for hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015-2020 · skal internasjonalt...

Mål- og handlingsdokument for Hedmark fylkeskommunes

internasjonale arbeid 2015-2020

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning.................................................................................................................................3

2 Hedmark fylkeskommune og internasjonalisering............................................................4

3 Globalisering............................................................................................................................5

4 Forholdet til Europa................................................................................................................6

5 Nasjonale føringer for internasjonalisering.........................................................................6

6 Internasjonalisering og økonomiske drivkrefter.................................................................7

7 Internasjonalisering og kompetanseutvikling ...................................................................8

8 Motivasjon og prinsipper for Hedmark fylkeskommune internasjonale arbeid............9

9 Mål og handlinger 2015-2020.............................................................................................10

10 Prioriterte virkemidler i det internasjonale arbeidet......................................................18

10.1 Programmer...........................................................................................................19

10.2 Medlemsorganisasjoner.....................................................................................23

10.3 Partnerskap.........................................................................................................25

3

1 Innledning

Mål- og handlingsdokument for Hedmark fyl-keskommunes internasjonale arbeid 2015-2020 er et styringsdokument som beskriver prinsip-per, mål, delmål og handlinger for fylkeskom-munens internasjonale arbeid frem mot 2020.

Mål, delmål og handlinger for det internasjonale arbeidet, bygger på strategi for internasjonalt samarbeid fra 2010, på økonomiplanens mål-settinger og innsatsområder for 2015 – 2018, samt på gjeldende regional planstrategi. I tillegg er innrettingen av det internasjonale arbeidet

forankret i samhandlingsprosesser internt i organisa-sjonen, samt i samhandlingen og samarbeidet inter-nasjonalt, med et bredt partnerskap i Hedmark fylke.

Det er i forbindelse med de nye Interreg program-mene vært et omfattende analysearbeid, program-arbeid, samt forankrings- og informasjonsarbeid i alle regionene i fylket, også i en større program-geografi, med åpne invitasjoner. Ved oppstarten og implementeringen av Interreg Sverige -Norge programmet, er det gjennomført informasjons-møter og kompetansehevende aktiviteter over-for svært mange utviklingsaktører i Hedmark.

4

2 Hedmark fylkeskommune og internasjonalisering

Hedmark fylkeskommune var relativt tidlig på banen med internasjonalt arbeid. Det mangeå-rige samarbeidet mellom våre nabokommuner og nabolän i Sverige, det omfattende skole-samarbeid og perioden med OL-forberedelse på 1990-tallet, ga fylket en internasjonal profil. Erfaringene fra dette arbeidet har vært viktige da ulike utviklingstrekk de siste 25 årene har understreket viktigheten av et internasjonalt engasjement og utfordret fylker og kommuner til å ha en mer aktiv, gjennomtenkt og strate-gisk tilnærming til sitt internasjonale arbeid.

Til grunn for det internasjonale arbeidet ligger erkjennelsen av at mange oppgaver bare kan løses gjennom samarbeid over landegrensene. I tillegg er mange av våre lokale og regionale utfordringer, like de vi finner i mange andre regioner i Europa og verden for øvrig. Fylkes-kommunen har tilgang til samarbeidsarenaer og deltakelse i samarbeidsprosjekter, som gir oss mulighet til å løse problemer i felle-skap og tilføre ny kompetanse til Hedmark. Som regional utviklingsaktør gir det en mer-verdi å delta på disse samarbeidsarenaene.

Som grenseregion er Hedmark fylke i en stra-tegisk viktig posisjon, innen de europeiske utviklingsprogrammer. Hedmark fylke har en 40 mil lang grense mot Värmland og Dalarna. Denne grensen er også EUs ytre grense til Norge. I Europa understrekes grenseregionenes spesielle rolle som møteplasser for mennesker, nasjonale kulturer, kunnskap og ideer, jus og økonomi.

Hedmark fylkeskommune har tatt del i EUs programmer for grenseoverskridende sam-arbeid (Interreg A) siden 1995 og derigjen-nom blitt tilført betydelig midler til det regi-onale utviklingsarbeidet. Interreg Sverige Norge programmet har bidratt til å legge et utviklende lag over hele Hedmark.

Mange av fylkets rammevilkår utformes uten-for Norges nasjonale grenser. Hedmark påvir-kes i stor grad av faktorer med bakgrunn i europeiske og internasjonale forhold. EØS-av-talen og WTO forhandlingene er her helt sen-trale prosesser. Hedmark fylkeskommune vil benytte de muligheter for medvirkning som finnes og ta et samfunnsansvar gjennom å yte positive bidrag i en globalisert verden. For å delta og lykkes på den internasjonale arenaen er kompetanse, nettverk og gode part-nerskap en grunnforutsetning. Moderne kommu-nikasjoner muliggjør tett kontakt og gode samar-beidsrelasjoner. Fylkeskommunen ønsker å være pådriver for å sette Hedmark på kartet, gjennom å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og part-nerskap med regionale myndigheter, og andre samarbeidspartnere i Europa og verden forøvrig.

5

3 Globalisering

Globalisering, internasjonalisering og europei-sering er begreper som brukes for å beskrive trekk ved vår moderne utvikling. Kjerneelemen-tet i disse begrepene er oppfatningen om en verden hvor det lokale og det internasjonale veves tettere sammen. Vår samfunnsstruktur og vårt næringsliv påvirkes i økende grad av faktorer og forhold som ligger utenfor vår geo-grafiske grense. Vi ser også fremveksten av nye økonomiske stormakter i Kina og Asia for øvrig, som i tillegg er i ferd med å påvirke den globale maktbalansen og endre verdensøkono-mien i en fart vi ikke tidligere har sett maken til.

Globalisering, internasjonalisering og europei-sering er generelle prosesser som kan være vanskelig å få øye på og identifisere, men de har stor innvirkning på vårt lokalsamfunn. Et område hvor prosessene er synlige, er for lokale bedrifter. Handels- og kapitalmarkedene veves tettere sammen, og lokale bedrifter møter utenlandsk konkurranse og søker internasjonale allianser på områder hvor de tidligere kunne søke nasjonale partnere. Et annet område er befolkningsstruktur. Tilflytting, arbeidsinnvand-ring fra EU-land og bosetting av flyktninger og innvandrer, har gjort Hedmark til et sam-funn med et bredere mangfold enn tidligere.

Globalisering beskriver komplekse proses-ser som blant annet innebærer nye kom-munikasjonsformer, migrasjonsmønstre, kapital- og finansformer, traktat og avtale-regimer og forbrukermønstre. Konsekvensen er en lang rekke avgjørende sammenhen-ger mellom samfunnsutvikling i Norge og i svært mange land andre steder i verden.

Globaliseringsprosessene drives fram av en kombinasjon av bevisste politiske valg og strukturelle utviklingstrekk. Vi ser i dag trekk mot en dreining mot en multipolar verdens-orden, der gamle og nye stormakter kon-kurrerer om økonomisk og politisk makt og innflytelse. Måten ulike typer aktører forhol-der seg til hverandre på blir mer kompleks.

Klimaendringer og økonomiske kriser truer, og utfordrer grunnlaget for bærekraftig utvikling, og preger i økende grad dagsorden i internasjonal politikk. Dette aktualiserer en løpende gjennom-gang av strategier, allianser og konkrete inter-nasjonale handlinger og virkemidler. Dette gjør det også viktig for Hedmark fylkeskommune å ha et internasjonalt arbeid som svarer opp til de utfordringer og muligheter som en stadig mer internasjonalisert og globalisert verden byr på.

6

4 Forholdet til Europa

Norge er gjennom EØS-avtalen nært knyttet til utviklingen i EU. EØS-avtalen er den stør-ste og mest omfattende internasjonale avtalen Norge har inngått. Avtalen dekker over mange samfunnsområder og et formidabelt regelverk. EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked, ved at vi i norsk rett har gjennomført EUs regler om fritt varebytte og fri bevege-lighet for kapital, tjenester og personer, samt EUs konkurranseregler. Samtidig åpner avtalen for samarbeid på mange andre områder som helse, miljø og klima, utdanning og kultur.

Kommunesektoren i Norge er sterkt, og i økende grad, berørt av EU gjennom EØS-avta-len. EUs politikkutvikling har over tid blitt mer relevant for kommuner og fylkeskommuner. Gjennom økt styring og politikkutforming på flere områder som miljø og tjenestefeltet innen EU, blir de direkte berøringspunktene til de kommunale og fylkeskommunale oppgavene flere og tettere. EØS-avtalen er en dynamisk avtale, og vil for hvert år som går øke i omfang og betydning for Norge og for våre avtale-partnere. Nye EU – rettsakter, etter vedtak i EØS-komiteen, blir gjeldende også for EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein.

5 Nasjonale føringer for internasjonaliseringEn internasjonal rolle for norske fylkeskommu-ner har blitt bemerket og understreket under skiftende regjeringer i løpet av 2000-tallet, gjennom ulike stortingsmeldinger, Spesielt tydelig er dette uttrykt i Stortingsmeldingen om forvaltningsreformen, St. meld. nr 12. (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid og St. meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter – hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, samt i siste regionalmel-ding, St. meld. 13 (2012-2013), Ta heile Noreg i bruk. De ulike regjeringene fremhever spesielt en rolle i europapolitikken og en rolle på den europeiske arenaen for fylkeskommunene.

Understreking av fylkeskommunenes inter-nasjonale rolle fra statlig hold, er et svar på og motivert av at skillene mellom utenriks-politikk og innenrikspolitikk har blitt visket ut. Impulser, prosesser og rammer utenfor den nasjonale arenaen påvirker det lokale og regionale i større grad enn tidligere.

Selv om norske distrikter klarer seg bedre enn mange tilsvarende regioner i Europa, har vi langsiktige utfordringer som best kan løses med bedre internasjonal samhandling.

For Norges del er det avgjørende med høy sysselsetting i hele landet, for å sikre fremti-dig velstand og velferd. Deltakelsen i arbeids-livet er høy i Norge, sammenlignet med det meste av Europa, men variasjoner i evnen til å omstille arbeidskraften gjør at unødvendig mange personer også hos oss havner uten-for arbeidslivet, etter nedleggelser og ned-bemanninger. I tillegg er vi avhengige av et arbeidsliv som har en høy lønnsevne, slik at velferdsnivåene kan sikres fremover.

7

6 Internasjonalisering og økonomiske drivkrefter

I et historisk perspektiv har vi levd av naturressursene våre, og de kommer frem-deles til å være viktig, ikke minst i et fylke som Hedmark. Men kunnskap, kompe-tanse, og slik sett den menneskelige fakto-ren, blir stadig viktigere i den internasjonale konkurransen som Norge er en del av.

Humankapitalen er i dag den aller viktigste kilden til velstand og økonomisk vekst i Norge, også i Hedmark. Humankapitalen står for 81,3 % av Norges samlede nasjonalformue, mot petrole-umsformuens 3,1 %. Dette gjør at både nærings-livet og offentlig sektor i hele landet må bli mer kunnskapsbasert og utnytte humankapitalen bedre, og vende seg mot internasjonale marke-der for vekst, økt kompetanse og inspirasjon.

I Europa, utenfor Norge, er det i hovedsak de tettbygde regionene med korte avstander til de største europeiske markedene som klarer seg best. Dette er særlig tydelig i det såkalte bybeltet, som i grove trekk strekker seg fra London til Milano. Norge skiller seg ut fra denne tendensen ved at det i stort har vært positiv utvikling også i de delene av landet som har lavest folketall, og minst tilgang til kommuni-kasjoner og større markeder. I tillegg er det mindre forskjeller mellom fylkene og landsde-lene i Norge, enn i mange andre land i Europa.

For Hedmark er nærheten til Oslo og integre-ringen på Østlandet en viktig positiv bidrags-yter til vekst, samtidig som næringsstruktu-ren gir store utfordringer når det gjelder det å skape mange nok lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Dette må kunne sies å være Hedmark sin store svakhet og represen-tere den største utfordringen av dem alle.

Det finnes vekstkraftige virksomheter over hele landet. Regioner, bransjer og bedrifter som er eksportrettet har det største poten-sialet for vekst for fremtiden. Derfor blir det særlig viktig å arbeide for et mere interna-sjonalt og lønnsomt næringsliv i Hedmark. De som eksporterer mye, må stadig bli bedre og strekke seg stadig lengre for å nå opp i kon-kurransen. Dette driver næringsutviklingen fremover. Internasjonale og norske studier viser at internasjonalt rettede bedrifter i gjen-nomsnitt er om lag 30 % mer lønnsomme og 30 % mere produktive, enn tilsvarende bedrif-ter som ikke er internasjonalt eksponert.

De bedrifter som i hovedsak selger varene sine innenlands, konkurrerer og i stor grad inter-nasjonalt. Næringer som tidligere var skjer-met, blir mer og mer importkonkurrerende. For Hedmarks del, med mange bedrifter på hjemmemarkedet, er dette en økende utfor-dring for næringslivet. Derfor må en større del av distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene gå til arbeidet for å gjøre norske gründere og bedrifter mer internasjonale, også i Hedmark.

Målet må være at flere virksomheter skal bygge opp en internasjonal markedskompetanse og bli internasjonalt konkurransedyktige. Derfor er det viktig at Hedmark fylkeskommune bru-ker virkemidlene i næringspolitikken og den videregående utdanningen, til å forberede nye potensielle arbeidstakere og næringsaktø-rer på de nye internasjonale rammebetingel-sene som man møter, både ute og hjemme.

8

7 Internasjonalisering og kompetanseutvikling

Gjennom arbeidet i de videregående skolene skal internasjonalt utdanningssamarbeid gi elever og lærere nye perspektiver. Det vil kunne føre til at man høster av andres erfaringer og innsikter, bidrar tilbake med det samme, og finner gode løsninger på felles problemer. Det er et sentralt mål at alle i norsk skole skal få ta del av internasjonalt relevant fagkunn-skap og samtidig lære om språk og kultur.

Kunnskapen er internasjonal og det gode sam-funn kan best utvikles ved at en tar inn over seg det beste som skjer faglig, politisk og kulturelt i resten av verden. Kunnskap og ferdigheter i fremmedspråk er viktig, spesielt for et lite land med en åpen økonomi, som er helt avhengig av en velfungerende eksport- og importsektor.

Internasjonalt samarbeid gir nye perspekti-ver på undervisningsmetoder og organisering av arbeidet i skole og opplæring. For mange kan en utveksling, studiebesøk eller annen kontakt, være en stor inspirasjon og moti-vasjon for å fortsette læringen hjemme.

Et annet perspektiv er at internasjonalt sam-arbeid ofte kan bidra til refleksjon rundt grunnleggende demokratiske verdier og menneskerettigheter. Det å se seg selv og sin institusjon i relasjon til andre, kan være både utfordrende og utviklende.

Det viktigste argumentet for å jobbe med internasjonalisering i skolen er å styrke elevenes internasjonale bevissthet. Der-etter følger ønsket om å øke motivasjon og læringslyst hos lærere og elever, utvik-ling av skolen, og å styrke språkfagene.

I studier gjort ved de videregående skolene i Norge, er det stor grad av enighet om at internasjonalisering styrker lærerens kom-petanse og elevenes læring. Det er også stor grad av enighet om at internasjonalisering er ressurskrevende og krever riktig kompe-tanse, men at det også i overveiende grad er positive effekter når en ser på det samlede utbytte. Hedmark fylkeskommune vil legge dette til grunn for sitt videre arbeid på feltet.

9

8 Motivasjon og prinsipper for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid

Fremstillingen av utviklingstrekk, hvilke mulig-heter disse skaper og en gjennomgang av nasjonale føringer, danner grunnlaget for å svare på spørsmålet om hvorfor fylkeskommu-nen skal ha et internasjonalt engasjement:

Politikkutformingen i Europa påvirker norske fylker og kommuner i stor grad. Fylkeskommu-nen vil ha interesse av å tale regionens sak og fremme regionens syn på relevante spørsmål gjennom deltakelse på nasjonale og europeiske arenaer for påvirkning. I tillegg til medvirkning og påvirkningsmuligheten disse arenaene gir, er de også arenaer for å få oversikt, kunnskap og innsikt i europeisk politikkutvikling. Deltakelse på disse arenaene er også viktig for å bygge nettverk og å finne gode samarbeidspartnere.

Deltakelse i europeiske programmer, som Inter-reg, utløser finansiering som bidrar til regionens innovasjon, kreativitet og vekst. Deltakelse i pro-sjekter er en kompetansehevende arbeidsform.

I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for å informere, tilrettelegge og bidra til at flere aktører i fylket deltar i internasjo-nalt samarbeid. Internasjonalt samabeid gir innspill til løsning på våre utfordrin-ger og er positivt for utviklingen i fylket.

Internasjonalt samarbeid er en integrert del av Hedmark fylkeskommunes innsats for utvik-ling av Hedmarkssamfunnet. Arbeidet skal være knyttet til fylkeskommunens kjerne-oppgaver, regional utvikling, næringsutvikling, opplæring, ungdom, kompetanse, klima og energi, miljø, folkehelse, infrastruktur, samt prioriteringsområdene i regional planstra-tegi. Arbeidet skal styrke fylkeskommunens politiske medvirkningsevne og gi innspill til nye politiske tiltak, til beste for Hedmark.

Hedmark fylkeskommunes internasjonale enga-sjement er motivert ut fra en kombinasjon av egennytte og globalt ansvar. Samtidig er det slik at engasjement motivert ut fra et globalt ansvar, i mange tilfeller også generer egennytte.

Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommu-nenes internasjonale engasjement har som motivasjon å understøtte regional utvikling og fylkeskommunenes kjernevirksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter inter-nasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å forsterke satsninger i vårt eget fylke, og for å nå målsettinger på ulike politikkområder.

En annen viktig del av fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som moti-vasjon å bidra positivt til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner. Dette innebærer at fylkeskom-munen bidrar inn i norsk engasjementspo-litikk og tydeliggjør vårt globale ansvar.

10

9 Mål og handlinger 2015-2020

Hovedmål: Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv

Delmål I) Fremme internasjonal forståelse, økt kulturell bevissthet og språk-kompetanse blant ungdom og lærere

Internasjonalt arbeid i utdanningen er forankret i formålsparagrafen og læreplanverket, og angår alle elever. Den internasjonale dimensjonen har en lang tradisjon i norsk skole, og internasjonalt arbeid i opplæringen har mange positive effekter ved siden av faglig og sosial utvikling: økt læringsmoti-vasjon, større kulturell bevissthet, et mer inkluderende læringsmiljø, økt interesse og rekruttering til fagområder og pedagogisk utvikling. Gjennom dette bidrar internasjonale samarbeid til å heve kvali-teten på opplæringen og gir utbytte for elever og lærere.

Det internasjonale arbeidet i de videregående skolene kan gjennomføres på mange måter og på man-ge arenaer, i utlandet, hjemme og på nett. EUs utdanningsprogram, Erasmus + 2014-2020, og Nor-disk ministerråds støtteordninger er særlig relevante finansieringsordninger. Flere av de videregående skoler i Hedmark benytter disse ordningene i sitt internasjonaliseringsarbeid. Interreg Sverige- Norge programmet har også finansiert en lang rekke større prosjekter som berører de videregående skolene i Hedmark.

En viktig dimensjon ved internasjonalt arbeid i utdanningen er å fremme solidaritet, demokratiforstå-else og toleranse. Aktiviteter i skolene og internasjonale erfaringer vil styrke den globale solidariteten og forståelsen av det globale, mangfoldige samfunnet vi lever i.

Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger: • Videreutvikle lærlingeutveksling og utvikling av læreres kompetanse gjennom Internasjonalt ser-

vicekontor • Tilby internasjonale utdanningsløp, herunder IB-linje ved Elverum videregående skole • Tilrettelegge for deltakelse i internasjonale prosjekter og samarbeidsnettverk mellom næringsliv,

forskningsinstitusjoner og utdanning • Bruke internasjonalt skole- og utdanningssamarbeid til å fremme solidaritet, toleranse demokrati-

forståelse og menneskerettigheter • Benytte internasjonale samarbeidspartnere og program for å styrke språkopplæringen• Videreutvikle informasjonsarbeid mot skoleledelse, lærere og elever om internasjonale program-

mer, spesielt Erasmus +, og Nordisk Ministerråds ordninger • Videreutvikle Ungdommens Fylkesting som en arena for internasjonal ungdomsdeltakelse• Bidra til å videreutvikle samarbeidet mellom Høgskolen i Hedmark og relevante aktører i Namibia

11

Delmål II) Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom internasjonalt samarbeid

Næringslivet i Hedmark er kjennetegnet av mange små- og mellomstore bedrifter.Det er behov for et mer forskningsintensivt næringsliv og fokus på kommersialisering av FoU-resultater, for samarbeid, nettverk og klyngeutvikling og for økt utdanning- og kompetansenivå i næringslivet. Alle disse faktorene er nødvendige for å skape et omstillingsdyktig næringsliv og å sikre verdiskaping. Hed-mark har også en rekke offentlige arbeidsplasser hvor det også er behov for omstilling og fornyelse. Næringslivet må i sterkere grad internasjonaliseres i Hedmark for å sikre verdiskapingen, bidra sterke-re til valutainntekter for Norge og for at fylket skal være mere attraktivt som bosted, for etablering av bedrifter og for besøk utenfra/innenfra.

Interreg Sverige-Norge programmet er et viktig virkemiddel for arbeidsplassutvikling og innovasjon i Hedmark. Innenfor programmet blir støtte til utvikling og internasjonalisering av små- og mellomstore bedrifter, samt å øke organisasjoners og bedrifters FoU- og innovasjonskapasitet gjennom grenseregio-nalt samarbeid, prioritert.

Hedmark fylkeskommune vil prioritere følgende handlinger:

• Samarbeide med Innovasjon Norge om økt internasjonalisering av næringslivet i Hedmark• Samhandling med Regionalt Forskingsfond for økt internasjonaliseringsgrad i prosjektene• Økt satsing på internasjonalisering av små- og mellomstore bedrifter• Benytte Interreg Sverige-Norge programmet som virkemiddel i arbeidsplass- og kompetanseut-

vikling, og for å styrke Høgskolen i Hedmark og andre FoU-institusjoner i fylket • Profilere Hedmark og aktører i regionen som attraktive samarbeidspartnere i europeiske

prosjekter • Tilrettelegge for at næringsliv, kompetanseinstitusjoner og offentlige aktører på best mulig måte

kan benytte EU-programmer• Utvikle verdiskapingspotensialet knyttet til digital agenda • Samarbeide for utarbeidelse av en felles «Smart spesialiseringsstrategi» gjennom Østlandssam-

arbeidet• Styrke satsninger i fylket innen bioøkonomi gjennom internasjonalt samarbeid

12

Delmål III) Et kulturliv preget av mangfold og skaperkraft gjennom impulser internasjonalt

Hedmark har et mangfoldig og rikt kulturliv med høy kvalitet. Lokal forankring, profesjonell kunst- og kulturformidling i hele fylket, og arenaer for barn og unge i hele fylket er sentrale mål. Kunst- og kulturlivet i Hedmark skal være betydningsfullt lokalt, regionalt og nasjonalt. Likefult er internasjona-le impulser og arenaer for kulturlivet der, samarbeid med internasjonale aktører muliggjøres, viktig. Dette bidrar til et økt mangfold i kulturuttrykk og tilbud til Hedmarks innbyggere.

Kulturområdet i Hedmark må internasjonaliseres i sterkere grad for å få økte ressurser, videreutvikle kompetanse og sikre den kvalitative utviklingen på feltet. EUs kulturprogram Kreativt Europa, med et budsjett på 1,46 milliarder euro i perioden 2014-2020, er et særlig relevant virkemiddel i interna-sjonaliseringsarbeidet. Programmet støtter prosjekter som gis en merverdi ved at de gjennomføres i en europeisk ramme og gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum, samtidig som lokalt og regionalt kulturliv styrkes.


• Utnytte mulighetene i internasjonale programmer for kultursamarbeid og utveksling• Tilrettelegge for samarbeidet mellom kulturinstitusjoner i Hedmark og i utlandet • Støtte kulturlivets internasjonale ambisjoner for å utløse flere ressurser, videreutvikle

kompetanse, fremme høyere kvalitet og mangfoldet i kulturlivet• Legge til rette for internasjonalt samarbeid for spill- og kulturnæringene• Styrke informasjonsarbeid og kompetanse om nordiske, europeiske og internasjonale

samarbeids- og finansieringsordninger• Samhandle tett med kunst- og kulturmiljøer i Värmland og Dalarna• Videreutvikle samarbeidet mellom kunst- og kulturmiljøer og Zlin-regionen i Tsjekkia• Benytte internasjonalt samarbeid for å videreutvikle bibliotektjenesten i Hedmark

13

Delmål IV) Bidra til å løse grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer

Hedmark har betydelige naturressurser og fornybar energi, som er viktig med tanke på næringsutvik-ling og som bidrag til å løse klimautfordringer. Klimagassutslipp er en av vår tids største miljøutfor-dringer. Vår region vil måtte tilpasse seg klimaendringer. Satsning på energi og klima vil kreve en større omstilling som innebærer utfordringer og muligheter for offentlige aktører, bedrifter og lokal-samfunn.

En satsning på internasjonalt samarbeid innen feltet, fører til tilgang til kompetanse, teknologiske løsninger og erfaringer fra aktører fra andre land når det gjelder å motvirke og tilpasse til klima-endringer. Flere miljø- og klimautfordringer er grenseoverskridende utfordringer, og krever samarbeid og samordning av lovverk og forvaltningspraksis.

Interreg Sverige-Norge programmet er et viktig virkemiddel i klima- og energiarbeidet i Hedmark, samt for å bevare naturområder og naturarv. Innenfor programmet prioriteres grenseoverskridende samarbeid om bevaring og bærekraftig utvikling av naturområder og vassdrag, samt å styrke kompe-tansemiljøer og arbeidsplasser knyttet til Hedmarks fornybare ressurser.


• Styrke kompetansemiljøer knyttet til Hedmarks fornybare ressurser, gjennom internasjonalt samarbeid

• Benytte Interreg Sverige-Norge programmet som virkemiddel i klima og energiarbeidet• Styrke satsning på bruk av EU-programmer og internasjonale nettverk i klima- og energiarbeidet• Søke internasjonale samarbeidspartnere i metodeutvikling og erfaringsoverføring i arbeidet med

forebygging av og tilpasning til klimaendringer

14

Delmål V) Utvikle miljøvennlige grenseoverskridende transportløsninger for person- og godstrafikk

Hedmark har en strategisk og viktig plassering når det gjelder det å fremme bærekraftig samferdsel og infrastruktur i Norge. Samferdselsområdet skal bidra til utvikling av attraktivitet og vekstpotensia-ler i byer og tettsteder, samt sørge for en effektiv og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene, mellom regionsentra og på nasjonale transportruter gjennom fylket. I tillegg skal transportkorrido-rene på en mest mulig sømløs måte, henge sammen med de internasjonale systemene for vei, bane, fly, gods med tilhørende infrastruktur.

Hedmarks sentrale plassering på Østlandet og nærheten til Oslo Lufthavn Gardermoen, plasserer fylket som et viktig besøksfylke, et transittfylke og et fylke som fungerer som en sentral port til Sverige. Samarbeidet på Østlandet har gitt positive resultater i form av ny og forbedret infrastruktur, særlig gjennom satsinger på vei og bane. Hedmark er også et viktig knutepunkt når det gjelder gods og transport av blant annet tømmer, i Norge og også ut til Europa.

For å utvikle velfungerende samferdsel og infrastruktur, som i tillegg er bærekraftig, er man avhengig av internasjonale avtaler og samarbeid. Internasjonalt samarbeid og gode kontakter med nabofylker og andre nasjoner, er i så måte helt avgjørende. Hedmark har en sterk base i samarbeidet på Østlan-det, og fylket har i tillegg tette bånd og gode samarbeidsstrukturer, bygd opp over lang tid, med Värmland og Dalarna. Den solide plattformen dette utgjør, vil Hedmark fylkeskommune benytte seg av strategisk i det videre arbeidet, innenfor samferdsel og infrastruktursektorene, også med et internasjonalt perspektiv.


• Arbeide for bedre godstransport over grensen• Utvikle grenseoverskridende kollektivtransport• Utvikling av effektive utformede knutepunkt med sanntidsinformasjon• Samhandle med Østlandssamarbeidet i utviklingen av transportkorridorene ut og inn av Norge• Utnytte nærheten til Oslo Lufthavn Gardermoen, samt utvidelsen av flyplassen, som et

viktig element for økt internasjonalisering av nærings- og samfunnslivet i Hedmark• Utnytte Interreg Sverige - Norge programmet, pluss andre europeiske program-

mer, for å fremme en bærekraftig samferdsel og infrastruktur i Hedmark

15

Delmål VI) Bli bedre rustet til å møte folkehelseutfordringer gjennom samarbeid og læring internasjonalt

Internasjonalt samarbeid innenfor folkehelseområde dreier seg om kunnskap om politikkutvikling og rammevilkår, samt kjennskap til gode tiltak og arbeidsmetoder i andre land.

Folkehelsearbeidet i Hedmark har fokus på å bedre folkehelsen i fylket. Likefult er kunnskap om internasjonale forhold og folkehelsearbeid i andre land viktig for å utvikle eget arbeid og tiltak. Internasjonalt samarbeid innenfor området gir mulighet for læring og erfaringsoverføring i internasjo-nale prosjekter og gjennom dette bedre folkehelsearbeidet i Hedmark.

Det er mange muligheter for deltakelse i prosjekter med tema relevant for folkehelsearbeidet i Hedmark i EUs programmer.


• Delta i internasjonale prosjekter og på internasjonale arenaer relevant for folkehelsearbeidet i Hedmark

16

Delmål VII) Bidra til kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner

Samfunnsutvikling, ujevn ressursfordeling og ulikheter i levekår, samt krig og konflikt ute i verden kan ikke lenger sees frakoplet fra samfunnsutvikling i Norge. Et fylkeskommunalt internasjonalt engasjement i mindre utviklede regioner, både i og utenfor Europa, bidrar til at Hedmark også kan spille en positiv rolle i samfunnsutviklingen i disse områdene. Et slikt engasjement understreker fylkeskommunes rolle som ansvarlig samfunnsaktør og tilfører viktig kunnskap om verden rundt oss.

Et engasjement i utviklingsland, i andre verdensdeler spesielt, krever ofte samarbeid med kompetan-semiljøer med god kjennskap til samfunnsforhold og kultur i de respektive områdene vi velger å bidra i, og som har erfaring med å få til gode nyttige prosjekter som har en positiv innvirkning i disse landene.

Hedmark fylkeskommune vil videreutvikle samarbeidet med Namibia innenfor tema bibliotek og kompetanseutvikling blant elever og lærere. I dette arbeidet vil fylkesbiblioteket, Høgskolen og den videregående skolen i Hedmark være sentrale partnere.


• Benytte EØS/EFTA-landenes bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Europa • Samhandle med miljøer i Hedmark som fremmer bevisstgjøring rundt

globalt ansvar og samfunnsutvikling i mindre utviklede land og regioner • Følge opp samarbeidet i Namibia på tema bibliotek og utdanning

17

Delmål VIII) Styrke den politiske medvirkningsevnen gjennom nordisk, europeisk og internasjonalt engasjement

Hedmark fylkeskommune er medlem i organisasjonene Østlandssamarbeidet, AEBR (Association of European Border Regions), Euromontana og AER (Assembly of European Regions), samt Oslore-gionens Europakontor (ORE). Hedmark fylkeskommune deltar og i det internasjonale samarbeidet i Østlandssamarbeidet. Gjennom Østlandssamarbeidet har Hedmark fylkeskommune et medlem-skap i organisasjonen BSSSC (Baltic Sea States Subregional Cooperation). Hedmark fylkeskom-mune samarbeider tett med Värmland og Dalarna, gjennom Interreg Sverige Norge programmet, gjennom samarbeidsavtale med Värmland og gjennom Grensekomiteen Hedmark Dalarna.

Medlemsorganisasjonene er en arena for politikkovervåkning og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for det regionale nivået generelt og Hedmark spesielt, og gir tilgang til tidlig informasjon relevant for programarbeid, nettverksbygging og partnerskapsarbeid. Gjennom medlemskapet i organisasjonen får Hedmark et betydelig tilfang av kompetanse, kunnskap om sentrale politiske prosesser i Europa, vi får nettverk, samarbeidspartnere, Hedmark får målt seg mot noen av de beste regionene i Europa, samt at Hedmark får anledning til å bidra med sine erfaringer, til felles internasjo-nal nytte.

Østlandssamarbeidet har vært en svært verdifull og god plattform for samarbeidet i vår landsdel. Organisasjonen har siden midten av 1990 – tallet fungert på en god måte og levert meget gode resultater innenfor samferdsel, miljø, kompetanse og internasjonalt samarbeid. Det internasjonale samarbeidet mellom Østlandssamarbeidets medlemmer har vært en god plattform for samhandlingen mot nasjonale myndigheter, mot internasjonale samarbeidspartnere, herunder spesielt samhandlingen mot Schleswig Holstein og inn mot programsamarbeidet i Østersjøen.

Særlig skreddersydd for Hedmark er organisasjonene AEBR og Euromontana, som er opptatt av det grenseregionale – og det fjellpolitiske samarbeidet i Europa. I begge organisasjonen har Hedmark over mange år vært aktivt med og bidratt på en måte som har satt avtrykk, i tillegg til at vi gjennom disse organisasjonene har samarbeidet med medlemsregioner i andre europeiske prosjekter som har vært til stor felles nytte.

AER er den alleuropeiske organisasjonen for regionene i Europa. Hedmark har vært et aktivt medlem i organisasjonen over mange år. Det kan særlig nevnes at ungdom har hatt muligheter til å delta gjennom sommerskoler og i møter i underkomiteene. AER har under en viss tid hatt utfordringer finansielt og organisatorisk, som vi må følge nøye fremover.

Osloregionens Europakontor er den yngste organisasjonen Hedmark fylkeskommune er medlem av. For Hedmark fylkeskommune har Osloregionens Europakontor fungert godt for kompetansetilførsel, studieturer og som samlingssted i Brüssel. I takt med en etter hvert mindre homogen med-lemsmasse, fungerer organisasjonen i mindre grad som støtte i det konkrete arbeidet med å utvikle prosjekter for Hedmark fylkeskommune.

18

Hedmark og Värmland har et tett politisk og administrativt samarbeid som er bygget opp over de sis-te 30 årene. Samarbeidet spenner over de fleste områder som fylkene/regionene har ansvar for. Det er spesielt viktig å arbeide videre med Värmland på området transportkorridorer, grensekryssende kollektivtrafikk, verdiskaping, kompetanse, kultur, miljø, energi, klima og det å fremme et velfunge-rende arbeidsmarked på tvers av grensen. Her er også Grensetjenesten Morokulien helt sentral, med sine 8 ansatte, som arbeider for at arbeidsmarkedet fungerer optimalt mellom Sverige og Norge, med rådgiving til personer og næringsliv, samt identifisering av og konkrete bidrag til å løse grensehindre.

Hedmark og Dalarnas samarbeid skjøt fart fra 2007, da hele Dalarna ble med i Interreg Sverige Norge programmet. Etableringen av Grensekomiteen Hedmark Dalarna, finansiert av Nordisk Ministerråd, har vist seg å være et velegnet redskap for å utvikle strategisk viktig samarbeid på mange viktige samfunnsområder. Spesielt viktig er det å arbeide videre med grensekryssende infrastruktur, videre-utvikle det grensenære samarbeidet mellom kommunene Sälen, Idre, Trysil og Engerdal og herunder reiselivsdestinasjonen Scandinavian Mountains, samarbeide om forvaltningen av de store sammen-hengende naturområdene, utvikle tjenestetilbudet på tvers av grensen og samarbeide om kompetan-seutvikling.


• Engasjement politisk og faglig i de europeiske medlemsorganisasjonene Hedmark fylkeskommune er medlem i

• Benytte medlemskapene til å bygge nettverk for prosjektog programgjennomføring til beste for Hedmarkssamfunnet

• Bygge videre på det solide internasjonale samarbeidet som eksisterer gjennom Østlandssamarbei-det og bidra i gjennomføringen av landsdelens europapolitiske strategi

• Benytte AER, Euromontana, AEBR og BSSSC for å bidra til gode rammevilkår på sentrale politikk-områder for regionene i Europa

• Være aktiv medeier i Osloregionens Europakontor og utnytte kontorets tilbud og muligheter• Videreutvikle Grensetjenesten til å være den ledende og foretrukne informasjonskanalen for

personer og bedrifter på tvers av grensen mellom Sverige og Norge• Følge opp samarbeidet mellom Värmland og Hedmark gjennom tett politisk og administrativ

oppfølging• Videreutvikle Grensekomiteen Hedmark Dalarna for å arbeide videre med utviklingen av reiselivs-

destinasjonene, naturområdene og tjenestetilbudet i våre regioner

19

10 Prioriterte virkemidler i det internasjonale arbeidet

Programmer

EU-programmer, INTERREG og nordisk ministerråds fond og midler har som mål å gi aktører mulighet til å dele erfaringer, prøve ut nye ideer, utvikle nye metoder og ny teknikk. Å benytte disse program-mene fremmer regional innovasjon og bringer internasjonal kompetanse til Hedmark.

Interreg Sverige-Norge programmet er et spesielt viktig virkemiddel i Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid.

Medlemsorganisasjoner

Hedmark fylkeskommune er medlem i organisasjonene AEBR (Association of European Border Regi-ons), Euromontana og AER (Assembly of European Regions) samt Osloregionens Europakontor (ORE) og deltar i det internasjonale samarbeidet i Østlandssamarbeidet. Gjennom Østlandssamarbeidet har Hedmark fylkeskommune også et medlemskap i organisasjonen BSSSC (Baltic Sea States Subregio-nal Co-operation).

Medlemsorganisasjonene er en arena for politikkovervåkning og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for det regionale nivået generelt og Hedmark spesielt, og gir tilgang til tidlig informasjon relevant for programarbeid og nettverksbygging og partnerskapsarbeid.

Til grunn for Hedmark fylkeskommunes prioritering av AEBR, Euromontana AER og BSSSC ligger vurderinger av nytteverdi. Organisasjonene oppleves som spesielt nyttige i forhold til:

• Politikkområdets relevans for Hedmark• Projektgenerering og nytteverdi i forhold til Interreg• Påvirkningskraft og Hedmarks mulighet for reell medvirkning

Partnerskap

Hedmark fylkeskommune har relasjoner og partnerskap til en rekke samarbeidspartnere i det inter-nasjonale arbeidet. Spesielt viktig er samarbeidet med våre svenske naboregioner Dalarna og Värm-land, samt Akershus og Østfold som samarbeidspartene i Interreg Sverige-Norge partnerskapet.

20

Interreg Sverige-Norge 2014-2020 grenseregionen Indre SkandinaviaFor Hedmark har Interreg Sverige-Norge programmet gitt viktige bi-drag til lokale- og regionale satsninger, etablering av grenseoverskri -dende klynger og bedriftsnettverk, støtte til innovasjon, kompetanse -utvikling og erfaringsutveksling.

Det nye programmet for perioden 2014-2020 er utarbeidet i et in-terregionalt partnerskap mellom Nord-Trøndelag-, Sør-Trøndelag-,Hedmark-, Akershus- og Østfold fylkeskommuner på norsk side,Länsstyrelsen i Jämtlands län, Region Jämtland, Länsstyrelsen i Väs-ternorrlands län, Region Dalarna, Region Värmland og Västra-Göta -landregionen på svensk side. Interreg Sverige-Norge programmet skalkomplettere øvrig regional- og distriktspolitikk ved:

• Å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser• Å redusere grensens barriereeffekter• Å utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble sammen

byer og tettsteder over grensen.

Delområdet Indre Skandinavia består av• Hedmark fylke• Kommunene i Akershus fylke – Hurdal, Nannestad, Gjerdrum,

Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, Rælingen,Fet, Sørum og Aurskog-Høland

• Kommunene i Østfold fylke – Askim, Skiptvet, Eidsberg, Trøgstad,Marker, Rømskog, Aremark, Hobøl og Spydeberg

• Värmlands län og Dalarnas län

Programmet har følgende prioriterte innsatsområder:• Innovative miljøer• Små- og mellomstore bedrifter• Natur og kulturarv• Infrastruktur• Sysselsetting og arbeidsmarked

Hedmark fylkeskommune skal på oppdrag fra Kommunal og moder -niseringsdepartementet forvalte de statlige IR-midlene på norsk side,og utgjøre sekretariat for delområdet Indre Skandinavia. En egenpartnerskapsavtale mellom Hedmark-, Akershus- og Østfold fylkes -kommune danner grunnlaget for representasjon i styringskomites fordelområde Indre Skandinavia, overvåkningskomite, felles forvaltningav de statlige IR-midlene til programmet og felles sekretariatsfunk -sjon. De statlige IR-midlene vil utgjør årlig kr 11,06 millioner kroner.Totalt 77,4 millioner kroner.

10.1 Program mer

21

Samfunn, miljø,

økonomi

Interreg Sverige-Norge 2014-2020

Mål

Sakerproblemerog behov

Investeringer Produkt/ tjeneste Resultater

Effekter

Forklaring til figuren: Et samarbeidsprogram som Interreg Sverige-Norge 2014-2020 blir til i en lengre prosess der prioriterte tema, finansielle ressurser og politisk beslutningsstruktur drøftes og avklares mellom de involverte forvaltningsnivåene fylkeskommune, stat/ regjering og EU.

De grenseoverskridende Interreg-programmene tar utgangspunkt nåsituasjonen i grenseregionene, uttrykt ved økonomiske, sosiale og økologiske variabler.

En analyse av samhandlingen og utviklingstrekk i grenseregionene gjennomføres for å gi beslutningstakere på begge sider av grensen en god, og ikke minst felles, forståelse av hva som er de viktigste sakene, behovene og problemene grenseregionene samlet har og står over for.

På bakgrunn av identifiserte saker, behov og problemer forhandler grenseregionene seg fram til felles mål for en programperiode på sju år. Støtteordninger for EU-finansiering og norsk statlig finansiering etableres og kunngjøres, før norske og svenske partnere kan innvilges støtte til gjennomføring av prosjekter etter en åpen søknadsprosess.

Interreg-prosjekter som innvilges støtte vil levere produkter og tjenester. Dette kan være tiltak for å utvikle humankapitalen, tiltak for å utvide bo- og arbeidsmar-kedsregionene over grensen eller stimuli til bærekraftig innovasjon og omstilling i offentlig, privat eller frivillig sektor.

Resultater viser seg hos deltakende personer og organisasjoner, og som ny kunnskap, ny politikk, nye grenseoverskridende nettverk og nedbygde grensebarrierer.

Samfunnseffekter: Evalueringer har påvist at Interreg Sverige-Norge samarbeidet over tid har hatt påtakelig framgang i sitt spesifikke oppdrag med å redusere grensebar-rierer og å utvikle og utnytte grenseregionenes samlede ressurser.

Samme verdikjedemodell anvendes for andre europeiske samarbeidsprogrammer.

22

Interreg Østresjøprogrammet, Interreg Nordsjøprogrammet og Interreg EuropaInterreg Østersjøprogrammet og Interreg Nordsjøprogrammet gir aktører fra Hedmark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i utviklingsprosjekter innen områder som energi og klima, FoU innovasjon og infrastruktur sammen med partnere fra landene rundt Østersjøen (Østersjøprogrammet) og Nordsjøen(Nordsjøpro-grammet). Hedmark vil ta en aktiv rolle i prosjekter som fremmer utviklingen i Hedmark.

Interreg Europa gir Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide med politikkutvikling innenfor områdene innovasjon og nærings-utvikling, IKT og digitalisering av offentlige tjenester, energi og klima, stedsutvikling og attraktivitet. Programmet er særlig rettet mot regionale myndigheter og partnerskap som arbeider med å forsterke utviklingen i egen region. Hedmark fylkeskommune vil vurdere deltakelse i prosjekter der det gir merverdi og forsterker Hedmark fylkeskommunes satsninger, samt styrker nødvending kompetanse i egen organisasjon.

Nordisk ministerråd Det nordiske samarbeidet arbeider for å styrke nordiske og regi-onale interesser og verdier i en globalisert verden. Felles verdier landene imellom bidrar til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner. For å styrke det nordiske samarbeidet har Nordisk Ministerråd en rekke støtteordninger som gir aktører fra Hedmark mulighet til å delta i nordiske prosjekter innenfor områder som næringsliv og innova-sjon, regionalpolitikk, barn og unge, kultur og kreative næringer, velferd og likestilling, utdanning og forskning m.m. Hedmark vil ta en aktiv rolle i prosjekter som fremmer utviklingen i Hedmark.

EUs sektorprogrammerEUs sektorprogrammer omfatter samarbeid på områder som ikke direkte ligger under det Indre marked som for eksempel kultur, helse, utdanning og forskning. EØS-avtalen åpner for at Norge kan samarbeide med EU også på disse punktene og norske aktører har dermed tilgang til et 20-talls tematiske programmene og kan søke om prosjektfinansiering på lik linje med aktører fra andre EU-land.

23

Erasmus+ og Horisont 2020 vil være spesielt relevante program -mer i Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid.

EØS-midleneEØS -midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomis -ke forskjeller i Europa. Regjeringens mål er at EØS-midlene skalvise at Norge er en stabil og pålitelig partner som bidrar til felleseuropeiske mål innen miljø og klima, forskning og innovasjon, kul -tur, kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiskeverdier som demokrati, rettsstat og toleranse. EØS-midlene skalogså styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og motta -kerlandene. Hedmark fylkeskommune vil søke å delta i prosjektersom er relevant for å nå fylkeskommunens målsettinger og styrkefagkompetanse i egen organisasjon gjennom deltakelse i prosjek -ter. Fylkeskommunen vil også bistå og støtte opp om aktører ifylket som benytter EØS-ordningene i sitt utviklingsarbeid.

Innovasjon NorgeGjennom eierskapet til Innovasjon Norge har fylkeskommunen etredskap for å realisere økt verdiskaping i norsk næringsliv. Innova -sjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distrikteneog utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Som en globalorganisasjon er Innovasjon Norge representert i flere enn trettiland. Innovasjon Norge vil hjelpe bedrifter med etableringer uten -lands, med eksport og import og skaffe nye kunder i utlandet.

Hedmark fylkeskommune samarbeider også med det øvrige vir-kemiddelapparatet for å fremme internasjonalisering i Hedmark.Sentrale samarbeidspartnere er regionale forskingsfond innlandet/RFF Innlandet), Virkemidler for regional FoU og Innovasjon (VRIInnlandet) (foreløpig frem til 2016) og forskningsrådets regionalerepresentant.

24

10.2 Medlemsorganisasjoner

Euromontana er en tverrsektoriell organisasjon for samarbeid ogutvikling i Europas fjellregioner. Målsettingen er å bidra til levendefjellregioner, en integrert og bærekraftig utvikling og høy livskva -litet for befolkningen i fjellbygdene. Nettverket ønsker en aktivrolle i forhold til utvikling av en fjellpolitikk i EU. I tillegg legger devekt på erfaringsutveksling og benchmarking. Buskerud, Telemark,Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane er medlem, i tillegg til Regi-onrådet for fjellregionen.

AEBR (Association of European Border Regions) omfatter 90medlemmer som representerer mer enn 200 samarbeidende gren -seregioner over hele Europa. Målsettinger med AEBR er å belysegrenseregionenes spesielle utfordringer, muligheter og hindringeren nasjonsgrense betyr for grenseregional utvikling, herunderpresentere disse for nasjonale myndigheter, EU og Europarådetslik at grensehindringer elimineres for å oppnå en harmonisk ogbalansert utvikling i Europa. Arbeidet i AEBR er nært koblet opptil EUs mål 3 territoriell utvikling i Europa og gjennomføring avinterregprogrammene. For Hedmark fylkeskommune gir medlem -skap tilgang til kunnskap om grenseregionale problemstillinger pånasjonalt og europeisk nivå og støtte til utvikling av de grenseo -verskridende samarbeidsprogrammene Interreg.

BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) er etregionalpolitisk samarbeidsnettverk for Østersjøområdet, medmedlemsregioner i ti land. Hedmark fylkeskommune ermedlem gjennom Østlandssamarbeidet. BSSSC skal fremmedet regionale samarbeidet i tillegg til å ivareta områdetsinteresser overfor nasjonale regjeringer, EUs institusjoner ogeuropeiske organisasjoner. Fokus er rettet mot maritim poli -tikk, energi og klima, den arktiske og nordlige dimensjon, ung -domsmedvirkning, transport og infrastruktur samt kultur.

25

AER (Assembly of European Regions) ble etablert i 1985 oger en politisk interesseorganisasjon og en europeisk arena forregionale myndigheter i hele Europa. Organisasjonen har ca. 250medlemsregioner fra 33 land, samt 14 interregionale sammenslut -ninger.

Organisasjonen legger vekt på å styrke regionens politiske rolle iEuropa, fremme regionale demokrati på bakgrunn av mangfold ognærhet, og bidra til utvikling av grenseoverskridende samarbeidpå mange områder. AER forvalter ulike program for opplæringog utvikling av samarbeid mellom regioner i Europa, og har nærkontakt med andre europeiske organisasjoner, med europeiskemyndigheter og med offentlige organer.

AER har fokus på følgende tema gjennom tre tematiske komiteer:Regional økonomisk utvikling, energi, bærekraftig turisme, mil -jø, distriktspolitikk, helse og sosial saker, demografi, folkehelse,beredskapsplanlegging, likestilling og forebyggende arbeid, kulturog turisme, kulturarv, kulturell- og språklig diversitet som verdii regional utvikling og europeisk utvikling, ungt entreprenørskap,utvekslingsordninger for ungdom, rammer for utdanning og opp-læring, media og informasjonsteknologi.

Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de syvfylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark,Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold, samt Oslo kommune. Ettav hovedarbeidsområder er europapolitisk arbeid.

Hovedfokus for det europapolitiske arbeidet i Østlandssamarbei -det er påvirkning av regionalpolitikken i Europa og deltakelse iinternasjonale utviklingsprogram og prosjekter som er til nyttefor regionen, samt arbeidsdeling når det gjelder deltakelse i ulikeinternasjonale fora.

Oslo Regionens Europakontor (ORE) Hedmark fylkeskommuneer sammen med de øvrige fylkene på Østlandet og flere kommu -ner medeier i Osloregionens Europakontor. OREer et tverrfagligservice- og kompetansesenter lokalisert i Brussel /Oslo og skalsikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeiske regionaltsamarbeid, samt fremme Oslo-regionen og Østlandets interesseri Europa.

26

10.3 Partnerskap

Samarbeidsavtale mellom Hedmark fyl-keskommune og Region Värmland Helt siden slutten av 1980-tallet har det vært en god politisk dialog mellom Hed-mark fylkeskommune og Landstinget i Värmland, senere Region VärmlandEn ny avtale mellom Hedmark fylkeskom-mune og Region Värmland for perioden 2014-2018 er godkjent av fylkesrådet. I avtalen legges det opp til strategisk sam-arbeid innenfor utvalgte prioriterte områ-der som skal bidra til regional utvikling og verdiskaping i begge fylker/regioner.

Temaer i avtalen er:• Næringsutvikling, energi- og miljøområdet• Infrastruktur• Turisme• Kompetanseutvikling• Kultur

Grensekomiteen Hedmark-DalarnaGrensekomiteen Hedmark-Dalarna er et insti-tusjonelt samarbeid mellom Hedmark fylkes-kommune, Fylkesmannen i Hedmark, Läns-styrelsen Dalarna og Region Dalarna, samt Regionrådet for Sør-Østerdal. Grensekomiteen Hedmark -Dalarna startet sitt arbeid 1. mai 2012. Grensekomiteen Hedmark-Dalarna inn-går i Nordisk Ministerråds regime for Nordiske Grensekomiteer som det er 12 av i Norden. Grensekomiteens oppgave er å fremme grense-regionens attraktivitet og tilvekstmuligheter.

Samarbeid med Schleswig- Holstein De åtte fylkeskommunene i Østlandssamar-beidet har en samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland fra 1998. Hen-sikten med avtalen er å fremme samarbeid mellom Østlandet og Schleswig- Holstein.

Avtalen koordineres gjen-nom Østlandssamarbeidet.

Samarbeidsavtale med Zlin-regionen (Tsjekkia)Hedmark fylkeskommune har siden 2009 hatt en samarbeidsavtale med Zlin-regi-onen i Tsjekkia. Samarbeidet ble inngått med tanke på partnerskap mellom aktø-rer fra Zlin og Hedmark i EØS-prosjekter.

I perioden fra 2010 har fylkeskommu-nen arbeidet med å tilrettelegge for sam-arbeid gjennom blant annet prosjekt-utviklingsmøter både i Hedmark og i Zlin.Samarbeid med Grensetjenesten Norge-Sverige Hedmark fylkeskommune bidrar til utvikling av Grensetjenesten Norge-Sverige. Grensetjenesten er et viktig verktøy for å øke samarbeid og mobilitet over grensen mellom Norge og Sve-rige. Hovedoppgaven er å ta imot og behandle spørsmål fra mennesker og bedrifter som har behov for rådgiving omkring alle sider ved det å arbeide på begge sider av grensen. I tillegg skal det bredt sammensatte Grenserådet identifisere, rapportere og være med på å foreslå løsninger på identifiserte grensehindre. Hedmark fylkes-kommune og Länsstyrelsen Värmland utnytter Grensetjenestens funksjon og arbeidsområde, i det nordiske og det internasjonale arbeidet, rettet mot bedre fungerende arbeidsmarkeder.

Samarbeid med ARKO ARKO er et grenseregionalt samarbeid som har eksistert siden 1967 og er en av de eld-ste organisasjonene som har samarbeidet over den norsk-svenske grensen. Organisasjo-nen finansieres av Nordisk Ministerråd samt gjennom medlemsavgifter fra kommunene. 4 kommuner (Arvika, Eda, Torsby og Sunne) fra Värmland deltar i samarbeidet. Fra Hedmark deltar 7 kommuner (Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler).

27

I dag bor det ca 110 000 personer i regionen. I ARKO-samarbeidet arbeider norske og svenske kommuner sammen for å skape insitamenter for regional utvikling over grensen. Målset-tingen for virksomheten i ARKO er å utvikle regionen som møteplass over grensen, styrke bosettingen og skape økt sysselsetting.

Et bredt europeisk partnerskapHedmark fylkeskommune inngår ellers prosjektsamarbeid med europeiske regi-oner og byer basert på faglige og strate-giske vurderinger i det enkelte prosjekt.

I tillegg samarbeider Hedmark fylkes-kommune med en rekke Hedmarksak-tører i internasjonaliseringsarbeidet.

for hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015-2020 · skal internasjonalt...

Documents