entropion hos maine coon...temaet entropion har med ulike mellomrom dukka opp blant oppdrettarar i...

Prosjektoppgåve

ENTROPION HOS MAINE COON

«Hva er entropion?»

Anonym MCO-oppdrettar i 20 år

«Entropion er ikke så lett å skjønne seg på, synes jeg.»

Anonym MCO-oppdrettar i 15 år

Det viktigaste når ein lagar eit regelverk, er at «kartet stemmer med terrenget».

Forfattar av oppgåva, MCO-oppdrettar i 3 år

Utarbeidd av Sissel Karin Hals PawAcademy/G3 – 2019.

Prosjektoppgåve - Entropion hos MCO

2

Innhald 1. Innleiing ........................................................................................................................................... 3

2. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 4

3. Entropion ......................................................................................................................................... 5

3.1 Kva er entropion? .......................................................................................................................... 5

3.2 Kva er årsaka til entropion? ........................................................................................................... 6

3.3 Kan rasestandarden til Maine Coon ha innverknad? .................................................................... 6

3.4 Typar og grader av entropion ........................................................................................................ 7

3.5 Korleis behandle entropion? ......................................................................................................... 7

4. Kva seier dei ulike organisasjonane om entropion, utstilling og avl? ............................................. 8

4.1 Kva seier MCO-ringen om entropion? ........................................................................................... 8

4.2 Kva seier norske MCO-oppdrettarar om entropion? .................................................................... 8

4.3 Kva seier Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) om entropion? ........................................ 8

4.4 Kva seier FIFe om entropion? ........................................................................................................ 9

4.5 Kva seier NKK om entropion? ...................................................................................................... 10

4.6 Oppsummering anbefalingar ....................................................................................................... 10

5. Spørjeundersøking......................................................................................................................... 11

5.1 Aktuelle spørsmål ........................................................................................................................ 11

5.2 Datainnsamling ............................................................................................................................ 11

5.3 Datahandsaming .......................................................................................................................... 12

5.4 Resultat ........................................................................................................................................ 12

5.4.1 Tilfelle av entropion, kjønn, alder, linjer .............................................................................. 12

5.4.2 Entropion og utstilling .......................................................................................................... 14

5.4.3 Entropion og avl ................................................................................................................... 15

6. Oppsummering .............................................................................................................................. 16

6.1 Oppsummering av spørjeundersøkinga ...................................................................................... 16

6.2 Er det nødvendig med helseprogram for entropion? ................................................................. 16

6.3 Er det nok at kvar enkelt oppdrettar har fokus på entropion? ................................................... 17

6.3.1 Tabu, tap av anseelse og netthets ........................................................................................ 17

6.3.2 Utstilling................................................................................................................................ 17

6.3.3 Type og grad av entropion ................................................................................................... 18

6.3.4 Økonomi ............................................................................................................................... 18

6.3.5 Forsikring .............................................................................................................................. 18

7. Konklusjon ..................................................................................................................................... 18

7.1 Kva svar har undersøkinga gitt .................................................................................................... 18

7.2 Spørsmål som undersøkinga ikkje har gitt svar på ...................................................................... 19


3

7.3 Forslag til tiltak ............................................................................................................................ 19

7.3.1 Internasjonalt helseprogram ................................................................................................ 20

7.3.2 Frivilleg innmelding av erfaringar – «erfaringsbank» ........................................................... 20

7.3.3 Nyansering av avlsforbodet .................................................................................................. 20

7.3.4 Prøveprosjekt i Norge; Etablering av ny rutine .................................................................... 21

7.3.5 Tiltak for kosekattkjøparar ................................................................................................... 22

7.4 Erfaringar frå caset mitt .............................................................................................................. 22

8. Sluttord .......................................................................................................................................... 23

1. Innleiing Kva er Entropion? Kort sagt er entropion ein tilstand der augelokket rullar seg inn mot hornhinna, som medfører at augehår og pels kjem i kontakt med og kan skape irritasjon og skader på hornhinna. Tilstanden er svært plagsam og smertefull for dyret, og bør korrigerast ved hjelp av eit mindre kirurgisk inngrep der overflødig hud blir kutta bort, før huda blir sydd saman. Det er ulike metodar for inngrepet, alt etter korleis tilstanden er. Eg vil i sjølve rapporten beskrive ulike typar av entropion, metodar for inngrep, og kva entropion kan skuldast.

Temaet entropion har med ulike mellomrom dukka opp blant oppdrettarar i Norge. For meg som er relativt ny i miljøet, blir det meste lese fordi eg ønskjer å halde meg orientert om ulike tema som seinare kan vere nyttig å ha kunnskap om. Då temaet dukka opp i eit norsk MCO-oppdrettarforum, vart det vist til ein rapport i Norsk Veterinærtidsskrift hausten 2017 (Johanne Teige Bøe, 2017). I denne rapporten som er ein studie av 20 MCO i Norge, blir både muleg årsak og behandling beskrive.

Ein kan stille seg spørsmål om tilfelle hos 20 Maine Coon er mykje, sett i samanheng med at Maine Coon er ein svært populær rase som veks i omfang. Dette ser ein t.d. ut frå talet på Maine Coon som er representerte på utstillingar jamført med liknande raser, talet på nye Maine Coon-oppdrettarar i Norge, samt at det er registrert 11.196 kattar av rasen Maine Coon i NRR sitt datasystem MinKatt.1 Til samanlikning er talet på Norsk Skogkatt i MinKatt på bare 5.483 individ. I den internasjonale data-basen PawPeds2, er det pr. 30. jan. 19 registrert 154.350 individ av rasen Maine Coon, og «bare» 99.247 Norsk Skogkatt, som òg er ein svært populær rase.

I tillegg har temaet så vidt blitt tatt opp som eit spørsmål i eit norsk MCO-oppdrettarforum sommaren 2014, utan at det skapte noko engasjement. Sidan dette temaet verkar å vere tabu blant mange norske MCO-oppdrettarar, har eg forsøkt å skaffe informasjon direkte frå oppdrettarar i Norge til denne prosjektoppgåva ved hjelp av eit spørjeskjema. Informasjonen blir anonymisert slik at det ikkje vil vere muleg å identifisere einskilde kattar eller oppdrett. Resultatet av undersøkinga blir publisert seinare i oppgåva.

Eg vil innleiingsvis nytte høvet til å takke alle flotte Maine Coon-oppdrettarar i Norge som har gitt meg ærlege og nyttige innspel til prosjektoppgåva. Den tilliten dei har vist meg, gjer det muleg for meg å skrive ganske fritt om temaet. Forhåpentlegvis vil oppgåva bidra til å skape meir openheit og

1 https://katt.nrr.no/Katter/kissat 2 https://pawpeds.com/db/?p=mco og https://pawpeds.com/db/?p=nfo

https://katt.nrr.no/Katter/kissathttps://pawpeds.com/db/?p=mcohttps://pawpeds.com/db/?p=nfo


4

mindre stigmatisering, følelse av skam, netthat, baksnakking og ryktespreiing, og at vi i større grad kan stå samla bak ein felles innsats og eit felles fokus på entropion og helsebringande avl i Norge.

2. Bakgrunn Bakgrunnen for mitt engasjement når det gjeld entropion, er erfaringar eg har fått tatt del i hos ein annan relativt fersk opprettarfamilie3. Det viste seg at deira nyinnkjøpte og flotte utstillingskatt og framtidige avlshanne, utvikla ei mild grad av entropion på eine auget då han var 10 månader. Sjokket og fortvilelsen var stor då dei fekk sterke tilrådingar frå veterinæren på det lokale veterinærkontoret om kastrering, basert på at entropion er svært arveleg4. Sidan tilstanden uansett var plagsam og smertefull for katten, vart han operert ei veke seinare. Inngrepet, ei såkalla «korrigering», var vellykka og vart følgt med om lag ei veke med skjerm, augedråpar og Metacam som smertelindring. Suturen som vart nytta løyste seg opp sjølv. Eit par månader seinare var det nesten umuleg å sjå at han hadde arr i huda under auget.

Etter at tilstanden var korrigert, starta dei prosessen med å ta ei avgjer knytt til planane om å bruke denne flotte hannen i dei framtidige avlsplanane. Etter mange og lange diskusjonar med katten sin oppdrettar, og oppdrettarar av andre katte- og hunderasar i utlandet som dei hadde god kontakt med, bestemte dei seg for følgjande alternativ: Sjå an situasjonen litt, ikkje kastrere katten endå. Avveginga mellom planane om å bruke han i avl og kva som var etisk riktig å gjere, var ein prosess som dei ville bruke tid på. Samtidig verka det som at det var ein del tabu rundt temaet, som gjorde at dei ikkje ønskte å gå ut offentleg med situasjonen sin ved å søkje råd i Norge. Frykta for stigmatisering, ryktespreiing, og nett-troll ved å gå ut på sosiale medier var stor og reell.

I den kommande perioden hjalp eg dei med å søkje om informasjon over alt, både på norske og utanlandske nettsider, samtidig som prosessen med å skaffe ein ny avlshanne vart sett i gang. Temaet entropion var beskrive på fleire hundeforum, men var ikkje så godt utdjupa når det gjaldt katt. Søk på NRR og MCO-ringen i Norge sine nettsider, ga ingen treff. Det var heller ingen søketreff på informasjon om entropion på PawPeds sine nettsider om relevante helseproblem hos Maine Coon, eller på dei generelle sidene. Ein nyttig artikkel om entropion hos Maine Coon var publisert i Norsk Veterinærtidsskrift november 20175. Informasjonen som gjaldt hund var likevel interessant og nyttig, spesielt ut frå problemstillinga om dette er primær entropion (neonatal/anatomisk) eller sekundær (erverva). Samstundes ga Norsk Kennel Klubb (NKK) ei avlsanbefaling6 som var interessant å lese, der m.a. grad av entropion og tilstanden til hunden som paringa skal gjerast med var vesentlege i vurderingane. Det blir vist til denne i seinare avsnitt.

I dette caset var det i følgje oppdrettaren av katten ingen kjente førekomstar av entropion i katten sine linjer. Det kunne dermed ikkje bevisast at dette var genetisk/medfødt. I samtale med forsikringsselskapet vart det òg konkludert med at tap av avlsevne ved kastrering ikkje ville bli dekka via forsikringa, då det ikkje kunne dokumenterast at entropion i dette caset var arveleg. Katten var dekka av avlsforsikring allereie, men denne ville ikkje komme til nytte dersom dei valde å kastrere katten, sidan tilstanden ikkje vart godkjent som kastreringsgrunn frå forsikringsselskapet si side.

Kvardagen i oppdrettet var i forkant av denne hendinga svært kaotisk og konfliktfull, då dei frå tidlegare av hadde ein fertil hanne. Den eldste hannen klarte ikkje å akseptere den yngre hannen på

3 Det er innhenta løyve frå eigarane til å bruke denne historia som anonymisert case i prosjektoppgåva. 4 Iflg. veterinæren er det 50 % sjanse for entropion hos avkom på sau om ein av foreldra har dette. 5 «Entropion hos MCO», NVT nr. 8 2017, vedlegg 1. 6 Avlsanbefalinger NKK, Revidert 2017 av gruppen av autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer i Norge. Utdrag av rapporten er lagt ved, vedlegg 2.


5

10 månader, som no begynte å vise fertil åtferd. Dei forsøkte å skilje dei to hannane fysisk i kvardagen, men tross dette fekk både kattane og ein av eigarane påført sår og skader som trengde medisinsk behandling hos veterinær og i helsevesenet7.

Denne situasjonen tatt i betraktning, måtte dei ta ei vurdering av om entropion i dette case var primær eller sekundær. Mykje tyda på at entropion i dette tilfellet var forårsaka av slåsskampar og klor ved auget, og dermed var erverva og ikkje arveleg, slik veterinærane hos forsikringsselskapet hevda.

Eigarane bestemte seg for å forsøke å finne ut om dette var arveleg eller ikkje hos denne hannen, ved å teste han ut på eitt kull før han vart midlertidig kjemisk kastrert med Suprelorin. Eg råda dei då i første omgang til å velje ei avlshoe med store, opne og ikkje djuptsittande auge, noko som ville redusere risikoen for entropion hos avkom dersom dette var primær og ikkje sekundær entropion.

Dette vart òg gjort i samråd med dei aktuelle kattane sine oppdrettarar, samtidig som alle potensielle kattungekjøparar vart orienterte om at faren var operert under eine auget for entropion, og at der var ein viss risiko for at avkommet kunne arve det, sjølv om forsikringsselskapet meinte det ikkje var arveleg. Dette vart formidla både munnleg og skriftleg i forkant av at avtalane vart inngått, samt at det i tillegg vart opplyst om faren sin tilstand i dei respektive kjøpekontraktane.

Det var ingen teikn til entropion hos avkommet ved helsekontrollar ved 8 eller 12 veker før kattungane vart selde. Ingen av kattungane har gått vidare i avl, noko som var eit bevisst val frå oppdrettarane si side. Dei relativt ferske oppdrettarane ønska ikkje å bli oppfatta som uetiske og useriøse ved å bringe vidare linjer til andre oppdrettarar som seinare kunne vise seg å vere genetisk disponert for entropion, og ønska å spele med opne kort overfor sine kattungekjøparar.

3. Entropion 3.1 Kva er entropion? Som sagt innleiingsvis er entropion ein tilstand der augehåra rullar seg inn mot auget og skaper irritasjon. Tilstanden er svært smertefull for katten, og kan skade hornhinna og føre til betennelse dersom tilstanden ikkje blir korrigert i form av kirurgisk inngrep, såkalla korrigering.

Tilstanden kjem oftast til syne ved at katten får auka tåreflod, kniper på auget, og blir lyssky. Veterinæren kan stille diagnosen entropion ved klinisk undersøking, og ser då om våtranda rundt auget ligg normalt på plass, eller om pelsen på øvre eller nedre augelokk kjem i kontakt med auget. Det kan tyde på at det oftast er det nedre augelokket hos Maine Coon som skaper problem.

Bildet syner at håra i nedre kant ligg inn mot auget. Bruken av bildet er gitt tillatelse til av eigar.

7 Eg har sjølv erfaring med å gå mellom to fertile hannar på 8 kg i slåsskamp, og veit kva skader slike angrep kan forårsake.


6

Veterinæren kan dryppe ein dråpe med eit farga stoff inn på auget til katten, for å sjå om og kvar såret eller skaden på hornhinna er. Dette fargestoffet heiter fluorescein, og er gulgrønt på farge, og skal skyllast bort med saltvatn for å kunne sjå om og kvar fargestoffet eventuelt sit att på hornhinna.

Ifølgje tidlegare undersøkingar på området oppstår entropion i hovudsak på Maine Coon-hannar, og det er ei overvekt av unge hannar under 3 år. Dei aller fleste tilfelle kjem til syne rundt 1 års alderen.

Entropion er i større grad kjent i hundemiljøet og blant sauebønder. Tidlegare har fokuset på dette blant kattar blitt linka til rasen Perser. Dei seinare åra har dette blitt eit tema i Maine Coon-miljøet.

3.2 Kva er årsaka til entropion? Det er stor grad av usikkerheit kring årsaka til entropion, og problemstillinga kan vere samansett.

I hovudsak blir arv nemnt som genetisk årsak. Dette ser ein dersom entropion blir arva i linjene til katten, frå foreldre/forforeldre til katten sitt avkom eller søsken.

Det blir òg stilt spørsmål ved om avl er med på å auke førekomsten av entropion hos Maine Coon. Det er kjent at anatomiske trekk med breitt hovud, høge kinnbein, djuptsittande auge, auka mengde kinnfoldar og kurva panne kan sjå ut til å vere disponerande faktorar for tilstanden. Dersom auga i tillegg er små og djuptsittande, kan dette fort skape utfordring ved at det blir for mykje hud rundt auget.

I tillegg ser det ut til at utvikling av sekundære kjønnstrekk8 hos hannkattane er medverkande til utvikling av tilstanden.

Samtidig kan ytre påverknad som skade og hevelse ved auget føre til entropion.

3.3 Kan rasestandarden til Maine Coon ha innverknad? FIFe sin standar for Maine Coon-rasen seier at katten skal vere stor, ha firkanta hovud med store øyre, brei brystkasse, kraftig beinstamme, lang, muskuløs og rektangulær kropp, og lang «flowing» hale.

Forma på hovudet til ein Maine Coon skal vere:

Shape: Medium in size; square outline. Profile with a gentle concave slope Forehead: Gently curved. Cheeks: Cheekbones high and prominent Face/nose/muzzle: Face and nose of medium length with a square outline of the muzzle. Distinct transition can be felt between the muzzle and cheekbones. Chin: Firm, in vertical alignment with nose and upper lip.

Vidare seier Maine Coon-standarden dette om auga:

Shape: Large and widely set. Slightly oval, but not almond shaped, appear round when wide open. Set slightly slanted towards the outer base of the ear.

8 Sekundære kjønnstrekk er eigenskapar katten får gjennom puberteten, når han begynner å utvikle seg frå kattunge/ungdyr til voksen katt. T.d. vil hannkattane utvikle kraftig nakke og breidde i hovudet.


7

Tidlegare studie syner at dersom ein samanliknar hovudforma hos hannkattar og hokattar av Maine Coon-rasen, vil ein kunne sjå tydeleg breiare hovudform, meir markerte kinnbein og auka mengde kinnfoldar hos hannkattane.

Kan dette vere med på å bestemme at det tilsynelatande er flest hannar som blir ramma av entropion? Og er det eigentleg hold for påstanden om at dette i hovudsak rammar hannkattar?

3.4 Typar og grader av entropion Entropion kan oppstå på eitt auge (unilateralt) eller begge auge (bilateralt). Tilstanden blir i hovudsak oppdelt i primær og sekundær entropion.

Primær (neonatal/anatomisk) entropion blir forbunde med forma på hovudet og auga, t.d. breie hovud med markerte kinnbein og store kinnposar. Dette i kombinasjon med små og djuptsittande auge, kan forsterke risikoen for primær entropion.

Sekundær (erverva) entropion er den vanlegaste forma for entropion hos katt, og kan delast inn i spastisk eller senil entropion. Spastisk entropion skuldast m.a. skade på hornhinna, infeksjon på auget t.d. forårsaka av herpes-virus, eller andre skader på eller ved auget. Senil entropion kan dukke opp hos eldre kattar, og skuldast då at auga blir meir innsunkne enn tidlegare, samt at støttevevet rundt auget blir svakare ved høgare alder.

I likhet med hos hund, uttaler gjerne veterinæren graden av entropion i termer som mild, moderat, og uttalt.

3.5 Korleis behandle entropion? Det er anbefalt å foreta kirurgiske korrigeringar av entropion, og den vanlegaste måten er å lage eit snitt i huda under auget for å ta bort overflødig hud, ein såkalla Hotz-Celsus, jf. figur 5. Der finst òg andre metodar for kirurgisk inngrep.

Det som er svært viktig er å ikkje ta bort for mykje hud, som kan føre til overkorrigering slik at våtranden ikkje lenger kjem i kontakt med augeeplet. Då er det betre med ein tilleggskorreksjon når situasjonen har normalisert seg etter eit par månader.

Meir detaljert informasjon om tilstanden og behandling er tilgjengeleg i artikkelen i Norsk Veterinærtidsskrift.


8

4. Kva seier dei ulike organisasjonane om entropion, utstilling og avl? 4.1 Kva seier MCO-ringen om entropion? Maine Coon-ringen i Norge har ikkje informasjon om entropion tilgjengeleg for medlemmane på nettsidene til klubben, men vil publisere ein artikkel i medlemsbladet basert på eit foredrag hausten 2017 om arvelege augesjukdomar. Denne artikkelen vil òg bli publisert på nettsida til klubben.

Ved å kontakte MCO-ringen direkte, har eg fått tilgang til ein rapport av Ellen Bjerkås9, der følgjande tilråding blir gitt:

«Avlsanbefaling: Katter med entropion bør ikke brukes i avl. Unntak er brakycefale katter med entropion i indre øyekrok som kan brukes hvis de ellers er friske og

gode representanter for sin rase.»

Maine Coon-ringen svarer at klubben støttar seg til FIFes reglement for oppdrett og kattehold når det gjeld entropion, jf. avsnittet om NRR/AR nedafor.

4.2 Kva seier norske MCO-oppdrettarar om entropion? Dessverre er vi få oppdrettarar som tar initiativ til å starte opne diskusjonar kring dette temaet. Det er svært synd, men forståeleg. Det er bare eit par oppdrettarar i Norge som ope har gått ut med eigne erfaringar kring dette i sosiale medier. Truleg føler dei fleste av oss at dette er ei privat sak, og vi fryktar stigmatisering, baksnakking, ryktespreiing m.m. Om ein «trakkar feil» med sine val i dag, kan det få mykje større konsekvensar enn for nokre år tilbake, då ein ikkje vart uthengt på sosiale media på same måte som ein risikerer i dag.

Samtidig vil eg gi all honnør til enkeltoppdrettarar som ope har gått ut og informert om at dette har dei erfaring med.

4.3 Kva seier Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) om entropion?

Ved å søkje på NRR sine websider, får ein ingen treff på entropion som tema.

Både Maine Coon-ringen og Avlsrådet i NRR (AR) viser til at det i følgje FIFe’s oppdretts- og registreringsreglement med NRRs tillegg (OR) § 3.6.3, tredje ledd ikkje er tillatt å avle på kattar som har arvelege/medfødde defektar frå lista over diskvalifiserande feil frå UR anneks, der m.a. abnorm augestørrelse el -form, entropion, ektropion er nemnt.

«Ifølge OR § 3.6.3, tredje ledd er det ikke tillatt å avle på katter som har arvelige/medfødte defekter fra listen over diskvalifiserende feil fra UR anneks.»

Vidare seier NRR følgjande:

«Feilene på listen utstillingsfeil fører til at cert ikke kan gis, men det finnes ikke direkte forbud eller konkrete retningslinjer for avl.

På generelt grunnlag vil NRRs Helseutvalg og NRRs Avlsråd fraråde avl på katter med feil som mistenkes for å kunne være av arvelig karakter. Oppdrettere må imidlertid ofte ta hensyn til om

katten har andre karakteristika som er verdifulle og viktig å videreføre i avlsmaterialet. I så fall bør man tilstrebe ikke å pare en katt med arvefeil med katt som har samme arvefeil eller er i nær slekt

9 «Arvelige øyesykdommer hos katt», av Ellen Bjerkås DVM PhD, Diplomate European College of Veterinary Ophthalmologists Professor em., Norges veterinærhøgskole 2015.


9

med en slik. Avkom må vurderes nøye for å se om feilen går igjen, og i så fall bør ikke linjene avles på videre.

Det er også viktig å opplyse til kjøpere fra et slikt kull at en av foreldrene har en defekt. Dette bør man ta med i kontrakten. Det er viktig å opplyse om alle defekter man kjenner til på sine katter og

linjer.»10

NRR har publisert ein artikkel i medlemsbladet Aristokatt sommaren 2018, som i hovudsak refererer til undersøkelsen som tidlegare vart publisert i Norsk Veterinærtidsskrift hausten 2017.

I AR vart spørsmålet tatt opp sommaren 2018, etter at eitt AR-medlem stilte spørsmål kring temaet, påstandar om korrigerande inngrep og fortsatt avl og utstilling blant norske oppdrettarar. AR engasjerte seg ikkje nemneverdig i problemstillinga då, men underteikna som tross alt har samla litt informasjon og tankar kring temaet, ga ein skriftleg uttale knytt til desse påstandane.11

Utfordringa slik underteikna vurderer det, er om det kan bevisast eller sannsynleggjerast at entropion er arveleg/medfødt, eller om tilstanden er erverva og påført t.d. grunna ytre skade.

4.4 Kva seier FIFe om entropion? I general breeding rules står det følgjande i § 3.6.3:

Cats suffering from congenital abnormalities

FIFe will not support or encourage breeding with cats suffering from congenital abnormalities, for example

- Hairless cats (except the current recognized breeds: Sphynx, Don Sphynx and Peterbald)

- Cats with deformities of the feet or legs, for example polydactylism or oligodactylism (too many or too few toes)

- Cats having other congenital disqualifying faults (-> General Part to the Standards)

Such cats:

- Are not allowed for breeding

- Cannot be sold as breeding cats; a breeder selling such a cat must send a request to their FIFe Member for a “breeding restriction” to be put on the pedigree

- Cannot be promoted or advertised.

FIFe uttaler seg i vedlegg 5 om kva som er medfødde diskvalifiserande feil ved utstillingar. I punkt 4.2 står det følgjande: «Abnormal size and form of the eyes and eyelids (entropion, ectropion). »12

Dette betyr at kattar med medfødt entropion skal diskvalifiserast frå bedømming på utstillingar, og er forbode å bruke i avl. Om dette skal tolkast som at alle kattar operert for entropion skal diskvalifiserast, er det tydeleg usemje om, sidan det kjem fram påstandar om at kattar likevel deltar på utstillingar. Ved vellykka korrigeringar skal det truleg litt til å sjå at katten er operert.

10 «Arvelige feil og defekter», NRR 2016, vedlegg 3. 11 Uttalen frå underteikna, som på dåverande tidspunkt var fersk medlem i AR, er lagt ved, vedlegg 4. 12 FIFe’s Faults leading to disqualification and general faults in all breeds.


10

4.5 Kva seier NKK om entropion? Entropion er meir utbreidd i hundeverda enn i kattemiljøet, og er spesielt relatert til enkelte små rasar. NKK har utarbeidd ei avlsanbefaling, revidert i 2017, som går på avl med dyr som har augesjukdomar. Der er det m.a. anbefalt følgjande når det gjeld entropion, jf. vedlegg 2:

«Forandringene kan være uni- eller bilaterale og beskrives og graderes i mild, moderat og uttalt.

• Hunder med milde forandringer (medial entropion) kan brukes i avl, men det anbefales paring med hund som er fri for lidelsen

• Hunder med moderate forandringer kan brukes med forsiktighet i avl, men det anbefales paring med hund som er fri for lidelsen

• Hunder med uttalt entropion som gir /har gitt hornhinneforandringer anbefales ikke brukt i avl»

Det kan dermed synast som at NKK har ei meir liberal tilnærming til problemstillinga enn FIFe/NRR har. Dette kan òg skuldast at entropion er meir utbreidd blant enkelte hunderaser enn hos kattar.

Det som òg må merkast, er at NKK ikkje betegnar entropion som ein medfødt lidelse, men som ein erverva tilstand.

4.6 Oppsummering anbefalingar Det synest som FIFe og NRR har tydelege anbefalingar når det gjeld avl og utstilling, der det står at kattar med medfødte diskvalifiserande feil iht. utstillingsreglementet, er forbudt å avle på. Augespesialist Ellen Bjerkås nyttar formuleringa «bør ikke brukes i avl» på spørsmål om entropion hos katt, mens NKK sine retningslinjer vurderer avlsspørsmålet i forhold til graden av entropion.

Kva er grunnen til at det er ulik praksis når det gjeld hund og katt? Hos hund blir det fokusert på at dette er ein erverva tilstand, og nyanserer avlsråda ut frå graden av entropion. Avlsrådet hos NRR peikar på at ulik praksis og retningslinjer i utgangspunktet er knytt til ulike lovverk, og at ingen har gjort noko for at dette skal nyanserast i FIFe sitt regelverk som NRR støttar seg til.

Det som likevel verkar som å stå att som eit uavklart spørsmål i dei enkelte tilfella, er om dette er arveleg/medfødt, påført av ytre påverknad, eller eit resultat av for ekstrem avl. Sidan entropion òg er lenka til "fierce look", stiller ein seg spørsmål om dette kan knyttast til genetikk og arv, eller om det er totalanatomien og avl som her spelar inn i større eller mindre grad. Er dette eit problem ein med strategisk avlsplanlegging kan avle bort?

Ein kan òg stille seg spørsmålet om i kva grad utstillingar bidrar til problemet. Det er ei kjensgjerning at mange dommarar framelskar dei ekstreme typane, og at WOW-faktoren har ein tendens til å overskygge dei faktiske kvalitetane til meir moderate kattar av rasen. Eg viser her til artikkelen «The Beauty of Moderation», av hundedommar Andrew Brace13. Medfører forventningane at oppdrettarar forsøker å avle fram ein typete MCO som har WOW-faktoren og større potensiale til å gjere det bra på utstillingar? Her må ein ha i minne det første veke-pensumet i PawAcademy G3, der anatomi og fysiologi var temaet. I kapittel 6 er det beskrive korleis hovudform og kinnbein kan påverke både anatomien og typen til kattane, og korleis for ekstreme typar kan gi problem.

Det er ikkje til å stikke under ein stol at titlar frå utstillingar skaper blest og påverkar andre oppdrettarar si interesse etter å låne akkurat den respektive hannen eller skaffe seg avkom frå desse

13 Artikkelen «The Beauty of Moderation» er lagt ved, vedlegg 5.


11

linjene. Ein kan her dra parallellar til forumdiskusjonane i oppgåve 7.2 i PawAcademy G3, der koplinga til premiering av avlskattar på utstillingar, i form av DM-tittelen, vart problematisert.

Ein kan uansett ikkje komme bort frå at informasjon og utdanning er viktig. At det kjem fram påstandar om at kattar blir operert for entropion og fortsetter med utstilling og i avl, gir grunn til uro. Skuldast dette mangel på kunnskap, eller er det eit bevisst val. Og kor omfattande er dette eigentleg i Norge? Er det fleire enn oppdrettet i caset mitt som har opplevd dette? Og kva kan vi gjere for å få større fokus på openheit kring temaet?

I utgangspunktet må ein tru på at kvar einskild oppdrettar tar sitt ansvar for å vurdere risikoen for at dette er arveleg/medfødt og dermed ein diskvalifiserande feil og dermed forbode å avle på. Det må likevel presiserast at informasjonen ut til oppdrettarane t.d. via raseringar og forbund kunne vore betre.

Det kan verke som temaet i stor grad er tabubelagt, då forsøk på å skape diskusjonar blant norske MCO-oppdrettarar i eige forum på Facebook ikkje fører til at meir enn eit par oppdrettarar engasjerer seg.

5. Spørjeundersøking 5.1 Aktuelle spørsmål Det var ønskjeleg å få vite om fleire enn oppdrettarane i caset mitt som hadde opplevd entropion i sitt oppdrett og hadde erfaring med det. Kva type entropion har MCO-oppdrettarane opplevd, alder og kjønn, kor mange av desse var på utstilling før/etter katten vart diagnostisert med entropion, kor mange var brukt i avl før/etter at katten vart diagnostisert med entropion, i kor stor grad har dette gått i arv, evt. andre ting som kan vere viktig å vite.

Samandrag frå studien som Johanne Teige Bøe og Ernst-Otto Ropstad utførte, jf. NVT 2017 og Aristokatt 2018, viser at det var sterk dominans av hannkattar i studien, som totalt talde 20 kattar av rasen Maine Coon. 16 av kattane (75 %) var 3 år eller yngre. Samsvarer dette med erfaringar andre har gjort seg?

Det spørjeundersøkinga ikkje gir svar på, er kva vurderingar oppdrettarar har gjort når desse kattane har blitt brukt i avl etter at tilstanden har oppstått og har blitt korrigert.

5.2 Datainnsamling Eg frykta at mange ville vegre seg for å svare for sin eigen del, og ga dermed mulegheit til å svare ut frå at ein kjente til andre som hadde opplevd dette på sine kattar.

Sidan det såg vanskeleg ut å få til openheit kring temaet på opne facebookforum, utarbeidde eg eit spørjeskjema som er knytt til desse spørsmåla14. I første omgang informerte eg om prosjektoppgåva i den hemmelege Facebookgruppa

14 Spørjeskjemaet ligg vedlagt, vedlegg 6.


12

Norske Maine Coon oppdrettere 28. november 2018. Dette resulterte i at 21 oppdrettarar var interesserte i å få tilsendt skjemaet, noko som var ganske overveldande på det tidspunktet. Bare to av oppdrettarane som fekk tilsendt skjemaet då, har ikkje svart. Dei 19 oppdrettarane som svarte, sendte tilbake 27 skjema, eitt skjema pr. katt med entropion, eller pr. oppdrett dersom ein ikkje hadde erfaring med entropion.

I tillegg har eg tatt kontakt med 14 andre oppdrettarar som òg fekk tilsendt skjemaet pr. PM i januar 2019. 8 av desse har ikkje respondert, eller ikkje sendt tilbake spørjeskjemaet. Dei fem siste oppdrettarane bidrog med 10 nye svarskjema til undersøkelsen.

Totalt sett har 26 av 35 oppdrettarar returnert eitt eller fleire skjema. I sum er det mottatt 42 skjema med data frå desse 26 oppdretta. Ein av kattane har to medeigarar, og skal difor bare teljast 1 gong. Då har eg att 41 skjema.

Visst oppdrettet ikkje har hatt tilfelle av entropion, har eg fått tilbakemelding om dette i eitt skjema pr. oppdrett. Dersom eit oppdrett har hatt tilfelle av entropion, har eg bede om at dei fyller ut eitt skjema pr. tilfelle/katt.

I tillegg har oppdrettarar som ikkje har hatt tilfelle av entropion sjølv, men kjenner til tilfelle hos andre, hatt mulegheit til å fylle ut data kring dette. Dette for å sikre at ein kanskje ville vere ærlegare å oppgi tilfelle ein kjente til («eg spør på vegne av ein ven»), enn å sjølv innrømme at ein hadde hatt tilfelle av entropion. Det kan difor vere ein liten risiko for at nokre tilfelle er dobbeltregistrert, men så lenge undersøkinga er anonym, så er desse ikkje muleg å skilje ut.

I tillegg har eg fått tilbakemelding frå 10 kosekatteigarar som har erfaring med entropion. 4 av desse tilfella er allereie rapportert inn frå oppdrettaren gjennom spørjeundersøkinga, medan dei siste 6 er kattar frå oppdrett som ikkje har bidratt i undersøkinga.

Totalt har ein då 47 svar.

5.3 Datahandsaming Data frå skjema som eg har fått tilbake, er registrert i Excel. Deretter er det laga pivot-tabellar som gir greie oversikter pr. problemstilling som avl og utstilling.

5.4 Resultat Oppdrettarane som har svart på spørjeundersøkinga har i gjennomsnitt 12 års erfaring med oppdrett. Resultatet er fordelt på 3 hovudområde; kjønn/alder/linjer, utstilling, og avl.

5.4.1 Tilfelle av entropion, kjønn, alder, linjer Spørsmål 1. Har du fått påvist entropion på ein eller fleire av dine kattar frå ditt oppdrett?

6 av oppdrettarane oppga at dei ikkje har hatt entropion eller kjenner til tilfelle hos andre. 10 oppdrettarar kjenner til tilfelle hos andre. I tillegg er det registrert 25 konkrete tilfelle av entropion hos oppdrettarane som har svart, samt blant 6 kosekattkjøparar som har katt frå andre oppdrett enn dei som allereie har svart på spørjeskjemaet.

Den eine av dei 10 som kjenner til hos andre, hugsar ikkje detaljane. Fortsetningsvis reknar eg difor bare med 25+9=34 tilfelle innrapportert i skjemaet. I tillegg kjem dei 6 kosekattkjøparane. Totalt har eg registrert 41 kattar med entropion, der 40 av desse er med i den vidare analysen.

Spørsmål 1 AntallJa 25Nei 6Nei, men kjenner til hos andre 10Kosekatt 6Totalsum 47


13

Spørsmål 2. Kva kjønn har katten?

Blant dei 40 rapporterte tilfella er der 34 hannkattar. Dette utgjer 85 % hannar og 15 % hoer. Alle som har svart at dei kjenner til entropion hos andre, seier at dette gjeld hannkattar. Det same gjeld kosekatt-kjøparane.

Dette samsvarer med resultatet i artikkelen i NVT som rapporterte om to tilfelle hos hoer av totalt 20 kattar, dvs. 90 % hannar.

Spørsmål 3. Er det kjente tilfelle av entropion i katten sine linjer?

Ingen av dei som rapporterer om tilfelle hos andre, kjenner til om entropion ligg i linjene til katten. Nesten halvparten (18) av dei som har svart, veit ikkje om dette ligg i linjene.

Blant dei 22 andre har 13 svart at det ligg i linjene til katten, enten hos foreldre, forforeldre, søsken, eller avkom. 9 har svart at det ikkje er kjente tilfelle i linjene.

Ein kan dermed slå fast at det i 60 % av tilfella er kjente tilfelle av entropion i linjene, medan det i 40 % av tilfella ikkje er det.

Spørsmål 4. Kor gammal var katten då han/ho fekk påvist entropion?

Sett bort frå 10 tilfelle der ein ikkje hugsa eller kjente til alderen for når katten utvikla entropion, har 21 (70 %) svart at katten fekk påvist entropion i alderen opptil 1,5 år. Bare 3 tilfelle (10 %) er påvist når katten er 3 år eller eldre.

Det er altså stor overvekt av tilfelle når katten er i og rundt puberteten. Det kan difor vere hold i påstanden om at dette kan settast i samband med sekundære kjønnstrekk, når katten utviklar seg frå ungdyr til å få eit meir vaksen preg.

Dette er litt interessant med tanke på at ein kanskje kan klare å identifisere tilfelle av entropion relativt tidleg, og dermed i teorien vil kunne avverge avl på katten etter at han har fått diagnosen.

No skal det òg presiserast at det ikkje er lett å t.d. legge ned avlsforbod til alle hannar er 1,5-2 år, men kanskje ein skulle vurdere det spesielt der det er kjente tilfelle av entropion i linjene. Eg ønskjer iallfall å fremje

det som eit forslag til oppdrettarar som kjenner til at det er tilfelle av entropion i linjene, for å vere sikker på at katten ikkje utviklar dette.

Spørsmål 2 AntallHanne 34Hoe 6Totalsum 40

Spørsmål 3 AntallJa, hos avkom 1Ja, hos foreldre/forforeldre 8Ja, hos foreldre/forforeldre/søsken 1Ja, hos foreldre/forforeldre/søsken/avkom 1Ja, hos søsken 2Nei 9Veit ikkje 18Totalsum 40

Spørsmål 4 Antall0 år 0 mnd 3 uker 10 år 06 mnd 10 år 08 mnd 20 år 09 mnd 20 år 10 mnd. 10 år 11 mnd 11 år 101,5 år 32 år 43 år 24 år 15 år 17 år 1Totalsum 30


14

Spørsmål 5. Type entropion.

Om lag halvparten av dei som har meldt om tilfelle av entropion, har gjort seg opp ei meining om kva type dette er. 14 tilfelle (74 %) er oppgitt som primær entropion (neonatal/anatomisk), enten arveleg eller forbunde med type. 5 tilfelle (26 %) blir hevda å vere sekundær entropion, og dermed erverva eller påført av skade.

Det kan dermed sjå ut for at andelen av tilfelle som skuldast genetikk og anatomi, utgjer ein vesentleg del av tilfella. Om ein koplar svara i spørsmål 3 om det ligg i linjene, med tilfelle av primær entropion, vil ein òg sjå at tilfella her samsvarer.

Spørsmål 6. Kor gammal var katten då han/ho vart operert?

Svara her samsvarer med svara i spørsmål 4, så dette blir ikkje kommentert ytterlegare.

Spørsmål 7. Oppstod tilstanden på eitt eller begge auga?

Det er interessant å observere at entropion i hovudsak oppstår på bare eitt auge. 19 tilfelle utgjer 56 % av tilfella der ein veit dette. Resterande 15 tilfelle (44 %) har blitt operert på begge auge.

5.4.2 Entropion og utstilling Spørsmål 8. Deltaking på utstilling før katten fekk påvist entropion.

Av 35 svar på dette spørsmålet, svarte 21 at katten hadde deltatt på utstilling før tilstanden vart kjent. Dette utgjer 60 % av dei som har svart.15

Alle 6 hoene som er rapporterte om, samt 15 av hannane var på utstilling.

Spørsmål 9. Bedømming.

Av dei 21 kattane er det oppgitt at 15 kattar; 4 hoer og 11 hannar vart bedømt med NOM, BIS eller BOB. Det vil seie at 71 % av kattane som seinare fekk påvist entropion, vart vist i Best in show-panel.

5 tilfelle (33 %) var bedømt med BIS eller BOB, medan dei 10 andre vart slått ut i panel (67 %). Blant kattane som vart BIS/BOB, var 80 % hannar og 20 % hoer.

Spørsmål 10. Deltaking på utstilling etter at katten vart operert for entropion.

Av dei 21 kattane som deltok på utstilling før dei fekk påvist og vart operert for entropion, har 10 av kattane fortsett med utstilling etterpå. Dette utgjer halvparten av kattane. I tillegg har ein katt som ikkje vart stilt før han vart operert, blitt stilt i ettertid. Totalt sett er det altså 11 kattar som har blitt operert for entropion, som har deltatt på utstilling i ettertid.

15 Det må presiserast at dei fleste som har deltatt i undersøkinga er aktive på utstillingar, utan at dette på nokon måte skal seie at problemstillinga i større grad er knytt til utstilling enn hos oppdrettarar som ikkje deltar på utstilling.

Spørsmål 5 Antall Primær entropion 14Sekundær entropion 5Veit ikkje 21Totalsum 40

Spørsmål 7 AntallBegge auge/bilateralt 15Eitt auge/unilateralt 19Veit ikkje 6Totalsum 40

Spørsmål 8 AntallJa 21Nei 14Totalsum 35


15

Eg har ikkje spurt etter bedømmingsresultat på seinare utstillingar, så dette kjem ikkje fram i resultatet. Det er uansett interessant å merke seg at entropion for mange utstillarar ikkje er ein diskvalifiserande feil, slik FIFe presiserer at medfødde defektar som entropion er. Dette viser at heile problemstillinga eigentleg MÅ nyanserast, eller at FIFe sitt regelverk rett og slett ikkje er godt nok kjent blant oppdrettarar og utstillarar.

5.4.3 Entropion og avl Spørsmål 11. Var katten tenkt brukt i avl før tilstanden oppstod?

Av 35 svar, var 26 av kattane tenkt brukt i avl før tilstanden oppstod. Dette utgjer 74 % av kattane. Det må presiserast at svara frå kosekattkjøparar ikkje er inne i desse tala.

Spørsmål 12. Visst JA, er katten brukt i avl før/etter at tilstanden oppstod?

Det er svært interessant å merke seg at av dei 26 kattane som var tenkt brukt i avl, var halvparten allereie brukt i avl før tilstanden oppstod. 11 av kattane (42 %) har ikkje blitt brukt i avl før/etter. Det mest interessante med denne oversikta er at 9 av kattane (35 %) er brukt i avl etter at tilstanden oppstod, og at totalt 15 (58 %) er brukt i avl før eller etter at tilstanden oppstod. Eg vil presisere at tre av kosekatteigarane òg har oppgitt at katten var brukt i avl før han vart kastrert kosekatt, så andelen er nok meir enn 58 %.

Spørsmål 13. Visst JA, vart entropion arva nedover i linjene?

Blant dei 15 tilfella som har blitt brukt i avl, er det bekrefta at det i to tilfelle har gått i arv til avkom. Dette utgjer 13 %. I fire av tilfella veit ein ikkje. Det kan òg vere at nokre avkom er så unge endå, at ein ikkje med 100 % sikkerheit kan seie om dette blir arva nedover eller ikkje.

Spørsmål 14. Erstatning for tapt avlsevne

Dei aller fleste av oss som driv oppdrett har forsikra avlsdyra våre mot det meste som er muleg å forsikre mot. Kor ofte ein får bruk for denne forsikringa, og om det då er det med «lita skrift» som kjem til anvendelse, skal ikkje vere sagt. Det er tydeleg at det er eit fåtal (8 %) som får dekka tap av avlsevne gjennom forsikringsselskapet, på grunn av entropion. Dette er verkeleg bekymringsverdig. Her er det endå eit «kart» som ikkje stemmer med terrenget; FIFe sitt restriktive og unyanserte regelverk sett i samband med veterinærane i Agria sine vurderingar.

Spørsmål 14 Antall Ja, fordi det kunne bevisast at det var genetisk/arveleg 1Nei, fordi det ikkje kunne bevisast at det var genetisk/arveleg 2Nei, forsikringa dekker ikkje tap av avlsevne/veit ikkje 8Nei, veit ikkje 2Totalsum 13

Spørsmål 12 Antall Ja, både før og etter 7Ja, etter men ikkje før 2Ja, før men ikkje etter 6Nei, ikkje før og ikkje etter 11Totalsum 26

Spørsmål 13 AntallJa 2Nei 9Veit ikkje 4Totalsum 15


16

6. Oppsummering 6.1 Oppsummering av spørjeundersøkinga Det er ganske tydeleg gjennom mengda av svar som er komne inn at det er stor interesse for temaet, og noko som oppdrettarane kjenner til. Bare i eitt tilfelle fekk eg spørsmålet «Kva er entropion?». Dette gjer meg trygg på at hemmeleghald og skamfølelse er ubegrunna, då oppdrettet i caset mitt langt frå er åleine med erfaringar kring dette temaet.

I studien publisert i NVT i 2017, er 75 % av kattane 3 år eller yngre. Dette samsvarer med mine svar, der det syner seg at heile 90 % er 3 år eller yngre.

Når det gjeld kjønn, har eg fått tilbakemelding om at 85 % av tilfella er representert av hannar, og 15 % av hoer. I studien publisert i NVT er det 10 % hoer og 90 % hanner. Desse dataene samsvarer òg, med tanke på at det er stor overvekt av hannar som utviklar denne tilstanden. Det kan dermed vere hald for påstanden om at dette kan knytast til anatomi og sekundære kjønnstrekk.

Når det gjeld utstilling, så merker eg meg at om lag halvparten av kattane som deltok på utstilling før tilstanden oppstod og vart korrigert, òg deltar på utstilling i ettertid. Dette kan ha samanheng med at heile 33 % av kattane vart bedømt med BIS/BOB før tilstanden oppstod. Dette er med andre ord kattar som dommarane meiner er ypparlege representantar for Maine Coon-rasen. At FIFe poengterer at medfødt entropion er ein diskvalifiserande feil, verkar dermed å kunne tolkast på ulike måtar, eller er ukjent for dei som stiller ut desse kattane.

Det er oppgitt at hos 60 % av kattane som har utvikla entropion, er det kjente tilfelle av tilstanden i linjene til katten. Det vil likevel seie at i nesten halvparten av tilfella (40 %) oppstår dette utan noko forvarsel. At nokre kattar blir brukt i avl sjølv om det blir konstatert at det er genetisk, er noko ein absolutt ikkje ønskjer å støtte.

Det som likevel er ein tankevekkjar, er kor mange det IKKJE har blitt ført vidare til avkom hos. FIFe og dei fleste veterinærar hevdar konsekvent at slike kattar MÅ kastrerast og er FORBODE å bruke i avl. Blir det riktig å konsekvent ta alle ut av avl når det faktisk pr. i dag bare kan stadfestast at det har gått i arv i 13 % av tilfella? Dette syner at det er svært stort behov for ei nyansering av regelverket for å unngå at gode eksemplar av rasen blir tatt ut av avl.

6.2 Er det nødvendig med helseprogram for entropion? Man kan stille seg spørsmål om det er nødvendig med innføring av eit eige helseprogram for entropion. Før man etablerer eit helseprogram må man vurdere om problemet er så stort og ødeleggande for rasen, at eit helseprogram er nødvendig. Man må òg stille spørsmål ved om dette kun gjeld min rase, eller kan gjelde andre raser òg. Man skal ikkje etablere helseprogram visst det ikkje er nødvendig, då dette fort kan ta fokuset bort frå andre viktigare helseutfordringar, t.d. HCM. I dag er det obligatorisk å genteste for HCM hos MCO. I tillegg hjertescanner fleire av oss for HCM, som det er eit eige helseprogram for i PawPeds. Ytterlegare gentestar er muleg å ta for m.a. SMA og PK def., noko eg personleg synes er greitt å ha oversikt over, samt status på evt. HD-problem som er muleg å identifisere vha. røntgen. For å genteste for HCM, er det eit krav at dna-prøva blir tatt hos veterinær som samtidig stadfestar ID-en til katten.

Pr. i dag er det ingen gentest for entropion. Kva testar som kan vere aktuelle for å diagnostisere entropion og evt. vurdere graden av denne, må ein i så fall ta ein diskusjon på. I dag blir tilstanden identifisert vha. klinisk undersøkelse først når tilstanden har oppstått. Ein har ikkje noko felles fokus på dette, og truleg vurderer kvar veterinær dette ulikt – alt etter kva erfaring og kompetanse ein har på området. På dei fleste lokale veterinærkontor, har ein ei blanding av «ku-doktorar» som jobbar


17

med storfe og kastrering av huskattar, men som ikkje har kompetanse på rasekatt og oppdrett av katt bortsett frå til tider fastgrodde fordommar mot rasekattoppdrett. For oss oppdrettarar som ønskjer grundig og fordomsfri vurdering som vi kan feste lit til, er det svært ønskjeleg med ein second opinion hos spesialistar på området.

Hos hundar der entropion er meir vanleg, er det anbefalt å augelyse dyra. I dag er det ikkje alle veterinærkontor som utfører denne undersøkelsen, då det gjerne er krevd spesiell utdannelse knytt til dette. Det bør òg vere eit fåtal veterinærar/augespesialistar som vuderer slike tilfeller, for å sikre lik vurdering både av graden men òg av mulege årsaker.

6.3 Er det nok at kvar enkelt oppdrettar har fokus på entropion? For å kunne svare på dette spørsmålet, er det fleire moment som må belysast.

6.3.1 Tabu, tap av anseelse og netthets I dag verkar det dessverre som om entropion er eit tabubelagt tema hos dei fleste MCO-oppdrettarar. Så lenge det er tabubelagt, skal det litt til at ein tar dette opp i full offentlegheit. Det ser ein tydeleg i ulike MCO-oppdrettarfora der temaet blir tatt opp, men bare eit par oppdrettarar responderer med kjennskap til temaet. Få oppdrettarar fortel ope at dette har ein sjølv opplevd. Frykta for kva andre oppdrettarar vil tenke, og ryktene det garantert vil skape – spesielt på sosiale medium – er reell.

Det er synd at temaet er skambelagt, for det er svært sjeldan at ein oppdrettar som t.d. har importert avlshanne som utviklar entropion har skuld i dette. Kanskje har vedkommande spurt spesifikt etter evt. helseproblem i linjene, blitt forsikra om at det ikkje er det, men likevel oppstår dette. Det hender òg at oppdrettarar som aldri har hatt dette i linjene sine, plutseleg får eit avkom som utviklar bi-/unilateral entropion.

Så lenge dette skjer med kosekattar, er utfordringa mindre enn om dette er ein avlskatt, sjølv om tilstanden er like smertefull og plagsam for katten. Korleis skal du motivere svaret ditt og grunngjevinga for at du har valt å ikkje kastrere katten, men beheldt den i avlsprogrammet? Med stor grad av fordommar både blant veterinærar og oppdrettarar, kan tap av anseelse vere eit stort fall for mange oppdrettarar.

Det er òg naturleg at det er ei viss frykt blant oppdrettarar når det gjeld negativ omtale og potensielt øydelagt rykte. Ein risikerer å miste kattungekjøparar som ikkje kjenner til samanhengane, visst det kjem fram at «oppdrettet har entropion». På den andre sida kan ein oppdrettar få øydelagt ryktet sitt visst det kjem fram at selde avkom utviklar entropion. Å bli oppfatta som ein useriøs, uetisk eller til og med «småkriminell» oppdrettar, er nok noko dei færraste av oss ønskjer.

6.3.2 Utstilling Dei aller fleste av deltakarane i undersøkinga mi er aktive på utstillingar. Ein kan stille seg spørsmål kring i kva grad utstilling er med å auke talet på tilfelle av entropion. Det er ingen tvil om at dommarane er med å framelske røffe MCO-typar med killer-looken, noko eg sjølv har erfart. Når man er aktiv på utstilling og har ein vinnerkatt, blir det skapt mange forventningar blant andre utstillarar og oppdrettarar om at denne katten vil få mange flotte avkom, som òg blir å sjå både i avlsprogram og på utstillingar i framtida. Visst katten, som har vunne fleire BIS og BOB plutseleg ikkje er å sjå på utstillingar lenger, vil det heilt klart bli stilt spørsmål om grunnen. Kjem det i tillegg fram at katten er kastrert før han får avkom, vil det iallfall bli stilt spørsmål som ein oppdrettar kanskje ikkje er forberedt på å svare på.


18

6.3.3 Type og grad av entropion Ein må stille seg spørsmål om det er riktig å kastrere ein god avlskatt, dersom han har hatt ei mild grad av entropion. Samstundes må ein forsøke å få klarhet i kva tilstanden skuldast, om det er genetisk eller erverva, t.d. etter ytre påverknad/skade. Ein må òg ta stilling til om kven som helst skal kunne vurdere kva grad av entropion katten har, om det er mild, moderat eller uttalt grad. Det er ikkje alle lokale veterinærkontor som har tilsette med god kompetanse på augesjukdomar. Lokale veterinærar på bygdene kan ha liten erfaring med og kompetanse på oppdrett av katt og spesifikke problemstillingar knytt til dette. Når denne lokale veterinæren instruerer deg til at katten må kastrerast ut frå eit etisk perspektiv, utan å ta andre vurderingar, kan ein fort spørje seg om det verkeleg er så enkelt. Er det riktig å kastrere katten uansett, eller skal kvar einskild oppdrettar sjølv gjere sine eigne vurderingar og føle på kva som er etisk riktig?

Ein seriøs og ansvarsbevisst oppdrettar vil mest truleg ta ei grundig vurdering av situasjonen ut frå planlagt avlsprogram. Visst det ikkje er kjente tilfelle av entropion i katten sine linjer, kan ein stille seg spørsmålet om ei hard selektering ved å kastrere alle kattar som har blitt operert for entropion er ønskjeleg, eller om dette vil øydelegge for rasen. Eventuelt vil ein kunne tenke seg at ei prøveparing med ein katt som ikkje er fullt så ekstrem typemessig med breidde og kraftige kinnbein, og ikkje har små og djuptsittande auge, vil kunne minimere risikoen for at tilstanden skal bringast vidare til avkom. På denne måten vil selektiv avl kunne bidra til å redusere risikoen på sikt.

Er det stor grad av sannsylighet for at entropion skuldast ytre påverknad eller skade, er det truleg ikkje knytt til arv. Korleis skal ein då kunne forklare og forsvare bruk av katten i avl? Vil ein få forståelse for dette i miljøet, eller vil du likevel bli sett på som uetisk og uansvarleg?

6.3.4 Økonomi Det skal ikkje stikkast under ein stol at oppdrett er ein dyr hobby. Det kan vere økonomiske årsaker til at oppdrettarar vel å ikkje kastrere ein avlshanne som har fått påvist entropion, men vel å bruke eller fortsette å bruke han i avl. Når man importerer ein ny avlshanne, har man visse forventningar og mål om nye linjer og nytt blod i oppdrettet, som ikkje dei andre oppdrettarane av rasen har. Ein importert avlshanne til ein pris på 1700-2000 €, vil fort koste 3000-3500 € når ein inkluderer toll, reise og opphald. Då er ikkje tapt arbeidsforteneste rekna inn. Ein norsk avlshanne vil koste ein del mindre enn ein importert. Den høge prisen på ein importert katt vil truleg gjere terskelen for å kastrere katten t.d. ved 1-årsalder svært høg. I tillegg kjem sjølvsagt tapte inntekter ved å ikkje kunne bruke katten i avlsprogrammet, slik ein hadde planlagt.

6.3.5 Forsikring Pr. i dag blir ikkje tap av avlsevne erstatta av t.d. forsikringsselskapet Agria, som er det forsikringsselskapet som ein forventar har best kompetanse på sjukdom hos dyr. Agria har ingen informasjon tilgjengeleg på sine websider om entropion, men på direkte førespurnad svarer forsikringsagentane hos Agria at selskapet ikkje dekker tap av avlsevne for katten ved kastrering, dersom det ikkje kan bevisast at tilstanden er genetisk/arveleg. Det må altså kunne dokumenterast at foreldre, søsken eller avkom har denne tilstanden, før eit forsikringskrav skal kunne vurderast av Agria. Tap av avlsevne, og tap av framtidige inntekter ved å kastrere katten, når det ikkje kan bevisast at dette er arveleg, er då ein ekstra kostnad som oppdrettaren sjølv må ta stilling til.

7. Konklusjon 7.1 Kva svar har undersøkinga gitt Det var med stor glede og ei viss grad av uro eg observerte at så mange oppdrettarar engasjerte seg i spørjeundersøkinga mi om dette temaet. Det positive er at eg har fått mange tilbakemeldingar med i


19

hovudsak adekvat erfaring, men samtidig er det bekymringsverdig at «mørketala» synest å vere relativt høge. Det må noterast at enkelte oppdrettarar har valt å ikkje svare på undersøkinga.

Frå å tru at dette ikkje førekjem i norske oppdrett, til å få så mange tilbakemeldingar, må eg revidere mi oppfatning om at denne tilstanden i hovudsak oppstår i utlandet, men ikkje i norske oppdrett. Håpet er at større openheit kring temaet, når det kjem fram at ein ikkje er åleine i Norge, vil gjere det mindre tabubelagt og kunne føre til at fleire engasjerer seg i tematikken kring korleis vi kan redusere omfanget av i hovudsak primær entropion.

Svara eg har fått gjennom undersøkinga stadfestar at entropion førekjem blant norske MCO-oppdrettarar i større grad enn eg var klar over. Det kjem òg fram at fleire kattar deltar på utstillingar før tilstanden oppstår, og om lag halvparten deltar òg etter at dei har fått påvist tilstanden. Undersøkinga stadfestar at nokre kattar allereie er brukt i avl før tilstanden er påvist, og at nokre blir brukt i avl i ettertid. Påstandane som låg føre før eg starta arbeidet med oppgåva, stemmer altså.

Grunnen til at norske MCO-oppdrettarar ikkje tar omsyn til FIFe sine reglar om at entropion er diskvalifiserande feil og er forbode å avle på, kan vere at FIFe og NRR fokuserer på medfødt entropion, medan problemstillinga er mykje meir kompleks i verkelegheita. Å lage eit forbod utan å vurdere alle eventualitetar, vil truleg medføre at forbodet ikkje blir respektert, spesielt når veterinærane hos forsikringsselskapet Agria seier at tap av avlsevne grunna kastrering ikkje er godkjent hos dei, visst det ikkje kan dokumenterast at dette er arveleg.

7.2 Spørsmål som undersøkinga ikkje har gitt svar på Denne undersøkinga er gjort blant norske Maine Coon-oppdrettarar, men han gir ikkje svar på kor utbreidd entropion er blant vanlege Maine Coon-eigarar som ikkje er knytt til avl og utstilling. Eit spørsmål posta i eit norsk Maine Coon-forum på Facebook siste dagane, syner derimot at dette er noko fleire kosekatteigarar har opplevd på sine kattar.

Mi undersøking har heller ikkje tatt omsyn til eller fokusert på katten sin innavlskoeffisient. Tidlegare undersøkingar har synt at innavlsgraden på ramma kattar er høg, men ikkje høgare enn gjennomsnittet for Maine Coon i Norge.

Fleire av kattane i undersøkinga er importar frå utlandet. Men sidan undersøkinga ikkje identifiserer einskilde kattar, kan ein ikkje hevde at det er overvekt blant norskproduserte eller importerte kattar.

7.3 Forslag til tiltak For mange oppdrettarar er det eit sterkt ønskje å få større fokus på entropion. At enkelte oppdrettarar i forbindelse med denne prosjektoppgåva spør meg om kva entropion er, tyder på at temaet, tross ulike artiklar, ikkje er godt nok kjent i det breie spekteret av MCO-oppdrettarar. Alfa omega i alle situasjonar er informasjon, openheit og der igjennom erfaringsutveksling. Å gå ut med peikefingeren og seie FY FY til uheldige oppdrettarar som uforskyldt har hamna i denne situasjonen, er neppe den rette vegen å gå.

Etter mykje jobbing med temaet syner det seg at det finst retningslinjer på området. Kvifor er det då ikkje kjent, eller ikkje blir respektert? Det viktigaste når ein lagar eit regelverk, er at «kartet stemmer med terrenget». Å lage eit kart (regelverk) som er for grovt til at ein kan navigere etter det, er bortkasta. Dei som skal bruke kartet er nøydd til å kunne identifisere seg med dette, å kunne kjenne att dei ulike skrentane og ugjennomtrengelege skogsområda, for å ha tiltru til at dette faktisk kan brukast som nyttig navigasjonsvertøy i kvart enkelt tilfelle. Eit kart som ikkje stemmer med terrenget, eller ikkje er nyansert nok, fører bare til at vi som oppdrettarar og utstillarar går ville. Det er heilt sikkert ikkje det FIFe sitt regelverk er meint som.


20

Sidan mange MCO-oppdrettarar som har delteke i undersøkinga er interesserte i resultata, blir denne oppsummeringa òg formidla til dei som ønskjer det av oppdrettarar som har bidratt med sine data.

Håpet er at informasjon og openheit til slutt vil nå oppdrettarar som pr. i dag ikkje ønskjer å vere opne om t.d. entropion, slik at ein unngår splitting i oppdrettarmiljøet mellom dei som er opne og dei som ønskjer å halde sine tilfelle skjulte. Vi må òg jobbe for at oppdrettarar som fortel om sine erfaringar blir sett på som viktige informasjonskjelder, og ikkje hengt ut som umoralske.

Eg trur det er viktig med små doser av informasjon, både sakleg/fagleg informasjon men òg sjølvopplevde tilfelle, for at ein skal kunne skape engasjement og ufarleggjere temaet. Håpet er at vi som oppdrettarar ikkje skal baksnakke kvarandre ut frå rykte vi høyrer, men heller lese oss opp på temaet, få kjennskap til andre oppdrettarar som har gjort seg sine erfaringar, og at vi saman kan forsøke å jobbe for å få med oppdrettarar som pr. i dag ikkje ønskjer å bidra med data på området.

7.3.1 Internasjonalt helseprogram Eg ser pr. d.d. ingen grunn til å etablere eit eige internasjonalt helseprogram for entropion hos MCO, då dette kan ta fokuset bort frå viktigare helsemessige spørsmål som t.d. HCM, HD, PK-def. og SMA. Eg vil likevel tilby Maine Coon-ringen i Norge prosjektoppgåva, slik at klubben kan vurdere om dette er eit tema ein skal jobbe vidare med og t.d. lage informasjon om som kan ligge tilgjengeleg på nettsida til raseringen, noko det ikkje er i dag. Samtidig har eg varsla AR gjennom mitt verv der om at dette er eit svært viktig område som vi er nøydd til å fokusere på saman.

Breed Council i FIFe er siste året i gang med vurdering av evt. endringar i rasestandarden for Maine Coon, for å hindre at jaget etter den ekstreme utstillingskatten ikkje overskygger fokuset på helse når det gjeld avl.

Det skal ikkje stikkast under ein stol at utanlandske oppdrettarar òg har utfordringar med entropion. I likskap med i Norge, finst det fleire tilfelle av korreksjon av tilstanden og vidare avl på katten. Ein bør på sikt vurdere om dette bør vere ei internasjonal satsing.

7.3.2 Frivilleg innmelding av erfaringar – «erfaringsbank» Raseringen bør vurdere om det skal opprettast mulegheit for at oppdrettarar skal kunne melde inn sine tilfelle, slik dei har gjort til meg i forbindelse med denne prosjektoppgåva. Eg vel å presisere at dette ikkje skal vere obligatorisk men valfritt, då det vil vere med på å skape større splid i miljøet mellom dei som ønskjer full openheit og dei som ønskjer å verne om sine avlsprioriteringar. Erfaringsutveksling og moglegheita av å kunne lære av kvarandre, trur eg er veldig nyttig, i motsetning til i dag når kvar oppdrettar sit på si eiga tue og trur ein er åleine i heile landet med denne utfordringa.

Raseringen bør òg vurdere om det skal gjerast ytterlegare utreiingar t.d. for å vurdere frekvensen av entropion blant norske oppdrettarar, blant importerte MCO, samt i kva grad outcross bidrar til å redusere risikoen for entropion ved at desse i større grad har «sweet look». Det bør òg settast søkjelys på om dette i hovudsak er relatert til show-kattar, eller frekvensen er like stor blant oppdrettarar som ikkje deltar på utstillingar.

7.3.3 Nyansering av avlsforbodet Eg viser til NKK sine avlsråd, og oppmodar MCO-ringen i Norge og AR om å vurdere om forbodet i større grad skal nyanserast, slik at ein òg kan ha gode retningslinjer for dei tilfella der det mest truleg ikkje er snakk om ein arveleg medfødt defekt. Eg viser òg til sluttsatsen i artikkelen om entropion hos MCO i Norsk Veterinærtidsskrift, som seier følgjande: «Det anbefales å ta hensyn til anatomiske trekk som predisponerer for entropion ved valg av avlsdyr av rasen MCO samt å se på rasestandard til MCO


21

og eventuelt justere denne, slik at graden av uheldige anatomiske ansiktstrekk som disponerer for lateral ventral entropion reduseres.»

Korleis skal ein vurdere om dette kan vere genetisk/arveleg eller disponert grunna type, eller erverva? Visst det oppstår på bare eitt auge, kan ein i større grad anta at det ikkje er anatomiske trekk som er årsaken. Dersom tilstanden oppstår på begge auge, kan ein i større grad hevde at dette skuldast arv eller anatomien. Eg foreslår at MCO-ringen i Norge i samarbeid med augespesialistar og forsikringsselskapet Agria, utarbeider ein plan for korleis ein skal vurdere om dette er medfødt. Dette må gjerast i kvart einskild sak.

7.3.4 Prøveprosjekt i Norge; Etablering av ny rutine Ein bør vurdere kor vidt ein skal innføre augelysing på Maine Coon som eit prøveprosjekt, på lik linje med etablert praksis i hundemiljøet. T.d. kan det leggast ned midlertidig avlsforbod på avkom frå kattar operert for entropion, til det aktuelle avkommet er augelyst og «godkjent» for avl. Vidare skal katten augelysast kvart år fram til katten er minimum 3 år. Det bør vurderast om dette skal gjelde kun for avlshannar, eller òg for avlshoer frå disponerte linjer. Dette forslaget krev at spesialistar som har kompetanse på augelysing av hund blir engasjert i det vidare arbeidet, for å vurdere kor tidleg augelysing skal foretakast, og kva føringar som skal leggast kring dette. Maine Coon-ringen har kontaktar til ekspertise på området som bør involverast i dette arbeidet.

Det bør etablerast ei rutine der veterinærar som opererer for entropion hos Maine Coon med stamtavle blir forplikta til å rapportere dette inn til eit nasjonalt register, administrert av ei gruppe der både veterinærar frå Agria forsikring, augespesialistar, representant frå AR/NRR og andre forbund, og evt. ein oppdrettar med erfaring med entropion deltar. Ei slik brei samansetting av gruppa vil sikre forankring på fleire nivå og i alle organ som kan ha viktig innflytelse. Denne gruppa vil så gå gjennom kvart enkelt tilfelle etter informasjon frå eigar/oppdrettar, lokal veterinær evt. analysert vha. epikrise, bilder og evt. augelysing av ein sentral augespesialist, stamtavle, tilstanden hos foreldre/søsken/avkom.

a) Dersom gruppa konkluderer med at dette er medfødt, anatomisk og arveleg, t.d. ved entropion på begge auge, blir kastrering tilrådd, og erstatning for tap av avlsevne utbetalt via forsikringsselskapet, dersom katten er forsikra mot dette.

b) Dersom gruppa konkluderer med at dette ikkje er ein medfødt defekt, blir katten utstyrt med ein godkjenningsattest for utstilling, dersom dette er ein utstillingskatt.

c) Gruppa vurderer så spørsmålet om avl, dersom dette er ein katt som er tiltenkt å brukast i avl. Her bør ein inngå samarbeid med Avslrådet i NRR (AR) med tanke på slik godkjenning. Årsaka til og graden av entropion må her vurderast nøye. Tilrådingane bør bygge på NKK sine tilrådingar, der paringar som minimerer risikoen for vidareføring av entropion kan tillatast. T.d. kan ein katt med mild entropion parast med ein entropion-fri katt med normalt store, opne og ikkje djuptsittande auge, og ein katt med medium grad av entropion kan med varsemd brukast i avl med ein entropion-fri katt, jf. figuren på neste side. Ein skal derimot IKKJE nytte kattar med uttalt entropion, t.d. der det er blitt skader på hornhinna, i avl. Det må òg vurderast kva type katten er, samt typen til katten som den skal parast med. To ekstreme typar der ein eller begge kattane har hatt entropion, bør ikkje tillatast, medan ein ekstrem type med mild/moderat grad av entropion unntaksvis vil kunne parast med ein entropion-fri Maine Coon av normal type, med normalt store og ikkje djuptsittande auge. Dette vil då medføre ein medium risiko for at avkom får denne tilstanden.


22

Figur 1 Eigen illustrasjon av akseptable paringar.

Desse nyanseringane vil ikkje rokke ved FIFe og NRR sine bestemmelsar som gjeld medfødte defektar, men skal vere eit supplement for utstillarar og oppdrettarar som gjennom forslaget ovafor har dokumentert og fått slått fast via den nasjonale gruppa og AR at entropion i dette tilfellet ikkje er ein medfødt defekt.

Eg foreslår vidare at dette prøveprosjektet blir forsøkt finansiert i form av eit spleiselag mellom NRR, raseringen, og Agria, i første omgang. Anonymisert informasjon om prosjektet må gjerast tilgjengeleg for raseringar og oppdrettarar av rasen, samt i fora som når kosekattkjøparar.

7.3.5 Tiltak for kosekattkjøparar Overfor kosekattkjøparar bør ein sikre lett tilgang på søkbar informasjon om entropion, t.d. under filer i MCO-fora på Facebook og på Maine Coon-ringen sine nettsider. Truleg kan ein saman med PawPeds òg vurdere å legge informasjon på sidene om helsestatus hos Maine Coon. Målet er å gi alle interesserte lettilgjengeleg og oppdatert informasjon, slik at både gamle og nye Maine Coon-kjøparar kan vere obs på dette og andre helsemessige spørsmål i sin kontakt med oppdrettarane. Jo oftare vi som oppdrettarar blir konfrontert med spørsmålet, jo meir krevst det av oss å ha ein plan for eventuelle tilfelle av entropion i vårt oppdrett.

Ein bør òg satse på temakveldar og informasjon ut til MCO-eigarar for å nå desse, slik at dei kan stille spørsmål til oppdrettarane spesifikt om denne tilstanden i katten sine linjer, jf. den gruppa som min undersøkelse i hovudsak ikkje har tatt omsyn til.

7.4 Erfaringar frå caset mitt I caset eg brukte innleiingsvis er førekomsten av entropion avgrensa til det eine tilfellet av entropion på eitt auge. Ingen av kattungane i kullet har fått påvist entropion. Hannen er pt. hormonchippa, og vil ikkje bli brukt til nye paringar før tidlegast når kattungane er passert 2 år, då ein erfaringsmessig ser at det i hovudsak er før den alderen tilstanden vanlegvis blir diagnostisert. Ein vil spesielt ha fokus på hannane i kullet. Eit par av jentene er òg så pass like faren reint typemessig, at ein truleg vil kunne følgje med på utviklinga hos desse to òg. Ingen avkom frå denne hannen er seld til andre oppdrettarar.

Dersom det syner seg at entropion blir arva nedover i linjene til desse kattungane, vil oppdrettarane på nytt diskutere kastrering og tap av avlsevne med forsikringsselskapet Agria.

Blir entropion ikkje arva nedover i linjene, kan dei truleg slå fast at dette ikkje var ein medfødt defekt i deira tilfelle, tatt omsyn til opplysningane innleiingsvis.

Entropion-fri, normal type

Minimal risiko

Entr

opio

n-fr

i, no

rmal

type

Entropion-fri, ekstrem type

Entr

opio

n-fr

i, no

rmal

type

Liten risiko

Mild/moderat grad entropion, ekstrem type

Entr

opio

n-fr

i, no

rmal

type

Medium risiko

Mild/moderat grad entropion, normal type

Entr

opio

n-fr

i, no

rmal

type

Liten risiko


23

For deira skuld, og for mange andre oppdrettarar si skuld, håper eg vi skal få til ei nyansering av problemstillinga som gjeld forbod mot avl på all type entropion uansett årsak.

8. Sluttord Tusen takk for tilliten som norske Maine Coon-oppdrettarar og kosekattkjøparar har vist meg ved å ope delta i undersøkinga mi. Tusen takk til oppdrettet som har vist meg tillit ved å kunne bruke deira erfaringar som case, og til oppdrettarar av andre raser som har bidratt til å «sjå utom boksen». Tusen takk for at eg får låne bildet frå ein kosekattkjøpar i oppgåva.

Takk til PawAcademy som ga meg moglegheita til å skrive denne oppgåva som del av G3-kurset.

Takk til Maine Coon-ringen i Norge, Avlsrådet i NRR, veterinærar, og norske og utanlandske oppdrettarar som har bidratt som gode diskusjonspartar, og som tolmodig høyrer på engasjementet og argumenta mine.

S. K. Hals, 3. februar 2019

Vedlegg:

1. Entropion hos MCO, NVT nr. 8 2017 2. Utdrag av «Entropion hos hund», avlsanbefalinger NKK 3. Avlsanbefaling defekter, NRR, 2016 4. Svar til AR vedr. entropion, oktober 2018 5. The Beauty of Moderation, av dommar Andrew Brace 6. Spørjeskjemaet

Andre kjelder:

• Entropion i Aristokatt, NRR sitt medlemsblad, rev. utgave • Entropion hos katte og hunde – Netdyredoktor.dk

https://www.netdyredoktor.dk/soegeresultater/?query=entropion • «Arvelige øyesykdommer hos katt», av Ellen Bjerkås DVM PhD, Diplomate European College

of Veterinary Ophthalmologists Professor em., Norges veterinærhøgskole 2015 https://nsvo.no/assets/uploads/files/Arvelige-%C3%B8yesykdommer-hos-katt.pdf

• Veterinær oftalmologi av Ellen Bjerkås, Norges Veterinærhøgskole https://nsvo.no/assets/uploads/files/EBjerk%C3%A5s-Veterin%C3%A6roftalmologi.pdf

• Diverse diskusjonsfora på Facebook • Avlsrådet (AR) NRR • Maine Coon-ringen i Norge http://www.mainecoonringen.no/ • FIFe’s Faults leading to disqualification and general faults in all breeds

https://www.netdyredoktor.dk/soegeresultater/?query=entropionhttps://nsvo.no/assets/uploads/files/Arvelige-%C3%B8yesykdommer-hos-katt.pdfhttps://nsvo.no/assets/uploads/files/EBjerk%C3%A5s-Veterin%C3%A6roftalmologi.pdfhttp://www.mainecoonringen.no/

N R . 8 ■ 2 0 1 7 ■ 1 2 9 . Å R G A N G

NORSKVETERINÆRTIDSSKRIFT

Hva skal du leve av som pensjonist? // 530PORTRETTET: – Det har vore eit eventyr // 544

Entropion hos Maine Coon

504 Norsk veterinærtidsskrift nr. 8 2017 ■ 129FAGARTIKKEL

Innledning

Maine Coon (MCO) er en populær katterase i Norge. I perioden fra 2002 og frem til i dag har Norske Rasekatt-klubbers Riksforbund (NRR) registrert 10558 MCO (Hanne M. Lund, Forbunds-sekretær NRR). I 2014 var det, i henhold til informasjon fra Maine Coon-ringen Norge, 976 nyregistreringer av MCO (Solveig Iglebekk, MCO-ringen).

Katterasen oppsto i USA på 1960-70 tallet. Cirka 200 katter med typisk ønsket utseende fra den naturlige kattepopu-lasjonen fra område Maine, New York, Maryland og Florida ble brukt som base for å etablere rasen. Disse kattene kan anses som stamfedre og blir kalt «Foun-dation cats» eller «Noviser». Det oppsto en base på fem individer, de såkalte «Topp 5», som ble mest brukt i avl. Dette medførte at eksisterende individer av rasen har 70 % av avstamningen sin fra disse «Topp 5». I tillegg ble det på begyn-nelsen av 1980-tallet veldig populært med avkom etter kattene «Sonkey Bill» og «Polly Adeline». Deres avkom var svært like og ble kalt «Klonene». Disse

ble linjeavlet videre i flere generasjoner og medførte at de fleste MCO i dag har 35 % av genmaterialet sitt fra disse kattene. Med bakgrunn i dette har man hatt utfordringer med det videre avlsarbeidet på grunn av relativ liten genetisk variasjon hos rasen. Dette sammen med en økende tendens i Europa til å avle på få linjer som scorer høyt på utstillinger har virket negativt på den genetiske variasjonen. For å bedre den genetiske variasjonen i rasen har man importert nye «Foundation cats» til Europa fra USA. En forsøker også å finne de individene av rasen med lav «Topp 5» indeks og lav kloningsindeks for å bruke disse i avlsarbeidet for å bedre den genetiske variasjonen i rasen (1).

Federation International Felines (FIFe) rasestandard for MCO ble gitt i 1983, med små justeringer i 1992 og 2002. I rasestandarden angis det for hode og øyne at det skal være medium bredde på hode med høye kinnbein og store, svakt skråstilte øyne. Det er i tillegg angitt svak konkav profil og kurvet panne (1).

Entropion

Entropion er en øyelokkslidelse som kjennetegnes ved at øyelokket ruller inn mot øyebulbus, slik at hårene på øyelokket kommer i kontakt med hornhinnen og/eller konjunktiva. Bilde 1 viser høyre øye til en MCO hann med en god anatomisk utforming der våtkanten på øyelokket hviler mot bulbus. Bilde 2 viser høyre øye til en 27 måneder gammel hann der nedre øyelokk har rullet inn, slik at hår fra huden på nedre øyelokk blir liggende inn mot bulbus å irritere hornhinnen. Irritasjon av hornhinnen/konjunktiva er smertefullt. Dette gir økt tåreflådd, blefarospasme (kniping med øyelokk) og lysskyhet. Irritasjon fra hårene kan føre til en kronisk hornhinnebetennelse og i mer alvorlige tilfeller perforerende sår i hornhinnen. Entropion deles opp i primær og sekundær form, avhengig av hva som er årsak til sykdommen. Primær entropion oppstår når anatomisk utforming gir dårlig samsvar mellom øyelokk og bulbus slik at øyelokket ruller inn. Anatomisk utforming med

Entropion er en øyesykdom der øyelokk er rullet inn slik at hårene på øyelokket kommer i kontakt med og skaper irritasjon av hornhinnen og/eller konjunktiva. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse. Det er observert flere tilfeller av entropion hos unge katter av rasen Maine Coon i Norge i de senere år. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive entropion hos rasen, muligheter for behandling og mulige tiltak for å redusere forekomst av lidelsen i den norske populasjonen av Maine Coon.

FORFATTER:

■ Johanne Teige Bøe Porsgrunn Dyreklinikk Heigata 4 3920 Porsgrunn E: [email protected]

■ Ernst-Otto Ropstad Institutt for sports- og familiedyrmedisin Veterinærhøgskolen, NMBU

KEY WORDS: cat, eye, Maine Coon, entropion

Entropion hos Maine Coon

Norsk veterinærtidsskrift nr. 8 2017 ■ 129 505 FAGARTIKKEL

redusert størrelse på øyebulbus, dypt posisjonert øyeeple i øyehulen (orbita), for lange øyelokk/øyelokksspalter (eury-blepharon) og økt tonus i øyelokkenes lukkemuskler (m. orbicularis oculi) vil gi økt risiko for å utvikle entropion. Smerte i hornhinnen ved primær entropion gir ofte spasme i øyelokkets muskulatur og øyee-plet trekkes lenger inn i orbita på grunn av m. retractor bulbi. Dette kan forverre graden av entropion (2).

Primær entropion (neonatal/anato-misk) hos katt er tidligere beskrevet hos rasen Perser (3-5) og hos unge voksne hanner av rasen Maine Coon (6, 7). Entropion hos begge rasene assosieres i studiene med anatomisk utforming av ansikt/hode, henholdsvis brachyocephal utforming hos Perser og hodeform med markert hake/kinnben hos MCO. Uavhengig av rase er det også beskrevet primær entropion hos katt ved samtidig medfødt for liten øyebulbus (mikroftalmi) (8, 9).

Sekundær (ervervet) entropion, er den vanligste formen for entropion hos katt og deles opp i spastisk, «cicatricial» (arrdannende) og senil entropion. Spas-tisk entropion oppstår ved en smertefull tilstand i øyet for eksempel ved horn-hinnesår og kronisk inflammasjon/infek-sjon i hornhinnen (keratitt). Kronisk keratitt hos katt forårsakes blant annet av infeksjon med Felint Herpesvirus (FHV-1)(10). Kronisk spasme i musku-laturen i øyelokket kan gi fibrose i m. orbicularis oculi og innledende spastisk entropion kan utvikle seg til «cicatricial» entropion. Fibrose i øyelokkets musku-latur kan også oppstå etter tidligere infeksjon, kronisk infeksjon i øyelokk, tidligere kirurgi, traume og skade fra varme eller etsende kjemikalier. Disse formene for «cicatricial» entropion hos

katt er ikke hyppig forekommende. Senil entropion oppstår hos eldre

katter som utvikler innsunkne øyne (enoftalmos) på grunn av redusert mengde retrobulbært fettvev. Dette gjør at nedre øyelokk mister støtten mot bulbus og ruller inn (11).

Anatomi

Katt har generelt et godt anatomisk samsvar mellom øyebulbus og utforming av øyelokk. Entropion er derfor ikke like vanlig hos katt som hos hund. Øyelok-kene hos katt hviler på cornea og lite eller ingenting av konjunktiva/sclera er synlig. Øyelokkskanten er distinkt og hårløs (Bilde 1).

Øyelokkene hos katt består av et ytre lag med hud, glatt og tverrstripet muskulatur, en fibrøs tarsalplate og et indre lag med konjunktival slimhinne. Nedre og øvre øyelokk hos katt mangler cilier (øyevipper). På øvre øyelokk har derimot første rad av hår nærmest samme funksjon som cilier. Tarsal-platen inneholder meibomske kjertler med utførselsganger som danner den «grå linje» på øyelokkskanten. Kjertlene produserer lipid til tårefilmen. Tarsal-platen hos katt er bedre utviklet enn hos hund. Dette gir økt stabilitet i øyelok-kene hos katt. M. orbicularis oculi ligger i tett kontakt med huden og omgir hele øyelokksspalten. Muskelen er ansvarlig for å lukke øyelokksspalten. Øvre øyelokk løftes ved hjelp av m. levator palpebra superiorus og m. orbitalis (Müllers muskel). Nedre øyelokk trekkes ned ved aktivitet i m. malaris. Øyelokks-spaltene stabiliseres av muskulofibrøse ligamenter i henholdsvis laterale og mediale øye- vinkler (canthi). Anatomien til øyelokk

Bilde 1- MCO, høyre øye, god anatomisk balanse øyelokk/øyebulbus. Foto: Ernst-Otto Ropstad

Bilde 2 – MCO, hann 2,5 år, høyre øye, dårlig anatomisk balanse mellom øyelokk/øyebulbus og uttalt entropion nedre øyelokk. Pil viser «knekk» i laterale del på nedre øyelokk. Foto: Johanne Teige Bøe

Bilde 3 – MCO 10 mnd, lavgradig entropion nedre øyelokk venstre øye, korrigert med HC fire måneder tidligere. Foto: Johanne Teige Bøe

Figur1

Figur2

Figur 1. Anatomi øyelokk katt. (Illustrasjonen er gjengitt med tillatelse fra N Mitchell, and J Oliver. Feline Ophthalmology. The Manu-al, 2015, Editorial Servet - Grupo Asís, side 62.)

1. Øvre øyelokk2. Tarsalplaten3. Moll’s kjertler4. Zeis` kjertler5. Konjunktiva på øyelokk6. Nedre øyelokk7. Meibomske kjertler8. M. orbicularis oculi9. M. müller10. M. levator palpebra superior11. Konjunktival fornix

Figur 2. Hotz-Celsus prosedyre

Figur1

Figur2

506 Norsk veterinærtidsskrift nr. 8 2017 ■ 129FAGARTIKKEL

hos katt er illustrert i Figur 1 (12). Øyelokkenes funksjon er å beskytte bulbus mot traume, fordele lipid i tårefilm, fysisk fjerne debris fra øyets overflate og fordele/drenere tårevæsken på øyets overflate. Lipid fra meibomske kjertler hindrer at tårene renner over kanten, stabiliserer tårefilmen og redu-serer fordamping. Avvikende anatomisk utforming av øyelokkene gir redusert funksjon og fører ofte til sykdom i øyets overflate (13).

Behandling

Anbefalt behandling ved primær og kronisk sekundær entropion hos katt er kirurgisk korrigering. Anbefalt kirurgisk metode ved normal lengde på øyelokket er Hotz-Celsus (HC) (Figur 2) (3, 6). For å oppnå tilstrekkelig korrigering av entropion hos katt må en som regel fjerne mer øyelokksvev enn det man vanligvis trenger hos hund (6). Metoden angis å gi godt resultat, men med mulighet for residiv dersom primærårsak som for eksempel euryblepharon ikke har blitt korrigert (11). Read og Broun (14) viste i sin studie en suksessrate på

95,2 % med HC kombinert med lateral «wedge resection» (WR) (Figur 3) hos 26 katter med entropion. Studien av White (7) viste høy suksessrate på 99,2 % ved kombinasjon av HC og reduksjon av laterale øyevinkel, «LCC-lateral canthal closure» (Figur 5). Kirurgisk korrigering med HC alene hos katter med senil entropion hadde suksessrate på 100 % i den samme studien.

Materiale og metoder

I perioden 2009-2017 ble det samlet inn data fra 20 tilfeller av entropion hos katter av rasen MCO i Norge. Dataene består av sykehistorie og/eller stamtavle fra katter av rasen MCO som har fått diagnostisert entropion nedre øyelokk, uni- eller bilateralt. Følgende informasjon fra pasientenes journal ble registrert: Rase, alder, symptomer, varighet av symptomer, uni- eller bilateral entropion, eventuelt samtidig patologi i hornhinne, kirurgisk prosedyre utført, og resultat/residiv etter behandling.

Kattene ble undersøkt og behandlet hos ulike veterinærer i Norge. Elleve av kattene ble undersøkt og behandlet av

veterinær autorisert øyeattestutsteder godkjent av DNV. Ni av kattene ble undersøkt og behandlet av veterinærer i smådyrpraksis uten slik autorisasjon. Kattenes stamtavler ble levert inn av kattenes eiere. Det ble gitt samtykke fra eierne til å publisere resultat av under-søkelse og behandling av kattene samt å bruke informasjon fra stamtavler der de foreligger.

Resultater

En oversikt over materialet i studien er presentert i Tabell 1. Det inngår totalt 20 katter av rasen MCO i studien, 18 hannkatter og to hunnkatter. Alder ved diagnose for hannkattene var fra seks måneder til fire år og for hunnkattene fra tre til seks og et halvt år. Fire av kattene var yngre enn ett år da diagnosen entropion ble stilt. Symptom-bildet inkluderte ulik grad av serøs til purulent tåreflådd, blefarospasme, svulne konjunktivalslimhinner (chemose) og forandringer i cornea. Diagnostiske funn hos kattene var i varierende grad detalj- beskrevet i kattenes journaler. Kattene som ble undersøkt ved hjelp av spalte-

Bilde 4 – MCO 3år hann, o.d. korrigert med HC Pil viser overkorrigering og ektropion laterale canthus. Foto: Johanne Teige Bøe

Bilde 5 – MCO 2,5 år, lateral entropion høyre øye (samme som bilde 2), korrigert med kombinasjon HC og WR, bilde tatt 15 minutter postoperativt. Foto: Johanne Teige Bøe

Bilde 6 – MCO 2,5 år høyre øye (samme som bilde 2) 14 dager postoperativt etter sting- taging. Foto: Johanne Teige Bøe

Figur3

Figur4

Figur5

Figur6

Figur3

Figur4

Figur5

Figur6

Figur3

Figur4

Figur5

Figur6

Figur3

Figur4

Figur5

Figur6

Figur 3. “Read procedure”

Figur 4. Modifisert «Reads procedure»

Figur 5. Hotz-Celsus prosedyre kombinert med lukning av laterale øyevi

entropion hos maine coon...temaet entropion har med ulike mellomrom dukka opp blant oppdrettarar i...

Documents