estonian travel guide (nor)

Oppdag Estland 1

Alt er like om hjrnet

Oppdag Estland

www.visitestonia.com

Oppdag Estland2 Oppdag Estland 3

OPPDAG ESTLANDEstland ligger p stkysten av stersjen, sr for Finland, grenser mot Russland i st og mot Latvia i sr. Det er et allsidig land, med en rik historie og mangfoldig kultur, rotfestet i rhundrer av tradisjon som for en stor del er levende den dag i dag.

Tross landets kompakte strrelse har hver region i Estland sitt srpreg. Beskende mtes av myr og skog, urrte vtmarker, over 1400 innsjer, 3794 km kystlinje preget av bukter og streder. Landet har omkring 1500 yer og holmer, en rekke elver og bekker og et vakkert landskap preget av fargerike byer, historiske landsbyer og bygder, ispedd herre-grder, borger og tradisjonelle hus med sivtak.

Estlands hovedstad Tallinn er ogs Europas eldste hovedstad, og gamlebyen er en av Europas best be-varte middelalderbyer. Den nordlige kystlinjen, der Tallinn ligger, karakteriseres av hye kalksteinsklip-per, tallrike sprutende fosser og hvite sandstrender omkranset av tette furuskoger.

Tartu er landets nest strste by, en universitetsby i det srlige Estland. Byen er et hyggelig reiseml, stille og med en unik ndsatmosfre, delt i to av ei elv, og med lvtunge parker og gater der trehusene fra 1800-tallet str p rekke og rad. Tartus omland preges av runde bakker et grnt, blgende land-skap, elvedaler, innsjer, naturvernomrder, gamle herregrder og herskapelige borger.

Estlands stlige grense markeres for en stor del av den vidstrakte kystlinjen mot Peipsi-sjen (Euro-pas femte strste innsj), fullsatt av en lang rekke landsbyer kjent for rkt fisk, agurker og landets beste lk.

Mot vest ligger den einerkledte kystlinjen og de tall-rike yene som utgjr det estiske yriket, srpreget gjennom vindmller i tre og tradisjonelle laftede hus

med sivtak s lave at de nesten subber i bakken.

Estlands mest kjente feriested ved havet er "som-merhovedstaden" Prnu p srvest-kysten, skattet for sine vakre sandstrender, sitt yrende natteliv og sine helsebringende kursteder og spa-anlegg.

Denne guiden er din nkkel til hva du kan se og hvor du kan dra i Estland, og er ment tilby deg to-, tre- og fem-dagersreiser for hjelpe deg til f mest mulig ut av oppholdet og nyte de mange at-traksjonene i Estlands ulike regioner. Velkommen!

Nye og gamle Tallinn

Estland i et ntteskallOffisielt navn: Republikken Estland

(Eesti Vabariik p estisk)

Areal 45,227 km2

Innbyggere 1,36 millioner

Hovedstad Tallinn (405,000 innbyggere)

Offisielt sprk estisk

Styreform parlamentarisk demokrati

Nasjonaldag 24. februar (selvstendighetsdag)

Nasjonalfugl lvesvale

Nasjonalblomst kornblomst

Republikken Estland er medlem av Den europeiske union; Schengen-omrdet og NATO.

Estland ligger i den st-europeiske tidssonen (GMT/BST +02:00).

Estlands landkode er +372. For ringe utenlands, slr du 00 frst.

KARKSI-NUIA

LIHULA

ABJA-PALUOJA

ANTSLA

PSSI

MUSTVEE

VHMA

SUURE-JAANI

MISAKLA

KALLASTE

OTEP

KEILA

KIVILI

TAPA

PLVA

PALDISKI

TRI JGEVA

ELVA

RAPLA

PLTSAMAA

SAUE

KUNDA

KRDLA

SINDI

NARVA-JESUU

LOKSA

KEHRA

TRVA

RPINA

KILINGI-NMME

TAMSALU

VILJANDI

SILLAME

RAKVERE

VRU

MAARDU

KURESSAARE

VALGA

JHVI

HAAPSALU PAIDE

TARTU

TALLINN NARVA

PRNU

KOHTLA-JRVE

Jri

KuusaluHaljala

Kadrina

IisakuVike-Maarja

Laiuse

No

Vnnu

Vrska

Misso

Tabivere

Lelle

Risti

Kina

OrissaareLeisi

Salme

AsteKrla

ParalepaTaebla

Palivere

Turba

Riisipere

Klooga

Keila-JoaHarku

Tabasalu

Saku

Kiisa

KIILI

LagediLoo

ViimsiHaabneeme

Kostivere

Raasiku

Arukla

Prillime

Alu

Kuusiku

KeavaKehtna

Kru

SrevereOisu

Vtsa

Juuru

Kaiu

Eidapere

Audru Sauga

Are

Paikuse

Viste

Hdemeeste

TihemetsaHalliste

isu

KpuRamsi

Viiratsi

Helme

Hummuli

TsirguliinaSmerpalu

ru Sangaste

Puka

Rannu

Rngu

KureklaTravere

PuhjaUlila

Ilmatsalu

Trvandi

Kolga-Jaani

Olustvere

Adavere

Kamari Puurmani

Siimusti

Kuremaa

AraveteKravete Ambla

Lehtse

Sse

Kiltsi

Hulja

Lepna

Smeru

VinniPajusti

Roela

Laekvere

Tudu

Avinurme

Metaguse

Aseri

Sonda

ToilaVoka

Lohusuu

Torma

Sadala

AlatskiviKolkja

Varnja

Krvekla

Luunja

Roiu

AhjaVastse-Kuuste

Kambja

Mooste

Veriora

Kose

Varstu

Valjala

Virtsu

Hageri

Peetri

Vpsu

Lhte

Palamuse

Kihelkonna

Vastseliina

Tori

Sinime

Assaku

KoseRavila

Kose-Uuemisa

Kanepi

Rakke

VimelaParksepa

Tstamaa

Krgessaare

LaagriLuigeKangru

lenurme

Mehikoorma

Simuna

Viru-Jaagupi

Ruge

Roosna-Alliku

Tudulinna

Vaida

Mustla

Vsu

Hagudi

Koeru

Vana-Antsla

KiiuKolga Viru-Nigula

Kasep

Uhtna

Vasalemma

KOHILA

JRVAKANDI

TOOTSI

LAVASSAARE

VNDRA

AEGVIIDU

PRNU-JAAGUPI

KOHTLA-NMME

MRJAMAA

JRVA-JAANI

VIIVIKONNAAHTMESOMPA

Vaindloo

Prispea ps

Psaspea n

Kpu ps

Kassari s

Tagamisa ps

Nootamaa

Srv

e ps

Piirissaar

Ksmu psJuminda ps

Viimsi ps

Pakri ps

Noarootsi ps

Tahkuna ps

Prangli

AksiRammu

Koipsi

UhtjuSala

Mohni

NaissaarAegna

Suur-Pakri

Vohilaid

HeinlaidTauksi

Vike-PakriOsmussaar

VORMSI

Abruka

M U H U

HH II U M A A

Manilaid

Kihnu

Ruhnu

Vilsandi

V IN A

ME R

I

Vrts jrv

SA

AR

E MA A

0

Regio 2009

20 40 km

P r n u -b u k t a

R I G A B U K T A

F I N SK E B U K T A

Pe

ip

si

-s

j

en

N a r v a b u k ta

P i hk

v

a-

sj

e

n

S

TE

RS

J

E

N

Vrts jrv

Lahemaa nasjonalpark

Soomaa nasjonalpark

Karula nasjonalpark

Matsalu nasjonalpark

Vilsandi nasjonalpark

L A T V I A

F I N L A N D

RU

SS

LA

ND

FINLAND

SVERIGE

NORGE

ESTLANDRUSSLAND

HVITERUSSLAND

POLENUKRAINA

DANMARKLITAUEN

TYSKLAND

LATVIA


lament. Slottets 45 meter hye hjrnetrn brer navnet Hye Hermann, og der vaier Estlands bl, svarte og hvite nasjonalflagg.

Rett overfor Toompea-slottet ligger de karakteris-tiske lkkuplene p den vakre ortodokse Alexander Nevsky-katedralen, Tallinns strste og mest stor-slagne ortodokse kuppelkatedral, bygd i 1900.

Kort vei fra den ortodokse katedralen ligger den lutherske Domkirken, en gang sete for Tallinns bi-skoper og landets hyeste geistlige.

Toompea er ogs stedet for utsiktsplattformene Patkuli og Kohtuotsa, som byr p praktfull utsikt over gamlebyen med Finskebukta i bakgrunnen.

Bymuren som omkranser Tallinn hadde opprinnelig en lengde p 2,35 kilometer og omfattet 46 for-svars- og porttrn. Store deler av den er intakt den dag i dag, inklusive 26 forsvarstrn, hvert av dem med eget navn. Den gamle bymuren kan du se i sin mest autentiske form langs den smale og godt skjermede Mrivahe-gata, der du ogs fr kjpt tradisjonelle hndlagde ullvarer.

Mellom gamlebyen og havna ligger Rotermann-kvartalet, som har ftt mye oppmerksomhet for sin samtidsarkitektur. Dette omrdet bestr av tid-ligere industribygninger like i hjertet av Tallinn, n gjenoppbygd etter elegante, moderne linjer. Kvar-talet rommer forretninger og butikker, restauranter,

TALLINN OG NORD-ESTLAND

Tallinn Estlands hovedstad, Tallinn, er den eldste hoved-staden i Nord-Europa og Europeisk kulturhoved-stad i 2011. Byen ble frst nevnt av den arabiske geografen al-Idrisi s tidlig som i 1154. De pfl-gende 800 rene av Tallinns historie har skapt en by av fargerike bygninger, smekre trn, eldgamle herberger og trivelige plasser.

Tallinns gamleby er som en av Europas best bevarte middelalderbyer oppfrt p UNESCOs verdensarv-sliste. Rdhusplassen er et godt utgangspunkt for alle rundturer i Tallinn, der rdhuset i sengotisk stil stammer helt fra tidlig 1200-tall. Bygningen har et 64 meter hyt ttekantet spir, og p toppen str by-ens landemerke, vrhanen Vana Toomas (Gamle Tomas). Om sommeren kan beskende klatre helt opp i trnet for nyte en overveldende utsikt over byen. Gamle Tomas er med sin store mustasje ogs et symbol for byen Tallinn.

Like ved Rdhusplassen ligger Rdhusapoteket

("Raeapteek"), ett av Europas eldste apoteker, som ved siden av moderne medikamenter ogs sel-ger medisiner etter oppskrifter fra middelalderen ...

De viktigste kirkene i Tallinns gamleby er ogs de strste. Nikolaikirken har den eldste kjente deko-rative portalen i Tallinn. Kirken fungerer n som museum og konsertsal, og den strste attraksjonen er et verk av en av de best kjente middelalderske kunstnerne, Bernt Notke.

Olavskirken er det hyeste gudshuset i Estland og i tiden mellom 1549 og 1625 var det ogs verdens hyeste bygning, med et spir som ruver hele 123,7 m over bakken. Det er derfor ikke overraskende at utsiktsplattformen i trnet byr p den beste utsik-ten over nesten hele byen.

Toompea (Domberget) er ett av Tallinns framtre-dende landemerker, og samtidig sete for Estlands regjeringsbygninger, inkludert Stenbock-huset som rommer statsministerens kontor. Oppe p berget ligger Toompea-slottet som n huser Estlands par- Rdhusplassen

Jri

KuusaluHaljala

Kadrina

Vike Maarja

Klooga

HarkuTabasalu

Kiisa

KIILI

LagediLoo

Haabneeme

Kostivere

Raasiku

Arukla

PrillimeAravete

Kravete Ambla

Lehtse

Sse

Hulja

Lepna

Smeru

VinniPajusti

Assaku

KoseRavila

Kose-Uuemisa

LaagriLuigeKangru

Viru-Jaagup

Vaida

Vsu

KiiuKolga

U

VasalemmaKOHILA

AEGVIIDU

Harju-Ristisme

JnedaAlavere

Oru

Lehola

Valkla

Lehtmetsa

Albu

Moe

Kurtna

Vihasoo

Aaspere

Porkuni

EssuUbja

LaitseKohatu

Vohnja

J l

Vna

Vardja

PnsiPringi

Kihlevere Arkna

Kaberneeme

Leesi

JumindaVergi

Viitna

Loobu

Vainupea

KarepaL

Assamalla

Prispea

Vihterpalu

Suurpea

LasilaNabala

Muraste

Paunkla

Kiku

Kasispea

Kolgakla

Vsupere

Eisma

NeemeKolga-Aabla

Prangli

AksiRammu

Koipsi

UhtjuSala

Mohni

NaissaarAegna

kriVike-Pakri

H II U M A A

SA

A RE M A A

KEILATAPA

SAUE

KUNDA

LOKSA

KEHRA

TAMSALU

RAKVERE

MAARDU

H II U M A A

Ksmu

Viimsi

Pakri


Trisalu

Tuhala

Saku

Ksmu

Palmse Vihula

Viinistu

Altja

TALLINN

Keila-JoaPALDISKI

Padise

Jgala-fossen

Jelhtme

Toolse

Sagadi

kontorer, leiligheter og et fargerikt landbruksmar-ked, der bde lokalbefolkning og turister kan kjpe produkter fra ferske avlinger fra Estlands grds- og hagebruk.

Det barokke Kadriorg-slottet med sitt vakre par-kanlegg, bygd av den russiske tsar Peter den Store p 1700-tallet, er det mest fremragende kunstige parkanlegget i Estland, og ligger bare en kort spa-sertur (ca. 2,5 km) fra Rotermann-kvartalet. P slot-tet er det stilt ut eksempler p vest-europeisk og russisk kunst fra 1500- til 1900-tallet.

Tallinn-panorama

Dag 1 av 2

390 km~7 h 30 min


Dag 2 - Klippekysten og LahemaaNr du neste dag legger trnene og spirene i Tal-linn bak deg, byr nordkysten deg p en behagelig kontrast til bylivet.

Det frste obligatoriske stoppestedet ved kysten er den 31 meter hye Trisalu-klippen, en odde ut i Finskebukta som gir deg en uforlignelig sjutsikt. Kalksteinsklippene ble formet av den forhistoriske elva Neva som for millioner av r siden antas ha hatt sitt leie gjennom det som i dag er Finskebukta. Denne kyststripa er hyst karakteristisk for den es-tiske nordkysten.

Veien flger klippen et stykke p vei mot Keila-Joa, som har ftt navn etter en seks meter hy foss i Kei-la-elva. Fossen er blant Estlands mest storslagne og kan bli opptil 70 meter bred om vren og hsten nr vannstanden er hy. Oppover fra fossen ligger to gangbruer, der russiske nygifte fester hengelser med navnene sine inngravert. Deretter kaster de nkkelen i elva, som et symbol p sin evige ekte-skapspakt.

Militrentusiaster vil ha sansen for den tidligere garnisonsbyen Paldiski, med sin klassiske sovjet-ar-kitektur, som hadde sine glansdager under Sovjet-

tiden etter krigen. Blant naturattraksjonene finner du kalksteinskysten ved Pakri, som snart blir stedet for en av Estlands strste vindmlleparker. En kort sjreise unna ligger Pakri-yene, som er tilgjengelig for en dagstur med bt og byr p trivelige vandrin-ger og turmuligheter.

P vei videre langs kysten ligger de befestede stein-ruinene etter Padise kloster, opprinnelig etablert p 1300-tallet og de eneste i sitt slag i Norden.

Fra munkene gr veien til Estlands strste og eld-ste bryggeri i Saku. Det gamle bryggeriet huser et museum som stiller ut antikt utstyr for lbrygging. Det er ogs mulighet for smake p bryggeriets lproduksjon.

Tuhala, Estlands strste karst-omrde, er neste stopp, med den verdenskjente "Tuhala-heksebrn-nen", ett av de mest unike naturfenomenene i Eu-ropa. Nr underjordiske elver flyter over etter et tungt regnfall, begynner den 2,4 meter dype hekse-brnnen "koke", og vannet veller opp av bakken med mer enn 100 liter i sekundet. Legenden skal ha det til at dette skjer nr heksene nede i brnnen pisker seg med badsturis.

P veien mot Lahemaa, Estlands strste nasjonal-park, ligger landets eldste steingraver, en del av en gravplass som er antatt stamme fra det 8. eller 7. rhundre fr Kristus og som n ligger like ved den sterkt traffikerte hovedveien. Ruten passerer ogs Estlands hyeste naturlige vannfall, Jgala-fossen.

Like ved ligger Tallinns nye og slende kunstmu-seum KUMU, det strste multifunksjonelle kunst-senteret i Skandinavia og Baltikum. Den faste utstillingen ved museet flger estisk kunsthistorie fra 1700-tallet, mens skiftende utstillinger omfat-ter bde utenlandsk og estisk moderne kunst og samtidskunst.

Kadriorg-parken ligger bare en kort spasertur fra Tallinns sangfestivalarena der den store estiske sangfestivalen avholdes hvert femte r. Opptil 25000 sangere samler seg for synge under buen p Tallinns moderne sangscene fra 1959. Arenaen

var nylig vertskap for 70000 Madonna-fans og har ogs tjent som scene for Michael Jackson, the Rol-ling Stones, Elton John, Tina Turner, osv.

Fra sangfestivalarenaen er det naturlig fortsette spaserturen ned til sjkanten og beske ruinene et-ter det opprinnelige Pirita-klosteret, som frst ble vigslet p 1400-tallet og ligger like ved den mo-derne klosterbygningen som pnet i 2001. Utsikten fra Pirita-veien tilbake mot Gamlebyen, havna og det moderne Tallinn er spektakulr.

Pirita er ogs stedet for Estlands eldste marina, vertssted for regattaene under Moskva-OL i 1980, og Pirita-stranda er Tallinns desiderte paradis for solbadere. Nesten hele den estiske nordkysten er velsignet med lignende sandstrandstriper med til-grensende furuskog.

Tallinn er et ideelt sted for museumselskere - byen er spekket av dem. Ved siden av KUMU, Kadriorgs stolthet, er Estlands fortid utstilt p Historisk mu-seum og p Okkupasjonsmuseet. Byen har ogs naturhistorisk museum, sjfartsmuseum, helsemu-seum osv.

Friluftsmuseet i Tallinn, som ligger i Rocca al Mare-omrdet, tar deg med p en reise i tid til rekonstru-erte estiske bonde- og smkrshjem fra 1600-tallet og fram til 1900-tallet. Dyrehagen i Tallinn, som internasjonalt blir lagt merke til for sine steinbuk-ker og fjellsauer, er hjem for mer enn 2000 dyr og omkring fem hundre arter. Jgala-fossenKUMU kunstmuseum

Sangfestivalarenaen under sangfestivalen "Heksebrnnen" i Tuhala


Dag 3- Krvemaa og VirumaaFra Estlands kyst gr veien til ett av landets mange naturlige myromrder, Kakerdaja-myra i Krvemaa-skogene, langt unna strre veier og tettsteder. Ka-kerdaja-myras tursti er en av de mest kjente tursti-ene gjennom myromrdene i Estland, og har nylig blitt restaurert med ei plankedekket gangbru som gir mulighet for en 3,2 kilometer lang tur gjennom myra og fram til en innsj.

Krvemaa er fdestedet til en av Estlands best kjen-te forfattere, Anton Hansen Tammsaare. Hans tidli-gere bosted inkluderer en utstilling om forfatterens liv og verk og viser samtidig livet slik det var under begivenhetene som skildres i hans "Sannhet og rett", ett av Estlands viktigste skjnnlitterre verk. Eiendommen bestr av det opprinnelige huset, et kornkammer, en tradisjonell lve, et fjs, samt min-dre uthus. I sommerhalvret er dette stedet for kul-turbegivenheter og friluftsforestillinger.

Fra Krvemaa-skogene gr ruten videre nords-tover til et annet middelaldersk festningsverk. Den 700 r gamle Rakvere-borgen byr n p vpenut-stilling, middelaldersk skrekk-kabinett og bueskyt-terbane. Ikke langt unna festningen str en 7 m lang og 4 m hy bronsestatue av en urokse, den strste dyreskulpturen i Baltikum.

Videre stover ligger den slende Purtse-borgen, med hvite vegger og rdt tak, bygd p midten av 1600-tallet som et befestet hjem med vegger som er over to meter tykke og som fr ekkoet inne i borga til skape en fascinerende romeffekt.

Ruta fra Purtse gr videre gjennom Estlands strste industriomrde, Ida-Viru fylke. Her ligger oljeski-fergruver og enorme askehauger, ett av regionens

KuusaluHaljala

Kadrina

IisakuVike-Maarja

diKostivere

Raasiku

rukla

u

AraveteKravete Ambla

Lehtse

Sse

Kiltsi

Hulja

Lepna

Smeru

VinniPajusti

Roela

Laekvere

Tudu

Metaguse

Aseri

Sonda

ToilaVoka

KoseRavila

Kose-Uuemisa

Viru-Jaagupi

Roosna- Tudulinna

da

Vsu

KiiuKolga

Uhtna

AEGVIIDU

JRVA-JAANI

JnedaAlavere

Valkla

ArduVajangu

Vao

Lehtmetsa

Albu

Moe

PaasvereHabajaMuuga

Kiikla

AhulaKaalepi

Triigi

Vihasoo

Aaspere

Porkuni

EssuUbja

Rannu

SavalaKurtna

Vohnja

Vardja

Kureme

Rahkla

KihlevereViru-Kabala

ArknaEdise

Kaberneeme

Leesi

JumindaVergi

Viitna

Loobu

Vainupea

KarepaLetipea Mahu

AssamallaIlluka

Alaje

Jrva-Madise

Prispea

Suurpea

Pagari

Lasila

Paunkla

Vike-Pungerja

Jaama

Kuningak

Kiku

Kasispea

Kolgakla

Vsupere

RoosnaOonurme

Juga

Eisma

Anguse

Avanduse

Aa

Raudi

NeemeKolga-Aabla


AksiRammu

Koipsi

UhtjuSala

Mohni

H II U M A A

PSSI

SA

A RE M A A

KIVILI

TAPA

KUNDA

LOKSA

KEHRA

TAMSALU

SILLAMRDU


KVA

KUKRUSE

H II U M A A

Prispea

Ksmu Juminda

N a r v a b u k ta

KIVILI

RAKVERE

Ontika

Kakerdaja-myra


Albu

Valaste

KOHTLA-JRVE

Purtse

KOHTLA-NMME

171 km~3 h 30 min

Den er mer enn 50 meter bred, og vannet faller 8 meter ned i ei "skl" av kalkstein, uthulet av vannet i rtusenenes lp.

Ved kysten, p halvveien mellom Tallinn og Narva, ligger ruinene etter Toolse borg. Estlands nordligste middelalderske festningsverk ble etablert i 1417 for beskytte den lokale havna mot pirater. I Toolse

finnes ogs Toolse strutsefarm, som tilbyr omvis-ninger der du fr stifte bekjentskap med farmens strutser, kaniner og reinsdyr.

Lahemaa ("Buktlandet") nasjonalpark ble etablert i 1971 og bestr av fire halvyer og tallrike mindre yer utover i Finskebukta. Skogene, myromrdene og strandsonen i Lahemaa er hjem for omkring 200 fuglearter og nrmere 900 ulike planter.

Det finnes ogs et antall interessante og historiske herregrdsanlegg i omrdet. 500 r etter at den frst ble grunnlagt, ble Vihula herregrd gjenpnet som Vihula Manor Country Club & Spa. Sagadi her-regrd har bde en herskapelig hovedbygning og et skogmuseum, og Palmse herregrd fra 1700-tallet tilbyr omvisninger p det restaurerte godset. Be-skende kan ogs glede seg over den skogkledte parken, svanesjen og hagen.

Lahemaa-omrdet preges videre av idylliske fisker-landsbyer. En av disse, Altja, er en typisk tradisjonell bosetning ved kysten. En annen lokal attraksjon, Ksmu, kjent som "kapteinlandsbyen", var en gang stedet for en sjfartsskole og huser n et sjfarts-museum. Den tradisjonelle fiskerlandsbyen Viinistu har eget kunstmuseum som holder hus i et tidligere fiskeindustrianlegg, med en permanent utstilling av klassisk og moderne estisk kunst.

Vihula herregrd

Fiskerlandsbyen Altja Urokse-statuen i Rakvere

Dag 3- Krvemaa og Virumaa


Dag 4- Narva og st-EstlandDen skjnne Toila-parken omgir det som en gang var sommerstedet til Estlands president. Selve slot-tet ble delagt under andre verdenskrig. I dag hol-des det tallrike sommerkonserter i parken.

Ved Kurtna i Ida-Viru fylke finner vi Estlands str-ste konsentrasjon av innsjer. Omkring 40 strre og mindre sjer er vevd inn i det lett blgende, furukledte landskapet. Vanntemperaturen er over gjennomsnittet for Estland, en fristelse for sommer-badere.

En kort kjretur fra Kurtna ligger Phtitsa-klosteret, Estlands eneste ortodokse kloster, som er pent bde for turister og pilegrimer. En liten ortodoks kirke ble reist i Phtitsa p 1500-tallet, og kloste-ret ble grunnlagt i 1891. I dag rommer det seks kirker. Dette sies vre stedet der en kvinnelig gjeter opplevde en guddommelig penbaring nr en kilde. Dette kildevannet tilskrives helbredende egenskaper, og det er mulig fylle det p egne flas-ker og ta med.

Videre gr veien mot nord igjen, til byen Sillame, som under sovjet-tida var stengt for allmennheten p grunn av den kjemiske fabrikken som framstilte kjernefysiske materialer for sovjetiske kjernekraf-tverk og vpensystemer. N framstr Sillame som et klassisk eksempel p stalinistisk byplanlegging,

med den store bulevarden som leder fra sentrums-plassen til sjen, og atmosfren tar deg med til-bake til 1950-tallet.

Fortsetter du mot st, ligger den neste kystbyen, Narva-Jesuu, langs Estlands lengste badestrand med sanddyner og furutrr. Denne tidligere kur-byen, som en gang ble frekventert av russiske ade-lige, blir n stadig mer populr blant sommerturis-ter. Narva-Jesuu er det nordstlige endepunktet for den europeiske kystruten, E9, som strekker seg 5000 kilometer fra Cabo de So Vicente i Portu-gal.

Narva, den tredje strste byen i Estland, ligger i lan-dets stligste punkt, like ved den russiske grensa i Narva-elva. Narva var en gang kjent som stersj-ens barokke perle, men ble praktisk talt jevnet med jorda under de sovjetiske bombetoktene i 1944. Like fullt gir det som er igjen av Narvas gamleby muligheter for en trivelig spasertur. Ved bredden av Narva-elva ligger Hermann-festningen og fra tr-net fr du et glimt av Russland og utsikt over den imponerende Ivangorod-festningen p den russiske siden av elva.

Flere kilometer oppover elva, ved siden av et to-lpet vannfall, ligger den bermte Kreenholm kon-feksjonsfabrikk, som p 1800-tallet var den strste fabrikken i Det russiske imperiet. Den veldige Alek-

sander-katedralen i Narva er bygd i romansk stil for Kreenholms lutheranske ansatte og utgjr en del av fabrikk-komplekset. Den ble alvorlig rammet under andre verdenskrig, men har siden blitt gjenoppbygd og har i dag en aktiv menighet.

symboler, side om side med uberrt natur. Like utenfor byen Kivili ligger de to strste kunstige hydene i Baltikum. Det eldste og mest gresskledte av askefjellene er tilgjengelig for publikum og byr p skimuligheter om vinteren.

Kohtla gruvepark og -museum i Ida-Viru fylke gir deg sjansen til oppleve gruvearbeidernes un-derjordiske verden gjennom et besk nede i gru-vegangene og -sjaktene. Beskende fr ta en tur i gruvevognene som brukes til frakte oljeskiferen opp i dagen, prve ut gruveutstyr og innta en gru-vearbeiderlunsj.

Et kort stykke forbi askefjellene i Kohtla-Jrve lig-ger Ontika landskapsvernomrde, som bestr av en nesten ubrutt 20 kilometer lang kjede av kalksteins-klipper som ruver opptil 56 meter over blgene som skyller inn fra Finskebukta.

Med sine 30 fallmeter er Valaste den hyeste fos-sen i Estland, og den ligger mellom tettstedene Saka og Toila. En utsiktsplattform er reist for gjre underverket mer tilgjengelig. Der vises et tverrsnitt av 470-570 millioner rs geologisk historie. Stedet er mest imponerende om vinteren nr det frosne vannet danner storslagne isskulpturer.

Hermann-festningen i NarvaDe nord-estiske kalksteinsklippene

Kureme-klosteret

Iisaku

Metaguse

ToilaVoka

Sinime

dulinna

KOHTLA-NMME

Purtse

Kiiklala Kurtna

Kureme

Edise

Illuka

Auvere

Pagari

Soldina

Vike-Pungerja

Jaama

Kuningakla

Oonurme

Juga

Aa

Raudi


H II U M A A

PSSI

SA

A RE M A A

LIJHVI

KOHTLA-JRVE


KVA

KUKRUSE

H II U M A A

SLANTS

N a r v a bu k

t a

NARVA-JESUU

Kureme

Kurtna

Toila

SILLAME

NARVA

104 km~1 h 50 min

Dag 4- Narva og st-Estland


Dag 1-TartuDen ungdommelige universitetsbyen Tartu i det srlige Estland er ogs vuggen for landets nasjonale sangfestivaltradisjon fra 1869. Ett av byens viktige symboler er en fontene p Tartus rdhusplass med en statue av kyssende studenter under en paraply. P den ene siden av den historiske rdhusplassen fra sent 1700-tall str en bygning som har blitt kalt Estlands skjeve Pisa-trn, bygd halvveis p bymuren og halvveis p trepler som senere kollapset. I dag rommer bygningen et kunstmuseum.

i utkanten av Tartu med sine utstilte helikoptre, kampfly og smfly i full strrelse.

Tartus 1800-talls trehusbebyggelse i bydelen Su-pilinn (Suppebyen) er et syn i seg selv.

Byens viktigste byggverk ligger like i nrheten, hovedbygningen til Universitetet i Tartu, som ble grunnlagt i 1632, og den nyrestaurerte Johanne-skirken som inneholder over 1000 godt bevarte terrakotta-skulpturer.

Blant byens viktigste geografiske kjennemerker er Toomemgi (Domberget), som ogs var stedet for byens gamle festningsverk. N er det et parkan-legg i engelsk stil og et populrt oppholdssted for studentene, som samler seg omkring den skalte Englebrua og Djevlebrua.

Universitetet i Tartu

TARTU OG SR-ESTLAND

Det gr gangstier langs bakkekammen opp til de rde teglsteinsruinene av Domkirken, en gang den strste katedralen og det strste teglsteinsbygget i st-Europa, som n rommer Tartus historiske mu-seum i den renoverte delen av kirken.

Elva Emajgi, som deler byen i to, er en seilbar vannvei og seiles ogs av en fungerende kopi av et tradisjonelt handelsfarty, en hanseatisk "lodi" som i gammel tid trafikkerte Estlands innlandsvann-veier.

Antonius-grden i Tartu er et hndverks- og kunst-senter der beskende kan se hndverkere arbeide med lr, glass, porselen, tekstiler og andre mate-rialer.

Tartu er ogs museumsbyen. Leketysmuseet stil-ler ut de mange typer lekety estiske barn har lekt med gjennom to rhundrer. Estlands folkemuseum stiller ut historiske og etnologiske gjenstander knyt-tet til estisk folkekultur.

Universitetet i Tartus botaniske hage har over 6500 plantearter fra alle verdens klimatiske soner. Driv-huset i den botaniske hagen er Baltikums strste.

Blant Tartus andre severdigheter finner vi de gamle KGB-cellene nr byens sentrum og Luftfartsmuseet

De kyssende studentene p rdhusplassen i Tartu

SETOMAA

VILJANDI

TARTU

No

Vnnu

Misso

TihemetsaHalliste

isu

KpuRamsi

Viiratsi

Helme

Hummuli

TsirguliinaSmerpalu

ru Sangaste

Puka

Rannu

Rngu

KureklaTravere

PuhjaUlila

Ilmatsalu

Trvandi

j

Krvekla

Luunja

Roiu

AhjaVastse-Kuuste

Kambja

Mooste

Veriora

Kose

Varstu

Vp

Lhte

Vastseliina

Tori

Kanepi

VimelaParksepa

lenurme

Mehikoorma

Mustla

Vana-Antsla

Vana-Vidu

Pri

Suislepa

Kaagjrve

Lasva

MammasteKrootuse

Melliste

Osula

Vastemisa

SrgavereLaeva

Tilsi

Himmaste

Tsooru

Linna

PlgastePeri

Sihva

Saarde Karksi

Keeni

Saverna

Puiatu

Heimtali

Paistu

Haanja

Mere

Orava

Reola

HarglaMniste

ali

Leevaku

Saarepeedi

Holstre

Ruusme

Llleme

Koikkla

Ala

aali

Obinit

Leevi

Jesuu

Riidaja

KamaraKrstna

Soe

Tnassilma

NuniPalupera

Maaritsa

Aakre

Saru

Nursi Puiga

Kavastu

Ruusa

Kuldre

Vana-Kuuste

Tammistu

Lin

Valgjrve

MetsklaKarula

Patkla

Hellenurme

Sooru Tagula

KpaNavi

Tnnas-silma Mikit

Lapetukme

Konguta

MeeriNgiaru

Rmsi

Vasula

Vorbuse Vahi

Kaarlijrve

Niits

Loodi

SultsiPorsa

Pikasilla

Tootsi

Piusa

Vmmo

Meeksi

Piiri

Tatra

Kriku

Laanemetsa

Vastse-Roosa

Kanakla

KreverePraaga

Naha

Rasina

Koorkla

Taagepera

Jrja

Snna

Krabi

Otsa

Kooraste

Lalsi

Luutsniku

Valma

Veelikse

Vluste

Valguta

Oiu

Sangla

Tuhalaane

TsolgoVidrike

Kivilppe

LoosiKapera

Vana-Koiola

Lniste

Taevaskoja

Sulbi

TooniMeerapalu

Viitka

Kuutsi

Urvaste

Poka

Vana-V

Vike-Rakke

Jmejala

Piir

H II U M A A

Vrts jrv

KARKSI-NUIA

ABJA-PALUOJA

ANTSLA

SETOMAA

MISAKLA

SA

A RE M A A

PLVA

ELVA

DI

TRVA

RPINA

KILINGI-NMME

VRUVALGA

H II U M A A

RUHJAVIKE-SALATSI

ALOJA

MAZSALACA

VALMIERA

VALKA

APE

ALKSNE

HOPA

RJIENA

STRENI

Vrts jrvVrts jrv

Soomaa nasjonalpark

T V I A

OTEP

TARTU

Phajrv

UrvasteSangaste

Det store eggbergethijrv

Taagepera

Barclay de Tolly-mausoleet

Ruge

Karula National Park

Metsavenna-grden368 km

~6 h 50 min

Dag 1 av 2


ger en grd som tidlegere ble eid av medlemmer av de vidgjetne frihetskjemperne kjent som "Skogs-brdrene", en gruppe av estiske, latviske og litau-iske geriljasoldater som frte krig mot sovjet-styret under og etter andre verdenskrig. Grden gir et innblikk i hvordan de bodde i bortgjemte bunkere, og der er det ogs mulighet for tilbringe ei natt under jorda.

Dag 3- Setoer og gammeltroende.I det srstligste hjrnet av Estland finner vi en liten folkegruppe som kalles setoer og som til dags dato har holdt fast p sine egne skikker, folkedrakter og sprk. Setoene er ogs kjent for sine sangtradisjo-ner. Sangen deres, som str i en tusenrig tradisjon, kalles leelo.

TARTU

Vnnu

merpalu

di

Torma

AlatskiviKolkja

Varnja

Krvekla

Luunja

Roiu

AhjaVastse-Kuuste

a

Mooste

Veriora

Kose

Vpsu

muse

Vastseliina

Kanepi

VimelaParksepa

lenurme

Mehikoorma

Ruge

Kasep

Lasva

MammasteKrootuse

Melliste

Osula

VaraKoosa

Tilsi

Himmaste

ru

PlgastePeri

Saverna

Mereme

Orava

ola

u

Kpa

Pala

Leevaku

Maarja-Magdaleena

Obinitsa

Leevi

Maaritsa

Nursi Puiga

Kavastu

oore

Ruusa

Vana-Kuuste

Tammistu

Linte

Valgjrve

Vedu

KpaNavi

Tnnas-silma

Ristipalo

Mikitame

Vasula

Vahi

Treski

Niitsiku

Tootsi

Piusa

Vmmorski

Lbnitsa

Meeksi

Piiri

Tatra

Omedu

Vtikvere

Kodavere

Nina

Praaga

Rasina

Saatse

Snna

Otsa

oraste

Pataste

Lmati

Tsolgo

LoosiKapera

Vana-Koiola

Kudina

Lniste

Sulbi

TooniMeerapalu

te

Poka

Vana-Vastseliina

Piirissaar

H II U M A A

LA

MUSTVEE

KALLASTE

SA

A RE M A A

P

RPINA

VRU

TARTU

H II U M A A

PETSERI

GDOVOUDOV

ei

ps

i-

sj

e

n

P i hk

v

a

Obinitsa

Ilumetsa

VrskaPLVA

Taevaskoja

Kasep

AlatskiviKolkja

Raja

242 km~4 h 30 min

dette naturlige ekkokammeret til liv av den uopp-hrlige sangen fra nattergalene.

I samme fylke finner du Estlands dypeste innsj, Ruge Suurjrv. Den er ikke stor, men hele 38 me-ter dyp.

Estlands strste tre, Tamme-Lauri-eika, vokser i Urvaste. Eika er ansltt vre 680 r gammel, og den enorme stammen er omkring 8,5 meter i om-krets. Hele seks voksne m ta hverandre i hendene for favne om treet.

Det vakre slottet i Sangaste fra slutten av 1800-tal-let er regnet som en av de mest elegante herregrds-bygningene i Estland og minner i stil om britiske Windsor Castle. Den majestetiske godsbygningen bestr av 1,5 millioner lokalt brente mursteiner og rommer n et hotell. I samme fylke finnes ogs mausoleet til Barclay de Tolly, en bermt skikkelse fra Napoleonskrigene, som utstrler en atmosfre av kongelig verdighet, og Taagepera slott, Estlands mest framstende jugendstilbyggverk.

Tilbake mot sr tar veien deg til Karula nasjonal-park, Estlands minste nasjonalpark. Det er et om-rde preget av vtmarker, innsjer, myrer, enger, flora og fauna og et bredt utvalg av turstier. Infor-masjon fr du p Ahijrv beskssenter.

Mindre enn to kilometer fra den latviske grensa lig-

Dag 2- Otep, Vrumaa og ValgamaaSr-Estlands idylliske kuperte landskap i omrdet omkring Haanja, Otep og Karula, preges av de runde sene og elvedalene i det som er landets strste hylandsomrde, ispedd bl innsjer og overstrdd med borger, herregrder og gamle landsbyer.

Estlands "vinterhovedstad" er den lille byen Ote-p, 44 km sr for Tartu, hjemsted for de estiske OL-gull-vinnerne Kristina migun og Andrus Veer-palu. Vinteraktivitetene inkluderer merkede lang-rennslyper, og om sommeren er omrdet et po-pulrt sted for fotturer, sykling og svmming.

Vil du ha det gy et par timer, byr Otep eventyr-park ved Tehvandi sportssenter p fem hinderly-per med ulik hyde og vanskegrad, bestende av hengende tmmerstier, taustiger, stramme liner og hengebruer. Et steinkast fra Otep ligger innsjen Phajrv, som av mange regnes for vre Estlands vakreste, srlig p grunn av de sm skogkledte y-ene.

Det store eggberget (Suur Munamgi) rager 318 meter over havet og er det hyeste punktet i Balti-

kum. I verdensmlestokk er det ikke s hyt at det gjr noe, men i estisk mlestokk er det nesten et fjell! Det 30 meter hye utsiktstrnet p toppen har en fabelaktig utsikt som strekker seg 50 kilometer i alle retninger.

Den mest naturskjnne dalen i Haanja-omrdet er bikuorg ("Nattergal-dalen"). Om vren vekkes

Sr-Estlands idylliske kuperte landskap

Verdenscupen i langrenn i nrheten av Otep

Dag 3- Setoer og gammeltroende

Seto-kvinner i tradisjonell drakt


Day 4- Viljandi og SoomaaInnover i landet fra Peipsi-sjen ligger et omrde kalt Vooremaa med sine svrt distinkte landskaps-formasjoner, skapt av isansamlinger og erosjon under istiden. Lange bakker, ("drumliner") i nord-sr-retning gir terrenget en stripete framtoning og fr det til minne om en ker plyd av en kjempe. Lange fingertynne sjer i dalene gjr Vooremaa-landskapet enda vakrere.

25 km fra Tartu i Vooremaa ligger Elistvere dyre-park. Opprinnelig var den et tilfluktsted for skadede dyr. Her kan du se praktisk talt alle villdyrarter som finnes naturlig i Estland, inklusive elg, brunbjrn, hjort, dhjort, villsvin, gaupe, rev, mrhund, mr, mink, fasan og ekorn.

Byen Viljandi er en gammel by i det srlige Estland, bygd p bakkene over en malerisk innsj. Byens mange kirkespir og det bermte vanntrnet med sin utsiktsplattform speiler seg i innsjen og gjr Viljandis naturlige omgivelser enda vakrere. Langs innsjen er det tursti, tennisbane, stupetrn, leke-plasser, btutleie og katamaranturer. Omrdets mest kjente legender, gjenspeilt i den lokale sang-tradisjonen, handler om btmannen i Viljandi som ror p innsjen og lengter s srt etter jenta si og de vakre ynene hennes.

Ruinene etter Viljandi-borgen fra 1200-tallet er en annen obligatorisk severdighet, sammen med en spasertur over den dype vollgraven p en an-nen av byens symboler, hengebrua. Ved siden av Kondas-senteret for naiv kunst, med utstillinger og verksteder, er Tradisjonsmusikk-stabburet en virke-

lig godbit for alle med sans for folkemusikk.

Fra Viljandi fylke gr veien til de vidstrakte estiske vtmarksomrdene, myrlandet Soomaa nasjonal-park, med over 537 kjente arter av myrplanter, 185 fugleslag og 43 pattedyr. Dette er et sted pre-get av stillhet og opprinnelig skjnnhet, med eld-gamle skoger og kavlebrustier gjennom det urrte myrlandskapet. De merkede tur-rutene inkluderer ogs en tur p beverstien, med avgang fra nasjo-nalparkens beskssenter.

TARTU

No

Vnn

Tabivere

OisuEidapere

ga

Paikuse

KpuRamsi

Viiratsi

K k lTravere

PuhjaUlila

Ilmatsalu

Trvandi

Kolga-Jaani

Olustvere

Adavere

Kamari Puurmani

Siimusti

Kuremaa

Alatskivi

Krvekla

Luunja

Roiu

Lhte

Palamuse

Tori

lenurme

RVAKANDI

TOOTSI

VNDRAUPI

ImavereKabala

Vana-Vidu

PriMelliste

Vastemisa

Srgavere

ksi VaraKoosa

LaevaSelja

Esku

Visiku

Pisisaare

Lustivere

Vike-KamariKo

Kaisma

Puiatu

Heimtali

Paistu

Reola

Kpa

PalaLuua

Maarja-Magdaleena

Saarepeedi

l

Taali

Suigu

Jesuu

Vihtra

Suureje

Tnassilma

KaarepereSadukla

Kava

VooreLaupa

KoksverePrnje

Vana Kuuste

Tammistu

Kergu

Vedu

Kahala

Retla

Reegoldi

Tksi

MetsklaKarula

MeeriNgiaru

Rmsi

Vasula

Vorbuse Vahi

Pikknurme

Painkla

Silla

Kaarlijrve

Pajusi

Kaansoo

Tatra

Krevere

Lalsi

Valma

Vluste

Pataste

Lma

Kalana

Oiu

Sangla

Kurgja

Kudina

PokaVike-Rakke

Jmejala

H II U M A A

Vrts jrv

VHMA

SUURE-JAANI

SA

A RE M A A

TRI JGEVA

PLTSAMAA

SINDI TARTU

H II U M A A

Vrts jrvVrts jrvVILJANDI

Soomaa nasjonalpark

Elistvere dyrepark

149 km~2 h 50 min

Seto-grdsmuseet, med et rekonstruert grdskom-pleks fra 1800-tallet, gir deg sammen med museet i Obinitsa muligheten til utforske setoenes tradi-sjonelle levevis, hndverk og bruksgjenstander som srpreger denne slavisk-pvirkede folkegruppen. I Seto Tsimaja er det en restaurant som serverer ekte seto-mat.

Byen Vrska er kjent for sin pittoreske steinkirke, sin helsebringende gytje og sitt mineralrike vann, som er i salg over hele Estland. Beskende kan ogs bade i mineralvann ved spa-anlegget et par kilome-ter videre langs veien.

Estland er det omrdet i verden som er tettest besatt med meteorittkratre. Ett av de seks kjente meteorittkraterfeltene i landet kan du ta i yesyn nr Ilumetsa. Asteroiden som er ansltt ha landet her for 6 600 r siden etterlot alt i alt fem kra-tre. Strst og best kjent er det 80 meter brede og 12 meter dype Prguhaud (helvetesgrava). Et par hundre meter unna ligger to andre kratre. Iflge le-

genden er disse "gravene" snarveier som gr lukt til helvete.

Sr-Estland er kjent for sine oransje/rde frem-brudd av devonsk sandstein, som i den maleriske Ahja-elvedalen. Ved Taevaskoda langs Ahja-elva hever sandsteinsklippene seg hele 24 meter opp fra elva.

Bare et par kilometer fra bredden av Peipsi-sjen i Tartu fylke ligger det eventyraktige Alatskivi slott. Det er bygd mellom 1880 og 1885, og er med sine sn-hvite trn den vakreste nygotiske bygningen i Baltikum. Herregrdsslottet ble utformet etter Bal-moral Castle i Skottland.

Bebyggelsen langs Peipsi-kystruten flger den gam-le russiske tradisjonen med bare ei gate, noe som vil si at landsbyene gr organisk over i hverandre. Her finnes ogs noen landsbyer som fremdeles blir bebodd av de skalte "gammeltroende". De er etterkommere av en sterkt troende, etnisk rus-sisk minoritet som kom over innsjen p 1600- og 1700-tallet for ske tilflukt fra forflgelse etter at de hadde motsatt seg reformer i den ortodokse kir-ke. Omrdet er kjent for rkt og trket fisk, agurk, gyllen lk og syltede grnnsaker solgt av de lokale innbyggerne.

Et inntrykk av et strengt religist samfunn, der elek-trisitet er forbudt, kan du f ved Raja kirke, som bare er opplyst av bivokslys.

Alatskivi slott

Day 4- Viljandi og Soomaa

Soomaa nasjonalpark

Sandgrottene i Piusa


kningen kler seg fremdels i folkedrakter til hverd-agsbruk, og de unike hndarbeidstradisjonene fra eldre generasjoner blir fortsatt praktisert. Lokale kvinner gir tydeligst uttrykk for disse tradisjonene: De gr fremdeles kledd i skjrt med stripede folke-draktmnste - til og med nr de kjrer motorsykkel. yboernes livsstil er s unik og tradisjonell at kih-nu-kulturen i dag har kommet p UNESCOs ver-densarvsliste.

For barn er de strste trekkplastrene vannsenteret, minidyrehagen, kjent for sine samlinger av repti-ler og amfibier, og Prnus vakre strand med sine mange attraksjoner.

I Prnu finner du ogs Estlands mest stilrene og full-komment bevarte jugendstilvilla, Ammende Villa, bygd i 1904 av en velstende tysk kjpmann i an-ledning bryllupsmottakelsen til datteren hans, som n rommer hotell og restaurant.

Utenfor Prnu ligger Tori-helvetet, en 8,5 m dyp grotte som naturlige kilder har gravd ut i sandstei-nen, og som har blitt knyttet til Djevelen og de un-derjordiske. I nrheten ligger ogs Kurgja grdsmu-seum. Der bodde og arbeidet den estiske bonden og politikeren Carl Robert Jakobson, som var en ledende skikkelse i den estiske nasjonale bevegelse. Grden ble bygd opp som et mnsterbruk, og hus-dyrhold og -avl, inklusive avl p estiske krtterslag, blir drevet p akkurat samme mte i dag som for et rhundre siden.

Dag 2-KihnuTakket vre sin relativt isolerte beliggenhet er ya Kihnu et sted der lokal kultur og rhundregamle tradisjoner blir praktisert til denne dag. Lokalbefol-

Dag 1-PrnuPrnu, Estlands "sommerhovedstad", er et hyt skattet ferieml og rekreasjonssted p srvestkys-ten av Estland. Skjermede parker, attraktive hvite sandstrender og kvalitetsrestauranter, spa og nat-teliv er blant trekkplastrene for sommergjester. Og blir livet altfor yrende p hovedstranda, er den hvite sanden og det varme vannet p strendene Valgeranna, Kabli eller Lemme gode alternativer like i nrheten.

Mangfoldige kulturfestivaler, tallrike kunstgallerier, utstillinger, et samtidskunstmuseum, Endla teater og Prnu konsertsal byr p et underholdningstilbud ret rundt. Som de fleste strre estiske byer har ogs Prnu en trivelig gamleby.

VEST-ESTLAND OG YENE

Eidapere

Audru Sauga

Are

Paikuse

Viste

Hdemeeste

Tihemetsa

Kpu

Tori

Tstamaa

JRVAKANDI

TOOTSI

VNDRA

PRNU-JAAGUPI

LAVASSAARE

Libatse

Uulu

Jpre

Selja

Papsaare

Saarde

Vana-Vigala

Kivi-VigalaKirbla Kaisma

Surju

Tali

Taali

Suigu

Jesuu

VihtraSuureje

Reiu

Kamara

Prnje

Lpe

Kergu

Lindi

Ahaste

M

Lemmetsa

Silla

Koonga

iste

Pootsi

Manija

kla

Liu

Kalli

Mihkli

PrduLaikla

Kaansoo

Kanakla

Jrja

Rude

ema

Lao

Lemsi Laiksaare

Kima

Ojarse

Kima

Tahkuranna

Seliste

Thela

Tnumaa

usi

H II U M A A

Manilaid

HULA

P

SUJ

MISAKLA

SA

A RE M A A

T

SINDI

KILINGI-NMME

H II U M A A

Manilaid

P r n u -b u k t a

Soomaa nasjonalpark

PRNU

Tori

Kihnu

Kurgja

Ammende Villa i Prnu

Jenter i bryllup p Kihnu

Dag 1 av 2

158 km~2 h 40 min

Stranda i Prnu


Saaremaas bermte vindmller fr du se i Angla. Der str det fire typiske vindmller i tre sammen med en litt hyere vindmlle av nederlandsk type.

yhovedstaden Kuressaare er med sin vakre og godt bevarte gamleby den eneste byen p ya. Byens viktigste severdighet er festningsverket fra 1300-tallet, den best bevarte middelalderborgen i Baltikum. Utstillingen gir deg et oversyn bde over yas og Estlands historie. Om sommeren er det hndverks- og brukskunstsalg, begivenheter, konserter og sangfestivaler i borggrden.

P nordkysten av Saaremaa ruver Panga-klippene opptil 21 meter hye og gir deg fantastisk utsikt over stersjen. Ved det hyeste punktet ligger det et eldgammelt offersted.

Mihkli grdsmuseum p Saaremaas vestkyst er verdt en kort avstikker for lre mer om historisk grdsdrift og hndlagde bruksgjenstander gjennom rhundrene. Nesten alle de utstilte gjenstandene er lagd av familien som bodde her gjennom seks generasjoner.

ya Vilsandi er et paradis for naturinteresserte og ligger i sin helhet innenfor en nasjonalpark. yas srpregede og uberrte naturlige milj er et fuglevernomrde av internasjonal betydning.

Dag 4-Hiiumaa og VormsiEstlands nest strste y, Hiiumaa, danner et land-skap av myrlendt buskas og einerkratt, strandenger og sanddyner, lyngheier og myrer. Ved ankomst til ya hilses beskende velkommen av en kvinnesta-tue som str i sjen og som lokalbefolkningen kjen-ner som Ranna-Ella (Strand-Ella).

Dag 3- yene Muhu og SaaremaaMuhu er Estlands tredje strste y og ett av de f stedene i landet der tradisjonelle vindmller fortsatt finnes i fungerende stand. Katarinakirken p ya er en av de eldste i Estland og er kjent for sine historiske fresker og den trapesformede gravsteinen med hedenske symboler. Den mest intrikate gravsteinen avbilder det hedenske Livstreet.

P srspissen av Muhu ligger Pdaste herregrd, med luksurist hotell, spa og restaurant som har blitt gjenstand for internasjonal anerkjennelse.

Landsbyen Koguva er den best bevarte 1800-talls-bebyggelsen i Estland. Alle bygningene er arkitektoniske landemerker, de fleste av dem fra 1800-tallet, selv om det midt i landsbyen finnes noen hus fra 1700-tallet.

Saaremaa, landet av natur, tradisjon og vindmller, er Estlands strste y og kun tilgjengelig med ferje. Frste stopp p veien er den nesten 800 r gamle Valjala kirke, den eldste steinkirken p estisk jord.

Som nevnt har Estland flere kraterfelt enn noe annet omrde i verden. Det mest kjente nedslaget

er meteorittkrateret i Kaali p Saaremaa, som mler 110 meter i diameter. Det er mindre enn 3 000 r gammelt og regnes som det yngste meteorittkrateret i Europa, selv om det i eldgammel tid ble holdt for vre graven til Apollos snn. Nr krateret ligger Kaali beskssenter, som har et meteoritt- og kalksteinsmuseum.

Angla-vindmllene p Saaremaa

P

Risti

Kina

OrissaareLeisi

S l

AsteKrla

ParalepaTaebla

Palivere

Turba

Riisipere

AudruValjala

Kihelkonna Tstamaa

Krgessaare

LAVASSAARE

MRJAKoluvere

Linname

Pap

Kudjape

Vana-Vigala

Emmaste

Mustjala

Lmanda

Kljala

Liiva

Kivi-ViKirbla

Martna

Sip

Nigula

Prksi

Suuremisa

Nasva

Vatla

Lauka

Mnnamaa

PaladeTubala

PrsamaKarja

Tuudi

Laukna

Lpe

Liivi

Ellamaa

Kmsi

Lindi

Piirsalu

Kullamaa

Ahaste

Lehetu

Lem

Koonga

Lehtma

Reigi

Hellamaa

Heltermaa

Salinmme

Orjaku

Sru

KpuKalana

Triigi

Vhma

KdemaVeere

Tagaranna

Kaarma

Muratsi

Turja

Kiguste

Laimjala

TornimePideKrkvere

Kuivastu

Paatsalu

Varbla

Vaiste

Pootsi

Manija

Liu

Kalli

Mihkli

PLaikla

Puise

Saastna

Riguldi

Dirhami

Kuije

Sviby

Jausa

Lmala

Phalepa

HanilaKaruse

Nmmkla

Rude

Variku

TeenuseKassari

Metskla

Eikla

Sauvere

Sandla

Tagavere

Sutlepa

Oidrema

Lao

Kima

PhklaTahula

Sakla

Metskla

Kima

T

Seliste

druma

Thela

Matsi

Nurste

Harju

Nmba

Tnumaa

Kailuka

Papisaare

Matsalu

HellamaaPiiri

Pihtla

Kaisvere

Helmkla

Kirna

Suure-Rootsi

Panga

Tusi

Nootamaa

Vohilaid

HeinlaidTauksi

VORMSI

HH II U M A A

Manilaid

Vilsandi

V IN A

ME R

I

LIHULA

SA

A RE M A A

P

HeinlaidTauksi

M U H U

H II U M A A

Manilaid

Vilsandi

Kassari

Tagamisa

Noarootsi

Pb

S

TE

RS

J

Vilsandi nasjonalpark

KURESSAARE

Virtsu

Vilsandi

Ristna

Koguva

PdasteAngla

Valjala

Panga

KaaliMihkli

grdsmuseum

KRDLA

Heltermaa

Sre tirp

Kpu

Tahkuna

Rohukla

HulloSaxby

HAAPSALU

Noarootsi-halvya

Penije


Borgdagene i Kuressaare Kpu fyr p Hiiumaa

Dag 3, 4 og 5

802 km~16 h 20 min


P Kassari-halvya str statuen av yas oldtidshelt Leiger og nsker velkommen. Iflge legenden ble den lange og smale landtunga som strekker seg ut p spissen av ya formet da Leiger begynte bygge en vei over sjen til Saaremaa. Det er vanlig at be-skende legger igjen en stein p spissen av halvya for fullfre oppgaven.

Hiiumaa er fyrtrn-ya. P ei halvy p nordkysten av Hiiumaa ligger Tahkuna fyr. Med sine 43 meter er det det hyeste stpejernstrnet i Estland. Det 36 m hye Kpu fyr er verdens tredje eldste fyr i fortsatt drift, og har vrt i uavbrutt bruk siden det ble fullfrt i 1531. Beskende kan ta turen opp trappene for spektakulr utsikt.

9 km vest for Kpu ligger et tredje fyr, Ristna, bygd i 1874 p ei halvy som gr for ha de beste bl-gene i Estland, et trekkplaster for surfere, seilbt- og brettseilere.

Veien gjennom yhovedstaden Krdla gr rett forbi Ristimgi ("korshaugen"). Denne tette skogen av kors er omspunnet av en rekke legender. Det blir sagt at to bryllupsprosesjoner skal ha kollidert her, noe som resulterte i at bruden fra det ene flget og brudgommen fra det andre omkom. De overle-vende giftet seg og det frste korset ble reist for minnes det frste "paret".

Vormsiya Vormsi (p svensk Orms) er Estlands fjerde strste, har vrt bebodd siden 1200-tallet og er ett av flere steder som var bosatt av svenske inn-vandrere, derav bruken av bde estisk og svensk i stedsnavn. Olavskirken i Hullo, den strste bygda p ya, er yas fremste historiske og kulturelle mo-nument. Gravstedet p Vormsi er ett av de mest uvanlige i Estland p grunn av sine runde solkors. En rundtur i bygdene p ya kan kombineres med en svmmetur, srlig i det varme vannet i Hullo-bukta og p Saxby-stranda.

Dag 5- Haapsalu og MatsaluHaapsalu gr under navnet "Nordens Venezia" og er en vakker spa-by ved sjen p den estiske vestkysten, med varmt vann og en overflod av hel-sebringende gytje. Det frste gytjekurstedet pnet drene i 1825, og det russiske aristokratiet var blant de frste gjestene.

Byens smale gater, miniatyraktige rdhus og ro-mantiske trehus omkranser ruter som alltid ser ut til lede beskende tilbake til sjen. En av de vakreste trebygningene i Estland, Kursalen, str ved strand-promenaden og huser n en fin restaurant.

Domkirken i Haapsalu er den strste enhvelvede kirken i Baltikum og yas viktigste historiske og kul-turelle monument. Det er i vinduet i dpskapellet p denne kirken at Estlands mest bermte spkelse, Den hvite dame, sies vise seg hver gang det er fullmne i august. Legenden sier at hun er spkelset av ei estisk jente som var den hemmelige elskeren til en domherre og som ble murt inn i veggen.

Et lite gult hus i Linda-gata er barndomshjemmet til Ilon Wikland, som senere illustrerte barnebkene til den verdenskjente svenske forfatteren Astrid Lind-gren. Ilons eventyrlige verden stiller ut originalek-semplarer av tegningene hennes.

Langs Haapsalus strandpromenade kan du ogs fin-ne tsjaikovskij-benken, der beskende kan stoppe opp og nyte komponistens musikk. Den verdensbe-rmte russiske komponisten oppholdt seg i Haapsa-

lu i 1867 og de frste notene i hans bermte sjette symfoni (tilpasset fra den estiske folkesangen "Kj-re Maria") er gravert inn i steinbenken.

I tsartiden var Haapsalu den vestlige endestasjonen p St. Petersburg-linja. Selv om togene ikke lenger gr hit, har byen fortsatt en jernbanestasjon fra tsartiden som n er gjort om til jernbanemuseum. Den mer enn 200 meter lange overbygde perron-gen er den lengste av sitt slag i Europa og ble bygd for vre like lang som toget, slik at tsaren kunne forlate toget p regnvrsdager uten bli vt.

En avstikker fra Haapsalu tar deg med til halvya Noarootsi (p svensk Nuck), som tidlig fikk est-lands-svenske bosetninger og som fortsatt har to-sprklige stedsnavn. Naorootsi har en vakker sand-strand, furuskoger, og regnes som en av de beste plassene i Estland for iakttakelse av fugler.

Matsalu nasjonalpark er det strste og biologisk mest mangfoldige stoppestedet og hekkeomrdet for fugler i stersjregionen og er et vtmarksom-rde av internasjonal betydning. Det er bygd trn til iakttakelse av fugler i Keemu, Suitsu, Penije, Kloostri og Haeska. Nasjonalparkens beskssenter i Penije gir deg en oversikt over naturskattene og parkens historie.


Domkirken i Haapsalu

Rundt solkors p Vormsi

Oppdag Estland24

Vi ser fram til mte deg!

www.visitestonia.com

REISEINFORMASJONwww.visitestonia.comwww.eesti.eewww.vm.eewww.rmk.eewww.turismiweb.eewww.regio.eewww.balticsworldwide.comwww.inyourpocket.com/estoniawww.tallinn-airport.eewww.bussireisid.ee www.peatus.ee www.ts.eewww.edel.eewww.maaturism.eewww.estonianspas.comwww.gorail.ee

REISEMLwww.tourism.tallinn.eewww.tallinn.ee/eng www.visittartu.comwww.visitparnu.eewww.southestonia.infowww.saaremaa.eewww.rakvere.ee www.viljandi.ee tourism.narva.ee www.westest.eewww.lahemaa.eewww.soomaa.eewww.setomaa.eewww.mulgi.karksi.eewww.northestonia.euwww.mois.ee

KULTURwww.einst.eewww.festivals.eewww.laulupidu.eewww.estoniantheatre.infowww.estmusic.comwww.kunstikeskus.eewww.estlit.eewww.piletilevi.eewww.opera.eewww.concert.ee

NOR

Ente

rpris

e Es

toni

a, E

ston

ian

Tour

ist

Boar

d

2010

Teks

t av

Ulv

ar K

rt

. Opp

lysn

inge

r pe

r ja

nuar

201

0.

estonian travel guide (nor)

Documents