eØs-tillegget norsk utgave 13.122007/12/13 · 2007/eØs/59/02 anmodning om en rådgivende...

I EØS-ORGANER

1. EØS-rådet

2. EØS-komiteen

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS

4. Den rådgivende komité for EØS

II EFTA-ORGANER

1. EFTA-statenes faste komité

2. EFTAs overvåkningsorgan

2007/EØS/59/01 Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 90/04/COL av 23. april 2004 om førtisjette endring av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet ved innføring av et nytt kapittel 24C: Anvendelse av retningslinjene for statsstøtte i forbindelse med allmennkringkasting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1

3. EFTA-domstolen

2007/EØS/59/02 Anmodning om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen framsatt av Hæstiréttur Íslands 8. mai 2007 i sak mellom HOB vín ehf og Faxaflóahafnir sf. – Sak E-6/07 . . . . 11

2007/EØS/59/03 Domstolens dom av 14. mars 2007 i sak E-1/06 – EFTAs overvåkningsorgan mot Kongeriket Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

2007/EØS/59/04 Domstolens dom av 30. mai 2007 i sak E-3/06 – Ladbrokes Ltd. og Den norske stat v/Kultur- og kirkedepartementet – Den norske stat v/Landbruks- og matdepartementet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

2007/EØS/59/05 Domstolens dom av 26. juni 2007 i sak E-2/06 – EFTAs overvåkningsorgan mot Kongeriket Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

2007/EØS/59/06 Anmodning om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen framsatt av Stavanger tingrett 25. mai 2007 i sak mellom Seabrokers AS og Den norske stat v/ Skattedirektoratet – Sak E-7/07 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

ISSN 1022-9310

Nr. 5914. årgang

13.12.2007

NO

RSK

utg

ave

III EF-ORGANER

1. Rådet

2. Kommisjonen

2007/EØS/59/07 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning – (Sak COMP/M.4957– Perstorp Holding/Solvay Interox [kaprolakton-virksomheten])) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

2007/EØS/59/08 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning – (Sak COMP/M.4974 – Gores Group/ Sagem Communications – Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte) . . . 15

2007/EØS/59/09 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning – (Sak COMP/M.5000 – Metinvest/ Trametal/Spartan – Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte) . . . . . . . . 16

2007/EØS/59/10 Innledning av behandling – (Sak COMP/M.4513 – Arjowiggings/M-Real Zanders Reflex) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2007/EØS/59/11 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4122 – Burda/Hachette/JV) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2007/EØS/59/12 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4581 – Imperial Tobacco/Altadis) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

2007/EØS/59/13 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4680 – Casco/BAG). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

2007/EØS/59/14 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4699 – Allianz/Selecta) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

2007/EØS/59/15 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4761 – Bongrain/Sodiaal/JV) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

2007/EØS/59/16 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4824 – Kraft/Danone Biscuits) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

2007/EØS/59/17 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4828 – Owens Corning/Saint Gobain Vetrotex) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

2007/EØS/59/18 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4917 – GE/Dogus/JV) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

2007/EØS/59/19 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4929 – Fiat/Ergom) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

2007/EØS/59/20 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4946 – Goldman Sachs/Sintonia SpA/Sintonia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

2007/EØS/59/21 Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning (Sak COMP/M.4947 – Vodafone/Tele2 Italy/Tele2 Spain) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

2007/EØS/59/22 Melding fra den slovakiske regjering i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 94/22/EF av 30. mai 1994 om vilkårene for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

2007/EØS/59/23 Melding fra Frankrike om endring av forpliktelse til å yte offentlig tjeneste med hensyn til ruteflyging mellom Aurillac og Paris (Orly} . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

2007/EØS/59/24 F-Aurillac – ruteflyging – Ruteflyging mellom Aurillac og Paris (Orly) – Anbudsinnbydelse kunngjort av Frankrike i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav d) i rådsforordning (EØF) nr. 2408/92 i forbindelse med delegering av offentlig tjenesteyting . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

2007/EØS/59/25 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføring av artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 552/2004 av 10. mars 2004 om samvirkningsevnen i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken (Offentliggjøring av titler og referanser for fellesskapsspesifikasjoner i henhold til forordningen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

2007/EØS/59/26 MEDIA 2007 – Innbydelse til å sende inn forslag – EACEA/27/07 – Støtte til tverrnasjonal distribusjon av europeiske filmer – ”automatisk” program . . . . . . . . . . . . . 27

2007/EØS/59/27 Innbydelse til å sende inn forslag – EACEA/34/07 – Gjennomføring av det eksterne samarbeid under Erasmus Mundus-programmet i det akademiske år 2008-2009 – Fellesskapets handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og utveksling av studenter, forskere og akademisk personale fra EUs medlemsstater og tredjeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

3. Domstolen

13.12.2007 Nr. 59/1EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

VEDTAK I EFTAS OVERVÅKNINGSORGANnr. 90/04/COL

av 23. april 2004

om førtisjette endring av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet ved innføring av et nytt kapittel 24C: Anvendelse av retningslinjene for statsstøtte i forbindelse med

allmennkringkasting

EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN HAR –

under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde(1), særlig artikkel 61 til 63 og protokoll 26,

under henvisning til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåknings organ og en domstol(2), særlig artikkel 24, artikkel 5 nr. 2 bokstav b) og protokoll 3 del I artikkel 1, og ut fra følgende betraktninger:

I henhold til artikkel 24 i overvåknings- og domstolsavtalen skal EFTAs overvåknings organ håndheve EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte.

I henhold til artikkel 5 nr. 2 bokstav b) i overvåknings- og domstolsavtalen skal EFTAs overvåknings organ utferdige meldinger eller retningslinjer om spørsmål som EØS-avtalen omhandler, dersom EØS-avtalen eller overvåknings- og domstolsavtalen uttrykkelig bestemmer det eller EFTAs overvåkningsorgan anser det nødvendig.

Det vises til saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet(3), vedtatt av EFTAs overvåkningsorgan 19. januar 1994(4).

Kommisjonen for De europeiske fellesskap vedtok 17. oktober 2001 en ny melding om anvendelse av reglene for statsstøtte på allmennkringkasting(5).

Meldingen er også relevant for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

Det må sikres ensartet anvendelse av EØS-reglene om statsstøtte i hele Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

I henhold til avsnitt II under overskriften ”GENERELT” på slutten av vedlegg XV til EØS-avtalen, skal EFTAs overvåkningsorgan, etter samråd med EF-kommisjonen, vedta tilsvarende rettsakter som dem EF-kommisjonen vedtar.

Det er holdt samråd med EF-kommisjonen.

EFTAs overvåkningsorgan har holdt samråd med EFTA-statene i et multilateralt møte om emnet –

(1) Heretter kalt EØS-avtalen.(2) Heretter kalt overvåknings- og domstolsavtalen.(3) Heretter kalt retningslinjene for statsstøtte.(4) Opprinnelig kunngjort i EFT L 231 av 3.9.1994 og EØS-tillegget til EFT nr. 32 av samme dato, sist endret ved kollegiets vedtak

nr. 62/04/COL av 31. mars 2004 (EUT L 240 av 13.9.2007, s. 9, og EØS-tillegget til EUT nr. 43 av 13.9.2007, s. 1).(5) Kommisjonsmelding om anvendelsen av reglene for statsstøtte i forbindelse med allmennkringkasting, EFT C 320 av 15.11.2001,

s. 5.

EFTA-ORGANEREFTAS OVERVÅKNINGSORGAN

2007/EØS/59/01

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidendeNr. 59/2 13.12.2007

GJORT DETTE VEDTAK:

Retningslinjene for statsstøtte endres ved at det innføres et nytt kapittel 24C, Anvendelse av 1. retningslinjene for statsstøtte i forbindelse med allmennkringkasting. Det nye kapittel 24C finnes i vedlegg I til dette vedtak.

EFTA-statene skal underrettes om dette vedtak ved brev vedlagt en kopi av vedtaket, herunder 2. vedlegget.

Kommisjonen for De europeiske fellesskap skal i samsvar med EØS-avtalens protokoll 27 bokstav 3. d) underrettes ved en kopi av vedtaket, herunder vedlegget.

Dette vedtak med vedlegg I skal offentliggjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til 4. Den europeiske unions tidende.

Dette vedtak har gyldighet i engelsk språkversjon.5.

Utferdiget i Brussel,

For EFTAs overvåkningsorgan

Hannes Hafstein Einar M. Bull

President Medlem av kollegiet


VEDLEGG

24C. ANVENDELSE AV RETNINGSLINJENE FOR STATSSTØTTE I FORBINDELSE MED ALLMENNKRINGKASTING(1)

Innledning24C.1.

I de siste tjue årene har kringkastingssektoren endret seg betydelig. Monopoler er blitt avskaffet, nye 1) aktører er kommet til, og den raske teknologiske utviklingen har ført til at konkurranse situasjonen er blitt kraftig endret. TV-sendinger var tradisjonelt en begrenset aktivitet. Slik virksomhet ble oftest drevet av offentlige monopol virksomheter, hovedsakelig som følge av det begrensede antall frekvenser og de høye etableringshindrene ved slik virksomhet.

I 1970-årene gjorde imidlertid den økonomiske og tekniske utviklingen det stadig mer mulig for EFTA-2) statene å tillate andre operatører å drive kringkasting. EFTA-statene bestemte derfor å innføre konkurranse på markedet. Dette har ført til større valgmuligheter for forbrukerne, som har fått tilgang til mange nye kanaler og tjenester. Innføringen av konkurranse har også ført til at det har vokst fram sterke europeiske operatører, til at ny teknologi er utviklet, og til større grad av mangfold i sektoren. Selv om EFTA-statene åpnet markedet for konkurranse, mente de at allmennkringkasting burde bevares som et virkemiddel for å sikre dekning av en rekke områder og oppfylle behov som private operatører ikke nødvendigvis vil oppfylle optimalt.

Det at konkurransen øker samtidig som offentlig finansierte operatører er til stede på markedet, har ført til 3) voksende bekymring når det gjelder mulighetene til konkurranse på like vilkår, noe private operatører har gjort Overvåknings organet oppmerksom på. Klagene gjelder mulig overtredelse av EØS-avtalens artikkel 61 i forbindelse med offentlige finansierings ordninger for allmennkringkastere.

Disse retningslinjer beskriver prinsippene Overvåknings organet vil følge ved anvendelse av EØS-avtalens 4) artikkel 61 og artikkel 59 nr. 2 i forbindelse med statlig finansiering av allmenn kringkasting. Formålet er å gjøre Overvåknings organets politikk på dette området så forutsigbar som mulig.

Allmennkringkastingens rolle24C.2.

Resolusjonen vedtatt av Rådet og representantene for medlemsstatenes regjeringer samlet i Rådet av 1) 25. januar 1999 om allmenn kringkasting (heretter kalt ”Resolusjon om allmennkringkasting”)(2) fastsetter at ”dei kulturelle, sosiale og demokratiske funksjonane som allmennkringkastinga har til gagn for ålmenta, er særskilt viktige for å tryggje demokrati, pluralisme, sosial utjamning og kulturelt og språkleg mangfald”.

Selv om allmennkringkasting har en klar økonomisk betydning, kan det ikke sammen liknes med tjenester 2) i allmennhetens interesse innenfor andre økonomiske sektorer. Det finnes ingen annen tjeneste som samtidig henvender seg til en så stor del av befolkningen, gir et så stort tilbud av informasjon og innhold, og på denne måten både formidler og påvirker den individuelle og offentlige mening.

Allmennkringkasting spiller en viktig rolle for å fremme kulturelt mangfold i de enkelte land, tilby 3) undervisnings programmer, gi offentligheten objektiv informasjon, sikre mangfold og gi kvalitets-underholdning, demokratisk og gratis(3).

Videre oppfattes kringkasting generelt som en svært pålitelig informasjonskilde, og utgjør den viktigste 4) informasjonskilden for en ikke ubetydelig del av befolkningen. På denne måten bidrar kringkasting til den offentlige debatt, og sikrer at alle borgere får en rimelig mulighet til å delta i det offentlige liv.

Tjenester i allmennhetens interesse(5) 4) anerkjennes generelt av EØS-avtalen. Den sentrale bestemmelsen i så måte er EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2, som lyder: ”Foretak som er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av almen økonomisk betydning, eller som har karakter av et fiskalt monopol, skal være undergitt reglene i denne avtale, fremfor alt konkurransereglene, i den utstrekning anvendelsen av disse regler ikke rettslig eller faktisk hindrer dem i å utføre de særlige oppgaver som er tillagt dem. Utviklingen av samhandelen må ikke påvirkes i et omfang som strider mot avtale partenes interesser”.

De europeiske fellesskaps domstol har i to saker anerkjent at kringkasting av TV-tjenester kan oppfattes 6) som ”tjenester av almen økonomisk betydning” i henhold til EF-traktatens artikkel 86 nr. 2(5). Domstolen har understreket at slike tjenester er underlagt konkurranse bestemmelsene så sant det ikke er påvist at anvendelse av disse bestemmelsene vil være uforenlig med utøvelsen av oppgavene(6).

(1) Dette kapittel er i stor grad basert på Kommisjonens melding om anvendelse av reglene for statsstøtte på allmennkringkasting, EFT C 320 av 15.11.2001, s. 5.

(2) EFT C 30 av 5.2.1999, s. 1, innlemmet i EØS-avtalens vedlegg X nr. 4 som en rettsakt avtalepartene skal ta i betraktning, gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 118/1999, EFT L 325 av 21.12.2000, s. 33 og EØS-tillegget nr. 60 av 21.12.2000, s. 423 (islandsk) og s. 424 (norsk), trådte i kraft 1.10.1999.

(3) ”Den digitale tidsalder i europeisk audiovisuell politikk. Rapport fra EUs høynivågruppe for audiovisuell politikk”, 1998.(4) Med henblikk på disse retningslinjer skal betegnelsen ”tjenester i allmennhetens interesse” tilsvare betegnelsen ”tjenester av almen

økonomisk betydning” som benyttes i EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2.(5) EF-traktatens artikkel 86 nr. 2 tilsvarer EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2.(6) Sak T-69/89 Radio Telefis Eireann mot Kommisjonen [1991], saml. II 485, nr. 82; sak 155/73 Giuseppe Sacchi [1974], saml. 409,

nr. 15.


Resolusjonen om allmennkringkasting, som tar hensyn til kringkastingssektorens særlige karakter, 7) fastsetter prinsippene og vilkårene som gjelder for anvendelse av bestemmelsene i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, på denne sektoren:

”Føresegnene i traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet skal såleis ikkje røre ved den kompetansen som medlemsstatane har til å finansiere allmenn kringkastinga, såframt slik finansiering vert gjeven til kringkastings føretak for at dei skal utføre dei allmenn kringkastings oppgåvene som dei er pålagde av medlems statane, og som medlems statane har definert og lagt til rette, og såframt slik finansiering ikkje endrar handels- og konkurranse vilkåra i Fellesskapet på ein måte som ville vere i strid med dei felles interessene, samstundes som det vert teke omsyn til verkeleg gjeringa av desse allmenn-kringkastings oppgåvene”.

Ettersom resolusjonen er innlemmet i EØS-avtalen som en rettsakt som avtalepartene skal ta i betraktning(7), vil tilsvarende prinsipper som de siterte, også gjelde for EØS.

Resolusjonen om allmennkringkasting bekrefter også betydningen av allmenn kringkasting for 8) samfunnslivet, demokrati og kultur. ”Det særskilte ansvaret som er knytt til allmenn kringkasting, krev at det finst brei offentleg tilgang til ulike kanalar og tenester, utan skilnadshandsaming og på like vilkår”. Videre må allmenn kringkasterne ”dra nytte av den teknologiske utviklinga”, gi “publikum høve til å dra nytte av nye audiovisuelle tenester og informasjons tenester og av ny teknologi” og påta seg ”å utvikle og spreie verksemda si i den digitale tidsalderen”. Endelig fastsettes det at ”I samsvar med den oppgåva som dei er vortne pålagde av medlems statane, må allmenn kringkastarane halde fram med å tilby eit stort utval av program som når ut til heile samfunnet; i denne samanhengen er det rettkome at allmenn-kringkastarane tek sikte på å nå ut til eit breitt publikum”.

Med hensyn til disse særlige kjennetegn, som er spesielle for kringkastingssektoren, kan et mandat som 9) omfatter “eit stort utval av program som når ut til heile samfunnet”, som angitt i resolusjonen om allmenn-kringkasting, i prinsippet oppfattes som berettiget, ettersom det har som mål å bidra til et variert og balansert program tilbud som garanterer allmenn kringkasterne et publikum av en viss størrelse og dermed også bidrar til å innfri mandatet, dvs. at samfunnets demokratiske, sosiale og kulturelle behov blir ivaretatt og mangfoldet bevart.

Det understrekes at kommersielle kringkastere, hvorav flere er underlagt forpliktelse til å yte tjenester 10) i allmennhetens interesse, også spiller en rolle for å oppfylle målene i resolusjonen om allmenn-kringkasting, i den utstrekning de bidrar til mangfold, beriker den kulturelle og politiske debatten og utvider programtilbudet.

De juridiske rammer24C.3.

Når reglene om statsstøtte anvendes på allmenn kringkasting, må det tas hensyn til mange ulike faktorer. 1) EØS-avtalen inneholder artikkel 61 om statsstøtte samt artikkel 59 nr. 2 om anvendelsen av EØS-avtalens bestemmelser og fremfor alt konkurranse reglene, på tjenester av allmenn økonomisk betydning. Overvåknings- og domstols avtalens protokoll 3 fastsetter saksbehandlingsregler i statsstøttesaker.

Når det gjelder De europeiske fellesskap ble det ved Amsterdam-traktaten innført en særlig bestemmelse 2) (EF-traktatens artikkel 16) om tjenester av allmenn økonomisk betydning, og en fortolkende protokoll angående allmenn kringkasting. Gjennom Maastricht-traktaten var det allerede innført en bestemmelse som definerte fellesskapets rolle på det kulturelle område (EF-traktatens artikkel 151) og en bestemmelse om at statsstøtte til fremme av kultur (EF-traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav d)) kunne være forenlig med det felles marked. EØS-avtalen inneholder ikke noe unntak for kultur som tilsvarer EF-traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav d). Dette betyr imidlertid ikke at det er utelukket at det kan gis slik støtte. Overvåknings-organet har i tidligere tilfeller godtatt at støtteordninger på kulturelt grunnlag kan godkjennes i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c)(8).

Rådsdirektiv 89/552/EØF av 3. oktober 1989 om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsyns - 3) virksomhet fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene(9), endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/36/EF(10), er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg X(11). Kommisjonsdirektiv 80/723/EØF av 25. juni 1980 om innsyn i medlems statenes økonomiske forbindelser med offentlige foretak(12), endret ved direktiv 2000/52/EF(13) av 26. juli 2000, ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 6/2001(14). Disse reglene er underlagt fortolkning av EFTA-domstolen i ”EFTA-søylen” og av EF-domstolen og Førsteinstans domstolen i ”Fellesskapssøylen”. Overvåkningsorganet har også vedtatt en rekke retningslinjer for anvendelsen av reglene for statsstøtte, som tilsvarer lignende retningslinjer gitt av EF-kommisjonen.

(7) Se fotnote 2.(8) EFTAs overvåkningsorgans vedtak 32/02/COL av 20.2.2002 angående filmproduksjon og filmrelaterte aktiviteter i Norge. For

nærmere opplysninger, se også disse retningslinjer, punkt 24.C. 5 nr. 2).(9) EFT L 298 av 17.10.1989, s. 23.(10) EFT L 202 av 30.7.1997, s. 60.(11) EØS-komiteens beslutning nr. 82/1999, EFT L 296 av 23.11.2000, s. 39 og EØS-tillegget nr. 54 av 23.11.2000, s. 99 (islandsk) og

del 2, s. 69 (norsk), trådte i kraft 1.7.2000.(12) EFT L 195 av 29.7.1980, s. 35, innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XV.(13) EFT L 193 av 29.7.2000, s. 75.(14) EFT L 66 av 8.3.2001, s. 48, og EØS-tillegget nr. 12 av 8.3.2001, s. 6, trådte i kraft 1.6.2002.


Anvendelse av EØS-avtalens artikkel 61 nr. 124C.4.

Statsstøttekarakter ved offentlig finansiering av allmennkringkasting24C.4.1.

EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 fastsetter: ”1) Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene”.

Det er virkningen av det offentlige inngrepet, ikke hensikten, som er avgjørende ved enhver vurdering 2) av omfanget av statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1. Statlig finansiering av allmenn-kringkastere betraktes normalt som statsstøtte, i den grad den er i samsvar med de ovennevnte kriterier. Allmenn kringkastere finansieres vanligvis over statsbudsjettet eller via en lisensavgift for TV-eiere. I enkelte tilfeller foretar staten kapitalinnskudd eller gjeldsslette til fordel for allmenn kringkastere. Slike finansielle tiltak treffes normalt av offentlige myndigheter og omfatter overføring av statlige ressurser. Dessuten, og i det omfang slike tiltak ikke tilfredsstiller prinsippet om normal markedsatferd som beskrevet i Overvåknings organets retningslinjer for statsstøtte, kapittel 19 om offentlige myndigheters eierandeler og kapittel 20 om anvendelse av bestemmelsene om statsstøtte på offentlige industriforetak(15), begunstiger de i de fleste tilfeller bare visse kringkastere og kan dermed vri konkurransen. Naturligvis vil forekomsten av statsstøtte bli vurdert fra sak til sak, og avhenger også av hva slags finansiering det er tale om(16).

EF-domstolen har konstatert at: ”3) Når støtte gitt av staten eller via statsmidler styrker stillingen til et foretak som konkurrerer med andre foretak i samhandelen mellom avtalepartene, må denne kunne oppfattes som påvirket av den aktuelle støtten”(17). Statsstøtte til allmenn kringkastere kan derfor generelt antas å påvirke samhandelen mellom avtalepartene. Dette er åpenbart tilfelle når det gjelder kjøp og salg av program rettigheter, som ofte skjer på internasjonalt nivå. For de allmenn kringkastere som har rett til å selge reklametid, har også reklamen grense overskridende virkning, særlig for homogene språkområder som overskrider nasjonale grenser. Videre kan kommersielle kringkastings selskaper ha eiere i mer enn én EØS-stat.

I henhold til rettspraksis i EF-domstolen og førsteinstansdomstolen(4) 18) skal generelt sett enhver overføring av statsmidler til et bestemt foretak oppfattes som statsstøtte (forutsatt at alle betingelsene for anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 nr. 1 er til stede). Imidlertid har EF-domstolen også fastslått i sin dom i saken Altmark Trans GmbH(19) (heretter kalt ”Altmark-dommen”) at ”i det omfang et statlig tiltak må oppfattes som vederlag for tjenester som mottakerforetaket leverer for å oppfylle forpliktelser til å yte tjenester i allmennhetens interesse, slik at tiltaket ikke gir de aktuelle foretakene en reell økonomisk fordel, og dermed ikke får som resultat at de aktuelle foretakene får en konkurranse messig gunstigere stilling enn foretakene som konkurrerer med dem, faller slike tiltak ikke inn under EF-traktatens artikkel 92 nr. 1) [nå artikkel 87 nr. 1)]”.

I henhold til 5) Altmark-dommen i EF-domstolen må imidlertid følgende fire vilkår være innfridd for at en slik støtte ikke skal bli oppfattet som statsstøtte:

”– for det første må mottakerforetaket faktisk ha fått i oppdrag å yte en tjeneste i allmennhetens interesse, og forpliktelsene må være klart definert,

for det andre må grunnlaget for beregning av vederlaget være fastsatt på forhånd på en objektiv – og åpen måte, for å unngå at mottakerforetaket gis en økonomisk fordel i forhold til konkurrerende foretak,

for det tredje kan vederlaget ikke overstige det som er nødvendig for å dekke alle eller deler av – kostnadene ved å oppfylle forpliktelsen til å yte tjenester i allmennhetens interesse, under hensyn til inntektene ved tjenesten og en rimelig fortjeneste ved oppfyllelsen av forpliktelsene,

for det fjerde, når foretaket som får i oppdrag å yte en tjeneste i allmennhetens interesse i et konkret – tilfelle ikke utvelges ved en offentlig anbudsprosess som ville gjøre det mulig å velge den anbyder som kan levere tjenestene til den laveste kostnaden for samfunnet, må nivået på vederlaget fastsettes på grunnlag av en analyse av kostnadene som et typisk foretak, veldrevet og med tilstrekkelig transportmidler til å kunne oppfylle det aktuelle oppdraget til å yte tjenester i allmennhetens interesse, ville pådratt seg ved å utføre de aktuelle forpliktelsene, under hensyn til inntektene ved tjenesten og en rimelig fortjeneste ved oppfyllelsen av forpliktelsene”.

(15) Kapittel 19 i Overvåkningsorganets retningslinjer for statsstøtte er basert på bulletin EC 9-1984 om anvendelsen av EØF-traktatens [tidligere] artikkel 92 og 93 om offentlige myndigheters eierandeler. Kappitel 20 svarer til kommisjons melding til medlemsstatene om anvendelsen av EØF-traktatens [tidligere] artikkel 92 og 93 (nå EF-traktatens artikkel 87 og 88) og artikkel 5 i kommisjonsdirektiv 80/723/EØF på offentlige industriforetak, EFT C 307 av 13.11.1993, s. 3.

(16) Se EF-kommisjonens vedtak NN 88/98 ”Finansiering av en 24-timers reklamefri nyhetskanal med lisensavgift av BBC”, EFT C 78 av 18.3.2000, s. 6, samt støtte NN 70/98, ”Statsstøtte til de offentlige kringkastingskanalene Kinderkanal og Phoenix”, EFT C 238 av 21.8.1999, s. 3.

(17) Sak 730/79 Philip Morris Holland mot Kommisjonen [1980], saml. 2671, nr. 11; sak C-303/88 Italia mot Kommisjonen [1991], saml. I-1433, nr. 27; sak C-156/98 Tyskland mot Kommisjonen [2000], saml. I-6857, nr. 33.

(18) Sak T-106/95 FFSA m.fl. mot Kommisjonen [1997], saml. II-229; sak T-46/97 SIC mot Kommisjonen [2000], saml. II-2125 og sak C-332/98 Frankrike mot Kommisjonen [2000], saml. I-4833.

(19) Sak C-280/00 Altmark Trans GmbH, Regierungspräsidium Magdeburg mot Nahverkehrsgesellschaft Altmark GmbH [2003], saml. I-7747, nr. 89 ff.


Overvåkningsorganet vil ved vurdering av om vederlag for tjenester i allmennhetens interesse utgjør 6) statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, ta i betraktning den ovenstående fortolkningen fra EF-domstolen. Statlig støtte som oppfyller de ovennevnte kriterier utgjør derfor ikke statsstøtte innenfor betydningen av EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, og behøver ikke meldes til Overvåkningsorganet.

Støttens art: eksisterende støtte i forhold til ny støtte24C.4.2.

Finansieringsordningene som nå finnes i de fleste EFTA-statene ble innført for lang tid siden. Som 1) et første skritt må Overvåkningsorganet derfor vurdere om de aktuelle ordningene kan oppfattes som ”eksisterende” støtte i betydningen av overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 1(20).

Eksisterende støtte reguleres av overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 1 2) som fastsetter at ”EFTAs overvåkningsorgan skal sammen med EFTA-statene løpende undersøke alle eksisterende støtteordninger i disse stater. Det skal foreslå for medlemsstatene alle formålstjenlige tiltak for at EØS-avtalen gradvis skal utvikles og kunne virke”.

I henhold til overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del II artikkel 1 bokstav b) i), omfatter 3) eksisterende støtte ”all støtte som eksisterte før EØS-avtalen trådte i kraft i vedkommende EFTA-stat, dvs. støtteordninger og individuell støtte som var iverksatt før og som fortsatt gjelder etter EØS-avtalens ikrafttredelse”.

I henhold til overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del II artikkel 1 bokstav b) v), omfatter 4) eksisterende støtte også ”støtte som anses som eksisterende støtte fordi det kan godtgjøres at den ikke utgjorde støtte på tidspunktet da den ble iverksatt, men som uten å være blitt endret av EFTA-staten er blitt en form for støtte på grunn av utviklingen i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (…)”.

I samsvar med overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 og rettspraksis fra EF-domstolen(5) 21), må Overvåknings organet klargjøre om det juridiske grunnlaget for støtten er endret siden støtten ble innført. Overvåknings organet må ta i betraktning alle rettslige og økonomiske forhold i forbindelse med kringkastings systemet i en gitt EFTA-stat. Selv om de rettslige og økonomiske forholdene som er relevante for en slik vurdering har mange fellestrekk i alle EØS-statene, er Overvåknings organet av den oppfatning at vurderingen bør foretas fra sak til sak.

24C.5 Vurdering av om statsstøtten er forenlig med EØS-avtalens artikkel 61 nr. 2 og 3

Statsstøtte til allmennkringkastere må granskes av Overvåkningsorganet for å fastslå om den er forenlig 1) med EØS-avtalens virkemåte. Unntakene som er fastsatt i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 2 og 3 kan få anvendelse.

EØS-avtalen inneholder ikke noen bestemmelse som tilsvarer EF-traktatens artikkel 151 nr. 4, som 2) fastsetter at Fellesskapet skal ta kulturelle forhold i betraktning når det utøver sin virksomhet i henhold til andre bestemmelser, og heller ikke noe unntak for kultur som tilsvarer EF-traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav d). Dette betyr imidlertid ikke at anvendelsen av reglene for statsstøtte ikke gir noe rom for å vurdere kulturelle aspekter. I denne sammenheng påpekes at Overvåkningsorganet i en beslutning i forbindelse med statsstøtte til filmproduksjon og filmrelaterte aktiviteter i Norge har fastsatt at støtte til film vil kunne godkjennes av kulturelle hensyn i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c), forutsatt at det tas tilstrekkelig hensyn til kriteriene fastsatt av EF-kommisjonen og at framgangsmåten ikke avviker fra EF-kommisjonens praksis før EF-traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav d) ble innført. For det andre påpekes at EF-kommisjonen i beslutning NN 49/97 og N 357/99 om en støttepakke for irsk film- og fjernsynsproduksjon, uttrykkelig fastslo at innføringen av EF-traktatens artikkel 151 nr. 1 og artikkel 87 nr. 3 bokstav d) ikke nødvendigvis gjenspeilte noen endring i EF-kommisjonens politikk overfor kultursektoren. For det tredje, i forbindelse med kringkasting anerkjenner resolusjonen om allmenn kringkasting at allmenn kringkasting oppfyller en kulturell funksjon, og at det skal tas hensyn til virkeliggjøringen av allmenn kringkastings oppgavene når konkurranse reglene anvendes.

Det er Overvåkningsorganets oppgave å avgjøre hvordan eventuelle unntak i henhold til EØS-avtalens 3) artikkel 61 nr. 3 skal anvendes, og hvordan kulturelle hensyn skal tas i betraktning. Det understrekes at bestemmelsene om unntak fra forbudet mot statsstøtte skal fortolkes strengt. Etter EF-kommisjonens oppfatning må derfor også begrepet ”kultur” fortolkes strengt i forbindelse med unntak fra forbudet mot statsstøtte innenfor rammene av EF-traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav d). Det samme gjelder når Overvåkningsorganet vurderer om et tiltak kan innvilges unntak av kulturelle hensyn i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c). Som EF-kommisjonen har fastslått i sine avgjørelser i saken Kinderkanal og Phoenix, må en medlemsstats utdannelsesmessige og demokratiske behov ses atskilt fra fremme av kultur(22). I denne sammenheng bør det understrekes at det er et skille mellom de kulturelle, samfunnsmessige og demokratiske behov i hvert samfunn. Utdannelse kan naturligvis ha et kulturelt aspekt.

(20) Tilsvarer EF-traktatens artikkel 88 nr. 1.(21) Sak C-44/93 Namur-Les Assurances du Crédit SA mot Office National du Ducroire og den belgiske stat [1994], saml. I-3829.(22) Se fotnote 16.


Statsstøtte til allmennkringkastere skiller ofte ikke mellom de tre behovene. Følgelig kan slik støtte 4) vanligvis ikke godkjennes på slikt grunnlag, så sant ikke EFTA-staten gir en særlig definisjon og egen finansiering for å støtte kultur. Imidlertid kan slik støtte vanligvis vurderes på grunnlag av EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2 om tjenester av allmenn økonomisk betydning. Uansett hva som er det rettslige grunnlaget for å vurdere om støtten kan godkjennes, vil Overvåkningsorganet foreta sin analyse på grunnlag av de samme kriterier, nemlig kriteriene i disse retningslinjer.

24C.6 Vurdering av om statsstøtten er forenlig med EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2

I henhold til EF-domstolens faste rettspraksis er EF-traktatens artikkel 86(1) 23) en unntaksbestemmelse og må derfor tolkes restriktivt. EF-domstolen har klargjort at for at en ordning skal kunne komme inn under unntaket, må alle de følgende vilkår være oppfylt:

i) den aktuelle tjenesten må være av allmenn økonomisk interesse, og tydelig definert som dette av medlemsstaten (definisjon),

ii) det aktuelle foretaket må være uttrykkelig gitt i oppdrag av medlemsstaten å yte den aktuelle tjenesten (tildeling),

iii) anvendelse av traktatens konkurransebestemmelser (i dette tilfelle, forbudet mot statsstøtte) ville hindre foretaket i å utføre de bestemte forpliktelser det er tildelt, og unntak fra de aktuelle reglene må ikke hindre utviklingen av handelen i et omfang som ville være i strid med Fellesskapets interesser (forholds messighet).

Det er Overvåkningsorganets oppgave å vurdere om disse kriteriene er oppfylt når det anvender EØS-2) avtalens tilsvarende artikkel 59 nr. 2 i forhold til EFTA-statene.

I det konkrete tilfellet allmennkringkasting må den ovennevnte vurderingen tilpasses i lys av resolusjonen 3) om allmennkringkasting, som refererer til ”dei kringkastings oppgåvene som dei er pålagde av medlemsstatane, og som medlemsstatane har definert og lagt til rette” (definisjon og tildeling) og åpner for unntak fra traktatens bestemmelser i forbindelse med finansiering av allmenn kringkasting “såframt slik finansiering vert gjeven til kringkastings føretak for at dei skal utføre dei allmenn kringkastings oppgåvene som dei er pålagde ... og ... ikkje endrar handels- og konkurranse vilkår i Fellesskapet på ein måte som ville vere i strid med dei felles interessene, samstundes som det vert teke omsyn til verkeleg gjeringa av desse allmenn kringkastings oppgåvene” (forholdsmessighet).

Som det framgår av EF-domstolens nyere rettspraksis, vil en ordning som ikke innfrir alle Altmark-4) kriteriene fortsatt måtte granskes i henhold til EF-traktatens artikkel 86 nr. 2, henholdsvis EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2(24).

24C.6.1 Definisjon av allmennkringkastingsoppgaver

For å oppfylle vilkåret i punkt 24C.6 nr. 1) ved anvendelse av EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2, er det 1) nødvendig å fastsette en offisiell definisjon av mandatet for å yte tjenester i allmennhetens interesse. Først da kan Overvåknings organet med tilstrekkelig grad av rettssikkerhet fastslå om det er grunnlag for unntak i henhold til EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2.

Det er EFTA-statenes ansvar å definere hva som faller inn under mandatet for tjenester i allmennhetens 2) interesse. Dette kan defineres på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Generelt må dette ansvaret utøves med hensyn til begrepet ”tjenester av allmenn økonomisk betydning”. Med tanke på kringkastings-sektorens særlige karakter kan imidlertid en ”vid” definisjon, som gir en aktuell kringkaster i oppdrag å tilby balanserte og varierte programmer i henhold til allmenn kringkastings oppgavene, og nå ut til et publikum av en viss størrelse, oppfattes som berettiget i forhold til EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2. En slik definisjon vil være i tråd med målet om å ta hensyn til de kulturelle, demokratiske og sosiale funksjonene i et bestemt samfunn og sikre mangfold, inkludert kulturelt og språklig mangfold.

På samme måte kan allmenn kringkastings oppgavene omfatte visse tjenester som ikke er ”programmer” 3) i tradisjonell forstand, som informasjons tjenester via Internett, i det omfang de har til hensikt å tilgodese de samme demokratiske, sosiale og kulturelle funksjonene i det aktuelle samfunnet under hensyn til utviklingen av og mangfoldet av aktiviteter i den digitale tidsalderen.

Når allmennkringkastingsoppgavene utvides til å omfatte nye tjenester, bør definisjonen og beslutningen 4) om tildeling tilpasses på tilsvarende måte innenfor rammene av EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2.

Det er Overvåkningsorganets oppgave å kontrollere om EFTA-statene overholder EØS-avtalens 5) bestemmelser. Når det gjelder definisjonen av tjenester i allmennhetens interesse i kringkastings sektoren, er Overvåknings organets oppgave begrenset til å kontrollere at det ikke foreligger åpenbare feil. Det er ikke Overvåknings organets oppgave å avgjøre om et program skal tilbys som en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, eller stille spørsmål ved programmets art eller kvalitet. Definisjonen av allmenn-

(23) EF-traktatens artikkel 86 svarer til EØS-avtalens artikkel 59.(24) Kommisjonsbeslutning C62/1999, RAI, nr. 99 og C85/2001, RTP, nr. 158.


kringkastings oppgavene er imidlertid åpenbart feilaktig hvis den omfatter aktiviteter som ikke med rimelighet kan anses å møte de ”demokratiske, sosiale og kulturelle behov i hvert samfunn”. Dette ville for eksempel normalt være tilfelle ved e-handel. I denne sammenheng bør det påminnes om at allmenn-kringkastings oppgavene beskriver tjenester som tilbys til publikum i allmenn hetens interesse. Spørsmålet om definisjonen av allmenn kringkastings oppgavene må ikke blandes sammen med spørsmålet om finansierings ordningen som er valgt for å tilby disse tjenestene. Selv om allmenn kringkastere kan utøve kommersielle aktiviteter for å skaffe seg inntekter, eksempelvis salg av reklametid, kan slike aktiviteter vanligvis ikke oppfattes som del av allmenn kringkastings oppgavene.

Definisjonen av mandatet for tjenester i allmennhetens interesse bør være så presis som mulig. Den bør 6) ikke etterlate noen tvil om hvorvidt EFTA-staten har hatt til hensikt at en bestemt tjeneste som utføres av operatøren, er omfattet av allmenn kringkastings oppgavene eller ikke. Uten en klar og presis definisjon av forpliktelsene som er pålagt allmenn kringkasteren, vil Overvåknings organet ikke kunne utføre sine oppgaver i henhold til EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2 og vil dermed ikke kunne innvilge unntak i henhold til denne bestemmelsen.

Tydelig angivelse av hvilke aktiviteter som er omfattet av allmenn kringkastings oppgavene er også viktig 7) for operatører som ikke er allmenn kringkastere, slik at de kan planlegge sine aktiviteter.

Endelig må vilkårene i allmennkringkastingsoppgavene være presise slik at EFTA-statenes myndigheter 8) på en effektiv måte kan overvåke om de blir overholdt, som beskrevet i det følgende kapittel.

24C.6.2 Tildeling og kontroll

For å kunne falle inn under unntaket i EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2 bør allmenn kringkastings oppgavene 1) være tildelt ett eller flere foretak gjennom en offisiell handling (for eksempel lovgivning, kontrakt eller fastsettelse av vilkår).

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at allmennkringkasteren formelt gis i oppdrag å utføre en godt definert 2) tjeneste i allmennhetens interesse. Det er også nødvendig at tjenesten faktisk leveres som beskrevet i den formelle avtalen mellom staten og det aktuelle foretaket. Det er derfor ønskelig at et egnet organ eller oppnevnt tilsyns myndighet fører tilsyn med dette. Behovet for et slikt organ eller tilsyn som er ansvarlig for kontrollen er åpenbart når det er fastsatt kvalitetsnormer for operatøren som er tildelt oppdraget. Det er ikke Overvåkningsorganets oppgave å vurdere om kvalitetsnormer blir oppfylt, her må Overvåkningsorganet kunne stole på at EFTA-statene utøver den nødvendige kontroll.

Det ligger innenfor EØS-statenes ansvarsområde å velge framgangsmåte for å sikre effektivt tilsyn med 3) forpliktelsene til å yte tjenester i allmennhetens interesse. Et slikt tilsyn kan antakelig bare være effektivt hvis myndigheten er uavhengig av foretaket som har fått tildelt oppdraget.

I fravær av tilstrekkelige og pålitelige indikasjoner på at den offentlige tjenesten faktisk leveres i henhold 4) til oppdraget, vil Overvåkningsorganet ikke kunne utføre sine oppgaver i henhold til EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2 og vil dermed ikke kunne innvilge unntak i henhold til denne bestemmelsen.

24C.6.3 Finansiering av allmennkringkasting og vurdering av forholdsmessighet

24C.6.3.1 Va lg av f i nans i e r i ng

Forpliktelser til å utføre tjenester av allmenn interesse kan være kvalitative, kvantitative eller begge deler. 1) Uansett form kan det være berettiget med vederlag, så lenge tjenestene medfører ekstrakostnader som kringkasteren normalt ikke ville pådratt seg.

Finansieringsordninger kan deles inn i to hovedkategorier, ”finansiering fra én kilde” og ”finansiering 2) fra flere kilder”. Kategorien med finansiering fra én kilde omfatter systemer der allmennkringkastingen bare finansieres ved hjelp av offentlige midler, uansett form. Systemer med finansiering fra flere kilder kan omfatte en rekke ordninger der allmenn kringkasting finansieres ved forskjellige kombinasjoner av offentlige tilskudd og inntekter fra kommersielle aktiviteter, så som salg av reklametid eller programmer.

Resolusjonen om allmennkringkasting fastsetter at ”3) Føresegnene i traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet skal ikkje røre ved den kompetansen som medlems statane har til å finansiera allmennkringkastinga ...”. Dette gjelder også valg av finansierings ordning. Så lenge konkurransen på de aktuelle markedene (f.eks. reklame, kjøp og/eller salg av programmer) ikke påvirkes i et omfang som strider mot felles interesser, er det ingen prinsipielle innvendinger mot finansiering fra flere kilder (kombinasjon av offentlige midler og reklameinntekter) i stedet for fra én kilde (bare offentlige midler).

Selv om EFTA-statene står fritt til å velge finansieringsform for allmennkringkasting, skal Overvåknings-4) organet i henhold til EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2 undersøke at unntak fra de vanlige konkurranse-reglene i forbindelse med tjenester av allmenn økonomisk betydning ikke i uforholdsmessig grad påvirker konkurransen i EØS-området. Denne undersøkelsen er av ”negativ” karakter, den undersøker at ordningen som er innført, ikke er uforholdsmessig. Støtten skal heller ikke påvirke utviklingen av samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser.


Resolusjonen om allmennkringkasting bekrefter denne tilnærmingen i forbindelse med allmenn-5) kringkasting, og fastsetter at finansieringen ikke skal endre ”handels- og konkurranse vilkåra i Fellesskapet på ein måte som ville vere i strid med dei felles interessene, samstundes som det vert teke hensyn til verkeleggjeringa av desse allmenn kringkastings oppgåvene”.

24C.6.3.2 K rav t i l t r an spa rens ved vu rde r ing av s t a t s s t ø t t e

Den ovennevnte vurderingen fra Overvåkningsorganet krever at allmennkring kastings oppgavene er 1) definert klart og presist, og at det skilles klart og tydelig mellom aktiviteter som er tjenester i allmennhetens interesse og andre aktiviteter. Separate regnskap for de to sektorene er vanligvis påkrevd allerede på nasjonalt nivå for å sikre innsyn og ansvar i bruken av offentlige midler. Separate regnskap er nødvendig for Overvåknings organets vurdering av støttens forholdsmessighet. Dette vil gi Overvåknings organet et middel til å undersøke påstander om kryssubsidiering, og for å forsvare berettiget økonomisk vederlag for oppgaver som er av allmenn økonomisk betydning. Bare på grunnlag av riktig fordeling av kostnader og inntekter er det mulig å vurdere om offentlig finansiering faktisk er begrenset til nettokostnadene ved allmenn kringkastings oppdraget, og dermed kan godtas i henhold til EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2.

Kravene til transparens i de finansielle forbindelsene mellom offentlige myndigheter og offentlige foretak, 2) og internt i foretak som er gitt sær- eller eneretter eller er gitt i oppdrag å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning, er angitt i direktiv 80/723/EØF(25).

EFTA-statene er gjennom direktiv 80/723/EØF forpliktet til å treffe de nødvendige tiltak for å sikre at 3) foretas som gis sær- eller eneretter eller gis i oppdrag å utføre en tjeneste av allmenn økonomisk betydning og mottar statsstøtte i noen som helst form, og som også utfører andre aktiviteter, det vil si aktiviteter som ikke er tjenester i allmennhetens interesse, sørger for at: a) selskapets interne regnskap skiller mellom tjenester av allmenn økonomisk betydning og andre aktiviteter; b) alle kostnader og inntekter bokføres korrekt på grunnlag av konsekvente og objektivt forsvarlige prinsipper for kostnads regnskapsføring, og c) det klargjøres hvilke prinsipper for kostnads regnskaps føring som ligger til grunn for de ulike kontiene.

De generelle kravene til transparens gjelder også for kringkastingsvirksomhet, som angitt i femte 4) innledende betraktning i direktiv 2000/52/EF(26). De nye kravene gjelder for allmenn kringkastere i den utstrekning de mottar statsstøtte og er gitt i oppdrag å utføre en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, der statsstøtten ikke var fastsatt for en bestemt periode etter en åpen og transparent saksbehandling uten diskriminering. Plikten til separat regnskapsføring gjelder ikke allmenn kringkastere som bare leverer tjenester av allmenn økonomisk betydning og ikke driver aktiviteter utenfor rammen av disse tjenestene.

I kringkastingssektoren utgjør separat regnskapsføring ikke noe særlig problem når det gjelder inntekter, 5) men kan være vanskelig eller til og med umulig når det gjelder utgifter. Dette skyldes det faktum at innen kringkastings sektoren kan EFTA-statene vurdere hele allmenn kringkasterens programtilbud som dekket av forpliktelsen til å yte tjenester i allmennhetens interesse, samtidig som det tillates at dette utnyttes kommersielt. Med andre ord har ulike virksomheter i stor grad samme produksjons kostnader.

Derfor er det Overvåkningsorganets oppfatning at når det gjelder inntektssiden bør kringkastings foretak gi 6) en detaljert oversikt over kildene til og omfanget av alle inntekter fra aktiviteter som ikke faller inn under den offentlige tjenesten.

På utgiftssiden må kostnader som ikke er relatert til den offentlige tjenesten, identifiseres tydelig. Når 7) de samme ressursene – personell, utstyr, faste installasjoner osv. – brukes til å utføre både tjenester i allmennhetens interesse og andre oppgaver, bør kostnadene fordeles på grunnlag av forskjellene i firmaets totale kostnader med og uten tjenestene som ikke er allmenn kringkastings oppgaver(27).

Det ovennevnte tilsier at, i motsetning til framgangsmåten som normalt brukes innenfor andre sektorer for 8) allmennyttige tjenester, vil kostnader som utelukkende kan henføres til allmenn kringkastings aktiviteter, men også er til fordel for kommersielle aktiviteter, ikke måtte fordeles mellom de to, men kan regnes fullstendig inn under de allmennyttige tjenester. Dette kan for eksempel være tilfelle med produksjons-kostnadene ved et program som vises som del av allmenn kringkastings oppgavene, men som også blir solgt til andre kringkastere. Hovedeksempelet er imidlertid antall seere som genereres både for å innfri allmenn kringkastings oppdraget og for å selge reklametid. Det anses at en fullstendig fordeling av disse kostnadene mellom de to aktivitets formene risikerer å bli vilkårlig og meningsløs. Kostnads fordeling med utgangspunkt i åpenhet i regnskaps føringen må imidlertid ikke forveksles med fullstendig kostnadsdekning i prispolitikken. Dette sistnevnte emnet blir behandlet i punkt 24 C.6.3.3. nr. 2) nedenfor.

(25) Se fotnote 12.(26) Se fotnote 13 og 14.(27) Dette er en henvisning til den hypotetiske situasjon der de aktiviteter som ikke er allmenn kringkastings aktiviteter skulle opphøre;

kostnadene som på denne måten ville bli unngått, er de kostnader som kan tilskrives aktiviteter som ikke er del av allmenn-kringkastings oppdraget.


24C.6.3.3 Fo rho ld smess ighe t

Når Overvåkningsorganet vurderer forholdsmessighet, er utgangspunktet at statlig finansiering normalt 1) er nødvendig for at foretaket skal kunne utføre sine offentlige tjenester. For at statsstøtten skal kunne godkjennes i henhold til denne vurderingen, er det imidlertid nødvendig at den ikke overstiger nettokostnadene ved allmenn kringkastings oppdraget, under hensyn til andre direkte eller indirekte inntekter fra dette. Følgelig vil nettofordelen aktiviteter som ikke er tjenester i allmennhetens interesse oppnår gjennom tjenester i allmennhetens interesse bli tatt i betraktning når det vurderes om støtten er forholdsmessig.

På den annen side kan det oppstå forvrengning av markedet som ikke er nødvendig for utførelsen av 2) allmenn kringkastings oppdraget. Eksempelvis kan en allmennkring kaster som får lavere inntekter dekket av statsstøtte, være fristet til å redusere prisene på reklame eller annen aktivitet på markedet som ikke omfattes av oppdraget, da dette kan redusere konkurrentenes inntekter. En slik opptreden kan, hvis den påvises, ikke oppfattes som en del av allmenn kringkastings oppdraget kringkasteren har fått. Når en allmenn kringkaster presser prisene på aktiviteter som ikke omfattes av oppdraget, lavere enn hva som er nødvendig for å dekke frittstående kostnader som en effektiv kommersiell operatør i en tilsvarende situasjon normalt ville måtte dekke, er dette tegn på overkompensasjon for allmenn kringkastings-oppdraget. Dette ville i alle tilfeller endre handels- og konkurranse vilkårene i Det europeiske økonomiske samarbeids område i et omfang som ville være i strid med de felles interesser.

Ved vurdering av om støtten er forholdsmessig, vil Overvåkningsorganet derfor vurdere om eventuell 3) vridning av konkurransen som støtten medfører kan rettferdig gjøres ut fra behovet for å utføre allmenn-kringkastings oppdraget slik det er definert av EFTA-staten og å sørge for finansiering av dette. Om nødvendig vil Overvåknings organet også treffe tiltak på bakgrunn av andre bestemmelser i EØS-avtalen.

Vurderingen av statsstøttens virkning på konkurransen og utviklingen av samhandelen vil uunngåelig 4) måtte baseres på de konkrete forholdene i hver enkelt situasjon. Den faktiske konkurranse strukturen og andre kjennetegn ved hvert av markedene kan ikke beskrives i denne meldingen, ettersom de generelt er temmelig forskjellige. Av samme grunn kan ikke disse retningslinjene på forhånd definere vilkårene som må være oppfylt for at allmenn kringkasternes priser skal være i samsvar med prinsippene i punkt 24.C.6.3.3. nr. 2). Vurderingen i henhold til EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2 av om statsstøtte til allmenn-kringkastere er i samsvar med avtalen, kan i siste instans bare gjøres fra sak til sak, i henhold til Overvåkningsorganets praksis.

I sin vurdering kommer Overvåkningsorganet til å ta hensyn til det faktum at i den utstrekning statsstøtten 5) er nødvendig for å utføre allmenn kringkastings oppdraget, kan systemet som helhet ha den positive virkning at en alternativ leverandør blir værende på visse relevante markeder(28). Denne virkningen må imidlertid veies opp mot mulige negative virkninger av støtten, for eksempel at den hindrer andre operatører fra å få innpass på markedene, og dermed tillater en mer oligopolistisk markedsstruktur, eller fører til at allmennkringkastere på de aktuelle markedene opptrer på en konkurranse hemmende måte.

Overvåkningsorganet vil også ta i betraktning de vanskeligheter enkelte EFTA-stater kan ha med å sikre 6) de nødvendige inntekter hvis omkostningene per innbygger ved allmenn kringkastings tjenesten, alt annet like, er høyere(29).

(28) Dette betyr ikke at statsstøtte kan forsvares som et verktøy som øker tilbudet og konkurransen på markedet. Statsstøtte som tillater en operatør å forbli i markedet til tross for vedvarende tap, forårsaker en alvorlig konkurranse vridning og leder i det lange løp til større ineffektivitet, redusert tilbud og høyere pris for kundene. Å redusere juridiske og økonomiske hindringer for markedsadgang, sikre en effektiv antitrust-politikk og fremme mangfold er mer effektive virkemidler i så måte. Naturlige monopoler er vanligvis underlagt regulering.

(29) Tilsvarende vansker kan også forekomme når allmennkringkasting er rettet mot språklige minoriteter eller lokale behov.


Anmodning om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen framsatt av Hæstiréttur Íslands 8. mai 2007 i sak mellom HOB vín ehf og

Faxaflóahafnir sf.

(Sak E-6/07)

Hæstiréttur Íslands (Islands høyesterett) har ved brev av 8. mai 2007 rettet en anmodning til EFTA-domstolen, mottatt ved domstolens kontor 21. mai 2007, om en rådgivende uttalelse i sak mellom HOB vín ehf og Faxaflóahafnir sf., med følgende spørsmål:

1. Faller det at et interkommunalt foretak ilegger gebyrer i forbindelse med import av alkoholholdige drikkevarer fra andre EØS-stater gjennom en havn som eies av foretaket, inn under bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 10, 11 eller 14? Spørsmålet baserer seg på det premiss at havnen etter islandsk rett ikke anses som offentlig drevet, at ileggelsen av gebyrene har hjemmel i lov og at gebyrene skal gå til å dekke kostnadene ved tjenestene som ytes, i tillegg til en andel av den felles driften av havnen.

2. Dersom svaret på det første spørsmålet innebærer at en av EØS-avtalens ovennevnte bestemmelser får anvendelse, vil den bestemmelsen være til hinder for ilegging av gebyrer av den type det vises til i det første spørsmålet? Spørsmålet er basert på det premiss at det ilegges høyere gebyrer ved import av alkoholholdige drikkevarer enn ved import av ikke-alkoholholdige drikkevarer, og at alkoholholdige drikkevarer generelt importeres til Island, blant annet fra andre EØS-stater.

DOMSTOLENS DOM

av 14. mars 2007

i sak E-1/06

EFTAs overvåkningsorgan mot Kongeriket Norge

(Nasjonal lovgivning som overfører driften av spilleautomater til et statlig monopol – begrensning av etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester – berettigelse – legitime hensyn – sammenhengen i nasjonal

lovgivning – nødvendigheten av nasjonal lovgivning)

I sak E-1/06, EFTAs overvåkningsorgan mot Kongeriket Norge – SAK om at EFTA-domstolen skal erklære at Kongeriket Norge, ved å innføre lov av 29. august 2003 nr. 90 om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen, som gav det statseide foretaket Norsk Tipping AS monopol på drift av spilleautomater i Norge, har brutt EØS-avtalens artikkel 31 og 36 – har domstolen, sammensatt av Carl Baudenbacher, president og saksforberedende dommer, og dommerne Henrik Bull og Thorgeir Örlygsson, 14. mars 2007 avsagt dom der domsslutningen lyder:

1. Kongeriket Norge frifinnes.

2. EFTAs overvåkningsorgan pålegges å betale sakens omkostninger.

EFTA-DOMSTOLEN

2007/EØS/59/02

2007/EØS/59/03


DOMSTOLENS DOM

av 30. mai 2007

i sak E-3/06

Ladbrokes Ltd.

og

Den norske stat v/Kultur- og kirkedepartementet

Den norske stat v/Landbruks- og matdepartementet

(Etableringsrett – fri bevegelighet for tjenester – nasjonale restriksjoner på pengespill – legitime hensyn – egnethet/sammenheng – nødvendighet – formidling og markedsføring av spilletjenester fra utlandet)

I sak E-3/06 mellom Ladbrokes Ltd. og Den norske stat v/Kultur- og kirkedepartementet og Landbruks- og matdepartementet – ANMODNING til EFTA-domstolen fra Oslo tingrett om tolkningen av reglene om etableringsretten og adgangen til å yte tjenester i EØS-området – har domstolen, sammensatt av Carl Baudenbacher, president og saksforberedende dommer, og dommerne Henrik Bull og Thorgeir Örlygsson, 30. mai 2007 avsagt dom der domsslutningen lyder:

1.–3. For at EØS-avtalen artikkel 31 og 36 ikke skal være til hinder for nasjonal lovgivning som fastslår (1) at visse former for pengespill bare kan tilbys av et statlig spilleselskap som kanaliserer sitt overskudd til kultur- og idrettsformål, (2) at bevilling til å tilby hesteveddeløp bare kan tildeles en ideell organisasjon eller selskap som har til formål å støtte hesteavlen, eller (3) at tillatelse til å avholde visse former for pengespill bare kan gis til ideelle organisasjoner og foreninger med humanitært eller samfunnsnyttig formål, må lovgivningen ivareta legitime hensyn slik som bekjempelse av spilleavhengighet og beskyttelse av samfunns ordenen. De legitime hensynene må ivaretas på en egnet og sammenhengende måte, og lovgivningen må ikke gå ut over det som er nødvendig for å nå de aktuelle målene.

4. Etter EØS-retten får finansiering av humanitære og samfunnsnyttige formål ikke utgjøre den virkelige begrunnelsen for slik lovgivning som det gjelder her, men bare en gunstig sidevirkning. Hensynet til å forhindre privat profitt som et selvstendig hensyn kan i utgangspunktet rettferdiggjøre slik lovgivning. Imidlertid må statens pengespillpolitikk da gjenspeile de moralske betenkeligheter som ligger til grunn for dette hensynet.

5. I den utstrekning tingretten finner at enerettssystemene etablert i medhold av pengespilloven og totalisatorloven utgjør lovlige restriksjoner på den frie bevegeligheten for tjenester etter EØS-avtalen artikkel 36, har staten rett til å forby formidling og markedsføring av pengespill fra utlandet, uavhengig av om spillene er lovlige i deres hjemstat eller ikke. Tilsvarende gjelder i den utstrekning tingretten finner at lotterilovens utelukkelse av kommersielle operatører utgjør en lovlig restriksjon på den frie bevegeligheten for tjenester.

I den utstrekning tingrettens konklusjon blir at de tre lovenes forbud mot pengespill fra kommersielle operatører ikke er rettferdiggjort, må svaret være at konsesjon fremdeles kan kreves, sett hen til de mulige forskjellene i beskyttelses nivå innenfor EØS. Nasjonale tiltak får imidlertid ikke gå ut over det som er nødvendig for å nå målene som forfølges. Tiltakene må være ikke-diskriminerende og må ta hensyn til de kravene som tjenesteyteren allerede har oppfylt i tilknytning til virksomheten i hjemstaten.

2007/EØS/59/04


DOMSTOLENS DOM

av 26. juni 2007

i sak E-2/06

EFTAs overvåkningsorgan mot Kongeriket Norge

(Konsesjonsvilkår for erverv av vannfall til kraftforsyning – EØS-avtalens virkeområde – fri bevegelighet av kapital – etableringsrett – indirekte diskriminering – offentlig eierskap – sikring av energiforsyningen –

miljøvern – forholdsmessighet)

I sak E-2/06, EFTAs overvåkningsorgan mot Kongeriket Norge – SAK om at EFTA-domstolen skal erklære at Kongeriket Norge, ved å opprettholde bestemmelser som fastsatt i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., som gir tidsbegrenset konsesjon på erverv av vannfall til kraftforsyning til private og alle foretak fra andre stater som er part i EØS-avtalen, og pålegger disse å overdra alle installasjoner til den norske stat uten vederlag ved konsesjonens utløp, i motsetning til offentlige norske foretak som kan tildeles konsesjon på ubegrenset tid, har brutt EØS-avtalens artikkel 31 og 40 – har domstolen, sammensatt av Carl Baudenbacher, president, og dommerne Henrik Bull og Thorgeir Örlygsson (saksforberedende dommer), 26. juni 2007 avsagt dom der domsslutningen lyder:

1. Kongeriket Norge har, ved å opprettholde bestemmelser som fastsatt i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., som gir tidsbegrenset konsesjon på erverv av vannfall til kraftforsyning til private og alle foretak fra andre stater som er part i EØS-avtalen, og pålegger disse å overdra alle installasjoner til den norske stat uten vederlag ved konsesjonens utløp, i motsetning til norske offentlige foretak som kan tildeles konsesjon på ubegrenset tid, brutt EØS-avtalens artikkel 31 og 40.

2. Kongeriket Norge pålegges å betale sakens omkostninger.

Anmodning om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen framsatt av Stavanger tingrett 25. mai 2007 i sak mellom Seabrokers AS og Den norske stat

v/ Skattedirektoratet

(Sak E-7/07)

Stavanger tingrett har ved brev av 25. mai 2007 rettet en anmodning til EFTA-domstolen, mottatt ved domstolens kontor 30. mai 2007, om en rådgivende uttalelse i sak mellom Seabrokers AS og Den norske stat v/ Skattedirektoratet, med følgende spørsmål:

1. Er det i strid med EØS-avtalen artikkel 4, 31 eller 40 å tilordne gjeldsrenter til utenlands inntekten etter nettoinntektsprinsippet ved beregningen av det maksimale kreditfradraget?

2. Er det i strid med EØS-avtalen artikkel 4, 31 eller 40 å tilordne konsernbidrag| til utenlands inntekten etter nettoinntektsprinsippet ved beregningen av det maksimale kreditfradraget?

3. Vil svaret på spørsmål 1 og/eller 2 bli det samme dersom gjeldsrentene og/eller konsern bidraget utelukkende kan knyttes til virksomheten i Norge?

2007/EØS/59/05

2007/EØS/59/06


Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning

(Sak COMP/M.4957 – Perstorp Holding/Solvay Interox [kaprolakton-virksomheten])

1. Kommisjonen mottok 3. desember 2007 melding i henhold til artikkel 4 og etter henvisning i henhold til artikkel 4 nr. 5 i forordning (EF) nr. 139/2004(1) om en planlagt foretaks sammenslutning der det svenske foretaket Perstorp Holding AB (”Perstorp”), som kontrolleres av det franske foretaket PAI Partners S.A.S (”PAI”), ved kjøp av aksjer overtar kontroll som definert i råds forordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over kaprolakton-virksomheten til det britiske foretaket Solvay Interox Limited (”Solvay”).

2. De berørte foretakene har virksomhet på følgende områder:

– Perstorp: framstilling av spesialkjemikalier,

– PAI: aksjeinvesteringer,

– Solvay: framstilling av kaprolakton og dets derivater.

3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretaks sammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt.

4. Kommisjonen innbyr interesserte parter til å framlegge eventuelle merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen.

Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 298 av 11.12.2007. Merknadene sendes til Kommisjonen per faks (faksnr. +32 (0)2 296 43 01 eller +32 (0)2 296 72 44) eller med post, med referanse COMP/M..4957 – Perstorp Holding/Solvay Interox [kaprolakton-virksomheten], til følgende adresse:

European CommissionDirectorate-General for CompetitionMerger RegistryJ-70B-1049 Bruxelles/Brussel

(1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1.

EF-ORGANERKOMMISJONEN

2007/EØS/59/07



(Sak COMP/M.4974 – Gores Group/Sagem Communications)

Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte

1. Kommisjonen mottok 30. november 2007 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004(1) om en planlagt foretaks sammenslutning der det amerikanske foretaket Gores Group LLC (”Gores Group”) ved kjøp av aksjer overtar kontroll som definert i råds forordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over hele det franske foretaket Sagem Communications (”Sagem”).


– Gores Group: aksjeinvesteringer,

– Sagem: maskinvare til kommunikasjon, med framstilling av et bredt utvalg produkter til sluttbrukere innenfor mobil- (og bærbar) og bredbånds kommunikasjon.

3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretaks sammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. Det gjøres oppmerksom på at denne saken kan bli behandlet etter framgangsmåten fastsatt i kommisjons kunngjøringen om forenklet framgangsmåte for behandling av visse foretakssammenslutninger etter rådsforordning (EF) nr. 139/2004(2).


Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 299 av 12.12.2007. Merknadene sendes til Kommisjonen per faks (faksnr. +32 (0)2 296 43 01 eller +32 (0)2 296 72 44) eller med post, med referanse COMP/M.4974 – Gores Group/Sagem Communications, til følgende adresse:


(1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1.(2) EUT C 56 av 5.3.2005, s. 32.

2007/EØS/59/08



(Sak COMP/M.5000 – Metinvest/Trametal/Spartan)

Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte

1. Kommisjonen mottok 3. desember 2007 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004(1) om en planlagt foretaks sammenslutning der det nederlandske foretaket Metinvest BV (”Metinvest”), som tilhører det ukrainske foretaket System Capital Management JSC Holding (”SCM”), ved kjøp av aksjer overtar kontroll som definert i råds forordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over det italienske foretaket Trametal SpA (”Trametal”) og det britiske foretaket Spartan UK Ltd. (”Spartan”).


– Metinvest: utvinning av jern og kull samt produksjon av stål, inkludert varmvalsede stålplater (for eksempel bånd- og kvartoplater),

– Trametal: varmvalsede stålplater, særlig kvartoplater,

– Spartan: varmvalsede stålplater, særlig kvartoplater.

3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretaks sammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. Det gjøres oppmerksom på at denne saken kan bli behandlet etter framgangsmåten fastsatt i kommisjons kunngjøringen om forenklet framgangsmåte for behandling av visse foretakssammenslutninger etter rådsforordning (EF) nr. 139/2004(2).


Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 298 av 11.12.2007. Merknadene sendes til Kommisjonen per faks (faksnr. +32 (0)2 296 43 01 eller +32 (0)2 296 72 44) eller med post, med referanse COMP/M.5000 – Metinvest/Trametal/Spartan, til følgende adresse:


(1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1.(2) EUT C 56 av 5.3.2005, s. 32.

2007/EØS/59/09


Innledning av behandling

(Sak nr. COMP/M.4513 – Arjowiggins/M-Real Zanders Reflex)

Kommisjonen vedtok 7. desember 2007 å innlede behandling i ovennevnte sak, etter at den hadde fastslått at den meldte foretakssammenslutningen reiser alvorlig tvil med hensyn til dens forenlighet med det felles marked. Innledningen av behandling markerer åpningen av annen fase av undersøkelsen av den meldte foretakssammenslutningen. Vedtaket er hjemlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav c) i rådsforordning (EØF) nr. 139/2004. Kommisjonen innbyr interesserte parter til å framlegge sine merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen.

For at de skal kunne tas i betraktning under saksbehandlingen, må merknadene være Kommisjonen i hende senest 15 dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 301 av 13.12.2007. Merknadene sendes til Kommisjonen per faks (faksnr. +32 22 96 43 01 eller 22 96 72 44) eller med post, med referanse COMP/M.4513 – Arjowiggins/M-Real Zanders Reflex, til følgende adresse:

Commission of the European CommunitiesCompetition DGMerger RegistryRue Joseph II/Jozef II-straat 70B-1000 Bruxelles/Brussel

Vedtak om å ikke gjøre innsigelse mot en meldt foretakssammenslutning

(Sak COMP/M.4122 – Burda/Hachette/JV)

Kommisjonen vedtok 26. april 2006 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretaks-sammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:

– på Europa-nettstedet for konkurransesaker, på http://ec.europa.eu/comm/competition/mergers/cases/. Dette nettstedet inneholder ulike funksjoner som gjør det lettere å finne et bestemt vedtak, med mulighet for å søke på blant annet foretaksnavn, saksnummer, dato og saksområde,

– i elektronisk form på nettstedet EUR-Lex, under dokumentnummer 32006M4122. EUR-Lex gir tilgang til Det europeiske fellesskaps regelverk på Internett (http://eur-lex.europa.eu/).

2007/EØS/59/10

2007/EØS/59/11

http://ec.europa.eu/comm/competition/mergers/cases/


http://eur-lex.europa.eu/



(Sak COMP/M.4581 – Imperial Tobacco/Altadis)

Kommisjonen vedtok 18. oktober 2007 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretaks-sammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 2 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:




(Sak COMP/M.4680 – Casco/BAG)

Kommisjonen vedtok 26. juli 2007 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretaks - sammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:



2007/EØS/59/12

2007/EØS/59/13









(Sak COMP/M.4699 – Allianz/Selecta)

Kommisjonen vedtok 22. juni 2007 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretakssammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:




(Sak COMP/M.4761 – Bongrain/Sodiaal/JV)

Kommisjonen vedtok 18. oktober 2007 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretaks-sammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på fransk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:



2007/EØS/59/14

2007/EØS/59/15









(Sak COMP/M.4824 – Kraft/Danone Biscuits)

Kommisjonen vedtok 9. november 2007 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretaks-sammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 2 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:




(Sak COMP/M.4828 – Owens Corning/Saint Gobain Vetrotex)

Kommisjonen vedtok 26. oktober 2007 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretaks-sammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 2 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:



2007/EØS/59/16

2007/EØS/59/17









(Sak COMP/M.4917 – GE/Dogus/JV)

Kommisjonen vedtok 30. november 2007 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretaks-sammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:




(Sak COMP/M.4929 – Fiat/Ergom)




2007/EØS/59/18

2007/EØS/59/19









(Sak COMP/M.4946 – Goldman Sachs/Sintonia SpA/Sintonia)

Kommisjonen vedtok 5. desember 2007 å ikke gjøre innsigelse mot ovennevnte meldte foretaks-sammenslutning, og å erklære den forenlig med det felles marked. Vedtaket er gjort på grunnlag av artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det foreligger i uavkortet tekst bare på engelsk, og vil bli offentliggjort etter at eventuelle forretnings hemmeligheter er fjernet. Vedtaket kan fås:




(Sak COMP/M.4947 – Vodafone/Tele2 Italy/Tele2 Spain)




2007/EØS/59/20

2007/EØS/59/21








Melding fra den slovakiske regjering i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 94/22/EF av 30. mai 1994 om vilkårene for tildeling og bruk av

tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner

I henhold til paragraf 24 nr. 4 i den slovakiske lov nr. 44/1998 Zb om vern og utnyttelse av mineralforekomster (lov om gruvedrift), endret ved det slovakiske nasjonalråds lov nr. 498/1991 Zb, lov nr. 558/2001 Z.z., lov nr. 203/2004 Z.z., lov nr. 587/2004 Z.z. og lov nr. 219/2007 Z.z., kunngjør gruvemyndighetene i Bratislava-distriktet herved at Den slovakiske republikk, med gruvemyndighetene i Bratislava-distriktet som kompetent myndighet, åpner en utvelgelses prosedyre for utpekelse og tildeling av konsesjons områder for utvinning av naturgass (forekomster som eies av Den slovakiske republikk) i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 94/22/EF av 30. mai 1994 om vilkårene for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner, og innbyr interesserte parter til å fremme forslag om utpekelse/tildeling av følgende konsesjons områder:

1. Špačince-Bohunice-feltet (felt nr. 14)

Navn på utvinningsområdet/referansenummer: Bohunice/101/A

Områdets areal i m2: 89 999,75

Type mineral: Naturgass

De geologiske reservenes omfang: 70 000 000 m3, av dette er 49 000 000 m3 utvinnbare forekomster i kategori Z2 og 21 000 000 m3 er potensielt utvinnbare forekomster

Matrikkelnummer (IČUTJ): Bohunice (822 400)

Distrikt/distriktskode: Trnava/207

Produksjonsstedets status: Etter at utvinningsområdet ble utpekt i 1993 er forekomsten ikke blitt utnyttet.

Koordinater for hjørnepunktene for utvinningsområdet Bohunice:

Hjørnepunkter for utvinnings området

Lengdegrad Breddegrad

1. 17,62603032 48,46504993

2. 17,62377746 48,46729370

3. 17,62715155 48,46879190

4. 17,62940433 48,46654807

2. Špačince-Bohunice I-feltet (felt nr. 15)

Navn på utvinningsområdet/referansenummer: Bohunice I/101/A




Matrikkelnummer (IČUTJ): Bohunice (822 400)



2007/EØS/59/22


Koordinater for hjørnepunktene for utvinningsområdet Bohunice I:



1. 17,62616647 48,47574676

2. 17,62417458 48,47809730

3. 17,62770997 48,47942165

4. 17,62970175 48,47707106

3. Špačince-feltet (felt nr. 13)

Navn på utvinningsområdet/referansenummer: Špačince/098/A



De geologiske reservenes omfang: 10 000 000 m3 i kategorien potensielt utvinnbare forekomster

Matrikkelnummer (IČUTJ): Špačince (861 049)


Produksjonsstedets status: Forekomsten utnyttet inntil 1996. Etter dette er forekomsten ikke blitt utnyttet.

Koordinater for hjørnepunktene for utvinningsområdet Špačince:



I. 17,62747682 48,42965402

II. 17,62520611 48,43127419

III. 17,62404136 48,43947535

IV. 17,62728349 48,43967919

V 17,63029415 48,43159405

4. Madunice-Veľké Kostoľany (felt nr. 12)

Navn på utvinningsområdet/referansenummer: Veľké Kostoľany/103/A

Områdets areal i m2: 855 000



Matrikkelnummer (IČUTJ): Veľké Kostoľany (868 141)

Distrikt/distriktskode: Piešťany/204



Koordinater for hjørnepunktene for utvinningsområdet Veľké Kostoľany:



1. 17,75812592 48,50987684585

2. 17,76082136 48,51004290

3. 17,76219538 48,50019246

4. 17,74505428 48,49642573

De geografiske koordinatene er oppgitt i desimalgrader, og det geodetiske systemet er WGS-84.

Forslag om utpeking/tildeling av de ovennevnte utvinningsområder innleveres med angivelse av feltet og det tilsvarende utvinningsområdet, samt opplysninger om søkerens tekniske og økonomiske evne til å utnytte feltet, og muligheten til å løse interesse konflikter i forbindelse med utvinningen av de ovennevnte naturgass forekomster. Forslagene må være ledsaget av dokumentasjon for at søkeren har relevant gyldig utvinnings tillatelse eller tilsvarende tillatelse utstedt av en stat som er part i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeids område, og sendes til følgende adresse: Obvodný banský úrad v Bratislave, Prievozská 30, SK-821 05 Bratislava, i en forseglet konvolutt merket ”Návrh do výberového konania” (Forslag om tildelingsprosedyre), og merket med søkerens navn.

Forslagene må være innsendt senest 90 dager etter at denne anbudsinnbydelsen ble kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Beslutning vil bli tatt senest tolv måneder etter at forslagsfristen har utløpt.

På gruvekontoret for Bratislava-distriktet (Prievozská 30, SK-821 05 Bratislava) kan man konsultere kart som viser grensene for de ovennevnte utvinningsområdene, samt få en kopi av beslutningen om å utpeke dem som utvinningsområder.

Gruvekontoret for Bratislava-distriktet er den kompetente myndighet med ansvar for å tildele konsesjon for utnyttelse av forekomstene i de ovennevnte utvinningsområdene. Kriterier, vilkår og krav som angitt i direktivets artikkel 5 nr. 1 og 2 samt artikkel 6 nr. 2 er angitt i det slovakiske nasjonalråds lov nr. 51/1988 Zb..om gruvedrift, sprengstoffer og statens gruve administrasjon, endret ved det slovakiske nasjonalråds lov nr. 499/1991 Zb., det slovakiske nasjonalråds lov nr. 154/1995 Z.z., lov nr. 58/1998 Z.z. og lov nr. 533/2004.

Ytterligere informasjon kan fås per telefon +421 2 53 41 73 09 eller via e-post [email protected].

mailto:[email protected]


Melding fra Frankrike om endring av forpliktelse til å yte offentlig tjeneste med hensyn til ruteflyging mellom Aurillac og Paris (Orly)

Frankrike har i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2408/92 av 23. juli 1992 om EF-luftfartsselskapers adgang til flyruter innenfor Fellesskapet(1), besluttet å endre vilkårene for forpliktelse til å yte offentlig tjeneste med hensyn til ruteflyging mellom Aurillac og Paris (Orly) med virkning fra 1. juni 2008. Den endrede forpliktelsen erstatter forpliktelsen som ble publisert i Den europeiske unions tidende C 27 av 3.2.2005.

Se EUT C 289 av 1.12.2007 for nærmere opplysninger.

F-Aurillac – ruteflyging

Ruteflyging mellom Aurillac og Paris (Orly)

Anbudsinnbydelse kunngjort av Frankrike i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav d) i rådsforordning (EØF) nr. 2408/92 i forbindelse med delegering av offentlig tjenesteyting

Frankrike har i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2408/92 av 23. juli 1992 om EF-luftfartsselskapers adgang til flyruter innenfor Fellesskapet, besluttet å innføre forpliktelse til å yte offentlig tjeneste med hensyn til ruteflyging mellom Aurillac og Paris (Orly). Vilkårene knyttet til den aktuelle forpliktelse til å yte offentlig tjeneste ble offentliggjort i Den europeiske unions tidende C 289 av 1.12.2007.

Under forutsetning av at ikke noe luftfartsselskap innen 1. mai 2008 har startet eller er i ferd med å starte ruteflyging på den aktuelle ruten i samsvar med vilkårene for forpliktelsen til å yte offentlig tjeneste og uten å anmode om økonomisk kompensasjon, har Frankrike i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav d) i nevnte forordning besluttet at adgangen til denne ruten skal begrenses til bare ett luftfartsselskap, som etter gjennomført anbudsrunde skal gis rett til å betjene ruten fra 1. juni 2008.

Søknader må sendes i forseglet konvolutt merket: ”Réponse à l’appel de candidatures Ligne aérienne Aurillac/Paris (Orly) – À n’ouvrir que par le destinataire” (”Svar på anbudsinnbydelse ruteflyging Aurillac/Paris(Orly) – Må bare åpnes av adressaten”). Søknadene sendes som rekommandert brev med mottaks-kvittering, idet kvitteringens dato er avgjørende, eller leveres personlig mot kvittering, og må være mottatt senest 16. januar 2008 kl. 12.00 lokal tid, på følgende adresse:

Chambre de commerce et d’industrie du Cantal, 44, boulevard du Pont Rouge, F-15013 Aurillac Cedex, Frankrike.

Senest 21. januar 2008 vil handels- og industrikammeret for Cantal sende de utvalgte kandidatene nærmere regler for anbudet, og et kontraktutkast. De utvalgte søkerne må levere sine anbud senest 18. februar 2008, kl. 12.00 lokal tid.

Anbudene vil være bindende for anbyderne i 280 dager fra innleveringsdatoen.

Se EUT C 290 av 4.12.2007 for nærmere opplysninger.

(1) EUT L 240 av 24.9.1992, s. 8.

2007/EØS/59/24

2007/EØS/59/23

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/site/en/oj/2007/c_289/c_28920071201en00180018.pdf

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/site/en/oj/2007/c_290/c_29020071204en00440046.pdf


2007/EØS/59/25Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføring av artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 552/2004 av 10. mars 2004 om

samvirkningsevnen i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken(1)

(Offentliggjøring av titler og referanser for fellesskapsspesifikasjoner i henhold til forordningen)

Organisasjon Referanse Utgave Fellesskapsspesifikasjonens tittel Dato for utgaven

Eurocontrol(1) Spec-0101 1.00Eurocontrol Specification for the Initial Flight Plan(2)

15.7.2007

(1) European Organisation for the Safety of Air Navigation: Rue de la Fusée 96, B-1130 Brussel, tlf. +32 2 729 90 11, faks +32 2 729 51 90.

(2) http://www.eurocontrol.int/ses/public/standard_page/sk_community_specs_completed.html

(1) EUT L 96 av 31.3.2004, s. 26.

MEDIA 2007

Innbydelse til å sende inn forslag – EACEA/27/07

Støtte til tverrnasjonal distribusjon av europeiske filmer – ”automatisk” program

1. Formål og beskrivelse

Denne innbydelsen er basert på europaparlaments- og rådsvedtak om opprettelse av et flerårig program for fellesskapstiltak innenfor det audiovisuelle området i perioden 2007-2013.

2. Hvem kan søke?

Denne innbydelsen er rettet til europeiske organisasjoner registrert i og kontrollert av personer fra medlemsstatene i Den europeiske union og medlemsstatene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde som deltar i MEDIA 2007-programmet (Island, Liechtenstein og Norge), samt Sveits.

Innbydelsen er rettet til europeiske foretak som spesialiserer seg på internasjonal distribusjon av europeiske kinofilmer.

3. Budsjett og prosjektperiode

Maksimalt tilgjengelig beløp under denne innbydelsen er EUR 13 022 000, forutsatt at det blir bevilget midler for 2008.

Det økonomiske bidraget fra Kommisjonen kan ikke overstige 60 % av de samlede støtteberettigede kostnadene.

Maksimumsvarighet for prosjekter er 16 måneder.

4. Søknadsfrist

Søknader må sendes til EACEA (Forvaltningsorganet for undervisning, audiovisuelle medier og kultur) senest 30. april 2008.

5. Ytterligere opplysninger

Innbydelsen i sin helhet og søknadsskjemaer finnes på

http://ec.europa.eu/comm/avpolicy/media/distr_en.html

Søknader må være i samsvar med alle vilkår i den fullstendige teksten, og må innleveres på de aktuelle søknadsskjemaene.

2007/EØS/59/26

http://www.eurocontrol.int/ses/public/standard_page/sk_community_specs_completed.html

http://ec.europa.eu/comm/avpolicy/media/distr_en.html


INNBYDELSE TIL Å SENDE INN FORSLAG – EACEA/34/07

Gjennomføring av det eksterne samarbeid under Erasmus Mundus-programmet i det akademiske år 2008-09

Fellesskapets handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og utveksling av studenter, forskere og akademisk

personale fra EUs medlemsstater og tredjeland

Merk at gjennomføringen av innbydelsen er avhengig av:

i) at de foreslåtte bevilgningene til dette tiltaket på Fellesskapets budsjett for 2008 blir vedtatt

ii) at programdokumentene for de aktuelle tiltakene og finansieringen av disse blir formelt godkjent.

1. Formål og beskrivelse

Det eksterne samarbeidet under Erasmus Mundus-programmet har som mål å skape bedre forståelse og gjensidig berikelse mellom Den europeiske union og tredjeland. Samarbeidet har til hensikt å fremme institusjonelt samarbeid innenfor høyere utdanning mellom Den europeiske union og tredjeland gjennom et mobilitetsprogram for utveksling av studenter og akademisk personale med henblikk på studier, undervisning, opplæring og forskning.

Følgende aktiviteter og kostnader vil være omfattet av programmet:

opprettelse av institusjonsbaserte partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og tredjeland for å dekke begge typer aktiviteter:

– organisering av individuell mobilitet for studenter, forskere og akademisk personale,

– gjennomføring av individuell mobilitet. De typer mobilitet og utdanning som får støtte under denne utlysningen er:

– studenter: mobilitetsmuligheter for studenter på bachelor-, master-, doktorgrads- og post-doktorgradsnivå,

– akademisk personale: utveksling med henblikk på undervisning, praktisk opplæring og forskning.

2. Søkere og støttemottakere

Søkerne må være universiteter eller europeiske utdanningsorganisasjoner som representerer et samarbeid av opptil 20 partnerinstitusjoner.

Samarbeidet må bestå av europeiske høyere utdanningsinstitusjoner som hadde et Erasmus-charter før datoen for kunngjøringen av denne innbydelsen, samt høyere utdanningsinstitusjoner i tredjeland som er anerkjent og akkreditert av nasjonale myndigheter.

3. Aktuelle land

Aktivitetene må finne sted i ett av de aktuelle landene som omfattes av denne innbydelsen. Det er tre grupper aktuelle land/regioner:

– de 27 medlemslandene i Den europeiske union

– kandidatlandene (Kroatia og Tyrkia) samt EØS-landene (Island, Liechtenstein og Norge)

– følgende tredjeland og geografiske regioner:

Brasil, Chile, Mexico, Russland, India, det sørlige og østlige naboområdet, Midt-Østen, de sentralasiatiske republikker, stater i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet, vest-Balkan-regionen og den asiatiske region.

2007/EØS/59/27


4. Tilgjengelig budsjett

Det samlede veiledende beløpet som er gjort tilgjengelig under denne innkallingen er EUR 100 348 millioner, for følgende geografiske områder og land:

Geografisk område Veiledende totalbeløp

Det sørlige Middelhavsområdet, Øst-Europa og Russland EUR 33 528 millioner

Jemen, Iran og Irak EUR 3 millioner

Sentralasiatiske republikker EUR 5 millioner

Stater i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet EUR 5 millioner

Vest-Balkan EUR 6 millioner

Asia-regionen EUR 20 millioner

India EUR 9,6 millioner

Brasil EUR 9,3 millioner

Chile EUR 4,92 millioner

Mexico EUR 4 millioner

5. Søknadsfrister

Søknader må sendes senest:

– 15. februar 2008

6. Ytterligere opplysninger

Innbydelsen i sin helhet og søknadsskjemaer finnes på

http://eacea.ec.europa.eu/extcoop/call/index.htm

Søknader må være i samsvar med kravene i innbydelsen, og sendes inn på det fastsatte skjemaet.

http://eacea.ec.europa.eu/extcoop/call/index.htm

eØs-tillegget norsk utgave 13.122007/12/13 · 2007/eØs/59/02 anmodning om en rådgivende...

Documents