Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper

Forelesninger i selskapsrett, våren 2017

Disposisjonens punkt 6-11

v/ førsteamanuensis dr. juris

Margrethe Buskerud Christoffersen

6. SELSKAPERS

RETTSSUBJEKTIVITET

Om selskapets evne til å påta seg rettigheter og forpliktelser, samt

deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser

6.1 HVA ER RETTSUBJEKTIVITET?

• Rettsregler er knyttet til subjekter

– hvem har krav og hvem kan holdes ansvarlig for krav

– Regler angår rettssubjekter

• Hva betyr det at et selskap er et rettssubjekt

– Rettsevne: evne til å ha rettigheter og forpliktelser

– Rettslig handleevne: evne til å stifte rett og påta seg ansvar

– Partsevne: part i rettssak jf. tvisteloven § 2-1 (prosessuelt)

• Både AS, ASA og ANS er egne rettssubjekter

– Selskapet er en juridisk person (ikke fysisk)

• Likestilling med unntak for regler av personlig art (ekteskap)

– Konsekvensene må avgjøres i relasjon til den enkelte regel

6.2 AKSJESELSKAPER

AKSJESELSKAPET SOM EGET

RETTSSUBJEKT

• Materielt kan selskapet

– erverve eiendeler

– være eier av eiendelene, herunder være registrert eier

– pådra seg for forpliktelser/stifte gjeld

• Kontraktsforpliktelser

• erstatningsansvar

– Være fullt ut ansvarlig for å gjøre opp forpliktelsene

• Prosessuelle virkninger

– Selskapet har partsevne i tvister

• Kan saksøke

• Kan bli saksøkt

– Formelt: selskapet oppføres som part, v/ styrets formann

KONSEKVENSER AV AT SELSKAPET

ER EGET RETTSSUBJEKT

• Aksjeeierne eier bare aksjer, ikke de underliggende

verdiene i selskapet

• Rt. 1994 s. 1002

– Det er strafferettslig utroskap å tilegne seg midler fra

selskap hvor man eier 100 % av aksjene

• Rt. 2003 s. 198

– testamentsvitne var ansatt i AS hvor arvingen eide 93,75 %

av aksjene, var styreformann og daglig leder

– Vitnet var ikke «i teneste hos» arving jf arveloven § 61

AKSJEEIERNES

ANSVARSBEGRENSNING

• Lovfestet særskilt for aksjeselskap

• Ingen av aksjeeierne har personlig ansvar for

selskapets forpliktelser jf. asl§ 1-1 (2)

• Konsekvenser

– § 1-2 (1): Aksjeeier hefter ikke for selskapets forpliktelser

– § 1-2 (2): Aksjeeierne hefter ikke for mer enn de har tegnet

seg for («kjøpesummen» for aksjene)

• Bærebjelke for aksjeselskapets rolle

– «et grunnleggende aksjerettslig prinsipp av stor

samfunnsmessig betydning, blant annet for å stimulere til

etablering av risikofylt virksomhet.» (Rt. 2010 s. 306)

FORUTSETNING FOR DELTAKERS

ANSVARSFRIHET

• Deltaker(ne) beslutter å stifte et aksjeselskap

– Med begrenset ansvar for deltakerne

• Reglene om etablering av aksjeselskaper blir fulgt

– Stiftelse iht. aksjeloven kapittel 2

– Registrering av selskapet iht. aksjeloven og

foretaksregisterloven

• Tvilstilfelle: Rt. 1983 s. 1401 (Tøttavangen)

– Avtalen forut for stiftelsen av selskapet er avgjørende

– Det kreves holdepunkter for at begrenset ansvar er avtalt

– Regler om foretaksregistrering reduserer usikkerhet

ET KONSERN BESTÅR AV EGNE

RETTSSUBJEKT

• Konsern jf asl 1-3

– et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet

(datter)

– Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 %

eller for øvrig beslutter styresammensetning

– I store konserner er det mange selskaper

• Forretningsområder

• geografi

• Hvert konsernselskap er et eget rettssubjekt

– Hvert selskap må oppfylle lovens krav til organisasjon,

kapital, utdelinger til aksjeeiere etc

IDENTIFIKASJON MELLOM SELSKAP OG

AKSJEEIER

- TIL TROSS FOR RETTSSUBJEKTIVITETEN

HVA ER IDENTIFIKASJON?

• Identifikasjon

• den enes rettsstilling beror på den andres

• selskap og aksjeeier ses under ett

• gjennomskjæring av aksjeselskapsformen

• I enkelte tilfeller vil det bli foretatt identifikasjon

mellom aksjeeier og aksjeselskapet

• Som i obligasjonsretten ellers – det må være rimelig å

identifisere

• Kan forankres i den lov eller kontrakt som regulerer

selskapets eller aksjeeiers rettsstilling

• Ulovfestet grunnlag

GRUNNER TIL IDENTIFIKASJON

– Rene omgåelsessituasjoner

• AS stiftes for å omgå avtalt konkurranseforbud for stifteren

– Selskapet rammes også av forbudet (kontraktstolkning)

– Behov for å sikre effektiv lovgivning

• Skatteloven § 13-1 – skattyter og selskap han har

interesser i, kan identifiseres

ANSVARSGJENNOMBRUDD (i)

• Identifikasjon mellom selskapet og aksjeeier

– aksjeeier blir ansvarlig for selskapets forpliktelse

– Ulovfestet lære om ansvarsgjennombrudd

• Ot.prp nr. 23 (1996-1997) s. 177

• overlater til teori og praksis å avgjøre vilkår

• Angir at det er mest aktuelt

– i konsernforhold (sammenfallende interesser)

– ifht selskapets erstatningsansvar, ikke overfor medkontrahent

• Se også NOU 1992:29 s. 44 og Ot.prp nr. 55 (2005-2006) s.

125

ANSVARSGJENNOMBRUDD (ii)

1) Selskapet er underkapitalisert og uselvstendig

Rt. 1996 s. 672 (Kongeparken)

– Selskapet kunne ikke gjøre opp sine forpliktelser

– Høyesterett angir kriterier for ansvarsgjennombrudd

• utilbørlig overfor kreditorene å opprettholde

ansvarsbegrensningen

• sammenblanding mellom selskapene som gjør at

selskapsformen ikke fortjener vern

– I disse tilfellene

• Aksjeeierne fortjener ikke beskyttelse

• Rettssubjektivitet ikke så fremtredende

ANSVARSGJENNOMBRUDD (iii)

2) Konsernforhold

• Aksjeeier har bestemmende innflytelse

– Utøver kontroll, reell beslutningstager

– Rettssubjektivitet ikke så fremtredende

• Illustrasjon: Rt. 2010 s. 306 (Hempel)

– Spørsmål om morselskap var ansvarlig for datters forpliktelser

etter forurensningsloven § 61 (lovtolking)

– (punkt 69) – det er et grunnleggende prinsipp at aksjeeier ikke kan

holdes ansvarlig for selskapets forpliktelser

– det kan stille seg annerledes for «den aksjeeier som har faktisk

styring og kontroll med datterselskap» i forurensningsforhold

• Det krever noe særskilt for ansvar – konsern er legitimt

– Her: effektivitet i forurensningslovgivningen

Ansvarsgjennombrudd (iv)

3) Ubegrunnet søksmål fra aksjeselskap

• RG 2007 s. 411 - aksjeeier måtte dekke motpartens

sakskostnader

– «Samlet sett finner lagmannsretten det ikke tvilsomt at det har skjedd

en bevisst sammenblanding mellom Giljes private interesser og

selskapets interesser, og at dette er gjort for å unndra seg risikoen for

saksomkostningsansvar i søksmålet»

• Aksjeeier kan bli erstatningsansvarlig ved utvist

uaktsomhet

– Følger av aksjeloven § 17-1, første og annet ledd

– Slik kriteriene for ansvarsgjennombrudd er formulert – ofte

uaktsomt

• Læren om ansvarsgjennombrudd er mindre praktisk

6.3 ANSVARLIGE SELSKAPER

RETTSSUBJEKTIVITET JF. SEL § 2-1

• Det ansvarlige selskap er et eget rettssubjekt

– ANS kan påta seg rettigheter og forpliktelser

– Deltakerne kan bare disponere over eiendeler etter avtale

med selskapet eller øvrige deltakere

– ANS kan være part i tvister

• Unntak: selskapet er ikke eget skattesubjekt

– Reguleres av skatteloven

• Større grad identifikasjon mellom selskap og

deltakere

– f.eks i relasjon til straffereglene (utroskap)

DELTAKERNE ER ANSVARLIG FOR

SELSKAPETS FORPLIKTELSER

• Både selskapet og deltakerne er ansvarlige for

selskapets forpliktelser

– Selskapet, kan forfølges av kreditorer jf. sel § 2-1

– Deltakerne er solidarisk ansvarlig jf. sel § 2-4

– Ikke nødvendig å anvende læren om ansvarsgjennombrudd

• Skritt overfor selskapet har virkning overfor

deltakerne

– Tvangsgrunnlag

– Avbrudd av foreldelsesfrist

• Lovgiver har valgt annen løsning enn i AS

DELTAKERANSVARET JF. SEL § 2-4

• Solidaransvar (første ledd)

– av hensyn til selskapets kredittverdighet

– likestilling av kreditorer

• Kreditor må som utgangspunkt søke dekning

hos selskapet først (2. ledd)

– lett form for subsidiær solidaritet, beneficium

ordinis

• Kan avtale delt deltakeransvar (3. ledd)

– Må være registrert

REGRESS – SEL § 2-5

• Hovedformål – fordele gjeldsansvaret likt på

deltakerne

• Innfriende deltaker kan kreve hele beløpet av

selskapet (første ledd)

• Alternativt kreve dekning hos de andre

deltakerne, minus egen andel (annet ledd)

– En deltakers andel som ikke gjøres opp fordeles

på de øvrige

7. STIFTELSE AV SELSKAPER

Vilkår og virkninger – stiftelse og registrering i

foretaksregisteret

7.1 AKSJESELSKAPER

INNGÅENDE REGLER OM STIFTELSE

• Aksjeloven kapittel 2

– Skal legge til rette for drift av virksomhet i selskap

med begrenset ansvar

• Regler som beskytter stifterne

– Stifter, tegner, aksjeeier, aksjonær, deltaker, eier

• Regler som beskytter kreditorer

• Krav om å definere rammene for selskapets

virksomhet – i vedtektene

Initiativ til selskapsdannelse

STIFTERNES ETABLERING AV

SELSKAPET

• Stifterne oppretter et stiftelsesdokument

– asl. § 2-1

– Krav til innholdet i § 2-2 – 2-4

– Avtale om å etablere et selskap jf asl§ 2-9

– Den enkelte stifter tegner aksjer («kjøper» andeler)

• Stifterne må enes om vedtektene jf asl§ 2-2

– Angir formålet og rammene for selskapet

– Forplikter selskapets organer

• Krav om praktisk informasjon om etableringen i

stiftelsesdokumentet – asl§ 2-3

AKSJEINNSKUDDET

• Selskapet må ha en viss startkapital (aksjekapital)

– AS: minst kr. 30.000, ASA: minst MNOK 1 (lovene § 3-1)

– Sikkerhet for kreditorer som vil handle med selskapet

• Aksjekapitalen skal fremgå av stiftelsesdokumentet

– Det totale beløpet fordeles på antall aksjer (asl§ 2-3 2 og

3)

– Hver stifter forplikter seg til å betale sin andel

• Aksjeinnskudd kan gjøres opp ved

– Kontantbetaling

– Motregning med eksisterende gjeld

– Tingsinnskudd: andre eiendeler enn penger (asl§ 2-4 – 2-

8)

• Detaljerte regler for oppgjør i § 2-11 flg

TIDSPUNKTET FOR STIFTELSEN AV

SELSKAPET

• Undertegning av stiftelsesdokumentet jf§ 2-9

• Selskapet er nå et selvstendig rettssubjekt

– Rt. 1993 s. 902 (Bossplan)

– Kan utøve rettigheter og forpliktelser inntatt i

stiftelsesdokument – ellers begrensninger i § 2-20

• Aksjeeierne er forpliktet overfor hverandre

– Modifikasjoner

• Forutsetning at lovens regler er fulgt (asl§ 2-10 (1))

• Ugyldighetstilfeller jf§ 2-10 (2)

– Tilleggsvilkår

• Selskapet må registreres innen viss frist

REGISTRERING AV SELSKAPET I

FORETAKSREGISTERET

• Registrering gir publisitet og notoritet

– Lov om registrering av foretak

– Aksjeselskaper skal registreres jf. fregl§ 2-1 nr. 1 og 2

• Selskapet får et organisasjonsnummer

– Sentral informasjon om selskapet meldes fortløpende og

offentliggjøres (fregl. § 3-1)

– Kreditorer og andre kan gjøre seg kjent med

selskapet/holde seg orientert

• Et selskap må være registrert innen 3 måneder etter

stiftelsen jf. asl§ 2-18 (1)

– hvis ikke er tegnerne og selskapet ubundet jf. § 2-18 (3)

VIRKNINGENE AV REGISTRERING

• Når selskapet er registrert, får det jf. asl§ 2-20 (1)

– rettsevne (kan stå som eier av rettigheter)

– rettslig handleevne (kan forplikte seg i kontrakter)

• Rt. 2006 s. 26 (Obela)

– Altså utover rettigheter og forpliktelser som følger av

stiftelsesdokumentet eller lov

• Hvis det pådras forpliktelser før registrering

– de som pådro dem er personlig ansvarlig (§ 2-20 2. ledd)

– Medkontrahenten kan på nærmere vilkår gå fra avtale med

uregistrert selskap (3. ledd)

• Rt. 1992 s. 1430 (Blandkjenn)

7.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

STIFTELSE AV ANSVARLIGE

SELSKAPER

• Samme hovedlinjer som aksjeselskaper

– selskapsavtale jf sel § 2-3

– registrering i Foretaksregisteret jf fregl. § 2-1 nr. 3

• Krav til opplysninger følger av fregl. § 3-4

• Ikke slike særregler om bortfall av forpliktelser som i

aksjeloven § 2-18

• Ikke like strenge krav til stiftelsen, mindre

konsekvenser av å etablere selskapet

– Deltakerne hefter uansett jf. § 1-2 første ledd a) jf. 1-1

første ledd og § 2-4 første ledd

– intet minstekrav til kapital

8. SELSKAPETS DELTAKERE OG

KREDITORER

Nærmere om forholdet mellom selskapet,

deltakerne og kreditorene – herunder noen

grunnleggende selskapsrettslige prinsipper

8.1 AKSJESELSKAPER

AKSJENE

• Asl§ 3-1 (1)

– Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer

– aksjeeiers rettigheter og forpliktelser er knyttet til aksjene

• Asl§ 3-1 (2)

– Aksjene skal ha et pålydende – lyde på like stort beløp

– Aksjekapital/antall aksjer = pålydende

– Stifterne velger ut fra hensiktsmessighet

• Hvor stor aksjekapital

• Hvor mange aksjer

• Hvor høyt pålydende

AKSJEEIERNE

• Fysiske eller juridiske personer

• Aksjeeierne skal fremgå av aksjeeierbok

– jf asl§ 4-5 eller

– verdipapirregister jf asl§ 4-4 (vedtektsbestemt)

• Ulike aksjeeierfelleskap

– Få eller mange aksjeeiere

– En dominerende eller bare mange små

– Kjennskap til hverandre eller ukjente

– Felles eller individuelle mål (ulik grad av samarbeid)

– Rent finansielle eller operasjonelle aksjeeiere

– Profesjonelle eller private aksjeeiere

AKSJEEIERES FORPLIKTELSER OG

RETTIGHETER

• Forpliktelser overfor selskapet

– Plikt til å yte aksjeinnskudd jf asl§ 1-2 (2)

(hovedforpliktelsen)

– Biforpliktelser – må utledes av det enkelte aksjeeierforhold

• Rettigheter i selskapet

– Økonomiske – rett til utbetalinger (utdelinger)

– Forvaltningsrettigheter – rett til å medvirke til beslutninger

ved å møte og stemme på generalforsamling

– Disposisjonsrettigheter – selge eller kjøpe aksjer

– Terminologi - eiendomsrettsbegrepet

• Majoritet-, minoritet og individualrettigheter

GRUNNPRINSIPPER FOR AKSJEEIERS

STILLING

LIKHETSPRINSIPPET

• Aksjelovens grunnleggende krav om likebehandling

av aksjeeiere jf asl§ 4-1 (1)

– Alle aksjer gir lik rett i selskapet

– Unntak i 2. pkt – aksjeklasser

– Aksjeeierne skal sikres en lik og rimelig adgang til å nyte

godt av selskapets virksomhet ut fra aksjens verdi

• Preger tolkning av lovbestemmelser og gyldighet av

vedtak av selskapets organer

– F.eks Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene)

AKSJEEIERDEMOKRATI

• Flertallsprinsipp – asl§ 5-17

– Hver aksje gir en stemme

– Flertallet bestemmer, hvis ikke annet følger av lov eller

vedtekter

• Det sentrale unntak – preseptorisk minoritetsvern

– Som følge av utfordringer knyttet til å være i mindretall

– Beskytter øvrige aksjeeieres økonomiske og

forvaltningsmessige interesser

MINORITETSVERN: FORMELLE

REGLER

• Regler med krav om kvalifisert flertall

– Endring av vedtekter

• krever 2/3 flertall jf. § 5-18, representerte og avgitte stemmer

• Endrer selskapets ramme, kapitalforhold

– Endring av grunnleggende økonomiske rettigheter

• rett til utbytte eller til selskapsformuen reduseres

• Krav om 9/10 flertall jf. § 5-19

• Betydning for aksjeeiernes vinningsformål

– Endring av disposisjonsrettigheter, øker forpliktelser mv

• krav om enstemmighet jf. § 5-20

• Rett til å kreve granskning jf§ 5-25

– Krever tilslutning av 10 % av aksjekapitalen

FORBUD MOT MYNDIGHETSMISBRUK

• Forbud mot myndighetsmisbruk i asl§§ 6-28 og 5-

21

– For styret og generalforsamlingen

• Selskapsorganene må ikke foreta seg noe

– som er egnet til å gi enkelte aksjeeiere

– urimelige fordeler

• På andre aksjeeieres bekostning

– Ikke enhver forskjellsbehandling rammes – må være

urimelig

• På selskapets bekostning

– Majoriteten tilgodeses med midler som tilhører selskapet

– Rt. 1995 s. 1026 (Sandakergården)

KREDITORVERN

• Beskyttelsesbehov som følge av aksjeeiernes

ansvarsbegrensning

– Kreditorene er prisgitt selskapets faktiske økonomi

• Kreditorene må kunne stole på at informasjon i

foretaksregisteret er korrekt

– Begrensede muligheter for å rette opp i feil som er registrert

– Eksempel: aksjeeier har blitt forledet til å tegne aksjer

• Aksjeeierne må ikke kunne tappe selskapet på

kreditorenes bekostning

– Strenge krav til forvaltning av kapitalen og til muligheter for

utdeling

OFFENTLIGHETSPRINSIPP

• Alle kan gjøre seg kjent med vedtekter,

årsregnskap mv

– Aksjeeiere får følge med

– Potensielle investorer får reelt

beslutningsgrunnlag

– Kreditorer får kunnskap om reell stilling

LOJALITETSFORPLIKTELSER

• Det klare utgangspunkt: aksjeeiere har ikke

lojalitetsforpliktelser uten særlig grunnlag

– På generalforsamling jf. asl§ 5-21

• Aksjeeiere kan ha lojalitetsplikt overfor hverandre og

selskapet basert på inngåtte kontrakter

– Mange virksomheter er basert på samarbeid, også de som

skjer i aksjeselskapsform

– Generelt streng lojalitetsplikt i samarbeidsforhold

– I mindre selskaper er aksjeeierne ofte knyttet til

virksomhetsutøvelsen, og kan ha lojalitetsforpliktelser

8.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

ANDELER OG DELTAKERE

• Selskapsandeler

– Sel § 2-2 og 2-28

– Må være minst to andeler jf sel § 1-1 (1)

• Selskapsdeltakerne

– Eierne av selskapsandelene jf sel § 2-2

– Fysiske og juridiske personer jf sel § 2-2 (1)

– Skal angis i selskapsavtalen jf sel § 2-3 (2) b)

DELTAKERNES INNSKUDDSPLIKT

• Ingen innskuddsplikt ved oppstart etter

selskapsloven

– Selskapet trenger ikke ha egen kapital

• Innskuddsplikt kan avtales jf sel. § 2-6 (1)

• Kan følge forutsetningsvis av avtale mellom

deltakerne

DELTAKERNES FORPLIKTELSER

• Deltakerne hefter solidarisk for selskapets

forpliktelser jf§ 1-2 og § 2-4

– Personlig, direkte og ubegrenset ansvar

– Kan fravikes i avtale

• Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet

– Det følger implisitt av selskapsforholdet

– Kan innebære plikt til å yte arbeidsinnsats

DELTAKERNES RETTIGHETER

• Rettigheter

– økonomiske – få begrensninger på utdelinger

– Forvaltningsrettigheter – stor innflytelse

– Disposisjonsrettigheter krever avtale jf§ 2-28

• Forholdet mellom deltakerne

– Alle har rett til overskudd og plikt til å dekke

underskudd

– Fordeling av egenkapitalen ved uttreden,

utelukkelse og oppløsning

GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER

• Enstemmighetsprinsipp jf sel § 2-12 (1)

– Med mindre annet er avtalt krever vedtak

enstemmighet

– Vanlig å avtale flertallskrav av effektivitetshensyn

LOJALITETSPLIKT

• Den alminnelige kontraktuelle lojalitetsplikten

• Deltakerne har plikt til

– å samarbeide for å fremme selskapets formål

– på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å

utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige

fordeler

– på selskapet eller de andre deltakernes bekostning

• Grunnlag for forpliktelser, moment ved tolkning av

lov og avtaler

• Handleplikter og unnlatelsesplikter

9. AVTALEVERKET

9.1 SELSKAPSRETTEN – DEL AV

OBLIGASJONSRETTEN

• Selskapsdeltakelse er basert på frivillig inngåtte

avtaler mellom aksjeeiere/selskapet– Stiftelse

– Senere tegning/kjøp av andeler

– Senere omdannelser og endringer i selskapets kapital

– Engasjement av styremedlemmer, selskapets medkontrahenter

• Avtalene supplerer lovgivningen

• Alminnelige avtale- og kontraktsrettslige regler gjelder

som et utgangspunkt

– Vedtakelse, tolkning og sensur, misligholdsbeføyelser

– Mange aksjerettslige særregler og hensyn som påvirker innholdet

9.2 AKSJESELSKAPER

STIFTELSESDOKUMENTET – EN

SELSKAPSAVTALE

• Stifterne av et aksjeselskap inngår et bindende

rettsforhold

– Skaper forpliktelser overfor hverandre

– oppretter selskapet, det blir part

• Stiftelsesdokumentet kan anses som en

grunnleggende selskapsavtale

– Angir forutsetningene for selskapsforholdet

• Vedtektene utgjør den sentrale del av

selskapsavtalen

VEDTEKTER – KARAKERISTIKA

• Selskapets grunnlov

• Binder selskapet

– Selskapets organer må handle innenfor vedtektenes

grenser (styret, generalforsamling)

– Vedtak i strid med vedtektene blir ugyldig

• Binder aksjeeierne

– Eksisterende og fremtidige aksjeeiere

– Anses vedtatt ved aksjetegning/erverv av aksjer

• Registreres i foretaksregisteret

– Forutberegnelighet for tredjemenn

VEDTEKTER – LOVENS KRAV

• Formelle krav i aksjeloven til vedtakelse

– Stiftelsen: del av stiftelsesdokumentet jf asl§ 2-2, alle

undertegner

– Endringer: krever 2/3 flertall jf asl§ 5-18 (avgitte og

representerte stemmer)

• Krav til innholdet

– § 2-2 – minimumskrav– f.eks angivelse av virksomhet

(formål)

– Resten valgfritt, f.eks forkjøpsrett

VEDTEKTER – VEDTEKTSFRIHET

• Varierer hvorvidt loven kan fravikes i vedtektene

– Står ofte angitt i loven – ellers må det vurderes

– Generelt – regler som beskytter kreditorer/tredjemenn kan

sjelden fravikes

– Regler som angir rettigheter for aksjeeiere – kan ofte

fravikes med mindre dette strider mot grunnleggende

prinsipper (likhetsprinsipp, forbud mot myndighetsmisbruk)

• Lovstridig vedtektsbestemmelse er ugyldig

VEDTEKTER – SELSKAPSFORMÅLET

• Angivelse av selskapets virksomhetsområde

– Visst krav om spesifisering

– Eksempel: «kjøp og utleie av næringseiendom»

• Vurdering av om en disposisjon er innenfor formålet

– Alminnelige tolkningsprinsipper

– Omfatter tiltak i «rimelig forbindelse» med den angitte

virksomheten jf. Rt. 1932 s. 739

– Må vurdere selskapets samlede virksomhet

TOLKNING AV VEDTEKTER

• Alminnelige avtaletolkningsprinsipper gjelder

• Utgangspunkt: objektiv tolkning

– Får betydning for mange og de skal gjelde lenge

– Ordlyd sentralt

– Rom for å se hen til forarbeider, formål, praksis,

forutsetninger og lojalitet

• Rt. 1994 s. 471og Rt. 2000 s. 913

• Rt. 2012 s. 1628 (Nordavis)

– Det ble lagt vekt på det alminnelige lojalitetskravet ved tolkning

av bestemmelse om stemmerettsbegrensninger

– Subjektive forhold kan få betydning (forutsetninger)

• Rt. 2011 s. 1641 (gjaldt foreningsvedtekter)

SENSUR AV VEDTEKTER

• Omdiskutert om avtaleloven § 36 får anvendelse

– Forarbeider til avtaleloven § 36

• Negative pga mange parter – en dom binder bare sakens parter

– Selskapsrettslig og avtalerettslig teori

– asl. § 4-15 (4) og § 4-17 (5)

– Rt. 2011 s. 1641 (foreningsvedtekter)

• Status for anvendelsen av avtaleloven § 36

– Anvendelse direkte eller analogisk

– Høy urimelighetsterskel

• Tilsvarende gjelder ugyldighetsregler

– Avtaleloven § 33 og den alminnelige lojalitetsplikten

AKSJEEIERAVTALER

• Avtaler mellom aksjeeier

– bindende for dem som inngår den (normalt uoppsigelige)

– Ikke bindende for selskapets organer

– Ikke bindende for nye aksjeeiere

• Normalt skriftlige, men intet krav

• Kan regulere aksjeeiernes

– forvaltnings-, disposisjons- og økonomiske rettigheter

• Varierer hvor omfattende de er

– Kan bero på styrkeforhold mellom aksjeeiere

• Reguleres av alminnelige avtalerettslige prinsipper

– Strid med lov eller vedtekter gir ugyldighet

AKSJEEIERAVTALER – TOLKNING

• Tolkning og utfylling basert på alminnelige

avtaletolkningsprinsipper

– Objektiv tolkning

• stor vekt på ordlyd jf. Rt. 1994 s. 581

– Andre tolkningsmomenter er relevante

• Formål, forarbeider, forutsetninger, lojalitetskrav

AKSJEEIERAVTALER – MISLIGHOLD

OG SENSUR

• Mislighold av aksjeeieravtaler

– Alminnelige obligasjonsrettslige sanksjoner for partene

• Heving, erstatning

– Ikke selskapsrettslige virkninger

• Vedtak i strid med aksjeeieravtaler blir ikke selskapsrettslig ugyldige

• Ugyldighet

– Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler

• Avtaleloven §§ 33 og 36, lojalitetskrav

– Hvis strid med aksjeloven eller vedtekter – ugyldig

• Rt. 1995 s. 46 (Nimbus)

FORHOLDET MELLOM VEDTEKTER

OG AKSJEEIERAVTALER

• Fordel ved aksjeeieravtaler

– enklere vedtakelsesprosess

– avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten

• Eks: minoritet får rett til å utpeke styremedlemmer

• Fordel ved vedtekter

– Vedtektene forplikter selskapet, men aksjeeieravtalen må

gjennomføres selskapsrettslig for at den skal få

selskapsrettslige virkninger

• inn i vedtekter

• stemmes etter på generalforsamling

– Aksjeeieravtalen gir ikke så effektivt vern som vedtekter

9.3 ANSVARLIGE SELSKAPER

SELSKAPSAVTALEN

• Sel § 2-3 – minimumskrav til avtalen

– Skriftlig, datert, signert av alle

– Angivelse av formål samt formalia

• Tilsvarer til dels vedtekter + stiftelsesdokument

– Mer uformell – mindre krav i loven (kun § 2-3)

– Kan ikke endres uten at alle er enige jf. sel § 2-3 (1)

– Ikke krav om vedtak fra selskapsmøtet (men skjer ofte)

– Ikke krav om registrering

• Loven kan i stor grad fravikes ved avtale

– Sel § 1-4

– § 2-4, 2-6 og 2-12 viser til selskapsavtalen, andre til avtale

• Underlagt alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper

10. FINANSIERING AV

SELSKAPER

10.1 AKSJESELSKAPER

EGEN- OG FREMMEDFINANSIERING

• Egenfinansiering

– Det aksjeeierne bidrar med selv

– Ved stiftelsen, senere innskudd og opptjente midler

– Detaljerte regler i aksjeloven

• Fremmedfinansiering

– Fra eksterne kilder

– Typisk: langsiktige og kortsiktige lån, kreditt

– Ikke lovregulert – alminnelige kontraktsregler mellom

selskap og finansinstitusjon

• Finansielle instrumenter jf asl kap. 11

– Innslag av både egen- og fremmedfinansiering

SELSKAPETS EGENKAPITAL

• Regnskapsloven krever to oppstillinger fra selskapet

– Resultatregnskap

• Viser hva selskapet har tjent og hvilke utgifter som er pådratt i bestemt

periode

– Balanseregnskap

• Viser hva selskapet eier og hvordan eiendelene er finansiert på et gitt

tidspunkt

• Egenkapitalen inngår i balansen

– Eiendeler minus gjeld (fremmedfinansiert)

– Angir nettoformuen - det aksjeeierne sitter igjen med hvis

selskapet ble oppløst, og all gjeld ble innfridd

– Sier noe om selskapets soliditet

BALANSEREGNSKAP – EKSEMPEL

Eiendom 20.000 000 Aksjekapital 5.000 000

Bankinnskudd 5.000 000 Opptjent egenkapital 8.000 000

Bil 500 000 Gjeld 12.500 000

25.500 000 25.500 000

Regnbuen Invest AS – Balanse pr. 31.12.2015

EGENKAPITAL – HVOR KOMMER DEN

FRA?

• Innskutt egenkapital (rskl. § 6-2 C I)

– Aksjekapitalen jf asl. § 3-1 (se §§ 2-2 og 2-3 + kap. 10)

– konsernbidrag

– Fremkommer som antall aksjer x pålydende

• Opptjent egenkapital (rskl. § 6-2 C II)

– overskudd/underskudd av virksomheten

– Påvirkes av resultatet hvert år

– Kan regnskapsføres som

• fond for urealiserte gevinster jf. asl§§ 3-2 og 3-3

• «annen egenkapital»

EGENKAPITAL – AKSJEEIERNES

RÅDERETT

• Bundet egenkapital (asl. Kap 3, punkt I)

– Aksjekapital jf asl§ 3-1

– Fond for urealiserte gevinster jf asl§ 3-2 og 3-3

– Denne skal ikke aksjeeierne røre – den er sikkerhet for

kreditorene

• Hvis den skal reduseres – egne regler om kapitalnedsettelse i

aksjeloven kapittel 12

• Fri egenkapital

– Annen opptjent egenkapital (kalt «annen egenkapital»)

– Denne kan aksjeeierne disponere over etter nærmere regler

KRAV OM FORSVARLIG

EGENKAPITAL (i)

• Aksjeloven § 3-4

• Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet

– Skal sikre at det er midler til å dekke kreditorenes krav

– En påminnelse til selskapet om å passe på økonomien

• Kravet gjelder «til enhver tid»

• Likviditet ble tilføyet i 2013

– selskapets likviditet inngår i vurderingen av selskapets

økonomiske situasjon

– Ikke så ofte selvstendig betydning

KRAV OM FORSVARLIG

EGENKAPITAL (ii)

• Forsvarlighetskravet er en rettslig standard

– Ingen absolutt størrelse

– Vurderes ut fra risiko og omfang av virksomheten

– Er det fare for at kreditorer ikke får dekning?

• Vurderingen skal skje ut fra faktiske verdier

– Den reelle verdien av eiendelene (ikke balanseført)

– Her skiller aksjerettslige vurderinger seg fra de

regnskapsrettslige (forsiktighetsprinsipp)

• tillegg for ikke balanseførte merverdier

• fradrag for ikke balanseførte forpliktelser

HR-2016-1440-A (HÅHELLER)

• Et ektepar inngikk leiekontrakt for en stor eiendom

– med plikt til å sette den i stand til turistformål

– 30 års varighet

– Budsjett ca MNOK 30-50

– Rett til å overdra kontrakten til et selskap de eide aksjene i

• Ekteparet overdro kontrakten til et nystiftet selskap

– 100.000 kr i aksjekapital

– Vanskelig å få lån og ingen finansieringsplan

• Høyesterett fant at selskapet

– "ikke oppfylte kravene til egenkapital etter aksjeloven § 3-

4, og … heller ikke kunne ha noen rimelig forventning om å

oppnå dette innen overskuelig framtid".

TILTAK VED LAV EGENKAPITAL

• Handleplikt jf asl§ 3-5

– hvis egenkapitalen ikke er forsvarlig

– hvis egenkapitalen er mindre enn halve aksjekapitalen

• Handleplikten påhviler styret

– Manglende overholdelse kan være erstatningsbetingende

– Det skal en del til før domstolen overprøver styret

• Generalforsamlingen skal treffe beslutning for å

bedre egenkapitalen

– Styrke aksjekapitalen

– redusere gjeld

– bedre likviditet

KAPITALFORHØYELSE

• Endring av aksjekapitalen – i vedtektene

– Beslutninger treffes av generalforsamlingen

• Emisjon ved nytegning jf asl§§ 10-1 – 10-19

– Tilførsel av ny kapital, ved utstedelse av nye aksjer

– Tilbud til alle aksjeeiere – eller rettet mot enkeltpersoner

(sml asal: kan rette tilbud til almennheten)

– Fortrinnsrett for aksjeeiere, kan fravikes jf asl§ 10-4 og 10-

5

• Fondsemisjon jf asl§ 10-20

– Omdisponering av fri egenkapital til bunden kapital, ingen

tilførsel av nye midler

– Pålydende økes eller nye aksjer utstedes

– Styrker soliditeten i selskapet

FINANSIELLE INSTRUMENTER (1)

• Det vanlige utgangspunktet

– Kreditor har krav mot selskapet

– Aksjeeier har krav på overskudd, når kreditorene er dekket

• Finansielle instrumenter

– kreditor får krav på betaling + rettigheter i selskapsformuen

– Selskapet påtar seg kontraktsmessig forpliktelse overfor

tredjeperson (kreditor)

– Tiltak for å skaffe finansiering – fleksibilitet mht. renter mv

• Berører selskapets kapital

– Sentral faktor: kreditorer får oppgjør før aksjeeiere

– Generalforsamling har beslutningsmyndighet

FINANSIELLE INSTRUMENTER (2)

• Lån med rett på aksjer jf asl§ 11-1

– Selskapet forplikter seg til å utstede aksjer som oppgjør for

lån, evt. mot ytterligere innskudd (warrants)

– Opsjon for kreditor til å bli aksjeeier – påvirker renten

• Lån m/ særlige vilkår jf asl§ 11-14

– Størrelsen på renten beror på utviklingen i selskapet – hvor

mye utbytte får aksjeeierne

– Kreditor slipper å ta risikoen med å tegne aksjer

FINANSIELLE INSTRUMENTER (3)

• Tegningsrettsaksjer jf asl§ 11-10

– Aksje + rett til å kreve utstedt flere aksjer mot innskudd

(opsjon for innehaver)

– Forutsetter kapitalforhøyelse

• Tegningsrettigheter jf asl§ 11-12

– Rett til å kreve aksjer uten at den er knyttet til aksje eller lån

– Finansieringsordning + incentiv for f.eks ansatte (opsjon)

• Ansvarlig lånekapital

– Kreditor aksepterer å få oppgjør etter alle andre kreditorer,

men før aksjeeiere

– Gjerne høy rente pga usikkerheten for kreditor

10.2 ANSVARLIGE

SELSKAPER

KAPITALSITUASJONEN

• Egen- og fremmedfinansiering

– Først og fremst kontraktsrettslige spørsmål

• Ingen kapitalkrav

– Vanlig at deltakerne skyter inn kapital for at

selskapet skal kunne disponere over egne midler

– Reguleres gjerne i selskapsavtalen

• Selskapet kan ta opp lån

– Deltakerne blir ansvarlige for selskapets

låneforpliktelser jf. sel § 2-4

11. DELTAKERNES RETT TIL

SELSKAPSFORMUEN –

UTDELINGER

11.1 AKSJESELSKAPER

UTGANGSPUNKTER

• Formålet med å stifte et selskap/kjøpe aksjer er som

oftest økonomisk vinning

– Avkastning – tilgang til overskudd som aksjeeier

– Gevinst – ved salg av aksjene

• Aksjeeierne må respektere grunnleggende

aksjerettslige prinsipper

– Likhetsprinsipp mellom aksjeeiere

– Kreditorvern

• Strengere regler i AS enn i ANS

– Som følge av aksjeeiers ansvarsbegrensning

BEGRENSNINGER I RETT TIL

UTDELINGER TIL AKSJEEIERE

(i) Det er ikke adgang til å dele ut bunden egenkapital

– aksjekapital + fond jf. asl§ 3-1 flg

– Kreditorene skal ha dekning først – dette er bufferen

(ii) Utdeling av fri egenkapital skal skje etter særskilte

regler, jf asl§ 3-6

– Utbytte, asl§ 8-1

– Kapitalnedsetting, asl kap. 12

– Fusjon, asl kap. 13

– Fisjon, asl kap. 14

– Oppløsning, asl kap. 16

– Egne regler om gaver og kredittstillelse,§ 8-6 + 8-7

UTDELINGSBEGREPET I ASL § 3-6 (i)

• Definisjonen av utdeling:

– enhver overføring av verdier fra selskapet

– som kommer aksjeeierne direkte eller indirekte til gode

• Objektiv verdioverføring fra selskapet

– Typer overføring

• Rene overføringer av kontanter eller andre verdier

• Gunstige avtaler (misforhold mellom ytelsene)

• Omfatter ikke: forretningsmessige avtaler

– Verdsettelse

• Ytelsens virkelige verdi

• Verdien for selskapet er avgjørende (ikke mottaker)

UTDELINGSBEGREPET I ASL § 3-6

(ii)

• Overføringen må ha kommet aksjeeieren til gode

– direkte/indirekte

• Herunder fordel som skulle tilkomme selskapet, men som er «klar

særfordel for aksjeeier» jf. Rt. 2000 s. 2033 (Santech)

– Omfatter også familiemedlemmer/selskaper aksjeeier

kontrollerer

• Overføringen må ha sammenheng med

aksjeeierskapet

– Følger ikke av lovens ordlyd, innfortolket i rettspraksis

– Vil normalt være oppfylt

– Unntak: Rt. 1995 s. 1026, Sandakergården

• Gunstig leiekontrakt mellom selskapet og aksjeeier ble ikke ansett å

skyldes aksjeeierforholdet (men slektskap mellom aksjeeiere)

KORT OM SYSTEMATIKKEN I LOVEN -

UTBYTTEBEGREPET

• Alle utdelinger må skje i henhold til et av

regelsettene angitt i § 3-6 (1)

• Hva som er utdelinger defineres i § 3-6 (2)

• Hvis det først foreligger en utdeling

– Kapitalnedsetting, fusjon, fisjon og oppløsning er definert i

de respektive kapitler

– Utbytte er ikke definert, men kan defineres negativt:

• utdelinger som ikke er utbetaling gjennom kapitalnedsettelse,

fusjon, fisjon eller oppløsning

• Utbytte er den mest praktiske formen for utdeling

– Vilkårene er angitt i asl§ 8-1

ØKONOMISKE VILKÅR FOR

UTDELINGER

• Asl§ 8-1

– Angir de økonomiske vilkårene for å dele ut utbytte

– Det er den samme grensen for alle typer utdelinger

– To skranker mht. hva som skal være igjen

(i) Tilstrekkelig fri egenkapital jf. § 8-1 første ledd

– Det skal være igjen netto eiendeler som gir dekning for

selskapets bundne egenkapital (bunden kapital i behold)

– Baseres på balansen ved sist godkjente årsregnskap

(ii) Forsvarlig egenkapital og likviditet jf.§ 8-1, 4. ledd

– Henvisning til asl§ 3-4

– Ellers ville styrets handleplikt oppstå umiddelbart

GJENNOMFØRING AV UTDELINGER

• Saksbehandling jf asl§ 8-2

– Styret legger frem forslag for generalforsamlingen

(aksjeeierne) som beslutter med endelig virkning

– Etter regnskapsavleggelsen eller på ekstraordinær

generalforsamling

• Sanksjon ved ulovlig utdeling

– Restitusjonsplikt jf asl§ 3-7 (1)

• Ikke overfor mottaker i god tro

– Erstatningsansvar for medvirker jf asl§ 3-7 (2)

• og eventuelt etter skadevolder§17-1

KONSERNBIDRAG

• Overføring av overskuddslikviditet i konsern fra et

selskap til et annet jf. asl§ 8-5

• Skattemessig motivert jf skatteloven § 10-2 og 10-4

• Jevner ut overskudd og underskudd, reduserer skatteplikt

• Konsern jf asl 1-3

– et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet

(datter)

– Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 %

eller for øvrig beslutter styresammensetning

• Samme vilkår og regler som for utbytte jf asl§ 8-5

GAVER - ASL § 8-6 (i)

• Alminnelig forståelse: formuesforskyvning i den

hensikt å berike mottakeren

– Selskapets ytelse er helt eller delvis vederlagsfri

• Gaver til aksjeeier anses ikke å være utdeling

– Det må vurderes om en overføring er gave eller utdeling

• Selskapet kan gi gaver til allmennyttige formål, av

mindre betydning og leilighetsgaver jf. 1 og 2. ledd

– Innenfor selskapets formål

– Rt. 1922 s. 272 (Freia) – gave var innenfor selskapsformålet

selv om den bare indirekte og i det lange løp vil tjene

selskapsinteressen

GAVER – ASL § 8-6 (ii)

• Andre gaver reguleres av 3. ledd

– Dette er den egentlige hovedregelen

– krever 100 % tilslutning av aksjeeiere

• Utslag av likhetsprinsipp og vinningsformålet

– Krever fri egenkapital som ved utdeling av utbytte jf. § 8-1

• Beskyttelse av kreditorer

• Sanksjon ved ulovlig gave

– Gaveløfte bortfaller – restitusjon (også ved god tro)

KREDITT OG SIKKERHETSSTILLELSE

TIL AKSJEEIER

• En fordel for en aksjonær – risiko for selskapet

– Ikke nødvendigvis en verdioverføring

– Viktig at beslutningen blir kritisk vurdert

• Aksjeloven § 8-7: Hjemmel med vilkår

– Beløpet må være innenfor utbyttegrunnlaget jf asl§ 8-1

– Aksjeeier må stille betryggende sikkerhet for betaling

• Sanksjoner ved ulovlig kreditt/sikkerhetsstillelse

– § 8-11 (1): Restitusjonsplikt for mottaker i god tro

– § 8-11 (2): Erstatningsansvar for den som traff beslutning

på selskapets vegne

• Bestemmelsen vurderes endret

KAPITALNEDSETTELSE

• Nedsettelse av aksjekapital jf asl kapittel 12

– endre pålydende på aksjen eller reduksjon av antall aksjer,

innløsning (12-1 (2))

– Må skje innenfor samme rammer som utdeling jf§12-2

• Hvem treffer beslutning?

– Aksjeeierne vedtar på generalforsamling

• Vedtektene må endres, dermed krav om 2/3 flertall jf. § 5-18

– Styret må utarbeide forslag/samtykke

• Beløpet må gå til nærmere angitte formål jf§12-1

– Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte

– Utdeling til aksjeeiere/sletting av egne aksjer

– Avsetning til fond som generalforsamlingen råder over

AVTALER MELLOM SELSKAPET OG

AKSJEEIER – ASL§ 3-8 (i)

• Gyldighetsregel for viktige avtaler i asl§ 3-8

– Avtaler med aksjeeier og hans nærstående/morselskap,

eventuelt daglig leder eller styremedlem

– selskapets ytelse overstiger 1/10 av aksjekapitalen (1/20 av

aksjekapitalen i ASA)

• Formål

– Regelen skal forhindre omgåelse av reglene om oppgjør av

aksjeinnskudd ved tingsinnskudd

– Skal hindre overføring til aksjeeier, supplerer utbyttereglene

som rammer skjeve avtaler

• Sikrer likebehandling av aksjeeiere

• beskytter kreditorer

AVTALER MELLOM SELSKAPET OG

AKSJEEIER – ASL§ 3-8 (ii)

• Vilkår

– Krav om godkjennelse fra generalforsamlingen

– styret må utarbeide redegjørelse som bekrefter verdiene

• Unntak fra krav om samtykke, blant annet

– Avtalen inngår i vanlig virksomhet, vanlige vilkår

– Godkjennelse foreligger som følge av andre regler

– Generelt: omfattende og praktiske unntak, men vanskelig å

praktisere

• Avtaler inngått i strid med asl§ 3-8

– Avtalen er ikke bindende for selskapet

– Oppfyllelse skal tilbakeføres jf. asl§ 3-7

11.2 ANSVARLIGE

SELSKAPER

UTDELINGER

• Mindre problematisk med utdelinger

– ikke generelt forbud i selskapsloven

– Svakere kreditorvern – men kreditorene kan forholde seg til

deltakerne

• Deling av overskudd/underskudd

– Skal skje likt for deltakerne jf sel § 2-25, med mindre annet

er avtalt (praktisk ved ulike innskudd)

• Godtgjørelse for arbeidsinnsats jf sel § 2-26

• Begrensninger i utbetalingsrett jf§ 2-26

– ikke til fortrengsel for kreditorer eller til deltakere som ikke

har gjort opp innskudd (av hensyn til deltakerne selv)

– Ikke hvis det skader selskapet eller kreditorenes interesser