fakultetsoppgave jus 3211, obligasjonsrett ii (pengekravsrett) innlevering 11. mar 2013

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Fakultetsoppgave JUS 3211,Obligasjonsrett II (pengekravsrett)

innlevering 11. mar 2013

Gjennomgang 19. april 2013 v/Jon Gauslaa


Generelt om oppgaven

• Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2012 (JUS 3211)

• Tilmålt tid: 3 timer

– Sensorveiledning finnes på nettet. Legitimt hjelpemiddel ved skriving av fakultetsoppgaver, men ukritisk bruk (avskrift) bør unngås

– Oppgaven er ikke spesielt vanskelig. Gjelder sentralt stoff (condictio indebiti, foreldelse, rentekrav)

– Relativt lett å identifisere oppgavens rettsspørsmål (partenes anførsler)

• Gå rett på sak og skjær raskt gjennom der spørsmålene er enkle

• Drøft mer nyansert der spørsmålene innbyr til det (skjønnsmessige vilkår)

• Problemformuleringer, resonnementer og argumentasjon teller mer enn konklusjonene, med mindre disse er uskjønnsomme


1. Lars Holms krav om tilbakebetaling

Rettslig grunnlag: læren om condictio indebiti

•Noen utgangspunkter for vurderingen:

– Ulovfestet lære om rett til tilbakebetaling for den som har betalt pga. villfarelse om betalingspliktens eksistens eller (som her) omfang

– Konkret helhetsvurdering: Veier momentene som taler for tilbakebetaling (korreksjonshensynet) mer enn de som taler mot (oppgjørshensynet)?

– Et grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti er at hvert tilfelle skal ”vurderes konkret og under hensyn til rimelighet” (Rt 1985 s 290 på s 294)

– Hvilke hensyn som veier tyngst vil altså variere med forholdene i hver enkelt sak. Momentenes konkrete vekt kan variere fra sak til sak



Konkret vurdering (condictio indebiti)

Objektive feil fra en part taler i partens disfavør. Dette gjelder også om vedkommende ikke kan klandres for feilen

– I dette tilfellet forelegger det en feil, jf. Peders utsagn om dette. Feilen kan tilbakeføres til ham. Det er han som har utformet fakturaen

Subjektive forhold: Når betaling skyldes en feil har det betydning om den ene eller begge partene skjønte eller burde skjønt at det forelå en feil

– Lars stusset og synes regningen var veldig høy, men regnestykket stemte. Burde han gjort mer enn å kontrollere regningen? Hvor mye kan kreves av en ikke-byggekyndig forbruker?

– Nærliggende at Peder er mest å bebreide siden han utformet fakturaen. Profesjonelle aktører bør ha rutiner for å unngå feilfakturering




Partenes profesjonalitet har betydning ut over uaktsomhetsvurderingen. En profesjonell aktør ”som ikke vil komme i vesentlige problemer ved en tilbakebetaling” må tåle med enn en forbruker, jf. Rt. 1995 s. 1641

– Ikke opplyst noe om at tilbakebetaling vil medføre vesentlige problemer for Peder. Også ellers er Peder den sterkeste parten i forholdet til Lars

Tidsmomentet: Jo lenger tid, jo mindre grunn til tilbakebetaling

– Har gått nesten tre år fra feilen ble begått til tilbakebetaling kreves. Det gikk også en del tid fra samtalen med Tastad ga Lars en oppfordring til å reagere (begynnelsen av januar 2012) til han gjorde det (slutten av mars)

– Nyere rettspraksis kan tyde på at partene subjektive forhold veier tyngre




Andre momenter får begrenset betydning, men kan nevnes:

– Beløpet (50 000) er ikke spesielt stort og det er et vanlig pengekrav (godtgjørelse for arbeid, faktura, ikke lønn til Peder personlig)

– Peders eventuelle krav mot Tastad om restbetaling kan være foreldet

– Det synes ikke å ha foreligget noe spesielt betalingspress

Konklusjonen er underordnet. De fleste gir Lars medhold, men det viktigste er å foreta en balansert helhetsvurdering av relevante momenter

Omfanget av en eventuell tilbakebetaling

– Peder må gi fra seg det han har tjent på det feilaktige oppgjøret (50 000)



Alternativt (subsidiært) rettslig grunnlag – culpa

Kan drøftes, men er ikke nødvendig (condictio indebiti er mer nærliggende)

– Vilkårene om årsakssammenheng og tap for Lars er oppfylt

– Faktum gir få holdepunkter for en culpa-vurdering, men det forholdet at saken gjelder feilførte timer kan gi en viss presumsjon for skyld hos Peder

– Det kan hevdes at en profesjonell aktør innen byggebransjen bør ha rutiner som sørger for at feilfakturering unngås

– Men vanskelig å si noe mer, når vi ikke vet noe om årsaken til feilen

Kortfattede og fornuftige betraktninger gir uttelling


2. Er kravet foreldet?

Foreldelsesfristens utgangspunkt og (ordinære) utløp

Fristens utgangspunkt, jf. fl § 3 nr 1:

– Fra den dag da fordringshaveren ”tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse”

– Lars kan ikke ha noe krav på tilbakebetaling før den uriktige betalingen faktisk skjedde, jf. Rt. 1996 s. 994

– Fristen løper dermed fra 1. september 2009, og ikke fra sommeren 2009 da arbeidet ble avsluttet (slik en del, særlig på eksamen, har lagt til grunn)

Ordinært fristutløp er derfor 1. september 2012 , jf fl. § 2



Har det skjedd fristavbrudd før ordinært fristutløp?

Fristavbrudd ved at Lars har tatt ”rettslig skritt”, jf. § 15?

– Lars fremsetter påkrav 15. august 2012, før fristutløpet 1. september, men påkrav er ikke ”rettslig skritt” med fristavbrytende virkning

Fristavbrudd ved ”uttrykkelig erkjennelse” fra Peder, jf. § 14?

– Peder innrømmer feilfakturering i mars 2012, men dette er neppe noen uttrykkelig erkjennelse av at han har en plikt til å betale tilbake

• I Rt. 1962 s. 464 legges det riktignok til grunn at det er tilstrekkelig at skyldneren erkjenner at det foreligger grunnlag for forpliktelsen

• Innrømmelse av feilfakturering er neppe en erkjennelse av grunnlaget for tilbakebetalingsforpliktelsen, når Peder samtidig diskuterer og bestrider plikten



Er det grunnlag for tilleggsfrist?

Tilleggfrist på ett år løper fra den dagen Lars hadde kunnskap om eller burde skaffet seg kunnskap om eksistensen av sin fordring, jf. fl § 10

– Lars fikk ikke kunnskap om selve fordringen før Peder i slutten av mars 2012 innrømmet feilfakturering

– Burde han skaffet seg kunnskap tidligere?

– Samtalen med Tastad i begynnelsen av januar 2012 ga han en klar oppfordring til å undersøke forholdene med Peder

– Tilleggsfristen løper derfor i alle fall ut tidlig i januar 2013



Er det grunnlag for tilleggsfrist?

Burde Lars kontaktet Peder alt da han mottok fakturaen sommeren 2009?

– Han ”stusset på” fakturaen og syntes denne ”var veldig høy”

– Men fakturaen var spesifisert i timer og bruk av materialer. Regnestykket stemte og det beløpet han skulle betale var uansett ganske høyt

– Det er da relativt strengt å legge til grunn Holm alt i 2009 burde kontaktet Ås, og med det skaffet seg kunnskap om sitt krav på tilbakebetaling

Konklusjon: Lettest å argumentere godt for at tilleggsfrist løper fra januar 2012. Kravet er da foreldet i januar 2013 om ikke fristen avbrytes før det

Virkningen av eventuell foreldelse er at Lars taper sin rett, jf. fl § 24. nr. 1



Annet når det gjelder foreldelse

Har Peder ved å inngå i realitetsdiskusjon med Lars fra mars til september 2012 frafalt retten til å påberope foreldelse?

– Dette trenger ikke drøftes, men fornuftige betraktninger gir uttelling

– Peder har ikke eksplisitt gitt uttrykk for at han ikke skal påberope at kravet er fremsatt for sent, men det kan spørres om han ved sin opptreden har avgitt et dispositivt utsagn som avskjærer ham fra å anføre foreldelse

– Har han gitt Lars berettigede forventinger om at han ikke vil påberope at tilbakebetalingskravet er foreldet?

– Det kan hevdes at Peder burde tatt uttrykkelig forbehold om at det kunne bli aktuelt å påberope foreldelse. Men dette er neppe nok til å si at han avtalerettslig har bundet seg til ikke å påberope foreldelse


3. Rentekravet

Forutsetning:

For at krav på rente og rentetapserstatning (avsavnsrente) skal være aktuelt på Lars ha fått medhold i tilbakebetalingskravet

Har Lars krav på forsinkelsesrenter?

Om ikke annet er avtalt, kan renter av erstatningskrav kreves fra 30 dager etter skriftlig påkrav, jf. morarenteloven § 2 (1)

– Her er ikke annet avtalt. Lars fremsetter skriftlig påkrav 15. august 2012

– Ordinære forsinkelsesrenter kan dermed ikke kreves alt fra påkrav slik Lars hevder, men fra 14. september 2012 (det er 31 dager i august, ikke 30)

.


3. Rentekravet

Har Lars krav på avsavnsrenter (rentetapserstatning)?

Noen generelle utgangspunkter:

– Morarenteloven § 3 (3) innebærer at rentetapserstatning normalt ikke kan kreves i stedet for eller i tillegg til lovens morarente

– Bestemmelsen er ikke til hinder for rentetapserstatning for tiden før forfall

– I denne perioden kan det være grunnlag for avsavnsrenter. Etter Rt. 2002 s. 71 er det ikke (lenger) et vilkår for å kreve renter at dette har særskilt hjemmel (for eksempel i lov eller partenes avtale)

– Det er likevel ikke slik at avsavnsrenter alltid kan kreves. Det må foretas en konkret rimelighetsvurdering, jf. også Rt. 2010 s. 816 og Rt. 2012 s. 393


3. Rentekravet

Har Lars krav på avsavnsrenter (rentetapserstatning)?

– Oppgaven gjelder en fordring som har har karakter av utilsiktet kreditt fra Lars Holm. Dette taler i hans favør

– Det kan også trekkes inn ulike erstatningsrettslige synspunkter:

• At det bør stilles visse krav til profesjonelle aktører når det gjelder utforming av fakturaer kan tale for at Lars bør tilkjennes avsavnsrenter

• At Lars har opptrådt noe passivt taler i hans disfavør. Om dette med avgjørende vekt tilsier at han ikke bør tilkjenne avsavnsrenter er likevel usikkert

– Konklusjonen er ikke viktig. Evnen til å drøfte balansert, helst med grunn-lag i momentene i Rt. 2002 s. 71 eller annen rettspraksis, er avgjørende

• Om Lars vinner frem har han krav på 5 % avsavnsrente (nivået er ikke bestridt av Peder) fra 1. september 2009 og frem til han kan kreve forsinkelsesrente

,


Takk for oppmerksomheten!

Lykke til på eksamen!

fakultetsoppgave jus 3211, obligasjonsrett ii (pengekravsrett) innlevering 11. mar 2013

Documents