etikk og filosofi - gyldendalweb2.gyldendal.no/nyhetsbrev/vivo3-4lbetikkfilosofi.pdf · om platon...

ETIKK OG FILOSOFI ETIKK OG FILOSOFI

Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen

senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd

om de har noen tanker om det de ser på

kollasjen. Noter ned alt elevene nevner.

Dette kan du ta vare på og hente frem igjen

når kapitlet skal oppsummeres.

Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva

ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjen

ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer

detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:

Hva slags statue ser dere øverst til høyre?

Hva tror dere jenta nederst til høyre tenker

på? Hvem er det bilder av midt på siden?

Hvordan tror du barna nederst til venstre

har det? Hva holder barna på med?

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal

kunne

fortelle om filosofen Sokrates•

uttrykke tanker om livet, tap og •

sorg, godt og ondt og gi respons på

andres tanker

samtale om familieskikker i hver•

dag og høytid på tvers av religioner

og livssyn

føre en enkel dialog om samvittig•

het, etiske leveregler og verdier

gjengi gjensidighetsregelen og vise •

evne til å gjøre bruk av den i praksis

samtale om respekt og toleranse og •

motvirke mobbing i praksis

bruke FNs barnekonvensjon for å •

forstå barns rettigheter og likeverd

og kunne finne eksempler i medi

ene og ved bruk av Internett

I Vivo 3–4 har vi brutt ned lærepla

nens mål til mer konkrete mål. Disse

målene er beskrevet i veiledningen

på de oppslagene de hører til.

Etikk og filosofi

Filosofer i antikkenAntikkens tre store filosofer var Sokrates,

Platon og Aristoteles. Elevene på 1.–4.

trinn skal lære om Sokrates, men vi har

valgt å ta med litt bakgrunnsstoff til lærer

om Platon og Aristoteles også. På dette

oppslaget handler teksten om Platon.

Aristoteles beskrives på s. 42–43.

Platon (427 f.Kr.–347 f.Kr.)Platon var Sokrates› elev, men han gikk

lenger enn sin læremester. Han mente

det ikke var tilstrekkelig å finne frem til

en felles forståelse av moralske begre

per som «mot» og «rettferdighet».

Begrepene måtte ha en form for virkelig

het som var uavhengig av menneskene.

Han utviklet derfor tanken om at alt som

finnes her i verden, er etterligninger

av noe som er mer virkelig, nemlig

«ideene».

Alle mennesker har, ifølge Platon,

viten om ideene fordi vi har sett dem i

et tidligere liv. Når vi betrakter tingene

omkring oss, minner de oss om det de

er ufullkomne etterligninger av. Men

neskets sjel har derfor levd før, og den

vil fortsette å leve etter at kroppen dør.

Menneskets sjel har tre sider: viljen,

tanken og begjæret. Når disse delene

fungerer godt som en helhet, er men

nesket rettferdig.

Samfunnet er som et menneske i

stor målestokk. I idealsamfunnet bør vi

derfor kunne gjenfinne alle sjelens

sider. Og kun den som har innsikt i ide

ene, har forutsetninger for å kunne styre

samfunnet på en god og rettferdig måte.

PolitiKer og filosofPlaton kom fra en gammel athensk

adelsfamilie og lekte i sin ungdom med

tanken på å bli enten politiker eller

poet. Men som ung mann ble han kjent

med Sokrates, og ble hans elev. Ti år

fikk han sammen med Sokrates før hans

læremester måtte tømme giftbegeret.

Sokrates sto for Platon som det yp

perste menneske, og det gikk sterkt inn

på ham at han ble dømt til døden – nett

opp fordi han ikke ville gi slipp på sin

gjerning, nettopp fordi han var rettferdig.

Platon hadde et ønske om å skape

et bedre samfunn, men han opplevde at

politikken på hans tid ble drevet av

mennesker som ikke visste hva som var

sant og godt. Og ikke nok med det; det

virket ikke som om de var interessert i

å vite det heller. For å få et bedre

samfunn trenger man nettopp mennes

ker som har rettet sitt blikk mot det som

er sant og ekte – ikke politikere som

bare er opptatt av å overbevise andre

om sine egne oppfatninger.

AKAdemietEtter Sokrates’ død reiste Platon uten

lands og ble kjent med flere filosofiske

og religiøse tradisjoner som inspirerte

ham, bl.a. pytagoreerne. Da han kom

tilbake, stiftet han sin egen skole i en

lund utenfor Athen. Han kalte skolen

Akademiet – ettersom lunden der den

lå, var tilegnet en sagnhelt som het

Akademos – og elevene ved skolen

kalte seg «akademikere». Der dannet de

et nærmest religiøst brorskap hvor man

dyrket kunst og vitenskap.

Også senere reiste Platon utenlands.

Han var nemlig blitt kjent med eneher

skeren Dionysios i Syrakus. Og Diony

sios hadde lovet ham at han skulle få

prøve ut sine politiske teorier i Syrakus

for å se om de førte til at samfunnet ble

mer rettferdig. Men Dionysios holdt

ikke ord, og Platon måtte reise skuffet

tilbake.

PlAtons sKrifter Det er blitt sagt at all senere filosofi er

fotnoter eller kommentarer til Platon.

Dette er ikke uten grunn. Platon skapte

et fundament for all senere tenkning, og

han er den første filosof i Europa som har

etterlatt seg skrifter av noen betydning.

Det meste han skrev, skrev han i dialog

form, dvs. som en form for skuespill.

I dialogene møter vi Sokrates som

samtaler med mennesker han treffer, og

man regner med at de tankene Sokrates

legger frem i dialogene, stort sett uttryk

ker Platons egne tanker. Men i og med

at Platon selv aldri opptrer i dialogene,

er det vanskelig å avgjøre dette med

sikkerhet: Når er det Sokrates’ tanker,

og når er det Platons tanker vi møter?

Man regner med at de første dialogene

var sterkere preget av Sokrates enn de

senere, men hvor går grensen? Dessu

ten antar man at enkelte av de tankene

vi møter, er ment å være tankevekkere;

de er der for å få oss til å tenke oss om,

ikke for å fortelle oss hva som er sant.

Noen «lære» finner vi derfor ikke i

Platons skrifter. Han utviklet sine tanker

underveis, og ble egentlig aldri ferdig

med dem. Platon var en filosof i ordets

ekte forstand: alltid underveis, leng

tende etter å skue Sannheten.

6 7

Sommerfugl

Mann utenfor

hytte

Barn i ruiner etter borgerkrig i Kabul, Afghanistan, 1996 Bamse

Gutt som husker

Statue av Sokrates i

AthenFamilie

(arabisk) Venninner Jente som tenker

Sinnataggen (fra Vigelandsparken

i Oslo)

ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

Lesing i grunnboka: Les hele teksten •

høyt i klassen.

Bearbeiding av temasAmtAleSnakk sammen om spørsmålene på

oppslaget.

Hva vet dere om verdensrommet?•

Hva er liv? Hva er det som lever?•

Hva truer livet på jorda? Hvordan kan •

vi ta vare på jorda?

AKtiviteter/videre ArbeidNøkkelord: Les teksten på nytt og •

finn nøkkelord som du kan bruke til

å gjenfortelle teksten. Svar på fakta

spørsmål og oppgaver på side 41.

Gå sammen to eller tre. Snakk •

sammen om universet og livet på

jorda. Lytt til hverandre. Skriv ned

tanker og spørsmål dere har. Skriv

hva dere tror liv er. Skriv på pc. Mal,

tegn eller klipp ut bilder av blader.

Lag plakater.

Tell med 1000 om gangen til 10 000, •

og 10 000 om gangen til 100 000.

Tell med 100 000 om gangen til

1 000 000. Klarer dere å telle lenger?

Øv på å lese og skrive høye tall som

million og milliard. Hvor mange

nuller er det der? (6 og 9)

Tegn eller mal noe fra verdensrom•

met: stjerner, soler og planeter.

Tegn, mal eller søk etter bilder av noe •

som lever, både pattedyr, småkryp

og planter.

Gå ut i naturen og studer planter, •

blomster og trær. Bruk forstørrelses

glass og se på detaljer. Se om dere

kan finne frø fra ulike vekster.

Så ulike typer frø i klasserommet.•

Besøk en bondegård eller noen som •

har dyr. Kos med dyrene og snakk om

hva liv er. Studer utvikling og leve

vilkår for et dyr, insekt eller en fugl.

Skriv og tegn.

Ta med et utstoppet dyr eller en fugl, •

og snakk om hva liv er. Hva er likhe

ter og forskjeller på dette dyret og et

levende dyr?

Utetime: Besøke noen som har dyr.•

Sanger: Den blå planet (noter i kopi•

perm), Det er vårdag i skogen, Fire

elementer, Ta vare på alt som vokser

og gror

Arbeidsbok side 4.•

Kopiperm: Oppgave om sortering av •

levende vesener og oppgave om

miljøvern (sortering og gjenbruk).

illustrAsjonerSe på bildet av jorda. Rundt 71 % av •

jorda er dekket av vann, derfor ser

den blå ut. Dyrene på oppslaget:

skilpadde, tiger, apekatt, slange,

kolibri og pelikan.

filosofisK sAmtAleSorteringsøvelse: Lag to sirkler på •

gulvet. I den ene skal elevene plas

sere levende ting, i den andre ikke

levende ting. Be elevene hente gjen

stander og plassere dem i sirklene

(en av gangen). Når noe er plassert i

en sirkel, må eleven forklare hvorfor

den skal i akkurat denne sirkelen.

Skriv forklaringene på tavla. De

andre elevene kan hjelpe til med

å plassere gjenstandene og gi

begrunnelser.

Samtale om ansvar: Hva betyr det •

å ha ansvar? Hvem har ansvar?

Hva kan vi ha ansvar for? Har vi mer

ansvar for levende vesener enn for

døde ting? I tilfelle: Hvorfor?

BakgrunnsstoffSamtalene i klassen skal skape undring.

Litt fakta om universet og naturen kan

forsterke denne undringen.

Det finnes flere milliarder solsyste

mer eller galakser i verdensrommet. Vår

galakse heter Melkeveien og inneholder

mer enn 200 milliarder stjerner.

Planetene i vårt solsystem heter Merkur,

Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn,

Uranus og Neptun.

Alle former for liv er avhengig av

vann. Alt som lever, trenger noe for

å leve, og de kvitter seg med noe. Alle

former for liv kan også formere seg.

Planter trenger: lys, luft, varme,

fuktighet og næring.

Mennesker trenger luft, mat, drikke,

søvn. Vi kvitter oss med det kroppen

ikke trenger, ved utpust og avføring.

Dette er tilstrekkelig for at mennesket

kan leve, men det har behov for mer for

å få et godt liv. Maslows behovspyra

mide illustrerer at mennesket ikke bare

har fysiske behov, men også behov for

trygghet, sosial omgang og godhet,

påskjønnelse og selvrealisering. Men

nesket har også et behov for å forstå,

både verden, andre mennesker og seg

selv.

HvA truer livet På jordA?Forurensing fordi den ødelegger jord,

luft og vann.

Fattigdom fordi den skaper konflik

ter og desperasjon.

Krig fordi den fører til hat og ødeleg

gelser.

HvordAn tA vAre På jordA?Vær jordnær og konkret slik at barna vet

noe de selv kan gjøre for å skape et

bedre miljø. Snakk om gjenbruk, gjen

vinning og det å redusere kjøpehysteriet

(reusereducerecycle).

Bygge vennskap, løse konflikter og

arbeide for en mer rettferdig fordeling

av ressursene i verden.

Presentasjon av temaMotivasjon: Lukk øynene og tenk på •

universet. Tenk at vi reiser med et

romskip ut i verdensrommet. Vær

med på nedtellingen. Åpne øynene.

Hva «ser» dere? Hva kjører vi forbi?

Hva vet dere om verdensrommet?

Læreren forteller litt fakta, som en

guide, mens klassen suser av sted.

Så snur vi og reiser tilbake. – Ser

dere jorda? Se så liten, blå og fin

jorda er når sola skinner på den. (Vis

frem globusen.) Tenk at vi mennesker

bor her.

Naturen: Ta med elevene ut i natu•

ren. – Vi bor på jorda, og her er det

masse liv. Kan dere finne ting her ute

som lever? Elevene peker på og

snakker om det de ser. Fortell elev

ene litt om det som lever, kriterier og

kategorier.

Førlesing: Les alle overskriftene på •

oppslaget sammen. Se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette


kunne uttrykke tanker om livet, tap og


andres tanker.

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne

sette ord på tanker om universet og •

livet på jorda

lytte til hverandre og gi respons•

forklare hva som lever•

UtstyrGlobus•

Planter, dyr, småkryp•

Livet

8 9


AKtiviteter/videre ArbeidSvar på faktaspørsmål og oppgaver •

på side 41.

Skriv hvor du ble født, og når. Pynt. •

Lim inn et babybilde av deg selv.

Lag en liste over alle datoene med •

fødselsdagene i klassen. Finn ut hvor

mange det er i hver måned. Hvor lang

tid er det mellom bursdagene? Hvem

er eldst, yngst, nest eldst osv.? Regn

ut hvor mange måneder dere har

levd.

Lag en serie med bilder av: en nyfødt •

– et barn – en ungdom – en voksen

– en gammel. Tegn eller hent bilder

på Internett. Heng dem opp etter

hverandre.

Lag tankekart med hva du kan gjøre. •

Skriv «Jeg lever. Jeg kan.» i midten.

Lag et tankekart over forskjellige •

tanker. Skriv «Jeg tenker» i midten.

Det kan også deles opp til flere tan

kekart: gode tanker, sinte tanker,

nifse tanker osv. Dette kan gjøres

som fellesarbeid for klassen.

Sanger: Hver dag er en sjelden gave, •

Jeg er glad at jeg er jeg, Jeg har to

øyne som jeg kan se med


Kopiperm: Oppgave om seg selv og •

hva en kan (finnes i to varianter),

oppgave om sansene (finnes i to vari

anter) og to oppgaver om følelser og

tanker.

illustrAsjonerSe på bildet på s. 10. Hvor er jenta? •

Hva tror du jenta tenker på? Hvor er

det godt å tenke?

Se på bildet på s. 11. Hvor lenge tror •

du jenta har levd? Hvor lenge tror du

mannen har levd? Hvordan har de

det? Tror du de bare har opplevd

gode dager?

filosofisK sAmtAleSamtale om tanker: Hva gjør vi når vi •

tenker? Kan du tenke (på) hva som

helst? Hva er en tanke? Hvor kommer

tankene fra? Blir tankene borte når vi

ikke tenker på dem? Kan vi vite om

en tanke er riktig? I tilfelle: Hvordan?

Er det mulig å finne ut at vi ikke vet

noe? Hvordan? Er det mulig ikke

å tenke?

«Filosofen»: Prøv å la være å tenke i •

for eksempel ett minutt (ta tiden).

Snakk sammen om opplevelsen. Var

det noen som klarte det?

Presentasjon av temaMotivasjon: Fortell om et barn som •

blir født. Forslag til fortelling:

I et lite hus i en liten by bodde det en •

dame som snart skulle bli mamma,

og en mann som snart skulle bli

pappa. Damen hadde en stor mage.

«Nå tror jeg babyen vil ut, for nå gjør

det skikkelig vondt,» sa damen.

Mannen ringte til sykehuset, og der

sa de: «Bestill en drosje og kom så

fort dere kan.» Ikke lenge etterpå var

de framme på sykehuset. Damen fikk

mer og mer vondt, for slik er det når

babyer skal fødes. Til slutt var det så

vondt at damen nesten gråt. Hun

pustet og peste og presset så godt

hun kunne. Og så kom den lille

babyen. «Wæwæ,» gråt den. Da

tok sykepleieren og la babyen på

m ammaens bryst. Både mammaen

og pappaen gråt litt fordi de var så

glade. «Velkommen til verden, lille

venn,» sa de mens de strøk babyen

over hodet. Kanskje det var slik da

dere ble født. Alle er nemlig født en

gang. Bursdagen din er den datoen

det skjedde. Nå lever vi og kan gjøre

mange rare ting.





fra før?


høyt i klassen.

Bearbeiding av temasAmtAle

Har mamma og pappa fortalt noe fra •

da du ble født?

Vet du hvilken dato du ble født?•

Hvor mange år har du levd? Vet du •

om noen som har levd lenge?

Hva kan babyer/barn/voksne/gamle •

gjøre eller ikke gjøre?

Hvorfor kan de fleste barn gjøre mer •

enn babyer og de fleste voksne mer

enn barn?

Hva har du lært? Hvordan lærer vi nye •

ting?

Hva slags gode tanker kan man tenke •

om seg selv? Hva slags vonde tanker

kan man tenke om seg selv? Er det

viktig å tenke gode tanker om seg

selv? Hvorfor?




andres tanker.


samtale om og sette ord på tanker •

om menneskelivet

undre seg over alt det vi mennesker •

kan gjøre og tenke

gi respons på andres tanker•

UtstyrFoto av et nyfødt barn, f.eks. fra bilde

basen på www.gyldendal.no/vivo.

Jeg lever

Jeg tenker

10 11


Lag tankekart over hva du drømmer •

om. Skriv «Jeg drømmer om» i midt

en. Velg en av drømmene og tegn til.

Tror du barn i verden drømmer om de •

samme tingene? Tenk deg at du er et

barn i et annet land. Fortell om deg

selv og hva du drømmer om.

Lag en undersøkelse på skolen over •

hva barn drømmer om. Skriv ned

svarene dere får, på pc.

Lag et drømmedikt.•

Skriv noen setninger eller et dikt om •

hva du tror «Sinnataggen» vil. Tegn

eller finn bilder av ham og lim inn.

Elevene går sammen to og to og •

forklarer hverandre hvorfor det er

viktig å ville noe.

Lag et tankekart om hva du vil. Skriv •

«Jeg vil» i midten.

Kopiperm: Oppgave om å ha drøm•

mer. Dette er et tankekart, oppgaven

kan gjøres uten bruk av kopiarket.

Sang: Ta ikke leken fra meg•

illustrAsjonerSe på fotoet side 12. Hva drømmer •

barna om?

Fotoet på side 13 er av «Sinnatag•

gen», en skulptur av Gustav Vigeland

som står i Vigelandsparken i Oslo.

Hvordan kan du se at han er sint?

filosofisK sAmtAleSamtale om det å drømme: Hva er en •

drøm? Hva gjør vi når vi drømmer?

Hvordan kan du vite at du drømmer?

Kan du drømme (om) hva som helst?

Er det å drømme en måte å tenke på?

Sammenligningsøvelse: Har vi andre •

ord for det å drømme? Skriv ordene

på tavla. Sammenlign ordene: Betyr

de det samme? Hvis ikke: Hva er

forskjellen?

Tankelek: Hvordan hadde du vært •

hvis du aldri fikk viljen din? Hvordan

ville det ha vært å leve hvis du alltid

fikk viljen din? Er det noe du ville ha

manglet? Hva?

BakgrunnsstoffDet å drømme om noe er en del av det

å være menneske. Det kan gi håp og noe

å strekke seg etter og arbeide mot. Det

fortelles at når Mamma Maggie (se side

106 i grunnboka) som arbeider blant

menneskene som bor på søppelfyllin

gen i Kairo, vandrer rundt i gatene, spør

hun alle barna: «Hva drømmer du om?»

Hun ønsker å gi dem som bor der, mål

å strekke seg mot. Derfor oppmuntrer

hun alle til å drømme selv om virkelig

heten er vanskelig.

Presentasjon av temaMotivasjon: I Kairo er det en by på en •

stor søppelfylling. Der bor det mange

tusen mennesker. De lever i fattig

dom og plukker og selger søppel. En

fattig gutt derfra sa en gang: «Jeg

drømmer om å kunne spise en hel

tomat.» En annen gutt sa: «Jeg drøm

mer om å få sove i en egen seng.»

Hva tenker dere om drømmene til

disse guttene? Hva tror dere barn i

Norge drømmer om?





fra før?


høyt i klassen.


Snakk sammen om spørsmålene •

på oppslaget.

Hva slags drømmer var det kongen •

snakket om?

Hva betyr det å drømme?•

Hva drømmer dere om?•

Hvorfor kan det være viktig •

å drømme om noe?

Hva er vilje? Får vi gjort noe hvis vi •

ikke vil?

Hva er forskjellen på å drømme om •

noe og ville noe?


på side 41.

Nøkkelord: Les teksten på nytt og •


å gjenfortelle teksten.

Lag en liste over alt det dere i klas•

sen drømmer om. Skriv f.eks. en

setning hver på pc. Heng opp listen.




andres tanker.


uttrykke tanker og egne drømmer•

forklare hvorfor vilje kan være viktig•

gi positiv respons på andres •

drømmer

Jeg drømmer

Jeg vil

12 13


Kanskje du kan skrive litt om hvorfor

du er så glad i denne personen?

Skriv en liten fortelling om noe hyg•

gelig som hendte i familien din, eller

noe hyggelig dere pleier å gjøre

sammen.

Kopiperm: Oppgave der elevene skal •

fylle ut sitt eget familietre.

illustrAsjonerStuder de tre bildene på side 14. •

Velg ett av bildene, og fortell de

andre i klassen hvordan du synes

det ser ut som om familien har det

sammen. Se på ansiktsuttrykkene,

hva de holder på med, hvor du tror

de er, hvordan du tror de har det

sammen, osv.

Hvor mange valgte det samme bildet •

som deg? Hvilket bilde var det flest

som valgte?

Hvorfor valgte du akkurat det bildet?•

filosofisK sAmtAleSamtale om familie: Hvordan kan du •

vite om du er i familie med noen? Må

det være voksne i en familie, eller

kan en familie bestå av bare barn?

Må det være barn i en familie? Er et

kjæledyr en del av familien? Eller

gode venner? Eller naboer? Må man

bo sammen for å være i familie?

Samtale om foreldre: Er en mor og en •

far det samme? Hvis ikke: Hva er

forskjellen? Kan en dame være far

eller en mann være mor? Er det best

å ha to foreldre, eller kan det være

like bra bare med én? Hvis det er

best å ha to foreldre: Er det ikke da

enda bedre å ha tre foreldre? Eller

fire? Eller hundre?

BakgrunnsstoffFamilien er barnas viktigste oppvekst

arena. Andre instanser har primært

funksjon som støtteapparat. De fleste

familier ønsker og makter å gi barna

sine en god oppvekst.

Evnen til empati utvikles gjennom

oppdragelse og samvær med andre.

Barn trenger hjelp til å trene opp evnen

til å se andre fra deres egen synsvinkel.

Foreldre er i høy grad med på å påvirke

måten vi tenker på, og de valgene vi tar.

Det finnes mange slags familier.

I det gamle bondesamfunnet i Norge

levde flere generasjoner sammen:

besteforeldre, foreldre og barn. Også

i dag bor noen barn sammen med både

foreldre og besteforeldre.

I det vi kaller kjernefamilier, bor

mor, far og deres felles barn sammen.

I dag er det mange barn som bor

sammen med én forelder, mor eller far,

eller foreldrene har stiftet nye familier,

slik at to voksne bor sammen med

«mine, dine og våre» barn.

I 2008 kom ekteskapsloven som

sier at to mennesker av samme kjønn

kan inngå ekteskap. Homofile ektepar

vil også få mulighet til å bli vurdert som

adoptivforeldre på lik linje med hetero

file.

For noen barn og unge kan hjemmet

være et utrygt sted, fordi en eller begge

av de voksne på en eller annen måte

ikke greier å oppdra barn som de bør.

Noen familier har dårlige vilkår for

å kunne makte omsorgsoppgaven og

trenger hjelp og rettledning.

Presentasjon av temaLes overskriften og se på bildene på •

side 14–15. Hva tror dere dette opp

slaget handler om?

Snakk med elevene om at det finnes •

forskjellige familiestrukturer. Få elev

ene med på å nevne noen.

Snakk om at uansett hva slags fami•

lie en lever i, er det nesten sikkert

minst én person som tar seg av deg,

og som du føler at du kan kalle din

familie.

Les historien om Kristine og Sindre •

for elevene.


Snakk sammen om spørsmålene på •

oppslaget.

Hvem handler historien på side 15 •

om? Hva skjer i historien? Hvor

foregår historien?

Kjenner du noen som lever i en an•

nerledes familie enn du selv gjør?

Hvem hører til i den familien?

Hva gjør det godt å høre til i en •

familie?

AKtiviteter/videre ArbeidSkriv et kort til en person i familien •

din. Pynt med border og tegninger.


kunne samtale om familieskikker i

hverdag og høytid på tvers av religio

ner og livssyn.


kjenne til ulike familiestrukturer•

kunne samtale om hvilke oppgaver •

de hjelper til med hjemme

UtstyrFarget/hvit kartong i kortstørrelse.

Å høre til

14 15



Kan en familie fungere hvis ingen •

hører på hverandre?

Har foreldrene dine lov til å la deg •

gjøre alt det du vil?

Er et barn stort nok til å velge alt det •

skal gjøre?

Hva sier du, eller gjør du, når det er •

noe du er uenig med foreldrene

dine i?

Kan du huske en gang noen av de •

voksne i familien har tatt feil?

Hvordan kan dere være med på å ta •

vare på hverandre hjemme?

AKtiviteter/videre ArbeidSkriv nøkkelord som er viktige for •

å huske hva teksten handler om.

Skriv ned ord du tenker på når du •

hører ordet ansvar. Lærer skriver

ordene på tavla. Har dere tenkt mye

likt? Oppdager du at andre tenker

forskjellig fra deg?

Dramatiser situasjoner der du er •

uenig med mor eller far: du vil ikke

legge deg, du vil ikke være med på

besøk fordi du vil være sammen med

venner, du vil spille på pcen i stedet

for å gjøre lekser.

Sanger: Han er ikke tung, Morgen•

dagens søsken (begge i kopiperm)

illustrAsjonerSe på bildet på side 16. Hva er det •

jenta tar ansvar for? Hvordan er de

kledd? Hvordan er naturen rundt

dem? Hvordan tror du jenta har det?

Gutten?

Lytt til, og syng: «Han er ikke tung, •

han er min bror». Hva tror du menes

med sangtittelen?

Beskriv situasjonen på side 15.•

filosofisK sAmtAleSamtale om ansvar: Hva vil det si å •

ha ansvaret for noe? Har du ansvar

for alt du kan ta ansvar for? Har alle i

familien like mye ansvar for at alle

har det bra? Kan alle ha ansvar i

familien?

Sorteringsøvelse: Lag to bokser på •

tavla hvor dere skriver eksempler på

a) noe elevene kan ha ansvar for, og

b) noe elevene ikke kan ha ansvar

for. Husk å begrunne plasseringene,

og hjelp hverandre med å finne den

rette boksen.

BakgrunnsstoffVi er avhengig av at noen tar vare på

oss, og på samme måte er hver enkelt

av oss ansvarlig for å ta vare på men

nesker som trenger vår hjelp og omsorg.

I en familie er det de voksne som har

hovedansvaret for at alle har det bra,

men det er vanlig å forvente at alle

hjelper til.

Det er mange dilemmaer og mye

å stille spørsmål ved når man snakker

om relasjoner mellom mennesker. Slik

er det også i en familie: Bør et barn

alltid gjøre som foreldrene sier? Kan

foreldre ta feil? Når du ikke gjør som

foreldrene dine sier, svikter du dem da?

Et barn er aldri for lite til å forsøke

å forstå og til å ha egne meninger. Barn

læres opp til å tenke selvstendig ved

å prøve sine meninger opp mot andres.

De kan få hjelp til å tenke: «Hva ville jeg

ha gjort, om jeg hadde vært mine fore

satte?». Barn har behov for at voksne

viser dem vei, og forklarer hvorfor det er

noe de skal gjøre, og noe de ikke skal

gjøre.

Presentasjon av temaNår dere leser overskriften og ser •

bildene med tekster til, hva tror dere

disse sidene handler om? Hvilke

tanker får dere?

Lærer forteller hva teksten handler •

om, og leser teksten høyt.

Les en historie om en person som tar •

ansvar. Forslag: AnneCath. Vestly:

Lillebror og Knerten (Lillebrors

værelse).

Snakk sammen om det å ha ansvar •

for noen/noe: en lillesøster, lillebror,

et dyr, en plante, rommet sitt, en

oppgave hjemme.


kunne samtale om familieskikker i

hverdag og høytid på tvers av religio

ner og livssyn.


samtale om det å være med å ta •

ansvar i en familie

snakke om hvordan uenighet og •

krangel kan føre til nye løsninger

Å ta ansvar i familien

16 17




oppslaget.

Hvem handler teksten på side 19 •

om? Hva handler teksten om? Hvor er

gutten?

Av og til kan vi føle at dem vi er mest •

glad i, ikke bryr seg om oss. De er

mer opptatt av andre. Kan det hende

vi tar feil når vi tenker slik? Er det noe

vi kan gjøre selv når vi har det slik?

Har du opplevd at du har tatt feil når •

du trodde at bestevennen din ikke

brydde seg om deg?

Hva er det som er bra ved å bo •

akkurat der du bor nå?

Hvordan tror du det ville ha vært •

å flytte til et helt annet sted?

Har du opplevd at noen du er glad, i •

har flyttet til et annet sted? Eller har

noen av vennene dine opplevd det?

Hvorfor kan det være godt å ha noen •

å prate med om det som er vondt?

AKtiviteter/videre ArbeidSkriv ned de ordene du tenker på når •

du hører ordet ensom. Lærer skriver

ordene på tavla. Snakk sammen om

hvilke følelser og tanker dere får når

dere leser disse ordene. Hvor mange

av disse følelsene kjenner dere igjen

på dere selv? Kan dere se når andre

har det slik?

Kan vi gjøre noe slik at mennesker •

som har det vondt, får det bedre?

Skriv i arbeidsboka hvordan du tror •

det går videre med Isak.

Svar skriftlig på spørsmål 1 og 4.•

illustrAsjonerHvordan har tegneren fått frem •

følelsen «ensomhet»?

Har du noe sted du liker å være for •

deg selv og tenke, slik som gutten på

huska?

filosofisK sAmtAleSkriv på tavla: På den ene siden •

skriver dere alt som kan være dumt

ved det å flytte, og på den andre

skriver dere alt som kan være fint.

Klarer dere å finne like mange av

hver? Kan noe av det som er fint,

også være dumt, eller omvendt?

Samtale om det å uttrykke seg: Hvor•

for sier vi ikke alltid det vi tenker?

Når sier vi det vi tenker, og når gjør vi

det ikke? Hva må til for at vi alltid sier

det vi tenker? Hvordan hadde det

vært dersom vi alltid sa det vi tenkte?

Samtale om ønsker: Hvorfor kan ikke •

verden alltid være slik vi ønsker? Er

det mulig å tenke seg en verden som

alltid er slik vi ønsker?

BakgrunnsstoffÅ invitere til samtale om vonde og såre

opplevelser kan i en klasse by på både

utfordringer og muligheter. Det er nød

vendig å være åpen og inkluderende,

samtidig som en er nødt til å vise var

somhet. Elevene kan ha behov for

å snakke om det som er vondt for dem.

Det kan gi dem en følelse av fellesskap

og trøst å høre at de ikke er alene om

å føle slik. Skolen er en sosial arena, og

den kan bidra til utviklingen av empati.

Læringen består blant annet i å hjelpe

elevene til å forstå at mennesker har

forskjellige følelser, ønsker og behov.

Dette kan man gjøre gjennom samtaler,

fortellinger og tolkning av bilder. Elev

ene kan lære å se hvilke følelser andre

har, gjennom å tolke ansiktsuttrykk,

kroppsspråk og selve situasjonen.

Også når man lever sammen med

dem man er glad i, kan man oppleve

skuffelse og sorg. Noen ganger blir for

holdet mellom to voksne som lever

sammen, så vanskelig at de velger

å flytte fra hverandre. Det er slitsomt og

vondt for alle i familien. Barn reagerer

ofte med skuffelse eller sinne. Noen

barn kan tenke: «Hadde jeg vært anner

ledes, hadde dette kanskje aldri

skjedd.» Men en skilsmisse er aldri

barnets skyld. Barna kan ha behov for

å snakke med noen om hva som skjer.

Presentasjon av temaLærer leser en historie om en person •

som føler seg alene. Undersøk gjerne

med biblioteket om de har gode

forslag til litteratur.

Se på overskriftene, tegningene og •

fotoet. Hva tror du teksten handler

om? Er det noe du selv har opplevd?

Lærer leser teksten høyt for klassen.•




andres tanker.

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne sette ord på at de

skjønner hva det vil si å være ensom

og føle seg forlatt.

Å føle seg forlatt

18 19



Snakk sammen om spørsmålene til •

teksten.

Tenk etter: Hvem snakker du med når •

du er lei deg? Hvorfor kan det være

viktig å kunne vise triste følelser

også, og ikke stenge dem inni seg?

Snakke om hvor godt det er å få trøst •

og hjelp når du har det vondt.

Når trenger du trøst?•

Kanskje du har mistet noen du var •

glad i?

Tenk deg at du ikke hadde noen å gå •

til. Kanskje, hvis du kjenner noen

som trenger trøst, at du kan være

den som trøster?

Hva menes med dette sitatet: «Å dele •

en glede gir dobbelt glede, å dele en

sorg gir halv sorg»?

Det er mange måter en kan gi trøst •

på. Kan du tenke deg noen?

AKtiviteter/videre ArbeidNoen synes det er godt å søke trøst •

ved en grav. Klassen kan dra til det

lokale gravstedet og se på gravstøt

tene, lese tekstene på dem, se på

datoer og symboler. Hvis noen i klas

sen har slektninger som ligger be

gravd på kirkegården, kan en gjerne

bruke litt tid på dette, kanskje pynte

med markblomster. Hvis eleven øn

sker det, kan han/hun fortelle litt om

den avdøde.

Tegn en grav og pynt rundt den med •

blomster og lys.

Om du vil, så skriv en liten historie •

om hvorfor du besøker graven. Hvem

er det som er død? Hvor godt kjente

du ham/henne/den som døde? Hva

er det du savner, som du hadde

sammen med ham/henne/den som

er død? Hvordan var han/hun/den?

Arbeidsbok side 6 handler om å ta •

ansvar, og kan fungere som en opp

summering av sidene 16–21.

Kopiperm: Kopiark med de mest •

brukte symbolene som brukes i

dødsannonser, hvis dette er et tema

læreren ønsker å ta opp i undervis

ningen.

illustrAsjonerHva tror du jenta på bildet på side 21 •

tenker på?

Kan det noen ganger være godt •

å være alene?

filosofisK sAmtAleSamtale om det å være lei seg: Hva •

betyr det «å være lei seg»? Hvorfor

blir vi lei oss? Kan vi være lei oss selv

om vi er sammen med andre? Hvor

kommer leisegfølelsen fra? Kan det

noen ganger være fint å være lei seg?

Begrepsutvikling: Be elevene finne •

andre ord for det å være lei seg, for

eksempel kan de få litt tid til å skrive

ett eller flere ord i skriveboka. Ta for

dere ett og ett ord, og undersøk: a)

Betyr dette ordet akkurat det samme

som det å være lei seg? b) Hvis det

betyr noe litt annerledes, hva er

forskjellig?

BakgrunnsstoffI en klasse sitter det barn som har for

skjellige erfaringer med død. Å snakke

om død i en elevgruppe kan derfor være

sårbart. En lærer kjenner som regel

klassen sin og kan styre samtalen for på

den måten å ta vare på alle. Dersom en

eller flere elever åpner for det, og viser

at hun/han har behov for det, kan en

samtale i klassen etterfølges av elev

samtale.

Noen ganger kan det være riktig

å informere hjemmet om temaer som

tas opp i klassen (for eksempel ved

konferansetimer).

Er det snakk om barn som kommer

fra hjem med omsorgssvikt og lærer ser

at barnet strever, kan man «slå ring»

rundt barnet og søke hjelp hos andre

instanser. Kanskje er det etablert en

sorggruppe ved skolen.

God litteratur er en innfallsvinkel til

å snakke om død. Brødrene Løvehjerte

og Mio min Mio av Astrid Lindgren kan

være eksempler, det samme kan Piken

med fyrstikkene av H.C. Andersen og

Margrete Kind av Dikken Zwilgmeyer

være. Det lokale biblioteket vil sannsyn

ligvis ha gode litteraturtips å komme

med.

Det er mange forskjellige tanker om,

og innfallsvinkler til, temaet død (for

eksempel hvorvidt vi lever videre i en ny

tilværelse, eller at livet her på jorda er

det livet vi har, og så er det slutt).

Presentasjon av temaHva tenker elevene når de ser dette •

oppslaget?

Lærer forteller/leser hva som står på •

sidene.

Lærer leser et stykke fra • Brødrene

Løvehjerte av Astrid Lindgren, der

storebror Jonatan dør.

Det er mange måter å sørge på. For•

tell for eksempel om hvordan et helt

folk sørget da Norges forrige konge,

kong Olav V, døde. Det var tusenvis

av lys, blomster og hilsener i snø

fonnene foran Slottet.

Det er en sorg når du ikke har noen •

som er ordentlig glad i deg og ikke

har tid til deg. Les for eksempel fra

Mio, min Mio av Astrid Lindgren, der

Mio sitter alene i parken og ikke

orker å gå hjem til tanten og onkelen

sin, som han bor hos.




andres tanker.


sette ord på tanker og følelser rundt •

død og sorg

kjenne til at ikke alle barn har den •

tryggheten som en familie kan gi

UtstyrBok: Brødrene Løvehjerte av Astrid

Lindgren.

Når det hender noe vondt

20 21

ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP

å hente en mann de ville henrette uten

rettergang, men han nektet – enda han

visste at han selv kom til å bli henrettet

om han nektet å utføre ordre. Heldigvis

for ham ble regjeringen styrtet like etter,

så han berget seg.

soKrAtes’ AtHendemokratiDa Sokrates ble født i år 470 f.Kr., had

de Athen en økonomisk og kulturell

blomstringstid. Her fant man vakre tem

pler, flotte skulpturer og malerier, en

særegen musikk, diktere og forfattere

som skrev tragedier og komedier som

ble fremført i store amfiteatre. Religio

nen var en selvfølge, og man holdt store

fester og ofringer som alle deltok i. Det

ble betraktet som viktig å ta vare på

både kropp og sjel, og alle athenske,

velstående menn drev derfor med idrett.

De hadde slaver til å gjøre det meste av

arbeidet og hadde derfor mye tid – tid

til å undres over seg selv og verden; tid

til å filosofere.

I Athen fant man verdens første

demokrati. Alle viktige avgjørelser ble

tatt ved håndsopprekning blant de som

hadde politiske rettigheter, dvs. alle frie

menn som hadde en viss eiendom.

Kvinner, slaver og utlendinger var unn

tatt. Man hadde ingen valgte politikere,

det var stort sett fritt frem for enhver

politisk interessert athener som var flink

til å snakke for seg, å få sin mening

igjennom. Det var derfor en hektisk

aktivitet i byens gater og torg: her disku

terte man det meste!

Tekst fortsetter på neste side.

Presentasjon av temaMotivasjon: Bruk fotoet side 22 som •

utgangspunkt for undervisningen.

Hva slags spørsmål stiller mannen på

bildet? Har dere forslag til svar på

noen av spørsmålene? Kan det finnes

forskjellige svar på spørsmålene?





fra før?


høyt i klassen.

Fortell mer om livet til Sokrates. Se •

«Bakgrunnsstoff».



bildet side 22.

Snakk sammen om oppgavene til •

slutt på oppslaget.

Kan elevene noe om Sokrates fra før? •

Har klassen hatt filosofiske samta

ler? Kanskje noen av barna har hatt

filosofiske samtaler i barnehagen?

Hvorfor ble Sokrates kalt for en klegg?•

AKtiviteter/videre ArbeidNøkkelord: Les teksten på nytt, og •

finn nøkkelord som du kan bruke til å

gjenfortelle teksten. Svar på fakta


Gå sammen to eller tre. Velg et av •

spørsmålene på bildet side 22, eller

lag egne spørsmål. Snakk sammen

om spørsmålene, og om dere har

svar på noen av dem. Lytt til hveran

dre. Skriv ned tanker dere har.

Tell 2400 år tilbake fra 2000. Hvilket •

år kommer vi til da? Sokrates ble født

i år 470 f.Kr. og døde i år 399 f.Kr.

Tegn gjerne på en tallinje på tavla.

Lag en tegning av Sokrates. Gjør •

gjerne et bildesøk på Internett.

Elever som trenger mer utfordring, og •

som er i stand til å arbeide på egen

hånd, kan lese mer om Sokrates i

bøker eller på Internett.

Snakk sammen om hva filosofi er. •

Les gjerne teksten i veiledningens

generelle del på forhånd.

illustrAsjonerSe på bildet side 22. Snakk sammen •

om spørsmålene mannen stiller.

Hvorfor stiller han disse spørsmå

lene? Har dere forslag til andre lig

nende spørsmål? Svar?

Fotoet side 23 er av en statue av •

Sokrates som står utenfor universite

tet i Athen.

BakgrunnsstoffHvA vet vi om soKrAtes (cA. 470–399 f.Kr.)?vi vet om sokrates gjennom andreSokrates regnes som Europas første

virkelige filosof. Han var også den første

som brukte ordet «filosof» om seg selv.

Sokrates levde hele sitt liv i Athen,

men vi vet lite om hans liv før han i

40årsalderen begynte sin samtale

virksomhet. Sokrates hadde mange

beundrere – og tre av dem skrev om

ham. Komediedikteren Aristofanes har

skrevet en hel komedie hvor Sokrates er

hovedpersonen. Historikeren Xenofon

og Platon, Sokrates’ trofaste elev og

beundrer, forteller om hvordan Sokrates

levde den siste halvdelen av sitt liv, da

han brukte all sin tid på å vandre rundt

i Athens gater og torg og samtale med

mennesker han møtte. De ønsket begge

å forsvare Sokrates og vise at han ikke

var slik som han ble fremstilt av sine

fiender.

Sokrates er kjent for å si at han ikke

hadde viten eller kunnskap. Men ifølge

Platon hadde han tidligere vært opptatt

av naturstudier, og han hadde antage

ligvis skaffet seg gode kunnskaper

innen sin tids vitenskap.

sokrates’ livNår vi tenker på Sokrates, ser vi ham

gjerne for oss rundt i Athens gater på

utkikk etter mennesker han kunne sam

tale med. Men Sokrates hadde også

familie; han var gift med Xanthippe, og

de hadde tre sønner. Det går mange

historier om Xanthippe, som ble sagt

å være både kranglevoren og vanskelig.

Ryktet er nok overdrevet, men hun hadde

for så vidt god grunn til å være misfornøyd

med sin mann. Sokrates brydde seg ikke

om å tjene penger – og overlot alt ansvar

for hus og hjem til henne for selv å kunne

konsentrere seg om filosofien.

Men om Sokrates ikke var mye

innenfor dørterskelen hjemme, så var

han stort sett aldri utenfor Athens by

murer heller. Det var i Athens gater han

oppholdt seg. Unntaket var de gangene

han måtte tjenestegjøre som soldat. Og

da kom det godt med at han var fysisk

sterk. Han tålte både kulde, slit og sult

uten problemer, og ble derfor lagt merke

til som soldat. Han gikk alltid barbeint,

selv når det snødde, uten tanke på at

dette ikke bare var ubekvemt, men også

et tegn på lav status. Dessuten var han

svært tapper, han bevarte alltid sinns

roen og ble aldri redd. Det gikk gjetord

om ham fra den gang han tjeneste

gjorde i krig.

Sokrates fulgte alltid det han mente

var rett. Det fortelles for eksempel om

en gang folkeforsamlingen, som besto

av alle som hadde politiske rettigheter i

Athen, ville dømme noen mennesker til

døden på ulovlig vis. Sokrates var den

eneste som stemte imot, og det var så

vidt han ikke ble lynsjet av folkemeng

den. En annen gang ble han pålagt


kunne fortelle om filosofen Sokrates.


vite hvem Sokrates var•

samtale om spørsmål som Sokrates •

stilte

lære hva en filosof er•

Sokrates

22 23


vidunderlig det var – og han ble derfor

født med en enorm lengsel etter mer.

Og derfor er Eros kjærlighetens Gud;

fordi han lengter. Og han lengter fordi

han ikke allerede har det han lengter

etter.

Hva har så dette med filosofi å gjø

re? En filosof er ifølge Sokrates en som

har kjærlighet til visdom, en filosof er en

som lengter. En filosof er med andre ord

som Eros. Og hvis en filosof har kjærlig

het til visdom, så må det være fordi han

mangler nettopp visdom.

Filosofen er ikke vis, han er ikke

vakker eller god, men nettopp fordi han

ikke er vis, vakker eller god, så lengter

han etter visdom, skjønnhet og godhet.

filosofen sokratesDet var ikke alle som forsto at Sokrates

var annerledes enn sofistene, og mange

oppfattet ham nok som nettopp en

sofist. Det var kanskje ikke så rart, det

kunne være ganske plagsomt å møte

Sokrates, for han hadde det med å sette

folk til veggs med alle spørsmålene sine.

Men Sokrates lette selv etter svar på

spørsmålene han stilte. Og han var over

bevist om at det fantes svar på dem,

svar som var sikre og allmenngyldige,

dvs. svar som gjelder for alle mennesker

og til alle tider. Sofistene hadde han

derfor lite til overs for.

Tekst fortsetter på neste side.

Presentasjon av temaMotivasjon: Se på tegningen side 24. •

Hva tror dere Sokrates gikk rundt og

snakket med folk om? Hva slags

spørsmål stiller Sokrates?





fra før?

Lesing i grunnboka: Les eller fortell •

hele teksten høyt i klassen.


Snakk sammen om hva Sokrates •

mente med «tankebarn».

Hvorfor mente Sokrates at det var •

viktig å bli kjent med seg selv?

Synes dere det er viktig å bli kjent •

med seg selv? Hvorfor?

Kan vi lære noe om andre mennesker •

ved å lære om oss selv? Hvordan?





Gå sammen i grupper. Bruk sidene •

22–24 og lag enkle replikkvekslinger

mellom Sokrates og mennesker han

møtte. Lag små dramatiseringer som

vises for resten av klassen.

Diskuter hvordan vi kan bli kjent med •

oss selv. Lag et tankekart, gjerne på

tavla. Ha teksten side 25 hele tiden i

bakhodet.

Lag en tegning av Sokrates som •

snakker med mennesker, hvis dere

ikke allerede har gjort det til forrige

dobbeltside.

Elever som trenger mer utfordring, og •

som er i stand til å arbeide på egen

hånd, kan lese mer om Sokrates i

bøker eller på Internett.

illustrAsjonerSe på bildet side 24. Hva slags •

spørsmål stiller Sokrates til mennes

kene? Hva svarer de?

Fotoet side 25 illustrerer teksten om •

å bli kjent med seg selv. Har elevene

andre «teknikker» for hva de kan

gjøre hvis de blir sint? Skuffet? Etc.

BakgrunnsstoffsofisteneI et slikt samfunn blir det viktig å være

flink til å snakke for seg. Det dukket

derfor etter hvert opp lærere som under

viste i nettopp talekunst, eller retorikk.

De kalte seg sofister og reiste fra sted til

sted og samlet grupper av elever som

de underviste mot betaling. Det viktig

ste var å kunne overbevise andre om at

man hadde rett, at man hadde visdom.

Og det er akkurat det ordet sofist betyr

på gresk: en som har visdom.

Men selv om sofistene prøvde å gi

inntrykk av at de hadde visdom, var de

lite opptatt av hva som egentlig var sant

eller rett. Det som var viktig, var å få

andre til å tro at de visste hva som var

sant eller rett. I og med at sofistene rei

ste fra sted til sted, visste de at man i de

forskjellige kulturer har ulikt syn på hvor

dan menneskene bør leve, og de så ikke

noen grunn til at noen skulle ha mer rett

enn andre: alt var kanskje like sant.

Sofistene mente at også alle menin

ger om hva som er rettferdig, og hva

som er godt, er like «sanne». Men om

man ikke tror at det finnes ett svar på

hva som er en rettferdig fordeling, blir

det lett til at alle kjemper for at andre

skal akseptere deres mening – isteden

for å prøve å komme frem til enighet

sammen. Da blir det den sterkeste som

alltid vil få det som han vil. Derfor var

det mange som kritiserte sofistene og

sa at de ledet samfunnet ut i kaos.

Var sofistene filosofer? De regnes

ikke som det, selv om de snakket om

filosofiske spørsmål. Man er ikke filosof

fordi man gir inntrykk av å vite mye,

eller fordi man underviser andre.

soKrAtes’ virKsomHeten filosof er en som lengterPlaton, Sokrates’ elev, har skrevet dialo

gen Drikkegildet i Athen. Her møter vi en

gruppe menn som er samlet til fest,

blant dem Sokrates. De bestemmer seg

for å se hvem som kan holde den beste

talen til Eros’ ære. Sokrates forteller da

en myte han sier han har hørt av en vis

kvinne, som heter Diotima. Hun fortel

ler:

Den dag da Afrodite, kjærlighetens

gudinne, kom til verden, holdt gudene

fest, og blant gjestene var guden Poros,

rådsnarheten. Også Penia, den armods

lige, en fattig, stygg og uvitende kvinne,

lusket rundt huset der festen fant sted,

men hun var selvfølgelig ikke velkom

men. Poros beruset seg på nektar (dette

var før vinens tid) og la seg til å sove ute

i hagen. Den fattige Penia ønsket da å få

barn med denne vakre guden. Så hun la

seg hos ham – og ble med barn. Og slik

ble guden Eros til. Han er halvt men

neske, halvt gud, ikke vakker, ikke mo

dig, ikke vis – men heller ikke stygg, feig

eller dum. Han ble født med en liten flik

av alt det vakre og gode som gudene

hadde del i. Og nettopp fordi han hadde

en liten flik av det, kunne han se hvor




fortelle hvorfor Sokrates stilte •

spørsmål

fortelle hva Sokrates mente med et •

«tankebarn»

Sokrates hjalp andre til å forstå mer

24 25


god forståelse av det man snakker om.

Sokrates spurte derfor alltid videre for

å finne ut om det var et godt forslag til

definisjon. Dersom den han samtalet

med, foreslo at en venn er «en som

alltid stiller opp når du trenger hjelp»,

spurte han kanskje hvordan man kan

vite når noen trenger hjelp. Eller om det

alltid er slik at et menneske som hjelper

deg, er en venn. Kanskje må det mer til

for å være en venn enn å stille opp når

noen trenger hjelp?

I så tilfelle kan ikke definisjonen ha

vært god nok. Da må man prøve å finne

frem til en som er bedre.

Hadde Sokrates da hjulpet den han

snakket med, til å finne frem til sannhe

ten? På en måte ikke; de hadde jo ikke

kommet frem til noe svar, de hadde

bare funnet ut at det svaret som ble gitt,

ikke var godt nok. Men de hadde funnet

ut en ting som kanskje var enda vikti

gere: at de ikke visste svaret.

Hvorfor er dette så viktig? For hvis

man tror at man vet svaret, så leter man

ikke. Da prøver man bare å fortelle an

dre hva man selv mener. Men når alle

går ut fra at de ikke vet svaret, kan man

prøve å finne ut av det – og hjelpe hver

andre til å hente frem visdom. Og da

kan man komme frem til tanker som

man «bare vet», og som faktisk er

sanne.

Presentasjon av temaFørlesing: Les alle overskriftene på •


les bildetekstene. Hva er det foto av?

Hvorfor er akkurat disse fotoene tatt

med her? Hva tror dere dette handler

om? Vet dere noe om dette fra før?

Lesing i grunnboka: Les eller fortell •

hele teksten høyt i klassen.

Forbered deg på undervisningen av •

temaet ved å lese tekst om filosofisk

samtale i generell del i veiledningen.


Hvordan mente Sokrates at vi kan •

gjøre det rette?

Gjør vi alltid det som vi inni oss vet er •

riktig?

Kan det noen ganger være bedre å •

gjøre noe vi egentlig ikke skal, for

eksempel lyve?





Gå sammen i grupper. Lag små rol•

lespill, for eksempel til teksten side

26 om å dele godteri eller ikke med

andre. Lag lignende rollespill også.

Forslag til tema: Å få delta eller ikke

delta i lek. I stedet for rollespill kan

elevene lage korte fortellinger som

de forteller eller skriver.

Ha «filosofisk samtalestund» i klas•

sen. Se forslag under «Filosofisk

samtale».

Arbeidsbok side 7 oppsummerer •

stoffet om Sokrates i grunnboka.

Kopiperm: Kryssord om Sokrates.•

illustrAsjonerSe på fotoet side 26. Synes dere vi •

bør dele godterier med hverandre?

Fotoet side 27 illustrerer teksten om •

barn som har filosofisk samtale.

Bakgrunnsstoffsokrates’ jordmorkunstMoren til Sokrates var jordmor, og

Sokrates pleide å si at også han var en

form for jordmor. En jordmors oppgave

er å hjelpe de som er med barn, når de

skal føde. Sokrates hjalp altså mennes

ker som skulle ha barn. Men hva slags

barn – det kunne jo ikke være «ordent

lige» barn av kjøtt og blod? Han snakket

dessuten bare med menn, og menn får

jo ikke barn.

Men om menn ikke kan få barn av

kjøtt og blod, så kan de ha mange tan

ker. Og det var nettopp dette Sokrates

tenkte på. Han mente de var med «tan

kebarn», og at hans oppgave var å hjel

pe dem til å hente dem frem. Det var

derfor Sokrates bare stilte spørsmål.

Han fortalte aldri mennesker hva han

selv tenkte, men fikk dem til å gå i seg

selv og hjalp dem frem til sine egne

svar.

Derfor ville han heller ikke bli kalt

«lærer», for en som kaller seg lærer, er

gjerne en som mener at han har noe

å lære bort, noe som den andre ikke vet.

En lærer har allerede sine egne «tanke

barn». Og i den forstand er vi kanskje

alle lærere, for alle tror vi at vi vet noe

som andre kan lære av oss. Om vi da

ikke blir som Sokrates.

søken etter definisjonerSokrates pleide å be dem han snakket

med, forklare hva de mente med for

skjellige moralske begreper, som f.eks.

hva det vil si å være god, rettferdig,

modig, hensynsfull, gavmild osv. Han

spurte gjerne mennesker som burde ha

greie på disse tingene, f.eks. en hærfø

rer om hva det vil si å være modig, eller

en politiker om hva det vil si å være

rettferdig.

Det som gjerne skjedde, var at den

Sokrates snakket med, kom med ek

sempler. De ville kanskje si at en modig

soldat alltid vil forbli på sin post og ikke

flykte når fienden angriper. Men har vi

da lært noe om hva «mot» egentlig er?

Egentlig ikke, for selv om jeg vet at

en soldat som forblir på sin post, er

modig, så hjelper det meg lite når jeg

skal finne ut hva som kan være en mo

dig handling for meg, som ikke er sol

dat. Som f.eks. hva jeg bør gjøre hvis

noen mobber vennen min, eller hvis

faren min spør meg om det var jeg som

ødela naboens vindu.

Hva er det som gjør at både det

å forbli på sin post når man er i krig, å

forsvare en venn og å fortelle sannheten

er å være modig? Hva er det som er

felles for disse situasjonene? Hva er det

som gjør at jeg er modig i alle tilfellene?

Det var dette Sokrates ville vite. Så han

spurte videre til den han samtalet med,

ga ham et forslag til en definisjon.

undersøkelse av «barnet»En definisjon er ikke nødvendigvis

sann; for det er ikke alltid man har en




samtale om hvordan Sokrates •

mente vi kan gjøre det rette

vite hva en filosofisk samtale er•

Vi kan lære av Sokrates

26 27


Presentasjon av temaLes overskriftene og se på bildene, •

og tenk over hva dette oppslaget

handler om. Er det noe du kjenner

igjen?

Lærer gjennomgår teksten ved •

å snakke om den eller lese den.

Lærer kan starte med å sette opp to •

dilemmaer om rett og galt: Er det

riktig å la være å betale på bussen

hvis ingen merker det? Har du lov til

å stjele mat for å gi til noen som

sulter? Er det greit å smake på en

drue i butikken? Inviter elevene til

å komme med egne eksempler på

situasjoner hvor det ikke er opplagt

hva som er rett og galt.


Er det noe som du har veldig lyst til •

å gjøre, men som du vet er galt?

Hvordan kan vi gjøre det godt igjen, •

dersom vi har gjort noe galt mot

noen?

Hva tenker du på når du hører ordet •

samvittighet?

Er det å være fri det samme som at •

du kan gjøre hva du vil?

Å si sannheten vil ikke si at det er lov •

til å såre andre.

Er det noen tanker du bør holde for •

deg selv?

Hvordan kan du hjelpe til med å ta •

vare på naturen?

Hva ville du gjøre, hvis du så at •

vennen din ble ertet?

AKtiviteter/videre ArbeidSkriv hvordan du synes en god venn •

skal være. Les for de andre i klassen.

Lag en veggbord: Tegn hvert deres •

barn på A4ark (stående) med ar

mene ut til siden, slik at de holder

hverandre i hendene.

Skriv diktet på side 29 så pent du •

kan, og tegn en bord rundt.

Studer de seks punktene på side 29. •

Skriv et nøkkelord fra hvert av punk

tene, og skriv hva du tenker på når du

ser ordene (for eksempel «løgn»). Les

for hverandre, og snakk om hva de

forskjellige elevene legger i ordene.

En annen variant er å skrive hvert ord •

på kort, legge dem i en eske og trek

ke kort til slutt. Elevene samtaler om

hva de tenker på når de hører ordet

som blir trukket.

Sang: Når du ser en venn (noter i •

kopiperm)

illustrAsjonerHvordan tror du de to guttene i treet •

har det? Er de gode venner? Hva ved

bildet er det i tilfelle som forteller

deg noe om det?

Hvordan har de to damene det •

sammen? Hva slags stemning

kommer du i når du ser bildet?

filosofisK sAmtAleSorteringsøvelse: Lag to bokser på •

tavla hvor dere skriver opp a) ting vi

kan velge, og b) ting vi ikke kan vel

ge. Er det noen ting som kan være

begge deler?

Samtale om det å trøste og hjelpe: •

Er det alltid godt å få hjelp og trøst?

I tilfelle nei: Når er det godt, og når er

det ikke godt? Kan vi hjelpe alle som

trenger hjelp? Er det å trøste det

samme som å hjelpe? Hva kan hin

dre oss i å hjelpe andre, eller være

sammen med dem?

Refleksjon: Er det alltid riktig å for•

telle noe, når det er sant? Kan det

noen ganger være riktig å lyve?

BakgrunnsstoffEtikk handler om hvordan vi bør leve.

Det handler om å kunne skille mellom

rett og galt, godt og vondt. Hver dag står

vi overfor situasjoner som utfordrer oss

til å velge. Hva er et riktig valg? Hvordan

skal vi leve sammen som mennesker?

Hva er et godt samfunn? Hvordan kan vi

få et rett forhold til naturen?

I filosofien skilles det mellom «sin

nelagsetikk» og «konsekvensetikk».

I sinnelagsetikken er det holdningen vi

har til det vi gjør, som er viktigst, i kon

sekvensetikken er vi mer opptatt av at

handlingen får gode konsekvenser. De

greske filosofene, for eksempel Sokra

tes, sto for en «dygdsetikk». I dygds

etikken er det viktigste at mennesket

utvikler dygd; at det blir et godt og rett

skaffent menneske. Da blir det også i

stand til å fatte gode valg og leve på en

god måte.

Vel så mye som å fortelle barn hva

de kan gjøre og ikke kan gjøre, viser de

voksne hvilke verdier de vektlegger,

gjennom det sosiale miljøet barnet

vokser opp i. Er det preget av varme og

omtanke? Av kulde og selvopptatthet?

Oppvekstmiljøet betyr mye for at barnet

skal kunne utvikle en samvittighet,

evnen til innlevelse i hvordan andre

mennesker har det, og til medfølelse.

Hvis samvittigheten er godt utviklet,

kan den hjelpe oss til å se hvordan vi

kan forholde oss til andre mennesker og

til fellesskapet på en god måte. I mot

satt fall kan en dårlig utviklet samvittig

het føre til at vi blir lite berørt av andre

menneskers skjebne.

Moderne teknikk har gjort livet let

tere for mange mennesker. Samtidig

kan teknikken være med på å ødelegge

miljøet på jorda. Stikkord kan være:

forurensning, ødeleggelse av regn

skogene, utryddelse av arter, ørken

spredning, global oppvarming, klima

endringer. Endringer som mennesket

har ansvaret for, skjer svært raskt.

Moderne teknologi har også gitt oss helt

nye muligheter til å påvirke livsmiljøet

på jorda, og dette gir oss valgmuligheter

som ikke bare angår oss, men også

etterkommerne våre.


kunne føre en enkel dialog om sam

vittighet, etiske leveregler og verdier.


reflektere over begrepet samvittig•

het

være med på samtale om etiske •

dilemmaer, rett og galt

UtstyrPapirrull til vegg.

Er det riktig av meg?

28 29



Spør elevene om de kjenner igjen •

følelsene læreren viste ved ansikts

uttrykk. Husker du en gang du var lei

deg? Sint? Veldig glad? Redd? Hvem

kunne du snakke med i de forskjel

lige situasjonene? Kan du huske om

noen rundt deg, familie eller venner,

har hatt de samme følelsene?

Hva ville du gjøre hvis vennen din var •

veldig redd for noe (for eksempel en

hund som kom løpende)?

Kan vi misforstå følelser? Er noen •

sinte, eller er de redde hvis de tar

deg hardt i armen og skriker til deg at

du ikke må løpe ut i gaten?

AKtiviteter/videre ArbeidLag en veggkollasj: Finn bilder av •

ansikter i aviser og blader. Heng

papirrull, ca. to meter lang, på veg

gen, og skriv overskriftene: glad,

trist, redd, sint. Lim bildene av

a nsiktene på rett sted. Har du selv

kjent alle disse følelsene?

Elevene dramatiserer forskjellige •

situasjoner der de reagerer med

å vise følelser.

Lytteøvelse: Sitt 2–4 sammen. En og •

en forteller om hva som gjør ham/

henne redd, sint, lei seg eller glad.

De andre lytter og viser at de forstår

den som forteller, ved spørsmål,

forståelsesfulle ord og kroppsspråk.

La de fire hjørnene i klasserommet •

hete: glad, redd, sint, trist. Når en

elev forteller en liten historie, går de

andre til det hjørnet der de mener

historien hører hjemme.

Skriv oppgave 3 i skriveboka di.•

Skriv en historie om en gang du •

skjønte at en venn hadde det vanske

lig.

Arbeidsbok side 8 oppsummerer •

sidene 28–31 i grunnboka.

Sang: Den gylne regel (kopiperm)•

illustrAsjonerSe på bildet på side 30. Hvordan har •

barna på bildet det? Hva tror du det

er som gjør dem så glade? Fortell hva

du tror det er de løper mot. Hvordan

føles det å løpe på en stor blomster

eng? Tror du de ville hatt deg med i

flokken hvis du hadde spurt? Hvilke

farger på bildet er det som gjør deg

glad?

Se på bildet på side 31. Hvordan ser •

du at det er to gode venner? Hva tror

du de forteller hverandre? Det ser ut

som om de trenger litt tid, bare de to.

Hender det at du har lyst til å være

alene med bestevennen din?

filosofisK sAmtAleSamtale om regler: Trenger vi regler? •

Trenger vi regler for alt? Hvordan kan

vi vite om en regel er en god regel?

Oppgave: Lag klasseregler, og forklar •

hvorfor disse reglene er gode. Lag

«dårlige» klasseregler, og forklar

hvorfor de er dårlige regler.

Samtale om den gylne regel: Er det •

mulig å vite akkurat hvordan andre

føler eller tenker? Trenger/liker alle

mennesker det samme? Hvis ikke:

Hvordan kan vi vite hva andre liker/

trenger at vi gjør mot dem?

BakgrunnsstoffMenneskers følelser og handlinger kan

noen ganger være vanskelige og fulle av

selvmotsigelser. Hva legger vi for ek

sempel i det å være snill? Skal en alltid

være snill mot andre? Er det alltid riktig

å være snill mot dem som gjør noe

slemt? Kan du hjelpe dem ved å være

snill mot dem? Bør du finne deg i alt for

å bli likt?

Det kan være en idé å skille mellom

snillhet eller godhet som bunner i et

ønske om å gjøre godt, og det å være

snill som noe vi gjør av plikt. Er godhet

en nødvendig verdi for at verden skal bli

et bedre sted å leve? Kanskje, for det er

en stor kraft i oppriktig godhet – og

godhet kan forandre deg, de andre – og

verden.

Hva legger vi i begrepet sannhet?

Hvordan kan vi vite om noe er sant? Kan

det å være ærlig komme i konflikt med

det å være snill mot andre?

Slik kan vi ta for oss begreper og

tenke over dem sammen med elevene.

I 1993 ble det gitt en erklæring som

fikk tilslutning fra representanter fra alle

verdensreligionene og fra livssynshuma

nister. I denne erklæringen heter det at

den mest grunnleggende normen i etik

ken er respekten for mennesket, slik

den kommer til uttrykk gjennom den

gylne regel.

Presentasjon av temaLærer kan vise forskjellige ansiktsut•

trykk og spørre elevene om de kan se

hvordan hun/han har det.

Se på bildene på sidene og les tek•

stene til elevene. Hva tenker dere

bildene vil fortelle? Kjenner elevene

seg igjen i bildene?

Lærer forteller hva teksten handler •

om/leser teksten.


kunne gjengi gjensidighetsregelen og

vise evne til å gjøre bruk av den i

praksis.

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kjenne til den gylne

regel og ha reflektert over hva den har

å bety for vårt forhold til andre men

nesker.

Den gylne regel

30 31


punktene i grupper. Skriv også ned

hvordan man kan få nye venner.

Dramatiser for hverandre og prøv ut

ideene.

Tegn en skattkiste. Skriv «Vennskap •

er som en skatt fordi …» inni kisten.

Skriv så hva det kan bety at venn

skap er som en skatt, rundt kisten.

Lek «Min venn» i klassen.•

La alle i klassen få en hemmelig •

venn. I løpet av dagen skal alle ha

gjort eller sagt noe koselig til denne

vennen. På slutten av dagen gjetter

alle hvem som var deres hemmelige

venn. Gi ros til hverandre for godhet

dere fikk.

Tegn vennebilder, lag vennekort eller •

skriv vennebrev.

Tenk på alle de barna som går alene i •

friminuttene. Hva kan gjøres for

dem? En idé er å finne frem til leker

dere i klassen liker å leke. F.eks.:

fargeleken, stiv heks, politi og tyv,

katt og mus, tredje mann i vinden,

høl i hatten osv. Lag en liste med fire

ansvarlige fra klassen hver gang.

Hvilke dager og hvilke friminutt skal

det skje? Skriv så en invitasjon til en

annen klasse om de vil være med

å leke. Vær hyggelig mot dem som vil

leke, og prøv å gi dem et godt minne.

Øv på gamle norske sanger og dikt. •

Skriv ned egne tanker om vennskap

og ensomhet. Besøk et eldresenter

og opptre for dem.


Kopiperm: Oppgave som handler om •

å være en «god» eller «dårlig» venn.

Sanger: Vi hører sammen, Jo mere vi •

er sammen, Make new friends, but

keep the old

illustrAsjonerSe på bildene. Hva forteller de om •

vennskap og ensomhet?

filosofisK sAmtAleSamtale om vennskap: Hvorfor har vi •

venner? Må vi ha venner for å ha det

bra? Må man være venner for å kun

ne bli uvenner? Kan man bli venner

med alle? Kan man bli venner med

hvem som helst? Må en venn være et

menneske? Hvis nei: Hva annet kan

være vennene våre: Dyr? Planter?

Steder? Ting? Minner?

Øvelse: Hvor mange grunner finner •

dere for å ha venner? Skriv opp på

tavla. Kanskje dere kan dele dere inn

i lag og konkurrere?

Ensomhet: Betyr det å være alene og •

det å være ensom det samme? Kan

det noen ganger være fint å være

alene? Hvordan hadde verden vært

dersom ingen var ensomme? Er det

mulig å få til?

BakgrunnsstoffSelv om vi ikke kan være bestevenner

med alle, kan vi lære elevene hva venn

lighet er. Elevene har et medansvar for

at alle i klassen har det bra. De kan øve

seg på å ta andre med i leken og finne

leker som mange kan være med på.

Å gjøre noe for yngre barn kan skape

kreativitet og samhold i klassen.

Trekk frem gode forbilder i klassen,

elever som har gjort noe hyggelig for

andre.

Presentasjon av temaTa med et skrin med noe «verdifullt» •

i, og se på det. Si for eksempel: «Her

har jeg samlet noe av det mest verdi

fulle som jeg eier: et bankkort, en

lommebok, noen gamle sølvskjeer og

noen smykker. Dette skrinet passer

jeg godt på. Noen mennesker har

masse penger, hus og hytter, båter

og biler, klær og smykker. I dag skal

jeg fortelle dere om noe som mange

mennesker mener er like verdifullt

som en slik skatt. Det er vennskap.

Hva tenker dere? På hvilken måte er

vennskap som en skatt?»





fra før?


høyt i klassen.


Har dere vært ensomme noen gan•

ger?

Hvordan føles det?•

Hva tror dere verdi og verdifullt •

betyr?

På hvilken måte kan vennskap være •

verdifullt?

Tror du vennskap er viktig?•

Hva tenker du om det Sokrates sa?•

Hva kan vi gjøre når vi ser noen som •

er ensomme?

Hvordan kan vi vise vennlighet?•


på side 41.

Nøkkelord: Les teksten på nytt, og •



Lag en liste over hvordan en god •

venn skal være, og hvordan en venn

ikke skal være. Les opp og diskuter


kunne

uttrykke tanker om livet, tap og •


andres tanker




samtale om glede og sorg i forbin•

delse med vennskap og ensomhet

samtale om verdien av vennskap•

gjøre noe konkret for å vise vennlig•

het

UtstyrEt stort skrin eller en sekk, som skal

illustrere en skattkiste eller en penge

sekk. Putt oppi noe som er «verdifullt».

Å leve i fellesskap

32 33



Hva er klassens regler?•

Hvilke regler brytes når noen •

mobbes?

Bør barn si fra til voksne når de vet •

om noen som blir mobbet?

Hvordan har den som blir mobbet, •

det?

Hvem er forbilder og viser hvordan •

man kan stille opp for andre?

Koster det noe å stille opp for andre?•


på side 41.

Nøkkelord: Les teksten på nytt, og •



Lag en historie om en som blir mob•

bet. Hva gjør klassekameratene?

Hvordan går det?

Del klassen inn i grupper. Hver grup•

pe forbereder noe om mobbing. Hva

er det, og hvorfor er det så vondt?

Gruppene kan legge dette frem gjen

nom drama eller tanker og spørsmål

som de har skrevet ned. Hver gruppe

lager en illustrasjon til temaet. Bruk

noen av innslagene og lag en forestil

ling. Finn sanger som passer, og syng

dem innimellom. Hvis forestillingen

blir bra, kan elevene besøke en

annen klasse og vise forestillingen

for dem. Kall det en forestilling om

mobbing.

Tenk dere at en elev blir plaget. Hva •

har skjedd? Hvordan kan dere stille

opp for denne eleven? Snakk om det

i grupper. Noter hva dere kommer

frem til. Alle gruppene legger frem

sine tanker.

Skriv om forbilder som har stilt opp •

for andre. Hverdagsmennesker og for

eksempel nobelprisvinnere.

Finn ut fakta om Nelson Mandela. •

Hva kjempet han mot? Hvordan stilte

han opp for andre? Hvor mange år

satt han i fengsel? Fortell om livet

hans. Finn bilder på Internett.

Lag regnestykker fra Mandelas liv. •

Med årstall for fødsel, 1918,

løslatelse 1990, fredspris 1993

og presidentinnsettelse 1994 kan

eleven regne ut hvor gammel han

var på disse tidspunktene.

Sang: Kom, rekk meg hånden •

(kopiperm)

illustrAsjonerSe på bildene på side 34 og øverst •

side 35. Lag en historie til bildene.

Fotoet på side 35 er av Nelson •

Mandela.

filosofisK sAmtAleSamtale om mobbing: Hva er •

å mobbe? Hvorfor er det mange som

mobber? Er det synd på den som blir

mobbet? Er det synd på en som

mobber? Hvorfor/hvorfor ikke? Kan

hvem som helst begynne å mobbe/

bli mobbet? Er det alltid lurt å si ifra

når noen blir mobbet? Hva annet kan

vi gjøre?

Samtale om å bry seg: Er det alltid •

bra å bry seg? Hvis du skal bry deg

om andre, skal du bry deg om hva

andre mener og sier også? Er det

mulig bare å tenke på seg selv hele

tiden? Er det mulig ikke å bry seg?

Begrepsutvikling: Hvilke ord vil dere •

sette på en som aldri bryr seg? Hvilke

ord vil dere sette på en som alltid

bryr seg? Klarer dere å finne både

positive og negative ord på begge

disse?

Bakgrunnsstoff40 000 barn regnes som mobbeoffer i

dagens skole i Norge. Det har vært lan

sert flere programmer mot mobbing i den

norske skolen. Men uavhengig av disse

er det opptil den enkelte lærer å ta fatt i

problemer i egen klasse. Følg skolens

handlingsprogram mot mobbing.

Nelson Rolihlahla Mandela ble født

18. juli 1918. Han vokste opp i Sør

Afrika, et land med mye urettferdighet.

Folk ble inndelt etter hudfarge. Mørkhu

dede fikk ikke lov å gå på samme skole

som hvite. De fikk ikke bo i samme

områder, kjøre samme buss, sitte på

samme benk, gå på samme do osv. De

hadde ikke stemmerett og kunne ikke

eie land. De kunne ikke si hva de ville.

De som prøvde å protestere, ble tatt og

kom i fengsel. Mange ble mishandlet og

drept. Mandela kjempet mot urettferdig

heten som de ble utsatt for. Han ble

arrestert og satt 27 år i fengsel, blant

annet på Robben Island, den beryktede

fangeøya. I 1990 ble han satt fri, og i

1993 fikk han Nobels fredspris. Han var

president i SørAfrika fra 1994 til 1999.

Presentasjon av temaFortell om en som ble mobbet, hvor•

dan han/hun ble ertet, dyttet og slått.

At de andre tok ting fra pennalet hans,

at de rekte tunge til ham og sukket

hver gang han gikk forbi. Fortell hvor

dan de baktalte ham og sendte ut

gale rykter. Fortell at det var noen som

så mobbingen, men ikke turde å blan

de seg inn. Inviter elevene til å foreslå

hva man kan gjøre for å forandre en

slik situasjon. Hva kan gjøres, og

hvem kan gjøre det? Kan den som

mobber, selv gjøre noe?





fra før?


høyt i klassen.


kunne






forklare hva mobbing er, og hvor•

dan det bryter med klassens verdier

snakke om hvordan vi kan stille opp •

for andre

vite hva de kan gjøre når de ser •

noen som blir mobbet

Mobbing

34 35



Kjenner dere noen som tenker anner•

ledes enn dere? Hva betyr toleranse?

Hva er det motsatte av toleranse? Er

det galt å være uenig med folk som

tenker annerledes?

Hva betyr det at vi har respekt for •

noe? Vet du om noen som ikke har

eller hadde respekt for andre? Hvor

for kan det være viktig for mennes

kene å ha noe som de bryr seg om?

Hva kan skape konflikter? Hvordan •

kan vi løse konflikter?

Hvordan er det å kjenne på skyld? •

Hvorfor kan det være riktig å bekjen

ne det gale vi har gjort? Hva kan vi

svare når noen ber om tilgivelse eller

sier unnskyld?

AKtiviteter/videre ArbeidFinn nøkkelord som du kan fortelle ut •

fra.

For 100 år siden kunne det stå i avisa •

i Oslo: «Rom til leie, men ikke for

nordlendinger.» Skriv et brev til den

ne husverten og forklar hva toleranse

er, og hvorfor det kan være viktig.

Hva er en diktator? Finn eventuelt ut •

hva Hitler, Stalin, Idi Amin, Pol Pot

eller Mao gjorde med folk som tenkte

annerledes, og snakk om det.

Hvilke verdier tror dere en slik dikta•

tor kan ha? Lag en liste over disse

verdiene. Lag en liste over hva som

kan være verdiene til en som f.eks.

har fått Nobels fredspris.

Lag en liste eller et tankekart over alt •

som betyr noe for deg. Skriv «Dette

betyr noe for meg» som overskrift

eller i midten av tankekartet. Pynt

fint og heng opp. Les hverandres

tekster.

Skriv innlegg til en avis om hva det •

betyr å ha respekt for noe.

Se gjennom en avis og finn ut hvor •

mange konflikter det står om der.

Bruk Internett og finn ut hvem som •

har fått Nobels fredspris, enten de

seneste årene eller over et lengre

tidsrom. Skriv ned noen navn og

årstall. Regn ut hvor lenge det er

siden dette skjedde.

Det er uenighet mellom to personer. •

Beskriv problemet. Klassen deles i

grupper og diskuterer hvordan det

kan løses. Presenter løsningene for

hverandre, gjerne ved å dramatisere.

Dramatiser ulike episoder der det er •

aktuelt å si: Unnskyld. Kan du tilgi

meg?

Arbeidsbok side 10 og 11.•

Kopiperm: Oppgave om respekt for •

mennesker, andre levende vesener

samt gjenstander. I kopipermen er

det også et skjema som kan brukes

hvis klassen arbeider med konflikt

løsning etter metoden i grunnboka.

illustrAsjonerSe på fotoet på side 36. På hvilke •

måter er guttene forskjellige? Hvorfor

er de gode venner?

Fotoet på side 37. Se på ansiktene til •

disse barna. Hva viser de? Tror du

disse barna kommer opp i konflikter

noen ganger? Hva tror du de har lært

om konflikter? Hva vil de gjøre med

det de har lært?

Se på det nederste fotoet på side 37. •

Hva ser du? Hva har hendt før, tror

du? Hva skjer videre, tror du?

filosofisK sAmtAleSamtale om toleranse og respekt: •

Les ordforklaringene nøye, og under

søk: Er toleranse og respekt det sam

me? Skal vi tolerere og respektere

alt: Kan alle tenke og føle hva de vil?

Kan alle si hva de vil? Kan alle gjøre

hva de vil? Hvis ikke: Finn eksempler

på noe vi ikke bør respektere.

Refleksjon: Hva er viktigst, at vi sier •

det vi mener, eller at vi tar hensyn til

hverandre? Skal vi være høflige eller

ærlige?

BakgrunnsstoffRespekt for menneskets verdighet er

kjernen i all vestlig humanisme.

Det er viktig for menneskene å ha

noe som betyr noe for dem, noe de

respekterer. Bevisstheten om dette gjør

det lettere å sette seg inn i andres

situasjon.

Det kinesiske tegnet for krise består

av to tegn som er satt sammen til ett: ett

tegn om trussel og ett tegn for en åpen

dør eller mulighet.

Det finnes mange ulike konfliktløs

ningsmodeller. Uansett hvilken man

bruker, er det å snakke sammen og lytte

aktivt til hverandre et hovedelement.

Finn frem til hvem som «eier» proble

met, og hvilken adferd som kan foran

dres.

Skyldfølelse kan betraktes som en

alarm som gjør oss bevisst at vi har

brutt med en av våre leveregler. Skyldfø

lelsen kan vi gjøre noe med. Det som

gikk galt, kan som oftest repareres, og

vi kan bearbeide vår egen forståelse av

hva som har skjedd, og vår egen skyld

følelse. Hva gjorde jeg, når og mot

hvem? En utfordring her ligger i å forhin

dre at skylden blir til skamfølelse, slik at

vi lukker oss inne og tar avstand.

Presentasjon av temaMotivasjon: Fortell fra krigsårene i •

Norge. F.eks.: «For omtrent 70 år

siden var det krig i Norge. Da ble folk

satt i fengsel hvis de protesterte eller

sa imot dem som prøvde å overta

makten. Det var ikke lov til å gå i

17.maitog eller skrive sin mening i

avisa. Mange ble arrestert. Noen ble

til og med drept.» Eller fortell fra et

annet land, f.eks. hva som skjedde

under Maos styre i Kina.

Lesing i grunnboka: Les teksten på •

side 36 høyt i klassen. Oppslaget

kan deles i to leksjoner. I den siste

leksjonen kan konfliktløsning og

skyld behandles. Da leses det fra

side 37.


kunne






forklare hva toleranse og respekt er•

lære teknikker for å løse konflikter•

Toleranse, respekt og konfliktløsning

36 37




rettferdighet?

Hva synes du er rettferdig/urettfer•

dig?


krig?

Alle mennesker har rett til å spise seg •

mette. Synes du mennesker som er

rammet av sult, eller en mor som

ikke har mat til barna sine, har rett til

å bryte et bud eller en regel om ikke

å stjele? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Tror du verden trenger en menneske•

rettighetserklæring?

Hva var bakgrunnen for at arbeidet •

med menneskerettighetene ble satt i

gang?

AKtiviteter/videre ArbeidSkriv nøkkelord fra teksten, slik at du •

husker den og kan gjenfortelle den.

Noter de ordene du ikke skjønner. Se •

om de forklares i teksten eller med

ordforklaringer.

Skriv ned ting du synes det er en •

selvfølge at du har, og som er viktige

for deg. Tror du barna på side 39 ville

kunne skrive den samme listen?

Bruk to sider i skriveboka di, og tegn •

på den ene siden et barn som har det

trygt og godt, på den andre siden et

barn som lever i utrygghet og fattig

dom.

Skriv fem spørsmål fra teksten, og still •

dem til de andre elevene i klassen.

Svar skriftlig på spørsmålene på •

side 39.

illustrAsjonerFortell om alt du ser på bildet på side •

38. Får du noen tanker når du ser

dette bildet? Carl Larsson har malt

bildene til mange barnebøker. Hvor

dan har menneskene på bildet det?

Hva er det som skjer på bildet?

Se på bildet på side 39. Hva er det •

som omgir de to barna? Hvilke for

skjeller på hvordan barn har det, kan

du finne på de to bildene?

filosofisK sAmtAleSamtale om rettferdighet, med kon•

kret eksempel: Tegn en stor bløtkake

på tavla, og noen strekmennesker

rundt. En av dem har laget kaka, en

annen er veldig sulten, en er veldig

glad i kake, en er allergisk for sukker

osv. (Dette kan bygges ut underveis.)

Spørsmål: Hva er rettferdig: At alle

får likt, alltid? At alle får det de tren

ger? At den som trenger mest, alltid

får mest? At den som har arbeidet

mest, får mest? At alle er enige? At

den som er klok, bestemmer hvordan

ting skal fordeles? Alle svar begrun

nes.

Oppgave: Gi elevene i oppgave å •

lage en regel som gjør at vi alltid er

rettferdige, for eksempel: Vi skal

alltid tenke på andre først. Dere kan

kalle regelen «rettferdighetsregelen».

Er det mulig å lage en slik regel?

Sammenligningsøvelse: Hva betyr •

det at alle er like mye verd? Alle skri

ver et svar på spørsmålet i skrive

boka si. Sammenlign svarene i

klassen.

Sammenligningsøvelse: Hva er en •

rettighet? Alle skriver et svar på

spørsmålet i skriveboka si. Sammen

lign svarene i klassen.

Bakgrunnsstoff1945. Den andre verdenskrigen var

over. Den har vært en av historiens stør

ste tragedier. Den 10. desember 1948

ble Verdenserklæringen om menneske-

rettighetene vedtatt av De forente nasjo

ners generalforsamling. Erklæringen ble

vedtatt med 48 lands jastemmer.

8 land avsto fra å stemme. Erklæringen

fikk status av konvensjon, det vil si at

artiklene skulle nedfelles i landenes

lovverk. Slik ble den rettslig forpliktende

for landene som godkjente konvensjo

nen.

Menneskerettighetene beskriver hva

vi trenger for å leve i verdighet som

menneske. Menneskerettighetene er

grunnlaget for frihet, rettferdighet og

fred. Hvis de blir respektert, har indivi

det og samfunnet bedre forutsetninger

for å utvikle seg på best mulig måte.

Mennesker med helt forskjellig bak

grunn og tenkemåte, uavhengig av

religion og livssyn, kan samle seg om

innholdet, der budskapet er: Respekt

for enkeltmennesket.

Med erklæringen i tankene skal alle

nasjoner og enkeltmennesker arbeide

for å fremme respekt for disse rettighe

tene og frihetene. Nasjonale og interna

sjonale tiltak skal sikre at de blir aner

kjent og overholdt. Selve erklæringen

består av 30 artikler som til sammen

dekker rettighetene for menneskene.

Artikkel 1 lyder: Alle mennesker er født

frie og med samme menneskeverd og

menneskerettigheter. De er utstyrt med

fornuft og samvittighet og bør handle

mot hverandre i brorskapets ånd.

De øvrige artiklene finnes på flere

nettsteder. For eksempel har Amnesty

International en forenklet utgave på

sine nettsider amnesty.no. Redd Barna

har gode sider om menneskerettighets

erklæringen og barns rettigheter på

reddbarna.no.

Presentasjon av temaLes overskriftene på oppslaget •

sammen. Studer bildene og les bilde

teksten.

Hva handler dette om? Hvilke tanker •

gjør du deg når du ser disse sidene?

Lærer forklarer innholdet i teksten •

(se fagtekst) og leser den for elev

ene.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven

skal bruke FNs barnekonvensjon for

å forstå barns rettigheter og likeverd

og kunne finne eksempler i mediene

og ved bruk av Internett.


kjenne til bakgrunnen for at •

verdens erklæringen om menneske

rettighetene ble vedtatt

kjenne til hva som ligger i utsagnet •

«Rettferdighet for alle»

Rettferdighet for alle

38 39

ETIKK OG FILOSOFI ETIKK OG FILOSOFI


Hva synes du er noe av det viktigste •

et barn bør ha?

Hva er en rettighet?•

Hva tenkte du på da du hørte histori•

ene om de to barna?

Et barn som har nok av alt, kan for •

eksempel si: Jeg er lei av den maten,

jeg vil ha merkeklær, og skole er

kjedelig. Hva tror du barn i krigs

områder eller områder der det er

tørke eller lignende, ville sagt om

de samme tingene?

Hvordan må et hus være for at det •

kan kalles skikkelig?

AKtiviteter/videre ArbeidFinn nøkkelord i teksten. Sett dere •

sammen to og to, og fortell hveran

dre hva teksten handler om.

I skriveboka di: Bruk en dobbeltside •

og tegn et barn. Lag sirkler rundt

barnet der du tegner inn det du tror

barnet trenger for å ha det godt.

Skriv ned alt du kan finne på side 40 •

som forteller om rettigheter barn har.

Hvor mange rettigheter fant du?

Plukk ut to av rettighetene som du •

selv har. Skriv litt om hvorfor du set

ter pris på akkurat disse.

Finn stoff i media om hvordan barn i •

forskjellige deler av verden har det.

Finn bilder og tekster som hører til.

Lage en kollasj der det på den ene •

siden er bilder av barn som har det

godt, og på den andre siden barn

som lider.

Kopiperm: Et sammendrag i ti punk•

ter av Barnekonvensjonen.

illustrAsjonerHva tenker og føler du når du ser •

bildet på side 40? Kan du se på jenta

hvordan hun har det? Hvordan kan

du se at jenta har det sånn? Hva

annet er det ved bildet som skaper

den dystre stemningen?

filosofisK sAmtAleSamtale om rettigheter: Hva er en •

rettighet? (Ta gjerne utgangspunkt i

sammenligningsøvelsen til forrige

oppslag.) Trenger barn egne rettig

heter? Er det noen andre som kunne

trenge egne rettigheter, for eksempel

griser eller solsikker? Er det bare

barn som fortjener å ha det godt?

Har den som har rettigheter, også

plikter? Har barn noen plikter?

Samtale om lykkelig barndom: Hva er •

en lykkelig barndom? Hva er viktigst

for å være lykkelig? Når begynner og

når slutter barndommen? Har alle

voksne rett til en lykkelig «voksen

dom» også? Finn et annet ord for

«lykkelig», og sammenlign.

Fasit til faktaspørsmålDenne oppgaven kan ha flere svar. 1 Fint å få med dyr, planter og mennes

ker. Spørsmålet kan utvides til en

større oppgave.

Drømme.2 Når mange voksne og barn bor 3 sammen.

Han flyttet fra et kjent sted og fra 4 venner.

Lillesøsteren til Trine hadde dødd.5 I Athen for ca. 2400 år siden.6 Hvordan er en god venn? Lyver man 7 hvis man ikke forteller sannheten?

Hva vil det si å være modig? (Disse er

nevnt på side 22, men det kan hende

at andre forslag til «store» spørsmål

kommer opp.

Det du vil at andre skal gjøre mot 8 deg, skal du gjøre mot dem.

I 1948.9 Det hadde vært krig i verden fra 1939 10 til 1945.

BakgrunnsstoffFNs erklæring om barnets rettigheter fra

1959 inneholder 10 prinsipper som

handler om barns rettigheter. Disse kan

leses i fulltekst på nettsidene til FN

sambandet, fn.no.

20 år etter at «Erklæringen om Bar

nets Rettigheter» ble vedtatt, vedtok FNs

generalforsamling «FNs konvensjon om

Barnets Rettigheter». Den kalles også

Barnekonvensjonen. Hele FNs barne

konvensjon består av 42 artikler. Redd

Barna har en uoffisiell kortversjon på

sine nettsider, reddbarna.no.

Den 8. januar 1991 godkjente Norge

barnekonvensjonen, og i 2003 ble den

en del av norsk lov.

Barn er en sårbar og utsatt gruppe.

Fordelen med en egen barnekonvensjon

er at alle bestemmelser som gjelder

vern av barn, er samlet på ett sted. Bar

nekonvensjonen gir rettigheter til hvert

enkelt barn. Mange barn lever i en hard

virkelighet, og det har vist seg at det er

behov for FNs arbeid for fremme av

barns rettigheter. Barnekonvensjonen

har ført til økt fokusering på barns kår.

193 land har sluttet seg til konvensjo

nen (2009). Landene plikter å sende

jevnlige rapporter til FNs komité for

barns rettigheter i Genève. Her må de

fortelle om hvordan barns situasjon i

landet er. Norge leverte sin første

rapport i 1993.

Presentasjon av temaLes overskriften og studer bildet. Les •

bildeteksten. Hva handler denne

siden om?

Lærer leser to korte historier: den •

første handler om et barn som lever i

utrygghet og krig, den andre handler

om et barn som lever i trygghet:

«Det satt en liten, tynn gutt i en bak•

gård i en stor by. Huset hans var

laget av gamle planker, og taket var

av bølgeblikk. Han hadde ikke fått

mat på to dager.»

«På en huske i en frodig hage, på en •

annen kant av verden, satt ei jente

og sang. Hun hadde nettopp kommet

løpende ned trappen fra det hvit

malte huset mellom trærne. Der had

de hun spist sammen med familien

sin, og hun var god og mett.»

Lærer forteller/ leser teksten for •

elevene.

Lærer kan velge utvalgte artikler fra •

Barnekonvensjonen og arbeide mer

med dem i klassen. Redd Barna har

en uoffisiell kortversjon på sine nett

sider, reddbarna.no.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at elevene

skal kunne bruke FNs barnekonven

sjon for å forstå barns rettigheter og

likeverd og kunne finne eksempler i

mediene og ved bruk av Internett.


vite hva FNs barnekonvensjon inne•

holder, og ut fra den kunne samtale

om de rettigheter et barn har

vite om og reflektere over at det er •

store forskjeller i verden på hvordan

barn har det

Barn har egne rettigheter

40 41

ETIKK OG FILOSOFI SAMMENDRAG OG KUNST

Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.)Aristoteles var en jordnær mann. For

ham er det de tingene vi ser omkring

oss, som er mest virkelige. Han trakk

Platons tanker om ideene «ned på jor

den» ved å plassere dem «i» de tingene

de er mønstre for. Ideene er tingenes

«form», det som bestemmer hvordan

tingene skal være. Formen er i tingene

forbundet med «stoff», det som tingene

er laget av. Tingenes form er det eneste

vi kan ha viten om.

Menneskets sjel er det samme som

menneskets form, og den kan ikke leve

uten kroppen, dvs. menneskets «stoff».

Mennesket lever derfor bare så lenge

kropp og sjel består sammen. Vi har

derfor heller ingen medfødt viten. Veien

frem til viten må følgelig begynne med

sansningen.

Aristoteles var opptatt av naturen

og mente at alt har en mening. Det gode

liv forutsetter at mennesket gradvis,

gjennom erfaring og modning, utvikler

det som er spesielt for mennesket, dvs.

tenkeevnen, og blir klokt, vist og kyndig.

Et klokt menneske forstår at det

gjelder å se begge sider av en sak og

ikke trekke forhastede slutninger.

Moralsk godhet går ut på å følge «den

gylne middelvei».

frA mAKedoniA til AtHenAristoteles kom til Platons Akademi da

han var i 18årsalderen, og ble der i

20 år – først som elev, og senere som

lærer. Om sin lærer talte han alltid med

stor aktelse, Platon var for ham «den

mann som slette mennesker ikke må

nevne – ikke engang med ros».

Men i motsetning til både Sokrates

og Platon var ikke Aristoteles athener;

han var født og oppvokst i Makedonia

der faren var lege ved kong Amyntas IIs

hoff. Da Platon døde, hadde det kanskje

vært naturlig at Aristoteles overtok

ledelsen av Platons Akademi, men man

fryktet at han kunne bli utvist fra Athen,

for byen hadde på denne tiden et

anspent forhold til den makedonske

stat. Han flyttet derfor utenlands noen

år, og var bl.a. lærer for Aleksander den

store da han var ung.

lyKeionDa Aristoteles kom tilbake til Athen,

stiftet han sin egen skole ved en idretts

plass som het Lykeion. Der underviste

man under søylegangene der man

vanligvis spaserte (på gresk: peripatos).

Skolen ble derfor populært kalt «Peripa

tos», og elevene «peripatetikere».

Aristoteles hadde en helt annen

personlighet enn Platon, og det kan

synes som om han var mer av en viten

skapsmann. Dette har nok sammenheng

med Aristoteles’ interessefelt: Han arvet

sin fars interesse for biologi. Han var

opptatt av naturen, av alt som lever,

vokser og forandrer seg, og oppfattet

seg selv som en naturforsker. Han

samlet inn og systematiserte store

mengder dyr og planter og hadde

mange teorier om hvordan ting i naturen

henger sammen.

Aristoteles’ sKrifterSom ung mann skrev Aristoteles dialo

ger, men de er dessverre ikke bevart.

Til gjengjeld har vi en stor samling teo

retiske skrifter fra hans hånd, som er

samlet i mange bøker. De er ganske

vanskelige å forstå, og man regner med

at de er notater til hans egne forelesnin

ger. Det var sikkert noe helt annet

å oppleve Aristoteles som lærer enn

å lese disse knudrete notatene.

Aristoteles tar for seg de forskjellig

ste temaer: logikk, naturvitenskap, etikk

(om hvordan mennesket bør leve),

politikk og metafysikk (om det som

ligger «bak» det vi sanser, og som

bestemmer tingenes natur).

Aristoteles ble på sine eldre dager

anklaget for gudløshet – akkurat som

Sokrates. Men han valgte å flytte uten

lands fremfor å risikere å bli stilt for

retten. Han skal ha sagt at «Athen skal

ikke for annen gang forsynde seg mot

filosofien».

Sammendrag/ oppsummeringBruk sammendraget som en del av opp

summeringen av kapitlet. Kan elevene

fortelle mer om punktene enn det som

står i selve sammendraget?

Se på bildene i venstre marg side

42. Husker elevene hvilke tekster bil

dene hører til? Øverst (bilde 1): Tegning

til teksten om å føle seg forlatt på side

18. Bilde 2: Filosofen Sokrates fra side

23. Bilde 3: Barn som har filosofisk

samtale fra side 27. Bilde 4: Forstørret

bilde fra side 37.

Utsnitt av foto som viser samtale

mellom barn, til tekst om «filosofisk

samtale» side 27. Bilde 4: Foto brukt på

side 37.

Følgende sider i arbeidsboka kan

benyttes som en del av oppsummerin

gen av kapitlet: 13.

Oppgaver i kopiperm som egner seg

som en del av oppsummeringen: Kryss

ord om etikk og filosofi, quiz om etikk

og filosofi, oppgave om å finne viktige

ord fra kapitlet i rutenett samt kapittel

prøver til del a og b.

Se gjennom alle sidene om etikk og

filosofi. Les overskriftene og se på bil

dene. Elevene summer litt på egen

hånd. Les så sammendraget høyt

sammen.

Gå sammen tre og tre. Den ene lager

spørsmål til punktene i sammendraget.

De andre to svarer så godt de kan. Hjelp

hverandre med å huske viktige ting. Bytt

på hvem som lager spørsmål.

Oppsummeringsring: Elevene stiller

seg i en stor ring. Hver elev sier en

faktasetning fra kapitlet. La det gå på

omgang rundt i ringen. Fortsett med nye

omganger. Den som ikke vet mer, setter

seg ned. Så går faktasetningene videre

med dem som er igjen. Læreren er dom

mer som sier fra hvis noe er galt eller

noe har vært sagt før. Etter hvert setter

flere og flere elever seg ned. Hvem blir

igjen til slutt? Hvor mange faktating

klarte klassen å huske fra kapitlet?

Noen må telle. Gi ros til klassen.

Lag en time om et eller flere temaer

fra kapitlet for en annen klasse. La alle

plakatene dere har laget, henge oppe.

Noen elever kan dramatisere, og noen

kan fortelle noen av historiene fra

kapitlet. Noen kan også guide elevene

gjennom utstillingen av plakatene.

Fleip eller fakta. Læreren leser opp

mange påstander fra kapitlet. Noen er

rette, og noen er gale. Alle elevene må

krysse av på et skjema hva de tror er

rett.

I tillgg til forslag til oppsummering, er

det her en fagtekst om Aristoteles

Sammendrag og kunst

42 43

etikk og filosofi - gyldendalweb2.gyldendal.no/nyhetsbrev/vivo3-4lbetikkfilosofi.pdf · om platon...

Documents