fase 2 konkurranse

Konkurranse

Frans Masereel Tresnitt

Byen, 1925

Tem

aO

ppga

ver

Fore

lesn

inge

rG

jest

erAT

H -B

Mandag 14.09 Tirsdag 15.09 Onsdag 16.09 Torsdag 17.09 Fredag 18.09

Workshop Gisle Løkken Workshop Gisle Løkken

Gisle Løkken

Regulering+Medvirkning+ PBL-oppgave

Gisle Løkken

Oppgavetekst konkurranse

Kreative prosesser

Vegard Hagerup

Oppstart konkurranseOrganisering i grupper

Uke 38 - Konkurranseoppstart

IndustrialiseringenMarkus Schwai

Tem

aO

ppga

ver

Fore

lesn

inge

rG

jest

erAT

H -B


Veiledning Eli

Eli GrønnJakob Tigges Eli GrønnEli Grønn

Eli - Konkurranseformatet Eli - Presentasjon

Uke 39 - Konkurranse

Forelesning x2Jakob

Jakob Tigges Jakob Tigges

Tem

aO

ppga

ver

Fore

lesn

inge

rG

jest

erAT

H -B


Innlevering Konkurranse 16.00

Uke 40 - Konkurranseinnspurt

Funksjonalismen

Tem

aO

ppga

ver

Fore

lesn

inge

rG

jest

erAT

H -B


Øystein GrønningMarkus

Bjørn Inge

Øystein GrønningMarkus

Bjørn Inge

OpphengPresentasjon

JuryeringIndividuell Tilbakemelding Individuell Tilbakemelding Berlin?

Uke 41 - Juryering

!

You are eligible for participating in this years Urban Future & Design Competition and have three weeks to prepare your entry.This is approximately the time you would need in a practice. Your entry should show a vision for the future development of Trondheim towards and beyond 2065. What will Trondheim look like? Which are, in your eyes, the main themes defining the future city? Infrastructure, food, work, leisure, technology, democracy...Show us your ideas/vision and a strategy for Trondheim and the imple-mented part of it as an urban design proposal in a chosen area.

We recommend you to work following:

Time , date and format of delivery:

Physical:Monday 5.10.2015 kl 09:00Place: Skiboli+ 1 envelope containing:_The project title_Names of the team

Digital:On the server Friday 2.10.2015 kl 16.00:The folder will be called:/Innlevering/Konkurranse

The result is to be delivered physically as a poster and digitally as a PDF-file.

Discuss the future. Define a leading theme and the overall urban planning strategies & goals for Trondheim that result from your vision.

Choose an area where you will show us some of your interventions which result from the above. Make a model of your chosen area. Work with your physical model of the area in 1:500 to 1:2000. The model should show land-scape features, buildings and green volumes, separations and paths and give a hint at building types.

Produce ideas and forms.Enhance your model.Don’t sleep.Prepare the full urban design proposal for the area.Do variations. Work quickly with sketches and inlays in the model.You will pimp your proposal in the last week.

Consolidate your urban design proposal after the review sessions and prepare a convincing presentation that sells your project containing:

Project title (Do not write your names on the final result)Explain your main vision-theme-strategies.Conceptual diagramsOverall plan of the city (North should always be pointing up)Model (max. size 120cm x100cm)Plans or sections that describe your projectOne building typology 1:500Perspectives

Important- Each group can MAXIMUM deliver2xA1 posters in landscape format

- Note that you will not be able to explain your proposal verbally, so plans and models need to be self-explaining, clear cut and focused on your major ideas.

- Leave out any secondary thoughts.- A jury that does not know your projects nor is very familiar with the area will evaluate your work on the basis of your entry in an open jury session on Mon-

day 5th of October.

Heavenly prizes wait for the winners, devastating marks and public shame will frustrate the losers.

Good luck!

1

3

2

4

Urban future competition invitation

Fortsette med å bygge byen innover, og ta all vekst innenfor byens allerede bebygde eller utnyttede areal, med høyest utnyttelse tettest mot sentrum. Hva betyr økt tetthet for vår måte å bo og leve på? Innebærer dette også å omdanne villabeltet som i dag omkranser byen? Innebærer det også at man må være tøffere på å rive verneverdig bebyggelse noen steder og spare den andre steder? Hvordan får man inn boligkvaliteter, gode uterom og miljøkvaliteter? Hvordan sikrer man rekreasjonstilbud og offentlige tjenestetilbud?

Utvikling med utgangspunkt i infrastruktur. Hvilke akser og strukturer for ulike transportmidler er robust nok til å tåle en langsiktig utvilkling? Bør man bygge videre på allerede etablerte strukturer eller finnes det annen struktur som bedre vil kunne ivareta framtidig byutvikling. Skal byen utvikles i knutepunkt eller langs akser og i så fall hvilke?

Utvikle flere bydelssentre/lokalsentre slik at de blir mer urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og mer utbygde servicefunksjoner – det hele koblet sammen med et nytt og effektivt kollektivsystemHvilke sentra bør prioriteres? Hvor mange og hvor store bør de være? Hvordan bør de fungere? Hvor høy utnyttelse skal de ha? Hva betyr attraktivitet i slike sentra? Hvilke boligkvaliteter vil de gi? Bør dette også omfatte urban utvikling av sentrum i nabokommunene? Kan en slik utvikling ha konsekvenser for Midtbyen som i dag er hovedsentrum?

Utvikle byen gjennom å ta i bruk areal som ikke brukes til bebyggelse i dag. Skal vi ofre deler av markagrensa? I så fall hvor mye, hvor og hva slags utnyttelse og form bør da skje i disse områdene? Skal vi la det bynære landbruket vike for ny utbygging? Kan betingelsen være reetablering av landbruk et annet sted? Kan vi fylle ut fjærene mer? Vil vi få ny kompetanse slik at vi kan få flytende byutvikling? Er det andre måter å utvikle byen på som vi ikke har tenkt på?

Trondheim kommune har fire ulike innfallsvinkler eller hovedstrategier for å vurdere framtidens utvikling.

Trondheim kommunes strategier

1

3

2

4

Superstudio, The Continuous Monument , `69

Adolfo Natalini, Superstudio

"…if design is merely an inducement to consume, then we must reject design; if architecture is merely the

codifying of bourgeois model of ownership and society, then we must reject architecture;

if architecture and town planning is merely the formal-ization of present unjust social divisions, then we must

reject town planning and its cities…until all design activities are aimed towards meeting

primary needs. Until then, design must disappear. We can live without architecture…"

Fotolitografi av Trondheim ca 1890

Roma,1748, Nolli

Victor Enrich Tango Series

Med “transformasjonspotensialet” mener vi den sannsynlighet et kvartal eller område har for endring. Transformasjonspotensialet vil være sammensatt av svært mange og ikke alltid helt regis-trerbare kriterier. Når vi går omkring, er det bare et fåtall kriteri-er vi kan forholde oss til. Eksempler på avgjørende kriterier som ikke kan bli en del av vårt vurderingsgrunnlag, er for eksempel endringsberedskapen til grunneiere, eiendomspriser o.l. Likevel vil vi med en mer overfladisk gjennomgang få indikasjoner på det potensial eller den mulighet for endring som finnes i sentrale områder .

Noe av transformasjonspotensialet kan også bestemmes ved å studere kartet. Utnyttelsesgrad, vernestatus, avstand og tilknyt-ning til sentrum kan best avleses på en situasjonsplan.

Nedenfor har vi satt opp noen kriterier som vi mener kan være viktige å reflektere over – både når en går i områdene og når en studerer kartmaterialet. Det finnes ikke noen sikker kunnskap på dette feltet, så mye av det som er fremsatt nedenfor er antagelser. Det er derfor fritt fram for suppleringer:

Transformasjonspotensialet

1. Prosent bruksareal BRA%Er BRA% liten, er dette tegn på at det foreligger muligheter for frem-tidig utvikling. Utnyttelsesgraden må her ikke sees i forhold til tomt , men til kvartalet eller det området vi betrakter. BRA%-krietriet er sann-synligvis en lineær funksjon - jo mindre utnyttelsesgraden er, jo større er transformasjonspotensialet. Dersom et område eller et kvartal har en BRA% som tilsvarer gjennomsnittlig utnyttelsesgrad eller mer i Trond-heims sentrale områder, bør dette kriteriet ikke tillegges vekt. Den gjennomsnittlige BRA% i forretningskvadranten i Trondheim er 256%.

2. Andel trehusEr andel trehus stor, betyr dette at vi har å gjøre med et relativt homo-gent kvartal. Homogene kvartal er sjeldne i Trondheim og representerer ofte det en forbinder med det historiske bybildet. Transformasjonspo-tensialet er da lite. Ved en fordeling av murhus og trehus på 50-50 vil en tro at dette representerer et høyt transformasjonspotensial, fordi en da allerede har igangsatt irreversible endringer av kvartalet - samtidig som det foreligger et relativt stort areal for nybygging dersom samtlige trehustomter slås sammen. Det å kunne etterkomme store volumbehov i sentrale områder er overmåte attraktivt for private investorer. Men her må en naturligvis ikke bare ha kvartalet eller området i tankene, men også se hvorledes steder oppleves fra gatenivå. Her kan plutselig et oppstykket og sammensatt område vise seg svært så homogent. En grov generell antagelse vil være at transformasjonspotensialet stiger jevnt til en max. trehusandel på ca. 60% for deretter å falle bratt. Dette kriteriet er tungtveiende.

3. Bebygd areal (BYA)Med bebygd areal mener en den prosentandel av tomta som er bebygd. I våre undersøkelser ser vi ikke på den enkelte tomta, men på kvartalet eller betraktningsområdet. Følgende resonnement er lagt til grunn for dette kriteriet: Jo mer ledig tomt som finnes i et kvartal eller område, jo større mulighet er det for at det skal kunne fremstå som et bebyggbart område. I særlig grad utgjør ledig areal i kvartalskjernene en ressurs som kan utnyttes uten å endre bebyggelsen mot gatesidene. Kriteriet er kan-skje ikke alt for utslagsgivende.

Thomas WolfArchitecture of Density

Bakklandet

Valerie AnexGhost Estates

4. “Mixed use”“Mixed use” angir graden av funksjonsblanding i et kvartal eller område. Der det allerede er stor blanding av ulike funksjoner, er det nærliggende å tro at en har gunstige lokaliser-ingsbetingelser. På denne bakgrunn kan en anta at kvartalet eller området besitter gode forutsetninger for nyskapning og endring. En vil anta at transformasjonspotensialet tiltar lineært i forhold til antall funksjoner. Transformasjonpotensialet må naturligvis også vurderes i relasjon til bebyggelsens art på slike steder.

5. VernekriterierTransformasjonspotensialet vil være betinget av i hvilken grad antikvariske myndigheter har vernet bebyggelse. I verneplanen for Trondheim som omfatter tre vernekategorier, er det mulig å se bort fra vernekategori C, fordi denne omfatter så store deler av sentrale områder at en vanskelig kan tenke seg en omfattende videreutvikling av sentrum hvis denne vernekategorien skal gjelde. C-kategorien kan anses som en tidstypisk politisk intensjon, som over tid. Vernekategori A og B representerer imidlertid den type vern som de antikvariske myndigheter tradisjonelt har konsentrert seg om. En vil anta at bare en 10% andel av vernekategorien A (den viktigste!) gir problemer for endringsmulighetene. Er bygningsmassen i vernekategori A og B stor, bør enhver transformasjon i den øvrige bebyggelse utelukkes med unntak av bebyggelse tilpasset det eksisterende. Hvor stor denne andelen bør være er naturligvis et skjønnsspørsmål. En vil anta at denne funks-jonen er lineære. Jo flere vernede hus jo mer negativt for transformasjonspotensialet. Dette er et tungtveiende kriterium.

6. Utsikt og “den indre silhuett”Med “indre silhuett” mener en her det antall viktige bybildeelementer som kan sees fra gate eller plass. Til bybildeelementene regner en byens arkitekturmonumenter, men også viktige landskapstrekk i omgivelsene og utsynet til sjøen. Bakgrunnen for at en tar med kriteriet, er at siktrelasjon til viktige bygninger eller steder erfaringsmessig bidrar til å gjøre tomter mer attraktive. Foretak ønsker ofte en tilstedeværelse i det gode selskap blant byens monumenter for å heve sitt eget omdømme. Også utsikt til landskapet og sjøen er viktig. Vi må altså se etter mulige siktrelasjoner både til byens monumenter og byens omsluttende landskap og det ikke bare fra bakkenivå! Bedrifter og enkeltperson-er er ofte villig til å betale store summer for denne kvaliteten. Siktrelasjoner er derfor et relativt viktig kriterium for steders transformasjonspotensial.

7. Publikumsfrekventerte områder Det har vært en tiltagende tendens til å plassere virksomheter der folk ferdes, i stedet for å satse på at virksomhetene trekker folk til seg. Tettheten av eksisterende fotgjengertrafikk vil da være et viktig kriterium for steders attraktivitet. Høy fotgjengertetthet synes for-delaktig for de fleste sentrumsfunksjoner. Annonsering ansees som viktig ikke bare for offentlige og private bedrifter, men også for boliger. Skjønnsmessig kan en vurdere sterkt frekventerte områder, middels frekventerte og lite frekventerte områder. En anser dette kriteriet for å være middels viktig for transformasjonspotensialet. Med store nybygging-stiltak som innbefatter attraktive publikumsfunksjoner vil en naturligvis kunne regulere de publikumsfrekventerte områdene selv f.eks. Solsiden i Trondheim.

Thomas WolfInformal Seating Arrangements

Ilsvikøra, TrondheimFoto: Trondheim Byarkiv

Utsikt mot Øya

Nedre elvehavn, Solsiden1982Foto: Trondheim byarkiv

8. TilgjengelighetTilgjengelighet er av stor betydning for transformasjonspotensialet. En kan dele tilgjengeligheten i to, nemlig a) offentlig kommunikasjon og b) parkering-stilbud. Det er avstanden og kvaliteten til disse tilbudene som beskriver kvarta-lets eller områdets tilgjengelighet.

a)For offentlig kommunikasjon kan en anta at dersom avstanden til eksisterende buss/trikketrase er liten, vil dette være et tilskudd til transformasjonspotensi-alet. Hva som kan gjelde som ”liten”, er avhengig av steders størrelse. I millionbyer ansees 700 meter som en akseptabel avstand. I Trondheim vil kanskje ett par hundre meter være tilfredsstillende og dermed av betydning for transformas-jonspotensialet. Da holdeplasser lett endres, er selve trasseen det viktigste. Betydningen av dette kriteriet er ikke altfor stort, fordi det er attraktiviteten til den offentlige kommunikasjonen som er avgjørende - ikke nødvendigvis av-standen til traseene. Skinnegående kommunikasjon er vesentlig viktigere enn busstraseer for transformasjonspotensialet.

b) Offentlig parkering er derimot et langt viktigere kriterium for transformas-jonspotensialet – særlig dersom tilbudet på offentlig transport oppleves som mindre attraktivt. Størrelsen på det offentlige parkeringstilbudet er naturligvis avgjørende. Er avstanden fra kvartalet eller området til la oss si hundre offen-tlige parkeringsplasser mindre enn to hundre meter, vil dette trolig virke gun-stig på transformasjonspotensialet. Også avstander på over to hundre meter vil oppleves som gunstig. Hvor grensen her går, er vanskelig og si, men tre-fire hundre meter kunne kanskje være en slik grense? Der myndighetene ønsker å redusere parkeringstilbudet for å få flere over på offentlig kommunikasjon, blir naturligvis 8a kriteriet enda viktigere

9. SolforholdEn regner med at et kvartal er mer egnet for transformasjon dersom solfor-holdene er gunstige. I dette ligger en antakelse om at boligandelen ved større transformasjoner i Midtbyen og omhegn vil være høy. Likeledes vil en rekke fritidsfunksjoner som restauranter, utekafeer, m.m. ha solforhold som et vik-tig kriterium. De steder som midtsommers og høst- og vårjevndøgn har sol kl.1200 på minst en hovedside av kvartalet eller området må regnes som et pluss for transformasjonspotensialet. En bør også ta i betraktning mulige slag-skygger fra andre bygninger eller landskapsformasjoner i nærheten. Kriteriet er kanskje ikke særlig viktig.

Carreira no 28Lisboa

Foto: Thierry Bressy

Detroit Michigan TheaterNå parkeringshus

Foto: Jedimentat44

Solsiden , TrondheimFoto: Hans Bjørstad

Hovedkonklusjon for transformasjonspotensialetFor videre sentrumsutvikling er det i regelen avstander og forbindelser til eksisterende publikumsfrekventerte områder som blir avgjørende for hvor en velger å legge mulige byutvidels-er. Uaktet de kriterier som er oppført ovenfor, kan det bli over-ordnede betraktninger som avgjør valg av utviklingsstrategi. Det er viktig at sentrum i en så liten by som Trondheim ikke splittes opp i ulike områder som ligger isolert i forhold til hverandre. At-traktive sammenhenger mellom sentrums ulike deler er et svært viktig kvalitetskriterium for byutvikling.

Om TransformasjonspotensialetTekst: Sverre Flack, Institutt for byfoming og planlegging

Kart over Trondheim1870

“It is good to remember that utopia is nothing but the reality of tomorrow and that today’s reality is yesterday’s utopia.”

- Le Corbusier, Modulor, 1948

Københavns fingerplanByplankontoret, 1947

HagebyenGarden Cities of Tomorrow

Ebenezer Howard, 1898

Når en skal tenke konseptuelt kan det være greit å minne om de seks primærstrukturene i byer. Disse er:

1. Hagebyen med sin typiske oppslag av enkeltstående relativt lave bygninger omgitt av grøntareal. Til samme prinsipp regnes lave rekkehus (maks 3 etasjer) med større hageareal.

2. Den tette bystruktur. Med dette mener en en ”bymessig” urban struktur der bebyggelsen langs gata danner tydelige rom, og der gaterommet og plassrommet utgjør stedets viktigste arkitektoniske egenskap. Denne urbane strukturen kan tenkes i to hovedvarianter.a) Gate- og plassrommet følger geometriske strukturer (som oftest kvartaler) slik vi gjerne finner det i de fleste byplanoppslag fra 1800-tallet.b) Gate- og plassrommet er organisk formet uten klare geometrisk erkjennbare strukturer. Vi finner slike strukturer i middelalderbyene eller i mer tilfeldige utbygningssituasjoner som for eksempel på små steder i Utkant-Norge.

3. Det aksidentelle byrom slik vi finner det i periferien av våre byerEnkeltstående objekter er plassert tilfeldig (aksidentelt) uten å ville rommelige kvaliteter mellom bygningene. I enkelte tilfeller kan slike bygninger plasseres som landemerker i landskapet. Heller ikke da er den romlige relasjonen til omliggende bygninger viktig.

4. Plassering av enkeltobjekter i geometriske relasjonerI likhet med det aksidentelle rom er heller ikke her kvaliteten av rommene mellom husene styrende. Det viktigste er geometrien og gjerne geometri for geometriens skyld. Innen funks-jonalismen finner en mange eksempler på dette prinsippet. L’Corbusier rendyrket det i sin byplanlegging!

5. Plassering av enkeltobjekter i relasjon til omliggende landskap I likhet med pkt. 3 og 4 er heller ikke her romkvaliteten mellom husene styrende. Det som bestemmer objektenes plassering er arkitektens tolkning av landskapet. På 60 og 70-tallet ble for øvrig en plassering av mer eller mindre byråkratiske boligblokker i samsvar med terrenget kalt ”organisk” planlegging.

6. Plassering av enkeltobjekter i relasjon til belysningSolens gang over himmelen kan bestemme bygningers plassering. Heller ikke her er romk-valitet mellom husene styrende.

Tekst: Sverre Flack, Institutt for byfoming og planlegging

Sverre PedersenRosenborgHagebyprinsippet

Ildefons CerdàBarcelonaDen tette bystruktur

Le CorbusierLa ville contemporaineGeometri - enkeltobjekter

hvordan tenke konseptutvikling?

AkserI byplansammenheng vil det være naturlig å gjøre enkelte gateløp viktigere enn andre. Hierarkiet kan oppstå gjennom dimensjon, men som oftest er det attrak-tiviteten til de tilliggende funksjoner som bestemmer posisjonen i hierarkiet. Også antallet og viktigheten av kjente landemerker som kan sees fra gata kan være viktig for plasseringen i hierarkiet.Styrking, videreutvikling og nyetableering av akser, vil være nærliggende grep i enhver byplan. Det kan være viktig å underbygge inntrykket av hovedaksen gjennom tydelige sekundærakser som har en annen karakter enn hovedaksen. Store byer kan ha mange hovedakser Akser har alltid en begynnelse og en slutt. Begge deler må ”feires” med tydelige markeringer gjennom form og funksjon. Akser deles gjerne inn i ulike avsnitt eller sekvenser. En sekvens er den strekning av aksen som formidler et genuint og memorerbart inntrykk, forskjellig fra andre deler av aksen. Dette inntryk-ket er gjerne knyttet til strekningens funksjon, fasadeutforming og romforløp. Steders karakter er generelt knyttet til gaterommenes karakter som er summen av de inntrykk sekvensene formidler. Karakter er først og fremst knyttet til de funksjoner som preger omgivelsene. Form og rom og er naturligvis også viktig, men i forhold til funksjon blir disse formale egenskapene gjerne underordnet.Akser formår å ”gripe fatt i” potensielle utviklingsområder, fordi de gir retning til ønsket utvikling. Derfor vil akser kunne være et viktig ”verktøy” for å knytte ikke-etablerte utviklingsområder til de eksisterende strukturer på en naturlig måte.

Veier og gaterEn helt spesiell type vei er den som ikke forholder seg til sine omgivelser, men som kun er et resultat av vegingeniørens fokusering på hastighet. Vi snakker her om ”fartens arkitektur” – en arkitektur som for som syklister eller fotgjengere oppleves traumatisk. Det finnes to grunnleggende forskjellige gatetyper. Den ene er de såkalte grense-gater der opplevelseskarakteren er vidt forskjellig på gatas to sider – for eksem-pel sluttet urban bebyggelse på den ene siden og villaer med mye grønt på den andre. Den andre typen er områdegater – dvs. gater som går gjennom homogene områder der gatas to vegger er analoge.

AkseMunkegata

Elgesetergate

Gateliv, Kairo

viktige begrep i konseptutviklingen

Kristiansten festningFoto: cityw

DoraFoto Bjørn Inge Melås

HospitalsløkkanFoto: Jørn Adde

Grøntdrag, grønnstrukturEtt av de kanskje viktigste virkemidler for planlegging i vår tid er grønnstruk-turer. Grøntområder er i vesentlig grad med på å bestemme karakteren til en by. Generelt bør en tilstrebe en sammenheng i byens grøntarealer for derigjennom å øke habitatpotensialet for dyr og planter. Sammenheng øker også rekreasjon-spotensialet for byens innbyggere. Grønnstruktur vil sammen med akser kunne gripe fatt i fremtidige utviklingspotensialer og forbinde de med eksisterende bystrukturer. Ideelt sett skal grøntdrag i utbyggingsområder oppvise grønnkorri-dorer ut mot de større utenforliggende grøntarealene.

SiktrelasjonerDet å introdusere siktrelasjoner fra bestemte steder i gateløpet, kan være et veleg-net virkemiddel for å synliggjøre attraksjoner, men også for å dele opp gateløpet i fattbare opplevelsesenheter d. e. sekvenser. Også siktrelasjoner til omliggende landskap er av betydning - ikke minst for å bedre orienteringsevnen. Siktrelas-jonen til viktige bygninger er et meget benyttet virkemiddel. Men også sikt mot parker og grøntdrag er generelt viktig. Det gata fører mot – altså fondvirknin-gen, kan likeledes betegnes som en siktrelasjon – enten til landskapet eller til en fremhevet bygning. Også gatas åpenhet mot himmelen kan forstås som en siktrelasjon som i alle fall kan diskuteres. Midtbyen i Trondheim særmerker seg med fondsituasjoner til det omliggende landskapet. Vår store byplanlegger Sverre Pedersen mente at Cicignon her demonstrerte en sjelden faglig dyktighet.

IdentitetI byplansammenheng blir begrepet ”identitet” flittig brukt. Identitet står i den sammenhengen gjerne for egenart og har i seg selv en positiv konnotasjon. I all planlegging tilstrebes egenart, men det må være et klart forhold mellom den egenart en ønsker å tilføre stedet og den egenart stedet selv framviser. Iden-titetsplanlegging går i regelen ut på å videreutvikle allerede eksisterende positive egenskaper. Det er altså i stor grad snakk om aksentuering og tydeliggjøring. Stedets visuelle egenart kan skapes gjennom små og store fysiske objekter. Det er situasjoner der det eksisterende ikke holder mål. Der må det til noe helt nytt for å igangsette identitetsutvikling.

Det å føle identitet behøver ikke være knyttet til fysiske objekter. I regelen er folks identitet noe som utvikles gjennom arbeid, utdannelse, kulturpreferanser osv. I vår tid er det vanlig at mennesker oppviser flere identiteter – for eksempel på jobben, hjemme, og blant venner. Se her vår artikkel om ”Identitet som om-givelseskvalitet” på Torget.

Identitet som visuell egenart forvaltes naturlig nok av fysisk planlegging. I op-pgaven gjelder det på ulike nivå å finne tiltak av fysisk karakter for å bedre og videreutvikle identiteten til Trondheim by og Trondheims bydeler.

TrafikkEt viktig insitament i all planlegging vil være å fremme gode, trygge og enkle trafikkløsninger. I dette ligger også sammenhen-gende gang og sykkelveger, samt tilstrekkelig parkering og gode kollektivløsninger. Parkeringssituasjonen i norske byer kan ofte ødelegge det generelle inntrykket av omgivelsene. En fornuftig parkeringsordning vil derfor i særlig grad kunne bidra til å bedre steders visuelle og funksjonelle egenart. Det å vise parkering som formgitte anlegg er et kraftig virkemiddel til å høyne den visuelle omgivelseskvaliteten. Parkering kan både gjemmes og vises! I pla-nområdet skal det fremsette forslag til gatenes/veienes funksjon-alitet. Er gata for eksempel en samlegate som fører trafikken til og fra et større område eller er det en adkomstgate av sekundær trafikkmessig betydning som kun knytter til seg et fåtall funks-jonsenheter? Hvordan knytte området til overordnet trafikkårer, og hvordan skal det offentlige transporttilbudet fungere? Dette er spørsmål oppgaven må løse.

LettfattelighetI likhet med en hver designprosess er byplanlegging også et spørsmål om valg. Det vil være opp til hver gruppe å foreta disse valgene. Gjennom slike valg skal det gode og lett kommuniser-bare byplankonseptet bli utviklet – gjerne folkeliggjort gjennom et ledebilde eller en hovedide som fenger. Vi må alltid huske at planlegging er kommunikasjon i det offentlige rom og ikke byg-getegninger. Vi må derfor legge spesiell vekt på en lettfattelig og til dels folkelig framstilling. Under arbeidet med byplankonseptet (og senere også for detaljstudiene) bør vi finne fram til arkitek-toniske forbilder. Forbildene bør senere inngå i oppgavebesvar-elsen. Dette øker folks forståelse av planforslaget.

«Image» Ettersom vi arbeider med et helhetlig hovedgrep eller en kon-septuell løsning for et byområde, bør vi samtidig se våre forslag i relasjon til hvilken virkning disse ideene kan ha på hvordan folk flest vil forstå stedet. Gjennom nye ideer vil vi kunne legge kimen til en ny byforståelse (image). Det er viktig å reflektere over dette og gjøre oppmerksom på potensialet som ligger i slik planlegging. Image bør gro ut av eksisterende forhold med basis i eksisterende verdier. Vi som arkitekter må ha et åpent sinn for å oppdage slike verdier.

BuswaysBrisbane

HjertebyenReitans ledebilde for TrondheimTekst: Sverre Flack, Institutt for byfoming og planlegging

I byplanlegging skal bygninger i hovedsak vises som prinsipper. Det kan derfor være fornuftig å definere noen hovedtyper av bygninger. Slike hov-edtyper har ofte de samme interne trafikkløsningene. Primærtypologier av byg-ninger i en by kan være:

1. Bygårder som følger gateløpet og som sammen danner kvartaler med større eller mindre åpenhet. 2. Bygårder som følger gateløpet, men som ikke danner kvartaler. De er gjerne U-formet eller kam-formet med eller uten rette vinkler. 3. Lameller som følger eller ikke følger gateløpet. 4. By-villaer for flere familier – som punktbebyggelse i det grønne, gjerne ordnet etter geometriske prinsipper.5. Eneboliger, villaer – på eller fristilt fra en byggelinje mot veien6. Rekkehus – på eller fristilt en byggelinje mot veien/gata 7.Tårnbygg, som enkeltstående bygning eller i grupper 8. Rimelige ”kassebygninger” i en til to/tre etasjer med store sammenhengende are-al enten på eller fristilt fra byggelinje mot vei. I hovedsak registrerer en to funksjon-styper - en for merkantil virksomhet og en for produksjonsrettet virksomhet. (Ty-pologien tilhører i hovedsak ”mellomlandet” eller periferien, men kan ofte ”snike” seg inn i mer sentrale deler av byer.)9. Den spesielle bygning som i kraft av sin funksjon, form eller størrelse preger omgivelsene.

Som et ytterligere supplement vil vi foreslå typologier i en annen størrelsesorden enn de vi hittil har sett i norske byer, nemlig ”superblokk”, ”barcode”, ”konglomer-at” og ”kasbah”. Typologiene finner en gjengitt ved siden av. Typologiene er hentet fra boka ”Sustainable Compact City” 2009 utgitt av ”eiendomsutviklingsfirmaet” Realdania. Hensikten med boka er enkel – nemlig å øke akseptgrensene for høy utnyttelse i bærekraftens tjeneste. Når en vet at høy utnyttelse også gir høy fortje-neste, blir publikasjonens motiver ganske åpenbare. Likevel vil det være interessant å undersøke hva slike strukturer kan gi av nye og spennende boligformer. Les for øvrig bokanmeldelsen på Torget! Det kan i enkelte tilfeller være viktig å vise byg-ninger ikke bare som prinsipper, men som intendert arkitektur. En vil gjennom det signalisere at det er steder i planen som krever en annen og mer grundig arkitek-tonisk behandling enn andre. I planlegningssjargong betegnes ofte slike bygg som ”sitroner”.

I planarbeidet blir det viktig å fastslå på hvilken måte typologiene kan ”ordnes”. Er det f. eks. gata som bestemmer bygningens retning eller er bygningene fristilt fra gata – ja, kanskje bebyggelsen er ”ordnet” etter stedets terrengdrag, eller er det rene geometriske prinsipp som ligger til grunn for bebyggelsens plassering, eller kanskje finnes det ikke noen orden i det hele tatt osv.?

Tekst: Sverre Flack, Institutt for byfoming og planlegging

stokkbebyggelse

karrebebyggelse

superblokk

konglomerat

punkthus

barcode

høyhusgruppe

kasbah Fra boka Sustainable Compact City

bebyggelsesforslag

Hedvig Skjerdingstad, ‘Copenhagen City Museum – A Matter of Time’,

2014

“a building is not necessarily the best solution to a spatial problem’”

-Cedric Price

http://www.skjerdingstad.com/

s p a c e t a k e n u p b y 6 0 p e o p l ebilde: bikehub.co.uk

“Long gone are the days when automobiles expanded possibility and choice for the majority of Americans. Now, thanks to its ever-increasing demands for space, speed, and time, the car has reshaped our landscape and lifestyles around its own needs. It is an instrument of freedom that has enslaved us.”

— Walkable City by Jeff Speck

Prinsipper MVDRV

- Gil Penalosa

“If you build a city that is great for an eight-year-old and for an 80-year-old, then you build a city that is going to be great for every-body. They’re like an indicator species. We need to stop building cities as if everybody in them is 30 years old and athletic.”

Exodus - or the Voluntary Prisoners of ArchitectureRem Koolhaas

Diplomprosjekt, 1972

“Once, a city was divided in two parts. One part became the Good Half, the other part the Bad Half.The inhabitants of the Bad Half began to flock to the good part of the divided city, rapidly swelling into an urban exodus.If this situation had been allowed to continue forever, the population of the Good Half would have doubled, while the Bad Half would have turned into a ghost town.After all attempts to interrupt this undesirable migra-tion had failed, the authorities of the bad part made desperate and savage use of architecture: they built a wall around the good part of the city, making it com-pletely inaccessible to their subjects.

The Wall was a masterpiece.”

fase 2 konkurranse

Documents