FAGPLAN FOR ANATOMI

Medisinsk embetsstudiumUniversitetet i Tromsø

2007

GENERELTBeskrivelse av faget.Anatomi er læren om kroppens oppbygning, helt ned til cellulært nivå. Mikroskopisk anatomi er læren om celler, vev og organer slik vi observerer dem i mikroskopet. Mikroskopisk anatomi deles gjerne i histologi, som er læren om vevenes og organenes oppbygning, og cytologi, som er læren om cellenes struktur. Makroskopisk anatomi er læren om organers utseende slik vi kan se dem med bare øyet. Makroskopisk anatomi omfatter også læren om skjelett, ledd, muskler og sener, samt blodkar, lymfekar og nerver.

Oppbygning og struktur er nært knyttet til funksjon. Anatomien er grunnlaget for å forstå kroppens normale funksjoner (fysiologi) og utvikling av sykdom (patologi).

LæringsmålHovedmålet med undervisningen i anatomi er at studentene skal tilegne seg kunnskaper om oppbygning av kroppen, inkludert de ulike organer og vev, slik at de kan forstå normal funksjon og sykdomsutvikling.

UndervisningsformerUndervisningen gis som forelesninger, kurs i histologi, demonstrasjoner av makropreparater, samt disseksjon på donerte legemer og kroppsdeler. I kurs 3 (bevegapparatet) skal studentene tilegne seg en del av kunnskapene i anatomi i form av problembasert læring. Faget undervises i 1. - 4. studieår. I løpet av 6. studieår skal studentene dessuten delta i ved obduksjoner hvor det blir fokusert på organenes makroskopiske anatomi og deres lokalisasjon i kroppen..

UndervisningsomfangHver student får 101 timer (+ histologi 1. studieår + øye + ønh) timers undervisning i anatomi i løpet av studiet. Undervisningen er fordelt på forelesninger, histologikurs og disseksjon/demonstrasjon av makropreparater.

46 timer forelesninger.32 timer mikrokurs23 timer disseksjon/demonstrasjon av makropreparater

Lærebøker

1. STUDIEÅR, HISTOLOGI

Histologi betyr vevslære (Gk. Histos, vev) og er læren om hvordan vev og organer er bygget opp. Histologiske undersøkelser er en sentral metode i utredning av en rekke sjukdommer som kreft, betennelser i indre organer, hudsjukdommer og muskellidelser. Undersøkelsen går i korte trekk ut på at man i lysmikroskopet studerer tynne snitt av vevsprøver som er skaffet til veie ved operasjoner, nålebiopsier og obduksjoner.

Læringsmål:Hensikten med dette grunnleggende kurset i normalhistologi er å gi studentene kunnskap om den mikroskopiske oppbygging (generelt), karakteristiske trekk (spesielt), lokalisasjon og hovedfunksjoner til ulike celler, vev og organer i kroppen vår. Gode histologiske kunnskaper er en forutsetning for senere læring av patologi.

Lærings- og arbeidsformer: det gis forelesninger (18 timer, hvorav 15 er oversiktsforelesninger direkte tilknyttet laboratorieøvelser). Hver oversiktforelesning, som omhandler et bestemt tema, etterfølges av en laboratorieøvelse over samme tema (15 øvelser á 1 time).

Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene i histologi er obligatorisk og en journal som skrives etter øvelsene skal godkjennes.

Plassering og varighet: Undervisningen gjennomføres i løpet av vårsemesteret 1. studieår.

Evaluering: Delemne 4 – Histologi og embryologi inngår som et av fire delemner i eksamen MED100/ ODO1001 ved avslutning av vårsemesteret.

Kjernelitteratur: Young et al (2006) Wheather’s Functional histology – a text and colour atlas. Dessuten vil det som gjennomgås på forelesningene, samt alle snitt som vi jobber med på labkurset, også være pensum.

Målbeskrivelse Studentene skal kunne:

MERK: målbeskrivelsen under er bare et første utkast. Baldur og Kjell skal arbeide videre med denne (dvs. omformulere/fjerne og/eller føye til mål).

Hovedmål (eller hva vi nå skal kalle disse)Studentene skal kunne:- beskrive den normale mikroskopiske oppbygningen til ulike celler, vev og organer

(som gjennomgås i laboratorieøvelsene i histologi) - identifisere ulike celler, vev og organer (som gjennomgås i laboratorieøvelsene i

normalhistologi) basert på deres karakteristiske/typiske trekk

Delmål (eller hva vi nå skal kalle disse)Studentene skal kunne:

- liste opp funksjoner til epitelvev- beskrive hva som er karakteristisk for epitelvev- kjenne til hvor i kroppen epitelvev finnes.- Kjenne til beliggenheten til serøse og mukøse hinner.- navngi og beskrive oppbygningen til undertypene av epitelvev- beskrive den strukturelle forskjellen mellom endokrine og eksokrine kjertler- kjenne til strukturelle forskjeller mellom ulike eksokrine kjertler - navngi og kjenne beliggenheten til eksokrine og endokrine kjertler - navngi og beskrive (histologisk) ulike typer binde-/støttevev- kjenne til beliggenheten til ulike typer binde-/støttevev- kjenne til hovedinndelingen av nervesystemet- kjenne til de to hovedtypene av celler i nervevev- kjenne til navn og bestanddeler til hovedtypene av nevroner- kjenne til oppbygningen til en nerve- identifisere nerver (i ulike snittplan) i et organ- kjenne til funksjon og beliggenhet til Schwannske celler og oligodendrocytter- kjenne til oppbygning, beliggenhet og funksjon til myelin.- kjenne til oppbygningen til et ganglion- kjenne til beliggenheten til et spinalganglion i forhold til (et tverrsnitt av) ryggmargen- kjenne til hvor i nervesystemet ganglier finnes- Navngi, beskrive og identifisere de tre typene muskelvev og deres muskelceller- kjenne til lokalisasjon og funksjoner til glatt muskulatur i kroppen vår- kjenne til de to hovedmåtene for dannelse av bruskvev- Navngi og kjenne til beliggenheten til de tre typene av bruskvev- Kjenne til oppbygning og karakteristiske trekk til de tre typene bruskvev- Kjenne til de to hovedmåtene for beindannelse - kjenne til oppbygningen av en rørknokkel- Kjenne til oppbygningen og karakteristiske trekk til kompakt og spongiøst beinvev- kjenne til blodets bestanddeler- kjenne til hvor blodceller dannes- navngi og identifisere ulike typer blodceller i normalt blodutstryk- kjenne til hva som menes med det systemiske kretsløpet (=det store kretsløpet) og

lungekretsløpet (=det lille kretsløpet)- Beskrive oppbyggingen til blodårer (i det store kretsløpet ) generelt og arterier, vener

og kapillærer spesielt.- Skille mellom/identifisere en arterie og dens ledsagende vene basert på strukturelle

forskjeller mellom disse.- Kjenne til funksjonen til en lymfeknute.- Kjenne til oppbygningen og karakteristiske trekk til en lymfeknute.- Kjenne til lokalisasjon og oppbygning til flerradet epitelvev (pseudostratified…

epithelium)- Kjenne til (to viktige) histologiske/strukturelle forskjeller mellom bronkier og

bronkioler- beskrive oppbyggingen av en alveolus/alveoleveggen- kjenne til funksjonen til type 1 og type 2 pneumocytteR- Identifisere lunger ut fra histologiske kjennetegn- Tema 12 Spyttkjertler: MÅLFORMULERING ER UNDER UTARBEIDING

- Tema 13 Tynntarmen: kjenne til oppbygningen av tynntarmveggen - YTTERLIGERE MÅLFORMULERING OM TYNNTARMEN ER UNDER

UTARBEIDING- Tema 14 lever: MÅLFORMULERING ER UNDER UTARBEIDING- 15: Beskrive/kjenne til nyrens oppbygning med særlig vekt på nyrelegemer og

nefronets ulike tubulære deler.- kjenne til de tre prosessene som er involvert i urindannelsen- kjenne til lokalisasjon og struktur til overgangsepitel.

Timebeskrivelse histologi

MERK: denne timebeskrivelsen er under utarbeiding og ikke ferdigformulert!

Intro 1 Omtale og definere emnet histologi. Orientering om histologiundervisningen.

Time 1 Introduksjon til epitelvev. Epitelvev og funksjoner. Hva karakteriserer epitelvev generelt. Klassifisering av epitelvev basert på beliggenhet og oppbygning. Serøse hinner og mukøse hinner (=slimhinner). Oppbygningen til de ulike typene av enlaget epitel. Artifakter (kommentar: omtales her eller in introen?). kort om galleblæra.

Time 2 Endokrine vs eksokrine kjertler: oppbygning, beliggenhet og funksjon Flerlaget

epitel. Hudens funksjoner og oppbygning i grove trekk.

Time 3 Beskrivelse av typene binde-/støttevev med hovedvekt på strukturen til fast fibret bindevev, løst fibret bindevev og fettvev.

Time 4 Nervesystemets hoveddeler. Hovedtypene av celler i nervevev. Hovedtypene av nevroner. Oppbygningen av en nerve. Myelin. Grå og hvit substans. Spinalganglier og ryggmarg.

Time 5 Hovedtypene muskelvev (og muskelceller): beliggenhet, funksjon og struktur. Litt om oppbygningen av en skjelettmuskel.

Time 6 Dannelse av bruskvev. Lokalisasjon og oppbygning til hovedtypene av bruskvev.

Time 7 Beindannelse. Oppbygningen til en rørknokkel. Beskrivelse av kompakt og spongiøst beinvev.

Time 8 Blodets bestanddeler. Litt om blodcelledannelse. Utseende til ulike typer blodceller. Litt om funksjon til ulike typer blodceller.

Time 9 Sirkulasjonssystemets oppbygning med hovedvekt på blodårer. Typene av blodårer av hva som skiller disse. Litt om lymfeårer.

Time 10 Lymfeknutens oppbygning og funksjon.

Time 11 Oppbyggingen til luftveiene og dets forgreininger. Alveolenes oppbygging. Celler i alveoleveggen og deres funksjoner.

Intro 2 Histologi og kreftdiagnostikk. En introduksjonsforelesning til gruppevis omvisning på patologisk anatomisk avdeling, UNN. Lars Uhlin Hansen: kan du eventuelt føye til/skrive om noe her?

Time 12 Spyttkjertler. Serøse og mukøse celler. YTTERLIGERE TIMEBESKRIVELSE ER UNDER UTARBEIDING

Time 13 Tynntarmens oppbygning. YTTERLIGERE TIMEBESKRIVELSE ER UNDER UTARBEIDING

Time 14 Leverens oppbygning og funksjoner.

Intro 3 En introforelesning om bruk av histologiske metoder i forskningssammenheng. YTTERLIGERE TIMEBESKRIVELSE ER UNDER UTARBEIDING

Time 15 Nyrenes oppbygning med hovedvekt på nefronets struktur. Prosessene involvert i nefronenes urindannelse. YTTERLIGERE TIMEBESKRIVELSE ER UNDER UTARBEIDING

LABKURS

HISTOLOGI: 15 ØVELSER Á 1 TIME:

1. Enlaget epitel2. Flerlaget epitel3. Binde-/støttevev4. Nervevev5. Muskelvev6. Brusk7. Beinvev8. Blod9. Sirkulasjonssystemet10. Lymfoid vev - lymfeknute11. Respirasjonssystemet12. Fordøyelsessystemet 1 – spyttkjertler13. Fordøyelsessystemet 2 – Tarm14. Fordøyelsessystemet 3 – lever15. Urinveissystemet - nyrene

STADIUM II

Kurs 3: Bevegapparatet

Målbeskrivelse:Studenten skal kjenne bevegelsesapparatets makroskopiske og mikroskopiske anatomi. Retningsgivende for hvor detaljert kunnskapene skal være, er at de skal gi grunnlag for en god forståelse av de pasientbeskrivelsene som tas opp i gruppearbeidet, ned til cellulært nivå der hvor dette er aktuelt. Videre skal kunnskapene i anatomi omfatte den grad av detaljer som er nødvendige for den kliniske undersøkelse av bevegelsesapparatet, og for gjenkjenning av de viktigste normale knokkelstrukturer på røntgenbilde.

Bevegelsesapparatets anatomi omfatter alle knokler, ledd og båndforbindelser. All skjelettmuskulatur, inkludert bekkenbunnens muskler, diafragma, svelgmuskler og ansiktets mimiske muskulatur, men unntatt øyets bevegelsesmuskler (som undervises i ”øyekurset”). Arterier, vener, lymfeårer og lymfeknuter i ekstremiteter, kroppsvegg, hals og hode, unntatt intrakranielle årer (som undervises i CNS-kurset). Spinalnerver og perifere nerver til bevegapparatet og huden. Hjernenervenes ekstrakranielle forløp og forsyning av hud, slimhinner og skjelettmuskulatur.

Det innebærer at studentene ved kursslutt skal:- I hovedtrekk kjenne de enkelte knoklers form og de viktigste landemerker på preparat, på røntgenbilde og på levende person.- Kjenne bygningen av de enkelte ledd og båndforbindelser i den grad som er nødvendig for å forstå leddenes bevegelighet.- Kjenne beliggenhet, utspring og feste av de enkelte sener og muskler eller muskel-grupper i den grad som er nødvendig for å forstå musklenes funksjon og kliniske undersøkelse.- Kjenne til de viktigste muskler som er nødvendige for å utføre de enkelte bevegelser.- Kjenne beliggenheten av seneskjeder og de viktigste bursae.- Kjenne forløpet av større perifere nerver, særlig deler av forløpet der nervene er spesielt utsatt for skade.- Kjenne de enkelte nervenes forsyning av muskler og hud områder slik at en ved bortfall av funksjonene kan identifisere hvilke nerve som er skadet. - Kjenne den segmentale hud innervasjon slik at en kan skjelne mellom skader av nerverøtter og skader av perifere nerver.- Kjenne hovedtrekkene i forløp og bygning av spinalnervene og de store nerveplexus.- Kjenne forløpet av de viktigste vener og arterier (unntatt innvollenes og sentralnervesystemets årer), hvor arteriepulsen kan kjennes og hvor den arterielle blodstrøm kan stanses ved utvendig trykk.- Kjenne beliggenheten av de viktigste gruppene av lymfeknuter og hovedtrekkene i lymfekarenes forløp.- Kjenne den mikroskopiske bygning av knokler, ledd, muskler, sener, fascier, seneskjeder og bursae, og disses utvikling, vekst og muligheter for remodellering og reparasjon etter skade.

Timebeskrivelse makroanatomi:1: Introduksjon til emne 3 2: Morfologiske grunnbegreper

3-4: Generell anatomi av overekstremiteten5: Generell anatomi av rygg/thorax/abdomen6: Generell anatomi av hode/hals7: Generell anatomi av underekstremiteten

Timebeskrivelse mikroanatomi (histologi)1: Støttevev/bindevev: Bindevev. Skjelettmuskulatur. Oppbygging

muskulatur og muskel mikroskopisk.

2: Ledd/periost: Leddvev, skjelettmuskulatur og brusk.

3: Bendannelse: Ben og bendannelse. Viktigste celletyper; bruskceller, osteoblaster, osteocytter og osteoklaster.

4: Perifere nerver: Mikroskopisk oppbygging av perifer nerve og spinalganglion: perikaryon, spinalganglion perikaryon, nevritter og dendritter, myelin og nervenes bindevev.

DISSEKSJONEn viktig del av anatomiundervisningen bygger på disseksjon av donerte lik. Her vil kullet være delt inn i grupper med disseksjonsveiledere tilstede. Man vil tilstrebe en systematisk disseksjon av muskler, nerver og blodårer i overekstremitet, rygg, thorax, abdomen, hode, hals og underekstremitet. Studentene skal følge detaljerte veiledningshefter gjennom hele disseksjonen. Før disseksjonen starter holdes egen introduksjonstime om disseksjon.

Disseksjon 1: Overekstremitet I

Disseksjon 2: Overekstremitet II (forts.)

Disseksjon 3: Overekstremitet III (forts.)

Disseksjon 4: Rygg

Disseksjon 5: Thorax

Disseksjon 6: Abdomen

Disseksjon 7: Hals

Disseksjon 8: Underekstremitet I

Disseksjon 9: Underekstremitet II (forts.)

Disseksjon 10: Underekstremitet III (forts.)

Demonstrasjon 1-3: Kranium

PROBLEMBASERT LÆRING

Det er satt opp 17 dobbelttimer for hver gruppe i problembasert læring (PBL I-XVII). I PBL timene tar man utgangspunkt i et sett av oppgaver som er reelle eller simulerte sykehistorier. Arbeidet med oppgavene har to faser som begge er like viktige:

1. Drøfting i gruppe med veileder til stede.2. Individuelt studium som forberedelse til neste gruppe time.

Denne undervisningsformen tar sikte på at studenten skal:- trenes i analytisk tenkning i forhold til kliniske situasjoner- trenes i å definere og tilegne seg den kunnskap som er nødvendig for å forstå en klinisk situasjon- tilegne seg den kunnskap som målbeskrivelsen angir, med utgangspunkter som er relevante til behovet for en slik kunnskap i praktisk legevirksomhet.

Den problembaserte undervisningen tar i første rekke sikte på å dekke fagene morfologi, ortopedi og røntgenologi. Antall forelesninger i disse fagene er sterkt redusert.

KURS 5: CNS

MÅLBESKRIVELSE

Ryggmargen Studentene skal kunne: - lage skjematiske tegninger over ryggmargens forskjellige avsnitt og seg-

ment- demonstrere og forklare oppbygningen av ryggmargens hvite og grå substans- redegjøre for de viktigste av ryggmargens lange opp- og nedstigende baner

som forbinder ryggmargen med andre snitt av nervesystemet

Hjernestammen- forklare hjernestammens hovedinndeling og demonstrere og tegne de viktigste

anatomiske landemerkene i hjernestammen- lage skjematiske tegninger av tverrsnitt fra de ulike nivå av hjernestammen og

tegne inn de viktigste banene og kjernene i de ulike avsnitt.

LillehjernenStudenten skal kunne:- demonstrere lillehjernens makroanatomi, dens inndeling og karforsyning samt

topografisk beliggenhet i forhold til resterende deler av sentralnervesystemet.

Studenten skal kunne redegjøre for:- de viktigste banene og kjernene som går innom lillehjernen og bruke dette til å

forklare lillehjernens funksjonelle anatomi.

StorhjernenStudentene skal kunne:- lage skjematiske tegninger av storhjernens oppbygning og inndeling.

På grunnlag av disse tegningene, makropreparater eller anatomiske modeller skal de kunne:- demonstrere hjerne-hemisfærenes inndeling i lapper, på lateralflaten og hemi-

sfærens medialflate- redegjøre for betydning av funksjon av assosiasjonsfibre, commisurfibre og

projeksjonsfibre i forbindelse med storhjernens oppbygning- vise på anatomisk modell og eventuelt ved skjematisk tegning basalganglienes

beliggenhet og funksjonelle betydning i forhold til hjernebarken, hjernens hul-rom, thalamus/hypothalamus, lillehjerne og capsul interna.

- forklare og tegne skjematisk de sentrale synsbaner i storhjernen.

Hjernens hinner og blodsirkulasjonStudentene skal kunne lage:- skjematiske tegninger av hjernehinnene og deres relasjoner til sentralnervesy-

stemet og til hjernens blodårer- studentene skal kunne forklare de tre hjernehinners særpreg og innbyrdes rela-

sjoner- redegjøre og tegne hjernens venøse sinus

- redegjøre og tegne hjernens arterier med spesiell vekt på circulus arteriosus cerebri.

HjernenerveneStudentene skal kunne lage:- skjematiske tegninger av de enkelte hjernenerver, deres utspring i hjernen,

deres innervasjonsområde og perforasjonssted i kraniet- redegjøre for de forskjellige hjernenervekjernene og funksjonelle komponenter

i hver enkel nerve.

Det autonome nervesystems oppbygning bli forklart og skissert opp, og det autonome nerve-systems inndeling i de parasympatiske og sympatiske fibre vil bli forklart med tegninger og lysbilder.

Det vil dessuten bli undervist i 2 timer mer generelt om sentralnervesystemets ulike kompo-nenter. Mye av dette er repetisjon fra tidligere og vi vil raskt gjennomgå neuronets opp-bygning, neuroglia og ta for oss begrepene degenerasjon og plastisitet. Det vil bli gitt en kort orientering om de morfologiske metoder man har til spesialundersøkelse av sentralnerve-systemet.

TIMEBESKRIVELSE

Timeantall Beskrivelse2 Oversikt over sentralnervesystemets anatomi.

1 Neuroner og gliaceller.

1 Hinner og hulrom. Hjernens ventrikkelsystem, plexus choreoideus, sirkulasjon av cerebrospinalvæske.

1 Ryggmarg. Snitt gjennom medulla spinalis. Enkelte descenderende og ascenderende baner. Hjernestammens anatomiske hovedtrekk

1 Afferente baner. Ulike sanser i hud og bevegappartet og sanseinntrykkenes sentralnervøse formidling. Thalamus

1 Motoriske baner fra cortex cerebri med hovedvekt på pyramidebanen. Basalganglier.

1 Cerebellum, makroskopisk og mikroskopisk oppbygging. Morfologisk og funksjonell inndeling.

1 Hjernenerver. Lokalisasjon av hjernenervekjernene. Hjernenervekjernene med systematisk inndeling av kjernene i generell somatisk afferent, spesiell somatisk afferent, visceral efferente, generelle og spesielle somatisk efferente

1 Sentrale synsbaner. N.opticus, tractus opticus, corpus geniculatum laterale. Synsstrålingen og area striata. Tractus opticus' projeksjon på pretectal region og dennes betydning for lysrefleks. De corticale reflekser.

1 Cortex cerebri

1 Hypothalamus og det limbiske system. Det autonome nervesystem.

1 Hjernens blodforsyning

DisseksjonDet arrangeres hjernedisseksjon der en går gjennom hjernens makroskopiske anatomi. Til disseksjonen er det laget veiledning, og det forutsettes at studentene arbeider selvstendig. Ryggmargens makroskopiske anatomi, inkl. spinalrøtter, spinalganglier, hinner og blod-forsyning, forutsettes kjent fra Kurs III "Bevegapparatet".

Hjernedisseksjonen varer 2 timer.

LÆREBØKER

Per Brodal: Sentralnervesystemet, Tano Forlag, 1990. Boken er på norsk og er en klassiker i sentralnervesystemets anatomi. Selv om boken går noe utover det pensum som blir gitt i CNS-kurset, anbefales boken på det beste.

Crossman AR & Neary D.: Neuroanathomy. Churchill Livingstone, Edinborough.

KURS 6: HUD

MÅLBESKRIVELSE-Studentene skal kunne beskrive og demonstrere i histologiske snitt følgende struktur:-de forskjellige lag i huden (epidermis, corium, subcutis)-lagene i epidermis (stratum corneum, lucidum, graulosum, spinale, basale)-hårsekker, talgkjertler, eccrine og apocrine svettekjertler, negler.

Studenten skal kjenne prinsippene for hudens innervasjon, samt redegjøre for den prinsipielle oppbygging av føleorganene.

TIMEBESKRIVELSE

Time 1: forelesningHudens normale histologi. Den normale histologi av epidermis, dermis og subcutis. Keratinocytter, melanocytter, kjertler.

Time 2: mikrokursSnitt fra tykk og tynn hud. Hudens normale histologi. Hår og negler. Nerveterminaler. Snitt fra hodehud og fingre.

KURS 8: RESPIRASJON

MÅLBESKRIVELSE

På levende modell kunne: - tegne opp pleuras og lungenes begrensning nedad, fortil og oppad- tegne inn lappegrenser- palpere costae fra 2. og nedover- palpere sternum med angulus, prosessus xiphoideus og fossa jugularis- palpere nedre thoraxappertu og angi grensene for den øvre- demonstrere virkningen av accessoriske respirasjonsmuskler.

På anatomisk preparat kunne:- være kjent med den normale lunges størrelse- identifisere trachea, carina, bronchier av 1., 2. og 3. orden og de største arterier og vener i

lungene- demonstrere diafragma med fester og centrum tendineum- demonstrere nervus phrenicus - demonstrere øvrige respirasjonsmuskler- demonstrere lymfeknuter i lungehilus og i mediastinum forøvrig

I histologisk snitt kunne:- identifisere bronchier- identifisere lunger med bronchier, alveoler og de forskjellige kartyper - identifisere føtal lunge.

TIMEBESKRIVELSE

Forelesninger: ????

Mikrokurs, 2 timerRespirasjonsorganenes mikroskopiske anatomi, mikroskopi av trachea, bronchier, lunger og pleura.

KURS 9: HJERTE/KAR

MÅLBESKRIVELSEKunne tegne projeksjon av hjerte og ostier på levende modell.På anatomisk preparat kunne lokalisere følgende:- pericardieposen og dens omslagsfold- hjertets fire hovedkammer med auriklene- septum og annulus fibrosus- ostier av årer som fører blod til og fra hjertet- coronararterier og coronarvener

På oppklippet hjerte kunne demonstrere og navngi følgende:- atrier og ventrikler- avgangen av coronararterier- innmunningen av sinus coronarius- klaffene- foramen ovale- lokalisasjon av ledningssystemet

Demonstrere og navngi følgende årer:- aorta og dets grener- pulmonalarterier- lungevener- vena cava superior og inferior med deres største tilførende årer

Kunne identifisere i histologiske snitt:- pericard- myocard- endocard- elastiske og muskuløse arterier- vener- kapillærer

TIMEBESKRIVELSE

2 timer HJERTETS ANATOMIDemonstrasjon av hjertets makroskopiske anatomi; hjertes forskjellige avsnitt, klaffesystemene og koronarsirkulasjonen. Det skal også legges vekt på hjertets topografiske og funksjonelle relasjoner i thorax.

1 time HJERTETS MIKROSKOPISKE ANATOMI (HISTOLOGI)Hjertets mikroskopiske og ultramikroskopiske struktur, også med demon-strasjon av patologiske trekk som følge av forskjellige sykdomstilstander. Gjennomgang av anatomisk substrat for kontraktile mekanismer og elektriske impulsutbreding.

3 timer DISSEKSJONDisseksjon av thorax, med studier av pleura, lungene, mediastinum og hjerte.

2 timer BLODÅRER - ANATOMI MAKRO/MIKRO (ANATOMI/HISTOLOGI)Blodårenes makroskopiske og mikroskopiske struktur. Klassifikasjon av årer. De store pulsårer og samleårers makroanatomi. Fremstilling av åresystemet i sin helhet på tvers av og gjennom de enkelte organsystemer.

KURS 10 - GASTRO-INTESTINALTRAKTUSKURS 10 - GASTRO-INTESTINALTRAKTUS

MÅLBESKRIVELSE

Makro anatomiGruppetimer basert på modeller, våtpreparater og ett helt legeme med organene in situ.

Mikrokursøsofagus, ventrikkel, tynntarm og tykktarmPancreasLever og galleveier

Det vil bli satt av tid til tegning av normalsnitt, og studentene oppfordres til å levere journal med følgende normaltegninger til retting etter siste mikrokurs

TIMEBESKRIVELSE

Time 1-2 Oversikt anatomi. Oversikt over anatomien i GI-tractus, lever, galleveier og pancreas, med hovedvekt på makroskopisk og topografisk anatomi. Dette er ment som en introduksjon som blir videreført i mikrokurs og gruppetimer i makropatologi. Det forutsettes at studentene tilegner seg kunnskaper utover innholdet i forelesningen.

Mikro ??

KURS 11: Det hematopoietiske system og immunforsvaret

MÅLBESKRIVELSE

Studentene skal kunne redegjøre for struktur og lokalisasjon av blodproduserende og lymfatisk vev. De skal også lære å gjenkjenne normalt forekommende celler i perifert blod, benmarg og lymfatisk vev.

TIMEBESKRIVELSE

1 GRANULOCYTTER OG MONOCYTTER. Cellenes struktur, funksjon og livssyklus gjennomgås

2 LYMFOID VEV OG BLODDANNENDE ORGANER. Lymfesystemet: Består av lymfeårer og lymfeknuter. Følgene gjennomgås: Struktur, lokalisasjon og funksjon. Dannelse og transport av lymfe Lymfoide organer: De lymfoide organer omfattes av lymfeknuter, milt, tymus og MALT (mucosal associated lymphoid tissue, inklusive tonsiller). Struktur, lokalisasjon og funksjon gjennomgås. Blodcelledannende organer: Etter fødsel omfattes dette av lymfoide organer og rød benmarg. Følgende gjennomgås: Den røde benmarg som hovedorganet for blodcelleproduksjon etter fødsel og de andre organer som deltar i blodcelledannelsen i fosterlivet (lever og milt).

2 LAB.KURS - LYMFOIDE ORGANER Mikroskopi og gjennomgang av snitt fra lymfeknute, tymus og milt

KURS 12: ENDOKRINOLOGI

MÅLBESKRIVELSE

Hypofyse og hypothalamusStudentene skal kunne ????

ThyreoideaStudentene skal kunne demonstrere på levende modell skjoldbruskkjertelens lokalisasjon, beskrive dens topografi og på preparat redegjøre for kjertelens makroskopiske anatomi og normalhistologi.

BinyrerStudentene skal kunne redegjøre for binyrenes topografi, makroskopiske anatomi og normale histologi.

Pankreas (endokrin del)Studentene skal demonstrere på preparat pancreas` lokalisasjon og topografi og de Langerhanske øyers histologi.

ParathyreoideaStudentene skal kjenne gl. parathyreoideas topografiske anatomi, spesielt variasjonen i antall kjertler og lokalisasjon og relasjon til gl. thyreoidea. De skal være kjent med parathyreoideas makroskopiske og mikroskopiske normalanatomi.

TIMEBESKRIVELSE

Timeantall Tittel Beskrivelse

1 Pancreas Anatomi

1 Thyreoidea Makroskopisk/topografisk anatomi, histologi

1 Binyre Binyrebarkens mikroskopiske anatomi.

1 Parathyroidea Parathyreoidea; makroskopisk/topografisk anatomi, histologi.

1 Hypofyse, hypotalamus Makroskopisk/mikroskopisk anatomi. Det hypofysære porta-kretsløp.

KURS 13: NYRE/URINVEIER/MANNLIGE GENITALIA

MÅLBESKRIVELSE

Studentene skal etter avsluttet kurs kunne redegjøre for nyrens, urinveienes og de mannlige genitalias makroskopiske, mikroskopiske og topografiske anatomi.

TIMEBESKRIVELSE

Forelesninger:

Timeantall Beskrivelse

2 Oversikt over normal anatomi i nyrer, urinveier og mannlige genitalia med hovedvekt på makroskopisk og topografisk anatomi.

1   Oversikt histologi

Gruppeundervisning med anatomiske makropreparater:2 timer.

Mikrokurs histologi: 2 timer.

KURS 14; GYNEKOLOGI/OBSTETRIKK/KVINNELIGE GENITALIA

MÅLBESKRIVELSE

TIMEBESKRIVELSE

Forelesninger:3 timer: Kvinnelig genitalia. Mammae. Timene inneholder gjennomgang av anatomi og histologi i ytre og indre kvinnelige genitalia med detaljert beskrivelse av vulva, vagina, portio, uterus og adnex. Videre gjennomås innervasjon og blodforsyning til de samme organene.Topografi og anatomi i bekkenet med detaljert beskrivelse av bekkenbunn, bekken (med relasjon til obstertrikken), samt forløpet av store arterier og vener og viktigste nerver som forsyner genitalia.

1 time: Utvikling av placenta og fosterutvikling. Beskrivelse av prinsippene for utvikling og vekst av placenta og fosterhinner. Beskriver detaljert prinsipper for de føste ukene av fosterutviklingen med dannelsen av endo- meso og ectoderm samt gastrulasjon og prinsippene for videre vekst.

Kurs:4 timer: Makroskopisk anatomi. Fosterutvikling.

2 timer: Mikroskopisk anatomi.