for budsjettÅret 2019 · klima- og miljødepartementet er eit sektor-overgripande departement med...

Prop. 1 S(2018 – 2019)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Pro

p. 1

S (20

18

–20

19

)

Utgiftskapittel: 1400–1482

Inntektskapittel: 4400–4471 og 5578

FOR BUDSJETTÅRET 2019

Det kongelege klim

a- og miljødepartem

ent

Bestilling av publikasjonar Offentlege institusjonar:Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementaInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media – 10/2018

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Prop. 1 S(2018–2019)





2 Prop. 1 S 2018–2019Klima- og miljødepartementet

2018–2019 Prop. 1 S 3Klima- og miljødepartementet

Forord

Prop. 1 S (2018–2019) frå Klima- og miljødeparte-mentet består av tre delar:

Del I presenterer hovudutfordringar, resultat-område og nasjonale mål i klima- og miljøpolitik-ken, og hovudprioriteringar innanfor departemen-tets budsjett i 2019.

Klima- og miljødepartementet er eit sektor-overgripande departement med ansvar for å sam-ordne Regjeringas klima- og miljøpolitikk. I del Ier det derfor gitt eit oversyn over klima- og mil-jøpolitiske satsingar i andre departement. I del Ier det ei oversikt over oppmodingsvedtaka fråStortinget.

Del II inneheld budsjettframlegget frå Klima-og miljødepartementet fordelt på programkatego-riar, kapittel og postar. I del II blir det òg gjortgreie for politikk for å nå dei nasjonale måla.

Del III er ei omtale av særskilte sektorovergri-pande klima- og miljøsaker. Her er mellom annaklima- og miljøpolitikken i dei andre departe-menta. Del III gir òg ei omtale av miljøforvaltingasitt arbeid innan samfunnstryggleik og bered-skap, fornyingsarbeid og likestilling i miljøforval-tinga.

Rapportering til Stortinget i samsvar med kli-maloven er lagt i del IV.

Innhald

Del I Innleiing ........................................ 11

1 Om klima- og miljø-utfordringane .............................. 13

2 Resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken 18

2.1 Naturmangfald ................................ 182.2 Kulturminne og kulturmiljø .......... 192.3 Friluftsliv ......................................... 202.4 Forureining ..................................... 212.5 Klima .............................................. 222.6 Polarområda .................................... 25

3 Hovudprioriteringar i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2019 ........................ 27

4 Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet ........................... 31

4.1 Klima- og miljørelevante prioriteringar i statsbudsjettet ...... 31

4.2 Regjeringas prioriteringar innanfor klima ................................. 33

5 Oversiktstabellar ......................... 375.1 Merknader til budsjett-

framlegget ....................................... 375.2 Utgifter ............................................ 375.3 Inntekter .......................................... 38

6 Oppfølging av oppmodingsvedtak ..................... 42

Del II Klima- og miljødepartementets budsjett for 2019 ........................ 67

7 Omtale av kapittel og post ........ 69

Programkategori 12.10 Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m. ................ 69Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet ....... 73Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet ....... 83Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø ........ 83Kap. 1411 Artsdatabanken .............................. 89Kap. 4411 Artsdatabanken .............................. 91Kap. 1412 Meteorologiformål ......................... 91

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining .......................... 94Kap. 1420 Miljødirektoratet ............................ 115Kap. 4420 Miljødirektoratet ............................ 154

Kap. 1422 Miljøvennleg skipsfart ................... 157Kap. 1423 Radioaktiv forureining i det

ytre miljø ......................................... 158Kap. 1424 MAREANO ..................................... 159Kap. 1425 Fisketiltak ....................................... 160Kap. 1428 Reduserte klimagassutslepp,

energiomlegging, energiog klimateknologi ............................... 162

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet ....................... 166

Programkategori 12.30 Kulturminne og kulturmiljø ................................................... 177Kap. 1429 Riksantikvaren ............................... 184Kap. 4429 Riksantikvaren ............................... 199Kap. 1432 Norsk kulturminnefond ................ 199

Programkategori 12.60 Nord- og polarområda 201Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt ....................... 204Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt ....................... 206Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond ............... 207Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima-

og miljødepartementet .................. 207Kap. 1473 Kings Bay AS ................................. 208Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter

for klima- og miljøforsking ............ 209

Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid ....................................................... 211Kap. 1481 Klimakvotar .................................... 222Kap. 4481 Sal av klimakvotar .......................... 224Kap. 1482 Internasjonale klima-

og utviklingstiltak .......................... 224

Del III Omtale av særlege tema ........... 243

8 Omtale av særskilte sektorovergripande klima- og miljøsaker ............................... 245

8.1 Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplassar og sikre fleire bein å stå på ........... 245

8.2 Klima- og miljøpolitikk i departementa ............................... 245

8.2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 2458.2.2 Barne- og likestillings-

departementet ................................ 2468.2.3 Finansdepartementet .................... 2478.2.4 Forsvarsdepartementet ................. 2478.2.5 Helse- og omsorgsdepartementet 2478.2.6 Justis- og beredskaps-

departementet ................................ 248

8.2.7 Kommunal- og moderniserings-departementet ................................. 249

8.2.8 Kulturdepartementet ..................... 2518.2.9 Kunnskapsdepartementet ............. 2528.2.10 Landbruks- og matdepartementet 2538.2.11 Nærings- og fiskeridepartementet 2568.2.12 Olje- og energidepartementet ....... 2578.2.13 Samferdselsdepartementet ........... 2598.2.14 Utanriksdepartementet .................. 2628.3 Områdegjennomgang av

klimaretta støtteordningar ............ 2648.4 FNs berekraftsmål ......................... 2658.5 Evaluering av ordninga med

nasjonale laksevassdrag og laksefjordar ................................ 271

8.6 Anna klima- og miljøarbeid i staten ............................................. 272

9 Samfunnstryggleik og beredskap ................................ 274

9.1 Ansvarsområde ............................... 2749.2 Kritiske samfunnsfunksjonar

– Natur og miljø .............................. 2759.3 Informasjonstryggleik og

førebuande tryggleik i miljøforvaltinga ............................. 276

10 Fornye, forenkle og forbetre, og likestilling og mangfald i miljøforvaltinga ......................... 277

10.1 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft ....... 277

10.2 Rapport om likestilling og mangfald i miljøforvaltinga ........... 279

10.3 Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak under Klima- og miljødepartementet ....... 282

Del IV Rapportering etter Lov om klimamål (klimalova) .......... 283

11 Innleiing ........................................ 285

12 Klimamål mot 2030 og 2050 og Noregs karbonbudsjett ........ 287

12.1 Innleiing .......................................... 28712.2 2030-målet og det norske

utsleppsbudsjettet ved samarbeid med EU ........................................... 287

12.3 2050-målet ....................................... 29112.4 Verkemiddel for å nå klimamåla .. 292

13 Utslepp og opptak av klimagassar .................................. 294

13.1 Historiske utslepp og opptak ........ 29413.2 Framskrivingar .............................. 295

14 Sektorvis omtale og utsleppsbaner ........................ 298

14.1 Innleiing .......................................... 29814.2 Transport ........................................ 29914.2.1 Vegtrafikk ....................................... 30014.2.2 Annan transport ............................. 30414.3 Andre sektorar ............................... 30614.3.1 Innleiing .......................................... 30614.3.2 Jordbruk ......................................... 30614.3.3 Industri- og petroleumssektoren .. 30914.3.4 Energiforsyning og oppvarming . 31114.3.5 Produkt med fluorgassar

og andre kjelder ............................ 31214.3.6 Skog og annan arealbruk

(LULUCF) ...................................... 313

15 Klimaeffekten av framlagt budsjett ......................................... 316

15.1 Innleiing .......................................... 31615.2 Utsleppseffekt av departementas

budsjett .......................................... 31615.3 Norske bidrag til utslepps-

reduksjonar i andre land ............... 323

16 Noreg blir førebudd på og tilpassa klimaendringane ... 325

16.1 Innleiing .......................................... 32516.2 Organisering av det nasjonale

klimatilpassingsarbeidet .............. 32516.3 Oppfølging av strategien for

klimatilpassing i Noreg ................ 32516.4 Økonomisk støtte til lokalt arbeid

med klimatilpassing ....................... 32616.5 Informasjon, kapasitetsbygging

og utdanning ................................. 32616.6 Nettverk og samarbeid ................. 32616.7 Forsking ......................................... 32716.8 Klimatilpassing i og på tvers

av sektorar ..................................... 327

Forslag .............................................................. 332

Vedlegg 1Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder under Klima- og miljødepartementet ........................ 342

Tabelloversikt

Tabell 2.1 Talet på truga arter og natur-typar i hovudøkosystema ........... 19

Tabell 2.2 Utslepp av klimagassar. Mill. tonn CO2-ekvivalentar (foreløpige tal for 2017) .............. 24

Tabell 4.1 Viktige prioriteringar i statsbudsjettet for 2019 under Klima- og miljødepartementet (auke frå saldert budsjett 2018) . 31

Tabell 4.2 Viktige prioriteringar i statsbudsjettet for 2019 med tydeleg klima- og miljøgevinst på andre departement sine område (auke frå saldert budsjett 2018) .............................. 32

Tabell 6.1 Oversikt over oppmodingstiltak, ordna etter sesjon og nummer .. 42

Tabell 7.1 Fordeling av tilskot ..................... 76Tabell 7.2 Resultatområde under

programkategori 12.20 ............... 95Tabell 7.3 Avfallsdefinisjonar ....................... 106Tabell 7.4 Mål for materialgjenvinning

i EU ............................................... 107Tabell 7.5 Fordeling til driftsområde

i skjergardstenesta ...................... 143Tabell 7.6 Type senter .................................. 153Tabell 7.7 Budsjettet for 2019 fordeler seg

på dei ulike gebyrordningane som følgjer ................................... 155

Tabell 7.8 Berekning av kapital i Statens fiskefond i 2019 ........................... 167

Tabell 7.9 Samla ressursbruk finansiert av inntekter til Statens fiskefond i 2019 ............................................ 167

Tabell 7.10 Fyring med fossil olje som grunnlast i statlege bygg, status per 31.12.2016 og 31.12.2017 ..... 175

Tabell 7.11 Planlagt utfasing av fossil olje som grunnlast 2018–2019 .......... 176

Tabell 7.12 Resultatområde under programkategori 12.30 ............... 178

Tabell 7.13 Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) ...................... 188

Tabell 7.14 Bevaringsprogrammet for utvalde, arkeologiske kulturminne og kulturmiljø (BARK) ......................................... 189

Tabell 7.15 Tiltak til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne 2017 .............................................. 189

Tabell 7.16 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne 2017 ... 193

Tabell 7.17 Tilskot til verdiskaping i 2017 ... 198Tabell 7.18 Tilskot til verdsarvområda

i 2017 frå post 79 ......................... 198Tabell 7.19 Resultatområde under

programkategori 12.60. .............. 202Tabell 7.20 Nasjonalt mål under

programkategori 12.70 ............... 214Tabell 8.1 Utviklinga i utslepp frå

kolkraftverket i Longyearbyen .. 249Tabell 10.1 Oversikt over del kvinner i pst.

i miljøforvaltinga ......................... 279Tabell 10.2 Prosentoversikt over kvinnene

og mennene si gjennomsnitts-løn i miljøforvaltinga ................... 279

Tabell 10.3 Oversikt over deltid, mellombelse stillingar, foreldrepermisjon og fråvær fordelt på kvinner og menn i miljøforvaltinga ......................... 280

Tabell 13.1 Utslepp av klimagassar i Noreg etter sektor (mill. tonn CO2-ekvivalentar) ....................... 296

Tabell 13.2 Ikkje-kvotepliktige utslepp av klimagassar i Noreg etter sektor (mill. tonn CO2-ekvivalentar) .... 297

Tabell 15.1 Norske bidrag til utslepps-reduksjonar i andre land ............ 324

Vedlegg 1Tabell 1.1 Meteorologisk institutt.

Utgifter og inntekter etter art .... 342Tabell 1.2 Meteorologisk institutt.

Inntekter etter inntektskjelde ... 343Tabell 1.3 Tilhøvet mellom kontant-

behaldning, kostnader og avsetningar ved Meteorologisk institutt i perioden 2015–17 ....... 344

Tabell 1.4 Norsk Kulturminnefond. Utgifter og inntekter etter art .... 346

Tabell 1.5 Norsk Kulturminnefond. Inntekter etter inntektskjelde ... 347

Tabell 1.6 Tilhøvet mellom kontant-behaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk Kulturminnefond i perioden 2015–17 ........................................ 348

Oversikt over boksar

Boks 1.1 Rapportering etter klimalova ........ 14Boks 2.1 Naturindeksen for Noreg .............. 18Boks 2.2 Nærare om to av dei nasjonale

måla for arbeidet med forureiningar ................................... 21

Boks 2.3 Ambisjonen for innanlandske utsleppskutt mot 2020 .................... 23

Boks 7.1 To nye stoff/stoffgrupper til prioritetslista for miljøgifter .......... 104

Boks 7.2 Kort om ordninga .......................... 127Boks 7.3 Eksemel på prosjekt støtta i 2017 164Boks 7.4 Resultat etter 10 år med

Klima- og skoginitiativet ............... 217Boks 7.5 Riksrevisjonens undersøking

av Klima- og skoginitiativet ........... 221Boks 14.1 Klimamål- og ambisjonar

på transportområdet ...................... 301Boks 14.2 Eksempelprosjekt .......................... 305

Prop. 1 S(2018–2019)





Tilråding frå Klima- og miljødepartementet 21. september 2018, godkjend i statsråd same dagen.

(Regjeringa Solberg)

Del IInnleiing


1 Om klima- og miljøutfordringane

Klimautfordringane

Det er brei semje om at det å løyse klima- og mil-jøutfordringane er blant dei største oppgåvene vistår overfor i vår tid. Klima- og miljøendringanepåverkar menneska si helse, livsgrunnlag ogverdiskaping. Samstundes er det menneska somer årsak til endringane gjennom våre forbruks-mønster.

Oppvarming av klimasystemet er utvitydig, ogden menneskelege påverknaden er klar, ifølgjeden siste hovudrapporten frå FNs klimapanel. Kli-maendringane er eit resultat av menneskeskapteutslepp av klimagassar frå blant anna energipro-duksjon og -bruk, industri, transport og landbruksidan førindustriell tid. Utsleppa har ført til at kon-sentrasjonen av CO2 i atmosfæren i dag, i følgjeverdas meteorologiorganisasjon, er 145 pst.høgare enn i førindustriell tid. Havet har teke oppca. 30 pst. av dei menneskeskapte CO2-utsleppa tilatmosfæren. Det auka CO2-nivået i havet med-fører auka havforsuring, og har effektar på arterog økosystem i havet. Åra 2015, 2016 og 2017 harblitt stadfesta som dei tre varmaste som nokon-sinne er registrert globalt. Ifølgje Verdas meteoro-logiorganisasjon (WMO) var jorda si overflate i2017 om lag 1,1 grad varmare enn i før-industrielltid, og mesteparten av denne temperaturaukingahar skjedd sidan midten av 1970-talet.

I 2015 vart verdas leiarar, med Parisavtala,samde om at den globale oppvarminga må haldastgodt under to grader – og at vi skal streve etter åavgrense temperaturauken til 1,5 grader, for at viskal unngå farlege klimaendringar. Med Parisav-tala har alle statar teke på seg å melde inn ellerfornye sine nasjonalt fastsette bidrag kvart femteår, i tråd med prinsippa i avtala om at nye bidragvil utgjere ein progresjon og høgste moglegeambisjon. Regjeringa vil at Noreg skal vere einpådrivar i det internasjonale klimaarbeidet, ogNoreg har som ein del av Parisavtala teke på segei forplikting på vilkår om minst 40 pst. utsleppsre-duksjon i 2030 samanlikna med 1990-nivået. FNsklimapanel legg i oktober 2018 fram ein spesial-rapport om verknadene av klimaendringane ved1,5 grads global oppvarming og utrekningar for

kor mykje dei globale utsleppa må reduserast forå avgrense oppvarminga til 1,5 grad. Denne rap-porten vil vere eit viktig element i kunnskaps-grunnlaget for klimapolitikken framover.

I 2017 var dei norske klimagassutsleppa på52,4 mill. tonn CO2-ekvivalentar ifølgje førebelsetal frå Statistisk sentralbyrå. Det er ein nedgangpå 1,7 pst. frå 2016, men 2,4 pst. høgare saman-likna med 1990-nivået. Viktigaste årsak til fjorår-ets nedgang er redusert bruk av fossile brensle tilvegtrafikk.

Endringar i klima skaper nye utfordringar formenneska og samfunnet. Eit varmare klima medstørre nedbørsmengder fører blant anna til over-fløyming, jordras og auka forureining. Skadelegeframande arter vil tilpasse seg i den norske natu-ren, mange arter og bestandar flytter seg lengernord eller høgare til fjells om det er mogleg, ellerdei blir borte frå norsk natur. Årets tørkesommarhar tydeleg vist at jordbruksavlingar og buskapkan vere utsette for skade i eit endra klima.

Ringverknadene av klimaendringar i andredelar av verda kan òg få store konsekvensar forNoreg. I følgje ei rapport frå EY1 vil den mestakutte verknaden vere auka behov for bistand ognaudhjelp som følgje av hyppigare og kraftigareekstremvêr, flaum, tørke og mangel på vatn. Deter påvist tydelege samanhengar mellom slikeverknader, fattigdomsutvikling og humanitærekriser blant menneske som bur i sårbare område.

Gjennom klimaforliket på Stortinget vart detslått fast kva som er hovudutfordringane iklimapolitikken, kva mål vi skal nå og ei rekkjeverkemiddel. Behandlinga av Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løs-ning med EU stadfeste mål og særskilte innsats-område mot 2030. Meld. St. 41 (2016–2017) Kli-mastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisksamarbeid er ein strategi for korleis måla kan nås isamarbeid med EU. Regjeringa jobbar med å føl-gje opp vedtaka frå stortinget si behandling avMeld. St. 41. (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid.

1 M-932 Utredning om konsekvenser for Norge av klima-endringer i andre land.


Marin forsøpling, endringar i havmiljøet og spreiing av miljøgifter

Dei store havområda under norsk jurisdiksjon, ogvår avhengnad av og tilknyting til havet både i for-tid, notid og framtid, inneber eit særskilt forval-tingsansvar for å sikre vel fungerande marine øko-system, reine hav og rein kyst. Viktige utviklings-trekk i norsk og internasjonal havforvalting eromstilling i havbaserte næringar, globale disku-sjonar under FN om forvalting av hav og havres-sursar, ei aukande erkjenning av økosystema sirolle i havøkonomien, og havet si rolle som ein delav løysinga på globale utfordringar. Ifølgje rappor-ten The Ocean Economy in 2030, utgitt av Organi-sasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling(OECD) i 2016, har verdas havområde stortpotensial for økonomisk vekst gjennom nyenæringar og utvikling av eksisterande næringar.Ein føresetnad for å realisere havets potensial fulltut, er at havområda blir nytta på ein ansvarleg ogberekraftig måte. Samstundes står vi i dag overfortruslar mot havmiljøet spesielt i form av klima-endringar og forsuring av havet og marin for-søpling.

Marin forsøpling og spreiing av mikroplast ereit aukande globalt miljøproblem og ein trusselmot både dyreliv langs kyst og i hav, mot sjø-

matressursane og menneska sin bruk av kyst- oghavområda. I Noreg er det særleg plastavfall fråfiskeri- og oppdrettsnæringa og avfall frå forbru-karar som er dei største kjeldene til marin forsøp-ling. På global basis kjem dei største mengdenemarint avfall frå land i rask økonomisk vekst ogutan tilfredsstillande system for behandling avavfall. Plastavfall blir svært sakte brote ned ihavdjupet. Det er usikkert om det nokon gong vilforsvinne, eller berre endar opp som små mikro-og nanoplastpartiklar. Det er behov for meir kunn-skap om effektane av mikroplast i havet på helsatil dyr og menneske. Den raske auken av plast ihavet, og dei skadane ein allereie ser, gjer at detteer rekna som ein av dei viktigaste truslane mothavmiljøet.

Eit reint miljø er ein føresetnad for at vi frittskal kunne bruke naturen, hauste av naturressur-sane og beskytte menneskers helse. Mykje avnorsk verdiskaping, produksjon og velferd er der-for avhengig av eit reint miljø. Helse- og miljøska-delege kjemikaliar kryssar landegrenser. Deiutgjer ei stor utfordring både nasjonalt og inter-nasjonalt. Dei farlegaste kjemikaliane og miljø-giftene blir sakte brotne ned i naturen og hoparseg opp i næringskjedene. Miljøgiftene er derforeit alvorleg trugsmål mot mangfaldet i naturen ogmot matforsyning og helse for kommande genera-sjonar. Noreg gjer ein særskilt innsats både nasjo-nalt og internasjonalt for å stanse bruk og utsleppav prioriterte miljøgifter innan 2020.

Tap av naturmangfald

Naturen er sjølve livsgrunnlaget vårt, men verdaover forsvinn no naturtypar og arter i eit stadigaukande tempo. Mange økosystem er så belastaav negativ påverknad at dei ikkje lenger levererdei goda eller held ved lag dei naturlege proses-sane som menneska er heilt avhengige av. Tapetav naturmangfald er både ei nasjonal og ei interna-sjonal utfordring. I Noreg er det risiko for tap avnaturmangfald og særleg som følgje av arealinn-grep, arealbruksendringar og spreiing av fra-mande arter. I havet gir marin plastforsøpling oghavforsuring store utfordringar for mangfaldet avplanter og dyr. Klimaendringane forsterkar trus-lane både på land og i havet. Ein føresetnad for ålukkast med det grøne skiftet er å ta vare på natur-mangfaldet for noverande og kommande genera-sjonar. World Economic Forums «Global RiskReport» frå 2015 identifiserer klimarisiko, tap avnaturmangfald og kollaps av økosystem på toppfem-lista over risiki som kan få betyding for utvik-ling av makroøkonomien framover.

Boks 1.1 Rapportering etter klimalova

Lov om klimamål (klimalova) lovfester klima-måla for 2030 og 2050. Formålet med lova er åfremje gjennomføring av Noregs klimamålsom ledd i omstillinga til eit lågutsleppssam-funn. For 2030 skal målet vere minst 40 pst.utsleppsreduksjon i 2030 samanlikna med1990. For 2050 har Noreg eit mål om å bli eitlågutsleppssamfunn, og målet skal vere åredusere klimagassutsleppa med 80 til 95 pst.målt mot 1990. Ved vurdering av måloppnåingskal det takast omsyn til effekten av norskdeltaking i det europeiske klimakvote-systemet for verksemder. Det skal rapporter-tast på klimamåla kvart år. Årets budsjett erførste gongen regjeringa rapporterer i med-hald av klimalova. Klimalovrapporteringa liggi del IV. Der framgår ei meir omfattandeomtale av klimautfordringane, utsleppsutvik-ling og regjeringas strategi for å nå klima-måla, og korleis Noreg blir førebudd på og til-passa klimaendringane.


Eit rikt naturmangfald og lett tilgang til natur-område er viktig for folkehelsa. Friluftsliv er denvanlegaste forma for fysisk aktivitet i Noreg, og erei viktig kjelde til helse og livskvalitet for ein stordel av befolkninga.

Vern om kulturminne og kulturmiljø

Kulturminne og kulturmiljø utgjer vårt kollektiveminne om samfunn og levekår i tidlegare tider oger ein integrert del av klima- og miljøpolitikken.Dette er ressursar som ikkje kan fornyast, og deirepresenterer både miljømessige, kulturelle, sosi-ale og økonomiske verdiar og er ei viktig kjelde tilkunnskap og opplevingar.

Mange norske byar og stader har ein struktursom kan sporast tilbake til mellomalder eller sei-nare. Urbanisering og auka tilflytting til byar ogtettstader fører til press for endra bruk av areal ogeksisterande bygningar og anlegg. I arbeid medbyutvikling er det ei utfordring og eit mål at kul-turminna og samansette kulturmiljø vert inte-grerte i planlegginga slik at dei kan medverkasterkt til gode bu- og lokalmiljø med særpreg ogattraktivitet. Redusert energiforbruk, utslepp ogavfallsproduksjon er viktige overordna mål i mil-jøpolitikken. Energieffektivisering, gjenbruk ogbevaring av eksisterande bygg er bidrag til å nådesse måla. Å ta vare på og skjøtte dei gamle kul-turlandskapa er viktige for artsmangfaldet.

I dag er breidda stor og verkemidla i kultur-minnearbeidet mange, men i eit samfunn derendringstempoet er høgare enn nokon gong, blirdet stilt store krav til at forvaltinga skal vere tyde-leg og føreseieleg. Dette gjeld særleg i ogomkring dei store byane. Samstundes kan nyemiljøutfordringar verke direkte inn på korleissamfunnet vernar dei kulturhistoriske verdianesine.

Miljøutfordringar i nord – og polarområda

Klimaendringar og auka menneskeleg aktivitet girmiljøutfordringar i Arktis og Antarktis. Polarom-råda i nord og sør har ei nøkkelrolle i det globaleklimaet, og issmelting i Arktis og Antarktis eravgjerande for havnivået i framtida.

Raske klimaendringar er ei betydeleg ogaukande utfordring for miljøvernet og lokalsam-funna på Svalbard. Dei siste åra har klima-endringane ført til mindre fjordis særleg på vest-kysten av Svalbard, noko som reduserer leveom-råda til isavhengige arter som ringsel og isbjørn.Områder som framleis har stabil fjordis om vinte-ren og beskyttande brefrontar blir difor stadig vik-

tigare for slike artar på denne delen av Svalbard.Reiselivet på Svalbard aukar raskt og er i mangesamanhengar ei utfordring for miljøet. Det gjeldsærleg ferdsel i område som er viktige for dyreli-vet i sårbare periodar av året, då auka ferdsel førertil forstyrring av plante- og dyreliv. Mindre is ogvillare vêr gir òg større erosjon på strendene, ogkulturminna som ligg nært sjøen, står i fare for årase i havet.

Klimaendringane fører til auka fare for flaumog skred. Dette fører med seg utfordringar forarealplanlegginga i lokalsamfunna. Mange byggfår skadar på grunn av mindre permafrost sominneber at grunnen tinar.

Marin forsøpling og mikroplast i havet og påstrendene rundt Svalbard er eit aukande problem.I Antarktis møter ein dei same utfordringane medklimaendringar, havforureining av særleg plast ogauka menneskeleg aktivitet.

Klimaendringane kan påverke økosystema iSørishavet. Ei utvikling mot varmare og ferskarevatn og gradvis flytting av frontsystem sørover vilkunne føre til endringar for nøkkelarter, slik somkril, som igjen påverkar livsgrunnlaget for ping-vinar og andre marine pattedyr.

Framande arter er ein miljøtrussel på Sval-bard, og globalt. I polarområda er miljøet sårbart,og klimaendringane har gjort det lettare for fra-mande arter å finne fotfeste der. Fleire nye arterkjem på naturlig vis med havstraumane og kanetablere seg som følgje av varmare hav og gene-relt varmare klima. Andre arter blir introdusertegjennom menneskeleg aktivitet

Klima- og miljøutfordringane må løysast både nasjo-nalt og internasjonalt

Regjeringas klima- og miljøpolitikk byggjer påføre-var prinsippet og forvaltaransvaret. Klimaut-fordringane kan bare løysast gjennom globaltsamarbeid, men Noreg må òg redusera eigneutslepp. Alle samfunnssektorar har eit sjølvsten-dig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn foraktivitetane sine og for å medverke til at dei nasjo-nale klima- og miljøpolitiske måla kan bli nådde.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret forå samordne og utvikle regjeringas klima- og mil-jøpolitikk, og arbeider for klima- og miljøvennlegeløysingar i alle samfunnssektorar. Sjølv om klima-og miljøforvaltinga har det overordna ansvaret forå ha oversikt over miljøtilstanden, har alle sekto-rar eit sjølvstendig ansvar for å sikre at kunnskapom eigen påverknad på klima og miljø, og kunn-skap om moglege løysingar og tiltak, blir ivare-teke i forsking og anna kunnskapsproduksjon.


I forvaltinga for eit berekraftig samfunn somtek vare på naturkapitalen står følgjande prinsippsentralt:– Klima- og miljøpolitikken skal vere basert på

kunnskap. Å hente inn kunnskap frå nasjonalekjelder som forsking, kartlegging og overva-king (og syntesar baserte på dette) står sen-tralt, men bidrag frå internasjonale kunnskaps-prosessar som FN sitt klimapanel (IPCC) ogNaturpanelet (IPBES) er òg viktig.

– Føre var-prinsippet, som er nedfelt i forurei-ningslova, naturmangfaldlova, kulturmin-nelova og svalbardmiljølova, seier at dersomdet er fare for at ein aktivitet kan skade miljøetog kunnskapen er mangelfull, skal ein ta til-strekkelege forholdsreglar mot slik skade,eller late vere å gjennomføre aktiviteten.

– Prinsippet om samla belastning står sentralt inaturmangfaldlova og inneber at ein skal leggjevekt på summen av påverknad på naturmang-faldet, både område, naturtypar og arter, nårplanar skal leggjast og vedtak skal fattast.

– Forureinar betaler-prinsippet inneber at densom har ansvaret for at forureining skjer, skaldekkje kostnadene ved at forureining blirpåført samfunnet. Dette er prinsippet for ei rek-kje miljøavgifter, til dømes CO2-avgifta. Etterforureiningslova har den som forureinar ògansvaret for å rydde opp. Tilsvarande harnaturmangfaldlova eit prinsipp om at kostna-dene ved at miljøet blir dårlegare skal berast avtiltakshavar. Kulturminnelova har føresegn omat tiltakshavar skal betale kostnader ved arkeo-logiske undersøkingar av automatisk freda kul-turminne. Svalbardmiljølova har òg slike føre-segner.

Internasjonalt samarbeid er avgjerande for å løysedei globale klima- og miljøutfordringane.

I september i 2015 vart FNs universelle bere-kraftsmål vedtekne av FNs generalforsamling.Måla rettleier FN og medlemslanda i arbeidetmed global fattigdom, sosiale rettar og jobbar,klima og miljø fram mot 2030. I 2019 finn det før-ste møtet på statsleiarnivå stad, etter at alle målaer gjennomgått, og Global Sustainable Develop-ment Report som gir status på alle måla blir lagtfram. Berekraftmåla og Parisavtala dannar ei vik-tig ramme for Noregs nasjonale og internasjonalemiljøarbeid, og begge er omtala nærare i denneproposisjonen.

Internasjonalt samarbeid under mellom annaGøteborgprotokollen og betre teknologiar harmedverka til at vi har klart å redusere tilførslenetil vårt land av sur nedbør, og samarbeid gjennom

Montrealprotokollen har resultert i at ozonlagetno er i ferd med å bli tjukkare. I Kigali i 2016 vartdet bestemt at Montrealprotokollen òg skal regu-lere dei sterke klimagassane hydrofluorkarbon(HFKar). Stockholmkonvensjonen, Minamatakon-vensjonen og Baselkonvensjonen er globale avta-ler som gir redusert produksjon og bruk av miljø-gifter og som regulerer grensekryssande trans-port av farleg avfall.

FN sin konvensjon om biologisk mangfald(CBD) er eit svar på verdssamfunnet si bekym-ring over tapet av naturmangfald. Partslanda tilCBD har no sett i gang ein prosess om å einast omeit nytt globalt rammeverk om biologisk mang-fald, med sikte på vedtak på partsmøtet i Kina i2020. Det nye rammeverket vil ta over for Aic-himåla. Gjennomføring av Aichimåla har ei klarkopling til oppfølginga av FNs berekraftsmål, ogNoreg legg vekt på at òg det nye rammeverketskal medverke til å styrkje gjennomføring av bere-kraftsmåla. Vidare må dei nye måla byggje påbeste tilgjengelege kunnskap, og setje ein ambi-siøs retning for å mobilisere til handling for åstanse den alarmerande tapsraten for biologiskmangfald globalt.

Naturpanelet (IPBES, Intergovernmental Plat-form on Biodiversity and Ecosystem Services) erinne i ein viktig fase med avslutning av førstearbeidsprogram i 2019. Den første globale rappor-ten blir presentert våren 2019. Norsk handlings-plan for naturmangfald, Meld. St. 14 (2015–2016)Natur for livet understrekar at det er viktig medkunnskap som underbyggjer dei vala samfunnettek. Naturpanelets rapportar vil òg vere viktige forutviklinga av nye globale miljømål etter 2020, ogfor nasjonal politikkutforming.

Mange FN-organ er viktige aktørar i det glo-bale arbeidet med miljø- og klimaspørsmål. FNsmiljøprogram er ein sentral aktør for å bringefram ny miljøkunnskap, utvikle internasjonal mil-jølovgiving og hjelpe land med gjennomføringa avnasjonal miljøpolitikk.

Regjeringa vil styrkje Noregs internasjonaleleiarrolle i arbeidet mot marin forsøpling. Noreghar i 2017 fått internasjonal tilslutning under FNsmiljøforsamling (UNEA) til ein visjon om å stansetilførsler av plastavfall og mikroplast til havet. Deter etter initiativ frå Noreg òg sett i gang ein pro-sess for å vurdere sterkare globale forpliktingarfor å motverke marin plastforsøpling.

Noreg fekk òg i 2018 saman med andre sen-trale sjøfartsnasjonar gjennomslag i FNs sjøfarts-organisasjon (IMO) om at det skal utarbeidast einhandlingsplan mot marin plastforsøpling frå skip.Noreg har òg fått brei støtte til sine forslag om å


styrkje Baselkonvensjonen om grensekryssandetransport av avfall sitt arbeid mot marin for-søpling.

EU er ein pådrivar i internasjonal miljøpolitikk,og internasjonale miljøkonvensjonar dannar ofteutgangspunkt for gjennomføring av eit meir ambi-siøst regelverk i EU. Ein stor del av EUs miljøpoli-tikk blir innlemma i norsk regelverk som følgje avEØS-avtala, blant anna regelverk på område somavfall, kjemikaliar, industriutslepp, luftkvalitet ogvassforvalting. Noreg deltek fullt ut i EUs klima-kvotesystem. Noreg og EU arbeider no for eifelles oppfylling av klimamåla for 2030.

Noregs økonomiske bidrag til gjennomføringav EØS-avtala i perioden 2014-2021 er på om lag 27mrd. kroner. Om lag 5 mrd. kroner går til klima,energi og miljø. I tillegg kjem betydeleg satsing påforsking og grøn innovasjon. I klimaarbeidet skalklimatiltak prioriterast høgare enn klimatilpassingfor å medverke til oppfølging av Parisavtala i mot-takarlanda.

Samarbeid med økonomiar i framvekst og utvi-klingsland er òg ein viktig pilar i Noregs interna-sjonale klima- og miljøarbeid. Med bilaterale sam-

arbeidsavtaler og støtte til internasjonale initiativskal Noreg medverke til ei grøn utvikling. Vi prio-ritere å byggje opp kapasitet og kompetanse til åforvalte miljø- og naturressursar. Regjeringas stør-ste internasjonale initiativ innan klima og miljø erKlima- og skoginitiativet. Klima- og miljødeparte-mentet har òg bilaterale samarbeid med sty-resmaktene i Kina, India og Sør-Afrika. Desselanda er viktige for den globale miljøtilstanden.

Noreg jobber for ei anerkjenning globalt av atmiljøkriminalitet er ein grenseoverskridande ogalvorleg form for organisert kriminalitet og for eiheilskapleg tilnærming der ein ser dei ulike typenemiljøkriminalitet i samanheng og samstundes isamanheng med anna organisert kriminalitet.

Dersom vi skal ta dei globale miljøutfordrin-gane på alvor, bør dei òg sjåast i samanheng medinternasjonal handel, investeringar og finanssek-toren. Klima- og miljødepartementet arbeider forat bilaterale, regionale og multilaterale handels-og investeringsavtaler vert utforma slik at deifremjar grøn vekst og støttar opp om klima- ogmiljøomsyn.


2 Resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken

Klima- og miljøpolitikken er delt opp i seks resul-tatområde. Resultatområda er etablerte for å viseheilskapen i Klima- og miljødepartementets poli-tikkområde, og for å gjere synleg at klima og miljøer eit ansvar for heile samfunnet.

På kvart resultatområde er det tilhøyrandenasjonale mål som speglar kva Noreg vil oppnå påområdet, og indikatorar for kvart mål som viserutviklinga over tid. Mål og indikatorar går fram avMiljøstatus.no. I 2018 har Klima- og miljødeparte-mentet fastsett eit sett med indikatorar for alle deinasjonale måla.

Under følgjer ei nærare omtale av resultatom-råda og dei nasjonale måla.

2.1 Naturmangfald

Nasjonale mål:

– Økosystema skal ha god tilstand og levere øko-systemtenester.

– Ingen arter og naturtypar skal utryddast, ogutviklinga til truga og nær truga arter og natur-typar skal betrast.

– Eit representativt utval av norsk natur skaltakast vare på for kommande generasjonar.

Naturmangfaldet er grunnlaget for menneska sittliv på jorda. Vel fungerande økosystem er ein føre-setnad for stabilitet, velferd og vekst. Naturenreinsar vatn og luft, resirkulerer næringsstoff,bind jordsmonn, dempar flaumar, lagrar karbon,beskyttar mot erosjon og syter for pollinering avplanter. Naturen medverkar òg til verdiskaping ogarbeidsplassar og opplevingar. Ein mangfaldignatur gir meir robuste økosystem som er betre istand til å tilpasse seg endringar i naturen, blantanna klimaendringane.

Gjennom dei siste tiåra er det globale natur-mangfaldet vesentleg redusert. Situasjonen iNoreg er meir positiv, men her òg finst det utfor-

dringar. Naturindeksen for Noreg (sjå omtale iboks 2.1) viser at det er utfordringar i fleirehovudøkosystem, blant anna i våtmark i lågare-liggjande og kystnære strøk, i havområda vedSvalbard, i Nordsjøen og i Skagerrak og i opelågland (kulturbetinga naturtypar) i Sør-Noreg.Regjeringa har som ei oppfølging av naturmang-faldmeldinga sett i gang arbeid med å klargjerekva som er å rekne som god tilstand i dei ulikeøkosystema og å fastsetje forvaltingsmål.

For å hindre at arter og naturtypar i norsknatur blir utrydda, må vi ha spesiell merksemd pådei artene og naturtypane som er truga. Dette erarter og naturtypar der det er ekstremt høg ellerhøg risiko for at dei kan forsvinne frå norsk natur.Ein truga art eller naturtype er definert som einart eller naturtype i ein av kategoriane kritisktruga, sterkt truga eller sårbar på Norsk raudlistefor arter 2015 eller Norsk raudliste for naturtypar2011. Tabell 2.1 gir ei oversikt over truga arter ognaturtypar i dei ulike hovudøkosystema.

Boks 2.1 Naturindeksen for Noreg

Naturindeksen for Noreg 2015 er basert på301 indikatorar og viser tilstand og utvik-lingstrendar for naturmangfaldet i dei storeøkosystema havbotn, opne vassmassar i havet,kystvatn- botn og kystvatn-vassmassane, elvarog innsjøar, våtmark, skog, fjell og kulturbe-tinga naturtypar i ope landskap. Ny naturin-deks vil bli presentert i 2020. Alle forskingsin-stitusjonar som arbeider med naturovervakinger involverte i arbeidet, og i alt var 85 eksper-tar involvert i oppdatering av Naturindeks2015. For meir informasjon sjå http:/www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M441/M441.pdf


Dei områda som er verna etter naturmangfaldlovautgjer ein viktig del av den norske naturen, og deter ei prioritert oppgåve å oppretthalde tilstanden idesse områda ved god forvalting. Om lag 17 pst.av fastlands-Noreg er no verna som nasjonalpar-kar, naturreservat eller landskapsvernområde.Om lag 80 pst. av det verna arealet på fastlandetblir forvalta av nasjonalpark- og verneområdestyrasom består av representantar frå kommunar ogfylkeskommunar, desse har tilknyting til verne-området, i tillegg til representantar oppnemnde avSametinget der det er aktuelt.

Om lag 75 pst. av nasjonalparkane, 70 pst. avlandskapsvernområda og litt over 20 pst. av natur-reservata ligg i fjellet. Om lag 35 pst. av arealet over900 meter over havet er verna. Det finst naturtypari fjellet som treng betre vern, men i hovudsakreknar ein målet om representativt vern av fjelletsom oppnådd. Vel 4,6 pst. av skogen, under dettenær 3,4 pst. av den produktive skogen, er no verna.Det er eit mål å verne 10 pst. av skogarealet. Pro-duktiv skog har som hovudregel det størstenaturmangfaldet, så det blir arbeidd vidare for åverne slik skog. 15,7 pst. av våtmark, 13,6 pst. avelvar og innsjøar og 12,1 pst. av områda i opelågland, under dette kulturlandskapet, er verna.Sjølv om omfanget av verna areal gir relativt goddekning for desse tre hovudøkosystema, er detframleis behov for å verne fleire naturtypar. Om lag3,1 pst. av hav og kystvatn innafor 12 nautiske mil(territorialfarvatnet) er verna. Her er det langtigjen før målet om representativt vern er oppnådd.

2.2 Kulturminne og kulturmiljø

Nasjonale mål:

– Tapet av verneverdige kulturminne skal mini-merast.

– Eit prioritert utval automatisk freda og andrearkeologiske kulturminne skal ha eit ordinærtvedlikehaldsnivå innan 2020.

– Eit representativt utval kulturminne og kultur-miljø skal vere vedtaksfreda innan 2020.

– Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eitordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.

I Prop. 1 S (2017–2018) frå Klima- og miljødepar-tementet la regjeringa fram forslag til nye nasjo-nale mål på kulturminnefeltet. I samband medbudsjettbehandlinga vart det bestemt at regje-ringa skal leggje fram ei stortingsmelding om kul-turminnefeltet og at endringa av dei nasjonalemåla skal behandlast i denne meldinga.

Regjeringa vil leggje fram ei melding om kul-turminnepolitikken for Stortinget våren 2020, derforslag til nye mål vil bli forankra.

Kulturminne og kulturmiljø er viktige delar avsamfunnet sitt kollektive minne. Historiske byg-ningar, bymiljø, landskap og arkeologiske spor erkjelder til historia om samfunnet si utvikling, omenkeltmennesket sitt liv og om korleis menneskahar brukt og innretta seg etter naturen og samfun-net gjennom tidene. Kulturminnepolitikken skalforvalte dei kulturhistoriske verdiane som eit kul-turelt og miljøvist ressursgrunnlag for morgon-dagens samfunn.

Kulturminne og kulturmiljø utgjer verdiar somgir stader særpreg og eigenart, og er ein ressurs iutvikling av gode lokalsamfunn og gode næringar.Døme viser at lokalsamfunn som tek i bruk kultur-arven, skaper ei rekkje moglegheiter for befolk-ninga. Kulturarv kan vere eit konkurransefortrinnved val av bustad, ved etablering av verksemderog ved utvikling av reiseliv. Kulturarv kan òg med-verke til å skape attraktive miljø for utviklinga avulike kultur- og tradisjonsprodukt innanfor til

Tabell 2.1 Talet på truga arter og naturtypar i hovudøkosystema

Hovudøkosystema i NoregTalet på

truga arterTalet på

truga naturtypar

Hav og kystvatn 45 5

Elvar og innsjøar 166 5

Våtmark 174 11

Skog 1 135 9

Fjell 83 1

Kulturlandskap (ope lågland) 1 119 9

Polare område (Svalbard) 46


dømes handverkstradisjonar, kunsthandverk oglokale matvarer.

I St. meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kultur-minner vart det lagt fram ein opptrappingsplan forå nå dei nasjonale miljømåla om at freda kultur-minne skal setjast i stand til ordinært vedlike-haldsnivå. I oppfølginga av meldinga har Klima-og miljødepartementet organisert arbeidet i tibevaringsprogram. I Meld. St. 35 (2012–2013)Framtid med fotfeste som blei behandla i juni 2013,heldt eit samla Storting ved lag ambisjonane ogmåla frå Leve med kulturminner.

Til trass for vesentleg styrking av dei statlegetilskotsordningane, er situasjonen i dag til delsprega av etterslep i istandsetjingsarbeidet. Dettebildet varierer likevel frå program til program.Istandsetjingsprogrammet for stavkyrkjer er slutt-ført i tråd med målet slik at innsatsen no kan kon-sentrerast om det fortløpande vedlikehaldet.Utfordringane med omsyn til etterslep er størstinnanfor programmet for freda kulturminne i pri-vat eige.

I statsbudsjettet for 2016 varsla Klima- og mil-jødepartementet at dei ti bevaringsprogrammaville bli gjennomgått som følgje av eit stort ogaukande etterslep på fleire av bevaringspro-gramma. Det er store variasjonar mellom pro-gramma som gjer at enkelte av 2020-måla ikkje vilbli nådde.

Kunnskapsløftet vart i hovudsak fullført i 2017med unntak av delprosjektet Kulturminner i kom-munene som blir ført vidare. Mange kommunar haroppdatert oversikt over eigne verneverdige kultur-minne og kulturmiljø. Over 300 kommunar har novedteke eller er i gang med å utarbeide kulturmin-neplan. Gjennom arbeidet med lokale kulturminne-planer vil fleire kommunar få betre kunnskap, ogtapet av verneverdige kulturminne og -miljø kanreduserast.

Kulturminnefondet er den viktigaste verke-middelordninga for eigarar av verneverdige kul-turminne. Tilskot frå Kulturminnefondet er eiteffektivt bidrag til arbeidet med å betre rammevil-kåra for private eigarar av kulturminne og til å sti-mulere til privat verneinnsats. Kulturminnefondethar i 2017 fordelt 99,1 mill. kroner til 606 tiltak,som medverkar til at eit mangfald av kulturminneog kulturmiljø kan nyttast som grunnlag for fram-tidige opplevingar, kunnskap, utvikling og verdi-skaping.

Dei enkelte kulturminna og samansette kultur-miljø medverkar sterkt til lokalt særpreg ogattraktivitet. Riksantikvarens bystrategi 2017–2020 er eit verktøy for arbeidet med forvalting avhistoriske bymiljø. Bystrategien har ein eigen

handlingsplan som blir oppdatert jamleg. Strate-gien legg vekt på at vern og gjenbruk eller nybruk av eldre bygningar og bystruktur er viktigeledd i det grøne skiftet.

2.3 Friluftsliv

Nasjonale mål:

– Friluftslivet sin posisjon skal bli teken vare påog utvikla vidare gjennom ivaretaking av alle-mannsretten, bevaring og tilrettelegging avviktige friluftslivsområde og stimulering tilauka friluftslivsaktivitet for alle.

– Naturen skal i større grad brukast somlæringsarena og aktivitetsområde for barn ogunge.

Friluftsliv gir auka trivsel, betrar folkehelsa ogaukar forståinga og interessa for å ta vare pånaturverdiar. Friluftsliv er kjenneteikna avkoplinga mellom fysisk aktivitet og naturopple-vingar, og av at friluftsliv som regel ikkje har nokokonkurranseelement. Spesielt viktig er naturen inærmiljøet, som er den klart mest etterspurte are-naen for fysisk aktivitet i kvardagen.

Friluftslivet har ei sterk stilling i Noreg. Dennorske naturen og landskapet, friluftsliv og eitnært forhold til naturen er ein viktig del av detnasjonale medvitet og ein integrert del av mangenordmenn sitt liv.

Undersøkingar viser at, forutan å få trim og blii betre fysisk form, er det først og fremst fred ogro, naturoppleving og det å komme ut i frisk luftfolk ønskjer når dei er på tur. Ifølgje SSB sine leve-kårsundersøkingar deltek meir enn 90 pst. av dennorske befolkninga i friluftslivsaktivitet. I gjen-nomsnitt driv nordmenn med ein eller fleire fri-luftslivsaktivitetar meir enn 100 gonger i året. Fot-turar er mest utbreidde, deretter følgjer badingutandørs.

Befolkningstettleiken aukar i byar og tettsta-der. Befolkninga har likevel ein unik nærleik tilgrøntområde i høve til andre land vi kan saman-likne oss med. Samstundes er tilgangen til grønt-område avgrensa i dei store byane, der berre halv-parten av befolkninga har trygg tilgang til leike-og rekreasjonsareal.

Den lovfesta retten i friluftslova til å kunne fer-dast fritt og opphalde seg i naturen (allemannsret-ten) og at ferdsel og opphald i naturen er gratis, erein viktig føresetnad for at friluftsliv er sværtutbreidd i Noreg. Allemannsretten si sterke stil-ling i Noreg heng nært saman med den vektanaturopplevingar har for folk i det daglege. Stadig


fleire flytter til byar og tettstader, og då får natu-ren i og ved slike område ein endå viktigare funk-sjon som arena for rekreasjon, friluftsliv ognaturopplevingar.

2.4 Forureining

Nasjonale mål:

– Forureining skal ikkje skade helse og miljø. – Utslepp av helseog miljøfarlege stoff skal stan-

sast. – Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg

lågare enn den økonomiske veksten, og ressur-sane i avfallet utnyttast best mogleg gjennommaterialgjenvinning og energiutnytting.

– Å sikre trygg luft. Basert på dagens kunn-skapsstatus blir følgjande nivå sett på somtrygg luft:– Årsmiddel PM10: 20 μg/m3

– Årsmiddel PM2,5: 8 μg/m3

– Årsmiddel NO2: 40 μg/m3

– Støyplager skal reduserast med 10 pst. innan2020 i høve til 1999. Talet på personar som erutsette for over 38 dB innandørs støynivå skalreduserast med 30 pst. innan 2020 i høve til2005.

Alle har rett til eit miljø som trygger helse og vel-ferd, og til ein natur der mangfaldet og produk-sjonsevna blir teken vare på.

Til tross for at nivået for enkelte miljøgifter erpå veg ned og industriutsleppa er kraftig redu-serte i Noreg og andre vestlege land, er det like-vel behov for ein særleg innsats framover bådenasjonalt og ikkje minst internasjonalt for å stansebruk og utslepp av dei prioriterte miljøgiftene(www.miljostatus.no/prioritetslisten).

Nivået på radioaktiv forureining er genereltlågt. Nedfallet frå ulykka i Tsjernobyl i 1986 erframleis ei viktig kjelde til radioaktivitet i norsknatur.

Gammal forureining lagra i jord og sjøbotnkan føre til skade på helse og miljø, og vere eikjelde til spreiing av helseog miljøskadelege kje-mikaliar. Arbeidet med forureina grunn i Noreghar gått føre seg i fleire tiår. I overkant av 2000grunnforureiningssaker er avslutta, og oppryd-dingstiltak er gjennomført på store og alvorlegegrunnforureiningslokalitetar. Arbeidet med opp-rydding i forureina sjøbotn følgjer føringane ihandlingsplanen om forureina sediment frå 2006.Av dei 17 høgast prioriterte områda for oppryd-ding av forureina sjøbotn er 7 ferdig eller nær fer-dig rydda.

For petroleumsverksemda er det eit mål atutslepp til sjø av dei mest miljøfarlege tilsette kje-

Boks 2.2 Nærare om to av dei nasjonale måla for arbeidet med forureiningar

Forureining skal ikkje skade helse og miljø:

Forureining i denne samanhengen er å forståsom utslepp av stoff som kan gi skade på helseog/eller miljø, jf. definisjonar i forureiningslova.Det nasjonale målet dekkjer potensielt helse- ogmiljøskadelege forureiningar, òg ved akutt foru-reining, der handtering og verkemiddelbruk ihovudsak er basert på risikovurderingar. Måletinneber at risiko for skade skal minimerast.Målet omfattar utslepp av helseog miljøskade-lege kjemikaliar, langtransportert luftforurei-ning og radioaktive stoff. Målet omfattar dendelen av nullutsleppsmålet for petroleumsverk-semd som gjeld oljekomponentar som ikkje ermiljøfarlege, og tilsette kjemikaliar som ikkjehar ibuande miljøfarlege eigenskapar, og natur-leg førekommande radioaktive stoff.

Utslepp av helseog miljøfarlege stoff skal stansast:

Nokre typar forureiningar eller stoff kan ha såalvorlege konsekvensar at dei i hovudsak blirhandterte og regulerte etter sine ibuandeeigenskapar. Utslepp av slike helseog miljøfar-lege stoff skal kontinuerleg reduserast medintensjon om å stanse utsleppa. Det langsiktigemålet er å oppnå konsentrasjonar i miljøet nærbakgrunnsnivå for naturleg førekommande stoffog nær null for menneskeskapte stoff. For deiprioriterte miljøgiftene i den spesifikke priori-tetslista, for tida om lag 35 stoff og stoffgrupper,skal bruk og utslepp av desse miljøgiftene redu-serast vesentleg med sikte på å stanse utsleppinnan 2020. Målet omfattar òg nullutsleppsmåletfor naturleg førekommande og tilsette miljøfar-lege stoff frå operasjonelle utslepp frå petrole-umsverksemd, nokre radioaktive stoff, farlegavfall og radioaktivt avfall.


mikaliane skal stansast og at utslepp av naturlegførekommande prioriterte miljøgifter skal stan-sast eller minimerast. Når det gjeld olje og andrestoff, er målet ingen utslepp eller minimering avutslepp som kan gi skade, jf. Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Nors-kehavet. Dette nullutsleppsmålet gjeld for heileden norske sokkelen. For olje og naturleg føre-kommande stoff i produsert vatn er det framleisbehov for tiltak for å nå målet.

Farleg avfall skal takast forsvarleg hand om oganten gå til gjenvinning eller være sikra god noknasjonal behandlingskapasitet. I dag blir nær altfarleg avfall gjenvunne eller levert til godkjentbehandling. Innsats for å redusere helseog miljø-skadelege stoff i produkt medverkar òg til å redu-sere miljøproblema når slike produkt blir til avfall.

Det er eit nasjonalt mål at veksten i mengdaavfall skal vere vesentleg lågare enn den økono-miske veksten, og ressursane i avfallet skal utnyt-tast best mogleg gjennom materialgjenvinning ogenergiutnytting. Brutto nasjonalprodukt har aukamed berre 1 pst. frå 2015, mens avfallsmengdeneauka med 3 pst. Det nasjonale målet er altså ikkjenådd. Det er vidare eit mål at 80 pst. av avfalletskal sikrast god ressursutnytting gjennom materi-algjenvinning og energiutnytting. I 2016 vert74 pst. av avfallet material- eller energigjenvunne.Målet for gjenvinning er dermed heller ikkjenådd.

Regjeringa har som ambisjon at havområderog ferskvann ikkje skal tilføres plastavfall ogmikroplast. I Norge er det forbod mot å forsøple.Internasjonalt er det etter forslag frå Noreg ògsemje om å stanse all tilførsel av plastavfall ogmikroplast til havet på sikt. Avfallsførebygging oggod handtering av avfall er avgjerande for å føre-byggje marin forsøpling. Ei rekkje nye tiltak for åredusere tilførslene av plast og mikroplast er sett iverk i Noreg, og fleire er under utgreiing og føre-buing. Opprydding må òg prioriterast i kystnæreområde der det kan gjennomførast effektivt ogmed metodar som ikkje gir annan miljøskade.

Gjennom Montrealprotokollen forpliktar med-lemslanda seg til å fase ut bruk av gassar som erskadelege for ozonlaget. Bruken av stoffa er påverdsbasis redusert med over 98 pst., og overva-kingsresultat viser no at ozonlaget er i ferd med åbli tjukkare. Noreg oppfyller forpliktingane i Mon-trealprotokollen.

Internasjonale avtaler har redusert tilførsleneav langtransportert luftforureining sidan 1980.Likevel vil vassforsuring framleis vere eit problemi store delar av Noreg fleire tiår framover utanytterlegare reduksjonar. Verdas Helseorganisa-

sjon anslår at sju millionar menneske årleg dør fortidleg på grunn av luftforureining, av desse bur400 000 i Europa. Nasjonalt har Noreg redusertsine utslepp av svoveldioksid, nitrogenoksid ogflyktige organiske sambindingar i tråd med deiinternasjonale forpliktingane i Gøteborgprotokol-len og i EØS-avtala. For utslepp av ammoniakk måverkemiddelbruken forsterkast for å overhaldeforpliktingane i dei internasjonale avtalene.

Både for svevestøv og NO2 er det i tillegg tilnasjonale mål, fastsett juridisk bindande grense-verdiar i forureiningsforskrifta. Grenseverdien forsvevestøv vart stramma inn frå 1. januar 2016. Frå1. januar 2017 blei det nasjonale målet for lokalluftkvalitet endra i tråd med tilrådinga frå Miljødi-rektoratet, Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttetog Helsedirektoratet i rapport M-129.

Nivåa av svevestøv (PM10) viser ein nedgå-ande trend sidan 2004. I 2017 var det ingen over-skridingar av grenseverdiane for PM10, men detnasjonale målet for PM10 vart overskride i trebyområde (Oslo, Hamar og Drammen). Det varingen overskridingar av grenseverdien for PM2,5 i2017, men Oslo, Bærum, Sarpsborg og Fredrik-stad overskreid det nasjonale målet. Dei fleste sta-dene har konsentrasjonane av nitrogendioksid(NO2) vore stabile gjennom det siste tiåret. I Oslovart grenseverdien for årleg gjennomsnittskon-sentrasjon NO2 overskride i 2017. Det nasjonalemålet for NO2 svarer til grenseverdien og i 2017hadde følgjeleg berre Oslo overskridingar avdette.

Talet på støyplaga personar blant dei som varutsette for høg utandørs støy ved bustaden i 1999er redusert med 9 pst. mellom 1999 og 2014. Idenne utrekninga er det ikkje teke omsyn tilbefolkningsvekst eller tilflytting til område som erplaga av støy. Generelt vil trafikkvekst og befolk-ningsvekst i område påverka av støy føre til fleirestøyutsette, noko som forklarar kvifor vi samtidigopplever ein generell auke i talet på nordmennsom er utsette for støy. Vegtrafikk er den desidertviktigaste kjelda til støyplager i Noreg i dag, ogstår for over 80 pst. av den utrekna støyplaga.Talet på personar utsette for høg innandørs støyaukar. Utviklinga viser at det kan bli vanskeleg ånå det fastsetje målet for støy i 2020.

2.5 Klima

Nasjonale mål:

– Noreg skal fram til 2020 kutte i dei globaleutsleppa av klimagassar tilsvarande 30 pst. avNoregs utslepp i 1990.


– Noreg har på vilkår teke på seg ei forpliktingom minst 40 pst. utsleppsreduksjon i 2030samanlikna med 1990.

– Noreg skal vere klimanøytralt i 2030.– Noreg har lovfesta eit mål om å bli eit lågut-

sleppssamfunn i 2050. – Reduserte utslepp av klimagassar frå avsko-

ging og skogdegradering i utviklingsland, isamsvar med berekraftig utvikling.

– Politisk mål om at samfunnet skal førebuast påog tilpassast til klimaendringane.

Resultatområdet Klima omfattar arbeidet med åredusere utslepp og auke opptak av klimagassar,internasjonal klimafinansiering og klimatilpas-sing.

Dei nasjonale måla for klima er forankra gjen-nom Klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012) tilMeld. St. 21 (2011–2012) – Norsk klimapolitikk),og Stortingets behandling av stortingsmeldingom ny utsleppsforplikting for 2030 (Innst. 211 S(2014–2015), av Meld. St. 13 (2014–2015) – Nyeutslippsforpliktelser for 2030 – en felles løsning med

EU)), og stortingsmelding om klimatilpassing iNoreg (Meld. St. 33 (2012–2013)), og av proposi-sjon om samtykke til ratifikasjonen av Parisavtala(Innst. 407 S (2015–2016) til Prop. 115 S (2015–2016)) og Lov om klimamål (klimalova) av16.6.2017.

Noregs mål for 2020 blir følgt opp underKyotoprotokollen, mens 40-prosentsmålet for2030 er meldt inn til FN som Noregs bidrag underParisavtala og lovfesta i klimalova. Målet om atNoreg skal bli et lågutsleppssamfunn i 2050 er lov-fest i klimalova.

I Statistisk sentralbyrås foreløpige utslepps-rekneskap var Noreg sine utslepp i 2017 på 52,4mill. tonn CO2-ekvivalentar, om lag 1 mill. tonnlågare enn året før (sjå tabell 2.2). Klimagassut-sleppa nådde ein topp i 2007 med 56,8 mill. tonnCO2-ekvivalentar, men har sidan blitt redusertnoko. Dette trass i at Noreg har hatt ein vesentlegvekst i folketalet og økonomien. Petroleumssekto-ren er den største utsleppskjelda i Noreg, tett følgtav industri og vegtrafikk. Sjå nærare i tabell 2.2,og omtale i klimalovrapportinga i del IV.

Boks 2.3 Ambisjonen for innanlandske utsleppskutt mot 2020

I klimaforliket frå 2008 vart det lagt til grunn atdet kunne vere realistisk å ha eit mål om å redu-sere dei innanlandske klimagassutsleppa med15–17 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 2020, saman-likna med referansebanen slik den vart presen-tert i Nasjonalbudsjettet 2007, når nettoopptak iskog vart inkludert med 3 mill. tonn CO2 i eitnorsk utsleppsregnskap for 2020. Dette vart isamband med behandlinga av energimeldinga(Innst. 401 S (2015–2016)) operasjonalisert ogdet står at dei innanlandske utsleppa ikkje skaloverstige 45–47 mill. tonn CO2-ekvivalentar i2020. For å ta omsyn til blant anna endringar iretningslinjene for utsleppsberekningar vartdette sidan teknisk justert slik at intervallet noer endra til 46,6–48,6 mill. tonn (sjå KLDs bud-sjettproposisjon, Prop. 1 S (2016–2017)). Detteinkluderer ikkje skog. Eventuelle bidrag frå opp-tak i skog ville komme i tillegg og auke ambi-sjonsnivået utover dette. Med Kyotoprotokol-lens bokføringsreglar får Noreg nytte einavgrensa del av opptaket i skogen til å oppfylleutsleppsforpliktinga for 2020. Utslepp frå avsko-

ging m.m. gjer at vi samla sett ikkje ventar atsektoren vil medverke til å oppfylle utsleppsfor-pliktinga for 2020.

Ambisjonen om nasjonale utsleppsreduksjo-nar i 2020 i klimaforliket frå 2008 var basert påSFTs tiltaksanalysar (no Miljødirektoratet),eksisterande verkemiddelbruk, og dei sektor-vise klimahandlingsplanane. Det vart samstun-des presisert at dei sektorvise måla var basertepå anslag og at dei ville måtte revurderast der-som endringar i framtidige prognosar, kostna-der, teknologiutvikling eller andre vesentlegendra føresetnader skulle tilseie det. I bådeklimaforliket frå 2008 og 2012 vart det peikt påat uvissa er stor når det gjeld den økonomiskeog teknologiske utviklinga og når det gjeldeffekten av verkemiddel. I klimaforliket frå 2012vart det understreka at teknologiutviklinga,kostnadene ved klimatiltak, befolkningsveksten,den økonomiske veksten og utsleppsutviklingainnanfor petroleumssektoren ville ha betydningfor når ambisjonen blir nådd.


Tala omfattar ikkje utanriks sjø- og luftfart. Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

Under Kyotoprotokollen har Noreg teke på seg eiutsleppsforplikting som inneber at Noreg skal sytefor at dei årlege utsleppa av klimagassar i perioden2013–2020 i gjennomsnitt er 16 pst. lågare ennNoregs utslepp i 1990. Kyotoprotokollen etablererpå denne måten eit utsleppsbudsjett for perioden2013–2020 som er i tråd med 2020-målet om åkutte dei globale utsleppa av klimagassar i 2020 til-svarande 30 pst. av norske 1990-utslepp.

Klimaforliket frå 2008 gir ein ambisjon for korstor del av 2020-målet som skal oppfyllast gjen-nom innanlandske utsleppsreduksjonar. Ambisjo-nen er å redusere dei innanlandske utsleppa i2020 frå eit berekna nivå på 60,6 mill. tonn og nedtil 46,6–48,6 mill. tonn.

Den globale klimaavtala som vart vedteken iParis i desember 2015 legg grunnlaget for norskklimapolitikk. Regjeringa ratifiserte Parisavtala ijuni 2016, i tråd med Stortingets samtykke (Prop.115 S (2015–2016)). På grunnlag av innstillinga tilproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av Pari-savtala, Innst. 407 S (2015–2016), har Stortingetvedteke at regjeringa skal leggje til grunn atNoreg frå og med 2030 skal vere klimanøytralt.Sjå programkategori 12.20 for meir informasjon.

Parisavtala har eit mål om å avgrense den glo-bale temperaturauken til godt under to grader ogsøkje å avgrense oppvarminga til 1,5 grader Cel-sius. Ifølgje FNs klimapanel utviklar dei globaleutsleppa seg på ein måte som vil føre til at tempe-raturauken vil overstige to grader, og verda risike-rer svært alvorlege, irreversible konsekvensar.

Som eit bidrag til Parisavtala har både Noregog EU meldt inn forpliktingar på bestemte vilkårpå minst 40 pst. reduksjon i klimagassutsleppinnan 2030 samanlikna med 1990. Noreg og EUarbeider no for ei felles oppfylling av desse klima-måla. For ei nærare omtale av 2030-måla og fellesoppfylling, sjå klimalovrapporteringa i del IV.

Regjeringa vil vurdere Noregs endelege nasjo-nalt fastsette bidrag til Parisavtala for perioden2021–2030, og komme tilbake til Stortinget meddette i god tid før fristen for innmelding av slikebidrag i 2020.

For 2050 er målet at Noreg skal bli eit lågut-sleppssamfunn. Med lågutsleppssamfunn er meinteit samfunn der klimagassutsleppa, ut frå bestevitskaplege grunnlag, utsleppsutviklinga globaltog nasjonale omstende, er redusert for å mot-verke skadelege verknader av global oppvarmingsom beskrive i Parisavtala. For ei nærare omtaleav 2050 måla, sjå klimalovrapporteringa i del IV.

I tillegg til den nasjonale innsatsen medverkarNoreg til globale utsleppsreduksjonar gjennommellom anna innsats for bevaring av tropisk skog iutviklingsland. Innsatsen skjer gjennom Klima- ogskoginitiativet, som er ein del av norsk offentlegbistand. Klima- og skoginitiativet er eit resultat avklimaforliket i 2008, og vart ført vidare i forliket i2012. Klima- og skoginitiativet har som mål å nåkostnadseffektive, tidlege og målbare utslepps-reduksjonar gjennom bevaring av tropisk skog, ogå medverka til utvikling i skoglanda. Satsinga harinngått partnarskap med ei rekkje sentrale

Tabell 2.2 Utslepp av klimagassar. Mill. tonn CO2-ekvivalentar (foreløpige tal for 2017)

Mill. tonn 2017 Endring i pst.

Sidan 1990 2016–2017

Utslepp frå norsk territorium 52,4 2,4 -1,7

Av dette:

Olje- og gassutvinning 14,7 78,0 -1,4

Industri og bergverk 12,3 -37,8 4,3

Vegtrafikk 8,8 22,5 -9,6

Luftfart, sjøfart, fiske, motorreiskap m.m. 6,6 16,2 -4,2

Jordbruk 4,5 -4,5 1,0

Energiforsyning 1,7 321,5 3,6

Oppvarming i andre næringar og hushald 0,9 -62,5 -6,5

Andre kjelder 2,9 8,5 0,1


skogland konsentrert rundt verdas tre store regn-skogbasseng: Amazonas, Kongobassenget/Sen-tral-Afrika og Indonesia.

I tillegg prioriterer Noreg mellom anna samar-beid om utsleppsreduksjonar gjennom kvotekjøpog utvikling av nye marknadsmekanismar, og til-tak mot kortliva klimaforureiningar for å utløyseytterlegare klimainnsats internasjonalt.

Klima- og skoginitiativet og anna internasjonalinnsats er nærare omtalt i del II, programkategori12.70.

Samfunnet skal førebuast på og tilpassast tilklimaendringane. Klimaet endrar seg allereie, ogendringane vil påverke både natur og samfunn.Klimaframskrivingar presenterte i rapportenKlima i Norge 2100, gir oppdatert kunnskap omkorleis klimaendringane kan bli i Noreg i åraframover. Framskrivingane i rapporten har tekeutgangspunkt i ulike utsleppsscenario, og viser atvi med ein framhalden rask auke i klimagassut-sleppa mellom anna må vente ein markant auke itemperaturen, og at styrtregnepisodane kjemoftare og kraftigare. Tilsvarande kan regnflau-mane førekomme hyppigare og større. På grunnav stigande havnivå vil òg fleire område som ikkjeer utsette for overfløyming ved stormflod i dag,kunne bli utsette for dette i framtida. Rapportenviser òg at med reduserte klimagassutslepp vilklimaendringane bli betydeleg mindre. Det er gittei utfyllande omtale av status på klimatilpassings-arbeidet i del IV.

2.6 Polarområda

Nasjonale mål:

– Omfanget av villmarksprega område på Sval-bard skal haldast ved lag, og naturmangfaldettakast vare på tilnærma upåverka av lokal akti-vitet

– Dei 100 viktigaste kulturminna og kulturmiljøapå Svalbard skal sikrast gjennom føreseielegog langsiktig forvalting

– Negativ menneskeleg påverknad og risiko forpåverknad på miljøet i polarområda skal redu-serast

Noreg har eit særskilt ansvar som miljøforvaltar inordområda og på Svalbard, og eit av hovudmålafor norsk svalbardpolitikk er å ta vare på den sær-eigne villmarksnaturen på Svalbard. Dei spesi-fikke miljømåla for Svalbard går fram av Meld. St.32 (2015-2016) Svalbard, jfr. Innst. 88 S (2016–2017). På Svalbard er no 65 pst. av landområdetog 87 pst. av territorialfarvatnet freda som natur-

reservat og nasjonalparkar. Dei tilnærma urørtenaturområda har stor eigenverdi, og er viktige forbevaring av det sårbare biologiske mangfaldetsom finst her. Samstundes har områda ein verdi-full kulturarv og stor verdi som kjelde til kunn-skap og naturoppleving. Dyrelivet er i utgangs-punktet freda, og fleire arter har hatt ein kraftigvekst etter tidlegare for sterk utnytting. Nokre avpattedyr- og fugleartene har ikkje klart å kommetilbake til tidlegare nivå.

Mindre is og villare vêr gir større erosjon påstrendene, og kulturminna som ligg nært sjøen,står i fare for å rase i havet. For kulturminne medsærleg høg kulturhistorisk og/eller opplevings-verdi vil det vere aktuelt å setje i gang førebyg-gjande tiltak for å motverke ròteskadar eller ero-sjon. Målet er sikring av dei kulturminna medhøgast prioritet i Kulturminneplan for Svalbard2013–2023. For enkelte særleg verdifulle kultur-minne som står i fare for å gå tapt, er det aktuelt åutføre dokumentasjon eller arkeologisk naud-utgraving.

Noreg er medlem av Arktisk råd og medver-kar til ei sirkumpolar, heilskapleg tilnærming for åhandtere miljøutfordringane gjennom aktiv delta-king i Arktisk råd og rådets arbeidsgrupper.

Arktis råd utarbeider omfattande vitskapelegbaserte vurderingar av klimaendringane ogutviklinga av miljøtilstanden i Arktis. Dette arbei-det gir viktige bidrag til kunnskapen som ligg tilgrunn for internasjonale avtaler som gjeld forurei-ning og klima. Under Arktisk råd blir det òg for-handla fram avtaler mellom dei arktiske landa,mellom anna om oljevern og samarbeid om for-sking i Arktis.

Noreg og Russland har felles ansvar for forval-ting av miljø, arter og naturressursar i Barentsha-vet og grenseområda. Eit breitt og effektivt miljø-vernsamarbeid med Russland, tufta på gjensidiginteresse, står sentralt. Overvaking av miljøtilstan-den i grenseområdet og påverknadsarbeid for å fåredusert utsleppa frå russisk industri nær grensastår sentralt for å nå det nasjonale målet. Etter ini-tiativ frå Noreg er òg marin forsøpling og mikro-plast no sett på dagsordenen i det norsk-russiskemiljøsamarbeidet.

Barentssamarbeidet er viktig for å styrkjegrenseoverskridande kontakt og problemløysingog for å fremje berekraftig utvikling i Barentsregi-onen.

I Antarktis har Noreg som part til Antarktis-traktaten òg forplikta seg til eit omfattande vern avmiljøet. Antarktistraktaten og Miljøprotokollenpeikar ut Antarktis til eit verneområde vigsla tilfred og vitskap. Det siste tiåret er det gjennomført


ei rekkje miljøtiltak i tråd med miljøprotokollen,og Antarktis står i dag fram som eit av dei sistestore urørte naturområda i verda. I Meld. St. 32(2014–2015) Norske interesser og politikk i Antark-tis, er det slått fast at Noreg framleis vil vere einpådrivar for å verne om miljøet i Antarktis og tryg-gje dette området som eit referanseområde for

forsking i samanheng med den viktige stillingasom dette området har når det gjeld globale klima-og miljøendringar. Marine verneområde er viktigeområdebaserte tiltak, m.a. for å ta vare på og sikreberekraftig bruk av marine ressursar og økosys-tem.


3 Hovudprioriteringar i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2019

Forslaget til budsjett for Klima- og miljødeparte-mentet har ei utgiftsramme på 14 130,321 mill.kroner i 2019 mot 10 700,683 mill. kroner i 2018.Dette er ein netto auke på 3 429,6 mill. kroner,eller 32,1 pst. frå saldert budsjett 2018. Den storeauken skuldast i hovudsak at ansvaret for oppføl-ginga av eigarskapen i Enova SF 1. mai 2018 vartoverført frå Olje- og energidepartementet tilKlima- og miljødepartementet.

Utgiftene under Klima- og miljødepartemen-tet åleine gir ikkje eit fullstendig uttrykk for regje-ringas samla politiske prioriteringar av klima ogmiljø. Miljøpolitikken blir i stor grad ført ved hjelpav skattar, avgifter og regulering.

Regjeringa vil føre ein ambisiøs klima- og mil-jøpolitikk som byggjer på forvaltaransvaret ogføre var-prinsippet. Noreg skal vere ein pådrivar idet internasjonale klimaarbeidet og omstille segslik at vi oppfyller klimaforpliktingane våre. Tiltakfor å redusere klimagassutslepp og tilpasse samfun-net til klimaendringane er ei av hovudprioriterin-gane for regjeringa. Viktige klimapolitiske satsingarligg òg under andre departement sine budsjett.

Enova vart 1. mai 2018 overført til Klima- ogmiljødepartementet frå Olje- og energideparte-mentet. Enova er eit sentralt verkemiddel i arbei-det med å fremje innovasjon og utvikling av nyeenergi- og klimaløysingar. Enovas overordna måler reduserte klimagassutslepp, og styrkt forsy-ningstryggleik for energi og teknologiutviklingsom på lengre sikt òg medverkar til reduserteklimagassutslepp. Regjeringa foreslår ein auke avoverføringane til Enova gjennom Klima- og ener-gifondet med 344,450 mill. kroner i 2019 saman-likna med saldert budsjett for 2018, med vekt påtiltak som gir størst utsleppsreduksjon i ikkje-kvo-tepliktig sektor. Særleg innan transportsektorener det mogleg å skalere opp innsatsen på innfa-sing av null- og lågutsleppsteknologi gjennomEnova. Ei styrking av Enova vil kunne medverketil satsinga på grøn skipsfart og reduserte utsleppfrå aktivitetar på land.

Grøn skipsfart er ein viktig del av arbeidetmed grøn omstilling i transportsektoren, og eit

satsingsområde i regjeringas klimapolitikk. Regje-ringa vil styrkje og utvikle vidare arbeidet medgrøn skipsfart til å omfatte nullutslepps- oghybridkonsept for ulike fartøyskategoriar innan2030. Regjeringa foreslår å løyve 7 mill. kroner tilden statlege delen i det offentleg-private samarbei-det Grønt kystfartsprogram.

Ordninga med tilskot til kommunale klimatil-tak, Klimasats, er ført vidare med 156,8 mill. kro-ner for 2019. Regjeringa foreslår òg å vidareføretilskotsordninga for klimatilpassing. Ordninganeblir administrerte av Miljødirektoratet.

I tråd med regjeringas og Stortingets føringarfor Klima- og skoginitiativet er det inngått avtalersom heilt eller delvis omfattar betaling for verifi-serte utsleppsreduksjonar, og samtidig støttarberekraftig utvikling i skoglanda. I 2019 leggregjeringa opp til at Noreg betaler for om lag 30mill. tonn CO2 i utsleppsreduksjonar i Brasil,Colombia, Ecuador, Guyana og Indonesia, ogpotensielt òg i Peru. I 2019 vil Klima- og skoginiti-ativet halde fram med å satse på berekraftig utvik-ling i partnarlanda, og å auke privat næringsliv sininnsats for redusert avskoging.

Klima- og skoginitiativet blir styrkt opp til eitnivå på 3,2 mrd. kroner i 2019, ein midlertidigauke på 200 mill. kroner frå saldert budsjett 2018.Midla nyttast til auka innsats for tilgjengelege dataom skogen for myndigheitar, sivilsamfunn ogandre, som bidrar til skogbevaring og ansvarleg-gjering av dei som avskogar. I tillegg vil satsingaòg ha ei tilsegnsfullmakt på 2 mrd. kroner.

Det blir foreslått å løyve 200 mill. kroner tilkjøp av klimakvotar i 2019. For 2019 foreslårKlima- og miljødepartementet ei fullmakt på1,7 mrd. kroner.

Det blir lagt til grunn at Noreg vil komme igang med salet av klimakvoter i 2019, tilsammen46,8 millioner kvoter. Basert på kvoteprisen imarknaden sommaren 2018 er inntekta frå sal avklimakvotane anslått til 6 743 mill. kroner.

Føreslåtte løyvingar til CO2-kompensasjons-ordninga i 2019 utgjer omlag 538 mill. kroner.


Klima- og miljødepartementet styrka sekretari-atets arbeid for å understøtte forhandlingsmøte oggjennomføring av avgjerder under klimakonven-sjonen og Parisavtala med 10 mill. kroner i fjorår-ets budsjett. Desse midla vidareførast i 2019. Dettekjem i tillegg til at Utanriksdepartementet vil førevidare si eksisterande støtte til sekretariatet.

For å møte dagens utfordringar med lagringog forvalting av dynamiske geodata (vêr- og kli-marelaterte data som endrar seg i rom og tid) erdet foreslått å løyve 5 mill. kroner til Meteorolo-gisk institutts arbeide på dette området i 2019.

Regjeringa vil styrkje Noregs internasjonaleleiarrolle i arbeidet mot marin forsøpling, og gåføre med offensive tiltak nasjonalt. Regjeringaforeslår derfor å styrkje arbeidet med å førebyg-gje og rydde opp i marin forsøpling med 25 mill.kroner på årets budsjett. Midlane skal mellomanna gå til Senter for oljevern og marint miljø, tilsamarbeid med næringslivet og til å støtte oppunder det internasjonale arbeidet for sterkare glo-bale forpliktingar på området. Det foreslås òg10 mill. kroner til forsking på området.

Det grunnleggjande arbeidet med forvaltingav nasjonalt regelverk og løyvingar til tiltak for åmotverke forureiningar blir ført vidare.

Regjeringa vil halde fram med det langsiktigearbeidet med å hindre, og å rydde opp i, forurei-ning på sjøbotnen i hamne- og fjordområde som ersterkt ureina av miljøgifter. Det er foreslått å løyve18 mill. kroner i 2019 i statleg støtte til å startemed opprydding i forureina sjøbotn i Horten, i til-legg til auka fullmakt på 72 mill. kroner for denvidare gjennomføringa av denne oppryddinga.

Regjeringa fører vidare midlar til forsking somskal nyttast til kunnskapsoppbygging om marineøkosystem og reint hav, under dette gjennom-føring av pilotprosjekt for å betre tilstanden i kyst-miljøet.

Statens strålevern er forureiningsmyndigheitfor radioaktiv forureining i det ytre miljø. Regje-ringa foreslår ei auking på 10 mill. kroner i 2019for å møte utfordringane framover knytt til mel-lom anna handtering av brukt brensel og annaavfall frå Institutt for energiteknikk (IFE) si verk-semd og avvikling av forsøksreaktoren i Halden.

Regjeringa vil ta vare på naturen og økosys-tema våre. Hovudinnretninga for arbeidet medvern og berekraftig bruk av naturen ligg i vidareoppfølging av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur forlivet, og Stortingets behandling av meldinga.Arbeidet med å sikre god tilstand i økosystema,hindre tap av arter og naturtypar og sikre eitrepresentativt utval av natur for kommande gene-rasjonar held fram i 2019.

Midlar til arbeidet med å betre kunnskapenom naturmangfaldet gjennom kartlegging, over-vaking og forsking blir ført vidare på omtrentsame nivå som i 2018. Betre kunnskapsgrunnlager ein føresetnad for å utvikle ei økosystembasertforvalting.

Arbeidet med å styrkje forvaltinga av verne-områda held fram i 2019. Regjeringa styrkarløyvinga til skjøtsel og tilrettelegging i verneom-råda med 10 mill. kroner. Løyvinga til nye verne-områdeforvaltarar er auka med 6 mill. kroner, ogløyvinga til besøkssenter for natur er auka med 1mill. kroner.

Arbeidet med å fjerne skadelege, framandearter frå norsk natur blir styrka i 2019. Løyvinga tiltiltak mot framande organismar er auka med10 mill. kroner, og utarbeiding av ein tiltaksplanmot framande arter er høgt prioritert.

Arbeidet med rovviltforvalting blir styrkt i2019. Løyvinga til styrking av Statens naturopp-syns feltpersonell og førebyggjande tiltak iområde som opplever store skadar frå rovvilt påbeitedyr er auka med 15 mill. kroner. Det vil med-verke til å finne langsiktige løysingar for å redu-sere skadane på beitedyr og effektivisere fellingar.

Regjeringa vil prioritere løyvingane til norskskogvern på eit høgt nivå òg i 2019, for å sikre godframdrift i arbeidet med å verne 10 pst. av skogen.Det vil i 2019 bli prioritert å arbeide vidare med åhalde høg kvalitet på skogvernet, og sikre at ver-net dekkjer eit representativt utval av norsk skog-natur. Regjeringa foreslår å redusere løyvinga tilnorsk skogvern med 20 mill. kroner til 444,6 mill.kroner i 2019.

Arbeidet med å etablere ein genbank for lakse-fisk frå Hardanger blei sett i gang i 2018 og er eistor satsing òg i 2019. Det vil òg bli etablert eitnasjonalt villakssenter, og 7,4 mill. kroner som ersett av til formidling av kunnskap om villaks, blirforeslått nytta til drift av senteret. Det er og sett avmidlar til tilskot til informasjonstiltak om villaks iregi av ulike organisasjonar i samband med detinternasjonale villaksåret 2019. Til ny metodikkfor genetikkanalyse av laks i Tana-vassdraget erdet lagt inn 2,1 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å redusere løyvinga tilvassforvalting med 12 mill. kroner. Arbeidet medå gjennomføre tiltaka i vassforvaltingsplanane blirlikevel ført vidare slik at dei vedtekne måla iplanane kan bli nådde i 2021. Utvikling av ein heil-skapleg plan for Oslofjorden vil vere ei viktig opp-gåve i 2019, og det er lagt inn 2 mill. kroner tildette arbeidet.

Arbeidet med å utvikle ein tiltakspakke for deimest truga naturtypane og ansvarsartene vil bli


prioritert, og regjeringa vil sende eit forslag tilsamla verkemiddelbruk på høyring i løpet av2019. Arbeidet med suppleringsvern er eit viktigområde i 2019. Vidare er det lagt inn 1,8 mill. kro-ner til overvaking av effektane av tiltak for truganatur.

Regjeringa vil fram mot 2020 delta aktivt i for-handlingane for eit ambisiøst og effektivt nytt glo-balt rammeverk for biologisk mangfald. Regje-ringa set av 2,5 mill. kroner til gjennomføring avTrondheimskonferansen, 2 mill. kroner til styrkadeltaking av norske forskarar i Naturpaneletsekspertgrupper, og inntil 30 mill. kroner overUtanriksdepartementets budsjett for å følgje oppinnsatsen i 2019.

Miljøforvaltinga skal gjennom å ta vare på sittansvar medverke til ei heilskapleg forvalting avlandskap. Ansvaret omfattar å ta vare på natur-mangfaldet og den kulturhistoriske dimensjonenved landskapet, og landskap av betydning for åutøve friluftsliv.

Regjeringa foreslår å redusere løyvinga til til-rettelegging av sikra friluftsområde med 10 mill.kroner, og midlane til sikring av nye friluftsom-råde med 2,3 mill. kroner. Regjeringa vil likevelhalde fram med arbeidet med å sikre og utviklevidare friluftslivet gjennom bevaring og tilretteleg-ging av viktige friluftslivsområde, og stimuleringtil auka friluftslivsaktivitet for alle. Oppfølging avHandlingsplan for friluftsliv vil bli prioritert. Detblir gitt betydelege tilskot til friluftsliv frå spele-midlane, som er administrerte av Kulturdeparte-mentet, til både aktivitet og anlegg. Spelemidlanevil derfor òg vere viktige når det gjeld oppfølgingav Handlingsplan for friluftsliv. Ordninga medNasjonale Turiststigar vil bli utvikla vidare medsikte på å betre tryggleiken, og medverke til atopplevings- og naturverdiar blir tekne vare på. Til-skotsordninga er styrka med 1 mill. kroner til11,5 mill. kroner i 2019. Regjeringa vil i 2019starte opp eit nytt ferdselsåreprosjekt i regi avMiljødirektoratet, for å fremje nettverk av tursti-gar i kommunane.

Friluftsrådenes Landsforbund vil i 2019 få til-delt 2,8 mill. kroner til å utvikle, lede og drifte eitnytt prosjekt som skal kartleggje og systematiskvidareutvikle suksessrike aktivitetstiltak innanforfriluftsliv for barn og unge i ferie og fritid. Arbei-det skal skje i samarbeid med Miljødirektoratet ogdei sentrale friluftslivsorganisasjonane.

Regjeringa har styrkt driftstilskotet til NorskFriluftsliv, friluftsråda, Forum for natur og frilufts-liv og Wild X. Regjeringa har òg styrka driftstil-skota til Norsk Friluftsliv sitt skuleprosjekt og pro-sjektet «Integrering gjennom friluftsliv» og DNT

sitt prosjekt «Friluftsliv for personer med funk-sjonsnedsettelser». Regjeringa vil frå 2019 gidriftsmidlar til DNT for vidare drift av prosjektet«Historiske Vandreruter.» Driftsmidlane til Skjer-gardstenesta er òg styrka.

Kulturarven representerer både vår felles his-torie og store økonomiske og kulturelle verdiar,og medverkar til identitet og fellesskapsfølelse.Regjeringa vil leggje fram ei ny kulturminnemel-ding for Stortinget våren 2020, der nye nasjonalemål på kulturminnefeltet skal forankrast. I 2019 vilregjeringa styrkje kulturminnefondet med4,150 mill. kroner slik at fleire private eigarar kanfå tilskot til å setje i stand verneverdige eige-dommar.

Funnet og utgravinga av Klemenskirken iTrondheim har gitt oss viktig ny kunnskap. Regje-ringa vil sikre realisering av eit formidlingssenterder funnet blei gjort, og set av ytterlegare 19 mill.kroner til kjøp av ein næringsseksjon i bygget somskal oppførast på staden og til ferdigstilling av eitvisningsrom.

I perioden 2017–2021 er Noreg valt inn sommedlem av Unescos verdsarvkomité. Klima- ogmiljødepartementet vil i denne perioden fokuseresærskilt på det internasjonale ansvaret for verds-arvkonvensjonen. Noreg vil gjere ein særleg inn-sats for å sikre god forvalting i land med små res-sursar, å sikre ein god balanse på verdsarvlista ogå arbeide for å betre den økonomiske situasjonen.

Samstundes held det nasjonale arbeidet framfor å styrkje lokal kunnskap og lokal forvalting.Arbeidet med gjennomføringa av Prioritetsplanenfor verdsarvsentre (2017-2026) ved dei norskeverdsarvområda er viktig her. Pr i dag har fem avdei åtte norske verdsarvområda autoriserte verds-arvsentre.

Internasjonal kapasitetsbygging under verds-arvkonvensjonen er eit anna innsatsområde somer prioritert innanfor verdsarvpolitikken. Klima-og miljødepartementet har inngått ei seksårig pro-gramsamarbeidsavtale (2016–2021) med Interna-tional Union for Conservation of Nature (IUCN)og The International Centre for the Study of thePreservation and Restoration of Cultural Property(ICCROM) med dette som mål.

Som ledd i norsk medlemskap i verdensarv-komiteen blir det i bistandsbudsjettet for 2019foreslått betydeleg auka ressursar for å styrkjeforvaltinga og trygginga av verdensarven globaltmed særlig satsing på Afrika.

I perioden 2011–2017 har Klima- og miljø-departementet i samarbeid med Riksantikvarenog Sametinget gjennomført eit registreringspro-sjekt. Styrkinga til samisk bygningsvern, som låg


inne i budsjettet for 2018, er ført vidare i 2019 medei øyremerking på inntil 6 mill. kroner.

Kulturminne er ein viktig del av regjeringasbymiljøpolitikk og i Meld. St. 18 (2016–2017)Berekraftige byar og sterke distrikt, er det vektlagtat kulturminne og kulturmiljø er ein viktig ressursi byutviklinga. Dette er langsiktige perspektiv somkjem til uttrykk blant anna gjennom dei halvår-lege politiske møta i forumet Grøn Byutvikling,som er etablert for dei største byane. Oppfølgingaav Riksantikvarens Bystrategi 2017–2020 er eit avdei viktige verktøya.

Å utvikle kunnskap og forståing av korleismiljø i Arktis vert påverka av klimaendringar, hav-forsuring, forureining og auka aktivitet er einsærs viktig del av både det nasjonale arbeidet ogdet internasjonale samarbeidet i nord- og polar-områda. I tråd med svalbardmeldinga la Regje-ringa i 2018 fram ein overordna strategi for for-sking og utdanning på Svalbard. Ein eigen for-skingsstrategi for Ny-Ålesund er under utarbei-ding. Regjeringa foreslår å styrkje Norsk Polarin-stitutts samarbeid, forsking og miljøovervaking iNy-Ålesund med 10 mill. kroner i 2019.

Regjeringa har òg foreslått å løyve 8 mill. kro-ner til avsluttande arbeid på administrasjons- ogservicebygget i Ny-Ålesund.

I 2019 skal det gjennomførast eit omfattandetokt til Antarktis. Hovudformålet med toktet vil

vere å styrkje kunnskapsgrunnlaget for forval-tinga av kril og økosystemet krilen lever i, ogkunnskapsgrunnlaget for arbeidet med marineverneområde i Antarktis. Norsk Polarinstituttsbudsjett er auka med 3,5 mill. kroner til dette for-målet.

Effektivisering m.m.

Regjeringa vil byggje sin politikk på effektiv brukav fellesskapet sine ressursar. Som i næringsliveter det òg i offentleg forvalting eit potensial for åbli meir effektiv. Regjeringa har derfor innført eiavbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ogføreset at alle statlege verksemder gjennomførertiltak for å bli meir effektive. Reforma vil gi insen-tiv til meir effektiv statleg drift og skapar hand-lingsrom for prioriteringar i statsbudsjettet. Verk-semdene har òg godt høve til å planleggje og gjen-nomføre tiltak for å effektivisere drifta nårreforma er eit årleg krav. Delar av gevinsten fråmindre byråkrati og meir effektiv bruk av pen-gane blir overførde til fellesskapet i dei årlegebudsjetta. Den årlege overføringa er sett til 0,5pst. av alle driftsutgifter som blir løyvde over stats-budsjettet. For Klima- og miljødepartementetinneber dette reduksjonar på om lag 18,5 mill. kro-ner på driftspostane.


4 Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet

For å nå dei nasjonale klima- og miljømåla må allesektorar i samfunnet medverke. Regjeringa førerein brei klima- og miljøpolitikk som omfattar ver-kemiddel på resultatområda omtalt i kapittel 2 ogverkemiddel innanfor andre departement sineansvarsområde.

Dette kapittelet samanfattar heilskapen i regje-ringas klima- og miljøinnsats, under dette klima- ogmiljørelevante satsingar i andre departement, og eiomtale av regjeringas prioriteringar innanfor klima.

Miljøpolitikk er ikkje først og fremst løyvingarog budsjettpostar. Arbeid for eit betre miljø omfat-tar i stor grad avgjerder som ikkje har direktekonsekvensar for statsbudsjettet. Til dømes vilplanlegging av arealbruk vere viktig, det same erregulering av tillatne grenseverdiar for forurei-ning. Samtidig er statsbudsjettet eit viktig og bety-deleg verkemiddel for å nå miljømåla.

4.1 Klima- og miljørelevante prioriteringar i statsbudsjettet

Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet omfattarinnsats på heile miljøområdet, det vil seie innsats

for å ta vare på naturmangfaldet og kulturminne-og kulturmiljø, medverke til auka friluftsliv, redu-sere forureining og dempe klimaendringar ognegative effektar av klimaendringane.

Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet synerat regjeringa satsar på klimatiltak for å redusereklimagassutsleppa ved mellom anna auka satsingpå eit betre togtilbod. Regjeringa vil halde frammed å sikre langsiktige og klare rammevilkår fornæringsliv, kommunar og enkeltmenneske somlegg til rette for- og tar grøne vegval.

Samla sett er styrkinga av budsjettet på om lag4 mrd. kroner fordelt på fleire departement. I til-legg kjem regjeringa sine prioriteringar på Klima-og miljødepartementets budsjett på 687 mill. kro-ner.

For ei samla nærare omtale av dei ulike depar-tementas klima- og miljøpolitikk, sjå kapittel 8 iinneverande proposisjon. Alle departementa haròg ei eiga klima- og miljøomtale i sine respektiveproposisjonar.

Tabell 4.1 Viktige prioriteringar i statsbudsjettet for 2019 under Klima- og miljødepartementet (auke frå saldert budsjett 2018)

(i 1000 kroner)

Tiltak Utgifter

Marin plastforsøpling 25 000

Forskningsmidler til reduksjon av marin forsøpling og spredning av mikroplast 10 000

Enova – utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor 344 450

Statlig andel i det offentlig-private samarbeidet Grønt kystfartsprogram 7 000

Styrket innsats for datatilgang og åpenhet for å hindre avskoging i tropisk skog 200 000

Opprydding av forurenset sjøbunn i Horten 18 000

Polarforskning i Ny-Ålesund 10 000

Sikring av administrasjons- og servicebygget i Ny-Ålesund 8 000


Tiltak mot skadelige og fremmede arter 10 000

Skjøtsel og tilrettelegging i verneområder 10 000

Styrke arbeidet med rovviltforvalting og forebyggende tiltak i områder med store tap 15 400

Formidlingssenter Klemenskirken i Trondheim 19 000

Styrking av Statens strålevern 10 000

Tabell 4.2 Viktige prioriteringar i statsbudsjettet for 2019 med tydeleg klima- og miljøgevinst på andre departement sine område (auke frå saldert budsjett 2018)

(i 1 000 kroner)

Tiltak Departement Utgifter

Styrking av tilsyn med petroleumssektoren ASD 7 000

Skredsikring i Longyearbyen JD 45 000

Norges forskingsråd – Mogeleggjerande teknologiar KD 65 000

Energiløysning med sjøvatn i nytt regjeringskvartal KMD 70 000

Forsking på klimabidrag frå skogen LMD 25 000

Investeringskapital Nysnø AS NFD 200 000

Innovasjon Noreg – profilering av grøne løysningar NFD 10 000

Forsking – Havets helse NFD 30 000

Miljøteknologiordninga NFD 16 400

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell NFD 101 700

Miljøtiltak Raufoss NFD 3 100

Miljøvenlege energiteknologiar, ENERGIX OED 20 000

Fullskala CO2-demonstrasjonsreinseanlegg OED 155 000

Teknologisenter for CO2-fangst (TCM) OED 13 000

Særskilte tilskot til store kollektivprosjekt (50/50-ordninga) SD 747 000

Nye tog SD 261 000

Vedlikehald og fornying av jernbane (inkl. ERTMS) SD 648 000

Planleggje jernbane SD 15 200

Auka investeringar i jernbane SD 1 096 100

Forsking Pilot T SD 10 000

Marin forsøpling UD 250 000

Versarv og kulturminne UD 50 000

Grøn skipsfart (IMO) UD 10 000

Biodiversitet (30 mill. kroner) og Miljøgifter (10 mill. kroner) UD 40 000

Tabell 4.1 Viktige prioriteringar i statsbudsjettet for 2019 under Klima- og miljødepartementet (auke frå saldert budsjett 2018)

(i 1000 kroner)

Tiltak Utgifter


4.2 Regjeringas prioriteringar innanfor klima

Klima er eit hovudsatsingsområde for regjeringa.Regjeringa vil føre ein ambisiøs klimapolitikk somkuttar utslepp, styrkjer Noregs konkurransekraftog skaper grøn vekst og nye grøne jobbar. Klima-og miljødepartementet har det overordna ogsektorovergripande ansvaret for nasjonal og inter-nasjonal klimapolitikk, medrekna klimaforhand-lingane i FN. I tillegg til eigne verkemiddel, hardepartementet ei rolle som samordnar overforsektordepartementa og andre aktørar.

I Meld. St. 13 (2014–2015) blei utsleppsmålafor 2030 lagt fram og det framgår at regjeringa vilarbeide for ein avtale om felles oppfylling av 2030-målet med EU. I meldinga blei det òg peikt ut femprioriterte innsatsområde i arbeidet med klimapo-litikken framover. Desse er: reduserte utslepp itransportsektoren, utvikling av lågutsleppstekno-logi i industrien og rein produksjonsteknologi,CO2-handtering, styrkje Noregs rolle som leveran-dør av fornybar energi og miljøvennleg skipsfart.

Stortinget vedtok våren 2017 ei klimalov. For-målet med lova er å fremje gjennomføring avNoregs klimamål som ledd i omstilling til eit lågut-sleppssamfunn. For nærare omtale av klimalovaog rapporteringa i samsvar med lova sjå del IV.

Regjeringa la i juni 2017 fram Meld. St. 41(2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstil-ling i europeisk samarbeid er ein strategi for kor-leis Parisforpliktinga kan oppfyllast saman medEU. Regjeringa vil bruke mogelegheita i EUs kvo-tesystem (ETS) og høvet for direkteavtalar mel-lom land i EU-rammeverket for å oppfylle norskeklimaforpliktingar i ikkje-kvotepliktig sektor, mensamtidig ha ambisjon om å ta så mykje som moge-leg av forpliktinga nasjonalt.

Regjeringa vil utarbeide ein plan for å oppfylleNoregs klimaforpliktingar i ikkje-kvotepliktig sek-

tor når ei avtale med EU om felles oppfylling er påplass. For nærare omtale av regjeringas strategifor å nå 2030 måla sjå del IV.

Regjeringa vil føre ein offensiv politikk for åmedverke til ei grøn omstilling av norsk økonomi.Regjeringa har lagt fram ein strategi for grøn kon-kurransekraft for å ruste Noreg og næringslivetfor ei lågutsleppsframtid og vil at Noreg skal væreeit føregangsland i utviklinga av ein grøn, sirkulærøkonomi som nytter ressursane betre. 15 ulikenæringar har levert egne vegkart for grøn kon-kurransekraft. Med utgangspunkt i desse veg-karta vil regjeringa ha tett dialog med næringsli-vet for å skape lønsame, grøne arbeidsplassar.

Regjeringa vil leggje til rette for at offentlegsektor som kunde medverkar til å ta i bruk ogutvikle nye miljø- og klimavennlege teknologiar,produkt og løysingar. Transportsektoren og bygg-anlegg er viktige område. I tråd med Jeløya-platt-formen vil regjeringa stille krav til utsleppsfrieeller fornybare løysingar i offentlege ferjeanbodder det ligg til rette for det, og vurdere krav til nul-lutsleppstransport i leveransar til det offentlege.Regjeringa vil òg bruke offentlege innkjøp ogregelverk for å stimulere etterspurnad etter pro-dukt som er produserte med lågutsleppstekno-logi. Fleire ordningar medverkar til å leggje tilrette for grøne og innovative anskaffingar, bl.a.midlar til Difi til kompetanse og veiledning omgrøne innkjøp og til Leverandørutviklingspro-grammet. Innovasjon Noreg og Enova har òg ord-ningar som kan medverke til å stimulere grøneinnovative innkjøp i offentleg sektor, i tillegg tilKlimasats, som er ei tilskotsordning til kommu-nale prosjekt som utløyser reduserte klimagassut-slepp og/eller omstilling til lågutsleppssamfunnet.

Reduserte utslepp i transportsektoren er eitprioritert innsatsområde for regjeringa. Regje-ringa prioriterer kollektivtrafikk og jernbane høgt.Over budsjettet er det blant anna sett av midlar til

Havpanel UD 49 000

Our Ocean (16 mill. kroner) og Havdialoger (20 mill. kroner) UD 36 000

Førebygging og klimatilpassing UD 26 440

Frøkvelvet UD 37 900

UNHABITAT UD 5 000

Tabell 4.2 Viktige prioriteringar i statsbudsjettet for 2019 med tydeleg klima- og miljøgevinst på andre departement sine område (auke frå saldert budsjett 2018)

(i 1 000 kroner)

Tiltak Departement Utgifter


bymiljø- og byvekstavtaler, bygging og vidareplanlegging av InterCity og tiltak som skal stimu-lere til overføring frå gods til veg og bane. Blantviktige jernbanesatsingar som vil medverke til ånå nullvekstmålet er ruteomlegging som innberauka frekvens på lokaltoga på Austlandet (omtaltsom R2027). Desse prosjekta inngår i NTP 2018–2029.

I NTP 2018–2029 har regjeringa fastsett nye,ambisiøse mål for å fase inn nullutsleppskøyretøy,blant anna at nye personbilar og lette varebilar frå2025 skal vere nullutsleppskøyretøy. I Jeløya-platt-formen set regjeringa ein ambisjon om å redusereutsleppa frå transport med 50 pst. innan 2030.Analysar viser at vi ikkje når ambisiøse utsleppsre-duksjonar innan vegtransporten utan insentiv.Regjeringa sine allereie vedtekne verkemiddel erventa å gi vesentleg bidrag til å nå måltala. Aukateknologisk mogning i kjøretøysegmenta slik atnullutsleppskøyretøy blir konkurransedyktigemed fossile løysingar ligg til grunn for måltala.

I meldinga om regjeringas klimastrategi for2030 (Meld. St. 41, 2016–2017) varsla regjeringa atden vil medverke til oppfylling av måltala for nullut-sleppskjøretøy ved blant anna å byggje vidare pådagens verkemiddel, ha ein føreseieleg og langsik-tig politikk for fordelar for nullutsleppstransport,der verkemidla blir tilpassa marknadsutviklinga, ogleggje til rette for at det alltid skal løne seg å veljebilar med nullutslepp. I Jeløya-plattformen er detvarsla at regjeringa fører vidare skattefordelane forelbil når det gjeld eingongsavgift og meirverdi-avgift i heile perioden for å nå 2025-måla.

Eingongsavgifta for ladbare hybridbilar er fråjuli 2018 differensiert etter elektrisk rekkjevidde.Det er stilt krav om minst 50 km elektrisk rekkje-vidde for å få fult vektfrådrag. Bilar med mindrerekkjevidde får eit frådrag som står i høve til dette.

Når det gjeld andre fordelar for nullutslepps-bilar, som gratis parkering, ferjetransport og fritakfor bompengar, er det no lagt opp til at dette bliravgjort lokalt, men innanfor nasjonale retningslin-jer. For bompengar er det etablert ein bindandenasjonal regel om at nullutsleppskøyretøy ikkjeskal ha meir enn halvparten av takstane til kon-vensjonelle køyretøy jf. Prop. 87 S (2017–2018)Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttil-tak, kyst og post og telekommunikasjonar. For ferjergjeld tilsvarande retningslinjer frå og med 1. juli2018. Regjeringa har sendt på høyring forslag omendring i vegtrafikklova og parkeringsforskriftafor at nullutsleppskjøretøy ikkje skal betale meirenn halvparten av prisen for parkering saman-likna med bensin- og dieselkjøretøy på avgift-slagde kommunale parkeringsplassar.

I statsbudsjettet foreslår regjeringa ei grønomlegging av eingongsavgifta for motorsyklar ogå fjerne drosjar sine fordelar knytt til CO2-kompo-nenten i eingongsavgifta.

Omsetjingskravet for biodrivstoff til vegtrans-port vart auka til 10 pst. frå 1. januar 2018, med eitdelkrav om 2,5 pst. avansert biodrivstoff. Ved for-skrift fastsett i mai 2018 er krava auka på nytt frå1. januar 2019 og 1. januar 2020. I Jeløyaplattformaseier regjeringa at den har eit mål om 40 pst. inn-blanding i 2030, avhengig av teknologiutviklinga ogutviklinga av alternative energiberarar. Delkravetom avansert biodrivstoff styrkjer den globale kli-maeffekten av omsetjingskravet og kan medverketil å byggje opp under punktet «Bidra til utviklingav verdikjeden for andregenerasjons biodrivstoff» iklimaforliket. Frå 2017 er det òg innført eit delkravom biodrivstoff til bensinkøyretøy, og det blirarbeidd med å auke dette kravet. KLD føreslår åinnføre eit omsetjingskrav for biodrivstoff til luftfartpå 0,5 pst. avansert biodrivstoff, sjå omtale underoppfølging av oppmodingsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019) for Klima- og miljødepartementet del II Pro-gramkategori 12.20. KLD jobbar òg med opp-følging av Stortinget sitt oppmodingsvedtak om åforby palmeolje i offentleg kjøp, sjå omtale av opp-følging av oppmodingsvedtak i del II.

Regjeringa la hausten 2014 fram ein nasjonal,tverrsektoriell biogasstrategi. I oppfølginga avstrategien vart det i 2015 sett av 10 mill. kroner tilpilotanlegg og forsking på biogass gjennom Inno-vasjon Noreg. Ordninga blir foreslått ført vidare,men utan nye løyvingar for 2019. Ei evaluering avordninga er venta hausten 2018. I 2019 vil departe-mentet ta stilling til om ordninga skal førast vidareog om det eventuelt skal gjerast endringar.

Grøn skipsfart er ein viktig del av det grøneskiftet, og eit satsingsområde i regjeringasklimapolitikk. Omlegging til bruk av null- oglågutsleppsløysingar i stor skala er avgjerande forå nå nasjonale klimamål. Utvikling og introduk-sjon av låg- og nullutsleppsløysingar i skipsfartenkan samtidig gi betydelege næringseffektar i formav arbeidsplassar og auka omsetjing for norskeverft, teneste- og utstyrsleverandørar. Eksport avnorsk, klimavennleg maritim teknologi er noytterlegare aktualisert gjennom den nullutslepps-visjonen for internasjonal skipsfart som nyleg ervedteken i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) undernorsk leiing. Regjeringa vil styrkje og utviklevidare arbeidet med grøn skipsfart til å omfattenullutslepps- og hybridkonsept for ulike fartøyska-tegoriar innan 2030. Regjeringa set krav til lågut-slepps- og nullutsleppsteknologi i ferjeanbod nårdette er mogleg. Inngåtte kontraktar tyder på at


ein tredel av Noregs bilferjer vil ha elektrisk fram-drift i 2021. Både stat og fylkeskommunane harmogleggjort utviklinga gjennom å setje krav ianboda. Pilot-E, eit samarbeid mellom NoregsForskingsråd, Innovasjon Noreg og Enova, støttarinnovative prosjekt innan blant anna maritim sek-tor. I det nye anbodet for Kystruta Bergen – Kirke-nes er det sett krav om at klimagassutsleppa skalreduserast med 25 pst. over kontraktperioden frå2021 til 2030. Vidare er det sett krav om at dei 11skipa skal ha høve til å kople til landstraum. Regje-ringa foreslår å løyve 7 mill. kroner til den statlegedelen i det offentleg-private samarbeidet Grøntkystfartsprogram.

Regjeringas CO2-handteringsstrategi ogJeløya-plattforma slår fast ein ambisjon om å reali-sere ei kostnadseffektiv løysing for fullskala CO2-handtering i Noreg gitt at dette gir teknologiutvik-ling i eit internasjonalt perspektiv. Parisavtala hargjort tydeleg ambisjonsnivået for globale klimatil-tak. Ifølgje FNs klimapanel vil CO2-fangst og lag-ring vere nødvendig for å nå Parisavtalas mål.Regjeringa jobbar langs fleire spor for å følgje oppvår strategi for CO2-handtering. Det inkluderermellom anna å føre vidare teknologisenteret vedMongstad (TCM), løyvingar til forskingsprogram-met CLIMIT, og prosjektet for fullskala CO2-hand-tering i Noreg. Hovudmålet for eit nytt norsk full-skalaprosjekt er å medverke til teknologiutviklingog kostnadsreduksjonar, slik at CO2-handteringkan bli eit effektivt klimatiltak globalt.

Det er gjennomført konseptstudiar av mog-lege fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-handtering i Noreg. Regjeringa foreslår ei bevilg-ning til å dekke vidare planleggeing av fullskalaCO2-handtering. Det skal no gjennomførastforprosjektering på fangstanlegga ved FortumOslo Varme (FOV) og Norcem, samt for transportog lagring.

Regjeringa styrkjer samhandlinga mellomnæringslivet, forvaltinga og forskinga innan lågut-sleppsindustri og har oppretta eit strategiforum;Prosess21. Hovudoppgåva for Prosess21 er å gistrategiske råd og tilrådingar om korleis Noregbest kan få til ei utvikling i retning av minimaleutslepp frå prosessindustrien i 2050 og samtidigleggje til rette for at verksemder i prosessindus-trien har berekraftig vekst i denne perioden.

Regjeringa har auka rammene for Miljøtekno-logiordninga i Innovasjon Noreg betydeleg deisiste åra. Den føreslåtte løyvinga til Miljøteknolo-giordninga er 581,9 mill. kroner for 2019.

Regjeringa oppretta i 2018 eit nytt investe-ringsselskap «Fornybar AS» som framover vil ope-rere under namnet «Nysnø Klimainvesteringer

AS». Selskapet skal medverke til reduserte klima-gassutslepp gjennom investeringar. I statsbudsjet-tet for 2019 er det foreslått å løyve 400 mill. kroneri investeringskapital til selskapet. For nærareomtale sjå Nærings- og fiskeridepartementetsbudsjettproposisjon kapittel 950 post 52.

Regjeringa vil intensivere forskingsinnsatsenfor omstilling til lågutsleppssamfunnet og priori-tere utvikling av teknologi og løysingar for detgrøne skiftet. Forskingsprogrammet EnergiX somstøttar forsking på mellom anna fornybar energiog effektiv energibruk, blir foreslått styrkt med20 mill. kroner under Olje- og energidepartemen-tet. Regjeringa foreslår å løyve 25 mill. kronerover budsjettet til Landbruks- og matdepartemen-tet til forsking på korleis eit styrkt klimabidrag fråskogen kan bidra til grøn omstilling. Pilot E somhar som delmål å medverke til reduserte utsleppfrå transportsektoren er foreslått styrkt med10 mill. kroner under Samferdselsdepartementet.Forskingsinnsatsen for å fremje lågutsleppsløysin-gar under Klima- og miljødepartementet blir førtvidare i 2019. Satsinga har ei ramme på 91,5 mill.kroner og har særleg fokus på ikkje-kvotepliktigeutsleppssektorar, der transport og jordbruk er deistørste.

Regjeringa har etablert ei heilskapleg satsingfor å synleggjere norske, grøne løysingar for aukaeksport og for å trekkje internasjonale investorartil Noreg. Innovasjon Noreg fikk i 2018 i oppdrag åetablere eit samarbeid med privat næringsliv meddette som mål. I 2018 blei det utvikla eit digitaltutstillingsvindauge The Explorer som skal bru-kast til å gjere synleg norske grøne løysingar forden internasjonale marknaden. Arbeidet blir førtvidare i 2019 med ei løyving på 10,239 mill. kronerunder Klima- og miljødepartementets budsjett. Sjånærare omtale under kap. 1400 post 50. Regje-ringa foreslår vidare å styrke satsinga med ytterli-gare 10 mill. kroner over Nærings- og fiskeride-partementets budsjett, slik at den totale satsinga i2019 blir på 20,239 mill. kroner.

Kommunane er sentrale for å nå måla i ikkje-kvotepliktig sektor. Regjeringa medverkar til kom-munane sitt arbeid gjennom blant anna å tilby rett-leiing til klima- og energiplanlegging, støtteord-ninga Klimasats og pågåande utvikling av klima-gasstatistikk og verktøy for å berekne effekten avlokale klimatiltak.

I 2015 starta regjeringa ei pilotordning forskogplanting på nye areal som klimatiltak. Ord-ninga vil bli avslutta mot slutten av 2018. I 2016starta regjeringa òg ei ordning med gjødsling avskog som klimatiltak, og ei ordning for tettareplanting etter hogst på eksisterande skogareal.


Skogplanteforedlinga vart òg styrkt. Dette er eidirekte oppfølging av punkt i klimaforliket. Regje-ringa fører òg vidare arbeidet med restaurering avmyr og anna våtmark.

Ei nærare skildring av verkemiddel og satsin-gar på andre departement sine område finst i delIII kapittel 8. Omtale av klimaeffekt av budsjettetfinst i klimalovrapporteringa i del IV.

Regjeringa sin politikk nasjonalt må sjåast isamanheng med Noregs internasjonale forpliktin-gar og satsingar. Dette er omtalt i del II, underprogramkategori 12.20 og 12.70. Klima- og skogi-nitiativet er Noregs største internasjonale klima-satsing, og er saman med kjøp av klimakvotar ogutvikling av nye marknadsmekanismar regjeringasitt viktigaste bidrag til å redusere utslepp i utvi-klingsland. I 2019 foreslår regjeringa å auke løy-vinga til Klima- og skoginitiativet med 200 mill.kroner, til eit nivå på 3,18 mrd. kroner. Reduserteutslepp frå tropisk skog er ein del av klimaavtalasom vart vedteken i Paris i 2015. Avtala legg ògvekt på betaling for resultat som skoglanda opp-

når. Gjennom det norske Klima- og skoginitiativetsamarbeider vi med verdas største regnskogsland– Brasil, Colombia, Peru, Kongo og Indonesia –og har medverka til ei rekkje viktige resultat iform av utsleppsreduksjonar og berekraftig utvik-ling. I behandlinga av Meld. St. 24 (2016–2017)Felles ansvar for felles framtid slutta Stortinget segtil regjeringas forslag om at Klima- og skoginitiati-vet skal førast vidare på eit høgt nivå fram til 2030.

Klima, miljø og hav er blant regjeringas hovud-satsingsområder for internasjonalt utviklingsar-beid, og innsatsen styrkast i 2019. Norsk innsatsinnan klima og miljø skal i hovudsak gå til finansi-ering av utslippsreduksjonar og klimatilpassings-tiltak, inkludert kapasitetsbygging og teknologi-samarbeid i utviklingsland. Regjeringa vil òg prio-ritere støtte til utviklingslands innsats for åbeskytte biomangfaldet, verdsarven, grøn skips-fart og innsats mot miljøgifter.

Det blir foreslått å løyve 200 mill. kroner tilbetaling for FN-godkjende klimakvotar i 2019.


5 Oversiktstabellar

5.1 Merknader til budsjettframlegget

Regjeringa foreslår ei samla løyving til Klima- ogmiljødepartementet på 14 130,321 mill. kroner på

utgiftssida og 7 684,697 mill. kroner på inntekts-sida.

5.2 Utgifter

Utgifter under programkategori 12.10 fordelte på kapittel


(i 1 000 kr)

Kap. NemningRekneskap

2017Saldert

budsjett 2018Forslag

2019Pst. endr.

18/19

1400 Klima- og miljødepartementet 539 619 645 752 656 082 1,6

1410 Kunnskap om klima og miljø 829 901 810 399 946 710 16,8

1411 Artsdatabanken 66 247 69 793 5,4

1412 Meteorologiformål 439 036 468 686 486 448 3,8

Sum kategori 12.10 1 808 556 1 991 084 2 159 033 8,4

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

1420 Miljødirektoratet 4 035 402 4 246 095 4 233 127 -0,3

1422 Miljøvennleg skipsfart 16 839 5 427 12 557 131,4

1423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø 15 403 16 704 27 040 61,9

1424 MAREANO 24 466 43 352 -100,0

1425 Fisketiltak 85 709 95 229 16 796 -82,4

1428 Reduserte klimagassutslepp, energi-omlegging, energiog klimateknologi 3 064 450

Sum kategori 12.20 4 177 819 4 406 807 7 353 970 66,9





5.3 Inntekter

Inntekter under programkategori 12.10 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

1429 Riksantikvaren 652 383 670 535 692 728 3,3

1432 Norsk kulturminnefond 103 898 112 170 116 320 3,7

Sum kategori 12.30 756 281 782 705 809 048 3,4

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

1471 Norsk Polarinstitutt 311 106 300 495 320 128 6,5

1472 Svalbards miljøvernfond 20 264 17 658 19 658 11,3

1473 Kings Bay AS 53 635 21 642 30 270 39,9

1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking 58 330 51 745 52 823 2,1

Sum kategori 12.60 443 335 391 540 422 879 8,0

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

1481 Klimakvotar 133 758 148 742 204 809 37,7

1482 Internasjonale klima- og utviklingstil-tak 2 977 669 2 979 805 3 180 582 6,7

Sum kategori 12.70 3 111 427 3 128 547 3 385 391 8,2

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19


4411 Artsdatabanken 417

Sum kategori 12.10 39 963 2 195 2 675 21,9





Utgifter fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

4420 Miljødirektoratet 152 168 135 399 137 107 1,3

5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 90 000 107 399 689 000 541,5

Sum kategori 12.20 242 168 242 798 826 107 240,2

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

4429 Riksantikvaren 5 362 5 783 5 951 2,9

Sum kategori 12.30 5 362 5 783 5 951 2,9

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19


5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 20 249 17 670 19 670 11,3

Sum kategori 12.60 123 919 102 908 106 942 3,9

(i 1 000 kr)

Post-gr. NemningRekneskap

2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

01–01 Driftsutgifter 1 448 908 1 492 990 1 531 385 2,6

11–25 Varer og tenester 1 358 049 1 401 963 1 507 550 7,5

30–49 Nybygg, anlegg m.v. 610 087 626 042 602 009 -3,8

50–59 Overføringar til andre statsrekneskaper 947 864 956 369 4 048 269 323,3

60–69 Overføringar til kommunar 223 561 311 707 260 100 -16,6

70–89 Overføringar til private 5 708 949 5 911 612 6 181 008 4,6

Sum under departementet 10 297 418 10 700 683 14 130 321 32,1


Inntekter fordelte på postgrupper

Oversikt over bruk av stikkordet «kan overførast»

**Under Klima- og miljødepartementet blir stikkordet foreslått knytta til desse postane utanom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Post-gr. NemningRekneskap

2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

01–29 Sal av varer og tenester m.v. 263 559 228 615 6 976 027 2 951,4

50–91 Skattar, avgifter og andre overføringar 147 853 125 069 708 670 466,6

Sum under departementet 411 412 353 684 7 684 697 2 072,8

(i 1 000 kr)

Kap. Post NemningOverført til

2018Forslag

2019

1400 74 Tilskot til AMAP 4 871

1400 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak 7 583 97 382

1410 23 MAREANO 44 386

1411 21 Spesielle driftsutgifter 8 883

1411 70 Tilskot til arter og naturtypar 28 890

1420 23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd 7 574 135 608

1420 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing 70 688 158 230

1420 69 Oppryddingstiltak 105 478 50 962

1420 70 Tilskot til vassmiljøtiltak 17 685 30 292

1420 71 Marin forsøpling 1 579 65 290

1420 73 Tilskot til rovvilttiltak 5 820 80 426

1420 78 Friluftsformål 13 926 179 891

1420 79 Oppryddingstiltak 421 450

1420 81 Naturarv og kulturlandskap 324 62 011

1420 82 Tilskot til truga arter og naturtypar 4 968 45 355

1420 85 Naturinformasjonssenter 3 222 69 031

1422 60 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar 8 820


1425 70 Tilskot til fiskeformål 5 16 696

1429 22 Bevaringsoppgåver 27 803 24 708

1429 70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne 18 138 52 164


1429 71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap 9 024 159 015

1429 72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne 1 906 58 045

1429 73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring 13 336 57 575

1429 74 Tilskot til fartøyvern 298 63 226

1429 75 Tilskot til fartøyvernsenter 219 16 214

1429 77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområde 3 434 8 232

1429 79 Tilskot til verdsarven 14 884 58 690


1474 50 Tilskot til statlege mottakarar 24 011

1474 70 Tilskot til private mottakarar 1 28 812

1481 01 Driftsutgifter 2 000 4 499

1481 22 Kvotekjøp, generell ordning 119 480 200 000

1481 23 Kvotekjøp, statstilsette sine flyreiser 310

1482 73 Klima- og skogsatsinga 35 373 3 081 543

(i 1 000 kr)

Kap. Post NemningOverført til

2018Forslag

2019


6 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor er det gjort greie for oppfølging av opp-modingsvedtak under Klima- og miljødepartemen-tet. Tabell 6.1 og påfølgjande utdjupande tekstinkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak frå tidlegare stortingssesjonarder rapporteringa ikkje vart avslutta i sambandmed behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018), ellerev. i samband med behandlinga av meldinga tilStortinget om oppmodings- og utgreiingsvedtak.

I enkelte tilfelle kan oppfølginga av vedtakavere meir omfattande beskrive under det aktuelleprogramområdet i proposisjonen. Det vil i dessetilfella vere ei tilvising til denne teksten.

I tabell 6.1 er det oppgitt kor vidt departemen-tet planlegg at rapporteringa på oppmodingsved-taket no er avslutta, eller om departementet vilrapportere konkret på vedtaket også i neste års

budsjettproposisjon. Rapportering på vedtak sominneber at departementet skal leggje fram ei kon-kret sak for Stortinget f.eks. proposisjon, stor-tingsmelding, utgreiing el., vil normalt bli avsluttaførst når saka er lagt fram for Stortinget.

Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporte-ringa er avslutta, vil det i en del tilfelle kunne vereslik at oppfølginga av alle sider av vedtaket ikkjeer endeleg avslutta. Dette kan f.eks. gjelde vedtakmed oppmoding til regjeringa om å ta særlegeomsyn i politikkutforminga på eit område. Då viloppfølginga kunne strekkje seg over mange år.Stortinget vil i desse tilfella haldast orientert omden vidare oppfølginga på ordinær måte, gjennomomtale av det relevante politikkområdet i budsjett-proposisjonar og andre dokument.

Tabell 6.1 Oversikt over oppmodingstiltak, ordna etter sesjon og nummer

Sesjon Vedtak nr. StikkordRapportering

avslutta (ja/nei)

2017–2018 40 Genmaterialet for laksefisk i Hardanger Ja

2017–2018 41 Framdrifta i utfasinga av fossil oppvarming i statlege bygg og føretak Ja

2017–2018 48 Flytande havvind (Enova) Ja

2017–2018 49 Utbygging av landstraum for cruiseskip (Enova) Ja

2017–2018 204 Stortingsmelding om kulturminnefeltet Nei

2017–2018 205 Nasjonale mål på kulturminnefeltet Nei

2017–2018 389 Sikre at CO2-fondets verkemiddelapparat også omfattar Kystruta Nei

2017–2018 390 Verkemiddel innretta mot Kystruta (Enova) Ja

2017–2018 480 Nasjonale mål for avfallsførebygging, materialgjenvinning og gjenbruk Nei

2017–2018 481 Gjenbruk gjennom kommunane sine gjenbruksstasjonar Ja

2017–2018 482 Utleige av avfallskonteinarar frå godkjente avfallsselskap Nei

2017–2018 483 Bruk av husdyrgjødsel i produksjonen av biogass basert på matavfall Nei

2017–2018 484 Krav til behandling av kloakkslam Nei


2017–2018 485 Krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall Nei

2017–2018 486 Avfall frå offentlege tenester og andre som produserer avfall som liknar hushaldsavfall Nei

2017–2018 487 Reinsing av flygeoske Nei

2017–2018 488 Forbod mot varer som inneheld PFAS Ja

2017–2018 489 Matkastelov Nei

2017–2018 490 Fosforgjenvinning Nei

2017–2018 491 Oppsamling av gummigranulat frå eksisterande og nye kunstgrasbaner Nei

2017–2018 492 Revidert strategi mot marin plastforsøpling og spreiing av mikroplast Nei

2017–2018 493 Nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi Nei

2017–2018 495 Forbetringar av avfallsstatistikken mm. Ja

2017–2018 496 EØS-mål for gjenvinning av avfall frå byggog anleggsnæringa Nei

2017–2018 497 Plan for å avgrense mengda farleg avfall Ja

2017–2018 498 Arbeide for å utfase unødvendig bruk av eingongsartiklar av plast Ja

2017–2018 499 Ordning for å gjere det gratis å levere marint avfall Ja

2017–2018 500 Gi Sjøfartsdirektoratet i oppgåve å hindre og bekjempe marin forsøpling på havet Ja

2017–2018 502 Pålegg om utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall Nei

2017–2018 503 Handlingsplan for kretsløpsøkonomi Nei

2017–2018 575 Heilskapleg plan for Oslofjorden Nei

2017–2018 661 Utgreie strengare krav til svartvass- og gråvassutslepp frå cruiseskip Nei

2017–2018 664 Utvikle vidare programmet for grøn skipsfart Nei

2017–2018 667 Handlingsplan for utbygging av biogass i Noreg Nei

2017–2018 668 Bransjenorm for biogass Nei

2017–2018 671 Kutt i klimagassutslepp – sektorvise ambisjonar Nei

2017–2018 672 Implementere krav og reguleringar til utslepp frå cruiseskip og annan skipstrafikk i turistfjordar m.m. Nei

2017–2018 674 Nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar Nei

2017–2018 758 Biogass i drivstoffhierarkiet Nei

2017–2018 764 Dekningsplikta når gardbrukarar blir pålagt undersøkingar Nei



avslutta (ja/nei)


2017–2018 815 Oppmjukingar i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark Nei

2017–2018 933 Planlagde endringar i vassforvaltninga/vassforskrifta blir stilt i ro Ja

2016–2017 19 Omsetningskrav for bruk av berekraftig drivstoff i skipsfart Nei

2016–2017 21 Verkemiddel for utvikling av fleire låg- og nullutsleppsløys-ingar for skip Nei

2016–2017 24 Handlingsplan med sikte på å styrkje det samla friluftslivs-arbeidet og friluftslivet si rolle i folkehelsearbeidet Ja

2016–2017 26 Utviding av Skjergardsparkane der det er lokale initiativ Ja

2016–2017 108, punkt 5 Opptrappingsplan for biodrivstoff til vegtrafikk Ja

2016–2017 108, punkt 7 CO2-nøytralt syntetisk drivstoff Nei

2016–2017 108, punkt 8 E10 som ny bransjestandard for bensin Nei

2016–2017 309 Ordning for å sikre at importerte bilar er omfatta av dei lovpålagte returordningane Nei

2016–2017 529 Gratis levering av marint avfall Ja

2016–2017 530 Endring av forureiningslova, gebyr for forsøpling Nei

2016–2017 591 Fagleg gjennomgang av den norske delbestanden av ulv Nei

2016–2017 722 Plan for vedlikehaldsetterslepet på kulturminne Nei

2016–2017 748 Teknisk berekningsutval på klimafeltet Ja

2016–2017 749 Berekraftskrav for alt biodrivstoff Ja

2016–2017 750 Bransjeavtale eller liknande, om at alt sal av biodrivstoff skal vere palmeoljefritt Ja

2016–2017 751 Verkemiddel for å fremje bruk av avansert berekraftig biodrivstoff Ja

2016–2017 753 Forbod mot palmeolje i offentleg kjøp Ja

2016–2017 907 Leggje fram heilskapleg nasjonal plan for marine verneområde Nei

2016–2017 908 Ikkje iverksetje petroleumsverksemd i Froan/Sularevet og Iverryggen Ja

2016–2017 909 Leggje fram fagleg oppdatert avgrensing av heile iskantsona inkludert «Vesterisen» Nei

2016–2017 910 Eventuell ny definisjon i revidering av forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten Nei

2016–2017 914 Forslag til tiltak og verkemiddel for overvassproblematikk Nei

2016–2017 961 Tilrettelegging for mottak av husdyrgjødsel Nei

2016–2017 1105 Fossilfrie anleggsprosjekt Nei



avslutta (ja/nei)


Stortingssesjon 2017–2018

Genmaterialet for laksefisk i Hardanger

Vedtak nr. 40, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innsam-lede genmaterialet for laksefisk i Hardanger blirtatt vare på inntil videre, og brukes som virke-

middel for å bevare det genetiske mangfoldet ilakse- og ørretbestandene.»

Vedtaket vart fatta ved behandling av Prop. 1 S(2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Regjeringa vedtok i februar 2018 å etablere eingenbank for å bevare bestandane av vill laksefisk iHardanger inntil miljøforholda er slik at fisk kansetjast tilbake i elvane. Etableringa av genbanken

2015–2016 57 Tiltak for auka bruk av låg- og nullutsleppsteknologi i nærskipsfarten Nei

2015–2016 668 Leggje fram plan for marine verneområde Nei

2015–2016 669 Klargjering av kva som er god tilstand og kva areal som er å rekne som forringa økosystem Nei

2015–2016 670 Kvalitetsnormer for økosystem som del av utviklinga av nye forvaltningsmål Nei

2015–2016 671 Vedtak i sakene om nasjonalparkane Jomfruland, Raet og vurdere vernevedtaket knytt til Lofotodden Ja

2015–2016 672 Revidere dei heilskaplege og økosystembaserte forvalt-ningsplanane for havområda våre Ja

2015–2016 674 Handlingsplan for å betre situasjonen for sjøfugl Nei

2015–2016 676 Utvikle vidare dagens ordning med utvalte kulturlandskap Ja

2015–2016 677 Kvalitetsnorm for villrein Nei

2015–2016 678 Styrking av arbeidet med eit økologisk grunnkart for Noreg Ja

2015–2016 679 Oppdatering av svartelista over framande skadelege organismar og raudlistene over truga arter og naturtypar Ja

2015–2016 681 Forbod mot mikroplast i kroppspleieprodukt Nei

2015–2016 687 Stimulere til auka bruk av trekol i prosessindustrien Ja

2015–2016 772 Lik jakttid i og utanfor ulvesona Nei

2015–2016 773 Uavhengig utgreiing av det genetiske opphavet til ulve-stamma i Noreg Ja

2015–2016 894 Noregs forslag til forsterka mål – som utgangspunkt for prosessen for å nå Parisavtala Ja

2015–2016 895 Parisavtala – Noregs endelege nasjonalt fastsette bidrag for perioden 2021–2030 Nei

2015–2016 897 Noreg skal vere klimanøytralt frå og med 2030 Nei

2014–2015 43 Heilskapleg plan for utfasing av fossil grunnlast i alle statlege bygg innan 2018 Ja

2014–2015 387 Forbod mot oljefyr til grunnlast Ja



avslutta (ja/nei)


skjer på ein slik måte at ein tek vare på genmateri-alet frå laksefisk i Hardanger som allereie ersamla inn. Regjeringa ser oppmodingsvedtaketsom følgt opp.

Framdrifta i utfasinga av fossil oppvarming i statlege bygg og føretak


«Stortinget ber regjeringen melde tilbake til Stor-tinget om fremdriften i utfasingen av fossil opp-varming i statlige bygg og foretak.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S(2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Det enkelte departementet har ansvar for åplanleggje og gjennomføre utfasing av mineraloljei bygg som departementet eller underliggjandeetatar/verksemder eig. Regjeringa har dei sistefire åra presentert status og planar for å fase utoljefyring til grunnlast i statlege bygningar, somoppfølging av vedtak nr. 43, 1. desember 2014. Forinformasjon om grunnlast i statlege bygningarviser ein til årets rapportering i Prop. 1 S (2018–2019), del II, Programkategori 12.20.

I vedtak nr. 41, 4 desember 2017 har Stortingetbedt om ei utvida rapportering, som omfattar fos-sil oppvarming i statlege bygg og føretak. Somoppfølging av vedtak nr. 41 har dei ulike departe-menta henta inn informasjon om oljefyring oggass til oppvarming, til grunnlast og spisslast. Fornærare rapportering på vedtak nr. 41 sjå omtale iProp. 1 S (2018–2019), del II, Programkategori12.20. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket somfølgt opp.

Flytande havvind (Enova)


«Stortinget ber regjeringen sikre at mandatet tilEnova også omfatter flytende havvind, slik atEnova kan bidra til å realisere fullskala pilot-/demonstrasjonsanlegg.»


Vedtaket er følgt opp gjennom styringsavtalamellom departementet og Enova for perioden2017 til 2020. Utvikling av havbasert fornybar tek-nologi, under dette havvind, fell innafor Enovasmandat. I 2017 lanserte Enova to program som eraktuelle for vindkraft til havs: «demonstrasjon avny energiog klimateknologi» og «fullskala inno-

vativ energiog klimateknologi». Målet for det før-ste programmet er å avlaste teknologirisiko og atny teknologi, for eksempel vindkraft til havs, skalbli demonstrert under reelle driftsforhold. Gjen-nom det andre programmet kan Enova støttemeirkostnaden ved bruk av nye og innovative løy-singar. Enova har allereie tildelt støtte til eitforprosjekt for flytande havvind, og er open forsøknader under dei ovannemnde programma.Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgtopp.

Utbygging av landstraum for cruiseskip (Enova)


«Stortinget ber regjeringen sikre at mandatet tilEnova også omfatter utbygging av landstrøm forcruiseskip i kommunal eller privat regi.»


Vedtaket er følgt opp gjennom styringsavtalamellom departementet og Enova for perioden2017 til 2020. Enovas mandat omfattar landstraum-prosjekt både i kommunal og privat regi, for bådecruisehamner og andre typar offentleg tilgjenge-lege hamner. Enova har eit eige program for land-straum med halvårlege utlysingar, der land-straumprosjekt konkurrerer og blir prioriterteetter størst klimagassreduksjon per statlege støt-tekrone. Prosjekt for utbygging av landstraum tilcruiseskip blir behandla etter dei same prinsippasom andre landstraumprosjekt. Programmet erope for søknader for prosjekt der det blir bygd utlandstraum til cruiseskip, men desse har til noikkje nådd opp i konkurransen. Regjeringaønskjer ei brei tilnærming til utslepp frå cruisetra-fikk og det blir arbeidd med ytterlegare tiltakoverfor cruisenæringa. Regjeringa ser oppmo-dingsvedtaket som følgt opp.

Stortingsmelding om kulturminnefeltet


«Stortinget ber regjeringen legge frem en stor-tingsmelding om kulturminnefeltet.»


Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldingavåren 2020 i samsvar med Jeløya-erklæringa ogStortingets vedtak.


Nasjonale mål på kulturminnefeltet


«Stortinget ber regjeringen vente med å realitets-behandle endrede nasjonale mål til stortingsmel-dingen om kulturminnefeltet er behandlet.»


Forslag til nye nasjonale mål blir lagt fram somein del av ny stortingsmelding om kulturminnefel-tet. Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldingavåren 2020.

Sikre at CO2-fondets verkemiddelapparat også omfattar Kystruta


«Stortinget ber regjeringen sikre at CO2-fondetsvirkemiddelapparat er bredt nok til også åomfatte Kystruten.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Dokument8:73 S (2017–2018), jf. Innst. 95 S (2017–2018).

Regjeringa har starta ein prosess der etable-ringa av eit CO2-fond for næringstransport blirdrøfta. Det blir no arbeidd vidare saman mednæringslivet om vurderingar knytt til mogleg inn-retning av eit CO2-fond, inkludert kva transport-segment som kan inngå i eit eventuelt CO2-fond.Skipsfart inngår i desse vurderingane. Regjeringavil komme tilbake til Stortinget på eigna måte nårdette arbeidet er ferdigstilt.

Verkemiddel innretta mot Kystruta (Enova)


«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enovahar relevante og treffsikre virkemidler innrettetmot Kystruten slik at skipene har insentiver forutslippskutt og en raskere omstilling i mer klima-og miljøvennlig retning.»


Vedtaket er følgt opp gjennom styringsavtalamellom departementet og Enova for perioden2017 til 2020. I styringsavtala er det lagt til grunnat Enova skal medverke på regjeringas prioriterteinnsatsområde i klimapolitikken, blant anna knytttil reduserte utslepp i transportsektoren og miljø-vennleg skipsfart. Enova har støtta fleire innova-

tive prosjekt i maritim næring, blant anna hosHurtigruten, og tildelte i 2017 til saman over 800mill. kroner i støtte til prosjekt i maritim næring.Enova har fleire verkemiddel retta mot maritimsektor som medverkar til at nye teknologiske løys-ingar blir utvikla, testa og tekne i bruk raskare ogi større omfang enn dei elles ville blitt. Investe-ringsstøtta skal dekkje delar av meirkostnadenesamanlikna med konvensjonelle løysingar. Regje-ringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Nasjonale mål for avfallsførebygging, material-gjenvinning og gjenbruk

Vedtak nr. 480, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sette nasjonale målfor avfallsforebygging, materialgjenvinning oggjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomi-pakke.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å greie utgjennomføringa av krava som er sett til material-gjenvinning i EUs avfallsregelverk. Direktoratethar òg fått i oppdrag å vurdere eit nasjonalt målfor materialgjenvinning. Når det gjeld avfallsføre-bygging og gjenbruk er det ikkje sett noko målom det i EUs sirkulære økonomipakke. Det erstore metodiske utfordringar å kvantifisere målfor avfallsførebygging og gjenbruk. Det blirarbeidd med å utvikle indikatorar for avfallsføre-bygging på matavfallområdet. Fram til dette arbei-det er klart er det føremålstenleg å vente medarbeid med mål og indikatorar for førebygging påandre område. Regjeringa vil komme tilbake tilStortinget på eigna måte.

Gjenbruk gjennom kommunane sine gjenbrukssta-sjonar


«Stortinget ber regjeringen gi kommuneneansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennomkommunenes gjenbruksstasjoner.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal II.


Det er vurdert slik at kommunane allereie hardette ansvaret, sjølv om det ikkje går uttrykkelegfram av forureiningslova, og at dette kan dekkjastover avfallsgebyret. Regjeringa ser oppmodings-vedtaket som følgt opp.

Utleige av avfallskonteinarar frå godkjente avfalls-selskap


«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anled-ning til selv å bestemme om de ønsker samtykkeved utleie av avfallskonteinere fra godkjenteavfallsselskaper.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal III.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget påeigna måte.

Bruk av husdyrgjødsel i produksjonen av biogass basert på matavfall


«Stortinget ber regjeringen om at ved bygging avnye industrielle anlegg for produksjon av biogassbasert på matavfall, skal det gjøres en utredningav om det er hensiktsmessig å ta inn husdyrgjød-sel i produksjonen.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal IV.

Vedtaket er til behandling i Klima- og miljøde-partementet, og må vurderast i samanheng medvedtak nr. 961, 16. juni 2017, «Tilrettelegging formottak av husdyrgjødsel». Regjeringa vil komme til-bake til Stortinget på eigna måte.

Krav til behandling av kloakkslam


«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan mankan stille krav om at alt kloakkslam skal behand-les fortrinnsvis gjennom produksjon av biogassog biogjødsel eller kompost.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal V.

Klima- og miljødepartementet vil i samrådmed aktuelle departement vurdere korleis vedta-ket best kan følgjast opp. Regjeringa vil komme til-bake til Stortinget på eigna måte.

Krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall


«Stortinget ber regjeringen stille krav til utsorte-ring og materialgjenvinning av plast og matav-fall fra husholdninger og lignende avfall franæringslivet.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VI.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utgreiekrav til utsortering og materialgjenvinning av våt-organisk avfall (matavfall) og utvalte typar plastav-fall. Oppdraget skal leverast hausten 2018. Stortin-get vil bli orientert på eigna måte.

Avfall frå offentlege tenester og andre som produ-serer avfall som liknar hushaldsavfall


«Stortinget ber regjeringen utrede og legge tilrette for at alt avfall fra offentlige tjenester ogandre som produserer avfall som likner hushold-ningsavfall, skal ha de samme kravene til mate-rialgjenvinning i norsk regelverk som hushold-ningsavfall.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VII.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utgreiekrav til utsortering og materialgjenvinning av våt-organisk avfall (matavfall) og utvalde typar plast-avfall. Oppdraget skal leverast hausten 2018.Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget påeigna måte.


Reinsing av flygeoske


«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om ren-sing av flyveaske og komme til Stortinget meddette på egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeideen plan for å avgrense mengda farleg avfall jf. ved-tak nr. 497 av 12. april 2018. Oppdraget skal leve-rast våren 2019. Vidare oppfølging av oppmo-dingsvedtak nr. 487 må sjåast i samanheng medMiljødirektoratets svar på oppdraget til vedtak497. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Forbod mot varer som inneheld PFAS


«Stortinget ber regjeringen arbeide for et forbudmot varer som inneholder PFAS i tråd med EUsregelverk.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XIII.

Klima- og miljødepartementet og Miljødirekto-ratet gjer ein målretta innsats for å redusere bru-ken av perfluorerte stoff (PFAS-er) i forbrukar-produkt. Det er fleire PFAS-er som allereie er for-bodne eller som er i prosess til å bli forbodne iEU. Norge arbeider aktivt både i EU og globaltmed å avgrense spreiing av PFAS-er. Miljødirekto-ratet har utarbeidd ein tiltaksplan for å skaffe framkunnskap, syte for tiltak, delta aktivt i internasjo-nalt inkludert europeisk arbeid og formidle infor-masjon om PFAS-er. Regjeringa ser oppmodings-vedtaket som følgt opp.

Matkastelov


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til enmatkastelov som omfatter næringsmiddelindus-trien og matvarebransjen. Loven bør omfattepåbud om å donere all spiselig overskuddsmat til

veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samtpåbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet tilmatsvinn og reduksjon av matsvinn.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XV.

Departementet arbeider med saka. Regjeringavil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Fosforgjenvinning


«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler ogtiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning iNorge.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XVI.

Departementet arbeider med saka. Regjeringavil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppsamling av gummigranulat frå eksisterande og nye kunstgrasbaner


«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverksom sikrer at ef fektivt utstyr for oppsamling avgummigranulat fra eksisterende og nye kunst-gressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar2019.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIII.

Klima- og miljødepartementet tar sikte på åinnføre reglar om etablering og drift av kunstgras-baner. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Revidert strategi mot marin plastforsøpling og spreiing av mikroplast


«Stortinget ber regjeringen revidere strategi motmarin plastforsøpling og spredning av mikro-plast innen 2020.»


Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIV.

Ei revidering vil omfatte både igangsette ognye tiltak. Departementet vil setje i gang dettearbeidet slik at revidert strategi mot marin forsøp-ling og spreiing av mikroplast ligg føre innan2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjo-nal strategi for en sirkulær økonomi.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXVII.

Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtaknr. 503 av 12. april 2018, «Handlingsplan for krets-løpsøkonomi». Regjeringa vil komme tilbake tilStortinget på eigna måte.

Forbetringar av avfallsstatistikken m.m.


«Stortinget ber regjeringen utrede forbedringerav avfallsstatistikken og vurdere om det er behovfor å utarbeide et produsentregister for å tydelig-gjøre returselskapenes forpliktelser i etablerteprodusentansvar.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi.

Miljødirektoratet har eit utstrekt samarbeidmed Statistisk sentralbyrå (SSB) om avfallsstatis-tikken, og SSB arbeider kontinuerleg med forbe-tringar av denne statistikken. Miljødirektoratet vili arbeidet med nytt EE-register inkludere eit høvetil at det også kan nyttast for andre produsentan-svarsordningar. Regjeringa ser oppmodingsvedta-ket som følgt opp.

EØS-mål for gjenvinning av avfall frå byggog anleggsnæringa


«Stortinget ber regjeringen vurdere om vi nårEØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- oganleggsnæringen i 2020, og ev. utrede nødven-dige virkemidler, herunder vurdere en skjerpingav kravene til byggavfall i teknisk forskrift.»



Plan for å avgrense mengda farleg avfall


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan forå begrense mengden farlig avfall.»


Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeideen plan for å avgrense mengda farleg avfall. Opp-draget skal leverast våren 2019. Regjeringa seroppmodingsvedtaket som følgt opp.

Arbeide for å fase ut unødvendig bruk av eingongs-artiklar av plast


«Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfaseunødvendig bruk av engangsartikler av plast.»


Vedtaket er følgt opp gjennom at departemen-tet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdereulike verkemiddel for å redusere miljøkonse-kvensane av eingongsartiklar av plast, inkludertfor kva produkt/produktgrupper eit forbod motbruk av eingongsplast kan vere aktuelt. Direktora-tet skal ta omsyn til forslaget til direktiv frå EU-kommisjonen og den pågåande prosessen i EUrundt dette direktivet, og anna relevant arbeid på


området. Klima- og miljødepartementet har vidareinnleia ein dialog med næringslivet om eit meirforpliktande samarbeid for å redusere bruk avunødvendige eingongsartiklar av plast. Regjeringaser oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Ordning for å gjere det gratis å levere marint avfall


«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning forå gjøre det gratis å levere marint avfall i havn forfiskere og andre, basert på erfaringene fra pro-sjektet «Fishing for Litter».»


Miljødirektoratet har utarbeidd eit forslag tilsystem for innlevering av marint avfall i hamnutan meirkostnad. Den føreslåtte ordninga skal tavare på målsetjingane og intensjonane til «Fishingfor Litter». Forslaget er no til vurdering i departe-mentet. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket somfølgt opp.

Gi Sjøfartsdirektoratet i oppgåve å hindre og bekjempe marin forsøpling på havet


«Stortinget ber regjeringen om å gi Sjøfartsdirek-toratet i oppgave å forhindre og bekjempe marinforsøpling på havet.»


Sjøfartsdirektoratet har allereie slike oppgåvergjennom sitt ansvar for oppfølging av forbodetmot utslepp av avfall frå skip etter forskrift om mil-jøvis sikkerheit for skip og flyttbare innretningar,og for forureiningsforskrifta kapittel 20 om skipsine plikter i medhald av skipsavfallsdirektivet.Sjøfartsdirektoratet skal levere forslag til styrkatiltak mot marin forsøpling frå skip nasjonalt oginternasjonalt hausten 2018 til Klima- og miljø-departementet som vil følgje opp forslaget. Regje-ringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Pålegg om utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall


«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunerog næringsaktører utsortering og materialgjen-vinning av plast- og matavfall i tråd med anbefa-lingene fra Miljødirektoratet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket errepresentantforslag frå stortingsrepresentant UneAina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøko-nomi gjennom gjenvinning av avfall for nærings-aktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018)og Innst. 129 S (2017–2018).

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utgreiekrav til utsortering og materialgjenvinning av våt-organisk avfall (matavfall) og utvalde typar plast-avfall. Oppdraget skal leverast hausten 2018. Stor-tinget vil bli orientert på eigna måte.

Handlingsplan for kretsløpsøkonomi


«Stortinget ber regjeringen lage en forpliktendehandlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindreressurssløsing i alle deler av samfunnet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket errepresentantforslag frå stortingsrepresentant UneAina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøko-nomi gjennom gjenvinning av avfall for nærings-aktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018)og Innst. 129 S (2017–2018).

Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtaknr. 493 av 12. april 2018, «Nasjonal strategi for eisirkulær økonomi». Stortinget vil bli orientert påeigna måte.

Heilskapleg plan for Oslofjorden


«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetligplan for Oslofjorden – med mål om at fjordenskal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktigenaturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og iva-reta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket errepresentantforslag frå stortingsrepresentantaneOla Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q. Rajaom ein heilskapleg forvaltningsplan for Oslofjor-


den, jf. Dok. 8:51 S (2017–2018) og Innst. 203 S(2017–2018).

Klima og miljødepartementet har satt igangarbeidet med ein handlingsplan. Regjeringa vilkomme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Utgreie strengare krav til svartvass- og gråvassut-slepp frå cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere kravtil svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruise-skip.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid, represen-tantforslag frå stortingsrepresentantane AudunLysbakken, Lars Haltbrekken, Kari ElisabethKaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnesom å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliketom å kutte norske klimagassutslepp fram mot2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S(2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartalVIII.

Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utgreiekrav til utslepp av kloakk frå skip langs kystennord og vest for Lindesnes. Regjeringa vil kommetilbake til Stortinget på eigna måte.

Utvikle vidare programmet for grøn skipsfart


«Stortinget ber regjeringen videreutvikle pro-grammet for grønn skipsfart til å omfatte nullut-slipps- og hybridkonsepter for ulike fartøykatego-rier innen 2030.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid, represen-tantforslag frå stortingsrepresentantane AudunLysbakken, Lars Haltbrekken, Kari ElisabethKaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnesom å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliketom å kutte norske klimagassutslepp fram mot2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S(2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartalXI.

Regjeringa vil utvikle vidare arbeidet medgrøn skipsfart til å omfatte nullutslepps- oghybridkonsept innanfor ulike fartøyskategoriar

innan 2030, og mellom anna følgje opp med eineigen handlingsplan for grøn skipsfart. Sjå òg opp-modingsvedtak nr. 21, 18. oktober 2016 «Verke-middel for utvikling av fleire låg- og nullutsleppsløy-singar for skip» og nr. 57, 1. desember 2015, «Til-tak for auka bruk av låg- og nullutsleppsteknologi inærskipsfarten». Regjeringa vil komme tilbake tilStortinget på eigna måte.

Handlingsplan for utbygging av biogass i Noreg


«Stortinget ber regjeringen vurdere en hand-lingsplan for utbygging av biogass i Norge.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld.St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norskomstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S(2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima-og miljødepartementet. Regjeringa vil komme til-bake til Stortinget på eigna måte.

Bransjenorm for biogass


«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et sam-arbeid med biogassbransjen om å etablere enbransjenorm for biogass for å dokumentere kli-manytten av norsk biogass og til bruk for Miljødi-rektoratet i rapporteringen av biodrivstoff.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St.41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norskomstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S(2017–2018).


Kutt i klimagassutslepp – sektorvise ambisjonar


«Stortinget ber regjeringen legge frem sektorviseambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St.41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norskomstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S(2017–2018).



Implementere krav og reguleringar til utslepp frå cruiseskip og annan skipstrafikk i turistfjordar m.m.


«Stortinget ber regjeringen implementere kravog reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annenskipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede vir-kemidler for å sørge for innfasing av lav- og nul-lutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030,herunder innføre krav om nullutslipp fra turist-skip- og ferger i verdensarvfjordene så snart deter teknisk gjennomførbart, og senest innen2026.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid, represen-tantforslag frå stortingsrepresentantane AudunLysbakken, Lars Haltbrekken, Kari ElisabethKaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnesom å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliketom å kutte norske klimagassutslepp fram mot2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S(2017–2018).

Sjøfartsdirektoratet har sendt på offentleghøyring eit forslag til forskrift om endring av for-skrift om miljømessig sikkerhet for skip og flytt-bare innretninger. Regjeringa vil komme tilbaketil Stortinget på eigna måte.

Nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar


«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utredeet nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger,og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erMeld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid, represen-tantforslag frå stortingsrepresentantane AudunLysbakken, Lars Haltbrekken, Kari ElisabethKaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnesom å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliketom å kutte norske klimagassutslepp fram mot2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S(2017–2018).

Miljødirektoratet skal vurdere ulike verkemid-del for å redusere miljøkonsekvensane av ein-

gongsartiklar av plast, inkludert for kva produkt/produktgrupper eit forbod mot bruk av eingongs-plast kan vere aktuelt. I lys av tilrådingane direkto-ratet kjem med vil departementet vurdere vidarebehov for utgreiing av eit nasjonalt forbod mot salav heliumballongar. Stortinget vil bli orientert påeigna måte.

Biogass i drivstoffhierarkiet

Vedtak nr. 758, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen klargjøre drivstoffhie-rarkiet slik at biogassbilers klimanytte fremstillespå riktig måte. Stortinget ber regjeringen påegnet måte komme tilbake til Stortinget meddenne klargjøringen.»



Dekningsplikta når gardbrukarar blir pålagt under-søkingar

Vedtak nr. 764, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stor-tingsmeldingen om kulturminnefeltet foreta engjennomgang av dekningsplikten når gårdbru-kere blir pålagt undersøkelser etter kulturminne-loven §§ 9 og 10, og vurdere å innlemme «utvi-delser og nybygg av driftsbygninger på alminne-lige gårdsbruk» i bestemmelsen for «mindre,private tiltak».»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket errepresentantforslag frå stortingsrepresentantaneSteinar Reiten og Olaug V. Bollestad om gjennom-gang av grenseoppgangen mellom «mindre» og«større» tiltak i kulturminnelova §§ 9 og 10 (Innst.306 S (2017–2018)). I dette forslaget blei detfremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom-gang av dekningsplikten når gårdbrukere blirpålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9og 10, og sørge for at utvidelser og nybygg av drifts-bygninger på alminnelige gårdsbruk faller innunder bestemmelser for ‘mindre, private tiltak’.Gjennomgangen legges frem for Stortinget på egnetmåte.»

Regjeringa vil komme tilbake i samband medny stortingsmelding om kulturminnepolitikken,


med ein gjennomgang av dekningsplikta i kultur-minnelova i samband med arkeologiske undersø-kingar. Det vil i stortingsmeldinga òg bli vurdert åinnlemme «utvidelser og nybygg av driftsbygnin-ger på alminnelige gårdsbruk».

Oppmjuking i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark

Vedtak nr. 815, 1. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta oppmykningeri forskriftene til lov om motorferdsel i utmarksom gjør det mulig for kommunene å gi dispensa-sjoner for bruk av elmotor med begrenset ef fektpå vann under 2 kvadratkilometer. Dispensasjonbør bare kunne gis etter at kommunene har vur-dert om det er forsvarlig ut fra hensynet til van-net som levested for viltarter og fugler, herundersærskilt legge vekt på hensynet til hekkeområder.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Dok 8:77 S(2017–2018), jf. Innst. 325 S (2017–2018). Det erteke sikte på at endringar i regelverket blir sendepå høyring innan utgangen av 2018.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget.

Planlagte endringar i vassforvaltninga/vassforskrifta blir stilt i ro


«Stortinget ber regjeringen om å stille sine plan-lagte endringer i vannforvaltningen/ vannfor-skriften i bero slik at dette kan sees i sammen-heng med samlet sak om oppgaver til de nye fyl-keskommunene.»


Regjeringa har vedteke ikkje å gjere endringari organiseringa av vassforvaltningsarbeidet ettervassforskrifta no. Saka blir nærare omtalt i mel-ding til Stortinget om regionreforma/oppfølgingav Hagen-utvalets forslag.

Stortingssesjon (2016–2017)

Omsetningskrav for bruk av berekraftig drivstoff i skipsfart

Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016

«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetnings-krav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i driv-stoffet for skipsfarten.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket errepresentantforslag frå stortingsrepresentantanePål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, TerjeBreivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S(2015–16) og Innst. 22 S (2015–2016) frå energi-og miljøkomiteen.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødi-rektoratet og Sjøfartsdirektoratet i oppdrag ågreie ut høve til og konsekvensar av innføring aveit omsetningskrav for berekraftig biodrivstoff iskipsfart. Direktorata vil i første omgang utar-beide eit teknisk kunnskapsgrunnlag der tek-niske, økonomiske, juridiske, strukturelle ogklimamessige konsekvensar av eit eventueltomsetningskrav blir vurderte. Kunnskapsgrunn-laget er venta ferdigstilt i løpet av hausten 2018.Regjeringa vil seinare vurdere å be direktoratautarbeide eit høyringsnotat og utkast til forskriftom omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart.Regjeringa vil på eigna måte komme tilbake tilStortinget.

Verkemiddel for utvikling av fleire låg- og nullut-sleppsløysingar for skip


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget på egnet måte med virkemidler somkan stimulere til å øke ordremengden og bidra tilutvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger forskip, og om hvordan dette vil bidra til å nå mål-settingen for 2030 om å redusere klimagassut-slippene med minst 40 pst.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket errepresentantforslag frå stortingsrepresentantanePål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Brei-vik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015–16) og Innst. 22 S (2015–2016).

Oppfølginga er tidlegare omtalt i Prop. 1 S(2017–2018) for Klima- og miljødepartementet.Oppfølginga av vedtaket må vidare sjåast i saman-heng med oppfølginga av oppmodingsvedtak nr.57, 1. desember 2015, og oppmodingsvedtak nr.664, 3. mai 2018. Miljøvennleg skipsfart er eit prio-ritert innsatsområde i regjeringas klimapolitikk.Ulike støtteordningar og bruk av miljøkrav ioffentlige anskaffelser har bidratt til auka ordre-mengde og utvikling av fleire låg- og nullutslepps-løysingar i ferjesektoren. Arbeidet med verkemid-del for utvikling av låg- og nullutsleppsløysingarfor skip må sjåast i samanheng med arbeidet medå oppfylle Noregs utsleppsforplikting i 2030 underParisavtala. Regjeringen vil utvikle vidare arbeidet


med grønn skipsfart til å omfatte nullutslipps- oghybridkonsepter innanfor ulike fartøyskategoriarinnan 2030, og mellom anna følgje opp med eineigen handlingsplan for grønn skipsfart. Regje-ringa vil komme tilbake til Stortinget på eignamåte.

Handlingsplan med sikte på å styrkje det samla friluftslivsarbeidet og friluftslivet si rolle i folkehelse-arbeidet


«Stortinget ber regjeringen legge fram en hand-lingsplan med sikte på å styrke det samlede fri-luftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelse-arbeidet. Det forutsettes at arbeidet med hand-lingsplanen skjer i nært samarbeid med desentrale friluftslivsorganisasjonene.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 18(2015–2016), jf. Innst. 26 S (2016–2017) om Fri-luftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet.

Regjeringa la fram handlingsplanen 24. juli2018. Planen er utarbeidd i nært samarbeid medfriluftslivsorganisasjonane. Handlingsplanen kon-kretiserer oppfølging av tiltakspunkta og førin-gane i stortingsmeldinga om friluftsliv frå 2016.Planen inneheld òg ei rekkje nye tiltak for å styr-kje friluftslivsarbeidet. Regjeringa ser på oppmo-dingsvedtaket som følgt opp.

Utviding av skjergardstenesta der det er lokale initi-ativ


«Stortinget ber regjeringen arbeide for en utvi-delse av Skjærgårdstjenesten der det er lokale ini-tiativ og en forpliktende lokal medfinansiering.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 18(2015–2016), jf. Innst. 26 S (2016–2017) om Fri-luftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet.

Sommaren 2018 vart det etablert ei ny eining avSkjergardstenesta i Møre og Romsdal. Det blir ògvurdert behov for Skjergardsteneste i andreområde. Miljødirektoratet følgjer desse prosessane.Det er blant anna viktig at Stortingets føring om eiforpliktande lokal medfinansiering er på plass før eioverføring av statlege midlar kan skje. Regjeringaser på oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Opptrappingsplan for biodrivstoff til vegtrafikk

Vedtak nr. 108, punkt 5, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen trappe opp omset-ningskravet for biodrivstoff til veitrafikk og del-kravet om avansert biodrivstoff i årene 2017–2020. Delkravet om avansert biodrivstoff settestil 2,5 pst. fra 1. oktober 2017, 3,5 pst. i 2018,4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i 2020. Det generelleomsetningskravet trappes opp i takt med dette til20 pst. Opptrappingsplanen forskriftsfestes.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erMeld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017)og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst.2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 ogforslaget til statsbudsjett for 2016. Vedtaket vartfatta som følgje av laust forslag nr. 100 fremja fråsalen.

Regjeringa opplyste i Prop. 1 S (2017–2018)for Klima- og miljødepartementet, s. 144, at vedta-ket var følgt opp for den delen som gjeld 1. okto-ber 2017 og 1. januar 2018. Komiteen hadde iInnst. 9 S (2017–2018) ikkje kommentert dette.Regjeringa har følgt opp den delen av vedtaketsom gjeld 1. januar 2019 og 1. januar 2020 gjen-nom å sende dei naudsynte forskriftsendringanepå høyring sommaren 2017 og å fastsetje nivåa påomsetningskravet i forskrift mai 2018. Regjeringaser på oppmodingsvedtaket som følgt opp.

CO2-nøytralt syntetisk drivstoff


«Stortinget ber regjeringen utrede klimapotensialetved CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og vurdere omdet er hensiktsmessig med endringer som kan værenødvendig for å sikre teknologinøytral markeds- ogvirkemiddelbehandling for CO2-nøytralt syntetiskdrivstoff og andre klimavennlige alternativer.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erMeld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017)og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S(2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forsla-get til statsbudsjett for 2016.

Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom å giMiljødirektoratet i oppdrag å utgreie klimapoten-sialet ved CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og vur-dere om det er føremålstenleg med endringarsom kan vere naudsynte for å sikre teknologinøy-tral marknads- og verkemiddelhandtering forCO2-nøytralt syntetisk drivstoff og andre klima-


vennlege alternativ gjennom tildelingsbrevet for2017. Det er føremålstenleg å ta omsyn til denvidare regelverksutforminga i EU på dette områ-det. Utgreiinga er venta ferdigstilt i løpet av haus-ten 2018. Regjeringa vil komme tilbake til Stortin-get på eigna måte.

E10 som ny bransjestandard for bensin


«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 inn-føre E10 som en bransjestandard for bensin.Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettetfor 2018 med en konkret plan for arbeidet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erMeld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017)og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S(2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forsla-get til statsbudsjett for 2016.

Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom åpresentere ein konkret plan for korleis den ser forseg å innføre E10 som ny bransjestandard for ben-sin i Prop. 1 S (2017–2018) s. 145–146. Komiteenhar i Innst. 9 S (2017–2018) ikkje kommentertdette. Regjeringa har gitt Miljødirektoratet i opp-drag å utforme konsekvensvurdering og utkast tilendringsforskrift for å følgje opp vedtaket gjen-nom tildelingsbrevet for 2017. Regjeringa teksikte på å sende dei naudsynte forskrift-sendringane på høyring i løpet av 2018.

Ordning for å sikre at importerte bilar er omfatta av dei lovpålagte returordningane


«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning forå sikre at alle som importerer biler til landet,omfattes av de lovpålagte returordningene ogbidrar til finansieringen av disse.»

Dokumenta som ligg til grunn er Prop. 1 LS(2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 3S (2016–2017) om skatter, avgifter og toll 2017.

Departementet arbeider med dette. Stortingetvil bli orientert på eigna måte.

Gratis levering av marint avfall

Vedtak nr. 529, 28. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvor-dan gratis levering av marint avfall bør organi-seres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av innstil-ling frå energiog miljøkomiteen Innst. 213 S(2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016–2017), innstil-linga si tilråding romartal I.

I strategien mot marin plastforsøpling ogspreiing av mikroplast i Meld. St. 45 (2016–2017)Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi går det fram at regjeringa vil utgreie ei ord-ning for å gjere det gratis å levere marint avfall ihamn for fiskarar og andre, basert på erfaringanefrå prosjektet «Fishing for litter». Miljødirektora-tet har utarbeidd eit forslag til system for innleve-ring av marint avfall i hamn utan meirkostnad.Den foreslåtte ordninga skal ivareta målsetjinganeog intensjonane til Fishing for Litter. Forslaget erno til vurdering i departementet. Vi viser til atregjeringa har lagt opp til samme prosess som foroppmodningsvedtak nr. 499 av 12. april 2018 ogser det som følgt opp.

Endring av forureiningslova, gebyr for forsøpling

Vedtak nr. 530, 28. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak omendring av forurensningsloven, slik at kommu-nene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyreri forsøplingssaker.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok.8:31 S (2016–2017), jf. Innst. 213 S (2016–2017),innstillinga si tilråding romartal III.

Regjeringa vil gi kommunar høve til å påleggemellom anna overtredelsesgebyr. Lovforslagethar vært på høyring og departementet arbeidermed saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stor-tinget på eigna måte.

Fagleg gjennomgang av den norske delbestanden av ulv


«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjen-nomgang av den norske delbestanden av ulv.»


Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Prop.63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S (2016–2017), jf.Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulvm.m.), jf. innstillinga romartal III.

Miljødirektoratet vil i løpet av 2019 gjere einfagleg gjennomgang. Stortinget vil bli orientert påeigna måte.

Plan for vedlikehaldsetterslepet på kulturminne

Vedtak nr. 722, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fremen plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdset-terslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 19(2016–2017), Innst. 324 S (2016–2017), OpplevNorge – unikt og eventyrlig.

Plan for å løyse vedlikehaldsetterslepet på kul-turminne blir presentert i ei eiga melding til Stor-tinget. Regjeringa tek sikte på å leggje fram mel-dinga våren 2020. Forslag til nye nasjonale målblir lagt fram som ein del av meldinga.

Teknisk berekningsutval på klimafeltet


«Stortinget ber regjeringen opprette et tekniskberegningsutvalg på klimafeltet. Arbeidet i dettekniske beregningsutvalget skal ledes av Miljødi-rektoratet.»

Dokumenta som ligger til grunn for vedtaket erProp. 77 L (2016–2017) og Innst. 329 S (2016–2017) om Lov om klimamål (klimalova).

Utvalet vart oppretta 15. juni 2018 og harstarta arbeidet sitt. Utvalet skal gje råd om metodefor å berekne klimaeffekt av budsjett og for tiltaks-og verkemiddelanalyse. Regjeringa ser oppmo-dingsvedtaket som følgt opp.

Berekraftskrav for alt biodrivstoff


«Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjen-nomføre prosess med ESA for å avklare om det errom for Norge til å gjøre gjeldende EUs bære-kraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes iNorge, eventuelt endringer som kan gjøres fraNorges side med sikte på å gjøre EUs bære-kraftskrav gjeldende for alt biodrivstoff somomsettes i Norge så raskt som mulig.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket errepresentantforslag frå stortingsrepresentantaneHeikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Tor-geir Knag Fylkesnes, jf. Dok. 8:69 S (2016–2017)og Innst. 133 S (2016–2017).

Regjeringa har teke kontakt med ESA, og vur-derer i lys av ESA si tilbakemelding at norskemyndigheiter ikkje kan gjere EU sine bere-kraftskrav gjeldande for alt biodrivstoff som bliromsett i Noreg. Regjeringa si oppfølging av detteoppmodingsvedtaket er omtalt i KLDs Prop. 1 S(2018–2019) del II Programkategori 12.20. Regje-ringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Bransjeavtale eller liknande, om at alt sal av biodrivstoff skal vere palmeoljefritt


«Stortinget ber regjeringen undersøke om denylige løfter fra bensinbransjen og positiveuttalelser fra de største bensinstasjonskjedenekan videreutvikles til en bransjeavtale eller lik-nende, om at alt salg av biodrivstoff skal værepalmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUsminstekrav.»


Regjeringa meiner at det på grunn av våreinternasjonale forpliktelsar gjennom EØS ogWTO-avtalene ikkje er rom for at norske myndig-heiter tek initiativ til ei slik bransjeavtale. Regje-ringa har følgt opp oppmodingsvedtaket gjennommøter med drivstoffbransjen. Regjeringa si oppføl-ging av dette oppmodingsvedtaket er omtalt iKLDs Prop. 1 S (2018–2019) del II Programkate-gori 12.20. Regjeringa ser oppmodingsvedtaketsom følgt opp.

Verkemiddel for å fremje bruk av avansert bere-kraftig biodrivstoff


«Stortinget ber regjeringen vurdere handlings-rommet for ulike virkemidler, herunder avgifterog regelverk, for å fremme bruk av avansertbærekraftig biodrivstoff, og komme tilbake tilStortinget i egnet form.»



Regjeringa viser til at det pågår eit arbeid for åkartlegge tilgangen på avansert biodrivstoff, medsiktemål om å auke delkravet til slikt biodrivstoff iframtida. Regjeringa vil fram mot 2020-budsjettetarbeide vidare med spørsmålet om å innføre veg-bruksavgift på biodrivstoff utanfor omsetnings-kravet jf. oppmodingsvedtak 1104 som er fordelttil Finansministeren. Regjeringa si oppfølging avdette oppmodingsvedtaket er omtalt i KLDs Prop.1 S (2018–2019) del II Programkategori 12.20.Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgtopp.

Forbod mot palmeolje i offentlege kjøp


«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift tillov om offentlige anskaffelser stille krav om atdet ikke skal benyttes biodrivstoffbasert på palme-olje eller biprodukter av palmeolje. Forskriftsend-ringen skal tre i kraft så snart som mulig.»


Regjeringa vil følgje opp vedtaket gjennom åstyrke Direktoratet for forvaltning og IKT si rett-leiing opp mot oppdragsgivarar som ønskjer åunngå palmeolje i det enkelte kjøp. Regjeringa sioppfølging av vedtaket er omtalt i KLDs Prop. 1 S(2018–2019) del II Programkategori 12.20. Regje-ringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Leggje fram heilskapleg nasjonal plan for marine verneområde


«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbei-det med en helhetlig nasjonal plan for marineverneområder og prioritere områdene som erdefinert som særlig verdifulle og sårbare (SVO)i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen leggefram en egen sak om dette senest i 2020.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017),

om oppdatering av forvaltningsplanen for Norske-havet, innstillinga si tilråding romartal I.

Klima- og miljødepartementet har sett i gangarbeidet med å utarbeide ein plan for det vidarearbeidet med marint vern. Sjå òg omtale av oppføl-ging av Stortingets vedtak nr. 668, 23. mai 2016.Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget påeigna måte.

Ikkje iverksetje petroleumsverksemd i Froan/Sula-revet og Iverryggen

Vedtak nr. 908. 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen ikke iverksette petro-leumsvirksomhet, inkludert leting og seismikk-skyting i Froan/Sularevet og Iverryggen, frem tilen helhetlig marin verneplan for alle norske hav-områder er lagt frem for Stortinget.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017),om oppdatering av forvaltningsplanen for Norske-havet, innstillinga si tilråding romartal III.

Regjeringa følgjer opp oppmodingsvedtaket,og vil ikkje setje i verk petroleumsverksemd,inkludert leiting og seismikkskyting i Froan/Sula-revet og Iverryggen, fram til ein heilskaplegmarin verneplan for alle dei norske havområda erlagt fram for Stortinget.

Leggje fram fagleg oppdatert avgrensing av heile iskantsona inkludert «Vesterisen»


«Stortinget ber regjeringen i forbindelse medrevideringen av forvaltningsplanen for Barents-havet og havområdene utenfor Lofoten legge fremen faglig oppdatert avgrensing av hele iskant-sonen inkludert «Vesterisen», basert på best til-gjengelig vitenskapelig kunnskap. I påvente avdette videreføres definisjonen av dette området ogrammene for aktivitet som ble fastsatt i den i daggjeldende forvaltningsplan for Norskehavet(St.meld. nr. 37 (2008–2009)).»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017),om oppdatering av forvaltningsplanen for Norske-havet, innstillinga si tilråding romartal IV.

Neste oppdatering av iskanten som eit særskiltverdifullt og sårbart område vil skje i sambandmed revideringa av forvaltingsplanen for Barents-havet–Lofoten i 2020. Som ein del av det faglege


grunnlaget for denne revideringa vil det også bligjort ein gjennomgang av definisjonen som ligg tilgrunn for berekninga av iskanten. Oppmodings-vedtaket vil bli følgt opp ved at arbeidet omfattarheile iskantsona inkludert Vesterisen.

Eventuell ny definisjon av iskanten i revidering av forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten

Vedtak nr. 910,14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eneventuell ny definisjon av iskanten skal skje medutgangspunkt i en helhetlig revidering av forvalt-ningsplanen for Barentshavet og havområdeneutenfor Lofoten.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017),om oppdatering av forvaltningsplanen for Norske-havet, innstillinga si tilråding romartal V.

Neste oppdatering av iskanten som eit særskiltverdifullt og sårbart område vil skje i sambandmed revideringa av forvaltingsplanen for Barents-havet–Lofoten i 2020. Som ein del av det faglegegrunnlaget for denne revideringa vil det også bligjort ein gjennomgang av definisjonen som ligg tilgrunn for berekninga av iskanten.

Forslag til tiltak og verkemiddel for overvass-problematikk


«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefa-lingene fra overvannsutvalget (NOU 2015:16),og komme tilbake til Stortinget på egnet måtemed forslag til tiltak og virkemidler for overvann-sproblematikk, inkludert en vurdering av enegen sektorlov for vann- og avløp.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok.8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017),jf. innstillinga si tilråding romartal I.

Regjeringa arbeider med å gjennomgå tilrådin-gane frå overvassutvalet (NOU 2015:16). Det erføreslått ein pakke av verkemiddel som må sjåast isamanheng og som til saman vil medverke til åoppnå måla om å førebyggje skade på busetnad,infrastruktur, helse og miljø. Lovendringaneutgreiast med sikte på framlegg for Stortingetinnan våren 2020.

Tilrettelegging for mottak av husdyrgjødsel


«Stortinget ber regjeringen om at det ved byggingav industrielle anlegg for produksjon av biogassbasert på matavfall også legges til rette for mot-tak av husdyrgjødsel.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erProp. 141 S (2016–2017) og Innst. 445 S (2016–2017) om endringer i statsbudsjettet 2017 underLandbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjø-ret 2017 m.m.).

Oppfølginga er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018)for Klima- og miljødepartementet, s. 151 og Meld.St. 7 (2017–2018). Miljødirektoratet har i trådmed tildelingsbrevet for 2017 greidd ut tiltak ogeventuelt nye verkemiddel for biogass og biogjød-sel. Vedtaket må vurderast i samanheng med ved-tak nr. 483, 12. april 2018. Komiteen har i Innst.9 S (2017–2018) og Innst. 275 S (2017–2018) ikkjekommentert departementets oppfølging av vedtaknr. 961, 16. juni 2017. Klima- og miljødepartemen-tet vil i samråd med aktuelle departement vurderekorleis vedtaka best kan følgjast opp, og vilkomme tilbake til Stortinget på eigna måte omdette venteleg i samband med statsbudsjettet for2020.

Fossilfrie anleggsprosjekt


«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossil-frie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomfø-res og hva konsekvensen av dette vil være.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erMeld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.

Vedtaket er sett i samanheng med oppmo-dingsvedtak 108 nr. 16 om å utarbeide ein hand-lingsplan for fossilfrie byggjeplassar/anleggs-plassar innan transportsektoren, som er underbehandling i Samferdselsdepartementet. Vedtaketer òg sett i samanheng med oppfølginga av regje-ringa vil-punkt i Meld. St. 41 (2016–2017) Kli-mastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisksamarbeid om å utgreie høvet til å redusere bru-ken av mineralolje til oppvarming og byg-ningstørke ved byggje- og anleggsplassar. Oppføl-ging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018)for Klima- og miljødepartementet, s. 151. Der gårdet fram at regjeringa er i gang med å greie ut


høvet til reduksjon av bruk av mineralolje til opp-varming og bygningstørke ved byggje- oganleggsplassar. Miljødirektoratet har på oppdragfrå Klima- og miljødepartementet nå greidd utbruken av mineralolje til oppvarming og byggtørkpå byggje- og anleggsplasser. Dette arbeidet skalsjåast i samanheng med oppmodingsvedtak nr.108, punkt 16 (2016–2017), og oppmodingsvedtak1105 av 21. juni 2017, om å greie fossilfrie anleggs-prosjekt. Regjeringa vil komme tilbake til Stortin-get på eigna måte når arbeidet er ferdig.

Stortingssesjon (2015–2016)

Tiltak for auka bruk av låg- og nullutsleppsteknologi i nærskipsfarten


«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag tiltiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologii nærskipsfarten, og komme tilbake til Stortingetmed dette.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok.8:126 S (2014–2015), jf. Innst. 78 S (2015–2016),innstillinga si tilråding romartal VI.

Oppfølginga er tidlegare omtalt i Prop. 1 S(2017–2018) for Klima- og miljødepartementet.Oppfølginga av vedtaket må vidare sjåast i saman-heng med oppfølginga av oppmodingsvedtak nr.21, 18. oktober 2016, og oppmodingsvedtak nr.664, 3. mai 2018. Miljøvennleg skipsfart er eit prio-ritert innsatsområde i regjeringas klimapolitikk.For å stimulere til auka bruk av låg- og nullut-sleppsløysingar i skipsfartens bygging av nye,grøne skip har regjeringa etablert støtteordningarfor utvikling av låg- og nullutsleppsløysingar i inn-anriks skipsfart og kondemnering av gamle, foru-reinande skip, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017)og Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- ogutredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016.

Arbeidet med verkemiddel for utvikling av låg-og nullutsleppsløysingar for skip må vidare sjåast isamanheng med arbeidet med å oppfylle Noregsutsleppsforplikting i 2030 under Parisavtala.Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget påeigna måte.

Leggje fram plan for marine verneområde

Vedtak nr. 668, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan formarine verneområder og komme tilbake til Stor-tinget med en sak om dette.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 14 (2015–2016 , jf. Innst. 294 S (2015–2016)om Natur for livet – Norsk handlingsplan fornaturmangfald, jf. innstillinga romartal II.

Regjeringas oppfølging av Stortingets vedtaker omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdateringav forvaltingsplanen for Norskehavet, side 82:

«Det er satt i gang arbeid med en plan for detvidere arbeidet med marine verneområder. Detvil som del av planen for det videre arbeidet medmarine verneområder gjennomføres en evalue-ring av status for arbeidet med vern og beskyttelseav marine områder, og identifisering av viderebehov for vern og beskyttelse med bakgrunn inasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngåi grunnlaget for det videre arbeidet med marintvern i territorialfarvannet og bevaring avmarine områder utenfor territorialgrensen. Detvil i forvaltningen av havområdene løpende vur-deres på grunnlag av tilgjengelig kunnskap omdet er behov for nye tiltak for å bevare marinenaturverdier.»


Klargjering av kva som er god tilstand og kva areal som er å rekne som forringa økosystem

Vedtak nr. 669, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som ergod tilstand og hvilke arealer som er å regne somforringede økosystemer, og trappe opp arbeidetmed å bedre tilstanden i økosystemene, med siktepå at 15 pst. av de forringede økosystemene skalvære restaurert innen 2025.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016),om Natur for livet – Norsk handlingsplan fornaturmangfald, innstillingas romartal III.

Klima- og miljødepartementet oppretta i 2016Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådet er no fer-dig med sitt arbeid og har utarbeidd forslag til


naturvitskapelege indikatorar og kriterium for kvasom er god tilstand i norske økosystem. Klima- ogmiljødepartementet gjennomfører no naudsyntvidareutvikling og utprøving av fagsystemet slik atdet kan bli klart til bruk i forvaltninga frå og med2020.

Vurdering av om mål om restaurering er nåddmå basere seg på ei avklaring av kva som er reknasom forringa økosystem, og kven som er eigna foreventuell restaurering. Spørsmålet om kva som ersett på som forringa økosystem, og omfanget avdette, vil bli sett i samanheng med arbeidet med åklargjere kva som er god tilstand i økosystemafram mot 2020. Klima- og miljødepartementet vilpå dette grunnlaget prioritere aktuelle restau-reringstiltak med sikte at 15 pst. av dei forringaøkosystema er restaurerte innan 2025. Stortingetvil bli orientert på eigna måte.

Kvalitetsnormer for økosystem som del av utviklinga av nye forvaltningsmål

Vedtak nr. 670, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnor-mer for økosystemer som en del av utviklingen avnye forvaltningsmål.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016),om Natur for livet – Norsk handlingsplan fornaturmangfald, jf. innstillingas romartal IV.

Med utgangspunkt i Ekspertrådet for økologisktilstand sitt forslag til klargjering av kva som ergod økologisk tilstand, skal det fastsetjast forval-tingsmål for økosystema. Forvaltingsmåla vil verebaserte på det faglege ekspertgrunnlaget nemntover, på forvaltingsvise vurderingar og avvegingarog samfunnsøkonomiske vurderingar. Som del avdette arbeidet vil Klima- og miljødepartementetvurdere om, og eventuelt på kva måte, forvaltings-måla bør fastsetjast som kvalitetsnormer etternaturmangfaldlova §13. Stortinget vil bli orientertpå eigna måte.

Vedtak i sakene om nasjonalparkane Jomfruland, Raet og vurdere vernevedtaket knytt til Lofotodden

Vedtak nr. 671, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen så raskt som muligfatte vedtak i sakene om nasjonalparkene Jom-fruland, Raet, vurdere vernevedtaket knyttet tilLofotodden og varsle Stortinget om dette på egnetmåte.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016),om Natur for livet – Norsk handlingsplan fornaturmangfald, innstillingas romartal V.

Verneforslag for Jomfruland og Raet blei ved-tekne i statsråd i desember 2016, og verneforslagfor Lofotodden blei vedteke i statsråd i juni 2018.Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Revidere dei heilskaplege og økosystembaserte forvaltningsplanane for havområda våre

Vedtak nr. 672, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen revidere de helhetligeog økosystembaserte forvaltningsplanene for vårehavområder minimum hvert tolvte år, og oppda-tere dem hvert fjerde år.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016),om Natur for livet – Norsk handlingsplan fornaturmangfald, innstillingas romartal VII.

Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgtopp, jf. Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering avforvaltningsplanen for Norskehavet, side 94, derdet går fram at:

«Regjeringen vil: – Legge frem revideringer av dehelhetlige og økosystembaserte forvaltningspla-nene for havområdene minimum hvert tolvte år,og oppdatere dem hvert fjerde år.»

Handlingsplan for å betre situasjonen for sjøfuglar

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand-lingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. Ihandlingsplanen må det gjøres en vurdering avhvilke øvrige sjøfugler som bør få status som pri-oritert art.»

Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling avMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norskhandlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S(2015–2016), innstillingas romartal IX.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeideein handlingsplan for sjøfugl, der ulike verkemid-del og tiltak skal vurderast, inkludert bruken avstatus som prioritert art. Handlingsplanen skaletter planen bli ferdigstilt i løpet av 2019. Stortin-get vil bli orientert på eigna måte.


Vidareutvikling av dagens ordning med utvalte kulturlandskap

Vedtak nr. 676, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle dagensordning med utvalgte kulturlandskap med siktepå å øke antall områder frem mot 2020.»

Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling avMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norskhandlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S(2015–2016), jf. innstillinga romartal XII.

Regjeringa sitt mål er å ta vare på inntil 46område som utvalte kulturlandskap i jordbruketfram mot 2020. Finansiering av ordninga som i2018 totalt var på 29,8 mill. kroner er eit spleiselagmellom miljø- og landbrukssektoren. I 2019 blirdet løyvd ytterlegare 3 mill. kroner til utvalte kul-turlandskap over jordbruksavtala. Regjeringa harper i dag peikt ut 41 område der det blir sett i verkskjøtsels- og istandsetjingstiltak. Regjeringa ser påvedtaket som følgt opp.

Kvalitetsnorm for villrein

Vedtak nr. 677, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvali-tetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnormfor flere utvalgte arter.»

Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling avMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norskhandlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S(2015–2016), jf. innstillinga romartal XIII.

Miljødirektoratet har levert eit faggrunnlag ogforslag til miljøkvalitetsnorm for villrein som etterplanen skal sendast på høyring hausten 2018.Klima- og miljødepartementet tek sikte på å ha einmiljøkvalitetsnorm på plass i løpet av 2019.

Miljødirektoratet har levert ei fagleg vurde-ring av høvet til å kunne utvikle miljøkvalitetsnor-mer for fleire haustbare småviltarter – lirype, fjell-rype, hare, bever og skogshøns. Klima- og miljø-departementet vurderer framleis om det børutviklast miljøkvalitetsnormer for nokre av desseartene. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Styrking av arbeidet med økologisk grunnkart for Noreg

Vedtak nr. 678, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med etøkologisk grunnkart for Norge med naturtyper,arter og landskapstyper.»

Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling avMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norskhandlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S(2015–2016,) jf. innstillinga romartal XIV.

Klima- og miljødepartementet vil i 2019 førevidare og styrkje arbeidet med det økologiskegrunnkartet. Klima- og miljødepartementet harbedt Miljødirektoratet om å leie og koordinerearbeidet som skjer i nært samarbeid med Artsda-tabanken. Det er òg oppretta ei direktoratsgruppefor å sikre god sektorsamordning. Regjeringa vilorientere om status i arbeidet i dei årlege budsjett-proposisjonane.

Oppdatering av svartelista over framande skadelege organismar og raudlistene over truga arter og natur-typar

Vedtak nr. 679, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at svartelis-ten over fremmede skadelige organismer og rød-listene over truede arter og naturtyper oppdate-res fortløpende slik at alle artsgrupper og natur-typer gjennomgås hvert femte år.»

Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling avMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norskhandlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S(2015–2016), jf. innstillinga romartal XVI.

Artsdatabanken har ansvaret for å fastsetjeraudlistestatus for norske arter og naturtypar,publisere Nasjonale raudlister for arter og naturty-par og oppdatere desse, og å vurdere økologiskrisiko knytt til arter som ikkje høyrer naturlegheime i Noreg (framande arter) og å føre oversiktover slike arter som er påvist i Noreg. Frå og med2018 har Artsdatabanken gått bort frå å bruke«Svartelista» om enkelte framande arter. «Frem-medartlista» er det nye namnet som Artsdataban-ken vil bruke i sine risikovurderingar. Regjeringavil i styringsdokument for Artsdatabanken fastse-tje at slik oppdatering skal skje jamnleg, og slik atalle artsgrupper og naturtypar blir gjennomgåttkvart femte år. Regjeringa ser på vedtaket somfølgt opp.


Forbod mot mikroplast i kroppspleieprodukt

Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om fremme forslagmed sikte på å forby mikroplast i kroppspleie-produkter.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok.8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016),innstilling si tilråding romartal I.

I plaststrategien som EU-kommisjonen la frami januar 2018 vert det foreslått å regulere bruk avmikroplast i kosmetikk. EU sitt kjemikaliebyråskal utarbeide eit restriksjonsforslag og norskemiljømyndigheiter vil aktivt følgje dette arbeidet. Ilys av framdrifta i EU vil Regjeringa vurdere omdet er naudsynt med eit særskilt forbod i Noreg.Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Stimulere til auka bruk av trekol i prosessindustrien

Vedtak nr. 687, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt brukav trekull i ferrolegeringsindustrien gjennomrisikoavlastning og støtte til industriskalademonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjektfor norsk produksjon av trekull.»


Komiteen hadde følgende merknad i forbin-delse med behandlingen av Olje- og energidepar-tementets Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 9 S(2017–2018). «Anmodningsvedtaket anses av regje-ringen som fulgt opp. Komiteens flertall, medlem-mene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, visertil at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp i for-bindelse med inngåelse av ny styringsavtale medEnova. Flertallet vil minne om at selv om Enovahar mulighet til å støtte økt bruk av trekull i ferrole-geringsindustrien, så er ikke Enova pålagt av regje-ringen å stimulere til dette. Flertallet anser ikkeanmodningsvedtaket som oppfylt.»

Vedtaket er følgt opp gjennom styringsavtalamellom departementet og Enova for perioden2017 til 2020. Etter at den nye avtala trådde i kraft1. januar 2017 har Enova lansert nye program sommedverkar til utvikling av ny innovativ energi- ogklimateknologi. Enova har fire forskjellige pro-gram retta mot forskjellige stadium i teknologiut-

viklinga, frå demonstrasjons- og forprosjektfasentil fullskala implementering og marknadsintroduk-sjon. Programma legg til rette for å støtte innova-tive teknologiprosjekt innanfor alle dei største nor-ske industrigreinene.

Programtilbodet retta mot industrien styrkjerinnsatsen som tidlegare har medverka til realise-ring av Hydros pilot for aluminiumsproduksjon påKarmøy, TiZirs pilot for avansert smelteverkstek-nologi i Tyssedal, Glencores energieffektive elek-trolyseanlegg i Kristiansand, og Arbas demonstra-sjonsanlegg for produksjon av biokol i Follum.Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Lik jakttid i og utanfor ulvesona


«Stortinget ber regjeringen vurdere å tillate likjakttid i og utenfor ulvesonen.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 21 (2015–2016), jf. Innst. 330 S (2015–2016), jf.Ulv i norsk natur, innstillinga romartal V.

Regjeringa har motteke ei fagleg vurdering fråMiljødirektoratet om lik jakttid i og utanfor ulve-sona, som regjeringa vil følgje opp. Stortinget vilbli orientert på eigna måte.

Uavhengig utgreiing av det genetiske opphavet til ulvestamma i Noreg


«Stortinget ber regjeringen bestille en ny uavhen-gig utredning av den genetiske opprinnelsen tilulvestammen i Norge.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 21 (2015–2016), jf. Innst. 330 S (2015–2016), jf.Ulv i norsk natur, innstillinga romartal VI.

Miljødirektoratet har etter oppdrag frå Klima-og miljødepartementet sett i gang ein gjennom-gang av eksisterande studiar og kunnskap og nye,omfattande analysar av DNA-materiale av ulv somer samla inn, med mål om å undersøkje kvar ulveni Skandinavia kjem frå. Miljødirektoratet har ogsåsendt på anbod eit nytt prosjekt i den genetiskeutgreiinga av ulvestamma (fase 2), som i hovud-sak vil bestå av nye DNA-analysar av ulv. Dette ereit omfattande arbeid som vil ta fleire år. Regje-ringa ser på vedtaket som følgt opp.


Noregs forslag til forsterka mål – som utgangspunkt for prosessen for å oppnå Parisavtalas formål


«Stortinget ber regjeringen, før dialogen om økteambisjoner i 2018, komme til Stortinget med ensak om Norges forslag til forsterkede mål – somutgangspunkt for prosessen for å oppnå Paris-avtalens formål.»

Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling avproposisjonen til Stortinget om samtykke til ratifi-kasjon av Parisavtala (Innst. 407 S (2015–2016), jf.Prop. 115 S (2015–2016), innstillingas romartal I.

I Revidert nasjonalbudsjett 2018 Meld. St. 2(2017–2018) kom Regjeringen tilbake til Stortin-get om dette, se kap 3.6.3.

Regjeringen anser anmodningsvedtaket somutkvittert.

Parisavtala – Noregs endelege nasjonalt fastsette bidrag for perioden 2021–2030


«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak tilStortinget om Norges endelige nasjonalt fastsattebidrag for perioden 2021–2030 så raskt sommulig etter at forhandlingene med EU om fellesoppfyllelse er avsluttet, og i god tid før fristen forinnmelding av slike bidrag i 2020.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Prop.115 S (2015–2016), jf. Innst. 407 S (2015–2016)om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala.

Regjeringa varsla Prop. 1 S (2016–2017) side55, at ein vil vurdere Noregs endelege nasjonaltfastsette bidrag for perioden 2021–2030, ogkomme tilbake Stortinget om dette så raskt sommogleg og i god tid før fristen for innmelding avslike bidrag i 2020.

Noreg skal vere klimanøytralt frå og med 2030


«Stortinget ber regjeringen legge til grunn atNorge skal sørge for klimareduksjoner tilsva-rende norske utslipp fra og med 1. januar 2030,og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUskvotemarked, internasjonalt samarbeid omutslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektba-sert samarbeid.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Prop.115 S (2015–2016), jf. Innst. 407 S (2015–2016),om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala.

I innstilling 407 S til proposisjon 115 S om sam-tykke til ratifikasjon av Parisavtala fatta Stortingetvedtak om at Noreg skal vere klimanøytral frå ogmed 2030. Vedtaket legg opp til at dei norskeutsleppa frå og med 1. januar 2030 blir motsvarteav reduksjonar i andre land gjennom EUs kvote-marknad, internasjonalt samarbeid om utsleppsre-duksjonar, kvotehandel og prosjektbasert samar-beid. For nærmare omtale, sjå Klima- og miljøde-partementets Prop. 1 S (2018–2019) del II pro-gramkategori 12.20, side 171. Regjeringa vilkomme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Stortingssesjon 2014–2015

Heilskapleg plan for utfasing av fossil grunnlast i alle statlege bygg


«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig planfor utfasing av fossil grunnlast i alle statligebygg.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandlinga av til-leggsinnstilling frå finanskomiteen (Innst. 2 S Til-legg 1 (2014–2015)), jf. Meld. St. 1 (2014–2015),Prop. 1 S (2014–2015), Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015), Prop. 1 S Tillegg 2 (2014–2015) og Prop. 1S Tillegg 3 (2014–2015).

Det følgjer av klimaforliket, jf. Innst. 390 S(2011–2012), at fossil fyringsolje som grunnlastskal fasast ut av alle statlege bygg innan 2018. Deter lagt til grunn at dette skal forståast som at utfa-singa skal gjennomførast innan utgangen av 2018.Departementa har rapportert kor mange anleggmed fossil olje som grunnlast det enkelte departe-ment eig og kor mykje olje som vart brukt i desseanlegga i 2016 og 2017, og dertil kor mangeanlegg som er planlagt utfasa og kor mykje dettevil redusere bruken av olje. Regjeringa tek siktepå å komme tilbake årleg med ei oppdatert over-sikt over status og planar fram til utfasinga er full-ført. Se del II programkategori 12.20 for meirdetaljert omtale. Regjeringa ser oppmodingsved-taket som følgt opp.

Forbod mot oljefyr til grunnlast

Vedtak nr. 387, 3. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen legge fram et lovfor-slag som forbyr bruk av fossil olje til oppvarming


i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg.Regjeringen bes også vurdere å utvide forbudet tilogså å omfatte topplast.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erDok. 8:10 S (2014–2015) Innst. 147 S (2014–2015).

Regjeringa fastsette 28. juni 2018 ei forskriftom forbod mot bruk av mineralolje til oppvarming

av bygningar frå 2020, både til grunnlast ogspisslast (topplast). Regjeringa har i tillegg ved-teke ei tilleggsregulering som inneber at bruk avmineralolje til oppvarming av driftsbygningar ilandbruket blir forbode frå 2025 og mellombelsebygningar frå 2020. Regjeringa ser oppmodings-vedtaket som følgt opp.

Del IIKlima- og miljødepartementets budsjett for 2019


7 Omtale av kapittel og post

Programkategori 12.10 Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m.

Hovudinnhald og prioriteringar

Utgiftene under programkategori 12.10 kan førasttilbake til alle resultatområda. Kategorien omfat-tar verksemda til Klima- og miljødepartementetmedrekna tilskot som blir behandla i departemen-tet og løyvingar til å hente inn kunnskap og miljø-data, under dette kartlegging, overvaking og for-sking på klima- og miljøområdet. Delar av løyvin-gane kan bli stilte til disposisjon for etatane somer underlagt departementet når det er naturleg atetatane utfører oppgåvene.

Internasjonalt arbeid

Omtale av Noregs internasjonale arbeid medklima og miljø finst òg under dei ulike resultatom-råda og dei andre programkategoriane. Omtalen idette kapitlet gjeld berre internasjonalt arbeidsom går på tvers av resultatområda.

Multilateralt klima- og miljøsamarbeid

Mange FN-organ er viktige aktørar i det globalearbeidet med miljø- og klimaspørsmål. Noreg erein viktig bidragsytar til organisasjonane og pro-gramma som har miljø som kjerneoppgåve. Noreggir dessutan tilleggsmidlar for å styrkje arbeidetmed miljø- og klimaspørsmål og har fortløpandedialog med institusjonane om integrering av mil-jøomsyn i verksemda deira. Noreg vil i 2019 fort-satt leggje vekt på å følgje opp Rio+20-vedtaket omå styrkje FNs miljøprogram. Frå norsk side vil viha spesiell merksemd på områda marin forsøplingog mikroplast, og ta aktivt del i å utvikle nye ver-kemiddel og sterkare globale forpliktingar for åredusere marin forsøpling. Vi vil særleg prioritereå følgje opp vedtaka frå FNs tredje miljøforsam-ling som fann stad i desember 2017 (UNEA-3). Vivil òg leggje vekt på arbeidet med ein handlings-plan mot marin plastforsøpling under FNs sjø-fartsorganisasjon IMO, og trappe opp engasje-

mentet i den globale partnarskapen mot marin for-søpling (GPML). Arbeidet med marin forsøplingvidareføres også på FNs fjerde miljøforsamling(UNEA-4) som finn stad i mars 2019. Denne miljø-forsamlinga har som tema å løfte fram innovativeløysningar til miljøutfordringar og sirkulærøko-nomi. Eit sterkt FNs miljøprogram vil kunne med-verke til kunnskapsbasert miljøpolitikk i alle ver-das land og til sterkare samarbeid. Den sjette glo-bale miljøstatusrapporten GEO-6 vil bli lagt frampå miljøforsamlinga, og er eit viktig bidrag til gjen-nomføringa av miljødimensjonen i Agenda 2030og berekraftsmåla. Noreg er òg ein sentralbidragsytar til FNs program for å redusereutslepp gjennom avskoging og skogdegradering iutviklingsland (UN-REDD), og til fleire Verds-bankfond som finansierar investeringar for å redu-sere utslepp frå skog i utviklingsland, til dømesFEPF Karbonfond og BioCarbon-fondet. Sjåomtale av Klima- og skoginitiativet under pro-gramkategori 12.70.

FNs universelle berekraftsmål vart vedtekne iseptember 2015. Noreg har oppnådd mykje, men eròg utfordra av ein del av måla. Måla skapar forvent-ningar om at både land og internasjonale organisa-sjonar skal betre integreringa av dei tre dimensjo-nane av berekraft – økonomiske, sosiale og miljø-vise omsyn – på ein rekke samfunnsområde. Målakan såleis gi drahjelp til det globale grøne skiftet,og fremje heilskapleg tenking over «silotilnær-ming». Oppgåva med årleg å følgje opp gjennomfø-ringa av berekraftsmåla er lagt til FNs høgnivå-forum for berekraftig utvikling (HLPF), og kvartfjerde år skal verdas leiarar få ei særskilt oversiktover framdrifta og område som krev større innsats.I 2019 vil statsleiarane møtast for første gong forein heilskapleg gjennomgang av alle måla.

Konvensjonen om biologisk mangfald (CBD)omfattar bevaring og berekraftig bruk av det bio-logiske mangfaldet, og rettferdig fordeling avutbytte frå bruk av genetiske ressursar. I 2020


skal det vedtakast eit nytt globalt rammeverkunder partsmøtet i Beijing. Det nye rammeverketvil erstatte dei 20 Aichimåla som vart vedtekne i2010. Aichimåla er godt integrerte i Agenda 2030og berekraftsmåla, og det bør sikrast ein tettkopling mellom berekraftsmåla og andre eksiste-rande mål for biologisk mangfald i utviklinga avnytt strategisk rammeverk.

Noreg vil fram mot 2020 delta aktivt i forhand-lingane for å sikre eit ambisiøst og effektivt nyttglobalt rammeverk under CBD. Noreg ønsker eiutvikling av konvensjonen innan berekraftig brukog økosystembaserte tilnærmingar til klimautfor-dringa, samt større vekt på å integrere omsyn tilbiologisk mangfald i andre sektorar. Dette er allesentrale punkt for gjennomføring av FNs bere-kraftsmål. Regjeringa set av inntil 30 mill. kronerover Utanriksdepartementets budsjett for å følgjeopp innsatsen i 2019. Sjå eigen omtale i Utanriks-departementets budsjettproposisjon.

Den globale miljøfasiliteten (GEF) støttar til-tak som skal medverke til å betre det globale mil-jøet. GEF er ein finansieringsmekanisme for deiglobale miljøkonvensjonane og har særskilt høvetil å sjå ulike miljøproblem under eitt. Investe-ringsbehovet er framleis mange gonger størreenn GEF-midlane, og det er derfor viktig å brukedesse midlane til å skape størst mogleg spreiings-effekt og inspirere andre aktørar, som til dømesDet grøne klimafondet og aktørar i privat sektor.

I denne globale finansielle arkitekturen vilGEFs rolle blant anna vere å fremje innovative til-nærmingar til miljø på dei viktigaste sektorane ogheilskaplege strategiar der ein ser ulike miljøpro-blem i samanheng. I sjuande programperiode(GEF-7) vil GEF utvikle vidare ei tilnærming medstørre vekt på breie integrerte program somadresserar drivkreftene bak global miljøforver-ring.

Påfyllingsforhandlingar i fondet starta oppvåren 2017, og blei sluttført i april 2018. På trassav redusert bidrag frå USA fekk ein mobilisertmidlar og utvikla programstrategiar som gjer atein under kommande programperiode i GEF-7kan auke innsatsen mot marin forsøpling og betrekoplingane til eksisterande klima- og skogsatsin-gar inkl. REDD+. Ein har òg fått på plass betremekanismar for å sikre resultat av GEF-pro-gramma over tid, slik at oppnådde miljøeffektarblir meir varige.

Frå norsk side meiner vi samla sett forhand-lingsresultatet gir gode høve til strategisk bruk avGEF-midlar til globale miljøformål i neste fireårs-periode, ikkje minst når det gjeld marin forsøplingog havplast. På bakgrunn av forhandlingsresulta-

tet har Noreg gitt tilsegn om å auke løyvinga tilGEF med 20 pst. til 520 mill. kroner over nestefireårsperiode over Utanriksdepartementets bud-sjett.

For omtale av Noregs hovudinnsatsområde idet internasjonale klimaarbeidet, sjå programkate-gori 12.20 og 12.70.

Miljøkriminalitet

Miljøkriminalitet veks med 5–7 pst. årleg, nokosom er tre gonger meir enn veksten i den globaleøkonomien. Regjeringa vil styrkje arbeidet medmiljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt.Noreg ønskjer global merksemd på at miljøkrimi-nalitet er ei grenseoverskridande og alvorleg formfor organisert kriminalitet som òg medverkar tiltap av naturmangfald til dømes gjennom ulovleghogst og ulovleg handel med truga arter. Regje-ringa vil òg arbeide for at òg ulovleg handel medkjemikaliar og avfall blir rekna med som miljøkri-minalitet. Noreg vil arbeide for å styrkje samarbei-det mellom ulike aktørar som FNs miljøprogram,FNs kontor for narkotika og kriminalitet(UNODC) og INTERPOL.

Medverknad i EU-samarbeidet og effektiv gjennomfø-ring av EØS-rettsakter.

Klima- og miljødepartementet har som mål å med-verke til ein ambisiøs klima- og miljøpolitikk i EU.EU har ein klar pådrivarrolle i det internasjonaleklima- og miljøsamarbeidet, og ein stor del av EUsklima- og miljøpolitikk blir innlemma i norskregelverk som følgje av EØS-avtala. Miljø sortererunder Juncker-kommisjonens satsing på sysselse-tjing, vekst, investeringar og konkurransekraft, itillegg til at det er lagt eit særskilt ansvar for bere-kraftig utvikling til Kommisjonens nestleiar ogvisepresident. Klima er ein integrert del av sat-singa på Energiunionen, som òg er blant Kommi-sjonens politisk prioriterte toppsaker. BlantNoregs prioriterte saker er felles oppfylling av kli-mamål med EU mot 2030, plast og marin forsøp-ling, og kjemikaliar.

Klima- og miljødepartementet fører ein aktivpolitikk for tidleg påverknad av prioriterte saker.Dette påverknadsarbeidet skjer gjennom å delta iKommisjonens ekspertgrupper og komitear, poli-tiske møter med Kommisjonen og Europaparla-mentet, andre innspel til sentrale aktørar i EU, oggjennom å delta i ambisiøse «vennegrupper» somREACH UP-gruppa på kjemikalieområdet ogGreen Growth Group (GGG) på klimaområdet oggjennom nordisk samarbeid. Noreg har ein nasjo-


nal ekspert i DG Climate Action i Europakommi-sjonen. Nordisk samarbeid er òg viktig for åpåverke utvikling av EUs regelverk og andreinternasjonale prosessar. Noreg fekk på plass eitnordisk plastprogram og sette grøn konkurranse-kraft, klima og transport på den nordisk dagsorde-nen under det nordiske formannskapet i 2017, påmåtar som har spela inn til EUs arbeid med dessetema.

Noreg er medlem i Det europeiske miljøbyrået(EEA) og deltek i arbeidet i Det europeiske kjemi-kaliebyrået (ECHA). Miljøbyråa er ei viktig infor-masjonskjelde for alle som er med å utforme,vedta, setje i verk og evaluere miljøpolitikk. Gjen-nom EØS-avtala er Noreg òg medlem av EUs jord-observasjonsprogram Copernicus, som etablereromfattande satellittovervaking av miljø globalt,regionalt og nasjonalt, ikkje minst i havområda ogi Arktis. Gjennom forskingssamarbeidet i EØS-avtala, deltek Noreg òg i det globale samarbeidetom satellittar og jordobservasjon i Group onEarth Observations (GEO), mellom anna i ei høg-nivågruppe i EU.

Enkelte sentrale miljøpolitiske område er ikkjeomfatta av EØS-avtala. Det gjeld naturvern og for-valting av naturressursar, landbruk og fiskeri,men Noreg og EU er tett bundne saman gjennomEUs indre marknad på alle områder. Nye forslagog omlegging i EUs politikk får stor verknad fornorsk politikk. Kvart år blir ei rekkje rettsakterinnlemma i EØS-avtala og gjennomførde i norskregelverk for miljø- og klimapolitikken.

Ved å delta gjennom heile prosessen sikrardepartementet ein grundig gjennomgang og vur-dering av forslag til nye EU-rettsakter og moglegekonsekvensar av gjennomføring før regelverketeventuelt blir teke inn i EØS-avtala og gjennom-ført i norsk rett.

EØS-midlane medverkar til sosial utjamning iEuropa og til gjennomføringa av EUs acquis i mot-takarlanda. Dei er òg ein del av miljøforvaltingasitt EU/EØS-arbeid. Miljø- og kulturarvpro-gramma under EØS-midlane stimulerer til godtbilateralt fagleg samarbeid med mottakarlanda, ogtilsvarande er arbeidsgrupper og oppfølging avdei nordiske miljøministermøta gode plattformerfor EU/EØS-arbeidet. Klima, energi, miljø oglågutsleppsutvikling er eitt av tre prioriterte hovu-dområde i neste periode 2014–2021. Det vil gi nyeog gode høve til å stimulere landa til tidleg oppføl-ging av EUs rettsakter på området.

Klima og miljø i handels- og investeringsvernavtaler

Òg andre handels- og investeringsvernavtaler ennEØS-avtala påverkar kva som blir produsert ogselt og korleis, og dermed òg klima- og miljø-verknadene av handel. Dei påverkar òg kva tiltaksom kan setjast i verk av omsyn til klima og miljø.I motsetning til EØS-avtala inneheld dei ikkje fel-les klima- og miljøregelverk. Det er derfornaudsynt å syte for at dei vert utforma slik at deifremjar grøn vekst og støttar opp om klima- ogmiljøomsyn. Derfor arbeider Klima- og miljøde-partementet for at slike avtaler får eigne kapittelom handel og berekraftig utvikling, senkar toll påklima- og miljøvennlege varer og gir rom forstøtte, avgifter og reguleringar som gjer detenklare og billegare å produsere, forbruke ogtransportere med mindre ressursar og utslepp.Den amerikanske administrasjonen har endra pri-oriteringene for USAs handelspolitikk. Det inter-nasjonale handelssystemet vert sett under press.Utvikling av slike avtaler skjer no i aukande gradutanfor Verdas handelsorganisasjon (WTO).Departementet følgjer derfor både forhandlin-gane mellom Noreg og Kina, mellom Den euro-peiske frihandelsorganisasjonen EFTA og Argen-tina, Brasil, Paraguay og Uruguay, òg utviklinga isamarbeidet om handel og investeringar mellomEU og andre sentrale land. EU er blant dei somhar komme lengst i arbeidet med avtaler som støt-tar opp om klima- og miljøomsyn.

Klima- og miljøsamarbeid med utviklingsland

Samarbeid med økonomiar i framvekst og utvi-klingsland er òg ein viktig pilar i Noregs interna-sjonale klima- og miljøarbeid. Med bilaterale sam-arbeidsavtaler og støtte til internasjonale initiativskal Noreg medverke til ei grøn utvikling gjen-nom oppbygging av kapasitet og kompetanse til åforvalte miljø og naturressursar.

Klima- og miljødepartementet har særskilteavtaler om samarbeid med miljøstyresmaktene idei store utviklingslanda Kina, India og Sør-Afrika.Desse landa har stor betyding for utvikling av denglobale miljøtilstanden og er heilt sentrale i inter-nasjonalt miljøsamarbeid og i utvikling av globalemiljøavtaler. Det bilaterale samarbeidet skal byg-gje relevant fagleg samarbeid på styresmaktnivåog gi ei plattform for dialogen om internasjonalemiljøutfordringar. I Kina, Sør-Afrika og India harKlima- og miljødepartementet medverka til einportefølje av prosjekt som er retta inn mot detenkelte land si evne til å gjennomføre internasjo-nale forpliktingar under miljøkonvensjonane.


Prosjekta er hovudsakleg forvaltingssamar-beid, der Miljødirektoratet er ein viktig partnar pånorsk side. Finansiering skjer i hovudsak overUtanriksdepartementets budsjett. I tillegg vert detnytta midlar over Klima- og miljødepartementetsbudsjett for å setje i gang nye prosjekt og utgreiin-gar. I Kina og Sør-Afrika medverkar Miljødirekto-ratet til utvikling av utsleppsrekneskap. I Kinamedverkar dei i tillegg til utvikling av kvote-marknad. I Kina er det òg eit viktig samarbeid forå redusere utslepp av miljøgifter, verdsetjing avøkosystemtenester og restaurering etter jord-skjelv i Sichuan. Oppstart av nye bilaterale samar-beidsprosjekt med Kina i 2019 er under planleg-ging. Noreg gir òg støtte til og deltek med eksper-tar i høgnivårådet China Council for InternationalCooperation on Environment and Development(CCICED). Rådet er oppretta av, og gir tilrådingartil, den kinesiske toppleiinga. I India er det mel-lom anna samarbeid om eit senter for biodiversiteti Chennai, og alternativ til bruk av hydrofluorkar-bon (HFK) som kuldemedium. Klima- og miljøde-partementet har òg bilateralt miljøsamarbeid medMyanmar. Forvalting av vass- og naturressursarog handtering av farleg avfall er dei sentrale sam-arbeidsområda.

Regjeringas største internasjonale initiativinnan klima- og miljø er Klima- og skoginitiativet(sjå nærare omtale under programkategori 12.70).

Klima- og miljødepartementet stimulerer òg tildet breiare grøne skiftet i utviklingsland gjennomstøtte til fleire andre internasjonale initiativ. Kunn-skapsgrunnlaget, naudsynte institusjonar, lover,reguleringar og økonomiske verkemiddel må påplass for å kunne realisere ei grønare utvikling. IDet grøne partnarskapet PAGE samarbeider femFN-organ om å tilby motiverte utviklingslandstøtte til grøn omlegging av økonomien. PAGEsærskilt vekt på dei økonomiske og finansiellerammevilkåra for jobbskaping og lønsam ressur-

seffektivitet, og at sektorane kan ha behov for til-passa støtte eller nye insentiv i omlegginga.Noreg støttar òg Global Green Growth Institute(GGGI), ein internasjonal organisasjon somfremjar sosialt inkluderande og berekraftig økono-misk vekst i utviklingsland og økonomiar i fram-vekst. GGGI samarbeider med sine medlemslandmed å utvikle strategiar og politiske verkemiddelfor grøn vekst, gjere desse om til finansierbareprosjekt og tiltak og styrkje institusjonell kapasi-tet, læring og kunnskapsdeling (sjå nærare omtaleunder programkategori 12.70).

På oppdrag frå Utanriksdepartmentet/Norader Meteorologisk institutt engasjert i kapasitets-bygging innan vêrvarsling og klimaarbeid i blantanna Bangladesh, Myanmar og Vietnam. Formå-let er å byggje opp dei meteorologiske institusjo-nane i landa slik at dei blir sett i stand til å varslefarleg vêr og handtere klimaendringar. Forutan åstøtte opp om norsk utanrikspolitikk oppfyller ògMeteorologisk institutt ei generell oppmoding fråWMO om at i-land bistår i u-land innan utviklingaav meteorologi.

Nærare om budsjettforslaget

Foreslått løyving knytt til programkategorien for2019 er på 2 159,0 mill. kroner. Dette er ein aukepå 8,4 pst. samanlikna med saldert budsjett for2018. Auken skuldast hovudsakelig at ein ønskjerå samle midlane knytt til å hente inn kunnskap påklima- og miljøområdet under kap. 1410. Det erflytt budsjettmidlar frå andre kapittel, jf. omtaleunder dei enkelte budsjettkapitla. Dette skal gjeredet enklare å ha oversikt over kor mykje midlarsom blir brukte til å hente inn kunnskap på klima-og miljøområdet, og lettar arbeidet med å utvikleeit heilskapleg kunnskapsgrunnlag på tvers avresultatområda.


(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19


1410 Kunnskap om klima og miljø 829 901 810 399 946 710 16,8

1411 Artsdatabanken 66 247 69 793 5,4

1412 Meteorologiformål 439 036 468 686 486 448 3,8

Sum kategori 12.10 1 808 556 1 991 084 2 159 033 8,4


Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatom-råda.

Løyvinga dekkjer dei ordinære driftsutgiftenesom er naudsynte for at Klima- og miljødeparte-mentet skal kunne halde ved lag ei god verksemd.Om lag to tredelar av løyvinga gjeld løn til fast til-sette i departementet. Om lag ein tredel av løy-vinga går til å dekkje husleige, fornying av materi-ell, inventar og utstyr, blant anna drift og utviklingav IT-anlegget til departementet, reiseutgifter,kurs- og konferanseverksemd og tiltak for kompe-tanseutvikling. Av desse fellesutgiftene er hus-leige og IKT-utgifter dei største.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarandemeirinntekt under kap. 4400 post 02.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatom-råda.

Løyvinga på denne posten dekkjer utgifter tilkjøp av utgreiingar. Løn til mellombels tilsettesom er knytte til faglege prosjekt kan òg førastover posten. Prosjekta relaterer seg til heile miljø-forvaltingas ansvarsområde.

Klima- og miljøpolitikken står overfor storeutfordringar og det er viktig å ha eit grundig fag-

leg fundament for den politikken som blir lagtopp. Det er derfor viktig at Klima- og miljødepar-tementet har nok ressursar til å kunne initiereutgreiingar av ny politikk og evaluere politiske til-tak og verkemiddel som er sette i gang eller gjen-nomførte. I tillegg blir ressursar nytta til å vurdereklima- og miljøkonsekvensar av forslag som erfremja frå andre sektorar.

Løyvinga på posten er samla auka med om lag22 mill. kroner. Størst auke knyter seg til marinforsøpling (25 mill. kroner). Midlane skal bl.a. gåtil Senter for oljevern og marint miljø, til samar-beid med næringslivet og til å støtte opp under detinternasjonale arbeidet for sterkare globale for-pliktingar på området.

Vidare er posten auka med 4,8 mill. kroner(3,3 mill. kroner frå kap. 1420 post 01 og 1,5 mill.kroner frå kap. 1420 post 21). Dette er midlar somblir tildelte Folkehelseinstituttet, for vurdering avhelseeffektar av miljøutgifter og forureining.

Det er lagt inn 2 mill. kroner til å utarbeideheilskapleg plan for Oslofjorden og 0,5 mill. kro-ner til oppfølging av FNs miljøforsamling.

Av løyvinga på posten er 4,4 mill. kroner tilDen naturlege skulesekken flytta til ny post 51kap. 1400. Samstundes er 2,25 mill. kroner til over-vakingsprogram for tamrein flytta til kap. 1410post 21. Av skrantesjukemidlane som låg på pos-ten er det teke ut 3,8 mill. kroner som følgje av at

(i 1 000 kr)

Post NemningRekneskap

2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 276 088 285 724 288 584

21 Spesielle driftsutgifter 57 525 84 509 106 508

50 Heilskapleg profilering, grøne løysingar 10 000 10 239

51 Den naturlege skulesekken 7 904

62 Den naturlege skulesekken 3 409 3 409

70 Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar 57 068 57 402 52 541

71 Internasjonale organisasjonar 78 768 85 133 88 053

74 Tilskot til AMAP, kan overførast 4 231 4 345 4 871

76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast 37 473 115 230 97 382

79 Tilskot til kulturminneforvalting 25 057

Sum kap. 1400 539 619 645 752 656 082


nedskytinga av villreinstamma i Nordfjella, sone 1,vart ferdig sist vinter.

Rapport 2017

I 2017 blei midlane på posten nytta til tiltak knyttetil alle resultatområda, hovudsakeleg innan klimaog naturmangfald.

Post 50 Heilskapleg profilering, grøne løysingar

Posten blei oppretta i 2018 for å fremje heil-skapleg profilering av norske grøne løysingar.Formålet er auka eksport og å trekkje internasjo-nale investorar til Noreg. Satsinga skal medverketil å fremje fleire gode gründarar, fleire vekstkraf-tige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø,som samtidig skal bidra til berekraftig utviklingog overgang til lågutsleppssamfunnet. Sjå ògProp. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskerideparte-mentet.

Det grøne skiftet byr på både utfordringar ogmoglegheiter for næringslivet. På fleire områdehar Noreg gode føresetnader til å ta ei leiarrolle iteknologiutvikling og løysingar for det grøne skif-tet. Dette gjeld blant anna prosessindustrien ogelektrifiseringa av transportsektoren. Noreg erallereie verdsleiande på utvikling av teknologi forelektrifisering av maritim transport. Berekraftighavbruk er eit anna mogleg vekstområde. Bioøko-nomi, sirkulærøkonomi og smarte bygg og byarer andre moglegheitsområde. Regjeringa ønskjerå gi ekstra drahjelp til næringslivet som leverergrøne løysingar og som har moglegheiter på inter-nasjonale marknader.

Satsinga skal sjåast i samanheng med Innova-sjon Noreg sitt arbeid med profilering for å med-verke til auka internasjonalisering. InnovasjonNoreg skal leggje til rette for eit samarbeid medprivat næringsliv som skal inviterast til å delta ibåde utforming og vidare finansiering av satsinga.

Det er foreslått ei løyving på 10,239 mill. kro-ner for 2019.

Post 51 Den naturlege skulesekken

Midlane under posten er knytte til alle resultatom-råda bortsett frå Polarområda.

Posten er ny og samlar midlane til Den natur-lege skulesekken. Midlane til skulesekken var tidle-gare delte på to postar. Sidan alle midlane gårgjennom Naturfagsenteret ved Universitetet iOslo, og universitetet er ei nettobudsjettert statlegverksemd, er det meir riktig å leggje alle midlane

på ein 50-post. Frå post 21 er det flytta 4,4 mill.kroner og frå post 62 er det flytta 3,5 mill. kroner.

Den naturlege skulesekken (DNS) er eit samar-beidstiltak mellom Kunnskapsdepartementet ogKlima- og miljødepartementet. Tiltaket er leia avMiljødirektoratet og Utdanningsdirektoratet,mens gjennomføringa skjer gjennom Nasjonaltsenter for naturfag i opplæringa (Naturfagsente-ret) ved Universitetet i Oslo.

Av løyvinga er 3,4 mill. kroner øyremerkte til-skot til skular. Dei resterande midlane skal nyttasttil administrasjon og rettleiing, og til kjøp av tenes-ter hos eksterne aktørar som samarbeider medDNS-skular. Innrettinga av tilskotsdelen av mid-lane er som følgjer:

Mål

Målet er å medverke til at elevane får kunnskapog medvit om berekraftig utvikling og miljøutfor-dringane på kloden, og blir i stand til å forstå ogutvikle løysingar på miljøproblema i dag og i fram-tida.

Den naturlege skulesekken legg til rette forutvida bruk av nærmiljøet til skulane i undervis-ninga og set miljø, friluftsliv og berekraftig utvik-ling i samanheng med realfag, samfunnsfag ogmat og helse. Tiltaket legg til rette for samarbeidmellom skular og eksterne aktørar som til dømesfrivillige miljø- og friluftsorganisasjonar. Den støt-tar utviklinga av lokale, fleirfaglege undervis-ningsopplegg tilpassa læreplanverket. Eit berandepedagogisk prinsipp er å flytte læringsarenaen fråklasserommet til lokalsamfunnet. I Den naturlegeskulesekken er varierte arbeidsmetodar utandørs,bruk av nærmiljøet og aktørar i nærmiljøet sen-tralt.

Kriterium for måloppnåing

Den naturlege skulesekken skal koordinerelæringsressursar innanfor dei aktuelle områda, ogskape eit profesjonelt nettverk av foreiningar ogorganisasjonar som driv skuleretta verksemd.Den naturlege skulesekken skal medverke til åutnytte skulen sitt nærmiljø som læringsarena ogbruk av ulike lokale, regionale og nasjonale res-sursar, i tillegg til å medverke til å styrkje sam-funnsfaglege og naturfaglege metodar.

Tildelingskriterium

Den enkelte skulen kan søkje på årleg utlysteutviklingsmidlar. Kriterium for å få tildelt støtte erat dei planlagde undervisningsopplegga skal nytte


skulen sitt nærmiljø som læringsarena, ha høgfagleg kvalitet og femne om 2 eller fleire fag.Minst eitt av desse faga skal vere naturfag ellersamfunnsfag, og skulane blir bedne om å samar-beide med ein ekstern aktør. Undervisningsopp-legga skal ha som mål å utvikle elevane og læra-rane si nyfikne, kunnskapen deira om natur ogsamfunn, og medvit om berekraftig utvikling. Detskal leggjast vekt på grunnleggjande dugleikar ilæringsprosessane, og utforskande arbeidsmåtar(Forskarspiren) skal vere ein viktig måte åarbeide på.

Oppfølging og kontroll

Dei tiltaka som blir sette i gang, blir følgde oppfortløpande fagleg og økonomisk av Naturfagsen-teret ved Universitetet i Oslo. Undervisningsopp-legga blir vurderte for publisering på nettstadenwww.natursekken.no slik at dei kan delast medandre. Det blir utarbeidd årlege rapportar omheile prosjektet frå Naturfagsenteret.

Rapport 2017

Posten er ny i 2019, og det er derfor ikkje rappor-tering for 2017. Mykje av midlane til skulesekkenvart i 2017 nytta over post 62. Sjå rapporteringunder denne.

Post 62 Den naturlege skulesekken

Posten er lagt ned, og midlane flytta til ny post 51.

Rapport 2017

I 2017 fekk 131 skular midlar til utvikling avundervisningsopplegg. Totalt har 619 skular gjen-nomført skuleprosjekt i Den naturlege skulesekken

i perioden 2009–2017/2018. Skulane som deltekfår pedagogisk rettleiing gjennom regionale nett-verk ved høgskular og Naturfagsenteret. Natur-fagsenteret arrangerer årleg ein nasjonal konfe-ranse for deltakarskulane i februar. Konferansensamlar kvart år 3–400 lærarar, skuleleiarar, lærar-utdannarar og eksterne aktørar.

I tillegg er det totalt 7 regionkontaktar somarrangerer to nettverksmøte årleg i sin region,med til saman 14 regionale samlingar rundt om ilandet. Det er òg oppretta 8 lærarnettverk i regio-nane.

Post 70 Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar

Midlane under posten er retta mot alle resultat-områda.

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å leggje tilrette for eit breitt folkeleg engasjement for miljøs-aker. Tilskotsordninga skal stimulere til miljøakti-vitetar lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilskotsord-ninga gjeld for landsdekkjande frivillige organisa-sjonar og allmennyttige stiftelsar av nasjonaltyding, med hovudformål for verksemda innanformiljøforvaltinga sitt ansvarsområde.

Tildelingskriterium

Definisjon av medlemmer og lokallag er sam-ordna med Kulturdepartementets definisjonar.

Terskel for medlemstal er 5 000 (3 000 forbarne- og ungdomsorganisasjonar).

Foreløpig tildeling for 2019 er vist i tabellennedanfor. Fordelinga er gjort i samsvar med for-skrifta.


1 Opphavleg løyving 9 720 000 kroner. Det er rammeoverført 4 861 000 kroner, som følgje av overføring av ansvaret for haustbartvilt frå Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.


Oppfølging av bruk av midlar skjer blant anna vedkontroll og vurdering av søknad, årsrapport ogårsrekneskap, innsend av tilskotsmottakar.

Post 71 Internasjonale organisasjonar

Midlane under posten er retta mot alle resultatom-råda. Løyvinga er foreslått auka med nærare 3mill. kroner. Dette er ein generell auke av fleirekontingentar og ein priskompensasjon på posten.Prosjektmidlar til FNs naturpanel (IPBES) erflytta til post 76, mens kontingenten til Naturpane-let er budsjettert under kap. 1420 post 84.

Mål

Målsetjinga med løyvinga er å medverke til åhalde ved lag drifta av organisasjonar, avtaler, kon-vensjonar og sekretariat som utfører viktig miljø-retta arbeid av verdi for Noreg.

Løyvinga skal dekkje obligatoriske bidrag tilinternasjonale organisasjonar, avtaler, konvensjo-nar og sekretariat der Noreg deltek aktivt. Løy-vinga under denne posten er ei direkte følgje av atNoreg har ratifisert avtaler med budsjettbindin-gar, eller at regjeringa har vedteke norsk medlem-skap. I tillegg blir det gitt bidrag til FNs miljøpro-gram (UNEP). Ordninga er ikkje open for søknad.

Tabell 7.1 Fordeling av tilskot

Organisasjon/stiftelseRekneskap

2017Løyving

2018Forslag

2019

Miljøorganisasjonar

Den Norske Turistforeining 6 424 700 6 450 000 6 416 000

Forbundet Kysten 4 501 300 4 524 000 4 500 000

Fortidsminneforeininga 4 016 500 4 232 000 4 238 000

Framtida i våre hender 4 088 400 4 496 000 4 472 000

Noregs Jeger- og Fiskarforbund1 9 734 318 9 773 000 4 859 000

Noregs naturvernforbund 7 397 900 6 646 000 7 582 000

Paraplyorganisasjonar

Sabima 1 683 200 1 683 000 1 683 000

Kulturvernforbundet 1 683 200 1 683 000 1 683 000

Regnskogfondet 1 683 200 1 683 000 1 683 000

Barn- og ungdomsorganisasjonar

Natur og Ungdom 5 484 100 5 321 000 4 530 000

Miljøagentane 2 552 400 2 756 000 2 742 000

Miljøstiftelsar

Miljøstiftelsen Bellona 2 070 000 2 095 000 2 095 000

Norsk kulturarv 1 150 000 1 150 000 1 150 000

WWF Noreg 3 083 200 3 083 000 3 083 000

Zero 1 368 000 1 368 000 1 368 000

Norsk klimastiftelse 457 000 457 000 457 000

Sum 57 337 418 57 400 000 52 541 000


Følgjande internasjonale organisasjonar, avta-ler, konvensjonar og sekretariat får bidrag:– International Council of Monuments and Sites

(ICOMOS)– Internasjonalt studiesenter for bevaring og

restaurering av kulturminnesmerke(ICCROM)

– FNs miljøprogram (UNEP) – Den internasjonale naturvernunionen (IUCN)– Interimssekretariat for konvensjonen om vern

av våtmarker (Ramsar-konvensjonen) – Konvensjonen om internasjonal handel med

truga arter (CITES) – Konvensjonen om trekkjande arter av ville dyr

(Bonn-konvensjonen)– Vassfuglavtala under Bonnkonvensjonen

(AEWA)– Albatrossavtala under Bonnkonvensjonen

(ACAP)– Flaggermusavtala under Bonnkonvensjonen

(EUROBATS)– Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen

(NASCO)– Konvensjonen om biologisk mangfald (Biodi-

versitetskonvensjonen/CBD)– Protokoll om genmodifiserte organismar (Car-

tagena-protokollen)– Nagoya-protokollen under konvensjon om bio-

logiske mangfald om tilgang til genressursarog ein rettferdig og likeverdig fordeling av for-delar som følgjer av bruken av slike ressursar.

– Konvensjonen om vern av ville europeiskeplanter og dyr, og leveområda deira (Bernkon-vensjonen)

– Konvensjonen om vern av ozonlaget (Wien-konvensjonen)

– Protokoll om stoff som reduserer ozonlaget(Montrealprotokollen).

– FNs klimapanel (IPCC)– FNs rammekonvensjon om klimaendringar

(UNFCCC) – Protokoll som skal redusere utslepp av skade-

lege klimagassar (Kyoto-protokollen)– Det europeiske miljøvernbyrået (EEA)– Fellessekretariat for Oslo- og Pariskonvensjo-

nane og Bonnavtala (oljeforureining)– Konvensjonen om langtransporterte luftforu-

reiningar (LRTAP-konvensjonen)– Det europeiske overvakingsprogrammet for

langtransport av luftforureiningar (EMEP) – Konvensjonen om kontroll med grenseover-

skridande transport av farleg avfall (Baselkon-vensjonen)

– Konvensjonen om persistente organiske sam-bindingar (Stockholm-konvensjonen)

– Konvensjonen om notifikasjon og førehands-samtykke ved eksport av kjemikaliar (Rotter-dam-konvensjonen)

– Konvensjonen om kvikksølv (Minamata-kon-vensjonen)

– Strategic Approach to International ChemicalsManagement (SAICM)

– Oppfølging av REACH-regelverket på kjemika-liar

– Konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon,deltaking i avgjerdsprosessar og høve til klage-og domstolsprøving på miljøområdet (Århus-konvensjonen)

– Protokoll om forureina utslepp og utsleppsre-gister under Århus-konvensjonen (PRTR)

– Espoo-konvensjonen om grenseoverskridandemiljøkonsekvensutgreiingar

– Kontingent til Verdensarvfondet


Kontroll og oppfølging av organisasjonane, avta-ler, konvensjonar, og sekretariata skjer ved gene-rell formaliakontroll av reviderte rekneskapar ogårsrapportar, deltaking i partsmøte, generalfor-samlingar, årsmøte og liknande.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overførast

Løyvinga er retta mot resultatområde Polarom-råda og er auka i 2019 med ekstra midlar grunnaflytting av sekretariatet frå Oslo til Tromsø oghøgare driftsutgifter der.

Mål

Målet med løyvinga er å sikre kunnskap om miljø-situasjonen i Arktis gjennom vidareføring av pro-grammet for arktisk miljøovervaking (AMAP).Dette er ei internasjonal forplikting Noreg harpåteke seg som vertsland for AMAP-sekretariatet.AMAP er ei arbeidsgruppe under Arktis råd somskal kartleggje nivå og effektar av forureining ogklimaendringar på arktiske økosystem. Sekretari-atet til den arktiske miljøovervakings- og vurde-ringsprogrammet AMAP vart oppretta av Klima-og miljødepartementet med formål å utøve sekre-tariatsfunksjonar for denne arbeidsgruppa.


Klima- og miljødepartementet nemner opp styretog får årsrapportar, rekneskap og revisjonsberet-ningar.


Rapport 2017

2017 var eit år med stor aktivitet for AMAP-sekre-tariatet, med særleg omfattande rapportproduk-sjon. Det har òg vore eit utfordrande år fordi einmellom anna har førebudd omlokalisering avsekretariatet frå Oslo til Tromsø i 2018. Sekretari-atet har likevel lagt ned stor innsats i 2017 for å føl-gje opp oppdrag frå Arktisk råd knytt til overva-king, vurderingar og samanstilling av informasjonom miljøtilstand og klimaendringar i Arktis.AMAP leverte tre omfattande vurderingar tilministermøte i Arktisk råd i mai 2017: ei oppdatertvurdering av klimaendringane i Arktisk, ei vurde-ring av nye miljøgiftar i det arktiske miljøet og einomfattande studie av mogleg tilpassing til ulikeendringar i Arktis. AMAPs arbeid i 2017 har voreviktig for å dokumentere tilstanden for det ark-tiske miljøet, som grunnlag for tilrådingar om til-tak og som bidrag til Stockholmkonvensjonen,Minamatakonvensjonen og FNs klimapanel.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast

Tilskotsordninga skal medverke til nasjonale til-tak slik at Noreg oppfyller sine internasjonale plik-ter for naturmangfald, klima og forureiningar, ognasjonale mål innafor alle resultatområda. Tilskot-sordninga skal òg medverke til å styrke arbeidetmed miljøspørsmål som er viktige for Noreg, og åfå gjennomslag for norske miljøpolitiske priorite-ringar internasjonalt.

Posten er delt mellom alle resultatområde, jf.omtale under.

Posten er redusert med 17,8 mill. kroner ihøve til 2018, og utgjer 97,4 mill. kroner i 2019.Løyvinga er redusert med 20 mill. kroner, da detikkje er sett av midlar til pilotanlegg for biogass i2019 (sjå omtale, under rapportering). Som pri-sjustering har posten fått 3,1 mill. kroner.

Naturmangfald og friluftsliv

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på naturmangfaldog friluftslivsom-rådet.

Mål

Posten skal medverke til at Noreg oppfyller sinenasjonale og internasjonale plikter innan natur-mangfald- og friluftsområdet.

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor resultatområdanaturmangfald og friluftsliv.

I 2019 blir det innanfor naturmangfaldområdetføreslått å gi tilskot til:– Framande arter, søknadsbasert tilskotsord-

ning (4 mill. kroner) – FN-organet Grid Arendal (4,5 mill. kroner) – Norsk institutt for vassforsking (NIVA), (0,45

mill. kroner) – Norsk deltaking i Naturpanelets ekspertgrup-

per (2,2 mill. kroner)– Stiftelsen Norsk Naturarv (0,75 mill. kroner)– Friluftsrådenes Landsforbund (2,8 mill. kro-

ner), til å utvikle, leie og drifte eit nytt prosjektsom skal kartleggje og systematisk vidareutvi-kle suksessrike aktivitetstiltak innanfor frilufts-liv for barn og unge i ferie og fritid. Midlaneskal gå til løn, administrative utgifter og tiltak.Arbeidet skal skje i samarbeid med Miljødirek-toratet og dei sentrale friluftslivsorganisasjo-nane.


Årsrapportar og reviderte rekneskapar frå gjen-nomførte prosjekt dannar grunnlaget for ein gene-rell formaliakontroll.

Rapport 2017

2,3 mill. kroner av denne posten vart fordelt gjen-nom Den naturlege skulesekken til 20 lokale oglandsdekkjande ikkjestatlege lag, organisasjonarog føretak som har søkt om tilskot til tiltak ellerprosjekt som støttar opp under grunnskulane (1.–10. trinn og Vg1) si planlegging og gjennomføringav fleirfaglege undervisningsopplegg i deira nær-miljø. Midlane blei i hovudsak fordelte til å utvikleog gjennomføre undervisningsopplegg for elevar,under dette til tiltak innafor tema som naturmang-fald, klima, heilskapelege vurderingar kring bere-kraftig utvikling, avfall og matproduksjon/gards-drift. Midlane blei i hovudsak tildelt private og fri-villige aktørar, og dei var jamt fordelte mellomnasjonale, regionale og lokale aktørar.

På dei øyremerka midlane til tiltak mot fra-mande organismar kom det inn i alt 49 søknaderpå til saman 8 mill. kroner i 2017. Det blei tildelttotalt 2 mill. kroner til 16 ulike prosjekt.

På det internasjonale området er det gitt drifts-støtte til GRID-Arendal, ForUM for miljø og utvik-ling. Støtta til GRID-Arendal er eit generelt basis-


tilskot til drifta, og utgjer knapt 10 pst. av GRID-Arendals samla inntekter. GRID-Arendal hovud-formål er å støtte FNs miljøprogram sitt arbeidgjennom utvikling, innhenting og bruk av vit-skapleg basert miljøinformasjon og er ein viktigaktør i den globale innsatsen for å redusere marinforsøpling og i å styrke kunnskapen om blå skogog blått karbon.

0,45 mill. kroner vart utbetalt til NIVA, knytt tildet internasjonale arbeidet i samband med Euro-pean Topic Center for Water.

Kulturminne og kulturmiljø

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på kulturminneområdet, jf. resultat-område Kulturminne og kulturmiljø.


Alle midlane på posten blir gitt til øyremerkte for-mål og disponerte til oppfølging av etablerte sam-arbeidsavtaler og målretta utviklingstiltak.

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor resultatom-råde Kulturminne og kulturmiljø.

I 2019 blir det føreslått innanfor kulturminne-området å gi tilskot til:– Verdsarv-Unesco (4,3 mill. kroner)

Noregs internasjonale engasjement underverdsarvkonvensjonen vart ført vidare fråhausten 2016, som ei 6-årig samarbeidsavtalemellom Klima- og miljødepartementet ogUnescos rådgivande organ IUCN og ICCROM.Samarbeidet er organisert som eit program-samarbeid – «World Heritage Leadership – Anew capacity building programme of ICCROMand IUCN» – og byggjer vidare på pilotsamar-beidet som vart gjennomført i 2015/2016.

– Verdsarvsenter (11,5 mill. kroner)Dei fem autoriserte verdsarvsentra ved

Vestnorsk fjordlandskap, Geiranger, VegaøyanVerdsarv, Bergkunsten i Alta, Alta museum,Røros bergstad og Circumferensen, og indus-tri-arva Rjukan – Notodden, får på bakgrunn avautorisasjonsordninga som er fastsett av Klima-og miljødepartementet etter gitte krav til driftog innhald i sentra årlege tilskot. Ordninga erbygd opp etter tilsvarande modell som gjeld forbesøkssenter for naturinformasjon.

– Foreininga Freda (0,2 mill. kroner)

Foreininga Freda vart etablert i 2006 somein landsdekkjande interesseorganisasjon forprivate eigarar av hus og eigedom freda etterKulturminnelova.

– Bygg og Bevar (3,0 mill. kroner) Bygg- og bevar er ein nettportal mellom det

offentlege, næringslivet og dei private eiga-rane. Tilskot går til Byggenæringens landsfor-bund (BNL). Bygg og Bevar er ei kommunika-sjonsplattform for kunnskap og kompetanse påfreda og verneverdige bygningar, ein sentralmøteplass for eigarar av kulturhistoriske eige-dommar og kvalifisert handverkskompetanse.

– Arbeid med brearkeologisk sikringsarbeid iOppland (0,5 mill. kroner)

Brearkeologisk sikringsarbeid i Opplandfylkeskommune. Midlane til dette formålet gårtil sikring av dei kulturhistoriske verdiane somkan gå tapt ved at funn som kjem fram vedsmelting av snøfonner og isbrear blir utsettefor nedbryting. Den globale oppvarminga førertil at isen i høgfjellsområda gradvis smeltar. Frå2011 har eit brearkeologisk sikringsprogram,under leiing av Kulturarveininga ved Opplandfylkeskommune, berga arkeologiske funn fråisen. Det brearkeologiske sikringsprogrammeti Oppland har sidan 2006 samla inn meir enn2000 funn frå 50 funnstader, noko som utgjermeir enn halvparten av funna globalt, og meirenn 85 pst. nasjonalt. Dei arkeologiske funnafrå isen gir eit sjeldan blikk inn i ei fortidsverd.Nasjonale og internasjonale klimaaktørar sam-arbeider rundt koplinga mellom funna ogklima i fortid og notid.

– Kulturminnedagen (0,4 mill. kroner)Noregs Kulturvernforbund er ein paraply-

organisasjon for frivillige organisasjonar somarbeider innanfor områda historie og kultur-minnevern. Noregs Kulturvernforbund har ko-ordineringsansvaret for den årlege markeringaav Kulturminnedagen og tilskotet går til detteformålet.

– Etter- og vidareutdanning (EVU) (1,5 mill. kro-ner)

Noregs teknisk naturvitskapelege universi-tet (NTNU) bachelorprogrammet i TradisjoneltBygghåndverk. Tilskotet skal medverke til åsikre tilgang på kvalifiserte handverkarar somkan setje i stand den freda bygningsmassen.

– Fortidsminneforeininga (5 mill. kroner)Fortidsminneforeininga er landets eldste

kulturvernorganisasjon, stifta i 1844 og har sommål å sikre verneverdige bygnings- og kultur-miljø. Foreininga er ein stor eigedomsforvaltar.Foreininga eig eigedommar rundt omkring i lan-


det, blant dei åtte stavkyrkjer, Steinvikholm fest-ning, to mellomalderloft, to gardar på Røros oglystgarden Vøienvolden i Oslo. Dei fleste av eige-dommane er opne for publikum, og foreiningadriv ei form for museumsverksemd. Foreiningafår 5 mill. kroner øyremerkt museumsdrift.

– Overføring av statens eigedommar på Røros(10,2 mill. kroner)

Forvaltinga av statens eigedommar, somvart kjøpt i 1980 etter kopparverket på Røros,skal overførast til Statsbygg. Dette skal sikre atbyggverka blir i samsvar med myndig-heitskrav, at staten etterlever forpliktingane et-ter verdsarvkonvensjonen og at vidare bruk ogbevaring av eigedommane er i tråd med fred-ingsformålet. Bygningsvernsenteret ved Rø-rosmuseet i Musea i Sør-Trøndelag as (MiST)skal utføre antikvarisk istandsetjing og vedlike-hald på eigedommane, som ledd i museet si for-sking, dokumentasjon og formidling av berg-verksverksemda. Tilskotet skal dekkje dei år-lege forvaltingskostnadane.


Det blir motteke rapportar og revidert rekneskap.Kontrollen skjer ved generell formalia- og sann-synskontroll.

Rapport 2017

– Midlane under Kulturminneområdet er flytt fråpost 79. For rapport om 2017 sjå post 79.

Forureining

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på forureiningsområdet

Mål

Posten skal:– medverke til nasjonale tiltak slik at Noreg opp-

fyller sine internasjonale plikter innan forurei-ningar.

– styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er vik-tige for Noreg, og å få gjennomslag for norskemiljøpolitiske prioriteringar internasjonalt.

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor resultatom-råde forureining.

I 2019 blir det føreslått å gi tilskot til:

– Matvett AS til arbeidet med reduksjon av mats-vinn og for deira medverknad til oppfølging avavfallsstrategien (0,8 mill. kroner)

– Norsk Institutt for Luftforsking (NILU) (3,3mill. kroner). NILU går i 2019 frå å vere delta-kar i «European Topic Centre on Air Pollutionand Climate Change Mitigation» under TheEuropean Environment Agency (EEA) til å leieeit nytt «European Topic Centre on Air pol-lution, Transport, Noice and Industrial pol-lution» (ETC/ATNI). NILU vil frå 2019 òg veredeltakar i eit nytt «European Topic Centre onClimate Mitigation and Energy» (ETC/CME).Tilskotet til NILUs arbeid for EEA er derforforeslått auka med 1,9 mill. kroner

– Meteorologiske institutt (0,3 mill. kroner)– Sekretariat for Conservation of Arctic Flora and

Fauna (0,2 mill. kroner) – UNEPs arbeid med internasjonale tiltak for

betre regulering av miljøgifter (oppfølging avinternasjonale konvensjonar)(2,5 mill. kroner)

– Tilskot til NHO – til nasjonalt program for leve-randørutvikling for klimasmarte offentlegeanskaffingar (0,25 mill. kroner).



Rapport 2017

Det er gitt støtte til Matvett AS med å kartleggjeog redusere matsvinn som ei oppfølging av avfalls-strategien og betalt kontingent til NHO for atKlima- og miljødepartementet skal medverke tilleverandørutviklingsprogrammet.

Conservation of Arctic Flora and Fauna(CAFF) er Arktisk råds arbeidsgruppe for beva-ring av arktisk biodiversitet. Klima- og miljødepar-tementet har gitt støtte til drifta av det internasjo-nale CAFF-sekretariatet i Akureyri på Island.

Vidare er det gitt tilskot til institutt som arbei-der internasjonalt innanfor departementets resul-tatområde. Institutta har viktige internasjonaleoppgåver og representerer Noreg i ulike saman-hengar. Meteorologisk institutt har rolla sominternasjonalt meteorologisenter under Konven-sjonen om langtransportert grenseoverskridandeluftforureining og Det europeiske samarbeidspro-grammet for overvaking og måling av luftforurei-ningar (EMEP). Tilskotet for 2017 er nytta til åvidareutvikle EMEP-modellen som vert nytta til åanalysere spreiing, konsentrasjonar og avsetjingar


av luftforureiningar. Slike modellanalysar vertnytta som grunnlag for forhandlingar om interna-sjonale avtaler om reduksjon i utslepp av luftforu-reiningar, til dømes Gøteborgprotokollen. Norskinstitutt for luftforsking (NILU) arbeider somEuropean Topic Centre on Air Pollution and Cli-mate Change Mitigation under The EuropeanEnvironment Agency (EEA). Instituttet er vald uttil arbeidet for EEA i konkurranse med liknandeinstitutt i andre europeiske land. EEA har somføresetnad at institutta kan finansiere delar avkostnadane som Topic Centre nasjonalt. Tilskotetfrå Klima- og miljødepartementet dekkjer delar avkostnadene ved NILU sitt arbeid for EEA. Arbei-det Meteorologisk institutt og NILU utfører forEMEP og EEA utgjer òg viktig grunnlag for utvik-ling av lovgiving i EU på desse fagområda.

Noregs forskingsråd har fått tilskot til samar-beid med EU om strålevernforsking. Bidraget tilEUs strålevernprogram sikrar norske forskarartilgang på midlar og eit felles europeisk forskings-miljø med fokus på verknaden av radioaktiv foru-reining av miljøet og grunnlag for å etablere ram-meverk for vern av miljøet. Programmet førersaman nøkkelaktørar innan radioøkologisk for-sking i Europa og har stor meirverdi for norskeaktørar og den kunnskapsbaserte statsforvaltinga.

Midlane til internasjonale tiltak på miljøgifterog biocid vart i 2017 utbetalt til EUs kjemikalie-byrå ECHA og til dei internasjonale konvensjo-nane på kjemikaliar.

Klima

Klimaområdet er delt inn i to underområde, nasjo-nalt og internasjonalt.

Nasjonalt

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på det nasjonale klimaområdet.

Mål

Posten skal:– medverke til nasjonale tiltak slik at Noreg opp-

fyller sine internasjonale plikter innan klima ognasjonale mål innanfor dette resultatområda.

– styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er vik-tige for Noreg, og å få gjennomslag for norskemiljøpolitiske prioriteringar internasjonalt.

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor resultatom-råde klima.

I 2019 blir det føreslått innanfor det nasjonaleklimaområdet å gi tilskot til:– Reisestøtte i samband med internasjonale

klima- og miljømøte (0,35 mill. kroner)– FNs klimapanel (IPCC) 6. hovudsyklus (6 mill.

kroner) – Nasjonalt senter for berekraftig omstilling

(NABO) (0,5 mill. kroner)– ForUM for Utvikling og Miljø (0,45 mill. kro-

ner)– Skiforeininga – Snow for the future (1,5 mill.

kroner)



Rapport 2017

Ifølgje Innovasjon Noreg (IN) som forvaltar pilo-tordninga for biogass har det vore lite interessefor å starte opp biogassanlegg i 2017. Det har like-vel vore ein auke i talet på løyvingar samanliknamed 2016 fordi det frå 2017 vart opna for støtte tilforprosjekt. På grunn av den låge interessa harInnovasjon Noreg etter avtale med departementetsett i gong ei ekstern evaluering av ordninga, somer venta å vera ferdig hausten 2018. Midlar somikkje er brukt tidlegare år er overført til 2018 ogIN har sett i gang ulike tiltak for å få fleire søkna-dar til programmet.

Det vart gitt tilskot til Nasjonalt senter forberekraftig omstilling (NABO) på 0,5 mill. kroner.

ForUMs verksemd i 2017 var i tråd med deirahandlingsplan og omfatta sentrale saksområde forKlima- og miljødepartementet, blant anna delta-king og innspel i tilknyting til klimaforhandlin-gane og FNs universelle berekraftsmål. ForUMsaktivitet på områda medverka til å setje fokus påsaksfelt av sentral betydning for Klima- og miljø-departementet. I 2017 gav Klima- og miljødeparte-mentet 0,45 mill. kroner i driftsstøtte til ForUM

Det vart gitt reisestønad til ulike norske ide-elle organisasjonar for deltaking i møte mellomanna i dei internasjonale klimaforhandlingane.Noreg har støtta arbeidet med 6. hovudrapportmellom anna gjennom støtte til norske forskararsom bidrar i arbeidet med rapporten.


Internasjonalt

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på det internasjonale klimaområdet.

Mål

Posten skal styrkje arbeidet og internasjonale pro-sessar på klimaområdet som er viktige for Noreg,og få gjennomslag for norske miljøpolitiske priori-teringar internasjonalt.

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor klimaområdetder styrkt internasjonalt samarbeid er heiltnaudsynt for å møte klimautfordringa og oppnådet langsiktige temperaturmålet.

I 2019 blir det føreslått innanfor det internasjo-nale klimaområdet å gi tilskot til:– Climate and Clean Air Coalition, (CCAC) (6

mill. kroner). Noregs bidrag til Koalisjonen forklima og rein luft sitt Trust Fund under UNEPfor arbeidet med å redusere utslepp med klima-effekt på kort sikt og negative helseeffektar.

– Internasjonalt klimaarbeid som understøttarutvikling av forpliktande internasjonalt samar-beidet under Parisavtala (8 mill. kroner).(Støtte til konferansar, møte, seminar, tilskot tilinternasjonale organisasjonar osv.).

Vidare skal midlane nyttast til :– Kapasitetsbygging for deltaking og rapporte-

ring i Parisavtala (Capacity-Building Initiativefor Tranparency Fund (CBIT) (3 mill. kroner.)

– Klimasekretariatets arbeid med å støtte gjen-nomføring av Parisavtala og Klimakonvensjo-nen (10 mill. kroner). Dette blir gitt i fullmakttil UD som saman med midlar over UDs eigebudsjett utbetaler samla støtte til sekretariatetfor Klimakonvensjonen.

– FNs klimapanel 3 mill. kroner.



Rapport 2017

Klima- og miljødepartementet gav i 2017 støtte på6 mill. kroner til Koalisjonen for klima og rein luft(CCAC) sitt arbeid med å redusere utslepp medklimaeffekt på kort sikt, hovudsakleg metan,hydrofluorkarbonar og svart karbon. Innsatsen erretta mot kunnskapsutvikling og tiltak i sektorarsom blant anna avfall, olje- og gass, tungtrafikk oglandbruk.

Det vart gitt støtte på til internasjonale pro-sessar for å styrkje internasjonalt klimasamarbeid.Klima- og miljødepartementet har bl.a. prioritertprosessar som støttar opp om gjennomføring ogregelverksutvikling under Parisavtala og har gittstøtte til arbeid under OECD, Cartagena-dialogenfor samarbeid mellom progressive land, samar-beid mellom møteleiarane i regelverksutviklinga,workshops for legale spørsmål og marknadsspørs-mål, den uformelle forhandlingsdialogen underC2ES, arbeid under Høgambisjonskoalisjonen.Det vart òg gitt støtte/tilskot til ymse konferansar,møte, seminar, i samband med internasjonalt kli-maarbeid der Klima- og miljødepartementet har eisentral rolle.

Det vart utbetalt 3 mill. kroner til CIBIT (Capa-city-Building Initiative for Tranparency Fund) tilarbeidet med kapasitetsbygging for deltaking ograpportering i Parisavtala.

Post 79 Tilskot til kulturminneforvalting, kan overførast

I 2018 vart posten lagt ned og midlane flytt til post 76.

Rapport 2017

Følgjande tiltak fekk tilskot i 2017: Den internasjo-nale verdsarv, kapasitets- og kompetansebyg-gingsaktivitetar i regi av Unescos rådgivandeorgan IUCN og ICCROM som oppfølging avNoregs internasjonale engasjement under verds-arvkonvensjonen, verdsarvsenter (Vega, Vest-norsk fjordlandskap og Alta) og tilskot til Basisut-stilling. I tillegg fekk følgjande tiltak tilskot i 2017:Foreininga Freda, Etter- og vidareutdanning(EVU), Bygg og Bevar, Klimapark 2469, Fortids-minneforeininga og Kulturminnedagen.


Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Post 02 Ymse inntekter

Under denne posten fører departementet meir til-feldige inntekter. Prosjektmidlar frå NordiskMinisterråd blir òg førte her. Meirinntekter underdenne posten gir grunnlag for tilsvarande meirut-gifter under kap. 1400 post 01 Driftsutgifter, jf. for-slag til vedtak II.

Post 03 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Det er budsjettert med 1,8 mill. kroner i refusjonfrå Utanriksdepartementet i samband med utgif-ter til medlemskap i Den internasjonale natur-vernunionen (IUCN) som er utgiftsført over kap.1400 post 71 Internasjonale organisasjonar.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø omfattarmidlar til miljøkartlegging, under dette arbeidetmed det økologiske grunnkartet, midlar til mil-jøovervaking, infrastruktur for miljødata, for-skingsprogram, basisløyvingar og andre tilskot tilmiljøforskingsinstitutta. Kapitlet rettar seg motalle resultatområda. Kap. 1410 syner ein auke på136,3 mill. kroner i høve til 2018. Dette skuldast atdet er overført midlar frå kap. 1420 som i 2018 blei

brukt til overvaking og kartlegging. I tillegg erkap. 1424 MAREANO nedlagt, og MAREANO-prosjektet har fått ein eigen post 23 under kap.1410. Ein ønskjer på denne måten å samle midlanetil å hente inn kunnskap på klima- og miljøområ-det under kap. 1410. Dette skal gjere det enklare åha oversikt over kor mykje midlar som blir bruktetil å hente inn kunnskap på klima- og miljøområ-det, og vil lette arbeidet med å utvikle eit heil-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

02 Ymse inntekter 284 429 441

03 Refusjon frå Utanriksdepartementet 2 075 1 766 1 817

50 Tilbakeføring av tapsfondsmidler frå Statens miljøfond 37 604

Sum kap. 4400 39 963 2 195 2 258

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

21 Miljøovervaking 262 134 281 425 277 297

22 Miljøkartlegging 90 579

23 MAREANO, kan overførast 44 386

50 Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta 178 179 186 837 191 294

51 Forskingsprogram m.m. 271 897 275 959 293 105

53 Internasjonalt samarbeid om miljøforsking 6 652 6 737 6 897

54 Artsprosjektet m.m. 40 566

70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta 49 140 54 441 38 007

72 Tilskot til GenØk – Senter for biotryggleik 11 900 5 000 5 145

73 Infrastrukturtiltak til miljøinstitutta 9 433

Sum kap. 1410 829 901 810 399 946 710


skapleg kunnskapsgrunnlag på tvers av resultat-områda.

Som følgje av at det blir overført midlar tilkartlegging og overvaking frå andre kapittel ogpostar, og stor auke i midlane til naturkartleggingdei siste åra, har ein sett det som ein fordel å skiljeut midlane til kartlegging og overvaking i to ulikepostar. Dette gjer det lettare å ha oversikt overkorleis midlane blir nytta. Tidlegare post 21 Miljø-overvaking og miljødata endrar nemning til Miljø-overvaking, og det er oppretta ein ny post 22Miljøkartlegging.

Klima- og miljøpolitikken skal vere kunnskaps-basert. Kunnskapen blir bygd opp gjennom for-sking, kartlegging, overvaking, miljøstatistikk ogulike former for rapportering. Kartlegging er defi-nert som å hente inn stadfesta informasjon. Over-vaking er definert som langsiktig og jamleg åhente inn informasjon etter ein fastsett metodikk.Overvakingsdata er ofte stadfesta, men ikkje all-tid. Grunnleggjande geografisk informasjon somplandata, eigedomsdata og andre geodata er ògein føresetnad for ein effektiv miljøpolitikk.

Kunnskap om klima og miljø er i aukande gradein viktig føresetnad for avgjerder som blir fattapå mange samfunnsområde. For å kunne taomsyn til viktige miljøverdiar er det naudsynt å hastadfesta informasjon om arter, naturtypar, kultur-minne og landskap og andre høve som kan ha inn-verknad på miljøverdiane.

Vidare treng vi kunnskap om korleis miljøtil-standen utviklar seg. For å kunne seie noko omdette, treng vi overvakingsdata over lang tid, slikat vi får lange tidsseriar. Miljøovervakinga må der-for vere langsiktig, stabil og føreseieleg. Vi trengòg overvaking av forureiningar og andre viktigefaktorar som har påverknad på miljøet.

Miljøforskinga medverkar til å avdekkje ogavklare nye problemstillingar, men er samstundeseit viktig supplement og korrektiv til miljøoverva-kinga. Forsking er naudsynt for å sikre best mog-lege metodar for innsamling av overvakingsdata,og overvakingsdata (inkl. lange tidsseriar) er eitviktig grunnlag for mykje av forskinga. Kompetan-sen i forskingsmiljøa er sentral når overvakingsre-sultat skal tolkast.

Miljøforskinga har stor nytte av det kunn-skapstilfanget som kjem fram gjennom overva-king. Overvakingsdata gir forskarar høve til å ana-lysere utviklingstrendar i miljøet, då dei samemetodane er nytta over lange tidsperiodar. For-sking med utgangspunkt i slike data har derforstor verdi for miljøforvaltinga.

Samstundes med forslag til statsbudsjett for2019, legg regjeringa fram Meld. St. 4 (2018–

2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdan-ning 2019–2028. Planen er ein revisjon av Meld.St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning oghøyere utdanning 2015–2024. Langtidsplanen hartiårige mål og prioriteringar, og gir uttrykk for kvaregjeringa meiner er særleg viktig å prioritere denkommande fireårsperioden. For nærare omtale,sjå del III, kap. 5, i Prop 1 S for Kunnskapsdepar-tementet.

Post 21 Miljøovervaking

Midlane under posten dekkjer dei fleste resultat-områda.

I tråd med det som er nemnt over, er postnem-ninga endra frå «Miljøovervaking og miljødata» tilberre «Miljøovervaking». Den delen av løyvingasom gjeld kartlegging er flytta til ny post 22«Miljøkartlegging».

Posten dekkjer utgifter til å hente inn miljø-data knytt til overvaking av tilstand, påverknaderog effektar av desse på naturmiljøet og kultur-minne. Posten inneheld òg midlar til infrastrukturfor miljødata, under dette etablering av og drift avulike databasar. Oversikt over status og utviklingfor indikatorar for dei nasjonale klima- og mil-jømåla, som mellom anna byggjer på data som erskaffa fram med midlar frå denne posten, går framav Miljøstatus.no.

Naturovervakinga omfattar overvaking av sta-tus og utvikling for arter og naturtypar, underdette mellom anna sjøfuglprogrammet SEAPOP(inkludert SEATRACK), bestandsovervaking avrovvilt, og overvaking av tareskog. Overvaking avpåverknader og effektar omfattar mellom annaovervaking av forureiningar og farlege kjemika-liar, og effektar av klimaendringar. Nokre midlargår òg til overvaking av kulturminne og kultur-miljø.

Miljøovervaking gir grunnlag for å setje målfor miljøpolitikken, vurdere i kva grad dei nasjo-nale miljømåla blir oppnådde og kva slag miljø- oghelseverknader ein oppnår med verkemiddel-bruk og tiltak. I tillegg pliktar Noreg gjennom eirekkje internasjonale miljøavtaler å dokumentereutviklinga i miljøet og dei faktorane som påverkarmiljøtilstanden, og deltek i ei rekkje internasjo-nale overvakingsprogram. Resultata frå desse pro-gramma er det viktigaste grunnlaget for revisjonav eksisterande internasjonale avtaler og etable-ring av nye. Mange endringar i miljøtilstandenskjer gradvis og over lang tid. For å få dennaudsynte informasjonen må overvakingspro-gramma derfor gå over fleire år. Dette gjeld sær-leg der det er naudsynt med god kunnskap som


grunnlag for tiltak og politikkutvikling for å nånasjonale mål.

I høve til 2018 er posten samla sett redusertmed 4,1 mill. kroner. Kartleggingsmidlar på87,5 mill. kroner er flytt til post 22. Vidare er pos-ten redusert med 1 mill. kroner knytt til kultur-minne, og i samband med avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreforma er den redusert med1,4 mill. kroner.

På den andre sida er mykje nye midlar lagt innpå posten som følgje av ønsket om å samle mid-lane til overvaking på kap. 1410 post 21. Frå kap.1420 post 22 er det flytt 51,6 mill. kroner, av dette48,1 mill. kroner til diverse vassovervakingspro-sjekt og 3,5 mill. kroner til bestandsovervaking avvill anadrom laksefisk.

Frå kap. 1410 post 70 er det flytt 18 mill. kro-ner. Av desse gjeld 13,5 mill. kroner finansieringav nokre av dei lange tidsseriane, og 4,5 mill. kro-ner klassifisering og bestandsundersøkingar avvillaks.

Frå kap. 1400 post 21 er det flytt 4 mill. kronersom følgjer: 1,35 mill. kroner til overvaking avdverggås, 0,25 mill. kroner til overvaking snøugleog 2,4 mill. kroner til nasjonalt overvakingspro-gram for fjellrev/avlsprogrammet for fjellrev/fjell-rev i Finnmark/Interreg Felles Fjellrev II.

Frå kap. 1420 post 82 er det flytt 3,1 mill. kro-ner, av dette 0,7 mill. kroner til hubro, 0,4 mill.kroner til elvemusling og 2 mill. kroner til overva-king av innhole eiker og kalklindeskog. Det er itillegg lagt inn 1,8 mill. kroner til overvaking aveffektane av tiltak for truga natur finansiert medtilskot frå kap. 1420 post 82, og ei prisjustering på5,1 mill. kroner.

Rapport 2017

Midlane på posten gjekk i 2017 til ei rekkje ulikeovervakingsprogram, som er langsiktige og somdekkjer ulike miljøtema som naturmangfald,klima, forureining og miljøgifter, og kulturminne.Overvakinga vert koordinert av direktorata, ogresultata vert rapporterte til departementet.Lange tidsseriar og data frå miljøovervakinga inn-går i nasjonale miljøindikatorar og vert formidlapå Miljøstatus.no og direktorata sine nettsider.Resultat frå overvakinga vert òg publiserte gjen-nom fagrapportar som blir gitt ut av direktorata ogdei institutta og forskingsmiljøa som gjennomfø-rer overvakinga. Miljødirektoratet koordinererovervaking som gjeld natur, klima og forureining.Dette omfattar overvaking av luft, terrestriskmiljø, ferskvatn og kystvatn. Polarinstituttet koor-dinerer polarovervaking, og Statens Strålevern

koordinerer overvaking knytt til radioaktivitet.Riksantikvaren koordinerer overvaking av kultur-minne og kulturmiljø. Kvar etat rapporterer òg tildepartementet på dei miljødata som dei haransvar for. Overvaking og miljødata blir rappor-tert årleg til departementet, og elles presentert påMiljøstatus.no.

Relevante overvakingsdata frå naturoverva-king inngår i produksjonen av Naturindeks forNoreg, som er ein hovudindikator for det nasjo-nale målet om at økosystema skal ha god tilstandog levere økosystemtenester. Overvakingsdatavert oppdaterte kvart år, medan ein samla oppda-tering av heile naturindeksen skjer kvart femte år.Overvakingsdata frå naturovervakinga er òggrunnlag for indikatorsystemet knytt til fagsystemfor fastsetting av økologisk tilstand.

Post 22 Miljøkartlegging


Posten er ny, jf. omtale over, og dekkjer utgif-ter til å hente inn stadfesta (koordinatbestemt)miljøinformasjon frå kartlegging, det vil si alletypar av eingongsinnhenting av stadfesta informa-sjon. Arbeid med naturkartlegging og etableringav det økologiske grunnkartet utgjer ein stor delav midlane på posten. Det blir òg nytta midlar fråposten til å bygge opp digital infrastruktur for inn-samling og formidling av stadfesta økologiskedata og til Artsdatabanken sitt arbeid med å gjeregrunnkartet tilgjengeleg for samfunnet. Metodensom nyttast i naturkartlegginga byggjer på innde-lings- og beskrivingssystemet Natur i Noreg(NiN). Det økologiske grunnkartet omfattar eisamling av kartdata med stadfesta informasjon omblant anna naturtypar, arter og landskapstypar.Summen av desse kartdata vil saman gi eit økolo-gisk grunnkart for Noreg, og gi grunnlag for einkunnskapsbasert forvalting av norsk natur.

Data frå miljøkartlegging er, likeeins med datafrå miljøovervaking, ein viktig del av grunnlagetfor Miljøstatus.no.

Midlane på posten består av 87,5 mill. kroner ikartleggingsmidlar som er flytt frå kap. 1410 post21. Det er vidare lagt inn ei prisjustering på 3 mill.kroner.

Post 23 MAREANO, kan overførast


Midlane på posten låg tidlegare under kap.1424, men dette er lagt ned i samband med at alle


kartleggings- og overvakingsmidlane er samlaunder kap. 1410.

Posten dekkjer Klima- og miljødepartementetsdel av utgiftene til MAREANO-programmet.MAREANO-programmet kartlegg havbotnen inorske havområde, gjennom systematisk innsam-ling av data om djupn og om havbotnen sin geo-logi, landskap, naturmangfald og forureining.Føremålet med kartlegginga er å medverke til einkunnskapsbasert forvalting av dei havbasertenæringane og dei marine økosystema. MARE-ANO-programmet sett ein ny standard for kunn-skap om havbotnen, og har vakt internasjonalmerksemd.

Rapport 2017

Posten er ny i 2019. Sjå tekst under kap. 1424 forrapport på bruken av løyvinga til MAREANO i2017.

Post 50 Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta


Løyvinga er auka med 4,5 mill. kroner saman-likna med saldert budsjett 2018. Det er lagt inn eiprisjustering på 5,4 mill. kroner, men teke ut 0,9mill. kroner som del av avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreforma.

Posten dekkjer grunnløyvinga og dei strate-giske instituttløyvingane til fordelingsarena formiljøinstitutta, og strategiske instituttløyvingar tilNorsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på forde-lingsarena for primærnæringsinstitutt.

Frå og med 2018 blei 10 pst. av grunnløyvingaomfordelt etter oppnådde resultat på resultatindi-katorar som vitskapleg publisering, samarbeidmed universitet og høgskular, internasjonale inn-tekter, inntekter frå Noregs forskingsråd og nasjo-nale oppdragsinntekter.

Mål

Fordelingsarenaen for miljøinstitutta inkludererNorsk institutt for luftforsking (NILU), NorskInstitutt for naturforsking (NINA), Norsk instituttfor Kulturminneforsking (NIKU), Norsk instituttfor vassforsking (NIVA), Senter for klimaforsking(CICERO), Nansensenteret (NERSC – NansenEnvironmental and Remote Sensing Center),Transportøkonomisk institutt (TØI) og Uni Rese-arch – klima og miljø, som alle er sentrale instituttinnanfor sine område av miljøforskinga. Dei skal

fungere som nasjonale kompetansesenter og ha eikunnskapsstrategisk rolle overfor miljøforval-tinga, og skal innanfor sine område tilfredsstillesamfunnet sitt behov for å løyse problem på kortog lang sikt. Uni Research er frå 1. januar 2018 endel av forskingskonsernet NORCE.


Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekne-skapsoversyn for løyvingane frå Noregs forskings-råd, og kontroll skjer ved generell formalia- ogsannsynskontroll. For oppfølging av årsrapportenvil det bli halde møte med Forskingsrådet og detenkelte instituttet for drøftingar av miljøforvaltin-gas kunnskapsbehov.

Rapport 2017

Midlane på posten vart nytta til å dekkje grunnløy-vinga og dei strategiske instituttløyvingane til for-delingsarena for miljøinstitutta, og strategiskeinstituttløyvingar til Norsk institutt for bioøko-nomi (NIBIO) på fordelingsarena for primær-næringsinstitutt.

Post 51 Forskingsprogram m.m.

Midlane under posten er retta mot forskingspro-gram innanfor alle resultatområde. Midlane underposten blir kanaliserte gjennom Noregs forskings-råd.

Mål for miljøforskinga er å medverke til å styr-kje kunnskapsgrunnlaget for eit effektivt miljøar-beid med stor vekt på relevans og for ei berekraf-tig ressursforvalting og samfunnsplanlegging.Miljøforskinga skal gi eit godt kunnskapsunderlagfor nasjonale forvaltingsoppgåver, for avgjerder ipolitikkutforming og som grunnlag for internasjo-nalt miljøsamarbeid.

Hovudvekta er lagt på forsking om klima-endringar og klimaomstilling, under dette for-sking på biologiske og samfunnsvise effektar avklimaendringar. Forskingsinnsatsen for å nå målom omstilling til eit lågutsleppssamfunn, med sær-leg fokus på ikkje kvotepliktige utsleppssektorarblir ført vidare i 2019. Marin forsking og forskingom naturmangfald og helseog miljøfarlege kjemi-kaliar blir òg prioritert. Klima- og miljødeparte-mentet ønskjer å sikre at òg dei mindre fagom-råda får naudsynt prioritet i både det nasjonale ogdet internasjonale arbeidet. Det blir framleisarbeidd for å betre integreringa av miljøforsking ialle relevante delar av verksemda til Noregs for-skingsråd.


Løyvinga er samla auka med 17,1 mill. kroner.Det er lagt inn 10 mill. kroner til ein større innsatstil forsking på marin forsøpling. I tillegg er det lagtinn ei prisjustering på 7,9 mill. kroner. Det er tilposten flytt 0,6 mill. kroner frå Kunnskapsdeparte-mentets budsjett etter justering av verksemds-kostnadene til Forskingsrådet. Løyvinga er redu-sert med 1,4 mill. kroner som del av avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreforma.

Klima- og miljødepartementet bidrar med0,6 mill. kroner til finansiering av eit havsekreta-riat i Noregs forskingsråd, sjå nærere omtale kap.285 post 55 under Kunnskapsdepartementet. Eitslikt havsekretariat finansiert over rådets verk-semdsbudsjett skal gi strategiske råd og tilrådin-gar om forsking og utvikling retta mot berekraftigbruk og forvalting av havet og delta i ulike nasjo-nale og internasjonale prosessar.


Departementet får årsrapportar frå Noregs for-skingsråd som er utarbeidde på bakgrunn av inn-spel frå programstyra. I tillegg er representantarfrå miljøforvaltinga valde inn i programstyra.

Mål for Noregs forskingsråd

Regjeringa har fastsett fem mål for Forskings-rådet. Dei fem måla er: – auka vitskapeleg kvalitet – auka verdiskaping i næringslivet – å møte store samfunnsutfordringar – eit vel fungerande forskingssystem – god rådgiving

Måla er felles for alle departementa. Kunnskaps-departementet har utarbeidd eit styringssystemfor departementa si styring av Forskingsrådet.Systemet er utarbeidd i samarbeid med dei andredepartementa og Forskingsrådet. Klima- og miljø-departementet styrer sine midlar til Forskings-rådet i tråd med dette. Samla resultat av verk-semda til Noregs forskingsråd i 2017 er omtalt ibudsjettproposisjonen til Kunnskapsdepartemen-tet for 2019.

Frå og med 2018 er alle løyvingar til drift avForskingsrådet samla på ein post på budsjettet tilKunnskapsdepartementet, sjå nærare omtaleunder Verksemdkostnader, kap. 285 post 55.

Rapport 2017

I 2017 vart løyvinga nytta til finansiering av for-skingsprogramma Miljøforsk, Marinforsk, Klima-

forsk, Energix, Bedre helse, Polarforskings-programmet og Program for romforsking.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforsking

Posten er auka med 0,2 mill. kroner i høve til2018.

Mål

Tilskotet er kontingent for medlemskap i Interna-tional Institute for Applied Systems Analysis(IIASA). IIASA er eit internasjonalt forskingsinsti-tutt som mellom anna medverkar med analysar tilarbeidet med internasjonale miljøavtaler. Institut-tet medverkar til internasjonale forhandlingar omklima og luftforureiningar med sin kompetanseinnanfor scenarioutvikling, integrert vurdering avlangsiktig policy for utsleppsreduksjonar på tversav land og utvikling av strategiar for å redusereeffektane av klimaendringar. Bidrag frå instituttetutgjer eit naudsynt grunnlag for dei internasjonaleforhandlingane om reduksjon av sur nedbør ogandre konsekvensar av luftforureiningar. Institut-tet spelar òg ei sentral rolle som rådgivar i EUsarbeid med klima og luftforureiningar.


Kontingenten blir overført Noregs forskingsråd,som tek hand om den norske medlemskapen.

Post 54 Artsprosjektet m.v.

Posten blei lagt ned i 2018, og midlane flytta tilnytt kap. 1411 Artsdatabanken.

Rapport 2017

Artsprosjektet har i 2017 medverka til å byggjeopp kompetanse gjennom støtte til Forskarskuleni biosystematikk (ForBio). ForBio er eit tverrinsti-tusjonelt samarbeid mellom dei fire naturhisto-riske musea i Noreg, og er finansiert gjennomstøtte frå Klima- og miljødepartementet (Artspro-sjektet). I 2017 vart det halde 22 kurs.

Artsprosjektet skal gjennom kartlegging avarter medverke til ei langsiktig oppbygging avkunnskap om artsmangfaldet i Noreg. Løyvinga i2017 var på 20,43 mill. kroner i tilskot til kartleg-ging av dårleg kjende arter, fordelt på åtte nyeprosjekt for perioden 2018–2021.

Nye data frå den omfattande kartlegginga blirgjort tilgjengeleg i relevante databasar og kartte-


nester i Artsdatabanken. Artsprosjektet medver-kar òg til oppbygging av ein nasjonal infrastrukturog eit globalt referansebibliotek med DNA-strek-kodar for arter frå Noreg. Dette arbeidet skjer isamarbeid med Norwegian Barcode of Life (Nor-BOL). I løpet av 2017 vart det teke prøver av ca. 20000 individ, og det fins no DNA-sekvensar frå over70 000 norske planter, dyr og sopp i BOLD (deninternasjonale basen).

Artsprosjektet har i 2017 medverka til å haldeden norske Artsnamnebasen oppdatert på takso-nomi og namn på nye arter som er funne i Noreg.Artsnamnebasen er eit nettbasert namneregister,og primærkjelda for norske arter sin taksonomiog nomenklatur. I 2017 vart det òg levert om lag3000 samiske artsnamn til databasen.

Artsprosjektet har gjennom Arter på nett gitttilgang til informasjon (tekst, bilde, bestem-mingsnøklar og filmar) om lag 600 nye artar(taksa) i 2017. Det vart òg i 2017 lyst ut tilskot til ågjere artsdata tilgjengelege i Arter på nett. Femnye prosjekt fekk støtte frå Artsprosjektet.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Posten er redusert med 16,4 mill. kroner i høve til2018. Til post 21 er det flytt 13,5 mill. kroner tilfinansiering av lange tidsseriar for overvaking og4,5 mill. kroner til klassifisering og bestandsun-dersøkingar for villaks. Det er lagt inn ei prisjuste-ring på 1,6 mill. kroner.

Mål

Målet er å syte for at Norsk institutt for luftfor-sking (NILU), Norsk Institutt for naturforsking(NINA), Norsk institutt for kulturminneforsking(NIKU), Norsk institutt for vassforsking (NIVA),Senter for klimaforsking (Cicero) og Norsk insti-tutt for bioøkonomi (NIBIO) har ressursar til fag-leg rådgiving til miljøforvaltinga, til deltaking ogfagleg støtte for miljøforvaltinga i nasjonale oginternasjonale organ ved behov, til informasjons-og databasetenester overfor forvaltinga, underdette vedlikehald av relevante nasjonale databa-sar, og driftsstilskot til ulike forskingsstasjonar.

Det ligg òg inne 4,7 mill. kroner i driftsstøtte tilForskingssenter for miljø og samfunn (CIENS)som har ansvar for å drifte Miljøprøvebanken.


Det er ein føresetnad at institutta drøftar priorite-ringar og planar for gjennomføring med relevante

etatar og Klima- og miljødepartementet. Det blirmotteke rapportar og reviderte rekneskapsover-syn for løyvingane, og kontroll skjer ved generellformalia- og sannsynskontroll. Det blir haldeårlege møte med kvart enkelt institutt for å drøftedei nasjonale oppgåvene.

Rapport 2017

I 2017 vart løyvinga mellom anna nytta til delta-king og fagleg støtte for miljøforvaltinga i nasjo-nale og internasjonale organ, databasetenester,oppretthalde algesamling som nasjonal referanse-samling, vidareutvikling av kunnskapsgrunnlagetfor forvaltinga av ville laksebestandar, nasjonalberedskap for konservering av kulturhistoriskviktige gjenstandar, driftsstøtte for målestasjo-nene på Zeppelinfjellet og Trollhaugen i polarom-råda, referanselaboratorium for målingar av luft-forureining og atmosfærisk korrosjon, videreut-vikling og drift av Miljøprøvebanken og til vidare-føring av viktige lange overvakingstidsseriar.

Post 72 Tilskot til GenØk – Senter for biotryggleik

Posten er prisjustert med 0,1 mill. kroner. Depar-tementet meiner det framleis er behov for uavhen-gig forsking og rådgiving på feltet biotryggleik.For å vurdere moglegheitene for ytterlegare mål-retting og ulike måtar å organisere dette viktigearbeidet på gjennomførast ei evaluering avGenØks forskings- og rådgivingsarbeid i 2018.

Mål

Løyvinga skal støtte utviklinga av GenØk – Senterfor biotryggleik som eit kompetansesenter pågenteknologi. GenØk skal drive forsking, informa-sjon og rådgiving om helse og miljøkonsekvensarved bruk av genteknologi og genmodifisering, forå sikre trygg bruk av genteknologi.


Det er ein føresetnad at instituttet drøftar priorite-ringar og planar for gjennomføring med Miljødi-rektoratet og Klima- og miljødepartementet. Detblir motteke rapport og reviderte rekneskapsover-syn for løyvingane, og kontroll skjer ved generellformalia- og sannsynskontroll. Det skal haldastårlege møte med instituttet for å drøfte prioriterin-gar.


Rapport 2017

I 2017 blei løyvinga nytta til fagleg rådgiving tilmiljøforvaltinga, mellom anna i form av rapportartil Miljødirektoratet i samband med GMO-høyrin-gar, rådgiving om genmodifiserte vaksinar, og tilforskingsprosjekt for å utvikle vidare kunnskaps-

grunnlaget for vurdering av helseog miljøkonse-kvensar av genmodifiserte organismar. Dette erprosjekt innan mikro- og molekylærbiologi, immu-nepidemiologi og økologi, virologi, økotoksikologiog økosystem, og samfunnsvitskaplege aspektved moderne bio- og nanoteknologi.

Kap. 1411 Artsdatabanken

Artsdatabanken er ein nasjonal kunnskapsbankom naturmangfald i Noreg. Artsdatabanken sinviktigaste oppgåve er å gjere oppdatert kunnskapom naturtypar, arter og populasjonar lett tilgjen-geleg for samfunnet. Mellom anna lagar Artsdata-banken raudliste for arter, raudliste for naturty-par, dei gjer risikovurderingar for framande arter iNoreg, utviklar type- og beskrivingssystem fornatur (Natur i Noreg), og har viktige oppgåver iarbeidet med å etablere det økologiske grunn-kartet.

Artsdatabanken er fagleg uavhengig ogbruttobudsjettert forvaltingsorgan med eigestyre. Det faglege sjølvstendet, og styret sittansvar og oppgåver, er nedfelt i Artsdatabankensitt mandat og instruks.


Midlane under posten er retta mot resultatområdenaturmangfald.

Løyvinga dekkjer dei ordinære driftsutgiftenefor Artsdatabanken. Om lag tre fjerdedelar av løy-vinga gjeld løn til tilsette. Resten av løyvinga gårtil å dekkje husleige, fornying av materiell, inven-tar og utstyr, blant anna drift og utvikling av IT-anlegget, reiseutgifter, kurs- og konferanseverk-semd og tiltak for kompetanseutvikling.

Posten er samla sett redusert med 0,4 mill.kroner i høve til 2018. Det er teke ut 0,2 mill. kro-ner i samband med avbyråkratiserings- og effekti-viseringsreforma og lagt inn om lag same beløp iprisjustering. Til post 21 er det flytta 0,4 mill. kro-ner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttes under post 70


Posten dekkjer utgifter til mellom anna Artsda-tabankens kjøp av tenester til Artsprosjektet,arbeid med raudlister, risikovurderingar av fra-mande organismar, arbeidet med Artsobservasjo-nar og arbeid med Global Biodiversity Informa-tion Facility (GBIF) som gjer data om naturmang-fald fritt tilgjengelege på internett.

Posten er auka med 2,6 mill. kroner i høve til2018. Til ny datainfrastruktur er det lagt inn eiteingongsbeløp på 2 mill. kroner. Frå post 01 er detflytta 0,4 mill. kroner. I samband med at post 50 erlagt ned, er det flytt 0,3 mill. kroner til posten. Isamband med at det er oppretta ei inntektsløyvingunder kap. 4411 post 02 er det til dei motsvarandeutgiftene lagt inn 0,4 mill. kroner på posten. Det errammeoverført 0,5 mill. kroner til Direktoratet forøkonomistyring (DFØ) som skal utføre løn- og

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 31 670 32 020

21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70 6 275 8 883

50 Arter og naturtypar, kan overførast, kan nyttast under postane 21 og 70 16 861

70 Tilskot til arter og naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21 11 441 28 890

Sum kap. 1411 66 247 69 793


rekneskapstenester for Artsdatabanken. Det erteke ut 0,1 mill. kroner i samband med avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreforma og lagt inn0,1 mill. kroner i prisjustering.


Rapport 2017

Posten var ny i 2018 og det er derfor ingen rap-porttekst for 2017. Midlane på posten låg tidlegareunder kap. 280 post 51 på Kunnskapsdepartemen-tet sitt budsjett og kap. 1410 post 54 på Klima- ogmiljødepartementet sitt budsjett. Sjå rapporteringunder desse.

Post 50 Arter og naturtypar, kan overførast, kan nyttast under postane 21 og 70

Posten er lagt ned som ei oppfølging av omleg-ginga i budsjettet under Artsdatabanken i sam-band med revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Prop.85 S og Innst. 400 S (2017–2018). Posten dekte til-skot til arbeid med å styrkje kunnskapen omartene i Noreg.

Til post 21 er det flytta 0,3 mill. kroner og tilpost 70 er det flytta 16,6 mill. kroner.

Rapport 2017

Posten var ny i 2018 og det er derfor ingen rap-porttekst for 2017. Midlane på posten låg tidlegareunder kap. 1410 post 54. Sjå rapportering underdenne.

Post 70 Tilskot til arter og naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21


Posten dekkjer tilskot til arbeid med å styrkjekunnskapen om artene i Noreg. Midlane på pos-ten låg tidlegare under kap. 1410 post 54 Artspro-sjektet mv.

Posten er auka med 17,4 mill. kroner i høve til2018. I samband med at post 50 er lagt ned, er detflytta 16,6 mill. kroner til posten. Det er lagt inn eiprisjustering på 0,8 mill. kroner.

Mål

Tilskotsordninga skal styrkje kunnskapen ommangfaldet av arter i Noreg til beste for allmenta,forvalting og forsking. Ordninga skal særlegskaffe kunnskap om lite kjente arter og artsgrup-per, og byggje opp vitskapeleg kompetanse slik atvi i framtida er betre rusta til å kartleggje arts-mangfaldet vårt.


Det skal leggjast særleg vekt på å dokumenterehittil dårleg kjente arter og artsgrupper, styrkjekompetanseoppbygging og rekruttering innanbiosystematikk og å medverke til og dra nytte avtilsvarande prosjekt i Sverige. Ordninga skal ògleggje til rette for god samordning med anna kart-legging av arter i Noreg og fremje DNA-strekko-ding av norske arter når dette kan effektiviserearbeidet for å betre kunnskapen om artene, ogstyrkje formidlinga om arter i Noreg.

Tildelingskriterium

Ordninga er nytta til arbeid med å styrkje kunn-skapen om artene i Noreg, og er retta mot univer-siteta og frittståande forskingsinstitusjonar. Søk-nader til ordninga går gjennom ei omfattande vur-dering før det blir klart kva søknader som får til-skot.


Alle tilskotsmottakarar leverar rapportar somsyner den kunnskapsproduksjon som tilskotet harfinansiert, samt reviderte rekneskap frå gjennom-førte prosjekt.

Rapport 2017

Posten er ny i 2018 og det er derfor ingen rapport-tekst for 2017. Midlane på posten låg tidlegareunder kap. 1410 post 54. Sjå rapportering underdenne.


Kap. 4411 Artsdatabanken

Post 02 Ymse inntekter

Posten vart oppretta i samband med revidertnasjonalbudsjett 2018, jf. Prop. 85 S og Innst. 400 S(2017–2018). På posten er det ført ymse inntekter,primært inntekter frå eksterne oppdragsgivarar.

Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte underkap. 1411 post 21.

Kap. 1411 post 21 kan overskridast mot tilsva-rande meirinntekter under denne posten, jf. for-slag til vedtak II.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Ansvaret for Meteorologisk institutt vart flytt fråKunnskapsdepartementet til Klima- og miljøde-partementet med verknad frå 1. januar 2018.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt står for den offentlegemeteorologiske tenesta for sivile og militære for-mål i Noreg. Meteorologisk institutt sitt arbeidmed å overvake og varsle ver, er ein kritisk sam-funnsfunksjon.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet gene-relt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø,Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonarspreidde over heile landet og i Arktis. Meteorolo-gisk institutt er blant dei fremste kunnskapsmiljøai Noreg på klimaendringar. Instituttet har ei viktigrolle i å førebu Noreg på eit endra klima, blantanna gjennom leiinga av Klimaservicesenteret(KSS). Observasjonane frå nordområda er ògmed på å dokumentere klimaendringar. Meteoro-logisk institutt er dessutan aleine om å ha perso-nell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måtenorsk nærvær.

Mål for 2018

Meteorologisk institutt overvaker og varslar vêretmed høg kvalitet og regularitet og bereknar kli-maet i notid og framtid for at styresmaktene,næringslivet, institusjonar og befolkninga kansikre liv og verdiar og verne miljøet.

Meteorologisk institutt driv forsking og utvik-ling på alle sine fagområde så instituttet kan ytetenester i verdsklasse.

Budsjettforslag for 2019

Dynamiske geodata, det vil seie vêr- og klimarela-terte data som endrar seg i rom og tid, blir ikkjeforvalta på ein einsarta måte. Data blir dessutansletta på grunn av plassmangel eller fordi dei ermangelfullt dokumenterte. For å møte dagensutfordringar med lagring og forvalting av dyna-miske geodata foreslår departementet å løyve5 mill. kroner til kap. 1412 post 50 Meteorologiskinstitutt. Tiltaket går over fire år med ei total-ramme på 20 mill. kroner. Tiltaket skal først ogfremst syte for at dynamiske geodata av god kvali-tet blir samordna og tilgjengelege for brukarar,

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

02 Ymse inntekter 417

Sum kap. 4411 417

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Meteorologisk institutt 296 766 302 389 313 882

70 Internasjonale samarbeidsprosjekt 142 270 166 297 172 566

Sum kap. 1412 439 036 468 686 486 448


men tiltaket kan òg opne for nye samanstillingarog bruk, både for kommersielle og offentlegeaktørar.

I samband med overgang til Direktoratet forØkonomistyring (DFØ) for lønstenester, er detoverført 0,7 mill. kroner til DFØ.

Ut over dette foreslår departementet at løy-vinga på posten blir ført vidare på same nivå som i2018.

Rapport for 2017

I 2017 hadde Kunnskapsdepartementet ansvaretfor Meteorologisk institutt.

For 2017 auka kvaliteten på varsla for nedbør,temperatur og vind. Modellresultata for hav ogkyst er betra ved hjelp av gode inngangsdata frånumerisk vêrvarsling, noko som gir betre varsel.Radarar som måler overflatestraum, gir betrestraumvarsel, og betrar dermed beredskapen foroljesøl, søk og redning og drivande gjenstandar.Instituttet varsla om ekstreme vêrforhold fire gon-ger i 2017: uvêra Vidar, Ylva, Aina og Birk. Fare-varsel blir no distribuerte i eit standardisert for-mat.

Samarbeidet mellom Noreg og Sverige omoperasjonell numerisk vêrvarsling omfattar ògFinland frå hausten 2017. Samarbeidet effektivise-rer produksjonen av varsel, gir betre beredskapog ein monaleg stordriftsfordel innanfor tung-rekning.

MET deltek i ei rekkje forskingsprosjekt medArktis i fokus. Instituttet medverka òg som hovud-forfattarar i to store kunnskapsrapportar om histo-risk og framtidig klima i Arktis. MET sine regio-nale nedskaleringar var ein del av AACA-rappor-ten (Adaptation Action for a Changing Arctic) somdekkjer Barentsregionen, og instituttet sin ana-lyse av trendar for permafrost og snøtilhøve varein del av SWIPA-rapporten (Soil, Water, Ice andPermafrost in the Arctic). MET hadde ni ph.d.-arunder rettleiing i 2017.

Instituttet har ei viktig rolle i arbeidet medtryggleik og beredskap, og deltar jamleg i øvingarmed Forsvaret og andre etatar der vêr og klimaspeler ei rolle. Instituttet testar dessutan utslepps-modellane sine hyppig og vil kunne varsle farlegeutslepp til luft og hav i løpet av 30 minutt, så lengestaden for utsleppa er kjent. På klimasida blei det i2017 gitt ut klimaprofilar for alle norske fylke i regiav Norsk Klimaservicesenter, til bruk for kommu-nane og fylka til å tilpasse seg til eit endra klima.

Det er utvikla nye Yr-appar i 2017, og mobilver-sjonen av Yr er forbetra. Brukartilfredsheita påhalo.met.no har auka.

For tolvte året på rad blei MET kåra til denstatsetaten i Noreg som har best omdømme blantpublikum.

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Løyvinga på posten går i hovudsak til å innfri deiforpliktingane Noreg har til å betale kontingentut-gifter i samband med norsk deltaking i følgjandeinternasjonale meteorologiorganisasjonar:– Den europeiske organisasjonen for utnytting

av meteorologiske satellittar (EUMETSAT).Eventuelle overskot av kontingentinnbetalin-gar til EUMETSAT blir overførte til eit fond,Working Capital FUND (WCF). Fondet erheimla i EUMETSATs statuttar og består avakkumulert budsjettoverskott

– Det europeiske senteret for mellomlange vêr-varsel (ECMWF)

– Europeiske samarbeidsprosjekt mellom deimeteorologiske institutta (EUMETNET ogECOMET er dei største samarbeidsnettverka)

– Den meteorologiske verdsorganisasjonen(WMO)

Mål for 2019

Målet med løyvinga er å medverke til og dra nytteav utvikling og betring av meteorologiske tenestergjennom internasjonalt samarbeid.

Budsjettforslag for 2019

Noreg er medlem i EUMETSAT, ECMWF ogWMO gjennom å ha tiltredd internasjonale kon-vensjonar. Budsjettvedtak i dei styrande organa erdermed forpliktande for Noreg. Det prosentvisebidraget frå eit land til budsjettet er proporsjonaltmed bruttonasjonalinntekta i landet. Når det gjelddei andre internasjonale organisasjonane, er detMeteorologisk institutt som er medlem.

Storleiken på løyvinga på posten er ògavhengig av svingingar i valutakursane og aktivi-tetsnivået i dei ulike organisasjonane. Mestepar-ten av utgiftene er knytte til den europeiske orga-nisasjonen for utnytting av meteorologiske satellit-tar (EUMETSAT). Det nye polarbanesatellittpro-grammet (EPS-SG) har ført til ein auke i bidragetfrå Noreg til EUMETSAT dei seinare åra.Vidarehar valutakursutviklinga i det siste året gitt einauke i bidraga frå Noreg. Den føreslåtte løyvingafor 2019 er derfor høgare enn løyvinga i 2018.

Klima- og miljødepartementet foreslår ei løy-ving på 172,6 mill. kroner.


Rapport 2017

I 2017 hadde Kunnskapsdepartementet ansvaretfor Meteorologisk institutt. EUMETSAT er denviktigaste samarbeidsorganisasjonen innanformeteorologi, og i 2017 var bidraget frå Noreg på122 mill. kroner. EUMETSAT driftar ei rekkjeulike satellittar for meteorologiske data. Særlegpolarbanesatellittane er viktige for varslinga avvêret i Noreg. Eit nytt polarbanesatellittprogram(EPS-SG) blei starta i 2015. Første nye satellitt idette programmet skal ifølgje planen sendast opp itredje kvartal 2022, og den andre satellitten eit årseinare. Viktig er òg det geostasjonære satellitt-programmet METEOSAT, som nå førebur tredjegenerasjons satellittar (MTG). Det har vore nokreforseinkingar i programmet, og første nye satellitti dette programmet skal ifølgje planen skytast oppi 2021.

Satellittprogrammet JASON, som overvakerverdshava, skal førast vidare. For Noreg er dettesærskilt viktig for forskinga på og overvakinga avklimaet, i tillegg til at data frå satellittane blir nyttai modellar for varsling av straum, havtemperatur,havis med meir. Data frå dei meteorologiske satel-littane har i dei seinare åra ført til ei monaleg kva-litetsforbetring av vêrvarslinga.

Noreg er eitt av 22 medlemsland i det euro-peiske reknesenteret ECMWF. I tillegg har tolvland status som samarbeidsland, og dermed til-gang til produkt frå ECMWF. ECMWF har deibeste globale tidøgnsvarsla i verda og er leiandepå utvikling av numeriske berekningsmodellar forvêrvarsling. ECMWF har òg ei sentral rolle i deteuropeiske Copernicus-samarbeidet. I 2017 varbidraget frå Noreg på 12,2 mill. kroner.

EUMETNET er eit nettverk mellom dei nasjo-nale meteorologiske institutta i Europa for å nytteressursane mest mogleg effektivt. EUMETNETdriv felles program innanfor det europeiske mete-orologiske observasjonssystemet. For å nå målasine er Meteorologisk institutt heilt avhengig aveuropeiske samarbeidsprosjekt mellom dei mete-orologiske institutta. I 2017 var bidraget frå Noregpå 1,7 mill. kroner. I 2017 har EUMETNETarbeidd for å få etablert nye samarbeidsavtalarsom gjeld frå 2019, og nye program for perioden2019–23.

EUMETNET, saman med EUMETSAT ogECMWF, speler ei viktig strategisk rolle somoverbygning for den meteorologiske infrastruktu-ren i Europa, og som kontaktpunkt overfor EUnår det gjeld meteorologi.

ECOMET syter for at observasjonane og deinumeriske prognosane frå dei nasjonale meteoro-logiske institutta i Europa er tilgjengelege for pri-vate kommersielle aktørar, og for at den kommer-sielle aktiviteten i dei nasjonale meteorologiskeinstitutta oppfyller konkurranselovgivinga.

WMO syter for global utveksling av meteoro-logiske observasjonar i nær sanntid mellom dei190 medlemslanda. Vitskaplege nyvinningar inn-anfor varsling av vêr blir òg i stor grad gjorde til-gjengelege for alle verdas meteorologiske instituttgjennom WMO. WMO har mellom anna ei satsingspesielt retta mot å utnytte sesongvarsling ogklimaprognosar betre i u-land som er sårbare fortørke og flaum (Global Framework for ClimateServices). Tilskotet frå Noreg til WMO i 2017 varpå 5,3 mill. kroner.


Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining


Utgiftene under programkategori 12.20 gjeldresultatområde Naturmangfald, Friluftsliv, Foru-reining og Klima.

Programkategorien omfattar verksemda tilMiljødirektoratet, Enova og noko av verksemda tilSjøfartsdirektoratet og Statens strålevern.

Oppfølginga av dei tre nasjonale måla fornaturmangfald skjer i hovudsak med utgangs-punkt i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet –norsk handlingsplan for naturmangfald. Regje-ringa vil arbeide for å nå ambisjonane i Aichi-pro-tokollen, og følgje opp naturmangfaldmeldinga itråd med Stortingets innstilling. Prioriterte tiltak i2019 er vidareføring av satsinga på å betre kunn-skapen om arter og økosystem, og auke arealet avverna skog og marine verneområde, samt vidareutvikling av ein økosystembasert forvalting.Arbeidet med å ta vare på verdiane i verneområdaog arbeidet med å fjerne framande, skadelegearter frå norsk natur blir styrkt i 2019. Andre vik-tige prioriteringar i 2019 er tiltakspakke for deimest truga naturtypane og ansvarsartene, styr-king av rovviltarbeidet, miljøkvalitetsnorm for vill-rein, utarbeiding av ein plan for å oppfylle kvali-tetsnorma for villaks, tiltaksplan mot framandearter og suppleringsvern.

Regjeringa vil leggje til rette for bevaring avNoregs sterke tradisjonar for friluftsliv, medutgangspunkt i allemannsretten til fri ferdsel iutmark. Handlingsplanen for friluftsliv som regje-ringa la fram i 2018 vil bli følgt opp i 2019, i nærtsamarbeid med friluftslivsorganisasjonane. Hand-lingsplanen konkretiserer og utfyller ei rekkje avtiltaka og føringane i stortingsmeldinga om fri-luftsliv frå 2016, og inneheld mange nye tiltak ogføringar for å styrkje friluftslivsarbeidet. Stortings-

meldinga og handlingsplanen vil saman utgjeregrunnlaget for statens arbeid med friluftsliv i årasom kjem.

For å motverke og redusere forureining blirdet grunnleggjande og langsiktige arbeidet medforvalting av nasjonalt regelverk, internasjonaleavtalar og løyvingar til tiltak vidareført. Regjeringalegg vekt på å arbeide for å redusere spreiing avmiljøgifter, og at Noreg følgjer opp internasjonaleavtalar om dette. Arbeidet med å redusere marinforsøpling og spreiing av mikroplast nasjonalt oginternasjonalt vil framleis ha høg prioritet. Ei rek-kje nasjonale tiltak vil bli sett i verk. Internasjonaltvil Noreg halde fram med si leiarrolle for å få påplass sterkare globale forpliktingar. Arbeidet medå forebygge og rydde opp i marin forsøpling blirforsterka. Det foreslås og ei styrking av forskingapå dette området. Arbeidet med å rydde opp imassane på sjøbotnen i hamne- og fjordområdesom er sterkt forureina av miljøgifter blir vidare-ført. I 2019 blir det mellom anna gjeve statlegstøtte til å setje i gang opprydding av forureinasjøbotn i Horten. Strålevernet får nye ressursarknytt til kontroll med og avvikling av forsøksreak-torane til Institutt for energiteknikk.

Klima er ei av regjeringa sine hovudprioriterin-gar. For å redusere utsleppa og omstille Noreg tileit lågutsleppssamfunn i tråd med klimalova for-sterkar regjeringa stadig verkemiddelbruken. Avsærleg prioriterte tiltak i 2019 er styrkinga avEnova eit sentralt verkemiddel i arbeidet med åfremje innovasjon og utvikling av nye energi- ogklimaløysningar. Ei styrking av Enova vil kunnemedverke til satsinga på grøn skipsfart og redu-serte utslepp frå aktivitetar på land. Grøn skipsfarter ein viktig del av arbeidet med grøn omstilling itransportsektoren, og eit satsingsområde i regje-ringas klimapolitikk.


Resultatområde

Politikk for å nå dei nasjonale måla for naturmangfald

Kunnskap om natur

God og oppdatert kunnskap om natur er avgje-rande for å nå dei nasjonale måla for naturmang-fald, og sikre god planlegging og heilskapelegeløysingar. Regjeringa vil i 2019 fortsetje kunn-skapsløftet for norsk natur, og føre arbeidet meddet økologiske grunnkartet vidare. Det vil blilagt vekt på å få til god samordning av data, slikat sektorane og miljøforvaltinga sine data blirgjort lett tilgjengelege for avgjerdstakarar ogallmenta.

I 2019 vil Miljødirektoratet vidareføre si kart-legging av dei naturtypane som er prioriterte forkartlegging, både innanfor og utanfor verneom-råda. Ein planlegg òg å gjere Miljødirektoratetskartleggingsmetode tilgjengeleg for andre sekto-rar, slik at dei kan nytte denne i kartlegging i sam-band med mellom anna konsekvensutgreiingar.

Det er eit nasjonalt mål at økosystema skal hagod tilstand og levere økosystemtenester. For å fåtil dette må vi ha naturvitskapeleg kunnskap omkva som er å anse som god økologisk tilstand inaturen. I 2019 vil regjeringa helde fram arbeidetmed å prøve ut og vidareutvikle fagsystemet forklassifisering av tilstanden i økosystema. Arbeidettek utgangspunkt i tilrådingane som Klima- og

Tabell 7.2 Resultatområde under programkategori 12.20

Resultatområde Nasjonale mål

Naturmangfald – Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtenester.– Ingen arter og naturtypar skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga

arter og naturtypar skal betrast.– Eit representativt utval av norsk natur skal takast vare på for kommande genera-

sjonar.

Friluftsliv – Friluftslivets posisjon skal sikrast og vidareutviklast gjennom å ta vare på alle-mannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområde og stimule-ring til auka friluftslivsaktivitet for alle.

– Naturen skal i større grad brukast som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Forureining – Forureining skal ikkje skade helse og miljø. – Utslepp av helseog miljøfarlege stoff skal stansast. – Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten,

og ressursane i avfallet utnyttast best mogleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.

– Å sikre trygg luft. Basert på dagens kunnskapsstatus blir følgjande nivå sett på som trygg luft:– Årsmiddel PM10: 20 μg/m3

– Årsmiddel PM2,5: 8 μg/m3 – Årsmiddel NO2: 40 μg/m3

– Støyplager skal reduserast med 10 pst. innan 2020 i forhold til 1999. Talet på per-sonar som er utsette for over 38 dB innandørs støynivå skal reduserast med 30 pst. innan 2020 i forhold til 2005.

Klima – Noreg skal fram til 2020 kutte i dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 pst. av Noregs utslepp i 1990.

– Noreg har på vilkår teke på seg ei forplikting om minst 40 pst. utsleppsreduksjon i 2030 samanlikna med 1990.

– Noreg skal vere klimanøytralt i 2030.– Noreg har lovfesta eit mål om å bli eit lågutsleppssamfunn i 2050. – Reduserte utslepp av klimagassar frå avskoging og skogdegradering i -utviklings-

land, i samsvar med berekraftig utvikling.– Politisk mål om at samfunnet skal førebuast på og tilpassast til klimaendringane.


miljødepartementet fekk frå Ekspertrådet for øko-logisk tilstand i 2017. Regjeringa vil greie ut kor-leis forvaltingsmål for ulike delar av naturen skalfastsetjast, og korleis forvaltinga kan rettast innfor å nå desse måla. I arbeidet med forvaltingsmålvil omsynet til naturverdiar på vanleg måte bli vur-dert opp mot andre viktige samfunnsinteresserslik at det kan fastsetjast mål som samla sett er deibeste for samfunnet. Som del av dette arbeidet vilregjeringa vurdere om, og eventuelt korleis, for-valtingsmåla bør fastsetjast som kvalitetsnormeretter naturmangfaldlova §13 og i tråd med Stortin-get sitt vedtak nr. 670 av 23. mai 2016. Regjeringatek sikte på at måla blir fastsette i 2021/2022, etterei første klassifisering av økosystema,

Heilskapleg vassforvalting

Regjeringa vil styrkje norsk vassforvalting og føl-gje opp vassforskrifta. Dei heilskaplege forval-tingsplanane for perioden 2016–2021 er eit viktigverktøy for å nå måla om godt vassmiljø i fersk-vatn, kystvatn og grunnvatn. Gjennomføring avmiljøforbetrande og beskyttande tiltak skal føre tilat Noreg når måla på vassforvaltingsområdet iløpet av 2021. Planane og miljømåla skal leggjasttil grunn for sektorane si gjennomføring av tiltakinnafor eige ansvarsområde. Tiltaka i plananekrev at sektorane, fylkesmenn, vassregionmyndeog vassområda medverkar i arbeidet slik at mil-jømåla kan bli nådd.

Førebuing av arbeidet med vassforvaltings-planar for 2022–2027 startar opp i 2019 med høy-ring av vesentlege utfordringar for vassmiljøet, ogei vurdering av behov for endringar i planane. Einføresetnad for gode resultat, både i oppfølging avvassforvaltingsplanane for perioden 2016–2021 ogutarbeiding av nye planar for perioden 2022–2027,er betring av kunnskapen om tilstanden i vassføre-komstane. Sektorane må ta ansvar for å styrkjekunnskapen om vassførekomstane, mellom annagjennom bruk av påleggsheimlar. Regjeringa vilhalde fram med å utvide overvakingsnettet forelvar, innsjøar og grunnvatn, og overvakinga avkystvatn vil bli utvida.

I 2019 vil miljøforvaltinga i større grad nyttepålegg innafor ramma av standardvilkåret fornaturforvalting i tidlegare gitte vasskraftkonsesjo-nar. Dette vil gjelde både pålegg om nye undersø-kingar for å avdekkje miljøproblem som følgjer avdei tidlegare vasskraftutbyggingane, og konkretemiljøforbetrande tiltak for å redusere miljøkonse-kvensane frå desse utbyggingane. Dette er ei opp-følging av regjeringas politikk for miljøforbetring iutbygde vassdrag, jf. Meld. St. 14 (2015–2016)

Natur for livet, og vil vere eit naudsynt verkemid-del for å nå mange av miljømåla i dei godkjentevassforvaltingsplanane.

Heilskapleg forvalting av havområda

Å ta vare på eit godt havmiljø er i kjernen av regje-ringa sitt arbeid med og satsing på hav, nasjonaltog internasjonalt. Verdiskaping basert på bruk avmarine ressursar er avhengig av god miljøtilstandog eit rikt naturmangfald i havet. Nasjonalt er deiheilskaplege forvaltingsplanane regjeringas verk-tøy for å samordne berekraftig bruk og bevaringav dei marine økosystema i dei norske havom-råda. Formålet med forvaltingsplanane er å leggjetil rette for verdiskaping gjennom berekraftigbruk av ressursar og økosystem i havområda, ogsamtidig halde ved lag struktur, verkemåte, pro-duktivitet og naturmangfald i økosystema.

Som oppfølging av Stortingets oppmodings-vedtak nr. 672 av 23. mai 2016 og som stadfesta iMeld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvalt-ningsplanen for Norskehavet, vil regjeringa revi-dere dei heilskaplege og økosystembaserte for-valtingsplanane for havområda våre minimumkvart tolvte år, og oppdatere dei kvart fjerde år.

Regjeringa vil i 2020 leggje fram ei melding tilStortinget om revidering av forvaltingsplanen forBarentshavet–Lofoten. Samtidig vil òg forvaltings-planane for Norskehavet og for Nordsjøen – Ska-gerrak bli oppdatert. Fagleg forum utarbeider eitsamla fagleg grunnlag som skal vere ferdig våren2019.

Internasjonalt arbeider Klima- og miljødepar-tementet tett med Utanriksdepartementet ogandre aktuelle departement med statsministerensitt internasjonale høgnivåpanel for berekraftighavøkonomi (High level panel for building asustainable ocean economy), det norske vertska-pet til Our Ocean-konferansen i 2019 og i FN-for-handlingane om ei ny avtale om naturmangfald iområde utanfor nasjonal jurisdiksjon.

Klimaendringar og havforsuring er av dei stør-ste utfordringane vi står overfor i forvaltinga av hav-miljøet i tida framover. For å skaffe naudsynt kunn-skap om effektane av forsuring på enkeltarter, inæringskjeda og på økosystema, vil den langsiktigeovervakinga bli halden ved lag og vidareutvikla.

Kartleggingsprogrammet for havbotn, MARE-ANO, og overvakingsprogrammet for sjøfugl,SEAPOP, har gitt monaleg ny kunnskap om marinnatur, og begge programma vil bli førte vidare i2019. SEATRACK er ein modul i SEAPOP som påkort tid gir svært mykje ny kunnskap som harmykje å seie for forvaltinga av sjøfugl. SEATRACK


blir ført vidare i 2019. Mange sjøfuglbestandar harvist ein dramatisk nedgang. Regjeringa skal utar-beide ein handlingsplan for å betre situasjonen forsjøfuglar. I planen vil ulike verkemiddel og tiltak blivurderte, inkludert ei vurdering av om einskildesjøfuglarter bør få status som prioritert art.

Regjeringa vil halde fram med oppbygging avkunnskap om økosystema i havet. Det er kunn-skapsbehov mellom anna knytt til endringar sliksom nedgang i sjøfuglbestandar og sukkertare-skog, korleis klimaendringar og havforsuringpåverkar økosystema, om samanhengar i deimarine økosystema, og om tilførsler og spreiingav miljøgifter. Det er òg behov for forsking knytttil forvaltingstiltak for å styrkje naturlege bestan-dar og auke potensialet for hausting, slik sommarine verneområde og bevaringsområde forhummar og kysttorsk.

Heilskapleg plan for Oslofjorden

Stortinget har i oppmodingsvedtak nr. 575 (2017–2018) bedt regjeringa leggje fram heilskapleg planfor Oslofjorden – «med mål om at fjorden skaloppnå god miljøtilstand, restaurere viktige natur-verdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta detbiologiske mangfoldet i fjorden». Klima- og miljø-departementet har starta oppfølging av vedtaket,og arbeidet vil halde fram i 2019.

Tiltak mot framande organismar

Regjeringa vil halde fram med arbeidet for åstanse planting av og spreiinga av skadelege fra-mande arter, og fjerne slike arter frå norsk natur. I2019 vil arbeidet bli retta meir mot konkrete tiltakfor å fjerne framande skadelege arter, og budsjet-tet er difor auka med 10 mill. kroner. Eit utkast tiltiltaksplan mot framande skadelege organismarskal etter planen ferdigstillast i løpet av 2018. Dentverrsektorielle nasjonale strategien frå 2007 skalvidareførast, og ligg til grunn for tiltaksplanen.Tiltaksplanen vil gjelde fram til 2024, og omfattarprioriteringar og tiltak for å målrette og samordneinnsatsen mot framande skadelege organismarbetre. Det vil i 2019 bli sett inn konkrete tiltak forå ta ut fleire framande skadelege arter i verneom-råde og andre prioriterte område.

God kunnskap om framande arter og deiraøkologiske risiko er avgjerande for å nå dei nasjo-nale måla om naturmangfald. Artsdatabankenoppdaterte i 2018 risikovurderingar for framandearter med om lag 400 nye arter, sjå Framandart-lista. Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vilfrå 2019 få faste oppdrag om å utarbeide miljøri-

sikovurdering innanfor fagområda framande orga-nismar, handel med truga arter (CITES) ogmikroorganismar. Oppdraga til VKM vil skje etterbestilling frå Miljødirektoratet, eventuelt i samar-beid med Mattilsynet, og vil kunne omfatte risiko-handtering med forslag til tiltak.

Det vil i 2019 bli gjennomført endringar iregelverket om framande arter, på bakgrunn averfaringar med det nye regelverket og nyerisikovurderingar av arter.

Bruk av utanlandske treslag til skogbruksfor-mål er regulert i eiga forskrift. Regjeringa har setti gang ei utgreiing av om det skal fastsetjast for-bod mot bruk av utanlandske treslag med betyde-leg risiko for norsk natur.

Tiltak mot skrantesjuke

Som eit tiltak i kampen mot sjukdomen skrante-sjuke hos villrein og anna hjortevilt, vart arbeidetmed å ta ut villreinstamma i Nordfjella, sone 1,sluttført innan fristen 1. mai 2018. Klima- og miljø-departementet, Landbruks- og matdepartementet,Mattilsynet og Miljødirektoratet vil saman medaktuelle kommunar utarbeide ein plan for korleisein kan førebu for etablering av ei ny villrein-stamme i Nordfjella villreinområde og om forval-tinga av areal i Nordfjella og tilhøyrande randso-ner i bandleggingsperioden. Arbeidet med å kart-leggje og registrere omfanget av skrantesjuke hosvillrein og anna hjortevilt vil halde fram i 2019. Detsame gjeld arbeidet med å redusere bestanden avhjort, rådyr og elg i dei kringliggjande kommu-nane til Nordfjella villreinområde. Tilskotsord-ninga til kommunane skal halde fram i 2019.

Reguleringa av genmodifiserte organismar (GMO)

Regjeringa vil vidareføre ein restriktiv politikk påGMO-området i 2019, i tråd med Stortingetsønskje. Genteknologilova regulerer genmodifi-serte organismar, og lova krev at styresmaktenevurderer dei opp mot helseog miljøeffektar, bere-kraft, samfunnsnytte og etikk. Samstundes opnarny teknologi for stadig nye moglegheiter og nokremodifiserte organismar kan vere i ein gråsonemed omsyn til regulering.

Tiltak for å ta vare på truga arter og naturtypar

Regjeringa vil arbeide for å ta vare på truga arterog naturtypar og auke talet på prioriterte arter ogutvalte naturtypar. Naturmangfaldmeldinga trek-kjer opp prinsipp for verkemiddelbruken for truganatur. Målet er at ingen arter og naturtypar blir


utrydda, og at utviklinga for truga og nær trugaarter og naturtypar skal bli betre. Miljødirektora-tet er, i samarbeid med relevante sektormyndig-heiter, i gang med å utarbeide eit samla forslag tilkva for verkemiddel som bør brukast for å ta varepå dei sterkt og kritisk truga ansvarsartane og deitruga naturtypane. Dette vil danne grunnlaget forat regjeringa kan velje verkemiddel som er mestmogleg effektive for å nå dette målet. Dette arbei-det vil halde fram i 2019.

Departementet viser til Stortingets vedtak nr.674, 23. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand-lingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. Ihandlingsplanen må det gjøres en vurdering avhvilke øvrige sjøfugler som bør få status som pri-oritert art.»

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirek-toratet i oppdrag å utarbeide ein handlingsplan forsjøfugl, der ulike verkemiddel og tiltak skal vurde-rast, inkludert bruken av status som prioritert art.Arbeidet med handlingsplanen vart starta opp i2018, og skal etter planen ferdigstillast i løpet av2019.

Rovviltforvalting

Regjeringa vil føre ei forvalting i samsvar medBernkonvensjonen, naturmangfaldlova, rovviltfor-lika frå 2004 og 2011 og føringane frå Stortinget.

Regjeringa vil ytterlegare effektivisere skade-felling av rovvilt og finne langsiktige løysingar forvidare reduksjon i tap av beitedyr til rovdyr. Mid-lane til rovviltforvaltinga er derfor styrkt med over15 mill. kroner i 2019 til Statens Naturoppsyn(SNO) og midlar til førebyggjande tiltak. Regje-ringa vil arbeide for å gjennomføre den todeltemålsetjinga i rovviltforvaltinga: Regjeringa vilsikre levedyktige bestandar av dei fem store rov-viltartene jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn.Samstundes skal konfliktar og tap av beitedyr blihalde på eit lågast mogleg nivå. Regjeringa meinerat det er behov for å føre ei kunnskapsbasert for-valting av rovvilt samstundes som det òg er behovfor meir kunnskap for å kunne føre ei forsvarlegog presis forvalting av små bestandar.

Det skal givast realistiske lisensfellingskvotar.Alle forvaltingstyresmakter i rovviltforvaltingaskal ha høg beredskap og tett oppfølging med bei-tenæringa og aktuelle kommunar slik at vi så langtdet er mogleg sikrar at uttak av rovvilt med skade-potensial blir gjennomført i prioriterte beiteom-råde.

Samspelet med dei lokale fellingslaga skalvidareførast og styrkjast for å sikre god lokal for-ankring av fellinga, og det skal vurderast å opnefor nye og meir effektive metodar for uttak. Det erviktig at fellingsmetodane er humane. Regjeringavil òg sjå på moglegheitene for å etablere ei uav-hengig rovviltklagenemnd som behandlar klagarpå vedtak om kvotar for jakt og felling av rovvilt.

Rovviltforvaltinga skal ha høg beredskap ogtett oppfølging med beitenæringa og aktuellekommunar, slik at vi så langt det er mogleg sikrarat uttak av rovvilt med skadepotensial blir gjen-nomført i prioriterte beiteområde.

Regjeringa vil halde fram med aktiv dialogmed rovviltnemndene. Nemndene skal følgje oppregjeringa si føring om ei tydelegare soneinnde-ling mellom prioriterte beiteområde og prioriterterovviltområde i sine regionale forvaltingsplanar, jf.prinsippet om den todelte målsetjinga.

Regjeringa vil følgje opp erfaringar med brukav laus, på drevet halsande hund ved felling av ulv.

Regjeringa vil følgje opp Stortingets vedtak omein fagleg gjennomgang av den norske delbestan-den av ulv, og gjennomføre ei ny uavhengig utgrei-ing av det genetiske opphavet til ulvestamma iNoreg.

Regjeringa vil òg vurdere om det skal gjerastendringar i den regionale forvaltingsmodellen ogei omfordeling av dei regionale bestandsmåla.

Forvalting av vill laksefisk

Regjeringa vil ha ein tiltaksplan for å oppfylle kva-litetsnorma for villaks, og arbeidet med ein tiltaks-plan for vill laksefisk vil halde fram i 2019. Arbei-det byggjer på klassifisering av laksestammeretter kvalitetsnorma for villaks. Tiltak innanforalle sektorar som påverkar stammene vil bli vur-dert.

Tiltaka mot lakseparasitten Gyrodactylus sala-ris vil bli ført vidare i tråd med faglege tilrådingar.Fiskesperra i Driva skal driftast i tråd med føreset-nadene, og reetablering av fiskestammene i regio-nane Rauma, Vefsn, Rana og Skibotn vil haldefram. Nedkjemping av parasitten i Drammensregi-onen vil bli nærmare utgreidd.

Arbeidet med å etablere ein genbank for lakse-og sjøaurestammene frå Hardanger er godt igang. Arbeidet med å gjennomføre avtala medFinland om fisket i Tanavassdraget vil halde fram.Mellom anna gjeld dette oppfølging av forvaltings-plan, styrkt fiskeoppsyn, overvaking av laksestam-mane og årlege vurderingar av fiskereglane. Detvil bli lagt vekt på å sikre lokal medverknad i pro-sessane.


Samarbeidet med Russland om forvalting avlaksestammane i Finnmark og i Murmanskregio-nen vil byggje på samarbeidsavtala som blei eta-blert i 2015.

Kalking av vassdrag som er ramma av for-suring vil halde fram. Det vil bli utarbeidd ein stra-tegi for bevaring og utvikling av bestandane avstoraure i Noreg.

I 2019 vil Den nord-atlantiske laksevernorgani-sasjonen (NASCO) og den tilsvarande organisasjo-nen for laks i det nordlege Stillehavet (NPAFC)samarbeide om eit internasjonalt år for villaks.Temaet for året er «Salmon and People in a Chan-ging World». Det internasjonale lakseåret 2019 harsom mål å auke merksemda om laks, kva sompåverkar laksebestander og betydninga av laksensom ein ressurs for mange lokalsamfunn. Det vilbli gjennomført tiltak i regi av organisasjonar ogoffentleg forvalting. Noreg skal òg vere vertsna-sjon for NASCO-møtet og eit internasjonalt sympo-sium som vil finne stad i Tromsø i juni 2019.

Evalueringa av ordninga med nasjonale lakse-vassdrag og laksefjordar vert omtalt i eige avsnitt.

Skogvern

Regjeringa arbeider for å ta vare på truga arter ognaturtypar, og sikre eit representativt utval avnorsk natur. Skogvern er her prioritert, både fordieit stort tal truga arter og naturtypar lever i skog,og fordi eksisterande skogvernområde ikkje dek-kjer eit representativt utval av norsk skognatur.Regjeringa vil verne 10 pst. av skogen gjennom fri-villig vern av privateigd skog og vern av offentlegeigde skogareal, jf. Stortingets behandling avMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet. Målet vilvere langsiktig.

Takten i skogvernet har auka betydeleg deisiste åra. Løyvingane til skogvern var frå 2002 til2012 på mellom 100 og 200 mill. kroner årleg, mener frå 2013 gradvis auka og har sidan 2017 vore pågodt over 400 mill. kroner årleg. Pr. oktober 2018er vel 4,6 pst. av det totale skogarealet, og nær 3,4pst. av det produktive skogarealet verna. I 2019 erdet planlagt vern av ei rekkje skogområde, bådeved vern av offentleg eigd skog og ved frivilligvern av privateigd skog. Miljødirektoratet har fåtti oppdrag å følgje opp Stortingets oppmodingsved-tak om å gjere ein gjennomgang av Statskog SFsordinære skogeigedommar med sikte på vern avaktuelle areal. Betydelige areal eigd av StatskogSF kan fremjast for vern i 2019. Miljødirektoratetvil følgje opp Statskog sitt sal av eigedommar vedå bruke forkjøpsretten på areal som er viktige forvern eller makeskifte.

Framdrifta i skogvernet på statsgrunn sominvolverer allmenningsstyre og fjellstyre har ikkjevore slik ein har lagt til grunn i proposisjonar tilStortinget. Erfaringane viser at frivillig vern påstatsallmenning i liten grad har ført fram, og Mil-jødirektoratet viser til at det i perioden 2008–2014ikkje er motteke nye tilbod om frivillig skogvernfrå fjellstyre eller frå allmenningar som er opprettaetter lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningane.Tiltak for å betre framdrifta i arbeidet, slik at vik-tige område kan vernast, vil bli vurdert.

Arbeidet med frivillig vern av privateigd skoger ein suksess, som òg i 2019 er venta å føre tilvern av viktig skogareal. Det vart i juni 2017 lagtfram ei evaluering av skogvernet, som mellomanna viser dei viktigaste skogtypane som manglari skogvernet nasjonalt og på fylkesnivå. For åsikre eit kostnadseffektivt skogvern med høg fag-leg kvalitet vil kartlegginga bli intensivert, jf.omtale i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet,med sikte på å finne ut kor dei viktigaste skogare-ala for naturmangfald er. Miljødirektoratet vil i til-legg vidareføre arbeidet med systematisk kartleg-ging av prioriterte skogtypar. For 2019 vil dette ihovudsak omfatte kartlegging av kalkskog, ogstart av kartlegging av fuktskogar.

Supplerande verneplanar

Regjeringa vil sikre eit representativt utval avnorsk natur. Eksisterande verneområde er ikkjefullt ut representative. Det er derfor naudsynt åverne meir, særleg i skog og i marine område. Fordesse naturtypane går det eigne prosessar. Det eròg nokre manglar i andre naturtypar. Dessemanglane skal dekkjast gjennom supplerandeområdevern. Arbeidet med dei supplerande ver-neplanane som er ei oppfølging av Meld. St.(2015–2016), er starta opp. Arbeidet vil bli organi-sert fylkesvis. Desse verneplanane vil kunne inne-halde framlegg om nytt vern innafor alle verneka-tegoriar; både naturreservat, biotopvern, land-skapsvernområde og nasjonalparkar. Eventuelleframlegg om nye store verneområde, t.d. nasjonal-parkar kan strekkje seg over fleire fylke. Ein leggtil grunn at dei aktuelle fylkesmennene samarbei-der om slike framlegg. Dersom mange områdeviser seg å vere aktuelle som nasjonalparkar vilein vurdere å gjennomføre vernet gjennom eineigen nasjonalparkplan.

Ta vare på verdiane i verneområda

Regjeringa vil sikre at dei eksisterande verneom-råda blir forvalta på ein god måte. Regjeringa vil


derfor leggje fram ein handlingsplan for styrkt for-valting av verneområda. Handlingsplanen vil blilagt fram i 2018, og vil danne grunnlag for ei styrktforvalting av verneområda i 2019. Regjeringa vilauke løyvinga til skjøtsel, kanalisering og tilrette-legging i verneområda. Regjeringa vil samstundesauke talet på verneområdeforvaltarar for nasjonal-parkar og andre store verneområde for å betreforvaltinga av desse. Det skal tilsettast ein forval-tar i den nyoppretta Lofotodden nasjonalpark.Grunna særleg stort arbeidspress skal det i tilleggtilsettast ein ekstra forvaltar knytt til nasjonalpark-/verneområdestyra i følgjande område: Trollhei-men landskapsvernområde, Jostedalsbreen nasjo-nalpark, landskapsvernområda Nordkvaløya Reb-benesøy og Lyngsalpan, Nærøyfjorden landskaps-vernområde og landskapsvernområda Skards-fjella-Hyllingsdalen og Sylan.

God forvalting av dei verna områda er ein føre-setnad for å nå dei nasjonale måla. God forvaltingvil òg sikre områda si betyding for framtidige opp-levingar og for verdiskaping i utmarkskommu-nane no og i framtida. Forvaltinga skal vere kunn-skapsbasert, og ha god lokal forankring.

Forvaltinga av om lag 80 pst. av det verna area-let i Noreg er lokalt forankra. Der det er naudsyntskal verneområde ha skjøtsels- og forvaltings-planar som gir konkrete forvaltings- eller beva-ringsmål for området og retningslinjer om bruk,informasjon, skjøtsel og eventuell tilrettelegging. Idei store verneområda, spesielt i nasjonalparkane,skal forvaltingsplanane også integrere mogleg-heita for naturbasert verdiskaping i form av reise-liv og turisme. Besøksstrategiar skal integrerast idei forvaltingsplanane der det er aktuelt. Merke-varestrategien som er utarbeidd for nasjonalpar-kane og som no blir implementert, er eit viktigledd i utvikling av naturbasert reiseliv knytt tilnasjonalparkane.

Dei fleste eldre Ramsarområda har no ein fer-dig forvaltingsplan, eller ein slik plan er underarbeid. Arbeidet med å utarbeide forvaltings-planar for Ramsarområda som vart melde inn tilRamsarkonvensjonen i perioden 2011–2013, vilhalde fram.

God forvaltingsplanlegging gjennom utarbei-ding av skjøtsels- og forvaltingsplanar medverkartil at arbeidet med tiltak i verneområde blir mål-retta og kostnadseffektivt. For å effektivisere for-valtingsplanlegginga er verktøyet «Forvaltnings-planer på nett for verneområder» lansert. Dettesystemet hentar data også frå andre fagsystem ogdatakjelder, som Naturbase, Lovdata og NatStat.Tilstanden i verneområda skal vere slik at verne-formålet blir halde ved lag eller betra. Miljødirek-

toratet har derfor utvikla systemet NatStat for åovervake og rapportere tilstand til nærarebestemte naturkvaliteter i verneområda. Dette gireit godt grunnlag for effektiv og føremålstenlegforvalting av verneområda.

I samanheng med behandlinga av Meld. St. 18(2015–2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helseog livskvalitet ba Stortinget regjeringa om å leggjefram ein handlingsplan for auka skjøtsel, kanalise-ring og tilrettelegging for å ta vare på naturver-diane og fremje friluftslivet i nasjonalparkar ogandre store verneområde. Handlingsplanen vil blilagt fram av regjeringa i løpet av 2018.

Marine verneområde

Marint vern skal medverke til at eit utval av repre-sentative, særeigne, sårbare eller truga marineundersjøiske naturtypar og naturverdiar blirtekne vare på for framtida. I arbeidet med marineverneområde går det føre seg verneprosessar iulike stadium for 21 av dei 36 områda som bleiforeslått som marine verneområde i 2004. Av dei36 områda er dei to områda Iverryggen og Røstre-vet ikkje aktuelle for vern etter naturmangfaldlovafordi dei ligg utanfor territorialgrensa. I 2019 vildet bli arbeidd vidare med etablering av nyemarine verneområde. Det er lagt vekt på gode ver-neprosessar lokalt. Regjeringa arbeider med å føl-gje opp Stortingets vedtak om at det seinast i 2020skal fremjast ei eiga sak om ein heilskapleg nasjo-nal plan for marine verneområde.

Kulturlandskap

Regjeringa vil auke talet på utvalte kulturland-skap. Klima- og miljødepartementets budsjett tilformålet blei i 2018 auka til 21,8 mill. kroner. Detteblir ført vidare i 2019. I tillegg kjem 11 mill. kronerover jordbruksavtala, som er ein auke på 3 mill.kroner i høve til 2018. Talet på område vil bli aukafrå 22 område i 2016 til ca. 46 område innan 2020.Dette skal sikre ivaretaking av natur- og kultur-verdiar gjennom aktiv jordbruksdrift og målrettatiltak i kulturlandskapet, og istandsetting ogrestaurering av bygningar og andre kulturminne.Verdiskaping i dei utvalte områda er eit sentraltledd i arbeidet.

Tilskot til tiltak for ville pollinerande insektfølgjer opp regjeringas pollinatorstrategi som bleilansert i juni 2018. Miljødirektoratet vil følgje oppstrategiarbeidet med ein tverrsektoriell tiltaksplanog eit pollinatorforum. Tiltak i utvalde naturtyparsom slåtteeng, kystlynghei og innhole eiker ogauka satsing i dei utvalte kulturlandskapa medver-


kar til betre leveområde for villbier og andre polli-nerande insekt.

Internasjonalt samarbeid for å ta vare på natur-mangfaldet

Tap av naturmangfald må sjåast både i eit globaltog eit nasjonalt perspektiv. Noreg samarbeidermed andre land, direkte og gjennom ulike konven-sjonar, for å stoppe tapet av naturmangfald. Inter-nasjonalt arbeid for å styrkje gjennomføringa avFNs berekraftsmål er ei prioritert oppgåve. Gjen-nomføringa av Aichi-måla under Konvensjonenom biologisk mangfald har ei klar kopling til gjen-nomføringa av berekraftsmåla til FN. Rapporte-ring frå fagleg arbeid syner at arbeidet må intensi-verast for å nå måla. Delmål 15.8 om å førebyggjeog avgrense framande arter er rekna som spesieltutfordrande for Noreg, og vil framleis vere eit pri-oritert område.

Konvensjonen om biologisk mangfald (CBD)med Cartagenaprotokollen om genmodifiserteorganismar og Nagoya-protokollen om genressur-sar held partsmøte hausten 2018. Gjennomføringav Aichi-måla under CBD har framleis høgste prio-ritet fram til 2020. CBD arbeider med å utvikle einmekanisme for landgjennomgang for gjennomfø-ring av den strategiske planen under konvensjo-nen om biologisk mangfald. Noreg medverkar ògaktivt med å utvikle Cartagenaprotokollen omGMO, mellom anna i rettleiing for sosioøkono-miske vurderingar og miljørisikovurderingar.Noreg vil medverke aktivt i utvikling av eit nyttglobalt rammeverk for konvensjonen etter 2020,og i utviklingsarbeid under konvensjonen og pro-tokollar. Arbeidet med å førebu den 9. Trond-heimskonferansen i 2019 er eit sentralt ledd idette. Trondheimskonferansane om naturmang-fald har vore arrangerte i samarbeid med ei rek-kje internasjonale partnarar sidan 1993. Ei evalue-ring av Trondheimskonferansane blei lagt framhausten 2017, og viser at konferansane er viktigeuformelle møteplassar for å utvikle konvensjonen.

Naturpanelet (IPBES, Intergovernmental Plat-form om Biodiversity and Ecosystem Services) erinne i ein viktig fase med avslutting av førstearbeidsprogram. Den første globale gjennomgan-gen vil bli lagt fram våren 2019, og vil vere eit vik-tig kunnskapsgrunnlag i utviklinga av eit nytt glo-balt rammeverk for naturen. Oppfølginga av FNsberekraftsmål og Aichi-måla under CBD krev tru-verdig og solid kunnskap som grunnlag for tiltak.Norsk handlingsplan for naturmangfald, Meld.St. 14 (2015–2016) Natur for livet understrekar atdet er viktig med kunnskap som underbyggjer dei

vala samfunnet tek. I 2018 la Naturpanelet framein global rapport om landdegradering og restau-rering og fire regionale utgreiingar, av desse einfor Europa og Sentral-Asia. Den tekniske støtteei-ninga for kapasitetsbygging under Naturpanelet iTrondheim blir vidareført i 2019.

Naturmangfald er sentralt i fleire av FNs bere-kraftsmål. I 2019 vil heile målsettet bli gjennom-gått på statsleiarnivå i FN. Noreg vil medverke tilå synleggjere utvalte koplingar mellom berekrafts-måla, under dette helse-miljø og økosystemba-serte metodar for å møte klimautfordringa. Sek-torsamarbeid er naudsynt for å nå både FNs bere-kraftsmål og Aichi-måla. Erkjenning av natur-mangfald som landa sin naturkapital er nøkkelentil å utvikle dette.

Europarådet sin konvensjon 19. september1979 om vern av ville europeiske planter og dyr ogdeira naturlege leveområde (Bern-konvensjonen)er eit viktig instrument for å ta vare på naturmang-fald i Europa og tilgrensande land. Noreg deltekaktivt i samarbeidet under konvensjonen, mellomanna i arbeidet med framande arter, klima og utvi-ding av Emerald Network.

Bonnkonvensjonen om bevaring av trekkjandeville dyr (CMS) er ein global avtale som skalbeskytte trekkjande arter av ville dyr. Avtala erviktig for å sikre forvalting og berekraftig bruk avtrekkjande arter og deira leveområde.

Politikk for å nå dei nasjonale måla for friluftsliv

Sikring, ivaretaking og tilrettelegging av friluftslivs-område

Stigane og turvegane er dei viktigaste anlegga ifriluftslivet. Regjeringa vil i 2019 starte opp eit nyttfleirårig prosjekt med mål om å fremje planleg-ging, opparbeiding, skilting og merking av saman-hengande nettverk av turstigar i kommunane. Mil-jødirektoratet vil leie prosjektet, i nært samarbeidmed fylkeskommunane. Det konkrete arbeidet vilskje i kommunane, i samarbeid med lokale organi-sasjonar. Kompetansenettverk, erfaringsdeling ogstimuleringsmidlar vil vere sentrale virkemiddel.Eit viktig mål med tiltaket er at den enklaste ogvanlegaste form for friluftsliv, vandring i grøntom-råde og naturomgivnader, blir endå lettare tilgjen-geleg for alle grupper i befolkninga.

Prosjektet «Kartlegging og verdsetting av fri-luftslivsområder» blei sett i gang i 2014, med målom at alle kommunar skulle kartleggje og verdse-tje sine friluftslivsområde innan utløpet av 2018.Målet med prosjektet har vore å auke kunnskapenom friluftslivsområda i kommunane, og unngå at


viktige friluftslivsområde blir bygde ned ellertaper kvalitet på annan måte grunna mangel påkunnskap. Miljødirektoratet har leia prosjektet inært samarbeid med fylkeskommunane. Ein stordel av landets kommunar er i gang eller har gjen-nomført kartlegginga. Men for at så mange sommogleg av kommunane i landet skal få gjennom-ført arbeidet, vil Regjeringa utvide prosjektperio-den med eitt år, slik at prosjektet held fram ut2019.

Arbeidet med å sikre attraktive friluftslivsom-råde vil halde fram i 2019, der friluftslivsområde inærmiljøet og friluftsområde som kan brukast avmange vil bli prioriterte. Landfaste område istrandsona og område langs vassdrag med lett til-gjenge har også høg prioritet. Gjennom statlegsikring kan område bli tilrettelagde for høg bruk,samtidig som opplevingsverdiar og naturverdiarblir bevarte. I tillegg inneber sikringa eit vern motnedbygging og anna forringing av områda. Gjen-nom løyvinga til tiltak i statleg sikra friluftslivsom-råde, vil regjeringa føre vidare arbeidet med åopparbeide og leggje til rette statleg sikra frilufts-livsområde for å auke attraktiviteten og bevarenatur- og opplevingsverdiar.

Regjeringa vil i 2019 prioritere utarbeiding avtiltaksplanar og forvaltingsplanar for dei eigedom-mane som staten eig på dei statleg sikra frilufts-livsområda som er freda i medhald av Landsverne-planen for statens kulturhistoriske eigedommar.Fylkeskommunane skal frå 1. januar 2020 ta overfylkesmannen sin oppgåver når det gjeld statlegsikring av friluftslivsområde og ein del av Miljødi-rektoratets oppgåver. I 2019 vil opplæring av fyl-keskommunane til dette arbeidet bli prioritert.

Regjeringa vil utvikle vidare prosjektet «Histo-riske Vandreruter» i regi av Riksantikvaren ogDen Norske Turistforeining, med mål om at detinnan 2020 er historiske vandreruter i alle fylke ilandet. Historiske vandreruter er eit samarbeidmellom Den Norske Turistforeining (DNT) ogRiksantikvaren, som har som formål å auke kjenn-skap til og bruk av gamle ferdselsruter med kul-turhistoriske og friluftslivsmessige kvalitetar. Frå2019 vil regjeringa gi driftsmidlar til Den NorskeTuristforeining til å drifte og utvikle prosjektetvidare.

Regjeringa vil i 2019 føre vidare arbeidet medå vurdere nye einingar av skjergardstenesta iområde som i dag ikkje har skjergardsteneste.Dette vil skje i nært samarbeid med kommunar,fylkeskommunar og eventuelle friluftsråd i desseområda, som òg er venta å medverke økonomisk.

Regjeringa vil føre vidare arbeidet med å gågjennom teltingsforbod og andre restriksjonar i

statleg sikra friluftslivsområde, med sikte på åfjerne restriksjonar som det ikkje lenger er brukfor.

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å for-midle gode eksempel og erfaringar innafor tilret-telegging og stimulering til friluftsliv i nærmiljøet,med bakgrunn i erfaringar frå Miljødirektoratetsnærmiljøsatsing, arbeidet med statleg sikring ogtilrettelegging av friluftslivsområde, Groruddalsat-singa og andre områdesatsingar.

Regjeringa vil i 2019 utvikle vidare ordningaNasjonale Turiststigar, og starte arbeidet med åautorisere stigar som Nasjonale Turiststigar påbakgrunn av kritererium fastsette av Klima- ogmiljødepartementet i august 2018.

Stimulering til friluftsliv

I arbeidet med å stimulere til friluftsliv vil regje-ringa prioritere barn, unge og grupper som er litefysisk aktive. Dette inneber blant anna at regje-ringa gjennom aktuelle tilskotsordningar, område-satsingar og andre prosjekt og satsingar vil med-verke til å utvikle tiltak som kan rekruttere dessegruppene til friluftsliv.

Det er viktig å satse på tiltak og aktivitetar somhar best effekt for dei ulike målgruppene. Regje-ringen vil derfor i 2019 gi midlar til Friluftsråde-nes Landsforbund til å utvikle, lede og drifte eitnytt prosjekt som skal kartleggje og systematiskvidareutvikle aktivitetstiltak innanfor friluftsliv forbarn og unge i ferie og fritid. Arbeidet skal skje isamarbeid med Miljødirektoratet og dei sentralefriluftslivsorganisasjonane.

Regjeringa vil føre vidare samarbeidet og deiøyremerkte løyvingane til Norsk Friluftsliv ogDen Norske Turistforeining innanfor friluftsliv forpersonar med innvandrarbakgrunn og friluftslivfor personar med nedsett funksjonsevne. Regje-ringa vil òg føre vidare løyvinga til Norsk Frilufts-liv til prosjektet som vart oppretta i 2018 for åfremje friluftsliv i skulen. I Groruddalsatsinga ogandre områdesatsingar er motivering av lokalbe-folkninga til friluftsliv og rekreasjon i nærlig-gjande grøne område prioriterte felt.

Allemannsretten

Regjeringa vil føre vidare arbeidet med å infor-mere om allemannsretten, under dette både omdei rettane som allemannsretten gir, men òg omplikta til varsam og omsynsfull ferdsel. Dette vilblant anna skje gjennom vidareføring og vidare-utvikling av det elektroniske undervisningsopp-legget om allemannsretten.


Undervisningsopplegget «Smak på naturen»,som handlar om kunnskap om allemannsrettensom eit fellesgode gjennom aktivitetar som bær-plukking og kjennskap til enkeltarter, vil bliutvikla vidare. Undervisningsopplegget er utviklaav Miljødirektoratet, og er retta mot barnehage-barn frå 4 års alder og skulebarn opp til 4. klasse.

Regjeringa vil i 2019 utvikle vidare og haldefram marknadsføringa av læringsopplegget «Høs-ting – en smak av tradisjon og muligheter», somhandlar om forslag til haustingsaktivitetar rettamot skulen. Det er utarbeidd eit fyldig hefte tillæringsopplegget, som viser aktuelle aktivitetar iheile skuleløpet, frå 1. klasse og til og med vidare-gåande skule.

Regjeringa vil i 2019 fremje forslag om åmodernisere friluftslovas føresegner om ferdsle iutmark, slik at det ikkje er tvil om at nye, ikkje-motoriserte ferdselsformer, er omfatta av ferdsels-retten.

Motorferdsle i utmark

Den fortløpande evalueringa av lovendringa våren2015 som opna for at kommunane kan fastsetjesnøskuterløyper for morokøyring, vil halde framtil 2020. Gjennom evalueringa vil ein innhentekunnskap om effekten av lovendringa. Kunn-skapen kan nyttast i den vidare utviklinga avregelverket om motorferdsle. Slik kunnskap vil òggi innsikt som kommunane kan nytte når dei skalplanleggje for nye løyper.

I 2018 vart seks kommunar valde ut til eit for-søk der kommunane har fått mynde til å fastsetjeløyper for catskiing. Dette gjeld kommunane Jøl-ster, Eid, Stryn, Surnadal, Vang og Oppdal. Forsø-ket skal evaluerast etter fire år. Evalueringa skalgjerast ferdig i tide til at ei eventuell permanentordning kan tre i kraft før forsøksordninga går ut.

Omfanget av ulovleg motorferdsle er framleisfor høgt. Den forsterka innsatsen frå naturoppsy-net knytt til kontroll av både lovleg og avdekkingav ulovleg motorferdsle vil derfor bli ført vidare.

Politikk for å nå dei nasjonale måla for forureining

Forureining som skjer til vatn, jordsmonn, luft ogvegetasjon har ofte alvorlege følgjer for naturen.Regjeringa er derfor oppteken av å redusere sprei-ing av miljøgifter, og hindre at miljøgifter blirsamla opp i næringskjeda.

Forureiningslova skal medverke til å verne detytre miljøet mot forureining og redusere eksiste-rande forureining. Lova skal òg medverke til åredusere mengda avfall og fremje betre avfalls-

handtering. Formålet er å sikre at forureiningarog avfall ikkje fører til helseskade, går ut over triv-selen eller skader naturen si evne til produksjonog sjølvfornying. Lova byggjer blant anna på prin-sippet om at forureinar betalar og prinsippet omføre var. Det skal takast utgangspunkt i den tekno-logien som gir dei beste resultata, ut frå ei samlavurdering av noverande og framtidig bruk av mil-jøet og av økonomiske forhold. Forureiningslovaset eit generelt forbod mot forureinande utslepp,men opnar for at verksemder kan søkje miljøsty-resmaktene om utsleppsløyve. Arbeidet med åvurdere ein søknad om løyve krev avveging mel-lom ulempene tiltaket gjer for miljøet med andrefordelar. Når miljøstyresmaktene gir løyve tilutslepp vert det sett vilkår for utsleppet. Vilkårablir tett følgt opp med tilsyn og rapporteringskrav.

Produktkontrollova har som føremål å føre-byggje at produkt og forbrukartenester medførerhelseskade eller miljøforstyrring, under dettegjennom å fremje effektiv bruk av energi i pro-dukt. Lova inneheld blant anna ei plikt om akt-semd for alle som har å gjere med produkt somkan medføre helseskade eller miljøforstyrring, ogei substitusjonsplikt som inneber at ei verksemdmå vurdere sin kjemikaliebruk og gå over til min-dre skadelege alternativ der det kan skje utan uri-meleg kostnad eller ulempe.

Til både forureiningslova og produktkontrol-lova er det fastsett ei rekkje krav i forskrifter. Til-syn blir nytta for å avdekkje eventuelle brot påregelverket.

Andre viktige verkemiddel i forureiningspoli-tikken er lover og forskrifter som er forvalta avandre styresmakter, avgifter som reflekterer deisamfunnsøkonomiske kostnadane ved utsleppa ogsom stimulerer til reduserte forureiningar, tilskotover statsbudsjettet og kunnskap om utslepp,spreiing og effektar av forureiningar.

Forureiningar kryssar landegrenser. Interna-sjonale avtaler der landa tek på seg å reduseresine utslepp er difor viktige for å redusere foru-reiningar som skader miljøet og menneske sihelse.

Kjemikaliar

Kjemikaliepolitikken har som formål å redusererisiko for skade på helse og miljø knytt til utsleppog bruk av kjemikaliar generelt. Føre var-prinsip-pet skal brukast når kunnskapen om risiko forhelse og miljø er usikker. Regjeringa arbeider forå redusere spreiing av miljøgifter, og vil setje nyeambisiøse mål for utfasing av prioriterte miljøgif-ter. Kjemikaliar som er rekna for å utgjere eit


alvorleg trugsmål mot helse og miljø, blir sette påden norske prioritetslista2 for miljøgifter – som fortida omfattar om lag 35 stoff og stoffgrupper. For-målet med prioritetslista er både å spesifisere kvastoff som er omfatta av 2020-målet om utfasing avbruk og utslepp, samtidig som det gir føringar forprioritering av nasjonalt og internasjonalt arbeidmed desse stoffa. Utsleppa av miljøgiftene på listablir reduserte gjennom streng regulering bådenasjonalt og internasjonalt av produkt, gjennomtiltak for opprydding av forureining, og gjennomkrav til industriutslepp og avfallshandtering. Einviktig del av arbeidet vidare er å følgje opp priori-tetslista nasjonalt og internasjonalt, og å identifi-sere fleire miljøgifter som skal omfattast av priori-tetslista. I arbeidet med nye prioriterte miljøgifterblir det vurdert ikkje berre enkeltstoff, det er òglagt vekt på å vurdere grupper av stoff med likeeller nærliggjande eigenskapar og som potensieltkan takast i bruk som erstatningar for kvarandre.

På den måten kan ein unngå til dømes uheldigeerstatningar med like farlege, nesten like stoff.

Dei to stoffa/stoffgruppene Dekloran ogPFBS er vurderte å oppfylle kriteria for prioritets-lista, og desse stoffa blir no inkluderte i lista – sjånærare omtale i boks 7.1.

Miljøskadelege kjemikaliar blir transporterteover lange strekningar med luft- og havstraumar,gjennom handel med produkt og gjennom avfalls-straumar. Både nasjonalt og internasjonalt arbeider svært viktig og ein føresetnad for å handtereutfordringane vi står overfor. Regjeringa meinerderfor det er viktig at Noreg følgjer opp interna-sjonale avtaler om spreiing av miljøgifter. Nasjo-nalt er forureiningslova og produktkontrollovamed tilhøyrande forskrifter sentrale verkemiddel.Etter produktkontrollova er det blant anna fastsetteit omfattande forskriftsverk om helseog miljø-skadelege kjemikaliar som er i stadig endring ogutvikling. Produkt blir omsette internasjonalt, ognorske forbod og andre reguleringar må vere isamsvar med Noregs internasjonale plikter omproduktregulering og handel. Kjemikalieregelver-ket i Noreg og EU er harmonisert gjennom EØS-avtala. Hovudregelen er såleis at dei same krava

2 For oversikt over stoffa og stoffgruppene på prioritetslistaog status for utslepp og utsleppsreduksjonar, sjå http://www.miljostatus.no/prioritetslisten, og vidare len-ker derifrå.

Boks 7.1 To nye stoff/stoffgrupper til prioritetslista for miljøgifter

Dekloran (dekloran pluss inkl. varianter): Detteer eit klororganisk stoff som blir brukt somflammehemmar i mange typar plast og polyme-rer, som nylon, polyuretan, polypropylen,neopren og silikongummi. Materiala kan bru-kast til elektroniske leidningar og kablar, bilarog takmaterial i plast i tillegg til å kunne fungeresom mjuknar for plastmaterial. Dekloran plusser marknadsført som eit alternativ til den for-bodne bromerte flammehemmaren deka-BDE.Stoffet (inkl. variantane -pluss, -anti og -syn) blirofte gjenfunne i både nært og fjerntliggjandeytre miljø, innandørs og utandørs, i organismarog i menneske. Stoffet er svært tungt nedbryt-bart og vil bli verande i miljøet over lang tid. Dethopar seg opp i levande organismar og inæringskjeder. Stoffet blir inkludert på priori-tetslista på dette grunnlaget.

PFBS (perfluorobutansulfonsyre, inkludertsalt og relaterte stoff): PFBS er ein kortkjeda per-fluorert forbindelse. Generelt har det vore einovergang til bruk av kortkjeda PFASar somerstatning for langkjeda PFASar, som PFOS ogPFOA, etter at det vart innført restriksjonar på

desse stoffa nasjonalt og internasjonalt. Dei vik-tigaste bruksområda for PFBS og PFBS-rela-terte stoff er som vatn- og flekkavvisande mid-del til lær, tekstil og porøse harde overflater.

PFBS oppfyller kriteria for å vere lite ned-brytbar, og er ikkje vist å kunne brytast nedunder naturlege miljøforhold. Forureining avmiljø og drikkevatn med PFBS er dermed einirreversibel prosess. Vidare er PFBS svært løy-seleg i vatn og mobilt, det passerer drikkevass-renseanlegg og avløpsrenseanlegg og har poten-siale for langtransport. PFBS er funne i sjøvatn, ielvar, og i drikkevatn, i Europa og andre stader iverda. PFBS kan bindast til protein i blod og vev,og stoffgruppa har potensiale for bioakkumule-ring i luftpustande dyr og i menneske. Det ervidare av bekymring at dyrestudiar gir indikasjo-nar på skadelege eigenskapar, inkludert hor-monforstyrrande effektar, og at helseog miljø-skadar ved langtids/livslang eksponering ikkekan utelukkast. PFBS, dets salt og relaterte stoffblir derfor inkludert på prioritetslista under kri-teriet «har egenskaper som gir tilsvarendegrunn til bekymring».


skal gjelde i Noreg og EU. Noreg medverkaraktivt i arbeidet for å styrkje og gjennomføre EUsitt regelverk på kjemikalieområdet.

EU har eit omfattande regelverk for registre-ring, vurdering, godkjenning og restriksjonar påkjemikaliar (REACH-regelverket), og for klassifi-sering og merking av helseog miljøfarlege stoff.Vidare utvikling av desse regelverka er svært vik-tig i kjemikaliepolitikken.

Noreg har òg felles reglar med EU om produktmed biocid som blir nytta til å øydeleggje uønskteorganismar. Noreg gir godkjenning til biocidpro-dukt for den norske marknaden.

Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA (Euro-pean Chemicals Agency) er navet i ei omfattandekunnskapsutveksling og vidareutvikling av kunn-skapsgrunnlaget for EUs kjemikaliearbeid.

Noreg arbeider aktivt for globale tiltak for åredusere forureining og sikre meir forsvarleghandtering av kjemikaliar og avfall, til dømesunder Stockholmkonvensjonen om persistenteorganiske miljøgifter, Baselkonvensjonen omgrensekryssande transport av farleg avfall, Rotter-damkonvensjonen om handel med farlege kjemi-kaliar, Minamatakonvensjonen om kvikksølv, ogmiljøgiftsprotokollane under FNs økonomiskekommisjon for Europa. Noreg arbeider kontinuer-lig for global regulering av fleire stoff underStockholmkonvensjonen.

Kunnskap gjennom forsking, kartlegging avpotensielt skadelege stoff i produkt, avfall ogutslepp, og miljøovervaking er svært viktig i kje-mikaliearbeidet. Betre kunnskap om miljøgifter iArktis er av stor strategisk vekt for å få på plassregionale eller globale avtaler, fordi det erutbreidd internasjonal semje om at stoff som blirfunne att i Arktis, langt frå utsleppskjeldene,utgjer alvorlege problem.

Gammal forureining lagra i jord og sjøbotn kanføre til skade på helse og miljø, og vere ei kjelde tilspreiing av helseog miljøskadelege kjemikaliar.Arbeidet med forureina grunn i Noreg har gått føreseg i fleire tiår. I overkant av 2000 grunnforurei-ningssaker er avslutta, og oppryddingstiltak ergjennomførte på store og alvorlege grunnforurei-ningslokalitetar, i hovudsak etter pålegg av forurei-ningslova retta mot ansvarleg forureinar ellergrunneigar. Nye forureina lokalitetar dukkar ofteopp når industri blir lagt ned og arealbruken endra.Vi får òg stadig ny kunnskap om miljøgifter ogbransjar, som gjer at det blir avdekt fleire områdemed forureina grunn. Arbeidet med forureinagrunn held derfor fram. Arbeidet med opprydding

i forureina sjøbotn følgjer føringane i handlingspla-nen om forureina sediment frå 2006 (jf. St.meld. nr.14 (2006–2007) Sammen for et giftfritt miljø). Arbei-det med å rydde opp er godt i gang i fleire område,og mange område er ferdig rydda. Av dei 17 høgastprioriterte områda for opprydding av forureina sjø-botn frå handlingsplanen er 4 ferdig rydda, 1 ernær ferdig, og 2 større prosjekt er ferdige i løpet av2018. I tillegg er det pågåande arbeid på delprosjekti fleire av dei resterande områda. Utover desse 17områda blir det arbeidd med undersøkingar og til-tak ved ei rekkje industrifjordar, skipsverft og istore hamner. Tiltak for å rydde opp i sjøbotn erfremja gjennom fylkesvise tiltaksplanar og priorite-ring av område som skal ryddast opp. Miljødirekto-ratet og fylkesmennene arbeider med å syte for atområda blir kartlagde og for at det blir rydda oppder det er naudsynt.

I hovudsak er det prinsippet om at forureinarbetaler som skal leggjast til grunn, og bruk avpålegg etter forureiningslova er eit viktig verke-middel for å sikre naudsynt opprydding av foru-reina grunn og sjøbotn. Statlege styresmaktermedverkar med finansiering der dette er aktueltog naudsynt i samanhengar der den ansvarlege avulike årsaker ikkje kan identifiserast, ikkje kan ståfor ei god opprydding eller der det vil vere urime-leg at den ansvarlege skal dekkje alle kostnadene,jf. omtale av tildelingskriterium for oppryddings-postane kap. 1420, post 39, 69 og 79. Opprydding iforureina grunn og sjøbotn er kostbart og tid-krevjande. I fleire år har hovudvekta av arbeidetpå dei prioriterte områda med forureina sjøbotnvore tiltak i innleiande fasar med undersøkingar,pilotprosjekt og liknande. Arbeidet er no kommeover i ein fase der fleire område i åra framoververt klare for tildekking og mudring og depone-ring av forureina sjøbotn. Desse tiltaka er deimest kostnadskrevjande i arbeidet. Det må priori-terast mellom dei ulike områda i den vidare gjen-nomføringa av opprydding. I 2019 blir det mellomanna gjeve statleg støtte til å setje i gang oppryd-ding av forureina sjøbotn i Horten.

Det er behov for ytterlegare tiltak for å sikre atnullutsleppsmålet for petroleumsverksemda blirnådd, særleg for olje og naturleg førekommandestoff i produsert vatn. Alle operatørane har gjen-nomført nye risikovurderingar og felta medhøgast miljørisiko fekk i 2016 krav om vurderin-gar av best tilgjengelege teknologi for behandlingav produsert vatn. Miljømyndigheitene følgjer novidare opp desse operatørane med sikte på å min-ske miljørisikoen.


Avfall

Det overordna målet med avfallspolitikken er åsyte for at skadane frå avfall blir så små som mog-leg på menneske og naturmiljø. Samtidig ønskjer

ein å auke utnyttinga av ressursane i avfallet. Poli-tikken på avfallsfeltet skal medverke til at ressur-sane i avfallet blir haldne i krinsløp lengst mogleg,og kjem til nytte som råvarer.

Ved å stimulere til meir ombruk og gjenvinning,reduserer vi mengda avfall som går til sluttbe-handling samtidig som vi utnyttar ressursane iavfallet betre. Dette medverkar òg til ein sirkulærøkonomi. I tillegg inneheld mange typar avfallmaterial som det kan vere miljømessig gunstig ånytte om igjen. Dei stadig veksande avfallsmeng-dene gjer at utfordringane knytte til avfallsbe-handling på lang sikt vil auke om ein ikkje lukkastmed å førebyggje avfall. Over tid har strengarekrav til deponi og forbrenningsanlegg og bruk avmeir miljøvennleg teknologi medverke til betyde-lege reduksjonar i utslepp til luft og vatn frå slutt-behandling av avfall. Sluttbehandling av avfall vilòg kunne føre til fare for utslepp av miljøskade-lege stoff til jord, luft og vatn. Avfallsdeponi erstrengt regulerte og deponia må samle opp sige-vatnet og greie ut reinsebehovet.

Det blir produsert og omsett stadig fleire pro-dukt, og mange av desse inneheld helseog miljø-farlege stoff. Auka kunnskap og større medvit ommiljøgifter gjer òg at nye stoff og produkt blir klas-sifiserte som farleg avfall. Dette medverkar til atmengdene farleg avfall som oppstår aukar. For åmedverke til å førebyggje farleg avfall er det viktigå arbeide for at det blir utvikla meir miljøvennlegeprodukt.

Farleg avfall kan ikkje behandlast saman medvanleg avfall fordi det kan medføre alvorlege foru-reiningar eller fare for skade på menneske og dyr.Det er òg strenge reglar som skal hindre at sliktavfall blir eksportert til land utan kapasitet til åbehandle det forsvarleg. Farleg avfall skal takastforsvarleg hand om og anten gå til gjenvinningeller vere sikra god nok nasjonal behandlingska-

pasitet. Auka materialgjenvinning av farleg avfallsom kan skje utan vidare spreiing av miljøskade-lege stoff er likevel i tråd med intensjonen om sir-kulær økonomi, og norsk avfallspolitikk. I sam-svar med regjeringsplattforma skal det utarbei-dast ein plan for å avgrense mengda farleg avfall.Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide einslik plan innan 1. mars 2019. Dei skal i dette arbei-det beskrive korleis, og på kva område det ermogleg å oppnå ein reduksjon i mengda farlegavfall som blir generert. Dei skal òg beskrive kor-leis, og på kva område det er mogleg å oppnå aukamaterialgjenvinning av farleg avfall.

Det eksisterande deponiet for farleg avfall påLangøya vil truleg vere fullt innan få år. Med bak-grunn i våre nasjonale mål og internasjonale for-pliktingar er det viktig at vi held ved lag ein nasjo-nal behandlingskapasitet for farleg avfall.

Miljødirektoratet tilrådde i 2016 moglegeeigna lokalitetar for eit framtidig deponi. Av deifire kommunane som vart vurderte til å kunne haeigna lokalitet, er det berre Nesset kommune somhar vore positiv til konsekvensutgreiing av eit slikttiltak. Nesset kommune har tidlegare fastsett eitplanprogram for eit mogleg deponi og det er nogjennomført ei konsekvensutgreiing av tiltaket.Konsekvensutgreiing og forslag til regulerings-plan har vore til høyring.

Klima- og miljødepartementet vurderte i 2016 atdet burde gjennomførast ei konsekvensutgreiing aveit mogleg deponi for farleg avfall i Dalen gruve iBrevik i Porsgrunn. Porsgrunn kommune har ikkjeønskt etablering av eit deponi i Brevik. Klima- ogmiljødepartementet vart i 2017 oppnemnt somansvarleg myndigheit for å fastsetje eit planprogram

Tabell 7.3 Avfallsdefinisjonar

Viktige omgrep Definisjonar

Farleg avfall Avfall som ikkje kan behandlast saman med vanleg avfall fordi det kan medføre alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske og dyr.

Gjenvinning Fellesnemning for eit kvart tiltak der hovudresultatet er at avfall kjem til nytte ved å erstatte materialar som elles ville vorte brukte eller at avfall er vorte førebudd til dette, under dette førebuing til ombruk, material-gjenvinning og energiutnytting.

Materialgjenvinning Utnytting av avfall slik at materialet blir teke vare på heilt eller delvis, t.d. produksjon av skrivepapir frå returpapir.


for eit mogleg deponi for farleg avfall i Dalen gruve iBrevik. Forslag til planprogram ble fastsett 13. juli2018. Konsekvensutgreiinga vart send departemen-tet 4. september 2018 og er no lagt ut på høyring.

Konsekvensutgreiingane av eit mogleg deponii Nesset og av eit mogleg deponi i Brevik gir eitstyrkt kunnskapsgrunnlag i saka. Klima- og miljø-departementet vurderer no behovet for eventuellvidare statleg involvering for å få på plass ny depo-neringskapasitet for farleg avfall i tråd med nasjo-nale behov.

Sjølv om stadig meir farleg avfall blir forsvar-leg teke hand om, er det likevel farleg avfall somgår til ukjent behandling. Det blir gjort ein særleginnsats for å auke innsamlinga av prioritert farlegavfall og å sikre forsvarleg handtering. Auka inn-samling av avfall som inneheld olje, informasjon tilbransjen og tilsyn er prioritert. Informasjon tilbefolkninga, bedrifter og kommunar er òg ein vik-tig del av styresmaktene sitt arbeid for å auke inn-samlinga av farleg avfall. Tilsyn med farleg avfallog samarbeid mellom involverte etatar er vesent-leg styrkt dei siste åra, og dette arbeidet skalhalde fram. Tilsyn har fått auka merksemd for åredusere ulovleg import og eksport, særlegeksport til land under utvikling som ikkje harkapasitet til å taka hand om det. Reaksjonane motulovleg eksport og import av farleg avfall er ògskjerpa. Klima- og miljødepartementet vurdererfortløpande utviklinga på området, om verkemidlafungerer etter intensjonen og behovet for nye ver-kemiddel.

Avfallspolitikken blir gjennomført gjennom eitsamspel mellom ei rekkje ulike verkemiddel: foru-reiningslova og forskrifter gitt i medhald av lova,avgifter, refusjons- og panteordningar, bransjeav-

taler og informasjonstiltak, og kombinasjonar avdesse. Verkemidla skal sikre ein samfunnsøkono-misk og miljøvis god balanse mellom det som blirgjenvunne som material og det som blir energiut-nytta eller deponert. Fleire verkemiddel skal sti-mulere til materialgjenvinning eller energiutnyt-ting, under dette forbod mot deponering av ned-bryteleg avfall og produsentansvar for fleire typaravfall. Det er òg etablert eigne retursystem forfleire ulike avfallsfraksjonar, mellom anna for elek-trisk og elektronisk avfall, batteri, bilvrak, PCB-haldige isolerglasruter og fleire typar emballasje-avfall. Gode resultat frå retursystema medverkartil høg gjenvinningsgrad samtidig som miljøgifteri avfallet blir sikra ei forsvarleg behandling.Departementet vurderer verkemidla fortløpande.

Regjeringa har lagt fram ei stortingsmeldingom avfallspolitikk og sirkulær økonomi: St. Meld.45 (2016–2017) Avfall som ressurs. I meldinga ervektlagt førebygging, auka ombruk og material-gjenvinning av avfall. Stortingsmeldinga varthandsama i Stortinget i 2018, som i stor gradslutta seg til dei framlagde forslaga. Stortinget bablant anna regjeringa stille krav til utsortering ogmaterialgjenvinning av plast og matavfall frå hus-holdninger og liknande avfall frå næringslivet.

EU vedtok våren 2018 nytt avfallsregelverk.Endringane medfører betydeleg meir ambisiøsemål om materialgjenvinning for avfall frå hushaldaog liknande avfall frå næringslivet og av emballa-sjeavfall, i tillegg til nokre andre endringar som òghar relevans for Noreg. Desse måla gjeld for 2025,2030 og 2035. For kommunalt avfall (hushaldsav-fall og liknande) er det krav om 55 pst. innan 2025,60 pst. innan 2030 og 65 pst. innan 2035.

Samstundes har Noreg, gjennom gjeldande EU/EØS-regelverk, krav om 50 pst. materialgjenvin-ning av hushaldsavfall og liknande avfall frå

næringslivet, og 70 pst. materialgjenvinning avbygg- og anleggsavfall innan 2020. For å sikre atdesse måla blir nådde utgreier nå Miljødirektora-

Tabell 7.4 Mål for materialgjenvinning i EU:

Innan 2025 Innan 2030

Alt emballasjeavfall 65 % 70 %

Plastemballasje 50 % 55 %

Treemballasje 25 % 30 %

Jernhaldig metallemballasje 70 % 80 %

Aluminiumsemballasje 50 % 60 %

Glasemballasje 70 % 75 %

Papp, kartong og bølgepapp 75 % 85 %


tet krav til utsortering og materialgjenvinning avvåtorganisk avfall og utvalte typar plastavfall. Detblir òg sett i gang eit arbeid for å vurdere verke-middel for å nå måla for byggog anleggsavfall.Klima- og miljødepartementet gjer òg ein særleginnsats for å førebyggje matsvinn, og fleire depar-tement har no inngått en avtale med matbransjen.Målet for samarbeidet er å halvere matsvinn innan2030, jf. også FNs berekraftsmål på området.

Marin forsøpling og mikroplast

Marin forsøpling og tilførsel av mikroplast tilhavet er ein av dei mest alvorlege globale miljøut-fordringane. Dette er ei omfattande og kompleksproblemstilling som krev tiltak på mange område,både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringa har eibrei tilnærming til å redusere marin forsøpling ogmikroplast. Innsatsen mot marin forsøpling ertrappa opp ytterlegare.

Dette er nærare beskrive i regjeringas Strategimot marin plastforsøpling og spreiing av mikroplast(plaststrategi) som inngår i Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs. Strategien er utarbeidd påbakgrunn av Miljødirektoratet sine vurderingar avkjelder og tiltak, og omfattar tiltak nasjonalt oginternasjonalt mot høvesvis marin forsøpling ogspreiing av mikroplast. Strategien omfattar òg nor-disk og EUs arbeid på området, inkludert norskeog nordiske synspunkt inn i EUs arbeid. Endeleger det gjort greie for viktige internasjonale initiativ.

Engasjementet mot marin forsøpling har aukasterkt i alle delar av samfunnet. Til dømes aukatalet deltakarar i Hold Norge Rent sin strandryd-dekampanje frå om lag 48 000 i 2017 til 120 000allereie i april 2018.

I Noreg er det særleg plastavfall frå fiskeri- ogoppdrettsnæringa og avfall frå forbrukarar som erdei største kjeldene til marin forsøpling, i tillegg tilbygg- og anleggsavfall, avfall frå skipsfart og langt-ransportert avfall.

I stortingsmelding St. 35 (2016-2017) Oppdate-ring av forvaltningsplanen for Norskehavet beskri-ves status for marin forsøpling og mikroplast foralle norske havområder. Vidare omtalast tiltak motsjøbaserte kjelder. Regjeringa arbeider for å redu-sere bruken av unødvendige eingongsartiklar avplast. Miljødirektoratet skal vurdere ulike verke-middel for å redusere miljøkonsekvensane av ein-gongsartiklar av plast, inkludert for kva produkt/produktgrupper eit forbod mot bruk av eingongs-plast kan vere aktuelt. Det er òg teke initiativ over-for ulike delar av bransjen om eit meir forpliktandesamarbeid om å redusere den unødvendige bru-ken. Vidare har EU-kommisjonen lagt fram eit for-

slag til direktiv om å redusere miljøverknadene avenkelte eingongsartiklar av plast og av fiskeriut-styr. Noreg vil gi innspel til dette arbeidet. Genereltvil regjeringa følgje EUs plaststrategi og bidra derdet er aktuelt.

Regjeringa har satt i gang og vil i 2019 følgjeopp pågåande utgreiingar av eit mogleg forslag tilprodusentansvar for høvesvis fiskerinæringa ogoppdrettsnæringa og vurderer òg andre tiltak for åredusere utslepp av plast frå desse næringane. I til-legg vert det vurdert å innføre eit system som skalsikre at fiskarar og andre kan levere avfall dei harteke opp frå havet (marint avfall) i hamn utan meir-kostnad. Denne ordninga skal avløyse pilotprosjek-tet «Fishing for Litter». Sjøfartsdirektoratet vurde-rer no forslag til styrka tiltak nasjonalt og interna-sjonalt mot utslepp av plastavfall og mikroplast tilsjøen frå skip.

Nedbryting av plastavfall i havet er ei storkjelde til mikroplast. Derfor er tiltak for å redu-sere marin forsøpling eit viktig bidrag til å redu-sere tilførsla av mikroplast til det marine miljøet. Itillegg medverkar fleire landbaserte og sjøbasertekjelder til utslepp av mikroplast. Miljødirektoratethar foreslått ei forskrift om drift og utforming avkunstgrasbaner og det vert vurdert andre tiltakfor å redusere spreiing av mikroplast frå blantanna bildekk, maling, tekstilar, kosmetikk ogreingjeringsprodukt.

Når det gjeld tekstilar har Noreg saman medfleire andre land bedt EU-kommisjonen rasktundersøke tekniske moglegheiter og krav til rein-sing av mikroplast frå vask av tekstilar under øko-designdirektivet.

Når det gjeld reduksjon av mikroplast i kosme-tikk er det sett i gang ein prosess under kjemikali-eregelverket REACH for å avgrense innhald av til-sett mikroplast i produkt slik som til dømes.kroppspleieprodukt. Ei regulering av mikroplastpå EU-nivå vil gjelde for Noreg gjennom EØS-avtala. Noreg vil aktivt medverke inn i EU sin pro-sess på dette området. I lys av framdrifta i EU vilregjeringa komme tilbake til Stortinget med eivurdering av om det er naudsynt med eit særskiltforbod i Noreg.

Regjeringa har teke fleire grep for å styrkje ogsamordne opprydding av marin forsøpling. Dessevil bli førte vidare i 2019. Det har blitt etablert eitSenter for oljevern og marint miljø i Lofoten/Vest-erålen. Det skal vere som eit nasjonalt og interna-sjonalt kompetansesenter og skal arbeide for åfremje kunnskap, kostnadseffektive og miljøvenn-lege teknologiar og metodar for arbeidet med olje-vern og marin plastforsøpling. Fylkesmennene harfått i oppgåve å koordinere samarbeidet om opp-


rydding av marin forsøpling der relevante statlegeaktørar medverkar i samarbeid med kommunar,interkommunale selskap, og privat og frivillig sek-tor. Miljødirektoratet har oppretta eit samarbeids-forum mellom dei etatane som arbeider med opp-rydding av marint avfall.

Miljødirektoratet si tilskotsordning inneber atdet blir delt ut midlar til ei rekkje tiltak til oppryd-ding og førebygging av marin forsøpling. I 2018vart det gitt 80 mill. kroner til tilskot til oppryd-dingsarbeid og førebyggjande tiltak.

Ei grunnleggjande føring er at tilskot berrevert gitt til kostnader for opprydding av avfall utankjend eigar.

Noreg er initiativtakar og globalt leiande iarbeidet i FNs miljøforsamling (UNEA) motmarin forsøpling og mikroplast. På FNs tredje mil-jøforsamling, i desember 2017, fekk Noreg gjen-nom eit vedtak som blant anna inneheld ein nullvi-sjon mot vidare tilførsler til havet. Vi fekk òg til-slutning til å opprette ei ekspertgruppe som mel-lom anna skal sjå på høvet til sterkare globale for-pliktingar mot marin forsøpling og spreiing avmikroplast. Noreg vil i 2019 følgje opp arbeidettett og framleis vere pådrivar i prosessen om detteunder FNs miljøforsamling. Vi vil òg ha høgttrykk på å styrkje tiltaka mot marin forsøpling ogspreiing av mikroplast under FNs sjøfartsorgani-sasjon IMO der det etter forslag frå blant annaNoreg skal utarbeidast ein handlingsplan motdette. Styrking av det regionale havmiljøsamarbei-det er òg viktig for Noreg. Noreg har og fremjafleire tiltak under den globale Baselkonvensjonenom avfall, blant anna eit såkalla «partnerskap» forplastavfall, styrka tekniske kriterier for miljøfor-svarleg handsaming av plastavfall, og at ein skalvurdere å endre avtala slik at grensekryssandetransport av plastavfall må ha godkjenning fråimporterande land før avfallstransport kan finnestad.

Òg i det arktiske og norsk-russiske miljøsam-arbeidet vil Noreg medverke til at samarbeidetmot marin forsøpling og mikroplast vert utviklavidare.

Radioaktive stoff

Nivået på radioaktiv forureining generelt er lågt.Utslepp og avfall er nært knytt til aktiviteten iulike sektorar. Radioaktive stoff er nytta til mel-lom anna behandling av pasientar på sjukehus og iforsking og utdanning. Det er òg radioaktive kom-ponentar i enkelte forbrukarprodukt som foreksempel røykvarslarar. Radioaktiv forureining ogradioaktivt avfall kan òg oppstå som eit biprodukt i

ulike typar prosessindustri, og ved utvinning avmineral og graving i alunskiferhaldig grunn. For-ureining og avfall følgjer av oppkonsentrering avnaturleg førekommande radionuklidar som finst iberggrunnen, slik som ved utvinning av olje oggass, og ved framstilling av radioaktive stoff ogdrift av forsøksreaktorane til Institutt for energitek-nikk (IFE).

Radioaktiv forureining av norske land- oghavområde skjer vidare frå internasjonale kjel-der, slike som historiske atomsprengingar iatmosfæren og Tsjernobyl-ulykka. Framtidigeulykker knytte til anlegg i nærområda våre, isærleg grad dei gamle atomkraftverka i Russ-land, vil kunne ha store konsekvensar for Noreg.I 2019 vil det bli arbeidd vidare med å vurdere ogleggje til rette for lagrings- og deponikapasitetfor radioaktivt avfall. Det er særleg fokus pådeponiløysingar på lang sikt og løysingar for detbrukte atombrenselet og anna avfall frå for-skingsreaktorane i Halden og på Kjeller. Dette eròg relevant knytt til avvikling av forsøksreaktor-ane. Statens strålevern har gjennomgått regel-verket på området og utviklar rettleiar om avfall-sklassifisering ved overflatekontaminering.Dette er særleg relevant ved rivingsarbeid for åavgrense mengda radioaktivt avfall som måhandterast. Fram mot 2020 skal det faglegegrunnlaget for forvaltingsplanen for Barentsha-vet og Lofoten utviklast, og risiko for og overva-king av radioaktiv forureining i nord er ein viktigdel av det arbeidet.

Langtransportert luftforureining

Det nasjonale og internasjonale arbeidet med åredusere langtransportert luftforureining erbasert på omfattande kunnskap gjennom overva-king, forsking og analysar av utslepp, tilførsler ogeffektar av luftforureiningar, og strategiar for åredusere utslepp i tråd med felles miljømål påtvers av landa i Europa. Norske fagmiljø somMeteorologisk institutt, Norsk institutt for luftfor-sking og Norsk institutt for vassforsking medverkari vesentleg grad til kunnskapsutviklinga gjennomsine funksjonar som internasjonale fagsenterunder Konvensjonen om grenseoverskridande langt-ransportert luftforureining.

Landa som deltek i samarbeidet under dennekonvensjonen har i Gøteborgprotokollen teke påseg talfesta forpliktingar om å redusere sineutslepp av forureiningar til luft. Det er fastsettutsleppsforpliktingar som landa skal overhalde fråhøvesvis 2010 og 2020. Styringsorgana under kon-vensjonen arbeider no med strategien for det


internasjonale arbeidet med å redusere luftforu-reiningane fram mot 2030. Strategien vil leggjegrunnlaget for meir effektiv gjennomføring ogframtidig utvikling av mellom anna Gøteborgpro-tokollen. Noreg vil i arbeidet med å reduserelangtransportert luftforureining òg leggje vekt påat landa skal redusere forureinande utslepp sommedverkar til klimaendringar, mellom anna svartkarbon (sot).

EU har innlemma forpliktingane i Gøteborg-protokollen av 1999 i sitt direktiv om nasjonaleutsleppstak for forureiningar til luft, «takdirekti-vet». Direktivet er innlemma i EØS-avtala. Noreghar her dei same utsleppsforpliktingane som iGøteborgprotokollen av 1999. EU vedtok eit nytttilsvarande direktiv i desember 2016. Direktivetinneber gjennomføring i EU av dei nye utslepps-forpliktingane i den reviderte Gøteborgprotokol-len av 2012. Desse forpliktingane gjeld frå 2020.Vidare fastset direktivet nye utsleppsforpliktingarsom gjeld frå 2030. Arbeidet med EØS-vurderingav direktivet pågår og det er enno ikkje teke stil-ling til nye utsleppsforpliktingar for EFTA/EØS-landa.

Regjeringa ser det som svært viktig å over-halde Noreg sine internasjonale forpliktingar pådette området. Hovudinnsatsen innanfor detnasjonale arbeidet med langtransportert luftforu-reining er no å redusere utsleppa av ammoniakk(NH3) i tråd med forpliktingane i Gøteborgproto-kollen og i EØS-avtala. Tidlegare utsleppsrekne-skap viste at Noreg overheldt utslippsforpliktin-gane for ammoniakk i 2010 og dei første åraetterpå. Dei seinare åra er metodikken i utslepps-rekneskapen oppdatert. Dette har ført til betyde-lege oppjusteringar av utsleppstala. I 2016 varammoniakkutsleppa 23 pst. over nivået på 23 000tonn som Noreg har forplikta seg til å ikkje over-skride. Førebelse tal publisert av Statistisk sen-tralbyrå 15.8.2018 viser at utsleppa var på samenivå i 2017.

Om lag 90 pst. av ammoniakkutsleppa i Noregskjer ved lagring og bruk av gjødsel i landbruket.Det er sett i gang ein gjennomgang av gjødselre-gelverket. Eit av formåla med gjennomgangen erå redusere utslepp til luft.

Over jordbruksoppgjeret finst støtteordningarfor å ta betre vare på gjødsla under lagring ogspreiing. I jordbruksoppgjeret 2018 vart tilskot tilmiljøvenleg spreiing over Regionale Miljøprogramstyrkt. Gjennom investeringsordninga SMIL erdet opna for støtte til å installere dekke på opnegjødselkummar.

NOx-avgifta og Miljøavtala mellom Klima- ogmiljødepartementet og næringsorganisasjonaneom reduksjon av NOx-utsleppa er særleg viktigeverkemiddel for å redusere desse utsleppa. Miljø-direktoratet har stadfest at næringslivsorganisa-sjonane har oppfylt sine forpliktingar om å redu-sere utsleppa for åra 2008–2017, slik desse er setti avtala. Vilkåret for avgiftsfritak for desse åra erdermed oppfylt.

Klima- og miljødepartementet inngjekk24.5.2017 ei ny Miljøavtale om reduksjon av NOx-utsleppa med 15 næringsorganisasjonar. Verksem-der som sluttar seg til den nye avtala får fritak forbetaling av NOx-avgift for åra 2018–2025. Dersomutsleppstaka i avtala ikkje blir overhaldne, oppstårdet krav om å betale avgift til staten der satsenavheng av kor stor overskridinga er. Vidareføringav avgiftsfritaket frå 2018 for verksemder somsluttar seg til avtala er godkjent av EFTAs overva-kingsorgan (ESA) som lovleg statsstøtte.

Det er viktig å medverke til at fleire av landa iSør- og Aust-Europa, Kaukasus og Sentral-Asiasluttar seg til Gøteborgprotokollen. Noreg med-verkar til finansiering av kapasitetsbygging for åsette desse landa i stand til å ratifisere og imple-mentere protokollen. Arbeidet skjer i regi av FNsØkonomiske kommisjon for Europa (UNECE).

Globalt er luftforureining sett på som ein avdei største miljørelaterte truslane mot folks helse.Verdas Helseorganisasjon (WHO) har anslått atom lag sju millionar menneske årleg døyr for tid-leg på grunn av luftforureining, innandørs ogutandørs. Kjeldene til helseskadeleg luftforurei-ning er matlaging ved forbrenning av kol, ved ogbiomasse, transport, energi, avfallshandtering ogindustri. På grunnlag av anslaga frå WHO, harOECD anslått at verdas samla kostnader knytt tilutandørs luftforureining i 2012 motsvarte om lag 5pst. av verdas BNP i 2015. Denne delen er venta åauke i åra framover, særleg i utviklingsland og iframveksande økonomiar. FNs tredje miljøforsam-ling vedtok ein resolusjon om tiltak for betre luft-kvalitet. Saman med motsvarande vedtak i WHO,vil denne resolusjonen vere eit grunnlag for detglobale arbeidet med å redusere helseskadelegeluftforureiningar.

Regjeringa arbeider innanfor FNs sjøfartsorga-nisasjon (IMO) for å utvikle eit meir effektivtregelverk for å redusere utsleppa til luft frå skips-farten. IMO vedtok i juli 2017 å etablere eit lågut-sleppsområde for NOx (NECA) i Nordsjøen ogAustersjøen. Dette inneber at skip som seglar idesse havområda og som er bygt etter 1.1.2021må innfri strengare krav til utslepp av NOx.


Lokal luftforureining

Klima- og miljødepartementet har det overordnaansvaret for å nå måla om lokal luftkvalitet, og eipådrivarrolle mot andre departement og etatar forå få gjennomført tiltak som kan redusere luftforu-reining.

Noreg er blant dei landa i Europa som harlågast risiko for tidleg død som følgje av lokal luft-forureining. Dårleg luftkvalitet fører likevel tilalvorlege helseplager for befolkninga. Nivåa avsvevestøv viser ein nedgåande trend i fleire byom-råde, mens i enkelte område varierer nivåa frå årtil år.

Det er likevel eit stykke igjen til det nasjonalemålet for svevestøv, og det nasjonale målet forPM10 vart i 2017 overskride i tre byområde (Oslo,Hamar og Drammen). Det nasjonale målet forPM2,5 vart overskride i fire byområde (Oslo,Bærum Sarpsborg og Fredrikstad). Fleire staderhar NO2-konsentrasjonane vore stabile gjennomdet siste tiåret. Det nasjonale målet for NO2 vart i2017 overskride i Oslo, og der trengst det fleire til-tak for å redusere NO2-utsleppa.

Det nasjonale målet for lokal luftkvalitet bleiendra frå 1. januar 2017 i tråd med tilrådinga fråMiljødirektoratet, Vegdirektoratet, Folkehelsein-stituttet og Helsedirektoratet i rapport M-129

«Grenseverdier og nasjonale mål – Forslag tillangsiktige helsebaserte nasjonale mål og revi-derte grenseverdier for lokal luftkvalitet.»

Forureiningsforskrifta kapittel 7 er det sentraleverkemiddelet for lokal luftkvalitet. I forskrifta erkommunane gjort til forureinings-styresmakt forlokal luft. Forskrifta gir grenseverdiar for konsen-trasjonar av ei rekkje stoff i luft. Grenseverdianefor partiklar (svevestøv) vart skjerpa frå 1. januar2016, i tråd med tilråding frå Miljødirektoratetmed fleire frå 2014. Ytterlegare skjerping skal vur-derast frå 2020, basert på eit oppdatert kunn-skapsgrunnlag som skal utarbeidast i 2018 og2019. Forureiningsforskrifta stiller òg krav tilmålingar, utrekningar, utgreiingar av tiltak og rap-portering. Forskriftskrava har utspring i EUs ram-medirektiv for luftkvalitet, som er teke inn i EØS-avtala.

Noreg vart dømt i EFTA-domstolen hausten2015 for brot på luftkvalitetsdirektivet for perioden2009–2017, ved (i) overskridingar av grensever-diane for NO2 og PM10, og (ii) ved at det ikkje varutarbeidd tilstrekkelege tiltaksutgreiingar i aktu-elle kommunar/soner.

Dei siste åra har det vore viktig å utvide verk-tøykassa til kommunar og anleggseigarar, slik atdet kan setjast i verk tiltak i periodar med over-skridingar av grenseverdiane i forureiningsfor-skrifta.

For å leggje til rette for ytterlegare tiltak sombetrar luftkvaliteten, har regjeringa sett i gang eirekkje arbeid. Mellom anna er det lagt til rette forat kommunar som ønskjer det kan opprette lågut-sleppsoner, gjennom ei sentral forskrift forlågutssleppssoner for bilar. Yrkestransportlova erendra slik at det er opna for at løyvestyresmaktakan stille miljøkrav for drosjer og det er lagt tilrette for å differensiere bompengesatsane på bak-grunn av miljøeigenskapar. I tillegg er det for 14byar blitt etablert eit nasjonalt berekningsverktøyfor lokal luftkvalitet, og det blir arbeidd med åutvikle eit landsdekkjande berekningsverktøy ogei ny nettløysning for lokal luftkvalitet som blirlansert 1. november 2018.

Støy

Regjeringa vil arbeide for å redusere støyplagergjennom å følgje opp nasjonale og internasjonaleforpliktingar. Miljøstyresmaktene følgjer opp sta-tus og utvikling i støyutsleppa og støyplaga gene-relt. Klima- og miljødepartementet har det over-ordna ansvaret for støy og ei koordinerande rolleoverfor andre departement og etatar for å få gjen-nomført tiltak som kan redusere støyplager. Deiulike sektordepartementa har hovudansvaret for åsikre at støyplaga blir redusert innanfor sin sam-funnssektor, og å medverke til at det nasjonalemålet for støy kan bli nådd.

Talet på støyplaga personar blant dei som varutsette for høg støy ved bustaden i 1999 er redu-sert med 9 pst. mellom 1999 og 2014. I denneutrekninga er det ikkje teke omsyn til folkeveksteller tilflytting til område som er plaga av støy.Generelt vil trafikkvekst og folkevekst i områdepåverka av støy føre til fleire støyutsette, nokosom forklarer kvifor vi samtidig opplever ein gene-rell auke i talet på nordmenn som er utsette forstøy. Talet på personar utsette for høg innandørsstøy aukar. Utviklinga viser at det kan bli vanske-leg å nå det fastsette målet om at talet på personarutsette for over 38 dB innandørs støynivå skalreduserast med 30 pst. frå 2005 til 2020, og dettrengst fleire tiltak.

Forureiningsforskrifta kapittel 5 stiller kravom at anleggseigarar gjennomfører støyreduse-rande tiltak ved/på bustader der innandørs støyoverstig 42 dB. EUs rammedirektiv for støy er ògteke inn i forureiningsforskrifta, og i tråd med


dette skal anleggseigarar og dei største bykom-munane kartleggje støy og utarbeide handlings-planar for å redusere støy.

Ei rekkje tiltak er fastsette i ein nasjonal hand-lingsplan mot støy. Samferdselsdepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- ogmiljødepartementet vil gi sine etatar i oppdrag ågreie ut ein ny måleindikator for støy som harfokus på søvnforstyrring, og å tilråde dei mestkostnadseffektive tiltaka i prioritert rekkjefølgje,for å redusere støy. Etatane skal òg vurdere effek-ten av tiltaka.

Ein fornuftig arealbruk etter plan- og byg-ningslova er kanskje det viktigaste, og mest kost-nadseffektive, verkemiddelet for å førebyggjestøyproblem. Det er gitt ei felles retningslinje (T-1442/2016) for behandling av støy i plansaker,med fokus på dei største støykjeldene. Retnings-linja ble oppdatert i 2016 i tråd med nye fastsettegrenseverdiar for skytebanestøy. Miljødirektora-tet har laga ei rettleiing til retningslinja som bliroppdatert fortløpande i samarbeid med andre eta-tar og anleggseigarar.

Politikk for å nå dei nasjonale måla for klima

Regjeringa fører ein ambisiøs klima- og miljøpoli-tikk som byggjer på forvaltaransvaret og føre var-prinsippet. Regjeringa legg vekt på å styrkjeNoregs konkurransekraft, skape grøn vekst ognye grøne arbeidsplassar. Det er naudsynt med eiomstilling til eit moderne, berekraftig lågutslepps-samfunn. Noreg har høg kompetanse, teknologiog tilgang på kapital som gjer det mogleg å med-verke betydelig til denne omstillinga. Klimakon-vensjonen og Parisavtala legg grunnlaget fornorsk klimapolitikk. For informasjon om interna-sjonalt klimaarbeid, inkludert Parisavtala, sjå Pro-gramkategori 12.70 (Internasjonalt klimaarbeid).

Vi vil oppfylle vårt mål om 30 pst. utsleppsre-duksjon i 2020 samanlikna med 1990 gjennom vårforplikting under Kyotoprotokollen om å redusereutsleppa i gjennomsnitt 16 pst. i 2013-2020. Måletom 40 pst. utsleppsreduksjon i 2030 skal følgjastopp gjennom ei avtale om felles oppfylling medEU. Regjeringa vil følgje målet om at Noreg skalvere klimanøytralt i 2030 og medverke til at Noregskal bli eit lågutsleppssamfunn i 2050. Sjå nærareomtale av oppfølging av klimamåla for 2030 og2050, og klimatilpassing i del IV.

Regjeringa vel verkemiddel ut frå kriteriet omat forureinar skal betale og at klimamåla skal blinådd til lågast mogleg kostnad og med størst mog-leg tryggleik, og vil halde fram arbeidet medgrønt skatteskifte. Dei viktigaste verkemidla i

norsk klimapolitikk er CO2-avgifta og EUs kvote-system, som set ein pris på utslepp av klima-gassar. Om lag 80 pst. av dei samla norskeutsleppa er omfatta av desse verkemidla. Regje-ringa vil innføre flat CO2-avgift for alle sektorar ogtrappe denne gradvis opp i perioden. Miljødirekto-ratet har ansvaret for kvotesystemet og den nor-ske kvoterekneskapen under Kyoto-protokollen.Nærare detaljar om CO2-avgifta står i Prop. 1 LS(2018–2019) Skatter og avgifter 2019 frå Finansde-partementet.

I tillegg blir det nytta andre verkemiddel, mel-lom anna direkte regulering, standardar, avtalerog tilskot til utsleppsreduserande tiltak. Miljødi-rektoratet forvaltar ei tilskotsordning, Klimasats,til kommunar og fylkeskommunar for å redusereutslepp av klimagassar og medverkar til omstillingtil lågutsleppssamfunnet. Klimagassutsleppa ermellom anna regulert i forureiningslova, plan- ogbygningslova og produktkontrollova med tilhøy-rande forskrifter. Dei statlege planretningslinjenefor samordna bustad-, areal- og transportplanleg-ging har blant anna som mål at utbyggingsmøn-ster og transportsystem skal fremje kompaktebyar og tettstader og leggje til rette for klima- ogmiljøvennleg transport.

Forskingsrådet har samla sett ei rekkje verke-middel som medverkar til å støtte målet om atNoreg fram mot 2050 skal bli eit lågutsleppssam-funn. Regjeringa vil støtte utvikling og spreiing avnullutslippsløysingar og medverke til å skapemarknader for nullutsleppsteknologi. Ein stor delav innsatsen er innretta for å utvikle ny lågut-sleppsteknologi, Enova skal bidra til reduserte kli-magassutslepp og styrkt forsyningstryggleik forenergi, og teknologiutvikling som på lengre siktòg medverkar til reduserte klimagassutslepp.Regjeringa vil sikre Enova som eit viktig verke-middel i klimapolitikken og føre vidare Enovashøve til å støtte omstilling til lågutsleppsteknologii alle sektorar.

I samband med Stortingets behandling avNasjonalbudsjettet 2017 ba Stortinget regjeringen«igangsette en prosess med berørte næringsorgani-sasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhø-rende CO2-fond» (vedtak 108, punkt 1).

I Revidert nasjonalbudsjett 2017 rapporterteregjeringa om prosess, innretning og mogleg tids-løp for eit CO2-fond. Her vart det mellom annauttrykt at eit eventuelt CO2-fond finansierast gjen-nom ei løyving på utgiftssida til statsbudsjettet, ogat det ikkje vert gjeve heilt eller delvis fritak forCO2-avgift for verksemder knytte til eit eventueltCO2-fond, slik næringslivet har ønskt.


Ved Stortingets handsaming av Revidert nasjo-nalbudsjett 2017 ba Stortinget regjeringa i vedtak1110 mellom anna om å:

«…starte forhandlinger med berørte næringsor-ganisasjoner om etablering av en miljøavtalemed tilhørende CO2-fond for næringstransport,med sikte på oppstart i løpet av 2019. Forhand-lingene skal ta utgangspunkt både i de argumen-ter og løsninger som fremføres i RNB og de for-slag næringslivet har spilt inn om en modellbasert på NOx-fondet. Et privat fond skal vurde-res, samtidig som det må foretas en grensedrag-ning mellom et CO2-fond og eksisterende virke-midler, herunder Enova.»

Klima- og miljødepartementet har, saman mednæringslivet, hatt ein prosess med drøftingar omeit CO2-fond for næringstransport og tilhøyrandemiljøavtale. Drøftingane har pågått mellom Klima-og miljødepartementet og næringslivet ved NHOog fleire av dei transportrelaterte næringsorgani-sasjonane. Det er utarbeidd eit kunnskapsgrunn-lag for eit mogleg CO2-fond, og det har blittutgreidd fleire ulike innretningar av eit CO2-fondog ulike typar finansieringsmodellar. Miljødirekto-ratet har utvikla ein tiltaksmodell for å bereknekostnader og potensial for utsleppsreduksjonarsom del av kunnskapsgrunnlaget. Kluge Advokat-firma har utgreidd statsstøtterettslege problem-stillingar for ulike modellar av eit privat CO2-fond.Thema Consulting har på oppdrag frå NHO medfleire, utarbeidd ein rapport om teknologiutviklingog insentiv for klimavennleg næringstransport.

Regjeringa er oppteken av at klimapolitikkener basert på verkemiddel ut frå kriteriet om at for-ureinar skal betale og at klimamåla blir nådd tillågast mogleg kostnad og med størst mogleg sik-kerheit. Hovudverkemidla i norsk klimapolitikk ersektorovergripande verkemiddel i form av klima-gassavgifter og omsettbare kvoter. Regjeringa harderfor signalisert at det ikkje blir gitt redusertCO2-avgift for verksemder tilslutta eit eventueltCO2-fond, og at den har som utgangspunkt at eiteventuelt CO2-fond blir finansiert over statsbud-sjettet si utgiftsside og blir administrert av Enova.

Å leggje ordninga til Enova har fleire fordelar.Transportsektoren er allereie i dag eit av dei stør-ste områda under Enova, og det er kompetanse ogsystem på plass for å løyse oppgåva på ein effektivmåte. Ei miljøavtale med tilhøyrande CO2-fondforvalta av Enova vil kunne komme raskt i gangmed tanke på avklaringar med ESA. Støtte tilinvesteringar i nullutsleppsteknologiar til køyre-tøy og fartøy må òg sjåast i samanheng med støtte

til utbygging av lade- og fylleinfrastruktur for nul-lutsleppstransport, og Enova vil kunne koordineredette godt. Ei ordning gjennom Enova vil kunneinnrettast slik at den er svært enkel å bruke bådefor store og små transportselskap.

Departementet har invitert næringslivet til å giinnspel på korleis dei kan ha ein føremålstenlegmedverknad på utformingar av ordningar underEnova. Næringslivet har primært ønskt ein modellder det blir gitt avgiftsfritak frå CO2-avgifta ogoppretta eit privat CO2-fond. Eit slikt privat fondvil kunne innebere høge administrasjonskostna-der og utfordringar med omsyn til kontroll.Utgreiingane frå Kluge Advokatfirma viser òg attildelingar frå eit privat fond truleg også vil utgjerestatsstøtte og dermed bli avgrensa av statsstøt-teregelverket på same måte som støtte frå Enova.Dersom all næringstransport på land og sjø skullefå fritak for CO2-avgift, vil det årlege provenytapetkunne bli 4,5 mrd. kroner. Provenytapet må dek-kast inn gjennom auka skatter på andre grunnlagog/eller reduserte løyvingar til andre føremål påstatsbudsjettet.

Drøftingane med næringslivet pågår framleis.Det er semje om behovet for å stimulere innfa-singa av låg- og nullutsleppsteknologi på nyeområde.

Enova har frå og med 2015 gitt støtte til klima-tiltak i transportsektoren. Støtta er trappa kraftigopp og i 2017 fikk 177 prosjekt i transportsektorensamla om lag 1,1 mrd. kroner i støtte frå Enova. Itillegg kjem støtte til andre sektorar. Regjeringaforeslår ei auka overføring til Enova gjennomKlima- og energifondet på 344,5 mill. kroner,samanlikna med saldert budsjett for 2018. Mid-lane skal prioriterast til tiltak som gir størst muligutsleppsreduksjonar i ikkje-kvotepliktig sektor.Særleg innan transportsektoren er det mogleg åskalere opp innsatsen på å fase inn null- og lågut-sleppsteknologi. Regjeringa ser denne satsinga isamanheng med drøftingane med næringslivet,og ønskjer å halde fram dialogen om gode samar-beidsløysingar mellom myndigheitene ognæringslivet.

Klimatilpassing

Klima- og miljødepartementet har ansvar for å leg-gje til rette for regjeringas heilskaplege arbeidmed klimatilpassing. Miljødirektoratet har sidan2014 vore den fagetaten som støttar Klima- og mil-jødepartementet i dette arbeidet og koordinererdet heilskaplege klimatilpassingsarbeidet. Mid-lane til klimatilpassing på Klima- og miljødeparte-mentets budsjett blir føreslått førte vidare frå 2018


til 2019 under Miljødirektoratet. I tillegg er detsett av 6,4 mill. kroner til ei tilskotsordning forkommunar. Sjå nærare omtale av arbeidet med kli-matilpassing under del IV.

Felles oppfylling av klimamål for 2030

Som eit bidrag til Parisavtala har både Noreg ogEU meldt inn forpliktingar på visse vilkår på minst40 pst. reduksjon i klimagassutslepp innan 2030samanlikna med 1990. Noreg og EU arbeider nofor ei felles oppfylling av desse utslippsmåla for2030. Ei slik avtale mellom Noreg og EU vil inne-bere at Noreg vil medverke til gjennomføring avutsleppsreduksjonar på 43 pst. samanlikna med2005 innanfor EU sitt kvotesystem (kvotepliktigsektor). Noreg vil òg medverke til utsleppsreduk-sjonar i ikkje kvotepliktig sektor, der dei samlautsleppa i EU skal kuttast med 30 pst. frå 2005 til2030. Innsatsen som er naudsynt for å få til detteskal fordelast mellom landa gjennom bindandeutsleppsmål. Ei avtale med EU vil innebere atNoreg vil få eit nasjonalt utsleppsmål for ikkje-kvo-tepliktig sektor på linje med samanliknbare EU-

land. EUs regelverk for korleis opptak og utsleppfrå skog- og arealbrukssektoren skal reknast innmot utsleppsmålet (LULUCF-forordninga), vil ógvere relevant for Noreg i ei avtale med EU om fel-les oppfylling av klimamål for 2030. Sjå nærareomtale av felles oppfylling i del IV, klimalovrappor-teringa.


Foreslått løyving knytt til programkategorien erpå om lag 7,4 mrd. kroner i 2019. Tabellen undersyner at dette er ein auke på 66,9 pst. samanliknamed saldert budsjett for 2018. Den store aukenskuldast i hovudsak at ansvaret for oppfølginga aveigarskapen i Enova SF 1. mai 2018 vart overførtfrå Olje- og energidepartementet til Klima- og mil-jødepartementet, jf. kgl. res av 27. april 2018.

Budsjettmidlar til arbeidet med kunnskaps-grunnlaget (overvaking, kartlegging, artsprosjek-tet og liknande) er omtalt under programkategori12.10 Fellesoppgåver, forsking, internasjonaltarbeid m.m.


(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

1420 Miljødirektoratet 4 035 402 4 246 095 4 233 127 -0,3

1422 Miljøvennleg skipsfart 16 839 5 427 12 557 131,4

1423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø 15 403 16 704 27 040 61,9

1424 MAREANO 24 466 43 352 -100,0

1425 Fisketiltak 85 709 95 229 16 796 -82,4

1428 Reduserte klimagassutslepp, energi-omlegging, energiog klimateknologi 3 064 450

Sum kategori 12.20 4 177 819 4 406 807 7 353 970 66,9


Kap. 1420 Miljødirektoratet

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 668 360 667 928 689 287


22 Statlege vassmiljøtiltak 297 183 279 369 235 574

23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overførast 153 276 136 864 135 608

30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast 32 668 32 460 30 167

31 Tiltak i verneområde, kan overførast 79 035 74 419 81 419

32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast 2 092 3 006 1 450

33 Statlege tileigningar, nytt vern, kan overførast 545 5 062 6 200

34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast 49 073 2 053

35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overførast 429 235 464 612 444 612

37 Skogplanting, kan overførast 4 040 10 375

38 Restaurering av myr og annen våtmark, kan overførast 5 393 23 625 23 625

39 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 69 og 79 8 006 12 483 12 483

61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing, kan overførast 27 712 153 920 158 230

63 Returordning for kasserte fritidsbåtar 292 20 000 20 000

64 Skrantesjukeprøver frå fallvilt 281 1 700 1 748

65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold 18 200 20 000 20 560

69 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 79 153 371 96 962 50 962

70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overførast 58 972 42 755 30 292

71 Marin forsøpling, kan overførast 58 740 65 290 65 290

72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving 113 948 140 892 136 978

73 Tilskot til rovvilttiltak, kan overførast 85 988 70 051 80 426

74 CO2-kompensasjonsordning for industrien 636 413 496 041 538 167

75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til kjøretøy og fritidsbåtar, overslagsløyving 428 770 671 518 690 992

76 Refusjonsordningar, overslagsløyving 114 537 119 462 137 464

77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m. 14 355 14 416 14 416

78 Friluftsformål, kan overførast 174 163 184 821 179 891


Midlane under budsjettkapitlet er retta mot alleresultatområde med unntak for resultatområdaKulturminne og kulturmiljø, og Polarområda.

Miljødirektoratets rolle og oppgåver

Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartemen-tets sentrale rådgivande og utøvande fagorganinnan klima, naturforvalting, forureining og fri-luftsliv. Hovudoppgåvene er å redusere klimagass-utslepp, ta vare på naturmangfaldet og sikre dennaturlege produksjonsevna, hindre forureining ogleggje til rette for friluftsliv. Dette betyr mellomanna å leggje til rette for å ta vare på naturen,berekraftig bruk og verdiskaping.

Omsynet til miljø og berekraftig utvikling ogdei nasjonale miljømåla gir hovudramma for arbei-det i Miljødirektoratet. Etaten sine funksjonar er åskaffe og formidle miljøinformasjon, utøve forval-tingsmynde, styre og rettleie regionalt og kommu-nalt nivå, gi faglege råd og delta i internasjonaltmiljøarbeid.

Arbeidet som Miljødirektoratet utfører er einføresetnad for å få gjennomført nasjonal klima- ogmiljøpolitikk, og å få sett i verk konkrete tiltaknasjonalt, regionalt og lokalt.

På klimaområdet arbeider Miljødirektoratetmellom anna med tiltaksanalysar for reduksjon iklimagassutslepp, utvikling og rapportering av kli-magassrekneskapen til FN, utvikling og rapporte-ring av klimagassrekneskapen for kommunar,utslippsreduksjon og omstilling til lågutsleppssam-funnet i kommunar og fylkeskommunar, overva-king av klimaendringar og verknader av klima-endringar på naturmangfald. Direktoratet deltek idei internasjonale forhandlingane under Klimakon-vensjonen, særleg med spørsmål knytte til

utsleppsrapportering, kvoteregisteret, forsking ogovervaking. Vidare er direktoratet Noregs nasjo-nale kontaktpunkt for FNs klimapanel og koordine-rer alle prosessar knytte til klimapanelets arbeid.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for åleggje til rette for regjeringas heilskaplege arbeidmed klimatilpassing, og Miljødirektoratet er depar-tementets fagetat på dette området. Direktoratetbistår departementet i oppfølging av stortingsmel-dinga om klimatilpassing, medverkar til at regjerin-gas arbeid på området blir følgt opp av forvaltingaog i samfunnet, og støttar departementet i det inter-nasjonale arbeidet med klimatilpassing, underdette i klimaforhandlingane.

På naturforvaltingsområdet arbeider Miljødi-rektoratet mellom anna med å sikre ei kunnskaps-basert forvalting der økosystema har god tilstandog leverer økosystemtenester, etablering og for-valting av verneområde og forvalting av trugaarter og naturtypar, under dette etablering og for-valting av prioriterte arter og utvalde naturtypar.Andre viktige oppgåver er forvalting av rovvilt,vassforvalting, heilskapleg havforvalting, marinnaturforvalting og forvalting av villaks, innlands-fisk og villrein. Miljødirektoratet er òg fagetat foranna haustbart vilt, men blir på dette områdetstyrt frå Landbruks- og matdepartementet etter atansvaret på departementsnivå er flytta dit, jf. Prop.48 S og Innst. 230 S (2017–2018). På same måtesom på klimaområdet deltek etaten i dei interna-sjonale forhandlingane under Konvensjonen ombiologisk mangfald. Direktoratet er Noregs nasjo-nale kontaktpunkt for det internasjonale naturpa-nelet (IPBES), og koordinerer alle prosessar knytttil Naturpanelet sitt arbeid. Ei teknisk støtteeiningfor kapasitetsbygging er etablert i Miljødirekto-ratet.

79 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 69 529 450 450

81 Naturarv og kulturlandskap, kan overførast, kan nyttast under post 21 55 881 60 511 62 011

82 Tilskot til truga arter og naturtypar, kan overførast 44 882 48 455 45 355

84 Internasjonalt samarbeid 4 944 4 964 5 308

85 Naturinformasjonssenter, kan overførast 56 442 66 114 69 031

Sum kap. 1420 4 035 402 4 246 095 4 233 127

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019


Etaten medverkar vidare til at omsynet til lang-siktig disponering av naturressursane blir lagt tilgrunn ved arealplanlegging etter plan- og byg-ningslova.

Statens naturoppsyn er ein del av Miljødirekto-ratet, og har med heimel i lov om statleg naturopp-syn ansvar for å føre tilsyn med naturtilstanden ogoppsyn med at reglane i miljølovgivinga blirfølgde, og avdekkje og førebygge miljøkriminali-tet. Statens naturoppsyn er òg kompetansemiljøfor gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggings-tiltak i verneområda.

Tilrettelegging for friluftsliv, motivering avbefolkninga til å utøve friluftsliv og sikring og for-valting av friluftslivsområde er òg viktige oppgå-ver for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet samordnar det sektorovergri-pande arbeidet på forureiningsområdet, og samar-beider med sektorane om faktagrunnlag, analysarog vidareutvikling av tiltak og verkemiddel. Viktigeoppgåver på forureiningsområdet er arbeidet medå redusere marin forsøpling og mikroplast, redu-sere og førebyggje bruk av helseog miljøfarlegekjemikaliar, reinske opp i forureina sjøbotn og foru-reina grunn, hindre forureining i vassdrag og langskysten, førebyggje og hindre oljeforureining, redu-sere luftforureiningar og å auke ressursutnyttingaog redusere miljøproblem frå avfall. Direktoratet eraktivt involvert i internasjonalt samarbeid på desseområda. Etaten har vidare ansvar for å gjennomførerisikobasert tilsyn.

Miljødirektoratet har brei oversikt over natur-tilstand og forureining i Noreg, og rapportererdette fortløpande til resten av miljøforvaltinga,andre sektorar og allmenta mellom anna gjennomMiljøstatus.no. Etaten har òg fagleg instruksjons-mynde overfor miljøvernavdelingane hos fylkes-mannen.


Midlane under posten er retta mot resultatområdaNaturmangfald, Friluftsliv, Forureining og Klima.

Posten dekkjer løns- og driftsutgifter til verk-semda ved Miljødirektoratets to hovudkontor iTrondheim og Oslo, og dei lokale kontora til Sta-tens naturoppsyn rundt omkring i landet. Meirspesifikt dekkjer posten løn til faste og mellom-bels tilsette, husleige, reiser, IKT-utgifter, infor-masjon, formidling og drift av miljøinformasjons-system og ulike nettstader. Posten dekkjer òg driftav CO2-kompensasjonsordninga og klimasatsord-ninga. For ei vidare utgreiing om kva slags føre-mål løyvinga går til, viser vi til omtala under «Mil-jødirektoratets rolle og oppgåver» over.

Utgifter knytte til oppdrag som Statensnaturoppsyn utfører for andre, mellom annaStatskog, er dekte av posten. Inntektene for desseer førte under kap. 4420 post 01.

Samla sett er posten auka med 21,4 mill. kro-ner. Til å dekkje kostnadene ved lønsoppgjeret istaten i 2018 er det lagt inn 15,7 mill. kroner. Deter lagt inn 6 mill. kroner til seks nye nasjonalpark-og verneområdforvaltarar. Det er likeins lagt inn 5mill. kroner til fem årsverk i Statens naturoppsyntil operativ feltverksemd i rovviltforvaltinga, sær-leg bistand til kommunale fellingslag i sambandmed skadefellingsforsøk.

Til direktoratets arbeid med marin forsøplinger det lagt inn 2,5 mill. kroner. Vidare er postenauka med 3 mill. kroner grunna forventa aukaframleigeinntekter under kap. 4420 post 01. Somprisjustering har posten fått 2,9 mill. kroner. Tilposten er det flytt 1 mill. kroner frå kap. 1400 post01 i samband med at ei stilling knytt til internasjo-nale oppgåver er flytta frå Klima- og miljødeparte-mentet til Miljødirektoratet.

I samband med at pilotordninga for skogplan-ting blir avslutta i 2018, er det teke ut 5 mill. kro-ner som har gått til styring og administrasjon avordninga hos fylkesmennene.

Av løyvinga på posten er 3,3 mill. kroner overfleire år tildelt Folkehelseinstituttet knytt til vur-dering av helseeffektar av miljøgifter og forurei-ningar. Desse midlane er no flytta til kap. 1400post 21 for fortsatt tildeling til Folkehelseinstitut-tet derifrå. I tillegg er det teke ut 3,3 mill. kroner isamband med avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreforma. Det er likeins teke ut 3 mill. kronersom direktoratet i 2018 fekk i samband med at dettek over ansvaret for drifta for fleire IT-system idei andre miljøetatane, men mesteparten av mid-lane er lagt inn igjen på post 21, jf. omtale underdenne.


Rapport 2017

Av rekneskapsførte utgifter i 2017 vart 72 pst.nytta til løn. Resten gjekk til husleige, energi, driftog utvikling av IKT, reiseutgifter, kompetanse- ogorganisasjonsutvikling.


Posten finansierer tiltaksretta forvaltingsoppgåverinnan resultatområda Naturmangfald, Friluftsliv,Forureining og Klima.


Posten finansierer fleire av direktoratets opp-gåver innan klima. Dette gjeld til dømes arbeidknytt til FNs klimapanel (IPCC), utvikling og driftav klimarekneskapen, utgreiing for å støtte eta-tens arbeid med tiltak mot klimagassutslepp ogkortlevde klimadrivarar, restaurering av våtmark,utvikling av verktøy for lokal klima- og energiplan-legging og utvikling av verktøy for å rekne ut lokalluftkvalitet. Posten dekkjer òg finansiering avulike oppgåver innan klimatilpassing, støtte til Kli-maservicesenteret, og andre tiltak for auka kunn-skap og kompetanse.

Posten dekkjer kostnadene med prosess forgjennomføring av verneplanar som er vedtekne avStortinget. Dette gjeld skogvern og supplerandevern der direktoratet finansierer noko av fylkes-mannens arbeid, og delar av arbeidet med marintvern der etaten finansierer utgreiing av kunn-skapsgrunnlaget og fylkesmannens arbeid. Utgif-ter til å hente inn kunnskap og arbeidet til lokalepartar knytt til lokalt initierte nasjonalparkforslagblir òg finansierte frå denne posten. I tillegg dek-kjer posten fylkesmennene og nasjonalparkstyrasitt arbeid med utarbeiding av forvaltingsplanar,kostnader til nasjonalparkstyre og tilsynsutval, oginnføringa av merkevare- og besøksstrategi fornasjonalparkane og andre verneområde.

Ein del av tenestekjøp av oppsynsoppgåversom Statens naturoppsyn gjer hos Fjellstyra blirdekte over posten. Miljødirektoratet vil som i tid-legare år kjøpe slike tenester etter behov og til-gjengeleg budsjettramme.

Posten dekkjer òg ymse utgifter knytt til nasjo-nal koordinering av Skjergardstenesta, samt utgif-ter knytt til arbeidet med kartlegging og verdiset-ting av friluftslivsområde og nytt ferdselsårepro-sjekt.

I samband med forvalting av rovvilt dekkjerposten drift av nasjonalt fagråd for overvaking avrovvilt og møtegodtgjersle for dei regionale rov-viltnemndene. Posten dekkjer òg ordningar forvaktberedskap hos fylkesmennene og utviklings-tiltak som er prioriterte av dei regionale rovvilt-nemndene.

Posten dekkjer utarbeiding og oppfølging avhandlingsplanar og faggrunnlag for truga artar ognaturtypar, under dette innhenting av naudsyntkunnskap og utreiingar. Midlane vert òg nytta tiltenestekjøp knytt til rådgiving om skjøtsel og for-valting av truga artar og naturtypar. Tiltaka vertfinansierte over post 82 Tilskot til truga artar ognaturtypar. Posten dekkjer vidare tenestekjøpknytt til Naturindeks for Noreg.

Fagsystem for nasjonal styring og rapporte-ring, og oppfølging av forpliktingar i internasjo-

nale konvensjonar, som Bernkonvensjonen ogRamsarkonvensjonen, blir òg dekte av posten. Detsame gjeld førebuing og gjennomføring av denniande Trondheimskonferansen om biologiskmangfald i 2019.

Posten finansierer utvikling og drift av hand-lingsplanar mot framande arter. I tillegg finansi-erer posten utvikling av kunnskapsgrunnlaget omframande arter. Avtala med Vitskapskomiteen format og miljø om risikovurderingar knytte til inn-førsel av framande organismar, genmodifiserteorganismar, CITES og mikroorganismar vert ògdekt over posten.

Posten blir brukt til kjøp av spisskompetansefor å vurdere helseog miljøfare ved stoff somNoreg foreslår for reguleringar i EU og globalt.Den blir òg brukt til å få fram betre kunnskap omulike kjelder til spreiing av miljøgifter, som eitledd i å nå dei nasjonale måla på miljøgiftområdet,og til å sikre eit brukarvennleg elektronisk sys-tem for deklarering av kjemikaliar til Produktre-gisteret.

På avfallsområdet dekkjer posten utgifter tilutgreiingar, og til å utvikle og drifte refusjonssys-temet for spillolje. Vidare dekkjer posten utgifterdirektoratet eventuelt får ved å måtte fjerne eigar-laust farleg avfall, farleg avfall frå konkursbu ellerfarleg avfall som eigaren ikkje klarer å ta hand ompå ein forsvarleg måte, jf. forureiningslova §§ 74og 76.

Samla sett er posten auka med 5,5 mill. kroneri høve til 2018.

Posten er auka med følgjande midlar: 10 mill.kroner til arbeid mot framande arter, 3 mill. kro-ner til oppfølgingsoppgåver på rovviltområdet, 2,5mill. kroner til oppfølgingsoppgåver på viltområ-det, 2,5 mill. kroner til gjennomføring av Trond-heimskonferansen 2019, 1,5 mill. kroner til åhente inn kunnskap for samla verkemiddelbrukfor truga natur (ei delvis vidareføring av prosjek-tet om å utvikle nye faggrunnlag for arter ognaturtypar) og 0,5 mill. kroner til evaluering avmodellen for lokal forvalting av nasjonalparkar ogandre store verneområde.Til å følgje opp direkto-ratets etablering av driftsansvar for fleire IT-sys-tem for alle miljøetatane, er det lagt inn 2,8 mill.kroner. Føremålet var i 2018 finansiert over post01, jf. omtale under denne.

Til posten er det frå post 31 flytta 3 mill. kronertil eit treårig prosjekt for å byggje fagmiljø og erfa-ring regionalt hos ein eller fleire fylkesmenn knytttil uttak av framande treslag i verneområde.

Posten har fått ei prisjustering på 7,4 mill. kro-ner.


Etter avslutta periode er følgjande midlartekne ut: 5,5 mill. kroner til å utvikle nye fag-grunnlag for arter og naturtypar, 4,5 mill. kronertil ei norsk økosystemutgreiing, 4 mill. kroner tiltiltak mot skrantesjuke, 2 mill. kroner til utarbei-ding og igangsetjing av tiltaksplan mot framandeorganismar, 1,5 mill. kroner til utgreiing av betyd-ninga av predatorar for bestandene i Tanavassdra-get og midlar til forsking og innhenting av kunn-skap om bestandsutviklinga i Tanavassdraget(prosjektet er delvis ført vidare under post 22, jf.omtale under denne), 1 mill. kroner til å utarbeidemål for «god tilstand» i norske økosystem, 1 mill.kroner til utvikling av standardiserte pålegg formiljøforbetring i regulerte vassdrag, 0,9 mill. kro-ner til programmet for samarbeid med miljøpoli-tisk viktige land og 0,5 mill. kroner til betre mot-segnspraksis hos fylkesmenn og fylkeskommunari energisaker.

Som del av avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreforma er posten redusert med 1,3 mill. kro-ner.

I samband med at overvakingsmidlane skalsamlast under kap. 1410 post 21 er 4 mill. kronerflytta dit. Dette gjeld 1,35 mill. kroner knytt tildverggås, 0,25 mill. kroner til snøugle og 2,4 mill.kroner til fjellrev.

Frå posten er 1,5 mill. kroner over fleire år til-delt Folkehelseinstituttet knytt til vurdering avhelseeffektar av miljøgifter og forureiningar.Desse midlane er no flytta til kap. 1400 post 21 forfortsett tildeling til Folkehelseinstituttet derifrå.

Rapport 2017

Midlane på posten blei i 2017 nytta til tiltak knyttetil forvalting av nasjonalparkar og andre verneom-råde, kamp mot framande arter, forvalting avtruga arter og utvalde naturtypar og rovvilt, ogarbeid knytt til klima og forureining.

Ein del av midlane er òg nytta til kjøp avnaturoppsynstenester. Om lag ein tredel av løy-vinga på posten vart fordelt vidare til fylkesmen-nene til bruk i dei einskilde fylka.

Post 22 Statlege vassmiljøtiltak

Midlane under posten er retta mot resultatområdeNaturmangfald.

Posten dekkjer ulike vassmiljøtiltak som ikkjeer tilskot, under dette midlar til kalking, bevaringog forvalting av viltlevande anadrom laksefisk(laks, sjøaure og sjørøye) og heilskapleg vassfor-valting. Tilskot til same føremål blir dekte overpost 70.

Samla sett er posten redusert med 43,8 mill.kroner. Endringane blir forklarte under deneinskilde underposten.

Underpost 1 dekkjer kjøp av kalkingstenesterog er i høve til 2018 redusert med 2,1 mill. kroner.For å gjere plass til andre prioriteringar i statsbud-sjettet er posten redusert med 4 mill. kroner. Dendelen av kalkingsmidlane som ligg på 22-posten erdessutan redusert med 0,4 mill. kroner som del avavbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma.

Samstundes er underposten prisjustert med 2,4mill. kroner.

Underpost 2 dekkjer tiltak og forsking ogutvikling knytt til forvalting av anadrom laksefisk,under dette tiltak mot lakseparasitten Gyro-dactylus salaris, bevaring i genbank og styrking avkunnskapsgrunnlaget. Posten er i høve til 2018auka med 1,2 mill. kroner.

Det er teke ut 5 mill. kroner som har lege innetil mellombels oppbevaring av genmateriale forlaksefisk-stammer frå Hardanger på Ims, i trådmed at ny genbank for desse er vedteken bygd.Arbeidet med å etablere ein genbank for laksefiskfrå Hardanger blei sett i gang i 2018, og underpos-ten vil i 2019 og framover dekkje etablering ogdrift av genbanken, under dette òg vidare innsam-ling av genmateriale frå fiskebestandane. Tilinvestering i genbanken er det behov for ei bestil-

(i 1 000 kr)

Underpost NemningRekneskap

2017Saldert


2019

22.1 Kalking 90 303 84 116 82 054

22.2 Anadrome laksefisk 118 530 106 731 107 930

22.3 Generell vassforvalting 88 350 88 522 45 590

Sum post 22 297 183 279 369 235 574


lingsfullmakt på 9,1 mill. kroner på posten, jf. for-slag til vedtak V.

Som del av avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreforma er underposten redusert med 0,5mill. kroner.

Underposten er prisjustert med 3,1 mill. kro-ner. Til ny metodikk for genetikkanalyse i Tana erdet lagt inn 2,1 mill. kroner, og til oppfølging ogavslutning av tiltak frå 2018 kalla «Utredning avbetydningen av predatorer for bestandene iTanavassdraget» er det lagt inn 1 mill. kroner.

Som følgje av ei omlegging av bestandsoverva-kinga for laks frå tilskots- til oppdragsfinansiertverksemd er det flytta 4 mill. kroner frå post 70.Samstundes er 3,5 mill. kroner til overvaking avvillaks som frå før låg på post 22 flytta til kap. 1410post 21.

Underpost 3 omfattar midlar til heilskaplegvassforvalting etter vassforskrifta og anna gene-rell vassforvalting. Frå denne posten blir det ògfordelt midlar til vassregionstyresmaktene ogarbeidet i vassområda. Samla er underpostenredusert med 42,9 mill. kroner.

I samband med at overvakingsmidlane skalsamlast under kap. 1410 post 21 er 48,1 mill. kro-ner til vassovervaking flytta dit. For å gjere plasstil andre prioriteringar i statsbudsjettet er postenredusert med 1 mill. kroner. Som del av avbyrå-kratiserings- og effektiviseringsreforma er under-posten redusert med 0,4 mill. kroner.

Til underposten er det flytta 4 mill. kroner fråpost 70 for å ivareta fylkesmannens oppgåver ivassforvaltinga, spesielt oppgåver som ligg i vass-forskrifta sin planleggingssyklus i 2019. Under-posten er prisjustert med 2,6 mill. kroner.

Underpost 3 skal framleis dekkje tiltak knytt tilstoraure og krypsiv.

Rapport 2017

Miljødirektoratet og fylkesmannen brukte 297mill. kroner til ulike statlege vassmiljøtiltak i 2017.Om lag 40 pst. av midlane har vore nytta til kal-king av vassdrag. Om lag 30 pst. har vore nytta tilforvalting av og tiltak for å ta vare på anadrom lak-sefisk, under dette tiltak mot lakseparasitten Gyro-dactylus salaris. Om lag 30 pst. av midlane er nyttatil generell vassforvalting.

Kalking

Tilførsla av sur nedbør er sterkt redusert sidantoppnivåa på 1980-talet, men den positiveutviklinga flata ut etter tusenårsskiftet. Enno erom lag 8 pst. av arealet i Noreg skadd av for-

suring, og fram mot 2030 er det berre venta småytterlegare betringar i forsuringssituasjonen. Forå oppnå ytterlegare betring i vasskvaliteten iNoreg, må utsleppa av svovel- og nitrogenforbin-delsar til luft i Europa reduserast meir ennmålsetjingane i Gøteborgprotokollen.

Totalt blir 22 lakseførande elvar i Noreg kalka.I dei elvane der laksen har gått tapt grunna surnedbør er det etablert nye laksestammer. Det harvore godt laksefiske i mange av dei kalka elvane,med ein årleg totalfangst på 40–60 tonn (12–15pst. av all laks fanga i norske elvar). Rapportar omkalkavslutning i lokale prosjekt blir følgde opp.Oppfølging av Plan for kalking av vassdrag i Noreg2016–2021 starta i 2016. I tillegg til den vanlegedrifta blei det tildelt ekstra midlar til optimali-seringstiltak i Agder, Rogaland og Hordaland,mellom anna til nye kalkingsdoserarar og/ellerterrengkalking.

Anadrom laksefisk

I Driva er det no bygd ei fiskesperre som førstefase i arbeidet med å nedkjempe lakseparasittenGyrodactylus salaris i Drivaregionen. Fisketrappog fangsthus blei tekne i bruk i løpet av august2017. Oppflytting av sjøaure blei starta opp. Vedhjelp av ei ekspertgruppe blei det identifisert ogsett i gang modifiserande tiltak som sikrar atsperra fungerer fullgodt frå sesongen 2018.Utgreiing av moglege tiltak mot lakseparasitten iDrammen-regionen går etter planen, og Vefsna-og Lærdalregionen blei friskmeldt i oktober. Gen-bankarbeidet er framleis omfattande som følgje avat historisk mange bestander er teke vare på, oger under reetablering i påvente av eller etter ned-kjempingstiltak mot Gyrodactylus salaris. Innsam-ling og mellombels oppbevaring av laksefiskbe-stander i Hardanger er følgt opp i tråd med føre-setnadene. Løyvinga er òg brukt til arbeidet medfisket i Tanavassdraget. Innsatsen på bestandso-vervaking av villaks er auka, og eit opplegg forsærskilt overvaking på sjøaure er vidareutvikla.Kunnskapsgrunnlaget for forvalting av laks erstyrkt, mellom anna gjennom klassifisering avfleire laksebestandar etter kvalitetsnorma i regi avVitskapeleg råd for lakseforvalting.

Generell vassforvalting

Gjennom auka overvaking i mellom anna fjordarog kystvatn, har kunnskapsgrunnlaget for vassfor-valtinga hatt høg prioritet saman med utvikling avklassifiseringssystemet for ferskvatn og kystvatn.Utvikling av fagsystema Vass-Nett og Vassmiljø


har vore viktig som førebuing på vidare arbeidmed kunnskapsgrunnlaget. Det har òg vore prio-ritert å gi midlar til vassområda og arbeidet medregionale overvakingsprogram saman med aukafokus på bruk av påleggsheimlar. Oppfølging avregionale vassforvaltingsplanar og tiltaksprogramhar vore prioritert mellom anna gjennom oppføl-ging av sektoransvaret i regulerte vassdrag og påindustriområdet.

Løyvinga er òg brukt til kunnskapsoppdate-ring knytt til storauretiltak og tiltak og innhentingav kunnskap knytt til krypsiv.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overførast

Løyvinga er knytt til utgifter som direktoratet harved gebyrfinansiert verksemd og til utgifter vedoppdrag finansierte frå andre instansar. Midlaneer retta mot resultatområda Naturmangfald, Foru-reining og Klima.

Posten er samla redusert med 1,3 mill. kroneri høve til 2018.

Grunna forventa reduserte inntekter frå inter-nasjonale oppdrag under kap. 4420 post 09 er pos-ten redusert med 8,2 mill. kroner. Vidare er 4,4mill. kroner rammeoverført til Landbruks- og mat-departementets budsjett i samband med at ansva-ret for forvaltinga av haustbare viltressursar eroverført til dette departementet, jf. Prop. 48 S ogInnst. 230 S (2017–2018). Midlane er knytt tilutgifter ved å drive eksamensordninga for jeger-prøva. Posten er redusert med 0,4 mill. kroner isamband med avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreforma.

Grunna venta auka inntekter under kap. 4420postane 04 og 06 er posten auka med 7,8 mill. kro-ner. I prisjustering er posten auka med 3,9 mill.kroner.

Direktoratet utfører med heimel i fleire for-skrifter oppgåver som er gebyrfinansierte i sam-svar med prinsippet om at forureinar betaler.Utgiftene til desse oppgåvene er budsjetterte til39,6 mill. kroner, mens inntektene er 41,1 mill.kroner. Sjå nærare forklaring under kap. 4420 post04 der inntektene blir førte.

På same vis utfører fylkesmennene oppgåver isamband med konsesjonsbehandling og kontrolletter forureiningslova, jf. gebyrinntekter underkap. 4420 post 06 anslått til 35,9 mill. kroner. Inn-tektene blir tilbakeførte til fylkesmennene.

Til utgiftene ved kontroll og verifisering avkvotepliktige verksemder er det i samsvar medEUs reglar knytt gebyr som er førte under kap.4420 post 07, anslått til 8,3 mill. kroner.

Omfanget av arbeid knytt til gebyrrelatertverksemd på naturforvaltingsområdet er venta tilom lag 0,6 mill. kroner, jf. inntekter under kap.4420 post 08.

Posten dekkjer òg utgifter anslått til 43,8 mill.kroner ved internasjonale oppdrag som direktora-tet får refunderte over kap. 4420 post 09,hovudsakleg frå andre statsinstansar.

Løyvinga på posten kan overskridast mot til-svarande meirinntekter under kap. 4420 postane04, 06, 08 og 09, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2017

Om lag 24 mill. kroner av midlane vart i 2017 nyttaav fylkesmennene, i hovudsak knytt til gebyrfinan-sierte tiltak på forureiningsområdet. Utgifter tilinternasjonal verksemd var om lag 46 mill. kroner.Ein vesentleg del av desse vart nytta til løn ogdirekte kostnader. Resten av midlane vart nytta tilløn og driftskostnader knytt til dei ulike gebyrord-ningane.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftslivsområde, kan overførast

Midlane på posten er retta mot resultatområdeFriluftsliv. Midlane blir nytta til statleg sikring avnye friluftslivsområde, anten ved offentleg erverveller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtalemed grunneigar).

Kommunane og dei interkommunale frilufts-råda kan søkje Miljødirektoratet om økonomiskmedverknad til sikring av viktige friluftslivsom-råde. Miljødirektoratet kan òg i samarbeid medkommunane overta friluftslivsareal frå andre stat-lege etatar som ikkje lenger har behov for desse isi verksemd. I tillegg kan kommunale friluftsom-råde vederlagsfritt bli omgjort til statleg sikra fri-luftslivsområde, dersom områda tilfredsstiller kri-teria for statleg sikring. Slike område blir tinglystesom statleg sikra friluftslivsområde.

Midlane på posten kan òg nyttast til grunnleg-gjande istandsetjingstiltak i samband med at nyeområde blir sikra, til dømes oppføring av toalett-bygningar eller opparbeiding av tilkomst. Midlanepå posten kan òg nyttast til istandsetting av statlegeigde bygningar på dei sikra områda, under detteutarbeiding av forvaltingsplanar og istandsetjingav freda bygningar på sikra område.

For friluftsområde med nasjonal og regionalbruk kan staten medverke med inntil 100 pst. avkostnadane, for område med i hovudsak lokalbruk med inntil 50 pst. av kostnadene. Prioriterteområde i sikringsarbeidet er friluftsområde i og


ved store befolkningskonsentrasjonar, under detteområde i nærmiljøet, landfaste område i kystsonamed lite tilgjengeleg strandsone og stort press påareala, og sentrale område ved innlandsvassdrag.

Løyvinga kan normalt ikkje nyttast til å kjøpebygningar. Unntak frå dette er bygningar somanten skal rivast eller nyttast i friluftslivssaman-heng i området.

Frå og med 2019 skal ikkje staten lenger blieigar av nye område som blir sikra. Unnateke frådette er friluftslivsareal som blir overteke fråandre statlege etatar som ikkje lenger har behovfor desse i sin verksemd, og som med dette blirstatleg sikra friluftslivsområde.

Midlane på posten kan òg dekkje utgifterknytte til dei sikra områda, som for eksempelgrenseoppgangar, frådelingar og tinglysingar.Investeringsmidlane blir utbetalte når Miljødirek-toratet har motteke formell dokumentasjon på atheimel eller rett er overført, og at statens vilkår eroppfylte.

Posten er redusert med 3 mill. kroner. I pris-justering er posten auka med 0,7 mill. kroner. Isum er posten redusert med 2,3 mill. kroner.

Det er behov for ei tilsegnsfullmakt på 55 mill.kroner på posten, jf. forslag til vedtak VI.

Rapport 2017

Det vart sikra 33 nye friluftslivsområde gjennomstatleg medverknad med midlar frå post 30 i 2017.Om lag 70 pst. av områda kan definerast som nær-område til der folk bur. Områda som vart sikra i2017 ligg i 13 ulike fylke. Dei siste åra er det ilangt større grad enn tidlegare blitt sikra frilufts-livsområde i nærleiken av bustadområde. Desseområda har jamt over høgare sikringskostnaderenn område utanfor bustadområda. Det er bådekommunar og interkommunale friluftsråd somhar initiert desse sikringsprosessane, og som vilstå for vidare drift og tilsyn i områda framover.

I tillegg til gjennomført sikring, søkte kommu-nar og friluftsråd om statleg medverknad til åsikre nye område, og 52 nye område vart innvilgai 2017. Kommunane og friluftsråda arbeider nomed å få gjennomført sikringa av desse, og medtilrettelegging av areala.

Post 31 Tiltak i verneområde, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Naturmang-fald. Midlane dekkjer statlege investeringsutgifterog andre typar tiltak i verneområde. Midlane gårtil tiltak som er naudsynte for å ta vare på verne-verdiane, inkludert utgreiingar som er naudsynte

før tiltak, informasjonstiltak og skjøtsels- og tilret-teleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattaropparbeiding av stigar, klopping og merking for åbetre tilgjenget i verneområda og samstundesstyre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneom-råda. Midlane nyttast òg til informasjonstiltak ialle typar av verneområde i samband med ny mer-kevare for Noregs nasjonalparkar og til utarbei-ding av besøksstrategiar for nasjonalparkar ogandre verneområde med store besøkstal eller sær-skilde utfordringar. Alle tiltak skal vere i tråd medgodkjent forvaltings-/skjøtselsplan for verneom-råda og andre relevante styringsdokument.

Posten blir òg nytta til båtinvesteringar for Sta-tens naturoppsyn. Grunna alder og slitasje harStatens naturoppsyn behov for utskifting og forny-ing av båtar for å tilfredsstille krav til eiga sikker-heit og stabil drift. Til materiellbestillingar(hovudsakleg båtkjøp) er det behov for ei bestil-lingsfullmakt under posten på 3 mill. kroner, jf.forslag til vedtak V.

Posten skal òg nyttast til å dekkje Klima- ogmiljødepartementet sin del av kostnadene til fjer-ning av Einøvlingsdammen i Dovrefjell og Sunn-dalsfjella nasjonalpark. Nasjonalparken vart utvidai 2018, og i samband med vernevedtaket vart detbestemt at Einøvlingsdammen skal fjernast. Dam-men har ei damkrone på 150 meter og er eigd avStatskog. Anlegget er ikkje omfatta av Forsvaretog Forsvarsbygg sitt restaureringsprosjekt for dettidlegare skytefeltet på Hjerkinn.

Posten er auka med 7 mill. kroner i høve til2018. Til auka skjøtsel og tilrettelegging i verne-område er det lagt inn 10 mill. kroner. Frå postener det flytta 3 mill. kroner til post 21 for finansier-ing av eit treårig prosjekt for å byggje fagmiljø ogerfaring regionalt hos ein eller fleire fylkesmennknytt til uttak av framande treslag i verneområde.

Rapport 2017

Midlane er brukt til tiltak og investeringar for å tavare på og halde ved lag verneverdiane i verneom-råde over heile landet. Mange hundre slike tiltakblir gjennomførte kvart år. Tiltaka er prioriterteførst og fremst i verneområde der verneverdianeer truga. Rydding og slått i areal som er i ferd medå gro att grunna endra arealbruk og uttak av fra-mande arter som sitkagran, rynkerose og mink ereksempel på tiltak som er gjennomførte.

Skjøtsel er aldri eingongstiltak, og tiltaka måalltid følgjast opp. I Øvre Forra naturreservat iTrøndelag er myrslått gjennomført gjennommange år, og tiltaksmidlar blir her nytta årleg tilskjøtselsarbeidet som følgjer planen for området.


Slått i kulturlandskap i Utladalen landskapsvern-område kan òg stå som eit døme på årleg skjøtselav kulturmark i verneområda.

Kampen mot framande arter i verneområdaheld fram, og bland dei konkrete tiltaka som bleigjennomførte i 2017, kan nemnast omfattandeuttak av framande treslag i Ånuglo naturreservat iHordaland. Dei framande treslaga er no fjerna vedhjelp av hogstmaskiner, og tømmeret er teke utmed lekter sjøvegen. Det står att nokre få tre i van-skeleg terreng, og desse vil bli hogd i 2018.

I fleire verneområde er planta gran ein trusselfor verneverdiane. Blant desse er Junkerdalsuranaturreservat der ein i 2017 starta arbeidet med åfjerne eit større granfelt som fortrengjer naturlegførekommande arter. Prosjektet er fleirårig.

Tilretteleggings- og informasjonstiltak er ògprioriterte i 2017, og har omfatta mellom annaopparbeiding av stigar, klopping og merking for åbetre tilgjenget i verneområda og samstundesstyre ferdsla i og rundt sårbar natur. Av tilretteleg-gingstiltak kan nemnast utbetring av turstien påRunde i Møre og Romsdal og ferdigstilling av eitstort fuglekikketårn i Herdla naturreservat i Hor-daland. Desse to verneområda får årleg mykjebesøk, og større tilretteleggingstiltak blir priori-terte i slike område.

I Flekkefjord landskapsvernområde har jet-tegytene ved Brufjell vorte populære turmål.Ettersom delar av ruta går i dels farleg terrenghar forvaltinga sikra nedstiging til jettegrytene,og lagt til rette i form av toalett og anna stigforbe-tring.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Naturmang-fald.

Posten skal dekkje utgifter til gjennomføringaav planen for vern av fylkesvise, tematiske verne-planar slik det er fastsett gjennom St.meld. nr. 68(1980–81) Vern av norsk natur. Posten skal dekkjeutgifter til å erstatte dei økonomiske tapa someigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etternaturmangfaldlova i desse sakene, jf. erstatnings-reglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved min-nelege avtaler eller ved rettslege skjønn. Postenskal òg dekkje kjøp av område som er verna ellerføresett verna etter naturmangfaldlova, og utgiftersom staten som grunneigar har i samband medovertakinga av innkjøpte eigedommar. Forutanerstatning og kjøp skal midlane på denne postendekkje andre kostnader som er knytte til gjen-nomføring av verneplanane.

Posten er redusert med 1,6 mill. kroner i høvetil venta utbetalingar i 2019.

Det er behov for ei bestillingsfullmakt på 6,7mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak V. Full-makta skal i all hovudsak gå til å gi dekning forutgifter til Tyrifjorden som vart vedteken verna ijuni 2018, men der det tek tid før erstatninganeblir utbetalte.

Rapport 2017

I 2017 var hovudtyngda av utbetalingar over pos-ten knytt til erstatningar og omkostningar forRinnleiret naturreservat og grensemerking forverneområde i Sogn og Fjordane og Finnmark.Utgifter i samband med kompensasjon for endragrenser i Åkersvika naturreservat er og førebelspostert her, men utgiftene til dette skal refun-derast frå vegstyresmaktene.

Post 33 Statlege tileigningar, nytt vern, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Naturmang-fald og omfattar alt nytt vern som ikkje er skog-vern.

Posten skal dekkje utgifter til gjennomføringaav nytt vern utover det som er fastsett gjennomSt.meld. nr. 68 (1980–81) Vern av norsk natur ogSt.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjo-nalparker og andre større verneområder i Norge.Posten skal òg dekkje utgifter til gjennomføringaav marint vern, jf. Meld. St. 14 (2015–2016) Naturfor livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.

På posten blir det ført utgifter i form av erstat-ning av det økonomiske tapet eigarar og rettshava-rar har ved vernetiltak etter naturmangfaldlova, jf.erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsetteved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn.Posten kan òg dekkje kjøp av område som er vernaeller føresett verna etter naturmangfaldlova, ogutgifter som staten som grunneigar har i sambandmed overtakinga av innkjøpte eigedommar. Foru-tan erstatning og kjøp av område skal midlane påposten dekkje andre lovpålagte kostnader som erknytte til gjennomføring av vernevedtaka, inklu-dert registrering og vurdering av verneverdiar.

Når det gjeld marint vern, er vernevedtak forområda Innervisten, Nordfjorden, Karlsøyvær,Kaldvågfjorden og Innhavet, Rossfjordstraumen,Rystraumen og Ytre Karlsøy planlagt hausten2018 eller i 2019. Utgiftene for vern av områda erventa å komme til utbetaling etter 2019 og inngår ibestillingsfullmakta. Vernevedtak for Ytre Har-dangerfjord, Lurefjorden og Lindåsosane, Kross-


fjorden, Lopphavet, Rauerfjorden, Dalsfjorden,Stad og Grandefjæra er planlagd i 2019. Òg fordesse er utgiftene venta å kome etter 2019.

Finansiering av den planlagde utvidinga avSaltfjellet/Svartisen har tidlegare vore lagt til kap.1420 post 34, men er i 2019-budsjettet flytta til 33-posten for nytt vern. Utvidinga er no planlagd åskje i 2019. Utgiftene ved vernet vil først komme iseinare år.

Ut frå det som er nemnt over blir det fremjaforslag om ei bestillingsfullmakt under posten på7,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Løyvinga er auka med 1,1 mill. kroner til pro-sessutgifter ved marine verneplanar. Løyvinga for2019 vil i hovudsak gå til konsekvensutgreiingarav attståande kandidatområde for marint vern.

Rapport 2017

Erstatningssakene for område verna i 2016 vartavslutta i 2017 med berre ei mindre erstatningsut-betaling knytt til Rødberget marine verneområde.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Naturmang-fald.

Posten skal dekkje utgifter til gjennomføringaav nasjonalparkplanen, jf. St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andrestørre verneområder i Norge i form av erstatning avdet økonomiske tapet eigarar og rettshavarar harved vernetiltak etter naturmangfaldlova i dessesakene, jf. erstatningsreglane i lova. Posten dek-kjer òg tilsvarande utgifter for Fulufjellet og Fær-der nasjonalparkar som er resultat av regionale/lokale verneinitiativ. Erstatningar blir i hovudsakfastsette ved minnelege avtaler. Nokre få sakergår til rettsleg skjønn.

Forutan erstatning og vederlag skal midlanepå posten dekkje andre lovpålagte kostnader somer knytte til gjennomføring av nasjonalparkplanen.For å dekkje venta utgifter til dette i 2019, er detlagt inn ei løyving på 2,1 mill. kroner.

Utviding av verneområda på Dovrefjell gjen-nom innlemming av det nedlagte og restaurerteskytefeltet på Hjerkinn blei gjennomført i 2018.Saka om utvidinga av Saltfjellet/Svartisen er flyttatil post 33, jf. omtale under denne. Det er ikkjeplanlagt vern av nye nasjonalparkar under 34-pos-ten i 2019.

Rapport 2017

Oppgjer har vore utbetalt fortløpande ettersom til-boda vert aksepterte av grunneigarar og retts-havarar gjennom minnelege avtaler, eventueltetter nye forhandlingar. Rettsleg skjønn har vorenaudsynt i få saker, nasjonalparkplanen sett underett, men er hovudårsak til at det framleis er ein delområde der erstatningssakene ikkje er avslutta.

Post 35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Naturmang-fald og Friluftsliv.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av deiøkonomiske tapa eigarar og rettshavarar har vedskogvern etter naturmangfaldlova og markalova,jf. erstatningsreglane i lovene. Erstatningar blirfastsette ved minnelege forhandlingar eller vedrettsleg skjønn. Posten skal dekkje kjøp av skog-område som er verna eller føresett verna etternaturmangfaldlova og markalova, utgifter som sta-ten som grunneigar har i samband med overta-king av innkjøpte eigedommar, erstatningsord-ning for område som er under vurdering for vern,og utgifter til gjennomføring av makeskifteløysin-gar knytte til nytt vern.

Midlane på posten skal vidare dekkje andreutgifter som er knytte til gjennomføring av skog-vernet, som registrering og vurdering av verne-verdiar, grensemerking, utarbeiding av forval-tingsplanar når dette er naudsynt for å fastsetjeskjønnsføresetnadene, o.a.

For å gjere plass til andre prioriteringar i stats-budsjettet er posten redusert med 20 mill. kroneri budsjettforslaget for 2019.

For å følgje opp Stortingets oppmodingsved-tak om vern av skog på Statskog SFs areal er det i2019 behov for auke av bestillingsfullmakta påposten. Det blir fremja forslag om ei bestillings-fullmakt på 351 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2017

Overførte midlar frå 2016 og løyvinga for 2017 erbrukt i arbeidet for å nå det nasjonale målet om ateit representativt utval av naturtypar i skog skalvernast for kommande generasjonar. Hovud-tyngda av utbetalingane er knytt til erstatningar isamband med frivillig vern av skog, der omlag 318mill. kroner er utbetalt i erstatningar og vederlag.Det er utbetalt omlag 3,5 mill. kroner til kjøp aveigedommar frå Statskog. Det er òg utbetalt om


lag 64 mill. kroner i erstatning for vern påStatskog SF sin grunn.

Post 37 Skogplanting, kan overførast

Ordninga for skogplanting blir avslutta i 2018, ogdet er ikkje løyva midler på posten i 2019.

Rapport 2017

Pilotordninga for skogplanting starta i 2015 og harhatt ei årleg finansiering på 15 mill. kroner. Deiførste åra var det fokus på utarbeiding av rettlei-ingsmateriale for planting i pilotfasen, kartleggingav areal for planting og å setje planter i produk-sjon. Dei første plantefelta vart realisert i 2016. I2017 har det vore stort fokus på planting i pilot-fylka. Frå sentralt hald har det vore prioritert åetablere rutinar for sakshandsaming i pilotfylka,og å planlegge intern og ekstern evaluering avordninga. Rutinane som er etablerte, for eksempeltilrettelegging for praktisk handtering av tilskots-ordninga i økonomisystemet ØKS og innhentingav informasjon om miljøkriteria på feltnivå, vil ògsikre erfaringar som mogleggjer evaluering avpilotfasen i 2018. Den praktiske gjennomføringaav pilotfasen vil bli avslutta hausten 2018.

Post 38 Restaurering av myr og anna våtmark, kan overførast

Posten er retta mot resultatområda Klima ogNaturmangfald. Posten skal dekkje utgifter til til-tak for å restaurere myr og anna våtmark, planleg-ging og oppfølging av desse tiltaka. Posten kannyttast til restaurering både inne i og utanom ver-neområde. Posten kan og nyttast til ei incentivord-ning for å få til frivillige avtalar for restaurering avmyr og våtmark på privat grunn utanfor verneom-råde.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratetsamarbeider om restaurering av myr og anna våt-mark i perioden 2016–2020 etter ein plan dei todirektorata utarbeida i 2016. Arbeidet er retta innslik at det medverkar til å oppfylle regjeringa simålsetjing om reduserte klimagassutslepp, tilpas-sing til klimaendringane og betring i økologisk til-stand. Døme på tiltak kan vere tetting av grøfter imyr og større restaureringstiltak som remeandre-ring av elveløp. Kostnadseffektive tiltak skal prio-riterast, og restaurering skal skje etter avtale medgrunneigarar og rettshavarar.

Det ligg 3,5 mill. kroner til leiing av prosjektetunder post 21.

Restaurering av myr har mellom anna til føre-mål å redusere klimagassutslepp frå drenertemyrar. Tetting av grøfter fører grunnvatnet tilbaketil sitt naturlege nivå og hindrar at myra sitt torv-lag med høgt innhald av karbon blir ytterlegarenedbrote. Slik restaurering er ifølgje FNs klimapa-nel eit kostnadseffektivt tiltak for å redusere kli-magassutsleppa i jordbrukssektoren på globalskala. Restaurering av myr og anna våtmark kanvere eit tiltak for klimatilpassing då intakte våt-marker mellom anna kan dempe flaumtoppar.Restaurering vil òg betre den økologiske tilstan-den i myr og anna våtmark, og betre og auke til-gangen på leveområde for ei rekkje truga arter.

I «Plan for restaurering av våtmark» frå 2016er det sagt at ein skal gjennomføre ei utgreiing avincentivordning for å lettare få til avtaler omrestaurering på privat grunn. Miljødirektoratet ogLandbruksdirektoratet vil leggje fram eit forslagtil ei slik ordning i løpet av hausten 2018.

Det blir fremja forslag om ei bestillingsfull-makt under posten på 9,5 mill. kroner, jf. forslag tilvedtak V.

Rapport 2017

Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statensnaturoppsyn vart i 2017 styrkt, slik at ein vartrigga til å prosjektere og drifte mange restaure-ringsprosjekt under implementeringa av Plan forrestaurering av våtmark i Norge (2016–2020). Eirammeavtale for entreprenørar kom òg på plass,slik at arbeidskraft er tilgjengeleg når den trengsute på myrane og slik at tiltaka vert så kostnadsef-fektive som mogleg. Kurs og seminar for å hevekompetansen om restaurering av myr vart gjen-nomført for entreprenørar, Statens naturoppsynog fylkesmannen.

Restaureringsplanen er under implemente-ring, og det vart i 2017 gjennomført restaurerings-tiltak i til samen 14 myrar. Døme på verneområdeder det blei restaurert myr i 2017 er Grunnfjordennaturreservat i Nordland, der om lag 3000 metergrøft i Strengelvågmyran vart tetta. Arbeidet vil blividareført i 2018. I Atnsjømyrane naturreservat iHedmark var det tetta 1500 meter grøft.

Når det gjeld tildeling av midlar til restaure-ring av anna våtmark enn myr, kan nemnastforprosjektering i Haukåsmyrane i Hordaland derdet er planar om remeandrering av elveløp. IKjelle i Akershus er planlagt endring av bekkeløpmed mål om å forseinke vatnet i vassdraget. Mid-lar til både forprosjekt og gjennomføring av tiltakvert tildelt over denne budsjettposten, slik at det


kvart år i planperioden kan gjennomførast restau-reringstiltak i myr og anna våtmark.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 69 og 79

Posten er knytt til resultatområde Forureining.Utgiftene må sjåast i samanheng med midlar tilsame føremål under postane 69 og 79.

Posten blir nytta til å dekkje utgifter til under-søkingar og gjennomføring av oppryddingstiltak igrunn på land og i botn i sjø og vatn som er foru-reina med helseog miljøskadelege stoff. Løy-vinga går i hovudsak til arbeid i tilknyting til opp-rydding i forureina sjøbotn og til arbeidet med årydde opp i forureina jord. Vidare dekkjer postenutgifter til opprydding frå enkelte forureina lokali-tetar der staten ved miljøforvaltinga er eigar. Opp-rydding i forureina sjøbotn gjeld i hovudsak opp-følging av 17 prioriterte område.

Posten kan òg nyttast til planvis kartlegging,oppfølging og tiltaksretta overvaking av forurei-ningssituasjonen, til undersøkingar og utgreiingarfor å leggje til rette for ein målretta og effektiv inn-sats i oppryddingsarbeid og til anna kunn-skapsoppbygging.

Prinsippet om at forureinar betaler ligg tilgrunn for arbeidet med oppryddinga og ligg tilgrunn for alle tre postane. Så langt det er rimelegvil pålegg etter forureiningslova bli nytta som ver-kemiddel for å sikre opprydding. Det vil likevelvere ulike situasjonar der det er aktuelt at miljøfor-valtinga dekkjer delar av utgiftene til undersøkin-gar, opprydding eller andre tiltak, som for eksem-pel:– Der staten ved miljøforvaltinga er den ansvar-

lege for forureininga– Der den ansvarlege ikkje kan identifiserast,

ikkje er betalingsdyktig og/eller av andregrunnar ikkje kan stå for ei god opprydding

– Der det av miljøgrunnar hastar å få rydda opp.Staten kan forskottere oppryddingskostna-dene for å komme raskt i gang, og krevje kost-nadene refunderte frå den ansvarlege i etter-kant

– Der miljøforvaltinga vil skaffe fram grunnlagfor å leggje til rette for kunnskapsinnhentingog formidling

– Der det er naudsynt for å medverke til ei samlaopprydding eller anna tiltaksgjennomføring ieit område

– Der det av andre grunnar er urimeleg at denansvarlege skal dekkje alle kostnadene

Mange av dei store oppryddingsprosjekta i foru-reina sjøbotn er delfinansierte av kommunar ogandre aktørar. Ettersom prosjekta strekkjer segover fleire år, er det naudsynt å kunne inngå for-pliktingar for framtidige år til å kjøpe inn materiellog til å gi tilsegn om tilskot ut over gitt løyvingunder kap. 1420 Miljødirektoratet postane 39, 69og 79 Oppryddingstiltak. Ut frå behovet blir detfremja forslag om ei slik fullmakt på 76,3 mill. kro-ner, jf. forslag til vedtak VII.

Rapport 2017

Rapportering på resultat frå ressursbruken i opp-ryddingsarbeidet for 2017 er samla under post 79.

Post 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing, kan overførast

Posten er knytt til resultatområde Klima. Posten er prisjustert med 4,3 mill. kroner. Pos-

ten omfattar to tilskotsordningar: Den eine er ord-ninga for tilskot til kommunale klimatiltak for åkutte utslepp av klimagassar (Klimasats), der deter sett av 151,8 mill. kroner. I tillegg er det sett av2 mill. kroner til forvalting av ordninga under kap.1420 post 01, jf. oppmodingsvedtak nr. 84 av 3.desember 2015 og 3 mill. kroner under kap. 1420post 21 til kjøp av tenester for å spreie kunnskapog erfaring frå prosjektet jf. Innstilling 2 S (2017–2018). Den andre er ordninga for tilskot til klima-tilpassingstiltak i kommunane, som det er sett av6,4 mill. kroner til i 2019. Klimasatsordningastrekkjer seg over fleire år og det blir fremja for-slag om ei tilsegnsfullmakt under posten på 176,7mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Klimatiltak (Klimasats)

Mål

Formålet er å fremje klimatiltak i kommunar ogfylkeskommunar ved å støtte prosjekt som bidregtil reduserte utslepp av klimagassar og omstillingtil lågutsleppssamfunnet.


Midlane skal gå til dei beste prosjekta for klima-gassreduksjon og omstilling til lågutsleppssam-funnet. Midlane skal fortrinnsvis utløyse tiltak,men delar av midlane kan gå til planlegging ogutgreiing av tiltak. Dei kan òg gå til nettverksbyg-ging og erfaringsdeling.


Tildelingskriterium

Kommunar og fylkeskommunar kan søkje ommidlar til 5 ulike formål: Klimavennleg areal- ogtransportplanlegging, klimavennleg transport-gjennomføring av tiltak, klimagassreduserande til-tak i andre sektorar, forprosjekt for klimagassre-duserande tiltak og interkommunale nettverk forkompetanseheving og deling av erfaring. Detal-jerte kriterium finst på www.miljokommune.no.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane leverer sluttrapport med resultat,dokumentasjon og bekrefta rekneskap. Dei ulikeprosjekta har individuelle raporteringskrav og fri-star slik at ein får føremålstenleg rapportering.Endringar i prosjektet blir melde inn undervegs.Langvarige prosjekt har krav om årleg delrapport.Enkelte prosjekt har òg krav om etterrapporte-ring, der dei skal gjere greie for effektane når tilta-ket har hatt noko verknadstid.

Tilskotsbeløpet blir utbetalt i etterkant avutgifter som har påløpt, og for langvarige prosjekter det delutbetalingar på grunnlag av rekneskap.

Rapport 2017

Ordninga var ny i 2016. Dei fleste av tiltaka strek-kjer seg ut i 2018, og utbetaling skjer i etterkanthovudsakleg i 2018 og 2019. I 2017 fekk Miljødi-rektoratet søknader for meir enn 330 mill. kronertil ordninga sin tildelingspott på 150 mill. kroner.124 kommunar og 170 prosjekt fekk støtte. Areal-og transportplanlegging og klimavennlege byggtil sjølvkøyande bussar, fossilfrie maskinparker, el-syklar til tenestereiser, hurtigladarar for el-dro-sjer, avfallshandtering, matsvinn og klimavenn-lege menyar var noko av det som fekk Klimasats-pengar i 2017.

Klimatilpassing

Mål

Formålet med tilskotsordninga er å styrkje kom-munane sitt arbeid på dette området. Midlane skalnyttast til tiltak som gjer kommunane betre rustatil å møte klimaendringane. Dette omfattar kunn-skap om korleis klimaendringane kan verke innpå kommunane/fylkeskommunane sine ansvars-område, og/eller utgreiingar om kva slag tiltakkommunane må setje i verk for å møte klima-endringane.


Midlane må brukast på tiltak som gjer samfunnetbetre rusta mot klimaendringane.

Tildelingskriterium

Kommunar og fylkeskommunar kan søkje ommidlar til kunnskapsoppbygging og til utgreiingav konkrete tilpassingstiltak. Midlane kan ikkjebrukast til gjennomføring av fysiske klimatilpas-singstiltak.


Resultatkontroll og oppfølging av tilskot til klima-tilpassing skjer ved at det blir følgt opp at tilskots-mottakarane nyttar midlane som føresett og at til-tak blir gjennomførte. Kontroll av bruk av midlarskjer blant anna gjennom dokumentasjon i slut-trapport innsend av tilskotsmottakar.

Boks 7.2 Kort om ordninga:

– Klimasatsprosjekta utgjer ein stor kunn-skapsbank. Formidling av erfaringar gjen-nom rettleiing, webinar og samlingar er einsentral del av Klimasats.

– Kommunane har sendt meir enn 1000 søk-nader om Klimasats-midlar i perioden2016–2018. Søknadene er politisk forankraog set klima på dagsorden i kommune-Noreg.

– Samla søkjesum er over 1 mrd. kroner. – 578 ulike prosjekt har fått tilsegn om til

saman 395 mill. kroner.– Mange prosjekt involverer fleire kommu-

nar og fylkeskommunar.– Nokre prosjekt gir utsleppskutt straks,

andre tiltak initierer ei langsiktig omstillingtil lågutsleppssamfunnet.

– Stor breidde i tiltak, og mange klimatiltakblir prøvde ut, ofte i dialog med næringsli-vet.

– Meir enn 200 kommunar er engasjerte iinterkommunale nettverk. Interkommunaltsamarbeid er viktig i omstillinga til lågut-sleppssamfunnet.


Rapport 2017

Der var løyvd 6,4 mill. kroner til tilskotsordningafor klimatilpassingstiltak i 2017 og 15 kommunarog fylkeskommunar fekk tilskot til arbeidet medklimatilpassing. Meir nedbør og meir ekstremenedbørshendingar er ei utfordring for mangekommunar. Handtering av flaum, overvatn, oghavnivåstigning, er det dei alle fleste har fått stø-nad til frå årets tilskotspott. I tillegg blei det gittstøtte klimatilpassingsstrategiar og til ein bølgje-studie.

Post 63 Returordning for kasserte fritidsbåtar, kan overførast

Posten gir tilskot til kommunale anlegg forbehandling av kasserte fritidsbåtar. Tilskot til pri-vate behandlingsanlegg og til kommunale oginterkommunale verksemder som er organisertsom sjølvstendige rettssubjekt blir utbetalt fråpost 75. Ordninga rettar seg mot resultatområdeForureining.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å stimulere båtei-garar til å levere kasserte båtar til godkjend retur-plass slik at fritidsbåten kan takast hand om på einforsvarleg måte og gjenvinnast. Posten dekkjerutbetaling av tilskot for kostnader ved behandlingved ein kommunal eller interkommunal behand-lingsplass.

Frå 1. oktober 2017 vert det utbetalt tilskot tilkasserte fritidsbåtar over denne posten. Det vertutbetalt eit beløp per kg båt som blir levert inn tilhandsamingssystemet for å dekkje kostnadanekommunane har ved å handsama båtvraka.


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningamedverkar til å auke innlevering av fritidsbåtarsom skal vrakast slik at dei kan takast hand om påein forsvarleg måte og ikkje blir etterlatt i naturen,ulovleg senka eller brent.

Tildelingskriterium

Tilskot til behandling av kasserte fritidsbåtar blirutbetalt til behandlingsanlegg av Miljødirektora-tet. Tilskotet i kroner per båt er basert på kostna-

dene ved å handsame fritidsbåtane. Tilskot til pri-vate behandlingsanlegg og kommunale og inter-kommunale verksemder organisert som sjølvsten-dige rettssubjekt blir utbetalte frå post 75.


Miljødirektoratet kontrollerer dokumentasjon fråbehandlingsanlegget i samband med at kassertefritidsbåtar blir behandla.

Rapport 2017

Ordninga vart vedteken i statsbudsjettet for 2017.Som følgje av naudsynt utvikling av system for ågjennomføre ordninga, blei den verksam frå 1.oktober 2017. Det var heilt på slutten av båtseson-gen. Ordninga fekk derfor avgrensa utbreiing i2017 og det vert berre levert om lag 2 400 fritids-båtar i 2017. Samla utbetaling til kommunar oginterkommunale selskap kom på om lag 300 000kroner. Heilårseffekt av ordninga kjem først i2018.

Post 64 Skrantesjukeprøver frå fallvilt

Tilskotsordninga er retta mot resultatområdeNaturmangfald.

Skrantesjuke er ein smittsam prionsjukdomsom rammar hjortedyr, og er dødeleg for dyr somblir smitta. I Europa er vanleg skrantesjuke tidle-gare ikkje funne før den nyleg vart påvist hosnorsk villrein i Nordfjella villreinområde. I tillegger ein annan variant av sjukdommen funne hos elgi Selbu. Heile bestanden av villrein i Nordfjella,sone 1, blei fjerna i 2018 som eit ledd i å prøve å blikvitt sjukdommen.

Kommunen sitt ettersøkspersonell er dengruppa som er mest i kontakt med fallvilt, og deter derfor ofte føremålstenleg at dei tek utnaudsynte prøver. Kommunen skal alltid regis-trere fallvilt i Miljødirektoratet sin database Hjor-teviltregisteret, under dette om skrantesjukeprøveer teken. Kommunens prøvetaking av fallvilt kanføre til ekstra utgifter. Posten er oppretta for ådekkje utgifter kommunar har i samband medkartlegging av skrantesjuke hos fallvilt.

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er kartleggingav mogleg spreiing av skrantesjuke.



Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningamedverkar til auka kartlegging av skrantesjukehos fallvilt.

Tildelingskriterium

Det er oppretta ein eigen modul i Miljødirektora-tets elektronisk søknadssenter, der kommunarkan søkje om tilskot i etterkant av den årlege rap-porteringsfristen for fallvilt. Søknadssenteret hen-tar automatisk det talet skrantesjukeprøver somkommunen har registrert frå fallvilt i Hjorteviltre-gisteret. Det blir gitt ein fast sats per registrertprøve, og summen blir utbetalt som tilskot tilkommunane.


Oppfølging og kontroll blir gjennomført av Miljø-direktoratet gjennom Elektronisk søknadssenter.

Rapport 2017

Rapportering av fallvilt følger jaktåret (1. april–31.mars), og for 2016/2017 søkte til saman 106 kom-munar/samkommunar om tilskot for 804 prøvartil ein samla sum på 0,3 mill. kroner. Dei låge utbe-talingane skuldast at posten var ny i 2017, og denpraktiske tilrettelegginga av tilskotsordninga kompå plass seint på året. Det er i tillegg sannsynleg atein del kommunar ikkje har funne det hensikts-messig å fremme refusjonskrav for relativt småbeløp.

Post 65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

Tilskotsordninga er retta mot resultatområdeNaturmangfald. Løyvinga er prisjustert med 0,6mill. kroner.

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å bidra tilkonfliktdemping i kommunar med ulverevir.


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningamedverkar til konfliktdemping.

Tildelingskriterium

Ordninga gjeld for kommunar innanfor fylka Hed-mark, Akershus og Østfold som har eitt eller fleireulverevir per 1. juni 2019. Tilskotet blir fordelt liktpå kommunane.

Kommunane skal disponere tilskotet vidare påtiltak som medverkar til å oppfylle formålet medforskrifta. Kommunane skal sjølve avgjere kvakonfliktreduserande tiltak som skal finansierast.

Kommunen står fritt til å disponere tilskotet ogvelje tiltak, under dette å tilgodesjå aktuelle aktu-elle næringsinteresser, organisasjonar eller privat-personar. Bruken av tilskotet skal vere relatert tilden særlege belastninga av å ha eit ulverevir ikommunen.


Kommunar som blir tildelte tilskot, skal innan 1.mai 2020 rapportere til Miljødirektoratet korleistilskotet er brukt og i kva grad bruken har med-verka til måloppnåing. Miljødirektoratet vurderertilskotsordninga årleg.

Rapport 2016

Posten var ny i 2017. Totalt 16 kommunar søkteom tilskot i 2017. Av desse blei 13 kommunar til-delt 1,4 mill. kroner kvar, til saman 18,2 mill. kro-ner.


Utgiftene på posten må sjåast i samanheng medmidlar til same føremål under postane 39 og 79.Midlane er retta mot resultatområde Forureining.I dei fleste område som får støtte stammar forurei-ninga frå langt tilbake i tid og det er vanskeleg åfinne den ansvarlege forureinaren. Midlane somstaten løyver over dei tre postane 39, 69 og 79 erderfor naudsynte for at oppryddinga av forurei-ningane skal bli gjennomført.

Posten er redusert med 46 mill. kroner i høvetil 2018. Dette skuldast i hovudsak at oppryddin-gane i Puddefjorden og Sandefjord er avslutta i2018 og at oppstarten av opprydding i Horten i2019 er eit mindre oppryddingsprosjekt enndesse.

Av løyvinga er det sett av 18 mill. kroner i stat-leg støtte til å setje i gang opprydding i forureinasjøbotn i Horten hamn, i tillegg til auka fullmaktpå 72 mill. kroner for vidare gjennomføring avdenne oppryddinga i åra 2020–2021. Elles vil den


samla løyvinga på postane 39, 69 og 79 gå til vida-reføring og gjennomføring av allereie vedtekneoppryddingstiltak, inkludert tiltak der det har blittgitt finansieringstilsegn frå miljømyndigheitene,og til ei rekkje mindre tiltak særleg innanfor foru-reina sjøbotn.

Mål

Posten skal nyttast til å dekkje utgifter som kom-munane har til å undersøkje og til å gjennomføreoppryddingstiltak i grunn på land og i botn i sjø ogvatn som er forureina med helseog miljøskade-lege stoff.


Både for forureina sjøbotn og forureina grunn erbruk av midlane knytt opp mot det nasjonalemålet «Forureining skal ikkje skade helse ogmiljø» og til målet «Utslipp av helseog miljøska-delege stoff skal stansas.»

Tildelingskriterium

I dei prioriterte tiltaksplanområda for forureinasjøbotn vil kommunen ofte stå for førebuing oggjennomføring av oppryddingstiltak. Posten skalnyttast til delfinansiering av oppryddingsprosjekt ikommunal regi, og der fleire aktørar er med på åfinansiere tiltaket. Kommunen må normalt ògsjølv medverke med midlar. Sjå òg omtale underkap. 1420 postane 39 og 79.


Kontroll av bruk av midlar skjer mellom annagjennom dokumentasjon av framdrift og slutt-rap-port innsendt av tilskotsmottakar.

Rapport 2017

Rapportering på resultat frå ressursbruken i opp-ryddingsarbeidet for 2017 er samla under post 79.

Post 70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overførast

Tilskotsordningane under posten er retta motresultatområde Naturmangfald.

Posten samlar alle tilskotsmidlane til ulikevassmiljøtiltak. På same vis som post 22 er delt inni midlar til kalking, bevaring og forvalting av viltle-vande anadrom laksefisk og heilskapleg vassfor-valting, er post 70 delt inn etter tilskotsordningarfor dei same føremåla.

Samla sett er posten redusert med 12,5 mill.kroner i høve til 2018. For å gjere plass til andreprioriteringar i statsbudsjettet, er posten redusertmed 7 mill. kroner. Reduksjonen er gjort påunderpost 3. Som følgje av omlegging avbestandsovervakinga for laks frå tilskots- til opp-dragsbasert er 4 mill. kroner flytta ut av underpost2 til post 22. Til post 22 er det òg flytta 4 mill. kro-

ner frå underpost 3 for å ta vare på fylkesmannensoppgåver i vassforvaltinga, spesielt oppgåver somligg i vassforskrifta sin planleggingssyklus for2019.

Det er lagt inn 1,5 mill. kroner på underpost 2til tiltak i samband med at 2019 er det internasjo-nale villaksåret. Posten har fått ei prisjustering på1 mill. kroner som er fordelt andelsvist på under-postane.

Kalking

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å medverketil å redusere dei negative effektane av sur nedbørpå naturmangfaldet i vassdrag.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70.1 Kalking 6 581 3 630 3 767

70.2 Anadrom laksefisk 14 420 17 099 14 957

70.3 Generell vassforvalting 37 971 22 026 11 568

Sum post 70 58 972 42 755 30 292



God vasskvalitet er hovudkriteriet for måloppnå-ing. Kriteria og framdriftsplan for desse følgjer avhandlingsplanen for kalkingsverksemda.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli gitt til kjøp, transport og spreiingav kalk, til informasjon om effektar av tiltak somer gjennomført og rettleiing om kalking i vass-drag. Det kan ytast tilskot til prosjekt i område dertolegrensa for menneskeskapt forsuring er over-skriden, og der det kan påvisast eller er sannsyn-leg at skadar på naturmangfaldet skuldast for-suring. I område der tolegrensa ikkje lenger eroverskriden, men der tidlegare forsuring har førttil at det opphavlege mangfaldet er borte, kan detbli gitt tilskot til å setje i stand opphavleg natur-mangfald. Det blir ikkje gitt tilskot til naturlegsure lokalitetar. Ved tildeling av midlar kan detstillast vilkår om at fisket i området blir opna forallmenta etter retningslinjer gitt av miljøsty-resmaktene, og at søkjaren medverkar med einviss eigeninnsats. Eigeninnsatsen kan vere delfi-nansiering eller arbeidsinnsats.


Tilskotsmottakarane blir følgde opp for å sikre atmidlane blir nytta som føresett og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmotta-kar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar.

I tillegg skjer resultatkontroll og oppfølginggjennom undersøkingar av vasskvalitet og biolo-giske forhold i vassdraga.

Rapport 2017

Det meste av midlane under ordninga vart i 2017brukt til kalking av innsjøar og bekkar, hovudsak-leg i Agder. Det vart òg gitt tilskot til bladet «pH-status» og til Voss klekkeri.

Anadrom laksefisk

Mål

Målet med tilskotsordninga er å leggje til rette forbevaring og forvalting av vill anadrom laksefisk.


Kriterium for måloppnåing er å medverke til å nåmåla for viltlevande anadrom laksefisk.

Tildelingskriterium

Det kan gis tilskot til tiltak knytte til informasjonom og forvalting av villaks, sjøaure og sjørøye,under dette bevarings- og kultiveringstiltak og tilanvend FoU-verksemd og overvaking som grunn-lag for mellom anna lokal forvalting av lakse- ogsjøaurebestandar. Det kan òg givast tilskot til til-tak for å betre tilgangen til og moglegheita forfiske for allmenta.


Tilskotsmottakarane blir følgt opp for å sikre atmidlane blir nytta som føresett og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmotta-kar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar.

I tillegg skjer resultatkontroll og oppfølginggjennom undersøkingar av vasskvalitet og biolo-giske forhold i vassdraga.

Rapport 2017

Midlane vart i 2017 nytta til overvakingsprogram-met for nasjonale laksevassdrag og -fjordar, for-sking og utvikling innan arbeidet med nedkjem-ping av Gyrodactylus salaris, og informasjons- ogkunnskapsformidlingstiltak. I tillegg er det gitt til-skot til tiltak i regi av organisasjonar. Samla hardette medverka til betre forvalting og styrkt kunn-skapsgrunnlag knytt til anadrom laksefisk.

Generell vassforvalting

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å medverketil god økologisk og kjemisk tilstand i vatn, jf.vassforskrifta.


God vasskvalitet er hovudkriteriet for måloppnå-ing. Lokal involvering vil òg vere eit viktig krite-rium. Kriteria og framdriftsplan for desse følgjerav vassforskrifta og dei regionale vassforvaltings-planane og tiltaksprogramma.

Tildelingskriterium

Tilskot kan givast til vassområde med særskilteutfordringar til tiltak der målet er god økologiskog/eller kjemisk tilstand i vatn, til tilrettelegging,organisering og informasjon knytt til arbeidet ivassområde og vassregionar og til utgreiingar og


andre tenestekjøp knytte til særskilte utfordringari vassområda.


Tilskotsmottakarane blir følgde opp for å sikre atmidlane blir nytta som føresett og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmotta-kar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar.

Rapport 2017

Midlane under ordninga blei nytta til ulike tiltakfor betring av vassmiljøet lokalt, både konkrete til-tak og kartlegging av utfordringar. Det vart gitt til-skot til tiltak over heile landet.

Det vart òg gitt tilskot til organisasjonar somhar medverka i vassforvaltingsarbeidet. Samla hardette medverka til betre vassforvalting, styrktkunnskapsgrunnlag og betre vassmiljø lokalt.

Post 71 Marin forsøpling, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Forureining.

Mål

Ordninga skal gå til tiltak for å redusere marin for-søpling gjennom å dekkje utgifter knytte til opp-rydding av marint avfall og til førebyggjandearbeid. Høg merksemd skal vere på strandsona ogrydding av marint avfall på sjøbotnen. Prinsippetom at forureinar betaler skal liggje til grunn forarbeidet. Opprydding der det finst ein ansvarlegfor avfallet er ikkje omfatta av ordninga. I slike til-felle kan styresmaktene gi pålegg om opprydding,og utgiftene skal dekkjast av ansvarleg forureinar.


Kriterium for måloppnåing er at midlane er knytteopp mot det nasjonale målet om «Veksten imengda avfall skal vere vesentleg lågare enn denøkonomiske veksten, og ressursane i avfalletutnyttas best mogleg gjennom materialgjenvin-ning og energiutnytting».

Tildelingskriterium

Det blir arbeidd med å fremje ei forskrift med kri-terium for bruken av ordninga.

Tilskotsordninga prioriterer tiltak som oppfyl-ler fleire av følgjande kriterium:– Prosjekt som samlar aktørar, mange deltakarar

og dekkjer større geografiske område– Oppryddingstiltak som er retta mot lite tilgjen-

gelege område som truleg ikkje vil bli rydda avandre, eller stader der forsøplinga medførersvært stor skade for natur og miljø

– Førebyggingstiltak med ein målretta plan for åengasjere og involvere spesifikke sektorar ellernæringar, for eksempel gjennom distribusjonav informasjons- og undervisningsmateriell

– Metodeutvikling som medverkar til meir effek-tiv opprydding over heile landet

– Søkjarar med spesiell kompetanse innanfor detomsøkte tiltaket

– Tiltak som sikrar ein effektiv bruk av midlanemed godt dokumenterte utgiftspostar

– Tiltak som medverkar med eigenfinansieringeller medfinansiering frå andre kjelder

– Tiltak som inneheld konkrete og realistiske/gjennomførbare planar for gjennomføring avprosjektet


Kontroll av bruk av midlane skjer mellom annagjennom sluttrapport innsend av tilskotsmottakar.

Rapport 2017

Det vart i 2017 utbetalt 65 mill. kroner til 56 ulikesøknader (totalt 206 søknader). Om lag 55 mill.kroner gjekk til 53 ulike prosjekt til rydding avstrender og havbotn og fjerning av eigarlause kas-serte fritidsbåtar, om lag 5 mill. kroner gjekk til topilotprosjekt om miljøvennleg vedlikehald av fri-tidsbåtar for å hindre at miljøfarleg botnstoff fråfritidsbåtar blir tilførte vassmiljøet og om lag 5mill. kroner til ulike prosjekt til å hente inn kunn-skap/formidling, førebyggingskampanjar/føre-byggjande arbeid og undervisning.


Post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving

Posten er retta mot resultatområde Naturmang-fald. Posten omfattar erstatningar for husdyr ogtamrein som er drepne eller skada av rovvilt.Erstatningane kan variere frå år til år, blant annapå grunn av naturgitte forhold. Løyvingsbehoveter slik sett vanskeleg å stipulere, og posten er der-for budsjettert som overslagsløyving.

Ut frå prinsippet om realistisk budsjettering erløyvinga redusert med 8 mill. kroner i tråd medlågare husdyrtap dei siste åra. Det er lagt inn eiprisjustering på 4,1 mill. kroner.

Mål

Ordninga skal sikre full erstatning for dokumen-terte og sannsynleggjorte rovviltskadar på husdyrog tamrein slik dette er nedfelt i naturmangfald-lova.


Kriterium for måloppnåing er at ordninga tek varepå dyreeigaren sin lovfesta rett til full erstatning itilfelle der rovvilt er årsak til tap av dyr.

Tildelingskriterium

Erstatningar blir utbetalte i samsvar med «For-skrift om erstatning når husdyr blir drept ellerskadet av rovvilt», fastsett 30. mai 2014 og «For-skrift om erstatning for tap og følgeskader nårtamrein blir drept eller skadet av rovvilt», fastsett4. mai 2001.


Erstatningssøknadene blir gjennomgått for å sikreat vilkåra for erstatning er oppfylte. Dokumenta-sjon av rovviltskadane, som blir gjennomført avStatens naturoppsyn, er viktig grunnlag for erstat-ning. Bestandsregistreringa er òg betra dei sisteåra gjennom felles metodikk mellom Noreg ogSverige, betra moglegheit for publikum til å melde

inn rovviltobservasjonar og auka ressursar for Sta-tens naturoppsyn.

Rapport 2017

Erstatningsoppgjeret for husdyr og tamrein ergjennomført i medhald av gjeldane reglar. Det erframleis stor variasjon i tapsutviklinga i ulikeområde, men på nasjonalt nivå let det til å vere eingod samanheng mellom auka innsats på førebyg-gjande tiltak, og reduksjon i sauetapa. For reinnæ-ringa ser ein ikkje ein tilsvarande samanheng. Fordenne næringa er det vanskelegare å finne eignatiltak, og tapsforholda varierer i større grad mednaturgitte forhold knytte til klima, beitegrunnla-get o.a. Dei nye tiltaka som vart innførte i 2014 forå sikre ei betre samordning av erstatning for tapav rein der reineigaren har høgre reintal enn detsom er fastsett av reindriftsforvaltinga, vart førtevidare.

Post 73 Tilskot til rovvilttiltak, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Naturmang-fald. Posten dekkjer utgifter til førebyggjande ogkonfliktdempande tiltak i rovviltforvaltinga, underdette godtgjering til lokale fellingslag og tilskot tilNoregs Jeger- og Fiskarforbund for rovvilttiltaksom ei oppfølging av rovviltforliket av 2011. Inna-for posten er det sett av 10 mill. kroner til omstil-lingstiltak. Posten er auka med 10,375 mill. kronertil generell styrking av arbeidet med forebyg-gande og konfliktdempande tiltak, med særlegmerksemd på arbeid for å finne langsiktige løysin-gar i kroniske tapsområde slik som Nord-Østerda-len aust for Glomma i Hedmark. Noko av midlaneskal gå til såkalla radiobjøller på sau.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å førebyggje rov-viltskadar i husdyrhald og tamreindrift gjennom åmedverke til å finansiere førebyggjande tiltak.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

72.1 Erstatning for husdyr 47 525 71 736 65 696

72.2 Erstatning for tamrein 66 423 69 156 71 282

Sum post 72 113 948 140 892 136 978


Midlane skal òg nyttast til omstillingstiltak fordyreeigarar med utmarksbasert sauehald, somover eit lengre tidsrom har hatt omfattande rov-viltskadar og ønskjer ei omstilling til annanæringsverksemd med tilknyting til landbruksei-gedommen. Ei ny føresegn for slike tiltak vart setti verk i 2015. Vidare skal midlane nyttast til godt-gjering ved forsøk på skadefelling av rovvilt, ogmedverke til å dempe konfliktar og auke verdiska-pinga knytt til førekomst av rovdyr i lokalsamfunn.Det blir lagt vekt på å føre vidare arbeidet med til-tak innan førebygging og konfliktdemping medutgangspunkt i Stortingets behandling av St.meld.nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst.S. nr. 174 (2003–2004), og rovviltforliket på Stor-tinget våren 2011 (jf. Representantforslag 8:163 S(2010–2011)).


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningastimulerer til mindre tap og konfliktar i forhold tilførekomst av rovvilt i dei ulike rovviltregionaneved å setje i verk effektive førebyggjande og kon-fliktdempande tiltak. Vidare er det eit kriteriumfor måloppnåing at tilskotsordninga fører til oms-tillingar der dette fører til reduserte tap og kon-fliktar.

Tildelingskriterium

Tilskot til førebyggjande og konfliktdempande til-tak blir fordelte etter ei føresegn fastsett i 2013,mens føresegna som omhandlar omstillingstiltakvart fastsett i 2015. Det er utarbeidd ei eiga nett-side for blant anna å gjere informasjon om deiulike førebyggjande og konfliktdempande tiltakameir tilgjengeleg for beitebrukarar, kommunar oglokalsamfunn. I tråd med føringane i rovviltpolitik-ken vil ein hovuddel av midlane bli kanalisertgjennom dei åtte regionale rovviltnemndene. Mid-lane skal nyttast til førebyggjande tiltak i husdyr-hald og tamreindrift og til konfliktdempande tiltakretta mot kommunar og lokalsamfunn. I kvarregion har den regionale rovviltnemnda utarbeiddein forvaltingsplan som skal sikre at det over tidblir lagt til rette for tilpassingar som gir eit bestmogleg skilje mellom beitedyr og faste førekom-star av rovvilt. Dette inneber blant anna at beset-ningar med store årlege tap til rovvilt bør priorite-rast for tilskot til naudsynte driftstilpassingar. Deiregionale rovviltnemndene har hovudansvaret forat tildelingane over posten skjer i tråd med eigenforvaltingsplan i den enkelte regionen. Det erutarbeidd nasjonale standardar for nokre av dei

ulike førebyggjande tiltaka. Desse standardaneskal følgjast ved iverksetjing av tiltaka. Det blir isamband med tildeling av tilskotet lagt stor vektpå samarbeid med dei ulike forvaltingsorgana,blant anna Mattilsynet, og på at næringsdrift skalha langsiktige og føreseielege vilkår. Midlane tilomstilling skal fordelast av Miljødirektoratet, etterinnspel frå regionale og lokale miljø- og land-bruksstyresmakter.

Auka beitebruk med sau i rovviltprioriterteområde skal ikkje stimulerast. For å medverke tilei tydelegare soneforvalting skal midlar til føre-byggjande og konfliktdempande tiltak normalt pri-oriterast slik at det blir fokusert på besetningarsom ikkje medverkar til auka tal på beitedyr i rov-viltprioriterte område. På same måte skal nyeta-blert beitebruk med sau i rovviltprioriterteområde prioriterast lågt. I 2018 vart det fastsettsatsar for heimebeite med sau i beitesesongen ogfor tidlegare sanking.


Det blir utført ein generell formalia- og sannsyns-kontroll av rapportar frå tilskotsmottakarar omgjennomføring av tiltak og ressursforbruk. For åsikre effektiv bruk av midlane er det lagt vekt påkontroll med at førebyggjande tiltak som er støttamed offentlege midlar følgjer nasjonale stan-dardar der slike er utarbeidde.

Rapport 2017

I 2017 vart det behandla i alt 452 søknadar omkonkrete førebyggjande tiltak, og det vartbehandla 238 søknader om tiltak for å dempe kon-fliktar kring rovvilt. Det kom inn 107 søknader omakutte tiltak, og det vart gjennomført omstillings-tiltak for to bruk som hadde opplevd vesentlegrovviltskade i besetningane over fleire år. Det kanut frå statistikk over erstatningsutbetaling forskade/tap av sau, sjå ut til at tapa går ned med einauke i avsette midlar til tiltak. Reduksjon i tapsom-fanget kan òg henge saman med den geografiskedifferensieringa av både rovviltførekomst og prio-ritering av tiltak. Det er ikkje gjennomført evalue-ring av ordninga basert på enkelttiltak.

Ettersom det har vore særs gode erfaringarmed eit system der brukarar sender søknad elek-tronisk, er det no òg lagt til rette for at alle rap-portar kan sendast inn på same vis. Dette vil føretil betre oversikt over oppnådde resultatet og bru-karane si vurdering av måloppnåinga ved deieinskilde tiltaka. Resultata vert publiserte på einettside slik at alle kan ta del i vurderingane.


Post 74 CO2-kompensensasjonsordning for industrien

Posten er knytt til resultatområde Klima.

Mål

Målet med ordninga er å kompensere norskindustri for auka kraftprisar som følgje av EUskvotesystem for CO2-utslepp. Kompensasjonenskal redusere faren for karbonlekkasje og slik hin-dre auke i globale utslepp som følgje av utflyttingav industri til land med mindre stram klimapoli-tikk. Ordninga er basert på EU-kommisjonen sineretningslinjer som opnar for statsstøtte til utvalteindustrisektorar som er vurderte til å vere særlegutsette for karbonlekkasje. Den norske ordningavart godkjent av EFTA sitt overvakingsorgan ESAi september 2013.

Det årlege støttebeløpet avheng mellom annaav utviklinga i kvoteprisen og blir utbetalt etter-skotsvis året etter støtteåret. Dette inneber at detfor støtteåret 2018 må løyvast pengar for utbetalin-gar i samband med statsbudsjettet for 2019.Basert på gjeldande overslag er posten auka med42,1 mill. kroner. Auken skuldast mellom annaendring i kvotepris.


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningareduserer faren for karbonlekkasje.

Tildelingskriterium

Ordninga omfattar industriverksemder i alle 15sektorar som i høve til EUs retningslinjer harmoglegheit for støtte. Dette inkluderer blant annaprodusentar av aluminium, ferrolegeringar, kje-miske produkt og treforedling.

Ordninga gjeld ikkje for langsiktige kraftavta-ler inngått før 2005. Vidare skal industrien sineigen kraftproduksjon komme til fråtrekk i utbeta-linga av støtte. Ordninga gjeld for perioden 1. juli2013 til 31. desember 2020.


Ordninga blir administrert av Miljødirektoratet,som i behandling av søknadane kontrollerer omdei enkelte verksemdene fyller vilkåra for utbeta-ling av kompensasjon. Det blir årleg rapportertom bruken av midlar til EFTA sitt overvakings-organ ESA og til Stortinget i samband med bud-sjettet.

Rapport for støtteåret 2017

Fristen for å rapportere mellom anna produk-sjonstal og elektrisitetsforbruk for 2017 var 1.mars 2018. Basert på innrapporterte tal for 2017har Miljødirektoratet i 2018 utbetalt 469,3 mill.kroner for støtteåret 2017.

Post 75 Utbetaling for vrakpant, og tilskot til køyretøy og fritidsbåtar, overslagsløyving

Ordninga rettar seg mot resultatområde Forurei-ning. Tilskot til kommunale anlegg for behandlingav kasserte fritidsbåtar ligg under post 63Returordning for kasserte fritidsbåtar. Posten erprisjustert med 19,5 mill. kroner.

Mål

Målet med vrakpantordninga for køyretøy er å sti-mulere bileigarar til å levere utrangerte bilar tilgodkjend biloppsamlingsplass slik at bilvraket kantakast hand om på ein forsvarleg måte og gjen-vinnast. Posten dekkjer utbetaling av vrakpant ogkostnader ved overføring av vrakpanten til bileiga-ren. Forskrift om kasserte køyretøy gir produsen-tar og importørar ansvaret for handtering av kas-serte køyretøy. Produsentansvaret er ein del avavfallsforskrifta kapittel 4 om kasserte køyretøy.

Vrakpantordninga vart frå og med 1. januar2018 utvida til å gjelde nye køyretøygrupper, somtidligare ikkje var omfatta av ordninga, underdette mopedar, lette og tunge motorsyklar, laste-bilar, bubilar og campingvogner. For desse kjøre-tøygruppene vert panten utbetalt som eit tilskot tilbehandlingsanlegget der eigaren får ein fastsettdel av beløpet for å levere køyretøyet til vrakinghos ein godkjend biloppsamlar medan ein del avbeløpet går til behandlingsanlegget for å dekkjedei kostnadene anlegget har med å miljøsanerevraket. Ordninga vart vedteken av Stortingetunder behandlinga av statsbudsjettet 2017. Dethar vore naudsynt å utgreie ei rekkje problemstil-lingar for å få eit godt system på plass, og ord-ninga vert sett i verk frå 1. januar 2018.

I budsjettet for 2017 vert det òg vedteke eitekstra tilskot på 13 000 kroner til varebileigararsom vrakar sin gamle varebil med diesel- ellerbensinmotor, og samstundes kjøper ein ny nullut-sleppsvarebil. Det har òg vore naudsynt å utgreieei rekkje problemstillingar, blant anna utvikling avdatasystem for å administrere utbetalingane.Systemet kom difor på plass i slutten av april i2018.


I statsbudsjettet for 2017 vart det òg vedteke eitilskotsordning for å stimulere til innlevering avkasserte fritidsbåtar. Frå 1. oktober 2017 blei detutbetalt tilskot til kasserte fritidsbåtar over denneposten. Det blir utbetalt eit beløp på 1 000 kronerper båt til båteigaren. Samstundes vert det utbe-talt eit tilskot til verksemda som handterer båtane.Dette beløpet er eit tilskot per kg båt som blirhandtert, og skal dekkje kostnadene med miljøsa-nering av båten, handtering, attvinning av det somer aktuelt å attvinne og å levere avfallet frå båtentil eit anlegg for avfallsbehandling. I dei tilfellabåten blir handtert av ein kommune blir hand-teringstilskotet betalt ut over post 63.


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningamedverkar til auka innlevering av køyretøy og fri-tidsbåtar som skal vrakast slik at dei kan takasthand om på ein forsvarleg måte.

Tildelingskriterium

Vrakpanten for køyretøy blir utbetalt av Skatteeta-ten på vegner av Miljødirektoratet mot kvitteringfor at bilvraket er levert til godkjend biloppsam-lingsplass for behandling. Ordinær vrakpant for2018 er 3 000 kroner. Vrakpant til dei nye køyre-tøygruppene og tilskot til handteringsanlegg fordesse gruppene blir òg utbetalt av Skatteetaten.Tilskot til utskifting av varebilar blir utbetalt avMiljødirektoratet.

Tilskot til båteigar og tilskot til handtering avkasserte fritidsbåtar blir utbetalt av Miljødirekto-ratet. Tilskot til kommunar og interkommunaleføretak til handtering av fritidsbåtar blir utbetaltfrå post 63.


For å sikre at det kasserte køyretøyet har rett tilvrakpant eller tilskot blir vrakmeldinga for køyre-tøy kontrollert mot det sentrale motorvognregis-teret. For varebilar og fritidsbåtar blir dokumenta-sjon frå behandlingsanlegget sjekka av Miljødirek-toratet. Kontrollen skjer elles ved kontroll av lagerpå oppsamlingsplassane og rekneskap med ved-legg.

Rapport 2017

I 2017 vart det samla inn i overkant av 143 000 bil-vrak, som er ein liten auke frå året før. Talet påvrak svingar frå år til år, men har vore relativt sta-

bilt dei siste åra, frå 156 000 i 2013, 149 000 i 2014til 136 000 i 2016. Ordninga for andre køyretøy-grupper var ikkje i drift i 2017.

Det vart utbetalt tilskot til om lag 2 600 båtei-garar dei tre siste månadene i 2017, dvs. om lag2,6 mill. kroner. Ei rekkje verksemder var i pro-sess med å søkje om løyve som handteringsan-legg, men berre to private verksemder behandlabåtar i 2017. Dei behandla samla om lag 190 båtar,noko som utgjorde om lag 0,8 mill. kroner. Det erførst i 2018 at denne delen av ordninga vil bli fulltut verksam.

Post 76 Refusjonsordningar, overslagsløyving

Posten dekkjer ulike refusjonsordningar retta motresultatområda Forureining og Klima. Samla erposten auka med 18 mill. kroner. Av dette er 3,5mill. kroner prisjustering.

Til forventa auke i refusjon av avgift på hyde-rofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK) erposten i tillegg styrkt med 14,5 mill. kroner.Auken skuldast anslag om fleire leverte tankar tildestruksjon. Samla er det til refusjon av avgift påhyderofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon(PFK) budsjettert med om lag 77 mill. kroner ogtil refusjonar for spillolje er det budsjettert medom lag 60 mill. kroner i 2019.

Refusjon av smørjeoljeavgifta

Mål

Målet med ordninga er å stimulere til auka innle-vering av spillolje til miljøgodkjent behandling.Spillolje er brukt smørjeolje og transformatoroljeog er klassifisert som farleg avfall. Smørjeolje er,med unntak av enkelte bruksmåtar, pålagt smørje-oljeavgift, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-,avgifts- og tollvedtak, kap. 5542 post 71.


Kriterium for måloppnåing er totalt innsamlakvantum av spillolje.

Tildelingskriterium

Det blir utbetalt refusjon for dei fleste typar bruktsmørjeolje og andre brukte oljer (transformatorol-jer med meir) med tilsvarande eigenskapar, medunntak av blant anna spillolje som kjem frå størreskip (større enn 250 fot) i internasjonal sjøfart.Refusjonen blir utbetalt til større mottaksanlegg(tankanlegg) med førehandstilsegn frå Miljødirek-


toratet. I tilsegna er det fastsett ein del vilkår somrefusjonsmottakar har plikt til å rette seg etter.Krav om utbetaling blir kontrollerte opp mot føre-handstilsegna.

Refusjonssatsen vert fastsett årleg av Miljødi-rektoratet med utgangspunkt i nivået på smøre-oljeavgifta.


Miljødirektoratet brukar ein tredjepart til å kvali-tetssikre og kontrollera søknadane om refusjon.Miljødirektoratet gjennomfører tilsyn ved nokrerefusjonsanlegg kvart år. Ved kontroll av mottaks-anlegga dei siste åra, er det konstatert einskildebrot på ordninga for refusjonar. Miljødirektoratetfølgjer opp brota ved å nekte refusjonsutbetalingeller krevje tilbakebetaling av feilaktig utbetalterefusjonar. Strengare reaksjonar som tilbaketrek-king av tilsegna eller melding til politiet blir ògvurderte i alvorlege tilfelle.

Rapport 2017

Innsamlingsgraden for spillolje (med og utan retttil refusjon) har vore stabil dei siste åra og erberekna til i underkant av 90 pst. I 2017 vart dettotalt samla inn i underkant av 25 000 m3 olje somhar krav på refusjon, om lag det same som åretfør. Det vart i 2017 utbetalt om lag 59 mill. kroner irefusjon. Refusjonssatsen var på 2,46 kroner pr.liter.

Refusjon av avgift på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK)

Mål

Refusjonsordninga er heimla i forskrift 1. juni2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling avavfall (avfallsforskrifta), kapittel 8. Hydrofluorkar-boner (HFK) blir i første rekkje nytta i kjøle- ogfryseanlegg, varmepumper og mobil luftkondisjo-nering.

Formålet med ordninga er å redusere utslepptil luft av HFK og PFK. Gassane er klimagassar,og reguleringa av desse er ein del av strategien forå redusere utsleppa av klimagassar i samsvar medKyotoprotokollen. Ordninga med avgift og refu-sjon skal medverke til meir bruk av miljøvennlegekuldemedium og mindre bruk av dei HFK/PFK-gassane som har høgast klimaverknad (globaltoppvarmingspotensiale), stimulere til produktut-vikling, styrkje arbeidet med å hindre lekkasjar ogstimulere til innsamling og forsvarleg behandlingav brukt gass. Målgruppe for refusjonsordninga

er aktørar som har avfallsgass eller kassert utstyrsom inneheld HFK- eller PFK-gass.

Tildelingskriterium

Forskrifta inneber at kuldebransjen og andre somleverer HFK og PFK til godkjent destruksjonsan-legg, kan krevje refusjon. Føresetnaden er doku-mentasjon som viser kva for mengd og typar avHFK og PFK som er levert og forsvarleg destru-ert.

Det blir utbetalt refusjon for den mengdaHFK og PFK som er levert til godkjent destruk-sjonsanlegg for destruksjon. Refusjonssatsane vilvere lik dei gjeldande differensierte avgifts-satsane for avgifta på HFK og PFK ved innle-veringstidspunktet, jf. Stortingets årlege avgifts-vedtak og forskrift 11. desember 2001 nr. 1451om særavgifter § 3-18-2.


Miljødirektoratet fører tilsyn med refusjonsord-ninga, jf. avfallsforskrifta § 17-3. Mengd HFK/PFKsom blir samla inn og sendt til destruksjon varie-rer mykje frå år til år. Grunnen er at hos deneinaste aktøren som nyttar ordninga blir gasseninnsamla på store tankar. Når ein tank er full, blirden sendt til forsvarleg destruksjon. Kvar tanksom blir sendt til destruksjon utløyser om lag15 mill. kroner i refusjon, avhengig av samanse-tjinga av gassane i tanken.

Rapport 2017

I 2017 vart fire tankar med gass leverte tildestruksjon med eit samla refusjonsbeløp på omlag 55,3 mill. kroner. Utbetaling av refusjonar harauka betydeleg dei siste åra som eit resultat av atmeir gass har blitt samla inn og destruert og fordiavgiftssatsen har auka.

Innhaldet i tankane er i all hovudsak ulikeblandingar av HFK-gassar, då PFK-gassar ersvært lite brukte i Noreg. Ressursbruken underordninga var i 2017 retta mot dei nasjonale målaunder resultatområde Klima.

Post 77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m.

Posten er tredelt, jf. omtale under. Midlane erretta mot resultatområda Naturmangfald, Frilufts-liv, Forureining og Klima. Til ordninga for frivil-lige miljøorganisasjonar og allmennnyttige stiftel-sar innanfor forureiningsområdet er det sett av


5,1 mill. kroner, til ordninga for miljømerking, mil-jøvennleg forbruk og forbrukarinformasjon er detsett av 2,8 mill. kroner og til ordninga for naturfag-lege organisasjonar er det lagt inn 6,5 mill. kroner.

Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige stiftelsar innanfor forureiningsområdet

Mål

Tilskotsordninga skal medverke til å halde oppeeit utval av demokratisk oppbygde, landsomfatt-ande organisasjonar med arbeid mot forureiningsom formål, for å sikre frivillig engasjement ogstyrkje medverknaden i miljøspørsmål lokalt, regi-onalt og nasjonalt, basert på fagleg innsikt.

Målet er òg å påverke produksjons- og for-bruksmønsteret ved å byggje opp og formidlekompetanse om miljøvennleg produksjon og for-bruk, og stimulere til berekraftig praksis inæringsliv, hushald og offentleg verksemd.

Tildelingskriterium

Storleiken på driftstilskota blir fastsett blant annaut frå ei vurdering av organisasjonane sitt aktivi-tetsnivå nasjonalt og lokalt, økonomien deira ogalternative høve til finansiering, saman med med-lemstalet i organisasjonane.

Ordninga omfattar tilskot til: – Norsk vassforeining– Norsk foreining mot støy– Tilskot til LOOP– Foreininga Hold Norge Rent– Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og

Senja

Det er i 2019 rekna med tilskot til dei nemnde til-skotsmottakarane på same nivå som i 2018. Det erein føresetnad at organisasjonane og stiftelsanesender inn søknad om tilskot. Det blir fortløpandevurdert om organisasjonane og stiftelsane tilfreds-stiller kriteria for å ta imot støtte.


Tilskotsmottakarar bli følgde opp i forhold til atmidlane blir nytta som føresett og at tiltak blirgjennomførte. Oppfølging og kontroll går føre segved generell formalia- og sannsynskontroll av inn-sende rapporteringar.

Rapport 2017

Midlane er brukte til grunnstøtte til drift, opp-læringstiltak og informasjonstiltak og førebyg-gjande arbeid generelt i dei ulike organisasjonane.

Miljømerking, miljøvennleg forbruk og forbru-karinformasjon

Mål

Standardar for miljøleiing, produkt og tenester ogmiljømerking er viktige verktøy i ein førebyg-gjande miljøpolitikk. Standardisering inneberutarbeiding av krav og spesifikasjonar for varer,tenester, prosessar og verksemder. Miljømerkingskal gi informasjon til og bevisstgjering av forbru-karar, næringsliv og offentlege verksemder ommiljøvennlege val. Dei offisielle miljømerkeord-ningane som Svana og Blomen er eit viktig supple-ment til lovpålagte krav, og bidrar til redusertbruk av prioritetslistestoff. Merkeordningane ernærare omtalte i Barne- og likestillingsdeparte-mentets budsjettproposisjon. Posten omfattardriftstilskot til Stiftelsen Miljømerking og Stan-dard Noreg.


Klima- og miljødepartementet føreset at midlaneblir nytta til å intensivere arbeidet med verkemid-del som fremjar prioriterte miljø- og berekrafts-mål. Innan standardiseringsarbeidet er det viktigmed arbeid knytt til europeiske og internasjonalestandardar som er særleg relevante for miljøleiingog klima- og miljøomsyn i produkt og tenester.For miljømerking er det sentralt med utvikling avmiljøkriterium slik at fleire produktgrupper blirmerkte. Det skal særleg leggjast vekt på å utvikleog vidareutvikle kriteriesett for produktgruppersom medfører stor miljøbelastning. Det skal ògfokuserast på tiltak for å få fleire produsentar til åsøkje om merket innanfor dei områda der det erutvikla kriterium og til å gi forbrukarar informa-sjon om spekteret av miljømerkte produkt påmarknaden.

Tildelingskriterium

Tildeling av midlar er basert på organisasjonanesine resultat frå føregåande år og ein konkret søk-nad om midlar for kommande periode, sett oppmot prioriterte nasjonale miljø- og berekraftsmål.



Drifts- og prosjekttilskota blir følgde opp gjennomkrav som blir fastsette i kvart enkelt tilsegnsbrev.Det blir motteke årsrapport og/eller rekneskapso-versikt for alle tilsegner, i tillegg til at det er faglegkontakt med dei enkelte tilskotsmottakarane.

Rapport 2017

Midlane til Stiftelsen Miljømerking er brukte til åauke kunnskapen om, kjennskapen til og aksep-ten av miljømerkinga si betydning.

Naturfaglege organisasjonar

Mål

Ordninga skal medverke til å halde oppe eit utvalav demokratisk oppbygde, landsomfattande orga-nisasjonar innanfor naturområdet for å sikre frivil-lig engasjement og styrkje medverknaden i miljø-spørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert påfagleg innsikt.

Tildelingskriterium

Storleiken på driftstilskota blir fastsett mellomanna ut frå ei vurdering av organisasjonane sittaktivitetsnivå nasjonalt og lokalt, økonomien deiraog alternative høve til finansiering, saman medmedlemstalet i organisasjonane.

Det er rekna med tilskot til: – Foreininga Våre Rovdyr– Norsk Biologforeining– Norsk Botanisk Foreining– Norsk Entomologisk Foreining– Norsk Ornitologisk Foreining– Noregs Sopp- og nyttevekstforbund– Norsk Zoologisk Foreining

For 2019 er det rekna med tilskot til dei nemndetilskotsmottakarane på same nivå som for 2018.

Tilskot til den einskilde organisasjonen blirutbetalt etter søknad.


Tilskotsmottakarar blir følgt opp i forhold til atmidlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Oppfølging og kontroll går føre segved generell formalia- og sannsynskontroll av inn-sende rapporteringar. I tillegg kjem fagleg kon-takt med dei enkelte tilskotsmottakarane.

Rapport 2017

Midlane vart nytta til grunnstøtte til drift, informa-sjonsverksemd og prosjekt i dei ulike organisasjo-nane.

Post 78 Friluftslivsformål, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Friluftsliv. Posten er redusert med 10 mill. kroner.

Reduksjonen er teken på ordninga for tiltak i stat-leg sikra friluftsområde. Samstundes har postenfått ei prisjustering på 5,1 mill. kroner. Samla erposten redusert med 4,9 mill. kroner i høve til2018.

Det er behov for ei tilsegnsfullmakt på 3 mill.kroner til anskaffingar i samband med kjøp ogreparasjonar av båtar i Skjergardstenesta, jf. for-slag til vedtak VI.

Til posten ligg fleire tilskotsordningar som eromtala under.

Friluftslivsaktivitet

Tilskot til friluftslivsaktivitet har ei ramme på52,5 mill. kroner.

Mål

Målet med ordninga er å medverke til auka delta-king i helsefremjande, trivselsskapande og miljø-vennleg friluftsliv for alle grupper i befolkninga.


Måloppnåinga vil bli dokumentert gjennom resul-tatindikatorane på resultatområde Friluftsliv.Måloppnåinga blir òg vurdert ut frå oppnådderesultat og omfanget av aktivitetsfremjande tiltak iregi av friluftsorganisasjonane.

Tildelingskriterium

Det blir primært gitt tilskot til friluftslivstiltak somstimulerer til direkte friluftslivsaktivitet. Det kanòg bli gitt støtte til enkelt materiell og utstyr nårdette medverkar til å fremje den friluftslivsaktivi-teten det blir søkt om tilskot til. Det blir ikkje gittmidlar til kostnadskrevjande utstyr, utstyrssen-tralar eller til supplering av utstyrslager. Føl-gjande type aktivitetar blir prioriterte:– Aktivitetar som er lite ressurskrevjande og lett

tilgjengelege for ulike brukargrupper.– Tiltak som blir gjennomførte i nærmiljøet med

særleg vekt på byar og tettstader.


– Tiltak som inkluderer ein plan for marknadsfø-ring av tiltaket overfor aktuelle målgrupper.

– Tiltak som medverkar til auka deltaking overtid

Personar som er lite fysisk aktive, barn, unge ogbarnefamiliar og personar med nedsett funksjons-evne er prioriterte.


Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at mid-lane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjen-nomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar gårføre seg gjennom generell formalia- og sannsyns-kontroll av innsende rapportar.

Rapport 2017

Totalt vart det i 2017 gitt 52,5 mill. kroner i tilskottil lag og organisasjonar som arbeider med aktivi-tetsfremjande tiltak for friluftsliv. Av dette fekklandsomfattande friluftslivsorganisasjonar 26,25mill. kroner direkte frå Miljødirektoratet, menslokale og regionale lag og organisasjonar fekk26,25 mill. kroner frå fylkeskommunane. Totaltkom det inn 951 søknader om statleg støtte fråposten, og det totale søknadsbeløpet var på117 mill. kroner.

Midlane er i all hovudsak brukte til å støtte til-tak for barn, unge og barnefamiliar, tiltak som sti-mulerer nye grupper til deltaking i friluftslivsakti-vitetar, til dømes personar med nedsett funksjons-evne og etniske minoritetar i Noreg, og tiltak sommedverkar til å utvikle samarbeidet mellom fri-luftsliv og kulturminne. Døme på tiltak som fekktilskot frå Miljødirektoratet er FriluftsrådenesLandsforbund sine prosjekt «Læring i friluft» og«Friluftsliv og folkehelse – tiltak for lite aktive», ogNorsk Friluftsliv sitt prosjekt «Friluftslivets veke».Det er òg gitt tilskot til Noregs sopp- og nytte-vekstforbund til «Soppens dag», til Norsk Bota-nisk foreining sitt arrangement «Villblomstensdag», til Noregs Jeger- og Fiskarforbund sittrekrutteringsprosjekt «Ungdom og laksefiske» ogtil Noregs Bedriftsidrettsforbund sitt aktivitetstil-bod «Ti på Topp».

Friluftslivsaktivitet for personar med innvandrarbakgrunn

Ordninga har ei ramme på 10 mill. kroner.

Mål

Målet med ordninga er å medverke til auka delta-king i helsefremjande, trivselsskapande og miljø-vennleg friluftsliv for personar med innvandrar-bakgrunn, og gjennom dette medverke til å aukeintegreringa av personar med innvandrarbak-grunn i befolkninga elles.


Måloppnåinga vil bli dokumentert gjennom resul-tatindikatorane på resultatområde Friluftsliv.Måloppnåinga blir òg vurdert ut frå oppnådderesultat og omfanget av aktivitetsfremjande tiltak iregi av friluftsorganisasjonane.

Tildelingskriterium

Det blir primært gitt tilskot til friluftslivstiltak somstimulerer til direkte friluftslivsaktivitet. Det kanòg bli gitt støtte til enkelt utstyr og materiell nårdette medverkar til å fremje den friluftslivsaktivi-teten det blir søkt om tilskot til. Det blir ikkje gittmidlar til kostnadskrevjande utstyr, utstyrssen-tralar eller til supplering av utstyrslager.

Følgjande type aktivitetar blir prioriterte:– Tiltak som er lite ressurskrevjande og lett til-

gjengelege.– Tiltak som fører til auka integrering av perso-

nar med innvandrarbakgrunn i befolkningaelles.

– Tiltak som blir gjennomførte i nærmiljøet medsærleg vekt på byar og tettstader.

– Tiltak som inkluderer ein plan for marknadsfø-ring av tiltaket overfor aktuell målgruppe.

– Tiltak som medverkar til auka deltaking overtid.

Barn, unge og barnefamiliar er prioriterte i ord-ninga.



Rapport 2017

Ordninga hadde ei ramme på 10 mill. kroner i2017. Totalt var det 18 søkjarar som til saman


søkte om 21 mill. kroner. 17 lag og organisasjonarvart til saman tildelte tilskot.

Tiltaka omfatta tilbod om turar og aktivitetar,men òg inkluderingstiltak og opplæring av perso-nar med innvandrarbakgrunn til å bli leiarar i lagog organisasjonar. Leiarar med innvandrarbak-grunn er viktige for vidare rekruttering av perso-nar med innvandrarbakgrunn.

Døme på tiltak er Wild X sitt ungdomsprosjekt«Wild X aktivitetsprogram» med opplæring og til-bod om turar knytte til jakt, fiske og anna frilufts-liv, Friluftsrådas Landsforbund sitt prosjekt «Fri-luftsliv for innvandrarar», Norsk Friluftsliv sittprosjekt «Kulturelt mangfald og integrering i fri-luftslivet», Den norske Turistforeining sitt pro-sjekt «Inkludering i DNT», Raudekrossen sitt pro-sjekt «Til topps nasjonalt og lokalt» og Skiforei-ninga sitt tiltak «Friluftsglede for alle». I tilleggfekk INLO tilskot til «Innvandrar ut i naturen» ogOslofjorden Friluftsråd støtte til prosjektet «Fri-luftskurs, fiske og hausting».

Driftsstøtte til friluftslivsorganisasjonar

Ordninga har ei ramme på 35,62 mill. kroner.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å styrkje allmentasine interesser for deltaking i friluftsliv gjennomdet arbeidet som skjer gjennom dei store frilufts-livsorganisasjonane og deira lokale lag og forei-ningar.

Friluftsrådas Landsforbund (FL) er paraplyor-ganisasjonen for dei interkommunale friluftsråda.(Det er 28 interkommunale friluftsråd, der 27 ertilslutta FL). Det er sett av 15,55 mill. kroner iadministrasjonsstøtte til FL og dei interkommu-nale friluftsråda. Det er eit mål at flest moglegkommunar er med i eit interkommunalt frilufts-råd.

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjon for 17friluftslivsorganisasjonar med til saman 950 000medlemmar. Det er sett av 5,07 mill. kroner iadministrasjonsstøtte til Norsk Friluftsliv.

FL, Norsk Friluftsliv og Samarbeidsrådet fornaturvern (SRN) har etablert fylkesvise samar-beidsnettverk for natur og friluftsliv (FNF –Forum for natur og friluftsliv). Til FNF er det settav 12 mill. kroner i administrasjonsstøtte.

Organisasjonen Wild X tilbyr friluftslivsaktivi-tetar med personar med innvandrarbakgrunn ialderen 12–25 som hovudmålgruppe. Det er settav 1,5 mill. kroner i administrasjonsstøtte til WildX.

Tjukkasgjengen driv med lågterskel tilbod inn-anfor friluftsliv og fysisk aktivitet, der personarsom er lite fysisk aktive er hovudmålgruppa. Tjuk-kasgjengen har eit konsept som gjer at dennegruppa blir nådd. Det er sett av 1,5 mill. kroner iadministrasjonsstøtte til Tjukkasgjengen.


Måloppnåinga vil bli dokumentert gjennom resul-tatindikatorane på resultatområde Friluftsliv.

Måloppnåinga blir òg vurdert ut frå oppnådderesultat i kommunane og friluftsråda sitt arbeidmed opparbeiding og skjøtsel av statleg sikra fri-luftsområde.


Tilskotsmottakar blir følgd opp ved at midlane blirnytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte.Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seggjennom generell formalia- og sannsynskontrollav innsende rapportar.

Rapportering i forhold til bruk av tilskotsmid-lar blir tekne opp i årlege møte med FL, friluftsrådsom ikkje er knytt til FL, Norsk Friluftsliv, FNF,Wild X og Tjukkasgjengen.

Rapport 2017

Totalt vart det i 2017 tildelt 13,75 mill. kroner tilFL og interkommunale friluftsråd. Midlane ernytta til drift, til å styrkje arbeidet i FL og til åutvide FLs engasjement geografisk. Det er storinteresse for interkommunalt samarbeid om fri-luftsråd, og i 2017 var det 28 interkommunale fri-luftsråd med 229 medlemskommunar. Friluftsrådafemner slik vel 75 pst. av befolkninga i heile lan-det.

Det er i 2017 inngått avtale med grunneigararom 266 km med nye turstigar, skiløyper og turve-gar, og friluftsråda har saman med medlemskom-munane arbeidd med sikring av fleire nye frilufts-område. Det er tilrettelagt 102 km med nye tursti-gar og friluftsråda har vore pådrivarar og koordi-natorar i arbeid med å skilte og merke ytterlegare960 km.

Friluftsråda har hatt opne turar med 21 800deltakarar, tiltak for barn og ungdom med 115000 deltakarar og tiltak for personar med mino-ritetsbakgrunn med 8 300 deltakarar. I tillegg harmange vore med på turar der friluftsråda harvore medarrangørar. Friluftsråda har framleisstor innsats retta mot friluftsliv og bruk av natu-ren i læringsarbeidet i barnehage og skule, og


engasjerer seg i arbeidet med å ta vare på areal-grunnlaget for friluftsliv gjennom verdikartleg-ging av friluftsområde, deltaking i dei fylkesviseForum for natur og friluftsliv og gjennom uttale iulike arealsaker.

Friluftsråda forvaltar 550 offentleg eigde fri-luftsområde med omfattande oppgåver knytte tilm.a. skjøtsel, vask av toalett og bosshandtering,og forvaltar over 2 600 km turistar og 175 kmskiløyper.

Norsk Friluftsliv vart tildelt 4,57 mill. kroner iadministrasjonsstøtte. Norsk Friluftsliv får dess-utan aktivitets- og prosjektmidlar frå Miljødirekto-ratet for vidare tildeling til sentralledda i NorskFriluftsliv sine medlemsorganisasjonar. Arbeidetomfattar i stor grad påverknads- og informasjons-arbeid overfor offentlege styresmakter og andreorganisasjonar, med sikte på å skape best moglegvilkår for friluftslivet.

Forum for Natur og friluftsliv (FNF) vart i2017 tildelt 11 mill. kroner i administrasjonsstøtte.Frå 2016 er organiseringa av FNF endra, med eitnytt sekretariat med sentral leiing av organisasjo-nen. Dette fører til at arbeidsgivaransvaret no erplassert sentralt for alle tilsette. Alle fylke har eineigen FNF-koordinator, og litt over halvparten avfylka har koordinatorar i 80–100 pst. stilling. FNF-koordinatorane gjer eit betydeleg og viktig arbeidfor natur- og friluftsinteressene i dei enkelte fylka.

Wild X fekk i 2017 utbetalt 1,2 mill. kroner idriftsstøtte. Organisasjonen er under stadig utvik-ling, med blant anna oppretting av lokallag i fleirefylker.

Tiltak i statleg sikra friluftslivsområde


Mål

Målet med ordninga er å medverke til naturvenn-leg fysisk tilrettelegging og skjøtsel i statleg sikrafriluftslivsområde og i område verna som frilufts-område etter markalova, slik at områda blir til-gjengelege og attraktive.



Måloppnåinga blir òg vurdert ut frå oppnådderesultat i kommunane med opparbeiding og skjøt-sel av statleg sikra friluftsområde.

Tildelingskriterium

Det blir tildelt tilskot til tilrettelegging som hareitt eller fleire av følgjande mål:– Minske dei fysiske hindringane for friluftsliv

og leggje til rette for auka friluftslivsaktivitetfor alle.

– Ta vare på kvalitetane for oppleving i områdetog leggje til rette for gode naturopplevingar.

– Hindre at friluftsliv fører til unødige naturinn-grep, slitasje og forstyrring av plante- og dyre-livet, kulturminne og kulturmiljø.

Tilskot kan berre bli gitt der tiltaket inngår i eingjeldande og godkjent forvaltingsplan knytt til til-rettelegging av statleg sikra friluftslivsområde.For område verna som friluftslivsområde ettermarkalova er det eit vilkår at tiltaka er i tråd medverneforskrift og eventuell forvaltingsplan forområdet.



Rapport 2017

Budsjett for 2017 var 45 mill. kroner, som vart til-delt fylkeskommunane for vidare tildeling til kom-munar og interkommunale friluftsråd. Fordelingavart utført på grunnlag av omfanget av statlegsikra friluftslivsområde, og om det låg føre forval-tingsplanar for friluftslivsområda som dokumente-rer behov for tiltaksmidlar. I gjennomsnitt vartfylka i 2017 tildelte 2,37 mill. kroner. Eit fylke bleitildelt 6 mill. kroner, mens det fylket som fekkminst blei tildelt 200 000 kroner. I alt fekk 7 fylketildelt meir enn 3 mill. kroner.

Totalt mottok fylkeskommunane 272 søknaderfrå kommunar og interkommunale friluftsråd, ogtotalt søknadsbeløp var 82,6 mill. kroner. Tiltakavar totalt kostnadsberekna til 146 mill. kroner,noko som viser at mange søkjarar medverkarsjølve med eigne midlar og dugnadsinnsats. Detvart i 2016 gitt statleg støtte til omlag 190 tiltak.Ein stor del av tiltaka omfatta universell tilretteleg-ging slik at fleire grupper av befolkninga får høvetil å nytte områda. Dei fleste tilretteleggingstiltakastimulerer til aktivitet, som til dømes etableringog merking av turvegar og stigar.


Eksempel på tiltak som fekk statleg støtte iØstfold fylke i 2017 er nytt toalettbygg i Husbornfriluftslivsområde i Marker kommune, og nyttsanitæranlegg på Storesand i Hvaler kommune. IAkershus fekk Oslofjordens Friluftsråd støtte tiltiltak på Ommen i Nesodden kommune, og Åskommune fekk midlar til toalett på Breivoll. I Oslofekk Bymiljøetaten støtte til skjøtselstiltak i fireulike friluftslivsområde. I Hedmark fekk Stangekommune midlar til Strandsagtomta friluftsom-råde i Ringsaker kommune, og i Oppland fekk Lil-lehammer kommune støtte til fleire tiltak påMosodden ved Lågen. I Buskerud fylke harHurum kommune fått støtte til utvikling av frilufts-området Sætre park og Drammen kommune harfått støtte til å oppgradere Stordammen friluftsom-råde. I Vestfold fylke er det gitt tilskot til fleirepadlelei-tiltak, Larvik kommune har fått midlar tilrehabilitering av brygge på Bjønnes friluftsom-råde og Tjøme kommune har fått støtte til toalettpå Munkholmen. I Telemark har Bamble kom-mune fått midlar til ymse tiltak på Tangen for og iSteinvika, Bamble kommune til nytt toalett påRognstranda og Porsgrunn kommune til nytt toa-lettbygg på Sildevika friluftsområde. I Aust-Agderfekk Slåttholmen i Lillesand støtte til tilretteleg-ging og skjøtsel, Risør kommune midlar til Hollen-derhagen og Evje og Hornnes kommune midlar tilymse tiltak i Furuly Friluftspark. I Vest-Agderfylke fikk Flekkefjord kommune tilskot til nybryggje i Tarmevika, og Kristiansand kommunemidlar til ei bru på Forsvarsareala på Flekkerøya.I Rogaland fekk Ryfylke Friluftsråd midlar til åoppgradere kystleihus på Skageneset. I Sogn ogFjordane fekk Vågsøy kommune midlar til parke-ringsplass på Moldøen friluftsområde. I Møre ogRomsdal fekk mellom anna Sunnmøre friluftsrådmidlar til å rehabilitere toalett og flytebrygge påLangevågsholmane, og i Sør-Trøndelag fekkØrland kommune midlar til tiltak på Bruholmenfriluftsområde. I Nord-Trøndelag fylke fekk mel-lom anna Stjørdal kommune støtte til tiltak påStorvika friluftsområde og Levanger kommune til-skot til opprusting av Tinbuen friluftsområde.Nordland fylkekommune løyvde midlar til sørvis-bygg på Kalle friluftsområde i Vågan kommune,og i Troms fylke fekk Storfjord kommune støtte tilulike tiltak på Sandørneset.

Skjergardstenesta


Mål

Ordninga gir statlege budsjettmidlar til drift avskjergardstenesta, inkludert kjøp og større repa-rasjonar av båtar knytte til tenesta.



Måloppnåinga blir òg blant anna vurdert utfrå talet friluftslivsområde som er drifta i deienkelte driftsområda, kor mange dagsverk deienkelte driftsområda har brukt til fjerning avmarin forsøpling og talet dagar dei enkelte drifts-områda har brukt til bistand til Statens naturopp-syn.

Tildelingskriterium

Under framgår fordelinga til dei ulike driftsom-råda i 2019. Fordelinga inneber litt auke i forholdtil tildelinga i 2018. Midlane blir fordelte til fylkes-mennene i dei aktuelle fylka. I 2019 vil midlane tildriftsområdet Rogaland og Hordaland bli fordeltetil Fylkesmannnen i Hordaland. Miljødirektoratetkan i samband med overføring konkretisere vilkårog føresetnader knytte til dei statlege driftstil-skota.

Vidare er 5 mill. kroner øyremerkte utviding avskjergardstenesta med nye einingar nord fordagens verkeområde i Hordaland. I 2018 vart detoppretta eit nytt driftsområde i Møre og Romsdal,der midlane blei fordelte direkte frå Miljødirekto-ratet. Òg i 2019 vil midlane til dette driftsområdetbli fordelte direkte frå Miljødirektoratet, då drifts-

Tabell 7.5 Fordeling til driftsområde i skjergards-tenesta

Driftsområde (i 1000 kr)

Østfold 2 870

Oslo og Akershus 2 970

Vestfold 3 105

Telemark 3 150

Aust-Agder 3 035

Vest-Agder 3 855

Rogaland og Hordaland 4 015

Sum 23 000


området framleis vil vere i ein etableringsfase. Frå2020 tek ein sikte på at midlane til dette driftsom-rådet vert likestilt med dei andre driftsområda ogfordelt i ordinær tildeling til driftsområda. Det erførebels ikkje etablert andre nye einingar, slik atmidlane som er øyremerkte til dette vil bli fordelteseinare.

Vidare er 5 mill. kroner av løyvinga øyremerkttil arbeidet med fjerning av marint søppel. Mid-lane til dette vert fordelte til dei einingane i Skjer-gardstenesta som melder inn planar og ønskje omå få øyremerkte midlar til fjerning av marint søp-pel. Tildelinga vert samordna med dei ordinæretilskotsmidlane til tiltak mot marin forsøpling.

Andre midlar på posten er øyremerkte båtin-vesteringar og diverse kurs, opplæring mv.



Rapportering i forhold til bruk av tilskotsmid-lar blir òg tekne opp i møte mellom Miljødirekto-ratet/fylkesmannen og skjergardstenesta i dei treregionområda, og skal rapporterast i sambandmed søknader om tilskot kommande år.

Rapport 2017

Skjergardstenesta vart etablert i 1992, og dei mar-kerte i 2017 eininga sitt 25 års jubileum. Skjer-gardstenesta oppnådde i 2017 gode resultat i alledriftseiningar. Det vart teke i bruk to nye arbeids-båtar i Mandal kommune og i Moss kommune, ogdet vart gjennomført anbodskonkurranse for byg-ging av to nye båtar til Kragerø kommune og Lille-sand kommune. Desse båtane skal vere ferdige i2018. Som ei oppfølging av evalueringa vart det i2017 gjennomført ytterlegare tiltak for å utvikleskjergardstenesta vidare. Mellom anna er detgjennomført fleire tiltak på kompetansesida, tiltakfor oppfølging av nye forskrifter for bygging avmindre lasteskip og tiltak for å styrkje styrings- ograpporteringsrutinane.

Andre friluftslivstilskot

Det er sett av 2 mill. kroner i tilskotsmidlar til pro-sjektet kartlegging og verdsetjing av friluftslivs-område. Til leiing av prosjektet er det sett av mid-lar under kap. 1420 post 21.

Det er sett av 4 mill. kroner til eit nytt prosjektmed mål om å fremje planlegging, opparbeiding,skilting og merking av samanhengande nettverkav ferdselsårer for friluftsliv i kommunane. Ei prio-ritert oppgåve i 2019 vil vere å stimulere til einnasjonal dugnad for å få registrert eksisterandeturruter i Nasjonal database for tur- og friluftsru-ter.

Det er sett av 1,2 mill. kroner til Norsk Frilufts-liv sitt prosjekt «Integrering gjennom friluftsliv».Midlane skal gå til løn, administrative utgifter ogtiltak.

Det er sett av 1,2 mill. kroner til prosjektet«Friluftsliv for personar med funksjonsnedset-ting» i regi av Den Norske Turistforeining. Mid-lane skal gå til løn, administrative utgifter og til-tak.

Det er sett av 2 mill. kroner til friluftslivstiltak iGroruddalsatsinga, som er eit samarbeid mellomOslo kommune og staten, og som starta opp i2017.

Det er sett av 1,2 mill. kroner til Norsk Frilufts-liv sitt prosjekt med mål om å fremje friluftsliv iskulen. Prosjektet omfattar blant anna drift ogvidareutvikling av «Forum for friluftsliv i skolen».Midlane skal gå til løn, administrative utgifter ogtiltak.

Det er sett av 1,17 mill. kroner til Den NorskeTuristforeining, for å drifte og vidareutvikle pro-sjektet «Historiske Vandreruter.» «Historiske Van-dreruter» har som mål å auke bruken av gamleferdselsruter med kulturhistoriske og friluftslivs-messige kvalitetar. Midlane skal gå til løn, adminis-trative utgifter og tiltak.

Det er under kap. 1400 post 76 sett av 2,8 mill.kroner til Friluftsrådenes Landsforbund, som skalutvikle, leie og drifte eit nytt prosjekt som skalkartleggje og systematisk vidareutvikle suksess-rike aktivitetstiltak innanfor friluftsliv for barn ogunge i ferie og fritid. Arbeidet skal skje i samar-beid med Miljødirektoratet og dei sentrale frilufts-livsorganisasjonane.

Rapport 2017

Godt tilgjenge til attraktive friluftslivsområde føre-set at kommunane har kjennskap til kvar dei vikti-gaste friluftslivsområda er. Prosjektet kartleggingog verdsetjing av friluftslivsområde vart sett igang i 2014, og skal medverke til slik kjennskap.Fylkeskommunane har ei sentral rolle i prosjek-tet, og skal mellom anna setje i gang og gjennom-føre regionale prosjekt for å stimulere kommu-nane til kartlegging og verdsetjing av friluftslivs-område etter Miljødirektoratet sin rettleiar M-98


2013: «Kartlegging og verdsetting av friluftslivs-områder». Prosjektet er i rute, og i 2017 blei detfordelt 6,4 mill. kroner i tilskot til fylkeskommu-nane. Ved utgangen av 2017 var alle fylke invol-verte i arbeidet. 153 kommunar hadde ferdigstiltsitt arbeid og150 kommunar var godt i gang medarbeidet.

Miljødirektoratet har delteke på møte i pro-gramstyre nærmiljø i Groruddalsatsinga, og harutbetalt prosjektmidlane for dette prosjektet tilOslo kommune. Det er rapportert for tildelte mid-lar gjennom den samla rapporteringa for program-styret sitt arbeid.

Midlar løyvd til dei to nye prosjekta i 2017 iregi av Norsk Friluftsliv og Den Norske Turistfo-reining er stilt til disposisjon for dei to organisasjo-nane, og dei har rapportert til Miljødirektoratet.

Det vart i budsjettforliket for 2017 løyvd 2 mill.kroner på posten til beredskapstiltak for Kjerag ogPreikestolen, Desse midlane er frå 2018 flytta tilordninga «Nasjonale Turiststiar» under kap. 1420post 81, men dei organisasjonane som fekk tilskoti 2017 har sendt rapportar for dette.


Utgiftene på posten må sjåast i samanheng medmidlar til same føremål under postane 39 og 69.Midlane er retta mot resultatområde Forureining.I dei fleste områda som får støtte stammar forurei-ninga frå langt tilbake i tid, og det er vanskeleg åfinne den ansvarlege forureinaren. Midlane somstaten løyver over dei tre postane 39, 69 og 79 erderfor naudsynte for at oppryddinga av forurei-ningane skal bli gjennomført.

Mål

Posten skal nyttast til å dekkje utgifter som kom-munale og interkommunale selskap/verksemder,private verksemder og privatpersonar har til åundersøkje og til å gjennomføre oppryddingstiltaki grunn på land og i botn i sjø og vatn som er foru-reina med helseog miljøskadelege stoff.


Både for forureina sjøbotn og forureina grunn erbruk av midlane knytt opp mot det nasjonalemålet «Forureining skal ikkje skade helse ogmiljø» og til målet «Utslepp av helseog miljøfar-lege stoff skal stansas».

Tildelingskriterium

Posten skal nyttast til delfinansiering av oppryd-dingsprosjekt. Prinsippet om at forureinar betalerligg til grunn ved vurdering av om det skal givasttilskot. Sjå òg omtale under kap. 1420 postane 39og 69.


Kontroll av bruk av midlar skjer mellom annagjennom dokumentasjon av framdrift og sluttrap-port innsendt av tilskotsmottakar.

Rapport 2017

Det blir her rapportert samla for oppryddingsar-beidet finansiert frå postane 39, 69 og 79.

Arbeidet med opprydding i forureina sjøbotngår framover. Fram til no er undersøkingar gjen-nomførte i dei fleste av dei prioriterte områda, og ifleire av områda har dei viktigaste oppryddingstil-taka starta eller blitt gjennomførte. Av dei vikti-gaste gjennomførte tiltaka i 2017 var ferdigstillingav arbeidet med å rydde opp sjøbotnen i Bangavå-gen i Stavanger. Vidare vart oppryddinga av sjø-botnen i Puddefjorden i Bergen og Sandefjords-fjorden sett i gang i 2017. Utover dette er det gjen-nomført ei rekkje mindre tiltak, førebuandearbeid m.m. på fleire lokalitetar, blant anna i List-erfjordane. Arbeidet held òg fram for oppryddingi forureina grunn der det er behov, blant annaarbeid i samband med nedlagte Killingdal gruve,forbetringar på grunnforureiningsdatabasen, revi-deringa av rettleiar om forureina grunn og kjelde-sporing av forureining med perfluorerte stoff iTyrifjorden.

Post 81 Naturarv og kulturlandskap, kan overførast, kan nyttast under post 21

Midlane under posten er retta mot resultatområdeNaturmangfald og Friluftsliv.

Posten er auka med 1,5 mill. kroner. Auken erlagt på ordninga for pollinatorar med 0,5 mill. kro-ner og ordninga for nasjonale turiststigar med 1mill. kroner.

Desse seks føremåla får tilskot frå posten: For-valtingstiltak i verdsarvområde (11,5 mill. kro-ner), tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket(21,8 mill. kroner), tiltak i prioriterte kulturland-skapsområde (1,1 mill. kroner), tiltak for ville pol-linerande insekt (3 mill. kroner), verdiskapingbasert på naturarven (8,2 mill. kroner), program-


met «Villreinfjella som verdiskapar» (5 mill. kro-ner) og Nasjonale Turiststiar (11,5 mill. kroner).

Forvaltingstiltak i verdsarvområde

Mål

Målet med tilskot til forvaltingstiltak i norskeverdsarvområde med viktige naturverdiar er åsikre ei berekraftig forvalting av norske verdsar-vområde.


Måloppnåing blir vurdert ut frå om forvaltinga er itråd med kriteria for tildeling av verdsarvstatus ogområda sine forvaltingsplanar.

Tildelingskriterium

Dei aktuelle verdsarvområda er Vegaøyan somvart innskrive på UNESCO si verdsarvliste i 2004,og Vestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjor-den og Nærøyfjorden som vart ført på lista i 2005.Mottakarar er stiftelsane Vegaøyan Verdsarv,Geirangerfjorden Verdsarv og NærøyfjordenVerdsarvpark. Posten dekkjer òg tilskot til Forei-ninga Noregs verdsarv til gjennomføring av arran-gementet Verdsarvforum.

Midlane må sjåast i samanheng med midlar tilverdsarvområda i Noreg under kap. 1429 post 79Tilskot til Verdsarven.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at motta-karane av tilskot blir følgde opp av Miljødirektora-tet i forhold til at midlane blir nytta som føresettog at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfortilskotsmottakar går føre seg gjennom generellformalia- og sannsynskontroll av innsende rap-portar.

Rapport 2017

Oppfølging av norske verdsarvområde med natur-verdiar er organisert gjennom ideelle stiftingar påstaden som mottek tilskot til drift og gjennomfø-ring av forvaltingstiltak innanfor rammer sett i for-valtingsplanar og retningslinjer for oppfølging avverdsarvkonvensjonen. Midlane har i 2017 med-verka til gjennomføring av tiltak og satsingar påulike tema for verdsarvforvalting i verdsarvom-råda Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Desseomfattar blant anna forvaltingsplanlegging, strate-giarbeid, nettverksbygging, lokal involvering og

organisering av samarbeid. Det er fokus på samar-beid og medfinansiering med andre aktørar i gjen-nomføring av tiltak. Forpliktingane knytte til for-midling og informasjon om kultur- og naturver-diar er tekne hand om og utvikla vidare gjennomtiltak retta mot barn, unge og besøkande. Initiativmed målsetjing å utvikle betre besøkshandtering,redusert forureining og miljøsertifisering er settei gang eller førte vidare.

Tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket

Frå 2018 omfattar ordninga berre midlar til oppføl-ging av den frivillige ordninga Utvalde kulturland-skap i jordbruket. I 2019 blir budsjettet over jord-bruksavtala under Landbruks- og matdeparte-mentet auka med 3 mill. kroner til 11 mill. kroner.Totalt blir det dermed 32,8 mill. kroner til ord-ninga i 2019. Talet på område i ordninga skal jam-før plan auke frå 32 ved utgangen av 2017 til 46fram mot 2020 innanfor gjeldande budsjett. Midlartil område i Nasjonal registrering av verdifulle kul-turlandskap er skild ut i eiga ordning, sjå under.

Mål

Målet med tilskotet er å sikre ei berekraftig forval-ting av norske kulturlandskap som inngår i denfrivillige ordninga Utvalde kulturlandskap i jord-bruket.


Måloppnåing blir vurdert ut frå om forvaltinga er itråd med kriteria for utpeiking av utvalde kultur-landskap i jordbruket.

Tildelingskriterium

Eit nasjonalt sekretariat leia av Landbruksdirek-toratet, saman med Miljødirektoratet og Riksanti-kvaren, følgjer forvaltinga av områda i samarbeidmed fylka. Fylka har ansvaret for administrasjon,tilskotsforvalting og prioritering av tiltak i sam-råd med områdeutval i dei enkelte områda. Mid-lane blir tildelte med grunnlag i godkjende for-valtingsplanar. I 2018 har dei samarbeidandedirektorata fått i oppdrag å greie ut overføring avforvaltingsansvar innafor ordninga til kommu-nane.


Det er Landbruksdirektoratet som fordeler og føl-ger opp tildelinga av midlar. Sekretariatet rappor-


terer tilbake til departementa gjennom årlege rap-portar. Kontrollen av tilskotsmottakar går føre seggjennom generell formalia- og sannsynskontrollav innsende rapportar.

Rapport 2017

Midlane til utvalde kulturlandskap i jordbruket erei spleiseordning med landbruket. I 2017 auka deisamla løyvingane til arbeidet med utvalde kultur-landskapet til 24,5 mill. kroner.

Midlane til utvalde kulturlandskap blir fordeltepå tiltak innafor planlegging/prosess, kultur-minne, naturmangfald og landskapsskjøtsel, over-vaking/dokumentasjon, formidling og andre tiltak(næringsutvikling, seterdrift, turstiar m.m.). Land-bruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksanti-kvaren lager årleg ein rapport om bruken av mid-lane til utvalde kulturlandskap som òg inneheldstatus i dei einskilde områda og fordelinga av mid-lar på ulike formål. I 2017 blei i overkant 8 mill.kroner nytta til tiltak for å ta vare på miljøverdiarknytte til naturmangfald og landskap.

Tilskot til tiltak i prioriterte kulturlandskapsom-råde og tiltak for ville pollinerande insekt

Tilskotsordninga heitte tidlegare Nasjonal regis-trering av verdifulle kulturlandskap. Ordninga ermed bakgrunn i Stortingets forlik om 2017-bud-sjettet utvida til å omfatte tilskot til tiltak for villepollinerande insekt. For 2019 vil ei ny forskriftregulere den nye ordninga.

Mål

Målet med ordninga er todelt. Det første målet erå sikre ei berekraftig forvalting av norske kultur-landskap som inngår i Nasjonal registrering avverdifulle kulturlandskap.

Det andre målet er å bidra til å sikre eller betreleveområda for ville pollinerande insekt.


Måloppnåing blir vurdert ut frå om tiltaka sikrarnaturmangfaldet i område med store naturverdiarog om dei sikrar gode leveområde for ville polline-rande insekt.

Tildelingskriterium

Det er utvikla eit eige sett med tildelingsskrite-rium. Blant søknader som gjeld tilskot til tiltak i

prioriterte kulturlandskapsområde, vil dei som erforankra i ei skjøtsels- eller tiltaksplan, bli priori-terte.

Blant søknader som gjeld tiltak for polline-rande insekt, vil dei som gjeld areal med føre-komst av mange arter eller raudlista arter, bli prio-riterte.


Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at mid-lane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjen-nomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar gårføre seg gjennom generell formalia- og sannsyns-kontroll av innsende rapportar frå tilskotsmottaka-rane til Miljødirektoratets elektronisk søknads-senter.

Rapport 2017

Til ordninga som gjeld spesielt verdifulle kultur-landskap har søknadsmassen vore stabil dei sei-nare åra med rundt 35–40 søknader og ein søk-nadssum på 4–6 mill. kroner. Med eit budsjett på1,5 mill. kroner i 2017, vart det innvilga om lag 20søknader.

Midlane under ordninga medverkar til å hin-dre attgroing, gjennomføre skjøtsel av biologiskviktige areal og gjennomføre naudsynte tiltak for åta vare på verdiar knytte til prioriterte verdifullekulturlandskap.

Ordninga som gjeld ville pollinerande insekter ny frå 2017, med første ordinære tildeling avmidlar i 2018. Det er derfor ikkje rapportering for2017.

Verdiskaping naturarv

Mål

Målet med ordninga er å medverke til at vernever-diane i verneområda blir haldne oppe eller aukarslik at verneområde og andre verdifulle naturom-råde framleis kan vere ein viktig ressurs i sam-funnsutviklinga.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå om tilskotet sti-mulerer til at verneområda og andre verdifullenaturområde blir del av ei brei verdiskaping dernatur, lokalsamfunn og næringsutvikling har einlangsiktig positiv effekt av tiltaka.


Tildelingskriterium

Tilskot kan bli tildelt til tilrettelegging for ferdsel,ulike typar informasjon, naturfagleg kompetanse-heving i reiselivsverksemder og til tiltak for åbetre samarbeid og kunnskap om verneområde ikoplinga mellom naturforvalting, næring og lokal-samfunn. Tilskotet skal mellom anna gå til imple-mentering av merkevare- og kommunikasjonsstra-tegien for nasjonalparkar, dvs. blant anna til nasjo-nalparksenter, nasjonalparklandsbyar og nasjonal-parkkommunar. Foreininga «Norges nasjonal-parkkommuner» blir tildelt eit grunntilskot på0,5 mill. kroner frå posten. Tilskot blir tildelt kon-krete tiltak knytte til verdiskaping som har natur-arven som utgangspunkt, og det er krav om minst50 pst. eigeninnsats.


Oppfølging skjer hovudsakeleg i form av fort-løpande kontakt mellom Miljødirektoratet og pro-sjekta som får tilskot. Kontrollen skjer i hovudsakgjennom generell formalia- og sannsynskontrollav innsende prosjektrapportar og årsmeldingar,og av revisorstadfesta årsrekneskap.

Rapport 2017

Posten finansierte til og med 2013 verdiskapings-programmet Naturarven som verdiskapar sommellom anna resulterte i at det blei etablert 29 nyeverksemder, 138 eksisterande verksemder fekkhøve til utvide drifta si og 100 verksemder fekkauka omsetning. Bruken av løyvinga er basert pådei erfaringane dette programmet gav. Tilskot harmellom anna dekt prosjekt innafor fugleturisme,besøkstrategiar for mykje brukte turstigar, tilret-telegging av stigar og sykkelstigar, produktutvik-ling knytt til ulike naturområde, utvikling av nasjo-nalparklandsbyar og kommunar. I 2017 mottokdesse prosjekta støtte til verdiskaping: Liernenasjonalparksenter, Halti nasjonalparksenter, Stif-telsen Nordland nasjonalparksenter, Besøkssen-ter rovdyr Namsskogan, Joma Næringspark AS,Randsfjordmuseet AS, Lister friluftsråde, Noregsnasjonalparkkommunar og nasjonalparklands-byar, Nærøyfjorden Verdsarvpark, NordveggenAS, Stavanger turistforeining, Hindsæter Fjellho-tell AS, Biovegen i byen (ein organisasjon i Trond-heim), Skogsætring velforeining, Hardanger Bre-føring, Tinn kommune, Bodø kommune, Strynkommune, Sunndal næringsselskap, Røyrvik autoog DNT.

Villreinfjellet som verdiskapar

Med utgangspunkt i midlar frå budsjettforliket2017 vart det i samband med revidert nasjonal-budsjett (jf. Prop. 129 S og Innst. 401 S (2016–2017)) etablert ei tilskotsordning for villreinfjelletsom verdiskapar.

Mål

Programmet «Villreinfjellet som verdiskapar» harsom mål å stimulere til brei verdiskaping knytt tildei ti nasjonale villreinområda, særleg innrettamot ulike delar av reiselivet. Programmet skalmedverke til god gjennomføring av dei regionaleplanane for villreinområda, og til å utvikle ogspreie kunnskap om villreinen og villreinfjellet tilulike målgrupper.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå om tilskotet sti-mulerer til at dei nasjonale villreinområda blir delav ei brei verdiskaping der villrein, lokalsamfunnog næringsutvikling har ein langsiktig positiveffekt av tiltaka.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli tildelt til eit hovudprosjekt i sam-svar med den fastsette programplanen. Hovudpro-sjekta skal omfatte fleire ulike delprosjekt og til-tak, og må vere knytt til eit geografisk områdeeller eit tema innafor dei 61 kommunane som eromfatta av dei nasjonale villreinområda. Det erutvikla eit eige sett med søknadskriterium, der detmellom anna blir lagt vekt på god samgang medhandlingsprogramma knytt til dei regionaleplanane. Det blir òg lagt vekt på at hovudprosjektaskal ha geografisk spreiing og dekkje ulike temaog problemstillingar knytt til dei ulike nasjonalevillreinområda. Prosjekta skal femne både miljø-vis, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping,og det er krav til søkjarane om minst 50 pst.eigeninnsats i form av arbeid og/eller andre øko-nomiske midlar.


Oppfølging skjer hovudsakeleg i form av fort-løpande kontakt mellom Miljødirektoratet og deiprosjekta som får tilskot, og gjennom at Fylkes-mannen deltek i dei styrande organa for prosjekta.Kontroll skjer gjennom generell formalia- og sann-synskontroll av innsende prosjektrapportar og


årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekne-skap. Norsk villreinsenter vil ha ei rolle i faglegoppfølging og rådgiving for prosjekta.

Rapport 2017

Tilskotsordninga er ny etter budsjettforliket for2017. Programmet byggjer på erfaringane meddet tidlegare programmet Naturarven som verdis-kapar (2009–2013), og på rapporten ØF-rapport2015/05: Europeiske villreinregioner – en strategisksatsing på villreinfjellet som ressurs for reiselivet fråei breitt samansett arbeidsgruppe oppnemnt avKlima- og miljødepartementet. Til saman 10 søk-nader om tilskot ble sendt inn innan fristen 1. sep-tember, og av desse fekk 7 søkjarar tilsegn om til-skot.

Nasjonale Turiststigar

Nokre av midlane under ordninga kan brukast avMiljødirektoratet under post 21, til prosjektutvik-ling og prosjektstyring.

Mål

Nasjonale Turiststigar er turstigar med tilhøy-rande naturattraksjonar som er internasjonaleopplevingsattraksjonar med ekstraordinærtmange besøkande, og som derfor har ulike utfor-dringar. Tilstrøyminga medfører stor slitasje påstigane, utfordringar med søppel/avfall, behov forinformasjon både før og under besøket, og utfor-dringar med tryggleiken til dei besøkande. Måletfor ordninga er å utvikle eit avgrensa tal NasjonaleTuriststigar, slik at tryggleik, opplevingsverdiar,informasjon og naturverdiar blir tekne vare på.

I løpet av 2018 vil det bli utvikla ei autorise-ringsordning på bakgrunn av kriterium fastsetteav Klima- og miljødepartementet i august 2018,der eit avgrensa tal stigar vil bli autoriserte somNasjonal Turiststig. Det kan totalt bli autorisertinntil 15 Nasjonale Turiststigar. Autoriseringsord-ninga skal bidra til at stigar som blir autoriserteheld ved lag sine natur- og opplevingskvalitetar,og at dei har ein tilfredsstillande beredskap ogtryggleik. Ordninga skal ikkje leggje til rette formeir utbygging og tiltak enn det som er naudsynt,og alle tiltak skal vere innanfor rammene av alle-mannsretten og norsk friluftslivstradisjon. Eventu-elle byggje- og anleggstiltak skal vere tilpassalandskapet, ha minst mogleg omfang, vere minstmogleg synlege, og ta omsyn til området sinenatur- og opplevingskvalitetar.

God lokal forankring av arbeidet og langsiktigplanlegging gjennom heilskapleg besøksforval-ting som skal munne ut i ein besøksstrategi er eitkrav for å bli autorisert.

Frå 2019 vil stiar som er autoriserte bli priori-terte ved tildeling av midlar frå ordninga.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå om tilskotet med-verkar til færre ulykker og utrykkingar frå hjelpe-mannskap i samband med ferdsel på stiane, redu-sert slitasje og om tilskotet medverkar til å opp-retthalde naturverdiar og miljøverdiar på og i til-knyting til stigane. I tillegg skal ordninga sittbidrag til brei lokal verdiskaping leggjast vekt på.

Tildelingskriterium

Destinasjonsselskap, kommunar, kommunale-eller interkommunale føretak, stiftelsar, frivilligeorganisasjonar og verneområdestyre kan søkje påordninga. Søknader med synleggjort breie samar-beidsrelasjonar mellom reiseliv, frivillige, kom-mune og forvalting vil bli prioriterte.

Tilskot blir gitt til prosjekt som omhandlar tur-stigar med store opplevingskvalitetar og som harbetydelege utfordringar knytte til stor ferdsel avturistar, der internasjonale turister utgjer ein stordel.

Det skal liggje føre ei prosjektbeskriving forstigen/området det blir søkt om tilskot til, og somsøknaden skal byggje på. Prosjektbeskrivinga skalvise omfang av besøk på den aktuelle stigen,beskrive kva som er utfordringane for det aktuelleområdet og ein plan for arbeidet med ei heil-skapleg besøksforvalting der ein syner kva tiltaksom kan imøtekomme desse utfordringane. Sti-gens betydning for lokalt reiseliv skal òg inngå iprosjektbeskrivinga.

Alle fysiske tiltak som får tilskot skal i utgangs-punktet vere opne for allmenta. Alle byggje- oganleggstiltak skal vere tilpassa landskapet ogområdets natur- og opplevingskvalitetar.

Tildelte midlar skal i utgangspunktet brukasttil fysiske tiltak på og i tilknyting til stigane. Detkan òg bli gitt tilskot til enkelte andre tiltak, somfor eksempel informasjonstiltak og planleggings-tiltak, og forprosjekt og prosjektleiing knytt tilbesøksforvalting som førebuing til å søkje omautorisasjon. Det blir ikkje gitt tilskot til drift knytttil stigområda.

Det blir berre gitt tilskot til søkjarar som med-verkar med minst 50 prosent eigeninnsats (økono-


miske midlar eller arbeidsinnsats som kan doku-menterast).

Prioriterte tiltak:– Informasjonstiltak– Planlegging, forprosjekt og prosjektleiing

knytt til besøksforvalting og som førebuing tilå søkje om autorisasjon

– Tilrettelegging og merking av stig– Sikringsbuer og andre beredskapstiltak– Toalett/sanitæranlegg– Søppelhandtering – Tilrettelegging av tilkomstsoner, inklusiv par-

keringsareal



Rapport 2017

Ordninga var ny i 2017. Turstigane til Preike-stolen og Kjerag i Rogaland, Trolltunga i Horda-land og Gaustatoppen i Telemark fekk støtte. Detkom til saman inn 32 søknader.

Post 82 Tilskot til truga arter og naturtypar, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde Naturmang-fald. Posten er delt i to underpostar, ein for trugaarter og ein for truga naturtypar. Underposten fortruga arter omfattar mellom anna tilskot til priori-terte arter og deira økologiske funksjonsområdeog arter som er klassifiserte som truga på Norskraudliste for arter 2015. Tiltak for bevaring avhubro er òg inkludert i posten med fokus på tiltakmot elektrokusjon. Underposten for truga natur-typar omfattar tilskot til utvalde naturtypar ognaturtypar som er klassifiserte som truga påNorsk raudliste for naturtypar 2011.

I samband med at overvakingsmidla skal sam-last under kap. 1410 post 21 er 3,1 mill. kronerflytta dit, 1,1 mill. kroner frå underpost 1 og 2 mill.kroner frå underpost 2. Midlane vil framleis blinytta til arbeid med truga arter og naturtypar.

Under kap. 1410 post 21 er det òg lagt inn1,8 mill. kroner til overvaking av effektane av til-tak for truga natur finansiert ved tilskot frå kap.1420 post 82.

Truga arter, inkludert hubro

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til ågjennomføre tiltak for å ta vare på truga plante- ogdyrearter, under dette arter som er valt ut som pri-

oriterte arter. Ordninga inkluderer òg økologiskefunksjonsområde for prioriterte arter.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå talet på tiltakknytt til truga arter. Måloppnåinga for hubro blirvurdert ut frå talet stolpar/konstruksjonar som ersikra mot skade på hubro, og utvikling i hubrobe-standen i desse områda.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli tildelt konkrete tiltak i felt til skjøt-sel og vedlikehald, biotopforbetrande tiltak.restaurering, aktiv skjøtsel eller andre typar tiltaksom er naudsynte for å ta vare på eller rette oppøkologiske funksjonsområde for prioriterte arter,gjerding, naudsynt utstyr for å gjennomføre tiltak,informasjon retta lokalt/regionalt, kartleggingknytt til tiltak og tiltak for hindre at hubro dør somfølgje av at dei brukar straumstolpar som sitje-plass.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane blir følgde opp i forhold til at mid-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

82.1 Tilskotordning – truga arter 17 869 17 677 16 577

82.2 Tilskotordning – truga naturtypar 27 013 30 778 28 778

Sum post 82 44 882 48 455 45 355


lane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjen-nomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar gårføre seg gjennom generell formalia- og sannsyns-kontroll av innsende rapportar.

Rapport 2017

I 2017 kom det inn 231 søknadar til tilskotsord-ninga for truga og prioriterte arter. Det vart søktom lag 28,5 mill. kroner og Miljødirektoratet til-delte om lag 17,3 mill. kroner til slike søknader.Midlane er gitt til konkrete tiltak, som t.d. skjøtselav lokalitetar, styrking av bestandar og informa-sjon. Av dette er om lag 4,9 mill. kroner gitt til 18tiltak for hubro i 10 fylke for å unngå at arten dørsom følgje av elektrokusjon. Dei ulike nettsels-kapa nyttar i tillegg eigne midlar på dei samestrekningane.

Truga naturtypar

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til å tavare på naturtypar gjennom tiltak og aktiv skjøtselav truga og utvalde naturtypar.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå målsetjingane forå ta vare på naturtypar i dei enkelte handlings-planane, under dette tal på lokalitetar som blirtekne vare på og talet på tiltak knytt til førekom-star av truga og utvalde naturtypar.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli tildelt konkrete tiltak i felt til skjøt-sel og vedlikehald, restaurering, gjerding, naud-synt utstyr for å gjennomføre tiltak, informasjonretta lokalt/regionalt, kartlegging knytt til tiltakog utvikling av skjøtsels-/tiltaksplan for tiltaket.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane rapporterer korleis midlane blirnytta, gjennomførte tiltak og resultat. Kontrollengår føre seg gjennom generell formalia- og sann-synskontroll av innsende rapportar frå tilskots-mottakar til fylkesmannen.

Rapport 2017

I 2017 kom det inn over 960 søknadar, mot rundt850 i 2016. Det kom inn søknader for tiltak i 17

ulike naturtypar, same som i 2016. Talet på søkna-der er framleis størst innafor naturtypane slåtte-mark, kystlynghei og hole eiker. Taket på søkna-der knytt til kystlynghei, hole eiker og haustings-skog har auka.

Miljødirektoratet tildelte totalt 28,4 mill. kro-ner til fylkesmannen til tiltak i truga og utvaldenaturtypar i 2017. Vel 20 mill. kroner av dettegjekk til skjøtsel og andre tiltak i kulturmarksty-par, til dømes slått av slåttemark og slåttemyr, bei-ting og brenning i kystlynghei eller styving av tre ihaustingsskog. Av kulturmarkstypane vart slåtte-mark tildelt mest midlar, 15,7 mill. kroner, følgd avkystlynghei med samla tilskot på 6,2 mill. kroner.2,7 mill. kroner vart tildelt til å fristille og skjøttehole eiker og informere om naturtypen, mens 1,2mill. kroner gjekk til tiltak knytt til haustingsskog.Det blei òg tildelt midlar til tiltak i lokalitetar avopen grunnlendt kalkmark, slåttemyr, naturbeite-mark, kalk-lindeskog, kroksjøar og kystgranskog.I tillegg til skjøtsel med slått og beite har ein delav midlane gått til gjerding, fjerning av framandearter og annan uønskt vegetasjon, til informa-sjonstiltak og til innkjøp av naudsynt utstyr forskjøtsel.

Overført frå same post gjekk det 6,5 mill. kro-ner til fylkesmennene i 2017, til å følgje opp hand-lingsplanarbeidet for utvalde naturtypar og uliketiltak for andre truga naturtypar. Hovuddelen avdette gjekk til å få utarbeidd skjøtselsplanar fornaturtypelokalitetar som treng skjøtsel. Talet påskjøtselsplanar som er utarbeidde stig jamt. Detgjer òg talet på langsiktige avtalar med grunneiga-rar om skjøtsel, noko som er eit viktig verkemid-del for å motivere grunneigarar til å søkje tilskotog drive skjøtsel. Det er flest skjøtselsplanar ogavtalar for slåttemark og kystlynghei. Det vart ògsøkt om midlar til å utarbeide skjøtselsplanar forlokalitetar av andre naturtypar. Alle fylke i landeter no inkludert i arbeidet med handlingsplan forslåttemark. Det er godt dokumentert at skjøtselfor å tilbakeføre slåtteenger som er i ferd med ågro igjen, og framhalden hevd på lokalitetar somer i god hevd frå før gir gode resultat med omsyntil å bevare ein god tilstand i naturtypen. Miljødi-rektoratet starta i 2017 arbeidet med eigen hand-lingsplan for slåttemyr (slåttemyr har tidlegarevore inkludert i handlingsplan for slåttemark) ogrevidering av handlingsplan for utvald naturtypeslåttemark. I samarbeid med fylkesmannen i Vest-fold, kom ein òg i gang med å revidere handlings-plan for utvald naturtype hole eiker. Fagsamlingmed forvaltinga i aktuelle fylke og kommunarinnafor eikeområdet i Noreg vart gjennomført ijuni 2017 for å få innspel til revisjonsarbeidet.


Endeleg har Miljødirektoratet nytta om lag 1,7mill. kroner til sentrale leveransar knytte til truganaturtypar. Dette omfattar mellom anna nasjonalfagrådgjeving for handlingsplan for slåttemark, til-svarande knytt til oppfølging av handlingsplan forkystlynghei og oppdatering av malane for skjøts-elsplanar for slåttemark og haustingsskog.

Post 84 Internasjonalt samarbeid

Tilskotsordninga er primært knytt til resultatom-råda Naturmangfald og Forureining, men òg tilFriluftsliv, Klima og Polarområda.

Posten er auka med 0,3 mill. kroner i høve til2018. Det er lagt inn 0,2 mill. kroner i bidrag til detinternasjonale ressurspanelet (kunnskapspanelunder UNEP). Posten har fått ei prisjustering på0,1 mill. kroner.

Mål

Målet for tilskotsordninga er å støtte organisasjo-nane som er nemnde nedanfor i deira internasjo-nale arbeid for vern av naturmangfald og bere-kraftig bruk av naturressursar, klima, og å setjeMiljødirektoratet og andre delar av miljøforval-tinga i stand til å delta i det faglege internasjonalenettverket desse organisasjonane utgjer.


Kriterium for måloppnåing er om Noreg gjennomsi støtte til dei internasjonale organisasjonane irimeleg grad medverkar til at desse kan utføreoppgåvene sine, og at Miljødirektoratet og annamiljøforvalting får tilgang til arbeidet som skjer idei.

Tildelingskriterium

Posten skal dekkje utgifter til kontingent i sam-band med medlemskap i relevante internasjonaleorganisasjonar, under dette:– Naturpanelet (Intergovernmental Science-

Policy Platform on Biodiversity an EcosystemServices, IPBES)

– Federation of Nature and National Parks ofEurope (EUROPARC)

– Conseil International de La Chasse (CIC)– International Union for Conservation of Nature

(IUCN) (Government Agency member)– Wetlands International (WI)– BirdLife International (BI)

– Nordisk kollegium for viltforsking (NKV)– Den europeiske plantevernorganisasjonen

(Planta Europa)– Den europeiske organisasjonen for bevaring av

geologiarven (ProGEO)– Working Group on Harmonization of regula-

tory oversight in Biotechnology (WGHROB)under Biosafety-programmet til OECD

– Konvensjon om langtransportert luftforurei-ning (LRTAP-konvensjonen), kjerneoppgåversom ikkje blir omfatta av bidraget til EMEP-protokollen

– Common Forum on Contaminated Land– The European Union Network for the Imple-

mentation and International Transaction Log(IIL)

– Enforcement of Environmental Law (IMPEL)– Organization of Economic co-operation and

Development (OECD)– Ressurspanelet (The international Resource

Panel)

Posten skal òg dekkje utgifter knytte til relevanteoppfølgingsprosjekt i tilknyting til medlemskapen,slik som i den nordatlantiske organisasjonen forlaksevern, North Atlantic Salmon ConservationOrganization (NASCO) og naturpanelet (IPBES).Kontingenten til NASCO er dekt over kap. 1400post 71 Internasjonale organisasjonar.

Det skjer ei kontinuerleg vurdering av organi-sasjonane sine målsetjingar og av tilhøvet deira tilsentrale konvensjonar og avtaler og kva nytte Mil-jødirektoratet har av medlemskapen.


Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltakingi og bidrag til møte i organisasjonane sine sty-rande organ, der det blir fatta avgjerder mellomanna om budsjett, kontingentar og økonomisk sty-ring. Oppfølging av spesielle prosjekt skjer gjen-nom deltaking i referanse-, arbeids- eller styrings-grupper, ved kontakt med slike grupper, eller veddirekte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generellformalia- og sannsynskontroll av innsende pro-sjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstad-festa årsrekneskapar frå organisasjonane. I tilleggdeltek Miljødirektoratet på møte i organisasjo-nane sine styrande organ, der det blir fatta avgjer-der mellom anna om budsjett, kontingentar ogøkonomisk styring.


Rapport 2017

Midlane dekte i 2017 medlemskontingenten iNaturpanelet, NKV, CICEUROPARC, IUCN, WIog ProGEO. I tillegg vart det gitt bidrag tilekspertmøte om global utredning i IPBES, reise-støtte til møter i Ramsaskonvensjonen, CommonForum on Contaminated Land, OECD, Noregsbidrag til arbeidet med anadrom fisk i ICES,Noregs bidrag til effektarbeid under LRTAP-kon-vensjonen og prosjektstøtte til ProGEO.

Post 85 Naturinformasjonssenter, kan overførast

Midlane er i hovudsak retta mot resultatområdaNaturmangfald og Friluftsliv.

Besøkssenter for natur skal vere dei fremstekvalitetsformidlarane av kunnskap om nasjonal-parkar, villrein, våtmark, rovvilt, fugl og villaks tillokalbefolkninga og tilreisande, spesielt barn ogunge. I høve til 2018 er posten auka med 2,9 mill.kroner. Av dette er 1,9 mill. kroner prisjusteringmens 1 mill. kroner skal gå til styrking av formid-ling, utstillingar og informasjontiltak ved dei ulikebesøkssentra.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke tildrift, utvikling og etablering av naturinformasjons-senter/besøkssenter natur.


Måloppnåing for sentra blir vurdert på bakgrunnav årlege rapportar der sentra viser at dei fyllerautorisasjonskrava.

Tildelingskriterium

Autoriserte besøkssenter natur kan søkje om eitårleg grunntilskot til aktivitet knytt til administra-sjon, planlegging og gjennomføring av informa-sjonstiltak, naturrettleiing m.m. Grunntilskotetblir for 2019 på 1,029 mill. kroner pr. senter. Auto-riserte senter kan i tillegg søkje kompetansetil-skot til oppgåver som nøytrale kunnskapsformid-larar/kompetansesenter. Både autoriserte senter,andre som arbeider med naturinformasjon (foreksempel museum og stiftelsar) og senter somikkje er autoriserte, kan søkje om tilskot til utstil-lingar og informasjonstiltak.

Med bakgrunn i merknader frå energiog miljø-komiteens medlemmer frå Høyre, Fremskrittspar-

tiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i Innst. 9 S(2017-2018) foreslår departementet at det blir eta-blert eit nasjonalt villakssenter. Departementetforeslår at budsjettet på til saman 7,385 mill. kro-ner sett av til villaks, blir nytta til drift av villaks-senteret. Ein ventar i tillegg at det blir overført3 mill. kroner på posten frå 2018 til 2019 knytt tilunytta midlar til møteplassen for samarbeid omvillaksen i Tana. Éin mill. kroner av desse blirplanlagt nytta til investeringar i samband med eta-bleringa og to mill. kroner til tilskot til informa-sjonstiltak om villaks i regi av ulike organisasjonari samband med det internasjonale villaksåret2019.

Mottakarar av tilskot til naturrettleiing erbesøkssenter for villrein på Hjerkinn, besøkssen-tra for rovdyr i Flå og Namsskogan og besøkssen-ter Nordland, Ilene, Færder, Nordre Øyeren ogHardangervidda-(Skinnarbu). For å tilby natur-rettleiing ved besøkssenteret for villrein på Skinn-arbu slik det har vore tidlegare, er det flytta 1 mill.kroner frå utstillingsmidlane til rovviltsentra tilbudsjettet for besøkssenter for villrein.

Runde Miljøsenter må rapportere bruken avmidlane på same måte som dei autoriserte sentra.Desse midlane går delvis til forsking og tildelingavil derfor bli sett i samanheng med gjennomgan-gen av forskings- og overvakingsmidlar på bud-sjettet, som skal skje i løpet av 2018.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at til-skots-mottakarane leverer årsmelding, revidertrekneskap, budsjettforslag, plan for verksemda ogeventuelt framdriftsrapportar med rekneskap.Sentra rapporterer tal på besøkande, aktivitetar ognaturrettleiing, sal av logoprodukt, resultat frå

Tabell 7.6 Type senter

Tema for senter (i 1000 kr)

Besøkssenter nasjonalpark og forvaltingsknutepunkt 30 164

Besøkssenter villrein 8 323

Besøkssenter våtmark 6 934

Besøkssenter rovdyr 6 433

Naturrettleiing 6 586

Kunnskapsformidling om villaks 7 385

Runde Miljøsenter 3 206

Sum 69 031


brukarundersøkingar og eventuelle evalueringarav innhald og aktivitet ved senteret, og på andreforhold som var sentrale for å få tildelt tilskotet.Det blir utført ein generell formalia- og sannsyns-kontroll av rapportane og rekneskapane. Det blirnytta stikkprøvekontroll, blant anna ved gjennom-syn av utstillingar og informasjonsmateriell somdet er gitt støtte til.

Rapport 2017

Det vart i 2017 gitt grunntilskot til 15 autorisertebesøkssenter nasjonalpark. Det vart etter søknadgitt tilskot til fornying av utstillingar og informa-sjonstiltak, og til opparbeiding og tilretteleggingav forvaltingsknutepunkt. Tre autoriserte besøks-senter rovdyr og seks autoriserte besøkssentervåtmark fekk òg tilskot. Det er vidare gitt tilskot tilsenter for laks, Norsk villreinsenter og til informa-sjonstiltak gjennom Klimapark 2469 til informa-sjon om klimaendringar, naturfaglege aspekt og

verneverdiar i Jotunheimen nasjonalpark. I tillegger det gitt tilskot til ein møteplass for samarbeidom villaksen i Tanavassdraget.

Følgjande senter fekk tilskot i 2017: Besøks-senter villrein, Norsk Villreinsenter, Kunnskaps-senter for laks og vassmiljø, besøkssenter rovdyr;Bardu, Flå og Namsskogan, besøkssenter nasjo-nalpark; Øvre-Pasvik, Stabbursdalen, Reisa,Lierne, Femundsmarka, Folgefonna, Færder, YtreHvaler, Hardangervidda – Skinnarbu og Hardan-gervidda – Eidfjord, Jostedalsbreen – Oppstryn,Jostedalsbreen – Fjærland og Jostedalsbreen –Jostedalen, Jotunheimen, og besøkssenter nasjo-nalparkane i Nordland, Balsfjorden våtmarkssen-ter – Midt-Troms museum, Dokkadelta våtmarks-senter, besøkssenter våtmark Ilene, besøkssentervåtmark Jæren, besøkssenter våtmark NordreØyeren, besøkssenter våtmark Oslo, besøkssen-ter våtmark Lista, Trondheimsfjorden våtmarks-senter, besøkssenter våtmark Ørland og Rundemiljøsenter.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 01 Oppdrag og andre ymse inntekter

På posten er det budsjettert med enkelte ulikeoppdragsinntekter og leigeinntekter som direkto-ratet har i samband med utleige av nokre kontor-lokale og sitt konferansesenter i Oslo. Oppdrag-sinntektene er hovudsakleg knytte til tenestersom Statens naturoppsyn utfører for andre, mel-lom anna Statskog. På posten blir òg ført ymseinntekter, frå sal av rapportar utarbeidde av Miljø-direktoratet og enkelte andre produkt. Dei tilsva-rande utgiftene er budsjetterte under kap. 1420post 01 Driftsutgifter.

Posten er auka med 3 mill. kroner som følgjeav auka leigeinntekter i Trondheim, prisjustertmed 0,1 mill. kroner og redusert med 0,02 mill.kroner som følgje av avbyråkratiserings- og effek-tiviseringsreforma.

Kap. 1420 post 01 Driftsutgifter kan overskri-dast mot tilsvarande meirinntekter under denneposten, jf. forslag til vedtak II.

Post 04 Gebyr, forureiningsområdet

I samsvar med prinsippet om at forureinaren skalbetale, er det innført gebyr på ulike område innan-for forureiningsområdet.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Oppdrag og andre ymse inntekter 2 685 4 272 7 373

04 Gebyr, forureiningsområdet 48 004 38 132 41 141

06 Gebyr, fylkesmannsembeta sine miljøvernavdelingar 23 965 29 466 35 869

07 Gebyr, kvotesystemet 8 692 8 077 8 270

08 Gebyr, naturforvaltingsområde 4 472 4 902 638

09 Internasjonale oppdrag 64 350 50 550 43 816

Sum kap. 4420 152 168 135 399 137 107


Posten omfattar Miljødirektoratets inntekterfrå følgjande ordningar:– gebyr frå dei som får utferda eit sertifikat

under ei sertifiseringsordning for bedrifter ogpersonell som handterer fluorerte klimagassar(produktforskrifta, Kapittel 6a). Ordninga erein del av EØS-avtala som regulerer dei fluo-rerte klimagassane HFK, PFK og SF6 gjennomkrav til blant anna dokumenterte kvalifikasjo-nar for teknisk personell og bedrifter som utfø-rer arbeid på utstyr med nokre av desse gas-sane. Den praktiske gjennomføringa av sertifi-seringsordninga blir i dag utført av Isovator AS(HFK i kuldeanlegg mv.) og Incert AB (SF6 ihøgspentbrytarar). EU vedtok 16. april 2014 eirevidert forordning som utvidar sertifiserings-ordninga til òg å gjelde personell som handte-rer kjølebilar/-tilhengarar og GIS-anlegg. Denreviderte forordninga er foreløpig ikkje imple-mentert i Noreg

– gebyr for konsesjonsbehandling og kontroll imedhald av forureiningsforskrifta

– gebyr for tilsyn og kontroll med importører ogprodusentar av kjemiske stoff og stoffblandin-gar, i medhald av deklareringsforskrifta

– gebyr for deklarasjon av farleg avfall, i medhaldav avfallsforskrifta. Verksemder som levererfarleg avfall skal fylle ut eit deklarasjonsskjemamed opplysningar om avfallets opphav, innhaldog eigenskapar. Det er fastsett eit gebyr for

denne deklarasjonen, og gebyret skal dekkjeMiljødirektoratets kjøp av tenester ved drift ogutvikling av systemet

– gebyr for drift av produsentregister for elek-triske og elektroniske produkt (EE-registeret), imedhald av avfallsforskrifta. Alle som importe-rer og produserer elektriske og elektroniskeprodukt (EE-produkt) i Noreg pliktar å veremedlem av eit godkjent returselskap. Retursels-kapa finansierer drifta av EE-registeret gjennomeit gebyr som avheng av deira marknadsdel

– gebyr for eksport og import av avfall, i medhaldav avfallsforskrifta. Verksemder som importe-rer eller eksporterer meldepliktig avfall må haløyve til dette. Gebyret er basert på Miljødirek-toratet sin timebruk og timekostnad til behand-ling av søknadar om eksport og import av avfall

– I tillegg vil det på denne posten kunne kommeinntekter frå andre ordningar, som for eksem-pel gebyr for behandling av søknader om god-kjenning av biocidprodukt

I høve til 2018 er posten auka med 3 mill. kroner.Ei justering av gebyrsatsane aukar inntektenemed 3,2 mill. kroner og gir grunnlag for sameauke i dei tilknytte utgiftene under kap. 1420 post23. Samstundes er posten redusert med 0,2 mill.kroner i samband med avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreforma.

Kap. 1420 post 23 Driftsutgifter kan overskridastmot meirinntekter under denne posten, jf. forslagtil vedtak II.

Tabell 7.7 Budsjettet for 2019 fordeler seg på dei ulike gebyrordningane som følgjer:

GebyrordningBudsjett inntekt 2019

(tal i tusen kroner)

Sertifisering for fluorerte klimagassar 2 500

Konsesjonsbehandling etter forureiningsforskrifta 5 800

Tilsyn etter forureiningslova 9 220

Kvotetilsyn 220

Tilsyn med kjemikaliar 5 400

Deklarasjon av farleg avfall 5 400

Drift av produsentregiser for elektriske og elektroniske produkt (EE-registeret) 2 500

Eksport og import av avfall 6 600

Godkjenning av biocid og biocidprodukt 3 500

Totalt kap. 4420 post 04 41 140


Post 06 Gebyr, fylkesmannsembeta sine miljøvernavdelingar

Posten omfattar inntekter til Fylkesmannen frågebyr for arbeid med konsesjonsbehandling og til-syn. Samla er posten auka med 6,4 mill. kronersom følgje av auka gebyrsatsar. I talet ligg òg einreduksjon på 0,1 mill. kroner i samband med avby-råkratiserings- og effektiviseringsreforma. Kap.1420 post 23 Driftsutgifter kan overskridast mottilsvarande meirinntekter under denne posten, jf.forslag til vedtak II.

Post 07 Gebyr, kvotesystemet

Miljødirektoratet forvaltar kvoteforskrifta. Verk-semder som er omfatta av kvoteplikta må ha løyvefrå Miljødirektoratet til kvotepliktige utslepp, i til-legg til eit godkjent program for utrekning ogmåling av utsleppa. Dei kvotepliktige verksem-dene sine årlege utsleppsrapportar blir kontrol-lerte og verifiserte av Miljødirektoratet.

I tråd med føresegnene i kap. 39 i forurei-ningsforskrifta skal Miljødirektoratets kostnaderved utarbeiding av løyve til kvotepliktige utsleppfinansierast av gebyr.

I tråd med føresegnene i kap. 9 i kvote-forskrifta skal Miljødirektoratets kostnader vedgodkjenning av utsleppsrapportar finansierast avgebyr. Dette er i samsvar med EUs reglar. Miljødi-rektoratet har òg ansvaret for å drifte det elektro-niske kvoteregisteret.

Det er samla lagt inn 0,2 mill. kroner som føl-gje av prisjustering og avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreforma.

Post 08 Gebyr, naturforvaltingsområde

Inntektene på denne posten skal dekkje utgifter isamband med merkjepliktig vilt, og til utgifter vedkontroll av naturforvaltingsvilkår i vasskraftskon-sesjonar.

Det er merkje- og registreringsplikt for dødtvilt som tilfell Viltfondet, sjå vedlegg (artsliste) tilforskrift 18. juni 2004 nr. 913 om handtering avdødt vilt. Dei som vil overta merkjepliktig vilt fråViltfondet skal betale eit gebyr. Gebyret blir førtvidare på same nivå som i tidligare år, det vil seie450 kroner. Innbetalte gebyr blir nytta til drift ogvedlikehald av ein sentral database for å ta vare påinformasjon om individa. Desse utgiftene blirdekte over kap. 1420 post 23.

Miljødirektoratet krev refusjon for utgifter dethar knytt til kontroll av naturforvaltingsvilkår ivasskraftkonsesjonar. Gebyret er heimla i vass-dragsreguleringslova § 12 punkt 19, i vassres-surslova § 57–58 og den enkelte konsesjon.

Posten er redusert med 4,3 mill. kroner i høvetil 2018. Frå posten er det flytta 4,4 mill. kroner tilLandbruks- og matdepartementets budsjett knytttil inntekter frå jegerprøvegebyr. Dette skjer isamband med at ansvaret for haustbart vilt erflytta dit, jf. Prop. 48 S og Innst. 230 S (2017–2018). Som følgje av prisjustering og avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreforma er det på pos-ten netto lagt inn 0,1 mill. kroner.


Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten kjem frå andre statsin-stansar og frå internasjonale organisasjonar, ogskal finansiere Miljødirektoratets utgifter underkap. 1420 post 23 til internasjonalt miljøsamarbeidog bistandsarbeid, for eksempel institusjonsbyg-ging i samarbeidsland.

Posten er prisjustert med 1,5 mill. kroner.Grunna redusert anslag på oppdragsinntekter i2019 er det teke ut 8,2 mill. kroner av løyvinga.



Kap. 1422 Miljøvennleg skipsfart

Miljøvennleg skipsfart er eit prioritert innsatsom-råde i klimapolitikken og i regjeringas maritimestrategi. Bruk av meir klima- og miljøvennleg driv-stoff og energieffektive skip er nøkkelfaktorar i åredusere utsleppa frå skipsfarten. Noreg er i dagleiande i utvikling og bruk av blant anna gass-drivne skip og batteridrivne ferjer – eit fortrinnsom kan utnyttast og utviklast vidare.

Regjeringa har i den maritime strategien iden-tifisert fleire grep for å medverke til å redusereutsleppa frå skipsfarten. For å utløyse potensialetfor utsleppsreduksjonar frå skipsfarten må bådestyresmakter og næringa investere, og regjeringavil derfor òg leggje opp til ei styrking av Sjøfartsdi-rektoratets kompetanse på nye klima- og miljø-vennlege løysingar for skipsfarten, med mål omein effektiv prosess for myndigheitsbehandling avskip som blir bygde med ny klima- og miljøvenn-leg teknologi. Sjøfartsdirektoratet skal òg aukemerksemda på tiltak mot marin forsøpling fråinternasjonal og nasjonal skipsfart.

Rolle og oppgåver for Sjøfartsdirektoratet:

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Klima- og miljø-departementet i saker som gjeld forureining ogvern om det marine miljøet, og utfører viktigarbeid innanfor dette området. Arbeidet omfattarblant anna utgreiingsoppgåver, utarbeiding av for-skrifter, utferding av sertifikat, flaggstatskontrol-lar og hamnestatskontrollar. Sjøfartsdirektoratetutfører dessutan betydelege internasjonale oppgå-ver på miljøområdet retta mot FNs sjøfartsorgani-sasjon (IMO), EU, Nordsjøsamarbeidet og Detarktiske samarbeidet.

Sjøfartsdirektoratet har som ei av sine hovud-målsetjingar å medverke til at skipsfarten er eiklima- og miljøvennleg transportform. Direktora-tet skal òg medverke til god tryggleik mot forurei-

ning ved effektivt tilsyn av norske skip og hamne-statskontroll av framande skip.


Posten medverkar til å dekkje løn til fast og mel-lombels tilsette og driftsutgifter for Sjøfartsdirek-toratet i arbeidet med ein miljøvennleg skipsfart.Reduksjonar i utslepp av SO2, NOx og klimagassarstår sentralt i dette arbeidet. Vidare skal det gjen-nomførast tiltak for å redusere faren for utilsiktaintroduksjon og spreiing av framande arter i bal-lastvatn. Posten dekkjer òg midlar knytte tilutgreiingar, informasjon, internasjonalt arbeid ogformidling relatert til miljøspørsmål.

Rapport 2017

Midlane til Sjøfartsdirektoratet har blant anna gåtttil nasjonalt og internasjonalt arbeid med å redu-sere klimagassutslepp frå skipsfarten, redusereeller hindre forureining til luft og sjø, førebyggjespreiing av framande organismar, opphogging avskip, arbeid med forvaltingsplanar for havområdaog eit eige arbeid med å sjå nærare på miljøbelast-ninga frå cruisetrafikk i norske fjordar.

Post 70 Tilskot til private, kan nyttast under post 21

7 mill. kroner er foreslått løyvd til Statens del i detoffentleg-private samarbeidet Grønt kystfartspro-gram. Desse skal i hovudsak brukast til å utviklegrøne løysingar for fleire fartøyskategoriar.

Rapport 2017

Posten med løyving til Grønt kystfartsprogram erny i 2019.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019


60 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar, kan overførast, kan nyttast under post 70 11 180

70 Tilskot til private, kan nyttast under post 21 7 000

Sum kap. 1422 16 839 5 427 12 557


Kap. 1423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø


Midlane under denne posten er retta mot resultat-område Forureining. Statens Strålevern er Klima-og miljødepartementets direktorat på områdetradioaktiv forureining i det ytre miljø og er foru-reiningsmyndigheit etter forureiningslova. Direk-toratet si fremste oppgåve er forvalting og rådgi-vingsverksemd. Dette omfattar forvalting og kart-legging av radioaktivt avfall og avfallsstraumarmed heimel i forureiningslova.

Verksemder som er omfatta av Strålevernetsforvaltingsmynde er blant anna petroleumsverk-semd, sjukehus og forsking, avfallsdeponi, for-skingsreaktorane i Halden og på Kjeller og nokoprosess- og mineralindustri.

Det skal byggas eit protonanlegg i Oslo innan2023 og i Bergen innan 2025. Ei utfordring medslike anlegg er mengdene radioaktivt avfall somkan oppstå den dagen anlegget skal avviklast.Avvikling av protonanlegga må vurderast allereie iplanleggingsfasen, slik at mengdene radioaktivtavfall som oppstår ved avslutning kan reduserastved blant anna å tilpasse design på bygget og valav bygnadsmateriale.

Strålevernet leier arbeidet i radioaktivitetsko-miteen til Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR), i til-legg til å leie ekspertgruppa for radioaktiv forurei-ning under Den blanda norsk-russiske miljøvern-kommisjonen. Trusselvurderingar og scenario forakutt forureining i samband med hendingar vedsjøtransport av radioaktivt avfall, brukt brensel,og atomdrivne fartøy har vore eit viktig satsings-område i 2018 som vil bli følgt opp vidare.

Overvaking av radioaktiv forureining skal gioppdatert informasjon om miljøtilstanden, ogmedverke til å oppdage eventuelle nye utslepp.Vidare skal overvakinga medverke til kunnskapom tilførsler og langtidsutvikling av forureininga.Det nasjonale overvakingsprogrammet for marintmiljø er sentralt i vurderingane av måloppnåing iOSPAR.

Strålevernet har ansvar for å støtte og gi råd ioppfølging av departementets beredskapsansvar.

Strålevernet har òg ansvar for fagleg utgreiings-verksemd og tilsyn med radioaktiv forureining ogfor å koordinere nasjonal overvaking av radioaktivforureining i det ytre miljøet, i samarbeid medandre relevante institusjonar og fagmiljø. Stråle-vernet deltek òg i arbeidet med forvaltings-planane for norske havområde.

I 2018 har Strålevernet begynt førebuinganeog gjennomføringa av ein eigenevaluering somgrunnlag for IEAAs Integrated Regulatory ReviewService (IRRS) i 2019. IRRS-en er ein total gjen-nomgang av heile fovaltningsregimet på atom- ogradioaktvitetsområdet.

Overvakinga av tilstanden og potensielleutslepp frå den sokne ubåten Komsomolets skalstyrkjast. Arbeidet med å medverke til at utsleppav radioaktive stoff blir unngått eller minimert frådei ulike kjeldene er sentralt, i tillegg til arbeidmed miljøutfordringar i nord- og polarområda,vurdering av norsk oppfylling av OSPARs mål, for-midling og beredskap.

I 2019 vil Strålevernet òg prioritere tilsyn medverksemder som har løyve etter avfallsforskrifta(kap. 16). Strålevernet skal arbeide vidare med åkartleggje om òg andre verksemder treng tilsva-rande løyve.

Posten er tilført ekstra midlar (10 mill. kroner)frå 2019. Dette for å styrkje Strålevernets ressur-sar knytt til mellom anna kontroll med og avvik-ling av forsøksreaktorane framover og oppgåverknytte til behandling og lagring av det bruktebrenselet og anna avfall frå IFEs verksemd.

Posten dekkjer utgifter som Statens strålevernhar til løn og godtgjersle for fast og mellombels til-sette. Vidare dekkjer posten utgifter knytte til opp-dragsverksemd, ordinære driftsutgifter og utgifterknytte til etaten si samla utgreiings- og rådgivings-verksemd på området radioaktiv forureining i detytre miljøet.

Rapport 2017

Strålevernet har i år gitt 15 utsleppsløyver. I sam-band med mellom anna oppfølging av store

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 15 403 16 704 27 040

Sum kap. 1423 15 403 16 704 27 040


utsleppskjelder, deponi, alunskifer og petroleumer det særleg viktig med godt samarbeid mellomStrålevernet og Miljødirektoratet. Det er òg gjen-nomført totalt 107 tilsyn, av desse er 10 tilsyn påstaden med verksemder som har løyve frå Stråle-vernet, og 97 er dokumenttilsyn i form av gjen-nomgang blant anna av årsrapportar frå alle verk-semdene som har løyve i samsvar med forurei-ningslova.

Strålevernet har arbeidd med forslag tilendringar i HMS-forskriftene for petroleumsin-dustrien for å gjere tydeleg rolla til Strålevernet.Endringane blei vedtekne i desember 2017.

Strålevernet følgjer opp dei nukleære anlegga iNoreg nøye. Dei har mellom anna pålagt IFE åsyte for å auke lagringskapasiteten og syte for for-svarleg lagring av det radioaktive avfallet frå verk-semda. Vidare er IFE pålagt å utarbeide tiltaks-planar for å fjerne radioaktiv forureining på sineområde. Dette er problemstillingar som òg harkomme fram i samband med utarbeiding av kon-septvalutgreiingane (KVU) om framtidig oppbeva-ring av radioaktivt avfall og framtidig dekommisjo-nering av dei nukleære anlegga i Noreg.

Strålevernet er fast deltakar i Fagleg forum fordei norske havforvaltingsplanane. I 2016–2019 erarbeidet konsentrert om å utarbeide det faglegegrunnlaget for revideringa av forvaltingsplanenfor Barentshavet og oppdatering av forvaltings-planane for Norskehavet og Nordsjøen/Skagerak.Strålevernet medverkar òg inn i Overvakings-gruppa for utvikling i miljøtilstand i norske hav-område.

Strålevernet leier framleis radioaktivitetskomi-teen i OSPAR. Strålevernet deltek i Flaggskipa påFramsenteret og Senter for fremragendeforskning/Centre for Environmental Radioacti-vity.

Strålevernet har òg delteke i ei arbeidsgruppesaman med Kystverket for å auke kunnskap ogberedskap knytt til transport av radioaktivt avfallog reaktordrivne fartøy i våre nære havområde,og for å sjå på høvet til samordning av innsats vedhendingar på dette området. Strålevernet har følgtopp dialogen med britiske styresmakter for atom-tryggleik og vore på synfaring på området der deino byggjer nytt atomkraftverk. Vidare har Stråle-vernet i 2017 på oppmoding frå KLD delteke i einystarta arbeidsgruppe under ESPOO-konvensjo-nen for å vurdere aldring av reaktorar og forhol-det til konvensjonen.

På det norsk-russiske ekspertgruppemøtetunder Den norsk-russiske miljøkommisjonen i St.Petersburg hausten 2017 vart det lagt fram einnyleg publisert 10-års rapport frå det norsk-rus-siske samarbeidet om miljøovervaking av radioak-tiv forureining i Barentshavet.

Strålevernet koordinerer nasjonal overvakingav radioaktiv forureining i det ytre miljø. Resultatog data frå overvakinga i marint og terrestriskmiljø vert formidla på Miljøstatus.no og summertopp i rapportar. Resultat frå 25 år med overvakingrundt den sokne ubåten Komsomolets har blittsummert opp og publisert i 2017.

Kap. 1424 MAREANO

Budsjettkapitelet og post 21 er lagt ned i 2019-bud-sjettet og midlane flytta til ny post 23 MAREANOunder kap. 1410.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Posten er lagt ned og løyvinga flytta til kap. 1410post 23.

Rapport 2017

MAREANO-programmet prioriterte i 2017 inn-samling av djupnedata aust i Barentshavet, Sval-bard (sokkelkant og Rijpfjorden) og i transektetBjørnøya til djuphavet. Grunna mykje sjøis i 2017var det ikkje mogleg å sjømåle alle utpeikteområde nord for Svalbard. Erstatningsområdevart tekne i bruk og i tillegg vart det sjømålt idelar av Barentshavet. Til saman vart det inn-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 24 466 43 352

Sum kap. 1424 24 466 43 352


samla djupnedata frå 19 579 km2. Innsamling avgeologi-, biologi- og kjemidata vart gjennomførtaust i Barentshavet (17 670 km2) og frå transektetNordkapp-Sørkapp (5000 km2), pluss to boksar påsokkelkanten utanfor sørvestlege Spitsbergen (1250 km2).

MAREANO har blant anna produsert nye baty-metri- og terrengkart, geologiske og biologiske

kart som inkluderer botntypar, landskap, natur-type- og biotopkart, sårbare biotopar, marint søp-pel, trålspor, produktivitets- og artsdata(www.mareano.no). Rapportering av resultat skjergjennom www.mareano.no og Noreg digitalt(www.geonorge.no).

Kap. 1425 Fisketiltak

Kap. 1425 Fisketiltak omfattar utgifter til fisketil-tak og delar av fiskeforvaltinga. Midlane underkap. 1425 er primært retta mot resultatområdeNaturmangfald, men involverer òg resultatom-råde Friluftsliv gjennom tilrettelegging for fiske.

Samla sett er løyvinga under kap. 1425 redu-sert med 78,4 mill. kroner. Reduksjonen skuldastat ansvaret for haustbare viltressursar er overførttil Landbruks- og matdepartementet, jf. Prop. 48 Sog Innst. 230 S (2017–2018). Som følgje av detteer postane 01 og 71 nedlagde og i staden budsjet-tert under nye postar på Landbruks- og matdepar-tementets budsjett.

Dei resterande utgiftene over kap. 1425 erfinansierte ved avgift på fiske, som saman medutgifter til forvalting av ordninga under kap. 1420post 01 og kap. 1410 post 50 korresponderer medinntektsløyvingane over kap. 5578 Sektoravgifterunder Klima- og miljødepartementet post 72 Fis-karavgifter.

For nærare utgreiing om avgiftene og forhol-det mellom kap. 1410, 1425, 1420, 5578 og inntek-tene til fondet, viser vi til omtale under kap. 5578.

Løn og godtgjersler til fast tilsette innan detstatlege verksemdsområdet blir ikkje dekte overkap. 1425, men over kap. 1420 Miljødirektoratetog kap. 525 Fylkesmannsembeta.

Bruken av fondsmidlane blir drøfta med repre-sentantar for brukarinteressene. Dette må sjåast isamanheng med at arbeidet er basert på drifts-planar, og at dei sentrale ledda i frivillige organisa-

sjonar skal arbeide for å oppnå den same målse-tjinga.


Posten er lagd ned i 2019-budsjettet. Den del avløyvinga som er finansiert av Statens fiskefond erflytta til post 21 (litt under 0,1 mill. kroner), mensresterande del finansiert av Viltfondet er flytta innunder Landbruks- og matdepartementets bud-sjett.

Rapport 2017

Løyvinga innanfor fiskeforvaltinga er brukt tildrift av betalingstenesta for fiskaravgift. Løyvin-gane innanfor viltforvaltinga er nytta til å opprett-halde verksemda i dei statlege villreinnemndene,slik at desse kan behandle den fortløpandebestandsforvaltinga og vere ein aktør i høve tilandre sektorar som nyttar areal i villreinområda.Utover dette er aktivitet knytt til jegerregisteret påom lag same nivå som i 2016. Statistisk Sentral-byrå produserer statistikken over jegerar og jakt-utbytte, og medverkar på den måten til overva-king av bestandar av vilt og deira utvikling.


Midlane under posten er retta mot resultatområdaNaturmangfald og Friluftsliv.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 12 408 15 107

21 Spesielle driftsutgifter 27 566 30 076 100

70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast 13 053 14 446 16 696

71 Tilskot til viltformål, kan overførast 32 682 35 600

Sum kap. 1425 85 709 95 229 16 796


Posten er redusert med 30 mill. kroner i høvetil 2018 i samband med at ansvaret for haustbartvilt og Viltfondet er flytta til Landbruks- og matde-partementet.

Resterande del av posten dekkjer utgifter tildrift av betalingstenesta for fiskaravgiftene, infor-masjonstiltak og faglege prosjekt og oppdrag.

Rapport 2017

Løyvinga er nytta til forsking og utgreiing som gireit betre kunnskapsunderlag for forvalting avbåde haustbare viltarter, anadrom laksefisk ogarter med meir usikre bestandstilhøve.

Post 70 Fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordninga er retta mot resultatområdaNaturmangfald og Friluftsliv. Løyvinga skal gå til ådekkje både lokale og sentrale tiltak. Posten erauka med 2,25 mill. kroner grunna auka midlar iStatens fiskefond, jf. omtale under kap. 5578 post72.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til åsikre og utvikle bestandar av vill anadrom lakse-fisk og leggje til rette for og motivere til fiske etteranadrom laksefisk.


Kriterium for måloppnåing er om ordninga bidregtil å nå målsetjingane for anadrom laksefisk. Denfaktiske effekten av tilskota kan ikkje bedømmastfrå år til år, men må vurderast i eit langsiktig per-spektiv og i samanheng med andre verkemiddelog årsaksforhold.

Tildelingskriterium

Tiltak som kan få tilskot er tiltak knytte til infor-masjon om og forvalting av villaks, sjøaure og sjør-øye, under dette kultiveringstiltak, driftsplanleg-ging, praktisk nytta forsking og overvaking. Detkan vidare bli gitt tilskot til tiltak som betrar til-gangen til og moglegheita for fiske for allmenta ogtiltak retta mot rekruttering eller stimulering tilfiske.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane leverer sluttrapportar og rekneskapog eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap.Det blir gjort ein generell formalia- og sannsyns-kontroll av rapportane og rekneskapane.

Rapport 2017

I 2017 har det vore eit sentralt mål å gi tilskot tiltiltak i regi av landsdekkjande organisasjonarknytte opp mot informasjon og forvalting avanadrom laksefisk. Det er òg ytt tilskot til tiltakretta mot rekruttering og stimulering til fiske. Deter vidare gitt tilskot til anvend forsking og overva-king.

Ein stor del av tilskotsposten er disponert avfylkesmennene for å støtte tiltak som informasjon,anvend forsking og overvaking, tilrettelegging ogarrangement, kultiveringstiltak og driftsplanleg-ging. Samla har dette medverka til betre forval-ting av laks, sjøaure og sjørøye, og ei meir bere-kraftig hausting av desse fiskeressursane. Til-skota har òg medverka til å styrkje kunnskaps-grunnlaget, til informasjon og formidling av til-stand og utfordringar knytte til anadrom laksefisk,og dei har medverka til å auke interessa for fri-luftsliv og fiske, særleg blant barn og unge.

Post 71 Tilskot til viltformål, kan overførast

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

71.1 Hjortevilttiltak 2 690 3 250

71.2 Villreintiltak 4 064 2 850

71.3 Lokale vilttiltak m.v. 21 707 24 000

71.4 Viltovervaking 4 221 5 500

Sum post 71 32 682 35 600


Posten er lagt ned i samband med at ansvaret forhaustbart vilt og Viltfondet er flytta til Landbruks-og matdepartementet.

Rapport 2017

Løyvingane er i 2017 nytta omtrent som tidlegareår. I 2017 vart det levert 849 søknadar om vilttiltaki søknadssenteret. Av desse behandla Miljødirek-toratet 155 søknadar, fylkesmennene 422 søkna-dar og fylkeskommunane 272 søknadar.

Det har vore ytt tilskot til dei fleste aktørar oggrupper som arbeider med viltforvalting. Ord-ninga har gitt støtte til tiltak i regi av enkeltperso-nar, organisasjonar og lag, og medverkar i rele-vante større prosjekt der andre har hovudfinansi-eringa. Ordninga er òg nytta til å støtte student-prosjekt, der dette inneber at det blir gjennomførtfagleg relevante undersøkingar.

Ordninga medverkar til å auke tiltaksvolumet,stimulere ungdom og andre til friluftsliv og uteak-tivitet, og gir eit utvida kunnskapsgrunnlag bådefor økosystem og arter.

Det er eit mål at resultata frå bruken av tilskot-smidlane skal verte tilgjengelege for alle interes-serte, og slik auke kunnskapen om og spreiingaav vellykka former for tiltak. Frå 2013 blir deifleste rapportar frå prosjekt og oppnådde resultatlagt inn i Miljødirektoratet sitt elektroniske søk-nadssenter. Ettersom det er fleire ulike sty-resmakter og mange tiltakshavarar vil det vere eistor breidd i type tiltak, og i kva ein kan oppnå påeit enkelt år. Det er for ein stor del dei same sombetaler avgift som nyttar høvet til å søke tilskot,eller nyttar resultata. Dette fører til ein godsamanheng mellom tiltakstypar og årlege behovfor resultat. Det er vidare slik at ressurstilgangensamla sett er vurdert å vere god nok i forhold tildei prioriterte tiltaka. Dei som nyttar tilskotsord-ningane eller resultata har eigeninteresse i åoppnå dei nasjonal måla, ettersom måloppnåingaer naudsynt for å kunne oppretthalde haustinga,og ha eit tilstrekkeleg godt kunnskapsunderlagfor forvaltinga.

Kap. 1428 Reduserte klimagassutslepp, energiomlegging, energiog klimateknologi

Ansvaret for oppfølginga av eigarskapet i EnovaSF vart 1. mai 2018 overført frå Olje- og energide-partementet til Klima- og miljødepartementet, jf.kgl.res av 27. april 2018. Frå same dato vart ògOlje- og energidepartementets partsforhold i denfireårige styringsavtala med Enova overført tilKlima- og miljødepartementet. Ein viser til Olje-og energidepartementets budsjettproposisjon forresultatrapporteringa for 2017. Her følgjer ei merdetaljert omtale av Enova SF.

Statsforetaket Enova er eit sentralt verkemid-del i arbeidet med å fremje innovasjon og utvik-ling av nye klima- og energiløysingar. Enova erlokalisert i Trondheim og hadde om lag 75årsverk i 2017.

Enovas oppgåver er nærare beskrivne i ei sty-ringsavtale mellom departementet og Enova omforvaltinga av midlane frå Klima- og energifondet.Avtala legg rammer for Enovas verksemd, set målfor aktiviteten og stiller krav til rapportering.

Avtala skal sikre at midlane frå fondet blir forvaltai samsvar med dei måla og føresetnadene somligg til grunn for Stortingets vedtak om oppret-tinga av fondet og andre rammer som gjeld forbruken av fondet sine midlar.

I Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitik-ken mot 2030 vart Enovas rolle gjennomgått ogperspektiv for den vidare utviklinga av føretaketlagt fram. Stortinget slutta seg til at dei overordnamåla for Enova skal vere reduserte klimagassut-slepp, styrkt forsyningstryggleik for energi ogutvikling av klima- og miljøteknologi, og at Enovaframleis skal ha stor fagleg fridom til å utvikle ver-kemiddel og tildele enkeltprosjekt, jf. Innst. 401 S(2015–2016).

Styringsavtala gir Enova langsiktige økono-miske rammer og stor fagleg fridom. Styringsmo-dellen gir Enova høve til å utnytte dei ressursanesom er stilte til rådvelde effektivt.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Overføring til Klima- og energifondet 3 064 450

Sum kap. 1428 3 064 450


Mål for Enova

Inneverande fireårige avtale mellom departemen-tet og Enova om forvaltinga av midlane frå Klima-og energifondet har vend Enova sitt fokus motklima og innovasjon. Det har mellom anna betyddei styrkt satsing på å redusere utslepp i transport-sektoren og andre ikkje-kvotepliktige næringar oginnovative løysingar tilpassa lågutsleppssamfun-net.

Enova og Klima- og energifondet sitt formål erå medverke til reduserte klimagassutslepp ogstyrkt forsyningstryggleik for energi, og teknolo-giutvikling som på lengre sikt òg medverkar tilreduserte klimagassutslepp.

I tillegg til formålet, er det fastsett delmål i sty-ringsavtala om at Enova skal fremje:1. Reduserte klimagassutslepp som medverkar

til å oppfylle Noregs klimaforplikting for 2030.2. Auka innovasjon innan energiog klimatekno-

logi tilpassa omstillinga til lågutsleppssamfun-net.

3. Styrkt forsyningstryggleik gjennom fleksibelog effektiv effekt- og energibruk.

Enova skal etablere verkemiddel med sikte på åoppnå varige marknadsendringar. I lågutslepps-samfunnet må det vere slik at dei miljøvennlegeog klimavennlege løysingane blir føretrekte utanstøtte. Enova skal prioritere innsatsen der høvet tilå påvirke utviklinga er størst og mot teknologiarog løysingar som er tilpassa lågutsleppssamfun-net.

Enova skal fremje reduserte klimagassutsleppsom medverkar til å oppfylle Noregs klimaforplik-ting for 2030. Det er likevel viktig at teknologienog løysingane som blir støtta er tilpassa lågut-sleppssamfunnet. På denne måten bidrarmarknadsendringa Enova søkjer å oppnå til oms-tillinga til lågutsleppssamfunnet. Transport stårfor over halvparten av ikkje-kvotepliktige klimag-assutslepp. Enova har derfor mykje merksemdretta mot teknologiar og løysingar som kan redu-sere transportutslepp. På land støttar Enova tiltaksom drivstoffinfrastruktur, produksjon av biogassog innkjøp av tyngre yrkeskjøretøy med nullut-slepp. På sjø støttar Enova tiltak som medverkartil ein grønare maritim sektor med lågare utslepp,mellom anna batterihybridisering, infrastrukturfor landstraum og innovative energiog klima-vennlege løysingar.

Regjeringa vil styrkje satsinga på reduserte kli-magassutslepp frå ikkje-kvotepliktig sektor. Somgjort greie for under «Politikk for å nå dei nasjo-nale måla for klima» har regjeringa derfor fore-

slått å auke overføringa til Enova gjennom Klima-og energifondet med 395 mill. kroner i 2019,samanlikna med budsjettforslaget for 2018. Sty-ringsavtala føreset at Klima- og energifondet blirtilført 2 mrd. kroner i ordinær løyving over stats-budsjettet i 2019, i tillegg til inntektene frå påsla-get på nettariffen som er anslått til 670 mill. kro-ner. Regjeringas forslag inneber at Enova blir til-ført betydeleg meir midlar enn det som er avtale-festa i styringsavtala. Den auka satsinga vil bliinkludert innanfor Enovas eksisterande styrings-modell ved å justere den gjeldande avtala mellomEnova og departementet. Klima- og miljødeparte-mentet tek sikte på å inngå ei tilleggsavtale om deinye midlane innan starten av 2019, med vekt på til-tak som gir størst utsleppsreduksjon i ikkje-kvote-pliktig sektor. Særleg innan transportsektoren erdet mogleg å skalere opp innsatsen på innfasingav null- og lågutsleppsteknologi. Ei styrking avEnova vil kunne medverke til satsinga på grønskipsfart og reduserte utslepp frå aktivitetar påland. Dei vidare drøftingane med næringslivet omei miljøavtale vil kunne påverke utforminga oginnrettinga av tilleggsavtala.

Utvikling av ny energiog klimateknologi eressensielt for å få til den naudsynte omstillinga tileit lågutsleppssamfunn. Gjennom rådgiving ogfinansiell støtte reduserer Enova aktørane sinrisiko og aukar takten på utvikling og testing avinnovative, meir klimavennlege og energieffektiveteknologiar. Med dette er Enova med på å leggjegrunnlaget for eit meir energieffektivt og klima-vennleg næringsliv i framtida. Målet med teknolo-giprosjekta er å hauste erfaringar som medverkartil kompetanseutvikling, innovasjon og spreiing avteknologi både nasjonalt og internasjonalt.

Enova skal fremje styrkt forsyningstryggleikgjennom fleksibel og effektiv effekt- og energi-bruk. Eit robust, effektivt og fleksibelt energisys-tem er ein føresetnad for omstillinga til lågut-sleppssamfunnet. Tiltak som medverkar til åavgrense belastninga på straumnettet er viktig forå sikre at omstillinga til lågutsleppssamfunnetikkje trekkjer med seg store kostnader i energi-sektoren og unødvendige naturinngrep. Slike til-tak kan mellom anna innebere reduksjon avspisslast gjennom for eksempel betre isolertebygg, auka fleksibilitet mellom energiberarar iform av for eksempel fjernvarme, meir fleksibiliteti elektrisitetsbruken i for eksempel fjernstyring avapparat, betre nettplanlegging gjennom meirinformasjon om forbruk og betre integrerte områ-deløysingar med element av dei føregåande.

I tillegg til formålet, delmåla og andre rammeri avtala er det utarbeidd fire målindikatorar som


undervegs i avtaleperioden skal gi indikasjon påEnovas måloppnåing. Målindikatorene utgjer eittav fleire grunnlag for styringsdialogen mellomdepartementet og Enova. Ein viser til resultatrap-porten for 2017 i Olje- og energidepartementetsProp. 1 S (2018–2019) under kapittel 1825 for eiomtale av desse.

Styringsavtala stiller òg opp særlege vilkår påenkelte område, som Enova skal følgje opp gjen-nom sine program. Ein viser til resultatrapportenfor 2017 i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S(2018–2019) under kapittel 1825 for ei omtale avdesse. Enova skal:– medverke til utvikling av drivstoffinfrastruktur

for utsleppsfri land- og sjøtransport, underdette elektrisitet og hydrogen.

– tilby ei rettsbasert ordning for offentleg tilgjen-geleg ladeinfrastruktur for elbil. Støtta skalikkje gjelde for privatpersonar.

– tilby ei rettsbasert ordning for enøk-tiltak i hus-hald. Ordninga skal vere knytt til skatte-systemet slik at brukarar òg kan velje å få utbe-talt støtta som en del av det årlege skatteopp-gjeret. Enova skal årleg stille til disposisjonminimum 250 mill. kroner til denne ordninga.

– ha eit landsdekkjande tilbod av informasjons-og rådgivingstenester.

– ta vare på drifta og utviklinga av energimerke-ordninga og ordninga for energivurdering avtekniske anlegg.

Enova lanserte hausten 2017 ei rettsbasert ord-ning der det er tilbydd støtte til ladestasjonar ikommunar med færre enn to hurtigladarar. Ord-ninga følgjer opp det særlege vilkåret i avtala omat «Enova skal tilby en rettighetsbasert ordning forladeinfrastruktur for elbil. Ordningen skal ikkegjelde for privatpersoner». Dette særlege vilkåretfølgjer opp og kvitterte ut Stortingets oppmo-dingsvedtak med tilsvarande innhald, jf. vedtak 82i Innst. 2 S (2015–2016).

For å kunne tilby ei rettsbasert ordning forladeinfrastruktur har Enova måtta nytte eit unntaki statsstøtteregelverket om «bagatellmessigstøtte». Avgrensingar i regelverket har medverkatil at ordninga ikkje har fungert etter føremålet.Erfaringane Enova har gjort er at ordninga ikkjemedverkar til optimal utbygging av ladeinfrastruk-tur, ikkje medverkar til utvikling av ein profesjo-nell lademarknad, gir høgare støttekostnader ogskapar vridingar i kontraktstrukturar mellomeigarar, søkjarar og utbyggjarar. Enova ønskjerderfor å erstatte den rettsbaserte ordninga med eikonkurransebasert ordning. Enova vil definere

Boks 7.3 Eksemel på prosjekt støtta i 2017

Ny energiog klimateknologi i industrien: Nor-mag fekk støtte på 19,5 mill. kroner til byggingav ein pilot for energiog klimaeffektiv produk-sjon av magnesium og silika på Herøya. Tekno-logien som blir prøvd ut skal gi 95 pst. lågareCO2-utslepp og 62 pst. lågare energibruk i mag-nesiumproduksjon. I tillegg kjem 22 pst. lågareCO2-utslepp og 36 pst. lågare energibruk i silika-produksjon. Energieffektive produksjonspro-sessar med låge utslepp vil vere heilt sentrale ilågutsleppssamfunnet.

Ny energiog klimateknologi i maritim sektor:Yara fekk 133,6 mill. kroner i støtte til eit heile-lektrisk autonomt logistikkonsept. Yara vilerstatte dagens lastebiltransport av gjødsel utfrå fabrikken på Herøya med eit autonomt ogheilelektrisk logistikkkonsept rundt container-skipet «Yara Birkeland». Nye logistikk- og infra-strukturløysingar er heilt avgjerande for åkunne flytte transport frå veg til sjø og for åredusere klimagassutslepp, dette prosjektetåleine vil erstatte ca. 40 000 lastebilturar. Yara

har etablert eit tett samarbeid med KongsbergMaritime som utviklar og leverer den autonomeutstyrspakken til containerskipet.

Produksjon av bærekraftig biodrivstoff: SilvaGreen Fuel, som er eigd av Statkraft og Södra,fekk 116,7 mill. kroner i støtte til å byggje eitpilotanlegg for 2. generasjons biodrivstoff fråtrevirke. Målet er å kunne byggje eit kommersi-elt anlegg innan 2021 med ein produksjon pånærare 100 mill. liter/år. Ved erstatning av die-sel vil dette redusere CO2-utsleppa med 266 000tonn/år.

Energieffektive bygg: Oslo kommune har fått22,9 mill. kroner i støtte for å ta i bruk innovativeenergilysingar i nye Jordal Amfi. Når ishalla stårferdig vil den bruke ein tredel av energien tilishalla den erstattar. Mellom anna blir hallabygd som passivhus og overskotsvarme frå kul-delageret vil bli utnytta til oppvarming. Løysin-gane som blir brukte har stor overføringsverditil andre ishaller og idrettshaller i både Noregog andre land.


geografiske område, strekningar og/eller knute-punkt der etablering av hurtigladarar vil vereutløysande for ein vidare vekst både i kjøp ogbruk av elbil og den kommersielle lademarkna-den. Ei slik ordning vil kunne byggje vidare på deierfaringane Enova har frå dei streknings- og kon-kurransebaserte utlysningane for hurtigladararog den konkurransebaserte ordninga for etable-ring av landstraumanlegg i norske hamner.

Departementet ønskjer på denne bakgrunnenå mjuke opp ordlyden i det særlege vilkåret i avta-len ved å fjerne ordet rettsbasert, slik at det ikkjelegg avgrensningar for korleis Enova kan utvikletreffsikre verkemiddel for å medverke til utbyg-ging av offentleg tilgjengeleg ladeinfrastruktur.

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Løyvinga omfattar samla overføringar til Klima- ogenergifondet inkludert inntekter frå påslag på net-tariffen, jf. kap. 5578, post 73.

Det er foreslått ei løyving på 3 064,45 mill. kro-ner og ei fullmakt til å gi tilsegn på inntil 400 mill.kroner utover gitt løyving, jf. forslag til vedtak VI.Inntektene frå påslaget på nettariffen utgjer670 mill. kroner.

Tildelings- og oppfølgingskriterium

Enova har fullmakt til å utforme verkemiddel isamsvar med rammene i styringsavtala meddepartementet, oppdragsbrev, føresegner og stat-lege regelverk. Midlane frå Klima- og energifon-det skal forvaltast på ein slik måte at måla blirnådd og pålagte oppgåver utført mest moglegkostnadseffektivt. Verkemidla som blir nytta skalutformast for å utløyse tiltak som elles ikkje villeha blitt realiserte og skal ta sikte på å oppnåvarige marknadsendringaer. Enovas verkemiddelskal ikkje intervenere i allereie vel fungerandemarknader.

Enovas tildeling av midlar frå Klima- og energi-fondet skal skje etter objektive og transparentekriterium. Kriterium for kvart enkelt verkemiddeleller ordning skal publiserast.

EFTAs Overvakingsorgan (ESA) er ansvarlegfor å overvake at norske styresmakter overheldEØS-avtalas reglar om offentleg støtte. Enovasnotifisering av støtteordningane under Klima- ogenergifondet er godkjent av ESA fram til 2022.Notifisering av Klima- og energifondet til ESAføreset at Enova nyttar lån på vilkår som verke-middel for store demonstrasjonsprosjekt. Der-som eit demonstrasjonsprosjekt er vellykka,beheld mottakar verdien av teknologien. Ved å gilån på vilkår unngår ein å overkompensere indus-trien. Det er lagt opp til at Enova kan gi tilsegn ominntil 60 pst. av godkjente kostnader i lån. Renterpå lån skal ikkje vere lågare enn marknadsrentenei tråd med ESAs retningslinjer. I tilfelle der tekno-logien lykkast, skal lån frå Enova nedbetalast nården teknologiske risikoen i prosjektet er avklart.

Venteleg vil ikkje alle demonstrasjonsprosjektoppnå ønskt resultat og enkelte lån på vilkår måomgjerast til tilskot som følgje av at teknologiarikke lykkast. Det er derfor føreslått at Enova fårfullmakt til å omgjere lån på vilkår til tilskot etterforhandsdefinerte og føreseielege vilkår, jf. for-slag til vedtak XII.

Søknader om lån skal behandlast etter deisame kriteria og rutinane som i dag gjeld for til-skot. Søknad om tilskot eller lån skal innehaldeinformasjon som angir korleis tiltaket vil under-byggje relevante delmål og tilfredsstille dei kravasom er stilt til resultatrapportering. Enovas utly-singar under kvart enkelt verkemiddel skal spesi-fisere ytterlegare kva opplysningar som erpåkravd knytt til det enkelte program, ordningeller verkemiddel.

Styringsavtala pålegg Enova å sikre at dei ikkjeunødig forstyrrar dei marknadene dei rører vedmed sine verkemiddel, men heller rettar oppmarknadssvikt og byggjer ned barrierar. Enovaskal nytte tredjepartsvurderingar framfor å byggjeopp særleg kreditvurderingskompetanse.

Tilsegn om tilskot, lån og andre forpliktingarmå haldast innanfor disponibel ramme og fullmak-ter for Klima- og energifondet. Midlar frå tilbake-betalte eller refinansierte lån skal resirkulerast ifondet.


Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 71 Jeger- og fellingsavgifter

Posten er lagt ned i samband med at ansvaret forhaustbart vilt og budsjettmidlar tilknytt Viltfondeter flytta til Landbruks- og matdepartementet, jf.Prop. 48 S og Innst. 230 S (2017–2018).

Post 72 Fiskaravgifter

Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statensfiskefond er inntektsførte i statsbudsjettet pådenne posten.

Posten er auka med 2,5 mill. kroner i høve tilsaldert budsjett 2018. Dette skuldast ein ventaauke i innbetalingar til fondet.

Nærare om Statens fiskefond

Fiskaravgift til staten skal betalast for fiske i vass-drag med anadrome laksefisk. Det skal ògbetalast avgift for fiske med fastståande reiskap isjøen. Det er innført visse unntak, blant anna forfiske i medhald av reindriftslovgivinga og tilundervisnings- eller behandlingsformål.

Bruken av midlane blir fastsett gjennom stats-budsjettet.

Inntekter og avgiftssatsar

Inntektene til Statens fiskefond kjem frå fiskarav-gift på fiske etter anadrome laksefisk. Ordningamed Statens fiskefond synleggjer at tilretteleg-gingstiltak, og delar av fiskeforvaltinga retta innmot anadrome fiskearter, for ein stor del erbaserte på brukarfinansiering.

Årsavgiftene for fiske etter anadrom laksefiskgjeld frå og med 1. januar til og med 31. desember,og vart sist justerte i 2017. For 2019 gjer regje-ringa framlegg om å endre avgiftene i tråd medprisstigninga. Årsavgifta for fiske etter anadromlaksefisk i vassdrag i 2019 blir 272 kroner forenkeltpersonar, mens familieavgifta blir 434 kro-ner. Familieavgifta gjeld for ektefelle/sambuararmed eventuelle barn mellom 18 og 20 år.

Personavgifta for fiske med fastståande rei-skap i sjøen med sesongstart før 1. juli blir på 679kroner, mens satsen for dei som har fiskestartetter 1. juli blir 412 kroner.

Inntektene frå avgiftene gjer at det er budsjet-tert med ein kapitalstraum i Statens fiskefond somvist i tabellen nedanfor.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

71 Jeger- og fellingsavgifter 75 000 90 915

72 Fiskaravgifter 15 000 16 484 19 000

73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet 670 000

Sum kap. 5578 90 000 107 399 689 000


1 Saldo pr. 31.12.2017 inkluderer 1,056 mill. kroner som ved ein feil ikkje vart utbetalt frå fondet og inn på kap. 5578 post 72 førrekneskapsåret 2017 var avslutta.

2 Talet inkluderer stipulerte renteinntekter på 0,1 mill. kroner og planlagd ekstra inntektsføring i nysalderinga 2018 på 1,056 mill.kroner grunna feilen i 2017.

3 Talet inkluderer stipulerte renteinntekter på 0,1 mill. kroner.

Administrasjon og økonomiforvalting

Statens fiskefond blir forvalta av Klima- og miljø-departementet ved Miljødirektoratet. Utgifteneover statsbudsjettet skal normalt svare til dei inn-tektene ein ventar at fondet vil ha same året. Even-tuelle overskytande inntekter skal overførast ogblir kapitaliserte i fondet.

Inntektene over kap. 5578 post 72 finansiererutgifter til fisketiltak og fiskeforvalting over kap.1425 (post 21 og 70) og kap. 1420 (post 01), og for-sking på fiskeressursar over kap. 1410 (post 50).

Planlagt bruk av inntektene frå fiskaravgiftenegår fram av tabellen nedanfor.

Spesielt om lokale tiltak

I fordelinga av fondsmidlane, frårekna naudsyntedriftsutgifter, er målet at minst 50 pst. av midlanegår til tiltak som er initierte lokalt. Andre tiltaksom er meinte å gi effekt for eit avgrensa område,eit bestemt vassdrag eller fjordområde, og derlokale aktørar deltek i stor grad, blir rekna somlokale tiltak, sjølv om dei er initierte og adminis-

trerte av offentleg forvalting, organisasjonar ellerinstitusjonar på sentralt nivå.

Post 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

Omsetningskonsesjonærer som tarifferer foruttak av elektrisk energi skal i forbindelse medfakturering legge eit påslag på tariffen til alle slutt-brukarar på alle nettnivå.

Tabell 7.8 Berekning av kapital i Statens fiskefond i 2019

(i 1000 kr)

Saldo pr. 31.12.171: 6 610

Budsjettert innbetalt i 20182: 16 675

Budsjettert refusjon i 2018 (utbetalingar frå fondet): -18 540

Budsjettert saldo pr. 31.12.18: 4 745

Budsjettert innbetalt i 20193: 18 071

Budsjettert refusjon i 2019 (utbetalingar frå fondet): -19 000

Budsjettert saldo pr. 31.12.19 3 816

Tabell 7.9 Samla ressursbruk finansiert av inntekter til Statens fiskefond i 2019

(i 1000 kr)

Formål

Prosjekt, utgreiingar (kap. 1425.21) 100

Meirverdiavgift som er ført under Finansdepartementet 25

Tilskot til fiskeformål (kap. 1425.70): 16 696

Sum under kap. 1425: 16 821

Tilskotsforvalting i Miljødirektoratet(kap. 1420.01) 1 196

Fiskeforsking, NINA (kap. 1410.50): 983

Totalsum 19 000


For hushaldsbruk skal påslaget utgjere 1 øre/kWh. For andre sluttbrukarar enn hushald skalpåslaget utgjere 800 kroner/år per målepunkt-ID.

Bidraget omsetningskonsesjonærer skalbetale til Klima- og energifondet er 1 øre/kWhmultiplisert med den energimengden som er fak-turert hushaldsbruk, samt summen av påslag permålepunkt-ID som er fakturert andre sluttbruka-rar enn hushald, i den angjeldende termin. Enovastår for innkrevjing og oppfølging av påslaget motnettselskapa som innbetalas til Klima- og energi-fondet.

Oppfølging av oppmodingsvedtak

Framdrifta i utfasinga av fossil oppvarming i statlege bygg og foretak


«Stortinget ber regjeringen melde tilbake til Stor-tinget om fremdriften i utfasingen av fossil opp-varming i statlige bygg og foretak.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S(2017–2018), if. Innst. 2 S (2017–2018).

Det enkelte departementet har ansvar for åplanleggje og gjennomføre utfasing av mineraloljei bygg som departementet eller underliggjandeetatar/verksemder eig. Regjeringa har som rap-portering på vedtak nr. 43, 1. desember 2014, deisiste fire åra presentert status og planar for å faseut oljefyring til grunnlast i statlege bygningar. Forinformasjon om grunnlast i statlege bygningarviser ein til årets rapportering, sjå side 171–173.

I vedtak nr. 41, 4 desember 2017 har Stortingetbedt om ei utvida rapportering, som omfattar fossiloppvarming i statlege bygg og føretak. Som oppføl-ging av vedtak nr. 41 har dei ulike departementainnhenta informasjon om oljefyring og gass til opp-varming i statlege bygg, til grunnlast og spisslast.

Som eigar har staten i høve til Meld. St. 27(2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eier-skap (eierskapsmeldingen) forventningar til korleisselskap med statleg eigardel arbeider med klimaog miljø, og til at dei etterlever lover og reglar,under dette det kommande oljefyrforbodet frå2020. Staten som eigar har ikkje, i eigarkapsmel-dinga, uttrykt forventningar til rapportering omutfasing av fossil oppvarming og regjeringa har iutgangspunktet ikkje detaljert informasjon omframdrifta for utfasing av fossil oppvarming i stat-lege føretak. Energibruk er detaljert informasjonknytt til føretaka si drift som departementet nor-malt ikkje mottek i eigenskap av eigarrolla. I den

grad eigardepartementa har hatt tilgang til infor-masjonen for heileigde føretak har dette blitt rap-portert som ledd i oppfølginga av vedtaket. Statlegeforetak er i denne samanhengen forstått som føre-tak og selskap som er eigde av staten åleine.

I det følgjande er det gitt ei oversikt over infor-masjonen om fossil oppvarming i statlege bygg ogføretak:

Forsvarsdepartementet (FD) har ved utgangenav 2017 132 anlegg med eit totalt oljeforbruk på 2514 000 liter, av dette er spisslast estimert til400 000 liter. Av desse anlegga er 80 anlegg (1973 000 liter) planlagt fasa ut innan utgangen av2020. For dei fleste av FDs gjenverande anleggventar ein med å gjennomføre utfasing, fordibygga er planlagt utrangerte eller rivne i åra etter2020. Ved utgangen av 2017 var det 2 anlegg medgass til oppvarming med eit forbruk på 13 253MWh (1 335 988 Sm3) i 2017. Det er ikkje rappor-tert om statlege føretak under FD som nyttar fos-sil olje eller gass til oppvarming.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ellerunderliggjande etatar eig ingen statlege bygg medfossil oppvarming. Dei regionale helseføretakaHelse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, HelseSør-Øst RHF og Helse Vest RHF hadde per31.12.2017 13 anlegg med mineralolje til grunnlastog 75 anlegg til spisslast, med eit oljeforbruk på735 189 liter. Det er lagt planar for å fase ut 9 anleggtil grunnlast og 22 anlegg som blir nytta til spisslastinnan utgangen av 2020. Fire anlegg til grunnlast eri bygg som vil bli utrangerte etter 2020. Dei regio-nale helseføretaka har i tillegg rapport om at det eri bruk 15 anlegg med fossil gass, med eit forbrukpå 162 745 MWh (16 405 718 Sm³) i 2017. Sjuke-husbygg med døgnkontinuerleg pasientbehandlinghar utsett frist for å fase ut oljefyr fram til 1.1.2025,jf. forskrift om forbod mot bruk av mineralolje tiloppvarming av bygningar.

Justisdepartementet (JD) ved Direktoratet forsamfunnstryggleik og beredskap (DSB) har toanlegg med mineralolje til grunnlast som er i bruk,med eit forbruk på 26 246 liter i 2017. DSB arbeidermed avhendingsplanar, men tidspunkt er ikkje fast-sett. Det er ingen bruk av gass til oppvarming ibygga JD eig. Det er ikkje rapportert om statlegeføretak under JD som sjølv eig anlegg til fossil opp-varming.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet(KMD) ved Statsbygg har frå utgangen av 2017fasa ut alle sine anlegg med mineralolje til grunn-last. Statsbygg har per 31.12.2017 30 anlegg medmineralolje til spisslast, med eit forbruk på 260000 liter i 2017. Statsbygg har planlagt utfasing avalle desse anlegga innan utgangen av 2020. Det er


ingen bruk av gass til oppvarming i bygg eigd avKMD. Kartverkets nye stasjon i Ny-Ålesund vilbruke mineralolje til oppvarming, noko som erbeste tilgjengelege alternativ på Svalbard. Det erikkje rapportert om statlege føretak under KMDsom sjølv eig anlegg til fossil oppvarming.

Kulturdepartementet (KUD) ved Opplysnings-vesenets fond eig ved utgangen av 2017 18 anleggmed mineralolje til oppvarming av prestebustader,med eit forbruk på 72 000 liter. Alle anlegga erplanlagt fasa ut innan 2018. Det er ikkje rapportertom statlege føretak under KUD som sjølv eiganlegg til fossil oppvarming.

Kunnskapsdepartementet (KD) eller underlig-gjande etatar eig ingen statlege bygg som nyttarmineralolje til grunnlast. Ved utgangen av 2017hadde Noregs miljø- og biovitskapelege universi-tet (NMBU) eitt anlegg med mineralolje tilspisslast, med eit forbruk på 1855 liter i 2017.Anlegget er planlagt fasa ut i god tid før utgangenav 2020. Det er ingen bruk av gass til oppvarmingi bygga KD eig. Det er ikkje rapportert om stat-lege føretak under KD som sjølve eige anlegg tilfossil oppvarming

Landbruks- og matdepartementet (LMD) ellerunderliggjande etatar eig ikkje statlege bygg somnyttar mineralolje til grunnlast. Det er heller ingenbruk av gass til oppvarming i desse bygga. Norskinstitutt for bioøkonomi (NIBIO) eig 3 anlegg medmineralolje til spisslast per utgangen av 2017, medeit forbruk på 4700 liter. Eitt av anlegga blir avviklai 2019. Dei to siste anlegga er brukt til oppvarmingav veksthus, der det per i dag ikkje er planar forutfasing. Driftsbygningar i landbruket, under detteveksthus har utsett frist for å fase ut oljefyr fram til1.1.2025, jf. forskrift om forbod mot bruk av mine-ralolje til oppvarming av bygningar. Det er ikkjerapportert om statlege føretak under LMD somsjølv eig anlegg til fossil oppvarming.

Samferdselsdepartementet (SD) har ved Sta-tens Vegvesen 5 anlegg med grunnlast, med eitforbruk på 35 000 liter ved utgangen av 2017. Tid-leg i 2018 var alt forbruk til grunnlast fasa ut veddesse anlegga. Det står att ca. 20 000 literspisslast, som blir nytta i særskilte tilfelle der ikkjeandre straumkjelder er tilgjengelege. Vidare harKystverket noko bruk av mineralolje, primært tildrift av navigasjonsutstyr for fyrstasjonar. Fyrsta-sjonar som ikkje er kopla til straumnettet er unna-tekne frå forbod mot bruk av mineralolje til opp-varming av bygningar frå 2020. Av statlege føretakunder samferdselsdepartementet eig Bane NORSF per 2017 21 anlegg med mineralolje til oppvar-ming (ukjent forbruk). Det blir jobba aktivt medplanar for utfasing, med planlagt gjennomføring

innan 2020. Bane NOR SF eig to anlegg med gasstil oppvarming (ukjent forbruk). Vidare eig AvinorAS 2 lufthamner der det blir nytta mineralolje tilgrunnlast, med eit samla forbruk på 53 500 liter i2017 og 16 lufthamner med mineralolje tilspisslast, med eit forbruk på 338 006 liter i 2016 og605 340 liter i 2017. Alle anlegga er planlagt fasa utinnan 2020. Nye Veier AS leiger sine lokale, og eigderfor ingen bygg eller anlegg.

Olje- og energidepartementet (OED) ellerunderliggjande etatar eig ikkje bygg med fossiloppvarming. Av statlege føretak under OED eigGassco AS ved utgangen av 2017 eitt anlegg medto gasskjelar som nyttar naturgass som energi-kjelde (spisslast), med eit forbruk på 6380 m3,svarande til 63 MWh. Det er ikkje registrertanlegg med mineralolje eller anlegg med fossilgass i Statnett SF sine bygg, basert på den over-ordna kartlegginga som har vore mogleg. PetoroAS og Gassnova SF leiger sine lokale, og eig ikkjebygg med fossil oppvarming.

Klima- og miljødepartementet (KLD) eig ingenstatlege bygg med fossil oppvarming. Kings BayAS i Ny- Ålesund på Svalbard og Bjørnøen AS påBjørnøya nyttar mineralolje til oppvarming ogstraumproduksjon. I 2017 var forbruket av diesel iNy-Ålesund på 176 630 liter. Det er få alternativeenergiløysingar på Bjørnøya og Svalbard, og detingen planar om å erstatte denne energiløysingapå kort sikt.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ellerunderliggjande etatar eig ingen statlege bygg medfossil oppvarming. Nærings- og fiskerideparte-mentet har ikkje hatt tilgang til informasjon omstatlege føretak og difor ikkje rapportert til Klima-og miljødepartementet om status for fossil oppvar-ming i sine statlege føretak.

Berekraftskrav for alt biodrivstoff


«Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjen-nomføre prosess med ESA for å avklare om det errom for Norge til å gjøre gjeldende EUs bære-kraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes iNorge, eventuelt endringer som kan gjøres fraNorges side med sikte på å gjøre EUs bære-kraftskrav gjeldende for alt biodrivstoff somomsettes i Norge så raskt som mulig.»

Stortinget gjorde vedtaket då innstillinga Innst.331 S (2016–2017) frå energiog miljøkomiteen,jf. Dok. 8:69 S (2016–2017), vart behandla, jf. tilrå-dinga i innstillinga romartal I.


Biodrivstoff som er omsett utanfor omsetjings-kravet er per i dag ikkje underlagt krav om å opp-fylle EUs berekraftskriterium. Då Stortinget fattasitt vedtak om å gjere EUs berekraftskriteriumgjeldande for alt biodrivstoff hadde Klima- og mil-jødepartementet allereie teke kontakt med ESAgjennom brev av 18. april 2017. I brevet spurteKLD om ESAs syn på høvet til å gjennomføre Stor-tingets vedtak. Klima- og miljødepartementet mot-tok ESAs svar 26. september 2017.

ESA understrekar i sitt svar at førespurnadenligg utanfor ESAs mandat. I saker som gjeld denindre marknaden og som enno ikkje er vedtekne iNoreg, har ikkje ESA mandat til å gi ei foreløpigjuridisk vurdering om forståinga av EØS-avtalasine reglar. ESAs kompetanse er avgrensa til åovervake at EØS-reglar er riktig implementert ogbrukt, mens det er EFTA-domstolen som harmynde til å tolke EØS-regelverket. ESA gir likevelnoko rettleiing i dette spørsmålet i sitt brev.

ESA nemner at berekraftskriteria gjeld forbiodrivstoff som blir teke i bruk for å oppfyllenasjonale målsetjingar under fornybardirektivetog drivstoffkvalitetsdirektivet eller som er gjen-stand for økonomiske støtteordningar. DersomNoreg kjem fram til at verken drivstoffkvalitetsdi-rektivet eller fornybardirektivet er til hinder for åinnføre berekraftskrav til alt biodrivstoff i Noreg,må det undersøkjast om dette er eit «egnet, nød-vendig og forholdsmessig tiltak» for å oppnå detein ønskjer, nemleg å sikre at alt biodrivstoff somer omsett i Noreg er berekraftig, og ein må vise atmålet ikkje kan oppnåast like effektivt med min-dre restriktive tiltak.

Rapporteringa til Miljødirektoratet viser at i2016 oppfylte alt biodrivstoff som vart omsett iNoreg EUs berekraftskriterium. Bransjen harerklært at det ikkje skal kjøpast inn biodrivstoff iNoreg som ikkje oppfyller EUs berekraftskrite-rium. Det tyder på at innføring av nye forskriftsfø-resegner som foreslått ikkje er nødvendig for åoppnå formålet om at alt biodrivstoff som eromsett skal oppfylle berekraftskriteria. Det gjerdet vanskelegare å få gjennomslag for at tiltaket er«egnet, nødvendig og forholdsmessig» for detteformålet. Bransjeerklæringa gir ikkje varig sikker-heit for at marknadssituasjonen vil forbli slik i detlange løp. Regjeringa vil følgje med på om biodriv-stoffet som blir omsett framover held fram med åoppfylle EUs berekraftskriterium.

Regjeringa viser til at bakgrunnen for at detteer ei aktuell problemstilling i Noreg er Stortingetsvedtak i samband med RNB 2015 om at biodriv-stoff ikkje lenger skulle vere omfatta av veg-bruksavgifta. På grunn av verkeområdet til bere-

kraftskriteria var det ikkje mogleg å stille krav tilberekraft for biodrivstoff omsett utanfor omse-tjingskravet. Ein fekk dermed ein situasjon derdet biodrivstoffet som det ikkje blir betalt veg-bruksavgift for heller ikkje er omfatta av krav til åoppfylle EUs berekraftskriterium. Regjeringa vilfram mot budsjettet for 2020 arbeide vidare medspørsmålet om å innføre vegbruksavgift påbiodrivstoff utanfor omsetjingskravet. Dersom detblir innført vegbruksavgift på alt biodrivstoff i2020 vil det ikkje lenger vere noko kopling mel-lom omsetjingskravet og vegbruksavgifta, og pro-blemstillinga som er teken opp i dette oppmo-dingsvedtaket vil derfor ikkje lenger vere aktuell,sjå omtala av oppfølginga av oppmodingsvedtak751. Ein viser elles til oppmodingsvedtak 1104som følgjast opp av Finansdepartementet. Regje-ringa ser med dette på vedtaket som kvittert ut.

Bransjeavtale eller liknande, om at alt sal av biodrivstoff skal vere palmeoljefritt


«Stortinget ber regjeringen undersøke om denylige løfter fra bensinbransjen og positiveuttalelser fra de største bensinstasjonskjedenekan videreutvikles til en bransjeavtale eller lik-nende, om at alt salg av biodrivstoff skal værepalmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUsminstekrav.»

Stortinget gjorde vedtaket då innstillinga Innst.331 S (2016–2017) frå energiog miljøkomiteen,jf. Dok. 8:69 S (2016–2017), vart behandla, jf. tilrå-dinga i innstillinga romartal II.

Regjeringa er av den oppfatninga at dersomKlima- og miljødepartementet tek initiativ til at detblir etablert ei bransjeavtale vil ein bevege seg inni ei juridisk gråsone der mange av dei same spørs-måla som er drøfta under omtala av oppmodings-vedtak 753 vil vere relevante.

Bestemmingane i fornybardirektivet og driv-stoffkvalitetsdirektivet regulerer medlemsstatanesitt høve til å forby eller avgrense omsetjing avdrivstoff som oppfyller tekniske krav og spesifika-sjonar for drivstoff, inkludert berekraftskriteria.EU-domstolens praksis viser at biodrivstoff somoppfyller berekraftskriteria skal takast med iberekninga av om nasjonale omsetningskrav ogforpliktingar knytte til fornybar energi er oppfylte,og om forbruk av biodrivstoff har rett til finansiellstøtte. Dersom biodrivstoff med palmeolje oppfyl-ler berekraftskriteria kan styresmaktene derforikkje medverke til å hindre at dette blir omsett og


teke med i vurderinga for desse formåla. Ein viserelles til omtala av EØS og WTO-avtalene underomtala av oppmodingsvedtak nr. 753 nedanfor.

Det pågår eit frivillig arbeid med å innføre Sva-nemerke for drivstoff som Miljømerking Noreghar ansvaret for. Eit svanemerkt drivstoff har i eitlivssyklusperspektiv låge utslepp av klimagassar,og krava er strengare enn EUs berekraftskrav.Klima- og miljødepartementet har gjennomført eitmøte med Miljømerking Noreg om svanemerktdrivstoff.

Regjeringa viser òg til at Drivkraft Noreg harutarbeidd ei bransjeerklæring for berekraftigbiodrivstoff. Etter erklæringa skal alt biodrivstoffsom blir kjøpt inn av foreininga sine medlemmeroppfylle EUs berekraftskriterium. Erklæringainneber ikkje at medlemmene avstår frå å brukebiodrivstoff frå palmeolje. Klima- og miljømi-nisteren har gjennomført eit møte med DrivkraftNoreg der blant anna spørsmålet om palmeoljeba-sert biodrivstoff vart teke opp. Klima- og miljømi-nisteren har òg gjennomført eit møte med bran-sjeorganisasjonen Biodrivstoff 2030.

Klima- og miljødepartementet ser òg nærarepå dei høva som er i norsk regelverk til å betre ogmålrette informasjonen om ulike typar biodriv-stoff, slik at forbrukarane kan ta mest mogleginformerte val. Vi ser mange døme på at forbru-karmakt fører til endring. Ein føresetnad for at for-brukarane skal kunne velje miljøvennleg er at detligg føre tilgjengeleg informasjon om produkta deikjøper. Norske forbrukarar har rett til informasjonetter miljøinformasjonslova sine føresegner ommiljøinformasjon frå verksemd, jf. § 16. Denneopplysningsplikta gjeld likevel berre etter oppmo-ding frå forbrukaren. Klima- og miljødepartemen-tet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å sjå nær-are på kva høve ein har til å sikre norske forbruka-rar enklare tilgang på informasjon om klimaeffek-ten av drivstoffet dei blir tilbodne. Regjeringa sermed dette på vedtaket som kvittert ut.

Verkemiddel for å fremje avansert berekraftig biodrivstoff

Vedtak 751, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere handlings-rommet for ulike virkemidler, herunder avgifterog regelverk, for å fremme bruk av avansertbærekraftig biodrivstoff, og komme tilbake tilStortinget i egnet form.»

Stortinget gjorde vedtaket då innstillinga Innst.331 S (2016–2017) frå energiog miljøkomiteen,

jf. Dok. 8:69 S (2016–2017), vart behandla, jf. tilrå-dinga i innstillinga romartall II.

Gjeldande verkemiddelapparat for å fremjebiodrivstoff består hovudsakleg av omsetjingskra-vet og avgiftsfordelar. Frå 1. januar 2018 er omse-tjingskravet på 10 pst, der 3,5 prosentpoeng skaloppfyllast med avansert biodrivstoff. Det er i til-legg eit omsetjingskrav for bensinkøyretøy på 4pst. Avansert biodrivstoff tel dobbelt innanforomsetjingskravet. Alt biodrivstoff er friteke fråCO2-avgift, mens biodrivstoff omsett utanforomsetjingskravet «ikkje er omfatta» av veg-bruksavgifta. I tillegg støttar Enova prosjekt inn-anfor avansert biodrivstoff som har eit teknologi-element, og Innovasjon Noreg og Forskingsrådetstøttar forsking på avansert biodrivstoff.

Eit nærliggjande verkemiddel for å fremje avan-sert biodrivstoff er å auke delkravet om avansertbiodrivstoff innanfor det generelle omsetjingskra-vet. Klima- og miljødepartementet har forskrifts-festa opptrappingsplanen for biodrivstoff til vegtra-fikk i tråd med Stortingets oppmodingsvedtak somvart fatta i samband med budsjettforliket hausten2016. Delkravet om avansert biodrivstoff var hersett til 4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i 2020. På grunn avdobbeltelling vil kravet reelt sett innebere ei inn-blanding på 2,25 pst. i 2019 og 4 pst. i 2020.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødi-rektoratet i oppdrag å arrangere eit innspelsmøtemed bransjen for å kartleggje om tilgangen påavansert biodrivstoff i marknaden tilseier at det errealistisk å auke delkravet om avansert biodriv-stoff ytterlegare. Ein eventuell auke i omsetjings-kravet for avansert biodrivstoff vil måtte konse-kvensutgreiast og sendast på offentleg høyring førei eventuell endring i forskrifta.

Biodrivstoff omsett utanfor omsetjingskravethar sida 1. oktober 2015 ikkje vore pålagt veg-bruksavgift. Regjeringa vil fram mot budsjettet for2020 arbeide vidare med spørsmålet om å innførevegbruksavgift på biodrivstoff utanfor omsetjings-kravet. Ein viser elles til omtale av oppmodings-vedtak 1104 som er fordelt til Finansministerenom ei differensiering av vegbruksavgifta.

Regjeringa viser til at det framover vil verebehov for å følgje opp Jeløyaplattforma si målse-tjing om 40 pst. innblanding av biodrivstoff tilvegtransport i 2030, avhengig av teknologiut-viklinga og utviklinga av alternative energiberarar,og avklare korleis dette skal følgjast opp i praksis.Regjeringa vil i samband med dette arbeidet gjerevurderingar omkring ein auke i delkravet omavansert biodrivstoff og andre verkemiddel for åfremje avansert biodrivstoff i perioden fram mot2030.


Regjeringa viser også til at den i Nasjonaltransportplan 2018-2029 (NTP) føreslo å innføreeit omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart frå2019. Miljødirektoratet, Avinor og Luftfartstilsy-net fekk i oppdrag å utarbeide konsekvensutgrei-ing og utkast til endringsforskrift. Saka blei sendtpå høyring med frist for innspel 10. august 2018.

Utkastet til endringsforskrift som blei sendt påhøyring omfatta to alternative utformingar avomsetningskravet: «1 % biodrivstoff som tilfreds-stiller berekraftskriteria, der avansert biodrivstofftel dobbelt» og «0,5 % avansert biodrivstoff somtilfredsstiller berekraftskriteria». I utkastet til for-skrift var det skissert at omsetningskravet skulleinnførast frå 1. januar 2019. I høyringsbrevet bleidet spesielt bede om innspel på marknadsforholdog kostnadar for biodrivstoff til luftfart (særleg foravansert biodrivstoff), volum som vil kunne vertetilbydd og leverast til den norske marknaden i2019 og om Forsvaret burde verte omfatta avomsetningskravet.

Totalt gav 25 høyringsinstansar innspel, avdesse var fire utan merknadar. I høyringsnotatetvar det lagt til grunn at prisen på biojetfuel var omlag 2-3 gonger høgare enn prisen på fossilt, ogtotal kostnad var anslått til mellom 54 og 72 mill.kroner. Innspela i høyringa tyder på at dette er forlågt. Det er vidare komme innspel frå omsetjaraneav drivstoff om at det vil måtte etablerast nye ord-ningar i forsyningskjeda som vil ta tid og gi aukakostnader. Det er fleire aktørar som meiner at deter usikkerheit knytt til kor mykje biodrivstoff somvil vere tilgjengeleg i marknaden, og at det vilkunne bli utfordrande for omsetjarane av drivstoffå oppfylle omsetningskravet allereie frå 2019.Regjeringa vurderer ut frå innspela i høyringa atdet er føremålstenleg å utsetje innføring av omset-ningskravet til 1. januar 2020 for å gi bransjen tidtil å tilpasse seg det nye kravet.

I høyinga er det komme ulike innspel når detgjeld modell for omsetningskravet. Nokre høy-ringsinstansar meiner at omsetningskravet børkunne oppfyllast med både avansert og konven-sjonelt berekraftig biodrivstoff for å sikre bransjenfleksibilitet. Andre meiner at det bør stillast kravtil avansert biodrivstoff. Konvensjonelt biodriv-stoff er produsert frå matog fôrvekstar. Sliktbiodrivstoff medfører risiko for indirekte areal-bruksendringar gjennom at auka etterspørseletter biodrivstoff skaper press på areal som kanføre til negative effektar for naturmangfald ogutslepp av klimagassar. Avansert biodrivstoff erprodusert frå avfall og restar og er derfor ikkjeforbunde med risiko for indirekte arealbruk-sendringar. Regjeringa meiner difor at det skal

stillast krav om avansert biodrivstoff i omset-ningskravet for luftfarten.

Forsvaret er ikkje definert som omsetjar dåForsvaret ikkje er registrert særavgiftspliktigetter særavgiftsforskrifta § 5-1 eller § 5-2. Forsva-ret sel noko drivstoff til allierte og sivile på dei avlufthamnene der det ikkje er sivilt drivstoff tilgjen-geleg. Forsvaret deler òg tankanlegg med Avinorpå lufthamnene Værnes, Bodø og Evenes. Forsva-ret melder at sjølv om spesifikasjonane for jetdriv-stoff som vert nytta militært tillet innblanding avein del biodrivstoff, ligg det foreløpig ikkje føregodkjenning frå produsentane av flytypane i Luft-forsvaret. Ei slik godkjenning er naudsynt før detkan leverast biodrivstoff til Luftforsvaret sinebasar. På grunn av at flytypane i Luftforsvaretikkje er godkjente for bruk av biodrivstoff vilregjeringa unnta Forsvarets bruk av drivstoff fråomsetningskravet.

Miljødirektoratet har i konsekvensvurderingaog i høyringa lagt til grunn at tiltaket ikkje vil verei strid med Noregs internasjonale forpliktingar.EØS-rettslege forhold ved å nytte omsetningskravved sida av avgiftsinsentiv for å fremje auka brukav biodrivstoff, vart ikkje tekne opp i desse doku-menta. Regjeringa viser til at eit omsetningskravfor biodrivstoff i seg sjølv ikkje utgjer statsstøtte.Etter EØS-avtala er det likevel ikkje høve til åkombinere eit omsetningskrav med eit avgiftsfri-tak som utgjer statsstøtte. Dette følgjer av miljø-retningslinjene og gruppeunntaksforordningaartikkel 44. Regjeringa ser det slik at dagensavgrensing av CO2-avgifta på mineralske produkt,der biodrivstoff ikkje er omfatta av avgifta, ikkjeutgjer statsstøtte. Forbrenning av biologisk mate-riale tilfører ikkje nytt karbon til karbonkretsløpeti naturen, i motsetning til forbrenning av fossiledrivstoff. Utslepp av CO2 frå forbrenning avbiodrivstoff inngår derfor ikkje i nasjonale totalut-slepp av CO2 etter FNs klimakonvensjon. CO2-avgifta er eit verkemiddel som prisar utslepp avfossilt karbon og som har som formål å reduserenorske utslepp av klimagassar, slik desse vertmålt etter FNs klimakonvensjon. CO2-avgifta erderfor avgrensa til mineralske produkt (fossiledrivstoff) og det vert gitt fritak for delen avbiodrivstoff innblanda i mineralske produkt.Regjeringa ser det på denne bakgrunnen slik atdet for CO2-avgifta sitt vedkommande ikkje er einføresetnad for å innføre omsetningskrav for luft-farten, at det samtidig vert innført ei avgiftspliktfor produkta som blir omfatta av omsetnings-kravet, slik det er gjort for vegbruksavgifta, jf.Innst. 360 S (2014–2015) kap. 3.2.1


Regjeringa har bestemt at det skal innførast eitomsetningskrav på 0,5 prosent avansert biodriv-stoff til luftfart frå 1. januar 2020. Kravet vil bli for-skriftsfesta av Klima- og miljødepartementet.Regjeringa ser med dette på vedtaket som kvittertut.

Forbod mot palmeolje i offentlege kjøp


«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift tillov om offentlige anskaffelser stille krav om atdet ikke skal benyttes biodrivstoff basert på pal-meolje eller biprodukter av palmeolje. Forskrift-sendringen skal tre i kraft så snart som mulig.»

Stortinget gjorde vedtaket i samband medbehandling av Dok. 8:69 S (2016–2017) om å sikreat det ikkje blir selt palmeoljebasert biodrivstoff iNoreg jf. Innst. 331 S (2016–2017) frå energi- ogmiljøkomiteen og laust forslag nr. 5 fremjat fråsalen.

Grunngivinga for forslaget var å syte for at «altbiodrivstoff som det offentlige etterspør er palme-oljefritt, siden økt etterspørsel etter palmeoljebidrar til økt avskoging av regnskog». I innstil-linga vart det òg peika på at EUs berekraftskrite-rium ikkje var strenge nok til å sikre at biodriv-stoffet er garantert palmeoljefritt eller har denhøgaste klimanytten, berre at palmeoljen er serti-fisert.

Bakgrunnen for forslaget er indirekte areal-bruksendringer (ILUC, indirect land use changes):Matproduksjon blir trengt bort og ny matjordskaffa ved anten avskoging eller drenering avmyrer, med påfølgjande utslepp av klimagassar ogtap av naturmangfald. EUs berekraftskriteriumfangar ikkje opp dette aspektet.

Det er usikkert kor mykje eit eventuelt forbodi offentlege anskaffingar vil redusere den samlabruken av palmeolje i biodrivstoff i Noreg. Offent-lege aktørar kjøper drivstoff anten gjennomdirekte import eller frå drivstoffomsetjarane somopererer i marknaden. Drivstoffomsetjarane eromfatta av det stadig aukande omsetningskravetog avgiftsfordelen innanfor vegbruksavgifta, somdriv opp forbruket av biodrivstoff, inkludertbiodrivstoff frå palmeolje. Eit forbod som gjeldoffentleg kjøp vil ikkje nødvendigvis føre til atdrivstoffomsetjarane sel mindre palmeoljebasertdrivstoff totalt, men at dei sel det til privateaktørar heller enn til det offentlege. Klimaeffektenav eit eventuelt forbod er derfor vanskeleg å anslå.Regjeringa vil derfor vurdere andre og meir effek-

tive verkemiddel og tiltak enn eit forbod i offent-lege anskaffingar.

Klima- og miljøministeren har teke initiativ til åkartleggje høvet til å auke delkravet om avansertbiodrivstoff ytterlegare allereie frå 2020. Biodriv-stoff frå palmeolje kan ikkje brukast til å oppfylleeit delkrav om avansert biodrivstoff. Regjeringaviser òg til at den fram mot budsjettet for 2020 vilarbeide vidare med spørsmålet om å innføre veg-bruksavgift på biodrivstoff utanfor omsetnings-kravet. Ein viser elles til omtale av oppmodings-vedtak nr. 1104 som er fordelt til Finansministerenom ei differensiering av vegbruksavgifta.

Regjeringa viser vidare til at EU i 2018 har blittsamd om nytt fornybardirektiv. I direktivet uttryk-kjer EU mål om å på litt lengre sikt avgrense bru-ken av palmeolje blant anna gjennom å påleggjemedlemslanda ei gradvis utfasing av biodrivstoffmed høg ILUC-effekt. Regelverket er ikkje ende-leg utarbeidd på dette punktet. Dersom direktivetblir vurdert som EØS-relevant vil det bli inn-lemma i avtala og dermed òg gjelde for Noreg.Regjeringa følgjer EUs vidare arbeid på området.

Palmeolje og biodrivstoff basert på palmeoljeblir importert frå andre land. Eit forbod må derforòg vurderast opp mot både våre handelsrettslegeskyldnader og våre handelspolitiske interesser.Advokatfirmaet Thommessen AS har på oppdragfrå KLD utgreidd om Stortingets oppmoding om åavgrense biodrivstoff basert på palmeolje i offent-lege anskaffingar kan gjennomførast i tråd medNoregs skyldnader etter EØS-avtala, WTO-avta-lene og våre andre handelsavtaler. Utgreiingastadfester at det er tvil om eit forbod i tråd medoppmodingsvedtaket vil vere lovleg etter EØS-avtala og WTO-avtalene. Den stadfester òg at vimå vente reaksjonar blant anna frå statar medøkonomiske interesser i saka, og prosessar somreiser tvil om tiltaket er lovleg. I tråd med dei han-delspolitiske føringane i Meld. St. 29 (2014–2015)om globalisering og handel er regjeringa oppte-ken av å både overhalde våre internasjonale for-pliktingar, å gjennomføre ein effektiv miljø- ogklimapolitikk og å ta vare på andre norske interes-ser. Forslaget om å innføre forbod har ført til reak-sjonar som viser at det kan gi utfordringar for nor-ske eksportinteresser som er avhengige av eitope, føreseieleg og regelstyrt handelsregime. Detvil ikkje tene verken klima eller norske interesserelles å innføre eit tiltak som har ein usikker klima-effekt og som dessutan høgst sannsynleg vil bliutfordra og som det er tvil om vi vil kunne opprett-halde.

Det nye regelverket for offentlege anskaffin-gar er meir fleksibelt enn tidlegare for grøne inn-


kjøparar. Direktoratet for forvaltning og IKT, Difihar likevel registrert ein etterspørsel etter tekniskog anskaffingsfagleg rettleiing og praktiske råd foroppdragsgivarar som, etter eige val, ønskjer åunngå innkjøp av palmeoljebasert biodrivstoffeller anna biodrivstoff som har risiko for indirektearealbruksendringar og auka globale utslepp. Istaden for eit forbod i forskrift om offentlegeanskaffingar, vil Difi derfor bli bedt om å utar-beide faglege råd og rettleiing til offentlege opp-dragsgivarar, i tråd med Difis ståande rettleiings-oppdrag på området grøne anskaffingar. Regje-ringa ser med dette på vedtaket som kvittert ut.

Norge skal være klimanøytralt frå og med 2030


«Stortinget ber regjeringen legge til grunn atNorge skal sørge for klimareduksjoner tilsva-rende norske utslipp fra og med 1. januar 2030,og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUskvotemarked, internasjonalt samarbeid omutslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektba-sert samarbeid.»

I innstilling 407 S til proposisjon 115 S om sam-tykke til ratifikasjon av Parisavtala fatta Stortingetvedtak om at Noreg skal vere klimanøytralt frå ogmed 2030.

I meld. St 41 er det vist til at Regjeringa vilkomme tilbake til Stortinget med ei omtale omoppfølginga av klimanøytralitetsmålet på eit eignatidspunkt etter at regelverket rund EUs innsats-fordelingsforordning er klart. Dette regelverketer no klart, men Noregs avtale med EU opp motdette regelverket er ikkje ferdigforhandla.

Internasjonale marknadsmekanismar vil vereviktige for å oppfylle klimanøytralitetsmålet.Høve til kvotekjøp under Kyotoprotokollen blirtruleg avslutta i 2020, som er det siste året i denandre skyldnadsperioden. I Parisavtala er detlagt opp til vidare marknadsbasert samarbeid,blant anna gjennom ein ny FN-styrt marknads-mekanisme som kan erstatte dei prosjektbasertemekanismane under Kyotoprotokollen. Noregarbeider aktivt for å få på plass ein slik ny meka-nisme. Noreg støttar blant anna Verdsbankensfondsinitiativ Transformative Carbon Asset Faci-lity (TCAF) som utviklar pilot-program. Koromfattande marknaden for samarbeid omutsleppsreduksjonar vil bli under Parisavtala eruvisst. Det inneber uvisse både om omfang ogpris for utsleppsreduksjonar som kan oppnåastved slike samarbeid. Regjeringa vil på eigna måte

komme tilbake til Stortinget med oppfølging avvedtaket.

Heilskapleg plan for utfasing av fossil grunnlast i alle statlege bygg.


«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig planfor utfasing av fossil grunnlast i alle statligebygg.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandlinga av til-leggsinnstilling frå finanskomiteen (Innst. 2 S Til-legg 1 (2014–2015)), jf. Meld. St. 1 (2014–2015),Prop. 1 S (2014–2015), Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015), Prop. 1 S Tillegg 2 (2014–2015) og Prop.1 S Tillegg 3 (2014–2015).

Det følgjer av klimaforliket, jf. Innst. 390 S(2011–2012), at fossil fyringsolje som grunnlastskal fasast ut av alle statlege bygg innan 2018. Deter lagt til grunn at dette skal forståast som at utfa-singa skal gjennomførast innan utgangen av 2018.Med statlege bygg blir det i denne samanhengenforstått bygg som departementa eller underlig-gjande etatar/verksemder eig. Bygg som er eigdeav statlege aksjeselskap blir i denne samanhengenikkje rekna som statlege bygg. Fossil grunnlast eri denne samanhengen avgrensa til fossil olje brukttil grunnlast. Grunnlast er den varmekjelda somdekkjer hovuddelen av bygningane sitt varmebe-hov over året. Ofte dekkjer grunnlasta ca. 50 pst.av effektbehovet på dei kaldaste dagane og 85 pst.av varmebehovet over året. Anlegg der fossil oljeberre blir brukt til spisslast, dvs. for å dekkje detvarmebehovet grunnlasta ikkje dekkjer, inngår ihovudsak ikkje i oversikta under. Det er likevelikkje alltid mogleg å skilje mellom grunnlast ogspisslast, så tala kan òg inkludere noko olje brukttil spisslast.

Det enkelte departementet har ansvar for åplanleggje og gjennomføre utfasing i bygg somdepartementet eller underliggjande etatar/verk-semder eig. Departementa har rapportert kormange anlegg med fossil olje som grunnlast detenkelte departement eig og kor mykje olje somvart brukt i desse anlegga i 2016 og 2017, og dertilkor mange anlegg som er planlagt utfasa og kormykje dette vil redusere bruken av olje. Under føl-gjer ei samanstilling av status ved utgangen av2017 og planlagt utfasing i 2018 og eventuelt åraetter, basert på rapportering frå departementa.Regjeringa tek sikte på å komme tilbake årlegmed ei oppdatert oversikt over status og planarfram til utfasinga er fullført.


Status per 31.12.2017

Fem departement eig per utgangen av 2017 sjølv,eller har underliggjande etatar/verksemder someig bygg som har fossil fyringsolje som grunnlast.I rapporteringa er det i tillegg rapportert omanlegg med fossil fyringsolje i bygg eigd av deiregionale helseforetaka under Helse- og omsorgs-departementet. Helseforetaka er sjølvstendigeføretak/rettsssubjekt som ikkje går under defini-sjonen «statlige bygg». Informasjon om anlegg ihelseforetaka er likevel teken med for å vise utvik-ling over tid. Totalt er det rapportert om 170fyringsanlegg med fossil olje som grunnlast vedutgangen av 2017. Det er 16 anlegg færre enn vedutgangen av 2016.

Utsleppa frå dei aktuelle anlegga er berekna tilom lag 9053 tonn CO2 i 2017. Det er ein reduksjonpå 6383 tonn CO2 samanlikna med 2016. Utsleppaer berekna av Klima- og miljødepartementet pågrunnlag av opplysningar om oljeforbruk rappor-terte frå dei aktuelle departementa . Fleire depar-tement opplyser at det er noko uvisse i dei rappor-terte tala. Metodikk og føresetnader som ligg tilgrunn for rapporteringane varierer òg mellomdepartementa. Tala som blir presenterte her, måderfor sjåast på som omtrentlege.

Tabellen under viser talet på fyringsanleggmed fossil olje som grunnlast og utsleppa frådesse anlegga, fordelt på dei ulike departementa.

1 Alle anlegg under Helse- og omsorgsdepartementet er i bygg eigde av dei regionale helseføretaka. Helse- og omsorgsdeparte-mentet si rapportering viser samla oljeforbruk frå både grunnlast og spisslast då det ikkje har vore mogleg å skilje på forbruketfor nokre av anlegga.

2 Under Samferdselsdepartementet er det berre rapportert på bygg under etatane Statens Vegvesen og Kystverket. På grunn avomorganiseringar i jernbanesektoren er Jernbaneverket si verksemd i hovudsak overteken av statsføretaket Bane NOR SF, fråutgangen av 2016. Bane NOR sine bygg er ikkje omfatta av rapporteringa.

Planar for utfasing

I 2018 og 2019 er det fasa ut, eller planlagt fasa uthøvesvis 68 og 21 anlegg med fossil grunnlast.Det er totalt rapportert om planar for å fase ut 68av dei 170 anlegga som brukte fossil olje somgrunnlast per 31.12.2017 innan utgangen av 2018.Dei aller fleste anlegga som ikkje er planlagt fasaut innan 2018 er det Forsvarsdepartementet someig. Justisdepartementet og Helse- og omsorgsde-

partementet eig nokre få anlegg der det ikkje erlagt planar for utfasing innan utgangen av 2018.

Forsvarsdepartementet har 95 anlegg, somikkje er planlagt fasa ut innan 2018. Forsvarsde-partementet har derimot planar for utfasing av deifleste av desse anlegga innan det generelle forbo-det trer i kraft 1.1.2020. Ved to forsvarsbaserer detplanlagt omfattande energiinfrastrukturprosjektsom medfører at utfasing av fossil olje skjer førstetter 2020. I samband med Forsvarets langtids-

Tabell 7.10 Fyring med fossil olje som grunnlast i statlege bygg, status per 31.12.2016 og 31.12.2017:

Departement

Tal anleggmed fossil

olje somgrunnlast per

31.12.16

Utslepp i2016

(tonn CO2)

Tal anleggmed fossil

olje somgrunnlast per

31.12.17

Utslepp i2017

(tonn CO2)

Forsvarsdepartementet 136 9 850 132 6 729

Helse- og omsorgsdepartementet1 19 4 715 13 1 968

Justisdepartementet 2 46 2 70

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 0 431 0 0

Kulturdepartementet 24 257 18 193

Kunnskapsdepartementet 0 0 0 0

Landbruks- og matdepartementet 0 67 0 0

Samferdselsdepartementet2 5 80 5 95

Sum 186 15 436 170 9 053


plan vil enkelte bygg bli utrangerte, og trulegrivne etter 2020. Det er derfor ikkje planlagt ågjennomføre prosjekt for utfasing av fossil olje idesse bygga før 2018 eller 2020. Forsvarsdeparte-mentet planlegg elles for utfasing av all fossil oljetil oppvarming, både til grunnlast og til spisslast,og handterer alle prosjekt for utfasing av olje medein føresetnad om at det ikkje skal nyttast olje somspisslast.

Justisdepartementet har 2 anlegg og Helse- ogomsorgsdepartementet 5 anlegg der det ikkje liggføre konkrete planar om utfasing innan 2018. DSBunder Justisdepartementet arbeider med avhen-dingsplaner for sine to anlegg, men det er på dettenåværende tidspunkt ikke tidfestet. Dei regionale

helseføretaka under Helse- og omsorgsdeparte-mentet opplyser at det blir arbeidd med planar forå fase ut eitt anlegg i 2019, mens dei fire sisteanlegga er i bygg som vil bli utrangerte etter 2020.

Anlegga som blir fasa ut i 2018 er venta å gi einårleg utsleppsreduksjon på om lag 2321 tonn CO2.Anlegga som er planlagt fasa ut i 2019 er venta åredusere dei årlege utsleppa med om lag 2376tonn CO2. Det er ikkje teke omsyn til ev. utsleppfrå dei energiberarane som erstattar fyringsoljen(f.eks. ved omlegging til gass eller fjernvarme).

Tabellen under viser talet på anlegg som erplanlagt fasa ut i åra 2017 og 2018 og ventautsleppsreduksjonar som følgje av utfasinga, for-delt på dei ulike departementa.

1 Oljeforbruket for dette anlegget er estimert ut frå gjennomsnittleg forbruk for helseforetaka sine gjenverande oljefyranlegg for2017.

Tabell 7.11 Planlagt utfasing av fossil olje som grunnlast 2018–2019

2018 2019

Departement

Tal anleggsom er

planlagtfasa ut

Årlegutslepps-

reduksjon(tonn CO2)

Tal anleggsom er

planlagtfasa ut

Årlegutslepps-

reduksjon(tonn CO2)

Forsvarsdepartementet 37 1796 20 2224

Helse- og omsorgsdepartementet 8 239 1 1511

Justisdepartementet 0 0 0 0

Kommunal- og moderniseringsdepartementet – – – –

Kulturdepartementet 18 193 - -

Kunnskapsdepartementet – – – –

Landbruks- og matdepartementet – – – –

Samferdselsdepartementet 5 94 0 0

Sum 68 2321 21 2376


Programkategori 12.30 Kulturminne og kulturmiljø


Løyvingane under programkategori 12.30 høyrer ihovudsak inn under resultatområde Kulturminneog kulturmiljø, og omfattar verksemda til Riksanti-kvaren og Norsk kulturminnefond.

Løyvingane på kulturminneområdet går til åfølgje opp intensjonane i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner og Meld. St. 35(2012–2013) Framtid med fotfeste. Målsetjinga er åta vare på mangfaldet av kulturminne og kultur-miljø som bruksressursar og som grunnlag forkunnskap, oppleving og verdiskaping. Det er ògeit mål at eit utval av kulturminne og kulturmiljøsom dokumenterer geografisk, sosial, etnisk,nærings- og tidsmessig breidde skal ha varig vernved freding innan 2020. Løyvinga omfattar midlartil å sikre, setje i stand og halde ved like freda ogverneverdige kulturminne og kulturmiljø og mid-lar til å føre vidare arbeidet med verdiskapingknytt til kulturminne og kulturmiljø. Kulturminne-fondet er styrkt med 4,125 mill. kroner i 2019. I til-legg er styrkinga til samisk bygningsvern frå 2018ført vidare .

Regionreforma vil få stor konsekvens for kor-leis kulturminneforvaltinga arbeider i framtida.Fleire førstelinjeoppgåver som i dag blir løyste avRiksantikvaren, skal etter 2020 løysast av den regi-onale kulturminneforvaltinga.

Både Riksantikvaren og regionane må ha retteverkemiddel, fagkompetanse og kapasitet for åhandtere oppgåvene godt. Riksantikvaren måbidra til at regionane kan få kompetanse som setdei i stand til å løyse desse oppgåvene. Regionanemå stå rusta til å utføre god kulturminneforval-ting, noko som òg inneber at eigarar av kultur-minne får lik behandling uavhengig av lokalise-ring. Det er særleg viktig at tilskotshandteringagir ei kostnadseffektiv og oversiktleg forvalting.

Både samfunnet rundt oss og den offentlegeforvaltinga er i endring. Riksantikvarens over-ordna strategi fram til 2021 vart ferdigstilt i 2016.Strategien tek utgangspunkt i endringar som girkulturminnefeltet både utfordringar og nye mog-legheiter. Strategien gir retning for direktoratetsarbeid fram til 2021.

Klimaendringane gir nye utfordringar òg forarbeidet med kulturminne. Den globale oppvar-minga fører til at isen i høgfjellsområda gradvissmeltar og kan dermed føre til at funn som kjemfram blir utsette for nedbryting.

Byar og tettstader veks i rekordfart. Det er vik-tig å ta vare på kulturminne og kulturmiljø som girbyane særpreg og attraktivitet. Samtidig er sirku-lær økonomi ved gjenbruk av bygningar og byg-ningsdelar òg godt miljøvern.

I 2017 har Riksantikvaren reist ti motsegnsa-ker til regulerings- og kommuneplanar. Det er iløpet av året brukt betydelege ressursar på å finnegode løysingar saman med fylke, kommunar ogutbyggjarar, før saker går til motsegn. Dette erdøme på god og effektiv kulturminneforvalting.

Forenkla saksbehandling med tanke på stat-lege eigedommar, gjer òg forvaltinga meir effek-tiv. Stadig fleire saker blir løyste gjennom ein sam-arbeidsmodell der vedtak blir fatta i møte mellompartane.

Fredingsstrategien fram mot 2020 gir ti priori-terte tema for nye fredingar, slik at fredingslistaskal bli meir representativ, både tematisk og geo-grafisk. Betre framdrift i fredingssakene er òg eitviktig tema i strategien. Tala viser at det er langtbetre framdrift i fredingssakene no enn på fleiretiår. Det vart vedteke freding i til saman 25 saker i2017, og 10 nye fredingssaker er starta opp i trådmed fredingsstrategien.

Endra rammevilkår og regionmeldinga setmange av premissane for omstilling hos Riksanti-kvaren. Det er teke grep som gjer at direktoratetmedverkar til å definere korleis ein best kan møtemorgondagen.

Gjennom blant anna arbeidet med NB!-områdai byane og KULA-registeret som omfattar kultur-historisk viktige kulturmiljø og landskap av nasjo-nal interesse, vil Riksantikvaren signalisere kvaområde og kulturmiljø som det er knytte vesent-leg nasjonal interesse til. Dette vil medverke tiltidleg avklaring av kulturminneinteressene og tilat arealforvaltinga blir meir føreseieleg. Riksanti-kvaren vil òg halde fram med å ha tett og god dia-log med kommunar, fylkeskommunar og utbyg-


gjarar. Erfaringane viser at dette ofte medverkartil gode løysingar og gir resultat ved at stadigfærre saker endar med motsegn.

I satsinga Utvalgte kulturlandskap i jordbruketblir landskap med store kulturhistoriske og biolo-giske verdiar forvalta etter særskilt avtale mellomeigarar og styresmakter. I 2017 har arbeidet voreprega av arbeid med utviding av ordninga, etterstørre budsjettaukingar i Klima- og miljødeparte-mentet i 2016 og 2017. I 2018 er det 45 område.

Det har vore høg aktivitet og gode resultat idei ti bevaringsprogramma i 2017. Det har lengevore klart at målet om ordinært vedlikehaldsnivåfor programma i løpet av 2020 vanskeleg kan blinådd, med to unntak; stavkyrkjeprogrammet ogtruleg brannsikringa av stavkyrkjene.

Dei ti bevaringsprogramma, med tilskot, kom-petansebygging og rådgiving, er dei viktigasteverkemidla for å nå dei nasjonale måla på kultur-minneområdet. Likevel er fleire av bevaringspro-gramma prega av eit stort og aukande etterslep.Det vart derfor sett i gang eit arbeid i 2016 med å

reorientere bevaringsprogramma. Oppfølginga avdette arbeidet er viktig både for å spisse innsatseninnanfor dei enkelte bevaringsprogramma som ersvært ulike i innretning og omfang og for å til-passe programsatsinga inn mot arbeidet med åutvikle nye nasjonale mål. Denne reorienteringavil òg kunne medføre ei justering av enkelte avprogramma sine mål. Dette vil inngå som sentraletema i den nye stortingsmeldinga på kulturminne-feltet.

Dei nasjonale måla på kulturminneområdethar ei sterk objekt- og tilstandsorientering. Nyenasjonale mål på kulturminnefeltet vil inngå i nystortingsmelding. Intensjonen er at dei nye nasjo-nale måla i sterkare grad sak leggje vekt på kultur-arven som samfunnsressurs og samfunnsnytte-perspektivet. I tillegg vil det sjølvsagt framleisvere like viktig å sikre arbeidet med istandsetjing,vedlikehald og høg fagleg standard på det antikva-riske arbeidet. Dette vil til ei kvar tid vere kjerne-oppgåve innanfor kulturminneforvaltinga.

Resultatområde

Politikk for å nå dei nasjonale måla for kulturminne og kulturmiljø

Regjeringa prioriterer høgt å leggje til rette for verngjennom bruk. Ei forvalting prega av partnarskapmellom styresmakter, private eigarar og andreaktuelle aktørar, og å sikre gode rammevilkår forverdiskaping, opplevingar og kunnskap medutgangspunkt i kulturhistoriske verdiar er viktig.

Gode fagdatabasar og styringsdata som girkunnskap om og oversikt over kulturhistoriskeverdiar – kor dei er og kva slag tilstand dei er i –er avgjerande for å kunne bruke verkemidel riktigog å setje inn tiltak der dei trengst mest og verkarbest. Kunnskapsløftet for kulturminnefeltet hargjennom fleire år vore ei prioritert satsing forRiksantikvaren, som skal sikre god tilgang av kul-

turminnedata på tvers av forvaltingsnivå og forpublikum.

I Meld. St. 18 (2016–2017) Bærekraftige byer ogsterke distrikt, er det vektlagt at kulturminne ogkulturmiljø skal vere ein viktig ressurs i byut-viklinga. Fortettinga i enkelte byar og pressom-råde er massiv, og mange område vil på få år bliendra radikalt. Andre byar og bymiljø er prega avhandelslekkasje og tomme forretningar. Storeendringar i busetjingsmønstret med sterk befolk-ningsvekst i og omkring byane, medfører òg aukapress på areal og bygningar i byane og fører til atareal og bygningar går ut av bruk andre stader.Samtidig er kulturminne og kulturmiljø en viktigressurs i byutviklinga. Mange historiske stader ogenkeltbygningar er trekkplaster for turistar, ogutgjer ofte ein ressurs òg for andre næringar. Kul-turminne er ein viktig del av regjeringas bymil-

Tabell 7.12 Resultatområde under programkategori 12.30

Resultatområdet Nasjonale mål

Kulturminne og kulturmiljø – Tapet av verneverdige kulturminner skal minimerast.– Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kultur-

minne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.– Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaks-

freda innan 2020.– Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehalds-

nivå innan 2020.


jøpolitikk. Riksantikvaren har utarbeidd ein bys-trategi for forvalting av kulturminne og kultur-miljø i byar. Bystrategien, som vart lansert i mars2017, inneheld strategiske føringar og tilrådingar.Føremålet er å medverke til kvalitet i byutviklinga,bevaring og vidareutvikling av historiske bymiljø,til beste for innbyggjarane, næringsliv og tilrei-sande. Strategien vil fremja ei byutvikling som istørre grad fører vidare stadeigen og lokal bygge-skikk, og i mindre grad fremjar kontrasterandebusetnad som svekkjer opplevinga av historiskebymiljø. Samtidig signaliserer strategien at ei løys-ingsorientert forvalting må kunne diskutere eitbreitt spekter av verkemiddel, tilpassa formåletmed vern. Bystrategien peiker på at kulturarvener ein sentral ressurs og ein viktig del av detgrøne skiftet i byane. Det blir no arbeidd med revi-sjon av handlingsplanen som skal medverke til atmål og strategiar i Bystrategien blir sette i verk.

Klima- og miljødepartementet er òg, samanmed Helse- og omsorgsdepartementet og Kom-munal- og moderniseringsdepartementet, invol-vert i eit 3-årig nordisk bymiljøprosjekt, «Attrak-tive byer». Prosjektet vart etablert i 2017 underden norske formannskapsperioden i NordiskMinisterråd. Kulturminne og bymiljøpolitikk inn-går òg som eitt blant fleire miljøpolitiske områdesom vil bli tekne opp i «Grøn byutvikling – dialog-forum med dei største byane» som Klima- og mil-jødepartementet har etablert i samarbeid medKommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringa er oppteken av å synleggjere ogdokumentere kulturarven sin samfunnsnytte,både knytt til konkrete prosjekt og tema, men òg åkunne sjå endringar og trendar over tid. Riksanti-kvaren har i løpet av 2017 fått utarbeidd ei rekkjerapportar som på ulikt vis belyser kulturminnersin samfunnsøkonomiske verdi, og korleis ulikekulturmiljø medverkar til verdiskaping. Hovud-funna viser at kulturminnevern lønner seg for sta-ten, kommunane og eigarar.

Godt samarbeid mellom forvalting og frivilligevil medverke til auka bruk og betre vern av kultur-minne. Riksantikvarens strategi for frivillig arbeider revidert og gjeld no frå 2018 til 2021. Strategienfor samarbeid med frivillige organisasjonar skalmedverke til å utnytte mulegheitene som ligg i fel-les innsats, faglege diskusjonar og kompetanse-deling.

Innsatsen i dei ti tematiske bevaringspro-gramma er avgjerande for at ein skal kunne setje istand og halde ved like prioriterte kulturminne avhøg nasjonal verdi. Bevaringsprogrammet foristandsetjing av freda hus i privat eige er særlegprioritert. Det er likevel naudsynt å gjere tydelege

prioriteringar i bruk av dei økonomiske midlane. Istavkyrkjeprogrammet vart istandsetjinga av dei28 stavkyrkjene sluttført i 2015. Fortløpande vedli-kehald og oppgradering av brannslokkingsanleggog andre sikringstiltak vil vere prioriterte tiltakframover.

Kunnskapsløftet

Som ei viktig satsing sidan 2011 har Kunn-skapsløftet vore Riksantikvarens viktigaste arbeidfor å effektivisere og modernisere kulturminne-forvaltinga. Satsinga inkluderer digitalisering avarkiv og å gjere data tilgjengelig, og utvikling avheilskaplege, digitale saksbehandlingssystem.Kunnskapsløftet vart i all hovudsak fullført iaugust 2017 med unntak av delprosjektet Kultur-minner i kommunen (KiK) som blir ført vidare ogsom er ein sentral del av satsinga.

Digitaliseringsprosjektet vart avslutta i 2017,og arbeidet med å få digitalisert saksarkiva (inkl.saksarkiva til dei fire distriktskontora) er dermedferdigstilt. Digitaliseringsprosjektet har inngåttsom eit delprosjekt i Kunnskapsløftet. Prosjektethar vore eit viktig bidrag i å byggje opp og gjeretilgjengeleg digital informasjon om kulturminna.Prosjektet sin største gevinst er digital tilgang tilkjeldene, både for forvalting, forsking og publi-kum, uavhengig av fysisk plassering. Digitalise-ring sikrar òg bevaring av forgjengeleg arkivmate-riale, og frigjer lokale fordi digitalisert arkivmate-riale kan avleverast til Riksarkivet.

Dette er viktig for å effektivisere forvaltinga,og syte for at ein òg står godt rusta til å ta godeavgjerder om kulturminne og kulturmiljø på lokalog regionalt plan. Kunnskapsløftet skal vere medpå å gi kommunar eit godt fagleg grunnlag for åplanleggje for desse endringane på ein måte derkulturhistoriske verdiar blir tekne vare på ogmedverkar til ei positiv samfunnsutvikling.

Kunnskapsløftet har vore ei hovudsatsing forkulturminnefeltet, for å svare på Riksrevisjonensfunn frå 2009. Prosjektperioden varte ut 2017. Pro-sjektet har så langt gitt gode resultat, men det stårframleis att nokre uløyste oppgåver som det måarbeidast vidare med òg etter at prosjektperiodener avslutta. Regjeringa er oppteken av at det blirutvikla eit modernisert og digitalisert forvaltings-og saksbehandlingssystem som sikrar likebe-handling, standardisering, forenkling og effektivi-sering av arbeidsprosessar på tvers av forval-tingsnivåa. Dette blir derfor særskilt viktig forklargjeringa til gjennomføringa av regionreforma.Hovudsatsinga i 2019 vil vere å starte utviklinga avKulturminneregisteret basert på erfaringane frå


prosjektet. Kulturminneregisteret vil gjere sen-trale data om norske kulturminne tilgjengelegefor regional og lokal forvalting, eigarar av kultur-minne og publikum. Kulturminneregisteret vilstille saman informasjon frå alle relevante kjelderfor kulturminnedata, og sikre den faglege dialo-gen med andre sektorar. Digitaliseringa av saks-behandling og tilskotsforvalting i kulturminnefor-valtinga vil bli intensivert, og i 2019 vil fleirepilotar og ordningar bli tekne i bruk i fylka, medsikte på ordinær drift i alle fylke i 2020.

I KiK-satsinga (Kulturminne i Kommunane)har Riksantikvaren arbeidd for auka kulturminne-kompetanse på kommunalt nivå. Til no har Riks-antikvaren støtta nærmare 350 kommunar medmidlar først frå post 21 og så frå post 60, til arbei-det med eigne kulturminneplanar som, i tillegg tilkurs og samlingar, har vore gode grep for å styr-kje den kommunale forvaltinga av kulturminne.Gjennom satsinga er kulturminne i aukande gradsett på den lokalpolitiske dagsorden og skaparstort engasjement i kommunane. Prosjektet skalgå ut 2020, og framdrifta i prosjektet er i samsvarmed målsettinga.

Kommunane har hovudansvaret for å avgjørekva som er verneverdig i eigen kommune ogskaffe seg oversyn over dette. Arbeidet med kul-turminneplanar krev god oppfølging frå kommu-nane og fylkeskommunane si side da dette erplanprosessar som tek lang tid. Det tek erfarings-vis frå to til fire år å få kulturminneplanen fram tilpolitisk vedtak.

Som del av kunnskapsløftet vart prosjektetRegistrering av automatisk fredete samiske bygnin-ger ferdigstilt i 2017. I samarbeid med Sametingetog KLD har Riksantikvaren arbeidd for ei god,føreseieleg og eigarorientert forvalting av dessekulturminna. Bevaringsprogrammet for samiskebygningar tek utgangspunkt i resultata frå detteregistreringsprosjektet. Om lag 900 bygningar erregistrerte som automatisk freda. Dei mest verdi-fulle vil bli prioriterte i bevaringsprogrammet forsamiske kulturminne. Prosjektet vart formeltavslutta i 2017. Etterarbeid har gått føre seg i 2018og vil halde fram i 2019. Prosjektet har gitt kultur-minneforvaltinga ny kunnskap om samisk byg-ningsarv, og har stort potensial for forsking i årasom kjem.

Verdsarv

Som oppfølging av Meld. St. 35 (2012–2013)Framtid med fotfeste – Kulturminnepolitikken harKlima- og miljødepartementet sett i gang ei man-

geårig satsing for oppfølging av verdsarvkonven-sjonen med sikte på å auke kunnskapen om verds-arvkonvensjonen og styrkje den lokale for-ankringa ved blant anna å etablere verdsarvsenterved dei norske verdsarvområda.

Forvaltinga av dei norske verdsarvområdainneber særlege forpliktingar for alle sektorar.Noreg som statspart til verdsarvkonvensjonen,har høge ambisjonar for forvalting av verdsarvom-råda, og har som mål at områda skal utviklast tilfyrtårn for god kulturminneforvalting. Riksanti-kvaren arbeider i samarbeid med Miljødirektora-tet for betra forvalting av verdsarvområda, blantanna gjennom forvaltingsplanar og betre lokalorganisering. I 2017 hadde sju av åtte norskeverdsarvområde etablerte verdsarvråd, og halv-parten av forvaltingsplanane er oppdaterte. Arbei-det med å revidere forvaltingsplanane for UrnesStavkyrkje og Røros Bergstad og Circumferensener sett i gang. Riksantikvaren har vidare startaarbeidet med konkretisering av dei faktiske verds-arvverdiane, som heng tett saman med oppdragetom å utvikle indikatorar for verdsarven og arbei-det med revidering av forvaltingsplanar. God for-valting av verdsarvområda avheng òg av betresamordning mellom dei sektorane som påverkarutviklinga i områda. Samordninga mellom aktu-elle departement og direktorat som er nedfelt iverdsarvpolitikken, er viktig føresetnad i arbeidet.

Oppfølging av autorisasjonsordninga forverdsarvsenter og utvikling av dei fem autoriserteverdsarvsentra i Alta, på Vega, i Geiranger, i Rørosbergstad og Circumferensen og på Rjukan-Notod-den er prioritert. Plan for det vidare arbeidet medetablering av verdsarvsenter ved dei norskeverdsarvstadene blei ferdigstilt våren 2017. Pla-nen vil bli lagt til grunn for prioriteringa av eventu-elle ytterlegare autoriseringar av senter avhengigav budsjettføresetnader og andre rammevilkår.

Internasjonalt er kapasitetsbygging underverdsarvkonvensjonen eit viktig innsatsområde.Noreg medverkar i dette arbeidet gjennom ei sat-sing ved ei seksårig avtale (2016–2021) medIUCN og ICCROM om programsamarbeidet«World Heritage Leadership – a new capacity buil-ding programme of ICCROM and IUCN». Frå2017–2021 er Noreg valt inn i Verdsarvkomiteensom er ansvarleg for den internasjonale gjennom-føringa av Konvensjonen for verdens kultur- ognaturarv. Det inneber auka internasjonalt engasje-ment og innsats. Noreg skal medverke til å imple-mentere konvensjonen globalt og bidra til å styr-kje det faglege grunnlaget for komiteen sittarbeid.


Bevaringsprogramma

I omtala av kulturminne og arbeidet med dei tibevaringsprogramma i statsbudsjettet for 2017vart det med utgangspunkt i dei fire gjeldandenasjonale miljømåla på kulturminnefeltet – Tapet av verneverdige kulturminne skal mini-

merast– Eit prioritert utval automatisk freda og andre

arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinærtvedlikehaldsnivå innan 2020

– Eit representativt utval kulturminne og kultur-miljø skal vere vedtaksfreda innan 2020

– Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eitordinært vedlikehaldsnivå innan 2020

lagt opp til ein gjennomgang av bevaringspro-gramma for å vurdere moglege justeringar imåten arbeidet skjer på innanfor det enkelte pro-grammet. Dette «som følgje av at fleire av deinasjonale måla synast vanskelege å nå innan2020». Eventuelle nye nasjonale mål vil inngå i nystortingsmelding.

Uavhengig av denne prosessen har arbeidetsom har vore organisert gjennom dei 10 beva-ringsprogramma utgjort den viktigaste satsinga iarbeidet med å nå dei nasjonale måla. Bevarings-programma vil framleis vere både viktige innsats-område og verktøy i arbeidet med å nå dei nasjo-nale måla for kulturminnepolitikken.

Kulturminnepolitikken og ambisjonsnivået idei nasjonale miljømåla har vore behandla i Stor-tinget ved fleire høve dei siste 20 åra.– St. meld. nr. 58 (1996–1997) Miljøpolitikk for

en bærekraftig utvikling-Dugnad for framtida –Bestilling fra Stortinget om opptrappingsplan

– St. meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kultur-minner – opptrappingsplan (årlige bevilgnin-ger opp 175 mill. kroner – helst ila en fireårsperiode)

– St. meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens mil-jøvernpolitikk og rikets miljøtilstand – beva-ringsprogrammene

– St. meld. nr. 35 (2012–2013) Framtid med fot-feste – Kulturminnepolitikken – ambisjoner ognasjonale miljømål videreføres

Kort om dei enkelte bevaringsprogramma – status, utfordringar og kva er oppnådd

1. Freda bygningar i privat eige. Omfatta ca. 3400objekt. 33 pst. av bygningane har ordinærtvedlikehaldsbehov, 28 pst. har moderat behovog 12 pst. har behov for omfattande utbetrin-gar. 27 pst. har ukjent tilstandsgrad. Det er ei

betring på til saman 5 % for bygningar medmoderate eller store utbetringsbehov frå 2016til 2017. Frå og med 2017 går alle tilstandsgra-der som er eldre enn 10 år over til ukjent til-stand. Dette forklarer auken i delen bygningarmed ukjent tilstand og fallet i bygningar medordinært vedlikehaldsbehov. Riksantikvarenvil saman med fylka halde fram med satsingapå auka tilstandsregistrering i 2019.

2. Fartøy. Ca. 260 verneverdige fartøy inngår iprogrammet. Av desse er 16 freda etter kultur-minnelova. Det er ei utfordring med etterslepsom følgje av høg forverringsgrad for fartøya.

3. Samiske bygningar. Her inneheld kulturmin-nelova ei flytande fredingsgrense, alt eldre enn100 år er automatisk freda. I perioden 2011–2017 har Klima- og miljødepartementet i sam-arbeid med Riksantikvaren og Sametingetgjennomført eit registreringsprosjekt. Formå-let har vore å få eit samla oversyn over bestan-den av desse kulturminna. Verneverdi og til-standsgrad er vurdert. Det finst omlag 1200samiske bygningar eldre enn 100 år, menmange av desse vil ikkje ha slike verdiar at deivil liggje inne i programmet. Gjennom detkartleggingsarbeidet som no ligg føre har kul-turminneforvaltinga fått eit godt grunnlag forå prioritere dei viktigaste kulturminna. I opp-følginga av Registreringsprosjektet er det ògsett i gang eit lovarbeid for å erstatte denflytande fredingsgrensa med ei fast aldersbes-temt grense. I perioden 2012–2017 har detvore synfaring på ca. 1200 samiske bygningar.Fordeling av tilstandsgrad har vore stabil idenne perioden og meir enn 70 pst. av byg-ningsmassen er i god eller middels god stand.

4. Mellomalderruinar. Totalt er det registrert 87lokalitetar med til saman 122 ruinar. Alle desseer automatisk freda etter kulturminnelova,men bevaringsprogrammet er avgrensa til åomfatte 58 av det 87 lokalitetane. Dei flestekonserveringsprosjekta er pågåande arbeidsom vil halde fram i fleire år framover. I 2017vart det arbeidd på 15 ruinar. 25 av ruinane erferdig konserverte.

5. Verdsarv. Noreg har 83 verdsarvområde påUnescos verdsarvliste, der eitt er ført inn pånaturkriterium. Dei ulike verdsarvområda erav svært ulik karakter og omfang og med vari-asjon i den tekniske tilstanden. Nokre av

3 Bryggen i Bergen, Urnes stavkyrkje, Røros bergstad ogCircumferensen, Bergkunsten i Alta, Vegaøyan, Vestnorskfjordlandskap, Struves meridianboge og Industriarven Rju-kan – Notodden.


verdsarvområda inneheld objekt som faglegfell inn under andre program som f. eks. stav-kyrkjer og freda bygningar. Status er at deifleste stadene har manglar knytte til forvaltingog administrasjon. Den uttalte ambisjonen erat dei norske verdsarvstadene skal verefyrtårn innan kultur- og naturforvalting iNoreg. Dette handlar om at dei skal ha bestmogleg tilstand, formelt vern og forvalting.Forvalting inkluderer i denne samanhengenblant anna oppdatert forvaltingsplan, bufferso-ner, verdsarvkoordinatorfunksjon, verdsar-vråd, overvaking mm. Utfordringar knytt tildette programmet er derfor meir samansettenn for dei andre programma, og alternativinnretning på arbeidet med dette innsatsområ-det vil bli vurdert.

6. Utvalde arkeologiske kulturminne. Meir enn100 000 objekt er lagt inn i Riksantikvarensfagdatabase, Askeladden. Ein svært liten delav desse ligg inne i programmet, ca. 450(omfattar eit større tal lokalitetar). Det er jamnprogresjon i programmet og det er i 2017registrert 363 lokalitetar i Askeladden medordinært vedlikehaldsnivå som inngår i pro-grammet.

7. Bergkunst. Her er det totalt registrert ca. 1900lokalitetar som alle er automatisk freda etterkulturminnelova og som alle ligg inne i beva-ringsprogrammet. Innanfor programmet erdet så langt registrert 402 lokalitetar i Askelad-den med ordinært vedlikehaldsnivå og progre-sjonen er sett på som god.

8. Teknisk/industrielle kulturminne. 15 anlegger definert som nasjonalt prioriterte anlegg ogalle desse inngår i programmet. 11 av desseanlegga er rekna som sette i stand. Gjennomtilskotsposten som er knytt til dette bevarings-programmet medverkar Riksantikvaren til atfleire anlegg nærmar seg eit normalt vedlike-haldsnivå, men behova ved fleire av anlegga erframleis store. I tillegg har enkelte anlegg,som tidlegare har fått status som ferdigstilt,fått skadar som medfører at dei likevel harbehov for tilskot til istandsetjing. Hovudbildeter at med unntak av to anlegg – Odda og Hal-denkanalen – ligg det an til at 2020-målet kanbli nådd.

9. Stavkyrkjer. Det er totalt 28 stavkyrkjer somalle er automatisk freda og inngår i program-met. Istandsetjinga av stavkyrkjene i regi avStavkyrkjeprogrammet vart avslutta i 2015,med noko mindre arbeid i 2016 og 2017. Pågrunn av klimaendringane, med større fare forekstremvêr, er det gjennomført risikovurderin-

gar ved alle stavkyrkjene. Konklusjonane frådesse vurderingane er innarbeidde i vedlike-haldsplanar.

10. Brannsikring tette trehusmiljø og stavkyrkjer.Bevaringsprogrammet har som mål å holdebrannsikringa av stavkyrkjene ved like på eithøgt nivå. Samtidig skal rettleiing og tilskotbidra til brannsikring av rundt 180 tette tre-husmiljø med gammal verneverdig trehusbu-setnad. Om lag 30 tette trehusområde vartbetre brannsikra gjennom tilskot i 2017. 20 av28 stavkyrkjer har fått tilskot og gjennomførtstørre tiltak i 2017. Tryggleiken blir halden påeit generelt høgt nivå ved årleg service av tek-nisk anlegg i alle dei 28 stavkyrkjene.

Bevaringsprogramma og tilpassinga til nye nasjo-nale mål og pågåande endringsprosessar:

Arbeidet med forvaltinga av kulturminne organi-sert i dei 10 bevaringsprogramma kan beskrivastsom ei arbeidsform med hovudformål å oppnå eisystematisk heving av bevaringstilstanden til ulikekulturminnekategoriar. I tillegg ligg det òg eit vik-tig element av fagleg utvikling og kunnskapsopp-bygging i bevaringsprogramma. Programma har tydelege mål formulert i relasjontil 2020-årstalet. I arbeidet med nye nasjonale måler tanken at ein skal frigjera seg frå konkreteårstalsmål. Det er derfor naturleg at òg det vidarearbeidet med bevaringsprogramma blir tilpassadenne endringa. Det er naturleg at arbeidet fram-over blir innretta mot årsintervall med fleire fasarmed mål for kvar tidsperiode. Blant andre dømepå tema som kan vurderast nærare kan nemnast: – Differensiere mål for ulike delar av bestanden,

f. eks. ved å sortere objekt som er i bruk ogsom er ute av bruk.

– Leggje større vekt på vilje og evne hos eigaren.– Bruk av kriterium knytte til samfunnsnytte,

offentleg tilgjenge eller verdiskapingspoten-sial.

Sjølv om bevaringsprogramma byggjer på ein fel-les systematikk og har fleire fellesnemnarar, visergjennomgangen at programma er svært forskjel-lige. Dette gjeld med omsyn til omfang, fagleg inn-hald, utfordringar og kva aktørar som er invol-verte i gjennomføringa av programma. Som del avgjennomgangen som er gjort blir det vurdertomlegging av arbeidsforma for enkelte av pro-gramma for at denne skal bli betre tilpassa denaktuelle situasjonen innanfor det enkelte program-met. Det kan vidare vere aktuelt å slå samanenkelte program og det kan òg vere aktuelt å vur-


dere nye bevaringsprogram for å målrette innsat-sen på særskilt viktige innsatsområde.

Som døme kan det vere aktuelt å gjere ei sær-leg prioritering for arbeidet med automatisk freda,samiske kulturminne. I perioden 2011–2017 erdet gjennomført eit registreringsprosjekt som forførste gongen har gitt ei samla oversikt overbestanden av desse kulturminna, med kjend ver-neverdi og tilstandsgrad. Over Riksantikvarensbudsjett ble det for 2018 øyremerkt inntil 6,0 mill.kroner for å styrkje oppfølginga av arbeidet medbevaring av automatisk freda samiske bygningarinnanfor Bevaringsprogrammet for automatiskfreda samiske bygningar.

Riksantikvarens arbeid med førebuing til gjen-nomføringa av regionreforma vil vere ei sentraloppgåve i 2019 og 2020. Som del av regionreformaskal viktige myndigheits- og ansvarsområde som idag er tillagt Riksantikvaren, overførast til regio-nane. Arbeidsmetodikken for bevaringspro-gramma er trekt inn i arbeidet med planleggingaav myndigheitsoverføringa der særleg arbeidsme-todikken og ansvarsfordelinga som er nytta gjen-nom Bevaringsprogrammet for freda bygningar iprivat eige, utgjer ein modell med overførings-verdi til andre delar av arbeidet med forvaltinga avkulturminne. På bakgrunn av denne beskrivingaer det naturleg at det arbeidet som er starta medreorienteringa av bevaringsprogramma blir førtvidare og sett i samanheng med dei omtalte pro-sessane.

Dei justeringane som er aktuelle i oppfølgingaav gjennomgangen av bevaringsprogramma måtilpassast dei nye nasjonale miljømåla på kultur-minnefeltet som vil komme i den nye stortings-

meldinga og førebuingane til gjennomføringa avregionreforma. Arbeidsformer, prioriteringar m.v.innanfor ramma av dei nasjonale miljømåla ernoko som må vurderast fortløpande i lys avutviklinga på feltet. Det er derfor ikkje føre-målstenleg å gå meir detaljert inn på dette (idenne samanhengen).

Bygg og Bevar

Prosjektet Bygg og Bevar har gått føre seg sidan2009, og er eit samarbeid med Byggenæringaslandsforeining. Nettportalen er ein god arena forsamarbeid mellom det offentlege og dei privateeigarane av freda og verneverdige bygningar. Por-talen gir blant anna informasjon om handverkararmed riktig kompetanse, produkt- og bransjeinfor-masjon om materiale og restaurering og riktigenergirehabilitering utan at kulturhistoriske ver-diar går tapt. Nettportalen er eit viktig bidrag for åbetre rammevilkåra for dei private eigarane. Isamarbeid med Byggenæringas landsforeining erdette arbeidet ført vidare i ein ny programfaseover fem år (2016–2020).


Foreslått løyving knytt til programkategorien er i2019 på om lag 809 mill. kroner på utgiftsida.Dette er ein auke på 26,3 mill. kroner eller 3,4 pro-sent, samanlikna med saldert budsjett for 2018. Iauken inngår 19 mill. kroner til kjøp og bygging aveit formidlingssenter for ruinen av Klemenskyrkjai Trondheim.


(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

1429 Riksantikvaren 652 383 670 535 692 728 3,3

1432 Norsk kulturminnefond 103 898 112 170 116 320 3,7

Sum kategori 12.30 756 281 782 705 809 048 3,4


Kap. 1429 Riksantikvaren

Rolle og oppgåver for Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminnefor-valting og Klima- og miljødepartementets råd-givande og utøvande faginstans for forvalting avkulturminne, kulturmiljø og det kulturhistoriskeinnhaldet i landskapet. Riksantikvaren skal med-verke fagleg til departementet sitt arbeid med kul-turminneforvalting. Innsats og verkemiddel har idei siste åra vore særleg knytt til gjennomføringav dei ti bevaringsprogramma for nasjonalt viktigekulturminne, til prosjektet Kunnskapsløftet forkulturminneforvaltinga og til verdiskaping på kul-turminneområdet. Riksantikvaren skal i partnar-skap med eigarane og næringslivet stimulere tilauka verneinnsats og verdiskaping. Direktoratethar òg ein rådgivande funksjon overfor annaoffentleg forvalting, allmenta og næringslivet.

I saker der Riksantikvaren utøver mynde ettersærlov, skal både kulturminnefaglege og andresamfunnsomsyn leggjast til grunn for avgjerdene.

Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføreden statlege kulturminnepolitikken, og har i densamanhengen eit overordna kulturminnefaglegansvar for arbeidet fylkeskommunane, Sametin-get, forvaltingsmusea og Sysselmannen på Sval-bard utfører som regionale styresmakter for kul-turminne. Tilretteleggings- og stimuleringstiltakskal medverke til at kommunane tek omsyn tilkulturminne og kulturmiljø som viktige elementog ressursar. Riksantikvaren skal formidle kon-takt mellom norske og internasjonale fagmiljø,representere norske styresmakter i relevanteinternasjonale organ og sjå til at folkerettsleg bin-dande avtaler om kulturminne og kulturmiljø bliretterlevde.


Hovuddelen av løyvinga dekkjer løn og godtgjer-sler til tilsette, husleige, oppvarming, reinhald,IKT, reiseverksemd, informasjonstiltak og andre

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 145 894 145 091 148 540


22 Bevaringsoppgåver, kan overførast 15 690 24 133 24 708

50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid 3 541 3 516

60 Kulturminnearbeid i kommunane 9 116 15 716 8 600

70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne, kan overførast 43 587 33 164 52 164

71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overførast 151 107 152 015 159 015

72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne, kan overførast 58 210 61 545 58 045

73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring, kan overførast 48 883 55 952 57 575

74 Tilskot til fartøyvern, kan overførast 65 734 61 883 63 226

75 Tilskot til fartøyvernsenter, kan overførast 16 245 15 757 16 214

77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområde, kan overførast 4 926 8 000 8 232

79 Tilskot til verdsarven, kan overførast 45 492 57 036 58 690

Sum kap. 1429 652 383 670 535 692 728


driftsutgifter for Riksantikvaren. Posten dekkjer itillegg kjøp av konsulenttenester til faglege pro-sjekt og utgreiingar, under dette kostnader knyttetil Riksantikvarens drift og oppfølging av elektro-nisk biletarkiv for miljøforvaltinga. Inntekterknytte til dette blir førte under kap. 4429 post 02og 09.

Løyvinga på posten kan overskridast mot til-svarande meirinntekter under kap. 4429, post 02og 09, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2017

Størsteparten av midlane er lønskostnader. I peri-oden frå 2010 til 2017 har talet på faste årsverkgått noko ned, mens lønsutbetalingar har aukamed rundt 10 pst. Veksten i lønsutbetalingar skul-dast pensjonspremie til SPK og mindre refusjonar.I den same tidsperioden har budsjettposten forandre driftsutgifter auka med rundt 5 pst. Detteskuldast blant anna auke i faste lisens- og vedlike-

haldsavtaler knytte til utviklinga og drifta av IKT-baserte fagsystem, prisstigning.


Post 21 dekkjer prosjektmidlar til fagleg samar-beid med andre land i samsvar med norske priori-teringar, medlemsutgifter og utgifter knytte tilsamarbeidsavtaler og utgreiingsarbeid. I 2017gjaldt dette blant anna kandidering til verdsarvko-miteen. Midlar til det internasjonale kurset i kon-servering av tre (ICWCT – International Courseon Wood Conservation Technology) blir òg dekteover denne posten. Midlane blir elles nytta til kjøpav vedlikehalds- og istandsetjingstenester for byg-ningar som Riksantikvaren sjølv har eit eigar-/for-valtingsansvar for.

Riksantikvaren kan lyse ut forskings- ogutviklingsmidlar innanfor denne potten, og bestil-ler utgreiingar blant anna på klima- og energi-feltet.

Rapport 2017

I 2017 ble 43,9 mill. kroner nytta innan post 21

1 Digitalisering, Kunnskapsløftet (avslutta august 2017), Sametingets registreringar av automatisk freda samiske bygningar, kon-sulentar, forskings- og utviklingsmidlar m.m.

Riksantikvaren utarbeidde i 2015 Fredningsstra-tegi mot 2020 for kulturminneforvaltningen. Fred-ingsstrategien viser innanfor kva tema Riksanti-kvaren i dag manglar freda bygg eller anlegg, detvere seg eksempelvis nasjonale minoritetar, han-del eller rekreasjon, fritid og folkehelse. Nye fred-ingssaker skal vere innanfor dei prioriterte tema,og startast opp i eit avgrensa omfang. Fredings-strategien angir òg korleis kulturminneforvaltingaskal arbeide effektivt og på lag med eigar i nyefredingssaker. Fredningsstrategien fram mot 2020angir ti prioriterte tema for nye fredingar, slik atfredingslista vår skal bli meir representativ, bådetematisk og geografisk. Betre framdrift i fredings-sakene er òg eit viktig tema i strategien. Tala viserat Riksantikvaren har langt betre framdrift i fred-ingssakene no enn på fleire tiår. Det vart vedtekefreding i til saman 25 saker i 2017, og 10 nye fred-ingssaker er starta opp i tråd med fredingsstrate-

gien. Målrettinga av fredingsarbeidet etter deiføringane som vart lagt i fredingsstrategien gireffektar. Stadig fleire eldre fredingssaker blirsluttførte, og nye fredingssaker starta opp i med-hald av strategien. Talet pågåande fredingssakerer i ferd med å komme ned på eit meir handter-bart nivå for både fylkeskommunane og Riksanti-kvaren. Dette gjer at nye fredingssaker blirbehandla raskare og betre, noko som er til fordelòg for eigarane.

Med forankring i Fredningsstrategi mot 2020vart det brukt midlar til fleire prosjekt med målom å finne fram til eit representativt utval kultur-minne blant minoritetane sine kulturminne oggrøne kulturminne. Arbeidet held fram i 2018.

I 2017 starta Riksantikvaren opp arbeidet medkvenske/norsk-finske kulturminne jf. Fredings-strategiens pkt. 2 om nasjonale minoritetar. NIKUutarbeidde i den samanhengen rapporten «Identi-

Aktivitet

Lønn, reise og kompetansemidlar tilknytt prosjekt 8 300

Husleige til Kongsvoll fjellstove 2 900

Kjøp av tenester1 32 700

Sum 43 900


fisering av potensialområder for funn av kvenske/norsk-finske bygninger, Vestsiden av Lyngenfjor-den og indre del av Storfjord». Riksantikvarenønskjer å få utført ein tilsvarande analyse i 2018for områda Målselv og Lenvik i Troms.

I høve til Riksantikvarens fredingsstrategi ogKLDs tildelingsbrev 2017 vart det i 2017 gjen-nomført ei evaluering av dei freda kulturmiljøa iNoreg (med unntak av dei statleg eigde). Evalue-ringa var spissa mot fredingsprosess og forval-tingsregime og fokuserte på fire konkreteeksempel. Evalueringa munna ut i ei rekkje tilrå-dingar. Tilrådingane er følgde opp i 2018 med totiltak. Som svar på funna i evalueringa knytt tilforvalting skal det blant anna gjennomførast einfagdag for fylkeskommunar og kommunar medfreda kulturmiljø der målet er kompetansehe-ving, klargjering av forvaltingsnorma for kultur-minnelova § 20 og høve til erfaringsutveksling ognettverksbygging.

Som svar på kulturmiljøevalueringa sine funnknytt til prosess blir ei foreslått freding av Hen-ningsvær som kulturmiljø gjennomført som pro-sjekt. Det skal gjennomførast eit forprosjekt haus-ten 2018 der målet er at tiltak som allereie er gjen-nomført i Henningsvær blir summerte opp, ogvegen vidare blir planlagt.

I 2017 vart det i prosjektet Statens kulturhisto-riske eigedommar freda 21 eigedommar knytte tillandsverneplan for Statskog. Riksantikvarenbrukte òg noko midlar for oppfølging av arbeidetog prosessen av landsverneplanane i dei departe-menta som ikkje har ferdigstilt sine landsverne-planar.

Det vart i 2017 sett av ressursar til kjøp avtenester i prosjektet kulturmiljøfreding av Skude-neshavn.

I 2017 har Riksantikvaren køyrt 4 program påmiljøovervaking: – Status for verneverdige kulturminne i utvalde

kommunar – Status for tap og skade på automatisk freda kul-

turminne i utvalde kommunar– Kulturlag i utvalde mellomalderbyar– Klimaeffektar på freda bygg

I tillegg er det gjennomført forprosjekt og utgrei-ingar knytt til eit mogleg program for langtidso-vervaking av samfunnsnytte i utvalde kulturmiljø.

Post 22 Bevaringsoppgåver, kan overførast

Tunge nasjonale bevaringsoppgåver er det i vissetilfelle verken føremålstenleg eller mogleg å

gjennomføre ved å dele ut tilskot til lokale pro-sjekteigarar. I desse tilfella må Riksantikvarenfungere som prosjekteigar. Sidan dette er pro-sjekt som i dei fleste tilfella går over fleire år, ogdet ikkje alltid let seg gjere å anslå det eksakteutbetalingsbehovet kvart enkelt år, er midlaneplassert på post 22, der dei kan overførast. Dettegjeld fleire store prosjekt, som brannsikring avstavkyrkjer og grunnvassmåling under Bryggeni Bergen, som er avhengig av fleirårige avtalermed leverandørar.

Spesielt for 2017 vart det sett av 10 mill. kronertil Klemenskyrkja i Trondheim. Midlane skullebrukast til å utarbeide eit formidlingsoppleggknytt til funnet av Klemenskyrkja. Midlane vartløyvde i revidert nasjonalbudsjett for 2017. Mid-lane blei likevel ikkje brukt i 2017 då utgravingablei utvida pga. nye uførsette funn. Ferdigstillingav bygget og gjennomføring av delar av formid-lingstiltaka blei derfor utsette, og midlane vil blibrukt i 2018 til planlegging av formidlingstiltak itråd med føremålet.

Rapport 2017

Det har vore god progresjon i utbetringa av brann-sikringsanlegg på stavkyrkjene.

Andre område der midlar frå post 22 blir nyttaer ruinkonservering, konservering av kyrkje-kunst og profane mellomalderbygningar.

Post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid

Regjeringa og Sametinget er blitt samde om at detfrå 2019-budsjettet skal etablerast ei budsjettord-ning der overføringane til Sametinget over stats-budsjettet i utgangspunktet blir samla på ein bud-sjettpost under Kommunal- og moderniseringsde-partementets budsjett. Klima- og miljødeparte-mentet foreslår på denne bakgrunnen at 3,6 mill.kroner som i statsbudsjettet 2018 er tildelt Same-tingets arbeid med å setje i stand og synleggjeresamiske kulturminne og kulturmiljø frå 2019 blirrammeoverført Kommunal- og moderniseringsde-partementets kap. 560 Samisk språk, kultur ogsamfunnsliv, post 50 Samisk språk, kultur og sam-funnsliv

Rapport 2017

Sametinget rapporterer til Kommunal- og moder-niseringsdepartementet for denne posten.


Post 60 Kulturminnearbeid i kommunane

Det blir gitt tilskot til kommunar som ønskjer åsette i gang, nyleg har sett i gang eller vil rullereeksisterande kulturminneplan. Tilskot blir òg gitttil kompetansemodellar som styrkjer arbeidetlokalt og regionalt. Dette gjeld samarbeid mellomfylkeskommunar, kommunar, museum og Same-tinget. Òg særskilte satsingar i kommunane kankomme inn under tilskotsposten; døme her i 2018er Murbyen Oslo (2 mill. kroner) og Vikna kom-mune og det freda fiskeværet Sør-Gjeslingan(5 mill. kroner).

Rapport 2017

– midlar til byantikvarstillingar i 11 kommunar iperioden 2014 til 2016 og etablert nettverk for«gamle» og nye byantikvarar som møtest togonger årleg.

– midlar til kompetansemodellar i kommunar ogfylke, til dømes samarbeid mellom fleire kom-munar som nyttar felles kompetanse for å lagekulturminneplan eller samarbeid mellom kom-munar og museum.

– oppdatert og forbetra rettleiing overfor kom-munane i fleire kanalar4.

– arrangere Utviklingsnett med relevante temafor kommunane, mellom anna byggesak og for-midling5.

Post 70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne, kan overførast

Posten dekkjer utgifter til arkeologiske undersø-kingar ved mindre, private tiltak og når særlegegrunnar ligg føre.

Delar av midlane under posten er knytte tilbevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) ogfor utvalde, arkeologiske kulturminne og kultur-miljø (BARK).

Posten dekkjer òg tilskot til arkeologiskemuseum, sjøfartsmuseum og Norsk institutt forkulturminneforsking (NIKU).

Posten er òg nytta til finnarløn.Posten er styrkt med 19 mill. kroner til Kle-

menskyrkja, til kjøp av en seksjon og bygging aveit formidlingssenter.

Mål

Medverke til forvalting av og ivaretaking av kunn-skapen om automatisk freda og andre arkeolo-giske kulturminne og kulturmiljø.


Tiltak retta mot sikring, tilrettelegging og doku-mentasjon av automatisk freda og andre arkeolo-giske kulturminne i bevaringsprogrammet forbergkunst og bevaringsprogrammet for utvalde,arkeologiske kulturminne.

Tiltak retta mot sikring av kunnskap om auto-matisk freda og andre arkeologiske kulturminne.

Tildelingskriterium

Målgruppa for tilskotet er tredelt: Ei målgruppe er private tiltakshavarar. Staten

dekkjer som hovudregel utgiftene til registrerin-gar og utgravingar av arkeologiske kulturminne isamband med mindre private tiltak og dersom detligg føre særlege grunnar, jf. kulturminnelova §10.

Ei anna målgruppe er forvaltarar av arkeolo-giske kulturminne. Tilskota blir i hovudsak nyttatil oppfølging av dei to bevaringsprogrammautvalde arkeologiske kulturminne og kulturmiljøog bergkunst. Midlane blir tildelte etter søknad tilRiksantikvaren.

Midlane nyttast og til naudsynt fagleg assis-tanse til fylkeskommunane og Sametinget i forval-tingssaker. Midlane dekkjer naudsynt faglegassistanse frå Norsk institutt for kulturminne-forsking (NIKU). Midlane skal vidare nyttast til ådekkje utgifter til naudsynte undersøkingar for åsikre det vitskaplege kjeldematerialet og til annaarbeid for å sikre kulturminnet på staden, til hjelpi kulturminnekriminalitetssaker og ved dei arkeo-logiske forvaltingsmusea. I tillegg skal midlanedekkje saksbehandling og feltundersøkingar vedsjøfartsmusea.

Posten dekkjer òg finnarløn fastsett etterskjønn av Riksantikvaren i medhald av kulturmin-nelova § 13.


Riksantikvaren skal kontrollere at tiltakshavaroppfyller kriteria for å få tilkjent dekning av utgif-ter til registreringar og utgravingar. Riksantikva-ren overfører midlar til dei arkeologiske forval-tingsmusea og til regional kulturminneforvalting

4 Ny rettleiar i plan- og bygningslov, oppdaterte nettsider tilkommunane på www.ra.no/kik, og nye oppgåvehjelper ogtemasider på www.miljøkommune.no.

5 Utviklingsnett er Riksantikvarens seminarrekkje med aktu-elle tema for kommunar og lokale aktørar.


etter framlegging av rekneskap over forskottertemidlar og etter framlagt sluttregnskap.

Forvaltarar av arkeologiske kulturminne leve-rer sluttrapportar på utført arkeologisk arbeid tilRiksantikvaren som kontrollerer at arbeidet erutført i samsvar med dei aktuelle vilkåra. I spesi-elle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på sta-den.

Forvaltingsinstitusjonar rapporterer om brukav tildelte midlar.

Rapport 2017

Det er utført tiltak innan dokumentasjon, skjøtselog sikring av bergkunstlokalitetar over heile lan-det i regi av Bevaringsprogrammet for bergkunst

(BERG) i 2017. Arbeidet er utført av fylkeskom-munane, Sametinget og dei arkeologiske forval-tingsmusea, ofte i samarbeid med lokale krefter.Gjennom tilskot i 2017 er det sett i verk nye tiltakinnan skjøtsel og tilrettelegging på 129 bergkunst-lokaliteter, og det går føre seg arbeid med mangeprosjekt som er vidareførte frå tidlegare år.

Det er òg utført metodeutvikling innan doku-mentasjon og formidling, og nettverkstiltak somkonserveringsworkshop og dokumentasjons-workshop med programpartnarar i 2017.

Totalt er det gitt 7,2 mill. kroner i tilskot til nyetiltak innanfor BERG i 2017, og det blei utbetalt5,5 mill. kroner (post 70). Resten av tiltaka heldfram i 2018.

I løpet av 2017 er det gjennomført skjøtsel og til-rettelegging for publikum i regi av Bevaringspro-grammet for utvalde, arkeologiske kulturminneog kulturmiljø (BARK) over heile landet, nokosom omfattar 56 lokalitetar i Askeladden.

Eit BARK-prosjekt (tilretteleggingsobjekt)omfattar i dei fleste tilfelle ei gruppe kulturminnesom utgjer ein samanheng. Fleire lokalitetar iAskeladden kan derfor inngå i eit prosjekt iBARK. I 2017 vart det sett i gang skjøtsels- og til-retteleggingstiltak i 28 slike BARK-prosjekt. Paral-lelt går det føre seg arbeid med ei rekkje prosjekt

som er sette i gang frå tidlegare år. Arbeidet blirutført av fylkeskommunar og Sametinget i samar-beid med kommunane og andre lokale krefter. Sålangt i programmet er 78 slike tilretteleggingspro-sjekt ferdigstilte.

Nettverkstiltak er viktig for å nå måla i pro-grammet og det blei gjennomført eit skjøtselsse-minar for fylkeskommunane i 2017

Totalt vart det gitt 3,0 mill. kroner i tilskot tiltiltak innanfor BARK i 2017, og det blei utbetalt2,3 mill. kroner. Andre tiltak held fram i 2018.

Tabell 7.13 Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG)

Bergkunst i Askeladden Tal lokalitetar Kommentar

Bergkunstlokalitetar totalt 1 947 Status pr. 20.03.18 for automatisk freda lokalitetar

Enkeltminne bergkunst totalt 2 920 Status pr. 20.03.18 for automatisk freda lokalitetar

Nye skjøtselstiltak i 2017 129 Tilskot 2017

Nye tilretteleggingstiltak i 2017 7 Tilskot 2017

Nye dokumentasjonstiltak i 2017 27 Tilskot 2017

Tilfredsstillande bevarings/ vedlikehaldsnivå 402 Rapportert totalt i programmet

Tilrettelagt for publikum med tilfredsstillande bevarings-/ vedlikehaldsnivå 77 Rapportert totalt i programmet


Det er gjennomført ei rekkje arkeologiske under-søkingar i 2017 knytt til ordninga der staten dek-kjer utgifter til arkeologiske undersøkingar i sam-band med mindre, private tiltak, og dersom detligg føre særlege grunnar. I samband med utgra-vinga av Klemenskyrkja i Trondheim er det gitt til-skot på til saman 27,6 mill. kroner fordi det liggføre særlege grunner til at Staten skal dekkjeutgiftene til dei arkeologiske undersøkingane.

Midlar frå posten er i 2017 blant anna òg brukttil å dekkje innsamling og registrering av eitdepotfunn frå bronsealder i Trøndelag, opprettingav ein bautastein på Tjøtta i Troms, kartlegging avskadde buplassar frå steinalderen i Finnmark, ogdokumentasjon av eit skipsvrak frå mellomalde-ren ved Avaldsnes i Rogaland.

Post 71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige og kulturmiljø og kulturlandskap, kan overførast

Midlane på posten går i hovudsak til bevarings-

programmet freda bygningar i privat eige. Kultur-miljø, kystkultur og kulturlandskap får òg tilskotfrå posten.

Tabell 7.14 Bevaringsprogrammet for utvalde, arkeologiske kulturminne og kulturmiljø (BARK)

Skjøtsel og tilretteleggingstiltak BARK objekt og kommunar Kommentar

Tal på objekt der det vart sett i gang tiltak 2017 28 (56 lokalitetar) Tilskot 2017

Tal på ferdigstilte objekt totalt 78 I perioden 2012–2017

Tal kommunar der det er utført eller går føre seg BARK-tiltak

144 kommunar I perioden 2012–2017

Tabell 7.15 Tiltak til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne 2017

TiltakTal påsaker

Tilskot(i 1 000 kr) Merknader

Mindre private tiltak. Direkte tilskot frå RA

30 12 975 Midlane blir betalte ut til den institusjonen som gjennomfører utgravinga

Mindre, private tiltak. Tilskot til fylka i samband med prøveprosjekt med delegert mynde.

972

Særlege grunnar. Direkte tilskot frå RA

8 32 155

Sikring av arkeologiske kultur-minne og vitskapleg kjeldemateriale

4 865

Andre prioriterte myndigheitsopp-gåver ved dei arkeologiske forval-tingsmusea

5 1 068

Saksbehandling ved sjøfartsmusea 5 6 200

Finnarløn 0 0

Bevaringsprogrammet for berg-kunst (BERG)

5 500Sjå ovanfor

Bevaringsprogrammet for utvalte arkeologiske kulturminne og kulturmiljø (BARK)

2 300

Sjå ovanfor

Sum 66 035


Mål

Freda og andre særleg verdifulle kulturminne,kulturmiljø og kulturlandskap i privat eige skalvere sette i stand til ordinært vedlikehaldsnivåinnan 2020.


– Tiltak retta mot freda bygningar og anlegg i pri-vat eige.

– Tiltak retta mot freda eller spesielt vernever-dige kulturminne og kulturmiljø langs kysten.

– Tiltak retta mot freda kulturmiljø og andre sær-leg verdifulle kulturmiljø og landskap.

Tildelingskriterium

Målgruppa er private eigarar og forvaltarar avbygningar, anlegg, kulturmiljø og landskap som ervedtaksfreda, automatisk freda, mellombels fredaeller der fredingssak er under behandling. Tilskotskal dekkje meirutgifter, heilt eller delvis, i sam-band med antikvarisk sikring, istandsetjing, vedli-kehald og skjøtsel av freda kulturminne og kultur-miljø, i samsvar med fredingsføremålet. Følgjandeprioriteringar gjeld: tiltak som stansar og hindrarytterlegare forfall, mellombels sikring og tiltaksom sikrar bygningar og anlegg det finst få av.

Andre målgrupper er private eigarar og forval-tarar av freda kulturminne og kulturmiljø som ertypiske for liv og verksemd langs kysten. Tilskotablir fordelte på grunnlag av følgjande prioriterin-gar: tiltak som stansar og hindrar ytterlegare for-fall, mellombels sikring og tiltak som sikrar kul-turminne og kulturmiljø som det finst få av. Iarbeidet med kystkulturen skal det i særleg gradleggjast til rette for at kulturminne og kulturmiljøkan medverke til å skape attraktive lokalsamfunn.

Ei anna viktig målgruppe er private eigarar ogforvaltarar, i første rekkje knytt til dei ti freda kul-turmiljøa, men òg til andre særleg verdifulle kul-turmiljø og landskap. Tilskota skal primært til-delast tiltak som er forankra i forvaltings- og skjøt-selsplanar.

Styrkinga til samisk bygningsvern er førtvidare i 2019 med ei øyremerking på inntil 6 mill.kroner.


Tilskotsmottakaren skal levere sluttrapportar påutført arbeid til fylkeskommunen/Sametingetsom skal sjå til at arbeidet er utført i samsvar med

dei vilkåra som er sette. Fylkeskommunen/Same-tinget skal rapportere til Riksantikvaren.

Når det gjeld den siste målgruppa og tilskot tildei ni freda kulturmiljøa og til andre særleg verdi-fulle kulturmiljø og landskap, skal tilskotsmotta-karen levere sluttrapportar på utført arbeid tilRiksantikvaren som skal sjå til at arbeida blirutførte i samsvar med dei aktuelle vilkåra. Faglegoppfølgingsansvar kan leggjast til fylkeskommu-nen/Sametinget.

I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kon-troll på staden.

Rapport 2017

I 2017 vart det brukt 148,4 mill. kroner i beva-ringsprogrammet for freda bygningar i privateige. Hovuddelen av posten blei fordelt til fylkes-kommunar som vil setje i gang eit utval prioriterteprosjekt. På den måten vil midlane blir meir kon-sentrerte, slik at fleire prosjekt blir avslutta, ogeffekten av den offentlege innsatsen blir tydele-gare. I alt vart det gitt tilskot til 407 søkjarar frå fyl-keskommunane og Riksantikvaren i 2017. I 2017vart det innført at tilstandsregistreringer eldreenn 10 år skulle sjåast på som ukjent tilstand (TG9). Det har ført til at heile 27,3 pst. av den fredabygningsmassen i privat eige har ukjent tilstand. Itillegg er det mange registreringar som tek til å bligamle og derfor usikre. I 2017 vart det frå Riksan-tikvarens side oppretta ei tilskotsordning på2 mill. kroner, der fylka kunne søkje om støtte tiloppdatering av tilstandsregistreringar som haddeukjent tilstand eller ei tilstandsregistrering somvar eldre enn sju år. Enkelte fylke nytta dettehøvet godt, mens responsen frå andre var dårle-gare. Riksantikvarens mål er at ukjent tilstands-grad skal reduserast til maks 3 pst. i løpet av som-maren 2019. For å få til dette er tilskotsordningafor tilstandsregistreringar auka til 5 mill. kroner i2018. 2,2 mill. kroner blei overført til Sametingetfor sikring og istandsetjing av eit mindre utvalsamiske bygningar. Frå heile registreringsperio-den kom talet på registrerte bygningar opp i ca.1100 i 2017, mens ca. 900 av desse er registrertesom automatisk freda og inngår i bevaringspro-grammet. Til no er 468 av dei samiske bygninganeregistrerte i Askeladden.

Post 72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne, kan overførast

Posten er redusert med 3,5 mill. kroner i 2019.


Mål

Formålet er å ivareta tekniske og industrielle kul-turminne som viser Noregs utvikling somindustrinasjon.

Målgruppa er eigarar og forvaltarar av tek-niske og industrielle kulturminne, men òg bruka-rar og samfunnet elles.

Gjennom bevaringsprogrammet for tekniskeog industrielle kulturminne har Stortinget priori-tert 15 anlegg som representerer delar av Noregsindustrihistorie. Målet med bevaringsprogrammeter å setje i stand og vedlikehalde dei prioritertetekniske og industrielle anlegga. Med dette ermeint normalt vedlikehaldsnivå innanfor eit defi-nert omfang. Av dei 15 anlegga i bevaringspro-grammet har 11 anlegg status som «ferdigstilt».Med ferdigstilt er meint at anlegget er sett i standtil eit normalt vedlikehaldsnivå.

Ferdigstilt må i denne samanhengen ikkje for-ståast som «ferdig» eller «sluttført». Tekniske ogindustrielle kulturminne vil òg etter at dei har opp-nådd eit normalt vedlikehaldsnivå ha behov for til-skot til fortløpande vedlikehald og istandsetjing.


Tilskotet skal medverke til å sikre, og halde vedlag eller betre tilstandsgraden for tekniske ogindustrielle kulturminne.

Måloppnåing i bevaringsprogrammet

Anlegga skal vere sette i stand og ha eit normaltvedlikehaldsnivå med minimum tilstandsgrad 2 ieksteriør.

Interiør/maskinpark skal vere sett i stand ogha eit normalt vedlikehaldsnivå der dette er vur-dert som ein del av anlegget sitt omfang. Dette måikkje forvekslast med drift eller produksjon, meninngår som ein del av det fortløpande vedlikehal-det av anlegga.

Anlegga er sjølve ansvarleg for å oppdatereobjekta sin tilstandsgrad gjennom årleg revisjonav verksemdsplanen.

Verksemdsplan

Verksemdsplanar tek for seg anlegga sine behovfor sikring, istandsetjing, og vedlikehald. Plananeblir oppdaterte årleg, og skal gi forvaltinga oganlegga ei felles forståing av behov fram motmåloppnåing.

Som ein del av grunnlaget for å kunne vurderemåloppnåinga i bevaringsprogrammet skal Riks-

antikvaren ha kunnskap om kva anlegg som hargjennomført risikovurdering knytt opp mot brann,klima/miljø/naturskadar. Dette skal gå fram avverksemdsplanane.

Tildelingskriterium

Ikkjestatlege eigarar og forvaltarar av tekniske ogindustrielle kulturminne kan søkje om tilskot.Frist for innsending av søknad om tilskot frå stats-budsjettet 2019 er 1. november 2018.

Riksantikvaren fordeler midlane på postenetter søknad til konkrete tiltak innanfor sikring,istandsetjing og vedlikehald av tekniske og indus-trielle kulturminne. Anlegga i bevaringsprogram-met skal prioriterast. Det kan og bli løyvd midlartil andre anlegg som representerer og dokumen-terer Noregs tekniske og industrielle historie.Riksantikvaren kan sjølv prioritere og initiereandre oppgåver og tiltak.

Sektorprinsippet skal liggje til grunn, og detskal følgjeleg ikkje givast tilskot til kulturminne istatleg eige. Det skal heller ikkje givast tilskot tilmuseal drift og/eller verksemd.

Ved fordeling av tilskot skal Riksantikvarenprioritere: – Tiltak som stansar og hindrar ytterlegare for-

fall, og tiltak som er naudsynte for å fullførepågåande arbeid med istandsetjing og vedlike-hald som er sett i gang med tilskot frå Riksanti-kvaren.

– Tilskot til forvalting, drift og vedlikehald avanlegga i bevaringsprogrammet

– Tiltak som i første omgang sikrar måloppnåingi bevaringsprogrammet, og deretter for heiletilskotsposten

– Tiltak knytt til bevaring gjennom dokumenta-sjon

– Tiltak som inneber moglegheitsstudiar– Tiltak som inneber kulturminneog tilstands-

registrering av objekt utanfor bevaringspro-grammet.

Vidare må Riksantikvaren: – Vurdere realismen i prosjektet si praktiske og

økonomiske gjennomføring– Leggje vekt på om prosjektet har andre økono-

miske bidragsytarar, og eigaren si eigenfinansi-ering og -innsats

Tiltak det blir gitt tilskot til skal gjennomførastetter antikvariske retningslinjer og i samsvar medandre retningslinjer frå Riksantikvaren.


Forvalting, drift og vedlikehald

Til anlegga i bevaringsprogrammet skal det priori-terast tilskot til forvalting, drift og vedlikehald(FDV). Tilskot til FDV skal medverke til å opprett-halde anlegga sine kompetanse og betre anleggasin tilstandsgrad. Innanfor rammene av dette kantilskotet dekkje kostnader som er naudsynte for atbygg, eksisterande tekniske system og installasjo-nar skal fungere.

FDV-stillingar som får tilskot til løn frå Riksan-tikvaren skal primært følgje opp vedlikehald ogistandsetjing av dei objekta som inngår i Riksanti-kvaren sitt bevaringsprogram. Berre ein mindredel av tilskotet til løn kan nyttast til eigenadminis-trasjon.

Desse postane skal ikkje prioriterast ved til-skot:– Trygding – Telefon/internett– Husleige– Kommunale skattar, avgifter og renovasjon– Snørydding, klipping av gras og anna ordinær

utomhus skjøtsel– Oppvarming i publikumsareal utover frostsik-

ring – Vakthald– Museal verksemd og formidling– Drivstoff, drift og vedlikehald av bilar og større

verktøy, der det ikkje er avtalt særskilt medRiksantikvaren

– Nye stillingar, unntaket er der det er kompetan-seoverføring/lærlingar/leigd hjelp


Tilskotsmottakaren skal levere sluttrapportar påutført arbeid til Riksantikvaren som ser til atarbeida er utførte i samsvar med dei aktuelle vil-kåra. Meir detaljert informasjon om rapporte-ringskrava blir gitt i dei enkelte tilskotsbreva.Kontrollen av tilskotsmottakaren skjer gjennomgenerell formalia- og sannsynskontroll av rekne-skap og innsende rapportar. Oppfølging på stadener særleg aktuelt og viktig for å sikre at arbeidetvert utført i samsvar med økonomireglementet forstaten og antikvariske retningslinjer.

Særskilt oppfølging i 2018 og 2019

Bevaringsprogrammet for tekniske og industriellekulturminne vart oppretta for å medverke til å nådei nasjonale måla (2020-målet). Frå 2020 trer dennye regionreforma i kraft. Som ein del av denneskal etter planen tilskotsforvaltinga for post 72

overførast til dei nye regionane. På bakgrunn avdette skal Riksantikvaren gjennomføre ei evalue-ring av tilskotsordninga for bevaringsprogrammetfor tekniske og industrielle kulturminne.

Anlegga i bevaringsprogrammet er i hovudsakorganiserte som museum og fleire av desse fårstøtte til museumsverksemda frå Kulturdeparte-mentet. Riksantikvaren skal, etter initiativ fråKlima- og miljødepartementet, gå i dialog medKulturdepartementet for å definere og gjere tyde-leg grensegangen og ansvarsforholda mellom deito departementa sine tilskotsordningar. Ein visertil den gjeldande samarbeidsavtala som bl.a. eromtalt i Prop 1S (1996/ 1997). Dette vil både vereviktig som ein del av evalueringa av dagens til-skotsordning, men òg som ei førebuing før overfø-ring av ansvar til regionane frå 2020.

Rapport 2017

I 2017 omfatta bevaringsprogrammet for tekniskeog industrielle kulturminne 15 prioriterte anlegg.Det vart gitt 58,2 mill. kroner til istandsetjing, for-valting, drift og vedlikehald av dei 15 anlegga ibevaringsprogrammet tekniske og industriellekulturminne. Mesteparten av tilskot til FDV gjekktil tilskot til lønn for å sikre kompetansen påanlegga. På grunn av statleg eigarskap og sek-torprinsippet fekk Tyssedal kraftverk berre tilskottil Forvalting Drift og Vedlikehald (FDV)- lønn i 6månader i 2017.

Tilskotsfordelinga til bevaringsprogrammethar fram til i dag hatt ein positiv effekt for å nåmålsetjinga om normalt vedlikehaldsnivå.

I 2017 fikk Atlungstad Brenneri status ferdigs-tilt, og ved utgangen av 2017 hadde 11 av 15anlegg status som ferdigstilt. Samtidig er det tyde-leg at behova ved fleire av anlegga er langt størreenn det som kan dekkjast ved ei rein framskrivingav tilskotsposten, under dette Rjukan-banen, Oddasmelteverk og Haldenkanalen.

Riksantikvaren har i 2017 utarbeidd verksem-dsplanar for anlegga i bevaringsprogrammet.Planane tek for seg anlegga sine resterande behovfor sikring, istandsetjing, og vedlikehald. Verk-semdsplanane viser at det i 2017 har blitt avdektog/eller oppstått nye behov som tidlegare ikkjevar kjende ved fleire av anlegga. Planane blir opp-daterte årleg, og skal gi forvaltinga og anlegga eifelles forståing av behov fram mot måloppnåing.

FagseminarFor å styrkje kompetansen innan forvalting,

drift og vedlikehald, og medverke til nettverks-bygging, samarbeid og auka kunnskap omkringdenne typen kulturminne, arrangerer Riksantikva-


ren eit årleg fagseminar for dei prioriterteanlegga. Fagseminaret blir arrangert i samarbeidmed anlegga i bevaringsprogrammet og fylkes-kommunane. Det er ei målsetjing at dette forumetblir ført vidare og utvikla.

I 2017 vart Riksantikvaren sitt fagseminargjennomført på Salhus, og eit nytt fagseminar for2018 er under planlegging i samarbeid medFetsund Lenser, Haldenkanalen og fylkeskommu-nane.

1 Restmidlar utbetalt i 2017. Gitt som øyremerkte midlar i statsbudsjettet 2016.

Post 73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring, kan overførast

Tilskotsordninga er knytt til dei fire bevaringspro-gramma restaurering av stavkyrkjer, konserve-

ring av mellomalderruinar, istandsetjing av fredabygningar i privat eige, og brannsikring av stav-kyrkjer og tette trehusmiljø.

Tabell 7.16 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne 2017

AnleggInn-

skrive Status

Tilskotoverførtfrå 2016til 2017

Tilskot(istandsetjing) FDV

Odda smelteverk 2013 Ikkje sett i stand 414 520 5 146 728 1 426 763

Tyssedal kraftverk 1997 Sett i stand 276 598

Sjølingstad Uldvarefabrik 1997 Sett i stand 1 859 060 2 818 427

Salhus Tricotagefabrik 1997 Sett i stand 497 128 2 565 273

Bredalsholmen Dokk 2015 Ikkje sett i stand 655 634 2 121 884 1 192 762

Kistefos Træsliberi 2002 Sett i stand 160 000 1 166 625

Spillum Dampsag og Høvleri 1997 Sett i stand 2 211 046

Atlungstad Brenneri 2013 Sett i stand 706 078 2 411 206 1 534 507

Neptun Sildoljefabrik 1997 Sett i stand 1 242 500 1 686 217

Rjukanbanen 2011 Ikkje sett i stand 30 281 6 046 898 2 734 448

Haldenkanalen 2013 Ikkje sett i stand 1 999 840 1 241 896

Næs jernverksmuseum 1997 Sett i stand 181 248 1 408 771

Folldal gruver 2002 Sett i stand 1 399 040 2 971 405

Klevfos Cellulose- og Papirfabrik 1997 Sett i stand 1 152 885 1 191 434

Fetsund Lenser 1997 Sett i stand 942 260 3 301 501

Andre tilskuddsmottakere fra posten

Gamle Vossebanen 500 000

Vigsnes Gruver 1 503 9371

Gloster Gladiator 654 400 (kr. 25 000 overført frå 2016)

Nes gardssag 100 000

Pettersons fabrikker 150 000

Sulitjelma gruver 232 980

Thamshavnbanen 183 000


Mål

Restaurering av dei 28 stavkyrkjene blei ferdigstilti 2015 slik at dei no har oppnådd eit ordinært ved-likehaldsnivå. Frå 2016 vil fortløpande vedlikehaldog tjørebreiing av stavkyrkjene bli prioritert. Prio-riterte ruinar og profane bygningar frå mellomal-deren skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan2020. Bevaringsprogrammet for brannsikring harsom mål at branntilløp og brann i stavkyrkjer, ogbrannspreiing mellom hus i tette trehusmiljø, skalunngåast.


– Tiltak retta mot stavkyrkjer, profane bygningarog prioriterte ruinar frå mellomalderen, ogopplysningar om tilstandane til desse kultur-minna.

– Brannsikringstiltak i stavkyrkjer og tette tre-husmiljø.

– Eventuell brann eller branntilløp i stavkyrkjerog om tilfelle av brannspreiing mellom hus itette trehusmiljø.

Tildelingskriterium

Målgruppa er eigarar og forvaltarar av automatiskfreda bygningar og anlegg frå mellomalderen ogeigarar av utvalde tette trehusmiljø. Midlane skalgå til vern, sikring og beredskapsarbeid. Detteinkluderer brannsikringstiltak, vedlikehaldspro-gram for stavkyrkjene og sikring av verdifull kyr-kjekunst i desse kyrkjene. Det skal òg ytast tilskottil sikrings- og restaureringstiltak på mellomalder-bygningar og mellomalderruinar. Det blir lagtvekt på prosjekt som har overføringsverdi når detgjeld brannsikring av andre verdifulle kultur-minne og kulturmiljø.

Istandsetjingstiltak skal gjennomførast etterantikvariske retningslinjer og i samsvar med even-tuelle andre retningslinjer frå Riksantikvaren.Riksantikvaren kan sjølv prioritere og initiere opp-gåver og tiltak på særleg viktige prosjekt.

I medhald av St.meld. nr. 26 (2006–2007)Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstandskal 45 av ruinane, inkludert dei 12–15 størsteanlegga, takast vare på. Vidare skal ruinar somengasjerer lokalmiljøet prioriterast.


Tilskotsmottakar må levere sluttrapport på utførtarbeid til Riksantikvaren. Rapporten må òg inne-halde ein økonomisk rapport. Meir detaljert infor-

masjon om rapporteringskrav blir gitt i dei enkeltetilskotsbreva. Riksantikvaren kontrollerer atarbeida blir utførte i samsvar med dei vilkåra somer sette. Kontroll på staden er òg aktuelt.

Rapport 2017

Gjennom bevaringsprogrammet for ruinar er detutført konserveringsarbeid på 15 ruinanlegg i2017. Dei største arbeida er gjort på Steinvikholmog Tautra i Nord-Trøndelag, Holla kyrkjeruin iTelemark og Selje kloster og helgenanlegg i Sognog Fjordane. Det vart brukt 10,7 mill. kroner tilbevaringsprogrammet for ruinar (ruinprosjektet)i 2017. I tillegg til konservering, blir det arbeiddmed forskings- og utviklingsoppgåver, skjøtsel,informasjon, formidling og kompetanseutvikling,skjøtsel av murane og området omkring, skiltingog tilrettelegging.

Overordna for FOU-oppgåvene er suppleringog forbetring av datagrunnlaget i Askeladden.Undersøking av ruinområda med geofysiskemetodar (georadar) og oppmåling er derfor vik-tige oppgåver.

Stavkyrkjeprogrammet vart formelt avslutta i2015, men det er noko etterarbeid, for å sikre godvidare forvalting av denne unike bygningsgruppa.I 2017 vart vedlikehaldsplanane for kyrkjene fer-digstilte. På bakgrunn av klimaendringane, medstørre fare for ekstremvêr, er det gjennomførtrisikovurderingar for stavkyrkjene. Konklusjo-nane frå desse vurderingane er innarbeidde i ved-likehaldsplanen for kvar einskilt kyrkje.

I 2017 vart det arrangert ein konferanse dertemaet var forsking, kunnskapsbehov og formid-ling knytt til stavkyrkjene og dei andre norskemellomalderkyrkjene.

Tilskot til hus frå mellomalderen blir òg tildeltfrå denne posten. 252 mellomalderbygningar inn-går i Bevaringsprogrammet for freda bygningar iprivat eige. For desse er Riksantikvaren forval-tingsansvarleg.

Tilstandsfordelinga for mellomalderbygnin-gane er ved utgangen av 2017 at 33 pst. er i godstand, 52 pst. har moderate istandsetjingsbehovog 15 pst. trenger omfattande istandsetjing.

Det vart i 2017 gitt tilsegn om tilskot til 20 byg-ningar med eit samla tilskotsbeløp på 7 mill. kro-ner. Arbeida spenner frå større utbetringar avlafteverk til tradisjonell taktekking og refunda-mentering.

Til brannsikring av stavkyrkjene vart det i2017 fordelt 18,2 mill. kroner frå post 73. I tillegger det brukt 10,5 mill. kroner frå post 22.


20 av 28 stavkyrkjer har fått tilskot og gjen-nomført større tiltak i 2017. Det er utført storkon-troll og vedlikehald av sprinkleranlegg ved ei rek-kje kyrkjer. To stavkyrkjer har fått fornya sløkke-anlegg. Videoovervaking, sikring av nærståandenabobygningar og brannskalsikring er andre prio-riterte tiltak. I tillegg hjelper Riksantikvaren eiga-rane av stavkyrkja med kontinuerleg å opprett-halde og drive kyrkjene sine sikringssystem. Detstår framleis att ein del tyngre vedlikehald ogutvida tryggleik ved stavkyrkjene.

For å sikre verdifulle tette trehusmiljø inngårRiksantikvarens tilskotsordning som ei delfinansi-ering av tekniske brannsikringstiltak for å redu-sere risikoen for større områdebrannar/bybran-nar.

Det vart fordelt 8,6 mill. kroner frå post 73 tilca. 30 tette trehusmiljø i 2017. Det blir gitt tilskottil brannsikringsplanar, branndeteksjon og sløkke-tekniske tiltak som brannslangepostar mm.

Riksantikvaren prioriterte i 2017 òg tilskot tilområde som ligg vanskeleg tilgjengeleg ellerlangt unna næraste brannvesen.

Post 74 Tilskot til fartøyvern, kan overførast

Midlane på posten går til bevaringsprogrammetfor fartøy.

Bevaringsprogrammet for fartøy har som målå sikre at fartøy som er freda og eit representativtutval fartøy som har avtale med Riksantikvarenom vern har eit normalt vedlikehaldsnivå innan2020.

Målet med ordninga:

Målet med tilskotsordninga er å sikre, setje istand og ta vare på freda fartøy og eit utval av far-tøy som er tildelt status som verna skip, der eigarskriftleg har akseptert å følgje Riksantikvaren sineantikvariske retningsliner. I denne samanhengenskal «sikre» forståast som å sikre mot tap og «tavare på» som å haldast i operativ stand.


– At fartøy blir sikra mot tap – At fartøy blir haldne i operativ stand– At fartøy oppnår forbetra tilstandsgrad – At fartøy beheld sertifikata

Tildelingskriterium

Målgruppa er eigarar og forvaltarar av freda far-tøy og fartøy der det er inngått avtale mellomRiksantikvaren og fartøyeigar om status somverna skip.

Frist for innsending av søknad om tilskot fråstatsbudsjettet 2019 er 1. november 2018.

Riksantikvaren fordeler midlane etter søknadtil konkrete restaurerings-, istandsetjings og vedli-kehaldsarbeid. Riksantikvaren kan på eige initiativprioritere og initiere oppgåver og tiltak. Eit grunn-tilskot til Norsk Foreining for Fartøyvern blir til-delt frå denne posten, etter søknad frå foreininga.

Tilskot til tiltak innan sikring, istandsetjing ogivaretaking skal tildelast etter ei vurdering av føl-gjande: – Fartøyeigar sin frivillige innsats, og realismen i

den praktiske og økonomiske gjennomføringaav prosjektet det er søkt om.

– Fartøyet sin verneverdi og representativitet– Om fartøyet har kjent tilstandsgrad, om det

føreligg det ein teknisk-historisk dokumenta-sjonsrapport, eventuelt restaureringsplanen.Det må føreligge naudsynt dokumentasjon tilat prosjektet kan ta tilstrekkelege antikvariskeomsyn for tiltaka det søkjast tilskot til.

– Fartøyeigar sitt bidrag til formidling av fartøyet– Andre bidragsytarar, lokalt, regionalt og nasjo-

nalt – Risikoen for lågare tilstandsgrad, eventuelt tap

av fartøyet

Tiltak det blir gjeve tilskot til skal gjennomførastetter antikvariske retningslinjer og i samsvar medandre retningsliner frå Riksantikvaren. For å sikreei kostnadseffektiv gjennomføring av vedlike-halds- og istandsetjingstiltak, skal Riksantikvarenprioritere fartøy med kjent tilstand, restaurerings-plan og ein teknisk-historisk dokumentasjonsrap-port.


Tilskotsmottakar skal levere sluttrapport på utførtarbeid som det er gitt tilskot til. Rapporten skal ògomfatte ein økonomisk rapport til Riksantikvaren.Meir detaljert informasjon om rapporteringskravablir gjeve i tilskotsbreva. Riksantikvaren skal kon-trollere at arbeida blir utførte i samsvar med vil-kåra som er sette i tilskotsbreva. Oppfølging påstaden er særleg aktuelt og viktig for å sikre atarbeidet vert utført i samsvar med økonomiregle-mentet for staten og antikvariske retningslinjer.


Rapport 2017

Mål

Bevaringsprogrammet for fartøy har som mål ateit representativt utval fartøy som er freda ellerhar avtale om vern med Riksantikvaren skal ha etnormalt vedlikehaldsnivå innan 2020. Ein tilstandav normalt vedlikehaldsbehov må ikkje for-vekslast med at arbeidet er sluttført. Eit fartøysom er ferdig restaurert vil ha en situasjon av«normalt vedlikehald» i frå tre til syv år. Dettestrekast under i Prop. 1 S (2012–2013).

Status og resultat

Ved utgangen av 2017 var det om lag 260 fartøy påvernelista. Av desse er 15 freda. I 2017 er detgjeve tilskot til totalt seks SAVOS-fylke og einSAVOS-kommune; Aust-Agder, Hordaland, Møreog Romsdal, Nord-Trøndelag, Rogaland, Sogn ogFjordane og Bremanger kommune. Det er gjevetilskot til tiltak på 76 fartøy.

Post 75 Tilskot til fartøyvernsenter, kan overførast

Midlane frå post 75 skal gå til fellestenester vedfartøyvernsentra i Noreg. Frist for søknad om til-skot frå post 75 frå statsbudsjettet 2019 er 1. okto-ber 2018. Fartøyvernsentra får midlar til felleste-nester over post 75. Tilskot frå posten skal priorite-rast og fordelast av Riksantikvaren etter vurderingav fartøyvernsentra sine søknader. Søknadene skalinnehalde framlegg til budsjett og disponering avtid og kostnader knytt til gjennomføring av oppgå-ver innan fellestenestene, samt eventuelle investe-ringar i anlegg og utstyr. Det er ikkje eit krav atmidlane blir fordelte likt mellom dei tre sentra.

Målet for ordninga

Fartøyvernet i Noreg følgjer prinsippet om verngjennom bruk. Dette medfører at fartøya må hal-dast operative, slik at dei i størst mogleg grad kanvere tilgjengelege for publikum.

Føremålet med dei tre fartøyvernsentra er atkunnskap knytt til handverk innan istandsetjingog vedlikehald av fartøy blir bevart i eit langsiktigperspektiv. Dette skal skje gjennom utøving av fel-lestenester. Og kunnskapen dei vinn skal doku-menterast og mellom anna gjerast tilgjengeleg forforvaltinga, fartøyeigarar, andre verft/båtbyg-gjeri og andre aktørar i fartøyvernet. Tilskot frå

post 75 skal sikre at dei tre fartøyvernsentra kanutføre fellestenester uavhengig av økonomiskekonjunkturar i samfunnet.

Riksantikvaren gjennomførte og leverte i 2018ei evaluering av ordninga med fartøyvernsentraog denne tilskotsposten. I medhald av Nasjonalverneplan for fartøy 2010–2017, og evalueringa,skal oppgåvene i fellestenestene reviderast etter eislik evaluering. Riksantikvaren leiar dette arbeidetsom skal sluttførast før fartøyvernsentra sin søk-nadsfrist for 2019.

Kriteria for måloppnåing

– At kunnskap om fartøy, handverk og teknikkarsom er naudsynt for å setje i stand og vedlike-halde fartøy blir systematisk samla inn, doku-mentert og sikra i eit lengre perspektiv

– At innsamling og dokumentasjon av kunn-skapen held naudsynt kvalitet, slik at den verteit godt grunnlag for framtidig istandsetjing avfartøy, ivaretaking av handverk og forsking.

– At kunnskapen som fartøyvernsentra vinn, blirgjort tilgjengeleg og stilt til rådvelde for fartøy-eigarar, forvaltinga, verft, båtbyggeri og andreaktørar i fartøyvernet.

Tildelingskriterium

Tilskot frå post 75 skal givast til løn til fartøyvern-konsulentar ved fartøyvernsentra. Ein mindre delav tilskota kan givast til investeringar i anlegg somer naudsynt for utføring av fellestenestene.

Riksantikvaren gir tilskot på grunnlag av søk-nader frå sentra med prioriterte og konkrete opp-gåver og tiltak. Desse skal vere baserte på føl-gjande prioriteringar, og dei nye fellestenestenesom blir utarbeidde av Riksantikvaren, i dialogmed fartøyvernsentra, før søknadsfrist for 2019: – Oppfølging av tilrådingar frå Riksantikvaren si

evaluering av fartøyvernsentra. Riksantikvarener ansvarleg for å sikre prioritering av og fram-drift i oppfølginga av desse punkta.

– Sikre og heve kvaliteten på arbeid utført innanfellestenestene, med særleg fokus på sikring avhandverk i eit lengre perspektiv, og dokumen-tasjon som teknikk.

– Dokumentasjon av fartøy, utbetringsarbeid oghandverksprosessar.

– Utføre ei kost-nyttevurdering av ordninga meddelelager

– Med bakgrunn i ein heilskaplegg plan, gjerekunnskapen ved fartøyvernsentra tilgjengelegfor andre



For å sikre at tiltak vert gjennomførte i tråd medføremålet med tilskotet skal Riksantikvaren sjå tilat fartøyvernsentra rapporterer slik det går framav tilskotsbreva. Oppfølging på staden og i kvar-talsvise samarbeidsfora med fartøyvernsentra erviktig. Kontrollen i høve til fartøyvernsentra somtilskotsmottakarar skjer i samsvar med økonomi-reglementet, generell formalia- og sannsynskon-troll av revidert årsrekneskap og årsmeldinga fråfartøyvernsentra.

Rapport 2017

I 2017 er 16,4 mill. kroner over post 75 fordelt tildei tre fartøyvernsentra Nordnorsk Fartøyvern-senter og Båtmuseum i Gratangen (3,75 mill. kro-ner), Hardanger fartøyvernsenter i Nordheim-sund (5,2 mill. kroner) og Bredalsholmen Dokkog fartøyvernsenter (7,45 mill. kroner).

Tilskota frå post 75 har finansiert stillingarknytte til løysing av oppgåver under fellestenes-tene, under dette dokumentasjonsarbeid i sam-band med istandsetjing av fartøy som Riksantikva-ren gjev tilskot til. Tilskota har vidare medverketil generell rådgjeving, opplæring og kompetanse-bygging ved sentra og ovanfor fartøyeigarar. Far-tøyvernsentra har i tillegg motteke og utført opp-drag som t.d. produksjon og publisering av fak-taark, synfaringar, og teknisk-historisk dokumen-tasjon av fartøy på vegner av Riksantikvaren

Riksantikvaren starta evalueringa av tilskot-spost 75 og ordninga med fartøyvernsenter i 2016.Det har vore arbeidd med evalueringa gjennomheile 2017. Frist for ferdigstilling av evalueringsar-beidet vart sett til april 2018.

Post 77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overførast

Mål

Kulturminne og kulturmiljø skal takast i bruk iutvikling av lokalsamfunn og som grunnlag formiljøvis, økonomisk, sosial og kulturell utvikling.

Tildelingskriterium

Midlane skal nyttast til satsingar som tydeleggjerog integrerer kulturminnefeltet i lokal og regionalutvikling og som samstundes siktar mot ei koordi-nert og langsiktig forvalting av kulturminne ogkulturmiljø. Samhandling med aktørar og verke-middel som støttar opp om dette vil bli prioritert.


Tilskotsmottakar må levere sluttrapport på utførtarbeid til Riksantikvaren som òg omfattar ein øko-nomisk rapport. Meir detaljert informasjon omrapporteringskrav blir gitt i dei enkelte til-skotsbreva. Riksantikvaren kontrollerer at arbeidablir utførte i samsvar med dei vilkåra som er sette.Kontroll på staden er òg aktuelt.

Rapport 2017

I 2017 er det gitt tilskot til 33 større og mindreprosjekt som tek i bruk kulturminne, kulturmiljøog landskap som ressurs i samfunnsutviklinga.

Prosjekta medverkar til produksjon av sam-funnsgode knytt til reiseliv og næringsutvikling,bo- og livskvalitet, friluftsliv, folkehelse, utdanningog kultur. På næringssida er prosjekta særleg rela-tert til attraksjonsutvikling, tilrettelegging av fel-lesgode og nettverkssamarbeid mellom nærings-aktørar og offentlege myndigheiter.

Samstundes byggjer prosjekta opp under eikoordinert berekraftig forvalting og bruk av kul-turminne over tid. Involvering av innbyggjarar ogaktørar som til vanleg ikkje har noko direkteansvar for kulturminne, skapar engasjement, entu-siasme og positiv innstilling til å ta vare på kultur-minna. Prosjektarbeidet gir innsikt i betydninga avkulturarv, mobiliserer ressursar og gir kulturmin-neforvaltinga auka oppslutning og legitimitet.

Post 77 og verdiskapingsprosjekta supplererandre verkemiddel slik som freding etter kultur-minnelova, bevaring etter plan- og bygningslova,tilskot til istandsetjing og vedlikehald mv. Ved til-skotsbehandlinga legg vi vekt på utvikle samar-beid og nettverk på tvers av sektorar for å sikregode resultat på fleire samfunnsområde og i til-legg understreke samfunnet sitt felles ansvar forkulturarv.

I tråd med Stortingets føresetnader, vart 0,5mill. kroner gitt i tilskot til bruk av Solobservato-riet som kompetansesenter. Andre prosjekt og sta-der som har fått tilskot i 2017 er blant anna Hen-ningsvær med besøksforvalting i regi av kom-mune og innbyggjarar, Svalbard med formidlingog attraksjonsbygging og Geiranger med bruk avnedlagte fjordgardar til overnatting. I Akershusblir Blaker skanse, Bingen lenser og Tertittenutvikla som besøksmål, mens det på Sørlandet blirsikta mot ei koordinert forvalting av uthamnenetil nytte for både lokalsamfunn og tilreisande.


Post 79 Tilskot til verdsarven, kan overførast

Mål

Områda på Unescos verdsarvliste i Noreg skalforvaltast i tråd med forpliktingane i Unescosverdsarvkonvensjon og retningslinjene for oppføl-ging av konvensjonen.


Tiltak retta mot verdsarvområde i Noreg.

Tildelingskriterium

Målgruppa er områda i Noreg som er innskrivneeller under nominasjon til Unescos verdsarvliste.Noreg har pr. i dag åtte verdsarvområde. I spesi-elle tilfelle kan midlane nyttast til tiltak som indi-rekte medverkar til sikring av desse områda.


Oppfølging skjer gjennom møte og fagsamlingargjennomførte i samsvar med avtalt arbeidspro-gram. Kontrollen overfor tilskotsmottakaren skjergjennom generell formalia- og sannsynskontrollav rekneskap og innsende rapportar. I spesielle til-felle er det òg aktuelt at Riksantikvaren eller fyl-keskommunen/Sametinget utfører kontroll påstaden for å sjå til at tiltak er gjennomførte etterantikvariske retningslinjer og andre føresetnaderfor tilskotet.

Miljødirektoratet har eigne tilskotsmidlar oghar tilsvarande oppfølging.

Rapport 2017

I 2017 vart det frå post 79 brukt 46,955 mill. kro-ner på verdsarv. Dette kom i tillegg til at det erbrukt midlar til verdsarv frå andre postar. Vidarefekk organisasjonen Noregs verdsarv òg midlarfrå post 79. Midlane til Noregs verdsarv har fåttein auke og var i 2017 på 3,91 mill. kroner. Bak-grunnen for auken frå 2017 er at det vart gitt mid-lar til basisutstillinga (verdensarvsentra) på Riks-antikvarens budsjett.

1 Ikkje inkludert tilskot frå post 22 på 665 000 kroner.2 Ikkje inkludert tilskot på 4,1 frå Miljødirektoratet.

Midlar til Noregs verdsarv har fått ein auke i 2017,då det frå det året vart gitt midlar til basisutstil-linga på Riksantikvarens budsjett.

Tabell 7.17 Tilskot til verdiskaping i 2017

Tiltak/områdeTilskot

(i 1000 kr)

Solobservatoriet 500

Andre prosjekt 7 860

Sum 8 360

Tabell 7.18 Tilskot til verdsarvområda i 2017 frå post 79

Verdsarvområda Tilskot (i 1000 kr)

Bryggen i Bergen 14 190

Røros bergstad og Circumferensen 11 035

Bergkunsten i Alta 2 6641

Vegaøyan 2 0002

Vestnorsk fjordlandskap 3 300

Urnes stavkyrkje, omgivnader 1 048

Struves meridianboge 550

Rjukan-Notodden industriarv 12 168

Sum 46 955


Kap. 4429 Riksantikvaren

Post 02 Refusjonar og ymse inntekter

Posten gjeld refusjonar og innbetalte midlar fråoppdragsverksemd for andre institusjonar m.m.,jf. omtale under kap. 1429 post 01. Under postener det budsjettert inntekter ved sal av Riksantikva-rens rapportar og andre produkt og driftsvederlagfrå Kongsvoll fjellstove. Meirinntekter under pos-

ten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1429post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Midlane på posten skal finansiere dei tilsvarandeutgiftene til internasjonale oppdrag. Meirinntekterunder posten gir grunnlag for meirutgifter underkap. 1429 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Norsk kulturminnefond er eit forvaltingsorganmed særskilte fullmakter. Midlane skal nyttast tilkulturminnetiltak og til drift av administrasjonenog styret.

Kulturminnefondet har i hovudsak ansvaretfor verneverdige kulturminne og kulturmiljø.

Kulturminnefondet er styrkt med 4,125 mill.kroner i 2019.

Mål

Medverke til å styrkje arbeidet med å bevare ver-neverdige kulturminne og kulturmiljø og til at eitmangfald av kulturminne og kulturmiljø kan nyt-tast som grunnlag for framtidig oppleving, kunn-skap, utvikling og verdiskaping.

Den siste brukarundersøkinga viser at 83 pro-sent av alle søkjarane er tilfredse med kontaktenmed kulturminnefondet, og meiner den faglegeoppfølginga av prosjekta som kulturminnefondet

tilbyr er svært viktig. Fire av fem prosjekt som harfått tilsegn om midlar ville ikkje vorte realiserteutan støtta frå fondet. Ein kan etter dette grovt settrekna med at 2000 prosjekt over heile landetneppe hadde blitt sette i stand utan støtta frå kul-turminnefondet.

Når Kulturminnefondet går inn og ser på kormykje private midlar dei statlege insentiva frå fon-det løyser ut, kjem det fram at i eit gjennomsnitt-leg prosjekt kjem 28 prosent av midlane frå statengjennom Kulturminnefondet. 72 prosent av detsom skal til for å setje objektet i stand, kjem fråeigaren sjølv i form av eigne midlar eller eigeninnsats på prosjektet. Menon Economics har i eva-lueringa «Kulturminnefondets samfunnsnytte»funne at for kvar krone som vert løyvd frå Kultur-minnefondet vert det brukt 3,5 kroner på istandse-tjing av kulturminnet. Dei dokumenterer samstun-des at dei fleste kulturminna som vert sett i standofte får ein ny bruk og at det dermed vert etablertbåde verdiskaping og næringsverksemd som eifølgje av istandsetting av kulturminne.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

02 Refusjonar og ymse inntekter 3 065 4 506 2 637


Sum kap. 4429 5 362 5 783 5 951

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak 103 898 112 170 116 320

Sum kap. 1432 103 898 112 170 116 320



Opplysningar om tiltak retta mot verneverdige ogfreda kulturminne og kulturmiljø.

Tildelingskriterium

Tilskotsmidlane blir fordelte av kulturminnefon-dets styre etter søknad. Kulturminnefondet skalvere eit lågterskeltilbod til private eigarar av ver-neverdige kulturminne og kulturmiljø. Tilskotablir i hovudsak tildelte istandsetjings- og sikrings-prosjekt. Tilskot til prosjekt som fremjar verdiska-ping, handverk, næringsverksemd og aktivitet ilokalsamfunnet er prioriterte. Dette gjelder ògprosjekt som gir synergieffektar, og som løyser utprivate midlar eller betydeleg eigeninnsats. Sam-arbeid med eigarane av kulturminne og kultur-miljø er den viktigaste strategien for kulturminne-fondets arbeid.


Oppfølging skjer overfor tilskotsmottakar gjen-nom generell formalia- og sannsynskontroll av

rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakaren.I mange tilfelle er det aktuelt med kontroll på sta-den for å sikre at tiltaka er gjennomførte etter anti-kvariske retningslinjer og andre føresetnader fortilskotet.

Midlane frå Kulturminnefondet skal komme itillegg til dei ordinære løyvingane frå Riksantikva-ren.

Rapport 2017

Det vart brukt 17,5 mill. kroner til drift av Kultur-minnefondet i 2017. Driftskostnaden pr. søknadgår ned. Det vart gjeve tilsegner på til saman inntil99,1 mill. kroner, fordelt på 606 søknader.

Det kom inn 1242 søknader innan fristen1. november 2016. Kulturminnefondet behandla196 søknader om strakstiltak og til fag- og hand-verksseminar fortløpande gjennom året. Samlasøknadssum frå private eigarar av verneverdigekulturminne er på 351,6 mill. kroner. Det har aldrivore større interesse for å søkje Kulturminnefon-det om støtte til istandsetjing av verneverdigekulturminne.


Programkategori 12.60 Nord- og polarområda


Utgiftene under programkategori 12.60 høyrer innunder resultatområda Naturmangfald, Forurei-ning, Klima og Polarområda. Programkategorienomfattar verksemda til Norsk Polarinstitutt, Sval-bards miljøvernfond, Kings Bay AS og Fram –nordområdesenter for klima- og miljøforsking.

Løyvingane vil gå til forvaltinga av miljøet påSvalbard, miljøsamarbeidet under Arktisk råd, tilmiljøforvaltinga i Antarktis, til forsking og mil-jøovervaking og til drift av vår polare forskings-infrastruktur i både nord og sør.

Hovudprioriteringane for miljøvernarbeidet påSvalbard i 2019 er arbeidet med forvaltnings-planar for verneområda, inkludert arbeid medbesøksforvaltning både i og utanfor verneområdaog å følgje opp det omfattande og kompleksearbeidet med opprydding etter koldrifta i Luncke-fjell og Svea. Vidare skal Norsk Polarinstitutt styr-kje sitt samarbeid og sin forskingsaktivitet – ogmiljøovervaking i Ny-Ålesund. Norsk Polarinsti-tutt skal i samarbeid med Havforskningsinstituttetgjennomføre eit omfattande tokt til Antarktis medhovudformålet å styrkje kunnskapsgrunnlaget forforvaltinga av kril og økosystemet krilen lever i,og kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med marineverneområde i Antarktis. Regjeringa har som eittav dei overordna måla for svalbardpolitikken å tavare på den særeigne villmarksnaturen på Sval-bard. Dei spesifikke miljømåla for Svalbard gårfram av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Der erdet m.a. slått fast at innanfor dei rammene traktats– og suverenitetsmessige omsyn set, skal mil-jøomsyn vege tyngst ved konflikt mellom miljø-vern og andre interesser. Raske klimaendringarer ei betydeleg og aukande utfordring for miljø-vernet og lokalsamfunna på Svalbard. Miljøvern-arbeidet på Svalbard må sjå til at lokal verksemdskjer innanfor rammer som sikrar at den samlamiljøbelastninga ikkje blir for stor.

Forsking og høgare utdanning er eit av dei vik-tigaste satsingsområda for norsk aktivitet og nær-vær på Svalbard. I tråd med svalbardmeldinga erdet lagt fram ein overordna strategi for forskingog høgare utdanning på Svalbard og ein forskings-strategi for Ny-Ålesund er under utarbeiding.Norsk Polarinstitutt skal ivareta det norske vert-

skapet og ha ansvaret for å setje i verk forskings-strategien for Ny-Ålesund.

Noreg skal medverke gjennom forskingsinn-sats og aktiv deltaking i arbeidet under Antarktis-traktaten med tilhøyrande Miljøprotokoll til eitglobalt samarbeid for vern av det sårbare miljøet iAntarktis både i havet og på land.

Klimaendringane er tydelegare i Arktis ennnokon annan stad, og vil få store effektar både herog for det globale klimaet. Innanfor Arktisk råd vilspesielt prioriterte tema for Noreg vere klima-endringar, tiltak mot utslepp av kortlevde klima-forureiningar, bevaring av arktisk biodiversitet,heilskapleg havforvalting, tiltak mot forureiningog miljøovervaking i Arktis.

Miljøvernsamarbeidet med Russland vil bliført vidare innanfor Den norsk-russiske miljøvern-kommisjonen og Barentssamarbeidet. Bilateralter samarbeidet om forvalting av miljøet i Barents-havet og grenseområda prioritert. Innan havmiljø-samarbeidet er samarbeid om økosystembasertforvaltning av Barentshavet den viktigaste saka. Itillegg vil Noreg søke å etablere eit samarbeidmed Russland om marin forsøpling i Barentsha-vet. I grenseområda vil miljøovervaking fortsattvere viktig på grunn av dei høge utsleppa av svo-vel og metall frå nikkelverka på Kola. InnanBarentssamarbeidet er bevaring av naturmangfal-det, forvalting av grensevassdrag og samarbeidom klimaspørsmål sentrale oppgåver, i tillegg tilløysinga av dei store og samansette miljøutfor-dringane i russisk del av Barentsregionen.

Framsenteret i Tromsø omfattar i dag 21 nor-ske institusjonar, og det er full fagleg aktivitet somgir fortløpande resultat på alle dei seks tematiskesatsingsområda, kalla «flaggskip». Framsenterethar oppnådd nasjonal og internasjonal status somkompetansemiljø, og er òg attraktivt for lokalise-ring av nasjonale initiativ og for internasjonalesekretariat som Noreg har ansvaret for, blant annaSekretariatet for Arktisk råd. I 2018 er også sekre-tariatet for Arktisk råds arbeidsgruppe ArcticMonioring and Assessment Programme blitt relo-kalisert frå Oslo til Framsenteret i Tromsø. I 2018vart nybygg til Framsenteret teke i bruk. Dettehar gitt Framsenteret ei utviding med 195 nyearbeidsplassar pluss laboratorier og spesialrom.


Resultatområde

Politikk og verkemiddel for å nå dei nasjonale måla på polarområda

Svalbard

Miljøvernarbeidet på Svalbard skal i 2019 ha fokuspå å beskytte villmarksområda utanfor busettin-gane på Svalbard i ein situasjon med omstilling avlokalsamfunna og raske endringar i klimaet. For-valtninga vil sjå til at ferdsel og anna lokal verk-semd skjer innanfor rammer som sikrar at densamla miljøbelastninga ikkje blir for stor. Sam-stundes vil forvaltninga av Svalbards natur- og kul-turminne ta omsyn til at samfunna og miljøet påSvalbard er i endring slik at nødvendig omstillingkan skje i samsvar med dei måla som er sette iMeld. St. 32 (2015–2016) Svalbard.

Naturverdiar og kulturminne som ligg nærlokalsamfunna er viktige for reiselivet og lokalbe-folkninga og må sikrast. Miljøstyresmaktene er inær dialog med lokale aktørar om dette. Priori-terte kulturminne skal sikrast med utgangspunkt iKulturminneplan for Svalbard 2013–2023.

Arbeidet med forvaltningsplanar for verneom-råda på Svalbard, inkludert arbeid med besøksfor-valtning både i og utanfor verneområda, vil haldefram for å bidra til lokal verdiskaping og gode opp-levingar for dei tilreisande. Det er mange ulikebrukarinteresser innanfor verneområda, og for-valtingsplanane er eit verktøy for å balanserebruks- og verneinteressene innanfor ramma avverneformålet. Samstundes som dei tek vare påverneverdiane og aukar forståinga for Svalbardsine unike miljøkvalitetar.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS haransvar for å utarbeide ein plan for opprydding iSvea/Lunckefjell. Sysselmannen som miljøvern-myndigheit skal følgje opp dette omfattande ogkomplekse arbeidet, som vil involvere alle fagom-råda innan natur- og artsforvaltning, forureining/avfall, arealplanlegging og kulturminne. Arbeidetmed å følgje opp oppryddingsarbeidet vil væresvært arbeidskrevjande for Sysselmannen si miljø-

vernavdeling dei kommande åra. Det er føreslått åstyrke Sysselmannens miljøvernavdeling, m.a. isamband med opprydninga i Svea/Lunckefjell.

Miljøforvaltinga vil halde fram arbeidet med åta vare på det biologiske mangfaldet, m.a. gjen-nom oppfølging av strategiar som er utarbeidde.

Det vil også framover vere viktig å følgje opparbeid knytt til forureining, avløp og avfall både påregelverksida og ved konkret tiltak i felt.

Klimaendringane fører til auka fare for flaumog skred. Dette vil påverke kor folk kan bu, ogfører med seg utfordringar for arealplanlegginga ilokalsamfunna. Ei viktig oppgåve framover blirdifor å sjå til at areal- og samfunnsplanlegging iplanområda tek omsyn til klimaendringane og tilnatur- og kulturminne innanfor planområda.

Den minkande fjordisen på Svalbard, somskuldast klimaendringar, gjer at dei fjordane somframleis har stabil is vinterstid blir særs viktige forisavhengige arter som isbjørn og ringsel. Miljøfor-valtninga følgjer med på situasjonen og vil vurdereeventuelle tiltak.

Den strenge praksisen når det gjeld løyve ogvilkår for verksemd som medfører inngrep utan-for dei eksisterande busetjings- og gruveområdavil bli ført vidare.

Antarktis

Klimaendringar er eit viktig punkt på dagsorde-nen i samarbeidet under traktaten. Noreg skalgjennom vår forskingsverksemd medverke tilauka kunnskap om klimaendringane, og samtidigtil den internasjonale kunnskapsutviklinga omAntarktis og globale problemstillingar knytte tilpolarområda. Noreg leiar ei arbeidsgruppe somskal sjå på oppfølginga av Antarktis-traktatsys-temets klimahandlingsplan.

Sikring og istandsetjing av kulturminna erutfordrande i Antarktis. Noreg har vore ein pådri-var for å få på plass retningslinjer for vurderingaav kva som er kulturminne, og retningslinjer for å

Tabell 7.19 Resultatområde under programkategori 12.60.

Resultatområdet Nasjonale mål

Polarområda – Omfanget av villmarksprega område på Svalbard skal haldast ved lag, og natur-mangfaldet bevarast tilnærma upåverka av lokal aktivitet.

– Dei 100 viktigaste kulturminna og kulturmiljøa på Svalbard skal sikrast gjennom føreseieleg og langsiktig forvalting.

– Negativ menneskeleg påverknad og risiko for påverknad på miljøet i polarområda skal reduserast.


vurdere bevaringstiltak for kulturminne i Antark-tis. Slike retningslinjer vart vedtekne av partaneunder Antarktistraktaten i mai 2018. Bevaringstil-tak blir gjennomførde i medhald av fagleg grunn-gitt og avgrensa prioriteringsliste.

Noreg arbeider aktivt gjennom samarbeidetunder Antarktistraktaten for ei økosystembasert,heilskapleg forvalting av miljøet i havet i traktat-området. Områdebaserte tiltak, slik som marineverneområde, er eit viktig element i norsk oginternasjonalt arbeid for å ta vare på og sikre bere-kraftig bruk av marine ressursar og økosystem.Noreg deltok aktivt i prosessen for å vedteke detmarine verneområdet i Rosshavet, og vil haldefram å delta aktivt i arbeidet med å få på plass eitnettverk av marine verneområde i heile konven-sjonsområdet.

Norsk Polarinstitutt har ei nøkkelrolle i norskantarktisadministrasjon både som nasjonal opera-tør, og som styresmakt etter forskrift om miljø-vern og tryggleik i Antarktis. Norsk Polarinstitutthar òg som viktig oppgåve å skaffe fram forskings-basert kunnskap som medverkar til at Noreg påbest mogleg måte oppfyller sine forpliktingar somtraktatpart. Mellom anna på grunn av klima-endringane og arbeidet med marine verneområdei Antarktis, er denne oppgåva svært viktig.

Arktisk råd

Regionalt samarbeid er avgjerande for å handtereutfordringane i Arktis. Noreg vil halde fram med åspele ei aktiv rolle i Arktisk råd og i rådet sinearbeidsgrupper, der samarbeid om klima og miljøstår sentralt. Arktisk råd har ei viktig rolle i å setjesaman og vurdere vitskapleg kunnskap om klima-endringane og miljøet i Arktis. Dette arbeidet erviktig som grunnlag for samarbeid om forvaltningav miljøet i Arktis, og for internasjonale avtalersom gjeld forureining og klima. Rådet har kon-krete samarbeidsprosjekt som gjeld bevaring avnaturmangfaldet og det marine miljøet i Arktis, ogtiltak for å redusere kjelder til forureining. Tiltakfor å redusere klimaendringane er det viktigastevi kan gjere for å ta vare på det arktiske miljøet.Arktisk råd vedtok i 2017 eit kollektivt reduksjons-mål for svart karbon (sot), og landa skal rappor-tere resultat til ministermøtet kvart anna år. Rådetarbeider òg med å styrkje samarbeidet mellom deiarktiske landa om å ta vare på dei arktiske havom-råda. Noreg er ein pådrivar både i rådet sitt arbeidfor å redusere utslepp av svart karbon, styrkjehavsamarbeidet, og med å dokumentere effektaneav klimaendringar på økosystema i Arktis. Vurde-ringar av klimaendringar og forureining i Arktis,

bevaring av biologisk mangfald og heilskapleg for-valtning av det marine miljøet vil fortsatt stå sen-tralt for Noregs arbeid i Arktisk råd i 2019. Noregvil medverke aktivt i Arktisk råds arbeid med pro-sjekt og oppfølgingsplanar på desse områda, ogleggje til rette for at kunnskap og tilrådingar somblir skaffa fram gjennom desse prosjekta blirtekne i bruk og implementerte i forvaltinga.

Miljøvernsamarbeidet med Russland

Dei sentrale oppgåvene i samarbeidet innanforDen norsk-russiske miljøvernkommisjonen ogmiljøvernsamarbeidet i Barentsregionen vert førtvidare.

I Den norsk-russiske miljøvernkommisjonener utviklinga av eit konsept for ein forvaltingsplanfor russisk side av Barentshavet høgt prioritert.Eit samordna norsk-russisk program med overva-king av felles sårbare og truga arter, presentasjonav felles resultat i miljødataportalen Barentspor-tal, og samarbeid om risikovurdering og kontrollav petroleumsverksemd i Barentshavet er viktigeelement i samarbeidet.

Noreg vil arbeide for å få redusert utsleppa avsvovel og metall frå nikkelverka på Kola inntil pro-blemet er løyst. Miljøovervaking i grenseområdaog god miljøinformasjon til lokalbefolkninga harein sentral plass i det bilaterale samarbeidet.

I miljøarbeidsgruppa under Barentsrådet foku-serer ein på forvalting av dei grensekryssandevassressursane og naturmangfaldet i regionen. Eihøgt prioritert oppgåve er å medverke til å løysedei store og samansette miljøutfordringane i rus-sisk del av Barentsregionen, dei såkalla hot spots,som er beskrivne i Arktisk råds miljøovervakings-program og det nordiske miljøfinansieringsselska-pet (NEFCO) si hot spot-liste frå 2003. Miljøfinan-siering frå NEFCO er eit viktig verkemiddel.

Forsking og miljøovervaking i nord- og polarområda

Situasjonen i polarområda gir nye kunnskapsut-fordringar knytte til miljø og klima. Å utviklekunnskap og forståing av korleis miljø i Arktis ogAntarktis vert påverka av klimaendringar, havfor-suring, forureining og auka aktivitet er derfor einsærs viktig del av både det nasjonale arbeidet ogdet internasjonale samarbeidet i nord- og polar-områda. Grunnlaget for Noregs bidrag til dettesamarbeidet er den nasjonale satsinga på kunn-skap om klima og miljø.

Sentrale verkemiddel med omsyn til polarkunnskapsproduksjon er Norsk Polarinstitutt,


Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøfor-sking og vår infrastruktur for polarforsking.

Det blir arbeidd med å betre parameter for mil-jøovervaking av kulturminna.

Svalbard er ei særs viktig plattform for for-sking i – og for internasjonalt samarbeid om –naturvitskapleg forsking i Arktis. Forskingsstra-tegi for Ny-Ålesund som er under utarbeiding skalsetje rammene for den vidare utviklinga av Ny-Ålesund, og styrkje norsk vertskap og koordine-ring av forskingsverksemder. Norsk Polarinstitutthar fått ansvar for å implementere og følgje oppforskingsstrategien i Ny-Ålesund. Norsk Polarin-stitutt har fått 10 mill. kroner til samarbeid, for-sking og miljøovervaking i Ny-Ålesund. Strategienskal òg sikre at dei unike, men avgrensa goda somforskingsverksemda i Ny-Ålesund byr på, blirnytta meir effektivt og ein skal leggje betre tilrette for auka grad av samarbeid. Det blei diforløyvd 20,5 mill. kroner i 2017 over Klima- og miljø-

departementets budsjett til oppføring av eit nytt,felles bygg i Ny-Ålesund. Dette bygget vil bli tekei bruk i 2019.Vidare er det løyvd til saman 37 mill.kroner i revidert nasjonalbudsjett 2017 og 2018 forå setje i stand service- og administrasjonsbygget iNy-Ålesund. I tillegg er det foreslått løyvd 8 mill.kroner som kjem til utbetaling i 2019.

Den faglege satsinga i Framsenteret vil bli førtvidare.


Foreslått løyving knytt til programkategorien for2019 er på 422,9 mill. kroner. Dette er ein auke påom lag 31,3 mill. kroner, eller 8,0 pst. samanliknamed saldert budsjett for 2018. Auken i løyvingaskuldast i hovudsak 10 mill. kroner til samarbeid,forsking og miljøovervaking i Ny-Ålesund og 8mill. kroner til å ferdigstille service- og adminis-trasjonsbygget i Ny-Ålesund.


Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Rolle og oppgåver for Norsk Polarinstitutt:

Norsk Polarinstitutt er den sentrale statsinstitusjo-nen for kartlegging, miljøovervaking og forval-

tingsretta forsking i Arktis og Antarktis, jf. Meld.St. 32 (2015–2016) Svalbard, Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis, Meld.St. 33 (2014–2015) Norske interesser og politikk for

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19


1472 Svalbards miljøvernfond 20 264 17 658 19 658 11,3

1473 Kings Bay AS 53 635 21 642 30 270 39,9

1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking 58 330 51 745 52 823 2,1

Sum kategori 12.60 443 335 391 540 422 879 8,0

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 229 006 228 072 242 376

21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 81 599 71 926 77 243

50 Stipend 501 497 509

Sum kap. 1471 311 106 300 495 320 128


Bouvetøya, fagleg og strategisk rådgivar overforden sentrale forvaltinga og fagleg rådgivar for mil-jødirektorata og Sysselmannen i polarspørsmål.

Instituttet skal vidare:– halde ved lag ein brei forskingsbasert kompe-

tanse på område der miljøforvaltinga har eitdirekte forvaltingsansvar i nord- og polarom-råda eller har ei heilt sentral pådrivarrolle bådenasjonalt og i internasjonale prosessar. Detomfattar klimaprosessar og klimaendringar ogeffektane av desse på naturen og viltforvalting,område- og habitatvern, og miljøgift/forurei-ningsproblematikk

– forvalte og formidle forskings- og miljødata fråpolarområda

– ha ansvar for topografisk og geologisk kartleg-ging av landområda på Svalbard og norskbiland og territorialkrav i Antarktis

– utvikle, revidere og leie overvakingsprogramog system for miljøovervaking av norsk Arktis

– medverke til å stimulere og koordinere nasjo-nal og internasjonal forsking på Svalbard gjen-nom å samarbeide om forskingsprosjekt og gitilgang til instituttet sin infrastruktur, så somforskingsstasjon, feltutstyr og transport motdekning av instituttet sine kostnader

– følgje opp og gjennomføre norsk miljølovgivingi Antarktis

– medverke til at forvaltingas kunnskapsbehovblir teke hand om

– fremje miljøforsking og forvaltingsrådgivinginnan Det bilaterale norsk-russiske miljøsam-arbeidet

– utforske og overvake det marine miljøet i detnordlege Barentshavet

– delta i Fagleg forum for økosystembasert for-valting av norske havområde

– representere Noreg i internasjonale samar-beidsfora og formidle kontakt mellom norskeog internasjonale fagmiljø

– medverke til å styrkje Framsenteret– utvikle samarbeidet med dei andre forskingsin-

stitusjonane og universitet– formidle utovervend informasjon om polar-

områda i alle relevante kanalar – vere vertskap og ha ansvaret for å setje i verk

forskingsstrategien for Ny-Ålesund


Midlane under denne posten er retta mot resultat-områda Naturmangfald, Forureining, Klima ogPolarområda.

Posten dekkjer utgifter som Norsk Polarinsti-tutt har til løn og godtgjersler for faste og mellom-

bels tilsette. Vidare dekkjer posten ordinære drifts-utgifter, drift av forskingsstasjon og luftmålestasjoni Ny-Ålesund og fartøy, og utgifter knytte til institut-tets samla forskings- og ekspedisjonsverksemd.

På denne posten er det foreslått avsett 10 mill.kroner til Norsk Polarinstitutts samarbeid, for-sking og miljøovervaking i Ny-Ålesund.

Posten dekkjer elles utgifter knytte til sals- ogoppdragsverksemd. Dei tilhøyrande inntektene erførte under kap. 4471 postane 01 og 03. Løyvingakan overskridast dersom det er tilsvarande mei-rinntekt under dei to nemnde postane, jf. forslagtil vedtak II.

Rapport for 2017:

Polarinstituttet har i 2017 brukt om lag 35 pst. avløyvinga si til løns- og driftsutgifter knytte til admi-nistrasjon, kommunikasjon, drifta til bygningar påSvalbard og i Tromsø, drift av forskingsfartøyetR/V Lance og andre felleskostnader. Resterande65 pst. er løn og andre utgifter knytte til forskings-avdelinga, miljø- og kartavdelinga og i ICE (Senterfor is, klima og økosystem). Av forbruket pådenne posten korresponderer omlag 74 mill. kro-ner med inntekter på kap. 4471. Dette er nestenalt saman knytt til ekstern finansiering av for-skingsaktivitet frå mellom anna Forskingsrådet ogEU. Forskingsfartøyet R/V Lance vart avhenda i2017 og erstatta av det nye isgåande forskingsfar-tøyet Kronprins Haakon som vart levert i 2018.Eigarskapen til båten skal overførast til NorskPolarinstitutt og Havforskingsinstituttet skal haansvar for den daglege drifta. Fartøyet vil ha hei-mehamn i Tromsø. Fartøyet er eit av verdas mestavanserte forskingsfartøy. Fartøyet har isbrytar-klasse og skal dekkje både eksisterande og nyebehov for nærvær, overvaking og datainnsamlingi islagte og opne farvatn til alle årstider. Fartøyetkosta 1,5 mrd. kroner og vart finansiert over Kap.926 Havforskingsinstituttet, post 45 fartøy.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Midlane under denne posten er retta mot resultat-område Polarområda. Posten dekkjer utgifter tilvitskapeleg samarbeid i Antarktis der midlanegjeld deltaking i det internasjonale Antarktis-sam-arbeidet og midlar til gjennomføring av dei norskeAntarktis-ekspedisjonane.

I tillegg til forskingsaktivitet skal løyvinga dek-kje drift av forskingsstasjonen Troll og det inter-nasjonale DROMLAN-prosjektet (Dronning MaudLand Air Network). Noregs nærvær i Antarktis er


styrkt betydeleg, og vil i større grad medverke tildet internasjonale arbeidet for å bevare Antarktissom det reinaste og minst påverka villmarksområ-det i verda.

Posten dekkjer elles utgifter knytte til drift avTrollSat. Dei tilsvarande inntektene er førte underkap. 4471 post 21. Løyvinga kan overskridast der-som det er tilsvarande meirinntekt under dennemnde posten, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2017

Av midlane på denne posten vart ca. 93 pst. brukttil løn for dei som arbeider på Troll-stasjonen ogdrift av bygningar i Antarktis, fartøyleige, helikop-terleige og andre logistikkutgifter. Resterande delav løyvinga, ca. 7 pst. går til forsking. Av forbruketpå denne posten korresponderer om lag 22,3 mill.kroner med inntekter på kap. 4471.

Post 50 Stipend

Midlane under denne posten er retta mot resultat-områda Forureining, Klima og Polarområda.

Mål

Stipendmidlane skal auke rekrutteringa til ogkompetansen innanfor den norske polarforskinga.Midlane er eit viktig og effektivt verkemiddel for åstimulere norsk polarforsking på Svalbard. Støtte

blir primært gitt til norske hovudfags- og doktor-gradstudentar. Støtta skal dekkje ekstrautgifterved opphald i felt.


Talet på hovudfagsoppgåver og doktorgrader medpolarforsking som emne.

Tildelingskriterium

Det blir lagt vekt på relevante polare problemstil-lingar, fagleg kvalitet og i kor stor grad temaet liggtil rette for forsking.


Kravet er rekneskapsoversikt og ein kort faglegrapport om gjennomføringa.

Rapport 2017

Av 77 søknader vart 39 finansierte med totalt 2,1mill. kroner. Av dette var 0,5 mill. kroner midlarfrå Norsk Polarinstitutt.

Dei viktigaste norske institusjonane som fekkstøtte var Noregs Arktiske Universitetet (5), Uni-versitetsstudia på Svalbard (14), Noregs TekniskNaturvitskapelege Universitet (5) og Norsk Pola-rinstitutt (3).

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Sals- og utleigeinntekter

Salsinntektene gjeld sal av kart, flybilete og publi-kasjonar, mens utleigeinntektene gjeld utleige avfeltutstyr, transportmiddel, blant anna utleige avforskingsfartøy og andre inntekter. Kap. 1471 post01 kan overskridast tilsvarande eventuelle mei-rinntekter under denne posten, jf. forslag til ved-tak II.

Post 03 Inntekter frå diverse tenesteyting

Oppdragsinntektene gjeld inntekter frå eksterneoppdrag for andre offentlege instansar og frå detprivate næringslivet. Meirinntekter under denneposten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifterunder kap. 1471 post 01, jf. forslag til vedtak II.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Sals- og utleigeinntekter 7 566 11 009 11 272

03 Inntekter frå ymse tenesteyting 73 775 60 675 62 123

21 Inntekter, Antarktis 22 329 13 554 13 877

Sum kap. 4471 103 670 85 238 87 272


Post 21 Inntekter, Antarktis

Posten gjeld refusjon av utgifter Norsk Polarinsti-tutt har for andre land og verksemder knytte tilAntarktis-samarbeidet. I hovudsak gjeld detterefusjon av driftsutgiftene ved TrollSat i medhald

av avtale med Kongsberg Satellite Services og inn-tekter frå flygingar knytte til DROMLAN-samar-beidet. Meirinntekter under denne posten girgrunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap.1471 post 21, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Både inntekt- og utgiftsposten til Svalbards miljø-vernfond er oppjustert med 2 mill. kroner. Det erfleire besøkande til Svalbard, og det er særleg einauke i besøkande med turistskip, jf. også omtaleunder kap. 5578 post 70.

Svalbards miljøvernfond er oppretta med hei-mel i svalbardmiljølova, og departementet eta-blerte fondet i 2005. Fondet starta si verksemd i2007 og er eit økonomisk verkemiddel i miljøvern-arbeidet på Svalbard. Fondet gjev tilskot til tiltakfor å beskytte naturmiljø og kulturminne påøygruppa, i samsvar med svalbardmiljølova § 98og fondet sine vedtekter. Midlane i fondet skalmedverke til å sikre Svalbards særeigne vill-marksnatur og kulturminne som grunnlag foroppleving, kunnskap og verdiskaping.

Inntektene til fondet er sette saman av midlarfrå miljøavgift for tilreisande til Svalbard, av mid-lar kravde inn gjennom avgift for løysing av kortfor jakt, fangst eller fiske i samband med haustingog avgift ved jegerprøveeksamen. Både fondskapi-talen og avkastninga skal nyttast til tiltak som hartil føremål å verne miljøet på Svalbard. Fondetskal sikre si eiga drift, slik at ein mindre del avmidlane vil gå til forvalting av fondsmidlane og tilutgifter knytte til innkrevjing av inntektene. Det erutarbeidd eigne vedtekter for verksemda til fondet

og gitt forskrift om tilskot frå fondet. Styret forfondet blir utnemnt av departementet og er fondetsitt øvste organ, medan sekretariatet er lagt tilSysselmannen som har ansvar for den daglege lei-inga og drifta av miljøvernfondet si verksemd.

Kvart år tildeler fondet no 10–25 mill. kronertil miljøvernprosjekt etter søknad frå organisasjo-nar, verksemder og privatpersonar. Erfaringaviser at Svalbard miljøvernfond medverkar gjen-nom tildelingane til eit gradvis skifte til miljøvenn-leg samfunns- og næringsutvikling på Svalbard.

Rapport for 2017:

I 2017 vart det gitt 72 tilsegner til ulike prosjekt.Informasjon om desse prosjekta finst på heime-sida til fondet: http://www.sysselmannen.no/Sval-bards-miljovernfond/. Sidan fondet blei operativt i2007 og til og med hausten 2017, er det gitt støttetil over 570 prosjekt med ein samla sum på127 mill. kroner.

Post 50 Overføringar til fondet

Posten skal berre nyttast til overføring av inntek-tene frå kap. 5578 post 70 Sektoravgifter underSvalbards miljøvernfond.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Overføringar til Svalbards miljøvernfond 20 264 17 658 19 658

Sum kap. 1472 20 264 17 658 19 658

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond 20 249 17 670 19 670

Sum kap. 5578 20 249 17 670 19 670


Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

Denne posten blir nytta til avgifter som, i samsvarmed svalbardmiljølova, skal overførast til Sval-bards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande tilSvalbard er hovudinntektskjelda til fondet, menunder denne posten blir det òg budsjettert med

sal av jakt- og fiskekort m.m. Posten aukar med 2mill. kroner fordi talet på besøkande til Svalbardaukar, hovudsakleg fordi det er fleire besøkandemed turistskip.

Meirinntekter under kap. 5578 post 70 girgrunnlag for tilsvarande meirutgifter som er bud-sjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvern-fond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 1473 Kings Bay AS

Midlane under denne posten er retta mot resultat-område Polarområda. Tilskotet skal gå til investe-ringar og drift i Kings Bay AS og naudsynte utgif-ter til administrasjon av Bjørnøen AS.

Kings Bay AS eig grunn og dei fleste av byg-ningane i Ny-Ålesund og har ansvaret for drift ogvedlikehald, yter tenester til forsking og vitskape-leg verksemd, samt medverke til utvikling avinfrastrukturen på staden. Vidare skal selskapet tavare på naturmiljø og kulturminne. Noregs for-skingsråd skal utvikle ein forskingsstrategi forNy-Ålesund i løpet av 2018, for å sikre gode ram-mer for fagleg utvikling og koordinering av aktivi-teten. Drift og utvikling av tenester og infrastruk-tur i Ny- Ålesund skal vere samordna med for-skingsfaglege behov og prioriteringar slik dessegår fram av strategien. Norsk Polarinstitutt fåransvar for å implementere og følgje opp forskings-strategien i Ny-Ålesund.

Kings Bay AS sitt driftskonsept er å leige utfasilitetar til forskarar og tilby kost og losji i tilleggtil ei rekkje andre tenester under opphaldet. I allhovudsak skjer dette gjennom fleirårige kontrak-tar med forskingsinstitusjonar frå til saman 10land. I tillegg nyttar andre norske og utanlandskeforskingsinstitusjonar staden utan å drive perma-nent forsking. Rundt 20 institusjonar har kvart årforskingsprosjekt i Ny-Ålesund.

Staten eig alle aksjane i Kings Bay AS. Selska-pet er avhengig av tilskot over statsbudsjettet for åutføre dei samfunnsoppgåvene som det er pålagt.

Tilskotet skal dekkje investeringar, eventueltdriftsunderskot i Kings Bay AS og naudsynteutgifter til administrasjon av Bjørnøen AS. Det erkrav om at drifta til Kings Bay AS skal gå i balanseog at Ny-Ålesund skal vere ein grøn forskingssta-sjon.

Rapport 2017

Kings Bay AS har lagt til rette for forskingsaktivi-tet i Ny-Ålesund på ein økonomisk rasjonell måtemed fokus på minst mogleg miljøpåverknad avselskapet si verksemd og forskingsaktivitetanesom skjer i Ny- Ålesund. Forskingsaktiviteten eravgjerande for selskapet sine inntekter, og i 2017var det ein auke på nesten 1000 forskardøgn frå2016. Selskapet har i 2017 sett i gang arbeidet medeit nytt felles forskingsbygg, og dette skal vereferdigstilt til januar 2019. Kings Bay AS har storeutfordringar med setningsskadar på bygnings-massen som følgje av klimaendringar og tining avpermafrosten. Det er gjort vurderingar av ulike til-tak og alternativ for sikring og istandsetjing avServicebygget, og det er løyvd til saman 37 mill.kroner til sikring og istandsetjing av Servicebyg-get i 2017 og 2018. Selskapet har òg utført sik-rings- og istandsetjingstiltak på Kongsfjordhallen.Utfordringar med bygningsmassen er krevjandeøkonomisk for selskapet, og årsresultatet viser eitunderskot for selskapet på 6,3 mill. kroner.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Tilskot 53 635 21 642 30 270

Sum kap. 1473 53 635 21 642 30 270


Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking

Midlane under dette kapitlet skal gå til å styrkjeog skaffe framifrå ny kunnskap om klima og miljøog om miljøkonsekvensar av ny næringsverksemdi nord. Kunnskapen skal setje oss i stand til å for-valte hav- og landområda våre i nord, og dei res-sursane som finst der, på ein endå betre måte, ogsikre at ny næringsverksemd på dette områdetskjer innanfor miljøforsvarlege rammer. Betrekunnskap om klima og miljø har avgjerande verdifor ressursforvalting, klimatilpassing, samfunns-planlegging og beredskap i nord. Betre kunnskapom og forståing av prosessane i Arktis vil òg vereeit svært viktig bidrag til det internasjonale kli-maarbeidet. Aktiviteten er delt inn i seks faglegesatsingsområde (flaggskip). Dei er:– havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk,

leiar: Norsk Polarinstitutt– effektar av klimaendringar på fjord og kystøko-

logi i nord, leiar: Havforskingsinstituttet– effektar av klimaendringar på terrestre økosys-

tem, landskap, samfunn og urfolk, leiar: Uni-versitetet i Tromsø

– havforsuring og økosystemeffektar i nordlegefarvatn, leiar: Havforskingsinstituttet

– miljøgifter – effektar på økosystem og helse,leiar: Norsk institutt for luftforsking

– miljøkonsekvensar av næringsverksemd i nord(MIKON), leiar: Norsk institutt for naturfor-sking

Post 50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70

Mål

Midlane skal gå til dei statlege partnarane i Fram-senteret, med mål å gjennomføre forvaltingsrele-vant klima- og miljøforsking av høg kvalitet inasjonale og internasjonale nettverk, og til å deltai og utvikle vidare både nasjonalt og internasjonalttverrfagleg forskingssamarbeid. Midlane skal òggå til aktiv formidling av forskingsresultat frå

klima- og miljøforsking i nord til næringsliv, skule-verk, forvaltingsnivå og eit breitt publikum.


– Skaffe fram og publisere ny kunnskap av fra-mifrå kvalitet

– Bidra til etablering av forskarutdanning ogmastergradutdanning gjennom samarbeidmed relevante institusjonar innan høgre utdan-ning på klima og miljø

– Etablert fagleg forskingssamarbeid mellomrelevante nasjonale institusjonar, fylle «kunn-skapshol» og gi nasjonal meirverdi

– Etablerte gode forskingsretta nettverk nasjo-nalt og internasjonalt, og samarbeid med deiandre FoU-miljøa i landsdelen.

– Fleirfaglege og tverrfaglege samarbeidspro-sjekt mellom institusjonane og forskarar mednaturvitskapleg, teknologisk og samfunns-vitskapleg kompetanse

– Formidle forskingsresultat til brukarane, somtil dømes forvaltninga, næringslivet, skulever-ket, andre relevante brukarar og eit breittpublikum

Tildelingskriterium

Prosjekta må liggje innanfor dei vedtekne faglegesatsingsområda, og vere kvalitetssikra av NoregsForskingsråd. I tillegg må dei vere tverrfaglege istørst mogleg grad.


Leiarane for kvar av dei faglege satsingsområda(Flaggskipsleiarane) er pålagt saman med deiandre deltakarane i flaggskipa å rapportere årlegom forskingsaktivitet som er sett i gang og opp-nådde resultat innan 30. november.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70 25 600 23 745 24 011

70 Tilskot til private mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 50 32 730 28 000 28 812

Sum kap. 1474 58 330 51 745 52 823


Post 70 Tilskot til private mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 50

Midlane skal gå til dei ikkje-statlege partnarane iFramsenteret, til dei same føremåla som for post50, og kriterium for måloppnåing, rapportering ogtildeling, oppfølging og kontroll er dei same. Sjåelles omtala under post 50 ovanfor. Posten dekkjeròg driftstilskot til Framsenteret AS.

Rapport 2017

Framsenteret har vore involvert i betydeleg nasjo-nal og internasjonal forskingsaktivitet i 2017. For-skingsmiddel frå flaggskipa finansierte 785 for-skingsprosjekt, og det vart produsert 110 publise-ringar i internasjonale tidsskrift. I tillegg vart for-

skingsresultat publiserte i Framsenterets eigenrapportserie og formidla på Framsenterets nett-side og gjennom ei rekkje kanalar som Youtube(framshorts.com), framsyningar, dei nasjonale for-skingsdagane og stands ved ei rekkje nasjonale oginternasjonale konferansar. Årets utgåve av FramForum vart produsert og utgitt engelskspråkleg ipapirform og i elektronisk utgåve med global dis-tribusjon.

Forskarar frå Framsenteret har òg presentertsi forsking på ei lang rekkje nasjonale og interna-sjonale fagkonferansar og arbeidsseminar. For-skinga i Framsenteret har òg vore kommuniserttil ei rekkje besøk frå ulike land og ambassadar,forskingsinstitusjonar, statlege organ, utdan-ningsinstitusjonar og media.


Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid


Utgiftene under programkategori 12.70 gjeldresultatområde Klima. Kategorien omfattar verk-semda til Klima- og miljødepartementet med kjøpog sal av kvotar og departementet sitt arbeid medKlima- og skoginitiativet.

Klimautfordringa kan berre løysast gjennomeit globalt samarbeid. Noreg skal vere ein pådri-var i det internasjonale klimaarbeidet. Klima- ogskoginitiativet er Noreg si største internasjonaleklimasatsing, og er saman med kjøp av kli-makvotar vårt viktigaste bidrag til å redusereutslepp i utviklingsland. Andre hovudinnsatsom-råde i det internasjonale klimaarbeidet – Paris-avtala, klimafinansiering, utviklinga av internasjo-nale karbonmarknader og utfasing av subsidiar tilfossile brensle, utslepp frå internasjonal transport,og kortlevde klimaforureiningar – er også omtala idette kapitlet. Budsjettmidlar knytt til Parisavtalaog kortlevde klimaforureiningar er omtalt underprogramkategori 12.10 Fellesoppgåver, forsking,internasjonalt arbeid m.m. Anna internasjonalt kli-maarbeid er finansiert over Utanriksdepartemen-tets budsjett.

Parisavtala

Parisavtala under FNs klimakonvensjon tok til ågjelde 4. november 2016 då eit tilstrekkeleg talland hadde ratifisert avtala. Den var eit vende-punkt for internasjonalt samarbeid på klimaområ-det, og representerer, saman med klimakonven-sjonen, eit solid rammeverk for framtidig globalklimainnsats. Meir enn 175 land har ratifisertavtala. USA har på den andre sida signalisert atdei vil melde seg ut av Parisavtala.

Det overordna formålet med Parisavtala er åstyrkje den globale innsatsen mot klima-endringane. Målet er å avgrense den globale tem-peraturauken til godt under 2 grader Celsiussamanlikna med førindustrielt nivå, og å søkje åavgrense oppvarminga til 1,5 grader. Landa sievne til å handtere skadeverknadene av klima-endringane skal styrkjast. Avtala har føresegnerom støtte til utviklingsland for omstilling til lågut-sleppsutvikling. Det er òg oppgitt som eit formålat finansstraumar skal bli meir i samsvar med ei

klimarobust lågutsleppsutvikling, og avtala harderfor føresegner om støtte til utviklingsland foromstilling til lågutsleppsutvikling.

Med Parisavtala tek alle statar på seg å utar-beide, melde inn, halde ved lag og rapportere påsuksessive nasjonalt fastsette bidrag, og å setje iverk nasjonale tiltak med sikte på å nå sine nasjo-nalt fastsette bidrag. Det er stor forskjell i korleislanda har utforma sine innspel. FNs klimasekreta-riat sine utrekningar viser likevel at dei nasjonaltfastsette bidraga som no ligg til grunn for Parisav-tala er langt unna den utviklingsbana som er i trådmed temperaturmålet i Parisavtala. Det er derforstort behov for auka ambisjonar over tid gjennomden fastlagte 5-årige ambisjonssyklusen underParisavtala. Mange av måla er dessutan uklare,noko som viser at betre rettleiing for korleis målskal utformast og følgjast opp er naudsynt.

I slutten av 2018 skal regelverket for gjennom-føringa av Parisavtala på plass. Regelverket vilgjere avtala sine føresegner gjennomførlege,understøtte progresjon i landa sin innsats, og vedgode insitament og prosessar hjelpe partane i åutvikle klarare og meir ambisiøse mål.

I 2018 vart den internasjonale Talanoa-dialo-gen om utsleppsreduksjonar gjennomført. Den vilinformere dei nasjonalt fastsette bidraga som landskal kommunisere innan 2020. For tilliten i klima-forhandlingane er det òg viktig at dei industriali-serte landa held fram med å skalere opp si klimafi-nansiering til utviklingslanda. Industrilanda har eikollektiv forplikting om å mobilisere 100 mrd. dol-lar årleg i slik finansiering innan 2020. Regjeringavil føre vidare innsatsen for eit sterkt internasjo-nalt klimaregime i 2019.

Klimafinansiering

Noreg har vore eit føregangsland i å innretteklimafinansieringa på ein langsiktig og føreseielegmåte. Særleg gjeld dette Klima- og skoginitiativet(sjå eigen tekst etter tabell 7.20). Norsk klimafi-nansiering, utover Klima- og skoginitiativet ogkjøp av klimakvotar, blir betalt over Utanriksde-partementets budsjett. KLD omtalar likevel klima-finansiering breitt i denne budsjettproposisjonenfor å gi en samla framstilling.


Noreg har tidlegare forplikta seg til å overføre1,6 mrd. kroner til Det grøne klimafondet i perio-den 2015–2018. For 2019 blir støtta ført vidaremed 400 mill. kroner over Utanriksdepartementetsitt budsjett. Diskusjonane om den første formellepåfyllinga til fondet er i gang , og det er teke siktepå å bli ferdig med forhandlingane i 2019. I Parisannonserte statsministeren òg at vi vil auke vårtbidrag til Det grøne klimafondet betydeleg. Der-som fondet sikrar verifiserte utsleppsreduksjonarfrå avskoging og skogdegradering i utviklingslandvil auken til saman svare til ei dobling av vårtbidrag innan 2020. Det grøne klimafondet fatta påsitt styremøte i oktober 2017 vedtak om eit pilot-program for utbetalingar til REDD. På bakgrunnav dette vedtaket gav Noreg ein ekstraløyving tilfondet i 2017 på 80 mill. kroner.

Framhalden norsk støtte til klimatiltak i utvi-klingsland er svært viktig for ei effektiv gjennom-føring av Parisavtala. I Meld. St. 24 (2016–2017)Felles ansvar for felles framtid har regjeringa signa-lisert at den vil auke nivået på klimafinansieringa.Fornybar energi vil ha ein sentral plass i den nor-ske innsatsen, og regjeringa seier i meldinga atden vil doble bistanden til fornybar energi. I 2019aukar støtta med 430 mill. kroner over UDs bud-sjett.

Norsk klimafinansiering skal framover innret-tast slik at den medverkar til transformative tiltakmed verifiserbar reell klimaeffekt. Vårt sterkeengasjement for resultatbasert finansiering blirsærleg følgt opp gjennom Klima- og skoginitiati-vet, arbeidet i Det grøne klimafondet, statenskvotekjøpsprogram og i ein ny pilot under Verds-banken, Transformative Carbon Asset Facility.Gjennomføring av Parisavtala og støtte til utvi-klingsland sitt arbeid og innmelde klimaplanar(NDC) vil vere ei viktig føring for innretninga avklimafinansieringa framover. Parisavtalas artik-kel 2.1 c, slår fast at finansieringsstraumar mågjerast konsistente med ei utvikling med lågeutslepp av klimagassar og klimarobustheit. Detteunderstrekar betydninga av å bruke offentlegemidlar og verktøy slik at private investeringardreier seg i retning av lågutsleppsløysingar og -teknologi. Norfund er eit viktig verkemiddel idenne samanhengen. Stortinget har tidlegarestilt krav om at 50 pst. av tilførte midlar til Nor-fund skal nyttast til investeringar i fornybarenergi. Å mobilisere private investeringar til pri-vat klimafinansiering er også eit viktig mål forDet grøne klimafondet, som har ein eigen fasili-tet forprivat sektor.

Parisavtala har gitt mandat til partane underavtala om å utvikle eit felles system for måling og

rapportering knytt til tiltak og støtte. Systemetinneber at vi venteleg vil kunne rekneskapsførebåde tradisjonell bistand, andre offisielle straumarog private midlar som er mobiliserte gjennomoffentlege verkemiddel. Parisavtala pålegg ògindustrilanda å levere oppdatert informasjonannakvart år for klimafinansiering. Forhandlin-gane om informasjonskrav som skal følgje desseplanane er venta avslutta under klimapartsmøtet iPolen i desember 2018.

KLD har bilaterale miljøsamarbeid med Kina,India og Sør-Afrika, og støttar grøn økonomi i utvi-klingsland gjennom internasjonale initiativ. I til-legg støttar Noreg klimatiltak og lågutsleppsutvik-ling i EU-landa med svakast økonomi gjennomEØS-midlane. 5 mrd. kroner er sett av over UDsbudsjett til klima-, energi og miljøsamarbeid medmottakarlanda i perioden 2014-2021. For meirinformasjon, sjå programkategori 12.10 Fellesopp-gåver, forsking, internasjonalt samarbeid m.m

Internasjonale karbonmarknader, prising av utslepp og utfasing av subsidiar til fossile brensle

Noreg skal vere ein pådrivar i arbeidet for å setjeein pris på CO2, og for utvikling av effektive, fun-gerande internasjonale karbonmarknader.

I sine innmeldingar til FNs klimakonvensjon(Nationally Determined Contributions) er detmange land som opplyser at dei har sett, eller vur-derer å setje, ein pris på utslepp av klimagassar.Felles for dei fleste av dei landa som brukar detteverkemidlet er at prisane er for låge til å fremjeteknologisk utvikling og omstilling. Ein ny ogmeir ambisiøs klimapolitikk globalt vil medverketil høgare prisar.

Parisavtala har etablert ei ramme formarknadsbasert samarbeid mellom land etter2020. Noreg arbeider aktivt gjennom klimafor-handlingane for å sikre ei god innretning avmarknadsbasert samarbeid under Parisavtala,samtidig som ein gjennom deltaking i Transfor-mative Carbon Asset Facility tek del i arbeidetmed å utvikle pilotar for å teste ut nye former formarknadssamarbeid innanfor ramma av Parisav-tala.

Bruk av ulike former for marknadsmekanis-mar har både ført til store utsleppsreduksjonar oginvesteringar i mange utviklingsland. Den grøneutviklingsmekanismen (CDM), som ligg til grunnfor statens kvotekjøpsprogram, har ifølgje berek-ningar gjort av FNs Klimasekretariat (UNFCCC)så langt ført til omlag 2 milliard tonn CO2-ekviva-lentar i verifiserte reduserte utslepp. Dei faktiskereduksjonane av utslepp er av UNFCCC utrekna


til å bli om lag fire gonger så høge fram til 2020. Itillegg har utviklingsland sin bruk av fleksiblemekanismar ført til store investeringar i desselanda, og vist korleis ein kan gjennomføre tiltaksom ikkje berre reduserer utslepp av drivhus-gassar, men også har stor utviklingseffekt, tildømes gjennom redusert lokal forureining, og til-gang på fornybar energi.

Regjeringa arbeider òg for utfasing av subsi-diar på fossilt brensel. Globalt har det dei seinareåra blitt brukt opp til 500 mrd. US dollar årleg påsubsidiar for lågare brenselsprisar til forbrukar.Beløpet varierer og er no ca. 200 mrd. US dollarlågare, mellom anna fordi land som Mexico, Indo-nesia og India har gjennomført subsidiereform.Utfasing av subsidiar på fossilt brensel er av deiviktigaste tiltaka land kan gjere for at utsleppa avdrivhusgassar skal slutte å auke.

Det er ein aukande tendens til at land i ulikeverdsdelar set i gang reformarbeid for fossilsubsi-diar. Dette har i stor grad skjedd i ein periode medlåge prisar på fossil energi. Ei viktig utfordring erå halde reformarbeidet oppe i periodar medaukande prisar, noko som er ein viktig bakgrunnfor mykje av den norske støtta til arbeid med utfa-sing av subsidiar internasjonalt. Eitt eksempel erutgreiingsarbeidet gjennom Nordisk Minister-råd, der ein ser på korleis ein kan gjere endringari konkrete sektorar i enkelte utviklingsland. Sen-tralt i arbeidet står analysar av høva til såkalla«swaps», der innsparte subsidiar blir reinvestertei energieffektivitet og fornybar produksjon. Noregarbeider òg for å fase ut fossile subsidiar gjennomandre kanalar, slike som Vennegruppa for reformav fossile subsidiar saman med dei andre nordiskelanda og Costa Rica, Etiopia, New Zealand ogSveits.

Bruk av fleksible mekanismar

Gjennom Kyotoprotokollens system og i Parisav-tala er det opna for fleksibel gjennomføring ogsamarbeid mellom land som supplement til nasjo-nale tiltak. Dette har gjort det mogeleg for Noregå ta på seg større forpliktingar, og dermed størreglobale reduksjonar, enn ein kunne utan ei slikordning. Ein viser til Innst. 60 S (2013–2014) derein samla komité (Energi- og miljøkomiteen) skrivfølgjande: «Komiteen vil peke på at det gjennomKyotoprotokollens system åpnes for en fleksibelgjennomføring og samarbeid mellom land somsupplement til nasjonale tiltak. Komiteen viser tilat dette kan gjøre det mulig for Norge å ta på segstørre forpliktelser og bidra til større globalereduksjoner».

Ved ratifikasjon av endringar i Kyoto-protokol-len har Noreg forplikta seg til å redusere deiårlege klimagassutsleppa i perioden 2013–2020med 16 pst. i gjennomsnitt, jamført med Noregsutslepp i 1990. Reduksjonane i klimagassutsleppvil i hovudsak komme gjennom nasjonale tiltak,medrekna den norske deltakinga i det europeiskekvotesystemet, EU-ETS, som omfattar rundt halv-parten av alle norske klimagassutslepp. Kvotarfrå prosjekt i utviklingsland skal sikre at Noregfullt ut oppfyller sine plikter under Kyoto-proto-kollen. Kor stort behov Noreg vil ha for kli-makvotar frå utviklingsland er sterkt avhengig avkva avtale ein får med EU om oppgjeret for delta-kinga i det europeiske kvotesystemet. Dettespørsmålet er enno ikkje avklart med EU. For einærare omtale av kvotesystemet, og av saman-hengen mellom dette og statens behov for kvotarfrå utviklingsland, viser ein til boks 7.3 i Prop. 1 S(2016–2017) Klima- og miljødepartementet for2017.

Det blir lagt vekt på at statens kvotekjøp skalgjere ein skilnad. Ein kjøper derfor berre kvotarfrå prosjekt som er i ferd med å innstille på grunnav manglande inntekter frå kvotesal eller som alle-reie har innstilt, og frå nye prosjekt. Klima- og mil-jødepartementet har inngått kontraktar med for-venta levering av om lag 46 millionar kvotar. I til-legg har ein overført 3 millionar kvotar som ikkjevart nytta i den første Kyotoperioden (2008–2012).

I Parisavtala er det opna for at land kan samar-beide om gjennomføring av tiltak for å redusereutslepp av globale klimagassar. Slikt samarbeidopnar for at enkeltland aukar ambisjonane sine ogkan såleis bli viktig for å realisere målet om åhalde den globale oppvarminga godt under 2 gra-der, og å prøve å avgrense temperaturauken til 1,5grad. Arbeidet med å utvikle reglar og prosedyrarvil ta tid. Gjennom kvotekjøpsprogrammet arbei-der Klima- og miljødepartementet med å vidareut-vikle dagens kvotesystem med sikte på å prøve utordningar som er tilpassa den nye klimaavtala forperioden etter 2020. Klima- og miljødepartemen-tet deltek såleis i Transformative Carbon AssetFacility, TCAF, som blei lansert i tilknyting til kli-makonferansen i Paris og erklært operativt i mars2017. Fondet skal utvikle pilotar for nye samar-beidsformer tilpassa ein ny mekanisme underParisavtala.

Formålet med fondet er å medverke til varigomlegging i utviklingsland gjennom programsom støttar utvikling av lågutsleppsløysingar forsektorar i eit land. Bruk av økonomiske verke-middel, mellom anna prising av utslepp av klima-


gassar, kan til dømes vere eit sentralt element i eislik omlegging. Fondet kan medverke til at utvi-klingslanda aukar sine ambisjonar. I innmeldin-gar til FNs klimasekretariat før klimakonferanseni Paris indikerte fleire utviklingsland eit klarthøgare ambisjonsnivå om dei får internasjonalstøtte til å gjennomføre tiltak. Samarbeidspro-gram, til dømes program gjennom TCAF, kan bliviktige verkemiddel for slike tiltak. Gjennom Pari-savtala har alle land forplikta seg til å vurderesine mål kvart femte år med sikte på å heveambisjonane. Samarbeid mellom land om gjen-nomføring av tiltak kan bli avgjerande for nivåetpå ambisjonane.

TCAF skal levere målbare resultat i form avverifiserte utsleppsreduksjonar som deltakarane ifondet eventuelt kan bruke som bidrag til å nånasjonale mål (NDC). Fondet vil vere resultatba-sert, betaling for utsleppsreduksjonane vil somhovudregel først skje når resultat er dokumentert.Arbeidet med slike omfattande program erkrevjande og kan ta lang tid. Det er dermed uvisstnår, og i kva grad, TCAF vil føre til reduserteutslepp av klimagassar.

Utsleppsreduksjonar ein kjøper gjennommarknadsbasert samarbeid under Parisavtalakrev avtale med vertslanda om korleis slikeutsleppsreduksjonar skal bokførast for å sikre atverknadene av eit tiltak ikkje blir dobbeltrekna.

I samsvar med Meld. St. 41 (2016–2017) Kli-mastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisksamarbeid, arbeider regjeringa for ei løysing medEU der Noreg og EU-land samarbeider om å redu-sere klimagassutsleppa med 40 pst. Denne reduk-

sjonen skal takast innanfor EØS, utan å rekne medeffekten av eventuelle tiltak i land utanfor EØS-området. Dersom Noreg ikkje lukkast med å få eiavtale om felles gjennomføring med EU, har einlagt til grunn at ein kan bruke fleksible mekanis-mar til delvis oppfylling av norske forpliktingar.

Utslepp frå internasjonal transport

Noreg arbeider innanfor FNs sjøfartsorganisasjon(IMO) og FNs organisasjon for sivil luftfart(ICAO) med å utvikle regelverk for å redusere kli-magassutsleppa frå internasjonal transport. IMOvedtok i april 2018 ei avtale om reduksjon av kli-magassutslepp frå internasjonal skipsfart med 50pst. innan 2050 frå nivået i 2008. Samtidig er detsemje om ein visjon om å fase ut klimagassutsleppså raskt som mogleg i dette hundreåret. ICAOvedtok på si generalforsamling i oktober 2016 åetablere ein global marknadsbasert mekanismefor å kjøpe utsleppsreduksjonar frå andre sekto-rar, som eit bidrag til å nå målet om karbonnøytralvekst i internasjonal luftfart etter 2020. Dei førsteseks åra vil det bli frivillig deltaking. 73 statar, der-iblant Noreg og 43 andre europeiske land, har sålangt meldt at dei vil delta frivillig. Kjøp avutsleppsreduksjonar skal komme i tillegg til meireffektive flymotorar, nye fly, teknologiutvikling,mindre omvegar på flyrutene, grøne landingar ogutvikling av alternativt berekraftig drivstoff. ICAOvil venteleg vedta det endelege tekniske og juri-diske rammeverket for marknadsmekanismen i2018, og den vil vere klar for bruk frå 1. januar2019.

Klima- og skoginitiativet

Nasjonalt mål Klima- og skoginitiativet er delt oppi følgjande delmål: 1. Å medverke til at det internasjonale klimaregi-

met er eit effektivt verkemiddel for reduserteutslepp frå avskoging og skogdegradering

2. Å medverke til kostnadseffektive, tidlege ogmålbare reduksjonar i utslepp av klimagassar

3. Å medverke til å ta vare på naturskog for åsikre denne skogen si evne til å binde karbon

I Parisavtala som vart inngått i 2015 er tiltak forskogbevaring og auka skogdekke (REDD+) fram-heva som ein viktig strategi for å nå målet. I 2015vart òg FNs berekraftsmål vedtekne. Dei inklude-rer eigne mål om stans i avskoginga, berekraftigskogforvalting og auka restaurering av degradertskog. Fordi bevaring og restaurering av tropiskskog er avgjerande for å nå klimamåla og haldeved lag biodiversitet, styrkje klimatilpassing, ogsamtidig utgjer livsgrunnlaget for hundrevis avmillionar av menneske, er desse skogane eindirekte føresetnad for å nå alle berekraftsmåla.

Tabell 7.20 Nasjonalt mål under programkategori 12.70

Resultatområde Nasjonale mål

Klima Reduserte utslepp av klimagassar frå avskoging og skogdegradering i utviklings-land, i samsvar med berekraftig utvikling.


Det er med andre ord no ei klar internasjonalsemje om at berekraftig utvikling ikkje er moge-leg utan å verne om og restaurere verdas attve-rande tropiske skogar.

Klima- og skoginitiativet vart lansert på Bali i2007, og starta opp i 2008. Då initiativet vart eta-blert var tanken at det under FNs klimakonven-sjon skulle etablerast ein global insentivstrukturfor å betale for reduksjonar i klimagassutslepp iutviklingsland, og at reduserte utslepp frå avsko-ging og skogdegradering i utviklingsland(REDD+) skulle inkluderast i strukturen på eingod måte. Ved starten i 2008 var Klima- og skogi-nitiativets innsats derfor i stor grad retta mot åleggje forholda til rette for ein slik insentivstruk-tur, som potensielt kunne ha mobilisert eit titalsmilliardar dollar årleg. Toppmøtet i København i2009 leverte ikkje dette, noko det også er vist til iMeld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.Parisavtala i 2015 var eit gjennombrot ved at landaforplikta seg til å redusere sine klimagassutslepp,inkludert frå avskoging og skogdegradering.Dette inneber at viktige skogland sjølve tek ansva-ret for å redusere utslepp frå skog. Sjølv om Pari-savtala også opnar for at land kan selje utsleppsre-duksjonar utover sine eigne bidrag, er det ikkjeventa at ein slik marknad vil oppnå det omfangetsom vart diskutert i 2009.

Klima- og skoginitiativets tilnærming har til-passa seg desse endringane i rammevilkår, somStortinget òg har blitt informert om, og har gitt sitilslutning til. I tillegg til å skape økonomiskeinsentiv for våre utvalte partnarland, er innsatsen iaukande grad retta mot å støtte eit breiare settmed aktørar og reformkrefter som medverkar tilredusert avskoging, og å motverke globale driv-krefter bak avskoginga. Eksempel er bidrag tilauka openheit og betre data om skogen og sko-gøydelegging, kampanjar for avskogingsfri pro-duksjon av og handel med landbruksvarer, og inn-sats mot skogkriminalitet. F.eks. er tilgang til dataom skogen eit viktig verktøy for myndigheitene iskoglanda i arbeidet med å handheve lovgivingsom vernar skogen, og for å motverke skogkrimi-nalitet. Det gir òg sivilsamfunnsorganisasjonarhøve til å finne ut kven som avskogar, og å stilledesse til ansvar. I 2019 blir Klima- og skoginitiati-vet styrkt med 200 mill. kroner over ein treårsperi-ode for å investere i infrastruktur for å gi offentlegtilgjengeleg data om skogen. Innsatsen omfattaròg styrking av skoglanda sin kunnskap og kapasi-tet til å bruke data, også sivilsamfunnsorganisasjo-nar i landa. Riksrevisjonens undersøking avKlima- og skoginitiativet frå 2018 viser til at kon-trollen med gjennomføringa og resultata av

REDD+ kan bli betre. Auka tilgang på data vilbidra til dette.

Dei bilaterale landpartnarskapa er sentrale iKlima- og skoginitiativets langsiktige arbeid. Herstøttar Noreg blant anna styresmaktene iskoglanda sitt arbeid med å lage og handhevelover og regelverk som medverkar til berekraftigvekst samtidig som verdifull skog får stå. Først ogfremst skjer dette ved å betale landa for verifisertereduksjonar i avskoginga, men òg gjennom støttetil viktige reformer.

Støtta til sivile samfunnsorganisasjonar vartstyrkt i 2018, og blir halden på tilnærma same nivåi 2019. Prioriterte innsatsområde for den aukastøtta er kamp mot internasjonal skogkriminalitet,beskyttelse av miljøforkjemparar, auka ambisjons-nivå for redusert avskoging i medhald av Parisav-tala, avskogingsfrie verdikjeder og innsats for åpåverke finanssektoren sine investeringar i avsko-gingsfri retning.

Mens avskoging i Latin-Amerika og Sør-Aust-Asia ofte er driven av store landbruksaktørar, eravskoginga i fleire av samarbeidslanda i Afrika istor grad driven av subsistensøkonomi (med pro-duksjon til eige forbruk). Fattigdom og sterk fol-kevekst gjer det vanskeleg for sentrale styresmak-ter å styre avskoginga. I desse landa er det behovfor ein breiare portefølje av langsiktige utviklings-prosjekt og investeringar lokalt. Betaling for verifi-serte utsleppsreduksjonar vil der ofte ikkje verehovudstrategien.

Alle skoglanda som Klima- og skoginitiativetsamarbeider med har utfordringar når det gjeldstyresett, og fleire av satsingane inneber betyde-leg risiko for økonomisk misleghald. Risikovurde-ringar og risikohandtering er derfor ein sentraldel av alle prosjekt initiativet arbeider med. Grun-dig kvalitetssikring før inngåing av tilskotsavtalerer eitt sentralt element i dette arbeidet. Som foralle bistandsprosjekt er nulltoleranseprinsippetlagt til grunn for økonomisk misleghald, sjå nær-are i omtale i Prop. 1 S (2017–2018) Utanriksde-partementet.

Kortlevde klimaforureiningar

Noreg er langt framme på kunnskapsutvikling oginternasjonalt engasjement for å redusere utsleppsom gir klimaeffekt på kort sikt og som gir tillegg-seffektar som betre helse og auka matproduksjon.Dette blir gjort ved å redusere utslepp av metan,svart karbon og hydrofluorkarbon i tillegg til CO2.Desse har relativt kort levetid i atmosfærensamanlikna med CO2 og kan derfor gi rask klima-effekt og bremse farten på oppvarminga. Dette vil


vere viktig for land som er særleg sårbare for kon-sekvensane av klimaendringane. Sidan ein del avtiltaka for å redusere desse utsleppa òg har ei rek-kje andre fordelar som betre luftkvalitet, helse ogjordbruksproduktivitet, kan vi redusere skade-verknadene av klimaendringane og samtidig med-verke til å nå fleire av berekraftsmåla.

Noreg arbeider derfor internasjonalt for åredusere desse utsleppa, både gjennom ArktiskRåd og Koalisjonen for Klima og rein luft (CCAC).Sidan hausten 2014 har Noreg sete i styringskomi-teen til CCAC. Koalisjonen vart skapt i 2012 oghar no over 140 land og organisasjonar som med-lemmar. I koalisjonen har Norge vore særlegengasjert i å utvikle metode for å vurdere tiltaksom gir klimaeffekt, både på kort og lang sikt, oghelsegevinstar. Miljødirektoratet har gjort fleireutgreiingar og medverka til viktig metodeutvik-ling nasjonalt og internasjonalt. Våren 2018 publi-serte Miljødirektoratet ein rapport om klimaeffektpå kort sikt og helsegevinstar som vil følgje av ågjennomføre tiltaka som er identifiserte i rappor-ten Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41,Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i euro-peisk samarbeid.

Utanriksministermøtet under Arktisk råd ved-tok i 2015 at dei arktiske landa skal redusereutsleppa sine av svart karbon og metan. I 2017 bleiutanriksministermøtet samd om eit kollektivt målom å samla redusere utsleppa av svart karbon(sot) med mellom 25 og 33 pst. innan 2025, saman-

likna med 2013. Det kollektive målet er ikkje juri-disk bindande. Målet skal vurderast på nytt, medsikte på å auke ambisjonane ytterlegare. Svart kar-bon har ein særskilt oppvarmande effekt når detblir sleppt ut i nærleiken til dei arktiske områda,då partiklane legg seg på is og snø og hindrar atsolstrålane blir reflekterte tilbake til atmosfæren.Dei arktiske landa står for ti prosent av dei globaleutsleppa av svart karbon, men medverkar til trettiprosent av oppvarmingseffekten i Arktis. Arbeidetmed kortlevde klimadrivarar er høgt prioritert iArktisk Råd og det blir gjennomført ei rekkje kon-krete pilotprosjekt. Noreg har teke i bruk mangeverkemiddel som reduserer utslepp av svart kar-bon. Noreg har hatt ei pådrivarrolle for å få landamed størst utslepp med på eit kollektivt mål forreduksjon av svart karbon.

I oktober 2016 vart det vedteke å fase ned pro-duksjon og forbruk av hydrofluorkarbon (HFK)under Montrealprotokollen (Kigali-endringane).HFK-gassar blir nytta som erstatning for fleire avdei ozonreduserande gassane, og er sterke klima-gassar, men dei fleste HFK-gassene har kort leve-tid i atmosfæren samanlikna med CO2. 48 partarhar i dag (september 2018) ratifisert endringaneog dei trår i kraft frå 2019. Noreg ratifiserte Kigali-endringane i september 2017 og Noregs skyldna-der vil vere gjeldande frå 1. januar. For å oppfylleNoregs skyldnader vil eit system for lisensieringav import bli innført frå 2019.


Boks 7.4 Resultat etter 10 år med Klima- og skoginitiativet

Klima- og skoginitiativet vart lansert på klima-toppmøtet på Bali i 2007. Mellom 2008 og 2017har Klima- og skoginitiativet brukt totalt om lag23 mrd. kroner. Når vi no rapporterer på resultatfor 2017 kan det vere grunn til å løfte blikket ogsjå på nokre eksempel på kva som er oppnådd i10-årsperioden. Innleiingsvis bør det nemnast attil trass for viktige bidrag frå Noreg og andreland over ein tiårsperiode, er avskoginga fram-leis alarmerande høg mange stader, og skog-saka er framleis underfokusert og underfinansi-ert globalt sett. Men ønskjer vi ei berekraftigframtid for planeten må tropisk avskogingstoppast og reverserast, og som det er demon-strert nedanfor har ti år med klima- og skogsat-sing vist at det nyttar.

Merk at attribusjon av resultat på eit så stortsaksfelt som tropisk skogbevaring nødvendigvisvil vere komplisert. Oppsummeringa under skalderfor ikkje tolkast som ein påstand om at resul-tata er oppnådde åleine som ei direkte følgd avNoregs innsats. Likevel illustrerer dette kva

Noreg gjennom Klima- og skoginitiativet har gittstore bidrag til å oppnå. Det er sett inn refe-ransar til initiativet sine milepælar som går framav tabellen over.

Internasjonal konsensus om REDD+ og forstå-ing for skogens betyding for planeten si berekraftog sosioøkonomisk utvikling: Gjennom dei siste tiåra er forståinga for tropisk skog sin betydingfor planeten si framtidige berekraft styrkt – delssom eit resultat av Noreg sin innsats. Det er noallment akseptert at verken klimamåla eller FNsberekraftsmål kan nåast med mindre tropiskavskoging blir stoppa og over tid reversert.Skog har gått frå å vere nærmast fråverande til åvere ei kjernesak i forhandlingane under FNsklimakonvensjon, og er tilgodesett med eit eigekapittel i Parisavtala frå 2015. FNs berekraftsmålinneheld sterke formuleringar om betydinga avå verne og byggje opp igjen skog. Skoglandetter skogland forpliktar seg no til å bevare skogsom sitt bidrag i klimakampen (milepæl g)).

Klima- og skoginitiativets strategiske rammeverk

Mål Milepæl

1. Å medverke til kostnadseffektive, tidlege og målbare reduksjonar i utslepp av klimagassar

2. Å medverke til å ivareta naturskog for å sikre denne skogen si evne til å binde karbon

a) Betaling for reduserte utslepp frå skog

b) Policy for berekraftig skog- og arealbruk i skogland

c) System for måling, rapportering og verifisering (MRV) av utslepp frå skog er etablert

d) Effektiv gjennomføring av ny policy for berekraftig skog- og arealbruk

e) Betre styresett i gjennomføringa av skog- og arealforvaltning

f) Privat sektor motverkar avskoging

3. Å medverke til at det internasjonale klima-regimet er eit effektivt verkemiddel mot CO2-utslepp frå avskoging og skog-degradering

g) REDD+ medverkar til å auke ambisjonen i det globale klimaregimet

h) Auka, langsiktig og føreseieleg global finansiering av REDD+

i) Effektive sikringsmekanismar innarbeidde i finansieringsinstitusjonane for REDD+


Boks 7.4 forts.Samtidig har Klima- og skoginitiativet gjennomstøtte til utvikling og spreiing av kunnskap med-verka til å demonstrere at effektiv berekrafts- ogklimapolitikk – under dette bevaring og restau-rering av tropisk skog – ikkje berre er kompati-bel med økonomisk vekst, men at dei er to siderav same sak. Oppfatninga av vern som ein kon-kurrent til vekst blir framleis artikulert fråenkelte hald – særleg frå aktørar som hardirekte økonomiske interesser i avskoginga –men det er stadig større semje om at frå eit sam-funnsperspektiv er det i skoglanda si interesse åbevare og restaurere skog i stor skala. Desseperspektiva er avgjerande for å sikre politiskkonsensus om skogbevaring over tid, og er opp-nådd både gjennom innsats i internasjonale for-handlingar og samarbeid med skoglanda, menòg gjennom internasjonale satsingar som foreksempel New Climate Economy og The Busi-ness and Sustainable Development Commission(milepæl b), c), d), e), f), g), h)).

Samarbeidet med Brasil: Brasil har redusertsine klimagassutslepp frå avskoging i Amazonasmed anslagsvis 3,8 milliardar tonn CO2 – ellervel 70 gonger Noregs årlege utslepp – i den peri-oden partnarskapen med Noreg har vore påplass (skogåret 2009 til skogåret 2017). Noreghar medverka direkte og indirekte til dette, gjen-nom å betale for nesten 230 millionar tonn redu-serte utslepp (Milepæler a) til i)). Midlane somNoreg betaler for leverte tonn utsleppsreduksjo-nar frå Amazonas i Brasil blir sette i Amazonas-fondet. Fondet er forvalta av Den brasilianskeutviklingsbanken (BNDES), og styrt av ei nasjo-nal styringsgruppe samansett av sivilt samfunnog føderale- og delstatsmyndigheiter. Amazonas-fondet finansierer tiltak for berekraftig vekst ogytterlegare redusert avskoging, eksempelvis:– miljøregistrering av private skogområde –

som er avgjerande for å sikre transparens oglovlydnad i skogsektoren over tid – på stor-leik med Frankrike (Milepæl e));

– styrking av 95 urfolksterritorium som dek-kjer meir enn to gonger Noregs areal (Mile-pæl d) og i));

– beskyttelse av over 190 verneområde somsamla dekkjer over 1 million kvadratkilome-ter, tilsvarande det samla arealet til Noreg,Finland og Tyskland (Milepæl d));

– over 50 miljøetatar har fått støtte, på bådenasjonalt nivå, og i delstatar og kommunar,

for å styrkje deira kapasitet til å overvake sko-gane og arbeidet mot skogbrannar (Milepæld) og e)); og

– finansiering av Brasils miljøpoliti Ibama sievne til å slå ned på ulovleg avskoging, nokosom har blitt framheva som ei av hovudårsa-kene til at avskoginga gjekk ned igjen i sko-gåret 2017 etter at den auka i 2015 og 2016(Milepæl d) og e)).

Samarbeidet med Indonesia: Indonesia har voreblant verdas største utsleppsland som følgje avstore utslepp frå skog og torvmyr. Motkreftenemot reformer er mektige, økonomisk og politisk,og den indonesiske skogsektoren var for ti årsidan i stor grad stengt for innsyn og fokusert påkonvertering av intakt regnskog til plantasjedrift istor skala. I 2010 inngjekk Indonesia og Noreg eitbanebrytande partnarskap for å redde det som erigjen av Indonesias regnskogar, og i åra deretterhar Indonesia – dels som følgje av partnarskapsav-tala med Noreg – innført og begynt implemente-ringa av ei rekkje viktige reguleringar.

I 2011 vart det innført eit moratorium motutferding av nye lisensar for hogst og utvinnings-verksemd i primærskog og på torvmyr på eitområde nesten dobbelt så stort som Noreg. Mora-toriet er sidan forlenga diverse gonger og er fram-leis i effekt (Milepæl b)). I forlenginga av morato-riet er det gjennomført eit stort arbeid for å skapestørre transparens i indonesisk skogforvaltning,under dette gjennom å offentleggjere og sam-ordne oversiktene over indonesiske skogområdeog tilknytte konsesjonar for hogst, utvinning ogkonvertering til landbruk. Samtidig har eit storttal selskap fått beskjed om å revidere sine forret-ningsplanar for betre å ta vare på skogen, og indo-nesiske styresmakter har begynt arbeidet med åfå slutt på dei lovlause tilstandane som tidlegarehar rådd i sektoren (Milepæl d)). Reformagen-daen har òg blitt utvida. Til dømes kan beslut-ninga i 2016 om å erklære all avskoging på og dre-nering av torvmyr ulovleg – også innanfor allereieutdelte konsesjonar – åleine, ifølgje utrekningarfrå World Resources Institute, føre til årlegeutsleppsreduksjonar som svarar til så mykje som10 gonger Noregs årlege utslepp. I følgje GlobalForest Watch vart det fjerna mykje mindre skogpå slike område i 2017 enn i 2016, med tilsvarandebetydelege utsleppsreduksjonar, noko som truleger ein effekt av moratoriet (Milepæl a)).


Boks 7.4 forts.Det er vidare gjennomført ei rekkje konkretereformgrep for betre handheving av lova ogstyrkte rettar for urfolk. Den indonesiske grunn-lovsdomstolen slo i 2013 fast at staten ikkje harlov til å dele ut konsesjonar på urfolk sine tradi-sjonelle landområde. Så langt har 18 urfolks-grupper fått retten til sitt land som ei oppfølgingav vedtaket, og Klima- og skoginitiativet støttaraktivt urfolk sin innsats på dette området (Mile-pæl d) og e)).

Parallelt med dette har Indonesia auka sineeigne ambisjonar. I 2017 sende landet inn sintredje nasjonale kommunikasjon til FNs klima-konvensjon. Det blir rapportert på at landet harsett opp eit informasjonssystem for sikringsme-kanismar for tiltak for å redusere utslepp fråavskoging og skogdegradering. Indonesia opp-daterte òg sine nasjonale klimamål ved årsskif-tet 2017/2018 og la inn høgare ambisjonar somgår ut på at avskoginga skal reduserast medover 50 pst. samanlikna med gjennomsnittet forårleg avskoging i Indonesia i perioden 2000–2015 (Milepæler g) og i)).

Samarbeidet med Colombia: Noreg inngjekksaman med Tyskland og Storbritannia i 2015 einklima- og skogpartnarskap med Colombia, oghar saman med Tyskland og Storbritannia betaltfor utsleppsreduksjonar frå redusert avskoging icolombiansk Amazonas. Noreg har hittil betaltfor 4 millionar tonn reduserte utslepp av CO2(Milepæl a) og c)). Colombia har i oppfølgingaav partnarskapen etablert ein solid reforma-genda (Milepæl b) og d)). Dei har gitt formellbeskyttelse til mesteparten av sine tropiske sko-gar. Landbruk er berre tillate på område somikkje var skog i 2010. Colombias samla verne-område med skog svarer no til nesten heileNoregs areal. Urfolk har vunne fram med rett tilsjølvstyre på linje med kommunar. Sterke verke-middel er sette inn for å få kontroll over eiavskoging som naturleg har auka som følgje avfredsavtala. Til trass for unike utfordringar etterfredsavtala har Colombia aktivt integrert bere-kraftig miljøforvaltning og fredsbygging.Noregs engasjement både for fredsavtala og forskogbevaring gjer oss til ein av Colombias nær-aste partnarar i denne innsatsen.

Sikringstiltak: Noreg har vore ein aktiv pådri-var for at sikringstiltak for reduserte utslepp frå

avskoging og skogforringing er ein del av detinternasjonale klimaregimet og at dei såkallaCancun safeguards blei vedtekne av FNs klima-konvensjon. Landa skal rapportere på at dei føl-jer Cancun safeguards før dei får resultatbaserteutbetalingar. Noreg har liten kontroll på kvaskoglanda vel å rapportere på til FN, men støttartiltak for å styrkje skoglandas kapasitet til å rap-portere på og til å innføra sikringstiltak. Klima-og skoginitiativet stiller krav til at alle fond sommottek pengar frå Noreg skal oppfylla dei kravNoreg har til sikringstiltak.

Offentleg/privat samarbeid. Over halvpartenav avskoginga er driven av produksjon av land-bruksvarer som soya, palmeolje, kjøt, gummi ogpapir. Klima- og skoginitiativet har vore ein sen-tral pådrivar for at rundt 450 av verdas størsteselskap – inkludert gigantar som Nestle, Wal-mart og Unilever – har komme med løfte om åredusere eller eliminere avskoging i verdikje-dene sine (Milepæl f)). For ti år sidan var privatsektor i dei fleste skogland og til dels globaltanten passive eller til og med aktivt fiendtlege tilreformer for redusert avskoging. I dag er einstor del av dei viktigaste selskapa aktive pådriva-rar for innsatsen, og del av ein stadig sterkareglobal koalisjon som driv innsatsen framover,blant anna gjennom Tropical Forest Alliance derNoreg er sentral givar og styremedlem. Sjølv omfødevareindustrien framleis er bak skjema for ånå målet om null avskoging innan 2020, er detmykje som tyder på at vi står overfor ei omfatt-ande omvelting av globale råvarekjeder.

Urfolk: Å beskytte urfolk sine rettar er,utover å vere eit sentralt element i norsk men-neskerettspolitikk, eit effektivt tiltak for åbeskytte skog. I tropane som heilskap anslårRights and Resources Institute (RRI) at urfolkforvaltar meir enn 55 milliardar tonn, eller minst25 pst., av karbonet bunde i tropisk skog. Urfolkog lokalsamfunn forvaltar ifølgje RRI desseområda både meir effektivt og meir kostnadsef-fektivt enn styresmakter og verneorganisasjo-nar. Sikre landrettar for urfolk er avgjerande forvedvarande forsvarleg forvaltning av desseområda.


Boks 7.4 forts.Klima- og skoginitiativet har derfor gjennom tettsamarbeid med urfolksorganisasjonar, siviltsamfunn og multilaterale organ medverka til aturfolk sine rettar og stemme er styrkt både i deiinternasjonale klimaforhandlingane og i nasjo-nale prosessar i skoglanda vi jobbar med (Mile-pæl e) og i)). Store nye regnskogsområde erkomne under kontroll av urfolk (og dels andrelokalsamfunn) i Brasil (nær 14 pst. av arealet)og Colombia (nær 31 pst. av arealet). I Peru ogspesielt i Indonesia er anerkjenning av urfolk-sterritorium i startgropa, men potensialet erstort og planane ambisiøse. Potensialet i Indone-sia, det vil seie område urfolk har hevdvunnerettar til, men som like fullt ikkje er offisieltanerkjent, er ifølgje urfolksorganisasjonar påheile 400 000 km2, meir enn ein femdel av Indo-nesias flateareal. Klima- og skoginitiativet finan-sierer dette arbeidet globalt, både gjennom vårelandpartnarskap og vår sivilsamfunnssatsing, oger medinitiativtakar til og finansierer The Inter-national Land and Forest Tenure Facility somskal medverke til å drive dette arbeidet framoveri viktige tropiske skogland.

Skogovervaking og transparens. Klima- ogskoginitiativet har gitt sentrale bidrag til ein tek-nologirevolusjon innanfor skogovervaking somfå hadde trudd var mogleg for 10 år sidan (Mile-pæl c)). Skogsektoren i mange sentrale tropiskeskogland har i stor grad vore stengt for effektivtinnsyn. Oppdaterte avskogingsdata for alleskogland – i nær sanntid og med stadig betredetaljeringsnivå – finst no gratis hos norsk-støttaGlobal Forest Watch, som Klima- og skoginitiati-vet har vore den første og største donor til. Der-med er informasjonsmonopolet brote. Noreghar òg medverka til å styrkje skogovervaking og

transparens i sentrale samarbeidsland, og til åstyrkje arbeidet som blir gjort i regi av FN ogVerdsbanken på dette området.

Støtte til sivilt samfunn. Miljøorganisasjonarhar spela ei særs viktig rolle for å halde selskapog land ansvarlege for å levere på sine forpliktin-gar. Klima- og skoginitiativet har eit omfattandesamarbeid med sivilt samfunn over heile verda,og støttar deira innsats på ei rekkje område sombidrar til redusert avskoging og berekraftigutvikling (Milepæl e)). Gjennom 10 år har Klima-og skoginitiativet utbetalt om lag 2,2 mrd. kro-ner til sivilsamfunnsorganisasjonar.

Kampen mot skogkriminalitet. Meir enn halv-parten av avskoginga som føregår globalt erulovleg. Skogkriminalitet er i verdi blant dei firemest lønsame internasjonale ulovlege geskjeft-ane. Tilgang til informasjon og ansvarleggjeringav aktørar er effektive verkemiddel for å aukeinnsatsen mot skogkriminalitet og brot på men-neskerettar. Klima- og skoginitiativet støttarorganisasjonar som Interpol og ei rekkje miljø-organisasjonar som avdekkjer skogkriminalitet.Innsatsen har medverka til fleire hundretalsarrestasjonar i Amazonas og Søraust-Asia, ogbeslag av tømmerlaster verd titals millionar dol-lar (Milepæl d)).

Verdsbankens Karbonfond. Etter fleire år medforhandlingar, regelutforming og førebuingar –og betydeleg forseinking – har vi no i samarbeidmed eit stort tal givarland og tropiske skoglandbygd opp eit multilateralt system for å betale forutsleppsreduksjonar (Milepæl h), g) og i)). Fon-det førebur seg no på å inngå kjøpskontraktarmed opptil 19 land, for anslagsvis til saman 212millionar tonn utsleppsreduksjonar.


Boks 7.5 Riksrevisjonens undersøking av Klima- og skoginitiativet

Riksrevisjonen overleverte våren 2018 Doku-ment 3:10 (2017–2018) Riksrevisjonens undersø-kelse av Norges internasjonale klima- og skogsat-sing til Stortinget. Riksrevisjonen har undersøktNoregs innsats for å etablere eit effektivt verke-middel for å redusere klimagassutslepp fråavskoging og skogdegradering i utviklingsland.

Riksrevisjonens hovudfunn:

– Resultata av REDD+ er til no forseinka og usi-kre

– Kontrollen med gjennomføringa og resultataav REDD+ fungerer ikkje godt nok

– Det norske bidraget til REDD+ har ikkjeutløyst nok finansiering frå andre givarar

– Klima- og miljødepartementet er ikkje syste-matisk nok i å hente inn og bruke informa-sjon om resultat av den norske klima- ogskogsatsinga

– Departementet si oppfølging av risiko formisleghald er ikkje god nok

Riksrevisjonens tilrådingar:

– Utvikle vidare tiltak for å handtere behovetfor varige resultat i REDD+ gjennom arbeidetinn mot FNs klimakonvensjon og i dei bilate-rale samarbeida

– Styrkje departementets informasjonsgrunn-lag for å ta vare på sosiale og miljøvise sik-ringsmekanismar ved betalingar for resultat

– Styrkje oppfølginga av det norske bidraget tilREDD+ gjennom systematisk å hente inn ogbehandle informasjon om framdrift og resul-tat i den norske klima- og skogsatsinga

– Syte for ei ansvarleg og aktiv oppfølging avrisiko og bruk av reaksjonar ved avvik og var-sel om mogleg økonomisk misleghald

Klima- og miljøministerens tilsvar til Riksrevisjonen:

Klima- og miljøministerens svarbrev er teke inni Dok. 3:10. Brevet framhevar at Riksrevisjonengir nyttige innsikter, og at departementet vil føl-

gje opp Riksrevisjonens tilrådingar. Tilrådinganeer i stor grad i tråd med innsatsen som allereieblir gjort i Klima- og skoginitiativet. Departe-mentet vil framover følgje Riksrevisjonens tilrå-ding om å styrkje innhenting av informasjonbåde om sikringsmekanismar, og om framdriftog resultat av den norske innsatsen for å kunnebruke kunnskapen til å gjere innsatsen meirmålretta og effektiv. Departementet vil òg aktivtfølgje opp risiko for økonomisk misleghald.

Klima- og miljøministeren har i svarbrevetein del merknader til Riksrevisjonens funn. Bre-vet viser bl.a. fram ei rekkje resultat av Klima-og skoginitiativets innsats, bl.a. blir resultata avBrasils innsats for å redusere øydelegginga avAmazonas det siste 10-året framheva. Samarbei-det mellom Noreg og Brasil har vore ei drivkrafti denne innsatsen. Ein viser òg til at rammevil-kåra for Klima- og skoginitiativet i stor grad harendra seg sidan initiativet vart lansert i 2007. Fråå skulle vere ein mellombels innsats for eit glo-balt klimaregime med solid finansiering somskulle etablerast etter toppmøtet i København i2009, har den norske innsatsen blitt ståandesom det største globale initiativet for verdasregnskogar. Andre land har komme etter, menden venta globale finansieringa har ikkje blittrealisert. Samtidig har skoglanda gjennom Pari-savtala i sterkare grad teke ansvar for å redu-sere avskoginga på eiga hand (og i mange til-felle presisert at dei kan gjere meir med interna-sjonal støtte). Derfor har Klima- og skoginitiati-vet justert innsatsen mot å i endå større gradogså å samarbeide med krefter som kan med-verke til redusert avskoging gjennom andrekanalar, f.eks. sivile samfunnsorganisasjonar,urfolksorganisasjonar, privat næringsliv og åleggje til rette for nasjonal innsats gjennom bila-terale samarbeid og å utvikle gode verktøy ogkunnskap for at skoglanda kan forvalte og kon-trollere skogen sin. I sitt svarbrev til Riksrevisjo-nen framhevar Statsråden at desse endra ram-mevilkåra og oppnådde resultata ikkje kjemgodt nok fram i Dok. 3:10.



Foreslått løyving knytt til programkategorien for2019 er på 3,385 mrd. kroner. Dette er ein auke påom lag 257 mill. kroner eller om lag 8,2 pst.samanlikna med saldert budsjett for 2018. Aukenrelaterer seg til priskompensasjon og ein auka sat-

sing på Klima- og skoginitiativet med 200 mill.kroner.

Overslaget på inntekter frå kvotesal er sett til6,743 mrd. kroner. Budsjettmidlar knytt til Pari-savtala og kortlevde klimaforureiningar er omtaltunder programkategori 12.10 Fellesoppgåver, for-sking, internasjonalt arbeid m.m.


Kap. 1481 Klimakvotar

Post 01 Driftsutgifter, kan overførast

Posten omfattar utgifter til kjøp av eksterne tenes-ter som kommersiell og juridisk rådgiving, ogandre driftsutgifter i samband med arbeidet medkjøp av utsleppsreduksjonar. Det blir foreslått eiløyving på 4,496 mill. kroner på denne posten.

Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast

Posten omfattar utgifter til kjøp av utsleppsreduk-sjonar. For 2019 blir det foreslått ei løyving på 200mill. kroner.

Strategien for kjøp av klimakvotar i perioden2013–2020 er drøfta i Revidert nasjonalbudsjett2013. Der legg ein vekt på at staten gjennom sittkvotekjøp skal medverke til utviklinga og legitimi-teten til det internasjonale samarbeidet. Kjøpsstra-tegien byggjer på FN-systemet, og ein fører i store

trekk vidare strategien frå første Kyotoperiode(2008–2012). Staten kjøper kvotar frå FN-god-kjende prosjekt som står i fare for å innstille driftaeller som allereie har innstilt, og frå nye prosjekt.Ein vil ikkje kjøpe kvotar frå prosjekt som har inn-tekter som dekkjer dagleg drift. Slike prosjekt vilmest truleg halde fram å generere utsleppsreduk-sjonar uavhengig av statens kvotekjøp. I samsvarmed EUs regulering av kvotehandelssystemet vilstaten ikkje kjøpe kvotar frå hydrofluorkarbonpro-sjekt, adipinsyreprosjektet, og frå kolbasert ener-giproduksjon utan karbonfangst og lagring.

Klima- og miljødepartementet foreslår at detblir løyvd 200 mill. kroner til betaling for kvotar ogandre utsleppsreduksjonar som blir leverte i 2019.Gjennomsnittleg pris per kvote er 32 kroner. Over-slaget er basert på forventa levering frå eksiste-rande avtaler, men som vanleg er det uvisst kormange kvotar som faktisk vil bli leverte. Dette vilavhenge av utviklinga i det enkelte prosjekt. Blir

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

1481 Klimakvotar 133 758 148 742 204 809 37,7

1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak 2 977 669 2 979 805 3 180 582 6,7

Sum kategori 12.70 3 111 427 3 128 547 3 385 391 8,2

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter, kan overførast 2 841 4 432 4 499

22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast 130 607 144 000 200 000

23 Kvotekjøp, statstilsette sine flyreiser, kan overførast 310 310 310

Sum kap. 1481 133 758 148 742 204 809


til dømes eit prosjekt forseinka, eller kanskje ikkjegjennomført, vil dette påverke utbetalingane. Detligg også inne overslag på utbetalingar til fondunder Verdsbanken (TCAF og CPF).

I visse høve vil det vere ønskjeleg å betale einviss del på forskot, mellom anna ved deltaking ifond under Verdsbanken. I samsvar med etablertpraksis kan det òg bli aktuelt å betale eit mindreforskotsbeløp til prosjekteigarar for å dekkje ymseadministrasjonskostnader. Forvaltingskostnadertil NEFCO, Verdsbanken, og eventuelle andre for-valtarar vert òg ført på denne posten. Det kanogså vere aktuelt å støtte alminnelege tiltak for åhjelpe land med å utvikle program som i sin turkan gje grunnlag for kjøp av utsleppsreduksjonar iperioden 2021–2030.

Det kan vere føremålstenleg å endre samanse-tjinga av porteføljen til staten. Det kan ein gjereved å selje vidare kontraktar for enkelte prosjekt,ved å selje framtidige volum frå enkelte prosjekt,eller ved å selje kvotar i marknaden. Den slags salkan vere ønskjeleg for å gjere tilpassingar i porte-føljen, for eksempel for å få betre risikospreiingved å kjøpe frå prosjekttypar og land som erunderrepresenterte i porteføljen, eller for å til-passe volumet til oppdaterte overslag over leve-ring og kjøpsbehov. Det kan òg vere aktuelt åstyre denne eksponeringa gjennom avleiddeinstrument, for eksempel bytteavtaler. Klima- ogmiljødepartementet ber derfor om fullmakt til åselje kvotar og å nytte salsinntekta knytta til sal avklimakvotar under statens kvotekjøpsprogram,som er rekneskapsført på kap. 4481 Sal av kli-makvotar, post 01 Salsinntekter, til å betale for nyekvotar utover det som er løyvd, jf. forslag til rom-artalsvedtak III.

Ved utgangen av august 2018 hadde Klima- ogmiljødepartementet inngått avtaler om levering avtil saman 54 millionar kvotar (tonn CO2-ekvivalen-ter). Ein reknar ikkje med å få levert avtalt volumfullt ut. Kor mykje som faktisk blir levert, eravhengig av utviklinga i det enkelte prosjektet.Forventa levering frå dei inngåtte avtalene eranslått til om lag 46 millionar kvotar, men oversla-get er usikkert. I tillegg til avtaler som er inngåttfor levering i perioden 2013–2020 har ein overførtom lag 3 millionar kvotar som ikkje vart nytta iden første Kyotoperioden (2008–2012). Vedutgangen av august 2018 stod det til saman 21 mil-lionar kvotar på statens konto i det internasjonalekvoteregisteret.

Kontraktane blir inngått etter fullmakter gittav Stortinget. I samsvar med innarbeidd praksisber Klima- og miljødepartementet om at fullmaktablir fornya, slik at den dekkjer framtidige skyldna-dar på avtaler som allereie er inngått. På dennebakgrunn ber ein om ei fullmakt på 1 700 mill.kroner for å dekkje utbetalingar som følgjer i åraetter 2019. Denne ramma vil omfatte betalingarsom knyter seg til avtaler som blir inngått i 2019og tidlegare år, og som vil gi utbetalingar i 2020 ogseinare år, jf. forslag til romartalsvedtak IV.

Rapport 2017

I 2017 signerte Klima- og miljødepartementet niavtaler om levering av 9 millionar kvotar frå 14ulike prosjekt i syv utviklingsland. Prosjekta kny-ter seg til energieffektive kokeomnar og tilmetanoppsamling frå søppelfyllingar, frå avløps-vatn og frå gjødselkjellarar. Gjennomsnittleg kon-traktspris er om lag 3,3 euro, eller rundt 32 kronerfor kvar kvote (tonn CO2-ekvivalentar). Til samanhar KLD inngått 18 bilaterale avtaler om leveringav 21 mill. kvotar.

I perioden 2013–2017 vart det òg inngått avta-ler gjennom fond i Verdsbanken (Carbon Part-nership Facility) og NEFCO (NEFCO CarbonFund og Norwegian Carbon Procurement Faci-lity). Ei meir detaljert oversikt over inngåtte avta-ler ligg på www.carbonneutralnorway.no og påheimesidene til Klima- og miljødepartementet.

Avtale om deltaking i Transformative CarbonAsset Facility, eit fond under Verdsbanken, med80 mill. amerikanske dollar vart underteikna ijanuar 2017.

Post 23 Kvotekjøp, statstilsette sine flyreiser, kan overførast

Ordninga med kvotekjøp for statstilsette sine fly-reiser vart innført på nytt i 2013 etter at EU sittopplegg for kvoteplikt for fly vart innskrenka tilberre å omfatte flyreiser innanfor EØS-området.Det vil derfor verte kjøpt kvotar for statstilsettesine reiser som ikkje er omfatta av kvoteplikt. Påbakgrunn av at flyreiser innan EØS-området eromfatta av kvoteplikt, er omfanget av reiser detskal kjøpast kvotar for, avgrensa. Regjeringa fore-slår at det vert løyvd 310 000 kroner for å dekkjekjøp av kvotar for flyreiser statstilsette gjer påstrekningar som ikkje er omfatta av kvoteplikt.


Kap. 4481 Sal av klimakvotar

Post 01 Salsinntekter

EUs reviderte kvotedirektiv, med underordnarettsakter, vart innlemma i EØS-avtala i juli 2012.Reglane er harmoniserte på EU-nivå og inneberm.a. at kvoteplikta skal utvidast til å gjelde fleiresektorar og klimagassar. Kvotar som ikkje vert til-delte gratis, skal seljast i den europeiske markna-den. Kommisjonen har fordelt mengda av kvotarsom skal seljast etter ein bestemt fordelingsnøk-kel. Noreg sin del av totalt salsvolum er om lag0,75 pst. Frå og med 2013 skal Noreg selje kvotargjennom auksjonar på ei felleseuropeisk auksjons-plattform. Prosessen med å knytte seg til denneauksjonsplattforma har teke mykje lengre tid ennføresett og Noreg har enno ikkje fått ta til å seljekvotar. Dette skuldast mellom anna diskusjonaromkring EØS-rettslege spørsmål.

EFTA-landa har no komme til semje medEuropakommisjonen om vilkåra for å auksjonerekvotar. EFTA-statane vil inngå to tilknytingsavta-ler til avtaler mellom Europakommisjonen og EUsmedlemsstatar om felles innkjøp av auksjonsplatt-form og auksjonsovervakar. Ei ny avgjerd i EØS-komiteen skal legge til rette for at EFTA-statanekan bli partar i desse avtalene. Deltaking i den nyeavgjerda til EØS-komiteen og inngåing av dei to

tilknytingsavtalene er ei sak som krev Stortingetsitt samtykke i medhald av Grunnlovas §26 andreledd. Samtykkeproposisjon om å delta i avgjerda iEØS-komiteen og tilknyting til avtaler om fellesinnkjøp vart godkjent i statsråd 22. juni, jf. Prop.101 S (2017–2018).

Det er no lagt til grunn at Noreg vil komme igang med kvotesalet i 2019. Forseinkinga med åkomme i gang med salet betyr at det i perioden2013–2018 har akkumulert seg totalt 41,4 millio-nar kvotar som ikkje er selde. Ytterlegare 5,4 milli-onar kvotar er foreløpig planlagt selt i 2019, tilsaman 46,8 millionar kvotar. EUs innstrammings-reform (Market Stability Reserve, MSR) som treri kraft i 2019 medverkar til å redusere det samlaauksjonsvolumet i 2019 med 264 millionar kvotar.Noregs del av dette er 2,2 millionar. EU-kommisjo-nen vil i mai 2019 kunngjere om det vil bli ytterle-gare reduksjon av auksjonsvolumet i 2019.

Basert på kvoteprisen i marknaden sommaren2018 er inntekta frå sal av klimakvotane for perio-den 2013–2019 anslått til 6 743 mill. kroner. Kvote-prisen har auka mykje det siste året, men prisanekan svinge sterkt i denne marknaden og anslageter derfor usikkert. Ein tek atterhald om ytterle-gare forseinkingar i prosessen med å knyte seg tilden felleseuropeiske auksjonsplattforma.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Forvaltinga av Klima- og skoginitiativet har frå 1.januar 2014 vore samla i Klima- og miljødeparte-mentet. Dagens organisering der ansvaret for sat-singa er samla i eitt departement er vurdert som

effektiv og gir klarare ansvarsforhold enn tidle-gare delt organisering mellom Klima- og miljøde-partementet og Utanriksdepartementet.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Salsinntekter 6 743 022

Sum kap. 4481 6 743 022

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 98 908 98 262 99 039

73 Klima- og skogsatsinga, kan overførast 2 878 761 2 881 543 3 081 543

Sum kap. 1482 2 977 669 2 979 805 3 180 582



Posten omfattar driftsmidlane knytte til regjeringasitt Klima- og skoginitiativ. Posten dekkjer alledriftskostnader til satsinga, under dette løn, admi-nistrasjon, reiseutgifter, informasjonsverksemd,evalueringar m.v. i Klima- og miljødepartementet,Utanriksdepartementet (med ambassadane) ogNorad. I tillegg dekkjer løyvinga kjøp av varer ogtenester knytte til drift, slik som utgreiingar, kon-sulenttenester, seminar og internasjonale møtem.v. Samanlikna med 2018 er posten redusertmed 0,5 mill. kroner på grunn av avbyråkratise-rings- og effektiviseringsreforma.

For 2019 er det foreslått ei løyving på99 039 000 kroner på posten. I medhald avOECD/ DACs direktiv kan visse utgifter god-kjennast som offisiell utviklingshjelp (ODA-god-kjente utgifter). Heile løyvinga på kap. 1482, post01 er godkjent som utviklingshjelp.

Klima- og skoginitiativet er eit internasjonaltnybrottsarbeid. Å drive dette arbeidet framover erkrevjande, både politisk og fagleg. Tilgang til vari-ert og høg kompetanse og kapasitet gjennom mål-retta bruk av eksterne fagmiljø er avgjerande for ålykkast. Dette gjeld både for å drive det globalearbeidet med løysingsutvikling og klimapolitiskkonsensusbygging vidare, og for å kunne støttepartnarland sitt arbeid med å utvikle og imple-mentere sine klima- og skogstrategiar.

Rapport 2017

Kap 1482, post 01 har blitt nytta til løns- og drifts-utgifter for Klima- og skoginitiativet. Midlane dek-kjer løns-, drifts- og reiseutgifter til satsinga iKlima- og miljødepartementet, Norad og ved nor-ske utanriksstasjonar som forvaltar midlar forKlima- og skoginitiativet. Ein stor del av perso-nellressursane i initiativet har vore nytta til å følgjeopp dei bilaterale samarbeida, og internasjonaleprosessar som medverkar til å nå måla omutsleppsreduksjonar frå skog i utviklingsland.

Klima- og skoginitiativet har mål om å med-verke til eit effektivt klimaregime basert på kli-maavtala som vart forhandla fram i Paris i 2015.Som ein del av dette har Klima- og skoginitiativet i2017 arbeidd for at utslepp frå skog skal inngå ilands nasjonale bidrag (NDC) under Parisavtala,at landa skal auke ambisjonsnivået i sine NDCar,og at skog skal medverke til å nå Parisavtalasambisiøse globale mål. Klima- og skoginitiativethar hatt tett kontakt med partnarlanda for å støttedesse nasjonale prosessane og har kjøpt konsu-lenttenester for å støtte opp om prosessane. Dette

har medverka til milepælen «REDD+ medverkartil å auke ambisjonen i det globale klimaregimet» iKlima- og skoginitiativets strategiske rammeverk,sjå boks. 7.4.

Klima- og skoginitiativet har som mål å aukeden globale finansieringa av REDD+. I 2017 harinitiativet arbeidd saman med og opp mot ei rek-kje donorland for å få dette til, blant anna gjennomdei globale klimaforhandlingane. Saman medTyskland og Storbritannia har Noreg lova ei samlafinansiering på 5 mrd. dollar frå 2015–2020. Dettearbeidet medverkar til milepælen «auka langsiktigog føreseieleg global finansiering av REDD+». I2017 har Klima- og skoginitiativet halde fram medinnsatsen for å få høve til å etablere gobalemarknader for utsleppsreduksjonar frå skog i utvi-klingsland. For å støtte desse prosessane har detvore kjøpt inn eksterne konsulenttenester.

Klima- og skoginitiativet samarbeider med eirekkje partnarland og organisasjonar internasjo-nalt. Dette inneber å delta på og arrangere inter-nasjonale møte og konferansar, og prosessar for åetablere internasjonalt samarbeid, ofte med fleireaktørar. Midlar på posten har vore brukt til å dek-kje utgifter knytte til å gjennomføre slike arrange-ment, medverke til konsensusbygging, utvikleanalysar og løysingar m.m. Midlar har òg vorebrukte til å innhente eksterne vurderingar av part-narlands framdrifts- og utsleppsrapportar. Tenes-tene har i hovudsak vore finansierte over drifts-posten.

Post 73 Klima- og skogsatsinga, kan overførast

For 2019 er det foreslått løyvd 3 081 543 000 kro-ner på posten. I 2019 er posten auka med 200 mill.kroner for ein treårsperiode for å investere i infra-struktur for offentleg tilgjengeleg data om sko-gen. Klima- og skoginitiativet har sidan lanseringai 2007 inngått ei rekkje samarbeid og partnarskap,i hovudsak med sentrale tropiske skogland medmål om å betale for verifiserte, reduserte utsleppfrå skog i løpet av avtaleperioden. Framdrifta idisse initiativa vil bli tilpassa den ramma som erforeslått på posten. Det er ikkje rom for å inngåstørre nye partnarskap på posten innanfornoverande budsjettramme.

Det er fremja forslag om ein tilsegnsfullmaktpå 2 052 mill. kroner på posten, sjå romartalsved-tak VI. Klima- og skoginitiativet inngår langsiktigeavtaler om betaling for resultat i skoglanda. Part-narskapa til Klima- og skoginitiativet inneberfleire juridiske forpliktingar om fleirårige utbeta-lingar. Skyldnader blir utløyste når partnarlandet


leverer resultat som avtalt i form av verifiserteutsleppsreduksjonar, eller milestolpar i reformerfor betra skogforvalting og redusert avskoging.Fullmakta dekkjer òg avtaler med organisasjonarsom inneber utbetalingsforpliktingar over fleireår.

I medhald av OECD/ DACs direktiv kan visseutgifter godkjennast som offisiell utviklingshjelp(ODA-godkjente utgifter). Heile løyvinga på kap.1482, post 73 er godkjent som utviklingshjelp.

Mål

Tilskotet skal medverke til:– at det internasjonale klimaregimet er eit effek-

tivt verkemiddel for reduserte utslepp fråavskoging og skogdegradering

– kostnadseffektive, tidlege og målbare reduk-sjonar i utslepp av klimagassar frå avskogingog degradering av skog i utviklingsland

– å bevare naturskog i utviklingsland for å sikredenne skogen si evne til å lagre karbon

Desse måla skal vere styrande for ressursbruk ogprioriteringar, og vedtak om igangsetjing, vidare-føring eller endring av støtte. Det er eit overordnamål for norsk utanriks- og utviklingspolitikk åmedverke til berekraftig utvikling og reduksjon avfattigdom. For norsk klimapolitikk er det eit over-ordna mål å medverke til reduserte utslepp av kli-magassar for å nå dei globale klimamåla. Desse erderfor naturlege overordna mål for Klima- og sko-ginitiativet. Langsiktig bevaring av skog er avhen-gig av at det blir oppnådd resultat også på andreområde enn reduserte utslepp av klimagassar.Klima- og skoginitiativet skal derfor gjennomarbeidet òg medverke til bevaring av naturskog,berekraftig utvikling og styrking av politisk ogøkonomisk styresett i naturressursforvaltinga ogarbeide for å sikre rettane til urfolk og lokalsam-funn. I arbeidet for å nå måla skal klimapolitikkenog utviklingspolitikken underbyggje kvarandre.

Tildelingskriterium

Tilskotet dekkjer tre kategoriar av tiltak: betalingfor verifiserte utsleppsreduksjonar, finansieringav program- og prosjektporteføljar og fondsopp-bygging. I tillegg skal tilskotet medverke til åutvikle og å spreie kunnskap som medverkar til ånå Klima- og skoginitiativet sine mål. Kriteriumfor utbetaling av tilskot i kvar kategori er beskriveunder.

Betaling for verifiserte utsleppsreduksjonar

Eit av Klima- og skoginitiativet sine hovudmål erreduksjon av klimagassutslepp frå avskoging ogdegradering av skog. Kriterium for å utløyse til-skotsmidlar er verifiserte reduksjonar av klimag-assutslepp frå avskoging og degradering av skog.I tråd med Stortingets føringar er det eit mål åauke delen av tilskotet som blir utbetalt for verifi-serte utsleppsreduksjonar frå skog. Slike utbeta-lingar er avhengig av effektive og robuste systemfor å måle og verifisere resultat, og storleiken påutbetalinga må stå i eit rimeleg forhold til det opp-nådde resultatet. Blir det ikkje levert dokumenta-sjon på reduserte utslepp eller auka klimagass-opptak i skog, skal midlane ikkje utbetalast.

Finansiering av program- og prosjektporteføljar

For å nå måla om utsleppsreduksjonar gjennombevaring av skog er det i mange land behov forførebuande innsats for å starte dei naudsynte pro-sessane, etablere strategiar og arenaer og støtteprogram for omlegging til nye forretningsmodel-lar og produksjonsmetodar i landbruk. Eit godtforvaltingsregime er ein føresetnad for å få resul-tat av satsinga og sikre framdrift i arbeidet. Klima-og skoginitiativet vil derfor føre vidare arbeidetmed å styrkje gjennomføringstakten og hindreforseinkingar ved å medverke til reformer oginstitusjonsbygging i mottakarlanda. Dette vil ògimøtekomme forventningar og behov i mottakar-landa og styrkje moglegheitene for varig betraskogforvalting.

Styresmakter, organisasjonar, næringslivsak-tørar og andre aktørar som kan medverke tilreformprosessar og å nå Klima- og skoginitiativetsine mål, kan få tilskot frå posten.

Midlane skal nyttast til prosjekt eller programsom fremjar institusjonsbygging, planprosessar,kartleggingsarbeid, kompetansebygging, kunn-skapsutvikling eller liknande, som medverkar tilat måla for tilskotsposten blir nådde. Midlar kannyttast til tiltak som fremjar samarbeid med privatsektor og som styrkjer insentiva for privat sektortil å investere i berekraftig og avskogingsfri pro-duksjon av råvarer. Det kan mellom anna givast til-skot til private aktørar for å direkte redusereinvestor sin risiko knytt til investeringar i avsko-gingsfri og berekraftig råvareproduksjon. Sjå rom-artalsvedtak knytt til posten for unnatak frå øko-nomireglementet i visse tilfelle.


Fondsoppbygging (multilaterale satsingar) for framti-dige utbetalingar for verifiserte utsleppsreduksjonar

Varig skogbevaring i utviklingsland krev storeinvesteringar for berekraftig utvikling. Tilgang tilføreseieleg finansiering av REDD+-investeringarer dermed ein føresetnad for å nå Klima- og skogi-nitiativet sine mål. Det kan derfor utbetalast mid-lar frå posten til mulitilaterale satsingar for framti-dig betaling for utsleppsreduksjonar, som foreksempel Forest Carbon Partnership Facility(FCPF) i Verdsbanken.

I enkelte internasjonale organisasjonar kan detvere vanskeleg for Noreg å få gjennomslag for åfølgje våre reglar om utbetaling etter behov og iterminar. Primært vil dette vere i tilfelle der fonds-forvaltar ønskjer ein del forskotsvise utbetalingarfor å inngå juridisk forpliktande avtaler med tro-piske skogland om framtidig kjøp av verifiserteutsleppsreduksjonar. Slik utbetaling krev unntakfrå føresegnene i stortingsvedtak av 8. november1984 om utbetaling av gitte tilskotsløyvingar. Sjåforslag til romartalsvedtak VIII for klima- og miljø-departementet. Klima- og skoginitiativet sitt kravom at midlane skal rapporterast som bistand vilstå fast.

Fondsoppbygging skal vurderast separat forkvart enkelt tilfelle, og berre når følgjande krite-rium er oppfylte: – Betaling for resultat. Fondsoppbygging bør

avgrensast til initiativ der Noreg medverkar tilå byggje opp fond med eksplisitt formål åbetale for framtidige verifiserte utsleppsreduk-sjonar frå skog.

– Utfall av forhandlingar. Nye unntak skal berrevurderast for initiativ der Noreg må ta omsyn tilein eller fleire andre store bidragsytarar og/eller multilaterale samarbeidspartnarar sinpraksis og behov. Noreg skal i forhandlingarførst ha forsøkt å få gjennomslag for at midlaneblir utbetalte til fondet etter at utsleppsreduk-sjonane er oppnådde.

– Forsvarleg forvalting. Det må etablerast juri-diske rammeverk og styringsstruktur knytte tilfonda som sikrar god forvalting av midlane.Dersom midlane er forvalta i felles fond medfleire bidragsytarar skal Noreg forsøke å eta-blere felles forvaltingskrav som sikrar effektivforvalting.

Utvikle og spreie kunnskap om Klima- og skoginitia-tivet sine mål

Det er eit mål å kommunisere Klima- og skoginiti-ativet sine mål betre ut til befolkninga i Noreg og

globalt. Tiltak som medverkar til å spreie kunn-skap som er relevant for Klima- og skoginitiativetsine tre målsetjingar som beskrivne over kan der-for få støtte. Det kan søkjast om tilskotsmidlar tilkunnskapsformidling retta mot endringsaktørarog premissleverandørar globalt eller nasjonalt,mot marknadsaktørar og mot befolkning iskogland, givarland eller globalt. Tiltak med målom å formidle kunnskap kan få tilskot. Opplæringog kunnskapsproduksjon kan inngå som ein delav prosjektet.


For kvar utbetaling skal det rapporterast på opp-nådde resultat i samsvar med dei inngåtte avta-lene og dei klimapolitiske måla. Tilskotsmottaka-rar skal ha sikringsmekanismar mot korrupsjonog negative sosiale og økonomiske konsekvensar.

Betaling for verifiserte utsleppsreduksjonarskjer etterskotsvis. Utbetalingane vil skje til fond,som vil vere tilskotsmottakar. I visse høve vil detvere ønskeleg å betale ein viss del vidare frå fon-det på forskot, mellom anna ved deltaking i fondunder Verdsbanken. Ved delegert samarbeid ombetaling for verifiserte utsleppsreduksjonar, vil til-skotsmottakar vere den parten som er delegertforvaltinga. Klima- og miljødepartementets ansvarknytt til oppfølging av midlane er derfor avgrensatil oppfølging av avtala mellom Noreg og motta-kar. Eit eksempel på eit slikt fond er BrasilsAmazonas-fond, administrert av Den brasilianskeutviklingsbanken (BNDES).

Avtaler om utbetalingar til fond bør gi høve tilkontroll og tilbakebetaling av tilskotet innanfor eitrimeleg tidsrom dersom det ikkje er forvalta i trådmed intensjonen. Ved utbetalingar til fond må detavtalast at fondet berre kan bruke norske midlarpå tiltak som er godkjente som offisiell bistand(ODA). I tillegg skal avtalene fastslå at tilskot-smottakarar skal ha sikringsmekanismar mot kor-rupsjon og negative sosiale og økonomiske konse-kvensar i deira vidare utbetalingar til ODA-god-kjente aktivitetar, og at det blir rapportert på opp-nådde resultat. Avtalene skal vidare medverke tilKlima- og skoginitiativet sine mål om reduserteklimagassutslepp, biologisk mangfald og bere-kraftig utvikling. Dersom midlane er forvalta i fel-les fond med fleire bidragsytarar skal Noreg for-søke å etablere felles forvaltingskrav som syterfor effektiv forvalting.


Rapport 2017

Meir informasjon om heile innsatsen under Klima-og skoginitiativet finst på www.regjeringen.no.Dette erstattar ein trykt resultatrapport om innsat-sen, slike som vart publiserte i 2015 og 2016. Forå gjere tydeleg Klima- og skoginitiativets opp-nådde resultat blir det vist gjennomgåande i rap-porteringa til korleis dei ulike innsatsane medver-kar til å nå milestolpar i initiativet, jf. boks 7.4.

Brasil

Om lag 30 pst. av verdas attverande regnskogfinst i Brasil, som dermed er verdas største tro-piske skogland. I brasiliansk Amazonas lever over25 millionar menneske. Mange lokalsamfunn, spe-sielt urfolk, er avhengig av skogen for å overleve.Skogen er òg viktig for pollinering og vasskvaliteti regionen, og avgjerande for verda sitt klima, bio-logisk mangfald og nedbørsmønster.

I 2008 lova Noreg å medverke med inntil 1mrd. dollar til Amazonasfondet, dersom Brasilkunne vise til verifisert redusert avskoging i brasi-liansk Amazonas. I samarbeidsperioden frå 2008til 2017 har Brasil redusert utsleppa med om lag3,8 milliardar. tonn CO2, samanlikna med tiåretfør, tilsvarande om lag 70 år med norske utslepp.Noreg har betalt for nesten 230 millionar av dessetonna, som svarar til meir enn fire års norskeutslepp.

I 2015 leverte Brasil eit svært ambisiøst klima-mål til FNs klimakonvensjon, der landet forpliktarseg til å redusere utslepp av klimagassar medytterlegare 43 pst. mellom 2020 og 2030. Underklimatoppmøtet i Paris annonserte Brasil ogNoreg på dette grunnlaget ei forlenging av skog-samarbeidet for perioden 2016–2020.

Brasil har dei siste åra gått inn i ei politiskkrise. Den politiske situasjonen har mellom annaresultert i reduserte budsjett til kontrolltiltak motulovleg hogst og beskyttelse av verna skog ogurfolksterritorium. Dette førte til ein auke i avsko-ginga i 2015 og 2016. Noreg uttrykte ved fleirehøve i 2017 tydeleg otte over utviklinga overforbrasilianske myndigheiter. I 2017 betalte Noreg350 mill. kroner til Brasil for redusert avskoging iskogåret 2016. Betalinga representerer ein bety-deleg reduksjon frå tidlegare år, i tråd med avtalamed Brasil. Årsaka til reduksjonen var ein kombi-nasjon av auka avskoging, og at avtala mellomNoreg og Brasil krev stadig større reduksjonar iavskoginga for å kvalifisere til utbetaling.

Noreg betalte for om lag 8,5 millionar tonnreduserte CO2-utslepp frå skog i 2016 (utbetalt i

2017). Avskoginga i skogåret 2016 var på 7 893kvadratkilometer, som er ein auke på 27 pst.samanlikna med året før. Dette er likevel einreduksjon på 62 pst. samanlikna med gjennom-snittlig årleg avskoging mellom 1996 og 2005, dålandet sette i gang viktige tiltak for å redusereavskoginga.

Etter auken i avskoginga i 2016 leverte Brasileit betre avskogingstal enn frykta for skogåret2017, med ein nedgang på 12 pst. relativt til sko-gåret 2016. Med denne nedgangen har Brasillevert på Klima- og skogsatsinga sitt viktigasteoverordna mål om gjennomførte utsleppsreduk-sjonar frå skog.

Brasil har gjennom samarbeidsperioden hatteit godt utvikla system for måling, rapportering ogverifisering av klimagassutslepp frå skog (MRV) iAmazonas-biomen. Noreg har lenge hatt dialogmed Brasil om å utvide systemet til å dekkje heilelandet, særleg den brasilianske savannen, Cer-rado. Brasilianske styresmakter viste i 2017 aukainteresse for denne biomen. I januar 2017 lanserteBrasils miljøverndepartement ein handlingsplanfor å redusere avskoging i Cerrado fram til 2020.Brasilianske styresmakter har arbeidd med åutvikle eit nasjonalt system for skogovervaking ogkarbonmåling (MRV-system) for dette biomet, ogsende tidleg i 2017 referansenivå for utslepp fråCerrado til Klimakonvensjonen (UNFCCC). Detteer eit første viktig steg for at Brasil kan ta imotbetaling for redusert avskoging nasjonalt (ikkjeberre for Amazonas-skogen). I juni 2017 vart fleirenasjonalparker med savanneskog utvida. Dette vilauke «andelen av skog med nasjonalt skogoverva-kingssystem», ein indikator for resultat i Klima-og skoginitiativets strategiske rammeverk, sjåboks 7.4.

Mot slutten av 2016 lanserte Brasil ei sværtambisiøs målsetjing om å restaurere 12 millionarhektar skog innan 2030 og i januar 2017 vedtokBrasil ein nasjonal plan for å gjenvinne naturlegvegetasjon (PROVEG), med handlingsplanenPLANAVEG som viktigaste verktøy. PLANAVEGskal betre reguleringar, støtte forsking, koordi-nere arealplanlegging og gi teknisk assistanse forå støtte regenerering av naturleg vegetasjon. Einav Amazonasfondet sine utlysingar i 2017 var rettamot restaurering av skog (rundt 430 mill. kronertil 5 store prosjekt). Desse innsatsane medverkartil å levere på milepælen om effektiv gjennomfø-ring av ny politikk for berekraftig skog- og areal-bruk.

Noreg har i 2017 styrkt innsatsen for å sikreberekraftig utvikling i urfolksområde i Amazonasgjennom støtte til ti urfolksorganisasjonar og fri-


villige organisasjonar som støttar urfolk. Dettemedverkar til betre styresett i skog- og arealfor-valtninga, og vil setje organisasjonane i stand til åpå sikt kunne ta imot direkte støtte frå Amazonas-fondet og andre finansieringskjelder. Urfolk hargjennom dei siste tiåra fått anerkjent råderett over1,174,030 km2 eller nærare 14 pst. av flateinnhal-det i Brasil, av dette det aller meste i Amazonas.

Utan ein landbruksøkonomi som legg til rettefor private investeringar i avskogingsfrie forsy-ningskjeder vil det truleg bli vanskeleg å nå Bra-sils klimamål. Noreg har vore i dialog med Brasilom dette. Amazonasfondet har i 2017 sett på kon-krete høve til sterkare samarbeid med privat sek-tor, retta mot små bedrifter og små private landei-garar. I august 2017 hadde Amazonasfondet eiprosjektutlysing knytt til privat sektor. Det er settav om lag 320 mill. kroner som skal gi støtte tilopptil ti prosjekt som medverkar til å skape bere-kraftige forsyningskjeder.

Noreg har i 2017 vore i dialog med viktige del-statar om utvikling av grøn økonomi og tilknytingtil organisasjonen Tropical Forest Alliance (TFA).TFA jobbar for å redusere tropisk avskoging knytttil viktige globale råvarer innan 2020. TFA ersaman med det nederlandske berekraft-initiativetIDH særleg aktive i delstaten Mato Grosso. Noregstøttar implementering av delstaten sin bere-kraftstrategi Produce, Conserve, Include (PCI)gjennom IDH og TFA.

Frå april 2017 har Noreg støtta IPAM i MatoGrosso med 9,5 mill. kroner. Prosjektet premierarjordeigarar som vel å unngå avskoging på sine lan-dareal, også når dei har juridisk rett til å ta utregnskog. Noregs støtte til IPAM medverkar til åoppnå Klima- og skoginitiativets milestolpar«effektiv gjennomføring av ny policy for berekraf-tig skog- og arealbruk» og «privat sektor arbeidermot avskoging».

I 2017 betalte Noreg ut 350 mill. kroner til Bra-sils Amazonasfond. For å gi teknisk støtte tilAmazonasfondet vart det utbetalt 9,9 mill. kronertil det tyske bistandsorganet GIZ (DeutcheGesellshaft für Internationale Zusammenarbeit). Itillegg støtta Klima- og skoginitiativet fleire urfolk-sorganisasjonar direkte, med 3,8 mill. kroner, og6 mill. kroner til frivillige organisasjonar som støt-tar urfolk.

Indonesia

Indonesia er eitt av verdas største og mest folke-rike land og eit ungt demokrati. Indonesia rom-mar verdas tredje største tropiske regnskog, medeit enormt naturmangfald. På Indonesias 17 000

øyar bur 250 millionar menneske. Ein stor del erfattige. Om lag 60 millionar er urfolk og lokalsam-funn som er avhengig av skogen for sitt livsut-komme.

Avskoging og øydelegging av karbonrik torv-myr er hovudårsak til årlege utslepp som har voreanslått til rundt 2 milliardar tonn CO2. Dette gjerIndonesia til eitt av landa i verda med høgast kli-magassutslepp. Årsakar til avskoginga er blantanna etablering av plantasjar for produksjon avpalmeolje eller papirmasse, gruvedrift, tømmer-hogst og skogbrannar. Torvmyrer blir drenertefor å konvertere desse områda til landbruksfor-mål. Korrupsjon og svakt styresett kombinertmed sterk etterspørsel etter palmeolje og andreråvarer er viktige underliggjande årsaker.

Noreg inngjekk i 2010 eit klima- og skogpart-narskap med Indonesia for å støtte landets innsatsfor å redusere klimagassutslepp frå avskoging,skogdegradering og øydelegging av torvmyr.Noreg har lova Indonesia inntil 1 mrd. dollar,under føresetnad av at Indonesia oppnår resultatpå desse områda. Indonesia har levert på politiskemilestolpar i partnarskapsperioden, men det harvore store utfordringar med framdrifta i arbeidet,og landet har foreløpig ikkje levert verifiserteutsleppsreduksjonar. Derfor har utbetalingane fråNoreg vore avgrensa til arbeidet med institusjons-og kapasitetsbygging.

I 2017 sende Indonesia inn sin tredje nasjonalekommunikasjon til FNs klimakonvensjon. Det errapportert på at landet har sett opp eit informa-sjonssystem for sikringsmekanismar for tiltak forå redusere utslepp frå avskoging og skogdegrade-ring. Indonesia oppdaterte også sine nasjonale kli-mamål ved årsskiftet 2017/2018, og la inn høgareambisjonar for reduserte utslepp frå skog og torv-myr. Dette medverkar til å nå Klima- og skoginitia-tivets milestolpe om auka ambisjonar under detinternasjonale klimaregimet, og til indikatoren omat land skal levere oppdateringar om system forsikringsmekanismar til klimakonvensjonen.

I juli 2017 vart det nasjonale moratoriet motutvinnande verksemd i primærskog og torvmyrforlenga for tredje gong. Eit areal på 660 000 km2,eller tilsvarande det dobbelte av Noregs samlafastlandsareal, er dekt av moratoriet. Norsk støttetil indonesisk sivilsamfunn har medverka til åhalde ved lag eit krav om at betringar i styresettmå finne stad i tidsrommet då moratoriet blir gjen-nomført. Indonesia er òg i gang med å gjennom-føre ei omfattande regulering frå 2016 om betreforvaltning av torvmyra. Ei avtale som opphavlegvart inngått med Verdsbanken for å gjennomføredette arbeidet vart i 2017 overført til UNOPS.


Indonesias miljø- og skogdepartement gjennom-går konsesjonar for å sikre samsvar med dei nyeinstruksane om torvmyr. 87 selskap med konse-sjonar som dekkjer eit areal på over 290 000 km2

har fått beskjed om å revidere forretningsplananesine. Ved utgangen av 2017 hadde 31 av desse sel-skapa levert og fått planane godkjende. Dettemedverkar til å nå Klima- og skoginitiativet sinemilepælar om betre styresett i skog- og arealfor-valtning og at privat sektor jobbar mot avskoging.

Førebelse tal frå Global Forest Watch viser atavskoginga gjekk ned i 2017, mellom anna er detein stor nedgang i øydelegging av beskytta torv-myr. Desse tala må endeleg stadfestast og verifise-rast. Noreg og Indonesia har tett dialog om etable-ring av eit referansenivå som dei norske utbetalin-gane kan baserast på når Indonesia leverer resul-tat.

Fleire av dei indonesiske provinsane medver-kar til å nå milepælen om betre skog- og arealfor-valtning. Provinsen Jambi utferda ei eiga regule-ring for å styrkje førebyggande arbeid mot skog-brannar, Sør-Sumatra utferda eiga regulering omtorvmyrforvaltning og i Ache utferda guvernøreneit 6-måneders forbod mot gruveverksemd innan-for det skogrike økosystemet Leuser.

Noreg støtta indonesiske urfolksorganisasjo-nar og sivilsamfunnet sitt arbeid for at urfolk skalha rett til sine tradisjonelle landområde innanforstatleg skog (i tråd med Grunnlovsdomstolensrettsavgjerd frå 2013). Arbeidet med å anerkjenneurfolksterritorium er framleis i startfasen i Indo-nesia, ved utgangen av 2017 var 18 urfolksterrito-rium på 21 918 ha i skogområde anerkjent av indo-nesiske styresmakter. Det utgjer litt over 1 pst. avlandets flateinnhald. Urfolk sin juridiske situasjonhar òg blitt noko styrkt i 2017, etter at Grunnlovs-domstolen slo fast at nasjonale identitetskort ogsåskulle anerkjenne tradisjonell tru og praksis somreligiøs tilknyting. Urfolks rettar og levekår utgjerein sentral del av klima- og skoginitiativet sin bila-terale dialog med Indonesia og i satsinga på detsivile samfunn.

Det vart utbetalt 105 mill. kroner til klima- ogskogpartnarskapen med Indonesia i 2017. Detmeste av dette gjekk til å støtte opp under myndig-heitene sitt arbeid for å beskytte torvmyra.

Colombia

Med over halvparten av sitt landområde dekt avskog, er Colombia eit av verdas viktigaste regn-skogland. Colombias skogar dekkjer oppimot600 000 kvadratkilometer, om lag det dobbelte avNoregs landareal. Amazonas-bassenget utgjer

omkring to tredelar av skogen. Colombia har eitheilt unikt naturmangfald, berre slått av Brasil, oger på verdstoppen i flest fuglearter og ferskvass-fisk. Omtrent halvparten av Colombias skogarligg i territorium som tilhøyrer urfolk og denafrocolombianske befolkninga. Nærare 60 pst. avColombias klimagassutslepp stammar frå avsko-ging og frå landbrukssektoren.

På klimatoppmøtet i Paris i 2015 inngjekkNoreg ein klima- og skogavtale med Colombiasaman med Storbritannia og Tyskland. Etter avtalavil Noreg medverke med opptil 1,8 mrd. kronertotalt for perioden fram til og med 2020, av dette vilminimum 1,5 mrd. kroner berre bli utbetalt forverifiserte utsleppsreduksjonar frå skog. Opptil300 mill. kroner vil kunne utbetalast for resultatnår det gjeld reformer og institusjonsbygging somer nødvendige for å redusere avskoginga.

Utsleppa frå skog har gått betydeleg ned deisiste åra samanlikna med perioden 1990–2010.Men etter fleire år med nedgang gjekk avsko-ginga i Colombia både i 2016 og i 2017 betraktelegopp. Ifølgje dei offisielle avskogingstala for 2017,auka avskoginga på landsbasis med 23 pst. saman-likna med året før. Den auka avskoginga er knytttil endra dynamikkar som følgje av fredsprosessenog skuldast i stor grad at område som tidegare varutilgjengelege som følgje av konflikten og FARCskontroll no blir tekne i bruk, i hovudsak ulovleg.Ein ser ein auke i ulovleg overtaking av jord,kvegdrift, kokaproduksjon og ulovleg tømmer-hogst.

I møte med den auka avskoginga har colombi-anske styresmakter trappa opp innsatsen i regio-nane for å stanse ulovleg hogst og verne nyeområde. Samtidig har det vore viktig framgangnasjonalt i utvikling og gjennomføring av reformerfor berekraftig skog- og arealbruk. Blant anna harstyresmaktene i 2017, med bistand frå bl.a. Noreg,lansert ein nasjonal strategi for heilskapleg skog-forvaltning og kontroll med avskoging, eit doku-ment som samtidig er Colombias nasjonaleREDD+ strategi. Ein intersektoriell kommisjon forå få kontroll på avskoginga vart vedteken ved pre-sidentdekret i 2017 og i den nasjonale klimakom-misjonen er det vedteke at alle departementa skalutarbeide tiltak for å redusere utsleppa knytte tilavskoging.

Som tredje land internasjonalt leverte Colom-bia i 2017 inn sitt første samandrag på sikringsme-kanismar til klimakonvensjonen. Samandragethandlar om korleis Colombia har følgt opp ogrespektert sikringsmekanismane i Amazonasregi-onen, der det sub-nasjonale programmet forREDD+ er under implementering.


På grunnlag av oppnådde milepælar utbetalteNoreg i 2017 123 mill. kroner til det nasjonale fon-det Colombia Sostenible, som er administrert avDen interamerikanske utviklingsbanken. Colom-bia Sostenible-fondet skal medverke til ei bere-kraftig utvikling på landsbygda, redusere fattig-dommen i område som har vore hardast rammaav konflikten og motarbeide avskoginga. Urfolkog afrocolombianske samfunn er prioriterte mål-grupper. Utover støtta til Colombia Sostenible harNoreg i 2017 utbetalt 82 mill. kroner for utslepps-reduksjonar oppnådd i colombiansk Amazonas,som var utrekna til 20 mill. tonn CO2 for åra 2013–2014. Midlane er kanaliserte gjennom TysklandsREDD Early Movers-program, der også Tysklandbetaler for verifiserte utsleppsreduksjonar iColombia. REM-midlane går til Colombias strategifor berekraftig utvikling i Amazonasregionen, densåkalla Amazonasvisjonen.

Peru

Peru er verdas fjerde største regnskogland med690 000 km2 tropisk regnskog. Samanlikna medandre land i regionen har Peru hatt låg avskoging,men den er likevel betydeleg. Tal frå 2016 viser atavskoginga har etablert seg på eit høgt nivåsamanlikna med starten av 2000-talet. Årlegavskoging i 2016 var totalt på 1 647 km2. Dette varein auke med 5,2 pst. samanlikna med 2015 ognoko lågare enn avskogingstoppen i 2014. I gjen-nomsnitt slepp Peru årleg ut i overkant av 53 milli-onar tonn CO2 som eit direkte resultat av avsko-ginga. Det er om lag like mykje som Noregsårlege klimagassutslepp. Avskoginga skuldastlandbruk, ulovleg gullgraving og vegbygging. I til-legg kjem utslepp som følgje av degradering avskog. Ein viktig del av degraderinga skuldast ulov-leg, ikkje berekraftig hogst. Om lag halvparten avPerus nasjonale klimagassutslepp kjem frå areal-bruksendringar og då særleg avskoging.

Gjennom avtala som Peru, Tyskland og Noregsignerte i 2014 sette Peru seg mål om betydelegeutsleppsreduksjonar frå avskoging og skogdegra-dering. Noreg lova å medverke med inntil 1,8mrd. kroner innan 2020 dersom Peru leverer påsin del av avtala. Av midlane er 1,5 mrd. kronerreservert betaling for verifiserte utsleppsreduk-sjonar.

Eit stort steg vart teke i 2017 for å styrkje rett-ane til urfolk i Peru. Perus styresmakter aner-kjente eksistensen til isolerte urfolk i område somomfattar to urfolksreservatforslag i Yavari-regio-nen i Loreto. Ei formell anerkjenning er nest sistesteg i prosessen for å opprette urfolksreservata.

Det neste (og siste) steget blir å vedta dei ende-lege grensene for reservata. Til saman utgjerreservatforslaga 25 000 km2. Alle former for øko-nomisk aktivitet og ferdsel i desse områda ersvært avgrensa, og staten er pålagt å beskytte iso-lerte urfolk straks deira eksistens er stadfest.Denne anerkjenninga er derfor eit svært viktiggjennombrot for å beskytte nokre av verdas mestsårbare befolkningsgrupper og eit viktig tiltak forvern av naturskog i Amazonas.

I løpet av året fekk 34 urfolksamfunn i Loretoeigedomsrettar på eit område på til saman 1500km2 og det grunnleggjande forarbeidet gjennom-ført for å kunne tildele 69 urfolkssamfunn eige-domsrett til totalt 3 000 km2 med skog i San Mar-tin og Ucayali. Dette er venta å skje i 2018. Det erførste gang på fleire tiår at urfolk har fått eige-domsrett i så stor skala i Peru. Arbeidet vart gjen-nomført med norsk støtte gjennom WWF og FNsutviklingsprogram. Forsking viser at fordeling aveigedomsrettar til urfolk medverkar til betre sty-resett i skog- og arealforvaltninga.

Peruanske styresmakter har starta opp pro-sessen med skogarealplanlegging for fylka SanMartin og Ucayali i 2017 med ei utstrekning på38 000 km2. Dette målet vil medverke til å oppnåKlima- og skoginitiativet sin milepæl for effektivgjennomføring av ny politikk for berekraftig skog-og arealbruk. Perus skogprogram trappa oppverksemda og utvida sitt incentivprogram forskogbevaring med over ein million hektar.

Peru har eit godt system for å måle og rappor-tere utslepp frå skog. Referansenivået for Amazo-nasbiomet, som utgjer meir enn 90 pst. av all skogi Peru, vart levert til FNs klimakonvensjon i 2016.Avskogingstala er lett tilgjengelege på plattformaGeoBosque, og viser avskoging heilt ned på kom-munenivå. Perus tidlegvarslingssystem for skoger òg kopla opp mot denne plattforma. Denneinformasjonen medverkar til stadig meir kunn-skap om avskogingsmønster i Amazonas og kangjere arbeidet med kontroll og handheving meireffektivt.

Grupo Palmas, Perus største produsent, fored-lar og eksportør av palmeolje forplikta seg i april2017 til null avskoging. Sjølv om store kommersi-elle selskap ikkje er ein stor drivar, sender detteeit positivt signal om at landbrukssektoren er iferd med å ta inn over seg betydninga av skogensverdi også i Peru.

I 2017 vart det samla utbetalt 42,5 mill. kronertil Peru gjennom det norske Klima- og skoginitiati-vet. Støtta vart gitt til WWF og FNs utviklingspro-gram, jf. over.


Kongobassenget

I Kongobassenget finst verdas nest største regn-skog, etter Amazonas. Kongobassenget omfattarDen demokratiske republikken Kongo (DRK),Republikken Kongo, Kamerun, Gabon, Ekvatorial-Guinea og Den sentral-afrikanske republikken.

Skogen i Kongobassenget dekkjer eit områdepå langt over 3 millionar km2, når både tropiskregnskog og savanneskog er inkludert. DRK har60 pst. av skogen i Kongobassenget og er verdasnest-største skogland etter Brasil. Ny forsking haravdekt ei samanhengande torvmyr på 145 500km2 i grenseområdet mellom DR Kongo og Repu-blikken Kongo. Dette utgjer bortimot 30 pst. avverdens tropiske torvmyr.

Skogen i Kongobassenget er på same tid viktigfor nedbørsmønster, og dermed også for busetnadog matproduksjon, i store delar av Afrika.

Avskoginga i Kongobassenget har historiskvore relativt låg, men er no sterkt aukande. Avsko-ginga er størst i DRK. I det såkalla nasjonale refe-ransenivået som DRK, med teknisk støtte frå FAOog økonomisk støtte frå Norge, har utvikla og lagtfram for Klimakonvensjonen, var årleg avskogingi DRK på heile 17 000 km2 i perioden 2010–2014.Det betyr at eit samla skogareal tilsvarande dettotale landarealet til Nederland og Belgia har for-svunne i denne fireårsperioden.

Svijordbruk er den viktigaste årsaka til avsko-ging i DRK, etterfølgt av produksjon av trekolrundt dei største byane. Sterk folkevekst og fattig-dom er viktigaste underliggjande årsak. I følgjeoppdaterte prognosar frå FN vil DRK få den tredjestørste befolkningsveksten i verda (i millionar)etter India og Nigeria fram mot 2050 og bli verdas5. mest folkerike land i 2100. Situasjonen i Kame-run har mange fellestrekk med DRK, medanGabon, Republikken Kongo og Den sentral-afri-kanske republikken har langt lågare befolknings-press og relativt låg avskoging. Ein større del avCO2-utsleppa i desse landa er forårsaka av skog-degradering gjennom meir spreidd hogst.

Landa i regionen har store utfordringar.Mange lever i fattigdom, styresettet er svakt ogoffentlege institusjonar manglar kapasitet. I tillegger enkelte av landa ramma av konflikt.

SI 2017 støtta Noreg fleirgjevarfondet CentralAfrican Forest Initiative (CAFI) med totalt 400mill. kroner. Støtte gjennom Congo Basin ForestFund (CBFF), og USAID-programmet CARPE erunder avvikling.

Central African Forest Initiative (CAFI)

CAFI er eit regionalt fleirgivarinitiativ med sjugivarland og alle dei seks skoglanda i Kongobas-senget.

Etter lanseringa i 2015, inngjekk Noreg eiavtale om inntil 2 080 mill. kroner i støtte til CAFIfram til 2020. I april 2016 vart ei intensjonsavtaleinngått mellom CAFI og DRK om samla støtte påinntil 1,5 mrd. kroner til implementering av eininvesteringsplan som skal gi redusert avskoging.Midlane blir kanaliserte gjennom landet sitt nasjo-nale REDD+ fond (FONAREDD). Ein del av mid-lane blir først utbetalt etter ein uavhengig midt-vegsgjennomgang av 41 ulike målsetjingar nedfelti intensjonsavtala. Både CAFI-fondet og FONA-REDD er forvalta av FN. Ved utgangen av 2017hadde FONAREDD lansert 15 programutlysingar,og styret i fondet hadde godkjent totalt 8 programmed CAFI-finansiering. Fondet er eit viktig instru-ment for å fremje tverrsektorielt samarbeid innan-for skog- og arealbruk og medverkar til dokumen-tert samarbeid på tvers av aktørar og sektorar.

Den norske støtta skal gå til politikkutviklingog sektorreform, og til integrerte provinsprogramsom tek sikte på å medverke til utsleppsreduksjo-nar og berekraftig utvikling.

CAFIs programportefølje i DRK er framleisunder utvikling og i ein tidleg fase. Etableringa avprogramporteføljen har teke lengre tid enn førstforventa. Dette har samanheng med fleire regje-ringsskifte sidan signeringa av intensjonsavtala ogtidvis tunge prosedyrar hos implementerandepartnarar, delvis som følgje av høgt risikonivå ilandet. Enkelte program har likevel levert viktigeresultat i 2017. DRK presenterte eit første utkasttil referansenivå hausten 2017, som vil bli justertvidare i 2018 etter evaluering under Klimakonven-sjonen. Dette arbeidet medverkar til Klima- ogskoginitiativet sin milepæl «bedre systemer formåling, rapportering og verifisering av utslipp fraskog» (sjå boks 7.4) og er del av ein større innsatsfor å etablere eit nasjonalt skogovervakingssys-tem i DRK som er eit av kriteria i Warszawa-rammeverket for REDD+.

I 2017 har det vidare vore fokus på etableringaav modellar for å ta vare på ei inkluderande for-valtning og oppfølging av FONAREDDs porte-følje, i tråd med sikringsmekanismane under Kli-makonvensjonen. Blant anna har det blitt utviklaog testa ein manual for konsultasjonsprosessenfør, under og etter at program blir implementerte.Det har òg blitt gjennomført deltakande risikoana-lysar av intensjonsavtalas milepælar innanfor


skogsektoren (andre sektorar vart ferdigstilte i2016).

I juni 2017 vart ei intensjonsavtale inngått mel-lom CAFI og Gabon. Gabon sette seg svært ambi-siøse mål for skogsektoren. Gabon har heile 88pst. skogdekke. Gjennom intensjonsavtala harGabon sett seg som mål å ta vare på 98 pst. av sko-gen, inkludert all skog som er rik på karbon ogbiologisk mangfald, og å avgrensa konverteringaav annan skog og redusere skogdegradering for-årsaka av hogst. Å nå desse måla blir særskrevjande for Gabon, og vil truleg også krevjeekstern støtte utover dagens CAFI-program.

Midlane frå CAFI skal støtte arbeidet med are-alplanlegging og skogovervaking. Avtala har eiramme på 150 mill. kroner. Som i DRK føresetintensjonsavtala med Gabon at støtta i Fase 2(halvparten av støttebeløpet) blir utbetalt etter einuavhengig midtvegsgjennomgang som vurderermåloppnåing i høve til kriteria i avtala.

I både DRK og Gabon er føresetnaden at eitnasjonalt Safeguards Information System (SIS)blir utvikla og implementert. I DRK er det sett avspesifikk støtte frå CAFI for dette arbeidet.

I tillegg til DRK har Republikken Kongo, Ekva-torial Guinea, Kamerun og Den sentralafrikanskerepublikk fått mindre tilskot frå CAFI til å utar-beide nasjonale investeringsplanar for REDD+.Republikken Kongo har komme lengst i dettearbeidet, og det er venta at landet sin investerings-plan blir lagt til grunn for forhandlingar om eiintensjonsavtale i løpet av hausten 2018.

I november 2017 overtok Frankrike leiinga iCAFI. Noreg er framleis klart største givar tilCAFI-fondet, men dei andre givarane har i motset-ning til Noreg store bilaterale bistandsprogram iregionen som i aukande grad blir samstemte medCAFIs innsats. Interessa for CAFI som koordine-rande organ for givarane sin innsats er aukande.

Arbeidet i denne regionen er vanskeleg og risi-kofylt. Det skuldast både det komplekse drivarbil-det med småskala svedjejordbruk, trekolproduk-sjon, fattigdom og folkevekst som drivarar i DRK,det definitivt største skoglandet i regionen, og atregionen er prega av styresettutfordringar ogstore kapasitetsutfordringar. I tillegg er den poli-tiske situasjonen i DRK svært utfordrande. Arbei-det krev tett oppfølging av CAFIs samarbeidspart-narar som implementerer programma.

Liberia

Det samla skogarealet i Liberia er på storleik medDanmark og utgjer omtrent 40 pst. av den attve-rande vestafrikanske regnskogen. Bevaring av

desse skogane vil vere avgjerande for Liberiashøve til effektivt landbruk, tilgang til konstruk-sjonsverke, energi og eksportinntekter. Samtidighar skogane eit svært rikt naturmangfald medmange unike arter. Bevaring og god forvaltningav skogane vil gi store klimagevinstar. Til trass forstore naturressursar, er Liberia eit av verdas fatti-gaste land.

I 2014 inngjekk Noreg og Liberia ei avtale omstøtte til bevaring av Liberias tropiske skog. Støttaskal medverke til kamp mot fattigdom gjennomgrøn vekst, redusert avskoging og mindre utsleppav klimagassar. Noreg har lova å betale Liberiaopp til 1 mrd. kroner, avhengig av resultata landetoppnår.

Liberia har store utfordringar med fattigdom,infrastruktur og offentleg forvalting. Akutte sosi-ale og økonomiske behov gjer det vanskeleg formyndigheitene å prioritere ressursar til langsiktigskogforvalting. I 2017 betalte Noreg derfor 40mill. kroner i budsjettstøtte for å gi myndigheitenehandlingsrom til å oppretthalde forvaltingskapasi-tet i skogsektoren.

Til trass for den krevjande situasjonen harLiberia teke ei rekkje grep for å få kontroll overden industrielle tømmerhogsten og styrkje skog-forvaltinga. Myndigheitene har stansa tildelingaav industrielle hogstkonsesjonar. Dei arbeider ogmed å sikre at tømmer blir hogd lovleg og ansvar-leg. Dette er knytt til ei handelsavtale med EU(VPA) som gir marknadstilgang for tømmer somer hogd i medhald av landet sine lover og reglar.

Eit program for å styrkje skogforvalting og sti-mulere berekraftig økonomisk aktivitet i dei stør-ste skoglandskapa blir gjennomført i samarbeidmed Verdsbanken. Programmet medverkar til åbetre forvaltinga av verdifulle verneområde ogstyrkje reformprosessen i skogforvaltinga. Dennegår blant anna ut på å overføre formelle forvalt-ningsrettar til menneska som har sitt tradisjonellelevevis i og ved skogen. Programmet har allereiemedverka til resultat under milepælene «effektivgjennomføring av ny policy for berekraftig skog-og arealbruk», «Betre styresett i skog- og arealfor-valtning» i form av betre offentleg tilgang til doku-ment knytte til hogstkonsesjonar og overføring avhogstrettar til lokalbefolkning, revisjon og utvik-ling vidare av eit system for oppfølging av sosialeog miljøretta sikringsmekanismar (SIS), oppret-ting av to nye verneområde (høvesvis i 2016 og2017). Eit pågåande prosjekt for etablering avNasjonalt skogovervakingsprogram vil òg leverepå milepælen. «Systemer for måling, rapporteringog verifisering av utslipp fra skog er etablert», jf.


Klima- og skoginitiativet sitt strategiske ramme-verk i boks 7.4.

Hausten 2017 var det presidentval i Liberia.Valet vart gjennomført utan uro og førte til denførste fredelege maktoverføringa i Liberia på 70år. Dette er ein stor siger for den demokratiskeutviklinga i landet etter borgarkrigen. Knappe res-sursar og politisk uvisse knytt til valperioden førtelikevel til avgrensa framdrift hausten 2017.

124 mill. kroner vart utbetalt til Liberia i 2017.Av desse vart 40 mill. kroner utbetalt som bud-sjettstøtte, mens 84 mill. kroner er avsett til pro-sjektet i regi av Verdsbanken.

Etiopia

Etiopias landareal er på over ein million kvadratki-lometer, som omtrent svarer til storleiken påFrankrike og Spania til saman. Det bur om lag 100millionar menneske i landet. Til trass for ein årlegøkonomisk vekst på over 10 pst. dei siste åra, erEtiopia framleis eitt av verdas fattigaste land. Unn-takstilstand vart innført i landet på grunn av sosialog politisk uro i oktober 2016, denne vart heva iaugust 2017.

Etiopia har både savanneskog og annan natur-skog. I skogane finst ei rekkje endemiske plante-og dyrearter, og dei fungerer også som naturlegevasstårn for våtmarker og elvesystem som forsynermillionar av etiopiarar med straum, drikkevatn ogkunstig vatning til jordbruk. Skogane sikrar dess-utan lokalt mikroklima, dei forsyner landsbyar medbioenergi og medverkar til å binde jordsmonn derdet blir dyrka mat. Avskoginga er driven primærtav fattige menneske med behov for brensel og jord-bruksland, vest i landet er skogen utsett for massivtpress på grunn av brenselsbehovet til ei veksandeflyktningbefolkning frå Sør-Sudan.

Etiopia har utarbeidd ein strategi for grøn øko-nomisk utvikling (Climate Resilient Green Econ-omy (CRGE) Strategy). Landet tek sikte på å nåstatus som mellominntektsland innan 2025 utan atutsleppa av klimagassar aukar. For å oppnå detteplanlegg landet å unngå drivhusgassutslepp på255 millionar tonn CO2 innan 2030, samanliknamed dagens utsleppsprognosar. Halvparten avutsleppa skal unngåast ved å verne og restaurereskog. Etiopia viser slik korleis skogbevaring ogauka opptak av karbon i skog kan vere ein del avein plan for økonomisk vekst. Dette gjer landet tileit eksempel for andre utviklingsland.

I august 2013 signerte Noreg og Etiopia eiavtale om gjennomføring av nasjonale planar forREDD+ for perioden 2013–2020. Gjennom å støtteEtiopias CRGE-strategi ønskjer Noreg å med-

verke til at dei lukkast med både å beskytte lan-dets attverande naturskog, og å auke det eksiste-rande skogdekket.

I 2017 har klima- og skogsamarbeidet med Eti-opia vore prega av å setje i gang fase to av samar-beidet. Dette har hovudsakleg skjedd gjennom åferdigstille program og prosjekt som skal med-verke til landet sin strategi for grøn utvikling iskogsektoren. Det vart inngått avtaler om støtte tilskogbevaringstiltak og tiltak som støttar oppunder Etiopias skogrestaureringsambisjonar for720 mill. kroner til og med 2020. Av desse skal600 mill. kroner kanaliserast gjennom Etiopiaseige klimafond og går til implementering av sty-resmaktene sin investeringsplan for fase to avsamarbeidet med Noreg. Investeringsplanen foku-serer på bevaring av attverande og karbonrik skogsør-vest i Etiopia, skogrestaurering og etableringaav ei skogtransformasjonseining (Forest SectorTransformation Unit). Eininga er planlagt etablerti det etiopiske departementet for miljø, skog ogklima og skal leggje til rette for og etablere offent-lege-private samarbeid som tek sikte på å aukeinnsatsen for skogbevaring og skogplanting ogsamtidig medverke til økonomisk vekst og jobb-skaping. I tillegg vart det inngått avtaler med sivil-samfunnsorganisasjonane World AgroforestryCenter og Norwegian Forestry Group, for arbeidmed å styrkje den etiopiske trefrøsektoren ogskogplanting i Amhara.

Tiltaka har i 2017 så vidt starta implemente-ring, men skal medverke til konkrete resultatunder Klima- og skoginitiativet sitt resultatramme-verk på milepælar om effektiv gjennomføring avny policy for berekraftig skog- og arealbruk, betrestyresett i skog- og arealforvaltning og at privatsektor jobbar mot avskoging. For alle tiltaka harmiljøretta og sosiale konsekvensar blitt vurderteog funne tilfredsstillande.

Norge støttar Verdsbankens program for bere-kraftige skoglandskap (BioCarbon Fund Initiativefor Sustainable Forest Landscape), som samarbei-der med Etiopia om å redusere utslepp og skapenye inntekter frå skogen i Oromia-regionen. Pro-gramplanlegginga vart ferdigstilt og implemente-ringa starta i 2017.

Norge har ført vidare støtte til berekraftig ogdeltakande skogforvaltning i Bale-fjella gjennomorganisasjonen Farm Africa. Det er òg utført einmidtvegsgjennomgang av den norske støtta tilWondo Genet College of Forestry ved Hawassa-universitetet. Midtvegsgjennomgangen under-streka prosjektet si strategiske betydning, menavdekte òg ei rekkje svake punkt både knytt tilprosjektstyringa og samarbeidet mellom dei ulike


deltakande aktørane. Dette blir følgt opp avambassaden i Addis Abeba.

Framgangen i klima- og skogsamarbeidet medEtiopia ligg etter planen. Det var unntakstilstand iEtiopia i meir enn halve 2017 og det har medverkanegativt til framdrifta. Det må òg understrekast atlandet sitt generelle utviklingsnivå, og styresmak-tene sin kapasitet, vil krevje langsiktig innsats forå oppnå signifikante resultat for implementerings-fasen av klima- og skogsatsinga i landet. Totaltvart det utbetalt 94,7 mill. kroner til klima- ogskogtiltak i Etiopia i 2017.

Guyana

Guyanas 185 000 km2 med skog dekkjer eitområde fire gonger så stort som Danmark. Guy-ana høyrer til ei anna geologisk sone enn Amazo-nasbassenget og har nokre av verdas best bevarteregnskogsområde. Avskoginga i Guyana er sværtlåg både i regional og global samanheng. Måletfor samarbeidet mellom Guyana og Noreg er atavskoginga skal halde fram med å vere låg. Sam-arbeidet med Guyana er dessutan viktig for å tavare på eit rikt naturmangfald og for å medverketil berekraftig utvikling for menneska i landet.Betra styresett i Guyanas skogsektor er også eitviktig mål for samarbeidet. Guyanas klimagass-utslepp kjem hovudsakleg frå utslepp frå energi-sektoren og det er risiko for at desse vil aukeframover. Utvikling av rein og fornybar energi erderfor ein viktig pilar i partnarskapet.

Noreg har lova å betale opp til 1,5 mrd. kronertil Guyana avhengig av resultata. Om lag 1 mrd.kroner er utbetalt. Guyana har oppnådd utsleppsre-duksjonar som Noreg foreløpig ikkje har betalt forgrunna uvisse kring prioriteringar av rein og forny-bar energi. Dette er ein sentral del av samarbeidet.Norske midlar blir bl.a. kanalisert gjennom eit fondi Verdsbanken (Guyana REDD+ Investment Fund(GRIF)) som går til å gjennomføre prosjekt i trådmed landet sin grøne utviklingsstrategi. Gjennomprosjekta har fleire små og mellomstore klimavenn-lege bedrifter fått høve til å starte opp både i byaneog i urfolksområde. Klimatilpassingstiltak er ògsett i gang. Avtala med Verdsbanken om GRIF varti 2016 forlenga med fem nye år, ut 2021. I 2017 harnye prosjekt blitt godkjent av styret i GRIF-fondet.Eit av prosjekta er å utvikle ein ny grøn vekststra-tegi for Guyana i tråd med President Grangers prio-riteringar.

Guyana Forestry Commission (GFC) eransvarleg for overvaking av skogane i landet. Iløpet av relativt kort tid har GFC utvikla eit av deibeste systema for skogovervaking, rapportering

og verifisering i tropane. Noreg inngjekk i 2017 eiavtale med Conservation International om å støttearbeidet til kommisjonen for å drive med skogo-vervaking fram til og med 2019. Dei verifisertetala for 2015 og 2016 viser ei gjennomsnittlegavskoging på 0,05 pst. Det er den lågaste avsko-ginga sidan partnarskapen med Noreg begynte i2009, og ei av dei lågaste avskogingsratane iverda. Ei av årsakene til dette er at Guyana harbetra styringa av gruvesektoren etter at landetmeldte seg inn i Extractive Industries Transpa-rency Initiative i 2017. Gruvedrift har vore denstørste årsaka til avskoging i Guyana. Dette med-verkar til å nå klima- og skoginitiativets milepælom betre styresett i skog- og arealforvaltning ogtil at privat sektor medverkar til å redusere avsko-ging.

Det har blitt utbetalt 23,5 mill. kroner til part-narskapen med Guyana i 2017. Hovudvekta hargått til systemet for skogovervaking.

Vietnam

Vietnam har variert topografi, klima og jords-monn, med lang kystlinje, regnskog, tempererteområde og fjell, og store elvedelta i nord og sør.Mekongregionen, som landet utgjer ein del av, erblant områda i verda med størst mangfald avsjeldne dyre- og plantearter. Mellom 1943 og 1990vart skogdekket i Vietnam redusert frå 43 til 27pst. som følgje av krig og folkeauke. Sjølv om dettotale skogdekket igjen har auka til meir enn 40pst. som følgje av omfattande skogplanting, haravskoging og skogdegradering i attverande natur-skog halde fram. Dette skuldast blant anna kon-vertering til kommersielt plantasjejordbruk, infra-struktur og tømmerplantasjar. Intakt naturskogutgjer no mindre enn ein pst. av skogane i landet.

Noreg har sidan 2013 hatt ei klima- og skogav-tale med Vietnam gjennom FNs REDD-program.Avtalen omfattar totalt støtte på 180 mill. kroner tilVietnams førebuande arbeid for å redusere klima-gassutslepp frå skog. Iverksetjing har vore utfor-drande og prega av svak framdrift. I 2016 og 2017var det likevel god framgang i programmet. Eitnytt direktiv frå Kommunistpartiet frå januar 2017(Directive 13) gir instruks om å unngå all hogst inaturskog, redusere arealbruksendring og avsko-ging for infrastruktur og plantasjejordbruk ogsikre betre handheving av lover knytte til forvalt-ning av skog. Ein annan viktig milepæl var dåstatsministeren våren 2017 godkjente revidertnasjonal REDD+ handlingsplan (NRAP).

Det er også i 2017 gjort framsteg i arbeidetmed å utvikle system for måling, rapportering og


verifisering av utslepp frå skog. Det same gjeldrapportering på korleis Vietnam set i verk og over-held sikringsmekanismar, som ledd i iverksetjingaav REDD+ i landet. Desse skal syte for transpa-rens i forvalting av skog, at etniske minoritetarikkje blir skadelidande som følgje av tiltak for åredusere utslepp og auke opptak av karbon i skog,og at naturskog og biologisk mangfald ikkje blirytterlegare redusert. Sjølv om ny skoglov god-kjent i november 2017 gir auka rom for deltakingav sivilsamfunn og etniske minoriteter, er sivil-samfunnet framleis strengt kontrollert og har liteninnverknad på skog- og arealbruk i Vietnam.

Det er også utfordringar knytt til tap av natur-skog, styresett, ulovleg hogst og handel med tøm-mer frå nabolanda. Vietnams treforedlingsindustrier blant verdas største, men importerer ein stordel av råvarene og legg dermed press på skogen inabolanda. FNs REDD-program har i 2017 vidare-ført støtte til samarbeidet mellom EU og Vietnamfor å sikre lovleg import av tømmer og trevarer tilden europeiske marknaden, inkludert Noreg.Utvikling av eit robust system for sporing av tøm-mer står sentralt her. Laos vedtok eit forbod moteksport av ubehandla tømmer i 2016, og dette harmedverka vesentleg til redusert grensehandelmed tømmer mellom Vietnam og Laos, også i2017. Norskstøtta sivilsamfunnsaktørar spelersentrale roller i å dokumentere ulovleg tømmer-handel, tapte inntekter og utviklingsmoglegheiterfor styresmaktene i regionen.

Resultat oppnådd i 2017 leverer på milepælane«betre styresett i skog- og arealforvalting» «policyfor berekraftig skog- og arealbruk» og «systemerfor måling, rapportering og verifisering avutslipp» i Klima- og skoginitiativets resultatram-meverk, sjå boks 7.4. Når FNs REDD-program iVietnam går inn i sitt siste år i 2018, har Vietnamkvalifisert seg til resultatbasert støtte frå Verds-bankens karbonfond, og førebur ein søknad tilDet grøne klimafondet.

Klima- og skoginitiativet utbetalte til saman51 mill. kroner til Vietnam i 2017. Pengane vartkanaliserte gjennom FNs REDD-program.

Tanzania

Rundt halvparten av Tanzanias samla areal er dektav skog. Landet har stor variasjon av skogtypar,frå regnskog til tørr savanneskog.

Tanzania er eit land med høg avskoging. Lan-det har ei av verdens snøggast veksande befolk-ningar (3 pst./år), og majoriteten av befolkningabrukar ved og trekol som si primære energi-kjelde. Dette legg betydeleg press på skogen.

Berre 15 pst. av befolkninga har tilgang tilstraum.

Ekspansjon av landbruksareal legg også eitbetydeleg press på skogen i Tanzania. Det er nød-vendig med auka landbruksproduksjon for å fø eiraskt veksande befolkning, men når produktivite-ten ikkje aukar er det nødvendig å ta i bruk nyttareal for å auke produksjonen.

I april 2008 underteikna Noreg og Tanzania eiintensjonsavtale om samarbeid for å redusereavskoginga i landet. Noreg lova å støtte landetmed inntil 500 mill. kroner over fem år. Igangse-tjing av REDD+ i Tanzania tok betydeleg lengertid enn venta og den politiske støtta til arbeidetmed REDD+ vart svakare etter endringar i regje-ringa i 2009. Etter at president Magufuli kom tilmakta i slutten av 2015 er klima framleis lågt prio-ritert av Tanzanias myndigheiter, sjølv om klimaer sett som eitt av fire prioriterte område. Detsame gjeld skog, inkludert REDD+, som er eitt avfire satsingsområde i Tanzanias Intended Natio-nally Determined Contributions (INDC), levert i2015. På grunn av låg prioritering frå styresmak-tene si side, er samarbeidet med Tanzania derforskalert kraftig ned dei siste åra. Noreg har fram-leis dialog med styresmaktene om REDD+ for åsjå på høve til å fremje arbeidet med reduserteutslepp frå avskoging i Tanzania.

Eit norskstøtta senter, National Carbon Moni-toring Centre (NCMC), vart lansert i 2016 medein prosjektperiode på fire operative år. SokoineUniversity of Agriculture er vertsinstitusjon, ogdet er avtalefesta eit fagleg samarbeid medNorsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). NCMCer venta på sikt å kunne levere resultat knytte tilMRV-indikatorane, under dette skog med nasjo-nalt overvakingssystem og skog med referanse-nivå. Prosjektet leverer allereie data til miljømyn-digheitene og produserer informasjonsmaterialeom avskoging og klimagassutslepp. Med dettearbeidet har NCMC potensiale for å bli ein viktiginstitusjon for heile regionen, då det ikkje finsttilsvarande institusjonar i nabolanda. Noregsstøtte har vore avgjerande for å byggje oppNCMC som institusjon. Utkastet til Forest Refe-rence Emission Level (FREL) for Tanzania vartlevert til FNs klimakonvensjon i 2016. Når detteblir verifisert vil det representere eit resultatunder Klima- og skoginitiativet sin indikator«delen av skog med referansenivå utvikla og veri-fisert», under milestolpen «system for måling,rapportering og verifisering av utslepp frå skoger etablert», sjå boks 7.4.

I 2017 støtta Noreg også Forestry TrainingInstitute (FTI). Instituttet medverkar til å auke


kunnskapen om REDD+ gjennom yrkesutdanningpå skogområdet. Prosjektet vart i 2017 forlenga tilut 2018. Ein midtvegs-gjennomgang i 2016 konklu-derte med at prosjektet har ført til auka kompe-tanse om REDD+ blant dei uteksaminerte kandi-datane. Dette arbeidet heldt fram i 2017.

Til saman utbetalte Noreg litt over 13 mill. kro-ner til Tanzania i 2017.

Innsats i særleg karbonrike skogtypar

Klima- og skoginitiativet har eit særskilt fokus pånaturskog, grunna dei store karbonlagra desseøkosystema ofte representerer, og deira særskiltviktige bidrag til bevaring av andre økosystemte-nester. I takt med at den generelle oversikta overskogane i verda er blitt betre dei siste åra, er detaukande fokus på særskilt karbonrike naturtypar iprosjektporteføljar og internasjonale samarbeid.Eksempel på dette omfattar støtta til det indone-siske byrået for restaurering av torvmyr, og støttetil fleire prosjekt som inneheld komponentar påtorvmyr og mangroveskog. Stortinget har òggjort tydeleg at slike økosystem burde få meirmerksemd, seinast i Innst. 9 S (2016–2017), derEnergi- og miljøkomiteen ber om at det blir sett igang meir dialog internasjonalt om mangro-veskog og REDD+, og støtte til eitt eller fleire stra-tegiske initiativ på mangroveområdet.

Som ei oppfølging av Klima- og miljøkomiteensinnstilling inngjekk Klima- og skoginitiativet eiavtale med organisasjonen Mangroves for theFuture i 2017. Organisasjonen arbeider for betreforvaltning av mangrovar i Søraust-Asia, og dennorske støtta er til eit prosjekt med mål om betreintegrering av mangrovar i nasjonale REDD-strate-giar i regionen, med eit særleg fokus på Indonesia,Vietnam og Myanmar. Avtala hadde eit omfang på5 mill. kroner i 2017, med sikte på oppskaleringover dei neste åra, dersom prosjektet ga resultat.

I Indonesia er det lagt planar for kartleggingav mangrovar. Det er òg gjennomført samtalermed provinsane Papua og Vest-Papua for å inklu-dere mangrovar i arealbruksplaner. Provinsaneomfattar dei største mangroveførekomstane iIndonesia, og rommar samtidig mesteparten avattverande intakt regnskog i Indonesia.

Endeleg utgjer mangrovar del av førebuinganetil betaling for utsleppsreduksjonar på lokalt nivå iVietnam, som er støtta frå norsk side gjennomFNs REDD+ program. I provinsen Ca Mau vartdet i 2017 brukt meir enn 800 000 kroner på sik-ring og restaurering av mangrovar for dette for-målet. Det blir òg gitt noko støtte til kartlegging,

vern og restaurering av mangrovar gjennom frivil-lige organisasjonar.

Støtte til sivilt samfunn og kunnskapsproduksjon og formidling

Sivilsamfunnet er viktige aktørar i arbeidet forreduserte utslepp frå avskoging (REDD+), og harvore ein viktig støttekanal for Klima- og skoginitia-tivet sidan 2009. I 2016 inngjekk Klima- og skogi-nitiativet, ved Norad, avtaler med 37 sivil-samfunnsorganisasjonar for å føre vidare dettearbeidet for perioden 2016–2020.

Måla for sivilsamfunnssatsinga fell inn underresultatrammeverket for Klima- og skoginitiativet,og prosjekta er valt ut for å levere resultat på ulikemilepælar og indikatorar. Fem organisasjonararbeider for internasjonal konsensus om REDD+,som bidrar til å nå milepælen om auka, langsiktigog føreseieleg global finansiering av REDD+. Fleireav støttemottakarane arbeider òg for å oppnå mile-pælen om betre sikringsmekanismar innarbeida ifinansieringsinstitusjonar for REDD+, og gir inn-spel på både på landnivå og til globale mekanismarsom Det grøne klimafondet. Heile 18 organisasjo-nar arbeider på ulike måtar opp mot Klima- og sko-ginitiativets milepæl for policy for berekraftig skog-og arealbruk i skogland. I Peru har for eksempelWWF støtta Tahuamanu kommune i å utvikle einsamordna utviklingsplan for berekraftig bruk avnaturressursar, med målsetjingar om redusertavskoging og ein berekraftig landskapsstrategi.Planen vart formelt godkjent i mars 2018.

Mange organisasjonar arbeider mot milepæ-len om betre styresett i skog- og arealforvaltningog medverkar særleg til indikatoren meir inklude-rande skog- og arealforvaltning. Åtte organisasjo-nar arbeider med handheving av lovverk for skog-forvaltning. Desse arbeider blant anna med åavdekkje ulovleg hogst og medverkar til å nå indi-katoren om at konsesjonar, avskogingstal, REDD+vedtak m.m. skal vere offentleg tilgjengelege. Tiorganisasjonar arbeider med å styrkje urfolk ogandre skogavhengige folk sine rettar. For eksem-pel har Utviklingsfondet saman med den etiopiskeorganisasjonen Ethio Wetlands and NaturalResource Association arbeidd med deltakandeskogforvaltning i Etiopia sidan 2013. Etter fleireårs kamp og rettssaker har ei lokal folkegruppevunne over eit investeringsselskap som på urett-messig vis hadde fått tildelt ein konsesjon på 200hektar skog som lokalsamfunnet hadde forvalt-ningsrett over. Saka er eit bidrag til indikatorenom betydninga av avklarte rettsforhold.


Ni organisasjonar arbeider med avskogings-frie verdikjeder i næringslivet og medverkar til ånå milepælen om å auke privat sektor sitt arbeidmot avskoging. Minst fem direkte og indirekte til-skotsmottakarar har bistått den brasilianske del-staten Mato Grossos arbeid for å redusere utsleppfrå avskoging med 90 pst. innan 2030.

I tillegg inngjekk Klima- og skoginitiativet i2017 avtale på 40 mill. kroner med organisasjonenThe International Land and Forest Tenure Faci-lity, med ein intensjon om å utvide med inntil 120mill. kroner ut 2020 for sikring av urfolks og tradi-sjonelle lokalsamfunn sine landrettar og forvalt-ning av minimum 90 000 km2 tropisk skog.

I 2017 vart det utbetalt til saman 305,5 mill.kroner over tilskotsordninga til sivile samfunns-organisasjonar frå Klima- og skoginitiativet,under dette innsats for urfolks rettar og delta-king. Det vart i 2017 utbetalt tilskot med formålom å medverke til auka kunnskap om Klima- ogskoginitiativet sine mål. Det vart gitt støtte tilnettstaden Mongabay og kunnskapsinstitusjonenCIFOR.

Interfaith Rainforest Initiative

Det vart i 2017 inngått avtale om norsk støtte på50 mill. kroner for perioden 2018–2020 til arbeidetmed Interfaith Rainforest Initiative. FN miljø for-valtar midlane og koordinerer arbeidet. Initiativetvart lansert i Oslo i juni 2017, med deltaking påhøgt nivå frå religiøse institusjonar og urfolksleia-rar frå Klima og skoginitiativet sine viktigastepartnarland. Hans Majestet Kongen var til stadeunder lanseringa.

Formålet med initiativet er å mobilisere trus-samfunn, religiøse institusjonar og religiøse leia-rar i kampen for vern av tropisk skog i Indonesia,DR Kongo, Peru, Colombia og Brasil. Trussam-funn representerer unike nettverk for kunnskaps-formidling, bevisstgjering og mobilisering i Klima-og skoginitiativet sine partnarland. Trussamfunner ein viktig del av det sivile samfunn i desse landaog representerer ei betydeleg moralsk og mobili-serande kraft som hittil ikkje har vore utnytta iarbeidet med vern av regnskogen. Trussamfunnrepresenterer unike nettverk for kunnskapsfor-midling, bevisstgjering og mobilisering i Klima-og skoginitiativet sine partnarland.

Initiativet medverkar inn mot Klima- og skog-initiativet sin milepæl «effektiv gjennomføring avny policy for bærekraftig skog- og arealbruk» ogbidrar til samarbeid på tvers av aktørar og sekto-rar.

Multilaterale satsingar

Noreg har over fleire år gitt støtte til ulike multila-terale program gjennom FNs klima- og skogpro-gram (UN-REDD) og Verdsbankens Forest Car-bon Partnership Facility (FCPF), og har med-verka aktivt i utforminga av programma sin policyog gjennomføring. Totalt deltek meir enn 60skogland i desse initiativa. Noreg har òg sidan2013 støtta Initiative for Sustainable Forest Lands-capes (ISFL) under Verdsbanken. Initiativet har tilhensikt å prøve ut ei landskapstilnærming medfokus på klimasmart landbruk og bevaring avnaturskog i tropiske skogland. Det er viktig forNoreg at også innsats gjennom multilateralekanalar har eit nasjonalt fokus, og er retta mot å giinsentiv for varige nasjonale reformer i tråd medKlima- og skoginitiativet sin strategi. Organisasjo-nane skal hjelpe skoglanda til å setje i verk inklu-derande prosessar, styrking av urfolks og andreskogfolks rettar, likestilling og ivaretaking av bio-logisk mangfald.

I 2017 arbeidde UN-REDD med fagleg rådgi-ving til 14 samarbeidsland og ein region (Kongo-bassenget). Målet er å hjelpe landa med å måle,rapportere og verifisere sine utsleppsreduksjonarfrå skog, og handtere årsakene til avskoging vedgjennomføring av politikk og tiltak. I nokre land,som i Elfenbenskysten, er det òg lagt vekt på sam-arbeid med privat sektor.

I tillegg gjennomfører UN-REDD globalekunnskaps- og kommunikasjonsaktivitetar rela-tert til REDD+ som understøttar det faglege arbei-det til UN-REDD. I Ecuador har støtte frå UN-REDD ført til ferdigstilling av landets ‘readiness’-fase. UN-REDDs støtte vart spesielt viktig iEcuador for å få UNFCCC-sekretariatet si god-kjenning av den nasjonale REDD+ tiltaksplanenfor rapportering på sikringsmekanismar (Safegu-ard Information Systems – SIS) for REDD+.

I den Demokratiske Republikken Kongo(DRK) har UN-REDD medverka til utviklinga aveit referansenivå for måling av redusert avsko-ging. Av dei 25 landa som har målt og innrappor-tert sitt skogdekke (referansenivå) til Klimakon-vensjonen, har 70 pst. fått støtte frå UN-REDD.Gjennom støtta får landa høve til å lære av og gi til-bakemelding til andre land, teknisk støtte til å for-stå og følgje regelverket for rapportering ogsende forslaga ut på opne høyringsrundar. Samlavil desse tiltaka medverke til betre system formåling, rapportering og verifisering av utslepp fråskog, som er ein viktig milestolpe i Klima- og sko-ginitiativets resultatrammeverk.


Sju av medlemslanda i FCPF sitt «Readiness-fond» nådde midtvegsmålet i perioden, slik at 33av dei 47 landa har fullfinansiert sitt førebuingsar-beid. Seks nye land nådde målet om kvalifiseringtil støtte i FCPFs Karbonfond (CF).

I 2017 vedtok FCPFs Karbonfond å godtaytterlegare to land i fondet sin investeringsporte-følje; Ghana og Republikken Kongo. Dei førstefire programma var DR Kongo, Costa Rica,Mexico og Chile som alle vart valt inn i fondetsinvesteringsportefølje i 2016. Fondets investe-ringsportefølje bestod ved utgangen av 2017 avtotalt seks land som førebur seg til å skrive underpå kjøpskontraktar med fondet. I 2017 vart DRKongo det første landet som gikk inn i forhandlin-gar om kjøpskontrakt med fondet. Dette er einviktig milestolpe i arbeidet opp mot Klima- og sko-ginitiativet sitt mål om å medverke til utsleppsre-duksjonar.

Initiative for Sustainable Forest Landscapes(ISFL) består av to hovudelement; eit støttefond(BioCarbon Fund Plus) og eit fond for resultatba-serte utbetalingar (Tranche 3). I 2017 inngjekkBioCarbon-fondet sine to første landavtaler medEtiopia og Zambia. I Etiopia er det regionen Oro-mia som er avtalepart. I denne delstaten ligg meirenn 40 pst. av skogen i landet, og det inkluderer eiavtale med meir enn 60 000 etiopiske kaffibøndersom kan medverke til auka kaffiproduksjon medbetre kvalitet, utan at dette fører til auka avsko-ging eller skogdegradering.

Noreg utbetalte 507 mill. kroner til multilate-rale satsingar i 2017 gjennom Klima- og skoginitia-tivet, kanalisert gjennom Verdsbanken (FCPF) ogUN REDD.

Samarbeid med privat sektor

Meir enn halvparten av all avskoging i dag skul-dast produksjon av mat og andre landbruksråva-rer. Samtidig aukar talet på menneske på jordasvært raskt og innan 2050 vil verden måtte dekkjematbehovet til 10 milliardar menneske. Berekraf-tig landbruk er derfor sentralt for å redusereavskoging i tropiske skogland. Dette kan gjerastgjennom effektivisert landbruk, god skog- og are-alforvalting, og restaurering av landareal medutarma jord. Styresmaktene må leggje til rettegjennom regulering, slik som arealplanar, stabilelandrettar og lovverk som ikkje tillet at skogar ogtorvmyrer blir øydelagde, og målretta incentivord-ningar. Selskapa som produserer og kjøper råvarersom soya, palmeolje, kjøt og kakao, må ta ansvarfor at produksjonen ikkje medverkar til avskoging.Her er offentleg-privat samarbeid sentralt.

Dei siste åra har mange store selskap enga-sjert seg i kampen mot avskoging. Omlag 500 sel-skap har påteke seg meir enn 750 forpliktingar omå gjere forsyningskjedene sine avskogingsfriesidan signeringa av New York Declaration onForests i 2014. Det er svært positivt, og ein snak-kar no om ein global allianse mot avskoging innanprivat sektor. Det er likevel krevjande å gjennom-føre skyldnadene, og i 2017 kom fleire studiar somviser at det ser ut til å bli utfordrande å nå måla for2020.

Noreg støttar privat sektor sin innsats for åredusere avskoging frå forsyningskjeder, og utvik-ling av metodar for ein berekraftig og klimavenn-leg landbruksproduksjon, på fleire måtar. Tiltakasom er beskrivne under skal medverke til fram-gang på milestolpen knytt til «privat sektor arbei-der mot avskoging» i Klima- og skoginitiativet sittstrategiske rammeverk, og på milestolpane«effektiv gjennomføring av policy for bærekraftigskog- og arealbruk», sjå boks 7.4.

Noreg er ein aktiv deltakar i Tropical ForestAlliance (TFA), som er eit privat-offentleg samar-beid for å innføre avskogingsfrie verdikjeder forpalmeolje, papirmasse, soya og storfekjøtt innan2020. Alliansen høyrer til under World EconomicForum-paraplyen og består av deltakarar fråskogland, givarland, privat sektor og sivilsamfunn,inkludert urfolk. Alliansens fortrinn er at densamlar ulike samarbeid på tvers av aktørar og sek-torar rundt felles målsetjingar. Den produsererkunnskap om korleis privat sektor, under dettefinanssektoren, kan bli avskogingsfri, respektereskogfolks rettar og bevare naturskog, samtidigsom skoglanda oppnår økonomisk vekst og fattig-domsreduksjon. Slik kan alliansen hjelpeskogland å oppfylle fleire berekraftsmål for utvik-ling. I 2017 vart partane samde om ti strategiskeprioriteringar for å oppnå berekraftige forsynings-kjeder, i rapporten The Commodities and ForestsAgenda 2020: Ten Priorities to Remove TropicalDeforestation from Commodity Supply Chains. Forå setje i gang samarbeid mellom offentleg og pri-vat sektor lokalt, etablerte Tropical Forest Alliancei 2017 kontor i Søraust-Asia, Latin-Amerika ogAfrika. I Colombia vart det etablert eit formeltsamarbeid mellom styresmakter, næringsliv ogsivilsamfunnet for å oppnå avskogingsfri produk-sjon av landbruksråvarer. Det vart utbetalt 19,1mill. kroner til TFA frå Klima- og skoginitiativet i2017.

I juli 2017 vart &Green-fondet for avskogings-fritt landbruk i tropiske skogland etablert etter ini-tiativ frå Noreg. Gjennom å tilby subsidiert delfi-nansiering, eller risikoavlastning, har fondet som


mål å mobilisere privat kapital til investeringar iavskogingsfrie forretningsmodellar. Fondet skaldemonstrere modellar der sosialt og miljøvistansvarleg landbruk er økonomisk lønnsamt, ogdermed medverke til å framskunde ei grøn omstil-ling i landbruksindustrien. Noreg har lova å med-verke med opptil 800 mill. kroner. Fondet kom igang i 2017, er i dialog med næringslivsaktørarom konkrete prosjekt i fleire av jurisdiksjonanesom no er opne for investeringar. Det vart utbetalt250 mill. kroner til fondet &Green frå Klima- ogskoginitiativet i 2017.

The Sustainable Trade Initiative (IDH) fremjarsamarbeid mellom myndigheiter, lokalbefolkningog privat sektor for utvikling av avskogingsfrittjordbruk i viktige område i Brasil, Indonesia ogLiberia. Det vart utbetalt 14,4 mill. kroner til IDHfrå Klima- og skoginitiativet i 2017.

Klima- og skoginitiativet støtta i 2017 òg eilang rekkje sivilsamfunnsorganisasjonar somfremjar strategiar for å få privat næringsliv tilarbeide mot avskoging i sine forsyningskjeder.

Fremje skogbevaring gjennom grøn vekst-porteføljar

Ei av hovudprioriteringane for Klima- og skoginiti-ativet er auka satsing på tiltak som medverkar tilberekraftig utvikling og reduserte klimagassut-slepp gjennom betra styresett i skog- og arealfor-valtinga. Utvikling av planar for grøn vekst medsektorvise politiske verkemiddel, legg til rette forei økonomisk utvikling som på sikt kan redusereklimagassutslepp og fattigdom.

I 2017 vidareførte Klima- og skoginitiativetstøtta til Den globale kommisjonen for økonomiog klima og deira flaggskipprosjekt New ClimateEconomy. Prosjektet utviklar kunnskap om ogmodellar for korleis økonomisk vekst kan skje påein måte som er berekraftig. I 2017 vart initiativetThe Food and Land Use Coalition lansert, derfokus ligg spesielt på korleis matproduksjon iverda må endrast for å sikre at ei veksande befolk-ning blir brødfødd på ein helsesam og miljøvistberekraftig måte. Initiativet er eit offentleg/privatsamarbeid med brei deltaking frå privat sektor, fri-villige organisasjonar og akademia i nord og sør.Tre av klima- og skoginitiativet sine samarbeids-land er òg pilotland for initiativet (Colombia, Etio-pia og Indonesia).

Global Green Growth Institute (GGGI) medver-kar til å etablere rammevilkår som vil ha stor bety-ding for kor varige dei endringane vil bli som inn-satsen for REDD+ skaper. GGGI bistår myndig-heiter med å utvikle planar og strategiar forutsleppsreduksjonar og betre klimatilpassing

innan energi, byutvikling, vassressursforvaltingog arealforvalting. I 2017 gjennomførte GGGIaktivitetar innan 49 prosjekt fordelt på 26 land.Organisasjonen fokuserer særleg på tiltak sommedverkar til utsleppsreduksjonar, grøne jobbar,tilgang til berekraftige tenester, som for eksempelenergitenester, bedre luftkvalitet, tilstrekkeleg til-gang til økosystemtenester og bedre klimatilpas-sing. Innsatsen er kopla til landa sitt arbeid med ågjennomføre sine nasjonalt bestemte skyldnaderunder Parisavtala, og til arbeidet med berekrafts-mål (SDG). GGGI samarbeider tett med privatsektor for å redusere finansiell risiko for privateaktørar ved investeringar i grøne prosjekt, ogmedverkar på denne måten til at fleire land haretablert finansieringsmekanismar for klimatiltaksom inkluderer REDD+.

Initiativet Partnership for Action on Green Eco-nomy (PAGE) har som formål å leggje til rette forgrøn vekst ved å hjelpe partnarland med å setjeinkluderande og berekraftig vekst i sentrum forøkonomisk utvikling. I 2018 medverka PAGE tileit grønt skifte i samarbeidsland anten ved støttetil tverrsektorielle nasjonale planar og strategiarmed mål om grøn vekst og med koplingar til bere-kraftsmåla eller ved å bistå i utforminga av nasjo-nale planar og politikk kopla til grøn vekst ogberekraftsmåla. Partnarskapen har no 18 partnar-land.

Wealth Accounting and the Valuation of Ecosys-tem Services (WAVES) er eit globalt partnarskapsom har som målsetjing å integrere nasjonale rek-neskapar for naturkapital inn i planar for utviklingog vekst. Slike rekneskap for til dømes skog kannyttast til å gi eit breiare bilde av skogens økono-miske og miljømessige verdi, informasjon omårsaker til avskoging og om det samfunnsøkono-miske potensialet som ligg i vern av skogen.Waves har i 2017 arbeidd for å utvikle konkretevegkart for korleis dette skal gjennomførast i deiåtte medlemslanda Botswana, Colombia, CostaRica, Filippinene, Guatemala, Indonesia, Mada-gaskar og Rwanda.

I 2017 vart det utbetalt 79 mill. kroner frå bud-sjettposten til New Climate Economy, GGGI,PAGE og WAVES for å fremje skogbevaring gjen-nom grøn vekst.

Transparens

Auka transparens kring avskoging er eit av hovud-satsingsområda for Klima- og skoginitiativet. Nyteknologi og raskt fallande kostnadar for satellit-tar og satellittinformasjon, gjer det mogeleg åovervake avskoging i nær sanntid. Saman med


informasjon om landrettar, hogstkonsesjonar ogfinansstraumar gir dette nye moglegheiter formyndigheitar til å overhalde lovar, sivilsamfunns-organisasjonar og urfolk til å drive kampanjar, ogbedrifter til å bruke sin marknadsmakt og leverepå mål om avskogingsfrie forsyningskjedar. Tek-nologiske plattformer for transparens, slik somGlobal Forest Watch, er også svært nyttig for atsivilt samfunn og urfolksgrupper – under dettemange støtta av Klima- og skoginitiativet, kanhalde styresmakter og selskap ansvarlege foravskoging.

Måling, rapportering og verifisering (MRV) avendringar i skogen og utslepp av klimagassar fråskogareala er ein føresetnad for å kunne betale forutsleppsreduksjonar. Skoglanda må etablere eitsystem for å måle endringar i skogareala og esti-mere utslepp av klimagassar frå skog, for så å rap-portere resultata offentleg og til dei som skalbetale for utsleppsreduksjonar. For at resultataskal ha truverde må dei verifiserast av ein uavhen-gig tredjepart. I 2017 heldt Klima- og skoginitiati-vet fram med å gi støtte til fleire strategiske satsin-gar for å bidra til milepælen «system for måling,rapportering og verifisering av utslipp frå skog eretablert», sjå boks 7.4 med strategisk rammeverkfor Klima- og skoginitiativet. Støtta går både tilskogland for å byggje opp deira MRV-system, ogtil overordna satsingar. I det bilaterale samarbei-det medverkar Klima- og skoginitiativet sin inn-sats til å utvikle system for måling, rapporteringog verifisering, mellom anna for Brasil, Peru ogEtiopia. Av dei overordna satsingane kan det nem-nast at Noreg er den største givaren til prosjektetGlobal Forest Watch, som gjer uavhengige analy-sar av skogar i verda gratis tilgjengelege via sinenettsider.

Klima- og skoginitiativet medverkar òg tilmetodeutvikling for måling av endringar i skogenog estimering av utslepp av klimagassar frå skog itropiske land. Eit eksempel på slikt arbeid er del-taking i det internasjonale nettverket GlobalForest Observation Initiative. Dette nettverket harblant anna til føremål å syte for at leverandøraneav satellittdata prioriterer å samle inn data om sko-gen, og at skoglanda har tilgang til god metoder-ettleiing og kapasitetsbygging. Klima- og skogini-tiativet arbeider òg for eit betre samarbeid mellomleverandørar og brukarar av satellittdata av skog.Dette arbeidet blir utført med støtte frå NorskRomsenter. Eit anna eksempel er Noregs støtte tileit prosjekt i FAO som gjer fjernmålingsdata til-gjengelege for tropiske skogland.

Til saman vart det utbetalt 82,8 mill. kroner tiloverordna MRV og anna metodearbeid i 2017.

Hovuddelen av midlane finansierte WRIs programGlobal Forest Watch og Restoration Project ogFAOs Satellite Data Management System.

Innsats mot ulovleg verksemd i skogsektoren

Ulovleg verksemd i skogsektoren er – direkte ogindirekte – ein av dei største årsakene til avsko-ging i verdas regnskogar. Skogkriminalitet utgjeròg eit alvorleg hinder for utvikling. Det er ein typekriminalitet som er prega av høg profitt og lågrisiko. Internasjonal handel med ulovleg hogdtømmer er estimert å utgjere det fjerde største kri-minalitetsområdet etter narkotika-, våpen- ogmenneskehandel, og sjansen for å bli teken ogdømt er mange stader framleis svært låg.

Utan å redusere den ulovlege avskoginga nårvi neppe måla i Parisavtala eller Berekraftsmåla.Ei heller målsetjingane for Klima- og skoginitiati-vet. Derfor er ein intensivering av innsatsen motulovleg avskoging eit viktig verkemiddel for åoppnå dei globale klima- og berekraftsmåla.

I 2017 støtta Klima- og skoginitiativet ulike til-tak for å motarbeide skogkriminalitet. På bilateraltnivå har Klima- og skoginitiativet til dømes utbe-talt midlar til Amazonasfondet basert på reduserteutslepp. Amazonasfondet har i sin tur løyvd ekstrapengar til det brasilianske miljøpolitiet, Ibama.Takka vere desse midlane har Ibama slått til motulovleg hogst og gruveverksemd i Amazonas istørre grad. Dei har gripe og straffeforfølgt indi-vid som bryt skoglova, og dermed vore ein viktigbidragsytar til at Brasils avskoging vart redusertfrå skogåret 2016 til skogåret 2017.

Noreg har vore ein pådrivar for opprettinga avInterpols arbeidsgruppe mot skogkriminalitet.Formålet er blant anna å setje i verk lovhandhe-vingsoperasjonar i skogsektoren og gi strategiskeråd til Interpol. Dette kan potensielt bli eit viktigverktøy for å slå ned på kriminelle nettverk somøydelegg skogen.

I tillegg har Noreg støtta Interpols ProjectLEAF, som har som mål å slå ned på kriminellenettverk som opererer i skogsektoren. Prosjektetmedverkar til «dokumentert samarbeid på tversav aktører og sektorer» som er ein indikatorunder milepælen «effektiv gjennomføring avpolicy for bærekraftig skog- og arealbruk, jf.Klima- og skoginitiativet sitt strategiske ramme-verk i boks 7.4. Interpols støtte har blant annamedverka til at styresmakter i Amazonas- ogMekongregionen har beslaglagt tømmer og tøm-merprodukt til mange mill. kroner og straffefor-følgt nøkkelpersonar i kriminelle nettverk.

Del IIIOmtale av særlege tema


8 Omtale av særskilte sektorovergripande klima- og miljøsaker

8.1 Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplassar og sikre fleire bein å stå på

Jeløya-plattforma trekker fram seks store utfor-dringar som Noreg står overfor. Ei av utfordrin-gane er å omstille norsk økonomi for å skapevekst, nye arbeidsplassar og sikre fleire bein å ståpå. Det er fleire forhold som medverkar til godomstillingsevne. For ei omtale av den breienæringspolitikken si betydning for omstilling, sjåNasjonalbudsjettet for 2019.

Internasjonale marknader for låg- og nullut-sleppsteknologi er i sterk vekst. Utviklinga girmange moglegheiter for norsk næringsliv. Påfleire område er vi allereie langt framme; Vi harein prosessindustri basert på norsk vasskraft somer heilt i front på energieffektivitet og låge klimag-assutslepp. Noreg fører an i elektrifiseringa avtransportsektoren. Vi er verdsleiande på grønskipsfart, der norske aktørar langs heile verdi-kjeda medverkar til vekst og sysselsetjing. Over-gangen til lågutsleppssamfunnet gjeld for deifleste sektorane og det grøne skiftet inneberbehov for nytenking, innovasjon og etablering avnye marknader.

Regjeringa fører ein offensiv politikk for grønomstilling av norsk økonomi og for å rustenæringslivet til ei lågutsleppsframtid. Løyvinganetil forsking og utvikling av miljøteknologi er aukagjennom fleire år. I regjeringa sin nye langtidsplanfor forsking og høgare utdanning er det grøneskiftet høgt prioritert, og eit gjennomgåande per-spektiv. Enova og Miljøteknologiordninga ved Inn-ovasjon Noreg er styrkt under denne regjeringa.Over 80 pst. av norske utslepp av klimagassar erprisa i form av avgifter og/eller deltaking i EUskvotesystem.

Samtidig må innsatsen styrkjast for å innfriNoregs ambisiøse klimamål. Utsleppa skal redu-serast med minst 40 pst. innan 2030 i samarbeidmed EU, og Noreg skal bli eit lågutsleppssamfunninnan 2050.

8.2 Klima- og miljøpolitikk i departementa

8.2.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

Eit sikkert og seriøst arbeidsliv er eitt av hovud-måla for Arbeids- og sosialdepartementetsansvarsområde, under dette å redusere risiko forstorulykker i petroleumssektoren. Førebyggingav forureining frå petroleumsverksemd utgjer eitviktig bidrag frå Arbeids- og sosialdepartementettil regjeringas heilskaplege arbeid med klima ogmiljø. Hovudtyngda av Arbeids- og sosialdeparte-mentets klima- og miljøinnsats ligg på resultatom-rådet forureining.

Petroleumsverksemda er strengt regulert nårdet gjeld helse, miljø og tryggleik. I regelverket erdet stilt krav til robust utforming av utstyr oganlegg, som blant anna inneber krav til barrierarmot ulykker og uønskte hendingar som kan føretil akutt forureining.

Petroleumstilsynet fører tilsyn med petrole-umsverksemda på norsk kontinentalsokkel og påenkelte landanlegg. Tilsynet si oppfølging med-verkar til tryggleik og førebygging mot ulykker,for å forhindre, avgrense og stanse ulykkerinkludert akutt forureining. Det er dei enkeltepetroleumsselskapa som sjølve er ansvarlege forat helse, miljø, tryggleik og sikring er teke varepå.

Rapport 2017

Gjennom arbeidet med Risikonivå i norsk petrole-umsvirksomhet (RNNP) overvakar Petroleumstil-synet trendar for uønskte hendingar og ulykker ipetroleumsverksemda. Dette arbeidet gir viktiginformasjon for å betre effekten av tryggingsar-beid og dermed førebygging av hendingar somkan gi akutt forureining på norsk sokkel. Totalbil-det frå RNNP-rapportar kombinert med erfarin-gar frå tilsynet var bakgrunnen då Petroleumstil-synet i 2017 retta merksemda særleg på tre


område: førebygging av brønnkontrollhendingar,førebygging av akutte utslepp av kjemikaliar ogførebygging av akutt forureining frå innretningarpå havbotnen. Dei to første prioriteringane harbakgrunn i trendutviklinga, mens prioriteringa avinnretningar på havbotnen gjer synleg Petrole-umstilsynets forventningar til oppfølging på detteområdet.

RNNP viser at det dei to siste åra ikkje harvore brønnkontrollhendingar ved leiteboring.Hendingar ved produksjon viser likevel noko aukedei siste åra, slik at det samla sett ikkje er nokotydeleg betring når det gjeld førebygging avbrønnkontrollhendingar med forureiningspoten-sial på norsk sokkel dei seinare åra. Læring fråbrønnkontrollhendingar med forureiningspoten-sial er viktig fordi det gir kunnskap om barrierarsom betyr noko for førebygging av alle typarbrønnkontrollhendingar, både dei med potensialefor personellskade og dei med potensial for foru-reining.

Kjemikalieutslepp har sidan 2009 variert rundteit høgt nivå, og står for om lag 80 pst. av alleakutte utslepp på norsk sokkel med utslepps-mengd over ein kubikkmeter. Denne typenutslepp er slik talmessig den mest dominerande,både når det gjeld talet på utslepp og årlegutsleppsmengd. Petroleumstilsynet arbeider for eimeir effektiv førebygging av akutte utslepp av kje-mikaliar.

Det er ofte dei same faktorane som redusererrisiko for menneske, som òg førebygger forurei-ning. Det er generelt framleis behov for merk-semd på førebygging av akutt forureining i arbei-det med tryggleik i norsk petroleumsverksemd.

Plan for vidare arbeid

Petroleumstilsynet vil arbeide vidare med åutvikle og forvalte tryggleiksregelverket slik atkrav til teknologi, operasjonar og styring av verk-semdene i petroleumssektoren underbyggjernasjonale og regionale miljømål og klimapolitik-ken. Førebygging av akutt forureining er slik eitpositivt miljøbidrag, som blir følgt opp i tilsyn, itrepartsfora og i samarbeid med andre styresmak-ter. Petroleumstilsynet vil òg føre vidare eit aktivtsamarbeid med andre etatar i samanheng medutvikling og oppfølging av heilskaplege forval-tingsplanar for dei norske havområda.

8.2.2 Barne- og likestillingsdepartementet

Omtale av miljøområde, miljømål og miljøutfor-dringar

Alt forbruk har direkte eller indirekte konse-kvensar for miljø og klima. Dei siste tiåra har detsamla forbruket til norske hushald auka betydeleg.

Det er eit mål at forbrukarane skal kunnegjere medvitne val i dei marknadane dei handlar.Informasjon om miljømessige og sosiale aspektved varer og tenester kan gjere det enklare for for-brukarane å velje produkt som gir mindre belas-ting på miljøet og ressursane. Barne- og likestil-lingsdepartementet (BLD) arbeider for å leggje tilrette, forenkle og standardisere informasjon ommiljømessige og etiske aspekt ved forbruket. Ver-kemidla er dei offisielle miljømerka den nordiskeSvana og EU-miljømerket (EU Ecolabel).

Rapport for 2017

2017 var det ein solid auke i talet på svanemerkteprodukt, frå 15 339 ved utgangen av 2016 til 18 400ved utgangen av 2017. Arbeidet til Miljømerkinghar medverka til at fleire produkt blir produserteetter strenge miljøkrav. Utvalet av svanemerkteprodukt auka innan mange produktgrupper i2017. Størst auke var det for golvbelegg, innan-dørs måling og lakk, møbel og innreiingar, tek-stilar, tonarkassettar og kosmetiske produkt. BLDer nøgd med ei utvikling der forbrukarane fårstørre tilbod av miljøtilpassa produkt å velje blant.

Det er tverrpolitisk semje om å arbeide for åredusere matsvinnet i Noreg, og den største delenav matsvinnet (om lag 60 pst.) kjem frå privatehushald. I 2017 blei det inngått ein bransjeavtaleom matsvinn mellom styresmaktene og dei stør-ste bransjeorganisasjonane i matbransjen. Avtalabyggjer på ein felles definisjon av matsvinn ogeigne grunnlagsrapportar om statistikk og tiltak. I2017 blei det òg underskrive tilslutningsavtalermed enkeltbedrifter, som til dømes alle dagleg-varekjedene. BLD deltar i arbeidet, og støttar oppom forbrukarretta tiltak.


BLD vil halde fram med arbeidet for å gjere detenkelt for forbrukarar å gjere miljømedvitne val.Miljømerkene Svanen og EU Ecolabel er dei frem-ste verkemidla for å formidle standardisert ogkvalitetssikra informasjon om varer og tenestersom er blant dei minst miljøskadelege på markna-den. Miljømerking, som forvaltar desse ordnin-gane i Noreg, skal arbeide for at talet på miljø-


merkte produkt på den norske marknaden fram-leis aukar. Departementet vil i 2019 arbeide vidaremed å redusere matsvinnet i samfunnet gjennombransjeavtalen mellom styresmaktene og bransje-organisasjonane i matbransjen.

BLD tek sikte på å leggje fram ei melding forStortinget om forbrukarpolitikken våren 2019.Berekraftig forbruk vil vere eit tema i meldinga.

8.2.3 Finansdepartementet

Regjeringa foreslår fleire endringar som styrkjerklima- og miljøinnretninga av avgiftssystemet. Fly-passasjeravgifta får ein miljøprofil ved å innføreavstandsdifferensiering med høgare sats ut avEØS/Europa. Det er teke sikte på å setje endringai verk frå 1. april 2019. Det er òg foreslått å miljø-differensiere eingongsavgifta for motorsyklarytterlegare. Regjeringa foreslår å innføre vrakpan-tavgift for lastebilar, motorsyklar, mopedar ogcampingvogner. Særfordelen i CO2-komponenteni eingongsavgifta for drosjer er foreslått avvikla.Dette gir sterkare insentiv til å skaffe seg meirmiljøvennlege bilar òg i drosjeverksemda.

8.2.4 Forsvarsdepartementet


Det er eit overordna mål for Forsvarsdepartemen-tet (FD) at forsvarssektoren si verksemd ikkjeskal føre til vesentleg skade på miljøet. Etatane iforsvarssektoren arbeider blant anna med oppryd-ding i forureina sjøbotn, opprydding av miljøgifterog redusert lekkasje av tungmetall frå skytefelt,ivaretaking av naturmangfald ved bruk og utvik-ling av område, Kystvaktas miljø- og ressursopp-syn, bevaring av kulturminne i skyte- og øvingsfeltog av nasjonale festningsverk, avfallshandtering,kartlegging av støy og redusert klimagassutslepp.

All militær aktivitet vil påverke miljøet i størreeller mindre grad. Det er ein ambisjon å skape eitgodt øvingsutbytte samtidig som ein unngår store,negative konsekvensar for miljøet. Tiltak erbaserte på fagleg kunnskapsgrunnlag.

Rapport for 2017

Forureiningar ved Forsvarets brannøvingsfelt påflystasjonane er kartlagt. Det er påvist forureiningetter tidlegare bruk av brannskum som inneheldperfluorerte sambindingar (PFOS og PFAS) påalle felt, men med forskjellig alvorsgrad. Det blirarbeidd med risikovurdering og tiltak på fleire sta-sjonar, og arbeidet vil gå føre seg i åra framover.

Radonnivå i bygg og anlegg er blitt kartlagtover fleire år. Kartlegginga har vist at 981 av totalt2600 bygg og anlegg har hatt behov for vurderin-gar og radonreduserande tiltak. Det står att åfriskmelde 233 bygg og anlegg.

Arbeidet med å fase ut fossil olje til oppvar-ming vart ført vidare i 2018. Forbruket av fyrings-olje var i 2017 redusert med 82 pst. sidan 2006, ogutgjorde mindre enn fire prosent av energiforbru-ket. Det blir i hovudsak planlagt for at all bruk avfossil fyringsolje skal fasast ut i 2020, men ved tobasar blir arbeidet noko seinka på grunn av koor-dinering med omfattande infrastrukturtiltak.

Det har over mange år blitt utført undersøkin-gar av sjøbotnen og på land ved ubåtbunkeren påLaksevåg med sikte på miljøsanering av tungme-tall og andre miljøgifter, i tillegg til eksplosivryd-ding. I 2017 vart det gjennomført oppryddingspro-sjekt i fjorden i felles regi av Bergen kommune ogforsvarssektoren for å sikre best mogleg effekt iområdet sett under eitt.


I Forsvarsdepartementets budsjett for 2019 er detforeslått å nytte 670 mill. kroner til arbeid knytt tilnaturmangfald, 36 mill. kroner til kulturminnear-beid, 755 mill. kroner til tiltak mot forureining og210 mill. kroner til klimatiltak.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt er noregs-historias største naturrestaureringsprosjekt. Pro-sjektet starta i 2006 og blir ført vidare i 2019 medplanlagt sluttføring i 2020 i tråd med Stortingetsvedtak i 1999 om nedlegging av skytefeltet. I til-legg blir miljørydding ført vidare av andre utran-gerte skyte- og øvingsfelt som skal tilbakeførast tilsivile formål.

Det har over mange år blitt utført undersøkin-gar av sjøbotnen og på land i Horten indre hamnmed sikte på ei omfattande miljøsanering. Detteer eit samarbeid med blant anna Horten kom-mune, og det er planlagt for at miljøsanering kansetjast i verk i 2019.

Gjennomføring av tiltak for å fase ut fossil oljetil oppvarming blir ført vidare i 2019.

8.2.5 Helse- og omsorgsdepartementet


Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og fyl-kesmennene er rådgivarar for sentrale og lokalehelsestyresmakter, greier ut og tek del i overva-king av miljøforureining. Etter folkehelselova har


kommunane ansvar for å sikre befolkninga motskadelege faktorar i miljøet.

Statens strålevern tek vare på direktoratsopp-gåver for Klima- og miljødepartementet innanforområdet radioaktiv forureining og anna stråling idet ytre miljø. Strålevernet har vidare ansvar forfagleg utgreiingsarbeid, tilsyn med radioaktiv for-ureining og for å koordinere nasjonal overvakingav radioaktiv forureining i det ytre miljø, og inter-nasjonale oppgåver.

Mattilsynet arbeider for miljøvennleg produk-sjon av trygge næringsmiddel og trygt drikke-vatn. For å få størst mogleg samfunnsvis verdiska-ping ut av avgrensa ressursar er det vesentleg åleggje vekt på kvalitet, plante- og dyrehelse ogomsynet til miljøet.

Rapport for 2017

Helse- og omsorgsdepartementet forvaltar statensitt eigarskap av dei regionale helseføretaka.Departementet har i sin styringsbodskap til deiregionale helseføretaka bede om at spesialisthel-setenesta gjer ei heilskapleg tilnærming til klima-og miljøutfordringane. Miljøarbeidet i spesialist-helsetenesta er koordinert gjennom eit samar-beidsutval mellom dei fire helseregionane. Alledei regionale helseføretaka er representerte medeit medlem i samarbeidsutvalet. I tillegg har Sju-kehusbygg HF og Sjukehusinnkjøp HF, og verne-tenesta og tillitsvalde ein representant kvar. Deifire regionane har òg kvar si miljøfaggruppe deralle helseføretak er representerte. Det blir noarbeidd i alle regionar med å implementere nyrevidert ISO14001 standard, og alle helseføretakskal vere sertifiserte etter denne i løpet av 2018.

Plan for vidare arbeide

Det følgjer av klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011–2012), at fossil fyringsolje som grunnlast skalfasast ut av alle statlege bygg innan 2018. Det erlagt til grunn at dette skal forståast som at utfa-singa skal gjennomførast innan utgangen av 2018.Helseføretaka har over tid arbeidd med planar forå fase ut oljefyr i sine bygg. Per 31. desember 2017stod det att 13 bygg der oljefyring framleis blirnytta som grunnlast, og det er lagt planar for åfase ut nesten alle desse innan utgangen av 2018.Helseføretaka har fem anlegg der det ikkje er lagtkonkrete planar om å fase ut oljefyr innan utgan-gen av 2018. Dei regionale helseføretaka opplyserat det blir arbeidd med planar for å fase ut eittanlegg i 2019, mens dei fire siste anlegga er i byggsom vil bli utrangerte etter 2020.

8.2.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Svalbard

Regjeringas mål om å bevare Svalbards særeignevillmarksnatur ligg til grunn for miljøvernpolitik-ken på Svalbard. Svalbardmiljølova av 15. juni2001 med tilhøyrande føresegner tek vare pådenne målsetjinga. Ein stor del av Sysselmannenpå Svalbard si verksemd er knytt til miljøvernrela-tert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er detsamla både politifagleg og miljøvernfagleg eksper-tise. Dette legg til rette for ei effektiv etterfor-sking av miljøkriminalitet og for eit godt fagleginformasjonsarbeid.

Lokalt er svalbardmiljølova med føresegnerviktige verktøy for å ta vare på miljømåla. Syssel-mannen skal i si miljøforvalting ta omsyn tilendringar i klima, aktivitet og tilførsel av forurei-ning, og sikre at lokal verksemd skjer innafor ram-mer som sikrar at den samla belastninga på arterog økosystem ikkje blir for stor. Samstundes skaldet leggjast til rette for bruk som er i samsvarmed måla for bevaring av naturen på Svalbard.Sysselmannen skal vidare leggje betre til rette forreislivet innanfor forvaltingsområde 10, som mel-lom anna omfattar Isfjordområdet og nærområdarundt lokalsamfunna. Dette skal skje i dialog medaktørane på Svalbard. Samstundes skal arbeidetmed forvaltingsplanar for verneområda på Sval-bard førast vidare.

Eit aktivt førebyggjande arbeid vil kunnepåverke haldningar og skape forståing for deireguleringane som gjeld øygruppa. Aukandeturisme og ferdsel på Svalbard viser at det erbehov for å halde oppsyn med og avdekkje eventu-elle brot på føresegnene om vern av Svalbardsnatur- og kulturmiljø. Klimaendringane fører tilstadig mindre utbreiing av sjøis, som er leveom-råde for arter som er avhengige av is, som isbjørnog sel. Dokumentasjon av utviklinga innan ferdsleog anna verksemd er viktig for å målrette tiltaka.Sysselmannen legg vekt på rask og effektiv etter-forsking og oppklaring av moglege straffbare for-hold. Svalbard og Longyearbyen vil på grunn avauka aktivitet få større betydning som base forberedskap mot forureining. Kystverket har ansva-ret for oljevernberedskapen i området, med Sys-selmannen som lokal ressurs. Lange avstandar ogarktisk klima gjer det vanskeleg å handtere oljeut-slepp i området. Førebyggjande tiltak for å unngåslike hendingar er derfor svært viktig. Det er for-bod mot bruk av tungolje som drivstoff i dei storeverneområda på Svalbard.

For å redusere risikoen for hendingar medmiljøskade til følgje, er det ei statleg losteneste for


all skipsfart i farvatna på Svalbard på same måtesom på fastlandet. Ut frå lokale forhold er detgjort enkelte tilpassingar i reglane.

Miljødirektoratet påla Longyearbyen lokal-styre eit reinsekrav på kolkraftverket i Longyear-

byen (ikkje for CO2). Arbeidet med å etablerereinseanlegget vert fullført med venta heilårsef-fekt i 2016. Prosjektet er fullfinansiert over sval-bardbudsjettet i perioden 2012–2014. Utviklinga iutslepp frå kolkraftverket er som følgjer:

Som tabellen over syner har utslepp av SO2 ogstøv frå kraftverket gått dramatisk ned. Forbrukav kol har auka årleg sidan 2012 og medfører aukaCO2-utslepp.

Miljødirektoratet har gitt pålegg om å utgreiereinsing av utsleppa til luft for kolkraftverket iBarentsburg.

Politi- og lensmannsetaten

Politiets viktigaste oppgåver innafor miljøvern er åkjempe mot miljøkriminalitet gjennom førebyg-gjande verksemd, etterforsking med høg kvalitetog adekvat reaksjon. Økokrim har ei særleg nasjo-nal rolle i kampen mot miljøkriminalitet, bådegjennom etterforsking og iretteføring i særlegalvorlege prinsipielle saker, og som rettleiar ogbistandsorgan for politidistrikta. Politidistrikta harei sentral rolle i arbeidet med å kjempe mot mil-jøkriminalitet. Det er etablert samarbeidsrutinarog -avtaler med oppsyns og tilsynsmynde somskal utviklast vidare.

I samband med etablering av nye politidistrikter det etablert ein eigen funksjon som skal ha eitoverordna fagansvar for etterforsking av økono-miske straffesaker og miljøkriminalitet og eitsjølvstendig ansvar for etterforsking av alvorlegøkonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Poli-tidistriktet sin miljøkoordinator er organisatoriskplassert i funksjonen.

Kontroll- og tilsynsmynde har blitt styrkt deisiste åra, noko som fører til fleire administrativesanksjonar, mellom anna gebyr for mindre brot påmiljølovgivinga. Dei alvorlegaste forholda skalsom hovudregel etterforskast av politidistriktet, inokre tilfelle av ØKOKRIM.

Politiet og kontrolletatane har samanfallandeoverordna målsetjingar for sitt arbeid. Etatane kandele informasjon, bli samde om eit felles trussel-bilde og samordne kontrollaktivitetane, slik atoffentlege ressursar blir nytta best mogleg. Sen-tralt miljøforum og Fylkesmiljøforum, som beggevert leia av politiet, legg mellom anna til rette fordette. Det enkelte politidistrikt og særorgan erpålagt, som ein integrert del av dei ordinære plan-prosessane, å følgje opp retningsliner gitt for råd-giving overfor politidistrikta og særorgana innaforeigedom, bygg og anlegg. Mellom anna vert ener-gieffektivitet i bygg vektlagt. Politidistrikta ogsærorgana kan gjere innkjøp frå rammeavtalerinngått av Politiets fellestenester på vegne av eta-ten. I den grad miljøomsyn ikkje er tekne omsyntil i inngåtte avtaler, vert dette teke inn ved inngå-ing av nye avtaler så langt dette er i samsvar meddei tekniske krava som er stilte til dei produktasom skal nyttast av politiet.

8.2.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Beskriving av miljøområde, miljømål og miljø-utfordringar

Med utgangspunkt i plan- og bygningslova arbei-der Kommunal- og moderniseringsdepartementetfor berekraftig planlegging og byutvikling. Detteinneber blant anna å sikre ein berekraftig bystruk-tur gjennom effektiv arealbruk, høg kvalitet ibyrom og uteareal, og klima- og miljøvennlegtransport. Grunnleggjande infrastruktur i form avgode kart- og geodata er viktig i arbeidet med åsikre god arealbruk, og for å møte utfordringane

Tabell 8.1 Utviklinga i utslepp frå kolkraftverket i Longyearbyen

CO2 (t/år) SO2 (t/år) NOx (t/år) Støv (t/år)

2016 69 768 0,24 73 7

2015 64 220 511 117 112

2014 63 698 536 165 116

2013 54 657 336 169 92

2012 50 014 405 155 85


med auka flaumar og tilrettelegging for betrehandtering av overvatn.

Bygningsregelverket skal syte for at bustadarog bygg er sikre, energieffektive og miljøvenn-lege. Energieffektivisering i bustadar og andrebygg er viktig for å redusere det totale energibe-hovet.

Byggjesektoren står for ein stor del av energi-bruken, ressursbruken og avfallsmengda i Noreg.Det er store miljøgevinstar å hente i byggje- ogeigedomsbransjen. Miljøtiltak i samband med stat-lege byggeprosjekter kan omhandle redusertenergibruk, mindre bruk av fossil energi til opp-varming, redusert lokal forureining ved sanering,redusert bruk av miljøskadelege material, men òglokalisering, gjenbruk og godt vedlikehald.

Målet med regjeringas regional- og dis-triktspolitikk er regional balanse gjennom vekst-kraft, likeverdige levekår og berekraftige regionari heile landet. Ein berekraftig region har ei balan-sert befolkningssamansetjing og forvaltarmenneskelege ressursar og naturressursar forutvikling og verdiskaping no og i framtida. Målafor Kommunal- og moderniseringsdepartemen-tets distrikts- og regionalpolitiske tilskot legg vektpå omstillingsevne i næringsliv, lokalsamfunn ogregionar. Næringsliv og samfunnet elles skalkunne tilpasse seg endra føresetnader i økono-miske, sosiale, klima- og miljømessige ramme-vilkår.

Å utvikle og ta i bruk ny teknologi er ein føre-setnad for å nå klimamåla, både nasjonalt og glo-balt. Det finst betydelege moglegheiter innan IKTfor å medverke til mindre klimagassutslepp ogbetre miljø. Smart bruk av digital teknologi kanblant anna gjere mogleg ei betre ressursutnyttingog meir effektiv energibruk6.

Rapport for 2017

Frå tilskotsordninga Bærekraftig byutvikling vartdet i 2017 tildelt midlar til kommunar og fylkes-kommunar som er påverka av arbeidet medbyutviklingsavtaler og bymiljøavtaler. Det vart gitttilskot til prosjekt som har medverka positivt tilframtidsretta by- og regionutvikling.

Ulike låne- og tilskotsordningar i Husbankenmedverkar til fleire bustadar og bygg med kvalite-tar utover krava i byggteknisk forskrift, blant annapå energi. Eit hovudmål med grunnlånet er åfremje viktige bustadkvalitetar som energieffekti-vitet og tilgjenge i ny og eksisterande bustad-masse.

I eigedomsforvaltinga har Statsbygg i 2017vektlagt tiltak innanfor miljøvennleg energibrukog produksjon av fornybar energi. For å hente utdet fulle ENØK-potensialet i Statsbyggs eigedom-sportefølje, blir det viktig i åra som kjem å ha eittett samarbeid med leigetakarar om gjennomfø-ring av miljø- og ENØK-prosjekt.

Det er gjort betydelege investeringar i klima-tiltak, med hovudvekt på bygningstekniske utskif-tingar og ENØK-tiltak. Det blir arbeidd målrettafor å ta i bruk alternative og fornybare energikjel-der i bygningane Statsbygg forvaltar, og i løpet avåret er det etablert fleire solcelle- og solfangaran-legg på Statsbyggs eigedommar. I 2016 vart oljesom grunnlast fasa ut i alle Statsbygg sine bygg,og det blir no arbeidd med å nå målet om å fase utfossilt brensel som spisslast innan 2020. Årlegutsleppsreduksjon som følgje av tiltaket går framav KLD sin budsjettproposisjon for 2017 (tabell9.9). Bygningsmassens tilstandsgrad for eigedom-sporteføljen sett under eitt er god og ligg framleispå T1 (Jf. NS 3424).

Statsbygg fekk i 2017 «Treprisen» for det nyeadministrasjons- og undervisningsbygget vedCampus Evenstad. Bygget er det første i landetsrealisert etter ZEBCOM-prinsippet (Zero Emis-sion Building – Construction Operational Materi-als). Dette inneber at bygget sin eigenprodusertevarme og elektrisitet kompenserer for klimagass-utslepp i materialproduksjon, byggeprosess ogbygget sin eigen energibruk. I sum vil bygget hanull klimagassutslepp i løpet av sitt livsløp.

Berekraft er omtalt i fylkeskommunanes over-ordna planar og strategiar, som til dømes regionalplan, som styrer fylkeskommunenes verksemd.Fylkeskommunane og kommunane har gitt til-segn for 91 mill. kroner til ulike typar mil-jøfremjande tiltak frå dei distrikts- og regionalpoli-tiske tilskota i 2017.

Innovasjon Noreg (IN) forvaltar bedriftsrettalåne- og tilskotsordningar i distrikta på oppdrag avfylkeskommunane. IN har laga ein rettleiar forheilskapleg vurdering av berekraft i finansierings-saker. Dersom eit prosjekt er vurdert å ha negativmiljø- eller samfunnseffekt, får ikkje prosjektetfinansiering. Prosjekt som er kategoriserte medkjenneteiknet «miljøretta» skal i særleg grad med-verke til å fremje miljø og berekraft. Delen miljø-retta prosjekt var 50 pst. for oppdraga frå Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet i 2017.

Bioraffineringsprogrammet i IN skal stimuleretil berekraftig omstilling gjennom auka investerin-gar i nye foredlingsprosessar for fornybare råstoffi viktige distriktsnæringar. Programmet er ei opp-følging av regjeringas bioøkonomistrategi og INs6 Jf. Meld. St. 27 (2015-2016) Digital agenda for Norge, s. 13


Bioøkonomiordning. IN rapporterer at det er storetterspørsel etter verkemiddel innanfor Bioøko-nomi, og at programmet har resultert i fleire pro-sjekt som utnyttar biologiske ressursar betre.

Noreg tek del i EUs grenseoverskridandesamarbeid gjennom Interreg-programma. AlleInterreg-programma Noreg tek del i har smart,berekraftig og inkluderande vekst som overordnamål. Ca. 30 pst. av dei norske Interregmidlane blirnytta til innsatsområde knytte til lågkarbonøko-nomi, risikohandtering ved klimaendringar, vernav miljø og berekraftig transport.

Plan for vidare arbeide

Klimatilpassing og reduserte klimagassutsleppmå få større vekt i samfunnsplanlegginga. Regje-ringa vil utvide gjeldande statlege planretningsli-ner for klima- og energiplanlegging til òg åomfatte klimatilpassing. Dei nye retningslineneblir fastsette i løpet av 2018.

Arbeidet med nasjonal detaljert høgdemodellheld fram med mål om full dekning i 2022. Høgde-modellen styrkjer grunnlaget for klimatilpassing,ressurskartlegging og flaumog skredvern i plan-arbeidet i kommunar og statlege etatar.

Samferdselsdepartementet og Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet har i 2017 og 2018hatt eit nært samarbeid for å utvikle byvekstavta-ler for dei ni største byområda. På arealsida skalavtalene sikre ei effektiv og føreseieleg oppfølgingav regionale og interkommunale areal- og trans-portplanar og forpliktande samarbeid om utvik-ling av kollektivknutepunkter, samtidig som by-og bukvaliteten skal takast vare på.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetvil medverke til fleire miljøvennlege og energief-fektive bustader og bygg. Det er varsla gjennomklimaforliket at energikrava i byggteknisk for-skrift skal skjerpast til nesten nullenergi-nivå i2020. Regjeringa arbeider med å definere nestennullenergi-nivå.

Statsbygg følgjer ein strategi for verdibeva-rande og førebyggjande vedlikehald. Den tek-niske tilstanden på eigedommane blir betra vedgjennomføring av vedlikehaldstiltak.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skalmedverke til ei heilskapleg og effektiv IKT- utvik-ling, slik at offentleg sektor kan samhandle elek-tronisk og levere brukarvennlege og sikre tenes-ter med god kvalitet. Å gå frå papirbasert til digita-lisert saksbehandling vil medføre redusert brukav papir. Digital postkasse til innbyggjarane inne-ber at det offentlege skal kunne sende post digi-talt til innbyggjarane i staden for papir. Samtidig

får det offentlege reduserte kostnader knytte tilutsending av brev.

Offentlege anskaffingar er eit sentralt verk-semdsområde for Difi. Difi har eit særskilt ansvarfor arbeid med miljø- og klimaomsyn og livs-sykluskostnader i offentlege anskaffingar. I detteligg rådgiving og rettleiing, der Difi tilbyr fagsiderog verktøy. I 2018 har Difi utarbeidd ein ny rett-leiar om miljøkrav og miljødokumentasjon. Dennye rettleiaren viser korleis miljømerker, EPDar,miljøsertifiseringar og attestar kan nyttast for åoppfylle miljøkrav og -kriterium samtidig somoffentlege verksemder sine behov blir dekte. Difihar òg laga ein nettbasert rettleiar for val av miljø-og samfunnskriterium i anskaffingsprosessen.Den nye Kriterierettleiaren skal gjere det lettarefor innkjøparar å stille krav til miljø og sam-funnsansvar i anskaffingar.

Vidare vil bruk av e-handel i offentleg sektormedverke til ein digitalisert marknadsplass derinnkjøparar og leverandørar kan effektivisereanskaffingsprosessen gjennom mindre papirbrukog gjere det enklare å stille og følgje opp krav tilmiljø- og samfunnsansvar.

8.2.8 Kulturdepartementet

Beskriving av miljøområde, miljømål og miljøutfor-dringar

God forvalting av kulturminne i form av bygnin-gar og anlegg, i hovudsak enkeltbygningar ogbygningsmiljø, men òg tekniske og industriellekulturminne, bergkunst og kulturlandskap, ogkulturminne i form av kyrkjer og gravplassarutgjer Kulturdepartementets bidrag til regjerin-gas samla klima- og miljøpolitikk.

Opplysningsvesenets fond (OVF) eig og for-valtar ein stor eigedoms- og bygningsmasse og erein vesentleg aktør innan småkraftutbygging.Fondet gjer berekraftige investeringar som tekomsyn til klima og miljø. Fleire av dei gamleprestegardane til OVF er verdifulle kulturminneog kulturmiljø. Vernet av desse held fram sjølv ombuplikta for prestar vart oppheva i 2015.

Kulturdepartementet føreset at mottakarar avspelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitetser til at føresegnene i plan- og bygningslova ogaktuelle forskrifter, òg når det gjeld klima- og mil-jørelaterte saker, blir følgde.

Rapport for 2017

Det nasjonale museumsnettverket rapporterer omi alt ca. 5 000 kulturhistoriske bygningar i 2017.


Museas bevarings- og formidlingsarbeid medver-kar til å spreie kunnskap om, og oppleving av,desse miljøverdiane. Over Kulturdepartementetsbudsjett blir det no gitt driftstilskot til 63 konsoli-derte museum i det nasjonale museumsnett-verket.

Norsk kulturråd forvaltar òg tilskotsordningafor sikringstiltak ved musea. Over ordninga vartdet i 2017 innanfor ei ramme på 9 mill. kroner gitttilskot til 35 sikringstiltak ved museum.

Kyrkjebygningane er ein del av nasjonens kul-turarv. Gjennom rentekompensasjonsordninga forkyrkjer medverkar KUD til arbeidet med å vedli-kehalde kyrkjer. Målet med ordninga er å stimu-lere til sikring og bevaring av kyrkjene og deirautsmykking og inventar. Sidan ordninga vart eta-blert i 2005 er det gitt tilsegn om rentekompensa-sjon for ei investeringsramme på 4,4 mrd. kroner.

Då storparten av kyrkjene er eldre bygningar,er det høge kostnader knytte til oppvarming. Deter teke initiativ til å finne nye energisparande var-mesystem som samstundes betrar bevarings-miljøa for bygningane og interiøret.

8.2.9 Kunnskapsdepartementet

Målet for Kunnskapsdepartementets (KD)arbeid på klima- og miljøarbeidet er at utdanningog forsking skal bidra til berekraftig utvikling ogomstilling til lågutsleppssamfunnet gjennomutvikling og formidling av kunnskap som bidrartil ny innsikt, gode løysingar og folk med godedugleikar. Formidling av kunnskap og gode hald-ningar til miljøet er ein integrert del av det peda-gogiske opplegget i barnehagane og skulane.Grunnlaget for gode haldningar blir skapt i opp-veksten og det er derfor viktig at natur og miljøòg er ein naturleg del av barnehagane og skulanesi verksemd. Miljøforsking er støtta gjennomulike satsingar og program i Forskingsrådet. I til-legg finansierer òg universiteta og høgskulanemykje miljø- og klimarelevant forsking overgrunnløyvinga si.

Rapport for 2017

Ny forskrift om rammeplan for innhaldet i og opp-gåvene til barnehagen tredde i kraft 1. august2017. Den nye rammeplanen tydeleggjer at barne-hagen har ei viktig oppgåve i å fremje verdiar,haldningar og praksis for meir berekraftige sam-funn, og at barnehagen skal bidra til at barna kanforstå at handlingar i dag har konsekvensar forframtida. Natur, miljø og teknologi er framleis eittav sju fagområde i rammeplanen.

I oppfølginga av Meld St. 28 (2015–2016) Fag– Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunn-skapsløftet skal Kunnskapsdepartementet fornyelæreplanane ved å gjere dei meir relevante forframtida. Berekraftig utvikling skal bli eitt av tretverrfaglege tema i fagfornyinga, og elevane skallære om berekraftig utvikling med utgangspunkt ifleire fag. Skulane skal ta dei nye læreplanane ibruk hausten 2020.

I samarbeid med KLD har KD òg i 2017 førtvidare arbeidet med Den naturlege skulesekken.Prosjektet medverkar til å styrkje kvaliteten i opp-læringa og auke forståinga for nytten og brukenav naturfaga og fremjar undervisning om bere-kraftig utvikling.

I 2017 er KDs samla finansiering av forskingpå miljøområdet gjennom Forskingsrådet anslåtttil 590 mill. kroner. KDs samla finansiering avklima gjennom Forskingsrådet er 285 mill. kroner.Tala omfattar forsking finansiert gjennom alleForskingsrådets verkemiddel, òg dei som ikkje ersærskilt retta mot miljø og klima. I tillegg får Sen-ter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret 25mill. kroner årleg. Bidrag til EUs rammeprogramHorisont 2020 er òg viktig, der klima og berekraf-tig utvikling er eit gjennomgangstema. 60 pst. avbudsjettet i Horisont 2020 skal gå til forsking sommedverkar til berekraftig utvikling. Meteorolo-gisk institutt har ei viktig oppgåve i å studere detnorske klimaet, gi klimatologiske utgreiingarbaserte på observerte og modellerte data for for-tid, nåtid og framtid, og formidle resultata av dettearbeidet. Ansvaret for Meteorologisk institutt bleioverført frå Kunnskapsdepartementet til Klima-og miljødepartementet med verknad frå 1. januar2018.

Norsk klimaservicesenter (KSS) legg til retteog formidlar klima- og hydrologiske data slik atdei kan brukast til klimatilpassing og i vidare for-sking om effekten av klimaendringar på natur ogsamfunn. Senteret er eit samarbeid mellom Met-eorologisk institutt, Noregs vassdrags- og energi-direktorat og Uni Research/Bjerknessenteret, ogder Miljødirektoratet er representert i styrings-gruppa.

Artsdatabanken skal gi offentleg forvalting,organisasjonar og andre brukarar oppdatert oglett tilgjengeleg informasjon om biologisk mang-fald. Artsdatabanken skal òg vere ein pådrivar iutviklinga av infrastruktur for innsamling og for-midling av data om det biologiske mangfaldet iNoreg. Viktige produkt og tenester frå Artsdata-banken er Raudlistene for arter og naturtypar,Svartliste for framande arter og ulike tenestersom koplar naturkunnskap med elektroniske kart.


Tenestene til Artsdatabanken er særleg viktige formiljøforvalting, undervisning og forsking, mendei har òg vorte svært populære blant allmenta,som opptrer som både brukarar og bidragsytarar.Artsdatabanken er frå 2018 overført til KLD.


Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning2015–2024 gir dei politiske føringane for KDs sat-sing på dette området. Langtidsplanen har tiårigemål og prioriteringar, men meir konkrete mål forinnsatsen i den første fireårsperioden, der regje-ringa forpliktar seg til å følgje opp prioriteringane idei årlege statsbudsjetta. Revidert langtidsplanskal leggast fram 8. oktober 2018, saman medregjeringas forslag til statsbudsjett for 2019. I denreviderte langtidsplanen er det òg ein eigen planfor universitets- og høgskulebygg. Eit prioritertområdet i denne planen er at universitets- og høg-skulebygg skal vere kostnadseffektive og bidra tilinnovative og klima- og miljøvennlege løysingar. Iplanen varslar regjeringa at det skal arbeidastmed å utvikle grøne indikatorar for å synliggjereog overvake klima- og miljøeffektar i campusut-vikling. Prosjektet «Arven etter Nansen» er finan-siert med 30 mill. kroner årleg (i prosjektets peri-ode). Raske klima- og miljøendringar i nord aukarbehovet for kunnskap om sentrale og nordlegedelar av Barentshavet. Dette er eit samarbeidspro-sjekt mellom dei sentrale norske forskingsinstitu-sjonane på feltet, og er venta å gi kartlegging ogforsking av høg kvalitet.

I oppfølginga av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag– Fordypning – Forståelse – En fornying av Kunn-skapsløftet skal berekraftig utvikling vere eitt avtre tverrfaglege tema som skal prioriterast i deifaga der det er relevant, når læreplanane i Kunn-skapsløftet skal fornyast. Dei nye læreplananevert tekne i bruk frå hausten 2020.

Stortinget godkjente startløyving til nytt byggfor livsvitskap ved Universitetet i Oslo i budsjettetfor 2018. Livsvitskapsbygget skal sertifiserast someitt berekraftig bygg i klassen BREEAM Excellent(Building Research Establishment EnvironmentAssessment Method). Det er den nest høgsteklassifiseringa for eit klimavennleg bygg.

8.2.10 Landbruks- og matdepartementet

Beskriving av miljøområde, miljømål og miljø-utfordringar

Norsk landbruk tilbyr forbrukarane mat som erprodusert på ein helseog miljøvennleg måte.

Landbruket forvaltar store innmarks- og utmarks-område som medverkar til natur-, kultur- og fri-luftsverdiar og forsyner samfunnet med fornybarebyggematerialar og energi. Berekraftig landbruker eit av fire hovudmål i landbruks- og matpolitik-ken. Miljøsatsinga i jordbruket skal medverke til åredusere miljøbelastninga frå jordbruket og til åhalde ved lag jordbruket sitt kulturlandskap.Berre 3 pst. av arealet i Noreg er jordbruksareal.Det er viktig å ta vare på gode jordbruksareal ogmatjord. Samstundes må jordvernet balanserastmot storsamfunnet sine behov. Regjeringa la i2015 fram ein nasjonal jordvernstrategi for å redu-sere omdisponeringa av dyrka jord, og omdispo-neringa har gått ned dei siste åra.

Jordbrukslandskapet sitt mangfald og kombi-nasjon av natur- og kulturverdiar er ein karakteris-tisk og viktig del av landskapet i Noreg. Aktiv drifti landbruket er den viktigaste føresetnaden for åta vare på kulturlandskapet. Kulturlandskap formaav landbruket er viktige for identitet og tilknyting.Kulturlandskapet er eit grunnlag for satsingar påkultur, lokal mat, friluftsliv, busetjing og turisme,og er leveområde for mange artar av planter ogdyr. Variasjonen i kulturlandskapet må haldast vedlike, og ei målretta forvalting kan bidra til å nåmålet om å stoppe tapet av biologisk mangfald ogta vare på kulturminne. Dei kommunale miljøver-kemidla og dei regionale miljøprogramma overjordbruksavtalen skal bidra til å halde det biolo-giske mangfaldet og kulturminna i kulturlandska-pet ved lag. I tillegg er det viktig at kommunaneforvaltar landskapsverdiane i den kommunaleplanlegginga og lagar planar som kan liggje tilgrunn for god forvalting.

Reduksjon av vassforureining frå mellom annaavrenning av jord, næringsstoff og plantevernmid-del er ein viktig del av miljøarbeidet i landbruket.Samla gjennomføring av ulike jordarbeidingstil-tak, grasdekte areal m.m. i kornområda, har redu-sert erosjonsrisikoen på dei dyrka areala, menverknaden i vassdraga er ikkje så stor som for-venta. Undersøkingar frå NIBIO viser at meir ned-bør og ustabile vintrar har gitt auka avrenningsom skjuler verknaden av tiltaka.

All matproduksjon startar med fotosyntesen. Iutgangspunktet er derfor alt jordbruk basert påopptak av CO2. Jordbruksaktivitetar, særleg hus-dyrhald, er jamvel òg opphav til utslepp av klima-gassar, hovudsakleg i form av metan (CH4) oglystgass (N2O). Det meste av metanutsleppa kjemfrå dyra si fordøying, særleg frå drøvtyggarane.Resten av utsleppa kjem hovudsakeleg frå gjødselog gjødsla mark. Skog- og arealsektoren er viktig iklimasamanheng, og står for eit årleg netto opptak


av CO2 på rundt 25 millionar tonn CO2. Regje-ringa har satt i verk fleire tiltak for auka CO2-opp-tak i skog (frå 2016). Landbruks- og matdeparte-mentet har òg fått utreia konsekvensar og til-takskostnadar ved aktuelle tiltak for å reduserehogst av ungskog som klimatiltak. Her blir detvurdert kva som er det optimale tidspunktet foravverking av skog ut frå omsyn til klima, omsyn tillangsiktig virkesproduksjon og ut frå verdien påtømmeret. Rapporten er til vurdering i Klima- ogmiljødepartementet og Landbruks- og matdepar-tementet. Landbruks- og matdepartementet harhatt forslag om endring av jordlova og forskrift omnydyrking på høyring for å forby nydyrking avmyr og vil fremme ein lovproposisjon for Stortin-get i 2018. Endringane i nydyrkingsforskrifta kantre i kraft tidlegast med at lovendringa trer i kraft.

Rapport for 2017

Miljøsatsinga i jordbruket er organisert underNasjonalt miljøprogram, med nasjonale, regionaleog lokale tiltakspakkar. Dei landsdekkande ord-ningane, med mellom anna areal- og kulturland-skapstilskot, beitetilskot, miljøkrav, er generelleverkemiddel for å oppretthalde arealbruk oggrunnleggjande kvaliteter, og tilskot til økologiskdrift. Dei regionale og lokale midla går til meirmålretta innsats og verkemiddel der det trengs forå oppnå miljømål. Om lag 20 000 føretak fekkutbetalt midlar innanfor dei regionale miljøpro-gramma (RMP) for gjennomførte tiltak i vekstse-songen 2017 for å redusere erosjon og avrenningav næringsstoff, hindre gjengroing, eller ta varepå verdifulle kulturlandskap og naturtypar. Totaltvart det løyvd 435,7 mill. kroner under RMP i2017, med utbetaling i februar 2018.

Av dei lokale midlane (Spesielle miljøtiltak ijordbruket) vart om lag 55 pst. løyvde til tiltak forå fremje verdiar i jordbrukets kulturlandskap, kul-turmiljø, naturmangfald og friluftsliv i 2017, mens41 pst. av midlane gjekk til tiltak for å redusereforureining til vatn. I tillegg samfinansierer land-brukssektoren og miljøsektoren satsinga Utvaldekulturlandskap i jordbruket. 32 område som er eitrepresentativt utval av verdifulle jordbruksland-skap som inneheld særskilde verdiar knytte tilnaturmangfald og kulturmiljø er peikte ut. Likn-ande samfinansiering er det for verdsarvområdaVestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan, der ver-diane i områda mellom anna er knytte til jordbru-kets kulturlandskap og er avhengige av aktiv jord-bruksdrift og skjøtsel.

Jordbruket sitt utslepp av klimagassar var i20177 på 4,5 millionar tonn CO2-ekvivalentar og

utgjorde om lag 8,7 pst. av dei samla norskeutsleppa. Utsleppet frå jordbruket har blitt redu-sert med i underkant av 5 pst. frå 1990 til 2017.Samstundes har det vore ein auke i dei nasjonaleutsleppa samla sett i perioden 1990–2016. Redu-sert bruk av gjødsel og færre storfe grunna aukaeffektivitet i mjølkeproduksjonen er hovudårsa-kene til nedgangen i utsleppa frå jordbruket. Deisiste åra har utsleppa auka noko kvart år.

Stortinget behandla regjeringa sin jordvern-strategi den 08.12.2015, og vedtok innstillinga tilnæringskomiteen, jf. Innst. 56 S (2015–2016). Ioppmodingsvedtak 140 fastsette Stortinget detårlege målet for omdisponering av dyrka mark til4 000 dekar, og bad regjeringa om at målet blirnådd gradvis innan 2020. For 2017 viser KOSTRA-tala frå Statistisk sentralbyrå (SSB) at det bleiomdisponert 4 025 dekar dyrka jord til andre for-mål enn landbruk. Dette er ein nedgang på heile36 pst. frå 2016, då 6337 dekar dyrka jord vart rap-portert omdisponert. Talet på dekar godkjentnydyrka mark gjekk opp med 5 pst. frå 21 612dekar i 2016 til 22 702 dekar i 2017, og ligg på eithøgt nivå samanlikna med tala på 2000-talet. I altblei 958 søknader behandla i 2017. Sidan 2008(10 år) er godkjent nydyrka mark 18 716 dekarper år i gjennomsnitt.

Bevaring og berekraftig bruk av genetiske res-sursar er naudsynt for å sikre variasjon og unngåtap av sortar, arter og rasar. Svalbard globale frø-kvelv er etablert av den norske regjeringa for sik-ker lagring av sikringskopiar av frøa i verdas gen-bankar. Ved utgangen av 2017 romma frøkvelvetsikkerheitskopiar av 890 886 frøprøvar frå 73 insti-tusjonar verda over. Dette talet omfattar òg tilba-kesending av oppformerte frø til frøkvelvet fråThe International Centre for Agricultural Rese-arch in Dry Areas (ICARDA), i Aleppo, Syria ògdeira andre uttak av frø frå frøkvelvet august 2017.I tillegg blei det deponert 64 403 nye frøprøver ifrøkvelvet frå 14 genbankar. Av desse var det frøav 230 truga orkidéarter i Myanmar.

Det blir òg løyvd særleg tilskot til bevarings-verdige husdyrrasar. Tal frå 2017 viser at det erein liten men jamn auke i talet avlsdyr av dei beva-ringsverdige storferasane. Vestlands raudkolle ogdalafe har jamvel framleis status som kritisktruga.

Landbruks- og matdepartementet gav òg i2017 støtte til vidare arbeid med Miljøregistrerin-ger i Skog (MiS), som er eit standardisert og godtdokumentert opplegg for registrering av arealsom er spesielt viktige for biologisk mangfald i

7 Førbelse tal for 2017.


skog. Det blei løyvd 4,550 mill. kroner til dettearbeidet for 2017. Registreringane gir grunnlagfor miljøomsyn i skogbruket og blir i hovudsakutførte saman med andre ressursregistreringarsom høyrer med i skogbruksplanane for skogei-gedommane. Stortinget vedtok ved handsamingaav Dokument 8:89 S (2013–2014) at det er type-systemet Natur i Noreg (NiN) hos Artsdataban-ken som skal brukast ved offentleg kartlegging avnatur. NiN er eit verktøy for å beskrive variasjon inaturen, og sikrar mellom anna eit felles omgreps-apparat til nytte ved vurderingar av bruk og vernav natur. Landbruksdirektoratet starta i 2016 medå innpasse NiN i opplegget for Miljøregistreringari skog (MiS) og lanserte i 2017 ei rettleiing forMiS-kartlegging med bruk av NiN, og som skalbrukast i alle nye prosjekt.

Areal i økologisk drift utgjorde i 2017 om lag4,4 pst. av det totale jordbruksarealet i Noreg.Omsetnaden av økologiske matvarer i norsk dag-legvarehandel aukar framleis. Samla for alle pro-duktgrupper auka omsetnaden av økologiske pro-dukt i daglegvarehandelen med om lag 8 pst. frå2016 til 2017. Totalt vart det omsett økologisk matfor om lag 2,63 mrd. kroner i 2017, tilsvarande1,9 pst. av totalmarknaden.

I 2016 starta regjeringa ei ordning med gjøds-ling av skog som klimatiltak, og ei ordning for tet-tare planting etter hogst på eksisterande skog-areal. I 2016 blei det gitt tilskot til tettare plantingpå nesten halvparten av det totale tilplanta arealet.I 2017 er delen auka til nesten 60 pst.. Det bleigjødsla om lag 87 000 da med tilskot i 2017 som erein auke på 6 pst. i høve til 2016. Aktiviteten underbegge desse to ordningane er høgare enn venta,det andre året dei er i drift. Det blei òg gitt eiekstra løyving til Stiftelsen Det norske Skogfrø-verk for å styrkje skogplanteforedlinga som eit kli-matiltak i skogbruket.


Jordbrukspolitikken skal leggjast om i ei meirmiljø- og klimavennleg retning. Jordbruksoppgje-ret 2018 vedtok å styrke midlane til regionalt mil-jøprogram. Satsinga går mellom anna til miljø-vennleg spreiing av husdyrgjødsel for å redusereammoniakk- og klimagassutslepp. Den går òg tilauka innsats mot avrenning for å nå mål etter vass-forskrifta. Vidare blei det øyremerkt midlar tilbratt areal og setring for å oppretthalde drift påslike område.

Midlar til langsiktig utvikling og investeringari miljøtiltak vart styrkt i jordbruksoppgjeret 2018.Det er presisert at IBU-ordninga kan støtte byg-

ging av gjødsellager med ekstra kapasitet og/ellertett overdekking. Større ressursar til SMIL-ord-ninga skal mellom anna gå til å styrkje hydrotek-niske tiltak for å førebyggje erosjon, og til åutstyre eksisterande gjødsellager med tak/dekke.Biogassatsinga med leveringstilskot for husdyr-gjødsel og investeringstilskot over verdiskapings-programmet skal syte for at metan frå husdyrgjød-sel blir ein ressurs og ikkje eit utslepp.

Klimaarbeidet i jordbruket omfattar å redu-sere utsleppa per produsert eining og tilpasse pro-duksjonen til eit klima i endring. Lågare utsleppper produsert eining vil bidra til å redusere kli-maavtrykket frå den norske matproduksjonen.Teknisk berekningsutval for klimagassutslepp fråjordbruket som skal gje råd om korleis ein kanforbetre metodikken for jordbruket i utsleppsrek-neskapen, er nå sett i drift. Utvalet vil avslutte sittarbeid innan 01.07.2019.

Teknologi er ei sentral drivar for utvikling avberekraftige løysingar innan jordbruksproduksjo-nen. Nye teknologiske løysingar kan bidra til aukaeffektivitet og lønnsemd, og ei meir miljø- og kli-mavennleg drift. Med dette som utgangspunktvart partane i jordbruksoppgjeret 2018 samde omein meir heilskapleg og samordna utviklings-pakke for miljø- og klimavennleg teknologi i jord-bruket. Det skjer gjennom sterkare vektleggingog innsats innanfor eksisterande ordningar. Deiaktuelle ordningane femnar om tiltak frå FoU, viapilotering og investering, til rådgjeving og prak-tisk gjennomføring på det enkelte gardsbruk. Iarbeidet skal det særskilt leggjast vekt på teknolo-giutvikling som bidreg til reduserte klimagassut-slepp frå jordbruket, auka effektivitet gjennomautomatisering og digitalisering, og løysingar sombidreg til effektiv og god ressursutnytting. Aktu-elle tema er t.d. teknologiutvikling i grøntsekto-ren, bruk av husdyrgjødsel, redusert matsvinn,energiforsyning og val av byggemateriale. Verdi-skapingsprogrammet for fornybar energi i land-bruket endrar frå 2019 namn til Verdiskapingspro-grammet for fornybar energi og teknologiutvik-ling i landbruket for å synleggjere denne satsinga.Målområdet blir utvida til å omfatte prosjekt forutvikling og utprøving av ny produksjonstekno-logi på gardsnivå som kan redusere klimagassut-sleppa og auke konkurransekrafta for næringa.Ramma for programmet blir auka med 10 mill.kroner for 2019 til 77 mill. kroner.

Det er òg øyremerkte midlar under Jord-bruksavtala til forsking og utgreiing til klima-formål. Gjennom eit samarbeid mellom program-met Bionær i Forskingsrådet og InnovasjonNoreg blir det arbeidd aktivt med å utvikle løys-


ingar for å auke biogassproduksjonen basert påhusdyrgjødsel. Arbeidet blir koordinert medsatsinga på biogass under verdiskapings-programmet.

Departementet vil følgje opp arbeidet medgenetiske ressursar, Svalbard globale frøkvelv, ogdelta aktivt i dei aktuelle internasjonale proses-sane under FNs organisasjon for mat og landbruk,FAO (Food and Agriculture Organization) og denInternasjonale traktaten for plantegenetiske res-sursar for mat og jordbruk.

Det er tverrpolitisk semje i Noreg om åarbeide for å avgrense matsvinnet. LMD førervidare arbeidet med å førebyggje og reduserematsvinn, blant anna gjennom bransjeavtala omreduksjon av matsvinn med fire andre departe-ment og matbransjen. I jordbruksoppgjeret 2018,blei det bestemt å setje ned ei arbeidsgruppesom skal vurdere korleis det kan arbeidastvidare med å utvikle statistikk for matsvinn ijordbrukssektoren.

LMD vil styrkje verdsarvsatsinga Vegaøyan ogVestnorsk fjordlandskap med 2 mill. kroner overJordbruksavtala. Ordninga med utvalde kultur-landskap i jordbruket blir utvida med ni nyeområde i 2018, og samtidig ytterlegare femområde fram til og med 2020, og blir samtidigstyrkt med 3 mill. over Jordbruksavtala.

Nasjonal strategi for økologisk jordbruk bleilagt fram for Stortinget i samanheng med jord-bruksoppgjeret Prop. St. 94 S (2017–2018). Øko-logisk produksjon møter ekstra krav til miljø ogdyrevelferd i produksjonen. Regjeringas mål er åstimulere til økologisk produksjon som eretterspurt i marknaden.

Regjeringa vil føre vidare ordningane med til-skot til tettare planting ved forynging av skog,gjødsling av skog og skogplanteforedling i 2019,men med ei løyving på noko lågare nivå enn for2018. Fornying av skogfrøplantasjar dei neste10 åra er avgjerande både for ei satsing på skog-planteforedling som klimatiltak, og for å haldeoppe produksjonen av foredla frø som i dag.Klimatiltaka i skog vil medverke til å styrkje res-sursgrunnlaget, og dermed grunnlaget for verdi-skaping i skog- og trenæringa, i eit langsiktigperspektiv.

8.2.11 Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsverksemd kan ha miljøkonsekvensar somnaturinngrep, tap av naturmangfald, forureiningav jord, luft og vatn og utslepp av klimagassar tilatmosfæren. Ein god nærings- og miljøpolitikk vilsøkje å avgrense miljøkonsekvensane av nærings-

verksemd innanfor rammene av ei berekraftigutvikling der òg omsynet til langsiktig verdiska-ping blir teke vare på.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)arbeider for at norsk næringsliv kan utnytte mog-legheitene som ligg i auka vektlegging av klima-og miljømål i politikkutforming og marknader. Einaktiv innovasjonspolitikk for å fremje utvikling ogkommersialisering av meir miljøvennlege teknolo-giar og tenester er ein viktig del av dette arbeidet.Utfordringa med å utvikle og ta i bruk meir miljø-vennleg teknologi er hovudsakeleg ei oppgåve fornæringslivet. Myndigheitenes oppgåve er først ogfremst å utforme riktige rammevilkår. Regjeringala våren 2017 fram Meld. St. 27 (2016–2017)Industrien – grønnere, smartere og mer nyska-pende, med ei rekkje tiltak for å fremje grøn indus-triutvikling.

Hovuddelen av klima- og miljøinnsatsen inn-anfor NFD sitt ansvarsområde går til miljørela-tert ressurs- og næringsforsking, tiltak for å sti-mulere til utvikling av klima- og miljøteknologi,opprydding etter gruvedrift og industri, tiltak forberekraftig forvalting av fiskeressursar og bere-kraftig havbruk, tiltak for sunn og trygg sjømatog til oppbygging av kunnskap om marine res-sursar.

Rapport for 2017

I 2017 gjekk 49 pst. av Innovasjon Noreg sine til-segner om lån og tilskot, om lag 3,4 mrd. kroner,til miljøretta prosjekt. Tilsvarande tal for 2016 var2,9 mrd. kroner. Døme på miljøretta prosjekt erkommersialisering av miljøteknologi, betring avmiljøkvaliteten på produkt eller at prosjektet førertil at verksemda blir miljøsertifisert.

Miljøretta forsking er utbreidd i satsingar somhar andre hovudformål og inngår i mange av pro-gramma som blir finansierte under NFD sitt bud-sjett. Innanfor marin og maritim sektor er det for-sking både på miljøkonsekvensar av påverknad imarine økosystem og korleis verksemder innan-for desse sektorane kan drivast meir miljøvenn-leg. Det er òg omfattande forsking på konsekven-sen av klimaendringar for marine økosystem ogressursar.

Direktoratet for mineralforvalting arbeider medtiltak for å avgrense forureininga etter tidlegaregruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma. NFDfinansierer òg miljøtiltak i Raufoss Industripark.

Ordninga med utviklingsløyve vart etablertsom ei midlertidig ordning i november 2015 ogavslutta i november 2017. Formålet er å leggje tilrette for utvikling av teknologi som kan medverke


til å løyse ein eller fleir av miljø- og arealutfordring-ane havbruksnæringa står overfor. Ordninga harhatt stor merksemd i næringa, og det kom inn i alt104 søknader.

Regjeringa har sett ned eit utval som skal vur-dere auka CO2-avgift for fiskeflåten og andre tiltaksom kan redusere utsleppa i næringa.

Saman med dei andre EFTA-landa har Noregutarbeidd reglar om handel og berekraftig utvik-ling som blir lagt fram i alle frihandelsavtalefor-handlingar. Kapitlet om berekraftig utvikling inne-held reglar om miljø- og arbeidstakarrettar.


NFD vil medverke til å utvikle og ta i bruk miljø-teknologi og meir miljøvennlege varer og tenes-ter, mellom anna gjennom miljøteknologiordningatil Innovasjon Noreg.

Regjeringa oppretta i 2018 eit nytt investe-ringsselskap «Fornybar AS» som framover vil ope-rere under navnet «Nysnø KlimainvesteringerAS». Selskapet skal medverke til reduserte klima-gassutslepp gjennom investeringar. I statsbudsjet-tet for 2019 er det foreslått å løyve 400 mill. kroneri investeringskapital til selskapet. For nærareomtale sjå Nærings- og fiskeridepartementetsbudsjettproposisjon.

Innan Noregs forskingsråds program vil detbli gitt støtte til prosjekt som er venta å ha positiveffekt for klima og miljø. Forskinga på konse-kvensar av klimaendringar for marine økosystemog ressursar vil bli ført vidare. Den systematiskeovervakinga av hav- og kystområde for å kartleg-gje eventuelle uønskte stoff blir ført vidare. Det eròg lagt vekt på å styrkje kunnskapsgrunnlaget omforureining med plast og mikroplast i havet.

Regjeringa har etablert Prosess21, eit strate-gisk samhandlingsforum der industrien, akademiaog partane i arbeidslivet er representerte. Forumetskal vurdere korleis prosessindustrien best kanbidra i overgangen til lågutsleppssamfunnet.

Det skal gjennomførast eit krilltokt til Antark-tis vinteren 2018–2019. Hovudformålet med tok-tet vil vere å styrkje kunnskapsgrunnlaget forforvaltinga av krill i Antarktis gjennom inn-henting av kunnskap om krill og økosystemetkrillen lever i.

Miljø er eit av dei prioriterte områda i regjerin-gas maritime strategi. I mai 2017 vart det signertei ny avtale med næringsorganisasjonane somgrunnlag for vidare fritak for NOx-avgift. Avtala vilgjelde for perioden 2018–2025. Sjøfartsdirektora-

tet skal styrkje kompetansen og bidra til utviklingav nye klimavennlege løysingar for skipsfarten.

Direktoratet for mineralforvalting skal arbeidefor at Noregs mineralressursar blir forvalta ogutnytta til det beste for samfunnet. Dette omfattaròg å syte for forsvarleg og berekraftig forvaltingav mineralressursar og redusere miljømessigekonsekvensar av tidlegare mineraluttak. Det erenno ikkje bestemt når nokre av dei norske nukle-ære anlegga skal avviklast. NFD følgjer opp kvali-tetssikringsrapportane knytte til avvikling av deinukleære anlegga i Halden og på Kjeller. I februar2018 vart forvaltingsorganet Norsk nukleærdekommisjonering etablert. Etaten skal verenasjonalt organ for opprydding etter den nukle-ære verksemda og gjennomføre sikker hand-tering av nukleært avfall.

Det nye produksjonsreguleringsregimet ihavbruksnæringa er no sett i verk. Trafikklyssys-temet skal sikre at den ønskte auken i havbruks-produksjonen skjer innanfor miljømessig aksep-table rammer. Det vil bli prioritert å sikre eitgodt kunnskapsgrunnlag for estimat av fiskebe-standar, og det må sikrast ein tilstrekkeleg kon-troll med bestandsuttaket. Det er viktig å utvikleog ta i bruk fiskemetodar som reduserer utkastav fisk og bifangst og gjer mindre skade på botn-habitat. Innsatsen mot ulovleg, urapportert oguregulert fiske (UUU-fiske) er særleg viktig for åsikre ei berekraftig hausting av fiskeressursane.Regjeringa har i 2018 sett ned eit offentlig utvalsom skal gi råd om fiskerikontollen i Noreg iframtida.

8.2.12 Olje- og energidepartementet

Klima- og miljøutfordringar i olje- og gassutvin-ning er utslepp til luft og til sjø. Vassdragsutbyg-gingar og andre energirelaterte utbyggingar kanføre med seg inngrep i natur- og kulturmiljø.Omsynet til miljø og berekraftig utvikling er, oghar alltid vore, ein integrert del av den norskepetroleums- og energiverksemda. Ei rekkje regu-leringar medverkar til at det blir teke omsyn tilmiljøet i alle fasar av petroleumsverksemda ogved utbygging og produksjon av fornybar energi.Olje- og energidepartementet (OED) vil i 2019følgje opp innsatsområda i klimapolitikken oghalde fram arbeidet for å følgje opp og forsterkeregjeringa sin klima- og miljøpolitikk gjennomsatsing på forsking og teknologiutvikling, utte-sting og energiomlegging på petroleums- ogenergiområdet.


Rapport for 2017

Departementet medverka i 2017 til effektiv og mil-jøvennleg forvalting av energiressursane, eineffektiv og velfungerande kraftmarknad, og eibetring av samfunnet si evne til å handtere risikofor flaum og skred. Førebygging av flaum- ogskredskader er gode klimatilpassingstiltak. Arbei-det skjedde i eit nært samarbeid med Noregsvassdrags- og energidirektorat, og statsføretakaEnova og Statnett.

Olje- og energidepartementet har i 2017 følgtopp regjeringa sin strategi for arbeidet med CO2-handtering slik den er presentert i departementetsin Prop. 1 S (2016–2017). Dette inkluderer for-sking, utvikling og demonstrasjon, arbeidet med årealisere fullskala demonstrasjonsanlegg, trans-port, lagring og alternativ bruk av CO2, samtinternasjonalt arbeid for å fremje CO2-handtering.Departementet har ivareteke eigaroppfølginga avGassnova SF, under dette føretaket si forvalting avstaten sine eigarinteresser i teknologisenteret forCO2-fangst på Mongstad (TCM). Departementethar òg hatt tett dialog med føretaket om oppføl-ginga av arbeidet med å studere aktuelle prosjektfor fullskala CO2-handtering i Noreg.

Olje- og energidepartementet har i 2017 jobbavidare med modninga av fullskala CO2-handteringi Noreg. Det vart bestemt å føre arbeidet vidareetter gjennomførte moglegheitsstudiar, og depar-tementet gav Gassnova ansvaret for å lyse ut ogsyte for at det vart gjennomført konseptstudiar ogforprosjektering for ei heil CO2-handteringskjedemed CO2-fangst, -transport og -lagring. Olje- ogenergidepartementet har arbeidd med dei over-ordna rammene for investering og drift av eitnorsk demonstrasjonsprosjekt og har gjennom-ført forhandlingar med industriaktørane.

Gassnova har i 2017 arbeidd vidare med årekruttere nye industrielle eigarar til TCM og nyebrukarar til anlegget. I 2017 vart TCM omorgani-sert med ny eigarstruktur og nye eigarar. Det nyeavtaleverket regulerer òg tydelegare ei moglegdeltaking av nye industrielle partnarar.

Dei fleste av forskingssentra for miljøvennlegenergi (FME) frå første FME-runde (2009) vartavslutta i 2017. Sluttrapportar og avslutningsar-rangementa har medverka til å synleggjere resul-tata frå sentra. Dei åtte FME-ane frå 2009 hararbeidd med å konkretisere innovasjonar og leg-gje til rette for at desse skal komme til nytte. Deiåtte nye forskingssentra for miljøvennleg energihadde sitt første heile verkeår i 2017. Sentra arbei-der med høvesvis CO2-fangst og -lagring, miljø-vennleg transport, vasskraft, biodrivstoff, energi-

effektivisering i industrien, smarte energisystem,nullutslepp i byområde og solceller. FME-ordninga er ein av dei viktigaste berebjelkane forNoreg si satsing på forsking, utvikling og innova-sjon for berekraftige energisystem i framtida. Sen-terordninga ligg under Noregs forskingsråd oginneber støtte til forskingssenter sett saman avforskingsinstitusjonar, næringsliv og forvalting.FME-ane kan vare i inntil åtte år, men blir vur-derte etter fem år. I 2017 har Forskingsrådetarbeidd med kunnskapsgrunnlaget for ei ny utly-sing av samfunnsvitskaplege FME-ar. Utlysingavart publisert i januar 2018. Tildeling til nye sen-ter vil skje våren 2019.

Det var stor aktivitet i ENERGIX i 2017. Detstore tilfanget av søknadar frå bedrifter til pro-grammet viser at næringslivet er villig til å inves-tere meir enn nokon gong i forsking for å utviklenye løysingar for lågutsleppssamfunnet. Andrerunde av PILOT-E blei òg gjennomført i 2017. Niprosjekt nådde opp i konkurransen. Desse skalutvikle digitale løysingar for handtering av lokalel-produksjon, brukarfleksibilitet og energistyringi industrien, samt el- eller hydrogenbaserte løys-ningar for tunge lastebilar, betongbilar og grave-maskinar. Prosjekta starta tidleg i 2018.

Det har òg vore stor interesse for å søke mid-lar frå CLIMIT i 2017. Regjeringa sine ambisjonarfor fullskala CO2-handtering har vore ei viktigårsak til dette. Den fornya interessa frå industriak-tørar har vore spesielt merkbar i CLIMIT-FoU,der det har komme langt fleire søknadar om pro-sjekt for kompetanse for næringslivet og innova-sjon enn tidligare.

Hausten 2017 starta FME, ENERGIX og CLI-MIT planlegging av ein analyse som skal doku-mentere samfunnseffektar av Forskingsrådet simålretta satsing på miljøvennleg energi i perio-den 2008 til 2017. Rapporten er venta i oktober2018.


Enova er eit sentralt verktøy i regjeringa sin poli-tikk for å redusere norske utslepp av klimagassarog utvikle framtidas energisystem. Frå 1. mai 2018er eigaroppfølginga av Enova SF overført frå Olje-og energidepartementet til Klima- og miljødepar-tementet (KLD). KLD følgjer opp den fireårigeavtala om forvaltinga av Klima- og energifondetsom gjeld til utgangen av 2020.

Departementet vil bidra til ei heilskapleg ogmiljøvennleg forvalting av vassressursane. Detfører med seg både å handtere miljøomsyn ved nyutbygging og å leggje til rette for miljøforbetring i


allereie regulerte vassdrag. Departementet vil pri-oritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkåri 2019.

Departementet vil følgje opp NVE sitt arbeidmed å betre samfunnet si evne til å handtererisiko for flom og skred

Regjeringa satsar breitt for å bidra til ein kost-nadseffektiv teknologi for fangst, transport og lag-ring av CO2 og har ein ambisjon om å realisere eikostnadseffektiv løysing for fullskala CO2-handte-ring i Noreg, gitt at dette gir teknologiutvikling ieit internasjonalt perspektiv. Arbeidet for å fremjeCO2-handtering som eit klimaverkemiddel inter-nasjonalt vil halde fram i 2019. Arbeidet med full-kjedeprosjektet fortset i 2019. I Prop 85. s (2017–2018) blei prosjektering av ei transportog lager-løysing for CO2 foreslått vidareført.

Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskottil å gjennomføre forprosjektering av sine fangst-prosjekt. Equinor har fått tilskot til å gjennomføreforprosjektering av transport og lager. Dettearbeidet skjer i samarbeid med Shell og Total. Nårforprosjektering er fullført og ekstern kvalitetssik-ring er gjennomført, vil regjeringa vurdere om eitdemonstrasjonsprosjekt bør realiserast. Regje-ringa si vurdering vil bli lagt fram for Stortinget.Ei investeringsbeslutning kan etter dennoverande framdriftsplanen bli fatta i 2020/2021.

Offentleg støtte til energiforsking skal med-verke til ei effektiv og berekraftig utnytting avnasjonale energiressursar og til ei effektiv, robustog miljøvennleg kraft- og energiforsyning i Noreg.Satsinga skal vere med på å utvikle miljøvennlegeprodukt, tenester og prosessar, mellom anna nyeteknologiar for fornybar energi, energieffektivise-ring og CO2-handtering. Den offentlege satsingapå energiforsking skal òg medverke til næringsut-vikling og til å byggje opp samfunnsfagleg kunn-skap, til dømes om effektar av klimaendringar påenergiområdet (auka nedbør, flaum, redusert opp-varmingsbehov, etc.).

Regjeringa si satsing på miljøvennleg energi-forsking vil byggje vidare på FME-ordninga,ENERGIX og CLIMIT. Den reviderte FoU-strate-gien Energi21 blei lagt fram i juni 2018. Den girstyresmaktene og industrien råd på innretninga avsatsinga. Den nye strategien anbefaler å prioriteresatsinga på seks områder: – Digitaliserte og integrerte energisystem – Klimavennlege energiteknologiar til maritim

transport – Solkraft for ein internasjonalt marknad – Vasskraft som ryggrada i norsk energiforsy-

ning – Havvind for ein internasjonalt marknad

– Klimavennleg og energieffektiv industri inklu-sive CO2-handtering

For petroleumsforskinga vil prioriteten vere åsikre ei effektiv og miljøvennleg utnytting avpetroleumsressursane. Satsinga medverkar til åbyggje opp kunnskap og utvikle nye, meir miljø-vennlege teknologiar og løysingar. Redusert mil-jøpåverknad og lågare klimagassutslepp er viktigemål for forskingsprogramma PETROMAKS 2 ogDEMO 2000.

Eit nytt forskingssenter for lågutsleppstekno-logi for petroleumsverksemda på norsk sokkel erplanlagt. Målet med senteret er å utvikle lågut-slepps- eller nullutsleppsteknologi, som gjer detmogleg at framtidig utbygging og drift av petrole-umsførekomstar kan skje med lågast moglegutslepp av klimagassar. Senteret skal òg utvikleteknologi som kan bidra til ein betydeleg reduk-sjon av utslepp frå eksisterande installasjonar.Senteret er kunngjort og vil bli tildelt i slutten av2018 eventuelt tidleg i 2019.

8.2.13 Samferdselsdepartementet

Eitt av hovudmåla i Nasjonal transportplan 2018–2029 er at transportpolitikken skal medverke til åredusere klimagassutsleppa i tråd med omstil-linga mot eit lågutsleppsamfunn og redusereandre negative miljøkonsekvensar. Samferdslede-partementet legg stor vekt på eit taktskifte for å tai bruk meir miljøvennleg transportmiddeltekno-logi og alternative drivstoff. Samferdselsdeparte-mentet skal bidra til at det blir lagt til rette for are-albruk som reduserer transportbehovet, ogutforme verkemiddel som merverkar til meirklima- og miljøvennlege løysingar for personar oggods. Regjeringa vil vidare medverke til å redu-sere klimagassutsleppa frå godstransport ved åstimulere til å ta i bruk meir miljøvennleg trans-portmiddelteknologi, alternative drivstoff ogeffektivisere transport og logistikk.

Regjeringa foreslår om lag 3,71 mrd. kroner tilbyvekstavtalene og belønningsordninga i 2019.Dette er ein auke på om lag 45 pst. frå 2018. Avdette blir det foreslått 1532 mill. kroner i tilskot tilstore kollektivtransportprosjekt i dei fire størstebyområdene, ei dobling frå 2018. Vidare foreslårregjeringa 659,7 mill. kroner til kollektivtransport,sykkel- og gongetiltak langs riksvegar og 1523mill. kroner til påskjøningsmidlar. Regjeringa fore-slår 78,5 mill. kroner til tilskotsordninga for gong-og sykkelveg på fylkeskommunalt- og kommunaltvegnett. Til jernbaneformål er det foreslått om lag27 mrd. kroner, ein auke på 12 pst. frå saldert bud-


sjett 2018. For kjøp av persontransport med tog erforslaget å auke løyvinga med 261 mill. kroner. Avdette går 160 mill. kroner til å fase inn 11 nye togpå Vossebanen og i Austlandsområdet. For tilskot-sordninga for effektive og miljøvennlege hamnerer det gjort framlegg om 50 mill. kroner. Nivået påløyvinga til kjøp av riksvegferjetenester sikrar atstaten kan stille krav til låg- og nullutsleppsløysin-gar ved utlysing av nye kontraktar for drift av riks-vegferjesamband der teknologien tilseier det.

Rapport for 2017

Auka transportarbeid gjer at klimagassutsleppa frå1990 til 20178 har auka med 20 pst. for transport.

I 2017 var klimagassutsleppa frå vegtrafikken8,8 mill. tonn CO2-ekvivalentar (siste tilgjengelegetal), dvs. 16,7 pst. av dei nasjonale klimagass-utsleppa. Utsleppa vart reduserte med 9,6 pst.,mens trafikkveksten auka med 0,9 pst. (SSB, juni2018) samanlikna med 2016. Reduksjonen i 2017skuldast at omsetjing av biodrivstoff auka med56 pst. frå 2016 til 2017, redusert trafikkvekst,meir lågutsleppskøyretøy og at nye konvensjo-nelle køyretøy brukar mindre drivstoff. Noreg sittmål om at utslepp frå nye personbilar ikkje skaloverstige eit gjennomsnitt på 85 g CO2/km i 2020er overoppfylt ved at det er redusert frå 177 til 82g/km frå 2006 til 2017 og til 75 g/km første halvår2018.

Klimagassutsleppa frå innanriks sjøfart ogfiske i Noreg var ifølgje Statistisk Sentralbyrå i2017 2,5 mill. tonn CO2-ekvivalentar, dvs. 4,8 pst.,av samla innanriks utslepp. Utsleppa i 2017 er påomlag same nivå som i 1990, etter å ha vore tildels betydeleg høgare i dei mellomliggande åra.I norske farvatn var det om lag 90 fartøy med låg-eller nullutsleppsdrivstoff i 2017, som utgjorde 1-2pst. av fartøya i innanrikstrafikk. Stadig fleirehamner innfører miljørabattar på anløpsavgiftaeller kaivederlaga. Effektivisering av navigering,transport og logistikk medverker til lågare driv-stofforbruk og til å styrkje skipsfarten. Samferd-selsdepartementet innførde i 2017 ei tilskotsord-ning for overføring av gods frå veg til sjø.

Utsleppa frå motorreiskap (traktorar, anleggs-maskinar og andre framkomstmiddel, og utstyrmed forbrenningsmotorar som til dømes fritidsbå-tar, innenriks luftfart og jernbane) var på 4,1 mill.tonn CO2-ekvivalentar, svarande til om lag 8 pst.av totalutsleppa i 2017. Klimagassutslepp frå fly-gingar innan EØS-området er i hovudsak inklu-

dert i det europeiske kvotesystemet. Frå januar2016 kunne alle flyselskap som tanka på Oslo luft-havn kjøpe jet biodrivstoff, og frå 2017 vart detutvida til òg å omfatte Bergen lufthamn Flesland.Satellittbasert navigasjon reduserer bruk av driv-stoff, kostnader og klimautslepp. I 2017 blei prøve-prosjektet for dette fullført og prosedyrane god-kjente av Luftfartstilsynet slik at alle kan søkje omgodkjenning.

Klimagassutsleppa frå jernbane i Noreg utgjerberre 0,05 mill tonn (SSB 2016-tal). Meir enn80 pst. av togtrafikken i Noreg skjer med elek-triske tog. Bane NOR har gjennomført handlings-plan for å effektivisere energibruk i åra 2014 til2017. Lokale initiativ er gjennomført i tillegg.

Samferdselsektoren påverkar naturmangfaldog vasskvalitet gjennom å vere utbyggjar og for-valtar av infrastruktur med tilhøyrande aktivitetar.Dei seinare åra har det vore ein aukande tendens isamla saltbruk i vegsektoren, og det har vore setti verk fleire tiltak for å redusere bruken av salt.Tal for saltbruk i 2017/2018-sesongen indikererein auke på om lag 41 pst. sammanlikna med2016/2017-sesongen. Auken er i hovudsak for-klart med utfordrande vêrforhold. Statens vegve-sen undersøkjer forureina grunn langs eit utvalvegar for å dokumentere forureiningsgradenlangs veg. Undersøkingane av vegnære innsjøarviser at det er ein gjennomgåande svak auke i klo-ridkonsentrasjonen i innsjøar der ein har måledatafrå fleire år. I fleire av innsjøane er det påvist kraf-tig auke i kloridkonsentrasjonen.

Inngrep i natur er framleis den størstepåverknaden på naturmangfald. Ein metodikk forå avgjere kor og når det er aktuelt med før- ogetterundersøkingar for naturmangfald vart ferdig-stilt av Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet i2017. I 2017 gjorde Statens vegvesen ferdig eintestversjon av eit nytt planleggingsverktøy forlandskapsøkologiske metodar.

Dei største konfliktane mellom naturmangfaldog jernbane er knytt til bruk av sprøytemiddellangs sporet. Dagens praksis for sprøyting gjer atmange av dei opphavlege konfliktane er løyst.Arbeid med nedkjemping av framande, skadelegearter har i 2017 blitt utført på banestrekningarover heile landet.

Forureiningsforskrifta sin grenseverdi for sve-vestøv vart ikkje overskriden i nokon by medmålestasjon under 2017. Det var overskridingar avgrenseverdiane for NO2 (årsmiddeltal) i 2017 iOslo. Årsmiddeltalet i Oslo låg på 41 μg/m3, mensgrensa er på 40 μg/m3. Den viktigaste kjelda tillokal NO2-forureining er vegtrafikk. Stortinget8 Førebelse tal for 2017.


vedtok endringar i veglova § 27 som opnar for eitmeir fleksibelt takstsystem i byane, slik at bom-pengar kan bli differensierte etter tid på døgnetog kjøretøya sine miljøeigenskapar. Endringanetrådde i kraft 1. oktober 2017 og nytt takstsystemvart innført i Oslopakke 3 same dag. Det vart ved-teke beredskapstakstar i Oslo i desember 2017,dette vart vedteke for Bergen året før. Forbod motbruk av dieselkøyretøy vart sett i verk under 1dag i Oslo i 2017, då vêrforhold skapte risiko forhøg luftforureining.


Samferdselsdepartementet sine etatar og verk-semder skal utvikle vidare tverretatlege verke-middel på klima- og miljøområdet, t.d. indikatorar,metodikk for før- og etterundersøkingar, og brukav avbøtande tiltak ved bygging av ny infrastruk-tur og utvikling av felles gjennomføringsmetodefor drift og innkjøp. Kostnadseffektivitet er sen-tralt i arbeidet med å utvikle verkemiddel.

Transport er ei av dei største kjeldene til kli-magassutslepp i Noreg og har den største delenav utsleppa i ikkje-kvotepliktig sektor. I Meld St.41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norskomstilling i europeisk samarbeid sette regjeringaeit mål om at klimagassutsleppa frå transportsek-toren skal reduserast med 35–40 pst. frå 2005.Målet støttar opp under arbeidet med utsleppsre-duksjonar i transportsektoren som m.a. omtalt iNasjonal transportplan 2018–2029. I Jeløya-platt-forma varsla regjeringa ein ambisjon om å halvereutsleppa i transportsektoren. Dette er basert påforbetringar av teknologisk modning i ulike delarav transportsektoren.

Som oppfølging av mellom anna NTP og vedtakfrå Stortinget arbeider Samferdselsdepartementetmed fleire handlingsplanar omkring auka bruk avlåg- og nullutsleppsteknologi og biodrivstoff.

For å redusere klimagassutsleppa frå person-bilar rettar regjeringa innsatsen både med å til-passe verkemiddel som fremjar sal av energieffek-tive konvensjonelle bilar og mot auka sal av bilarmed låg- og nullutsleppsteknologi. I NTP la regje-ringa fram sine måltal for låg- og nullutsleppskøy-retøy. Det er føresett at dei ulike kjøretøyseg-menta vil ha ei teknologisk modning slik at nullut-sleppskøyretøy blir meir konkurransedyktigesamanlikna med konvensjonelle løysingar. Einsyner til Samferdsledepartementet sin Prop. 1 S(2018-2019) for rapportering av desse måltala.

Samferdselsdepartementet og transporteta-tane held fram med å aukefokus på å nytte inn-

kjøpssregelverket for å auke tilbodet av meirmiljø- og klimavennlege transport. Etatane og Avi-nor arbeider med å redusere utsleppa frå bygging,drift og vedlikehald. Til dømes vurderer Jernba-nedirektoratet tilbydarar bl.a. etter miljø i konkur-ranseutsetjinga av persontrafikkavtaler. Kystver-ket medverkar til reduserte klimagassutslepp vedmellom anna miljøkrav i innkjøp til eiga verksemd,blant anna betre tilgang til landstraum for slepe-båtberedskapen. Statens vegvesen har etablert eitutviklingsprosjekt for ei delvis hydrogendrivenferje med planlagt driftsstart i 2021.

Samferdselsdepartementet vil følgje med påarbeidet i EU med mogelege endringar i EU sittkvotehandelssystem som følgje av den globalemarknadsmekanismen under ICAO Satellittbasertnavigasjon er eit av dei viktigaste klimaverkemidlaAvinor nyttar. Framover vil Avinor fokusere på til-tak for å sikre at utflyging blir like nøyaktig ogføreseieleg som innflyging. Samferdselsdeparte-mentet har gitt Avinor i oppdrag å samarbeide tettmed Luftfartstilsynet om å utvikle eit program forå leggje til rette for introduksjon av elektriske fly ikommersiell luftfart.

Bymiljøavtalene og byvekstavtalene vil vere avdei viktigaste verktøya for at fleire reiser kollek-tivt, syklar og går i dei største byområda, og for åsikre ein målretta arealbruk som reduserer trans-portbehovet og gir betre utnytting av dagenskapasitet i transportsystemet. Det vart inngåttbymiljøavtaler i Trondheim i 2016 og Oslo/Akers-hus i 2017. I Bergen og på Nord-Jæren vart detinngått byvekstavtaler i 2017. Reforhandling av deifire avtalene starta opp i 2018. Staten har dessutanopna for å inngå byvekstavtaler for Kristiansands-regionen, Buskerudbyen, Grenland, NedreGlomma og Tromsø. Regjeringa vil leggje til rettefor at forhandlingar i desse byområda kan kommei gang raskt etter at naudsynte lokalpolitiske ved-tak er fatta. Påskjøningsordninga for betre kollek-tivtransport blir no gradvis fasa ut, men midlaneblir ført vidare i bymiljøavtalene og byvekstavta-lene. Det vil leggje til rette for meir langsiktige pri-oriteringar og heilskapleg verkemiddelbruk.

Etatane og underliggjande verksemder skal taomsyn til naturmangfald og økologisk- og kjemiskvasskvalitet gjennom planleggingsfasen, byggjefa-sen og gjennom drift og vedlikehald slik at godøkologisk tilstand og vasskvalitet blir haldne vedlag. Tiltak som forringar verneområde eller verdi-fulle naturområde skal unngåast så langt sommogleg ved å velje ein annan trasé, før avbøtandetiltak eller restaureringstiltak.


Til dømes skal Statens vegvesen i 2019 haldefram arbeidet med å sjå på moglegheitene for åplanleggje og byggje en naturnøytral veg. I sam-band med nye veg- og jernbaneprosjekt vurdereretatane om det er mogleg å gjennomføre ulikeavbøtande tiltak i fleire prosjekt. Etatane ogunderliggjande verksemder held i 2019 fram medå halde oversikt over bruken av miljøskadelege ogpotensielt miljøskadelege kjemikaliar innan sekto-ren. I 2019 held dei i tillegg fram med å implemen-tere resultata frå prosjektet NORWAT (NordicRoad Water). Statens vegvesen utarbeider betrerutinar for handtering av forureina massar ogBane NOR har innført nye krav til registrering ogoppfølging av uønskte hendingar med tanke påorganisatorisk læring.

Etatane og underliggjande verksemder skalarbeide for å redusere utsleppet av plast og unngåat mikroplast blir spreidd til naturen og spesielt tilvassførekomstar. Regjeringa halde fram å satse påSenter for oljevern og marint miljø (SOMM) ved åforeslå å løyve 27,3 mill. kroner over Samferdsels-departementets budsjett. SOMM skal vere eitnasjonalt og internasjonalt leiande kompetanse-senter for arbeidet med oljevern og mot marinplastforsøpling. SOMM vil samarbeide med trans-portetatene i arbeidet med å avgrense marin for-søpling

Det trengst eit breitt samarbeid for å betreden lokale luftkvaliteten, både med tanke på NO2og svevestøv. Krava i forskrifta om lokal luftkvali-tet for NO2 kan ved ugunstig vêr bli brotne ennonokre år om det ikkje blir sett i verk tiltak. Lågut-sleppssoner, tids- og miljødifferensierte bompen-getakstar og mellombelse auka bompengetak-star i akuttsituasjonar (såkalla «beredskapstak-star») er verkemiddel som kommunane kannytte mot NO2. Det er venta at NO2-krava vilverte oppfylte før år 2025. Lokale myndigheiterkan nytte ei rekkje ulike tiltak og det er framleisnaudsynt med generelle tiltak retta mot sveve-støv som t.d. piggdekkgebyr, setje ned fartsgren-sene om vinteren, og bruke saltløysing og aukareinhald for å dempe at støv kvervlar opp frå veg-bana. Det er piggdekkgebyr i Bergen, Stavanger,Trondheim og Oslo. Statens vegvesen vil arbeidevidare med å undersøke utslepp frå bilar i verke-leg trafikk og ved låge vintertemperaturar.Resultata så langt viser at NOx- og NO2-utsleppfrå tunge køyretøy, som bussar og lastebilar, erom lag på nivå med krava i EURO VI køyretøyved køyring i verkeleg trafikk, mens diesel per-sonbilar har vesentleg høgare utslepp ved køy-ring i verkeleg trafikk enn kravet ved typegod-kjenninga for EURO 6.

Samferdslesektoren står for nesten 90 pst. avdei berekna støyplagene, og vegtrafikken aleinefor nærmare 80 pst. Det er derfor eit særlegbehov for tiltak innanfor denne sektoren og spesi-elt retta mot vegtrafikken. Samferdsleministeren,eldre- og folkehelseministeren og klima- og miljø-ministeren har gitt etatane sine i oppdrag åutgreie ein ny måleindikator for støy. Etatane skalsvare på oppdraget med å tilrå dei mest kostnads-effektive tiltaka som reduserer støy og vurdereeffekten av desse. Dei skal fokusere på støy somgir søvnproblem. Utgreiinga skal vere ferdiginnan sommaren 2019.

8.2.14 Utanriksdepartementet

Regjeringas klima- og miljøpolitikk byggjer på atalle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvarfor å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetanesine og for å medverke til at dei nasjonale klima-og miljømåla kan bli nådd.

Klimatilpassing og førebygging av klimarelaterte katastrofar

Konsekvensane av klimaendringane rammar utvi-klingslanda og dei mest sårbare statane særlegsterkt. Hyppigare tørke- og flaumkatastrofar førertil sviktande avlingar i landbruket og øydelagtinfrastruktur. FN anslår at rundt 24 millionar men-neske hamnar i fattigdom kvart år på grunn avklima- og naturkatastrofar. Samtidig aukar hyppig-heita av ekstremvêr, og orkansesongen 2017 harblitt kalla den dyraste nokon sinne med kostnadersom er berekna til 215 mrd. dollar (Verdsbanken).

Klimatilpassing og førebygging av klimarela-terte katastrofar er derfor sentralt i norskutviklingspolitikk. Eit anna kjerneområde er reduk-sjon av utslepp av klimagassar og luftforureining.Dette er bidrag til gjennomføringa av Parisavtala, iarbeidet for Berekraftsmåla og det globale Sendai-rammeverket for katastrofeførebygging.

Den norske støtta i 2017 vart gitt på nasjonalt,regionalt og globalt nivå. Det grøne klimafondet(GCF) under FNs klimakonvensjon var ein av deistørste mottakarane av norsk klimafinansiering(480 mill. kroner i 2017). Halvparten av fondetsinvesteringar går til utsleppsreduksjon, og denandre halvparten skal gå til klimatilpassing. Detvart òg gitt betydeleg klimabistand gjennom kjer-nebidrag og øyremerkte tilskot til dei multilate-rale utviklingsbankane. Noreg medverka tilstyrkte vêrvarslingstenester i Afrika og Sør-Øst-Asia gjennom Verdas Meteorologiorganisasjon ogMeteorologisk institutt og til førebygging av kli-


marelaterte katastrofar gjennom Verdsbanken ogFNs organ for katastrofeførebygging.

I 2019 vil klimatilpassing og førebygging avklimarelaterte katastrofar halde fram med å veresentralt i det norske utviklingssamarbeidet. Sat-singa på å fremje mattryggleik vil vere eit viktigbidrag til klimatilpassing. Vidare vil ein halde framarbeidet med å styrkje privat sektor si rolle.

Globale miljøtiltak

Eit reint og sunt miljø er ein føresetnad for å nåberekraftsmåla om utvikling. Regjeringa har aukainnsatsen for globale miljøtiltak. Noreg har aktivtmedverka til at innsats mot marin forsøpling,mikroplast og miljøkriminalitet er høgt på deninternasjonale dagsordenen. Norske bistandsmid-lar støttar konkrete tiltak i utviklingsland for gjen-nomføring av globale avtaler på miljøområdet,som avfallshandtering og kompetansebygging.Nokre hovudkanalar for dette er FNs miljøpro-gram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten(GEF). Vi medverkar òg til å styrkje internasjonalforvalting av biodiversitet gjennom Konvensjonenom biodiversitet, og fremje samanhengane mel-lom miljø og helse gjennom samarbeid med mel-lom anna Verdas helseorganisasjon (WHO).

Fornybar energi

Tilgang til energi er ein sentral føresetnad for øko-nomisk og sosial utvikling. Stabil forsyning avelektrisitet er òg ein føresetnad for næringsutvik-ling og jobbskaping. Energisektoren er den stør-ste kjelda til utslepp av karbondioksid. Det er der-for avgjerande at eksisterande energiproduksjo-nen går over frå fossil energi til fornybar, og at nyenergiproduksjon er basert på fornybare kjeldersom vasskraft, sol og vind.

Talet på personar utan tilgang til elektrisitethar sidan år 2000 blitt redusert frå 1,7 milliardar tilomkring 1 milliard i 2016. Vellykka program ifleire land medfører at talet på personar som fårtilgang til elektrisitet aukar, men innsatsen måaukast for å nå berekraftmål 7. Nesten all auke itilgangen på elektrisitet sidan 2000 er basert på til-koplingar til det nasjonale straumnettet, og det erventa at tilkopling til nettet vil halde fram med åvere den føretrekte løysinga. I område medspreidd busetnad vil desentraliserte løysingar oftevere ei rimelegare løysing.

Løyvinga til fornybar energi dekkjer støtte tiltiltak som medverkar til tilgang til elektrisitet,utbygging av fornybar energi og mobilisering av

privat sektor til å delta i slik utbygging. Detteskjer gjennom tiltak som betrar investerings-klimaet, slik som kapasitets- og institusjonsbyg-ging, tiltak som reduserer risikoen i tidleg pro-sjektfase, utbygging av straumnettet og støtte tillokale straumløysingar. Løyvinga er særleg rettamot land i Afrika.

Hav

Regjeringa vil skape auka internasjonal forståingfor havet sin økonomiske betydning, berekraftigbruk av havet sine ressursar og korleis god miljø-tilstand fører til auka verdiskaping. Statsmi-nisteren har derfor etablert Høgnivåpanelet forberekraftig havøkonomi, beståande av stats- ogregjeringsleiarar frå tretten kyststatar i samarbeidmed FN. Havpanelet skal greie ut korleis bere-kraftig forvalting av verdshava kan skape endåstørre verdiar framover, og samtidig medverke tiltil å nå FNs berekraftsmål. Havpanelet vil bli sup-plert av havdialogar med viktige land over heileverda med felles interesser i korleis verdshavablir forvalta. Noreg er vertskap for Our Ocean-konferansen i 2019, der fokus vil vere på kunn-skapsbasert, heilskapleg havforvalting somgrunnlag for framtidig berekraftig vekst. Regje-ringa har òg lansert eit bistandsprogram motmarin forsøpling.

Vatn og sanitær

Rapportar viser at, gitt utviklinga, så vil det bliutfordrande å nå måla for vatn og sanitær, spesielti Afrika. Meir enn 2 milliardar menneske drikkforureina drikkevatn og 4,5 milliardar har ikkje til-gang til gode sanitærløysingar. Nesten 900 millio-nar har ikkje tilgang til ein utedo ein gong. Ingendelar av verda er i rute til å nå sanitærmåla. Målaom vasskvalitet og reinsing av avløpsvatn vil hellerikkje bli nådde. Klimaendringane forsterkar pro-blema knytte til manglande tilgang til vatn og sani-tær. Ifølgje OECD er det krav om ytterlegare USD500 milliardar per år for nå berekraftsmålet forvatn og sanitær.

Volumet på den norske vassbistanden har legefast på omlag 200 mill. kroner pr. år sidan rundtårtusenskiftet. I 2017 vart det løyvd 192 mill. kro-ner til vatn- og sanitærtiltak. Hovudinnsatsen skjer iførste rekkje gjennom humanitær bistand, helse,utdanning, sivilt samfunn og regionløyvinga. Noregstøttar UNICEFs arbeid med vatn, sanitær og hygi-ene (har aktivitet i ca. 80 land). Bilateralt er det akti-vitetar bl.a. i Afghanistan og i Myanmar.


Mattryggleik

Klimaendringar og landbruk er prosessar sompåverkar kvarandre. Endringar i gjennomsnittlegtemperatur, nedbørnivå, ekstremvêr, nivå påhavet, konsentrasjonen av ozon og CO2 i atmosfæ-ren er blant dei mange elementa som påverkarlandbruket. Så mykje som 95 pst. av landbruksa-realet i Afrika sør for Sahara er avhengig av natur-leg nedbør og dermed svært sårbart for svingin-gar i vêr og endringar i klima (IWMI).

På den andre sida står landbruk for rundt 24pst. av dei totale utsleppa av klimagassar (IPCC).Dette er behov for å tenke nytt når det gjeldreduksjon av klimagassar frå landbruket.

Per 2017 er over 800 000 hektar med produk-tivt land rehabilitert i Etiopia. I same prosjekt harover 350 000 hushald fått juridisk bindande eigar-skap til sitt land. I Zambia vart nesten 180 000 bøn-der (52 pst. kvinner) organiserte gjennom 75lokale samvirkelag. Medlemmene får rettlei-ingstenester innan klimatilpassa landbruk. Pro-sjektet har òg redusert utslepp av CO2 med214 000 tonn gjennom redusert avskoging ogbruk av energieffektive omnar.

Noreg lanserte denne hausten ein handlings-plan for berekraftige matsystem i norsk utanriks-og utviklingspolitikk. Systemtankegangen i hand-lingsplanen gjer at alle koplingar må vurderastnøye – inkludert innverknad av tiltaka på klima ogmiljø. Klimatilpassing i landbruket vil i tilleggmedverke til økt robustheit og styrkt kapasitet forlokale samfunn til å stå imot klimarelaterte kriser.

EØS-midlane

Mange europeiske klima- og miljøutfordringar ergrenseoverskridande og krev samarbeid på tversav landegrensene. Gjennom EØS-midlane erstøtta tiltak som fremjer klima, miljø og fornybarenergi i 15 europeiske land. Midlane medverkartil at landa skal kunne oppfylle sine nasjonale oginternasjonale forpliktingar, inkludert oppfyllingav EU-direktiv. EØS-midlane styrkjer òg dei bilate-rale forbindelsane mellom Noreg og mottakar-landa, og innanfor miljø og klima er miljøforval-tinga sine etatar, under dette Miljødirektoratet, ogei rekkje forskingsaktørar og institusjonar aktive ifleire land. Samarbeidet mellom norske aktørar ogpartnarar i mottakarlanda er svært positivt for vårtnasjonale miljøarbeid, etter som forvaltinga får nykunnskap gjennom europeisk samarbeid.

Under EØS-midlane 2009–2014 var det pr. juli2018 nytta om lag 330 mill. euro til eigne programi til saman 14 land for å fremje klima, miljø og for-

nybar energi. I tillegg kjem relevante prosjektinnan programma grøn industriell innovasjon, for-sking og sivilt samfunn som òg fremja miljø ogklima. Programma har blant anna medverka tilutvikling av om lag 40 nasjonale og lokale klimatil-passingsplanar og til å styrkje offentleg forval-tingskompetanse om klimatilpassing. Det er ventaat tiltak for energieffektivisering vil medverke til åredusere klimagassutsleppa med om lag 525 000CO2 ekvivalentar pr. år. Fleire tiltak for å fremje ogauke produksjonen av fornybar energi har òg blittsette i verk. Innan miljøvern og miljøforvalting harprogramma òg medverka til å betre forvaltinga avhav- og vassressursar, blant anna gjennom utar-beiding og iverksetjing av over 150 miljø- ogmarine overvakingsplanar. EØS-midlane har ògmedverka til å bevare økosystem og biologiskmangfald gjennom støtte til å utarbeide og imple-mentere over 900 planar som dokumenterer sta-tus på økosystem og fremjar forslag til tiltak.

Miljø, energi, klima og lågutsleppsøkonomi erein av tre prioriterte hovudsektorar under EØS-mid-lane 2014–2021. Etter at rammeavtaler med 13 av 15land er signerte, er i underkant av 480 mill. europlanlagt nytta til miljø, energi, klima og lågutslepps-økonomi i 12 land. Detaljerte planar, inklusive kon-krete mål, er venta ferdigstilte i løpet av 2019.

8.3 Områdegjennomgang av klimaretta støtteordningar

Regjeringa arbeider for at verkemiddelapparatet ereffektivt og koordinert for å nå klimamåla. Det erviktig at politikken og verkemidla er føremåls- ogkostnadseffektivt innretta slik at klimamåla kan blinådd både på kort og lang sikt. Områdegjennom-gangar er eitt av regjeringas verktøy for å greie utog førebu strukturelle endringar i offentleg sektor,som kan gi framtidig handlingsrom i budsjetta. Påoppdrag frå Finansdepartementet og Klima- og mil-jødepartementet har Menon Economics gjennom-ført ein områdegjennomgang av klimaretta støtte-ordningar. Sluttrapporten er basert på tildelt støtteog informasjon frå 2016 utgjer ein del av vurde-ringsgrunnlaget. Fleire av ordningane som er vur-derte har òg målsetjingar ut over klima. Det er detteke omsyn til i vurderinga av rapporten.

Regjeringa vil følgje opp områdegjennomgan-gen gjennom blant anna å spisse Enova som kli-maverkemiddel i neste avtaleperiode, som startar1. januar 2021. Enova skal framleis styrast på eitoverordna nivå gjennom fireårige styringsavtalermed staten. I arbeidet med ny styringsavtale medEnova vil regjeringa vurdere om dagens målstruk-


tur er føremålstenleg, under dette Enovas arbeidmed forsyningstryggleik.

Når dei pågåande evalueringane av InnovasjonNoregs pilotordning for biogass og Klimasats ergjennomført, vil regjeringa vurdere om ordnin-gane sitt føremål eventuelt kan takast vare på inn-anfor Enovas mandat. Det er viktig at klimagrunn-gitte støtteordningar er føremålstenleg innrettaslik at dei medverkar til Noregs klimamål blirnådd på ein god måte, og ein unngår forvaltings-vis overlapp.

8.4 FNs berekraftsmål

Noregs statsminister underteikna Agenda 2030med universelle berekraftsmål i september 2015,og har med dette forplikta seg til gjennomføringog implementering av måla. Regjeringa stadfesterdette oppdraget i Jeløya-plattforma 2018 ved å slåfast at «Regjeringen anser FNs bærekraftmål somsentrale for å løse vår tids største globale utfor-dringer og vil spille en aktiv rolle i oppfølgingen avmålene internasjonalt og i Norge».

Allereie i juli 2016 la Noreg fram frivillig nasjo-nal rapportert til FN om framdrifta, og var meddette blant den første gruppa av land til å rappor-tere. Noreg har sidan følgt opp med oppdatert rap-port «One year closer» som blei lagt fram i juli2018. Rapporten synte at politikk og regelverk iNoreg i stort er i samsvar med måla, men at detòg er mål som utfordrar oss til å gjere meir.Noregs modell for oppfølging av berekraftsmålanyttar det årlege arbeidet med statsbudsjettet somein godt utvikla og innarbeidd arena for å avklarepolitikk.

Behovet for ei meir integrert tilnærming tiløkonomiske, sosiale og miljømessige omsyn ipolitikkutfoming går klart fram av Agenda 2030,og er understøtta av utviklinga i dei store miljøko-nvensjonane, til dømes Konvensjonen om beva-ring av biomangfald. Regjeringa ser at berekrafts-måla kan fremje eit breiare samfunnsansvar hosalle aktørar, engasjere fagmiljø på nye vis og betresamarbeidet mellom dei.

Berekraftsmåla framhevar miljø og klima bådesom eigne mål og prioriterte felt, og som tverrgå-ande omsyn. Både dei mest sentrale miljømåla ogeit utval mål og delmål som er sentrale for miljøtil-standen er omtala her. Meir omtale finst i propo-sisjonane til andre departement og i nasjonalbud-sjettet. Styrkt koherens i oppfølginga av måla ereit hovudpoeng.

Mål 16 om betre styresett og mål 17 om finan-siering og gjennomføringsmidlar er òg svært rele-

vante for klima- og miljøpolitikken, men blir ikkjeomtalt av Klima- og miljødepartementet

Mål 2 Utrydde svolt, oppnå matsikkerheit og betre ernæring, og fremje berekraftig landbruk

Målet om å utrydde svolt er nærare omtalt i Land-brukog matdepartementets proposisjon. Bere-kraftmålet er nært knytt til det overordna målet iAgenda 2030 om å utrydde ekstrem fattigdom.Matproduksjon er på alle vis nært knytt til tilstan-den i naturen, og difor krev oppfylling av målet omå utrydde svolt ein aktiv og vellukka innsats for åoppnå berekraftsmåla om miljø og klima. Det har isin tur samanheng med sektorane si evne til å inn-arbeide omsyn til miljø og klima i sin politikk.Døme på den tette samanhengen mellom land-bruk, miljø og sektorpolitikken er vilkåra for polli-nering i landbruket, forvaltinga av skog og arbei-det mot forureining av jord og luft.

Noreg vil føre vidare ein aktiv politikk forbevaring og berekraftig bruk av genressursar, ogvil samordne dette med arbeidet for å ta vare påville kulturplanter. Å halde mattryggleiken ved lagi ei tid med klimaendringar vil krevje målretta til-tak for å sikre dei ressursane matproduksjonenbyggjer på.

Mål 3 Sikre god helse og fremje livskvalitet for alle, uansett alder

Målet om å sikre god helse er nærare omtalt iHelse- og omsorgsdepartementets proposisjon.

Særskilt om delmål 3. 9 Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord.

Bruk og utslepp av helsefarlege kjemikaliar oganna forureining gir risiko for eksponering forbefolkninga i Noreg. Hovudverkemidlet for åavgrense bruk og utslepp av helseog miljøfarlegekjemikaliar er internasjonal regulering, og særlegviktig er EU/EØS-regelverket. Globale avtaler girreduserte langtransporterte utslepp til Noreg ogArktis. Å avgrense bruk og utslepp av helse- ogmiljøfarlege kjemikaliar i Noreg er i hovudsakavhengig av krevjande internasjonale prosessarfor betre kunnskap og regulering, der Noreg harei viktig rolle gjennom betydeleg ressursbruk ogaktivt påtrykk. Arbeidet med fortsatt streng regu-lering av industri på land og offshore er òg viktig.Dette har gitt betydelege reduksjonar i utslepp deisiste tiåra, og det er grunn til å vente vidare forbe-tringar fram mot 2030, innanfor gjeldande regel-


verk og ressursbruk, særleg gjennom forhandlin-gar og frå ny kunnskap som kjem innan forsking.Det er òg naudsynt å halde fram med godt tilsyn,og følje opp område med gamle forureiningar.

Noreg er utfordra av fleire berekraftsmål nårdet gjeld luftkvalitet. Det gjeld dette delmåletknytt til helse, men òg delmål 11.6 knytt til byut-vikling.

Dei siste åra har nivået av svevestøv vist einnedgåande trend, mens nivået på nitrogendioksidhar vore om lag stabilt. I fleire norske byar er dår-leg luftkvalitet framleis kjelde til alvorlege helse-plager.

Kommunane er forureiningsstyresmakt forlokal luftkvalitet, med hovudansvar for å setje iverk tiltak for å betre luftkvaliteten og utarbeidetiltaksutgreiingar. I forureiningsforskrifta er detfastsett grenseverdiar for lokal luftforureining.Grenseverdien for svevestøv vart stramma inn frå2016. Det er blant anna òg fastsett retningslinerfor behandling av lokal luftforureining i arealplan-legging. Luftforureining motiverer mange land ogbyar til innsats som òg kan komme klimaet tilgode.

Mål 6 Sikre berekraftig vassforvalting og tilgang til vatn og gode sanitærforhold for alle

Over 90 pst. av befolkninga i Noreg er knytt tilstørre vassforsyningssystem som leverer trygtdrikkevatn. Resten av befolkninga er knytt til småvassforsyningssystem eller har privat enkeltvass-forsyning utan rapporteringsplikt. Til trass for atdet i hovudsak blir levert trygt drikkevatn, utgjergammalt og dårleg leidningsnett ei stor utfordringsom vil kunne svekkje situasjonen vesentleg der-som ikkje utbetringstakten blir auka. I tillegg erleveringstryggleiken enkelte stader truga pågrunn av utilfredsstillande reservevassløysingar.Utslepp av farlege stoff som kan påverke drikke-vatnet, er strengt regulerte. Omfattande regule-ring av avfallshandtering medverkar òg til åbeskytte vassførekomstar. Den delen av befolk-ninga som er knytt til avløpsløysingar med ureinsautslepp er svært liten, under 3 pst., og delenminskar. Også på avløpssida er dårleg leidnings-nett ei utfordring. Utskiftingstakten er her endålågare enn for drikkevatn og krev følgjeleg tilsva-rande handling for å unngå at avløpsvatn på avve-gar skal forureine drikkevatnet. Enkelte stader erdet behov for å betre situasjonen for spreidd avløpfor å unngå at drikkevasskjelder blir forureina.Dette er kartlagt i vassforvaltningsplanane ettervassforskrifta.

Tilgangen på vatn er svært god i Noreg.Enkelte stader er det avgrensingar i kapasitet ogstandard på det lokale leidningsnettet for vatn ogavløp. Sjølv i situasjonen med uvanleg lite nedbørsommaren 2018, var det knapt med vatn berre inokre mindre private vassforsyningar. Tiltaka måfølgjast opp for å unngå ei forverring av drikke-vassituasjonen. Gjennomføring av regionale vass-forvaltningsplanar skal sikre god kjemisk og øko-logisk tilstand i dei fleste vassførekomstane innan2033.

Internasjonalt støttar Noreg aktivitetar i ei rek-kje land for å betre tilgangen til trygt drikkevatnog tilfredsstillande sanitærforhold.

Mål 7 om å sikre tilgang til berekraftig, påliteleg og moderne energi til ein overkommeleg pris for alle

Berekraftsmål nr. 7, energimålet, seier at ein skal«sikre allmenn tilgang til pålitelig, bærekraftig ogmoderne energi til en overkomeleg pris». Meir for-nybar energi og meir effektiv energibruk medver-kar både til å redusere utslepp av klimagassar og tilå avgrensa andre miljø- og helsekostnader. Nestenall produksjon av elektrisitet i Noreg er fornybar,og av den samla energibruken er delen fornybarenergi på 69 pst. Verkemiddel på både tilbods- ogbrukssida støttar opp om ei overgang frå fossil tilfornybar energi og meir effektiv energibruk iNoreg. Ifølgje den siste statusrapporten frå gene-ralsekretæren i FN manglar ein milliard menneskjetilgang til elektrisitet, og 3 milliardar menneskebrukar ineffektive og forureinande kokeomnar.Over fire millionar menneskjer døyr for tidleg pågrunn av luftforureining i heimen. Gjennom innsat-sen for fornybar energi i utviklingspolitikkenønskjer Noreg å medverke til at utviklingsland nårberekraftsmålet for energi. Mellom anna har Noregi mange år gitt støtte til auka produksjon av og til-gang til fornybar energi og energieffektivisering iutviklingsland. Auka produksjon av fornybar kraftkrev svært store investeringar. Norfund vil derforvere hovudinstrument frå norsk side for å med-verke til ny kraftutbygging i utviklingsland. Gjen-nom programmet Olje for utvikling delar Noreg sierfaring med å utvinne petroleumsressursane påein måte som tek omsyn til miljø og klima. Policy-dialog og bistand til reformer, lovverk, institusjons-bygging og regionalt samarbeid er sentrale områdefor tilrettelegging for investeringar frå privat sektor.Framover vil innsatsen bli styrkt innanfor humani-tær bistand og i sårbare statar.

Mål 7 er nærare omtalt i Olje- og energidepar-tementets proposisjon.


Mål 8 Fremje varig, inkluderande og berekraftig økonomisk vekst, full sysselsetjing og anstendig arbeid for alle

Særskilt om delmål 8.4. om meir effektiv ressursbruk

I samband med berekraftsmålet som fremjar bere-kraftig økonomisk vekst skal vi bruke ressursanemeir effektivt. Målet fremjar ei kopling av økono-misk vekst frå ressursuttak og miljøbelastning.Det blir lagt til rette for å utnytte ressursar i avfallsom sekundære råvarer ved å definere krav ellerstandardar. Materialgjenvinninga av avfall harauka drastisk dei seinaste tiåra og redusert mil-jøpåverknaden frå avfall. I tillegg kan digitalise-ring og nye forretningsmodellar føre til mindreavfall til gjenvinning eller sluttbehandling, ved atavfall ikkje oppstår eller ved at produkt blir brukteom igjen.

Mål 8 er nærare omtalt i Finansdepartemen-tets proposisjon.

Mål 9: Byggje robust infrastruktur, fremje inklude-rande og berekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.

Særskilt om delmål 9.4. for omstillinga til reinare industri og berekraftig infrastruktur

Miljøskadelege utslepp frå næringslivet er, i trådmed nasjonale mål, vesentleg reduserte dei sistetiåra. Reinare og meir miljøvennlege teknologifor-mer og industriprosessar er introduserte som føl-gje av stadig strengare regelverk og i medhald avforureiningslova og produktkontrollova. Ressurs-effektiviteten er betra, blant anna gjennom einmarkant auke i materialgjenvinning av avfall i trådmed det nasjonale målet. Ytterlegare tiltak for einsirkulær økonomi og ei framhalden innstrammingi regelverk og utsleppsløyve i tråd med utviklingatil nå vil medverke til å nå målsetjinga.

Mål 9 er nærare omtalt i Nærings- og fiskeride-partementets proposisjon.

Mål 11 Gjere byar og busetjingar inkluderande, trygge, motstandsdyktige og berekraftige

Særskilt om delmål 11.4 for å styrkje innsatsen for å verne om og sikre verdas kultur- og naturarv

Systematisk innsats organisert i ti ulike tematiskebevaringsprogram som først og fremst er rettamot freda/verna kulturminne, utgjer eit hovudinn-satsområde. Innsatsen dei siste åra er òg styrktgjennom auking av tilskot som blir fordelt fråNorsk Kulturminnefond. Auking i tilskot frå fon-

det generar i sin tur innsats frå private eigarar avverneverdige kulturminne. I tillegg har fleirebankfond, stiftelsar og interesseorganisasjonar til-skotordningar til både kulturminne, friluftsliv ogtil ivaretaking av grøntområde og naturmangfald.Det finst foreløpig inga samla oversikt over omfan-get av dette.

Norge har høge ambisjonar for sitt arbeid medoppfølging av verdsarvkonvensjonen og har deisiste åra styrka innsatsen for forvaltinga av deiåtte norske verdsarvområda. Det er etablert eineigen tilskotordning til verdsarvsentre som pr.2017 er autorisert ved fem av verdsarvområda.Norge er for perioden 2017–2021 medlem avverdsarvkomiteen og engasjerer seg gjennomdette vervet direkte i det internasjonale arbeidetmed verdsarv.

Gjennom økonomisk bidrag til kjøp av frilufts-livsområde, medverkar staten til at grøne områdei byar og tettstader blir tekne vare på og utvikla.Friluftslivsområde i nærmiljø er prioritert i ord-ninga. Det er no sikra omlag 2050 område gjen-nom ordninga. Staten har òg ei eiga tilskotsord-ning for tilrettelegging av friluftslivsområda somer sikra på denne måten.

Staten gir òg ei betydeleg rettleiing av kommu-nane med ivaretaking av naturområde og naturm-angfald i byar og tettstader.

Regjeringa la sommaren 2018 fram ein hand-lingsplan for friluftsliv, som viser tiltak og føringarfor regjeringas samla friluftslivsarbeid i åra somkjem. Handlingsplanen omfattar både areal for fri-luftsliv, lovverket for friluftsliv og friluftslivsaktivi-tet.

Ei rekkje viktige naturområde er òg vernaanten som nasjonalparker, landskapsvernområdeeller naturreservat. Noreg har i dag 40 nasjonal-parkar på fastlandet og 7 på Svalbard. Fastlands-Noreg har no omlag 17,2 pst. verna landareal ogomlag 3,2 pst. verna sjøareal.

Det er òg oppretta ei ordning ned utvaltenaturtypar. Dette er naturtypar som er truga ellerpå annan måte er viktige for å ta vare på naturm-angfaldet. Når ein naturtype er utvalt etternaturmangfaldlova, betyr det at det skal takastsærskilt omsyn til naturtypen når det blir tekeoffentlege avgjerder som kan påverke tilstandeneller utbreiinga av denne typen natur.

Særskilt om delmål 11.6 om luftforureining

Noreg er utfordra av fleire berekraftsmål når detgjeld luftkvalitet. Det gjeld dette målet knytt tilbyutvikling, men òg delmål 11.3 knytt til helse.


Dei siste åra har nivået av svevestøv vist einnedgåande trend, mens nivået på nitrogendioksidhar vore om lag stabilt. I fleire norske byar er dår-leg luftkvalitet framleis kjelde til alvorlege helse-plager.

Kommunane er forureiningsstyresmakt forlokal luftkvalitet, med hovudansvar for å setje iverk tiltak for å betre luftkvaliteten og utarbeidetiltaksutgreiingar. I forureiningsforskrifta er detfastsett grenseverdiar for lokal luftforureining.Grenseverdien for svevestøv vart stramma inn frå2016. Det er blant anna òg fastsett retningslinerfor behandling av lokal luftforureining i arealplan-legging. Luftforureining motiverer mange land ogbyer til innsats som og kan kommer klima tilgode.

Mål 11 er nærare omtalt i Kommunal- ogmoderniseringsdepartementets proposisjon.

Mål 12 Sikre berekraftige forbruks- og produksjons-mønster

Målet inneber at produsentar og forbrukarar måta omsyn til kostnader for miljøet av produksjonog forbruk. Styresmaktene kan medverke til detved bruk av avgifter eller andre reguleringar.

Sidan 1970-talet har forureining frå farlege kje-mikaliar og avfall blitt sterkt redusert i Noreg. Einstor del av ressursane i avfallet blir gjenvunne, ogfarleg avfall blir samla inn og handtert særskilt.Samtidig aukar avfallsmengda stadig som følgje avvekst i økonomien og aukande forbruk. Det erderfor aukane merksemd om å førebyggje avfall.Å redusere matsvinn er eit døme. Nesten ein tre-del av maten som blir produsert i verda blir ikkjeeten. Mindre matsvinn vil gjere meir mat tilgjen-geleg for verdas veksande befolkning og gi min-dre press på miljøet. Ulike initiativ internasjonaltog i Noreg har som mål å redusere matsvinn ogmatavfall. Norske styresmakter har saman medaktørane i matverdikjeda signert ei avtale om åredusere matsvinn med 50 pst. innan 2030. Noregfinansierer òg utviklinga av internasjonale FAO-retningsliner for reduksjon av matsvinn i verdi-kjeda for fisk.

Arbeidet med å avgrense helseog miljøkonse-kvensar av kjemikaliar og avfall skjer til dels medstreng regulering etter forureiningslova og pro-duktkontrollova. I tillegg kan Staten gjennomoffentlege anskaffingar stimulere til redusertmiljøpåverknad.

Mål 13 Handle straks for å stoppe klimaendringane og motarbeide konsekvensane.

Noreg var ein forkjempar for at klima skulle vereeit eige berekraftsmål. Å stoppe klimaendringaneer naudsynt for å nå mange av dei andre bere-kraftsmåla. Arbeidet for å stoppe klimaendringanemå òg skje på ein måte som ikkje går på tvers avresten av FNs berekraftsmål. FNs klimakonven-sjon er hovudarenaen for internasjonale forhand-lingar om å stoppe klimaendringane og motar-beide konsekvensane. Parisavtala frå 2015 legggrunnlaget for norsk klimapolitikk. Parisavtalaslår òg fast at målet skal nåast innanfor rammeneav FNs berekraftsmål.

Noreg har ambisiøse klimamål. For ei kortbeskriving av korleis Noreg skal nå sine klima-mål, inkludert klimatilpassing, sjå programkate-gori 12.20. For ei breiare gjennomgang, sjå kli-malovrapporteringa i Del IV i Klima- og miljøde-partementets Prop. 1 S (2018–2019). Sjå òg resul-tatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpoli-tikken i Del I.

Parisavtala og berekraftsmål 13 inneber eiomstilling globalt som vil vere krevjande òg fordet norske samfunnet og næringslivet. Samtidigskaper måla nye moglegheiter, teknologiar og løy-singar som medverkar til lågutsleppssamfunnet.For ikkje kvotepliktig sektor har særleg transportfått ein framståande plass når det gjeld arbeidetfor utsleppsreduksjonar. Noreg har i fleire år hattverdas høgaste del av elbilar, og vi er i global frontnår det gjeld elektrifisering av maritim sektor. Påden måten er Noreg med å stimulere til den glo-bale grøne omstillinga av transportsektoren.

I januar 2018 trådde den nye klimalova (lov omklimamål) i kraft. Formålet med lova er å fremjegjennomføring av Noregs klimamål som ledd iomstillinga til eit lågutsleppssamfunn i 2050. Kli-mamåla for 2030 og 2050 er lovfesta. Dei lovfestamåla gir ei tydeleg retning for næringslivet. Detteer viktig for å stimulere til innovasjon. Dei bedrif-tene som omstiller seg kan bli morgondagens suk-sessbedrifter. Regjeringa presenterte i fjor einstrategi for grøn konkurransekraft. Dette er ogsåeit viktig grep i arbeidet med omstillinga til eiberekraftig utvikling.

Samarbeid over landegrensene om tiltak for åredusere utslepp av klimagassar er ein viktig delav berekraftsmål 13. Slikt samarbeid står sentralt iden norske klimainnsatsen. Frå norsk side er detlagt særleg vekt på Klima- og skoginitiativet, kjøpav klimakvotar, fornybar energi og støtta til Detgrøne klimafondet for tiltak for utsleppsreduksjo-nar og klimatilpassing. For klimatilpassingsarbei-


det er klimasmart landbruk og matsikkerheit vik-tige innsatsområde.

Noregs internasjonale Klima- og skoginitiativer sentralt i arbeidet med å redusere utslepp fråtropisk skog (Redd+), noko som òg medverkarglobalt til berekraftsmål 15 (sjå omtale av mål 15for meir informasjon). Langsiktig og effektivskogbevaring er berre mogleg dersom den ògmedverkar til positiv utvikling for menneska somlever i og av skogen.

Prosjekt under Den grøne utviklingsmekanis-men (CDM) medverkar ikkje berre til reduserteutslepp av globale klimagassar, men kan òg med-verke til berekraftig utvikling generelt. Regjeringalegg vekt på å sikre den miljø- og utviklingsmes-sige integriteten ved dei tiltaka Noreg stør. Formeir informasjon om Noregs internasjonale kli-mainnsats, sjå Programkategori 12.70 internasjo-nalt klimaarbeid og Prop. 1S (2018–2019) forUtanriksdepartementet.

Mål 14 Bevare og bruke hav og marine ressursar på ein måte som fremjar berekraftig utvikling

Noreg har nasjonalt etablert modellar for økosys-tembasert forvalting av havområda våre først ogfremst gjennom dei heilskaplege forvaltings-planane for havområda og i fiskeriforvaltinga. Denoverordna nasjonale gjennomføringa av bere-kraftsmål 14 vil bli basert på dette.

Forvaltingsplanane for Barentshavet–Lofoten,Norskehavet og Nordsjøen–Skagerrak er verktøyfor ei heilskapleg og økosystembasert forvaltingsom fremjar både berekraftig bruk og bevaring avøkosystema, og har eit heilskapleg perspektiv påmiljøtilstand, påverknader og samla belastning påhavområda. Forvaltingsplanane blir oppdatertekvart fjerde år og revidert som minimum kvarttolvte år. Det blir arbeidd vidare med oppfølgingav tiltak for berekraftig bruk og vern av økosys-tema.

Framtidig verdiskaping basert på bruk avmarine ressursar er avhengig av god miljøtilstandog eit rikt naturmangfald i havet, og å halde vedlag naturmangfald og produktivitet i økosystemaer sentralt for at dei marine naturverdiane skalhalde fram med å vere fornybare. Forvaltings-planane er derfor eit viktig verktøy for ein blåvekst basert på verdiar frå havet.

Kysten er både dei mest produktive og deimest intensivt utnytta av dei marine områda. Mil-jøtilstanden i kystområda blir følgt opp gjennomsystemet i vassforskrifta.

Det er etablert marine beskytta område ogmarine verneområde i norske farvatn. Arbeidetmed marint vern blir ført vidare.

Klimaendringar og havforsuring er vesentlegepåverknadsfaktorar som aukar den samla belast-ninga på arter og økosystem, og kan føre til bety-delige endringar i grunnlaget for berekraftig brukav havet og dei marine ressursane. Dette er eiutfordring for forvaltinga av aktivitet som kanpåverke miljøverdiane. Noreg vil styrkje kunn-skapen om korleis forvaltinga av havområda bestkan ta vare på omsynet til å gjere marint naturm-angfald og økosystem motstandsdyktige motnegative verknader av klimaendringar og havfor-suring.

Forvaltinga får viktig kunnskap gjennom mil-jøovervaking, forsking og kartleggingsprogramfor blant anna havbotn (MAREANO-programmet)og sjøfugl (SEAPOP/SEATRACK). Regjeringahar i sin langtidsplan for forsking varsla at den vilprioritere forsking som grunnlag for god forval-ting av økosystem og ressursar i hav- og kystom-råda.

Noreg har eit strengt regelverk for reguleringav forureining gjennom forureiningslova. Utsleppav miljøgifter frå punktkjelder på land er redusert,men det er framleis tilførsler av miljøfarlege stofftil havområda. Kunnskapen om samla effekt av deiulike miljøgiftene er avgrensa. Nasjonalt blir detarbeidd med å redusere utslepp frå hav- og land-baserte næringar, og å redusere marin forsøplingog spreiing av mikroplast frå identifiserte kjelder.I tillegg er oppryddingsarbeidet styrkt. Dettearbeidet er beskrive i Strategi mot marin plastfor-søpling og spreiing av mikroplast (plaststrategi)som inngår i Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall somressurs.

Marin forsøpling og mikroplast er eit globaltmiljøproblem. Noreg har teke ei leiarrolle i detglobale arbeidet for å motverke tilførsle av plastav-fall til verdshava. Etter forslag frå Noreg blei detpå FNs tredje miljøforsamling i Nairobi i desem-ber 2017 semje om å stanse all tilførsle av plastav-fall til havet. FNs miljøforsamling sette òg ned eiekspertgruppe som skal sjå nærare på manglar irammeverket for å motverke marin forsøpling ogmoglegheiter for å styrkje det globale arbeidet,inklusive sterkare juridiske plikter. Ekspert-gruppa skal leggje fram si tilråding for vidarearbeid under FNs miljøforsamling i mars 2019.Noreg har òg teke initiativ til å styrkje eksiste-rande globale mekanismar som FNs sjøfartsorga-nisasjon (IMO) og Basel-konvensjonens arbeidfor å motverke marin forsøpling. Noreg skal fram-


leis vere ein pådrivar i det globale arbeidet for åredusere marin forsøpling.

Internasjonalt går det føre seg viktige pro-sessar som vil vere avgjerande for dei havretts-lege og institusjonelle rammene for implemente-ringa av berekraftsmål 14. Dette knyter seg tilregelverk for å beskytte biodiversitet og fordelingav genressursar på ope hav, samspelet mellomglobale og regionale mekanismar for implemente-ring, globale mekanismar for tema som til dømesmarin forsøpling og mikroplast. Med ei tradisjo-nelt leiande rolle i det internasjonale arbeidetinnan havrett, miljø- og fiskeriforvalting er det vik-tig at Noreg aktivt søkjer å påverke dei pågåandeprosessane på ein mest mogleg einsarta og løys-ingsorientert måte. FNs sjøfartsorganisasjon utvi-klar internasjonale standardar for tryggleik ogmiljø i den globale skipsfarten, og Noreg er einaktiv pådrivar òg i dette arbeidet. Norge leggvidare vekt på miljøsamarbeidet med andre landblant anna gjennom arbeidet i OSPAR (Konvensjo-nen for vern av det marine miljø i nordaust-Atlanteren).

Mål 15 Beskytte, atterreise og fremje berekraftig bruk av økosystem, sikre berekraftig skogforvalting, motarbeide ørkenspreiing, stanse og reversere land-forringing og stanse tap av artsmangfald

Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet er Noregsnasjonale handlingsplan for å nå Aichi-måla underkonvensjonen om biologisk mangfald. Bere-kraftmål nr. 15 er samordna med Aichi-måla. Gjen-nomføring av handlingsplanen er derfor viktig forå nå berekraftmål nr. 15. Arbeid for å styrkje kunn-skapsgrunnlaget for forvaltinga av naturmangfal-det står sentralt i handlingsplanen. Regjeringa vilutarbeide eit kunnskapssystem som beskriv kvasom er rekna som «god økologisk status» for alleøkosystem i Noreg. Med utgangspunkt i tilrådin-gane frå eit regjeringsoppnemnt ekspertråd vilregjeringa syte for at økosystema sin tilstand blirvurdert. Dette vil igjen vere utgangspunkt for åutarbeide sektorovergripande forvaltingsmål fordei ulike økosystema.

Som ei oppfølging av naturmangfaldmeldingavil Regjeringa framleis prioritere arbeidet med fri-villig skogvern, og marint vern. For andre økosys-tem er det òg sett i gang arbeid med supplerandevern. Eit representativt utval av økosystem til fjellser verna. Det er viktig å sikre verneverdiane fram-over, mellom anna i form av forvaltingsplanar forfjellområda.

Miljødirektoratet har vidare fått i oppdrag om iløpet av 2018 å foreslå ein samla verkemiddel-

pakke for alle sterkt og kritisk truga arter som òger ansvarsarter, alle truga naturtypar, og natur-typar som er viktig for truga arter.

Regjeringa har i 2018 lagt fram ein Nasjonalpollinatorstrategi for levedyktige bestander av vill-bier og andre pollinerande insekt. Arbeidet varleia av Landbruks- og matdepartementet. Vidareskal Miljødirektoratet utarbeide ein tverrsektori-ell tiltaksplan og etablere eit pollinatorforum somskal sikre auka kunnskap og gjennomføring avmålretta tiltak for pollinerande insekt.

Regjeringa vil sikre at dei eksisterande verne-områda blir forvalta på ein god måte. Regjeringavil derfor leggje fram ein handlingsplan for styrktforvalting av verneområda. Handlingsplanen vilbli lagt fram i 2018, og danne grunnlag for eistyrkt forvalting av verneområda i 2019.

Regjeringas politikk for berekraftig forvaltingav skog vart presentert i ei melding til Stortinget i2016. Gjennom berekraftig forvalting vil skogenkunne medverke til klimatilpassing og til å sikrebåde naturmangfald og kulturverdiar.

Noreg vil òg arbeide for eit styrkt internasjo-nalt samarbeid om grensekryssande utfordringarpå skogområdet og for å sikre berekraftig forval-ting av skog internasjonalt, blant anna gjennomFN. FN-strategien for skog representerer einmilepæl i dette arbeidet. Noreg støttar måla i pla-nen.

Særskilt om berekraftig skogforvalting og ressursar til skogforvalting (delmål 15.2 - første del)

I Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst. Konkur-ransedyktig skog- og trenæring går det fram atregjeringa vil kartleggje kvar den eldste skogenfinst, for å sikre god forvalting av denne. Vidaregår det fram at myndigheitene og skognæringaskal utgreie tiltak for å ta betre vare på nøkkel-biotopar.

Vern av eit representativt utval av norsk skogog viktige område for naturmangfald er eit bidragtil berekraftig skogforvalting. Regjeringa harstyrkt satsinga på skogvern, ved at løyvinganesidan 2013 er betydeleg auka og frå 2017 har vorepå godt over 400 mill. kroner årleg.

Særskild om å stanse all avskogning og å restaurere øydelagd skog innen 2020 (delmål 15.2 - andre del)

Klima- og skoginitiativet er Noregs viktigasteinternasjonale klimainnsats og Noregs viktigastebidrag for å nå berekraftsmål 15 om livet på landglobalt. Sidan Klima- og skoginitiativet vart lan-sert i 2007 er det inngått ei rad partnarskap, i


hovudsak med tropiske skogland, der Noreg beta-ler for dokumenterte reduksjonar av utslepp fråskog i løpet av avtaleperioden. I 2018 vart samar-beidet med Colombia forlenga ut 2025.

Hittil har satsinga utbetalt rundt 23 mrd. kro-ner til tiltak i utviklingsland. Til Brasil, Guyana ogColombia er det utbetalt om lag 9 mrd. kroner fortil saman 270 mill. tonn reduserte utslepp av CO2 itiårsårsperioden. Det er sett av 2,3 mrd. kroner imultilaterale fond for å gi utviklingsland med skogein meir føreseieleg situasjon når det gjeld framti-dige utbetalingar for utsleppsreduksjonar. Klima-og skoginitiativet har utbetalt 11 mrd. kroner til åstyrkje forvaltings- og styringssystema i skogland.

Utbetalingane går gjennom ulike kanalar somFN, Verdsbanken og andre internasjonale organi-sasjonar, sivilsamfunnet og landa sine eigne fond.Styrking av regelverk og handheving av lover for åhindre avskoging og fremje restaurering av øyde-lagt skog er ein del av satsinga. Til dømes harIndonesia innført fleire avgrensingar på bruk avkarbon- og artsrik skog og torvmyr og sett i gangei storstilt satsing for å gjenreise dei opphavlegefunksjonane i desse økosystema.

Det trengst meir utvikla system for å kartleg-gje, overvake og rapportere utslepp frå avskogingog degradering av skog, både for å vite om vi kanbetale for utsleppsreduksjonar og for at landa skalkunne betre si eiga skogforvalting. I tillegg til åstøtte skoglanda sine eigne system, støttar vi ògutvikling av uavhengige verktøy for skogoverva-king, slik som Global Forest Watch. Betre kart ogovervakingsdata gjer det lettare for sivilsamfun-net, akademia og media å halde myndigheiter ogselskap ansvarlege dersom det skjer ulovleg ellerureglementert avskoging. Samarbeidet med pri-vat sektor blir stadig viktigare, særleg for å hindreat vareproduksjon er basert på avskoging.Næringslivet er ein viktig alliansepartnar for å nåberekraftsmål 15 og spelar ei nøkkelrolle i arbei-det for høge sosiale, økonomiske og miljømessigestandardar heile vegen frå produsent til forbrukar.Klima- og skoginitiativet støttar òg ei rekkje sivil-samfunnsorganisasjonar som fremjar avskogings-frie verdikjeder og som arbeider for urfolks rettarog mot skogkriminalitet.

Særskilt om framande organismar (delmål 15.8)

Framande organismar både globalt og nasjonalt erblant dei største truslane mot naturmangfaldet.Kampen mot spreiing av framande arter krevinternasjonalt samarbeid og tiltak. Løysingar måfinnast innanfor relevante internasjonale konven-sjonar, slik som konvensjonen om biologisk mang-

fald. Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livetomtalar ei rad tiltak for å redusere negative milj-økonsekvensar av framande arter.

Klimaendringar kan føre til at det kjem nye,uønskte framande organismar i norsk natur. Deter viktig å hindre innførsel og utsetjing av fra-mande skadelege organismar, i tråd med for-skrifta om framande arter og forskrift om utse-tjing av utanlandske treslag til skogbruksformål.Vi må òg nedkjempe framande skadelege organis-mar som alt er etablerte i norsk natur. Klima- ogmiljødepartementet vil i samråd med aktuelledepartement utarbeide ein samla, prioritert til-taksplan for nedkjemping av skadelege framandeorganismar. Planen skal mellom anna byggje påeksisterande handlingsplanar mot framande ska-delege arter og den tverrsektorielle nasjonalestrategien og tiltak mot framande skadelege arter.Ei oppdatert «svarteliste» over skadelege fra-mande arter i norsk natur vart publisert i mai2018.

8.5 Evaluering av ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar

Ved ferdigstillinga av ordninga med nasjonale lak-sevassdrag og laksefjordar i 2007 vart det lagt tilgrunn at den skulle vere permanent, men samti-dig at effektane av ordninga for dei aktuelle lakse-bestandane skulle evaluerast seinast etter ti år.

Ordninga med nasjonale laksevassdrag og lak-sefjordar vart oppretta av Stortinget med det for-mål å gi eit utval av dei viktigaste laksebestandanei Noreg særleg beskyttelse, blant anna «mot ska-delige inngrep og aktiviteter i vassdragene og motoppdrettsvirksomhet, forurensning og munnings-inngrep i de nærliggende fjord- og kystområ-dene», jf. St.prp. nr. 32 (2006–2007). Ordninga erblant hovudtiltaka for vern av villaksen og omfat-tar 29 nasjonale laksefjordar og 52 nasjonale lakse-vassdrag, det vil seie om lag ¾ av den norske vil-laksressursen. Stortinget har vedteke eit detaljertbeskyttelsesregime for dei utvalde vassdraga ogfjordane som byggjer på den grunnleggjande føre-setnaden at summen av endringar i aktivitetane ivassdraga og fjordområda ikkje skal medføreauka, men snarare redusert risiko for villaksen.

Departementet gav Miljødirektoratet i opp-gåve å førestå evalueringa. Direktoratet organi-serte denne gjennom å utarbeide eit overvakings-og evalueringsprogram, og utnemne ei styrings-gruppe, evalueringsgruppe og prosjektgruppe.Evalueringa tok berre for seg effekten på dei aktu-


elle laksebestandane, og har ikkje vurdertnæringskonsekvensar av ordninga.

Evalueringa er resultatet av ein lang og omfatt-ande prosess der det er henta inn overvakings-data og stilt saman informasjon på fleire saksfelt.Den viser at verneordninga delvis fungerer etterføremålet, men at det er potensial for å betre ord-ninga. Både Miljødirektoratet og evaluerings-gruppa har presisert at evalueringa metodisk harvore utfordrande, fordi den ikkje kunne setjastopp som eit eksperiment med eit målbart «før» og«etter». Dei fleste store og robuste bestandane eromfatta av ordninga, slik at referansevassdrag- ogfjordar har vore vanskelege å finne. Det er òg storvariasjon i storleiken på laksefjordane. Verneregi-met er òg differensiert ved at det i nokre nasjo-nale laksefjordar er tillate med akvakultur medlaksefisk.

Miljødirektoratet framhevar følgjande konklu-sjonar frå evalueringa:– Effektane av ordninga med nasjonale lakse-

fjordar er avhengig av storleiken på verneom-rådet. Vern av store areal medverkar best til åverne vill laksefisk, både mot lakselus og rømtoppdrettslaks. Storleiken på områda som eromfatta av ordninga varierer likevel betydeleg,frå å omfatte heile fjordar og kyststrekningar(til dømes Trondheimsfjorden og kysten mel-lom Jæren og Dalane) til å berre omfatte deiindre delane av mindre fjordar (som til dømes iEtnefjorden og Førdefjorden).

– Nasjonale laksevassdrag har generelt eit størrehaustbart overskot og betre oppnåing av gyte-bestandsmål enn andre vassdrag.

– Verneordninga har medverka til fleire forval-tingsvedtak som tek vare på villaksen i nasjo-nale laksevassdrag og laksefjordar, samanliknamed kva som ville vore tilfellet utan ordninga.Det er til dømes gitt fleire avslag på søknaderom vassdragsinngrep i nasjonale laksevass-drag enn i andre typar vassdrag.

– Ordninga har blitt relativt raskt implementert isaksbehandlinga, og intensjonane i ordninga eri stor grad følgt opp av nasjonale og regionaleforvaltingsmyndigheiter. Dette har i mindregrad skjedd hos lokale myndigheiter.

– I den regionale forvaltinga har ordninga sinviktigaste funksjon vore å medverke til aukavektlegging av at det i dei utpeikte områda måtakast spesielle omsyn til villaks.

På bakgrunn av evalueringa har direktoratetframheva særleg tre tiltak som bør gjennomfør-ast for å styrkje ordninga sin beskyttelse av vil-laksen:

1. Verneregimet bør bli gjennomgått og konkreti-serast, og det bør utarbeidast rettleiingsmate-riell om korleis regimet skal praktiserast avforvaltinga.

2. Verneregimet bør bli forskriftfesta, med hei-mel i lakse- og innlandsfisklova § 7a.

3. Det geografiske omfanget av ordninga bør blijustert. Evalueringa viser at store laksefjordarverkar betre enn små, og dersom vernet skalstyrkjast, bør det skje ei vurdering av om lak-sefjordane sin storleik og arrondering er godnok til å ivareta behovet for beskyttelse.

Klima- og miljødepartementet vurderer no korleissaka skal følgjast opp vidare. I denne samanhen-gen viser ein til Meld. St. 14 (2015–2016) Naturfor livet, der det går fram at dersom evalueringaviser at ordninga med nasjonale laksevassdrag ognasjonale laksefjordar «ikke har gitt tilstrekkeligbeskyttelse av villaksen, vil regjeringen vurderebehovet for å styrke beskyttelsen av de aktuellevillaksbestandene mot menneskeskapte påvirk-ninger ytterligere.» Klima- og miljødepartementetvil nå setje i verk tiltak innanfor eige ansvarsom-råde for å betre verneordninga, under dette utar-beide rettleiingsmateriell og retningsliner myntapå ulike forvaltingsorgan.

Klima- og miljødepartementet vil òg, i samrådmed andre aktuelle departement, setje i gangarbeidet med ei ny forskrift etter lakse- og inn-landfisklova § 7a, slik at regelverket på områdetskal bli mest mogleg føreseieleg, einskapleg ogforståeleg for brukarane.

8.6 Anna klima- og miljøarbeid i staten

Gode, enkle og effektive miljøleiingssystem, tildømes ISO 14001, EMAS (Eco Management andAudit Scheme) eller Miljøfyrtårn, sikrar at verk-semda har oversikt over dei mest vesentlege mil-jøbelastningane og har målsetjingar og rutinar forkontinuerleg å redusere desse. For dei fleste stat-lege verksemdene vil tema som anskaffingar,energibruk i bygg, IKT, transport og avfallshand-tering stå sentralt. Miljøstyringssystemet skalmedverke til kontinuerleg forbetring av den totaleklima- og miljøpåverknaden frå departementsfel-lesskapet. I tillegg til ei meir klima- og miljøvenn-leg departementsverksemd, medverkar arbeidetòg til modernisering og effektivisering.

Departementas tryggleiks- og serviceorgani-sasjon (DSS) har leia innføringa av eit felles miljø-styringssystem i departementa i medhald av kravai EMAS. DSS har hovudansvaret for oppfølginga


av styringssystemet, men departementa er sjølveansvarlege for å følgje opp sine interne miljøsty-ringssystem. Miljøkrav blir rutinevist vurderteved kvar anskaffing.

Fleire underliggjande etatar og andre statlegeverksemder har miljøleiingssystem og arbeidersystematisk med å redusere miljøbelastningargjennom anskaffingar og dagleg drift.


9 Samfunnstryggleik og beredskap

Klima- og miljødepartementets arbeid med sam-funnstryggleik og beredskap tek utgangspunkt idei mål og prioriteringar som er gitt i Meld. St. 10(2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, Meld. St.21 (2012–2013) Terrorberedskap, og Instruks fordepartementenes arbeid med samfunnssikkerhet.Departementet har eit mål om at samfunn-stryggleik og beredskap skal vere ein systematiskog heilskapleg prosess. Det er såleis viktig atkunnskap og erfaringar dannar grunnlaget for deivala og prioriteringane vi tek, med omsyn til sik-ring av viktige verdiar og tryggleik i samfunnet.Følgjeleg dannar det òg grunnlaget for departe-mentets beredskapsmessige tilstand, og evna til åhandtere moglege uønskte hendingar. Evalueringav hendinga og øvingar er eit viktig moment ividareutvikling og vedlikehald av departementetssamfunnstryggleiks- og beredskapsarbeid. Opp-følging av funn og læringspunkt er avgjerande forat evalueringa skal bidra til eit betra kunnskaps-grunnlag i departementet.

9.1 Ansvarsområde

Klima- og miljødepartementet har ansvar for åbidra til å førebyggje at det skjer uønskte hendin-gar, og redusere konsekvensar av uønskte hendin-gar som skjer innanfor klima- og miljøsektoren.Arbeidet med risiko- og sårbarheitsanalysar, over-ordna risikobilde for sektoren, beredskapsplan-verk og øvingar er derfor særs viktig med omsyntil måloppnåing. Kvar enkelt etat medverkar idette arbeidet ved å gjennomføre eigne analysarover risiko og sårbarheit innanfor sitt område.

Meteorologisk institutt (MET) har ei viktigrolle innanfor samfunnstryggleik og beredskap.MET overvaker og varslar vêret, bereknar kli-maet i notid og framtid, for at styresmaktene,næringslivet, institusjonar og befolkninga kansikre liv og verdiar, og planlegge og verne miljøet.MET forvaltar kritisk infrastruktur, og meteorolo-giske tenester utgjer ein kapabilitet som inngår iden kritiske samfunnsfunksjonen «Natur ogmiljø», jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygtsamfunn.

Akutt forureiningog atomberedskap

Det er eit nasjonalt mål at forureining ikkje skalskade helse og miljø, og at utslepp av farlege stoffskal stansast. Ansvaret for å stille krav til kommu-nar og private verksemder sin beredskap motakutt forureining, og kontrollere at krava bliroverhaldne, er lagt til miljømyndigheitene. Miljø-direktoratet stiller beredskapskrav og følgjer oppdesse gjennom tilsyn. Miljødirektoratet har eta-blert ein plan for kriseberedskap og spesifikkerutinar for handtering av etatens oppgåver knyttetil større tilfelle av akutt forureining.

Ansvaret for den statlege beredskapen motakutt forureining er lagt til Samferdselsdeparte-mentet. Det operative ansvaret er delegert tilKystverket. Den statlege beredskapen mot akuttforureining skal vere basert på kunnskap om mil-jørisiko. Ved ein statleg aksjon mot akutt forurei-ning har miljøforvaltinga ei rådgivarrolle overforSamferdselsdepartementet og Kystverket, ogansvar for å skaffe fram informasjon om miljøver-diar og miljøkonsekvensar.

Norsk Polarinstitutt stiller krav om beredskapfor akutt forureining og tiltak for å ta vare påtryggleiken for liv og helse ved gjennomføring avaktivitetar i Antarktis, og forsikring for å dekkjeaktivitetane.

Det nasjonale målet for forureining omfattaròg radioaktiv forureining. Helse- og omsorgsde-partementet har det overordna ansvaret for atom-ulykkeberedskapen, mens Statens strålevern erfag- og forvaltingsmyndigheit. Klima- og miljø-departementet har eit ansvar etter forureinings-lova dersom eit uhell eller ei ulykke medførerradioaktive utslepp og avfall. Det er Statens stråle-vern som treffer tiltak for utslepps- og avfallshand-tering, mens eventuelle klager blir behandla avdepartementet. Statens strålevern bidrar òg medutvikling av planverk for miljøforvaltinga på atom-beredskapsområdet. Miljødirektoratet kan biståmed målingar og gi råd om konsekvensar nedfallkan ha på det ytre miljøet. Norsk Polarinstituttkan bistå med avgjerdsgrunnlag som spreiings-modellering og kunnskap om Arktis, blant annaiskart.


Beredskapsmessige utfordringar knytte til klima-endringar

Det er eit nasjonalt mål at samfunnet skal førebu-ast på og tilpassast klimaendringane. I tråd medansvarsprinsippet har kvart enkelt departementansvar for å ta vare på omsynet til klimaendringarinnanfor eigen sektor. Klima- og miljødepartemen-tet har eit spesielt ansvar for å leggje til retteregjeringas heilskaplege arbeid med klimatilpas-sing. Miljødirektoratet støttar departementet iarbeidet med klimatilpassing. Miljødirektoratethar blant anna eit ansvar for at departementet hartilgang til det naturvitskaplege kunnskapsgrunn-laget gjennom nasjonal og internasjonal klimafor-sking. Dette kunnskapsgrunnlaget skal brukast igjennomføringa av departementet sitt arbeid medklimatilpassing medrekna overvatn, sjå oppmo-dingsvedtak nr. 914 frå 14. juni 2017 side 59.

Beredskap mot skadar på kulturminne og -miljø

Det er eit nasjonalt mål at tap av verneverdige kul-turminne og -miljø skal minimerast. Klima- ogmiljødepartementet har det overordna ansvaretfor forvaltinga av kulturminne og -miljø i Noreg,men samarbeider tett med Direktoratet for sam-funnstryggleik og beredskap og kommunane omberedskap og sikring av kulturminne. Samarbei-det er viktig for blant anna branntryggleiken i ver-neverdig tett trehusbestand og stavkyrkjer. Aukaførekomst av ekstremvêrhendingar som flaum,skred, storm og kraftige nedbørsmengder må ògtakast omsyn til i samband med forhindring avskadar framover. I dette arbeidet spelar MET eiviktig rolle med omsyn til forsking om endringar iklima.

Beredskap mot utslepp av GMO

Genmodifiserte organismar er individ eller arterder DNA er endra i laboratorium. Klima- og miljø-departementet har ansvaret for å behandle søkna-der om omsetjing og utsetjing av levande GMO inaturen. Miljødirektoratet har koordineringsan-svar og ansvar for vurdering av miljørisiko. Mattil-synet har ansvaret for vurderingar knytte til helse-risiko.

Etter genteknologilovas føresegner skal verk-semdene syte for naudsynte sikkerheitstiltak forå hindre helseog miljømessige skadeverknader.Dersom utslepp skjer, skal verksemda strakssetje i verk tiltak for å avgrense skadeverkna-dene. På grunn av rask teknologiutvikling kandet ventast at òg privatpersonar på sikt kan gen-

modifisere og endre mikroorganismar på einmåte som gjer at samfunnet potensielt kan påfør-ast ny helseog miljørisiko. Kartlegging avomfanget av ein slik framtidig privat aktivitet ersåleis eit viktig tiltak.

9.2 Kritiske samfunnsfunksjonar – Natur og miljø

Arbeidet med å sikre samfunnet mot alvorlegehendingar er eit ansvar som ligg til mange sekto-rar. I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et tryggeresamfunn blir det gjort greie for kva funksjonarsom til ei kvar tid må bli oppretthaldne for å sikresamfunnet, og kva departement som har ansvarfor å koordinere og samordne funksjonane.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret forden kritiske samfunnsfunksjonen «Natur ogmiljø». Rolla som hovudansvarleg departementinneber blant anna å sikre naudsynt koordineringog samordning mellom aktuelle departement.

Godt samfunnssikkerheitsarbeid stiller storekrav til samordning på tvers av sektorar og forval-tingsnivå. Det hovudansvarlege departementet skalòg vere eit sentralt verkemiddel for å styrkje dentverrsektorielle samordninga i arbeidet med sam-funnstryggleiken. Samfunnstryggleiksinstruksenbeskriv rolla til dei hovudansvarlege departementa.

Bakgrunnen for den kritiske samfunnsfunksjo-nen «Natur og miljø» er behovet for vern av natu-ren mot påverknad frå menneskeleg aktivitet iform av akutt forureining (forureiningsbered-skap) og vern av befolkninga mot naturfare(meteorologitenester og flaumog skredvarsling).

Innanfor samfunnsfunksjonen er det definerttre kapabilitetar for å ta vare på tryggleiken forbefolkninga: Forureiningsberedskap, Meteorolo-gitenester og Overvaking av flaumog skredfare.

I Forureiningsberedskap inngår privat, kommu-nal/interkommunal og statleg beredskap motakutt forureining til lands og i norske farvatn ogpå norsk kontinentalsokkel som kan skade natu-ren.

I kapabiliteten Meteorologitenester inngår METsine tenester:– Innsamling, behandling og tilgjengeleggjering

av meteorologiske data– Utarbeiding og distribusjon av varsel av betyd-

ning for liv og sikkerheit– Utarbeiding av spesielle meteorologiske

berekningar og tenester i samband med søk-og redningsoperasjonar, kritiske operasjonarog sikkerheitstrugande hendingar


– Utarbeiding og distribusjon av flymeteorolo-gisk informasjon for sivil og militær luftfart

I Noreg er MET gitt særskilte oppgåver knytte tilmeteorologiske tenester. I vedtektene til MET hei-ter det:

«Meteorologisk institutt står for den offentligemeteorologiske tjenesten for sivile og militæreformål. Instituttet skal arbeide for at myndig-heter, næringslivet, institusjoner og allmennhe-ten blir best mulig i stand til å sikre liv og ver-dier, planlegge framover og verne miljøet.»

MET utviklar og leverer ei lang rekkje nyttigetenester og syter mellom anna for at beredskapse-tatane er førebudde på ekstremvêr og anna farlegvêr.

Kapabiliteten Overvaking av flaumog skred-fare omfattar dei etablerte systema for overva-king og varsling av flaum i større og mindre vass-drag, og av flaumskred og snø-, sørpe-, jord- ogfjellskred. Noregs vassdrags- og energidirektorathar ansvaret for den nasjonale flaumog skred-varslingstenesta og har òg ein døgnkontinuerlegberedskapstelefon for flaumog skredsituasjo-nar. Norges vassdrags- og energidirektorat utar-beider òg vassføringsprognosar for heile landet.Nedbørsvarsel frå MET er òg ein viktig del avgrunnlaget for overvaking og varsling av flaum-og skredfare.

Som ein oppfølging av Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et tryggere samfunn skal det rappor-terast på dei 14 samfunnskritiske områda innanfire år. Rapporten på den kritiske samfunnsfunk-sjonen «Natur og miljø» vil innehalde ei status- ogtilstandsvurdering. I det inngår mellom anna eivurdering av den evna samfunnet har til å opprett-halde funksjonane dersom desse blir utsette forulike påkjenningar.

9.3 Informasjonstryggleik og førebuande tryggleik i miljøforvaltinga

I nasjonal strategi for informasjonstryggleik oghandlingsplan er det slått fast at fagdepartementahar eit overordna ansvar for å ta vare på trygglei-ken i sektoren sin IKT-infrastruktur. I arbeidetmed å følgje opp strategien har departementet gittunderliggjande etatar i oppdrag å få på plass eitstyringssystem for informasjonstryggleik,(ISMS), som oppfyller krava i ISO 27001-standar-den. Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt ogRiksantikvaren har alle etablert styringssystemfor informasjonstryggleik og er no sertifiserteetter ISO-27001-standarden. Meterologisk instituttog Artsdatabanken har ikkje fått krav om sertifise-ring etter ISO27001-standarden. Begge etataneskal gå gjennom sine styringsystem for informa-sjonstryggleik i løpet av 2019.


10 Fornye, forenkle og forbetre, og likestilling og mangfald i miljøforvaltinga

10.1 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft

Organisering

Klima- og miljødepartementet er overordna etats-styrar for Miljødirektoratet, Riksantikvaren,Enova, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinsti-tutt, Artsdatabanken, Norsk Kulturminnefond,Svalbards miljøvernfond, Kings Bay AS og Bjør-nøen AS.

Det statlege miljøarbeidet blir regionalt tekevare på av miljøvernavdelingane hos Fylkesman-nen, fylkeskommunane og Sysselmannen på Sval-bard. Etatar som NORAD, Sjøfartsdirektoratet,Statens strålevern og Folkehelseinstituttet haroppgåver innanfor miljøområdet som Klima- ogmiljødepartementet styrer.

Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjen-nomføringskraft i departementet

Klima- og miljødepartementet arbeider kontinuer-leg med å effektivisere eiga drift.

Regjeringa bestemte at det skulle gjennomfør-ast ein områdegjennomgang av miljøforvaltinga i2016. Områdegjennomgangen vart gjennomførtmed deltaking frå Klima- og miljødepartementet,Finansdepartementet, Kommunal- og modernise-ringsdepartementet og eksterne, og vart ferdigs-tilt i midten av desember 2016. Områdegjennom-gangen resulterte i 32 tilrådingar om korleis miljø-forvaltinga kan bli betre og meir effektiv. Tilrådin-gane inkluderte òg Klima- og miljødepartemen-tets sektorovergripande rolle.

Fleire av tilrådingane omhandla dei adminis-trative systema. Det vart identifisert fleire mog-legheiter for å effektivisere dei administrativeområda, og spesielt innanfor innkjøp.

Klima- og miljødepartementet følgjer opp deirelevante tilrådingane frå områdegjennomgangeni 2016. Klima- og miljødepartementet arbeidermed å samle IKT-driftsfunksjonene og planleggerå sentralisera innkjøps- og arkivområdet i miljøfor-

valtinga. Vidare skal samvirke maksimerast innanøvrige administrative funksjonar for å auke kunn-skapsgrunnlag for betre planlegging og beslutnin-gar.

Det er i tillegg sett i gang eit strategiarbeid forbetre og meir effektive administrative tenester påtvers av departementa der Klima- og miljødeparte-mentet deltek aktivt i arbeidet.

IKT-strategi for miljøforvaltinga

Krava til IKT-løysingar og IKT-tryggleik i offent-leg forvalting blir stadig viktigare og meir omfatt-ande. IKT-strategien for miljøforvaltinga leggføringar for korleis IKT skal driftast, sikrast ogutviklast vidare i sektoren. Gjeldande IKT-strategihar i tillegg til IKT-sikkerheit hatt eit betydelegfokus på samordning og integrasjon i miljøforval-tinga. Frå 1.1.2019 skal IKT-driftsmiljøa i sektorensamlast i ei felles IKT-driftseining lagt til Miljødi-rektoratet. I tillegg har IKT-strategien lagt vekt påinformasjonstryggleik ved krav om at alle etatarskal ha eit vel fungerande styringssystem forinformasjonstryggleik.

Arbeidet med ny IKT-strategi starta opp haus-ten 2018 og skal vere klar ved utgangen av 2019.Ny strategi skal i likskap med gjeldande strategifølgje opp regjeringa sitt overordna mål for sam-ordning og effektivisering i og på tvers av offent-leg forvalting samtidig som den skal vere tilpassakrav i framtida til tryggleik, tilgjenge og brukar-vennlegheit.

Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjen-nomføringskraft i etatane

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har i dag mange digitale løysin-gar som er utvikla og forbetra gjennom fleire år.Tenestene er på fleire område utvikla med bak-grunn i ambisjonen om å sikre ei effektiv og godbrukaroppleving for eksterne brukarar, samanmed ein påliteleg og effektiv intern saksbehand-ling.


Det er mellom anna utvikla heildigitale løysin-gar for betaling av jeger- og fiskeavgifter, heildigi-tal behandling av søknader for tildeling av fallviltfor preparantar, og lisensiering av ringmerker iRingmerkbasen. Miljøvedtaksregisteret er ei digi-tal innsynsløysing som gir allmenta fri tilgang tilenkeltvedtak og forskrifter på miljøområdet.

Med bakgrunn i kontinuerleg vidareutviklingog digitalisering av arbeidsprosessane i tilskudds-forvaltingssystemet Elektronisk søknadssenter(ESS) har Miljødirektoratet handtert ei betydelegauke i løyvingar og søknadsvolum på tilskudds-ordningane samtidig som bemanninga er redu-sert. I 2017 har det vore ei auke på 46 pst. i talet påsøknader gjennom ESS, og tilskuddsmottakararrapporterer òg på prosjekta gjennom ESS.

Medan Miljødirektoratet er i gevinstrealise-ringsfasen for fleire etablerte løysingar, til dømesproduktregisteret og grunnforureining, er dei iutviklingsfasen på andre område. Bruk av drone-teknologi i overvaking og robotteknologi i saksbe-handlinga i ESS er døme på ny teknologi som detblir arbeida med framover.

Riksantikvaren

Kunnskapsløftet er Riksantikvarens viktigaste del-satsing for å effektivisere og modernisere kultur-minneforvaltinga. Satsinga inkluderer å digitali-sere og gjere tilgjengeleg data, blant anna gjen-nom å digitalisere eigne arkiv, og utvikle godesaksbehandlingssystem. Digitaliserte arkiv girgod tilgang på informasjon for fylkeskommunarog kommunar.

Digitaliseringsprosjektet vart avslutta i 2017,og arbeidet med å digitalisere saksarkiva er der-med ferdigstilt. Prosjektet sin største gevinst erdigital tilgang til kjeldene, både for forvalting, for-sking og publikum, uavhengig av fysisk plasse-ring. Digitalisering sikrar òg bevaring av forgjen-geleg arkivmateriale, og frigjer lokalar fordi digita-lisert arkivmateriale kan avleverast til Riksarkivet.

Kulturminner i kommunen (KiK) er eit delpro-sjekt i Kunnskapsløftet, og har som formål å settekulturarv på den lokalpolitiske dagsorden og fåkommunane til å utarbeide kulturminneplanar.Prosjektet varar ut 2020, og framdrifta i prosjekteter i samsvar med prosjektmål og styringsparame-ter.

I 2017 har Riksantikvaren arbeidd med å for-nye saksbehandlingssystemet Askeladden og til-høyrande tenester. Det er ferdigstilt ein ny versjonsom i større grad skal kunne handtere hendingarknytt til kulturminna. I tillegg er brukergrense-snitta retta mot saksbehandlarane vesentleg for-

betra. Det blir arbeidd kontinuerleg med å forbe-tre stadfestinga som er registrert i Askeladden.

Gjennom samarbeid med Riksarkivet, StatensKartverk og Kulturrådet om tilgjengeleggjeringav opne data kan allmenta enkelt vidarebruke datadirekte i sine eigne datasystem.

Kulturminnefondet

Kulturminnefondet saksbehandla 1437 søknadar i2017, som er ei auke på 29 pst. frå 2016. Kultur-minneadministrasjonen skal vidareutvikle ogeffektivisere arbeidsprosessane, og i samarbeidmed Miljødirektoratet innføre nye digitale løysnin-gar i tilskuddsforvaltinga. Søkjar skal kunne søkjedirekte i portalen og tilskuddsmottakar skal rap-portere i portalen. Ein tek sikte på å innføre nyttdigitalt verktøy i løpet av 2019. Kulturminnefondetskal òg over på miljøforvaltinga si felles IKT-platt-form frå 2019.

Nettstader og portalar

Meteorologisk institutt

I tillegg til etablerte digitale tenester som yr.no ogopne data til forskingsmiljø og forvalting, har pro-sjektet ObsKlimDF som hovudmål å utvikle ogsette i drift ei ny løysing for lagring og distribu-sjon av observasjonsdata. Prosjektet gir stor mog-legheit for å effektivisere drifta og utvikle betretenester til brukarane.

Både instituttet og samfunnet har gevinst avinstituttet sine opne data og tenester. At tenesteneblir gitt på opne og standardiserte format gjer detenkelt for andre å integrere vêr- og klimainforma-sjon i eigne tenester, både bedriftsinterne og tilpublikum. Dette bidreg på sikt til å forenkle interntenesteproduksjon ved instituttet.

Miljøforvaltinga har som mål å formidle pålite-leg, aktuell og forståeleg miljøinformasjon.Hovudkanalen for informasjon om miljøets til-stand og utvikling er miljøstatus.no, som har eimålsetning om å vere den viktigaste kjelda tilkunnskap om miljøets tilstand og utvikling. I til-legg driftar miljøforvaltinga ei rekkje nettstaderfor meir spesifikk informasjon og målgruppetil-passing. Døme på dette er askeladden.ra.no, miljo-kommune.no og klimatilpasning.no.

Askeladden.ra.no inneheld data om kultur-minne og kulturmiljø som er freda etter kultur-minnelova, verna etter plan- og bygningslova, ellerkulturminnefagleg vurdert som verneverdige.Miljokommune.no er ein oversikt over kommuna-nes myndigheit og plikt, og hjelp til sakshandsa-


ming innan miljøtema. Klimatilpasning.no harsamla aktuell kunnskap og informasjon om klima-tilpassing på ein stad.

Allmenta får digital vêrinformasjon gjennomyr.no. Tenesta har vêrvarsel for alle stader som erregisterert i Kartverket sitt stadnamnregister,samt alle stader som er oppført i den internasjo-nale databasen Geonames. Samarbeidspartnararinnan offentlig forvalting, forskingsmiljø og orga-nisasjonar kan sjølv hente data via instituttet sinenettstader eller programeringsgrensesnitt, som tildømes api.met.no og thredds.met.no.

Klima- og miljødepartementet og fleire under-liggjande etatar er til stades og kommunisereraktivt i sosiale medium. På Facebook og Twittertreffer ein både gamle og nye brukarar på nyemåtar.

10.2 Rapport om likestilling og mangfald i miljøforvaltinga

Miljøforvaltinga er pålagt å arbeide aktivt, mål-retta og planvist for likestilling og mot diskrimine-ring innanfor eiga verksemd. Tabellane 10.1, 10.2og 10.3 viser kvinnedelen i verksemdene, totalt ogpå ulike stillingsnivå, samanlikning av kvinner ogmenn si månadlege gjennomsnittsløn på ulike stil-lingsnivå, statistikk for menn og kvinner sitt sjuke-fråvær, delen av menn og kvinner på deltid og mel-lombels stilling for 2017. Norsk kulturminnefondog Artsdatabanken har svært få medarbeidarar oger derfor ikkje med i oversiktene.

1 Toppleiar omfattar øvste leiar og leiar av avdelingar (mellomleiarar er leiarar av seksjonar og einingar under avdelingsnivå). 2 Høgtlønte rådg. omfattar seniorrådgivarar, spesialrådgivarar og tilsvarande stillingar. For KLD er spesialrådgivarar, fagdirek-

tørar og seniorrådgivarar klassifiserte som høgtlønte rådgivarar. Rådgivarar, førstekonsulentar og seniorkonsulentar er klassifi-serte som saksbehandlarar.

3 Stillingskategoriane til Met let seg ikkje klassifisere til rådgivar, saksbehandlar og kontor.

1 Toppleiarar i KLD inkluderer berre dei som er på leiarlønskontraktar. For KLD er spesialrådgivarar, fagdirektørar og seniorråd-givarar klassifiserte som høgtlønte rådgivarar. Rådgivarar, førstekonsulentar og seniorkonsulentar er klassifiserte som saksbe-handlarar. Toppleiinga i RA inkluderer berre avdelingsleiarar.

2 Stillingskategoriene til Met let seg ikkje klassifisere til rådgivar, saksbehandlar og kontor.

Tabell 10.1 Oversikt over del kvinner i pst. i miljøforvaltinga

Totalt Topplei.1 Mellomlei. Høgtlønte rådg.2 Saksbeh. Kontor

KLD 60 43 54 57 71

Miljødirektoratet 55 40 52 56 51 57

NP 37 57 20 40 50 11

RA 61 80 57 61 61 100

Met3 38 33 20 - - -

Tabell 10.2 Prosentoversikt over kvinnene og mennene si gjennomsnittsløn i miljøforvaltinga

KLD Miljødirektoratet NP RA Met2

K M K M K M K M K M

Totalt 95,8 100 97,4 100 97,7 100 100 100 91,5 100

Topplei.1 98,1 100 100 88,8 79,4 100 100 75,0 100 99,1

Mellomlei. 96,1 100 100 99,3 97,4 100 97,0 100 95,3 100

Høgtlønte rådg. 97,5 100 97,5 100 91,8 100 98,0 100 - -

Saksbeh. 100 98,8 96,1 100 99,6 100 100 96,0 - -

Kontor 0 0 100 74,7 82,7 100 100 0 - -


1 Pst. del av kvinner/menn på deltid (av totalt tal kvinner eller menn). 2 Pst. del av kvinner/menn i mellombels stilling (av totalt tal kvinner eller menn).

I det følgjande er rapportert status og tiltak i deienkelte verksemdene.

Klima- og miljødepartementet

Det er små endringar i kjønnssamansetjing oglønsforskjellar i stillingskategoriane i Klima- ogmiljødepartementet samanlikna med 2016/2017.Kvinnedelen i departementet har auka til 60 pst.og kvinnene sin lønsdel har auka til 95,8 pst. Dethar vore ein stor nedgang i prosentdel i mellom-belse stillingar for begge kjønn. Kjønnsfordelingablant medarbeidarane i departementet sine avde-lingar, og innan dei enkelte fagområda, er stortsett jamn. Rekruttering og ny organisering er vik-tige verkemiddel for å få jamn fordeling av kjønnpå ulike fagområde og nivå i organisasjonen,saman med tilbod om individuell kompetanse- ogkarriereutvikling.

Meteorologisk institutt

38 pst. av dei tilsette på Meteorologisk institutt erkvinner. I to av stillingsgruppene er kvinnedelenunder 25 pst.; mellomleiarar (21 pst.) og ingeni-ørar (14 pst.). Kvinnedelen i ingeniørstillingar harvore låg i heile perioden det fins samanliknbar sta-tistikk for. Kvinnedelen i mellomleiarstillingar harvariert noko, men ikkje vore over 30 pst. Det varttilsett 34 nye medarbeidarar i 2017, av dette 20kvinner, men ingen kvinner i mellomleiar- elleringeniørstilling.

Totalt på Meteorologisk institutt er kvinnenesin del av menns løn 91,5 pst. Det har her vore einreduksjon med 0,7 prosentpoeng frå 2016 til 2017.

Berre i direktøren si leiargruppe har kvinnerhøgare løn enn menn.

Spesielt i gruppa «øvrig personell» (hovudsak-leg administrative stillingar), statsmeteorologar,forskarar og mellomleiarar er det grunn til å sjånærare på årsaker og tiltak for betre utjamning.Blant anna i statsmeteorologstillingane er det

mange yngre kvinner med låg ansiennitet.Komande lokale lønsforhandlingar vil blant annafokusere på dette.

Instituttet har ein handlingsplan for likestil-ling, men denne er mogen for revisjon. Handlings-planen inneheld overordna mål for rekruttering,løn, profilering, representasjon i råd og utval,kompetanseutvikling – under dette spesielt forforskarar, nulltoleranse for uønskt kjønnsmessigmerksemd/trakassering.

Miljødirektoratet

Kjønnsfordelinga på etatsnivå i Miljødirektoratetviser noko overvekt av kvinner, med 55 pst. kvin-ner og 45 pst. menn, på lik linje med 2016. Stil-lingsgruppa med størst avvik i kjønnsbalansen i2017 er toppleiinga der det er 60 pst. menn og 40pst. kvinner. Alle andre stillingsgrupper har nokoovervekt av kvinner. Då det er noko endringar isamansetjingane av stillingar i stillingsgruppene iforhold til tidlegare år, er det vanskeleg å seienoko konkret om utviklinga i dei ulike gruppene.

Totalt for verksemda er det noko lønsforskjellmellom kjønna, då kvinner har 2,6 prosentpoenglågare løn enn menn. Dette viser ei lita utjamning iforhold til 2016 då forskjellen var på 5,5 prosentpo-eng. På stillingsgruppenivå er det omlag sameubalanse for stillingsgruppene høgare lønte råd-givarar og saksbehandlarar. For mellomleiarar(seksjonsleiarar) er det praktisk talt lik løn mel-lom kjønna. I gruppene toppleiing (miljødirektørog avdelingsdirektørar) og kontorstillingar er detein motsett ubalanse, då menn har høvesvis 11,2og 25,3 prosentpoeng lågare løn enn kvinner.Direktoratet har hatt merksemd på arbeidet medå utlikne lønsforskjellane mellom kjønna.

Det er framleis fleire kvinner enn menn somjobbar redusert, men vi ser ein liten nedgang hoskvinnene samanlikna med tidlegare år. I 2017 vardet 14,9 pst. av kvinnene som jobba deltid og blantmenn 5,7 pst.

Tabell 10.3 Oversikt over deltid, mellombelse stillingar, foreldrepermisjon og fråvær fordelt på kvinner og menn i miljøforvaltinga

KLD Miljødirektoratet NP RA Met

K M K M K M K M K M

Deltid 14,2 11,7 14,9 5,7 0,5 4,0 6,0 3,0 16,8 7,1

Mellombelse2 1,4 2,1 6,2 3,1 22,0 30,1 15,0 8,0 10,3 5,2

Legem. fråv. 2017 2,1 3,0 2,1 1,5 3,1 1,7 3,0 2,8 5,3 1,2


I høve til legemeldt sjukefråvær har kvinnernoko høgare fråvær enn menn, med 2,1 pst. mot1,5 pst. Dette viser tilsvarande forskjellar mellomkjønna som tidlegare år, men noko lågare lege-meldt sjukefråvær enn fråvær. Miljødirektoratethar rutinar for å sikre likestilling og hindre diskri-minering; ved rekruttering, ved tilrettelegging forpersonar med nedsett funksjonsevne, ved tilrette-legging ved graviditet, foreldrefråvær og andreomsorgsoppgåver. Miljødirektoratet er ei IA-verk-semd og legg til rette for medarbeidarar med ned-sett funksjonsevne. I begge byar held vi til imoderne lokale med gode høve til fysisk tilrette-legging.

Dette fortløpande arbeidet med å fremje like-stilling og hindre diskriminering inngår i vårt HR-,HMS-, og Internkontrollarbeid, og av særskilteaktivitetar for 2018 på området, kan følgjandenemnast:– Første kvartal 2018 var tematikken oppe i alle

avdelingar i Miljødirektoratet i samband medetaten sitt arbeid knytt til førebygging av seksu-ell trakassering.

– I tillegg var dette temaet oppe på verneom-bodssamling.

– For avdeling SNO der feltstillingar er manns-dominert, er det planlagt ei fagleg samling forkvinner i feltstillingar i oktober 2018.

Riksantikvaren

Som i 2015 og 2016 var det på overordna nivåingen differanse på gjennomsnittleg månadslønfor kvinner og menn hos Riksantikvaren i 2017.Innanfor kategorien toppleiing (avdelingsdirek-tørar) var det 100 pst. kvinner i 2016. I 2017 erkjønnsbalansen 20 pst. menn og 80 pst. kvinner.For toppleiinga er månadsløn for menn 75 pst. avgjennomsnittleg månadsløn for kvinner. På mel-lomleiarnivå (seksjonssjefar) har det vore ei liteendring av den prosentvise fordelinga på løn frå2016, slik at kvinnelege mellomleiarar no tener 97pst. av menn. Tilsvarande tal for 2016 var på 95pst. For høgare lønna rådgivarar var gjennomsnitt-leg månadsløn for kvinner i 2017 98 pst. av gjen-nomsnittleg månadsløn for menn. Tilsvarande talfor 2016 var 99 pst. Det er dermed ein liten auke idifferansen på gjennomsnittleg månadsløn forkvinner og menn samanlikna med 2016. For saks-behandlarar er det ein liten reduksjon av forskjel-lane samanlikna med 2016.

Kjønnsfordeling hos Riksantikvaren for 2017er den same som i 2016, 38 pst. menn og 62 pst.kvinner. På leiarnivå er det framleis fleire kvinnerenn menn hos Riksantikvaren, men på toppleiar-

nivå har det vore ein auke av menn på 20 pst.samanlikna med 2016.

I handlingsplan for HMS og IA for 2017, somer behandla i leiargruppa og AMU, er måla frå2016 for tilsette med nedsett funksjonsevne førtvidare. Tilrettelegging for tilsette med nedsettfunksjonsevne blir gjort fortløpande og er ein delav oppfølginga av sjukefråvær hos Riksantikvaren.Mykje av tilretteleggingsarbeidet går ut på å til-passe arbeidstid og arbeidsmengde. Tilskotsord-ninga til NAV Arbeidslivssenter ved behov for hjel-pemiddel blir nytta der dette er aktuelt.

Riksantikvarens varslingsrutinar er evaluertog revidert jf. endringane gjort pr. 1. juli 2017 iAML kapittel 2A om varsling. I dei reviderte ruti-nane er særleg seksuell trakassering framheva ogdet er lagt vekt på korleis det blir varsla og korleisvarslar blir behandla.

Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt har som overordna mål å vereein arbeidsplass der likestillingsperspektivet erein integrert del av verksemda på alle nivå. Måleter at alle tilsette sine erfaringar og kunnskap blirnytta med det føremål å skape ein mest moglegeffektiv arbeidsplass.

Norsk Polarinstitutt har hatt Handlingsplan forlikestilling og mangfald, med verknadstidspunkt2014–2017. I september 2017 starta NP arbeidetmed ny handlingsplan. Ny plan for likestilling vartvedteken i leiargruppa november 2017 for perio-den 2018–2021. I instituttets nye plan er arbeidetmed kjønnsbalanse både ved rekruttering og opp-rykk, kompetanseutvikling i kjønnsperspektiv,ansvar for mangfald, arbeid mot trakassering ogdiskriminering og informasjonsarbeid internt spe-sielt vektlagt.

Utarbeidd lønsstatistikk for 2017 viser ei litabetring i høve til 2016, då menn hadde gjennom-snittleg høgare løn enn kvinner. Dette var nokoNorsk Polarinstitutt var bevisst på i mellomopp-gjeret 2017, og det har medført større grad avlikeløn. I 2017 er forskjellen på gjennomsnittlegløn 1000 kroner i favør av menn. Instituttet vilframleis vere merksam på problemstillinga ved til-setjingar og under årets lønsoppgjer, slik at detikkje oppstår forskjellar som ikkje kan forklarast.NP skal vere ein likestilt arbeidsplass der kvinnerog menn har like høve til å vere med ogbestemme, til påverknad og avansement i alledelar av organisasjonen. Likestilling skal vereintegrert i det daglege arbeidet. Eventuelle løns-forskjellar på grunnlag av kjønn på alle nivå skalkartleggjast og søkjast utjamna ved dei lokale


lønsforhandlingane. Ny lønspolitisk plan er utar-beidd i 2017 og likestillingselementet er vektlagt iutforminga av planane.

NP utarbeidde plan for universell utforming i2010 for våre lokale. Intensjon med planen er at viskal vere ein arbeidsplass som fremjar like høveog rettar til å delta i samfunnet for alle, uavhengigav funksjonsevne, og hindre diskriminering pågrunn av nedsett funksjonsevne. I samband medbygging av Fram 2 er vi merksame på problemstil-linga og har ved innreiing og innkjøp av nyemøblar lagt vekt på å skape eit godt og inklude-rande fysisk arbeidsmiljø i nybygget.

Norsk Polarinstitutt fører ein livsfasetilpassapersonalpolitikk som gjer mogleg eit livslangtarbeidsliv for alle tilsette og som sikrar ein godbalanse mellom familie, fritid og arbeid.

Møtetidspunkt skal fastsetjast slik at det gjerdet moglege å hente og bringe barn i skule og bar-nehage. Ved personaltilstellingar skal ein taomsyn til omsorgsansvar.

Gravide får på forespørsel tilpassa arbeids-plass, til dømes tilpassa stol osv. Vi har bedrifts-helseteneste med fysioterapeut som hjelper vedbehov for arbeidsplasstilpassing.

Norsk Polarinstitutt har utarbeidd ein eigenseniorpolitikk. Målet er å rekruttere, utvikle oghalde på gode seniorarbeidarar så lenge som mog-leg. Vi tilbyr blant anna seniorstipend med fri medløn i inntil 3 mnd. med full løn eller 6 mnd. medhalv for kompetansehevingstiltak. Vidare er detmogleg å få dekt inntil 2000 kroner i treningsutgif-ter pr. år for tilsette i målgruppa. Vi har òg lagamal for medarbeidarsamtaler for våre seniorar,kalla milepælsamtaler. Desse samtala skal ha spe-sielt fokus på ønskjet om å få våre seniorar til å stålenger i arbeid.

Kap. 1425 post 70 Tilskot til fiskeformål

Grunnlaget for denne posten er inntekter frå fis-karavgifta og jegeravgifta. Tilskot blir tildelt lag ogorganisasjonar, og kan ytast til tiltak som fremjarauka deltaking av kvinner i fiske. Midlar frå denneposten er blant anna nytta til kurs og oppleggmynta spesielt på kvinner og ikkje minst familiar.Det er innført ei eiga fiskaravgift for familiar somer grunngitt med at fiske er ein fin familieaktivitet.

Internasjonalt klimaarbeid

Noreg arbeider aktivt for å sikre at vedtak underKlimakonvensjonen fremjar likestilling og ikkje-

diskriminering. Noreg fremjar i forhandlinganeaktivt posisjonar som skal styrkje kvinners ogurfolk si involvering og deltaking i klimaarbeidet,særleg knytt til klimatilpassing og skog.

I oppbygging av den internasjonale institusjo-nelle arkitekturen for klimaarbeid, arbeiderNoreg for balansert representasjon av kvinner ogmenn.

Noregs store satsing på å redusere utslepp fråtropisk skog, Klima- og skoginitiativet, arbeideròg målretta med å legge vekt på likestilling. Sær-leg viktig i Klima- og skoginitiativet er det å ha eiforståing av korleis likestilling kan inkorporerast inasjonale utviklingsplanar, for slik å få ein effektunder implementering av tiltak. I samarbeid medpartnarland, slik som Indonesia, er likestillingsøkt inkludert både i avtaleverk og i utvikling ogimplementering av tiltak. Departementet hardrive kompetanseheving og utviklingsarbeidinnan likestilling og REDD+, blant anna i samar-beid med Norad og partnarorganisasjonar somFN.

10.3 Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak under Klima- og miljødepartementet

Enova SF

Administrerande direktør Nils Kristian Nakstadhadde ein løn på 1 943 491 kroner i 2017. I tilleggfekk han 103 183 kroner i anna godtgjersle. Kost-nadsførte pensjonsforpliktingar var 126 034 kro-ner.

Administrerande direktør si pensjonsordninger basert på Statens pensjonskasse sine til ei kvartid gjeldande reglar for pensjonsalder og alders-grense, og samla kompensasjonsgrad skal ikkjeoverstige 66 pst. av løna, og då avgrensa til 12 G.

Gjensidig oppseiingstid er seks månader. Hanhar inga avtale om etterløn.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Per Erik Hanevold er administrerande direktørfor begge selskapene. Administrerande direktørmottok 971 574 kroner i fastlønn for 2017. Annagodtgjerelse utgjorde kr 64 631. Selskapet haravtale om innskottspensjon for samtlege ansatteut frå minimumskrav i lov om obligatorisk tjenes-tepensjon.

Del IVRapportering etter Lov om klimamål

(klimalova)


11 Innleiing

Klimalova, tok til å gjelde i kraft 1. januar 2018,skal fremje gjennomføring av Noregs klimamålsom ledd i omstilling til eit lågutsleppsamfunn iNoreg i 2050. Klimamåla for 2030 og 2050 vart lov-festa. Lova skal òg styrkje openheit og brei demo-kratisk forankring av norsk klimapolitikk då det erlovfesta at Stortinget regelmessig skal få informa-sjon om status og framdrift i arbeidet med Noregsklimamål. Klimalova innfører òg ein syklus forgjennomgang av klimamål kvart femte år ettersame prinsipp som Parisavtala. For å fremje oms-tillinga til eit lågutsleppssamfunn skal regjeringa i2020 og deretter kvart femte år leggje fram forStortinget oppdaterte klimamål.

Klimaendringane er ei av dei største utfor-dringane i vår tid. Eit slikt problem kan berreløysast gjennom eit globalt samarbeid. Klima-konvensjonen vart sett i verk i 1994, og har sommål å unngå «farlig menneskeskapt påvirkningpå klimasystemet». Partane vart i 2015 samdeom Parisavtala. Det er eit mål å halde auken iden globale oppvarminga godt under to gradersamanlikna med før-industrielt nivå, og å arbeidefor å avgrense temperaturauken til 1,5 grad overfør-industrielt nivå. Med Parisavtala tek alle sta-tar på seg å utarbeide, melde inn, halde ved lagog rapportere på suksessive nasjonalt fastsettebidrag, og å setje i verk nasjonale tiltak med siktepå å nå sine nasjonalt fastsette bidrag. Det nor-ske utsleppsmålet er i tråd med Parisavtala. Sam-stundes vil Parisavtalas mål ikkje kunne nåastutan at dei samla nasjonalt fastesette bidraga tillanda blir heva samanlikna med det som er meldtinn. Den 8. oktober legg FNs klimapanel framein spesialrapport om verknadene av klima-endringane ved 1,5 grads global oppvarming ogberekningar for kor mykje dei globale utsleppamå reduserast for å avgrense oppvarminga til 1,5grad, då dette vil redusere betydeleg risikoen ogeffektane knytt til klimaendringar. Denne rappor-ten vil vere eit viktig grunnlag i vurderinga avlanda sin kollektive innsats for å nå måla i Pari-savtala. Rapporten vil òg vere eit bidrag inn i denvidare utviklinga av klimapolitikken.

Noreg skal vere ein pådrivar i det internasjo-nale klimaarbeidet, men Noreg må òg kutte eigne

utslepp. Målet er at Noreg skal bli eit lågutslepps-samfunn i 2050, med 80–95 pst. lågareklimagassutslepp enn i 1990 slik det framgår avklimalova. Dette skal vi klare, gjennom ei brei sat-sing på klimapolitikk som verkar. Jæløya-plattforma gir eit godt grunnlag, og regjeringa vilkontinuerleg vurdere behova for forsterka inn-sats.

Hovudverkemidla i norsk klimapolitikk er, ogskal vere, sektorovergripande verkemiddel i formav klimagassavgifter og omsetjelege kvotar. Pri-sing av utslepp medverkar til å skape marknaderfor ny nullutsleppsteknologi og gir insentiv til tek-nologiutvikling og innfasing av ny teknologi i allesektorar. Skatte- og avgiftspolitikken skal med-verka til å redusere norske klimagassutslepp.Regjeringa vil difor halde fram arbeidet med eitgrønt skatteskifte. For å få ei grøn omstilling skalutslepp av klimagassar få ein gradvis høgare pris.I Jeløya-plattforma vart det varsla at det skal inn-førast ei flat CO2-avgift for alle sektorar, og atdenne skal trappast opp gjennom perioden. For ånå dei måla vi har sett oss må vi bruke fleire ver-kemiddel, og det er difor behov for ein kombina-sjon av støtte, til dømes gjennom Enova, avgifterog reguleringar. Enova støtta prosjekt som med-verkar til reduserte klimagassutslepp på kort sikt,og utvikling av teknologi som gir reduserteutslepp på lengre sikt. Satsing gjennom Enova sik-rar at midla blir brukt der dei gjer størst moglegreduksjon per krone.

Klimaendringar kan påverka norsk økonomipå fleire måtar. Regjeringa har difor sett ned eitekspertutval for å sjå på klimarisiko. Utvalet skalidentifisere viktige globale, klimarelaterte risiko-faktorar og vurdere betydninga deira for norskøkonomi og finansiell stabilitet. Noreg er førsteland i verda som har sett ned eit slik utval.

Omstillinga til eit lågutsleppssamfunn erkrevjande, men den byr òg på høve til vekst i fleirenæringar. Strategien for grøn konkurransekraftskal medverke til å gi føreseielege rammer, fullsysselsetjing og eit høgt inntektsnivå. Regjeringahar tett dialog med næringslivet for å skape lønn-same grøne arbeidsplassar.


Internasjonalt er Noreg ein stor bidragsytarav klimafinansiering til utviklingsland. Særleggjennom klima- og skogsatsinga er vi eit føre-gangsland i langsiktig og føreseieleg finansier-ing. Regjeringa auker nivået på klimafinanseringi budsjettet for 2019 for å medverke til at utvi-klingslanda når måla i Parisavtala. Noreg harvore med på å få på plass ei brei internasjonalavtale om å redusere bruken av dei sterke klima-gassane HFK (hydrofluorkarbon) og eit kollek-tivt mål i Arktisk Råd om å redusera utslepp avsvart karbon. Noreg har òg leia arbeidet i FNssjøfartsorganisasjon (IMO9) med å få på plass eihistorisk klimaavtale for internasjonal skipsfart.

Ifølgje lovas sin § 6 skal regjeringa årleg utar-beide ei utgreiing for Stortinget. Regjeringa skalgjere greie for korleis Noreg kan nå klimamåla for2030 og 2050 og for klimaeffekten av framlagt

budsjett. Vidare skal utviklinga i utslepp og opp-tak av klimagassar, framskrivingar av utslepp ogopptak og gjennomføring av dei lovfesta klima-måla for 2030 og 2050 omtalast. Det skal òg givasteit oversyn som gjer synleg sektorvise utsleppsba-ner innanfor ikkje-kvotepliktig sektor og kva typetiltak som vil vere nødvendig for å realisere desse;og status for Noregs karbonbudsjett, også innan-for eit klimasamarbeid med EU om oppfylling avklimamål. Korleis Noreg blir førebudd på og til-passa klimaendringane skal òg inngå i utgreiinga.

Dette er det første året det blir rapportert etter§ 6 i klimalova og rapporteringa si form og inn-hald vil måtte utviklast vidare over tid. Det nylegoppretta tekniske berekningsutvalet for klima vilmellom anna gi råd om forbetringar i metodanefor tiltaks- og verkemiddelanalysar og foreslåmetodar for utrekning av klimaeffektar av budsjet-tet. Det bør medverke til å forbetre metodane ograpporteringa.9 Den internasjonale skipsfartorganisasjonen - International

Maritime Organization (IMO).


12 Klimamål mot 2030 og 2050 og Noregs karbonbudsjett

12.1 Innleiing

Ifølgje klimalova § 6 skal det gjerast greie for kor-leis Noreg kan nå klimamål, og gjennomføring avdei, som nemnt i §§ 3-5, òg innanfor eit eventueltklimasamarbeid med EU om felles oppfylling avklimamål. Det skal òg i følgje klimalova gjerastgreie for Noregs karbonbudsjett. Ved eit eventueltsamarbeid med EU i perioden 2021–2030 vilNoreg få eit utsleppsbudsjett for ikkje-kvoteplik-tige utslepp i perioden. I dette kapitlet er det gjortgreie for dette.

Regjeringa vil at Noreg skal vere ein pådrivar idet internasjonale klimaarbeidet og vil forsterkeklimaforliket. Noreg har oppfylt første forplik-tingsperiode (2008–2012) under Kyotoprotokollenog vil òg oppfylle andre forpliktingsperiode (2013–2020). Noregs nasjonalt fastsette bidrag underParisavtala med minst 40 pst. utsleppsreduksjonsamanlikna med 1990, skal følgjast opp gjennomei avtale om felles gjennomføring med EU. Regje-ringa vil følgje opp målet om at Noreg skal vereklimanøytralt i 2030, og medverke til at Noregskal bli eit lågutsleppssamfunn i 2050. Nasjonaletiltak skal ikkje medverke til å flytte utslepp ellertil å auke globale utslepp.

Klimamåla for 2030 og 2050 er omtalte i dennerapporteringa. Dei andre måla er nærare omtalte idel I kapittel 2.5 i denne budsjettproposisjonen.

12.2 2030-målet og det norske utsleppsbudsjettet ved samarbeid med EU

Med Parisavtala tek nesten alle statar på seg åutarbeide, melde inn, halde ved lag og rapporterepå suksessive nasjonalt fastsette bidrag, og å setjei verk nasjonale tiltak med sikte på å nå sine nasjo-nalt fastsette bidrag.

Noreg har som ein del av Parisavtala teke påseg ei forplikting på vilkår om minst 40 pst.utsleppsreduksjon i 2030 samanlikna med 1990.Dette er det same målet som EU har meldt innunder Parisavtala. Regjeringa arbeider for å opp-fylle Parisforpliktinga saman med EU. GjennomMeld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid presenterteregjeringa sin overordna strategi for korleis klima-måla for 2030 kan nåast.

EUs klimaregelverk for 2030 består av tre pila-rar; EUs bedriftskvotesystem (EU ETS), innsats-fordelinga for ikkje-kvotepliktige utslepp ogutslepp og opptak av klimagassar i skog og annaarealbruk (LULUCF). Figur 12.1 gir ein oversiktover dei tre pilarane og fleksibilitet.

Noreg samarbeider allereie med EU gjennomdeltaking i den europeiske kvotemarknaden (EUETS) om å redusere dei kvotepliktige utsleppa.EUs kvotesystem omfattar i dag utslepp frå verk-

Figur 12.1 EUs klimarammeverk og fleksibilitetsmekanismar

Kjelde: EU-kommisjonen og Klima- og miljødepartementet.

EUs klimarammeverk for 2030 Mål: 40 pst. reduksjon av klimagassutslepp på EU-nivå samanlikna med 1990

Kvotesystemet (EU ETS) 43 pst. reduksjon samanlikna med 2005

Utsleppskjelder: Energiproduksjon, store delar av industri og olje- og gassproduksjon, intra-EU luftfart

Ikkje-kvotepliktige utslepp Mål: 30 pst. reduksjon samanlikna med 2005 Utsleppskjelder: Transport, jordbruk, avfall, oppvarming, f-gassar, ikkje-kvotepliktige utslepp frå industri

Fleksibilitet: maks 100 mill. tonn

CO2-ekvivalentar

Full fleksibilitet

Fleksibilitet: maks 280 mill. tonn CO2-ekvivalentar

LULUCF - opptak og utslepp av klimagassar i skog og anna arealbruk

Mål: dei samla utsleppa skal ikkje overstige opptaket i sektoren (netto null).

Opptak og utslepp i arealkategoriane forvalta skog, nye skogareal (påskoging), avskogingsareal, beitemark, dyrka mark og våtmark (frå 2026).

Innsatsfordeling Bindande nasjonale mål for 2021-2030 på mellom 0 pst. og 40 pst. reduksjon samanlikna med 2005


semder innanfor industri og kraftproduksjon, ogluftfart innafor EØS-området. Om lag halvpartenav norske utslepp er inkluderte i kvotesystemet.Frå 2021 er det vedteke ei raskare nedskalering avkvotemengda, med ein årleg reduksjonen i kvote-mengda på 2,2 pst. per år. Gjennom dei vedtekneårlege reduksjonane i kvotemengda vil utferdakvotar i 2030 vere 43 pst. lågare enn utsleppa frådei kvotepliktige sektorane i 2005. Dersom denårlege reduksjonen av kvotemengda held framuendra etter 2030, vil talet på kvotar som blir gjorttilgjengeleg for dei kvotepliktige verksemdene hafalle til 365 mill. kvotar i 2050. Dette er om lag 84pst. lågare enn kvotepliktige utslepp i 2005.

Sidan 2009 har det bygt seg opp ei betydelegbehaldning av kvotar som ikkje er nytta. Detteskuldast hovudsakleg lågare aktivitet og utsleppsom følgje av den økonomiske nedturen etterfinanskrisa. Med bakgrunn i kvoteoverskotet erdet vedtatt innstrammande tiltak. Prisen på kvotari det europeiske kvotesystemet har auka betyde-leg det siste året, jf. figur 12.2. Dette kan med-verke til langsiktig omstilling og at utsleppsredu-serande teknologi blir teken i bruk.

Med felles oppfylling av 2030-målet vil Noreg itillegg samarbeide med EU om å redusere deiikkje-kvotepliktige utsleppa under forordninga forinnsatsfordeling. Dette er i hovudsak utslepp fråtransport, jordbruk, bygg og avfall, men ogsåikkje-kvotepliktige utslepp frå industrien og petro-

leumsverksemda. Forordninga skal syte for at EUreduserer sine ikkje-kvotepliktige utslepp med30 pst. frå 2005 til 2030. Medlemslanda får bin-dande nasjonale mål for utsleppsreduksjonar forperioden 2021–2030 på mellom 0 pst. og 40 pst.,avhengig av BNP og kostnadseffektivitet. Landakan velje å oppfylle utsleppsbudsjetta ved å redu-sere eigne utslepp og gjennom samarbeid medandre europeiske land gjennom bruk av fleksibili-tet som gir høve til handel med utsleppsreduksjo-nar mellom land. Ved samarbeid med EU vilNoreg – som EU-landa – få ei utsleppsforpliktingsom blir gjort om til bindande utsleppsbudsjett forikkje kvotepliktige utslepp for kvart år i perioden2021–2030. I tillegg vil Noreg bli omfatta av regel-verk om bokføring av utslepp og opptak av klima-gassar i sektoren skog og annan arealbruk(LULUCF). Regelverket seier korleis utslepp ogopptak i ulike arealbrukskategoriar skal bokførasog gir landa ei forplikting om null netto utslepp fråsektoren. Innan kvar av dei tre pilarane er det flek-sibilitet. I tillegg er det ulike former for fleksibili-tet mellom pilarane.

Regelverket for skog og arealbruk inkludererkategoriane forvalta skog, nye skogareal, avsko-gingsareal, beitemark, dyrka mark og våtmark.Forpliktinga om netto null utslepp kan oppfyllastbåde gjennom nasjonale tiltak og fleksibilitetinnan sektoren og gjennom ytterlegare utslepps-reduksjonar i sektorar under forordninga for inn-

Figur 12.2 Kvoteprisutvekling (Euro/tonn) frå 2012–2018

Kjelde: ThompsonReuters.

0

5

10

15

20

25

2012 2013 2014 2014 2015 2016 2016 2017 2018

Kvo

tepr

is E

UA

(Eur

o/to

nn)


satsfordeling. Sektoren kan òg medverke til å opp-fylle landa sine utsleppsmål under forordninga forinnsatsfordeling gjennom å nytte eit eventueltoverskotsopptak frå sektoren innanfor EU-taketpå 280 mill. tonn CO2-ekvivalentar. Dersom einikkje oppnår netto null utslepp gjennom nasjonaletiltak, må det bokførte utsleppet dekkjast inn vedkjøp av skogkredittar frå andre land eller vedytterlegare reduksjon i andre ikkje-kvotepliktigesektorar, anten nasjonalt eller ved kjøp av utslepps-einingar frå andre land. I det endelege regelverketer det òg inkludert ei kompensasjonsordning forberekna utslepp frå forvalta skog.

Alle land skal utarbeide ei framoverretta refe-ransebane for forvalta skog for perioden 2021–2030. Eit avvik frå referansebana skal bokførasthøvesvis som eit opptak eller utslepp. Noregarbeider med å utarbeide ei slik referansebane.Hogstnivået er den enkeltfaktoren som har størstbetydning for nettoopptaket. Det er etablert eikompensasjonsordning for land som får bokførtutslepp frå forvalta skog, som kan brukast påvisse vilkår. Kompensasjonsordninga gir landa eitrom for å auke hogstnivået til eit visst nivå saman-likna med nivået i referansebana. I forhandlinganemed EU vil Noreg leggje vekt på at Noreg er eitviktig skogland og regjeringa vil aktivt utnyttehandlingsrommet som ligg i EU-regelverket.

Gjennom Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastra-tegi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samar-beid presenterte regjeringa sin overordna strategifor korleis klimamåla for 2030 kan nåast. Strate-gien byggjer vidare på Meld. St. 13 (2014–2015)der regjeringa foreslo å gå i dialog om felles opp-fylling av utsleppsmålet for 2030 saman med EU.Felles oppfylling med EU vil innebere at Noreg,på linje med medlemsstatane, tek del i EUs arbeidmed å kutte utslepp. Noregs ønskje om ei fellesoppfylling av utsleppsmålet for 2030 med EU eravgrensa til utsleppsmålet for 2030, og omfattarslik ikkje EUs mål for fornybar energi og energief-fektivitet. Ei avtale om felles oppfylling legg tilrette for ein ambisiøs klimapolitikk. Ei avtale redu-serer ikkje høvet til å gjennomføre utsleppskuttutover dei bindande fastsette nasjonale måla.Regjeringa vil bruke høvet i EUs kvotesystem(EU ETS) og høvet til direkteavtaler mellom land iEU-rammeverket for å oppfylle norske klimafor-pliktingar i ikkje-kvotepliktig sektor, men samtidigha ambisjon om å ta så mykje som mogleg av for-pliktinga nasjonalt.

Noreg er i gang med forhandlingane med EUom ei avtale om felles oppfylling av utsleppsmåletfor 2030. Regjeringa og EU-kommisjonen arbeiderfor ei snarleg avklaring av hovudprinsippa for ei

avtale om felles oppfylling. For Noreg er det viktigat ei avtale om felles oppfylling ikkje bind oss tilanna samarbeid med EU enn det som gjeldutsleppsmålet for 2030. Ei mogleg løysing er at viinnlemmar regelverk i protokoll 31. Denne løys-inga vil vere like forpliktande som innlemming iEØS-avtalas vedlegg XX, men legg ikkje føringarfor samarbeid utover utsleppsmålet for perioden2021–2030. EU-landa har fått fordelt kompensa-sjon for eventuelle berekna utslepp frå forvaltaskog seg imellom. Noreg ønskjer også ein kom-pensasjon som reflekterer at Noreg er eit viktigskogland.

Dersom ei felles løysing med EU likevel ikkjefører fram, vil målet om minst 40 pst. utslepps-reduksjon i 2030 samanlikna med 1990 framleisvere Noregs nasjonalt fastsette bidrag underParisavtala. Målet er avhengig av tilgang på fleksi-ble mekanismar i den nye klimaavtala og ei god-skriving av norsk deltaking i EUs kvotesystemsom bidrag til å oppfylle forpliktinga. Dersom detikkje blir ei avtale med EU vil regjeringa seinarekonsultere Stortinget om fastsetjing av eit nasjo-nalt utsleppsmål for ikkje-kvotepliktig sektor.

Hovudverkemidla i norsk klimapolitikk er, ogskal vere, sektorovergripande verkemiddel i formav klimagassavgifter og omsetjelege kvotar. Regje-ringa vil støtte utvikling og spreiing av nullut-sleppsløysingar og medverke til å skape markna-der for ny nullutsleppsteknologi. Regjeringa vilvelje verkemiddel ut frå kriteriet om at forureinarskal betale og at klimamåla skal nåast til lågastmogleg kostnad og med størst mogleg sikkerheit,og vil derfor halde fram arbeidet med eit grøntskatteskifte. Innfasing av ny teknologi, teknologi-utvikling og CO2-prising vil vere hovudverkemid-del for å oppnå målet. Regjeringa vil utarbeide einplan for å oppfylle Noregs klimaforpliktingar iikkje-kvotepliktig sektor når ei avtale med EU omfelles oppfylling er på plass. Regjeringa vil ha sek-torvise ambisjonar for kutt i klimagassutsleppa iikkje-kvotepliktig sektor, under dette å halvereutsleppa frå transportsektoren innan 2030. Dessemåltala er baserte på betringar av teknologiskmogning i ulike delar av transportsektoren.

Utsleppsbudsjettet Noreg vil få ved ei avtalemed EU er ikkje endeleg avklart. I forslaget tilregelverk EU-kommisjonen la fram er Noreg gitteit foreløpig utsleppsmål på 40 pst. Foreløpigeanslag gir eit utsleppsbudsjett som vist ved stol-pane i figur 12.3, på om lag 205 mill. tonn CO2-ekvivalentar over tiårsperioden. Basert på det tal-grunnlaget vi har i dag, er forskjellen mellomframskrivne utslepp i Noreg basert på ei vidare-føring av dagens klimapolitikk og Noregs antekne


utsleppsbudsjett anslått til i storleiksorden 16 mill.tonn CO2-ekvivalentar for perioden 2021–2030 settunder eitt. Dette er lågare enn anslaget forutsleppsgapet i Meld St. 41 (2016–2017). Reduk-sjonen i utsleppsgapet skuldast i all hovudsak ned-justerte utsleppsframskrivingar. Dei lågare fram-skrivingane må sjåast i samanheng med auka inn-blanding av biodrivstoff og føresetnaden om hurti-gare innfasing av lav- og nullutsleppsteknologi itransportsektoren, sjå nærare omtale i avsnitt13.2. Endeleg budsjett vil avhenge av avtala medEU og utsleppsnivået i Noreg i åra 2016–2018.Både framskriving og utsleppsbudsjett er usikrestorleikar. Utsleppsbudsjettet kan dekkjast oppmed utsleppsreduksjonar nasjonalt og samarbeidmed EU-land om utsleppsreduksjonar gjennombruk av ulike former for fleksibilitet.

Etter reglane i innsatsfordelingsforordningavil Noreg truleg få høve til å bruke 5,5-11 mill.kvotar frå det europeiske kvotesystemet (EUETS) til å dekkje utsleppsgapet. Basert på gjel-dande framskriving av utsleppa vil det utslepps-gapet som står att då vere på 6-11 mill. tonn, etterat høvet til å nytte fleksibilitet frå EU ETS ermedrekna. Eit eventuelt utslepp frå skog og annanarealbruk vil komme i tillegg.

Miljødirektoratet har på oppdrag frå Klima- ogmiljødepartementet anslått utsleppseffekten avpolitiske målsetjingar samanlikna med oppdatertframskriving til å vere i underkant av 12 mill. tonnCO2-ekvivalentar over perioden 2021–2030. I til-legg har Miljødirektoratet anslått eit potensial for

utsleppsreduksjonar med anslått samfunnsøkono-misk kostnad under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalentar på i underkant av 11 mill. tonn, tilsaman vil dette kunne redusere utsleppa innan-lands med om lag 2210 mill. tonn over perioden2021–2030 samanlikna med det som ligg i fram-skrivinga (sjå Miljødirektoratet sine nettsider fornærare omtale av tiltaka og underlaget for vurde-ringane som er gjort). Ein viser til kapittel 14, derutsleppsbaner basert på oppfølging av politiskemålsetjingar og tiltak anslått under 500 kroner pertonn for dei ulike sektorane blir gått gjennom.Samtidig veit vi at det er vanskeleg å finstyre kli-magassutsleppa frå år til år. Den økonomiske akti-viteten svingar og folketalet blir endra. Utviklingaav klimavennleg teknologi, og dermed kostna-dene ved å ta slik teknologi i bruk, er usikker.Regjeringas strategi er utforma for å handtere for-holdet mellom eit utsleppsbudsjett med utslepps-tak som må overhaldast årleg og klimagassut-slepp som blir påverka av handlingane til nokrehundre tusen bedrifter og fleire millionar perso-nar.

Regjeringa meiner det er føremålstenleg å vur-dere eit breiare spekter av tiltak fordi anslag forreduksjonspotensial og kostnader ved tiltak er usi-kre. Strategien skisserer ikkje ei ferdig tiltakslisteeller verkemiddelbruk fram mot 2030 for å oppnåreduksjonar.

Figur 12.3 Framskriving og foreløpig anslag på utsleppsbudsjett for ikkje-kvotepliktige utslepp 2021–2030

Kjelder: Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

-

5

10

15

20

25

30

2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Mill

. ton

n C

O2-e

kviv

alen

tar

Årleg utsleppsallokering Framskriving

10 På grunn av avrunding blir summen 22.


Regjeringa har allereie gjennomført ei rekkjeklimatiltak og styrka klimapolitikken. Det ermange verkemiddel på plass og det er sett ambis-jonar og målsetjingar som vil medverke tilutsleppsreduksjonar framover. I ikkje-kvoteplik-tig sektor er transportsektoren den størsteutsleppskjelda, og det er i denne sektoren dei stør-ste utsleppsreduksjonane må gjennomførast.Regjeringa prioriterer dette arbeidet høgt og iNasjonal Transportplan 2018–2029 fremja regje-ringa ei rekkje måltal for nye nullutsleppskøyretøyi 2025 og 2030. Etter Nasjonal Transportplan2018–2019 har regjeringa styrkt verkemidla forklimavennleg transport. I Jeløya-plattforma harregjeringa sett seg ambisjonar og gitt signal omytterlegare styrking av verkemiddel for klima-vennleg transport.

Regjeringa tek høgde for uvisse og kostnadergjennom å leggje ein strategi for å sikre nødven-dig fleksibilitet til å oppfylle utsleppsbudsjettet. Vitrur at det vil vere mogleg å samarbeide med EU-land om utsleppsreduksjonar som kan nyttast til åsikre oppfylling av våre forpliktingar i perioden2021–2030.

Regjeringa vil føre vidare satsinga på forskingog utvikling, implementering og spreiing av lågut-sleppsteknologi, og leggje til rette for eit vedva-rande effektivt og koordinert verkemiddelapparat.Sektorane som står for dei ikkje-kvotepliktigeutsleppa har ulikt utgangspunkt og ulik regule-ring. I tillegg til den generelle verkemiddelbrukenfinst allereie særlege verkemiddel for den enkeltesektor.

Mot 2030 må verkemiddelbruken vurderast ogtilpassast. Det er ikkje mogleg i dag å seie eksaktkva verkemiddelbruk som vil oppfylle målsetjin-gane som er sette, men den må truleg justerastover tid. Det er i tillegg betydeleg uvisse knytte tilutsleppa framover, utsleppseffekten av verkemid-del og kostnader ved nasjonale utsleppsreduksjo-nar innanfor den enkelte sektor.

12.3 2050-målet

Noreg har lovfesta eit mål om å bli eit lågutslepp-samfunn i 2050. Formålet med å lovfeste målet omlågutsleppsamfunnet er å leggje til rette for eilangsiktig omstilling i klimavennleg retning iNoreg. Med lågutsleppssamfunn er meint eit sam-funn der klimagassutsleppa, ut frå beste vit-skaplege grunnlag, utsleppsutviklinga globalt ognasjonale omstende, er reduserte for å motverkeskadelege verknader av global oppvarming sombeskrive i Parisavtala.

Målet om å bli eit lågutsleppsamfunn i 2050 erforankra i klimaforliket frå 2012 (jf. Innst. 390 S(2011–2012)). I klimaforliket peikte stortingsfleir-talet samtidig på at ein ambisiøs politikk nasjonaltmå vere fornuftig i ein global samanheng der detoverordna målet er å redusere dei samla globaleutsleppa av klimagassar. Dette inneber at det blirteke omsyn til konsekvensane av kvotesystemet,faren for karbonlekkasje og til industrien si kon-kurranseevne når politikken blir utforma. Dettegir føringar for verkemiddelbruken for å reduserenasjonale utslepp. Noreg som lågutsleppssamfunner avhengig av at verda rundt oss går i same ret-ning slik at vår evne til full og effektiv bruk avarbeidskraft og andre ressursar blir halden vedlag og vi når våre klima- og miljøpolitiske mål.

Som det går fram av § 4 i klimalova skal måletvere at klimagassutsleppa i 2050 reduserast til istorleiksorden 80 til 95 pst. frå utsleppsnivået ireferanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåingskal det takast omsyn til effekten av norsk delta-king i det europeiske klimakvotesystemet forverksemder. Dette inneber at kvotepliktige verk-semder sine bidrag til reduksjonar i Europa gjen-nom å delta i EUs kvotesystem skal reknast medsom bidrag til måloppnåing under 2050-målet.Kvotesystemet vil bli gradvis strammare fram mot2050, med færre tilgjengelege kvotar. Det euro-peiske kvotesystemet vil altså medverke betyde-leg til at også EUs klimamål om 80 til 95 pst.reduksjon i 2050 blir nådd. Dette ambisiøse klima-målet byggjer på ein ambisiøs global klimapoli-tikk, og er avhengig av at andre industrialiserteland som gruppe føretek nødvendige utslepps-reduksjonar i tråd med togradersmålet.

Kvotesystemet vil tvinge fram betydelegeutsleppsreduksjonar på felleseuropeisk nivå, sam-tidig som utsleppskostnaden må ventast å aukeytterlegare. Det betyr at òg norske kvotepliktigeverksemder innanfor industri og petroleum måomstille seg. Ei omstilling av kvotepliktig verk-semd til produksjon med betydeleg lågare utsleppenn i dag føreset langsiktige teknologiutviklings-løp. Lovfesting og talfesting av målet om lågut-sleppssamfunn gir eit tidleg og tydeleg signal tilindustrien og andre avgjerdstakarar om at detteteknologiløpet må starte.

Klimalova er ikkje til hinder for at også 2050-målet kan gjennomførast felles med EU. Eit sam-arbeid med EU om felles gjennomføring av klima-mål kan gi viktig bidrag til utsleppsreduksjonarnasjonalt og til den langsiktige omstillinga av detnorske samfunnet som klimalova skal fremje.Regjeringas strategi mot 2030 og dagens verke-


middel medverkar til å bringe Noreg i retning av åbli eit lågutsleppssamfunn i 2050.

Parisavtala inviterer òg land til å søkje å formu-lere og melde inn langsiktige strategiar for lågut-slepp av klimagassar i lys av Parisavtalas langsik-tige målsetjingar. I Parisvedtaket er landa invitertetil å kommunisere slike strategiar innan 2020. Åleggje fram ein slik strategi er frivillig, og slikestrategiar har ingen rapporterings- eller bokfø-ringskrav. Regjeringa har i Prop. 1 S (2016–2017)sagt at det vil bli fremja ein langsiktig lågutsslepp-strategi for 2050 i god tid før 2020. Strategien børsjåast i samanheng med andre pågåande pro-sessar, og regjeringa vil identifisere ein eigna pro-sess for å utforme strategien.

12.4 Verkemiddel for å nå klimamåla

Verkemiddelbruken i klimapolitikken bør veretransparent, føreseieleg og innrettast slik at måla forklimapolitikken blir nådd med størst mogeleg sik-kerheit og til lågast mogleg kostnader for samfun-net. For å skape minst mogleg konflikt mellom kli-mamåla og andre samfunnsmål, er det krav om godkoordinering i bruken av verkemiddel. Regjeringavil føre ein ambisiøs klima- og miljøpolitikk sombyggjer på forvaltaransvaret og føre var-prinsippet.

Klimapolitikken har redusert nasjonaleutslepp betydeleg. I samband med Noregssjuande nasjonalrapport til FNs Klimakonvensjonvart det utrekna at norske utslepp av klimagassarville ha vore rundt 40 pst. høgare i 2020 utanklimatiltak som er gjennomført dei siste tiåra.

Over 80 pst. av klimagassutsleppa i Noreg er idag dekte av sektorovergripande økonomiske ver-kemiddel i form av avgifter eller kvoteplikt. Dessehovudverkemidla set ein pris på utslepp av klima-gassar og medverkar dermed til å endre produk-sjons- og forbruksmønster og stimulerer til utvik-ling og spreiing av klimavennleg teknologi. Prispå utslepp av klimagassar er avgjarande for åredusere utsleppa i tilstrekkeleg omfang på einkostnadseffektiv måte.

Det generelle avgiftsnivået på utslepp av kli-magassar i 2018 er 500 kroner per tonn CO2-ekvivalentar Regjeringa har sidan 2013 heva detgenerelle avgiftsnivået på utslepp av klimagassarfrå 400 til 500 kroner per tonn CO2-ekvivalentar ogoppheva ei rekkje reduserte satsar og fritak.Avgiftsnivået på utslepp av klimagassar er diforvesentleg høgare og jamnare i 2018 enn i 2013.I Jeløya-plattforma vert det varsla at regjeringa vilinnføre ei flat CO2-avgift for alle sektorar. Detteskal òg omfatte landbruk og fiskeri, men vert sett

i samanheng med kompenserande tiltak i samrådmed næringane. Jordbrukets organisasjonar erinvitert til eit partssamansett arbeid der det over-ordna målet er å inngå ein politisk avtale om kormykje jordbrukssektoren skal redusere sineutslepp fram mot 2030. Utvalet skal vurdere innfø-ring av klimagassavgifter på jordbrukets utsleppsom i dag ikkje er ilagt avgifter. Avgiftene vert vur-dert i samanheng med kompenserande tiltak isamråd med næringane. Nærings- og fiskeridepar-tementet har sett ned eit partssamansett utvalsom skal vurdere auka CO2-avgift på mineralolje,naturgass og LPG levert til fiske og fangst. Utvaletskal òg vurdere andre klimatiltak som kan utløyseutslippsreduksjonar i fiskerinæringa. Regjeringatar sikte på å følge opp tilrådingane frå utvala somser på tiltak for å redusere utslepp innan landbrukog fiskeri, gitt at forslaga gir reelle og tilstrekke-lege utslippsreduksjonar i de to sektorane og erferdigstilt innan fristen 1. april 2019. Dersom ikkjevert reduserte satsar og fritak i CO2-avgift opp-heva i 2020. I 2018 er det generelle avgiftsnivåetpå utslepp av klimagassar 500 kroner per tonnCO2. Regjeringa vil trappe opp nivået gjennomperioden, og viser til Jeløya-plattforma.

Om lag halvparten av norske utslepp er dekt avdet europeiske kvotesystemet for bedrifter, ihovudsak utslepp frå landbasert industri og petro-leumssektoren. Kvoteprisen har det siste året aukafrå rundt 50 kroner til over 200 kroner per tonnCO2-ekvivalentar. Petroleumssektoren og luftfartenstår overfor både CO2-avgift og kvoteplikt.

Både dagens og venta framtidig pris på utslepphar betydning for avgjerder hos aktørane. Detoffentlege investerer i vegar, kollektivtransport-system, energisystem, vatn- og avløpssystem ogbygningar. Dette er investeringar som potensieltkan ha stor betydning for framtidige klimagassut-slepp. For å innarbeide klimaomsyn må framtidigeutslepp prisast inn i investeringskalkylane.

Som eit tillegg til kvotar og avgifter er bruktdirekte regulering, standardar, avtaler og subsi-diar til utsleppsreduserande tiltak. På områdeunderlagt generelle verkemiddel skal det somhovudregel unngåast ytterlegare regulering.Avgifter og kvotar set ein pris på kostnaden vedutslepp. I nokre tilfelle er det likevel også andreformer for marknadssvikt eller barrierar som kanhindre at kostnadseffektive miljøtiltak blir gjen-nomførde. Dette kan for eksempel vere kunnskaps-eksternalitetar, nettverkseffektar, mangelfull infor-masjon eller åtferdsvise trekk. I slike tilfelle kanandre verkemiddel nyttast i tillegg til prising avutsleppskostnaden.


I enkelte tilfelle kan det vere vanskeleg å priseein miljøskade gjennom avgifter eller kvotar. Der-som avgift er vurdert til ikkje å vere tilstrekkelegeller føremålstenleg vil andre verkemiddel bli vur-derte, som gir tilsvarande sterke insentiv forutsleppsreduksjonar, under dette direkte regule-ringar. Utslepp av klimagassar er i dag regulerteav ei rekkje både sektorovergripande og sektor-spesifikke lover. Gjennom forureiningslova ermellom anna utslepp av lystgass frå fullgjødselpro-duksjon og diffuse utslepp frå petroleumsverk-semd regulert. Forureiningsmyndigheita vurde-rer fortløpande behovet for å stille krav etter foru-reiningslova for å medverke til å redusere klima-gassutslepp.

Forsking på og utvikling av null- og lågut-sleppsteknologiar er òg viktig for å møte klimaut-fordringa, både i eit 2030- og eit 2050-perspektiv.Noreg er avhengig av teknologiutviklinga interna-sjonalt. Satsing på teknologi kan gi norske verk-semder nye marknadsmoglegheiter og medverketil globale utsleppsreduksjonar dersom ogsåandre land tek i bruk teknologiar utvikla i Noreg.Grøn skattekommisjon framhevar mellom anna atmiljøteknologi bør støttast spesielt blant annafordi det historisk sett er forska mindre på sliketeknologiar og at kunnskapsbasen dermed er min-dre. Teknologi som medverkar til å redusereutslepp har også ei særleg ulempe dersomutsleppa er prisa lågare enn det skaden som harsin årsak i utsleppa tilseier. Kommisjonen peikeròg på at støtte åleine ikkje vil vere tilstrekkeleg.Ein pris på utslepp medverkar til at ny teknologiblir teken i bruk. For å fremje auka bruk og utvik-ling av null- og lågutsleppsløysingar er det eta-blert ei rekkje offentlege støtteordningar. Eksem-pel på slike ordningar i statleg regi er Enova, ogfleire ordningar under Innovasjon Noreg ogNoregs forskingsråd. Verkemiddelapparatet erstyrkt frå den grunnleggjande forskingsinnsatsen,der dei nye ideane blir skapte, og heilt fram tilmarknaden. Det offentlege medverkar no medstørre ressursar enn tidlegare i alle delar av FoU-kjeda. Sidan 2013 har regjeringa auka støtta tilnæringsretta forsking og innovasjon med over 3mrd. kroner, inkludert budsjettert skattefrådragfrå Skattefunnordninga. Regjeringa vil halde framå støtte utvikling av teknologi. Overgangen tillågutsleppsamfunnet gjeld alle næringar og sekto-rar og det er derfor viktig med ei brei tilnærming.Regjeringa legg derfor vekt på både målretta sat-sing og vektlegging av klima og miljø i offentleg

finansiert forsking, innovasjon og teknologiutvik-ling der det er relevant.

I spreiingsfasen for nye lågutsleppsløysingarkan marknadssvikt vere grunn til at styresmak-tene går inn med mellombels støtte for å med-verke til at teknologiane blir tekne i bruk.

Støtteordningar må finansierast gjennom skat-tar og avgifter og har dermed ein kostnad for sam-funnet. Subsidiar til bruk av ny teknologi inneberòg risiko for at det blir produsert eller konsumertfor mykje av vara. Det er derfor viktig at støtte blirutforma og innretta kostnadseffektivt.

Regjeringa vil medverke til å utvikle ein kost-nadseffektiv teknologi for fangst, transport og lag-ring av CO2, og har ein ambisjon om å realisere eikostnadseffektiv løysing for fullskala CO2-handte-ringsanlegg i Noreg, gitt at dette gir teknologiut-vikling i eit internasjonalt perspektiv.

Regjeringa vil òg syte for at offentleg sektorsom kunde medverkar til å ta i bruk og utvikle nyemiljø- og klimavennlege teknologiar og løysingar,gjennom offentlege anskaffingar og regelverk forå stimulere etterspørsel etter produkt og løysin-gar som inneber lågare utslepp.

Informasjon er eit verkemiddel som kanpåverke åtferda til bedrifter og privatpersonar.Grøn skattekommisjon viser til at prissignala gjen-nom avgiftssystemet kan verke noko dårlegareunder visse forhold og at informasjon, som eitsupplement til økonomiske verkemiddel, kanmedverke til at prissignala kjem fram og at nyeteknologiar blir spreidde i marknadene.

Regjeringa har oppretta Nysnø Klimainveste-ringar AS, eit nytt statleg investeringsselskap medformål å medverke til reduserte klimagassutslepp.Selskapet skal gjere investeringar i unoterte sel-skap og gjennom såkalla fond-i-fond-løysingar, ihovudsak retta mot ny teknologi i overgangen fråteknologiutvikling til kommersialisering. Selska-pet skal prioritere låg- og nullutsleppsløysingar.

I tillegg til dei generelle sektorovergripandeverkemidla finst det òg særlege verkemiddel forden enkelte sektor, dette er nærare omtalt i kapit-tel 14. Mot 2030 og vidare mot 2050 må verkemid-delbruken vurderast og tilpassast. Det er ikkjemogleg i dag å seie eksakt kva verkemiddelbruksom vil oppfylle klimamåla, men den må trulegjusterast over tid. Det er i tillegg betydeleg uvisseknytt til utsleppa framover, utsleppseffekten avverkemiddel og kostnader ved nasjonale utslepps-reduksjonar innanfor den enkelte sektor.


13 Utslepp og opptak av klimagassar

I følgje klimalova skal det gjerast greie forutviklinga i utslepp og opptak av klimagassar, ogfor framskrivingar av utslepp og opptak. I detteavsnittet blir det gjort greie for dette.

13.1 Historiske utslepp og opptak

Dei norske utsleppa av klimagassar var i 201711 på52,4 mill. tonn CO2-ekvivalentar som er ein ned-gang på nesten 1 mill. tonn CO2-ekvivalentar i for-hold til 2016, eller 1,7 pst. Det meste av nedgan-gen skjedde i vegtrafikk (0,9 mill. tonn CO2-ekvivalentar). Ein nedgang i forbruket av auto-diesel og bensin i 2017 førte til at utslepp fråvegtrafikk blei redusert med 9,6 pst. samanliknamed 2016. Hovudgrunnen til nedgangen var denstore delen innblanda biodrivstoff. Andre trans-portutslepp gjekk òg ned (0,3 mill. tonn CO2-

ekvivalentar) hovudsakleg som følgje av mindresal av marine gassoljar og dermed berekna redu-serte utslepp frå kysttrafikken. I motsett retningtrekte auka utslepp frå industrien (0,5 mill. tonnCO2-ekvivalentar) hovudsakleg som følgje av aukaproduksjon. Figur 13.1 viser utslepp frå 1990 for-delt på sektorar og framskrevne utslepp til 2030,sjå meir om framskrevne utslepp i avsnitt 13.2.

Utslepp av CO2 utgjorde 83 pst. av dei samlautsleppa i 2017, mens resten skuldast utslepp avmetan (CH4), lystgass (N2O) og fluorhaldige kli-magassar (HFKar, PFKar og SF6).

Utsleppa i 1990 var på 51,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar. Utsleppa i 2017 ligg 2,4 pst. over1990-nivået. I same periode har befolkninga aukamed om lag 20 pst. (1 mill. personar) og BNP erdobla. Dermed er utsleppsintensiteten (utsleppper produksjon i kroner) blitt redusert med55 pst. sidan 1990. Norsk økonomi er òg blitt min-dre energiintensiv i og med at energiforbrukethar auka med berre 12 pst. sidan 1990. 11 Alle tal for 2017 er foreløpige.

Figur 13.1 Sektorvise utslepp, historiske og framskriving til 2030

Kjelder: Finansdepartementet, Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

Mill

. ton

n C

O2-

ekvi

vale

nter

Transport Petroleum

Industri Jordbruk

F-gassar og andre kjelder Energiforsyning

Oppvarming i hushald og andre næringar


Skog tek opp store mengder CO2. I 201612 varnettoopptaket på 24,4 mill. tonn CO2-ekvivalentar isektoren for skog og annan arealbruk. For meiromtale av denne sektoren, sjå avsnitt 14.3.6.

Figur 13.2 viser kvotepliktig og ikkje-kvote-pliktig utslepp fordelt på sektor. Omtrent halvpar-ten av dei norske utsleppa av klimagassar er kvo-tepliktige – dvs. dei er omfatta av EUs kvote-system (EU ETS) (sjå nærare omtale i kapittel12.2). Dei kvotepliktige utsleppa er størstepartenav utsleppa frå petroleumssektoren og industrien,større anlegg i energiforsyning og størstedelen avluftfarten. Dei kvotepliktige utsleppa var i 2017 på26,6 mill. tonn CO2-ekvivalentar. Dei ikkje-kvote-pliktige utsleppa er i hovudsak utslepp frå annatransport og jordbruk. I tillegg kjem småskalaenergiforsyning, og andre kjelder som oppvar-ming, produkt med fluorgassar og avfallsbehand-ling, og i tillegg ikkje-kvotepliktige utslepp fråindustrien og petroleumssektoren. I 2017 stamma25,8 mill. tonn CO2-ekvivalentar av utsleppa fråikkje-kvotepliktige kjelder.

13.2 Framskrivingar

I Nasjonalbudsjettet 2019 (Meld. St. 1 (2018–2019)) er det lagt fram oppdaterte framskrivingarav norske klimagassutslepp. Noregs utslepp avklimagassar avheng av handlingane til nokre hun-

dretusen bedrifter og fleire millionar personar.Utsleppsframskrivingar prøver å fange opp under-liggjande utviklingstrekk og tendensar bak sum-men av desse handlingane, blant anna medutgangspunkt i økonomiske, teknologiske ogbefolkningsvise forhold.

Klimapolitikken er blitt betydeleg styrkt deiseinaste åra. I tråd med internasjonale retningslin-jer er framskrivingane baserte på at dagens inn-retning av klimapolitikken blir ført vidare. Detinneber at omfang og satsar for CO2-avgifta ogandre avgifter blir haldne på dagens nivå. Satsingapå teknologiutvikling, for eksempel gjennomEnova, blir ført vidare.

Framskrivingane gir dermed eit bilde av kor-leis norske utslepp av klimagassar kan utvikle segved ei vidareføring av dagens verkemiddel. Berek-ningane av korleis dagens politikk påverkar fram-tidige utslepp er usikre, og uvissa aukar desto len-gre fram i tid framskrivingane strekkjer seg.Effekten av politikken er blant anna avhengig avutvikling og tilgang på låg- og nullutsleppstekno-logi og kostnadene ved å ta slik teknologi i bruk.Det meste av denne teknologiske utviklinga skjerutanfor Noregs grenser. Framskrivingane er ikkjeei beskriving av regjeringa sine mål og fangar hel-ler ikkje opp effektar av framtidig ny politikk ognye verkemiddel. Vedtekne mål utan tilhøyrandeforslag til endra verkemiddel eller tiltak som ikkjeer ferdig utgreidde i form av forskrift, avgiftsved-tak eller avtaler mv. er ikkje innarbeidd i referan-sebana. Framtidig økonomisk vekst, befolknings-utvikling, produktivitetsvekst og utvikling interna-

12 For skog og anna arealbruk blir det ikkje utarbeidd forelø-pige tal.

Figur 13.2 Fordeling kvotepliktig og ikkje-kvotepliktige utslepp i 2017.

Kjelder: Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

0 2 4 6 8 10 12 14 16

Transport (*)

Jordbruk

Industri

Petroleum (**)

Energiforsyning

Oppvarming (***)

F-gassar og andre kjelder

Mill. tonn CO2-ekvivalentar

Kvotepliktig

Ikkje kvotepliktig

(*) Luftfart til eller frå EØS er kvotepliktig. Under luftfart er også inkludert eit mindre utslepp som fell utanfor både kvotepliktig og ikkje kvotepliktig sektor men er her inkludert som kvotepliktig(**) Petroleumssektor inkludert landanlegg. Inkluderer ikkje oljeraffineri og petrokjemi. (***) Oppvarming i andre næringar og hushald


sjonalt har mykje å seie for utsleppsutviklinga iNoreg, og klimapolitikken bør òg ta høgde for atutviklinga kan bli annleis enn lagt til grunn.

Utsleppa av klimagassar er anslått å falle medom lag 7 mill. tonn CO2-ekvivalentar frå 2017 ogfram mot 2030. Det aller meste av nedgangen erventa å komme i ikkje-kvotepliktige utslepp derutsleppa er venta å gå ned med om lag 5 mill. tonnfrå 2017 til 2030, sjå tabell 13.1. Utviklinga i

utsleppa må mellom anna sjåast i samanheng medutfasinga av oljefyr fram mot 2020, nedlegginga avgasskraftverket på Mongstad og at utsleppa fråpetroleumsverksemda startar å avta noko etter2020. Effekten av ein anslått nedgang i transport-utsleppa som følge av at fleire nullutsleppskøyre-tøy blir tekne i bruk, blir først for alvor synleg itala etter 2020.

1 Foreløpige tal.2 Inkluderer utslepp frå kvotepliktig energiforsyning og luftfart.3 Inkluderer utslepp frå vegtrafikk, sjøfart, fiske, ikkje-kvotepliktig luftfart, anleggsmaskiner og andre mobile kjelder.4 Inkluderer ikkje-kvotepliktig utslepp frå industri, petroleumsverksemd og energiforsyning, og utslepp frå oppvarming og andre

kjelder.5 Ein vil oppdatera framskrivinga.6 Tal for 2016.Kjelder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, NIBIO og Finansdepartementet.

Anslaget for 2030 er justert ned med nesten 3 mill.tonn CO2-ekvivalentar samanlikna med førre fram-skriving (Perspektivmeldinga 2017). Det meste avnedjusteringa heng saman med lågare ikkje-kvote-pliktige utslepp, særleg frå vegtrafikk. I tillegg tilauka innblanding av biodrivstoff medverkar denventa utviklinga i nullutsleppsløysingar i transport-sektoren til at framskrivingane viser sterkare ned-

gang. Også dei kvotepliktige utsleppa er noko ned-justerte. Høgare kvoteprisar gir sterkare insentiv tilå effektivisere produksjonen og ta i bruk ny tekno-logi.

Framskrivingar for ikkje-kvotepliktige utsleppi enkeltsektorar er vist i tabell 13.2. Sjå meir omdesse sektorane i kapittel 14.

Tabell 13.1 Utslepp av klimagassar i Noreg etter sektor (mill. tonn CO2-ekvivalentar)

1990 2005 2010 20171 2020 2030

Utslepp av klimagassar 51,2 54,8 55,0 52,4 50,8 45,3

Kvotepliktig utslepp 27,7 26,7 26,6 26,5 24,8

– Olje- og gassproduksjon 12,9 12,9 13,7 14,2 12,9

– Industri og bergverk 13,7 11,0 11,0 10,8 10,4

– Andre kjelder 2 1,1 2,7 1,8 1,4 1,5

Ikkje-kvotepliktig utslepp 27,1 28,3 25,8 24,3 20,5

– Transport 3 14,8 15,9 14,2 13,7 11,1

– Av dette: Vegtrafikk 9,3 9,8 8,8 8,4 6,4

– Jordbruk 4,5 4,3 4,5 4,5 4,6

– Andre kjelder 4 7,7 8,1 7,1 6,1 4,8

Netto opptak i skog og anna arealbruk5 -10,4 -24,9 -26,5 -24,46 -23,4 -21,2

Utslepp av klimagassar utan netto opptak i skog og anna arealbruk 40,8 29,8 28,6 28,0 27,4 24,1

Memo

Fastlands-Noreg 42,9 40,4 40,8 37,7 35,5 31,5


1 For 2017 har Statistisk sentralbyrå publisert foreløpige tal på aggregert nivå. For meir detaljert inndeling nyttast anslag fråMiljødirektoratet der trend for SSBs aggregerte nivå er nytta for alle delkjelder.

2 Lastebilar, bussar, varebilar, mopedar og motorsyklar.3 Jernbane, fritidsbåtar, snøscooterar, traktorar, anleggsmaskinar og andre motorreiskapar. 4 F-gassar, avfallsdeponi, avløp og avløpsrensing, løsemidlar, kompostering, gass- og bensindistribusjon og ein del mindre kjelder.Kjelder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, NIBIO og Finansdepartementet.

For første gongen er det laga framskrivingar avutslepp av klimagassar til 2050. Framskrivingane erikkje prognosar men må sjåast som grove illustra-sjonar. Dei er baserte på ei rekkje føresetnader,som at dagens klimapolitikk blir ført vidare, bådenasjonalt og internasjonalt. Mot 2050 er det lagt tilgrunn at befolkning, økonomi og den generellebetringa i teknologi fram mot 2050 utviklar seg i omlag same tempo som fram mot 2030. Det inneber atutviklinga av ny klimavennleg teknologi internasjo-nalt, som Noreg er heilt avhengig av for å bli eitlågutsleppssamfunn, verken går raskare eller sak-tare enn det vi har observert historisk.

Gitt slike føresetnader er utsleppa venta å gåvesentleg ned fram mot 2050. Årlege forbetringar iteknologi og anna effektivisering er venta å meirenn kompensere for verknadene av økonomiskvekst og ei større befolkning. I tillegg er det ventaat lågare produksjon av olje og gass og vidare utfa-sing av bruk av fossil energi til oppvarming og itransport vil medverke til å redusere utsleppa. Alt ialt vert utsleppa anslått å liggje nesten 40 pst.lågare i 2050 enn dagens nivå. Nettoopptaket av kli-magassar i skog og arealbruk går òg ned, men erventa framleis å svare til rundt 45 pst. av utslepp fråandre sektorar også mot midten av hundreåret.

Noregs elektrisitetsforsyning er allereie i dagfornybar, og ny fornybar teknologi innanfor detteområdet vil i liten grad medverke til reduserteutslepp i Noreg. Fossilfrie løysingar innanfortransport, industriprosessar med lågare utsleppeller matproduksjon med mindre klimaavtrykk eravgjerande for at norske utslepp skal gå vesentlegraskare ned framover.

Den faktiske utsleppsutviklinga vil avvike frådet løpet som er indikert her. Framskrivingar erusikre og uvissa aukar jo lenger fram i tid fram-skrivingane går. Om lågutsleppsløysingar til kon-kurransedyktige prisar blir utvikla raskare enndet som er lagt til grunn, vil utsleppa kunne blireduserte raskare enn framskrivingane viser.Dette skuldast at utslepp allereie i dag har eintydeleg kostnad for norske hushald og bedriftergjennom avgifter og kvoteplikt. I 2018 er i følgjeOECD om lag 20 pst. av verdas utslepp prisa.Saman med andre ordningar gir slik prising godeinsentiv til å ta i bruk nye løysingar med lågareutslepp. På den andre sida kan også teknologiut-viklinga gå langsamare enn lagt til grunn. Einkombinasjon av prising av utslepp og støtte til for-sking og utvikling er avgjerande for utvikling ogspreiing av lågutsleppsteknologi.

Tabell 13.2 Ikkje-kvotepliktige utslepp av klimagassar i Noreg etter sektor (mill. tonn CO2-ekvivalentar)

2005 2010 20171 2020 2030

Ikkje-kvotepliktig utslepp 27,1 28,3 25,8 24,3 20,5

Transport 14,8 15,9 14,2 13,7 11,1

Av dette:

Vegtrafikk 9,3 9,8 8,8 8,4 6,4

– Personbil 5,2 5,4 4,7 4,3 2,6

– Anna vegtrafikk2 4,1 4,4 4,1 4,1 3,7

Innanriks sjøfart og fiske 3,0 3,1 2,4 2,3 1,9

Luftfart 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2

Annan transport3 2,3 2,8 2,8 2,9 2,6

Jordbruk 4,5 4,3 4,5 4,5 4,6

Petroleum og industri 3,0 2,6 2,3 2,2 1,9

Energiforsyning og oppvarming 2,1 2,6 1,9 1,3 1,2

F-gassar og andre utsleppskjelder4 2,6 2,9 2,9 2,5 1,7


14 Sektorvis omtale og utsleppsbaner

14.1 Innleiing

I følgje klimalova skal det givast ei oversikt somgjer synleg sektorvise utsleppsbaner innanforikkje-kvotepliktig sektor og kva typar tiltak som vilvere nødvendig for å realisere desse. I detteavsnittet er det gjort greie for dette.

Ved ei felles oppfylling med EU vil Noreg få eiforplikting om å halde utsleppa i ikkje-kvotepliktigsektor samla under eit gitt nivå for perioden 2021–2030. EU vil ikkje leggje føringar for i kva sektorarinnanfor ikkje-kvotepliktig sektor reduksjonaneblir gjennomførte, men vil forsikre seg om at sum-men av norske utslepp, etter at det er teke omsyntil bruk av fleksible mekanismar, er i tråd med for-pliktinga. I tillegg til å rapportere om gjennom-føringa av utsleppsmålet for ikkje-kvotepliktig sek-tor, som Noreg vil få ved ei felles oppfylling av kli-mamålet for 2030 med EU, skal det òg utarbeidastindikative utsleppsbaner for sektorar innan ikkje-kvotepliktig sektor, og «hvilke typer tiltak som vilvære nødvendig for å nå disse målene», slik Stor-tinget skriv i sitt vedtak. Arbeidet med slike banervil vere nyttig i arbeidet med å nå utsleppsmåletfor ikkje-kvotepliktig sektor, men det er under-streka at anslag av denne typen er svært usikre.Det er uvisse både om den økonomiske utviklingaog dermed også utsleppsutviklinga og om effek-ten av tiltak. I tillegg vil utviklinga av ny teknologiog opptaket av denne komme i ulikt tempo. Banerog type tiltak kan derfor ikkje oppfattast som måleller planar, men som ein illustrasjon på ein mog-leg veg.

Detaljenivået i rapporteringa, under detteomtala av utsleppsbaner og tiltak, vil måtte tilpas-sast etter behov og dermed kunne variere frå år tilår ut frå kva som er sett på som føremålstenleg.

Ei utsleppsbane viser utvikling i utslepp fram-over i tid, gitt visse føresetnader. Framskrivingaav utsleppa basert på eksisterande politikk er tildømes ei utsleppsbane. Dei sektorvise utslepps-banene som er presenterte i dette kapitlet erbaserte på at hushald og bedrifter gjer utsleppsre-duserande tiltak utover det eksisterande politikkvil utløyse. Utsleppsbanene er baserte på berek-

ningar av Miljødirektoratet av utsleppsreduksjo-nar frå politiske mål og ambisjonar og tiltak deivurderer å ha ein samfunnsøkonomisk tiltakskost-nad under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalentar.I arbeidet med berekningane baserer Miljødirek-toratet seg òg på analyser og vurderingar fråandre etatar, bedrifter og analysemiljø.

Den berekna effekten på utsleppa av måla ogtiltaka som er framstilte tek utgangspunkt i Miljø-direktoratets tiltaksanalysar utarbeidde til Meld St41 (2016–2017)13. Figur 14.1 viser utsleppsbanerfor samla ikkje-kvotepliktige utslepp. Sektorviseutsleppsbaner for ikkje kvotepliktige utslepp erpresentert i sektorgjennomgangen i dei nesteavsnitta saman med oversikter over kva for tiltaksom er lagt til grunn for utsleppsbanene. Tiltakaer samanstilt av Miljødirektoratet på oppdrag fråKlima- og miljødepartementet og er justerte ihøve til ny framskriving og oppdaterte med nyinformasjon der den har vore tilgjengeleg. Sjånærare om tiltaka på Miljødirektoratets nett-sider14.

Basert på dei oppdaterte berekningane anslårMiljødirektoratet at oppfølging av politiske mål-setjingar, og tiltak i kostnadskategorien under 500kroner per tonn CO2-ekvivalentar, til saman vilkunne redusere utsleppa innanlands med om lag22 mill. tonn over perioden 2021–2030 samanliknamed framskrivinga. Anslått utsleppseffekt av poli-tiske målsetjingar og ambisjonar samanlikna medny framskriving basert på eksisterande klimapoli-tikk er i underkant av 12 mill. tonn CO2-ekvivalen-tar over perioden 2021–2030. I tillegg har Miljødi-rektoratet anslått eit potensial for utsleppsreduk-sjonar med berekna samfunnsøkonomisk kostnadunder 500 kroner per tonn CO2-ekvivalentar på iunderkant av 11 mill. tonn, sjå figur 14.1. Anslagaer prega av betydeleg uvisse, og summerer seg tilmeir enn dei 6-11 mill. tonna som er nødvendigefor å oppfylle 2030 forpliktinga etter at høvet til å

13 http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/Juni-2017/Beregningsteknisk-grunnlag-for-Klima-meldingen/

14 http://www.miljodirektoratet.no/


bruke kvotar frå EUs bedriftskvotesystem ermedrekna. Eit eventuelt utslepp frå skog og annaarealbruk vil komme i tillegg.

I tillegg til at anslaga er usikre er det ikkjevurdert kva verkemiddel eller nivå på verkemid-dela som må til for å utløyse dei bereknautsleppsreduksjonane, eller kostnader knytte tildesse, utover den berekna samfunnsøkonomisketiltakskostnaden. Overslaga på potensial og kost-nader er følsame for kva føresetnader som blirlagde til grunn, blant anna om innfasing. Miljø-direktoratets analyse viser at mange av tiltakasom kan bidra til å fylle det berekna utslepps-gapet er vurdert å liggje under 500 kroner pertonn (samfunnsøkonomisk tiltakskostnad). Fordei tiltaka som følgjer av politiske mål og ambis-jonar varierer tiltakskostnaden, både opp mot 1500 kroner per tonn og over 1 500 kroner pertonn. Kostnaden for fleire tiltak er rekna å verevesentleg høgare i starten av analyseperioden,særleg for dei tiltaka der teknologien i dag ersvært umoden. I nokre tilfelle er ikkje teknolo-gien i dag tilgjengeleg, til dømes innanfor nokretyngre køyretøy. Kostnadene avheng i stor gradav den vidare utviklinga av låg- og nullutslepps-teknologi til bruk i transportsektoren. Slik tekno-logi blir i hovudsak utvikla utanlands. Regjeringahar nedsett eit teknisk berekningsutval (TBU)for klima som over tid er meint å bidra til åutvikle vidare metodar for tiltaksanalysar ogverkemiddelvurderingar i tillegg til metode forberekning av klimaeffekt av statsbudsjettet.

Utviklinga i kostnader og gjennomføringsmog-legheiter avgjer kva tiltak som faktisk vil bli utløy-ste. Regjeringa fører ein offensiv klimapolitikk derei rekkje verkemiddel er styrkte og medverkar tilå redusere utslepp. Kapittel 12.4 gir ei omtale avdei viktigaste verkemidla vi har på plass som med-verkar til å redusere ikkje-kvotepliktige utslepp,mens omtala under den enkelte sektor i kapittel14 gir ei meir detaljert omtale av verkemidla.Regjeringa vil vurdere avgift på generelt nivå foralle ikkje-kvotepliktige utslepp. Dersom avgiftikkje er vurdert å vere eit tilstrekkeleg eller føre-målstenleg verkemiddel, skal andre verkemiddelsom gir tilsvarande sterke insentiv vurderast.

14.2 Transport

Foreløpige tal viser at utsleppa frå transportsekto-ren i 201715 var på 15,4 mill. tonn CO2-ekvivalen-tar noko som svarer til 29 pst. av dei totale norskeklimagassutsleppa. Transport omfattar i utslepps-rekneskapen vegtransport, sjøtransport og fiske,luftfart og andre motorreiskapar mv. Utsleppagjekk ned med vel 1 mill. tonn CO2-ekvivalentarfrå 2016. Samanlikna med 1990 har utsleppa auka

Figur 14.1 Historiske utslepp, framskriving og utsleppsbaner for ikkje-kvotepliktige utslepp


0

5

10

15

20

25

30

2005 2010 2015 2020 2025 2030

Mill

. ton

n C

O2-e

kviv

alen

tar

Framskriving

Utslepp gitt at politiske ambisjonar og målsettingar blir nådd

Utslepp gitt at politiske ambisjonar og målsettingar blir nådd, òg at tiltak med ein samfunnsøkonomisk kostnad under 500 kr/tonn utover dette blir utløyst

15 For 2017 har Statistisk sentralbyrå publisert foreløpige talpå aggregert nivå. For meir detaljert inndeling nyttastanslag frå Miljødirektoratet der trend for SSBs aggregertenivå er nytta for alle delkjelder.


med 20 pst. I same periode har befolkninga aukamed nærare 25 pst.

Mesteparten av utsleppa i transportsektorener ikkje kvotepliktige. Unntaket er utslepp frå luft-fart innafor EØS-området, som i all hovudsak erunderlagt kvoteplikt.

14.2.1 Vegtrafikk

Figur 14.2 viser historiske utslepp i vegtrafikkfram til 2017. I tillegg viser den framskrivneutslepp fram til 2030, og ein utsleppsbane medberekna effekt av å nå regjeringas politiske mål ogambisjonar og gjennomføring av tiltak som Miljø-direktoratet har estimert til å ha ein samfunnsøko-nomiske kostnad under 500 kroner per tonn. Målaog tiltaka er delt i kategoriane personbil, og annavegtrafikk.

Historiske utslepp

I 2017 var utsleppa frå vegtrafikk 8,8 mill. tonnCO2-ekvivalentar, noko som inneber ein auke på22 pst. frå 1990. Utsleppa auka fram til 2007 og lågetter det nokså stabilt på i underkant av 10 mill.tonn CO2-ekvivalentar i året, før utsleppa dei sei-nare åra har gått ned. Foreløpige tal frå SSB viser

at klimagassutsleppa frå vegtrafikken vart redu-serte med 10 pst. i 2017 samanlikna med 2016.

Eksisterande verkemiddel

Regjeringas hovudverkemiddel for å redusereCO2-utslepp frå vegtrafikk er CO2-avgifta på driv-stoff, insentiv i eingongsavgifta på nye køyretøy,elbilfordelane, omsetningskravet for biodrivstoffog føringar for miljøvennleg arealplanlegging viaplan- og bygningslova. Vegbruksavgifta er grunn-gitt med å prise andre eksterne kostnader ennklimagassutslepp, slik som kø, ulykker, støy, veg-slitasje og lokal luftforureining, men ettersom deter den synlege pumpeprisen som påverkar forbru-karar vil òg denne avgifta kunne ha effekt på driv-stofforbruket.

I tillegg er det ei rekkje andre verkemiddelsom påverkar klimagassutsleppa frå vegtrafikksom tilrettelegging for at mest mogleg transport-arbeid blir teke med kollektiv, sykkel og gange viabyvekstavtalene, miljødifferensierte bompengar,Enovas støtteordningar for transporttiltak, ogstøtte til transporttiltak via klimasatsmidlane. Fornærare omtale av verkemidla innan vegtrafikken,sjå omtale under Persontransport og Godstrans-port.

Figur 14.2 Historiske utslepp, framskriving og utsleppsbane veitrafikk. 1 1 Utsleppsreduksjoner som ligg inne i kategorien annan vegtrafikk er hovudsakelig frå null- og lågutsleppstiltak knytta til nyttekjø-

retøy som lastebilar og varebilar, men kategorien inkluderer også tiltak knytta til overføring av gods frå veg til sjø og bane ogbruk av null- og lågutsleppsteknologi i busstransporten. Personbiltiltakene inkluderer overgang til null- og lågutslippsbilar ogovergang til meir kollektiv, sykkel og gange.


0

2

4

6

8

10

12

2005 2010 2015 2020 2025 2030

Mill

. ton

n C

O2-e

kviv

alen

tar

Tiltak personbil Tiltak annan vegtrafikk Historiske utslepp Framskriving


Boks 14.1 Klimamål- og ambisjonar på transportområdet

Regjeringa vil leggje til rette for betydelegeutsleppsreduksjonar i transportsektoren. Nyteknologi, auka bruk av biodrivstoff, utbyggingav infrastruktur for nullutsleppskøyretøy ogskatte- og avgiftspolitikken vil vere viktige ver-kemiddel for å nå målet om at Noreg skal bli eitlågutsleppssamfunn i 2050. Regjeringa si satsingpå gods-, kollektiv-, gang- og sykkeltiltak vil ògmedverke til å redusere utslepp frå sektoren.

Betringar av teknologisk modenheit i deiulike delane av transportsektoren, slik at nullut-sleppsløysingar blir konkurransedyktige motfossile transportløysingar, ligg til grunn for målaom utsleppsreduksjonar.

Regjeringa vil:– Syte for at transportsektoren tek ein stor nok

del av utsleppskutta til at vi oppfyller Parisav-tala og Noregs klimamål i 2030.

– Regjeringa har ein ambisjon om å halvereutsleppa frå transportsektoren innan 2030.Denne ambisjonen er basert på forbetringarav teknologisk modenheit i ulike delar avtransportsektoren.

– Leggje til grunn følgjande måltal for nullut-sleppskøyretøy i 2025:– Nye personbilar og lette varebilar skal

vere nullutsleppskøyretøy– Nye bybussar skal vere nullutsleppskøy-

retøy eller bruke biogass – Innan 2030 skal nye tyngre varebilar, 75 pst.

av nye langdistansebussar og 50 pst. av nyelastebilar vere nullutsleppskøyretøy

– Innan 2030 skal varedistribusjonen i dei stør-ste bysentra vere tilnærma nullutslepp

– Leggje til rette for at det alltid skal lønne segå velje nullutslepp ved kjøp av bil

– Redusere klimagassutslepp frå sektoren vedå fase inn null- og lågutsleppsteknologi, aukeomsetninga av berekraftig biodrivstoff ogføre ein målretta skatte- og avgiftspolitikk.

– Starte arbeidet med eit bilavgiftssystem somer berekraftig etter 2025.

– Føre vidare skattefordelane for el-bil når detgjeld eingongsavgift og meirverdiavgift iheile perioden for å nå 2025-måla.

– Ha ein ambisjon om at innan 2030 skal 40 pst.av alle skip i nærskipsfart bruke biodrivstoffeller vere låg- og nullutsleppsfartøy

– Støtte opp under fylkeskommunane sitt høvetil å tilby klimavennlege kollektivtilbod

– Sikre at alle nye riksvegferjer nyttar låg- ellernullutsleppsløysingar, og medverke til at fyl-keskommunale ferjer og hurtigbåtar nyttarlåg- og nullutsleppsløysingar

– Ha eit omsetningskrav på 0,5 pst. berekraftigavansert biodrivstoff i luftfart frå 2020, medmål om 30 pst. i 2030.

– Leggje til grunn nullutsleppsløysingar i alleframtidige offentlege materiellanskaffingar ijernbanen.

– Ved kjøp av nytt rullande materiell skal detteskje i den grad teknologiutviklinga tillet det

– Utarbeide ein handlingsplan for fossilfriebyggjeplassar/anleggsplassar innan trans-portsektoren

– At persontransportveksten i byområda skalskje med kollektivtransport, sykkel og gange

– Leggje til rette for at ein betydeleg del avtransportveksten skjer med sykkel og gange.

– Satsinga på tiltak for syklistar og fotgjengarari byområda gjennom bymiljøavtalene ogbyvekstavtalene blir styrkt

– Styrke persontogtilbudet i og rundt de stør-ste byområdene og tilrettelegge for aukagodstransport på jernbane

– Leggje til rette for at meir gods på dei langedistansane blir transportert på sjø og bane

– Leggje til rette for at norsk godstransport blirutvikla slik at den kan medverke i det grøneskiftet

– Medverke til å redusere klimagassutsleppafrå godstransport ved å stimulere til å ta ibruk miljøvennleg transportmiddeltekno-logi, alternative drivstoff og effektiviseretransport og logistikk. Det er lagt stor vekt påå stimulere til eit taktskifte for raskare innfa-sing av ny teknologi.

Omgrepet nullutsleppsteknologi i transportomfattar bruk av elektrisitet og hydrogen somenergikjelde i batteri eller brenselsceller, somved bruk ikkje har utslepp av klimagassar. Batte-rielektrisk teknologi og hydrogenteknologi erbegge elektriske framdriftsløysingar. Lågut-sleppsteknologi er hybride løysingar som kom-binerer forbrenningsmotor med elektriskmotor.


Analysar viser at vi ikkje når ambisiøseutsleppsreduksjonar innan vegtransport utaninsentiv. Regjeringas allereie vedtekne verkemid-del er venta å gi vesentlege bidrag til måltala. For-betringar av teknologisk modenheit i køyretøy-segmenta, slik at nullutsleppskøyretøy blir kon-kurransedyktige med konvensjonelle løysingar,ligg til grunn for målsetjingane.

Framskriving og utsleppsbane

Utsleppa frå vegtransport er venta å falle frå 8,8mill. tonn CO2-ekvivalentar i 2017 til 6,4 i 2030.Nedgangen skuldast i hovudsak at det er lagt tilgrunn at innfasinga av låg- og nullutsleppsbilar vilauke ytterlegare framover. I framskrivingane erdagens nivå på omsetningskravet for biodrivstoffført vidare.

Omsetninga av biodrivstoff var allereie i 2017på nivå med kravet frå 2020, på 16 pst. innblanding(20 pst. med dobbelttelling for avansert biodriv-stoff16). Denne innblandingsprosenten er førtvidare i heile framskrivingsperioden. Til grunn forframskrivingane ligg det ei oppfatning om at delenelbilar av nybilsalet for personbilar aukar frå rundt25 pst. i dag til 75 pst. i 2030. Delen er oppjustertsamanlikna med Perspektivmeldinga 2017 der detvart lagt til grunn ein del på 50 pst. i 2030. Delenel av nybilsalet for varebilar er tilsvarande oppjus-tert og utgjer som i Perspektivmeldinga 2017 halv-parten av delen for personbilar. For dei tyngrekøyretøya er det gjort mindre justeringar, men iretning av raskare teknologiutvikling.

Miljødirektoratet har berekna at effekten av ånå regjeringa sine politiske mål og ambisjonar påtransportområdet og gjennomføring av tiltak somdei har estimert til å ha ein samfunnsøkonomiskkostnad under 500 kroner per tonn kan redusereutsleppa med rundt 11 mill. tonn CO2-ekvivalentarutover framskrivinga i perioden 2021–2030. Dettesvarar til heile det farga arealet i figur 14.2. Det erteke omsyn til overlappande tiltak slik at utslepps-reduksjonar ikkje blir talde dobbelt. Ein del av deipolitiske målsetjingane er vurdert å ha ein sam-funnsøkonomiske kostnad på over 500 kr/tonn.

Meir informasjon om dette finst på Miljødirektora-tet sine nettsider.

Tiltak innanfor vegtrafikk kan delast inn i trekategoriar: endra transportarbeid, null- og lågut-sleppsteknologi og biodrivstoff . Endra transportar-beid inneber å redusere transportarbeidet eller åflytte transportarbeid frå ei transportform til min-dre utsleppsintensive transportformer. IfølgjeMiljødirektoratets berekningar har tiltaka i dennekategorien eit reduksjonspotensial på om lag2 mill. tonn.

Personbilar

Utsleppa frå personbilar var i 2017 på 4,7 mill.tonn CO2-ekvivalentar eller 47 pst. av utsleppa fråvegtrafikk i 2017. Utsleppa var relativt stabile iperioden 1990 til 2016. Dette trass at talet påkøyrde kilometer har auka med over 50 pst. sidan1990. Utviklinga kan forklarast med meir drivstoff-effektive køyretøy, innblanding av biodrivstoff, oginnfasing av elektriske bilar. I framskrivingane erdet anslått at utslepp frå personbilar blir redusertmed om lag 43 pst. i 2030 samanlikna med 2017(sjå tabell 13.2).

Frå januar til august i 2018 har elektriske bilarutgjort 26 pst. av nysalet av personbilar. Dei bor-garlege partia si grøne omlegging av eingongsav-gifta sidan 2013 og regjeringas elbilpolitikk harvore viktig for at Stortingets mål om at det gjen-nomsnittlege CO2-utsleppet frå nye personbilar i2020 skal vere maks. 85 gram per km vart nåddallereie i 2017 – tre år før tida. Gjennomsnittlegeingongsavgift for ein ny personbil (medreknaelbilar) er redusert med om lag 40 000 frå 2013 tilførste halvår 2018.

Regjeringa vil at fleire syklar og går. Tilskots-ordninga for gang- og sykkelvegar på fylkeskom-munalt og kommunalt vegnett vart innført i RNB2014. Formålet med ordninga er å medverke tilraskere gjennomføring av tiltak som auker fram-koma for gåande og syklande.

Sentrale verkemiddel for å fremje mindreutsleppsintensiv transport er CO2-avgifta på driv-stoff og innrettinga av bilavgiftene.

Bymiljøavtaler og byvekstavtaler er gjensidigforpliktande avtaler mellom staten, fylkeskommu-nar og kommunar for å nå målet om at veksten ipersontransport i byområda skal skje med kollek-tivtransport, sykkel og gange. Avtalene er eit vik-tig verktøy for å syte for betre samordning i areal-og transportpolitikken. Alle partane, både lokalepartar og staten, har ansvar for finansiering av til-tak og oppgåver innanfor ansvarsområda sine,under dette finansiere tiltak innan kollektivtrafikk,

16 Avansert biodrivstoff vert framstilt av restar og avfall frånæringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk, lignocel-lulosemateriale, eller celluloseholdig materiale som ikkjeer næringsmiddel. Biodrivstoff som vert framstilt fråråstoff som etter produktforskrifta er klassifisert som avan-serte vert talt dobbelt innanfor omsettingskravet. I 2020 erdelkravet om avansert biodrivstoff på 4 %, men på grunn avregelen om dobbeltelling vert det talt som 8 % innanfor detgenerelle omsettingskravet. Dobbelteljing skal fremje brukav avansert biodrivstoff.


sykkel og gange. Saman med null- og lågutslepp-skøyretøy, vil byvekstavtalene kunne medverke tilå avgrense klimagassutsleppa i bytransporten.Regjeringa har ulike mål knytte til innfasing avnull- og lågutsleppsteknologiar. Blant anna harregjeringa eit mål om at 100 pst. av nybilsalet skalvere nullutsleppsbilar innan 2025. Betringar avteknologisk modenheit i dei ulike delane av trans-portsektoren, slik at nullutsleppsløysingar blirkonkurransedyktige mot fossile transportløysin-gar, ligg til grunn for måla om utsleppsreduksjo-nar. Det er stor uvisse knytt til teknologisk utvik-ling og kostnader ved tiltaka.

Regjeringa har i Jeløya-plattforma angitt atskattefordelane for elbilar når det gjeld eingongs-avgift og meirverdiavgift blir ført vidare i heiledenne stortingsperioden. Det er òg varsla at regje-ringa vil halde fram med grøn omlegging av ein-gongsavgifta for kjøp av nye køyretøy ved å aukeCO2-og NOx-komponentane, og redusere andrekomponentar. Omlegginga skal ikkje auke avgifts-inntektene i budsjettet. Det går fram av Jeløya-plattforma at regjeringa vil vurdere krav om nul-lutsleppstransport i leveransar til det offentlege.

Hovudverkemidla for å auke bruk av biodriv-stoff for vegtransport i Noreg i dag er omsetnings-kravet (som også inkluderer eit delkrav for avan-sert biodrivstoff), fritak for CO2-avgift og atbiodrivstoff omsett utanfor omsetningskravetikkje er omfatta av vegbruksavgift. Det er for-skriftsfesta ei opptrapping av omsetningskravet til20 pst. i 2020, noko som er lagt inn i framskrivin-gane. Omsetninga av biodrivstoff har vore langtover nivået på omsetningskravet dei siste åra.Dette skuldast at biodrivstoff omsett utanforomsetningskravet ikkje er omfatta av vegbruksav-gifta, og dermed har vore rimelegare enn fossiltdrivstoff. I 2017 utgjorde biodrivstoff 15,8 pst. avtotalt drivstofforbruk til vegtransport i Noreg.

Regjeringa varsla i Jeløya-plattforma at den hareit mål om 40 pst. innblanding av biodrivstoff i2030, avhengig av teknologiutviklinga og utviklingav alternative energiberarar. Reduksjonspotensia-let er ikkje berekna. Ei operasjonalisering av40 pst. innblanding i 2030 inneber å avgjere kvainnfasingstakt ein skal leggje seg på og kva kravsom skal stillast til delen av avansert biodrivstoff.

Annan vegtrafikk (varebilar, godstransport, bussar)

I 2017 var utsleppa frå tunge køyretøy17 på om lag3 mill. tonn CO2-ekvivalentar, mens utsleppa frå

varebilar var på 1,5 mill. tonn CO2-ekvivalentar,noko som til saman utgjorde 46 pst. av utsleppa fråvegtrafikken. Utslepp frå tunge køyretøy og vare-bilar er dobla sidan 1990. Tyngre køyretøy harikkje hatt ein like positiv utvikling i CO2-utslipp pr.km som lette kjøretøy. For langdistansebussar hardet vore liten auke i CO2-utslipp pr. km dei sisteåra, mens for lokalbussane har det vore ein litennedgang. Tyngre lastebilar har auke sitt CO2-utslepp pr. km, men fraktar òg noko meir gods. Iframskrivingane er det anslått at utslepp frå annanvegtrafikk, som er hovudsakelig knyta nyttetrans-porten, reduserast med om lag 10 pst. i 2030samanlikna med 2017 (sjå tabell 13.2).

Det er ikkje eingongsavgift på køyretøy medtillatt totalvekt over 7 500 kg. Fritak for avgift inne-ber at avgiftssystemet ikkje kan gi insentiv til kjøpav null- og lågutsleppslastebilar slik som for per-sonbilar. Drivstoffavgiftene gir eit kontinuerleginsentiv til å redusere klimagassutsleppa antenved å redusere forbruket eller investere i nye tek-nologiar med lågare utslepp. Miljødelen av vekt-årsavgifta medverkar òg til ein reinare lastebil-park.

I tillegg er det innført betydelege insentiv for åstimulere etterspørselen etter nullutsleppsvare-bilar. Det er m.a. innført ei miljødifferensiert vrak-pantavgift for varebilar. Det blir gitt ein vrakpantpå 13 000 kr om ein samtidig kjøper eller leaserein nullutsleppsvarebil.

Enova støttar innkjøp av nullutslepps nyttekøy-retøy gjennom programmet for energiog klimatil-tak i landtransport. Programmet omfatter køyre-tøy brukt i næringsverksemd, som utelukkandenyttar elektrisitet og/eller hydrogen, inklusivetraktorar, anleggsmaskiner og andre motorreiska-par i nyttetransport. Enova kan gi støtte på opptil50 pst. av godkjente meirkostnader.

Innanfor godstransport er det etablert ei til-skotsordning for godsoverføring frå veg til sjø.Dette vil gjere transport med skipsfart meir attrak-tivt, samanlikna med veg. Utbygging av jernbaneog infrastruktur for kystfart i befolkningstettestrøk medverkar òg, i tråd med Jeløyaplattforma,til dette. Regjeringa foreslår å innføre ei treårigprøveordning for tilskot til effektive og miljøvenn-lege hamner, som skal støtte samfunnsøkonomisk

17 Nyttetransport er her definert som tunge køyretøy iutsleppskategorien vegtrafikk. Denne kategorien inklu-derar også bussar.


lønsame prosjekt. Justering av desse verkemidlavil òg kunne styrkje konkurransekrafta til jernbanaog skipsfarten. Samtidig er det ikkje all transportsom er eigna til transport på sjø og bane.

14.2.2 Annan transport

Figur 14.3 viser historiske utslepp for annan trans-port utanom vegtrafikken fram til 2017. I tilleggviser den framskrivne utslepp fram til 2030, og einutsleppsbane med berekna effekt av å nå regjerin-gas politiske mål og ambisjonar samt gjennom-føring av tiltak som Miljødirektoratet har estimerttil å ha ein samfunnsøkonomiske kostnad under500 kroner per tonn.

Innanriks sjøfart og fiske

Historiske utslepp

I 2017 var utsleppa på 2,4 mill. tonn CO2-ekviva-lentar og utgjorde 4,8 pst. av dei totale klimagass-utsleppa.18 Utsleppa i 2017 er på om lag same nivåsom i 1990, etter å ha vore til dels betydeleghøgare i mellomliggande år.


Regjeringas hovudverkemiddel for å redusereCO2-utslepp frå sjøfart og fiske er CO2-avgifta pådrivstoff. I dag betaler innanriks skipsfart ordinær

CO2-avgift på 500 kroner per tonn CO2. Unntaketer fiske og fangst som i dag får tilbakebetalt delarav CO2-avgifta.

Aktiv bruk av offentlege anskaffingar og støtte-ordningar medverkar til at det er venta at rundtein tredel av bilferjene i landet vil ha heilt eller del-vis elektrisk framdrift i 2021. Staten stiller krav tilnull- eller lågutsleppsløysingar ved utlysing av nyekontraktar for drift av riksvegferjesamband. Ferje-trafikken er om lag likt fordelt mellom 17 riksveg-ferjesamband og 113 fylkesvegferjesamband.

Enova støttar introduksjon av null- og lågut-sleppsteknologi i maritim sektor. Enova gav til-segn på nesten 1,1 mrd. kroner til prosjekt innantransportsektoren i 2017, og hovudvekta av dessevar i maritim sektor.


Frå 2005 til 2017 har utsleppa frå innanriks sjøfartog fiske minska med om lag 17 pst. Ifølgje fram-skrivingane er utsleppa venta å minske vidareframover slik at dei i 2030 ligg meir enn 20 pst.lågare enn i 2017 (sjå tabell 13.2). I framskrivin-gane er det lagt til grunn at nedgangen held framblant anna som følgje av vidare teknologiutvikling.I tillegg til at Enova brukar betydelege midlar påstøtte til introduksjon av null- og lågutsleppstekno-logi i maritim sektor er det inngått fleire kontrak-tar som stiller krav om null- eller lågutsleppsløys-ingar, og det er mellom anna lagt til grunn atrundt ein tredel av bilferjene i landet vil ha elek-trisk framdrift i 2021. Fortsett teknologisk fram-

18 Det er uvisse rundt dei reelle utsleppsnivåa, spesielt fordiutslepp frå skip som bunkrar i utlandet, men som har aktivi-tet i norsk farvatn, ikkje vert spegla i utsleppsstatistikken.

Figur 14.3 Historiske utslepp, framskriving og utsleppsbane annan transport


0

2

4

6

8

10

12

2005 2010 2015 2020 2025 2030

Mill

. ton

n C

O2-e

kviv

alen

tar.

Tiltak annan transport Historiske utslepp Framskrivinger


gang og auka effektivisering medverkar til atutsleppa er venta å gå ned.

Utsleppsreduserande tiltak i innanriks skips-fart og fiske kan vere tekniske og operasjonelle til-tak (energieffektiviseringstiltak), innfasing avnull- og lågutsleppsteknologi, bruk av biodrivstoffeller bruk av LNG. Det er særleg stor uvisse knytttil drivstofftiltaka som inneber innfasing av låg- ognullutsleppsteknologi. Vidareutvikling av desseteknologiane vil vere avhengig av den globalemarknadsutviklinga. Desse tiltaka inngår i reduk-sjonspotensialet, vist i figur 14.3. Moglege tiltak isjøfart og fiske er nyleg utgreidd av DNV GL. Mil-jødirektoratet har justert tiltaka mot utsleppsfram-skrivninga i Nasjonalbudsjettet 2019. Sjå Miljø-direktoratet sine nettsider for detaljar og kjelderfor kostnadsberekningane av tiltak.

Regjeringa gjennomfører også ei satsing pånull- og lågutsleppsteknologi i transportsektorengjennom Pilot-E, som er eit samarbeid mellom For-skingsrådet, Innovasjon Noreg og Enova. Boks14.2 viser ei rekkje eksempel av nye prosjekt innansjøfart som kan redusere utslepp frå sektoren.

Regjeringa vil òg vurdere eit omsetningskravfor berekraftig biodrivstoff i skipsfarten. I tillegg, iJeløya-erklæringa varsla regjeringa fleire pro-sessar som vil ha relevans for klimagassutsleppafrå innanriks skipsfart og fiske.

Regjeringa varsla i Jeløya-plattforma at den vilinnføre flat CO2-avgift for alle sektorar på 500 kro-ner og trappe denne gradvis opp i perioden. Regje-ringa har nedsett eit partssamansett utval somskal vurdere gradvis innføring av full CO2-avgiftfor fiskerinæringa og vurdere andre verkemiddelfor klimagassreduksjonar i næringa. Vurderin-gane skal gjerast under føresetnad av at dis-triktspolitiske og fiskeripolitiske målsetjingar blirtekne vare på.

Framover vil regjeringa utarbeide ulike hand-lingsplanar som kan påverke klimagassutslepp isjøfarten: «Handlingsplan for infrastruktur foralternative drivstoff i transportsektoren og hand-lingsplan for grøn skipsfart.»

I Jeløya-plattforma har regjeringa varsla at denvil lage ein plan for fossilfri kollektivtransportinnan 2025. Vidare vil regjeringa ha ein heil-skapleg strategi for forsking, teknologiutviklingog bruk av hydrogen i tillegg til å vurdere eitomsetningskrav for berekraftig biodrivstoff iskipsfarten.

FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) vedtok i årrammene for ein klimastrategi for internasjonalskipsfart der ambisjonen er å redusere klimagass-utsleppa frå internasjonal skipsfart med minst 50

pst. innan 2050 samanlikna med 2008, og nullutslepp så tidleg som mogleg dette hundreåret.Utsleppa frå internasjonal skipsfart er ikkje del avNoregs utsleppsforpliktingar. Klimaforpliktingarfor internasjonal skipsfart kan gi framvekst av einstørre marknad for null- og lågutsleppsløysingarsom kan gjere desse løysingane konkurransedyk-tige med dagens konvensjonelle løysingar.

Boks 14.2 Eksempelprosjekt

– Enova tildelte nyleg støtte i den femte run-den i sin landstraumkonkurranse. 11 pro-sjekt fekk støtte på til saman 51,6 mill. kro-ner. Med dette har Enova no støtta tilsaman om lag 66 landstraumprosjekt medover 415 mill. kroner. Enova har allereielyst ut ein sjette runde av landstraumskon-kurransen.

– Yara og Kongsberg Gruppen samarbeiderfor å få sjøsett eit autonomt elektrisk laste-skip. Enova har støtta prosjektet med133 mill. kroner. Containerskipet vil årlegerstatte 40 000 lastebilturar ut frå fabrikkenpå Herøya til omlastingshamn i Larvik ogBrevik.

– Enova har støtta Future of the Fjords, somer ein heilelektrisk turistbåt, med 17,8 mill.kroner. Enova har òg støtta fartøyet sitt inn-ovative ladesystem – «Powerdock» – medrundt 7 mill. kroner. Det utsleppsfrie turist-fartøyet skal gå i verdsarvområdet Nærøy-fjorden i Sogn og Fjordane.

– Gjennom Pilot-E-ordninga er det gitt støttetil mange maritime prosjekt, og i vår komnyheita om at hurtigbåtprosjektet UrbanWater Shuttle, som er støtta av ordninga,har motteke 110 mill. kroner frå EUs Hori-sont 2020 som Noreg deltek i.

– Statens vegvesen har lyst ut eit anbod for eidelvis hydrogendriven bilferje på rv 13Hjelmeland-Nesvik.

– Enova har gitt 588 mill. kroner til ladeinfra-struktur for elferjer i Hordaland, Møre ogRomsdal og Trøndelag.

– I det nye anbodet for Kystruta Bergen –Kirkenes stilte regjeringa krav om at CO2-utsleppa frå dei elleve skipa i gjennomsnittskal vere 25 pst. lågare enn i dag. Regje-ringa stilte òg krav om at skipa skal ha høvetil å kople seg til landstraum.


Annan transport (motorreiskap, mv.) og luftfart

Historiske utslepp

Utsleppa frå motorreiskap (traktorar, anleggsmas-kiner og andre framkomstmiddel og utstyr medforbrenningsmotorar som for eksempel fritids-båtar), innanriks luftfart og jernbane var på4,1 mill. tonn CO2-ekvivalentar, svarande til ca.8 pst. av totalutsleppa i 2017. Utsleppa frå innan-riks luftfart var på 1,3 mill. tonn CO2-ekvivalentar i2017. Om lag 0,17 mill. tonn utslepp frå innanriksluftfart er ikkje-kvotepliktig.

Utsleppa frå motorreiskap mv. har auka med45 pst. sidan 1990 og utgjorde i 2017 2,8 mill. tonnCO2-ekvivalentar (5,3 pst. av dei samla klimagass-utsleppa i 2017). Auken skuldast først og fremststor auke i utslepp frå anleggsmaskiner og trakto-rar på grunn av høg aktivitet. Klimagassutsleppetfrå fritidsbåtar har òg auka sidan 1990.

Klimagassutsleppa frå jernbane var i 2017 påom lag 0,04 mill. tonn CO2-ekvivalentar.


Regjeringas hovudverkemiddel for å redusereCO2-utslepp frå luftfart og motorreiskap mv. erCO2-avgifta på drivstoff.


Ikkje-kvotepliktige utslepp frå annan transport(motorreiskap mv.) og luftfart er venta å gå nokoned fram til 2030. Det er forventa at utslepp fråannan transport (motorreiskap mv.) vil gå nedmed om lag 7 pst., mens utslepp frå ikkje-kvote-pliktig luftfart vil vere nokså stabilt i 2030 saman-likna med 2017 (sjå tabell 13.2). Framskrivinga gireit anslag på utvikling av utsleppa framover gitt atdagens verkemiddel og teknologiutvikling blirført vidare. Det finst i dag få null- og lågutslepps-løysingar for anleggssektoren og det er ikkje lagttil grunn store teknologiske gjennombrot frammot 2030.

Motorreiskap inkluderer mellom anna utstyrmed forbrenningsmotorar i traktorar, fritidsbåtarog maskiner brukt til anleggsarbeid. Det er storforskjell i kor grundig Miljødirektoratet harutgreidd utsleppsreduserande tiltak innan deiulike undersegmenta. Tiltakskostnader er ogsåanslag, i motsetning til køyretøytiltaka som erberekna. Sjå Miljødirektoratet sine nettsider formeir informasjon om tiltaka.

Samferdselsdepartementet vil utarbeide einhandlingsplan for fossilfrie anleggsplassar i trans-

portsektoren som varsla i nasjonal transportplan(2018–2029). Transportetatane, Avinor og Nyevegar har utarbeidd eit kunnskapsgrunnlag forplanen. Utsleppa kan reduserast med betre logis-tikk, massehandtering og teknologiske forbetrin-gar.

Regjeringa vil innføre eit omsetningskrav forberekraftig biodrivstoff for luftfart. Vidare girregjeringa Avinor i oppdrag å utvikle eit programfor å legge til rette for introduksjon av elektriskefly i kommersiell luftfart.

Statlege støtteordningar som Enova og Pilot-Eløyvde støtte til utvikling og investering i nullut-slepps anleggsmaskiner.

14.3 Andre sektorar

14.3.1 Innleiing

I dette avsnittet er dei ikkje-kvotepliktige utsleppautanom transportsektoren omtalt. Desse sektor-ane er jordbruk, industri, petroleum, energiforsy-ning, oppvarming, F-gassar19 og andre utslepp-skjelder. Figur 14.4 viser historiske og fram-skrevne utslepp for desse sektorane samla. I til-legg er det vist ein utsleppsbane delt i sektor medberekna effekt av å nå regjeringas politiske mål ogambisjonar samt gjennomføring av tiltak somMiljødirektoratet har estimert til å ha ein sam-funnsøkonomisk kostnad under 500 kroner pertonn.

14.3.2 Jordbruk

Historiske utslepp

Sektoren er ikkje underlagt kvoteplikt. I 201720

var utsleppa frå jordbrukssektoren på 4,5 mill.tonn CO2-ekvivalentar, eller 8,7 pst. av dei totalenorske utsleppa av klimagassar. Utsleppa som errekna inn under denne sektoren er i hovudsakmetan (CH4) frå husdyrtarmgass og gjødsellager,og lystgass (N2O) frå gjødsellager, gjødsla markog organisk jord. Berekna utslepp heng derfortett saman med mengda husdyr, gjødsel og orga-nisk jord. Desse storleikane har vore relativt sta-bile sidan 1990. Utsleppa frå jordbruket utgjorde i2017 omtrent halvparten av dei totale norskeutsleppa av metan og tre firedelar av lystgassut-sleppa. Sidan 1990 har utsleppa gått ned med iunderkant av 5 pst. Viktige årsaker er mindrebruk av nitrogenhaldig mineralgjødsel, bruk av

19 F-gassar er fluorhaldige gassar.20 Tal for 2017 er foreløpige.


kraftfôr og færre storfe som følje av redusert ogmeir effektiv mjølkeproduksjon. Det har òg voreein nedgåande trend i CO2-utsleppa frå kalkingsidan 1990. Dei siste åra har utsleppa auka nokokvart år.


Regjeringas hovudverkemiddel i jordbrukssekto-ren er støtteordningar og krav i dei årlege jord-bruksavtalane. Utsleppa i jordbrukssektoren erikkje omfatta av avgifter. Lovregulering, regule-ring av råvareprisar, differensiert meirverdiavgiftog opplysningstiltak er i tillegg etablerte delar avverkemiddelbruken. Innovasjon Noreg og Enovaforvaltar støtte til prosjekt, bygningar og anleggsom blant anna tek sikte på å redusere utsleppa avklimagassar.

Det er få verkemiddel i jordbruket som erutforma for å redusere jordbrukets utslepp av kli-magassar. Likevel har verkemiddel innan utvik-ling av fôr, avl og dyrehelse medverka til redu-serte utslepp sett over fleire år. FoU er òg viktigfor å utvide moglegheitsrommet for utsleppskutt.Det er behov for auka kunnskap om jordbruketsine moglegheiter til å redusere klimagassut-sleppa, om potensialet til lagring av karbon i jord,og korleis tilpasse seg eit klima i endring. Det erdifor viktig at ein i det vidare arbeidet vektlegg atproduksjon av mat skal skje med lågast moglegeklimagassutslepp per produsert eining.


Utsleppa frå jordbruket er anslått å liggje relativtstabilt også framover. Produksjonen er anslått åauke med befolkninga, men effektivisering gjer atutsleppa ikkje aukar tilsvarande.

Utviklinga i tal mjølkekyr er av stor betydningfor trenden i utsleppa for jordbrukssektoren.Utviklinga i tal husdyr som er nytta i framskrivin-gane, baserer seg på tal frå NIBIO21. Effekten avat subsidiane til eksport av ost blir avvikla frå ogmed 2021 er inkludert i tala.

I framskrivingane er forbruket av mineralgjød-sel justert i forhold til venta endring i tilgang ogbruk av husdyrgjødsel. I berekningane er det einføresetnad at auka mengd husdyrgjødsel erstattarkunstgjødsel med eit erstatningsforhold der 1 kghusdyrgjødsel-N svarar til 0,45 kg kunstgjødsel-N(NIBIO 2016).

Når myr (organisk jord) blir kultivert, blir kar-bon- og nitrogenhaldig materiale gradvis brotened og gir utslepp av høvesvis CO2 og N2O.Utslepp av CO2 ved omdisponering av myr er rap-portert saman med andre endringar i skog og are-albruk, sjå 14.3.6. Utslepp av N2O ved omdispone-ring av myr til jordbruksformål, er bokført i jord-brukssektoren. I framskrivingar av arealomfangeter det estimert nydyrking av 4000 daa myr per årog 1,2 pst. nedgang i tidlegare dyrka myr på

Figur 14.4 Historiske utslepp, framskriving og utsleppsbane, for alle ikkje kvotepliktige kjelder utanom transport


0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

2005 2010 2015 2020 2025 2030

Mill

. ton

n C

O2-e

kviv

alen

tar

Tiltak jordbruk Tiltak energiforsyning Tiltak industri

Tiltak petroleum Historiske utslepp Framskriving

21 Finn Walland og Agnar Hegrenes, NIBIO 07.06.2018.


grunn av overgang til mineraljord og myr teken utav drift. Nyare tal indikerer at nydyrkingsaktivite-ten for tida ligg noko lågare, i følgje NIBIO nær-are 2600 daa årleg. Lågare omfang gjer ikkje stortutslag for samla utsleppsnivå dei næraste åra, mentilseier brattare nedgang seinare, etter kvart somutslepp etter betydeleg dyrking av myr i tidlegareti-år blir redusert.

Miljødirektoratet har med innspel frå andresamanstilt tiltak med berekna potensiale for åredusere utsleppa frå jordbrukssektoren med 4,5mill. tonn CO2-ekv. samanlikna med framskrivingai perioden 2021–2030. Miljødirektoratet anslår attiltaka har ein gjennomsnittleg samfunnsøkono-misk kostnad for åra 2021–2030 på under 500 kro-ner per tonn CO2-ekvivalentar. Det er stor uvisseknytt både til utsleppsreduksjonspotensialet og tilkostnadene ved tiltaka. Tiltak for å avgrense kli-magassutslepp i jordbruket har ofte ein ytterle-gare samfunnsnytte ved at tiltaka også avgrensaravrenning av næringsstoff og betrar vasskvalite-ten i nærliggjande vassdrag.

Talet på husdyr, mengde gjødsel og areal medorganisk jord veg tungt i utsleppstal og framskri-vingar. Det er stor uvisse både om nivået påutslepp i dag; målt som absolutte tal, omendringar framover og om effekten av tiltak.

Eit teknisk berekningsutval for jordbruketvart nedsett i november 2017 og skal arbeide framtil juli 2019. Utvalet skal sjå på metodar for korleisutsleppsrekneskapen for jordbruket kan utviklastvidare og gjerast meir synleg.

Det er også stor uvisse knytt til kostnadeneved tiltaka som er presenterte. Mellom anna erdet medrekna helsegevinstar for forbrukaraneved overgang frå raudt kjøt til vegetabilsk og fisk,og redusert matsvinn. I tillegg kjem kostnadarved eventuelle verkemiddel for å utløyse tiltaka.

For nokre av tiltaka som er vurderte av Miljø-direktoratet, vil effekten av eventuelle utslepps-endringar bli rapportert i jordbrukssektoren,mens tiltaka vil vere innretta mot aktørar utanforsektoren. For eksempel vil tiltaka «mindre mats-vinn» og «overgang frå kjøt til vegetabilsk og fisk»som er omtalt nedanfor, bli rapportert under jord-brukssektoren. Det er i jordbrukssektoren deifysiske utsleppskutta skjer, men desse tiltaka vilkrevje endringar hos forbrukar, matindustrien ogdaglegvarehandelen for å kunne utløysast. På denandre sida har bonden høve til å påverke utsleppknytte til energibruk på garden og i samband mednæringsverksemda generelt, men i utsleppsstatis-tikken inngår desse utsleppa i andre sektorar sombygg, transport og LULUCF.

Produksjonen av kjøt medverkar til større kli-magassutslepp enn produksjon av vegetabilskmat. Miljødirektoratet har berekna at ein over-gang frå kjøt til vegetabilsk/fisk i medhald avkosthaldsråda (Helsedirektoratet, 2011) kan redu-sere utsleppa tilsvarande 2,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar akkumulert i perioden 2021–2030 ijordbrukssektoren. Tiltaket føreset at forbruka-rane sine preferansar blir endra og at produksjo-nen av raudt kjøt i Noreg endrar seg i takt medendringa i etterspørsel. Då dette tiltaket handlarom ei forbruksendring, vil tiltaket ikkje primærtvere innretta mot jordbrukssektoren. Utslepps-verknaden ligg derimot i jordbrukssektoren. Der-som utsleppsreduksjonen er det primære, kanreduserte subsidiar til produksjon av raudt kjøtvere effektivt. Produksjon av raudt kjøtt mottekmest støtte per kg og kilokalori og har samstun-des høgast utslepp. Reduserte subsidiar elleravgift på raudt kjøt kan derimot gi auka import og«karbonlekkasje».

Miljødirektoratet har vurdert eit tiltak sominneber at matsvinnet blir halvert for alle matvare-grupper innanfor både matindustri, grossist, dag-legvare og i hushalda, og at produksjon og utsleppi primærleddet blir justerte ned tilsvarande. Tilta-ket krev samarbeid mellom ulike aktørar inæringsmiddelkjeda og ei endring i åtferda til for-brukar. Utsleppsverknaden ligg i jordbrukspro-duksjonen. Miljødirektoratet anslår at redusertmatsvinn kan redusere utsleppa med rundt1,1 mill. tonn CO2-ekvivalentar akkumulert i peri-oden 2021–2030. Regjeringa og heile den norskematbransjen inngjekk i juni 2017 ei avtale om åredusere matsvinnet i Noreg med 50 pst. innan2030.

Miljødirektoratet anslår at eit forbod motnydyrking av myr vil redusere N2O-utsleppa medom lag 200 000 tonn CO2-ekvivalentar akkumulerti perioden 2021–203022. Stortinget vil hausten2018 ta i mot ein proposisjon om endringar i Jord-lova til handsaming. Som beskrive over kanomfang av lystgassutslepp ved dyrking av myrvere overestimert, og det same vil då gjelde forreduksjonspotensialet. I tillegg til reduksjon avN2O-utsleppa, vil tiltaket minske CO2-utslepp somer bokførte innanfor LULUCF-sektoren.

Det er anslått at ei betre utnytting av husdyr-og mineralgjødsel kan redusere utsleppa tilsva-rande 250 000 tonn CO2-ekvivalentar akkumulert i

22 Utsleppa og nedgangen ved tiltaket kan vere lågare ennoppgitt her, då nye tal viser at omfanget av nydyrking liggpå 2000 daa årleg og ikkje 4000 daa som anteke opphavleg.Kjelde: notat av 29. mai 2018 frå NIBIO.


perioden 2021–2030. I forslaget til nytt gjødsel-regelverk ligg føre meir detaljerte tiltaksanalysarfor å redusere utslepp frå gjødsel og gjødsla mark.Forslaget til ny forskrift ligg til vurdering i depar-tementa.

Miljødirektoratet har òg vurdert eit tiltak der20 pst. av husdyrgjødsla innan 2030 blir overførttil biogassbehandling, slik at utslepp av metan frågjødsla kan overførast til energiformål. Miljødi-rektoratet anslår at tiltaket kan redusere utsleppai jordbruket med omlag 400 000 CO2-ekvivalentarakkumulert i perioden 2021–2030. InnovasjonNoreg har sidan 2015 gitt støtte til pilotanlegg forbiogass. Under jordbruksavtala er det også tilskots-ordning for levering av husdyrgjødsel til biogass-anlegg. Enova støttar i tillegg fleire biogassanleggder det blir nytta husdyrgjødsel.

Dagens verkemiddel i jordbrukssektoren skalmedverke til å oppfylle jordbruks-, distrikts-,klima-, og miljøpolitiske målsetjingar. Dei ulikemåla kan komme i konflikt med kvarandre, og måbalanserast opp mot kvarandre i utforminga avverkemiddel. For å medverke til framtidigeutsleppsreduksjonar i jordbruket har regjeringainvitert jordbruksorganisasjonane til å inngå eigjensidig avtale om kor mykje jordbrukssektorenskal redusere klimagassutsleppa sine fram mot2030. Jordbruket skal ha fleksibilitet knytt til kvatiltak som kan gjennomførast. Organisasjonanehar meldt til regjeringa at dei vil gå inn i ei drøf-ting om kva som skal vere jordbruket sitt bidragtil å nå dei internasjonale forpliktingane Noreghar inngått på klimaområdet.

14.3.3 Industri- og petroleumssektoren

Historiske utslepp

I 201723 var dei samla utsleppa frå industrien24 ogpetroleumssektoren25 27 mill. tonn CO2-ekviva-lentar, noko som svarar til om lag halvparten avdei totale norske utsleppa. Over 90 pst. avutsleppa er kvotepliktig og ein del av det euro-peiske kvotesystemet.

Industrien sleppte ut 12,3 mill. tonn CO2-ekvivalentar, eller 23 pst. av totale norske utslepp

av klimagassar. Det er ein nedgang på nesten 40pst. sidan 1990. Nedgangen skuldast i stor gradreduserte utslepp av andre klimagassar enn CO2.

Dei verksemdene som ikkje er underlag kvote-plikt i industrien er for det meste mindre verksem-der eller verksemder med låge utslepp, somnæringsmiddelindustri, vareproduksjon, asfalt-verk og liknande. I tillegg har ein del kvotepliktigeverksemder utslepp av klimagassar som ikkje eromfatta av kvoteplikt.

Dette gjeld blant anna diffuse utslepp avnmVOC26 og metan frå raffineri og lystgass fråfullgjødselproduksjon. Ikkje kvotepliktige utsleppi industrien utgjorde i 2017 omkring 1,3 mill. tonnCO2-ekvivalentar, som svarar til rundt 5 pst. av deitotale ikkje-kvotepliktige utsleppa.

Utslepp frå petroleumssektoren var 14,7 mill.tonn CO2-ekvivalentar i 2017, der ikkje-kvoteplik-tige utslepp er rekna til omkring 1 mill. tonn CO2-ekvivalentar. Dei totale utsleppa frå sektoren harauka med i underkant av 80 pst. sidan 1990, ihovudsak som følgje av auka aktivitet. Hovudkjel-dene til utslepp av CO2 er frå kraftproduksjon medgassturbinar offshore. Dei ikkje-kvotepliktigeutsleppa frå petroleumssektoren er hovudsaklegutslepp av metan og nmVOC frå kaldventileringog diffuse utslepp både offshore og på landan-legga, og avdamping ved lasting og lagring avråolje og andre petroleumsprodukt. Anslaget forikkje-kvotepliktige utslepp er truleg noko for høgt,då det er basert på ein berekningsmetode som vilbli endra. Dette gjer òg framskrivinga og tiltaks-vurderinga for petroleumssektoren uviss.

Verkemiddel

Regjeringas hovudverkemiddel for å redusereikkje-kvotepliktige utslepp frå fastlandsindustrienog petroleumssektoren er avgifter på utslepp avklimagassar. Avgifta gir insentiv til meir effektivenergibruk og omleggingar.

I industrien omfattar CO2-avgifta det meste avbruken av fossile brensle til stasjonær forbren-ning i ikkje-kvotepliktig industri og avgifta ligg på500 kr/tonn CO2. I petroleumssektoren vartavgiftssatsen på naturgass som blir sleppt ut tilluft på sokkelen auka frå 1,02 kroner til 7,16 kro-ner per Sm3 naturgass frå 1. januar 2017, og til7,30 kroner i 2018. Satsen er anslått å svare til 453kroner per tonn CO2. Avgifta omfattar ikkje-kvote-pliktige utslepp frå kaldventilering som blirberekna eller målt, og enkelte andre mindre ikkje-

23 Tal for 2017 er foreløpige.24 Industrisektoren svarar til industri og bergverk i den nor-

ske utsleppsrekneskapen.25 Petroleumssektoren svarar her til olje- og gassutvinning i

den norske utsleppsrekneskapen og omfattar utslepp fråalle faste og flytande innretningar på norsk sokkel og mot-taks- og behandlingsanlegg på land. Sektoren inkludererikkje oljeraffineri og petrokjemi, som er inkludert i indus-trisektoren.

26 Flyktige organiske forbindingar unntatt metan forkortastnmVOC (non-methane volatile organic compounds).


kvotepliktige utslepp. Avgiftsauken stiller opera-tørane overfor ein betydeleg pris på utslepp og erforventa å medverke til utsleppsreduksjonar i åraframover.

Utslepp av klimagassar er omfatta av forurei-ningslova, og regulering etter lova supplerer deigenerelle avgiftene. Forureiningslova er i litengrad brukt til å regulere klimagassutslepp fråindustrien direkte, men bedrifter med løyve etterforureiningslova er pålagt å ha energileiingssys-tem. Slike system skal medverke til å oppnå mestmogleg energieffektiv produksjon som i mangetilfelle òg medverkar til reduserte klimagassut-slepp, hovudsakleg innanfor kvotepliktig sektor.For lystgass frå fullgjødselproduksjon er det settutsleppsgrenser. For utslepp av metan, nmVOC,ikkje-kvotepliktige utslepp av CO2 og andre lystg-assutslepp er det krav til bruk av beste tilgjenge-lege teknikkar (BAT). Eit slikt krav medverkar tilå auke spreiingstakten av nye betre teknologiarog dermed redusere utslepp på sikt.

Utslepp frå petroleumssektoren er direkteregulert ved bruk av forureiningslova. Kaldventi-lering og diffuse utslepp av metan og nmVOC fråenkelte offshorefelt og petroleumsanlegga på lander regulert direkte gjennom utsleppsgrenser medheimel i forureiningslova. Som følgje av ny tekno-logi, industrisamarbeid og myndigheitskrav, ogredusert oljeproduksjon, har utsleppa av nmVOCfrå råoljelasting sidan starten av 2000-talet blittredusert frå over 200 000 tonn til under 50 000tonn. Verksemdene har òg krav om energileiing imedhald av forureiningslova og om at BAT skalnyttast. Krav om utgreiing av utsleppsreduse-rande tiltak kan òg stillast med heimel i forurei-ningslova. Til dømes kravde Miljødirektoratet i2016 at alle operatørar på norsk sokkel rappor-terte om høve til tiltak og om kostnader for å redu-sere metan- og nmVOC-utslepp.

Enova støttar prosjekt både i industrien ogpetroleumssektoren med mål om blant anna åredusere ikkje-kvotepliktige utslepp av klima-gassar. Gjennom sine program for ny teknologi,transport og energileiing støttar Enova innovative,energieffektive og miljøvennlege løysingar medmål om å medverke til varige marknadsendringarslik at desse løysingane på sikt blir standard.

Då det allereie er gjennomført betydelegeutsleppsreduksjonar i industrien og petroleums-sektoren dei siste 25 åra, vil ytterlegare utslepps-kutt i større grad enn tidlegare krevje utvikling avny teknologi og nye løysingar. Noregs forskings-råd og Innovasjon Noreg har fleire ordningar somkan støtte teknologiutvikling i industrien og petro-leumssektoren. Framtidas klimanøytrale industri

er valt ut som eitt av to nye tema for Pilot E. Regje-ringa har styrkt samhandlinga mellom næringsli-vet, forvaltninga og forskinga gjennom å opprettestrategiforumet Prosess 21. Hovudoppgåva forProsess 21 er å gi strategiske råd og tilrådingarom korleis Noreg best kan få til ei utvikling i ret-ning av minimale utslepp frå prosessindustrien i2050 og samtidig leggje til rette for at verksemderi prosessindustrien har berekraftig vekst i denneperioden. I 2018 er det òg løyvd midlar til å eta-blere eit nytt forskingssenter for reduksjon av kli-magassutslepp på norsk kontinentalsokkel. Måletmed senteret er å utvikle ny kunnskap og tekno-logi som kan bidra til betydelege reduksjonar i kli-magassutsleppa på sokkelen på kort og lang sikt.

Framskriving og utsleppsbane for ikkje-kvotepliktige utslepp

I følgje framskrivingane av dei ikkje-kvotepliktigeutsleppa frå industriog petroleumssektoren vilutsleppa reduserast med om lag 17 pst. fram mot2030, sjå tabell 13.2. Det er blant anna venta atmeir effektive produksjonsprosessar vil medverketil desse reduksjonane.

Miljødirektoratet har identifisert 6 tiltak somkan redusere ikkje-kvotepliktige utslepp i industriog petroleumssektoren og som dei har anslått harein samfunnsøkonomisk tiltakskostnad under 500kroner per tonn CO2-ekvivalentar. Det samlaberekna potensialet for utsleppsreduksjon frådesse tiltaka er om lag 3,1 mill. tonn CO2-ekviva-lentar akkumulert i forpliktingsperioden 2021–2030 i høve til framskrivingane. Figur 14.4 viserden samla effekten av desse tiltaka. Det er storuvisse knytt både til utsleppsreduksjonspotensia-let og til kostnadene ved tiltaka, mellom annauvisse knytt til metodeendring for berekning avikkje-kvotepliktige utslepp i petroleumssektoren.Det er òg mogleg at delar av utsleppsreduksjo-nane i det berekna reduksjonspotensialet vil utløy-sast med eksisterande verkemiddel, jf. blant annaauken i avgiftssatsen på utslepp av naturgass ipetroleumssektoren frå 2017.

I industrien går tiltaka hovudsakleg ut på åutnytte potensialet for varmegjenvinning, og åkonvertere bruk av olje og gass til fornybare alter-nativ. Overgang til bruk av meir trekol av metal-lurgisk kvalitet i metallindustrien er òg eitutgreidd tiltak. Energitiltaka vart sist utgreidde i2014 og Miljødirektoratet meiner at potensialettruleg er større enn utgreiinga la til grunn. Detgår no føre seg eit utgreiingsarbeid for å oppda-tere tiltaka.


Innanfor næringsmiddelindustrien og asfaltin-dustrien er det identifisert eit potensial for omleg-ging til fornybare energiberarar og gjenvinning avenergi. Overgang til bruk av meir trekol av metal-lurgisk kvalitet i metallindustrien er eit aktuelt til-tak for store delar av industrien i Noreg, og fleireFoU-prosjekt går no føre seg med støtte frå verke-middelapparatet. Sjå Miljødirektoratets nettsiderfor meir detaljar om tiltaka.

Tiltaka innanfor petroleumssektoren er pri-mært auka gjenvinning av metan og nmVOC vedråoljelasting offshore, og reduksjon av utslepp fråkaldventilering og diffuse utslepp offshore. Nyeinnretningar med prosessanlegg kan utformastfor å gi lågare utslepp av metan til låge tillegg-skostnadar, men det kan vere spesifikke unntakfor ulike innretningar.

Det er uvisse knytt til korleis dagens verke-middel vil påverke utslepp. Det er ei rekkje pro-sjekt og pågåande prosessar som kan medverketil utsleppskutt både i industriog petroleumssek-toren utover dei framskrivingane som er basertepå ei vidareføring av eksisterande verkemiddel, jf.figur 14.4. Til dømes Miljødirektoratet sitt arbeidmed å kartleggje høve til reduksjonar i ikkje-kvo-tepliktige utslepp frå landanlegga i petroleums-sektoren vil kunne identifisere nye tiltak.

14.3.4 Energiforsyning og oppvarming

Historiske utslepp

Energiforsyning og energi til oppvarming i Noreger i stor grad basert på fornybare energikjeldersom vasskraft og vindkraft, og har derfor lågeutslepp. Utslepp frå energiforsyning og oppvar-ming var til saman 2,6 mill. tonn CO2- ekvivalentari 201727. Av dette utgjer dei ikkje-kvotepliktigeutsleppa 1,9 mill. tonn CO2- ekvivalentar. Denpåfølgande omtala i avsnittet vil omhandle deiikkje-kvotepliktige utsleppa frå desse sektorane

Dei ikkje-kvotepliktige utsleppa i energiforsy-ning kjem hovudsakleg frå brenning av avfall derspillvarmen blir nytta i fjernvarme. I tillegg er detnoko utslepp frå bruk av fyringsolje og naturgass ifjernvarmeanlegg, og bruk av kol til varme- ogelektrisitetsproduksjon på Svalbard. Etter 2010har utsleppa frå energiforsyning gått betydelegned, hovudsakeleg som følgje av avgrensa drift avgasskraftverket på Kårstø som vart lagt ned i2014. Utslepp frå avfallsforbrenning har auka fråom lag 180 000 tonn CO2-ekvivalentar i 1990 til om

lag 860 000 tonn CO2-ekvivalentar i 2016. Detteskuldast blant anna innføringa av deponiforbodet.

Utslepp frå oppvarming av bygg er ikkje-kvote-pliktige utslepp, i hovudsak CO2 frå forbrenningav fyringsolje og gass og noko metan frå forbren-ning av ved. Bruk av fyringsparafin er nær utfasaog utslepp frå oljefyring er redusert med 84 pst.frå 1990 til 2017.

Verkemiddel

Hovudverkemiddelet for å redusere ikkje-kvote-pliktig utslepp frå energiforsyning og oppvarminger CO2-avgift på mineralolje, parafin og naturgass.I tillegg kjem grunnavgift på mineralolje.

Det er i tillegg innført kraftige verkemiddel forå redusere utslepp frå oppvarming av bygg. Etter2016 har det vore forbod mot installasjon av fossiloppvarmingsløysing i nye bygg. I juni 2018 fast-sette regjeringa ei forskrift om forbod mot bruk avmineralolje til oppvarming av bygningar, som treri kraft frå 2020. Regjeringa har i tillegg vedteke eitilleggsregulering som inneber at bruk av mine-ralolje til oppvarming av driftsbygningar i landbru-ket blir forbode frå 2025 og mellombelse bygnin-gar frå 2020. Enova har lenge gitt støtte til redu-sert energibruk og utfasing av oljefyr både i busta-der og hushald og yrkesbygg.

Det er ikkje avgift på CO2-utsleppa frå forbren-ning av avfall. Eit avfallsforbrenningsanlegg erkvotepliktig dersom over 50 pst. av generertenergi blir levert til industriformål. Det er per idag berre tre avfallsforbrenningsanlegg i dennekategorien. Det blir vurdert å innføre pris påutslepp av klimagassar frå avfallsforbrenning.Både avgift og kvoteplikt kan vere aktuelt.

Framskriving og utsleppsbane for ikkje-kvotepliktig utslepp

I følgje framskrivingane av dei ikkje-kvotepliktigeutsleppa frå energiforsyning og oppvarming vilutsleppa reduserast med om lag 38 pst. fram mot2030, sjå tabell 13.2. Forbod mot bruk av mineral-olje til oppvarming av bygningar er inkludert iutsleppsframskrivinga i figur 14.4.

Utsleppa frå forbruk av fossil olje til oppvar-ming i hushald og næringar er reduserte med 84pst. sidan 1990. Dersom ei slik utvikling heldfram, vil utsleppa i 2030 vere rundt 0,6 mill. tonnCO2-ekvivalentar. Forbodet mot bruk av mineral-olje til oppvarming av bygninger inneber at ned-gangen blir framskunda og at hushalda og tenes-teytande næringar allereie i 2020 ikkje vil hautslepp frå bruk av olje, men at det framleis vil27 Tal for 2017 er foreløpige.


vere utslepp frå bruk av gass og frå vedfyring. Deter berekningsteknisk lagt til grunn at det vil verenokre utslepp igjen, som følgje av at forbodetopnar for visse unntak, blant anna i område derkraftsituasjonen tilseier det. I 2030 er utsleppaanslått til 0,25 mill. tonn CO2-ekvivalentar.

Utsleppa frå ikkje-kvotepliktig energiforsyningkjem frå brenning av fossilt karbon i avfall og brukav fossile energiberarar i mindre energianlegg. Iframskrivingane er utsleppa frå ikkje-kvotepliktigenergiforsyning venta å halde seg om lag pådagens nivå på 1 mill. tonn. Utsleppa frå avfallsde-poni er som tidlegare anslått å gå vidare ned somei følgd av forbodet mot deponering av våtorga-nisk avfall.

Dei berekna tiltaka for energiforsyning som erinkludert i figur 14.4 er auka utsortering og mate-rialgjenvinning av plastavfall og av brukte tek-stilar. Desse tiltaka har ein kostnad over 500 kr/tonn CO2-ekvivalentar, men er inkludert fordi tilt-aka inneber at måla i gjeldande rammedirektiv omavfall, som er tatt inn i EØS-avtala, blir nådd. Forplast- og tekstilavfall vil auka utsortering og mate-rialgjenvinning redusere delen fossilt materialesom forbrenn som restavfall og dermed føre tilreduserte utslepp frå energiforsyning. I sambandmed Stortingets behandling av avfallsmeldingavart det vedteke (Innst. 127 S (2017–2018), opp-modningsvedtak 485) å stille krav til utsorteringog materialgjenvinning av plast og matavfall fråhushald og liknande avfall frå næringslivet. Til-takskostnadene er usikre og det er stor forskjellpå kor godt dei ulike tiltaka er utgreidde. SjåMiljødirektoratets nettsider for meir detaljar omtiltaka.

I framskrivingane er det lagt til grunn at det vilvere nokre utslepp igjen frå oppvarmingav bygnin-gar, mellom anna som følgje av at forbodet opnarfor visse unntak. Det er òg noko bruk av natur-gass til oppvarming av bygg i Noreg. Som varsla iklimastrategimeldinga utgreier regjeringa høva tilreduksjon av utslepp frå gass til oppvarming avbygningar. Det er vidare relativt betydelegeutslepp frå norske byggje- og anleggsplassar.Regjeringa har sett i gang utgreiingar av mogleg-heitene for reduksjon av bruk av mineralolje tiloppvarming og bygningstørke ved byggje- oganleggsplassar. Regjeringa arbeider òg med einhandlingsplan for fossilfrie byggje- og anleggs-plassar innan transportsektoren, som varsla iNTP.

14.3.5 Produkt med fluorgassar og andre kjelder

Historiske utslepp

Utslepp av fluorgassar frå produkt er ikkje omfattaav kvotesystemet. HFK-gassar (hydrofluorkar-bon) er industrielt framstilte gassar som er nytta ikuldeanlegg, varmepumper, luftkondisjoneringmv. Utsleppa har auka frå eit ubetydeleg nivå i1990 etter at gassane vart fasa inn som erstatningfor ozon-reduserande gassar. Utslepp av HFK var i201728 på 1,4 mill. tonn CO2-ekvivalentar, ogutgjorde 2,7 pst. av dei totale utsleppa av klima-gassar.

SF6 (svovelheksafluorid) er ein svært sterk oglangliva klimagass som ein tidlegare hadde bety-delege utslepp av frå magnesiumindustrien.Denne er no avvikla og den viktigaste utslepps-kjelda er lekkasjar frå høgspentbrytarar der gas-sen er nytta som isolasjonsmedium. Utslepp fråSF6 var i 2016 på 67 000 tonn CO2-ekvivalentar ogstod for 0,13 pst. av dei norske klimagassutsleppa.Utsleppa er reduserte med 75 pst. sidan 2002.

Metanutsleppa frå avfallsfyllingar sto for 2 pst.av totale utslepp i 2017. Desse utsleppa er halvertesidan 1990 på grunn av forbod mot å deponere våt-organisk avfall frå 2002 (utvida til alt nedbrytelegavfall i 2009) og oppsamling av gass frå eldre fyl-lingar.

Kjelder som løysemiddel, avløp og avløpsrein-sing, kompostering og biogassanlegg, og bensin-og gassdistribusjon står for dei resterande 0,8 pst.av utsleppa. Utslepp frå avløp, primært lysgass,har blitt redusert sidan 1990 på trass av ein bety-deleg folkeauke. Kompostering og biogassanleggaukar, men er framleis ei lita kjelde til metanut-slepp.

Verkemiddel

Det er avgift på import og produksjon av HFK ogdet blir gitt refusjon for gass som blir samla inn ogdestruert. Avgifta er på nivå med den generelleCO2-avgifta rekna i CO2-ekvivalentar. Gassane eròg regulerte i ei EU-forordning og gjennomKigali-endringane av Montrealprotokollen. Noregsforplikting i høve til Kigali-endringane trer i kraft1. januar 2019 og EU-forordninga er revidert.Utslepp av SF6 var tidlegare omfatta av ei frivilligavtale og er framleis relativt låge, men kan aukedersom bruken av høgspentbrytarar med SF6aukar. Deponiforbodet for nedbryteleg avfall vil

28 Tal for 2017 er foreløpige.


halde fram med å vere det viktigaste verkemidletfor å få ned utslepp frå avfallsfyllingar.

Framskrivingar

Framskrivingane visar at utsleppa frå produktermed fluorgassar og andre kjelder er forventa å gåned med om lag 40 pst. i 2030. For HFK-utsleppavisar framskrivingane at deivil gå ned i tida fram-over som følgje av eksisterande og planlagde regu-leringar. Utsleppa er venta å vere berre 0,7 mill.tonn CO2-ekvivalentar i 2030, ned om lag 48 pst. frå2017. EUs reviderte forordning om fluorhaldigegassar frå 2014, (forordning 517/2014) er til vurde-ring i EØS/EFTA-statane, og er teken inn i fram-skrivingane og medverkar særleg til nedgangen.Forordninga inneheld blant anna fleire forbod motbruk av HFK-gassar med høgt globalt oppvarmings-potensiale (GWP)29. Metanutslepp frå avfalldeponier òg venta å halde fram med å minske framover.

Det er no avgrensa potensial for å redusereutsleppa av HFK ytterlegare utover det som ligg iframskrivingane. Miljødirektoratet utgreidde i2018 to tiltak for å redusere utslepp av HFK-gassar ytterlegare. Desse er usikre og har såpassliten effekt utover framskrivingane at dei ikkje erpresenterte som eit berekna reduksjonspotensial.Etterleving av dei delane av regelverket som erretta mot å avgrense bruk av og minimere utsleppav HFK må styrkjast for å sikre at vi får realisertdei utsleppsreduksjonane som er inkluderte iframskrivingane. Utsleppa av SF6 er låge og det erlite potensial for ytterlegare reduksjonar. For åunngå framtidig utsleppsauke er det likevelønskjeleg å avgrense bruken av denne gassen inye installasjonar. Regjeringa varsla derfor i Meld.St. 41 (2016–2017) at det vil bli vurdert verkemid-del og tiltak som reduserer bruken av SF6 i høgs-pentanlegg i framtida.

14.3.6 Skog og anna arealbruk (LULUCF)

Sektoren skog og anna arealbruk (Land use, land-use change, and forestry - LULUCF) skil seg frådei andre sektorane i klimagassrekneskapen vedat den har både opptak og utslepp av klimagassar.Det blir òg berekna opptak og utslepp ved areal-bruksendringar mellom kategoriane.

Frå 1990 til 2016 har det vore ein auke i bådeopptak og utslepp av klimagassar innan sektoren,men auken i netto opptak har vore betydelegstørre enn netto utslepp, sjå figur 14.6. Netto opp-tak i sektoren utgjorde i 201630 24,4 mill. tonn

CO2-ekvivalentar. Dette svarar til nesten halvpar-ten av dei samla norske utsleppa av klimagassar.Skog står for hovudparten av karbonopptaket isektoren. I 2016 var det eit netto opptak i skog på28,8 mill. tonn CO2-ekvivalentar mot 11,8 mill.tonn CO2-ekvivalentar i 1990. Dei andre areal-brukskategoriane hadde eit netto utslepp som sva-rer til 4,5 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 2016 mot1,5 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 1990. Karbonlage-ret aukar i skog som har eit netto opptak.Nettoopptaket har auka frå 10,3 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 1990, i hovudsak som følgje av aukaplanting i etterkrigstida og påfølgjande aktiv skog-forvaltning.

Skogen som blei planta i denne perioden er noinne i ein vekstfase med høg årleg tilvekst. Deineste 100 åra er det venta eit lågare netto opptakenn vi har sett dei siste åra. Årsaka til dette er einkombinasjon av mykje gamal skog som veks ut avsin mest produktive fase, aukande hogst som føl-gje av at mykje skog blir hogstmoden og lågeinvesteringar dei siste tiåra.

Framskrivingar av nettoopptak av klimagassari skog og andre landareal er ikkje oppdatert ogtala som er presenterte her er dei same som iNasjonalbudsjettet 2015, sjå figur 14.5. Ifølgjedesse framskrivingane ventar ein at opptaket vilminke framover, mellom anna som følgje av at sti-gande alder på skogen gir lågare tilvekst. Nettopp-taket av klimagassar i skog og andre landareallikevel berekna til å svare til rundt 45 pst. avutsleppa frå andre sektorar dei næraste tiåra. Deter behov for å oppdatere desse framskrivingane.Nye framskrivingar for skog og annan arealbrukvil derfor bli utarbeidde.

Framskrivingane i Nasjonalbudsjettet 2015 erbaserte på sannsynleg hogst ut frå då gjeldandetømmerprisar, tilgang på hogstmoden skog,avstand til veg og kor bratt terrenget er. Det erikkje lagt til grunn utvidingar i skogsvegnettet forå ta ut eventuell hogstmoden skog i nye område,noko som bl.a. ekskluderer delar av den plantagranskogen på Vestlandet. Det er heller ikkje tekehøgde for endringar i marknaden.

I Parisavtala er det sett eit mål om å oppnå einbalanse mellom opptak og utslepp av klimagassari andre halvdel av dette hundreåret. Opptak i sko-gen, også den norske, spelar ei avgjerande rollenår det gjeld å kunne nå denne balansen.

Utsleppa i skog- og arealbrukssektoren er ihovudsak knytt til dyrking av organisk jord og tilarealbruksendring frå skog til busetnad og dyrka

29 Globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential).30 For skog og anna arealbruk blir det ikkje utarbeidd forelø-

pige tal.


mark (avskoging). I 2016 var utsleppet frå avsko-ging vel 2,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Sidan2009 har Noreg rapportert eit utslepp av klima-gassar frå karbonlageret i treprodukt produsert iNoreg, fordi reduksjonen i lageret har vore størreenn tilførsla av produkt til lageret. Dette har siårsak i at eksporten av tilverka produkt er redu-sert, mens eksporten av tømmer har auka tilsva-rande. Utsleppet frå tilverka treprodukt utgjorde0,85 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 2016, som ernoko lågare enn dei føregåande åra.

Netto opptak i sektoren for skog og annan are-albruk inngår i forpliktinga under Kyotoprotokol-len. Noreg kan godskrive netto opptak i skogfor-valting inntil eit årleg tak på 1,75 mill. tonn CO2. Idag ligg vi likevel an til å bokføre eit utslepp fråsektoren under Kyotoprotokollen, hovudsakleggrunna at utslepp frå avskoging er større enn detvi kan godskrive av netto opptak i skog. Noregkan likevel, etter Kyotoregelverket, auke hogstenbetydeleg utan at det påverkar rekneskapen forklimagassar for sektoren eller norsk utsleppsfor-plikting.

Sektoren skog og anna arealbruk er ikkjeomfatta av kvotesystemet.

Sektoren spelar ei viktig rolle i klimapolitik-ken. I etterkant av klimaforliket er det sett i gangfleire tiltak med formål å auke opptaket og redu-sere utsleppa frå sektoren. Regjeringa har deisiste åra gjennomført ei 3-årig pilotordning forskogplanting på nye areal som klimatiltak. Pilo-tordninga er i sluttfasen og skal evaluerast mot

slutten av 2018. Det vidare arbeidet med plantingav skog på nye areal som klimatiltak, vil bli avgjortpå bakgrunn av evalueringa. Regjeringa har òginnført klimatiltak i eksisterande skog som tilskottil gjødsling av skog og tettare planting etterhogst. Skogplanteforedlinga er òg styrkt for åsikre skogplanter som medverkar til eit høgt kar-bonopptak og som er godt tilpassa eit endra klima.I tillegg har regjeringa sett i gang eit arbeid med årestaurere tidlegare drenert myr.

Regjeringa vil utvikle vidare og vurdere styr-king av desse tiltaka, og vil òg greie ut og utviklevidare andre moglege tiltak for å auke opptaket ogredusere utsleppa frå sektoren. Miljødirektoratethar nyleg levert ei utgreiing av moglege tiltak ogverkemiddel for redusert klimagassutslepp fråavskoging i Noreg. NIBIO har utgreidd klima-effekt og konsekvensar av å redusere hogsten avungskog som klimatiltak. I utgreiinga er det vur-dert optimalt tidspunkt for avverking av skog utfrå klimaomsyn, omsynet til langsiktig virkespro-duksjon og verdi på tømmeret. Desse utgreiin-gane er til vurdering i Klima- og miljødepartemen-tet og Landbruks- og matdepartementet.

Forslag om endring av jordlova og forslag tilendringar i nydyrkingsforskrifta for å forby nydyr-king av myr, vart sende på høyring i juli 2017.Landbruks- og matdepartementet vil fremje einlovproposisjon for Stortinget i løpet av 2018.Endringane i nydyrkingsforskrifta kan tre i krafttidlegast samtidig med at lovendringa trer i kraft.Uavhengig av forbod vil ein framleis rapportere

Figur 14.5 Historiske utslepp og framskrivingar for skog- og arealbrukssektoren.

Kjelder: Miljødirektoratet, NIBIO.

-35

-30

-25

-20

-15

-10

-5

0 19

90

2005

2012

2020

2025

2030

2040

2050

2060

2070

2080

2090

2100

Mill

. ton

n C

O2-e

kviv

alen

tar

Historisk Framskriving


og bokføre utslepp frå tidlegare dyrka myr. Regje-ringa vil òg medverke til auka bruk av tre i byggog vurdere andre tiltak som kan medverke til åauke lageret av karbon i langlevde treprodukt.Auka bruk av tre i bygg gir òg effektar i andresektorar dersom andre meir energikrevjandematerialar blir erstatta. Dei fleste tiltaka i primær-skogbruket gir effekt først på lengre sikt, ut over

2030. Det er likevel viktig å gjennomføre tiltak òg idenne sektoren fram mot 2030, for å få dei langsik-tige effektane så tidleg som mogleg. Enkelte av til-taka i sektoren vil kunne medføre konsekvensarfor naturmangfald og andre miljøomsyn, og tiltakamå derfor avvegast og innrettast i forhold til slikeomsyn.

Figur 14.6 Netto opptak og utslepp (mill. tonn CO2-ekvivalentar) for areabrukskategoriane i sektoren skog og anna arealbruk frå 1990 til 2016, inkludert utslepp av metan og lystgass frå arealbruk.

Kjelder: Miljødirektoratet, NIBIO.

-40

-35

-30

-25

-20

-15

-10

-5

0

5

10

1990 1995 2000 2005 2010 2015

Mill

. ton

n C

O2-e

kviv

alen

tar

Skog Dyrka mark Beite Vatn og myr Busetnad Annan utmark Treprodukt


15 Klimaeffekten av framlagt budsjett

15.1 Innleiing

I følgje klimalova skal det gjerast greie for klimaef-fekten av framlagt budsjett. I dette kapittelet blirdet gjort greie for dette. Det er metodiskkrevjande å anslå klimaeffekten av statsbudsjettet,og dette er noko som må utviklast over tid.

Som det kjem fram i omtala av lovproposisjo-nen til klimalova er det på mange område faglegsvært krevjande å anslå utsleppseffekten av bud-sjettet. Det er krevjande å anslå den fulle effektenav både ny og etablert politikk på utviklinga i kli-magassutsleppa, og å tidfeste effekten påutsleppa. Forsking og utvikling og bruk av klima-venleg teknologi er eit døme. Slik teknologi er vik-tig for å løyse klimaproblemet, og Noreg brukarbetydelege ressursar på utvikling av klimavennlegteknologi. Det er svært vanskeleg å anslå klimaef-fekten av denne ressursbruken. Det er til dømesusikkert når, i kva grad og i kva sektor auka inn-sats på forsking og teknologiutvikling vil gi resul-tat i form av reduserte utslepp. Derfor vil regje-ringa der ein manglar treffsikker metodikk, i trådmed forarbeida til klimalova, måtte oppfylle dettepunktet gjennom tekstlege beskrivingar etterbeste faglege skjønn av dei satsingane i budsjettetsom ein meiner har vesentleg effekt på klimagass-utsleppa. Der det tener føremålet, blir den tekst-lege omtala supplert med anslag av klimaeffekten,både positiv og negativ. Det er behov for å vidare-utvikle den faglege metodikken for å gjere greiefor klimaeffekten av framlagt budsjett på ein godmåte. Ei slik metodeutvikling vil òg ha positiveffekt for berekningar av tiltak i statsbudsjettet ogandre klimapolitiske verkemiddel. Regjeringa harsett ned eit teknisk berekningsutval for klima sommellom anna skal sjå på metode for berekning avklimaeffekten av statsbudsjettet. Utvalet har fått imandat å utvikle metoden for berekning av klima-gasseffekt av budsjettet.

Det er mange forhold som påverkar utslepps-utviklinga. I tillegg til innretninga av politikken,mellom anna gjennom statsbudsjettet, vil òg øko-nomiske, teknologiske og forhold knytt til innbyg-gjartalet vere viktige faktorar. Fleire verkemiddelverkar òg saman, og det er krevjande å skilje ut

den isolerte effekten av eit verkemiddel. Tildømes blir utsleppseffekten av elbilpolitikkenbestemt av eit samspel mellom CO2-avgifta, insen-tiv i eingongsavgifta, støtta til ladestastasjonarmellom anna i regi av Enova, parkeringsvilkår oghøvet til å køyre i kollektivfeltet og passere gratis ibomstasjonar.

Noreg medverkar òg til utsleppsreduksjonar iandre land, sjå omtale Norske bidrag til utslepps-reduksjonar i andre land.

Dei viktigaste endringane i årets budsjett somer venta å medverke til å redusere utsleppa eromtalt i del I, kap. 4.2 i dette budsjettet.

Den påfølgande teksten synleggjer nokre ele-ment i framlagt budsjett – verknad av tiltak og ver-kemiddel – som er venta å ha effekt på klimagass-utslepp eller karbonbinding. Merk at klimaeffek-ten synleggjer absolutt utsleppseffekt og ikkjeendringar frå fjorårets budsjett. Utsleppseffektensom blir synleggjort er anslag på effekten saman-likna med ein situasjon utan dei gitte budsjett-postane. Utsleppseffekten av nokre av elementaer talfesta. Desse tala er svært usikre og kan ikkjenødvendigvis samanliknast. For andre elementder klimaeffekten ikkje er talfesta, er det gjortvurderingar på om tiltaka gir auka eller reduserteutslepp Det er for eksempel usikkert når, i kvagrad og i kva sektor, auka innsats vil gi resultat iform av reduserte utslepp.

Elementa som blir gjort synlege utgjer ikkjeheilskapen i klimaeffekten av det framlagte bud-sjettet. Det er krevjande og hefta med stor uvisseå anslå kor stor del av klimaeffekten som kjem avulike tiltak og verkemiddel. I tillegg verkar verke-midla saman. Utrekningar, anslag og vurderingarav utsleppseffekt av budsjett tiltak er utført ogspilt inn av dei ansvarlege departementa.

15.2 Utsleppseffekt av departementas budsjett

Finansdepartementet

Finansdepartementet har det overordna ansvaretfor innretninga av særavgifter i miljøpolitikken.


Miljøavgifter gjer at marknadsprisane i størregrad inkluderer samfunnet sine kostnader vedmiljøskadelege aktivitetar. Det medverkar til åredusere dei miljøskadelege utsleppa. Fleire avgif-ter er direkte retta inn mot utslepp av klimagassar.Dette gjeld først og fremst CO2-avgifta på mineral-ske produkt, avgifta på utslepp av CO2 i petrole-umsverksemda på kontinentalsokkelen og avgif-tene på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkar-bon (PFK).

Eingongsavgifta på motorvogner inneheld ògein CO2-komponent. Den skal påverke forbruka-rar til å ta meir klima- og miljøvennlege val vedbilkjøp, men inneber ikkje direkte prising avutslepp av CO2. CO2-kompontenten vart innført i2007. Regjeringa presenterte ein heilskapleggjennomgang av bilavgiftene i Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015. Målse-tjinga var å legge om eingongsavgifta slik at denstimulerer til ein nyare, sikrare og meir miljø-vennleg bilpark. Gjennomgangen vart følgt oppmed endringar i eingongsavgifta i miljøvennlegretning i budsjetta for 2016, 2017 og 2018 gjen-nom utfasing av avgifta på motoreffekt, redusertavgift på vekt og auka avgift på utslepp av CO2 ogNOx. Endringane har medverka til at gjennom-snittlege CO2-utslepp frå nye personbilar er redu-serte frå 177 gram CO2/km i 2006 til 82 gramCO2/km i 2017. Frå januar til august 2018 hargjennomsnittlege CO2-utslepp frå nye person-bilar vore 76 gram CO2/km Regjeringa vil vur-dere behovet for endringar i verkemiddel i lys avutsleppsutviklinga.

I tillegg er det avgifter som ikkje er direkteretta inn mot utslepp av klimagassar, men somlikevel medverkar til reduserte utslepp. Dettegjeld først og fremst vegbruksavgifta, fritak formeirverdiavgift for nullutsleppsbilar og grunnav-gifta på mineralolje. Særavgiftene er nærareomtalt i Prop. 1 LS (2017 – 2018) Skatter, avgifterog toll 2019.

Forsvarsdepartement

Utviklinga av klimagassutsleppa i forsvarssekto-ren på kort (2020) og lang (2030) sikt er estimertbasert på utfasing av fossil fyringsolje, utog innfa-sing av materiell, nye energikrav til bygg og over-gang til låg- og nullutslepp frå administrative køy-retøy. På kort og lang sikt vil dei samla utsleppafrå sektoren si verksemd auke noko. Ein usikker-heitsfaktor er Forsvaret sitt aktivitetsnivå. Bruk avForsvaret sine fly og fartøy står for til saman omlag 70 pst. av dei direkte utsleppa av klimagassar isektoren.

Forsvarssektoren fasar ut fossil olje til oppvar-ming for å redusere utslepp av klimagassar. Tilta-ket starta i 2006, og fram til og med 2017 er for-bruket av fyringsolje redusert frå 13 935 m3 til2 514 m3, dvs. med 82 pst. Delen fyringsolje er isame periode redusert frå 22 pst. til under 4 pst.(berekna av total mengde energi til bygg oganlegg). Forbruket i 2019 er estimert til 800 m3.Ved utgangen av 2020 vil estimert oljeforbrukvere redusert til under 300 m3. Oljeforbruket somstår igjen, skuldast at omlegginga til andre energi-former ved to basar er samkøyrt med etableringav infrastrukturprosjekt. Oljeforbruket vil bli fasaut i takt med at infrastrukturprosjekta blir ferdig-stilte.

Redusert bruk av fossil fyringsolje medverkartil å redusere utslepp av klimagassar i sektoren i2019. Ut over redusert bruk av fyringsolje er detingen konkrete endringar til auka eller redusertklimagassutslepp for sektoren.


Enova

Inneverande fireårig avtale med Enova har dreiaEnova si merksemd meir mot innovasjon og utvik-ling av nye energiog klimaløysingar tilpassalågutsleppssamfunnet og inneber ei styrkt satsingpå å redusere utslepp i transportsektoren ogandre ikkje-kvotepliktige næringar.

Enova si støtte til energiog klimateknologi erretta inn mot pilotering, demonstrasjon og full-skala introduksjon av nye teknologiar og løysin-gar. Ved utforminga av verkemidla retta mot nyenergi- og klimateknologi legg Enova vekt påmoglegheitene for global spreiing, og følgjandeutsleppsreduksjonar. Til grunn for tildelingar liggdet ei vurdering av innovasjonshøgde og gjen-nomføringsevne. Transport er eit viktig områdefor Enova i arbeidet med å medverke til å redu-sere ikkje-kvotepliktige klimagassutslepp. I 2017gav Enova tilsegner om over 1 milliard kroner istøtte til transportprosjekt. Enova vil halde frammed den sterke satsinga på transport. Gjennomstøtte til tiltak for meir effektiv og fleksibel energi-bruk legg Envoa si satsing på å styrkje forsynings-tryggleiken for energi til rette for eit robust, effek-tivt og fleksibelt energisystem som kan tene oms-tillinga til lågutsleppssamfunnet mot 2050.

Det er krevjande å kvantifisere den fulleverknaden på klimagassutsleppa av satsinganesom følgje av at Enova berre er eitt av fleire verke-middel. Til dømes kan Enova si støtte til infra-struktur for nullutsleppskøyretøy vere nødvendigfor å auke salet av nullutsleppskøyretøy, men utan


andre verkemiddel som avgiftsinsentiv, lov til åkøyre i kollektivfelt eller mva. fritak, ville effektenkunne ha vore ein heilt annan. Enova skal etablereverkemiddel med sikte på å oppnå varigemarknadsendringar og verknadene av Enova sistøtte vil derfor i stor grad vere indirekte ogavhengig av teknologiane og løysingane si vidareutbreiing i marknaden.

Enova estimerer at dei samla direkte utslepps-reduksjonane knytte til deira kontraktfesta pro-sjekt i 2017 var 321 000 tonn CO2-ekvivalentar, der15 000 kom frå bedrifter i kvotepliktig sektor. Eirekkje føresetnader er lagt til grunn for utreknin-gane slik at det er ein del uvisse rundt tala. Desseresultata omfattar berre direkte reduksjonar i kli-magassutslepp som ei følgje av tiltak som gir redu-sert bruk av fossile brensler. Andre effektar, foreksempel som ei følgje av marknadsendringareller spreiing av teknologi, er ikkje med i tala.

Regjeringa foreslår ein auke av overføringanetil Enova gjennom Klima- og energifondet i 2019,med vekt på tiltak som gir størst utsleppsreduk-sjon i ikkje-kvotepliktig sektor. Ei styrking avEnova vil kunne medverke til satsinga på grønskipsfart og reduserte utslepp frå aktivitetar påland.

Profilering av norske grøne løysingar

Regjeringa gjennomfører ei satsing for å fremjeauka og heilskapleg profilering og marknadsfø-ring av norske klimavennlege løysingar. Formåleter auka eksport og å trekkje internasjonale inves-torar til Noreg. Satsinga blir ført vidare i 2019. Isamband med Revidert nasjonalbudsjett 2018 bleidet løyvd 10 mill. kroner til satsinga over Nærings-og fiskeridepartementet sitt budsjett. Budsjettfor-slaget no inneber å føre vidare Næring- og fiskeri-departementet si finansiering av oppdraget, somkjem i tillegg til finansiering frå Klima- og miljøde-partementet. Utsleppseffekt er usikker og ikkjekvantifisert. Dei relevante budsjettpostane er kap.1400 post 50 i Klima- og miljødepartementet sittbudsjett, og kap. 2421 post 74 i Næring- og fiskeri-departementet sitt budsjett.

Klimasats

Støtteordning for klimatiltak i kommunane, tildømes til ladepunkt for tenestebil, klimavennlegareal- og transportplanlegging, klimavennlegebygg, utsleppsfrie byggeplassar. Ein viktig effektav ordninga er å bryte ned ulike barrierar i kom-munane, f.eks. teste pilottiltak før utrulling oggjere kommunane fagleg, organisatorisk og øko-

nomisk i stand til å setje i gang tiltak for omstillingtil lågutsleppssamfunnet. Utsleppseffekt er ikkjekvantifisert, men er venta å gi reduserte utslepppå kort og lang sikt. Relevante budsjettpostar erkap. 1420 post 61 i Klima- og miljødepartementetsitt budsjett

Pilotordning for biogassanlegg

Pilotordninga er forvalta av Innovasjon Noreg(IN). Formålet er å fremje utvikling av ny tekno-logi og nye løysingar for å produsere biogassbasert på nye råstoff. Biogass kan f.eks. erstattefossilt drivstoff i køyretøy. Ordninga kan med-verke til kostnadsreduksjonar og større utslepps-kutt på lengre sikt. Utsleppseffekt er ikkje kvanti-fisert. Relevante budsjettpostar er kap. 1400 post76 i Klima- og miljødepartementet sitt budsjett.Det er ikkje løyvd nye midlar til ordninga over2019-budsjettet. Ordninga er under evalueringhausten 2018.

Restaurering av myr

Restaurering av våtmark, med målsetjing utslepps-kutt, betre økologisk tilstand og tilpassing til kli-maendringar. Utsleppseffekt er ikkje kvantifisert,men er venta å gi reduserte utslepp på lang sikt.Relevante budsjettpost er kap. 1420 post 38 iKlima- og miljødepartementet sitt budsjett.

Kommunal klimastatistikk

Utvikling av eit verktøy som set kommunane istand til å målrette arbeidet for utsleppsreduksjo-nar og prioritere mellom ulike klimatiltak. Det erlansert ein første versjon, og det vil komme betredata i 2019. Det er uvisse omkring utsleppseffek-ten, men betre klimastatistikk legg indirekte tilrette for reduserte utslepp på sikt ved at kommu-nane betre kan prioritere kva klimatiltak dei vilgjennomføre. Relevant budsjettpost er kap. 1420post 21 i Klima- og miljødepartementet sitt budsjett.

Landbruks- og matdepartementet

Jordbrukspolitikken skal bli lagt om i ei meirmiljø- og klimavennlig retning. Klimautfordrin-gane i jordbruket blei behandla både i rapportenLandbruk og klimaendringar frå 2016, og i Meld.St. 11 med Stortinget si behandling i Innst. 251 S(2016–2017). Som det går fram av Jeløya-platt-forma vil regjeringa føre ein politikk som girinsentiv til mindre utslepp og nødvendige tiltak ilandbruket. Fleire av verkemidla over jord-


bruksavtala medverkar til reduserte klimagassut-slepp. Det er stor uvisse knytt til klimagassrekne-skapen for jordbruket. Mange av tiltaka som redu-ser utsleppa per produsert einskap blir ikkje fangaopp av det offisielle utsleppsregnskapet, og det erbehov for å betre det tekniske berekningsgrunnla-get for utslepp frå jordbruket. Det er òg behov forforsking og kunnskapsutvikling, både om utslepp,binding av CO2 og om høve til tilpassing. Jord-bruksoppgjeret 2018 innebar ei styrking av ord-ningar for 2019 som kan medverke til reduserteklimagassutslepp frå jordbruket som blant annadreneringsordninga, regionale miljøtilskot, løy-ving for levering av husdyrgjødsel til biogassan-legg og til forsking og kunnskapsutvikling. Det eròg lagt til rette for ein samordna innsats for utvik-ling og bruk av miljø- og klimavennleg teknologi.Det er ikkje mogleg å kvantifisere verknaden avtiltaka no, men dei er venta å gi positiv klimaef-fekt på kort og lang sikt.

Forsking og utvikling over jordbruksavtala

Støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi tillandbruks- og matsektoren. Styrkje kunnskaps-grunnlaget knytt til utsleppsreduksjonar frå jord-bruket. Utsleppseffekt er ikkje kvantifisert, mener venta å gi reduserte utslepp på kort og langsikt. Relevant budsjettpost er kap. 1150 post 50 iLandbruks- og matdepartementet sitt budsjett.

Regionalt miljøprogram over jordbruksavtala

Ordning for miljøvenleg spreiing av husdyrgjød-sel er mest relevant (10 pst. av utbetaling). Omsy-net til klima skal takast vare på i revidering av mil-jøprogramsatsinga fram til 2019, i tillegg til formålom å ta vare på omsynet til vatn og kulturlandska-pet. Utsleppseffekt er ikkje kvantifisert, men erventa å gi reduserte utslepp på kort og lang sikt.Relevant budsjettpost er kap. 1150 post 74.19 iLandbruks- og matdepartementet sitt budsjett.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket over jordbruksavtala

Mellom anna utbetring av gamle røyrsystem i bak-keplanerte område som får effekt på klimatilpas-sing og reduserte utslepp av lystgass (33 pst. avutbetaling). Ordninga fremjar natur- og kulturmin-neverdiane i kulturlandskap og reduserer forurei-ninga frå jordbruket. Utsleppseffekt er ikkje kvan-tifisert, men er venta å gi reduserte utslepp påkort og lang sikt. Relevant budsjettpost er kap.1150 post 50 i Landbruks- og matdepartementetsitt budsjett.

Tilskot til drenering av jordbruksjord over jord-bruksavtala

Godt drenert jordbruksjord har lågare lystgassut-slepp enn vassmetta jord. Tilskotssatsen ved dre-nering blei dobla frå 1. juli 2017, noko som gavauka drenering og som på sikt vil gi lågareutslepp. Ordninga gir potensial for auka jord-bruksproduksjon, og reduserer faren for erosjonog overflateavrenning av næringsstoff til vass-drag. Dette har klimatilpassingseffekt. Relevantbudsjettpost er kap. 1150 post 50 i Landbruks- ogmatdepartementet sitt budsjett.

Klima- og miljøprogrammet over jordbruksavtala

Betring av kunnskapsgrunnlag om potensialet forreduserte klimagassutslepp innan ulike produk-sjonssystem, lagring av karbon i jord og lystgass-utslepp frå jord. Utsleppseffekt er ikkje kvantifi-sert, men betre kunnskapsgrunnlag er venta åmedverke til reduserte utslepp på lengre sikt.Relevant budsjettpost er kap. 1150 post 50 i Land-bruks- og matdepartementet sitt budsjett.

Tilskot for levering av husdyrgjødsel til biogassan-legg

Behandling av husdyrgjødsel i biogassanleggreduserer faren for metanutslepp frå husdyrpro-duksjon. Det blir gitt tilskot for levering av hus-dyrgjødsel til biogassanlegg. Utsleppseffekt erikkje kvantifisert, men er venta å gi reduserteutslepp på kort og lang sikt. Relevant budsjettposter kap. 1150 post 50 i Landbruks- og matdeparte-mentet sitt budsjett.

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket

Auka produksjon av biobrensel og leveransar avbiovarme frå landbruket gir reduserte utslepp vedomlegging frå fossil energi. Midlane går m.a. tilutvikling av gardsbaserte biogassanlegg, produk-sjon av biovarme, pilotprosjekt for auka bruk avbiodrivstoff i traktorar og maskiner, og satsing påklimavennleg veksthusproduksjon. InnovasjonNoreg fører oversikt over nye bioenergianleggsom erstattar fossile anlegg. Dei medverkar medein samla reduksjon på 78 000 tonn CO2 per år.Relevant budsjettpost er kap. 1150 post 50 i Land-bruks- og matdepartementet sitt budsjett


Klimatiltak i skog

Tilskot til tettare planting etter hogst, gjødsling avskog og skogplanteforedling medverkar til aukatilvekst og dermed høgare CO2-opptak. Gjødslingkan potensielt gi eit auka opptak på 0,27 mill. tonnCO2 årleg etter ti år. Dei andre tiltaka har relativtliten effekt på kort sikt. Dei tre tiltaka kan potensi-elt gi auka opptak på 2,4 mill. tonn CO2 årleg omca. 70–100 år. Løyvinga ligg no på eit nivå som gjerat ein kan oppnå om lag det halve av potensialet.Relevant budsjettpost er kap. 1149 post 73 i Land-bruks- og matdepartementet sitt budsjett.

Nærings- og fiskeridepartementet

Nysnø klimainvesteringar AS

Nysnø klimainvesteringar er eit nyleg opprettainvesteringsselskap, tidlegare «Fornybar AS». Istatsbudsjettet for 2019 er det foreslått å løyve 400mill. kroner i investeringskapital til selskapet. Deter venta at selskapet sine investeringar direkteeller indirekte vil medverke til reduksjonar av kli-magassutslepp på lengre sikt. Relevante budsjett-postar er kap. 950 post 52 og 90 i Nærings- og fis-keridepartementet sitt budsjett.

Miljøteknologiordninga i Innovasjon Noreg

Miljøteknologiordninga gir tilskot til pilot- ogdemonstrasjonsprosjekt for å medverke til kom-mersialisering av innovative løysing basert på mil-jøteknologi. Ordninga skal medverke til fleirevekstkraftige verksemder. Målgruppa for ord-ninga er verksemder frå heile landet uavhengig avstorleik som skal setje i gang pilot- og demonstra-sjonsprosjekt innanfor miljøteknologi. Tilskotetfrå ordninga reduserer kostnadene når verksem-dene prøver ut og viser fram sine miljøteknolo-giløysningar. Mottakarane omfattar ein rekkjenæringar, mellom anna prosessindustri, olje- oggassnæringa, næringsmiddelindustrien og marinsektor.

Det føreslåtte tilskotet til Miljøteknologiord-ninga er 581,9 mill. kroner i 2019. Miljøteknologi-ordninga gir støtte til ei rekkje prosjekt som erventa vil medverke til å redusere klimagassut-sleppa på kort og lengre sikt. Utsleppa er ikkje tal-festa.

DemoHav

Det vart løyvt 30 mill. kroner til DemoHav i 2018-budsjettet gjennom Innovasjon Noreg. Ordningaer meint å gi dei marine og maritime næringane

høve til å teste ut løysingar i fullskala gjennompilotering og demonstrasjon av ny teknologi, sys-tem og prosessar. Utlysinga, som er utarbeidd isamarbeid med Noregs forskingsråd, etterlyserprosjekt som blant anna medverkar til auka effek-tivitet og berekraftig utvikling. Ordninga er fore-slått ført vidare med 30 mill. kroner i 2019-budsjet-tet.

MAROFF

MAROFF-programmet støttar prosjekt innanformiljø, miljøvennleg energiutnytting, krevjandemaritime operasjonar og avansert transport oglogistikk. Formålet med ordninga er forsking ogutvikling som medverkar til auka verdiskaping.Støtte til programmet er ført vidare i 2019-budsjet-tet. Relevant budsjettpost er kap. 920 i Nærings-og fiskeridepartementet sitt budsjett.

Regelverksarbeid i Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet sitt arbeid med regelverk oggrøn skipsfart er ført vidare i 2019-budsjettet.Aktuelle fagområde er nye drivstofftypar, hav-bruksinstallasjonar offshore og auka digitalise-ring av skipsfarten. Oppdatert kompetanse hossjøfartsmyndigheitene skal medverke til at direk-toratet held tritt med utviklinga i næringa, og atgodkjenning og sertifisering av ny og meir klima-vennleg teknologi mv. kan skje raskt. Relevantbudsjettpost er kap. 910 post 01 i Nærings- ogfiskeridepartementets budsjett proposisjon.

I 2019-budsjettet kan vidareføringa av Demo-Hav, Maroff og Sjøfartsdirektoratets arbeid medgrøn skipsfart, medverke til vidare utvikling avnorsk låg- og nullutsleppsteknologi. Dette kangjelde for norsk maritim næring, men òg for til-knytte havnæringar, som fiskeri, havbruk, hav-vind og petroleum. Desse satsingane er venta å ginoko reduserte klimagassutslepp på sikt, meneffekten let seg ikkje kvantifisere.

Føringstilskotet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaretfor «føringstilskotet» som er løyvt over kap. 919post 75 – Tilskot til næringstiltak i fiskeria.Føringstilskotet omfattar ulike ordningar. Den vik-tigaste ordninga gjeld støtte til delar av transport-kostnaden ved frakt av fersk fisk med bil frå mot-taksstasjon (som berre er mellombels landings-stad for fangsten) til produksjonsanlegg (dervidare gjennomarbeiding skjer). Målsetjinga medtilskotet er å medverke til at den minste flåten har


høve til mottak i nærområda sine, slik at dei sleppå gå større avstandar for å levere fangsten sin,noko som igjen skal medverke til at lokale fiskeri-miljø blir haldne ved lag. Føringstilskotet fører tilauka transport med bil framfor transport til sjøs. Iein evalueringsrapport frå Vista analyse frådesember 2017 er det anslått at tilskotet har einnegativ miljøeffekt på marginen.

Det er foreslått å redusere tilskotet i 2019-bud-sjettet, frå opphaveleg 26,2 mill. kroner31 i 2018 tilom lag 17 mill. kroner. Dette kan ha ein liten posi-tiv utsleppseffekt.

Olje- og energidepartementet

Forsking, utvikling og demonstrasjon av CO2-hand-tering

Regjeringa sin strategi for arbeidet med CO2-handtering vart lagt fram i Prop. 1 S (2014–2015).Det overordna målet er å medverke til at CO2-handtering blir eit kostnadseffektivt tiltak i arbei-det mot globale klimaendringar. Arbeidet medCO2-handtering skal medverke til å utvikle ogdemonstrere teknologi for fangst og lagring avCO2 med eit spreiingspotensial. CO2-handteringkan bli relevant for fleire sektorar enn sement ogavfallshandtering, som er dei to sektorane som eromfatta av regjeringa sitt arbeid. Tiltaka i regjerin-gas strategi omfattar forsking, utvikling ogdemonstrasjon, arbeid med å realisere fullskalademonstrasjonsanlegg, transport, lagring og alter-nativ bruk av CO2 og internasjonalt arbeid for åfremje CO2-handtering. Regjeringa foreslår ei til-deling til å dekkje vidare planlegging av fullskalaCO2-handtering. Det er ikkje mogleg per i dag åkvantifisere utsleppsreduksjonane som vil kunnerealiserast gjennom desse tiltaka. Kor storereduksjonar i CO2-utslepp som kan oppnåastavheng mellom anna kor CO2-fangst eventuelt blirrealisert og av kva slag tekniske løysingar somblir valt. Sjå budsjettpost kap. 18.40 i Olje- og ener-gidepartementet sitt budsjett.

Forsking og utvikling av lågutsleppsløysingar

Satsinga på FoU og raskare bruk av ny teknologi ienergi- og petroleumssektoren skal medverke tilmeir effektiv og miljøvennleg utnytting av norskeenergiressursar. Vidare skal den medverke tilreduksjon av nasjonale og globale utslepp utoverdet som kan ventast med eksisterande teknologiog løysingar. Den kunnskapen ein kjem fram til i

dag vil kunne gi grunnlag for ny forsking og nykunnskap. Grunna uvisse om omfang og tids-punkt for introdusering og kommersialisering avny teknologi under utvikling, finst det ingen pre-sise anslag på framtidige utsleppseffektar av tek-nologi som berre er på forskings- og utviklingssta-diet. Forskingsprogrammet EnergiX som støttarforsking på m.a. fornybar energi og effektiv ener-gibruk, er foreslått styrkt i årets budsjett. Rele-vante budsjettpostar er kap. 18 post 30 i Olje- ogenergidepartementet sitt budsjett, og kap. 1410post 50 i Klima- og miljødepartementet sitt bud-sjett.

Samferdselsdepartementet

Transportsektoren (inkl. fiske og anleggsmaski-ner) står for om lag 60 pst. av dei ikkje-kvoteplik-tige utsleppa i Noreg. Store delar av utsleppsre-duksjonane som skal gjennomførast innanlands iikkje-kvotepliktig sektor, må takast i transportsek-toren.

Samferdselsdepartementet skal i samarbeidmed underliggande etatar og verksemder utviklevidare metodikken for berekning av endrautslepp. Nedanfor er dei direkte utsleppa frå trans-portsektoren rekna på. Det er understreka atanslaga for utsleppseffekt er svært usikre.

Jernbane

Store nye og pågåande jernbaneprosjekt

Det er anslått at utbyggingsfasen for store nye ogpågåande jernbaneprosjekta gir årleg utslepps-auke på 25 000 tonn CO2-ekvivalentar i 2019 og2020. Det er venta at desse prosjekta gir reduk-sjon av trafikkutslepp på lengre sikt. Sjå føresetna-dene lengre ned om innfasing av null- og lågut-sleppskøyretøy. I tillegg til prosjekta som det erberekna utsleppsbudsjett for er det fleire mindreutbyggingsprosjekt, som det ikkje er utarbeiddklimabudsjett for. Dei relevante budsjettpostaneer under programkategori 21.50 i Samferdsels-departementet sitt budsjett.

Drift og vedlikehald av jernbaneinfrastruktur

Det er venta at drift og vedlikehald av jernbane girårlege utlsepp på 16 300 tonn CO2-ekvivalentar i2019 og 2020. Anslaga byggjer på rapporterteutslepp frå formålet i 2017. Det er ikkje bereknautslepp for lengre sikt. Dei relevante budsjett-postane er under programkategori 21.50 i Sam-ferdselsdepartementet sitt budsjett.

31 Ikkje medrekna tilskotet på 4 mill. kroner som blei gitt irevidert nasjonalbudsjett.


Trafikkutslepp jernbane og veg

Nye veg- og jernbaneprosjekt oppstart 2019, trafikkutslepp

Det er venta at trafikkutsleppa gradvis går ned iperioden fram mot 2050 som ein følgje av tra-fikkoverføring mellom veg og bane. Trafikkut-viklinga baserer seg på transportmodellar derberekningane tek omsyn til overføring mellomtransportmiddel, men ikkje bereknar overføringav godstransport. Det er berekna at trafikkoverfø-ringa vil gi ein årleg reduksjon på 1 000 tonn CO2.Dette er eit gjennomsnitt kvart år mot 2030. Deter ikkje teke høgd for innfasing av null- og lågut-sleppskøyretøy i det omfanget vi no ser, slik atutsleppsreduksjonen som skuldast utbyggings-prosjekta kan vere overdimensjonert. Dei rele-vante budjsettpostane er under programkategori21.30 og programkategori 21.50 i Samferdsels-departementet sitt budsjett.

Veg og personbiltrafikk

Nye og pågåande vegprosjekt, bygging, drift og vedli-kehald

Det er rekna at nye vegprosjekt gir om lag 3 000tonn CO2 utslepp årleg i byggjeprosessen, og der-med 9 000 til 10 000 tonn CO2 i totale utslepp fråbyggjeprosessen. Byggjeperioden på vegprosjekter normalt 3-5 år. Tala er berekna frå direkteutslepp frå bruk av fossilt drivstoff over byggjepe-rioden. Dei relevant budsjettposta ligg under pro-gramkategori 21.30 i Samferdselsdepartementetsitt budsjett.

Det er gjort eit grovt overslag for utsleppa fråforslaga til løyvingar i budsjettet. Dette overslagetviser at anleggsutsleppa frå pågåande store veg-prosjekt, skredsikringprosjekt på riks- og fylkes-veg, og entreprisar innanfor drift og vedlikehaldpå riksveg i 2019 kan utgjere mellom 200 000 og400 000 tonn CO2-ekvivalentar per år. Utsleppa erdirekte anleggsutslepp frå bruk av fossilt drivstoffog utrekna på bakgrunn av erfaringstal fråutsleppsrekneskap for nokre ferdigstilte prosjekt.Utsleppa på lengre sikt er ikkje berekna. Dei rele-vante budsjettpostane ligg under programkategori21.30, mellom anna kap 13.20 post 23, 30, og 31Samferdselsdepartementet sitt budsjett.

Byvektsavtaler

Det er berekna klimaeffekt av nullvekstmålet forpersontransport med bil i byane som ligg til grunnfor avtalene.

Miljødirektoratet har rekna klimaverknaden tilå vere ein reduksjon på om lag 60 000 tonn CO2-ekvivalentar for året i 2030 som følgje av at vek-sten i persontransporten, i og rundt de storebyområda, blir teken med kollektivtransport, syk-ling og gange. Byvekstavtalane har langsiktigeeffektar på klimagassutsleppa dersom bilreiserblir erstatta med buss, tog, trikk, t-bane og gåing/sykling. Dette anslaget er rekna opp mot referan-sebana frå Perspektivmeldinga 2017. I Nasjonal-budsjettet 2019 er delen nullutsleppspersonbilar ireferansebana auka i forhold til i Perspektivmel-dinga 2017, noko som inneber at anslaget truleger noko høgt. Dei relevante budsjettpostane erkap. 1320 post 30 og kap. 1330 post 63 og 64 i Sam-ferdselsdepartementet sitt budsjett.

Kollektivtrafikktiltak utanom byvektsavtalene

Løyva går til tiltak i byar utan avtaler for å oppgra-dere haldeplassar og knutepunkt, og etablere kol-lektivfelt langs riksveg. Utsleppseffekten er uviss,men truleg marginal. Den relevante budsjettpos-ten er kap. 1320 post 30 i Samferdselsdepartemen-tet sitt budsjett.

Tiltak utanom byvektsavtalene for gåing og sykling

Løyvinga går til tiltak i byar utan avtaler. Verkna-den av tiltaka avheng av kor mange som vilbegynne å gå og sykle i staden for å køyre bil. Kli-maeffekten er uvisse og det finst per i dag ikkjeberekningar for dette. Den relevante budsjettpos-ten er kap. 1320 post 30 under Samferdselsdepar-tementet sitt budsjett.

Andre tiltak

Riksvegferjer

Det er inngått kontraktar for ferjesamband medkrav til lågare utslepp. Riksvegferjene sleppte i2017 ut 0,260 mill. tonn CO2. Nye kontraktar ogkunngjorde konkurransar pr. 2. august 2018 vilredusere utsleppa med om lag 56 000 tonn CO2per år frå 2020/2021. Det er berekna dei inngåttekontraktane vil gi ein reduksjon på mellom120 000 og 220 000 tonn CO2 i året 2030. Føreset-naden for utsleppsreduksjonen er at kommandeutlysingar blir gjennomført. Den relevante bud-sjettposten er kap. 1320 post 70 under Samferd-selsdepartementet sitt budsjett.


Tilskot til overføring av gods frå veg til sjø

Frå og med 2017 vert det etablert ein førebels for-søksordning for tre år med tilskot til å opprette nyegodsruter eller oppgradere eksisterande godsruterpå sjø. Formålet er å flytte gods frå veg til sjø. Kyst-verket har berekna reduksjonen i godstransportar-beidet på veg og auken i godstransportarbeidet påsjø basert på opplysningane frå prosjektsøknadene.I desse utrekningene legg Kystverket til grunn esti-merte effektar av dei prosjekta som har starta oppetter å ha motteke tilsegn om støtte i 2017 og esti-merte effektar frå prosjekt som har fått tilsegn i2018. I tillegg er det lagt til grunn at endringane itilsegnsfullmakta i 2019 gjer at det ikkje blir gitt til-segn til nye prosjekt i 2019. Med ein forventa leve-tid for prosjekta på 15 år, vil den samla reduksjonenav utslepp vere om lag 0,4 mill. tonn CO2 totalt iperioden fram til og med 2033. Den relevant bud-sjettposten er kap. 1360 post 72 under Samferdsels-departementet sitt budsjett.

Landstraumsopplegg på fartøya i den statlege slepe-beredskapen

Kystverket har berekna at bruk av landstraumførte til eit redusert drivstofforbruk på 140 000liter marin diesel i 2017. Dette gav ein reduksjon iutslepp på om lag 370 tonn CO2 som kan knytasttil bruk av landstraum i 2017. Det er vanskeleg åvurdere effekten av tiltaket i 2019. Dette hengsaman med at Kystvakta får operativt ansvar forstatleg slepeberedskap frå 2020 og at denne ord-ninga blir fasa gradvis inn i løpet av 2019. Denrelevant budsjettposten er kap. 1360 post 01 underSamferdselsdepartementet sitt budsjett.

15.3 Norske bidrag til utsleppsreduksjonar i andre land

Norsk støtte til tiltak i utviklingsland over Utan-riksdepartementets budsjett retta mot reduksjon

av klimagassar kan hovudsakleg delast i to. Fordet første energiproduksjon eller forbruk,utsleppsreduserande tiltak eller karbonlagring.Den andre kategorien vil ha utsleppsreduksjonsom ein indirekte verknad eller sekundær konse-kvens. Slike innsatsar inkluderer kapasitetsbyg-ging, opplæring, støtte til utvikling av regelverkog finansieringsmekanismar. Bidrag frå sekun-dære intervensjonsprosjekt vil vere avgjerande forå realisere ein lågkarbonøkonomi som kan forei-nast med temperaturmåla i Parisavtala, men erutfordrande å måle. Regjeringa understrekar atdet er viktig å halde ved lag støtte også til dennetypen intervensjonar sjølv om effektane er meirutfordrande å måle.

Heile Klima- og skoginitiativet fell inn underkategorien «Bistandsmidler og andre offentligemidlar til klimatiltak i utviklingsland og deresbidrag til reduksjon av klimagassutslipp». Regje-ringa foreslår 3,2 mrd. kroner til initiativet påKlima- og miljødepartementet sitt budsjett i 2019.

Dei utsleppa som er talfesta i tabellen erberre dei som er baserte på anslag på betalingfor faktiske, gjennomførte utsleppsreduksjonar. Itillegg til å betale for allereie gjennomførteutsleppsreduksjonar, støttar Klima- og skoginitia-tivet innsats som fører til utsleppsreduksjonar påsikt, f.eks. effektiv arealbruk, titulering avurfolksområde og vern av tropisk skog. All inn-sats under initiativet vil på sikt medverke tilutsleppsreduksjonar i tråd med Stortingets målfor initiativet.

Noreg medverkar til utsleppsreduksjonar iandre land mellom anna gjennom Det grøneklimafondet og støtte over bistandsbudsjettet.Kjøp av klimakvotar gjennom Den grøne utvik-lingsmekanismen (CDM) medverkar også tilutsleppsreduksjonar i utviklingsland. Desseutsleppsreduksjonane blir nytta til å nå forpliktin-gane under Kyotoprotokollen (2013–2020).


1 Anslag på tal tonn CO2-ekvivalente utslepp årleg. Positiv eller negativ, sterk eller svak, blir oppgitt der talfesting ikkje er mogleg.Tidfesting oppgitt avhengig av tilgjengelege data.

2 Det grøne klimafondet: Porteføljen av godkjente prosjekt oppgir 1,3 Gt i potensielle årlege utsleppsreduksjonar. Noregs del avfondet er 3 pst. Det er derfor venta at Noreg på lang sikt vil kunne medverke til årleg reduksjon på omtrent 40 mill. tonn.

3 Basert på utkast til rapport frå Gigatonnkoalisjonen for 2017 (utsleppstal for 2016). Noregs relative del av internasjonale initiativog mekanismar er lagt til grunn.

Tabell 15.1 Norske bidrag til utsleppsreduksjonar i andre land

Tiltak/verke-middel

Ansv. departement Kort beskriving

Relevante budsj.postar Årleg klimaeffekt1

kort sikt lengre sikt

Klima- og skogsatsinga

KLD Støtte (utviklingsbi-stand) til å redusere utslepp frå tropisk skog i utviklingsland

Kap. 1482 post 73

Det blir betalt for ca. 30 mill. verifi-serte tonn redu-serte utslepp i 2019

Det blir betalt for ca. 30–40 mill. verifiserte tonn reduserte utslepp i 2020

Kjøp av -klimakvotar

KLD Støtte til FN-godkjente klimaprosjekt i utviklingsland

Kap. 1481 post 22 og 23

Ca. 9 mill. tonn verifiserte utsleppsreduksjo-nar i 2018

Ca. 50 mill. tonn verifiserte utsleppsreduksjo-nar for perioden 2013–2020

Det grøne klimafondet

UD Støtte til klimatiltak i utviklingsland, Det grøne klimafondet

Kap. 163 post 70

Ca. 40 mill. tonn reduksjon2

Fornybar energi

UD Fornybar energi til -utviklingsland

Kap. 162 post 72

Ca. 12 mill. tonn reduksjon3

Manglar data

Klima-tilpassing

UD Støtte til ulike klima-til-passingstiltak, f.eks. -klimasmart jordbruk

Fleire kap. Reduserte utslepp Reduserte utslepp


16 Noreg blir førebudd på og tilpassa klimaendringane

16.1 Innleiing

Ifølgje klimalova skal det gjerast greie for korleisNoreg blir førebudd på og tilpassa klima-endringane.

Fram mot år 2100 vil Noreg få eit varmareklima, med meir nedbør, kortare snøsesong, min-kande isbrear, fleire og større regnflaumar og sti-gande havnivå. Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatil-pasning i Norge, som vedteken av Stortinget gjen-nom Innst. 497 S (2012–2013), er gjeldande nasjo-nal strategi og gir føringar for arbeidet med klima-tilpassing i Noreg.

Regjeringa har nedsett eit ekspertutval somskal vurdere klimarelaterte risikofaktorar og deirabetydning for norsk økonomi. Utvalet skal òg vur-dere korleis private og offentlege verksemder kanfå eit betre fagleg grunnlag for å analysere oghandtere klimarisiko. Ekspertutvalet skal leveresin rapport i desember 2018.

Dei siste åra har stortingsmeldingar og andrepolicy-dokument, både sektorspesifikke og sek-torovergripande, adressert klimaendringane sibetydning og behovet for klimatilpassing. Sjå ellesIPCC32 og Miljøstatus33 for meir informasjon omklimaendringar og utslepp i Noreg.

16.2 Organisering av det nasjonale klimatilpassingsarbeidet

Alle har eit ansvar for å tilpasse seg klima-endringane, både enkeltindivid, næringsliv ogmyndigheiter. Klima- og miljødepartementet(KLD) skal leggje til rette for regjeringa sitt heil-skaplege arbeid på området. Miljødirektoratetkoordinerer det nasjonale klimatilpassingsarbei-det, på vegne av KLD. Direktoratet bistår departe-mentet i oppfølging av stortingsmeldinga om kli-matilpassing, medverkar til at regjeringa sittarbeid på området blir følgt opp av forvaltninga ogi samfunnet, og støttar departementet i det inter-

nasjonale klimatilpassingsarbeidet, under dette iklimaforhandlingane.

Miljødirektoratet driftar eit nasjonalt kommu-nenettverk, ei nettverksgruppe for direktorat ogstatlege selskap, forvaltar ei tilskotsordning forkommunar og støttar kompetansebyggjande pro-sjekt i fleire fylkesmannsembete. Miljødirektora-tet stiller i sin styringsdialog forventningar til atfylkesmannen arbeider med klimatilpassing, ogdriftar og utviklar vidare nettstaden Klimatilpas-ning.no. I tillegg blir det kontinuerleg utarbeiddnye rapportar som gir ny kunnskap til det nasjo-nale klimatilpassingsarbeidet. Mellom anna vartei utgreiing om moglege konsekvensar for Noregav klimaendringar i andre land utarbeidd i 2017–2018.

Miljødirektoratet arrangerer jamleg seminarog konferansar knytt til klimatilpassingsarbeidet, isamarbeid med andre aktørar. Direktoratet jobbarfor å integrere klimatilpassing i forskinga, mellomanna gjennom innspel til forskingsprogram og -satsingar og i dialog med forskingsmiljø gjennomnasjonale oppgåver. Miljødirektoratet sit i styret iNorsk klimaservicesenter (KSS) og gir oppdrags-brev og økonomisk støtte til senteret.

16.3 Oppfølging av strategien for klimatilpassing i Noreg

Arbeidet med klimatilpassing er ført vidare sisteår, og ei rekkje tiltak er gjennomført. Norsk klima-servicesenter (KSS) har utarbeidd klimaframskri-vingar for Noreg fram mot 2100 og fylkesviseklimaprofilar for alle fylke i landet.

Plan- og bygningslova er det overordna verk-tøyet for samfunnsplanlegging og arealforvalt-ning, og lova er sentral i kommunane sitt arbeidmed tilpassing. For å styrkje kommunane sittarbeid med klimatilpassing er det utarbeidd nyestatlege planretningslinjer (SPR) for klima- ogenergiplanlegging og klimatilpassing i kommu-nane. Retningslinjene vert fastsett hausten 2018.

Forskrift om konsekvensutgreiingar vart opp-datert i 2017 og inkluderer vurderingar av sårbar-heit overfor klimaendringar.

32 https://www.ipcc.ch/33 http://www.miljostatus.no/


Klimaendringar er ein viktig del av årsaka tilauka utfordringar med overvatn i byar og tettsta-der, og i 2015 vart utgreiinga Overvann i byer ogtettsteder – som problem og ressurs (NOU 2015: 16)lagt fram. Klima- og miljødepartementet samarbei-der med Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet og Olje- og energidepartementet om opp-følging av Overvassutvalet si utgreiing. Aktuelledirektorat er òg involverte i arbeidet. Utvalet harforeslått ein pakke med verkemiddel som må sjå-ast i samanheng, mellom anna ei rekkje lov- ogforskriftsendringar. Arbeidet har høg prioritet ogblir gjennomført så raskt som mogleg i tråd medregelverk og rutinar for lovarbeid, m.a. om utgrei-ingar og høyringar.

Det er òg sett i gang eit arbeid med å oppda-tere kunnskapsgrunnlaget om konsekvensar avklimaendringar i Noreg fram mot 2100. Utgrei-inga stiller saman eksisterande kunnskap om kor-leis Noreg kan bli påverka av klimaendringane. Itillegg stiller utgreiinga saman korleis forvalt-ninga og andre aktørar jobbar med klimatilpas-sing, klimatilpassingskapasitet og status i tilpas-singsarbeidet. Oppdateringa skjer i samråd medekspertutvalet som skal vurdere klimarelaterterisikofaktorar og deira betydning for norsk øko-nomi.

16.4 Økonomisk støtte til lokalt arbeid med klimatilpassing

Tilskotsordninga for kommunar sitt utviklingsar-beid knytt til klimatilpassing vart ført vidare, med6,4 mill. kroner i 2018. I perioden frå 2015 til 2018vart i overkant av 21 mill. kroner fordelt på omlag70 ulike prosjekt.34

I 2018 vart det i KLDs budsjett sett av 5 mill.kroner til Miljødirektoratets koordinerandearbeid med klimatilpassing. Midlane er nytta tilkunnskapsutvikling og kapasitetsbygging pålokalt og regionalt nivå, og støtte til Norsk klima-servicesenter. Miljødirektoratet har òg nyttaeigne midlar til klimatilpassingsarbeidet.

16.5 Informasjon, kapasitetsbygging og utdanning

Nettstaden www.Klimatilpasning.no skal med-verke til spreie kunnskap om klimaendringar og

klimatilpassing, spesielt for dei som rettleier, plan-legg og tek avgjersler lokalt og regionalt. Direkto-rata medverkar med innhald på nettsida innanforsine ansvarsområde. Det siste året er sidene ominfrastruktur og samferdsel bygt ut med meir spe-sifikk rettleiing, m.a. innan veg, bane og sjøtrans-port. I tillegg er sidene for landbruk reviderte, ogdet er utarbeidd ei rekkje nye eksempel frå erfa-ringar med praktisk klimatilpassingsarbeid.

Kompetansebyggjande pilotprosjekt har voreviktig i utviklinga av klimatilpassingsarbeidet iNoreg dei siste åra. To pilotprosjekt der målet er åutvikle rettleiing til korleis ein kan ta omsyn til kli-maendringar gjennom planlegging etter plan ogbygningslova er i gang. Det eine prosjektet ser pånatur- og miljøområdet, det andre på landbruks-sektoren. Fleire fylkesmenn og direktorat er invol-verte i prosjekta.

Vær Smart, eit introduksjonskurs i klimatilpas-sing for kommunar, vart i 2017 og 2018 gjennom-ført i fem fylke.

16.6 Nettverk og samarbeid

I Klimatilpassingsnettverket I front, beståande avdei 11 største bykommunane i Noreg, skal kom-munane dele kunnskap og erfaringar, medverketil kompetanseheving i eigen region, og vere medå utvikle klimatilpassingsarbeidet nasjonalt. Kom-munesektoren sin organisasjon (KS) har òg eitpågåande kommunenettverk beståande av 21kommunar for å styrkje lokalt arbeid med klimatil-passing, naturfarar og beredskap.

I Trøndelag er det etablert eit regionalt nett-verk for klimatilpassing, med mål om å medverketil klimatilpassingsarbeidet i kommunane. Nett-verket har medlemmar frå fleire sektorar og for-valtningsnivå – stat, kommune og fylkeskom-mune, og forsking og næringsliv, og er ein arenafor dialog, kunnskaps- og erfaringsutveksling omklimaendringar og klimatilpassing.

Nettverket Naturfareforum, med representan-tar frå ei rekkje direktorat og etatar, og KS, skalstyrkje samarbeidet mellom nasjonale, regionaleog lokale aktørar for å redusere Noregs sårbarheitfor uønskte naturhendingar.

Miljødirektoratet har etablert ei direktorats-gruppe om klimatilpassing, som består av 14direktorat og statlege selskap. Gruppa deler infor-masjon om status på klimatilpassingsarbeidet pånasjonalt nivå og er ein arena for å utvikle vidaredet nasjonale arbeidet med klimatilpassing.34 http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/til-

skudd-til-klimatilpasning/


16.7 Forsking

Forskingsrådet støttar ei rekkje forskingsprosjektknytte til klimaendringar og tilpassing. KLIMA-FORSK, eit tiårig program for klimaforsking(2014–2023), skal gi auka kunnskap om korleissamfunnet kan og bør tilpasse seg klima-endringar. I 2017 fekk åtte prosjekt til saman 68mill. kroner gjennom KLIMAFORSK, til studiar aveffektar av klimaendringar på natur og samfunn.

Forskingsrådet og deltakarar frå offentleg ogprivat sektor finansierer òg Klima 2050, eit senterfor forskingsbasert innovasjon (SFI), som er leiaav Sintef. Klima 2050 skal skaffe fram kunnskapom klimatilpassing av bygningar og infrastruktur.Som del av programmet blir det forska påavgjerdsprosessar og verkemiddel for klimatilpas-sing. Rapporten Klimatilpasning av bygninger oginfrastruktur – samfunnsmessige barrierer og dri-vere gjennomgår sentrale faktorar som påverkarsamfunnet si evne til klimatilpassing.35

16.8 Klimatilpassing i og på tvers av sektorar

Samfunnstryggleik og naturfare

Klimaendringar er ein av fleire drivarar som vilpåverke samfunnstryggleiken i åra som kjem.Kommuneundersøkinga 2016 viste at meir enn 60pst. av norske kommunar har hatt alvorlege natur-hendingar dei siste fire åra, og at desse har fåttkonsekvensar for ei rekkje samfunnsområde.Transport, kraftforsyning og elektronisk kommu-nikasjon (ekom) er nokre av dei områda som ersærleg utsette for naturhendingar, i tillegg til athendingane i seg sjølve kan utgjere fare for liv oghelse.

I DSBs nye strategi (2018–2020) er klimatil-passing eitt av fokusområda. DSB skal ta stillingtil konsekvensane av klimaendringane i alle delarav verksemda og samarbeide med andre gjennomheile samfunnssikkerheitskjeda.

Finans Norge og DSB har inngått ei avtale omoffentleg-privat samarbeid for betre oversikt overrisiko og sårbarheit og førebygging av uønsktehendingar, inkludert effektiv ulykkes- og krise-handtering. Prosjektet Kunnskapsbanken skalbetre innsamling og samanstilling av data omuønskte naturutløyste hendingar i Noreg.

DSB har no utvikla rettleiarar for heile sam-funnssikkerheitskjeda og metode for ROS-analysepå alle nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Alle rett-leiarane vil til saman medverke til å gjere kommu-nane i stand til å ta vare på eit heilskapleg og sys-tematisk samfunnssikkerheitsarbeid og gir kom-munane gode verktøy for å ta vare på arbeidetmed klimatilpassing, både innan førebygging ogberedskap.

Konsekvensane av klimaendringane har storbetydning for NVEs ansvarsområde, NVE lan-serte i 2015 sin andre klimatilpassingsstrategi,med tilhøyrande handlingsplanar. Gjennom delta-king i ulike FoU-prosjekt byggjer NVE kontinuer-leg kompetanse på effekten av klimaendringar ogklimatilpassing. Generelt er klimatilpassing godtintegrert i NVEs forvaltning. For eksempel ereffekten av klimaendringar på flaum inkludert iflaumsonekarta, og omsynet er godt integrert iarbeidet med forskrifter og retningslinjer, foreksempel for flaumberekningar og damsikker-heit. Spesielt sårbare dammar er identifiserte. Eibeskriving av korleis ta omsyn til klimaendringarer inkludert i retningslinja «Flaum og skredfare iarealplanar». Sikringstiltak mot flaum og skred ergenerelt gode klimatilpassingstiltak. NVE gjen-nomfører regionale samlingar for å byggje kompe-tanse i kommunane og hos konsulentar i det føre-byggjande arbeidet mot flaumog skredskadar.NVE har god oversikt over sårbarheit i kraftinfra-strukturen overfor klimaendringar og analysererklimaendringar si betydning for energiforbruk ogfornybar kraftproduksjon.

Kartverket forvaltar data av betydning for kli-matilpassing. Etaten driftar eit nasjonalt observa-sjonssystem for havnivå og vasstand. Desse dataer tilgjengelege på www.kartverket.no/sehavnivasaman med bereknande returnivå for stormflo ogframskrivingar av havnivå. Kartverket er i gangmed å lage eit verktøy som visualiserer framtidighavnivå og stormflo i Noreg. Verktøyet kan bru-kast i risikovurderingar og planlegging. Kartver-ket er òg i gang med å utvikle ein digital høgde- ogterrengmodell for heile landet som mellom annaskal gi betre datagrunnlag i arbeid med klimatil-passing.

Natur- og kulturmiljø, landbruk og økosystem

Miljøforvaltninga har eit sektorovergripandeansvar på klima- og miljøområdet, og skal med-verke til å leggje til rette for utvikling av eit heil-skapleg kunnskapsgrunnlag om miljøtilstand, til-tak og verkemiddel på tvers av sektorane, underdette knytt til klima, klimaendringar og klimatil-

35 https://www.sintefbok.no/book/index/1113/klimatilpasning_av_bygninger_og_infrastruktur_samfunnsmessige_barrierer_og_drivere


passing. Klima- og miljødepartementets kunn-skapsstrategi (2017–2020)36 og departementetsprioriterte forskingsbehov (2016–2021)37 er før-ande for arbeidet.

Kunnskapsgrunnlaget for klimatilpassinginnan naturforvaltninga er styrkt. Miljødirektora-tet fekk i 2017 samanstilt eit kunnskapsgrunnlagom naturbaserte løysingar for klimatilpassing.38

Miljødirektoratet har òg laga ei samanstilling aveksisterande tiltak og verkemiddel som handlarom naturbaserte løysingar for klimautfordrin-gane. Direktoratet har nyleg sett i gang arbeidetmed ein kunnskapsstatus om havet si rolle i kli-masystemet. Klimaomsyn er òg inkludert iutviklinga av anna grunnleggjande kunnskaps-grunnlag for naturforvaltninga, slik som naturty-pekartlegginga og i fagsystem for fastsetjing avgod økologisk tilstand. Utvikling av kunnskaps-grunnlag for arbeid med grøn infrastruktur er ògstarta opp. Klimarelevant overvaking utgjer iunderkant av ein tredel av Miljødirektoratets over-vakingsbudsjett. Direktoratet jobbar med å aukeklimarelevansen i overvakingsprogramma. I 2018starta nytt program for økosystemovervaking ikystvatn på Svalbard der klima er ein viktig del.

Klimaomsyn er elles integrert i ei rekkje opp-gåver i miljøforvaltninga, og er mellom anna inklu-dert i forvaltningsplanar. Eksempel på dette er deimarine forvaltningsplanane og vassforvaltnings-planane, der klimaomsyn er integrert.

Plan for restaurering av våtmark i Noreg(2016–2020) er implementert. Eitt av delmåla ertilpassing til klimaendringar, særleg knytt tilflaumdemping. Miljødirektoratet, Landbruksdi-rektoratet og NVE samarbeider om oppfølgingaav dette.

Ny grunnforureiningsdatabase vart lansert i2017, og inkluderer kartlag som viser aktsemds-område for mellom anna flaumsoner, jord- ogflaumskred og venta havnivåstigning. Dei nyekartlaga gir oversikt over kva lokalitetar i data-basen som ligg i utsette soner, og gjer det moglegå vurdere om ei konkret grunnforureiningssakligg i eit utsett område. Ein ny og oppdatert rett-leiar for å vurdere spreiing frå område med foru-reina grunn er under utarbeiding.

I 2018 begynte arbeidet med ein tverrsektori-ell tiltaksplan for arbeidet mot skadelege fra-

mande organismar for perioden 2018–2023. Effek-ten av klimaendringar på potensiell etablering avskadelege framande organismar blir sentral i vur-deringane knytte til tiltaksplanen.

For ytterlegare å styrkje integreringa av omsy-net til klimaendringar i miljøforvaltninga, vedtokMiljødirektoratet i 2018 ein strategi og handlings-plan for arbeidet med klimatilpassing innan etatensine ansvarsområde, for perioden 2018–2022.39

I 2015 gjennomførte Riksantikvaren, i samar-beid med Norsk institutt for kulturminneforsking,eit pilotprosjekt for utvikling av eit verktøy/einarbeidsmåte til bruk for vurderingar av klimabe-lastningar og kulturminne i kommunar. Arbeidetblir ført vidare i nye prosjekt som skal utvikleverktøy for risikovurdering og tiltaksplanleggingfor å sikre kulturminne og kulturmiljø i eit endraklima. I 2017 sette Riksantikvaren i gang eit mil-jøovervakingsprosjekt som skal kartleggje korleisklimaendringane påverkar mellomalderbygnin-gane i Noreg og bygningar på verdsarvstadeneBryggen i Bergen og Røros. Sysselmannen over-vakar erosjon på utsette kulturminne og har utvi-kla arkeologiske forskingsplanar for utvalte loka-sjonar.

Klimatilpassing i landbrukssektoren omfattarareal- og ressursforvaltninga generelt, og tilpas-singar innanfor dei enkelte driftsformene. Slikeklimatilpassingar skjer på ulike nivå. Gardbruka-rane sjølve tilpassar seg kontinuerleg, for eksem-pel ved val av klimatilpassa vekstar, dyr og reiska-par. Produsentane er igjen avhengige av relevantFoU, rettleiing og økonomiske insentiv. På nasjo-nalt nivå trengst politikkutforming som fremjarnæringa si tilpassingsevne. Landbruksdirektora-tet forvaltar fleire tilskotsordningar under jord-bruksavtala som er relevante for klimatilpassing,mellom anna til drenering av areal og tilpassing avlandbruksvegar, til utvikling og produksjon av kli-matilpassa plantemateriale, og til bevaring avgenetiske ressursar. Planteforedling og framavl avsjukdomsfritt plantemateriale tilpassa norskklima, og tiltak for bevaring og berekraftig brukav bevaringsverdige husdyrrasar, plante- ogskogstregenetiske ressursar er sentrale aktivite-tar for Graminor, Sagaplant, NMBU og NIBIO.Prosjektet Klimasmart landbruk skal informereom og utvikle verktøy til både utsleppsavgrensingog klimatilpassing på norske gardsbruk. Klima-og miljøprogrammet gir støtte til fleire prosjektsom fokuserer på klimatilpassing.

36 https://www.regjeringen.no/contentassets/afb54872-dafb4a04918e091e78ec7290/t-1561.pdf

37 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/klima--og-miljodepartementets-prioriterte-forskningsbehov-2016-2021/id2478345/

38 Menon-publikasjoner 61 (2017): Naturbaserte løsninger forklimatilpasning.

39 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2018/April-2018/Klimatilpasning-2018-2022/


Endra klima kan forsterke problem medavrenning frå jordbruksareal, og med gjengroingog tap av verdiar i kulturlandskapet. Då trengstdet auka innsats for å nå miljømåla på desseområda. Miljødirektoratet fekk i 2017 utarbeidd eikartlegging av synergieffektane for fellessatsingpå vass-, luftforureinings- og klimatiltak i jordbru-ket. Rapporten viser at det er stor grad av saman-fall mellom vassmiljøtiltak og tiltak for klimatilpas-sing.40

Den statlege naturskadeordninga gir erstat-ning for skadar som direkte skuldast naturhendin-gar, som kan opptre oftare og/eller sterkare somfølgje av klimaendringar. Erstatningsordninganeved avlingssvikt og svikt i honningproduksjonmedverkar til å redusere økonomisk tap ved pro-duksjonssvikt som skuldast klima. Landbruksdi-rektoratets overvaking av internasjonale markna-der og importregulering er viktige element inorsk matvareberedskap i lys av moglege globaleforsyningsflaskehalsar som følgje av klima-endringar.

Mattilsynet har ansvar for tryggleik i heilematkjeda frå jord/fjord til bord, og for trygt drik-kevatn. I utvikling av regelverk, tilsyn med verk-semder og i beredskapssamanheng er omsynet tilklimaendringar og konsekvensar av desse ein sta-dig viktigare premiss. Endra klima vil endre sjuk-domspanoramaet hos planter, dyr, fisk og men-neske. Det gjeld ikkje minst vektorborne sjuk-dommar. Forslag til nytt gjødselregelverk, som erframlagt av Landbruksdirektoratet, Miljødirekto-ratet og Mattilsynet er eit eksempel på at regelver-ket m.a. blir tilpassa nye nedbørforhold.

Infrastruktur og samferdsel

Kraftig nedbør, svingingar i temperatur og aukafare for regnflaum, skred og stormflo gir utfor-dringar for transport og samferdsel. Nasjonaltransportplan (2018–2029) gir føringar for integre-ring av klimatilpassingsomsyn i planlegging ogprioritering innan samferdselssektoren. Klimatil-passing er òg ein integrert del av Samferdselsde-partementets strategi for samfunnssikkerheit isamferdselssektoren som vart lansert i 2015. Stra-tegien blir følgt opp av underliggjande etatar.

Kystverket har interne rettleiarar om klima-endringar og klimatilpassing, med særleg fokuspå planmedverknad. Det er etablert eit tettaresamarbeid med Meteorologisk institutt (MET) for

framskriving av miljølaster for å planleggje ogdimensjonere installasjonar og navigasjonsvarsel.

Statens vegvesen vedtok januar 2017 sin «Stra-tegi for samfunnssikkerhet i vegtransport», derklimatilpassing inngår. Strategien blir følgt oppmed tiltak som er beskrivne i etatens handlings-program for 2018–2023. Ei heil rekkje av Statensvegvesen sine oppgåver støttar under klimatilpas-sing. Eksempel er skredsikring, skredvarsling ogberedskapsplanar for naturfare. I tillegg jobbarStatens vegvesen med risiko- og sårbarheitsanaly-sar i plan- og driftsfasen, forbetring av vasshandte-ring, og dokumentasjon og berekning av kostna-der for klimatilpassing. Det er sidan 2007 gjen-nomført ein god del endringar i regelverket, moti-vert av klimaendringar. Handbøker blir oppda-terte regelmessig og klimaomsyn tekne inn iprosessar og prosedyrar.

Jernbaneverket lanserte i 2016 ein handlings-plan for etaten sitt arbeid med samfunnssikker-heit, der eigne klimatilpassingsplanar inngjekk. Iplanlegging og drift tek Bane NOR vare på klima-tilpassing ut frå gjeldande regelverk, og fagmyn-digheiters og eigne risikovurderingar. Omsynet tilklimatilpassing blir integrert arbeid med vedlike-hald og bygging av ny infrastruktur gjennom fort-løpande oppdatering av handbøker, retningslinjerog standardar.

Tilpassing til klimaendringar inngår i Avinorsarbeid med sikkerheit og risikoførebygging. Sel-skapet har jobba systematisk med klimarisiko ogklimatilpassing over lenger tid, og i 2014 vartROS-analysar gjennomført for alle lufthamner derAvinor har ansvaret for drift og infrastruktur. Sel-skapet integrerer omsynet til klimaendringar iden daglege drifta og i byggeprosjekt gjennomstyringssystemet og standardar. Avinor deltek i eitKlima 2050-prosjekt for å løyse auka utfordringarknytte til handtering av overvatn forureina medavisingskjemikaliar.

Som kompetansesenter skal Direktoratet forbyggkvalitet (DiBK) fremje byggkvalitet påområde som ikkje er regulerte, og fremje løysin-gar utover minimumskrava i byggteknisk for-skrift. Rolla som kompetansesenter er underutvikling. Energi, miljø og tilgjenge har vore prio-riterte område i 2018. Klimatilpassing og byggje-skikk er òg viktige område.

Funksjonsbaserte reglar i teknisk forskriftinneber at byggverk skal tole dei påkjenninganedei blir utsette for i si levetid, inkludert endraklima. Eksempel er krav knytte til plassering, fukt,inneklima, konstruksjonssikkerheit, materialvalog val av produkt. Klimatilpassing vil bli vurdert ividare utvikling av verkemidla der det er relevant.

40 http://www.vannportalen.no/nyheter/2017/jan-mars/mange-synergier-av-vannmiljotiltak-i-jordbruket/


Industri og næringsliv

I 2017 fekk Nærings- og fiskeridepartementet, isamarbeid med andre departement som forvaltareigarskap i selskap, utarbeidd ein rapport om kli-marelatert risiko for selskap med statleg eigar-del.41 Resultata i rapporten blir nytta vidare somkunnskapsgrunnlag i eigardialogen med selskapmed statleg eigardel.

Fiskeri- og havbruksforvaltninga må tilpasseseg nye naturgitte føresetnader. Både i programfinansiert av Noregs forskingsråd og ved Havfor-skingsinstituttet blir det lagt ned ein omfattandeforskingsinnsats for å skaffe fram auka kunnskapom havet si rolle i klimasystemet og klima-endringane sine konsekvensar for marine økosys-tem og ressursar.

Som følgje av klimaendringar og stadig størreisfrie område er det store endringar i utbreiingaav bestandar og i dynamikken i havøkosystema.Derfor har både kompleksiteten i og arealet forressurs- og miljøovervaking auka vesentleg deisiste åra.

Helse

Helsedirektoratet vil i si rådgiving til regionale oglokale helsemyndigheiter, i samråd med Folkehel-seinstituttet, tilrå at klimatilpassing blir integrert i

all fysisk planlegging og at klimascenario blirajourførte og konsekvensutgreidde med omsyn tilfolkehelse, miljø og samfunn. Noreg deltek aktivt iVerdas helseorganisasjon (WHO) sitt arbeid medmiljø og helse, mellom anna gjennom å implemen-tere UNECEs Protokoll for vatn og helse, der kli-maendringane si betydning for vass- og avløpssys-tem er inkludert.

Utanriks- og sikkerheitspolitikk

I Meld. St. 36 (2016–2017) Veivalg i norsk utenriks-og sikkerhetspolitikk er klimaendringane si betyd-ning for norsk utanriks- og sikkerheitspolitikkadressert. Som ei oppfølging av meldinga harUtanriksdepartementet sett i gang arbeid for åauke bevisstheita om sikkerheitspolitisk risikoknytt til klimaendringar.

Arktisk råd har utarbeidd ei rekkje rapportarsom summerer opp og vurderer ny kunnskap omklimaendringane i Arktis. Arktisk råd og WMOhar bestemt å auke samarbeidet, særleg innanforAMAP, for å styrkje arbeidet med utvikling avkunnskapsbasis som grunnlag for tilpassing ogrisikohandtering i nord.

Arktisk råd vedtok i 2017 Arctic Invasive AlienSpecies Strategy and Action Plan. Dette er einstrategi som er utarbeidd for å hindre introduk-sjon og spreiing av skadelege framande arter iArktis.

41 https://www.regjeringen.no/contentassets/17c99572d12349329f79386e5169b2cc/rapport-om-klima-og-miljo-i-det-statlige-eierskapet.pdf



t i l r å r :

I Prop. 1 S (2018–2019) om statsbudsjettet for år 2019 blir dei forslag til vedtak ført opp som ernemnde i eit framlagt forslag.


ForslagUnder Klima- og miljødepartementet blir i Prop. 1 S (2018–2019) statsbudsjettet for

budsjettåret 2019 dei forslag til vedtak som følgjer ført opp:

Kapitla 1400-1482, 4400–4471 og 5578

I

Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner

Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m.

1400 Klima- og miljødepartementet

01 Driftsutgifter 288 584 000

21 Spesielle driftsutgifter 106 508 000

50 Heilskapleg profilering, grøne løysingar 10 239 000

51 Den naturlege skulesekken 7 904 000

70 Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar 52 541 000

71 Internasjonale organisasjonar 88 053 000

74 Tilskot til AMAP, kan overførast 4 871 000

76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast 97 382 000 656 082 000

1410 Kunnskap om klima og miljø

21 Miljøovervaking 277 297 000

22 Miljøkartlegging 90 579 000

23 MAREANO, kan overførast 44 386 000

50 Basisløyvingar til miljøforskings-institutta 191 294 000

51 Forskingsprogram m.m. 293 105 000

53 Internasjonalt samarbeid om miljøforsking 6 897 000

70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta 38 007 000

72 Tilskot til GenØk – Senter for biotryggleik 5 145 000 946 710 000

1411 Artsdatabanken



21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70 8 883 000

70 Tilskot til arter og naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21 28 890 000 69 793 000

1412 Meteorologiformål

50 Meteorologisk institutt 313 882 000

70 Internasjonale samarbeidsprosjekt 172 566 000 486 448 000

Sum Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m. 2 159 033 000

Klima, naturmangfald og forureining

1420 Miljødirektoratet



22 Statlege vassmiljøtiltak 235 574 000

23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overførast 135 608 000

30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast 30 167 000

31 Tiltak i verneområde, kan overførast 81 419 000

32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast 1 450 000

33 Statlege tileigningar, nytt vern, kan overførast 6 200 000

34 Statlege tileigningar, nasjonal-parkar, kan overførast 2 053 000

35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overførast 444 612 000

38 Restaurering av myr og anna våtmark, kan overførast 23 625 000


61 Tilskot til klimatiltak og klima-tilpassing, kan overførast 158 230 000

63 Returordning for kasserte fritids-båtar 20 000 000

64 Skrantesjukeprøver frå fallvilt 1 748 000

65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold 20 560 000




70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overførast 30 292 000

71 Marin forsøpling, kan overførast 65 290 000

72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving 136 978 000

73 Tilskot til rovvilttiltak, kan overførast 80 426 000

74 CO2-kompensasjonsordning for industrien 538 167 000

75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til kjøretøy og fritidsbåtar, overslags-løyving 690 992 000

76 Refusjonsordningar, overslagsløyving 137 464 000

77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m. 14 416 000

78 Friluftsformål, kan overførast 179 891 000

79 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 69 450 000

81 Naturarv og kulturlandskap, kan overførast, kan nyttast under post 21 62 011 000

82 Tilskot til truga arter og naturtypar, kan overførast 45 355 000

84 Internasjonalt samarbeid 5 308 000

85 Naturinformasjonssenter, kan overførast 69 031 000 4 233 127 000

1422 Miljøvennleg skipsfart


70 Tilskot til private, kan nyttast under post 21 7 000 000 12 557 000

1423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø

01 Driftsutgifter 27 040 000 27 040 000

1425 Fisketiltak

21 Spesielle driftsutgifter 100 000

70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast 16 696 000 16 796 000



1428 Reduserte klimagassutslepp, energiomlegging, energiog klima-teknologi

50 Overføring til Klima- og energifondet 3 064 450 000 3 064 450 000

Sum Klima, naturmangfald og forureining 7 353 970 000


1429 Riksantikvaren



22 Bevaringsoppgåver, kan overførast 24 708 000

60 Kulturminnearbeid i kommunane 8 600 000

70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne, kan overførast 52 164 000

71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overførast 159 015 000

72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne, kan overførast 58 045 000

73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring, kan overførast 57 575 000

74 Tilskot til fartøyvern, kan overførast 63 226 000

75 Tilskot til fartøyvernsenter, kan overførast 16 214 000

77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområde, kan overførast 8 232 000

79 Tilskot til verdsarven, kan overførast 58 690 000 692 728 000

1432 Norsk kulturminnefond

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak 116 320 000 116 320 000

Sum Kulturminne og kulturmiljø 809 048 000

Nord- og polarområda

1471 Norsk Polarinstitutt


21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 77 243 000

50 Stipend 509 000 320 128 000



1472 Svalbards miljøvernfond

50 Overføringar til Svalbards miljø-vernfond 19 658 000 19 658 000

1473 Kings Bay AS

70 Tilskot 30 270 000 30 270 000

1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking

50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70 24 011 000

70 Tilskot til private mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 50 28 812 000 52 823 000

Sum Nord- og polarområda 422 879 000

Internasjonalt klimaarbeid

1481 Klimakvotar

01 Driftsutgifter, kan overførast 4 499 000

22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast 200 000 000

23 Kvotekjøp, statstilsette sine flyreiser, kan overførast 310 000 204 809 000

1482 Internasjonale klima- og utviklings-tiltak


73 Klima- og skogsatsinga, kan overførast 3 081 543 000 3 180 582 000

Sum Internasjonalt klimaarbeid 3 385 391 000

Sum departementets utgifter 14 130 321 000



Inntekter:


Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m.

4400 Klima- og miljødepartementet

02 Ymse inntekter 441 000

03 Refusjon frå Utanriksdepartementet 1 817 000 2 258 000

4411 Artsdatabanken

02 Ymse inntekter 417 000 417 000

Sum Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m. 2 675 000

Klima, naturmangfald og forureining


01 Oppdrag og andre ymse inntekter 7 373 000

04 Gebyr, forureiningsområdet 41 141 000

06 Gebyr, fylkesmannsembeta sine miljøvernavdelingar 35 869 000

07 Gebyr, kvotesystemet 8 270 000

08 Gebyr, naturforvaltningsområde 638 000


Sum Klima, naturmangfald og forureining 137 107 000


4429 Riksantikvaren

02 Refusjonar og ymse inntekter 2 637 000


Sum Kulturminne og kulturmiljø 5 951 000

Nord- og polarområda

4471 Norsk Polarinstitutt

01 Sals- og utleigeinntekter 11 272 000

03 Inntekter frå ymse tenesteyting 62 123 000

21 Inntekter, Antarktis 13 877 000 87 272 000

Sum Nord- og polarområda 87 272 000

Skattar og avgifter

5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond 19 670 000

72 Fiskaravgifter 19 000 000


Fullmakt til å overskride gitte løyvingar

II

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan:

Meirinntekt som gir grunnlag for overskriding skal også dekkje meirverdiavgift knytt til overskridinga,og påverkar derfor også kap. 1633, post 01 for dei statlege forvaltingsorgana som inngår i nettoordningafor meirverdiavgift. Meirinntekter og eventuelle mindreinntekter blir tekne med i berekninga av overfø-ring av ubrukt løyving til neste år.

III

Fullmakt til overskridingar

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan: 1. overskride løyvinga på kap. 1481 Klimakvotar, post 01 Driftsutgifter, til dekning av honorar, transak-

sjonskostnader og utgifter til fagleg bistand i samband med sal av klimakvotar.2. overskride løyvinga på kap. 1481 Klimakvotar, post 22 Kvotekjøp, generell ordning, med eit beløp

som svarer til inntekter frå sal av klimakvotar under statens kvotekjøpsprogram som er rekneskaps-ført på kap. 4481 Sal av klimakvotar, post 01 Salsinntekter.

73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet 670 000 000 708 670 000

Sum Skattar og avgifter 708 670 000

Klimakvotar

4481 Sal av klimakvotar

01 Salsinntekter 6 743 022 000 6 743 022 000

Sum Klimakvotar 6 743 022 000

Sum departementets inntekter 7 684 697 000

overskride løyvinga under mot tilsvarande meirinntekter under

kap. 1400 post 01 kap. 4400 post 02


kap. 1420 post 01 Kap. 4420 post 01

kap. 1420 post 23 kap. 4420 postane 04, 06, 08 og 09

kap. 1429 post 01 kap. 4429 postane 02 og 09

kap. 1471 post 01 kap. 4471 postane 01 og 03





Fullmakt til å pådra staten forpliktingar utover løyvingar som er gitt

IV

Kjøp av klimakvotar

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvotarinnanfor ei samla ramme på 1 700 mill. kroner for gamle og nye forpliktingar under kap. 1481 Kli-makvotar, post 22 Kvotekjøp, generell ordning.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan gjere bestillingar av materiell o.l.utover gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye bestillingar og gammalt ansvar ikkje overstig føl-gjande beløp:

VI

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan gi tilsegn om tilskot utover løyvingarsom er gitt, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap. Post Nemning Samla ramme


22 Statlege vassmiljøtiltak 9,1 mill. kroner

31 Tiltak i verneområde 3 mill. kroner

32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar 6,7 mill. kroner

33 Statlege tileigningar, nytt vern 7,7 mill. kroner

35 Statlege tileigningar, skogvern 351,3 mill. kroner

38 Restaurering av myr og anna våtmark 9,5 mill. kroner


1411 Artsdatabanken

70 Tilskot til arter og naturtypar 27 mill. kroner


30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde 55 mill. kroner

61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing 176,7 mill. kroner

71 Marin forsøpling 15 mill. kroner

78 Friluftsformål 3 mill. kroner

1428 Reduserte klimagassutslepp, energiomlegging, energiog klimateknologi

50 Overføring til Klima- og energifondet 400 mill. kroner

1429 Riksantikvaren

70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne 61 mill. kroner


VII

Fullmakt til å inngå forpliktingar

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan pådra forpliktingar for framtidige år tilå kjøpe inn materiell og til å gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar under kap. 1420 Miljødirektoratet,postane 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samla ramme for nye forpliktingar og gammaltansvar ikkje overstig 76,3 mill. kroner.

Andre fullmakter

VIII

Utbetaling av tilskot

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 får unntak frå føresegnene i stortingsved-tak av 8. november 1984 om utbetalingar av gitte løyvingar på følgjande måte:1. Utbetalingar av tilskot til utviklingsformål kan gjerast éin gong i året for FNs klima- og skogprogram,

Verdsbankens Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment Program og Bio-Carbon Fundplus.

2. Utbetalingar av kjernebidrag til Global Green Growth Institute kan gjerast i medhald av organisasjo-nens regelverk.

3. Utbetalingar av tilskot til fond forvalta av FNs Multi Partner Trust Fund og Inter-American Develop-ment Bank (IDB) kan skje i medhald av regelverket for det enkelte fondet.

IX

Utbetaling til Verdsbankens karbonfond

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 får unntak frå føresetnadene i Stortingetsvedtak av 8. november 1984 om utbetalingar av gitte løyvingar gjennom at tilskot til Verdsbankens ForestCarbon Partnership Facility Carbon Fund kan utbetalast med det føremål å betale for framtidige verifi-serte utsleppsreduksjonar.

71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap 40 mill. kroner

72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne 10 mill. kroner

73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring 10 mill. kroner

74 Tilskot til fartøyvern 15 mill. kroner

75 Tilskot til fartøyvernsenter 1,5 mill. kroner

79 Tilskot til verdsarven 15 mill. kroner

1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

73 Klima- og skogsatsinga 2 052 mill. kroner



X

Utbetaling av tilskot til offentleg-privat samarbeid

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 får unntak frå føresetnadene i stortings-vedtak av 8. november 1984 om at utbetaling av gitte løyvingar berre skal skje ved behov, slik at det kanutbetalast tilskot til risikoreduksjon for investeringar i avskogingsfri og berekraftig råvareproduksjon itråd med kriteria for kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak, post 73 Klima- og skogsatsinga.

XI

Utbetaling av renter på tilskot

Stortinget samtykkjer i at opptente renter på tilskot som er utbetalte frå Noreg under Klima- og skogsat-singa på kap. 1482, post 73 kan nyttast til tiltak etter avtale mellom Klima- og miljødepartementet og denenkelte mottakaren.

XII

Omgjering av lån på vilkår til tilskot

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan gi Enova SF fullmakt til å omgjere lånpå vilkår frå Klima- og energifondet til tilskot etter førehandsdefinerte og føreseielege kriterium.


Vedlegg 1

Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder under Klima- og miljødepartementet

Tabell 1.1 Meteorologisk institutt. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)

Utgiftsart/InntektsartRekneskap31.12.2015

Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Budsjett2018

Driftsutgifter

Lønnsutgifter 353 042 343 587 332 904 343 451

Varer og tenester 115 397 115 102 127 400 130 005

Sum driftsutgifter 468 439 458 689 460 304 473 456

Investeringsutgifter

Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 18 579 36 970 19 961 44 026

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 18 579 36 970 19 961 44 026

Overføringar frå verksemda

Utbetalingar til andre statlege rekneskap 0 0 0 0

Utbetalingar til andre verksemder 97 504 121 356 142 270 166 297

Sum overføringar frå verksemda 97 504 121 356 142 270 166 297

Finansielle aktivitetar

Kjøp av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle utgifter 174 294 463 0

Sum finansielle aktivitetar 174 294 463 0

Sum utgifter 584 696 617 309 622 998 683 779

Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester 101 195 110 375 107 803 109 298

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0 0 0

Refusjonar 10 098 8 193 0 0


Andre driftsinntekter 32 555 0 0 0

Sum driftsinntekter 143 848 118 568 107 803 109 298

Inntekter frå investeringar

Sal av varige driftsmidlar 0 201 0 0

Sum investeringsinntekter 0 201 0 0

Overføringar til verksemda

Inntekter frå statlege løyvingar 346 689 401 656 382 221 397 219

Andre innbetalingar 97 505 121 356 142 270 166 297

Sum overføringar til verksemda 444 194 523 012 524 491 563 516


Innbetaling ved sal av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbet. av rente) 933 874 757 0


Sum inntekter 588 975 642 655 633 051 672 814

Netto endring i kontantbehaldning 4 279 25 346 10 053 -10 965

Tabell 1.2 Meteorologisk institutt. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)

InntektstypeRekneskap31.12.2015

Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017 Budsjett 2018

Løyvingar til finansiering av statsopp-draget

Løyvingar frå fagdepartementet 298 257 311 171 296 766 302 389

Løyvingar frå andre departement 150 300 300 1 570

Løyvingar frå andre statlege forvaltningsorgan 26 147 21 563 24 162 25 879

Løyvingar frå Noregs forskingsråd 22 285 29 769 30 323 28 607

Sum løyvingar til statsoppdraget 346 839 362 803 351 551 358 445

Tabell 1.1 Meteorologisk institutt. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Budsjett2018


Offentlege og private bidrag

Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar 854 1 054 623 650

Bidrag frå private 23 829 30 057 25 506 24 322

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 1 100 7 742 4 541 13 097

Sum bidrag 25 783 38 853 30 670 38 069

Oppdragsinntekter mv.

Oppdrag frå statlege verksemder 0 0 0 130

Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 0 0 0 21 990

Oppdrag frå private 9 215 81 315 77 794 65 173

Andre inntekter og tidsavgrensingar 207 138 159 685 173 036 189 007

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 216 353 240 999 250 830 276 300

Sum inntekter 588 975 642 655 633 051 672 814

Tabell 1.3 Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Meteorologisk institutt i perioden 2015–17

(i 1 000 kroner)

Balanse 31. desember Rekneskap31.12.2015

Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Endring frå2016 til 2017

Kontantbehaldning

Behaldning på oppgjerskonto i Noregs Bank 109 578 134 886 141 722 6 836

Behaldning på andre bankkonti 0 0 3 260 3 260

Andre kontantbehaldningar 41 79 36 -43

Sum kontantar og kontantekvivalentar 109 619 134 965 145 017 10 053

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell neste budsjettår

Feriepengar m.m. 27 876 26 424 27 005 580

Skattetrekk og offentlege avgifter 23 949 23 008 23 468 460

Gjeld til leverandørar 24 116 30 064 21 124 -8 940

Tabell 1.2 Meteorologisk institutt. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016



Gjeld til oppdragsgivarar -21 465 -23 110 -23 498 -388

Anna gjeld som forfell i neste budsjettår 26 132 28 016 21 429 -6 588

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 80 608 84 403 69 527 -14 876

Avsetningar til dekning av planlagde tiltak der kostnadene heilt eller delvis vil bli dekte i framtidige budsjettår

Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd 4 839 13 577 19 493 5 915

Større påbegynte, fleirårige investerings-prosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 22 000 12 500 9 000 -3 500

Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0

Andre avsetningar til vedtekne, ikkje igangsette formål 0 0 0 0

Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 6 672 9 097 12 093 2 995

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 33 511 35 175 40 585 5 411

Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål/ikkje spesifiserte formål -19 485 402 19 921 19 518

Fri verksemdskapital 14 985 14 985 14 985 0

Sum andre avsetningar -4 500 15 387 34 906 19 518

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktingar knytte til anleggsmidlar 0 0 0 0

Anna langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum netto gjeld og forpliktingar 109 619 134 965 145 017 10 053

Tabell 1.3 Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Meteorologisk institutt i perioden 2015–17

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017



Tabell 1.4 Norsk Kulturminnefond. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Budsjett2018

Driftsutgifter

Lønnsutgifter 11 299 9 164 8 022 12 151

Varer og tenester 7 036 7397 6 507 8 622

Sum driftsutgifter 18 355 16 550 14 529 20 773

Investeringsutgifter

Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 1 409 1 306 345 1 200

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 1 409 1 306 345 1 200

Overføringar frå verksemda

Utbetalingar til andre statlege rekneskap 0 0 0 0

Utbetalingar til andre verksemder 51 154 61 272 62 461 71 203

Sum overføringar frå verksemda 51 154 61 272 62 461 71 203


Kjøp av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle utgifter 0 0 3 307 0

Sum finansielle aktivitetar 0 0 3 307 0

Sum utgifter 70 898 79 139 80 642 93 176

Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester 0 1 0 0

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0 0 0

Refusjonar 0 0 0 0

Andre driftsinntekter 877 271 701 0

Sum driftsinntekter 902 272 701 0

Inntekter frå investeringar

Sal av varige driftsmidlar 0 4 0 0

Sum investeringsinntekter 0 4 0 0


Overføringar til verksemda

Inntekter frå statlege løyvingar 17 403 30 903 103 898 112 170

Andre innbetalingar 58 942 56 191 389 0

Sum overføringar til verksemda 76 345 87 094 104 287 112 170


Innbetaling ved sal av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbet. av rente) 0 0 0 0


Sum inntekter 76 345 87 370 104 988 112 170

Netto endring i kontantbehaldning 5 447 8 231 24 346 18 994

Tabell 1.5 Norsk Kulturminnefond. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016


Løyvingar til finansiering av statsoppdraget

Løyvingar frå fagdepartementet 75 444 87 094 103 898 112 170

Løyvingar frå andre departement 0 0 0 0

Løyvingar frå andre statlege forvaltningsorgan 0 0 0 0

Løyvingar frå Noregs forskingsråd 0 0 0 0

Sum løyvingar til statsoppdraget 75 444 87 094 103 898 112 170

Offentlege og private bidrag

Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar 0 0 0 0

Bidrag frå private 0 0 0 0

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 0 0 0 0

Sum bidrag 0 0 0 0

Tabell 1.4 Norsk Kulturminnefond. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Budsjett2018


Oppdragsinntekter mv.

Oppdrag frå statlege verksemder 0 0 0 0

Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 0 0 0 0

Oppdrag frå private 0 0 0 0

Andre inntekter og tidsavgrensingar 901 276 1 090 0

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 901 276 1 090 0

Sum inntekter 76 345 87 370 104 988 112 170

Tabell 1.6 Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk Kulturminnefond i perioden 2015–17

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017


Kontantbehaldning

Behaldning på oppgjerskonto i Noregs Bank 127 897 136 126 160 473 24 347

Behaldning på andre bankkonti 0 0 0 0

Andre kontantbehaldningar 0 1 0 -1

Sum kontantar og kontantekvivalentar 127 897 136 127 160 473 24 346

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell neste budsjettår

Feriepengar m.m. 769 917 944 27

Skattetrekk og offentlege avgifter 616 860 839 -21

Gjeld til leverandørar 500 235 359 124

Gjeld til oppdragsgivarar 0 0 0 0

Anna gjeld som forfell i neste budsjettår 1 065 1 553 1 337 -215

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 2 950 3 565 3 478 -85

Tabell 1.5 Norsk Kulturminnefond. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016



Avsetningar til dekning av planlagde tiltak der kostnadene heilt eller delvis vil bli dekte i framtidige budsjettår

Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd 0 0 0 0

Større påbegynte, fleirårige investerings-prosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0

Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0

Andre avsetningar til vedtekne, ikkje igangsette formål 124 947 121 615 142 355 20 740

Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 0 0 0 0

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 124 947 121 615 142 355 20 740

Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål/ikkje spesifiserte formål 0 10 948 14 640 3 691

Fri verksemdskapital 0 0 0 0

Sum andre avsetningar 0 10 948 14 640 3 691

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktingar knytte til anleggsmidlar 0 0 0 0

Anna langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum netto gjeld og forpliktingar 127 897 136 127 160 473 24 346

Tabell 1.6 Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk Kulturminnefond i perioden 2015–17

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017


Prop. 1 S(2018 – 2019)


Pro

p. 1

S (20

18

–20

19

)




Det kongelege klim

a- og miljødepartem

ent

Bestilling av publikasjonar Offentlege institusjonar:Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementaInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media – 10/2018

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI