faktarapport pÅ sko og helseproblemer. · faktarapport pÅ sko og helseproblemer. skoens...

FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER.

Skoens ergonomiske egenskaper er en underkommunisert faktor til fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer.

Sko, bevegelse og helse

Forfatter: Terje Haugaa

DEL 1

Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

Innledning.

I 1992 var jeg ansatt som Adjunkt med opprykk ved fotterapeutlinja ved Asphaugen

videregående skole (i dag Bodø videregående skole) i forbindelse med et forprosjekt til

hovedfag valgte jeg å gjennomføre et pilotprosjekt på Glomfjord i Nordland.

Forprosjektet hadde som mål å kartlegge utbredelsen av fotproblemer hos brukere av

vernesko (i dag sikkerhetssko). Resultatet viste at over 50 % hadde ett eller flere

fotproblemer.

I 1994 sto fotterapeututdannelsen i Norge fremfor en ny "reform" R-94, som jeg var

deltagende i utformingen av. For første gang ble det utarbeidet en opplæringsplan til

utdannelse av helsepersonell i Europa som satt fokus på lære om sko og helse

(ingen læreplaner i Europa hadde dette).

I 1995 var jeg medforfatter til fire lærebok innen fotterapi. Jeg skrev bl.a. om sko og

helse, med fokus på skoens betydning på utvikling, opprettholdelse, og forverrende

på fotproblemer, og utarbeidet en ergonomisk test av sko (ISBN/EAN:

9788200419235), som for første gang satt fokus på sko og helse. Dette fagområdet

har jeg arbeidet svært meget med. Jeg har vært opptatt på å forbedre sko i henhold

til fotens funksjon. Noe jeg gradvis har lykkes med.

I 1999 utviklet jeg en såle (Patent.nr: 311602- no), som ble benyttet av Forma

Skofabrikk til sine vernesko, sålen var utformet slik at den senket ned forfoten i

plantigrad. Forma Skofabrikk benyttet denne sålen i ca. 400.000 par vernesko over

tid. Tilbakemeldingen var svært positiv. Fra 1999 til 2006 ble sålen videreutviklet til å

ta hensyn til alle biomekaniske funksjoner i underekstremiteten når vi går. Da utviklet

jeg et Biomekanisk supportsystem (senere omtalt som BMS), det er en konstruksjon

som kan integreres på en innleggsåle eller konstrueres direkte i sko. Begge

metodene har vært uttestet med oppsiktsvekkende resultat.

I et samarbeid med Bata Industrials ble sålens funksjon overført til en konstruksjon

som ble integrert i sikkerhetsskoen til Bata Industrals, det ble nøyaktig gjennomgått

EPIOS verdiens betydning, og at BMS kunne ikke integreres i sko med lavere EPIOS

verdi en 45. Skoen fikk navnet Walkline. BMS systemet ble patentert i 2009

(Paten.nr; 2003744 - nl).


Metodebruk.

Metode er de verktøyet vi benytter for å innhente relevante data som grunnlag til å gi

ett resultat, eller konklusjon. Et resultat blir aldri bedre enn den metoden som er

benyttet.

Verktøykassen du har med deg:

Vi har vanligvis med oss noen "verktøy" fra: Det du har med fra utdannelsen – det du

opparbeider deg gjennom erfaring – dine interesser i faget - det som forskningen gir

av faglige utfordringer i forhold til samfunnets behov, og pasientens krav.

Innhentning av kildedata

I undersøkelsen: "Hvordan sko med og uten Biomekanisk supportsystem innvirker på

fot, legg, og kneproblemer". Har Bata Industrials Europe stillet med modifiserte og

umodifiserte sko (identiske med og uten BMS), industrien stillet med testkandidater,

og jeg var prosjektleder og dataansvarlig for undersøkelsene. Oppstart for

undersøkelsen var i 2007, og konklusjon i 2014. Så et tar tid.

Prosjekt draft

Hvem skal undersøkes (bedrift, gruppe, og hvem gjør hva)? Hva skal undersøkes

(fotproblemer, sko, andre sider)? Hvordan skal undersøkelsen gjennomføres

(spørreskjema, tester, antall, type undersøkelse, analyser, ansvarsfordeling)? Hvor

skal undersøkelsen foregå (på bedrift, gruppe, klinikk)? Hvorfor er undersøkelsen

viktig (for deg, yrkesgrupper, produsenter, samfunnsmessig, eller for utdanning)? Når

skal ting gjennomføres (tidslinje, plan, delprosjekt)? Konklusjon og resultat

(hvordan presentere dette, kontrollere validiteten av konklusjonen og resultatet)?

Bruk av resultatene

Resultatene må benyttes til å øke kunnskapen hos behandlere, skoprodusenter, og

utdanningsinstitusjoner på de funn som er gjort, og hva som må iverksettes for å

forbedre resultatene. For å nå dette har jeg laget separate fagområder fordelt på 15

manualer, 5 kompendier, og et dataprogram som dekke «hele» faget. Samarbeid

med Høgskolen i Buskerud, Norske fotterapeuters forbund, bedriftshelsetjenester.


Metodene jeg har utviklet, og benyttet til å innhente data er:

Arbeidsplassprofil: Vurdere arbeidsutførelsen til de som er på den arbeidsplassen

undersøkelsen skal foregå, lese seg opp på bedriften (meny 2.1.4, manual?).

Selvrapportering: Levere ut et skjema som spør om fot, legg, kne, rygg, og

egenerfaring med de skoene de bruker i dag. Når det iverksettes tiltak gjøres en

tilsvarende undersøkelse ved avslutning av undersøkelsen, besvarelsene

sammenlignes for å se effekt av tiltak på individ, avdeling, bedriftsnivå (meny 2.1.1)

EPIOS: Ergonomic point index on shoe er en klassifisering av skoen i forhold til

brukergruppe og brukerbehov. Basert på de 18 intervensjonsfaktorene som er

identifisert på sko (manual 7 – kapittel 15).

Datapedografi: Såle som viser belastning mellom fot, sko, og underlag (meny 2.1.7)

Føringstester: Biomekanisk grunntester (kalibrering) over foten og

underekstremitetens status (meny 2.1.5 – 2.1.6)

Tolkning: Alle data legges til grunn, og dette settes opp slik at man kan differensiere

mellom fotproblem, og sko problem.

BMS: Biomechanical supportsystem er en konstruksjon som posisjonerer foten

riktigere under gange (manual 12).

Statistisk dataprogram var:

Epidata: Svarene fra selvrapporteringsskjemaet legges inn på en statistisk database

som er utviklet til dette formålet


Innhold

Sammendrag. ............................................................................................................. 8

1. Undersøkelse av ansatte i et fengsel .................................................................... 14

1.1 Fotsmerter ....................................................................................................... 14

1.2 Knesmerter ..................................................................................................... 14

1.4 Ryggsmerter ................................................................................................... 14

1.5 Antall samlet med smerter .............................................................................. 15

1.6 Egenopplevelse av skoene ............................................................................. 15

2. Undersøkelse av ansatte i industrien (N=80) ........................................................ 16

2.1 Fotsmerter – oppstart uten BMS ..................................................................... 16

2.2 Knesmerter ..................................................................................................... 16

2.3 Leggsmerte ..................................................................................................... 16



3. Industri med sko som har BMS. N= 80 ................................................................. 18

3.1 Fotsmerter - Slutt med BMS. ........................................................................... 18

3.2 Knesmerter ..................................................................................................... 18

3.3 Leggsmerter .................................................................................................... 18



3.6 Biomekaniske tester med BMS. N=80 ............................................................ 19

4. Undersøkelse av ansatte innen Oljeindustrien (Blindtest). N= 56 ......................... 20

4.1 Fotsmerter - Oppstart uten BMS. .................................................................... 20

4.2 Knesmerter ..................................................................................................... 20

4.3 Leggsmerter .................................................................................................... 20

4.4 Ryggsmerter ................................................................................................... 20



5. Oljeindustri med sko som har BMS (Blindtest). N= 56 .......................................... 22

5.1 Fotsmerter – Slutt med BMS ........................................................................... 22

5.2 Knesmerter ..................................................................................................... 22

5.3 Leggsmerter .................................................................................................... 22

5.4 Ryggsmerter ................................................................................................... 22



6. EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler ..................................................... 24

6.1 Sammenhengen mellom EPIOS og behandlingseffekt med såler. N= 200 ..... 24


6.2 Utbredelse av fot, kne, leggsmerter ................................................................ 24

6.3 Utbredelse av smerter i forfot og tær i forhold til grad av konkavitet ............... 25

6.4 Bevegelse av Os naviculare under gange i sko med akseavvik. ..................... 25

7. Utvikling i et 20 års perspektiv .............................................................................. 26

7.1 Hva har skjedd med fot, legg, og knesmerter på 20 år? .................................. 26

7.2 Har skoene blitt varmere de siste 20 år? ......................................................... 26

7.3 Har skoene bedre komfortopplevelse i dag? ................................................... 26

8. Fotsmerter hos barn og unge ............................................................................... 27

8.1 Fotsmerter i forskjellig aldersgruppe. N=150................................................... 27

8.2 Fot, og knesmerter i aldersgruppe 15-16 år. N= 150 ...................................... 27

9. Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. .............................. 28

9.1 Behandlingseffekt av tiltak. N=180 .................................................................. 28

9.2 Effekt av innleggsåler. N=80 ........................................................................... 28

10. Varme og tørketid på sko .................................................................................... 29

10.1 Varme generering i sko om sommer. Bakke temp: + 18° .............................. 29

10.2 Varme generering i sko om vinteren. Bakke temp: -2° .................................. 29

10.3 Timer tørketid på sko. ................................................................................... 29

11. E-med analyse av sko ........................................................................................ 30

11.1 Tolkning av E-med ........................................................................................ 30

11.1.1 Venstre fot barbent kraftbelastning .............................................................................. 30

11.1.2 Venstre fot barbent areal ............................................................................................... 31

11.2 Tolkning av trykk analyse .............................................................................. 32

11.2.1 Venstre fot barbent (kalibrering) ................................................................................... 32

11.2.2 Venstre fot barbent ......................................................................................................... 33

11.2.3 Militær støvel (boots) ..................................................................................................... 34

11.2.4 Traxx flat + kutt av gelenk ............................................................................................. 35

11.2.5 Traxx normal ................................................................................................................... 36

11.2.6 Walkline med BOA ......................................................................................................... 37

11.2.7 Walkline modifisert snøring (låsing) bak mot hæl...................................................... 38

11.2.8 Walkline med kompositt tåvern .................................................................................... 39

11.2.9 Walkline med Lenzi binnsåle (myk – fleksibel) .......................................................... 40

11.2.10 Walkline Roger (hard binnsåle) .................................................................................. 41

11.2.11 Walkline med kuttet gelenk ......................................................................................... 42

11.2.12 Walkline uten gelenk .................................................................................................... 43

11.2.13 Walkline Terje Shank ................................................................................................... 44

11.2.14 Walkline med stålplate (spikertramp) ........................................................................ 45

11.3 Kraftbelastning alle sko ................................................................................. 46


11.4 Areal alle sko ................................................................................................ 48

11.5 Trykk alle sko ................................................................................................ 50

11.6 Samlet verdier fra test av sko ........................................................................ 52

11.6.1 Barfot venstre (Kalibrering) ........................................................................................... 52

11.6.2 Militærstøvel .................................................................................................................... 52

11.6.3 Traxx flat + kutt av gelenk ............................................................................................. 52

11.6.4 Traxx Normal ................................................................................................................... 53

11.6.5 Walkline med Boa ........................................................................................................... 53

11.6.6 Walkline med endret snørestykke ................................................................................ 53

11.6.7 Walkline med kompositt tåvern .................................................................................... 54

11.6.8 Walkline med Lenzi binnsåle ........................................................................................ 54

11.6.9 Walkline med Roger binnsåle ....................................................................................... 54

11.6.10 Walkline med kuttet gelenk ......................................................................................... 55

11.6.11 Walkline uten gelenk .................................................................................................... 55

11.6.12 Walkline med ny gelenk Terje .................................................................................... 55

11.6.13 Walkline med stålplate (spikertramp) ........................................................................ 56

12. Kontrollert studie av Os naviculare, og Toe off i sko med akseavvik. ................. 57

12.1 Os naviculare i sko med akseavvik ............................................................... 58

12.2 Toe off plassering i sko med akseavvik ......................................................... 59

13. Test av varme i sko med, og uten innleggsåle (Kreta) ........................................ 60

13.1 Barfot med innleggsåle (WL) ......................................................................... 60

13.2 Barfot uten innleggsåle (WL) ......................................................................... 60

13.3 Barfot i Asics sports sko med innleggsåle ..................................................... 61

13.4 Barfot i Asics sports sko uten innleggsåle ..................................................... 61

14. Tabeller tørke og varme ...................................................................................... 62

14.1 Tørketid på marsjstøvler/ fjellsko ................................................................... 62

14.2 Tørketid lavsko – ISO EN 20345;2011 .......................................................... 63

14.3 Temperatur i lavsko – ISO EN 20345;2011 ................................................... 64

15. EPIOS og BPI ..................................................................................................... 65

15.1 EPIOS ........................................................................................................... 65

15.2 BPI (Biomechanical Point Index) ................................................................... 66

Diskusjon .................................................................................................................. 67

Kunnskapskrav: ........................................................................................................ 67


Forklaring til Sumscore, og forståelse av presentasjon:

1.1 Fotsmerter – N= 40

Bedrift 1 2 3 4 5 6 Sumscore

1. Ankel 5 % 10 % 0 % 10 % 0 % 0 % 25 %

2. Hæl 10 % 0 % 5 % 5 % 10 % 10 % 40 %

3. Midtfot 5 % 5 % 5 % 5 % 0 % 0 % 20 %

4. Under fot 5 % 10 % 5 % 5 % 5 % 0 % 30 %

5. Forfot 0 % 10 % 5 % 21 % 5 % 5 % 46 %

6. Tærne 10 % 10 % 5 % 0 % 0 % 16 % 41 %

Sumscore 35 % 45 % 25 % 46 % 20 % 31 % 202

Tallverdien her er summen av alle tall vertikalt. Sumscore skal deles på antall. Her er det: 202: 6 = 33,7 % i snitt. Sumscore skal sammenfalle horisontalt og vertikalt.

Smerteopplevelse av sitt problem. 0 = ingen smerter eller problemer. 6 = konstant store smerter hele tiden.

Forskningsområde

Bedrift - virksomhet

Antall deltakere

Prosent av antall som har smertenivå fra 1-6.

Antall prosent som har smerter i området (1-6)


Sammendrag.

Resultatene viser klar sammenheng mellom skoens ergonomiske egenskaper, og fot,

kne, og leggsmerter. Testen viser også at skoens ergonomiske egenskaper har

betydning for bevegelse i fot, og ekstensjon i hofte (steglengde).

Vi har store undersøkelser som viser at 55 % av den yrkesaktive delen av

befolkningen har en eller flere fotsmerter. Vi ser også at arbeidssko i hovedsak er

produsert på basis av volum salg, og ikke kunnskapsbasert salg om sko og helse.

• Brukerne er lite fornøyd med arbeidsskoene (1.6, 2.5), mange bruker

innleggsåler unødvendige, og de fleste mener at skoen har betydning for sine

fot, kne, og leggsmerter. Dette bekreftes ved at de opplyser at de blir bedre i

sine smerter nå de ikke bruker arbeidsskoen, og bedre når de har ferie.

• Undersøkelse av skorelaterte fotsmerter ser vi en klar sammenheng mellom

EPIOS verdier (6.1), og utbredelse av antall kandidater med fotsmerter. I den

samme tabellen ser vi at såler har ingen eller negativ effekt på sko som har

lavere EPIOS verdi en 45.

• Akseavvik (6.2) som også kalles "bananform" ser vi en klar sammenheng

mellom graden av avvik og utbredelse av antall fot, legg, og knesmerter, hos

brukere av de forskjellige merkene. Med større avvik og frekvensen av

smerter.

• Konkavitet (6.3) måles i millimeter. De fleste sko har en produksjonskonkavitet

på 4 millimeter (lest, binnsåle). Vi ser at det er en sammenheng mellom grad av

konkavitet og utbredelse av smerter i forfot, og tær.

• Naviculare er sentral i støtdempingsapparatet, og for torsjonen i foten.

Undersøkelser viser at Os naviculare reduserer plantar bevegelsen ved økt

akseavvik markant (6.4).

• Fot, og knesmerter har ikke endret seg på 20 år (7.1), leggsmerte har avtatt.

Skoen er blitt varmere, og komfortopplevelsen har bedret seg. Formen og

konstruksjonen er den samme. Varmen øker ved økt mykhet av yttersålen, og

nåtlingen er overforet innvendig. Materialene som brukes til foring innvendig er

vanligere i dag, og gir økt komfortopplevelse.


• Fotproblemer hos barn og unge i forskjellige aldersgrupper (8.1, 8.2).

Aldersgruppen 13-15 år har mindre utbredelse av fotproblemer enn

aldersgruppen 15-16 år som har den høyeste utbredelse av fotproblemer, så

avtar det i aldersgruppen 17-19 år. Årsaken til dette kan ha med vekst og

muskulær tilpasning i foten.

• Behandling av plantarfasciitt og leggsmerter har ingen eller liten effekt på

behandling hos Fotterapeuter, Ortopediingeniører, Fysioterapeuter,

Kiropraktorer (9.1), men derimot Biomekanisk Terapi har signifikant effekt.

Innleggsåler for uspesifikke fot, legg, og kneproblemer (9.2) har heller ingen

målbar effekt over en periode på 4 måneder.

• Temperaturen i skoen under kontrollert bruk (10.1) viser en forskjell i sommer

temperatur på nest 5°, og vinter temperatur ca 3°. Tørketiden på sko varierer

fra 36 timer til over 84 timer.

Sikkerhetsskoene (ISO EN 20345; 2011) som ble benyttet før testen her beskrevet

uten BMS hadde forskjellige EPIOS verdi. Den laveste har en EPIOS verdi 25 og den

høyeste har EPIOS verdi på 45. Sko med BMS er konstruert i henhold til

dokumenterte intervensjonsfaktorer i sko, og har en EPIOS verdi 73.

• Resultatene fra gruppen Industri og Oljeindustri viser en signifikant reduksjon

av fot, kne, og leggsmerter hos antall kandidater ved bruk av sikkerhetssko

med BMS i forhold til uten BMS (Tabell 1.). Viser også en klar reduksjon av

antall fot, kne, og leggsmerter hos kandidatene (Tabell 2.).

• Resultatene fra gruppen Oljeindustri viser en sterk reduksjon av antall

fotsmerter hos kandidatene, og leggsmerter (Tabell 2.).

• Resultatet ved bruk av BMS (Tabell 3) viser en økt bevegelse i ankelleddet på

3.5°, og økt dorsalfleksjon av stortåa på ca 2°.

• Resultatene om Ryggproblemer (hofte, rygg nede, rygg oppe, nakke, skulder, arm)

i gruppen som testet BMS er oppsiktsvekkende, da selvrapporteringen av

ryggproblemer ble redusert med ca 40 % fra samme gruppe før de brukte sko

med BMS (Tabell 4).


Totalt antall personer i prosent som har opplyst smerter med og uten bruk av BMS i sko.

Bedrift 2. Industri med og uten BMS 3. Oljeindustri med og uten BMS

Uten BMS Med BMS Uten BMS Med BMS

Fotsmerter 67 % 43 % 60 % 36 %

Knesmerter 49 % 40 % 47 % 36 %

Leggsmerter 46 % 40 % 42 % 20 %

Tabell 1 Resultatene fra testperiode er etter 6 måneders bruk.

Totalt antall smerter (Sumscore) som er angitt uten, og med bruk av BMS i sko.

Bedrift Industri med og uten BMS Oljeindustri med og uten BMS

Uten BMS Med BMS Uten BMS Med BMS

Fotsmerter 223 142 237 85

Knesmerter 98 84 97 81

Leggsmerter 46 39 42 20

Tabell 2 Resultatene fra testperiode er 6 måneders bruk.

Ryggproblemer Uten BMS Med BMS

Hofte 34 % 23 %

Rygg (nede) 65 % 38 %

Rygg (oppe) 27 % 4 %

Nakke 34 % 26 %

Skuldre 35 % 30 %

Arm 19 % 12 %

Sumscore: 214 133

Tabell 4 Viser resultat av selvrapporterte problemer før og etter BMS

Biomekaniske tester med BMS. N=80 Høyre Høyre Venstre Venstre

Periode Start Slutt Start Slutt

Dorsalfleksjon fot - Grader 18,20° 22.10° 19.10° 23.20°

Dorsalfleksjon stortå - Grader 37,0° 39.0° 33,87° 35,37°

Tabell 3 Viser bevegelsesverdier før og etter testperiode med BMS


Teoretisk bakgrunn /Tidligere arbeider:

Siden begynnelsen av 1990 har jeg arbeidet med og "finne" svaret på hvorfor det er

så mange som har uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. Jeg har observert at

utbredelsen av fotproblemer henger sammen med skoens ergonomiske egenskaper.

I dag har jeg identifisert 18 faktorer ved sko som kan: utløse, opprettholde, eller

forverre uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. Den eneste publiserte ergonomiske

test av sko er å finne i Fotterapeuten 1 (ISBN/EAN: 9788200419235), som for første

gang satt fokus på sko og helse. Jeg har ikke funnet annen litteratur, publikasjoner,

eller forskning som har beskrevet sko som etiologisk faktor til fot, legg, og

kneproblemer.

Forsøksmetodikk:

For å få svar på om en sko med Biomekanisk supportsystem (BMS) har

forebyggende, og behandlende effekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer ble

et forskningsprosjekt etablert sammen med Bata Industrials.

Alle kandidater som deltar i uttesting av sko må føre ut et selvrapporteringsskjema

(meny 2.1.2), svarene fra skjemaet gir oversikt på utbredelse, og antall av uspesifikke

fot, legg, kneproblemer, og annen informasjon av vesentlig betydning.

Kandidatene i uttestingen av BMS er representert fra industri og oljeindustri.

Kandidatene har ført skjema før oppstart av testen dette for å få informasjon om

status før testen av BMS. Selvrapporteringsskjema føres også ved avslutning av

testen som er etter 6 måneder, dette for å få ny status av effekt ved bruk av BMS.

Ved BMS test blir det gjennomført målinger av resultat fra føringstester før, og etter

(meny 2.4). Totalt er det 449 deltakere som har deltatt i kartlegging (meny 1). Samlet

har 106 kandidater deltatt i test av sko med BMS i forskjellige faser.

Jeg har konsentrert meg om 80 kandidater fra landindustri, og 56 fra oljeindustri som

her samlet blir presentert. Industrien er det gjennomførte 80 føringstester av 80

kandidater før og etter testperioden. Føringstester er ikke gjennomført for

testkandidatene fra oljeindustri. I tillegg blir det presentert en kartlegging av ansatte i

et Norsk fengsel.


Kapittelbeskrivelse:

Kapittel 1. Undersøkelse av ansatte i et fengsel.

• Ansatte går ca 10-15.000 steg per arbeidsdag. Lange gangflater, hardt

underlag, innendørs, dårlige arbeidssko. Gjennomførte føringstester på 9

ansatte, der resultatet var at alle hadde nedsatt bevegelse.

Kartleggingsundersøkelse uten oppfølgning. 40 Testpersonene tilfeldig.

Kapittel 2 og 3. Kartlegging fra industri tester sko med og uten BMS

• Ansatte går ca 9-11.000 steg per arbeidsdag. Kandidatene er fra forskjellige

virksomheter som spenner fra varmt innemiljø, harde gulv, store flater til

utemiljø sommer og vinter. Testgruppen for BMS hadde alle skostørrelse 42

(prosjektøkonomiske hensyn). Det ble gjennomført målinger av resultat fra

føringstester før og etter. 373 testpersoner på kartlegging. 80 testpersoner

som benyttet sko med BMS er grunnlaget for denne presentasjonen.

Kapittel 4 og 5. Kartlegging fra Oljeindustri som tester sko med og uten BMS

• Alle deltakere gjennomførte en selvrapporteringsundersøkelse før test av sko

med BMS. Sko og skjema gikk via en tredjeperson slik at forskeren og

produsenten ikke var involvert i annet en og lever skjema, tolke besvarelse, og

levere sko. 56 testpersoner på kartlegging, og den samme gruppen på sko

med BMS. Testen er en "blindtest". Her er det ikke foretatt føringstester.

Kapittel 6. EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler

• Sammenhengen mellom sko og fotproblemer. Skoene er vurdert etter EPIOS,

sko og akseavvik, og sko og konkavitet.

Kapittel 7. Utvikling i et 20 års perspektiv

• Hva har skjedd med sko og fotproblemer i et perspektiv på 20 år? Er

behandlingene blitt bedre? Er det blitt mindre fotproblemer?


Kapittel 8. Fotproblemer hos barn og unge

• Utbredelse av fotsmerter hos barn og unge 13-19 år er oppsiktsvekkende. Er

det noe helsepersonell som er kompetent til og griper fatt i dette?

Kapittel 9. Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer

• Det er vel åpning for å vurdere effekten av tradisjonell behandling til denne

pasientgruppen?

Kapittel 10. Varme og tørketid på sko

• Material og foring av skoen har stor innvirkning på tørketid og

varmeproduksjon.

Kapittel 11. E-med analyse av sko

• Trykkplate og analyse av vektfordeling, og trykk mellom sko og underlag.

Kapittel 12. Kontrollert studie av Os naviculare, toe off i sko med akseavvik

• Kontrollert studie av bevegelsen av Os naviculare i sko med forskjellig

akseavvik, og sko med BMS. Det samme med Toe Off.

Kapittel 13. Varmetest av sko med og uten innleggsåle barbent (Kreta)

• Sammenligner sko med syntetisk nåtling med fullær, med og uten innleggsåle,

barbent.

Kapittel 14. Tabeller Tørketid og Varme i sko

• Hvor lang tid bruker forskjellige sko på å blir tørr, og hvor varm blir skoene.

Kapittel 15. EPIOS og BPI

• Illustrasjoner på inkluderende metoder både på EPIOS og BPI.


1. Undersøkelse av ansatte i et fengsel

På oppfordring fra et fengsel i Norge, ble det gjennomført en kartlegging på

utbredelse av muskel og skjelett lidelser hos ansatte i fengselet. Dernest ble

grunnlaget presentert, og råd om kriterier for valg av riktigere fottøy presentert.

1.1 Fotsmerter

Fengsel 1 2 3 4 5 6 Sumscore

Ankel 5 % 10 % 0 % 10 % 0 % 0 % 25 %

Hæl 10 % 0 % 5 % 5 % 10 % 10 % 40 %

Midtfot 5 % 5 % 5 % 5 % 0 % 0 % 20 %

Under fot 5 % 10 % 5 % 5 % 5 % 0 % 30 %

Forfot 0 % 10 % 5 % 21 % 5 % 5 % 46 %

Tærne 10 % 10 % 5 % 0 % 0 % 16 % 41 %

Sumscore 35 % 45 % 25 % 46 % 20 % 31 % 202

1.2 Knesmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore

Kne lat 5 % 0 % 0 % 0 % 5 % 0 % 10 %

Kne med 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 30 %

Kne ant 21 % 5 % 16 % 0 % 5 % 5 % 52 %

Kne post 16 % 5 % 5 % 0 % 0 % 0 % 26 %

Sumscore 47 % 15 % 26 % 5 % 15 % 10 % 118

1.3 Leggsmerte 1 2 3 4 5 6 Antall

Legg 10 % 10 % 16 % 10 % 5 % 21 % 72 %

1.4 Ryggsmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore

Hofte 21 % 21 % 10 % 0 % 5 % 5 % 62 %

Rygg-Nede 5 % 5 % 21 % 16 % 10 % 10 % 67 %

Rygg-Oppe 5 % 10 % 5 % 0 % 5 % 10 % 35 %

Nakke 10 % 26 % 5 % 21 % 5 % 5 % 72 %

Skulder 5 % 16 % 21 % 5 % 0 % 5 % 52 %

Arm 26 % 10 % 5 % 0 % 0 % 5 % 46 %

Sumscore 72 % 88 % 67 % 42 % 25 % 40 % 334


9 kandidater ble testet med føringstester. Samtlige hadde nedsatt bevegelse.

Kommentar:

Fotsmerter: Hæl 40 % - Vurdering 5 og 6 Forfot 46 % - Vurdering 4 Tærne 41 % - Vurdering 6 Sumscore totalt: 202 Knesmerter: Kne ant 52 % - Vurdering 1 Sumscore totalt:118

Leggsmerter: 72 % - Vurdering 6

Ryggsmerter: Hofte 62 % - Vurdering 2 Rygg nede 67 % - Vurdering 3 Nakke 72 % - Vurdering 2 og 4 Sumscore totalt: 334

Det er bare 37 % som er fornøyd med skoen. Skoen er varm 89 %, og mange er plaget med

fotsvette 58 %. 95 % mener skoen har betydning for sine problemer. 74 % opplyser de blir

bedre når de ikke bruker arbeidsskoen. Det er 89 % som opplyser de blir bedre i sine

problemer når de har ferie og fritid.

1.5 Antall samlet med smerter Utbredelse i %

Fotsmerter 79

Knesmerter 63

Leggsmerter 72

1.6 Egenopplevelse av skoene Ja %

Synes du skoen du bruker er sklisikker? 53

Blir skoene varme i løpet av arbeidsdagen? 89

Er du fornøyd med dine sko? 37

Bruker du innleggsåler i dine arbeidssko? 37

Er du plaget med fotsvette? 58

Er du plaget med statisk elektrisitet? 21

Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer? 95

Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoene? 74

Blir du bedre i dine problemer når du har: ferie-fritid-sport 89

Er det du som velger dine arbeidssko? 37

Mener du at du har kunnskaper nok til å velge en riktig sko for ditt arbeid? 10


2. Undersøkelse av ansatte i industrien (N=80)

Bedrifter som ScanCell i Narvik, Bodø Bydrift, Nexans på Rognan har 373 kandidater

deltatt i kartlegging. De 80 som har deltatt i uttesting av sko med BMS gjengis her, fra

start til slutt.

2.1 Fotsmerter – oppstart uten BMS

Industri 1 2 3 4 5 6 Sumscore

Ankel 8 % 11 % 4 % 4 % 0 % 2 % 29 %

Hæl 11 % 11 % 15 % 4 % 8 % 2 % 51 %

Midtfot 4 % 8 % 13 % 6 % 2 % 2 % 35 %

Under fot 11 % 15 % 6 % 13 % 4 % 2 % 51 %

Forfot 13 % 8 % 8 % 2 % 4 % 2 % 37 %

Tærne 6 % 0 % 8 % 2 % 2 % 2 % 20 %

Sumscore 53 % 53 % 54 % 31 % 20 % 12 % 223


Kne Lat 4 % 8 % 8 % 0 % 4 % 0 % 24 %

Kne Med 4 % 6 % 8 % 2 % 6 % 0 % 26 %

Kne Ant 6 % 8 % 6 % 6 % 0 % 2 % 28 %

Kne Post 0 % 6 % 4 % 8 % 2 % 0 % 20 %

Sumscore 14 % 28 % 26 % 16 % 12 % 2 % 98

2.3 Leggsmerte 1 2 3 4 5 6 Antall

Legg 8 % 11 % 8 % 6 % 11 % 2 % 46 %


2.4 Antall samlet med smerter Utbredelse i %

Fotsmerter 67

Knesmerter 49

Leggsmerter 46











Kommentar:

Fotsmerter: Hæl 51 % - Vurdering 3 Under foten 51 % - Vurdering 2 Forfoten 37 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 223 Knesmerter: Kne ant 28 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:98

Leggsmerter: 46 % - Vurdering 2- og 5

Det er bare 34 % som er fornøyd med skoen. Skoen er varm 70 %, og mange er plaget med

fotsvette 64 %. 73 % mener skoen har betydning for sine problemer. 45 % opplyser de blir

bedre når de ikke bruker arbeidsskoen. Det er 75 % som opplyser de blir bedre i sine

problemer når de har ferie og fritid.


3. Industri med sko som har BMS. N= 80

80 av de 373 deltagere som var med i kartleggingen fikk utlevert sko med BMS fra

nevnte bedrifter.

3.1 Fotsmerter - Slutt med BMS.

Industri 1 2 3 4 5 6 Sumscore

Ankel 6 % 0 % 6 % 3 % 0 % 0 % 15 %

Hæl 3 % 17 % 3 % 3 % 3 % 0 % 29 %

Midtfot 3 % 13 % 10 % 3 % 0 % 0 % 29 %

Under fot 10 % 3 % 6 % 13 % 3 % 0 % 35 %

Forfot 10 % 6 % 0 % 6 % 0 % 0 % 22 %

Tærne 0 % 3 % 6 % 0 % 3 % 0 % 12 %

Sumscore 32 % 42 % 31 % 28 % 9 % 0 % 142


Kne Lat 6 % 0 % 13 % 6 % 3 % 3 % 31 %

Kne Med 0 % 3 % 10 % 3 % 3 % 0 % 19 %

Kne Ant 0 % 3 % 13 % 6 % 0 % 3 % 25 %

Kne Post 3 % 0 % 6 % 0 % 0 % 0 % 9 %

Sumscore 9 % 6 % 42 % 15 % 6 % 6 % 84

3.3 Leggsmerter 1 2 3 4 5 6 Antall

Legg 10 3 6 10 10 0 39


3.4 Antall samlet med smerter Uten BMS Med BMS

Fotsmerter 67 % 43 %

Knesmerter 49 % 40 %

Leggsmerter 53 % 39 %

3.5 Egenopplevelse av skoene JA

Er testskoen god å gå med 84 %

Blir du trett i bena i løpet av arbeidsdagen 41 %

Er du plaget med fotsvette 55 %

Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer 36 %

Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoen 42 %

Er skoen behagelig å ha på foten 71 %

Er farge og design viktig for deg når du velger sko 19 %

Kommentar:

Fotsmerter: Hæl 29 % - Vurdering 2 Under foten 35 % - Vurdering 4 Forfoten 22 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 142 Knesmerter: Kne lat 31 % - Vurdering 3 Sumscore totalt:84

Leggsmerter: 39 % - Vurdering 1,4 og 5

Spørsmålene på selvrapporteringsskjema er litt annerledes utformet på sluttevaluering. Det

er 84 % som synes testskoen er god å gå med. Opplysninger sier at 55 % er plaget med

fotsvette. 36 % mener skoen har betydning for sine problemer. Det er 71 % som opplyser at

testskoen er behagelig å ha på foten. Det er 41 % som opplyser at de blir trette i bena etter

arbeidsdagen.

3.6 Biomekaniske tester med BMS. N=80 Høyre Høyre Venstre Venstre

Periode Start Slutt Start Slutt

Dorsalfleksjon fot - Grader 18,20° 22.10° 19.10° 23.20°

Dorsalfleksjon stortå - Grader 37,0° 39.0° 33,87° 35,37°


4. Undersøkelse av ansatte innen Oljeindustrien (Blindtest). N= 56

Alle deltakerne skjema før testen, og skjema etter testen av BMS. Ansatte på

plattform i Nordsjøen.


Legg 19 % 11 % 8 % 4 % 0 % 0 % 42 %


Hofte 11 % 8 % 11 % 4 % 0 % 0 % 34 %

Rygg (nede) 31 % 11 % 15 % 4 % 4 % 0 % 65 %

Rygg (oppe) 15 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 27 %

Nakke 11 % 11 % 4 % 4 % 4 % 0 % 34 %

Skuldre 8 % 15 % 8 % 0 % 4 % 0 % 35 %

Arm 11 % 4 % 0 % 4 % 0 % 0 % 19 %

Sumscore: 87 % 57 % 42 % 16 % 12 % 0 % 214

4.1 Fotsmerter - Oppstart uten BMS.

Oljeindustri 1 2 3 4 5 6 Sumscore

Ankel 11 % 0 % 15 % 15 % 0 % 0 % 41 %

Hæl 15 % 15 % 0 % 15 % 0 % 0 % 45 %

Midtfot 7 % 0 % 7 % 15 % 0 % 0 % 29 %

Under fot 11 % 11 % 11 % 15 % 0 % 0 % 48 %

Forfot 7 % 11 % 0 % 0 % 0 % 0 % 18 %

Tærne 15 % 11 % 15 % 15 % 0 % 0 % 56 %

Sumscore 66 % 48 % 48 % 75 % 0 % 0 % 237


Kne Lat 8 % 8 % 11 % 0 % 0 % 0 % 27 %

Kne Med 4 % 8 % 11 % 4 % 4 % 0 % 31 %

Kne Ant 8 % 11 % 8 % 4 % 0 % 0 % 31 %

Kne Post 4 % 0 % 4 % 0 % 0 % 0 % 8 %

Sumscore 24 % 27 % 34 % 8 % 4 % 0 % 97


4.5 Antall samlet med smerter Utbredelse (prosent)

Fotproblemer 60

Kneproblemer 47

Leggproblemer 42











Er det du som velger dine arbeidssko? 13

Mener du at du har kunnskaper nok til å velge en riktig sko for ditt arbeid? 40

Kommentar:

Fotsmerter: Ankel 41 % - Vurdering 4. Hæl 45 % - Vurdering 4. Under fot 48 % - Vurdering 4. Forfot 18 % - Vurdering 2. Tærne 56 % - Vurdering 4 Sumscore totalt: 237 Knesmerter: Kne med 31 % - Vurdering 3. Kne ant 31 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:97


Ryggsmerter: Hofte 34 % - Vurdering 3. Rygg nede 65 % - Vurdering 1 og 3. Nakke 34 % - Vurdering 2 Sumscore totalt: 214

Det er bare 43 % som er fornøyd med skoen. Det er 40 % som bruker innleggsåle i skoen.

Skoen er varm 60 %, og mange er plaget med fotsvette 33 %. 53 % mener skoen har

betydning for sine problemer. 50 % opplyser de blir bedre når de ikke bruker arbeidsskoen.

Det er 57 % som opplyser de blir bedre i sine problemer når de har ferie og fritid.


5. Oljeindustri med sko som har BMS (Blindtest). N= 56

Alle deltakerne får utlevert sko med integrert BMS (kan ikke se dette fysisk),

deltakeren har IKKE fått opplyst hva som skal testes annet en "nye" sko. Resultatene

etter 6 måneders bruk.

5.1 Fotsmerter – Slutt med BMS

Oljeindustri 1 2 3 4 5 6 Sumscore

Ankel 8 % 0 % 4 % 0 % 4 % 0 % 16 %

Hæl 11 % 4 % 4 % 0 % 0 % 0 % 19 %

Midtfot 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 %

Under fot 4 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 16 %

Forfot 11 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 11 %

Tær 8 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 %

Sumscore: 53 % 16 % 12 % 0 % 4 % 0 % 85


Kne Lat 8 % 4 % 4 % 0 % 0 % 0 % 16 %

Kne Med 8 % 8 % 8 % 0 % 0 % 0 % 24 %

Kne Ant 11 % 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 26 %

Kne Post 15 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 %

Sumscore 42 % 23 % 16 % 0 % 0 % 0 % 81


Legg 8 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 20 %


Hofte 15 % 8 % 0 % 0 % 0 % 0 % 23 %

Rygg (nede) 15 % 8 % 11 % 0 % 4 % 0 % 38 %

Rygg (oppe) 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 4 %

Nakke 11 % 15 % 0 % 0 % 0 % 0 % 26 %

Skuldre 15 % 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 30 %

Arm 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 12 %

Sumscore: 68 % 46 % 15 % 0 % 4 % 0 % 133


5.5 Antall samlet med smerter Start (uten BMS) Slutt (med BMS)

Fotsmerte 60 % 36 %

Knesmerte 47 % 36 %

Leggsmerte 37 % 20 %

5.6 Egenopplevelse av skoene JA

Er testskoen god å gå med 90 %

Blir du trett i bena i løpet av arbeidsdagen 25 %

Er du plaget med fotsvette 55 %

Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer 40 %

Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoen 12 %

Er skoen behagelig å ha på foten 71 %

Er farge og design viktig for deg når du velger sko 19 %

Kommentar:

Fotsmerter: Ankel 16 % - Vurdering 1. Hæl 19 % - Vurdering 1. Under fot 16 % - Vurdering 2. Forfot 11 % - Vurdering 1. Tærne 8 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 85 Knesmerter: Kne med 24 % - Vurdering 3. Kne ant 25 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:81


Ryggsmerter: Hofte 23 % - Vurdering 1. Rygg nede 38 % - Vurdering 1. Nakke 26 % - Vurdering 2 Sumscore totalt: 133

Spørsmålene på selvrapporteringsskjema er litt annerledes utformet på sluttevaluering. Det

er 90 % som synes testskoen er god å gå med. Besvarelsen sier at 55 % er plaget med

fotsvette. 40 % mener skoen har betydning for sine problemer. Det er 71 % som opplyser at

testskoen er behagelig å ha på foten. Det er 25 % som opplyser at de blir trette i bena etter

arbeidsdagen.


6. EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler

Hvor stor betydning har EPIOS verdier, akseavvik (bananform), og konkavitet i

forfoten på skoen for utvikling og behandling av uspesifikke fotproblemer?

6.1 Sammenhengen mellom EPIOS og behandlingseffekt med såler. N= 200 EPIOS verdier EPIOS 25 EPIOS 35 EPIOS 45 EPIOS 55 EPIOS 73

Fot smerte 76 % 70 % 60 % 47 % 30 %

BMS såle 77 % 73 % 45 % 40 % 30 %

BMS såle er en såle som er individuelt tilpasset etter omfattende analyse og tester. Sålen legges i sko med vist EPIOS verdi. Effekten er målbar ved sko over EPIOS 45

6.2 Utbredelse av fot, kne, leggsmerter N= 280 (Sko= EN ISO 20345;2011) Divergens (millimeter) Sumscore (total)

Bata 10 276

Verner 10 294

Terra 15 375

HKS 25 412

Arbesko 30 434

Otter 30 442

Atlas 45 737 Sumscore (total) er det totale antall problemer alle kandidater har innmeldt på det skomerket). Divergens (millimeter) er avvik i forhold til longitenduinalaksen til foten. Hvert skomerke har 40 kandidater som er grunnlaget for oversikten.


6.3 Utbredelse av smerter i forfot og tær i forhold til grad av konkavitet

Forfotsproblemer og konkavitet i sko. (N= 160) millimeter Sumscore

Bata 4 5

Arbesko 6 11

Alfa 9 16

Forma 12 25 Testen utført med å måle konkavitet i skoens fremre parti. Sumscore er antall innmeldte problemer i forfot, og tær. Konkaviteten måles etter 5 måneders aktivt bruk.

6.4 Bevegelse av Os naviculare under gange i sko med akseavvik. Skomerke millimeter

Atlas (45 millimeter akseavvik) 4

Bata Standard (10 millimeter akseavvik) 6

Bata standard med BMS (10 millimeter akseavvik) 9 Testen utført med å ta ut et vindu i skoen, markere Os naviculare, måleparameter satt på skoen, filmet med høyhastighet kamra.

Kommentar:

Utbredelsen av fotsmerter har en sammenheng med skoens ergonomic Point Index on shoe

viser en signifikans. Undersøkelsen viser også at innleggsåler har marginal effekt på EPIOS

< 45.

Longitenduinal avvik mellom fot og sko har en etiologisk betydning for smerter i fot, legg, og

kne. Desto høyere gard av avvik desto flere problemområder.

Graden av konkavitet i skoens forparti har en klar etiologisk sammenheng med smerter i

forfot, og tærne. Sko med 12 millimeter konkavitet har 5 ganger flere smerteområder enn sko

med 4 millimeter.

Målinger viser at longitenduinal avvik mellom fot og sko innvirker på bevegelsen av Os

naviculare når vi går. Sko med 45 millimeter gir naviculare marginal bevegelse i forhold til

BMS som gir normal bevegelse.


7. Utvikling i et 20 års perspektiv

På tross av. Har vi som offentlige autoriserte terapeuter gjennomført en utdannelse i samsvar med samfunnets behov?

7.1 Hva har skjedd med fot, legg, og knesmerter på 20 år? N= 373 Antall samlet. 1993 2013

Fotsmerter 53 % 54 %

Leggsmerter 30 % 25 %

Knesmerter 42 % 44 %

Vi har sammenlignet resultater ved selvrapporteringsskjema. Alle arbeider full stilling. Ingen har

diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer.

7.2 Har skoene blitt varmere de siste 20 år? N= 373 Snitt sommer - vinter Varmeutvikling

1993 2013

Varme i sko 27 % 29 %



7.3 Har skoene bedre komfortopplevelse i dag? N= 373 (Prosent) Komfort

1993 2013

God Komfort 35 % 65 %



Kommentar:

Fot, legg, og knesmerter er ikke blitt redusert de siste 20 årene, på tross av mer

kunnskap, og fokus på sko som etiologisk faktor.

Materialvalget i nåtlingen sammen med mykheten, og vekt av yttersåle, og

mellomsåle har økt varmeproduksjonen fra sko under bruk.

Material og foring i skoen har økt komfortopplevelsen hos sluttbrukeren.


8. Fotsmerter hos barn og unge

Undersøkelsene her er gjennomført av Off. godkjente fotterapeuter med spesialisering til Bedriftsterapeut i år 2011. Som en del av studiet er kartlegging og dokumentasjon obligatoriske oppgaver. Undersøkelsene er gjennomført i Narvik og Steinkjer.

8.1 Fotsmerter i forskjellig aldersgruppe. N=150

Aldersgruppe: 13-15 år 15-16 år 17-19 år

Fotsmerter 43 % 70 % 45 %

8.2 Fot, og knesmerter i aldersgruppe 15-16 år. N= 150

Alder: 15 -16 år Smerter fordeler seg slik Antall kandidater

Fotsmerter generelt 70 % 105

Knesmerter generelt 52 % 78

Ankelsmerter 36 % 54

Midtfotsmerter 38 % 57

Hælsmerter 27 % 40

Smerter i tærne 20 % 30

Forfotssmerter 14 % 21

Kommentar:

Det er oppsiktsvekkende resultat fra disse selvrapporteringene fra kandidater i forskjellig

aldersgruppe. Kurven er høyest i aldersgruppen 15-16 år, for så å avta i aldersgruppen 17-

19 år.


9. Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer.

Dette er kandidater som har deltatt i forskjellige uttestinger, og prosjekter i perioden 2009 til 2014. De har vært henvist fra bedriftslege eller bedriftshelsetjenesten til behandling. Noen kandidater har på egenhånd søkt hjelp for sine problemer.

9.1 Behandlingseffekt av tiltak. N=180

Diagnose: Plantarfasciitt med leggsmerte Ingen effekt Bedring Behandlinger

Fotterapeuter (massasje, øvelser) 80 % 20 % 2 ganger

Ortopediingeniører (innleggsåler) 90 % 10 % 1 gang

Fysioterapeuter (Trykkbølge, såler) 87 % 13 % 2 ganger

Kiropraktor (variert) 90 % 10 % 2 ganger

Biomekanisk Terapi (sko, øvelser, trening) 45 % 55 % 2 ganger

Vi har vurdert effekten etter 4 mnd. Alle arbeider full stilling. Alle er definert til å ha uspesifikke

fotproblemer. Antall til behandling hos kiropraktor var 20 personer, de andre var 40 deltakere. Ingen

snakket om sko som etiologisk faktor.

9.2 Effekt av innleggsåler. N=80 2 mnd. 4 mnd.

Såle standard (kjøpesåler, uten analyse) 37 % 12 %

Såle individuell (Tilpasse, med analyse) 50 % 20 %

Vi har vurdert effekten etter 4 mnd. Alle arbeider full stilling. Ingen har diagnostiserte fotproblemer, alle

er definert til å ha uspesifikke fotproblemer.

Kommentar:

Tradisjonell behandling har liten effekt på uspesifikke fot og leggsmerter. Felles for

alle terapeutene er at de ikke gjennomfører ganganalyse, skoanalyse, biomekanisk

funksjonsanalyse av foten, noe som utføres som standard prosedyre i Biomekanisk

Terapi i tillegg så utføres det gangprofil, og arbeidsprofil.

Innleggsåler og funksjon har ingen langtids effekt om man ikke inkluderer flere

aspekter i analysen.


10. Varme og tørketid på sko

Det er gjennomført varmetester som er varmegenerering i sko under gange (ideal temp er 29°), sommer og vinter. Det er også målt kontrollert tørketidstest. Den korteste 36 timer, og den lengste >84 timer.

10.1 Varme generering i sko om sommer. Bakke temp: + 18°

Meter 1692 3100 4792 6200 Snitt

Atlas 1R 32,1 33,1 33,2 32,9 32,8

Atlas 2R 34,1 34,2 34,7 35,2 34,6

Bata 2L 33,5 34,1 33,6 34,1 33,8

Elten 3L 29,1 29,2 30,3 30,4 29,7

Uvex 1L 33,1 35,2 36,2 35,9 35,1

Uvex 3R 34,3 35,1 36,1 35,3 35,2

Arbesko 4L 34,6 35,8 35,8 35,6 35,4 Alle skoene som er presentert har likeverdig foring i skoen Forskjellen ligger i Shore A verdien og EPIOS

verdien. Ideal temperatur i sko er 29°

10.2 Varme generering i sko om vinteren. Bakke temp: -2°

Meter Start 1692 3100 4792 6200 Snitt

Forma 25,3 28,1 29 28,3 28,6 27,8

Jallas 25,3 25,7 25,2 25,1 25,9 25,4

Forma 24,9 29,1 29,5 29,4 29,5 28,5

Bata 24,9 29 28,9 29,8 29,5 28,4

Skoene har lik foring med unntak av Jalas som ikke er foret. Shore A verdien og EPIOS verdien er

forskjellig. Ideal temperatur i sko er 29°

10.3 Timer tørketid på sko.

Timer 0 8 12 20 24 36 40 48 56 60 72 84

Jalas 66 46 34 20 18 8 Forma 96 80 70 52 48 30 26 22 18 14 10

Forma 150 126 112 96 88 66 62 50 40 38 28 20

Bata 92 58 40 24 18 10 Test av tørketid skjer i kontrollerte former der alle variabler er tatt hensyn til.


11. E-med analyse av sko

11.1 Tolkning av E-med

11.1.1 Venstre fot barbent kraftbelastning

Impakt (1) energien er gradvis økende til en "pik", for så å reduseres litt, før ny økning (B),

foten foretar en kontrollert plantarfleksjon og kommer nå ned til flat foot (E). Nå er

deselerasjonen (oppbremsingen, absorpsjonen) gjennomført. Den neste fasen er det den

vertikale kraften som virker (E), her "spennes" den plantare strukturen (buefunksjonen). Så

går det over i akselerasjonen (fartsøkning, spenst, hurtighet,).


11.1.2 Venstre fot barbent areal

Her måles arealet (kontaktflaten) mellom foten og underlaget. I hælen har vi et areal på 51

cm2 etter 220 ms. I forfoten har vi et areal på 80 cm2 etter ca. 500 ms. Det er ikke de røde

flatene som her er av interesse det er bredden og lengden på flaten.


11.2 Tolkning av trykk analyse

11.2.1 Venstre fot barbent (kalibrering)

Personen her har en (se fig 25-28, side 23) redusert dorsalfleksjon ved impakt, slik at trykket

kommer langt inn på hælen, og lite trykk, som gir økt belastning på forfoten. Hælen (B)

oppnår 26 N/cm2, og i forfoten oppnås det hele 58 N/cm2.

*Et kilogram kraft tilsvarer 9,81 Newton.


11.2.2 Venstre fot barbent

E-Med 1 Kraftbelastning venstre fot barbent

E-Med 2 Areal venstre fot barbent

E-Med 3 Trykk venstre fot barbent

1 2 3


11.2.3 Militær støvel (boots)

E-Med 4 Kraftbelastning venstre militær støvel

E-Med 5 Areal venstre militær støvel

E-Med 6 Trykk venstre militær støvel


11.2.4 Traxx flat + kutt av gelenk

E-Med 7 Kraftbelastning venstre Traxx flat + Kutt Gelenk

E-Med 8 Areal venstre Traxx flat + Kutt Gelenk

E-Med 9 Trykk venstre Traxx flat + Kutt Gelenk


11.2.5 Traxx normal

E-Med 10 Kraftbelastning venstre Traxx normal

E-Med 11 Areal venstre Traxx normal

E-Med 12 Trykk venstre Traxx normal


11.2.6 Walkline med BOA

E-Med 13 Kraftbelastning venstre Walkline med Boa

E-Med 14 Areal venstre Walkline med Boa

E-Med 15 Trykk venstre Walkline med Boa


11.2.7 Walkline modifisert snøring (låsing) bak mot hæl.

E-Med 16 Kraftbelastning venstre Walkline

E-Med 17 Areal venstre Walkline

E-Med 18 Trykk venstre Walkline


11.2.8 Walkline med kompositt tåvern





11.2.9 Walkline med Lenzi binnsåle (myk – fleksibel)





11.2.10 Walkline Roger (hard binnsåle)





11.2.11 Walkline med kuttet gelenk





11.2.12 Walkline uten gelenk





11.2.13 Walkline Terje Shank





11.2.14 Walkline med stålplate (spikertramp)





11.3 Kraftbelastning alle sko

Barefoot Military boots

Traxx flat + cut Traxx Normal

WL – Boa WL – Compo

WL-Cut-shank WL-Lanzi


WL – No shank WL- Ny snøring til hæl

WL-Roger WL – steel protection

WL - Terje


11.4 Areal alle sko



WL Boa WL Compo

WL cut shank WL Lanzi


WL No shank WL ny snøring

WL Roger WL steel protection

WL Terje


11.5 Trykk alle sko



WL Boa WL Compo

WL cut shank WL Lanzi


WL No shank WL Ny snøring

WL Roger WL Steel protection

WL Terje


11.6 Samlet verdier fra test av sko

11.6.1 Barfot venstre (Kalibrering)

Vertical force Timeline Ms Ms

Area Value Area Value Area Value

A 850 D 55 1 20

B 520 E 315 2 215

C 320 F 480 3 575

Bare foot left

Area cm² Pressure N/cm² Ms

Forefoot (A) 82 Forefoot (A) 68 605

Heel (B) 52 Heel (B) 27 60

Heel peak flat out (B1) 27 315

11.6.2 Militærstøvel



A 800 D 100 1 20

B 590 E 375 2 225

C 300 F 575 3 615

Military left



Heel (B) 49 Heel (B) 108 60


11.6.3 Traxx flat + kutt av gelenk



A 860 D 80 1 0

B 520 E 315 2 210

C 310 F 535 3 600

Traxx flat + kutt av gelenk



Heel (B) 60 Heel (B) 60 40



11.6.4 Traxx Normal



A 820 D 75 1 0

B 550 E 345 2 210

C 310 F 530 3 600

Traxx normal



Heel (B) 51 Heel (B) 58 35


11.6.5 Walkline med Boa



A 890 D 90 1 0

B 600 E 360 2 225

C 350 F 560 3 635

Walkline med Boa



Heel (B) 65 Heel (B) 45 35


11.6.6 Walkline med endret snørestykke



A 890 D 70 1 0

B 600 E 350 2 200

C 310 F 500 3 580

Walkline med endret snørestykke



Heel (B) 62 Heel (B) 60 35



11.6.7 Walkline med kompositt tåvern



A 890 D 70 1 0

B 650 E 350 2 190

C 340 F 500 3 590

Compo



Heel (B) 65 Heel (B) 70 35


11.6.8 Walkline med Lenzi binnsåle



A 900 D 80 1 0

B 600 E 340 2 200

C 350 F 520 3 520

Walkline med Lenzi binnsåle



Heel (B) 65 Heel (B) 80 35


11.6.9 Walkline med Roger binnsåle



A 900 D 90 1 0

B 650 E 360 2 210

C 320 F 540 3 620

Walkline med Roger binnsåle



Heel (B) 70 Heel (B) 50 55



11.6.10 Walkline med kuttet gelenk



A 880 D 80 1 0

B 600 E 300 2 190

C 320 F 500 3 570

Walkline med kuttet gelenk



Heel (B) 63 Heel (B) 57 35


11.6.11 Walkline uten gelenk



A 880 D 70 1 0

B 620 E 380 2 190

C 350 F 520 3 590

Walkline uten gelenk



Heel (B) 68 Heel (B) 48 35


11.6.12 Walkline med ny gelenk Terje

Vertical force Timeline Ms


A 890 D 80 1 0

B 600 E 350 2 210

C 350 F 520 3 600

Walkline med ny gelenk Terje



Heel (B) 65 Heel (B) 47 35



11.6.13 Walkline med stålplate (spikertramp)



A 850 D 80 1 0

B 650 E 350 2 190

C 300 F 520 3 610

Walkline med stålplate



Heel (B) 70 Heel (B) 45 35



12. Kontrollert studie av Os naviculare, og Toe off i sko med akseavvik.

Hypotesen er at sko med akseavvik influerer på støtdempingsapparatet i foten og

selve avviklingen. Hypotesen er videre at ved nedsatt bevegelse i Os naviculare vil gi

nedsatt Windlass funksjonen, og funksjonell hallux limitus (FHL) som en årsak til

kortere steg, og nedsatt ekstensjon i hofta.

Målingene utføres ved høyhastighetskamra (frame rate 500). Os naviculare markeres

med sort tusj, og det skjæres ut et vindu i skoene, det legges inn referanselinjer på

skoen slik at bevegelse i Os naviculare kan monitoreres.

Toe off (avspark) monitoreres ved at skoen får ett hvitt referansepunkt som er

nøyaktig lik på alle testskoene. Målingen er fra senter av skoen og til det området

som toe off etableres. Alle testskoene har «naturlige» referansepunkter til senter.

Testkandidaten til studiet gjennomgår en funksjonsanalyse av fotens status,

gangprofil, alle funksjonstester er etablerte teorier. Manuell test av bevegelsen av Os

naviculare, dorsalfleksjon av foten, og “hockeytesten“. Det ble nøyaktig instruert i

gangprofil.

Alle testene ble gjennomført innendørs under kontrollerte forhold. Det var til en hver

tid tre fagpersoner som observerte testen, og tolkningen av funn.

Resultatene er oppsiktsvekkende, og en bekreftelse på at BMS har funksjon, dette

ble også bekreftet i andre forsøk. Se (tabell 3.6).


12.1 Os naviculare i sko med akseavvik

Figur 1 Os naviculare 4 millimeter ved sko som har 45 millimeter akseavvik

Figur 2 Os naviculare 7 millimeter ved sko (Natural) 15 millimeter akseavvik uten BMS

Figur 3 Os naviculare 9 millimeter ved sko (Natural) 15 millimeter akseavvik med BMS


12.2 Toe off plassering i sko med akseavvik

Figur 4 Toe off i sko med 45 millimeter akseavvik

Figur 5 Toe off i sko uten BMS, 15 millimeter akseavvik

Figur 6 Toe off i sko med BMS, 15 millimeter akseavvik


13. Test av varme i sko med, og uten innleggsåle (Kreta)

Varme er et gjennomgående problem, både hos sluttbrukerne og produsentene. Jeg

har opplevd at personer vil heller ha fotsmerte enn overopphetede sko.

Idealtemperaturen i sko er 28-29°. Jeg valgte derfor å gjennomføre testen på Kreta

sommerstid. Gangdistansen var den samme, hastigheten den samme, og til samme

tid. Målet med testen er om temperaturforskjell i skoen med og uten innleggsåle, og

forskjellen på fullnarv og syntetisk. Innleggsåle er standard såle installert i sko ved

kjøp.

13.1 Barfot med innleggsåle (WL)

Inni sko Luft temp (balkong)

Start temp 33° 28°

Slutt temp 36,7° 28°

13.2 Barfot uten innleggsåle (WL)


Start temp 33° 28°

Slutt temp 37,2° 28°

Sko er fullnarvet lær, tett, med snøring. Skoen har integrert BMS (Walkline) levert fra

Bata Industrials Europa.


13.3 Barfot i Asics sports sko med innleggsåle


Start temp 33 28

Slutt temp 37,8 28

13.4 Barfot i Asics sports sko uten innleggsåle


Start temp 33 28

Slutt temp 36,8 28


14. Tabeller tørke og varme

Varme og våte sko er et gjennomgående problem. Årsaken til dette kan være at

produsentene ikke tar hensyn til alle de faktorer ved sko som akkumulerer, og

genererer varme. Varme og fukt er årsaken til vond lukt, og grobunn for dannelse av

sopp.

Alle testene er kontrollerte studier, med eget oppsett for gjennomføring.

14.1 Tørketid på marsjstøvler/ fjellsko

Figur 7 Test for forsvaret - marsjstøvler. Cortex lengst tørketid, og M// kortest


14.2 Tørketid lavsko – ISO EN 20345;2011

Figur 8 Tørketid lavsko - Posten Norge


14.3 Temperatur i lavsko – ISO EN 20345;2011

Varmetest av sko utføres etter den samme ruten, og under de samme kontrollerte

forhold.

Figur 9 Temperatur målt i sko under bruk


15. EPIOS og BPI

Ergonomic Point Index On Shoe er en metode som utarbeidet for å vurdere skoens

ergonomiske, og funksjonelle egenskaper. Å ha meninger om sko er det mange som

har, men kunnskap om sko er det ikke så mange som besitter. Skoprodusenter kan

ikke teste sko basert på «synsing» de må basere seg på fakta. I dag benytter de

største produsenter av sko

15.1 EPIOS

Figur 10 Metodene som inngår i EPIOS vurdering av sko


15.2 BPI (Biomechanical Point Index)

Biomekanisk Poeng Index er en klassifiseringsmetode på status av fot, gange,

problemer, og føringstest. Testene gir en veiledning på hva, og hvilken behandling

som kan initieres på dette tidspunkt.

Vi benytter også deler av denne testen til å indikere om det er ett fotproblem, eller ett

skoproblem.

Figur 11 Vurderinger av den biomekaniske status


Diskusjon

• Har posisjonen eller stillingen på fotbladet under gange betydning for

rotasjonen i underekstremiteten?

• Har armpendlingen betydning for steglengden?

• Har høyden på hælen betydning for ekstensjonen i hoften?

• Har armpendlingen betydning for bevegelse eller rotasjon i iliosacral leddet?

• Har gangprofilen betydning for nedre ryggproblemer?

• Har skoens akseavvik betydning for "låsing" av sentrale ledd i foten?

• Har skoen innvirkning på støtdempingsapparatet i kroppen?

• Er kunnskapsgrunnlaget om sko, fot, gange, bevegelse godt nok?

• Har mykheten til hælområde i yttersålen betydning for bevegelsen i

subtalarleddet (varus – valgus) ved impakt?

• Er sko som har akseavvik i tarsalområdet (rear foot) påvirkning i bevegelsen

av subtalarleddet?

• Er subtalarleddet, Chopart`s og Lisfranc leddlinje av betydning involvert i

utførelse av supinasjon/ pronasjon av foten?

Kunnskapskrav: Veien videre er, og bør være kunnskap og kompetansehevning

både på kort og lang sikt. Jeg arbeider i et internasjonalt miljø, og vet at

faktarapport pÅ sko og helseproblemer. · faktarapport pÅ sko og helseproblemer. skoens...

Documents