EventyrskogeneI Vardåsen

Eventyrskogenei Vardåsen

Marka på sitt besteMarka på sitt beste

2 Vardåsen www.noa.no

Denne brosjyren kan du bruke til å bli kjent med noen av Markas even-tyrskoger, og å finne en eller flere av 5 ”poster” på Vardåsen ogSlottsfjellet i Asker. Postene er ikke poster i orienteringssammenheng,men umerkede områder som illustrerer kjennetegnene på en ekte even-tyrskog. Veiviser finnes på utbrettkartet på side 12, og inne i brosjyrenfinner du beskrivelse av hver enkelt post. Tanken bak dette prosjektet erå få deg og flest mulig andre ut i Marka for å bli kjent med eventyr-skogene.

Hva er en eventyrskog? Med eventyrskog mener vi i Naturvernforbundet iOslo og Akershus (NOA) spesielt opplevelsesrik skog, som regel er det engammel, naturlig skog med stor variasjon i trærnes alder og skogens struk-tur, der skogen byr både på det som tidligere var vanlig skog, men også påspesielle opplevelser og kvaliteter.

Velkommentil EVENTYRSKOGENE

”Det er blant Oslos beste kvaliteterat naturen ligger tett inn på byen oger tilgjengelig for alle. Det gir natur-opplevelser for mange. Disse opple-velsene har også kommende genera-sjoner rett å oppleve, derfor er detviktig å lage gode rammer for hvor-dan marka skal forvaltes.”

Jens Stoltenberg,Akers Avis Groruddalen, 2007

Velkommen til eventyrskogene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2

Kom følg oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Vardåsen venter på deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Eventyrskog - de beste markaopplevelsene . . . . . . . . . . . .4

Kjennetegn for eventyrskog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

Eventyrskogene i Vardåsen og Slottsfjellområdet . . . . . . . .8

“Poster” i Vardåsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10

Oversiktskart med tegnforklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Forvaltningen av Oslomarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14

NOAs marka-arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14

Innhold Eventyrskogenei Vardåsen

Utgiver:Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)Maridalsveien 120, 0461 OsloTelefon: 22 38 35 20 (man. og ons. 13–16)E-post: noa@noa.no www.noa.no

Ansvarlig redaktør: Gjermund AndersenRedaksjon: Helen Svensson

ISBN 978-82-90895-34-6 Opplag: 1000

Takk til Sparebankstiftelsen DnB NOR somhar muliggjort denne brosjyren økonomisk.

NOA ønsker at fremtidige genera-sjoner skal lære seg å se verdien avhva som finnes i skogen. Det erforholdsvis lett å komme seg framtil postene, slik at også barnefa-milier kan komme ut i skogen. Vitror du vil få en fin opplevelse ogen forståelse av hvor viktig det er åta vare på Oslomarkas siste even-tyrskoger.

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

Brosjyren blir trykket på resirkulert papir. Produktet du nå holder i hånden er dermed så miljøvennlig vi kan klare å lage det. Trykk: bk grafisk 2011

www.noa.no Vardåsen 3

Vi trodde vi visste hva skog var, mendet var før vi fikk øynene opp, før viså at all ”skog” ikke er skog, slik sko-gen framstår i vår bevissthet. Det erstor forskjell på skog, på skogen sliknaturen steller den, og slik vi men-nesker gjør. Det er stor forskjell påskogen slik vi stelte den før, og slik visteller den nå. Og på hvor velegnetulike skoger er til å vekke fantasienog gi gode stemninger og opple-velser.

Stort sett er skogene i ferd med å blikjedeligere og mindre varierte, somfølge av mer industrielt skogbruk. Detblir mindre rom for fantasien. KunneAsbjørnsen greid å gå seg bort en

sommernatt på Krokskogen i vår tid?Ville Kittelsen funnet inspirasjon til sineeventyrtegninger? Hvor i Marka kan viennå søke skogmystikken og opple-velsen av eventyr? Hvor er de myke,grønne mosemattene, kronglefurueneog skjørtegrana, hvor er gammelsko-gen, ja hvor er i det hele tatt Markassiste eventyrskoger?

Det meste av de spennende skogenesom var i Marka før krigen, er forvand-let fra å være lysåpne, lettgåtte, varier-te og spennende skoger, til å bli et”håndgripelig og beregnelig industri-elt apparat, hvis produkter stadig for-bedres og forøkes.” Skogen er gjorttettere, alt dens rom er fylt opp medlike gamle, like store trær som hogges,plantes, ryddes, tynnes og hogges pånytt samtidig over store arealer.Resultatet etter 60 år med industri-skogbruk er at rundt 85% av skogen iMarka er omformet til ensaldrete, kje-delige og biologisk fattige ansamling-er av grantrær, av samme alder ogmed jevn innbyrdes avstand. NOA serat utviklingen fortsetter: 95% av allehogstene i Marka fører til enda merindustriskog.NOAs registrering av eventyrsko-gene er ment som et hjelpemiddelfor å finne fram til de gjenværendeuberørte og naturlige områdene iOslomarka, og for å bidra til enbevisstgjøring om naturkvalitetensbetydning for friluftsliv og naturopp-levelse. Vi ønsker å vise hvilke opple-velseskvaliteter skogen har og vekkelysten til å gå på oppdagerferd iOslomarka. I Marka er det noe forenhver: Her er ”nyheter” for de fles-te, både den erfarne Markatraveren,og for dem som tar sine første turer iMarka. Barnefamilien finner områderinnen rimelig rekkevidde, mens mil-slukeren kan farte rundt i Markasindre.

...inn over dype, grønne mosematter, over koller med kronglefuru ogtiurmøkk på stien, under skjørtegraner og eldgamle osper bærer det,innover – i eventyrriket. Skogen veksler, langs myrkanten står kraggsko-gen tett, avbrutt av noen malmfuruer som tålte å ”bli våte på beina”.Nede i ei frodig li møter vi storskogen, kjempegraner som har funnet sittdrømmested.

Adkomst tilV a r d å s e nTa gjerne toget til Gullhella stasjonpå Spikkestadbanen og følg blå-merket sti opp til Vardåsen. Det erflere parkeringsmuligheter i områ-det, blant annet ved Drengsrud ogVardåsen slalåmbakke.

Vardåsenventer på deg!Vardåsen/Slottsfjellet er et skog-område som avgrenses avSpikkestadbanen i øst, Drammens-veien i nord og Heggedalsveien ogVerkeselva i syd. Den markantetoppen av Vardåsen sees tydelig fraBærum og Oslo, og er et lande-merke i Asker. Det unike skogsom-rådet er et populært turmål, ogden sentrale beliggenheten gjørområdet lett tilgjengelig sommersom vinter.

Denne øya i kulturlandskapet iAsker er nå innenfor Markagrensa.Eventyrskogene i området omkran-ser Vardåstoppen og Slottsfjellet.Mellom toppene finnes det noenflekker med uberørt skog, menogså partier med ungskog oghogstfelt.

kom følg oss...

OSLOMARKA

Sørmarka

Østmarka

Lillomarka

Romeriksåsene

Nordmarka

Krokskogen

Bærums-marka

Vestmarka

Kjekstad-marka

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

VARDÅSEN

Det vi kaller en eventyrskog er et skogområde med utpreget høy opplevelsesverdi. Begrepet er subjektivt,avhengig av hvilke assosiasjoner vi har til ord som ”skog”, ”opplevelse” og ”eventyr”. Skal vi registrere områ-der med verdi for friluftslivet, må vi akseptere at følelser og identitet er viktige elementer for kvalitetsvurde-ringen. Likevel tror vi det finnes elementer av felles forståelse, basert på den enkeltes opplevelser i Marka, ogsom en del av en felles kulturell oppfatning om friluftslivet og Marka. Vi tror at alle som oppsøker eventyr-skogene vil være enige om at det er noe egenartet ved dem. De skiller seg gjerne tydelig ut fra omkring-liggende områder fordi de har mye gammel skog og stor variasjon.

Når skogen blir gammel, blir den ofte mer åpen, og da slipper mer lys inn. Noen steder er det dannet åpninger utentrær, eller bare med små trær, andre steder står skogen stor og tykk. Sammen med variasjon i terrenget, som foreksempel søkk, små daler og kanskje en myr eller bekk, gir skogen et godt grunnlag for variasjon i den naturlige”romstørrelsen”. Dette kan kanskje sees på som kjernen av kjennetegnene på en eventyrskog. Noen steder kan duse langt inn i skogen, andre steder vekkes nysgjerrigheten av ting du bare kan ane bak et kratt.

Eventyrskog – De beste Markaopplevelsene

4 Vardåsen www.noa.no

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

1. GAMMEL, LITE PÅVIRKET SKOG(Grove trær, ”kjemper”,”majesteter”, ”gammelskog”)Det første kjennetegnet på en even-tyrskog er at den er en naturlig skogmed mange gamle trær. Alderen på skogen er lettest å se påbarken. Glatt bark betyr hurtig dia-metertilvekst (ungdom), mens grov,skorpete bark forteller om eldre trær.Størrelsen på et tre er ikke nødvendig-vis i samsvar med alderen. Et under-trykket tre med 15 cm tverrmål kanvære eldre enn et stort tre som harhatt fri bane og hurtig vekst.Selv om plantet ungskog virker grønnpå avstand, har det foregått enenorm forvandling fra den opprinne-lige skogen: Fra en skog med storvariasjon i størrelsen, avstandenmellom og utformingen av trærne, tilen ensformig, ensaldret planteskog.Trærne er like gamle, står i omtrent likinnbyrdes avstand og hogges før sko-gen rekker å få et visuelt særpreg ellerutvikle andre særlige opplevelsesver-dier. Derfor leter vi etter eldre skoger,som ikke tidligere er behandlet medflatehogst.

2. UBERØRT OG NATURLIG(”naturskog”, ”urskogpreget”,”opprinnelig”)Friluftsfolk ønsker at landskapet skalvære preget av natur. Uberørthet iskogen framstår som en dyp kontrasttil byen og det menneskeformedelandskapet. Elementene i et naturligmiljø opptrer gjerne som et harmo-nisk hele. Folks reaksjoner mot hogstog inngrep er et uttrykk for ønsketom å kunne få oppleve skognaturensmer uberørte eller naturlige preg. Kjennetegn på naturlig skog er blantannet en variert alderssammenset-ning, en del døde trær (stående ellerliggende, gadd eller læger), og et riktlyng- og busksjikt.

3. VARIASJON OG MANGFOLD(Rikt/artsrikt, mangfoldighet av arter,sammensatt skog, flersjiktet og fleral-dret skog)Våre sanser vekkes av kontraster i skogen og langs stien vi går på.

KJENNETEGN FOR EVENTYRSKOG

Kjennetegn for eventyrskog

www.noa.no Vardåsen 5

GAMMEL, LITE PÅVIRKET SKOG

UBERØRT OG NATURLIG

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

Variasjon i treslag, tetthet og trestør-relse bidrar sterkt til hvordan skogenoppleves, og hvordan skogen formerulike ”rom”. Mangfold i undervegeta-sjonen, topografi og landskap er ogsåviktig. Slik sett kan en ren granskogvære svært variert, dersom trærne erav ulik alder og størrelse.

4. VILT(”Bjønnelende”/”gaupelende”, bratt-lende, stupbratt, dramatisk, spen-nende, ”vilt”, vide utsyn, rundskue)Bratt og dramatisk terreng. Stup ograsmark. Ujevent lende med dypesøkk og bratte åser. Store spenn iberggrunnen skaper spenning. Påtoppen av brattlende er det ofte finutsikt.

5. ROMOPPLEVELSE(Lukkede skogrom, glenner, lysningeri skogen, tykninger, skogomkransedeåpninger (myrer og tjern) i skogen)Følelsen av å gå inn i skogen, å gåmellom trærne gir en viktig innfall-sport til opplevelsen. Når vi går på ensti, er vi inne i et ”rom”, med et gulvav jord og stein, barnåler, mose oglyng. Trær og busker utgjør vegger ogtak. Rommet veksler tydelig etterhvert som vi beveger oss i skogen. Detåpner og lukker seg for oss, og spen-ning oppstår når vi bare kan ane hvasom befinner seg bak neste sving.Noen stier går oppe på åser og ryggersom gir oss utsikt over landskapsrom-mene. Myrer og sjøer gir mulighet foroversyn, i tillegg til at lysforholdeneendres. Romfølelsen kan være i stor ogliten skala, fra vidstrakte landskapsromtil rommet mellom to steiner. Ogsåmenneskeskapte åpninger i skogen,som setervoller, Markaplasser og småglenner i skogen kan være flotte opp-levelser av rom.

6. SÆRPREG(”Makeløst”, enestående, sjeldent,stemningsskapende, drømmeaktig,avsides, bortgjemt)Har stedet eller området egenart?Finnes det elementer eller et totalinn-trykk som gjør at du med en gang kanse på et bilde, og uten snev av tvil si at

KJENNETEGN FOR EVENTYRSKOG

6 Vardåsen www.noa.no

ROMOPPLEVELSE

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

VILT

VARIASJON OG MANGFOLD

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

det er nettopp det området? Det kanvære bergknauser, storslagen utsikt,særegne trær, varder eller andre tingsom bare finnes der.

7. VANN OG VÅTMARKSOMRÅDER(Bekker, elver, vannsig, sjøer, vann,tjern, putter, fosser og stryk)Lyden fra surklende myrer og kluk-kende bekker. Vannfallet strømmer,fosser og bruser. Lenger ned rislerbekken roligere gjennom skogen ogvannet samles i tjern. Tjernet er etmål, både for vannet og for oss. Vikommer dit gjennom skogen og vetplutselig at vi er fremme. Vannet harlyder og skaper bilder. Det skaper romog liv.

8. MINNER OM TIDLIGERETIDERS VIRKSOMHET(Kulturspor, kulturminner, ”historiskdybde”, markaplasser, hustufter, fløt-ningsanlegg, setre, hesteveier, dyre-graver, kølamiler …)Spor etter tidligere tiders virksomheter viktige innslag i vår opplevelse og ivår identifisering av eventyrskogen.Miljøelementer som er bærere av his-torie på det personlige plan (”mitttre” etc.) så vel som på det kollektiveplan (kulturminner etc.) gjør at viføler fortiden tilstede i nåtiden, at vi erforbundet med det forgangnegjennom noe som forblir det sammegjennom alle forandringene.

9. FANTASIEGGENDE, SPENNENDEOG TROLSK(”Makeløst”, enestående, sjeldent,overraskende, uventet, merkelig,forbausende, stemningsskapende,drømmeaktig, ”Kittelsensk”, fredelig,avsides, bortgjemt, hemmelighets-fullt)Uorden, dunkelhet, rotvelter, natur-kreftens virkning og tidens tann giross bilder fra Marka før flatehogstenestid. Vi blir gjester i eventyrillustrasjo-nenes inspirerte billedverden. Er detnoe ved stedet som pirrer fantasien?Rare figurer, lukkede ”rom”, uover-siktlige kløfter osv. Særpregede trærog trolske silhuetter av skog – ”krong-lefuruer” og ”skjørtegraner”.

KJENNETEGN FOR EVENTYRSKOG

www.noa.no Vardåsen 7

SÆRPREG

VANN OG VÅTMARKSOMRÅDER

MINNER OM TIDLIGERETIDERS VIRKSOMHET TROLSK

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

Foto

: G

jerm

und

And

erse

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

All eventyrskog er naturlig variert,eldre skog som skiller seg ut fraomkringliggende yngre industri-skog. I Oslomarka utgjør eventyr-skogen mellom 5 og 8 prosent.Det er disse områdene vi i NOA”jakter” på og registrerer.

VARDÅSENPå østsiden av topplatået av Vardåsen(349 moh) er det vid og fin utsikt fraflotte svaberg mot Oslofjorden,Kjekstadmaka og fjellheimen i vest.Nord på topplatået vokser det variertskog med furu, gran og innslag av løv-trær som bjørk og rogn.

Rundt Vardetjern vokser skrinn furu-skog på flotte svaberg. Undervegeta-

sjonen er bærrik med innslag av breg-ner og lyng. I forsenkninger er detmyrer som danner flotte landskaps-rom. Lenger ned er det gran somdominerer med noe innslag av blantannet furu, osp og bjørk. Råtadalenvest er også urskogpreget med spred-te forekomster av barlind. På sørsidenstuper fjellveggen bratt ned og kansees på lang avstand som en markertrygg. Det er få tegn på hogst i dehøyereliggende delene, og skogen harstedvis innslag av død ved.

Terrenget veksler mellom rolige for-mer på toppen, med store blankskur-te sva, til bratte hufs, skrenter, sva-berg, spennende hyller og kløfter i lisi-dene. På toppen vitner skuringsstiperog små jettegryter på de blankskurte

granittflatene om at isen og vannethar tært på fjellet.

Oppsjømyrene naturreservat består avi alt 5 mindre myrområder, ogbefinner seg i de lavereliggende deleri nærheten av Drengsrudvannet. LilleOppsjømyr ligger nærmere Slotts-fjellet. Drengsrudmyr blir delt avDrammensveien og er stedvis grøftet.Områdene myrene ligger i er småkol-lete og selve myrene ligger i forsenk-ninger skogomkranset av barskog. Påmyrene vokser det meget variertvegetasjon. Mellom myrene vekslerskogen fra tett plantet skog til løvskog,hogstfelt og eldre skog med godavstand mellom trærne. Her finnes eteldorado av umerkede stier som vitnerom en trofast brukergjeng.

OMRÅDEBESKRIVELSER

8 Vardåsen www.noa.no

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

VARDÅSEN

EVENTYRSKOGENE iVardåsen og slottsfjellområdet

OMRÅDEBESKRIVELSER

www.noa.no Vardåsen 9

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

SLOTTSBERGETSlottsberget med sine 293 moh er enuberørt skogvokst kolle med stor vari-asjon i alder og god sjiktning. Detfinnes innslag av død ved i alle ned-brytningsstadier. Terrenget er ganske

flatt på toppen, med flere stup ogslukter mot Vardåsen og lysløypa inord. På få meter har man hele bar-skogens variasjonsrikdom, fra krongle-furuer i knastørr lyng, og lavterreng tilirrgrønt mosedekke og storskog ned

mot lysløypa. Det er utsikt til Vardåsenmellom trærne mot nord. Storavstand mellom trærne gjør at vi kanse langt. Store og små glenner oglysninger i skogen danner lukkedeskogrom.

SLOTTSBERGET

POSTER

10 Vardåsen www.noa.no

Nedenfor får du beskrivelsen av 5 «poster» eller bestemte steder der vi (NOA) mener eventyrskogenfremstår ekstra tydelig. Lukk opp sinn og sanser og la stedene tale til deg. Oppsøk dem gjerne i ulikt vær,tider på døgnet og forskjellige årstider. Selv om stedene er de samme, kan du få veldig forskjellige opple-velser fra gang til gang. God tur!

Et lite, vakkert skogstjern like ved umerket sti. Det skogomkransede tjernet er etlukket skogrom som har flere spennende kløfter og skrenter opp mot toppen avSlottsfjellet på østsiden av tjernet. Skogen har stor variasjon i alder på trærne i etmangfold av løvtrær, gran og furu.

”POSTER” I VARDÅSEN

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

POST 1

POST 1

Vakkert skogstjern

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

POST 2

Vennlig furukolle Posten er en liten glenne med variert skog. Terrenget er ganske flatt, og deter få tegn på hogst. Stor variasjon i alder på trærne gir god sjiktning med vari-asjon og mangfold. Små og store rom åpner og lukker seg mens vi går bortfra den umerkede stien, og spenningen oppstår når vi bare kan ane hva sombefinner seg bak neste sving.

POST 2

www.noa.no Vardåsen 11

POSTER

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

På vandring langs glattskurte svaberg i en vennlig lysåpen furuskog, finnerdu et nydelig utsiktspunkt, med utsyn mot fjellheimen i det fjerne og et kulturlandskap med små jorder og gårder. Spennende og bratte stup nedmot jordene. Følg gjerne stien langs kanten på svaberget og nyt utsikten.

Foto

: H

elen

Sve

nsso

nFo

to:

Hel

en S

vens

son

POST 4

Nydelig utsiktspunkt

POST 3

Trolsk granskog

Vardetjern ligger vakkert til mellom to åskammer. Det åpne myrlendet rundttjernet gir oversikt og romfølelse. På sørøstsiden vokser åpen og lettgått furu-skog. Dette er et fredelig sted som byr på flere rastemuligheter. Et stemnings-skapende og drømmeaktig sted når tåken ligger lavt.

POST 5

Det bortgjemte Vardetjern

Posten ligger ikke langt fra stien i urskogpreget granskog. Vi går på mykemosematter i katedralskog igjennom store saler som granene danner medstammer og trekroner som vegger og tak. Terrenget er spennende medbratte sva, mosekledde hyller, og skrenter. Se på stammene rundt deg! Dagranene var unge var stammen slett. Med tiden er barken blitt grov ogskorpete. Mye har skjedd siden de begynte å spire.

POST 3

POST 4

POST 5

www.noa.no Vardåsen 12

Adkomst til VardåsenTa gjerne toget til Gullhella stasjon på Spikkestadbanen og følg blåmerket stiopp til Vardåsen. Det er flere parkeringsmuligheter i området, blant annet vedDrengsrud og Vardåsen slalåmbakke.

Vi oppfordrer deg til å se nøyere på skogene du passerer på turene dine. Hvaliker du? Ser du mye av det vi presenterer for deg i denne brosjyren, eller erdet ensformig ungskog eller kratt som møter deg? Det kan være lurt å ta medseg et kompass for å finne riktig retning. Dugelig niste gjør at du ikkebehøver å dra hjem så kjapt hvis du blir bergtatt! Husk at skogen er sårbar ogta med deg alt søppel hjem igjen. Vi anbefaler godt skotøy da det kan værefuktige partier på turen. God tur!

VARDÅSEN

OVERSIKTSKART

Poster

NOAs eventyrskoger

Vernede områder

Markagrensa

Viktige stier

Myr

Vann

T-bane/Jernbane

Kraftlinjer

Post 1

Post 2

Post 3

Post 4

Post 5

Nordvannet

OppsjøLille Oppsjø

AbbortjernJutemyr

Slalombakke

Råtadalen

Hauger

Slottsfjellet

Gullhella

Langmyr

Vardåstjern

Vardåsen 349 moh

Drengsrudvannene

Vinnulstad

P

km

Buss

Togstasjon

www.noa.no Vardåsen 13

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

En rekke lover styrer forvaltningen av Oslomarka som friluftsområde.Dette er blant de viktigste:• Markaloven (ML) vedtatt i 2009• Plan- og Bygningsloven (PBL) vedtatt i 2008• Skogbruksloven (SL) vedtatt i 2005• Naturmangfoldloven (NMFL) vedtatt i 2009• Miljøinformasjonsloven (MIL) vedtatt i 2003• Lov om kulturminner (KUL) vedtatt i 1978Markaloven fastsetter Markas grenser og sikrer området mot utbygging. Lovenhar hjemmel for å verne områder med spesielt store opplevelsesverdier – even-tyrskogene. Friluftsliv, naturopplevelse og idrett er lovens hovedformål. Lovenskal sikre mot uønskede tiltak i Marka.En rekke tiltak er ønsket innenfor Markaloven, som for eksempel serveringsste-der, bevaring av plasser og setre. For slike tiltak, som er i tråd med ML, må selveden konkrete planleggingen foregå etter Plan- og bygningsloven. Kommunenelager arealplaner, og de som skal utføre tiltak må søke godkjenning etter PBL,etter at forholdene er vurdert etter ML.En type tiltak omfattes ikke direkte av Markaloven. Skogbruket, som er denenkeltaktiviteten som påvirker opplevelseskvaliteten mest, er holdt utenfor, ogreguleres etter skogbrukets egen næringslovgivning. Det finnes en egen for-skrift for skogbruk i Marka. Til tross for at skogbruket har vært underlagt egneregler i mer enn 30 år, er det drevet et mye hardere skogbruk i Oslomarka enni resten av landet.For å verne områder mot skogbruk har man fire muligheter, avhengig av hvil-ke verdier som skal beskyttes og hvor sterkt de skal vernes. I PBL har man mulig-het for å verne områder etter kommunale vedtak. Ulempen med denne hjem-melen er at den sjelden benyttes (grunnet motstand fra toneangivende krefteri kommunene) og at vernet er svakt – det kan oppheves av neste kommunesty-re. KUL, NML og ML gir et sterkere og mer varig vern for hhv. kulturminner og– landskap, naturverdier og for friluftsliv og naturopplevelse.

Naturmangfoldloven har hjemmel for å se prinsipielt på forvaltningsavgjørelser:Prinsippet om at alle avgjørelser skal baseres på kunnskap om tiltakets konse-kvenser. Loven vurderer summen av inngrep – ikke bare det konkrete, forelig-gende tiltaket. Dersom det er tvil, skal tvilen komme naturen til gode. Dette eret viktig prinsipp i naturforvaltningen som naturvernet har etterspurt lenge. Någjenstår det å ta mulighetene i bruk!Alle Markavenner bør kjenne til Miljøinformasjonsloven, som gir oss alle en retttil innsyn i forhold og planer som berører natur og miljø, både hos offentligeinstanser og hos bedrifter. I tillegg gir loven oss rett til medvirkning i forvalt-ningen som kan være viktig for å bremse uheldige inngrep i verneverdig skog.

FORVALTNINGEN AV OSLOMARKA

NOAsMarkaArbeid

I tillegg til å registrere og sikreMarkas siste eventyrskoger, jobberMarkagruppa i NOA særlig medMarkas opplevelsesverdier, skog-bruket og bevaring av natur- ogkulturverdier. NOA har framfornoen stått på barrikadene for å fåvernet områder i Marka etternaturvernloven, og for å få enlovhjemmel for områdevern avhensyn til friluftslivet.

NOAsaktivitetsgrupper

MarkagruppaSamferdsel

SkogvokterneTregruppa

Frønsvollen(NOAs markasenter)

Lokallag i Oslo-området er OsloNord, Oslo Vest og ØstkantenNaturvernforbund.

Hva gjør

NiA?Naturvernforbundet i Asker er denlokale foreningen av Norges natur-vernforbund, og har ca 330 med-lemmer. Naturvernforbundet ar-beider for naturvern, ressursbrukog bærekraftig utvikling på lands-plan, innen Oslo og Akershus og iAsker kommune.

Foto

: H

elen

Sve

nsso

n

Fors

ideb

ilde:

Run

ar Jø

rgen

senFor mer informasjon se:

www.noa.nowww.oslomarka.no