entreprenørskap på høygir! · sogn og fjordane har når det gjelder antall ungdomsbedrifter i...

Entreprenørskap på høygir!

- en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen iSogn og Fjordane

Beate RotefossSissel Ovesen

Carl Erik Nyvold

KPB-rapport 1/2009

RETTELSE

Etter rapporten var trykket, ble vi gjort oppmerksomme på at det er noen uoverensstemmelsermellom tallene som er mottatt fra Ungt Entreprenørskap sentralt og tall som Ungt EntreprenørskapSogn og Fjordane har når det gjelder antall ungdomsbedrifter i 2007. I rapportens tabell 4.6 er det for2007 oppgitt at Sogn og Fjordane hadde 57 ungdomsbedrifter og at 381 elever var involvert i disse.Tall fra Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane tilsier at korrekt antall er 72 ungdomsbedrifter og520 elever som er involvert i disse.

Dette har følgende implikasjoner:1. Det har kun vært en liten nedgang i antall ungdomsbedrifter i Sogn og Fjordane fra 2005 til 2007,

og ingen endring i tallene fra 2006 til 2007.2. Selv om det har vært en liten nedgang i antall ungdomsbedrifter i Sogn og Fjordane, har antallet

elever som er involvert i disse hatt en liten økning fra 2005 til 2007.3. I absolutte tall er Sogn og Fjordane et av fylkene med færrest antall ungdomsbedrifter og elever

som deltar i disse. Rangeringen av fylkene kan imidlertid bli annerledes dersom en beregnerforhåndstall (f.eks antall ungdomsbedrifter/antall elever i vgo). Disse tallene har det dessverreikke vært mulig å skaffe til veie for årene 2003-2007 på fylkesnivå.

Kunnskapsparken Bodø AS

KPB rapport nr.: 1/2009

Referanseside - rapport

Tittel

Entreprenørskap på høygir!- en evaluering av satsningen på entreprenørskap igrunnopplæringen i Sogn og Fjordane

Offentlig tilgjengelig: KPB-rapport 1/2009

ISBN nr.82-8151-013-7

ISSN

Antall sider og bilag:75

Dato:31. august 2009

Forfatter:Beate Rotefoss Sissel Ovesen og Carl Erik Nyvold

Prosjektansvarlig (sign.)Eirik Pedersen

Prosjektleder (sign.)Beate Rotefoss

ProsjektEvaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringeni Sogn og Fjordane

Oppdragsgivere:Programstyret for entreprenørskap og nyskaping,Sogn og Fjordane fylkeskommune

Oppdragsgivers referanse

Sammendrag:Formålet med denne evalueringen var å kartlegge status påentreprenørskapssatsningen i grunnopplæringen i Sogn ogFjordane, og se hvilken effekt entreprenørskapssatsningen ifylket har hatt. Informasjonen er innhentet fra firemålgrupper: lærere, elever, skoleledere og skoleeiere igrunnskolen og videregående opplæring. Dataene ble samletinn ved hjelp av tre metoder; spørreskjema, telefonintervju ogfokusgruppeintervju. Fra grunnskolen ble det mottatt data fra611 personer, og fra videregående opplæring ble det mottattdata fra totalt 615 personer.

Evalueringen fremmer følgende forslag til hvordan satsingen påentreprenørskap i grunnopplæringen kan videreføres:

1) Styrke entreprenørskapskompetansen hos lærere og rektorer2) Videreføring av entreprenørskapssatsingen på Høgskulen iSogn og Fjordane3) Bedre rutinene for rapportering og dokumentasjon aventreprenørskapsaktivitetene4) Erfaringsoverføring fra ildsjeler til noviser5) Bygg et nettverk mellom entreprenørskapslærerne i Sogn ogFjordane6) Videreføring av partnerskapet og programstyret7) Øremerke midler til entreprenørskap i skolen

Emneord:EntreprenørskapGrunnopplæringenSogn og Fjordane

Key words:EntrepreneurshipBasic educationSogn og Fjordane

Andre rapporter innenfor samme prosjekt: Salgspris:

FORORD

Kunnskapsparken Bodø AS har på oppdrag fra Programstyret for entreprenørskap og nyskaping, Sognog Fjordane fylkeskommune, gjennomført en evaluering av satsningen på entreprenørskap igrunnskolen og videregående opplæring i Sogn og Fjordane.

Formålet med oppdraget var å evaluere satsningen på entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordanemed spesielt fokus på:

I hvilken grad er entreprenørskap tilpasset skolens sitt arbeid, spesielt relatert tillæreplanverket?

Hva er vilkårene for å lykkes med arbeid med entreprenørskap i utdanningen? Hva skjer/har skjedd i relasjon til lokal samfunnsutvikling? Hva har innsatsen i skolen ført til når det gjelder å skape for eksempel entreprenørielle

egenskaper? Kartlegge forståelsen av entreprenørskapsbegrepet

Informasjonen er innhentet fra fire målgrupper: lærere, elever, skoleledere og skoleeiere igrunnopplæringen.

Evalueringen er gjennomført i perioden januar – august 2009.

Vi ønsker spesielt å takke Bjørn Tønnesen og Lill Mona Solberg (begge fra Fylkesmannen i Sogn ogFjordane), Per Jørgen Loen (Sogn og Fjordane fylkeskommune) og Rasmus Stokke (Høgskulen i Sognog Fjordane) for en konstruktiv dialog og et godt samarbeid i arbeidet med evalueringen. I tilleggønsker vi å takke alle respondentene og informantene som har svart på spørreskjemaene, og deltatti intervjuer. De mangler og feil rapporten måtte ha, står helt og fullt for forfatternes regning.

Bodø, 31. august 2009

2

INNHOLD

FORORD..................................................................................................................1INNHOLD.................................................................................................................2SAMMENDRAG...........................................................................................................4

1. INNLEDNING........................................................................................................ 61.1. Entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane .....................................................61.2. Oppbygging av rapporten ................................................................................7

2. METODISK TILNÆRMING......................................................................................... 92.1. Definisjon av entreprenørskap og region..............................................................92.2. Populasjon, utvalg og utvalgskriterier .................................................................9

2.2.1 Populasjon ............................................................................................92.2.2 Utvalgskriterier .................................................................................... 112.2.3 Utvalg................................................................................................ 11

2.3. Datainnsamling........................................................................................... 122.3.1 Gjennomføring av datainnsamling.............................................................. 122.3.2 Temaområder for datainnsamling .............................................................. 13

2.4. Beskrivelse av respondentene og informantene ................................................... 132.5. Undersøkelsens validitet og reliabilitet ............................................................. 17

3. HVA ER ENTREPRENØRSKAP I SKOLEN I SOGN OG FJORDANE? ........................................183.1. Definisjon av begrepet entreprenørskap ............................................................ 18

3.1.1 Grunnskolen ........................................................................................ 183.1.2 Videregående opplæring ......................................................................... 19

3.2. Undervisningselementer i arbeidet med entreprenørskap i skolen............................. 193.2.1 Grunnskolen ........................................................................................ 203.2.2 Videregående opplæring ......................................................................... 21

3.3. Aktører som er involvert i entreprenørskapsundervisningen .................................... 223.3.1 Grunnskolen ........................................................................................ 223.3.2 Videregående opplæring ......................................................................... 23

3.4. Oppsummering ........................................................................................... 24

4. HVILKE KONKRETE ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITETER JOBBES DET MED? ..........................254.1. Entreprenørskapsaktiviteter........................................................................... 25


4.2. Entreprenørskap i undervisningen .................................................................... 304.2.1 Grunnskolen ........................................................................................ 304.2.2 Videregående opplæring ......................................................................... 31

4.3. Oppsummering ........................................................................................... 31

5. ENTREPRENØRSKAP I KUNNSKAPSLØFTET .................................................................325.1. Entreprenørskap i læringsplakaten................................................................... 32


5.2. Entreprenørskap for å stimulere grunnleggende ferdigheter.................................... 345.2.1 Grunnskolen ........................................................................................ 345.2.2 Videregående opplæring ......................................................................... 34

5.3. Entreprenørskap i fagplanene i grunnskolen........................................................ 355.4. Inkludering av entreprenørskap i læreplanene i utdanningsprogram .......................... 375.5. Oppsummering ........................................................................................... 38

3

6. FORANKRING AV ENTREPRENØRSKAP .......................................................................396.1. Bruk av entreprenørskapsbegrepet og forankring i plandokumenter........................... 39


6.2. Entreprenørskapskompetanse blant lærerne ....................................................... 436.2.1 Grunnskole.......................................................................................... 436.2.2 Videregående opplæring ......................................................................... 43

6.3. Suksessfaktorer for en vellykket satsning på entreprenørskap i skolen ....................... 436.3.1 Grunnskolen ........................................................................................ 446.3.2 Videregående opplæring ......................................................................... 47

6.4. Effekt av den økonomiske satsningen til fylkesmannen/fylkeskommunen .................... 496.5. Scenario for entreprenørskap i utdanningen i Sogn og Fjordane................................ 516.6. Oppsummering ........................................................................................... 52

7. EFFEKTEN AV Å JOBBE MED ENTREPRENØRSKAP I SKOLEN ............................................537.1. Entreprenørielle egenskaper .......................................................................... 53


7.2. Samarbeid................................................................................................. 547.2.1 Grunnskolen ........................................................................................ 547.2.2 Videregående opplæring ......................................................................... 57

7.3. Læringsutbytte........................................................................................... 597.4. Elevenes fremtidsplaner ............................................................................... 60


7.5. Oppsummering ........................................................................................... 64

8. KONKLUSJONER OG VIDERE ANBEFALINGER...............................................................668.1. Konklusjoner relatert til hovedproblemstillingene ................................................ 66

8.1.1 Entreprenørskap i relasjon til læreplanverket og skolens øvrige arbeid ................ 668.1.2 Vilkårene for å lykkes med arbeid med entreprenørskap i utdanningen ................ 678.1.3 Lokal samfunnsutvikling .......................................................................... 688.1.4 Entreprenørielle egenskaper .................................................................... 698.1.5 Forståelsen av entreprenørskapsbegrepet .................................................... 698.1.6 Effekt av entreprenørskapssatsningen i forhold til elevenes fremtidsplaner........... 70

8.2. Sammenligning av entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane med landet forøvrig .. 718.3. Anbefalinger for den videre satsningen i Sogn og Fjordane...................................... 73

VEDLEGG 1: Oversikt over deltakerne på fokusgruppeintervjuene .....................................75

4

SAMMENDRAG

Formålet med denne evalueringen var å kartlegge status på entreprenørskapssatsningen igrunnopplæringen i Sogn og Fjordane, og se hvilken effekt entreprenørskapssatsningen i fylket harhatt. Evalueringen legger til grunn regjeringens definisjon av entreprenørskap i opplæring ogutdanning, og rapporten inkluderer derfor utvikling av både personlige egenskaper og holdninger(entreprenørielle egenskaper), og formelle kunnskaper og ferdigheter.

Informasjonen er innhentet fra fire målgrupper: lærere, elever, skoleledere og skoleeiere igrunnskolen og videregående opplæring. Dataene ble samlet inn ved hjelp av tre metoder;spørreskjema, telefonintervju og fokusgruppeintervju. Evalueringen bygger på data fra totalt 1 226informanter og respondenter, fordelt på 611 fra grunnskolen og 615 fra videregående opplæring.

Evalueringen innhentet data innenfor følgende hovedområder: Hva er entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane? Hvilke konkrete entreprenørskapsaktiviteter jobbes det med i skolen i Sogn og Fjordane? Entreprenørskap i Kunnskapsløftet Forankring av entreprenørskap Effekten av å jobbe med entreprenørskap i skolen

Alle respondentgruppene vektla andre sider ved entreprenørskapsbegrepet enn bedriftsetablering,som tradisjonelt har vært sterkt assosiert med entreprenørskap. Kreativitet og det å bedre elevenesevne til å samarbeide er de to elementene som elevene mener gir best beskrivelse av begrepetentreprenørskap. Alle øvrige respondentgrupper trekker fram elementene kreativitet,elevmedvirking og det å identifisere muligheter og gjøre noe med dem. Med hensyn tilentreprenørskapsaktiviteter er det i hovedsak aktiviteter knyttet til næringslivet (ekskursjoner tillokale bedrifter, arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv og utplassering av elever) som samtligerespondentgrupper assosierer sterkest med entreprenørskap. Ansatte i bedrifter er den viktigsteeksterne aktøren i forbindelse med entreprenørskapsarbeid i grunnopplæringen.

Rapporten gir en oversikt over konkrete entreprenørskapsaktiviteter som gjennomføres i skolene iSogn og Fjordane. I grunnskolen er det gjennom elevbedrift at de fleste respondentene møterentreprenørskap. Etter elevbedrift er det REAL-øvelsene økonomi og markedsføring/salg som flestelever gjennomfører. I videregående skole er det gjennom ungdomsbedrift at de fleste elevenemøter entreprenørskap. Deretter følger messer/utstillinger, gründercamp og REAL-øvelser. Sogn ogFjordane er også det fylket i landet med flest NHO partnerskapsavtaler i grunnopplæringen. I bådegrunnskolen og videregående opplæring foregår de fleste av entreprenørskapsaktivitetene i dengenerelle delen av undervisningen. Faget Utdanningsvalg er arena for entreprenørskap hos nestenhalvparten av grunnskolene i fylket.

Respondentene er enige om at entreprenørskap kan relateres til de fleste av de elleve punktene ilæringsplakaten, men punktet om å legge til rette for at lokalsamfunn blir involvert i opplæringenpå en meningsfylt måte er det som vektlegges mest av alle respondentene. De syv punktene somrespondentene i størst grad mener kan relateres til entreprenørskap i skolen, er de samme syvpunktene som regjeringen fremhevet i sin strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Relaterttil grunnleggende ferdigheter bruker lærerne og rektorene i grunnopplæringen i Sogn og Fjordaneentreprenørskap hovedsakelig til å stimulere bruken av digitale verktøy. Entreprenørskap er også istor grad inkludert i fagplanene i grunnskolene, og samfunnsfag er det faget hvor flest har inkludertentreprenørskap. I videregående opplæring rapporterer en stor andel av rektorene at det erutdanningsprogram hvor entreprenørskap er inkludert i en eller flere av læreplanene.

Mer enn 60 % av elevene i grunnopplæringen har hørt begrepet entreprenørskap bli brukt i klasseneller på skolen sin. Det er langt flere rektorer enn lærere som bruker begrepet entreprenørskap iskolehverdagen. Av elevene på 10.trinn er det 39,7 % som har svarte at de har jobbet medentreprenørskap i skoleåret 2008/2009. I videregående opplæring er det 36,9 % av elevene på vg2som mener de har jobbet med entreprenørskap i løpet av det siste skoleåret. Utvidede analyserviser at det er en relativt stor andel av elevene som sier at de ikke har jobbet med entreprenørskap

5

som samtidig rapporterer å ha gjennomført flere entreprenørskapsaktiviteter. Dette kan bety atelever og lærere jobber med entreprenørskapsaktiviteter uten å kalle det for entreprenørskap, ellerat elevene ikke oppfatter slike aktiviteter som entreprenørskap.

En meget stor andel rektorer i grunnopplæringen fortalte at entreprenørskap er et satsningsområdepå skolen, og at entreprenørskap er forankret i skolens virksomhetsplan. Av en rekke suksessfaktorertrekker både lærere og rektorer i grunnopplæringen fram at skoleeiers positive holdning tilgjennomføring av entreprenørskap er den faktoren som i størst grad er oppfylt. Knapphet påtidsressurser nevnes som den største hindringen for en vellykket satsning på entreprenørskap avbåde lærere og rektorer i grunnskolen, og blant lærerne i videregående opplæring. Rektorene ivideregående opplæring mener manglende motivasjon hos lærerne er det største hinderet. 60,8 %av rektorene i grunnskolen, og 80 % av rektorene i videregående skole rapporterer at de haddemottatt økonomisk støtte til entreprenørskap fra fylkesmannen/fylkeskommunen. Tre fjerdedelerav lærerne, rektorene og skoleeierne rapporterer at disse midlene har hatt en positiv og utløsendeeffekt på gjennomføringen av entreprenørskapsaktivitetene.

Både i grunnskolen og videregående opplæring i Sogn og Fjordane legges det vekt på å stimulereentreprenørielle egenskaper som elevenes evne til å være kreativ, selvstendig, ta ansvar og å stolepå seg selv.

Entreprenørskap har ført til samarbeid internt på skolen, men også mellom skolen og eksterneaktører. Over tre fjerdedeler av lærerne og rektorene i grunnopplæringen rapporterer atentreprenørskapsaktiviteter har ført til konkrete samarbeidsprosjekter med det lokale næringslivet.

Skoleeierne er positive til læringsutbyttet av entreprenørskap i skolen, og de trekker spesielt framat entreprenørskap bidrar til å fremme kreativitet og selvstendighet blant elevene. Over halvpartenav elevene i grunnopplæringen fortalte at de hadde planer om å studere på høgskole elleruniversitet, og i overkant av en fjerdedel ønsker å bosette seg på hjemstedet etter fullførtutdannelse. Av elevene i grunnskolen er det 15,7 % som ønsker å etablere bedrift når de er ferdigemed utdannelsen sin, og av disse er det 44,4 % som ønsker å etablere bedriften i Sogn og Fjordane.Tilsvarende tall for elevene i videregående opplæring er henholdsvis 14,8 % og 43,3 %. Overhalvparten av elevene trekker fram at entreprenørskap har en positiv effekt på resten avskolearbeidet deres. Videre viser evalueringen at entreprenørskap har en hovedsakelig positiv effektpå elevenes valg knyttet til høyere utdanning, elevenes ønske om å bosette seg på hjemstedet ogelevenes ønske om å etablere bedrift etter endt utdanning. Denne trenden forsterkes dersom enbare ser på de elevene som rapporterer at de ønsker å ta høyere utdanning, bosette seg påhjemstedet sitt og etablere bedrift etter endt utdanning.

Denne evalueringen har avdekket et ønske om at satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringenfortsetter. Basert på den kunnskapen og de innspillene som har framkommet gjennom denneevalueringen, fremmes det følgende forslag til hvordan satsningen på entreprenørskap igrunnopplæringen i Sogn og Fjordane kan videreføres:

1) Styrke entreprenørskapskompetansen hos lærere og rektorer2) Videreføring av entreprenørskapssatsningen på Høgskulen i Sogn og Fjordane3) Bedre rutinene for rapportering og dokumentasjon av entreprenørskapsaktivitetene4) Erfaringsoverføring fra ildsjeler til noviser5) Bygge et nettverk mellom entreprenørskapslærerne i Sogn og Fjordane6) Videreføring av partnerskapet og programstyret7) Øremerke midler til entreprenørskap i skolen

6

1. INNLEDNINGDette kapitlet innledes med en kort oppsummering av den satsningen på entreprenørskap igrunnopplæringen som har vært på fylkesnivå. Kapitlet avsluttes med en beskrivelse av hvordanrapporten er oppbygget.

1.1. Entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane

Etablererarbeid har vært et satsningsområde i Sogn og Fjordane siden 1994. Etablererservice Sognog Fjordane var den første satsningen, og siden ble det et eget programområde: ”Program fornyskaping.”

I forbindelse med rullering av fylkesplanen, program for etablering og nyskaping i 1999-2000 ble detvedtatt å satse videre på etablering og entreprenørskap. Ett av tiltakene var prosjektet ”Ungtentreprenørskap,” som gikk fra august 1999 og ut 2001. Fylkesmannen ved landbruksavdelingen varprosjektansvarlig, og i styringsgruppen satt representanter fra NHO, Høgskolen, StatensUtdanningskontor, fylkeskommunen, SND og kommunene. Tiltaket skulle innlemme distriktsaktivskole i grunnskolen, samt yrkesorientering og prosjektarbeid i videregående skole, med vekt påentreprenørskap. Hovedmålet for prosjektet var å ”Utvikle entreprenørskap og kunnskap omressursforståing hjå ungdom som grunnlag for lokal utvikling.” Tiltaket hadde flere delprosjektersom blant annet gikk ut på å etablere og utvikle en rekke kurs/utdanninger i entreprenørskap, lagenettverk for de som jobber med entreprenørskap, og etablere foreningen Ungdomsbedrifter i Sognog Fjordane. Gjennom arbeidet med prosjektet ble det bygget et solid og fungerende nettverkmellom de ulike aktørene. Flere enn 1 000 ungdommer hadde i prosjektperioden vært involvert i etteller flere tiltak, og ca 100 bedrifter ble etablert i grunnopplæringen, ofte i partnerskap medlokalmiljøet.

Mye av arbeidet i prosjektet ”Ungt Entreprenørskap” var bygget på materiale fra prosjektetDistriktsaktiv skole og REAL (Ruralt entreprenørskap gjennom aktiv læring), og flere avlærerne/skolene og aktører i virkemiddelapparatet som deltok i fagnettverket for entreprenørskapgjennomførte blant annet sommerkurs ved REAL Institutes. Undervisningsopplegget ved Høgskulen iSogn og Fjordane ble også lagt opp etter denne metodikken, og det ble etablert som eget prosjektog søkt finansiering. Grunnlaget for samarbeidsavtalen mellom Sogn og Fjordane og Georgia REALble etablert i 1999/2000 gjennom kontakter som Høgskulen og Fylkesmannen opprettet. Gjennomprosjektet REAL–Norge skulle Høgskulen i Sogn og Fjordane ha ansvaret med å utvikle og tilpasse depedagogiske verktøyene til alle nivå i grunnskolen og videregående opplæring.

I fylkesplanen 2001-2004 for Sogn og Fjordane var entreprenørskap i skolen et av de prioriterteområdene under programmet ”Kompetanse og opplæring.” I 2003 ble det igangsatt en størreentreprenørskapssatsning i grunn- og videregående skole i Sogn og Fjordane. Arbeidet var koordinertav utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i samarbeid med de kommunale regionene,fylkeskommunen, Høgskulen, SND og Ungt Entreprenørskap (UE).

Det ble lagt vekt på å skape samhandling med regionalt/kommunalt planarbeid, næringsutvikling,arbeidsliv, samarbeid grunnskole/videregående opplæring, Ungt Entreprenørskap, Høgskulen m.fl.Hver region og opplæringsavdeling ville i en treårsperiode kunne disponere en sum på kr. 100 000 -200 000, som kunne brukes til frikjøp av lærere og ekstra lærerinnsats til å gjennomføreundervisning, rettledning, aktiviteter i entreprenørskap, utgifter til kompetanseheving/kurs, ogutgifter i forbindelse med flytting av elever til bedrifter og andre læringsarenaer. Hver enkeltkommune og skole måtte også vise til en egen ressursinnsats. I 2003/2004 deltok 80 av 141grunnskoler i satsningen. Alle de videregående skolene fikk tilbud om opplæring av ressurspersoner ientreprenørskap, mens fire av de videregående skolene fikk tilskudd til egne prosjekt.Forutsetningen for at grunnskolene skulle få ta del i ordningen var blant annet at entreprenørskapskulle være med i skolens utviklingsplan, kommunenivået måtte utarbeide en plan forentreprenørskap i skolene i kommunen, og planen måtte være behandlet i et politisk organ ellergodkjent av ordfører. Skoler som deltok i satsningen fikk tilbud om kurs i sin region, veiledning ogoppfølging fra Ungt Entreprenørskap, Høgskulen i Sogn og Fjordane og andre.

7

I 2006 ble det gjennomført en konferanse i Loen hvor gode erfaringer fra satsningen i grunn- ogvideregående skole ble spredd. Konferansen skulle også gi de 140 deltakerne et grunnlag for videresatsning lokalt og regionalt. Partnerskapet for entreprenørskap i skolen sto bak arrangementet.Satsningen ble videreført i ytterligere 3 år, da med et sterkere fokus på internasjonalisering og deminste barna. Det ble også opprettet et programstyre i ”Entreprenørskap og nyskaping” i 2006, medsterkere politisk styring og bredere fokus på satsningen, som også skulle omfatte entreprenørskap iskole og lokalsamfunn. Dette krevde økt samhandling og tydeligere prioriteringer både i skolen og ilokalsamfunnet.

I 2008 lagde partnerskapet for entreprenørskap i barnehage og skole i Sogn og Fjordane etstrateginotat. Dette notatet skulle fungere som et innspill til budsjettprosessen når det gjaldtentreprenørskap i Sogn og Fjordane. I dette notatet kommer det fram at de ønsker å opprettholdeog kanskje utvide deler av aktiviteten for resten av planperioden fram til 2009. Her viser de til atalle kommunene og de fleste skolene har i perioden 2004-2007 gjennomført entreprenørskaps-relaterte prosjekter. Flere prioriterte områder trekkes fram som inkluderer; videreutvikling aventreprenørskap og utprøving av REAL for småskoletrinnet og barnehager, tilpasning av arbeidetmed entreprenørskap og REAL til det nye læreplanverket, utvikling av kvalitetssikringsverktøy, kursog kompetanseheving av lærere i småtrinnet, og fremming av entreprenørskapstanken i barnehagen.

En av satsningene er nettportalen Driftig.no som ble lansert i mai 2008. Nettsiden skal gi nyttigeverktøy til alt fra unge entreprenører i barnehager og skoler til idérike etablerere og bedriftseieresom vil drive bedre. Portalen er en del av satsningen til programstyret i Entreprenørskap ogNyskaping i Sogn og Fjordane. I forbindelse med lansering av portalen ble elever i 10. klasse og ivideregående skoler utfordret på å lage en markedsføringsplan.

Oppsummert kan man si at det synes å være fire trekk ved entreprenørskapssatsningen i fylket somhar vært viktig over tid: Gjennomføringen har vært i partnerskap mellom mange aktører Det har vært en breddesatsning på skolene i fylket Stort politisk engasjement og forankring Kompetansebygging har stått sentralt

Denne evalueringen skal kartlegge status på entreprenørskapssatsningen i grunnopplæringen, og sehvilken effekt entreprenørskapssatsningen i fylket har hatt.

1.2. Oppbygging av rapporten

Hovedproblemstillingene som ønskes belyst i denne evalueringen er:

I hvilken grad er entreprenørskap tilpasset skolens sitt arbeid, spesielt relatert tillæreplanverket?

Hva er vilkårene for å lykkes med arbeid med entreprenørskap i utdanningen? Hva skjer/har skjedd i relasjon til lokal samfunnsutvikling? Hva har innsatsen i skolen ført til når det gjelder å skape for eksempel entreprenørielle

egenskaper? Kartlegge forståelsen av entreprenørskapsbegrepet

For å belyse disse fem punktene er rapporten bygget opp slik:

Kapittel 2 beskriver metoden som er benyttet i denne evalueringen. Sentrale begrep blir beskrevet.Videre defineres populasjon, utvalgskriterier og utvalg, og datainnsamlingsprosessen beskrives.Avslutningsvis drøftes evalueringens reliabilitet og validitet. I kapittel 3 belyses hvordan begrepetentreprenørskap oppfattes av informantene og respondentene. Videre kartlegges hvilke elementersom faller inn under arbeidet med entreprenørskap, samt hvilke aktører som er involvert ientreprenørskapsundervisningen.

Kapittel 4 ser på hvilke konkrete entreprenørskapsaktiviteter det jobbes med i undervisningen,mens entreprenørskap relatert til Kunnskapsløftet blir belyst i kapittel 5. I kapittel 6 beskrivesforankring av entreprenørskap i skolen, samt entreprenørskapskompetanse hos lærerne. Videre

8

diskuteres suksessfaktorer og hindringer for entreprenørskap i skolen, og effekten av de økonomisketildelingene fra fylkeskommunen/fylkesmannen kartlegges. Effekten av entreprenørskap diskuteres ikapittel 7. Effekten diskuteres relatert til stimulering av entreprenørielle egenskaper, samarbeid,læringsutbytte og elevenes fremtidsplaner.

Avslutningsvis, i kapittel 8, blir det presentert konklusjoner relatert til de fem hovedområdene sombelyses i rapporten. Videre blir det foretatt en oppsummering som sammenligner entreprenørskap iSogn og Fjordane med landet for øvrig. Rapporten avrundes med anbefalinger for den videresatsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane.

Data er samlet inn fra elever, lærere, rektorer og skoleeiere fra grunnskolen og videregåendeopplæring i Sogn og Fjordane. Under hvert delkapittel presenteres først funnene for grunnskolen, ogderetter funnene for videregående opplæring. Der det er mulig vil funnene i denne evalueringendiskuteres opp mot tidligere forskningsresultater og statistikk på nasjonalt nivå.

9

2. METODISK TILNÆRMINGDen metodiske tilnærmingen til evalueringen beskrives i dette kapitlet. I delkapittel 2.1 defineresentreprenørskaps- og regionbegrepene som benyttes. Det redegjøres for populasjon, utvalgskriterierog utvalg i delkapittel 2.2, mens neste delkapittel beskriver datainnsamlingen. Karakteristika vedrespondentene og informantene som utgjør datagrunnlaget, presenteres i delkapittel 2.4. Dettedelkapitlet inkluderer også bortfallsanalyser som sier noe om dataenes representativitet for de ulikepopulasjonene. Kapitlet avsluttes med en diskusjon omkring evalueringens reliabilitet og validitet.

2.1. Definisjon av entreprenørskap og regionEvalueringen benytter regjeringens definisjon av entreprenørskap i opplæring og utdanning:”Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid,identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettetaktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng.”1 Entreprenørskap omfatterderfor utvikling av både personlige egenskaper og holdninger (såkalte entreprenørielle egenskaper),og formelle kunnskaper og ferdigheter. Dette er det tatt hensyn til ved datainnsamlingen.

Sogn og Fjordane består av 26 kommuner som kan deles inn i fire regioner. Tabell 2.1 gir en oversiktover hvilke kommuner som inngår i de ulike regionene.

Tabell 2.1: Definisjon av regioner i Sogn og Fjordane

Region Kommuner

Indre Sogn Aurland, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Balestrand, Årdal

Sunnfjord Førde, Flora, Gaular, Jølster og Naustdal

HAFS Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Solund, Gulen og Høyanger

Nordfjord Hornindal, Stryn, Eid, Gloppen, Vågsøy, Bremanger og Selje

2.2. Populasjon, utvalg og utvalgskriterierDette delkapitlet definerer populasjon og utvalg, samt hvilke utvalgskriterier som er benyttet. Datahar blitt samlet inn på to nivå (grunnskolen og videregående opplæring) og fra fire ulike grupper(elever, lærere, rektorer og skoleeiere). I avsnitt 2.2.1 defineres populasjonen, mensutvalgskriteriene presenteres i avsnitt 2.2.2. Avsnitt 2.2.3 beskriver utvalget av respondenter oginformanter som inngår i datagrunnlaget. Data om populasjonen er basert på skoleåret 2008/2009.

2.2.1 Populasjon

Tabell 2.2 viser populasjonen for de fire ulike gruppene i grunnskolen relatert til kjønn og region.

Tabell 2.2: Definisjon av populasjon for grunnskolen

Elever (10. trinn) Lærere Rektorer Skoleeiere

Totalt 1 534 1 901 127 26

Kjønnsfordeling:

Kvinner 726 (47,3 %) 1 352 (71,1 %) 56 (44,1 %)

Menn 808 (52,7 %) 549 (28,9 %) 71 (55,9 %)

Regionfordeling:

Indre Sogn 376 (24,5 %) 481 (25,3 %) 31 (24,4 %) 8 (30,8 %)

Sunnfjord 472 (30,8 %) 537 (28,2 %) 30 (23,6 %) 5 (19,2 %)

HAFS 217 (14,1 %) 297 (15,6 %) 23 (18,1 %) 6 (23,1 %)

Nordfjord 469 (30,6 %) 586 (30,9 %) 43 (33,9 %) 7 (26,9 %)

1 KD, KRD og NHD (2006:4). Se mulighetene og gjør noe med dem! – strategi for entreprenørskap i utdanningen2004-2008. Oslo: KD.

10

Det er totalt er 127 grunnskoler i Sogn og Fjordane. Tabell 2.2 viser at det jobber 1 901 lærere pådisse skolene, hvorav majoriteten (71,1 %) er kvinner. Det er flest lærere i Nordfjord og færrest iHAFS-regionen. Tall fra Utdanningsdirektoratets database over grunnskolen (GSI-databasen) viser atdisse lærerne fordeler seg jevnt på de ulike trinnene (småtrinn: 640 lærere (33,7 %), mellomtrinn:623 (32,7 %) og ungdomstrinn: 638 (33,6 %)).

Elever på 10. trinn er valgt ut fordi de best kan besvare spørsmål om entreprenørskap gjennom helegrunnskoleløpet. Det er totalt 1 534 tiendeklassinger i Sogn og Fjordane, og 52,7 % av disse ergutter. Det er flest elever i Sunnfjord og Nordfjord, og færrest i HAFS-regionen. Blant de 127rektorene er 44,1 % kvinner. En tredjedel av skolene ligger i Nordfjord mens færrest skoler ligger iHAFS-regionen. Gruppen av skoleeiere utgjøres av skoleansvarlig i hver kommune, og det er følgelig26 skoleeiere i fylket. Færrest kommuner ligger i Sunnfjord, mens Indre Sogn er den regionen sombestår av flest kommuner. Det er ikke oppgitt kjønnsfordeling for populasjonen av skoleeiere. Detteskyldes at skolesjefene i enkelte kommuner delegerte til andre å svare på vegne av kommunen.

Tabell 2.3 gir en oversikt over elever, lærere og rektorer i videregående opplæring.

Tabell 2.3: Definisjon av populasjon for videregående opplæring2

Elever (vg2) Lærere Rektorer

Totalt 1 509 770 14

Kjønnsfordeling:

Kvinner 712 (47,2 %) 336 (43,6 %) 5 (35,7 %)

Menn 797 (52,8 %) 434 (56,4 %) 9 (64,3 %)

Det er totalt 14 videregående skoler som utgjør populasjonen i denne evalueringen. Blant de 770lærerne som jobber i videregående opplæring, er 56,4 % menn. Blant rektorene er 35,7 % kvinner.Elever i vg2 er valgt ut som elevgruppe siden de kan svare på spørsmål ut fra erfaringer på vg1 ogvg2. For å fange opp all aktivitet i videregående opplæring ville vg3-elever vært optimalt. Flere avdisse er imidlertid lærlinger og er dermed vanskelig å nå via utsendelser til skolen. Det er totalt1 509 vg2-elever fordelt på de fjorten videregående skolene, og av disse er 47,2 % kvinner. Tabell2.4 viser hvordan elevene fordeler seg på de ulike utdanningsprogrammene.

Tabell 2.4: Vg2-elever fordelt på ulike utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram:

Stud.spes, programområde for realfag 235 (15,6 %)

Stud.spes, programområde for språk, samfunnsfag og økonomi 252 (16,7 %)

Stud.spes, programområde for formgivingsfag 15 (1,0 %)

Idrettsfag 107 (7,1 %)

Musikk, dans og drama 45 (3,0 %)

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

Bygg- og anleggsteknikk 131 (8,7 %)

Design- og håndverksfag 47 (3,1 %)

Elektrofag 103 (6,8 %)

Helse- og sosialfag 133 (8,8 %)

Medier og kommunikasjon 36 (2,4 %)

Naturbruk 53 (3,5 %)

Restaurant- og matfag 65 (4,3 %)

Service og samferdsel 115 (7,6 %)

Teknikk og industriell produksjon 172 (11,4 %)

2 Skoleeier inngår også blant aktørene det samles inn data for. Det er kun en skoleeier i denne sammenheng(fylkeskommunen), og skoleeier tas derfor ikke med i tabell 2.3.

11

Tabell 2.4 viser at 654 (43,3 %) av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram. De flesteav disse elevene går på studiespesialiseringer med programområde innenfor realfag, samt språk,samfunnsfag og økonomi. Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det flest elever som gårpå teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk.

2.2.2 Utvalgskriterier

For å få mest mulig representative undersøkelser er det ønskelig at utvalget av respondentertilsvarer populasjonen. Ofte er ikke dette praktisk mulig, og da er det viktig å benytteutvalgskriterier som sikrer god validitet og reliabilitet. I denne evalueringen har det vært mulig å lapopulasjonen utgjøre utvalget for noen av respondentgruppene. Der det ikke har vært mulig, er detbenyttet to ulike typer utvalg: 1) Representativt utvalg. Dette er et begrenset utvalg av medlemmeri populasjonen dannet slik at trekk ved utvalget motsvarer kjente trekk ved populasjonen. 2)Strategisk utvalg. Her velges informanter selektivt fra populasjonen i forhold til problemstillingensom skal belyses.

Delkapittel 2.4 vil gå nærmere inn på datainnsamlingsprosessen, men primærdata ble samlet innved hjelp av tre metoder; Spørreskjema, telefonintervju og fokusgruppeintervju. Datainnsamlingenble gjennomført i to omganger, og tabell 2.5 viser en oversikt over hvilke datainnsamlingsmetoderog utvalgstyper som ble benyttet i denne evalueringen.

Tabell 2.5: Datainnsamlingsmetoder og type utvalg

Datainnsamling 1 Type utvalg Datainnsamling 2 Type utvalg

Grunnskole:

Elever (10. trinn) Spørreskjema Populasjon

Lærere Spørreskjema Representativt utvalg Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg

Rektorer Spørreskjema Populasjon Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg

Skoleeier Telefonintervju Populasjon

Vdg opplæring:

Elever (vg2) Spørreskjema Populasjon

Lærere Spørreskjema Populasjon Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg

Rektorer Telefonintervju Populasjon Fokusgruppeintervju Strategisk utvalg

Skoleeier Telefonintervju Populasjon

Tabell 2.5 viser at i den første datainnsamlingsrunden, utgjør populasjonen utvalget for allegruppene med unntak av lærere i grunnskolen. Der benyttes et representativt utvalg. Den andredatainnsamlingsrunden bestod av fokusgruppeintervju, og det ble benyttet strategisk utvalg da detvar ønskelig med informanter som har lang erfaring i å jobbe med entreprenørskap i skolen. En slikkombinasjon av datainnsamlings- og utvalgsmetoder er med på å fremskaffe både generaliserbaredata og data som går i dybden på utvalgte områder.

2.2.3 Utvalg

Siden det ikke finnes en tilgjengelig oversikt over e-postadresser til samtlige lærere i grunnskolen,ble det besluttet å foreta et representativt utvalg blant lærerne. Utvalget bestod av totalt 378lærere (19,9 % av populasjonen). Blant disse var 70,6 % kvinner. Fordelingen på små-, mellom- ogungdomstrinn var henholdsvis 33,9 %, 32,8 % og 33,3 %. Både kjønns- og regionfordeling gjenspeilerpopulasjonen.

Fokusgruppeintervjuene er basert på strategiske utvalg. Hensikten med fokusgruppeintervjuene varå få dybdeinformasjon om satsningen på entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane, herunderutfordringer og innspill til hvordan den videre satsningen bør gjennomføres. Det var derfor ønskeligå håndplukke informanter til disse intervjuene. Denne prosessen ble gjort med bakgrunn i vårtkjennskap til satsningen i Sogn og Fjordane og innspill fra oppdragsgiver. Basert på dissepresiseringene, viser tabell 2.6 en oversikt over de utvalgene som denne evalueringen bygger på.

12

Tabell 2.6: Utvalg i de to rundene med datainnsamling

Datainnsamling 1 Datainnsamling 2

Grunnskole:

Elever (10. trinn) 1 534 elever

Lærere 378 lærere 7 lærere

Rektorer 127 rektorer 8 rektorer

Skoleeier 26 skoleeiere

Videregående opplæring:

Elever (vg2) 1 509 elever

Lærere 770 lærere 3 lærere

Rektorer 14 rektorer 3 rektorer

Skoleeier 1 skoleeier

Alle respondentene og informantene i datainnsamling 1 har svart anonymt3, men en oversikt overlærere og rektorer som deltok i fokusgruppeintervjuene ligger i vedlegg 1.

2.3. Datainnsamling

Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av spørreskjema, telefon- og fokusgruppeintervju.Avsnitt 2.3.1 tar for seg hvordan datainnsamlingen ble gjennomført for de ulike gruppene, mensavsnitt 2.3.2 omhandler hvilke temaområder det ble samlet inn data for hos de ulike respondent- oginformantgruppene.

2.3.1 Gjennomføring av datainnsamling

Spørreskjemaene til elevene på 10. trinn og vg2 ble sendt i papirformat til rektorene på de enkelteskolene. I forsendelsen til rektorene var det et skriv fra oppdragsgiver og et fra KunnskapsparkenBodø AS som inneholdt praktisk informasjon om gjennomføringen av spørreundersøkelsen, samtforklarte hensikten med evalueringen. Rektorene fordelte de forhåndspakkede klassesettene tillærerne, og lærerne delte ut og samlet inn spørreskjemaene fra sine klasser. Lærerne fikk ogsåinformasjonsskriv om evalueringen og konkret informasjon om hvordan de skulle gjennomføredatainnsamlingen i sin klasse. Da elevene hadde fylt ut skjemaene, ble de lagt i en fellessvarkonvolutt som ble returnert til Kunnskapsparken Bodø AS. Svarene i spørreskjemaene bleregistrert i statistikkprogrammet SPSS av forskerne som gjennomførte denne evalueringen.

Lærerne og rektorene ble alle bedt om å fylle ut et spørreskjema i elektronisk format (Questback).For å unngå å komme i konflikt med Datatilsynets retningslinjer for personvern, ble e-post tilrespondentene sendt ut fra henholdsvis fylkesmannen (lærere og rektorer i grunnskolen) ogfylkeskommunen (lærere og rektorer i videregående opplæring). Denne e-posten inneholdtinformasjon om undersøkelsen fra både oppdragsgiver og Kunnskapsparken Bodø AS, i tillegg til enlink til spørreskjemaet. Etter svarfristens utløp ble det sendt ut en ekstra påminnelse tilrespondentene. Også denne ble sendt fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Alle informantene harsvart anonymt.

Intervjuene med skoleeierne varte fra tjue minutter til halvannen time. De ble gjennomført viatelefon, og intervjuene ble tapet. Det ble skrevet referat fra hvert intervju. Totalt tre fokusgruppe-intervju ble gjennomført. To av gruppene bestod av henholdsvis lærere og rektorer fragrunnopplæringen. Den tredje gruppen hadde både lærere og rektorer som deltakere, og felles fordisse var at de representerte modellskoler. Alle deltakerne i fokusgruppeintervjuene hadde erfaringi å jobbe med entreprenørskap i skolen. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført som en blandingav samtale rundt bordet og gruppearbeid.

3 Skoleeier i videregående opplæring kan vanskelig være anonym, og vedkommende har derfor fått lese deninformasjonen som er benyttet fra intervjuet. Skoleeierne i grunnskolen har også fått lese tekst dersom det erbenyttet eksempler eller historier som gjør dem identifiserbare. Alle som har fått tekst til gjennomlesning hargodkjent bruken av informasjonen. Utover dette har alle informantene (de som deltok i telefon- ogfokusgruppeintervju) signert en samtykkeerklæring om bruk av informasjon fra intervjuene.

13

2.3.2 Temaområder for datainnsamling

Evalueringen har samlet inn data på en rekke ulike områder. For enkelte av områdene har det værtviktig å få innspill fra alle respondent- og informantgruppene, mens andre av områdene bleskreddersydd de respektive respondent- og informantgruppene. Tabell 2.7 indikerer hvilketemaområder de ulike gruppene har fått spørsmål om.

Tabell 2.7: Temaområder som respondent- og informantgruppene har fått spørsmål om

Grunnopplæring1 Videregående opplæring1

E L R S E L R S

Definisjon av begrepet entreprenørskap x x x x x x x x

Bruk av entreprenørskapsbegrepet x x x x x x

Elementer og aktører i entreprenørskapsundervisning x x x x x x x

Inkludering av entreprenørskap i undervisningen x x x x

Gjennomføring av entreprenørskapsaktiviteter x x x x x x

Entreprenørskap i Kunnskapsløftet x x x x x x

Forankring av entreprenørskap i plandokumenter x x

Entreprenørskapskompetanse blant lærerne x x

Suksessfaktorer for en vellykket satsning påentreprenørskap i skolen

x x x x x x

Effekt av den økonomiske satsningen fra fylkesmann ogfylkeskommune

x x x

Effekt av entreprenørskap i form av stimulering avelevenes entreprenørielle egenskaper

x x x x x x

Effekt av entreprenørskap i form av samarbeid internt påskolen og med eksterne aktører

x x x x x x x x

Effekt av entreprenørskap i form av læringsutbytte x x

Effekt av entreprenørskap i form av elevenesframtidsplaner

x x

1 E = elever, L = lærere, R = rektorer, S = skoleeiere

Elevene og lærerne har blitt stilt spørsmål som går på sine egne erfaringer og oppfattelser.Rektorene har i all hovedsak besvart spørsmålene på vegne av skolen sin, mens skoleeiernehovedsakelig har bidratt med informasjon på kommunenivå og fylkeskommunalt nivå.

2.4. Beskrivelse av respondentene og informanteneDette delkapitlet gir en beskrivelse av respondentene og informantene som inngår i datagrunnlagetdenne evalueringen bygger på. Karakteristika ved respondentene/informantene sammenstilles medtilsvarende karakteristika hos de individene som utgjør de ulike utvalgene. Denne sammenstillingengjøres for å kunne si noe om representativitet for dataene som benyttes. Siden flere av dereturnerte spørreskjemaene fra de to elevgruppene har blitt forkastet, gjennomføres detbortfallsanalyser relatert til dette. Tabell 2.8 gir en beskrivelse av respondentene og informantenesom utgjør de fire aktørgruppene i grunnskolen.

14

Tabell 2.8: Beskrivelse av respondentene og informantene i grunnskolen

Elever (10. trinn) Lærere Rektorer Skoleeiere

Utvalg 1 534 378 127 26

Antall svar 4531 87 51 20

Svarprosent 29,5 % 23,0 % 40,2 % 76,9 %

Kjønnsfordeling:

Andel kvinner utvalg 47,3 % 71,1 % 44,1 %

Andel kvinner blant respondentene 52,3 % 63,2 % 41,2 %

Regionfordeling:

Andel fra Indre Sogn i utvalget 24,5 % 25,3 % 24,4 % 30,8 %

Andel fra Indre Sogn blant respondentene 53,6 % 35,3 % 23,5 % 30,0 %

Andel fra Sunnfjord i utvalget 30,8 % 28,2 % 23,6 % 19,2 %

Andel fra Sunnfjord blant respondentene 14,6 % 14,1 % 11,8 % 15,0 %

Andel fra HAFS i utvalget 14,1 % 15,6 % 18,1 % 23,1 %

Andel fra HAFS blant respondentene 8,8 % 15,3 % 35,3 % 25,0 %

Andel fra Nordfjord i utvalget 30,6 % 30,9 % 33,9 % 26,9 %

Andel fra Nordfjord blant respondentene 23,0 % 35,3 % 29,4 % 30,0 %

1 Det ble returnert totalt 613 skjema fra elevene på 10. trinn. Dette innebærer at svarprosenten var 40 %. Avulike grunner ble 160 av disse skjemaene forkastet (se tabell 2.9 for bortfallsanalyse).

I følge tabell 2.8 varierer responsraten fra 23 % (lærere) til 76,9 % (skoleeiere). Grunnskoleaktørenehar samlet en responsrate på 29,6 %. I forhold til kjønnsfordeling, indikerer tabell 2.8 at kvinnene ernoe underrepresentert i datamaterialet for lærere, mens det ikke er signifikante forskjeller påkjønnsfordeling blant utvalg og respondenter for elevene og skoleeierne. Ytterligere analyser viserat lærerne fordeler seg slik på de ulike trinnene: småtrinn (25,3 %), mellomtrinn (26,4 %) ogungdomstrinn (46 %). Dette innebærer ungdomsskolelærere er noe overrepresentert idatamaterialet.

Når det gjelder geografisk spredning blant respondentene og informantene, er det ingen signifikanteforskjeller på utvalget og respondentene for skoleeiergruppen. Blant elevene og lærerne som inngåri datamaterialet er Indre Sogn overrepresentert mens Sunnfjord er underrepresentert. Sunnfjord erogså underrepresentert blant rektorgruppen mens HAFS-regionen er overrepresentert. Dersom deter store regionale ulikheter i entreprenørskapssatsningen i grunnskolen, kan dette påvirkedatagrunnlaget gjennom den geografiske over- og underrepresentasjonen blant elevene, lærerne ogrektorene. Det er imidlertid ingen indikasjoner på at noen regioner er forfordelt med hensyn tilsatsningen på entreprenørskap i grunnskolen.

Som nevnt i fotnote til tabell 2.8, ble 160 av de returnerte spørreskjemaene fra tiendeklassingeneforkastet. Tabell 2.9 gir en oversikt over hvorfor de ble forkastet, samt karakteristika ved derespondentene som ble fjernet fra datagrunnlaget.

15

Tabell 2.9: Oversikt over fjernede respondenter blant tiendeklassingene

Fjernederespondenter

Respondenter idatamaterialet

Totalt 160 453

Karakteristika:

Andel kvinner 43,3 % 52,3 %

Andel fra Indre Sogn 13,4 % 53,6 %

Andel fra Sunnfjord 47,1 % 14,6 %

Andel fra HAFS 16,6 % 8,8 %

Andel fra Nordfjord 22,9 % 23,0 %

Årsak til forkasting

Svært mye missing data 28,8 %

Bare tull 25,0 %

Manglende forståelse (egenrapportert) 12,5 %

Manglende forståelse (forskerdefinert) 33,7 %

Tabell 2.9 indikerer at 26,1 % av de returnerte spørreskjemaene fra elevene på 10. trinn ble fjernetfra datagrunnlaget. Av disse ble 43,3 % svart på av kvinner. I følge tabell 2.8 er elever fra Indre Sognoverrepresentert i datagrunnlaget, mens elever fra Sunnfjord er underrepresentert. Noe avforklaringen kan leses i tabell 2.9, der det fremgår at nesten halvparten av de forkastedespørreskjemaene er fra respondenter fra Sunnfjord, mens bare 13,4 % av de forkastede skjemaeneer fra elever i Indre Sogn.

I følge tabell 2.9 ble 28,8 % av spørreskjemaene forkastet fordi de var svært mangelfullt utfylt. Idette ligger at det var manglende svar på majoriteten av spørsmålene. En fjerdedel av deforkastede skjemaene var fylt ut mest på tull (f.eks. krysset av i alle mulige ruter eller lagetmønster i avkrysningen). 12,5 % av elevene skrev på spørreskjemaet at de ikke visste hvaentreprenørskap var, og dermed ikke kunne besvare skjemaene. I overkant av en tredjedel avskjemaene ble forkastet basert på vår oppfatning av manglende forståelse blant respondentene.Dette var spørreskjema der det var mange motstridende svar kombinert med ubesvarte spørsmåleller svært mange motstridende svar. Ved å forkaste disse 160 spørreskjemaene, økesundersøkelsens pålitelighet.

Tabell 2.10 presenterer respondentene og informantene som utgjør de fire aktørgruppene ivideregående opplæring.

Tabell 2.10: Beskrivelse av respondentene og informantene i videregående opplæring

Elever (vg2) Lærere Rektorer

Utvalg 1 509 770 14

Antall svar 5151 89 10

Svarprosent 34,1 % 11,6 % 71,4 %

Kjønnsfordeling:

Andel kvinner i utvalget 47,2 % 43,6 % 35,7 %

Andel kvinner blant respondentene 58,1 % 38,2 % 30,0 %

1 Det ble returnert totalt 678 skjema fra elevene på vg2. Dette innebærer at svarprosenten var 44,9 %. Av ulikegrunner ble 163 av disse skjemaene forkastet (se tabell 2.11 for bortfallsanalyse).

Tabell 2.10 viser at responsraten varierer fra 11,6 % (lærere) til 71,4 % (rektorer). Dersom allerespondentgruppene ses under ett, er responsraten 26,8 % for aktørene i videregående opplæring.Svarprosenten blant elever og rektorer anses som tilfredsstillende, men det hadde vært ønskelig

16

med flere svar fra lærerne. Det er ingen signifikante forskjeller relatert til andel kvinner forrespondentene som inngår i henholdsvis datagrunnlaget og utvalget, selv om kvinner er noeoverrepresentert blant elevene.

163 av de 678 returnerte spørreskjemaene fra vg2-elevene ble forkastet. Tabell 2.11 gir en oversiktover karakteristika ved de respondentene som ble fjernet fra datagrunnlaget, samt hvorfor de bleforkastet.

Tabell 2.11: Oversikt over fjernede respondenter blant vg2-elevene

Fjernederespondenter

Respondenter idatamaterialet

Totalt 163 515

Karakteristika:

Andel kvinner 40,7 % 58,1 %

Stud.spes, programområde for realfag 19,3 % 15,9 %

Stud.spes, programområde for språk, samfunnsfag og økonomi 18,6 % 18,6 %

Stud.spes, programområde for formgivingsfag 2,5 % 1,6 %

Idrettsfag 9,9 % 10,7 %

Musikk, dans og drama 3,7 % 5,6 %

Bygg- og anleggsteknikk - 3,9 %

Design- og håndverksfag - 4,7 %

Elektrofag 17,4 % 6,6 %

Helse- og sosialfag 6,3 % 7,8 %

Medier og kommunikasjon 3,7 % 3,3 %

Naturbruk 1,9 % 2,9 %

Restaurant- og matfag 0,6 % 3,1 %

Service og samferdsel 6,8 % 6,2 %

Teknikk og industriell produksjon 9,3 % 9,1 %

Årsak til forkasting

Svært mye missing data 33,1 %

Bare tull 11,7 %

Manglende forståelse (egenrapportert) 9,8 %

Manglende forståelse (forskerdefinert) 45,4 %

Tabell 2.11 indikerer at 24 % av de returnerte spørreskjemaene fra vg2-elevene ble fjernet fradatagrunnlaget. Av disse ble 40,7 % returnert av kvinner. Blant respondentene er det 58,1 %kvinner. Menn er dermed overrepresentert blant de forkastede spørreskjemaene, og dette kan hasammenheng med at det er et tradisjonelt mannsdominert utdanningsprogram som eroverrepresentert blant de fjernede respondentene (elektrofag). Utover elektrofag, er det ingensignifikante forskjeller relatert til utdanningsprogram blant respondentene i datagrunnlaget og desom er forkastet.

I følge tabell 2.11 ble en tredjedel av spørreskjemaene forkastet fordi de var svært mangelfulltutfylt (manglende svar på majoriteten av spørsmålene). 11,7 % av de forkastede skjemaene var fyltut mest på tull, noe som er en halvering i forhold til tiendeklassingene. I underkant av en av tielever skrev på spørreskjemaet at de ikke visste hva entreprenørskap var, og dermed ikke kunnebesvare skjemaene. 45,4 % av skjemaene ble forkastet basert på vår oppfatning av manglendeforståelse blant respondentene. Som tidligere nevnt er dette spørreskjema der det var enten sværtmange motstridende svar, eller mange motstridende svar kombinert med mange ubesvartespørsmål.

17

2.5. Undersøkelsens validitet og reliabilitet

Evalueringer som denne møter alltid på utfordringer relatert til validitet (gyldighet) og reliabilitet(pålitelighet). Denne undersøkelsens utfordringer har blitt adressert på følgende måte:

Utfordring 1: Representativitet (ekstern validitet)Det er alltid et mål å få datagrunnlag som er representativ for populasjonen. Dette avhenger avutvalg og faktiske svar. I denne undersøkelsen er det åtte ulike respondent-/informantgrupper(elever, lærere, rektorer og skoleeiere i grunnskolen og videregående opplæring). For syv avdisse gruppene utgjorde populasjonen utvalget, og representativt utvalg ble benyttet for densiste gruppen. Svarprosenten varierte fra 11,6 % (lærere i videregående opplæring) til 76,9 %(skoleeiere i grunnskolen). Samlet sett var responsraten 29,6 % for grunnskolen og 26,8 % forvideregående opplæring. Analysene i delkapittel 2.4 avdekket at det er få signifikanteforskjeller mellom utvalgene og respondentgruppene, og de anses ikke å true evalueringenseksterne validitet.

Utfordring 2: Kvalitetssikring av dataSpørreskjema var et av datainnsamlingsverktøyene som ble benyttet. Elevene fylte utspørreskjemaet manuelt, mens lærerne og rektorene svarte på elektroniske spørreskjema. Enutfordring ved manuelle spørreskjema er muligheten for å registrere dataene unøyaktig.Risikoen for dette ble minimalisert ved hjelp av stikkprøver og analyser av datamaterialet for åavdekke logiske feil (f.eks. hvis respondenten skulle krysse av for verdier mellom 1 og 5, ble detkjørt analyser for å forsikre at alle verdiene lå innenfor dette intervallet). Bruk av elektroniskspørreskjema fjerner muligheten for at forskerne gjør feil ved registrering av data, og fire avaktørgruppene svarte på spørreskjemaene elektronisk.

Det ble gjennomført telefonintervju med skoleeierne i Sogn og Fjordane. For å kvalitetssikredisse dataene, ble det utarbeidet intervjuguide som ble fulgt under intervjuene. Videre bleintervjuene tatt opp, og det ble skrevet referat av alle intervjuene.

Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført med lærere og rektorer som har erfaring med å jobbemed entreprenørskap i skolen. Fordelen med fokusgruppeintervju er at flere personer medsamme erfaring og rolle møtes. Derigjennom genereres ideer og deltagerne får diskutere ogutveksle synspunkter. Denne metoden får frem bredden av synspunkter og problemstillinger,men sjelden generaliserbar informasjon. Dataene som ble samlet inn på fokusgruppeintervjueneer tolket av både de som gjennomførte intervjuene og en av forskerne som ikke deltok. Dettegjøres for å sikre objektiv behandling av informasjon som kom frem på fokusgruppeintervjuene.

Utfordring 3: Problemer med å dokumentere effektEffekt av en satsning er ofte ikke synlig før det har gått en viss tid, og det er alltid vanskelig åfastslå kausalitet ved måling av effekt som følge av en satsning. Det kan være andre faktorersom har ført til resultatene. Det finnes en rekke studier som dokumenterer f.eks. elevenesplaner og ønsker for videre utdanning, men det er få, om noen, studier som har lyktes å måleom entreprenørskap i skolen har hatt noen effekt på dette. Denne utfordringen har blitt møttved å stille svært konkrete spørsmål. Blant annet fikk elevene først spørsmål om sine planer forframtiden, etterfulgt av spørsmål om hvordan det å jobbe med entreprenørskap i skolen haddepåvirket disse planene. På denne måten er det mulig å kartlegge effekt av entreprenørskaps-aktiviteter i skolen.

18

3. HVA ER ENTREPRENØRSKAP I SKOLEN I SOGN OG FJORDANE?Oppfattelse av begrepet entreprenørskap blant elever, lærere, rektorer og skoleeiere står sentralt iførste del av dette kapitlet. Videre kartlegges ulike aktiviteter som inngår i entreprenørskaps-undervisningen i Sogn og Fjordane. Avslutningsvis presenteres en oversikt over bruk av eksterneaktører i forbindelse med entreprenørskapsundervisningen i fylket.

3.1. Definisjon av begrepet entreprenørskapI metodekapitlet ble entreprenørskap definert til å bestå av de to hoveddelene: personligeegenskaper og holdninger, samt formell kunnskap og ferdigheter. Det er i tidligere forskning blittavdekket at entreprenørskap som begrep oppfattes ulikt, og det kan være forskjell hvordanbegrepet defineres i og utenfor skolen.

3.1.1 Grunnskolen

Respondentene (elever, lærere, rektorer og skoleeiere) ble med utgangspunkt i åtte ulikeelementer, bedt om å angi i hvilken grad de oppfattet at elementene beskrev entreprenørskap.Tabell 3.1 presenterer respondentenes svar for grunnskolen.

Tabell 3.1: Entreprenørskapsbegrepet - grunnskolen

Elever Lærere Rektorer Skoleeiere

n gj.sn n gj.sn n gj.sn n gj.sn

Bedriftsetablering 381 3,51 83 3,31 50 3,44 20 3,30

Generell nyskapning/innovasjon 359 3,25 82 3,59 50 3,68 20 3,55

Stimulering til selvstendig elev 359 3,36 84 3,87 51 4,08 20 3,85

Elevmedvirkning 389 3,53 84 4,11 51 4,27 20 4,00

Kreativitet 406 3,84 83 4,20 50 4,32 20 4,40

Å identifisere muligheter og gjørenoe med dem ved å utforme ideertil praktisk aktivitet

367 3,54 80 4,06 51 4,25 20 4,25

Å ha et bevisst forhold til risiko 371 3,14 80 3,13 50 3,34 20 3,10

Bedre elevenes evne til samarbeid 394 3,66 83 3,99 51 4,06 20 3,90

1 = Svært liten grad, 2 = Liten grad, 3 = Middels grad, 4 = Stor grad, 5 = Svært stor grad, Vet ikke = missing

Tabell 3.1 viser at elevene mener at alle de åtte elementene i middels til stor grad beskriverentreprenørskap i grunnskolen. Elevene mener at kreativitet og det å bedre elevenes evne tilsamarbeid, er de elementene som best beskriver entreprenørskap.

Lærerne og skoleeierne mener at kreativitet, elevmedvirkning, og det å identifisere muligheter oggjøre noe med dem ved å utforme ideer til praktisk aktivitet i stor grad beskriver entreprenørskap.Rektorene er enige i dette, og mener i tillegg at stimulering til selvstendig elev og det å bedreelevenes evne til samarbeid i stor grad beskriver entreprenørskap i grunnskolen.

Elevene mener i større grad enn lærerne, rektorene og skoleeierne at bedriftsetablering beskriverentreprenørskap i skolen. Utover dette gir lærerne, rektorene og skoleeierne generelt høyere scoreenn elevene i forhold til hvordan de oppfatter at de ulike elementene beskriver entreprenørskap iutdanningssystemet. De fire respondentgruppene er imidlertid samstemte i at kreativitet er det sombest beskriver entreprenørskap i grunnskolen, og at det å ha et bevisst forhold til risiko i minst gradbeskriver entreprenørskap i grunnskolen.

19

I den nasjonale grunnskoleundersøkelsen fra 20074 ble rektorer i hele landet stilt spørsmål omhvordan de oppfattet begrepet entreprenørskap. Resultatene fra den nasjonale studien skiller segikke mye fra hva rektorene i Sogn og Fjordane svarer i denne evalueringen. Seks av elementene harfått noe høyere verdier i denne undersøkelsen, og størst økning fikk det å ha et bevisst forhold tilrisiko som i den landsdekkende undersøkelsen hadde en verdi på 3,06 (3,34 i denne undersøkelsen).De to resterende elementene (bedriftsetablering og bedre elevenes evne til samarbeid) har så å siidentisk score i denne og den nasjonale studien. Dette gir en indikasjon på at rektorene i Sogn ogFjordane har en litt bredere oppfattelse av hva som inkluderes i entreprenørskapsbegrepet ennlandsgjennomsnittet.

3.1.2 Videregående opplæring

Elever, lærere og rektorer i videregående opplæring ble tilsvarende bedt om å indikere i hvilkengrad de mener at de åtte ulike elementene beskriver entreprenørskap i videregående opplæring. Detre respondentgruppenes svar er gjengitt i tabell 3.2.

Tabell 3.2: Entreprenørskapsbegrepet - videregående opplæring

Elever Lærere Rektorer

n gj.sn n gj.sn n gj.sn

Bedriftsetablering 435 3,52 85 3,76 10 3,50

Generell nyskapning/innovasjon 432 3,33 86 3,60 10 3,70

Stimulering til selvstendig elev 435 3,19 84 3,76 10 3,90

Elevmedvirkning 442 3,48 84 3,89 10 4,10

Kreativitet 452 3,75 84 3,85 10 4,20

Å identifisere muligheter og gjøre noe med dem vedå utforme ideer til praktisk aktivitet

431 3,56 84 3,85 8 4,00

Å ha et bevisst forhold til risiko 414 3,21 84 3,08 9 3,33

Bedre elevenes evne til samarbeid 444 3,58 83 3,80 8 3,88


Tabell 3.2 viser at elevene i videregående opplæring har svært lik oppfatning av begrepetentreprenørskap som elevene i grunnskolen, og mener at alle de åtte ulike betydningene kanbeskrive entreprenørskap i middels til stor grad. Kreativitet og det å bedre elevenes evne tilsamarbeid er hva de mener best beskriver entreprenørskap i videregående skole. Elevene mener atstimulering til selvstendig elev og det å ha et bevisst forhold til risiko er de elementene som i minstgrad beskriver entreprenørskap i skolen.

Lærerne i videregående opplæring mener også at alle de åtte ulike betydningene beskriverentreprenørskap i middels til stor grad. Det er elevmedvirkning, kreativitet og det å identifiseremuligheter og gjøre noe med dem ved å utforme ideer til praktisk aktivitet som får høyest score hoslærerne, mens det å ha et bevisst forhold til risiko og generell nyskaping/innovasjon i minst gradoppfattes å beskrive entreprenørskap. Rektorene svarte at elevmedvirkning, kreativitet, og det åidentifisere muligheter og gjøre noe med dem ved å utforme ideer til praktisk aktivitet i stor gradbeskriver entreprenørskap i videregående opplæring. Bedriftsetablering og det å ha et bevisstforhold til risiko er de elementene rektorene mener i minst grad beskriver entreprenørskap i skolen.

3.2. Undervisningselementer i arbeidet med entreprenørskap i skolenDet finnes mange ulike læringsstrategier som kan inngå i undervisningen både i grunnskolen og ivideregående opplæring. Respondentene fra både grunnskolen og videregående opplæring fikkpresentert en liste over mulige læringsstrategier, og de ble bedt om å indikere hvorvidt de mener atdisse undervisningselementene faller inn under entreprenørskapsbegrepet. I tillegg ble elevene ogrektorene stilt spørsmål om de har jobbet med disse elementene i løpet av det siste skoleåret.

4 Rotefoss, B. og Nyvold, C.E. (2007). Entreprenørskapskompetanse i den norske grunnskolen 2006/2007.Kunnskapsparken Bodø AS. KPB-rapport 1/2007.

20

3.2.1 Grunnskolen

Tabell 3.3 presenterer respondentene fra grunnskolen sine svar på spørsmålet om hvilkeundervisningselementer de mener faller inn under arbeidet med entreprenørskap i grunnskolen.

Tabell 3.3: Undervisningselementer i arbeidet med entreprenørskap - grunnskolen


n andel n andel n andel n andel

Arbeid med lærestoff om natur- ogressursgrunnlag

451 44,6 % 87 82,8 % 51 98,0 % 20 95,0 %

Arbeid med lærestoff om lokal historie ogkultur

451 42,1 % 87 79,3 % 51 92,2 % 20 90,0 %

Arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv 450 60,4 % 87 95,4 % 51 98,0 % 20 95,0 %

Ekskursjoner i naturen 451 40,1 % 87 60,9 % 51 68,6 % 20 75,0 %

Ekskursjoner til lokale bedrifter 451 75,6 % 87 96,6 % 51 98,0 % 20 100,0 %

Utplassering av elever i bedrift/organisasjon 451 82,5 % 87 86,2 % 51 88,2 % 20 90,0 %

82,5 % av elevene i grunnskolen mener at utplassering av elever i bedrift/organisasjon er en del avarbeidet med entreprenørskap i skolen. Deretter mener elevene at ekskursjoner til lokale bedrifterog arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv faller inn under arbeidet med entreprenørskap iskolen. Ekskursjoner i naturen er det færrest av elevene (fire av ti) assosierer med entreprenørskap.

Både lærerne, rektorene og skoleeierne gir generelt høy score til at alle undervisningselementenefaller inn under arbeidet med entreprenørskap i grunnskolen. Ekskursjoner i naturen får lavest scoreogså hos disse respondentgruppene, mens elementer relatert til næringslivet får høy score. Samtligeav undervisningselementene i listen fikk lavere score hos elevene enn hos lærerne, rektorene ogskoleeierne. Det er rektorene og skoleeierne som i størst grad assosierer de ulike undervisnings-elementene med entreprenørskapsarbeid i grunnskolen. Dette indikerer at ledernivået i grunnskoleninkluderer flere undervisningselementer innenfor entreprenørskapsområdet enn det lærerne gjør.

Sammenlignes disse resultatene med de fra den nasjonale grunnskoleundersøkelsen fra 2007, harsamtlige undervisningselementer fått høyere score blant rektorene i Sogn og Fjordane enn detnasjonale gjennomsnittet. De elementene som skiller seg ut er arbeid med lokalt lærestoff om naturog ressursgrunnlag, arbeid med lærestoff om lokal historie og kultur, og ekskursjoner i naturen, hvorrektorene i Sogn og Fjordane i snitt gir disse elementene en score som er mellom 17,9 og 21,2prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet fra 2007. De øvrige elementene ligger mellom 3,6 og5,2 prosentpoeng høyere. Dette tyder på at rektorene i Sogn og Fjordane har en bredere oppfattelseav hvilke undervisningselement som inngår i entreprenørskapsarbeidet enn hva rektorene i landetfor øvrig rapporterte for to år siden. En mulig forklaring på dette er arbeidet med REAL som har enbredere pedagogisk plattform og øvelser som går utover de tradisjonelle skolebedriftskonseptene.Videre ble elever og rektorer i grunnskolen spurt om hvorvidt de har jobbet med noen av disseundervisningselementene i skoleåret 2008/2009. Tabell 3.4 viser respondentenes svar.

Tabell 3.4: Undervisningselementer i skoleåret 2008/2009 - grunnskolen

Elever Rektorer

n andel n andel

Arbeid med lærestoff om naturog ressursgrunnlag 452 41,2 % 51 92,8 %

Arbeid med lærestoff om lokal historie og kultur 451 46,8 % 51 84,3 %

Arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv 451 43,2 % 51 80,4 %

Ekskursjoner i naturen 452 40,7 % 51 90,2 %

Ekskursjoner til lokale bedrifter 451 50,3 % 51 72,5 %

Utplassering av elever i bedrift/organisasjon 450 65,1 % 51 56,9 %

21

65,1 % av elevene svarte at de hadde hatt utplassering i bedrift/organisasjon i løpet av det sisteskoleåret. Utplassering i bedrift/organisasjon var også det elementet som de fleste av elevenemente hører inn under begrepet entreprenørskap i skolen. Ekskursjoner i naturen er den aktivitetensom færrest elever hadde deltatt i, og det var også det elementet som færrest av elevene mentefaller inn under arbeidet med entreprenørskap i opplæringen.

Det er en langt høyere andel av rektorene som svarte at deres skoler hadde jobbet med disseundervisningselementene i løpet av siste skoleåret. Andelen ligger mellom 56,9 % og 92,8 % for alleundervisningselementene blant rektorene, og mellom 40,7 % og 65,1 % blant elevene. Den storeforskjellen mellom elevene og rektorene skyldes sannsynligvis at rektorene svarte på vegne av heleskolen, mens elevene kun svarte for sin egen klasse (10. trinn).

For fire av de seks elementene rapporter rektorene i Sogn og Fjordane om et høyere aktivitetsnivåenn hva som var snittet i den nasjonale grunnskolestudien fra 2007. Dette er aktivitetene arbeidmed lokalt lærestoff om natur og ressursgrunnlag, arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv,ekskursjoner til lokale bedrifter, og utplassering av elever i bedrift/organisasjon. For de tresistnevnte elementene er forskjellen på ca 10 prosentpoeng, mens for arbeid med lokalt lærestoffom natur og ressursgrunnlag er aktivitetsnivået litt over 7 prosentpoeng høyere. Arbeid medlærestoff om lokal historie og kultur og ekskursjoner i naturen rapporteres det om et aktivitetsnivåsom er om lag 4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet fra 2007.


På tilsvarende måte som for grunnskolen ble elever, lærere og rektorer i videregående opplæringspurt om hvilke undervisningselementer de mener faller inn under arbeidet med entreprenørskap ivideregående opplæring. Respondentenes svar er presentert i tabell 3.5.

Tabell 3.5: Undervisningselementer i arbeidet med entreprenørskap - videregående opplæring


n andel n andel n andel

Arbeid med lærestoff om naturog ressursgrunnlag 515 33,0 % 89 61,8 % 10 90,0 %

Arbeid med lærestoff om lokal historie og kultur 515 28,2 % 89 56,2 % 10 43,2 %

Arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv 515 61,6 % 89 85,4 % 10 100,0 %

Ekskursjoner i naturen 515 24,5 % 89 36,0 % 10 30,0 %

Ekskursjoner til lokale bedrifter 515 73,8 % 89 89,9 % 10 100,0 %

Utplassering av elever i bedrift/organisasjon 515 76,3 % 89 87,6 % 10 100,0 %

Omlag 76 % av elevene i videregående opplæring mener at utplassering av elever i bedrift/organisasjon kan assosieres med entreprenørskapsundervisning. Deretter følger ekskursjoner tillokale bedrifter og arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv. Ekskursjoner i naturen og arbeid medlærestoff om lokal historie og kultur er de undervisningselementene som færrest av eleveneassosierer med entreprenørskap. Elevene i grunnskolen og videregående opplæring har derforsamme oppfatning av hvilke undervisningselementer som inngår i entreprenørskapsarbeidet.

Blant lærere og rektorer er det generelt en større andel som forbinder de ulike undervisnings-elementene med entreprenørskap. Høyest score hos lærerne får ekskursjoner til lokale bedrifter ogutplassering av elever i bedrift/organisasjon. Også hos lærerne får ekskursjoner i naturen lavestscore med 36 %. Rektorene er den gruppen som i størst grad forbinder de ulike elementene medentreprenørskap, og hvor alle rektorene forbinder både arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv,ekskursjoner til lokale bedrifter og utplassering av elever i bedrift/organisasjon medentreprenørskap i opplæringen. Det er her viktig å være oppmerksom på at det kun er ti (av fjortenpotensielle) rektorer fra videregående opplæring som har besvart spørsmålet.

Tabell 3.5 indikerer at også respondentene fra videregående opplæring i størst grad relatererundervisning med fokus på bedrifter og næringslivet til entreprenørskap i skolen.

22

Elever og rektorer ble i tillegg spurt om hvorvidt de har jobbet med noen av disseundervisningselementene i løpet av skoleåret 2008/2009. Tabell 3.6 viser svarene deres.

Tabell 3.6: Undervisningselementer i skoleåret 2008/2009 – videregående opplæring

Elever Rektorer

n andel n andel

Arbeid med lærestoff om naturog ressursgrunnlag 515 20,0 % 10 70,0 %

Arbeid med lærestoff om lokal historie og kultur 515 32,4 % 10 80,0 %

Arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv 515 36,7 % 10 100,0 %

Ekskursjoner i naturen 515 25,6 % 10 80,0 %

Ekskursjoner til lokale bedrifter 515 33,4 % 10 100,0 %

Utplassering av elever i bedrift/organisasjon 515 38,4 % 10 90,0 %

Tabell 3.6 viser at det også i videregående opplæring er store ulikheter mellom elevenes ogrektorenes svar. Ca 38 % av elevene svarte at de har hatt utplassering i bedrift/organisasjon iskoleåret 2008/2009. Tilsvarende tall for rektorene er 90 %. Arbeid med lærestoff om natur- ogressursgrunnlag samt ekskursjoner i naturen er de to undervisningselementene som færrest avelevene har hatt i løpet av det siste skoleåret. Det var også disse to elementene som færrest avelevene i videregående opplæring relaterte til entreprenørskap i skolen.

Blant elevene i den videregående opplæringen var det mellom 20 % og 38,4 % som hadde hatt eneller flere av undervisningselementene som står presentert i tabell 3.6. Blant rektorene var detmellom 70 % og 100 % som svarte at elever ved deres skoler hadde hatt slike undervisningselementeri løpet av det siste skoleåret. De store ulikhetene skyldes nok også her at elevene kun har svart forsin egen klasse, mens rektorene har svart for hele skolen.

3.3. Aktører som er involvert i entreprenørskapsundervisningenSom presentert i de foregående delkapitlene kan entreprenørskapsundervisningen gjennomføres påmange ulike måter. Ulike eksterne aktører, som f.eks. foreldre, aktører fra næringslivet,kulturlivet, og offentlig virksomhet, kan delta i entreprenørskapsundervisningen i tillegg til skolenseget personell. I dette delkapitlet avdekkes hvilke eksterne aktører som er involvert i arbeidet medentreprenørskap i skolene i Sogn og Fjordane.

3.3.1 Grunnskolen

Respondentene (elever, lærere, rektorer og skoleeiere i grunnskolen) fikk en liste over ulikeeksterne aktører som kan delta i undervisningen. Respondentene ble spurt om hvorvidt de mener atundervisning som inkluderer disse aktørene faller inn under arbeidet med entreprenørskap igrunnskolen.

Tabell 3.7: Eksterne aktører i entreprenørskapsundervisningen - grunnskolen



Foreldre/grupper av foreldre 449 29,4 % 87 88,5 % 51 90,2 % 20 95,0 %

Ansatte i bedrifter 449 75,9 % 87 95,4 % 51 92,2 % 20 100,0 %

Ansatte i kulturlivet 448 49,6 % 87 86,2 % 51 90,2 % 20 95,0 %

Ansatte i offentlig virksomhet 448 58,5 % 87 86,2 % 51 90,2 % 20 95,0 %

Tabell 3.7 viser at ansatte i bedrifter er den gruppen aktører som alle respondentgruppene i størstgrad mener kan relateres til arbeidet med entreprenørskap i grunnskolen. Bare 29,4 % av elevenemente at foreldre/grupper av foreldre er en gruppe aktører som faller inn under arbeidet medentreprenørskap. Blant lærerne, rektorene og skoleeierne er det langt flere som mener at denne

23

gruppen aktører kan delta i entreprenørskapsundervisningen. Det synes som om at lærerne,rektorene og skoleeierne i større grad enn elevene anser bruk av ulike lokale ressurser iundervisningen som en del av entreprenørskapssatsningen i grunnskolen.

Sammenlignet med den nasjonale grunnskoleundersøkelsen fra 2007, mener rektorene i Sogn ogFjordane at undervisning med eksterne aktører faller inn under arbeidet med entreprenørskap istørre grad enn landsgjennomsnittet. Størst forskjell i resultatene er det for aktørene ansatte ikulturlivet og ansatte i offentlig virksomhet hvor svarene i denne evalueringen ligger henholdsvis12,3 og 10,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Dette tyder på at rektorene i Sogn ogFjordane mener entreprenørskap i undervisningen åpner for større samhandling med eksterneaktører enn hva som er oppfattelsen blant rektorene i Norge for øvrig.

Elevene og rektorene ble spurt om noen av disse aktørene hadde vært en del av undervisningen iskoleåret 2008/2009. Svarene presenteres i tabell 3.8.

Tabell 3.8: Bruk av eksterne aktører i undervisningen i skoleåret 2008/2009 - grunnskolen

Elever Rektorer

n andel n andel

Foreldre/grupper av foreldre 447 17,2 % 51 72,5 %

Ansatte i bedrifter 447 52,3 % 51 60,8 %

Ansatte i kulturlivet 447 35,6 % 51 60,8 %

Ansatte i offentlig virksomhet 446 47,5 % 51 70,6 %

I overkant av halvparten av elevene svarte at ansatte i bedrifter hadde vært en del avundervisningen deres i skoleåret 2008/2009. 60,8 % av rektorene rapporterer at ansatte i bedrifterhar vært involvert i undervisningen på deres skole siste skoleår. Totalt sett er det en langt størreandel av rektorene som hevder at de ulike eksterne aktørene har vært en del av undervisningen iskoleåret 2008/2009 enn hva elevene svart. Dette er spesielt fremtredende for foreldre/grupper avforeldre og ansatte i offentlig virksomhet. Igjen skyldes nok disse ulikhetene at elevene ble stiltspørsmål om sin skolehverdag i 10. trinn, mens rektorene svarer på vegne av hele skolen.

Det er spesielt bruk av ansatte i offentlig virksomhet som rektorene i Sogn og Fjordane rapportereren hyppigere bruk av enn landsgjennomsnittet i grunnskoleundersøkelsen fra 2007. Andelen skolersom bruker ansatte i offentlig virkesomhet er 19,3 prosentpoeng høyere i Sogn og Fjordane ennlandet for øvrig. Bruk av ansatte i bedrifter scorer 10,1 prosentpoeng høyere i Sogn og Fjordane enni den nasjonale undersøkelsen. For de to øvrige eksterne aktørene, er det kun marginale forskjellerpå landsgjennomsnittet og svarene fra rektorene i denne undersøkelsen. Skoleeierne viste til mangegode eksempler på samarbeid med eksterne aktører, og dette er nærmere beskrevet i avsnitt 7.2.1.


Respondentene i videregående opplæring (elever, lærere og rektorer) ble spurt om hvorvidt demener at undervisning som inkluderer ulike eksterne aktører faller inn under arbeidet medentreprenørskap i videregående opplæring. Respondentenes svar presenteres i tabell 3.9.

Tabell 3.9: Eksterne aktører i entreprenørskapsundervisningen - videregående opplæring



Foreldre/grupper av foreldre 515 14,4 % 89 50,6 % 10 60,0 %

Ansatte i bedrifter 515 68,0 % 89 92,1 % 10 100,0 %

Ansatte i kulturlivet 515 40,2 % 89 69,7 % 10 100,0 %

Ansatte i offentlig virksomhet 515 53,6 % 89 87,6 % 10 100,0 %

24

Tabell 3.9 viser at i videregående skole er ansatte i bedrifter ansett som en viktig ressurs forarbeidet med entreprenørskap. Foreldre/grupper av foreldre er den gruppen som færrest avrespondentene mener faller inn under arbeidet med entreprenørskap. Mens alle rektorene mener atinvolvering av ansatte i kulturlivet og offentlig virksomhet kan relateres til arbeidet medentreprenørskap, deles denne oppfatningen av henholdsvis 40,2 % og 53,6 % av elevene. Tabell 3.9indikerer at også i videregående opplæring anses eksterne aktører å være viktig i forhold tilsatsningen på entreprenørskap i undervisningen.

Videre ble elevene og rektorene i videregående opplæring spurt om noen av disse eksterne aktørenehar vært en del av undervisningen i skoleåret 2008/2009. Resultatene presenteres i tabell 3.10.

Tabell 3.10: Bruk av eksterne aktører i undervisningen i skoleåret 2008/2009 - videregående opplæring

Elever Rektorer

n andel n andel

Foreldre/grupper av foreldre 515 4,5 % 10 30,0 %

Ansatte i bedrifter 515 45,2 % 10 100,0 %

Ansatte i kulturlivet 515 21,9 % 10 60,0 %

Ansatte i offentlig virksomhet 515 32,6 % 10 80,0 %

45,2 % av elevene i videregående opplæring fortalte at ansatte i bedrifter hadde tatt del iundervisningen i deres klasse, mens alle de ti rektorene fortalte at deres skoler hadde benyttetansatte i bedrifter i forbindelse med undervisning. Foreldre/grupper av foreldre er denaktørgruppen som benyttes minst. 32,6 % av elevene rapporterer at de har hatt undervisning medansatte i offentlig virksomhet, mens åtte av ti rektorer sier at deres skole har benyttet offentligansatte i undervisningen på deres skoler. Siden rektorene svarer på vegne av hele skolen,rapporterer de i større grad enn elevene bruk av alle de ulike eksterne aktørene.

3.4. OppsummeringEvalueringen har avdekket at kreativitet og det å bedre elevenes evne til å samarbeide er de toelementene som elevene fra grunnopplæringen mener gir en best beskrivelse av begrepetentreprenørskap. Kreativitet, elevmedvirkning og det å identifisere muligheter og gjøre noe meddem er element som lærere, rektorer og skoleeiere i grunnskolen mener beskriver entreprenørskap istor grad. Også blant lærerne og rektorene i videregående opplæring får kreativitet,elevmedvirkning og det å identifisere muligheter og gjøre noe med dem høyest score. Blant samtligerespondentgrupper er det å ha et bevisst forhold til risiko det som kommer dårligst ut i forhold til åbeskrive entreprenørskap. Alle respondentgruppene vektlegger andre sider ved entreprenørskap ennbedriftsetablering som tradisjonelt har vært sterkt assosiert til entreprenørskap.

Samtlige respondentgrupper mener at aktiviteter knyttet til næringslivet (ekskursjoner til lokalebedrifter, arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv og utplassering av elever) i stor grad kanassosieres med entreprenørskap. Evalueringen viser at det nettopp er disse aktivitetene som flestelever møter i skolen i forbindelse med entreprenørskapsundervisningen. Av de seksundervisningselementene var det ekskursjoner i naturen som kom dårligst ut i evalueringen i forholdtil faktisk aktivitet. Det var også slike ekskursjoner som respondentene knyttet minst tilentreprenørskapsbegrepet. Lærerne, rektorene og skoleeierne gir generelt høyere score til alle deseks undervisningselementene enn hva elevene gir, noe som tilsier at de har en bredere oppfatningav hva som inngår i entreprenørskapsundervisningen enn det elevene har.

Ansatte i bedrifter er den viktigste eksterne aktøren i forbindelse med entreprenørskapsarbeid bådei grunnskolen og i videregående opplæring. Videre blir ansatte i kulturlivet og i offentlig virksomhetofte benyttet i forbindelse med entreprenørskapsundervisningen i hele grunnopplæringen. Foreldre/grupper av foreldre er den eksterne aktøren som benyttes minst i Sogn og Fjordane.

Dette kapitlet har tatt for seg hvordan respondentene oppfatter entreprenørskapsbegrepet oghvordan entreprenørskapsundervisningen kan foregå. Neste kapittel presenterer hvilke konkreteentreprenørskapsaktiviteter som gjennomføres i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane.

25

4. HVILKE KONKRETE ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITETER JOBBES DET MED?En viktig målsetting med evalueringen har vært å avdekke hvilke konkrete entreprenørskaps-aktiviteter som det har vært jobbet med innenfor skolesystemet i Sogn og Fjordane. Kapitletinnledes med en kartlegging av ulike entreprenørskapsaktiviteter det har blitt jobbet med. Viderebeskrives det i hvilken del av undervisningen det jobbes med entreprenørskap, og det gis eksemplerpå hvordan det jobbes med entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane.

4.1. EntreprenørskapsaktiviteterElever, lærere og rektorer ble bedt om å oppgi hvilke entreprenørskapsaktiviteter de har jobbetmed i inneværende og tidligere skoleår.

4.1.1 Grunnskolen

For å kartlegge entreprenørskapsaktiviteter som det jobbes med i grunnskolen, fikk elevenespørsmål om de hadde deltatt på ulike entreprenørskapsaktiviteter i løpet av siste skoleår(2008/2009), og mens de var elever i 1.– 9. trinn. Svarene er presentert i tabell 4.1.

Tabell 4.1: Entreprenørskapsaktiviteter i grunnskolen - elever

Skoleåret 2008/2009 1.-9. trinn

n andel n andel

Elevbedrift 448 38,4 % 430 71,4 %

Partnerskapsavtale 446 20,2 % 428 32,7 %

Messe/utstillinger 446 26,9 % 430 44,0 %

Gründercamp 446 2,7 % 429 4,9 %

Kurs i regi av UE 447 8,5 % 429 12,1 %

REAL-øvelser:

Gruppeprosess/kommunikasjon/samarbeid (f.eks. ”Dropstårn” -”Egg-droppet” - ”Intervju” - ”Raudtråd” og ”Papirberging”)

443 21,4 % 425 33,9 %

Kreativitet/kreative prosesser(f.eks. ”Svart-snigelen” -”Spaghettitårnet” - ”Skeia” - ”Denmagiske pennen” og ”Supersal”)

442 15,4 % 423 26,5 %

Lokalsamfunn(f.eks. ”Bygg et lokalsamfunn” -”Ressursane rundt oss” og ”Klar,ferdig, gå”)

442 17,2 % 423 24,6 %

Erfaringsbasert læring(f.eks. ”Å forske” – ”Kva er mittansvar?” og ”Ulike læringsmåtar”

442 20,4 % 423 26,2 %

Økonomi – budsjett og regnskap 442 34,8 % 423 48,7 %

Markedsføring/salg 442 31,0 % 423 47,3 %

Tabell 4.1 viser at 71,4 % av elevene hadde deltatt i elevbedrift mens de var elever på 1.-9. trinn.På 10. trinn var det 38,4 % av elevene som svarte at de deltok i elevbedrift. Etter elevbedrift er detgjennom REAL-øvelsene økonomi (budsjett og regnskap), og markedsføring/salg hvor de fleste harmøtt entreprenørskap. I løpet av 1. til 9. trinn hadde 44 % av elevene deltatt på messe/utstillinger,mens 26,9 % hadde deltatt på messer på 10. trinn. En av fem elever i 10. trinn jobber innenfor enpartnerskapsavtale, mens 32,7 % av elevene har gjort dette i løpet av de ni første skoleårene.Tabell 4.1 viser at det er en betydelig andel elever i grunnskolen i Sogn og Fjordane som har jobbet

26

med REAL-øvelser i løpet av grunnskoleårene. Gründercamp og kurs i regi av UE er det som færrestav elevene i grunnskolen har deltatt i.

Videre ble lærere og rektorer i grunnskolen spurt om hvilke entreprenørskapsaktiviteter de haddevært involvert i i løpet av skoleåret 2008/2009, samt tidligere år. Svarene presenteres i tabell 4.2.

Tabell 4.2: Entreprenørskapsaktiviteter i grunnskolen – lærere/rektorer

Lærere Rektorer

2008/2009 Tidligere 2008/2009 Tidligere


Elevbedrift 87 23,0 % 87 49,4 % 51 52,9 % 51 47,1 %

Partnerskapsavtale 87 19,5 % 87 19,5 % 51 31,4 % 51 35,3 %

Messe/utstillinger 87 11,5 % 87 27,6 % 51 29,4 % 51 35,3 %

Gründercamp 87 4,6 % 87 1,1 % 51 3,9 % 51 5,9 %

REAL-øvelser 87 35,6 % 87 33,3 % 51 21,6 % 51 43,1 %

Andre aktiviteter 87 28,7 % 87 16,1 % 51 43,1 % 51 23,5 %

Elevbedrift synes å være den aktiviteten som de fleste av skolene er involvert i. Rektorenerapporterer at over halvparten av grunnskolene i Sogn og Fjordane har elevbedrift i dag. Ca enfjerdedel av lærerne jobber i dag med elevbedrift, mens halvparten har jobbet med dette tidligereskoleår. Partnerskapsavtaler benyttes av ca en femtedel av lærerne og en tredjedel av rektorenerapporterer at deres skoler jobber med partnerskapsavtaler. 35,6 % av lærerne var involvert i REAL-øvelser i skoleåret 2008/2009, mens en tredjedel av lærerne hadde vært involvert i REAL-øvelsertidligere år. 21,6 % av rektorene rapporterte at deres skoler jobbet med REAL-øvelser skoleåret2008/2009, mens 43,1 % av skolene jobbet med REAL-øvelser tidligere år. Gründercamp er denøvelsen som færrest av lærerne og skolene hadde vært involvert i. Dette samsvarer med elevenestilbakemeldinger.

Elevbedrift og partnerskapsavtaler har tradisjonelt vært de prioriterte entreprenørskapsaktivitetenei grunnskolen. Rektorene ble derfor stilt noen ekstra spørsmål om disse to aktivitetene. Blant deskolene som har elevbedrift i dag, rapporterer rektorene at 12,5 % benytter opplegg fra UE, mens25 % benytter opplegg fra REAL. Disse skolene har i snitt 2,8 elevbedrifter i skoleåret 2008/2009(varierer fra 1 til 20 elevbedrifter på skolene). Blant de skolene som har partnerskapsavtaler i dag,rapporterer rektorene at skolene i snitt har 3 partnerskapsavtaler (varierer fra 1 til 12 avtaler påskolene). 52 % av disse skolene benytter NHOs opplegg for partnerskapsavtaler og 24 % benytterfaglig opplegg relatert til REAL.

Høsten 2008 ble det foretatt en evaluering av regjeringens strategiplan for entreprenørskap iutdanningen.5 I den forbindelse ble det utarbeidet en fylkesvis oversikt over antall elevbedrifter ogantall elever som deltar i elevbedrifter for årene 2003-2007. Videre ble det utarbeidet en fylkesvisoversikt over aktive NHO-partnerskapsavtaler per sommer 2008. Tabell 4.3 viser en oppsummeringav disse oversiktene.

5 Rotefoss, B., Ovesen, S.og Nyvold, C.E. (2008). Evaluering av regjeringens strategiplan for entreprenørskap iutdanningen 2004-2008: Se mulighetene og gjør noe med dem! Kunnskapsparken Bodø AS: KPB-rapport 4-2008.

27

Tabell 4.3: Elevbedrifter i regi av UE og partnerskapsavtaler i regi av NHO i grunnskolen, fylkesvis oversikt

Elevbedrifter Elever som deltar i elevbedrifter1Partnerskaps-

avtaler 2

Fylker/årstall 2003 2004 2005 2006 2007 2003 2004 2005 2006 2007 Per 2008

Akershus 40 90 102 92 248 350 540 750 344 1 463 20

Agderfylkene 50 51 55 101 76 300 306 404 1 168 448 111

Buskerud 1 52 34 29 100 8 312 250 107 590 96

Finnmark 1 1 23 28 10 6 151 165 20

Hedmark 4 12 7 37 114 98 72 51 245 673 134

Hordaland 0 0 19 104 39 0 0 140 372 230 77

Møre og Romsdal 0 24 15 21 26 0 144 110 150 153 83

Nord-Trøndelag 72 162 27 269 159 570 972 198 1 254 938 57

Nordland 2 9 184 114 185 236 54 1 352 659 1 092 4

Oppland 6 27 74 128 178 6 162 544 561 1 050 204

Oslo 36 129 103 161 136 260 774 757 676 802 74

Rogaland 1 5 58 31 46 9 30 426 224 271 75

Sogn og Fjordane 0 0 98 42 15 0 0 720 82 89 120

Sør-Trøndelag 85 115 181 153 510 845 894 903 3

Telemark 18 1 47 17 26 130 6 345 58 153 112

Troms 1 1 15 32 6 7 64 189 6

Vestfold 8 32 14 82 50 192 103 161 80

Østfold 4 11 37 115 163 40 66 272 648 962 38

Totalt 243 692 990 1 562 1 724 2 067 4 152 7 274 7 818 10 171 1 314

Snitt per fylke 14 38 55 87 96 115 231 404 434 565 73

1 Tallene fra 2003 og 2006 er basert på faktisk aktivitet, mens tallene fra 2004, 2005 og 2007 er basert påberegninger. Alle tall om elevbedrifter er mottatt fra Ungt Entreprenørskap.

2 www.nho.no. På NHOs hjemmeside står det at de har 3 500 partnerskapsavtaler i hele grunnopplæringen perjuli 2008, men dersom en søker i databasen deres over partnerskapsavtaler finner en 2 404 avtaler (1 314 igrunnskolen og 1 090 i videregående opplæring). Årsaken til differansen er at ikke alle partnerskapsavtaleneregistreres i databasen (dette gjøres av skolene og er frivillig). Videre kan en kommune tegne enpartnerskapsavtale som gjelder for flere skoler.

Som tabell 4.3 viser har det har vært en jevn økning i antall elevbedrifter nasjonalt i perioden 2003-2007. Samtidig har det vært en tilbakegang i Sogn og Fjordane fra 2005 til 2007. Dette gjelder ogsåfor antall elever som deltar i disse bedriftene. I 2003 og 2004 var det ikke registrert noe aktivitet ielevbedrifter i Sogn og Fjordane. Som nevnt tidligere benytter kun 12,5 % av skolene i Sogn ogFjordane opplegg fra Ungt Entreprenørskap, mens dobbelt så mange benytter REAL sitt pedagogiskeopplegg. Tabell 4.3 viser kun elevbedrifter som er registrert hos Ungt Entreprenørskap, og tabellengir dermed en noe misvisende oversikt over reelt antall elevbedrifter i Sogn og Fjordane.

Per 2008 var det registrert 120 partnerskapsavtaler i grunnskolen i Sogn og Fjordane. Det er kun tofylker som har flere partnerskapsavtaler, og Sogn og Fjordane ligger høyt over landsgjennomsnittet.Tabell 4.3 viser kun partnerskapsavtaler i regi av NHO. Det er derfor grunn til å anta at Sogn ogFjordane har enda flere aktive partnerskapsavtaler, da 24 % av rektorene opplyste at deres skolerbenytter REAL sitt pedagogiske opplegg for partnerskapsavtaler.


Elevene i videregående opplæring (vg2) ble i spørreskjemaet spurt om hvorvidt at de i løpet av sisteskoleår (2008/2009) hadde deltatt i entreprenørskapsaktivitetene: ungdomsbedrift, kurs i regi avUE, partnerskapsavtale, messe/utstillinger, gründercamp og REAL-øvelser. De ble også bedt om åkrysse av for om de hadde deltatt i disse aktivitetene på vg1 eller på grunnskolen. Resultatenepresenteres i tabell 4.4.

28

Tabell 4.4: Entreprenørskapsaktiviteter i videregående opplæring - elever

2008/2009 Vg1 1-10 trinn


Ungdomsbedrift 514 26,8 % 514 10,5 % 514 34,6 %

Kurs i regi av UE 515 13,6 % 514 3,9 % 514 3,9 %

Partnerskapsavtale 515 10,7 % 514 5,4 % 514 8,6 %

Messe/utstillinger 515 29,7 % 514 19,1 % 514 27,0 %

Gründercamp 515 18,8 % 514 8,6 % 514 1,6 %

REAL-øvelser 514 16,1 % 513 5,5 % 513 7,2 %

Nesten en tredjedel av elevene i videregående opplæring (vg2) har deltatt på messe/utstillinger iløpet av skoleåret 2008/2009. 19,1 % av elevene hadde deltatt på messe/utstilling mens de gikk påvg1, mens 27 % hadde deltatt på messe/utstilling i løpet grunnskolen. I overkant av en fjerdedel avelevene hadde jobbet med ungdomsbedrift i løpet av skoleåret, men bare en av ti elever hadde hattungdomsbedrift på vg1. En tredjedel av elevene hadde hatt elevbedrift på grunnskolen. Langt flereav elevene deltok på gründercamp når de gikk på vg2 enn da de var elever i grunnskolen. 16,1 % avelevene på vg2 har erfaring med REAL-øvelser fra skoleåret 2008/2009, 5,5 % av elevene haddejobbet med REAL-øvelser i løpet av vg1, mens dette var tilfelle for 7,2 % av elevene da de gikk pågrunnskolen. REAL-øvelser er relativt nye tilbud i skolen. Dette kan forklare hvorfor det var så fåvg2-elever som hadde jobbet REAL-øvelser i grunnskolen. En av ti elever rapporter at de jobber medpartnerskapsavtaler på vg2, mens dette var tilfelle for 5,4 % da de gikk på vg1 og 8,6 % da de gikk igrunnskolen.

Lærere og rektorer i videregående opplæring ble også spurt om de i løpet av siste eller tidligereskoleår har jobbet med aktivitetene ungdomsbedrift, kurs i regi av UE, partnerskapsavtaler,messe/utstillinger, gründercamp og REAL øvelser. Svarene presenteres i tabell 4.5.

Tabell 4.5: Entreprenørskapsaktiviteter i videregående opplæring – lærere og rektorer

Lærere Rektorer

2008/2009 Tidligere 2008/2009 Tidligere


Ungdomsbedrift 89 37,1 % 89 34,8 % 10 80,0 % 10 30,0 %

Partnerskapsavtale 89 34,8 % 89 25,8 % 10 70,0 % 10 20,0 %

Messe/utstillinger 89 21,3 % 89 36,0 % 10 70,0 % 10 30,0 %

Gründercamp 89 21,3 % 89 3,4 % 10 90,0 % 10 10,0 %

REAL-øvelser 89 23,6 % 89 23,6 % 10 60,0 % 10 10,0 %

Andre aktiviteter 89 23,6 % 89 15,7 % 10 70,0 % 10 20,0 %

Tabell 4.5 indikerer at det er en klart økende trend i å ta i bruk ulike entreprenørskapsaktiviteter ivideregående opplæring i Sogn og Fjordane. 37,1 % av lærerne hadde jobbet med ungdomsbedrift iløpet av siste skoleår. I samme periode hadde 34,8 % av lærerne jobbet med entreprenørskap i formav partnerskapsavtaler. Fra tidligere skoleår hadde 34,8 % av lærerne erfaring med ungdomsbedrift,36 % med messer/utstillinger og 25,8 % med partnerskapsavtaler. 23,6 % av lærerne fortalte at devar involvert i REAL-øvelser siste skoleår. Den samme prosentandelen av lærerne hadde erfaringmed REAL-øvelser fra tidligere skoleår. 21,3 % av lærerne hadde siste skoleår jobbet medgründercamp og deltatt på messer/utstillinger.

I forhold til lærerne, rapporterer en mye høyere andel av rektorene at elever ved deres skole haddedeltatt på de ulike aktivitetene. 90 % av rektorene fortalte at deres elever dette skoleåret hardeltatt på gründercamp, mens bare 10 % av rektorene hadde elever som deltok på dette tidligereår. Årsaken til dette er sannsynligvis at gründercamp er et relativt nytt tilbud. 80 % av rektorene på

29

videregående skole rapporterer at deres skole har ungdomsbedrifter i skoleåret 2008/2009. Av disseskolene, benytter samtlige opplegg fra UE. I tillegg benytter 25 % opplegg fra REAL. Disse skolenehar i snitt 4,9 ungdomsbedrifter i skoleåret 2008/2009 (varierer fra 1 til 10 ungdomsbedrifter på deulike skolene).

Ni av de ti rektorene i videregående skole rapporterer at deres skole har partnerskapsavtaler medlokalt næringsliv i skoleåret 2008/2009. Skolene har i snitt 19,8 partnerskapsavtaler (varierer fra 1til 70 avtaler per skole6). 44,4 % av disse skolene benytter NHOs opplegg for partnerskapsavtaler.

I forbindelse med evalueringen av regjeringens strategiplan høsten 2008, ble det utarbeidet enfylkesvis oversikt over antall ungdomsbedrifter og antall elever som deltar i disse for årene 2003-2007. Videre ble det utarbeidet en fylkesvis oversikt over aktive NHO-partnerskapsavtaler persommer 2008. Tabell 4.6 viser en oppsummering av disse oversiktene.

Tabell 4.6: Ungdomsbedrifter i regi av UE og partnerskapsavtaler i regi av NHO i vgo, fylkesvis oversikt

UngdomsbedrifterElever som deltar iungdomsbedrifter

Partnerskaps-avtaler 1

Fylker/årstall 2003 2004 2005 2006 2007 2003 2004 2005 2006 2007 Per 2008

Akershus 122 135 186 230 217 608 667 884 1047 853 123

Agderfylkene 84 114 175 237 195 560 585 1059 1268 1045 75

Buskerud 53 57 72 80 57 282 373 431 467 334 5

Finnmark 25 28 42 42 43 127 163 218 269 220 112

Hedmark 87 85 80 87 93 511 474 504 539 373 73

Hordaland 89 96 143 149 180 429 454 714 679 886 9

Møre og Romsdal 53 62 76 69 57 388 489 524 549 508 19

Nord-Trøndelag 73 79 125 105 67 505 738 968 672 434 71

Nordland 78 108 143 124 120 583 686 645 816 852 21

Oppland 65 96 88 77 63 459 525 502 407 526 37

Oslo 91 92 110 77 110 439 477 430 321 446 38

Rogaland 93 93 132 111 123 656 739 826 695 761 120

Sogn og Fjordane 48 73 80 72 57 310 455 500 504 381 159

Sør-Trøndelag 52 46 94 90 77 460 450 534 650 692 79

Telemark 53 81 90 85 97 246 476 522 462 392 26

Troms 62 58 113 104 97 362 413 728 635 626 40

Vestfold 28 60 88 96 97 147 338 307 406 497 63

Østfold 86 104 106 106 95 516 473 553 539 737 20

Totalt 1242 1467 1943 1941 1845 7588 8975 10849 10925 10563 1 090

Snitt per fylke 69 82 108 108 103 422 499 603 607 587 61

1 Se samme kommentar som til tabell 4.3.

Tilsvarende for elevbedrifter i grunnskolen har det også i videregående skole vært en tilbakegang iantall ungdomsbedrifter i Sogn og Fjordane fra 2005 til 2007. Likevel er det kun i 2007 at antallelever tilknyttet disse har gått ned. Sammenlignet med de andre fylkene er Sogn og Fjordane et avde fylkene med færrest ungdomsbedrifter og elever tilknyttet disse. Samtidig er Sogn og Fjordanedet fylket med flest partnerskapsavtaler i regi av NHO med 159 avtaler. Alle rektorene rapportererat deres skoler benytter UEs opplegg for ungdomsbedrifter. 25 % av skolene kombinerer dette medREAL-metodikken. Det er derfor grunn til å tro at de aller fleste av ungdomsbedriftene i Sogn ogFjordane finnes i databasene til Ungt Entreprenørskap og dermed er inkludert i tabell 4.6. Årsakentil at Sogn og Fjordane har såpass få ungdomsbedrifter kan skyldes at skolene jobber medentreprenørskap i andre former, blant annet gjennom REAL-øvelser.

6 En av respondentene rapporterte at skolen hadde 103 partnerskapsavtaler. Denne respondenten er fjernet fraberegningen av gjennomsnittlig antall partnerskapsavtaler per skole.

30

4.2. Entreprenørskap i undervisningen

Dette delkapitlet beskriver i hvilken del av undervisningen entreprenørskapsaktivitetene inkluderes iskolene i Sogn og Fjordane. Med aktiviteter menes både stimulering av entreprenørielle egenskaper,samt kunnskap og ferdigheter innenfor entreprenørskap.

4.2.1 Grunnskolen

Lærere og rektorer i grunnskolen ble spurt om i hvilken del av undervisningen arbeidet medentreprenørskap inngår. Tabell 4.7 oppsummerer tilbakemeldingene fra respondentene.

Tabell 4.7: Entreprenørskap i undervisningen - grunnskolen

Lærere Rektorer

n andel n andel

Den generelle undervisningen 73 64,4 % 49 57,1 %

En del av et tverrfaglig prosjekt 73 54,8 % 49 57,1 %

Praktisk prosjektarbeid 73 32,9 % 49 36,7 %

Faget Utdanningsvalg 73 45,2 % 49 46,9 %

Annet 73 19,2 % 49 46,9 %

Over halvparten av lærerne og rektorene rapporterer at entreprenørskap oftest inngår som en delav den generelle undervisningen og som en del av tverrfaglige prosjekter. Faget Utdanningsvalg,som ble innført i forbindelse med Kunnskapsløftet, benyttes til entreprenørskap i underkant avhalvparten av respondentene. Praktisk prosjekt benyttes i overkant av 30 % av respondentene til åjobbe med entreprenørskap.

Sammenlignet med den nasjonale grunnskoleundersøkelsen fra 2007, inngår entreprenørskap i dengenerelle undervisningen i større grad nasjonalt enn det rektorene i Sogn og Fjordane rapporterer idenne undersøkelsen. I den nasjonale studien var det 88,4 % av rektorene som rapporterte at deresskoler inkluderte entreprenørskap i den generelle undervisningen. Skolene i Sogn og Fjordane ser uttil å benytte tverrfaglige prosjekter som arena for entreprenørskapsjobbing i større grad ennlandsgjennomsnittet. 37,9 % av rektorene på landsbasis rapporterte at de benyttet slike tverrfagligeprosjekter til entreprenørskapsaktiviteter. Det er verdt å minne om at faget Utdanningsvalg ikke varetablert da den nasjonale grunnskoleundersøkelsen ble gjennomført i 2007. Dette faget har mestsannsynlig ført til at flere skoler har inkludert entreprenørskap i dette faget fremfor som engenerell del av undervisningen eller prosjektarbeid.

Skoleeierne ble bedt om å komme med eksempler fra sin kommune om hvordan de jobber medentreprenørskap. Nedenfor vises eksempler på entreprenørskapsprosjekter som det jobbes med igrunnskolen i dag. Prosjektene er både tverrfaglig og prosjektbasert.

Alle elevbedriftene i en av kommunene har mentorer fra lokalt næringsliv En skole jobber med kulturarrangementer som sirkus, kulturkvelder, musikaler og lignende. Alle

elever har vært involvert og de har jobbet prosjektorientert En ungdomsskoleklasse satte opp en musikk-/teaterforestilling som ble filmet og solgt på DVD En skole har bygget naturlekeplasser der elevene selv søkte teknisk etat om tillatelse til å sette

de opp. På den måten lærte de prosessene som foregår i et lokalsamfunn En skole har laget tur- og aktivitetsområde (rydding av stier og bygging av lavvoer) som skolen,

men også bygda bruker På en av skolene har de en dag i uken hvor besteforeldre kommer til skolen og viser hvordan

man jobber med håndverk. Elevene får lære snekring av snekkere på over åtti år, eller de lærerå strikke av bestemødre

En skole har en elevbedrift som driver med røyking av laks og vakumpakking, i tillegg til alt detsom hører med til å være en salgsbedrift (annonsering, produksjon, salg og regnskap). Deleverer gode varer og tjener mye penger

En skole har restaurert et gammelt naust ved badeplassen i sentrum, hvor det har blitt offentligtoalett. I tillegg brukes naustet i et prosjekt om fiske og fangst i fjorden

31

En skole har utarbeidet et hefte om kulturminner som de selger. De har også drevet medrydding av kulturminner og jobbet med lokal historie

En ungdomskole har to år på rad vært i fylkestoppen når det gjelder FIRST LEGO League En skole har utarbeidet et helhetlig opplegg som omhandler sjøliv, båtbruk og fiske

Dette er bare noen eksempler på mange spennende entreprenørskapsprosjekt som gjennomføresved skolene i Sogn og Fjordane.


Lærere og rektorer i videregående opplæring fikk også spørsmål om i hvilken del av undervisningenarbeidet med entreprenørskap inkluderes. Resultatene presenteres i tabell 4.8.

Tabell 4.8: Entreprenørskap i undervisningen - videregående opplæring

Lærere Rektorer

n andel n andel

Den generelle undervisningen 64 54,7 % 9 77,8 %

En del av et tverrfaglig prosjekt 64 46,9 % 9 33,3 %

Praktisk prosjektarbeid 64 53,1 % 9 66,7 %

Annet 64 26,6 % 9 11,1 %

Tabell 4.8 viser at 54,7 % av lærerne og 77,8 % av rektorene svarte at det er i den generelle delenav undervisningen at arbeidet med entreprenørskap inngår. Deretter følger praktisk prosjektarbeid,og som en del av et tverrfaglig prosjekt. Entreprenørskap gjennom praktisk prosjektarbeid synes åvære mer anvendt i videregående opplæring enn i grunnskolen. Dette kan skyldes at mye aventreprenørskapsjobbingen i grunnskolen synes å bli styrt inn mot faget Utdanningsvalg.

Skoleeier for den videregående opplæringen i Sogn og Fjordane nevnte Malakoff-festivalen påNordfjordeid som en suksesshistorie på hvordan en videregående skole hadde jobbet medentreprenørskap.

4.3. OppsummeringDet pågår en rekke spennende entreprenørskapsaktiviteter både i grunnskolen og i denvideregående opplæringen i Sogn og Fjordane. Elevbedrift er den aktiviteten som de aller fleste avrespondentene i grunnskolen har krysset av for i spørreskjemaet at de har deltatt i både sisteskoleår og tidligere. Etter elevbedrift er det gjennom REAL-øvelsene økonomi (budsjett ogregnskap) og markedsføring/salg hvor de fleste elevene møter entreprenørskapsaktiviteter iskolehverdagen på grunnskolenivå. Partnerskapsavtaler og messe/utstillinger har også mange avrespondentene i grunnskolen deltatt på. Sammenlignet med nasjonale forhold, så har Sogn ogFjordane færre UE-registerte elevbedrifter enn landsgjennomsnittet. Dette kan skyldes at det er etfåtall av elevbedriftene i Sogn og Fjordane som benytter UEs opplegg. De fleste rapporterer å brukeREAL sitt pedagogiske opplegg. Grunnskolene i Sogn og Fjordane har langt flere NHO-partnerskapsavtaler enn landsgjennomsnittet.

I videregående opplæring er det gjennom ungdomsbedrift de fleste elevene møter entreprenørskap.Deretter følger messer/utstillinger, gründercamp og REAL-øvelser. Det er også ungdomsbedrift somde fleste av lærerne har vært involvert i i løpet av siste skoleår. Deretter følger partnerskapsavtalerog REAL-øvelser. 90 % av rektorene i videregående har elever som deltar på gründercamp. 80 % avskolene har elever som deltar i ungdomsbedrifter, mens syv av ti rektorer rapporterer at elever vedderes skoler er involvert i partnerskapsavtaler og messer/utstillinger. På seks av ti skoler jobberelevene med REAL-øvelser. Sogn og Fjordane har færre ungdomsbedrifter enn landsgjennomsnittet,men er det fylket med flest NHO-partnerskapsavtaler.

Både i grunnskolen og i den videregående skolen foregår de fleste av entreprenørskapsaktivitetene iden generelle delen av undervisningen. Faget Utdanningsvalg er arena for entreprenørskap hosnesten halvparten av grunnskolene i Sogn og Fjordane.

32

5. ENTREPRENØRSKAP I KUNNSKAPSLØFTETI følge regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanningen 2004–2008 kan man finneentreprenørskap i alle de tre delene i læreplanverket til Kunnskapsløftet. Innledningsvis i dettekapitlet presenteres en oversikt over hvilken oppfatning lærerne, rektorene og skoleeierne i Sogn ogFjordane har til hvorvidt punktene i læringsplakaten kan relateres til entreprenørskapsarbeidet iskolen. I det andre delkapitlet gis en oversikt over i hvilken grad lærerne og rektorene brukerentreprenørskap for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Lærerne og rektorene igrunnskolen ble stilt spørsmål om de hadde fag hvor entreprenørskap er inkludert i hele eller delerav fagplanen, og hvilke fag dette eventuelt gjelder. Resultatene av dette presenteres i det tredjedelkapitlet. I det fjerde delkapitlet gis det en oversikt over hvordan entreprenørskap er inkludert ien eller flere av læreplanene innenfor utdanningsprogrammene i videregående opplæring.

5.1. Entreprenørskap i læringsplakatenLæringsplakaten er sentral i Kunnskapsløftet, og de elleve punktene den består av gjengis i tabell5.1. I regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanningen hevdes det at syv av dissepunktene kan relateres til entreprenørskap. Avsnitt 5.1.1 presenterer funn for grunnskolen, mensavsnitt 5.1.2 presenterer resultatene fra videregående opplæring.

5.1.1 Grunnskolen

Lærere, rektorer og skoleeiere ble spurt om i hvilken grad de mener at de elleve punktene ilæringsplakaten kan relateres til arbeidet med entreprenørskap i skolen. Resultatene er presentert itabell 5.1. De syv punktene som strategiplanen relaterer til entreprenørskap er markert i kursiv.Disse punktene var ikke uthevet da respondentene svarte på spørreskjemaet.

Tabell 5.1: Læringsplakaten relatert til entreprenørskap – grunnskolen

Lærere Rektorer Skoleeiere


Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evnerog talenter individuelt og i samarbeid med andre

85 3,91 51 3,98 20 4,00

Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet ognysgjerrighet

84 3,90 51 4,00 20 4,05

Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategierog evne til kritisk tenkning

84 3,80 51 3,71 20 4,00

Stimulere elevene i deres personlige utvikling ogidentitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturellforståelse og demokratisk deltakelse

82 3,72 51 3,88 20 4,05

Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevenekan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning ogfremtidig arbeid

85 4,11 51 4,12 20 4,15

Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 83 3,64 51 3,75 20 3,75

Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærerskompetanse

81 3,59 50 3,50 20 3,60

Bidra til at lærere og instruktører fremstår somtydelige ledere og som forbilder for barn og unge

83 3,40 51 3,59 19 3,63

Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- oglæringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring

83 3,45 51 3,53 20 3,55

Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikreforeldrenes/foresattes medansvar i skolen

80 3,43 51 3,78 20 3,40

Legge til rette for at lokalsamfunn blir involvert iopplæringen på en meningsfylt måte

84 4,13 50 4,18 20 4,55


33

Å legge til rette for at lokalsamfunn blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte er detpunktet i læringsplakaten som lærerne, rektorene og skoleeierne i størst grad mener kan relaterestil entreprenørskap i skolen. Alle respondentgruppene er også samstemte i at det å legge til rettefor elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning ogfremtidig arbeid er det punktet i læringsplakaten som i nest størst grad kan relateres tilentreprenørskap. Det er de syv punktene som i strategiplanen relateres til entreprenørskap som fårhøyest score hos respondentene. I tillegg til samarbeid med lokalsamfunnet, er det punktene somrelateres til utvikling av elevene som gjennomgående får høyest score hos respondentene.

Verken lærere, rektorer eller skoleeiere mener at noen av punktene i liten grad kan relateres tilarbeidet med entreprenørskap i skolen. Laveste score har verdien 3,40, noe som tilsier atrespondentene er i middels til stor grad enige i at punktene kan relateres til entreprenørskap iskolen. Det er ingen vesentlige forskjeller i responsen fra de tre respondentgruppene.


Lærere og rektorer i videregående opplæring ble også stilt spørsmål om i hvilken grad de mener atde elleve punktene i læringsplakaten kan relateres til arbeidet med entreprenørskap i skolen.Resultatene presenteres i tabell 5.2. Tabellen uthever i kursiv de syv punktene som relateres tilentreprenørskap i regjeringens strategiplan (respondentene fikk ikke denne informasjonen).

Tabell 5.2: Læringsplakaten relatert til entreprenørskap – videregående opplæring

Lærere Rektorer

n gj.sn n gj.sn

Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evnerog talenter individuelt og i samarbeid med andre

84 3,83 9 3,56

Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet ognysgjerrighet

85 3,91 10 3,70

Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategierog evne til kritisk tenkning

84 3,71 10 3,30

Stimulere elevene i deres personlige utvikling ogidentitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturellforståelse og demokratisk deltakelse

84 3,69 10 3,50

Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevenekan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning ogfremtidig arbeid

84 3,92 10 3,70

Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 85 3,66 10 3,60

Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærerskompetanse

83 3,39 10 3,00

Bidra til at lærere og instruktører fremstår somtydelige ledere og som forbilder for barn og unge

81 3,33 10 3,00

Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- oglæringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring

83 3,36 10 3,40

Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikreforeldrenes/foresattes medansvar i skolen

81 2,91 9 2,44

Legge til rette for at lokalsamfunn blir involvert iopplæringen på en meningsfylt måte

82 3,87 10 3,90


Tabell 5.2 viser at respondentene fra videregående opplæring generelt sett gir lavere score tilhvordan de elleve punktene i læringsplakaten kan relateres til arbeidet med entreprenørskap iskolen enn det lærerne og rektorene i grunnskolen ga. Respondentene i hele grunnopplæringen erimidlertid samstemte ved å gi de syv punktene i læringsplakaten som regjeringens strategiplanrelaterer til entreprenørskap, høyest score. Lærerne mener at punktet om å legge til rette forelevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidigarbeid er det punktet i læringsplakaten som i størst grad kan relateres til entreprenørskap i skolen.

34

Deretter får punktene om å stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet, samt å leggetil rette for at lokalsamfunn blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte de høyeste scorenefra lærerne.

Videre viser tabell 5.2 at rektorene mener at det å legge til rette for at lokalsamfunnet blirinvolvert i opplæringen på en meningsfylt måte er det som i størst grad kan relateres tilentreprenørskap i videregående opplæring. Dette er det samme punktet som respondentene igrunnskolen ga høyest score. Deretter følger punktene å stimulere elevenes lærelyst, utholdenhetog nysgjerrighet, samt å legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevissteverdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Både rektorene og lærerne i videregåendeopplæring mener at punktet om å legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikreforeldrenes/foresattes medansvar i skolen er det som i minst grad kan relateres til entreprenørskapi skolen.

5.2. Entreprenørskap for å stimulere grunnleggende ferdigheterI Kunnskapsløftet står det at elevene skal få en bredere basiskompetanse, og det skal stilles tydeligekrav til grunnleggende ferdigheter. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle degrunnleggende ferdigheter og den kompetanse man trenger for å kunne lese, regne, uttrykke segskriftlig og muntlig, samt kunne bruke digitale verktøy. Entreprenørskap kan benyttes for å fremmedisse ferdighetene.

5.2.1 Grunnskolen

I denne evalueringen ble lærere og rektorer i grunnskolen spurt om i hvilken grad de benytterentreprenørskap for å stimulere de grunnleggende ferdighetene. Funnene presenteres i tabell 5.3.

Tabell 5.3: Entreprenørskap for å stimulere grunnleggende ferdigheter - grunnskolen

Lærere Rektorer

n gj.sn n gj.sn

Å kunne uttrykke seg muntlig 70 3,63 49 3,41

Å kunne uttrykke seg skriftlig 69 3,35 49 3,31

Å kunne lese 69 3,36 49 3,37

Å kunne regne 69 3,33 48 3,56

Å kunne bruke digitale verktøy 68 3,72 49 3,63


Tabell 5.3 viser at lærerne og rektorene i grunnskolen i middels til stor grad bruker entreprenørskapfor å stimulere de ulike grunnleggende ferdighetene. Lærerne ga en score på mellom 3,33 og 3,72,mens rektorene ga en score mellom 3,31 og 3,63. Både lærerne og rektorene ga tilbakemeldingerom at de oftest bruker entreprenørskap for å stimulere elevene til å bruke digitale verktøy. Dernestbruker lærerne entreprenørskap til å fremme elevenes evne til å uttrykke seg muntlig, mensrektorene vektlegger entreprenørskap for å bedre elevenes evne til å regne. Regneferdigheter erdet som lærerne i minst grad bruker entreprenørskap for å fremme, mens rektorene rapporterer atved deres skoler er det evnen til å kunne uttrykke seg skriftlig som i minst grad stimuleres ved hjelpav entreprenørskap.


Det ble også stilt spørsmål til lærere og rektorer i videregående opplæring om i hvilken grad debenytter entreprenørskap for å stimulere de grunnleggende ferdighetene. Resultatene presenteres itabell 5.4.

35

Tabell 5.4: Entreprenørskap for å stimulere grunnleggende ferdigheter - videregående opplæring

Lærere Rektorer

n gj.sn n gj.sn

Å kunne uttrykke seg muntlig 61 3,82 9 3,22

Å kunne uttrykke seg skriftlig 61 3,61 9 3,22

Å kunne lese 61 3,41 9 3,22

Å kunne regne 61 3,46 8 3,38

Å kunne bruke digitale verktøy 61 3,75 8 3,38


Tabell 5.4 viser at også lærerne og rektorene i videregående opplæring i middels til stor grad brukerentreprenørskap for å stimulere de ulike grunnleggende ferdighetene. Lærerne ga en score mellom3,41 og 3,82, mens rektorene ga lavere score; 3,22 til 3,38. Lærerne i videregående skolerapporterte at de oftest benyttet entreprenørskap i forhold til å få elevene til å kunne uttrykke segmuntlig, dernest for å stimulere elevene til å bruke digitale verktøy. Rektorene i den videregåendeskolen svarte at deres skoler i størst grad benytter entreprenørskap for å stimulere elevenes evne tilå bruke digitale verktøy og for å øke elevenes regneferdigheter.

5.3. Entreprenørskap i fagplanene i grunnskolenLæreplanene på alle nivåer i grunnopplæringen gir den enkelte skoleeier, skoleledelse og lærer storfrihet til selv å bestemme om og hvordan entreprenørskap kan benyttes i opplæringen. 27 avrektorene i grunnskolen (55,1 %) rapporterer at det ved deres skole er fag der entreprenørskap erinkludert i hele eller deler av fagplanen. 10,2 % av rektorene svarer at de ikke vet om dette ertilfelle, mens de resterende rektorene sier at de ikke har inkludert entreprenørskap i noen avfagplanene. Blant lærerne i grunnskolen, hevder 58,9 % at de underviser i fag der entreprenørskaper inkludert i hele eller deler av fagplanen. 32,9 % rapporterer at de ikke underviser i slike fag,mens de resterende lærerne ikke vet om dette er tilfelle.

Rektorene som rapporterte at entreprenørskap var inkludert i fagplaner ved deres skoler og lærernesom hevdet at de underviser i fag der entreprenørskap er inkludert, ble bedt om å oppgi for hvilkefag entreprenørskap er inkludert i fagplanene. Resultatene presenteres i tabell 5.5.

Tabell 5.5: Entreprenørskap i fagplaner i grunnskolen

Lærere Rektorer

n andel n andel

Elevrådsarbeid 43 25,6 % 27 14,8 %

Engelsk 43 11,6 % 27 7,4 %

Kroppsøving 43 7,0 % 27 14,8 %

Kunst og håndverk 43 23,3 % 27 55,6 %

Mat og helse 43 18,6 % 27 55,6 %

Matematikk 43 46,5 % 27 55,6 %

Musikk 43 11,6 % 27 14,8 %

Naturfag 43 39,5 % 27 48,1 %

Norsk 43 46,5 % 27 59,3 %

Religion, livssyn og etikk 43 20,9 % 27 18,5 %

Samfunnsfag 43 53,5 % 27 59,3 %

Utdanningsvalg (kun 8-10 trinn) 43 37,2 % 27 55,6 %

36

Tabell 5.5 viser at blant de lærerne som underviser i fag der entreprenørskap er inkludert ifagplanene, har 53,5 % rapportert at dette gjelder samfunnsfag, mens 46,5 % hevder at dette ertilfelle i matematikk og norsk. Majoriteten av rektorene, 59,3 %, rapporterer at entreprenørskap erinkludert i fagplanene for norsk og samfunnsfag. Ifølge 55,6 % av rektorene er entreprenørskapinkludert i fagplanene både til kunst og håndverk, mat og helse, matematikk og utdanningsvalg.

De tre fagene som i minst grad inkluderer entreprenørskap i fagplanene, er i følge både lærerne ogrektorene kroppsøving, musikk og engelsk. I tillegg gir rektorene lav score til faget elevrådsarbeid.

Atten av de tjue skoleeierne som ble intervjuet mener at entreprenørskap passer inn i de flestefagplanene. Flere påpekte at man bør være bevisst på å jobbe entreprenørskap inn i de lokalelæreplanene, men en av skoleeierne påpekte at det kunne være vanskelig å få til. En annenskoleeier var negativ til begrepet entreprenørskap og mente at kjennskap til lokalt næringsliv o.l.allerede ligger i læringsplaner og i læringssystemet, og at det ikke er noe som er spesifikt forentreprenørskap. Flere av skoleeierne fremhevet den store metodefriheten og mulighetene ved åjobbe tverrfaglig med entreprenørskap.

”Et viktig moment med entreprenørskapstenkingen er at man har mulighet til å avteoriseremange av læreplanene som oppfattes som mer og mer teoretiske”

Mulighetene som ligger i å jobbe på en mer praktisk måte gjennom entreprenørskap ble fremhevetsom positivt, men skoleeierne var også oppmerksomme på at noen lærere mener at entreprenørskaper noe som kommer i tillegg til alt annet.

Videre ble skoleeierne stilt spørsmål om hvordan de hadde jobbet med å få implementertentreprenørskap i Kunnskapsløftet. Ni av de tjue skoleeierne svarte at de ikke hadde kjennskap tilselve implementeringen av entreprenørskap i Kunnskapsløftet fordi dette var noe skolene selvstyrte, eller at de ikke hadde jobbet bevisst med dette. Nedenfor presenteres eksempler på hvordanen del av kommunene har jobbet med å få implementert entreprenørskap i Kunnskapsløftet.

Kommunal plan på entreprenørskap som skolene er forpliktet til å innarbeide i sin årsplan Stimulering av entreprenørskapsprosjekter Gjennom faget utdanningsvalg hvor lokale ressurser, muligheter og næringsliv kobles Prøver å bevisstgjøre at entreprenørskap skal være en del av Kunnskapsløftet og ikke isolert på

prosjekt. Entreprenørskap er noe som skal implementeres i det daglige arbeidet i skolen I ungdomsskolen knyttes entreprenørskap opp mot karriereveiledning og faget utdanningsvalg Entreprenørskap er inkludert som en del av lederutdanningen i prosjektet ”Sats på skulen - nye

Sogn” Som en del av fagplanene og utviklingsplanene til skolene Skoleovergripende prosjekter Møte mellom kommunen og private bedrifter for å oppnå felles målsetting om fremtidige

arbeidsplasser Utarbeidet et praktisk hefte om hvordan man kan jobbe med entreprenørskap i skolen Entreprenørskapskurs og etterutdanning for lærere og rektorer

Skoleeierne ble spurt om de synes Kunnskapsløftet virker fremmende eller hemmende påentreprenørskap i skolen. Halvparten mener at Kunnskapsløftet har fremmet entreprenørskap iskolen. Bare en av skoleeierne mente at Kunnskapsløftet hadde hatt en negativ effekt påentreprenørskap i skolen. Dette ble begrunnet med at det er så mange andre ting som overskyggerentreprenørskap; blant annet fokuset på basiskunnskaper og at man ikke klarer å se dette isammenheng med entreprenørskap. En av skoleeierne var negativ til bruken av entreprenørskap iskolen og mente at læreplanene kan gjennomføres fullt ut uten å bruke begrepet entreprenørskap.Flere av skoleeierne hadde jobbet med entreprenørskap lenge før Kunnskapsløftet kom, og mente atKunnskapsløftet ikke hadde noen betydning for deres fokus på entreprenørskap.

37

5.4. Inkludering av entreprenørskap i læreplanene i utdanningsprogram

Ni av de ti rektorene i videregående skole besvarte spørsmålet om inkludering av entreprenørskap ilæreplanene på de ulike utdanningsprogrammene. Syv av rektorene (77,8 %) rapporterer at det vedderes skole er utdanningsprogram der entreprenørskap er inkludert i en eller flere av læreplaneneinnenfor utdanningsprogrammene. En av rektorene vet ikke om dette har blitt gjennomført, mensden siste rapporterer at skolen ikke har inkludert entreprenørskap i noen av fagplanene. Blantlærerne i videregående skole, hevder 62,5 % at de underviser på utdanningsprogram derentreprenørskap er inkludert i en eller flere av læreplanene innenfor utdanningsprogrammene. 29,7% rapporterer at de ikke underviser på slike utdanningsprogram, mens de resterende 7,8 % ikke vetom dette er tilfelle.

Rektorene som rapporterte at entreprenørskap var inkludert i en eller flere utdanningsprogram vedsin skole og lærerne som underviser på utdanningsprogram der entreprenørskap er inkludert, oppgirat entreprenørskap er inkludert i en eller flere av læreplanene innenfor følgendeutdanningsprogram (se tabell 5.6):

Tabell 5.6: Entreprenørskap i læreplanene i utdanningsprogram på videregående opplæring

Lærere Rektorer

n andel n andel

Studieforberedende utdanningsprogram:

Studiespesialisering, programområde for realfag 40 2,5 % 7 14,3 %

Studiespesialisering, programområde for språk, samfunnsfag og økonomi 40 20,0 % 7 14,3 %

Studiespesialisering, programområde for formgivningsfag 40 0 7 0

Idrettsfag 40 7,5 % 7 0

Musikk, dans og drama 40 0 7 14,3 %

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

Bygg- og anleggsteknikk 40 7,5 % 7 0

Design- og håndverksfag 40 7,5 % 7 28,6 %

Elektrofag 40 12,5 % 7 0

Helse- og sosialfag 40 12,5 % 7 14,3 %

Medier og kommunikasjon 40 5,0 % 7 14,3 %

Naturbruk 40 12,5 % 7 28,6 %

Restaurant- og matfag 40 12,5 % 7 28,6 %

Service og samferdsel 40 30,0 % 7 28,6 %

Teknikk og industriell produksjon 40 7,5 % 7 0

Som tabell 5.6 viser har 30 % av lærerne rapportert at entreprenørskap er inkludert i fagplanene forservice og samferdsel, og 20 % fortalte at entreprenørskap var inkludert i fagplanene forstudiespesialisering med programområde språk, samfunnsfag og økonomi. Ingen av lærernerapporterte at de hadde entreprenørskap som en del av undervisningen/fagplanen forstudiespesialisering med programområde for formgivningsfag eller musikk, dans og drama.

28,6 % av rektorene sa at entreprenørskap var inkludert i fagplanene for disse fagene ved deresskoler: Design- og håndverksfag, naturbruk, restaurant- og matfag, samt service og samferdsel. Alleer yrkesfaglige utdanningsprogram. Det var ingen rektorer som rapporterte at de hadde inkludertentreprenørskap i fagplanene for studiespesialisering med programområde for formgivningsfag,idrettsfag, bygg- og anleggsteknikk, elektrofag eller teknikk og industriell produksjon.

Tabell 5.6 indikerer at entreprenørskap i størst grad er inkludert i fagplaner i de yrkesfagligeutdanningsprogrammene. Blant de studieforberedende utdanningsprogrammene er det program-

38

området innenfor språk, samferdsel og service som i størst grad inkluderer entreprenørskap ifagplanene.

Skoleeier for videregående opplæring i Sogn og Fjordane fortalte at de har jobbet med å fåimplementert entreprenørskap i Kunnskapsløftet gjennom temadag for rektorene og ledelsen, og irektormøtene. Han sa at Høgskulen i Sogn og Fjordane har vært veldig aktive i dette arbeidet, ogdet har vært tilbud om etter- og videreutdanning til lærerne på alle de videregående skolene.Skoleeier fortalte at det kan være utfordrende å tilpasse entreprenørskap til fagplanene iKunnskapsløftet, men at mulighetene ligger der siden metodefriheten er så stor. Han påpekte ogsåat det er fint at man kan foreta lokale tilpasninger, men er samtidig oppmerksom på at noen synesdet var enklere før da man hadde valgfag.

5.5. OppsummeringRespondentene er enige om at entreprenørskap kan relateres til de fleste av de elleve punktene ilæringsplakatene, men punktet om å legge til rette for at lokalsamfunn blir involvert i opplæringenpå en meningsfylt måte er det som vektlegges høyest av alle respondentene. De syv punktene somrespondentene i størst grad mener kan relateres til entreprenørskap i skolen, er de samme syvpunktene som regjeringen fremhevet i sin strategiplan for entreprenørskap i utdanningen.

Entreprenørskap kan brukes i undervisningen for å stimulere de grunnleggende ferdighetene.Lærerne og rektorene i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane bruker entreprenørskap i størst gradfor å stimulere bruken av digitale verktøy. Entreprenørskap blir også ofte brukt i forbindelse med åstimulere elevenes regneferdigheter og evne til å kunne uttrykke seg muntlig.

58,9 % av lærerne i grunnskolen rapporterte at de underviste i fag der entreprenørskap var inkluderti fagplanene. Litt over halvparten av rektorene hevdet at deres skoler hadde et eller flere fag sominkluderte entreprenørskap i fagplanene. Samfunnsfag skiller seg positivt ut, men det er også mangeav lærerne og rektorene som rapporterer at de har inkludert entreprenørskap i fagplanene i norskog matematikk. Fagene engelsk, kroppsøving og musikk skiller seg negativt ut hvor færrest avrespondentene rapporterer at de har inkludert entreprenørskap i fagplanene.

I den videregående skolen er det 77,8 % av rektorene som rapporterer at det ved deres skole erutdanningsprogram der entreprenørskap er inkludert i en eller flere av læreplanene innenforutdanningsprogrammene. 62,5 % av lærerne underviser på utdanningsprogram der entreprenørskaper inkludert i en eller flere av læreplanene. Service og samferdsel skiller seg positivt ut, mensformgivningsfag skiller seg negativt ut. Entreprenørskap er i størst grad inkludert i fagplaner i deyrkesfaglige utdanningsprogrammene. Blant de studieforberedende utdanningsprogrammene er detprogramområdet innenfor språk, samferdsel og service som i størst grad inkluderer entreprenørskapi fagplanene.

39

6. FORANKRING AV ENTREPRENØRSKAPKapittel 6 omhandler forankring av entreprenørskap i skolesystemet i Sogn og Fjordane. Førstedelkapittel omhandler i hvilken grad begrepet entreprenørskap benyttes blant elever, lærere ogrektorer i skolene. I tillegg beskrives i hvilken grad entreprenørskap er forankret i skolenesvirksomhetsplaner. I andre delkapittel kartlegges entreprenørskapskompetansen blant lærerne.Tredje delkapittel diskuterer viktige suksesskriterier for entreprenørskap i skolen. Effekten av denøkonomiske satsningen fra fylkesmannen/fylkeskommunen diskuteres i det fjerde delkapitlet.Avslutningsvis presenteres et scenario for framtiden.

6.1. Bruk av entreprenørskapsbegrepet og forankring i plandokumenterDet har tidligere i rapporten blitt avdekket at elever, lærere, rektorer og skoleeiere til en viss gradhar ulik oppfatning av hva som inngår i entreprenørskapsbegrepet. Videre viste kapittel fire og femat det foregår en rekke entreprenørskapsaktiviteter i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane innenforulike fagområder. Dette delkapitlet avdekker bruken av begrepet entreprenørskap, samt forankringav entreprenørskap i skolenes plandokumenter.

6.1.1 Grunnskolen

Respondentene i grunnskolen ble stilt spørsmål om bruken av begrepet entreprenørskap iskolehverdagen, om de har jobbet med entreprenørskap dette skoleåret eller tidligere, og omentreprenørskap er et satsningsområde på skolen deres. Resultatene presenteres i tabell 6.1.

Tabell 6.1: Forankring av entreprenørskap - grunnskolen

Elever Lærere Rektor

n ja vet ikke n ja vet ikke n ja

Har du hørt begrepetentreprenørskap blitt brukt iklassen din og/eller på skolen din?

451 60,3 % 10,2 %

Bruker du begrepetentreprenørskap i skolehverdagen?

87 44,8 % - 51 68,6 %

Har du jobbet med entreprenør-skap i skoleåret 2008/2009

447 39,7 % 17,9 %

Har du jobbet medentreprenørskap i 1.-9. trinn

448 61,1 % 17,9 %

Er entreprenørskap etsatsningsområde på din skole?

449 32,9 % 43,5 % 87 63,2 % 8,0 % 51 78,4 %

Er entreprenørskap forankret i dinskoles virksomhetsplan?

51 74,5 %

Tre av ti elever sier at de ikke har hørt begrepet entreprenørskap blitt brukt i klassen sin eller påskolen sin. 60,3 % av elevene på 10. trinn har hørt begrepet entreprenørskap brukt i sin klasse ellerpå sin skole. Under halvparten av lærerne fortalte at de bruker begrepet entreprenørskap iskolehverdagen, mens nesten syv av ti rektorer bruker entreprenørskapsbegrepet i skolehverdagen.

Når det gjelder spørsmål om hvorvidt elevene oppfatter at de har jobbet med entreprenørskap,svarer 61,1 % av elevene at de har jobbet med entreprenørskap i løpet av 1.-9. trinn, mens 39,7 %rapporterer at de har jobbet med entreprenørskap siste skoleår (2008/2009). Litt i underkant av enav fem elever vet ikke om de har jobbet med entreprenørskap siste eller tidligere skoleår.

En av utfordringene knyttet til forskning på og kartlegging av entreprenørskap i skolen har vært atelever og lærere jobber med entreprenørskap uten å nødvendigvis kalle det for entreprenørskap. Itillegg har det vært en utfordring at forskere ofte har målt entreprenørskap kun som elev- ogungdomsbedrifter og dermed har mistet bredden av entreprenørskapsaktiviteter i skolen. I denneevalueringen gjøres det analyser som kombinerer elevenes oppfattelse av å ha jobbet medentreprenørskap (tabell 6.1) med faktisk rapportering av gjennomførte entreprenørskapsaktiviteter(se tabell 4.1). Disse analysene viser at blant elevene som svarte at de ikke hadde jobbet med

40

entreprenørskap i inneværende skoleår, rapporterte 47,3 % av dem å ha gjennomført mellom en ogseks av de entreprenørskapsaktivitetene som er presentert i tabell 4.1 i samme tidsperiode(tilsvarende tall for 1.-9. trinn er 64,2 %). Videre rapporterte 51,6 % av de elevene som svarte at deikke visste om de hadde jobbet med entreprenørskap i skoleåret 2008/2009, at de har gjennomførtmellom en og seks av de aktivitetene presentert i tabell 4.1 (tilsvarende tall for 1.-9. trinn er 75,6%). Dette betyr at elevene jobber med entreprenørskap uten å nødvendigvis kalle det forentreprenørskap, eller oppfatte at det er entreprenørskap. Samtidig har 32,8 % av elevene som sa atde hadde jobbet med entreprenørskap i inneværende skoleår ikke rapportert å ha gjennomført noenav aktivitetene i tabell 6.1 (tilsvarende tall for 1.-9. trinn er 6,9 %). Dette kan innebære at elevenehar jobbet med andre aktiviteter enn de som er spesifisert i tabell 6.1, eller de kan ha en annenoppfattelse av hva entreprenørskap er i forhold til det som fanges opp i denne rapporten.

Både elever, lærere, og rektorer i grunnskolen ble stilt spørsmål om entreprenørskap er etsatsningsområde på deres skoler. I følge tabell 6.1 bekrefter 78,4 % av rektorene at entreprenørskaper et satsningsområde, mens det blant lærerne var 63,2 % som mente at entreprenørskap var etsatsningsområde. Elevene skiller seg ut fra lærerne og rektorene, hvor i underkant av en tredjedelmente at entreprenørskap er et satsningsområde på deres skoler. 43,5 % av elevene vet ikke omentreprenørskap er et satsningsområde. Dette innebærer at ca en fjerdedel av elevene har svart atderes skole ikke har entreprenørskap som satsningsområde. Det store gapet mellom elever ogrektorer som rapporterer at entreprenørskap er et satsningsområde på sine skoler, kan skyldes atskolene ikke er gode nok på å kommunisere satsningen på entreprenørskap, eller at begrepetentreprenørskap ikke vektlegges i dialogen med elevene.

I den nasjonale grunnskoleundersøkelsen fra 2007 ble rektorene spurt om entreprenørskap varforankret i skolens virksomhetsplan. Da svarte 81,5 % av rektorene i Sogn og Fjordane at det vartilfelle på deres skole mot 74,5 % i denne undersøkelsen. Dette innebærer at det har vært entilbakegang på syv prosentpoeng siden 2007. Landsgjennomsittet i den samme studien var 41,4 %, ogSogn og Fjordane var det fylket hvor flest rektorer rapporterte at entreprenørskap var forankret iskolenes virksomhetsplan.

Skoleeierne ble spurt om hvordan deres kommuner hadde jobbet med å forankre entreprenørskappå de enkelte skolene. De fikk også spørsmål om hvordan de prioriterte den nasjonalestrategiplanen for entreprenørskap opp mot alle de andre nasjonale strategiplanene, og om skolenei deres kommuner rapporterer om jobbingen med entreprenørskap.

Fire av de tjue grunnskoleeierne fortalte at deres kommuner ikke hadde jobbet spesielt medforankring av entreprenørskap i skolen, og de hadde heller ingen plan for dette arbeidet. I dissekommunene var det mer opp til skolene selv hvordan de jobbet med entreprenørskap. I tillegg tildisse var det en kommune som ikke hadde forankret entreprenørskap i kommunens planer, men somnå jobbet med å få på plass en forankring. De resterende femten skoleeierne hadde gjort en jobbfor å forankre entreprenørskap på sine skoler. Nedenfor presenteres noen eksempler på hvordanentreprenørskap har blitt forankret gjennom skoleeierne:

I kommuneplanen I utviklingsplanene til skolene Politisk forankring i regionråd Etter- og videreutdanning for lærerne Prosjektleder i en treårsperiode med ansvar for å stimulere til jobbing med entreprenørskap i

grunnskolen og i den videregående opplæring. Dette var koblet opp mot REAL-metodikken Støttetiltak i forhold til entreprenørskap Kontakt i forhold til næringsliv og skoleledelse Temasamlinger med lærere på skolene Lederopplæring for alle skoleledere blant annet i entreprenørskap Fyrtårnsprosjektet i Stryn Har forsøkt å stimulere på flere nivå, f.eks. ved at rektorene på administrasjonsmøte må

presentere hvordan de jobber pedagogisk med entreprenørskap Fellessamlinger for alle skoler og lærere i regi av Høgskulen i Sogn og Fjordane Kursing i bruk av REAL Partnerskap med bedrifter

41

Kun to av skoleeierne fortalte at strategiplanen i entreprenørskap hadde høy prioritet i forhold tilde andre nasjonale strategiplanene. De øvrige skoleeierne trodde ikke strategiplanen hadde noenhøy prioritet. To av skoleeierne mente at selv om den ikke ble høyt prioritet så lå strategiplanenbak den satsningen de hadde på entreprenørskap. Skoleeierne ble spurt om de mener at det erviktig for satsningen på entreprenørskap i deres kommune at regjeringen kommer med enhandlingsplan for entreprenørskap i skolen (som en oppfølging av den nasjonale strategiplanen somutløp i 2008). Det var kun to av skoleeierne som svarte nei på dette spørsmålet. Ni skoleeiere menteat det er viktig for den videre satsningen på entreprenørskap at det kommer en handlingsplan forentreprenørskap i skolen. Eksempler på argumentasjonen for dette er:

For å opprettholde trykket og videreutvikle entreprenørskap er det viktig at entreprenørskapprioriteres sentralt/nasjonalt

Fordi det er en kultur i norsk skole å forholde seg til det staten sier, samt at det er en grei måteå fornye satsningen

Det er viktig å ha mål på lang sikt og jobbe systematisk For å synliggjøre for skolene og lærerne at entreprenørskap er viktig og ikke bare valgfritt Det tilfører skoleeier tyngde når man skal argumentere lokalt Det legitimerer arbeidet Det er viktig å kunne forankre arbeidet i nasjonale styringsdokumenter selv om man ønsker lokal

handlefrihet

Det ble også påpekt at det er viktig at det følger penger med en ny handlingsplan. Flere avskoleeierne var ganske usikre på betydningen av handlingsplanen nettopp fordi de ikke tror at detvil følge penger med denne planen.

Når det kom til rapportering av entreprenørskapsaktiviteter, skilte skoleeierne på rapportering fraskolene og til fylkesmannen. Alle skoleeierne fortalte at dersom deres skoler mottok prosjektstøttefra fylkesmannen måtte det også rapporteres på prosjektet til fylkesmannen. Seks av de tjueskoleeierne fortalte at de ikke stilte noen krav til skolene om skriftlig rapportering på arbeidet medentreprenørskap, men en av disse sa at de fremover kom til å stille krav om rapportering til skolene.Selv om skolene ikke rapporterte skriftlig, rapporterte de muntlig i møter om det arbeidet somforegikk. Fjorten skoleeiere fortalte at rapportering på entreprenørskap skjedde gjennomårsrapportering i forhold til utviklingsplanene.


Tilsvarende som i grunnskolen ble også elever, lærere og rektorer i videregående opplæring bedtom å besvare hvordan de og skolen deres bruker begrepet entreprenørskap, og om entreprenørskaper forankret i skolen. I tillegg ble elevene spurt om de oppfatter at de har jobbet medentreprenørskap siste og tidligere skoleår. Resultatene rapporteres i tabell 6.2.

42

Tabell 6.2: Forankring av entreprenørskap -videregående opplæring


n ja vet ikke n ja vet ikke n ja

Har du hørt begrepetentreprenørskap blitt brukt iklassen din og/eller på skolen din?

515 63,9 % 6,6 %

Bruker du begrepetentreprenørskap i skolehverdagen?

89 50,6 % 10 90,0 %

Har du jobbet med entreprenør-skap i skoleåret 2008/2009?

515 36,9 % 12,2 %

Har du jobbet medentreprenørskap på vg1?

515 19,4 % 16,7 %

Har du jobbet medentreprenørskap i 1.-10. trinn?

515 40,2 % 18,8 %

Er entreprenørskap etsatsningsområde på din skole?

515 40,2 % 18,8 % 89 69,7 % 13,5 % 10 80,0 %

Er entreprenørskap forankret i dinskoles virksomhetsplan?

10 70,0 %

Tabell 6.2 viser at blant elevene i videregående opplæring var det 63,9 % som hadde hørt begrepetentreprenørskap bli brukt i klassen sin og/eller på skolen sin. Ni av ti rektorer fortalte at de brukerbegrepet entreprenørskap i skolehverdagen, mens halvparten av lærerne bruker entreprenørskapsom begrep i skolehverdagen sin.

36,9 % av elevene sa at de hadde jobbet med entreprenørskap i skoleåret 2008/2009, mens 12,2 %visste ikke om de hadde jobbet med entreprenørskap i løpet av siste skoleår. Dette innebærer athalvparten av elevene anser at de ikke har jobbet med entreprenørskap dette skoleåret. En av femelever rapporterte at de hadde jobbet med entreprenørskap mens de var elever på vg1, mensdobbelt så mange hadde jobbet med entreprenørskap i grunnskolen. Det er flere elever somrapporterer at de ikke har jobbet med entreprenørskap på vg1 (63,9 %) enn i grunnskolen (41 %).Også for elevene i videregående opplæring ble det kjørt analyser for å fange opp forskjeller mellomgjennomførte entreprenørskapsaktiviteter (tabell 4.4) og om elevene oppfattet at de jobbet medentreprenørskap (tabell 6.2). Disse analysene viste at blant elevene som sa de ikke hadde jobbetmed entreprenørskap i de tre ulike tidsperiodene, var det henholdsvis 22,1 %, 19,4 % og 18,9 % somrapporterte å ha gjennomført noen av entreprenørskapsaktivitetene i tabell 4.4 i sammetidsperioder. Blant vg2-elevene som sa at de ikke visste om de hadde jobbet med entreprenørskap ide tre ulike tidsperiodene, var det henholdsvis 46 %, 36 % og 36,2 % som rapporterte å hagjennomført noen av entreprenørskapsaktivitetene i tabell 4.4 i samme tidsperioder. I de tre uliketidsperiodene var det henholdsvis 10 %, 25 % og 17,4 % av elevene som sa at de hadde jobbet medentreprenørskap som ikke hadde gjennomført noen av entreprenørskapsaktivitetene i tabell 4.4.

70 % av rektorene fortalte at entreprenørskap var forankret i skolenes virksomhetsplaner. Samtidigvar det 80 % av rektorene som fortalte at entreprenørskap var et satsningsområde på deres skole.68,7 % av lærerne mener at entreprenørskap er et satsningsområde på deres skole, mens 13,5 % ikkevet om dette er tilfelle. Fire av ti elever mener at entreprenørskap er et satsningsområde på sinvideregående skole, 18,8 % vet ikke, mens 41 % sier at entreprenørskap ikke er et satsningsområde.

Skoleeier ble spurt om hvordan de har jobbet med å forankre entreprenørskap på de enkeltevideregående skolene. Han fortalte at det er ansatt en arbeidslivskontakt på hver skole i 50 % somhar i oppgave å få til samarbeid med næringslivet. I tillegg er entreprenørskap og ledelse tema pårektormøtet, og skoleledelsen er representert i programstyret for fylkesplanen som har fokus påentreprenørskap. Sogn og Fjordane fylkeskommune har etablert nettstedet driftig.no, og de harnylig hatt en markedskonkurranse ute hos elevene om hvordan dette nettstedet kan bli mer synligog tatt mer i bruk. I tillegg har skoleeier årlige besøk hos skolene der de møter ledelse, ansatte ogelevråd, og på disse møtene er hvordan man jobber med entreprenørskap et av temaene.

43

6.2. Entreprenørskapskompetanse blant lærerne

Formålet med dette delkapitlet er å avdekke hvor stor andel av lærerne som er bevisste på hva somer hensikten med entreprenørskapsundervisning, og hvor stor prosentandel av lærerne som har fåtttilbud om kompetanseheving innenfor entreprenørskap.

6.2.1 Grunnskole

To tredjedeler av rektorene i grunnskolen rapporterer at lærerne på deres skole fikk tilbud omkompetanseheving innen entreprenørskap da skolen innførte entreprenørskap. 9,8 % vet ikke omdette var tilfelle, mens 23,5 % sier at lærerne ikke fikk dette tilbudet. I den nasjonalegrunnskoleundersøkelsen fra 2007 svarte 68 % av respondentene fra Sogn og Fjordane at lærernefikk tilbud om kompetanseheving når skolen innførte entreprenørskap. I praksis er det ingen endringi andel skoler som tilbyr entreprenørskapsopplæring. I 2007 ga 51,9 % av skolene lærerne tilbud omkompetanseheving innenfor entreprenørskap da dette ble innført på skolene deres. Grunnskolene iSogn og Fjordane ligger dermed over landsgjennomsnittet.

På spørsmål om hvor stor andel av lærerne ved deres skole som er bevisst på hva som er hensiktenmed entreprenørskapsundervisning svarer rektorene:

Alle lærerne: 21,6 %Over 50 % av lærerne: 49,0 %Under 50 % av lærerne: 17,6 %Ingen av lærerne: 2,0 %Vet ikke: 9,8 %

70,6 % av rektorene rapporterte at flere enn halvparten av lærerne på skolen var bevisst på hva somer hensikten med entreprenørskapsundervisning. Av disse mente 21,6 % av rektorene at de lederskoler der alle lærerne har denne bevisstheten. 2 % av rektorene mener at ingen av lærerne erbevisst på hva som er hensikten med entreprenørskapsundervisningen, mens en av ti rektorer vetikke hvor stor andel av lærerne på sin skole som har denne bevisstheten. Sammenlignet medresultatene fra den nasjonale grunnskoleundersøkelsen fra 2007, er andelen rektorer i Sogn ogFjordane som har rapportert at over halvparten av lærerne er bevisst på hva som er hensikten medentreprenørskapsundervisning 28,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.


80 % av rektorene i videregående opplæring rapporterer at lærerne på deres skole fikk tilbud omkompetanseheving innen entreprenørskap da skolen innførte entreprenørskap. De resterende 20 %hadde ikke et slikt tilbud. På spørsmål om hvor stor andel av lærerne ved deres skole som er bevisstpå hva som er hensikten med entreprenørskapsundervisning svarer rektorene:

Alle lærerne: 40 %Over 50 % av lærerne: 20 %Under 50 % av lærerne: 40 %

Seks av ti rektorer i videregående opplæring rapporterer at flere enn halvparten av lærerne vedderes skoler er bevisst på hva som er hensikten med entreprenørskapsundervisning. Av disse hevder40 % at alle lærerne innehar denne bevisstheten. Ved fire av ti skoler anser rektorene at underhalvparten av fagstaben er bevisst på hensikten med entreprenørskapsundervisning. Det er ingenvideregående skoler i Sogn og Fjordane hvor alle lærerne er uvitende om hensikten medentreprenørskapsundervisning.

6.3. Suksessfaktorer for en vellykket satsning på entreprenørskap i skolenEntreprenørskap i skolen er avhengig av en rekke faktorer for å bli vellykket både innad i skolen og ilokalsamfunnet. Dette delkapitlet ser på faktorer som kan bidra til suksess, men også hindringer forentreprenørskap både i grunnskolen og i videregående opplæring.

44

6.3.1 Grunnskolen

Lærere og rektorer i grunnskolen ble presentert for en del utsagn som de ble bedt om å indikere ihvilken grad de var enig i. Hvert av disse utsagnene kan sies å være en forutsetning for å få til envellykket satsning på entreprenørskap i utdanningen. Tabell 6.3 presenterer resultatene.

Tabell 6.3: Suksessfaktorer for entreprenørskap - grunnskolen

Lærere Rektorer

n gj.sn n gj.sn

Jeg synes det er viktig å jobbe med entreprenørskap i skolen 85 3,78 51 3,96

Min skoleeier legger til rette for entreprenørskap i opplæringen 81 3,36 51 3,22

Min skoleeier har positiv holdning til gjennomføring aventreprenørskap i skolen

80 3,91 50 3,74

Det er nok tilgjengelige ressurser ved min skole for å gjennomføreen helhetlig entreprenørskapsopplæring

79 2,81 51 2,92

Elever ved min skole som gjennomfører entreprenørskap iopplæringen får holdninger og ferdigheter som fremmerkreativitet og nyskapning

73 3,58 48 3,67

Lærere ved min skole som gjennomfører entreprenørskap iopplæringen får holdninger og ferdigheter som fremmerkreativitet og nyskapning

70 3,36 49 3,51

Ved min skole er det noen få ildsjeler som driverentreprenørskapsarbeidet fremover

77 3,39 50 3,28

Ved min skole er mange av de ansatte involvert ientreprenørskapsarbeidet

80 2,68 51 3,00

Ved min skole legger vi vekt på entreprenørskapserfaring når virekrutterer lærere

62 1,85 50 2,18


Tabell 6.3 viser at en stor andel av både lærerne og rektorene mener det er viktig å jobbe medentreprenørskap i skolen. Rektorene har gitt sin høyeste score til dette utsagnet. Lærerne gir sinhøyeste score til utsagnet om at skoleeier har en positiv holdning til gjennomføring aventreprenørskap i skolen. Denne faktoren får nest høyeste score hos rektorene.

Lærerne og rektorene er samstemte i de tre forutsetningene som de oppfatter er oppfylt i liten tilmiddels grad; vektlegging av entreprenørskapserfaring ved rekruttering av lærere, involvering avmange av de ansatte i entreprenørskapsarbeidet, og at det er nok tilgjengelige ressurser for ågjennomføre en helhetlig entreprenørskapsopplæring.

Fire av utsagnene i tabell 6.3 ble også fremsatt i den nasjonale grunnskoleundersøkelsen i 2007. Toav utsagnene har fått en høyere verdi i denne undersøkelsen enn landsgjennomsnittet i 2007-undersøkelsen. Dette gjelder utsagnene om at skoleeier legger til rette for entreprenørskap iopplæringen, og at det er nok tilgjengelige ressurser ved min skole for å gjennomføre en helhetligentreprenørskapsopplæring. Verdiene i den landsdekkende undersøkelsen var henholdsvis 2,9, og2,56 for disse utsagnene. To av utsagnene får noe lavere score i denne undersøkelsen sammenlignetmed den nasjonale studien; utsagnet om at skoleeier har en positiv holdning til gjennomføringen aventreprenørskap på skolen, og utsagnet om at elever ved min skole som gjennomførerentreprenørskap i opplæringen får holdninger og ferdigheter som fremmer kreativitet og nyskaping.

Lærerne og rektorene ble bedt om å indikere i hvilken grad de var enig i at faktorene i tabell 6.4representerte hindringer for en vellykket satsning på entreprenørskap i skolen. Resultatenepresenteres i tabell 6.4.

45

Tabell 6.4: Hindringer for entreprenørskap - grunnskolen

Lærere Rektorer

n gj.sn n gj.sn

Manglende kompetanse hos lærerne 84 3,52 51 3,24

Lærerne ser ikke verdien av entreprenørskap 84 3,33 51 3,18

Manglende motivasjon hos lærerne 84 3,52 51 3,22

Knappe tidsressurser hos lærerne 85 4,11 51 3,71

Manglende pedagogisk opplegg for entreprenørskap i grunnopplæringen 82 3,33 51 2,84

Knappe tidsressurser hos elevene 83 3,63 51 3,20

Det er vanskelig å få entreprenørskap inn i fagplanene i Kunnskapsløftet 80 2,71 51 2,67

Entreprenørskap oppfattes å gå på bekostning av andre fag 84 3,57 51 3,16

Entreprenørskap oppfattes ikke som en del av kjerneaktiviteten på skolen 85 3,46 51 3,10

Skolekultur uten endringskompetanse 75 2,83 49 2,53

Entreprenørskap prioriteres ikke av skoleeier 75 2,71 49 2,61

Entreprenørskap prioriteres ikke av skoleledelsen 80 2,69 50 2,62

Manglende økonomiske ressurser 77 3,35 51 3,02


Som tabell 6.4 viser, er knappe tidsressurser den største hindringen for entreprenørskap som bådelærerne og rektorene i grunnskolen ser. Lærerne gir denne faktoren en score på 4,11 mensrektorene gir en score på 3,71. Andre hindringer som lærerne vektlegger er knappe tidsressurser hoselevene, at entreprenørskap oppfattes å gå på bekostning av andre fag, og manglende kompetanseog motivasjon hos lærerne. Rektorene mener i middels grad at manglende kompetanse ogmotivasjon hos lærerne er et hinder.

Utsagnene om at det er vanskelig å få entreprenørskap inn i fagplanene i Kunnskapsløftet,skolekultur uten endringskompetanse, og at entreprenørskap prioriteres ikke av skoleledelsen ogskoleeier oppfattes i liten grad å utgjøre et hinder for entreprenørskap hos lærerne.

Rektorene deler lærernes oppfatning av dette. I tillegg mener de at manglende pedagogisk oppleggfor entreprenørskap i grunnopplæringen og skolekultur uten endringskompetanse i liten til middelsgrad utgjør en hindring for entreprenørskapsarbeidet ved deres skoler.

Alle skoleeierne ble spurt om hva som var de største utfordringene for å lykkes medentreprenørskap, og det kommer klart fram at flesteparten mener at lærernes holdninger ogkompetanse er avgjørende for en vellykket satsning. Det trekkes blant annet fram at lærerne må haen positiv innstilling og en bred forståelse av hva entreprenørskap er. Enkelte av skoleeierneforteller at det fremdeles er lærere som ser på det som en konflikt å jobbe med entreprenørskap ogmed fagstoff. Det nevnes også at det er økt press på skolene og lærerne til å dokumentere øktkunnskapstilførsel gjennom nasjonale prøver, og hvor tabellene som publiseres i avisene skremmermange. Aldersammensetningen av lærerstaben nevnes også som en utfordring, da entreprenørskaputfordrer den tradisjonelle lærerrollen. Her kreves det at man løfter blikket og stimulererkreativitet og evne til kritisk tenkning.

”Den største utfordringen er vilje. Vilje til å våge. Vilje til å prøve det nye. Vi har allevilje, men i varierende grad.”

Det trekkes fram at det gjenstår enda en del kompetanseheving blant lærere når det kommer tilentreprenørskapsarbeid. Noen har veldig høy kompetanse, men det generelle kompetansenivået børheves. En av informantene mener det er viktig å rekruttere lærere med erfaring utenfor offentligsektor. En av skoleeierne sier at det er en utfordring å få med seg lokalt næringsliv ientreprenørskapsarbeidet, mens en annen nevner at det krever mye arbeid å opprettholdekontakten med næringslivet.

46

Flere av skoleeierne fremhever at samtlige lærere bør få innføring i entreprenørskap, da dette vilføre til at arbeidet blir mindre ildsjelsbasert og bedre forankret. Denne utfordringen har Sogndalkommune tatt fatt i. De har gjennomført entreprenørskapskurs for alle lærerne i kommunen, ogsåfor de som ikke jobber med entreprenørskap. Kurset har gått over fem dager og ble gjennomført iregi av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det var to kursdager utenom arbeidstid, og kurs i mindregrupper i arbeidstiden. Selv om det ikke er gjennomført en evaluering av effekten av dette kurset,er det ikke urimelig å forvente at dette har ført til økt motivasjon og forståelse for entreprenørskapi skolesammenheng.

Videre er det viktig å få rektor motivert, og det må utarbeides gode planer i samarbeid med rektorog lærergrupper. Etter- og videreutdanningskurs er det også flere av skoleeierne som ser på somviktig, da det hele tiden kommer nye lærere til. Rektor og skoleledelsen må samtidig jobbe for å fåforankret entreprenørskap i skolen. Det oppfattes som en utfordring at entreprenørskapsarbeidet iskolen i stor grad er ildsjelsbasert. Flere av skoleeierne sier at det er behov for flere lærere somjobber aktivt med entreprenørskap.

Skoleeierne er også opptatt av politisk forankring. Entreprenørskap må være en uttrykt kommunalmålsetting. En av skoleeierne forteller at selv om de har kommet langt i forhold til dette, blir enaldri ferdig med denne jobben. En annen skoleeier sier at kommunestyret ønsker å minke avstandentil skolen, slik at de kan gi tilbakemeldinger og bevilge mer målrettede ressurser. Det er viktig å haen innføring for det politiske miljøet om hva entreprenørskap er og fordelene med det.

Det varierer i hvilken grad skoleeierne opplever tilgang på lærings- og veiledningsmateriell som enutfordring. Enkelte forteller at det ikke er noen utfordring da de blant annet utvikler eget materiellsom er tilpasset den lokale skolehverdagen. Andre ønsker mer materiell. En av skoleeierne ønsker atskolene hadde tilgang til nødvendig utstyr, som for eksempel videokonferanseutstyr, slik at de kanjobbe interkommunalt.

Økonomiske ressurser trekkes i liten grad frem som en viktig utfordring av skoleeierne. En avskoleeierne forteller at økte økonomiske ressurser ville gi skolene mulighet til å gjennomføre flereaktiviteter knyttet til nærmiljøet, mens en annen trekker fram at de skulle hatt merkompetansemidler.

”Ressurstilgang og læremidler er ikke det viktigste, heller kunnskap og forståelse av hvasom er mulighetene.”

Skoleeierne ble spurt om hvilke ønsker de har for en fremtidig satsning på entreprenørskap i skolen iSogn og Fjordane. De la størst vekt på et fortsatt tilbud til lærerne på etter- og videreutdanning iregi av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Flere av skoleeierne påpekte at det er store utskiftninger avlærere på skolene og at det derfor vil være et fortsatt behov for kurs og etter- og videreutdanninginnenfor entreprenørskap. I tillegg mener mange skoleeiere at fylkesmannen bør fortsette å giøkonomisk støtte til entreprenørskapsarbeid i skolene i årene som kommer. Støtten bidrar til atentreprenørskapsprosjekter kan igangsettes, og at lærere kan øke sin kompetanse. Nedenforpresenteres andre innspill og ønsker fra skoleeierne for den fremtidige satsningen påentreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane:

Samarbeidet mellom fylkesmannen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og det private bør fortsette Det er viktig at NHO fortsetter sin sterke satsning Det bør etableres et tettere samarbeid mellom grunnskolen og den videregående skolen for å

skape en felles plattform å bygge samarbeidet på Fortsatt fokus på lokalmiljøet Politikere lokalt må skyve entreprenørskap fram Mer informasjon om hva som har vist seg å være suksess andre steder må ut til skolene Mer samarbeid mellom kommunene Ungt Entreprenørskap spiller en viktig rolle, og bør fortsette sin satsning Ønske om å jobbe med entreprenørskap tverrfaglig fra elevene begynner på skolen til de

slutter. Dette er mer hensiktsmessig enn å kjøre entreprenørskap som en tidsavgrenset aktivitet Ønske om at prosjektet ”Sats på skulen – snu Sogn” fortsetter Øremerke midler til entreprenørskap i skolene

47

Nitten av tjue skoleeiere var samstemte i at satsningen på entreprenørskap i grunnskolen børvidereføres, og at entreprenørskap spiller en viktig rolle i arbeidet med å få elevene til å semuligheter i sitt lokalsamfunn. Flere av skoleeierne påpekte at man nå bare er midt i en prosess, ogat denne må videreføres før man ser resultatene.

Det ble også gjennomført intervjuer med 3 fokusgrupper. En av gruppene bestod av lærere, enannen av rektorer og den siste bestod av lærere og rektorer fra modellskolene.7 Disse tre gruppeneble også spurt om hva som var de største utfordringene for entreprenørskapssatsningen i Sogn ogFjordane, og de fleste av tilbakemeldingene var lik de som ble nevnt av skoleeierne.

Rektorene i fokusgruppen ser på holdninger til og forståelse av entreprenørskap som den tyngsteutfordringen. Her nevnes det at en bred forståelse av entreprenørskapsbegrepet må innarbeides,slik at lærerne ser på entreprenørskap som mer enn bedriftsetablering. Flere av de som deltok ifokusgruppene mente at entreprenørskap var tidskrevende prosesser som skulle passe inn i enhektisk skoledag. Lærerne fortalte at det i perioder er vanskelig å organisere alt aventreprenørskapsarbeid i skoletiden, og ofte blir det overtid. Involvering av næringslivet ses også påsom en utfordring av flere, og de mener selv at det er et potensial i å utnytte partnerskapsavtaler istørre grad. Økonomi trekkes også fram av rektorene, og en forteller at store avstander gjør detblant annet dyrt å ta buss ved besøk til eksterne aktører. Videre påpekte flere av deltakerne ifokusgruppeintervjuene at klasserommene ofte er lite tilpasset de aktiviteter som skalgjennomføres i entreprenørskapsarbeidet. Dette gjør at de oftere må ut av skolen for å drive medentreprenørskap, og det er ressurskrevende.


For å avdekke i hvilken grad forutsetningene for en vellykket satsning på entreprenørskap ivideregående opplæring er oppfylt, ble lærerne og rektorene bedt om å indikere i hvilken grad devar enige i en rekke utsagn. Resultatene vises i tabell 6.5.

Tabell 6.5: Suksessfaktorer for entreprenørskap - videregående opplæring

Lærere Rektorer

n gj.sn n gj.sn

Jeg synes det er viktig å jobbe med entreprenørskap i skolen 85 3,72 10 3,80

Min skoleeier legger til rette for entreprenørskap i opplæringen 81 3,44 10 3,50

Min skoleeier har positiv holdning til gjennomføring aventreprenørskap i skolen

84 3,93 10 3,80

Det er nok tilgjengelige ressurser ved min skole for å gjennomføreen helhetlig entreprenørskapsopplæring

78 2,85 10 2,70

Elever ved min skole som gjennomfører entreprenørskap iopplæringen får holdninger og ferdigheter som fremmerkreativitet og nyskapning

78 3,54 10 3,70

Lærere ved min skole som gjennomfører entreprenørskap iopplæringen får holdninger og ferdigheter som fremmerkreativitet og nyskapning

70 3,57 10 3,80

Ved min skole er det noen få ildsjeler som driverentreprenørskapsarbeidet fremover

80 4,11 10 3,60

Ved min skole er mange av de ansatte involvert ientreprenørskapsarbeidet

82 2,22 10 2,50

Ved min skole legger vi vekt på entreprenørskapserfaring når virekrutterer lærere

59 2,19 9 2,11

Jeg mener entreprenørskapsaktiviteter i skolen kan bidra til åredusere frafallet i videregående opplæring

82 3,37 8 3,00


7 Fokusgruppene bestod av lærere og rektorer fra både grunnskolen og videregående opplæring. Av praktiskeårsaker presenteres innspillene fra fokusgruppene i avsnittene som omhandler grunnskolen.

48

Tabell 6.5 viser at lærerne i størst grad er enige i utsagnet om at entreprenørskapsarbeidet drivesav noen få ildsjeler ved skolen sin. Informantene i fokusgruppeintervjuene fortalte også at det oftevar noen få lærere som fremstod som ildsjeler for entreprenørskapsaktiviteter på deres skoler. Deter positivt for entreprenørskapsjobbingen i skolen at det finnes ildsjeler, men i dette ligger også enutfordring i at entreprenørskap er vanskeligere å få forankret når det er få lærere som jobber meddet. Det er også en fare at ildsjelene kan bli utbrent. Av andre forutsetninger som synes å væreivaretatt er at skoleeier oppfattes å ha en positiv holdning til entreprenørskapsarbeidet i skolen ogat både lærere og rektorer mener det er viktig å jobbe med entreprenørskap i skolen. I følge bådelærerne og rektorene legger de i liten grad vekt på entreprenørskapserfaring ved rekruttering avnye lærere, og de er i mindre grad enig i at det er nok tilgjengelige ressurser ved deres skole for ågjennomføre en helhetlig entreprenørskapsopplæring.

De siste par årene har det vært økt fokus på om entreprenørskap kan ha en effekt påfrafallsproblematikken i videregående opplæring. Både lærerne og rektorene er i middels grad enigei at entreprenørskap kan bidra til å redusere frafallet i videregående skole. Lærerne har litt størretro på dette enn rektorene.

Lærerne og rektorene i videregående opplæring fikk presentert en liste med mulige hindringer foren vellykket satsning på entreprenørskap i skolen. De ble bedt om å indikere i hvilken grad de varenig i at disse faktorene var hindringer for å få til en vellykket satsning av entreprenørskap i skolen.Resultatene presenteres i tabell 6.6.

Tabell 6.6: Hindringer for entreprenørskap - videregående opplæring

Lærere Rektorer

n gj.sn n gj.sn

Manglende kompetanse hos lærerne 80 3,59 9 3,33

Lærerne ser ikke verdien av entreprenørskap 82 3,68 9 4,00

Manglende motivasjon hos lærerne 83 3,71 9 4,22

Knappe tidsressurser hos lærerne 84 4,23 10 3,90

Manglende pedagogisk opplegg for entreprenørskap igrunnopplæringen

78 3,42 8 3,00

Knappe tidsressurser hos elevene 82 3,50 9 3,78

Det er vanskelig å få entreprenørskap inn i fagplanene iKunnskapsløftet

76 2,99 9 3,11

Entreprenørskap oppfattes å gå på bekostning av andre fag 80 3,73 10 3,50

Entreprenørskap oppfattes ikke som en del av kjerneaktiviteten påskolen

81 3,53 10 3,30

Skolekultur uten endringskompetanse 77 2,97 10 2,60

Entreprenørskap prioriteres ikke av skoleeier 73 2,40 10 1,90

Entreprenørskap prioriteres ikke av skoleledelsen 76 2,55 10 2,20

Manglende økonomiske ressurser 74 3,24 9 2,78


Tabell 6.6 viser at lærerne oppfatter at knappe tidsressurser hos lærerne i stor grad utgjør et hinderfor entreprenørskap. Dette er i tråd med hva lærerne i grunnskolen også oppfatter som størstehinder. Knappe tidsressurser hos lærerne oppfattes også som et betydelig hinder av rektorene.Rektorene oppfatter det at lærerne ikke ser verdien av entreprenørskap og manglende motivasjonhos disse som de største hindringene for entreprenørskap i skolen. Prioritering av entreprenørskapblant skoleledelsen og skoleeierne er de to faktorene som av respondentene i minst grad oppfattessom en hindring for entreprenørskapssatsningen i videregående opplæring i Sogn og Fjordane.

Skoleeier ble også spurt om hva som var de største utfordringene for å lykkes med entreprenørskap ivideregående opplæring i Sogn og Fjordane. I følge skoleeier er det viktigste å få entreprenørskap

49

forankret hos skoleledelsen og skoleeier. Det må gjøres en innsats for å få til en breddesatsning, dadet på sikt ikke holder med ildsjelsarbeid. Dette vil medføre et behov for kompetanseheving avlærerne. Skoleeier fremhever også viktigheten av å få entreprenørskap inn i læreplanene uten atdet går på bekostning av kompetansemålene, og at det utvikles mer og bedre veiledningsmateriell.

Skoleeier i videregående opplæring hadde flere innspill til en videre satsning på entreprenørskap.Spesielt legger han vekt på at det bør opprettes målbare tiltak som man kan krysse av dersom manoppnår dem, som for eksempel arbeidslivskontrakter. Økonomi og ansvarsfordeling må være klar.Det vil være viktig å hele tiden måtte fornye seg og holde trykket oppe. Det er også viktig å hafokus på at det å starte egen bedrift skal være likestilt med det å være ansatt.

6.4. Effekt av den økonomiske satsningen til fylkesmannen/fylkeskommunenRektorene i grunnskolen og videregående opplæring fikk spørsmål om hvorvidt de hadde mottattøkonomisk støtte fra fylkesmannen/fylkeskommunen for å jobbe med entreprenørskap ved deresskoler i perioden 2005 og frem til våren 2009. 60,8 % av rektorene i grunnskolen rapporterte at dehadde mottatt slik støtte, mens dette var tilfelle for 80 % av rektorene i videregående skole.

De rektorene som fortalte at de hadde mottatt økonomisk støtte, fikk et tilleggsspørsmål om hvormye midler skolen hadde mottatt totalt fra fylkesmannen/fylkeskommunen fra 2005 til våren 2009.Svarene presenteres i tabell 6.7.

Tabell 6.7: Økonomisk støtte fra fylkesmannen/fylkeskommunen

Rektorer grunnskolen Rektorer vgo

andel (n=31) andel (n=8)

Under kr 20 000 45,2 % 25,0 %

Kr 20 000 – 49 999 48,4 % 25,0 %

Kr 50 000 – 99 999 3,2 % 0

Kr 100 000 – 200 000 3,2 % 50,0 %

Over kr 200 000 0 0

Tabell 6.7 viser at 45,2 % av rektorene i grunnskolen og 25 % av rektorene i videregående opplæringsvarte at skolen deres hadde mottatt et beløp som var lavere enn kr 20 000,- i økonomisk støtte.48,4 % av rektorene i grunnskolen og 25 % av rektorene i videregående opplæring fortalte at skolenederes hadde mottatt mellom kr 20 000 og 49 999 i støtte. Ingen av rektorene rapporterte at deresskoler hadde mottatt mer enn kr 200 000 i løpet av disse fire årene. Tabell 6.7 viser at de størstebeløpene har blitt utbetalt til videregående skoler. Videre ble rektorene bedt om å indikere hvasom ville skjedd med entreprenørskapsaktivitetene ved skolen deres dersom fylkesmannen/fylkeskommunen ikke hadde gitt skolen den økonomiske støtten. Svarene presenteres i tabell 6.8.

Tabell 6.8: Støttens effekt i forhold til omfang og tidsskjema for entreprenørskapsaktivitetene

Rektorergrunnskolen

Rektorervgo

andel(n=30)

andel(n=8)

Gjennomført aktivitetene uten endringer; samme omfang og tidsskjema 19,4 % 12,5 %

Gjennomført aktivitetene i samme omfang, men på et senere tidspunkt 0 0

Gjennomført aktivitetene i et mer begrenset omfang, men med samme tidsskjema 38,7 % 50,0 %

Gjennomført aktivitetene i et mer begrenset omfang og på et senere tidspunkt 29,0 % 25,0 %

Aktivitetene ville ikke blitt gjennomført 9,7 % 0

Vet ikke 3,2 % 12,5 %

50

Tabell 6.8 viser at de økonomiske midlene har hatt en viktig effekt for entreprenørskapsjobbingen igrunnopplæringen i Sogn og Fjordane. Det er kun 19,4 og 12,5 % av rektorene i henholdsvisgrunnskolen og videregående opplæring som rapporterer at de hadde gjennomført aktivitetene utenendringer selv om de ikke hadde mottatt midler. Analyser viser at 57,1 % av disse skolene harmottatt mindre enn kr 20 000 i støtte. 38,7 % av rektorene i grunnskolen og 50 % av rektorene ivideregående opplæring rapporterte at de ville gjennomført aktivitetene i et mer begrensetomfang, men med samme tidsskjema dersom de ikke hadde mottatt denne støtten. Omtrent enfjerdedel av rektorene hevder at de ville gjennomført de samme aktivitetene i et mer begrensetomfang og på et senere tidspunkt dersom de ikke hadde mottatt støtte. En av ti rektorer igrunnskolen svarte at aktivitetene ikke ville blitt gjennomført uten støtten.

Med unntak av tre skoleeiere, svarte alle at skoler i deres kommune hadde mottatt økonomiskstøtte fra fylkesmannen/fylkekommunen i perioden 2005 og frem til i dag. En skoleeier rapporterteat ingen skoler i kommunen hadde mottatt støtte, mens to av skoleeierne var usikre på dette. Flereav skoleeierne var usikre på størrelsen på beløpene som skolene i kommunen deres hadde mottatt.Elleve av skoleeierne mente at beløpet var under kr 50 000. Tre skoleeiere mente at beløpet var istørrelsesorden mellom kr 50 000 og 100 000, og de siste tre skoleeierne mente at beløpet låmellom kr 100 000 og 200 000.

Skoleeierne ble spurt om deres kommune bruker mer penger på entreprenørskap i skolen ennmidlene fra fylkesmannen. Syv av skoleeierne svarte nei på dette spørsmålet, mens tretten sa at debrukte mer uten å kunne tallfeste beløpet.

Skoleeierne fikk også spørsmålet om hva de mener ville skjedd med entreprenørskapsaktiviteteneved skolene i deres kommune dersom fylkesmannen ikke hadde gitt deres skoler denne økonomiskestøtten. Svarene presenteres i tabell 6.9.

Tabell 6.9: Støttens effekt i forhold til entreprenørskapsaktivitetene - skoleeiere

Skoleeiere

andel (n=16)

Gjennomført aktivitetene uten endringer; samme omfang og tidsskjema 6,25 %

Gjennomført aktivitetene i samme omfang, men på et senere tidspunkt 12,5 %

Gjennomført aktivitetene i et mer begrenset omfang, men med samme tidsskjema 31,25 %

Gjennomført aktivitetene i et mer begrenset omfang og på et senere tidspunkt 31,25 %

Aktivitetene ville ikke blitt gjennomført 0 %

Vet ikke 18,75 %

Tabell 6.9 viser at også skoleeierne rapporterer at de økonomiske midlene har hatt effekt. 62,5 % avskoleeierne sier at aktivitetene ville blitt gjennomført, men i et mer begrenset omfang og/eller pået senere tidspunkt. Kun en av skoleeierne sier at midlene ikke har hatt noen effekt pågjennomføring av entreprenørskapsaktivitetene.

I forbindelse med tildelinger av midler fra fylkesmannen ble skoleeierne bedt om å etablere enreferansegruppe/forum i kommunen. Seks av skoleeierne svarte at det ikke var opprettet en slikgruppe, mens åtte skoleeiere sa at det hadde blitt opprettet en slik referansegruppe. Halvparten avdisse mente at gruppen ikke fungerte som planlagt. En skoleeier var usikker på om det var etablerten slik gruppe, og de resterende skoleeierne kunne ikke svare på spørsmålet. En skoleeier fortalteat de hadde en slik gruppe som fungerte godt. Gruppen består av kommunerepresentant, inspektørog lærer fra den største skolen i kommunen, samt en lærer fra hver av grendeskolene og en rektor.Disse møtes på høst- og vårmøter der de bestemmer de nye planene.

51

6.5. Scenario for entreprenørskap i utdanningen i Sogn og Fjordane

For å skape en dialog rundt hvilke suksessfaktorer som har betydning for å lykkes medentreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane, ble deltakerne på fokusgruppeintervjuenepresentert for et scenario. Et scenario er et fremtidsbilde som viser en situasjonen på et gitttidspunkt i fremtiden. Følgende scenario ble presentert:

Hovedoppslag i NRK Dagsrevyen, 1. juni 2015”Sogn og Fjordane har befestet sin posisjon og er nå landets ledende fylke i satsningen påentreprenørskap i utdanningen. Utdanningsdirektør Tønnesen sier i en kommentar at det ersvært gledelig at det i Sogn og Fjordane nå er mange kreative og initiativrike ungdommer medskapertrang og – glede. Dette har også gitt positive ringvirkninger for eksisterende nærings- ogsamfunnsliv, og vi ser i tillegg en oppblomstring av bedriftsetableringer foretatt av ungemennesker som har hatt entreprenørskap i skolen.”

Deltakerne i fokusgruppene fikk i oppgave å diskutere hvordan man i årene frem til 2015 faktisk harjobbet med entreprenørskap innenfor skolesystemet for å oppnå dette scenarioet. Listen nedenforoppsummerer de viktigste punktene som fokusgruppene kom frem til. Listen er ikke i prioritertrekkefølge.

Entreprenørskap er implementert i fagplanene fra barnehage til videregående skole Implementering av entreprenørskap i alle fag har blitt gjennomført Det har blitt gjennomført kompetanseheving av lærere Det jobbes mer praktisk innad i fagene, og vi har fått inn flere praktiske fag Det er gode vilkår for elev- og ungdomsbedrift Entreprenørskap møter elevene tidlig i skolehverdagen – fokus er på lokal kunnskap Det er tilstrekkelige ressurser – tid og økonomi Det er utviklet gode nettverk bestående av personer som driver entreprenørskapsprosjekter Det er utviklet en entreprenørskapskultur i skolen Det er utviklet sterke nettverk mellom skolene Skolene i Sogn og Fjordane preges av en samarbeidskultur

Kompetanseheving av lærere, og implementering av entreprenørskap i planverket til skolene blenevnt blant de fem viktigste forklaringsfaktorene hos alle de tre fokusgruppene. Tilstrekkeligeressurser i form av tid og penger for å kunne igangsatte prosjekter, ble også nevnt som en spesieltviktig faktor for at Sogn og Fjordane er landets ledende fylke innenfor entreprenørskap i utdanning i2015.

I tillegg til å se på det interne skolesystemet, fikk fokusgruppene i oppgave å diskutere hvordanaktører utenfor skolene har jobbet (med skolene) for å oppnå dette scenarioet. Listen nedenforviser en oppsummering av hvordan fokusgruppene mener at aktørene utenfor skolen har jobbet.Listen er ikke i prioritert rekkefølge.

Næringslivet i Sogn og Fjordane har vært og er positive til entreprenørskap i skolen, og de erinteressert i samarbeid med skolen. Næringslivet tar initiativ og engasjerer seg i prosjekter iskole og mentorordning. Næringslivet tenker rekruttering.

Det har kommet en overordnet satsning fra stat/fylke/NHO/Innovasjon Norge Fylkeskommunen har vært pådriver for å få entreprenørskap forankret i skolen Partnerskapet i Sogn og Fjordane har utviklet seg til å være en drivkraft i arbeidet NHO Sogn og Fjordane har vært pådriver og tilrettelegger Høgskulen i Sogn og Fjordane har vært en pådriver og leverandør av kurs og studier Kommunene har satset ressurser (økonomi og tid) på entreprenørskapssatsningen i skolen Det er inngått mange forpliktende partnerskapsavtaler som inkluderer flere eksterne aktører Utdanningsvalg og prosjekt til fordypning har blitt en suksess Skolene har et svært godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap og NHO Skolene har økt omfanget av internasjonalisering

I følge de tre fokusgruppene er det flere aktører som har spilt en viktig rolle for at man oppnådderesultatet i scenarioet. Blant disse er næringslivet, fylkeskommunen, Høgskulen, NHO i Sogn og

52

Fjordane og Ungt Entreprenørskap. Næringslivets vilje til samarbeid og engasjement ble spesieltfremhevet av alle de tre fokusgruppene. Høgskulen i Sogn og Fjordane har spilt en sentral rolle iforhold til kompetanseheving av lærerne og har derfor bidratt mye til at Sogn og Fjordane erlandets ledende fylke i arbeidet med entreprenørskap i utdanningen. Partnerskapet i Sogn ogFjordane har vært en viktig drivkraft for at arbeidet med entreprenørskap i utdanning har kommetså langt som det er i 2015.

6.6. OppsummeringMer enn 60 % av alle elever både i grunnskolen og i den videregående skolen har hørt begrepetentreprenørskap bli brukt i klassen eller på skolen sin. Det er langt flere rektorer enn lærere sombruker begrepet entreprenørskap i skolehverdagen. Av elevene på 10. trinn er det 39,7 % som svarteat de har jobbet med entreprenørskap i skoleåret 2008/2009, mens 61,1 % hadde jobbet medentreprenørskap tidligere skoleår. I den videregående opplæringen er det 36,9 % av elevene på vg2som har jobbet med entreprenørskap i skoleåret 2008/2009. En av fem elever hadde jobbet medentreprenørskap på vg1, og fire av ti hadde jobbet med entreprenørskap i grunnskolen. Utvidedeanalyser viser at det er en relativt stor andel av elevene som mener at de ikke har jobbet medentreprenørskap som samtidig rapporterer å ha gjennomført flere av entreprenørskapsaktivitetenesom er definert i kapittel 4. Dette kan bety at elever og lærere jobber med entreprenørskaps-aktiviteter uten å kalle det for entreprenørskap, eller at elevene ikke oppfatter at slike aktiviteterer entreprenørskap. Det er også noen elever som oppgir at de har jobbet med entreprenørskap somikke rapporterer at de har gjennomført noen av entreprenørskapsaktivitetene som er listet opp idenne undersøkelsen. Dette kan innebære at de har jobbet med andre aktiviteter relatert tilentreprenørskap, eller at de har en annen oppfattelse av hva som ligger i begrepetentreprenørskap. Det er størst samsvar mellom rapporterte aktiviteter og oppfattelse av å jobbemed entreprenørskap blant elevene i videregående opplæring.

Blant rektorene i grunnskolen sa 78,4 % at entreprenørskap er et satsningsområde på deres skoler,og 74,5 % fortalte at entreprenørskap var forankret i skolens virksomhetsplan. 80 % av rektorene ivideregående opplæring fortalte at entreprenørskap er et satsningsområde på deres skole og syv avti skoler hadde entreprenørskap forankret i sin virksomhetsplan.

Syv av ti rektorer i grunnskolen rapporterer at de jobber på skoler der mer enn halvparten avfagstaben er bevisst på hva som er hensikten med entreprenørskapsundervisningen. Blant devideregående skolene er tilsvarende andel 60 %.

Lærerne i grunnopplæringen rapporterer at skoleeiers positive holdning til gjennomføring aventreprenørskap i skolen er den suksessfaktoren de oppfatter som oppfylt i størst grad. Rektorene igrunnopplæringen mener denne suksessfaktoren i stor grad er oppfylt. Lærere og rektorer igrunnskolen opplever at knappe tidsressurser er den største hindringen for en vellykket satsning påentreprenørskap i skolen. Dette synet deles av lærerne i videregående opplæring, som også påpekerat oppfattelsen av at entreprenørskap går på bekostning av andre fag er en hindring for satsningenpå entreprenørskap. Rektorene i videregående opplæring mener at manglende motivasjon hoslærerne er det største hinderet for en vellykket satsning på entreprenørskap. Deretter følger atlærerne ikke ser verdien av entreprenørskap, og knapphet på tidsressurser i skolehverdagen.

Av de skolene i grunnskolen som hadde mottatt økonomisk støtte til entreprenørskap frafylkesmannen/fylkeskommunen svarte 93,6 % av rektorene at dette beløpet ligger opp til kr 50 000.Halvparten av rektorene i videregående opplæring fortalte at de hadde mottatt mellom kr 100 000og 200 000. Tre fjerdedeler av lærerne, rektorene og skoleeierne rapporterer at disse midlene harhatt en positiv effekt på gjennomføring av entreprenørskapsaktivitetene ved skolene. Disse hevderat entreprenørskapsaktivitetene ikke hadde blitt gjennomført eller blitt gjennomført i et begrensetomfang og/eller et senere tidspunkt uten denne økonomiske støtten.

53

7. EFFEKTEN AV Å JOBBE MED ENTREPRENØRSKAP I SKOLENEt av målene med denne evalueringen er å avklare om satsningen på entreprenørskap i skolen i Sognog Fjordane har hatt noen effekt. I første delkapittel fokuseres det på i hvilken grad skolene er medpå å fremme entreprenørielle egenskaper hos elevene. Det andre delkapitlet ser på hvordanentreprenørskap bidrar til samarbeid internt på skolen og med aktører i omgivelsene. Delkapittel 3omhandler effekt på læringsutbytte, mens det fjerde delkapitlet omhandler elevenesfremtidsplaner, og om entreprenørskap i skolen har påvirket disse.

7.1. Entreprenørielle egenskaperDette delkapitlet fokuserer på entreprenørielle egenskaper, og i hvilken grad skolene i Sogn ogFjordane er med på å fremme disse egenskapene hos elevene. De entreprenørielle egenskapene er irapporten definert til det å være innovativ, selvstendig, kreativ, våge, prøve og feile, lære avegnes og andres feil, ta ansvar, se muligheter, utnytte muligheter, ta konsekvenser av egne valg oghandlinger, stole på seg selv, ha et bevisst forhold til risiko, samt bygge opp og benytte nettverk.

7.1.1 Grunnskolen

Respondentene (elever, lærere og rektorer i grunnskolen) fikk oppgitt en liste over entreprenørielleegenskaper, og de ble bedt om å indikere i hvilken grad de mener at deres skole er med på åfremme disse egenskapene hos elevene. Resultatene presenteres i tabell 7.1.

Tabell 7.1: Stimulering av entreprenørielle egenskaper - grunnskolen



Å være innovativ 378 3,45 83 3,41 51 3,37

Å være selvstendig 409 3,84 84 3,88 51 3,82

Å være kreativ 416 3,87 84 3,83 51 3,71

Å våge 406 3,62 84 3,75 51 3,57

Å prøve og feile 408 3,61 85 3,86 50 3,54

Å lære av egne og andres feil 406 3,79 85 3,68 50 3,56

Å ta ansvar 415 3,95 85 4,02 51 3,92

Å se muligheter 409 3,76 84 3,87 51 3,73

Å utnytte muligheter 406 3,69 84 3,68 50 3,64

Å ta konsekvenser av egne valg og handlinger 407 3,67 85 3,81 51 3,78

Å stole på deg selv 411 3,76 84 3,96 51 3,84


Å bygge opp og benytte nettverk 380 3,40 82 3,11 50 3,18


Tabell 7.1 viser at alle respondentgruppene mener at samtlige entreprenørielle egenskaperstimuleres i middels til stor grad i grunnskolen i Sogn og Fjordane. Elevene anser at deentreprenørielle egenskapene som stimuleres i størst grad er å ta ansvar, å være kreativ, å væreselvstendig og å lære av egne og andres feil. Lærerne og rektorene mener at skolene i størst gradstimulerer elevene til å ta ansvar, å stole på seg selv og være selvstendige. Det er altså en stor gradav samsvar mellom respondentgruppene i oppfattelse av hvilke entreprenørielle egenskaper somvektlegges. De entreprenørielle egenskapene skolene i minst grad vektlegger er elevenes evne til åbygge opp og benytte nettverk, det å ha et bevisst forhold til risiko og det å være innovativ.

Rektorene i den nasjonale grunnskoleundersøkelsen fra 2007 ble også bedt om å indikere i hvilkengrad skolen deres stimulerte ulike entreprenørielle egenskaper. Det er samsvar mellom dennasjonale studien og denne evalueringen i forhold til rangering av de entreprenørielle egenskapene.

54

Videre rapporterer rektorene i denne evalueringen at de samlet sett stimulerer de entreprenørielleegenskapene i litt større grad enn hva som er tilfellet for landsgjennomsnittet.


Elever, lærere og rektorer i videregående opplæring fikk også presentert listen over de ulikeentreprenørielle egenskapene, og de ble bedt om å indikere i hvilken grad de mener at deres skoleer med på å fremme disse egenskapene hos elevene. Resultatene presenteres i tabell 7.2.

Tabell 7.2: Stimulering av entreprenørielle egenskaper – videregående opplæring



Å være innovativ 461 3,68 85 3,58 10 3,50

Å være selvstendig 474 3,85 85 3,88 10 3,90

Å være kreativ 476 3,97 84 3,77 10 3,70

Å våge 471 3,79 85 3,68 10 3,40

Å prøve og feile 472 3,74 86 3,78 10 3,60

Å lære av egne og andres feil 471 3,78 85 3,75 10 3,30

Å ta ansvar 475 4,03 86 3,94 10 3,90

Å se muligheter 468 3,91 85 3,78 10 4,10

Å utnytte muligheter 467 3,80 86 3,66 10 3,90

Å ta konsekvenser av egne valg og handlinger 468 3,78 85 3,73 10 3,70

Å stole på deg selv 470 3,75 84 3,83 10 3,70


Å bygge opp og benytte nettverk 459 3,59 84 3,43 10 3,80


Tabell 7.2 viser at elevene oppfatter at skolen i størst grad stimulerer deres evne til å ta ansvar, tilå være kreativ og til å være selvstendig. Som elevene i grunnskolen, mener elevene i videregåendeopplæring at de egenskapene som stimuleres minst er evnen til å bygge opp og benytte nettverk,det å ha et bevisst forhold til risiko og å være kreativ. Disse egenskapene kommer også langt ned pålisten hos lærerne, men evnen til å bygge og benytte nettverk er høyere rangert hos rektorene.

Lærerne mener at skolen i størst grad stimulerer elevenes evne til å ta ansvar, å være selvstendigog stole på seg selv. Rektorene rapporterer at deres skoler i størst grad stimulerer elevenes evne tilå se og utnytte muligheter, samt å være selvstendig og ta ansvar. Alle respondentgruppene hevderat skolen i middels til stor grad stimulerer alle de entreprenørielle egenskapene hos elevene.

7.2. SamarbeidEntreprenørskap kan bidra til samarbeid både internt på skolene, og mellom skolene og eksterneaktører som nærings- og kulturliv og offentlig virksomhet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Idette delkapitlet avklares om elevene, lærerne og rektorene i grunnopplæringen oppfatter atentreprenørskap bidrar til samarbeid innad på skolen og med eksterne aktører. Respondentene fikkspørsmål om de har blitt bedre kjent med andre og om de har deltatt i konkrete samarbeidsprosjektsom følge av entreprenørskap i skolen.

7.2.1 Grunnskolen

Elever, lærere og rektorer ble stilt spørsmål om det å jobbe med entreprenørskap har ført til at deer blitt bedre kjent med andre elever, lærere, næringsliv, kulturliv og offentlig virksomhet ilokalmiljøet, i tillegg til nasjonale og internasjonale aktører. Resultatene presenteres i tabell 7.3.

55

Tabell 7.3: ”Bli kjent med andre”-effekt av å jobbe med entreprenørskap - grunnskolen


n javetikke

n javetikke

n javetikke

Elever i klassen din 416 59,1 % 13,9 %

Elever på din skole 73 46,6 % 8,0 %

Elever i andre klasser på din skole 415 31,6 % 16,4 %

Elever på andre skoler 415 22,2 % 15,7 % 73 16,4 % 2,7 % 49 32,7 % 16,3 %

Lærerne dine 415 33,0 % 19,3 %

Lærere på din skole 73 32,9 % 2,7 %

Lærere på andre skoler 73 32,9 % 5,5 % 49 36,7 % 12,5 %

Næringslivet i lokalmiljøet 415 44,6 % 20,2 % 73 69,9 % 8,2 % 49 91,8 % 2,0 %

Kulturlivet i lokalmiljøet 415 31,6 % 21,9 % 73 46,6 % 8,2 % 49 77,6 % 6,1 %

Offentlig virksomhet i lokalmiljøet 414 37,9 % 24,2 % 73 49,3 % 8,2 % 49 71,4 % 0

Nasjonale aktører 73 23,3 % 6,8 % 49 16,3 % 16,3 %

Internasjonale aktører 73 11,0 % 6,8 % 49 6,1 % 16,3 %

Tabell 7.3 indikerer at det bare er en fjerdedel av elevene som hevder at de ikke har blitt bedrekjent med elevene i klassen sin. Seks av ti elever sier at det å jobbe med entreprenørskap har førttil at de blir bedre kjent med sine medelever i klassen. I underkant av en tredjedel av elevenerapporterer at det å jobbe med entreprenørskap har ført til at de har blitt bedre kjent med elever iandre klasser på skolen og med lærerne sine. Når det gjelder eksterne kontakter, hevder 44,6 % atde har blitt bedre kjent med næringslivet i lokalmiljøet, mens 31,6 % og 37,9 % har blitt bedre kjentmed aktører i henholdsvis kulturlivet og offentlig virksomhet i lokalmiljøet. En av fem elever harblitt bedre kjent med elever på andre skoler som følge av entreprenørskapsaktiviteter.

I underkant av halvparten av lærerne rapporterer at de har blitt bedre kjent med elevene sine somfølge av entreprenørskapsaktiviteter, mens en tredjedel har blitt bedre kjent med kollegaene sine.Syv av ti lærere forteller at det å jobbe med entreprenørskap har gjort de bedre kjent mednæringslivet i lokalmiljøet, og ca en tredjedel rapporterer om samme effekt overfor aktører ikulturlivet og offentlig sektor. En av ti lærere har blitt bedre kjent med internasjonale aktører somfølge av entreprenørskapsaktiviteter, mens 20,3 % har blitt bedre kjent med nasjonale aktører.

Over 90 % av rektorene oppfatter at elever og lærere på skolen har blitt bedre kjent mednæringslivet i lokalmiljøet som følge av entreprenørskapsaktiviteter. De hevder videre at det er enbetydelig andel elever og lærere som har blitt bedre kjent med aktører i kulturlivet og offentligvirksomhet i lokalmiljøet. Ca en tredjedel av rektorene mener at det å jobbe med entreprenørskaplar elevene og lærerne bli bedre kjent med elever og lærere på andre skoler. Det er få av rektorenesom anser at entreprenørskap har gjort elevene og lærerne bedre kjent med nasjonale oginternasjonale aktører.

Den samme respondentgruppen ble deretter spurt om det å jobbe med entreprenørskap har ført tilat de har gjennomført konkrete samarbeidsprosjekt med andre interne og eksterne aktører.Resultatene presenteres i tabell 7.4.

56

Tabell 7.4: Samarbeidsprosjekt som følge av entreprenørskap - grunnskolen


n javetikke

n javetikke

n javetikke




Elever på andre skoler 411 10,7 % 16,1 % 73 13,7 % 1,4 % 49 20,4 % 6,1 %

Lærerne dine 411 30,3 % 21,4 %

Lærere på din skole 73 68,5 % 0

Lærere på andre skoler 73 17,8 % 0 49 30,6 % 6,1 %

Næringslivet i lokalmiljøet 412 27,4 % 23,3 % 73 69,9 % 1,4 % 49 79,6 % 2,0 %

Kulturlivet i lokalmiljøet 411 17,8 % 26,0 % 73 38,4 % 5,5 % 49 65,3 % 4,1 %

Offentlig virksomhet i lokalmiljøet 412 20,6 % 28,9 % 73 53,4 % 4,1 % 49 40,8 % 4,1 %


Internasjonale aktører 73 8,2 % 1,4 % 49 4,1 % 10,2 %

Tabell 7.4 viser at 71,6 % av elevene svarte at det å jobbe med entreprenørskap har ført til at dehar gjennomført konkrete samarbeidsprosjekt med elever i klassen, og en av fem elever hargjennomført samarbeidsprosjekter med elever i andre klasser på skolen sin. Tre fjerdedeler avlærerne hadde gjennomført samarbeidsprosjekt som involverte elever ved skolen sin. En av ti eleverog lærere hadde hatt samarbeidsprosjekt med elever på andre skoler som følge aventreprenørskapsaktiviteter i skolen. Rektorene hevder at 20,4 % av elevene og lærerne ved skolenderes har gjennomført samarbeidsprosjekt med elever på andre skoler. Tre av ti elever sa at dehadde hatt samarbeidsprosjekter med lærerne sine, mens syv av ti lærere hevder at de hargjennomført konkrete samarbeidsprosjekter med kollegaer på skolen. 17,8 % av lærerne rapportererat entreprenørskapsprosjekter har blitt gjennomført i samarbeid med lærere på andre skoler, mensrektorene rapporterte at dette var tilfelle for 30 % av elevene og lærerne på sine skoler.

I forhold til næringslivet er det henholdsvis 27,4 % av elevene, 69,9 % av lærerne og 79,6 % avrektorene som rapporterer om samarbeidsprosjekt med næringslivet i lokalmiljøet som følge aventreprenørskapsaktiviteter. Samarbeidet med lokalmiljøets kulturliv ligger på et noe lavere nivåenn for næringslivet. Samarbeid med offentlig virksomhet i lokalmiljøet foregår på mange avskolene i Sogn og Fjordane. Av elevene er det 20,6 % som hadde samarbeidet med offentligevirksomheter. 53,4 % av lærerne og 40,8 % av rektorene rapporterer at de har hatt etentreprenørskapssamarbeid med offentlig virksomhet i lokalmiljøet.

Det er verdt å legge merke til den relativt høye prosentandelen av elever som ikke vet om de hargjennomført samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv, kulturliv og offentlig virksomhet.

I overkant av en av ti lærere og rektorer rapporterer at de har gjennomført nasjonalesamarbeidsprosjekt relatert til entreprenørskap. Når det gjelder internasjonalt samarbeid er detbare 8,2 % av lærerne og 4,1 % av rektorene som har hatt et slikt samarbeid.

Et av spørsmålene til skoleeierne var om de mener at jobbingen med entreprenørskap i skolen harbidratt til å styrke samarbeidet mellom skolene, næringslivet, kulturlivet og det offentlige, og omentreprenørskap i skolen har hatt en synlig effekt på lokal utvikling. Alle unntatt en skoleeieroppfattet at samarbeidet var blitt styrket, men flere av skoleeierne mente at de enda ikke haddesett store effekter av dette samarbeidet relatert til lokal utvikling. Det ble påpekt fra flereskoleeiere at det tar lang tid ført man ser effekten i forhold til lokal utvikling. Internt i skolen erdet enklere å se effekten. Skoleeierne trekker frem en rekke aktører som har vært og er viktige forå fremme samarbeid mellom skolen og lokalmiljøet; Det politiske systemet for å sette fokus pånyskaping og utvikling, med engasjerte politikere, Ungt Entreprenørskap, NHO, regionråd,

57

Høgskulen i Sogn og Fjordane og Fylkesmannen. Videre nevnte skoleeierne en rekke eksempler påsamarbeid mellom skolen og aktører i lokalmiljøet, og disse er gjengitt nedenfor:

Elevbedrifter som har kontakt med bedriftene i lokalsamfunnet både gjennom utplassering ogmentorer, samt gjennom kulturelle arrangement

Partnerskapsavtaler, hvor skolene har fått mer kunnskap om lokalt næringsliv Entreprenørskap har vært med å sette fokus på samarbeid med lokalmiljø i mer strukturert

form. Det har gitt en faglig argumentasjon for å jobbe i samarbeid med lokalmiljøet I enkeltkommuner har det vært vanskelig å få til samarbeid med næringslivet, men faget

utdanningsvalg har skjerpet den biten og gitt et mer strukturert samarbeid Arbeidet med FIRST LEGO League har kommet som en konsekvens av en

entreprenørskapstenking som har fokus på samarbeid med næringslivet Entreprenørskapsmesse og gründercamp Prosjekter i samarbeid med kulturaktører Årlig musikkfestival

Skoleeierne (med ett unntak) er klare på at entreprenørskap bidrar til et styrket samarbeid mednæringslivet i lokalsamfunnene. Mange skoleeiere fortalte også om et godt samarbeid medkulturlivet. Samarbeid med kulturlivet var et av de foreslåtte tiltakene i regjeringens strategiplanfor entreprenørskap i utdanningen. I evalueringen av regjeringens strategiplan kom det frem at detmangler forskning på dette området, og at det heller ikke er blitt gjort noe med dette tiltaket fraUtdanningsdirektoratets side. I følge informantene til evalueringen av regjeringens strategiplanforegår det en del kulturelle aktiviteter ved skolene, men at disse ikke er satt i sammenheng medentreprenørskap fordi skolene er usikre på hvordan de kan koble entreprenørskap med kulturelleaktiviteter. Både intervjuene av skoleeierne i Sogn og Fjordane og resultatene fraspørreundersøkelsen viser at en stor andel av skolene i Sogn og Fjordane ser mulighetene for å kobleentreprenørskapsprosjekter mot kulturlivet. Sogn og Fjordane skiller seg altså positivt ut fra restenav landet på dette området.


Elever, lærere og rektorer i videregående opplæring ble også stilt spørsmål om det å jobbe medentreprenørskap har ført til at de er blitt bedre kjent med andre elever, lærere, næringsliv,kulturliv, offentlig virksomhet i lokalmiljøet i tillegg til nasjonale og internasjonale aktører. Svareneer presentert i tabell 7.5.

Tabell 7.5: ”Bli kjent med andre”-effekt av å jobbe med entreprenørskap - videregående opplæring


n javetikke

n javetikke

n javetikke




Elever på andre skoler 406 14,8 % 14,5 % 64 15,6 % 0 9 33,3 % 0

Lærerne dine 406 40,6 % 15,5 %

Lærere på din skole 64 37,5 % 1,6 %

Lærere på andre skoler 64 32,8 % 1,6 % 9 22,2 % 11,1 %

Næringslivet i lokalmiljøet 406 40,9 % 16,5 % 64 73,4 % 3,1 % 9 88,9 % 0

Kulturlivet i lokalmiljøet 406 27,1 % 18,7 % 64 31,3 % 1,6 % 9 55,6 % 0



Internasjonale aktører 64 18,8 % 4,7 % 9 33,3 % 0

58

I følge tabell 7.5 mener 51 % av elevene i videregående opplæring at de har blitt bedre kjent medelever i klassen sin som følge av å jobbe med entreprenørskap. Videre er det 35,5 % og 14,8 % avelevene som mener de er blitt bedre kjent med henholdsvis elever i andre klasser på sin skole, ogelever på andre skoler. I overkant av halvparten av lærerne mener de er blitt bedre kjent medelever på sin skole, og 15,6 % er blitt bedre kjent med elever på andre skoler. En tredjedel avrektorene oppfatter at elevene og lærerne på skolen sin har blitt bedre kjent med elever på andreskoler, og en av fem rektorer mener at entreprenørskapsaktiviteter har ført til at elever og lærerehar blitt bedre kjent med lærere på andre skoler.

Når det gjelder kjennskap til eksterne aktører, mener ni av ti rektorer at entreprenørskapsarbeidhar ført til at elevene og lærerne har blitt bedre kjent med næringslivet. Blant elevene og lærerneer det henholdsvis 40,9 % og 73,4 % som sier de er blitt bedre kjent med næringslivet i lokalmiljøet.Som for grunnskolen har elevene og lærerne i videregående opplæring i mindre grad blitt kjent medaktører fra kulturlivet og offentlig virksomhet enn næringslivsaktører. 27,1 % av elevene hevder dehar blitt bedre kjent med lokalt kulturliv, mens henholdsvis en tredjedel og halvparten av lærerneog rektorene rapporterer at de er blitt bedre kjent med aktører i lokalt kulturliv som følge aventreprenørskapsaktiviteter.

Tabell 7.5 viser at en tredjedel av elevene mener de har blitt bedre kjent med offentlig virksomheti lokalmiljøet. Blant lærerne og rektorene er det henholdsvis 51,6 % og 66,7 % som mener de er blittbedre kjent med aktører i offentlig virksomhet i lokalmiljøet gjennom entreprenørskapsarbeid.

Det synes å være mer kontakt nasjonalt og internasjonalt i den videregående opplæringen enn igrunnskolen. Blant lærerne er det i underkant av en tredjedel som mener de har blitt bedre kjentmed nasjonale aktører, mens en av fem rektorer rapporterer at entreprenørskapsprosjekter har førttil at elever og lærere ved skolene deres har blitt bedre kjent med nasjonale aktører. Ca enfemtedel av lærerne og en tredjedel av rektorene mener at de gjennom entreprenørskapsaktiviteterhar blitt bedre kjent med internasjonale aktører.

Elevene, lærerne og rektorene i videregående opplæring ble også spurt om det å jobbe medentreprenørskap har ført til at de har gjennomført konkrete samarbeidsprosjekt med ulike aktører.Funnene presenteres i tabell 7.6.

Tabell 7.6: Samarbeidsprosjekt som følge av entreprenørskap – videregående opplæring


n javetikke

n javetikke

n javetikke




Elever på andre skoler 406 11,3 % 18,5 % 64 18,8 % 0 9 55,6 % 0

Lærerne dine 406 34,7 % 19,7 %

Lærere på din skole 64 62,5 % 0

Lærere på andre skoler 64 21,9 % 1,6 % 9 22,2 % 0

Næringslivet i lokalmiljøet 406 26,8 % 21,7 % 64 75,0 % 1,6 % 9 77,8 % 0

Kulturlivet i lokalmiljøet 406 15,8 % 22,2 % 64 28,1 % 1,6 % 9 55,6 % 0


Nasjonale aktører 64 21,9 % 0 9 22,2 % 11,1 %

Internasjonale aktører 64 14,1 % 3,1 % 9 22,2 % 0

59

Tabell 7.6 viser at en tredjedel av elevene svarte at det å jobbe med entreprenørskap har ført til atde har gjennomført konkrete samarbeidsprosjekt med elever i klassen, og en av fem elever hargjennomført samarbeidsprosjekter med elever i andre klasser på skolen sin. Tre fjerdedeler avlærerne hadde gjennomført samarbeidsprosjekt som involverte elever ved skolen sin. En av ti eleverog to av ti lærere hadde hatt samarbeidsprosjekt med elever på andre skoler som følge aventreprenørskapsaktiviteter i skolen. Rektorene hevder at over halvparten av elevene og lærerneved skolen deres har gjennomført samarbeidsprosjekt med elever på andre skoler. En tredjedel avelevene sa at de hadde hatt samarbeidsprosjekter med lærerne sine, mens seks av ti lærere hevderat de har gjennomført konkrete samarbeidsprosjekter med kollegaer på skolen. En femtedel avlærerne rapporterer at entreprenørskapsprosjekter har blitt gjennomført i samarbeid med lærerepå andre skoler, og rektorene rapporterte at dette var tilfelle for en femtedel av elevene oglærerne på sine skoler.

I forhold til næringslivet er det henholdsvis en fjerdedel av elevene og tre fjerdedeler av lærerne ogrektorene som rapporterer om samarbeidsprosjekt med næringslivet i lokalmiljøet som følge aventreprenørskapsaktiviteter. Samarbeidet med lokalmiljøets kulturliv ligger på et noe lavere nivåenn for næringslivet. Samarbeid med offentlig virksomhet i lokalmiljøet foregår på mange avskolene i Sogn og Fjordane. Av elevene er det 20,6 % som hadde samarbeidet med offentligevirksomheter, mens 43,8 % av lærerne og 55,6 % av rektorene rapporterer at de har hatt etentreprenørskapssamarbeid med offentlig virksomhet i lokalmiljøet.

Som for elevene i grunnskolen er det verdt å legge merke til den relativt høye prosentandelen avelever som ikke vet om de har gjennomført samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv, kulturliv ogoffentlig virksomhet.

I overkant av en femtedel av lærerne og rektorene rapporterer at de har gjennomført nasjonalesamarbeidsprosjekt relatert til entreprenørskap. Når det gjelder internasjonalt samarbeid er det14,1 % av lærerne og 22,2 % av rektorene som har hatt et slikt samarbeid. Internasjonalt samarbeidom entreprenørskap synes derfor å være noe mer utbredt på videregående skoler enn i grunnskolen.

Skoleeier fortalte at de trekker inn bedriftskompetanse i form av mentorer i ungdomsbedrifter,bedriftsbesøk og utviklingsdesign. Et godt eksempel er Eid – Malakoff, som er en årlig musikkfestivalsom har sitt utspring fra en ungdomsbedrift. Skoleeieren sa også at de har flere eksempler påutviklingsprosjekter i ungdomsbedrifter som nå er satt i industriell produksjon. I følge skoleeierspiller Ungt Entreprenørskap og Høgskulen i Sogn og Fjordane en viktig rolle for å lykkes videre medentreprenørskap i utdanningen.

7.3. LæringsutbytteSkoleeierne ble stilt spørsmål om hvilken effekt de mener at entreprenørskap har pålæringsutbyttet i skolen, og om entreprenørskap anses å være viktig. Kun en av skoleeierne menteat entreprenørskap ikke var viktig og derfor hadde liten effekt på læringsutbyttet. Dennekommunen har ikke klart å definere hva entreprenørskap er. De nitten andre skoleeierne fortalte atentreprenørskap ble ansett å være viktig. To av skoleeierne mente det var vanskelig å se effektenav entreprenørskap i forhold til læringsutbyttet, men mener at entreprenørskap likevel bidrar tiltrivsel, kreativitet og motivasjon og kan på den måten indirekte påvirke læringsutbyttet positivt.

”Det er vanskelig å gi svar på hvilken effekt entreprenørskap har på læringsutbyttet. Det erenklere å si noe om hvilken effekt det kan ha på trivsel. Arbeid med entreprenørskap girandre impulser enn den rent boklige aktiviteten, og dermed kan det føre til motivasjon ogkreativitet. Elevene får et bedre selvbilde, og på den måten vil det ha en innvirkning pålæringsutbyttet og læringsresultat; det blir en mer indirekte påvirkning.”

Flere av skoleeierne påpekte at effekten vil avhenge av hvordan man jobber med entreprenørskap,som en isolert del eller som en tverrfaglig tilnærming. Den praktiske tilnærmingen til fag somentreprenørskap muliggjør ble spesielt fremhevet som positivt.

60

”Entreprenørskap har hatt en stor effekt i forhold til at det er en praktisk tilnæring, spesieltpå ungdomstrinnet hvor skolehverdagen er veldig teoretisk. Det å få jobbe med praktiskeoppgaver er motiverende for de fleste elever. Vi velger en bred tilnærming og ser påentreprenørskap som en metode for undervisning, og da har vi mange aktiviteter.”

”Entreprenørskap virker veldig positivt inn på læringsutbyttet. Elevene får se andre sider vedseg selv enn dem de ser i et mer ordinært undervisningsopplegg. Vi har mange eksempler på atelever som ikke mestrer den ordinære skolehverdagen så godt har fått en annen status iklassen etter de har mestret roller i elevbedrift.”

I følge en stor andel av skoleeierne i Sogn og Fjordane har entreprenørskap effekt pålæringsutbyttet i forhold til at det bidrar til selvstendighet og kreativitet blant elevene. Elever blir istand til å se muligheter i eget miljø, og at de blir både mer motiverte og engasjerte. Det å gjøreelevene i stand til å se muligheter for fremtiden og sitt lokalmiljø blir av flere skoleeiere nevnt somen viktig faktor for å jobbe med entreprenørskap.

”Dersom man legger de rette tingene i entreprenørskap har entreprenørskap en megetpositiv effekt på læringsutbyttet i skolen. For vår kommune handler entreprenørskap førstog fremst om å få den oppvoksende slekt knyttet til hjemstedet sitt og se de mulighetenesom finnes der. Dette er helt essensielt for en liten kommune som oss.”

”Entreprenørskap skaper liv og det er det som elevene skal jobbe med i fremtiden. Eleveneskal bli selvstendige mennesker, de skal bruke kreativiteten, de skal se muligheter ved åbruke fysiske ressurser, kulturelle ressurser, hele spektret av ressurser, og se hvordan dekan bruke det på en god måte nå og i framtiden.”

”Entreprenørskap har stor effekt på læringsutbyttet i skolen. Det er viktig å jobbe ettermetoder som har høy grad av elevmedvirkning og gjør elevene i stand til kritisk tenkning.Vi utdanner elever som skal forme dagens og morgendagens samfunn – da trenger dekreativitet og evne til kritisk tenkning.”

En av skoleeierne påpekte at samtidig som de ser at entreprenørskap har positiv effekt for eleversom har vanskelig for å sitte i ro og bare ta i mot teori, så har entreprenørskap mindre effekt påteoristerke elever som er mest interessert å bli ferdig og komme seg videre.

Skoleeier for videregående opplæring mener at entreprenørskap har stor effekt på læringsutbyttethvis man bruker entreprenørskap i rette situasjoner og som pedagogisk verktøy. Yrkesfagligeutdanningsprogrammer har mest tradisjon med f.eks. Gründercamp og ungdomsbedrifter.Utfordringene er størst når det gjelder å integrere entreprenørskapsarbeidet i studieforberedendeutdanningsprogrammer.

7.4. Elevenes fremtidsplanerEt formål med entreprenørskap i skolen er å lære elevene å se mulighetene i eget lokalsamfunn. Idenne evalueringen ble elever på 10. trinn og vg2 spurt om hvilke fremtidsplaner de har, og hvordanentreprenørskap i skolen påvirker fremtidsvalgene deres.

7.4.1 Grunnskolen

Elevene på 10. trinn ble stilt spørsmål om deres fremtidsplaner etter fullført videregående skole.Resultatene vises i tabell 7.7.

61

Tabell 7.7: Elevenes framtidsplaner - grunnskolen

Elever 10 trinn

n Andel ja Andel vet ikke

Har du tenkt å studere på høgskole/universitet når du er ferdig påvideregående skole?

413 53,8 % 24,2 %

Har du tenkt å gå videre på yrkesfaglig utdanning (lærling/fagbrev)når du er ferdig på videregående skole?

413 34,9 % 23,5 %

Ønsker du å bosette deg på hjemstedet ditt når du er ferdig medutdannelsen din?

413 24,7 % 48,7 %

Planlegger du å etablere egen bedrift når du er ferdig medutdannelsen din?

413 15,7 % 47,2 %

Planlegger du i så fall å etablere bedriften i Sogn og Fjordane? 63 44,4 % 38,1 %

Tabell 7.7 viser at 53,8 % av elevene på 10. trinn har tenkt å studere videre på høgskole/universitetnår de er ferdige med videregående skole, mens 24,2 % ikke vet om de skal studere når de erferdige på videregående. Dette impliserer at det er i underkant av en fjerdedel av 10. klassingenesom har svart at de ikke planlegger utdannelse på høgskole/universitet. I overkant av en tredjedelav elevene planlegger å gå videre på yrkesfaglig utdanning, mens 23,5 % svarte at de ikke vet om deskal gå videre på yrkesfaglig utdanning. Flere av elevene rapporterer at de ønsker å gå videre påbåde høgskole/universitet og ta yrkesfaglig utdanning når de er ferdige på videregående skole.Analyser viser at det blant elevene på 10. trinn totalt er 72,7 % som har planer om å ta utdanningutover videregående opplæring. Det er kun 2,2 % av tiendeklassingene som er bestemt på at de ikkeønsker å ta høyere utdanning, mens den resterende fjerdedelen ikke vet om de ønsker dette.

Det er en like stor andel av elevene som ønsker og ikke ønsker å bosette seg på hjemstedet sittetter endt utdanning. Halvparten av elevene vet ikke hvor de ønsker å bosette seg ennå. 15,7 % avelevene planlegger å etablere egen bedrift når de er ferdige med utdannelsen sin, og av disse vil iunderkant av halvparten etablere bedriften på hjemstedet sitt. Det er bare 17,5 % av elevene somhar bestemt seg for å ikke etablere denne bedriften på hjemstedet.

Videre ble elevene på 10. trinn spurt om hvordan det å jobbe med entreprenørskap hadde påvirketresten av skolearbeidet deres, deres planer om å studere på høgskole/universitet, planer om å gåvidere på yrkesfaglig utdannelse, ønske om å bosette seg på hjemstedet og planene om å etablereegen bedrift. Funnene presenteres i tabell 7.8.

Tabell 7.8: Effekten av entreprenørskap på elevenes framtidsplaner og skolearbeid - grunnskolen

Elever 10 trinn

n Positivt Negativt Ingen påvirkning

Resten av skolearbeidet ditt 410 52,5 % 2,7 % 44,9 %

Planene dine om å studere på høgskole/universitet 409 34,5 % 4,6 % 60,9 %

Planene dine om å gå videre på yrkesfaglig utdannelse 409 31,0 % 6,6 % 62,3 %

Ønsket om å bosette seg på hjemstedet sitt 410 28,8 % 7,8 % 63,2 %

Planene om å etablere egen bedrift 409 29,1 % 5,9 % 65,0 %

Tabell 7.8 viser at færre enn tre av hundre 10. klassinger mener at entreprenørskap har en negativinnvirkning på resten av skolearbeidet deres. Over halvparten oppfatter entreprenørskap sompositivt for resten av skolearbeidet sitt. Seks av ti elever mente at entreprenørskap i skolen ikkehadde noen påvirkning på planene deres om å studere på høgskole/universitet eller om å gå viderepå yrkesfaglig utdannelse. Om lag en tredjedel av elevene mente entreprenørskap hadde hatt enpositiv påvirkning på valgene deres om videre utdanning etter videregående skole. Dersom detkjøres analyser kun for de elevene som rapporterte at de ønsker å studere på høgskole/universitet,rapporterer 41,8 % av dem at entreprenørskap i skolen har hatt en positiv innvirkning på dette

62

ønsket. Tilsvarende hevder 56,3 % av de elevene som ønsker å gå videre på yrkesfaglig utdannelse atentreprenørskap i skolen har hatt en positiv påvirkning på dette fremtidsønsket.

Åtte av hundre 10. klassinger mener at det å jobbe med entreprenørskap har hatt en negativpåvirking på planene om å bosette seg på hjemstedet sitt, mens i underkant av en tredjedel menerat entreprenørskap har hatt en positiv innvirkning på planene om å bosette seg på hjemstedet sitt.Blant de elevene som rapporterte at de ønsket å bosette seg på hjemstedet sitt, viser analyser at57,8 % av disse sier at entreprenørskap har hatt en positiv effekt på ønsket om å bosette seg påhjemstedet sitt. Av de 110 elevene som rapporterte at de ikke ønsker å bosette seg på hjemstedetsitt, var det 18,2 % av disse som rapporterte at entreprenørskapsarbeid i skolen hadde medvirket tilat de ikke ønsket å bosette seg på hjemstedet sitt.

Tre av ti elever rapporterer at entreprenørskapsaktiviteter i skolen har hatt en positiv innvirkningpå planene deres om å etablere egen bedrift, mens 65 % av elevene hevder at entreprenørskap ikkehar hatt noen påvirkning på planene deres om bedriftsetablering. Blant de 10. klassingene somrapporterte at de ønsket å etablere bedrift etter endt utdanning, sier 76,9 % av dem at det å jobbemed entreprenørskap i skolen har innvirket positivt på deres ønske om å bli bedriftsetablerer.

Som en oppfølging av spørsmålet om elevenes planer for bedriftsetablering etter endt utdanning,ble elevene på 10 trinn spurt om det å jobbe med noen spesifikke aktiviteter hadde ført til at de sermuligheter for å etablere bedrift når de er ferdig på skolen. Funnene presenteres i tabell 7.9.

Tabell 7.9: Aktiviteter som påvirker om elevene ser muligheter for bedriftsetablering - grunnskolen

Elever 10 trinn


Arbeid med lokalt lærestoff om naturog ressursgrunnlag 398 17,6 % 34,2 %

Arbeid med lærestoff om lokal historie og kultur 398 16,8 % 31,4 %

Arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv 398 23,6 % 34,4 %

Ekskursjoner i naturen 399 19,3 % 31,8 %

Ekskursjoner til lokale bedrifter 397 43,1 % 28,5 %

Utplassering av elever i bedrift/organisasjon 399 55,6 % 25,3 %

Tabell 7.9 viser at det er aktiviteter relatert til næringslivet som i størst grad virker positivt inn påom elevene ser muligheter for å etablere bedrift når de er ferdig på skolen. I overkant avhalvparten av 10. klassingene mener at utplassering i bedrift/organisasjon er en aktivitet som bidrartil at de ser muligheter for å etablere bedrift. Det er arbeid med lokalt lærestoff om natur- ogressursgrunnlag, samt lokal historie og kultur som i minst grad fører til at elevene ser muligheter forbedriftsetableringer.


Elever på vg2 fikk også spørsmål om hvilke fremtidsplaner de har etter videregående skole.Responsen fra elevene presenteres i tabell 7.10.

63

Tabell 7.10: Elevenes framtidsplaner – videregående opplæring

Elever vg2


Har du tenkt å studere på høgskole/universitet når du er ferdig påvideregående skole?

406 55,7 % 19,7 %

Har du tenkt å gå videre på yrkesfaglig utdanning (lærling/fagbrev)når du er ferdig på videregående skole?

406 32,8 % 19,5 %

Ønsker du å bosette deg på hjemstedet ditt når du er ferdig medutdannelsen din?

406 28,3 % 42,4 %

Planlegger du å etablere egen bedrift når du er ferdig medutdannelsen din?

406 14,8 % 44,6 %

Planlegger du i så fall å etablere bedriften i Sogn og Fjordane 60 43,3 % 36,7 %

Tabell 7.10 viser at 55,7 % av elevene på vg2 har tenkt å studere på høgskole/universitet når de erferdige med videregående skole, mens 32,8 % planlegger å gå videre på yrkesfaglig utdanning etteravsluttet videregående skole. Dette indikerer at andelen elever på 10. trinn og vg2 har noksåsammenfallende fremtidsplaner når det gjelder videre utdanning.

28,3 % av elevene ønsket å bosette seg på hjemstedet sitt når de er ferdige med utdannelsen, mens42,4 % ikke visste om de ønsket dette. Som for 10. klassingene er det litt i overkant av en fjerdedelav vg2-elevene som ikke ønsker å bosette seg på hjemstedet. 14,8 % av elevene på vg2 svarte at deplanlegger å etablere egen bedrift når de er ferdig med utdannelsen din, og av disse ønsker 43,3 % åetablere bedriften i Sogn og Fjordane. Også disse tallene er nesten identiske med funnene fraelevene i grunnskolen.

Videre ble elevene på vg2 spurt om hvordan det å jobbe med entreprenørskap hadde påvirket restenav skolearbeidet deres, deres planer om å studere på høgskole/universitet, planer om å gå viderepå yrkesfaglig utdannelse, ønske om å bosette seg på hjemstedet og om planene for å etablere egenbedrift. Resultatene presenteres i tabell 7.11.

Tabell 7.11: Effekten av entreprenørskap på elevenes framtidsplaner og skolearbeid – videregående opplæring

Elever vg2

n Positivt Negativt Ingen påvirkning

Resten av skolearbeidet ditt 406 55,7 % 6,2 % 38,2 %

Planene dine om å studere på høgskole/universitet 406 35,2 % 3,4 % 61,3 %

Planene dine om å gå videre på yrkesfaglig utdannelse 406 23,2 % 5,2 % 71,7 %

Ønsket om å bosette seg på hjemstedet sitt 406 22,4 % 5,4 % 72,2 %

Planene om å etablere egen bedrift 406 34,0 % 4,2 % 61,8 %

Tabell 7.11 viser at i forhold til 10. klassingene er det en litt større andel av elevene på vg2 somrapporterer at entreprenørskap har både en positiv og negativ påvirkning på resten avskolearbeidet. Flere av elevene skrev på spørreskjemaet at entreprenørskapsjobbing tok mye tid, ogdermed ”stjal” både tid og oppmerksomhet fra annet skolearbeid. I overkant av en tredjedel avelevene mener at entreprenørskap har hatt en positiv påvirkning på planene deres om å studere påhøgskole/ universitet, og 23,2 % av elevene mente at entreprenørskap hadde positiv innvirkning påplanene deres om å gå videre på yrkesfaglig utdannelse. Analyser kjørt for kun de elevene somrapporterte at de ønsker å studere på høgskole/universitet, viser at 46,9 % hevder atentreprenørskap i skolen har hatt en positiv innvirkning på dette ønsket. Tilsvarende hevder 45,1 %av de elevene som ønsker å gå videre på yrkesfaglig utdannelse at entreprenørskap i skolen har hatten positiv påvirkning på dette fremtidsønsket.

Det er en litt større andel av elevene på vg2 som rapporterer at entreprenørskap har både en positivog negativ påvirkning på ønsket om å bosette seg på hjemstedet. Blant de elevene som rapporterte

64

at de ønsket å bosette seg på hjemstedet sitt, viser analyser at 46,1 % av disse sier atentreprenørskap har hatt en positiv effekt på ønsket om å bosette seg på hjemstedet sitt. Ingen avdisse rapporterer at entreprenørskap har hatt en negativ effekt på ønsket om å bosette seg påhjemstedet sitt. Av de 119 elevene som rapporterte at de ikke ønsker å bosette seg på hjemstedetsitt, var det kun 17,7 % av disse som rapporterte at entreprenørskapsarbeid i skolen haddemedvirket til at de ikke ønsket å bosette seg på hjemstedet sitt.

34 % av elevene rapporterer at entreprenørskapsaktiviteter i skolen har hatt en positiv effekt påplanene deres om å etablere egen bedrift, mens 61,8 % av elevene hevder at entreprenørskap ikkehar hatt noen påvirkning på planene deres om bedriftsetablering. Blant de vg2-elevene somrapporterte at de ønsket å etablere bedrift etter endt utdanning, sier 83,3 % av dem at det å jobbemed entreprenørskap i skolen har innvirket positivt på ønsket deres om å bli bedriftsetablerer.

Elevene på vg2 ble også spurt om det å jobbe med noen spesifikke aktiviteter hadde ført til at deser muligheter for å etablere bedrift når de er ferdig på skolen. Funnene presenteres i tabell 7.12.

Tabell 7.12: Aktiviteter som påvirker om elevene ser muligheter for bedriftsetablering -vgo

Elever vg1


Arbeid med lokalt lærestoff om naturog ressursgrunnlag 363 8,5 % 24,2 %

Arbeid med lærestoff om lokal historie og kultur 374 12,8 % 21,7 %

Arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv 365 28,5 % 21,9 %

Ekskursjoner i naturen 368 9,5 % 25,0 %

Ekskursjoner til lokale bedrifter 366 37,2 % 20,5 %

Utplassering av elever i bedrift/organisasjon 373 40,8 % 20,9 %

Tabell 7.12 viser at det også for vg2-elevene er aktiviteter relatert til næringslivet som i størst gradvirker positivt inn på om elevene ser muligheter for å etablere bedrift når de er ferdig på skolen.Fire av ti elever mener at utplassering i bedrift/organisasjon er en aktivitet som bidrar til at de sermuligheter for å etablere bedrift. Det er arbeid med lokalt lærestoff om naturog ressursgrunnlagog ekskursjoner i naturen som i minst grad fører til at elevene ser muligheter for å etablerebedrifter.

7.5. OppsummeringBåde i grunnskolen og i den videregående opplæringen i Sogn og Fjordane legges det vekt på åstimulere de entreprenørielle egenskapene hos elevene. Størst fokus er på å stimulere elevenesevne til å være kreativ, selvstendig, ta ansvar og å stole på seg selv. Elevenes evne til å ha etbevisst forhold til risiko og å bygge opp og benytte nettverk er de egenskapene det legges minstvekt på.

Entreprenørskap har bidratt til samarbeid internt på skolen, men også eksternt. Spesielt vektleggessamarbeid med lokalt næringsliv. Over tre fjerdedeler av lærerne og rektorene i grunnopplæringenrapporterer at entreprenørskapsaktiviteter har ført til konkrete samarbeidsprosjekter med detlokale næringslivet.

Skoleeierne er hovedsakelig positive til læringsutbyttet av entreprenørskap i skolen. De fremheverspesielt at entreprenørskap bidrar til å fremme kreativitet og selvstendighet blant elevene. Eleveneblir i stand til å se muligheter i eget miljø, og at de blir både mer engasjerte og motiverte.

Over halvparten av elevene i grunnskolen og videregående opplæring fortalte at de har tenkt åstudere på høgskole/universitet når de er ferdig med videregående skole. 34,9 % av elevene igrunnskolen og 32,8 % av elevene i den videregående opplæringen hadde planer om å gå videre påyrkesfaglig utdanning etter endt videregående skole. I overkant av en fjerdedel av elevene igrunnopplæringen ønsker å bosette seg på hjemstedet etter de er ferdige med sin utdannelse, men

65

det er 48,7 % (i grunnskolen) og 42,4 % (i videregående opplæring) som ikke vet om de ønsker åbosette seg på hjemstedet etter endt utdanning.

Av elevene i grunnskolen er det 15,7 % som ønsker å etablere bedrift når de er ferdige medutdannelsen sin, og av disse er det 44,4 % som ønsker å etablere bedriften i Sogn og Fjordane.Tilsvarende tall for elevene i videregående opplæring er henholdsvis 14,8 % og 43,3 %. Av konkreteentreprenørskapsaktiviteter er det de som er relatert til næringslivet som i størst grad medfører atelevene ser muligheter for å etablere bedrift. Spesielt gjelder dette utplassering av elever ibedrift/organisasjon. Aktiviteter relatert til naturog ressursgrunnlag og lokal historie og kultur erde aktivitetene som i minst grad fører til at elevene ser muligheter for å etablere bedrift.

Entreprenørskap i skolen viser seg å ha hovedsakelig positiv effekt på resten av skolearbeidet tilelevene, elevenes valg knyttet til høyere utdanning, elevenes ønske om å bosette seg påhjemstedet og elevenes ønske om å etablere bedrift etter endt utdanning. Denne trenden forsterkesdersom en bare ser på de elevene som rapporterer at de ønsker å ta høyere utdanning, bosette segpå hjemstedet sitt og etablere bedrift etter endt utdanning.

66

8. KONKLUSJONER OG VIDERE ANBEFALINGERDenne evalueringen har hatt som formål å evaluere entreprenørskapssatsningen i grunnopplæringeni Sogn og Fjordane. Evalueringen er basert på data fra totalt 1 226 respondenter og informanterbestående av elever, lærere, rektorer og skoleeiere i grunnskolen og videregående opplæring. Datahar blitt innhentet ved hjelp av spørreskjema, telefon- og fokusgruppeintervju.

Innspillene fra respondentene og informantene er presentert i kapittel 3-7. Kapittel 3 tok for seghva entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane omhandler, mens kapittel 4 beskrev hvilkeentreprenørskapsaktiviteter det jobbes med. Entreprenørskap i Kunnskapsløftet ble behandlet ikapittel 5, og forankring av entreprenørskap ble diskutert i kapittel 6. Kapittel 7 kartla effektene avå jobbe med entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane.

I dette kapitlet er fokus på konklusjoner og anbefalinger for den videre satsningen påentreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. I det første delkapitlet besvares de femhovedproblemstillingene som evalueringen ble bedt om å besvare. Delkapittel 8.2 sammenlignerentreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane med landet for øvrig. Kapitlet avsluttes med åfremme forslag til den videre satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane.

8.1. Konklusjoner relatert til hovedproblemstillingeneEvalueringen hadde følgende hovedproblemstillinger:

1. I hvilken grad er entreprenørskap tilpasset skolens sitt arbeid, spesielt relatert tillæreplanverket?

2. Hva er vilkårene for å lykkes med arbeid med entreprenørskap i utdanningen?3. Hva skjer/har skjedd i relasjon til lokal samfunnsutvikling?4. Hva har innsatsen i skolen ført til relatert til for eksempel å skape entreprenørielle egenskaper?5. Kartlegge forståelsen av entreprenørskapsbegrepet

Dette delkapitlet besvarer disse problemstillingene. I tillegg avrundes delkapitlet med enbeskrivelse av den effekten entreprenørskap har på elevenes framtidsplaner. Hvert av avsnittenebygges opp etter følgende struktur: 1) En klargjøring av hvilke data som ble samlet inn for å besvarespørsmålet, 2) Kort oppsummering av de svarene vi fikk fra respondentene/informantene, og 3) Vårtsvar på problemstillingen (markert i kursiv) basert på den kunnskapen vi har tilegnet oss gjennomarbeidet med evalueringen.

8.1.1 Entreprenørskap i relasjon til læreplanverket og skolens øvrige arbeid

For å besvare problemstillingen om i hvilken grad entreprenørskap er tilpasset skolens sitt arbeid,spesielt læreplanverket, er det i evalueringen gjort en kartlegging av:

I hvilke deler av undervisningen entreprenørskapsaktivitetene inkluderes I hvilken grad lærere, rektorer og skoleeiere mener at de elleve punktene i læringsplakaten kan

relateres til arbeidet med entreprenørskap i skolen Bruk av entreprenørskap som virkemiddel for å fremme elevenes basiskompetanse I hvilke av grunnskolenes fagplaner entreprenørskap er inkludert Inkludering av entreprenørskap i læreplanene på de ulike utdanningsprogrammene

Både i grunnskolen og videregående opplæring foregår de fleste av entreprenørskapsaktivitetene iden generelle delen av undervisningen, og som praktisk prosjektarbeid. Tverrfaglige prosjektbenyttes mer i grunnskolen enn i videregående opplæring. Faget Utdanningsvalg er arena forentreprenørskap hos nesten halvparten av grunnskolene i Sogn og Fjordane.

Respondentene fra grunnskolen og videregående opplæring er enige om at entreprenørskap kanrelateres til de fleste av de elleve punktene i læringsplakaten. Punktet om å legge til rette for atlokalsamfunn blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte er det som vektlegges høyest avalle respondentene. De syv punktene som respondentene i størst grad mener kan relateres til

67

entreprenørskap i skolen, er de samme syv punktene som regjeringen fremhevet i sin strategiplanfor entreprenørskap i utdanningen.

Entreprenørskap kan brukes i undervisningen for å stimulere de grunnleggende ferdighetene.Lærerne og rektorene i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane bruker entreprenørskap i størst gradfor å stimulere bruken av digitale verktøy. Entreprenørskap blir også ofte brukt i forbindelse med åstimulere elevenes regneferdigheter og evne til å kunne uttrykke seg muntlig.

Litt over halvparten av rektorene i grunnskolen hevdet at deres skoler hadde et eller flere fag sominkluderte entreprenørskap i fagplanene, mens 58,9 % av lærerne rapporterte at de underviste i fagmed entreprenørskap som en del av fagplanene. Entreprenørskap er oftest inkludert i fagplanen forsamfunnsfag, etterfulgt av fagplanene for norsk og matematikk. Engelsk, kroppsøving og musikk erde fagene hvor færrest av respondentene har inkludert entreprenørskap i fagplanene. Atten av detjue skoleeierne som ble intervjuet, mener at entreprenørskap passer inn i de fleste fagplanene.

62,5 % av lærerne i videregående opplæring underviser på utdanningsprogram der entreprenørskaper inkludert i en eller flere av læreplanene, mens 77,8 % av rektorene rapporterte at det ved deresskole er utdanningsprogram som inkluderer entreprenørskap i en eller flere læreplaner.Entreprenørskap finnes hyppigst i læreplanen innen Service og samferdsel, og minst innenforformgivningsfag. Entreprenørskap er i størst grad inkludert i fagplaner i de yrkesfaglige utdannings-programmene. Blant de studieforberedende utdanningsprogrammene er det programområdetinnenfor språk, samferdsel og service som i størst grad inkluderer entreprenørskap i fagplanene.

Basert på denne kunnskapen synes entreprenørskap å ha fått innpass i skolenes arbeid i Sogn ogFjordane. Vi ser at arbeidet med entreprenørskap i stor grad finner sted i den generelleundervisningen, men det er også en rekke skoler som har mer spissede entreprenørskapsopplegg ienkelte fag som for eksempel Utdanningsvalg. Lærerne, rektorene og skoleeierne relatererentreprenørskapsarbeidet til de fleste punktene i læringsplakaten, og mange av kommunene ogskolene oppfattes å ha jobbet bevisst med å knytte entreprenørskap til Kunnskapsløftet. Overhalvparten av grunnskolene og tre fjerdedeler av de videregående skolene har inkludertentreprenørskap i en eller flere fag- og læreplaner. Dette tyder på en bevisst satsning påentreprenørskap, men viser samtidig at mange skoler i Sogn og Fjordane ennå ikke har (i form avfag- og læreplaner) knyttet entreprenørskap opp til skolens arbeid.

8.1.2 Vilkårene for å lykkes med arbeid med entreprenørskap i utdanningen

Et av formålene med denne evalueringen har vært å avdekke hvilke vilkår som må være tilstede forå lykkes med arbeidet med entreprenørskap i utdanningen. Det ble derfor stilt spørsmål knyttet tilforankringen av entreprenørskap, lærernes entreprenørskapskompetanse, suksessfaktorer forentreprenørskap, hindringer for entreprenørskap, samt effekter av den økonomiske satsningen.

Om lag åtte av ti rektorer i grunnopplæringen fortalte at entreprenørskap er et satsningsområde påderes skoler, og ca 70 % av skolene hadde entreprenørskap forankret i skolens virksomhetsplan.Femten av de tjue grunnskoleeierne og skoleeier for videregående opplæring fortalte at de haddejobbet med å forankre entreprenørskap på sine skoler. Flere av skoleeierne fortalte at de haddeforankret entreprenørskap gjennom kommuneplaner og utviklingsplaner for skolene.

Syv av ti rektorer i grunnskolen rapporterer at de jobber på skoler der mer enn halvparten avfagstaben er bevisst på hva som er hensikten med entreprenørskapsundervisningen. Dette er tilfellefor 60 % av de videregående skolene.

Det var kun en av tjue skoleeiere som mente at entreprenørskap ikke var viktig og dermed haddeliten effekt på læringsutbyttet. To av skoleeierne mente at det kunne være vanskelig å se effektenav entreprenørskap i forhold til læringsutbytte, men at entreprenørskap likevel bidrar til å skapetrivsel, kreativitet og motivasjon og på den måten kan indirekte påvirke læringsutbyttet positivt.Den praktiske tilnærmingen til fag som entreprenørskap muliggjør ble spesielt fremhevet sompositivt.

Lærerne og rektorene i grunnopplæringen rapporterer skoleeiers positive holdning til gjennomføringav entreprenørskap i skolen som en av de viktigste suksessfaktorene som er oppfylt i Sogn ogFjordane. Lærere i grunnopplæringen og rektorer i grunnskolen opplever at knappe tidsressurser er

68

den største hindringen for en vellykket satsning på entreprenørskap i skolen. Lærerne ivideregående opplæring påpeker at oppfattelsen av at entreprenørskap går på bekostning av andrefag er en hindring for satsningen på entreprenørskap, mens rektorene i videregående opplæringhevder at manglende motivasjon hos lærerne er det største hinderet. Blant skoleeierne oppfatteslærernes holdninger og kompetanse som avgjørende for en vellykket satsning. De mener det erspesielt viktig at lærerne har en positiv innstilling og en bred forståelse av hva entreprenørskap er,og fortalte at det finnes lærere i Sogn og Fjordane som fremdeles ser på det som en konflikt å jobbemed entreprenørskap og fagstoff. Skoleeierne mener at det fremdeles er behov for kompetanse-heving blant lærerne når det kommer til entreprenørskapsarbeid. Det ble også påpekt at når manfår flere med kompetanse på entreprenørskap blir arbeidet mindre ildsjelbasert.

93,6 % av grunnskolene som hadde mottatt økonomisk støtte til entreprenørskap fra fylkesmannen/fylkeskommunen, hadde mottatt beløp opp til kr 50 000. Halvparten av rektorene i videregåendeopplæring fortalte at de hadde mottatt mellom kr 100 000 og 200 000. Tre fjerdedeler av lærerne,rektorene og skoleeierne rapporterer at disse midlene har hatt en positiv effekt på gjennomføringav entreprenørskapsaktivitetene ved skolene. Disse hevder at entreprenørskapsaktivitetene ikkeville blitt gjennomført eller de ville blitt gjennomført i et begrenset omfang og/eller på et seneretidspunkt uten denne økonomiske støtten.

Basert på informasjonen vi har tilegnet oss under denne evalueringen er det vår oppfatning atentreprenørskap er både prioritert og forankret blant majoriteten av rektorer og skoleeiere i Sognog Fjordane. Det er ikke overraskende at lærerne, i større grad enn rektorer og skoleeiere, serutfordringer ved å sette ord ut i handling, da flere lærere oppfatter at entreprenørskap går påbekostning av andre fag og at de allerede har knappe tidsressurser. Økonomiske ressurser oppfatteså være et viktig bidrag for å heve entreprenørskapskompetansen, da de muliggjør frikjøp av lærereslik at de kan delta på kurs. Høgskulen i Sogn og Fjordane har vært en viktig aktør i forhold tilkompetanseheving av lærere, men det er fortsatt behov for at flere får tilbud om innføring ientreprenørskap. Herunder er arbeidet som gjøres med å tilby entreprenørskap i grunnutdanningenpå lærerutdanningen en viktig satsning.

8.1.3 Lokal samfunnsutvikling

Evalueringen har søkt å avdekke hva som skjer/har skjedd i relasjon til lokal samfunnsutviklinggjennom å kartlegge hvilke entreprenørskapsaktiviteter som er i gang i Sogn og Fjordane, hvilkeaktører som deltar i entreprenørskapsarbeidet, og hvilke samarbeidsprosjekt som pågår/har pågått.

Et av hovedmålene for satsningen på entreprenørskap i skolen, er at entreprenørskap skal bidra til åfå elevene til å se muligheter i sitt eget lokalsamfunn. Evalueringen viste at det å legge til rette forat lokalsamfunn blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte er det punktet ilæringsplakaten som lærerne, rektorene og skoleeierne i størst grad mener kan relateres tilentreprenørskap i skolen.

Det pågår mange spennende entreprenørskapsaktiviteter i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane.Elevbedrift er den aktiviteten som de fleste respondentene i grunnskolen har deltatt i, etterfulgt avREAL-øvelser innen økonomi og markedsføring/salg. Partnerskapsavtaler er en annen aktivitet somtrekkes frem av respondentene. I videregående opplæring er det gjennom ungdomsbedrift de flesteelevene møter entreprenørskap. Deretter følger messer/utstillinger, gründercamp og REAL-øvelser.Det er også ungdomsbedrift som de fleste av lærerne har vært involvert i i løpet av siste skoleår,etterfulgt av partnerskapsavtaler og REAL-øvelser. 90 % av de videregående skolene har elever somdeltar på gründercamp. 80 % av skolene har elever som deltar i ungdomsbedrifter, mens syv av tirektorer rapporterer at elever ved deres skoler er involvert i partnerskapsavtaler ogmesser/utstillinger. På seks av ti skoler jobber elevene med REAL-øvelser. Skoleeierne nevnte enrekke eksempler på entreprenørskapsaktiviteter som var direkte knyttet til lokalmiljøet. Disseprosjektene ble også beskrevet som en suksess.

I entreprenørskapsarbeidet har det ofte vist seg nyttig å trekke inn eksterne aktører somressurspersoner. Ansatte i bedrifter er den viktigste eksterne aktøren i forbindelse medentreprenørskapsarbeid i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. Videre blir ansatte i kulturlivet og ioffentlig virksomhet ofte benyttet i forbindelse med entreprenørskapsundervisningen i grunnskolenog videregående opplæring. Foreldre/grupper av foreldre er den eksterne aktøren som benyttesminst av skolene i denne evalueringen.

69

Entreprenørskap kan bidra til samarbeid både internt på skolene, og mellom skolene og eksterneaktører som nærings- og kulturliv og offentlig virksomhet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.Evalueringen har avdekket at entreprenørskap har bidratt til samarbeid internt på skolen, men ogsåmed eksterne aktører. Over tre fjerdedeler av lærerne og rektorene i grunnopplæringen rapportererat entreprenørskapsaktiviteter har ført til konkrete samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv.

Alle unntatt en skoleeier oppfattet at jobbing med entreprenørskap har styrket samarbeidet mellomskolene, næringslivet, kulturlivet og det offentlige. Flere av skoleeierne mente imidlertid at deenda ikke hadde sett store effekter av dette samarbeidet relatert til lokal utvikling, da det tar langtid før man ser effekten i forhold til lokal utvikling. Skoleeierne trekker frem en rekke aktører somhar vært og er viktige for å fremme samarbeid mellom skolen og lokalmiljøet; engasjerte politikerei det politiske systemet, Ungt Entreprenørskap, NHO, regionråd, Høgskulen i Sogn og Fjordane ogFylkesmannen. Disse aktørene ble også trukket fram som viktige av deltakerne i fokusgruppene.

Selv om det er vanskelig å måle samfunnsutvikling i forhold til entreprenørskapsarbeid, viser denneevalueringen at det skjer mye positivt i skjæringspunktet mellom skole og lokalsamfunnet.Gjennom stor deltakelse i blant annet REAL- og UE-aktiviteter tar elever, lærere og rektorer istørre grad kontakt med aktører utenfor skolens vegger. Ansatte i bedrifter er ansett som denviktigste eksterne aktøren i forbindelse med entreprenørskapsarbeid. Det at Sogn og Fjordane erfylket med flest NHO-partnerskapsavtaler i grunnopplæringen understreker den gode kontaktenmellom skole og næringsliv. Vi ønsker å trekke fram at entreprenørskapsarbeidet i Sogn ogFjordane ikke bare involverer næringslivet, men også en rekke aktører fra kulturlivet og offentligvirksomhet. Dette har vi fått mange gode eksempler på gjennom intervjuene, og det viser at det erstor variasjon i entreprenørskapsaktivitetene som gjennomføres.

8.1.4 Entreprenørielle egenskaper

Entreprenørielle egenskaper er i rapporten definert til det å være innovativ, selvstendig, kreativ,våge, prøve og feile, lære av egnes og andres feil, ta ansvar, se muligheter, utnytte muligheter, takonsekvenser av egne valg og handlinger, stole på seg selv, ha et bevisst forhold til risiko, samtbygge opp og benytte nettverk. En av målsettingene ved evalueringen har vært å avdekke hvainnsatsen i skolen har ført til i forhold til å skape entreprenørielle holdninger.

Alle respondentgruppene hevder at skolen i middels til stor grad stimulerer alle de entreprenørielleegenskapene hos elevene. I følge elevene i grunnopplæringen er det de entreprenørielleegenskapene å ta ansvar, å være kreativ og å være selvstendig som stimuleres i størst grad.Lærerne og rektorene i grunnskolen mener at skolene i størst grad stimulerer elevene til å taansvar, å stole på seg selv og være selvstendige. De entreprenørielle egenskapene skolene i minstgrad vektlegger er elevenes evne til å bygge opp og benytte nettverk, det å ha et bevisst forhold tilrisiko og det å være innovativ.

Som elevene i grunnskolen, mener elevene i videregående opplæring at de egenskapene somstimuleres minst er evnen til å bygge opp og benytte nettverk, det å ha et bevisst forhold til risikoog å være innovativ. Disse egenskapene kommer også langt ned på listen hos lærerne, men evnen tilå bygge og benytte nettverk er høyere rangert hos rektorene. Lærerne i videregående opplæringmener at skolen i størst grad stimulerer elevenes evne til å ta ansvar, å være selvstendig og stole påseg selv. Rektorene rapporterer at deres skoler i størst grad stimulerer elevenes evne til å se ogutnytte muligheter, samt å være selvstendig og ta ansvar.

Vår oppfatning er at innsatsen i grunnopplæringen skaper entreprenørielle holdninger ogegenskaper blant elevene i Sogn og Fjordane. Det som er interessant er at de entreprenørielleegenskapene som elevene selv føler blir mest stimulert, er de som man ofte i minst grad forbindermed bedriftsetablering. Likevel er dette egenskaper som elevene i stor grad vil få bruk for ifremtiden uavhengig om de velger en karriere som selvstendig næringsdrivende eller som ansatt.

8.1.5 Forståelsen av entreprenørskapsbegrepet

Entreprenørskap som begrep kan oppfattes ulikt, og det kan være forskjell hvordan begrepetdefineres i og utenfor skolen. Kartlegging av forståelsen av entreprenørskapsbegrepet igrunnopplæringen var en av problemstillingene ved denne evalueringen. For å gjennomføre dennekartleggingen ble respondentene (elever, lærere, rektorer og skoleeiere) stilt spørsmål om hva de

70

legger i begrepet entreprenørskap, hvilke undervisningselementer de mener faller inn underentreprenørskap, samt i hvilken grad entreprenørskapsbegrepet blir brukt på skolene.

Respondentene ble presentert for åtte ulike elementer som kan inngå i entreprenørskapsbegrepet;bedriftsetablering, generell nyskapning/innovasjon, stimulering til selvstendig elev, kreativitet,elevmedvirkning, å identifisere muligheter og gjøre noe med dem ved å utforme ideer til praktiskaktivitet, å ha et bevisst forhold til risiko, samt bedre elevenes evne til samarbeid. Evalueringenavdekket at kreativitet og det å bedre elevenes evne til å samarbeide er de to elementene somelevene i både grunnskolen og videregående opplæring mener gir en best beskrivelse aventreprenørskapsbegrepet. Kreativitet, elevmedvirkning og det å identifisere muligheter og gjørenoe med dem er element som lærere og rektorer i grunnopplæringen og skoleeiere i grunnskolenmener beskriver entreprenørskap i stor grad. Blant samtlige respondentgrupper er det å ha etbevisst forhold til risiko det elementet som kommer dårligst ut i forhold til å beskriveentreprenørskap. Det er verdt å merke seg at alle respondentgruppene vektlegger andre sider vedentreprenørskap enn bedriftsetablering som tradisjonelt har vært sterkt assosiert tilentreprenørskap.

Det er mange læringsstrategier som kan inngå i entreprenørskapsundervisningen i grunnpplæringen.Denne evalueringen har inkludert arbeid med lærestoff om naturog ressursgrunnlag, lokal historieog kultur, samt lokalt næringsliv. Videre har ekskursjoner i naturen og til lokale bedrifter, samtutplassering av elever i bedrifter/organisasjon blitt inkludert i evalueringen. Samtlige respondent-grupper mener at aktiviteter knyttet til næringslivet kan assosieres med entreprenørskap.Evalueringen viser at det er nettopp disse aktivitetene som flest elever møter i skolen i forbindelsemed entreprenørskapsundervisningen. Av de seks undervisningselementene, var det ekskursjoner inaturen som kom dårligst ut i evalueringen i forhold til faktisk aktivitet. Det var også slikeekskursjoner som respondentene knyttet minst til entreprenørskapsbegrepet. Lærerne, rektorene ogskoleeierne gir generelt høyere score til alle undervisningselementene enn det elevene gir. Dettetilsier at disse har en bredere oppfatning av hva som inngår i entreprenørskaps-undervisningen enndet elevene har.

Mer enn 60 % av alle elever i grunnopplæringen har hørt begrepet entreprenørskap bli brukt iklassen eller på skolen sin. Det er langt flere rektorer enn lærere som bruker begrepetentreprenørskap i skolehverdagen. Av elevene på 10. trinn er det 39,7 % som svarte at de har jobbetmed entreprenørskap i skoleåret 2008/2009, mens 61,1 % hadde jobbet med entreprenørskaptidligere skoleår. I den videregående opplæringen er det 36,9 % av elevene på vg2 som har jobbetmed entreprenørskap i skoleåret 2008/2009. En av fem elever hadde jobbet med entreprenørskappå vg1, og fire av ti hadde jobbet med entreprenørskap i grunnskolen.

Det er en relativt stor andel av elevene som svarer at de ikke har jobbet med entreprenørskap somsamtidig rapporterer å ha gjennomført flere av entreprenørskapsaktivitetene som er definert ikapittel 4. Dette kan bety at elever og lærere jobber med entreprenørskapsaktiviteter uten å kalledet for entreprenørskap, eller at elevene ikke oppfatter at slike aktiviteter er entreprenørskap. Deter også noen elever som oppgir at de har jobbet med entreprenørskap som ikke rapporterer at dehar gjennomført noen av entreprenørskapsaktivitetene som er listet opp i denne undersøkelsen.Dette kan innebære at de har jobbet med andre aktiviteter relatert til entreprenørskap, eller at dehar en annen oppfattelse av hva som ligger i begrepet entreprenørskap. Det er størst samsvarmellom rapporterte aktiviteter og oppfattelse av å jobbe med entreprenørskap blant elevene ivideregående opplæring.

Vi ser at bruken av entreprenørskapsbegrepet ikke er like utbredt blant alle respondentene, menevalueringen viser at det er mange som jobber med entreprenørskap uten å kalle det forentreprenørskap. Av de som kjenner til begrepet ser vi at det er de tradisjonelle entreprenørskaps-aktivitetene som ekskursjoner til lokale bedrifter, arbeid med lærestoff om lokalt næringsliv ogutplassering av elever som i størst grad assosieres med begrepet. Det er naturlig at det er deaktivitetene som de i størst grad gjennomfører, som de også assosierer med entreprenørskap istørst grad.

8.1.6 Effekt av entreprenørskapssatsningen i forhold til elevenes fremtidsplaner

Evalueringen har forsøkt å kartlegge hvilken effekt entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordanehar hatt i forhold til å lære elevene å se muligheter i sitt eget lokalsamfunn. Ofte ser en ikke

71

effekten av en slik satsning før etter flere år, men undersøkelsen kan gi visse indikasjoner på effekt.For å kartlegge effekten er det stilt spørsmål til elevene om hvilke fremtidsplaner de har, oghvordan entreprenørskap i skolen påvirker fremtidsplanene deres.

Over halvparten av elevene i grunnopplæringen fortalte at de har tenkt å studere påhøgskole/universitet når de er ferdig med videregående skole, mens om lag en tredjedel haddeplaner om å gå videre på yrkesfaglig utdanning. I overkant av en fjerdedel av elevene igrunnopplæringen ønsker å bosette seg på hjemstedet etter de er ferdige med sin utdannelse, mensdet er 48,7 % (i grunnskolen) og 42,4 % (i videregående opplæring) som ikke vet om de ønsker åbosette seg på hjemstedet etter endt utdanning.

Av elevene i grunnskolen er det 15,7 % som ønsker å etablere bedrift når de er ferdige medutdannelsen sin, og av disse er det 44,4 % som ønsker å etablere bedriften i Sogn og Fjordane.Tilsvarende tall for elevene i videregående opplæring er henholdsvis 14,8 % og 43,3 %. Av konkreteentreprenørskapsaktiviteter er det de som er relatert til næringslivet som i størst grad medfører atelevene ser muligheter for å etablere bedrift. Spesielt gjelder dette utplassering av elever ibedrift/organisasjon. Aktiviteter relatert til naturog ressursgrunnlag og lokal historie og kultur erde aktivitetene som i minst grad fører til at elevene ser muligheter for å etablere bedrift.

Det å jobbe med entreprenørskap i skolen viser seg å ha hovedsakelig positiv effekt på elevens valgknyttet til høyere utdanning, elevenes ønske om å bosette seg på hjemstedet og elevenes ønske omå etablere bedrift etter endt utdanning. Denne trenden forsterkes dersom en bare ser på de elevenesom rapporterer at de ønsker å ta høyere utdanning, bosette seg på hjemstedet sitt og etablerebedrift etter endt utdanning.

Det er vanskelig å hevde med sikkerhet at det er kausalitet mellom intensjon og faktisk handling,men elevenes innspill til denne evalueringen gir positive signaler for entreprenørskapsarbeidet somhar vært gjennomført i Sogn og Fjordane. Det er ikke overraskende at tiendeklassinger og vg2-elever ikke har alle planene klare knyttet til videre utdanning, hvor de ønsker å bosette seg og omde ønsker å etablere egen bedrift og en lokalisering av denne. Det viktigste funnet i denneevalueringen knyttet til effekt av entreprenørskapsjobbingen relatert til elevenes framtidsplaner,er at det er svært få som rapporterer at entreprenørskap har hatt negativ effekt på planene deres.

8.2. Sammenligning av entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane medlandet forøvrig

Gjennom denne evalueringsrapporten har det blitt gjort sammenligninger mellom Sogn og Fjordaneog landet for øvrig der det har vært mulig. Sammenligningsgrunnlaget har i all hovedsak værtgrunnskoleundersøkelsen fra 2007 og evalueringen av regjeringens strategiplan for entreprenørskap iutdanningen fra 2008. Tabell 8.1 viser en oppsummering av disse sammenligningene. I førstekolonne henvises det til hvilket avsnitt i evalueringen tallene er hentet fra. Med unntak avungdomsbedrifter, partnerskapsavtaler og kobling av entreprenørskap opp mot kulturelleaktiviteter, gjelder alle sammenligningene kun grunnskolen.

72

Tabell 8.1: Sammenligning av entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane med landet forøvrig

Tema Sammenligninger

Entreprenørskapsbegrepet(avsnitt 3.1.1)

Generelt er det små forskjeller i forhold til hva rektorene legger i begrepetentreprenørskap. Det er indikasjoner på at rektorene i Sogn og Fjordane haren litt bredere oppfattelse av hva som inkluderes i entreprenørskapsbegrepetenn landsgjennomsnittet.

Undervisningselementer iarbeidet med entre-prenørskap (avsnitt 3.2.1)

Rektorene i Sogn og Fjordane har en bredere oppfattelse av hvilkeundervisningselementer som inngår i entreprenørskapsarbeidet. Det er arbeidmed lokalt lærestoff om natur og ressursgrunnlag, arbeid med lærestoff omlokal historie og kultur som rektorene i Sogn og Fjordane i større grad ennlandsgjennomsnittet relaterer til entreprenørskapsundervisningen. En muligforklaring på dette er arbeidet med REAL som har en bredere pedagogiskplattform og øvelser som går utover de tradisjonelle skolebedriftskonseptene.

Undervisningselementer isiste skoleår (avsnitt 3.2.1)

Rektorene i Sogn og Fjordane rapporterer om et betydelig høyereaktivitetsnivå enn hva som var snittet i den nasjonale grunnskolestudien forbruken av arbeid med lokalt lærestoff om natur og ressursgrunnlag, lokaltnæringsliv, ekskursjoner til lokale bedrifter og utplassering av elever ibedrift/organisasjon. For elementene arbeid med lærestoff om lokal historieog kultur og ekskursjoner i naturen rapporteres det om et aktivitetsnivå somer litt lavere enn for landsgjennomsnittet.

Eksterne aktører ientreprenørskapsunder-visningen (avsnitt 3.3.1)

Rektorene i Sogn og Fjordane mener at undervisning med eksterne aktørerfaller inn under arbeidet med entreprenørskap i større grad ennlandsgjennomsnittet. Spesielt gjelder dette for ansatte i kulturlivet og ansattei offentlig virksomhet. Dette tyder på at rektorene i Sogn og Fjordane menerentreprenørskap i undervisningen åpner for større samhandling med eksterneaktører enn hva som er oppfattelsen blant rektorene i Norge for øvrig.

Bruk av eksterne aktører iundervisningen (avsnitt3.3.1)

Det er spesielt ansatte i offentlig virksomhet som er betydelig mer involvert iundervisningen i Sogn og Fjordane enn landet for øvrig. I tillegg er ansatte ibedrifter mer involvert i undervisningen i Sogn og Fjordane.

Elevbedrifter i regi av UE(avsnitt 4.1.1)

I forhold til landsgjennomsnittet er det betydelig færre UE-elevbedrifter ogelever som deltar i disse i Sogn og Fjordane. Det er imidlertid bare 12,5 % avskolene i Sogn og Fjordane benytter Ungt Entreprenørskap sitt opplegg forelevbedrifter. Dobbelt så mange benytter REAL sitt opplegg. I statistikkendenne evalueringen bygger på, er det kun UEs elevbedrifter som inngår. Det erdermed grunn til å tro at Sogn og Fjordane har flere elevbedrifter ennstatistikken tilsier.

Ungdomsbedrifter i regi avUE (avsnitt 4.1.2)

Sammenlignet med landet for øvrig, er Sogn og Fjordane et av fylkene medfærrest UE-ungdomsbedrifter og elever tilknyttet disse. Alle rektorenerapporterer at deres skoler benytter UEs opplegg for ungdomsbedrifter.Årsaken til at Sogn og Fjordane har få ungdomsbedrifter sammenlignet medandre fylker kan skyldes at skolene jobber med entreprenørskap i andreformer, blant annet gjennom REAL.

Partnerskapsavtaler i regi avNHO (avsnitt 4.1.1 og 4.1.2)

Sogn og Fjordane det fylket med flest partnerskapsavtaler i grunnopplæringeni regi av NHO. Det er grunn til å tro at det eksisterer enda flere partnerskaps-avtaler som ikke er registrert i NHO sin database, siden 24 % av rektorene igrunnskolen opplyste at deres skoler benytter REAL sitt pedagogiske oppleggfor partnerskapsavtaler.

Entreprenørskap i under-visningen (avsnitt 4.2.1)

Nasjonalt inngår entreprenørskap i den generelle undervisningen i større gradenn i Sogn og Fjordane. Skolene i Sogn og Fjordane ser ut til å benyttetverrfaglige prosjekter som arena for entreprenørskapsjobbing i større gradenn landsgjennomsnittet. Det må presiseres at faget Utdanningvalg ikke varetablert da den nasjonale grunnskoleundersøkelsen ble gjennomført i 2007.Dette faget har mest sannsynlig ført til at flere skoler har inkludertentreprenørskap i dette faget fremfor som en generell del av undervisningeneller som prosjektarbeid.

Forankring av entreprenør-skap i (avsnitt 6.1.1)

Sogn og Fjordane er det fylket hvor flest rektorer (74,5 %) rapporterte atentreprenørskap var forankret i skolenes virksomhetsplan i 2007.

Entreprenørskaps-kompetanse blant lærerne(avsnitt 6.2.1)

Sammenlignet med resten av landet, er det signifikant flere av lærerne i Sognog Fjordane som er bevisst på hva som er hensikten med entreprenørskaps-undervisning.

73

Tabell 8.1: Sammenligning av entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane med landet for øvrig (forts)

Tema Sammenligninger

Suksessfaktorer forentreprenørskap (avsnitt6.3.1)

Rektorene i Sogn og Fjordane hevder i større grad enn landsgjennomsnittet atskoleeier legger til rette for entreprenørskap i opplæringen, og at det er noktilgjengelige ressurser ved min skole for å gjennomføre en helhetligentreprenørskapsopplæring. Utsagnene om at skoleeier har en positiv holdningtil gjennomføringen av entreprenørskap på skolen, og at elever ved min skolesom gjennomfører entreprenørskap i opplæringen får holdninger ogferdigheter som remmer kreativitet og nyskapning får marginalt lavere scorehos rektorene i Sogn og Fjordane sammenlignet med landet for øvrig.

Stimulering aventreprenørielle egenskaper(avsnitt 7.1.1)

Rektorene i Sogn og Fjordane hevder at de samlet sett stimulerer deentreprenørielle egenskapene i noe større grad enn landsgjennomsnittet.

Kobling av entreprenørskapopp mot kulturelleaktiviteter (avsnitt 7.2.1)

Strategiplanevalueringen viste at få av de kulturelle aktivitetene som blegjennomført i skolen var koblet opp mot entreprenørskap fordi skolene varusikre på hvordan denne koblingen kunne gjøres. I Sogn og Fjordane er detsterke indikasjoner på at en stor andel av skolene ser mulighetene for å kobleentreprenørskapsprosjekter mot kulturlivet. Sogn og Fjordane skiller seg altsåpositivt ut fra resten av landet på dette området.

Tabell 8.1 viser at Sogn og Fjordane ligger i tet nasjonalt på de fleste områder når det kommer tilentreprenørskap i grunnopplæringen. To områder der Sogn og Fjordane ligger under lands-gjennomsnittet er for elev- og ungdomsbedrifter i regi av Ungt Entreprenørskap. Dette betyr ikkenødvendigvis at Sogn og Fjordane har færre elev- og ungdomsbedrifter enn de andre fylkene iNorge, men at Sogn og Fjordane bruker andre pedagogiske opplegg (f.eks. REAL) når de jobber meddisse konseptene.

8.3. Anbefalinger for den videre satsningen i Sogn og FjordaneEvalueringen har avdekket et ønske om at satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sognog Fjordane fortsetter. Basert på den kunnskapen og de innspillene som har fremkommet gjennomdenne evalueringen, kommer vi med følgende forslag til hvordan satsningen på entreprenørskap igrunnopplæringen kan videreføres (forslagene er ikke i prioritert rekkefølge):

1) Stryke entreprenørskapskompetansen hos lærere og rektorerSelv om Sogn og Fjordane ligger helt i tet i Norge på dette området, så er det behov forytterligere styrking av entreprenørskap blant lærere og rektorer i fylket. Uten lærere som fårmulighet til å tilegne seg entreprenørskapskompetanse, vil det være vanskelig å få til envellykket implementering av entreprenørskap i skolen. Dette innebærer at entreprenørskap måtilbys både i grunnutdanningen for de nye lærerne som er på vei ut i skolen, og som etter- ogvidereutdanningskurs for de lærerne som allerede jobber i skolen. Andre måter å stimulere tiløkt entreprenørskapskompetanse hos lærerne er samarbeid med nærings- og samfunnsliv ogbruk av læringsarenaer utenfor skolen. Det ligger i entreprenørskapets natur at det er viktig åinvolvere eksterne aktører i den jobben som gjøres i skolen.

2) Videreføring av entreprenørskapssatsningen på Høgskulen i Sogn og FjordaneDenne evalueringen viser at Høgskulen i Sogn og Fjordane har hatt en viktig rolle i forhold tilkompetanseheving blant lærere og rektorer. Det er viktig at Høgskulen fortsetter arbeidet sittmed videreutvikling og tilpasning av REAL, og at de tilbyr entreprenørskap både igrunnutdanningen og som etter- og videreutdanningskurs. I tillegg til at Høgskulen bidrar til atmange lærere får kompetanseheving i entreprenørskap, så er en like viktig effekt at REAL haren bred tilnærming til entreprenørskap og at konseptet bygger på en progresjonstankegang.

3) Bedre rutinene for rapportering og dokumentasjon av entreprenørskapsaktiviteteneFlere av skolene og kommunene i Sogn og Fjordane har utarbeidet rutiner for dokumentasjon ograpportering av entreprenørskapsaktiviteter. Det er imidlertid et forbedringspotensiale på detteområdet, men det er viktig å presisere at krav til rapportering ikke må være så omfattende atdet blir et hinder for økt entreprenørskapsaktivitet. Slike rutiner er viktige for å kartleggeomfanget av entreprenørskap i skolen og hvilke aktiviteter som gjennomføres. Dersom det f.eks.ble utarbeidet og distribuert et kortfattet hefte om entreprenørskap i skolen for hver kommune,

74

ville det kunne bidra til å sette fokus på entreprenørskap i skolen overfor foreldre, lærere,rektorer, skoleeiere og det politiske miljøet.

4) Erfaringsoverføring fra ildsjeler til noviserSelv om stadig flere lærere involveres i entreprenørskapsarbeidet i skolen, er entreprenørskaps-satsningen fremdeles avhengig av ildsjelene. Ildsjelenes betydning er uvurderlig, og det er viktigat ildsjelene får anledning til å brenne for entreprenørskap. For å skape en breddesatsning påentreprenørskap, er det imidlertid nødvendig at flere lærere, rektorer og skoleeiere fårkjennskap til entreprenørskap og hvordan de kan jobbe med entreprenørskap i skolehverdagen.Det bør derfor legges til rette for erfaringsutveksling fra ildsjeler til noviser innomhus ogmellom skoler. Dette kan være fysiske møteplasser eller en nettbasert database som inneholdereksempler på hvordan det kan jobbes med entreprenørskap på de ulike trinnene, og hvordandisse aktivitetene kan relateres til læringsmålene i Kunnskapsløftet samt fagplaner oglæreplaner. Et første steg på veien kan være å koordinere den dokumentasjonen som alleredeeksisterer, for deretter å finne egnede kanaler for å nå ut med informasjonen til lærere,rektorer og skoleeiere. Sentrale aktører som Ungt Entreprenørskap og NHO bør også involveres idenne informasjonsspredningen.

5) Bygge et nettverk mellom entreprenørskapslærerne i Sogn og FjordaneFlere av informantene har etterlyst et nettverk for de lærerne som i dag jobber medentreprenørskap i Sogn og Fjordane. Vi mener at et slikt nettverk vil styrke entreprenørskaps-satsningen i fylket gjennom å sette fokus på entreprenørskap og erfaringsutvekslinger. En dellærere opplever å være alene, eller nesten alene, om å jobbe med entreprenørskap på sinskole. For disse lærerne vil et slikt nettverk nærmest fungere som et utvidet kollegium.Nettverket bør legge vekt på å skape fysiske møteplasser der de gode historiene kan fortelles ognyttige erfaringer deles. I tillegg bør det utarbeides gode rutiner for erfaringsutveksling ogsamarbeid mellom nettverkssamlingene.

6) Videreføring av partnerskapet og programstyretDet er ingen tvil om at partnerskapet og programstyret for entreprenørskap og nyskaping harhatt en viktig rolle i satsningen på entreprenørskap i skolen. Innspill fra informantene i denneevalueringen indikerer at den positive utviklingen i fylket relatert til entreprenørskap i skolenkan blant annet tilskrives denne koordinerte innsatsen på fylkesnivå. Samarbeidet på fylkesnivåhar ført til en sterkere forankring og legitimering av entreprenørskap i skolen. Det er derforviktig at dette partnerskapet videreføres i den fremtidige satsningen på entreprenørskap i Sognog Fjordane.

7) Øremerke midler til entreprenørskap i skolenDenne evalueringen har vist at selv små beløp har betydning for realisering av entreprenørskaps-aktiviteter i skolen. Det burde øremerkes midler på kommune- og fylkesnivå til entreprenørskapi skolen. Midlene bør rettes inn mot kompetanseheving av lærere, en pott som kan dekke”driftsutgifter” som påløper i forbindelse med entreprenørskapsaktiviteter (f.eks. transport avelever fra skole til eksterne aktører, deltakelse på messer osv). En andel av midlene kanøremerkes hver enkelt skole, men det bør også være midler man kan søke på etter behov.

75

VEDLEGG 1: Oversikt over deltakerne på fokusgruppeintervjuene

Navn Skole

Rektorgruppen:

Torild Natvik Eid videregåande skule

Bergljot Buskaker Luster videregåande skule

Reidar Bruland Olden skule

Kjell Skaaheim Førde ungdomsskule

Karsten Fardal Sagatun skule

Finn Ove Kårstad Sande skule

Nils Sverre Forsdal Hafslo barne- og ungdomsskule

Lærergruppen:

Asbjørn Bjørlo Eid videregåande skule

Alfred Haukeland Luster videregåande skule

Margit Hjellbakk Førde ungdomsskule

Guro Nordang Sagatun skule

Helge Skagen Sande skule

Gerd Holen Lonheim Hafslo barne- og ungdomsskule

Modellskolegruppen

Kåre Myklebust Svelgen skule

Per Arne Sæterlid Svelgen skule

Kristen Friis Naustdal barne- og ungdomsskule

Jørn Helgheim Naustdal barne- og ungdomsskule

Ingunn Marie Myren (via telefon) Leikanger ungdomsskule

Reidun Sterri Fjell Leikanger ungdomsskule

Rolf Årdal Øyrane videregåande skule

Eivind Husabø Øyrane videregåande s kule

entreprenørskap på høygir! · sogn og fjordane har når det gjelder antall ungdomsbedrifter i...

Documents