fea 1100 ny

Q

Trygghet i nattemørket

Q-magasinet #1225. april 2016

S KSSamfunn Samfunn KulturStorstreik i næringslivet

Springsteen til Trondheim

Når sjefen svindler

Hvor stor forskjell kan en helt vanlig borger i signalgul jakke gjøre i løpet av en lørdagsnatt? Vi ble med natteravnene på vandring. TEKST OG FOTO: Lisa B. Flostrand

Trygghet i nattemørket

Ute på vandring med Natteravnene

2 Q-magasinet 25. april 2016

Q-magasinet 25. april 2016 3

01 Aldri alene: Ravnene går alltid flere sammen når de er på vandring. 02 Beruset: Marianne og Katrine følger etter en meget beruset mann over Blomsterbrua. 03 Forberedelser: Natteravnene samles for å planlegge og snakke sam-men før de går ut i gatene.

Det er lørdags kveld i Trondheim sentrum. Sola har gått ned, og en kald, vårlig trekk siger innover de nesten folketomme gatene.

Mange av Trondheims innbyggere har nå avsluttet dagen, mens andre skal være nattevåkne. Snart vil gatene fylles av ungdom, studenter og voksne som har de mange barene og utestedene i sentrum som mål for natten.

Klokken er 22:30. Inne i Kirkens Bymisjons lokaler i Munkegata sitter åtte personer som også forbereder seg på å være ute i de lange natte-timene. De har som mål å gjøre Trondheims gater til et tryggere sted. Natteravnene skal ut i gatene for å forebygge rus, vold og skadeverk. De snakker løst og fast om det meste: hun-deutstillingen forrige helg og om den nye BMW-motoren som har kommet på markedet. En mann med rød Adidas-bukse sitter stille og blar i Adresseavisen.- Tommy er kveldsansvarlig, forteller Abdi med den røde buksen, og peker på en kar ved enden av bordet. Tommy har lang erfaring med å være Nat-teravn. Han deler de åtte fremmøtte ravnene opp i tre team, slik at ingen av ravnene skal gå alene.

Klokka er 23:00. Ravnene kler seg i de lett gjen-kjennelige, gule jakkene og tar med utstyret som skal være med ut. Sekker med varme tepper, vann-flasker, spyposer og andre ting som kan komme til nytte under vandringen tas med. De er forberedt på det aller meste. Teamene deler seg, og jeg henger meg på Marianne og Katrine over Torget mot Nordre gate. Marianne har vært natteravn i lang tid, og med den erfaringen vet hun hvor i Trondheim det løn-ner seg for ravnene å vandre. Derfor er hun også en mentor for Katrine, som går sin tredje natt som natteravn. - Når vi vandrer i byen passer vi på å gå i de

mindre travle gatene, og i områder med lite lys. Det er her skumle ting kan skje. På de mer pop-ulære plassene, som Nordre Gate, vil politi og vektere også oppholde seg når det kommer mer mennesker utover kvelden, forteller Marianne. Klokken er 23:30 Etter en halvtime ute samles alle ravnene på restauranten Egon for en mat-bit. Det er ikke mye å rapportere så langt, men et team forteller om en jente som har falt. De hjalp henne, og hun kom seg av gårde sammen med vennegjengen. Det er god stemning rundt bordet, og det er tydelig at dette er en gruppe mennesker som kommer godt overens, og som trives godt i hverandres selskap. De kler nok en gang på seg de gule jakkene, og trekker ut i den kalde vårluften.

“ En natteravn skal observere og skape en følelse av trygg-het gjennom dialog med menneskene som er ute.

Rolf Morten Øyen, Politiførstebetjent

01


lenge det ikke er helt spesielle situasjon-er, skal ikke Natteravnene fysisk gripe inn i situasjoner. De skal derimot gi råd og veiledning, og melde fra til politiet om det skulle bli nødvendig, sier Øyen.

Klokka er 00:30. Marianne og Katrine trekker nå mot bryggene ved Nidelva. Her er det veldig lite lys, og nesten ingen mennesker. En jente går bortover kanten på bryggen. Hun snakker i telefonen, og har en kebab i den andre hånden. Ravnene går stille og rolig et godt stykke bak, og observerer. Jenta setter seg på huk, tar telefonen mellom hodet og skul-deren, og vakler voldsomt på de høye hælene mens hun prøver å knyte sko-lissen rett ved bryggekanten. Ravnene holder et godt øye med henne. Etter det

som virker som en evighet, kommer jen-ta seg endelig opp i stående stilling, og vakler videre inn mot sentrum uvitende om at hun hele tiden har blitt passet på av to gode natteravner. Turen går videre mot Solsiden, et pop-ulært sted med barer og retauranter. På veg over Blomsterbrua får vi øye på en meget beruset ung mann, som sjangler enormt fra side til side. Han tar en slurk av ølen han har i handa, men spytter det ut igjen som en menneskelig fontene. Han lukker øynene mens han sjangler videre over brua. Marianne og Katrine snur på hælen med det samme, og går opp på siden av mannen. - Vi lurte på om det går bra med deg, du sjangler litt skjønner du, sier Marianne omtenksomt mens de fortsetter å gå.

Klokken er 00:00. På den halvtimen Natteravnene har vært borte fra gatene har Trondheim sentrum gjennomgått en totalforandring: gatene myldrer nå av godt berusede mennesker som vandrer sammen i grupper. Når du ser det på avstand, kan det sammenlignes med en maurtue: et kontrollert kaos. Politiet er på plass i Nordre. Politiførstebetjent Rolf Morten Øyen ved Sentrum Politistasjon understreker at Natteravnene er til stor hjelp. Deres evne til å skape trygghetsfølelse i Midt-byen gjør dem til gode støttespillere for politiet. - Men det er viktig å skille mellom våre mandater. En natteravn skal observere og skape en følelse av trygghet gjennom dialog med menneskene som er ute. Så

02

03


- Nei, herregud, jeg har det kjempebra, snøvler mannen med et skjeft smil. De ønsker han en fin kveld videre, og går videre. Mannen skjener bort fra broen, og setter seg på en murkant et lite styk-ke unna elva. Ravnene stopper på nytt opp og ser etter ham. Han sitter rolig og ser ned i bakken. De bestemmer seg, noe motvillig, for å gå tilbake til sentrum. Alt de kan gjøre er å håpe at mannen før eller siden finner senga si.

Klokka er 02:30 Like før barene stenger møter vi Tommys team midt i sentrum. Begge teamene trekker på nytt i retning Nordre gate. De besøkende kommer ut med en stadig stigende promille, og politiet har hendene fulle. Flere ganger tar de med seg fulle personer ned til politibilene. Vi står et stykke unna, og blir rett som det er oppsøkt av unge mennesker som kom-mer for å snakke, låne en telefon eller en lighter. Det er ikke store tingene, men det skaper utvilsomt trygghet. Ikke bare for de som oppsøker natteravnene, men også de som er i området rundt dem. Og det er ikke vanskelig å se at de aller fleste setter pris på Natteravnenes arbeid i gatene. Ved flere anledninger passeres vi av mennesker som tydelig viser sin takknemlighet. ”Dere gjør en kjempeviktig jobb!”, sier en gutt i det han løper etter vennegjengen på andre siden av vegen. ”Takk for at dere finnes”, sier en annen smilende fra øre til øre.

Klokka er 03:30. Ravnene har nå kom-met til enden av vakta, og vender nesen mot Munkegata. I det vi passerer Torget, ser vi mannen fra Blomsterbrua. Han smiler nå, i selskap av noen bekjente. Tilbake i murbygget blir jakkene hengt på plass, loggen blir skrevet og de ønsker hverandre en god natt i det de drar hjem til sitt. Konklusjonen er enkel. Ravnene utgjør en stor forskjell for men-neskene i Trondheims gater. Kanskje var det nettopp derfor det var en rolig kveld. [email protected]

f Den gode samtalen: Natteravnene fokuserer på å føre gode dialoger med mennesker de møter på gaten.


fea 1100 ny

Documents