8/9/2019 Flykt-regnsk2010_Begreper

1/4

164

begrePer

48-timers regelen: 48-timers prosedyre for asylskere medantatt grunnlse asylsknader. Tiltak for at asylskere som antas ikke ha et reelt beskyttelsesbehov fr en raskere saksbehand-ling, og skal vre ute av landet i lpet av 72 timer. Besluttet ioktober 2003 og trdte i kraft fra 2004. Ordningen inneholderalle elementene i en ordinr asylsak.

asYl: Asyl betyr beskyttelse. Dette er primrt beskyttelse mot bli sendt tilbake til det stedet man blir forfulgt. Hvert land define-rer imidlertid selv hva som legges i begrepet. I Norge gis asyl tilpersoner som med rette frykter forflgelse p grunn av rase, reli-gion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhrighet til en spesiellgruppe. Utlendinger som defineres som flyktning etter

Flyktningkonvensjonen av 1951, innvilges asyl. Asyl innebrer iNorge ogs visse rettigheter.

asYlintervjU: Asylskeren skal intervjues s raskt som muligetter ankomst til landet. Under intervjuet m skeren gjre redefor grunnen til at hun/han sker asyl. Opplysningene som blir gitti intervjuet danner grunnlag for asylsknaden. Asylintervjuet utf-res av en saksbehandler fra Utlendingsdirektoratet.Asylintervjuets gjennomsnittlige varighet er fire timer. Intervjuermed en varighet p seks tte timer er ikke uvanlig.Asylintervjuet fokuserer p sprsml omasylskerens identitet hvem hun/han erasylskerens familiemedlemmerhvorfor asylskeren forlot hjemlandet sitthvorfor asylskeren er redd for reise tilbake til hjemlandetreiserute hvordan asylskeren kom til NorgeAsylskere som er omfattet av prosedyrer for penbart grunnl-se saker gjennomgr et kortere og forenklet intervju. Det leggesi Norge opp til at skeren skal ha mulighet til bli intervjuet av enav samme kjnn.

asYlmottak: Tilbud fra staten om bosted for asylskere mens deventer p behandling av asylsknaden. Etter vedtak er det vanligat skeren blir boende enda en periode i statlige mottak frbosetting i en kommune eller utreise. Beboere i statlige mottakfr hjelp til det mest ndvendige av mat og klr, og de har ulikeplikter og tilbud. Mottakene holder nktern standard og er for-trinnsvis basert p selvhushold. I de siste rene har man ogsopprettet skalte ventemottak som er et tilbud til de som harftt endelig avslag p sknad om asyl, men som av ulike grunnerikke kan reise tilbake til sine hjemland.

asYlsker: Person som p egen hnd ankommer et annet landog som normalt sker om asyl ved ankomst eller kort tid etterankomst. Retten til ske asyl er nedfelt i artikkel 14 avVerdenserklringen om menneskerettighetene, som sier atEnhver har rett til i andre land ske og ta imot beskyttelse motforflgelse. Personen omtales som asylsker fram til sknadom asyl er avgjort.

beskYttelse: Begrep som i flyktningsammenheng henspiller pdet behov og krav til s vel juridisk som fysisk beskyttelse enhverflyktning har i henhold til internasjonale konvensjoner.

bortvisning: Begrep som i Norge brukes nr en utlending i hen-hold til utlendingsloven nektes adgang til landet p grensen, ellerm reise ut av landet etter et kortere eller lengre opphold. Vedtakom bortvisning er ikke til hinder for senere innreise. Bortvisning ihenhold til utlendingsloven foretas blant annet nr en utlendingkommer til landet uten gyldig pass eller visum eller nr vedkom-mende ikke kan sannsynliggjre ha eller vre sikret tilstrekke-lige midler til opphold i riket og til hjemreise. Bortvisning m ikkeforveksles med utvisning eller uttransportering fra landet.

bosetting i kommUne: Personer med flyktningstatus, opphold phumanitrt grunnlag eller kollektiv beskyttelse, som flytter ut avstatlig mottak og bosetter seg som ordinr innbygger i en kom-mune. Dersom skeren er i stand t il forsrge seg selv og even-tuelle familiemedlemmer, kan hun/han fritt bosette seg i ennsket kommune, ogs fr hun/han har ftt oppholdstillatelse.Begrepet omfatter ogs overfringsflyktninger og andre som ikkeer innom statlige mottak.

bosettingstillatelse: Tre r med gyldig oppholds- eller arbeids-tillatelse i Norge danner normalt grunnlag for bosettingstillatelse.Tillatelsen gir rett til varig opphold og generell adgang til taarbeid i Norge. Den gir ogs utvidet vern mot bortvisning og utvis-ning.

Drr (Disaster risk reDUction): Katastrofeforebygging og risi-koreduksjon har bde likheter og ulikheter med klimatilpasning.DRR gjelder alle katastrofer, ikke kun klimarelaterte, og har somregel et mer umiddelbart fokus. UNISDR (UN InternationalStrategy for Disaster Reduction) definerer DRR som det konsep-tuelle rammeverket av elementer som anses ha muligheter for minimere srbarhet og katastroferisiko i et samfunn, for unng(forebygging) eller for begrense (mitigation og beredskap) denegative effektene av katastrofer (hazards), innen den brederekontekst av brekraftig utvikling.

enslig minDrerig: Asylsker, flyktning eller person med opp-hold p humanitrt grunnlag som er under 18 r, og som er utenforeldre eller andre med foreldreansvar i landet.

FlYktning: En flyktning er i henhold til FNs flyktningkonvensjonen person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnetfrykt for forflgelse p grunn av rase, religion, nasjonalitet, politiskoverbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, ogsom ikke er i stand til eller p grunn av slik frykt ikke villig til pberope seg sitt lands beskyttelse. Brukes ogs ofte om perso-ner som har ftt beskyttelse av andre grunner enn det som er lagt

ned i Flyktningkonvensjonen.

8/9/2019 Flykt-regnsk2010_Begreper

2/4

165

FlYktningkonvensjonen: FNs Konvensjon om flyktningers rett-stilling av 28. juli 1951 og Protokollen av 31. januar 1967.

FlYktningstatUs: I henhold til flyktningkonvensjonens artikkel1A defineres en person som flyktning hvis hun/han har velbe-grunnet frykt for forflgelse p grunn av rase, religion, nasjonali-tet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosialgruppe, og som ikke er i stand til eller p grunn av slik frykt ikkevillig til pberope seg sitt lands beskyttelse. Denne definisjo-nen blir stort sett brukt eller referert til ordrett i de forskjelligelands regelverk for flyktninger og asylskere, men siden det ipraksis ikke finnes noen internasjonal myndighet som kan avgjretolkningssprsml, blir artikkelens innhold tolket og praktisert

ulikt fra land til land. FNs hykommissr for flyktninger har imid-lertid laget en hndbok, med diverse vedlegg, som blant annetinneholder retningslinjer for fortolkning. I tillegg har EU vedtatt eteget statusdirektiv, som inneholder en utdypende fortolkning avartikkel 1A som skal gjelde likt i alle medlemslandene.

FlYktningPolitikk: Flyktningpolitikk omfatter ml, regelverk ogtiltak i arbeidet for forebygge og lse flyktningproblemer oghjelpe flyktninger, bde internasjonalt og nasjonalt. Flyktning-politiske virkemidler er blant annet forebyggende virksomhet,ndhjelp, asyl/vern, gjenbosetting og tilbakevendingstiltak.

Fns retningslinjer For internt ForDrevne: Guiding Principleson Internal Displacement. Vedtatt av FNs generalforsamling i1998. En samling og sammenstilling av prinsipper fra forskjelligekonvensjoner som er relevant for internt fordrevne.

gjenbosetting: Overfring av flyktninger for bosetting i et annetland. Brukes som regel i forbindelse med mottak av overfrings-flyktninger. Man bruker ogs betegnelsen kvoteflyktning.

iasc, inter-agencY stanDing committee: Internasjonalt sam-ordningsorgan for humanitr bistand bestende avFN-organisasjoner og frivillige organisasjoner. Jobber for en styr-ket koordinering av humanitr assistanse.

iDP: Se under internt fordrevne personer.

innvanDrer: En innvandrer er en person som er fdt i utlandet ogfast bosatt i Norge, med begge foreldre fdt i utlandet.

innvanDringsPolitikk: Innvandringspolitikk i vid forstand omfat-ter mlsettinger, regelverk og tiltak som gjelder for innvandring oginnvandrere, det vre seg flyktninginnvandring, familieinnvandringeller arbeidsinnvandring. Politikken bestr av flgende hovedde-ler: regulering og kontroll av innvandring og oppholdet til utlendin-gene i riket (utlendingspolitikk), tiltak rettet mot ulike grupper avinnvandrere og utlendinger som oppholder seg i Norge, og tiltakfor skape gode forhold mellom innvandrere og befolkningen

ellers. Den innenlandske flyktningpolitikken er en del av innvan-dringspolitikken.

integrering: Inkludering av individ eller av grupper (som minori-teter) p like vilkr i samfunnet, i en organisasjon eller ulike sam-funnsomrder som for eksempel utdanningssystem, arbeidsliveller boligmarked. I begrepet ligger det at det m vre gjensidigtilpasning mellom gruppene i samfunnet.

internt ForDreven Person (iDP, internallY DisPlaceDPerson): Internt fordrevne er personer som har blitt tvunget til flykte fra sine hjem og bosteder p grunn av eller for unngflgene av vpnede konflikter, situasjoner med generell volds-

utvelse eller menneskerettighetsbrudd samt naturkatastrofer,som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense. Blirogs kalt internflyktninger, men internt fordrevne er den korrektebetegnelsen.

klimakonvensjonen / UnFccc: UNFCCC str for United NationsFramework Convention on Climate Change og er FNs rammekon-vensjon om klimaendringer. Den ble vedtatt under FNs konferan-se om milj og utvikling i 1992 (Rio-konferansen) og trdte i krafti 1994. Konvensjonen la det frste viktige grunnlaget for det videreinternasjonale arbeidet med motvirke klimaendringer. COP(Conference of the Parties) er konvensjonens styrende organ.

klimaPanelet / iPcc (intergovernmental Panel on climatechange): Internasjonalt forskerpanel som flger klimautviklingen;bde menneskeskapt og naturlig. Det internasjonale klimapaneletutgir statusrapporter p omrdet.

klimatilPasning / aDaPtation: Klimatilpasning handler om til-passe seg de uunngelige klimaendringene. FNs klimapaneldefinerer klimatilpasning som tilpasninger eller justeringer i natur-lige eller menneskelige systemer som respons p eksisterendeeller forventede klimatiske stimuli eller deres effekter, som mode-rerer skade eller utnyt ter muligheter. Man snakker ofte om proak-tiv eller responsiv tilpasning. Et eksempel p proaktiv tilpasning ertreplanting for unng skred og flom. Et eksempel p responsivtilpasning er humanitr assistanse.

kollektiv beskYttelse eller miDlertiDig beskYttelse: Personeri en massefluktsituasjon kan f innvilget midlertidig oppholds- ellerarbeidstillatelse p kollektivt grunnlag. En slik tillatelse danner ikkegrunnlag for bosettingstillatelse de frste fire rene. Normalt skalalle asylskere f en individuell behandling av sine sknader, menmidlertidig beskyttelse er en kollektiv beskyttelse som innebrerat asylskeren fr beskyttelse p grunnlag av vedkommendes til-hrighet til en spesiell gruppe som anses som utsatt for forflgelse.Ble innfrt i tilknytning til krigen i Bosnia, og har senere bare blittbrukt overfor flyktningene fra Kosovo.

R R R

8/9/2019 Flykt-regnsk2010_Begreper

3/4

166

begrePer

kYotoProtokollen / kYotoavtalen: Kyotoprotokollen ble ved-tatt i desember 1997 i Kyoto, Japan, som en protokoll tilKlimakonvensjonen. Avtalen innebrer utslippskutt for en rekkeindustriland (Anneks 1-land) i forhold til 1990-niv. P Bali-konferansen (COP 13) i desember 2007 ble partene tilKlimakonvensjonen enige om begynne forhandlinger om en nyavtale (eller agreed outcome) i og med at de nvrende Kyoto-forpliktelsene lper ut i 2012. Klimatoppmtet i Kbenhavn i slut-ten av 2009 ndde ikke ambisjonen om f t il en juridisk binden-de avtale som kan avlse Kyoto-protokollen nr den utgr. Detmidlertidige utkastet til avtaletekst understreker betydningen avinternasjonal koordinering og samarbeid for hndtere klimarela-tert fordrivelse, migrasjon og planlagt forflytting av mennesker i

tilfeller der klimaendring resulterer i at omrder blir ubeboelige.

miDlertiDig oPPholDstillatelse: Praksis som i utgangspunktetble innfrt i 2000 for nord-irakiske (kurdiske) asylskere, somnorske myndigheter mente ikke hadde et reelt beskyttelsesbehov,men som ikke kunne returneres til Irak av prak tiske rsaker. Denmidlertidige oppholdstillatelsen er gyldig for ett r, er ikke forny-bar og danner ikke grunnlag for familieg jenforening eller boset-tingstillatelse.

migrant: Individ som deltar i migrasjon se migrasjon.

migrasjon: Betegner forflyttingen av enkeltmennesker ellergrupper over landegrenser. Brukes ogs for forflyttinger innenforet land. For skille de to gruppene brukes gjerne internasjonalmigrasjon om forflytting over landegrenser.

ngo: Non-governmental organisation ikke-statlig organisasjon.Brukes blant annet om ideelle, frivillige organisasjoner som drivermed ndhjelp, bistand, menneskerettigheter, miljsprsml ogannet.

non-reFoUlement: Folkerettslig sedvanerettsprinsipp som inne-brer at ingen m sendes til et omrde hvor liv eller sikkerhet er ifare.

oPPholD P hUmanitrt grUnnlag: Tillatelse som gis til enasylsker som ikke oppfyller kravene til flyktningstatus, men somer i en flyktningliknende situasjon. Man har n begynt skille mel-lom opphold av andre beskyttelsesgrunner og mer rene humani-tre grunner. For eksempel kan det gis der andre sterke men-neskelige hensyn taler for at en person br f bli i landet. En opp-holdstillatelse p humanitrt grunnlag er normalt gyldig for ett rav gangen og fornyes rlig. Etter tre r innvilges normalt en per-manent oppholdstillatelse. Myndighetene vil automatisk vurdereen person opp mot denne bestemmelsen der en person fr avslagp sknad om asyl.

overFringsFlYktning:Person som kommer til Norge etter avta-le med FNs hykommissr for flyktninger (UNHCR). Stortingetfastsetter en kvote for hvor mange overfringsflyktninger Norgeskal ta imot, og dette bestemmes for perioder p tre r av gan-gen. Ved vurderingen av hvem som br utvelges, legges det vektp flyktningens bakgrunn, forutsetninger for integrering og omhun/han har nre slektninger i Norge. Se Gjenbosetting.

Permanent oPPholDstillatelse: Se bosettingstillatelse.

reDD: REDD str for Reduced Emissions from Deforestation andForest Degradation in Developing Countries. FNs Klimapanel(IPCC) har ansltt at avskoging bidrar til nr 20 prosent av klimag-

assutslippene. Innenfor klimaforhandlingene er dette et omrdemed stor fremdrift, srlig nr det gjelder finansiering. Samtidig erdet store utfordringer nr det gjelder eierskap og forvaltning avskog og av urfolks rettigheter.

rePatriering: Innebrer at en person reiser tilbake til sitt hjem-land etter ha hatt en form for tillatelse (beskyttelse). M ikkeforveksles med retur.

retUr: Begrepet retur benyttes for eksempel nr en asylskerhar ftt avslag p asylsknaden og m returnere til et transittlandeller til hjemlandet. En person med avslag plikter organisere sinegen retur til transittland eller hjemland. Norge tilbyr de som harftt avslag p sknad kontakte Den internasjonale organisasjo-nen for migrasjon (IOM) som kan fasilitere eller bist returen. Inoen tilfeller tilbyr IOM vesentlig konomisk sttte/reintegrerings-sttte. De som velger ikke organisere sin egen reise eller kon-takte IOM, blir uttransportert av politiet. M ikke forveksles medrepatriering.

retUrsamtale: I henhold til Utlendingsdirektoratets retningslinjertil ansatte i mottak, skal det gjennomfres en individuell retursam-tale med asylsker etter at frste gangs negative vedtak er fattet.Retursamtalen har som forml at skeren er forberedt (han/huner fremdeles i asylskerprosessen) p at sknaden kan bli avslttog at dette medfrer at han/hun plikter forlate landet. Samtalengir ogs informasjon om muligheten til ta kontakt med IOM somkan sttte/organisere returen til hjemlandet.

statslse: Personer som av ulike grunner ikke har, eller har blit tfratatt sitt statsborgerskap.

tilbakevenDing: Innebrer at en flyktning eller en internt fordre-vet person reiser tilbake til sitt hjemland eller hjemsted. SeRepatriering.

8/9/2019 Flykt-regnsk2010_Begreper

4/4

167

tilbakevenDingssttte: Alle personer som har blitt innvilgetoppholdstillatelse i Norge, men som likevel nsker vende tilbaketil hjemlandet p permanent basis, har rett til en tilbakevendings-sttte p 15 000 kroner. Man har ikke krav p sttten underbehandlingen av sknaden eller dersom man har ftt avslag pden. I tillegg til ti lbakevendingssttten dekker norske myndigheterogs flyutgiftene til hjemreisen. Disse utgiftene dekkes ogs der-som man har ftt avslag p sknaden og selv ikke har penger tilreisen. Hvis asylskeren er tvunget til komme tilbake til Norgep grunn av fare for overgrep i hjemlandet, m vedkommendeikke betale tilbake tilbakevendingssttten. Tilbakevendingsstttengjelder kun dersom man kommer til Norge som flyktning med etreelt beskyttelsesbehov.

transittmottak: Midlertidig bosted for asylskere inntil de erintervjuet av myndighetene og har gjennomgtt helsesjekk.

UtsliPPskUtt / mitigation: Utslippskutt eller utslippsreduksjoninnebrer redusere utslipp av klimagasser, men ogs bevaringog planting av skog (se REDD). FNs klimapanel definererutslippskutt som teknologisk forandring og erstatning somreduserer ressurstilfrsel og utslipp per produksjonsenhet.

UttransPortering: Utlendinger som ikke har opphold i Norge,plikter forlate landet frivillig. Dersom utlendingen nekter forla-te Norge frivillig, kan politiet fre vedkommende ut av landet.Utlendingen har plikt til dekke utgiftene til sin egen uttransporte-ring. I praksis er det likevel slik at staten dekker de aller fleste utgif-tene ved uttransportering fra Norge. Dersom utlendingen kommertilbake til Norge igjen, vil vedkommende ha gjeld til staten.

Utvisning: Vedtak som innebrer at en utlending m reise ut avlandet og bare unntaksvis kan komme tilbake, eller bare kankomme tilbake etter et visst tidsrom.