Et kompetansemiljø for

skadeforebygging og sikkerhetProsjektleder Lill Klæboe 17.02.12

Lill.klaeboe@norsafety.noTelefon 770 58321

Hvem er NORSAFETY?

NORSAFETY AS eies av Helse Nord RHF, Harstad kommune, Høgskolen i Harstad og Forskningsstiftelsen i Harstad.

NORSAFETY er til nå blitt finansiert av enkeltprosjekter

NORSAFETY sin viktigste kunnskapsbasis er de ulike fagmiljø i Harstad som i løpet av 27 år har utviklet en betydelig kompetanse på skaderegistrering og skadeforebygging

NORSAFETYS formål

Formål: Å bidra til bedre folkehelse og et tryggere samfunn gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og formidling innen sikkerhetsfremmende- og skadeforebyggende arbeid.

- ved å utvikle et attraktivt og bærekraftig fagmiljø til bruk for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak

Hvorfor er skadeforebygging viktig?Fordi:Ulykker koster samfunnet enorme summer

Ulykker bringer sorg, smerte og annen lidelse til tusenvis av hjem

Skadeforebygging virker; forhindrer personlig lidelse, smerte og sorg, og frigjør midler i offentlige budsjetter

Ca. 1 900 personer dør hvert år som følge av ulykker Det er årlig ca 300 000 hjem-, skole- og fritidsulykker som fører til personskade eller

død I 2009 ble det registrert ca. 90 000 døgnopphold ved norske sykehus hvor ulykkesskade

var hovedårsak til innleggelse Ulykker er de enkelthendelser som tar flest liv blant personer under 45 år

Ikke bare et kostnadsspørsmål, men:

Et enkelt lårhalsbrudd koster i snitt 350 000 i helsetjenester Det skjer rundt 10 000 lårhalsbrudd pr år på landsbasis

Det ble registrert 64 lårhalsbrudd i Ofotenregionen i 2010 Dette gir en kostnad i 2010 på ca 22 mill kr Et komplisert lårhalsbrudd er beregnet til ca 670 000 kr (Johan Lund 2011)

Ca 500 lårhalsbrudd i Nordland hvert år

Skaderegistreringen i Harstad, Narvik og Hammerfest

Harstad sykehus har siden 1985 registrert alle skader som behandles poliklinisk eller ved innleggelse

Databasen inneholder 27 års datamateriale

Data som registreres er relevant for forebygging av skader fordi man registrerer variabler om hvor, hvordan og når skaden skjedde

Sykehusene i Narvik og Hammerfest har skaderegistrert siden 2003/2004

Lårhalsbrudd registrert ved UNN Harstad og UNN Narvik

ÅR 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt

Narvik 27 40 49 30 45 191

Evenes 7 6 2 4 5 24

Ballangen 9 5 16 3 4 37

Tysfjord 2 4 2 0 5 13

Tjeldsund 6 5 5 3 5 24

Totalt 51 60 74 40 64 289En beregnet kostnad i perioden 2006 - 2010 på ca 100 mill

Trafikkskadde registrert ved UNN Harstad/Narvik i perioden 2006-2010 År 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt

Narvik 91 108 112 116 124 551

Evenes 9 5 10 6 5 35

Ballangen 16 17 14 10 13 70

Tysfjord 2 1 2 5 3 13

Tjeldsund 12 5 10 5 7 39

Totalt 130 136 148 142 152 708

Nordland har flest dødsulykker (22) i landet i 2010 tall

Eksempel på skadeforebygging:

Stangeskrysset i Harstad

Før lyskryss ble installert i 1990: 16 ulykker og 25 skadde i løpet av mindre enn fire år (6 skadde pr år)

Etter tiltakI perioden 1991 – 2007; Teoretisk har man forebygget 76 skadde

Lov om folkehelsearbeid –Folkehelseloven

En felles lov for kommunenes, fylkeskommunens og statens ansvar i folke-helsearbeidet

Skadeforebygging er en del av det lovpålagte folkehelsearbeidet

Loven legger grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeidet – inklusiv det skade-forebyggende arbeid – på tvers av sektorer og mellom nivåer

Strategiplanen slår fast:Behov for: bedre nasjonale og lokale skadedata

bedre metoder og verktøy for kommunalt/regionalt arbeid

skadeforebygging som en viktig del av folkehelsearbeidet

mer tverrsektorielt samarbeid og bedre koordinering

en mer kunnskapsbasert praksis

nasjonal funksjon for kunnskapsutvikling og implementering

Kommunale handlingsplaner og tilgang på kompetanse

”Trygg i Nordland”Et prosjekt om styrking av skadeforebyggende og

sikkerhetsfremmende arbeid i fylkeskommunen og kommunene

  Imøtekomme lovverk og nasjonale føringer Implementere og utvikle god praksis for skadeforebyggende arbeid Utvikle gode tverrsektorielle arbeidsformer og en god brukermedvirkning

Skal folkehelsearbeidet gi resultater - må det forankres lokalt

NORSAFETY foreslår:

At prosjektet ”Trygg i Nordland” forankres så tidlig som mulig

Ofotenregionen - pilot fra høsten 2012

Prosjektet implementeres deretter i øvrige kommuner i Nordland

Prosjektets varighet, omfang og kostnader

Varighet: ca 3 år

Personellressurser: Prosjektleder(Norsafety) og lokale prosjektgrupper

Prosjektkostnader: Nordland fylkeskommune og Helse Nord

Erfaringer fra prosjektet”Troms fylke Trygt og Tilgjengelig”

God politisk/administrativ forankring Kompetanseprogram Handlingsplan Evaluering Spredningseffekt Troms Fylkes mål for prosjektet: status som

”Safe Community”

Nytteverdi ”Trygg i Nordland”

Oversikt over skadebilde i egen kommune/region Tverrfaglig samarbeid, medvirkning fra frivillige

organisasjoner Kompetanseheving Handlingsplan for sikkerhetsfremmende- og

skadeforebyggende arbeid (og universell utforming)

”.. bidra til å reduserer antall personskader,

personlig lidelse og samfunnsmessige kostnader ”

Et kompetansemiljø for

skadeforebygging og sikkerhet

www.norsafety.no