarbeider SINTEF/NTNU med fors-kningsmiljøene på Ås; UMB, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap. CenBio utgjør det norske landslaget innen bioenergi, med 26 samarbeidspartnere fra industri, energiforsyning og forskning, og det ledes av SINTEF Energi.

som kan brukes til energiproduksjon

til bioenergi

bidra til at den nasjonale målsetningen om dob- ling av bruken av bioenergi innen 2020 skal oppnås Målet er at CenBio skal gi mer enn 20 innovative løsninger.

Bioenergiforskning gir nye CO2-frie TWh

Lars Sørum leder bioenergiaktiviteten ved SINTEF.

.0 INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Biogass er klima- og energitiltakenes ”kinderegg”. Hva sier du til å oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslipp, samtidig som man produserer fornybar energi, produserer biogjødsel som reduserer bruk av kunstgjødsel, og til og med også blir kvitt avfall? I prosjektet ”Biogass som del av landbrukets verdikjede” jobber sentrale aktører med hvordan landbruket i Norge for alvor kan ta i bruk biogass.

Biogass som klimatiltak - nye næringsmuligheterI klimameldingen for landbruket foreslår regjeringen at hele 30 % av husdyrgjødsla som produseres i Norge skal behandles i biogassanlegg innen 2020. Biogass kan benyttes til drivsto# eller til produksjon av varme og elektrisitet. Sambehandling med matavfall, avfall fra næringsmiddelindustrien og avfall fra $ske- og oppdrettsnæringen vil øke mengden produsert energi betydelig. Etter at biogass er hentet ut i en kontrol-lert biologisk prosess, kan bioresten benyttes som et næringsrikt og miljøvennlig gjødselprodukt, og det kan erstatte bruk av kunstgjødsel i landbruket.

Tiltaket krever betydelige investeringer i store og små biogassanlegg, systemer for innsamling og transport av gjødsel og organisk avfall, infrastruktur for utnyttelse av produsert biogass og opparbeiding og håndtering av gjødselprodukter. Dette innebærer en mulighet og et behov for mange nye ”desentrali-serte” arbeidsplasser i landbruket.

Politisk attraktivt klimatiltakNettopp kombinasjonen av reduserte utslipp av klima-gasser, produksjon av fornybar energi, resirkulering

av næringssalter/gjødselprodukter og etableringen av nye arbeidsplasser i distriktene gjør dette til et politisk "riktig" og attraktivt klimatiltak.

Et viktig samarbeidsprosjektI det 4-årige forskningsprosjektet ”Biogass som del av landbrukets verdikjede” arbeides det med å $nne optimale løsninger på de viktigste utfordringene ved dette tiltaket; både produksjon av biogass og utnyttelsen av biogjødselen, bruken og e#ekten av gjødselproduktene og løsninger knyttet til logistikk, økonomi og avtaleforhold. Prosjektet ble påbegynt i 2008 og var etablert allerede før de politiske førin-gene ble lagt. Prosjektet eies av Norges Bondelag og ledes av Bioforsk, og utføres i nært samarbeid med andre aktører: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk Landbruksrådgi-ving fra FoU-siden, Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune og Follo Ren fra ”matavfallssiden” samt TINE og biogass-selskapet Biowaz. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd. www.bondelaget.nowww.bioforsk.no

Matrester og møkk – fullt trøkk

.!INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Som gjødsel inneholder kjøttbeinmel to viktige plantenæringssto#, Nitrogen og Fosfor, men mangler Kalium som er det tredje viktige plantenæringssto#et. Det $n-ner man i aske fra forbrenning av trevirke.

Bioenergiprodusenter som brenner rent trevirke, kan ved å bruke ”riktig” for-brenningsutstyr skille kaliumrik bunnaske fra "yveaske som inneholder for mye tung-metaller til at den kan brukes som gjødsel. Dermed kan bioaske som restprodukt fra bioenergi på ny inngå i kretsløpet isteden-for å deponeres.

CenBio prosjektetNorsk Protein ønsker med sin deltakelse i CenBio prosjektet å vise at det $nnes et marked som kan resirkulere asken som i dag deponeres, dersom industrien velger en fremtidsrettet forbrenningsteknikk som skiller bunnaske fra "yveaske. Norsk Pro-tein ønsker å bruke denne asken i kom-binasjon med kjøttbeinmel for å produ-sere organisk gjødsel for bruk i økologisk landbruk.

Kjøttbeinmel som gjødselVirksomheten tok i 2009 i mot 175 000 tonn proteinråsto# fra slakte- og skjærebedri!er.

Dette råsto#et ble videreforedlet til kjøttbeinmel og fett. Fet-tet fra veterinærgodkjent proteinråsto# (kategori 3) blir solgt til kra!fôrindustrien, mens fettet fra risikoråsto# (kategori 1 og 2) blir brukt som energikilde i egne anlegg eller solgt til brenning eksternt. Kjøttbeinmelet fra ordinært råsto# blir solgt som gjødsel både i Norge og til utlandet og som fôr til kjæledyr og pelsdyr. Melet fra risikoråsto# blir levert til norsk sementindustri som brensel.

Norsk Protein AS har sitt hovedkontor på Hamar. Fabrikkene i Mosvik, på Grødaland og Hamar (kategori 3) tar i mot veterinærgodkjent proteinråsto#. Fabrikken på Hamar (kategori 1) tar i mot risikoråsto# fra slakterier samt kada-ver og pelsdyrskrotter. Fabrikken i Bals%ord tar i mot alle typer råsto#, og blir derfor de$nert som et kategori 1 anlegg.

Bioforsk har gjennom forsøk vist at kombinasjonen kjøttbeinmel og bioaske fra forbren-ning av rent trevirke har gitt god plantevekst.

-,08, Norsk Protein AS

Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) 24,8 % av aksjene. De siste 0,2 % eies av Jærkylling.

www.norskprotein.no

Deltar i CenBio prosjektet

Norsk Protein

.1INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

-,08,

For mange år siden identi$serte Eltek Valere telekommu-nikasjonsindustriens fremtidige utfordring med å ener-giøkonomisere nettverkene verden over. Dette resulterte i høye#ektive kra!systemer med mer enn halverte energitap i forhold til gjeldende industristandard ved lansering i 2008. Dette har styrket Eltek Valeres posisjon som soleklar tekno-logileder og hele bransjen følger etter. Dette vil resultere i store energibesparelser verden over i årene fremover.

Ved siden av høy e#ektivitet har Eltek Valere også foku-sert på alternative energikilder for telekom. Dette represen-terer en stadig større del av det globale markedet og Eltek Valere er her en totalleverandør.

HE (High E'ciency)- teknologien viser seg også å være appliserbar i andre markeder og eksempelvis er ladere for elbiler et marked Eltek Valere har store forventninger til. Et annet forretningsområde med kra!ig vekstpotensiale er

nett-tilkoblede vekselrettere. Med fallende priser på solcelle-paneler blir solenergi et stadig mer bærekra!ig alternativ og Eltek Valere er allerede inne som leverandør av produkter for å overføre energien fra solcelle panelene inn på strøm nettet.

Grønn teknologi

Fokus på alternative energikilder

Eltek Valere AS

organisk vekst, fusjoner og oppkjøp vokst til å bli en ledende aktør på verdensmarkedet for energiløsninger for telekommunikasjonsindustrien

www.eltekvalere.com

Når miljøet teller!Det sies og menes mye om LED om dagen, av og til kommer det også riktig informasjon ut, men som regel er informasjonen basert på myter og rykter. LED kan, og benyttes nå, til det meste…

LEDTEK er en av Norges ledende leverandører av LED belysning. Selskapet er spesialist på området og prosjekterer, lysberegner og selger kvalitets-LED for små og store prosjekter. Med ny teknologi innenfor energibesparende belysning senkes el-regningen med 80 % og har 15 ganger lengre levetid enn konvensjonelle lyskil-der. LEDTEK har over 16 års erfaring i design, utvikling og bruk av lys, og har kunnskapen til å gjøre kunders ideer og ønsker til en realitet. I selskapets butikk er det en rekke LED produkter, med lys

i mange ulike farger og styrker avhengig av behov. LED belysning senker el-forbruket med 80 %. Fra down-

lights og veggbelysning, til hage og gatebelysning. Disse produktene gjør det mulig å spare penger p.g.a. lav vedli-keholdskostnad og lavere strømbruk. Dette gjør LED lys miljøbesparende. LED produkter er 100 % resirkulerbare og inneholder ingen skadelige sto#er for miljøet.

-,08,

LEDTEKLEDTEK forhandler LED-produkter direkte fra produsent.

www.ledtek.asShowrom i Møllergata 8 i Oslo (hverdager 1000-1600).

Vi er her for Dem og Miljøet

.* INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Økt bruk av bioenergi er et av de mest e#ektive klimatiltak Norge kan gjennomføre. I dag skyldes over 20 prosent av de norske utslippene av karbondioksid (CO2) fyring med fossile brensler. For hver TWh oljefyring vi erstatter med bioenergi reduseres de norske CO2-utslippene med om lag en prosent. Overgang til bioenergi vil også kunne frigjøre store mengder elektrisitet som i dag brukes til oppvarming slik at denne kan eksporteres og på den måten erstatte kra! basert på fossilt brensel eller kjernekra!.

Arena Bioenergi Innlandet er en forløsende faktor for regionens bioenergipotensialStørst konsentrasjon av biobrenselressurser $nnes i Inn-landet i form av skog. Halvparten av skogresursene i Norge ligger i Innlandet. Det er derfor naturlig at Norges bredeste satsing skjer nettopp her.

Arena Bioenergi Innlandet er en samling av omkring 100 store og små aktører i bioenergibransjen. Arenaprogram-met skal bidra til økt verdiskapning i regionale næringsmil-jøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det o#entlige.

Arenaprosjektet erkjenner at bioenergi er en sam-mensatt bransje og har derfor flere fokusområder

ved, "is, pellets og mindre biovarmeanlegg

avfall og skog

bioetanol

som har fokus på bioenergi

Bioenergimarkedet i Norge og i Innlandet er fremdeles i en tidlig fase. Arena bioenergi Innlandets hovedoppgave er å initiere og koordinere felles prosjekter som har som formål å etablere en fungerende verdikjede og dermed et fungerende marked. Prosjektene kan omhandle alt fra tilgang på råsto#, kompetanse, manglende rammebetingelser til spesi$kke forsknings- og utviklingsprosjekter.

Bioenergibransjen er i kraftig vekstDen største aktiviteten skjer imidlertid hos de enkelte aktø-rene i bransjen. Siden oppstarten av arenaprosjektet har andelen stasjonær biobasert energi økt med 45% i Innlandet.

En av de største satsingene i Are-na Bioenergi Innlandet er Eidsiva Bio-energis avfallforbrenningsanlegget på Trehørningen utenfor Hamar. Anleg-get skal produsere %ernvarme til Hamar by, damp til Norsk Protein og elektrisi-tet. Når anlegget er i dri! vil det energi-gjenvinne 72 000 tonn husholdnings- og næringsavfall per år, og produsere over 200 GWh energi.

Eidsiva Bioenergis forbrenningsanlegg på Trehørningen

skal stå ferdig i 2011

-,08, Arena Bioenergi Innlandet

2008 100

Småskala bioenergi, storskala bioenergi, bioavfall, biodrivstoff, råstoff, kompetanse og FoUKontaktinfo

ohb@arenabioenergi.nowww.arenabioenergi.no

Innlandet – Norges største reservoar av klimavennlig energi

Blue Energy er Solars utvalg av energieffektive produkter og løsninger for renovering og nybygg. Med Blue Energy gjør Solar det mulig å gjøre bygg energieffektive.

www.solarnorge.no/blueenergy

De beste installatørene vet allerede svaret

., INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Bruken av solcellepaneler til strømproduksjon er for tiden i voldsom vekst. Dette skyldes hoved-sakelig dramatisk prisnedgang på solcellepaneler de siste årene, noe som gjør solstrøm konkur-ransedyktig i "ere viktige energimarkeder. Hittil har om lag 25 GWp av solcellepaneler blitt pro-dusert. Disse panelene bidrar allerede i dag til en grønnere hverdag og mer bærekra!ig energibruk. Imidlertid tyder "ere prognoser for fremtidens energibehov på økt betydning av bærekra!ige energikilder som solcellepaneler. Solceller er her i en særstilling fordi denne energikilden også rela-tivt enkelt og rimelig kan gi strømforsyning til en stor del av Jordas omlag 1.6 milliarder mennesker som i dag lever uten tilknytning til strømnett.

I Norge har en klynge bestående av ledende industri- og forskningsmiljøer blitt bygget opp i løpet av de siste årene. I dag sysselsetter solcelle-bransjen i Norge alene godt over 2000 mennesker, og har en betydelig omsetning. Hovedmålet til FME-senteret (e Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology er å gi både nåværende og fremtidige aktører, spesielt i den norske solcelle-industrien, tilgang til verdensledende teknologisk og vitenskapelig ekspertise.

Senteret skal bidra til at solcelleindustrien i Norge forblir internasjonalt ledende og på sikt utgjøre en enda større del av vår landbaser-te industri. For å få til dette samler senteret de viktigste miljøene innenfor solcelleforskning og

-industri i Norge. Senterets partnere er Insti-tutt for Energiteknikk (IFE), NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, Elkem Solar, Fesil Sunergy, Hydro Aluminium, Innotech Solar, NorSun, Pre-diktor, REC, Scatec og Umoe Solar. Partnerne har gjennom forskningsprosjekter over en årrekke bygget opp kompetanse som samlet er i verdens-klasse innenfor fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, det viktigste materialet for fremstilling av solceller, samt innenfor pro-sessteknologi, modellering, karakterisering og syntese av nye materialer.

I tillegg til en stor forskningsaktivitet på tvers av institusjonsgrensene og investeringer i laboratorier vil utdanning være en svært viktig del av senterets aktivitet. For å møte industriens og forskningsmiljøenes behov for høykompe-tent arbeidskra!, vil 44 doktorer og post.doc-kandidater utdannes gjennom senteret. Sentralt i dette arbeidet står opprettelse av en nasjonal forskerskole innen solcelleteknologi.

Forskningen i senteret er viet hovedtemaene mono- og multikrystallinsk silisium, neste gene-rasjons modelleringsverktøy for krystallisering av silisium, solcelle- og solcellepanelteknologi og nye materialer for neste generasjons solceller. I tillegg vil senteret utvikle nye karakteriserings-metoder som må til for å øke forståelsen av både solcellematerialer og produksjonsprosesser.

The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology

-,08,The Norwegian Research Centre for SolarCell Technology IFE

Kontaktinformasjon:Dr. Erik Stensrud Marstein, Centre Manager

www.solarunited.no

Solcelleindustrien i Norge er sammensatt av produsenter av solceller, solcellepaneler og solcellematerialer, samt en rekke underleverandører. Hovedtyngden av norsk solcelle-industri ligger i verdikjeden for fremstilling av silisiumbaser-te solceller. Bildet viser NorSuns fabrikk i Årdal som produ-serer monokrystallinske ingots og wafere til verdensledende

Tilgang til et bredt spekter av avansert viten-skapelig utstyr er svært viktig for senterets aktivitet. Samlet sett er utstyret i senterpart-nernes laboratorier i verdensklasse. Storskala prosessutstyr, utstyr for utvikling og fremstilling av nye solcellematerialer og et stort utvalg av karakteriseringsutstyr muliggjør forskning og utvikling av morgendagens solcelleteknologi.

Senteret er en viktig møteplass for det norske solcellemiljøet.

.-INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Innotech Solar (ITS) spesialiserer seg på å få maksimum energi ut av dagens solceller.

Innotech Solar AS (ITS) har utviklet seg meget raskt. Selska-pet ble etablert for 2 år siden, og har nå 48 ansatte fordelt på hovedkontor og produksjonsavdeling i Narvik, administra-sjon og teknologiutvikling i Oslo, salgskontorer i Tyskland og Kina, samt et prosjektutviklingskontor for solkra!verk i Sveits.

Solceller som gir maksimalt med energiProduksjon av solceller har generelt sett nådd et høyt teknologisk nivå, til en lav kost. Utviklingen har gjort at solenergi-kra!verk monteres i stor stil verden over. Det er imidlertid fortsatt slik at standard produksjonsteknologi ikke kan utnytte all råvaren maksimalt. På grunn av dette er det en viss brøkdel av produksjonsvolumet som behø-

ver tilleggsbearbeiding, og som i dag klassi$seres som såkalt ”non-prime”. Non-prime solceller er et problem for solcelleindustrien. Tidligere har slike solceller blitt sendt til Asia hvor de har blitt kuttet opp til hagelamper, kalkula-torer og andre ting. Dette mener ITS er en sløsing med gode ressurser.

Nå kjøper ITS opp slike solceller fra en rekke internasjonale produsenter. ITS har en egenutviklet og innovativ produksjonsteknologi som bearbeider

og så maksimerer energien fra non-prime solceller. ITS har på rekordtid blitt den eneste i verden som kan

produsere høykvalitet og lavkost solecellepaneler, basert på slike solceller. Selskapet leverer nå solcellepaneler direkte til solkra!verk verden over. ITS prosjekterer og setter også opp lønnsomme kra!verk for sine kunder sør i Europa.

Øker produksjonsvolumet, lager produkter som er ”grønnere enn grønn” Forretningsmodellen gir ITS konkurransedyktige kostnader. Dette innebærer at ITS kan utvikle selskapet og teknologien videre i raskt tempo, og betjene et hurtig voksende marked. I tiden fremover vil ITS øke sitt produksjonsvolum og har "ere nye teknologier og ideer på tegnebrett og i test.

ITS sitt mål er å bruke 100 % av råmaterialet, slik at all råvare kan utnyttes. Selskapet spesialiserer seg på å få mest mulig ren energi ut av disse cellene, og er klar til å utnytte alle de mulighetene nisjen gir.

-,08,

Innotech SolarInnotech Solar (ITS) ble etablert i mars 2008 og besitter i dag Europas mest erfarne team innen solcelleteknologi. ITS leverer til store kunder og har bred kompetanse på både celle- og modulproduksjon og utvikling av solkraftverk.I tiden fremover vil ITS øke sitt produksjons-volum og utvikle nye teknologier.

www.innotechsolar.com

Innotech Solar - for ren energi!

0/ INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

NJÅL SÆVIK ADM. DIREKTØR, HAVILA SHIPPING ASA

Tussa sender ut ein miljøgaranti til bedrifter som teiknar kraftav-tale med 100% fornybar energi. Ved å kjøpe straum basert på opphavsgarantiar, er kundane våre sikra at pengane dei betalar for straum går til produsentar av fornybar kraft. Opphavsgaran-tiar er difor ein motiveringsfaktor til å produsere og investere i fornybar kraftproduksjon. Dess fleire som kjøper denne typen straumprodukt, dess meir fornybar energiproduksjon blir bygd ut.

Teikn miljøgaranti for bedrifta di, og ta eit framtidsretta miljøval

du også. Meir om miljøgarantien vår finn du på tussa.no

TUSSA SIN MILJØGARANTI:

100% FORNYBAR ENERGI

Tussa er med i Grøn boks-prosjektet, eit prosjekt der energibedrifter i Noreg har gått saman for å yte sitt bidrag til miljøutfordringane verda står overfor. Vi veit at fornybar energi og energieffektivisering, er ein del av løysinga på klimautfordringar i framtida.

HA

VN

EVIK

F

OTO

: TO

NY

HA

LL

“ I Havila er vi opptekne av miljø- utfordringane verda står overfor, vi har difor som eit av fleire miljøtiltak teke i bruk Tussa sin miljøgaranti ”

Energiproduksjon er en av de viktigste miljøutfordringene verden står ovenfor. Samlede utslipp av klimagasser må redu-seres for å unngå store humane og miljømessige kostnader i fremtiden. EU har tatt konsekvensen av dette og satt seg ambisiøse mål, og skal øke sin andel fornybar energi til 20 % innen 2020. Økningen vil i hovedsak bli i form av vindkra! og det gir interessante utsikter for Sira-Kvina.

I Sira- og Kvina vassdragene er hele produksjonen basert på fornybar vannkra! og har i tillegg store magasi-ner som gir mulighet for å yte reguleringstjenes-ter og hjelpe til når vin-den løyer. Selskapet har en sentral beliggenhet nær kabelforbindelsene til Europa, og kan derfor bidra til å få mer fornybar energi ut på det europeis-ke markedet.

Dette kan bety endret driftsmønster og muli-gens nye utbygginger. Derfor har selskapet søkt om å få utvide Tonstad kra!verk til dobbel kapa-sitet, men det er foreløpig usikkert om utbyggingen blir realisert. En utvikling med utbygginger og endret dri!s-mønster gir nye utfordringer og det blir viktig med kunnskap om miljøkonsekvenser i vassdragene. Sira-Kvina kra!selskap engasjerer seg derfor sterk i forskningssenteret CEDREN slik at de skal kunne $nne løsning som både er positivt for miljøet og energiproduksjonen.

-,08,

Sira-Kvina kraftselskap er en av de ledende kraftprodusentene i Norge.

Statkra! AS, Skaregrak Kra! AS og Agder Energi Produksjon AS.

verk er landets største målt i produksjon.

samlet maskininstallasjon på 1760 MW.

Tonstad. www.sirakvina.no

Kraftpluggen på sørvest landet

Overløp dam Kilen

Maskin sal II, Tonstad kraftverkDam Nesjen

0.INNSIKT #$|%$#$ &'&()*+(,-.&/0&(

Norge skal kutte mellom 15 og 17 millioner tonn i innenland-ske CO2 – utslipp frem mot 2020. Veitransporten står for ca 19 % av de norske CO2 – utslip-pene pr 2008, og er dermed den tredje største innenlandske utslippskilden.

Ladbare biler, det vil si elbi-ler og ladbare hybridbiler, gjør at vi kan "ytte utslipp fra over 2.2 millioner norske personbi-ler over på noen få kra!verk. - I Norge er vi så heldige at vi har et godt utbygd kra!system, samt tilgang til ren kra!. Dette gir oss mulighet til å redusere utslippene fra veitransporten

betraktelig frem mot 2020, og potensielt gjøre veitran-sporten helt utslippsfri frem mot 2050 uten at bilbruken må begrenses, sier Ole Henrik Hannisdahl, prosjektleder i Grønn Bil. Men ladbare biler kan gjøre mer enn å redusere CO2 – utslipp:

- Ladbare biler reduserer lokale utslipp av NOx – par-tikler, og bidrar dermed til bedre lu!kvalitet samtidig som de %erner støy fra tra$kkerte områder. Ladbare biler vil også kunne spille en viktig rolle i fremtidens kra!system som e#ektreserve. Videre gir ladbare biler en rekke muligheter for grønne arbeidsplasser innen bl.a. aluminiumsproduk-sjon, utvikling og produksjon av biler og bildeler, ladestol-per og tilhørende IT – styringssystemer, avregnings – og

faktureringsløsninger m.m., sier Hannisdahl.Norge har hatt en gunstig incentivordning som har

resultert i at vi per 31.03.2010 har 2.850 elbiler her i landet. Dette gjør oss til et av de landene med desidert "est elbiler per hode. Grønn Bil jobber for at vi også fremover skal være et foregangsland, og har i 2010 et særlig fokus på "åteeiere.

- Grønn Bil har gjort analyser av kjøremønster som viser at inntil 60 % av den o#entlige bil"åten i Norge potensielt kunne vært erstattet av dagens elbilmodeller, sier Hannis-dahl. Dette ville bety et marked på mellom 5.000 og 6.000 biler.

- Vi har utviklet en enkel, 3-stegs prosess for "åteeiere som ønsker å ta i bruk elbiler, sier Hannisdahl. Grønn Bil er mye på reisefot om dagen, og hjelper store og små "åteeiere som ønsker å elektri$sere "åten sin. Ta gjerne kontakt via vår hjemmeside www.gronnbil.no!

Elbil som flåtebil?

Ole Henrik Hannisdahl

LEDIGE NÆRINGSAREALERNOEN MINUTTER FRA BERGEN

Naturgassparken Vest AS • Postboks 7335 • 5020 BergenTelefon: 55 59 91 00 • E-post: post@naturgassparken.nowww.naturgassparken.no

I Naturgassparken vil man kunne teste fremtidens havvindmølle. Gasnor leverer naturgass fra eget

anlegg i Naturgassparken. Vi disponerer både grovplanerte arealer og uplanerte arealer,

samt offentlig dypvannskai.

M

aritimt miljø

i verdenstoppen

utdanningsfylket

FoU- og

havb

ruks

fylk

etFi

sker

i- o

g

Industrisentre

Energify

lket

Vekstfylket

Norsk  Energi-­  rådgiveren  med  spisskompetanse

Norsk  Energi  er  et  ledende  konsulentselskap  innen  energi,  miljø  og  sikkerhet,  med  spesialkompetanse  på  termiske  energisystemer.

Vi  er  aktivt  engasjert  i  en  rekke  større  og  mindre  prosjekter  for  energieffektivisering,  fornybar  energi  og  reduserte  CO2  -­  utslipp-­  først  og  fremst  gjennom  rådgiving,  prosjektering,  teknologiutvikling  og  opplæring.

Effektiv,  miljøvennlig  og  sikker  utnyttelse  av  energiNorsk  EnergiHoffsveien  13  -­  Pb  27  Skøyen  -­  N-­0212  Oslotel  +47  22  06  18  00  faks  +48  22  06  18  90www.energi.no

Ville du velge en energibærer som kan bidra til å redusere CO2 utslippene?

Hvorfor gjør du det ikke?

LPG er renere, konkurransedyktig og lett tilgjengelig. Nå.LPG avgir ca. 20% mindre CO2 enn fyringsolje og ca. 50% mindre enn kull. Med LPG kan du lage mat,

varme opp huset, fyre i peisen og til og med produsere elektrisitet rent og effektivt. LPG er en energibærer

med mange anvendelsesområder. For mer informasjon, se www.whylpg.com  og  www.primagaz.no

Alle bekker små...Elvas betydning skal gjenreises. Kanskje kan de virke små og sjarmerende, men ingen skal la seg lure. Selv svært små vannkraftverk kan være viktige bidragsytere i møtet med et økende energibehov. Småkraft er småskala klimaløsninger.

Ny teknologi tuftet på erfaringer samlet gjennom generas-joner gir løfte om nye muligheter. Selv den minste elv kan bidra til næringsutvikling og optimisme i distriktene.

ElvekraftElvekraft bygger og drifter småkraftverk over hele Norge og har høy kompetanse i hele utbyggerprosessen fra konsesjonssøknad, vannmåling, finansiering, bygging, og drift til kraftomsetning. Elvekraft AS er et selskap i energikonsernet Troms Kraft.

Elvekraft er en profesjonell utbygger av småkraftverk. Sammen med grunneiere og eiere av fallrettigheter benytter vi oss av tradisjon, kunnskap og kompetanse for å vurdere utnyttbare ressurser i nærmiljøet. Små vann-kraftverk er kortreist energi – et viktig og miljøvennlig bidrag i vår felles klimadugnad.

www.elvekraft.no

En del av løsningen på våre klimautfordringer renner like i nærheten