engineering subjects 2009 - 2012

Filnavn: Emnebeskr elekt_mas_data 2009_2012 ATEK.doc

Dato: 26. februar 2009 Sign: JK

RFMA 1100 Matematikk 1 10 studiepoeng

Norsk Data/elektro/maskin HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE ! Studenten skal kunne grunnleggende matematisk terminologi og metoder knyttet til

funksjonsanalyse, integralregning, differensiallikninger, komplekse tall, litt diskret matematikk og Laplacetransformasjoner.

! Studenten skal kunne anvende teorien på praktiske oppgaver.

2. INNHOLD Emnet inneholder grunnleggende funksjonslære, derivasjon, integrasjon, differensiallikninger, komplekse tall, induksjon, differenslikninger og Laplacetransformasjoner, samt anvendelser.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og oppgaveløsning.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på matematikkunnskaper tilsvarende full fordypning på videregående.

5. DELTAGELSE Det vil bli gitt tre obligatoriske oppgaver/tester hvorav to må bestås for å få tilgang til eksamen.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden To av tre obligatoriske oppgaver/tester må bestås for å få tilgang til eksamen. Utover dette har de ingen innvirkningen på den totale karakteren.

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 5 timer. Ved kontinuasjonseksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Hjelpemidler til eksamen Alle skriftlige hjelpemidler, samt avansert kalkulator.

7. PENSUM Pensum er definert ved innholdet (punkt 2, for detaljer se punkt 8). All litteratur regnes som støttelitteratur for å nå læringsutbyttet (punkt 1). Forslag til lærebøker: Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Steffen Log Mathema 1 Tapir akademisk 2008 978-82-519-2179-4 Steffen Log Mathema 2 Tapir akademisk 2008 978-82-519-2180-0

Eton

B

Eton

Eton



8. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE

Funksjonslære Elementære funksjoner Grenseverdier og kontinuitet Asymptoter Ekstremalverdisetningen Skjæringssetningen Stigningstall Derivasjon Sekantsetningen Implisitt derivasjon L’Hôpitals regel Ekstremalverdiproblemer Anvendelser Komplekse tall Det komplekse planet Regneregler Den konjugerte Polarform De Moivres formel Enkle likninger Integralregning Bestemt integral Ubestemt integral og antiderivasjon Substitusjon Delvis integrasjon Delbrøksoppspaltning Uegentlige integraler Areal, volum, buelengde Andre anvendelser Diskret matematikk Rekursive definisjoner Matematisk induksjon Differenslikninger Differensiallikninger Modellering Lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter Separable differensiallikninger Første ordens lineære differensiallikninger Flere anvendelser Laplacetransformasjoner Transform og invers transform Linearitet Transform av derivert og integral Forskyvninger Differensiallikninger Folding



DFGP 1101 GRUNNLEGGENDE PROGRAMMERING 10 Studiepoeng

Norsk Bachelor i ingeniørfag/data elektro/maskin HØST

1. LÆRINGSMÅL Emnets primære mål er å gjøre studentene kjent med objektorientert problemløsing og programmering. Det legges spesielt vekt på at all opplæring baseres på objektorientert tankegang. Studentene skal beherske effektiv utvikling av objektorienterte programmer i Java.

Kurset skal gi studentene en grunnleggende innføring i bruk av administrative applikasjoner (tekstbehandling og regneark) samt en introduksjon til Internett.

Kurset skal gi studentene kunnskap om hvordan de lager en korrekt rapport og dokumenterer programkode i Javadoc.

2. INNHOLD Emnet dekker grunnleggende programutviklingsprinsipper og språkelementer i programmerings-språket Java. Også mer avanserte som tema som arv, interfacer, polymorfisme og abstrakte klasser behandles. Det gis også en grunnleggende innføring i tallsystemer.

Hovedtyngden av undervisningen foregår ved bruk av det grafiske brukergrensesnittet BlueJ som gir en visualisert innføring i objektorienterte prinsipper. Mot slutten av kurset trekkes også mer avanserte brukergrensesnitt inn. Emnet dekker også introduksjon til bruk av tekstebehanling (MSWord), regneark (Excel) og Internett (enkel hjemmeside).

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med mange innlagte øvinger.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen

5. DELTAGELSE

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden En andel av de obligatoriske arbeidene må være godkjent.

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer

Vurderingsuttrykk


Hjelpemidler til eksamen

Standard + litteratur: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) i tillegg pensum- og støttelitteratur

Eton

A



7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr David J. Barnes/Mikael Kølling

Objects First with Java, Third Edition

Prentice Hall 2006 ISBN 0-13-197629-X

Støttelitteratur

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Deitel & Deitel

Java How to program, Seventh Edition

Prentice Hall 2007 0132222205


Med unntak av det første temaet, legges det fokus på implementasjon i Java

• Introduksjon til dataverktøy(Word og Excel) og Internett • Objekter og klasser • Datatyper • Klassedefinisjoner • Objektinteraksjon • Objektgrupper • Dokumentasjon av klasser • Bruk av tilfeldige verdier, indeksering og strengtolking • Innkapsling, tilgangsmodifikatorer, klassevariabler og konstanter • Testing • Design av klasser • Arving • Grafisk brukergrensesnitt • Feilhåndtering • Design av programmer

9. ANNET

RFFY1102 Fysikk 10 Studiepoeng

Eton

A

Eton



Norsk Data/elektro/maskin HØST

1. LÆRINGSMÅL Faget skal gi studenten en grunnleggende forståelse for de viktigste fysiske lover som en ingeniør må ta hensyn til. Stoffet skal kunne anvendes på praktiske eksempler.

2. INNHOLD Det foreleses over emnene klassisk mekanikk, elektrisitet og magnetisme.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Teoridelen består av forelesninger, regneøvinger samt oppgaver som leveres inn over Internett.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Tilgang til eksamen forutsetter godkjente innleveringer i MasteringPhysics.

5. DELTAGELSE

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Øvinger i MasteringPhysics vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenten må bestå både eksamen og obligatoriske arbeider for å bestå faget.

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer. Karakteren teller 100% på endelig karakter.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen

Alle skriftlige hjelpemidler og avansert kalkulator er tillatt. Datamaskin, mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler er ikke tillatt.

7. LITTERATUR

Pensum til teoridelen hentes fra læreboka til Young & Freedman. Pensum består også av obligatoriske øvinger som er gitt gjennom systemet MasteringPhysics. Obligatorisk litteratur: Forfatter Tittel Forlag År Utgave Young & Freedman

University Physics with Modern Physics (and with Mastering Physics)

Pearson 2007 12, International edition

Valgfri støttelitteratur Forfatter Tittel Forlag År Utgave Young, Freedman & Ford

Student Solutions Manual for University Physics Vol 1

Pearson 2007 12

Young, Freedman & Ford

Student Solutions Manual for University Physics Vol 2 and 3

Pearson 2007 12




Klassisk mekanikk Vektorer og vektoralgebra, kinematikk og dynamikk for lineær bevegelse, arbeid og energi, kinematikk og dynamikk for rotasjonsbevegelse

Elektrisitet

Coulombs lov, elektrisk felt, elektrisk potensial, energi, kondensatorer, Ohms lov, Kirchhoffs lover, RC-kretser.

Magnetisme

Kilder til magnetfelt, kraft på leder i magnetfelt, induksjon, selvinduktans, gjensidig induktans, RL-kretser.

9. ANNET Studenten må ha lisens til MasteringPhysics. Denne kan kjøpes separat eller sammen med læreboka.

RFMA 1200 Matematikk 2 10 studiepoeng

Eton

Goal: A

Eton

Eton



Norsk Data/elektro/maskin VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE ! Studenten skal kunne grunnleggende matematisk terminologi og metoder knyttet til

flervariable funksjoner, lineær algebra, rekker, numeriske metoder og Fourieranalyse. ! Studenten skal kunne anvende teorien på praktiske oppgaver.

2. INNHOLD Emnet inneholder lineær algebra, følger og rekker, inkludert Taylorrekker og Fourierrekker, Fouriertransformer, noen numeriske metoder og litt om funksjoner i flere variable.


4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på RFMA-1100 Matematikk 1.

5. DELTAGELSE Det kan bli gitt obligatoriske oppgaver som må bestås for å få tilgang til eksamen.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Eventuelle obligatoriske oppgaver må bestås for å få tilgang til eksamen. Utover dette har de ingen innvirkningen på den totale karakteren.


Vurderingsuttrykk


Hjelpemidler til eksamen Alle skriftlige hjelpemidler, samt avansert kalkulator.

7. PENSUM

Pensum er definert ved innholdet (punkt 2, for detaljer se punkt 8). All litteratur regnes som støttelitteratur for å nå læringsutbyttet (punkt 1). Forslag til lærebøker: Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Steffen Log Mathema 1 Tapir akademisk 2008 978-82-519-2179-4 Steffen Log Mathema 2 Tapir akademisk 2008 978-82-519-2180-0




Lineær algebra Matriser Lineære likningssystemer Gausseliminasjon Determinanter og invers matrise Vektorrom og lineære transformasjoner Lineær uavhengighet og rang Egenverdier og egenrom Diagonalisering Rekker Grunnleggende om følger og rekker Forskjellige konvergenstester Taylorpolynomer med restledd Taylorrekker og Maclaurinrekker Potensrekker og konvergensområde Manipulering av rekker Noen anvendelser Fourieranalyse Fourierrekker Periodiske funksjoner Halvperiodiske utvidelser Kontinuerlige/diskrete Fouriertransformasjoner Numeriske metoder Numerisk integrasjon Estimering av feil Numerisk løsning av differensiallikninger Funksjoner av flere variable Flater i rommet Partielle deriverte av første orden og høyere Kritiske punkter og klassifisering av disse



ESMC1201 MIKROKONTROLLERE OG C-PROGRAMMERING

10 Studiepoeng

Norsk Studieår: 1 Elektro/kyb og mek VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal ha kunnskap om grunnleggende emner i oppbygging og bruk av et mikrokontrollersystem og hvordan dette kan utgjøre et sentralt element i et elektromekanisk produkt. Studentene skal kjenne til og kunne bruke de grunnleggende mekanismene i C og C++ og kunne anvende C++ og objektorientert tankegang på enkle problemer.

2. INNHOLD Mikrokontrollerens arkitektur. Programmeringsspråk assembly og ANSI C. Bruk av inn- og ut-porter og innebygde timere. Avlesning og styring. Kommunikasjon med mennesker og med datasystemer. Mekanismene i C++. Forskjeller mellom C, C++ og Java.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og øvingsoppgaver på laboratoriet med veiledning. Obligatoriske innleveringsoppgaver.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Obligatoriske øvinger må være bestått før studenten får tilgang til eksamen.

5. DELTAGELSE 6. VURDERING

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 5 timer.

Vurderingsuttrykk



Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt. Avansert kalkulator er tillatt. Datamaskin, mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler er ikke tillatt.

7. PENSUM

Pensumlitteratur Pensum hentes fra følgende kilder, som mest er å betrakte som oppslagsverk. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Mazidi, McKinlay, Causey

PIC microcontroller and embedded systems: using assembly and C for PIC18

Pearson Prentice Hall

2007 978-0-13-119404-5

Else Lervik, Mildrid Ljosland

Programmering i C++, 1. utg.

Gyldendal akademisk 2005 82-05-30733-4

Gunnar Flak Kompendium i mikrokontrollerteknikk

Avd for teknologi 2009


9. ANNET

Eton

Goal: A



EFET1205

ELEKTROTEKNIKK MED DIGITALTEKNIKK

10 Studiepoeng

Norsk Studieår: 1 Elektro/kyb og mek VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal ha kunnskap om grunnleggende emner innen elektroteknikk, digitalteknikk og måleteknikk og kunne bruke metoder tilknyttet disse. Stoffet skal kunne anvendes på beslektede fagområder.

2. INNHOLD Analysemetoder for likestrømskretser og vekselstrømskretser. Operasjonsforsterker. Boolsk algebra, kombinatoriske kretser, bruk av Karnaughdiagram. Synkrone og asynkrone sekvenskretser. Grunnleggende om dataminne, A/D og D/A. Grunnleggende måleteknikk.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er forelesninger, oppgaveløsning, laboratorieoppgaver og obligatoriske innleveringsoppgaver.

Undervisningsmateriellet er i hovedsak på engelsk.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Obligatoriske øvinger må være bestått før studenten får tilgang til eksamen. 5. DELTAGELSE

6. VURDERING


Vurderingsuttrykk



Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt. Avansert kalkulator er tillatt. Datamaskin, mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler er ikke tillatt.

7. PENSUM

Pensumlitteratur Pensum hentes fra følgende kilder: Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Nilsson & Riedel Electric Circuits 8th ed. Pearson Prentice Hall Tocci, Widmer, Moss

Digital Systems, 10th ed. Pearson Education 0-13-121931-6

Kompendium i måleteknikk.

Atek, HiBu

Eton

Eton

Eton

A




Likestrøm: Uavhengige og styrte kilder. Superposisjon, knutepunkts- og maskeanalyse, Thevenins og Nortons teoremer. Maksimal effekt. Stjerne-trekant transformasjon.

Programvare for konstruksjon av analog elektroteknikk.

Operasjonsforsterkerens vanligste koplinger.

Vekselstrøm: Sinusformet vekselstrøm, viserbegrepet, impedansbegrepet, knutepunkts- og maskeanalyse, regning med komplekse tall. Frekvens-selektive kretser. Aktiv og reaktiv effekt. Transformatorer.

Boolsk algebra, Karnaughdiagram.

Kombinatoriske kretser.

Enkodere, dekodere, multipleksere og demultipleksere.

Synkrone og asynkrone sekvenskretser. Tellere, skiftregistre.

AD-, DA- og minnekretser

Måleteknikk: bruk av spenningskilder, oscilloskop og multimeter.

9. ANNET



MPFL-1205

Fasthetslære I 5 Studiepoeng

Norsk og Engelisk Produktutvikling 2009 / 1.år Vår semester HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal bidra til at studentene utvikler kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et fundament for arbeidet med konstruksjonsteknikk fagene. Studentene skal etter gjennomført emne ha nødvendige kunnskaper om grunnleggende statikk og fasthetslære slik at de kan beregne, dimensjonere og vurdere ulike mekaniske konstruksjoner. 2. INNHOLD

Følgende temaer belyses i emnet: • resultanten til krefter (analytisk løsning) • plane kraftsystemer • likevekt (analytisk løsning) • sammensatte planekonstruksjoner • friksjon og mekanisk arbeid • massegeometri • fordelte krefter. Tyngdepunkt • bøyemoment og skjærekraft diagram • spenningesbegrepet • avskjæring • sikkerhet

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, bruk av videokanon, bruk av internett, problembaserte øvinger, og selvstudium knyttet til de obligatoriske øvingene. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse og Fysikk 2FY, Matematikk 3MX eller tilsvarende kunnskaper

5. DELTAGELSE Generert er oppmøte ikke obligatorisk men emne sees å være krevende og alle studentene oppfordres derfor til aktiv deltakelse.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden

3 av 4 innleveringer må være godkjent innen tidsfrister før kandidaten kan fremstille seg til eksamen

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen (4 timer) teller 80 %. De 4 innleveringene teller 20 %

Vurderingsuttrykk


Hjelpemidler er en kalkulator (ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon) og et formelarke utdelt med eksamen.

Eton



7. PENSUM

Anthony Bedford & Wallace Fowler Engineering Mechanics:Statics, 5th Edition in S.I. Units (Study Pack) pearsoned-asiaI, 2008 ISBN 13: 978-981-06-7941-5

Støttelitteratur

Vollen, Øistein: Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære. NKI forl. 2. opplag 2002.

Irgens, Fridtjov: Statikk. Tapir akademisk forlag 7.utgave 2005

8. ANNET

Eton



MPSW-1205 3D modellering 1 5 Studiepoeng

Norsk Produktutvikling Vår 1.LÆRINGSMÅL Gi en grunnleggende innføring i 3D modellering. Lære hvordan modeller bygges opp. Kunne håndtere enkle sammenstillinger. 2. INNHOLD Modellering, testing og simulering av enkle mekaniske systemer vha. data-assistert konstruksjon (DAK). DAK-verktøy er SolidWorks.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaver 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Gjennomføring og raportering av obligatoriske oppgaver 6. VURDERING Skriftelig raportering av obligatoriske terminoppgaver som danner grunnlag for karakter. 2 innleveringer.

Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått

7. LITTERATUR

PDF Kompendie i SolidWorks


Grunnleggende part modellering, Valg av beste profil. Valg av plan Lage nye deler Lage et boss Lage et kutt Hole Wizzards Avrundinger Grunnleggende 2D-tegning Gjøre endringer og se sammenhenger. Bruke modellenes flater som plan Endebetingelser Symmetri på sketsj Mønstre, lineære, sirkulære, speilede

Eton



Omdreingskropper Enkle sweep og loft Shelling Tynne features Problemløsning av parter Enkele sammenstillinger Top/Down sammenstilling Tynnplate

Eton



MPMT-1201 Materialteknikk 1 og Tilvirkningsteknikk 1 10 Studiepoeng

Norsk / Engelsk Produktutvikling Vår

1. LÆRINGSUTBYTTE

Faget er 2 delt. Første delen av kurset skal studentene få kunnskaper om bruk av ulike metaller og legeringer som konstruksjonsmateriale, samt disse metallers ulike egenskaper. Andre del av kurset skal gi studentene en innføring i teknologiske kalde formgivningsprosesser og integrasjon

av disse.

2. INNHOLD

Første delen inneholder: Plastisk deformasjon, Herdemekanismer, Mekaniske og fysisk egenskaper av metaller. Størkning og mikrostruktur. Faseomdanninger i fast tilstand. Strukturomdanninger, Jern og stål, Varmebehandling av stål, Ulike stål, Støpejern, Lettmetaller. Andre delen inneholder: Sponfraskillende bearbeiding, frese og dreieverktøy, maskinering av ulike former, valsing, plateforming, pulverforming, overflateteknikk og behandling.

3. LÆRINGSAKTIVITETER

I tillegg til ukentlige forelesninger og øvinger/innleveringer, skal det bli gruppearbeid i form av Case Studier og eventuelle praktiske øvelser, selvstudium og literatursøk med følgelige obligatoriske rapporter.

4. FORKUNNSKAPSKRAV

Ikke noe krav.

5. DELTAGELSE

Deltakelse på eksamen krever godkjenning av minst 75% av obligatoriske oppgaver/ innleveringer og inneleverte godkjente lab. rapporter innen fristen.

6. VURDERING


Mappevurdering, dvs. obligatoriske innleveringer (inklusiv ukentlige innleveringer, rapporter, og presentasjoner) må være godkjente for å få tilgang til eksamen.

Avsluttende vurdering

Faget evalueres med en 5-timers skriftlige eksamen som teller 100%. Eventuelle kontinuasjonseksamen kan være muntlig.

Vurderingsuttrykk



Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon

Eton



7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Kalpakjian & Schmid Manufacturing Engineering

and Technology Prentice-Hall 2006 0-13-017440-8

Støtteliteratur:

1- Rolf Garbo Corneliussen: Tilvirkningsteknikk ISBN 82-7674-559-8 2- Deles ut av faglærer, elektronisk og hard kopi


Se punkt 2

9. Annet Ved deltagelse av internasjonale studenter faget kan bli undervist på engelsk.

Eton



DIDM-1201 INTRODUKSJON TIL DATAMASKINER 10 Studiepoeng

Norsk Embedded systems/simulering og

spillutvikling

VÅR

1. LÆRINGSMÅL Å gi studenten en forståelse av grunnleggende digitalteknikk og erverve praktiske og teoretiske ferdigheter i analyse og syntese av kombinatoriske digitale kretser og synkrone og asynkrone sekvensielle digitale kretser. Emnet skal videre gi studenten en grunnleggende forståelse av datamaskiners oppbygning og virkemåte. Studentene skal ved eksaminasjon og foredrag vise praktiske og teoretiske ferdigheter i datamaskinens grunnlag, oppbygning og virkemåte. INNHOLD Emnet inneholder: Grunnleggende logiske kretser. Boolsk algebra. Innføring i tallsystemer, grunnleggende binær aritmetikk. Kombinatoriske kretser. Synkrone sekvensielle kretser. Asynkrone sekvensielle kretser. Kappløp, hasarder og feilfunksjoner. Hovedtrekkene i datamaskinens oppbygging og virkemåte: Prosessorer og kontrollenheter, hukommelser, inn- og utenheter, datamaskinsystemer.

LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med mange innlagte øvinger.

FORKUNNSKAPSKRAV Ingen

DELTAGELSE

VURDERING


Innleverte arbeider må bestås for å få adgang til eksamen

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk


Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Ingen.

Eton

A



2. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Alan Clements Principles of Computer

Hardware, 4th edition Oxford University Press

2007 ISBN -19-927313-8


Grunnlag: Boolsk algebra. Grunnleggende logiske funksjoner og kretser. Tallsystemer og binær aritmetikk. Konstruksjon av kombinatoriske kretser. Kappløp og hasarder i kombinatoriske kretser. Analyse av synkrone, sekvensielle kretser. Syntese av synkrone, sekvensielle kretser. Analyse av asynkrone, sekvensielle kretser. Kappløp og hasarder i sekvensielle kretser. Syntese av asynkrone, sekvensielle kretser. Datamaskiners oppbygning Oversikt Datarepresentasjon og formater Prosessorer og kontrollenheter Hukommelser Inn- og ut enheter Datamaskinsystemer

4. ANNET



DVPR 1202 VIDEREGÅENDE PROGRAMVAREUTVIKLING

10 Studiepoeng

Norsk Embedded systems/simulering og spill VÅR

1. LÆRINGSMÅL Studentene skal effektivt kunne utvikle større objektorienterte og hendelsesstyrte programmer.

Studentene skal være i stand til å bruke JDK Help for dokumentasjon av klasser og metoder.

Studentene skal kjenne til egenskaper, representasjon av en del sentrale algoritmer og datastrukturer, og kunne implementere disse.

2. INNHOLD Emnet dekker grunnleggende algoritmer og dynamiske datastrukturer og gir en introduksjon til unntakshåndtering og tråder. Testing dekkes også teoretisk og praktisk.

Emnet benytter en objektorientert programutviklingsmetodikk.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med mange innlagte øvinger.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden En andel av de obligatoriske arbeidene må være godkjent.


Vurderingsuttrykk


Standard + litteratur: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) i tillegg pensum- og støttelitteratur

7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Deitel & Deitel

Java How to program, Seventh Edition

Prentice Hall 2007 0132222205

K. Moholth & B. Thornes

Kompendium i algoritmiske metoder

Eton

GOAL: A




Programvareutvikling: • Repetisjon av objektorienterte konsepter • Objektorientert utvikling med fokus på testing • Repetisjon av løkker • Introduksjon til grafisk brukergrensesnitt • Rekursjon • Tråder og unntakshåndtering • Tabeller Algoritmer og datastrukturer: • Datastrukturer: Kø, liste, stack, hashtabeller (konsepter og implementasjon) • Søking i lister (konsepter og implementasjon) • Sortering av lister (konsepter og implementasjon) • Grafer (representasjon og konsepter) • Trær (representasjon og konsepter) • Matriser (representasjon, konsepter og implementasjon) • Komprimering (konsepter) Obligatoriske oppgaver vil gi en fordypning i utvalgte temaer fra lista ovenfor.

9. ANNET

2 studieår, alle retninger



RFKJ-2103 Kjemi 5 Studiepoeng

Norsk Bachelor i ingeniørfag HØST

1. LÆRINGSMÅL Faget skal gi kunnskaper om generell, uorganisk ,organisk kjemi, elektrokjemi og nye materialer. Faget vil gi ferdigheter i kjemisk laboratoriearbeid og rapportering. Faget danner grunnlaget for faget Industriell økologi SEIØ 1032.

2. INNHOLD Innføring i atomstruktur Kjemisk bindingslære, reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger. Innføring i generell kjemisk likevekt. Syre-base likevekter, Bufferløsninger, Polymere protonledere. Likevekter og løselighetsprodukt. Innføring i red / oks reaksjoner og elektrokjemi Konvensjonelle batterier. Nye typer batterier og batteriteknologi. Elektrolyse.Forskjellig typer korrosjon. Organisk kjemi. Generell beskrivelse av hydrokarboner, funksjonelle grupper, plast og gummi. Elektrisk ledende polymere. Nye typer materialer.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er basert på forelesninger, regneøvelser, demonstrasjoner og laboratorieøvelser. Eventuelt innlevering av øvingsoppgaver.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studenten har kjemikunnskaper tilsvarende 2 KJ.

5. DELTAGELSE Det er obligatorisk deltakelse i laboratoriekurs.

6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det kreves innlevering av en obligatorisk øvingsoppgave og godkjennelse av gjennomført laboratoriekurs.


Vurderingsuttrykk



Avansert kalkulator

7. LITTERATUR



Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Nils Chr Boye Kjemi og miljølære Universitetsforlaget 2006 82-05-34239-3 Støttelitteratur Britt Rystad og Odd lauritzen

Kjemi og miljøkunnskap 1996 82-562-4011-3

Forelesningsnotater v/ Øivind Johannesen


Innføring i atomstruktur med basis i en kvantemekanisk beskrivelse. Kjemisk bindingslære, reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger. Navnsetting av uorganiske forbindelser. Innføring i generell kjemisk likevekt. Syre-base likevekter og beregning av pH i syrer og baser. Bufferløsninger. Syre-egenskaper med relevans til polymereprotonledere. Likevekter og løselighetsprodukt, felles-ioneffekt Innføring i red / oks reaksjoner og elektrokjemi Konvensjonelle batterier, nye typer batterier og batteriteknologi.Elektrolyse og beregninger. Korrosjon, tørr og vannbasert korrosjonsreaksjoner. Innføring i organisk kjemi. Navnsetting, hydrokarboner, funksjonelle grupper. Alkoholer, aldehyder, karboksylsyrer, plast og gummi.Elektrisk ledende polymere. Nye typer materialer, keramer og nanomaterialer.



RFST-2102 Statistikk 5 studiepoeng

Norsk Kyb/mek/prod/emb.sys/sim.spill HØST

1. LÆRINGSMÅL Kurset gir studenten en innføring i statistikk og sannsynlighetsregning. Studenten skal kunne anvende emnet innen ingeniørfag.

2. INNHOLD Emnet inneholder deskriptiv statistikk, sannsynlighetsregning, sannsynlighetsfordelinger og statistiske metoder.


4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på RSDM-1003 Matematiske metoder 1 eller RFMA-1100 Matematikk 1.

5. DELTAGELSE Det kan bli gitt obligatoriske oppgaver som må bestås for å få tilgang til eksamen.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Eventuelle obligatoriske oppgaver må bestås for å få tilgang til eksamen. Utover dette har de ingen innvirkningen på den totale karakteren.


Vurderingsuttrykk


Hjelpemidler til eksamen Alle (også avansert kalkulator).

7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Gunnar G. Løvås Statistikk for universiteter

og høgskoler, 2. utgave Universitetsforlaget 2004 82-15-00224-2


Deskriptiv statistikk Kort repetisjon av deskriptiv statistikk og grafisk framstilling. Sentralmål og spredningsmål. Sannsynlighetsregning Kombinatorikk, sannsynlighetsbegrepet, hendelser, utfallsrom, komplementregel, betinget sannsynlighet, Bayes regel, uavhengige hendelser, disjunkte hendelser, regneregler for forventningsverdi og varians. Sannsynlighetsfordelinger



Diskrete og kontinuerlige stokastiske variable. Binomisk fordeling, hypergeometrisk fordeling, Poissonfordeling, eksponentialfordeling, normalfordeling. Statistiske metoder Korrelasjon og regresjonsanalyse. Punktestimat. Konfidensintervall. Hypotesetesting. Signifikansnivå. Sammenligning av grupper. Ikke-parametriske tester.

9. ANNET Det er en fordel om studenten har en kalkulator med innebygde statistikkfunksjoner. Filnavn: RFST-2102 Dato:8/4-08

Sign:OB

SFIØ-2101 Økonomi for ingeniører 5 Studiepoeng

Norsk Kybernetikk, mekatronikk og produktutvikling HØST



1. LÆRINGSUTBYTTE Det er viktig å kunne sette bedriften inn i en samfunnsøkonomisk helhet, forstå hva som ligger bak økonomiske begreper og kunne resonere seg fram til gode økonomiske beslutninger. Det er også viktig å forstå hvordan et regnskap er bygget opp og hvordan det anvendes i informasjons- og beslutningsprosessen. Etter å ha deltatt på dette kurset skal studenten..

1. Forstå grunnleggende økonomiske begreper 2. Kunne anvende ulike modeller som grunnlag for beslutninger 3. Bygge opp en grunnleggende forståelse for driftsregnskapets mange formål 4. Knytte det bedriftsøkonomiske fagområdet opp mot andre fagområder i studiet 5. Ha en grunnleggende forståelse for regnskapet som informasjonsbærer

2. INNHOLD Grunnleggende regnskap

• Regnskap – avbilding av økonomisk virkelighet • Årsregnskap vs driftsregnskap

Grunnleggende bedriftsøkonomi

• Kostnads- og inntektsteori • Tilpasninger under ulike markedsformer • Priselastisitet • Selvkost- og Bidragskalkyle • Kostnad - resultat - og volum –analyse • Optimalisering under restriksjoner • Enkel investeringsanalyse

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og arbeid i grupper. I arbeidet med bedriftsøkonomiske problemstillinger vil det bli brukt IKT.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen spesielle.

5. DELTAGELSE Det er obligatorisk deltagelse ved framlegging og drøfting av bedriftsøkonomiske problemløsninger når dette foregår i plenum.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Det vil bli gitt obligatoriske innleveringsoppgaver innenfor både bedriftsøkonomi og regnskap som gjennomføres gruppevis og/eller individuelt (maks 4 deltakere). Disse innleveringene må være godkjent for at studenten skal få delta på endelig eksamen.

Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen på 4 timer.

Vurderingsuttrykk





Standard, avansert kalkulator.

7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Hoff, Kjell Gunnar Grunnleggende

bedriftsøkonomisk analyse.

Universitetsforlaget. 5. utg. 2006.

2006

Hoff, Kjell Gunnar, Hoff Jan Erik

Arbeidsbok. Grunnleggende bedrifts-økonomisk analyse

Universitetsforlaget, 5 utg. 2006

2006



ESKY-2104 Grunnleggende kybernetikk 5 studiepoeng

Undervises på norsk Kyb/mek/produktutvikling HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal få grunnleggende kunnskaper om systemtoeri for dynamiske systemer og om praktisk reguleringsteknikk.

2. INNHOLD Emnet inneholder følgende to hoveddeler: (1) Systemteori: Matematisk modellering av fysiske systemer. Differensiallikningsmodeller. Blokkdiagrammodeller. Transferfunksjonsmodeller. Responsberegning med Laplacetransformasjonen. Dynamikk. (2) Reguleringsteknikk: Tilbakekoplet regulering med PID-regulator (hensikt, anvendelser, struktur, matematisk funksjon, parameterinnstilling). Foroverkopling. Automatiseringsutstyr. Det gis også en introduksjon til matematikkprogrammet Matlab og simuleringsprogrammet Simulink.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, teoriøvinger, simuleringer, laboratorieoppgave, individuelt simuleringsprosjekt, selvstudium.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende kunnskaper om differensiallikninger.

5. DELTAGELSE Det individuelle simuleringsprosjektet og laboratorieoppgaven må være gjennomført på tilfredsstillende måte for å få en karakter bedre enn F i emnet, men de teller ellers ikke i karakteren i emnet.

6. VURDERING


Det er ingen obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret. Se for øvrig punkt 5 ovenfor.


Skriftlig eksamen med varighet er 3 timer.

Vurderingsuttrykk



Standard: Penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator). En formelliste blir lagt ved oppgaveteksten. Denne formellisten blir også meddelt studentene i god tid før eksamen.

7. PENSUM

Forfatter År Tittel Forlag ISBN Finn Haugen 2009 Kompendium for

ESKY2104 Grunnleggende kybernetikk

TechTeach (kjøpes fra http://techteach.no)

Ingen ISBN




EAAE-2102 Analog elektronikk 10 Studiepoeng

Norsk Kybernetikk og mekatronikk HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal ha et solid grunnlag i moderne analog elektronikk. Studenten skal settes i stand til å analysere, konstruere og simulere diskrete analoge kretser.

2. INNHOLD Halvledere, dioder, bipolare- og FET-forsterkere, småsignalmodeller, frekvensrespons, tilbakekobling og stabilitet, effektforsterkere, operasjonsforsterkere, spenningsforsyninger, skjerming, konstruksjon og utlegg av kretskort.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning, laboratorieoppgaver, og obligatoriske terminoppgaver.

4. FORKUNNSKAPSKRAV SEEL-1111: Elektroteknikk, SEKY-2213: Kybernetikk I

5. DELTAGELSE Laboratorieøvinger er obigatoriske. Terminoppgave må leveres.

6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatorisk terminoppgave teller 20% av endelig karakter. Det kreves bestått for både terminoppgaver og eksamen for å bestå faget. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer; teller 80% av endelig karakter. Vurderingsform til utsatt prøve eller kontinuasjonseksamen kan gjøres muntlig. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Avansert kalkulator, skrivesaker.

7. PENSUM

Pensum dekkes i sin helhet av: Electronic Devices. For laboratorieøvninger deles det ut oppgaver. Kompendier i konstruksjon og utlegg av kretskort. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Floyd Electronic Devices, 7th ed. 0-13-127827-4




! Halvledere ! Dioden • Bipolære transistorer

o Grunnkoblinger: felles kollektor, emitter og base kobling o Forspenningsnettverk

• JFET og MOS transistorer o Grunnkoblinger: felles drain, source og gate o Forspenningsnettverk o Frekvensrespons

9. Flertrinns forsterkere 10. Impedanse-tilpassning 11. Frekvensrespons

12. Differensialtrinn 13. DC-analyse 14. Småsignalanalyse og frekvensrespons 15. Common Mode Rejection Ratio (CMRR)

• Kaskade-trinn 16. Konstantstrømgeneratorer og strømspeil 17. Tilbakekobling 18. Oscillatorer 19. Aktive filtre 20. Effektforsterkere

21. Push-Pull: Klasse A, B, AB, D 22. Darlingtonkobling 23. Inngangstrinn, spenningstrinn, utgangstrinn 24. Komplett effektforsterker: ymse toplologier 25. Maks tillatt strøm, spenning og effekt 26. Termisk stabilisering og kjøling 27. Overbelastningsbeskyttelse

28. Ulineær forvrengning 29. Harmonisk forvrengning 30. Intermodulasjonsforvrengning 31. Slew-rate, Transient InterModulation (TIM)

32. Spenningsforsyninger 33. Råforsyninger: likerettere og glattefiltre 34. Regulerte spenningsforsyninger

35. Serie- og parallell-spenningsregulatorer 36. Oppbygging av spenningsregulatorer 37. Strømbegrensning 38. Tre-terminal regulatorer

39. Power Supply Rejection Ratio (PSRR) 40. Lokal avkobling 41. Svitsjmode spenningsregulatorer

42. Jordingsstrategier 43. Kretskortutlegg



MPFL-2105

Fasthetslære II

5 Studiepoeng

Norsk og Engelisk Produktutvikling 2009 / 2.år Høst semester

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal tilegne seg kunnskaper om hvorledes faststoff oppfører seg når det utsettes for krefter og deformasjoner. Studentene skal kunne beregne indre påkjenninger i konstruksjonselementer og deformasjoner av konstruksjonselementene. Studentene skal etter å ha gjennomført emnet kunne anvende dimensjoneringskriteria til å dimensjonere en konstruksjonsdel. Studentene skal kunne gjennomføre styrkeberegning for en konstruksjon manuelt.

2. INNHOLD Følgende temaer belyses i emnet:

• eleastisitet, plastisitet, brudd • tøyningsanalyse • bøying, vridning • tversnittskjærespenninger • Kombinerte spenninger og trykkbeholdere • planspenningstilstand • mohr’s spenningssirkel • dimensjoneringskriterier (von Mises og Tresca kriteriet) • trykkbelastede staver (knekking) • Utmatting

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, bruk av videokanon, bruk av internett, problembaserte øvinger, og selvstudium knyttet til de obligatoriske øvingene.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves forkunnskaper i grunnleggende statikk og fasthetslære eller tilsvarene

5. DELTAGELSE Generelt er oppmøte ikke obligatorisk men emne sees å være krevende og derfor oppfordres alle studentene til Aktiv deltakelse.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Det skal være totalt 4 innleveringer i faget i tillegg til en semesteroppgave i dimensjonering. 3 av 4 innleveringer må være godkjent innen tidsfrister før kandidaten kan fremstille seg til eksamen


Skriftlig eksamen (4 timer) teller 60 %. De 4 innleveringene teller 20 % og semesteroppgave teller 20 %

Vurderingsuttrykk



Eton Williams



Hjelpemidler er en kalkulator (ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon) og et formelark utarbeidet av faglæreren og det ut med eksamen.

7. PENSUM

R.C. Hibbeler, Mechanics of Materials SI 7E, Pearsoned-asiaI 2008. ISBN 13: 9789810679941

Støttelitteratur

Vollen, Øistein: Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære. NKI forl. 2. opplag 2002.

Irgens, Fridtjov: Fasthetslære. Tapir akademisk forlag 6.utgave 1999

8. ANNET MPSW-2105 3D modellering 2 5 Studiepoeng

Eton Williams

Eton Williams



Norsk Produktutvikling Vår

1. LÆRINGSMÅL Å gi en videregående forståelse av 3-D modellering, med praktisk undervisning. Faget skal gi studentene mulighet til å lage avanserte 3-D modeller vha SolidWorks 2. INNHOLD Diverse modelleringsteknikker som Multibody, avanserte Sweeps og Lofts, Flex, Støpeformer, avanserte sammenstillingsteknikker, Weldments, Photoworks, Animator 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaver 4. FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende Solid Works 5. DELTAGELSE Gjennomføring og raportering av obligatoriske oppgaver 6. VURDERING Skriftelig raportering av obligatoriske terminoppgaver som danner grunnlag for karakter. 2 innleveringer. 1som teller 40% og 1 som teller 60% Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

7. LITTERATUR

PDF Kompendie i SolidWorks


Multibody Solids. Definering av Multibody. Fordeler med Multibody. Multibody og bolske operasjoner. Sammenstilling på grunnlag av Multibody Sweeps. 3D sketch. Sweep med profilkurver. Forskjell mellom Sweep og Loft. Deffinasjon av kurve på grunnlag av data sett. Multi thickness uthuling. Variabel radius avrundinger. Analyse av kuravtur. Bruk av Zebra Stripes. Lofts. Solider vha loft mellom sketcher. Dele opp entiteter for bruk i loft. Fleks av solider. Flate modellering. Forskjellige teknikker for å lage flater. Trimming av flater. Avrundinger mellom flater. Konvertere flater til solid. Lage flater for å fylle gap i modeller. Top Down sammenstilling. Lage ny part avhenging av en sammenstilling. Lage features i en sammenstilling basert på referansegeometri. Bruk av Smart Fasteners. Løse opp knytninger mot andre parter. Avansere knytninger mellom parter. Lage snarveier for sammekoblinger. Lage referanse koblinger. Smarte komponenter. Editering av sammenstillinger. Løse opp i feil koblinger. Samle informasjon om en sammenstilling. Erstatte komponenter med nye komponenter. Speiling av komponenter i en sammenstilling. Rørstrukturer. Lage en rørstruktur. Lage et bibliotek av profiler. Behandle hjørneproblematikk. Lage fillets mellom elementer.

Tegninger. Oppsett av tegninger. Diverse teknikker rundt en 2D tegning. DMMT-2040 Multimedia 5 Studiepoeng

Eton Williams



Engelsk Embedded systems/simulering og spillutv. HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal ha kjennskap til teknikker og teknologi som er nødvendig for design, lagring og presentasjon av multimediemateriale i et distribuert informasjonssystem.

Studenten skal a forståelse for og kunnskap om teorien bak og praktisk gjennomføring av design av multimedia elementer samt å presentere disse på en enhetlig måte.

Studenten skal ha praktiske kunnskaper i forbindelse med innhentning/produksjon og levering av multimedia materiale. Studenten skal ha teoretisk bakgrunn for og praktiske kunnskaper om design og produksjon av interaktive multimedia presentasjoner.

2. INNHOLD Storyboarding Multimedia design Mediatyper - Tekst, Digitale bilder, Analog video, Digital video, Grafikk, Digital lyd, Animasjoner Kompresjon - videostandarder, bildestandarder, Huffman-koding Multimedia teknologi

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og veiledning av innleverings oppgavene. De fleste forelesningene foregår konsentrert over en uke i første halvdel av semesteret.

4. FORKUNNSKAPSKRAV

5. DELTAGELSE Studentene må gjennomføre obligatoriske arbeider og presentere disse i plenum. Gruppe presentasjon er siste dagen av den konsentrerte forelesnings uka, individuell oppgave presenteres mot slutten av semesteret.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Innlevering av to obligatoriske oppgaver. 100% av totalkarakter. En gruppeinnlevering som vurderes bestått/ikke bestått gjøres underveis i emnet. En oppgave gjøres underveis og levers individuelt.

Hver del må bestås separat.

Avsluttende vurdering Innlevering og demonstrasjon av individuell oppgave.

Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

7. PENSUM Materiale gjort tilgjengelig på emnets websider Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Vaughan, T. Multimedia - Making it

Work (7th edition)

McGraw-Hill 2008 978-0-07-226451-7

Chapman, N. & Chapman, J

Digital Multimedia (2nd

edition)

Wiley 2004

Chapman, N. & Chapman, J

Digital Media Tools (2nd

edition) Wiley 2003

Boyle, T. Design for Multimedia Learning

Prentice-Hall 1997

DOPS-2021 Operativsystemer 5 Studiepoeng



Norsk Embedded systems/simulering og spillutv. HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Emnets primære mål er å gjøre studentene kjent med utfordringene rundt moderne operativsystemer. De skal bruke Java som programmeringsspråk for øvingene.

2. INNHOLD Tradisjonelle operativsystemer: Introduksjon til tradisjonelle operativsystemer Prosesser Memory administrasjon File systemer Input/output Vranglås Distribuerte operativsystemer: Introduksjon til distribuerte operativsystemer Kommunikasjon i distribuerte operativsystemer Synkronisering i distribuerte operativsystemer Prosesser og prosessorer i distribuerte operativsystemer Distribuerte filsystemer

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Tilgang til eksamen forutsetter bestått eksamen i Videregående programvareutvikling

5. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver

Avsluttende vurdering Muntlig eksamen


6. PENSUM

Vil bli annonsert senere.



DCCP-2031 C++ Programmering 5 Studiepoeng

Norsk, engelsk ved behov

Embedded systems/simulering og spillutv. HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal forstå alle standard mekanismene i C++. Studenten skal kunne anvende C++ og objektorientert tankegang på enkle problemer. Studenten skal demonstrere praktisk bruk av C++ for implementasjon av enkle algoritmer og for å løse enkle problemer. Studenten skal kjenne til forskjellene på C, C++ og Java som programmeringsspråk.

2. INNHOLD Emnet inneholder mekanismene i C++, objektorientert programmering i C++ og forskjeller mellom C,C++ og Java. • Grunnleggende C++-syntaks • Forskjeller på C og C++ • Pekere og hukommelseshåndtering • Klasser og objekter:

" Grunnleggende " Constructor/Destructor " Static " Overloading av operatorer " Typekonverterings-operatorer

• Arv • Virtuelle funksjoner • Polymorfisme • I/O i C++:

" iostream-biblioteket " Formattert I/O " Formattering med ios-metoder " Overloading av ">>" og "<<" " Filhåndtering " Random Access til filer

• Templates og Stl (Standard template library) Det legges fokus på implementasjon, konsepter og forskjeller mellom C,C++ og Java.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er lagt opp rundt forelesninger og øvinger og presentasjoner som holdes av studentene.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Kurset / emnet bygger på: DGPV-1001 Grunnleggende programvareutvikling og DVPV-1021 Videregående programutvikling

5. DELTAGELSE Studentene må gjennomføre obligatoriske arbeider og presentere en eller flere av disse i plenum.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Flere obligatoriske arbeider og presentasjoner må gjennomføres og bestås for å få tilgang til eksamen.





Hjelpemidler til eksamen Standard + litteratur: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) i tillegg pensum og støttelitteratur

7. PENSUM

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Moholth og Graven

Kompendium i C++

Bjarne Strostrup The C++ programming language

Addison-Wesley 1991 0-201-53992-6

støttelitteratur

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Deitel & Deitel Java How to program,

Sixth Edition Prentice Hall 2005 0-13-129001-

4 David J. Barnes/Mikael Kølling

Objects First with Java, Second Edition

Prentice Hall 2004 0-13-124933-9



DMVA-2060 Maskinvareutvikling 5 Studiepoeng

Norsk Embedded systems HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal gjøre studenten kjent med grunnlaget for digitale systemers oppbygning og virkemåte, samt gi en introduksjon til bruk av beskrivende språk og datatekniske hjelpemidler i analyse og konstruksjon av slike systemer.

Videre skal studentene ved eksaminasjon og laboratoriearbeide vise at de behersker konstruksjon av digitale systemer ved bruk av beskrivende språk.

2. INNHOLD Logikkfamilier. Digitaltekniske komponenter og byggeblokker. Innføring i VHDL og bruken av en enkel VHDL-simulator.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning og obligatoriske øvinger.

4. FORKUNNSKAPSKRAV

5. DELTAGELSE Innlevering av øvingsoppgaver gir tilgang til eksamen.

6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatoriske øvinger. Det kreves bestått for både obligatoriske øvingsoppgaver og eksamen for å bestå faget. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer. Kontinuasjonseksamen kan foregå muntlig. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ikke programmerbar kalkulator uten grafikk eller mulighet for kommunikasjon, skrivesaker.

7. PENSUM

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Brian Mealy Kompendium “The Low-Carb VHDL Tutorial” Oddny Ra Forelesningsnotater i VHDL Støttelitteratur

Html kurs på web. Oddny Ra


44. VHDL/Programmerbare kretser 45. Grunnleggende syntaks og begreper. 46. Signaler og prosesser. 47. Grunnleggende datatyper 48. Funksjoner 49. Kretseksempler 50. Tilstandsmaskiner 51. Programmerbare logiske kretser



DIDS-2500 Introduksjon til dataspill 5 Studiepoeng

Norsk og engelsk, engelsk ved behov

3. semester, Simulering og spillutvikling HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal kjenne til de elementene som inngår i utvikling av dataspill. Studentene skal kjenne til noen av de sosiale og menneskelige prosessene rundt dataspill. Studentene skal kunne produsere et enkelt dataspill som benytter simulering av et fysisk system som en del av spillet.

2. INNHOLD Utviklingsprosesser som benyttes ved utvikling av spill. Bakgrunn, teknologi og samfunnsmessige virkinger av dataspill Målgrupper, spilltyper, spilldesign, plattformer, aldersmerking av spill Elementene i et dataspill Personlige spill PC, onlinespill Etikk, regler og lover i forbindelse med spill.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er lagt opp rundt forelesninger og veiledning av innleverings oppgavene.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Kurset / emnet bygger på: DGPV-1001 Grunnleggende programvareutvikling og DVPV-1021 Videregående programutvikling

5. DELTAGELSE Studentene må gjennomføre obligatoriske arbeider og presentere en av disse.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Innlevering av obligatoriske oppgaver. 100% av totalkarakter.


7. PENSUM

Bestemmes senere

Eton Williams



4. semester DMIL-2205 MILJØ 5 Studiepoeng

Norsk Kyb/mek/prod.utv/emb. Syst/simul. og spillutv VÅR

1. LÆRINGSMÅL Studentene skal få en innføring i et spekter av miljøspørsmål med tilknytning til sitt virke som dataingeniører

2. INNHOLD Emnet gir innsikt i en del miljørelaterte temaer man ofte kommer i kontakt med som dataingeniør, med vekt på ergonomi i vid forstand.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget består av forelesninger med eksterne foredragsholdere samt gruppearbeid.


5. DELTAGELSE Studentene må være tilstede på forelesninger av eksterne foredragsholdere og delta i

gruppeaktiviteter.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Obligatoriske arbeider må gjennomføres og bestås. Oppmøte er obligatorisk for deler av undervisningen. Emnet på basis av grupperarbeid med tilhørende presentasjon og frammøte på obligatoriske forelesninger. Vurderingsuttrykk

Bestått/Ikke Bestått


• Ergonomi " Universell utforming " Synsergonomi " Ergonomi knyttet til arbeide ved datamaskin

• Arbeidsmiljø/HMS • Stråling/EMC

8. ANNET

SFEI-2202 Entreprenørskap og innovasjonsledelse for ingeniører 5 studiepoeng



Norsk/Engelsk Kyb/mek/produ.utv. VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE For å konkurrere effektivt i et stadig skiftende marked, må bedrifter kontinuerlig skape, utvikle og markedsføre nye produkter og tjenester. En kritisk suksessfaktor er at bedriften evner å utvikle varer og tjenester som matcher målgruppens behov. Dette kurset anvender et markedsføringsperspektiv på produktutviklingsprosessen, og fokuserer på utfordringer og beslutninger knyttet til utviklingen av nye produkter. Etter å ha deltatt på dette kurset skal studenten..

a. Forstå stegene i (NPD prosessen) og hvilken informasjon som må skaffes i hvert steg.

b. Forstå hvorfor markedsanalyser er viktige i produktutviklingsprosessen (NPD prosessen), samt anvendelse av markedsanalyser i alle deler av NPD prosessen og lanseringen av det nye produktet.

c. Kjenne til en rekke verktøy som tradisjonelt nyttes i en idé- og produktutviklingsprosess.

d. Kunne evaluere det endelige produktet ut fra etisk-, nytte- og økonomiske kriterier

2. INNHOLD Gjennom dette kurset skal studentene tilegne seg praktisk og teoretisk kunnskap om ny produktutvikling. De skal også bli kjent med kvantitative og kvalitative verktøy og terminologi relevant for planlegging og utvikling av nye produkter og tjenester. Spesiell vekt legges på stegene i produktutviklingsprosessen, informasjonsbehovet i hvert steg og metoder for innsamling av informasjon, fra idemyldring til kommersialisering.

a. Identifisering av muligheter b. Ny produkt og service utviklingsprosess c. Konseptutvikling d. Konseptevaluering e. Suksess og fiasko i ny produktutvikling f. Lansering

3. LÆRINGSAKTIVITETER Teorier, modeller og metoder blir presentert i forelesninger. Kurset vil bestå av forelesninger, diskusjoner og gruppe/individuelle presentasjoner av eget arbeid. Det forventes at studentene forbereder seg til forelesningene og deltar aktivt i diskusjonene, prosjektpresentasjoner og oppgaver. Arbeid i grupper er viktig i dette kurset.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Obligatorisk fremmøte ved gruppepresentasjoner

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Obligatorisk arbeid i grupper på inntil 5 studenter. En obligatorisk oppgave under studietiden. Oppgaven består av flere delinnleveringer og en sluttrapport. Delinnleveringene skal være bestått, mens sluttrapporten vil bli karaktersatt og teller 80 % av den endelige karakteren i faget. Avsluttende vurdering Muntlig presentasjon av arbeidet teller 20 % av samlet karakter.



Vurderinguttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen

Standard

7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Lindstedt, Per og Burenius, Jan

The Value Model Nimba 2006 91-630-6349-2



EADK-2203 KOMMUNIKASJON OG DIGITAL SIGNALBEHANDLING

10 Studiepoeng

Undervisningsspråk:Norsk (engelsk hvis det er utenlandske studenter i klassen)

Kybernetikk og mekatronikk VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Å gi en grundig innføring i grunnleggende teori og anvendelser av digital signalbehandling og moderne kommunikasjonsteknologi. Faget skal også gjøre studentene fortrolig med bruk av MATLAB for simulering og verifikasjon.

2. INNHOLD Innføring i diskret signalbehandling. Spektrum representasjon, Folding og aliasning, FIR filtre, Frekvensrespons av FIR filtre, z-transformasjon, IIR filtre.

Basebånd kommunikasjon, kommunikasjonskanaler, kanalkapasitet, analog og digital modulasjon, optisk kommunikasjon, datakomprimering, feilretting.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning og simuleringer.

4. FORKUNNSKAPSKRAV ESKY-2104 Grunnleggende Kybernetikk.

5. DELTAGELSE Gjennomføring og rapportering av obligatoriske laboratorie/termin-oppgaver.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Skriftlig rapportering av obligatoriske laboratorie/terminoppgaver; som må godkjennes for å få

tilgang til eksamen. For å stå i faget må studenten ha ståkarakter både på skriftlig eksamen og på obligatoriske terminoppgaver.

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 5 timer; skriftlig eksamen teller 100% av endelig karakter. Kontinuasjonseksamen kan foregå muntlig.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler, unntatt enkel kalkulator. En formelark blir lagt til som vedlegg i eksamen.

7. PENSUM

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr McClellan, J.H., Schafer, R.W. og Yoder, M.A.

Signal Processing First Pearson Education

2003



DETALJERT EMNEBESKRIVELSE

Analog kontra diskret signalbehandling. Sampling og kvantisering. Diskrete signaler og systemer, differanseligninger, impulsrespons og foldning. Fourieranalyse, z-transformasjon og invers z-transformasjon. Transferfunksjoner, poler og nullpunkter, stabilitet. Frekvens- og fase-respons. Diskret Fouriertransformasjon, amplitude- og fase-spektra, sammenhengen mellom analoge og digitale frekvenser, frekvensoppløsning. Lokalisering i tid og frekvens. Syklisk foldning. Filterspesifikasjoner. FIR- kontra IIR-filtre. Lineær faserespons. IIR strukturer: direkte, kaskade og parallell form. Simuleringer og syntese av filtre vha. MATLAB. • Basebåndkoding: Manchesterkoding, NRZ, etc. • RS-232, balansert overføring, strømsløyfe. • Analog modulasjon: Produktmodulasjon, AM • Digital kommunikasjon: kanalkapasitet, ASK, FSK, BPSK, QPSK, spread-spectum, CSMA/CD • Nyquist-kanaler, løfta-cosinus-filtre, kanalequilisere; deteksjon og matsja filtre. • Transmultipleksere: FDM, TDM. • Transmisjonslinjer

Optisk kommunikasjon: optiske fibre, enkel og multimodus, demping; Lyskilder: LED og laser- dioder; Detektorer: PIN- og skred-dioder; Systembetraktninger: demping i fiber, skøter, sender og mottaker, systemmargin.

• Introduksjon til datakomprimering: Huffman • Introduksjon til feilkorreksjon: paritet og Hamming-koder • Introduksjon til USB.



EREG2204 Kybernetikk og elektriske maskiner 10 Studiepoeng

Norsk Kybernetikk og mekatronikk VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Faget dekker lineære reguleringssystemer med teori for komplekse tilbakekoplete styresystemer. Faget skal også gi kjennskap til ulike styresystemer og reguleringsprinsipper som er typiske i norsk industri. Faget er både praktisk og teoretisk rettet mot regulering av elektriske motorer. Etter at studenten har fått en innføring i fysisk beskrivelse av elektriske motorer, samt matematisk beskrivelse skal han være i stand til å velge hensiktsmessige motorer for praktiske anvendelser og velge/konstruere regulerings- og styringselektronikk med høy ytelse.

2. INNHOLD Modellering av sammensatte fysiske systemer. 2.ordens systemer. Frekvensrespons. Frekvensanalyse av systemer. Innføring i bruk av Bode og Nyquist-diagrammer. Stabilitetsundersøkelser av tilbakekoplede systemer. Gain scheduling, foroverkopling og kaskaderegulering. Bruk av dataverktøy i design av reguleringssystemer. Ulike modelleringsmåter av dynamiske systemer med blant annet tilstandsrommodellen.

Asynkrone AC motorer, DC motorer. Matematiske modeller av elektriske motorer, og avanserte reguleringssystemer for disse.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning, laboratorieoppgaver og obligatorisk terminoppgave.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Faget bygger på ESKY-2104: Grunnleggende Kybernetikk og EFET-1205: Elektroteknikk og digitalteknikk

5. DELTAGELSE Laboratorieøvinger er obligatoriske. Terminoppgave må leveres.

6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatorisk terminoppgave teller 20% av endelig karakter. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer, teller 80% av endelig karakter. Utsatt prøve og kontinuasjonseksamen kan gjøres muntlig. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ikke programmerbar kalkulator. Det blir lagt til et formelark som vedlegg til eksamen.

7. PENSUM

Utdelte laboratorieoppgaver og kompendier. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr John Chiasson Modeling and High

Performance Control of Electric Machines

IEEE Press Series on Power Engineering

047168449X

Finn Haugen Kompendium i kybernetikk og elektriske maskiner

TechTeach 2010




• 2. ordens systemer • Frekvensrespons • Tidsdiskret PID-regulator • Stabilitetsanalyse • Stabilitetsegenskaper • Bode og Nyquist diagram • PID-regulering ved variabel processdynamikk • Kaskaderegulering • Tidsdiskrete dynamiske systemer, Tilstandsestimering og tilstandsrommodeller • ”State Feedback Tracking Controller” • Fysisk beskrivelse av DC-motoren • Reguleringsmetoder • Magnetisme • Roterende magnetiske felt • Fysisk beskrivelse av AC-maskiner • Matematiske modeller av AC-maskiner • Regulering av induksjonsmaskiner

MPTE-2202 Generell termodynamikk og alternativ 10 Studiepoeng

Eton Williams



energiproduksjon

Norsk Produktutvikling VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Del 1: Generell termodynamikk skal gi studenten grunnlag for forståelsen av energiomsetningen i våre omgivelser og i samspillet med tekniske produkter og prosesser.

Del 2: Alternativ energiproduksjon skal fortrinnsvis gi studenten en innføring i grunnleggende brenselcelleteori og utvikling. Det vil gis referanse til forskjellige bruksområder som bærbare, stasjonære og mobile applikasjoner.

2. INNHOLD Faget inneholder følgende emner: Del 1 Termodynamikkens grunnbegreper Tilstandsdiagrammer, ideelle gasser, gassblandinger Varme og arbeid Energiloven for lukket systemer Energiloven for åpne systemer med stasjonær strømning Kretsprosesser, Carnot-, Otto- prosessene Reversible og irreversible prosesser, entropi Varmeoverføring Del 2 Introduksjon i brenselceller Kjemisk termodynamikk for brenselceller Virkningsgrader Elektrokjemiske betraktninger (polarisasjonskurver, restoverspenning, ohmsk spenningsfall, massetransportoverspenning, varmeproduksjon, etc.) Matematisk modellering PEMBC Vannbalanse i PEM Materialer for brenselceller

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen er basert på forelesninger og regneøvelser, samt laboratorieøvelser. Det anvendes også obligatorisk innlevering av øvingsoppgave for å klargjøre status på læringsnivå.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen spesielle forutsetninger til forhåndskunnskap for å følge undervisningen i emnet.

5. VURDERING Det kreves innlevering av èn obligatorisk, omfattede øvingsoppgave. Denne må godkjennes for å få tilgang til eksamen. Videre forventes et gjennomført laboratoriekurs. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 5 timer. Ved kontinuasjonseksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Avansert kalkulator, termodynamiske tabeller (termodynamikkdelen) og SI Chem.Data (alterativ energidelen).

Eton Williams



6. PENSUM Pensum er dekket av angitte kompendier. Dvs. kompendiet Grunnleggende termodynamikk 227s.) og kompendiet Brenselceller, teori og anvendelser ( 211s.).

Forfatter År Tittel Forlag ISBN nr Øivind Johannesen

2009 Grunnleggende Termodynamikk

HiBu

Øivind Johannesen Gordon Aylward Tristan Findlay

2009 1998

Brenselceller, teori og anvendelser SI Chemical Data

HiBu John Wiley & Sons, Australia

04708004445

Eton Williams



MPKF-2201

Konstruksjonsteknikk I med FEM 10 Studiepoeng

Norsk og Engelisk Produktutvikling Vår semester

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal kunne anvende grunnleggende beregningsmetoder for noen konstruksjoner bygd opp av små konstruksjonselementer. Studentene skal kunne anvende spenningeshypotesene til Von Mises og tresca for å løse praktiske problemer. Studentene skal kunne buke standarere og kataloger som er ute på markedet til formålet.

Studentene skal tilegne seg et teoretisk grunnlage for elementmetoden og ferdigheter i bruk av elementmetoden i styrkeberegninger av lineært-elastiske konstruksjoner utsatt for statiske laster.

2. INNHOLD Følgende temaer belyses i emnet:

Konstruksjonsteknikk I

• Konstruksjonsmetodikk i design. • Spenningstyper og bruddhypoteser • Reim- og kjedetransmisjon • Tannhjul og tannhjulsveksler • Dimensjonering av aksler • Press og krympe forbindelser

FEM

• Bakgrunn og enkel teori • Praktisk bruk av FEM pakken COSMOS/WORKS

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, bruk av videokanon, bruk av internett, problembaserte øvinger, og selvstudium knyttet til de obligatoriske øvingene.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende kunnskaper statikk og fasthetslære

5. DELTAGELSE Generelt er oppmøte ikke obligatorisk men i dette emne oppfordres alle studentet til å møte opp

6. VURDERING



Det skal være totalt 4 innleverinegr i faget i tilleg til en semsteroppgave i dimensjonering. 3 av 4 innleveringer må være godkjent innen tidsfrister før kandidaten kan fremstille seg til eksamen. FEM Data øvinger med FEM + 2 semester oppgaver som teller 50 % av slutt karakter i faget



Eton Williams



Konstruksjonsteknikk 50 % av sluttkarakter i faget Skriftlig eksamen i konstruksjonsteknikk på 4 timer og som teller 80 % av sluttkarakter i konstruksjonsteknikk. Semester oppgave teller 20 %

FEM

Konstruksjonsteknikk 50 % av sluttkarakter i faget Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpe midler uten mulighet til komunikasjon

7. PENSUM

Robert L Mott, Machine Elements in Mechanical Design SI, 4/E Pearson, 2005. ISBN-13: 9780131976443 Evt. kompendier etter avtale. Støttelitteratur Dahlvig & Christensen: Konstruksjonselementer. Yrkesopplæring 1991. ISBN 82-585-0700-1

8. ANNET

DNET 2010 Nettverk 5 Studiepoeng

Eton Williams



Norsk Embedded systems/simul.og spillutvikling VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal kunne kjenne til OSI-modellen og oppgavene til hvert enkelt lag i denne. Studentene skal vite hvordan dagens datanett er bygget opp, og kjenne til dagens nettverksteknologi.

2. INNHOLD Emnet innholder:

Lagene i OSI-modellen: Det fysiske laget Data link laget Nettlaget Transport Sesjonslaget Presentasjonslaget Applikasjon

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Tilgang til eksamen forutsetter bestått eksamen i: DFGP-1001: Grunnleggende programmering og DVPV-1021 Videregående programutvikling 5. VURDERING

Tilgang til eksamen forutsetter godkjenning av innleverte obligatoriske oppgaver


Vurderingsuttrykk



Ingen

6. PENSUM

Forfatter År Tittel Forlag ISBN nr Andrew Tanenbaum

Computer Networks 4th edition

Prentice Hall 2003 0-13-038488-7

Eller nyere.

DOAD2101 OBJEKTORIENTERT ANALYSE OG 10 Studiepoeng



DESIGN

Norsk/Engelsk 4 sem. Embedded Systems/Simulering og

spillutvikling

VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal kunne modellere et objektorientert datasystem ved hjelp av Unified Modeling Language UML. Studentene skal ha kunnskap om tankegang og arbeidsmetoder som kan benyttes for å utvikle slike modeller. Studentene skal kunne anvende relevant verktøy som en slik utvikling krever.

2. INNHOLD Emne inneholder følgende:

• Unified Modeling Language UML

• Modelleringsteknikker og modellering vha UML.

• Utviklingsprosesser og bruk av modellingsverktøy.

• Introduksjon til ”patterns”

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er forelesninger, øvinger og fordypning i web-basert materiale.

Faget inneholder obligatoriske øvinger med tilbakemeldinger og bearbeiding i gruppetimer.

Undervisningsmateriell vil kunne være på engelsk. Undervisningen kan foregå på engelsk dersom det deltar studenter i undervisningen som ikke behersker norsk.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Forutsetninger for å følge kurset:

DFGP-1101 - Grunnleggende programmering DALP-2010 – Algoritmer og programmering

Obligatoriske øvinger må være bestått før studenten får tilgang til eksamen.

5. DELTAGELSE 6. VURDERING




Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator)

7. PENSUM

Pensumlitteratur Web basert opplegg utviklet av instituttet.



Referanselitteratur: Forfatter År Tittel Forlag ISBN nr Martin Fowler UML Distilled

(third edition) Addison-Wesley ISBN

0-321-368-7


8. ANNET

DMSI2601 Signalbehandling 5 Studiepoeng



Norsk 4. semester, Embedded systems VÅR

1. LÆRINGSMÅL Emnet skal gi studentene grunnleggende kunnskap om teori og verktøy for behandling og analyse av digitale signaler. Studentene skal få en basisforståelse for anvendelse og realisering av signalbehandling i datamaskiner.

2. INNHOLD Matematisk beskrivelse av digitale signaler. Frekvensspektre. Sampling. Frekvensrespons. Z – transform. FIR- og IIR-filtre. Anvendelser.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert og består av forelesninger og innlagte øvinger. Det gis en større gjennomgående fordypningsoppave.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet forutsette følgende beståtte emner: DGMV 1011 Grunnleggende maskinvareutvikling og DVMV1031 Videregående maskinvareutvikling

5. DELTAGELSE

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Obligatoriske oppgaver med utdypning innen ulike emner. Oppgaven kreves bestått for å få adgang til eksamen. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen

Standard

7. LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr McClennan, Schafer, Yoder

Signal Processing First Pearson Prentice Hall 2003 0-13-120265-0


Matematisk beskrivelse av digitale signaler. Frekvensspektre. Sampling. Frekvensrespons. Z – transform. FIR- og IIR-filtre. Anvendelser.

9. ANNET DARK2610 Datamaskinarkitektur 5 Studiepoeng



Norsk

4 semester, Embedded systems VÅR

1. LÆRINGSMÅL Skal gi studentene kjennskap til oppbygningen av og prinsipper anvendt i moderne datamaskiner, for derved å gi et grunnlag for å følge videre utvikling innen fagområdet.

3. INNHOLD Emnet inneholder utvalgte sentrale temaer innen moderne datamaskinarkitektur.

4. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med forelesninger og innlagte gruppeoppgaver med fordypning i ulike emner.

5. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet forutsette følgende beståtte emner: DIDA-2050 Intro til datamaskiner.

6. DELTAGELSE

7. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatoriske gruppeoppgaver med utdypning innen ulike emner. Besvarelsene dokumenteres på web og presentere i plenum. Oppgaven kreves bestått for å få adgang til eksamen. Avsluttende vurdering Muntlig eksamen Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen

Standard

8. LITTERATUR

Pensumlitteratur: Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr John L. Hennesy & David A. Patterson

Computer Architecture - a quantitative Approach

Morgan Kaufmann Publishers Ic

4rd

edition 2007

0-12-370490-1

Støttelitteratur: Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Alan Clements:

Principles of Computer Hardware

Oxford University Press

4th edition

0-19-927313-8


Datamaskinarkitektur: - introduksjon. Typer maskiner. Kvantitative tilnærming. - Prosessorer: parallellitet på instruksjonsnivå. - Hukommelseshierarki. Cache-hukommelser. - I/O – systemet - Parallellitet. Multiprosessormaskiner.



Implementeringer i 'embedded systems'

10. ANNET

D2DS-2710 Grunnleggende spill og simulerings-utvikling

10 Studiepoeng

Eton Williams



Norsk og engelsk, engelsk ved behov

4 semester, Simulering og spillutvikling VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal kjenne til de elementene som inngår i utvikling av dataspill. Studentene skal kjenne til bakgrunnen og oppbygningen til de forskjellige typer dataspill. Studentene skal kjenne til noen av de sosiale og menneskelige prosessene rundt dataspill.

2. INNHOLD Forskjellige typer dataspill. Programvare spill-«engines» «rendering-engines» Grafikkformater Pixler og farger Koordinatsystemet Punkter, linjer og polygoner Grafiske operasjoner: transformasjon, rotasjon og skalering. Modellering av 3d elementer.. Oppbygging av og innhold i Game Design Dokument.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er basert på teori-forelesninger med øvinger, samt gjennomføre et større praktisk arbeide. Deler eller hele undervisningen vil foregå på Engelsk.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Kurset / emnet bygger på: DGPV-1001 Grunnleggende programvareutvikling, DVPV-1021 Videregående programutvikling og DIDS-2500 Introduksjon til dataspill.

5. DELTAGELSE Studentene må gjennomføre en større utviklingsarbeide i grupper, fremdriften av dette arbeidet skal presenteres underveis, tema avtales med foreleser.

6. VURDERING Studentene skal arbeide i grupper på 2-3 personer og utviklet et dataspill. Tema, innhold og kategori spill avtales med foreleser. Vurderingen består av tre deler,

1. Presentasjon av en dataspillkategori. Denne presentasjonen er både skriftlig og muntlig. Bestått skriftlig og muntlig i løpet av første 1/3 av semesteret gir ett (1) poeng, for bestått kreves karakteren C eller bedre.

a. skriftlig (rapport maks 10.000 ord) og b. muntlig (maks 30 minutter)

2. Presentasjon av «Game Design Document» for utviklingsoppgaven gruppa jobber med. Dokumentet skal også presenteres muntlig. Bestått skriftlig og muntlig i løpet av første 2/3 av semesteret gir ett (1) poeng. For bestått kreves karakteren C eller bedre.

a. «Game Design Document» (maks 10.000 ord) og b. muntlig (maks 30 minutter)

3. Implementasjon av et dataspill, som følger spesifikasjonen i «Game Design Document» presentert tidligere. Vurderes fra null (0) til tre (3) poeng. Vurderingen består av de tre hoveddeler:

a. teknisk løsning 50% b. spillbarhet(Gameplay) 25% c. ide/grafisk løsning 25%.


PENSUM

Eton Williams



Bestemmes senere

3. studieår

SFHO-3200 Hovedoppgave med prosjektstyring 20 Studiepoeng

Eton Williams



Norsk, engelsk ved behov

Bachelor i ingeniørfag, alle retninger HØST/VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal ha kunnskap om og demonstrere ferdigheter i grunnleggende prosjektarbeid og hvordan dette organiseres og dokumenteres. Studenten skal gjennomføre og demonstrere samarbeide med andre om et større stykke ingeniørarbeide i prosjektgrupper. Studenten skal demonstrere praktisk planlegging, gjennomførning og dokumenterning av et utviklingsprosjekt. Studenten skal kunne organisere, velge og utnytte relevant verktøy, utøve lederskap, håndtere kommunikasjon samt planlegge og gjennomføre nødvendig testing underveis og i sluttfasen.

2. INNHOLD Emnet inneholder en innføring i praktisk planlegging og gjennomføring av et utviklingsprosjekt. Det legges vekt på prosjektarbeidsformen og de teknikkene som denne benytter seg av. Det legges opp til å bruke moderne verktøy i arbeidet. Prosjektarbeidet kan inneholde elementer fra samtlige tekniske og økonomiske fag i utdanningen. Oppgavene hentes fra næringslivet, men kan også hentes fra egne ideer. Studentene skal gjennomføre en mest mulig realistisk trening i å gjennomføre en større arbeidsoppgave organisert som prosjektarbeid helt fra problemdefinisjon via kravspesifikasjon til ferdig system/produkt.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget inneholder forelesninger i forbindelse med prosjektstyringsdelen. Forøvrig arbeides det i grupper med praktisk prosjektarbeid, inkludert veiledning fra høgskole og oppdragsgiver. Gruppene består av 4-6 studenter, og settes sammen av avdelingen etter forslag fra studentene.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Det forutsettes at alle tekniske emner i 1. og 2. Årskurs er gjennomført.

5. DELTAGELSE Av hver enkelt kreves det deltagelse i gruppens faglige aktiviteter og deltagelse i møter med høgskole og oppdragsgiver. Det er et krav at studenten møter og gjennomfører oppgavene gruppen er pålagt i forbindlese med vurderingene.

6. VURDERING Elementer i vurderingen er todelt:

# Gruppe del: Dokumentasjon

1. Form 2. Kompletthet 3. Lesbarhet

Prosjekt presentasjoner 1. Fremføring 2. Klarhet 3. Kompletthet

Produkt 1. Effektivitet 2. Vedlikeholdbarhet 3. Utvidbarhet 4. Kostnad

Fremdrifts prosessen basert på : 1. Referater 2. Timelister 3. Internveileder sine notater



4. Gruppa sine oppfølgningsdokumenter (Skal finnes for hvert prosjektmøte)

5. Muntlige utspørringer.

# Individuell del: justeringer av enkeltpersoner. 1. Kjennskap til eget ansvarsområde og det arbeidet som er utført 2. Generell kunnskap om prosjektet 3. Deltagelse i prosjektet

Generelt sett skal vektlegningen av total vurdering være slik:

! produktet ! presentasjonene " dokumentasjonen og prosessen som leder frem til denne

Alt sammen justert på bakgrunn av individuelt arbeid og resultatene av utspørringene.

Vurderingsuttrykk


Sluttkarakter gis individuelt til hver enkelt kandidat.

7. PENSUM

Forelesningsnotater legges ut på nett i forbindelse med forelesningene

8. ANNET Veiledningen Prosjektgruppen har to veiledere, en ekstern og en intern. Den interne veilederen er en faglig ansatt ved høgskolen. En ekstern veileder oppnevnes og betales av bedriftene. Den interne veilederen vil følge opp arbeidet og bistå med råd og prinsipielle problemavklaringer slik at man får den nødvendige kontroll med framdriften. Hver gruppe har obligatoriske ukentlige prosjektmøter med intern veileder. Intern veileder vil være tilgjengelig til de tider som er avsatt til prosjektveiledning Den eksterne veilederen utgjør den spesialtekniske kompetansen som prosjektgruppen støtter seg til. Prosjektmøter med ekstern veileder avtales med denne. Det lages skriftelig innkallinger og referater fra disse møtene. Møteledelse og sekretærfunksjonen går på rundgang mellom medlemmene av gruppa slik at alle får trening i disse aktivitetene. Ingen av veilederne skal på noe tidspunkt forsøke å lede prosjektgruppas arbeid. Ledelse av gruppe er i første rekke gruppas kollektive ansvar, men der prosjektlederen har et ekstra ansvar. Prosjektgruppas medlemmer fører ukentlige timelister der det fremgår hva som er gjort og hvor lang tid som er brukt. Dette sammenfattes og benyttes i fortløpende rapportering til de andre gruppemedlemmene, veilederne og sensorene. Sensorgruppe Prosjektarbeidet sensureres av en sensorgruppe bestående av intern veileder, ekstern sensor og en hovedsensor oppnevnt av høgskolen. Hovedsensoren skal ha som oppgave å delta i sensureringen av alle årets prosjektoppgaver innen samme utdanning. Dette er viktig for å ivareta den relative evalueringen av alle prosjektene. Det kreves av oppdragsgiver for prosjektgruppen at de stiller kvalifisert ekstern sensor til rådighet for prosjektet. Dette kan være den samme personen som er ekstern veileder.



EKSS-3102 SANNTIDSSYSTEMER 10 Studiepoeng

Undervisningsspråk:Norsk (engelsk hvis det er utenlandske studenter i klassen)

Spesialisering: Kybernetikk og mekatronikk HØST og VÅR

1. LÆRINGSUTBYTTE Å gi studenten en forståelse for og praktisk erfaring med sanntidssystemer. Studenten skal settes i stand til å vurdere aritmetisk kompleksitet, velge hensiktsmessig hardware, programmerere, feilsøke og teste ut algoritmer i sann tid. Det legges vekt på at studenten skal settes i stand til å arbeide målrettet og selvstendig.

2. INNHOLD Introduksjon til sanntidssystemer, DSP-arkitektur, aritmetisk presisjon, interfacing, programmering, debugging og profilering av typiske sanntids-algoritmer i C. Kurvesyntese. Programmering av digital filter. Teori og sanntids implementering implementering av adaptive filtre. Introduksjon til sanntids operativsystemer.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning, simuleringer, utvikling av sanntidskode, med vekt på sistnevnte.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha kunnskaper i C. EADK-2203 Kommunikasjon og signalbehandling.

5. DELTAGELSE Gjennomføring og rapportering av obligatoriske laboratorie/termin-oppgaver.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Skriftlig rapportering av obligatoriske terminoppgaver; som teller 50% av endelig karakter. For å stå i faget må studenten ha ståkarakter både på skriftlig eksamen og på obligatoriske terminoppgaver.

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer; skriftlig eksamen teller 50% av endelig karakter. Kontinuasjonseksamen kan foregå muntlig.

Vurderingsuttrykk



Alle hjelpemidler, med unntak av PC, mobiltelefon og annet kommunikasjonsutstyr.

7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Gudvangen, S. Forelesningsnotater HIBU Analog Devices SHARC og VisualDSP++

manualer Analog Devices




Introduksjon til sanntidssystemer Fast- og flytkomma aritmetikk Prosessor arkitekturer, DSP arkitektur: arithmetiske enheter, multiple busser, multiblokk RAM, I/O og interfacing, DMA, vertikal og horisontal parallelisme Analog Devices SHARC DSP arkitektur Praktisk bruk av VisualDSP++ for koding, debugging og profilering Sanntidsprogrammering av SHARC DSP i C Kurvesyntese Filtersyntese i MatLab Programmering, debugging, profiling og testing av filtre (MA and ARMA) på SHARC DSP Faktorisering av høyere ordens ARMA-filtre i 2. ordens seksjoner og realisering i sann tid Adaptive algoritmer: LMS, NLMS Programmering og praktiske avvendelser av LMS-algoritmen Sanntids operativsystemer Omfattende terminoppgaver



EMIS-3104 Instrumentering og diskret styring 10 studiepoeng

Undervises på norsk Kybernetikk og mekatronikk HØST

1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal få kunnskaper om instrumentering og diskret styring av fysiske systemer, hovedsakelig mekatroniske systemer.

2. INNHOLD Emnet inneholder følgende to hoveddeler: (1) Instrumentering: Måling av hastighet og posisjon. Pådragsorganer for hydrauliske og elektriske motorer. Signalformer for måling og styring. Signalfiltrering med analoge og digitale filtere. (2) Diskret styring: Matematisk modellering og simulering av mekatroniske systemer. Tidsdiskret PID-regulering. Diskret styring, dvs. logisk og sekvensiell styring. Testing av styringsfunksjoner vha. simuleringer, herunder hardware-in-the-loop-simulering (HIL-simulering). Implementering av hurtige styringsfunksjoner med FPGA-teknologi (VHDL, ISE WebPACK). 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, øvinger, prosjektoppgaver (laboratorieoppgaver og simuleringer i studentgrupper), selvstudium.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Systemteori for tidskontinuerlige og tidsdiskrete dynamiske systemer. PID-regulering.

5. DELTAGELSE Det er obligatorisk deltakelse i alle prosjektene. Det er også en obligatorisk individuell øving.

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Et antall prosjekter (lab og simulering) i studentgrupper med total vekt 30% i sluttkarakteren (felles vurdering for alle i hver gruppe).

Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen med 5 timers varighet med 70% vekt. Karaktersettingen bygger på karakteren oppnådd i både prosjektoppgavene og den skriftlige eksamen. Det er nødvendig å oppnå karakter bedre enn F i begge disse delene for å oppnå en sluttkarakter bedre enn F i emnet. Obligatorisk øving må bestås for å få adgang til eksamen. Ved utsatt prøve eller kontinuasjonseksamen, kan denne avvikles muntlig. Vurderingsuttrykk



Standard: Penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator). En formelliste blir lagt ved oppgaveteksten. Denne formellisten blir også meddelt studentene i god tid før eksamen.



7. PENSUM

Forfatter År Tittel Forlag ISBN W. Bolton 2008 Mechatronics Pearson 978-0-13-

240763 Brian Mealy “The Low-Carb

VHDL Tutorial”

I tillegg kan det benyttes utdelt materiale.


Ingen tekst her.

9. ANNET

Ingen tekst her.



MPSS-3102 Design & simulering 10 Studiepoeng

Norsk Produktutvikling HØST

1. LÆRINGSMÅL Gi studenten en innføring i metoder for å sikre høy kvalitet ved utvikling, produksjons-forberedelse og etterfølgende produksjon av komplekse, industrielle produkter / systemer.

2. INNHOLD Emnet inneholder:

! System og designutvikling, systemarkitektur

! Matematiske modelleringsverktøy og simulering av komplekse systemer

! Kvalitet og kvalitetsegenskaper, total Kvalitetsledelse.

! Systematiske problemanalyseteknikker.

! Robuste produkter og prosesser, statistisk forsøksplanlegging, Taguchi metoder.

! Pålitelighetsanalyse, FMEA

! Statistisk prosesskontroll, målverdistyring / toleransestyring, maskin- og prosesskapabilitet, kontrolldiagrammer og prosesstyring.

! Måleteknikk, bruk av måleutstyr – måleusikkerhet.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, gruppeoppgaver og ukentlige øvinger.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende kunnskaper i system metoder, statistikk.

5. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Multiple Choice oppgaver som skal være bestått

Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer. Tilgang til eksamen krever godkjente obligatoriske øvinger. Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Avansert kalkulator: Programmerbar, grafikk, etc.

6. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Thorvaldsen, A. Systemdesign 2 Kompendium Cross, Nigel Engineering Design

Methods John Wiley & Sons 42008 97804705192

64 Literatur er forløpig for faget, endelig liste vil bli gitt ved semesterstart.




MPMB-3101 Materialteknikk 2 og Tilvirkningsteknikk 2 10 Studiepoeng

Norsk / Engelsk 3. klasse - Produktutvikling Høst

1. LÆRINGSMÅL Faget er 2 delt. Første delen av kurset skal gi studentene en grunnføringskunnskap om ikke metalliske materialer og Kompositter, deres struktur, egenskaper, og produksjonsvariabler Den andre delen av faget skal gi studenter kunnskap om varme produksjonsmetoder og integrasjon av disse.

2. INNHOLD Polymer, Keramer, Glass, Grafit, Kompositter, ildfaste materialer, osv. Ekstrudering, Plastisk deformasjon og smiing, størkning og støping, sveising.

3. LÆRINGSAKTIVITETER I tillegg til ukentlige forelesninger og øvinger/innleveringer, skal det bli gruppearbeid i form av Case Studier og eventuelle praktiske øvelser, selvstudium og literatursøk med følgelige obligatoriske rapporter.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen krav, men anbefales en solid forkunnskap i Kjemi, materialteknikk og Tilvirkningsteknikk 1

5. DELTAGELSE Deltakelse på eksamen krever godkjenning av minst 75% av obligatoriske oppgaver/ innleveringer.

6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden



Mappevurdering, dvs. obligatoriske innleveringer (inklusiv ukentlige innleveringer, rapporter, og presentasjoner) må være godkjent for å få tilgang til eksamen.


Faget evalueres med en 4-timers skriftlige eksamen som teller 100%. Eventuelle kontinuasjonseksamen kan være muntlig.

Vurderingsuttrykk



Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon

7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Kalpakjian & Schmid

Manufacturing Engineering and Technology

Prentice-Hall 2006 0-13-017440-8

Støtteliteratur:

1- Rolf Garbo Corneliussen: Tilvirkningsteknikk ISBN 82-7674-559-8 2- Deles ut av faglærer, elektronisk og hard kopi


Se punkt 1 og 2

9. Annet. Ved deltagelse av internasjonale studenter kan faget bli undervist på engelsk.



DDAB-3611 DATABASER 5 Studiepoeng

Norsk og/eller Engelsk

Embedded systems/ simulering og spillutvikling

VÅR

1. LÆRINGSMÅL Studentene skal få en innføring i viktige metoder og teknikker for utvikling av datasystemer som skal lagre store datamengder. Studentene skal kunne bruke et SQLbasert system til å lage databasesystemer.

2. INNHOLD Håndtering av data: Å gi en innføring i oppbygging og bruk av databasesystemer. Det legges vekt på datamodellering og strukturert analyse.

Innføring i SQL.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger

4. FORKUNNSKAPSKRAV Tilgang til eksamen forutsetter bestått eksamen i: DGPV-1001: Grunnleggende programvareutvikling og DVPV-1021 Videregående programutvikling eller tilsvarende

5. DELTAGELSE

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Obligatoriske arbeider må gjennomføres og bestås for å få tilgang til eksamen.




Vurderingsuttrykk


Standard + litteratur: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) i tillegg pensum og støttelitteratur

7. LITTERATUR

Bestemmes senere Forelesningsnotater legges ut på nett i forbindelse med forelesningene


9. ANNET

DMIE3150 Innovasjon og entrepenørskap 5 Studiepoeng

Norsk Embedded systems/simulering og spillutvikling HØST

1. LÆRINGSMÅL Emnet skal gi studentene en innføring til innovasjon og entrepenørskap.Kurset skal gi studenter med ingeniørbakgrunn kunnskap om utfordringer og prosesser som en entrepenør vil møte i ulike fase fra ide til bedrift. 2. INNHOLD Innovasjon og entrepenørskap. Fra ide til bedrift. Finansiering av nye bedrifter. Internasjonalisering av nye selskaper.

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert og består av forelesninger og innlagte øvinger.


5. DELTAGELSE

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden Obligatoriske gruppeoppgaver med utdypning innen ulike emner. Oppgaven kreves bestått for å få adgang til eksamen. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk





Standard

7. LITTERATUR

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr

Paul Burns:

“Entrepeneurship and small business”

Palgrave McMillan 2nd edition

2007 978-1-4039-4733-8


Innovasjon og entrepenørskap. Fra ide til bedrift. Finansiering av nye bedrifter. Internasjonalisering av nye selskaper.

9. ANNET DSAS-3110 SANTIDSSYSTEMER 10 Studiepoeng

Norsk Embedded Systems/Simulering og spillutvikling Vår og Høst

1. LÆRINGSUTBYTTE Gi kunnskap om de viktigste mekanismer for multiprosessering og synkronisering, og kravene som stilles til et slikt system.

Gi innføring i grunnleggende problematikk og elementer rundt design og implementasjon av sanntidssystemer og praktisk programmering av slike systemer.

Studentene skal kunne gjennomføre praktiske implementasjon av sanntidssytemer basert på gjennomgått teori i forbindelse med faget.

2. INNHOLD Innføring i grunnleggende problematikk rundt design og implementasjon av sanntidssystemer :

• Design av sanntidssystemer/UML • Programmeringsspråk for sanntidssystemer • Pålitelighet og feiltoleranse • Sanntidsoperativsystemer • Scheduling • Synkronisering og kommunikasjon • Praktisk synkronisering og kommunikasjon • Sanntidsprogrammering • Unntakshåndtering • Distribuerte systemer • Programmeringsparadigmer

3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er forelesninger, øvinger og fordypning i web-basert materiale.



Faget inneholder flere obligatoriske øvinger med tilbakemeldinger og bearbeiding i gruppetimer.

Undervisningsmateriell vil være på engelsk. Undervisningen kan foregå på engelsk dersom det deltar studenter i undervisningen som ikke behersker norsk.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Forutsetninger for å følge kurset:

DOAD-2101 – Objektorientert Analyse og design DOSN-2110 – Operativsystemer og nettverk

5. DELTAGELSE

VURDERING Tilgang til eksamen forutsetter gjennomføring og godkjenning av obligatoriske praktiske formative oppgaver.


Vurderingsuttrykk



Ingen

6. PENSUM

Pensumlitteratur Web basert materiale.

Referanselitteratur: Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Alan Burns/Andy Wellings

Real-Time Systems and Programming Languages,

Addison-Wesley 2001 ISBN 0201729881


8. ANNET

engineering subjects 2009 - 2012

Documents