et tidsskrift fra fellesorganisasjonen (fo) 01 10
TRANSCRIPT
0110
Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO)
Boligene vokser:
Et hjem for dem? side 6
Trusseldom anket • side 4
Vil ha mindre barnevern-kommers • side 12
De 430 rakkerne • side 16
Les oss på www.fontene.noOPPLAGSKONTROLLERT
Utgiver:Fellesorganisasjonen (FO)Fontene redigeres etter Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten, Tekstreklameplaka-ten og Lov om redaksjonell fridom i media.Synspunkter og holdninger som kommer fram, er derfor ikke nødvendigvis samsva-rende med FOs politikk.
Adresse:Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media, Fontene, Postboks 231 Sentrum0103 Oslo
Trykk:Hjemmet MortensenOpplag: 27500
Redaktør:Solfrid Rø[email protected]: 23 06 33 97Mobil: 99 46 65 65
Redaksjonssekretær:Eva Mona Malm/Mia [email protected]: 23 06 11 55Mobil: 91 16 26 77
Journalister:Vibeke [email protected]: 23 06 13 33Mobil: 915 92 597
Eirik Dahl [email protected]: 23 06 11 72Mobil: 95 97 08 63
Layout:LO Media: Kristin M. Johansen/Robert Mehmet Mulleng Sezer
Annonsekonsulent:Bente Sembdirekte telefon: 23 06 11 62Telefaks: 23 06 11 [email protected]
Abonnement:840 kroner året for 14 utgaver av Fontene.Løssalg: kr. 40 + porto og [email protected]
RedaksjonsutvalgLeder: Ketil Thu (Rogaland)Medlemmer: Catrine Torbjørnsen Halås (Nordland), Kirsten Jæger Sivertsen, (Oslo), Liv Melar (Buskerud), Sunniva Roumimper (Rogaland)
Redaksjonen avsluttet 13.1.10
Forsidefoto: Eirik Dahl Viggen
Innhold
>>
Liv la�a?SAMLOKALISERTE BOLIGER:
Blokka i Vestlisvingen
196 reiser seg i snø-
�øyka. Ni etasjer �or-
stadsblokk på ytter-
grensa av Oslo. Uten�or
ligger skogen. Tavla med ringeklokker
teller 144 leiligheter. Nederst i blokka
ligger Vestlisvingen botjeneste og et
avlastningstilbud med til sammen 22
brukere. Totalt 52 mennesker jobber
i boligen og avlastningstjenesten,
�ordelt på 37 årsverk.
Boligen er delt i to. Langs en
hvitmalt korridor i andre etasje bor
seks såkalt høyt �ungerende utvik-
lingshemmede. I kjelleretasjen noen
meter under er en korridor med seks
lavt �ungerende personer i hver sin lei-
lighet. Flere av dem autister.
Vernepleier og leder Irmelin Stødle
sitter inne på personalbasen og �or-
klarer vaktsystemet. Plutselig står
«Are» der, i tjueårene, høy og kra�tig,
rød i ansiktet.
– Hvem kommer i kveld, �orlanger
han svar på med høy stemme mens
han slår peke�ngeren på vaktlista.
Han har autismediagnose. Stødle
roer ham ned med klare svar. Hvem
som har nattevakt. Når vedkom-
mende kommer.
– Javel det er bra, han er ok, sier
«Are» og �orsvinner like �ort som han
kom.
Han er bestykket med én-til-én-
bemanning 24 timer i døgnet. En
annen har to-til-en og bor på et rom
uten løse gjenstander. De ansatte
går med alarmknapper. Ei korktavle
er teipet �ull av kort som viser hvem
som skal medisineres med hva og når.
Lamictal, kepra, tegretol og trimonil
mot psykomotoriske an�all, allergi-
dempende cetiricin, amlodipin mot
høyt blodtrykk. Det er nok å holde
styr på. På bordet �oran Stødle ligger
ei magetaske �ull av �orsterkere – lep-
pesti�t og hårstrikk som en beboer �år
når hun gjør det personalet ber om.
GODE HJELPERE
I �ellesleiligheten i andre etasje står 23
år gamle Julie Alrek på kjøkkenet og
kutter tomater. Vernepleier Tor Kjetil
Sundsbø har oppi kyllingbiter kjøpt på
Svinesund. Han er akkurat �erdig med
å vaske leiligheten til en bruker som
ikke hadde tid selv.
Før lagde de ansatte mat i hver lei-
lighet sammen med beboerne. I det
siste har de begynt med �ellesmid-
dager. Menyen er �ast: mandag �sk,
tirsdag salat, onsdag kjøtt, torsdag
suppe, �redag pizza/lasagne/taco,
lørdag gryterett, søndag sesongmat/
kylling. Etter middagen må Julie vaske
til jul sammen med Tor Kjetil. Hun har
downs.
– Og så skal jeg være �or meg sjøl!
Det er stas det. Da slipper jeg maset
ditt. Du kommer jo alltid inn klokka
halv ni og sjekker at jeg tar pillene
mine.
På enden av bordet sitter 30 år
gamle Yasmin Karademir med langt
mørkt hår og alvorlig mine.
– Kan jeg gå på verandaen og ta en
røyk? Spør hun Tor Kjetil.
– Ja, men kanskje ta på deg jakke.
Og pass på så du ikke river ned jule-
treet.
Ved bordet strekker Julie ut en
hånd �or å �orsyne seg en gang til.
– Skal du ha litt til? Greit, du kan ta
bittelitt, sier Tor Kjetil.
Det blir mye salat til overs i dag.
Det havner i kjøleskapet, klar �or dem
som kommer hjem senere.
BOLIGENE VOKSER
Av utviklingshemmede i alderen
20-66 bor over 80 prosent i kom-
munale boliger. Av disse igjen bor
åtte av ti i bo�ellesskap eller bokol-
lektiv, i�ølge en undersøkelse Norsk
institutt �or by- og region�orskning
gjorde i 2006. Med ansvarsre�ormen
kom en øvre grense �or hvor mange
som kunne samles i én bolig: Fem per-
soner. Større enheter krevde dispen-
sasjon �ra departementet.
Men i 2010 planlegges: To boliger
�or 10 og 12 utviklingshemmede
(Moss), boligblokk �or 48 utviklings-
hemmede (bydel Sagene, Oslo), bolig-
blokk �or opptil 46 utviklings- og �unk-
sjonshemmede (Trondheim), bolig
�or 17 psykisk syke (Sande�ord), bolig-
blokk �or 24 utviklingshemmede og
To tiår etter ansvarsre�ormen, vokser boli�ene �or utviklin�s-
hemmede. Til hva?
����� �� ����: ����� ���� ������
«Slik helsenorge er, med knappe ressurser og �okus på e�ektivitet, må vi �orvalte tjenesten som best vi kan» Boligleder Irmelin Stødle
� �
�������
>>
Anmeldte trusler – o� vant
�
�������
�
«De �attigste vil bli ekstra hard rammet av en klode i økologisk ulage. De har ingenting å gå på, ingen økono-misk, teknologisk eller politisk bu�er som kan dempe støtet”.
«Jeg tror ikke det å være etterretningssje� er å være brubygger mellom ulike grupper i det nor-ske sam�unnet.»
«Tyven som i går stjal en sykkel i København �kk med seg tre soven-de barn.»
«Den mest e�ektive må-ten å redusera sjuke�rå-været på, er å gi arbeid berre til dei som har 120 prosent god helse.»
«Fraværet på skinner»
En barnevernklient er nyli� idømt 60 da�ers ubetin�et �en�sel o� saksomkostnin�er �or trusler mot barnevernle-der Marit Irene Nilsen. Nå er saken anket.
�����: ��� ������� ����: ����� ���� ������
Den harde dommen i Haugaland ting-
rett sender signaler om at barnevern-
ansatte ikke står uten rettsvern når
klienter retter all sin �rustrasjon mot
dem. I dommen står det at jobben
i barneverntjenesten er en utsatt
stilling og trenger et spesielt vern.
– Det var �antastisk å bli tatt på
alvor etter halvannet års slit, sier
Marit Irene Nilsen, tidligere barne-
vernleder i Sauda.
TRUET FAMILIEN
Den er�arne barnevernlederen
overtok en barnevernsak etter at
både saksbehandleren og en psy-
kolog hadde blitt utsatt �or trusler
rettet mot dem selv og deres barn.
Også dette er vedkommende dømt
�or. Nilsen vitnet i �ylkesnemnda �ere
ganger på vegne av barnevernet, som
nå har barna under omsorg.
I retten beskrev hun hvordan det
er å bli vekket av tele�onen gjentatte
ganger om natta. Hun �kk hjertebank
og høyt blodtrykk. Klienten er i�ølge
Nilsen svært pågående, intelligent og
u�orutsigbar.
Nilsen er blitt redd �or å være alene
hjemme, og �ryktet hvordan det skulle
gå da hun etter planen skulle bo alene
i Sauda en periode. Nå har imidlertid
Nilsen, som er klinisk barnevernpe-
dagog og �amilieterapeut, ska�et seg
jobb som �amilieveileder i halv stilling
i Bergen og bor sammen med mannen
der.
ANKET
Barnevernklienten har nå anket
saken, men det er uvisst når den
kommer opp.
Nilsens tidligere overordnede,
enhetsleder Aslaug Tangeraas, var
ikke klar over dette da Fontene
ringte i januar. Verken hun eller
Nilsen har �ått in�ormasjon om
anken �ra domstolen, men Nilsen
�kk vite det etter selv å ha tatt
kontakt med statsadvokaten.
Nilsen �rykter at hennes situasjon
knyttet til saken vil bli «privatisert»
og at hun vil bli sittende alene med
saken.
�IKKE PART�
Siden kommunen ikke anmeldte
saken, er de heller ikke part i den,
�orklarer Tangeraas . På spørsmål �ra
Fontene om hun vil ta ansvar �or å
holde Nilsen orientert om saken, sier
hun at hun vil ta kontakt med Nilsen
og andre ansatte som har vært
involvert �or å �å vite hva som skjer.
Hun sier imidlertid også at hun ikke
�år in�ormasjon �ra Nilsen.
– Hvordan vil kommunen ellers �ølge
opp saken?
– Jeg har ikke tenkt igjennom
dette ennå. Men vi vil ha en dialog
med de ansatte og høre hvilke behov
de har. Dette har vi ikke rutiner �or.
– Anser du dette som kom-
munens sak?
– Det er jo begges sak. Men
rettsvesenet �orholder seg til Marit
Nilsen, og det var jo hun som måtte
vitne. Kommunen har ingen rolle,
slik som jeg �orstår det.
– Vi burde kanskje lage rutiner �or
dette. Det er jo alltid rom �or �orbe-
dringer.
KOMMUNEN BØR ANMELDE
FO-tillitsvalgt i Sauda, Svein
Fløgstad, �orteller at enkelte
arbeidsgivere velger å anmelde
saken på vegne av den ansatte slik
at belastningen deles. Det burde
ha skjedd i denne saken, mener
han. Arbeidsgiver kan også være til
stede i rettssalen sammen med den
ansatte, noe som heller ikke skjedde
i denne saken.
En slik sak er en �or�erdelig
belastning i et lite sam�unn hvor alle
kjenner alle, og det er svært viktig å
�å dokumentert hvilke �ølger belast-
ningene �år, mener Fløgstad. Den
ansatte må �ylle ut avviksskjemaer
og �å saken registrert i Nav, sier han.
Får du skader i �orbindelse
med jobb, har du rett til gratis
behandling. Skulle saken gi konse-
kvenser på lengre sikt, utløser det
videre rettigheter. Der�or er doku-
mentasjon så viktig.
VIKTIG Å SETTE GRENSER
60 prosent av de ansatte i tjenester
til utviklingshemmede, på barne-
vernskontor og i barnevernsinstitu-
sjoner har blitt utsatt �or vold eller
trusler om vold �ra brukere av tje-
nestene, viser en Fa�o-undersøkelse
som kom i høst, omtalt i Fontene nr.
11/09.
Svein Fløgstad har selv opplevd å
bli slått da han jobbet i barnevernet.
I dag er Fløgstad ruskonsulent i Nav,
og også der dukker det av og til opp
trusler.
– Da er det o�te snakk om �rus-
trasjon over systemet. I barnevernet
er o�te truslene mer rettet mot den
enkelte, sier han.
Marit Irene Nilsen sier at det er
viktig �or barnevernansatte å sette
grenser �or hva de skal tåle.
– Vi må ikke �nne oss i å �å
ødelagt �ritida og livet vårt,
sier hun. ■
�
6BOLIGENE VOKSERTo tiår etter ansvarsreformen, vokser boligene for utviklingshemmede. Til hva?
4TRUSSELDOM ANKETBarnevernleder Marit Irene Nilsen anmeldte trusler og vant. Nå frykter hun å bli stående aleine med anke-saken.
Aktuelt
Vil ha mindre barnevern-kommers .........................................12Dans, bønn og solidaritet .......................................................................20Statens helsetilsyn overtar ..................................................................26Ny studentleder ..................................................................................................27FOs landsstyre ........................................................................................................37På jobben
Lærings- og mestringssenteret i Namsos ......................................22Faste spalter
Vannposten .....................................................................................................................15Kompasset .......................................................................................................................62Bøker ......................................................................................................................................60 Meninger
FO-kommentaren ....................................................................................................43Kronikk .................................................................................................................................44Redaksjonell kommentar ................................................................................46Innspill ..................................................................................................................................47Debatt ...................................................................................................................................48
3
Leder
��
�����������
��
>>
Utekontakt
Oppsøkerens sammensatte rolle
Utekontakten oppsøker et u�ormelt arrangement igangsatt av
ungdom. Samlingsstedet er åpent, har noen bergknauser som
strekker seg utover mot en elv og en liten bukt med en «strand».
Stedet er godt skjermet �or bolighus og ligger et stykke uten�or
bysentrum.
For et drøyt halvår siden begikk en 16-åring selvmord på
stedet. Utekontakten er kjent med at �ere av hans venner o�te
bruker stedet som møtested og �estplass.
Idet vi nærmer oss stedet, ser vi at det er ca. 30–40 ung-
dommer der. De �este sitter rundt et stort bål, noen oppholder
seg litt i utkanten, og andre står i smågrupper �orskjellige steder
i skogkanten. Flere ungdommer er tydelig beruset, og det drikkes
åpenlyst. Vi legger merke til at aldersspredningen er �ra om lag 15
til 23 år og at det er omtrent like mange gutter som jenter.
Det er tydelig at ungdommene observerer oss på avstand.
Flere kommer med hyggelige tilrop og gir uttrykk �or at vi er vel-
komne. Like �ør vi når helt bort til gruppen ved bålet, kommer en
ung gutt meg i møte.
- Å, der er dere endelig! Kan jeg �å snakke med deg?, spør han
(heretter kalt Ole).
Jeg kikker raskt på min kollega �or å se om hun har opp�attet
situasjonen, hun møter blikket mitt, og jeg svarer:
- Ja, selv�ølgelig.
Ole sier: - Så bra at dere kom, jeg har ventet så lenge på en
mulighet til å snakke med dere.
Ole �orteller at han plages av selvmordstanker. Tankene
kommer stort sett hver dag. Han ser �or seg hvordan han vil
ta livet sitt og beskriver dette. Han har aldri skadet seg selv og
mener at han ikke er modig nok til å begå selvmord. Han vet at
han vil på�øre andre stor smerte ved å ta livet av seg. Han sier at
han har mange gode venner og det er det som holder ham oppe.
I samtalen kommer det raskt �ram at han var en god venn av
16-åringen som begikk selvmord her �or en tid tilbake. Han �or-
teller at selvmordstankene �ørst begynte å dukke opp da vennen
etter �ere uker ble �unnet død.
På spørsmål om hvor gammel han er, svarer Ole: - Jeg er 18 år,
men kan du hjelpe meg likevel?.
Jeg svarer at det er riktig og modig gjort av ham å �ortelle meg
dette og jeg �orsikrer ham om at jeg skal hjelpe ham. Jeg under-
streker imidlertid at jeg ikke helt vet hvordan ennå.
Ole sier: - Jeg vet at jeg kanskje bare kan ta en tele�on til legen
min altså, men jeg klarer det liksom ikke. Jeg visste at jeg kan
prate med dere, og jeg har ventet på �ørste mulighet.
Jeg gjentar at det var lurt av ham å �ortelle dette til meg.
Videre sier jeg at jeg merker at han har drukket og at jeg også vil
snakke med ham når han er edru. Vi lager en avtale om å snakkes
neste dag.
Mål �or oppsøkende arbeid er blant annet ned�elt i NOU
1980:37 (Oppsøkende barne- og ungdomsarbeid). Disse
målene danner rammene rundt den oppsøkende virksom-
heten. Ut �ra målene kan man si at oppsøkerne på et tidligst
Utekontakten tilbrin�er store deler av sin arbeidstid uten�or e�ne lokaler. Mye av tiden �år med til oppsøkende virksomhet. Arbeidet byr på overraskelser o� varia-sjon. I oppsøkende arbeid kommer man ikke særli� lan�t med standardløsnin�er o� rutiner, o� oppsøkeren må kunne håndtere man�e ulike roller.
��������
�� 29
Stavangervær, sier �otogra�en der vi står �oran
Folkets hus en hustrig vinterdag. Men hvor er
intervju-objektet?
– Hun bor rundt hjørnet og kommer hvert
øyeblikk, sier han.
– Det virker som om alle her i byen kjenner Sunniva Roumimper?
– Aktiv dame, sier han idet hun runder hjørnet i �ull �art
på sykkelen, med håret i vill uorden.
– Nei, vi kan ikke være på kontoret, sier hun. – Det skjer
ingenting der. Den russiske ka�éen i �ørste etasje er stengt,
det samme er studentersam�unnet Folken ved siden av.
Stiene rundt Breiavatnet, midt i byen, som Sunniva Rou-
mimper har skrevet og redigert bok om nylig, er �or kalde
å tråkke nå.
Det naturlige åsted �or et portrettintervju med student-
ververen ville være universitetet, men der �år ikke Sunniva
lov til å oppholde seg. Ledelsen ved UiS har vedtatt at LOs
prosjektleder ikke �år gjøre sine �ramstøt inne�or dørene
der. Begrunnelsen: Da måtte alle andre organisasjoner
også �å �ritt leide inn til markedet.
– Jeg har ikke bedt om plass �or å verve, men �or å gi råd
til studenter med jobb ved siden av studiene, �orklarer hun
på vei til Stavangers nye kulturhus.
– Jeg må �orresten ha mobilen på, har budt på en lei-
lighet og venter svar �ra megleren.
STENGTE DØRER
På den �ørste døren i �abrikkbygningen henger en lapp
som �orkynner: Ka�éen er stengt på grunn av sykdom. Vi
prøver oss på �ere stengte dører �ør vi ender på en ka�é
lenger oppe i gaten, der Sunniva pleier å spise det samme
på menyen hver gang. Vanemenneske? Nei, trygt nå som
hun er litt syk med over�ølsom mage.
– Du har hatt en �nger med i veldig mange styrer og organi-
sasjoner?
– Jeg har trukket meg ut av det meste, men �orsøker å
holde kontakten med min �orrige arbeidsplass i Jobb1.
Et av Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud til rusmis-
brukere, der hun tidligere var arbeidsleder.
– Jeg har virkelig mitt hjerte hos dem, sier hun.
Kanskje der�or de også står i sentrum �or masteropp-
gaven hun holder på med.
Mobilen piper. Det er ikke megleren.
Ellers skriver hun i PsykOpp, et opplysningsorgan �or
psykiatri og Stavangers gatemagasin, As�alt.
– As�alt har omkring 90 gateselgere, så rus- og �attig-
domsproblemene er store her i byen, påpeker hun med
bekymret mine.
GRUNNMURBYGGING
– Hvor mange medlemmer har du vervet siden starten i august?
– Jeg teller ikke medlemmer, her er det kvaliteten på det
jeg skal bygge opp som teller. I løpet av toårsperioden må
jeg bygge en grunnmur �or studentverving �or de aktuelle
�orbundene i LO som er med på prosjektet. Det er de som
må verve studentmedlemmene sine, og de må ha gode
argumenter �or å �å solgt seg til utdanningsgruppene.
Unge mennesker med høyere utdanning assosierer seg
kanskje ikke så lett til arbeiderbevegelsen, slår Sunniva
�ast.
– Vi må selge inn budskapet om at de også kan trenge
�ag�oreningen i ryggen. Det er ikke bare lønn og tari�, men
det kan være viktig også �or studenter med deltidsjobb
Sunniva Roumimper
FellesskapningenFellesskap og solidaritet er et mantra �or Sunniva Roumimper. Det såkalte autonome mennesket, med sin overdrevne individual-isme, er en �are �or sam�unnet. Der�or har hun tatt jobben som LOs prosjektleder �or studentverving.
�����: ��� ���� ���� ����: ������� ������
>>
med seks ord�ørere. Det skulle blitt
seks utstillingskommuner �or partiets
sosial-politikk. Halvparten av de ny-
valgte SV-ord�ørerne begynte isteden
å kutte sosialhjelpen til klienter som
hadde barn med inntekt. Ord�ørerne
Fontene snakket med hevdet dette
var sparetiltak rådmennene må ha
gjort uten deres kjennskap.¹ Signal-
e�ekten var uheldig. Namsskogan
kommune �kk det til slutt omgjort.
Bostøttepillet. Bostøtte �ra Husban-
ken er et hovedredskap i regjeringens
handlingsplan mot �attigdom. Ord-
ningen ble der�or ut-
videt �ra 1. juli 2009. Når re�ormen er
gjennom�ørt, vil det koste en milliard
mer årlig. Parallelt med dette reduse-
rer regjer-ingen rammetilskudd som
kommunene har brukt på sosiale ut-
gi�ter – en reduksjon på 90 millioner
kroner i �or, og 240 millioner kroner i
2010, i�ølge Kommunal Rapport.
Dermed er støttespillet i gang. Fra
�ere steder kommer nå historier om
utviklingshemmede som �år en
kra�tig økning i kommunal husleie
så snart staten sender dem litt mer
i bostøtte. En �ortvilet på rørende
skriver om sin bror i Sandnes, som
har �ått økt årlig husleie med 16 000
kroner mens bostøtten bare dekker
noe av summen. Broren, som har
downs, sitter igjen med 11 000 kroner
i merutgi�t.² Hvilken e�ekt har et
nasjonalt �attigdomslø�t når øko-
nomene i kommunen likevel sjong-
lerer �ritt �or å balansere budsjettet?
Fleksiprinsipper. Regjeringspar-
tiene lover at «Grunnleggende
vel�erdstjenester skal ikke pri-
De 430 rakkerne
Politiske tenkere opp gjennom århun-
drene har o�te �ramhevet Bystaten
som den ideelle rammen �or et
sam�unn å utspille seg i. Fra antikkens
Athen, middelalderens Lübeck og
Genova, via anarkistkommunene i
Paris (1871) og Barcelona (1936) til de
eksperimentene med direkte �olke-
styre som pågår i Bolivia, Brasil og
Sør-A�rika. Medborgere, cuidadanos
og neighbors møtes en dag i uka på
torget, på rådhuset eller i kirka. De
stemmer over hvor vannledningen
skal gå, hvilke bydeler som �ørst skal
�å strøm og nye skolebygg. Om de
velger representanter til å adminis-
trere, så holdes disse daglig til ansvar.
Ikke sjelden med kniven på strupen.
Norge er ingen �øderasjon av
bystater. For samtidig som kom-
munen er en arena �or lokal beslut-
ningstaking, vokser �orventningene
til kommunen som det ut�ørende ledd
i regjeringens �reårsplaner. Gjennom
Soria Moria I og II prøver de rød-
grønne å legge �øringer �or det som
skal skje ute i kommunenorge. Media-
dekningen gir inntrykk av at ja, nå
skal de ta grep. Holder grepet?
Stillingskrigen. Kort tid etter stor-
tingsvalget lå det rødgrønne stats-
budsjettet på bordet. Det var satt
av penger til 400 nye stillinger i det
kommunale barnevernet. Mange
FO-ere jublet. Det er virkelig her
skoen trykker, mener de. En alt�or
stor del av kaka har gått til statens
andrelinje i barnevernet (Bu�etat).
Det er lokalt vi må ruste opp. Så kom
beskjeden �ra landets rådmenn, i en
spørreunder-søkelse ut�ørt av Kom-
munal Rapport: Bare en tredjedel
av dem vil bruke stillingspotten til
stillinger. Det er så mange andre hull
som må tettes �ørst.
Pengene til 400 stillinger
kom nemlig ikke øremerket.
Dermed står kommune-
styrene �ritt til å smøre
over�øringen ut over
andre poster på bud-
sjettene sine.
Barne-like-
stillings-
og
integreringsminister Audun
Lysbakken vurderer å øremerke stil-
lingsmidlene i neste statsbudsjett.
E�ektmakeri. Kommunene skjeler
til statlige støtteordninger når de
utmåler hjelp til brukerne sine. Selv
kommuner styrt av SV, et parti som i
regjeringssammenheng går høyt på
banen �or å �orsvare �attige. Etter
lokalvalget i 2007, ble SV sittende
Mediadeknin�en av Soria Moria �ir inntrykk av en re�jerin� i �ull kontroll. Hvem styrer e�entli� Nor�e?
�����: ����� ���� ������ ������������: �������� ����
��������� ���������
�� ��
� ���������
52FAGARTIKKELI oppsøkende arbeid kommer man ikke særlig langt med standardløsnin-ger og rutiner. Oppsøkeren må kunne håndtere mange ulike roller, skriver barnevernpedagog Bente Bjordal.
28PORTRETTETDet såkalte autonome mennesket, med sin overdrevne individualisme, er en fare for samfunnet, mener Sunniva Roumimper, LOs prosjekt-leder for studentverving.
16KOMMUNALT SELVSTYREHva skjer med profi lerte saker på veien fra regjeringskvartalet til kommune-huset? Hvem styrer egentlig Norge?
BrukerlivDe store sentralinstitusjonene ble lagt på historiens skrap-
haug med ansvarsreformen i 1991. Utviklingshemmede skulle
ikke lenger samles der de hvite frakkene var, men få nødven-
dig hjelp i eget hjem. De skulle inkluderes i samfunnet og stå
opp til skole og arbeid.
Utviklingshemmede skulle, som folk fl est, lage sin egen mat
og eie sin egen vaskemaskin. Snart 20 år etter står mange
av hvitevarene temmelig urørt i store boligkomplekser. Det
er mer eff ektivt å koke og vaske for mange enn å hjelpe én
og én. Som du kan lese mer om i denne utgaven, ofrer stadig
fl ere kommuner idealene om selvstendighet og inkludering
til fordel for større og mer økonomisk besnærende bofelles-
skap.
Reformen har ikke bare stoppet opp, den reverseres. Tid-
ligere søkte kommunene om dispensasjon fra påbudet om
at utviklingshemmede ikke skulle bo fl ere enn fem sammen.
Nå bygger de boligkomplekser til 50 uten at storsamfunnet
reagerer. At kommunene motarbeider en reform basert på
tverrpolitisk enighet og setter grunnleggende rettigheter på
spill, burde forårsake voldsom støy. Om utviklingshemmedes
levekår er det helt stille. Både FO og Norsk forbund for utvi-
klingshemmede (NFU) melder at situasjonen for utviklings-
hemmede er vanskelig å sette på dagsorden i riksmedia og i
politikken.
Handikapbevegelsen har hatt vind i seilene de siste årene.
Med den off entlige utredningen Fra bruker til borger som
sin bibel har funksjonshemmedes organisasjoner til en viss
grad lykkes med å løfte sine saker opp på et prinsipielt nivå,
fra ramper og ledelinjer til menneskerettigheter. Fra 2008
har funksjonshemmede, med Tilgjengelighets- og diskrimi-
neringsloven i hånden, kunnet gå rettens vei mot off entlige
og private aktører som stenger dem ute. En positiv utvikling
som i liten grad har kommet utviklingshemmede til gode. De
nevnes ikke engang i festtalene. De universelle velferdstje-
nestene, skolene, arbeidsgiverne og Nav, slipper unna med å
glemme dem. I de tjenestene som er særskilt rettet mot utvi-
klingshemmede, stilles det i liten grad krav til kompetanse.
Kommunene søker, og får, dispensasjon fra kravet om at bruk
av tvang og makt skal håndteres av fagpersoner. Det føres
tilsyn med tvangsbruk, men i liten grad med kvaliteten på
tjenestene.
Utviklingshemmede forblir brukere, ikke borgere. Her har
det nye diskrimineringsombudet og den fortsatt ferske like-
stillings- og inkluderingsministeren en stor jobb å gjøre.
Anmeldte trusler – og vant
4 Fontene 1/10
AKTUELT
En barnevernklient er nylig idømt 60 dagers ubetinget fengsel og saksomkostninger for trusler mot barnevernle-der Marit Irene Nilsen. Nå er saken anket.
Tekst: Mia Paulsen Foto: Bjørn Erik Larsen
Den harde dommen i Haugaland ting-
rett sender signaler om at barnevern-
ansatte ikke står uten rettsvern når
klienter retter all sin frustrasjon mot
dem. I dommen står det at jobben
i barneverntjenesten er en utsatt
stilling og trenger et spesielt vern.
– Det var fantastisk å bli tatt på
alvor etter halvannet års slit, sier
Marit Irene Nilsen, tidligere barne-
vernleder i Sauda.
TrueT familien
Den erfarne barnevernlederen
overtok en barnevernsak etter at
både saksbehandleren og en psy-
kolog hadde blitt utsatt for trusler
rettet mot dem selv og deres barn.
Også dette er vedkommende dømt
for. Nilsen vitnet i fylkesnemnda flere
ganger på vegne av barnevernet, som
nå har barna under omsorg.
I retten beskrev hun hvordan det
er å bli vekket av telefonen gjentatte
ganger om natta. Hun fikk hjertebank
og høyt blodtrykk. Klienten er ifølge
Nilsen svært pågående, intelligent og
uforutsigbar.
Nilsen er blitt redd for å være alene
hjemme, og fryktet hvordan det skulle
gå da hun etter planen skulle bo alene
i Sauda en periode. Nå har imidlertid
Nilsen, som er klinisk barnevernpe-
dagog og familieterapeut, skaffet seg
jobb som familieveileder i halv stilling
i Bergen og bor sammen med mannen
der.
ankeT
Barnevernklienten har nå anket
saken, men det er uvisst når den
kommer opp.
INGEN SPØK: Barnevern-leder Marit Irene Nilsen vant saken, men er ikke
ferdig med den.
>>
5
«De fattigste vil bli ekstra hard rammet av en klode i økologisk ulage. De har ingenting å gå på, ingen økono-misk, teknologisk eller politisk buffer som kan dempe støtet”.Kjell Dragnes, utenriksredaktør Aften-posten kommenterer vår «glokale» verden
«Jeg tror ikke det å være etterretningssjef er å være brubygger mellom ulike grupper i det nor-ske samfunnet.»Kjell Granhagen, ny etterretningssjef med innsikt i sin nye jobb
«Tyven som i går stjal en sykkel i København fikk med seg tre soven-de barn.»Godt gjort å overse den bagasjen
«Den mest effektive må-ten å redusera sjukefrå-været på, er å gi arbeid berre til dei som har 120 prosent god helse.»Trond Egil Hansen i Allmennlegeforenin-gen har løsningen, i Klassekampen
«Fraværet på skinner»Overskrift i Dagbladet om lokførere som vil ha en sakligere sykelønnsdebatt
Nilsens tidligere overordnede,
enhetsleder Aslaug Tangeraas, var
ikke klar over dette da Fontene
ringte i januar. Verken hun eller
Nilsen har fått informasjon om
anken fra domstolen, men Nilsen
fikk vite det etter selv å ha tatt
kontakt med statsadvokaten.
Nilsen frykter at hennes situasjon
knyttet til saken vil bli «privatisert»
og at hun vil bli sittende alene med
saken.
«ikke parT»
Siden kommunen ikke anmeldte
saken, er de heller ikke part i den,
forklarer Tangeraas . På spørsmål fra
Fontene om hun vil ta ansvar for å
holde Nilsen orientert om saken, sier
hun at hun vil ta kontakt med Nilsen
og andre ansatte som har vært
involvert for å få vite hva som skjer.
Hun sier imidlertid også at hun ikke
får informasjon fra Nilsen.
– Hvordan vil kommunen ellers følge
opp saken?
– Jeg har ikke tenkt igjennom
dette ennå. Men vi vil ha en dialog
med de ansatte og høre hvilke behov
de har. Dette har vi ikke rutiner for.
– Anser du dette som kommunens
sak?
– Det er jo begges sak. Men
rettsvesenet forholder seg til Marit
Nilsen, og det var jo hun som måtte
vitne. Kommunen har ingen rolle,
slik som jeg forstår det.
– Vi burde kanskje lage rutiner for
dette. Det er jo alltid rom for forbe-
dringer.
kommunen bør anmelde
FO-tillitsvalgt i Sauda, Svein
Fløgstad, forteller at enkelte
arbeidsgivere velger å anmelde
saken på vegne av den ansatte slik
at belastningen deles. Det burde
ha skjedd i denne saken, mener
han. Arbeidsgiver kan også være til
stede i rettssalen sammen med den
ansatte, noe som heller ikke skjedde
i denne saken.
En slik sak er en forferdelig
belastning i et lite samfunn hvor alle
kjenner alle, og det er svært viktig å
få dokumentert hvilke følger belast-
ningene får, mener Fløgstad. Den
ansatte må fylle ut avviksskjemaer
og få saken registrert i Nav, sier han.
Får du skader i forbindelse
med jobb, har du rett til gratis
behandling. Skulle saken gi konse-
kvenser på lengre sikt, utløser det
videre rettigheter. Derfor er doku-
mentasjon så viktig.
VikTig å seTTe grenser
60 prosent av de ansatte i tjenester
til utviklingshemmede, på barne-
vernskontor og i barnevernsinstitu-
sjoner har blitt utsatt for vold eller
trusler om vold fra brukere av tje-
nestene, viser en Fafo-undersøkelse
som kom i høst, omtalt i Fontene nr.
11/09.
Svein Fløgstad har selv opplevd å
bli slått da han jobbet i barnevernet.
I dag er Fløgstad ruskonsulent i Nav,
og også der dukker det av og til opp
trusler.
– Da er det ofte snakk om frus-
trasjon over systemet. I barnevernet
er ofte truslene mer rettet mot den
enkelte, sier han.
Marit Irene Nilsen sier at det er
viktig for barnevernansatte å sette
grenser for hva de skal tåle.
– Vi må ikke finne oss i å få
ødelagt fritida og livet vårt,
sier hun. n
5
Liv laga?SAMLOKALISERTE BOLIGER:
To tiår etter ansvarsreformen, vokser boligene for utviklings-
hemmede. Til hva?
Tekst og foto: Eirik Dahl Viggen
6 Fontene 1/10
AKTUELT
>>
Blokka i Vestlisvingen
196 reiser seg i snø-
føyka. Ni etasjer for-
stadsblokk på ytter-
grensa av Oslo. Utenfor
ligger skogen. Tavla med ringeklokker
teller 144 leiligheter. Nederst i blokka
ligger Vestlisvingen botjeneste og et
avlastningstilbud med til sammen 22
brukere. Totalt 52 mennesker jobber
i boligen og avlastningstjenesten,
fordelt på 37 årsverk.
Boligen er delt i to. Langs en
hvitmalt korridor i andre etasje bor
seks såkalt høyt fungerende utvik-
lingshemmede. I kjelleretasjen noen
meter under er en korridor med seks
lavt fungerende personer i hver sin lei-
lighet. Flere av dem autister.
Vernepleier og leder Irmelin Stødle
sitter inne på personalbasen og for-
klarer vaktsystemet. Plutselig står
«Are» der, i tjueårene, høy og kraftig,
rød i ansiktet.
– Hvem kommer i kveld, forlanger
han svar på med høy stemme mens
han slår pekefingeren på vaktlista.
Han har autismediagnose. Stødle
roer ham ned med klare svar. Hvem
som har nattevakt. Når vedkom-
mende kommer.
– Javel det er bra, han er ok, sier
«Are» og forsvinner like fort som han
kom.
Han er bestykket med én-til-én-
bemanning 24 timer i døgnet. En
annen har to-til-en og bor på et rom
uten løse gjenstander. De ansatte
går med alarmknapper. Ei korktavle
er teipet full av kort som viser hvem
som skal medisineres med hva og når.
Lamictal, kepra, tegretol og trimonil
mot psykomotoriske anfall, allergi-
dempende cetiricin, amlodipin mot
høyt blodtrykk. Det er nok å holde
styr på. På bordet foran Stødle ligger
ei magetaske full av forsterkere – lep-
pestift og hårstrikk som en beboer får
når hun gjør det personalet ber om.
Gode hjeLpere
I fellesleiligheten i andre etasje står 23
år gamle Julie Alrek på kjøkkenet og
kutter tomater. Vernepleier Tor Kjetil
Sundsbø har oppi kyllingbiter kjøpt på
Svinesund. Han er akkurat ferdig med
å vaske leiligheten til en bruker som
ikke hadde tid selv.
Før lagde de ansatte mat i hver lei-
lighet sammen med beboerne. I det
siste har de begynt med fellesmid-
dager. Menyen er fast: mandag fisk,
tirsdag salat, onsdag kjøtt, torsdag
suppe, fredag pizza/lasagne/taco,
lørdag gryterett, søndag sesongmat/
kylling. Etter middagen må Julie vaske
til jul sammen med Tor Kjetil. Hun har
downs.
– Og så skal jeg være for meg sjøl!
Det er stas det. Da slipper jeg maset
ditt. Du kommer jo alltid inn klokka
halv ni og sjekker at jeg tar pillene
mine.
På enden av bordet sitter 30 år
gamle Yasmin Karademir med langt
mørkt hår og alvorlig mine.
– Kan jeg gå på verandaen og ta en
røyk? Spør hun Tor Kjetil.
– Ja, men kanskje ta på deg jakke.
Og pass på så du ikke river ned jule-
treet.
Ved bordet strekker Julie ut en
hånd for å forsyne seg en gang til.
– Skal du ha litt til? Greit, du kan ta
bittelitt, sier Tor Kjetil.
Det blir mye salat til overs i dag.
Det havner i kjøleskapet, klar for dem
som kommer hjem senere.
BoLiGene vokser
Av utviklingshemmede i alderen
20-66 bor over 80 prosent i kom-
munale boliger. Av disse igjen bor
åtte av ti i bofellesskap eller bokol-
lektiv, ifølge en undersøkelse Norsk
institutt for by- og regionforskning
gjorde i 2006. Med ansvarsreformen
kom en øvre grense for hvor mange
som kunne samles i én bolig: Fem per-
soner. Større enheter krevde dispen-
sasjon fra departementet.
Men i 2010 planlegges: To boliger
for 10 og 12 utviklingshemmede
(Moss), boligblokk for 48 utviklings-
hemmede (bydel Sagene, Oslo), bolig-
blokk for opptil 46 utviklings- og funk-
sjonshemmede (Trondheim), bolig
for 17 psykisk syke (Sandefjord), bolig-
blokk for 24 utviklingshemmede og
VELKLEDD: David Wahlgren (23) er klar for juleavslutning med korpset.
«Slik helsenorge er, med knappe ressurser og fokus på effektivitet, må vi forvalte tjenesten som best vi kan» Boligleder Irmelin Stødle
7
psykisk syke (Sandnes), fire boliger for
til sammen 64 utviklingshemmede og
psykisk syke (Stavanger), boligblokk
for 40 utviklingshemmede (Bodø).
samLer foLket
Fram til 2004 var Vestlisvingen 196
en trygdebolig for eldre. Nå samler
bydelen ulike brukere her. Femte
etasje er ennå satt av til lettere
demente. Iblant kommer eldre ned i
boligen og spør hvor de er eller leter
etter ting. Da må miljøarbeiderne
følge dem opp igjen.
Politiet har rykket ut hit tre-fire
ganger det siste året. Når politiet
bruker hovedinngangen blir en del
skremt og ringer hjem til foreldrene
sine. Sist ble en blokkbeboer uten til-
knytning til botjenesten så redd at
han søkte tilflukt i personalbasen. For
å skape ro har bydelen flyttet ut flere
rusavhengige og psykisk syke.
Pensjonistene glemmer ofte hvor
følsomme detektorene er for matos.
Eller de sovner med komfyren på.
Hovedtavla for alarmen er i kjel-
leren ved vernepleierbasen, og de
ansatte der må rykke ut hver gang
det piper. Hvis de eldre ikke klarer å
stanse røyken på egen hånd og nekter
å åpne, kommer brannvesenet. I
2008 var det 46 brannutrykninger til
blokka, ifølge Dagsavisen.
faste rammer
Hva betyr større boliger for mulig-
heten til å leve selvstendig? I en lei-
lighet i andre etasje kler David
Wahlgren seg for avslutning med
Torshov Korpset. Et svart-hvitt foto
i entreen viser at han har spilt siden
han var liten. Det lukter grønnsåpe og
glimter i julekuler.
– Vi har vaska til jul og pyntet
sammen med noen fra boligen i hele
dag, sier 23-åringen, som har Williams
syndrom.
Kontakten med naboene varierer.
– Naboen min, Petter, er nærmest.
Vi besøker hverandre noen ganger.
Senest for to dager siden. Vi spiller
spill, hører på musikk og prater. Mest
om hva vi gjør i fritida. Så har jeg kjæ-
reste i korpset. Hun bor ikke så langt
unna med t-banen.
De ble sammen sommeren for et
og et halvt år siden.
– De bestemmer når jeg kan
besøke henne, boligen hennes og
boligen min. Det er ikke så ofte jeg er
der. Hvis de sier det ikke går, får jeg
vente til en annen gang. Det er greit
det, jeg ringer og prater med henne i
telefon.
I helgene er Wahlgren ofte på Prix-
butikken nede i svingen og kjøper
godteri. Da sier han fra til basen. Han
reiser seg, går forbi et stativ med tør-
kende klær og åpner kjøleskapet.
Mellom pålegg og sennep står ei
flaske Baileys og et halvfullt brett
Carlsberg.
– Jeg bestemmer selv når jeg
drikker det, men det er ikke så ofte.
Når det er fest.
Han står opp hver dag klokka
halv sju. Klokka halv åtte kommer en
ansatt.
– Må du stå opp?
– Må jo det, jeg har jobb og trening
og masse å gjøre.
Han har fast jobb på Stovner eldre-
senter, hvor han løfter oppvask. Han
reiser også andre steder for å besøke
venner. Han har fått beskjed om å si
«Utviklingshemmede plasseres sammen. Men det er større variasjon dem imellom enn ellers i befolk-ningen. Denne gruppetenkingen er farlig» NFU-leder Jens Petter Gitlesen
ROSENBORGFAN: Petter Steen (29) viser fram flotte malerier og en rad med fotballtro-feer. I kveld skal han på Stovnersenteret og handle julegaver.
8 Fontene 1/10
AKTUELT
>>
fra hvor han drar og hvor lenge han
blir.
– Jeg må være tilbake før de drar
hjem i titiden på kvelden. Det er ålreit,
for jeg skal jo på jobb dagen etter.
Det er mest ålreit å være i andre-
etasje, synes Wahlgren.
– Jeg kjenner dem her bedre enn
dem nede.
institusjon eLLer seLvstyre
Betyr samlokalisering institusjon? Vir-
keligheten består av glidende over-
ganger. Her er ansatte som vasker
leiligheter og klær og barberer de
mannlige beboerne hver dag. Daglig
fellesmiddag. Rutiner om å si fra hvor
du går og å være inne før seinvakta
er over. Samtidig trives mange med
rammene. Noen blir gode venner.
Det er fritt fram å få seg kjæreste
og ta seg en øl, se tv, gå på besøk og
innrede leilighetene.
For vernepleierne gir samloka-
liseringen noen fordeler. Først og
fremst kolleger. Det betyr mer flek-
sible vakter. Tor Kjetil kan diskutere
fag med fem andre vernepleiere iste-
MØTE: Irmelin Stødle leder overlapping i boligen. F.v.: miljøarbeider Halvard Lindalen, vernepleier Lars Kristian Istad og vernepleier Farshid Zamani.
– Store samlokaliserte boliger er et
stort tilbakeskritt, sier 1. nestleder
Siv Karin Kjøllmoen i FO.
Det er i utgangspunktet galt
å plassere mer enn fem sammen,
mener Kjøllmoen.
– Det er langt unna det som
var intensjonen i reformen: Inte-
grering og muligheten til å leve et
så normalt liv som mulig.
– Har de ansatte et poeng med
at store boliger gjør det lettere å
organisere vakter?
– Det er helt misforstått, mener
jeg. Kommunene har ansvaret med
å skaffe nok kompetanse.
Det bør skje gjennom å bygge
opp igjen de
nettverkene
av fagfolk som
virket i begyn-
nelsen av
reformen. Men
det betyr at ver-
nepleierne må
være borte fra
boligene et par timer for å delta på
felles fagmøter. Men en slik tur-
nusordning så ikke kommunene
seg råd med.
– Isteden har kommunene
flyttet rundt på beboerne. Men
brukerne skal ikke lide fordi kom-
munen ikke klarer å skaffe nok
kompetanse, sier Kjøllmoen.
Skal kommunene tiltrekke
seg nok kompetanse, må de opp-
rette heltidsstillinger istedenfor
det brøkete systemet lønnings-
listene består av nå. Turnus som
gir tid til faglig utveksling. Gode
vikarbanker. Samlokaliser admi-
nistrativt arbeid, ikke selve fagut-
øvelsen, krever FOs nestleder.
– Institusjonstankegangen er
kommet tilbake. Du skyver alle
som trenger hjelp inn i samme
blokka i kommunens randsone. Så
plager de ikke andre. Da har du en
getto. n
FO: – Kommunene må bla opp
Siv Karin Kjøll-moen
9
God gammeldags ærlighetFør jul fant en Oslo-kvinne i 20-årene en konvolutt på trikken. Den falt ut av lomma til mannen som hadde sittet ved siden av henne. Hun rakk ikke å stoppe ham før han føyk ut av trikken. Da den unge kvinnen bøyde seg for å plukke opp konvolutten falt sedlene ut. Mange. Betuttet kontaktet hun trikkeføreren, som sørget for at konvolutten med innhold kom i politiets varetekt. Ubegripelige 24 000 euro lå i den anonyme konvolutten. Kvinnen hadde forsvunnet av trikken, før trikkeføreren fikk sukk for seg. Flere dager tok det før hun meldte seg til politiet for å få finnerlønna på 20 000 kroner.
Det var to ærlige sjeler i byen den vinterdagen. Passasjeren og trikkeføreren. Begge kunne ha puttet konvolutten i lomma, og sikret seg drøye 200 000 skattefrie kroner på tampen av året. Men valgte å la være. Det skinner av god gammeldags ærlighet. Euroeieren har ikke meldt seg. La oss håpe at han har rent mel i posen.
denfor den ene, eller ingen, som han
ville møtt i en mindre bolig. Arbeids-
stokken består også av en sykepleier
og sju hjelpepleiere, ispedd verne-
pleier- og sykepleierstudenter.
– GettofiserinG
Norsk Forbund for Utviklings-
hemmede (NFU) frykter likevel
det de kaller omsorgsgetto. Kom-
munene krever at folk flytter til disse
boligene før de får utløst tjenester,
hevder NFU-leder Jens Petter Git-
lesen. Å hindre slik tvangsflytting er
opp til pårørendes standhaftighet.
Det tærer.
– Utviklingshemmede samles
på ett sted. Men det er større vari-
asjon dem imellom enn ellers i befolk-
ningen. Denne gruppetenkingen er
farlig, mener Gitlesen.
Noen er mindre avhengig av tje-
nester, påpeker NFU-lederen. Men
selv om de er i stand til å vaske klær
og lage mat selv, tar ansatte det på
runden sin.
– Tillært hjelpeløshet er resultatet,
hevder Gitlesen.
enkLere for ansatte
– Jeg skjønner det NFU sier, men slik
helsenorge er, med knappe ressurser
og fokus på effektivitet, må vi forvalte
tjenesten som best vi kan, sier Irmelin
Stødle i Vestlisvingen 196.
Hun jobbet tidligere i en bolig med
fem brukere. Hvordan er det med 13
pluss avlastning?
– Jeg synes nok at det er stort. Det
har fordeler og ulemper, sier verne-
pleieren.
Ved sykdom står hun friere til å
plassere personalet der det trengs. I
en mindre bolig blir personalet veldig
bundet til å være der de skal. Her kan
hun ha opptil ni på vakt samtidig. Det
er lettere å bistå hverandre i et kni-
petak. Riktignok er det mer forut-
sigbart og oversiktlig for brukerne
hvis færre bor sammen, ifølge Stødle,
men:
– Jeg opplevde at du ble veldig låst
hvis beboerne ikke kom godt overens.
I en stor bolig som her, har vi mer å
spille på, flere de kan være venn med.
Livskvaliteten til mange utviklings-
hemmede er veldig avhengig av de
ansatte hele tiden. Og de profiterer på
fellesskap. Dette er lettere å få til med
samlokalisering, sier lederen.
hjem tiL kveLds
Yasmin viser fram leiligheten sin. Hun
forteller om familien, søsknene, om
venner som kommer innom og synger
karaoke. Hun og en venn skal besøke
kusinen hennes i Danmark. Hun har
en diagnose som plasserer henne i
den store samleboksen «utviklings-
hemmet». Du tenker ikke det når du
møter henne første gang. Likevel
bor hun her sammen med lavt fun-
gerende som ikke kan ha løse gjen-
stander rundt seg. Avstanden til mitt
«normale funksjonsnivå» er kanskje
mindre enn avstanden til naboene
hennes i kjelleren. Men jeg bor hvor
som helst, hun i blokka.
Klokka blir 17:30 og Yasmin må
skynde seg til julebordet på dagsen-
teret. Det varer bare til klokka åtte, så
er det hjem til boligen. n
10 Fontene 1/10
AKTUELT
sentert i ledelsen, forklarer Nysether.
samLende oG dyktiG
Hun minner om at den neste for-
bundslederen ikke nødvendigvis må
være en sosionom.
– Det aller viktigste er å finne en
samlende person som er dyktig nok til
å lede FO, uavhengig av kjønn og pro-
fesjon.
Nysether ber om at alle forslag på
aktuelle kandidater kommer gjennom
fylkesavdelingene. n
FO-leder Randi Reese stiller ikke til gjenvalg på neste års kongress. Tekst: Solfrid Rød
Reese tiltrådte som forbundsleder
i 2002 og ble gjenvalgt i 2006. I
desember orienterte hun landsstyret
om at hun ikke er aktuell kandidat
når ny ledelse velges på kongressen i
slutten av november 2010.
Ingen av de tre nestlederne ønsker
foreløpig å si noe om hvorvidt de vur-
derer å stille til gjenvalg. Valgkomi-
teens leder, Solveig Nysether, håper
å få avklart deres ønsker og ambi-
sjoner relativt raskt. Komiteen håper
å få inn mange forslag fra fylkes-
avdelingene raskt, slik at den har
best mulig utgangspunkt for å finne
en leder som forbundet kan være
fornøyd med.
Ønsker BeGGe kjØnn i LedeLsen
Når alle navn er klare, går komiteen
løs på jobben med å sette sammen et
landsstyre etter gjeldende regler for
representasjon knyttet til avdeling og
profesjon.
Ifølge FOs vedtekter kan ingen
valgte styrer, råd og utvalg ha mindre
enn 50 prosent kvinner. Det finnes
ikke noe tilsvarende krav til represen-
tasjon av menn. Et AU bestående av
fire kvinner er derfor ikke vedtekts-
stridig, men heller ikke ønskelig,
ifølge valgkomiteens leder.
– Kvinnepolitisk utvalg har tid-
ligere reagert på at vi aktivt har søkt
etter en mann til AU, men vi mener
det er viktig at begge kjønn er repre-
Reese tar ikke gjenvalg
Stortinget har vedtatt en ny lov om
sosiale tjenester som en tilpasning
til nyorganiseringen knyttet til Nav
FO stilte seg kritisk i hørings-
runden, blant annet fordi de mente
at den nye loven ville bety en opp-
splitting av sosialtjenesteloven. For-
bundet mente at formålet med loven
var formulert på en måte som kunne
så tvil om felles ansvar og i stedet
bidra til økt individualisering.
I den vedtatte loven er det
gamle formålet fra sosialtjenes-
teloven beholdt. I tillegg er det
kommet inn en bestemmelse om at
loven skal bidra til at utsatte barn
og unge og deres familier skal få et
helhetlig og samordnet tjeneste-
tilbud.
I en pressemelding fra Arbeids-
departementet heter det at loven
styrker brukernes rettssikkerhet og
medvirker til et bedre tjenestetilbud.
Loven trådte i kraft fra 1. januar
i år, og fra samme dato har kom-
munene plikt til å tilby kvalifise-
ringsprogram.
Loven har bestemmelser om
økonomiske ytelser og kvalifise-
ringsprogrammet, midlertidig
bolig, individuell plan og infor-
masjon, råd og veiledning. Dermed
er den tidligere sosialtjenesteloven
blitt delt. Bestemmelser som faller
utenfor Nav-loven er knyttet til
Helse- og omsorgsdepartementets
oppgaver. n
Ny sosialtjenestelov
NY KVARTETT: FO-leder Randi Reese går av i november. Nestle-derne Siv Karin Kjøllmoen, Mimmi Kvisvik og Kjetil A Ostling vil foreløpig ikke røpe sine tanker om framtida. Foto: Kaj Jacobsen
11
AKTUELT
Den nokså nybakte statsråden kan
konstatere at institusjonsbarnevernet
i Norge har mange private aktører.
Han lover intensivert innsats for et
mindre kommersielt barnevern.
Lysbakken understreker overfor
Fontene at det fortsatt skal være et
viktig mål for barnevernet å redusere
bruken av institusjoner. Han mener at
fosterhjem og hjemmebaserte tiltak
er den beste løsningen for å sikre
barna stabilitet og trygghet. Foster-
foreldre skal ifølge Lysbakken få bedre
oppfølging. Færrest mulig flyttinger
er vesentlig.
– For noen barn er institusjon det
eneste alternativet. Vi skal sørge for
å utnytte den offentlige kapasiteten
og prioritere offentlige institusjoner
og ideelle private aktører foran de
kommersielle. Jeg tror en større andel
offentlige institusjoner er en fordel for
å få bedre kontroll på kvalitet og kost-
nader, sier statsråd Lysbakken.
Han presiserer at det alltid vil være
et visst behov for private supple-
menter til det offentlige institusjons-
tilbudet. Men det skal begrenses mest
mulig.
– Hver eneste krone til barne-
vernet skal gå til barna, og skal ikke
bli utbytte for eiere. Jeg har varslet at
jeg vil se på mulighetene for utbytte-
begrensning i barnevernet, sier Lys-
bakken.
– Hvordan synes du anbudssystemet
kan forenes med akseptabelt nivå på for-
utsigbarhet og stabilitet for barneverns-
barna?
– Det er mitt og SVs grunnsyn at
vi ikke ønsker bruk av anbud i grunn-
leggende velferdstjenester. Men
blant annet EØS-avtalen pålegger oss
det til en viss grad. Regjeringen har
forsøkt å endre en del forutsetninger,
blant annet ved lengre anbudspe-
rioder og prioritering av offentlige og
ideelle aktører. Det vil vi videreføre og
forsterke.
Vil se på eØs
– Jeg vil dessuten se på vårt hand-
lingsrom i forhold til EØS og hvordan
vi kan få et system som gir mer sta-
bilitet og forutsigbarhet for barna og
for sektoren, sier barnestatsråden.
– Som SV-statsråd og tidligere
erklært marxist, hvordan føles det å være
ansvarlig for å gi anbud til bedrifter uten
tariffavtale?
– Det er en del av regelverket nå
at ideelle og kommersielle organisa-
sjoner som tilbyr tjenester har lønns-
og arbeidsvilkår som ikke er dårligere
enn tariffavtalene, sier Lysbakken.
Fontene har imidlertid tidligere
skrevet om at slike regler i praksis ikke
sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår for
ansatte. Audun Lysbakken tilføyer:
– Jeg er en sterk tilhenger av
ordnede arbeidsforhold og at de
ansatte skal ha mulighet til å orga-
nisere seg på arbeidsplassen, og i for-
skjellige sammenhenger har jeg prøvd
å koble forskjellige typer offentlige
innkjøp til tariffavtale, blant annet i
skjenkesaker i Bergen. Jeg vil bruke
alle muligheter til å bidra til at flere
kan få tariffavtale.
Håper på prioritering
Lysbakken fikk kritikk da han som
nybakt minister tilsynelatende gikk
ut og avlyste krisen i det kommunale
barnevernet. Men han understreker
at det er behov for en opprusting av
førstelinjen i barnevernet.
Departementet håper fortsatt at
flest mulig av de 400 barnevernstil-
lingene som de bevilget penger til i
statsbudsjettet skal bli noe av. Men
mange rådmenn har gitt signaler om
at de ekstra pengene vil bli brukt på
andre formål.
Lysbakken mener det er for tidlig å
fastslå at pengene ikke vil gå til bar-
nevern.
– Vi jobber nå aktivt med å gå ut
til kommunepolitikerne. Jeg håper
at mange kommuner vil gjøre andre
prioriteringer enn rådmennene. Det
Vil ha mindre barnevern-kommersKommersielle aktører i barnevernet kan regne med hardere kår under barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. – Hver eneste krone skal gå til barna, ikke til eiere, sier han.
Tekst: Mia Paulsen Foto: Sissel B. Rasmussen
12 Fontene 1/10
AKTUELT
>>
vil også være mulig å omdisponere
midler i løpet av neste år.
AVViser ikke Øremerking
– Dette vil jeg følge, også gjennom
en dialog med KS i forhold til å legge
et «hyggelig» press på kommunene.
Vi har dessuten gått ut til alle de rød-
grønne kommunestyrene i landet og
bedt dem prioritere barnevernet, sier
Audun Lysbakken.
– Kan det bli snakk om å øremerke
midler til barnevernet i kommende bud-
sjett?
– Hvis vi ikke kommer i mål, må
vi finne andre måter å gjøre det på.
Vi har et godt begrunnet behov for å
styrke bemanningen i barnevernet.
Mange steder har de store saks-
mengder og mange bekymringsmel-
dinger. Økt bemanning er en nøkkel
til å hjelpe flere barn og gi ansatte en
mulighet for å behandle alle sakene.
– Det beste er en løsning uten øre-
merking. Men jeg er beredt til å se på
andre tiltak hvis det ikke går.
VAnskelig sAmArbeid
En FAFO-rapport i fjor høst viste store
samarbeidsproblemer mellom det
kommunale barnevernet og Bufetat.
Ofte blir det kommunale barnevernet
bedt om å gå enda en runde for å se
om den løsningen de ber om er den
riktige. Det fører til mye frustrasjon
i et overbelastet barnevern. Bufetat
har også fått kritikk for å være topp-
tungt og byråkratisk.
Audun Lysbakken sier at kom-
munene har forskjellig syn på Bufetat,
og at små kommuner ofte er mer for-
nøyde enn store kommuner.
– Men jeg er sikker på at samhand-
lingen kan bli bedre. Det handler blant
annet om å unngå dobbeltarbeid og
få statlig og kommunalt barnevern til
å spille hverandre gode i stedet for å
stange mot hverandre, sier han.
Lysbakken vil hente fram de gode
eksemplene på samarbeid mellom
fagteam og kommunebarnevern.
– Det er stor forskjell på kultur og
metoder i barnevernet, men vi ønsker
en mest mulig helhetlig praksis, sier
han.
gyllen Anledning
Bufetat er en seks år gammel kon-
struksjon som oppstod i forbindelse
med en strukturreform i barnevernet.
Til neste år skal reformen evalueres.
For barne-, likestillings- og inklu-
deringsministeren gir det en gyllen
anledning.
– Jeg er villig til å snu steiner i
forhold til måten vi organiserer barne-
URETTFERDIG: Målet om at alle enslige mindreårige asylsøkere skal være barnevernets ansvar ligger fast, men kritikken har vært urettferdig, mener Audun Lysbakken.
13
Kunsten å spare Stein Erik Hagen skal stramme livreima i 2010, og oppfordrer godtfolk å gjøre det samme. I beste sendetid i romjula lånte
TV2 mikrofonstativet til milliardæren, så han kunne meddele seg til folket. Forrige gang Hagen belærte oss om hvordan vi skal få lønna til å strekke til, fortalte han oss at han fløy til London for å få snudd skjortekragene. Denne gangen har han bestilt et system hvor han kan regulere varmen på hytta over mobiltelefonen.
Det koster noen slanter selvsagt. Men milliardæren, som helst vil flykte landet på grunn av et knugende skatteregime, mener alle må yte sin skjerv for å redde kloden og den nasjonale økonomien.
Borgerskapet har ikke lenger en diskret sjarm.
vernet på. Det handler ikke bare om
penger og ressurser, men om hvordan
vi kan forbedre samhandlingen.
– Ser du for deg hvordan strukturene
kan endres?
– Det er for tidlig å si. Evalueringen
vil vise hva det er behov for å gjøre.
Jeg vil høre på hva ansatte og bar-
nevernsbarn sier om dette, prøve å
komme ut i barnevernet for å høre
erfaringene der. Så får vi se hvilke
grep som må tas for en bedre sam-
handling. Jeg ser ikke bort fra at noe
må endres, sier Lysbakken.
mer Adopsjon
Også det biologiske prinsippet i bar-
nevernet har vært gjenstand for
økende skyts de siste åra. I fjor fikk
statsråd Anniken Huitfeldt vedtatt
en lovendring som åpnet for større
grad av adopsjon av barnevernsbarn.
Statsråd Audun Lysbakken forteller at
det nå ligger et forslag i Stortinget om
mulighet for åpen adopsjon, det vil si
at barnet kan ha samvær med biolo-
giske foreldre.
– Vi ser at mange land bruker
adopsjon i langt større grad og har
gode erfaringer med det. Det som
alltid må ligge til grunn er barnets
beste. Ikke foreldrenes. Derfor er det
naturlig å se på mulighetene for å få
opp tallet på innenlands adopsjoner,
sier Lysbakken.
Både FO og SV har gjort seg til tals-
personer for enslige mindreårige asyl-
søkere. I Soria Moria I (2005) lovet
den nyslåtte rødgrønne regjeringen
at disse barna endelig skulle bli bar-
nevernets barn i stedet for å være
overlatt til seg selv i asylmottak.
Urettferdig kritikk
Foreløpig gjelder dette bare barn som
er under 15 år. I fjor sommer varslet
regjeringen at det ville bli altfor kre-
vende å følge opp med å gi de samme
rettighetene til de eldste barna. Dette
førte til stor skuffelse, blant annet i
FO.
– Når skal asylbarn over 15 år få
omsorg fra barnevernet?
– Jeg har vært pådriver i Stor-
tinget for å få til dette, og er stolt over
beslutningen fra 2005. Det betyr at
vi ikke skal skille mellom norske og
utenlandske barns rettigheter. Jeg
er lei meg for at vi ikke har kommet i
mål, og er opptatt av at regjeringen
skal holde fast ved det målet, for det
er åpenbart viktig.
– Når det nå er skjøvet ut i tid, er
det fordi vi i dag verken har pengene
eller kapasiteten som trengs.
Tempoet i saken avgjøres av en kom-
binasjon mellom at vi oppnår bedre
kapasitet i barnevernet og hvor
mange asylbarn som kommer, sier
Lysbakken.
Han mener kritikken som er
kommet på grunn av utsettelsen er
urettferdig.
– Det kommer nå 10 ganger så
mange barn som forutsett, og prog-
nosene lyder på at det ville koste fem
milliarder kroner i driftsutgifter neste
år. Det er et kolossalt beløp som vi
ikke kan hente inn ved å kutte i andre
deler av barnevernet.
– Dette er noe jeg brenner for,
og jeg håper vi kan få det til tidligst
mulig. I mellomtiden må vi fortsatt
arbeide for at det blir bedre forhold for
barn i mottakene. At enslige mindre-
årige asylsøkere forsvinner fra mottak
er uholdbart og utålelig, avslutter Lys-
bakken. n
14 Fontene 1/10
AKTUELT
Trene mer eller
slutte å røyke?
Droppe sjoko-
laden eller legge
meg før midnatt?
Alternativene til nyttårs-
forsett var mange også i
år. Og dørgende kjedelige.
Visst kunne det gitt meg
en sunnere kropp og en
slankere lommebok, men
som de aller fleste som
har prøvd kjenner til, er
nyttårsforsettene oftere
en kilde til dårlig samvit-
tighet og elendig sjølbilde
når løftene vi ga oss idet
rakettene smalt i været
(uten styrepinne), går ad
undas i løpet av januar.
Likevel, flere enn meg
liker å se på et nytt år
som nye muligheter. Livet
gir rom for forbedringer.
Utfordringen er å finne
nyttårsforsett som lar seg
gjennomføre. Jeg fant. Det
er nemlig så mange ting
som jeg synes jeg burde
gjøre. Jeg burde pusse det lille av sølv vi har i heimen. Jeg
burde rydde kjellerboden. Dessuten er vindusvask påkrevd.
For ikke å snakke om at jeg burde stå opp tidligere i
helgene og komme meg ut på ski i skog og mark så ofte
som mulig. Er dette nyttårsforsettene mine? Åneidu.
Årets løfte til meg selv er nemlig å prøve å tenke mindre
på det jeg burde, og heller gjøre mer av det jeg har lyst til.
Jeg liker nemlig veldig godt å gå på kino, spille spill med
vennene mine og drikke vin med kjæresten min. Jeg liker
å være ute i skog og mark også, men ikke nødvendigvis
så langt inne i skogen, og helst når det ikke er så kaldt.
Da synes jeg nemlig det er best å være inne, gjerne foran
peisen. Mer av det som er gøy og hyggelig! Og mindre av
det jeg synes jeg burde. Det er nyttårsforsettet mitt for
2010.
Så i stedet for å innfri det som kanskje egentlig er
alle andres forventninger til hvordan livet skal arte seg,
enten det dreier seg om hvordan standarden på renholdet
i heimen skal være, eller om hvor mange fjell som skal
bestiges før frokost, er det kanskje ikke sånn du vil leve
livet ditt? I alle fall ikke jeg mitt. Nå setter jeg på kakaoen
og åpner en bok under ullteppet. Og lar alle ting jeg burde
gjøre vente til neste år. n
Superstar
Byline illustrasjon: Sara Tanderø
Blanke ark og mine egne farger
15
Vannposten
De 430 rakkerne
Politiske tenkere opp gjennom århun-
drene har ofte framhevet Bystaten
som den ideelle rammen for et
samfunn å utspille seg i. Fra antikkens
Athen, middelalderens Lübeck og
Genova, via anarkistkommunene i
Paris (1871) og Barcelona (1936) til de
eksperimentene med direkte folke-
styre som pågår i Bolivia, Brasil og
Sør-Afrika. Medborgere, cuidadanos
og neighbors møtes en dag i uka på
torget, på rådhuset eller i kirka. De
stemmer over hvor vannledningen
skal gå, hvilke bydeler som først skal
få strøm og nye skolebygg. Om de
velger representanter til å adminis-
trere, så holdes disse daglig til ansvar.
Ikke sjelden med kniven på strupen.
Norge er ingen føderasjon av
bystater. For samtidig som kom-
munen er en arena for lokal beslut-
ningstaking, vokser forventningene
til kommunen som det utførende ledd
i regjeringens fireårsplaner. Gjennom
Soria Moria I og II prøver de rød-
grønne å legge føringer for det som
skal skje ute i kommunenorge. Media-
dekningen gir inntrykk av at ja, nå
skal de ta grep. Holder grepet?
Stillingskrigen. Kort tid etter stor-
tingsvalget lå det rødgrønne stats-
budsjettet på bordet. Det var satt
av penger til 400 nye stillinger i det
kommunale barnevernet. Mange
FO-ere jublet. Det er virkelig her
skoen trykker, mener de. En altfor
stor del av kaka har gått til statens
andrelinje i barnevernet (Bufetat).
Det er lokalt vi må ruste opp. Så kom
beskjeden fra landets rådmenn, i en
spørreunder-søkelse utført av Kom-
munal Rapport: Bare en tredjedel
av dem vil bruke stillingspotten til
stillinger. Det er så mange andre hull
som må tettes først.
Pengene til 400 stillinger
kom nemlig ikke øremerket.
Dermed står kommune-
styrene fritt til å smøre
overføringen ut over
andre poster på bud-
sjettene sine.
Barne-like-
stillings-
og
integreringsminister Audun
Lysbakken vurderer å øremerke stil-
lingsmidlene i neste statsbudsjett.
Effektmakeri. Kommunene skjeler
til statlige støtteordninger når de
utmåler hjelp til brukerne sine. Selv
kommuner styrt av SV, et parti som i
regjeringssammenheng går høyt på
banen for å forsvare fattige. Etter
lokalvalget i 2007, ble SV sittende
Mediadekningen av Soria Moria gir inntrykk av en regjering i full kontroll. Hvem styrer egentlig Norge?
Tekst: Eirik Dahl Viggen Illustrasjon: Eldbjørg Ribe
KOMMUNALT SELVSTYRE
16 Fontene 1/10
I kikkerten
>>
med seks ordførere. Det skulle blitt
seks utstillingskommuner for partiets
sosial-politikk. Halvparten av de ny-
valgte SV-ordførerne begynte isteden
å kutte sosialhjelpen til klienter som
hadde barn med inntekt. Ordførerne
Fontene snakket med hevdet dette
var sparetiltak rådmennene må ha
gjort uten deres kjennskap.¹ Signal-
effekten var uheldig. Namsskogan
kommune fikk det til slutt omgjort.
Bostøttepillet. Bostøtte fra Husban-
ken er et hovedredskap i regjeringens
handlingsplan mot fattigdom. Ord-
ningen ble derfor ut-
videt fra 1. juli 2009. Når reformen er
gjennomført, vil det koste en milliard
mer årlig. Parallelt med dette reduse-
rer regjer-ingen rammetilskudd som
kommunene har brukt på sosiale ut-
gifter – en reduksjon på 90 millioner
kroner i fjor, og 240 millioner kroner i
2010, ifølge Kommunal Rapport.
Dermed er støttespillet i gang. Fra
flere steder kommer nå historier om
utviklingshemmede som får en
kraftig økning i kommunal husleie
så snart staten sender dem litt mer
i bostøtte. En fortvilet på rørende
skriver om sin bror i Sandnes, som
har fått økt årlig husleie med 16 000
kroner mens bostøtten bare dekker
noe av summen. Broren, som har
downs, sitter igjen med 11 000 kroner
i merutgift.² Hvilken effekt har et
nasjonalt fattigdomsløft når øko-
nomene i kommunen likevel sjong-
lerer fritt for å balansere budsjettet?
Fleksiprinsipper. Regjeringspar-
tiene lover at «Grunnleggende
velferdstjenester skal ikke pri-
17
vatiseres eller kommersialiseres» (Ap),
og å styrke kommuneøkonomien til å
sikre offentlige velferdstilbud. ³
Slike løfter sikrer stemmer fra
offentlig ansatte som føler på innspa-
rings- og anbudspresset. Men kom-
munene bestemmer. Fontenes egen
undersøkelse viser at kommunene
i 2008 kjøpte inn 39 prosent mer
private helse-, omsorgs-, og barne-
verntjenester enn da regjeringen ble
rødgrønn i 2005.⁴ Høyre- og FrP-kom-
muner leder an i privatiseringen, men
flere rødgrønne kommuner følger tett
på, målt i private omsorgsinnkjøp per
innbygger.
«Vi driver ikke kommunal tjenes-
teproduksjon ut fra prinsipper, men
ut fra hva som gagner innbyggerne
våre», sier ordfører i Kongsvinger Arve
Bones (Ap). Det er realiteten i store
deler av kommunenorge. Det er der
virkeligheten er, med sine pleietren-
gende pensjonister og hjemløse utvi-
klingshemmede, langt unna korri-
dorene i regjeringskvartalet.
Deformert reform. I 1991 kom
ansvarsreformen og avviklingen av
sentralinstitusjonene for utviklings-
hemmede. Kommunene
fikk ansvaret for at brukerne fikk bo
der de selv ville, så skulle tjenestene
komme hjem til brukerne.
Nå, to tiår etter, ser det ut som
om folk isteden bor der tjenestene er.
Mens bare 16 prosent av utviklings-
hemmede i alderen 20-66 år bor i
private hjem, bor over 80 prosent i
kommunale boliger. Av sistnevnte bor
åtte av ti i bofellesskap eller bokol-
lektiv, ifølge en undersøkelse NIBR
gjorde i 2006.⁵ Og disse boligene
vokser, slik reportasjen fra side 6 viser.
De første årene av reformen måtte
kommunene søke spesialtillatelse
for boliger med over fem beboere.
Men det er mer effektivt å samle
brukere med ulike behov innenfor
en begrenset boligmasse. Ikke bare
ulike typer utviklingshemming, men
trygdede generelt. I år planlegges
en bolig for 48 utviklingshemmede
(Oslo) en for 46 (Trondheim) og en for
40 (Bodø). Antallet ansatte blir det
mangedobbelte. Det kan virke som
om kommunene har tatt reformen
i egen hånd. Norsk forbund for utvi-
klingshemmede omtaler samloka-
liseringen som getto-
prosjekter.⁶
Kvinnepoolen. Blant de rødgrønne
«kjernevelgerne» er dårlig betalte
kvinner ansatt i offentlig sektor.
Regjeringen går derfor høyt på banen
for likelønn. Men med Senterpartiet
som ankerfeste, ligger den støtt,
kommunenes rett til selv å bestemme
lønnsprofilen blant egne ansatte.
Dermed står rådmenn fritt til å lønne
en ingeniør 75 000 kroner over en
sosialkurator – selv når sistnevnte
har lengre utdanning enn det som
kreves for å regne hellingsgrad på
rådhusets garasjetak, slik vi skrev om
i nummer 3, 2008. Det kan rådmen-
nene gjøre fordi de regner med jevn
tilgang på helse- og sosialarbeidere,
som oftest kvinner fra egen region.
En trygg «kvinnepool». Ingeniørene,
derimot, må lokkes ut i periferien med
lukrative avtaler. Lønna i det manns-
dominerte yrket blir konkurranse-
dyktig. Regjeringen har etter mye
overveining valgt å ikke tvangsinnføre
likelønnspott, men lar det være opp
til fagforeningene og arbeidsgiverne.
Hjul inni hjul. Det kan virke som om
profilerte saker blir borte på veien
fra regjeringskvartalet til kommune-
huset. En Stoltenberg, Storberget,
Halvorsen, Lysbakken eller Navarsete
lar ikke anledningen gå fra seg til å
pusse symbolsaker blanke for åpent
kamera. Nevn barnevern, utviklings-
hemmede, rusutsatt ungdom, under-
betalte kvinner, og de ramser villig
opp hvilke tiltak de visstnok allerede
er i gang med. De har mindre makt
enn de gir inntrykk av.
Demokratiet består av hjul inni
hjul. Et stort hjul – regjeringen – er
18 Fontene 1/10
I kikkerten
avhengig av 430 små og mellomstore
hjul for å dreie videre, og noen hjul
dreier motsatt. Uten kommunene får
ikke regjeringen gjennomført mye av
politikken sin. Noen kommuner er
som små bystater der de fritt setter
kraftinntektene sine i spill på trans-
atlantiske hedgefonds. Andre bygger
omsorgsbydeler på tvers av vedtatte
reformer og bemanner tjenester så
tynt at de gjentatte år havner på fyl-
kesmannens avviksliste. Altså gjen-
tatte, til nå straffefrie lovbrudd.
Bare veldig skuffet. Tanken om lo-
kalt selvstyre har høy legitimitet. Den
vet selv hvor skoen trykker som har
den på. Mesteparten av inntektene
sine har kommunene i form av fritt
disponerbare rammeinntekter. Kom-
munene står dessuten i stor grad fritt
til å organisere seg som de vil. Staten
har sluppet kommunene fri, skriver en
professor ved Universitetet i Oslo.⁷
Kommunene er ikke å betrakte som
statens utfører, men som partner.
Regjeringen er derfor tilbakeholden
med å øremerke. Vi ville se om de tok
signalet og kunne gjøre det uten øre-
merking, forklarte Audun Lysbakken
da han ikke fikk igjennom de 400 stil-
lingene til lokalt barnevern. Litt som
en skuffet forelder. Neste gang blir
det øremerking, truer han. Kanskje.
Opp av det grå. Kommunene har
et image-problem. Media, som vi i
Fontene, tildeler dem ofte svarteper.
På journalistutdanningen lærer vi
å unngå ordet kommune i tittel og
innledende linje (ingressen) – det er
for kjedelig, ingen vil lese slikt. Kom-
munen er et lite, grått hatobjekt, som
vist på NRKs Lille Lørdag-serie. Mis-
nøyen får substans når kommunen
bryter nasjonale standarder, innbyg-
gernes brukerrettigheter og pålegg
fra helsetilsynet. Den mestrer ikke
oppgaven som velferdsprodusent,
og legitimiteten stuper. Innbyggerne
står fram i lokalavisa, snart i riksme-
dia. Samtidig gir vi stadig mer blaffen
i kommunepolitikk. Bare 61 prosent
av oss avla stemme i forrige lokalvalg
(mot 76 prosent i høstens stortings-
valg).
Det er rart. Alle bor vi i en
kommune. Vi bryner oss daglig på
kommunale tjenester, fra barnehage
og bibliotek til veier og sykehjem.
Kommunen er arbeidsgiver for
430 000 av oss, hvorav 11 000 orga-
nisert i FO. Mens det Jens foretar seg i
tv-ruta kan framstå ganske uvirkelig,
er kommunen konkret – Det levde
liv, så å si. Utfordringen er hvordan
live opp lokalpolitikken. Noen, som
byforum.no, prøvde seg med fol-
kemøter på midten av 00-tallet –
inspirert av forsøkene med direkte
demokrati i Porto Alegre, en brasi-
liansk industriby med 1,4 millioner
innbyggere. Istedenfor å alltid kreve
service og klage vår nød på Facebook,
kan også vi bruke de 20 månedene til
neste lokalvalg: Gå ut på torget –
diskuter – bestem! n
Noter: 1. Fontene.no, 9.6.20092. Rammer de svakeste. Kronikk av Mona Thowsen, Aftenposten 14. 12.2009 3. Stortingsvalget 2009 – Et verdivalg. FO- brosjyre med spørsmål til stortingspartiene, fulgte med Fontene, nr. 8 20094. Fontene, nr. 12 20095. Utviklingshemmedes bo- og tjenestesitua-sjon. Notat 2006:116, v/Ivar Brevik, Norsk insti-tutt for by- og regionforskning (NIBR)6. Samfunn for alle, nr. 5 20097. Baldersheim, Harald (red.) (1997). Kommu-nalt selvstyre i velferdsstaten. Tano Asche-houg, Oslo.
19
25 skarpskodde tillitsvalgte fra 11 afri-
kanske land møttes i november i
Zambias hovedstad Lusaka. Salen
vibrerte av energi da kvinnene brøt ut
i improvisert sang og dans i pur glede
over endelig å være sammen. Etterpå
ba de Gud om å velsigne møtet.
– Vi vil at konferansen skal ende
opp i en aktivitetsplan med mål som
kan etterprøves. Ellers blir det bare
ord, og det skaper ikke forandring,
sier Alice Gondwe-Siame, LOs regi-
onale konsulent i Afrika.
GLOBALE HERSKETEKNIKER
Deltakerne har klatret i en manns-
dominert fagbevegelse. Kanskje
ikke så rart at her-
sketeknikkene til
Berit Ås vakte gjenkjennelse da råd-
giver Karin Enodd i LO presenterte
dem. Den norske professoren har
delt hersketeknikkene inn i usynlig-
gjøring, latterliggjøring, tilbakehol-
delse av informasjon, fordømmelse
og påføring av skyld og skam.
Deltakerne nikket gjenkjennende
til eksemplene. Thadie Beames fra
Swaziland griper mikrofonen:
– Jeg kan relatere meg til det du sier.
Da jeg kom inn på det første styremøtet
i fagforeninga etter at jeg var valgt inn
satt det bare menn rundt bordet. Den
ene sa «Hello comrade she». De andre
lo. Jeg oppfattet det som om de ville kue
meg ved å redusere meg til kjønn
allerede før møtet
begynte. Det
gjorde meg utrolig forbanna.
MÅ TRENES I MAKT
Generalsekretær for Zambia Congress
of Trade Unions, Roy Mwaba, sier
at kvinner sjelden er med i forhand-
lingene på arbeidsplassen.
– Ofte er de ikke klar over sine
Dans, bønn og solidaritetLOs kvinnekonferanse:
Ilange – shine – Vis hvem du er. Deltakerne på LOs regionale kvinnekonferanse i Lusaka synger og danser. Minutter etter er det ramme alvor. HIV, tra� cking og fagbevegelsen står på dagsorden.
Tekst og foto: Vibeke Liane
GLOBALE HERSKETEKNIKKER: – Herske-teknikkene er vanskelige å identifi sere. Men når kvinner gjenkjenner herske-teknikkene kan de også overvinne dem. Dere har fått til mye, så dere kan stå imot mye og ta til motmæle, sier rådgiver Karin Enodd i LO.
20 FONTENE 1/10
AKTUELT
rettigheter. Fagbevegelsen er et viktig
instrument for å komme undertryk-
kingen til livs. Særlig unge kvinner
som kommer inn i arbeidslivet trenger
en mentor for å utvikle sitt potensial,
sier Roy Mwaba.
Kvinner må skoleres i hvordan man
fremmer forslag og gis forhandlings-
trening, understreker konferansedel-
takerne.
Opp mot 20 prosent av befolk-
ningen i landene i regionen er HIV-
smittet. Sykdommer rammer
kvinnene sterkest,
fordi de pleier
familiens
syke.
De med høy utdanning har dobbelt
så stor risiko for å bli smittet som
andre. 71 prosent av de som blir
smittet lever i langvarige forhold.
Selv om landene har undertegnet
ILOs konvensjon 182 om barnearbeid,
er barnearbeid vanlig. Ofte får barn
arbeid på bekostning av foreldrene,
det tvinger ned lønningene. Fat-
tigdom tvinger mange
kvinner og barn ut i pro-
stitusjon. ■
Atwook mener norsk LO gjør en uvur-
derlig innsats for kvinnene i regionen
ved å arrangere konferansen i Lusaka.
– Vi får en felles plattform for
arbeidet vårt, og er enige om hvilke
saker som er viktige. Nå kan vi jobbe
mer målrettet når vi kommer hjem,
sier Atwook.
Fembarnsmoren tar nå master-
graden i forretningsadministrasjon og
leder National Organization of Trade
Union i Uganda.
– Det er en selvfølge for menn å ta
posisjoner og sikre sine rettigheter.
Derfor har jeg vært opptatt av å for-
handle på vegne av kvinnene. Nå er
jeg i en posisjon hvor jeg kan sikre
at kvinnenes utfordringer er likestilt
mennenes når dagsorden settes, sier
Atwook.
Kvinnene i Uganda kan takke
Atwook for at de har tre måneders
fødselspermisjon. Menn har fi re dager
av permisjonstiden.
– Jeg jobbet for at lovforslaget ble
vedtatt i parlamentet. Ikke alle menn
tar ut permisjonen, og noen mis-
bruker det kanskje som ekstra ferie.
Men loven er der, så får vi jobbe for en
holdningsendring, sier Atwook.
Kamp mot menneskehandel og
prostitusjon står høyt på dagsorden
på møtene Atwook leder. Nå vil hun
jobbe for et lovforslag i parlamentet
som stra� er bakmennene. ■
Se også fotoreportasje fra Zambia,
side 34 – 36.
SETTER DAGSORDEN: – Jeg sikrer at kvinners utfordringer likestilles med mennenes når jeg organiserer møter, sier Kim Agnes Atwook, leder av National Organization of Trade Union i Uganda.
Kim Agnes Atwook fra Uganda har 25 års fartstid i fag-bevegelsen. Kvinners rettigheter går som en rød tråd gjennom hennes politiske arbeid.
Lobbydronningen
ENGASJERT LIVSGLEDE: Kvinnene på LOs kvinne-
konferanse i Lusaka brøt ut i dans i glede
over å dele erfaringer fra hverdagen
i fagbevegelsen.
21
Det er en tirsdags formiddag i
desember. Gerd Nysether, klinisk
sosionom med videreutdanning i
familieterapi, lar blikket gli over de
sju menneskene ved langbordet. Vi er
i Lærings- og mestringssenteret ved
sykehuset i Namsos. Gerd hilser vel-
kommen, smiler og sier:
– Dere ser ut til å være en sprek
gjeng. Dere har kjørt over 34 mil for å
komme hit!
De sju nikker og smiler. Jorun
Elstad (66) veksler blikk med mannen
Asbjørn (71) over bordet. De har kjørt
de over sju milene fra Steinkjer til
Namsos i dag, og etterpå skal de
tilbake samme vei på snøfylte vin-
terveier. Frukten og smørbrødene på
bordet kan komme godt med.
Gerd tar ordet igjen:
– Vi bruker å si at det finnes fire
typer diabetes: Type 1, type 2, type tre,
som er den de pårørende får, og type
fire, som rammer oss som lever av den.
Nye smil . Gerd er i ferd med å
varme opp gjengen. Å bli skipper på
egen skute er målet, forteller hun, og
deler ut en «mestringsbok» til hver.
Den skal de beholde til notater om
sin egen framgang. Å skrive er til god
hjelp i mestring, mener Gerd.
Jublende, aktiv og genial
Alle deltakerne får positive tilnavn
av hverandre: Jublende Jorun, Aktive
Asbjørn, Geniale Gerd, Hensyns-
fulle Hege, og så videre. Hensynsfulle
Hege er diabetes-sykepleieren ved
sykehuset i Namsos og leder gruppa
sammen med Geniale Gerd.
Gerd spør:
– Dere kjenner eventyret om skil-
padden og haren? Skilpadden vant
kappløpet, fordi det kom en bjørn og
ga ham et optimistisk puff. Det vil vi
gi dere i dag.
Hun peker på en tegning av skil-
padden som klatrer i en leider.
Hege spør:
– Leideren går fra dekk til maste-
toppen. Hvis du skal fortelle hvordan
du har det, hvor er du på leideren i
dag? Og vi snakker om dette øye-
blikket. Hva er det for noen lure grep
du gjør for å gjøre livet best mulig?
Gruppa ser på hverandre og
skraper litt med stolene i den grå lino-
leumen. En av kvinnene tar ordet:
– Det er midt på leideren. Jeg
prøver å tenke positivt og spise sunt.
– Hvordan da?
– Jeg kan ha litt nedturer nå rundt
jul. Da er det godt å kunne tenke
positivt og snu på flisa. Hvis jeg
tenker negativt, blir jeg preget av det.
Der kommer Gerd med mestring-
Lærer
mestring og gledeBlant mange måter å leve med kronisk sykdom på, er du best skodd til å velge hvis du har kunnskap og selvtillit nok. Ved Lærings- og mestringssenteret i Namsos har gleden en sentral plass i kursopplegget. Men altfor få blir tilbudt kurs.
Tekst: Mia Paulsen Foto: Bjørn Tore Ness
22 Fontene 1/10
på jobben
>>
sterningen. Den har tegninger av
papegøyen i forskjellige situasjoner.
Tegningene er supplert med spørsmål
om mål og mestring.
– Denne får dere med. Dere kan ha
den på skrivebordet eller hengende i
taket. Bare den er synlig, og dere kan
ta den fram og kikke på den, sier hun.
Mestringsterningen
Gerd Nysether er ansatt ved lærings-
og mestringssenteret som er knyttet
til sykehuset i Namsos, en del av
Helse Nord-Trøndelag. Mestrings-
terningen har hun utviklet i forbin-
delse med et prosjekt om gruppe-
opplæring av pasienter med kroniske
sykdommer.
De fleste som har kroniske syk-
dommer synes livet er et ork i
perioder. Lærings- og mestringssen-
trene skal hjelpe dem til å skape bedre
liv for seg selv. Det har Gerd Nysether
jobbet med i mange år. Hun er hel-
frelst på to ting: Gruppesamtaler og
løsningsfokusert tilnærming (LØFT).
I grupper av pasienter kan den ene
pasienten være rollemodell for den
andre. Å se at andre får til noe, skaper
håp om at jeg også kan klare det. Som
Gerd sier:
– Vi bruker gruppas kraft.
LØFT er godt kjent blant sosio-
nomer. Hovedsakelig handler det om
å snakke om muligheter i stedet for
problemer. Sette seg mål og finne
ut hvordan de kan oppnås. Det er
enklere sagt enn gjort.
Gerd har en egen vri på det. Hun
tar imot det problematiske også.
Som familieterapeut synes hun det er
viktig at folk får snakke om følelsene
sine. Ofte kan det løses.
– Kanskje finnes det en som kan
støtte deg når du har det strevsomt,
sier hun for eksempel. Så kan det
negative bli positivt.
Nevrologspesialist Sabina Tünte
TRIVES: Humor er helsebringende! Asbjørn Elstad, Kirsti G. Schjelderup og Knut Gutvik.
23
ved sykehuset i Levanger forteller at
hun har gode erfaringer med å bruke
LØFT i individualsamtaler med pasi-
enter.
– Litteraturen viser at positive
erfaringer blir lagret i hjernen og
etterlater spor. Hver positiv erfaring,
selv om den er liten, hjelper pasienten
ved sykdomsmestring, sier hun.
Fant MotivasJonsknappen
Det er Joruns tur.
– Jeg har det egentlig veldig bra.
Jeg og Asbjørn trimmer i lag tre
ganger i uka. Det er nytt for meg.
Tidligere kunne jeg ikke tenke meg
å springe rundt i en hall slik. Jeg var
sikker på at folk kom til å flire, så
bomsat som jeg er. Men nå synes
jeg det er trivelig. Vi er likeens alle
sammen!
Det var da hun og Asbjørn flyttet
for å være nær døtrene i Steinkjer
for to-tre år siden, at det begynte å
balle på seg. Hun gikk på vektredu-
seringskurs og begynte å trene, etter
20 år som diabetespasient. Så ble hun
spurt om å bli med i styret for lokal-
leddet av Diabetesforbundet. Nå
driver hun og Asbjørn motivasjons-
grupper, der de trener og diskuterer
mat og kosthold.
– Jeg har gått ned noen kilo.
Gubben har gått ned 15, sier hun
fornøyd.
– Vi har det så artig i motivasjons-
gruppa, så folk vil ikke slutte!
– Du har funnet motivasjons-
knappen, fastslår Gerd.
– Ja. Vi to går mange turer
sammen også. I sommer da vi var i
Grong en tur, kom jeg meg opp på et
fjell som jeg ikke hadde klart på lenge.
Jeg har jo hatt polio, og sliter med en
fot. Men når man bestemmer seg for
noe, så får man det til! Sier Jorun.
Det går beundrende blikk fra
hodene rundt bordet til Jorun.
– Imponerende! Sier Gerd.
Hege tar ordet:
– Men dere, hva er det gode liv?
– Noe av kunsten er å glemme at
du har diabetes, når du har lært deg å
hanskes med den, sier en kvinne.
En av de fem kvinnene her er
kommet som pårørende. Hun sier på
vegne av seg selv og mannen:
– Vi synes vi har et godt liv. Kanskje
bedre enn før, nå som vi har lært å lese
etiketter. Vi spiser sunn kost. Jeg fikk
litt diabetes jeg også da han fikk det.
altFor Få kurs
Det er faktisk et stort privilegium å
komme på gruppekurs ved lærings-
og mestringssentrene. Bare en svært
liten andel av pasienter med kroniske
sykdommer får mestringskurs, for-
teller Sindre Børke. Han leder referan-
segruppa for Nasjonalt kompetanse-
senter for læring og mestring, som er
lagt til Aker sykehus, og er også leder
i Diabetesforbundet. Ifølge Børke får
5-6000 mennesker diagnosen diabetes
hvert år. Bare en tidel får grunnleg-
gende opplæring. Og diabetes er bare
en av mange kroniske sykdommer.
Børke anslår at det trengs 30 til 40
ganger flere mestringskurs for kronisk
syke mennesker. Det er en utrolig stor
oppgave for lærings- og mestrings-
sentrene.
– Men slike kurs gir stor samfunns-
TERNING: Foran Jorun Elstad (f.v.), Sofie Gutvik, Randi Horven og Brit Haugdahl ligger mestringsterningen, som alle får ta med seg hjem. Brit Haugdahl har bidratt med gode pedagogiske innspill til terningen.
LANG VEI: Asbjørn Elstad har kjørt sju mil på vintervei for å være med på gruppa.
24 Fontene 1/10
På jobben
messig gevinst, mener han.
Og ansvaret ligger hos helseve-
senet. Der ligger den fagkunnskapen
som trengs. I kombinasjon med grup-
pepedagogikk gir dette viktig og
nyttig helseformidling. Og terapi.
saMarbeider tett
Gerd Nysether søkte om prosjekt-
● Er knyttet til helseforetakene● Møteplasser for helsepersonell,
erfarne brukere, pasienter og pårørende.
● Skal hjelpe pasienter, bruke-re og pårørende til å håndtere langvarig sykdom og helsefor-andringer.
● Informasjon og kunnskapsfor-midling er hovedpillarer.
● Arrangerer mestringskurs i sam-arbeid med pasientorganisasjo-ner og helsepersonell.
● Det første ble etablert ved Aker sykehus i Oslo i 1997 som et pro-sjekt.
● Nå er det om lag 60 sentre i Nor-ge.
Kilde: mestring.no
Lærings- og mestringssentre
pengene til å utvikle kursopplegget
fra Helse og rehabilitering gjennom
Diabetesforbundet og Revmatiker-
forbundet. Som regel er det en bruker
– eller pasient – som åpner gruppe-
samlingen ved å fortelle om egen
mestring.
Gerd Nysether forteller at peda-
gogikken må tilpasses det faktum at
kronisk syke statistisk sett har lavere
utdanningsnivå enn befolkningen
for øvrig. En del har lese- og skrive-
vansker. Noen vil synes tegningene
og fortellingen om skilpadden er litt
barnslige, men Gerd Nysether sier det
viser seg å fungere godt. Terningen
er noe konkret som du kan ta på og
holde i hånda. Kombinert med for-
tellinger og anekdoter gjør det at
stoffet blir lettere å huske. Budskapet
knyttes til det episodiske minnet.
– Ofte får sjølbildet en knekk når du
blir kronisk syk. LØFT bidrar til å bygge
opp motstandskraften. Og det er aldri
for seint å begynne, sier Gerd Nysether.
nye Mål
– Men hva hvis du vil litt høyere opp
på leideren. Er det noen grep du kan
ta for å bli enda mer fornøyd? Spør
Hege. Hun vil at de skal tenke på noe
som er realistisk å få til i løpet av en
måned. Samtidig må de bestemme
hvilken belønning de skal gi seg selv
når de får det til.
Dyp tenking rundt bordet. De
synes jo de har fått til mye allerede.
Jorun tar ordet.
– En porsjon middag, ikke mer, sier
hun.
– Det kan være vanskelig hvis man
er glad i mat. Du må huske på at du
skal ha en oppmuntring da, sier Hege.
– Hørte du det, Asbjørn? Jeg skal
ha en oppmuntring, sier Jorun og
smiler til mannen.
En annen av kvinnene skulle så
gjerne fått et mer stabilt blodsukker.
Men hun synes hun har forsøkt alt.
– Kanskje du må jekke ned målet
ditt. Sette et enklere mål, sier Gerd.
Kvinne nummer tre har klart for
seg hva hun trenger: litt ro. Hun har
en altfor travel hverdag.
– Jeg skal sette av tid, minst et par
ganger i uka. Så skal jeg tenne et ste-
arinlys og sette på god musikk, og
nyte roen i halvmørket, sier hun.
Asbjørn har som mål å komme et
trinn lenger opp. Til taket. Eller tønna.
– Det hender folk blir svimle i
tønna, sier Hege.
– Ja. Og nå som jeg er blitt trekvart
århundre gammel, er det i grunnen
viktigere å holde stø kurs. Fortsette
med samme rutine, sier han.
– Et klokt valg. Det er viktig å ta
videre de gode grepene, sier Gerd.
Hun gjør seg klar til å avslutte.
– Det er fint om dere er lojale mot
deres egne mål. Å si det høyt gjør det
mer forpliktende.
– Men skulle du få problemer, så
blir det ingen rettssak, konkluderer
Hege. n
SENTRALT: Diabetessykepleier Hege Solberg (t.v.) og klinisk sosionom Gerd Nysether holder kursene sine i Mestringssenteret, som ligger rett ved sykehuset.
25
– Medlemmene våre har ansvaret
for fl ere klienter og brukere enn
tidligere, og det er tøff ere å være
mellomleder. Det slår ut på syke-
fraværet. IA-avtalen må styrkes på
forebygging.
1. nestleder Siv Karin Kjøllmoen i
FO er ikke tvil at de tøff e kravene til
arbeidstakerne gjør folk syke.
– Hvis vi skal få gjort noe med
langtidsfraværet må virksom-
hetene bli fl inkere til å forebygge.
IA-avtalen må ha et høyt fokus på
lederskap, sier Kjøllmoen.
Hun mener de tradisjonene
med opprykk til lederstilling er
passé.
– Ledelse krever kompetanse.
De må bli fl inkere til å håndtere
at ansatte blir syke. Det handler
ikke om den enkelte, men om fore-
bygging. Da blir det tryggere å
komme tilbake etter å ha vært syk
en stund, slår Kjøllmoen fast.
Hun mener kommunen må
opptre som én arbeidsplass for å få
langtidssykmeldte tilbake i jobb.
– Det må bli større samhandling
mellom etater og avdelingene, og
det er fl ere muligheter for å få folk
tilbake i jobb, mener Kjøllmoen.
En ekspertgruppe skal levere
sin innstilling til revidert IA-avtale
innen 1. februar. Departementet og
hovedorganisasjonene i arbeids-
livet har frist på seg til å revidere
avtalen, som går ut 1. mars 2010. n
Statens helsetilsyn over-tok fra 1. januar ansvaret for å føre tilsyn for hele barnevernet. Positivt for rettssikkerheten, mener FO.
Tekst: Mia Paulsen
– Det er en fordel å
se hele barnevernet i
sammenheng. Det vil
kunne gjøre tydelig
hvorfor norske kom-
muner sliter når det
gjelder å fi nne plasse-
ringer for barn, og at
det er for få tiltak, sier 1. nestleder Siv
Karin Kjøllmoen.
Hittil har Barne- og likestillings-
departementet hatt det overordnede
faglige ansvaret for tilsynet, samtidig
som de er overordnet Bufdirektoratet.
Dermed lå ansvar for både gjennom-
føring og tilsyn for det statlige barne-
vernet samme sted.
ikke MedleMMenes skyld
Kjøllmoen mener tilsyn er viktig for
å dokumentere systemsvikt. Dette i
motsetning til oppslag i mediene, der
det ser ut til at ansatte i barnevernet
gjør en dårlig jobb.
– Andre tilsyn, for eksempel med
tjenestene for psykisk utviklings-
hemmede, har vist at svikten ofte
ligger i mangel på penger, rutiner og
fagfolk, sier hun.
Gjennom tilsyn er det doku-
mentert at halvparten av norske
kommuner har fått dispensasjon fra
kravet om å ansette vernepleiere i for-
Statens helsetilsyn overtar
ert
Vil ha mer forebygging i IA-avtalen
bindelse med tvangsparagrafen i
sosialtjenesteloven.
– Å få fram dette har vært en stor
jobb, og det ville neppe vært doku-
mentert uten tilsynet. Tilsvarende vil
tilsynet kunne få fram at den vold-
somme økningen i antall barne-
vernssaker ikke har ført til en like
stor økning i antall ansatte, mener
Kjøllmoen.
Helsetilsynets oppgaver vil
omfatte tilsyn med kommunalt bar-
nevern, institusjoner, sentre for for-
eldre og barn og omsorgssentre for
mindreårige enslige asylsøkere. De
blir også klageinstans for fylkes-
mannens pålegg om endringer eller
nedlegging, og vedtak om bøter når
kommunene overskrider frister.
Flere ansatte
Statens helsetilsyn har ansatt nye
medarbeidere for å ta hånd om nye
oppgaver.
– Dette er viktige oppgaver, og
vi er opptatt av å komme i gang så
raskt som mulig med arbeidet. Like-
behandling, riktige og gode tjenester
er avgjørende for et godt barnevern
og gode sosiale tjenester, sier direktør
Lars E. Hanssen. n
Siv Karin Kjøllmoen
26 Fontene 1/10
AKTUELT
Den 20 år gamle sosionomstudenten,
som går andre året på Høgskolen i
Lillehammer, ble i november valgt til
leder av FO-studentene.
– Lokal forankring, svarer Stuve
på Fontenes spørsmål om hva som
er hjertesaken. Og forklarer at dette,
som kan høres litt tørt ut, i bunn og
grunn handler om demokrati:
– Jeg som sosionomstudent burde
jo vite litt om hva seksjonsrådet for
sosionomer driver med. Jeg har ikke
hørt fra dem i hele år. Dette ønsker
jeg å gjøre noe med, sier Stuve.
uten steMMerett
Når folk blir informert og spurt hva de
selv mener, skapes det engasjement,
mener Stuve.
Det største demokratiproblemet
er, ifølge Stuve, at studentene ikke
har stemmerett i FOs landsstyre.
– Vi kan komme dit og legge fram
en sak, men når det skal stemmes,
har vi ingenting vi skulle ha sagt. Det
blir som å se på kaka uten å få en bit,
mener han. Særlig urettferdig blir
dette i lys av at studentene utgjør 10
prosent av FOs medlemmer, synes
Stuve.
åpner For lengre løp
Også i den pågående utdanningsde-
batten skulle den unge sosionomstu-
denten gjerne sett at seksjonsrådene
kom ut på høgskolene og spurte hva
studentene mener.
FO-studentenes årsmøte krever en
opprustning av utdanningene. I AUs
forslag til årsmøteuttalelse het det at
det er særlig rom for å styrke utdan-
ningene innenfor dagens ramme på
tre år. Etter forslag fra FO-studentene
på Høgskolen i Lillehammer, som
Stuve leder, kom det inn et tilleggsav-
snitt om også å holde døra åpen for
et lengre utdanningsløp. Selv er Stuve
åpen for et lengre løp dersom det er til
beste for brukerne av tjenestene.
– Vi må hele tiden ha en åpen
debatt om hva som er bra for bru-
kerne. Det er dumt om dette blir en
intern kamp i FO, fastslår Stuve.
spennende år
Han har vært aktiv i FO-studentene
siden han begynte på høgskolen
og sitter i ungdomsutvalget i LO
Oppland. I FO får han dyrket inter-
essen for fagforeningsarbeid i tillegg
til arbeidet med fagutvikling og bedre
tjenester i velferdsstaten.
I disse dager begynner Stuve i
praksis i Ringerike fengsel. 2010 blir
et spennende år, med studier, praksis,
organisasjonsarbeid og FO-kongress,
tenker han.
– Dette er stort. Jeg er glad og stolt
over å bli valgt. Og jeg gleder meg vir-
kelig til å komme i gang, og til å sam-
arbeide med styret. Sammen skal vi
gjøre en god jobb, avslutter Stuve. n
Ny studentlederNyvalgt leder i FO-studentene, Kenneth Stuve, ønsker seg mer demokrati og bredere politisk debatt i FO.
Tekst: Solfrid Rød Foto: nyebilder.no
Fontene retter I forrige nummer skrev vi om
NOSOs 50-årsjubileum, og i et
intervju med Jan Henriksen kom vi
i skade for å formidle en misfor-
ståelse. Vi skrev at studentene var
imot distriktshøgskolene og boi-
kottet praksisplasser. Henriksen
forteller at det var NOSO som var
skeptiske til at det skulle utdannes
sosionomer på distriktshøgsko-
lene og fattet et vedtak hvor de
oppfordret sine medlemmer til
ikke å ta imot praksisstudenter fra
Distriktshøgskolen i Bodø. Etter
hvert oppdaget sosionomene at
studentene fra Bodø passet godt
inn på praksisplassene, blant
annet fordi vi hadde et tverrfaglig
perspektiv, forteller Henriksen.
Han er ikke sikker på om NOSO
etter hvert fattet et vedtak om å
oppheve boikotten eller om den
døde ut av seg selv. n
MP
FRAMOVER: Debatt er det som fører verden framover, fastslår Kenneth Stuve.
27
AKTUELT
portrett
28 Fontene 1/10
Stavangervær, sier fotografen der vi står foran
Folkets hus en hustrig vinterdag. Men hvor er
intervju-objektet?
– Hun bor rundt hjørnet og kommer hvert
øyeblikk, sier han.
– Det virker som om alle her i byen kjenner Sunniva Roumimper?
– Aktiv dame, sier han idet hun runder hjørnet i full fart
på sykkelen, med håret i vill uorden.
– Nei, vi kan ikke være på kontoret, sier hun. – Det skjer
ingenting der. Den russiske kaféen i første etasje er stengt,
det samme er studentersamfunnet Folken ved siden av.
Stiene rundt Breiavatnet, midt i byen, som Sunniva Rou-
mimper har skrevet og redigert bok om nylig, er for kalde
å tråkke nå.
Det naturlige åsted for et portrettintervju med student-
ververen ville være universitetet, men der får ikke Sunniva
lov til å oppholde seg. Ledelsen ved UiS har vedtatt at LOs
prosjektleder ikke får gjøre sine framstøt innefor dørene
der. Begrunnelsen: Da måtte alle andre organisasjoner
også få fritt leide inn til markedet.
– Jeg har ikke bedt om plass for å verve, men for å gi råd
til studenter med jobb ved siden av studiene, forklarer hun
på vei til Stavangers nye kulturhus.
– Jeg må forresten ha mobilen på, har budt på en lei-
lighet og venter svar fra megleren.
Stengte dører
På den første døren i fabrikkbygningen henger en lapp
som forkynner: Kaféen er stengt på grunn av sykdom. Vi
prøver oss på flere stengte dører før vi ender på en kafé
lenger oppe i gaten, der Sunniva pleier å spise det samme
på menyen hver gang. Vanemenneske? Nei, trygt nå som
hun er litt syk med overfølsom mage.
– Du har hatt en finger med i veldig mange styrer og organi-
sasjoner?
– Jeg har trukket meg ut av det meste, men forsøker å
holde kontakten med min forrige arbeidsplass i Jobb1.
Et av Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud til rusmis-
brukere, der hun tidligere var arbeidsleder.
– Jeg har virkelig mitt hjerte hos dem, sier hun.
Kanskje derfor de også står i sentrum for masteropp-
gaven hun holder på med.
Mobilen piper. Det er ikke megleren.
Ellers skriver hun i PsykOpp, et opplysningsorgan for
psykiatri og Stavangers gatemagasin, Asfalt.
– Asfalt har omkring 90 gateselgere, så rus- og fattig-
domsproblemene er store her i byen, påpeker hun med
bekymret mine.
grunnmurbygging
– Hvor mange medlemmer har du vervet siden starten i august?
– Jeg teller ikke medlemmer, her er det kvaliteten på det
jeg skal bygge opp som teller. I løpet av toårsperioden må
jeg bygge en grunnmur for studentverving for de aktuelle
forbundene i LO som er med på prosjektet. Det er de som
må verve studentmedlemmene sine, og de må ha gode
argumenter for å få solgt seg til utdanningsgruppene.
Unge mennesker med høyere utdanning assosierer seg
kanskje ikke så lett til arbeiderbevegelsen, slår Sunniva
fast.
– Vi må selge inn budskapet om at de også kan trenge
fagforeningen i ryggen. Det er ikke bare lønn og tariff, men
det kan være viktig også for studenter med deltidsjobb
Yrke: Sosionom fra Universitetet i StavangerAlder: 24Sivil status: Kjæreste og katten Luka.Aktuell med: Leder LO Stats toårige prosjekt Langtids-utdannede i Rogaland
Sunniva Roumimper
FellesskapningenFellesskap og solidaritet er et mantra for Sunniva Roumimper. Det såkalte autonome mennesket, med sin overdrevne individual-isme, er en fare for samfunnet. Derfor har hun tatt jobben som LOs prosjektleder for studentverving.
Tekst: Eva Mona Malm Foto: Kenneth Bjerga
29
portrett
30 Fontene 1/10
på kjøpesenteret. Jeg har møtt folk som ikke engang får
lønnsslipp eller vet at de har rettigheter, uansett om de er
på deltid- eller i vikariat.
– Men vil for eksempel en barnevernpedagogstudent som
melder seg inn i FO få noe støtte i en konflikt med en arbeidsgiver
som driver matbutikk?
– Ja, jeg mener at de må få det. Det er sånn det er å være
student.
– Hadde ikke LO et eget prosjekt for noen år siden der de tilbød
et medlemskap direkte i LO for ungdom?
– Om det var, er det i alle fall ikke noe der nå. LO Ungdom
har eksistert lenge, men det finnes ikke noen LO student-
organisasjon sentralt. Kanskje LO kunne være paraply over
alle studentmedlemmer i de respektive forbundene? De
som sitter sentralt holder på å utrede det, sier Sunniva.
Det kunne også gi henne inngangsbillett til UiS, for der har
studentenes egne fagforeninger godt fotfeste og tilgang til
administrative fasiliteter. Både Unio og Akademikerne har
tilbud til studentene. Det har også Tekna og Nito.
et ikke-tema
Utestengt som hun er fra universitetet oppsøker hun stu-
denter på ulike kafeer og arrangementer. – Og jeg reiser
rundt til de andre utdanningsstedene i fylket og har fritt
leide inn der. Det morsomste med denne jobben er å treffe
alle menneskene, og det blir en del gode møter, blant annet
med de lokale fagforeningsrepresentantene.
– Men er det ikke en viss konkurranse om medlemmene mellom
LOs fagforbund som FO, Fagforbundet og forbundene i LO-stat,
Handel og kontor osv?
– Ikke la oss vinkle på det, understreker Sunniva. Det
er et ikke-tema for diplomaten som ikke bare vil lage
grunnmur, men også en overbygning mellom dem.
Mobilen ringer. Kort beskjed. Det var ikke megleren nå
heller.
raSk på labben
Bibelen, eller jobbmanualen til prosjektlederen er Fafo-
rapport 2009:22 Fagorganisering blant arbeidstakere med
høyere utdanning, av forskerne Kristine Nergaard og Jørgen
Svalund.
Den konkluderer med at dersom LO skal kunne kapre nye
medlemmer i dette sjiktet, må man være rask på labben.
Både Unio og Akademikerne, for eksempel, profilerer seg
sterkt allerede når studentene begynner på de høyere lære-
anstaltene. Dette er profesjonsforbund, og det er vanske-
ligere å rekruttere studenter til spesifikke forbund knyttet
til arbeidsplass, som for eksempel stat eller kommune, fordi
mange ikke vet hvor de vil ende som arbeidstakere. FO har
dermed et fortrinn fordi det er et klart profesjonsforbund.
Men Sunniva Roumimpers mandat er å putte studenter der
de skal høre hjemme i storfamilien LO før de vet hvor de vil
jobbe. Derfor mener hun at de først kan bli LO-student med-
lemmer før de finner tilhørighet i sitt endelige forbund.
trøStekatt
E-postadressen hennes er verdentilvenstre.no, inspirert av
sosialmedisineren Per Fugelli, som hun naturligvis kjenner.
Eller er det omvendt? Energien hennes er smittsom, og litt
eldre akademikere kan nok få et puff av hennes entusias-
tiske kreativitet. For ikke å snakke om at det vakre ansiktet,
som stråler av solvarme når hun flerrer opp et smil, kan
virke litt forførende på dem som blir utsatt for det.
Det sorte håret faller aldri på plass. Det er ikke vinden
skyld, er det en arvet verv? Hun bryr seg ikke om at det
stadig faller ned over det venstre øyet. Fotografen ber
henne gjentatte ganger om å ta det bak øret der han
kretser rundt henne ustanselig.
På www.forfatterbloggen.no har Sunniva Roumimper
vært aktiv med massevis av egne dikt og sist en artikkel
om den avdøde, kontroversielle sørlandskunstneren Lars
31
Kristian Gulbrandsen, som farget håret i alle farger, malte
seg i ansiktet og gikk med kjoler og sjal. Selv tegner og maler
hun ved siden av yndlingshobbyen: musikk, gitar, piano og
sang. Det ligger i genene mener hun. Kjøkkenet er et ynd-
lingssted i hjemmet, både for henne og den ett år gamle ute-
katten Luka. Hun forteller at kattungen Luka kom mens hun
hadde en sorgperiode sist vår. Altså en skikkelig trøstekatt.
– Jeg er virkelig forelsket i den katten, sier Sunniva som
har tatt med seg katteburet på bagasjebrettet og syklet ut
til Jærstrendene og opp til fjellet.
– Luka tar en stor del av livet mitt og har bare en feil,
hun tror hun er et menneske!
– Har du selv noen feil?
– Å, ja. Jeg er distré og må skrive opp alt. Dessuten jobber
jeg best under press, men da er jeg effektiv. Også er jeg
kanskje altfor sta. Og litt kontrollfrik. Men dette er jo feil som
kan være bra å ha også, så jeg er glad i noen av feilene mine.
med pinnekjøtt til afrika
Den slanke unge damen bedyrer at mat er en viktig del av
livet. Selv om maven krangler, klarte hun å mekke et planlagt
middagsselskap sist helg. Hun ramser opp tre retter, med
dyrestek i midten. Det er tydelig at den unge damen har sans
for taffelet. Og musikk dertil blir enten klassisk eller myk
songwriter, gjerne med kassegitar. Hun nevner Neil Young.
24-åringen har vokst opp i Stavanger og på Kjerringøy,
og har rukket ett år i Sør-Afrika. Andre studieår tok hun ved
sosialarbeiderutdanningen i Durban, og står på farten dit i
skrivende stund. 14 dagers ferie med kjæresten, en jordnær
tømmermann.
– Vi tar med pinnekjøtt vet du, sier hun muntert.
Det er tid for røykepause:
– Jeg liker ikke at jeg røyker, men lurer på hvordan det
vil gå med en av de beste sidene ved livet, nemlig kjøkken-
livet, om jeg slutter.
– Matlagingen?
– Nei, samtalene rundt kjøkkenbordet. Der tanker,
ettertanker og drømmer utspinner seg i fellesskap over en
kanne kaffe og blålig skjær av røyk, sier hun med de brune
øynene festet på et fjernt punkt.
Fotografen pakker sammen alle sine skjermer og linser
han har svermet rundt Sunniva med.
– Og du, til slutt: hvor kommer egentlig etternavnet ditt fra?
– Ha, ha, ler hun muntert gjenkjennende til dette spørs-
målet, og forteller med stolthet om sin indonesiske morfar,
som flyttet til Holland og ble musiker.
– Han reiste senere til Svolvær for å spille, og der traff
han henne som ble min mormor. De stiftet familie, og slik
ble jeg en Roumimper. Selv har hun aldri vært i Indonesia,
men drømmer om en tur til morfarens røtter, selv om
slekta hans bor i Holland.
– Og nå er du på jakt etter en større leilighet for å danne
familie selv?
– Nei, det er for tidlig. Større kjøkken og trygt miljø for
Luka i Gamle Stavanger frister meg, avlutter fellesskaperen
Sunniva Roumimper. n
32 Fontene 1/10
AKTUELT
Staten og kommunene krangler
om hvem som skal betale tiltak
for funksjonshemmede barne-
vernsbarn. Den nypprettede Barne-
vernets tvisteløsningsnemnd skal
fordele regningene.
– Veldig klokt, så får vi avklart
hvilke bestemmelser som gjelder
den gruppe som faller mellom noen
stoler i lovverket, sier Bufetats fag-
teamleder i Arendal, Ebbe Krohn-
Holm.
Det er diff use retnings-
linjer i forhold til hvem som skal
behandles som funksjonshemmet
og hvem som ikke skal det, for-
teller Ebbe Krohn-Holm. Et typisk
eksempel, skriver BLD, er tilfeller
hvor et funksjonshemmet barn bor
i forsterhjem eller institusjon og
trenger særskilt tilrettelegging.
Krohn-Holm har vært borti
noen slike saker de siste årene og
ser fram til mer forutsigbarhet.
Nemnda skal avklare hvilke lovverk
det enkelte tiltaket skal være
hjemlet i, sosialtjenesteloven eller
barnevernloven, og dermed hvem
som får regningen.
Fagteamlederen advarer sam-
tidig mot en situasjon hvor barn må
vente på tiltak fordi saken først må
opp for nemnda. Ved uenighet om
utgiftsfordelingen bør heller kom-
munene få forskuttert penger til
å iverksette tiltakene innen vanlig
tid, mener han.
Lysbakken (bildet) sier
til Fontene at han vil
legge ratifi seringen
fram for Stortinget i
løpet av våren. Kon-
vensjonen omfatter
sivile, økonomiske,
sosiale, politiske og kulturelle rettig-
heter for mennesker med funksjons-
nedsettelser.
juridiSk fOrpliktet
FNs hovedforsamling vedtok konven-
sjonen 13. desember 2006 og la den
ut for undertegning 30. mars 2007. Et
rekordstort antall land, herunder alle de
nordiske, undertegnet konvensjonen
samme dag, men fl ere har somlet med
å ratifi sere. De landene som ratifi serer
konvensjonen, er juridisk forpliktet til å
behandle mennesker med funksjons-
nedsettelser som individer med indivi-
duelle juridiske rettigheter, defi nert i
Konvensjonens 50 artikler.
I en uttalelse fra landsstyremøtet i
desember ba FO norske myndigheter
om å ratifi sere konvensjonen snarest,
og første nestleder Siv Karin Kjøllmoen
er svært glad for nyheten.
– Norge som velferdsstat og et av
de beste landene i verden bør gå foran
med å ratifi sere. Vi må tørre å stille krav
til oss sjøl og vise at det er mulig. Det gir
en viktig signaleff ekt, sier Kjøllmoen.
indiViduelle rettigHeter
Hun understreker også at konven-
Etterlengtet ratifi sering
Barnevernkrangel får nemndStaten og kommunene krangler
om hvem som skal betale tiltak
for funksjonshemmede barne-
vernsbarn. Den nypprettede Barne-
vernets tvisteløsningsnemnd skal
fordele regningene.
– Veldig klokt, så får vi avklart
hvilke bestemmelser som gjelder
den gruppe som faller mellom noen
stoler i lovverket, sier Bufetats fag-
teamleder i Arendal, Ebbe Krohn-
Holm.
Det er diff use retnings-
linjer i forhold til hvem som skal
behandles som funksjonshemmet
og hvem som ikke skal det, for-
teller Ebbe Krohn-Holm. Et typisk
eksempel, skriver BLD, er tilfeller
hvor et funksjonshemmet barn bor
i forsterhjem eller institusjon og
trenger særskilt tilrettelegging.
Krohn-Holm har vært borti
noen slike saker de siste årene og
ser fram til mer forutsigbarhet.
Nemnda skal avklare hvilke lovverk
det enkelte tiltaket skal være
hjemlet i, sosialtjenesteloven eller
barnevernloven, og dermed hvem
som får regningen.
Fagteamlederen advarer sam-
tidig mot en situasjon hvor barn må
vente på tiltak fordi saken først må
opp for nemnda. Ved uenighet om
utgiftsfordelingen bør heller kom-
munene få forskuttert penger til
å iverksette tiltakene innen vanlig
tid, mener han.
Barnevernkrangel får nemnd
sjonen kan brukes til å fremme indivi-
duelle rettigheter.
– Den fastslår blant annet at indi-
videne har rett til å selv bestemme hvor
de vil bo. Det har ikke alle psykisk utvi-
klingshemmede i Norge i dag, sier hun.
FO-nestlederen håper på at konven-
sjonens prinsipp om rett til å bestemme
egen bolig og hvem man vil bo med blir
prøvd ut.
– Siden konvensjonen gjelder indi-
viduelle rettigheter, må en slik prøving
skje på vegne av enkeltindivider. Våre
medlemmer er støttepersoner for de
svakeste og kan sikkert bidra, sier hun.
Norge vil ratifi sere FNs menneskerettighetskonvensjon for funksjonshemmede i vår, hvis barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken får det som han vil.
TEKST: MIA PAULSEN FOTO: SıSSEL M. RASSMUSEn
33
Abdiserte politikere
Avlastning og ferier/turer, for mennesker med ledsagerbehov
Norsk Samson tilrettelegger avlastningstjenester hele året i østlandsområdet. Tilbudet blir individuelt tilpasset og tilrettelagt slik at alle får en flott opplevelse. Vi har dagtilbud i alle skolens ferier og kapasitet til akuttavlastning.
Dato for våre sommerferier er klare! Reisemål for sommeren er Hellas og Dagali i Norge. Se våre nettsider for mer informasjon. Kontakt oss for påmelding.
For informasjon ev. tilbud på avlastningstjenester eller feriereiser.Kontakt: Janita K. Marolia Mob: 98243023janita@norsk-samson.nowww.norsk-samson.nowww.norsk-samson.no
Avlastning & Ferieturer
N O R SKSA M S ON
Prosjekt Felles Framtid har i snart 20 år drevet miljøterapeutiske omsorgstiltak. Vi har erfaring med mange typer utviklingsforstyrrelser og funksjonshemminger. Bofellesskapene er små og spesialtilpasset hver enkelt beboer. Vår personalgruppe består av dyktige og kunnskapsrike ansatte med mangesidig kompetanse.
Prosjekt Felles Framtid har også forsterkede tiltak i egne boliger. I tillegg har vi avlastningstilbud for korte eller lengre opphold.
Prosjekt Felles Framtid har alltid behov for dyktige miljøterapeuter. Fortrinnsvis vernepleiere.Vi arbeider i medleverturnus (3 vaktskifter i uken, 4 vakter i måneden).
Les mer om oss: www.proff-norway.no
Prosjekt Felles Framtid Torvet 1A3210 Sandefjord www.proff-norway.no
Kontakt oss for mer informasjon, tilbud på tiltak, eller jobb!Telefontid 0900 -1500 telefon: 33 45 40 00 [email protected]
P r o s j e k t F e l l e s F r a m t i dPROFF
L�v��v��i�e� � f��u�!
– Politikerne har abdisert. Det virker som de er i ferd med å gi opp inkluderingen av utviklingshemmede. Men vi har ikke an-net valg enn fortsatt å tro på reformen og jobbe videre mot myndighetene lokalt og sentralt.
Det sa FO-leder Randi Reese på et seminar om livs-
kvalitet for utviklingshemmede som NAKU (Nasjonalt
kompetansemiljø om utviklingshemning) og Høg-
skolen i Sør-Trøndelag arrangerte i desember. Anled-
ningen var at vernepleier Karl Elling Ellingsen ble pro-
fessor (Ellingsen ble portrettert i Fontene nr 11/09).
En ny professor innebærer en sårt tiltrengt styrking
av kompetansen, sa Reese og roste Ellingsen for hans
mangeårige innsats på feltet. FO er bekymret for den
lave andelen fagfolk i tjenestene til utviklingshemmede,
og vil fortsette å gjenta kravet om 1000 nye verneplei-
erstillinger.
Kompetansen i barnevernet er vurdert av et o� entlig
utvalg, Befringutvalget. Snart o� entliggjøres den
såkalte Rambøl-rapporten om kompetansebehov i Nav.
FO krever en tilsvarende gjennomgang av tjenestene til
utviklingshemmede. Slik situasjonen er i mange kom-
muner i dag, står rettssikkerheten i fare, mener Reese.
– Det er skammelig at kommunene søker om dis-
pensasjon fra kravet om fagfolk ved bruk av tvang og
makt, sa hun i sin innledning.
– Vi, som organiserer en del av de ansatte, vil ha tje-
nester som møter brukernes behov. Vi hører altfor ofte
at det er på grunn av oss tjenestene er organisert som
de er.
FO krever en helhetlig nasjonal plan for å bedre ut-
viklingshemmedes situasjon.
håpFORBILDE: Lille Bwalya følger interessert med når Abigail øver seg på datamaskinen.
Abigail og Bwalya har tro på framti-den. De har plass på Humpty Dumpty
nursery and school i Ndola. Nesten halvparten av befolkningen i ressurs-
rike Zambia lever i ekstrem fattigdom.
TEKST OG FOTO: VIBEKE LIANE
Hunger og
34 Fontene 1/10
zambia
>>
Sammen med 200
unger fra to til tolv
år går de på den pri-
vateide barnehagen
og skolen. Elevene på
skolen har det beste resultatet i
distriktet. Ikke alle foreldrene har
råd til å punge ut med 625 kroner
tre ganger i året, da betaler bap-
tistkirken skolepengene.
– Flere av ungene kunne ha
havnet i gatene hvis de ikke var
hos oss, sier rektor Chilambe Bar-
nabas.
Institusjonen ligger i utkanten
av Ndola. En by med 650 000
sjeler, 600 av dem er gatebarn.
Unger som er ofre for vold,
overgrep, pedofili og barne-
arbeid. Selv om Zambia har under-
tegnet ILOs konvensjon 182, om
de verste former for barnearbeid,
er 800 000 unger tvunget inn i
jobber som kan skade deres helse
eller moral.
10 000 gruvearbeidere har
mistet jobben på grunn av fallet i
kobberprisene.
Finanskrisa slår inn i stats-
budsjettet. Overføringen til kom-
munene har blitt mindre. Mange
kommuner har ikke betalt lønn
på flere måneder. Likevel går
folk på jobb i håp om bedre tider.
Som ansatte i offentlig sektor er
de utvalgte. Mellom åtte og tolv
prosent av den yrkesaktive befolk-
ningen jobber i uformell sektor,
hvor utkommet er elendig.
73 prosent av befolkningen
lever under fattigdomsgrensa, til
tross for at Zambia er et av Afrikas
● Ca. 12 millioner innbyggere, hvorav 42 prosent bor i byer i kobberbeltet og Lusaka-områ-det.
● Styresett: Republikk● Hovedstad: Lusaka● Religion: Kristendom 85 pro-
sent. ● Det antas at 73 prosent av
befolkningen lever under fat-
tigdomsgrensa, nesten halv-parten av befolkningen i ekstrem fattigdom.
● Opp mot 20 prosent av befolk-ningen er rammet av HIV/AIDS
● Forventet levealder ved fødse-len er 38,63 år. 2,3 prosent av befolkningen er over 65 år
● 80,6 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive.
Fakta om Zambia
FRA GRUVEARBEIDER TIL BONDE: Lackson Mwanamwata mistet jobben i Mepani Coppermine. Nå er han en av 106 medlemmer av Makubi Farm i Kitwe som ble startet av gruveselskapet og kommunen.
35
● Kun åtte prosent av arbeidsstyrken på 5 235 millioner (2008) jobber i den formelle delen av økonomien.
● Kvinnene tjener halvparten så mye som menn.
● 895 000 barn arbeider, hvorav 785 712 utfører farlig arbeid, 674 barn arbei-der i gruveindustrien. 92 prosent av barnearbeiderne befinner seg på landsbygda.
● Zambia Congress of Trade Unions (ZCTU) har 350 000 medlemmer,
f. 98 347 av medlemmene er kvinner.
Kvinner har rundt syv til ti prosent av ledervervene i fagforeningene. Medlemmene betaler mellom 1 og 2 prosent av lønna i kontingent
● Mange arbeidere har ikke fått utbe-talt lønn på flere måneder. Av 72 kommuner er det kun ti som for tiden betaler lønn
● Gjennomsnittslønn 490 USD i året.
Kilder: LOs internasjonale avdeling,
CIA, The World Factobook.
Harde tall om arbeid
mest ressursrike land. Kun 15 til 20
prosent av det dyrkbare landet blir
brukt til vareproduksjon. Nå satser
myndighetene på jordbruket og gir
småfarmere såkorn og gjødsel. Fjor-
årets maisavling var den beste på ti år.
Det gir håp i landet hvor halvparten
av befolkningen lever i ekstrem fat-
tigdom.
Landet har ratifisert alle ILOs åtte
kjernekonvensjoner, samt konvensjon
144 om trepartssamarbeid og inter-
nasjonale arbeidsstandarder, og kon-
vensjon 151 om organisering i offentlig
sektor. Men arbeidstakerrettighetene
krenkes ofte, særlig i gruveindustrien
som domineres av utenlandske eiere.
Lovgivningen gjør det nesten
umulig å gjennomføre en lovlig
streik. n
BÆREKRAFTIG: Kvinnene i Zambia har de tyngste byrdene for fami-lielivet.
DYSTERT MONUMENT: Treet der slavene fikk hvile før de ble transporter til andre kontinenter er et nasjonalt monument over slavetidens grusomheter.
EGET VERKSTED: 17 år gamle David drøm-mer om å starte eget bilverksted når han er ferdig med året på Youth Vocational Training Centre utenfor Kitwe.
NATURENS SPISKAMMER: Dagens inntekt er sikret.
36 Fontene 1/10
zambia
Uredde stemmerFO vil rope høyere om de stille angrepene på vel-ferdsstaten. Kampanjen Uredde stemmer lanseres i forbindelse med kon-gressen neste år.
Tekst og foto: Solfrid Rød
Navnet Uredde stemmer spiller på
at FO-ere kjenner til velferdsstatens
sviktsoner og har en plikt til å si fra.
– Kampanjen skal mobilisere folk
til å fortelle det de ser i sin arbeids-
hverdag. Vi må gjøres uredde og
robuste, slik at vi kan fortelle våre his-
torier til verden der ute, sa 3. nest-
leder Mimmi Kvisvik da hun presen-
terte helse- og sosialpolitisk utvalgs
(HSU) kampanjeskisse for landsstyret.
InspIrert av svenskene
Utvalget legger til grunn at det norske
folk ønsker en sterk velferdsstat og at
folk flest kanskje ikke er klar over at
den stadig er under press. Hvis sosial-
arbeiderne lykkes med å synliggjøre
angrepene og sviktsonene, vil det
igjen bidra til å styrke velferdsstaten,
mener HSU.
Kampanjen er inspirert av den
svenske Uppdrag Välferd, som FOs
søsterorganisasjon Akademikerför-
bundet SSR har gjennomført for å
rette oppmerksomheten mot nedbyg-
gingen av den svenske velferdsstaten.
På junimøtet, som ble avholdt i
Stockholm, fikk FOs landsstyre en
presentasjon av ideer og verktøy i den
svenske kampanjen. I oktober vedtok
landsstyret at HSU skulle jobbe fram
konkrete mål for en norsk versjon.
BegeIstrIng I landsstyret
Skissen som ble presentert av Mimmi
Kvisvik vakte stor begeistring i lands-
styret.
– Dette varmer et rødt sosio-
nomhjerte. Vi er barn av velferds-
staten. Med denne kampanjen viser
vi at vi har blitt voksne, vi tar ansvar,
sa Bente Bakken Rasmussen fra FO
Aust-Agder. Hun minnet imidlertid
om at de uredde stemmene kan
risikere å bli sanksjonert på arbeids-
plassene.
Flere var opptatt av situasjonen
for varslere. Det trengs en veiledning
i forhold til varsling, mente Rigmor
Hogstad fra FO Oslo.
1. nestleder Siv Karin Kjøllmoen
roste HSU for en glimrende jobb med
et prosjekt som favner hele FO-felles-
skapet. Det blir viktig å få fram for-
skjellen på skattelette og velferdsstat,
påpekte Kjøllmoen.
En god konkretisering av sosialar-
beidernes ansvar for å være et termo-
meter på samfunnets smerte, mente
Olav Sanness Vika fra FO Vestfold.
– Dette skal bli utrolig kjekt, sup-
plerte Geir Johannessen fra FO Hor-
daland. Han minnet om at mot-
kreftene også bruker svikt i velferds-
staten som argument, men da ikke
for å styrke denne.
lokal vrI
Kampanjen sparkes i gang i forbin-
delse med kongressen i november
2010 og skal pågå i hele landet
gjennom hele neste kongressperiode.
FO sentralt vil utarbeide kampanje-
materiell og forslag til virkemidler,
men kampanjen koordineres lokalt.
Uredde stemmer vil derfor få ulike
uttrykk, men ha samme budskap,
enten dette fremmes i avisinnlegg,
på stands, gjennom underskriftskam-
panjer, debattkvelder eller innlegg på
kommunestyremøter: Politikere og
folk flest må se svikten i tjenestene,
velferdsstaten må styrkes.
Landsstyret vedtok å sette av
350 000 til forprosjektet i 2010,
inkludert lanseringskampanje.
GLEDER SEG: Mimmi Kvisvik (t.h.) fikk mye ros i landsstyret for kampanjen Uredde stemmer. – Dette varmer et rødt sosionomhjerte, sa Bente Bakken Rasmussen.
37
landsstyret
Styrker informasjonen Ny stilling som informa-sjonskonsulent ble ved-tatt uten debatt. Hvem som skal uttale seg i media og hvem som skal redigere Fontene var deri-mot gjenstand for heftige innlegg i landsstyret.
Tekst: Mia Paulsen Foto: Solfrid Rød
FO oppretter en ny hel stilling som
informasjonskonsulent fra i vår. På
sitt desembermøte diskuterte lands-
styret hvordan FO best mulig kan få
fram sin politikk og sine synspunkter.
Som FO-leder Randi Reese sa:
– FO er en viktig aktør i velferds-
staten, og det er viktig å vise fram
det gode arbeidet vi gjør. Vi skal ha en
offensiv og åpen kultur, og vil kom-
munisere godt.
Den nye informasjonsmedar-
beideren skal bidra til å gjøre dette
mulig. FO har i alle år begrenset seg
til en halv stilling som informasjons-
konsulent.
Hvem er Fo?
Debatten om informasjonsstrategien
kom i stor grad til å dreie seg om to
punkter: Redaktørplakaten i Fontene
og hvem som skal ha rett til å uttale
seg på vegne av FO.
Arbeidsutvalget hadde i saksfrem-
legget formulert seg slik:
«Av profileringshensyn er det
viktig at FO har en klar frontfigur og
et enhetlig ansikt utad. I FO, som i
andre mellomstore LO-forbund, er det
i hovedsak forbundsleder som pro-
filerer FO på nasjonalt nivå i media.
Enkelte offensive utspill også fra
andre sentrale tillitsvalgte kan være
positivt, men skal fortrinnsvis være
etter avtale i den politiske ledelsen
slik at budskapet ikke spriker og det
skapes uklarhet om hvem som taler
på vegne av FO.»
– Hva slags takhøyde er det vi vil
ha i dette forbundet? Det kan ikke
være sånn at alle utspill skal være
klarert på forhånd. Jeg har full tillit til
at alle her kan fronte FO i media uten
å skape uklarhet, sa Olav Sannes Vika
fra Vestfold. Han viste til vedtektene
som slår fast at hele AU, det vil si FO-
lederen og de tre nestlederne, skal
være FOs ansikt utad. Han fremmet
et alternativt forslag om dette.
FOR LAVT UNDER TAKET? Høy temperatur da landsstyret diskuterte FOs informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Flere uttrykte bekymring for takhøyden i forbundet.
38 Fontene 1/10
landsstyret
mer usynlIg enn uenIg
Jon Ole Jørgensen fra Telemark så
heller ikke det store behovet for kon-
troll med uttalelser i media.
– Det er et større problem at vi er
usynlige enn at vi er uenige, mente han.
Nestleder Siv Karin Kjøllmoen
var helt uenig. Å bygge FO som
merkevare forutsetter at bare en
person profilerer forbundet, hevdet
Kjøllmoen. Flere andre var enige med
henne.
Men det kom også opp en del prak-
tiske råd om hvordan man kan få
ut politikken gjennom flere kanaler
og være samstemte uten at noen
behøver å føle seg kneblet.
Anne Eilen Temte fra Østfold pre-
siserte at en ny informasjonsmedar-
beider må kunne bistå apparatet ute.
Hun påpekte også at det er de lokale
tillitsvalgte som uttaler seg når det er
lokale saker.
Justerte teksten
Anne Grønsund fra seksjonsrådet
for barnevernpedagoger mente det
var synd hvis andre enn forbunds-
lederen bare en sjelden gang skulle
kunne uttale seg. Hun oppfordret
landsstyret til å tåle åpenhet i orga-
nisasjonen. Det er et gode om flere
stemmer framfører FOs budskap,
argumenterte Grønsund.
Debatten førte til en liten justering
av teksten:
«Enkelte offensive utspill fra andre
i den politiske ledelsen er positivt,
men skal fortrinnsvis være etter
avtale i den politiske ledelsen …»
redaktørplakat nok en gang
Fontene stod ikke på dagsorden, men
var viet stor plass i sakspapiret. FO-
ledelsen vil i forbindelse med infor-
masjonsstrategien diskutere redak-
tørplakaten på sitt møte til våren.
Temaet var sist oppe for ett år siden.
Rigmor Hogstad fra Oslo advarte
mot å diskutere redaktørplakaten for
ofte:
– Da kan rammene for arbeidet i
redaksjonen bli så utrygge at Fontene
blir en lite attraktiv arbeidsplass for
journalister. Redaksjonen bør ha
trygghet for at de skal fortsette med
å jobbe i en selvstendig redaksjon, sa
hun.
Hogstad syntes Fontene var blitt
mye bedre i løpet av det siste året,
noe som etter hennes mening viser at
redaksjonen lytter til landsstyrets dis-
kusjoner.
Heller ikke Olav Sannes Vika ville
ha noen ny debatt om redaktørpla-
katen. Det er utenkelig at FO skal gå
tilbake i tid og sette forbundslederen
til å redigere Fontene, mente han.
Redaktørplakaten gir redaktøren det
fulle ansvar for utforming av et blad.
Den skal sikre en viss uavhengighet
i forhold til eier og styre og skape
muligheter for kritisk journalistikk på
grunnlag av bladets formålsparagraf.
– Ikke et Felles prosJekt
Anne Grønsund mente FO-ledelsen
burde være stolt over å ha et tidsskrift
som «pirker på våre sannheter», som
hun sa.
– Vi som har sentrale verv, for-
valter makt. Da er jeg glad for at noen
stiller kritiske spørsmål om hvordan
vi utøver den makten. Det håper jeg
Fontene fortsetter å gjøre, sa hun.
FO-leder Randi Reese mener
redaktørplakaten gir Fontene en uav-
hengighet som også er problematisk.
– Vi har fortsatt en lang vei å gå før
FO og Fontene har et felles prosjekt,
sa Reese.
1. nestleder Siv Karin Kjøllmoen
fulgte opp med sterk kritikk av stoff-
balansen i bladet. For mye barnevern
og altfor lite vernepleiestoff, hevdet
Kjøllmoen, og imøtegikk den hon-
nøren Rigmor Hogstad ga redak-
sjonen i sitt innlegg.
Andre advarte mot å lese bladet
med slike briller. Bente Bakken
Rasmussen fra Aust-Agder mente
Fontene er bra selv om det ikke inne-
holder så mye stoff om sykehuspsyki-
atrien, der hun selv jobber. Hun opp-
fordret landsstyremedlemmene til
å tipse redaksjonen om områder de
gjerne vil ha dekket.
Hvordan temaer fordeler seg i
Fontene er delvis en refleksjon av hva
som skjer i samfunnet, mente Olav
Sanness Vika.
– Du kan ikke redigere virkelig-
heten. En fjerdedel av befolkningen er
barn, sa han.
Flere av representantene under-
streket at de ikke ønsket å fjerne
redaktørplakaten, men at de likevel
syntes det var greit å ta den opp til
diskusjon som en del av arbeidet med
ny informasjons- og kommunika-
sjonsstrategi. Debatten kommer opp i
landsstyrets møte i mars eller mai.
39
Et skritt videreLitt oppvask, noen unn-skyldninger og et lukket landsstyremøte om den siste tidens utdannings-politiske uro. Deretter kunne FOs landsstyre gå løs på en mer framo-verskuende debatt om kunsten å utdanne stolte profesjonsutøvere.
Tekst og foto: Solfrid Rød
FO-ledelsen fikk i tiden før lands-
styrets desembermøte hard kritikk
for sin håndtering av den utdannings-
politiske debatten. Landsstyrerepre-
sentant Olav Sanness Vika hevdet i
et intervju med Fontene på nett at
sosionomene misbruker sin makt og
hindrer barnevernpedagogenes profe-
sjonsutvikling. Flere av medlemmene
i seksjonsrådet for barnevernpeda-
goger gikk ut og støttet Sanness Vika.
FO-leder Randi Reese ville først ikke
kommentere kritikken, men valgte
etter noen dager å svare i form av et
innlegg på Fontenes nettsider. Reeses
innlegg og de debattinnleggene
det avstedkom kan leses på www.
fontene.no.
lukket møte
Under en utdanningspolitisk konfe-
ranse i regi av FO Sør-Trøndelag, der
også alle deltakerne på barnevern-
pedagogenes samtidige yrkesfaglige
konferanse deltok, ble barnevern-
pedagogene bedt om å forlate salen
av sin egen leder, Kjetil A. Ostling.
Ostling sa til Fontene at han hadde
oppfattet det som AUs intensjon at
han måtte passe på at barnevernpe-
dagogene ikke dominerte debatten.
Randi Reese benektet at saken
hadde vært tema i noe AU-møte. Den
hadde derimot vært gjenstand for en
samtale som de tre nestlederne hadde
noe ulike versjoner av.
– Hva i all verden var det som
skjedde i Trondheim? Får landsstyret
en redegjørelse for det? Det håper jeg
da virkelig, sa Rigmor Hogstad fra FO
Oslo. Det fikk Hogstad og resten av
landsstyret, bak lukkede dører.
– styrket ut av dette
Da møtet igjen ble åpnet, hadde en
uvanlig harmoni senket seg over den
utdanningspolitiske debatten. For-
bundsleder Randi Reese droppet sin
planlagte innledning og lot tre kule-
punkt på tavla invitere til fri debatt.
– Jeg opplever at vi har vært mye
mer strukturerte denne gangen.
Kanskje har det å gjøre med meto-
STYRKET: Den utdanningspolitiske debatten har gradvis blitt mer og mer krevende for FO-ledelsen. Etter dette landsmøtet går forbundet styrket videre, mener forbundsleder Randi Reese.
40 Fontene 1/10
landsstyret
dikken, kanskje henger det sammen
med at vi nå har diskutert utdan-
ningspolitikk såpass mye. Vi har tatt
tak og kommet styrket ut av dette, sa
Reese etter debatten.
Olav Sanness Vika er enig:
– Det virker som det nå er beve-
gelse i alle tre profesjonene, det er
større enighet om at vi trenger noe
mer. Og noe av det som har vært så
vanskelig, det at barnevernpeda-
gogene har kommet lengre i dette
arbeidet enn de andre to, det er borte
nå, mener han.
Sanness Vika ser fram til den kom-
mende debatten om mastere, som
han mener er avgjørende for å utvikle
fagfeltene og styrke den faglige iden-
titeten for yrkesutøvere under press.
– Jeg vil særlig berømme Mimmi
(Kvisvik, leder for sosionomene, red.
anm.) for å ha innført begrepet profe-
sjonsrettet master. Det er mye bedre
enn å snakke om mastere som bygger
på den eller den bacheloren.
krItIkk Fra Fo-kluBBen
Sanness Vika måtte tåle hard medfart
for sine utspill i Fontene. FO-klubben
på hovedkontoret reagerte kraftig
på det de oppfatter som offentlig
uthenging av ansatte. De siktet
særlig til landsstyrerepresentantens
påstander om dårlige sakspapirer, alle
skrevet av tre sosionomer.
Sanness Vika stilte seg undrende
til at hans utspill kunne tolkes som
kritikk av ansatte, ettersom saks-
papirer til landsstyret er arbeidsut-
valgets ansvar. Landsstyrerepresen-
tanten beklaget både fra talerstolen
og på telefon til enkeltpersoner hvis
det var slik at han hadde såret ansatte
med sine utspill. Han holdt imidlertid
fast på at det ikke var de ansatte, men
AU, han hadde kritisert.
Landsstyret vedtok å ivareta sitt
arbeidsgiveransvar i tråd med vanlige
spilleregler for arbeidslivet og slo fast
at det ikke kan aksepteres at enkeltre-
presentanter går ut i offentligheten
med kritikk av ansatte.
– se tIl vernepleIerne
Flere av landsstyrerepresentantene
understreket i sine innledninger at det
er mye å være enige om. Som at ingen
profesjon kan eie et felt, at alle felt
trenger tverrfaglighet, at praksis må
styrkes og at sosialarbeidere må jobbe
med profesjonsbevissthet og stolthet.
Her har barnevernpedagoger og sosi-
onomer mye å lære av vernepleierne,
mente flere. Og leder for verneplei-
erseksjonen, Siv Karin Kjøllmoen, for-
sikret at det er mulig å komme styrket
ut av slike kriser.
– Etter ansvarsreformen mente
NFU (Norsk forbund for utviklings-
hemmede, red.anm.) og andre at ver-
nepleierutdanningen var en anakro-
nisme. Og vi var jo institusjonsskadd.
Men vi fant ut at vi måtte endre oss, vi
gjorde det, og nå er vi etterspurt som
bare det, sa Kjøllmoen.
vIl vIte mer
Flere av landsstyrerepresentantene
etterlyste mer kunnskap om dagens
utdanninger. Før vi kan konkludere
om utdanningenes lengde må vi vite
mer om hvordan de tre årene utnyttes
i dag, påpekte blant annet Tor Inge
With fra FO Hedmark og Geir Johan-
nesen fra FO Hordaland.
Rigmor Hogstad fra FO Oslo ba
landsstyret lytte til FO-studentenes
påstand om at det er rom for forbe-
dringer innen dagens treårige løp.
– Det som bekymrer meg mest er
utsagn om at en barnevernpedagog
fra en høgskole ligner mer på en
sosionom enn en barnevernpedagog
fra en annen skole. Er det det som gjør
det så vanskelig å definere kompe-
tansen vår? Vi bør undersøke om det
faktisk er slik, påpekte Hogstad.
kan leve med ulIke svar
Anne Grønsund fra Seksjonsrådet for
barnevernpedagoger understreket at
det ikke er noen motsetning mellom
å jobbe for en bedre grunnutdanning
og å tro på livslang læring. Men utdan-
ningens lengde handler om innhold. Og
innholdet er det hver enkelt profesjon
som må ta stilling til, hevdet Grønsund.
– Vi må spørre oss selv hvor mye
teori vi trenger og hva som skal til for
at kunnskap blir til ferdigheter. De
ulike profesjonene får ulike svar, og
da blir spørsmålet: Kan FO leve med
det? Det tror jeg helt klart vi kan, sa
Grønsund.
Hun foreslo at det legges fram en
skisse som disposisjon for kongres-
saken om utdanningspolitikk. Dette
for at organisasjonsleddene bedre kan
målrette sine forberedelser. Lands-
styret vedtok at en slik skisse legges
fram i mai.
masterprogrammer neste
Landsstyret vedtok videre at det også
i mars blir et lukket møte der AU gir
en «redegjørelse for den aktuelle situ-
asjonen rundt den utdanningspoli-
tiske debatten».
I den åpne delen av møtet skal
landsstyret diskutere arbeidsfeltets
behov og se på relevant forskning og
fagutvikling. På bakgrunn av innspill
fra seksjonsrådene skal landsstyret
diskutere hvilke masterprogrammer
og doktorgradsløp som kan anses
som profesjonsrettede for de ulike
profesjonene.
41
I dette tariffoppgjøret kan det bli nødvendig å fire litt på solidariteten med lavlønnsgruppene, mente flere representanter da landsstyret diskuterte tariffoppgjøret 2010.
Tekst og foto: Solfrid Rød
– Vi har medlemmene i ryggen på at
det er likelønn, likelønn, likelønn som
må ha topp prioritet i vårens oppgjør.
Det kan hende andre krav må utsettes
fordi det toget går akkurat nå, sa Ivar
Kvadsheim fra FO Rogaland.
økende utålmodIgHet
Liten uttelling for utdanning gjør
FO-ere mer og mer utålmodige,
fastslo flere av landsstyrerepresen-
tantene. FO har vært en pådriver
internt i LO for likelønn og for at
utdanning skal lønne seg. Samtidig
har forbundet sverget solidaritet med
lavlønnsgruppene. Noen mener det er
på tide å skjerpe profilen.
– Hvor lenge har vi råd til å være
solidariske når vi ser hva ufaglærte
kolleger med lang ansiennitet tjener?
spurte Marit Isaksen fra FO Møre og
Romsdal.
tøFFere
Også Anne Eilin Temte fra FO Østfold
ønsker at FO skal gå tøffere ut i årets
oppgjør:
– Vi må være mindre opptatt av
solidaritet med lavlønte og legge
oss tettere opp mot sykepleierne.
Jeg føler meg ikke bekvem med vårt
kjære LO-fellesskap, sa hun.
Fra FO Oslo kunne Hogstad for-
midle betydelig oppgitthet over
finansministerens og sentrale LO-
menns utspill om et nytt solidari-
tetsalternativ. «Vi frykter at et såkalt
solidaritetsalternativ nå vil styrke
aggressive arbeidsgivere og poli-
tikere som ønsker å bruke finanskrisa
til å angripe faglige rettigheter. For
å vinne fram i kampen for likelønn,
heving av minstelønnssatser og tiltak
mot sosial dumping må vi ha et tariff-
oppgjør på vanlig måte til neste år»,
heter det i en uttalelse fra FO Oslo.
mInner om kongressvedtak
Også forbundsleder Randi Reese har
merket seg at enkelte LO-ere synes å
ha glemt LOs eget vedtak om at front-
fagsmodellen ikke står i veien for å gi
ekstra midler til grupper som har blitt
hengende etter i lønnsutviklingen.
Kongressvedtaket er klinkende klart og
må brukes for alt det er verdt, mener
Reese.
– Det er ikke vi som skal forsvare noe
her, det er de som skal være med på å
virkeliggjøre LOs vedtak, sa Reese.
det største gapet
I en uttalelse fra landsstyret minner
FO om at kvinnedominerte grupper
uten høgskoleutdanning også sys-
tematisk tjener dårligere enn tilsva-
rende mannsdominerte grupper, men
at den største lønnsdiskrimineringen
er mellom utdanningsgruppene i
offentlig og privat sektor. Den ster-
keste innsatsen må settes inn her,
krever FO.
I tillegg til likelønn, løfter FO fram
kravet om at all relevant videreut-
danning skal gi automatisk lønns-
messig uttelling. «Vi krever at arbeids-
giver oppretter stillinger og stil-
lingskoder som omfatter våre med-
lemmers spisskompetanse», heter det
i uttalelsen.
LO vedtar sine krav på represen-
tantskapsmøtet 23. februar, FO holder
sin tariffkonferanse 2. og 3. mars.
Kravene overleveres i mars/april. n
Likelønn på topp
UTÅLMODIGE: Alle krav er viktige, men likelønnstoget går nå, mente Ivar Kvadsheim (nr. to fra høyre). Utålmodigheten er økende, ble det meldt fra flere avdelinger.
42 Fontene 1/10
landsstyret
43
FO-kommentar
Mimmi Kvisvik, 3. nestleder
Med uredde stemmer synliggjør vi svikt i velferdsstatenPå årets siste dag er det god anledning til ettertanke og til
å lese aviser. Året som snart er omme har gitt både gleder
og sorger, men også bekymringer. Jeg bekymrer meg som
andre for egen helse, for om jeg har sagt noe eller ikke sagt
noe jeg skulle ha sagt eller ikke sagt, for om jeg er har gjort
nok og for om renten går opp. Dette er det helt rimelig at vi
bekymrer oss for, men skulle det vært slik i det solide landet
vårt, Norge, at vi skulle bekymre oss for samfunnet vårt?
Bekymre oss for den grunnleggende strukturen som vårt
samfunn bygger på?
Hvorfor kom jeg på disse tankene mens jeg satt der og
ventet på nyttårsrakettene som skulle bringe oss fra 2009
til 2010? Et intervju med Jørgen Hårek Kosmo, riksrevi-
soren. Aftenposten skriver innledningsvis til denne artik-
kelen 31.12.09: «Riksrefseren – Bare dette siste året har
Jørgen Kosmo fi lleristet Nav, psykiatrien, barnevernet, Jern-
baneverket, Veivesenet, Oljefondet, sykehusene og Norsk
Tipping. Nå tar han fi re nye år som riksrevisor.»
Ja, det er faktisk slik at en rekke rapporter fra Riksrevi-
sjonen det siste året har formidlet uttallige avvik fra sen-
trale institusjoner i vårt samfunn. Mange avvik kan heller
ikke kun betraktes som behov av små korrigeringer.
Summen tilsier at det er systematiske feil. Det grenser til
systemkrise. Tilsynsrapportene fra Helsetilsynet bekrefter
det samme. For ikke å snakke om de massive negative til-
bakemeldingene Nav får hele tiden, og katastrofeopp-
slagene fra barnevernet. På tross av dette vet jeg at ikke
minst vi i FO har en rekke medlemmer som jobber hardt
og på et faglig svært høyt nivå, på tross av de rammebetin-
gelser de er gitt, for å bistå enkeltmennesker, familier og
lokalsamfunn gjennom vanskelige situasjoner. Dette er et
viktig arbeid og det må fortsette, men vår faglige innsats
må nå mer enn noen gang også inneholde en omfattende
politisk innsats.
Denne politiske innsatsen kan ikke kun være en påpe-
kende politikk hvor vi gir uttrykk for vår bekymring for
Velferdsstaten, New Public Management, manglende
o� entlige ressurser, privatisering og avpolitisering av
o� entlige tjenester. Det er dette vi skal påpeke konse-
kvensene av for enkeltmennesker og lokalsamfunn, men
for å sette dagsorden må vi i langt større grad velge kre-
ative virkemidler og samordne oss gjennom hele FOs med-
lemsmasse.
Undersøkelser FO gjorde foran valget i � or høst tyder
teoretisk sett på at hele Norge vil velferdsstaten, men
likevel angripes og svekkes den systematisk. Vi som sosi-
alarbeidere ser kanskje dette bedre enn noen. Derfor må vi
fortelle.
FOs landsstyre har derfor valgt å igangsette «Oppdrag
Velferd» etter modell fra vår søsterorganisasjon SSR i
Sverige. Vår aksjon skal bære navnet «Uredde stemmer».
Aksjonen bygger på at
vi tror våre medlemmer
ser svikt i velferdsstaten
de ikke forteller om. Vi tror
at grunnene til dette er
mange. Vi ønsker at kampanjen skal mobilisere våre med-
lemmer til å fortelle det de ser. Vi tror våre historier vil
skape mobilisering utenfor FO. Vi tror vi må være uredde
for å tørre å fortelle det vi ser. Målet for kampanjen er: Med
uredde stemmer synliggjør vi svikt i velferdsstaten.
Kampanjen skal hjelpe til med verktøy for å få fortalt
historiene. Vi skal søke kreative virkemidler. Kampanjen
skal engasjere bredt og gjennomføres i hele landet. Start-
skuddet er gått for forprosjektet i 2010. Er du med? Har du
gjort noe som på en god måte har satt fokus på svikt i vel-
ferdstjenestene? Fortell oss om det. Kanskje andre kan lære
noe av det. ■
«Har du gjort noe som på en god måte har satt fokus på svikt i velferdstjenestene? Fortell oss om det.»
Kronikk
Elin KufåsSosionom/cand polit La oss snakke med barna1
Ved Sykehuset Asker og Bærum, hvor jeg jobber, har barn
som pårørende vært satset på i over ti år. Arbeidet startet
i de psykiatriske akuttavdelingene. Helsepersonell skulle
kartlegge situasjonen til pasientenes barn. Det skulle
danne grunnlag for videre samtale om barns behov for
informasjon, bekreftelse, lavest mulig konfliktnivå og
eventuelle oppfølgingsbehov. En målsetting var også å
styrke utsatte foreldre i deres foreldrerolle. Arbeidet skul-
le gjøres gjennom samtale med pasienten og den som
hadde omsorgen for barna under innleggelsen.
Bakgrunnen var anerkjent kunnskap om barns store
risiko for å utvikle alvorlige vansker og sykdommer når
foreldre har psykiske lidelser over
tid. Like viktig var nyere kunn-
skap om barns behov for bekref-
telse og informasjon, signifikan-
te, kjærlige voksne og forutsigbar
livssituasjon. Voksne barn av for-
eldre med psykisk sykdom eller
rusproblemer har gjentatte gan-
ger fortalt om at de ikke blir sett eller forstått, om ne-
glisjering og mangel på ivaretakelse. Undersøkelser der
store utvalg av foreldre med alvorlig psykisk sykdom var
informanter, bekrefter et stort behov for hjelp til å iva-
reta barnas spesifikke behov når man selv har langvarige
plager. Fortsatt har det også i vårt sykehus vist seg utfor-
drende å få til en god praksis for å fokusere på barn som
pårørende. Rutiner er innført i flere avdelinger. Etter disse
årene er det fremdeles et krevende arbeid selv om ledelse
og helsearbeidere er enige om behovet.
Plikten fra 1. januar 2010 er å finne i ny § 10 a i helseperso-
nelloven. Første ledd lyder:
«Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for
informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige
barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhen-
gighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha
som følge av forelderens tilstand. …»
Samme dato trer ny § 3-7 i lov om spesialisthelsetje-
nesten i kraft:
«Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven,
skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell
med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells
oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmid-
delavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pa-
sienter.»
Hva er bra med lovendringe-
ne? Det er et kraftig signal fra
myndighetene. Helsearbeidere
og spesialisthelsetjenesten for
voksne skal ikke lenger diskute-
re om barna er en del av oppdra-
get. Nå vil de bli det. Forskning,
rapporter fra barn og unge og
andre undersøkelser viser at barn med syke foreldre ikke
har fått god nok informasjon og oppfølgning av egne be-
hov (Ot prp 84 2008-09). Loven ble endret for å rette på
dette. I Aftenposten 25.10.09 hevder Tanbo, MA i rettsvi-
tenskap, at loven ikke er god nok. Barna blir tapere igjen.
Hun mener at lovendringene er en forbedring. Hennes an-
liggende er at bestemmelsen skulle vært speilet i pasient-
rettighetsloven når det gjelder barn som pårørende. Hun
diskuterer utfordringer ved at pasienten må samtykke til
at barnet får informasjon. Det er en relevant diskusjon.
Imidlertid er arbeidet i helsetjenestene for voksne så pre-
get av fokus på individet at en praksis som innebærer et
utvidet perspektiv, for mange kan utfordre selve det ver-
dimessige grunnlaget for medisinen. Jeg tenker på medi-
sinens tradisjonelle forståelse av plikten til, etter beste
Fra 1. januar 2010 har helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta barn av foreldre med alvorlige helseproblemer. Dette er gledelig. Helsepersonell og sosialarbei-dere trenger det! Men lovendringen alene gjør ikke jobben. Hva skal til for at loven blir fulgt opp i praksis?
«Kvalitetsindikatorer i spe-sialisthelsetjenesten har ikke tatt høyde for samarbeid rundt barn.»
1 Etter Tytti Solantaus Let´s talk about children (2006)
44 Fontene 1/10
evne og skjønn, og i full
fortrolighet, å hjelpe den
syke. En informasjonsrett
til barna mener jeg ville
gå for mye på akkord med
dette.
Også Fontenes lesere
innordner praksisen sin i
tråd med det dominante
perspektivet. En ny un-
dersøkelse på masternivå
kan tyde på at selv hel-
searbeidere som snakker
med mødre med psykiske
vansker om barna deres,
viser seg å uttrykke stor
ambivalens. (Grimsgaard 2008). Forskeren mener at en
underliggende grunn for denne ambivalensen kan fin-
nes i kulturens forestillinger om morsrollen som den fra
naturens side omsorgsfulle, gode mor. Det er nok mulig
å finne flere underliggende grunner til at helsearbeidere
strever med å gjøre et bedre arbeid for barn og familie når
mor eller far har alvorlige helseplager.
I det lyset mener jeg lovgivernes valg er smart. Loven
pålegger helsepersonell å samtale mer med sine pasi-
enter om barns situasjon og behov. Det fordrer åpenhet
om hvorfor helsearbeidere skal vise mer interesse i pa-
sientenes hverdagsliv og barn, og dele kunnskap med
pasienter om barns behov og hvordan disse kan dekkes
i den enkelte familie. Den fordrer også at helsepersonell
samarbeider med foreldre og med andre instanser om å
imøtekomme barnas og familiens behov.
Hva er ikke bra? Det er utfordrende at nasjonale myn-
digheter vedtar lover og forskrifter som skal ta vare på
barn, foreldre og familier og samtidig kommer med an-
befalinger om behandlingstilnærminger hvor foreldre-
oppgaver og barna foreløpig er fraværende eller knapt
nevnt. Kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten har
ikke tatt høyde for samarbeid rundt barn. Her har fokus
vært antall konsultasjoner, epikrisetid og grad av bruker-
tilfredshet.
Hva skal til for at loven blir fulgt opp i praksis? Ledere
må legge til rette for at helsepersonell får forståelse for,
og kan mestre de faglige og etiske utfordringer loven vil
medføre. En (for) nor-
mativ tilnærming kan
gå på bekostning av
barna og intensjonen
med loven. Barna kan
komme i skvis mellom
helsepersonell og forel-
dre, og informasjon gis
uten at foreldre er inn-
forstått med bakgrunn
og hensikt. Foreldre og
barn kan komme i skvis
dersom helsepersonell
kommer i konflikt med
hverandre. Fortolkning
av loven kan komme i
fokus foran kommuni-
kasjonsferdigheter og fordeling av oppgaver når tema er
vanskelig for helsearbeidere.
Våre faggrupper er medansvarlige for at barn skal få
nødvendig informasjon. Fontenes lesere er ledere og hel-
searbeidere. Sosionomer og barnevernspedagoger om-
fattes av lovene når de arbeider i helsetjenestene. Våre
faggrupper må bidra med verdier, holdninger og kunn-
skap som gjør oss troverdige og til å stole på. Da kan for-
eldrekraft frigjøres og foreldre kan med verdighet hjelpes
til å informere og støtte opp om barnas behov. n
Grimsgaard Catrine (2008) «Jeg vet du bare vil det beste for barna dine». Masteroppgave i profesjonsetikk. Det teologiske fakultet. UiOhttp://www.aftenposten.no/meninger/debatt/ar ti-cle3338930.ece?service=printKufås E, Lund K, Myrvoll LR (2004) Foreldre med psykiske problemer. Om å styrke muligheter for vekst og redusere belastninger for barn og ungdom. Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr 3Kufås E(2006) Det er tausheten som tynger. HiO- hovedfagsrapport nr 4Ot.prp. nr. 84 (2008-2009) Om lov om endringar i helsepersonelloven med mer. (oppfølging av born som pårørande) Det Kongelele Helse – og OmsorgsdepartementSolantaus, Tytti (2006) Föra barnen på tal- när en förälder har psykisk ohälsa. STAKES Fi
referanser:
45
Foto: Colourbox
46 Fontene 1/10
kommentar
«En pinlig faktaopplysning for landets elitesjikt.»
Eirik Dahl Viggen journalist i Fontene
En faglig tungvekter, Dag Bruusgaard,
har avkledd regjeringen. Professoren
i trygdemedisin sa på NRK 7. januar
at regjeringens påstand om galop-
perende sykefravær er feil. Enkelt og
greit. Sykefraværet holder seg tvert
imot helt utrolig stabilt, sier Bruus-
gaard til NRK. Det siste tiåret har syke-
fraværet nemlig vaket mellom sju og
åtte prosent.
En pinlig faktaopplysning for
landets elitesjikt. Siden i høst har Ap,
regjeringen og NHO framført høy-
røstet retorikk om sykefraværet. Bru-
usgaards kortfattede presisering
tente Aps parlamentariske leder,
Helga Pedersen. Hun anklager medisi-
neren for å bagatellisere.
«…vi alle er enige i at det [sykefra-
været] er for høyt», sa statsminister
Jens Stoltenberg i sin kommentar til
NRK. Er vi det? I samme tiår som fra-
været har ligget mellom sju og åtte
prosent har verdiskapningen økt med
hele 25 prosent, viser tall fra megler-
huset First Securities.
Da er oljeinntektene
holdt utenfor. En skulle
tro at det ga oss rygg-
muskler til å holde
oppe et inkluderende
arbeidsliv, hvor folk ikke trenger å
være supermenn og -kvinner for å
beholde jobben.
Fakta til tross, arbeidsmoralens
voktere er på banen. Selv om Ap på
LO Stats kartellkonferanse lanserte
en debatt om langtidsfravær (over
16 dager), dreide media med en gang
inn på korttidsfraværet. Påstandene
kjenner vi godt: Ansatte som utnytter
godene, «tar seg en tredagers» for å
sove ut bakrusen etter juleferien. Men
debatten skulle altså handle om lang-
tidsfravær denne gang. Eller skulle
den?
Som et svar på NAVs arbeids-
evnevurdering, introduserer Dag
Bruusgaard i siste nummer av bladet
Velferd isteden Inkluderingsevne-
DISHARMONI: Statsministeren i allsang på LO Stats kartellkonferanse 18. november 2009. Foto: Pål Andreassen/Magasinet Aktuell
SYKEFRAVÆR:
Sperreballongen sprekker
47
INNSPILLCharlotte Myrbråten redaktør i Fett
Mobbing har de siste ti årene vært
en viktig politisk sak for flere partier
og regjeringer. Det har allerede gått
fem år siden Kjell Magne Bondevik
under sin statsministerperiode skrev
under på et manifest som gjorde
mobbing ulovlig, og det første kunn-
skapsminister Kristin Halvorsen
gjorde i sin nye post var å erklære full
krig mot mobbing i skolen.
Dessverre er ikke det nye
innenfor mobbing at det har blitt
mindre av den, men at mobbinga
har blitt mer likestilt. Samtidig får
mobbing en veldig kjønna motta-
gelse i media. Hvem som slår er
viktig. Der mobbing tidligere var
mer kjønnsdelt, gutter slår og jenter
baksnakker, har fysisk vold blant
jenter økt og gutters mobbing har
blitt mer «feminisert» med nye hjel-
pemidler som internett og mobilte-
lefon. I 2009 gav forfatter Annette
Münch ut den skjønnlitterære boka
«Jenteloven». «Jenteloven» handler
om Saga som flytter inn til byen
og blir med i en voldelig gjeng hvor
problemer løses fysisk. Historien til
Saga er ikke enestående og heller
ikke fiksjon. Da Münch skrev boka
besøkte hun institusjoner, snakket
med ungdom og var i samtaler med
voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.
Bjørnebekk påpeker at voldelige
jenter er et stadig økende problem,
både i Norge og flere andre steder i
Europa.
Jenter er ikke lenger spesia-
lister på baksnakking og dritt-
slenging, men tar i større grad i
bruk mer «maskuline metoder» for
å håndtere problemer og folk de
ikke liker. Når jenter bruker vold blir
dette sett på som noe sensasjonelt,
eksotisk og kraftfylt og behandlet
som «jentevold», ikke som vold.
Mediene elsker jenter som slår fra
seg og måten de skriver om volden
er sjelden drøftende og problema-
tiserende. Artisten Mira Craig fikk
mye positiv oppmerksomhet i flere
medier i fjor da hun fortalte at hun
har banket opp menn og framstilte
dette som noe kult.
Folklorist Sidsel Natland har
skrevet doktorgrad om voldelige
jenter og intervjuet mange unge
jenter. Hun mener det er farlig å
skille mellom «jentevold» og annen
vold. Natland skriver: «Dette er
etter min mening interessante
nyanseringer som får meg til å stille
spørsmål om hva som skjer når vi
ensidig knytter mobbing og vold
til kjønn. Det er en fare for å vide-
reføre og forsterke forestillinger om
hvordan gutter og jenter «er», og at
forklaringene på jenters og gutters
mobbing virker essensialiserende
i forhold til kjønn» (Klassekampen
07.01.09).
Jenters og gutters vold og
mobbing må behandles like seriøst.
Særbehandler vi mobbinga og
volden som nå, kommer neste
kunnskapsminister også til å måtte
erklære full krig mot mobbing om
fire nye år. n
Vakrere vold?
vurdering av arbeidsplasser. At det
lange fraværet handler om grunn-
leggende strukturer, som svak ledelse,
ansatte som overlesses med nye opp-
gaver, økende papirarbeid og admi-
nistrasjonsoppgaver langt utenom
ansattes fagutøvelse, er det få poli-
tikere som tar opp. Det er lettere
å peke på den enkelte. Selv vi som
visstnok misbruker godene, får vi økt
bevissthet og holdninger: «Vettu hva,
nå tar hun seg jammen en tredagers
igjen. Så henne nok på puben i går.»
Sosialøkonomene er skremt. Eldre-
bølger og innvandringsstrømmer
skyller inn over den vestlige verden
mens industrien renner ut. Mange
land har funnet ut at velferdsstaten gir
lav avkastning, og for mange syden-
pensjonister. Løsningen: Outsourcing
av velferdsoppdrag til private selskap;
Glidende overgang fra offentlig
pensjon til private forsikringer; Høyere
arbeidskrav til oss, statens klienter,
før vi får utløst goder. Om det gjør oss
sykere i framtida, får barna og barne-
barna våre ta omsorgen.
Selv om ikke regjeringen får bygd
ned sykelønnsordningen i denne
omgang, var selve mediapitchen vel-
lykket. Tanken ble kringkastet.
Sperreballongen sprekker, men styrer
oss på ny kurs. Vi bearbeides til neste
runde. n
48 Fontene 1/10
Debatt
Arbeidsrammer – en umulig mulighet!
«Man kan stille seg spørsmålet om vi vil bli mer lykkelige av å være
mindre på jobb»
Arbeidsrammene innefor ulike behandlings-
tiltak i barnevernet er på nytt satt under
debatt (Fontene 11/09). Vi hilser Fontenes
fokus på det private og ideelle barnevern-
tilbudet velkommen. Fagfeltet trenger
debatter både om tjenestenes innhold og organisering.
Fontene har valgt å se arbeidsrammene ut fra et tradi-
sjonelt fagforeningsperspektiv. Antall timer målt opp mot
lønn.
La oss først presisere følgende; Tyrilistiftelsen har tariff-
avtale og vi er svært opptatte av at medarbeidere skal
ha forutsigbare og gode arbeidsvilkår. Vi kjemper for økt
status og større lønnsmessig uttelling for sosialarbeidere.
Derfor ligger også Tyrilistif-
telsens lønnsnivå over de
fleste sammenlignbare tiltak.
Samtidig er vi opptatt av ide-
ologi og metoder i sosialt
arbeid. Et vesentlig spørsmål
etter vår oppfatning er om
man kan løsrive diskusjon om turnus og arbeidsrammer
fra det behandlingsfaglige innholdet?
Det finnes knapt noen uenighet om betydningen av å bli
verdsatt som den man er, føle fellesskap, oppleve mestring
og bygge gode sosiale nettverk i arbeid med marginaliserte
barn og ungdom. To grunnleggende forutsetninger for
dette er nok tid i stabile rammer og trygge medmennes-
kelige relasjoner. Det essensielle spørsmålet blir: Hvordan
kan vi på best mulig måte skape rammene for de omfat-
tende endringsprosesser som ungdommen er i?
I Tyrilistiftelsen er dette en kontinuerlig diskusjon. Disku-
sjonen balanserer på den ene siden mellom det behand-
lingsfaglig innhold og medarbeideres forvaltning av stif-
telsens verdier og menneskesyn, opp mot medarbeideres
behov for gode og forutsigbare arbeids- og lønnsvilkår. Et
regnestykke som skal gå opp faglig, økonomisk og tariff-
messig. Vi tror ikke svaret på denne balansekunst finnes i
firkanta rammer og «tellekunst» av timer.
Arbeid med ungdom som sliter med omfattende rus-
middelavhengighet, psykiske- og sosiale problemer krever
solide, erfarne og dyktige fagfolk. Medarbeidere som
holder fast i relasjonen uansett opp- og nedturer uten selv
å gå opp i liminga. Medarbeidere som jobber i team med
lagånd og lagspill, som er i utvikling og gjør hverandre
gode. Det er vi, som sosialarbeidere, som er det viktigste
redskapet i møte med dem som trenger det mest. På jobb
står vi i kontinuerlig skvis mellom tidsbruk knyttet til doku-
mentasjonsarbeid, formaliteter og møtevirksomhet, og
tid å være sammen med dem man skal være der for. Tyri-
listiftelsens erfaring er at vi blir syke av å jobbe alene og
av følelsen av ikke å strekke til, ikke bli verdsatt og ikke
oppleve fellesskap og bygge gode relasjoner.
Det er mulig å ta et annet perspektiv enn timetelling og
tradisjonell fagforeningstankegang i synet på arbeidstid;
hvordan skal vi lykkes i jobben? Vi tror på stabile og enga-
sjerte relasjoner over tid. Vi tror også at de samme rela-
sjonene gir oss noe tilbake som mennesker, avkledd rollen
som sosialarbeider og klient. Man kan stille seg spørsmålet
om vi vil bli mer lykkelige av å være mindre på jobb. Vil vi
føle oss mer fornøyde med oss selv og med jobben vi gjør?
Vi tror at alle menneskers lykke foruten økonomisk
trygghet og forutsigbarhet blant annet henger sammen
med følelsen av å være betydningsfull og oppleve mestring.
Det er mulig å få mer ut av
arbeidet sitt enn penger på
konto og 37,5 timers uke. I
Tyrilistiftelsen sier vi at man
yter mye, men man får desto
mer tilbake. Dette tror vi på.
Vi jobber ikke flere timer per
arbeidsuke for å tyne ut mest
mulig økonomisk vinning,
men fordi vi faglig og ide-
ologisk sett tror på denne
måten å jobbe på. Vi innser
selvfølgelig at en slik inn-
stilling til arbeidslivet ikke passer alle arbeidsplasser eller
arbeidstakere, men så er det heller ikke slik at alle arbeids-
plasser skal være like eller at alle sosialarbeidere passer til
å jobbe i Tyrilistiftelsen.
«Vi jobber ikke flere timer per arbeidsuke for å tyne ut mest mulig økonomisk vinning, men fordi vi faglig og ideologisk sett tror på denne måten å jobbe på»
>>
49
Arbeidsrammer – en umulig mulighet!
Ære være fagpersoner med integritet nok til å jobbe
hardt for det de tror på! Medlevermodellen er
tuftet på formidling av verdier og holdninger. Med-
levere tør å stille opp på utfordringene i det å være forbilder
og rollemodeller – som trygge og tydelige grensesettere for
de svakeste og mest sårbare.
De ungdommene vi bor sammen med har stort behov
for kontinuitet, grenser, relasjoner, tid og stabilitet. Ved å ha
voksne til stede uker i strekk, gir vi ungdommene den sta-
biliteten de trenger. De får mindre rom til å manipulere sine
omgivelser og unndra seg voksenkontakt. Vi fi nner dette
igjen i «Buskerudprosjektet», Ingeborg Marie Helgelands dok-
torgradsavhandling fra 2007. Rapporten viser til gode resul-
tater for ungdommer i ruskollektiv.
Og spør gjerne barnevernsungdommene, om hvilken
arbeidstidsordning de selv mener er best!
Ansatte og ledelse i Stiftelsen Fossumkollektivet vil vide-
reføre kollektivtanken. Medleverskap betyr kontinuitet, sta-
bilitet og forutsigbarhet, og vi reduserer det ellers så store
antallet vaktbytter. Dette er kritiske overganger. Vi unngår
skifte av fokus, og vi slipper unødvendige overlappingsmøter,
og vi spør oss selv: Kunne vi egentlig drive slik overlapping når
det handler om tilknytningsvansker og relasjonsbygging?
Fossumkollektivet lokker
som arbeidsplass på grunn av
resultatene av medleverskap
og kollektivmodellen. Så får
vi holde dialogen levende om
lønn, permisjonsordning,
turnus, sosiale goder, peda-
gogisk plattform, gode
boliger, muligheter for faglig utvikling og medbestemmelse,
slik at vi fortsetter å være en valgt arbeidsplass for tilstrek-
kelig mange godt kvalifi serte fagfolk.
I Bufetats anbudsrunder teller det faglige innhold 60
prosent, mens de øvrige 40 prosent handler om tilbudt pris.
For ungdommen og deres familier er døgnprisen per hode
uinteressant. For dem er det resultatene, evnen til å leve et
verdig liv uten rusmidler, som teller.
Fontene redigerer selvsagt fritt hva de vil ha med eller
fj erne fra intervjuet med oss. Men det hender noe underlig
her, noe minst like sensasjonelt som det journalisten peker
på: Hvor vil Fontene med å redigere oss inn i et bilde der både
formålet, innholdet og resultatene er tatt vekk? Selv kan vi
ikke ta dette vekk i beskrivelse og begrunnelse for å arbeide
slik vi gjør. Oppdragsgiverne våre vekter i det minste fag med
60 prosent og pris (les: hovedsakelig lønn) med 40 prosent
For oss er det dette «tellekunsten» handler om. To pluss
to kan bli mer enn fi re. Sosialt arbeid kan ikke løsrives fra
sine ideologiske røtter, like lite som det kan løsrives fra
arbeidsrammer det går an å leve med. Hva er Fontene og
FO sitt fokus? Er det å begrense muligheter for fl eksibilitet
og medleverordninger eller Bufdir som gjennom anbuds-
runder presser priser ned og ensretter behandlingstilbud?
Hvor skal kampen rettes; mot de gode tilbudene eller mot
direktoratets utnyttelse?
Vår oppfordring til Fontene og FO er å ta stilling til hva
som kjennetegner et godt faglig behandlingstilbud for
ungdom med rus-, psykiske- og sosiale problemer. Neste
utfordring er å organisere dette på en faglig og tariff messig
god måte. Sammen skal vi kjempe hardt for at sosialarbei-
deren som grunnleggende samfunnstøtte får den aner-
kjennelse og lønn man fortjener. n
Ulf Jansen, barnevernpedagog og familieterapeut,
grunnlegger og leder av Tyrilistiftelsen
Anders Dalsaune Jansen, barnevernpedagog,
inntaksansvarlig i Tyrilistiftelsen og leder av Yrkesfaglig utvalg
for barnevernpedagoger i FO Oslo.
Om arbeidstidsordninger Fossumkollektivet lokker
som arbeidsplass på grunn av
resultatene av medleverskap
for barnevernpedagoger i FO Oslo.
Faksimile Fontene 11/2009.
50 Fontene 1/10
Debatt
når de vurderer våre tjenester. Dette kjenner vi oss i alle fall
litt igjen i.
Spør oss gjerne ut om lønn, vi blir med og drøfter rettferdig
betaling. Men hør også etter når vi begrunner arbeidsmåten
vår. Vi bedømmer fortløpende hva vi oppnår med medle-
verskap som metode. Våre medarbeidere står på for denne
jobben – som de integrerte fagfolk de er.
Fossumkollektivets ansatte ønsker å videreføre denne
arbeidstidsordningen fordi de tror på faget sitt og mål-
gruppas muligheter. Vi er sikre på at både FO og andre yrkes-
forbund har mange slike medlemmer. Hviletiden for våre
ansatte er ikke utelukkende kollektivets tid, og det blir derfor
feil å regne full timebe-
taling ut fra døgnets 24
timer. Ellers i helsevesenet
beregner man vesentlig
lavere ved hvilende vakt,
så vi mener derfor at time-
prissammenlikningen til
Fontene er gal.
Vår gode permisjons-
ordning med tre måneder
fri med lønn hvert tredje
år kom ikke fram i saken.
Fontene omtaler arbeids-
tidsordningene i de statlige institusjonene. Vi mener at det
statlige Skjerfheimkollektivet burde vært med i oversikten,
som opererer med ca 170 døgn pr. år. Det henvises i oppslaget
til statlige institusjoner, som om den ideelle ordningen for
ansatte og ungdommer finnes der. Hvis det var tilfelle, burde
staten ta over all behandling umiddelbart. Men det ville bli
svært kostbart, og det verdifulle mangfoldet i behandlingsti-
budene ville trolig forsvinne.
Fossumkollektivet utfordrer FO til å ta opp følgende pro-
blemstillinger gjennom Fontene:
På hvilken måte skal barnevernarbeidere forholde seg til
den kollisjonen som skjer når barnas rettigheter og vår inte-
gritet som fagfolk treffes nettopp der hvor vi oppfordres til å
stå på i en kamp for tariffmessige betingelser?
Ifølge Buskerudprosjektet er det stor gevinst å oppnå ved
at barnevernsbarn er i fosterhjem og ruskollektiv framfor
andre plasseringer – kollektiv og fosterhjem beskrives som
storfamilier. Hva om FO kunne gi oss et oppsett der godt-
gjørelse i fosterhjem, forsterkede fosterhjem og diverse ung-
domsfamilier sammenliknes med offentlige, ideelle og andre
private alternativer?
Kom igjen, FO: Ta initiativ til denne debatten: Blir behand-
lingstilbudet fullstendig og fullverdig hvis medleverne, ung-
dommenes behov og kollektivtanken må gi tapt i den øko-
nomiske tautrekkinga? I vårt barnevernstiltak er det våre
ansatte som står på, og gjør det for ei målgruppe som ikke
skal koste mer enn det Staten og Stortinget er villige til å
legge på bordet. Rett skytset mot beslutningstakerne som
setter prislappen på hjelpen vi gir ungdommene.
Vi er ikke med på å ta fra ungdommene en eneste time, med
den begrunnelsen at vi ikke får lov å bo og/eller jobbe på kol-
lektivet ett eller flere døgn der og da.
I Fossumkollektivet ser vi også at de som er til stede flere
døgn enn på enkelte andre institusjoner skal ha en høyere
godtgjørelse. Vi har i nært samarbeid med de tillitsvalgte –
og uavhengig av Fontenes reportasje – langt på vei rettet opp
disse skjevhetene. n
Finn Arctander, Daglig leder, Stiftelsen Fossumkollektivet
Arbeidstid denne gangFontene setter pris på at våre saker skaper debatt i fagmil-
jøene. Utfordringer til redaksjonen om å sette andre saker
på dagsorden mottas også med takk. Vi ber likevel om for-
ståelse for at ikke alle sider ved en arbeidsplass kommer
fram i en gitt sak. Finn Arctander spør i innlegget over:
«Hvor vil Fontene med å redigere oss inn i et bilde der både
formålet, innholdet og resultatene er tatt vekk?» Svaret er
ganske enkelt at saken ikke handlet om institusjonenes
formål, innhold og resultater, men om arbeidstidsord-
ningene for de ansatte.
Fontene skriver oftere om tjenestenes innhold og kva-
litet enn om arbeidstidsordninger. At vi denne gangen
valgte å skrive utelukkende om arbeidstid, betyr ikke at
vi betviler institusjonenes faglige resultater. Den jour-
nalistiske ideen var å belyse de store forskjellen i lønn og
arbeidstid blant de institusjonene som deltar i Bufdirs
anbudskonkurranse. Variasjonen er stor til tross for lønns-
forskriften til Lov om offentlige anskaffelser. Vi mener det
er fullt mulig og forsvarlig å omtale turnusordninger og
ansattes vilkår uavhengig av kvaliteten på tjenesten de
jobber i. n
Solfrid Rød, ansvarlig redaktør Fontene
«Kom igjen, FO: Ta initia-tiv til denne debatten: Blir
behandlingstilbudet full-stendig og fullverdig hvis medleverne, ungdomme-
nes behov og kollektivtan-ken må gi tapt i den øko-nomiske tautrekkinga?»
51
Staten overtok ansvaret for det tidligere fylkes-
kommunale barnevernet i 2004. Siden har vi
med jevne mellomrom blitt gjort oppmerk-
somme på uklarheter knyttet til ansvarsforhold
mellom stat og kommune. Sviktende koordi-
nering av tjenester, samarbeidsproblemer, mangelfull øko-
nomisk styring og økende byråkratisering er andre konse-
kvenser av barnevernreformen. Vi vet at det også gjenstår
mye arbeid på kommunalt nivå når det gjelder behovet for
samarbeid om utsatte barn og unge. Utfordringene synes
med andre ord å stå i kø.
Barnevernet beskrives gjerne som en byråkratisk orga-
nisasjon med negativt fortegn. Det antydes med dette et
økende misforhold mellom ressurser brukt på «system-
arbeid» i forhold til ressurser brukt på brukerne. Det ligger
også et mer alvorlig tema bak en slik forståelse. Det kan
tolkes som om at stadig flere barnevernarbeidere fra-
koples et umiddelbart engasjement i forhold til brukerne,
- økt avstand er lik mindre belastning. En mulighet er å
skille mellom fagbyråkrati og styringsbyråkrati. Vi vet for
eksempel at det de siste årene har vært satset på å fornye,
utvikle og kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget for barne-
vernarbeidere. En økt satsing på forskning og utvikling med-
fører også økte behov for koordinering, informasjonsflyt og
opplæring. Dette medfører i sin tur behov for en god infra-
struktur som bidrar til kvalitetssikring og implementering
av ny kunnskap. Vi vet at mye kunnskap forvitrer på sin ferd
gjennom institusjonelle systemer.
Vi vet også at et økende politisk og administrativt behov
for kontroll av løpske regnskap og økende etterspørsel
etter barnevernets tjenester har blitt fulgt av endrede sty-
ringsmodeller, eller ny offentlig styring. Nyere styringsmo-
deller forutsetter at tjenesteproduserende områder som
det kommunale og statlige barnevernet lar seg disiplinere
og avgrense. Styringen legitimeres gjennom antakelser om
at offentlig sektor er ineffektiv, byråkratisk og dessuten lite
kunnskaps- og forskningsbasert. Ny offentlig styring repre-
senterer samtidig en politisk løsning på et felt med et tilsy-
nelatende grenseløst ressursbehov. Dette er trekk ved både
stat og kommune. Kanskje er det slik at barrierene for rea-
lisering av et bedre barnevern ligger i vår samlede evne til å
håndtere kompleksitet, snarere enn et korps av distanserte
barnevernbyråkrater.
Svakheter som påpekes om den nåværende organise-
ringen av barnevernet i sin helhet må selvsagt tas på
alvor. Når ansatte i barnevernet og helse- og omsorgssek-
toren generelt formidler egne betraktninger av sin arbeids-
hverdag, har de ofte en tendens til å overdøves av andre og
tyngre stemmer. Hvorfor? Sannsynligvis fordi de sjelden lar
sin stemme tre inn i offentligheten. Like sannsynlig er det
at fagfolkenes stemmer fortrenges av stemmer som repre-
senterer avgrensning og ikke manglende grenser. De er med
andre ord ikke i posisjon til å fungere som et korrektiv. Hver-
dagserfaringenes rolle i jakten på bedre velferdstjenester
må lyttes til og de må bli flere. Alternativet, å ikke bli hørt,
vil kunne resultere i et barnevern hvor barnets stemme ikke
blir genuint ivaretatt av de som står dem nærmest. Hver-
dagskorrektivene skal ikke fungere som en politisk katapult
for endring, men rede grunnen for at både politikere, admi-
nistrasjon og fagpersoner blir i stand til å tenke og handle
fullt og helt.
Barnevernet er en spesielt utfordrende tjeneste å skulle eta-
blere orden i. Sånn sett er det ikke overraskende at svakheter
og mangler avdekkes. Barnevernets virkeområde er preget
av manglende entydighet. Det er med andre ord et felt hvor
skjønnet med dets tolkning og prediksjon tar mye plass.
Gapet mellom styringens formål og tjenestens innhold blir
da plagsomt tydelig. Vi vet også at i forsøk på å etablere enty-
dighet og orden er det en tendens til at noe faller utenfor.
Det er alltid noe som ikke passer inn og som i sin tur skaper
nye prosesser for å etablere orden. Allikevel, ved å rette opp-
merksomheten mot denne motsigelsen kan man kanskje få
enda bedre grep om utviklingen i barnevernet.
Vi må dessuten sikre at barnevernets endringsagenda styres
av de gode fortellingene. Dagens organisering er kanskje like
god eller dårlig som andre former og løsninger. Det viktigste
blir uansett at vi vokter oss for å redusere ønskede endringer
i statlig og kommunalt barnevern til symptombehand-
ling. n
Erik Sørensen, Seniorrådgiver
Fag- og utviklingsteamet, Bufetat Region Sør
Hva er det med barnevernet?
52 Fontene 1/10
fagartikkel
Utekontakt
Bente Bjordal tok psykologi grunnfag i 1991 og ble barnevernpedagog i 1995. Hun har også småbarnspedagogikk ved høyskolen i Telemark og videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid ved Høyskolen i Oslo 2009. Bjordal har
jobbet i barneverntjenesten i Ålesund og i Kongsberg. Hun var med å starte opp Utekontakten på Kongsberg i 2007 og er nå fast ansatt der. Utekontakten på Kongsberg er en del av Ungdomskontoret og ligger under kulturtjenesten.
Oppsøkerens sammensatte rolle
Utekontakten oppsøker et uformelt arrangement igangsatt av
ungdom. Samlingsstedet er åpent, har noen bergknauser som
strekker seg utover mot en elv og en liten bukt med en «strand».
Stedet er godt skjermet for bolighus og ligger et stykke utenfor
bysentrum.
For et drøyt halvår siden begikk en 16-åring selvmord på
stedet. Utekontakten er kjent med at flere av hans venner ofte
bruker stedet som møtested og festplass.
Idet vi nærmer oss stedet, ser vi at det er ca. 30–40 ung-
dommer der. De fleste sitter rundt et stort bål, noen oppholder
seg litt i utkanten, og andre står i smågrupper forskjellige steder
i skogkanten. Flere ungdommer er tydelig beruset, og det drikkes
åpenlyst. Vi legger merke til at aldersspredningen er fra om lag 15
til 23 år og at det er omtrent like mange gutter som jenter.
Det er tydelig at ungdommene observerer oss på avstand.
Flere kommer med hyggelige tilrop og gir uttrykk for at vi er vel-
komne. Like før vi når helt bort til gruppen ved bålet, kommer en
ung gutt meg i møte.
- Å, der er dere endelig! Kan jeg få snakke med deg?, spør han
(heretter kalt Ole).
Jeg kikker raskt på min kollega for å se om hun har oppfattet
situasjonen, hun møter blikket mitt, og jeg svarer:
- Ja, selvfølgelig.
Ole sier: - Så bra at dere kom, jeg har ventet så lenge på en
mulighet til å snakke med dere.
Ole forteller at han plages av selvmordstanker. Tankene
kommer stort sett hver dag. Han ser for seg hvordan han vil
ta livet sitt og beskriver dette. Han har aldri skadet seg selv og
mener at han ikke er modig nok til å begå selvmord. Han vet at
han vil påføre andre stor smerte ved å ta livet av seg. Han sier at
han har mange gode venner og det er det som holder ham oppe.
I samtalen kommer det raskt fram at han var en god venn av
16-åringen som begikk selvmord her for en tid tilbake. Han for-
teller at selvmordstankene først begynte å dukke opp da vennen
etter flere uker ble funnet død.
På spørsmål om hvor gammel han er, svarer Ole: - Jeg er 18 år,
men kan du hjelpe meg likevel?.
Jeg svarer at det er riktig og modig gjort av ham å fortelle meg
dette og jeg forsikrer ham om at jeg skal hjelpe ham. Jeg under-
streker imidlertid at jeg ikke helt vet hvordan ennå.
Ole sier: - Jeg vet at jeg kanskje bare kan ta en telefon til legen
min altså, men jeg klarer det liksom ikke. Jeg visste at jeg kan
prate med dere, og jeg har ventet på første mulighet.
Jeg gjentar at det var lurt av ham å fortelle dette til meg.
Videre sier jeg at jeg merker at han har drukket og at jeg også vil
snakke med ham når han er edru. Vi lager en avtale om å snakkes
neste dag.
Mål for oppsøkende arbeid er blant annet nedfelt i NOU
1980:37 (Oppsøkende barne- og ungdomsarbeid). Disse
målene danner rammene rundt den oppsøkende virksom-
heten. Ut fra målene kan man si at oppsøkerne på et tidligst
Utekontakten tilbringer store deler av sin arbeidstid utenfor egne lokaler. Mye av tiden går med til oppsøkende virksomhet. Arbeidet byr på overraskelser og varia-sjon. I oppsøkende arbeid kommer man ikke særlig langt med standardløsninger og rutiner, og oppsøkeren må kunne håndtere mange ulike roller.
53
>>
Illustrasjon
: Sara Tanderø
54 Fontene 1/10
fagartikkel
mulig tidspunkt skal kontakte og etablere tillit til hjelpe-
trengende ungdom som ikke nås av andre instanser (Berg,
2006). Hensikten med kontakten som opprettes, er å få til
en endring og/eller formidle kontakt til mer egnede/spesi-
aliserte hjelpeinstanser. I tillegg til dette er det rom for at
oppsøkende virksomhet skal arbeide med individuell opp-
følging og grupper av ungdom som står i fare for å utvikle
problemer. Oppsøkende virksomhet har også et ansvar i
forhold til å dokumentere
barn og unges levekår
ovenfor myndigheter og
allmenn befolkning (Erdal,
2006).
Formålet med å
oppsøke dette samlings-
stedet akkurat denne
kvelden var flere. Vi mente
at det ville gi oss verdifull kunnskap og oversikt over ung-
domsmiljøet til bruk i vårt arbeid. Ut fra tidligere erfaring
regnet vi med at det kom til å være mange ungdommer
i vår målgruppe på stedet. Vi hadde snakket om at dette
kunne være en mulighet til å komme i kontakt med nye
ungdommer, samtidig som at det ville være en utfordring
for oss at de eldste og/eller «gamle kjente» lett kunne
dominere kontakten og ta vårt fokus bort fra de yngste og/
eller «nye».
KontrollaspeKtet
Når utekontakten oppsøker situasjoner som beskrevet
ovenfor, bør det være med stor bevissthet rundt problema-
tikken hjelper/kontrollør. Dette er to ytterpunkter i utekon-
taktens rolle, og å forene disse rollene i en og samme situ-
asjon kan oppleves som et stort dilemma for den enkelte
yrkesutøver.
Når ungdom oppsøker arenaer som beskrevet ovenfor,
gjør de det mye på grunn av at de ønsker å frigjøre seg fra
foresattes kontroll. Å oppholde seg i det offentlige rom gir
følelse av frihet og selvstendighet (Andersson, 2005).
Utenforstående voksne kan lett oppfattes som en
trussel mot denne friheten, og som oppsøkere må vi ha
respekt og forståelse for at ikke alle liker at vi kommer.
I den beskrevne situasjonen ble vi som oppsøkerne
møtt med velkomstrop, og tolket det som et tegn på at
vår tilstedeværelse var ønsket. Å få en varm velkomst kan
gjøre oss mindre sensitive for skepsis fra dem rundt oss.
I den beskrevne hendelsen hersket det en fin og inklude-
rende stemning blant ungdommene, og vi kan anta at de
som ikke ønsket oss velkommen, lot være å uttrykke det
åpenlyst.
Utfordringen i denne situasjonen var at vi måtte for-
holde oss til gruppen som en enhet samtidig som vi måtte
respektere enkeltungdommenes personlige grenser. Noen
unge vil oppleve utekontaktens besøk på slike steder som
ren kontroll og derfor finne det ubehagelig. Andre unge
uttrykker at de synes det er fint at vi kommer og de vet at
vi kan hjelpe dem dersom noen trenger for eksempel skyss,
mat/vann, plaster eller en prat.
Mange av ungdommene som var ved elven denne
kvelden, husket oss fra den gangen 16-åringen forsvant. Da
var utekontakten en del av kommunens kriseberedskap,
og derfor er det mange i denne gruppen ungdommer som
forbinder oss først og fremst med hjelperollen. Likevel
kommer man ikke bort fra kontroll-aspektet.
I den beskrevne situasjonen registrerte vi på avstand at
flere av ungdommene var ruset. I slike situasjoner er dette
en ekstra utfordring fordi samfunnet på mange måter har
«legalisert» at mindreårige drikker på spesielle kvelder.
Utfordringen her er å få til en balansegang mellom rollen
som hjelper og kontrollør. Det at man lar være å reagere på
at mindreårige drikker alkohol, kan tolkes som om oppsø-
kerne synes det er greit (Erdal, 2006).
Oppsøkere synes ikke at det er greit at mindreårige ruser
seg. Likevel kan man si at vi i enkelte situasjoner velger «å
se gjennom fingrene» på slik uønsket atferd. Årsaken til
dette er at dersom vi blir moralister som hever pekefin-
geren, vil dette sette oss i en posisjon som vanskeliggjør
relasjonsbygging og tillitskaping i ungdomsmiljøene.
Det at vi oppsøker slike arenaer kan skape forvent-
ninger hos foreldre og samarbeidsinstanser. Uttalelser
som: «Det er godt at dere er der ute» er typiske. Faren ved
dette er blant annet at vår rolle blir tillagt et større kon-
trollaspekt enn den har. Dette kan skape konflikter og/eller
misforståelser. Foreldre kan ha forventninger til at utekon-
takten sier fra til dem når ungdommen deres er full. Men
om Utekontakten gjør det, avhenger av flere faktorer.
tillit
En av målsetningene ved å være ute er å være synlige og til-
gjengelige i ungdomsmiljøet. Gjennom kontakt med andre
ungdommer ser de som ikke kjenner oss, at vi er godtatt,
«Når man observerer, er det en viktig å ta i bruk
alle sanser for på den måte å registrere enkelt-
deler, detaljer og helhet.»
>>
55
og dermed er prosessen med å etablere tillit allerede i gang.
Problemet med å gå inn i store ungdomsgrupper der vi
ikke kjenner alle, er at det er stor sannsynlighet for at de
vi allerede kjenner vil få vårt fokus. På denne måten kan
vi gå glipp av nye ungdommer som forsøker å nærme seg
oss. Vi søker informasjon som bekrefter det vi allerede vet
om de ungdommene vi kjenner, og dermed utsetter vi oss
for ikke å tilegne oss ny
informasjon om andre
enkeltungdommer og
grupper (Erdal, 2006).
En positiv effekt kan
imidlertid være at nye
ungdommer ser at vi har
tillit i gruppen. Dette
kan føre til at terskelen
reduseres for de nye til å
ta kontakt med oss.
observasjon og
doKumentasjon
På samme måte som
i dilemmaet mellom
rollen som hjelper og
kontrollør, møter man i
den oppsøkende rollen
ytterpunkter i form av
deltaker og observatør.
Da utekontakten
oppsøkte stedet den
beskrevne kvelden, var
en av målsetningene
å observere. Dette var
relevant i forhold til å
kartlegge og skaffe informasjon om
ungdomsmiljøet. Slik informasjon er
verdifull både i forhold til arbeid med
enkeltungdom og grupper og for å
kunne dokumentere unges oppvekst-
og levekår overfor ledelse og poli-
tikere.
I Norge har man i løpet av de siste årene sett en endring
i krav til dokumentasjon i offentlig virksomhet. I forhold
til oppsøkende virksomhet innebærer det å dokumentere
både på individ- og samfunnsnivå. Oppsøkende virk-
somhet skal gjennom dokumentasjon blant annet synlig-
gjøre enkeltindividets livsbetingelser, utvikle faget, for-
bedre praksis, påvirke politikk, måle effekt og overvåke
trender (Berg, 2006).
Virksomheters resultat- og måloppnåelse skal synlig-
gjøres, og de skal kunne etterprøves av andre. Dersom man
ikke innfrir dagens krav til dokumentasjon, setter man
oppsøkende virksom-
heten i reell fare for å bli
nedlagt (Berg, 2006).
D o k u m e n t a s j o n
er grunnlaget for syn-
liggjøring og endring.
Hensikten med alt
dokumentasjonsarbeid
vil være å få endret
på problemskapende
forhold. Oppsøkeren
er en offentlig ansatt,
og det er en utfordring
å kombinere den ufor-
melle rollen med det
formelle i arbeidet
(Berg, 2006). Oppsø-
kende virksomhet har
historisk sett liten tra-
disjon for skriftlighet, og
for mange av virksom-
hetene har dette vært
en utfordring (ibid.).
Den oppsøkende
sosialarbeideren er en
observatør samtidig
som man er en deltaker
gjennom kontakt og samhandling
med de unge (Erdal, 2006).
Det å kunne observere er en sentral
ferdighet i sosialt arbeid. Observa-
sjoner er ofte grunnlaget for hand-
lingen. Evnen til observasjon er en fer-
dighet som må trenes opp over tid.
Når man observerer, er det viktig å ta i bruk alle sanser for
på den måte å registrere enkeltdeler, detaljer og helhet
(ibid.). Dersom man ikke er bevisst på hva man skal se etter
og hvorfor, er det ikke usannsynlig at man går glipp av ver-
«Som oppsøker er det lett å falle for fristel-sen til å overdrive sin
egen betydning.»
56 Fontene 1/10
fagartikkel
difull informasjon (ibid.). Sett i lys av dette er det viktig å
sette seg konkrete mål for observasjonen.
rapportering
I forkant av turen til elva hadde vi brukt tid på å fylle ut
en feltrapport. Feltrapporten utfylles rutinemessig før og
etter en patrulje. Feltrapporten inneholder opplysninger
om dato, ukedag, klokkeslett, navn på oppsøkere, arena,
målsetting, situasjonsrapport og evaluering. I tillegg regis-
trerer den opplysninger på hvor mange ungdommer vi
snakker med, kategorisert etter kjønn og etnisitet.
Mange utekontaktvirksomheter skriver halvårsrap-
porter. Disse rapportene har ulikt innhold. De rapportene
vi utarbeider, inneholder blant annet en del konkrete, ano-
nymiserte eksempler på situasjoner vi står overfor, og pro-
blemstillinger vi jobber med. Tanken bak dette er å forsøke
å formidle livssituasjoner til ungdom vi arbeider med. Ved å
bruke konkrete, anonymiserte eksempler, håper vi å kunne
tydeliggjøre vår rolle og funksjon. Hvis man prioriterer bort
arbeidet med dokumentasjon, kan man sette virksom-
heten i en katastrofal situasjon. Det å ta lett på dette, kan
betegnes som å «grave sin egen grav». Dilemmaet i en situ-
asjon med lite ressurser er å balansere krav om dokumen-
tasjon med direkte tid brukt på ungdommene.
Det aller viktigste er imidlertid å beskrive hverdagen og
livene til de unge vi møter, og la politikere og ledelse få et
reelt innblikk i hvordan det er å være ung i vår kommune i
dag. Jeg tenker at episoden med Ole på mange måter er god
å bruke som et eksempel i
en halvårsrapport.
Ole sier:
–Jeg vet at jeg kan
prate med dere, og jeg
har ventet på første
mulighet.
Denne uttalelsen tyd-
eliggjør behovet for «folk
med støvlene på».
på de unges arena
Denne uttalelsen til Ole setter ord på det vi som arbeider
oppsøkende, vet. Det er viktig at vi er der ungdommen er,
det er viktig at vi er der når det skjer, og det er ikke alltid så
lett bare å ta en telefon. Man kan tilrettelegge med «drop
in» på helsestasjon for ungdom, og man kan sette av spe-
sielle tidspunkt for ungdom hos den kommunale barne-
verntjenesten, men det vil fortsatt være ungdommer som
av ulike grunner ikke ser seg i stand til å benytte disse
mulighetene. Ole hadde lagt merke til oss ved en tidligere
anledning, og han hadde, på bakgrunn av egen og andres
erfaring, funnet ut at han kunne betro seg til oss. Dette
understreker at det å være synlig og stabil er til god hjelp i
relasjonsbygging med ungdom.
For noen ungdommer er det viktig at vi møter dem på
deres arena, i deres trygge omgivelser og på deres pre-
misser (Erdal, 2006). Utekontakten er en virksomhet som
har som uttalt målsetting å gjøre nettopp dette.
Utekontakten har en unik mulighet til å inngå i ufor-
melle samtaler og diskusjoner med ungdom (Erdal, 2006).
Vi er i en posisjon som gir oss mulighet til å regelmessig tre
inn på de unges arena. Lite formell struktur gjør at mange
unge lett betror seg til oppsøkere. De samtalene opp-
søkere har med ungdom, kan ha klare paralleller til tera-
peutisk arbeid, selv om de ikke kan kategoriseres som
terapi (ibid.).
I situasjonen med Ole opplevde jeg at han hadde flere
behov som måtte ivaretas. Han trengte noen som kunne
lytte, noen som kunne gi ham råd, og noen som kunne
respondere på tankene hans. Det å drive strukturert og
målrettet rådgivning kan brukes som metode for endrings-
arbeid. Det var ikke dette som ble gjort i den beskrevne
situasjonen, men mange av elementene fra metoden
kunne anvendes.
Fire FaKtorer
Rådgivningsprosessen preges av fire faktorer: rammer,
klima, relasjon og roller (Barth, Børtveit, Prescott, 2006).
Rammene er den sammenheng samtalen foregår i, for
eksempel hvor den foregår (ibid.). Det oppsøkende arbeid
mangler de rammer som vanligvis er til stede når det
foregår rådgivning, for eksempel et kontor uten forstyr-
relser. I situasjonen ved elva fikk jeg en utfordring på grunn
av at dette manglet.
Oppsøkere har trening i å ha samtaler under slike forhold
som ved elva, men man skal likevel ikke bagatellisere utfor-
dringen (ibid.). Barth, Børtveit og Prescott (2001) hevder at
de samtalene som foregår «utenfor verden», altså i tydelige
rammer, gir større mulighet for rådgiveren til å møte kli-
enten med respekt. Dette formidles ved stor grad av kon-
sentrasjon og fokus.
«Utekontakten beveger seg i et minefelt av for-ventninger og rollekon-
flikter, og det er lett å bli for hjelpsomme og for
opptatt av å løse proble-mene umiddelbart.»
>>
57
På den annen side gir slike situasjoner rådgiveren utfor-
dringer med å skape en imøtekommende og forståelsesfull
atmosfære (ibid.).
Min erfaring er at mangelen på formelle rammer ofte
gjør det lettere for oppsøkerne å ha samtaler og gi ung-
dommene råd. Barn og
unge forholder seg til pro-
blemer og vanskeligheter på
en annen måte enn voksne.
Mange unge som jeg har
vært i kontakt med, sier at
det å sitte på et kontor alene
sammen med en voksen,
med tilmålt tid og all fokus
på seg selv, er en belastning.
Jeg har erfart at ungdommer
veksler fort mellom gråt
og latter eller fortvilelse og
optimisme. Dersom man
har en uformell ramme, og
det gis rom for å gå inn og ut
av situasjonen ved hjelp av
å skifte fokus, så kan dette
være med på å gi samtalen
en konstruktiv flyt. I sam-
talen med Ole opplevde jeg
mangelen på rammer som
et gode. Vi var på det stedet
hans venn tok sitt eget liv og
dermed på den plassen som
ifølge ham selv var utgangspunktet for hans selvmords-
tanker. Han hadde sine beste venner rundt seg, og kom-
menterte godlynt hva de foretok seg mens vi pratet.
bindeledd
Utekontaktens uttalte mål om å være et bindeledd mellom
ungdom og hjelpeapparatet kan i mange situasjoner settes
på prøve. I den aktuelle situasjonen var det en utfordring
å skaffe oversikt over situasjonen, uten å gå for dypt inn
i problematikken. Innholdet i Oles betroelse påla meg et
stort ansvar. Det var viktig å formidle både bekymring, iva-
retakelse og profesjonalitet til Ole. Han måtte føle at han
ble tatt på alvor og fulgt opp, og det var viktig å respondere
adekvat på hans tanker og følelser. I praksis betydde dette
at jeg gikk inn i flere roller samtidig. Å være i en situasjon
der man skal ivareta flere funksjoner er ikke uvanlig for
oppsøkere. Situasjonene som betroelsene kommer i, er
ofte spontane og lite strukturerte. Man må ivareta ung-
dommens behov der og da.
Som oppsøker er det lett å falle for fristelsen til å over-
drive sin egen betydning.
Det er ikke uvanlig å
føle seg utvalgt, og man
skal ikke undervurdere hva
følelsen av å bety noe for et
annet menneske gjør med
oss (Strømfors, 2006). Det
kan lett føre til at man som
profesjonell ikke vil gi slipp.
En holdning om at man er
den heldige utvalgte og
mest kompetente, kan lett
føre til at man går inn i en
rolle hvor man ønsker mer
makt, ansvar og innflytelse
enn man bør ha.
Et annet dilemma som
jeg stod overfor, var min
egen lyst til å gjøre mer enn
jeg strengt tatt burde. Opp-
søkende virksomhet bør
være tilbakeholdne med å
gjøre det som andre deler
av hjelpeapparatet har
som hovedoppgave (Klyve,
2006). Utekontakten beveger seg i et minefelt av forvent-
ninger og rollekonflikter (Erdal, 2006), og det er lett å bli
for hjelpsomme og for opptatt av å løse problemene umid-
delbart. I iveren etter å bli godt likt av de unge og bevise at
vi kan hjelpe dem, kan sosialfaglig vurdering av og til lide
under behovet for å yte service. Når dette skjer, har vi lett
for å begynne å fikse og ordne ting på bestilling fra ung-
dommene (Erdal, 2006).
taus KunnsKap og reFleKsjon
De som arbeider i oppsøkende virksomhet, møter situ-
asjoner som er komplekse og ustabile. Man må kunne
håndtere en lang rekke uforutsigbare situasjoner som ikke
kan løses ved å iverksette forutbestemte rutiner eller hand-
linger (Erdal, 2006). Dette medfører at det ikke finnes noen
58 Fontene 1/10
fagartikkel
standard løsninger. Det er alltid snakk om å bruke en viss
grad av faglig skjønn i situasjonen.
Begrepet taus kunnskap ble først anvendt av Michael
Polanyi. Hans utgangspunkt var at vi kan mer enn vi
uttrykker med ord. Han mente at kunnskapen både har en
praktisk og en teoretisk side, og at det å raskt se helheten
i en situasjon og reagere nesten instinktivt, er en form for
taus kunnskap (Strømfors, 2004). Situasjonene må tolkes
før de gir mening. Det å bruke faglig skjønn og tolke situ-
asjonen man er i, er noe som skjer raskt og som sjelden er
bevisst.
Da jeg møtte Ole, opplevde jeg flere utfordringer og
dilemmaer. Etter å ha fått øyekontakt med min kollega,
tolket jeg det slik at det var greit for henne at jeg brukte litt
tid på Ole. Så kom spørsmålet hvor langt unna jeg kunne
trekke meg. Slik jeg tolket situasjonen, hadde Ole behov
for å snakke uten at andre hørte hva som ble sagt. Min
kollega hadde behov for å ha meg innen rekkevidde i til-
felle det oppsto en uforutsigbar situasjon (mot slutten av
samtalen var det to gutter som begynte å slåss). Jeg skulle
dessuten ivareta de andre ungdommenes behov, og jeg
selv hadde behov for å ha oversikt over hele situasjonen
med tanke på ønsket om å kartlegge hvem som var der og
for å sikre tryggheten til min kollega og meg selv. Den akti-
viteten som foregikk mentalt hos meg i den situasjonen, vil
jeg beskrive som «reflection-in-action».
Et annet dilemma jeg stod ovenfor, var hvor lang tid
jeg skulle bruke på å snakke med Ole. Alvoret i det han for-
midlet, fikk meg raskt til å innse at å bruke tid på denne
gutten var vesentlig. Utfordringen ble å være fullstendig til
stede for ham samtidig som jeg var oppmerksom på min
kollega og ungdomsgruppen som helhet. Dette ble forsøkt
løst blant annet ved plasseringen rent fysisk. Jeg sa til Ole
at jeg måtte følge litt med på hva som foregikk samtidig
som jeg snakket med ham. På denne måten kunne jeg
veksle mellom blikkontakt med ham og å se på de andre
uten at han følte at jeg ikke hørte på ham. Når det var
naturlige pauser i samtalen, kunne vi også snakke om det
vi så utspille seg foran oss, og jeg kunne dermed få viktig
informasjon.
Da jeg reflekterte over situasjonen i ettertid, ble jeg
forbauset over hvor kort tid jeg hadde brukt på alle disse
tankene. Jeg vil beskrive det nærmest som om kroppen
overtok hjernen min, og at jeg på en måte handlet på auto-
pilot. Selv flere måneder i etterkant av hendelsen står situa-
sjonen levende for meg. Jeg ser for meg min kollega bevege
seg blant de som sitter rundt bålet, litt her og litt der. Mens
dette foregår er jeg hele tiden fokusert og til stede i sam-
talen med Ole. Når jeg ser på de ordene jeg bruker når jeg
beskriver situasjonen (jf. Strømfors «naming», 2004), sier
det meg noe om hvordan jeg oppfattet situasjonen der
og da: hyggelig, levende, litt uoversiktlig, men langt fra
uhåndterlig. Da jeg reflekterte over situasjonen i ettertid,
ble jeg oppmerksom på at et par andre ungdommer hadde
prøvd å få kontakt med meg mens jeg satt i samtale med
Ole. Bevisstheten rundt dette nå i ettertid vil gjøre meg
bedre rustet til å håndtere liknende hendelser i fremtiden.
Måten jeg håndterte hendelsen ved elva på, bygger
på min tause kunnskap. Mitt handlingsrepertoar består
både av teoretisk kunnskap, samt erfaring med ung-
dommer fra lignende situasjoner. Med Polanyis begreper
kan man si at jeg benyttet meg av min totale kunnskap,
som både omfatter den teoretiske/intellektuelle biten og
den praktisk/handlende delen. På engelsk kommer disse
aspektene godt frem ved begrepene «knowing what» og
«knowing how» (Strømfors, 2004).
reFleKsjon i praKsis
Et dilemma i forhold til taus kunnskap er hvordan man opp-
arbeider den. For å opparbeide seg taus kunnskap må man
i tillegg til teoretisk kunnskap ha praksiserfaring (ibid.).
Men praksiserfaring i seg selv er ikke mye verdt dersom
man aldri tar seg tid til å reflektere over det (ibid.).
Oppsøkerens sammensatte rolle krever refleksjon over
taus kunnskap og praksis. Å drive oppsøkende sosialt
arbeid betyr at man ofte befinner seg i uforutsigbare og
komplekse situasjoner. Den kunnskap og erfaring man til
enhver tid besitter er avgjørende for i hvilken grad arbeidet
som utføres blir faglig og profesjonelt.
Ole har det bra nå. Han fikk raskt en konsultasjon hos fast-
legen og ble deretter like raskt henvist til voksenpsykiatrien. Etter
noen samtaler med psykolog, sier Ole at hverdagen går bra og
at selvmordstankene er borte. Kontakten med hjelpeapparatet
er avsluttet. Dersom han opplever å få det vanskelig igjen, har
han sagt tydelig i fra om at han kommer til å kontakte Utekon-
takten. n
Les også Inger Lisbet Heflands fagartikkel om kunnskap i oppsø-
kende arbeid i neste nummer.
59
Anderson, Bjørn 2005: «Det offentliga rummets sociala pedagogikk. I: Møten i mellanrunnet – socialt forebyggande arbete med ungdomar. Birgitta Ander (red.). Stockholm: Gothia.Barth, Tom, Tore Børtveit, Peter Prescott. 2006. Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.Berg, Else Kristin Utne 2006: «Fra dokumentasjon til
kunnskapsformidling». I: Ute/Inne. Børge Erdal (red.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.Berg, Else Kristin Utne (2006):»Dokumentasjon». I: Ute/Inne. Børge Erdal (red.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.Erdal, Børge 2006: «Rollen som oppsøkende sosialarbeider». I: Ute/Inne. Børge Erdal (red.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.Klyve, Arne 2006: «Marginalisering
og forebygging». I: Ute/Inne. Børge Erdal (red.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.NOU 1980:37. Oppsøkende barne- og ungdomsarbeid.Strømfors, Gus. 2004. Faglig refleksjon over egen praksis. Rusmiddeletaten, Oslo kommune.Strømfors, Gus. 2006: «Oppsøkere som profesjonelle personligheter». I: Ute/Inne. Børge Erdal (red.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Litteratur
Administrativ leder Hans Christian Lillehagen er tilbake fra
permisjon. Nils Karlsholm, som har vært Lillehagens vikar,
er tilbake i fagavdelingen som fagkonsulent med ansvar
for lønnn- og arbeidsforhold.
Fagkonsulent for yrkesfag og helse- og sosialpolitikk
Cato B. Ellingsen har permisjon. Vikar er Olav Neerland, som
en del kjenner fra vervet som nestleder i FO Hedmark.
Ann-Karin Olsen, som har jobbet i FO i flere år, har
tiltrådt som kontorsekretær i serviceavdelingen med
ansvar for kurs og konferanser. I samme avdeling er Karin
Skjønberg fast ansatt som kontorsekretær med ansvar for
sentralbordet.
I tilegg til interne omrokkeringer, har FO ansatt to
nye konsulenter. Tove Kristin Dalheim tiltrer som fagkon-
sulent yrkesfag og helse- og sosialpolitikk 1. mars. Hun er
sosionom og kommer fra jobb i Helsedirektoratet.
Den nye stillingen som studentkonsulent blir besatt 1.
april, av Martin Skogrand, som i dag jobber i barneverntje-
nestene i bydel Frogner i Oslo kommune.
For kontaktopplysninger: www.fo.no n
Redaksjonssekretær Eva Mona Malm går av med pensjon.
Mia Paulsen (bildet) overtar som redaksjonssekretær.
Spørsmål om fagartikler rettes direkte til henne på
[email protected] eller telefon 23 06 11 55. Se side
to i bladet eller www.fontene.no for
kontaktopplysninger til redaksjonen
for øvrig. n
Ny redaksjonssekretær
Nye på hovedkontoret
60 Fontene 1/10
bok
Hva virker? Harald Grimen og Lars Inge Terum (red):
Evidensbasert profesjonsutøvelse
Abstrakt forlag 2009
Hva slags profesjonsutøvere trenger
vi? Det er et grunnspørsmål i denne
boka, hvor utgangspunktet er hva
slags profesjonsutøvelse som virker,
og hvilket grunnlag noen har for å
si noe om virkning. Forfatterne er
to leger, to psykologer, en filosof, to
statsvitere, en økonom, en sosiolog,
en samfunnsviter og en sosionom – tidligere leder for sek-
sjonsrådet for sosionomer Jorunn Vindegg.
Profesjonene har etter hvert i større grad fått beskjed
om at profesjonsutøvelsen skal være mulig å kvalitetskon-
trollere. Evidenstenking er godt forankret i medisinen og
har spredt seg videre til andre profesjoner.
Det er en tendens til polarisering for og imot evidens-
tenking i sosialt arbeid. Artiklene kan rydde opp i en del
forestillinger om kvalitet, prosesjon, skjønn og etikk. n
Om å skaffe bolig Bitten Munthe-Kaas og Lillian G. Rasmussen:
Veien fram til egen bolig
Norsk forbund for utviklingshemmede:
Sjef i eget hus
NFU 2009
I disse to bøkene møter vi
ni personer med utviklings-
hemning som har skaffet
seg bolig. De forteller om
veien fram og hvordan de
har det nå.
16 prosent av voksne med
utviklingshemning eier sin
egen bolig. NFU mener det
er altfor få. Med boka ønsker
de å vise at det går an med ni
gode eksempler. Forbundet
mener at det er mulig å knuse myter om mennesker med
utviklingshemning og deres muligheter, og disse bøkene er
et forsøk på det.
Bøkene er to versjoner av samme boka, hvor den ene er
lettlest. Begge to har med bilder av de ni hovedpersonene og
forteller hvordan de gikk fram for å nå målet om egen bolig.n
Hva er service?
Pål Ellingsen
Service kan ikke vedtas
Høgskoleforlaget 2009
Pål Ellingsen er sosionom med lang
erfaring fra kommunal virksomhet
og undervisning. Han har skrevet en
bok for offentlig ansatte i førstelinjen.
De jobber i et spenningsfelt mellom
forvaltning og service, mener han.
De skal ivareta hensynet til både for-
melle, forvaltningsmessige kriterier
og brukerorienterte verdier.
På den ene siden betyr brukerorientering dialog og
åpenhet i forvaltningen. På den annen side kan forvalt-
ningshensyn gi korrigeringer til de mest endringsvillige,
mener forfatteren.
Målet for boka er å øke forståelsen av at profesjonalitet
er viktig for brukernes opplevelse av tjenestetilbudet. n
Om barnevernrett
Marie-Louise Holmstedt (red.)
Barnevern 2009-2011
Stray Vyrje & co DA advokatfirma
Denne boka er en dokumentsamling
om barnevernrett som samler og
systematiserer regelverk og tok-
ningsuttalelser. Den er à jour pr. 14.
april 2009. Forfatteren er advokat og
partner i Stray Vyrje & co DA Advokat-
firma. Ifølge vaskeseddelen er den et
uvurderlig hjelpemiddel for alle som
arbeider med barnevern. n
Mia Paulsen
61
FONTENE RETTER: Fontene forskning nr 2/09 ble dess-
verre trykket med et par feil i innholdsfortegnelsen. Det var
Ingeborg Marie Helgeland som hadde skrevet artikkelen
«Definisjon av situasjonen». «I lag med ungdommer» var
skrevet av Kate Mevik, Rune Mathisen, Kjartan Paulsen,
Bitten Pigato og Marit Tveraabak. Vi beklager, og trykker
her en korrigert innholdsfortegnelse.
Red.
FAGARTIKLER
Hva innebærer et 4 kunnskapsbasert barnevern? Elisabeth Backe-Hansen
«Definisjon av situasjonen» 18 Ingeborg Marie Helgeland
I lag med ungdommer 29 Kate Mevik, Rune Mathisen, Kjartan Paulsen, Bitten Pigato, Marit Tveraabak
Foreldres opplevelse av et 41 foreldreskap på avstand Bente Moldestad og Dag Skilbred
Tolken si rolle under sosialt samvær 53Inger Birgitte Torbjørnsen
Tilfreds med livet, men fattig og isolert? 65 Håvard Aaslund og Steinar Stjernø
PROFILEN
Godhetens utfordrer 82DEBATT
Arbeidslinja – en trussel mot uføre? 85 Siri Jensen
BOKANMELDELSER
Åndssvak! 92 92Halvor Fjermeros (2009)Anmeldt av Mårten Söder
Forskningsmetodik för socialvetare 95 Anna Meuwisse, Hans Swärd, Rosmari Eliasson- Lappalainen og Katarina Jacobsson (2008)Anmeldt av Riina Kiik
Over profesjonelle barrierer 97 Ketil Eide, Naushad A. Qureshi, Marianne Rugkåsa og Halvard Vike (red.) (2009)Anmeldt av Ada I. Engebrigtsen
Avdekking av seksuelle overgrep 101 – Veier ut av fortielsen Siri Søftestad Anmeldt av Karin Haarberg Aas
Terapi som samarbeid om narrativ praksis 105 Geir Lundby (Red.) (2009)Anmeldt av Bodil Lervik
INNHOLD
Bente MosengIngunnMidttun
Lars GunnarLingås
Arne Grønningsæter
Fontene presenterer i hver utgave et etisk dilemma fra FO-eres arbeidshverdag. Barnevernpedagog og leder i FOs yrkesetiske råd, Bente Moseng, vernepleier Ingunn Midttun, sosionom Arne Grønningsæter og sosionom og fi losof Lars Gunnar Lingås utgjør fagpanelet som kommenterer dilemmaet. Send inn ditt dilemma til [email protected]
Yrkesetikkkompasset
DILEMMA: Jeg arbeider på Navkonto-
ret i en kommune med til sammen 6
ansatte, hvor tre kommer fra sosial-
kontoret og tre fra trygd. Tidligere ar-
beidet jeg med økonomisk sosialhjelp
og hadde hovedansvar for oppfølging
av rusmisbrukere. Nå er det bestemt
at vi skal arbeide etter en generalist-
modell, hvor alle skal ha oversikt over
både statlige og kommunale ordnin-
ger. Vi har deltatt på ulike opplærings-
moduler for å lære både saksbehand-
lingsverktøy, og de statlige oppgavene.
Jeg opplever at den nye lederen ikke
verdsetter min sosionomkompetanse.
Hun sier at vi alle skal avlæres og at
vi alle skal begynne å arbeide på en
ny måte. Jeg opplever at det er tabu å
snakke om at noen av oss tross alt har
tre års utdanning, i motsetning til de
som kommer fra trygd, hvor to av de
ansatte bare har utdanning på ung-
domsskolenivå. Vi har sagt at vi ønsker
å fortsette med egne fagmøter, men
blir nektet dette. Forsøk på å dra i gang
etiske diskusjoner i andre møter blir
møtt med utålmodighet og avvisning.
Trygdekontoret hadde med seg et
stort etterslep i saksbehandlingen sin.
Vi som kommer fra kommunen har
blitt beordret til å delta i dugnadsar-
beidet, ved å betjene publikumsmot-
taket, mens de statlige arbeider med
å få unna restansene. Det betyr at
oppfølgingsarbeidet, blant annet i
forhold til rusmisbrukere, automatisk
blir nedprioritert. Når vi tar opp dette,
får vi tilbakemelding om at vi må regne
med omprioriteringer i omstillings-
fasen. Lederen vår sier at vi må få inn
fl est mulig av brukerne våre i kvalifi -
seringsprogrammet, slik at arbeidet
vårt blir registrert og at resultatene blir
synliggjort. Men mange av brukerne
våre passer ikke inn i dette, dem er det
ikke legitimt å bruke tid på.
Jeg er svært frustrert og lurer på
om jeg orker mer. Skal jeg fi nne meg
noe annet å gjøre, eller bli værende og
kjempe videre?
Frustrert sosionom i Nav
KOMMENTAR: Det er svært vanske-
lige dilemmaer du står oppe i, både
personlig og fagetisk. Slik du beskriver
situasjonen, vurderes det ikke som
nødvendig med faglig kompetanse
for å drive sosialt arbeid ved konto-
ret. Sosialt arbeid kan drives av alle,
og derfor verdsettes heller ikke deres
fagkompetanse.
I vårt yrkesetiske grunnlagsdoku-
ment står det: «Å kunne vurdere, foreta
valg og fatte beslutninger som får føl-
ger for menneskers liv forutsetter evne
til moralsk dømmekraft. Yrkesutøverne
må kunne utvise dømmekraft som
integrerer en faglig vurdering av den
konkrete situasjonen med yrkesetiske
verdier og holdninger. Slike overvei-
elser krever ydmykhet, lydhørhet og
mot.» Indirekte legger vi vekt på kom-
binasjonen av den nødvendige faglige
kompetansen sammen med evne til
moralsk dømmekraft som et grunnlag
for å gjøre et godt arbeid.
Dokumentet sier også at vi er
«forpliktet til å holde et høyt faglig
nivå. Dette gjelder faglig kunnskap,
etisk refl eksjon i arbeidet og kvaliteten
i det konkrete, daglige arbeidet. Den
enkelte yrkesutøver er ansvarlig for
egne handlinger. Selv om en handling
er pålagt av overordnet myndighet,
er det den enkelte yrkesutøver som
handler, gjør de etiske vurderingene
og som står inne for konsekvensene av
disse.» Dette kan i siste instans bety at
en yrkesutøver slutter i en jobb fordi
hun ikke kan stå inne for den faglige
og etiske standarden på arbeidet.
Dette er også en av de mulighetene du
skisserer.
På den andre siden fastslår doku-
mentet at sosialarbeidere «ofte blir stå-
ende i valget mellom hensyn til bruker/
klient, arbeidsgiver eller oppdragsgiver,
kolleger og samfunnet for øvrig. Slike
dilemmaer kan skjult eller åpent føre
til valg og prioriteringer i konfl ikt med
yrkesetiske forpliktelser. Yrkesutøveren
må ha kunnskap om brukere/klienters
rettigheter slik at de får den hjelp de
har krav på. Det forutsetter at yrkes-
utøveren har mot til å si i fra, kan tre� e
faglige og etiske avgjørelser og stå inne
for konsekvensene av disse.» Dette
kan innebære at din lojalitet overfor
klientene får deg til å bli værende og
at du fortsetter å kjempe for hjelp til
de som trenger det, gjennom at deres
Nav-kontor blir best mulig både faglig
og etisk. ■
Bente Moseng
FONTENE 1/1062
Endring i arbEidsforholdEt: (For innmelding, vennligst kontakt FO for skjema. Utmelding må skje skriftlig.)
SKRIV T YDELIG
Medlemsnr: | | | | | | | | E-post: ___________________________________
Navn: _____________________________________________________________ Personnr: | | | | | | | | | | | |
Ny adresse: ________________________________________________ Postnr./sted: __________________ Tlf: _____________________
Ny stilling: _____________________________________________________________ Begynner/begynte år: _____________________
Årslønn/ltr: _____________________________ Stillingsandel i % _________ Stillingskode: ________ Lønnsrammekode: ______
Nytt arbeidssted/adresse: ________________________________________________________________________________________
Arbeidsgiver/lønningskontor: __________________________________________ Organisasjonsnr: __________________________
Adresse ____________________________________________________ Postnr./sted: _________________ Tlf: ___________________
b) Permisjon m/lønn (u/videreutd. o.a.): i % ____________________ Fom. dato: ___________________ tom: __________________
c) Permisjon u/lønn: _____________________ IKKE yrkesaktiv (ikke i arbeid): i % _____________ Fom. dato:_________________
d) Trygdet: ______________________________
FO oppretter kontingenttrekk hos din nye arbeidsgiver når vi har mottatt denne slippen. Hvilken måned hadde du sist kontingenttrekk i lønn?_____________________________________
ARBEIDSUTVALG:
Forbundsleder Randi Reese 23 06 11 51 97 06 87 271. nestleder, vpl Siv Karin Kjøllmoen 23 06 11 59 90 10 67 392. nestleder, bvp Kjetil A. Ostling 23 06 11 75 90 15 90 423. nestleder, sos Mimmi Kvisvik 23 06 13 31 97 97 00 20
Administrativ stab:
Administrativ leder Nils Karlsholm 23 06 23 47Adm.sekretær May-Britt J.L. Markussen 23 06 11 56Lønningsmedarbeider Thomas Austad 23 06 11 73
FAGAVDELINGEN:
Avdelingsleder Karin Enderud 23 06 11 60 Helse- og sosialpolitikk og yrkesfag:Fagkonsulent, hesos Kathrine H. Martinsen 23 06 11 57Prosjektleder Carl Torvund 23 06 11 10Fagkonsulent, bvp Ellen Galaasen 23 06 13 32Fagkonsulent, sos Sølvi Slørdahl 23 06 11 53Fagkonsulent, vpl Cato B. Ellingsen 23 06 23 48Fagkonsulent Karoline Bakka Hjertø 23 06 11 74 Lønns- og arbeidsforhold:Fagkonsulent Tove Rydning 23 06 11 58Fagkonsulent Ingrid Myran 23 06 13 35Fagkonsulent Linda Brinchmann 23 06 24 48Fagkonsulent Svein Woldsund 23 06 11 13 Informasjon/Internasj.arb.:Fagkonsulent Rune Soma 23 06 11 32 Godkjenningsordninger, fagstipender:Adm.sekretær Heidi Brekke 23 06 24 25 Tillitsvalgtskolering/FO-studentene: Fagkonsulent Hilde Martine Hernes 23 06 11 61
serviceavdelingen:
Avdelingsleder Tone Nordberg 23 06 11 26Kontorsekretær Carl-Richard Hollekim 23 06 13 36Kontorsekretær Ann-Karin Olsen 23 06 11 70Kontorsekretær Laila Aslaksen 23 06 11 70Kontorsekretær Nam Nguyen 23 06 11 70Kontorsekretær Bente Semb 23 06 11 62
Økonomi og regnskap:
Avdelingsleder Marianne Øgaard Bergh 23 06 13 34Kontorsekretær regnskap Wenche K. Rossing 23 06 24 26Konsulent Stanley Johannessen 23 06 11 70Kontorsekretær Monica Berg 23 06 11 70Kontorsekretær Solfrid Alfredsen 23 06 11 70 Regnskapsfører Zejna Selimovic Cehajic 23 06 23 49Regnskapsarbeider Ole Henrik Brekke (vikar) 23 06 11 30
Fellesorganisasjonen (FO)
SvARSENdING 31930092 OSLO
Østfold FO: Farmannsgt. 1, 1607 Fredrikstad Fylkessekretær Kristine Blekken, 69 31 99 01 e-post: [email protected] FO: Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo Leder Tone Faugli, 23 08 07 50Fylkessekretær Odd Ravn, 23 08 07 50e-post: [email protected] FO: Boks 9375 Grønland, 0135 OsloLeder Rigmor Hogstad, 23 08 07 50Fylkessekretær Tore Kristiansen, 23 08 07 50e-post: [email protected] FO: Mjøssenteret Nord, bygg c, 2390 Moelv, postboks 45, 2391 Moelv. Fylkessekretær Randi Kjøs, 62 34 54 30e-post: [email protected] FO: Wiesesgt. 2, 2. etg. 2609 Lille-hammer, postboks 98, 2601 LillehammerFaks: 61 26 25 41Leder Tine Jørgenstuen, 95 82 78 33Fylkessekretær Geir Innset Lien, 90 62 90 55e-post: [email protected] FO: N. Storgt. 9, 3015 drammenLeder Rita C. Skinstad-Bermingrud, 46 82 41 80Fylkessekretær Bjarne Gilje, 32 83 00 20 e-post: [email protected] FO: Farmannsveien 3, 3111 TønsbergFylkessekretær vidar Byholt, 33 31 42 21 e-post: [email protected] FO: Boks 1103, 3901 PorsgrunnLeder Oddvar Gran, 907 28 177Fylkessekretær Ragnar Sande, 40 00 38 90e-post: [email protected] FO: Boks 381, 4664 KristiansandFylkessekretær Eldar Lior, 38 04 25 47e-post: [email protected] FO: Boks 381, 4664 KristiansandFylkessekretær Egil Lunde, 38 02 94 49 e-post: [email protected]
Rogaland FO: Folkets Hus, Løkkeveien 22, 4008 StavangerFylkessekretær Ivar Kvadsheim, 51 50 02 45 e-post: [email protected] FO: Håkonsgt. 3, 5015 BergenLeder Grethe Kvist, 55 30 91 35 Fylkessekretær Kenneth Larsen, 55 30 91 35e-post: [email protected] og Fjordane FO: Boks 208, 6801 FørdeFylkessekretær Sølvi Solvang, 57 82 87 09e-post:[email protected]øre og Romsdal FO: LO-sentret, Kanalveien 18, 6010 ÅlesundLeder Petter Sortevik, 70 17 85 41/ 95 47 94 74Fylkessekretær Norunn Hagen, 70 17 85 40/95 94 07 06 e-post: [email protected]ør-Trøndelag FO: Kjøpmannsgt. 61, 7011 TrondheimFylkessekretær Solfrid Hjertø, 73 52 47 78 e-post: [email protected]øndelag FO: Samfunnshuset, Kongensgt. 26, 7713 SteinkjerFylkessekretær May Britt Lagesen, 74 13 56 35 e-post: [email protected] FO: Boks 376, 8001 BodøFolkets Hus, Prinsensgt. 115, BodøLeder Mona Nilsen 97 65 04 52Fylkessekretær Anita Syvertsen, 75 50 41 71 / 95 12 65 62 e-post: [email protected] Troms FO: Boks 479, 9485 HarstadLeder Gøril Madsen, 99 11 47 33Fylkessekretær Mona Olafsen, 77 01 20 40/92 28 22 31e-post: [email protected] FO: Postboks 72, 9711 LakselvLeder Charlotte Thorsen Romstad, 95 81 34 30Fylkessekretær Siv Opdahl, 78 46 47 07/ 95 82 22 61e-post: [email protected]
Telefon sentralbord: 23 06 11 70 Telefaks: 23 06 11 14 Postadresse: Postboks 4693 Sofienberg, 0506 OSLOBesøksadresse: Mariboesgate 13, OSLO e-post: kontor @fo.no FO på nett: www.fo.no
Annonser:
Bente Semb 23 06 11 62 [email protected] Faks 23 06 11 14
AVDELINGER:
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.
B-PostabonnementReturadresse: Fellesorganisasjonen (FO), postboks 4693 Sofienberg, 0506 Oslo
LY I NATTEN: Utenfor er det 15 kuldegrader, Yonas har drukket en kopp kaffe og begynner å få varme i kroppen. Klokka passerer midnatt og Yonas ser fram til noen timers søvn i Frelsesarmeens nattbuss utenfor Oslo Sen-tralstasjon. Mellom klokka 23 og 04, onsdag, torsdag og fredag gir den hvite bussen hvile i natten. Kulda er en ny erfaring for eritreeren. 33-åringen er papirløs innvandrer med id-problemer, og uten lovlig opphold i Norge. Hjelpeorganisasjonene er bekymret for uteliggerne når sprengkulda setter inn. Mellom 50 og 70 forfrosne sjeler regner de at må komme seg gjennom frostnettene. – Sovner du ute i denne kulden og blir liggende i noen timer er det fare for liv og helse, sier Kirsten Frigstad, prosjektleder ved 24/7 hos Kirkens Bymisjon, til Aftenposten.
TEKST: VIBEKE LIANE FOTO: ROLF ØHMAN/AFTENPOSTEN