fagbladet 2012 12- kon

Fors

idef

oto:

Wer

ner J

uvik

<SE

KSJ

ON

KO

NTO

R O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N

Nr. 12 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

NORGESMESTRESide 40

www.fagbladet.no

Modne menn i nye jobberSIDE 30

Morgendagenssamfunn TEMA SIDE 8

NM iyrkes-fag:

kon_01_Layout 1 26.11.12 16.33 Side 1

Klar taleRegnbuen ble brukt for å foreneSør-Afrika, og blir brukt av freds-bevegelsen og homofile. BiskopTor B. Jørgensen har sin egenregnbuestola. Nå ber han verdenfordømme Israels bombing avGaza.

Mannfolk på plassGøran Husby (t.v.) og Per Kristian Nilsenstod begge ved et veiskille da Trond -heim kommune og Nav ga dem mulig -het til å prøve seg som helsearbeidere.

OvertrampFagforbundet mener Nomeråd-mannen har brutt hovedavtalenmed måten han behandlet tillits-valgte for brannmannskapene på, ogde krever derfor tvistemøte med KS.

Trafikksikker kommuneI Modum prioriterte politikerne å lage en trafikksikkerhetsplan. Et sammenhengende gang- ogsykkelveinett knytter tettstedene i kommunen sammen.

Svekket retts-sikkerhetRettssikkerheten til pasienter og ansatte ertaperen i overgrepssaken Stig Berntsen bleen del av på Lindeberg omsorgssenter.Overgrepssaken ble henlagt på grunn avbevisets stilling.

Kontor og administrasjon Innhold

2 < Fagbladet 12/2012

ISSN

080

9-92

86

Foto

: Tho

r N

iels

en

Foto

: And

ers

Vand

erlo

ock

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

28 20

14

8

30

32

Helhetlig folkehelseEn god folkehelse oppstår der mennesker bor, arbeider, elsker og leker, fastslår Verdens helseorganisa-sjon. Fokusforfatter Per Fugelli er enig.

36

Foto: Erik M. Sundt

8 TEMA: Morgendagens samfunn14 Ønsker jobben tilbake16 Ballongen20 PORTRETTET: Tor B. Jørgensen26 Hvordan står det til i din kommune?27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON39 Gjennombrudd for yrkesskadde kvinner40 FOTOREPORTASJEN: Høy puls46 Mennesker som handelsvare

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Folkehelse – folkets helse?38 Seksjonslederen49 Debatt51 Petit 52 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum54 Oss56 Kryssord57 Tilbakeblikk62 ETTER JOBB: Negler, hud og omsorg64 EN AV OSS: Klar for julas budskap

Tretten byer og sjubygder er i gang medprosjekter for bedre ogmer miljø vennlige bo-områder. På Furuset iOslo presenterer bydels-politiker Sahra Jaber ogleder for OmrådeløftFruruset, Hanne MarieSønstegaard, framtidasbydel.

Forbilder for framtida

Tema

kon_02_Layout 1 26.11.12 10.32 Side 2

Fagbladet 12/2012 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.16-7Inngang Munchs gate0166-7 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

Hver gang vi i Fagbladet skriver om pale -stinernes situasjon, vekker det reaksjonerblant våre lesere. Det er i utgangspunktetbra.Det oppleves ikke som like positivt når

innleggene beveger seg langt over saklig -hetens grenser, og anklager enhver som erkritisk til staten Israels handlinger for åvære antisemitt og jødehater. Jeg kjenner faktisk ingen palestinaakti -

vister som støtter rakettangrepene mot Israel. Men historien starter ikke her, somde fleste vet. Betrakter vi palestinerne og israelerne som to likeverdige parter i enkonflikt, er vi i beste fall historieløse. Detfins én okkupasjonsmakt, og det fins ettokkupert folk.Flere norske medier har nasjonalt og

internasjonalt blitt anklaget for å være pro-palestinske og ikke dekke konflikten på enobjektiv måte. Men går det an å formidleslike nyheter uten å vise de lidelsene det israelske angrepet har medført for pale -

stinerne i Gaza? Hvis det hadde vært til -svarende skader på israelsk side, ville ikkenorske medier ha vist dem også?Det må kunne gå an å kritisere staten

Israel uten å bli tatt for å være motstander

av det jødiske folket. I mange jødiskemiljøer, både i og utenfor Israel, blirdet ofte brukt mye sterkere ord for åkritisere landets handlinger enn demvi er vant til her hjemme. Mange israelere har forstått at så

lenge staten Israel fortsetter sinokkupasjon, sin murbygging og sinstadige utbredelse av ulovlige

boset tinger, blir det ikke fred å få for noen. For dette blir de trolig sett på som lands-

forrædere av mange i dagens sterkt høyre-orienterte Israel. En av dem er GideonLevy, spaltist i den israelske avisa Haaretz.Han skriver i introduksjonen til boka si The punishment of Gaza: «Jeg ser på meg selv som en israelsk

patriot. Jeg vil være stolt av landet mitt, noe som blir stadig mer utfordrende for de israelerne som deler min overbevisning. Jeg mener også at det bare er dem som

protesterer mot Israels politikk –som fordømmer okku pasjonen,blokaden og krigen – som er nasjonens sanne venner.»

«Det må kunne gå an å kritisere staten Israeluten å bli tatt for å være motstander av det jødiske folket.»

Jeg er ingen jødehater

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 27.11.12 15.22 Side 3

Kvelden ble organisert av Fagfor-bundet i Grue, Sykehuset Kongs-vinger, Åsnes, Eidskog,Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal. Under Fagforbundsukene var

tillitsvalgte ute på arbeidsplasseneog kom i kontakt med bådemedlemmer og kolleger som av forskjellige grunner ikke er organiserte.I år er det sjuende gang for-

bundet mobiliserer hele organisa-sjonen til samla innsats for å gledemedlemmer og innbyggere.

– Hovedmålet med Fag-forbundsukene er å gjøremedlemmer og tillitsvalgtesynlige, nære og stolte, sier AU-medlem og vervean -svarlig Odd Haldgeir Larsen.Under ukene blir det ar-

rangert arbeidsplassbesøk,temamøter, fagdager, kultur-kvelder, sponsa kinokvelder, inspirasjonsseminar, lesestund forbarnehagebarn på biblioteket,lunsjmøter, bowlingkveld ogblomsterbinding. For å nevne noe.

Det går med litervis av vaffelrøre,mange poser twist, et variertsortiment av kaker, og kaffe ibøtter og spann de to ukene inovember.

Tekst: VEGARD VELLE


Siden sist

Rasisme og forfølgelse har vært dertil alle tider. Mange folkeslag harblitt rammet gjennom tidene. Seksmillioner jøder ble drept i Holo -caust. Nettopp derfor er det såvanskelig å forstå at Israel opptrersom vi ser at landet har gjort motpalestinerne i Gaza. Nå sist inovember da 165 palestinere bledrept og nær 1000 skadd etterbombeangrep mot Gaza by. Halv-parten av de drepte er kvinner og barn. Av de 1,7 millionermenneskene i Gaza, er ca. enmillion av dem under 18 år.Fagforbundet reagerer med for-

tvilelse på lidelsene som påføresmennesker som fra før lever underekstremt vanskelige forhold. Vireagerer på at barn blir drept, og athele familier utryddes. I tillegg til dedrepte og skadde, forsvinner vann,

lys og varme når bombene trefferviktig infrastruktur. Menneskenehar ikke mat eller drivstoff, de kanikke dra ut og fiske eller gjøre andrelivsnødvendige aktiviteter. Mennes-keverdet krenkes. Fagforbundethåper intenst at det blir en politiskog varig løsning på konflikten.

Fagforbundet og Norsk Folke -hjelp har solidaritetsprosjekterrettet mot palestinere i Midtøsten.Blant annet et prosjekt for å hjelpeungdom i Gaza og engasjere dem i positive samfunnsaktiviteter. Etannet prosjekt har som mål å gikvinner jobbmulighet, slik at de

kan sikre seg og sin familie inntekt.Hovedsakelig handler det om støttetil jordbruksprosjekter som egg-produksjon, kaninoppdrett og dyrk-ing av grønnsaker. Vi er stolte oversolidaritetsarbeidet vårt. Arbeidet vigjør, gir noen mennesker håp om enbedre framtid og et liv hvor de fårutnyttet de mulighetene de har.Enkelte medlemmer spør hvorfor

vi driver solidaritetsarbeid. Noenmisliker at vi driver prosjekter for åhjelpe palestinere. Da passer det åminne om at Fagforbundets grunn-verdier er omtanke, solidaritet ogsamhold. Disse verdiene stopperikke ved landegrensene våre. Hellerikke ved hudfarge, kultur ellerreligion. Menneskeverdet betyr alt.

Håp om fred

Jan Davidsen, forbundsleder

Arbeidet vi gjør, gir noenmennesker håp om en bedre

framtid og et liv hvor de får ut-nyttet de mulighetene de har.

LATTERSALVER: Anders MartiniusTangen fikk medlemmene i av -deling Glåmdal til å gapskratte dahan foredro om hvordan vi skalgreie oss i omstillingstider.

Vellykketefagforbundsuker

Foto: W

erner Juvik

Stemningen var høy da 120 engasjerte medlemmer i Fag -forbundet samlet seg i Grue rådhus for å høre AndersTangen snakke om «It’s all in the huggu». Resultatet varrungende lattersalver.

fel_04-05_Layout 1 27.11.12 14.31 Side 4


Likestilling og kampen forkvinner i lavtlønte yrker harvært den røde tråden gjennomtidligere LO-leder Gerd-LivVallas faglige og politiskekarriere. Nylig lanserte hun sinememoarer i bokform.

– Jeg har vært så ærlig jeg kan. Dukommer ikke til topps i politikkenog i LO uten å kjempe for det, ogdisse kampene involverer personersom i dag fortsatt er aktive i poli -tikken og i fagbevegelsen. Jeg seringen verdi i å utgi memoarer sombare beskriver en rosenrødvirkelighet, og det ligger vel isakens natur at innholdet ikkekommer til å være like hyggeliglesing for alle.I boka «Gi meg de brennende

hjerter – memoarer» levnes Felles-

forbundets tidligere leder KjellBjørndalen lite ære, mens stats-minister Jens Stoltenberg får båderis og ros.

Grenser for kritikkMediene får også sitt i boka. Hunmener blant annet at saken somgjorde at hun trakk seg som LO-leder i 2007, ble dratt ut av alleproporsjoner.– Når du har viktige posisjoner i

samfunnet, må du finne deg i å fået kritisk blikk på alt du sier oggjør. Men ett sted går det engrense, også for oss, sier Valla.

Fagforbundet betydd myeDen tidligere LO-lederen er opp-tatt av Fagforbundet, og hvordanledere, tillitsvalgte og medlemmerhar betydd mye for henne politisk.

Da forbundet ble etablert i 2003,fikk LO 50.000 nye medlemmersom svært mange var lavtløntekvinner, og det gjorde det letterefor Valla å legge ekstra trykk påspørsmål som skift/turnus,heltid/deltid og lønnsnivået tilkvinner. Alt sammen saker sombetyr mye for henne.

Brenner fortsattFortsatt brenner hun for kvinne -saker som likelønn, retten tilheltid, og ikke minst kampen forsekstimersdagen, eller 30 timersarbeidsuke. Du kan lese hele intervjuet og

omtale av boka fagbladet.noTekst og foto: PER FLAKSTAD

Brenner fortsatt for de samme sakene

Nødhjelp til syriske flyktninger Fra Fagforbundet til statsministerenFagforbundets nestlederMette Nord (53) er utnevnt tilstatssekretær på Statsminis-terens kontor. – For en som er genuint

opptatt av politikk ogsamfunns-utvikling, erdet viktig åvære derting skjer,og i densammenheng tror jeg neppedet fins et bedre sted å væreenn på Statsmininisterenskontor, sier Mette Nord.Hun sier samtidig at hun

går til oppgaven medydmykhet og stor respekt.Mette Nord overtar jobben

etter Svein Fjellheim, som någår av med pensjon. KK

MEMOARER: Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla gir både ris og ros i sinnye bok. Fagforbundets medlemmer er blant dem som får ros.

Tre millioner syrere lever i enprekær matkrise. FN anslår atantallet som flykter til nabo-landene passerer 700.000 før nyttår. Behovet forhumanitær hjelp er presser-ende.I slutten av november

startet Norsk Folkehjelpstafetten i fagbevegelsen forå samle støtte til nødhjelps-pakker. Fagforbundet varførst ut i stafetten, kjøptepakker for 200.000 kroner, og sendte pinnen videre tilHandel og Kontor.Hver pakke koster 200

kroner og sikrer mat for enfamilie på fem i fire uker. Foreninger og enkelt-personer kan kjøpe pakker påwww.folkehjelpa.no. OT

PREKÆRT: Norsk Folkehjelp har startet stafetten for nødhjelpspakker tilsyriske flyktninger. Jan Davidsen tok første etappe fra Norsk Folkehjelpsgeneralsekretær Liv Tørres.

Foto: O

la Tøm

merås

Foto: Trond

Isaksen

fel_04-05_Layout 1 27.11.12 14.31 Side 5

De aller fleste velgernemener helse er den viktigstesaken i det kommendestortingsvalget.

Den ferske befolkningsunder-søkelse om helse, gjort på opp-drag fra arbeidsgiverforeningenSpekter, viser at velgerne menerhelse er viktigst.

Skole nest viktigstDe oppringte ble spurt om hvade mener bør være den viktigstevalgkampsaken i det kommendestortingsvalget? Absolutt flest,

hele 41 prosent, svarer helse. Påandreplass kommer skole og ut-danning, som 13 prosent menerer viktigst. På tredjeplass svarerfolk samferdsel, som 5 prosentpeker ut. Bare 2 prosent menerinnvandring, mangfold og inte -grering er viktigst.

Helse viktigst for de eldreJo eldre folk blir, desto mer erde opptatt av helse. Blant demsom er 25 år eller yngre, er deten av fire som mener helse erviktigst. I gruppa 66 år og eldremener 59 prosent det samme.

Folks utdanningsnivå leggerføringer for svarene. Jo mindreutdanning, desto mer opptatt erde av helsevesenet. Blant demsom bare har grunnskole, menerhalvparten at helse er viktigst.Blant dem med minst tre år på høgskole, svarer en tredel at helse kommer først. Dennegruppa er mer opptatt av ut-danning enn andre.

Et offentlig ansvarEt overveldende antall personermener helse skal være et of-fentlig ansvar. Spørsmålet de

fikk var: «Mener du at det er detoffentliges ansvar å sikre godehelse- og omsorgstjenester foralle?» Hele 92 prosent svarer ja,kun 7 prosent svarer nei.

Tekst: VEGARD VELLE

Helse blir viktig i stortingsvalget


Siden sist

I stortingsmeldingen Barn påflukt, som ble vedtatt i november,ser Stortinget på reglene formindreårige asylsøkere. Meld-ingen sier at Utlendingsnemnda(UNE) skal legge mindre vekt påinnvandringsregulerende hensyn i enkelte saker. Men hva det betyr i praksis, er

uklart, mener Jon Ole Martinsen,og legger til at vektingen mellomde innvandringsregulerendehensynene og barnets beste fort -satt er uklar. – Stortinget og regjeringen har

valgt å ikke innføre en maks-grense på opphold for barne -familier før de får oppholds-tillatelse, men skriver i meldingenat på et eller annet tidspunkt måde innvandringsregulerende

hensynene vike for hensynet tilbarnets beste, sier Martinsen

Høyesterett avgjørNå ligger skjebnen til Yalda,Nathan og 450 andre asylbarnsannsynligvis i hendene på Høyes-terett, som har behandlet utvis-ningen av familiene til Verona ogMahdi fra Rjukan. Hensynet tilbarn som er født i Norge eller harbodd her det aller meste av sitt liv,står sentralt i begge sakene. Kjennelsen blir sannsynligvis

klar tidlig på nyåret, og den villegge føringer på Utlendings-nemndas praksis i liknende saker.

Streng praksisMen også regjeringen åpner foren ny vurdering av sakene til de

450 barna på flukt, som har endtopp her i landet.Lise Christoffersen, innvand-

rings- og integreringspolitisk tals-person i Arbeiderpartiet ogsaksordfører for stortingsmeld-ingen om barn på flukt, mener atUtlendingsnemndas praksis harvært for streng.– Hittil har UNE sett bort fra

ulovlig opphold, det vil si opphold

etter endelig avslag der vedkom-mende ikke har forholdt seg tilpålegget om å returnere til opp-rinnelseslandet. Så lenge barna ogforeldrene har oppholdt seg påkjent adresse og deres identitet erkjent, sier vi at slikt opphold her -etter skal telles med i vurderingenav barnas tilknytning til Norge,sier Christoffersen.

Tekst: VEGARD VELLE

FORTSATT HÅP: Høyesterettsbehandlingen av to familiers utvisning, vilogså få konsekvenser for om Yalda og foreldrene i Tromsø får bli.

Foto

: Mar

ius

Fisk

umHøyesterett avgjørYaldas skjebne– Vi er glad for at regjeringens Barn på flukt-melding slår fast atUNE sin praksis har vært for streng, men skuffet over at det ikkeer tydelig nok klargjøring. Nå blir det forvaltningen og dom-stolene som avgjør politikken, mener Jon Ole Martinsen, tals-person for Noas.

colo

urbo

x.co

m

fel_06-07_Layout 1 27.11.12 14.31 Side 6


< HELLER JULEBORD ENN VELDEDIGHETTo av tre norske arbeidstakeresom får påspandert julebordetav arbeidsgiver, sier nei takk til å bytte ut julebordet medet tilsvarende beløp gitt til etveldedig formål. Kvinner ermer villige enn menn til åbruke penger på veldedighet i stedet for julebord, viser enundersøkelse fra XtraPersonell.

< KVALITETSFORSKJELLER En rapport fra Nordisk insti -tutt for studier av innovasjonkonkluderer med at det erstore kvalitetsforskjeller på utdanningen ved de 28 norskeskolene som utdanner syke-pleiere.

< TA SAMFUNNSANSVARI slutten av november mistetover 100 mennesker livet i enfabrikkbrann i Bangladesh.Arbeidsforholdene på fab-rikken er blitt hyppig kritisert.Norge importerte nesten 7000tonn klær fra landet i 2011.

< – EKSTREM FATTIGDOMKAN UTRYDDESUtviklingen går i riktig ret-ning, mener Erik Solheim. Andelen ekstremt fattige iverden er halvert. – For førstegang i historien ser vi nå atdet er mulig å utrydde denekstreme fattigdommen iverden, mener Solheim.

< KOLLEKTIV FOR ELDREI Danmark har bokollektiv foreldre blitt populært. De sombor slik klarer seg lenger utenbehov for hjemmetjenestereller sykehjemsplass. Frammot 2014 vil utfordringenemed stadig flere eldre være enav hovedsatsingene til Norgesforskningsråd.

Ungdomsorganisasjonene tilde rødgrønne partiene varsamlet på en historisk kon-feranse i slutten av november.

Konferansen resulterte i uttalelsen«Bygge eller selge landet?» Ung-domsorganisasjonene vil væremed på å slåss for gode felles-skapsløsninger for alle og for ensterk velferdsstat. De vil kjempemot høyrekreftenes ideologisketrang til å privatisere og selge utvåre felles verdier. Valget står mel-lom å bygge eller selge landet. For oss er valget enkelt, heter det i uttalelsen.Det var første gang AUF, Senter-

ungdommen og Sosialistisk Ung-dom samlet seg til en felleskonferanse. Initiativtaker var Fag-forbundet Ungdom.

Regjeringspartiene viste at desatte pris på initiativet. Fra Apkom arbeidsminister AnnikenHuitfeldt, mens partilederneAudun Lysbakken og Liv SigneNavarsete kom fra SV og Sp. Fagforbundets leder Jan Davidsenvar også en av innlederne.Alle var opptatt av forskjellen på

Norge og de kriserammede

landene Europa, og de under-streket at dette ikke er tilfeldig,men et resultat av viktige politiskeveivalg som den rødgrønne regje-ringen har tatt de siste sju årene.De understreket også at vel -

ferdssamfunnet ikke har kommetav seg selv, men gjennom politiskkamp.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Bygge ellerselge landet?

RØDGRØNN UNGDOM: Fra v. Christina Beck Jørgensen fra FagforbundetUngdom, Andreas Halse fra SU, Eskil Pedersen fra AUF og SandraNygård Borch fra Senterungdommen.

Frivillig deltid – ikke bare privatsakNærmere 80 prosent av deltids-arbeidet i Norge er frivillig. – Vi må bevisstgjøre om kon-sekvenser for lønn og pensjon,mener Fagforbundets OddHaldgeir Larsen.

Fafo-rapporten Frivillig deltid – en privatsak? ser på hva som harpåvirket valgene til deltidsarbeid -ende i pleie og omsorg, sosial -tjenesten og musikkskolene. Opp-dragsgivere er Fagforbundet,Fellesorganisasjonen (FO) ogMusikernes Fellesorganisasjon(MFO). Fafo-forskerne Heidi Nicolaisen

og Ketil Bråthen har dybdeinter -vjuet 44 ansatte innenfor pleie,sosialtjeneste og kulturskoler, oghar avdekket en del mønstre vedarbeidsplassene og hvordan dethar påvirket valgene. Ansatte i pleie og omsorg blir

oftest tilbudt deltidsstillinger nårde begynner i arbeid. Først er detufrivillig deltid, men går gjerneover til å bli frivillig når de stifterfamilie. En del oppgir også egenhelse som grunn til å jobbe deltid.

Fagforbundet vil bevisstgjøremedlemmenes om konsekvenserav deltid for dem selv, og ikkeminst kreve at arbeidsgivereskaper en kultur for heltid.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

VIL HA MER HELTID: Tone Faugli fra FO, Odd Haldgeir Larsen fra Fag -forbundet, Trude Nordeng Rougnø fra MFO og Fafo-forsker HeidiNicolaisen under lansering av rapporten Frivillig deltid – en privatsak?

fel_06-07_Layout 1 27.11.12 14.31 Side 7

Framtidas byer• Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge for å redusere klimautslippene og gjøre dem bedre å bo i. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet. • Byene som er med er Oslo, Bærum,Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes,Stavanger, Bergen, Trondheim ogTromsø. • Framtidens byer jobber innenfor områdene areal og transport, energi og bygg, forbruk og avfall og klimatil pasning.

fel_08-13_Layout 1 20.11.12 14.19 Side 8

Tema: Morgendagens samfunn


Fra senterNesten 80 prosent av Norges befolkning bor i byer og tettsteder.Og tettere må det bli på grunn av befolkningsvekst, eldrebølge og av miljøhensyn. Trenden er den samme på Furuset i Oslo somi Iveland kommune. Begge er forbilder for framtida.Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

til sentrum

>

Sju prosjekter landet rundt skal

utforske og vise hvordan

framtidas bærekraftige bygder

kan se ut. Disse er i Flakstad og

Mosjøen i Nordland, Norddal

i Møre og Romsdal, Granvin

i Hordaland, Iveland i Aust-

Agder, Rakkestad i Østfold

og Harestua i Oppland.

Framtidasbygder

M idt i Groruddalen ligger Furuset mednesten 10.000 mennesker. Går detsom byplanleggerne vil, skal antalletøke med mellom 2500 og 5000 inn-

byggere, og det skal bli mellom 1000 og 2000 nyearbeidsplasser – litt ettersom hvilke planer Osloog bydel Alna vedtar for kommende år.Furuset har i mange år hatt et frynsete rykte

etter medieoppslag om skuddveksling og krimi -nalitet. Et sted småbarnsforeldre vil flytte fra for ågi barna et tryggere oppvekstmiljø. Et område medlevekårsutfordringer, som det kalles. Derfor blebydelen i 2007 pekt ut til å få et områdeløft, meden helhetlig satsing på fysisk opprustning ogsosiale tiltak. Løftet startet med beboerne, medtilbud til barn, unge og nabo miljøet i boretts-lagene.

OmrådeløftEn av dem som ble løftet fram, er Sahra Jaber (20).Hun var med i første kull på Alnaskolen, et tilbudom lederutvikling til unge mellom 15 og 25 år.Siden har hun løftet gjennom frivillig arbeid,gatemekling, som leder for fritidsklubben og somyngste politiker i bydelsutvalget.– Jeg vil bo her på Furuset; her får jeg både by

og grøntareal, sier Sahra Jabel, beboer og aktivdeltaker i å bygge framtidas Furuset.Og det er nettopp denne kombinasjonen av

urbant og grønt planleggerne ser for seg, både idrabantbyen Furuset og på bygda i Iveland.

Arbeid + bo = leveVinnerforslaget «Furuset: En by i emning» skis-serer en grønn-blå akse fra nord til sør, somkrysser den urbane aksen. Den nye Verdens-parken ligger i den ene enden; blå bekker skal utav rør og opp i dagslys. Håpet er at den grønneaksen fortsetter i et grønt lokk over E6 til Øst -marka. Midt i sentrum krysser aksen en urban butikkgate som sikrer handel og et levendebomiljø også på kveldstid.Planen er å bygge flere tusen nye boliger,

samtidig som det legges til rette for mange nyearbeidsplasser, slik at folk kan bo og leve ibydelen. Dermed reduseres behovet for bilkjøringog transport.

Folk førstHanne Marie Sønstegaard, programleder for Om-rådeløft Furuset, peker begeistret ut hvor nyeskoler, sykehjem, bibliotek, boliger, bekker og bu-tikker er tenkt plassert. Noen bygg er påbegynt;andre ligger klare for politikerne å vedta. Det spesielle er at beboerne har vært med i pro-

sessen fra starten.12 borettslag har samarbeidet om oppgradering

av grøntområder, skilting og ikke minst bedre be-

FRAMTIDAS FURUSET: – Etterplanen skal en grønn aksekrysse den urbane omtrent her,forteller Hanne Marie Sønste -gaard, programleder for Områdeløft Furuset.

fel_08-13_Layout 1 20.11.12 14.19 Side 9


lysning. Frivillige har ringt på alle dørklokker, og fått1000 naboer til delta på kurset Bo sammen– Vi trålet oppgangene. Vi stilte med barnepass og mat,

og folk møtte opp og ble kjent med hverandre. Alleplanene er diskutert blant naboer, barn og foreldre ogungdom. Den lange prosessen har gitt eierskap. Alle erhørt, og det er stor enighet nå når planen skal vedtas. Deter uvanlig ved store utbygginger, påpeker Sønstegaard.

Spennende bydelSahra nikker; innsatsen har båret frukter.– I 5. klasse var alt YO! Vi syns alle var hippe her på

Furuset. Etter hvert skjønte vi at det var kriminellegjenger og utrygt for mange. Trenden er snudd, gjengeneer forsvunnet. Det er blitt et mildere miljø.Statistikken bekrefter Sahras beskrivelse. Fra år 2000

til 2010 er antall politianmeldelser redusert med 60prosent. Femteklassingene leser like godt som barna påLillehammer. – Nå mangler det bare at politikerne gjennomfører

planene, ikke minst om å bygge ungdomsboliger somunge har råd til å leie, og eie. Sahra er ikke i tvil.– Også blendahvite områder sliter med å få folk med

på dugnad og jobbe sammen som en del av et fellessamfunn. På Furuset er det masse kreativitet og energi,et stort mangfold, en spennende Nonstop-bydel.

Byene vokserMen det er ikke bare på Furuset de skal bli flere. Det måbygges tettere og mer energivennlig, og kollektivsystemetmå fungere godt for å gi plass til et økende antallmennesker. Framtidas byer må redusere klimautslipp,

skal de bli gode å leve i. Dessuten må boområdene leggetil rette for en aldrende befolkning.– Byene våre vokser i en takt som vil gi køer og kaos

dersom vi ikke løser transportutfordringene, sa miljø -vernminister Bård Vegar Solhjell da han åpnet en stor -samling om framtidas byer i vår. – Vi må også arealplanlegge for framtida, la han til.

Fra passivhus til plusshusI Bærum gjøres forsøk på å rehabilitere kontorbygg tilplusshus, det vil si at de produserer mer energi enn deforbruker. Dette krever at både eksisterende og nye byggses i sammenheng.Ifølge Statistisk sentralbyrå vil rehabilitering av samt-

lige norske kontorbygg dekke 300.000 husstandersenergibehov, eller elleve Alta-kraftverk. Dersom alleskoler, sykehus og forretningsbygg blir rehabilitert, vil detgi en energigevinst som tilsvarer forbruket i en millionhusstander, skriver Aftenposten.

Helhetlig arealplanNy teknikk åpner for nye muligheter, men det krever enhelhetlig plan, slik som på Furuset. – Vi vil legge fysiske rammer for en klimanøytral bydel.

Vi må gjøre det lettere for menneskene å gjøre riktige valggjennom å bygge ut sykkelveier, kollektivtransport oggjenvinningssystemer, sier Erling Sæveraas Ekerholt,prosjektleder i Oslo plan- og bygningsetat. For å kunne gjennomføre gode intensjoner, må

politikerne ta i bruk sine styringsverktøy.– Som utbygger kan politikerne stille byggtekniske

krav, ikke bare til hvert bygg, men også til helheten, sierEkerholt.

BOMILJØARBEID: – Hittil har beboere,

næringsliv, borettslag,organisasjoner og

frivillige deltatt i merenn 200 tiltak og prosjekter for å gibedre livskvalitet i

Groruddalen, fortellerSahra Jaber og HanneMarie Sønstegaard.

VERDENSPARKEN: – Alle må ta et takfor å få det sam -funnet vi vil ha, sierSahra Jaber (20),klubbleder, student,bydelspolitiker ogaktiv frivillig påFuruset.

Også blendahvite områder sliter med å få folk på dugnadog jobbe sammen som en del av et felles samfunn.» SAHRA JABER


fel_08-13_Layout 1 20.11.12 14.19 Side 10


• Nesten 10.000 mennesker bor på Furuset ibydelen Alna, halvparten fra 140 ulikeland. Furuset skal få et helhetlig område -løft.

• Furuset – En by i emning vant Oslo kom-munes konkurranse om helhetlig plan forutviklingen. Er en del av Framtidens byerog Future Build, som utvikler forbilde -prosjekter som viser at det er mulig åbygge klimanøytrale byområder.

• Hovedideen bygger på en forsterking avnaturområder og bymiljøer. Planen skis-

serer en grønn-blå akse fra nord til sør.Midt i sentrum krysser aksen en urbanakse, en butikkgate som sikrer et levendebymiljø.

• Planen er å gi plass til flere innbyggere,nye arbeidsplasser og flere fritidstilbud slikat folk kan bo og leve i bydelen, og der -med redusere transportbehovet.

• Beboerne er involvert gjennom lederskolefor ungdom (Alnaskolen), å Bo sammen -kurs, gatemekling, frivillighetsarbeid, id-rett og tiltak rettet mot småbarnsfamilier.

• Del av Norges største områdesatsing:Groruddalsprosjektet (2007-2016). Måleter å gi en synlig miljøendring for å gibedre livskvalitet og levekår.

Furuset områdeløft

<

fel_08-13_Layout 1 20.11.12 14.19 Side 11


Iveland kommune er slående vakker. Den er verdens-berømt blant spesielt interesserte i mineralfore -komster. Men ut over skjønnhet og mineraler, er detlite som kan trekke folk, eller få dem til å bli.

Kommunen består av tre veikryss med en håndfull bygninger som – om vi legger godviljen til – kan betegnesbygder. De kalles Skaiå, Vatnestrøm og Birketveit. Herhar aldri noen funnet markedsgrunnlag for restauranter,kafeer, kinoer eller møteplasser bortsett fra bedehuset.Så skjedde det noe.

Første byggetrinnPå tomta bortenfor kommunehuset, et steinkast frakirka, ungdomsskolen og idrettshallen, ved bredden avidylliske Birketveitvatnet, romsterer to gravemaskiner ipukk og fyllmasse. Plattingen er taket på et underjordiskparkeringsanlegg.Anlegget er første byggetrinn i den delen av framtids-

landsbyen som skal romme næringsarealer og boliger forgodt voksne. Maskinfører Bernt Lie fra nabobygdaØvrebø syns oppdraget er spennende, men medgir:– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lage parkeringsanlegg

i Iveland, her av alle steder. Det er sprøtt.

Kjøpere på listeFramtidslandsbyen skal bestå av fire mål med bygningermed et stort torg i midten – en kommende møteplass foralle i bygda. I første etasje blir det næringsareal. I topp -

etasjene kommer romslige leiligheter beregnet påvoksne med utflyttede barn. På motsatt sidekommer leiligheter på rundt 35 kvadrat -meter, beregnet på ungdom.Prislappen er 75 millioner kroner.

En gigantinvestering for en kom-mune på Ivelands størrelse. Utbyg -gingen skal gå i samme takt sominteressen for å kjøpe boliger isenteret.– Vi får henvendelser hver eneste

uke, forteller leder for kommunensdrift- og utviklingsavdeling, nærings-sjef og prosjektleder for framtidslands-byen, Egil Mølland. Rundt ti kjøpere stårallerede på lista.

Snur trendenHan og ordfører Gro Anita Mykjåland smiler stadigbredere etter hvert som vi nærmer oss den berømtetomta. Det er kommunens første registrerte anleggs-eiendom noensinne. Den kan snu trenden fullstendig forden grisgrendte sovekommunen.De viktigste faktorene for å realisere en framtids-

landsby, oppsummerer Mølland, er bred politisk forank-ring og eierskap til prosjektet blant innbyggerne.I tillegg har Iveland gjort seg ferdig med den typiske

tautrekkingen om hvor sentrum i kommunen skal være.


Bygd for

I Aust-Agder ligger den lille kommunen Iveland. Her står 1297 innbyggeresammen om å skape en framtidslandsby det går gjetord om før den er bygget.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EVA KYLLAND

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lage parkeringsanlegg i Iveland, her av alle steder. Det er sprøtt. Maskinfører BERNT LIE

FRAMTIDAFramtidslands-byen i IvelandIveland kommune er en av sjupilotkommuner i prosjektetFramtidas bygder.

Kommunens hovedprosjekt er å bygge et helt nytt kommune -sentrum, en framtidslandsby.

Iveland har i dag 1297 innbyggere. De vil passere 1500 i år 2015.

fel_08-13_Layout 1 20.11.12 14.19 Side 12


Planlagt av barnaInnbyggernes eierskap til prosjektet vokste fram på singanske spesielle måte. Kommunen ansatte 20 skoleeleverpå sommerjobb som kommune- og arealplanleggere.– Når barna reiste hjem etter endt arbeidsdag, dis-

kuterte de gjerne jobben med sine foreldre. Alle ble etterhvert involvert. Engasjementet var enormt, forteller Møl-land.

Helt nødvendigI Iveland bor folk enten på småbruk eller i enebolig medstor tomt og med stor avstand til naboen. Det er dyrt ogupraktisk når andelen eldre øker og målet er at de skalbo hjemme lenger.– I dag bruker hjemmebaserte tjenester mer tid på å

reise enn på å pleie. Skal det være mulig å bo hjemme

lenge i en kommune som dette, så må folk bo sentralt.Dessuten er det ikke alltid greit å bli gammel og bohjemme når nærmeste nabo er mange kilometer unna,sier ordfører Mykjåland.

SPENSTIG: Prosjektleder Egil Mølland og ord-fører Gro Anita Mykjåland står bak roret nårIveland bygger et helt nytt bygdesentrum.

fel_08-13_Layout 1 20.11.12 14.19 Side 13


Hjelpepleieren ble anmeldt av arbeidsgiver forseksuelle overgrep mot to pasienter vedLindeberg omsorgssenter i november 2011. Ijuni i år ble saken hen lagt delvis på grunn av

bevisets stilling og delvis fordi intet straffbart forhold ansesbevist.Dårlige rutiner og sen varsling gjorde at politiet ikke

kunne avklare sikkert om overgrep hadde funnet sted.– Jeg er uskyldig, men det får jeg kanskje aldri bevist på

grunn av arbeidsgivers hånd tering av denne saken, sier StigBerntsen. – Politiet har uttalt at det ikke var tvil om at mistankene

ble betydelig svekket utover i etterforskningen. Det er detjeg har å holde fast på, legger han til.

Kanskje får Berntsen aldri renvasket seg fra anklageneom voldtekt. Nå er han redd jobben glipper også.

Vil jobbeEtter henleggelsen av saken hørte ikke Berntsen noe fraarbeidsgiver.Etter flere brev fra Sykehjemsetatens fagforening møttes

partene sammen med Nav i oktober. Da fikk Berntsen beskjed om at han ikke får komme tilbake til Lindebergomsorgssenter, men at han kan få jobbe på et vaskeri. Der kjenner ikke Berntsen noen. Ingen kjenner ham. Er

det noen der som vet hvem han er, er det kanskje fordi dehar lest om ham i avisa, som overgrepsanklaget. – Funksjonsvurderingen fra lege og psykolog anbefaler

Ønsker jobben tilbakeStig Berntsen ble syk da han ble anklaget for overgrep. Han opplever atmulighetene hans for å bli frikjent er sabotert etter at politiet henla saken,og at arbeidsgiver nå er med på å opprettholde en unødvendig sykmelding.Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

fel_14-15_Layout 1 23.11.12 08.56 Side 14


sterkt at jeg kommer i et kjent arbeidsmiljø for å bli frisk.Ved å tilby meg det motsatte, er arbeidsgiver med på å opp-rettholde en unødvendig sykmelding, sier han, og legger tilat det er vanskelig å samarbeide med dem som har gjortham syk.

Bryter Arbeidsmiljøloven Per Egil Johansen, nestleder i Sykehjems etatens fagfor-ening, har fulgt saken fra første stund.Han mener tilbudet om vaskerijobb strider mot arbeids-

miljølovens bestemmelser om tilrettelegging for arbeids-takere med redusert arbeidsevne.Det står blant annet at hvis en arbeidstaker har fått

redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasjeeller liknende, skal arbeidsgiver, så lang det er mulig,iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunnebeholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal for-trinnsvis få fortsette i sitt vanlige arbeid. Men dersom deter aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skalarbeidstaker og tillitsvalgt tas med på råd før saken av-gjøres.– Arbeidsgiver har verken tatt med arbeidstaker eller

tillitsvalgt på råd eller vært interessert i funksjonsvurde -ringen fra lege og psykolog, sier Johansen. – Det er et klart brudd på arbeidsmiljø loven, legger han

til. Ifølge etatsdirektør Per Johannessen følger Sykehjems -

etaten opp ansatte som er sykmeldt i tråd med reglene iarbeidsmiljøloven og avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Etatsdirektøren vil ikke kommentere hvorvidt Berntsen vilfå tilbake sin tidligere stilling ved Lindeberg omsorgssenter.

Sen reaksjonIfølge fagforeningen er utgangspunktet for hele saken atden forrige etatsdirektøren lot være å reagere da hun blevarslet om overgrepsanklagene mot Berntsen. – Berntsen kontaktet meg straks han ble sendt hjem fra

Lindeberg omsorgssenter på grunn av overgrepsanklagene,Jeg varslet etatsdirektøren samme dag. Hadde daværendeetatsdirektør reagert den fredagen ved å anmelde og sikrebevis, ville saken vært avklart på en bedre måte i dag, sierJohansen i sykehjemsetaten.

Beklager feilhåndteringEtatsdirektøren beklager at det ikke ble gjort noe for åsikre bevis da kvinnene kom med anklagene.Arbeidet med å bedre rutinene var i gang før anklagene

mot Berntsen kom, men ble ikke godkjent og distribuerttil sykehjemmene i Oslo kommune før januar 2012. – Sykehjemsetaten startet arbeidet med å utarbeide

prosedyrer for å håndtere overgrep mot pasientersommeren 2011. I januar 2012 ble prosedyrene godkjentav etatsdirektør og distribuert til sykehjem mene i Oslokommune, både private og kommunale. Samtidig startetprosessen med å innføre prosedyrene ved sykehjem mene,sier etatsdirektør Per Johannessen. – Det er satt i gang flere tiltak for å skape åpenhet og

bevissthet om prosedyrene og temaet, legger han til.

LANGTIDS-SYKMELDT: – Arbeidsgiver harspolert etterforsk-ningen og mulig -heten til å bli ren-vasket for ankla -gene om seksuelleovergrep, sier Stig Berntsen omde manglende ruti nene vedLindeberg om-sorgssenter.

8. november 2011: En dement kvinne kommermed seksuelle anklager mot en ikke navngitt mann.Avdelingsleder blir varslet. 10. november: En annen beboer, som tidligerehar kommet med anklager mot andre ansatte, for-teller at det kommer en mann inn til henne omnatta. 11. november: Etter flere samtaler gir sykehjems-legen beskjed til Stig Berntsen om at han er sus-pendert. Institusjonssjefen og sykehjemsdirektørenblir informert. Lege vaktens overgrepsmottak blirikke kontaktet. 15. november: Etaten leverer anmeldelse til po-litiet. Stig Berntsen får tilbud om å fortsette å jobbemed eldre i dagsenteret, men blir sykmeldt. 16. november: Sykehjemslegen sender bekym-ringsmelding til Helsetilsynet. Starten av desember: Politiet foretar rettslige avhør av de antatt fornærmede. 7. desember: Sykepleieren som mottok de førsteanklagene, sier ifra til Helsetilsynet om flere feil ogoverdrivelser i bekymringsmeldingen, der hun eren av kildene.

Starten av januar 2012: Byrådets internrevisjonkobles inn i saken. Midten av januar: Sykehjemsetaten implemen -terer nye rutiner ved mistanker om seksuelle over-grep. 20. januar: Sykehjemslegen sender ny bekym-ringsmelding, denne gang om avvik i medisin -håndtering på samme post. Politiet blir informert,og oppretter en undersøkelsessak. Februar: En arbeidsmiljøundersøkelse avdekker atavdelingslederen har truet flere ansatte medsparken hvis de sier fra om kritiske forhold. I løpetav måneden blir også avdelingslederen suspendert. 26. mars: Bente Riis trekker seg fra stillingen sometatsdirektør. 3. mai: Helsetilsynet åpner tilsynssak mot kom-munen på bakgrunn av et «relativt høyt antall»overgrepsmeldinger de siste åra. Helsetilsynet vilblant annet vurdere om kommunen har et styrings-system som sikrer forsvarlig opp-følging etter mistenkt eller bekreftet overgrep. 23. mai: Et enstemmig bystyre vedtar granskingav Lindeberg-saken i regi av kommunerevi sjonen.

Granskingen pågår, rapporten er forventet i 2013. 8. juni: Stig Berntsen får beskjed om at saken motham om seksuelt overgrep er henlagt. Henlegg-elsen skjer delvis på grunn av bevisets stilling ogdelvis fordi intet straffbart forhold anses bevist. Slutten av juni: Stig Berntsen påklager henlegg-elsen av saken. Juli: Internrevisjonens rapport melder at insti -tusjonsledelsen ble varslet for sent om den alvorligemistanken om overgrep. Også politiet burde blittkontaktet på et tidligere tidspunkt, ifølgerapporten.Det rapporteres også om dårlig kommunikasjon

og rot rundt medikamenthåndteringen på om-sorgssenteret. Flere pasienter har ikke fått medisinerde skulle hatt. Det skal også ha blitt forfalsketunderskrifter for å dekke over rotet. Internrevisjonen vurderte ikke om den

personalmessige håndteringen ble utført riktig ihenhold til arbeidsmiljø loven og Oslo kommunespersonalfullmakter.November 2012: Stig Berntsen kjemper fort sattfor å få stillingen tilbake.

DETTE HAR SKJEDD:

fel_14-15_Layout 1 23.11.12 08.56 Side 15


Det begynte med at jeg begynte å arbeide i enbarnehage. Jeg var mektiglei av å jobbe i butikk, ogtenkte at jeg sikkert varen sånn type som liker

veldig godt å arbeide med mennesker, ogbarn er jo nesten som små mennesker.Tenkte jeg. Og det var de, for så vidt. Menførst og fremst var de jo ikke dét, først ogfremst var de smittebærere. Barnehagebarnhar en helt fabelaktig evne til å suge til segalle smittestoffer omgivelsene har å by på,for så å dele dem med alle de møter.Følgelig ble jeg smittet med alt somsmitte kan (for barn hører hjemme i smitteland). Jeg var syk hele høsten, og bleveldig, veldig, veldig sliten av å arbeide i barnehage. Så sliten at jeg sluttet. I av-skjedspresang fikk jeg et kosedyr med nisseklær. Og et mageonde.Og så vondt gjorde dette mageondet, atjeg ble nødt til å gå til en lege. Også jeg,som aldri går til legen utenom hvis jeghoster fælt, eller har litt feber, eller har fåttet utslett. Legen var heldigvis ikke en sånnoverfladisk en, en sånn som bare sier atman må skjerpe seg og sånn. Tvert imot varhun en sånn som sendte folk med ekstraonde mageonder til skikkelig medisinskoppfølging. Altså til sykehus.

Et kryptisk brev fra sykehuset fortalte atjeg skulle møte på angitt sted og tid for«koloskopi». Det sto ikke hva koloskopivar. Det syntes jeg var litt rart, men nå vetjeg jo at hadde de skrevet det i klartekst,hadde aldri noen møtt opp for å bli under-søkt. Og det hadde sikkert vært litt dumt. Videre kunne brevet fortelle at jeg skulle

gå til et apotek og be om opptil flere pakkermed noe som het «klyx», og benytte disse i henhold til medfølgende pakningsvedlegg,i et helt døgn før undersøkelsen. Det hørtesharmløst ut, syntes jeg. Litt som fluor tab -letter. Flux, klyx – udramatiskegreier.

Dagen før dagen opprant. Jeg lot være å spise en lang, deilig frokost, siden detogså sto i brevet at jeg måtte faste i 24 timerfør undersøkelsen. Jeg satt stille og roligved frokostbordet, leste avisen, og tenktepå bacon, egg og kaffe. Og drakk vann.Vann var lov. Jeg gikk til apoteket og kjøpte klyx.Damen i kassen så medfølende på meg.Hun skjønte sikkert at jeg hadde vondt imagen, tenkte jeg. Etterpå skjønte jeg at

det ikke var det hun hadde skjønt, det hunhadde skjønt var det jeg ennå ikke haddeskjønt: At jeg skulle gjennom skjærsilden.Klyx er ikke omtrent som flux. Klyx ersmå flasker med et eller annet som kroppen så til de grader slett ikke tåler.Derfor brukes Klyx, viste det seg, til åtømme magen, tarmene og alle andre delerav fordøyelsessystemet for absolutt alt. Man sprøyter flaskens innhold inn der bak,venter på effekten, og lar naturkreftenegjøre sitt. Det er nemlig sånn det føles –som naturkrefter. Man bør selvfølgelig be-finne seg i svært umiddelbar nærhet av ettoalett når dette skjer, og alle mennes-ker man noensinne kan risikere å møte

igjen, bør befinne seg godt utenfor høre -vidde. Den første gangen man gjør det, erdet helt forferdelig. Senere blir det myeverre.

Jeg husker ikke om jeg sov godt nattenfør undersøkelsen, antakelig tilbrakte jegnatten bevisstløs på badegulvet, men jeghusker at da jeg kom til Lovisenberg syke-hus og meldte min ankomst, slet jeg med åhuske hva jeg het og hvorfor jeg var der. De fant ut av det. Jeg ble velvillig geleidet tilet venterom. Etter den obligatoriske vent -ingen (det er ikke lov å gå rett igjennom et venterom, selv om det ikke er kø, av innlysende grunner – det må ventes), fikkjeg komme inn i et mindre venterom, som minte om en enmannsgarderobe, men

i halv størrelse. En søt, blid kvinne på minegen alder (akkurat det kunne de spart seg, syntes jeg), kom innog ba meg om å ta av alle klærneog skifte. Jeg tok av alle klærne,

og så meg rundt. Tok på igjen underbukse,bukse og t-skjorte, og gikk inn til under -søkelsesrom met, som så ut som et vanligundersøkelsesrom, bare kanskje fire gangerså stort.

I den andre enden av rommet, langt derborte, sto det tre–fire helsearbeidere og såforundret på meg. «Du skulle jo skifte?» sa sykepleieren jeg hadde snakket medførst, mildt bebreidende. «Ja da, jeg vet det.Men til hva?» Hun begynte å le, førte megtilbake til mikrogarderoben, og pekte på en liten, blå, brettet papirlapp som lå påden lille benken. «Til den,» sa hun, littlattermildt.

BallongenTekst: EIVIND LUND Illustrasjoner: HALLVARD SKAUGE

«Følgelig ble jeg smittet med altsom smitte kan (for barn hørerhjemme i smitteland).»

fel_16-18_Layout 1 27.11.12 09.20 Side 16


Jeg så meg om etter et skjult kamera, menfant ingen. Hun forlot meg, og jeg brettet ut papirlappen. Den viste seg å være en«frakk». Jeg tok den på. Den var laget avsvært tynt, ganske gjennomsiktig kreppapir,hadde ingen form for lukkeopplegg, og varveldig, veldig snau, på en pussig måte.Den passet liksom fint over skuldrene ogpå armene og sånn, men foran var den betydelig åpnere enn jeg setter pris på atdet eneste klesplagget jeg har på meg er.Jeg fant ut at hvis jeg gikk litt sidelengs og holdt hardt i frakkeslagene, ville jeg ialle fall slippe unna politianmeldelse forblotting. På denne måten gjorde jeg nyentré i det store undersøkelsesrommet. Detre–fire helsearbeiderne langt der borte brøtut i latter. Jeg skjønte jo at jeg så fullstendiglatterlig ut, men hadde vel egentlig håpt at

de skulle være profesjonelle nok til ikke åle høyt og hjertelig i kor. Det var de altsåikke. Min redningskvinne sykepleierenkom meg atter til en slags unnsetning og

fikk stotret frem mellom latterhikstene atjeg hadde tatt frakken på bak–fram.

Ny tur i mikrogarderoben, ny retur tildet store rommet. Nå med hele baksidenbar, og frakken som en symbolsk tildekkingav frontpartiet. Det begynte å ane meg hvakoloskopi egentlig innebar.

En av de andre sykepleierne la meg på enbenk, og fortalte meg at nå, nå skulle jeg fåklyster. «Jammen,» prøvde jeg. «Jeg harjo…» Mine desperate forsikringer om at det

var helt tomt, jeghadde bruktflaske på flaskemed klyx, det varikke mer å hente,gjorde ikke inn-trykk overhodet.

«Dette,» sa en av dem, «dette er ordentligklyster. Klyx er ingenting.» Hun holdt framen magnumflaske. Jeg besvimte nesten.Men før jeg rakk det, og før jeg rakk årømme, var flasken tom, og det var sådefinitivt ikke jeg lenger. «Du må holde degså lenge du kan,» sa sykepleieren. «JegHAR holdt meg så lenge jeg kan,» ropte

«Etterpå skjønte jeg at det ikke var dethun hadde skjønt, det hun hadde skjøntvar det jeg ennå ikke hadde skjønt: Atjeg skulle gjennom skjærs ilden.»

<

fel_16-18_Layout 1 27.11.12 09.20 Side 17


jeg, og nå var det bråhast,«hvor er toalettet?». Hunpekte på et avlukke i den andreenden av rommet. «Jeg rekker ikke helt dit,» tenkte jeg,men jeg måtte jo prøve. Jeg kreket megut av senga. Papirfrakken hang igjenlitt, men jeg haddeikke tid til åvente på den.Det ble en storrift midt foran,men jeg bryddemeg ikke om detlenger, jeg måtte barekomme meg på toalettet,jeg løp, eller snarere vraltetkjempefort, det er vanskelig å løpe når man holder seg,og det er hinsides vanskelig åholde seg når man har innholdet av enmagnumflaske klyster i endetarmen, og detvar ikke minst et nesten uendelig stort gulv,og det svartnet nesten for meg, men jegrakk det.

Jeg kastet døra igjen, brukte ikke engang tid på å låse, satte meg ned og lotnaturkreftene herje. På et tidspunkt varlydnivået så høyt at jeg måtte holde meg forørene. Det var da jeg la merke til at dørenikke var en ordentlig dør, men en sånn teitdodør med femten centimeters åpning ibunn og topp. De der ute måtte ha hørt alt,like godt som jeg selv. Og akkurat som jegtrodde – da jeg kom ut, sto de der og lo. Deprøvde nok å skjule det, men de fikk detikke til. For å si det mildt. Jeg hadde aldri i mitt liv følt meg mer ydmyket.Jeg ble lagt på benken igjen.«Legg deg over på siden. Nå skal vi føreen slange med et lite kamera opp iendetarmen din.»

Jeg besvimte litt. Da jeg kom til meg selv, kjente jeg at de var i gang med akkuratdet jeg var sikker på at jeg hadde hørt feil

da de sa hva de skulle gjøre. Det medslangen med kamera på. Ubønnhørlig bleslangen skjøvet inn. Flere meter av den,virket det som.«Og nå skal vi blåse opp en liten ballongi endetarmen din, slik at slangen holder segpå plass.»Nå besvimte jeg litt mye. Og kom til megselv igjen, vekket opp av den helt særegneog veldig markante følelsen av ballong iendetarmen. Jeg visste at jeg hadde nåddmitt livs bunnpunkt. I blå papirfrakk, sosialt død, liggendemed baksiden bar på en benk i et latterligstort rom, i selskap med fire helsearbeideresom fortsatt brøt ut i fniseanfall med jevnemellomrom. Med en ballong i rompa. Verrekunne det simpelthen ikke bli.

Jeg prøvde å tenke glade tanker. Omsommerferie, om glade kvelder på kafé. Omjenter. Søte jenter, prøvde jeg å tenke på. I det fjerne hørte jeg glade, kvitrende jente-stemmer. De ble sterkere. Dét skulle jegikke ha gjort.

Åtte, ti, kanskje såmange som tolv søte jenter,akkurat sånne som jegtrodde det ville være fint åvære kjæreste med, sto der også på meg med lattermild for-undring og fniste så lavt dekunne. Foran dem sto enlege. Han snakket med«min» lege, og spurte «er det

greit for pasienten din at studenteneobserverer?» Jeg besvimte igjen.

Da jeg kom til megselv, var både slangenog ballongen borte, og noen hadde lagt etlaken over meg. Jeg

håpte at jeg kanskje var død,men innså snart at da ville de

lagt lakenet over hodet også. Jeg skjønte atjeg levde, og jeg skjønte hva som haddeskjedd. Og jeg visste at jeg aldri, aldri, aldrimåtte sette mine ben på en fest eller for densaks skyld et hvilket som helst sted der detvar sannsynlig at det kanskje ville dukkeopp en sykepleierstudine.Noen uker senere fikk jeg resultatene avundersøkelsen. De var negative. Mage ogtarmer var i finfin forfatning. Legen sa atmageondet mest sannsynlig var forårsaketav stress. Hun gikk også langt i å antyde atdet ikke gjorde så vondt som jeg sa, og atjeg måtte skjerpe meg.

Det var først på hjemveien fra legen detbegynte å gå opp for meg at det var dettehun hadde ment hele tiden: At jeg måtteskjerpe meg. At det var derfor hun haddeutsatt meg for dette. At «koloskopi» ikke er en vanlig undersøkelse de driver med på sykehus, men en kode som alle i helse-vesenet skjønner. En kode som betyr:«Pasienten er en sutrekopp. Gi ham enlærepenge. Og en ballong i rompa.»

«Jeg håpte at jeg kanskje var død, men innså snart at

da ville de lagt lakenet over hodet også.»

fel_16-18_Layout 1 27.11.12 09.20 Side 18

Gode råd for en tryggere jul

Det er mye du kan gjøre selv for en trygg jul. Vær forsiktig ved bruk av levende lys og annen åpen flamme. Ikke glem gryten på komfyren. Sørg for nye batterier i røykvarsleren og ha slokkeutstyr lett tilgjengelig.

Julegavetips: Gi en sikker jul til dem du er glad i

Som LO-organisert får du gode priser i Sikkerhetsbutikken.Gå inn på www.sikkerhetsbutikken.sparebank1.no

Årets julegavetips: Slokkeskum på boks

Bli forsikret og fornøyd du også

SpareBank 1 har landets mest fornøyde forsikringskunder – også etter en skade.*

Vi leverer forsikringer til LOfavør. Bruk medlemsfordelen – sjekk www.lofavør.no

* Norsk kundebarometer 2012, syv største skadeforsikringsselskap.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle Portugal

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]. 800 58 106 • Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG

Kulturcruise i MiddelhavetRoma (Civitavecchia) – Sicilia – Athen – Efesos (Kusadasi) – Kreta – Roma

Superpris på herlig vårcruise i Italia, Hellas og Tyrkia. Inkl. helpensjon og driks på skipet– med norsk reiseleder, 8 dager

Avreise 28. april 2013 kr. 9.990,- Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Reis med Fagbladet og

Albatros

fel_19_Layout 1 26.11.12 16.14 Side 19


Regnbuebiskopen

Sør-Afrika har erkebiskop Desmond Tutusregnbuenasjon å leve opp til. I Norge vilbiskop Tor B. Jørgensen skape en regn -bueteologi.

PortrettetTekst: NINA BERGGREN MONSENFoto: ANDERS VANDERLOOCK

Ute blåser det opp til kuling, og regnet piskermot vinduet til Sør-Hålogalands bispe -dømmekontor. Idet vi banker på kontordøraavslutter biskopen en samtale med retten, hvorhan har tatt to asylsøkere i forsvar mot utkas-telse. Før vi har rukket å hilse ordentlig på

hverandre, er to viktige biter i Tor B.Jørgensens regnbuesamfunn brakt opp. En merhuman asylpolitikk, og kamp mot klimakrisa irespekt for Guds skaperverk.

Biskopen har gått sine egne veier siden opp-veksten. Noen vil kanskje tro at denne mannen har

gjennomgått en fundamental forandring påreisen fra generalsekretær i Det norske misjonsselskapet til radikal LO-organisert biskop. Selv stiller han seg uforstående til en slik

antakelse. Tor B. Jørgensen har ikke forandretseg. Han vil heller forandre samfunnet rundtseg. Som skolegutt på Ila i Oslo var han den

eneste i kompisgjengen med et bevisst forholdtil kirka. Familien, med foreldre og slektningersom hadde misjonert i Afrika, skilte seg ut. Allerede i konfirmasjonstida bestemte han

seg for å bli prest. Senere ble han stasjonert iJapan som misjonær. Der ble han del av enbitteliten minoritet som tror på kristen-dommen. Bidraget til den kristensosialistiske boka

Mellom Luther og Marx, gjorde at han nesten

ble sparket ut av Misjonsskolen på begynn-elsen av 70-tallet.– Du går stadig egne veier. Liker du å skille

deg ut?– Når du sier det sånn, så høres det dumt ut.

Jeg vil kanskje heller si at jeg tør å være megsjøl, sier biskopen. Årene i Japan og Bodø harikke vannet ut Oslo Øst-dialekta.

Han virker like sikker på egne meninger somi sin tro. Men på ett område har han snudd.Mange sier det var drahjelp fra kona somgjorde at Jørgensen endret syn på homofilesrettigheter allerede på 1970-tallet. Da ble han kastet ut fra det gode selskap.

Han hadde vært generalsekretær i Det norskemisjonsselskap. Nå ville ikke den konservativeorganisasjonen engang ha sin tidligeregeneralsekretær som aktiv aktør. – Jeg visste det ville bli sånn, men det er

likevel sterkt å oppleve ikke å bli akseptert,sier biskopen, og blir stille for første gangunder intervjuet. Ettertenksomt legger han tilat ekskluderingen selvsagt ikke kan måle segmed den smerte homofile har vært utsatt for på grunn av kirkas usynliggjøring og ned-verdigelse.

Biskopens teologvenn bekrefter at sær-preget ikke er noe biskopen har lagt seg til i detsiste. Tor B. Jørgensen er fortsatt misjonær,bare med et veldig mye større vokabular. Det kommer derfor ikke som en overrask-

else at biskopen gjerne vil snakke om Jesus.

Tor Berger JørgensenAlder: Snart 67 år.

Yrke: Biskop. Familie: Gift med lærer

og misjonær Anne Marie Berger Jørgensen.

Aktuell: Reagerte på Israelsbombing av Gaza med å oppfordre

til boikott av israelske varer.

fel_20-22_Layout 1 23.11.12 08.58 Side 20

fel_20-22_Layout 1 23.11.12 08.58 Side 21


Fortellingen om den barmhjertige samaritaner blant favorittene. – I dag ville jeg kalt den historien Den

barmhjertige muslim. Det er så radikalt, detJesus gjør i den historien, at vi klarer ikke åforestille oss det, sier biskopen. I biskopens regnbuesamfunn i Bodø finner

vi hans muslimske venn, kurdisk flyktningog lokalpolitiker. Han høres ut som en ny-frelst nordlending når han erklærer at Tor B.Jørgensen er «hans» biskop. Dette er tydeligvis en biskop for alle. Mus-

limer som kristne.

Risikoen for at medlemskapet i et LO-forbund framstiller ham som mindre politiskuavhengig enn seg kanskje hør og bør for enbiskop, tar han med ro.

– Kirka har en så lang historie med klarkonservativ tilhørighet at mitt forsøk på åskape balanse, må tåles, sier han, og blunker. Det blir mange blunk i løpet av samtalen.

Og jommen smiler han ikke like ofte somfredsprisvinneren Tutu også. Medlemskapet i Fagforbundet passer inn i

ønsket om å spre det gode budskap. – Jeg vil sende et signal om at jeg ønsker å

høre med i en større historisk bevegelse sombidrar til å styrke alminnelige folks rettig -heter, sier biskopen. Selv om fagbevegelsens budskap er i sterk

samklang med det bibelske budskapet om

fellesskap, solidaritet og rettferdighet, er detutfordringer knyttet til det å være fag-organisert for Jørgensen. Fagbevegelsens kollektive tankegang er

ikke alltid like lett å kombinere med Jesulære og det som står i evangeliet omenkeltmenneskets betydning. Misjonærenvåkner til liv når biskopen forteller hvordanhan vil påvirke fagbevegelsen med kirkasvarhet overfor enkeltmennesket. Det er ikke bare enkeltmennesket som

trenger biskopens beskyttelse. Guds skaper-verk trenger også omtanke. Biskopen vil ha seg frabedt oljeboring i sitt

bispedømme. Det får ikke hjelpe at LOslokale leder meldte seg ut av kirka ettermiljøoppropet mot oljeboring i Lofoten i2009. – Hva gjør fagbevegelsen når det kommer

til miljøvern, kritikk av forbrukersamfunnetog grådighetskulturen? spør biskopen.

Biskopens engasjement er globalt. Såsent som i høst var han i Palestina og skrevpå facebook: «Hebron i går. Jeriko i dag. Teg-nene på ønsket om rettferdighet, frihet ogframtid for det palestinske folk er ikke lett åfå øye på. Men håpet lever om at fornuft oganstendighet en gang skal seire, så israelereog palestinere kan leve sammen i fred.»Kommentarene fra egne facebookvenner

kom kontant. «Palestina eksisterer ikke.»«Som kristne er vi kalt til å velsigne Israel ogdet jødiske folket, ikke drive med propa -ganda for et palestinsk folk som ikke eksi -sterer.» Biskopen står på sitt. Og enda litt mer.

Han vil i løpet av vinteren fronte en boikott-aksjon mot visse israelske varer.– Jeg ser ingen annen utvei enn å opp-

fordre til boikott for å prøve å visehvor alvorlig situasjonen er forpalestinerne på Vestbredden og iGaza, sier han.

Årstid og værforhold gjør foto -grafering uaktuelt denne novem-berdagen hos biskopen. Vi avtalerå møtes neste morgen utenforBodø domkirke. Biskopen kommer litt forsinket.

Det har blitt speilblank is på veien i løpet avnatta, og biskopen sykler uten piggdekk.Med Guds velsignelse kommer han hel -skinnet fram. Men selv en biskop bruker sykkelhjelm på slikt føre. I løpet av natta har også Gud velsignet

Amerika, skal man tro det som blir sagt påamerikansk tv. I Bodø sov biskopen likevel lite. Han satt

oppe til klokka ett og sto opp igjen klokkafem for å forsikre seg om at Obama haddevunnet presidentvalget. Jørgensen smiler ekstra bredt til fotografen

denne dagen. Sjansene for fred, somregnbuen også symboliserer, bør tross altvære større med en fredsprisvinner sompresident.

«Jeg ser ingen annen utvei ennå oppfordre til boikott for åprøve å vise hvor alvorligsituasjonen er for palestinernepå Vestbredden og i Gaza.»

Portrett Tor Berger Jørgensen

fel_20-22_Layout 1 23.11.12 08.58 Side 22


BESTILL Carpe Diem • 2013-UTGAVENSend mail til: [email protected]

Planleggeren er 12 × 18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2013, årsplanlegger og notatblokk.

[email protected]

18 cm og inneholder kalender, notatblokk,

Fagforbundet er LOs største forbund,

på vei mot 340 000 medlemmer

stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: ..................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ...................................................................... Poststed: .................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Medlemsnr.: .........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OsloEller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundetTilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

(BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_23_Layout 1 26.11.12 11.36 Side 23

SPØRSMÅL: Varaordførerenjobber i kommunen og erverneombud på jobben. Nå erhan foreslått som ny Akan-kon-takt. Er det sunt med en slikopphopning av verv? Kan hanpå noe tidspunkt bli erklærtinhabil?

Undrende

SVAR: Interessant problemstil-ling. Arbeidsmiljøloven omtalerikke slike tilfeller. Men i lovfor-arbeidene og i veiledningen tilforskriften om verneombud ogAMU slås det fast at alle skalvære valgbare til vervet somverneombud. Så lenge de harvært ansatt i virksomheten iminst to år og ellers er en anerkjent person. Det enesteunntaket som blir nevnt er atarbeidsgiver eller den som iarbeidsgivers sted leder virk-somheten, ikke er valgbar.Dess uten anbefaler Arbeids-tilsynet at mellomledere verkener med på valgene eller stiller til valg.I ditt tilfelle vil vedkom-

mende både representerearbeidsgiver og være arbeids-takernes talsperson i arbeids-

miljøsaker. Han bør være veldigoppmerksom på muligehabilitetskonflikter. Når du i tillegg forteller at han vil bli nyAkan-kontakt, blir vel dette formye; her får han ekstra sensitivinformasjon som arbeidsgiveresom regel ikke skal ha tilgangtil. Kombinasjonen verne-ombud og Akan-kontakt kanvære bra, men trippelkom-binasjonen kan lett føre til at

han ikke vil fungere i vervenesine. Hvem vil gå til ham medsine personlige saker, når hanogså kan instruere linja somarbeidsgiver?Unngå slike kombinasjoner.

Sjekk for øvrig forvaltnings-loven. Den vil nok kunnehjelpe dere til å drøftehabilitetsproblemet.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Sølvi GjerdahlThomassenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø ogsikkerhet på arbeidsplassen.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Kombinasjon verv og stilling

SPØRSMÅL: Noen banker harbegynt med boligsparing forbarn. Fordeler og ulemper medslik sparing?

Håvard

SVAR: Fordelen med slikesparekonti er høy rente. Du fåren høy innskuddsrente, godtover beste boliglånsrente.Ulempene er noen flere.

Pengene er bundet til boligkjøp,ellers får du ikke den goderenta likevel. Pengene er altså

låst i ganske mange år. Veldigmye kan skje med en familiesøkonomi fra man starter sliksparing til det blir aktuelt forbarnet å kjøpe egen bolig. Tingkan inntreffe som gjør atpengene hadde kommet bedremed til andre ting. Vær også klar over at hvis

barnet har stor formue og/ellerstore renteinntekter, kan dette føre til at barnet ikke fårstipend fra Lånekassen. Det ergrenser for hvor stor formue

og inntekt man kan ha somstudent for å motta stipend.Om foreldre sparer til barna

på egen konto og ikke påbarnets konto, så er det en delulemper forbundet med det.Blant annet vil sparepengeneinngå i et eventuelt skilsmisse -oppgjør og i boet ved dødsfall.Hvis foreldrene får økonomiskeproblemer, kan kreditorenekreve penger fra kontoen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Boligsparing for barn

fel_24-25_Layout 1 20.11.12 14.25 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Røyk og snus – hvor om-fattende er styringsretten?Fra tid til annen er det mye snakk om hvorvidt arbeids-giver kan bestemme at det ikke er tillatt å røyke eller snusei arbeidstida. Noen er fortvilet over hvor mye arbeidsgiverskal bry seg med, mens andre synes det er en lettelse atnoen lager klare regler. Nå er det vel relativt godt kjent at arbeidsgiver kan

bestemme røykeforbud på arbeidsplassen, men gjelderdette hvis du jobber hjemmefra også?Hovedregelen er at arbeidsgiver i utgangspunktet har

styringsrett i forhold til arbeidstakerne mens vedkom-mende er på jobb. Det betyr at arbeidsgiver kan lede, fordele og kontrollere arbeidet. Arbeidsgiver kan også bestemme at det ikke skal være tillatt å røyke i arbeidstida.Hovedbegrunnelsen er gjerne forankret i ønsket om et fulltforsvarlig arbeidsmiljø, men mange vurderer det også ettersåkalte eierbeføyelser – altså at arbeidsgiver kan bestemmeat det ikke skal røykes på vedkommendes eiendommer. I tillegg argumenteres det ofte med effek tivitetshensyn.Et generelt røykeforbud er vanlig på mange arbeids-

plasser, men hvor langt går styringsretten? Dersom manbruker privatbil som fremkomstmiddel i arbeidstida, kanarbeidsgiver da bestemme at man ikke har lov til å røyke iegen bil? Hva gjelder hvis man har hjemmekontor ellerarbeidsoppgavene innbefatter arbeid langt vekk fra andreog ikke på arbeidsgivers eiendom?Mye taler for at et forbud mot tobakksrøyking ikke kan

trekkes så langt som til steder hvor arbeidstakeren ikkeplager andre med røykingen, forutsatt at arbeidsgiver ikkehar eierbeføyelser over stedet. Dersom det skulle være etrøykeforbud i slike sammenhenger, ville dette stride motEMK art. 8 – respekt for privatlivet.Jeg mener det er viktig å skille mellom snusing og røy -

king. Sigaretter plager andre i langt større grad enn snus.Dersom arbeidsgiver skulle nedlegge et forbud mot snus,

så hadde det vært vanskelig å kontrollere. En kontrollmåtte skje ved å be om å få se hva man har i munnen, ogdet ville være uheldig dersom arbeidsgiver skulle ha engenerell mulighet til denne type kontroll. Jeg mener derforat et generelt snusforbud er i strid med den europeiskemenneskerettskonvensjonen (EMK) om respekt forprivatlivet.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt somhjelpepleier i 50,7 prosent stil-ling på natt ved et kommunaltsykehjem på Sørlandet.På seks uker har jeg tolv

vakter med en varighet på nitimer pr. vakt. Jeg jobber hvertredje helg. Jeg er blitt fortalt atjeg har ti ferieskift pr. år.Vi har fått beskjed om at

dersom vi velger å ta ut ferienutenom ferieperioden som av-vikles seks–åtte uker midt påsommeren, får vi ferie kun énhelg. Om vi ønsker fri denandre helgen i friperioden, måvi jobbe den inn på forhånd.Kan dette være korrekt?Jeg har vært ansatt en del

andre steder i et langt arbeids-liv, og dette er et forhold jegaldri tidligere har vært borti.

B.K

SVAR: Jeg svarer deg ut ifra atdu er omfattet av ferieloven oghovedtariffavtalen mellom KSog LO/Fagforbundet. Ekstra-ferie for arbeidstakere over 60

år har jeg ikke tatt hensyn til.Du opplyser at du er blitt for-

talt at du har krav på tiferieskiftpr. år. Dette er ikke korrekt.Det skal ikke regnes ferieskifteller timer ved avvikling avferie. Det er kun hele dagersom gjelder. I medhold avferieloven har arbeidstakerne

krav på 25 virkedager feriehvert år. I tillegg kommer denavtalefestede ferien med femvirkedager – altså til sammen30 virkedager hvert år. Virke -dager er dagene fra mandag tilog med lørdag. Søndagen erikke en virkedag. Virkedager iferien som etter en arbeidsord-ning likevel ville vært fridagerfor arbeidstakeren, regnes somavviklede feriedager. Alle har krav på fem ukers

ferie. For deg som jobberturnus, er hovedprinsippet atferien legges slik at den samletdekker en periode hvor det eren rimelig rettferdig fordelingmellom fridager og arbeids-dager. Dersom du blir enig medarbeidsgiver, kan den femteferieuka deles opp i arbeids-dager. Du har da krav på såmange dager fri som dunormalt ville hatt med arbeids-plikt den uka. Du jobber i 50,7prosent stilling, det vil si at duhar krav på ferie i ca. halv-parten av vaktene.

I henhold tilferielovens § 5.5 hararbeidstakere somarbeider påsøndager krav påfri (ulønnet)enten søndagenfør ellersøndagen etterferien. Med

andre ord kan ikkearbeidsgiver pålegge noen

å avslutte arbeidet på søndagenfør ferien og gjenoppta arbeidetpå søn dagen etter ferien. For å få søndagen fri før eller

etter ferien, forutsettes at feriener på minst seks virkedager.Her må du være klar over at tilleggsfritid gitt etter søndags-regelen er ulønnet.

Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i Forhandlingsenheten i Fagforbundet

Forvirrende ferietid

colourbox.com

fel_24-25_Layout 1 20.11.12 14.25 Side 25


Lurer du på hvordan det står til medfolkehelsa i din kommune eller i na-bokommunen, titt på folkehelsepro -filene laget av Folkehelseinstituttet påhttp://khp.fhi.no

Verktøy for bedre folkehelseDe elektroniske folkehelseprofilenebygger på statistikk fra nasjonale re-gistre som Folkehelseinstituttet harsamlet inn og tolket. Her fins opplys-ninger om levekår, trivsel og forekomstav sykdommer.Meningen er at profilene skal være

et verktøy for kommunene og fylkenei arbeidet med å lage oversikter overhelsetilstanden i kommunen, slik de er pålagt i den nye folkehelseloven.Profilene fornyes hvert år. Se ogsåstatistikkbanken på http://khs.fhi.no.

Skal brukes av alle– Vi har lagt vekt på å gjøre profileneforståelige, nyttige og faglig funderte.De skal kunne benyttes av personersom jobber med alle deler av kom-munens planarbeid, ikke bare av folkmed helsefaglig bakgrunn, sier avdel-ingsdirektør Else-Karin Grøholt hosFolkehelsa.Hvem som helst kan gå inn på Folke -

helsas hjemmesider og hente ut folke -helseprofilen for sin kommune ellersitt fylke. Nederst i profilen er «Folke -helsebarometeret». Det viser hvordankommunen eller fylket ligger an i for-hold til resten av landet på 34 ulike parametre. For eksempel når detgjelder levekår, trivsel på skolen, miljøog fore komst av ulike sykdommer.Først får du presentert hovedtrekk i

kommunens folkehelse. I bunnenligger en detaljert oversikt, det såkaltefolkehelsebarometeret. Viser baro -meteret grønt, ligger kommunenbedre an enn landsgjennomsnittet.Viser det rødt, ligger den dårligere an.Viser det gult, ligger kommunen pågjennomsnittet.

Distriktsmester i folkehelseFor kommunenes del brukes disseoversiktene til å lage statusrapporterom helsetilstanden i kommunen. Dissekan legges til grunn for videre plan-arbeid.Med folkehelseprofilen i hånda kan

det bli lettere for politikerne å se hvilke tiltak som kan bedre folkehelsa.Kanskje kan folkehelsebarometeretbidra til en positiv lokal konkurranseom å være best på folkehelse.

Hva er alderssammensetningen i din kommune? Hvor mangearbeidsløse, uføretrygdete og barn av enslige forsørgere hørerhjemme der? Hvor mange er overvektige? Eller røyker? Hvor høyer dødeligheten, og hva er gjennomsnittsinntekten?Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL og VEGARD VELLE

Hvordanstår det til

i din kommune?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Se folkehelseprofilenepå http://khp.fhi.no

fel_26_Layout 1 26.11.12 13.03 Side 26


Som et ledd i folkehelsearbeidet, har Modum kommune prioritert å legge til rettefor buss, fotgjengere og syklister. De satser på busslommer samt et nett av gang- og sykkelveier. Side 32

Arealplanlegger seg til folkehelse

� Rådmann i hardt værEtter flengende kritikk fra Arbeids-tilsynet, er tidligere brannsjef iMidt-Telemark brann- og red-ningstjeneste omplassert. Ogsårådmannen må svare for ufin behandling av tillitsvalgte, menerFagforbundet. Side 28

�Mennene strømmer tilVoksne menn som må ta en nyretning i yrkeslivet, er gull verdt ihelsetjenestene. I Trondheim harkommunen og Nav erfart at overraskende mange mannfolk vil prøve seg i helsesektoren. Etteråtte ukers praksis som helse-rekrutter, er de aller fleste blitt entusiaster. Side 30

�Helse er mye mer enn tredemølleGod helse oppnås ikke bare påtredemølla eller ved å spise omega3. Fokusforfatter og sosialmedi -siner Per Fugelli tar til orde forDen gylne middelvei. Side 36

Kontor ogadministrasjon

«Fagforbundet sponser studentene,som dermed slipper kursavgiften på

rundt 50.000 kroner.» Side 38Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto

: Eiv

or E

rikse

n

kon_27_Layout 1 21.11.12 09.16 Side 27


Kan kreve like -stilling ved innkjøpEn veiledning som gir hjelp til åstille krav om likestilling ved offentlige anskaffelser har settdagens lys i Sverige.

I veilederen framgår det at inn-kjøperen kan stille krav om like-behandling ut fra diskrimi-neringsgrunner, de kan stille kravtil godt arbeidsmiljø eller stillekrav om å integrere langtids-arbeidsløse.KS sin svenske søsterorganisa-

sjon, Sveriges Kommuner ochlandsting (SKL) har nylig lansertpublikasjonen «Upphandling förjämställdhet».SKL peker på at begrepet sosiale

hensyn er et samlebegrep for åstille såkalt kvalitative krav sett i etlikestillingsperspektiv. Å integrerelikestillingsperspektivet i offentligeinnkjøp, er en måte å høynekvaliteten på den offentlig finan -sierte virksomheten slik at den blirmer effektiv og sikker, heter det iveilederen.Dersom leverandører bryter

med vilkårene, er det mulig åkreve «bøter» eller avslutte kon-trakten før utløp.

VeV

Kontor og administrasjon

Illus

tras

jons

foto

: Per Flaks

tad

– Jeg vil forsikre meg om at våretillitsvalgte blir behandlet på enskikkelig måte. Derfor har vibedt om et møte i KS der båderådmann og ordfører er til stede,sier forbundsadvokat KjetilEdvardsen til Fagbladet.Etter en befaring tidligere i år

ga Arbeidstilsynet rådmannBjørn G. Andersen pålegg om åpåse at de ansatte i brann- ogredningstjenesten ikke utsettesfor utilbørlig opptreden ellerandre psykiske belastninger, ogat virksomheten må «utarbeideskriftlig rutine ved håndtering avtrakassering, utilbørlig adferd ogharde personkonflikter».

Brannsjefens avgangI et brev til Nome-ordfører BjørgTveito Lundfaret i sommerkrevde Fagforbundet at brann-sjefen måtte fjernes som

arbeids giver for brannmann-skapene. Hvis kommunen somarbeidsgiver igjen utsatte nød -vendige tiltak, ville forbundetvurdere rettslige skritt.Det resulterte i ekstraordinært

formannskapsmøte.Brannsjefen ble om-plassert, og han harikke lenger personal-ansvar.

Brudd påarbeids miljø -loven– Vi kan aldri aksep -tere at medlemmeneikke skal ha et forsvarlig psyko-sosialt arbeidsmiljø. Det tok langtid før arbeidsgiver forsto alvoreti situasjonen, sier forbunds-advokat Edvardsen.I brevet til kommunen

framholdt han at Arbeidstilsynet

har avdekket at arbeidsgivers representant har brutt sentralevernebestemmelser i arbeids-miljøloven overfor en gruppe ansatte, og at Fagforbundetstillitsvalgte er behandlet sværtkritikkverdig.

Helseskadelig ledelse– Etter dette kunne ikke arbeids-giver beskytte sine egne lenger.

I kortversjon handlerdenne saken om helse-skadelig ledelse og enoverordnet ledelse somikke evner å gripe fatt,sier Edvardsen. Han vilsikre seg at den typeoppførsel ikke gjentarseg. – Arbeidsgiver skal

følge hovedavtalen over-for tillitsvalgte. Det mener vi ikkehar vært tilfelle i denne saken. Vihåper det blir bedre framover,og det skal vi medvirke til, sierforbundsadvokat KjetilEdvardsen.

Tekst: MONICA SCHANCHE

BRANNSLOKKING: Det tok langtid før Nome-rådmannen tokarbeidsforholdene i brann- ogredningstjenesten på alvor.

Krever Nome-rådmann på teppet

RYDDER OPP: Fag-forbundets advokatKjetil Edvardsen.

Foto

: Per Flaks

tad

NYE KRAV: Innkjøperen i Sverigekan ta sosiale hensyn inn i kon-trakten ved innkjøp, for eksempelstille krav om likestilling.

Brannsjefen i Midt-Telemark brann- og redningstjeneste erfjernet fra stillingen på grunn av helsefarlig lederstil. Fagfor-bundet mener også Nome-rådmannen har begått overtramp,og krever tvistemøte med KS

colour

box.co

m

kon_28-29_Layout 1 21.11.12 09.17 Side 28


Nå kan alle som behandlersamme pasient bruke énfelles pasientjournal.

Regjeringen fastsatte 9. novem -ber en ny forskrift som åpner forat alle som behandler sammepasient i et etablert fellesskap,kan bruke én felles pasientjour-nal for pasienten.

Mer effektiv behandlingInformasjonen skal følge pasi -enten og sikre pasientforløpet.

– Dette øker pasientsikkerhetenog gjør at behandlingen blir mereffektiv. Den kan også gjøresam arbeidet mellom privat ogoffentlig helsevesen enklere,skriver helseog omsorgs-minister Jonas Gahr Støre i enpressemelding.

Snart elektroniskForskriften om virksomhetsover-gripende pasientjournaler i for-maliserte arbeidsfelleskap, åpnerfor at to eller flere virksomheter

som samarbeider om å yte helse-hjelp, kan bruke samme pasient-journal for den enkelte pasient. – Dette er et viktig skritt på

veien mot en elektronisk pasient-journal som kan benyttes i hele helsevesenet til beste forpasi entene, mener helseog omsorgsministeren.

Trer i kraft umiddelbartEt formalisert arbeidsfellesskapkan være fastleger eller tann-leger som arbeider sammen,

eller samarbeid mellom en kom-mune og private tjenesteytereom å yte helsehjelp til pasienter.Når en kommune og privatebruker felles pasientjournal, erkommunen ansvarlig for opplys-ningene. Sykehusene vil som tidligere få tilgang til pasient-jour naler i forbindelse med behandling. Felles pasientjournal krever

skriftlig avtale. Forskriften trer ikraft umiddelbart.

Tekst: VEGARD VELLE

Gjennombrudd for pasientjournal

Lørenskog flagger grøntInnen 2020 skal alle kommu -nale virksomheter i Lørenskogmiljøsertifiseres. Tre av firepilotbarnehager og -skoler erallerede Grønt flagg-sertifisert.

Også barna er inkludert i planen,og når skolen eller barnehagenhar blitt sertifisert, har de kunnethenge opp et stort grønt flagg.Barnehagene har pekt ut Grøntflagg som et satsingsområde fra2013.

Miljø på timeplanenSolheim skole var den førsteskolen i Lørenskog som ble miljø -sertifisert. Elevene har hatt kilde -sortering, resirkulering og avfallpå timeplanen.Skolen har valgt å kjøpe inn

møbler fra en produsent somkunne dokumentere strenge miljø-krav ved produksjon og transport.Blant annet brukte de ikke unødigemballasje, men gjenbrukbarefilttepper ved frakt av møblene.

Bedrer miljø og inneklimaI kommunens klima- og energi-plan står det at alle virksomheterskal miljøsertifiseres innen 2020. – Miljøsertifiseringen betyr

bevisstgjøring omkring miljøet. Vi sparer energi, ressurser ogpapir, og vi får bedre innemiljø,forteller miljøvernsjef Bjørn Torp til Romerikes Blad.Alle de kommunale virksom -

hetene skal etter hvert bli såkaltemiljøfyrtårn, der de må oppfylledefinerte bransjekrav. Miljøfyrtårner et norsk, offentlig sertifikat somstøttes og anbefales av Miljø -verndepartementet.

Flest mulig må med– Vi ønsker å få miljøbevisstheteninn i hver medarbeider, sier BjørnTorp. For å få mest mulig ut av den

pedagogiske biten, har Kunn-skapsbyen, Roaf, Rotary, Regn -makerne og Vitensenteret blittinvolvert som medhjelpere. Ogsåprivate bedrifter, for eksempelkjøpesentrene i Lørenskog og Nesåsen barnehage, har ønsket åbli med på ordningen med miljø -sertifisering.

Tekst: VEGARD VELLE

MILJØBEVISST: Maja (6 år) viser atFinstad barnehage er sertifisertmed Grønt flagg, som den førstebarnehagen i Lørenskog.

Foto

: Lør

ensk

og kom

mun

e

kon_28-29_Layout 1 21.11.12 09.17 Side 29


Voksne menn som av ulike grunner må velge enny yrkeskarriere, er ofte åpne for utdanning ogarbeid innenfor helse. Det har Stine StormHauge og Frode Rønsberg erfart gjennom

prosjektet Menn i helsevesenet (MiH) i Trondheim.Nav har sammen med kommunen valgt ut mennene til

prosjektet.– I første omgang hadde vi prosjektmidler til 20 del -

takere. Vi regnet ikke med at så mange menn ville søke,men fikk hele 40 søkere i første runde, forteller StineStorm Hauge, rådgiver ved Nav Lerkendal og Navs representant i prosjektgruppa.

Etter to år og fem inntaks-runder, har 266 menn søkt seginn i prosjektet. 69 har fått plass,og 57 har gått videre etter en åtteukers praksisperiode på syke-hjem eller i hjemmetjeneste.

– Dette har vært snøballensom ble til et snøskred, kon-staterer hun.

Modige menn møtesAlle som søker seg inn i MiH-prosjektet, må gjennom et inter-vju før de går videre til åtte ukerspraksis i hjemmetjenesten ellerpå sykehjem. Intervjuene foregår gruppevis.

– Vi setter sammen grupper på mellom seks og åttemenn i samme aldersgruppe. Dermed møter kandidatenetidlig andre modige mannfolk som også har valgt utradi-sjonelt. De kan identifisere seg med hverandre og støttehverandre fra første stund, forteller prosjektleder FrodeRønsberg.

– Også i praksisperioden arbeider de sammen medminst én annen mann. Da kan de fortsette som rolle -modeller for hverandre, sier han.

Justerte forventningeneStine Storm Hauge har vært med på gruppeintervjuenefor å informere om Navs rolle og bidrag.

De lokale Nav-kontorene har fulgt opp sine deltakereved blant annet å gi ytelser til livsopphold i praksis-perioden. En del av deltakerne i prosjektet har også hattrett til opplæring i regi av Nav.

En av Nav-rådgiverens oppgaver er derfor å infor-mere helserekruttene om deresrettigheter.

– Vi kan ikke garantere forannet enn at de får beholde sineytelser fra oss i den åtte ukerlange praksisperioden. Ingen avdeltakerne har hittil hatt noengaranti for videre opplæringetter endt praksis, sier StineStorm Hauge.

Garanterer skoleplassNav Trondheim har arrangertVg1 helse og oppvekst, Vg2helsearbeiderfag og Vg2 barne-

og ungdomsarbeiderfag som arbeidsmarkedsopplærings-kurs (AMO) i en årrekke. En del av helserekruttene harfått plass ved disse kursene etter perioden som helse-rekrutt.

– Kursene er komprimert, slik at deltakerne gjen-nomfører to års skole på ett år, opplyser Stine StormHauge. Hun mener det er fullt forsvarlig siden 40-åringer

Voksne menn på jakt etter jobb møter et helsevesen i manko på arbeids-kraft. 69 voksne menn i Trondheim er på vei mot meningsfulle jobber formodne mennesker.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

finner meningsfulle jobber

VARIERT TILBUD: Radiostyrte bilerhører med i en mas-kulin eldreomsorg,mener Gøran Husby.Frode Rønsberg ogStine Storm Hauge.Her er han sammenmed beboer Kris tofferIndregård på Tillerhelse- og velferds-senter.

MODNE MENN

FULL JOBB: – Vi trengs på arbeidsmarkedet, menda kan ikke arbeidsgiver tilby ti prosent stilling nårvi er ferdige, mener Per Kristian Nilsen og GøranHusby.

kon_30-31_Layout 1 21.11.12 09.21 Side 30


har en annen bagasje enn 16-åringer som kommer rettfra ungdomsskolen.

Fra høsten neste år vil alle deltakerne være sikretskoleplass på forhånd. Da vil prosjektet åpne for 30 nyekandidater. I løpet av gruppeintervjuer og praksis-periode, vil antall deltakere være redusert til 20.

– Alle som er med etter denne silingen, er garantertplass på Vg1 og Vg2. Dessuten vil de motta stønad tillivsopphold mens de er under opplæring, forteller Nav-rådgiveren.

De ti som ikke blir med videre, vil bli tilbakeført til Navfor videre oppfølging.

Kommunens bidragEtter at helserekruttene har avsluttet den komprimertetoårige utdanninga, slipper Nav dem. Kommunen over-tar når rekruttene skal ut i lære.

– Mange deltakere har hatt en velbegrunnet frykt

for økonomien under læretida, sier Nav rådgiver StineStorm Hauge.

Men hun er overbevist om at betingelsene for framtidashelserekrutter vil redusere bekymringen. Ikke bare skolener komprimert. Også læretida vil trolig bli halvert.

– Trondheim kommune jobber med å få godkjent enutdanningsmodell for voksne hvor læretida er på tolvmåneder, forteller Nav-rådgiveren.

– Dessuten er helserekruttene garantert deltids- ogsommerjobber i kommunen. Det er det som gjør dennemodellen unik og svært effektiv for å øke formidlingenav faglært arbeidskraft til en bransje med stort behov fornyrekruttering, mener hun.

Storm Hauge tror de gjennom MiH har utviklet enmodell med stor overføringsverdi.

– Den kan brukes til å rekruttere menn til helse-sektoren hvor som helst. Og modellen kan lett brukes forå sikre faglært arbeidskraft til andre bransjer, sier hun.

Menn i helse-vesenetProsjektet Menn i helse-vesenet har pågått i toår og rekruttert voksnemenn i fem puljer medtil sammen 266 søkere.Av de 69 som hittil ertildelt praksisplass, har57 bestemt seg for å taen helsefaglig utdan -ning.Nav, Trondheim kom-mune og Sør-Trøndelagfylkeskommune sam-arbeider for å få etablertet komplett utdannings-løp fram mot fagbrev.I samarbeid med Trond -heim kommune har Navbesluttet å opprette enegen Vg1- og Vg2-klasse for 20 menn frahøsten 2013.

OM PROSJEKTETMenn i helsevesenet er etsamarbeidsprosjekt mellom personaltjenesteni Trondheim kommune,opplæringsseksjonen iSør-Trøndelag fylkeskom-mune og Nav Trondheim.Helsedirektoratet del-finansierer prosjektet.Fagforbundet og NorskSykepleierforbund er medi prosjekt- og styrings-gruppa.Prosjektet er forankret iStortingsmelding nr. 25Mestring, muligheter ogmening, kap. 8 Kapasitetog kompetanse. Ett avmålene er å få en høyereandel menn, og prosjekteter Helsedirektoratetshovedsatsning på området fra 2010.Les mer om prosjektet påwww.mennihelse.no

«Trondheim kommune jobber med å få godkjent en utdanningsmodell for voksne hvor læretida er på tolv måneder.» Stine Storm Hauge

kon_30-31_Layout 1 21.11.12 09.21 Side 31


SYKKELVEIBRUKERE: Even F. Martinsen (15), Tom-AndreThorvaldsen (14) og Eva Christine Hansen (13) er noenav de ivrigste syklistene i Modum kommune.

Trygt for myke trafikanterFolkehelsearbeid i offentlig plansammenheng er samfunnetssamlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen,redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte motytre helsetrusler. Og trafikksikkerhetsplanen i Modum harfølgende visjon: «Det skal være trygt og attraktivt å gå ogsykle i Modum for folk flest.»

Den visjonen skal realiseres gjennom følgende mål:Det skal være trygt å være myk trafikant. Risikoen for å bli

drept eller varig skadd i veitrafikkulykker skal ikke værehøyere for en myk trafikant en for en bilist.

Antall syklende og gående skal være høyere enn lands-gjennomsnittet.

Myke trafikanter skal være en synlig og selvfølgelig del avtrafikkbildet. Målbare aksjoner søkes iverksatt med tanke pådette og planens øvrige mål.

kon_32-34_Layout 1 21.11.12 09.33 Side 32


Forebyggende folkehelsearbeid er et hovedsatsings-område i Modums kommuneplan, og funda -mentet i kommunens planarbeid med trafikk-sikkerhet har alltid vært en fysisk tilrettelegging

for myke trafikanter. Med en slik strategi vil kommunenoppnå færre bilulykker, mindre biltrafikk og større uav-hengighet av biltrafikk, bedret folkehelse og aktivitetstilbud og universell til-gjengelighet.

Tenker helse i trafikken– For første gang har vi laget entrafikksikkerhetsplan somfølger samme tidsplan somkommuneplanen. Begge er utarbeidet for tidsrommet2012–2020. Det gjør at vi kansette tingene i sammenheng,noe som også er et ønske framyndighetene, sier nestleder ogavdelingsleder i teknisk etat iModum kommune, Øystein LidLarsen, som har utarbeidet trafikk-sikkerhetsplanen som arealplanlegger.– Oppdraget gikk ut på å lage en

trafikk sikkerhetsplan for kommunen, noe Statensvegvesen lenge har satt som en forutsetning for statligetilskudd for kommunale trafikksikkerhetstiltak. Derforlaget vi en trafikksikkerhetsplan med fokus på helseper-spektivet, som altså er et satsingsområde for kommunen,sier Lid Larsen.

Knytter tettsteder sammenTrafikksikkerhetsplanen går i hovedsak ut på å knyttetettstedene i kommunen sammen i form av et sammen -hengende gang- og sykkelveinett.

– Det er tre tettsteder i kommunen med mellom 2000og 4000 innbyggere: Åmot, Geithus og Vikersund, meden avstand på om lag fem kilometer mellom. Dessutenhar vi tre tettsteder med om lag 500 innbyggere somligger omtrent fem kilometer utenfor disse igjen. Fem avtettstedene har skoler, og vi har valgt å satse på en

sammenknytning av de største tettstedene i kom-munen for gående og syklende, sier Lid

Larsen. Kommunen har fulgt Statensvegvesens og Syklistenes landsfor-bunds systemkategori av hovedruterog lokalruter for sykkeltransport, iModum kalt transportruter ogturruter.– Transportrutene er raskeste

vei mellom a og b, og den passerfor eksempel for folk som skal tilog fra jobb. Det skal være en kon-kurransedyktig transportrute forgående og syklende i forhold tilandre transportformer. Turrutene ermer fritidsrettet og for dem som harbedre tid, men er også beregnet forskoleelever. Kommunen er delt av

Drammensvassdraget, og flere av turrutene ligger på denminst befolkede delen av vassdraget, sier Lid Larsen. Og målet er klart: Å få flest mulig ut på sykkel både ijobb-, skole- og fritidssammenheng.

Sykkelvei for alle– Politisk har det tidligere vært en tendens til å nøye segmed å skaffe barna våre sykkelvei til skolen – i hvert falli noen sammenhenger har trafikksikkerhet hatt entendens til å forenkles til dette. Nå har vi tatt det ett skrittvidere, for det er jo ikke bare barna som skal gå ellersykle. Det er mange som er enig i at dette er viktig, men

En storstilt satsing på gang- og sykkelveier er en viktig del av folke helsearbeidet i Modumkommune.

Legger til rettefor myke trafikanter

AREALPLANLEGGER: Øy

stein Lid Larsen

er nestleder og avdelin

gsleder i teknisk

etat i Modum kommune.

Tekst: SISSEL FANTOFTFoto: EIVOR ERIKSEN

<

kon_32-34_Layout 1 21.11.12 09.33 Side 33


tidligere har det ikke vært satt skikkelig på dagsorden,sier Lid Larsen.«Modum på langs» er en tursti som går langs Tyri-

fjorden og Bergsjø, hvor også jernbanen går.– Dermed må turfolket krysse jernbanesporene flere

steder. Der har vi nå laget nye underganger i sam-arbeid med Jernbaneverket, og flere er under planlegg-ing, forteller Lid Larsen.

Bygger bussholdeplasser– Modum er kjent som en sanatoriekommune og enidrettskommune, så vi ligger ikke så dårlig an når detgjelder satsing på folkehelse, men på flere parameterescorer vi under landsgjennomsnittet. Derfor satser vipå et lavterskeltilbud for å få flere folk til å gå og sykle.Vi tilpasser også bussholdeplassene i det nye gang- ogsykkelveinettet i tråd med den vedtatte satsingen pålavterskeltilbud, sier Lid Larsen.I tillegg til å bedre folkehelsa i kommunen, har

tiltakene også flere bieffekter.– Jo flere som sykler, betyr at det er færre som kjører

bil, noe som igjen øker trafikksikkerheten. Og færrebiler betyr reduserte utslipp, sier Lid Larsen.

Informerer om tilbudetBuskerudkommunen ser for seg at trafikksikkerhets-planen blir delt i to faser, hvor den første består av åbygge ut det nye gang- og sykkelveinettet, mens detden andre perioden satses på informasjonsarbeid ogaksjoner.– Det hjelper jo ikke å bygge sykkelveier hvis de

ikke blir brukt. Forrige trafikksikkerhetsplan varknyttet opp mot kommunebudsjettet, men det har viikke fått til denne gangen. Vi får en del penger, mendenne planen er avhengig av kommunebudsjettet fraår til år, sier Øystein Lid Larsen.

Innbyggerne i Modum kommunehilser det utvidede gang- og sykkel -veinettet velkommen – og tror det vilføre til at flere tar fram sykkelen.

Målet er at det nye gang- og sykkel -veinettet som knytter alle tettstedene ikommunen sammen skal stå klart i2020.Ragne-Livi K. Olsen jobber som

renholder, og sykler til og fra jobb hvereneste dag i sommerhalvåret.– Det er i underkant av to kilometer

hver vei. Om vinteren går jeg. Det erveldig bra at vi nå får et sammen -hengende gang- og sykkelveinett, fortrafikken har bare økt. Men jeg har inn-trykk av at det er stadig flere som sykler,både til jobb og på tur med barna. Ogdet er helt opplagt at sykling har enhelsegevinst – det merker jeg i hvert fallselv. Den første sykkelturen om våren erlitt tung, men etter ei ukes tid er formenpå plass igjen, sier hun.Vidar Drolsum er ansatt i Modum

kommune og jobber i tillegg deltid sombrannmann. Han sykler året rundt.

– Jeg fikk en kneskade i 1997 og varpå utredning på Ullevål sykehus. Jeghadde blant annet en del fysioterapi-behandlinger, og til slutt konkludertefysioterapeuten med at jeg måtte be-gynne å sykle for å bli bra igjen, fortellerhan.I begynnelsen syklet han bare om

sommeren, men etter hvert skaffet hanseg også en sykkel med piggdekk tilvinterbruk.– Tre uker i måneden sykler jeg 24

kilometer hver eneste dag, året rundt.Kneskaden er så å si leget, og jeg eroverbevist om at det er takket være syklingen. Så det høres helt topp ut at vinå får et sammenhengende gang- ogsykkelveinett. Jeg har syklet langs riksvei35 noen ganger, og da føler jeg megdirekte utrygg. Både lastebiler og mindrebiler kjører så fort at jeg føler at jegenten blir sugd inn i trafikken eller blåstav veien, sier Drolsum, som er overbevistom at et forbedret sykkelveinett vil føretil at flere begynner å sykle.– Jeg er sikker på at både store og

små kommer til å sykle mer. Jeg har selvto barn på 16 og 20 år, og har sett at jooftere vi voksne gjør noe, jo lettere erdet at barna følger etter, sier han.

– Flerekommer til å sykle

SYKLISTEN: Vidar Drolsum sykler 24 kilo -meter hver dag året rundt, og er over-bevist om at et forbedret sykkelveinettvil føre til at flere finner fram sykkelen.

GOD TRIM: Renholder Ragne-Livi K. Olsenog hjelpepleier Elin Torgersen sykler til ogfra jobb i sommerhalvåret.

kon_32-34_Layout 1 21.11.12 09.33 Side 34

Når kommunene skal by på seg selv,må også de ansatte ha noe å by på.Det holder ikke bare å opprette et servicetorg eller sette opp enskranke i rådhusresepsjonen. Skal ideen ha noe for seg, må deansatte kjenne kommunen og hafullmakter til å gi konkrete svar.Ikke minst må de få lov å skaffeseg kunnskap om å behandlemennesker.

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

kon_35_Layout 1 26.11.12 12.04 Side 35


Fokus

Folkehelse – folkets helse?

En av de største helsestudio-kjedene i Norge heter Sats.Her pumper individet jern, og enkeltmennesket løper påtredemølle. Det er vel og bra.

Nå tar også Norge sats gjennomny lov om folkehelse og samhand-lingsreformen – men her er helse-satsingen klokere. Folk skal saktensstimuleres til å trene, men vi vet athelse kommer av gammelnorskheill som betyr helhet. Derfor omfatter arbeidet for folkehelsen politiske prioriteringer, helsetenk-ning i plan og forvaltning, engasje -ment av frivillig sektor, synliggjøringav helsebetydning i yrker som ikkeser på seg selv som helsearbeidere,og ikke minst: Levende helsedebattblant folk flest. Helse oppstår der hvor mennes-

kene bor, arbeider, elsker og leker,fastslår Verdens helseorganisasjon i en spretten definisjon. Det er ikkemange som bor, arbeider, elsker ogleker i apotekene eller sykehusene.Derfor oppstår ikke helse der. I detmedisinske hus reparerer vi syk-dommer. Vi skaper ikke helse.

Wildafsky, en amerikansk sam -funnsmedisiner, oppfant den berømte 90–10 regelen.Han påstår at 90 prosent av

kreftene som påvirker folkehelsa iet land, befinner seg utenfor lege-kontorene og operasjonsstuene.Medisiner, vaksiner, gips og sårstellhar bare 10 prosent innflytelse påfolks helse. 90 prosent av helsa vårblir til ute i jungelen, ute i livet sjøl,i nabolagene, på arbeidsplassene, isamfunnet. La oss se på noen avdisse helsekreftene som ikke kanskrives ut på medisinsk resept:• Utdanning former helsa til folk

mer enn omega 3, antioksidanterog tredemølle. En politikk somsikrer tilgang på utdanning i paktmed anleggene dine, fremmerbåde individets og samfunnetshelse. Skolen er kanskje vårtviktigste helsehus.

• Likestilling. Å skape og fordeleverdighet og frihet klokt mellomkvinner og menn er politiskmedisin av første klasse.

• Trygghet ved sykdom, uførhet ogfor etterlatte ved død bygger helse.Vi kaller det folketrygden.

• Trygghet ikke bare ved sykdom,men også til hverdags, er nød -vendig.. Derfor er trygghets-arbeiderne i brann, redning ogpoliti leverandører av helse.

• «Mellom jamningar helst er egnøgd,» sier nordmannen i Mellombakkar og berg utmed havet.Folkehelsa er god i land med små

forskjeller mellom folk. I samfunnmed mange rike og mange fattigeoppstår mer aggresjon, vold, selv-forakt og nådeløshet.

• Arbeid er en av helsas kilder.Sikker jobb med mening og med-innflytelse styrker helsa. Sterkefagforeninger styrker folkehelsa.

• Kultur og kunst gir livet spenning,gåte, nytelse og helse. Derfor erkulturarbeiderne også helse-arbeidere.

• Oppvekstkår former plastiskekropper og følsomme sinn. Barne -hager og skoler som skaper trygg -het i flokk, tro på egne krefter og håp, bygger helsas grunnmur.

• Familier som får til det gylnetriangel: Kjærlighet, frihet ogtilhørighet skaper mennesker somfår leve lenge og godt i landet.

• Et raust samfunn som ser oggodtar deg som du er og som erglad i mangfold, fremmer helsebåde i mennesket og i felles-skapet. Rasisme og intoleranseødelegger helsa både til sender ogmottaker. Å bli kastet mistanke,skam og mindreverd på fordi duhar en annen gud, en annen hudenn flertallet, bryter ned helsa til folk. Å få melding om at din kjærlighet er syndig og skeiv,stjeler sjøltro og helse fra homofileog lesbiske.

• Nå må vi ikke glemme at mennesket også er biologi.Kosthold, rent vann, orden påsøppel og kloakk, ren luft og godtinneklima påvirker helsa til storeog små. Derfor er teknisk etatogså helse etat. De som holderrent for oss, jager bakteriene ned i bøtta og suger støvet bort fralungene våre, er like viktige forhelsa som kirurgene på Riks -hospitalet.

«Helse kan ikke reduseres til et spørsmålom enkeltindividets valg av riktig livsstil.»

Per FugelliProfessor i sosialmedisinved Universitetet i Oslo.

kon_36-37_Layout 1 21.11.12 09.34 Side 36


Når forskere spør folk hva deønsker seg mest i verden, svarer de:God helse. Det enkelte mennesketkan prøve å oppfylle dette ønsketved sunn livsstil, likevekt mellomarbeid og hvile og gode forhold innrammet av kjærlighet, familie og venner. Men fellesskapet, lokal -miljøet, arbeidsplassen og kom-munen kan også gjøre mye for åfremme folks helse. Derfor er detlovende at Norge nå vil satse sterktpå folkehelse.Jeg tror vi gjør klokt i å følge disse

veiene mot bedre folkehelse:Det er Den gylne middelvei som

fører til helse. Vi må ikke la helse -idealet bli så blankt at de fleste fårflekker. Vi må ikke gjøre livsstils-kravene så høye at mange kommertil kort. Vi bør holde oss med etraust helsebegrep som også rommerfeil, sykdom og fare.

Det helsefremmende og fore -byggende arbeidet i Norge i dag erensidig rettet inn mot individet. Depolitiske rammevilkårene for helseog sykdom har fått liten oppmerk -somhet. Forbedring og utjevning avlevekår er avgjørende, og derfor kanikke helse reduseres til et spørsmålom enkeltindividets valg av riktiglivsstil. På godt og vondt er helse såvel som livsstil i betydelig grad enfølge av de rammevilkår denenkelte lever under. Ikke bare livs-stil, også samfunnsstil, påvirkerhelsa. Utsatte grupper må derfor fåsærlig investering i helse.

Risiko, sykdom og tidlig død rullersom ekko gjennom de fleste fore -byggingsprosjekter. Livets lyse siderblir omskapt til varseltre kanter. Vibør legge mer vekt på å markeds-føre gladhelse. Helse er også glede,

overskudd, fred og ro. Helse ertrygghet og skjønnhet i natur- ogkulturlandskap. Vi må gi utviklings-rom til de helsemuligheter og helsekrefter som bor i menneskene.Også de som lever «feil», skal gisverdighet og mot til forsoning ellerforandring, på sine egne vilkår, ikkemålt mot gullstandarden fra Helse-direktoratet. Et godt helsemottokan vi låne av den italienske for-fatteren Camille Paglia: «Vi mågodta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten.»Siv Jensen har rett (ikke si det

til noen) når hun formulerer Frem-skrittspartiets slagord: Vi er ikkelike, vi er unike. Menneskene erulike, og livssituasjonene er ulike.Derfor må helsene våre få væreulike. Vi må erkjenne at der er5.045.611 helser i Norge.

Illus

tras

jons

foto

: colou

rbox

.com

kon_36-37_Layout 1 21.11.12 09.34 Side 37


Jula ringes inn om ikke så lenge. Et nytt år er like rundt hjørnet.Et spennende år med LO-kongress, landskonferanse og lands-møte i Fagforbundet. Og ikke minst et stortingsvalg somhandler om arbeidslivet vårt.

På tampen av et år er det tid for å opp-summere litt av det vi har gjort i seksjonen i 2012.

Januar starta med en konferanse forsekretærer/konsulenter. Denne yrkes-gruppa utgjør halvparten av med lem -mene i SKA. Medlemmene er forsøktfulgt opp med tilbud både i fylkes-kretsene og nasjonalt.

«Trygg på web»-kurs er populært.Det er et kurs som nesten alle fylkerhar arrangert, og mellom 250 og 300medlemmer har benytta seg av tilbudet.

eForvaltningskonferansen varhøydepunktet i februar. Nærmere

200 deltakere møtte opp til denne år-lige happeningen som Fagforbundet arrangerer sammen med Universitetet iOslo, NTL og El & It. Fokus er på alletyper elektroniske nyvinninger som pregerforvaltninga, og på trender som kommer.

Nasjonalt har vi gjennomført arkiv -konferanse og fagdag for formannskaps-sekretærer og politiske sekretærer.

For høgskolegruppene har det værtfagdager i økonomi, IKT og personal.Disse konferansene er åpen for alle,også de uten høgskoleutdanning.

Det går nå omkring 150 studenter på masteren vi samarbeidermed Høgskolen i Hedmark om. De første studentene har avslutta med gode, og til dels glimrende resultater.

Derfor er det veldig gledelig å kunne si at vi i 2013 starter opp et nytt 1-årig studie (2-årig deltid) i administrasjon. Dettestudiet har plass til mellom 50 og 60 medlemmer. Fagforbundetsponser studentene, som dermed slipper kursavgiften på rundt50.000 kroner.

Jeg ønsker alle en god, velfortjent juleferie. Vi trenger alle etavbrekk i mørketida foran det travle, nye året.

Et aktivt yrkes-faglig år er over

«Fagforbundet sponserstudentene, som dermed

slipper kursavgiften på rundt 50.000 kroner.»

eForvaltningskonferansen 2013

Seksjonsleder

GERD EVA VOLDEN

eBygg-prosjektet, initiert avFagforbundet, fikk en megethederlig andreplass ved tildel-ingen av Fyrlyktprisen 2012.

– Det er en kjempefjær ihatten å være finalist til en slikpris. Det kjennes godt åkomme hjem med et fint inn-rammet diplom som bevis påat vi blir sett og settes pris på.Etter å ha fått mer informasjonom andre nominerte, ser jeg atdet er stort at eBygg-prosjektetkom til finalen, sier pro-sjektleder i Stor-Elvdal, Åmot,Trysil og Engerdal kommuner,Connie Bjørseth.

eBygg har som mål å for-enkle og digitalisere saks-behandlingen innenfor plan-og byggesaker i det offentlige.Prosjektet legger også opp tilen brukervennlig elektroniskdialog mellom forvaltning,næringsliv og innbyggerne.

Fyrlyktprisen er Offentligsektors dataforums pris for åutveksle erfaringer og kunn-skap om IKT, samt synliggjøreog støtte innovativ bruk av IKT.Prisen tildeles en institusjonsom har utmerket seg særligpositivt, og som kan være etforbilde for andre. VeV

Fagforbundet arrangerer ogsåtil vinteren den store eForvalt-ningskonferansen. Hovedtemaer perspektiver og skråblikk påregjeringens digitaliserings -program.

Blant innlederne er for-nyings-, administrasjons- ogkirkeminister Rigmor Aasrud,avdelingssjef Siggi Brandt Kri-stoffersen ved økonomiforvalt-ningen i Københavns Borger-service, direktør Hans ChristianHolte i Difi, avdelingsdirektørHelge Veum i Datatilsynet, førsteamanuensis Tone Bratte -teig, ved Institutt for infor-matikk, Universitetet i Oslo og leder i Deltasenteret, Åse Kari Haugeto.

Konferansen foregår 12.–13.februar 2013 i Oslo Kongress-senter, Youngstorget.

Påmeldingsfrist er 29. januar2013. VeV

INNLEDER: Statsråd RigmorAasrud kommer på eForvalt-ningskonferansen.

Foto

: Joh

nny

Syve

rsen

Satser på lærlingerFagforbundets Seksjon kontor og administrasjon vilsatse mer på å verve oglegge til rette for lærlinger. I dag organiserer seksjonen200 lærlinger. De aller flesteinnenfor kontor- og ad-ministrasjonsfaget eller IKTservicefaget.

– Arbeidet med lærlinger i seksjonen har så langt ikke

vært spesielt prioritert, selvom en del ressurser er avsatttil representasjon i fagligeråd, sier Fredrik Hellstrøm,leder av seksjonen.

De har vedtatt å styrkearbeidet med lærlinger. åkartlegge antall lærlinger,hvilke fag de tar og hvor dehar læreplass i hvert fylke, og å vurdere tilbud om kon-feranser og temadager. VeV

Sterk 2. plass til eBygg

kon_38_Layout 1 23.11.12 09.06 Side 38


Iløpet av ett sekund i 2005, ble DagnyGjøse ufør. Et fatalt løft av en 130 kilostor, delvis lam pasient, i en svært stresset

nattevakt ble skjebnesvangert. I dét sekundethjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefrigjennom 25 år i yrket.

Likevel har det tatt sju år og like mangerettsrunder, før hun endelig har fått medholdi kravet om yrkesskadeerstatning.

Arbeidsgivers ansvarDenne dommen er enstemmig. Gjøse bleskadet under en arbeidsprosess som pågikkunder spesielt vanskelige og risikofyltearbeidsforhold. Skaden oppsto plutselig, oger ikke en belastningslidelse.

– Rettens avgjørelse betyr at når arbeids-rutinene er så nære faregrensen for skade, er

arbeidsgiver ansvarlig for den risikoen somde ansatte utsettes for, forklarer Anne-GryRønning-Aaby, Fagforbundets advokat somhar fulgt Gjøse den lange veien.

– Dette er et ekstremt viktig gjennombruddfor erstatningsskader som oppstår på typiskekvinnearbeidsplasser. I tillegg viser den atarbeidsgiver er pliktig til å organiserearbeidet på en forsvarlig måte, sier hun.

Sju lange årI Sandnes sitter Dagny Gjøse og holderpusten. Nå håper hun dommen blir stående,så hun får erstatning og får dekket støtte tilbehandling og medisiner hun er avhengig av.

– Jeg er glad, og fatter ikke at det er sant.Men jeg tør ikke juble før ankefristen er utei desember.

Hun er dypt takknemlig for støtten fra advokat Rønning-Aaby og Fagforbundetgjennom de tunge årene.

– Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi oppog hadde aldri stått løpet ut uten Fagfor-bundet, sier Gjøse.

RisikoyrkeDommerne har alltid vært enige i at DagnyGjøse ble alvorlig skadet akkurat i det øye-blikket den septembernatta i 2005. Men i ogmed at Gjøse har eget valgt å jobbe somhjelpepleier, er det hennes ansvar ikke å fåskader.

Nå sier dommen at løft av mennesker erforskjellig fra gang til gang. Dessuten kunneikke Gjøse velge bort arbeid. Hun måtte løfteden 130 kilo store pasienten og måtte løpeda alarmen ble utløst av den nyopererte,demente pasienten. Denne natta varsituasjonen så spesiell at retten ikke fri-kjenner arbeidsgiver for erstatningsansvaret.

Les mer om Gjøse og yrkesskader på fag-bladet.no

KVINNER OG YRKESSKADER

• 88 prosent av all yrkesskadeerstatninggår til menn. Lov om yrkesskade-erstatning bygger på menns skade- ogsykdomshistorie fra industrien. Kvinner iomsorgsyrker er ekskludert. Statenregner alle ulykkesskader som noekvinnene må regne med når de jobber ihelsevesenet.

• En asfaltarbeider får erstatning for be-lastningslidelser etter langvarig bruk avvibrerende maskiner. Typiske kvinne-skader som belastningslidelser er rett ogslett unntatt.

• Samtidig viser statistikk at innenfor helseog omsorg starter 80 prosent sin pen-sjonisttilværelse som uførepensjonist.

• Fagforbundet jobber aktivt for å fåendret lovverket slik at også skader i for-bindelse med tunge løft og belastnings-lidelser skal regnes som yrkesskader.

ENDELIG gjennombruddEtter sju år og sju runder i rettslige instanser, har en enstemmig tingrettsdom gitt henne medhold: HjelpepleierDagny Gjøse (bildet) har rett på yrkesskadeerstatning.Tekst: TITTI BRUN

fel_39_Layout 1 26.11.12 13.03 Side 39

NM I YRKESFAG: 280 ungdommer konkurrerer omå bli Norges beste yrkesfagarbeidere. Ambulanse-arbeiderne Ola Sigurd Stense, Miriam Jacobsen,og Sarah Cristensen i aksjon.

fel_40-45_Layout 1 26.11.12 16.23 Side 40


For åpen mikrofonkjemper de om å bli best til å sette teori ut i praksis. Etter tre bein-harde finaledager på Lillestrøm, kan tre parkalle seg norgesmestre i yrkesfag.

STOPPEKLOKKA GÅR: Oppgaven er «Helsefremmendearbeid blant ungdom». Planlegg, fang inn ungdom her påmessa, gjennomfør aktiviteten og evaluer dere selv. Derehar 28 minutter. Bronsevinnere i barne- og ungdomsarbeid,Lene Moniqe Thorsen (t.v.) og Marielle Hageland (t.h.).

PÅ STARTSTREKEN: HelsearbeiderneMarita Puntervoll og Tonje Soldal.

Fotoreportasjen

pulsHøy

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

>

fel_40-45_Layout 1 26.11.12 16.24 Side 41


AKUTT SKADE: Intetanende helse-fagarbeidere må trå til og hjelpe enblødende festdeltaker som er faltom på golvet. Hurtig, men roliglegger de pasienten i sideleie.Bandasjerer. Pasienten besvimer. De tilkaller ambulanse, informererom puls, pust, hudtone, alt mensde roer festdeltakerne. De har ogsået øye med unggutten den skaddejenta kranglet med. Han sitter ned-for, beruset og med ei knust flaskei hånda.

«Nå har vi konkurrert i tre dager. Nervenekommer når mikrofonen settes på. Men såglemmer vi alt rundt oss.»

Helsefagarbeiderne Ingrid Bakkan og Linda Didriksen

Fotoreportasjen

fel_40-45_Layout 1 26.11.12 16.24 Side 42


BLODIG GRATULASJON: – Hvis jeg blirdårlig, skal jeg kontakte dere, sa

helseminister Jonas Gahr Støre, menshan kikket litt urolig på den blodige

hånda til en av gullvinnerne.

DET BESTE MED Å DELTA: Vi har lært så mye avhverandre, svarer alle deltakerne unisont. Her gireskampviljen opp på bakrommet der finalistene venterpå tur. Marte Victoria Odding, Therese TønderPettersen, Amalie Henriksen og Stine Kipperberg.

>

fel_40-45_Layout 1 26.11.12 16.24 Side 43


BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERE: Edina OmaneBrobbey og Christina Monn-Iversen tok gull.

fel_40-45_Layout 1 26.11.12 16.24 Side 44


FØRSTE NORGESMESTRE:Gode lærere og dyktigeveiledere har fått oss hit,jubler Shawn Simmons og Patrick Wilberg, somer Norges aller førstegullmedaljevinnere i ambulansefaget.

EM TIL NORGE: I det fjerde Yrkes-NM har Fagforbundetmedlemmer i helse-, ambulanse- og barne- og ungdoms-arbeiderfaget. Det blir jubel når Kristin Halvorsen bekrefterat Norge søker EM i yrkesfag i 2018.

POENGENE: Flere avdommerne er tidligerenorgesmestre.

Fotoreportasjen

fel_40-45_Layout 1 26.11.12 16.24 Side 45

Menneskehandel


– Jeg måtte ha sex med menn som ville gjøre helt syke ting.Hver gang jeg satte meg inn i en bil, visste jeg at jeg kunnekomme til å dø.

«Tanja» er ett av rundt 300 ofre for menneskehandelsom hvert år oppdages i Norge. Hun reiste fra en håpløssituasjon i Baltikum, og håpet en kort tid som prostituerti Oslo skulle bli løsningen. I stedet ble hun slave for denbaltiske mafiaen.

– For mafiaen var vi bare kjøtt som skulle selges. Du erikke et menneske; alt på kroppen din har en prislapp.

Kontaktet politietEtter å ha blitt truet på livet av den latviskemafiaen, kontaktet Tanja politiet. De hjalphenne i sikkerhet på et krisesenter utenforOslo. Der søkte hun om refleksjon – en peri -ode på seks måneder der mulige ofre formenneskehandel får midlertidig oppholdmens de bestemmer seg for om de vil anmelde bakmennene.

Tanja har ventet i over to år på at politietskal skaffe nok bevis til å føre saken hennesfor retten. Hvis hun får vitne, er sjansenestore for å få opphold i Norge. Utlendings-loven åpnet for dette i 2012. Men i stedet harhun nettopp fått vite at saken hennes er henlagt, på grunnav manglende bevis.

Saken hennes er langt fra unik. Nesten 90 prosent avmenneskehandelsakene som anmeldes, blir henlagt.

Noen får hjelpI Kirkens Bymisjons lokaler på Grønland sitter ett av fåofre som har fått god oppfølging. «Kari» bor på Laurashus, et forsøksprosjekt der Kirkens Bymisjon huser åtteofre for menneskehandel. Der har hun hatt det bra, mennå vil hun komme seg videre i livet.

Siden barnet hennes har norsk far, er sjansene gode for

å få opphold i Norge. Men bolig er det verre med. Når Karigår på visninger, spør ofte huseierne hvor hun kommer fra.

– Når jeg svarer Nigeria, blir jeg satt lenger ned på lista.Karis hjemby, Benin City, er hovedleverandøren av

nigerianske jenter til det europeiske prostitusjons-markedet. Det er vanskelig å finne arbeid der, og mangeforeldre velger derfor å sende døtrene sine til Europa for åbrødfø resten av familien.

Skremmes med voodooFør avreise inngår madammen, som betaler reiseutgiftene,

en pakt med jentene. Den forsegles med etvoodoo-rituale. Fingernegler, kjønnshår, urinog blod fra jentene pakkes inn. Jentene loverat de skal betale gjelda de skylder, og at deikke skal kontakte politiet. Dersom de ikkeholder løftene, vil sykdom eller død rammedem eller familiene deres.

Jenta Kari kom til Norge sammen med,nektet å fortelle politiet hva som haddeskjedd. Hun var redd voodooen ville ta livetav henne. Dermed fikk hun ikke bli i Norge.

– Det siste jeg har hørt, er at hun jobber pågata i Italia, forteller Kari.

Nådeløse forhold– I Italia er forholdene nådeløse, forteller Esohe Aghatise.Hun leder organisasjonen Iroko, som følger opp ofre formenneskehandel i Torino.

– Jeg har hjulpet kvinner som har fått varme strykejerndirekte på huden. Jeg har møtt mindreårige jenter sommåtte sys nedentil fordi de revnet, etter å ha blitt voldtattav bakmennene i flere døgn i strekk, sier Aghatise.

Hun besøker Oslo for å få norske myndig heter til å slutteå sende ofre for menneskehandel tilbake til Italia. Sidenmange nigerianere kommer til Italia før Norge, returneresde dit, i tråd med europeiske innvandringsregler.

Stadig flere ofre for menneskehandel dukker opp i Norge. Men norskemyndigheter klarer ikke å gi dem god nok oppfølging. Tekst: ANJA KRISTINE SALO og IDA SØRAUNET WANGBERG Foto: MARTINE GRYMYR

Sexslaver

HJELPER OFRE: EsoheAghatise, leder organi sa -sjonen Iroko.

trues til taushet

«Hver gangjeg satte meginn i en bil,visste jeg atjeg kunnekomme til å dø.»

«TANJA»

fel_46-48_Layout 1 20.11.12 14.27 Side 46


Rammet av krisaDe italienske hjelpetiltakene er hardt rammet av kuttenei offentlig sektor. UDI mener likevel det er forsvarlig åreturnere ofre for menneskehandel til Italia.

– Den økonomiske situasjonen i landet har ført til atenkelte hjelpetiltak er redusert, men ut fra det vi har fåttopplyst, er det nasjonale beskyttelsesprogrammet sikretfunksjon. Vi legger derfor til grunn at returnerte asyl -søkere kan få beskyttelsestiltak, sier fagsjef i UDIs asylavdeling, Dag Bærvahr.

– Vi har ingenting å tilby disse kvinnene. Det virkersom om UDI ikke vil se virkeligheten i øynene, sierEsohe Aghatise.

Midt i Oslos paradegate står et tjue -talls unge menn i store boblejakker.Det er ingen hem melighet hva somutveksles mellom raske hender.

– Her, i krysset mellom Skipper -gata og Karl Johan, står det gjernemange. Før hadde de sin faste møte-plass utenfor Oslo S, men etter enpolitioffensiv spredte miljøet seg,forklarer Mari Utheim i Uteseksjoneni Oslo.

Sammen med kollega WilliamParkinson patruljerer hun jevnligsentrumsgatene, i jobben med opp-søkende sosialt arbeid rettet motbarn, unge og yngre voksne i rus- og kriminalitetsmiljøet. Etter hvertkjenner igjen de fleste ansiktene.

Det er gutter som dette; unge,alene og med tvilsomme forbind-elser, som gjerne er det stereo typiskebilde på et ungt offer for menneske -handel. Spesielt fra nordafrikanskeland som Algerie og Marokko kom -mer mange. Noen er gatebarn som

reiser til Europa i regi av krimi nellebakmenn, andre blir sendt av sineforeldre. Felles for dem alle er at dehavner i en gruppe ofre som mange– også norske – styresmakter ikkeklarer å håndtere.

En oversett gruppeBarnevernstjenesten i bydel St. Hans-haugen har ansvaret for barnevern iOslo sentrum. Seksjonssjef for opp-vekstseksjonen, Børge Njå, og fag-konsulent Espen Eriksen menergruppa med mindreårige ofre formenneske handel ofte blir oversett.

– De nigerianske prostituerte erden største gruppa identifiserte ofre, og den mest synlige, men disse guttene er mange flere i antall, sier Njå.

Fra ankomst i Norge er veien ofte kort til gatene i hovedstaden. I starten av oppholdet går gjerneturen innom et mottak som tar imotenslige asylsøkere mellom 15 og 18

De glemteguttenePå skyggesiden av det norske samfunnet jobber nordafrikanskegutter som lommetyver og narkolangere. I rollen som både offer ogkriminell, møter de et norsk hjelpeapparat ute av stand til å ta varepå dem.Tekst og foto: MARTINE GRYMYR

<

fel_46-48_Layout 1 20.11.12 14.27 Side 47


år. Men det tar som regel ikke mange dagene førguttene forsvinner ut igjen.

Ønsker seg jobbDe fleste av disse guttene reiser ikke ut i Europa forå være asylsøkere. De vil jobbe. De kommer seggjerne til land som Italia, Hellas og Spania, og så tarde det derfra. Så godt som alle kommer landeveienfra Sør-Europa til Norge. Men selv om Norge kanvirke fristende fra utsiden, møter mange en tøfferevirkelighet når de først kommer inn i landet.

– Det er ikke så lett å få seg svart arbeid i Norge,fordi markedet er veldig lite. Så ender de opp med åselge hasj på gata, forklarer Utheim i Uteseksjonen.

Etter at det ble satt fokus på rusmiljøet i byen, har mange av de mindreårige gått over til lomme -tyverier. Nå er det helst de eldste guttene som stårbak narko tikasalget. De yngste napper iPhonen frajakkelomma di når du går ustø hjem fra byturen.

– Politiet har en liste over mindreårige gjen -gangere, og disse gutta topper den, forklarerkollega Parkinson.

I slike tilfeller blir barnevernet involvert, men ofteblir hjelpen avvist av guttene. De har gjerne dårligeerfaringer med myndigheter.

– Mange av dem ser heller ikke på seg selv sombarn. Det var noe de var da de var åtte, ikke når deer 15, sier Utheim.

Definerer seg ikke som offerTil tross for at de befinner seg i det folk flest vil kalleen begredelig livssituasjon, er det ikke nød vendigvisslik at ungdommene som havner på gata i Oslo serpå seg selv som ofre. For barnevernstjenesten er detfaktisk en utfordring å få identifisert denne kate -gorien som ofre for menneskehandel.

– Mange tenker at guttene velger det selv, mensjentene er ofre, forklarer Børre Njå.

Han tror at guttene også tenker slik.– En mann fra en forholdsvis macho kultur,

selvbevisst og språksterk, ser ikke på seg selv somnoe offer.

Loven om barnevernstjenester fikk i juni en nyparagraf som åpner for tvangsplassering av antatteofre for menneskehandel. Njå har tro på at den vilkunne hjelpe mange.

– Det er for å få dem ut av en menneskehandels-situasjon og beskytte dem mot eventuelle bakmenn.Men vi vil fremdeles stå overfor den utfordringendet er å motivere dem til å ta imot hjelp, sier han.

OFFISIELLE TALLPolitidirektoratet anslår at 274 personerble fulgt opp som mulige ofre formenneske handel i Norge i 2011. De er fordelt på 52 nasjonaliteter, men Nigeria,Romania og Litauen er blant de nasjo -nalitetene som er hyppigst representert.

Av de 274 personene var 65 antattmindreårige, 191 voksne kvinner og 18 voksne menn.

OPPSØKENDE: Marit Utheim ogWilliam Parkinson i Uteseksjonenmøter mange unge, utenlandskegutter som livnærer seg som lomme -tyver eller narkolangere. Guttenestoler ikke på noen myndig heter, og vil sjelden ha hjelp.

Menneskehandel

fel_46-48_Layout 1 20.11.12 14.27 Side 48


POLITIKK

Markeds -terroristerI Fagbladet nr. 10 leste jeg artikkelen «Markedsrettingsvekker demokratiet». Ioktober så jeg et program påNRK2 om den finske EU- kommisjonæren Olli Rehn ogandres arbeid med å reddeeuroen. Der ble det bl.a. kon-kludert med at krisa i Sør- Europa nå gjør svært mange imiddelklassen til fattige. Detbetyr at en del av befolkningenblir meget rike, og svært mangeblir svært fattige. I tillegg er deten fare i at så mange av de ungearbeidsføre ikke har mulighettil jobb og et normalt liv. Detteville øke faren for et ustabiltEuropa, med svært liten respektfor de politikerne som har førtEuropa inn i dette uføret, entendirekte eller indirekte ved at deikke tøylet kapital- og markeds-kreftene. De nasjonalistiskekreftene i mange land i Europa

og deres framgang, ble nevntsom symptomer på dette. Jeg har tenkt litt på hva som

skal til av enorme skader fra deustyrte kreftene i kapital ogmarked, samt skatteparadiser,for at vi skal kunne kalle deverste for «terrorister». De øde-legger nå liv og verdier for myemer enn de verste materielleterroristene som blir fengslet ogdømt. Noen politikere kommerogså etter hvert i denne gruppaav hensynsløse mot sin egen ogandres befolkning. Har vi andre verdinormer for

penger og politikk enn det vihar for fysiske skader på liv,mennesker og verdier? Hvorforkalles de stedene som svindlervekk enorme samfunnsverdierfor «skatteparadiser»? Eva Jolyhar arbeidet med hvordan viskal unngå at personer ogfirmaer internasjonalt og lokalt,forsøker å unndra enormt storedeler av verdens brutto nasjo -nalprodukt (BNP) fra skatt -legging. Jeg så også på svensk tv at

børshandel nå mer og mer blirgjort av datamaskiner med selv-lagede programmer for å tjenemasse penger på å handlemeget fort i markedet. Hastig -heten var over 1000 handler isekundet for de beste, og has-tigheten øker raskt. Det er ikkemulig å konkurrere manuelt idette markedet, så langt jeg for-står, og det er handel i de merlangsiktige investeringene somblir igjen til de som ikke hardisse datamaskinene og mulig -heten til å programmere dem.Børsene bruker mye tid på åforsvare seg mot ulovlige børshandler foretatt av dissedatamaskinene.

Kanskje har vi også værtgodtroende her i Norge omvennetjenester som kanalisererenorme verdier og inntekter tilvenner og kjente i makthier-arkiet?Hvorfor er det også så lett å

forlate sin sosiale samfunns-tenkning i politiske verv og gåover til motpartens kapitalisme,eller bli kriminell i høyt ansettejobber i det norske samfunnet?Hva gjør at en lavt på rang-stigen får fengsel for mindretyverier o.l., mens politifolk ogmilitære får skatteamnesti for åspionere for den amerikanskeambassaden i Norge?

Ole-Kristian Fladby

SKOLEKRAV

Matematikkenskal ikke fåødeleggeDet var som å lese om meg selvda jeg leste debattinnlegget fra«Mattevrak» i Fagbladet nr. 10.Det var på en måte «godt» å seat jeg ikke er den eneste somhar slitt og fremdeles sliter medmatematikk.Min interesse og kunnskap

for matte avtok allerede i 8.klasse. I 7. klasse gikk det for-holdsvis greit, men året etter

gikk det ikke bra. Og det bleikke lettere på videregående.Det og det at jeg valgte feillinje, gjorde at jeg slutta påvideregående som 17-åring. Detskulle vise seg å være veldigdumt.Jeg begynte å jobbe som assi -

stent i barnhage, fordi jeg ikkevisste hva jeg ville bli. Som 24-åring tok jeg barne- og ung-domsarbeiderutdanningen forvoksne, men gikk ikke opp tilfagbrevet fordi jeg ikke haddenok praksis (dette var i 2004).Så flyttet jeg, og «glemte» at jeghadde gått denne skolen. Ettermange år borte, flyttet jeg til-bake til hjemkommunen minfor snart to år siden. Skullemelde meg på barne- og ung-domsarbeiderutdanningen pånytt fordi jeg trodde at teorienjeg hadde tatt sju år tidligere,ikke var gyldig. Men det varden, og jeg tok fagbrev i januari år.Jeg var stolt som en hane da

jeg hadde klart det. Etter enstund kjente jeg at alle årenemed jobb blant barn ibarnehage, skole og SFO ikkega meg det samme som før. Jeghadde ikke noe mer å gi, føltejeg, og begynte å vurdere høg-skole igjen. Jeg søkte i 2011,men kom ikke inn. Jeg søkte pånytt i år, men kom ikke inn pga.manglende generell studiekom-petanse. Det var et lite neder -lag, spesielt med tanke på at nåhadde jeg endelig funnet ut hvajeg ønsket å bli.Å jobbe som fagarbeider i

barnehage, skole eller SFO eren viktig og veldig bra jobb,men for meg personlig er detikke nok «resten av livet». Jegvil gjerne komme meg videre. Det at jeg ikke har videre -

gående skole, avgjorde at jegikke kom inn. Det hjelper ikkemed 11 års arbeidspraksis ogfagbrev når jeg ikke har den for-baskede matten! Så da fant jegut at det er på tide å ta de seks

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Debatt

RASKE PENGER: Superraske datamaskiner er i ferd med å overta aksje -handelen, og børsene må bruke tid på å forsvare seg mot ulovligehandler.


<

fel_49-51_Layout 1 26.11.12 13.02 Side 49


Debatt

manglende fagene fra videre -gående nå. Derfor har jeg be-stemt meg for å bruke to år pådette faget nå. Tar engelsk og samfunnsfag

som privatist før jul. Leser oggjør oppgaver for meg selv, ogmøter opp på skole til eksamen.Mitt eneste mål er å stå i allefag. Klarer jeg det ikke nå,prøver jeg på nytt i juni. Norsk,matte og naturfag er de tyngstefagene, og de trenger jeg under-visning i. Jeg har begynt å sparepenger til privatskole. En avskolene har flere mattekurs,dvs. at det fins tre ulike«grader». Jeg skal ta detmattekurset for oss som må hamatte inn med teskje. Snakketmed skolen, og sa at jeg varelendig i matte, og jeg bleanbefalt å bruke et helt år.To år for å få generell studie-

kompetanse høres kanskje myeut. Men jeg har endelig funnetut hva jeg vil studere, og det atjeg bruker to år, er for ikke åstresse meg selv opp og for å fånoenlunde bra karakter.Mitt råd er: Ikke gi opp!

Kontakt flere skoler, forklar dinsituasjon og hvor mye hjelp dutrenger. Ingen mål er uopp-nåelige! Jeg vet at jeg kommertil å slite med matte selv, men erfast bestemt på å komme inn påhøgskole i 2014! Niklas, 31 år, barne- og ungdomsarbeider

med drømmer

SKOLEKRAV

Jeg overvantmatteskrekkenEtter å ha lest innlegget fra«Mattevrak» (Fagbladet nr.10),fikk jeg veldig lyst til å svare ogkomme med noen råd som jeghåper vil oppmuntre dere somsliter på dette området til ikke å gi opp. Selv tok jeg voksenopplæring

for å skaffe meg studiekom-petanse fordi jeg følte et sterkt

behov for å skaffe meg mer for-mell kompetanse på høg-skolenivå for å få fleremuligheter i arbeidslivet. Jegvar kommet opp i 40-åra oghadde fagutdanning, men så atarbeidslivets krav om høyereutdanning hadde meldt seg forfullt. Utfordringen min var ogsåat jeg mislikte matte til degrader, og følte at det var myejeg rett og slett ikke forsto. Oghva skulle man bruke dette til? Jeg utsatte dette prosjektet i

flere år, før jeg meldte meg påvoksenopplæring på deltid ogbegynte med matte og norsk.Jeg må innrømme at etter deførste kveldene på mattekurset,var jeg så frustrert at jeg nestengrein og lurte på hvordan jegskulle klare å gjennomføredette. Jeg vurderte å ta privat -timer på enkelte områder for åkomme meg gjennom. Jeg vissteat dette ville være en god inves-tering for framtida. Men så bledet tilrettelagt for «studieverk-steder» der vi kunne få indivi -duell veiledning og under -visning i faget, og da slapp jegprivattimer.Min redning var at jeg ikke

måtte mestre absolutt alle ele-mentene i mattefaget. Eksamen

skulle innholde en del opp-gaver, og vi måtte ikke svare påabsolutt alt, men kunne velgeut de oppgavene vi følte at vimestret nok til å gi tilstrekkeligkarakter. Jeg konsentrerte megom de områdene jeg følte at jeghadde rimelig oversikt over. Jeg tror helt sikkert at det må

være noen områder der du,Mattevrak (og mange andre),kan mestre nok til å få bestått,altså minst karakteren 2. Hvisdere benytter dere av tilbudetom studieverksted på videre -gående skole, og til og med noeprivatundervisning fra noendere kjenner som er god i matteog som vil gi billig eller gratishjelp, så tror jeg virkelig en be-stått karakter er innen rekke -vidde.Selv fikk jeg bare en to-er,

men ble likevel lettet da dethele var over. Heldigvis fikk jegmange bra karakterer i andrefag slik at jeg fullførte voksen-opplæringen og skaffet meg studiekompetanse. I 2011 varjeg ferdig utdannet vernepleier.Det var en enda større utford-ring enn matten, men å be-herske den matten jeg måtte forå kunne fullføre mitt prosjekt,gjorde meg bedre i stand til åklare høyskoleutdanningen,ikke minst modulen sominnebar medikamentregning. Mye av mattefaget er som et

fremmedspråk, spør du meg,men vi kommer dessverre ikke

utenom matte hvis vi skalvidere. Vi må bare satse nok tilå bestå eksamen. Lykke til!

Daniel Gjelstad

EØS-AVTALEN

Folk flest erforbannetStortingsrepresentant SveinRoald Hansen (Ap) påstår atdet er liten interesse hos «hver -mansen» for å diskutere EØS,og legger skylda på media ogvanlige folk. Media holder segselvfølgelig inne med makta sålenge det er formålstjenelig.Nå er det vel heller slik at

Svein Roald Hansen mer ennde fleste har bidratt til å leggelokk på all diskusjon, og Apgenerelt har gjort sitt ytterstefor å legge lokk både på infor-masjon om EØS og disku -sjonen om avtalen.Vi vet at EØS-komiteens

arbeid ble hemmeligholdt i flereår. Vi vet også at når kunn-skapen om avtalen øker og erfaringen med EØS tilsier atdenne er dårlig for Norge,klarer ikke lenger Ap å stoppediskusjonen.Folk flest er forbannet på

avtalen.Prisen på avtalen dreier seg

om mange milliarder somNorge ellers kunne bruktinnenlands.

UOVERKOMMELIG: Mange ung-dommer dropper ut av videre -gående eller lar være å ta høyereutdanning fordi de sliter medmatematikken.


fel_49-51_Layout 1 26.11.12 13.02 Side 50


Helt fra 1977 har Norge hatttollfri adgang til EU for indu strivarer, og denne tollfrihetenvil opprettholdes ved overgangtil en handelsavtale. Da slippervi alle direktivene og forord-ningene fra Brussel, ESA ogEftadomstolen som dømmeretter Romatraktatens firefriheter og som har blitt nett-opp den tvangstrøya nei-folketsa i 1972. Sveits, som harhandelsavtale med EU, haringen begrensing på handelen.Kjenner ikke Ap-toppene til

WTOs internasjonale ramme-verk for handel? Høyre og deandre ja-partiene kjennerheller ikke dette høres det utsom. Gahr Støre har deltatt i

forhandlinger og har sågarunderskrevet videreutviklingav avtalen uten å informereStortinget. I Aps ånd kan mansi. Det merkelige og skrem -mende er at verken Fagfor-bundet eller andre LO-topperklarer å ta inn over seg atingen forskning viser at EØShar særlig mye å si for denpositive utviklingen i Norge,det handler eventuelt om sværtlite og vanskelig målbart.Til og med i Europautred-

ningen innrømmer de dette,men flertallet presterer likevelå si at «for flertallet fremstårdet likevel som klart at gevins-tene for Norge har vært be-tydelige»! Europautredningenviser nok en gang at NOUerbrukes som boltreplass for ja-folket.Dersom EØS hadde slike

fantastiske virkninger forNorge, hvorfor er ikke ut-viklingen den samme ellers iEUs indre marked? Det eråpenbart for alle som kan leseat det går svært dårlig i EU.

Jeg lander nok en gang nedpå at ja-folket ønsker seg EØSfordi de får innført enmarkedsliberal politikk som deellers ikke ville fått inn i

landet. Det er nok kunnskapnå om hvordan avtalen virker,så det kan ikke være mangelpå sådan. For meg er detåpenbart at Arbeiderpartietsledelse plages av en holdningtil oss velgere om at vi ikke ertil å stole på. Vi har jo erfart atdet er det motsatte som ertilfelle. Avtalen er blitt en pest og en

plage for folk flest, men for Ap,Høyre og andre samfunns-topper har jo ikke det noe be-tydning siden de uansett sitterøverst ved bordet og blirservert først. Da kan man ogsåtillate seg å la være å bry segom hva folket mener fordi manføler seg høyt hevet over van-lige folks hverdag.

Representant for hvermansen, Brit Lien,

medlem i Fagforbundet

LESBARHET

Diskriminering av svaksynteJeg har ringt, jeg har skrevetbrev til blant annet tillitsvalgte,ukeblader og aviser, men fåringen svar, så nå prøver jegdeg, Jan Davidsen. Jeg gråter over at vi som

synshemmet eller blinde ikkeblir hørt eller sett i dagenssamfunn. Det jeg mener, er atalt i dag som skal fremheves,blir lagt på en farget bakgrunn.Dette kan ikke vi svaksyntelese fordi skrifta blir borte ifargen. Er bakgrunnen veldiggul, så skjærer den vondt iøynene. Ellers er det myeviktig informasjon med megetliten skrift som er uleselig forde godt seende, hører jeg.Dere er ikke noe bedre i

Fagbladet da det der er myeuleselig på farget bakgrunn.Hvorfor blir ikke vi syns-

hemmede hørt? Er det fordi viikke er vørt?

Kari Skartlien, 66 år

God reise tilParadis BayEvigheten! Det er lenge det, sa mannen som gjorde det tilkunst å reklamere for flaskepant.Kloke mennesker er gode å ha. Når de samme kloke

menneskene forteller om sine engstelser og mindrestrålende sider, blir de enda bedre å forholde seg til.Det er en trøst at også kloke mennesker på mange vis

er akkurat som deg og meg.Når jeg for eksempel våkner enkelte morgener, og

dagen er så blank at den skjærer i øynene, da er det godtå vite at også kloke mennesker er matte i sjela.Og når uklare drømmer og halvtenkte tanker kverner

rundt i ring – uten å komme noen vei, er det godt at ogsåkloke mennesker er krøllete til sinns.Da kan vi møte blanke, nystrøkne mennesker i blanke

og nystrøkne klær uten å bøye nakken og mumle: Unn-skyld at jeg fins.For oss som er litt engstelige – særlig etter at det er blitt

mørkt, fins det også trøst. Heller ikke forstandige ogkloke mennesker står opp av senga hvis de hører enmann med trebein som går fram og tilbake på loftet. Nei,de blir under dyna og venter på at morgenlyset skal fjerneuvesenet. Akkurat som meg – og kanskje deg…For hvis vi går opp og ser etter, ville vi jo ikke se noen

ting. Og når vi kommer tilbake i senga, og vi fortsatthører mannen med trebeinet, så ville vi vite at det gikk enusynlig mann med trebein på loftet.Akkurat som om det er noe bedre å sovne til!Så jeg sier takk til kloke menn som trøster meg med

sånt. Og som forteller om tegninger og streker påsin elskedes ansikt på en måte som gjør at viikke blir redde for å eldes.Og som får oss til å tro på at noen ganger

er det all right, selv om vi har våre tungestunder.Så tusen takk, Odd Børretzen, for at

du var så klok, og at du tok deg bryetmed å formidle din underfundige oglune klokskap til oss.Hils Joshua Slocum, som viser

deg vei til utstikker 9 og sier:There you can stay.Jeg ønsker deg en god

sistereis til Paradis Bay.PER FLAKSTAD

fel_49-51_Layout 1 26.11.12 13.02 Side 51


Sopp eller vei? Er det mulig å overbevise deg om atsoppen bør stå i veien for veien?

Den lille, rare soppen fettkjukehar fått sine «15 seconds of fame».Det er fordi vi bare kjenner til tresteder der fettkjuke fins i Norge. Ogpå Romerike, ett av stedene denlever, skal det bygges en vei. Regnestykket er enkelt: Bygger vi

en vei oppå soppen, dør den ut påett av tre steder, og sjansen for atden forsvinner helt fra norsk natur,øker dramatisk. Men er det så farlig,tenker du kanskje? Det spørsmålet får vi ofte i

Naturvernforbundet, og svaret er ja.Ikke overbevist? I valget mellom envei og en sopp, er det ikke lett å formulere i et kort slagord hvorforhensynet til soppen bør gå foran.Det krever en forklaring – og hergjør jeg et forsøk.

Vi er avhengig av naturen. Deter lett å si, men vanskelig å tro pånår det vi føler oss avhengig av ihverdagen er datamaskinen, bilen,ektefellen, pengene, kaffen ogmobiltelefonen. En rik natur gir ossde tingene vi er enda mer avhengigav, men som vi ikke skjønner at visavner før de er borte: Ren luft, rentvann, mat, medisiner, sikring motras og oversvømmelser, og materi -aler til hus og klær, for å nevne noe.Ta for eksempel elvemuslingen,

en liten pusling som er truet av ut-ryddelse, mye på grunn av den stor-stilte vannkraftutbyggingen vi harhatt her i landet. Elvemusling er

ingen delikatesse for menneskene;det er ikke derfor vi bør ta vare påden. Men den er med på å rensevannet i elva, og rent vann er viavhengig av. Det er samspillet mellom artene,

hvor hver og en har sin plass ogfunksjon, som står i fare om vi utrydder en av dem. Det er dette samspillet som gir oss ren luft, renjord, rent vann og alt det andre vitrenger.Gitt at vi er enige om at men -

nesket er avhengig av en rik naturog sammenhengene i den for å over-leve, hvordan sikrer vi den i

praksis? På engelsk kaller vi det«web of life» – livets nett. Det høreskanskje hippieaktig ut for mange avoss, men det er et godt bilde. Naturen henger sammen på så

intrikate måter at vi ikke forstårhalvparten engang. Det handler omhvem som spiser hvem, hvem sombeskytter hvem, kort sagt hvordanvi alle er avhengig av mangfoldet.Dersom vi ikke vet hvordan trådenehenger sammen, kan kutting av énenkelt tråd føre til at deler av nettetrakner og at nettets funksjonsvekkes eller ødelegges.

De fleste plante- og dyrearter erikke nødvendigvis så sjarmerendevesener. Kanskje det føles trist åtenke på at det ikke lenger skalfinnes pandaer, isbjørner, regnskog,pingviner og gorillaer, men hva medfettkjuka, krypsekkdyret, gråbuktkrinslav og Lamprothamniumpapulosum? Artene som er stygge,uformelige og små, og med navnbare en forsker kan elske? Disse er det lett å overse, men det

er akkurat slik naturmangfoldet serut. Også de populære dyrene vikjenner – som vi ser på tv og hengeropp bilder av – er avhengig av disse

mer ukjente slektningene, som aldrikommer seg på verken DiscoveryChannel eller Ut i naturen.

Det er i tilsynelatende småspørsmål om veien og soppen vi avgjør om vi tar vare på natureneller ikke. Det vil ikke dukke oppén eneste stor avgjørelse der vi fårsjansen til å bestemme oss. Hvis det var sånn, kan det godt hende atmange hadde valgt rett. Men dess-verre er det alle de tusenvis av småog store avgjørelser som tas hverdag, i kommuner over hele landet

Gjesteskribent

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Sopp i veien?

«Hvis ikke naturen kan gi oss vann, mat ogmedisiner – hvor skal vi da hente dette?»

Foto: Bjørn Frostad, Sam

foto

fel_52-53_Layout 1 20.11.12 14.28 Side 52


og i lokalmiljøer over hele verden,som påvirker naturmangfoldet. Det er også de mange tusener av

avgjørelser som til sammen harbrakt oss dit vi er i dag: På kantenav stupet. Bare i regnskogen for-svinner det over 100 arter hvereneste dag, og vi aner ikke konse -kvensene.

Forskerne sier vi står foran en utryddelse like stor og dramatisksom da dinosaurene forsvant. Deneneste forskjellen er at dennegangen må mennesket ta hoved-skylden. Og det er vi som blirtaperne. En fattigere natur er en farligere natur. Jo flere strenger viklipper over i livsnettet, jo større

Foto: Bjørn Frostad, Sam

foto

SJELDEN SOPP: Flere kjukesopper,som denne storkjuka, er på rødlistaover utrydningstruede arter, en avdem står i veien for en planlagtveitrasé på Romerike.

risiko tar vi for oss selv. Hvis ikkenaturen kan gi oss vann, mat ogmedisiner – hvor skal vi da hentedette?

Å utrydde én plante eller et dyrer ikke nødvendigvis det sammesom å utrydde bare denne enearten. Det kan bety at vi tar med ti–tolv andre arter i samme grave-maskinskuffe. I skogene, der de fleste truede

plantene og dyrene i Norge bor, for-svinner hele rekker av planter ogdyr når de gamle trærne fjernes.Næringskjedene og sammen -hengene er så spesialiserte at for-rykker vi én ting, faller domino -brikkene. Det fins insekter sombare lever på sopper som bare leverpå liggende, døde trær over en vissalder. Disse insektene er en del avdet kompliserte mangfoldet.I 1969 fant den franske mikro-

biologen Forel en sopp på Hard-angervidda. Soppen er liten,klumpete, stygg og med en guffenfarge, men det er herfra stoffet cyklosporin, som i dag brukes imedisiner som skal sikre vellykkedeorgantransplantasjoner, først blehentet. Dette er et av mange eksempler

på hvor mye vi kan miste ved å utrydde arter i naturen. Hva om vihadde bygget veier over soppen ogutryddet den før vi visste hvorverdifull den var?

fel_52-53_Layout 1 20.11.12 14.28 Side 53


Oss

To hundre ivrige medlemmer i Fag-forbundet møttes til en felles fag -dag i Tønsberg. Fagdager på tvers avyrkesseksjonene har blitt en tradi -sjon i Vestfold. Buktaleren Jan-Robert Henriksen

var hovedattraksjonen, og temaetvar betydningen av humor i om -stillingsprosesser.– Budskapet var tydelig: Humor er

viktig også i omstillingsprosesser. Vi må tenke positivt. Det er nemligbare du selv som kan gjøre om -stilling ok for deg, sier Kari S. Berg-kåsa, fylkesleder i Seksjon kirke,kultur og oppvekst.– Det var mye latter i salen selv

om temaet var seriøst. Vi fikkmange tankevekkere, sier hun.

Tekst: Eddie Whyte

ARBEIDSGLEDE:

Aud Espe HaraldsenKonsulent ved økonomi-avdelinga i Eid kommune

Etter 24 år i jobben trivstho like godt både med ar-beidsoppgåvene og kolle-gaene, Aud Espe Haraldsen.– Eg er veldig glad i tal,

og arbeider gjerne lenge forat alt skal stemme, seier ho.Det skal ikkje vere ti kro-

ner for lite eller for mykje tilslutt. For at alt skal stemmepå øret, må ho vere pirkete.Er det noko som ikkje stem-mer, gjev ho ikkje opp førho har funne feilen.– Hovudoppgåva mi er

rekneskap, fortel ho. Audarbeider med rekneskap forkommunen, Eid kyrkjelegefellesråd og Eid fjordvarmeKF. Frå slutten av juni 2012tok Eid kommune over fø-ringa av rekneskapet tilSelje kommune og Selje kyrkjelege fellesråd.

Kommunerekneskapetskal vere ferdig og rappor-terast innan 15. februarkvart år. Ein månad seinareer fristen for fellesrådet.Difor er det hektisk på øko-nomiavdelinga frå årsskiftettil midten av mars kvart år.Annan kvar månad må deiogså levere momsoppgjer. Men ho trivst med tids-

fristar, for ho likar å ha storttempo, og det er kjekt å hamykje å gjere, fortel Aud.For å kontrollere alle rek-

neskapa, må ho sjå på allesidesystema; rekneskapetfor barnevern, sosial -tenesta, pleie og omsorg ogskule må avstemmast oppmot hovudsystemet.– Viss alle sidesystema er

rett førte, scanninga, faktu-rahandsaminga og dei ma-nuelle bilaga rett førte ogposterte, då unngår vi dei tikronene i pluss eller minus,seier Aud.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Alt er på stell

ALT MÅ STEMME: – Eg liker å arbeide med tal, og brukerden tida som trengs for at alt skal stemme, seier Aud EspeHaraldsen.

Foto

: Odd

leiv

Apn

eset

h

Fagdag: Fagforbundet Vestfold tar i bruk humorogså i omstillingsprosesser.

Humor i omstillingsprosesser

Foto

: Fag

forb

unde

t

Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst i Bergen har gjort stas på sine medlem-mer med 25 og 40 års medlemskap i fagforening og LO. De som var til stede fikkutdelt nål, diplom og blomster. I tillegg fikk Kjersti Borge Aase gullnål og diplomfor å ha vært tillitsvalgt i 20 år. Gratulerer til alle. Tekst: Ole J. Steen

Jubilanter: Foran f.v. Agnes Ludvigsen og Kjersti Borge Aase. Stående fra v. RuneLandsvik, Do thi Hien, Harry Johannessen, Ørnulf Jensen, Torgeir Frøland, ÅgeNilssen, Grete Haukås, Gilbert Mentzoni, Bjørg Teigland, Rune Norevik, SidselDingsør og Per Krydsby.

Jubilerende bergensere

fel_54-55_Layout 1 26.11.12 11.42 Side 54


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i Drammen

Onsdag 31. oktober møttes 40 av 42 verneombud i Kragerøtil en samling etter at kommunestyret 25. oktober vedtokinnkjøps- og ansettelsesstopp. Hovedverneombudet orien -terte om bekymringsmeldingen som er sendt Arbeids-tilsynet, og rådmannen orienterte om kommunens økonomi. Den 31. oktober var også verneombudets dag, og den

ble feiret ved at Fagforbundet spanderte marsipankake på oss. Tekst og foto: Gry E. Nilsen

Faglig og hyggelig pensjonistsamlingDen årlige konferansen for pensjonisttillits-valgte i Fagforbundet Oslo hadde blantannet Carsten O. Five som innleder om testamente og arv. Anne Hanshus fra Pensjonistforbundet fortalte om Fredericia-modellen i Danmark.I tillegg gjennomgikk de 28 deltakerne

fra 15 forskjellige fagforeninger handlings-

planer med tips om aktiviteter, forberedelsetil årsmøter i fagforeningene og infor-masjon fra Pensjonistforbundets landsmøte. Som vanlig var det en faglig, hyggelig og

varierende samling som viste at det ermange pensjonister som har et høyt enga -sjement.

Tekst: Anna Elisabeth Uran

Verneombudets dag

Foto

: Øyv

ind

Svar

stad

Fagforbundet Drammen,avd. 021 Seksjon kirke,kultur og oppvekst harhatt merkeutdeling for25- og 40-årsjubilanter.Markeringen ble holdt iFolkets Hus i Drammentirsdag 18. oktober.

Tekst: Kari Ebbesen

Jubilanter: Liv Gjertsen (foran f.v.) Ellen Jordanger Ryghseter,Anita Brennsund, Arnhild Marit Hansen og Grethe BjerknesWerner. Bak f.v.: Seksjonsleder Kari Ebbesen i SKKO og ElisabethS. Arntsen, leder i avd. 021.

Hvert år arrangerer vi kafé i Myre be-driftsbarnehage i Vesterålen i forbindelsemed FN-dagen. De 39 barna inviterermed seg foreldre, slektog venner til ei koseligformiddagsstund. Inntektene går til

barn i andre land, ogi år hadde personaletbestemt at vi ønskerå støtte Fagfor-bundets barneby i Huambo, Angola.Seks av ti fast an-satte er organisert i forbundet. Vi fikk inn hele 21.600 kroner fra salg

av kaker, lodd og produkter som barnahar vært med på å lage. Alle kakene erdet personalet som baker, og to av deansatte har dessuten strikket barnelesterog -votter som ble solgt til inntekt forbarnebyen.Foreldre og personalet leverer én

gevinst hver til loddsalget, og i tillegg fårvi en gevinst fra de aller fleste bedriftenepå Myre. Det er nok ikke lett å si nei nårvi går runden med de søte små.

Tekst: Eirin Hansen

FN-kafé for barnebyen

fel_54-55_Layout 1 26.11.12 11.42 Side 55


Tråkle

Bedrag Utsyn

Lett- sindig

Gjen- klang

Våpen

Påle

Drive

Tekke

Artik- kel

Musikk-verk

Instru-ment

Enslig

Nytte Prise

Våpen Mehe

Enkelte

Preke Lute

Avart Bar Grov

Gretten

Halte

Juling

Molekyl

Hest

Obser- vere

Fugl

Hen- stille

Slag- sted

Hvor- vidt

Nitro- gen

Portu- gal

Innven-dig

Svensk by

Tall

Kjører

Svensk by

Leketøy

Gutte navn

Bar Rydde opp

Lov- bryter

Hevn Euro- peer

Fiske utstyr

Utarme Brenne

Lind- ring

Inn- smett

Galt

Løvtre

Stats bedrift

Myldre

Beite

Kry

Imid- lertid

Rogn Opp- drette

Slepe Begynn-ende Smiler

Ikke

Kåt

Mester-skap

Moder- ne

Donerte

Hunn- dyr Ukjent

Tall Tokt

Bort

Rabbel Vana- dium

Jod

Hermod© 37112-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Knut B. Carlsen4551 Farsund

Nina Megård1481 Hagan

Svein Erik Solli8516 Narvik

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. januar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

B A G UL A S T E P R A M B E

S O P P E N P O K E RT I S T U S S G IT U R N E R K R A KL A N T I R A V

M A N N V R A N G EB E L E I L I G T A U E T R U T T

T I L T A L T E V S U T ÅI S D L A S S Æ S V A K

I S E N D E K I L T P R A I E EK Y R U N I Å L V I L L

N E N N U B G O K S I E L ET Ø Y S Æ R E S K Y G G E E G G

M E T E R I N T E T D Y D I GT E E V N E R E F S R E D E

VINNERE av kryssord nr. 9

Kryssord

fel_56_Layout 1 20.11.12 14.29 Side 56


Slik talte veteranen Gunnar Ous-land om livsverket til TorbjørnHenriksen ved hans bisettelse i1955. NKF-lederens gamle mot-stander fra splittelsesårene på1920-tallet visste å berømme inn-satsen til en av arbeiderbeveg-elsens aller betydeligste entre-prenører for det den var verdt.Den gang visste alle hvem Henriksen var, mens et litetilbake blikk fra i dag bare kan gien anelse om mannens utroligbrede virkefelt.Ikke bare livsverket, men også

hans eget liv hadde noe eventyrligover seg. Mens bergenske tjuagutter eller skårunger fra ishavet ble besunget ut for sinefrodige gemytt, var n’Torbjørnkort og godt en vaskekte gateguttfra Sagene. På fabrikkene langsAkerselva i Kristiania fant hantidlig både skyteskår og krutt, ogfikk snart kjennemerke i fag-bevegelsen for sitt djerve humørog sin kjappe, ofte uvørne rep likk.Det siste gjorde ham legen - darisk på godt og vondt somdirigent på adskillige LO-kon-gresser.Med både mor og far som kom-

munearbeidere, måtte selvsagtTorbjørn ut i arbeidslivet lenge førkonfirmasjonsalderen. Fra lukingog planting på løkkene langs elva, kom han i formerlære på«Myrens» og på Spigerverket, førhan fikk hyre på en hvalfanger påvei til Sør-Georgia og Antarktis.Hvalfangsten fra ei seilskute bleen hard skole, der kosthold og

sanitære forhold fikk flere avmannskapet til å stryke med avtyfus underveis.Etter å ha overlevd sesongen,

ble han gartner og parkarbeider i Oslo. Jobben i kommunen deførste årene besto i å være bjørne-passer på St. Hanshaugen, i etmenasjeri av villdyr som varbyens stolthet rundt 1. verdens-krig. Der rakk han å starte Park -vesenets arbeiderforening, før hansammen med sine revolusjo nærekumpaner Eugen Johan nessen ogEinar Gerhardsen rakk å blikastet ut fra NKFs stiftelsesmøte.I 1923 byttet Henriksen plass

med Gerhardsen som forbundetssekretær, og fram til sin død var

han kommune folketsfremste «bygg-mester». Det ernesten ikke tall påalle vervene hanskjøttet, ved siden avsine tre tiår somnestleder og leder iforbundet. Undermottoet Uvitenheten– arbeiderklassensstørste fiende tokhan initiativet tilArbeidernes Opplys-ningsforbund (AOF),som han drev igjen-nom på LO-kon-gressen. I en manns-alder satt han i LO-sekretariatet, ognesten like lenge var han med i denmektige samarbeids-

komiteen mellom LO og DNA.Og han var en av de viktigste ar-kitektene bak valgseieren i 1935som ga oss den første arbeider-regjeringen av noe varighet.Foruten AOF og arbeiderhøy-

skolen på Sørmarka, finner du demest håndfaste byggverkene somstår igjen etter ham på Youngs-torget; i form av Folketeaterbyg-ningen og Folkets Hus. Vi kanlike godt omdøpe torget til Torbjørn Henriksens plass. Forhvem var vel Young? En speku -lant, en slavedriver og kjent sombyens største horebukk. Og somtilfeldigvis eide denne byløkka for200 år siden.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Askeladden– Han var som Askeladden. Kom like fra vedboden og veikanten, men klarte likevel å målbinde prinsessen. Fordi han hadde tatt medseg alle de ønsker og krav som han fant hos sine klassefeller.

BETYDNINGSFULL: Høvdingen Torbjørn Henriksen(1892–1955) ledsaget av Kong Haakon og ord-fører Brynjulf Bull ved Folketeatrets åpnings-forestilling i 1952. Bak skimtes kronprins Olav.

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel HjelmePermisjon

Nina [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

fel_57_Layout 1 20.11.12 14.30 Side 57

Tryggest i landet

Det er ingen hemmelighet at våre medlemmer har landets besteinnboforsikring – LOfavør kollektiv hjem. Så velkjent er det at kon-kurrerende forsikringsselgere gir opp når de forstår at de snakkermed et forbundsmedlem tilknyttet LO.

Heldigvis slipper de fleste å oppleve det, men når uhellet først erute, er det trygt å vite at skadeoppgjøret er av like høy kvalitetsom resten av forsikringen. I denne utgaven av Informasjon fraLOfavør forteller Frank Dybvad om sitt skadeoppgjør.

Som medlem i et LO-forbund har du allerede LOfavør Kollektivhjemforsikring inkludert i medlemskapet. Forsikringen dekkerhele husstanden, og dermed er nesten halve Norges befolkningforsikret.

Ikke alle er klar over hvor godt forsikret de er. Ønsker du merinformasjon, ta en titt på www.lofavor.no. Send oss også gjernedine kommentarer og gode historier til [email protected]

Med beste hilsen

Gerd Kristiansen

Høytid for brannAdventstiden er en kald og mørk periode hvor vi henter frem lysene, tenner i peisenog steker og baker mer enn resten av året. Sammen med et høyere strømforbrukbetyr dette økt risiko for brann i hjemmet. Brannvernforeningen melder om omtrent50 prosent flere boligbranner i jule- og nyttårsuka enn resten av året.

Det er flere ting du kan gjøre for å sikre boligen bedre, for eksempel å skifte batteri irøykvarslere. Husk at 1. desember er røykvarslernes dag. Det er en fin anledning til åteste at de virker som de skal. Les mer om enkle, men viktige regler du bør ha i hjem-met på lofavor.no, hvor du blant annet finner en enkel og effektiv beredskapsplantil hjemmebruk.

Kilde: http://www.brannvernforeningen.no/ og lofavor.no

Beredskapsplanen kan du laste ned på www.lofavor.no

LOfavør Kollektiv hjemforsikring

Norges beste innboforsikring eies av forbundene og leveres av samarbeidspartner SpareBank 1 Forsikring. Den gir deg blantannet følgende fordeler:

Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg, er medlem av NJF, NLF eller er elevmedlem.Dersom to eller flere i husstanden din har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, betaler du ingen egenandel ved skade på innbo.

fakta

informasjon fraAAnnonse

Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret.Ingen øvre forsikringssum.Typiske uhell dekkes.

Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr 300 000,-Lav egenandel, kr 3000,-

f

fel_58-59_Layout 1 28.11.12 09.25 Side 58

Økonomisk rådgivning

Det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Høy befolkningsvekst og lav bolig-bygging presser prisene i været, samtidig som vi har historisk lave renter. Boligsparing for ungdom (BSU)er en super spareform for deg som er mellom 18 og 34 år. Her får du gode renter, samt skattefradragpå inntil 4 000 kroner i året om du sparer maksbeløpet på 20 000 kroner. Som medlem får du en godrentefordel på 0,25 prosentpoeng på toppen av den allerede høye BSU-renten du får hos vår samarbeids-partner SpareBank 1. For å opprette eller flytte en eksisterende BSU-konto, ta kontakt med din nærmesteSpareBank 1-bank.

Ferie

Nordmenn reiser mer og mer, og vi bestemmer oss tidlig for hvor vi skal på ferie. Hele 7 av 10 planleggerlengre feriereiser i inntil et halv år i forveien. Da er det greit å vite at LOfavør har solide partnere som tarvare på dine feriereiser, både i innog utland. LOfavør Feriereiser gir deg 5 % rabatt på en rekke reiser.Les mer på lofavor.no

Visste du at du som medlem får fordeler hos Rica Hotels og Nordic Choice Hotels? Hos Nordic ChoiceHotels får du den beste tilgjengelige pris på overnattinger. Dette innebærer blant annet 20 % rabatt påalle kjedens norske hoteller. Hos Rica Hotels får du fast lavpris for dobbeltrom med frokost til 995,- frafredag til mandag. SpareBank 1 leverer gode reiseforsikringer slik at du og familien kan være forsikret heleåret, i hele verden.

Kilde: Aftenpostens reiselivsundersøkelse og lofavor.no

Da Frank Dybvad gikk inn i kjellerstuen sin påFlatåsen i Sør-Trøndelag en vårdag i år, fikk hanseg en ubehagelig overraskelse. Hele rommet vardekket av et tjukt belegg med sot. Tidligere pådagen hadde feiervesenet vært innom for å feiepipa og Frank hadde stengt alle spjeld og luker slikhan skulle.

– Jeg skjønte jo at det var i forbindelse med feiingaat kjellerstuen ble dekket av sot, og ble ganske

De mest fornøydekundene

Norsk Kundebarometerssiste undersøkelse viser atSpareBank 1 Skadeforsikringhar landets mest fornøydekunder. De er LOfavørs sam-arbeidspartner på forsikring.Undersøkelsen ble offentlig-gjort i mai 2012.

På andre og tredjeplass kom-mer henholdsvis Gjensidigeog If. Norsk Kundebarometer(NKB) er et forskningsprgramsom gjennomføres vedHandelshøyskolen BI.

– Det så temmelig svart ut

f

Ring MedlemsTelefonen815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum,0106 Oslo

lofavor.no

@[email protected]

facebook.com/lofavor.no

AnnonseA

fortvila. Det var itt no særlig, sier Frank.

Soten hadde satt seg på alt. Sofaer, tepper, vegger,TV og stereo. Det var ikke noe poeng i å forsøke åvaske det bort. Frank er organisert i Fagforbundetog hans samboer er i Postkom. Dermed har beggeLOfavør Kollektiv hjemforsikring. Frank ringteSparebank 1 Forsikring og forklarte saken. Fordibegge har forsikringen, slipper de også egenande-len på 3 000 kroner.

– Alt gikk kjempegreit. De kom allerede dagenetterpå. Etter et par dager var nesten alt i orden.Teppene måtte byttes, men sofaen kunne heldig-vis renses. TV-en og stereoen måtte sendes bortfor totalrens, så det tok litt lengre tid, fortellerFrank. – De jobbet med nedvaskinga i en hel dag.Jeg så aldri en faktura for jobben, sier han.

Men Frank fikk ikke slappet av så lenge i kjeller-stuen sin. Et par måneder etter ble det oppdageten lekkasje inne i betongveggen i huset deres. Etavløpsrør var lekk, sannsynligvis fordi en tidli-gere nabo hadde boret fast noen bademøbler ibetongveggen på andre siden noen år tidligere.Eneste løsning var at betongen ble meislet opp forå finne og utbedre lekkasjen.

– Badet vårt var nesten nytt, bare 3 og et halvtår gammelt, sier Frank. Alt måtte brytes opp.Det endte med en fullstendig rehabiliteringog vi måtte bo på hotell i fjorten dager, sierFrank, som nok en gang måtte slå nummeret tilforsikringsselskapet.

– Servicen var like god som sist. Alt ble dekket,inkludert hotelloppholdet, forteller Frank.– Det snakkes jo mye om det på arbeidet, atingen greier å matche forsikringen vi har gjen-nom LOfavør. Nå fikk jeg dessverre bevist det.Forsikringen var kjempegod. Men det visste jeg joegentlig fra før.

Annonse

fel_58-59_Layout 1 28.11.12 09.25 Side 59


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 1 2. JAN 18. JAN

NR. 2 29. JAN 15. FEB

NR. 3 26. FEB 15. MARS

NR. 4 2. APRIL 19. APRIL

fel_60_Layout 1 20.11.12 14.31 Side 60

VER

VEK

AM

PAN

JE20

12Verv en kollegaDet er lett å verve og fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenved verving av 1 medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/11 Koss øretelefoner02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onn

r.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

ning

er s

om F

agfo

rbu

ndet

får

tilg

ang

til,

vil b

li be

hand

let

kon

fide

nsie

lt o

g i s

amsv

ar m

ed P

erso

n-op

p lys

ning

slov

en.

Fagf

orbu

nde

t vi

l u

nnta

ksvi

s ku

nne

gi u

t m

edle

mso

pply

snin

ger,

f.eks

. ti

l m

edle

msu

nder

-sø

kels

er o

.l. d

er h

vor f

orbu

ndet

finn

er a

t utl

ever

inge

n b

idra

r pos

itiv

t i a

rbei

det m

ed å

ivar

eta

og s

tyrk

e m

edle

m-

men

es in

tere

sser

. Fag

forb

unde

t vi

l allt

id f

orsi

kre

seg

om a

t pe

rson

oppl

ysn

inge

ne k

un b

enyt

tes

til d

et a

vtal

te

form

ål, o

g at

mot

take

ren

beha

ndle

r opp

lysn

inge

ne i

sam

svar

med

bes

tem

mel

sene

i lo

ven.

J

eg e

r inn

fors

tått

med

og

gir s

amty

kke

til a

t Fa

gfor

bund

et u

nnta

ksvi

s ka

n ut

leve

re m

ine

pers

onop

plys

ning

er.

Dat

o U

nder

skri

ft

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

V

G1

VG

2

V

G3

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1

VG

1

V

G2

VG

3

Stu

dies

ted/

lærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/11 04/11

02/11 05/11

03/11 06/11

fel_61_Layout 1 26.11.12 11.44 Side 61


Negler, hud og omsorg

Omsorg på jobb og omsorg på fritida.For Lenette Bebe er det en livsstil å taseg av mennesker.

Etter jobbTekst: OLA TØMMERÅS Foto: EVA KYLLAND

Lenette har tatt fram manikyrutstyret for ådemonstrere teknikker i hvordan hun lagerproffe negler. Kollega Amporn Stendal påIveland bygdeheim skal snart glitre på fin-grene.Når Lenette reiser hjem fra jobb, er det

nettopp dette hun som oftest gjør. Hunpakker utstyr for manikyr, hud-pleie eller fotterapi, for så åreise på hjemmebesøk tildem som ønsker det.Denne typen

hobby krever kom-petanse. Lenette bleferdig utdanna somfotterapeut medstipend fra Fagfor-bundet i juni i år.Hun har en langrekke kurs i å pleie såvel hud som negler. Det er mulig hun åpner en

egen salong en gang. I mellomtidagjelder hjemmebesøk på fritida, bortsett fraen gang i måneden: Da stiller Lenette oppmed hjelpende hender på SoN-senteret iKristiansand, et senter for rusavhengige. Påsenteret gis det gratis tjenester, og Lenettestiller opp med fotterapi.– Jo da, det går litt i ett, medgir Lenette.

Men det er ikke et problem.– Jeg trives med å være i aktivitet. Å møte

folk gir meg energi, det gir meg et kick. Åmøte mennesker på helt forskjellige plan

gjør at jeg forstår dem bedre. Aktiviteteneutfyller hverandre, forklarer hun.Forskjellen på å tilby fotterapi i et senter

for mennesker som har falt utenforsamfunnet, og på å stelle neglene til en brudforan bryllupet, kan vel knapt være større.Og nettopp dette, forklarer Lenette, gir et

bedre utgangspunkt i det dagligeomsorgsarbeidet på syke-

hjemmene.– Omsorgsarbeid ertøft. Vi knyttes tilmennesker som fallerfra. Å møtemennesker på andreplan er sunt. Det letterog utfyller det dagligearbeidet, men jeg lærerogså mye på fritida som

hjelper meg i jobben, sierhun.Mens herdemaskinen surrer

over de nylakkerte neglene tilAmporn, forteller Lenette at helsa er begyntå skrante.– For ei tid tilbake begynte arbeidet på

sykehjem å gå ut over ryggen, og gjorde atjeg måtte redusere til 80 prosent stilling. Da kom ideen om å fylle opp resten av tidamed fotterapi. Jeg trengte flere bein å stå på.Fra andre siden av bordet høres et langt

«wow». Amporn har akkurat tatt hånda ut av maskinen til Lenette. Det glitrer i neglene på dagligstua i sykehjemmet.

Lenette BebeAlder: 46 år

Jobb: Omsorgsarbeider ved Iveland bygdeheim og Evje sykeheim.

Hobby: Hjemmebesøk medmanikyr, hudpleie, fotterapi

og frivillig på senter for rusavhengige.

fel_62_Layout 1 20.11.12 14.32 Side 62

kon_63_Layout 1 21.11.12 11.39 Side 63

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

KLAR FORJULAS

BUDSKAPTorunn Sørensen (56) er

diakoniarbeider ved Svalbardkirke. Nå i desember skal hunreise rundt til fangststasjoner,til Ny-Ålesund og Barentsburgfor å formidle julas budskap i

mørket på 78 grader nord.

kon_64_Layout 1 21.11.12 12.26 Side 64

fagbladet 2012 12- kon

Documents