Ensomhet og psykiatri:

Hva er sammenhengene?

Lunga: Tronvik/Internundervisning post 5 2012

‘man kan ikke lage lover

mot ensomheten’

«Ensomhet er en tilstand som er vidt utbredt og

som er svært plagsom.»

Weiss 1973:

“What is hell? Hell is oneself. Hell is alone, the

other figures in it Merely projections. There is nothing to escape from

And nothing to escape to. One is always alone. “

T.S. Elliot:

«Hva er helvete?Helvete er en selv.Helvete er alene, de andre figurene i det er Bare projeksjoner. Det finnes ingenting å flykte fra.Og ingenting å flykte til. En er alltid alene.»

“Hvorfor må folk være så ensomme?

Hva er poenget med det hele? Millioner av mennesker i denne verden, alle sammen fulle av lengsel, for at andre skal tilfredsstille dem, men allikevel  isolerer de seg.

Hvorfor? Ble jorden plassert her bare for å gi næring til menneskenes ensomhet?”

Den japanske forfatteren Murakami skriver et-

“Hele mitt livs overbevisning hviler nå på tanken om at ensomhet, langt fra å være et sjeldent og merkelig fenomen, spesielt for meg og for noen få andre ensomme mennesker, er et sentralt og uunngåelig faktum i den menneskelig eksistensen.

Når vi undersøker øyeblikkene, handlinger og uttalelser fra alle typer mennesker – ikke bare sorgen og ekstasen til de største diktere, men også den enorme ulykkeligheten til den  gjennomsnittlig sjel … da tror jeg at vi oppdager at de alle lider av den samme tingen. Den endelige årsaken til deres klager er ensomhet.”

Den amerikanske romanforfatteren Thomas Wolfe skriver i essayet “Guds ensomme menneske” om den almene siden ved menneskers opplevelse av ensomhet:

«Leben ist Einsamsein. Kein Mensch kennt den anderen, jeder ist allein.»

Hermann Hesse

«Å leve er Ensomværen.Intet menneske kjenner den andre,enhver eralene.»

Ensomhets-kontinuum:

Folk er ikke enten ensomme eller ikke; de fleste er litt ensomme, noen er ganske ensomme og færre er svært ensomme

Loneliness, Stress and Well-Being: A Helper's Guide (Av Philip Michael Murphy,Gary Allan Kupshik):

Dette er en annen viktig typologisk inndeling av ensomhet som retter fokus mot tidsperspektivet. I denne forbindelse kan ensomhet sees som enten forbigående, situasjonell eller kronisk. Det har også blitt referert til som tilstandsensomhet og trekkensomhet.

Forbigående tilstandsensomhet er av kort varighet og blir forårsaket av noe i miljøet, og kan lettes på enkle måter: Når en person er syk og ikke kan omgås med venner er dette et tilfelle av forbigående ensomhet. Når personen kommer seg og får det bedre det ville være lett for dem å lindre sin ensomhet.

Situasjonell ensomhet: oppstår gjerne ved brudd i forhold eller overganger i livet, mellom jobber eller skifte av bosted.

Kronisk trekkensomhet er mer permanent og forårsaket av egenskaper hos personen, og kan ikke så lett elimineres: En person som føler seg ensom uansett om hun tar del i en familiesammenkomst, er med venner eller er alene opplever kronisk ensomhet. Det spiller ingen rolle hva som skjer i omgivelsene, opplevelsen av ensomhet er alltid der.

Forbigående, situasjonell og kronisk ensomhet:

Emosjonell isolasjon eller emosjonell ensomhet Ensomhet ved sosial isolasjon eller sosial ensomhet

Emosjonell ensomhet er avledet fra tilknytningsteori om forholdet mellom foreldre / omsorgspersoner og barn. Når barn skilles fra sine foreldre, viser de separasjonsangst med gråting, søking etter foreldre og hemmet atferd.

Voksne knyttes til romantiske partnere og viser separasjonsreaksjon når de blir skilt fra sine partnere. Weiss definert emosjonell ensomhet som "separasjonsreaksjon uten et objekt". Dette betyr at emosjonell ensomhet er forårsaket av mangel på en romantisk partner, og føles som den separasjonsreaksjonen man føler når man blir forlatt av en romantisk partner.

Sosial ensomhet, derimot, er den ensomheten mennesker opplever på grunn av mangel på et bredere sosialt nettverk. De føler ikke de er medlemmer av et fellesskap, eller at de har venner eller allierte som de kan søke til og stole på i tider med vansker og nød.

Robert S. Weiss skjelner mellom ulike typer av ensomhet – han kategoriserer ensomhet inn i to hovedtyper

«en følelse av savn av ønsket kontakt med andre.

Ensomhet vil si å ha mindre kontakt med andre enn man ønsker, eller at denne kontakten gir så liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn.

Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene.

Man kan være helt alene og fornøyd eller ha en stor omgangskrets og føle seg ensom.

Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de med stort nettverk»

(Wikipedia)

Ensomhet er ‘kontaktsavn’:

Jeg har levd alene størstedelen av mitt liv, og det meste av tiden har jeg foretrukket å ha det på den måten….(-)at ensomhet kan være mer enn en sosial situasjon: det kan være en eksistensiell situasjon i menneskelivet. For riktig å kunne forstå ensomhet, og for å forstå relasjoner på en riktig måte, så innså jeg at jeg ikke kunne henvende meg til andre: Jeg måtte gå dypt inn i mitt eget sinn.»

Brendan Myers: Loneliness and Revelation. A study of the sacred. 2010

Eksistensiell ensomhet:

Ensomhet er selvsagt ikke det samme som "å være alene."

Mange mennesker som bor eller lever alene opplever seg ikke som ensomme.

Noen enslige og aleneboende personer synes faktisk heller å trives med ensomheten sin.

Omvendt noen mennesker føler" alene "eller frakoblet fra andre, selv når omgitt med folk.

Teologen Paul Tillich hadde kanskje akkurat dette i tankene da han pekte på at språket vårt -

"har skapt ordet 'ensomhet' for å uttrykke smerten ved å være alene. Og det har skapt ordet ‘alene-væren’ (solitude) for å uttrykke storheten i det å være alene."

‘Alene-væren’ og ensomhet

“Jeg ønsker selv å leve uten noen nær meg. Jeg ønsker å leve alene. Det at du ikke aksepterer at det finnes slike som meg, skremmer deg muligens.

Men vi finnes her ute, alle vi som ikke har lyst å ha med noen å gjøre.” 

Fra et debattinnlegg i BT høsten 2010)

“en situasjon som oppleves av den enkelte der det er en ubehagelig eller utillatelig  mangel når det gjelder (kvaliteten til) bestemte relasjoner.

Dette omfatter situasjoner der en rekke av de eksisterende relasjonene er dårligere enn det som betraktes som ønskelig eller tillatelig eller situasjoner der den intimiteten man ønsker å ha ikke har blitt realisert.

Oppfattet på denne måten omfatter ensomhet den måten som en person opplever og vurderer sin isolasjon og mangel på kommunikasjon med andre mennesker.’

Den nederlandske forskeren Jenny de Jong-Gierveld definerer ensomhet som:

UCLA Ensomhetsskala

O indikerer "Jeg føler ofte på denne måten" N indikerer "Jeg føler noen ganger på denne måten" S indikerer "Jeg føler sjelden på denne måten"  A indikerer "Jeg føler aldri på denne måten"

Hvor of te f øler du deg ulykkelig f ordi du må gjøre så mange ting alene ?

O N S A

Hvor of te f øler du at du har ingen å snakke med? O N S A

Hvor of te f øler du at du kan ikke tåle å være så mye alene? O N S A

Hvor of te f øler du at det er ingen som virkelig f orstår deg? O N S A

Hvor of te merker du at du går å venter på at f olk skal ringe deg eller skrive til deg?

O N S A

Hvor of te f øler du deg f ullstendig alene? O N S A

Hvor of te f øler du at du er ute av stand til å f å kontakt med og kommunisere med folk som er rundt deg?

O N S A

Hvor of te f øler du deg utsultet på selskap eller kontakt? O N S A

Hvor of te f øler du at du har vanskelig f or å f å deg venner? O N S A

Hvor of te f øler du deg stengt ute og ekskludert av andre ? O N S A

Skåring: Skårer mellom 15 og 20 betraktes som en normal opplevelse av ensomhet. Skårer over 30 indikerer at en person opplever alvorlig ensomhet. Dersom ensomhetsskåren din er høyere enn du føler deg komfortable med, dersom du føler deg elendig og kjenner smerte knyttet til ensomhet, kan du søke hjelp for dette.

“I en norsk undersøkelse svarte 79 prosent av befolkningen at de aldri følte seg ensomme.

Ca. 4 prosent svarte at de følte seg ofte ensomme, og

18 prosent at de følte seg ensomme av og til.

Likevel mener jeg at ensomhetsfølelsen er fellesmenneskelig, noe vi alle har følt i blant og kan kjenne igjen.”

 

Ensomhetsforskeren professor Knut Halvorsen sier at:

Britisk undersøkelse 9003 voksne: Folk nøler med å innrømme en negativ sosial følelse – noe som medfører at man undervurderer forekomsten

De fleste – 65% - hevder at de aldri har følt seg ensomme

27% innrømmer å ha følt seg ensomme noen ganger

5% sier de ofte har følt seg ensomme

2% har alltid følt seg ensomme

Fortsatt: Hvor utbredt er egentlig ensomhetsopplevelsen blant folk?

“våre data tilsier at ensomhet forverrer seg i Australia - i 2007 hevdet 23 prosent av kvinnene og 21 prosent av mennene i alderen 25 ttil 44 at de var ensomme en gang i uken eller oftere.

“I 2007 var 34% av kvinnene og 33% av mennene i alderen 25-44 enige med utsagnet om at ‘ensomhet har til tider vært et alvorlig problem for meg.’

“Sagt på en annen måte; en tredjedel av autralske menn og kvinner har tidvis opplevd ensomhet som et alvorlig problem.”

“Loneliness in Australia”:Professor Adrian Franklin and Dr Bruce Tranter finner i en ensomhetsundersøkelse i 2007:

Korrelasjonen mellom følelse av ensomhet og ulike psykiatriske symptomer er godt dokumentert:

Generell symptomalvorlighetsgrad og graden av ensomhetsfølelse henger sammen.

Følelse av ensomhet og psykiatriske symptomer er påvist å henge sammen i depressive lidelser, angstlidelser og tilpasningsforstyrrelser.

Forholdet mellom ensomhet og psykiatriske symptomer

Ingen sammenheng er derimot funnet mellom følelser av ensomhet og symptomer hos personer med rusmiddelproblemer

Initial symptomalvorlighetsgrad har en betydelig prediktiv innflytelse på senere ensomhetsopplevelse.

Opplevelsen av ensomhet vedvarer og har en tendens til å henge sammen med psykiatrisk symptomatologi gjennom behandlingsforløpet i ulike diagnostiske kategorier.

Sivil status har en medierende innflytelse på dette forholdet, sammenhengen mellom ensomhet og symptomatologi var betydelig sterkere blant personer som ikke var gift enn det var blant gifte.

Forskningen viser også at noen mellommenneskelige variabler (f.eks sivilstatus) har en bemerkelsesverdig innflytelse på forholdet mellom ensomhet og psykiatrisk symptomatologi.

Forhold mellom opplevd ensomhet og psykiatrisk symptomatologi:

John Cacioppo finner at:  • Det å leve alene øker risikoen for selvmord

for unge og gamle. • Ensomme individer rapporterer høyere nivåer av opplevd stress selv når de utsettes for samme stressfaktorer som ikke-ensomme mennesker, og selv når de slapper av. • Ensomme menneskers sosiale samvær er ikke slike positive som hos andre mennesker, de relasjonene de har beskytter dem derfor ikke mot virkninger av stress slik sosiale relasjoner vanligvis gjør. • Ensomhet øker nivåene av sirkulerende stresshormoner og blodtrykksnivået. Dette påvirker blodsirkulasjonen slik at hjertemuskelen arbeider hardere og blodårene utsettes skade som følge av blodstrømturbulens. • Ensomhet ødelegger kvaliteten og effektiviteten på individers søvn, slik at den fungerer mindre gjenopprettende, både fysisk og psykisk. De våkner mer om natten og bruke mindre tid i sengen med faktisk å sove enn ikke-ensomme mennesker.

 

Schizoid personlighet er forbundet med uutholdelig og uungåelig ensomhet: Dette er resultat av en kombinasjon av og samspill mellom intrapsykiske, psykososiale, kulturelle og nevrobiologiske aversive faktorer som kan forstyrre sunn sosioemosjonell, utvikling av samspillsmessige/ tilknytningsmessige evner og karakterutvikling:

Underutvikling kan føre med seg sosial isolasjon og tilvenning til ensomhet og mangel på sosial-emosjonell samhandling og opptrening av avgjørende sosiale

MARTENS, Willem H.J.. Schizoid personality disorder linked to unbearable and inescapable loneliness. Eur. J. Psychiat. [online]. 2010, vol.24, n.1, pp. 38-45

“Ensomhet har før blitt oppfattet som depresjon, innadvendthet, skyhet eller svake sosiale ferdigheter. (-).

Dette viser seg ikke å være riktig. Forskningen som vi og andre har gjort tyder på at ensomhet i virkeligheten er en grunnleggende menneskelig motiverende tilstand svært lik sult, tørste eller smerte.”

Psykologen og ensomhetsforskeren John Cacioppo:

«Jeg FØLER meg ensom»

«Jeg ER ensom»

Hva betyr det å oppleve seg slik: Hva innebærer det at en person føler og sier dette?Hva slags følelse er ‘ensomhet’? Er ensomhet en slags skyhet og sjenanse, manglende sosiale evner?Er ensomhet en utbredt tilstand i sosiale nettverk mer enn bare en individuell tilstand?Hvilke følger har opplevd ensomhet for individet: fysiologisk og helsemessig, mentalt og psykososialt?Hva kan en gjøre med sin egen ensomhet for å mestre og minske den?Hvorledes går en fram for å støtte folk som opplever ensomhet som en smertefull belastning?

Sult

Tørste

Ensom-het/

‘Kontakt-savn’

Metthet

Samhørighet, samfølelse, tilknytningFellesskap, trygghet

Utørst

Spise, kosthold, ernæring: spisesteder

Drikke, væske: vannverk, drikketyper

Samvær, samhandling, møter kommunikasjon, kontakt, støtte, sosiale nettverk

Individuellemotiverende tilstander:

Samfunnsmessige, politiske ogteknologiske faktorer

Hva vi vil oppnå?

Ensomhet er et sosialt fenomen som kan spre seg i samfunnet, fra person til person, nesten som en smittsom sykdom.

Som andre sosiale følelser kan ensom spre seg som en bølge i sosiale nettverk mellom mennesker.

Det at en person opplever ensomhet, øker sannsynligheten for at andre personer i det omkringliggende sosiale nettverket føler seg ensomme. 

Jo nærmere relasjonen er, jo sterkere er sannsynligheten for at også andre i nettverket føler seg ensomme.

Cacioppo betrakter ensomhet som en sosial tilstand;

"Vi oppdaget en ekstraordinært mønster med smitte som fører til at folk beveges mot utkanten av det sosiale nettverket når de blir ensomme. I periferien har folk færre venner, og allikevel fører deres ensomhet til at de mister de få båndene de har igjen."

John Cacioppo:

Det ser ut som om ensomhet og isolasjon kan begynne å spre seg fra individ til individ i sosiale nettverk som følge av at isolasjonsdrivende krefter festner seg i samfunnet.

Hva skjer når individer ‘pådrar seg’ eller ‘rammes’ av ensomhet: det skjer gjennom at folk sprer negative følelser og innstillinger til hverandre, sammen med mistro og en følelse av sosiale trusler.

Ensomhet som tilstand i sosiale nettverk:

Mekanismen for spredning av ensomhet ligger at folk sprer negative sosiale følelser til hverandre som øker avstand og isolasjonen i det sosiale miljøet vi deler med hverandre.

Ensomhetsfaktoren forteller at et sosialt miljø henger dårlig sammen eller er begynt å slå sprekker; gradvis driver spredningen av bøler av negative følelser og innstillinger stadig flere individer ut i utkantene og de tynnere delene av det sosiale nettverket med færre forbindelser og relasjoner til andre.

Ensomhet som sosial tilstand:

Hva kan og bør en sosialt isolert person gjøre for å unngå ensomhet og de ledsagende helsemessige følgene?

Vi må innse at ikke alle mennesker er like godt i stand til å oppleve 'det store ved å være alene' eller omforme ensomheten sin til en positivt opplevd alenetilværelse.

at viktige samfunnsendringer påvirker amerikanernes forhold til hverandre, og at dette gjør at mange føler seg mer alene:

«Amerikanere i det 21. århundret  bruker mer teknologi  for å være i forbindelse med hverandre enn noe annet samfunn i historien,  men på en eller annen måte svikter hjelpemidlene  oss; studier viser at vi føler oss i økende grad alene.»

Den ensomme amerikaner.  Økende avstand mellom mennesker i det 21. århundret» (2009)Forfatterne Olds og Schwartz sier:

Det er vanlig at de fleste av oss opplever at våre sosiale omgivelser er litt mangelfulle eller utilfredstillende på en eller annen måte:

Folk vi omgås og har kontakt med kan være kranglete, selvopptatte, travle, fremhver seg selv, osv..

Vi kan være misfornøyde med ting i vårt sosiale liv, uten at det gjør at vi føler oss ensomme eller isolerte

Hvorledes opplever vi våre sosiale omgivelser og våre sosiale nettverk?

at ensomhet kan sees på som en følge av teknologiens utvikling der vi stadig skaffer oss fler og fler hjelpemidler som gjør oss mer og mer uavhengige av andre.

Vi skaffer oss aktivt mer og mer av det som gjør oss ulykkeligere:

«En enorm teknologi synes å ha satt seg selv oppgaven å gjøre det unødvendig for alle mennesker noen gang å måtte spørre andre om noe som helst i løpet av dagliglivet. (-)

Vi søker mer og mer privathet, og føler oss mer og mer fremmedgjorte og ensomme mens vi gjør det.»

Sosiologen Philip Slater skriver i boken «På søken etter ensomhet»(1970)

“Vi kamuflerer  vårt sanne vesen overfor andre for å beskytte oss selv mot kritikk eller avvisning.

Vi må betale en høy pris for denne beskyttelsen.

Når de andre i vårt liv vi ikke lærer oss å kjenne på en sann måte, blir vi misforstått. Når vi blir misforstått, spesielt av familie og venner, bli vi det “ensomme massemennesket”.

Enda verre er det at når vi lykkes i å skjule vårt vesen overfor andre, har vi en tendens til å miste kontakten med våre virkelige selv.

Dette tapet av kontakt med selvet bidrar til sykdom i mange slags former.”

I boken ‘Det transparente selvet’ (1971)skriver psykologen Sidney Jourard:

Anneli Rufus skriver i boken ‘Party of One: The Loners Manifesto’:

“Internett er, for einstøinger, et absolutt og totalt mirakel»

Internett, sosiale medier og ensomhet:

Sivilisering er kultivering av ‘ensomhetsevnen’

Denne ensomhetsevnen er en ‘selvteknisk kompetanse’.

Ensomhetsevne og selvkultur:

«Die eigentliche Malaise unserer Zeit ist nicht die Einsamkeit selber, sondern der Mangel an Einsamkeitsfähigkeit.“

«Man darf nichts mehr allein machen, weder essen noch schreiben, weder arbeiten noch wohnen, weder denken noch schlafen, weder reden noch schweigen, weder weinen noch glücklich sein; selbst allein sein darf man nicht mehr allein; alles muss gemeinsam veranstaltet werden.»

Odo Marquard, Plädoyer für die Einsamkeitsfähigkeit

Ensomhet som være en aktiv selvinitiert kulturell teknikk, både smertefull og lystfull: Munker, eremitter, ørkenfedre

"Hva består ensomhetsteknikker i? De lar seg helt generelt karakteriseres som "fordoblingsteknikker", som strategier for selvbetraktning. Den som ikke bare blir forlatt av alle mennesker (som vanligvis fører til døden), men som overlever, mestrer og former sin 'adskillelse', iscenesetter et slags forhold til seg selv. Idet han oppfatter sin ensomhet uten å bli gal, deler han seg minst i to skikkelser: som et vesen som er alene med seg selv - og derfor egentlig er 'som to'."

Ensomhetsteknikker og selv-teknologier: Thomas Macho: Mit sich allein. Einsamkeit als Kulturtechnik (2000)

"Ensomhet 'snakker', den lokket og overtaler, i dette ligger dens potensielle skadelighet. Den ensomme står i fare for bokstavelig talt å bli 'snakket i hjel' , - og det av seg selv (-)

For den som er alene, utsetter seg for mange stemmer: uansett om han opplever dem som egne eller fremmede stemmer (. -)

Ensomhetsteknikker er strategier for å initiere og å dyrke selvopplevelser (herunder fantasien om forbilder og 'ledestemmer'); de fører til stimulering og disiplinering - men ikke vilkårlig løsslipping - av den indre dialogen."

Ensomhets-teknikker:

Monastisismens ensomhetspraksiser

Munker, eremitter, ørkenfedrene: Oppsøker ensomhet og ensomme steder som ledd i selvkultivering og for ‘å arbeide på seg selv’

“Det mennesket som sitter alene og i ro har sluppet vekk fra tre kriger:

det å høre, det å snakke, det å se: men det er én ting som den enkelt

hele tiden må kjempe med: det er sitt eget hjerte.” (St.Anthonius)

Ensomhet som selvteknikk:

‘Ensomhetssteder’:"Ensomhetssteder kjennetegnes vanligvis ikke bare ved fravær av mennesker, men også ved sin ensformighet og homogenitet: ørkener, hav, skoger, stepper og snøvidder danner (i det minste ved første øyekast) monotone omgivelser der man lett kan forville seg. Men nettopp denne ensartethet favoriserer fremkomsten av demonene, skikkelsene til den ‘store andre', engler og skytsånder."