farmasøytisk institutt masteroppgaver 2014/2015 34-35. medisinplanter brukt mot malaria, studier...

Masteroppgavevalg: 2014.01.01

Farmasøytisk institutt

Masteroppgaver 2014/2015 (Valg: Januar 2014)

Seksjon for farmasi Samfunnsfarmasi Galenisk farmasi

Seksjon for farmasøytisk biovitenskap Mikrobiologi Farmakologi

Seksjon for farmasøytisk kjemi Legemiddelkjemi Legemiddelanalyse Farmakognosi

Siste frist for innlevering av 5 prioriterte masteroppgavevalg til Ekspedisjonen:

Torsdag 09.01.2014. kl. 13.00

FARMASØYTISK INSTITUTT

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

SAMFUNNSFARMASI

1-2. «Pharmacy policy» - farmasøytens rolle i Skandinavia s. 4

GALENISK FARMASI

3. Legemidler til barn: Hvilken effekt har manipulering av legemiddelform før administrasjon? s. 5

4. Bioadhesive fluorholdige nanopartikler for bekjempelse av hull i tennene s. 6

5. Polymerdekkede liposomer for interaksjon med Candida albicans; optimalisering av

prosessfaktorer for innkapsling av kationisk peptid s. 7

6. Mucoadhesive biopolymer-filmer s. 8

7. Toxicological and immunological effects of in situ gelling formulations on Zebrafish s. 9

MIKROBIOLOGI

8. Målstyring av nye vaksineformuleringer basert på biograderbare nanopartikler s.10

9. Molekylær regulering av bakteriell biofilm, et ukonvensjonelt fremtidig angrepspunkt for

antimikrobiell terapi s.11

10. Karakterisering av cytotoksisiteten og infeksjonspotensialet til bakterien Moritella viscosa s.12

11. Struktur funksjonforhold mellom bakteriofagen CTXφ og Vibrio cholerae type IV pili s.13

12. Studier av vekst hos Piscirikettsia salmonis og bruk av sebrafisk som en infeksjonsmodell s.14

FARMAKOLOGI

13-14. Perilipiners betydning for sammensetningen av lipiddråper i ulike vev s.15

15. Effekt av ulike bakterieprodukter på energimetabolisme i humane muskelceller s.16

16. T-celle spesifikt adapterprotein (TSAd) og utvikling av kreft s.17

17. Betydning av cGMP og effekter av natriuretiske peptider ved hjertesvikt – utvikling av

selektiv antagonist s.18

18. Effekt av legemidler på metyleringsmønsteret til karboksylesterase 1-genet s.19

19-20. Sikkerhetsfarmakologiske studier av nanopartikler – mulige effekter på nerveceller og

lungeceller s.20

21. Sikkerhetsfarmakologiske studier av legemidler – mulige effekter på nevrokulturer s.21

22. Er bruken av benzodiazepiner forbundet med økt risiko for utvikling og raskere progresjon

av demenssykdom s.22

23. Individualisering av immundempende legemiddelbehandling hos transplanterte ved hjelp av

farmakodynamiske biomarkører s.23

LEGEMIDDELKJEMI

24. Biologiske studier av nye PPAR-antagonister med mulig anvendelse mot insulinresistens

og type 2-diabetes s.24

25. Fremstilling av nye antiangiogenetiske forbindelser s.25

26. Fremstilling av polyumettede kromenonderivater s.26

27. Mulige nye legemidler ved fedme og type-2-diabetes med effekt på lever X-reseptor (LXR) s.27

28. Nye legemidler mot akutt myeloid leukemi (AML) basert på biologisk aktive substanser

fra havet s.28


3

29. Nye antibakterielle legemiddelkandidater med effekt mot metallo-β-laktamase (MBL) s.29

LEGEMIDDELANALYSE

30. Ekstraksjon og opprensning av legemiddelsubstanser fra biologiske væsker ved hjelp av

kunstige væskemembraner s.30

31. PALME (Parallel Artificial Liquid Membrane) kombinert med LC-MS/MS – en helt ny

teknikk for analyse av syntetiske rusmidler i blod og urin s.31

32. PALME (Parallel Artificial Liquid Membrane) kombinert med LC-MS/MS – en helt ny

teknikk for analyse av legemidler i blod og urin s.32

33. Bestemmelse av peptidbaserte dopingmidler med LC-MS s.33

FARMAKOGNOSI

34-35. Medisinplanter brukt mot Malaria, studier over immunmodulerende polysakkarider s.34

36. Biologisk aktive lavmolekylære substanser fra svarthyllbær (Sambucus nigra L.) s.35

37-38. Analyse av microcystiner s.36

39-40. Kjemi og biologisk aktivitet av indol-diterpenoid tremorgener s.37


4

Seksjon: Seksjon for farmasi

Fagområde: Samfunnsfarmasi

Oppgave nr: 1 og 2

FORSLAG TIL MASTEROPPGAVE

Tittel på oppgaven: «Pharmacy policy» - farmasøytens rolle i Skandinavia

Kort beskrivelse av mål/metoder

Bakgrunn: Forskningsfeltet «pharmacy policy» innefatter problemstillinger knyttet til farmasøytens rolle, organisering av apotekvesenet og statlig legemiddelforvaltning(1). Her studeres hvordan politiske prinsipper og beslutninger påvirker disse områdene. En norsk studie fra 2013 viste at farmasøyter ønsker en rolleutvikling med mer fokus på farmasøytisk omsorg i apotek, men at de føler usikkerhet omkring hvordan praktisk få dette til(2). Myndighetene ble identifisert som en positiv aktør i denne utviklingen. En studie fra Island etter dereguleringen viste at pasientene var ikke klar over endringen, men deres synspunkter var delvis i samsvar med intensjonen i endringen (3).Derfor er det av interesse å undersøke myndighetenes forventninger og reguleringer av profesjonen i dag(4). De skandinaviske landene deler lignende visjoner av målet med helsesystemene, men har valgt å organisere apotekmarkedene ulikt. Det er derfor interessant å studere «pharmacy policy» på tvers av de Skandinaviske landene særlig innenfor områder hvor legemiddelkostnader, pasientsikkerhet og profesjonelle problemstillinger knyttes sammen. Hensikt: Prosjektet vil fokusere på” pharmacy policy” og blant annet rollen av farmasøyten og apotek i Skandinaven. Den overordnede hensikten er å se hvordan ulike apoteksystem påvirker samfunnsøkonomiske og pasientsikkerhetsfaktorer for å fremme riktig legemiddelbruk.

Materiale og metode: Dokumentanalyse av policy-dokumenter og personlige intervjuer. Gode kommunikasjonsevner er en forutsetning i denne masteroppgaven.

Referanser: 1. Traulsen J.M, Almarsdottir A.B. The argument for pharmaceutical policy. Pharmacy World & Science: 2005;27(1):7-12. 2. Svensberg et al. “Because of the circumstances, we cannot develop our role”-Norwegian community pharmacists’

perceived responsibility in role development and patient centered care (2013, to be submitted during 2013). 3. Traulsen JM, Almarsdóttir AB, Björnsdóttir I. The lay user perspective on the quality of pharmaceuticals, drug therapy

and pharmacy services – results of focus group discussions. Pharmacy World & Science: 2002;24(5):196-200. 4. Kaae S. et al. The relevance of political prestudies for implementation studies of cognitive services in community

pharmacies. Research in social & administrative pharmacy: 2009;5(2):189-94.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1-2

Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)?

Navn og kontaktinformasjon til veileder(e) / prosjektansvarlig(e)

Intern: Førsteamanuensis Ingunn Björnsdóttir ([email protected]), Stipendiat

Karin Svensberg ([email protected])

Ekstern:


5


Fagområde: Galenisk farmasi

Oppgave nr: 3


Tittel på oppgaven: Legemidler til barn: Hvilken effekt har manipulering av legemiddelform før

administrasjon?


Bakgrunn

De fleste registrerte legemidler er primært produsert med tanke på behandling av voksne pasienter.

Legemidlene blir ofte viderebehandlet, eller brukt off-label, når de administreres til barn på

sykehusavdelinger: Legemidlene kan bli brukt utenfor godkjent indikasjon, godkjent alder, godkjent

dose, godkjent administreringsmåte (viderebehandling) og godkjent administrasjonsvei.

Sykehusapotekene har fokus på pasientsikkerhet – særlig når det gjelder barn, og et forskningsprosjekt

med tema ”Viderebehandling av legemidler til barn” ble startet opp i 2013. Prosjektet er et samarbeid

mellom Sykehusapotekene HF, OUS, Ahus og Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo. Denne

masteroppgaven inngår som en del av dette forskningsprosjektet, og er knyttet opp mot arbeidet til en

doktorgradsstipendiat (prosjekt påbegynt våren 2013 ved Ahus) samt en erfaringsbasert masteroppgave i

klinisk farmasi (gjennomført ved OUS, Ullevål høsten 2013). Oppgaven er galenisk rettet, men med

klinisk vinkling.

Mål

Målet med masteroppgaven er å studere galeniske effekter etter manipulering av legemiddelform –

effekter som potensielt kan ha klinisk betydning. Studien vil omfatte ett eller noen få utvalgte

legemidler. Hvilke legemidler som skal studeres er ikke avklart, skjønt flere kandidater finnes. Endelig

bestemmelse av studiesubstans/preparatet utgjør en del av prosjektet.

Metode

Studenten skal i samarbeid med prosjektgruppen velge ut ett eller noen få legemidler der det vurderes

som sannsynelig at manipulering av legemiddelform kan ha klinisk betydning. Studenten skal deretter

gjøre fysikalsk-kjemiske studier av de manipulerte preparatene.

Stresstudier vil kunne utføres under kontrollerte betingelser (for eksempel mhp temperatur, fuktighet og

lys). Aktuelle analysemetoder er (U)HPLC, spektrofotometri og turbidimetri m.fl. Utvikling og

validering av analysemetoder vil inngå i oppgaven etter behov.

Oppgaven vil hovedsakelig utføres ved Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter:

Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Ekstern


Intern: Professor Gro Smistad, rom 177

Ekstern: Dr.Sci. Jørgen Brustugun, Sykehusapotekene HF, SAO, Rikshospitalet (23073432),

[email protected]

Dr.Sci. Kathrin Bjerknes, Sykehusapotekene HF, Ahus (prosjektleder)


6



Oppgave nr: 4


Tittel på oppgaven: Bioadhesive fluorholdige nanopartikler for bekjempelse av hull i tennene


Bakgrunn

Karies er et av de vanligste problemene knyttet til verdens tannhelse. Slitasjeskader på tenner er også et

økende problem, spesielt blant den yngre del av befolkningen. Dette skyldes blant annet økende inntak

av sure drikker som juice og cola. Det er derfor svært aktuelt med forebyggende tiltak.

Det som gjør behandling av karies og slitasjeskader så utfordrende er at virkestoffet raskt forsvinner etter

administrasjon pga spyttsekresjon og svelging. Problemet kan reduseres ved å anvende bioadhesive

formuleringer; dette vil forlenge tiden virkestoffet blir sittende på tennene og effekten blir bedre. Et

annet problem er at formuleringen kan føles ubehagelig for pasienten. Dette kan løses ved å anvende

nanopartikulære formuleringer. Nanopartikulære systemer vil i tillegg være lette å administrere for

eksempel som en munspary eller munnvann og kan spres over et stort område. Nanopartiklene kan selv

ha bioadhesive egenskaper, eller de kan coates med en bioadhesiv polymer.

I denne oppgaven

Skal ulike fluorforbindelser kapsles inn i polymerbaserte nanopartikler. Fokus for oppgaven vil være om

innkapslingseffektiviteten og frisettingshastigheten til virkestoffet er avhengig av partiklenes

kompakthet. Det vil også være aktuelt å undersøke frisettigshastigheten ved ulike pH-verdier. I tillegg vil

partiklenes bioadhesive egenskaper mot hydrokysapatitt, en modellsubstans for tenner, undersøkes.

Målet

Med oppgaven er å lage bioadhesive fluorholdige polymerbaserte nanopartikler som frisetter virkestoffet

over et gitt tidsrom.

Metoder

Det skal anvendes etablerte fremstillings- og karakteriseringsmetoder for nanopartiklene, som ionisk

kryssbinding (ved fremstilling), dynamisk lysspredning (måling av størrelse) og mikroelektroforese

(zetapotensial). Innkapslingseffektiviteten skal bestemmes ved hjelp av en fluorelektrode og

frisettingshastigheten skal bestemmes med sentrifuering eller dialyse.


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern


Intern: Sara Pistone (rom 170), Gro Smistad (rom 177) og Marianne Hiorth (rom 174)

Ekstern:


7



Oppgave nr: 5


Tittel på oppgaven: Polymerdekkede liposomer for interaksjon med Candida albicans;

optimalisering av prosessfaktorer for innkapsling av kationisk peptid


Bakgrunn

I løpet av de siste 30 årene har orale soppinfeksjoner blitt mer og mer vanlig. Dette skyldes bl.a. den

økende populasjonen av pasienter med nedsatt immunsystem, slik som AIDS pasienter og pasienter som

gjennomgår organtransplantasjon. I tillegg ser man ofte orale soppinfeksjoner hos pasienter som lider av

xerostomi dvs nedsatt spyttproduksjon. Xerostomi fremkommer ofte som et resultat av strålebehandling

mot hode og hals, i spesielle syndromer som Sjøgrens syndrom, eller pga medikamentbruk.

Soppinfeksjoner i munnhulen kan være svært smertefulle og i tillegg hemmende; pasientene kan få

problemer med både å snakke og spise.

I dag har man relativt få ulike typer virkestoff når det gjelder soppbehandling. Preparatene som brukes er

hovedsakelig basert på azoler eller på polyenantibiotika. Få typer virkestoff, relativt høy toksisitet og

resistensutvikling har ført til behov for og leting etter nye virkestoffer mot soppinfeksjoner

Denne oppgaven

I litteraturen kan man finne at mange kationiske peptider har fungicid effekt. Ved bruk i munnhulen

trenger disse imidlertid en beskyttende formulering pga ustabilitet. I denne oppgaven vil liposomer bli

utprøvd som et administrasjonssystem for kationiske peptider. Ulike innkapslings-metoder vil bli

sammenlignet og faktorer av betydning for innkapslingseffektivitet og bevaring av biologisk aktivitet av

peptidet gjennom produksjonsmetoden vil bli kartlagt.

Mål:

Målet er å optimalisere prosessfaktorer for innkapsling av kationiske peptider i liposomer med potensiale

for interaksjon med C.albicans. Fokus vil være på bevaring av biologisk aktivitet og stabilitet.

Metoder:

Det vil bli benyttet etablerte metoder for karakterisering av liposomer som dynamisk lysspredning for

størrelse og mikroelektroforese for bestemmelse av zetapotensiale. Det må utarbeides metode for

kvantifisering av modellpeptid som også detekterer degradering av peptidet. Det må også etableres en

funksjonell testmetode for bestemmelse av peptidets biologiske aktivitet (enzyminhibering). Sistnevnte

vil foregå i samarbeid med Harald Thidemann Johansen.




Intern: Hilde-Gunn Meland (rom 170), Marianne Hiorth (rom 174), Gro Smistad (rom 177)

Ekstern:


8



Oppgave nr: 6


Tittel på oppgaven: Mucoadhesive biopolymer-filmer


Bakgrunn:

I en doktorgrad gjennomført hos oss ble det konkludert med at en blanding av de to biopolymerene

pektin og kitosan har et stort potensial som mucoadhesiv formulering (Se omtale på forskning.no,

http://tinyurl.com/4a7t5u)

Det er imidlertid liten nytte av mucoadhesive formuleringer dersom frisettingen av virkestoffet ikke

samtidig forlenges. Kombinasjonen av forlenget frisetting og mucoadhesjon har vist seg utfordrende å

oppnå siden de formuleringstekniske grep man kan ta for å redusere frisettingshastigheten ofte fører til

redusert mucoadhesjon og vice versa.

Vi mener at problemet kan løses ved en kombinasjon av innkapsling/kompleksdannelse og ionisk

interaksjon med et biopolymernettverk av pektin og kitosan. Denne oppgaven er del av et pågående

prosjekt hvor flere masteroppgaver har inngått/er under gjennomføring..

Målsetting med oppgaven:

Kompleksering/innkapsling av ulike typer modellsubstanser i ladede nanopartikler som deretter skal

inkorporeres i en biopolymerfilm.

En pågående masteroppgave studerer innkapsling av modellsubstansene i liposomer, som deretter

inkorporeres i en pektin/kitosan-gel. Avhengig av resultatene av de pågående forsøkene vil andre

innkapslingsteknikker (matrix-partikler som PLGA) og polymerer (akrylsyre-derivater) være aktuelle. I

tillegg til den rent tekniske gjennomføringen av fremstillingen må faktorer som prosessparametre,

stabiliteten til kompleksene, lastekapasitet og innvirkningen av modellsubstansenes ladning og

hydrofilisitet studeres. For lovende kombinasjoner må legemiddelformens betydning evalueres. Aktuelle

typer er film, mikropartikler og beads.

Metoder:

Formuleringene fremstilles i liten skala med standard metoder for fremstilling av nanopartiklene og

castede filmer. Formuleringens mucoadhesivitet og frisettingshastighet evalueres med etablerte

teknikker. For å forklare de observerte effekter kan rheologiske- og lyssprednings-studier være aktuelt.

Ved screening av ulike formuleringer vil rene in vitro metoder benyttes, mens det for de mest lovende

formuleringene kan det være aktuelt med ex vivo studier.

Statistisk forsøksplanlegging i kombinasjon med multivariat evaluering vil benyttes for å bestemme

betydningsfulle faktorer og nivåer.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1

Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? 100% intern


Intern: Sverre Arne Sande (Rom 169, [email protected])

Gro Smistad (Rom 177, [email protected])

Marianne Hiorth (Rom 174, [email protected])

Ekstern:

http://tinyurl.com/4a7t5u


9



Oppgave nr: 7


Tittel på oppgaven: Toxicological and immunological effects of in situ gelling formulations on

Zebrafish


Background:

Naltrexone is a well-known opioid antagonist with established properties, but the clinical use has been

hampered by low compliance. Existing implants have been shown to have several disadvantages such as

side effects, short duration and/or low patient acceptance. A project financed by RCN has recently been

finished, where several thermo-responsive gelling polymer-systems with the active ingredient

encapsulated in microparticles was studied. The toxicological profile of the formulation was however

only evaluated in the HeLa cell line, and it would be advantageous to take this evaluation one step

further

At the Department of Biosciences prof. Gareth Griffiths has established zebrafish as an excellent in vivo

model system for these kinds of studies. The most significant feature of this fish, which may live for

more than 2 years, is that its embryo and early swimming larva are optically transparent providing a

period where the appropriately labelled formulation can be directly observed in the live organism, therby

providing an excellent possibility to monitor the fate of the formulation inside the living fish without the

need for any invasive methods, nor the need to kill the fish.. At later times, routine immuno-

histochemical methods may be applied. The only, technically easy, requirement is that a fluorescent dye

needs to be co-encapsulated with the drug in the polymer system.

The objective of the thesis:

Injection of relevant naltrexone formulations into zebra fish and characterisation of their toxicological

and immunological effect.

Methods:

The formulation will be injected intra-peritoneally or sub-cutaneously into the zebra fish. The release is

monitored by microscopy/image analysis and detection of fluorescent markers incorporated into the

formulation. Following the release period, the fish will be examined for toxicological and

immunological response by Enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA).

Vil forskningsoppgaven inngå som en del av et felles arbeid av

flere studenter? Hvis ja, angi nr. på den/de andre oppgavene:



Intern: Sverre Arne Sande (Rom 169, [email protected])

Ekstern: Gareth Griffiths ([email protected])

mailto:[email protected]



10

Seksjon: Sek. for farmasøytisk biovitenskap

Fagområde: Mikrobiologi

Oppgave nr: 8


Tittel på oppgaven: Målstyring av nye vaksineformuleringer basert på biodegraderbare nanopartikler


Mange av vaksinene som brukes i dag er basert på formuleringer som ble utviklet tidlig i forrige

århundre. Bruken av alum (aluminiumsalt) er totalt dominerende i de fleste vaksiner. Godkjenningen

av MF59 (en emulsjon av squaleneolje fra hailever og to detergenter) i 1997 var den første nye

adjuvans på mer enn 70 år. Mange eksperimentelle vaksiner for humant eller veterinærmedisinsk

formål når aldri godkjenning fordi kombinasjonen av antigen og adjuvans ikke gir en tilstrekkelig

beskyttelse eller har uakseptable bivirkninger. Det foregår derfor en stor forskningsaktivitet for å

utvikle bedre adjuvanser uten for store bivirkninger. Hvert år vaksineres mer enn 500 millioner laks i

Norge med en vaksine som inneholder antigen fra 5 bakterier og 1 virus samt en oljebasert adjuvans.

Denne vaksinen gir god beskyttelse mot bakteriesykdom, men det er mer usikkert hvor effektiv den er

mot virus. I tillegg gir oljeadjuvansen en del bivirkninger (sammenvoksninger, misfarging) som

uheldig både fra et dyrevelferds- og kvalitetssynspunkt. Vår forskningsgruppe samarbeider med

forskere på Kjemisk og Biovitenskapelig institutt om utvikling av nye vaksineformuleringer basert på

biodegraderbare nanopartikler. Slike partikler kan skreddersys mhp størrelse, ladning

overflategenskaper og innhold av antigen og nye adjuvanser. Aktivering av det medfødte

immunforsvar vha adjuvanser er en viktig del av immunresponsen ved vaksinering. Nyere forskning

viser at de såkalte Toll-like reseptorene (TLR) som gjenkjenner fremmede nukleinsyrer og

overflatestoffer fra virus, bakterier og sopp («Pathogen-associated molecular pattern» = PAMP) også

er viktige i aktiveringen av immunceller ved vaksinering. I vår utprøvning av nye

vaksineformuleringer benytter vi oss av sebrafisk som modellsystem. Denne arten har etterhvert fått

en viktig plass i biomedisinsk forskning og brukes innen alle felter som toksikologi, farmakologi,

kreftforskning, infeksjons- og utviklings-biologi. I vårt prosjekt har vi tilgang til genetiske endrede

sebrafisk som uttrykker fluorescerende proteiner i forskjellige immunceller som makrofager,

dendrittiske celler og granulocytter. Dette gjør det enklere å evaluere graden av målstyring for våre

eksperimentelle vaksiner. Ved å injisere nanopartikler med rød flourescens i fisk som har grønne (i

mikroskopet) antigenpresenterende celler, kan vi enkelt analysere hva som skjer med vaksinen ved å

bruke et konfokalt fluorescensmikroskop. Graden av immunstimulering vil bli målt ved å isolere

mRNA fra forskjellige vev og måle transkripsjon av immungener ved RT-PCR.

I oppgaven vil det brukes forskjellige cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder som

virusdyrking, cellekultur, rensing av virus, plasmidpreparering, kvantitativ PCR, injeksjoner i

sebrafisk, transfeksjon av celler med plasmider, immundeteksjon (western blotting),

immunfluorescens mikroskopi, billedbehandling.


flere studenter? Hvis ja, angi nr. på den/de andre oppgavene: Nei



Intern: Tor Gjøen, Avdeling for farmasøytisk biovitenskap

E-post: [email protected]

tlf 22844943

Ekstern:



11


Fagområde: Mikrobiologi

Oppgave nr: 9


Tittel på oppgaven: Molekylær regulering av bakteriell biofilm, et ukonvensjonelt fremtidig

angrepspunkt for antimikrobiell terapi


Prosjekt: Biofilm er organiserte, multicellulære strukturer som kan dannes når bakterier er fysisk

assosiert med faste overflater, f. eks. katetre og proteser, eller in vivo under en infeksjon (biofilm er

anslått å være involvert i så mye som 80% av infeksjoner). En biofilm er kjent å være involvert i

virulens i en rekke bakterier, bl.a. ved en økt evne til å motstå antibiotika-behandling (resistens kan

øke med en 1000-faktor). Gitt biofilm-strukturers viktighet ved mange infeksjoner, og den økende

globale krise som er under utvikling ifm. mikrobiell resistensutvikling, anses biofilmdannelse som et

mulig nytt angrepspunkt for nye, ukonvensjonelle antimikrobielle midler.

B. cereus er et opportunistisk patogen og en vanlig forurensingsbakterie (f.eks. sykehus), og en frekvent

årsak til bakteriell matforgiftning, og som i tillegg kan gi lokale og systemiske infeksjoner av alvorlig art

(f. eks. meningitt, sepsis), eksempelvis i nyfødte, eldre, og individer med nedsatt immunforsvar.

Bakterien er en nær slektning av B. anthracis, mikroben som forårsaker miltbrann (anthrax).

I dette forskningsprosjektet, som startet i 2008, ønsker vi å forstå hvordan B. cereus regulerer

dannelse av biofilm på molekylært nivå, og hvilken rolle biofilmdannelse kan ha i bakteriell

virulens og resistens. Vi har allerede identifisert flere gener som kan være involvert i biofilm-dannelse,

og som vi ønsker å undersøke funksjonelt. Mer spesifikt studerer vi gener som styrer signaler inne i

bakteriecellene og som påvirker biofilmdannelse (intracellulær cellesignalisering), og hvordan disse

prosessene reguleres på molekylært nivå, samt hvilke effektormolekyler som er involvert i responsen på

signalene. Et sett av mutanter er allerede konstruert i forskningsgruppen og er tilgjengelig. Ytterligere

detaljer kan fås på forespørsel direkte til veileder (tlf. 22 85 47 89) eller ved prosjektpresentasjonen.

Metoder: Dyrking av B. cereus og E. coli (for kloning og proteinproduksjon). DNA-kloning.

Overproduksjon av proteiner i bakterier, proteinrensing og undersøkelse av funksjon, dersom aktuelt.

Moderne genteknologiske metoder og bioinformatikk er meget godt etablert i gruppen, og vil integreres i

master-arbeidet. Delesjon (fjerning) av gener på bakteriekromosomet med etterfølgende undersøkelse av

effekt på bakterien kan bli aktuelt.

LaMDa: Forskningsmiljøet LaMDa (Laboratory for Microbial Dynamics), har utgjort et av Mat. Nat.

Fakultetets satsingsområder, er internasjonalt og veletablert, og har ambisjoner på både faglig og sosial

trivsel. Bacillus-forskningsgruppen (del av LaMDa) har et totalt personell på 8 (1 professor, 1

førsteamanuensis, 1 førsteamanuensis emeritus, 2 PhD stipendiater, 2 masterstudenter, 1 ingeniør). Vi

holder til i lokaler i ZEB-tilbygget med nødvendig utstyr for moderne molekylær mikrobiologi.


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern (100%)

Navn og kontaktinformasjon til veileder(e) / prosjektansvarlig(e):

Intern: Førsteamanuensis Ole Andreas Løchen Økstad ([email protected])

Ekstern:


12


Fagområde: Molekylær mikrobiologi

Oppgave nr: 10


Tittel på oppgaven: Karakterisering av cytotoksisiteten og infeksjonspotensialet til bakterien

Moritella viscosa

Kort beskrivelse av mål/metoder (NB! Oppstart jan. 2014, kan ikke velges hvis du starter i aug.)

Bakgrunn Vaksinering av fisk er i dag en helt nødvendig del av sykdomsbekjempelsen for å kontrollere utbrudd av smittsomme sykdommer i norsk akvakultur. Av bakterielle utfordringer er utbrudd av sykdommen vintersår fortsatt et problem for næringen. Sykdommen er forårsaket av bakterien Moritella viscosa, og assosieres med store sår på fisken i vinterhalvåret. Mekanismene for sykdomsutviklingen er lite kjent. Ut i fra genomet til bakterien er det predikert flere gener som kan utgjøre nøkkelfaktorer innen infeksjon og de patologiske forandringene som ses i fisken under en infeksjon. Ved nærmere sammenligning av bakteriestammer isolert fra utbrudd over hele Nord-Atlanteren fremkommer det en variasjon i tilstedeværelsen av disse genene blant isolatene. De «typiske» norske M. viscosa bakteriene som isoleres i fra laks har gener til et ekstra toksinkompleks som ikke detekteres i andre isolater. Betydningen til dette toksinkomplekset ønskes å undersøke nærmere. Målsetting Prosjektet vil nyttegjøre seg av isolater fra to forskjellige populasjoner av bakterien. En som ikke har dette toksinkomplekset og en som har dette toksinkomplekset. Aktiviteten til dette komplekset i M. viscosa er ukjent, men lignede komplekser har vist seg å være toksiske for insekter. Samme type kompleks har også kunnet ødelegge aktinfilamenter og være med på å modulere immunresponsen i eukaryote celler. Komplekset kan derfor være en av faktorene som gjør bakterien i stand til å utvikle sykdom på laks. Uttrykk av dette komplekset vil bli karakterisert under varierende vekstbetingelser, og for å se om det kan være et samsvar med uttrykk og observert forandring i cellelinjer. På bakgrunn av forskjellen i tilstedeværelsen av dette toksinkomplekset er det et ønske å frembringe ny innsikt om det også er forskjeller i de cytotoksiske egenskapene mellom de to bakteriepopulasjonene på cellelinjer av fisk. Det vil videre bli undersøk om insektceller kan bli infisert av M. viscosa som har disse genene. Prosjektet har som endemål å avdekke om også copepoditter/lakselus vil bli infisert ved M. viscosa eksponering. Metode Denne oppgaven vil ta utgangspunkt i egenskaper til marine mikroorganismer. Teknikker innen DNA/RNA ekstrahering/analysering, cellelinjer, og mikroskopering med tanke på interaksjon- og infeksjon-studier av M. viscosa vil bli benyttet Oppgaven vil inkludere

- Tillaging av div. buffere, vekstmedia og anvendelse av ulike laboratoriekit

- Studier for å følge vekst og bakteriekonsentrasjoner av marine bakterieisolater

- Preparering av DNA/RNA fra bakterier for å definere regulering av genuttrykk

- Cellekulturstudier der en observerer cellestrukturforandringer ved mikroskopering

- Bestemmelse av adhesjon og infeksjonspotensialet til M. viscosa for ulike cellelinjer

- Utvikling av en smittemodell for infeksjon av copepoditter/lakselus


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern 50%, NVH 50%


Intern: Hanne C. Winther-Larsen

Ekstern: Christian Karlsen


13

Seksjon: Sek. for farmasøtisk biovitenskap


Oppgave nr: 11


Tittel på oppgaven: Struktur funksjonforhold mellom bakteriofagen CTXφ

og Vibrio cholerae type IV pili

Kort beskrivelse av mål/metoder (NB! Oppstart jan.2014, kan ikke velges hvis oppstart aug.2014)

Bakgrunn. Pili er dynamiske proteinbaserte organeller som uttrykkes på overflaten hos mange ulike sykdomsfremkallende bakterier. Eksempler er Dichelobacter nodosus som gir fot råte hos sau, Francisella sp som forårsaker tularemi / francisellosis hos blant annet mennesker, gnagere og fisk, og Vibrio cholerae som gir kolera. Uttykk av pili er essensielt for disse bakteriestammene i den tidlige fasen av infeksjonsforløpet der de benyttes i den første interaksjonen mellom bakterie og vert. Det vil si at bakterier uten pili er ofte avirulente. Pili er også svært immunogene og blant annet har isolering av pili fra D. nodosus har vist seg å være en svært effektiv vaksine imot visse serotyper av fotråte. I tillegg blir uttrykk av pili hos bakterier assosiert med flere andre egenskaper som; 1) opptak av DNA fra miljøet, en mekanisme som kan gi økt antibiotika resistens 2) autoragglutinering og dannelse av biofilm, et stort problem i behandling av infeksjoner. 3) bevegelse over overflater / spredning 4) sensitivitet til bakteriespesifikke virus, bakteriofager Det er den siste overnevnte egenskapen hos pili som er grunnlaget for dette prosjektet. Målsetting med prosjektet. Interaksjonen med mellom bakterier og bakteriofager er spesielt viktig hos de humanpatogene bakteriene Escherichia coli og hos V. cholerae. Det er bakteriofagene som bærer genmateriale som koder for det sykdomsfremkallende shigatoksinet hos E. coli og koleratoksinet hos V. cholerae. Samtidig er enkelte bakteriofager lytiske som for eksempel PO4 hos Pseudomonas aerginosa. I tilfeller hvor man har problemer med at bakterien er multiresistente for konvensionelle antimikrobielle midler kan man tenke seg at bakteriofagene kan benyttes i bekjempelse av infeksjoner. Studier som omhandler de spesifikke interaksjonene mellom pili og bakteriofager er derfor høyst relevante når det gjelder sykdomsutvikling og behandling. Hos V. cholerae er det bakteriofagen CTXφ som er bærer av genet som koder for koleratoksinet (CT). CT er primærfaktoren for V. cholerae indusert diaré og har dermed stor innvirkning på sykdomsutbredelsen i koleraepidemier. Hos V. cholerae er det piliene som fanger opp CTXф fra miljøet og fører den til celleoverflaten der den entrer bakterien gjennom cellemembranene. Selv med de store implikasjonene interaksjonene mellom pili og de ulike bakteriofagene har for mange infeksjonssykdommer, er disser lite kjent og studert. Metode. I denne oppgaven vil det først og fremst bli brukt bilde (imaging) teknikken immuno-transmisjons elektronmikroskopering (TEM) for å visualisere interaksjonene mellom pili og phage hos V. cholerae; • Teoretisk innføring i oppgaven og litteratur studier. • Innføring i praktisk laboriatoriearbeid, medielaging og vekst av Vibrio cholerae. • Preparering av mutant og villtype bakteriofag CTXф. • Infeksjon av mutant og villtype CTXф i ulike V. cholerae mutanter. • Innføring i bruk av elektronmikroskopering (EM). • Imaging av V. cholerae mutanter og CTXф derivater i EM. • Immunogull EM av V. cholerae mutant pili og CTXф derivater. • Infeksjon av CTXф derivater i ulike V. cholerae mutanter med påfølgene immunogull EM


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern 90%, ekstern 10% (bruker

EM på IBV)



Ekstern: Norbert Roos


14

Seksjon: Sek. for farmasøtisk biovitenskap


Oppgave nr: 12


Tittel på oppgaven: Studier av vekst hos Piscirikettsia salmonis og bruk sebrafisk som en

infeksjonsmodell

Kort beskrivelse av mål/metoder (Oppstart aug.2014, kan ikke velges hvis oppstart jan.2014)

Bakgrunn:

Piscirickettsia salmonis er en patogen intracellulær bakterie som forårsaker sykdom hos laks.

Forekomsten av P. salmonis hos laks i oppdrett er et alvorlig og stadig økende problem fordi det ikke

finnes en effektiv behandling eller vaksine, noe som fører til store økonomisk tap for fiskeindustrien. De

biologiske mekanismene bak sykdomsutviklingen i laks er også lite kjent, og det er fortsatt i dag få

metoder for å dyrke bakterien in vitro. Det er derfor et behov for å kartlegge vekstforholdene til P.

salmonis, og dermed utvikle et vekstmedium som tillater videre studier av bakterien.

Målsetting med prosjektet:

P. salmonis har tidligere blitt dyrket opp på laboratoriet ved bruk av cellekulturer og agaplater, men det

er fortsatt ikke beskrevet et vellykket flytende medium som gir optimal vekst av bakterien. Dette har gitt

en begrensning med hensyn til analyser av P. salmonis, og det er derfor fortsatt lite kunnskap om

bakteriens patogenes. Studier som omhandler vekst av P. salmonis er derfor høyst relevante, da det vil gi

ny informasjon om bakterien og muliggjøre flere analyser av mekanismene bak sykdomsutviklingen i

laks. Vekst av P. salmonis i flytende kultur vil også tillate bruk av en infeksjonsmodell, som sebrafisk,

for studier av interaksjonen mellom bakterie og vert. Sebrafisk er en mye brukt modellorganisme innen

en rekke ulike fagfelt grunnet dens størrelse, bruk innen imaging og tidlig utvikling av immunsystemet.

Sebrafisk har også blitt benyttet som en infeksjonsmodell for en rekke patogene bakterier, inkludert

Salmonella typhimurium, Listeria monocytogenes, og Streptococcus iniae, noe som har ført til ny

informasjon om bakterienes patogenese. Vellykket vekst av P. salmonis i flytende kultur kombinert med

en infeksjonsmodell kan derfor bidra til ny kunnskap om bakterien.

Metode:

I denne oppgaven vil det bli benyttet ulike teknikker for å studere vekst av P. salmonis i flytende kultur,

imaging av P. salmonis fra flytende kultur ved bruk av elektronmikroskopering (EM) og bruk av

sebrafisk som en infeksjonsmodell for å studere interaksjoner mellom bakterie og vert.

• Teoretisk innføring i oppgaven og litteratur studier.

• Innføring i praktisk laboriatoriearbeid, medielaging og vekst av P. salmonis

• Analyse av vekst i flytende kultur for P. salmonis

• Innføring i bruk av EM.

• Imaging av P. salmonis i EM.

• Infeksjon av P. salmonis i sebrafiskembryoer

• Analyse av interaksjoner mellom P. salmonis og sebrafiskembryoer


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern 95%, ekstern 5% (bruker

EM på IBV)



Ekstern: Norbert Roos


15


Fagområde: Farmakologi

Oppgave nr: 13 og 14


Tittel på oppgaven: Perilipiners betydning for sammensetningen til lipiddråper i ulike vev


Bakgrunn: Den vestlige livsstilen med et høyt inntak av energi i kombinasjon med lite fysisk aktivitet

gjør at en økende andel av befolkningen utvikler fedme. Ekstra energi tilført kroppen blir omdannet til

triglyserider (TG) og lagret i lipiddråper (LD) i fettceller; en spesialisert celletype i fettvevet. Ved

vedvarende overvekt senkes fettvevets evne til å hold på den økende mengden TG, og kroppen

kompenserer med å lagre LD i andre vev og organer, slik som lever, muskel, hjerte, bukspyttkjertelen og

karsystemet. Denne lagringen i andre vev er sterkt assosiert med forhøyet risiko for utvikling av kronisk

sykdom, slik som nedsatt insulinfølsomhet/type 2 diabetes og hjertekarsykdom. Risikoen for utvikling av

disse sykdommene kan reduseres ved trening. Vi forstår imidlertid lite av de gunstige effektene av

trening på molekylært nivå.

Det har lenge har vært kjent at mange av våre vanlige folkesykdommer er assosiert med

opphopning av LD, men det er svært begrenset hva vi forstår av de molekylære mekanismene som styrer

dannelsen av LD. LD består av en kjerne med nøytrale lipider som er omkranset av et enkelt lag med

fosfolipider hvor en rekke ulike proteiner bindes. Overflaten til LD forandres hurtig av endringer i blant

annet energistatus. Mengden av LDer forandres ved trening.

I vår forskningsgruppe studerer vi funksjonen til perilipiner, en gruppe proteiner som binder til

overflaten av LD. Genuttrykket av perilipinene påvirkes av organismens energistatus og perilipiner er

med på å styre opphopning av LD i ulike celletyper. Vi har nylig vist at noen perilipner binder selektivt

til LD fylt opp med TG, andre binder til LD fylt opp med kolesterylester, mens en tredje gruppe ikke har

en slik preferanse. Disse egenskapene påvirker ulike celletypers preferanse for lagring av LD fylt opp

med triglyserider eller kolesterylester. Selv om det er registrert en sammenheng mellom perilipiner og

type lipider lagret i LD, er det uklart hvordan dette styres molekylært.

Mål: I dette prosjektet vil vi studere hvordan perilipiner påvirker lagring av LDer, spesielt i muskulatur.

Overflaten av LD er dekket av ulike klasser fosfolipider (i hovedsak phosphatidylcholine eller

phosphatidyletanolamin). Vi ønsker å undersøke om det er en sammenheng mellom nøytrale lipider i

kjernen, klasse fosfolipid på overflaten, og type perilipin bundet til overflaten av LD.

Metoder som blir brukt er: 1) Vi vil overuttrykke ulike perilipiner i celler og se om det påvirker type

fosfolipid som finnes på overflaten av LD i cellen. 2) Vi vil dissekere ut vev fra ulike organer hos mus

og isolere LD fra disse. Vi vil så kartlegge type lipider og perilipiner som finnes på overflaten av LD i

disse vevene. 3) Vi vil undersøke om LDer i muskulatur forandres ved høyfettdiett, og om dette igjen

kan påvirkes ved trening av mus. Mus vil bli fordelt på 4 grupper som mottar vanlig eller høyfettdiett

kombinert med trenging på tredemølle/ikke trening. Studenten vil være med på å isolere og analysere

LDer fra ulike muskelvev fra denne studien. 4) Vi vil undersøke om type fosfolipider på overflaten av

LD forandres i vev/celler isolert fra mus som mangler ulike perilipiner (perilipin null mus). Dette vil bli

kombinert med trening som beskrevet over.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1 eller 2



Intern: Arild Rustan, [email protected]

Ekstern: Knut Tomas Dalen

Norsk transgensenter, avdeling for ernæringsvitenskap, [email protected]



16



Oppgave nr: 15


Tittel på oppgaven: Effekt av ulike bakterieprodukter på energimetabolisme i humane muskelceller


Bakgrunn: Type 2-diabetes er en kompleks sykdom med multifaktorielle årsaker. Miljøfaktorer som kosthold,

fysisk aktivitet, hormonhermende kjemikalier og sammensetning av den bakterielle tarmfloraen er alle

forbundet med økt sykdomsrisiko. Fedme er kanskje den faktoren med sterkest assosiasjon til type 2-diabetes,

og fedme er faktisk en kronisk, lav-gradig inflammasjonstilstand. Man kan måle forhøyede nivåer av pro-

inflammatoriske cytokiner ved fedme, men også økt CRP (C-reaktivt protein) og påvisbare mengder LPS

(lipopolysakkarid) i plasma hos personer med overvekt og fedme.

LPS er et produkt fra Gram-negative bakterier, og man antar at det kan komme over i blodbanen fra tarmen, fra

tarmens mikrobiota. Høy-fett-foring kan endre tarmen bakterieflora-sammensetning, og kan øke nivåene av LPS

i blod hos både friske, tynne personer og overvektige med type 2-diabetes. Videre vet man at injeksjon av LPS til

friske faktisk induserer insulinresistens. Disse funnene peker på at det kan være et viktig samspill mellom

tarmens bakterier og kroppens energimetabolisme. LPS er imidlertid bare ett produkt fra bakterier, det er en

mengde andre interessante stoffer som kommer fra bakterier som også kan ha betydning for

energimetabolisme, og dette vet vi veldig lite om.

Mål: I dette arbeidet ønsker vi å studere effekten av ulike kjente bakterieprodukter på energimetabolismen i

humane skjelettmuskelceller i kultur. Det kan også være aktuelt å studere om effekten er lik i celler fra friske

givere og fra pasienter med overvekt eller type 2-diabetes. Vi vil også lete etter bakterier i blod fra tynne og

overvektige personer.

Metoder: Celledyrking, metabolismestudier ved hjelp av radioaktive substrater, proteinuttrykk ved Western

blotting, genuttrykk ved real-time RT-PCR, pyrosekvensering av DNA.




Intern:

G. Hege Thoresen

Ekstern:

Vigdis Aas, Institutt for farmasi og bioingeniørfag, Høgskolen i Oslo og Akershus


17

Seksjon: Sek. for farmasøytisk bioanalyse


Oppgave nr: 16


Tittel på oppgaven: T-celle spesifikt adapterprotein (TSAd) og utvikling av kreft


Bakgrunn:

Immunsystemets T-celler er viktig for å kontrollere kreftutvikling. Dette kan utnyttes terapeutisk,

gjennom utvikling av vaksiner som stimulerer T-cellene til å reagere mot bestemte kreftspesifikke

proteiner. For å kunne lykkes med å utnytte immunsystemet i forebygging og behandling av kreft trenges

det innsikt i hvordan T-cellene blir aktivert og hvordan de differensieres til effektor og

hukommelsesceller. Vi har derfor klonet og delvis karakterisert et protein, T-celle spesifikt

adapterprotein (TSAd), som vi har funnet regulerer T-cellenes funksjon og også karnydannelse i

kreftsvulster. TSAd interagerer med flere ulike proteiner som regulerer cellers vekst og differensiering.

Tidligere har vi kartlagt hvordan adapterproteinet TSAd interagerer med Src-kinasen Lck og Tec-kinasen

Itk. Nå undersøker vi hvilke proteiner TSAd ellers binder til gjennom sitt SH2 domene. Vi har funnet

flere kandidater, og vil i dette prosjektet arbeide videre med å karakterisere disse interaksjonene. Dette

vil gi viktig ny informasjon om hvilken rolle TSAd spiller i T-celle aktivering og karnydannelse.

Prosjektet er allerede i gang, og masterstudenten vil derfor samarbeide tett med en av postdoktorene i

gruppen. Masteroppgaven vil ha følgende mål:

Mål:

1. Kartlegge interaksjon mellom TSAd sitt SH2 domene og utvalgte kandidatproteiner

2. Undersøke funksjonelle konsekvenser av TSAd-SH2 interaksjoner for T cell aktivering

Metode:

Prosjektet innebærer bruk av en rekke biokjemiske og immunologiske teknikker: mutagense av cDNA

plasmider, plasmidpreparering, sterilt cellekulturarbeid, transient transfeksjon av plasmider i eukaryote

cellelinjer, SDS-PAGE og Western blotting, flowcytometri, billedbasert flowcytometri (ImageStream).

Hva kan du lære:

SH2 domener er viktige signaleringsmoduler i cellen. I dette prosjektet lærer du derfor mye om protein-

interaksjoners spesifisitet, og muligetene vi har i dag og i fremtiden for å blokkere disse interaksjonene. I

tillegg til å lære en rekke grunnleggende teknikker innenfor molekylærbiologisk og immunologisk

forskning, lærer du i dette prosjektet også mye om cellulær signalering og om immunologi. Dette er

kunnskap som har betydning for utvikling av nye behandlinger mot kreft.





Intern: Professor Hege Thoresen

Ekstern: Professor Anne Spurkland, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag,

Universitetet i Oslo, telefon 22851125, [email protected]


18



Oppgave nr: 17


Tittel på oppgaven:

Betydning av cGMP og effekter av natriuretiske peptider ved hjertesvikt - utvikling av

selektiv antagonist.


Signalmolekylet cGMP kan både motvirke og forsterke cAMP-avhengige effekter i hjertet, henholdsvis

via cGMP-avhengige proteinkinaser (PKG) og ved å hemme fosfodiesteraser (PDE) som bryter ned

cAMP. Natriuretiske peptider (NP), ANP, BNP og CNP interagerer med NP-reseptorer (NPR-A, NPR-B,

NPR-C) hvorav NPR-A- og NPR-B-aktivering stimulerer produksjon av cGMP. ANP og i mindre grad

BNP aktiverer NPR-A, mens CNP aktiverer NPR-B. I sviktende hjerte er NP-nivåer oppregulert og man

har antatt at disse peptidene kan ha gunstige effekter via PKG-aktivering (negativ inotropi, anti-

hypertrofi).

Våre studier viser imidlertid at CNP forsterker effektene av β-reseptorstimulering (positiv

inotropi) via PDE3-hemning og øker apoptose av hjertemuskelceller. Dette er ugunstige effekter ved

hjertesvikt da PDE3-hemning øker mortaliteten. Våre funn taler for å motvirke CNP-effektene ved en

selektiv NPR-B-blokade. Det finnes imidlertid ingen lavmolekylære NPR-B-antagonister for klinisk

bruk. Vi har derfor etablert et assay for ”high throughputscreening” av biblioteker av lavmolekylære

stoffer. Assayet (AlphaScreen) måler cGMP-nivået i HEK293-celler som uttrykker NPR-B. Vi har

screenet et kjemisk bibliotek på ca 20000 stoffer (<500Da) (Bioteknologisenteret i Oslo) og identifisert

flere potensielle antagonister som hemmer CNP-stimulert cGMP-produksjon. Seks lovende antagonister

har vi karakterisert nærmere og nylig viste forsøk i hjertemuskelstrips at et av stoffene kan motvirke den

forsterkende effekten CNP har på β-reseptorstimulering. Dette er helt nye resultater som vi ønsker å

studere videre. Vi har samarbeid med internasjonale forskere om å videreutvikle molekylene in-silico.

Ved å sammenholde in-silico data og våre data ønsker vi i dette prosjektet å forbedre/modifisere

stoffenes antagonistegenskaper mot NPR-B og å studere effekten av NPR-B-antagonister i

hjertemuskelstrips og kardiomyocytter fra dyr og menneske med mål om å utvikle egnede antagonister til

kliniske studier. I tillegg ønsker vi å studere molekylære forskjeller på NPR-A- og NPR-B-reseptorene

med hensyn på hvilke intracellulære interaksjonspartnere de har og om dette er med på å gjøre responsen

til stimulering av reseptorene forskjellig.

Interesserte studenter oppfordres til å ta kontakt med oss før valg av oppgaven. Siden forskningen

drives i et internasjonalt miljø og evt. publikasjon av resultatene skal være i internasjonale tidsskrift må

masteroppgaven skrives på engelsk.


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Ekstern (100%)


Intern: Hege Thoresen

Ekstern: Trond Bach ([email protected]), Lise Román Moltzau

([email protected]), Finn Olav Levy ([email protected]), Farmakologisk

institutt, Avd. for farmakologi, UiO og OUS (Bygning A2/A3, 3. etg., Rikshospitalet)



19

Seksjon: Sek. for farmsøytisk biovitenskap


Oppgave nr: 18


Tittel på oppgaven: Effekt av legemidler på metyleringsmønsteret til karboksylesterase 1-genet


Karboksylesterase 1 (CES1) er et av mange leverenzymer som bidrar til omdannelsen av flere viktige

legemidler. Capecitabine er et eksempel på et cytostatika som blir aktivert til 5-FU av CES1, mens

blodplatehemmeren clopidogrel blir inaktivert til en vannløselig metabolitt før den skilles ut i urinen.

Det er vist at genetisk variasjon i CES1-genet kan være assosiert med ulik legemiddelrespons og bidra til

enten dårligere effekt av legemiddelet eller bivirkninger hos pasienten. CES1-genet har et CpG-rikt

område i promoter regionen. Metylering av slike CpG-seter er en kjent mekanisme for å «skru av» gener

på. Det er tidligere vist at bruk av legemidler kan påvirke metyleringsmønsteret hos ulike gener, og det

kan derfor være interessant å studere ulike legemidlers effekt på CES1 metylering.

Vi ønsker å undersøke legemidlers effekt på promoter-metylering og mRNA transkripsjon av CES1

gjennom in vitro-studier av levercellekulturer (HepG2). Dersom legemidler endrer

metyleringsmønsteret/transkripsjonen til CES1-genet, kan dette ha betydning for omsetningen av CES1

spesifikke legemidler. I dette prosjektet vil vi fokusere på antitrombotiske legemidler som clopidogrel og

dabigatran.

Hovedmål i prosjektet er:

- Å studere promotermetylering- og CES1 transkripsjon ved legemiddelstimulering av leverceller.

Metoder som vil bli brukt:

-In vitro-stimulering av leverceller (HepG2 cellelinjer) med legemidler som omsettes av CES1

(clopidogrel og dabigatran).

-DNA og mRNA isolering fra stimulerte HepG2-celler.

-CES1-metylering: Bisulfittbehandling av DNA, PCR- amplifisering med CES1-spesifikke primere og

sekvensering ved pyrosekvensering.

-mRNA-transkripsjon: Syntese av cDNA fra mRNA ved revers transkriptase og kvantitativ PCR av

CES1 ved qPCR (RT-qPCR).

Avdeling for medisinsk biokjemi og Avdeling for farmakologi ved OUS, Ullevål har over flere år

samarbeidet om "Farmakogenetisk forskningsgruppe" hvor det er fokus på betydningen av genetiske

varianter i forbindelse med farmakokinetikk, farmakodynamikk og klinisk bruk av legemidler. Gruppen

besitter høy teknologisk og faglig kompetanse innen generell molekylærbiologi, cellebiologi og

genetikk..




Intern: Hege Thoresen

Ekstern: Marianne K Kringen ([email protected]) og Kari Bente Foss Haug

Farmakogenetisk forskningsgruppe, Avdeling for medisinsk biokjemi og Avdeling for

farmakologi ved OUS, Ullevål


20


Fagområde: Farmakologi/toksikologi



Tittel på oppgaven: Sikkerhetsfarmakologiske studier av nanopartikler – mulige effekter på nerveceller

og lungeceller


Bakgrunn for oppgaven: Nanopartikler brukes i økende grad i medisinen. En stor utfordring og mulighet

er blant annet bruk av nanoteknologi i målrettet legemiddelavlevering. Dette kan øke den

farmakologiske effekten av legemidlet og redusere bivirkninger. Som bærere av legemidler, og også

annet bruk av nanopartikler i medisinen, benyttes forskjellige typer nanopartikler. Det er imidlertid

mangel på kunnskap hvorvidt slike små partikler kan gi skadelige effekter i seg selv. Nanopartikler kan

administreres på mange måter, både via hud, inhalasjon, oralt og parenteralt. I tillegg til at lunge er et

målorgan ved inhalasjon av nanopartikler, er sentralnervesystemet også sett på å være et aktuelt organ

for effekter av slike små partikler. I denne oppgaven ønsker vi å fokusere på effekter av nanopartikler i

CNS og lunge.

Hensikt/mål: Hensikten med prosjektet er å teste om utvalgte nanopartikler vil forårsake pro-

inflammatoriske og toksiske responser i kulturer av neuroner og lungecelle. Videre ønsker vi å studere

hvorledes nanopartikler fører til slike responser i nerveceller og i lungeceller.

Metoder: Oppgaven vil involvere cellelinjer fra nevroner (PC12) og bronkial celler (BEAS-2B). Vi vil

også vurdere å benytte primære nevrokulturer fra kyllingembryo og eventuelt primære lungeceller.

Cellene eksponeres for nanopartikler i ulike konsentrasjoner og over forskjellige tidsintervaller. Det vil

fokuseres på dannelse og utskillelse av inflammatoriske mediatorer, som cytokiner, dannelse av reaktive

oksygen radikaler (ROS), celledød, samt aktivering av viktige signalmolekyler som er involvert i disse

responsene. Flere forskjellige metoder vil bli brukt i masteroppgaven for måling av cytokiner, ROS og

celledød; ELISA, PCR, Westernanalyse og mikroskopi etter farging av celler.

Oppgaven er en del av et nytt samarbeid mellom Farmasøytisk institutt og Folkehelseinstituttet.

Prosjektet vil delvis utføres ved Avdeling for Farmasøytisk biovitenskap og delvis på

Folkehelseinstituttet. Det tas sikte på publikasjon(er) i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Studenten vil ta del i en forskningsgruppe som i tillegg til professor og professor II består av

seniorforsker, postdoktorer, stipendiater, ingeniører og andre masterstudenter. Vi samarbeider også med

flere eksterne forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1-2

Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern (20%)/ekstern (80%)


Intern: Ragnhild Paulsen, Marit Låg og Kirsten Rakkestad

Ekstern: Magne Refsnes


21


Fagområde: Farmakologi/toksikologi

Oppgave nr: 21


Tittel på oppgaven: Sikkerhetsfarmakologiske studier av legemidler – mulige effekter på

nevronkulturer


Bakgrunn for oppgaven: De viktigste grunnene til at legemidler trekkes fra markedet er

ugunstige legemiddeleffekter, i mange tilfeller er disse CNS-relaterte. Innføring av in

vitro-teknikker på et tidlig stadium i sikkerhetsfarmakologiske vurderinger er derfor

nødvendig. Europeisk og amerikansk legemiddellovgivning tar hensyn til at det kan være

forskjellig sikkerhetsprofil av legemidler hos unge i forhold til voksne pasienter. Det er

anbefalt at det utvikles nye metoder for sikkerhetsfarmakologiske studier av legemidlers

innvirkning på nervesystemet under utvikling.

Hensikt/mål: Hensikten med prosjektet er å teste om legemidler potensielt brukt under graviditet virker

inn på nevronal utvikling. Det velges et av de mest brukte antiepileptika, lamotrigin, og effekter av

denne på nevronkulturer undersøkes. Andre aktuelle legemidler er COX-hemmere.

Metoder: Oppgaven vil starte med forsøk i cellelinjen PC12. Bruk av PC12-celler til

sikkerhetsfarmakologiske studier er utprøvd i laboratoriet i tre tidligere masteroppgave (Stange-

Bekkevold 2011; Evensen 2013; Rodum 2013). Cellene eksponeres for legemiddel i ulike

konsentrasjoner og over forskjellige tidsintervaller. Det vil fokuseres på innvirkning av legemidlene på

A) differensiering og på B) celledød og –skade. Differensiering kan studeres ved hjelp av mikroskopisk

analyse av nevrittutvekst og analyse av differensieringsmarkører (f.eks Pax6) med Westernanalyse.

Cytokiner kan studeres med kommersielle kit. Celledød- og skade kan undersøkes ved farging av celler

for mikroskopi og celledødstelling, måling av oksidativ skade (ROS) eller ved assay som måler MTT og

caspaseaktivitet.

Det kan senere bli aktuelt å gå videre med korncellekulturer fra kyllingcerebellum og studere

legemiddeleffekter på denne typen nevronkulturer ved hjelp av tilsvarende metodikk.

Oppgaven er en del av et nytt samarbeid mellom Farmasøytisk institutt og Folkehelseinstituttet.

Prosjektet vil utføres ved Avdeling for Farmasøytisk biovitenskap. Det tas sikte på publikasjon(er) i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Studenten vil ta del i en forskningsgruppe som i tillegg til professor og professor II består av

seniorforsker, postdoktorer, stipendiater, ingeniører og andre masterstudenter. Vi samarbeider også med

flere eksterne forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: Nei



Intern: Marit Låg, Ragnhild Paulsen

Ekstern:


22


Fagområde: Farmakologi/klinisk farmasi

Oppgave nr: 22


Tittel på oppgaven: Er bruken av benzodiazepiner forbundet med økt risiko for utvikling og

raskere progresjon av demenssykdom?


Bakgrunn/problemstilling:

Bruken av benzodiazepiner er svært utbredt, også langtidsbruk. Bruken av benzodiazepiner påvirker

læringsevnen og kognitive funksjoner som hukommelse. Kognitive bivirkninger etter bruk av

benzodiazepiner kan vedvare lenge etter at medikamentene er seponert. Det er også sett en sammenheng

mellom bruken av benzodiazepiner og forhøyet risiko for utvikling av demens i noen

observasjonsstudier, men mer forskning er etterspurt for å bekrefte dette.

Ved Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold har vi et felles forskningsnettverk i alderspsykiatri

(TeVe). Vi har vært med på å bygge opp et nasjonalt kvalitetsregister for pasienter som utredes for

demens. Et stort antall av hukommelsesklinikkene i Norge registrerer sine pasienter i demensregisteret

og vi har til nå registrert ca 3000 pasienter. Dette registeret skal kobles til reseptregisteret slik at vi blant

annet kan undersøke hvilke medikamenter som er forbundet med en høyere risiko for utvikling og

raskere progresjon av demenssykdom. TeVe er involvert i flere andre nasjonale og internasjonale

forskningsprosjekter knyttet til demens og alderspsykiatri.

Hensikt:

Vi ønsker å sammenlikne bruken av benzodiazepiner hos yngre (<65 år) og eldre personer som får en

demensdiagnose. Ved tverrfaglige legemiddelgjennomganger vil vi forsøke å redusere bruken av

benzodiazepiner og undersøke effekten av dette på utvikling av demenssykdommen.

Metode/gjennomføring/setting (evt. metodeverktøy):

Masterstudenten skal bruke registeret til å kartlegge bruken av benzodiazepiner hos personer med

demens. Masterstudenten skal deretter delta på de tverrfaglige legemiddelgjennomgangene i

alderspsykiatrisk sengepost ved Telemark sykehus (Skien) og Vestfold Sykehus (Tønsberg) med fokus

på å redusere bruken av benzodiazepiner. Hvilke legemiddelendringer som gjøres som følge av

masterstudentens forslag skal følges opp og registreres. Effektene av legemiddelendringene vil følges

opp mens pasientene er innlagt på sykehus.


flere studenter (”multisenter”)? Hvis ja, angi nr. på den/de andre

studenten(e):

Forskningsoppgaven vil inngå

som en del av et større

farmakoepidemiologisk

postdoktoralt prosjekt

Er prosjektet meldepliktig til REK og/eller PVO? (JA/NEI) Ja


Intern:

Professor Espen Molden: [email protected]

Ekstern: PhD Hege Kersten: [email protected]


23


Fagområde: Farmakologi/klinisk farmakologi

Oppgave nr: 23


Tittel på oppgaven: Individualisering av immundempende legemiddelbehandling hos transplanterte

ved hjelp av farmakodynamiske biomarkører


Formålet med masteroppgaven er å undersøke om biomolekylære markører (biomarkører) i immunceller

kan predikere terapeutisk effekt og bivirkninger av immundempende legemidler som brukes for å hindre

avstøtning av transplanterte organer. Slike biomarkører kan potensielt brukes til å individualisere

legemiddelbehandlingen hos transplanterte pasienter.

Transplanterte pasienter bruker en kombinasjon av ulike immundempende legemidler for å hindre at

immunforsvaret går til angrep på det transplanterte organet. Det er viktig å balansere

legemiddelbehandlingen for å unngå avstøtning og alvorlige bivirkninger. Det er imidlertid stor

farmakokinetisk variasjon blant pasientene. Derfor er konsentrasjonsmålinger ofte brukt for å tilpasse

doseringen til den enkelte pasient. Nyere forskning viser at det også er stor variasjon når det gjelder den

molekylære responsen på legemidlene. Det kan f. eks. være at proteinet som legemidlet hemmer,

uttrykkes i forskjellig grad blant pasientene. Genetiske forhold og immunstatus kan påvirke dette.

Denne oppgaven utgjør et delprosjekt i en studie av 30 nyretransplanterte. Masterstudenten kommer til å

gjøre farmakokinetiske og farmakodynamiske undersøkelser. Biomarkører som er nært tilknyttet

legemidlenes virkemekanismer (eks. enzymaktivitet, cytokiner, purinbaser, proteinfosforylering)

undersøkes i aktiverte og ikke-aktiverte immunceller. Konsentrasjonsmålinger av legemidler utføres i

plasma eller blod. I tillegg er det aktuelt å se på legemiddelnivåer inni immuncellene. Klinisk

informasjon om pasientene registreres. Den detaljerte utformingen av oppgaven planlegges sammen med

masterstudenten i henhold til ønsker og forskningsprosjektets status. Legemidler som vil være i fokus er

kalsineurinhemmeren takrolimus og IMPDH-inhibitoren mykofenolat. Laboratoriemetoder omfatter

enzym-assay, antistoffbaserte immunoassay og LC-MS/MS. Både forsknings- og rutinemetoder i

laboratoriet vil bli benyttet. Resultatbearbeidelsen vil innebære farmakokinetisk/farmakodynamisk

dataanalyse, og analyse i forhold til klinisk utfall hos pasientene (avstøtning, bivirkninger). Det kan også

bli aktuelt å sette resultater i sammenheng med genvarianter og genekspresjon (farmakogenetikk).

Masterstudenten vil ha tilhold i forskningsgruppe (Individualizing immune modulation and

chemotherapy) ved Avd. for farmakologi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet hvor også det

praktiske arbeidet utføres.




Intern: Stein Bergan, Avd. for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt

Ekstern: Nils Tore Vethe, Avd. for farmakologi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

[email protected]; tlf 23 07 10 22


24

Seksjon: Sek. for farmasøytisk kjemi

Fagområde: Legemiddelkjemi

Oppgave nr: 24


Tittel på oppgaven: Biologiske studier av nye PPAR-antagonister med mulig anvendelse mot

insulinresistens og type 2-diabetes


Ved farmakologi og legemiddelkjemi er det et forskningssamarbeid på studier av peroksisom

proliferator-aktiverte reseptorer (PPAR, PPAR og PPAR). Disse tilhører kjernereseptor-familien og

fungerer som ligandaktiverte transkripsjonsfaktorer og spiller en nøkkelrolle i metabolsk aktive vev hvor

de kontrollerer ekspresjonen av gener som er viktige for fett- og glukosemetabolismen. Agonister for

PPARs har gunstige effekter på fett og glukosemetabolismen ved at de reduserer triglyseridnivået i

blodet og øker HDL-kolesterol, samt at de bedrer glukosetoleransen hos pasienter med type 2-diabetes.

De siste fem årene har antagonister mot PPAR fått økt interesse, men kun noen få antagonister er

rapportert. Strukturen av en selektiv og potent PPAR er vist under:

Cl

NH

O

S

O

O

N

CF3

GSK-3787

Mål: Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fagområdene legemiddelkjemi og farmakologi. Nye

antagonister vil først bli fremstilt basert på etablert metodikk utviklet ved legemiddelkjemi og deretter

vil antagonistene bli testet på humane skjelettmuskelceller hvor påvirkning på fettsyreforbrenningen

(fettoksydasjonen) vil bli studert. Struktur-aktivitets studier vil bli utført og metoder og teknikker innen

både legemiddelkjemi og farmakologi vil bli benyttet i oppgavenr. Oppgaven kan tilrettelegges noe

individuelt etter studentens interesse.

Metoder: Metoder: Arbeidet vil bli utført ved seksjon for farmasøytisk kjemi, gruppe for

legemiddelkjemi. Du vil lære om kromatografi (HPLC, LC/MS) og spektroskopi (NMR, IR, MS), samt

syntetisk legemiddelkjemi og struktur-aktivitetsstudier av de molekyler som blir fremstilt og testet.





Intern: Professor Trond Vidar Hansen (tlf 22857450, e.post: [email protected]),

førsteamanuensis Anders Vik (tlf 22857451, e.post: [email protected]).

Ekstern:




25



Oppgave nr: 25


Tittel på oppgaven: Fremstilling av nye antiangiogenetiske forbindelser


2-Metoksiøstradiol (Panzem®

) er en endogen metabolitt av østradiol. 2-Metoksiøstradiol hemmer

polymeriseringen av tubulin ved å binde seg til kolkisinbindingssetet. Dette gir opphav til

antiangiogentiske og antivaskulære effekter. Panzem® er for tiden i kliniske studier. Disse viser at 2-

metoksiøstradiol undergår rask metabolisme via konjugeringsreaksjoner ved spesielt 3- og 17-

posisjonene, noe som er lite attraktivt ved kjemoterapeutisk behandling av kreft.

Vi har fremstilt analoger av 2-metoksiøstradiol basert på enkel syntesemetodikk utviklet i vår gruppe.

Disse analogene viser lovende resultater i enkelte kreftcellelinjer. Denne masteroppgaven bygger videre

på disse resultatene.

Mål: Vi ønsker å fremstille nye analoger av 2-metoksiøstradiol for å teste disse som hemmere av

tubulin, men også om disse nye analogene har antiangiogentiske og antivaskulære effekter. Biologisk

testing skjer i samarbeid med Radiumhospitalet og Universitetet i Bergen. Opptil to studenter kan velge

denne oppgaven.

Metoder: Arbeidet vil bli utført ved seksjon for farmasøytisk kjemi, gruppe for legemiddelkjemi. Du vil

være lære om kromatografi (HPLC, LC/MS) og spektroskopi (NMR, IR, MS), samt syntetisk

legemiddelkjemi og struktur-aktivitetsstudier av de molekyler som blir fremstilt og testet.






førsteamanuensis Anders Vik (tlf 22857451, e.post: [email protected]).

Ekstern:




26



Oppgave nr: 26


Tittel på oppgaven: Fremstilling av polyumettede kromenonderivater


Mange sykdommer er forbundet med oksidativt stress, blant annet kreft, Parkinsons og hjerte- og

karsykdommer. Oksidativt stress kan forårsakes av frie radikaler, og hemming av frie radikaler kan være

en strategi for å forhindre eller behandle slike sykdommer. Disse prosessene kan hemmes i nærvær av

antioksidanter. Forbindelsen 1 er et kromenonderivat isolert fra en marin alge, og 1 har blitt fremstilt i

forskningsgruppen vår. 1 har strukturelle fellestrekk med Quercetin, som er en kjent antioksidant, men

quercetin har dårlig biotilgjengelighe. Andre mer lipofile antioksidanter er derfor av interesse, for

eksempel 1. Innledende biologiske forsøk har vist at 1 og noen derivater av denne har antioksidant

aktivitet.

Vi har fremstilt noen analoger av 1 basert på enkel syntesemetodikk utviklet i vår gruppe, og denne

masteroppgaven bygger videre på disse resultatene.

Mål: Vi ønsker å fremstille nye analoger av 1 for å teste disse for antioksidant-aktivet, men også for å

undersøke om naturproduktet 1 og analogene kan ha andre biolgiske effekter. Biologisk testing kan skje

samarbeid med Universitetet i Tromsø, samt andre samarbeidspartnere..

Metoder: Arbeidet vil bli utført ved seksjon for farmasøytisk kjemi, avdeling for legemiddelkjemi,

forskningsgruppen LIPCHEM. Du vil lære om kromatografi (HPLC og GC) og spektroskopi (NMR, IR,

MS), samt syntetisk legemiddelkjemi og struktur-aktivitetsstudier av de molekyler som blir fremstilt og

testet.






førsteamanuensis Anders Vik (tlf 22857451, e.post: [email protected])

Ekstern:




27



Oppgave nr: 27


Tittel på oppgaven: Mulige nye legemidler ved fedme og type-2-diabetes med effekt på lever X-reseptor (LXR).


Fig. A Molekylmodellering av LXR-modulatorer Fig. B. (22S)-hydroksykolesterol (22S-HC)

Prosjektbeskrivelse: Lever X-reseptor (LXR) er en transkripsjonsfaktor som er viktig for omsetningen av fett og kolesterol i kroppen. LXR-reseptoren kan påvirkes både av agonister og antagonister. LXR-agonister øker fettsyreopptak og lagring i forskjellige celletyper. Nyere publikasjoner viser at de også kan inhibere celledeling ved kreft. Dette prosjektet fokuserer imidlertid på antagonister. Det er vist i MURES-gruppen at et syntetisk oksysterol (22-S-hydroksykolesterol, figur A) virker som en LXR-antagonist ved å redusere cellenes egenproduksjon av fett og å øke glukoseopptaket. Begge disse effektene tyder på at visse syntetiske oksysteroler kan være mulige nye legemidler mot diabetes-2 og fedme, to av de sterkest økende helseproblemene i verden i dag. Gruppen har funnet en helt ny klasse kolesterolderivater designet ved SAR-studier og molekylmodellering (figur A) av 22S-HC. Prosjektet er tverrfaglig, og involverer biologer og kjemikere ved Farmasøytisk Institutt, Kjemisk Institutt, Ullevål Sykehus, Universitetet i Tromsø. I tillegg er samarbeid med forskningsmiljøer i Sverige (Karolinska Institutet) og Frankrike (Lyon, Clermont-Ferrand) under utvikling.

Mål: Det er allerede fremstilt mange testsubstanser og etablert syntesemetodikk som gir kort vei til nye analoger av 22S-HC. En av de mest lovende substansene skal nå studeres i mus/rotte ved FAI og Ullevål sykehus. Målet med denne oppgaven er å fremstille flere analoger vår gruppe, som undersøkes biologisk av gruppen på Avd. for farmasøytisk biovitenskap, for om mulig å identifisere nye lipidsenkende og antidiabetiske legemiddelkandidater.

Metoder: Arbeidet på kjemisiden vil bli utført ved SYNFAS-gruppen ved FAI/KI ved MN-fakultetet ved UiO, men graden av syntesearbeid vs. biologisk arbeid kan tilpasses. Du vil lære om kromatografi (HPLC, LC/MS) og spektroskopi (NMR, IR, MS), samt syntetisk legemiddelkjemi og struktur-aktivitetsstudier av analogene av 22S-HC. Biologisk testing vil være LXR-aktivering av gen-ekspresjon i ulike cellesystemer (muskel-, lever- og tarmceller). Videre aktuell biologisk testing kan være studier av effekter på glukose- og fett-metabolisme som

følge av LXR-aktivering. Hovedveileder: Førsteamanuensis Pål Rongved, Farmasøytisk institutt, telefon: 22855024, e-post: [email protected] Ta gjerne kontakt med Pål.

Vil forskningsoppgaven inngå som en del av et felles arbeid av flere

studenter? Hvis ja, angi nr. på den/de andre oppgavene: Nei

Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern FI med samarbeid KI


Intern: 1. Amanuensis Pål Rongved (FAI), stipendiat O. Alexander H. Åstrand (FAI), stipendiat Elvar Ø. Viktorsson og forsker Eili Tranheim Kase (FAI).

Ekstern:



28



Oppgave nr: 28


Tittel på oppgaven: Nye legemidler mot akutt myeloid leukemi (AML) basert på biologisk aktive substanser fra havet.


Fig. A Iodinin fra marint miljø Fig. B. Iodinin er mindre toksisk enn anthracycliner Fig. C Strategi for prosjektet

Prosjektbeskrivelse: Akutt myeloid leukemi (AML) er en av de mest aggressive kreftformene i dag, og som kan føre til død bare uker etter diagnose. En forskergruppe ved Universitetet i Bergen fant i 2011 en substans (iodinin) i marine mikroorganismer som hadde evne til å drepe (indusere apoptotisk celledød) i AML-celler mer selektivt og ved vesentlig lavere konsentrasjoner enn legemidlene som brukes i dag, anthracycliner. Overraskende nok var iodinin også mindre toksisk overfor normale celler enn dagens legemidler. Substansen har allerede vært testet i AML-pasient-celler ved Haukeland med meget lovende resultater. Iodinin selv har noen ulemper knyttet til dårlig vannløselighet, og må derivatiseres og formuleres for å få bedre brukervennlighet. Vår forskergruppe ved FAI har identifisert en ny fremstillingsprosess for iodinin, samt flere nye derivater av iodinin som kan formuleres og brukes direkte i den videre utviklingen mot et mulig nytt legemiddel mot AML. Prosjektet har tiltrukket seg oppmerksomhet fra legemiddelselskapet NOVO Nordisk, som har gått inn med økonomisk støtte. Prosjektet har potensial for utvikling av nye legemidler mot kreft som kan konkurrere med anthracyclinene. Miljøet vi samarbeider med ved UiB og ved Haukeland er det mest kompetente leukemi-miljøet i Norge.

Mål: Det er allerede etablert syntesemetodikk som gir kort vei til nye analoger av iodinin. Målet er å fremstille flere analoger, som undersøkes biologisk av Døskeland-gruppen ved UiB og ved Haukeland Sykehus. En meget viktig del av prosjektet er nano-formulering av legemiddelkandidatene. Oppgaven kan passe for 1-2 studenter.

Metoder: Arbeidet på kjemisiden vil bli utført ved SYNFAS-gruppen ved FAI/KI ved MN-fakultetet ved UiO, men graden av syntesearbeid vs. biologisk arbeid kan tilpasses etter interesse. Vi har en Erasmus avtale med det franske universitet UCB Lyon, og valgfritt er det mulighet for å utføre deler av arbeidet der eller i Paris. Du vil lære om kromatografi (HPLC, LC/MS) og spektroskopi (NMR, IR, MS), samt syntetisk legemiddelkjemi og struktur-aktivitetsstudier av analogene av iodinin. Biologisk testing vil skje i relevante assays ved UiB og

Haukeland. Det er planlagt innledende dyrestudier i 2014. Hovedveileder: Førsteamanuensis Pål Rongved, Farmasøytisk institutt, telefon: 22855024, e-post: [email protected] Ta gjerne kontakt med Pål.



Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern FI med samarbeid KI


Intern: 1. Amanuensis Pål Rongved (FAI), stipendiat O. Alexander H. Åstrand (FAI) og forsker Eili Tranheim Kase (FAI).

Ekstern: Prof. Marc Le Borgne, Université Claude Bernard Lyon, Frankrike.

SAR



29

Avdeling: Sek. for farmasøytisk kjemi


Oppgave nr: 29


Tittel på oppgaven: Nye antibakterielle legemiddelkandidater med effekt mot metallo-β-laktamase (MBL).


Fig. A. Prinsipp for ny gruppe antibiotika (substans OAA4033) Fig. B. Effekt på multiresistente bakterier

Prosjektbeskrivelse: Fremveksten og spredningen av antibiotika-resistente bakterier er definert som et av verdens tre største globale helseproblemer av Verdens helseorganisasjon (WHO). Økningen i gram-negative bakterier er spesielt alvorlig siden de er mer patogene overfor dyr og mennesker. Dette problemet har nå også nådd Norge gjennom spredning av antibiotika-resistente internasjonale kloner. Bakterienes metallo-β-laktamaser (MBLs) motvirker de viktigste antibiotiske legemidlene på markedet i dag, β-laktam-baserte substanser, f.eks. penicilliner. Det er få, om noen, antimikrobielle legemidler mot gramnegative bakterier i eller på vei inn i klinisk fase 1, som kan løse dette kritiske problemet. Det er ingen MBL-inhibitorer i klinisk bruk. Både i NFR i Norge og i EU er det nå stor satsing for å møte denne alvorlige helse-trusselen. Vår forskningsgruppe på Farmasøytisk Institutt ved UiO har oppdaget et nytt prinsipp for antibakteriell effekt (Fig. A). Ved universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har testsubstanser vist meget lovende effekt på multiresistente bakterier – våre substanser gjør eksisterende legemidler mer effektive. Prosjektet kan være starten på utviklingen av en ny klasse antibakterielle legemidler. Funnene har startet et prosjektsamarbeid mellom forskningsgruppene ved UiO, UiT og UNN, og prosjektet inngår i en forskningssatsing (CAMRA) ved Universitet i Oslo. Oppgaven passer for 1-2 studenter.

Mål: Det er allerede fremstilt mange testsubstanser og etablert syntesemetodikk som gir kort vei til nye analoger av de mest aktive forbindelsene. I prosjektsamarbeidet mellom universitetsgruppene ved UiO og UiT (A. Bayer) er det nå i gang et arbeid med design av nye MBL-inhibitorer. Målet er å fremstille flere analoger, som undersøkes biologisk ved UNN i Tromsø (Ø. Samuelsen). Tromsø-gruppen har avansert analyseutstyr og bruker krystallografi og molekylmodellering i arbeidet (NORSTRUCT).

Metoder: Arbeidet vil bli utført ved SYNFAS-gruppen ved FAI/KI på MN-fakultetet ved UiO. Graden av syntesearbeid vs. biologisk arbeid kan tilpasses. Du vil lære kromatografi (HPLC, LC/MS) og spektroskopi (NMR,

IR, MS), samt syntetisk legemiddelkjemi innenfor velprøvde metoder. Hovedveileder: Førsteamanuensis Pål Rongved, Farmasøytisk institutt, telefon: 22855024, e-post: [email protected] Ta gjerne kontakt med Pål.



Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Tilpasses individuelt.


Intern: 1. Amanuensis Pål Rongved, stipendiat O. Alexander H. Åstrand (FAI)

Ekstern:



30


Fagområde: Legemiddelanalyse

Oppgave nr: 30


Tittel på oppgaven: Ekstraksjon og opprensning av legemiddelsubstanser fra biologiske væsker

ved hjelp av kunstige væskemembraner


Bakgrunn? Ekstraksjon av legemidler (og metabolitter) fra biologiske væsker er mye i bruk innen

legemiddelutvikling (farmasøytisk industri), terapeutisk monitorering (sykehus), dopinganalyse og innen

rettstoksikologi.

Eksisterende, etablerte metoder har ofte høyt løsemiddelforbruk, krever relativt store prøve volum og er

arbeidskrevende. Ved avdeling for legemiddelanalyse er det derfor de siste årene utviklet flere teknikker

for å imøtegå disse utfordringene.

Hva skal du gjøre?

I dette prosjektet skal vi utvikle ny ekstraksjonskjemi for å få bedre forståelse for hva som skjer i ulike

mikroekstraksjonsprosesser. Prosjektet tar utgangspunkt i vårt arbeid med mikroekstraksjon, hvor vi

bruker pH-gradienter eller elektrisk spenning til å ekstrahere legemidler og legemiddelmetabolitter fra

små volum av biologiske væsker over kunstige væskemembraner. Disse konseptene er funnet opp ved

vår avdeling, og har etter hvert fått stor aksept og utbredelse internasjonalt. Oppgaven vil omfatte

utvikling av ny og spennende ekstraksjonskjemi, og de utviklede systemene vil bli testet ut og anvendt

på ulike humane prøver som for eksempel morsmelk, plasma eller urin.

I dette prosjektet vil du lære mye om ekstraksjon av legemidler fra forskjellige typer biologiske prøver,

få bred erfaring med ulike analyseinstrumenter som kapillærelektroforese, væskekromatografi og/eller

gasskromatografi. Oppgaven passer perfekt for deg som liker å være på labben, å bruke logikk og som

har lyst til å anvende kunnskap du har tilegnet deg tidligere i farmasistudiet til å løse praktiske

problemstillinger.

Hvor skal oppgaven utføres?

Oppgaven skal utføres ved Farmasøytisk institutt (intern oppgave). Utfyllende informasjon om vår

forskning finnes også på vår hjemmeside: www.bioanalytics.uio.no. Bioanalytics@UiO er et av

fakultetets satsningsområder og masterstudentene vil være med i et internasjonalt miljø. Oppgaven er en

videreføring av tidligere prosjekter.





Intern: Astrid Gjelstad, Stig Pedersen-Bjergaard

Ekstern:

http://www.bioanalytics.uio.no/


31



Oppgave nr: 31


Tittel på oppgaven: PALME (Parallel Artificial Liquid Membrane) kombinert med LC-MS/MS -

en helt ny teknikk for analyse av syntetiske rusmidler i blod og urin


Bakgrunn? En god prøveopparbeidelsesmetode er viktig når man skal analysere legemidler og rusmidler i biologiske

væsker som for eksempel blod, plasma eller urin. Metoden må være selektiv og lite tidkrevende å utføre,

den må forbruke minst mulig organisk løsningsmiddel med tanke på kostnader og miljø, og den må

kunne rense opp og oppkonsentrere legemidler og rusmidler som er tilstede i svært lave konsentrasjoner.

På bakgrunn av dette har en helt ny teknikk for prøveopparbeidelse nylig blitt utviklet ved Farmasøytisk

institutt. Denne metoden kalles PALME (Parallel Artificial Liquid Membrane) og er en

væskemikroekstraksjons-metode i en 96-brønnsplate. PALME er nå under kommersiell utvikling.

Hva skal du gjøre?

I denne oppgave skal du kombinere bruken av PALME med væskekromatografi koblet med tandem

massespektrometri (LC-MS/MS), og denne kombinasjonen skal du (sammen med dine veiledere) utvikle

for å kunne måle på syntetiske rusmidler i blod og urinprøver. Syntetiske rusmidler omfatter en stor

gruppe som representerer et økende problem i Norge. På Folkehelseinstituttet er det stort fokus på å

utvikle analysemetoder for denne typen forbindelser. Oppgaven skal utføres på Folkehelseinstituttet i tett

samarbeid med interne veiledere på Farmasøytisk institutt. Det vil bli noe optimalisering og uttesting av

metoden, hvoretter den skal anvendes på reelle prøver. Hensikten med arbeidet er å teste ut ny teknologi

på en spennende problemstilling.


Oppgaven skal utføres ved Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, og ved

Farmasøytisk institutt (hovedsakelig ekstern oppgave). Utfyllende informasjon om vår forskning finnes

også på vår hjemmeside: www.bioanalytics.uio.no. Bioanalytics@UiO er et av fakultetets

satsningsområder og masterstudentene vil være med i et internasjonalt miljø.






Ekstern: Elisabeth Leere Øiestad



32



Oppgave nr: 32


Tittel på oppgaven: PALME (Parallel Artificial Liquid Membrane) kombinert med LC-MS/MS -

en helt ny teknikk for analyse av legemidler i blod og urin


Bakgrunn? En god prøveopparbeidelsesmetode er viktig når man skal analysere legemidler og rusmidler i biologiske

væsker som for eksempel blod, plasma eller urin. Metoden må være selektiv og lite tidkrevende å utføre,

den må forbruke minst mulig organisk løsningsmiddel med tanke på kostnader og miljø, og den må

kunne rense opp og oppkonsentrere legemidler og rusmidler som er tilstede i svært lave konsentrasjoner.

På bakgrunn av dette har en helt ny teknikk for prøveopparbeidelse nylig blitt utviklet ved Farmasøytisk

institutt. Denne metoden kalles PALME (Parallel Artificial Liquid Membrane) og er en

væskemikroekstraksjons-metode i en 96-brønnsplate. PALME er nå under kommersiell utvikling.

Hva skal du gjøre?

I denne oppgave skal du kombinere bruken av PALME med væskekromatografi koblet med tandem

massespektrometri (LC-MS/MS), og denne kombinasjonen skal du (sammen med dine veiledere) utvikle

for å kunne måle på vanlige legemidler i blod og urinprøver. Oppgaven skal utføres på

Folkehelseinstituttet i tett samarbeid med interne veiledere på Farmasøytisk institutt. Det vil bli noe

optimalisering og uttesting av metoden, hvoretter den skal anvendes på reelle prøver. Hensikten med

arbeidet er å teste ut ny teknologi på en spennende problemstilling.


Oppgaven skal utføres ved Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, og ved

Farmasøytisk institutt (hovedsakelig ekstern oppgave). Utfyllende informasjon om vår forskning finnes

også på vår hjemmeside: www.bioanalytics.uio.no. Bioanalytics@UiO er et av fakultetets

satsningsområder og masterstudentene vil være med i et internasjonalt miljø.






Ekstern: Elisabeth Leere Øiestad



33



Oppgave nr: 33


Tittel på oppgaven: Bestemmelse av peptidbaserte dopingmidler med LC-MS


I dopingkontroller blir idrettsutøvere testet tradisjonelt for lavmolekylære forbindelser som for eksempel

anabole steroider, narkotika og stimulerende midler, samt proteiner som EPO og CERA. I de senere

årene har det vært en trend at peptidbaserte hormoner blir misbrukt som dopingmidler. World Anti-

Doping Agency (WADA) har derfor lagt inn peptidhormoner på sin forbudsliste, og de er forbudt å

bruke både forbindelse med trening og i konkurranse. Eksempler på slike peptidhormoner er GHRP-2 og

GHRP-6 som begge stimulerer utskillelsen av veksthormon, og kan redusere kroppsvekten og øke

muskelmassen. Andre peptider som øker muskelmassen er blant annet hexarelin, ipamorelin og AOD

9604.

I denne masteroppgaven skal det utvikles en metode basert på væskekromatografisk separasjon i

kombinasjon med massespektrometrisk deteksjon (LC-MS) for bestemmelse av peptider i urin og blod.

Urin og blod er de vanligste matriksene som anvendes i dopingkontroller og konsentrasjon av

peptidhormonene er forventet å være lav i begge matriksene. Videre er halveringstiden ventet å være

kort. Grunnet dette, samt at kompleksiteten av urin og blod er høy, er det helt nødvendig at

analysemetoden er følsom, selektiv og spesifikk for de dopingrelaterte peptidene. Metoden må i tillegg

være universal for peptider som varierer i både molekylvekt og modifikasjoner. Masteroppgaven vil også

inkludere utvikling av en egnet prøveopparbeidelsesmetode som er rask og oppkonsentrer peptidene til et

egnet konsentrasjonsnivå for LC-MS analysen.


Angi studentens navn hvis oppgaven er reservert:


Navn og kontaktinforasjon til veileder(e) / prosjektansvarlig(e)

Intern: Peter Hemmersbach, avdeling for farmasøytisk kjemi og Oslo universitetssykehus e-mail: [email protected]. , telefon: 22 89 43 68

Ekstern: Helle Malerød, Faglig ansvarlig ved Norges Laboratorium for Dopinganalyse

e-mail: [email protected], telefon: 23 03 30 36




34


Fagområde: Farmakognosi



Tittel på oppgaven: Medisinplanter brukt mot Malaria, studier over immunmodulerende

polysakkarider.


Afrika har en svært rik medisinplanteflora, og mange av plantene har ikke blitt grundig undersøkt

vitenskapelig. Vi har i mange år samarbeidet med forskere fra Mali om medisinplanter derfra.

I Mali er 90 % av befolkningen avhengig av tradisjonell medisin, som medisinplanter, for å behandle ulike

typer sykdommer. I Mali er malaria et stort problem, som det også er globalt.ca. 500 000 døe av malaria hvert år, og mange av disse bor i Afrika. I Mali har det vært utført flere kliniske studier der vannekstrakter av medisinplantene har vært brukt ved behandling av malaria, og god effekt er sett på pasienten. Studier på selve malariaparasitten viser at den ikke drepes av disse ekstraktene, men parasitten blir borte hos pasientene, så det må være andre mekanismer inne i bildet som forårsaker at malaria plasmodiene dør. Det er nå en hypotese at immunsystemet er involvert, og i vannekstraktet finnes det polysakkarider med immun modulerende effekt. Flere polysakkarider fra planter brukt mot malaria er vist å ha til dels stor effekt, og ved fagmiljøet vårt har vi identifisert flere planter, i samarbeid med Department of Traditional medicine, som viser at polysakkaridene kan være interessante komponenter i denne sammenhengen. Vi har flere planter som kandidater for videre studier der isolering, struktur studier, biologisk aktivitetstudier samt struktur aktivitetsstudier vil være av interesse å få undersøkt i mer detalj.

Studenten vil bruke avanserte metoder for å studere polysakkaridene kjemisk, som GC, GC-MS, HPAEC-PAD, HPLC-MS og enzymatisk degradering. For bestemmelse av biologisk aktivitet vil immunologiske assays, som effekter i komplementsystemet, stimulering av makrofager, produksjon av cytokiner, bli benyttet. Vi har nylig fått en ny cellelab og alle bioassays utføres normalt hos oss. I tillegg vil vi i samarbeid med Mali utvikle en egnet malariatest. Feltarbeid i Mali for intervju av tradisjonelle medisinmenn over deres bruk av medisinplanter kan være

aktuelt. I dette tilfellet kan det også være en fordel å være med i FUGs studentprosjekt i Mali.

Mer om Maliprosjektet kan du finne på:

http://www.farmasi.uio.no/maliplants/index.html


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? intern


Intern: Berit Smestad Paulsen, Ingvild Austraheim

Ekstern:

http://www.farmasi.uio.no/maliplants/index.html


35



Oppgave nr: 36


Tittel på oppgaven: Biologisk aktive lavmolekylære substanser fra svarthyllbær (Sambucus nigra L.)


Dette er en oppgave som inngår i et dr.grads prosjekt:”Bioactive compounds in flowers and fruits of

Sambucus nigra L.” ved farmakognosi. Prosjektet omhandler bioaktivitetsledet fraksjonering og

isolering av lavmolekylære (flavonoider etc) og høymolekylære (polysakkarider) substanser for om

mulig å finne enkeltsubstanser med potensiell aktivitet relatert til infeksjoner.

I denne oppgaven ønsker vi å isolere lavmolekylære forbindelser fra svarthyllbær,

strukturoppklare/identifisere dem og undersøke deres biologiske aktivitet. Aktuelle metoder for

undersøkelse av antioksidantegenskaper er radikalscavenging og hemming av enzymene 15-

lipoksygenase og xanthinoksydase. Isolerte substansers påvirkning på nedbrytning av karbohydrat

bestemmes ved hemming av alfa-glukosidase og alfa-amylase. Undersøkelse av stoffenes

immunmodulerende egenskaper blir utført ved påvirkning på komplement og på makrofager.

Fraksjonering, isolering og identifisering av substanser blir utført på avanserte kromatografiske metoder

(analytisk og preparativ skala) og spektrofotometriske metoder (NMR og andre metoder for

strukturoppklaring).

Oppgaven er egnet for en student.




Intern:

Hilde Barsett, Helle Wangensteen, Giang Thanh Thi Ho

Ekstern:


36

Seksjon: Sek. for farmsøytisk kjemi




Tittel på oppgaven: Analyse av microcystiner


Bakgrunn. Microcystiner er toksiske sykliske heptapeptider fra

cyanobakterier i ferskvann og brakkvann. Cyanobakterier og

microcystiner finnes over hele verden. De representerer en akutt

og kronisk risiko for human- og dyrehelse. Toksisiteten skyldes

at microcystiner hemmer proteinfosfataser (PP’er) i forskjellige

grad. Analyse mhp microcystiner kompliseres av at det fins ca

150 varianter, og at mange microcystiner reagerer med thiol-

inneholdende forbindelser (vev og proteiner inkludert). Vi har

utviklet en antistoff-basert analysemetode (en ELISA-metode).

Hensikt. Disse antistoffene kan brukes i immunoaffinitetskolonner for opprensing og oppkonsentrering

til LCMS-analyser, for lettere å identifisere nye microcystinanaloger og metabolitter. Frigjøring av

bundne microcystiner, for så å analysere ved LCMS for å bestemme mengden og typer av microcystiner i

biologiske prøver er også noe som kan bli en ny og viktig tilnærming til analyse av microcystiner i vev-

og matprøver. Dette kan føre til at det blir mulig å bekrefte tidligere sub-akutt eksponering.

Metoder. Antistoffet vil bli koblet til en matrix for å lage immunoaffinitetskolonner. Kolonnene skal

testes med ekstrakter fra vev og cyanobakterier og fraksjonene analysert med LCMS/MS. Nye analoger

eller metabolitter vil bli opprenset med prep LCMS og, etter strukturbestemmelse (med LC-MS/MS,

NMR), analysert med bioassayer (immunoassay, PP-hemming) for å studere struktur–aktivitetsforhold.

Semi-syntese av microcystin-konjugater (f.eks. glutation) kan også bidra til dette.

Oppgaven er en del av et nytt samarbeid mellom Farmasøytisk Institutt (FaI) og Veterinærinstituttet (VI)

på Adamstuen. Prosjektet vil utføres delvis ved Avdeling for Farmasøytisk kjemi (FaI) og delvis ved

Seksjon for kjemi og toksikologi (VI), og kan passer for to studenter (én med fokus på kjemi og én på

biokjemi), som vil bli en del av en spennende tverrfaglig gruppe forskere på to forskningsinstitusjoner.

Det tas sikte på publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1–2



Intern: Chris Miles, Helle Wangensteen

Ekstern: Ingunn Samdal, Morten Sandvik


37

Seksjon: Sek. for farmasøytisk kjemi/

Sek. for farmasøytisk biovitenskap

Fagområde: Farmakognosi/Toksikologi



Tittel på oppgaven: Kjemi og biologisk aktivitet av indol-diterpenoid tremorgener


Bakgrunn. Indol-diterpenoidtremorgener er nevrotoksiner produsert av en rekke sopparter, bl.a.

meldrøye (ergot), og forårsaker forgiftning av dyr verden rundt, og muligens også mennesker.

Virkningsmekanismen bak disse toksinene er ikke oppklart, men det virker som GABAA-reseptoren kan

være involvert, siden en av disse toksinene (paxilline) viste potent aktivitet mot anfall forårsaket av

antagonister til GABAA-reseptoren.

Hensikt. Å studere struktur–aktivitet av naturlige og semi-syntetiske varianter av indol-diterpenoider, og

prøve å finne ut hvilke reseptorer som er involvert for de nevrotoksiske effektene.

Metoder. Oppgaven involverer isolering av nye tremorgener fra Claviceps paspali (ergot) med

kolonnekromatografi og preparativ LCMS, strukturbestemmelse med LC-MS/MS og NMR

spektroskopi, og muligens derivatisering/markering av utvalgte toksiner. De nye analogene, samt

analoger som er tilgjengelige fra tidligere arbeid eller kommersielle kilder, vil bli testet i forskjellige

bioassayer, slik som celledød, ROS-produksjon, caspase-aktivering, osv.

Oppgaven er en del av et nytt samarbeid mellom Farmasøytisk Institutt (FaI) og Veterinærinstituttet (VI)

på Adamstuen. Prosjektet vil utføres delvis ved Avdeling for Farmasøytisk biovitenskap (FaI) og delvis

ved Seksjon for kjemi og toksikologi (VI), og kan passer for to studenter (én med fokus på kjemi og én

på nevrotoksikologi), som vil bli en del av en spennende tverrfaglig gruppe forskere på to forsknings-

institusjoner. Det tas sikte på publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1–2



Intern: Chris Miles, Ragnhild Paulsen, Helle Wangensteen

Ekstern: Silvio Uhlig, Gunnar Eriksen (Veterinærinstituttet)

farmasøytisk institutt masteroppgaver 2014/2015 34-35. medisinplanter brukt mot malaria, studier...

Documents