faktaflak om konsekvensutredning

2
Faktaflak om konsekvensutredning, februar 2010 Til: Gode krefter i Troms Fra: Martin H Argument: ”Vi trenger mer kunnskap”. - Ja, det gjør vi. Det er enda store kunnskapshull, selv om det vi vet i dag tilsier at områdene i LoVe er sårbare. Men mer kunnskap kan man best få gjennom prosessen med forvaltningsplanen. Regjeringa kan bestille alle de utredninger og kunnskap den ønsker, uten å ta skrittet til en konsekvensutredning som hvor startskuddet for oljeboring egentlig har gått og de videre utredningene bare er et spill for galleriet. - Hvis man ønsker mer kunnskap, hvorfor skal man da gjøre det på en måte som setter i gang en åpningsprosess? Hvorfor bruker man ikke da det grundigste redskapet man har – forvaltningsplanen, hvor det er naturens og fiskerienes tålegrense og ikke oljeindustriens behov som setter rammene. Argument: ”Lokalbefolkninga må bli hørt”. - Ja, det bør den. Men da kan man gjøre prosessen med forvaltningsplan åpnere og sørge for at kommuner, organisasjoner og bedrifter faktisk blir hørt der. - Hvis vi er misfornøyde med muligheten til å komme med innspill kan regjeringa endre muligheten til å bli hørt gjennom forvaltningsplanene allerede i neste regjeringskonferanse. Argument: ”En konsekvensutredning betyr ikke åpning” - Erfaring tilsier det motsatte. I hver av de tre konsekvensutredningene som har blitt gjennomført (en for Norskehavet, en for Skagerrak samt områdene rundt og en for den sørlige delen av Barentshavet), har store nye områder blitt åpnet for oljeleti ng. - Petroleumsloven slår fast at en slik utredning skjer med sikte på åpning. OLF, FrP og Ap har tidligere sagt at en konsekvensutredning er starten på en åpningsprosess (se sitater under) . At de nå, kun måneder senere, sier noe annet, kan tyde på at det ligger taktiske hensyn bak. Konklusjon: Vi bør ha en åpen debatt og ikke la skyggeargumentasjon føre til en konsekvensutredning som i praksis er en åpningsprosess. En konsekvensutredning sier man ja til når det er rimelig klart at man vil ha oljevirks omhet, og de siste usikkerhetene og eventuelle næringskonfliktene skal kartlegges. Konsekvensutredning = åpning Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresentant for FrP: “Alle vet at et ja til konsekvensutredning medfører ja til oljevirksomhet.” (ANB, 12.01.10) Per-Terje Vold, tidligere direktør i Oljeindustriens landsforening: “For oss i oljebransjen er konsekvensutredning synonymt med at området åpnes for olje- og gassvirksomhet” (ANB, 15.10.09) Raymond Johansen, generalsekretær i Arbeiderpartiet: “- Hvis man sier at man iverksetter en konsekvensutredning for å finne ut mer, så ligger det her en intensjon og et ønske om å starte oljevirksomhet.” (ANB, 11.11.09)

Upload: helen-ingrid-andreassen

Post on 07-Jul-2015

322 views

Category:

Documents


3 download

TRANSCRIPT

Page 1: Faktaflak om konsekvensutredning

Faktaflak om konsekvensutredning, februar 2010 Til: Gode krefter i Troms Fra: Martin H

Argument: ”Vi trenger mer kunnskap”.

- Ja, det gjør vi. Det er enda store kunnskapshull, selv om det vi vet i dag tilsier at områdene i LoVe er sårbare. Men mer kunnskap kan man best få gjennom prosessen med forvaltningsplanen. Regjeringa kan bestil le alle de utredninger og kunnskap den ønsker, uten å ta skrittet ti l en konsekvensutredning

som hvor startskuddet for oljeboring egentlig har gått og de videre utredningene bare er et spil l for galleriet.

- Hvis man ønsker mer kunnskap, hvorfor skal man da gjøre det på en måte som setter i gang en åpningsprosess? Hvorfor bruker man ikke da det grundigste redskapet man har – forvaltningsplanen,

hvor det er naturens og fiskerienes tålegrense og ikke oljeindustriens behov som setter rammene.

Argument: ”Lokalbefolkninga må bli hørt”.

- Ja, det bør den. Men da kan man gjøre prosessen med forvaltningsplan åpnere og sørge for at kommuner, organisasjoner og bedrifter faktisk blir hørt der.

- Hvis vi er misfornøyde med muligheten til å komme med innspill kan regjeringa endre muligheten til å

bli hørt gjennom forvaltningsplanene allerede i neste regjeringskonferanse. Argument: ”En konsekvensutredning betyr ikke åpning”

- Erfaring ti lsier det motsatte. I hver av de tre konsekvensutredningene som har blitt gjennomført (en for Norskehavet, en for Skagerrak samt områdene rundt og en for den sørlige delen av Barentshavet), har store nye områder blitt åpnet for oljeleti ng.

- Petroleumsloven slår fast at en slik utredning skjer med sikte på åpning. OLF, FrP og Ap har tidligere sagt at en konsekvensutredning er starten på en åpningsprosess (se sitater under) . At de nå, kun måneder senere, sier noe annet, kan tyde på at det l igger taktiske hensyn bak.

Konklusjon: Vi bør ha en åpen debatt og ikke la skyggeargumentasjon føre ti l en konsekvensutredning som i praksis er en åpningsprosess. En konsekvensutredning sier man ja ti l når det er rimelig klart at man vil ha oljevirks omhet, og

de siste usikkerhetene og eventuelle næringskonfliktene skal kartlegges.

Konsekvensutredning = åpning

Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresentant for FrP: “Alle vet at et ja ti l konsekvensutredning medfører ja ti l oljevirksomhet.” (ANB, 12.01.10)

Per-Terje Vold, tidligere direktør i Oljeindustriens landsforening: “For oss i oljebransjen er konsekvensutredning synonymt med at området åpnes for olje- og gassvirksomhet” (ANB, 15.10.09)

Raymond Johansen, generalsekretær i Arbeiderpartiet: “- Hvis man sier at man iverksetter en konsekvensutredning for å finne ut mer, så l igger det her en intensjon og et ønske om å starte oljevirksomhet.” (ANB, 11.11.09)

Page 2: Faktaflak om konsekvensutredning

Fakta om petroleumsloven og konsekvensutredning

En konsekvensutredning etter petroleumsloven er første skritt mot utbygging:

“§ 3-1. Åpning av nye områder

Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha.

Spørsmålet om åpning av nye områder skal forelegges lokale myndigheter og sentrale interesseorganisasjoner som kan antas å ha særlig interesse i saken.

Videre skal det ved offentlig kunngjøring gjøres kjent hvilke områder det foreligger planer om å åpne for petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder. Interesserte skal gis en frist på minst 3 måneder til å uttale seg.

I Norge har det blitt gjennomført tre konsekvensutredninger av større havområder med utgangspunkt i petroleumsloven; en for Norskehavet, en for Skagerrak samt områdene rundt og en for den sørlige delen av

Barentshavet. Ved samtlige ti lfeller har store nye områder blitt åpnet for oljeleting. Enkelte mindre områder har ikke blitt åpna, men alle konsekvensutredninger har ført ti l betydelig økt oljeaktivitet.

Sl ike konsekvensutredninger gjøres med tanke på åpning av havområdet. Historien gir oss med andre ord meget god grunn til å frykte at en konsekvensutredning av havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

I alle de nevnte konsekvensutredningene har det blitt gitt ti l latelse ti l oljevirksomhet i områder som statens miljøfaglige instanser mener burde være stengt. En konsekvensutredning er med andre ord alt annet enn en garanti for at miljøhensyn blir vektlagt, snarere tvert imot. OLF sier de ønsker kunnskap, men advarslene fra de

miljøfaglige etatene hindret ikke oljeboring.