fordypningsdag for kriseteamskolen om sorg – fra teori og praksis · 2018-01-18 · det er...

Kriseteamskulen – fordjupingsdag 5 Januar 2014

Presentert av Jakob Inge Kristoffersen, Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 1

Fordypningsdag for Kriseteamskolen:

Om sorg – fra teori og praksis

Bergen 5. desember – Sogndal 9. desember – Sandnes 16. desember 2013

Arrangert av RVTS Vest Materialet er utarbeidet av Atle Dyregrov og

Jakob Inge Kristoffersen

Sorg er i utgangspunktet: • Noe som hører livet til

• Å miste en kjær person vil nesten alltid medføre naturlig savn og lengsel

• Å miste et barn vil for alltid kaste noen skygger inn i resten av livet

• Å miste en kjær person handler ikke å komme over det men å lære seg å leve med det

• Ingen ønsker å dyrke sorgen

• Naturlig savn skal ikke tas bort med terapi

• Mange sliter unødig og kan ha utbytte av rådgivning og å lære metoder som gjør hverdagen bedre

Hva vi i dag vet om sorg:

• Faseteorier blir ikke understøttet av nyere forskning og sees heller ikke i klinikken

• Sorgprosesser har ikke en fast start og en endelig avslutning

• Det finnes ikke en standard måte å sørge på og sorgreaksjoner er heller ikke ensartet

• De etterlatte må ikke løsrive seg fra den avdøde men etablere en ny relasjon til vedkommende

• Alle går ikke gjennom en sorgreaksjon

• For de fleste handler det om å lære seg å leve med tapet og gå videre i livet, heller enn å «komme over det»



SORG – hva mer vet vi:

• Finnes ikke en riktig måte å sørge på

• Savn og lengsel er naturlige fenomen ved død –

og de kan vare lenge – over år

• Ettersom tiden går vil de fleste finne en balanse

mellom å være fjern eller nær savnet

• Sorg kan gi seg svært forskjellige uttrykk

• Om det utvikler seg kompliserte sorgreaksjoner,

krever dette profesjonell oppfølging

SORG Et helhetlig perspektiv:

Hovedmål i sorgarbeidet:

Finne måter å videreføre forholde til avdøde på

Finne måter å leve videre på

Nyere tilnærminger til sorg:

Innholdet og reaksjonene i sorgarbeidet er viktige

Den dynamiske prosessen er like viktig

Mindre fasetenking – mer oppgaveorientert

Man veksler mellom ulike oppgaver/ulike fokus

Ulikt tempo på de ulike delprosessene

Noe finner sin løsning – noe forblir uløst ut livet

VANLIG SORG:

Kan være svært ”fysisk”: – Tretthet, dårlig søvn, manglende appetitt

– Manglende energi

– Stadig uro

Hodet fungerer ikke: – Konsentrasjon og hukommelse er temporært svekket

– Sorg okkuperer oppmerksomheten

– Nedstemt – deprimert: gir lite overskudd

Nye og «gamle» følelser eller reaksjoner kan komme eller gjenoppstå på et hvilket som helst tidspunkt i sorgprosessen



Død og tap Umiddelbare reaksjoner:

Uvirkelighet – vil ikke tro det

Noen ganger sterke umiddelbare emosjonelle

reaksjoner – gråt og fortvilelse

Benekting

Andre ganger fravær av følelser

Endret tidsopplevelse

Automatisert atferd – går på «auto-pilot»

Sterke kroppslige reaksjoner

Sorg over tid Vanlige sorgreaksjoner:

• Savn – smerte – lengsel

• Tristhet – depresjon

• Sterke minner – gjenopplevelser – gode og dårlige

• Selvbebreidelser – skyldfølelse

• Engstelse – angst – øket sårbarhet

• Søvnforstyrrelser

• Hukommelses- og konsentrasjonsvansker

• Frustrasjon: irritasjon og sinne

• Kroppslige plager

«Begrepsavklaring» Krise - traume - tap - sorg:

Kritisk hendelse

Individuell tolkning

Traume Mestring

- Bearbeiding +

PTSD ”Livet går

videre”

Død

Tap

Sorg (en lang prosess)

Komplisert ”Livet går

sorgreaksjon videre”

(eller PTSD)



Reaksjoner ved brå død: Dødsfallet har to komponenter:

EN KRITISK HENDELSE:

Gir akutte stressreaksjoner

Er et potensiale for traumatisering

TAP – DØD:

sorg og sorgarbeid

ØKER MULIGHETENE FOR

KOMPLISERTE SORGREAKSJONER

KOMPLISERT VERSUS NORMAL SORG:

Vanskelig å trekke grenser – i starten stor likhet

Intensitet og varighet av reaksjoner avgjør

Etter normal sorg er de fleste i stand til å gå videre i

livet, mistro synker og tapet tas inn som en realitet

(aksepteres)

Plutselige dødsfall gir ofte blanding av PTSD og

sorg

Forlenget sorg gir ofte sterkt separasjonsubehag

Funksjonstap eller svekket daglig fungering er

viktige indikatorer på om sorgen er komplisert

”Faresignaler” ved sorg:

Funksjonstap

Sosial isolasjon

Er fremmed for egne reaksjoner

Våkner tidlig – dårlig søvn

Tap av appetitt

Grubler – tanker som ”går i ring” – repeterer

Håpløshet – sterkt fremtidspessimisme

Varigheten – reaksjonene varer lenge

Ingen eller liten variasjon i symptombildet

Har tidligere hatt dårlig psykisk helse



Hva er komplisert sorg?

Komplisert sorg avspeiler at sorgprosessen har stoppet opp

eller har kjørt seg fast, er kommet inn på et sidespor, eller

ikke er kommet i gang

To «vanlige» typer komplisert sorg:

– Komplisert sorg pga. sterkt separasjonsubehag

– Komplisert sorg pga. posttraumatiske virkninger

En noe mindre alminnelig type:

– Utsatt eller bortskjøvet sorg

Komplisert sorg: Ikke egen diagnose – enda – men er ulik depresjon

Innebærer ofte svært intense reaksjoner

Handler svært ofte om separasjonsubehag

Vi ser også benekting eller manglende akseptering

Hemmer daglig fungering

Vanskelig å takle for omgivelsene

Kan konstateres når det varer lengre enn 6 måneder – noen sier 2

Krever oftest – nesten alltid – behandlingstiltak

Omfang: • I Norge: ca. 42000 dødsfall i året

• Komplisert sorg: ca. 10%

• Mange utvikler i tillegg PTSD

• Andre psykiske problemer: • angst, depresjon, sosial isolasjon

Komplisert sorg Mulige konsekvenser:

Høynet risiko for fysiske og mentale problemer

Øket risiko for kreft, hypertensjon, hjerteproblemer og

selvmordstanker

Økt funksjonell forringelse (sosialt, familiært og

yrkesmessig)

Flere sykehusinnleggelser

Negativ helseatferd (øket alkohol/rus- og røykeforbruk)

Redusert livskvalitet



Det er ikke normal sorg når:

Påtrengende minner eller fantasier fra dødsfallet fortsetter å plage personen over tid

Etterlatte stadig anklager seg selv for hva de kunne gjort, tenkt eller sagt, eller har unnlatt å gjøre, tenke eller si

Redselen for en ny ”katastrofe” er sterk og vedvarende

Rammede ikke er i stand til å fungere i arbeid, fritid eller i sitt sosiale liv

De fortsetter å gruble og tenke på dødsfallet, uten plass for andre tanker

Bitterhet, sinne eller hevntanker fortsetter med uforminsket styrke

Hjelp for komplisert sorg av den

POSTTRAUMATISKE VARIANTEN:

Traumespesifikke metoder rettet mot:

– Påtrengende materiale:

Ubehagelige og sterke minner

– Unngåelsesreaksjoner

Kognitiv unngåelse

Atferdsunngåelse

Nummenhet, mangel på følelser

– «Uro» i nervesystemet – «hyperarousal»

Ved komplisert sorg som preges

av intens lengsel og savn

Hva hjelper:

Stimulere til sosial kontakt

Ta del i hyggelige aktiviteter

Hjelp til å opprettholde aktive daglige rutiner og roller

Utvikle nye rutiner og ferdigheter

Narrativ fortelling – skape ny mening

Bearbeide tapet i avgrensede tidsperioder – gå nær tanker, følelser, aktiviteter i avtalte perioder

Den dødes betydning fokus i terapien – våge å slippe fra seg den døde

Deltagelse i sorggruppe må være avgrenset



Konfrontasjon for å skape endring i

forlenget sorg:

Den døde holdes «nær» i hjemmet, gjennom

handlinger, ritualer og i tankene

Dette krever gradvis nedbygging av nærvær:

– Plan for reduksjon av gravbesøk

– Opprydning i personlige effekter

– Utfordre hvorfor den døde får så stor plass i tankene

– Begrensning av tid som en går nær

– Utfordre de personlige ”ritualene” i dagliglivet

HJELP FOR KOMPLISERT SORG

Utsatt eller fraværende sorg:

Redusere redselen for å miste kontrollen:

– Ta tiden som trengs

– Porsjonere – en ting av gangen

– Redefinere tap av kontroll til nødvendig uttrykk for følelser

– Vise hvordan kontroll kan slippes og tas opp igjen

Arbeide med å tillate reaksjoner:

– Ta med ting emosjonell betydning (bilder, album, videofilmer)

– Besøke steder av symbolsk betydning

– Fortelle i detalj hva som skjedde

– Bruke ord og uttrykk som gir følelsesnærhet

Hjelp til å gjøre tapet virkelig

Hjemmeoppgaver hvor etterlatt skal bearbeide tapet i avgrensede tidsperioder

Deltagelse i sorggruppe anbefales

Hvordan hjelpe familien:

• Samtale er den mest verdifulle «familiekapitalen»:

– Fravær av samtale betyr fravær av delte håp og drømmer, av noen som er der for deg

– Den tause stilen og den kommuniserende stilen går dårlig sammen

– Noen ganger er smerten så høy at samtale ikke er mulig

– Funn fra en rekke undersøkelser viser at kommunikasjon mellom partnere er svært viktig for å opprettholde relasjonen

– Barn er avhengig av foreldre for god forståelse og emosjonell ivaretakelse



Hvordan hjelpe familien:

Bidra til åpen kommunikasjon:

• Gjennom samtale samkonstruerer foreldre og barn sin fortelling

om tap

• Samtale stimulerer kognitiv elaborering og tillater ny

meningskonstruksjon

• Samtale utvikler og opprettholder parforholdet

Fremme felles forståelse og fleksibilitet innen

relasjonen:

• Tillate ulikheter i hvordan en sørger, mestrer sorgen, ser på

dødsfallet

• Ikke ha rigide oppfatninger om hvordan partner bør sørge

• Sammen lage nye familieprioriteringer

Sorg i parforholdet:

Det er vanlig for partnere å ha ulike reaksjoner og ulikt

tempo i hvordan sorgen utvikler seg

Kvinner reagerer vanligvis lengre og mer intenst enn

menn – de dveler mer ved sorgen – bruker mer tid

Kvinner vil oftere snakke om det som har hendt

Det er ulikheter i forhold til ønske om og glede av sex –

kvinner sliter med å få gleden tilbake, menn har ofte

lyst igjen tidligere

Viktig med åpenhet om behov og respekt for

hverandres reaksjoner – kommunikasjon mellom

partnerne avgjørende

Umiddelbar hjelp:

Det viktigste er å roe ned – dempe aktivering

Gjøres best ved god informasjon og varmt

omsorgsklima

Ikke presses til samtale

Hvis barn har vært eksponert for sterke inntrykk

kan oppgaver som bruker samme sansekanaler

være nyttig

Ved skade: viktig med hurtig smertelindring



Umiddelbar hjelp:

Gjøre det som har skjedd begripelig

Hjelpe barna til å organisere det som skjedde

langs en tidsakse

Sikre at ikke feilforståelser får feste seg

Etablere trygghet i omgivelsene

Sikre kontinuitet fra omsorgspersoner

Noen utfordringer:

Hvordan hindre etterpåklokskap og utfordre

selvbebreidelser?

Hvordan hjelpe til med å fremheve konstruktive

tanker og handlinger?

Hvordan bygge bredde i de rammedes

mestringsrepertoar?

Hvordan mobilisere god støtte fra familie, venner

og kolleger?

Tidlig intervensjon: Små barn:

Foreldrehjelp og foreldreveiledning

Sikre at de blir informert for å unngå feiloppfattelser

Dempe uro, redusere usikkerhet og skape trygghet

Holde og gi fysisk omsorg

Sikre opprettholdelse av daglige rutiner

Større barn:

Spre korrekt faktainformasjon

Hjelpe å sette tanker på plass, få ”grep” om situasjonen, og

normalisere reaksjoner

Utnytte det kollektive potensialet, bruke gruppesamlinger

Få oversikt over eksponering, sikre at hendelse gis uttrykk

Sikre et godt familieklima



Hva kan foreldre gjøre: Involvere barnet i det som skjer rundt dødsfallet:

– forståelse for hva som skjer ved sykdom

– deltagelse i ritualer og minnesmarkeringer

Hjelpe barna med å opprettholde relasjon til den døde:

– fast «mimretid»?

– familieritualer

Kommunisere informasjon om fakta (hva som hendte) – returnere til hendelsen over tid

Kommunisere om følelser – «emosjonscoaching», benytte elaborerende stil

Opprettholde stabile rutiner og et stabilt miljø

Skaffe hjelp til barnet om nødvendig

Ha sensitivitet for barnets behov i relasjon til tapet

Bistå barnet i meningsskaping

Foreldre er ofte selv svært påvirket: Større forståelse for hvordan foreldres situasjon innvirker

på barna

Vanskelig for foreldre å roe barn når barnas reaksjoner

er med å vekke egne reaksjoner

Foreldre vil ofte ha utilstrekkelig kunnskap om hva

barnet har opplevd (eksponering) og hvordan de

opplever situasjonen

Ulike problemmønstre: – Foreldre er tilbaketrukne, ikke tilstede og lite tilgjengelige

– Foreldres behov for å skjerme barnet kan hindre barnas mestring

– Overbeskyttelse

– Foreldre skaper frykt gjennom sin atferd

– Barn skjuler reaksjon/fakta fra foreldrene

Tidlig hjelp til barn: • Gi råd om selvhjelpsstrategier inkludert hvordan

de kan håndtere traumatiske minner, fantasier og påminnere

• Sikre struktur og kontinuitet i daglig liv

• Stimulere integrasjon blant venner: • informere venner

• gi råd om kontakten med venner

• gi råd hva de kan si og hva de kan svare

• Hjelpe de voksne til å bearbeide det som har skjedd

• Arbeide for å skape en sunn familiekommunikasjon og dynamikk (åpen, ærlig og direkte kommunikasjon)



Hva kan barn se, delta i eller

informeres om?

Balanse mellom informasjon som kan være viktig både

kognitivt og emosjonelt – og potensielt traumatiserende

Eksponering avhengig av barnets alder, relasjonsnærhet

og hvor viktig man vurderer dette er for barnet

Forskjellen mellom det som er terapeutisk og det som

kan være traumatisk, bestemmes ofte av grad av

planlegging og forberedelse

Oppgaver for barnas foresatte:

(kanskje støttet av kriseteam?)

Sikre at barna involveres i det som skjer etter en hendelse

Kommunisere informasjon om fakta (hva som hendte,

årsaker) – følge opp med ny informasjon når den foreligger

Opprettholde stabile rutiner og et stabilt miljø

Skaffe hjelp til barnet om nødvendig

Ha følsomhet for barnets behov i forhold til hendelsen

Bistå barnet i meningsskaping – hjelp til å forstå

Etter dødsfall: hjelpe barna med å beholde (endre) relasjon

til den døde:

– fast «mimretid»

– familieritualer

Psykososial oppfølging Hvordan sikre god oppfølging:

At noen har en plan som sikrer oppfølging på

kort og lang sikt (kriseteam, kommune, helsevesen??)

At planen er konkret og tidfestet

At planen innebærer et klart definerer ansvar (hvem gjør hva, når)

At planen er fleksibel og tilpasses den eller de

som er rammet

At ledere på ulike nivåer er bevisst sitt

kriselederskap



God hjelp – hva du kan gjøre:

Sikre at systemer og rutiner er på plass

Hjelpens omsorgskvaliteter sikrer at sekundære

traumer unngås

Sikre at oppfølging dekker både umiddelbar, kortsiktig

og langsiktig oppfølging

Hjelpen strekker seg aktivt ut mot de som rammes

Psykososial krisehjelp suppleres med traume- og

sorgspesifikk hjelp når det er nødvendig

Et familie- og nettverksperspektiv bør ligge til grunn for

hjelpen

God hjelp – hva du kan gjøre:

Sett deg inn i hvilke reaksjoner som er vanlige,

slik at du kan være til best mulig hjelp

Ta aktivt kontakt. Våg å strekke deg ut. Godta

avvisning, men ta kontakt på ny

Du kan yte praktisk hjelp, men ikke ta over for

mye. Det kan gi tap av kontroll og mer

hjelpeløshet

Ha tålmodighet og gi tid til å lytte.

God hjelp – viktig å vite:

Det går mye lengre tid før person er «kommet over» det enn du

tror. Ingen fare med å bringe hendelsen på banen etter lang tid.

Det tar tid å gjenvinne full arbeidskapasitet. Senk kravene til

prestasjoner.

Påminnere kan medføre sterke reaksjoner – vis at du forstår

Etter en dødsfall er en ekstra sårbar, og gjerne også irritabel.

Dette krever mer tålmodighet fra arbeidskolleger, og evne til å

tilgi selv når en kjenner seg urettmessig kritisert.

Dersom du ser at intense reaksjoner fortsetter, så anbefal person

å søke hjelp.



Til slutt:

Litt om sorg etter selvmord

Selvmord – en definisjon:

”I vår tid, i den vestlige verden, er selvmord en

bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling

som best kan forstås som en komplisert

krisetilstand hos et individ med udekkete

sentrale psykologiske behov. Individet

definerer krisesituasjonen på en slik måte at

selvmord sees på som den beste løsningen.”

Schneidman - 1985

Selvmord Hyppighet i Norge:

400 – 600 i året ? ? ? (598 i 2011 - 515 i 2012)

Vi antar at mørketall finnes

Økning blant unge

Flest menn – ca. 3 : 1

Hvordan: • Forgiftning: menn: ca. 20 % kvinner: ca. 40 %

• Hengning: menn: ca. 30 % kvinner: ca. 25 %

• Drukning: menn: ca. 5 % kvinner: ca. 20 %

• Skyting: menn: ca. 35 % kvinner: ca. 3-5 %

• Annet: menn: ca. 10 % kvinner: ca. 10 %



Litt om selvmord:

Ulike måter å forstå selvmord på:

Sykdomsmodellen:

Alvorlig depresjon, schizofreni, manisk depressiv

Personlighetsforstyrrelser

Rus

Samspillsmodellen:

• En reaksjon på problemer mellom individ og omgivelser

• Har utviklet seg over tid

• Kan handle om konflikter

Sårbarhet – stress forståelse:

Selvmord kan være en logisk konsekvens av en livskrise

En konsekvens av mange belastninger

Situasjonen oppleves som håpløs

Selvmord Ulike perspektiver:

Et desperat forsøk på å komme ut av en uløselig konflikt

Uutholdelig psykisk smerte

Hjelpeløshet og håpløshet

Drivkraften kan være langvarig frustrasjon over ikke tilfredsstillelse av grunnleggende psykologiske behov

Selvmordhandlinger er vanligvis forbundet med ambivalens

Alle selvmord handler i en viss grad om flukt

Selvmord Hva kompliserer sorgen:

• Det uventede

• Det uforståelige – hvorfor???

• Det «grusomme»

• Det tabubelagte



Etter selvmordet Vanlige reaksjoner hos etterlatte:

• Selvbebreidelser og skyldfølelse

• Sinne og raseri mot avdøde – noe som igjen

kan gi enda større skyldfølelse

• Skamfølelse – «Ingen må få vite det!»

• Søker etter en forklaring: «Det MÅ jo være

en grunn!»

Familier etter selvmord Hva trenger de:

Klargjøring av hendelsesforløp for å redusere

misoppfattelser og misforståelser (spesielt for barn

og unge)

Gjennomgåelse av det som hendte:

- tanker, inntrykk og reaksjoner

Sikre kognitiv klarhet og forståelse

Få egne reaksjoner normalisert

Hjelp til å danne en sammenhengende fortelling

Unngå en tabubelagt virkelighet

Hva sier vi til barn om selvmordet:

Vi må snakke sant:

Hva skjedde – ærlige svar tilpasset barnets alder

Fantasier kan gjøre det verre over tid

Når det skjedde

Kort om hvordan det skjedde

Vi må ikke gi alle detaljene, men svare på de

spørsmålene barn har

Vi må forsøke å hjelpe dem å forstå

Tankesykdommer, forstyrrelser

Tilrettelegg ut fra barnets alder



Familier etter selvmord Hva trenger de:

Råd om selvhjelpstrategier inkludert hvordan de kan håndtere traumatiske minner, fantasier og påminnere

At det sikres, stabilitet og kontinuitet i hverdagslivet

Støtte til å gjenoppta vanlig sosialt liv og andre aktiviteter:

Hvordan samspille med nettverket? Råd om kontakten med venner og øvrig familie

Skyld etter selvmordet Noen terapeutiske strategier:

Den innbilte skyldfølelsen:

Forklare at skyldfølelse er en normal reaksjon

At skyldfølelse kan forsterkes ved at det oftest ikke finnes noe

klart svar på hvorfor dette skjedde

Bruke kognitive metoder

Stimulere til å tenke sterke positive tanker

Bruke tankestopping

Gradvis redefinering og omforming

Det kan være viktig å se på hvilken funksjon reaksjonene har

Bearbeide gjennom samtaler:

Ansvar – et viktig tema å diskutere

Bearbeide reaksjoner

Å skape mening over tid Vektlegge endringer:

Å fokusere og ta vare på de forandringene som oppleves – for eksempel i form av:

• Økt modenhet, vekst & styrke

• At du setter større pris på dine nærmeste

• Økt empati og omsorg for andre – men også mindre

toleranse for bagateller

• At du legger større vekt på å forstå og hjelpe andre

• Større takknemlighet for livet

• At du setter større pris på små ting i hverdagen

• At du skiller det viktige ut fra det som er mindre

viktig

fordypningsdag for kriseteamskolen om sorg – fra teori og praksis · 2018-01-18 · det er...

Documents