fagbladet 2010 09 - hel

Nr. 9 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Behandlingi bevegelse

Side 32

Droppet ut – hanket innArianna tilbake på skolebenken

Side 8

Fotoreportasjen

:

Drammensbadet

– Norges største

Side 44

Fors

idef

oto:

Ani

ta A

rntz

en<

SEK

SJO

N H

ELSE

OG

SO

SIA

L

hel_01_Layout 1 08.09.10 13.38 Side 1

EngasjertGranvin er en kommune medunder tusen innbyggere, menordfører Jan Ivar Rødland eropptatt av mangfold og aktivitet ibygda. Nå bruker han engasje-mentet sitt for å stanse planeneom «monstermaster» over Hardan-gerfjorden.

– Ulovlig og etiskuforsvarlig!Lillian Eriksen tviler sterkt på lovlighetenav å skrive ut pasienter i forbindelsemed omgjøring av sykehjemsplasser tilomsorgsboliger. Hun råder pårørende tilå klage. Og hun mener det er deansattes plikt å opplyse pårørende omdenne muligheten.

116 111Alarmtelefonen for barn og unge åpnet i fjor. Over 7000 henvendelser har de hatt til nå. 116 111 er et EU-num-mer. På sikt skal alle EU-land ha opprettetdette telefonnummeret for barn som utsettes for vold, overgrep og mishan-dling.

Samvær uten ordVi kommuniserer med langt mer enn ord. Julie Skjønberg og Silje Høgaas er bevegelsesveiledere. De brukerbevegelse og dans i samvær med mennesker med demens.

Hvem skal ut?Hver tredje norske ungdom slutter skolen uten å fullføre. Men er de håpløse tilfeller avden grunn? Møt Arianna som har fått en ny start og nye mål denne høsten.

Lever i håpetSabah Magid, som bodde flere år i Sandefjord før han ble utvist, håper på fred i Kurdistan, og ikke et liv i vold og kaos.Han drømmer også om å komme tilbake tilNorge sammen med kona.

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 9/2010

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Tho

r N

ielsen

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

30 20

14

36

32

ForskjellsbehandlingFolk som blir syke eller skadet, får bådebehandling og rehabilitering.Rusavhengige får et langt dårligeretilbud, mener fokusforfatter Bjørn RogerKnutsen.

40

8

8 TEMA: Frafall i videregående14 Med livet på vent17 Hva skal jeg velge?20 PORTRETTET: Ildsjelen27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN:

Morgenstund i Drammensbadet50 Råeste sparepakke i EU58 Porselensmaling og profilering

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt40 FOKUS: Verdifull kompetanse i rusomsorgen42 Seksjonslederen53 Debatt56 GJESTESKRIBENT: Hanna Wozene Kvam60 Kryssord61 Petit og Quiz62 Oss66 ETTER JOBB: Høy på hage

hel_02_Layout 1 08.09.10 14.17 Side 2

Fagbladet 9/2010 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Medlemsblad for Fagforbundet

De rike blir rikere og inntektsforskjelleneøker. Likevel er Norge fremdeles på verdens -toppen når det gjelder økonomisk likhet.

Denne likheten er en fordel for samfunnetsom helhet, ifølge den britiske forskerenRichard Wilkinson, hovedtaler på åretsVelferdskonferanse. Også for de mest vel-stående blant oss, når det kommer tilstykket.

I likhetssamfunnet lever vi lenger. Vi harfærre fedmeproblemer og psykiske lidelser,og ikke minst har vi lavere kriminalitet.

Selv om Norge ikke lenger er fullt såkardemommebyaktig som den gang det varmulig å slå av en prat med kong Olav i enliten seilbåt ved brygga, lever vi fortsatt i ettrygt land. Fremdeles kan vi møte statsråderpå åpen gate. I Guatemala eskorteresbedrestiltes barn av væpnede vakter når deskal kjøpe utstyr til første skoledag.

Nordmenn flest setter pris påvelferdsstaten, og kan godt tenke seg åbidra mer for å beholde den. Som vanlig er

det noen av de aller rikeste som klager påskatten, men sju av ti mener at det bør væredet offentliges oppgave å sørge for godhelse- og eldreomsorg for alle, selv om detkan bety at skatter og avgifter må økes

i årene framover. At over halvpartenav oss samtidig vil stemme Høyre ellerFrp, er en annen og høyst uforståeligskål.

En måte å skape et godt samfunn på,er å sørge for at ungdommene våreikke faller ut av skolesystemet. Mantrenger ikke å være forsker for å

skjønne at ikke alle henger med i klassermed opptil førti elever på én eneste lærer.

Noen trenger også ekstratiltak for å klareseg gjennom videregående. Det har vi rådtil. Og klarer vi å se litt lenger enn nesarekker, viser det seg at det er ikke bare denenkelte elev som vil dra nytte av innsatsen.

Beregninger gjort av Vista Analyse viserat frafallet fra ett årskull koster samfunnetminst 160 millioner i året. Tar vi i betrakt-ning det samfunnet sparer når de unge blir

voksne arbeidstakere i stedet forsosialklienter, er det opplagt at det

lønner seg å bruke nok penger påå få ungdom til å fullføre skole-gangen. Tryggere blir det også.

«En måte å skape et godtsamfunn på, er å sørgefor at ungdommene våreikke faller ut avskolesystemet.»

Likhet lønner seg – for alle

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 09.09.10 13.52 Side 3


Siden sist

Partiet Høyre øker på meningsmåling -ene. Paradoksalt nok påstår de at partiets sjel ligger i velferdspolitikken,samtidig som de vil åpne opp for pri-vat virksomhet, noe som igjen vil frag-mentere det offentlige velferdssystemet.Høyre vil ikke bare åpne opp for private, de mener at velferden eravhengig av private aktører. Partiet får god støtte fra NHO som

påstår at dersom private får slippe til,kan det for eksempel bli 8000 nyesykehjemsplasser – gratis. Men det erlangt fra gratis; private selskap skviseransattes lønn og får store summer frastaten i tilskudd. Penger som bidrar tilå øke utbyttet til selskapene. Ofte erdet multinasjonale storselskap, regi -strert i skatteparadis, bak de navnene selskapene opererer med i Norge. Våreskattepenger, fellesskapets pengersom blant annet skal brukes til åutvikle og levere velferdstjenester avgod kvalitet, havner helt andre steder.

Høyre vil ha lavere skatt for alle,men lavest for de rike. Men hvem skalbetale for velferden? Høyres svar er åkutte i velferdsordninger, for eksempelsykelønnsordningen og ved å giansatte dårligere lønns-, pensjons- ogarbeidsbetingelser. Tror de at det girbedre velferd for flere?

Det blir lett noe klønete over Høyresargumentasjon når de forsøker å fram-stille seg som velferdspartiet. De stjelersosialdemokratiets klær, men snubler ibegrepene og argumentene. PartilederErna Solberg hevder at det er bedre atde som står i helsekø får behandling iprivate sykehus på statens regning.Hvis Erna og Høyre hadde visst noeom velferdsstatens sjel og berettigelse,så hadde hun krevd at staten brukte

pengene til å bygge ut det offentligesykehustilbudet. Torbjørn Røe Isaksen, stortings -

representant for Høyre, sier at etvelferdssamfunn må hjelpe dem somtrenger det. Han skiller ikke mellomrettigheter og hjelpebehov. Alle harrett på velferdstjenester, fordi de selvhar vært med på å bygge velferds -staten. Si nei til Høyres velferd, den likner

mistenkelig på veldedighet. Det er dennorske velferdsmodellen slik vi kjennerden som må vernes og utvikles. Fag-forbundet mener at det også i fram -tida er et sterkt lokalt folkestyre, ensterk offentlig sektor og sterke kom-muner som er det beste virkemiddeletog garantien for velferdsstaten.

Velferd eller veldedighet?

Jan Davidsen, forbundsleder

Si nei til Høyres velferd, den likner mistenkelig på

veldedighet.

Driftsstyret i Sykehuspartnerhar vedtatt en omfattendeplan for sentralisering avarbeidssteder. Ifølge Fagfor-bundet Oslo kan vedtaket føretil at 100 stillinger forsvinner.

– Det er svært alvorlig at 100 avde 800 stillingene i virksomhetenkan bli borte, sier leder av Fagfor-bundets koordineringsledd i HelseSør-Øst, Mari Sanden.

Dårlig planlegging– Sykehuspartner ansatte folk forunder ett år siden, og det vitnerom dårlig planlegging når still-inger nå skal bort. Igjen er det deansatte som skal betale prisen fordårlig planlegging og dårligøkonomisk styring, skriver Fagfor-

bundet i en pressemelding.Forbundet mener også at det er

beklagelig at denne prosessen kangjennomføres uten at helsefore-takene i regionen er blitt involvert.– Selv om Helse Sør-Øst har

overlatt til driftsstyret i Sykehus-partner å fatte et slikt vedtak, kanikke regionforetaket fraskrive segansvaret, heter det i pressemeldin-gen.

Sikre medlemmene– Fagforbundet vil nå arbeide forå sikre våre medlemmers inter-esser, slik at de har en jobb å gåtil, uten at de må reise halve lan-det rundt for å nå arbeidsstedetsitt. Det krever gode og forutsig-bare planer for omorganisering -ene.

– Vi har en omstillingsavtale idet regionale helseforetaket, ogde ansatte i Sykehuspartner skalha en omstillingsavtale som erminst like god. Helse Sør-Øst børogså sikre at stillinger ved helse-foretakene først utlyses internt iregionen, slik at de ansatte i Syke-

huspartner sikres fortrinnsrett vedovertallighet. Vi legger ansien-nitetsprinsippet til grunn for eneventuell overtallighet, og for -venter en individuell behandlingav hver enkelt ansatt, sier MariSanden.

Tekst: PER FLAKSTAD

100 stillinger kan forsvinne

STILLER KRAV: Fylkesleder Mari Sanden forventer forutsigbare planer nårSykehuspartner skal omorganiseres.

Foto

: Kirs

ti Kn

udse

n

fel_04-05_Layout 1 09.09.10 13.54 Side 4


Med over 300 av sine ansattetil stede, kunne Kongsvingerkommune under byfesten 19.august erklære seg som Rasis-mefri sone.

Etter lang tids stå-på-vilje fraNorsk Folkehjelps lokallag og Fag-forbundet i Kongsvinger, var denrasismefrie sonen endelig virke-lighet. – Dette er en viktig symbolhand -

ling som viser hva slags holdningkommunen skal ha til rasisme ogdiskriminering, sa rådmann Bern-hard Caspari da Norsk Folkehjelpsstyreleder, Finn Erik Thoresen,overleverte skiltet som markerer atkommunen har sluttet seg til aksjonen.

Status norsk arbeidslivEn undersøkelse gjort av Inkluder-ings- og mangfoldsdirektoratetviser at språk og muligheten til å

forsørge seg selv og sin familie erdet folk flest oppfatter som vik-tigst for en vellykket integrering. Samtidig viser en rapport fra

Statens arbeidsmiljøinstitutt fra2009 at innvandrere i Norge slitermed å få jobber de er kvalifiserttil. Innvandrere er overrepresen-tert i bransjer som kjennetegnesav lave lønninger og utstrakt brukav midlertidige ansettelser. Ti prosent av arbeidstakere med

innvandrerbakgrunn rapportererogså at de utsettes for trakasse -ring i arbeidslivet, mot to prosenti befolkningen generelt.

Kongsvinger går foran Kongsvinger er en kommune ivekst med nær 17.500 innbyg-gere. Ti prosent har innvan-drerbakgrunn. Kommunen erbyens største arbeidsgiver. – Bevisstgjøring er noe av det

viktigste vi kan jobbe med når det

gjelder å forhindre rasisme ogdiskriminering,sier Caspari. – Det å få lære mer om hva

rasisme er, og hvordan vi skalforholde oss til den, vil også gi deansatte i kommunen en trygghet iforhold til å takle situasjoner sommåtte oppstå.

Nå skal Kongsvinger kommune i samarbeid med Norsk Folkehjelplegge en strategi for det videre arbeidet. Les mer om rasismefrie soner på

www.folkehjelp.noTekst og foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

RASISMEFRITT: Kongsvingerkommune har erklært seg selvsom en rasismefri sone. F.v.rådmann Bernhard Caspari,May Britt Sletten, leder i bådeFag for bundet og Norsk Folke-hjelp på Kongsvinger ogstyreleder Finn Erik Thoresen i Norsk Folkehjelp.

Kongsvinger kommune rasismefri

Partene i kommuneoppgjøret erikke enige om virkningsdatoenfor garantert minstelønn på311.200 kroner.Fagforbundet krever at den

datoen som er avtalt, det vil si1. mai, skal være startdato forny og høyere lønn.KS, kommunenes interesse -

organisasjon, mener derimot atdenne lønnsøkningen ikke skalgjelde før etter at streiken i

kommunesektoren var over, detvil si fra 9. juni.Uenigheten gjelder minste -

lønnsgarantien til ansatte medminst 20 års ansiennitet.Partene har vært i et tviste -

møte for å forsøke å løseuenigheten, men de stod likelangt fra hverandre etter møtet.Dermed må saken løses i

arbeidsretten. Det er ennå ikkeklart når den blir berammet. PF

Garantilønn til arbeidsretten

fel_04-05_Layout 1 09.09.10 13.54 Side 5


Siden sist

– Rusakuttmottaket er enmilepæl i ruspolitikken, sahelse- og omsorgsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen dahun åpnet landets første rus-akuttmottak på Oslo uni-versitetssykehus Aker.

– Dette er veldig spennende. Vigleder oss til å komme i gang, ogser fram til at dette blir et effektivttilbud som gjør at pasientene kanfå riktig behandling til rett tid.Den første pasienten kom inn idag, så vi er allerede i gang. Viregner med at det blir litt slitsomti starten, før vi får innarbeidet rutinene, sa Marianne Gjerde,Hege Larsen og Kine Marie Bye.

Rask hjelpOgså lederen av brukerutvalget,Rita Nilsen, som har vært en av ildsjelene bak etableringen avrusakuttmottaket, hadde en goddag.

– Dette betyr veldig mye for derusavhengige. Før kunne det talang tid å få hjelp fordi de skullegjennom flere ulike ledd før de fikk behandling. Med et sliktakuttmottak vil alt skje mye ras kere, og de kan få den hjelpende trenger når de trenger den, sier hun.Mottaket har tolv sengeplasser

og et felles inntaks- og vurde -rings team og fagteam. Tilbudetskal sikre de rusav hengige akutt -behandling på høyt nivå, og ogsåsørge for videre behandling etteropp holdet.– Vi må se helheten i ruspoli-

tikken, ikke bare enkelttiltak. Forebygging, behandling ogoppfølging må ses i en sammen-hengende kjede, og et akutt -mottak er et viktig ledd i dennekjeden, sa helseministeren. Hunhåpet på et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ogkommunene som en forløper til

den vedtatte samhandlingsrefor-men som er under utvikling.

Ikke opptrappingKnut Sandli, tillitsvalgt for Fag -forbundet i Senter for rus ogavhengighetsbehandling, og nest -leder i Fagforbundet Aker, AnnKarin Osode, er begge glade fordet nye tilbudet. Men de haddehelst sett at det kom i tillegg til detilbudene som allerede eksisterte.– 23. august la Oslo univer-

sitetssykehus ned rusenhetenMontebello, og disse 15 plasseneer ikke erstattet. Resultatet er atrusakutten ved Aker ikke represen-terer noen reell opptrapping, ogat noen av våre aller dårligstepasienter står uten et tilbud. Jegsyns det er alvorlig, sier Sandli.– Det er disse pasientene som

mest av alle trenger vår behand -ling, derfor er det grunn til å værebekymret, sier Osode.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

NYÅPNET: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen snakker med noen av de ansatte på landets førsterusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus Aker. Fra v: Marianne Gjerde, Hege Larsen og Kine Marie Bye.

Brudd i privatpleiesektorFagforbundet brøt 31. augustforhandlingene med NHO Serviceom en ny pleie- og omsorgs -overenskomst. Nå går oppgjøretfor forbundets medlemmer i private pleie- og omsorgsinstitu -sjoner til mekling.– Vi fikk ikke gjennomslag for et

nytt lønnssystem basert på garan-terte minstelønnssatser slik vi har ioffentlig sektor, og derfor brøt vi,sier Fagforbundets rådgiver i for-handlingsenheten, Unni Ras-mussen til Fagbladet. – Vi krevde de samme tilleggene

som i offentlig sektor og en om-legging til mistelønnssatser, samtde samme bestemmelsene når detgjelder lønn under sykdom og vedforeldrepermisjoner som vi har ioffentlig sektor, fortsetter hun. Ifølge Rasmussen kom ikke NHO

Service med noe reelt tilbud, menønsket å beholde dagens overens -komst og de samme lønnstil-leggene som frontfagene i NHOhar fått. De tilleggene er langt lavere enn resultatet i offentligsektor. Det er foreløpig ikke fastsatt

noen dato for når partene møtestil mekling.

Tekst: PER FLAKSTAD

Landets første rusakuttmottak

Mange fårlavereboligskattI slutten av august begynteskatteetaten å sende ut brevom ny likningsverdi påboliger. Ifølge Finansdeparte-mentet får 615.000 personerredusert formuesskatt, mens155.000 får økt formuesskattetter nye regler. Samlet girendringen en skattelette på760 millioner kroner.

fel_06-07_Layout 1 09.09.10 13.55 Side 6


KjemperforjordløseGuatemala trenger en jord -reform, sier fredsprisvinnerRigoberta Menchu og roserFagforbundets innsats for jordløse Mayaindianere.

Rettighetsaktivisten RigobertaMenchu er gjest i Tinn kommuneetter invitasjon fra ordfører TuridOpedal. På en pressekonferanse i anled-

ning besøket, får Fagforbundet iTelemark anerkjennelse for sittstore solidaritetsprosjekt i MonteCristo. Her har fagforeningenesamlet inn midler til forsamlings -hus, barnehage og kvinnesenter isamarbeid med Norad. – Guatemalas største problem

er skjev jordfordeling. Jorda kon-

trolleres av en håndfull familier. Vi trenger modeller for utviklingav jordbruk og lokalsamfunn. Derfor er det viktig å promoteregode prosjekterer som i MonteCristo, sier fredsprisvinneren fra1992. Hun røper at hun nå stiller seg i

spissen for et nytt parti som vil haslutt på undertrykking av Maya-befolkningen.

– Vi ønsker et ikke-rasistisk samfunn, et godt menneskelig livfor alle og en økonomisk utviklingi balanse med naturen, sier Rigo -berta Menchu til Fagbladet.Besøket har sammenheng med

tiårsjubileet for samarbeidet mellom vennskapskommuneneTinn og Retalhuelu i Guatemala.Les mer på fagbladet.no

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Overveldende jai uravstemningDe medlemmene som tok segbryet med å stemme, svarte etoverveldende ja til tariffoppgjøreti HUK-området (helse, utdanningog kultur).Uravstemningen gjelder blant

annet de som arbeider i ideelle organisasjoner, private sykehjem,legekontorer og sykehus, samtmedlemmer som er ansatt vedfolkehøgskoler.Deltakelsen var gjennomgående

lav. Mellom 20 og 25 prosent avde stemmeberettige avgastemme. Blant de som sa sinmening, var det et overveldendeja til det anbefalte resultatet medmellom 93 og 100 prosent.Grunnen til den lave deltakelsen

kan være at resultatet ble sendt utrett før sommerferien, men detvar nødvendig for å overholdefristene som partene var enigeom, og for at de ansatte skal få nylønn og etterbetaling så raskt sommulig etter ferien. PF

– Medlemmene er Fagforbun-det, og jeg er fornøyd med at denå får sine egne medlemssiderpå nettet, sier Jan Davidsen. – I dag er de fleste medlemmeneaktive nettbrukere, og jeg tror at mange vil benytte seg avmedlems portalen – både for åhente informasjon og for å gitilbakemelding til forbundet. Fra 15. september kan alle

medlemmer som ønsker det reg-istrere seg på http://medlem.fag-forbundet.no/ og derved fåtilgang til sin egen nettside medinformasjon som er mer mål-retta og relevant enn den de fårpå de vanlige nettsidene til forbundet. Du skal enkelt kunne

finne opplysninger om med -lemskapet ditt, om hvem som er dine tillitsvalgte og om fag-foreninga di. Lønn og tariff er viktig for alle,

og i portalen finner du blantannet hovedavtalen og din egenhovedtariffavtale. Du kan endreopplysninger om deg sjøl, for eksempel adresseendringer. I tillegg tilbyr vi yrkesretta siderhvor du på sikt kan finne rele-vante kurs og aktiviteter – spe-sielt for deg og din yrkesgruppe. – Vi håper at portalen vil

bedre medlemstilbudet og for -enkle kommunikasjonen mellommed lemmene, tillitsvalgte ogforbundet, sier Davidsen. Vi er

avhengige av tett kontakt og av å vite medlemmenes syns -punkter og holdninger om desakene vi arbeider med. Detteblir spennende, sier Davidsen ogoppfordrer flest mulig til å

registrere seg og benytte med -lems portalen. Les mer på www.fagforbun-

det.noTekst: informasjonssjef TONE ZANDER

VENNSKAP: Fredsprisvinner Rigoberta Menchu var nylig gjest i Tinn kom-mune for å feire tiårsjubileum for vennskapssamarbeid. Fra venstre koordi-natorer for Fagforbundets prosjekt i Monte Cristo Miguel Utreras og AdrianJacinto, fylkesleder Vidar Stang, Tinn-ordfører Turid Opedal aktivist SteinarMiland.

Medlemsportalen er åpnet

fel_06-07_Layout 1 09.09.10 13.55 Side 7


Arianna ga blaffen. Hun skulket skolen, ruset seg og sloss. Mors tårer, høylyttekrangler og advarsler fra profesjonelle var til ingen nytte. Arianna strøk i defleste fag og droppet ut av skolen. Nå er det ny giv med skole og jobb. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

I familien Gonzalez’ hyggelige stue ånderfred og fordragelighet. Fargerike blomsterog familiebilder forsterker inntrykket av ather holder en harmonisk familie hus. Menfor ett år siden var det andre tilstander her.Når mor Adriana løp av gårde på jobb, lå

datteren og sov. Ikke så ille det kanskje,siden Adriana som renholder begynnertidlig. Verre var det at Arianna som regelogså sov når mor kom hjem fra jobb.- Jeg var så fortvilet, og så bekymret for

hvordan det skulle gå, sier Adriana Gonza-lez og sender et kjærlig blikk mot sin 17-årige datter Arianna.

Alle skal medNesten alle norske ungdommer som går utav grunnskolen (96–97 prosent) begynner ivideregående opplæring. Og slik vil politik-erne ha det. Det er et uttalt mål at flestmulig elever skal begynne i videregående.Problemet er at en av tre som begynner,

ikke fullfører utdanningsløpet, og skole-folk, politikere og forskere klør seg i hodet:Hvordan skal frafallet reduseres? Det er velikke slik at hver tredje norske ungdom er ethåpløst tilfelle?

Frafall kosterPrisen for frafall er høy – både for denenkelte og for samfunnet. Unge som ikke fullfører videregående

opplæring, er oftere arbeidsløse, sosial -hjelpsmottakere og uføretrygdede ennandre grupper.De samfunnsøkonomiske kostnadene er

enorme. Beregninger gjort av Vista Analyseviser at frafallet fra ett årskull koster sam-

funnet 160 millioner i året – og de presi -serer at dette er et forsiktig anslag. (Basertpå at to prosent av årskullet er utenfor ut-danning, jobb eller militærtjeneste.)

Lønnsomt å bruke penger Å bruke penger på å få jenter som Ariannatil å fullføre skolegangen, er derfor en godinvestering. Satt opp mot millionene etmenneske i jobb bidrar med til samfunnet,er det for småpenger å regne om det offentlige bruker penger på for eksempel ekstraundervisning, barnevernsinnsats ellerNavs kvalifiseringsprogram. Uansett – løsningen ligger ikke bare

i penger. Som arbeidsminister HanneBjurstrøm uttalte på Velferdskonferansen i mai i år:- Hadde vi visst at frafallsproblemet

kunne løses med penger, er jeg sikker på atStortinget hadde bevilget disse pengene.

Vendte det døve øret tilDet manglet ikke på advarsler da Ariannabegynte å skulke skolen i 10. klasse, ogenda flere ble det da skulkingen økte på dahun begynte i videregående.Etter hvert droppet hun helt ut av skolen.

Festing og det Arianna i dag kaller dårligevenner, var alt som betydde noe.- Jeg fikk vondt i hodet av alle som maste

på meg; mamma, bestemor og eks kjærestenmin. Vi kranglet hver eneste dag.

Tema: Frafall i videregående skole

Ny start for Arianna

<

SLUTT PÅ KRANGLINGA: En slitsom periode erover for sarpsborgfamilien Gonzalez. For et årsiden var det skulking og krangling. Nå er Arianna i full fart med skole og jobb, og morAdrianas bekymringer for datteren er over.

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 8


LÆRER I PRAKSIS: – Jeg lærermye matte her i butikken, sierArianna. Dette skoleåret har huntre dagers praksis og to dagerpå skolebenken hver uke.

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 9

Og mor Adriana klandret seg selv:- Vi flyttet fra Tynset da Arianna gikk i

10., og det var da problemene begynte. Åflytte tilbake var ikke aktuelt.Ved juletider i fjor kontaktet mor barne -

vernet, og like etter var Arianna inne iSarpsborg-prosjektet Grip ungdommen.

Forpliktende samarbeidDet er flust av gode hjelpere for ungdom-men i Velferds-Norge. Spesialpedagoger,barnevernsansatte, PP-tjeneste, oppføl-gingstjeneste, kvalifiseringsprogram, sosial-stønader og bostøtte er bare noen avmulighetene. Likevel er det ikke alltid lett å få den

støtten man trenger. Mange faller utenfor,andre fanges i en evig runddans mellometatene.I Sarpsborg gjorde man gjennom prosjek-

tet Grip ungdommen en kartlegging avtilbudet til unge som sto utenfor skole eller

96 prosent av alle som gikk ut av grunnskolen i 2008 begynte i videregående opplæring.

68 prosent av alle som begynner i videregående opplæring, fullfører utdanningen med fagbrev ellerstudiekompetanse i løpet av fem år.

Svake karakterer fra grunnskolen er

den viktigste grunnen til at unge faller ut av videregående skole.

Gjennomsnittskarakter dårligere enn ...

... 2: 9 av 10 slutter

2–3: 7 av 10 slutter




På yrkesfag gjennomfører bare

55 prosent, men variasjonene mellom

de ulike studieretningene er stor.

• Elever som slutter på videre-gående, hadde over dobbelt så høyt

fravær som elever som gjennomførte på normal tid.

•De som slutter tidlig i videregående, utmerkerseg med særlig stort fravær på 10. trinn.

Unge som har sluttet påvideregående, sier de harfått mangelfull oppfølgingog støtte til små og storeproblemer. De er møttmed generell unnfallenhetenten de har hatt fagligeproblemer, psykiske pro blemer eller er mobbeteller diskriminert.

• Elevene selv oppgirskoletrøtthet som denviktigste årsaken til at de sluttet på skolen.

•Mange av dem som slutter, syns at skolen har for mye teori og forlite praktisk arbeid.

Kild

er:

SSB,

SØF,

NIFU Ste

p

DROPPET UT OGBEGYNTE IGJEN: Arianna har framtids -planene klare. Hunskal fullføre skolen, tafagbrev og etter hvertåpne egen butikk.

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 10


jobb. Her kom det fram at kommunenmanglet et helhetlig og koordinert tilbud.– Vi har brukt mye tid på å avdekke

sviktsonene, sier pro sjektleder Torill Andreassen. Østfoldbyen har nå etablertforpliktende samarbeid på tvers av forvalt-ningsnivåene for unge som har valgt bortvideregående skole.

Ut av jenterommet- Med samarbeid på tvers av for-valtningsnivåene kan vi fangeopp ungdom tidligere. Utekon-takten kan nå tilby hjem-mebesøk med samtale til de somikke møter til første år påvideregående. Så lenge de erunder 18 år er samarbeid medforeldrene en selvfølge.- Målet er å kartlegge situasjonen og

deretter lage et helhetlig tilbud i samsvarmed ungdommen og foreldrenes ønsker.

- Hvis en ungdom har behov for hjelp framer enn én instans, skal saken behandles i et ressursteam der både oppfølgingstjen-esten, PPT, Nav, utekontakten, rus ogpsykiatri og barnevern er representert. Intensjonen er å få et skreddersydd tilbudsom fører den unge tilbake til jobb, sier

Andreassen og legger til:- Slik unngår vi at tenåringene

blir sittende på jente- eller gut-terommet helt til de fyller 18 år ogkommer til Nav for å søke sosialh-jelp.

Ny motivasjonFor Arianna kom vendepunktet da

hun kom i kontakt med Grip ung-dommen.- Jeg forandra meg totalt. Nå fikk

jeg hjelp både med norsken og med andreproblemer. Og jeg fikk tilbud om praksisplasspå Bianco, en skobutikk sentralt i byen.

- Men livet var ikke enkelt like etter atjeg kutta ut de gamle vennene mine. Jeg sattmye hjemme og gråt. - Trøsten var familien min; mamma og

lillesøster.

Lærer i praksisEtter et halvt års praksis på Bianco startetArianna i august på ny frisk i videregående.- Nå går jeg første året i studieretning

service og samferdsel. Jeg går to dager påskolen, og tre dager er jeg utplassert i praksis på Bianco.- På grunn av skulkinga har jeg gått glipp

av mye på skolen, ikke minst i matte. Dethar jeg tatt opp med læreren som har sagthan vil hjelpe meg. Jeg vil ha mye lekser forå ta igjen det forsømte.Samtidig lærer jeg mye matte av å være

i praksis. Jeg legger sammen og regner pros-enter uten problemer – og det har jeg lært i butikken, ikke på skolen.

GRIP UNGDOMMEN

• Samarbeid mellomSarpsborg kommune,Østfold fylkeskom-mune og Nav Sarps-borg.

• Startet som en del avBarne-, likestillings- ogfamiliedepartementetssatsing Unge utenfor.

• Målet er å tilby ungesom velger bortvideregående skole etskreddersydd, helhetligtilbud på tvers av for-valtningsnivåene (kom-mune, fylkeskommune,stat).

NY GIV• Regjeringen lanserte iaugust tiltak for åbedre gjennomførin-gen i videregåendeskole, Ny giv. Blanttiltakene er tidliginnsats, arbeidslivsfag,kartleggingsprøver ogmer fleksibel opplæring.

Torill Andreassen,prosjektleder.

<

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 11

Nøkkelen til å redusere frafallet i skolen er, ifølge forskerne, tidliginnsats, tett oppfølging og opplæring tilpasset den enkelte.

• Ny obligatorisk kartleggingsprøve i regning og lesing in

nføres høsten 2010.

• Prøven er obligatorisk for alle elever som begynte på videregående sk

ole i høst.

• Prøven skal gjennomføres innen 17. september.

• Målet med prøven er å kartlegge den enkelte elevs kunnskapsnivå

i regning og lesing.

Informasjon fra prøvene skal brukes til å gi elever som har behov for det bedre opp

følging

og tilrettelegging av undervisningen.

• Skoleåret 2010–2011 deltar rundt 130 ungdomsskoler i forsøk med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet.

• Elevene jobber med praktiske oppgaver hentet fravideregående opplæring tilpasset ungdomstrinnet.

• Opplæringen kan foregå i tett samarbeid med lokalt arbeidsliv.

• Faget er et tilbud til elever på 8. trinn, ogelevene skal kunne ta arbeidslivsfag gjennomalle tre årene på ungdomstrinnet.

• Sluttkarakteren teller ved inntak tilvideregående opplæring.

• Forsøket går fram til 2013.

• En kartlegging fra 2009 fant 71 ulikeprosjekter som skulle fange opp ungdomi overgangen mellom skole og arbeidsliv.

• Variasjonen mellom fylkene er stor. • Innsatsen er ofte tilfeldig og lite målrettet.• Kartleggingen peker på noen sentralesuksesskriterier:

- Tett individuell oppfølging. - Tverrfaglighet og individuell tilpasning og tilrettelegging.

- Skole, fritid og hjem må samarbeide.- Ubyråkratiske strukturer og sam -arbeid på tvers av etater er viktig.

Kild

e: R

ambø

ll fo

r Nav

drif

t og

utviklin

g

- Jeg jobber gjerne overtid på Bianco hvisvi ikke har lekser. Da får jeg vanligtimelønn, og nå har jeg spart så mye at jegkan reise til Cuba og besøke slektninger ihøstferien, smiler Arianna.

Klart målBåde mor og datter er glade over å ha lagtden vanskelige tida bak seg.- Jeg håpet hele tiden at dette bare var en

fase som Arianna ville komme gjennom.Men vi trengte hjelp for å klare det, siermor. Og Arianna fortsetter:- Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har

fått hjelp. Nå er planene for framtida klare:Jeg skal fullføre skolen, ta fagbrev og etterhvert åpne egen butikk.

Pøbelprosjektet i Stavanger har i løpet av deto siste årene gitt tilbud om praksisplass til97 ungdommer som står utenforvideregående skole. Av disse er nå 92 i jobbeller på vei til jobb. Klare grenser og strengekrav er noe av nøkkelen til suksessen.- Å sette grenser for andres barn er noe

helt annet enn å oppdra sine egne, under-streker Arne Husjord i Pøbelprosjektet. - Vi har ingen historie med oss, og kan slå

på stortromma på en helt annen måte ennforeldre.Men uansett – grensesetting er nøkkelenogså i foreldrerollen. Her er «fagpøbel» ArneHusjords tips til mødre og fedre som slitermed ungdommen i huset:

1. Sett grenser.2. Sett bare grenser du vet du kan hånd-

heve.3. Sørg for å komme i dialog. Bruk beløn-

ning heller enn straff hvis du vil moti-vere ungdommen til å endre atferd.

4. Har du mot, kan du spørre en nær vennom hennes oppfatning av hva det er duselv gjør som er med på å opprettholdeden negativ sirkelen i forholdet mellomdeg og barnet ditt. Hvis du tør å foran-dre deg, er det lettere for barnet ditt ågjøre det samme.

4. Vær forberedt på å gå i strid. 5. Husk at grensesetting er smertefullt

– det koster å oppdra et barn!

Hva skal du gjøre når barnet skulker?

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 12

www.footcare.noE-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

Besøk vår nye nettbutikk:

Art 213lilla, blå, rød str. 36-42sort str.36-46NY FARGE!

995,-*

Art 314 sort str.36-46hvit str.36-42NYHET!

1095,-*

995,-*

Art 211sort str.36-46hvit str. 36-42

FOR EN BEDRE HVERDAG!Grete Waitz sålen i alle modeller

��&�"%�� %��#+��"��#�� "�!��"��$�"�� # "��

�-6&25.�,0..5/&��.&%�3*/&��*//#8((&2&��&2�2&(*0/3&/4&2�'02 =2�;34&2%"-�0(�-*((&2�.*%4�*��&%."2,�'8-,&��8&/�&2�*�546*,-*/(�0(6&,34��0(�,+&//&4&(/&3�"6�&4�"--3*%*(�/<2*/(3-*6�0(�(0%&�'02#*/%&-3&24*-��3-0��"2%&2.0&/�0(�!283*-��0..5/&/�4*-#82�&4�#2&%4�31&,4&2�*//&/�'2*4*%�0(�)"/%&-�

�-6&25.�,0..5/&�3,"-�)"�/8�'"(3+&'�'02�1-&*&��2&)"#*-*4&2*/(�0(0.302(��&44&�&2�%&/�34=234&�3&,402&/�*�,0..5/&/��#&349&/%&"6�$"��9236&2,�0(�&4�#25440�%2*'43#5%3+&44�19�$"��,2��.*--�!+&/&34&/�0.'"44&2�*/34*453+0/34+&/&34&�0(�)+&..&#"3&24&�4+&/&34&2�0(84&2�3&26*$&�4*-�&-%2&��'5/,3+0/3)&..&%&�0(�"/%2&�.&%�1-&*&��0(0.302(3#&)06�

��3+&'&/�%&-4"2�*�29%."//&/3�-&%&2(2511&�

��34*--*/(&/�=/3,&2�6*�9�4*-3&44&�&/�48%&-*(�0(�&/("3+&24�-&%&2�30.�&23"."2#&*%302*&/4&24�0(�)"2�(0%�,+&//3,"1�4*-�0''&/4-*(&6&-'&2%34+&/&34&2��0(�30.�

:��2�&/�%2*6,2"'4�'02�6*%&2&546*,-*/(�"6�4+&/&34&/&�:��2�2&35-4"402*&/4&24�.&%�"/36"2�'02�011'=-(*/(�"6�'"(��1&230/"-�0(�=,0/0.*

:��2#&*%&2�3834&."4*3,�.&%�,6"-*4&4�0(�,0.1&4"/3&546*,-*/(�

� ��%��$��'�:� "."2#&*%�.&%�%8,4*(&�0(�&/("3+&24&�&/)&43-&%&2&:��0%&�#25,&25/%&23=,&-3&2�0(�(0%&�.&%"2#&*%&25/%&23=,&-3&2:��/�6&-'5/(&2&/%&�'"("6%&-*/(:��=//�0(�"2#&*%36*-,92�&44&2�"64"-&

=,&2&�.9�%0,5.&/4&2&�2&-&6"/4�)=8&2&�54%"//*/(�0(�-&%&2&2'"2*/(��

�*"��"�� !!�'#��"� ��#$��(#�&��&��#��$��29%."//��2&/&��6&/34"%��*%4-5/%��4-'�� &�1034�*2&/&�&6&/34"%�.*%4-5/%�&-6&25.�,0..5/&�/0�0(�&--&2��/34*453+0/3-&%&2��%%/8��*&/��4-'�� &1034�0%%/8�-*&/�&-6&25.�,0..5/&�/0

=,�19�34*--*/(�6*"�&-&,420/*3,�3=,/"%33,+&."�19�,0..5/&/3�/&443*%&777�&-6&25.�,0..5/&�/0�&--&2�3&/%�3=,/"%�4*-��-6&25.�,0..5/&��0,3��-6&25.��11(*�3",3/5..&2�30.�'*//&3�*�,5//(+=2*/(&/�

�)�� 0,40#&2��

fel_13_Layout 1 08.09.10 15.29 Side 13


Sabah Magid har fått følge med en

lokalt ansatt i Norsk Folkehjelpfor å komme seg forbi veisperrin-gene på den tre timer lange bil-

turen mellom den kurdiske hovedstadenErbil til Sulaymaniyah, der Norsk Folke-hjelp har kontor. Han spør etter fagforen-ingskameratene i Norge. Han savner demveldig, og ser stadig på Norge som hjemme.

Sabah kom som kurdisk flyktning tilSandefjord året før den amerikanske invasjonen i Irak. Hans eldre bror var forfulgt på grunn av aktiv motstand mot Saddam, men greide å flykte til Norge.Sabah ble innkalt til politiet og fikk valget:Å få broren hjem, eller gå i politiets tjeneste. Han hadde bare én ting å gjøre: Å rømme selv.

Under flukten var han gjemt i en lastebil,fra land til land til han kom til Norge i juli2002. Han søkte asyl, og med Fagforbun-dets hjelp fikk han etter noen år fast jobb iSandefjord kommune. Han fikk bruk forutdannelsen sin som sosiolog, og var engodt integrert miljøarbeider i kommunenda UDI avslo asylsøknaden hans.

Misforsto utlendingslovSandefjord kommune lot Sabah fortsette ijobben mens anken på asylavslaget ble behandlet, helt til utlendingspolitiet troppetopp, og norsk rett fastslo at dette varlovstridig.

For å ha misforstått utlendingsloven, fikkkommunen en bot på 40.000 kroner. Sabahble straffet med utvisning fra Schengen -området. En stor underskriftskampanje, interpellasjon i Stortinget og brev fra Fagforbundet til daværende statsråd BjarneHåkon Hanssen om en mer humanasylpolitikk, førte ikke fram.

Sabah ble fratatt muligheten til å brødføseg selv, samtidig som norske myndighetererkjente at de ikke kunne sende ham hjemtil Irak, fordi det var for farlig. Sabah tokselv avgjørelsen og reiste fra Norge.

– Det var ikke lett. Jeg hadde ingenanelse om hvordan livet ville bli, sier Sabahnår vi møter ham på irakisk jord.

Møter sine Sabah landet i Nord-Irak i januar 2009.

– Jeg var både glad og trist. Å møte morog søster var kjempekoselig. De haddesavnet meg veldig. Og jeg hadde savnetdem. Men hodet mitt var i Norge: Ville detbli mulig å komme til Norge igjen?

På flyplassen var også hans forlovede,Dilan (28). Hun ventet på ham i seks år.

– Vi er gift nå, smiler Sabah. Etter tilbakekomsten, bodde Sabah først i

hjembyen Kirkuk i tre–fire måneder. Så flyttet han og Dilan til Erbil, hovedstaden i

den delvis selvstyrte kurdiske regionen.Moren ble også med.

– Jeg ville ikke la mor være igjen alene.Det er for farlig for henne. Vi bor sammen iErbil nå, sier han.

Sabah har sett mennesker bli revet i filler.Skrekken sitter i kroppen. Bomber, drap ogkidnapping preger beskrivelsen han gir avhjembyen Kirkuk.

– Barn blir kidnappet av kriminelle. Der-som foreldrene ikke betaler for å få demtilbake, blir de selv drept, forteller Sabah.

Han ønsker å dra tilbake til Kirkuk når

SABAH-SAKEN

• Kurdiske Sabah Julil Magid kom til Norge som flykt-ning i 2002.

• Fast jobb som miljøterapeut i Sandefjord kommunefra 2005 og medlem av Fagforbundet.

• Fikk avslag på asylsøknad, og kommunen ble dømtfor brudd på utlendingsloven

• Sabah reiste til Kirkuk i Nord-Irak i januar 2009.

– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se noenfra Norge her! Sabah Julil Magid (35) lyseropp i et stort smil når han møter Fagbladeti Nord-Irak.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Med livet på ventRetur av irakiskeflyktningerIfølge UDI har 363 irakere hittil i årbenyttet seg av et frivillig returprogramtil Irak. Politiets utlendingsenhet opplyser at

per 1. september er 98 personer tvangs -utsendt til Irak så langt i år. Tvangsretur strider mot ønskene til

selvstyremyndighetene i Nord-Irak, som støtter seg til FNs vurdering av sikker-hetssituasjonen.– I Kirkuk er det for eksempel eksplo -

sjoner og angrep mot kurdere oguskyldige sivile. Vi kan ikke tvinge folk tilå være i områder som ikke er sikre, sierKawa Mahmoud, talsperson for den kur-diske regionalregjeringen, til NRK.

fel_14-16_Layout 1 08.09.10 15.17 Side 14


det blir roligere. Han syns de stridendepartene gjør lite for å finne en løsning forden oljerike og multietniske byen, og ermer interessert i olje enn i folk.

Vil forme framtidaSabah har skaffet seg en midlertidig jobbmed veibygging. Men han håper han kan fåbruke utdannelsen sin til å arbeide medmennesker. Fra Norge har han erfaring medkonfliktløsning blant ungdom med ulik etnisk bakgrunn.

På ønskelista står jobb i Norsk Folke-

hjelp eller en liknende organisasjon som arbeider for kvinner og ungdom og for åbygge opp igjen et sivilt samfunn i detkrigsherjede landet.

Han vil gjerne være med på å formeframtida i eget land. Han deltok i valget pånytt parlament i mars, i Kirkuk der han erinnført i manntallet. Bevæpnede mennvoktet valglokalene.

– Det var forbudt å kjøre bil i byendenne dagen. Alle måtte gå til fots på grunnav bombefrykt. Men valget gikk heldigvisfredelig for seg.

– Når du tenker på framtida, ønsker du deg barn?

– Vi venter litt. Jeg håper å komme til -bake til Norge. Det er min drøm. En drømjeg deler med kona. Men om det noen gangskjer, aner jeg ikke, medgir Sabah.

Ønsket om å studere videre og lære endamer er også sterkt.

Endret kvinnesynSabahs kvinnesyn er endret etter årene iNorge. Hvordan blir han nå møtt sommann i Kurdistan?

DELT MELLOM TOLAND: Kurdiske SabahMagid savner livet iNorge, og ønsker åbidra til et demokratiskKurdistan der folk kanfå leve i fred uten fryktfor å bli drept.

<

fel_14-16_Layout 1 08.09.10 15.17 Side 15


– Når jeg går ut med Dilan, ser folk rartpå oss. Jeg får telefoner fra familie og venner: Hvordan kan du ta din kone tilsteder der det serveres alkohol og det erandre menn? Jeg svarer: Hvorfor ikke?Hun er sammen med meg, sin mann! Jegbehandler kvinner her som jeg ville gjøre i Norge. De sier til meg at jeg er redd forkona, fordi jeg hjelper henne i huset.

– Hva syns Dilan?– Hun trives og liker den måten jeg er på.

Vi er enige om alt og gjør ting sammen. Sabah føler seg fremmed for den kvinne-

undertrykkende æreskulturen som fortsattpreger det kurdiske samfunnet han kommerfra. Han tar sterkt avstand fra vold motkvinner og fra tvangsgifte.

– Skikken der foreldre kan gifte bort endatter mens hun ennå er et barn, og reg-istrere det som gyldig ekteskap hos en mul-lah, må det også bli en slutt på, mener han.

Asylskjebner Sabah blir ille til mote når vi forteller atNorge siste år har tvangsreturnert mangeirakiske asylsøkere.

– Hva skjer med flyktninger som blirsendt hjem fra Europa?

– Noen av dem klarer å tilpasse seg.Andre ikke. Selv har jeg hørt om fire somhar tatt livet av seg, sier Sabah. Han trordet er flere.

– To av dem jeg kjenner til har kommetfra Storbritannia. En ble sendt hjem fraSverige, og en fra Tyskland. To av demgjorde ende på livet i Erbil, de to andre iSulaymaniyah, sier Sabah stille.

Tegn til bedringSabah drømmer om et samfunn der folkkan si meningen sin uten å bli drept.

– Broren til kameraten min ble drept dahan skrev en kritisk artikkel om rikdom-men til de nye makthaverne i Kurdistan.Han skrev om sin drøm om å få del i rik-dommen så han kunne skaffe lege til morensin i Erbil. Etter flere trusler ble han kid-nappet og skutt, sier Sabah.

Demokrati er også på Sabahs ønskeliste: – Det blir neppe som det norske. Men

tar vi tiden til hjelp, vil det bli bedre. Dethar allerede blitt bedre, mye bedre.

Hva som vil skje nå når amerikanernehar trukket ut styrkene sine, tør han ikkespå noe om.

– De politiske partiene i landet har ennåikke blitt enige om regjering, et halvår etter valget i mars. Grupperingene kranglerom hvem som skal bli president. Det er på tide at de blir enige. Vi trenger en regjering som kan styre landet nå, sierSabah Julil Magid.

– Jeg håper på et liv i fred. At folk har detde trenger og kan leve som mennesker, ogikke i vold og kaos.

IRAKISK KURDISTAN

• Delvis selvstyrt region i Nord-Irak. • President i Kurdistan Regional Government er

Massoud Barzani.• Regionen er en del av den irakiske føderasjonen. • Befolkning: Om lag 6,5 millioner innbyggere.• Omfatter de tre provinsene Dohuk, Erbil (hovedstad)

og Sulaymaniyah.• Grenser mot Syria, Tyrkia og Iran.• Strid om oljebyen Kirkuk skal være provins i Irak

eller Kurdistan.

«Broren til kameraten min ble drept da hanskrev en kritisk artikkel om rikdommen tilde nye makthaverne i Kurdistan.»

fel_14-16_Layout 1 08.09.10 15.17 Side 16


Det er alle valgene som virker forvirrende.Fra og med neste år kan du selv velge hvormye og når du vil ta ut folketrygden. Folketrygdens sluttsum er lik; det er når

du velger å slutte i lønnet arbeid som bliravgjørende for hvor mye du får å rutte medsom gammel. OBS! Hvis du begynner å taut pensjon før 67 år, så gjelder ikke 66prosent fullt ut. Tenk deg at du har en folketrygdkake på

tre millioner kroner. Det får du hvis du harjobbet i 30 år og sluttlønna er på knapt300.000 kr. Hvis du går av ved 62 år, blir det en lavere

årlig sum fram til du er 80 år enn hvis jobberfram til du er 67 år, og så begynner å spise av

kaka. Valget er tre millioner delt på 18 år(166.600 kroner), eller 13 år (230.700 kr). Først og fremst; for deg med offentlig

tjenestepensjon, endres ikke reglene forAFP. Den muligheten forsvinner ikke meddet første. Du har ingen hast med å ta denavgjørelsen. Offentlig tjenestepensjon gir fortsatt ca.

66 prosent av sluttlønn hvis du har 30 årsopptjening.

Fra 62 år kan du velge:Folketrygdens alderspensjon. Da kan dujobbe hvor du vil og så mye du vil ved sidenav. OBS! Da gjelder ikke 66 prosent-regelenfullt ut.

AFP. Den blir redusert i forhold til arbeids -inntekt hvis du tjener mer enn 15.000 kr(som i dag). Det er ikke mulig å ta ut AFP i offentlig sektor og folketrygd samtidig.

Fra 65 år kan du velge:Å gå av med tjenestepensjon, dersom du harsæraldersgrense 65 år. Da kan du jobbe såmye du vil i privat sektor (uten offentligtjenestepensjon). Du kan ta ut delpensjon.

Eller:Du kan fortsette i lønnet arbeid uten å ta utpensjon. Da får du lønn, fortsetter å byggeopp tjenestepensjonen fram til 67 år, ogsparer opp folketrygdkaka. <

Hva skal jeg velge?Tikk. Takk. Klokka går mot 2011 og den nye omleggingen av pensjonene – til et system defærreste forstår. Men umulig er det ikke. Dette er valgene for deg med offentlig tjeneste -pensjon som er født før 1963. Husk at systemet belønner deg for å stå i jobb.Tekst: TITTI BRUN

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_17-19_Layout 1 07.09.10 14.31 Side 17


AFP

66% av lønna

Årsinntekt: 200.000Årsinntekt: 187.300

Kan maks tjene 15.000 i AFP-årene.

62 65 67 80

62Alder: 65 67 80

Lønn


62Alder: 65 67 80

Lønn


62Alder: 65 67 80

Folketrygd

Årsinntekt: 165.000

Årsinntekt: 124.400Kan tjene så mye du vil

fra privat sektor.

Folketrygd fra 67 år


Hvis du velger åjobbe som før, menbegynner å ta ut avfolketrygda

Hvis du velger å fortsette å jobbeutover 67 år

(Tjenestepensjonen vil ikke blihelt 66 % fordi du har spist litt av folketrygden.)

samordnet

samordnet

samordnet

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd



Folketrygd

Folketrygd


Eksemplene tar utgangspunkt i en person født i 1953, med 30 års opptjening og en sluttlønn på 291.000.

Hvis du har tjenestepensjon, er dettenoen av valgmulighetene dine:

samordnet

fel_17-19_Layout 1 07.09.10 14.31 Side 18


Folketrygd



Årsinntekt:193.000

60Alder: 6562 67 80

Lønn


60Alder: 6562 67 80



Folketrygdfra 67 år


Med offentlig tjenestepensjon kan du gå av med 66 % av lønna ved 65 år. Da har du to valg:

Årsinntekt: 291.000 Årsinntekt: 184.000

Årsinntekt:335.000

Lønn

60Alder:

Alder:

6562 67 80


Årsinntekt:193.000

Lønn

Lønn66%

60 6562 67 80

LevealdersjusteringEr avhengig av hvilket årdu er født og forventetlevetid for ditt årskull.Summen på pensjonenblir ikke lavere. Men denholder ikke takt medlønnsutviklingen. Økendelevetid vil gi litt laverepensjonsutbetaling.

PensjonsreguleringHvis lønnsutviklingen erpå 5 prosent, så får dubare en økning på 4,25prosent.

PensjonsgrunnlagetEr vanligvis din sluttlønn.

Offentlig tjeneste -pensjon: En brutto -pensjonsordning somsikrer en samlet pensjonpå minst 66 prosent avlønn ved full opptjening,som er 30 år.

Særaldersgrense:Særaldersgrensene beholdes. Mulighet til å gå av med full pensjonhvis din alder pluss tjenestetid er 85 år.

Samordning: Brutto -pensjonen samordnesmed folketrygden. Hvis du har begynt å ta utfolketrygd før 67 år, spiserdu noe av grunnlaget, ogda kan samlet pensjon blilavere enn 66 prosent.

AFP er uendret for demmed offentlig tjenestepen-sjon, og veldig forskjelligfra den i privat sektor.

Ordliste

Folketrygd

Offentlig tjenestepensjonsamordnet

samordnet

samordnet

samordnet


Folketrygd


Folketrygd

Med særald

ersgrense 6

0 år:

Med særald

ersgrense

65 år:

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_17-19_Layout 1 07.09.10 14.32 Side 19


Ildsjelen

Granvin-ordfører Jan Ivar Rødland har tre barnebarn. For å kunne se dem iøynene i framtida, måtte han reise seg ogtale sin egen partiledelse midt imot.

PortrettetTekst og foto: Per Flakstad

Det var engasjementet for bygda somgjorde at han sa ja til å stille på den lokaleArbeiderpartilista før lokalvalget i 2003.Skal fellesskapet fungere, må mange bidramed noe, slik at noen slipper å bidra medalt, er Jan Ivars filosofi, og nå var det hanstur til å ta et tak i den politiske dugnaden.Etterpå meldte han seg inn i partiet.

– Men jeg kunne ikke stått på en hvilkensom helst liste. Jeg er sosialdemokrat av leg-ning, og har alltid vært det. Derfor var detnaturlig å stå på Ap-lista, sier han.Men 2. juli var det slutt på idyllen. Etter

vedtaket om å bygge det som nå bare om-tales som «monstermastene i Hardanger»,vedtok lokallaget å legge ned vervene sine iprotest.– Slik jeg ser det, gjorde vi som sto i spis-

sen for vedtaket partiet vårt en tjeneste. Vihindret en massiv utmelding. I stedet utfor-dret vi folk til å bruke medlemskapet sitt påen positiv måte, og som et verktøy til åstoppe disse mastene som ingen av ossønsker, forteller han.Den lokale Arbeiderparti-ordføreren er

nøye med å understreke at han ikke er

alene om å fronte kampen mot Statnettsplaner. Han syns mange – ikke minst ung-dommen i regionen – har gjort en strålendeinnsats.– Dette handler om framtida vår, og hvor-

dan denne kommunen skal utvikles. Jegkunne ikke bare svelge regjeringens beslut-ning fordi jeg representerer det samme par-tiet som statsministeren, og samtidig settmine egne barnebarn i øynene, sier han.

Når vi rusler ned fra herredshuset iGranvin til friområdet ved fjorden, hilserordføreren på alle han møter. Både barn oggamle tiltales med fornavn. Slik er det i enliten kommune som ifølge Statistisk sentral-byrå har 952 innbyggere.– Jeg tror faktisk at vi er oppe i 964 nå,

smiler Jan Ivar Rødland optimistisk.Hans store håp og inderlige ønske er at

kommunen skal ha et så mangfoldig tilbudav kultur, sport og andre fritidsaktiviterer atdet blir attraktivt for ungdommene å bli. Oglike attraktivt for folk å komme flyttende.Siden starten på dette århundret har

innbyggertallet gradvis gått nedover, derforer tolv nye viktig for ordføreren. Det kan <

Jan Ivar RødlandAlder: 49

Stilling: 60 prosent ord-fører i Granvin og 40prosent skogbruks-

planlegger i Vestskog.Familie: Gift med Eldbjørg.

Tre voksne barn og trebarnebarn på 4, 5, og 7 år.

Aktuell: En av dem somfronter kampen mot

Statnetts planlagte master i Hardanger.

fel_20-22_Layout 1 07.09.10 14.34 Side 20

fel_20-22_Layout 1 07.09.10 14.34 Side 21


bety at kommunen er i ferd med å snu dennegative trenden.

Historie, og spesielt lokalhistorie, er noesom både interesserer og opptar Jan IvarRødland. Det første gjestene legger merketil når de kommer inn på ordførerkontoret iGranvin, er to rekker med til sammen tigamle svart-hvitt-bilder fra Granvin.Ett av dem er fra 1935 og viser statsminis-

ter Nygaardsvold som åpner den førsteelektriske jernbanen i landet, mellom Vossog Granvin.– Det er siste gang vi har hatt en statsmin-

ister på besøk, smiler han.

Kanskje er det lokale engasjementet oginteressen for Granvins historie et resultatav at ordføreren som guttunge ikke fikk mulighet til å feste ordentlig rot noe sted. – Jeg er født i Bodø, men flyttet landet

rundt helt til i slutten av barneskolen. Daslo familien seg ned i bergensområdet,forteller han.Selv opplever han at Granvin, der han

har bodd i 22 år, er det stedet der han kjen-ner at han har fått et godt rotfeste. Hanføler seg ikke som noen innflytter, og harikke inntrykk av at de som er født i bygdaser slik på ordføreren heller.

I en liten kommune som Granvin er detviktig at innbyggerne engasjerer seg og tarsin del av den lokale felleskapsdugnaden.Rødland er ikke den som er minst engas-

jert. Når han først fatter interesse for noe,ender han gjerne opp som leder etter korttid, ifølge kona Eldbjørg. Og derfor harfamilien av og til «hjulpet» ham med å sileengasjementene.For Jan Ivar har et bredt interessefelt, fra

skyting og annen idrett, via en gammelVolvo 144 med demontert motor, tilfrimerker og gamle poststempler.

I ungdommen var han en lovende hånd-ballkeeper som var med på å vinne kjem-peturneringen «Partille Cup» i Gøteborgsom 15-åring. Han var også inne på junior-landslaget en liten periode. Men så var detstopp.

Han ser nedover sine røslige 196 centi -meter og humrer litt: – Jeg var stor ogdekket mye, men så var det noen somsyntes jeg var litt tung og treg, og da ble jegfornærmet. Dessuten giftet jeg meg og fikkbarn tidlig, dermed ble det andre ting åbruke tida på, forteller han.Mange år senere var det barna som fikk

nyte godt av farens håndballinteresse – dasom trener.

Skyting har han også drevet med helt sidenungdommen: – Jeg likte veldig godt kombi-nasjonen av lagidrett, der fellesskapet varviktig og der alle var avhengig av hverandre,og skyting som en individuell idrett, der dubare hadde deg selv å stole på, sier han.Da han kom flyttende til Granvin, var det

nesten som å komme til himmelen for enivrig skytter, siden dette var en tradisjon ogen idrett som sto sterkt i bygda.Og helt i tråd med Jan Ivars personlighet,

har han vært leder av skytterlaget i mangeår, og var en av drivkreftene bak den nye,moderne skytebanen som sto ferdig 7. juli2000.– Da jeg lå på standplass i det første laget

som åpnet banen, hadde jeg virkeligfølelsen av å være med på noe stort. Vihadde arbeidet med den nye banen i mangeår, og det var en lang prosess der vi måttediskutere oss fram til felles løsninger. Formeg var det en sterk opplevelse å få væremed på dette. Og vi har tatt vare på deførste skivene. For oss er det historisk materiale, sier han.

I det siste har fritidsinteressene måttetvike plassen for engasjementet rundt deomstridte mastene. Selv om hele saken nåskal vurderes på nytt, understreker han atkampen slett ikke er vunnet.–Vi har fått en time out på den ene bane-

halvdelen, mens spillet ser ut til å fortsettepå den andre. Egentlig er situasjonen littforvirrende akkurat nå, sier han, og siktertil debatten om hva regjeringens snuop-erasjon i Hardanger egentlig innebærer.– Jeg velger å tro på folk når de sier at

sjøkabel skal vurderes på en seriøs måte.Derfor er jeg nå opptatt av at vi får spilleinn våre synspunkter, og at de blir behan-dlet på en ordentlig måte, slik at vi får troverdige svar tilbake. Denne saken har toviktige symbolsider ved seg: Den ene er inngrepet i naturen, den andre – minst likeviktige – er forholdet til lokaldemokratietog følelsen av å bli tatt på alvor og lyttet til,sier han.

Ordfører Rødland er ikke den som gir segså lett når det er noe han har fattet interessefor. Som ivrig filatelist, startet han selvsagten frimerkeklubb i Granvin. Fortsatt er deto medlemmer igjen, ler han.– Visste du forresten at Granvin har hatt

hele åtte postkontorer, alle med ulike stem-pler? fortsetter han ivrig. Han syns det erspennende å kombinere frimerkeinteressenmed sin lokalhistoriske interesse, men mangler fortatt noen sjeldne stempler somhan gjerne skulle hatt i samlingen.Så hvis noen av Fagbladets lesere skulle

sitte på et poststempel fra Øvre Graven i perioden 1892 til -98 som de kunne tenkeseg å kvitte seg med, så er det bare å ringeJan Ivar Rødland. For da blir han kjempeglad!

Portrettet < Jan Ivar Rødland

fel_20-22_Layout 1 07.09.10 14.34 Side 22

Du får:3 overnattinger3 frokoster3 to-retters middager/buffeer

med kaffe

Mulighet for 5 overnattinger med frokost og 5 to-retters middager/buffeer:

Kun 3 199,- per person i dobbeltrom

Mulighet for 3 overnattinger med frokost:

Kun 999,- per person i dobbeltrom

Norges eldste høyfjellshotell Thon Hotel Gausdal, ligger i naturskjønne og maleriske Gausdal, på Peer Gyntveien. Her fi nner du en praktfull tradisjonell at-mosfære, alle moderne fasiliteter og ak-tivitetene er mange. Besøk Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, eller ta en dagstur til OL-byen Lillehammer.

Ankomst: Valgfri frem til 25.10.2010.

3 dagers storbyferie i Bratislava- Slovakias spennende hovedstad

4 dager på Skeikampen og Lillehammer, inkl. ½-pensjon

Kun

699,-per pers. i dbl.rom

Kun

2 199,-per pers. i dbl.rom

Thon Hotel Gausdal

Du får:2 overnattinger

2 frokoster

Hotel Baronka i Bratislava, Slovakia

Hotel Barónka ligger i Brati-slava, Slovakias vakre og spennende hovedstad. Bratislava er for de fl este et nytt og spennende bekjentskap, her møtes nytt og gammelt i en av Europas yngste nasjoner. Hotellet ligger i en av byens mest rolige og attraktive bydeler. Det går trikk inn til Bratislava sentrum like utenfor hotellet.

Ankomst: Valgfri frem til 24.12.2010 & 03.01. - 27.12.2011.

4 dagers pakkereise med fly og hotell i Riga

Fagbladet gir deg høstens beste ferietilbud

Bestill nå på 800 300 98 Opplys annonsekoden Fagbladet

Bestill nå på 800 30 850 Opplys annonsekoden Fagbladet

Fra

2 495,-per pers. i standard dbl.rom

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Juleshopping i Riga Du får:Flyreise med Norwegian Air Oslo - Riga t/r.Alle flyskatter og avgifter.3 overnattinger inkl. frokost på SPA-

hotellet Nordic Hotel Bellevue.

Avreisedatoer: Fra 12. til 15. november 2010 / fra 19. til 22. november 2010 / fra 26. til 29. november 2010

Ikke inkluderet i prisen:ForsikringerTransfer mellom flyplass/hotellEnkeltromstillegg for standard rom, kr 700.Superior dobbelt rom med fri inngang i Spa-senteret, kr. 500.Enkeltromstillegg for superior rom med fri inngang til spa-senteret, kr. 950,-Eksp.gebyr, maks kr 89,-

Bli med på juleshopping i Riga! Prisene i Latvias hovedstad Riga, er gjennom-gående lavere enn i andre europeiske storbyer. Så her er det penger å spare. Shoppingsentrene skiller seg ikke nev-neverdig ut fra de vi har her hjemme, bortsett fra at prisene er mye lavere.

Nordic Hotel Bellevue ligger sentralt plassert i Latvias hovedstad. Fra hotellet er det utsikt til Rigas berømte opera, og du bor like ved byens historiske sentrum. Rommene er fargerike og stilfullt innredet med designermøbler. På hotel-let er det spabad, dampbad og sauna. Spabadet tilbyr massage og forskjellige ansiktsbehandlinger, kroppsbehandlin-ger og skjønnhetssalong. Hotellet har en restaurant og en bar/lounge.

Juleshopping i RigaJuleshopping i Riga

© SkeikampenBratislava Slott

Denne reise arrangeres av Best Travel, som er en del av DTF group. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 2190. Detaljert program finner du på www.dtf.travel.no, HUSK å inntaste annosekoden Fagbladet

fel_23_Layout 1 08.09.10 15.30 Side 23


Bare spør

FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål og svar. Brev som ikkekom mer på trykk, blir ikkereturnert. Vi har dessverreheller ikke anledning til å svarepå henvendelser som vi ikkefinner plass til i bladet.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av all -menn interesse besvares av ansvarlige fag konsulenter.Hvis du får problemer påarbeids plassen – ta først kontakt med din lokale tillits -valgte. Det er derfor hun ellerhan er der.

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Unni RasmussenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Jeg jobbet femtimer overtid før mitt ordi næreskift startet. Hva skal jeg skriveav overtid i et slikt tilfelle, 50prosent og/eller 100 prosent?

I hovedtariffavtalens punkt6.6.2 står det 50 prosent totimer før ordinær vakt. Men påpunkt 6.6.3 om 100 prosent stårdet fire timer før ordinær vakt?

Hvordan skal jeg skrive mintimeliste?

Medlem

SVAR: Bestemmelsene du visertil er i hovedtariffavtalen mel-lom KS og LO/Fagforforbundetkap. 1, §§6.6.2 og 6.6.3

For å kunne finne ut av hvadu har krav på, er det viktig atdu ser på hele teksten i beggeparagrafene. §6.6.2 omhandlerovertid som skal godtgjøresmed 50 prosent og §6.6.3

omhandler overtid hvor til-legget skal være 100 prosent.

Overtid som utløser 50 pro -sent tillegg, er overtid utført deto første timene før ordinærtskift starter, eller fire førstetimer etter ordinært skift slutter.

Overtid som utløser 100 prosent, er overtid som sam-menlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etterordinært skrift, samt overtids -arbeid utført til andre tider enndet som er nevnt i §6.6.1 eller6.6.2.

Du har arbeidet fem timerovertid før vakten starter.Under forutsetning av at du harfull stilling har du i henhold tilde nevnte bestemmelser kravpå to timer overtid med 50prosent tillegg, (jfr. §6.6.2 − totimer før ordinært skift starter)og tre timer med 100 prosent

tillegg, (jfr. §6.6.3 − overtid utført til andre tider enn nevnt i §6.6.1 eller 6.6.2).

Bestemmelsen i §6.6.3 om100 prosent tillegg for overtidsom sammenlagt overstiger fire timer, kommer ikke til an vendelse i ditt tilfelle. Dennebestemmelse gjelder f.eks. der-som en ansatt arbeider overtidto timer før vakten starter og tre timer etter at vakten er slutt.Godtgjøringen blir da fire timermed 50 prosent tillegg og entime med 100 prosent tillegg.Vedkommende trenger altsåikke å arbeide mer enn to timerovertid umiddelbart etter ordinært skift før 100 prosentslår inn, fordi samlet overtid ermer enn fire timer.

Unni Rasmussen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet

Overtid før brannskift

BåtferieSPØRSMÅL: Hvorfor er detbare på bilforsikring at du kanfå et erstatningskjøretøy omuhellet er ute? Du trengerdet like mye om for eksem-pel båten blir skadet midtunder ferieturen langs kysten.

Ole G.

SVAR: Det har du helt rett i,men dette blir det enendring på nå. Enegen fritidsbåtfor-sikring for LO-medlemmer fraLOfavør har nye og bedrebetingelser enn tidligere båtforsikringer.

Forsikringen sikrer degdagserstatning ved avbrutt

ferie tur, og møter dermed noeav det behovet du nevner. Erstatningsbeløpet avhenger avhvilken kasko du har. I tillegger egenandelen satt ned til 3000

kroner. Les mer om fritidsbåt-forsikringen og vilkårene på lofavor.no.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank1 Gruppen

fel_24-25_Layout 1 07.09.10 14.52 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg jobber ved etbo- og omsorgssenter. I januarhengte avdelingslederen opp etspørsmål om vi ville ha fordeltrøde dager over 26 uker, ellerannenhver rød dag. Ingen gatilbakemelding på vår avdeling.Da påsketurnus ble hengt opp,ønsket flesteparten av oss åjobbe F3-dagene selv. Alle somønsket, fikk lov til dette, og viskrev selv inn i vaktboka at viønsket å jobbe selv.

Avdelingsleder sa vi fikk lovfordi ingen hadde gitttilbakemelding på spørsmålethun hang opp i januar. På flereavdelinger fikk de ikke lov.

I mai og i pinsen ønsket defleste, og jeg selv, å jobbe F3-vaktene selv. Da saavdelings leder at vi ikke fikklov. Kan avdelingsleder eller arbeidsgiver nekte oss dette?

Tove

SVAR: Arbeidsmiljølovenshoved regel er at alle så vidtmulig skal ha fri på søn- oghelgedager (§ 10-8). I virk-somheter hvor det etter lovener tillatt med søndagsarbeid,skal arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsar-beid ha arbeidsfri følgendesøn- og helgedagsdøgn. Slikfritid gis uten trekk i lønn. Detkan gis fritid ut over dette.Fritid som gis på helgedagerpga. lovens minimumsbestem-melse, markeres med F3 påturnus planen.

I en virksomhet som er bundet av en tariffavtale, kanarbeidsgiver og tillitsvalgte av-tale en arbeidstidsordning som igjennomsnitt gir arbeidstakerarbeidsfri annenhver søn- oghelgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at detukentlige fridøgn minst hver

tredje uke faller påsøn- ellerhelgedag.

Det vanlige er atdet utarbeidesegne turnusplanerfor de store høyti-dene. Dette blantannet for å sikre atalle ansatte for såmange røde dager

fri som de har kravpå og som virksomheten har

mulighet til å gi. Ut ifra det duoppgir antar jeg at det hos dereogså utarbeides egne høytids -turnuser og at det er avtalt engjennomsnittsberegning av derøde dagene. Du sier at flereønsker å jobbe F3-dagene selv,men ikke får lov. Dette kan hasammenheng med at dere daikke vil få så mange røde dagerfri som dere har krav på i henhold til arbeidsmiljøloven.

Unni Rasmussen,


SPØRSMÅL: Hvordan virkerAFP for oss med lav lønn. Jeghar hørt at du må ha en inntektpå over 400.000 for å kunne gåav med AFP. Minstelønnen idag er rundt 300.000, og da vildet være mange medlemmer iFagforbundet som ikke vil haråd til å gå av med AFP. Stemmer dette?

Karin

SVAR: Det er ikke noe krav om at en arbeidstaker må tjene400.000 kroner i året for åkunne gå av med AFP. Men det

stilles følgende krav til inntektfor å kunne gå av med AFP:1. Du må ha en pensjons-

givende inntekt i folke -trygden som omregnet tilårsinntekt overstiger folke -trygdens grunnbeløp: (75.641kroner pr. 1. mai 2010.)

2. Du må ha hatt en tilsvar endeinntekt også året før du tar utpensjon.

3. Du må ha minst ti år medopptjening av pensjonspoengi folketrygden fra og med detåret du fylte 50 til og medåret før fratreden.

4. I de ti beste inntektsårene fraog med 1967 til og med åretfør du fratrer, må du ha hatten gjennomsnittlig pensjons-givende inntekt på minst togrunnbeløp i folketrygden.Den folketrygdberegnede

AFP-pensjonen består avgrunn pensjon, tilleggspensjon(eventuelt særtillegg), og etskattepliktig beløp pr. år på20.400 kroner.

En sluttlønn på 300.000 kro-ner sier i seg selv svært lite omnivået i en AFP-pensjon, fordidet er inntekten gjennom hele

yrkeslivet som er avgjørende for hva pensjonen endelig blir.

Pensjonen må beregnes individuelt. I forhold til tid -ligere inntekt, vil i praksis demed lavest lønn få relativt setthøyere pensjon av sluttlønnenenn de høytlønte. Dersom enarbeidstaker har hatt en jevninntekt med 40 års opptjening i folketrygden med poengtallhvert år, vil en inntekt på300.000 gi omlag to tredeler avinntekten i pensjon.

Arvid Tønnesen,


Størrelse på inntekten og AFP

Ønsker å jobbe på røde dager

fel_24-25_Layout 1 07.09.10 14.52 Side 25

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen

Stram til skrusikringene i sikringsskapet1 2 3

Brannsikkerhet i hjemmet

Ven

nlig

st ik

ke f

jern

fra

hje

m /

Plea

se d

o n

ot

rem

ove

fro

m h

om

e

Sjekkliste for egenkontroll

230x135 LOfavør indd 1230 135 LOf i dd 1 04 08 10 13 1104 08 10 13.11

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_26_Layout 1 08.09.10 15.32 Side 26


Kroppen blir sterkere av bevegelse. Det gjør også selvtilliten og selvrespekten.Bevegelsesveileder Julie Skjønberg syns begge deler er like viktig. Side 32

Sterkere med bevegelse

Helse ogsosial

«De ansatte ved Herlev sykehus drarlasset sammen. Ingen profesjonskamp.

Det er ingen slåssing omarbeidsoppgavene.» Side 42

Kjellfrid T. Blakstad

� AlarmtelefonBarn og unge kan få hjelp 24 timer i døgnet av erfarne telefonvakter vedAlarmtelefonen 116 111. Driftsansvareter i Kristiansand, men i nær kontaktmed lokale barnevern. Side 30

� Utfordrer politikerneMalvik kommune i Sør-Trøndelag er en av flere kommuner som har fåttråd fra konsulenter om å legge nedsykehjemsplasser. Lillian Eriksen fraFagforbundet problematisererrådene. Side 36

� Ulik verdsettingHjelpepleier Bjørn Roger Knutsen tar til orde for at realkompetanse og personlig egnethet må gi økt anerkjennelse og økt lønn. Side 40

GIR STYRKE: – Samspill og fysisk bevegelse styrker helemennesket, sier JulieSkjønberg. Hun møterMary Koppang ukentlig.

Foto

: Erik

M. S

undt

hel_27_Layout 1 08.09.10 10.59 Side 27


Helse og sosial

Den store utfordringen medSamhandlingsreformen kan bliorganisering og finansiering avdet langsiktige folkehelse-arbeidet i kommunene.

Gevinsten av godt forebyggendearbeid viser seg ikke umiddelbart.Og mens resultatene lar vente påseg, blir kommunene også pålagtå dekke en del av de utgiftenesom sykehusene nå dekker.– Lokalt må vi venne oss til å

tenke kommunen som tilrette -legger og utøver av godt folke-helsearbeid. Det betyr athelse perspektivet kan inn i detmeste av det arbeidet som gjøres ikommunene, sier Mette Nord,nestleder i Fagforbundet. Hunforstår forebyggende helsearbeidsom alt det som bidrar til å holdeoss fysisk og mentalt friske, ogtilrettelegging for et godt liv selvom man blir rammet av sykdomeller en funksjonshemning. Det innebærer at ansatte i offentligetjenester er delaktig i det viktigefolkehelsearbeidet.– Leksehjelp kan for eksempel

være viktig for å gi alle barn mulighet for en bedre læring ogmuligheter til utdanning og ar-beid uavhengig av hvilke ressurserden enkelte har hjemme, sierNord. Hun nevner også retten til

barnehage, vei, renhold og avfalls -håndtering som viktige sider vedfriskvernarbeidet.Men folkehelsearbeid er lang -

siktig, og resultatene i form avbedre helse og mindre behov forbehandling, blir kanskje ikke synlig før om 20 år.– I mellomtida vil Fagforbundet

arbeide for at de nødvendigekostnadene blir lagt inn i stats-budsjettene framover. Vi må passe

på at økningene blir store nok tilat kommunene kan håndtere denye kravene, sier nestlederen iFagforbundet.Hun mener også at det er viktig

at kommunene samarbeider medorganisasjonene om utvikling avkompetanse blant sine ansatte slikat det er mulig å nå målene påkort og lang sikt.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Det meste er helsearbeid

ØKONOMI: Kommunene må få nok penger fra staten til å gjennomføre sindel av samhandlingsreformen, mener nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

Fagforbundet arrangerer enkonferanse om Samhandlings -reformen 7. oktober. RandiRøvik, rådgiver i Fagforbundet,sier at søkelyset vil bli satt påstatus i reformarbeid. Forslag tilny helse- og omsorgslov vil blilagt fram i høst. Ogsåstatssekretærutvalget som ser

på finansiering av helsetjenes -tene, legger fram sitt arbeidseinere i år.– Fagforbundet utfordrer

flere departementer enn Helse-og omsorgsdepartementet til å integrere forebygging i sitt arbeid, opplyser Røvik. Hunlover også presentasjon av en

rekke interessante samhandling -prosjekter.Fagforbundets fylkeskretser er

invitert til å delta med to repre-sentanter fra sine samhand-lings utvalg. Også lederne i enrekke av forbundets faggruppervil delta i tillegg til representan-ter for den sentrale ledelsen. KES

Konferanse om samhandling

Tidlig innsatsmot skolefrafallHver tredje elev som begynner ivideregående, fullfører aldri skole-gangen. Innsatsen for å reduserefrafall i videregående bør settesinn allerede i barnehagen, menerforskere. Kommunenes arbeidsgiveror-

ganisasjon KS har gitt Norsk insti-tutt for oppvekst og aldring,Nova, og Rambøll ManagementConsulting i oppdrag å utarbeideen kunnskapsoversikt og en presentasjon av tiltak som kan redusere frafallet i skolen.– Når en ungdom slutter på

skolen, er dette sluttpunktet i enprosess som kan ha begyntmange år tidligere, påpeker Nova-forsker Sabine Wollscheid. Hennes gjennomgang av

forskning viser at tiltak må settesinn allerede i førskole- og barne -skolealder dersom frafallet ivideregående skole skal kunne begrenses. Disse tiltakene børblant annet omfatte styrking avspråk- og leseferdigheter som ergrunnlag for senere læring.– Når opp mot 50 prosent av

elevene på helsefag slutter før deer ferdig utdannet, er det alvorlig,sier direktør Sigrun Vågeng i KS.KS-heftet «Tidlig innsats» skal

inspirere landets kommuner til åta tak i frafallsproblemene. Herpresenteres gode eksempler påhvordan det jobbes med tidliginnsats i et utvalg norske kom-muner.

Tekst: SIDSEL HJELME

Foto: Sidsel H

jelme

Illustrasjonsoto: colourbox.com

hel_28-29_Layout 1 08.09.10 11.01 Side 28


LØNNSØKNING: Tarifforhandlin-gene for tannhelsesekretæreneer i mål.

Jan Davisden er uenig medJens Stoltenberg som åpner forprivat innsats i et eldreløft.

Da regjeringen gjennomførtebarnehageløftet, var den avhengigav en kraftig utbygging av de private barnehagene. På spørsmålfra avisa Klassekampen sier JensStoltenberg at det også kommertil å være et betydelig innslag avprivate i eldresatsingen.– Ingen satsinger er helt like,

men det er en opprustning somkan sammenliknes med det vigjorde i barnehagesektoren. Deter slått fast i regjeringserklærin-gen at vi skal sikre at alle somtrenger det, har sykehjemsplasseller tilsyn i omsorgsbolig i 2015.Det har veldig store dimensjonerover seg, og det kommer heltsikkert til å være private sombidrar, ikke minst mange frivillige,

sier Stoltenberg til Klassekampen.Utspillet vekker ikke begeistring

hos Fagforbundets leder, JanDavidsen.– Jeg syns dette er en dårlig idé.

Det private innslaget i barne-hageløftet var ikke det mest vellykkede om vi ser på bruken av

statlige midler hos dem som eierdisse barnehagene. Jeg tror myemer på en systematisk styrking avkommuneøkonomien som skaperrom for utbygging av eldreoms -orgen og sikrer kvaliteten på tjen-esten, sier han til Klassekampen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Uenige om private bidrag

Ny avtale fortannhelse -sekretærerTannhelsesekretærene har fåtten ny mønsteravtale medsamme minstelønnssatser oggenerelt tillegg som i kommu-nal sektor.Det vil si at alle får et

generelt tillegg på minst 7100kroner fra 1. mai, eller 2,1prosent av grunnlønna hvisdette er mer enn minste-beløpet.I tillegg er partene blitt

enige om at det skal gis et individuelt tillegg på 2500kroner fra 1. mai som kom-pensasjon for lokale forhan-dlinger. Matpengesatsen erogså økt til 78 kroner.Andre endringer i avtalen er

tilbud om hepatitt B-vaksinepå arbeidsgivers regning ogmulighet for inntil to timerspermisjon til utviklingssam-taler (konferansetimer) påskolen og rett til fri minimumen halvtime for å amme sitteget barn to ganger i løpet avarbeidsdagen.Dermed er begynnerlønn

for stillinger uten krav omsærskilt utdanning på239.800, mens topplønn etterti år er 306.000. For stillingermed krav om fagbrev ellertilsvarende, er begynnerlønna279.200 og topplønn etter tiår 335.300. PF

UENIGE: Statsminister Jens Stoltenberg vil at private aktører skal inn i eldresatsingen. Forbunds leder Jan Davidsen mener dette er misbruk avstatlige midler.

Foto: Per Flakstad

Illustrasjonsfoto: Even Tømte

Kom mat du skjønne milde i Fag-bladet nr. 8 har vakt begeistringhos mange. Men noen av demsom arbeider på sentralkjøkken, eruenig med seksjonsleder KjellfridBlakstad i at «institusjonene erbest tjent med å holde egetkjøkken – ikke at maten pro-duseres på et sentralkjøkken».En av dem som ikke uten videre

kan støtte seksjonslederen, er Leif Inge Westermann. Han hartidligere arbeidet på et sykehjems -kjøkken, og er nå institusjonskokkpå sentralkjøkkenet i Tromsø.– De fleste sykehjemskjøkken

ligger er stykke fra områdene hvorpasientene befinner seg. Somregel er kjøkkenet plassert ikjelleren. Når maten blir fraktetopp til rommene, faller tempera-turen med om lag 20 grader, og

den generer ikke mye lukt, sierWestermann.Han syns derfor løsningen med

et sentralkjøkken med kok og kjølog påfølgende oppvarming ute påhver post, ikke er dårlig.– Matlukta sprer seg i spisestua.

Og de som kan, forsyner seg selv,sier han.Kokken opplever det også som

positivt at fagmiljøet er blitt størreetter at de små kjøkkenene er lagtned til fordel for sentralkjøkkenet.Institusjonskjøkkenet i Tromsø

serverer nå 600 pasienter. Kom-munen og Universitetssykehusethar planer om å etablere fellesstorkjøkken. Dette vil da servere1500 pasienter.


Mat engasjerer mange kokker

SENTRALISERING: Mat som lagespå et sentralkjøkken og varmes påhver enkelt post, er et godt alterna-tiv, mener institusjonskokk Leif IngeWestermann.

Foto: G

øril A. Røe

hel_28-29_Layout 1 08.09.10 11.01 Side 29


Klokka er 21.18, og Karen Mo, som hartelefonvakt denne kvelden, svarer rolig ogstiller noen spørsmål før hun ber vedkom-mende om å la være å oppta linja, siden detkan være noen som virkelig trenger den.En guttegjeng ringer fem ganger før de gir

seg. Alt loggføres.– Vi får en del utprøvende telefoner. Ofte

skjulte nummer hvis det er tull. Men dennegangen har jeg numrene deres, sier KarenMo, og tilføyer at det kan være vanskelig åavgjøre hva som er tull, og at det derfor erviktig å være våken. Hun har jobbet ibarne vernet siden 1987 og har blitt garvetetter hvert.

Effektiv hjelpAlarmtelefonen for barn og unge ble åpneti juni i fjor og er en nasjonal satsing medkontor i Kristiansand. Hovedmålet er å gibarn og unge som opplever vold i hjemmetrask og effektiv hjelp. Siden oppstarten harde mottatt over 7000 henvendelser. Tjenesten retter seg mot barn, men også

mot voksne som er bekymret på barnsvegne. Vold, overgrep og omsorgssviktskjer også etter kontortid, og da er viktig atde som trenger hjelp, får det.Gjelder henvendelsen en bekymringsfull

omsorgssituasjon som det haster for barne -vernet å bli orientert om, kontakterAlarmtelefonen det lokale barnevernet,

men bare i samarbeid med dem som ringereller skriver. Det skal ikke skje over hodetpå dem. Når det er vaktskifte, drøftes sakene som

har kommet inn. Sendes en melding tilbarnevernet, er de to som signerer.

– Det går en del meldinger ut til barne -vernet. Og det er veldig ok når vi fårtilbakemeldinger fra dem. Da vet vi atsaken blir tatt på alvor, sier Mo.

Akutte tilfellerHvis meldingene er virkelig akutte, iverk-settes øyeblikkelig hjelp. Da kobles politi,legevakt eller barnevernstjenesten inn, pådet stedet hvor barnet oppholder seg.– Jeg syns det er en stor fordel at vi

holder til politihuset i Kristiansand. Når vifår vi inn akuttelefoner, kan vi drøfte detdirekte med politiet, forteller Mo.

En gang fikk de inn en telefon fra ei jentesom ville ta livet sitt ved å kutte seg. Et parminutter etterpå ringte enda ei jente omakkurat det samme.– De to var sammen, og vi måtte vurdere

hva skulle gjøre mens ungene satt og kuttetseg, forteller Mo.

Ringer i hemmelighet– Helt i starten var vi to på vakt samtidig.Men vi kom raskt fram til at det holdermed én. Karen Mo forteller at det varierer hva

slags henvendelser de får. En del er fra barnsom ringer inn og trenger hjelp. Mangeringer i hemmelighet eller i skjul. Det kanogså være voksne som ringer og er bekym-ret for egne barn eller naboens. – En natt ringte naboer fordi de hadde

hørt babygråt over lang tid. Da rykket lens-mannen ut. En annen telefon var fra ei litajente som var bekymret for venninnen somvar blitt så tynn.De som besvarer alarmtelefonen prøver å

oppmuntre dem som ringer til å våge åsnakke med foreldre, helsesøster eller noenandre voksne de stoler på.

Noen å prate medDet går an å komme i kontakt med 116 111på e-post også. – Vi oppmuntrer dem som bruker e-post

Effektiv hjelp for barn og unge– Jeg blir slått av mor, sier gutten som ringer 116 111 – Alarmtelefonen for barn og unge. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: EVA KYLLAND

116 111

• Alarmtelefonen for barn og unge er en gratis nød -telefon.

• Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer erstengt.

• I ukedager er den åpen fra kl.15.00 om etter-middagene og til kl. 08.00 neste morgen.

• I helgene og på helligdager er den åpen hele døgnet.• Muligheter til å kople på telefontolk.

hel_30-31_Layout 1 07.09.10 15.57 Side 30


til å ta kontakt med oss på telefon, eller tilå ta kontakt med noen som er nærmere.Noen syns det er godt å ha noen å pratemed. For mange er dette første steget ut avnoe vanskelig.Alle som jobber på Alarmtelefonen har

jobbet som barnevernvakter og er utdannetsom førskolelærere, sosionomer eller barne -vernspedagoger.– Det skal være fagutdannede folk med

erfaring som betjener telefonen. Vi har enprofesjonell holdning til jobben. Det handler om å løse vanskelige situasjonerbest mulig. Vi er flinke til å bruke hverandre.Ingen går herfra uten å gå gjennom en situasjon som har berørt oss.

Internasjonal satsing116 111 er også et EU-nummer. På lengresikt skal alle EU-land ha opprettet dettetelefonnummeret for barn som utsettes forvold, overgrep og mishandling. Til nå har

12–15 land etablert en alarmtelefon. I Norge har barnevernvakta i Kristian -

sand driftsansvar for Alarmtelefonen. De15 store barnevernvaktene i landet er«svarnettverk» til Alarmtelefonen i sine åpningstider. Når noen ringer fra Oslo, blirde automatisk koplet til barnevernvakta der. Rundt 100 kommuner i Norge har en

krise- og akuttberedskap for barn og unge,ofte som et interkommunalt samarbeid. Deresterende kommunene blir koplet tilAlarmtelefonen i Kristiansand. Alarmtelefonen er foreløpig et toårig

prosjekt. Men antall meldinger til barnever-net øker kraftig. Det gjør også antall barne -vernstiltak. De 15 barnevernvaktene her i landet melder om mer enn nok å gjøre. – Det var prestisje å få alarmtelefonen hit

til Kristiansand. Flere folk ble ansatt for åfå turnusen til å gå opp. Jeg syns det blirmer og mer spennende, forteller Karen Mo.

BARNEVAKTEN.NO

• Portal med informasjon om barnevernvakter ogakuttsituasjoner.

• Adresseinformasjon til alle landets barnevern -tjenester og barnvernvakter.

• Informasjon til offentlig ansatte og om offentligesmeldeplikt.

• Oversikt over hvilket lovverk barnevernvaktene arbeider ut ifra.

• Lenker til andre nettsteder som kan gi informasjonog hjelp.

• Lenker til alle landets politidistrikter.• Alle landets kommuner har en barneverntjeneste

som kan kontaktes hverdager på dagtid. Barne -vernvaktene har akuttberedskap på kveldstid og i helger. Barnevernvaktene arbeider etter lov ombarneverntjenester. Graden av tilgjengelighet oghva barnevernvakta kan bistå med, varierer frakommune til kommune.

hel_30-31_Layout 1 07.09.10 15.57 Side 31


Julie Skjønberg er bevegelsesveileder.Hun snurper ansiktet sammen oger skremmende sint. Mary Kop-pang gjør det samme. Så smiler

Julie med hele ansiktet, og den eldre kvin-nen speiler gleden.De to møtes to ganger i uka på St. Hal-

vardshjemmet i Oslo. Da får Mary Koppangbeveget seg, og hun får litt massasje. Ogkanskje like viktig: Hun har veilederensfulle oppmerksomhet gjennom hele veiled-ningstimen. Julie beveger hodet sakte opp og ned, og

ber den 96 år gamle kvinnen gjøre detsamme. Så legger de hodet til siden. Marytenker ikke lenger på at hun er blitt gam-mel. Hun lever i øyeblikket, her og nå.– Dette var deilig, du, sier hun etter noen

minutter.

Tilpasset hver enkeltJulie Skjønberg arbeider som bevegelses -veileder i Kirkens Bymisjon Oslo. Beveg-elsesveiledere jobber med kroppenshukommelse. Veilederen fornemmer ogtoner seg inn på pasientens stemning, oginviterer pasienten til en dialog gjennombevegelser.Siden hun ble ferdig utdannet beveg-elsesveileder for fire år siden, har JulieSkjønberg drevet prosjektet Bevegelse frahjertet sammen med medstudent og kollegaSilje Høgaas.– Dette er et verktøy som kan lette arbei-

det på sykehjem, mener Julie og Silje.Bevegelsesveiledning er et tilbud på linje

med andre miljøterapeutiske metoder, somfor eksempel musikk- og billedterapi. IBevegelse fra hjertet foregår veiledningen

som regel én til én, men metoden kan ogsåtilpasses grupper. Veilederen har én pasientom gangen, og de arbeider sammen en drøyhalvtime to ganger i uka.– Tilnærmingen vår skal være tilpasset

hver enkelt. Det er pasientens stemning ogbehov som avgjør hva vi skal gjøre og hvor-dan hele samværet arter seg, sier Julie.

God opplevelseDe to bevegelsesveilederne syns ikke éntime i uka er noen stor investering i

– Nå skulle oldebarna sett meg, ler den gamle kvinnen.Mary Koppang, 96 år, ler både av seg selv og av JulieSkjønberg der de sitter overfor hverandre og gjør grimaser.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Bevegelsefra hjertet

Ett fellestrekk ved ulike former for miljø -terapi er at terapeuten bygger på deressursene pasienten har, og pasienten opplever mestring.

En miljøterapeut arbeider helhetlig slik atbåde kropp og sinn blir stimulert ogbekreftet. På den måten får pasienten øktlivskvalitet. Kommunikasjon er et viktig element i alle former for miljøterapi.

Mange pleiere opplever at pasientene blirlettere å samarbeide med når de får tilbudsom passer deres interesser og behov.

Pleiere som er godt skolert i miljøterapi,kombinerer gjerne elementer fra ulike terapi -former. Det går heller ingen klare skiller mellom dem. Musikk og berøring brukes foreksempel i bevegelsesterapi, mens bevegelsebrukes i musikkterapi.

Miljøterapi

<

hel_32-35_Layout 1 08.09.10 11.06 Side 32

STEMNING AVGJØR: – Det er pasientens

stemning og behov som avgjør hvordan vi

bruker timen, sier Julie Skjønberg.

hel_32-35_Layout 1 08.09.10 11.06 Side 33


forhold til hva beboere og ansatte har igjenfor det.– Mange pleiere, og ikke minst vikarer,

gruer seg til å møte utfordrende beboere.Da trenger de verktøy som kan virke beroli-gende, mener Julie og Silje. De holder der-for stadig kurs for ansatte på sykehjem.I tillegg til urolige pasienter får også

mange som ikke er så interessert i gruppe -aktiviteter, tilbud om bevegelsesveiledning.Metoden passer ifølge veilederne også godtfor beboere som får lite besøk eller som avandre grunner har behov for mange og vari-erte aktivitetstilbud.Silje og Julie betrakter bevegelsesveiled-

ning som en mulighet både til å bedre be-boerens fysiske helse og til å skape enopplevelse av velvære.– Vi prøver å skape en god stemning som

beboerne kan ta med seg og leve på restenav dagen.

Snakker sammen uten ordHjelpepleierne Sissel Lorentzen og TorillSolbakken var de to første fra Manglerud-

hjemmet i Oslo som gikk på kurs i beveg-elsesveiledning. Siden har flere pleiere frahver avdeling gjennomført det sammekurset.– Mange av pasientene våre har ikke

lenger noe språk. Den største utfordringenvår er å lese kroppsspråket deres og selvvære tydelige på hva vi sier med mimikk ogkroppsspråk, sier Sissel Lorentzen.Når ordene er blitt borte, kan miljøterapi

gi nye muligheter for kontakt og kommu-nikasjon. På Manglerud, som er et spesial-sykehjem for mennesker med en demenslidelse, har derfor miljøterapi stor plass.Pleierne tenker miljøterapi ved alle

aktiviteter.– Vi legger til rette og veileder for eksem-

pel ved morgenstell. Vi står ved siden avpasienten mens han eller hun gjør mestmulig selv, forteller Torill Solbakken. Sånngjør de også ved måltider og andre dagligeaktiviteter. De som kan, smører maten sinselv. Noen ivrige damer dekker bordet, ognoen av de sprekeste mennene hogger ved.

Bedre stemningSissel Lorentzen forteller om en kvinnesom er glad i musikk, og som også setterpris på berøring. I likhet med mange andremennesker med en demenslidelse, kanmorgenstellet være en utfordring.– Hvis det kommer brått på, kan hun

motsette seg morgenstellet. Jeg prater der-for litt med henne og setter på musikk som

jeg vet setter henne i godt humør. Jegberører henne forsiktig. Når jeg ser at huner avslappet, kan vi gå ut på badet. Hun sitter nå i rullestol, men da hun fremdeleskunne gå, pleide jeg å danse ut på badetmed henne, minnes Sissel. Hjelpepleieren tror at både en-til-en-kon-

takten og den fysiske berøringen virkerberoligende på denne kvinnen og på mangeandre pasienter.

Bevegelse fra hjertet er underlagt Pårøren-deskolen i Oslo som er en av virksomhetene iKirkens Bymisjon Oslo. De arrangerer kurs ibevegelsesveiledning for ansatte i helsesek-toren over hele landet. Julie Skjønberg og SiljeHøgaas er kursholdere. De er begge utdannetved Den norske Balletthøyskolen.

Kursdeltakerne får et kurshefte og en dvdmed blant annet råd om hvordan en veiled-ningstime kan bygges opp samt konkrete

øvelser. Her er øvelser som krever lang ellerkort tid. Introduksjonsheftet er delt i to: én deltiltenkt pårørende og én del for ansatte.

Kurset går over to halve dager med seks ukersmellomrom, slik at deltakerne kan gjøre noenerfaringer med metoden før kurset avsluttes.

Interesserte kan ta kontakt med [email protected]

Du finner mer informasjon påwww.bymisjon.no/bevegelsefrahjertet

Kurs i bevegelsesveiledning

LETTERE: – Bevegelsesveiledning gjør arbeidetmed personer med demens triveligere og enklere,mener Silje Høgaas og Julie Skjønberg.

ManglerudhjemmetManglerudhjemmet er et spesialsykehjemfor demens. Her er to avdelinger med tilsammen 55 plasser. Avdelingene er deltinn i poster med 13 eller 14 pasienter påhver. Sykehjemmet har også en dagavdel-ing for hjemmeboende med en de-menslidelse.

Både bygninger og utearealer er lagt tilrette for å drive miljøterapi. Den storesansehagen inviterer sterke menn til ved-hogst og spreke damer til å spasere mellom forskjellige blomsterbed ogbuskvekster. Innendørs er deterindringsrom med massasjestol, og ifellesrommet spilles en forenklet utgaveav bingo. Sittedans er også en populæraktivitet.

Pleierne tenker miljøterapi ved alle aktiviteter.

«Mange av pasientene våre har ikke lenger noe språk. Den største utfordringenvår er å lese kroppsspråket deres og selv være tydelige på hva vi sier medmimikk og kroppsspråk.» Sissel Lorentzen, hjelpepleier

hel_32-35_Layout 1 09.09.10 10.18 Side 34


BevegelsesveiledningMetoden er inspirert av blantannet danseterapi. Den er skaptog utviklet av danse- og beveg-elsesterapeut Anette Torgersen.

Bevegelsesveilederen tar i brukbevegelse og dans for å fremmeden følelsesmessige, kognitive,sosiale og fysiske tilstanden hosenkeltindivider.

Bevegelsesveiledning er utvikleti flere retninger for å kunnebenyttes i forhold til ulike bruker-grupper.

Bevegelse fra hjertetDette er en form for bevegelses -veiledning utviklet spesielt for arbeidet med personer med demens. Innholdet er personligtilpasset og kan bestå av beveg-else, musikk, sang, rytme, mas-sasje, avspenning og samtale.

En veiledningstime består av trefaser: en åpningsfase, en individu-elt tilpasset fase med øvelser ogen siste fase for å lukke veiled-ningstimen.

Det er ingen krav til deltakernesfysiske eller psykiske funksjons -nivå.

Derfor bevegelses -veiledningMålene med bevegelsesveiledninger å bidra til at mennesker meddemens opplever

• å bli tatt på alvor i forhold tilegne muligheter og begrensinger

• å bli utfordret• å mestre• å få styrket selvfølelse og

identitet• å få bedre fysikk• økt livskvalitet

Kilde: Bevegelse fra Hjertet, instruksjonshefte av Julie E. Skjønberg og Silje Høgaas,

utgitt av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

MILJØTERAPI: – Vifinner andre måter åkommunisere på nårordene er borte, sierSissel Lorentzen (t.v.)og Torill Solbakken.

hel_32-35_Layout 1 08.09.10 11.07 Side 35


Alle som trenger det, har rett til en plass påsykehjem. Men mange gamle får avslag nårde selv eller deres pårørende søker omplass.Lillian Eriksen, rådgiver i Fagforbundets

Seksjon helse og sosial, reiser ut og bistårfagforeningene når kommunen vil leggened sykehjemsplasser. Hun har ennå ikkevært i en kommune som faktisk har formange sykehjemsplasser. Men mange villikevel redusere antallet.

Malvik vil kutte23. august ønsker Fagforbundet i Malvikvelkommen til åpent møte for å diskuterekommunens framtidige omsorgstjenester.Lillian Eriksen er invitert til å orientere omhvilke rettigheter innbyggerne har, oghvilke krav kommunen må oppfylle.De ansatte på sykehjemmene og i hjem-

metjenesten hevder de har eldre innbyggeresom bør ha plass på sykehjem, men sombor hjemme fordi det ikke er plasser nok.På den annen side har politikerne planerom å redusere antall sykehjemsplasser fra68 til 50 fram mot 2015. De vil i stedetbygge flere omsorgsboliger.

Klipp og limKonflikten i Malvik er velkjent for rådgiv-eren fra Seksjon helse og sosial. Konsulent-firmaet Ressurssenter for omstilling ioffentlig sektor (RO), har analysert til-standen, og de konkluderer med at kom-munen har for mange sykehjemsplasser, atdet er penger å spare på å erstatte over-flødige sykehjemsplasser med omsorgs-boliger, og at omsorgsboliger egner segbedre til å møte framtidas krav. LillianEriksen er ikke overrasket over kon-klusjonene.– Jeg har lest en rekke RO-rapporter, og

konklusjonene er alltid de samme, sier hun.

Rett til å klageLillian Eriksen har mange kjepphester. Enav dem er at ansatte i pleiesektoren må

kjenne lovverket som regulerer helse- ogsosialtjenestene – og dermed også pasient -ers rettigheter.– Det er en del av jobben vår å fortelle

søkeren at han eller hun kan klage et avslaginn til fylkets helsetilsyn, sier hun.De 85 tilhørerne i Malvik får også vite at

90 prosent av dem som klager på avslag, fårmedhold hos helsetilsynet. Og de som fårmedhold, skal ha plass. Kommunen kan

Kommuner som legger ned sykehjemsplasser til fordel foromsorgsboliger, sparer ikke mye. – Det er heller ikke etiskforsvarlig, mener Lillian Eriksen, rådgiver i Fagforbundet.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

Lite å spare

UKJENT FRAMTID: – Det viktigste for meg er at vibygger fleksibelt med tanke på ei framtid vi ikkekjenner, sier Tone Østvang, kommunalsjef forhelse og velferd.

hel_36-38_Layout 1 08.09.10 15.34 Side 36


ikke komme unna. Hvis de ikke har ledigplass på eget sykehjem, må de ut påleiemarkedet.

Et krevende regnestykkeAlle har rett til nødvendig helsehjelp, ogkommunen må sørge for å levere denhjelpen hver enkelt trenger. Hvis et men-neske trenger heldøgns pleie og omsorg, måkommunen gi det.

Et problem ved reduksjon av antall syke-hjemsplasser er at noen allerede fyller oppdisse plassene i dag. Av det følgerspørsmålet: Hvor skal vi gjøre av dissepasientene når plassene forsvinner? LillianEriksen stiller spørsmålet uten å få et klartsvar. Hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleier-forbund i Malvik, Inger Kristiansen, følgeropp med en beskrivelse av situasjonen.– Vi har nå 68 plasser inkludert 13 på

skjermet avdeling for demente. Korttids -plassene fungerer i dag som vanlig soma-tiske sykehjemsplasser fordi vi ikke har nokplasser, sier hun.Sykepleieren minner om en utredning fra <

KVALITET: – Det er en stor utfordring at det somer kvalitet for deg, kanskje ikke er kvalitet for meg,sier Lillian Eriksen. Hun mener kommunen måsette helt konkrete mål for hva som er kvalitet.

hel_36-38_Layout 1 08.09.10 15.34 Side 37


2009 som konkluderte med at kommunenvil trenge 90 sykehjemsplasser innen 2015.

Lengst mulig hjemmeInger Kristiansen oppfordrer administrasjo-nen og politikerne til å forklare hvordan 50plasser skal dekke behovet for både skjer-mede plasser, korttidsplasser og somatiskeplasser når det ikke er tilstrekkelig med 68sykehjemsplasser i dag.Tillitsvalgte både fra Fagforbundet og

Sykepleierforbundet ønsker også svar påhvordan de 50 plassene i tillegg skal til-fredsstille de krav til rehabiliteringsplassersom følger med samhandlingsreformen.Kommunalsjef for helse og velferd i

Malvik, Tone Østvang, understreker athennes erfaring er at de fleste ønsker å bohjemme så lenge som mulig.

Ingen må flytte utNår antall sykehjemsplasser skal reduseresmed 18, må trolig noen av pasienteneskrives ut. Eller kommunen må innføre inntaksstopp. Også når pasientene ikke flytter ut av rommet sitt rent fysisk, må deskrives ut hvis rommet omdefineres til omsorgsbolig.– Ingen som trenger heldøgns pleie, kan

bli flyttet til en omsorgsbolig mot sin vilje,påpeker Lillian Eriksen.Utskriving kan bare skje hvis pasienten

i sin tid fikk plassen på bakgrunn av feil diagnose, eller hvis han er blitt så myefriskere etter innleggelse at utskriving erfaglig forsvarlig.– Og det kan verken administrasjonen

eller politikerne avgjøre. Det er bare legensom kan vurdere om en pasient ikke lengeroppfyller kravene til en sykehjemsplass,sier Eriksen.

Betaler for sykehjemsplassLillian Eriksen tror politikere og adminis-trasjon helst vil levere god kvalitet, men atdet er ønsket om å spare penger som avgjørnår de vil erstatte sykehjemsplasser medomsorgsboliger.– Men er det etisk forsvarlig å gjøre dette

fordi man tror man sparer penger? spørhun.Dessuten setter hun spørsmålstegn ved

hvor mye kommunen egentlig kan spareuten at kvaliteten forringes.For sykehjemsbeboere må kommunen

dekke utgifter til kost og losji, nødvendigtannbehandling, medisiner og medisinskutstyr samt tekniske hjelpemidler. Til gjen -gjeld betaler beboeren mellom 75 og 85prosent av inntektene sine til kommunen.

Egenandeler for hjemmeboendeBrukere som bor hjemme eller i omsorgs-bolig, må selv betale egenandeler til medisiner og medisinsk og fysikalsk behan-dling. Resten dekker Folketrygden. Hjem-meboende må også betale for ytelser frakommunen.– Kommunen fastsetter egenandeler for

matservering, hjemmehjelp og andre tjen-

ester. Men det er restriksjoner på hvor myede kan ta seg betalt, sier Eriksen.– Betalingen skal ikke overstige kom-

munens faktiske utgifter, og beboeren skalha nok til nødvendig livsopphold, presi -serer hun.

NYTTIGE LOVER OG FORSKRIFTER

• Lov om helsetjenesten i kommunene• Forskrift for sykehjem og boform for heldøgnsomsorg og pleie

• Lov om pasientrettigheter• Forskrift om individuell plan etter helselovgivnin-gen og sosialtjenesteloven

• Lov om sosiale tjenester• Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v.• Rundskriv om omsorgsboliger I-29/97• NOU 1997: 17 Finansiering og brukerbetaling forpleie- og omsorgstjenester

• Helsepersonelloven• Fagforbundet har et kompendium med utdrag fralover og forskrifter som er relevante i forhold tilavhjemling av sykehjemsplasser. Kompendiet oppdateres jevnlig. Du kan bestille det fra Fag-forbundet Seksjon helse og sosial. Send en e-post til [email protected]

VI LOVER: – Hvis detblir behov for fleresykehjemsplasser, vil vibygge det. Trenger vi68 nye plasser, må vibare skaffe dem, sierPer Arild Lyng, leder iMalvik Ap, til Fagfor-bundets Marit AnitaJørstad.

hel_36-38_Layout 1 08.09.10 15.34 Side 38

Fagb

lad

et 0

8/20

10www.sp3.dk

- Funksjonell og lett kvalitetLettvekts softshell jakker med høy funksjonalitet. Tre-lags softshell tech-kvalitet med membran, som er pustende, vind- og vannavvisende. Slitesterk overflate med en lett mesh-innerside og mange praktiske lommer.

Stort utvalg av fottøy - for enhver smak!Vi har lagt vekt på det smarte, sporty, men samtidig klassiske - uten å gå på kompromis med hverken komfort, ergonomi eller kvalitet. Her er sko og sandaler for enhver smak, både til jobb og fritid - til meget fornuftige priser.

Modell 98859 Formsydd softshell jakkeS - 3XL

kr. 399,- inkl. mvakr. 319,20 ekskl. mva

Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regule-ring av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - BlåStørrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mvakr. 359,20 ekskl. mva

Grønn Sort Rød Lys blå Offwhite Lilla

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Fritt valg av alle varer

2 stk. kr. 700,-


Adolfsen-konsernet vil blistørst på privat barnevern. Dumå bli stor for å overleve,ifølge daglig leder i nystartedeAberia Oppvekst og Utvikling,Tom Kristian Altenborn.

Eierne i Adolfsen Group, brødreneKristian og Roger Adolfsen, in-vesterer i privat barnevern. I julistiftet de selskapet Aberia Opp -vekst og Utvikling as, med ambi -sjoner om å bli den ledendeprivate aktøren innen barnevern i Norge. I første omgang har Aberia

kjøpt opp Nordre Kråkerud GårdKysthuset as (NKGK), som driver13 barnevernsinstitusjoner i Øst-fold. I fjor solgte NKGK tjenestertil Bufetat og barnevernet i Oslofor 68 millioner kroner. – Det er ikke lett å være en liten

aktør i barnevernet i dag. Ved å blistørre, vil vi tilby et bredere tilbudsamtidig som vi bevarer særegen-hetene på hver enkelt institusjon,sier daglig leder, Tom Kristian Altenborn. Brødrene Adolfsen eier blant

annet Norlandia-konsernet, sombestår av hoteller, sykehushoteller,sykehjem og eiendom i Norge ogutenlands. Datterselskapet Norlan-dia Omsorg, som brødrene startetfor 13 år siden, solgte i 2008 tjen-ester for 254 millioner kroner.Nå vil de kjøpe opp flere barn-

evernsinstitusjoner. Aberia byggerogså ut kompetansen med sex-ologer og ambulerende rusteam.Dermed utfordrer han Aleris

Ungplan, den dominerende pri-vate leverandøren per i dag, somselger barnevernstjenester forrundt 300 millioner kroner i året. Hele 200 ansatte følger med

NKGK inn i det nye selskapet. Defikk tariffavtale for fire år siden.Avtalen vil omfatte de nye virk-somhetene som kjøpes opp, loverAltenborn. – Vi ser på det som en naturlig

del av kvaliteten vi tilbyr.

Tekst og foto: EIRIK DAHL VIGGEN,FONTENE

Vil overta barnevernsmarkedet

– Vent fem årAre Saastad, leder i FagforbundetAker, mener Ahus ikke er i stand tilå ta imot pasienter fra Follo i Akers-hus og Alna bydel i Oslo. HelseSør-Øst har bestemt at lokalsyke-huset Aker skal legges ned, og atAhus skal overta ansvaret forpasienter herfra. Ahus har i dag820 senger for et opptaksområdepå om lag 340.000 innbyggere.Med et utvidet opptaksområde, vilinnbyggertallet stige til over en

halv million, men sykehuset skalbare ha 113 nye senger.Saastad sier til Østlandets blad

at 113 senger ikke holder for Ahussom allerede har lange ventelister.Han anbefaler å vente medutvidelse av opptaksområdet i femår. Fagforeningslederen, som heletida har kjempet for å bevare Akersom lokalsykehus, tror en annenløsning vil tvinge seg fram. KES

STORMARKED: Daglig leder i AberiaOppvekst og Utvikling, Tom KristianAltenborn, vil friste Bufetat medbredt utvalg.

hel_39_Layout 1 09.09.10 09.42 Side 39


Fokus

Verdifull realkompetanse i rusomsorgen

Det er stadig fokus på temaet rusavhengighet i mediene,og på svikt og mangler i behandlingstilbud ogrehabilitering. Meningene er mange, også blant fagfolk.

Vi er alle farget av egne er-faringer og holdninger. Fageksper-tisen sitter på viktig kunnskap, mendenne kunnskapen må utvikles inært samspill med oss som jobber i praksisfeltet – som ser hva somfungerer best.

Det som etter min mening ervesentlig, er å ta utgangspunkt i hvaslags tilbud rusavhengige har pr. idag, og hva de trenger for å kommeut av rushelvetet. Det kan væresvært mange biter i livet til denenkelte som har gått i stå, somøkonomi, bolig, helse og sosialtnettverk. Å bistå i en slik prosesskrever tid, tålmodighet og en prak-tisk og kreativ tilnærming. Mensamfunnets hjelpeapparat leggerikke til rette for en slik bred og hel-hetlig tjeneste. Velferdssamfunnetstiller ikke opp når denrusavhengige ønsker hjelp, når situasjonen er blitt uutholdelig ognok er nok.

Samfunnet har dømt rus -avhengige som tapere en gang foralle. De har jo selv valgt å ruse seg.Ja, de tok et fatalt valg en gang.Men vi må se etter hva som førtedem dit. Hva som tvang dem til å tadet destruktive valget. Hva somførte til at de tok den første pillen,det første skuddet. Var det en flukt,og i tilfelle fra hva?

Mange rusavhengige har ogsåpsykiske lidelser. Ofte kan det værevanskelig å vite hva som kom først– rusavhengigheten eller denpsykiske lidelsen. Alle bærer på enhistorie, og for noen blir belast -ningen for stor.

Min bror og jeg vokste opp medei psykisk syk mor. Hun gjorde flereforsøk på å ende sitt liv; etter noenår mistet vi henne. Dette ble entung bør å bære, og for lillebror blesekken for tung. Han ble rus -avhengig.

Vi har tilbud om behandling og rehabilitering til folk som blir sykeeller skadet. De får hjelp til å

komme tilbake til livet. Ingen stillerspørsmål ved at alle skal ha helse-hjelp for sin fysiske sykdom,uansett usunn levemåte. Dissepasientene blir ikke satt på gata,men utredet og hjulpet. Dissepasientene mister ikke tilbudet selvom de bryter en regel.

Til de rusavhengige – de fleste avdem med psykiske tilleggsproble-mer – blir det stilt helt andre krav.

Det passer ikke systemet at du haren såkalt dobbeltdiagnose. Følgerdu ikke lover og regler, rutiner ogprosedyrer, mister du tilbudet. Er duunder rehabilitering innenforpsykisk helsevern, får det kon-sekvenser for deg hvis du ikke hardin rusavhengighet under kontroll.Du kan få inndratt permisjoner ogandre goder. Det kan også endemed utkastelse fra frivillige inn-leggelser.

Jeg vil ta til orde for en mer flek -sibel tilnærming. Jeg mener at viansatte skal se etter bedring, og atbedring kan være at det går lengreog lengre tid mellom hver sprekk.Jeg etterlyser holdbare data som

kan underbygge at det er riktig åpraktisere straffetiltak overfor rus -avhengige mennesker med psykiskeplager og lidelser. De blir i hvert fallikke friske av å bli satt på gata!

Tilbake til fagfolkene. Hva inne -bærer det å være fagekspert? Hvemdefinerer hvem som er fagfolk? Jegmener at lang erfaring fra rusfeltetbør tillegges større vekt i vurderin-

«Det å kunne sette seg inn i hvordan andre har det, er en forutsetning for godyrkespraksis i vår sektor.»

Bjørn RogerKnutsenHjelpepleier og medlemav Fagforbundets fag-lige arbeidsgruppe forpsykisk helse og rus.

hel_40-41_Layout 1 07.09.10 15.58 Side 40


gen av den enkeltes kompetanse.Egen erfaring som tidligererusavhengig kan også gi en god,faglig ballast. Evnen til å lytte ogsette seg inn i andres ståsted er sentral. Eller er det utdanning ogposisjon alene som skal avgjørehvem som blir hørt?

Selv er jeg hjelpepleier, og det erjeg stolt av. Det som ikke kommerfram i vitnemålet, er min livserfar-ing. Den har bidratt til å gjøre meg istand til å snakke med mennesker ikrise. Det har jeg ikke lært gjennomfem−seks år på universitet ellerhøgskole.

Min livserfaring er dyrekjøpt.Ikke mange vil misunne meg den.Men den gir meg en solid realkom-

petanse som er mye verdt i arbeidetmed folk i krise. Det gir megkompe tanse i å forstå andre som eri krise eller har problemer. Men verdien gjenspeiles ikke i lønnings -posen min, for jeg kan jo ikkedokumentere at jeg har lært noe avmin livserfaring. Realkompetansegir ikke studiepoeng.

Realkompetanse og personlig egnethet må gi økt anerkjennelse,og mer uttelling i forhold til lønn.Vi i Fagforbundet jobber for folkflest. Alle kan ikke gå mange år påskolen. Alle kan ikke få lederjobber.Men, alle klarer heller ikke åsnakke med mennesker som har det vanskelig.

Egne holdninger avgjør absolutthvordan du utfører jobben i helse-og sosialsektoren. Empatiske evnerutvikles på tvers av yrkesprofe -sjoner og utdanningslengde. Det åkunne sette seg inn i hvordan andrehar det, er en forutsetning for godyrkespraksis i vår sektor. Somhelse- og sosialarbeidere lærer vi avå snakke med andre med livserfar-ing; mange av dem er våre pasientereller brukere. Det å hjelpe mennes-ket, ikke «stoffmisbrukeren», kan gioss så utrolig mye tilbake.

Det å se at man hjelper andre, eren belønning i seg selv. Men vi måogså ha en lønn til å leve av!

KUNNSKAP: Livser -faring og personligegnet het kommergodt med i arbeidetblant rusmisbrukerne.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hel_40-41_Layout 1 07.09.10 15.58 Side 41


Et besøk ved Herlev universitetssykehus i København er enaldri så liten åpenbaring. Helsefagarbeiderne her har etbredt ansvarsområde. Sykehusets filosofi er å bruke alleansatte – og sørge for at alle får den kompetansen som behøves for å utføre oppgavene.

Helsefagarbeiderne har ansvar for altfra pleie til tekniske oppgaver. De ernøkkelpersoner innenfor felt somdialyse og mammografi – og ja, de tarogså blodprøver. Alle ansatte skalmed. Alle er like verdifulle. Alledrar i samme retning. Ingenprofesjonskamp. Det eringen slåssing omarbeids oppgavene.Grunnholdningen er atdet er jobb nok til alle.Og jobbene fordeles påbest mulig måte. Det innebærer for eksempel at en

portør kan videre utdanne seg til åbli fastvakt for døende pasienter.Portørene tar blant annet blodtrykkog varsler om noe skulle skje.

De ansatte oppfordres til å økeegen kompetanse. Ingen skal behøveå tenke seg om to ganger før manber om plass på skolebenken.De som er på offensiven og berom mer utdanning, kan også fåuttelling i lønn.

Det er langt flere helsefagar-beidere i sykehus i Danmark enn i Norge. Etter en lyntittinn i arbeidshverdagen ved Herlev sykehus får vi noe avforklaringen. Godt samarbeid mellom yrkesgruppene oggode muligheter til å videreutdanne seg. Slik vil vi også hadet i Norge. Det bygger yrkesstolthet og bidrar til å rekrut-tere langt flere helsefagarbeidere.

Nesten samtlige helseforetak i Norge har vært på studieturtil Herlev universitetssykehus. Det er gledelig – i alle falldersom noe av kulturen og verdigrunnlaget ved det danskesykehuset overføres til Norge.

Sunt og godt medsunnhedsassistenter

De ansatte ved Herlev syke-hus drar lasset sammen.

Ingen profesjonskamp. Det eringen slåssing om arbeidsopp-gavene.

Sykepleiernettverket i Fagfor-bundet mener studentene selvmå få velge hvilket forbund devil melde seg inn i.

Sissel M. Skoghaug har i høst værtpå en rekke høgskoler som utdan-ner sykepleiere. Sammen medlokale tillitsvalgte har lederen forSykepleiernettverket i Fagforbun-det informert studentene om for-bundet, og om hva vi kan tilbysykepleierstudenter og ferdig ut-dannede sykepleiere.

Møter motstandFagforbundet tok også i fjor kon-takt med alle høgskoler som ut-danner sykepleiere, men fleresteder ble de nektet å møteklassene eller å stå på stand påskolens område. Grunnen var atenkelte skoleledere anser NorskSykepleierforbund (NSF) somdet eneste aktuelle forbund forsykepleiere.Skoghaug sier det har vært

lettere å få innpass på skolene i år.Hun tror det hjalp at Jan Davidsenfor andre året på forhånd sendtebrev til høgskolene med infor-masjon om Fagforbundet og vårttilbud til sykepleierstudenter. Ibrevet ble skolelederne også for-beredt på at fylkeskretsene ville takontakt for å få møte studentene.Sissel M. Skoghaug minner om

at vi har organisasjonsfrihet iNorge, og mener det er innlysende

at hver enkelt student selv må fåvelge organisasjonstilhørighet.– For at retten til å velge hvor

man skal organisere seg, skal værereell, trenger studentene infor-masjon om de ulike mulighetene.Og Fagforbundet er faktisk et alternativ.Fagforbundet forventer derfor

at skolene bør behandle NSF ogFagforbundet likt.

Nyttig mangfold– Det er mange grunner til at vihar hatt en økning på 130 prosenti antall sykepleiermedlemmer desiste tre årene. 2400 sykepleierehar allerede valgt oss, sierSkoghaug og minner om at Fag-forbundet med sine over 300.000medlemmer har stor innflytelse.– På arbeidsplasser med flere

yrkesgrupper gjør det totale antallet medlemmer at vi som for-bund er representert i så å si allebeslutningsorgan, og det betyrmye for medlemmene våre.Hun syns også det er viktig og

nødvendig at Fagforbundet organiserer så mange forskjelligeyrkesgrupper, blant annet i helsesektoren.– For å utvikle helsesektoren

med innflytelse ovenfor både politikere og administrativ ledelse,trengs samarbeid mellom de somarbeider der, og ikke profesjons -kamper, sier Skoghaug.


Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

NYE MEDLEMMER: Camilla Thorvaldsen (t.v.) og Stina Modalen meldte seginn da LO og Fagforbundet besøkte Høgskolen i Buskerud i Drammen. Hersammen med Sissel M. Skoghaug og Buskeruds ungdomstillitsvalgt HanneBekkeseth.

Godtar ikke monopol

hel_42_Layout 1 07.09.10 15.59 Side 42


fel_HEL_KIRKE_43_Layout 1 09.09.10 14.44 Side 43


Drammensbadet

er eid av Drammen kommune.

Med 32 årsverk driver de alt fra

renhold, kafé til treningssenter

og svømmekurs. Inntektene

pløyes tilbake til

fellesskapet.

fotoreportasjen

Slamsugeren Piraya har jobbet hele natten. I morgengryet klargjør de ansattetil morgenbaderne og svømmeundervisning – før den store bølgen kommer.

Morgenstundi Drammensbadet

fel_HEL_KIRKE_44-49_Layout 1 09.09.10 14.40 Side 44


VARIERTE OPPGAVER: Badevakt Stefan Skogbråttkan både sikkerhet og hygiene. Drammensbadet er landets største anlegg med 25.000 m2.



USYNLIGE: De svart -kledde teknikerne, medkallenavn fragglene,holder orden på 5000 underjordiske kvadrat-metre og 5,5 millionerliter vann. – Bassengvannet er

renere enn drikkevannet,hevder vaktmester Runar Sørensen (over).

Vannkvaliteten sjekkesflere ganger i døgnet.Kjetil Ulrichsen følgertestresultatet.



AVANSERT KARVASK: Slamsugeren er ferdig med nattens jobb.Kanskje dukker det opp en savnet ørering?



SVØMMEKURS: Susanne Ringstadholder kurs for fjerdeklassinger.

OVERHØRT BETROELSE: Jeg syns egentlig det erlitt skummelt, jeg, når jeg går høyt opp.



ÅRVÅKNE VAKTER: Bølgen kommer. Med lyden av middelhavsdønningerog gledeshyl. Før store og små kropper igjen dykker hver til sitt.



Hjelpepleier Ouana Vasile i hovedstaden Bukarest har ihalvannet år gått sykepleier -kurs på kveldstid; målet er å

tjene 50 prosent mer i framtida. Samtidighar det bare gått nedover med lønnahennes som hjelpepleier. I juli kuttet denrumenske staten hennes – og alles – lønnmed en firedel.

Mammapermisjonen er redusert med 25 prosent, og regjeringen erklærte at hele

Offentlig ansatte i Romania slåss for å overleveregjeringens sparetiltak. Et kutt i alle lønningerpå 25 prosent og kutt i samtlige pensjoner på 15 prosent, er deler av oppskriften for å løseden akutte og dype gjeldskrisa landet er i. Tekst: HENRIK PRYSER LIBELL Foto: THOMAS HAUGERSVEEN

Råeste sparepakke i



Tøffe tider i Romania

200.000 av landets vel 1,3 millioner offentlige jobber skal forsvinne innen jul.Ifølge nettavisen EUObservers gjennom-gang av Europas mange sparepakker er Romanias sparepakke EUs råeste.

Økonomisk og sosial tilbakegangEtter et par år med optimisme før og etterlandets medlemskap i EU i 2007, erRomania i dag preget av økonomisk ogsosial tilbakegang. I fjor måtte landet nød-

låne 20 milliarder euro av Det interna-sjonale pengefondet (IMF), EU og Verdens-banken. Likevel falt rumensk økonomimed sju prosent, etter mange år med vekst.

Statsminister Emil Boc mener at utenkuttene hadde Romania måttet låne ytterligere elleve milliarder euro allerede iår. Ingen andre land i unionen har til nåkuttet så radikalt i offentlige lønninger ogpensjoner. Romanias 22 millioner inn -byggere er hardt rammet, og mange av demvurderer å reise utenlands for å overleve.

Tjener ikke nok Det Ouana Vasile opplever, er altså blitthverdagen for Romanias offentlig ansatte.De store kuttene har fått Ouana til å føle påfrykten for å miste jobben som hun før opp-levde som trygg. Hun begynte som vaske -hjelp for fem år siden, og har avansert tilhjelpepleier.

– Nå vil jeg gjerne bli sykepleier, fordi dehar høyere lønn enn hjelpepleiere og meransvar, sier hun.

Ouana tjente 1600 lei i måneden (ca.3000 kroner) før kuttet. Allerede da var detvanskelig å få endene til å møtes, selv omkjæresten bidro med sin inntekt fra jobbensom bilvasker. Og selv om Ouanas morhjalp til med å passe sønnen deres, så deslapp utgifter til barnehage. Nå vet de ikkehelt hvordan det skal gå rundt fra måned tilmåned.

– Alt som heter ferier, utgår i alle fall, sier Ouana når Fagbladet spør om konse -kvensene av lønnstapet. Hun og mannenleier stedet der de bor, og de har gitt opp åspare til eget hus. De er glad for at de i detminste ikke har lån.

Nerver og diett Frykten for framtida plager også Nika Vasi.Han arbeider i en offentlig eid vedlike -holdsetat som koordinerer et team på velhundre vaktmestrer. Arbeidet består av altfra maling, sparkling og pussing til byggingav lettvegger og legging av fliser. Lønnahans er ikke fast, men utbetales pr.kvadratmeter utført arbeid.

Han liker ikke å snakke om regjeringenssparepakke:

– Jeg vil ikke ødelegge nervene, sier han,men går med på et intervju.

– Hvordan takler du kuttet? – Dieta, sier han på rumensk, peker på

magen og smiler galgenhumoristisk. – Vi må bare spise mindre, det er ikke

annet å gjøre. Men vi får også mindre en-ergi til å arbeide. Det er en skummel sirkelfor oss, men hva kan vi gjøre? Vi er kveget,og myndighetene driver oss.

Nika anslår at han i snitt tjener tre–firetusen kroner i måneden – litt avhengig avarbeidet. Arbeidsgiveren forsikrer ham ogbetaler feriepenger. Både han og kona jobber, men samlet rekker ikke lønningenetil stort mer enn å betale leia for det lillerommet på 16 kvadratmeter som er dereshjem i Bukarest.

Selv om det er høyt under taket, er dettrangt. Ekteparet har en stor seng, to skap,en liten komfyr og en vask. Toalett deler de

e i EU

DÅRLIGE UTSIKTER: Hjelpepleier Ouana Vasilefikk i sommer lønna kuttet med 25 prosent, i liketmed alle andre offentlig ansatte. Nå frykter hunfor å miste jobben hvis ikke rumensk økonomikommer seg ut av krisa.

<

KRISE: Bukarest erikke lenger enframtidsoptimistiskby etter at finans -krisen har gjort engod oppgang til enkraftig og radikalnedgang i Romania.



med andre naboer utendørs i bakgården.Drømmen om å eie noe eget er satt på vent.Foreløpig drømmer de bare om å kunnespise like god mat som før sparepakka blesatt i verk, sier han.

Nytt Hellas– Krisa har avbrutt en lengre periode medhøy økonomisk vekst for Romania, sierDaniel D�ianu, professor i økonomi vedRomanias National School of Political Studies and Public Administration.

Dianu var finansminister i Romania fra1997 til 1998, og representerte Venstressøsterparti. Han er tidligere medlem av Europaparlamentet. Fra 1992 til 1997 varhan sjeføkonom for Romanias sentralbank,og han har også vært professor ved Berkleyi USA.

– Mye tyder på at vi kan få et Hellas- scenario i Romania, sier professoren, sommener at kuttene er drastiske, men at de måses i historisk perspektiv.

– De siste årene har statlig sektor vokstfra vel én million til 1,3 millioner ansatte – i stor grad administrasjonsstillinger. Hver

eneste lille kommune har et «Kontor forEU-relasjoner», noe det overhodet ikke ergrunnlag for, sier han.

Hitler-tidDianu er redd for at kuttene likevel ikke ertilstrekkelige. Han tror at myndigheteneneste år også må øke skattene.

– Alternativet er en vesentlig forbedringav skatteinnkrevingen, og det er ikkesannsynlig på kort sikt, sier han, og fort -setter: – Myndighetene har forsøkt påmange vis, men ikke lykkes. Korrupsjon iskattesystemet er utbredt, og viljen til å betale skatt er liten blant befolkningen.

Utviklingen gjør ham naturlig nokbekymret på Romanias vegne, men også –sier han – på vegne av hele Europa.

– Hvis utviklingen ikke koordineres på et europeisk nivå, vil europeiske land konsolidere sin økonomi hver for seg. Resultatet kan samlet sett bli en økonomisktilbakgang i Europa, der det oppstår ikkebare lokale økonomiske kriser, men regionale eller globale – på toppen av klimakrise og demografiske utfordringer.

– Jeg er redd det kan sette demokratiet ifare, ikke bare her i Romania, men i heleEuropa. Det var i en slik situasjon Hitlerfikk makten i Tyskland, sier professorDaniel Dianu.

Tøffe tider i Romania

ROMANIA

PROTESTER: Fagforeningene ledet an i protestene utenfor parlamentet i juni, da sparekuttpakken ble vedtatt. Diskusjo-nen ble overført på tv, og pakken gikk gjennom med knaptflertall. Utenfor hadde tusenvis av demonstranter samlet seg.

ROMANIA

Hovedstad: BukarestBefolkning: ca. 22,2 millionerAreal: 238.391 km2 Gjennomsnittlig månedslønn: ca.350 euroArbeidsløshet: Åtte prosentReligion: Rumensk-ortodoksPresident: Traian BasescuStatsminister: Emil Boc



Debatt

ORGANISASJON

Mer skatt forpensjonister neste år!Neste år øker skatten for osspensjonister med inntekter over280.000 med inntil ti prosent.Jeg undres over hvordan vår

mann i Aps indre sirkel kangodta dette, mens Norsk Pen-sjonistforbund som Fagforbun-det støtter med ca. 7 millioner iåret, kjemper imot med nebb ogklør.For de fleste av oss pensjonis-

ter i Fagforbundet, vil denneskatteskjerpelsen isolert sett fåliten betydning, men sammenmed andre skatte- og avgifts -økninger, samt følgene av pen-sjonsreformen vil vår økonomibli til dels betydelig forverret.Pensjonistene utgjør 25–30

prosent av medlemmene i Fag-forbundet og har, på papiret,rettigheter lik yrkesaktivemedlemmer. I dag ser det ut tilat vi pensjonister har liten, omnoen, betydning for politikkenFagforbundet fører. Jeg ser framtil at dette forholdet endrer seg.

Jan Stenberg, pensjonisttillitsvalgt

MIDTØSTEN

Israel er ikkeokkupanterAlle land har rett til å forsvareseg, det gjelder også Israel.Gjennom hele Bibelen står detat israelittene har fått landet Israel, grensene står også nevnt. Israels fiender skal samle seg

i Jerusalem, de skal bli straffet!Ville dere like å gi bort Norgebit for bit og ikke få fred? De erikke okkupanter. Det erHamas, Fatah og Hisbolla iLibanon som er årsaken tiluroen. De er glad i makt, ikke isine egne, for da ville flyktnin-gene i Gaza hatt det bedre.

Araberne har 500 gangerstørre område og store olje -rikdommer, de kunne forlengsthjulpet dem. Før 1967 var detingen araber i hele Midtøstensom ville bære navnet pale -stiner. Palestina betyr landetmed fremmede, ulovlige inn -trengere. Landet ble kalt Pale -stina av romerne for å fjernealle spor av jødisk historie!Eksistensen av en separat,

palestinsk identitet tjener baretaktiske formål. Grunnleg -gelsen av en palestinsk stat er etnytt redskap i den vedvarendekrigen mot Israel. Les boka«Fra uminnelige tider» av JoanPeters. Hun studerte i sju århvorfor det er slik, hun reiste tilMidtøsten under Yom Kippur -krigen i 1973 som frilans -journalist for CBS.Les også boka «Snikmorder

for Arafat», skrevet av Arafatsprivatsjåfør Tass Saada.

Rigmor

ARBEIDSMILJØ

Kommentar til artikkel i FagbladetVi leste i Fagbladet nr. 5 en his-torie om hvordan forholdeneved Ammerudlunden Sykehjemvar «bak fasaden». Jeg har i etterkant av denne

artikkelen hatt fellesmøte medalle ansatte på Ammerudlundenfor å snakke om artikkelen. Deansatte var oppriktig lei seg,fortvilet og sinte. Ingen kjenteseg igjen i det bildet som bletegnet av arbeidsplassen deres.De er en gjeng som er veldigstolt over hva de har fått til.Ammerudlunden har gjentatteganger blitt kåret til Oslos bestesykehjem av beboere og på -rørende – og det hadde vi aldriklart uten topp motiverte, dyk-tige og fornøyde med arbeidere. En rekke av påstandene som

fremkommer i denne artikkelener feil, mens andre påstander ertatt ut av en sammenheng. Undertegnede ble selv inter-vjuet i denne saken, hvor jegtilbakeviste påstander. Ingen avmine utsagn ble sitert i artik -kelen. Jeg har her valgt å kommentere en del av de påstandene som fremkom i artikkelen:• I artikkelen står det at redselpreger arbeidsplassen. Dette erhelt feil. Vi har en gjeng medveldig flinke og godt fornøydeansatte, som trives godt påjobben sin. Dette punktet reagerte de ansatte sterkt på.Ammerudlunden sykehjem erpreget av åpen kommunika -sjon, humor og godt arbeids -miljø. Vi har svært lavt syke-fravær, lav turnover og mangesøkere som vil jobbe hos oss,fordi de har hørt at det er enveldig god arbeidsplass. • Vi har akkurat gjennomførten medarbeiderundersøkelse påAmmerudlunden sykehjem. Påhovedspørsmålet «Hvordantrives du på jobben din?»skårer vi i gjennomsnitt 5,4 påen skala fra 1 til 6. Vi ville aldriklart dette dersom alle påstan -dene til Fagbladet var korrekte. • Det hevdes at sykehjems -ledelsen motarbeider fagbeveg-elsen. Dette er feil. Vi har etutmerket samarbeid med de

tillitsvalgte på alle de andresykehjemmene våre, og vi hargjentatte ganger sagt til deansatte at de gjerne må organi -sere seg dersom de ønsker. Viønsker å ha et godt samarbeidmed fagforeningene. At deansatte fram til nå ikke har ønsket å organisere seg, er noevi ikke har kunnet påvirke.Ammerudlunden har imidlertidnå fått sin egen tillitsvalgt, og viser fram til å samarbeide meddenne. • Alle sykepleiere hos oss harsamme pensjonsordning som idet offentlige. Det er imidlertidkorrekt at vår innskuddsbasertepensjonsordning for andre an -satte er billigere for arbeidsgiverenn den offentlige tjenestepen-sjonen. Den er dog ikke dår -ligere enn lovfestet pensjons -ordning som er benyttet av private næringsliv og industri. • Det hevdes at det ikke føreslokale forhandlinger med fag-foreningene. På Ammerud -lunden har vi aldri hatt noentillitsvalgte, så vi har aldri hattnoen fagforening å forhandlemed. Dette har vi løst ved ågjøre individuelle forhand -linger. På de andre sykehjem -mene vi driver, har vi førtforhandlinger med fagforenin-gene, men rammen å forhandleom har alltid vært lik på allevåre sykehjem, uavhengig av



Tør ikke vise lønna

Adecco Helse forteller sine ansatte at melder

de seg inn i Fagforbundet og krever tari

ff -

avtale, mister de alle godene sine. Spesielt

er det da snakk om ordningen med fleksible

turnuser, et system mange av de ansatte er

fornøyd med, siden det innebærer at de kan

ta seg fri når de selv ønsker. Adecco Helse

har nok av vikarer som kan fylle hullene.

Også Sykepleierforbundet har erfart

motstanden mot faglig organisering ved

Ammerudlunden sykehjem.

– Medlemmene våre tør rett og slett ikke

vise oss ansettelseskontraktene sine. De er

redde for at det vil volde dem problemer,

forteller Annlaug Waage, rådgiver i Norsk

Sykepleierforbund.

Men da Sykepleierforbundet gikk til streik

i januar, måtte sykepleierne ved et annet av

Adecco Helses sykehjem, Midtåsen, vise

fram ansettelsesbetingelsene sine for å

motta streikebidrag. Da viste det seg at

lønningene lå lavt. En sykepleier med 13 års

ansiennitet mottok for eksempel 36.700

kroner mindre enn den kommunale minste-

lønna i Oslo.

Ulovlige dobbelvakter

– Man kan jo lure på hvordan Adecco klarer

å drive billigere enn andre og samtidig gå

med overskudd. Etter streiken i vinter fikk

vi

svar på det, kommenterer Annlaug Waage.

Flere kilder forteller Fagbladet at svensk

e

omsorgsarbeidere kommer til Ammerudlun-

den sykehjem i helgene og tar dobbelvakter

på kvelden og natta, fra torsdag til og m

ed

søndag, fra klokka 15.30 på ettermiddagen til

klokka åtte på morgenen, totalt 16,5 timer

om gangen.

Ifølge Per Egil Johansen er planlagt over

tid

ulovlig.– Ren utnyttelse av

arbeidskraften, kaller

jeg dette. Åtte timers arbeidsdag var ikke et

tall man i sin tid satte for moro skyld. Har

man jobbet dobbelvakt, blir man fryktelig

sliten. To dobbelvakter etter hverandre i

nne-

bærer at personen kanskje rekker å sove i

seks timer. Når dette skjer over flere dager,

går kvaliteten på arbeidet rett og slett ne

d.

Ulovlig hemmelighold av turnuser

Også ledelsens holdning til utlevering av

turnuser er, ifølge Johansen, i strid med

norsk arbeidsrett.

– Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidspla-

nen utarbeides i samarbeid med de ansattes

tillitsvalgte. At Fagforbundet flere gange

r har

bedt om innsyn i turnusene, har sykehjems -

ledelsen glatt oversett, forteller Johansen

.

Konkurranseutsetting fører utelukkende

til å svekke de ansattes lønns- og arbeid

sfor-

hold, mener Per Egil Johansen.

– Holder du kjeft, har du det all right. Ellers

får du et problem med å dekke opp vaktene,

forteller ansatte til Fagbladet. De tør ikke stå

fram med navn.

Diplom i ramme og glass

Ammerudlunden sykehjem er utstillings -

vinduet til Oslos byråd for velferd og sosiale

tjenester, Sylvi Listhaug (Frp).

Det har blitt en nesten årlig

tradisjon at Listhaug tropper

opp med diplom i ramme og

glass på sykehjemmet, fotfulgt

av mediene.

Bakgrunnen er de årlige

spørreundersøkelsene, hvor

brukerne og de pårørende

setter karakterer på driften av

byens sykehjem. Ammerudlun-

den sykehjem er flere ganger

rangert blant de tre beste.

Ifølge Listhaug har Oslo

kommune spart flere millioner

kroner på anbudsrundene og

samtidig oppnådd bedre kvalitet.

Ansatte er redde

Hvordan pengene har blitt spart inn, er hu

n

mindre tydelig på: at de ansatte jevnt over

er

lønnet langt lavere enn i kommunen, at de

ifølge Sykehjemsetatens fagforening ikke

mottar overtidsbetaling, at pensjonsavtale

n

er elendig, at ansatte går i ulovlige dobb

el-

vakter, at det ikke gjennomføres lokale

lønnsforhandlinger med fagforeningene o

g

at arbeidsplanen ikke utarbeides i samarbeid

med de tillitsvalgte eller fagforeningen, sl

ik

arbeidsmiljøloven klart og tydelig sier.

Men også et annet forhold

preger arbeidsplassen –

redsel. Av den grunn er det

anonyme kilder i denne

saken, ikke fordi det ikke er

flere som er kritiske til Adecco

Helses måte å drive på, men

fordi de ikke tør å stå fram

med navn og ansikt.

Skremte vekk folk

Ammerudlunden sykehjem

er det eneste av de rundt 50

offentlige, private og ideelle

sykehjemmene i Oslo hvor

Fagforbundet har under 20

organiserte, ingen tillitsvalgte og ingen

informasjon om de ansattes lønns- og

arbeidsforhold. Også Norsk Sykepleier -

forbund har bare en håndfull organisert

e og

ingen tillits valgte på sykehjemmet, stikk i

strid med normen.

Nestleder i Sykehjemsetatens fagforening

i Fagforbundet i Oslo, Per Egil Johansen,

mener sykehjemsledelsen motarbeider

fagbevegelsen.

– Fagforbundet har i en årrekke prøvd å

komme inn på Ammerudlunden sykehjem.

I fjor ringte vi og varslet at vi ønsket å h

a en

stand der. Etter flere og lange telefonsam

ta-

ler, fikk vi tommelen opp. Men da vi kom

dit, fant vi daglig leder sittende i resepsj

o-

nen, rett overfor standen. Flere ganger

kom

personer fra ledelsen i Adecco Helse innom.

I løpet av dagen turte bare fire av de ans

atte

å nærme seg oss, og disse ble i tur og orden

ropt opp av daglig leder og bedt om å stille

på møte med henne. Naturlig nok trakk de

interesserte seg skyndsomt vekk fra standen,

sier Johansen.

Bak f adenNår bestemor blir lagt ut på anb

ud, blir også de som steller for

bestemor konkurranseutsatt. Det har de ansatte ved

Ammerud-

lunden sykehjem fått merke.

Tekst. VEGARD VELLE Foto: GREG RØDLAND BUICK

VIL DU BLI MILLIONÆR?

Fagbladet ser på private firmaer som tjener

penger på å utføre offentlige tjenester.

Fagbladet nr. 3: Barnehager

Fagbladet nr. 4: Barnevern

Neste nummer: Asylmottak

– Dobbelvakter inngår ikke i turnusen, og sel

vsagt får de ansatte betalt for over-

tidsjobbing i de tilfellene hvor jeg pålegg

er det, sier Karina Michelsen, som inntil

januar var daglig leder ved Ammerudlunden sykehjem

, nå institusjonssjef ved

Midtåsen sykehjem.

Virkeligheten hun presenterer skiller seg

markant fra den beskrevet av Fagfor-

bundet, Norsk Sykepleierforbund og flere av de ans

atte ved Ammerudlunden

sykehjem.

– Det er ikke noen politikk hos oss at folk ikk

e skal organisere seg. Og når

Sykehjemsetatens fagforening har vært her og holdt stand

, har de fått holde på

som de vil. Men de har brukt særdeles ufine metoder og forsøkt å sette de

ansatte opp mot oss. Da ber de om bråk, sier Michelsen.

< AMMERUDLUNDEN SYKEHJEM

• Åpnet i 2003. Har 73 beboere og 130 ansatte.

• Ble fra starten drevet av Adecco Helse AS, som

også drifter Midtåsen sykehjem i Oslo, Greve-

rud sykehjem i Oppegård og Klæbu sykehjem i

Klæbu kommune.

• Adecco Helse har førsterett på å tilby helse -

vikarer til samtlige av landets sykehus.

• Adecco Helse hadde i 2008 et resultat før skatt

på drøye 22 millioner kroner.

Personen på bildet er ikke

intervjuet i forbindelse med

denne saken.

KRITISK: – Ren utnyttelse av

arbeidskraften, kaller jeg dette.

Per Egil Johansen er nestleder

i Sykehjems etatens fagforening

i Oslo.

– Ufine metoder

Foto: E

rik M. S

undt

<

Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2010



om de ansatte er organiserteeller ikke. • Det hevdes at arbeidsplanenikke utarbeides i samarbeidmed de tillitsvalgte eller fag-foreningen. Vi har aldri hattnoen tillitsvalgte på Ammerud-lunden. Men vi opererer medønsketurnus for alle ansatte,slik at de i stor grad får jobbenår de selv ønsker, noe de ersvært godt fornøyd med.• Det hevdes at daglig lederropte opp og ville prate med deansatte som hadde pratet medFagforbundet når de haddestand på sykehjemmet. Dette erikke riktig. Ansatte som varbortom standen til Fagforbun-det da de var på Ammerud -lunden har, etter å ha lestartikkelen, kontaktet meg ogstilt seg uforstående til hvorFagbladet har fått dette fra. • Det hevdes videre at de sommelder seg inn i Fagforbundet,mister alle godene sine. Detteer også feil. Vi har flere ansattesom er med i Fagforbundet.Disse har akkurat de sammegodene som alle andre. På våreandre sykehjem, hvor vi har etfungerende tillitsvalgtapparat,har de også akkurat de sammegodene som på Ammerud -lunden.

Bård Kristiansen,

direktør Adecco Helse AS

MIDTØSTEN

Krig ogforbrytelserNoam Chomsky skriver i boka«Makt og terror» (Oktober2003) om den forbløffendedobbeltmoralen som rår når detgjelder Israels okkupasjon avpalestinsk land.Grusomheter er det bare

når det rammer Israel, ikkenaboene.Jeg forundres til stadighet

over løgnene og historiefor -falskningen som kristenfunda-mentalistene kommer med nårdet gjelder Israels okkupasjonav palestinsk land, det landetsom Israel har okkupert detmeste av i 60 år og ødelagtresten.I 2001 var det et møte i

Genève som behandlet denfjerde Genevekonvensjonen.Her påpeker de at praktisk altdet USA og Israel gjør i deokkuperte områdene er illegalt,og definerer det som alvorligekrigsforbrytelser.Dette betyr, skriver Chomsky,

at den amerikanske og israelskeledelsen burde vært rettsforfulgtjf. Nürnbergprosessen etterandre verdenskrig.USA og Israel er pådrivere for

dødsskvadroner og destabiliser-

ing i svært mange land. I tillegghar de våpen nok til å utsletteverden. De driver med andreord statsterrorisme. Statsterror-istene utsletter alle de ikke likereller som kommer i veien fordem; fra fagforeningsfolk/ -ledere i Sør-Amerika til men-nesker som blir tilfeldigarrestert i Afghanistan. Norgeer ingen uskyldig part i dette.Gahr Støre er for boikott avHamas, og er med på å opprett -holde blokaden av Gaza.Til og med språket endres for

å legitimere dagens virkelighet.Da jeg gikk på barneskolen fra1955, var det Palestina som vardet store landområdet og hvorIsrael bare var små områder. Jeghusker godt det kartet.At Israel har klart å bli en

apartheidstat som behandlerdeler av sine innbyggere verreenn de hvite sørafrikanernegjorde, kunne ingen tro da. -Blokaden av Gaza er illegitimog ble forsøkt brutt av en nød-hjelpsbåt.På båten til Gaza myrdet de

mennesker som sov, de bleskutt i pannen eller i ryggen. Iinternasjonalt farvann. Dette ervanligvis beskrevet som pirat -virksomhet. Israel gir som vanlig blaffen, bryter alle regler,og etterpå skylder de på demde skadet og myrdet.

Hamas vant for øvrig valgetpå Gazastripen. Hva ville visagt om Europa ikke godkjentenorske valg og gikk til blokadeav oss om eksempelvis SV ellerRødt vant et Stortingsvalg?Eller om tyskernes okkupa -

sjon av oss under andre verdens krig ble anerkjent avden vestlige verden slik Israelsokkupasjon blir?

Brit Lien

SKJEMAVELDE

TidkrevendeordningerJeg vil gjerne dele noen erfar -inger med Fagbladets lesere.Dødsfall kommer ofte litt

brått og ubeleilig. Min manndøde for noen måneder siden,ikke helt uventet, men likeveloverraskende. Jeg trodde jeghadde oversikt over hva sommåtte ordnes i etterkant, mender tok jeg feil, selv om begrav-elsesbyrået tar seg av mangepraktiske ting.Bankkontoen til avdøde blir

sperret så snart dødsfallet blirmeldt til myndighetene, oftesamme dag eller dagen etterdødsfallet. Man kan levere innregninger vedrørende begrav-elsen til banken og få dem be-talt fra avdødes konto hvis det

Debatt

TARIFF

Sats på pleierneJeg har vært hjelpepleier i snart 28 år, desiste ti årene hovedsakelig som nattvakt.Jeg syns det er på tide og kreve litt høyeretillegg for oss som går natt. Det er faktiskingen ekstra tillegg for de som arbeiderfra kl. 22 om kvelden og hele natta. Deter til og med bestemt at nattillegget skalslutte kl. 07, selv om vakten mangesteder går til 07.30 og 08.00. Da får vivanlig timelønn.

Jeg mener det koster mye mer av et

menneske å gå våken hele natta, enn åjobbe seinvakt. Likevel har vi det sammetillegget, altså tillegget som blir gitt fra kl.17 til 24. Hvis en vil bevare rene natt -vakter, syns jeg at forbundet snart børtenke på dette. Det bør være et ekstra tillegg fra f.eks. kl. 24. Jeg kan vel umuligvære alene om å mene dette?

En annen ting som det jobbes for nå,er jo at videreutdanning/kompetanse giret obligatorisk lønnsløft. Dette bør værefastsatt av forbundet, og ikke noe vi måsøke om ved lokale forhandlinger. Der er det sjelden penger igjen i potten til

hjelpepleierne, og hva har en å løfte segetter når en har hatt samme jobben i ti årog maks ansiennitet er der for lengst?Det hjelper sjelden at arbeidsoppgaveneblir mer ansvarsfulle. Bare vi får god nokopplærling, virker det som om alt avsykepleiefaglige oppgaver kan gjøres avoss, til hjelpepleierlønn.

Gjør nå dette rettferdig for alle, det vilføre til mer engasjerte og arbeidsvilligeansatte. Det er så mange flinke helse -arbeidere, og det er viktig at dette er noesom prioriteres.

Mvh M



er dekning. Men hva med alleløpende utgifter hvis gjen-levende ikke har egen konto?Ingenting kan ordnes før skifte-/uskifteattesten foreligger, ogdet kan ta tre−seks uker. Dabegynner arbeidet.Jeg hadde åtte skifte-/uskifte -

attester. Det var for lite for åvarsle skatteetat, bank, for-sikringer, Nav, posten, livs -poliseorganisasjoner osv. Noenbrev kom i retur fordi detrengte flere opplysninger.Jeg er pensjonist og mottar

egen pensjon, men jeg har ennåikke fått oversikt over hva minframtidige pensjon blir. Over-føring av leilighet/hus, bil, for-sikringer, osv. må ordnes. Dettar litt tid og krefter å finne utav hva som virkelig har hendt.Der vi bor, er det bare ett

begravelsesbyrå. Og i en sliksituasjon orker man ikke åringe eller reise rundt for å fåprisoverslag. Utgiftene til byråetble drøyt 21.000 kroner. I til-legg kommer utgifter til blom-ster, kirkeverge, forsangere ogmusikk, samt festeavgift forgravsted.

Enke

ORGANISASJON

Forbunds -advokateneivaretar rådmennNorsk rådmannsforum er en interesseorganisasjon for råd-mennene. Ifølge deres internett-side er deres hovedinteresse ågi faglige tilbud av høy kvalitetog veiledning i spørsmålomkring ansettelsesforhold.Deres ambisjon er å gi råd-mennene innsikt, inspirasjonog de beste forutsetninger for å lykkes i stillingen. Men det understrekes at forumet ikke eren fagforening. Dette synestemmelig opplagt når man lesernoen av rådene som gis.

Under linken konflikthånd-tering og oppsigelser, såfremkommer det at det er viktigå skaffe seg en dyktig advokatdersom man får problemer i arbeidsforholdet, eller blir sagtopp. Dette er et allment kjentog godt råd til de fleste somkommer i slike situasjoner, menjeg kan være enig i at det erdesto viktigere for stillings -kategorier som rådmenn i ogmed at disse sitter som øversteadministrative ledere og bør haen god og erfaren fullmektig,gjerne en advokat, til å repre-sentere seg i arbeids konfliktersom tidvis er temmelig kompliserte.I samme moment står det

også følgende: «Mange råd-menn har meldt at de har værtskuffet over hva fagforeninge-nes advokater presterer – ikkeså rart tatt i betraktning at deikke har hatt særlig mange rådmannsavganger, om noen.Skaff deg en dyktig advokatsom kan disse sakene godt. Forumet hjelper deg gjerne medvalg av advokat.»Jeg tviler ikke på at Norsk

Rådmannsforum har gode kontakter med advokater somhar tatt saker for rådmenntidligere, og som dermed harskaffet seg erfaring med dennetype konflikter/ oppsigelser.Disse advokatene er sikkertogså opptatt av å holde godkontakt med forumet. Men det overrasker meg at

forumet vinkler budskapet sittom fagforeningsadvokater påden måten det gjør. Hos Forbundsadvokatene i

Fagforbundet har vi flere avlandets beste advokater innenarbeidsrett. Det å finne godeløsninger i vanskelige arbeids -situasjoner – også for rådmenn– dreier seg for det første om åkjenne jussen godt innen detarbeidsrettslige området, mendet er kanskje vel så viktig å

være en erfaren advokat somvet hvorledes man kan forhan-dle frem gode sluttpakker etc.Det å få bistand av en god fag-foreningsadvokat, som kjennerkommunesektoren, gir en storfordel i slike saker. I Fagforbun-det er vårt hovedarbeidsområdenettopp arbeidsrett rettet motkommunene, i motsetning tilmange andre advokater somhar sitt erfaringsfelt spredtinnen en rekke juridiske områder, og dermed ikke er sådreven til å håndtere råd-mennenes saker.Fagforbundet har 345 aktive

medlemmer i sin Landsforeningfor rådmenn og andre ledere.De siste 2,5 årene har for bunds -advokatene hatt en god del

rådmannssaker som er blitt løstmed gode resultater. I enkeltetilfeller har rådmen nene hatt arbeidsavtaler med kom-munene som har gitt et dårligforhandlingsutgangs punkt.Dette arbeider vår rådmanns-forening med å få bedret, og ettiltak kan være at rådmannenogså får advokatbistand i anset-telsesfasen. Men å påstå at fag-foreningsadvokater ikke vethvorledes man fremforhandleren god avtale og ivaretar enrådmann på beste måte i enoppsigelsessituasjon, vil jegpåstå at er direkte feil, i hvertfall dersom man er medlem avFagforbundet.

Thrine Skaga,

leder for Forbundsadvokatene

FATTIG OG RIK6. oktober 2010 kl. 18.00–19.30.STED: Egget, Studentsenteret i Bergen, Parkveien 1 på Nygårdshøyden.

Temakveld ved professor Kjell Underlid, HiB som vil gioss et nærbilde av norsk fattigdom. Hvordan enkelt-mennesker opplever sin fattigdom. Hva følger med fat-tigdommen? Professoren har skrevet flere bøker som ernyttig for helse- og sosialarbeidere, miljøarbeidere ogandre som jobber med mennesker og fattigdom tildaglig.

Påmelding kursweb Fagforbundet Hordaland. Innen 27. september 2010.Temakvelden er gratis og åpen får alle.

Spørsmål kan rettes til seksjonsleder Sigrun Bøe Perez, tlf. 470 28 230 eller e-post: [email protected]

FA G F O R B U N D E THORDALANDSeksjon Helse og Sosial

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.



Tøyen (Inch Allah)

Jeg har alltid likt å reise. Reise i tankene og reise fysisk.De første reisene gjorde jeg da jeg var liten, mensbestefar fortalte om sine eventyr som misjonær i India.

Når han fortalte om leopardersom blinket med øynene sine omnatta og om slangene han fanget, såjeg for meg hvordan det var. Jeglevde meg inn i indernes liv, oglagde meg min helt egen lille verdengjennom bestefars fortellinger. Og jeg lyttet storøyd når mormor

fortalte om sin jobb som sykepleierblant spedalske. Hvordan hunplukket mark fra betente sår på despedalskes kropper, og hvordanhun hjalp mange som kom til detsykehuset hun drev, langt, langtborte. Jeg tror verken bestefar eller

mormor var helt klar over hva de gameg den gangen. De fikk meg til åforstå at det fins en verden utenforNorges grenser som er stor, vakkerog nådeløs.

Nå søker jeg meg selv ut i verdenrett som det er. Det er mitt privi-legium å kunne reise hvor jeg vil,når jeg vil. Det røde passet gir meginnpass og innblikk i andreslevesett og væremåte, og jeg søkerdet som kontrasterer min egen lillevirkelighet i Oslo. Jeg søker det som er nytt, anner -

ledes, til steder langt fra Norge,Europa og den vestlige verden. Menetter hvert har det gått opp for megat jeg ikke trenger å reise så langtfor å oppleve hva verden har å bypå. Jeg har det rett utenfor min egendør, i Oslos tettest bebodde bydel,Tøyen.

Utenfor Bagdad frisør sittermenn og snakker et språk jeg ikkeforstår. Nærmeste nabo er en ny -åpnet butikk med somaliske damersom selger fine kjoler fra Paris,tradisjonelle klær, hijaber i alleregnbuens farger og hårprodukterperfekte for mitt hår. På Bunnpris jobber det ingen

med etnisk norsk bakgrunn. Detskjer sjelden at jeg går ut derfrauten å ha diskutert verdenspolitikkmed en eller flere av de ansatte. Påhjørnet ovenfor Kiwi har detdukket opp en minimoské. Bare forkvinner, står det på døra. Jeg gårforbi der hver dag, og lurer på hvasom beveger seg der inne baklukkede persienner. Det jeg vet, erat kvinnene der inne og jeg sikkerthar mer til felles enn vi er klar over.

Over meg bor min bekymredeafghanske nabo. Han kan ikke forsitt bare liv forstå hvordan jeg kanbo alene. Har jeg ikke mann?Venner? Spiser jeg godt nok?Spørsmålene er mange. Han, deri-mot, bor sammen med sin kone ogsine voksne døtre, og han sukker ogrister på hodet over det han sikkertanser som mitt ensomme, triste liv.

Eieren av den tyrkiske grønnsaks-butikken på Tøyensenteret kommermot meg med sitt store glis, mensrøyken fra sigaretten står ut av nesahans. – Hva skjer? spør jeg.– Du vet, sier han oppgitt. – Kundeparkeringen har blitt

kjempedyr, så folk kommer ikke hitlenger. Likningskontoret har flyttaog tatt fra oss kundegrunnlaget. Deter dyrt å være her, og gårdeiernegjør ingenting. Absolutt ingenting.Men det går bra. Det går bra. Snartkommer Nav inn her med 600ansatte og enda flere klienter. – Inch Allah, sier jeg. – Inch Allah, sier han og smiler

enda bredere.Mens vi prater, begynner en mann

å danse noe som likner på lambada

blandet med swing ute på plassen.Han er høy, og svever bortoverasfalten, med fnisende unger somser på med store øyne. – Der har du et annet problem,

sier grønnsakshandleren. – Meta-donutleveringen skremmer folkvekk. Men de gutta fins jo ikkefarlige. Han sukker, rister på hodet og

«Det hviskes om at alt skal flyttes tilBjørvika, og at biblioteket skal bli borte.Det er en bekymringsfull tanke.»

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet.

< Fagbladet har starteten spalte med faste gjesteskribenter. Fram-over kan du følge:

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza. Har mottattMartha Gellhorns jour-nalistpris og Norsk PENsOssietzky-pris.

Reiulf SteenTidligere leder forArbeiderpartiet, ambas-sadør i Chile, Peru ogEcuador, forsker vedFafo og journalist.

Gjesteskribent



Foto

: Olav Urd

ahl/S

canp

ix

ber den dansende mannen om å roeseg litt ned. Mannen bare ler, ogfortsetter. En annen mann kommer bort til

meg. Han er helt overbevist om atjeg er en ufo. Han er helt sikker på,sier han, at jeg kom hoppende ut avteven som en ufo hjemme hos hamkvelden før. – Ja vel, kamerat, sier jeg, og

smiler tørt.

Inne på biblioteket myldrer detav barn som leser, leker og snakkermed de ansatte. Flere av barna bortrangt i senterets blokker, og finnerseg godt til rette blant bøker ogtegneserier. Det hviskes om at altskal flyttes til Bjørvika, og atbiblioteket skal bli borte. Det er enbekymringsfull tanke.Tøyen endrer seg med byutviklin-

gen. Det som før var en mastodontav brun mur, begynner å våkne tilen ny virkelighet. For det som skjeri Bjørvika, med opera, hoved -bibliotek og nytt Munchmuseum,kommer til å få ringvirkningerøstover. Grønnsakshandleren har ingen -

ting å frykte. Norges største Nav-kontor med 600 ansatte er på plass.Skattedirektoratet finner snart veienhit med 900 ansatte til. De vil etterhvert være med på å dannegrunnlaget for et levende senter.Men hva forbindes med levende?Hva gjør et område godt forbeboerne og de ulike kulturene somlever på Tøyen?

Byutvikling handler om inte-grering, om samfunnsansvar, likemye som økonomisk vekst og

kommersielle tiltak. Næringsvirk-somheten bringer med seg mangeansatte til Tøyen. Men de flesteforsvinner etter endt arbeidsdag.Tøyenbefolkningen blir, og hva erigjen til dem når kontorene ogbutikkene stenger?Universitetet planlegger veksthus

ved botanisk hage. Hva som skjermed Munchmuseets lokaler, erennå usikkert. Dragkampen omTøyens framtid er i gang.Forhåpentligvis skjer det en

utvikling som sørger for at Tøyenkan ønske alle velkommen til enunik bydel med store variasjoner ogmed synlige, åpne møteplasser. Deter ingen steder i byen du finner etså stort mangfold av menneskersom på Tøyen. La bydelen bli enattraksjon på linje med Bjørvika.Det hadde vært noe, det.

MANGFOLD: Tøyener en unik bydel iOslo.


Fagforbundsavdeling 078 som består av kommunene

Risør, Gjerstad og Vegårshei, inviterte medlemmene til

middag og hyggekveld med dekorering av fat på

Acanthusfabrikken i Risør. Nå kan deltak-

erne henge fatene med selvkomponert

dekor på veggen.

Fagforbundets Seksjon kontor og adminis-

trasjon (SKA) i Aust-Agder fikk Tormod

Skarheim, medlem og IT-koordinator ved

Tvedestrand videregående skole, til å holde et

dagskurs i datasikkerhet.

Alle deltakerne fikk flere aha-opplevelser og

lærte mye. På bildet er Tormod Skarheim og

SKA-leder i Aust-Agder, Venke Anny Nes.

Fagforbundets ungdom

sutvalg i Tromsø startet fo

rbunds-

ukene på brannstasjone

n. Line Therese Arvesen

og Wibeke

Bergheim delte ut informasjon, sjoko

lade og karameller

blant annet til brannmann Tommy Nordstrøm

.

Foto: A

nita A

rntzen

Leder av Fagfo

rbundet Helse

Førde, Kari Dalt

veit (t.v.) pre-

senterte Fagfor

bundet for de

ansatte ved syk

ehuset i Førde

under fagforbu

ndsukene.

Foto: K

ari-S

ofie Je

nssen

Fagforbundet Sør-Region i Troms hadde flere ulik

e arrangementer.

Her har de stand ved Kanebogen

senter hvor de informerte og

delte ut grillmat fra sitt nye messetelt. Fagforeningene som deltok

på denne standen var Fagforbund

et i Harstad, ved UNN Harstad,

Kvæfjord, Ibestad og Skånland.

Porselensmalingog profileringFagforbundsukene er etter hvert blitt en tradisjon, og mange av foreningene

bruker disse høstukene til å vise seg fram for lokalbefolkningen, og samtidig gjøre

stas på egne medlemmer eller gi brukere av offentlige tjenester en fin opplevelse.

Her er noen glimt fra årets mange arrangementer.

Fagforbundsukene:


Foto: M

aria W

attne

De ansatte i Punkt Ø, fylkesgalle

ri for Østfold, fikk besøk av

Hilde Torgersen, leder i Fagforb

undet Moss. Bak f.v. Turid

Greaker Pedersen, Eivind Karlsen

, Hilde Torgersen, Espen

Settli og Markus Stabel. Foran f.v. Signe Ry

gg, Mari Kolsrud

Hustoft og Siri Ensrud.

Foto: G

eirm

und Jor

Tillitsvalgte i Bergen besøker U

nneland barnehage, en av

flere barnehager som fikk besøk i løp

et av fagforbundsukene.

Foreningene på Lesja og Dovre hadde stand på Dombås derde serverte gratis vafler og kaffe. På bildet fra høyre: GeirInge Løkken, Ingunn Rudiløkken, Anne-Lill Sætre, IngerMarie Brennhaugen og Marit-Liv Bjørnsgaard (sittende).

Nordre Aker Fagforening innledet fagforbundsuka

med båttur på Oslofjorden. Vi hadde invitert represen-

tanter fra Rødt, SV og Ap i bydelen til å være med, og

de 50 deltakerne satte stor pris på de fra SV som

hadde anledning til å stille opp.

Tekst og

foto: F

redrik Lothe

Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Sosiale Institusjoners Fagforen-ing stelte i stand drømmedag for rundt 40 brukere av Rusmiddel -etatens tiltak på OSAs feriehjem Kjeholmen. På øya ble det servertgrillmat, en del prøvde fiskelykken, og det var underholdning vedsøstrene Bøygard som begge er ansatt i Rusmiddeletaten og kjent forflere cd-er.

Unge dansere satte et fargerikt preg på arrangementet til Fagforbundet Bjerke på Villa Eik i

Oslo under fagforbundsukene.

Foto: O

tto vo

n Mün

chow

Se flere bilder på Fagbladet.no



Sen- suell

Skjells-ord

Gåte- full

Grav- ferd

Skjønn Flate- mål

Kunne Kvarte

Kjenn- skap

Fugl

Ut- mattet

Enslig Åme Fugl

Grus Lære Bort

Gutte navn

Leve- regel

Hud- sykdom

Forsøk Bøyning

Lengde-mål Bedrag

Legems-del

Kjøre- tøy

Løp Utsuge Person.pron.

Norsk forfat.

Makelig

Kan

Donerte

Bivåne

Bakke

Retning

Luxem- burg

Spania

Utstå Etter- lyst

Beslått

Handle-kraft

Skjerpe

Krigs- skip

Rein Oppsikt

Synke

Ustyr- lig

Pike navn

Pike navn Lystre

Sy Berette

Ankla- ger

Om- gang

Stivne Påfyll

Avta

Organ

Pike navn Avsond-

ret

Knippe

Lang- som

Fugl Uorden

Herske Pluss Artik- kel

Kjas Sorg

FN

Tekke

Mynt fork. Over

Bekreft-else

Bekk

Hermod© 25912-2009

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Bjørg Opland7770 Flatanger

Lilli Hofsten Pettersen3739 Skien

Audun Skrede4823 Nedenes

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 5. oktober!Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

G BS V E I S E R R E G N

K V E L D E N E R A RL E E D S B R E V

I N E E L A G E RD D R T R I N N E

P A V E R E E L LP A R T N E R E R E S Y L N E I

U V E N N O T U R I D D E GT N S I G E N S D V E I

F O R N U F T L Y S E R E A M ØR I E O S T E I L N E R V Ø S

M I S S R O E G A S S I KT S U M M E L E D K R E N K E

M E I E R I I L E D A R I E RT E G E M Y T T S P R E D T

VINNERE av kryssord nr. 5

Kryssord



PetitPer Flakstad

Vi er ikke så godt forspent medmorderiske hvithaier og annetdødelig spektakulært i vårt hjem-lige politiske farvann.Men i Siv-et, der lurer ei Gjedde!En gang fikk jeg en liten gjedde

på kroken. Det var i et lite vann,og jeg lurte på hvorfor det nappetså dårlig. Var det ikke fisk igjen,kanskje?Da gjedda bet på, skjønte jeg

hvorfor.For dette var ei liten gjedde. Den

var faktisk mindre enn den litt forstore sluken jeg brukte. Og jegtenkte: Hvis gjedda er så glupsk atden forsøker å angripe og spiseogså de som er mye større enn seg,så må mye av den andre fiskenvære borte for lengst.Ei gjedde er en uhemmet aggres-

siv og glupsk sak. Den ligger gjemti sivet, mens den tålmodig venterpå et offer. Så pisker den medhalen, skyter fart, og det inteta-nende offeret er sjanseløst.

Gjedda er en notorisk jeger, ogde som ser annerledes ut, skal barepasse seg. Den er spesielt glad ismåfisk som den mener ødeleggerden opprinnelig kulturen i vannet,og som den mener det blir altfor

mange av hvis de får lov til åsvømme fritt rundt og formere seg.Gjedda er også en effektiv jeger.

Den kan vokse seg veldig stor ogsterk ved å spise de andre.En vinter så jeg et par digre beist

som var pilket opp fra tjernet vipleier å bade i om sommeren.Noen av dem som fikk se på fang-sten, bader ikke der mer...Og blir gjedda for stor, blir den

også helt uspiselig. Kjøttet er sågrovt at det ikke kan males opp tilgjeddekaker, som vi i alle fallkunne hatt litt nytte av.I stedet sniker den seg rundt i

sivet, på jakt etter stadig nye ofre. Til vannet er nesten fisketomt –

og kjeeedelig!

Rovfisken

«Gjedda er ennotorisk jeger, ogde som ser anner-edes ut, skal barepasse seg.»

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Nyere historie1. I hvilket år tiltrådte Jens Stoltenbergs

andre regjering?2. Hva forbindes med Abu Ghraib-

fengslet?3. Partiet Rødt ble dannet i mars 2007.

Hvilke organisasjoner sto bak?

� LO og forbundene1. Skolenes landsforbund var tidligere en

landsforening under et annet LO-for-bund. Hvilket?

2. Ett LO-forbund kan skilte med hundreprosent organisasjonsgrad innenforsitt organisasjonsområde. Hvilket?

3. Hvilket av Los medlemsforbund harhøyest andel kvinner?

� Lover og avtaler – forkortelser1. Hva står forkortelsen IA for?2. Hvilken lov forkortes til aml?3. Hva er AFP?

� Kjente personer – politikk3 poeng: Han ble født på Nøtterøy i 1910 (døde i 1984). Ble valgt inn påStortinget i 1959 og ble deretter både finansminister og samferdselsminister.2 poeng: Han skrev flere bøker. Blantdem er kanskje Fange i natt og tåke mestkjent. Den skildrer hans opplevelser ityske konsentrasjonsleirer under andreverdenskrig.1 poeng: Han ledet Arbeiderpariet fra1965 til 1975 og var statsminister i to perioder på 1970-tallet.

� Arbeidersanger1. Hvem har skrevet den norske teksten

til «Din tanke er fri»?2. Hvem kom til verden i en mursteins-

gård?3. «Internasjonalen» er en internasjonal

arbeidersang, men på hvilket språk bleoriginalen skrevet?

� Nyere historie1. 20052. I 2004 ble det avslørt atamerikanske okkupasjonsstyrkervar skyldige i omfattende torturog mishandling av fanger i dettefengselet i Bagdad, Irak.3. Partiene ArbeidernesKommunistparti og RødValgallianse samt deres fellesungdomsorganisasjon RødUngdom.

� LO og forbundene1. Norsk Tjenestemannslag2. Norsk Lokomotivmannsforbund3. Fellesorganisasjonen, FO(ca. 84 prosent kvinner).

� Lover og avtaler – forkortelser1. Inkluderende arbeidsliv.2. Arbeidsmiljøloven.3. Avtalefestet pensjon.

� Kjente personer – politikkTrygve Bratteli.

� Arbeidersanger1. Alf Cranner2. Rudolf Nilsen (i diktet «Engategutt»).3. På fransk (av Eugène Pottier).?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz



Oss

Jubilanter i GloppenFagforbundet avd. 297 Gloppen holdt årsmøte der 17medlemmer skulle ha nål for 25 års medlemskap, men barefire hadde anledning til å delta. Fra venstre: Karin Aaberg, Bjørg Skarstad, Henny Sægrov,Margunn Rygg fra Fagforbundet Sogn og Fjordane somdelte ut nål med diplom og blomster, samt SynneveGloppestad. Tekst: Bjørg Skarstad

Jubileumsmarkering i VågsøyFagforbundet avd. 239 Vågsøy har delt ut 25-årsmerke til ni medlemmer, og etmedlem fikk LOs 40-årsmerke. De fikk også overrakt hver sin diplom og en rose-bukett. Rosa-Lind Furnes, Anne Ruth Gotteberg, Britt Anne Solibakke og Ole Sætrenhadde ikke anledning til å komme, og har fått utmerkelsen tilsendt i posten. Foran fra venstre: Aslaug Eldevik Blålid, Linda Lågeide, Berit Iversen, ReidarMyren, Sigfrid Våge og 40-årsjubilant Gunnhild Seljenes Solheim.

Tekst: Turid Strand

Fagforbundets avdelinger i Hallingdalog Numedal arrangerte kurs for allesine tillitsvalgte i vår. Dette var dettredje året på rad, og hele 80 tillits -valgte deltok.Temaet for disse dagene var sam -

handling mellom avdelingene/arbeids-givere og tillitsvalgte/hver enkeltansatt. Her kom det forslag som å tavare på hverandre, komme med inn-spill til arbeidsgiver, ha en åpen dialogmed sin leder, sine tillitsvalgte og

verneombudene og å sette HMS, IA-avtalen og I-bedrift på agendaenved alle anledninger.Rune Roalkvam fra KLP orienterte

om den nye AFP-avtalen og om KLP,Terje Nordal fra Nav snakket om dennye IA-avtalen, og rådgiver Else Sand-berg fra Fagforbundets kompetanse -senter orienterte om lønnsopp-gjøret og holdt et langt foredrag omansettelse og spørsmål rundt det.

Tekst: Magne Fluto

Fra venstre fylkesleder Mildrid Finnehaug i FagforbundetNord-Trøndelag, jubilant Elsa Stamnes og leder SisselSkorstad i Fagforbundet Flatanger.

Fra venstre fylkesleder Mildrid Finnehaug i FagforbundetNord-Trøndelag, jubilant Ola Jørgen Sivertsen og lederSissel Skorstad i Fagforbundet Flatanger.

Hallingdal og Numedal klarte det igjen

Jubilanter i Midt-NorgeFagforbundet Flatanger har hedret Ola Jørgen Sivert-sen med 40 års medlemskap i LO og Elsa Stamnesmed 25 år i forbundet. Tekst: Sissel Skorstad



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Helsefremmende tiltakFagforbundet Stjørdal avd. 216 har delt ut sekker til fotballaget i Stjørdal Helsesportslag.Overrekkelsen foregikk etter en av lagets treningsøkter i Fjellhallen. Tekst: Roar Øverås

Jubilanter i vestMedlemmer i Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst 002 i Bergen hedret for 25 og 40 års medlemskap i fagforening og LO. Fra venstre: Kjersti B Aase (25), Nelly Erik-

sen (25), Rolf Rasmussen (40), Jan Solberg(40), Bjørn Vatne (25), Sergio Blamey (25),Beathe Pettersen (25), Trude Selfors forMagne Brurås (40) og Line Gundersen (25).

Tekst: Ole Steen

InnholdsrikkonferanseI Nord-Trøndelag har pen -sjonist utvalget arrangert en to-dagers pensjonistkonferansemed et svært allsidig programfor 22 medlemmer og tillits -valgte.Fylkesleder Mildrid Finnehaug

innledet blant annet om tariff -oppgjøret, samhandlingsrefor-men, privatisering og pensjon.

Harald Overrein orienterteom bestillingsreiser og pasient -reiser, inkludert nye retnings -linjer for uføre.Medlemsfordeler i LOFavør

orienterte Laura Sve Øie om,blant annet at kollektiv hjem-forsikringer er inkludert i pen-sjonist/uførekontingenten tilforbundet på 400 kroner i året.Hun fortalte også om Fagfor-bundets stønadskasse ved be-gravelse (dødsfall) som gir 1/5G (pr. dato 14.575 kroner).Vi fra andre land var temaet

da Julita Aromin fra Filippineneog Aline Kayinamura fraRwanda innledet om hvordande ble mottatt og blir godtatt iNorge. De fortalte om norsk -opplæring og vanskelighetermed å få godkjent utdannelsenfra hjemlandet.

Tekst: Ragnhild Lillebo

25-årsjubilanterFagforbundet Namsskogan avd.725 har hedretmedlemmer med 25-års medlemskap i forbundet. Fra venstre: Gunn Mellingen, Eystein Mosling, Aslaug B.Fløan, Berny Håpnes, Sonja Bjørhusdal, Jorun Åstrandog Bjørg Lande.Fire jubilanter var ikke til stede, og det var Greta

Mellingen, Frøydis Smalås, Hildbjørg Håpnes ogBorgunn Leer. Tekst og foto: Gunn Mellingen



Oss

Arbeidsglede:Gunnhild DaleOsmundsen (73 år)Vikar

Innerst på servicekontoret iSandnes kommune finner viGunnhild Dale Osmundsenpå 73 år i full aktivitet. Medarkivsorterer og gum-mismokk på fingeren lagerhun orden i Sandnes kom-munes papirbunker.– Håper jeg ikke gjør feil

nå, men da er det din skyld,smiler hun til fotografen.Hun er vant til å jobbe;

det har hun gjort hele livet.Hun jobbet på skolekon-toret lenge etter at hunfylte 70. Midt på 1980- tallet møtte hun kollegaensom kom på å ringe

Gunnhild når de nå trengtevikar. Og Gunnhild får de beste

skussmål; hun er effektiv oglett å samarbeide med, ogda er jo ikke 73 år noenalder. Det eneste som visst-nok stresser Gunnhild, er åikke ha nok å gjøre.– Ja, jeg er glad i å ha

noe å henge fingrene i ogstortrives med å jobbe.Bortsett fra husarbeid. Deter jeg ikke så glad i.Og dette vikariatet er

akkurat passe. – Jeg kommer inn noen

timer et par dager i uka,eller så mye som trengs –� så lenge det trengs, sierGunnhild og legger til: –� Jeg tar alle oppdrag.

Tekst: TITTI BRUN

Klar for oppdragSENIOR: Må ha nok å gjøre.

Foto: Grethe Nygaard

KulturjubilanterI vår var det merkeutdeling for dem som har vært med i kulturpersonaletsfagforening, avd. 487 i 25 og 40 år. Festen ble holdt på Vigelandsmuseet iOslo, hvor det i tillegg til mat, sosialt samvær og merkeutdeling også var enflott omvisning på museet og i leiligheten til Gustav Vigeland.

Tekst: Ragnhild H.W. Sørensen

12 blide jubilanter: Morten Røe (f.v.), Knut Jørgensen, Urszula Lach, Einar Sørlie,Ingvil Falck, Liselotte Krebs, Anne Marie Bjørkan og Kathleen Rusten. Bak fravenstre: Agnar Bang Haagensen, Ragnhild Leinan, Ranveig Gjerde, Inger Lise Andersen. Foto: Tor-Björn Adelgren

Glade pensjonister på turPensjonistene i Fagforbundet avd. 418, Oppdal arrangerte sin årlige tur ijuni. 67 glade pensjonister ble tatt med til Frosta og Tautra. På programmetsto omvisning på Frostadtinget og Logtun kirke og hyggelig kafferast på Valberg Gård.På Tautra besøkte vi Mariaklosteret der vi fikk et fint innblikk i livet for

nonnene. Vi besøkte også klosterruinene og spiste middag på Klostergårdenfør vi returnerte hjem til Oppdal. Tekst: Jan Nøstberg



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Hordaland sitt Pensjo -nistutvalg avholdt i mai en to-dagerskonferanse for 42 pensjonisttillits -valgte og uføre medlemmer.Presentasjonsteknikk sto på pro-

grammet, og Sigmund Olsnes holdt etengasjerende foredrag hvor han evnetå få fin dialog og meningsytring meddeltakerne.

Etterpå var det gruppearbeid med«bli kjent»-samtaler, og hver deltakerforberedte seg til å presentere segselv og til å snakke i 3–5 min om etvalgfritt tema – både i gruppen og iplenum. Dette ble en god lærings -prosess for mange, og alle deltakernegjennomførte oppgaven på en godmåte. Tekst: Atle Lerøy

Fagforbundet inviterte tilto veteranopphold som blearrangert på SørmarkaKurs- og konferansesenter ijuni. Anne-Britt Weum ogTorill Hamborg var to dyktige konferanselederefra Fagforbundet,Anne-Britt og Torill ledet

veteranene trygt gjennomen uke med tettpakket program. Det ble historie,kultur og sosialt samvær,bl.a. med båttur i Halden-vassdraget, spasertur på

Operataket og busstur tilFredriksten festning.På Sørmarka ble

kveldene brukt til sosialtsamvær, dans og allsang.På programmet sto også et besøk i Fagforbundetslokaler med lunsj.Veteranene fra begge

samlingene sender enhilsen og takk til forbundetvårt – Fagforbundet for at dere tar vare på oss pensjonister på en slik for treffelig måte. Takk!

Veteransamling 2

Veteransamling 1

Heder og ære i HattfjelldalFagforbundet Hattfjelldal har hedret to 25-årsjubilanter og tre 40 års jubilanter. Jubileet ble høytidelig markert på årsmøtet. Bak: leder Ann Karin Bøasæter oghoved tillitsvalgt Bente Sørmo. Foran Jorunn Sivertsen, Ingeborg Ingebrigtsen og Ingrid Sæteren. Ragnhild Grandaunet og Agnes Granefjell var ikke til stede.

Tekst: Geir Arne Aasen

40-årsjubilanterI juni hadde Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening gleden av å tildele to av medlemmene LOs 40-årsmerke med diplom til KristianBråthen (t.v.) og Viktor Langseth.Styret i foreningen ønsker samtidig å rette en stor takk til Fane

2-ansvarlig i Oslo, Elin Vinje. Hun var behjelpelig med å rette opp enfeilregistrering på Bråthen. Under markeringen fikk Kristian sittrettmessige 40-årsmerke etter 49 års medlemskap. Tekst: Arnt Olsen

Påfyll for pensjonister

Veteraner på Sørmarka



Høy på hage

Hun ante ikke for fire år siden atvalmuenes tilstand skulle gi så myepågangsmot og engasjement. Og gledeover å mestre – igjen.

Etter jobbTekst: Titti Brun Foto: Marie Von Krogh

Vi finner Turid mellom valmuer, iriser,nattlys, bærbusker og peoner som snart skaleksplodere i blomsterprakt.

– Her var det bare ugress og stein da jegkjøpte meg inn i kolonihagen, sier hun stoltog kaster blikket rundt på blomsterbed,plen, drivhus, platting, kokegropen av steinog det lille gule huset. 22 velutnyttedekvadratmeter med alt som trengs, inklusivegjestehems.

Det er helt fritt for motoriserte lyder. Barefuglesang fra de 99 små nabohagene, og fraskogen som omringer KolonihagenRosendal og Ramsvig som ikke ligger langtfra Stavanger sentrum.

Vel hjemme fra en venninnehelg i Amsterdam pakker hun ut nyanskaffelsene:en blå Bella Donna amaryllis. Pluss alle deandre frøene og plantene hun ble fristet til åsette i jorda.

– Pussig hvordan sengelektyren nå er blitttil hageblader, sier hun undrende begeistret.

Så ramler det ut en perfekt beskrivelse avå leve et godt liv: Den gode planleggingen i vinterhalvåret, spenningen i forbindelsemed hva som vil spire, gleden over å delestedet med venner, familie og kolleger. Fryden over å skape noe, og tilfredsstil-lelsen over resultatet. Å få beundring. Å fåvære engasjert og fokusert. Og passe dosersosialt; å kunne bli kjent med menneskene i det lille samfunnet. Og kunne snu rompatil når hun velger det.

– Jeg lurte veldig på om jeg ville klare detalene. Men kjente raskt at dette errekreasjon for kropp og sjel.

Sånn var det ikke for fem år siden. Dahadde Turid mistet mye av gnisten og fry-den. Hun som alltid hadde vært engasjertbåde i samfunnet og som aktiv revydeltaker.Nå var hun utslitt etter ett år med opera -sjoner og stråling i kamp mot kreften.

Så ble hun frisk, men følte seg flat.Det var da arbeidet med kolonihagen fikk

sevjen til å stige. Og stige – og holde seghøy hele året.

Turid BratthammerAlder: 55 år

Sivilstand: Singel med tovoksne barn

Jobb: Førstesekretær påBarne- og ungdomspsykiatrisk

avdeling ved Stavanger universitetssjukehus Hobby: Kolonihage


hel_67_Layout 1 07.09.10 16.24 Side 67

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett og middagstallerken) i det vakre serviset Nisseglede for kun kr 0,- (verdi kr 398,-). Deretter får jeg en ny middagskuvert hver måned til den gunstige prisen kr 249,-, (verdi kr 398,-) så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene (verdi 1 09 8,-) med min andre middagskuvert og de 2 grøttallerkene (verdi 498,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-mail: SVARSENDING 1186 0090 OSLO

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

PresentexBorddekking til alle anledninger

NFB071M002

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett ((idd ll k ) i d t k i t Ni l d f k k 0

DIN JULEGAVEKUPONG!

* PL

USS

PO

RT

O O

G E

KSP

. AV

G

* PLUS PORTO OCH EXP.AVG

Alt dette blir ditt for kun kr 0,-!

verdi

Asjett og middagstallerken 398,-Premie 1 2 lysestaker 1098,-Premie 2 2 grøttallerker 498,-TOTAL VERDI 1994,-DU BETALER 0,-

++

*

EKSTRA STOR MIDDAGSTALLERKEN – 28 CM

EKSTRA STOR FORRETTSTALLERKEN – 23 CM

Du sparer

1994,-!

dette bk kr 0,-!

verdi

blir ditt

premie 2

Alt ddett

premie 1

Nisseglede fi nnes også som komplett grøtservise og kaffeservise!

De vakre motiven er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager.Full bytte-/ returrett i 30 dager.Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

NFB0

0,-0,-

Svar innen 7 dager!

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig stemning. Vi samles med familie og venner med god mat og hyggelig samvær. Da er det ekstra trivelig å duke både festlig og stemningsfullt. Opplev en tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og la den være til glede i mange år fremover. 00,-,-*

Middags-, forrettstallerken, og premier blir dine for

AfA

A

P2

Af

+

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35. www.presentex.no 0

,Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

* PL

USS

PO

RT

O O

G E

KSP

. AV

G

hel_68_Fagbladet 08.09.10 13.41 Side 68

fagbladet 2010 09 - hel

Documents