foreløpig protokoll fra fakultetsstyremøte 9. mai 2017 ...€¦ · til stede fra...

Foreløpig protokoll fra

fakultetsstyremøte 9. mai 2017 (til

godkjenning i møte 20.6.2017)

Fakultetsstyremøtet fant sted fra klokken 16, på møterom Hippokrates, 2. etasje

Sogn arena, Klaus Torgårdsvei 3.

Til stede:

Frode Vartdal (styreleder, dekan)

Hilde Nebb (prodekan for forskning)

Marit Kirkevold (representant for fast vitenskapelig personale)

Marianne M. Østby (representant for teknisk-administrativt personale)

Hanne Støre Valeur (representant for midlertidig vitenskapelig personale)

Egil Bodd (ekstern representant)

Anna Stavdal (vara for Tove Strand)

Kristine Grini Jacobsen (studentrepresentant)

Oda Lockert (studentrepresentant)

Forfall:

Tove Strand (ekstern representant)

Til stede fra fakultetsledelsen:

Ingrid Os, Kristin Heggen, Unn-Hilde Grasmo-Wendler

Til stede fra administrasjonen:

Mette Langballe, Reidar Rognlien

Referent:

Astrid Holø

Godkjenninger

13/17 Godkjenning av innkalling

Det var ingen merknader til innkallingen.

14/17 Godkjenning av dagsorden

Styreleder ba om at sakene 18 og 19 skulle behandles før øvrige saker. Dagsorden

med denne endringen ble godkjent.

15/17 Godkjenning av protokoll fra 7.3.2017

Protokoll fra fakultetsstyremøte 7.3.2017

Referat fra informasjonsmøte med

tjenestemannsorganisasjonene 25.4.2017 (pdf)

Protokoll fra 7.3.2017 ble godkjent.

Dekanens orientering

forskere ved fakultetet har fått to av fem nye sentre for fremragende

forskning (SFF) ved UiO, og av 10 i Norge

en forsker ved fakultetet har som en av to i Norge mottatt ERC Advanced

Grant fra EU

antallet EU-søknader fra fakultetet er nesten fordoblet under Horizon

2020-programmet målt mot samme periode av 7. rammeprogram. Antallet

tilslag har imidlertid ikke økt tilsvarende, antageligvis fordi konkurransen

er blitt sterkere i takt med at mange andre akademiske institusjoner i

Europa har fått betydelige kutt i sine budsjetter

fakultetet var invitert at Kunnskapsdepartementet til å delta i møte med

det russiske kunnskapsdepartementet, da UiOs satsing i Russland var en

av to tiltak som ble presentert i møtet

Saker

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/03-07/protokoll-fakstyre-med-2017-03-07.html

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/05-09/dokumenter/idf-referat-25-4-17-styresaker.pdf

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/05-09/dokumenter/idf-referat-25-4-17-styresaker.pdf

Sak 10/17-O Orientering om Meld.St. 16 (2016-2017) "Kultur for kvalitet i

høyere utdanning"

Saken var utsatt fra møte 7.3.2017.

Studiedekan Kristin Heggen orienterte.

Meld.St. 16 (2016-2017) "Kultur for kvalitet i høyere utdanning"

presentasjon (pdf)

12/17-V Forslag til Retningslinjer for emeritustilknytning ved Det medisinske

fakultet

Saken var utsatt fra møte 7.3.2017.

Dekan Frode Vartdal redegjorde for saken.

styrenotat (pdf)

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret vedtar Retningslinjer for emeritustilknytning ved Det medisinske

fakultet.

Vedtak (enstemmig):

Fakultetsstyret vedtar Retningslinjer for emeritustilknytning ved Det medisinske

fakultet, med de endringer det ble enighet om i styret.

Vedtatte retningslinjer vedlegges her:

Retningslinjer for emeritustilknytning ved Det medisinske fakultet (pdf)

16/17-V Nedleggelse av masterprogram i psykososialt arbeid

Studiedekan Kristin Heggen redegjorde for saken.

saksnotat (pdf)

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret innstiller på å legge ned masterprogrammet, men oppmuntrer til

dialog mellom Institutt for helse og samfunn og sentrene om en mulig studieretning i

en ny grad ved instituttet. Alternativt bør det arbeides med å videreføre fagmiljøet på

annen måte, f.eks. som EVU-emner, valgfrie emner eller obligatoriske emner inn i et

masterprogram.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/05-09/dokumenter/sak-10-presentasjon.pdf

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/05-09/dokumenter/sak-12-retningslinjer-emeritustilknytning.pdf

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/05-09/dokumenter/retningslinjer-for-professor-og-forsteamanuensis-emeritus-ved-det-medisinske-fakultet.pdf

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/05-09/dokumenter/sak-16-nedlegging-av-masterprogram-i-psykososialt-arbeid.pdf

Vedtak (enstemmig):

Fakultetsstyret innstiller på å legge ned masterprogrammet i psykososialt arbeid,

men oppmuntrer til dialog mellom Institutt for helse og samfunn og sentrene

(Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS og Nasjonalt

senter for selvmordsforskning og -forebygging, NSSF) om en mulig innarbeiding i

porteføljen av studieprogrammer ved instituttet. Alternativt bør det arbeides med å

videreføre fagmiljøet på annen måte, f.eks. som EVU-emner, valgfrie emner eller

obligatoriske emner inn i et masterprogram.

Fakultetsstyret ber om å bli holdt orientert om mulige alternativer for å videreføre

hovedelementer fra dette programmet.

17/17-O Regnskap pr. 31.3.2017

Økonomisjef Reidar Rognlien redegjorde.

regnskapsrapport pr. 31.3.2017 (pdf)

presentasjon (pdf)

Vedtak (enstemmig):

Fakultetsstyret tar regnskapet pr 31.3.2017 til orientering.

18/17-V Inndekning av egenandel til fellesløftet FRIPRO

Dekan Frode Vartdal redegjorde.

styrenotat (pdf)

presentasjon (pdf)

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret slutter seg til dekans forslag om å finansiere fakultetets egenandel til

FRIPRO Toppforsk for inntil fem forskningsgrupper.

Vedtak (enstemmig):

Fakultetsstyret slutter seg til dekans forslag om å finansiere fakultetets egenandel til

FRIPRO Toppforsk for inntil fem forskningsgrupper ved finansieringsalternativ 1.

Styret ble på spørsmål opplyst at dette skjer i henhold til universitetsledelsens

oppfordring til bruk av akkumulert mindreforbruk.

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/05-09/dokumenter/sak-17-regnskap-31-3-17.pdf


http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/05-09/dokumenter/sak-18-fripro-toppforsk-%E2%80%93-forslag-til-finansiering-av-fakultetets-egenandel.pdf


Fakultetsstyret forutsetter at forskere som får dekket egenandel fra fakultetet for å

delta i FRIPRO Toppforsk-programmet har konkrete planer for å øke innhenting av

mer ekstern finansiering fra EU, Forskningsrådet, Kreftforeningen, etc. gjennom UiO.

19/17-O Orientering om prosess for strategisk tildeling av stipendiater

Seniorrådgiver Mette Langballe orienterte om at sak om strategisk tildeling av

stipendiater (evt postdoktorer) vil bli lagt fram for fakultetsstyret i møte 20. juni d.å.,

da enhetene har bedt om forlenget frist for å levere forslag til aktuelle tildelinger.

Eventuelt

Det var ingen saker under eventuelt.

Vedlagte saker til informasjon

a) Disputaser ved Det medisinske fakultet

Disputaser

http://www.med.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/

Referat fra IDF-møte ved Det medisinske fakultet, UiO

Tirsdag 6. juni 2017 fra kl. 9 i møterommet Hippokrates i fakultetssekretariatet, Sogn

Arena, 2. etasje, Klaus Torgårds vei 3

Fra tjenestemannsorganisasjonene:

Svend Davanger (Akademikerne), Katrine Stensløkken (FF), Gry Larsen (NTL)

Fra ledelse/administrasjon:

Unn-Hilde Grasmo-Wendler, Anita Robøle, Reidar Rognlien, Nina Vøllestad (sak 27), Knut

Tore Stokke, Astrid Holø (sekretær)

Fakultetsdirektør orienterte innledningsvis om at Espen Lyng Andersen tar trukket seg om

fakultetsverneombud. Marian Berge Andersen er valgt som nytt fakultetsverneombud, med

Liv Prestgard som vara.

Sak 1 Gjennomgang av saker til fakultetsstyremøte 20. juni 2017

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/06-20/sakskart-fakstyre-

med-2017-06-20.html

23/17-0 Regnskap pr 30.4.2017

Reidar Rognlien orienterte og svarte på spørsmål.

Det var ingen merknader til saken.

24/17-D Årsplan 2018-2020

Fakultetsdirektør orienterte og svarte på spørsmål.


Sak 25/17-D Tentativ budsjettfordeling 2018

Reidar Rognlien orienterte og svarte på spørsmål, herunder redegjørelse for

fordelingsmodell, og for kommende endringer mht resultatindikatorer.

Det ble spurt om innhold i modell for beregning av husleie ved UiO, som er under

omarbeiding. Det ble enighet om å invitere noen fra Eiendomsavdelingen til å

orientere om saken i et møte til høsten.

Sak 26/17-O Sykefravær 2016

Fakultetsdirektør orienterte. Rapporten er noe forskjellig fra tidligere års rapporter,

så derfor vanskelig å sammenligne tall. Det har vist seg at AMU ved UiO opererer

med tall som er forskjellig fra det som kommer fram i våre rapporter hentet fra SAP.

Vi har bedt om forklaring på hvordan disse tallene er hentet ut, og avventer svar på

dette. Det er også beklagelig at vi så langt ikke har klart å få ut rapporter som skiller

mellom typer medarbeidergrupper. Det er grunn til å anta at det kan være en viss

underrapportering av sykefravær blant vitenskapelig ansatte. Forskjeller mellom

menn og kvinner reflekterer tilsvarende trend i på samfunnsnivå. Generelt er

sykefraværet ved fakultetet lavt og gir ikke grunn til bekymring.

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/06-20/sakskart-fakstyre-med-2017-06-20.html

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/06-20/sakskart-fakstyre-med-2017-06-20.html

Referat fra IDF-møte ved Det medisinske fakultet, UiO

NTL:

Det er viktig at man ved fakultetet fortsetter å arbeide for godt arbeidsmiljø, HMS

og med oppfølging av langtidssykemeldte.

27/17-O Orientering om utviklingsprosess ved Institutt for helse og samfunn

Administrasjonssjef Knut Tore Stokke og instituttleder Nina Vøllestad orienterte om

den pågående prosessen og svarte på spørsmål. Så langt i prosessen ligger det an til

at viktigste endring blir at det etableres en satsning innenfor primærhelsetjeneste-

forskning, som organiseres direkte under instituttleder. Det vises for øvrig til

beskrivelser i sakspapirene.

Akademikerne:

Svend Davanger orienterte om erfaringer etter omorganiseringsprosess ved Institutt

for medisinske basalfag.

Forskerforbundet/NTL:

Ga uttrykk for at det er viktig med god informasjon og medbestemmelse i

forbindelse med prosessen, noen NTL også stilte seg bak.

28/17-V Strategisk fordeling av stipendiat-/postdoktorstillinger

Fakultetsdirektør redegjorde for prosessen. Komiteen som skal vurdere innkomne

søknader har ikke sluttført arbeidet. Resultatet vil framgå av styreprotokoll når

denne er klar.


Økonomirapport

1

Rapporterende enhet:

Det medisinske fakultet

Rapportert av:

Frode Vartdal og Unn-Hilde Grasmo Wendler

Periode: T1 – 2017

Økonomirapportering

Vurdering av økonomisk situasjon Totaløkonomi: MED hadde i 1. tertial 2017 en samlet inntekt på 452 millioner kroner. Dette er 52 millioner høyere enn

budsjettert og 24 millioner høyere enn året før. Den samlede inntekten fordeler seg med 58 % fra

basisvirksomheten og 42 % fra eksternfinansiert virksomhet.

Tabell 1; Totaløkonomien

Basisvirksomhet Regnskapet for 1. tertial 2017 viser et mindreforbruk på 111 millioner kroner. Dette er en nedgang på 10 millioner

fra 1. januar i år. Regnskapsresultatet for basisvirksomheten ble 15 millioner kroner høyere enn det som ble

forutsatt i de 5-årige prognosene som ble levert 15. desember 2016. Dette vil gi et høyere kostnadsnivå i 2017 –

2019, forventet regnskapsresultat vil også kunne bli høyere disse årene. For de siste årene i 5-årsprognosen ser vi

ingen endringer. Grunnen til det høyere resultatet er bevilgninger i desember 2016 utstyrsmidler og tilskudd til

toppforsk.

Totale inntekter er på 261 millioner kroner. Dette er 6 millioner høyere enn i fjor og 20 millioner høyere enn

budsjettert. Av dette er inntekten fra bevilgninger er 11 millioner kroner høyere enn budsjettert og skyldes feil

periodisering av inntektene ved et institutt. Det er blitt inntektsført en inntekt på 6,3 millioner kroner fra Norges

Forskningsråd på vår basis som tilhører Oslo Universitetssykehus

Totale personalkostnader er på 230 millioner kroner. Dette er 7,6 millioner kroner høyere enn budsjett og utgjør

et avvik på 3 % fra budsjett. Avviket skyldes i hovedsak fastlønn tilhørende eksterne prosjekter ført å basis. Vil bli

rettet opp i løpet av 2. tertial. Fakultetet har fått offentlige refusjoner for 7,4 millioner kroner hittil i år. Dette er

1,6 millioner mer enn budsjettert. Andre driftskostnader og investeringer er på til sammen 71 millioner. Dette er

2 millioner høyere enn budsjettert og henger sammen med økte inntekter til utstyr og øremerket drift.

Tabell 2; basisøkonomien

Fakultetet overvåker økonomien i Avdeling for komparativ medisin nøye. Per april 2017 sikter avdelingen mot et lite merforbruk for 2017. Dette er likevel en bedring i forhold til tidligere estimater, og avdelingen jobber videre

astrhol

Typewritten Text

SAK 23

Økonomirapport

2

med å hente inn merforbruket med tanke på balanse. Avdelingen ser en økning i antall bur i drift, og fokus på økonomieffektivisering i avdelingen har senket driftskostnadene per bur ytterligere. Fakultetet planlegger å bruke inntil 60 mill til å dekke egenndeler til toppforsk/fellesløftet

Eksternt finansiert virksomhet Fakultetet har ved periodens slutt 701 aktive eksternt finansierte prosjekter. Dette er en økning på 7 fra årsskiftet. Det er opprettet 69 nye prosjekter i løpet av 1. tertial. Disse har en samlet totalramme på 282 millioner kroner. Fakultetet har nå 33 EU-prosjekter og 166 prosjekter finansiert av NFR Totalt ubrukte midler på prosjektene var 194 millioner kroner. Alt dette er knyttet til fremtidig aktivitet. Det er ikke identifisert problemprosjekter i porteføljen.

Tabell 3; eksternt finansiert virksomhet

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

Til: Det medisinske fakultets styre

Fra: Mette Groseth Langballe

Sakstype (O/D/V): Diskusjon

Arkivsaksnr: 2017/5998

Vedlegg: Utkast til årsplan

Møtedato: 20.juni 2017

Sakstittel: Årsplan 2018-2020

Vedlagt følger utkast til årsplan 2018-2010 for diskusjon i fakultetsstyrets junimøte. Endelig

årsplan forventes vedtatt på fakultetsstyrets møte i september.

Årsplanen er rullerende, med årlig revidering. Arbeidsmåten har vært tilsvarende som i fjor,

med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle instituttene og fakultetsledelsen

som har utarbeidet utkastet. Årsplanen har også vært behandlet i ledergruppene på

instituttene.

Fakultetets årsplan skal bygge på UiOs årsplan, som skal angi noen tiltak som skal

gjennomføres på fakultetsnivå. UiOs årsplan er ennå ikke kjent, slik at det det kan bli

endringer i fakultetets årsplan før endelig forslag legges frem.

Det er bevisst ikke lagt opp til mange nye tiltak og aktiviteter, men å fullføre allerede

igangsatte tiltak, da 2018 er siste året i det sittende dekanatets valgte periode.

astrhol

Typewritten Text

SAK 24

Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet

1 Utkast til Årsplan 2018-2020- Versjon 0.5 30.05.17

Årsplan 2018-2020 – Det medisinske fakultet STRATEGIER OG VERDIER

Et åpent, handlekraftig og lærende fakultet

Fakultetets ledelse og administrasjon skal være tydelig, åpen og inkluderende med en handlekraftig

kultur, der alle tiltak skal være faktabaserte, forpliktende og etterprøvbare.

Fakultetet skal tilstrebe et innovativt og lærende miljø, der så vel organisasjon som den enkelte

medarbeider kontinuerlig utvikler seg.

Utdanning, forskning og innovasjon

Samvirke mellom utdanning, forskning og innovasjon skal være et bærende prinsipp i strategiske valg

som fakultetet tar, da det her er en gjensidig avhengighet. Studiene og studiekvaliteten skal utvikles

for å gjøre studentene til kunnskapsrike, reflekterte og etisk bevisste helsearbeidere, som senere i

livet skal kunne takle nasjonale og internasjonale krav til god yrkesutøvelse.

Fakultetet vil styrke utdanningsledelsen og organiseringen av studieprogrammene for å

opprettholde og videreutvikle den høye standarden.

Fakultetet skal også drive en mål- og kvalitetsbevisst rekruttering, utdannelse og veiledning

av stipendiater og postdoktorer slik at de blir attraktive arbeidstakere ikke bare i akademia

men for samfunnet forøvrig.

Fakultetet skal ivareta og videreutvikle forskningskvaliteten ved å bidra til å skape

forskningsgrupper og forskningsklynger som er robuste nok til å skape forskning på et høyt

nivå. Målet er at våre forskere er attraktive samarbeidspartnere og vinner i konkurransen om

eksterne forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt.

Det ligger et stort, urealisert potensial for innovasjon og entreprenørskap ved fakultetet både

hos studenter, forskere og andre ansatte. Vi vil fremme en tenkemåte blant våre studenter

og ansatte som kan bidra til innovasjon i offentlige institusjoner, i helsevesenet, i globalt

helsearbeid og som ledere, ansatte og gründere i næringslivet.

For å utvikle og ivareta høy kvalitet innen utdanning, forskning og innovasjon vil vi arbeide for et

styrket tverrfaglig samarbeid innad i fakultet, med andre fakulteter ved UiO, næringsliv, Oslo

kommune og frivillige organisasjoner samt å tilstrebe til enhver tid gode samarbeidsrelasjoner med

våre universitetssykehus (OUS og Ahus) som per i dag er våre viktigste samarbeidspartnere.

Internasjonalisering

Internasjonalisering skal være tett integrert i all forskning og utdanning som skjer på fakultetet.

Samarbeid mellom forskningsmiljøer skal i hovedsak drives av fagmiljøene. Institusjonelt samarbeid

innen forskning og utdanning med sikte på kompetanseutvikling skal skje med et begrenset antall

internasjonale partnere for å oppnå større tyngde i disse satsingene, og slik bli mer synlige ved

institusjoner vi samarbeider med.



Formidling og samfunnsoppdrag

Fakultetet og våre forskere er forpliktet til å formidle den betydelige kunnskap som våre fagmiljøer

besitter, og studentene skal oppfordres til å delta i samfunnsdebatten. Formidlingen skal rettes mot

den brede offentlighet, helsetjenesten, brukere og pasienter, myndigheter, næringsliv og frivillige

organisasjoner. Fakultet, studenter og fagmiljøer skal på en fri og uavhengig måte støtte opp under

samfunnsgagnlig arbeid der man har særlige forutsetninger for å bidra.

Forskerne skal formidle internasjonalt og mot andre fagmiljøer. Økt synlighet gir større muligheter

for finansiering og bygging av nettverk. Forskere som er synlige i media er også mer synlige for andre

forskere. Engelske nettsider for forskergrupper og – prosjekter vil bidra til økt internasjonal synlighet.

Organisasjon, ledelse og rekruttering

Styrking av lederskap på alle nivåer er en prioritert oppgave for at fakultetet skal nå sine mål.

Rekruttering skal understøtte en kontinuerlig fornying og omstilling av fakultetet. Det skal

gjennomføres grundige rekrutteringsprosesser for alle typer personell, og de som ansettes skal få

god oppfølging for å bli trygge og gode arbeidstakere.

Verdier og normer

All aktivitet ved fakultetet skal tuftes på grunnleggende verdier og normer som akademisk frihet,

dokumentert kunnskap, fri meningsbrytning, etterrettelighet, åpenhet, solidaritet, engasjement,

sjenerøsitet og hjelpsomhet. Nærhetsprinsippet innebærer at vedtak fattes på lavest ansvarlige nivå i

organisasjonen.

Økonomi

Fakultetet er inne i en omstillingsperiode med lavere basisfinansiering. Dette innebærer en streng

prioritering av fakultetets satsinger i årsplanperioden. Prioriterte satsinger i planperioden innebærer

tiltak som vil kunne generere fremtidige inntekter som økning av eksterne inntekter og forbedring av

studiekvalitet.



FORSKNING

Mål 1: Fakultetet skal ha en betydelig økning i ekstern forskningsfinansiering både fra nasjonale og

internasjonale finansieringskilder

Tiltak:

Ledere på alle nivåer skal identifisere potensielle søkermiljø. Enhet for ekstern

forskningsfinansiering (EEF) skal bistå i arbeidet om gode søknadsprosesser.

Ledere på alle nivåer må sørge for å oppmuntre og dyktiggjøre forskere til å skrive flere og

bedre søknader.

Senterledere og forskningsgruppeledere skal sørge for at forskere tidligere blir uavhengige

prosjektledere.

Forventede resultater 2018-2020:

Økt antall innvilgede søknader til EUs Horizon 2020-programsammenlignet med 7.

rammeprogtam (FP7) både tematiske søknader, søknader til Marie S-Curie Actions og ERC..

Økt antall søknader til FRIPRO og til tematiske programmer i Forskningsrådet sammenliknet

med perioden 2014-2016.

Ferdigstille Scientia Fellows II søknad i COFUND- programmet høsten 2017.

INNOVASJON

Mål 2: Styrket innovasjonsvirksomhet

Tiltak:

Etablere opplæring i innovasjon for alle studenter, phd-studenter og postdoktorer, samt tilby

valgfrie kurs i innovasjon og entreprenørskap i de elektive studieperiodene i alle

studieprogram

Etablere en møteplass der studenter, forskere og andre ansatte ved UiO møtes for å

stimulere hverandre til idéskaping.

Videreutvikle samarbeidet om innovasjon med næringsliv og næringsklynger, kommuner,

universitetssykehus m.fl.


Fakultetet har etablert interne så vel som eksterne mediekanaler for synliggjøring av

innovasjonen ved fakultetet

Fordoble antall nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. i perioden sammenlignet med

perioden 2014-2016

30 % økning i innovasjon/ entreprenørskap i perioden, etter de målekriterier som Inven2

benytter (DOFI, patentsøknader, start-ups) sammenlignet med perioden 2014-2016

Merknad [MGL1]: Her vil vi prøve å lage en tabell over utviklingen i antall prosjekter



UTDANNING

Mål 3: Videreutvikling av studieprogrammene.

Tiltak:

Pilotering av nyskapende effektiviseringstiltak i undervisningen.

Styrke klinisk ferdighetstrening i medisinutdanningen

Institutt for helse og samfunn vil ved opptak til masterprogrammene for 2017 midlertidig

omdisponere studieplasser, og innen mars 2018 legge frem forslag til varig omdisponering,

fra sykepleievitenskap til øvrige masterprogrammer på instituttet.

Sluttføre utredningen om alternative opptaksformer på profesjonsstudiet i medisin


Ultralydundervisning i basalfag og kliniske fag for medisinstudenter er implementert

Institutt for helse og samfunns masterprogrammer er omstrukturert

Pilot for alternative opptakskriterier i medisinstudiet er gjennomført

Mål 4: Fakultetet skal styrke studentenes læringsutbytte og utdanningenes arbeidslivsrelevans

gjennom bruk av nyskapende og studentaktive lærings- og vurderingsformer.

Tiltak:

Mer bruk av praksis og kontakt i de elektive perioder med viktige fremtidige arbeidsplasser i

helseinstitusjoner og andre relaterte virksomheter

Se til at digitale eksamensoppgaver kan gjenbrukes

Samarbeid med Oslo kommune om tverrprofesjonelt undervisningsopplegg for studenter i

ernæring, odontologi, medisin og geriatrisk sykepleie.

Forventede resultater 2018 -2020:

Øke andel digitaliserte lærings- og evalueringsformer

Øke tverrprofesjonell læring

Styrket arbeidslivsrelevansen av utdanningene



Mål 5: Fakultetet skal iverksette tiltak som styrker studentenes læringsmiljø og studentenes

integrering i fagmiljøet. Det skal gis god oppfølging underveis i studiet.

Tiltak:

Utvikle evalueringsformer som avspeiler læringsmålene i de forskjellige studieprogrammer

Stimulere, understøtte og formidle informasjon om tiltak som bedrer gjennomstrømming og

ha et særlig fokus på arbeid med masteroppgaven

Økt bruk av tema fra sektorer i Oslo kommune i masteroppgaver, prosjektoppgaver og

studentforskning.


Ha styrket introduksjonsopplegg og mottak av nye studenter

Redusert frafall i de ulike studieprogrammene sammenlignet med perioden 2014-2016

Vurdering av studenttilfredshet er innarbeidet i de løpende evalueringene

Flere tverrprofesjonelle og praksisnære læringsarenaer

Økt andel bachelor-, master og PhD-studenter som gjennomfører på normert tid



ORGANISASJON, LEDELSE OG ADMINISTRASJON

Mål 6: Samlokalisering av Institutt for helse og samfunn (Helsam)

Tiltak:

Arbeide for at samlokalisering av Helsam blir en del av UiOs masterplan for eiendommer, der

Helsam blir lokalisert på Nedre Blindern

Forventede resultater 2019:

Samlokalisering av Institutt for helse og samfunn blir en del av UiOs masterplan for eiendom

SAMFUNNSKONTAKT, INTERNASJONALISERING OG FORMIDLING

Mål 7: Fakultetets forskning og utdanning skal synliggjøres i samfunnet

Tiltak:

Forbedre og utvide engelsk versjon av nettstedet

Spredning av egenprodusert innhold i relevante nasjonale og internasjonale kanaler og

plattformer, innsalg mot riksmedia og annen relevant presse, samt å delta i arrangementer

der fakultetet kan profilere sin virksomhet


Større nasjonal og internasjonal kunnskap om fakultetets forskning og utdanninger i

samfunnet og øke allmennkunnskapen om medisinsk forskning og utdanning.

Mål 8:Styrket internasjonalisering

Tiltak:

Tildeling av såkornmidler til fakultetets forskningsgrupper som vil utvikle et tett og langvarig

samarbeid med forskningsgrupper ved våre institusjonelle partnere.

Etablere utvekslingsprogram for studenter med institusjonelle partnere der

undervisningsspråket i universitetene er engelsk (i Etiopia og Sør-Afrika)

Sørge for at studenter som har valgt global helse som elektivt emne får utvekslingsopphold i

andre elektive periode, for eksempel i Etiopia og Sør-Afrika


Forskningssamarbeid med akademiske institusjoner i St.Petersburg vil øke i omfang (samarbeid

mellom flere forskningsgrupper)

Forsknings- og utdanningssamarbeid med universitetene i Cape Town og Stellenbosch) vil bli

betydelig styrket

Etablere flere felles forskningsprosjekter mellom forskningsgrupper i Beijing, Kina

Økt studentutveksling

Merknad [MGL2]: Her vil det bli bedt om vi kan få noe målbart fra webometrics



VIRKSOMHETSOVERGRIPENDE UTFORDRINGER

Mål 9: Være attraktive for de beste forskere og undervisere

Tiltak:

Redusere gjennomsnittlig rekrutteringstid for vitenskapelige stillinger gjennom god

planlegging, inkludert aktiv bruk av mer forpliktende fremdriftsplan i tilsettingsprosessen

samt tidligst mulig oppnevning av sakkyndig komite.

Bruk av strategiske kallelser og innstegsstillinger i henhold til fakultetets vedtatte

rekrutteringspolicy

Utvikle kriterier for god undervisning/gode undervisere


Redusert gjennomsnittlig tid fra kunngjøring til tilsettingsvedtak ved tilsetting av

professorer/førsteamanuensis

Fulgt opp og iverksatt tiltak i henhold til UiOs rekrutteringsstrategi og fakultetets

rekrutteringspolicy

Implementere meritteringsordninger for fremragende undervisere

Mål 10: Styrke sektorsamarbeidet

Tiltak:

Fakultetet skal sammen med UiO sentralt være en tydelig og konstruktiv samarbeidspartner

med Helse Sørøst og Oslo universitetssykehus (OUS) i planleggingen av nytt OUS

Arbeide for at UiO og OUS etablerer et samarbeid om effektiv drift av institusjonenes

dyrestaller gjennom for eksempel arbeids/funksjonsdeling

Etablere samarbeid med Oslo kommune om utplassering i sykehjem for fakultetets studenter

og tilsvarende om forskningssamarbeid.


Utdanne årlig to «offentlige» PhD-kandidater

Etablert praksisutplassering i sykehjem i medisinstudiet (i modul 8 og i elektive perioder)



Vedlegg 1

FORSKNING Fak IMB Helsam Klinmed NCMM

Mål 1 Fakultetet skal ha en betydelig økning i

ekstern forskningsfinansiering både fra nasjoanale

og internasjonale finansieringskilder

Ledere på alle nivåer skal identifisere potensielle

søkermiljøer. EEF skal bistå i arbeidet om gode

søknadsprosesser

Ledere på alle nivåer må sørge for å oppmuntre og

dyktiggjøre forskere til å skrive flere og bedre

søknader

Senterledere og forskningsgruppeledere skal sørge

for at forskere blir tidligere uavhengige

prosjektledere

A=Ansvarlig

U=Utfører

INNOVASJON Fak IMB Helsam Klinmed NCMM

Mål 2 Styrket innovasjonsvirksomhet

Etablere opplæring i innovasjon for alle studenter,

phd-studenter og postdoktorer, samt tilby valgfrie

kurs i innovasjon og entrepresørskap i de elektive

studieperiodene i alle studieprogram

Etablere en møteplass der studenter, forskere og

andre ansatte ved UiO møtes for å stimulere

hverandre til idéskaping

Videreutvikle samarbeid om innovasjon med

næringsliv og næringslivsklynger, kommuner,

universitetssykehus m.fl. A=Ansvarlig

U=Utfører



Vedlegg 1

UTDANNING Fak IMB Helsam Klinmed NCMM

Mål 3 Videreutvikling av studieprogrammene.

Pilotering av nyskapende effektiviseringstiltak i

undervisningen

Styrke klinisk ferdighetstrening i

medisinutdanningen

Institutt for helse og samfunn vil ved opptak til

masterprogrammene for 2017 midlertidig

omdisponere studieplasser, og innen mars 2017

legge frem forslag til varig omdisponering, fra

sykepleievitenskap til øvrige masterprogrammer

på instituttet.

Sluttføre utredningen om alternative

opptakskriterier på profesjonsstudiet i medisin

Mål 4 Fakultetet skal styrke studentenes

læringsutbytte og utdanningenes

arbeidslivsrelevans gjennom bruk av nyskapende

og studentaktive lærings- og vurderingsformer

Mer bruk av praksis og kontakt i de elektive

perioder med viktige fremtidige arbeidsplasser i

helseinstitusjoner og andre relaterte virksomheter

Arbeide med gjenbruk og kvalitetssikring av

digitale eksamensoppgaver

Samarbeid med Oslo kommune om

tverrprofesjonelt undervisningsopplegg for

studenter i ernæring, odontologi, medisin og

geriatrisk sykepleie.

Mål 5 Fakultetet skal iverksette tiltak som styrker

studentenes læringsmiljø og studentenes

integrering i fagmiljøet. Det skal gis god oppfølging

underveis i studiet.

Utvikle representative evalueringsformer rettet

mot de forskjellige studieprogrammer

Fakultetet vil stimulere, understøtte og formidle

informasjon om tiltak som bedrer

gjennomstrømming og ha et særlig fokus på arbeid

med masteroppgaven

Økt bruk av tema fra sektorer i Oslo kommune i

masteroppgaver, prosjektoppgaver og

studentforskning A=Ansvarlig

U=Utfører



Vedlegg 1

ORGANISASJON, LEDELSE OG ADMINISTRASJON Fak IMB Helsam Klinmed NCMM

Mål 6 Samlokalisering av Institutt for helse og

samfunn

Arbeide for at samlokalisering av Institutt for helse

og samfunn blir en del av UiOs masterplan for

eiendom

Arbeide for en alternativ plassering av Helsam på

Nedre Blindern eller i det nye lokalsykehuset som

skal bygges på Aker-tomten A=Ansvarlig

U=Utfører

SAMFUNNSKONTAKT, INTERNASJONALISERING OG

FORMIDLING Fak IMB Helsam Klinmed NCMM

Mål 7 Fakultetets forskning og utdanning skal

synliggjøres i samfunnet

Forbedre og utvide engelsk versjon av nettstedet

Spredning av egenprodusert innhold i relevante

nasjonale og internasjonale kanaler og

plattformer, innsalg mot riksmedia og annen

relevant presse, samt arrangementer

Tiltak 8 Styrket internasjonalisering

Tildeling av såkornsmidler til fakultetets

forskergrupper som vil utvikle et tett og langvarig

samarbeid med forskningsgrupper ved våre

institusjonelle partnere

Etablere utvekslingsprogram for studenter med

institusjonelle partnere der undervisningsspråket

er engelsk (Etiopia pg Sør-Afrika)

Sørge for at studenter som har valgt global helse

som elektivt emne får utvekslingsopphold i andre

elektive periode, for eksempel i Etiopia og Sør-

Afrika A=Ansvarlig

U=Utfører



Vedlegg 1

VIRKSOMHETSOVERGRIPENDE UTFORSDRINGER Fak IMB Helsam Klinmed NCMM

Mål 9 Være attraktive for de beste forskere og

undervisere

Redusere gjennomsnittlig rekrutteringstid for

vitenskapelige stillinger gjennom god planlegging,

inkludert aktiv bruk av fremdriftsplan i

tilsettingsprosessen, samt tidligst mulig

oppnevning av sakkyndig komite

Bruk av strategiske kallelser og innstegsstillinger i

henhold til fakultetets vedtatte rekrutteringspolicy

Utvikle kriterier for god undervisning/gode

undervisere

Mål 10 Styrke sektorsamarbeidet

Fakultetet skal sammen med UiO sentralt være en

tydelig og konstruktiv samarbeidspartner med

Helse SørØst og Oslo universitetssykehus (OUS) i

planleggingen av nytt OUS

Arbeide for at UiO og OUS etablerer et samarbeid

om effektiv drift av institusjonens dyrestaller

gjennom for eksempel arbeids/funksjonsdeling

Etablere samarbeid med Oslo kommune om

utplassering i sykehjem for fakultetets studenter

og tilsvarende forskningssamarbeid A=Ansvarlig

U=Utfører

Fakultetsnotat Til: Det medisinske fakultets styre Sakstittel: Fordeling 2018 Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Halvor Fahle Arkivsaksnummer: 2017/xxxx Møtedato: 20.juni 2017 Universitetsstyret behandler budsjettfordelingen for 2018 på møte 20. juni 2017. Sakspapirene og vedtaket fra dette møtet er ukjent i skrivende stund, derfor er dette notatet basert på forventet tildeling for 2018. Det er tatt utgangspunkt i tildelingen for 2017 på vel 692 millioner kroner og justert for de seks resultatelementene i modellen. Tabell 1 viser ”produksjon” ligger til grunn for tildelingen for 2018.

Tabell1: Oversikt over produksjonen ihht. målindikatorer

2013 2014 2015 2016

Avlagte doktorgrader 207 216 202 190

Studiepoeng 1 578 1 619 1 633 1 617 Studentutveksling 187 192 192 277

Publikasjonspoeng 665 665 1 426 1 571

EU-inntekter 17 592 41 081 24 320 45 794

NFR-inntekter 176 555 174 821 182 475 226 202

Det vil komme til to nye målindikatorer som vil gi utslag i den resultatbaserte omfordelingen. Dette er kandidater og andre eksterne inntekter. Vi har ennå ikke fått vite hvordan dette skal beregnes eller hvilken pris de vil få. Etter hvert vil også den nye måten å beregne publikasjonspoeng bli tatt i bruk. Ingen av disse nye punktene vil få noen budsjettmessig konsekvens i 2018. Med disse forutsetningene har Det medisinske fakultet 705 millioner kroner til disposisjon i 2018. Dette beløpet er kun konsekvensjustert. Det er ikke lagt inn lønns og prisjusteringer. Hvis vi antar et effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt på 0,8 prosent og en lønns og prisstigning på 2,3 prosent så vil tildelingen til fakultetet bli 710 millioner kroner. Tabell 2: Foreløpig ramme

Konsekvensjustert ramme

Effektiviseringskutt 0,8 %

Lønns- og prisvekst 2,3 %

Foreløpig ramme 2018


704 610 -7 010 12 829 710 429

Det er varslet en større revisjon av internhusleieordningen i 2017. Denne skal ikke han noen budsjettmessig konsekvens for tildelingen i 2018, men kan få dette for 2019 og senere.

astrhol

Typewritten Text

SAK 25

Ny fordelingsmodell Fakultetets nye fordelingsmodell, som ble vedtatt i styremøtet i juni, består av fem komponenter. Utdanning, rekrutteringsstillinger, øremerkinger, resultatbasert omfordeling og ledelse og administrasjon. Utdanning er beregnet etter studieplasser og produksjon av studiepoeng. Profesjonsstudiet i medisin er omregnet til ukeekvivalenter som deretter er fordelt på instituttene. For bachelor- og masterstudiene er dette tillagt instituttet hvor studiet ligger. I utgangspunktet har vi videreført UiO-priser for studieplasser og poeng. Måltallene for rekrutteringsstillinger er fordelt slik de har vært gjort de siste årene, med unntak av at tolv stipendiater er lagt til strategisk fordeling. Finansiering per stilling er satt til 950 tusen kroner pr år. For å unngå dobbeltfinansiering for stipendiaters undervisningstid er tildelingen til instituttene satt til 75 % for UiO stipendiater og 60 % for kliniske stipendiater. Postdok gir 100 % finansiering. Øremerkinger består både av videreføringer av øremerkinger vi får fra UiO og fakultetets egne øremerkinger. I tillegg ligger det dekning av særskilte kostnader i denne komponenten. Videreførte øremerkinger består av Nordic Center of Excellence, ERC, Senter for fremragende forskning, tildeling til verdensledende forskningsmiljø, Toppforsk, Vitenskapelig utstyr, Regionaletiske komiteer og tildeling til NCMM. Fakultetets egne øremerkinger er Global Helse, forskerlinjen og biostatistikk. Resultatbasert omfordeling er helt lik slik den var i gammel fordelingsmodell. Det eneste som er nytt av året er at UiO sentralt har kuttet prisene med 5 % for å finansiere sentrale satsinger. Ledelse og administrasjon består av lønnsutgifter for fakultetsadministrasjonen, husleie, felleskostnader og strategiske avsetninger.

Tentativ fordeling til instituttene: Den foreløpige fordelingen til instituttene ser slik ut: Tabell 3: foreløpig fordeling til instituttene pr juni 2017

Tabell 3 er satt opp med følgende begrensninger / forutsetninger:

- Prisene for utdanning er de som gjaldt for 2017. - Det er nå satt av 12 stipendiater til strategisk fordeling. Måltallet for instituttene er redusert

tilsvarende. - Øremerkinger til REK og NCMM er på 2017 nivå - Grunnlaget for fordeling av RBO-inntekter er ikke avstemt. - Omstillingsmidler Helsam er lagt til fakultetet for overføring etter gjennomført aktivitet. - Fordelingen skal på høring til instituttene. Svarfrist er 15. august.

Modellen fordeler i dag 728 millioner kroner. Tentativ fordeling til fra UiO til fakultetet er 710 millioner kroner. Avviket på 20 millioner er netto økning til instituttene og administrasjonen.

Sykefraværsrapportering for 2016

Fakultetsstyret 20.06.2017

astrhol

Typewritten Text

SAK 26

Totalt sykefraværsprosent ved UiO

Egenmeldt og legemeldt fravær for kvinner

og menn.

2

Sykefraværsprosent ved Det medisinske fakultet

- Egenmeldt og legemeldt fravær for kvinner og menn

3

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

Egenmeldt Legemeldt

Kvinner

Menn

Legemeldt og egenmeldt fravær for menn

og kvinner ved alle enheter.

4

TF JUS HF MatNat OD SV UV KHM NHM Sentre UB LOS Andre MED

Egenmeldt fravær Kvinner 1,7 % 1,4 % 1,3 % 1,1 % 1,0 % 0,8 % 0,7 % 1,5 % 1,5 % 0,4 % 2,2 % 1,3 % 1,5 % 2,1 %

Egenmeldt fravær Menn 0,3 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,1 % 0,4 % 0,2 % 0,9 % 1,3 % 0,1 % 0,9 % 2,1 % 1,2 % 0,5 %

Legemeldt fravær Kvinner 3,3 % 2,5 % 3,1 % 2,9 % 3,9 % 4,8 % 4,8 % 2,9 % 2,6 % 2,9 % 3,5 % 5,5 % 2,6 % 3,2 %

Legemeldt fravær Menn 2,2 % 1,7 % 1,4 % 1,6 % 0,9 % 1,8 % 0,6 % 2,5 % 3,0 % 0,0 % 0,8 % 3,6 % 1,5 % 1,5 %

Totalt 3,4 % 3,1 % 3,3 % 2,3 % 4,4 % 3,9 % 3,8 % 4,2 % 3,5 % 2,6 % 5,0 % 5,8 % 3,6 % 3,6 %

0,0 %

1,0 %

2,0 %

3,0 %

4,0 %

5,0 %

6,0 %

7,0 %

Frav

ærs

pro

sen

t

Egenmeldt og legemeldt fravær - Enhetsoversikt -

Egenmeldt og legemeldt fravær ved UiO for

tekn/administrativ og vitenskapelig ansatte.

5

Egenmeldt og legemeldt fravær ved Det medisinske

fakultet for tekn/adm og vitenskapelig ansatte

0

1

2

3

4

5

6

Egenmeldtfravær

Legemeldtfravær

Totalt

Tekn/adm

Vit

Alle

6

Sykefraværsprosent fordelt på grunnenhet

– kvinner, menn og totalt

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

Fak. adm. IMB Helsam Klinmed NCMM

Kvinner

Menn

Totalt

7

1

Til: Fakultetsstyret

Fra: Instituttleder Nina K. Vøllestad

Dato: 1. juni 2017

Utviklingsprosess for Institutt for helse og samfunn

Bakgrunn Institutt for helse og samfunn (Helsam) presenterte i fakultetsstyremøtet 7. mars 2017 (se saksnotat)

bakgrunnen for og status i arbeidet med å utvikle instituttet. I fakultetsstyrets vedtak fra møtet står

det: Styret vil understreke viktigheten av at Institutt for helse og samfunn organiseres på en måte som

bl.a. sikrer at Det medisinske fakultet kan møte de utfordringene primærhelsetjenesten står overfor, jf

Meld. St. 26 (2014-15). Det er viktig at den oppsatte tidsplan overholdes. I det videre arbeidet har

instituttet lagt vekt på å følge opp dette vedtaket.

Status Etter fakultetsstyrets behandling har vi fått inn innspill fra avdelingene på hvordan instituttet kan

oppnå følgende:

Helsam styrker sin evne til å utvikle strategiske og store søknader av høy kvalitet

Fagmiljøene og avdelingene balanserer innsatsen for å styrke eget fagfelt og innsatsen for å

styrke vår tverrfaglige/interdisiplinære profil

Helsam styrker sin posisjon for å bli et sentralt og ledende miljø for forskning innen

primærhelsetjenesten

Det er videre ønskelig at avdelingene diskuterer hvordan instituttets øvrige fagmiljøer kan

understøtte og styrke avdelingenes og fagmiljøenes arbeid.

Det er laget en stikkordspreget oppsummering av innspillene fra avdelingene (se vedlegg). Forslagene

som kom inn spente over et bredt spekter og inkluderte faglige, organisatoriske og ledelsesmessige

forhold, i tillegg til arbeidsformer og –måter. Det var en del overlapp mellom temaene. For å styrke

arbeidet med store søknader var insentiver, ledelse, organisering av grupper på tvers og bruk av

spisskompetanse og erfarne forskere sentrale temaer. Det var noe færre innspill på balansen mellom

eget fagfelt og tverrfaglighet, men det var gjennomgående pekt på at det er lite kjennskap til hvilke

ressurser og kompetanse som besittes i andre avdelinger. Satsningen på primærhelsetjeneste

beskrives mer utførlig nedenfor.

I dialogen og oppfølging av avdelingenes innspill, samlet vi oss om å se etter utvikling gjennom to spor.

Det ene sporet var knyttet til satsning på primærhelsetjeneste og det andre en vurdering av om

sammenslåing av avdelinger kunne gi nødvendig styrking av potensial for større og sterkere prosjekter.

Styrking av Helsams satsning på primærhelsetjeneste Instituttet har diskutert om vi kan samle noen avdelinger til en Avdeling for primærhelsetjeneste.

Samtlige avdelinger pekte på at det ville være uheldig å samle en satsning på primærhelsetjeneste i en

egen avdeling. Begrunnelsene for dette er flere. For det første har alle avdelinger en betydelig aktivitet

rettet mot primærhelsetjenesten. En satsning som knyttes til et utvalg av avdelingene, vil derfor

risikere å miste vesentlige deler av instituttets potensiale. Et annet forhold, er at mye av forskningen i

flere avdelinger handler om samhandling mellom tjenestenivåer og temaer som er relevant for ulike

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2017/03-07/dokumenter/sak-7-utviklingsprosess-helsam.pdf

astrhol

Typewritten Text

SAK 27

2

nivåer og sektorer, og ikke bare om primærhelsetjenesten. En samling av forskningen innenfor

primærhelsetjenesten vil kunne svekke denne bredden og føre til uønskede begrensinger. Videre vil en

samling av enkelte avdelinger i en Avdeling for primærhelsetjeneste oppleves som lite hensiktsmessig

for forskere i de aktuelle avdelingene som ikke har sitt hovedfokus på primærhelsetjeneste. En løsning

med å samle forskergrupper og enkeltforskere i én avdeling for primærhelsetjeneste er ikke nærmere

vurdert da det vil medføre en total reorganisering av instituttet.

Avdelingene pekte i sine innspill på at et Senter for primærhelsetjeneste kunne være en aktuell løsning

som ivaretar de fleste av de bekymringene som var knyttet til en avdelingsløsning. En slik organisering

krever imidlertid en engasjert og sterk leder med et tydelig mandat. Et senter ville kunne trekke på

forskere og forskningsgrupper og sammen danne nye større prosjekter på tvers av instituttet.

Fakultetsledelsen har fremholdt at en senter-løsning ikke er egnet, fordi den ikke sikrer at leder både

har ansvar og myndighet for lede sin organisasjonsenhet, og har mandat og ressurser (økonomi og

personer) for å gjennomføre de aktiviteter som tilligger denne enhet. Instituttet ser at denne

innvendingen er av betydning, og vi har derfor ikke gått videre med en sentermodell. Siden vi heller

ikke tror at en endret avdelingsstruktur gir en god satsning, har vi valgt å utrede en modell der

ledelsen for satsningen legges i instituttledelsen. Fakultetsledelsens presisering av nødvendig ansvar

og myndighet er da ivaretatt. Vi har forsøkt å ta med avdelingenes innspill om hvordan en tverrgående

satsning kan fungere og gi nye gevinster innen undervisning, forskning, innovasjon og formidling.

Denne løsningen er beskrevet i eget notat (se vedlegg). Den har full tilslutning fra instituttledelsen og

avdelingslederne. Modellen kan iverksettes raskt, og vi kan evaluere måloppnåelse for eventuelt å

justere opplegget.

Kostnaden ved en slik modell vil være knyttet til frikjøp for en større arbeidsinnsats for

instituttleder/nestleder og for de personene som skal utgjøre den operative gruppen for satsningen.

Instituttet mener at forslaget slik det er beskrevet i vedlagte notat er den som på best måte setter

instituttet i stand til å møte utfordringene primærhelsetjenesten står overfor.

Sammenslåing av avdelinger Som redegjort for i saksnotat til fakultetssyremøte 7. mars, er det reist spørsmål om Helsams inndeling

i avdelinger er hensiktsmessig og om omfanget av avdelingslederfunksjonen står i forhold til det

arbeidet som kreves. Vi har i dag seks avdelinger av ulik størrelse og det har vært reist spørsmål om

noen er for små til å være egne avdelinger. Ulikhet i størrelse og undervisningsoppgaver påvirker også

mulighetene for å standardisere ansvars- og oppgavefordeling mellom institutt og avdeling. Med seks

avdelinger, en instituttleder, en administrasjonssjef samt en utdanningsleder og en

forskerutdanningskoordinator kan ledergruppen være på opptil 10 personer.

Dekanus har foreslått at Helsam reduseres til tre eller fire avdelinger ved sammenslåing av noen av de

eksisterende avdelingene. Med hans forslag omgjøres de sammenslåtte avdelingene til enheter på

Nivå 5 (seksjoner). Vi har vurdert ulike alternativer, og har landet på å utrede en sammenslåing av tre

avdelinger: Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleievitenskap og Senter for medisinsk etikk. Dette

er de tre minste avdelingene, og de har en del til felles som kan danne et naturlig grunnlag. Vi har

særlig vurdert om også Avdeling for allmennmedisin skulle tas med i en ny sammenslått avdeling. Det

er særlig størrelsesargumentet som har gjort allmennmedisin ikke tatt med. Selv med bare de tre

minste av dagens avdelinger, blir den nye avdelingen størst. Dersom vi hadde tatt med

allmennmedisin i tillegg, ville avdelingen blitt nesten dobbelt så stor som den nest største avdelingen

og ville utgjøre omtrent halvparten av instituttets vitenskapelig ansatte. Instituttledelsen vurderer en

slik avdeling som uhensiktsmessig.

3

Instituttleder oppnevnte 3. mai en arbeidsgruppe bestående av lederne for de tre aktuelle avdelingene

for å identifisere fordeler og ulemper med å slå sammen de tre av avdelingene. De har hatt svært kort

tid på dette. For å komme i mål med et dokument som underlag for en diskusjon i fakultetsstyrets

møte i juni, er dokumentet avgrenset til det som gruppen i fellesskap kan stille seg bak. Det er noe

delte oppfatninger om enkelte forhold, blant annet knyttet til den enkelte avdelings særskilte

synspunkter. Som et eksempel kan nevnes at avdelingsleder for Senter for medisinsk etikk har ønsket

å ta med at hans avdeling ønsker en utredning av andre tilknytninger enn bare den vi her har lagt opp

til. De har nå, og også ved tidligere omorganiseringer av fakultetet, pekt på at en Avdeling for

adferdsmedisin kunne være et vel så aktuelt miljø å gå sammen med. Instituttledelsen har ikke åpnet

for en slik vurdering nå. Det vil være en vesentlig utvidelse av prosessen hvis vi skal vurdere

omorganiseringer på tvers av institutter.

Utredningen fra de tre avdelingslederne løfter frem potensielle gevinster ved en sammenslåing.

Samtidig er det noen vesentlige forhold som begrenser mulighetene til å realisere potensialet fullt ut. I

tillegg vil det være en økonomisk omkostning ved å slå sammen de tre avdelingene, siden det vil kreve

tilsetting av en avdelingsleder i tillegg til leder av de tre seksjonene. Kostnaden for lederstillingene ved

dagens avdelinger er liten, så det er lite innsparing å hente på disse ved å overføre dem til nivå 5-

enheter. Arbeidsgruppen har lagt vekt på at denne varige kostnadsøkningen vil være krevende gitt

budsjettkuttet vi har hatt, selv om det ville kunne utløse midlertidig tilskudd fra fakultetet. På

bakgrunn av fakultetsstyrets vedtak, er det også viktig å ha med at en sammenslåing av de tre

avdelingene vil gi ha begrenset effekt på instituttets satsning på primærhelsetjeneste.

Avdelingslederne vurderer forholdet mellom mulige gevinster og ulemper til å gå i favør av å beholde

dagens avdelingsstruktur. Instituttledelsen har ikke tatt stilling til dette. Det gjenstår fortsatt en

gjennomgang og bearbeiding av argumenter for og imot. Men vi mener grunnlaget er egnet til å legge

frem for fakultetsstyret for innspill og diskusjon på det nåværende tidspunkt.

Videre fremdrift Basert på innspill fra fakultetsstyret og fra instituttrådet og instituttets ansatte vil instituttledelsen

legge fram sin anbefaling for fakultetsstyret i september for endelig behandling av saken. Avhengig av

diskusjonen og innspill fra fakultetsstyret, vil vi bearbeide og konkretisere de endringer som blir

foreslått.

Instituttrådet har vært involvert underveis og har gitt sin tilslutning til prosessen. Behandling av saken

i instituttrådet er berammet til 23. august. Instituttledelsen vil også ha en direkte involvering av de

ansatte gjennom allmøter i juni.

Vedlegg: Oppsummering av innspill fra avdelingene

Notat om satsning på primærhelsetjenesten

Utredning om sammenslåing av tre avdelinger

NKV, 18. april 2017

1

Oppsummering av momenter fra avdelingenes innspill til

utviklingsprosessen – april 2017

Helsam styrker sin evne til å utvikle strategiske og store søknader av høy kvalitet Insentiver til å utvikle og styrke samarbeid

Workshops/samlinger på tvers av instituttet

Oppslagstavle, idetavle, fast

Administrasjon: klare roller og tilstrekkelig volum

Støtte til skriving av søknader (føre en "god penn")

Ledelse på ulike nivå

Langsiktighet nødvendig

Tverrgående/avdelingsovergripende forskningsgrupper, temaer etc

Premiering når man lykkes eller "nesten-lykkes" (f eks. stipendiat eller postdoktor)

Frikjøp

Satse på noen gode miljøer

Legge økt ansvar på utdanningsleder og forskerutdanningskoordinator – i utvikling av søknader

Identifisere spisskompetanse ved instituttet

Erfarne forskningsledere – virke som mentorer

Etablere fora for å diskutere søknader, bidra til å løfte opp der det er potensial for bevilgning

Utvikle delingskultur – gjenbruk av (deler av) søknader

Fagmiljøene og avdelingene balanserer innsatsen for å styrke eget fagfelt og innsatsen

for å styrke vår tverrfaglige/interdisiplinære profil Gjøre fagmiljøene kjent og synlige for andre avdelinger

Mer ut mot praksisnær forskning – bl a gjennom II-stillingene

Nødvendig å få frem gjensidig avhengighet

Synliggjøre hvordan forskning i avdelingene styrkes gjennom å inngå i noe større, og motsatt

Kapasitetsbegrensning innenfor helseøkonomi ifht etterspørsel

Allmennmedisin må beholde fokus på allmennmedisin

(for øvrig vises det til punktene i forrige tema)

Helsam styrker sin posisjon for å bli et sentralt og ledende miljø for forskning innen

primærhelsetjenesten Bygge opp noe som er tverrgående, avdelingsovergripende; ikke egen avdeling

Senter for primærhelsetjeneste er en egnet organisatorisk løsning

Bygge på eksisterende forskning og forskningsgrupper, infrastruktur, undervisning etc

Krever sterk og engasjert leder

Må favne bredt, inkludere utvikling av teori og metode

Må også styrke kompetanseutvikling i praksisfeltet

Etablere tverrfaglig gruppe

Primærhelsetjenesten og samhandling

NKV, 18. april 2017

2

Kontaktpunkt/virtuelt senter/tenketank

Sikre rekruttering fra primærhelsetjenesten

Hvordan instituttets øvrige fagmiljøer kan understøtte og styrke avdelingenes og

fagmiljøenes arbeid. Samarbeid om undervisning

Arbeidsgruppe som ser på sentrale offentlige føringer og våre muligheter i disse.

Gjøre et sterkere politisk påvirker-arbeid

(for øvrig vises det til punktene i foregående temaer)

Annet Kantinen

Barrierer o Lite kjennskap utover egen avdeling o Mangler møtesteder o Tidspress o Tverrfaglig/inter-profesjonelt samarbeid er krevende

Bruke Livsvitenskapssatsningen

Registerforskningen – utfordringer knyttet til å sikre kvalitet og produktivitet

Global helse

Desentralisert økonomi

1

Helsams satsning innen primærhelsetjenestefeltet

Notat, 31.5. 2017

Bakgrunn

En bærende ide for samhandlingsreformen (2012) er en styrking av primærhelsetjenesten. I

2012 kom det også en ny lov om folkehelsearbeid som vektlegger en styrking av

kommunehelsetjenesten gjennom arbeid med tverrsektorielt folkehelsearbeid. I Fremtidens

primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014–2015)) har myndighetene

signalisert at oppgavene i helsetjenesten i fremtiden vil fordeles på nye måter, med økte krav

til evne til teamarbeid og samhandling. Vi kan også forvente en vekst i de digitale

kontaktflatene mellom brukere og helsetjeneste, jamfør En innbygger – en journal (Meld. St.

9 (2012-2013)) og mellom ulike ledd i helsetjenestene.

HelseOmsorg21-strategien understreker at primærhelsetjenesten skal være et

satsningsområde for forskning og innovasjon. Utdanning for velferd (Meld. St. 13 (2011-

2012)) omhandler spesifikt morgendagens helse- og velferdsutdanninger, og peker på

primærhelsetjenesten som en viktig arena for utdanning. Det medisinske fakultet ved

Universitetet i Oslo har på bakgrunn av dette som strategisk mål å styrke forskning,

innovasjon og utdanning innen primærhelsetjenesten.

Begreper

Primærhelsetjenesten er et vidt begrep med ulike betydninger og kan betegne all helserelatert

virksomhet utenfor sykehus og spesialisthelsetjenesten. Alma-Ata-deklarasjonen, som ble

vedtatt i regi av Verdens helseorganisasjon i 1978, gir begrepet et innhold ved å understreke

betydningen av at en befolkning må ha tilgang til nødvendige og tilpassede helsetjenester i

sitt lokalsamfunn samt at grunnlaget for god helse fordrer tiltak fra andre samfunnssektorer.

Et slikt vidt begrep om primærhelsetjenesten vil inkludere det sivile samfunn, samt

samfunnets frivillige og ikke-offentlig styrte organisasjoner.

Kommunehelsetjenesten, eller kommunale helse- og omsorgstjenester, er en samlebetegnelse

på helse- og omsorgstjenestene kommunene har ansvar for å drive etter lovgivningen.

Kommunale helse- og omsorgstjenester innbefatter bl.a. allmennlegetjenestene (fastlegene),

legevaktstjenester, sykehjemstjenester, rehabiliteringstjenester, helsestasjons- og

skolehelsetjenester og smittevern. I mange sammenhenger vil det være naturlig å bruke

begrepet primærhelsetjenesten som samlebetegnelse, og samtidig er det viktig å erkjenne at

det er snakk om mange ulike typer tjenester. I det norske helsesystemet utgjør de kommunale

helse- og omsorgstjenestene landets største arena for forebygging, diagnostikk og behandling.

Kontaktflatene – samhandlingen – mellom tjenesteytere og tjenestenivåer vil ha stor relevans

for primærhelsetjenestene, så vel som for andre deler av helsetjenesten.

2

Institutt for helse og samfunn

Institutt for helse og samfunn (HELSAM) har en rik portefølje av forskningsprosjekter

knyttet til og av relevans for primærhelsetjenestene og samhandling. Primærhelsetjenesten er

en viktig praksis- og læringsarena i flere av masterprogrammene og i medisinstudiet.

HELSAM kjennetegnes ved at alle avdelingene driver forskning og utdanning innrettet mot

primærhelsetjenester og samhandling. Instituttet har mange fagmiljøer med godt utviklet

kultur for interdisiplinært og interprofesjonelt samarbeid. Instituttet er vertskap for to

nasjonale forskerskoler, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM) og

Forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene (MUNI-HEALTH-CARE).

Ut fra størrelse og bredde i kompetanse har HELSAM en unik posisjon i Norge, med sterke

fagmiljøer innen medisin, sykepleie og andre helsefag, samt et svært bredt spekter av

tilgrensende fagområder som eksempelvis helseøkonomi, medisinsk etikk og medisinsk

antropologi. Instituttets potensial kan utnyttes bedre. Noe av utfordringen ligger i å finne en

god balanse mellom å utvikle det enkelte fagområde og å bygge opp større prosjekter med

stor grad av tverrfaglighet. Når det gjelder klinisk forskning handler det om å sikre en god

infrastruktur og å skape muligheter for å gjennomføre gode prosjekter i primærhelsetjenesten.

Instituttet bidrar til utvikling av infrastruktur gjennom å delta aktivt i et nasjonalt samarbeid

for å etablere et praksisbasert forskningsnettverk i allmennmedisin.

Universitetsledelsen har pekt på at HELSAM er den enheten ved UiO som kan bidra til et

kunnskapsløft for kommunene og til å utvikle ny kunnskap med bakgrunn i registerbaserte

helsedata. Som et viktig ledd i dette, har vi etter lang tid funnet frem til en egnet måte å

etablere en kombinert stilling som overlege i Oslo kommune og professorat/førsteamanuensis

ved HELSAM.

Bakerst i notatet beskrives kort avdelingenes bidrag innenfor forskning og utdanning med

relevans for primærhelsetjenesten.

Utfordring og mål

Koordineringen av aktiviteten internt i instituttet når det gjelder primærhelsetjenester og

samhandling kan bedres. Det vil være hensiktsmessig å konsolidere aktivitet og tydeliggjøre

kontaktpunkter mot samarbeidende forskningsmiljøer, institusjoner, kommuner og

organisasjoner. Viktige ambisjoner og mål med en satsning innen primærhelsetjenester og

samhandling vil være:

Bedre synliggjøring av instituttets aktiviteter og kompetanse – innad og utad

Videreutvikle institusjonelle avtaler og samarbeidsrelasjoner innen forskning,

utdanning, formidling og innovasjon med utvalgte kommuner, inkludert Oslo

kommune, andre forskningsmiljø, samt utvalgte sivile organisasjoner

Bidra til et kunnskaps- og kompetanseløft gjennom å øke omfanget av og styrke

forskningen innen primærhelsetjenester og samhandling og gjennom et godt

utdanningstilbud

Utvikle forskningsmessig samarbeid om primærhelsetjenester og samhandling

nasjonalt og internasjonalt

Utvikle store forskningsprosjekter som når opp i konkurransen nasjonalt og

internasjonalt

3

Modeller

Instituttet mener en tverrfaglig og avdelingsovergripende satsning vil være best egnet til å

oppnå målsettinger om å styrke instituttets profil og bidrag innen primærhelsetjenester og

samhandling. Vi har også vurdert andre alternative løsning som sammenslåing av avdelinger

og etablering av et senter. En omstrukturering av avdelinger for å samle aktiviteten rettet mot

primærhelsetjenesten innenfor en avdeling vil måtte favne vidt og avdelingen ville bli svært

stor. Etter mange overveielser og forsøk på å se mulige avdelingskonstellasjoner, har

instituttet kommet til at en satsning på primærhelsetjenester og samhandling ikke kan

realiseres på en god måte kun gjennom en sammenslåing av avdelinger, da en slik satsning vil

måtte involvere samtlige avdelinger. En alternativ løsning er å lage et Senter for

primærhelsetjeneste innenfor instituttet. En slik løsning vil kunne ligne noe på løsningen for

Senter for global helse, ved å ansette en person som senterleder og med et mandat om å

bygge opp noen større ansatser basert i avdelingenes fagmiljøer. Samtidig vil en slik løsning

bl.a. ha en svak forankring i linjen.

Tverrfaglig satsning innen primærhelsetjenester og samhandling

En tverrfaglig og avdelingsovergripende satsning må forankres i ledelsen og må ha en

dedikert faglig leder som arbeider sammen med representanter fra de ulike avdelingene.

Instituttleder (eller nestleder) får et ledelsesansvar for at målene nås. Arbeidet må trekke på

kompetanse og aktiviteter som finnes i avdelingene, noe som innebærer at også

avdelingslederne må aktivt med i satsningen. En slik gruppe forventes å initiere og

koordinere samarbeid på tvers av instituttet som svarer på samfunnets behov. Det må tidlig

etableres en strategiplan for virksomheten, med involvering av samarbeidspartnere og

brukere, og aktuelle innsatsområder hvor HELSAM vil kunne ha et fortrinn kan være:

Teambaserte helse- og omsorgstjenester og organisering

Samhandling mellom brukere og ulike aktører, og mellom ulike nivåer

Registerbasert forskning på helse- og virksomhetsdata fra primærhelsetjenesten

Underprioriterte grupper

Eldrehelse

Prioriteringer og beslutningsprosesser i primærhelsetjenesten

Dette er eksempler på innsatsområder hvor instituttet allerede har eksisterende prosjekter,

men hvor flere avdelinger vil være nødvendig for å gjennomføre større og banebrytende

forskningsprosjekter.

Instituttets ulike studietilbud omfatter et bredt spekter av temaer forankret i eller relevant for

primærhelsetjenesten. Det gjøres allerede noe samkjøring av undervisning på tvers av

program. Det er for eksempel gjennomført en pilot der studenter fra medisinstudiet, master i

avansert geriatrisk sykepleie, masterprogram i ernæring, odontologi, og farmasi arbeider

sammen på sykehjem med lærerressurser fra alle studieprogrammene. Innenfor

masterprogrammene og i andre utdanningstilbud, undervises det i et sett av ulike temaer som

er relevante for primærhelsetjenesten, men der vi ser at vi kunne utnyttet tverrfagligheten i

instituttet bedre. Dette vil følges opp i arbeidet som gjøres i arbeidet med restrukturering av

mastergradsporteføljen.

4

Organisering av satsningen

Satsningen vil organiseres gjennom en operativ gruppe av faglige nøkkelpersoner. For å sikre

ivaretagelse av og samspill mellom forskning og utdanning, vil gruppen ledes av instituttleder

evt. nestleder. Avdelingslederne, utdanningsleder og forskerutdannings-koordinator, vil

fungere som ressursgruppe som skal gi innspill om strategi, planer, økonomi og sikre at

satsningen har en nødvendig bredde og dybde, samt god forankring i avdelingene. Den

operative gruppen vil bestå av utvalgte fagpersoner fra avdelingene som frikjøpes i en andel

av stillingen. Gruppen skal fungere som kontaktledd inn mot avdelingene og forskergruppene

og mot relevante nasjonale og internasjonale miljøer. Det er nødvendig at gruppen disponerer

virkemidler som frikjøp til utvikling av samarbeid, arrangementer, invitere

gjesteprofessorer/forskere.

Tidslinje – fremdriftsplan

Ved oppstart av satsningen vil vi lage en plan for de første tre år, og etter to år vil satsningen

bli gjenstand for evaluering for å justere kursen i den videre utviklingen både med hensyn til

relevans og suksess.

Målsettinger (tentativt):

For å sikre en gjennomføring som kan følges tett, vil satsningen ha mål på tre ulike nivåer:

Samfunnsmål, effektmål og resultatmål.

Samfunnsmål

Dette er langsiktige mål som er knyttet opp mot samfunnsbehovene (se

innledningen/bakgrunn).

Effektmål

HELSAMs satsning på primærhelsetjenesten skal føre til flere større og brede

forskningsprosjekter innenfor og i samarbeid med aktører innen primærhelsetjenesten. I

tillegg vil HELSAMs bidrag til innovasjon innen tjenestene øke. Studieprogrammene og

forskerutdanningen gir flere studenter og ph.d-kandidater som vil gå inn i og styrke

utviklingen i primærhelsetjenesten.

Resultatmål

Dette er konkrete og relativt kortsiktige mål som skal kunne evalueres underveis og derved

fungere som underlag for en underveisevaluering. Eksempler på aktuelle resultatmål er:

Etablere nye avtaler med Oslo kommune og andre kommuner (2018)

Studieprogrammenes relevans for primærhelsetjenesten er tydeliggjort (2018)

Årlig finansieres ett nytt større prosjekt (fra 2019)

Jebsen senter? 2020

Forskerskolene er samkjørt og utgjør viktige komponenter i phd-utdanningen (2019)

5

Kort beskrivelse av avdelingenes forskning og undervisning av relevans for primærhelsetjenesten og samhandling

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Forskningsaktivitet av relevans for primærhelsetjenesten og samhandling: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) har en stor prosjektportefølje av relevans for primærhelsetjenesten og samhandling mellom tjenestenivå. Hovedvekten av prosjektene har brukt ulike typer registerdata, men det er også eksempler på prosjekter som har utforsker samhandling med kvalitative metodikk. HELED har hatt en sentral rolle evalueringen av samhandlingsreformen, som organisert av Norges Forskningsråd, med studier av primær- og omsorgstjenestene. Et delprosjekt studerte om det skjedde et skift etter 2012 i fordelingen mellom fastlegetjenester og spesialisthelsetjenester med hensyn til et utvalg av pasientgrupper med kroniske sykdommer. Et annet delprosjekt har undersøkt om fallforebyggende tiltak har hatt effekt på hoftebrudd i kommunene. Et av de pågående prosjektene er «Comparative effectiveness analyses of coordinated care initiatives in three Nordic countries», finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektets mål er å evaluere effekter av tre hovedvirkemidler i Samhandlingsreformen: a) kommunal medfinansiering, b) kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasienter og c) iverksetting av kommunale akutte døgnenheter. Forskere ved avdelingen har i samarbeid med andre miljø i og utenfor instituttet utviklet et prosjekt om tjenesteyting og samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten for pasienter med kroniske sykdommer, og spesielt for pasienter med diabetes type 2. Undervisningsaktivitet rettet mot primærhelsetjenesten og samhandling: HELED har ansvar for tre masterprogram og et bachelorprogram, i tillegg til faget kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitet (KLoK) i medisinstudiet. Helsetjenesten som helhet og samhandling mellom ulike nivåer og aktører står sentralt i alle program. Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi, som ble etablert i 2002, har utdannet en rekke studenter som har fått jobb bl.a. innen økonomi- og personalenheter innen kommunehelsetjenesten. Det erfaringsbaserte masterprogrammet i helseadministrasjon har siden 1986 vært en møteplass på tvers av tjenestenivå, og har uteksaminert kandidater som har fått lederposisjoner både innen primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og den sentrale helseforvaltningen. HELED etablerte i 2015 et samarbeid med Allmennlegeforeningen og har i 2016 og 2017 utviklet og gjennomført de to etter- og videreutdanningskursene rettet spesifikt mot primærhelsetjenesten: «Ledelse i primærhelsetjenesten» (HADM4601V) og «Samhandling og kvalitet i primærhelsetjenesten» (HADM4602V). Erfaringen med disse kursene har så langt vært svært gode og nye kurs planlegges.

6

Avdeling for helsefag Som fagmiljø arbeider avdeling for helsefag på tvers av profesjoner og disipliner, og helsetjenestenivå. Det betyr at avdelingens faglige orientering fokuserer på helserelaterte problemstillinger som angår flere profesjoner og fagfelt innenfor helse og medisin, og på hvordan ulike vitenskapsposisjoner kan bidra analytisk og konstruktivt inn i denne type kunnskapsutvikling. Avdelingen samarbeider med både primær – og spesialisthelsetjenesten mht til forskning og undervisning. Forskningsaktivitet av relevans for primærhelsetjenesten og samhandling Avdelingen er organisert i fire tverrfaglige forskningsgrupper: Self-management (SELMA), Samfunn, helse og makt (SHEP), Kunnskapsoverføring i helsetjenesten (KNOWIT), Kropp og funksjon (BODYFUNC). I tillegg drives det et stort eksternt finansiert forskningsprogram ved avdelingen, FYSIOPRIM. FYSIOPRIM har direkte relevans for primærhelsetjeneste og samhandling. Dette er et 5+5 årig forskningsprogram om fysioterapi i primærhelsetjenesten, men med stor relevans for primærhelsetjenesten forøvrig. Målet med programmet er å skape ny kunnskap om og for klinisk praksis, etablere metoder og verktøy for systematisk og standardisert registrering av data relevant for klinisk praksis. Det er også en ambisjon å skape grunnlag for varige samarbeidsformer mellom klinikere i primærhelsetjenesten og forskningsmiljøer. Forskningsprogrammet drar veksler på flere av avdelingens tverrfaglige forskningsgrupper, men kanskje spesielt KNOWIT og BODYFUNC. Forskningsgruppen BODYFUNC inkluderer i hovedsak forskningsaktivitet med direkte relevans for primærhelsetjeneste og samhandling. Her inngår det blant annet prosjekter knyttet til nakke, kjeve og bekken problematikk i primærhelsetjenesten. De øvrige forskningsgruppene inkluderer alle forskningsaktiviteter som kan ha mer eller mindre relevans for primærhelsetjeneste og samhandling, selv om forskningen ikke nødvendigvis gjennomføres innenfor denne konteksten, men utgår i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. For eksempel kan dette dreie seg om tverrfaglig forskningsaktivitet knyttet til tema som sykeliggjøring, funksjon og livskvalitet, pasient- og brukererfaringer, self-management, recovery og rehabilitering, kliniske møter, makt, kunnskapsoverføringer /translasjon og helseinformasjonskompetanse (health literacy). Undervisningsaktivitet rettet mot primærhelsetjeneste og samhandling Dersom vi forstår undervisningsaktivitet relatert til masterprogrammet i interdisiplinær helseforskning, så er ikke primærhelsetjeneste eller samhandling førende tema, fordypninger eller læringsmål i programmet. Imidlertid brukes ofte tema og forskningsaktivitet fra forskningsgruppene inn som en type «case» i undervisningen. På denne måten blir studentene presentert for kunnskap og kunnskapsutvikling med relevans for primærhelsetjeneste og til dels samhandling. Ansatte ved avdelingen driver også formidling og undervisning eksternt, deriblant i primærhelsetjenesten.

http://www.med.uio.no/helsam/english/research/groups/fysioprim/index.html

http://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/kropp-funksjon/index.html

7

Avdeling for sykepleievitenskap (ASV) Forskningen og undervisningen ved ASV er rettet mot pasienter og tjenestemodeller av relevans både for spesialist-, primærhelsetjenesten og samhandlingen på tvers. I mye av forskningen følger vi pasientene på tvers av nivåene. Kunnskapen som genereres er derfor i stor grad relevant for begge nivåer. I det følgende peker vi likevel på noen studier og undervisningsaktiviteter som vi anser er særlig relevant i primærhelsetjenesteperspektiv. I. Forskningsaktivitet av relevans for primærhelsetjenesten og samhandling Avdeling for sykepleievitenskap har i 20 år rettet mye av sin forskning mot primærhelsetjenesten, bl.a. gjennom ledelsen av det nasjonale prosjektet som ledet til etablering av utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i alle landets fylker og den første kliniske stipendiatstillingen i samarbeid med Oslo kommune. Samhandling og e-Helse rettet mot kommunehelsetjenesten har også vært gjennomgående temaer i en årrekke. Eksempler på pågående prosjekter (ikke komplett):

Tema Relevans for primærhelsetjeneste/ samhandling

Psykososial helse etter hjerneslag – intervensjonsstudie utført i hjemmet

Hjemmebasert psykososial rehabilitering

Nytt trinn i omsorgstrappen – Utvikling og utprøving av nye modeller for oppfølging av skrøpelig eldre

Evaluering av avanserte geriatriske sykepleiere i kommunehelsetjenesten

APPETITT – Applikasjon om Ernæring – Tiltak for helse og Trivsel

Helsefremming/tidlig intervensjon i kommunehelsetjenesten

CarerSupport – Støtte/kunnskapsoverføring til pårørende til personer med Alzheimers sykdom

Helsefremming/forebygging

Brukermedvirkningsbasert utviklling av egenomsorgstøtte i kommunal helsetjeneste til kronisk syke

Helsefremming/forebygging

Crosscare – old. Horisontal koordinering innen og mellom kommuner vedr. overføring mellom tjenester

Samhandling

Kartlegging og oppfølging av skrøpelige eldre i hjemmetjenestene

Samhandling/kartlegging av behov for tjenester

Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Kartlegging av behov for kommunale tjenester

Smerte, funksjon etter kneoperasjon Kartlegging av behov for kommunale tjenester

Symptomer hos hjemmeboende KOLS pasienter Kartlegging av behov for kommunale tjenester

II. Undervisningsaktivitet rettet mot primærhelsetjenesten og samhandling ASV har ett masterprogram i avansert geriatrisk sykepleie som i hovedsak retter seg mot primærhelsetjenesten og samhandling. Målet er å bidra til økt kompetanse om eldre med komplekse og sammensatte behov. Studentene kommer både fra primært og spesialisthelsetjenesten. Master i sykepleievitenskap har flere kurse som er relevante for primærhelsetjenesten, bl.a. Forskning og utviklingsarbeid, innovativ praksisutvikling og normal aldring. Den nasjonale forskerskolen for forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene (MUNI-Health-CARE) er forankret og ledes fra avdelingen. Et tverrfaglig forskernettverk om symtomer og sympomlindring, med pasienter også fra primærhelsetjenesten, ledes av to av våre professor II. Vi har i mange år hatt et etablert samarbeid med sykehjem og hjemmetjenester, bl.a. via Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, som har resultert i flere samarbeidsprosjekter. Vi samarbeider også om en årlig dagskonferanse rettet spesielt mot kommunehelsetjenesten hvor aktuell ny kunnskap blir presentert og diskutert. Disse har meget god oppslutning blant ansatte i kommunehelsetjenesten.

8

Senter for medisinsk etikk Undervisning rettet mot primærhelsetjenesten Undervisning på medisinstudiet (modul 7) – Om samtykkekompetansevurderinger, tvang m.m. Kombinerte master- og etter- og videreutdanningskurs- SME har bygget opp tre kombinerte masteremner (5 st poeng) og videreutdanningskurs. Alle emnene/kursene henvender seg bredt ut mot hele helsetjenesten, inkludert primærhelsetjenesten. Tema: 1) Innføring i medisinsk og helsefaglig etisk teori og prinsipper, 2) Klinisk etikk, og 3) Veiledning av etikkrefleksjon. Innføringskurs i praktisk etikkarbeid i helsetjenesten – 2 dagers innføringskurs i praktisk etikkarbeid for helsetjenesten. Målgruppen er nye medlemmer av kliniske etikk-komiteer, etikk-veiledere og andre ressurspersoner for etikk-arbeidet i spesialist- og primærhelsetjeneste Undervisning for og i regi av kliniske etikk komiteer - Hvert år inviteres kommuner over hele landet til oppstarts- og/eller erfaringsseminar. Flere av de ansatte ved SME er også medlem i en klinisk etikk komite i primærhelsetjenesten, og bidrar med undervisning på vegne av den kliniske etikk komiteen. Nasjonal nettverkssamling for etikkveiledere- For å følge opp etikkveiledere som har ansvar for etikkrefleksjonsgrupper på sin lokal arbeidsplass, arrangerer SME nettverkssamling en gang i året. Nettverkssamlingene retter seg mot etikkveiledere i hele helsetjenesten. Prosjektbasert undervisning - SME har undervisning knyttet opp mot intervensjonsprosjekter Undervisning på oppdrag fra kommuner - SME tar også imot henvendelser fra enkeltkommuner som ønsker en generell undervisning i etikk, eller som ønsker å etablere KEKK/etisk råd eller etikkrefleksjonsgrupper. Undervisning rettet mot leger i primærhelsetjenesten - Ansatte ved SME bidrar med etikkseminar i utdanningen av veiledere i allmennmedisin, samt etikk-kurs for allmennleger og for sykehjemsleger og har utviklet ett nettkurs i etikk for alle leger i spesialisering (i samarbeid med legeforeningen). Forskning rettet mot primærhelsetjenesten 2005-2011 Prioriteringer av helsetjenester til syke gamle i sykehjem og i sykehus- En kartleggingsstudie (med ASV). 2008 - 2011 Etiske utfordringer og behov for etikkstøtte i kommunal helse- og omsorgstjeneste- Intervensjonsstudie i hjemmesykepleie, sykehjem og bolig for personer med psykisk utviklingshemming. 2008 – 2012 Ansattes syn på, samt erfaringer med tvang og vurdering av samtykkekompetanse i sykehjem - Intervjustudie av ansatte i sykehjem etter innføring av nytt lovverk 2010 – 2011 Pasienter og pårørendes erfaringer og synspunkter på etiske utfordringer i sykehjem. Intervjustudie om erfaringer med, og synspunkter på bruk av tvang og beslutninger knyttet til livets slutt. 2010 – «3 IV» studien (m/Allmennmedisin)- Intervensjonsprosjekt i sykehjem 2012 – 2018 Forhåndssamtaler i sykehjem (m/Helsefag og sykepleievitenskap) - intervensjonsprosjekt 2011 – 2017-Evaluering av den nasjonale etikksatsningen - Intervjuundersøkelse og survey. 2011-2016 – Etiske utfordringer ved bruk av tvang i psykiske helsetjenester - Nasjonal survey 2013-2018 – Krenkelser i psykiske helsetjenester- En kartleggingsstudie 2016-2019 – Prioriteringer av sykehjemsplasser (m/HELED)- En kartleggingsstudie 2016-2017 – Etiske utfordringer og behov for etikkstøtte i helsesøstertjenesten - Intervensjonsprosjekt 2017-2021 Etablering av kliniske etikkomiteer i kommunal helse- og omsorgstjenester - Intervensjonsprosjekt i fire kommuner 2017-2021 Involvering av pårørende ved alvorlig psykisk lidelse i kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester – En intervensjonsstudie 2017-2020 Forhåndssamtaler i allmennpraksis (m/allmennmedisin i Tromsø)- En kartleggingsstudie

9

Avdeling for samfunnsmedisin Forskning med relevans for primærhelsetjenesten Så godt som all forskingen ved avdelingen er i sin natur rettet mot primærhelsetjenesten (i en bred forstand). Det benyttes et bredt spekter av tilnærminger som spenner fra registerforskning til antropologisk og historisk forskning. Som en illustrasjon av avdelingens særskilte kompetanse og aktivitet, beskrives en relativt nylig etablert gruppe. Gruppe for praktisk samfunnsmedisin ble til som en respons på det økende fokuset på brukermedvirkning i helseforskning, og er et initiativ for å formalisere og videreutvikle miljøets lange tradisjon med flerfaglig, aksjonsrettet samfunnsmedisinsk forskning på sosial ulikhet - nasjonalt og internasjonalt. Sentralt i gruppens tilnærming til brukermedvirkning er det vi kaller et tre-parts samarbeid mellom forskere, brukere og praksis-, og lokalsamfunnsorganisasjoner. I dette ligger både utvidelse av aksjonsrettede prosjekters omfang og nedslagsfelt, og systematisering og videreutvikling av metoder og modeller for slike samarbeidsprosjekter.

Siden oppstart har gruppen fokusert på migrasjon og helse, med særlig vekt på individer og grupper som har en svak tilknytning, med få og uklare rettigheter, til det norske helsesystemet, enten gjennom vedvarende migrasjon (arbeidsmigranter) eller irregulær status. Gruppens formål er at avdelingens kunnskap og ansatte skal kunne komme til nytte i planlegging og gjennomføring av samfunnshelsetiltak i partnerskap med samfunnsnære organisasjoner og institusjoner, og de pågående migrasjonsprosjektene (PhD, Masteroppgaver på International Community Health programmet, og prosjektoppgaver på medisinstudiet) er utviklet i tett samarbeid med Kirkens Bymisjon og deres gatenære institusjoner, som Helsesenteret for papirløse migranter og Nadheim. Undervisningsaktivitet rettet mot primærhelsetjenesten og samhandling Mye av vår undervisningsaktivitet retter seg indirekte mot primærhelsetjeneste og samhandling, i det ambisjonen i nytt studieopplegg har vært å utdanne leger som kan være med på å utforme fremtidens helsevesen, og da ta tak i utfordringene i primærhelsetjenesten spesielt. Simulering av ansvarsgruppemøte: Hovedmålsetningen i denne undervisningen er samhandling og brukermedvirkning i primærhelsetjenesten rundt kroniske pasienter. Både samhandlingsreformen og primærhelsemeldingen pekte på samhandlingen rundt kroniske syke pasienter som den store utfordringen. Undervisningen er et samarbeid mellom Oslo kommune (hjemmesykepleien og NAV), brukerorganisasjonene i rusfeltet og TSB – tverrfaglig spesialisert rusbehandling og UiO. Studenten spiller fastlege i møtet, alle de andre aktørene spiller seg selv. Undervisningen forberedes i 3 ulike seminarer der vi belyser kompetanse og roller hos ulike aktører. Studentene leverer som obligatorisk arbeidskrav en Individuell Plan for pasienten etter møtet. Undervisning om samhandling med deltakelse fra praksiskonsulenter i primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Utfordringer knyttet til samhandling innad i primærhelsetjenesten (samarbeid med hjemmesykepleie, lavterskeltilbud, fysioterapitjeneste), en ny situasjon med stadig sykere pasienter i primærhelsetjensten (Kommunale Akutte Døgnplasser, avansert sykehjemsbehandling etc) er også tema her. Samfunnsmedisin i primærhelsetjenesten: studentene besøker andre institusjoner (hjemmesykepleie, NAV, sykehjem). Dessuten har de seks oppgaver, en for hver uke i primærhelsetjenesten, om temaer som forebygging lokalt, aktuelle samarbeidspartnere, trygdemedisin, organiseringsutfordringer etc.

10

Avdeling for allmennmedisin 1. Forskningsaktivitet av relevans for primærhelsetjenesten og samhandling Avdeling for allmennmedisin er Fakultetets mest sentrale enhet for medisinsk forskning i primærhelsetjenesten. Hovedfokus er problemstillinger av relevans for allmennlegers arbeid som fastlege, legevaktslege, sykehjemslege, helsestasjonslege og skolelege. Men her inngår også mer befolkningsrettede, registerbaserte og epidemiologiske studier, både longitudinelle studier og tverrsnittsundersøkelser. En stor andel av forskningen innebærer samhandling, det være seg vertikalt mot spesialisthelsetjenesten eller horisontalt med andre deler av kommunehelsetjenesten. Ved årsskiftet 2016/2017 ledet/deltok avdelingens ansatte i 154 små og store prosjekt [3-4 EU-prosjekt, 9 postdoktorprosjekt, 56 ph.d prosjekt (hvorav veileder/medveileder for 44), 51 forskerprosjekt, 21 AFU-prosjekt og 13 studentprosjekt ]. Det er derfor vanskelig å trekke fram enkeltprosjekt her, det vises i stedet til avdelingens årsmelding som finnes på www.forskningsenheten.no.

Det er mange mulige måter å kategorisere allmennmedisinsk forskning på. Det kan være etter diagnose, pasienters aldersgruppe, klinisk setting, valg av metode, grad og type av samarbeid med andre medisinske spesialiteter /andre profesjoner. Tematisk favner forskningen vidt og spenner over de fleste deler av klinisk medisin, her sortert i fem grupper som representerer våre viktigste forskningsfelt i dag: 1.) Antibiotika/infeksjoner og annen legemiddelforskning – omfatter både kliniske, epidemiologiske og kvalitetsforbedringsstudier. Legemiddelbruk hos eldre (også i sykehjem) er viktig del her. 2.) Diabetes type 2, hjerte-kar, etnisitet, svangerskap og vitamin D: mest tverrsnittstudier/befolkningsstudier. 3.) Muskel-skjelettlidelser, symptomforskning, hodepine og kreft. Kliniske studier (diagnostikk/behandling/rehabilitering), befolkningsundersøkelser og helsetjeneste-/samhandlingsforskning. 4.) Barne- og ungdomshelse, rus og psykiatri. Kliniske studier, samhandlingsprosjekt, tverrsnittsundersøkelser, registerstudier. 5.) Helsetjeneste- og trygdeforskning, universitetspedagogisk forskning relatert til studentundervisningen.

Innen alle grupper er det både kvalitativ og kvantitativ forskning, og i alle grupper er det et betydelig innslag av flerfaglighet, tverrfaglighet og samhandling. 2. Undervisningsaktivitet rettet mot primærhelsetjenesten og samhandling Allmennmedisin er et av tre kliniske hovedfag på legestudiet med undervisning i samtlige moduler av studiet. Formålet er å motivere studentene for en framtidig karriere som allmennleger og å forberede dem til å kunne starte i spesialisering i allmennmedisin etter endt grunnutdanning. En fellesnevner for undervisningen er fokus på møtet mellom lege og pasient i kommunehelsetjenesten: enten i fastlegepraksis, på legevakt, i sykehjem mv. Dette gir anledning til å belyse klinisk kommunikasjon, diagnostikk, behandling, forebygging, oppfølging og samhandling med andre deler av helsetjenesten. Undervisningen bevisstgjør studentene på fastlegens rolle i utredning og behandling av sykdom og som koordinator for involvering av andre aktører i primær- eller spesialisthelsetjenesten i behandlingen. Samarbeid/samhandling med andre er derfor en naturlig viktig del av undervisningen.

Viktigste arena for læring av klinisk allmennmedisin er praksisperioden i 5.studieåret der studenten læres opp i praktisk allmennmedisinsk arbeid gjennom hospitering i 6 uker hos en fastlege. Foruten klinisk allmennmedisin, innebærer praksisperioden lokalt forankret samfunnsmedisin og hospitering hos andre aktører i primærhelsetjenesten. Også tidlig i legestudiet har studentene kortere besøk hos fastleger, da med vekt på lege- og pasientrollen, klinisk kommunikasjon og undersøkelsesteknikk. Avdeling for allmennmedisin har tatt initiativ til og er ansvarlig for 2 ukers klinisk praksis for legestudenter i sykehjem. Dette skjer i siste studieåret og foreløpig et tilbud for en del (nå 17 stk) av kullet. I forbindelse med dette har vi sampraksis. Med utgangspunkt i en pasient med sammensatte behov samarbeider legestudentene med studenter fra andre helseprofesjoner som også har praksisundervisning i samme setting for å lage en individuell

11

plan for videre behandling. Det er også avdeling for allmennmedisin som i sin tid tok initiativet til KLOK-undervisningen og til tverrfaglig undervisning i akuttmedisin sammen med sykepleiere under spesialisering i anestesi. I 2016 har det foregått intens planlegging av de to store kliniske modulene Modul 3 (M3 - første kliniske modul i tredje studieår) og Modul 8 (M8– den integrerte kliniske modul som går over siste studieåret). Begge kommer på timeplanen fra 2017. Det er også nytt at studentene i Modul 2 og 3 skal velge å fordype seg i et elektivt emne over 14 dager. Dette trådte i kraft i 2017, og avdelingens elektive emne nå er migrasjonshelse der vekten legges på å møte ulike aktører ute i kommunene og deres brukere. Stor grad av egenaktivitet fra studentenes side.

Siden det er eksamen i alle moduler og vi er inne i alle moduler, er vi med på å gjennomføre 10 eksamener hvert halvår! Undervisningen er et felles prosjekt for hele avdelingen – uansett hvilket forskningsfelt vi ellers brenner for. Dette er krevende og det er helt nødvendig at alle bidrar, også de mange som formelt sett ikke har undervisningsplikt lagt til sine stillinger.

1

Utredning av mulig ny avdeling med Avdeling for helsefag, Avdeling for

sykepleievitenskap (ASV) og Senter for medisinsk etikk (SME) HELSAM har det siste året diskutert ulike tiltak som ledd i en intern utviklingsprosess. Viktige mål har

vært å styrke HELSAMs evne til å utvikle store forskningssøknader, balansere innsatsen for eget fagfelt

og innsats for å styrke tverrfaglighet og forskning innen primærhelsetjenesten. Hver avdeling har levert

forslag til tiltak for å nå disse målene til instituttledelsen. Et viktig tiltak er å utvikle en

instituttovergripende satsning på primærhelsetjenesten (se egen utredning om dette). Alle avdelingene

jobber med slik forskning og det er derfor viktig å få med hele instituttet på denne satsningen.

I tillegg har det kommet et forslag om å slå sammen de tre minste avdelinger ved HELSAM - dvs.

Helsefag, ASV og SME. For å utrede forslaget nærmere ble det på HELSAMs avdelingsledermøte 3. mai

2017 bestemt å sette ned en arbeidsgruppe som skulle identifisere fordeler og ulemper med å slå

sammen tre av avdelingene. Oppgaven ble gitt til avdelingslederne for de tre avdelingene - Astrid

Klopstad Wahl, Marit Kirkevold og Reidar Pedersen. Disse har utarbeidet denne utredningen etter

innspill fra avdelingsledergruppen og instituttledelsen. Flere av spørsmålene som en slik sammenslåing

reiser er også diskutert med ansatte i de tre avdelingene.

Arbeidsgruppen har lagt følgende premisser til grunn for arbeidet I dag ligger de tre avdelingene (helsefag, sykepleievitenskap og medisinsk etikk) i tre ulike

bygninger (Ullevål-området og Vinderen) med 15-30 min. reisetid mellom den ene og de to

andre. Samlokalisering av en evt. ny avdeling er realistisk sett tidligst mulig i 2024.

Dekanus har - i møter med alle avdelingene som vurderes sammenslått - presisert at funksjon,

oppgaver og faglig fokus til hver av avdelingene ikke skal endres som følge av en eventuell

sammenslåing, og at hver avdeling skal få fortsette som egen organisatorisk enhet, dvs. som

seksjon på et nytt nivå i organisasjonen.

Satsning på primærhelsetjenesten skal skje på tvers av avdelingsstrukturen som en

instituttovergripende satsning (se egen utredning).

En ny avdelingsstruktur bør ikke øke utgiftene til ledelse grunnet budsjettkuttet ved instituttet.

Vekten av grunner for en eventuell sammenslåing må være større enn grunner mot.

2

Kort om hver av avdelingene (oppgaver, faglig profil) Avdeling for sykepleievitenskap

Avdeling for sykepleievitenskap ble etablert ved

universitetet i 1985, med ansvar for

kandidatstudium i sykepleievitenskap (senere

master), som ett av to tilsvarende tilbud i Norge.

På grunn av sin posisjon, har avdelingen en

ledende rolle nasjonalt når det gjelder utvikling av

sykepleiefaget gjennom forskning, utdanning og innovasjon. Avdelingen har p.t. 4 fast ansatte

professorer (grunnet nylig pensjonering av 3 fastvitenskapelig ansatte), 3 professor II og 2

førsteamanuensis II. I tillegg har vi 13 stipendiater,2 postdoktorer og flere prosjektmedarbeidere. Vi

har en outgoing scientia fellow.

Det overordnede målet for forskningen og undervisningen ved Avdeling for sykepleievitenskap er å bidra

til relevante, effektive og personsentrerte helsetjenester, med særlig vekt på sykepleietjenestene.

Oversettelse av pasienterfaringer til effektive helse- og sykepleietjenester er derfor et prioritert

forskningsområde. Forskningen og undervisningen er rettet mot pasienter og tjenestemodeller av

relevans både for spesialist- og primærhelsetjenesten og samhandlingen på tvers. I mye av forskningen

følger vi pasientene på tvers av nivåene. Kunnskapen som genereres er derfor i stor grad relevant for

begge nivåer. For å sikre relevante, effektive og personsentrerte helse- og sykepleietjenester, vektlegger

vi forskning som inkluderer brukerne og tverrfaglig samarbeid. Avdelingen huser også CHARM

(Forskningssenter for habilitering- og rehabiliteringstjenesteforskning), en regional tverrfaglig

forskningssatsing som nettopp er besluttet videreført av NFR for 5 nye år, da med en styrket nasjonal

nettverksbasert funksjon. Vår forskning anerkjenner at de fremtidige helseutfordringene primært vil

måtte løses i kommunal sektor og i møtet mellom offentlig sektor og sivilsamfunnet. Vi har samarbeid

med en rekke forskjellig miljøer (akademiske miljøer i inn- og utland og en rekke ulike miljøer i

kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten).

Avdeling for sykepleievitenskap har for tiden ansvar for to masterprogram, det akademiske programmet

i sykepleievitenskap som siden 1986 har bidratt til å utdanne sykepleiere til lærerstillinger i

høgskolesektoren og til lederstillinger og fagutviklingsstillingen i klinikken (men som er besluttet nedlagt

i sin nåværende form). Videre startet Avdelingen i 2011 det første programmet av sitt slag i Norge i

avansert geriatrisk sykepleie, spesielt rettet mot kommunehelsetjenesten.

Fra 2016 har vi dessuten vært vertskap og ledet den Nasjonale forskerskolen for de kommunale helse-

og omsorgstjenestene – en åtteårig satsing finansiert av NFR. Vi har i mange år hatt et etablert

samarbeid med sykehjem og hjemmetjenester, bl.a. via Utviklingssenter for sykehjem og

hjemmetjenester. Vi samarbeider bl.a. om en årlig dagskonferanse rettet spesielt mot

kommunehelsetjenesten hvor aktuell ny kunnskap blir presentert og diskutert. Denne har meget god

oppslutning blant ansatte i kommunehelsetjenesten.

Ansatte personer pr 1.5.2017 i vitenskapelige stillinger

Sted Stillingsbenevnelse Fast Midlertidig

521200 Avdeling for 1011 FØRSTEAMANUENSIS 2 2

sykepleievitenskap 1013 PROFESSOR 4

1017 STIPENDIAT 13

1019 VITENSKAPELIG ASS. 1

1109 FORSKER 1

1352 POSTDOKTOR 2

8013 og 9301 PROFESSOR II 3

521200 Avdeling for sykepleievitenskap Total 6 22

3

Avdeling for helsefag

Avdeling for helsefag er et interdisiplinært

forskningsmiljø innen medisin og helsevitenskap

med røtter tilbake til 1995. Den gang ble miljøet

etablert med to ansatte knyttet til etablering av

hovedfag, senere masterutdanning, i

helsefagvitenskap.

I dag rommer avdelingen 30 vitenskapelige ansatte, syv av disse i faste hovedstillinger (6 professorer1).

Disse har svært ulik faglig bakgrunn (helsevitere - med profesjonsbakgrunn i fysioterapi, medisin og

sykepleie-, sosiologi, idehistorie, pedagogikk og fysiologi) med vide nasjonale og internasjonale

samarbeidsflater. For tiden huser avdelingen 7 stipendiatstillinger. Avdelingen er også medansvarlig i

den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE og har hatt en viktig funksjon i opprettelsen og

virkeliggjøringen av CHARM. Vi har for tiden 6 postdoktorer og 4 forskerstillinger. Vi har 4 innkommende

scientia fellows i postdoktorprogrammet til fakultetet. Avdelingen har også knyttet til seg 4 professor II

stillinger som i sin hovedstilling arbeider i spesialisthelsetjenesten.

Som fagmiljø arbeider avdeling for helsefag på tvers av profesjoner og disipliner. Det betyr at

avdelingens faglige orientering fokuserer på helserelaterte problemstillinger som angår flere profesjoner

og fagfelt innenfor helse og medisin, og på hvordan ulike vitenskapsposisjoner kan bidra analytisk og

konstruktivt inn i denne type kunnskapsutvikling. Avdelingen har i hovedsak et faglig fokus som går på

tvers av helsetjenestenivå og samarbeider med både primær – og spesialisthelsetjenesten.

Avdelingen har siden 2014 vært organisert i fire tverrfaglige forskningsgrupper

(https://www.med.uio.no/helsam/om/organisasjon/avdelinger/helsefag/index.html):

• Self-management (SELMA)

• Samfunn, helse og makt (SHEP)

• Kunnskapsoverføring i helsetjenesten (KNOWIT)

• Kropp og funksjon (BODYFUNC)

I tillegg har avdelingen et stort ekstern finansiert forskningsprogram: FYSIOPRIM (5+5 år- 59 mill NOK ). Dette er et forskningsprogram om muskel- skjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten, men med stor relevans for primærhelsetjenesten forøvrig.

Avdelingens faglige orientering gjennomsyrer masterprogrammet i interdisiplinær helseforskning

(http://www.uio.no/studier/program/helseforskning-master/). Programmet fikk i 2011 NOKUTs

kvalitetspris. Studiet tar årlig opp 30 (nå 38) studenter med ulik helsebakgrunn. Programmet er

forskningsorientert og studentene lærer seg systematisk utvikling av kunnskap, og får kunnskap om ulike

teoretiske perspektiver og fagtradisjoner innenfor tverrfaglig helseforskning. Masterprogrammet har

tradisjon for å være populært og har over årenes løp vist gjennomgående gode søkertall, progresjon og

meget god kvalitet, både gjennom interne evalueringer av kursporteføljen/programmet og eksterne som

1 To faste professorer i permisjon som hhv studiedekan og instituttleder forklarer avviket mot tabellen



521000 Avdeling for helsefag1011 FØRSTEAMANUENSIS 1 4

1013 PROFESSOR 4

1017 STIPENDIAT 7

1108 FORSKER 1

1109 FORSKER 3

1352 POSTDOKTOR 6

8013 og 9301 PROFESSOR II 2 2

521000 Avdeling for helsefag Total 7 23

4

studiebarometeret. Masterprogrammet har god relevans for klinisk virksomhet gjennom fokus på

kunnskapsdannelse og kunnskapsforvaltning.

Senter for medisinsk etikk SME ble opprettet i 1989 og er det nest eldste senteret og blant de største av sitt slag i Europa, og er ledende internasjonalt på flere områder (f.eks. klinisk etikk, empirisk etikk, forskningsetikk og teknologivurderinger og etikk). Etikk er et overgripende fag som er viktig for hele akademia og helsetjenesten. Det finnes ingen andre tilsvarende enheter i Norge og vi er den eneste enheten med hovedfokus på anvendt etikk og forskningsetikk ved UiO. Senteret jobber med undervisning, forskning og formidling innenfor følgende hovedområder:

Medisinsk filosofi og vitenskapsteori

Forskningsetikk

Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk, inklusiv ressursprioriteringer SME har 6,4 faste vitenskapelige årsverk, 17 årsverk totalt, og 27 ansatte. Undervisningen skjer på

medisinstudiet, på masteremner på HELSAM, PhD-utdanningen til Det medisinske fakultet, for faste

vitenskapelige ansatte, odontologi, ernæring og i helsefaglige utdanninger andre steder i landet. SMEs

kompetanse i forskningsetikk, vitenskapsetikk, vitenskapsteori og profesjonsetikk er viktig for hele Det

medisinske fakultet og for universitetet for øvrig. Vi når gjennom forskning, undervisning og formidling

knyttet til etikk i helsetjenesten flere tusen ansatte hvert år. Senteret har siden opprettelsen hatt ulike

nasjonale funksjoner, og har i dag nasjonale oppdrag for hele helsetjenesten, inkl. spesialist- og

kommunehelsetjenesten, og somatikk, psykiske helsetjenester og rusfeltet. Så og si alle mål satt i den

strategiske planen fra 2011 er nådd, med ett viktig unntak: Dvs. målet om å utvikle en egen master i

medisinsk og helsefaglig etikk. Det er behov for denne type kompetanse i helsetjenesten og akademia,

og det finnes ingen andre slike utdanninger per i dag i Norge eller Skandinavia.

Synlighet, identitet, engasjement og samarbeid er viktige forutsetninger for avdelingens gode utvikling

og vekst de siste 15 årene. Vi er et tverrfaglig fagmiljø med et klart faglig fokus – dvs. etikk. Avdelingen

jobber mot hele helsetjenesten (Helseforetakene, kommune, somatikk, psykisk helse og rus) og har bred

metodekompetanse. Avdelingen har en stor andel eksterne midler (75 % av totalt budsjett); inkluderer

midler fra EU, Norges forskningsråd, partner i et senter for fremragende forskning (SFF), Helse- og

omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Extrastiftelsen, og helseforetakene. Senteret er

praksisorientert og har de siste årene hatt mange og gode publikasjoner, stor økning i 2016 (ca dobling),

økende antall siteringer og flere publikasjoner i de høyest rangerte tidsskriftene. Vi driver en

omfattende formidling og er den mest synlige avdelingen ved HELSAM i flg. Retriever siste 5 år. Over

80 % av tidligere PhD-stipendiater og post docs ved SME er i dag i faste vitenskapelig stillinger i

akademia. SME har nylig utviklet 5 nye master moduler, samt revidert og økt undervisning på PhD-

programmet, medisinstudiet og odontologi. Vi bidrar med et høyt antall høringsuttalelser og mange



521300 Senter for 1013 PROFESSOR 3

medisinsk etikk 1017 STIPENDIAT 3

1108 FORSKER 2

1109 FORSKER 2 6

1183 FORSKER 1

1352 POSTDOKTOR 4

8013 og 9301 PROFESSOR II 2 1

521300 Senter for medisinsk etikk Total 8 16

5

bidrag til offentlige utredninger, f.eks. som medlem i ulike utvalg, og har et utstrakt nasjonalt og

internasjonalt nettverk og samarbeid.

SME er fortsatt et ungt fagmiljø med stort potensiale. Det er f.eks. et stort behov for klinisk etikk,

bioetikk og forskningsetikk og det er ingen andre enheter ved UiO med spesielt fokus på anvendt etikk

som forskningsetikk, vitensksapsetikk og bioetikk og vitenskapsteori, og ingen andre enheter i Norge

med hovedfokus på medisinsk og helsefaglig etikk.

Mulige fordeler med en ny større avdeling

Faglige momenter

Til tross for at avdelingene primært utvikler kunnskap innen sine spesifikke områder (medisinsk etikk,

sykepleievitenskap og interdisiplinær helseforskning), er det flere felles faglige interesser og

tilnærminger mellom de tre avdelingene: Alle de tre avdelingene jobber med undervisning og forskning

for hele helsetjenesten (kommune og helseforetak). Det er noe felles teoribruk, f.eks. fra medisinsk

humaniora, teori om helse og sykdom og annen samfunnsvitenskapelig teori. Alle tre miljøene har både

teoretiske og mer anvendte forskningstilnærminger, men i varierende grad og på ulike måter. Det finnes

tema som alle de tre avdelingene har forsket på, f.eks. sårbare grupper og praksisendringer, men igjen

med ulike tilnærminger. Ulikhetene i tilnærmingene på felles faglige interesseområder kan være

gjensidig berikende på tvers av dagens tre avdelinger.

Det benyttes flere av de samme forskningsmetodene (kvalitativ forskning, spørreskjema,

intervensjonsforskning og implementeringsforskning).

Det er også noen likhetspunkter på tvers av masterprogrammene til ASV og Helsefag, spesielt i forhold

til metodeundervisning og noen av de elektive kursene. Etter at fakultetsstyret besluttet å nedlegge

sykepleievitenskap i sin nåværende form, uten at det skulle svekke mastertilbudet til sykepleiere, kan et

eventuelt samarbeid mellom de to miljøene om ytterligere emner være aktuelt. Når det gjelder

synergieffekter mellom den erfaringsbaserte masteren i avansert geriatrisk sykepleie og den

forskningsorienterte masteren i interdisiplinær helseforskning, er det større utfordringer med

samarbeid, da førstnevnte er mer klinisk rettet med mye klinisk praksis. Men også her er samarbeid

vedr. metode-emner og etikk en mulighet. SME har i dag undervisning i forskningsetikk på

masterprogrammet til Avdeling for samfunnsmedisin (Internasjonal helse), og dette er et aktuelt tema

også for masterprogrammene på ASV og Helsefag. En sammenslåing kan gi gevinster med tanke på felles

undervisning og mer fleksibel utnyttelse av undervisningsressursene, redusere studieadministrasjonen

og frigjøre noen ressurser der det er slike likhetspunkter. SME har allerede i dag tre masteremner som

studieadministrativt er plassert hos HELSEFAG.

Helsefag og sykepleievitenskap samarbeider allerede i dag om forskerskolen for de kommunale helse- og

omsorgstjenestene og er begge sentrale aktører i CHARM. SME har forskning på de kommunale helse-

og omsorgstjenestene og forskningsetikk som er relevant å inkorporere i forskerskolen.

6

Organisatoriske og administrative momenter

En sammenslåing av Helsefag, ASV og SME vil gi en noe likere størrelse på avdelingene ved HELSAM og

antall ansatte som hver avdelingsleder representerer i avdelingsledermøtene vil være likere.

Ledergruppen ved instituttet vil bli mindre. Det vil kunne bli lettere å ha en lik delegasjon av oppgaver

til avdelingene hvis størrelsen er likere, og lettere å delegere større oppgaver til avdelingene hvis

avdelingene er store nok. Ulik størrelse på avdelingene gjør at oppgaver noen ganger må tilpasses

størrelsen på avdelingene, dvs. noe mer skreddersøm. Avdelingsleder vil kunne få mer tid til strategisk

lederskap gitt tilstrekkelig størrelse på denne stillingen. Sårbarhet ved f.eks. sykemeldinger vil kunne

reduseres og ressurser kan nyttes /være tilgjengelige på tvers av en større enhet. Noen oppgaver vil

kunne løftes opp fra dagens enhets/avdelingsledernivå til en ny avdelingsleder, f.eks. deler av personal-

og økonomiansvaret, og kvalitetssystemet for forskning. Oppgaver som kan løses på tvers av dagens

avdelinger vil trolig kunne løses mer effektivt enn i dag, og frigi tid til faglig aktivitet på seksjonsnivå.

Mulige ulemper og barrierer for å ta ut fordeler

Faglige momenter

De tre avdelingene har over tid utviklet faglig identitet og særpreg, er synlige internt og eksternt, og det

er korte organisatoriske avstander mellom de tre nevnte avdelingene og resten av instituttets

avdelinger. Alle de tre avdelingene har lykkes svært godt i å skaffe ekstern finansiering (45-75 % av

avdelingenes budsjett), og har bl.a. lykkes med større søknader til Norges forskningsråd og EU og som

partner i et nytt Senter for fremragende forskning (SFF) siste året. For alle avdelingene er forsknings- og

søknadssamarbeid med øvrige avdelinger og aktører utenfor HELSAM minst like viktig som samarbeid

internt mellom de tre avdelingene som vurderes slått sammen. De tre avdelingene representerer alle

viktige fag som ellers ofte blir marginalisert og nedprioritert i medisinen og helsetjenesten generelt.

Disse «småfagene» vil med en sammenslåing og ved å bli flyttet ned ett nivå i organisasjonen kunne bli

mer usynlige og få redusert status på Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og for omverdenen

ellers, f.eks. blant leger og andre forskere. Synlighet, faglig og organisatorisk status og kort vei til

ledelsen og omverdenen er viktig for å opprettholde og videreutvikle dagens høye aktivitetsnivå og

faglige kvalitet.

Det kan også bli en utfordring å videreutvikle avdelingenes faglige identitet og ekspertise og samtidig

skulle utvikle tilstrekkelig felles kultur i en ny avdeling i tillegg til å bidra til økt samarbeid på tvers av

hele instituttet. Manglende samlokalisering, med til dels lang geografisk avstand til en av avdelingene, vil

gjøre det ekstra ressurskrevende å utvikle mer faglig samarbeid, felles kultur og engasjement.

Formaliseringen av et nivå 5 vil trolig også påvirke de ansattes identitet og tilhørighet til nivåene over. I

hvilken grad skal ansatte identifisere seg med seksjon, avdeling, institutt og fakultet? Ett av målene med

utviklingsprosessen for HELSAM har vært å få bedre balanse mellom bygging av eget fagmiljø og

satsninger på tvers av avdelinger. Å etablere en ny felles avdeling vil kunne øke avstanden mellom de

øvrige avdelingene og de tre avdelingene som flyttes ned ett nivå og, og gjøre det mer utfordrende å få

til faglig samarbeid på tvers av hele instituttet med aktive bidrag fra alle de seks fagmiljøene som i dag

har lik status som avdelinger.

7

Samtlige avdelinger ved HELSAM jobber med undervisning og forskning for hele helsetjenesten. Felles

interessetema og teori- og metodebruk gjelder også i minst like stor grad i forhold til de øvrige

avdelingene ved HELSAM som mellom de tre aktuelle avdelingene. En felles satsning på

primærhelsetjenesten, samarbeid om store felles forskningssøknader, masteremner og

videreutviklingen av master og PhD-utdanningen (inklusiv forskerskolen) vil være mest utviklende og

kunne skje mest kostnadseffektivt på tvers av alle avdelingene ved HELSAM.

Organisatoriske og administrative momenter

En evt. ny avdeling med Helsefag, ASV og SME vil pr 1.5.17 bestå av 59 årsverk, og er ca 30 % større enn

dagens største avdeling (HELED). Også i antall ansatte vil en ny avdeling være større enn dagens største

avdeling (88 vs. 77). En såpass stor ny avdeling med til dels store ulikheter i fag, kompetanse, metoder,

og oppgaver og plassert på 3 ulike bygninger med lang geografisk avstand vil kunne bli for stor og

heterogen til å kunne ledes effektivt av en person. Det gjør at mange oppgaver uansett må fordeles og

delegeres til dagens enheter, uavhengig om de har en avdelingsleder over seg eller ikke. Alle de tre

avdelingene vil f.eks. ha behov for dagens enhetsmøter og vil i tillegg få faste møter på avdelingsnivå

med ekstra reisetid pga avdelingenes spredte beliggenhet. Dette vil føre til at mer tid må brukes til

møter og forflytning for alle ansatte.

Administrasjonen, PhD-utdanningen og studieprogrammene ved HELSAM er de siste par årene

gjennomgått mtp stordriftsfordeler og samarbeidspotensial. Endringer er gjort og ytterligere endringer

vil måtte gjøres på avdelings- og områdenivå for å optimalisere og effektivisere ressursbruken. Med

dagens faggrupper og bygninger vil dette antagelig løses bedre og mer kostnadseffektivt på instituttnivå

enn gjennom endringer i avdelingsstrukturen.

Dagens avdelingslederfunksjon er satt til tilsvarende 20% stilling og er svært ressurseffektiv, bl.a. siden

leder er tilstede i avdelingen hele uken. Det samme gjelder for den lokale administrative støtten

(samtlige utfører også andre administrative oppgaver i avdelingene – f.eks. studieadministrasjon og

administrasjon på eksternt finansierte prosjekt), selv om stillingsbrøkene her er avpasset til avdelingens

størrelse.

For å være attraktiv nok bør en ny avdelingslederstilling for de tre avdelingene trolig være 50-100 %

professor-stilling. Dette vil komme i tillegg til utgifter til ledelse og administrasjon på nivå

5/seksjonsnivå, som trolig ikke kan bli vesentlig lavere enn dagens nivå siden mange oppgaver trolig vil

løses mest effektivt på det nivået. Om en velger en lavere stillingsbrøk for en avdelingsleder vil det trolig

bli vanskeligere å rekruttere gode ledere. Dette vil trolig uansett bli betydelig dyrere enn dagens løsning.

Uten samlokalisering vil det være vanskelig for en avdelingsleder, og evt. adm. ansatt, selv i 100 %

stilling å være like mye tilstede og tilgjengelig for alle ansatte. Separate lokaliteter med til dels stor

geografisk avstand, samt avdelingenes faglige særpreg gjør at det er få oppgaver som kan løses mer

effektivt enn i dag, dvs. i dagens avdelinger og nær de ansatte eller på instituttnivå. Det er derfor ikke

sikkert at det er mer effektivt å flytte f.eks. ansvaret for kvalitetssystemet for forskning opp til en ny

avdelingsleder. Det samme kan gjelde i forhold til å redusere sårbarhet ved sykemeldinger og andre

mulige stordriftsfordeler. De oppgavene som enkelt lar seg løse uten fysisk og faglig nærhet til de

8

ansatte løses trolig mest effektivt på instituttnivå. Avdelingens faglige særpreg kan også gjøre det

utfordrende å finne en avdelingsleder som kan representere alle de tre fagmiljøene på en god måte.

En sammenslåing av de tre avdelingene forutsetter opprettelse av et nivå 5 dersom disse skal fortsette å

eksistere som egne enheter. Et nivå 5 i organisasjonen vil medføre et nytt nivå i organisasjonen og

kunne føre til at flere forsknings/faggrupper i andre avdelinger krever å bli seksjon med egen leder og

lokal adm. støtte m.m. med behov for økte ressurser, og en mer splittet og mindre fleksibel

organisasjon. Det vil også føre til større avstander i organisasjonen – både vertikalt og horisontalt.

Ulik størrelse på avdelingene håndteres bra i dag ved HELSAM. Ved den administrative

omorganiseringen ble dette f.eks. løst med ulikt volum på lokale adm. stillinger. En slik differensiering

kan også gjøres for andre funksjoner og oppgaver. Det er nå 8 personer på avdelingsledermøtene og det

er stor grad av enighet om at dette ikke har hatt negativ betydning for effektiviteten på møtene. Færre

deltakere i avdelingsledermøtene vil føre til økt avstand mellom ansatte og ledelse, hvilket kan være

uheldig når de tre fagene er så forskjellige og når de skal bidra i større felles satsninger på tvers av

instituttet.

I dag er de tre aktuelle avdelingene preget av tydelig identitet, stor grad av lojalitet, felles ansvarsfølelse,

dugnadsånd og gode muligheter for relasjonsledelse. Relasjonsledelse har vist seg å være den mest

effektive ledelsesformen for å øke produksjonen i organisasjoner som universitetet. En sammenslått og

større avdeling med større avstander horisontalt og vertikalt vil kunne underminere dette. Det vil kunne

gjøre det tyngre å skreddersy karriereløp for den enkelte, delegere oppgaver både fra instituttleder og

avdelingsleder, og vanskeligere å få kontakt på tvers av instituttets avdelinger. Dette er vanskelig å måle,

men særs viktige forhold i en avansert og kompleks kunnskapsbedrift som HELSAM der utfordringsbildet

i samfunnet rundt og behovet for omstilling, ekspertise og samarbeid stadig endrer seg.

Konklusjon Det er klart mulige fordeler ved en sammenslåing av de tre avdelingene – både faglige og

organisatoriske, spesielt der det er felles faglige interesser og muligheter for stordriftsfordeler og

ressursutnyttelse på tvers av avdelingene. F.eks. bruker alle de tre avdelingene flere av de samme

forskningsmetodene og de har allerede i dag utviklet viktig faglig samarbeid.

For å kunne få mest mulig ut av fordelene, må imidlertid den nye avdelingen samlokaliseres og ha en

stedlig avdelingsleder som kan ivareta strategisk ledelse for hele den faglige bredden i den nye

avdelingen. Videre må de nye seksjonene kunne beholde sin egenart og få tilstrekkelig faglig frihet og

økonomisk handlingsrom til å kunne videreutvikle sine faglige profiler.

Manglende muligheter for samlokalisering i overskuelig fremtid er en stor barriere for å oppnå

synergieffekter av betydning. Pga størrelse, lokalisering og faglige ulikheter vil lokal/stedlig ledelse

trolig uansett måtte skje stort sett som i dag.

Ved å flytte de tre avdelingene ned et nivå i organisasjonen kan de bli mindre synlige og få lavere

status. Det kan også gi utfordringer knyttet til identitetbygging.

De fleste uutnyttede potensialer og barrierer i dagens organisasjon og for de tre avdelingene vil trolig

kunne løses og håndteres minst like effektivt på instituttnivå – dvs. på tvers av alle avdelingene. Det

9

er minst like mange og viktige fellestrekk på tvers av alle avdelingene på HELSAM som mellom de tre

nevnte avdelingene.

En sammenslåing vil også måtte innebære et nytt nivå i organisasjonen, større avstand vertikalt og

horisontalt i organisasjonen, en mulig mindre kostnadseffektiv organisasjonsmodell med redusert

mulighet for effektive ledelsesformer for denne type virksomheter.

Det er relativt få oppgaver som kan løses mest effektivt på et nytt avdelingsledernivå og det er fare

for overlappende funksjoner og dobbeltarbeid mellom nivå 4 og 5.

En evt. sammenslåing vil kunne føre til at de tre avdelingene, som har spilt og spiller en viktig rolle for

instituttets utvikling, blir marginalisert og mindre synlige, både internt og eksternt.

Vi kan per i dag ikke se at mulige fordeler ved en slik sammenslåing veier opp for mulige ulemper.

1

SAK 28 FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET


Fra: Mette Groseth Langballe

Sakstype (O/D/V): Vedtak

Arkivsaksnr: 2016/3077

Vedlegg: Innstilling

Møtedato: 20. juni 2017

Sakstittel: Tildeling av strategiske rekrutteringsstillinger

Fakultetsstyret vedtok i forbindelse med behandling av ny budsjettfordelingsmodell på møte 21.juni 2016 ikke å fordele alle rekrutteringsstillingene, slik at styret skulle ha et strategisk handlingsrom. Vedtaket innebar at 6 rekrutteringsstillinger skulle «inndras» hvert år i tre år, slik at det totale handlingsrommet for fakultetsstyret skulle være 18 stillinger. Stillingene skulle tildeles for 3 år til faggrupper på instituttene. På styremøtet 7.mars 2017 vedtok fakultetsstyret følgende: «Fakultetsstyret vedtar følgende kriterier for utlysning av strategisk begrunnede stillinger som stipendiat eller postdoktor i 2017:

styrking av Senter for global helse, med fokus på å bidra til bygging av nettverk mellom fagmiljøer innenfor fakultetet, med andre fakulteter ved UiO og eksterne partnere (universitetssykehusene og andre universiteter) - 1 stilling. Dette vil være første steg i en opptrappingsplan for Senter for global helse.

styrking av fagmiljøer som utvikler og driver muliggjørende teknologier og støttefunksjoner som kommer utdanning og forskning til gode - 4 stillinger

styrking av samarbeidet med forskningsgrupper hos fakultetets internasjonale institusjonelle partnere - 1 stilling

Når det gjelder primærhelsetjenesteforskning vil det komme en opptrappingsplan senere, i takt med strategisk satsning på dette. Monitorering og evaluering av Oslo2014 legges inn i ordinært budsjett. Stillinger innen de prioriterte fagfelt lyses ut med søknadsfrist 10.4.2017. En evalueringskomité nedsatt av fakultetsstyret evaluerer og rangerer forslagene i en prioritert rekkefølge innen 30.4.2017 Fakultetsstyret vedtar endelig prioriteringsliste på styremøtet 9.5.2017» Fakultetsstyret ble orientert om på møtet 8.mai 2017 at den planlagte fristen ikke kunne holdes, og at tildelingen av stillingene først ville bli lagt frem på styrets junimøte.

2

Etter fakultetsstyrets vedtak ble instituttene bedt om å sende inn begrunnede prosjektsøknader, én hver i kategori A (Global helse), tre hver i kategori B (Muliggjørende teknologier og støttefunksjoner)og én hver i kategori C (Internasjonale institusjonelle partnere), med frist 18.mai. Innen fristen var det kommet inn 3 søknader i kategori A, 11 søknader i kategori B og 2 søknader i kategori C. Søknadene er evaluert av professor emeritus Finn Wisløff og professor emeritus Sten A. Evensen. I innstillingen er søknadene i kategori A og C rangert. I kategori B er søknadene ikke rangert, men er plassert i tre grupper, uten innbyrdes rangering: en gruppe på fire med klart støtteverdige prosjekter, en gruppe med to som er støtteverdige og en gruppe med fem prosjektskisser som ikke når opp. Søknadene er vurdert etter originalitet, relevans, gjennomførbarhet og metoder. Evalueringen har lagt vekt på om forskningsmålene er klart uttrykt og på forskningsmiljøenes kompetanse. Innstillingen er som følgende: Kategori A (rangert):

1. Bernadette Kumar: A comparative study on fertility preferences, contraceptive use and

abortion among Somali immigrant women in Norway and Somalia.

2. Reidar Tyssen: Ethiopian doctors’ work, mental health and migration: How do we help them

to stay in Africa?

3. Britt Nakstad: Antimicrobal Resistance and Treatment of Neonatal Infections. A prospective

study followed by a RCT study in two tertiary units in sub-Saharan

Kategori B:

Gruppe 1: klart støtteverdige prosjekter, ikke rangert innbyrdes, alfabetisk ordnet

Bjørn Dalhus: Single-molecule imaging of DNA-scanning with nanoscale precision

Arnoldo Frigessi: Integrating complex and big data across scales and types: new

methodologies for three biomolecular problems.

Elin Rosvold: Simulering for primærhelsetjenesten (SimPrim). Tverrprofesjonelle

simuleringsscenarier for studenter i helsefag på UiO

Dag Undlien: Beregningsgenetikk som verktøy for økt medisinsk presisjon

Gruppe 2: støtteverdige prosjekter, alfabetisk oppført, ikke rangert

Gareth Sullivan: Avdekke nye mekanismer ved genetiske leversykdommer ved bruk av

humane induserte stamceller og nanoteknologi.

Eline Aas: Health Health economic evaluation of personalized diagnostics and novel therapies

3

for chronic lymphocytic leukemia (CLL)

Gruppe 3: Prosjekter som ikke når opp i denne sammenheng, alfabetisk ordnet

Rune Blomhoff: IKT-basert klinisk beslutningsstøtte for persontilpasset ernæringsbehandling

av kreftpasienter

Johannes Hov: Bioinformatics in clinical microbiota medicine / Bioinformatikk i klinisk

tarmfloramedisin

Tone Omsland: Hvor gode er dataene? Muskel- og skjelettlidelser i norske registre/databaser

Stefan Schauber og Per Grøttum: Better grades

Jan Helge Solbakk: The Ethics of research integrity – A qualitative study among PhD-students

at the Faculty of medicine, University of Oslo

Kategori C (rangert):

1. Anne Margarita Dyrhol-Riise: Host biomarkers, Immune regulation and Host Directed

Therapy in Tuberculosis- a collaborative study between University of Oslo and Stellenbosch

University”

2. Kåre-Olav Stensløkken: Adipose stem cells for remote delivery of cardioprotectants

3. Britt Nakstad: Antimicrobal Resistance and Treatment of Neonatal Infections. A prospective

study followed by a RCT study in two tertiary units in sub-Saharan Africa

Dekanen støtter innstillingen og foreslår følgende tildeling av strategiske rekrutteringsstillinger: Kategori A:

Bernadette Kumar: A comparative study on fertility preferences, contraceptive use and abortion

among Somali immigrant women in Norway and Somalia.

Kategori B:


Arnoldo Frigessi: Integrating complex and big data across scales and types: new methodologies for

three biomolecular problems.

Elin Rosvold: Simulering for primærhelsetjenesten (SimPrim). Tverrprofesjonelle simuleringsscenarier

for studenter i helsefag på UiO


4

Kategori C:

Anne Margarita Dyrhol-Riise: Host biomarkers, Immune regulation and Host Directed Therapy in

Tuberculosis- a collaborative study between University of Oslo and Stellenbosch University”

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret slutter seg til dekanen forslag og tildeler følgende prosjekter en strategisk

rekrutteringsstilling:

Kategori A:

Bernadette Kumar: A comparative study on fertility preferences, contraceptive use and abortion

among Somali immigrant women in Norway and Somalia.

Kategori B:


Arnoldo Frigessi: Integrating complex and big data across scales and types: new methodologies for

three biomolecular problems.

Elin Rosvold: Simulering for primærhelsetjenesten (SimPrim). Tverrprofesjonelle simuleringsscenarier

for studenter i helsefag på UiO


Kategori C:

Anne Margarita Dyrhol-Riise: Host biomarkers, Immune regulation and Host Directed Therapy in

Tuberculosis- a collaborative study between University of Oslo and Stellenbosch University”

1

Dekanus Frode Vartdal Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Strategisk tildeling av stipendiatstillinger : innstilling fra Stein A. Evensen og Finn

Wisløff

Vi takker for et interessant oppdrag. Med de begrensninger som følger av at søknader

og prosjektskisser er korte, har vi vurdert dem etter originalitet, relevans,

gjennomførbarhet og metoder. Vi har lagt vekt på om forskningsmålene er klart uttrykt

og på forskningsmiljøenes kompetanse. For søknadskategori A og C har vi på dette

grunnlag rangert søknadene. Søknader i kategori B er plassert i tre grupper, uten

innbyrdes rangering innen hver gruppe: en gruppe på fire med klart støtteverdige

prosjekter, en gruppe med to som er støtteverdige og en gruppe med fem

prosjektskisser som ikke når opp i denne sammenhengen. Vi har gitt gitt korte

vurderinger av hvert prosjekt.

Søknadskategori A. Styrking av Senter for global helse, med fokus på å bidra til bygging av nettverk mellom fagmiljøer innenfor fakultetet, med andre fakulteter ved UiO og eksterne partnere (universitetssykehusene og andre universiteter) - 1 stilling

1. Bernadette Kumar: A comparative study on fertility preferences, contraceptive use

and abortion among Somali immigrant women in Norway and Somalia.

Dette er en bredt anlagt sammenlignende studie av fertilitetsmønstre og holdninger til

antikonsepsjonsmidler i Oslo-regionen og Mogadishu i Somalia. Studien virker godt

planlagt og burde være gjennomførbar med den brede erfaring nettverket har og den

relativt begrensede målsettingen prosjektet har. Forståelsen av somaliske kvinners

holdninger er viktig også for norske forhold tatt i betraktning de store problemer

integrasjonen av somaliere i Norge byr på.

2. Reidar Tyssen: Ethiopian doctors’ work, mental health and migration: How do we

help them to stay in Africa?

“The doctor brain-drain” som utspiller seg I Etiopia er et aktuelt og svært alvorlig

helseproblem som så absolutt trenger å undersøkes. Prosjektet synes godt planlagt og

forskningsgruppen har både bred erfaring og god kjennskap til lokale forhold. I tillegg

har søkerne en meget god kandidat for den påtenkte stilling.

3. Britt Nakstad: Antimicrobal Resistance and Treatment of Neonatal Infections. A

2

prospective study followed by a RCT study in two tertiary units in sub-Saharan

Africa

Prosjektet er meget bredt anlagt og skal foregå i 2 afrikanske land. Det omhandler et viktig tema, men gjennomføringen virker ikke helt realistisk. Det er vanskelig å forstå hvordan en norsk PhD student skal få innpass og koordinere et så stort prosjekt med begrenset nærvær under vanskelige forhold. Søknadskategori B. Styrking av fagmiljøer som utvikler og driver muliggjørende teknologier og støttefunksjoner som kommer utdanning og forskning til gode - 4 stillinger Gruppe 1: klart støtteverdige prosjekter, ikke rangert innbyrdes, alfabetisk ordnet


Dette prosjektet fortoner seg som konkret og målrettet med glimrende dedikerte fagfolk ved flere fakultet i Oslo og med internasjonale samarbeidende forskere. Prosjektet presentere også en kandidat som er klar for oppgaven og som er godt på vei.

Arnoldo Frigessi: Integrating complex and big data across scales and types: new

methodologies for three biomolecular problems.

Prosjektet er pedagogisk godt forklart, oppgavene for en stipendiat/postdoktor utpekt og det er klart at suksess kan være til nytte for flere av fakultetets enheter. Det er stort behov for bedre statistiske modeller som kan utnytte og integrere komplekse biomedisinske data på flere nivåer.

Elin Rosvold: Simulering for primærhelsetjenesten (SimPrim). Tverrprofesjonelle

simuleringsscenarier for studenter i helsefag på UiO

Prosjektet er viktig og originalt og vil kunne komme både utdanning og forskning til gode. Prosjektet virker seriøst og grundig, selv om det er noe uklart hvordan resultatene skal brukes til å oppøve kunnskaper og ferdigheter,


Prosjektet er meget godt forklart og er fra et høyaktuelt område av medisinen. Behovet synes velbegrunnet og de har en god kandidat til jobben. Burde være godt gjennomførbart.

Gruppe 2: støtteverdige prosjekter, alfabetisk oppført, ikke rangert

Gareth Sullivan: Avdekke nye mekanismer ved genetiske leversykdommer ved bruk av

humane induserte stamceller og nanoteknologi.

3

Dette er et avansert og originalt in vitro prosjekt. Det er et godt eksempel på

translasjonsforskning (basal – klinikk). Det er kanskje noe snevert i sin problemstilling,

med begrenset overføringsverdi.

Eline Aas: Health Health economic evaluation of personalized diagnostics and novel

therapies for chronic lymphocytic leukemia (CLL)

Dette et solid og godt planlagt prosjekt. Det er stort behov for gode helseøkonomiske analyser. Prosjektet anvender etablerte metoder og er kanskje ikke veldig originalt, bortsett fra at man vil prøve Bayesiansk statistikk i sine an analyser.

Gruppe 3: Prosjekter som ikke når opp i denne sammenheng, alfabetisk ordnet

Rune Blomhoff: IKT-basert klinisk beslutningsstøtte for persontilpasset

ernæringsbehandling av kreftpasienter

Utfordringen med å bedre ernæringstilstanden for kreftpasient er stor og prosjektet er viktig. Prosjektet virker gjennomførbart. Det virker noe usikkert hvordan IKT-løsningene skal valideres. Når ikke helt opp.

Johannes Hov: Bioinformatics in clinical microbiota medicine / Bioinformatikk i klinisk

tarmfloramedisin

Prosjektet oppfyller kategoriens krav til å være en muliggjørende teknologi, men søknaden inneholder lite informasjon om hva man egentlig vil gjøre i form av forskningsmål. Originaliteten er begrenset.

Tone Omsland: Hvor gode er dataene? Muskel- og skjelettlidelser i norske

registre/databaser

Dette er registerforskning som i og for seg er viktig arbeid, men hvor ansvaret primært bør legges på dem som samler data. Originaliteten er lav, og relevansen vurderes som begrenset.

Stefan Schauber og Per Grøttum: Better grades

Vi mener at dette prosjektet faller delvis utenfor intensjonen med utlysingen av

kategori B etter som nytten av prosjektet er faglig begrenset.

Jan Helge Solbakk: The Ethics of research integrity – A qualitative study among PhD-

4

students at the Faculty of medicine, University of Oslo

Prosjektet omhandler et viktig problem, men overvurderer den vekt som kan legges på hva medisinske studenter svarer i et spørreskjema om etiske holdninger før de har startet prosjektet sitt. Prosjektet kan gi nyttig informasjon men er ikke originalt.

Søknadskategori C . Styrking av samarbeidet med forskningsgrupper hos fakultetets

internasjonale institusjonelle partnere - 1 stilling

1. Anne Margarita Dyrhol-Riise: Host biomarkers, Immune regulation and Host Directed

Therapy in Tuberculosis- a collaborative study between University of Oslo and Stellenbosch

University”

Prosjektet sikter etter biomarkører for tuberkulose som skal lette prognoseutvikling blant tuberkuløse og facilitere vaksinearbeid og host directed therapy. Det planlagte samarbeid synes meget vel forberedt og Stellenbosch universitet gir glimrende muligheter for å rekruttere pasienter for diagnostikk og utprøvinger.

2. Kåre-Olav Stensløkken: Adipose stem cells for remote delivery of cardioprotectants

Det dreier seg om en dyreeksperimentell modell der mesenchymale stamceller utviklet fra samme dyr skal testes i det isolerte hjertet. Prosjektet fremtrer som metodologisk avansert, men om resultatene har overføringsverdi til human patologi er neppe klarlagt. Prosjektet oppfyller kravet om internasjonalt samarbeid (St. Petersburg).

3. Britt Nakstad: Antimicrobal Resistance and Treatment of Neonatal Infections. A

prospective study followed by a RCT study in two tertiary units in sub-Saharan Africa

Prosjektet er meget bredt anlagt og skal foregå i 2 afrikanske land. Prosjektet omhandler et viktig tema, men gjennomføringen virker ikke helt realistisk. Det er vanskelig å forstå hvordan en norsk PhD student skal få innpass og koordinere et så stort prosjekt med begrenset nærvær under vanskelige forhold. Prosjektet når ikke helt opp i sin nåværende form. Oslo, 30.5.2017 Stein A. Evensen Finn Wisløff Professor emeritus, dr. med. professor emeritus, dr. med. (sign.) (sign.)

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET


Fra:

Sakstype (O/D/V): Orientering

Arkivsaksnr:2017/4865

Vedlegg: Fakultetets og instituttenes virksomhetsrapporter 1.tertial 2017

Møtedato: 20.juni 2017

Sakstittel: Virksomhetsrapport 1.tertial 2017

Virksomhetsrapporten 1.tertal skal ha hovedfokus på utvikling i økonomien og resultatindikatorer. I år skal imidlertid analysen av utvikling i resultatindikatorene utarbeides sentralt, og vi skal først i 2. tertial kommentere disse. Det skal også rapporteres om status for verdensledende miljøer. Virksomhetsrapporten skal inneholde følgende:

En overordnet ledelsesvurdering

Rapport om økonomisk utvikling per 1.tertial

Rapport om status for verdensledende miljøer

Oppdaterte prognosetall

Vedlagt følger fakultetets og instituttenes virksomhetsrapporter for 1.tertial 2017, som hadde frist til UiO sentralt 24.mai 2017.

Ledelsesvurdering

1

Rapporterende enhet: Det medisinske fakultet

Periode: T1 - 2017

Ledelsesvurdering 1. tertial 2017

Det foregår mye positivt på Det medisinske fakultet, både på forskning og utdanning. Det arbeides fortsatt intensivt og systematisk med å øke de eksterne inntektene fra Forskningsrådet, EU og andre store utlysninger. Både gode støttefunksjoner for bedre og flere søknader fra Enhet for ekstern forskningsfinansiering og sterkt ledertrykk på alle nivåer har bidratt til mye større søknadsaktivitet. Fakultetsstyret vedtok på møte i mai å forskuttere akkumulert underforbruk for å stille egenandeler i forbindelse med innvilgede søknader til fellesløftet FRIPRO Toppforsk for opp til fem prosjekter. Fakultetet er også i god rute for innsending av en ny Scientia Fellows søknad høsten 2017. Det gjøres også flere grep i utdanningene for å bedre studiepoengproduksjonen ved å iverksette tiltak for å få ned frafallet, samt en målrettet overbooking i studieprogrammer der det erfaringsmessig er et frafall. Samtidig vurderes mindre ressurskrevende, men minst like gode undervisningsformer. Oslo 2014 er snart fullt ut implementert og en større revisjon på masterprogrammene er godt i gang. Den økonomiske situasjonen til Det medisinske fakultet er uendret siden årsskiftet. Regnskapet pr 30. april viser et mindreforbruk på 111 millioner kroner i basisvirksomheten. Dette er noe høyere enn budsjettert. Prognosen for året er likevel omtrent lik som årsbudsjettet. Hele mindreforbruket på 111 millioner kroner kan knyttes opp mot fremtidige forpliktelser.

Oslo, 22.mai 2017 Frode Vartdal Unn-Hilde Grasmo-Wendler Dekan Fakultetsdirektør

Økonomirapport

1

Rapporterende enhet:


Rapportert av:

Frode Vartdal og Unn-Hilde Grasmo Wendler


Økonomirapportering

Vurdering av økonomisk situasjon Totaløkonomi: MED hadde i 1. tertial 2017 en samlet inntekt på 452 millioner kroner. Dette er 52 millioner høyere enn

budsjettert og 24 millioner høyere enn året før. Den samlede inntekten fordeler seg med 58 % fra

basisvirksomheten og 42 % fra eksternfinansiert virksomhet.

Tabell 1; Totaløkonomien

Basisvirksomhet Regnskapet for 1. tertial 2017 viser et mindreforbruk på 111 millioner kroner. Dette er en nedgang på 10 millioner

fra 1. januar i år. Regnskapsresultatet for basisvirksomheten ble 15 millioner kroner høyere enn det som ble

forutsatt i de 5-årige prognosene som ble levert 15. desember 2016. Dette vil gi et høyere kostnadsnivå i 2017 –

2019, forventet regnskapsresultat vil også kunne bli høyere disse årene. For de siste årene i 5-årsprognosen ser vi

ingen endringer. Grunnen til det høyere resultatet er bevilgninger i desember 2016 utstyrsmidler og tilskudd til

toppforsk.

Totale inntekter er på 261 millioner kroner. Dette er 6 millioner høyere enn i fjor og 20 millioner høyere enn

budsjettert. Av dette er inntekten fra bevilgninger er 11 millioner kroner høyere enn budsjettert og skyldes feil

periodisering av inntektene ved et institutt. Det er blitt inntektsført en inntekt på 6,3 millioner kroner fra Norges

Forskningsråd på vår basis som tilhører Oslo Universitetssykehus

Totale personalkostnader er på 230 millioner kroner. Dette er 7,6 millioner kroner høyere enn budsjett og utgjør

et avvik på 3 % fra budsjett. Avviket skyldes i hovedsak fastlønn tilhørende eksterne prosjekter ført å basis. Vil bli

rettet opp i løpet av 2. tertial. Fakultetet har fått offentlige refusjoner for 7,4 millioner kroner hittil i år. Dette er

1,6 millioner mer enn budsjettert. Andre driftskostnader og investeringer er på til sammen 71 millioner. Dette er

2 millioner høyere enn budsjettert og henger sammen med økte inntekter til utstyr og øremerket drift.

Tabell 2; basisøkonomien

Fakultetet overvåker økonomien i Avdeling for komparativ medisin nøye. Per april 2017 sikter avdelingen mot et lite merforbruk for 2017. Dette er likevel en bedring i forhold til tidligere estimater, og avdelingen jobber videre

Økonomirapport

2

med å hente inn merforbruket med tanke på balanse. Avdelingen ser en økning i antall bur i drift, og fokus på økonomieffektivisering i avdelingen har senket driftskostnadene per bur ytterligere. Fakultetet planlegger å bruke inntil 60 mill til å dekke egenndeler til toppforsk/fellesløftet

Eksternt finansiert virksomhet Fakultetet har ved periodens slutt 701 aktive eksternt finansierte prosjekter. Dette er en økning på 7 fra årsskiftet. Det er opprettet 69 nye prosjekter i løpet av 1. tertial. Disse har en samlet totalramme på 282 millioner kroner. Fakultetet har nå 33 EU-prosjekter og 166 prosjekter finansiert av NFR Totalt ubrukte midler på prosjektene var 194 millioner kroner. Alt dette er knyttet til fremtidig aktivitet. Det er ikke identifisert problemprosjekter i porteføljen.

Tabell 3; eksternt finansiert virksomhet

Rapport verdensledende miljøer

1

Rapporterende enhet: Klinmed

Rapportert av: Lise Kveberg


Rapport verdensledende miljøer: Human immunologi

(Sollid)– 1. tertial 2017

Status rekruttering og utveksling:

Verdensledende miljø for human immunologi har valgt tre strategier for å skape verdensledende

forskning ved Universitetet i Oslo. Den ene strategien er å rekruttere internasjonalt ledende forskere

til institusjonen, og den andre er å styrke egen kompetanse ved utveksling av forskere/postdok-

kandidater mellom Universitetet i Oslo og verdensledende internasjonale institusjoner/miljøer. Som

et tredje tiltak har vi satt av midler til å støtte det største talentet i eget fagmiljø slik at han/hun bedre

kan kvalifisere seg til en akademisk stilling.

Rekruttering:

Fagmiljøet ønsket en styrking av ekspertisen på håndtering av store komplekse datasett med relevans

til human immunologi. Det ble derfor satt av en større andel i budsjettet til å rekruttere en

internasjonalt ledende forsker innenfor feltet som vi kaller «Systems Immunology». Det ble derfor

utlyst en Professor I/Førsteamanuensis-stilling med søknadsfrist i slutten av 2016. Stillingen er et

spleiselag med mottatte SERTA-bevilgninger fra fakultetet. «Systems Immunology» er et ungt, men

sterkt voksende fagfelt, og det er høy konkurranse om å få tak i de beste kandidatene på dette feltet.

Stillingen er derfor gjort så attraktiv som vi kan ved at den er utlyst med en treårig startpakke, som

inkluderer 2 postdok-stillinger og 800 000 NOK per år til generell drift. Ansettelsesprosessen er i

gang. Fagkomiteen har innstilt to av 6 søkere. Disse to er kalt inn til intervju som vil finne sted i juni

2017. Estimert oppstartdato som angitt i opprinnelig budsjett er 1. januar 2018. Håpet er at en av de to

innstilte kandidatene vil bli funnet kvalifisert for stillingen og vil takke ja.

Det er også rekruttert en Professor II Dr. Cisca Wijmenga (10 % stilling ved UiO) som er en

verdensledende genetiker fra University Medical Center Groningen, Nederland. Hun ble ansatt i

januar 2016 i forhold til angitt budsjettplan, og er en viktig samarbeidspartner som gruppeleder i K.G.

Jebsen-senter for cøliakiforskning samt leder for forskningsmiljø i Groningen som har vært med i

utvekslingsprogrammet (se under). Ønsket i opprinnelig budsjettplan var å ansette to internasjonale

Professor II i 20 % stilling og vi var i dialog med to samarbeidspartnere om dette. Det var imidlertid

litt ambisiøst å rekruttere til 20 % stilling da dette er kandidater som har mange andre verv fra før, og

institusjonene de jobber ved har også sine krav i forhold til bidragsevne. Et tilleggsproblem var at det

internasjonale lønnsnivået for Professorer i verdensklasse er substansielt mye høyere enn UiO sin

lønnspolitikk kan tillate.

Utveksling:

Miljøet har skapt kontakter med tre forskjellige høyt ansette internasjonale forskningsmiljøer som har

invitert forskere ved UiO til å komme på utveksling på årsbasis. Vi har rekruttert 1 Phd-student som

lønnes av verdensledende midler og 2 postdok som lønnes av verdensledende midler og EU (via

Scientia Fellows-programmet til Medfak). Som insentiv for å få våre forskere til å reise til utlandet er

det opprettet en ordning hvor kandidatene kan søke om mobilitetsstøtte, for hjelp til å håndtere økte

utgifter ved å bo i utlandet. Dette gjør det blant annet mulig for dem å ta med familien sin.

Mobilitetsstøtten tildeles etter søknad.

De tre utvekslingsinstitusjonene og kandidatene er:

Wellcome Trust Sanger Institute, Cambridge, UK, i gruppen til Dr Sarah Teichmann.

Kandidat: PhD-student Ida Lindeman.

Rapport verdensledende miljøer

2

Stanford University School of Medicine, Stanford, US, i gruppen til Prof Mark Davis.

Kandidat: Postdok Asbjørn Christophersen. (Scientia Fellows kandidat).

University Medical Centre Groningen, Groningen, Nederland, i gruppen til Prof. Cisca

Wijmenga.

Kandidat: Postdok Eivind Gard Lund. (Scientia Fellows kandidat).

Status økonomi:

Faktisk bevilgning ble redusert med 10 % i forhold til opprinnelig innsendt budsjett, og beløper seg til

ca. 31,5 mill. kr. over en femårsperiode (2016-2020).

I følge det opprinnelige budsjettet skulle det i 2016 ha blitt kostnadsført ca. 3,3 mill. kr. i lønnsmidler

og 0,8 mill. kr. i driftskostnader - til sammen ca. 4,1 mill. kr. Faktisk totalkostnad i 2016 ble ca. 3,3

mill. kr. lavere, og summert med de ca. 6,3 mill. kr. som ble mottatt i 2015, og det planlagte

mindreforbruket i 2016 på ca. 2,2 mill. kr., ble 2016 avsluttet med et akkumulert mindreforbruk på

ca.11,8 mill. kr.

Forsinkelsen i bruk av lønnsmidler gjelder både at noen postdok-stillinger blir delfinansiert av

Scientia Fellows. og at noen stillinger er blitt forskjøvet Det var opprinnelig budsjettert med to

Professor II i 20 % stilling. Isteden er det kun rekruttert én Professor II i 10 % stilling. Noen

lønnsmidler er nå budsjettert for å frikjøpe Prof. Ludvig Sollid i 50 % stilling, samt lønn til en

administrativ koordinator/seniorrådgiver i 70 % stilling, fra og med avvikling av SFF III i slutten av

2017. I henhold til oppdatert budsjett vil alle midlene bli benyttet innen utgangen av år 2020.

Foreløpig status for henting av eksterne midler:

Verdensledende-midler var en integrert del av en SFF IV- søknad hvor Prof. Cisca Wijmenga var

tiltenkt en gruppeleder-posisjon. Dette styrket søknaden som gikk helt til den siste finalerunden

under ledelse av Professor Ludvig Sollid. Søknaden fikk meget god evaluering, men var dessverre ikke

blant de 10 søknadene som til slutt ble innvilget.

Postdok Asbjørn Christophersen og postdok Eivind Gard Lund er begge medlemmer i KG Jebsen-

senter for cøliakiforskning (J CoDiRC) som ble opprettet august 2016. Bidrag fra verdensledende-

satsingen har inngått som egenandel i deres søknader. Innvilgelse av deres søknader har utløst

eksterne midler fra EU gjennom Scientia Fellows programmet. Prof. Cisca Wijmenga inngår som

gruppeleder i J CoDiRC. Senterbevilgningen til J CoDiRC er for 4 år med mulighet for 2 års

forlengelse etter en midtveisvurdering. Midler fra verdensledende-satsingen som inngår i J CoDiRC

virksomheten burde i betydelig grad styrke muligheten for at senteret får innvilget en forlengelse og

dermed økt tilgang på eksterne midler.

Sollid vil fortløpende vurdere søknader til større satsinger. Som SFF-leder og mottaker av ERC-

Advanced Grant er han forhindret fra å søke om NFR Toppforsk midler. Han vurderer å sende inn

søknad til ERC Advanced Grant med søknadsfrist ultimo august 2017.

Ledelsesvurdering

1

Rapporterende enhet: Institutt for medisinske basalfag

Rapportert av: Lene Frost Andersen, Linda Helgesen, Trude Abelsen



Det er ingen vesentlige endringer i IMBs økonomiske situasjon per 1. tertial 2017, sammenliknet med situasjonen 31.12.2016. For 2017 antas mindreforbruket å bli kr 7,1 mill. Delegering av budsjettansvar til avdelingsledere og videreføring av overhead og leiestedsinntekt til avdelingene, har ført til større bevissthet om prosjektporteføljens effekt på enhetenes økonomiske handlingsrom. Instituttet jobber med å tilpasse budsjettfordelingsmodellen ved IMB til endringene i fakultetets modell som ble implementert i fjor. Instituttets forventning om at prosjekter vil avgi mer nettobidrag til eierstedet ser ut til å ha slått til, med en moderat økning anslått til kr 1,1 mill. IMBs nettobidrag fra eksternt finansierte prosjekter utgjør 12 % av instituttets inntektsgrunnlag i inneværende femårsperiode. Andelen har vært økende de senere årene, og instituttet er stadig mer avhengig av en stor eksternt finansiert portefølje med rimelig kostnadsdekning for å drive sin basisvirksomhet. IMB ligger godt an for å nå målene for ekstern finansering, også fra EU. IMBs eksternt finansierte portefølje utgjør ca. 45 % av instituttets totale virksomhet i 2017 målt i inntekter. Etablerte prosjekter går som planlagt, og det er mottatt flere nye tildelinger i 2017. Instituttet har fått innvilget ett ERC Advanced Grant og to Marie Curie-prosjekter, og andre fase av Human Brain Project ble omsider innvilget, med mulighet for seks nye år. IMB overvåker økonomien i Avdeling for komparativ medisin (dyreavdelingen) nøye, og ser at organisasjonsutviklingsprosjektet iverksatt 2015-2016 har gitt bedre styring og kontroll. Per april 2017 sikter avdelingen mot et lite merforbruk for 2017 på kr 0,14 mill. Avdelingen jobber videre med å hente inn merforbruket med sikte på balanse. Fra august får avdelingen ny leder, og må opprettholde fokus på økonomieffektivisering og rasjonell drift med støtte fra instituttledelsen og administrasjonen. Dato: 16.5.2017 Lene Frost Andersen instituttleder Linda T. Helgesen kst. administrasjonssjef Vedlegg 1 - Økonomirapport IMB T1-2017 Vedlegg 2 - Økonomi internrapport IMB T1-2017

Økonomirapport

1

Rapporterende enhet: Institutt for medisinske basalfag

Rapportert av: Lene Frost Andersen, Linda Helgesen, Trude Abelsen


Økonomirapport for IMB per 1. tertial 2017

Det er ingen vesentlige endringer i IMBs økonomiske situasjon per 1. tertial 2017,

sammenliknet med situasjonen 31.12.2016. En moderat økning i nettobidrag, anslått til kr

1,1 mill, vil imidlertid gi noe økt handlingsrom. For 2017 antas mindreforbruket å bli kr 7,1

mill.

Basisvirksomhet

Per 1. tertial 2017 viser regnskapet for IMBs basisvirksomhet et akkumulert mindreforbruk

på kr 9 mill, mot et budsjettert mindreforbruk på kr 4,2 mill. Avviket på kr 4,8 mill er i

hovedsak forårsaket av at inntekter og kostnader ikke påløper i de perioder de er

budsjettert, men også av en reell økning i nettobidrag fra eksternt finansierte prosjekter.

Nettobidrag fra eksternt finansierte prosjekter er per 1. tertial kr 3,1 mill høyere enn

budsjettert. Av dette er vel halvparten periodiseringsavvik, resten anslås å være reell

økning. Prognosen for nettobidrag er økt med 1,1 mill for 2017.

IMBs nettobidrag fra eksternt finansierte prosjekter utgjør 12 % av instituttets

inntektsgrunnlag i inneværende femårsperiode. Andelen har vært økende de senere årene,

og instituttet er stadig mer avhengig av en stor eksternt finansiert portefølje med rimelig

kostnadsdekning (nettobidrag) for å drive sin basisvirksomhet.

IMB overvåker økonomien i Avdeling for komparativ medisin (dyreavdelingen) nøye. Per

april 2017 sikter avdelingen mot et lite merforbruk for 2017 på kr 0,14 mill. Dette er en

bedring i forhold til forrige måned, og avdelingen jobber videre med å hente inn

merforbruket med sikte på balanse. Inntektene øker mer enn kostnadene. Avdelingen ser

en økning i antall bur i drift, og fokus på økonomieffektivisering i avdelingen har senket

driftskostnadene per bur ytterligere. Fra august får avdelingen ny leder, og må opprettholde

fokus på økonomieffektivisering og rasjonell drift med støtte fra instituttledelsen og

administrasjonen.

Økonomirapport

2

Per 30. april 2017 var kr 13 mill av IMBs midler øremerket til ulike aktiviteter og

anskaffelser, som vitenskapelig utstyr (6,5 mill), annen infrastruktur (2,7 mill) og

forskningssatsinger (2,8 mill). Per kommende årsskifte antas det at de fleste per i dag

mottatte øremerkede midler vil være brukt, og at det vil stå igjen anslagsvis kr 2,9 mill.

Dette vil i hovedsak være infrastrukturmidler. Det er lagt inn en forventing om at instituttet

mottar kr 10 mill til forskningsinfrastruktur hvert år i femårsperioden. På grunn av lang

anskaffelsestid er det antatt at midlene brukes året etter at de mottas. Det er for 2017 ikke

mottatt noen midler, men tallene ligger fortsatt inne i prognosen. Sum bundne mider vil

være 12,9 mill per 31.12.2017 dersom infrastrukturmidler i dette omfanget mottas i løpet av

året.

Eksternt finansiert virksomhet

IMBs eksternt finansierte portefølje utgjør ca. 45 % av instituttets totale virksomhet i 2017

målt i inntekter. De løpende prosjektene går om lag som planlagt, og det er mottatt flere

nye tildelinger i 2017. Flere EU-søknader er innvilget; et ERC Advanced Grant til Jukka

Corander (Avdeling for biostatistikk) og to Marie Curie-prosjekter til Anne Chambers og

Anne Simonsen (Avdeling for molekylærmedisin). I tillegg er andre fase i Human Brain

Project (HBP) endelig innvilget av EU. Her har Jan Bjålie og Johan Storm (Avdeling for

molekylærmedisin) hvert sitt delprosjekt, og er henholdsvis koordinator og bi-koordinator

(nestleder) i sine respektive prosjektplattformer. Dette prosjektet er nå inne i sitt fjerde år

og kan få støtte fra EU i ytterligere seks år.

Ansatte ved IMB har roller i begge SFF’ene (Sentre for fremragende forskning) tildelt Det

medisinske fakultet i 2017. NFR har innvilget midler til et SFF som under ledelse av Stefan

Krauss og Gareth Sullivan (Avdeling for molekylærmedisin) skal utvikle et «Organ on a chip».

Anne Simonsen, også fra Avdeling for molekylærmedisin, er nestleder i et SFF ledet av

Harald Stenmark, Centre for Cancer Cell Reprogramming. Sentrene vil innebære store

muligheter for IMB’s forskning og samarbeidet med Oslo universitetssykehus og

internasjonale samarbeidspartnere i de neste 5-10 årene.

Ledelsesvurdering

1

Rapporterende enhet: Institutt for helse og samfunn

Periode: T1 - 2017

Ledelsesvurdering 1. tertial 2017 Helsam Helsam har i første tertial i særlig grad arbeidet med tre endringsarbeider. Pr. 1.1.2017 gikk vi over til en funksjonsbasert administrativ organisering. Dette har allerede gitt utslag i tydeligere ansvar for de ulike administrative funksjonene og samarbeidet innad i seksjonene er forbedret. Vi har også arbeidet med å se etter alternative måter å organisere den faglige virksomheten. Målet er både å optimalisere organisasjonen med tanke på å utnytte fagmiljøenes samlede potensial, samt å styrke og samordne vår innsats mot primærhelsetjenesten. Det pågår også et arbeid med å identifisere mulige modeller for økt effektivitet, synergi og kvalitetsutvikling på tvers av mastergradsporteføljen. Parallelt gjøres det mindre justeringer i emne-porteføljen og en nedskalering i ressursinnsatsen for noen emner og program. Som et viktig ledd i vårt endringsarbeid, hadde vi et møte med instituttets internasjonale vitenskapelige panel i januar. Gjennom hele perioden har det vært arbeidet målrettet for å få frem gode søknader til NFRs utlysninger innenfor helseprogrammene. Det ble sendt inn 7 søknader i april, og fire av disse bygger på tidligere søknader som enten ble innvilget eller fikk særlig god vurdering.

Dato: 16.5.2017

Nina K. Vøllestad Knut Tore Stokke instituttleder administrasjonssjef

Økonomirapport

1

Rapporterende enhet: Institutt for helse og samfunn

Rapportert av: Nina Vøllestad og Knut Tore Stokke


Økonomirapport T1 2017 Helsam Helsam står i en krevende økonomisk situasjon; instituttet styrer mot et stort isolert merforbruk i år,

og mot et akkumulert merforbruk i løpet av neste år. De økonomiske utfordringene kommer primært

som følge av det store kuttet i basistildelingen fra og med 2017.

Det er i våre økonomiske prognoser lagt inn forutsetning om også framover i tid å hente ut en

betydelig nettoeffekt fra de eksterne prosjektene. Ambisjonsnivået om å styrke basisøkonomien med

ca 30 mill pr år vil kreve stort tilfang av nye prosjekter og en svak vekst på det som for Helsams del er

historisk høye eksterne inntekter. For inneværende år er denne nettoeffekten omtrent utelukkende

knyttet til eksisterende prosjekter, men allerede fra 2018 av må flere nye store prosjekter starte opp

for å opprettholde aktivitetsnivået. Vi vil gjøre en nærmere analyse av tilfanget av nye

eksternfinansierte prosjekter i løpet av kommende tertial. På kort sikt ser vi at det har kommet til noe

flere prosjekter i 2017 enn antatt da budsjettet ble laget.

I tillegg til usikkerheten knyttet til nettoeffekt fra de eksterne prosjektene, så opplever Helsam at det

er en tilsvarende økt usikkerhet knyttet til utviklingen av basisinntektene. Behov for å øke sentrale

avsetninger på UiO-nivå, effektiviseringskutt, omlegging av RBO-modellen og ny internhusleiemodell

er alle eksempler på endringer som bidrar til å øke usikkerheten rundt nivået på framtidige

basisinntekter. Omlegging av RBO-modellen er trolig det eneste av disse eksemplene som gir grunnlag

for å forvente økte basisinntekter til Helsam.

Helsam har ikke tatt opp noen interne lån.

Den økonomiske situasjonen til Helsam er ytterligere svekket i 1. tertial, primært som følge av en

forventet svekket nettoeffekt fra de eksterne prosjektene. Avslutning og gjennomgang av en større

prosjektportefølje har avdekket et etterslep i egenandelsføringen som vil bidra til å svekke

nettoeffekten på årsbasis. Prognosen for inneværende år har en svak nedjustering av inntektene som

følge av at vi med nåværende status i instituttets utviklingsprosess forventer en forskyvning av

inntekter og kostnader knyttet til fakultetets omstillingsmidler.

Personalkostnadene på basis forventes inneværende år å bli noe høyere enn antatt ved

budsjetteringstidspunkt. Det skyldes primært budsjetteringsfeil knyttet til flytting av ansatte i

forbindelse med ny administrativ organisering og flytting av Senter for global helse. En viktig årsak til

store merforbruk på personalkostnader i 2017 og 2018 er egenandeler fra basisøkonomien inn i

Scientia Fellows-stillinger. Siden disse kostnadene i all hovedsak faller bort fra 2019 av, opplever vi

BasisvirksomhetR egnskap T 1 R egnskap T 1 Å rs- Å rs- P ro gno se P ro gno se P ro gno se P ro gno se

2016 2017 budsjett pro gno se 2018 2019 2020 2021

Inntekter -32 220 -30 879 -96 029 -94 851 -95 672 -91 761 -92 307 -92 034

Personalkostnader 37 195 41 575 116 624 118 464 117 657 110 319 107 236 102 854

Driftskostnader 3 202 2 975 15 145 14 822 13 457 12 136 11 623 11 375

Investeringer 1 611 864 2 000 2 000 1 975 2 025 1 975 1 975

Iso lert mer- / mindrefo rbruk

uten netto bidrag o g

pro sjektavslutning

9 788 14 535 37 740 40 434 37 417 32 719 28 527 24 169

Nettobidrag -14 515 -11 232 -27 171 -30 017 -30 429 -30 771 -29 426 -30 900

Prosjektavslutning 602 -68 482 391 0 0 -942 0

Iso lert mer- / mindrefo rbruk -4 125 3 236 11 050 10 809 6 988 1 949 -1 841 -6 730

Overført fra i fjor -5 130 -14 537 -14 537 -14 537 -3 728 3 260 5 209 3 368

A kkumulert mer-

/ mindrefo rbruk-9 255 -11 301 -3 487 -3 728 3 260 5 209 3 368 -3 363

Økonomirapport

2

det fortsatt som realistisk å oppnå balanse innen utgangen av prognoseperioden. I tillegg ventes det et

betydelig antall avganger for oppnådd pensjonsalder i slutten av prognoseperioden som bidrar til å

øke det økonomiske handlingsrommet.

Driftskostnadene for 2017 forventes noe lavere enn budsjettert, og det forventes ytterligere reduksjon

i driftskostnader utover i prognoseperioden.

Aktivitetsnivået i den eksternfinansierte virksomheten er som forventet i 1. tertial. Inntektene er vesentlig lavere enn samme periode i fjor, men siden de eksternfinansierte inntektene ikke er periodisert, er ikke verken regnskapsførte inntekter eller saldo noe godt uttrykk for aktivitetsnivået.

Eksternt finansiert virksomhetR egnskap T 1 R egnskap T 1 Å rs- Å rs- P ro gno se P ro gno se P ro gno se P ro gno se

2016 2017 budsjett pro gno se 2018 2019 2020 2021

Inntekter -43 859 -33 770 -101 983 -108 282 -100 946 -115 949 -114 001 -127 011



Investeringer 6 0 225 225 245 245 150 140

Iso lert mer- / mindrefo rbruk uten

netto bidrag o g

pro sjektavslutning

-18 094 -8 820 -15 928 -26 338 -18 038 -31 035 -28 966 -32 392

Nettobidrag 14 567 11 238 27 357 24 078 29 678 30 940 29 285 30 869

Prosjektavslutning -602 68 -482 -235 0 0 942 0

Iso lert mer- / mindrefo rbruk -4 130 2 486 10 947 -2 495 11 640 -95 1 261 -1 523

Overført fra i fjor -30 832 -22 708 -22 708 -22 708 -25 203 -13 563 -13 658 -12 397

Saldo -34 962 -20 222 -11 761 -25 203 -13 563 -13 658 -12 397 -13 920

Ledelsesvurdering

1


Periode: T1 - 2017

Ledelsesvurdering 1. tertial 2017 - Klinmed Instituttets samlede virksomhet har per 1. tertial 2017 hatt den forventede utviklingen, slik denne ble tallfestet og lagt til grunn i budsjettet for 2017 og senere justert som del av vår rapport per 3. tertial 2016. Instituttet har et høyt aktivitetsnivå, med leveranse av et svært mange undervisningstimer per år i tråd med innføring av ny studieplan Oslo 2014, og med over 120 aktive forskningsprosjekter. De fleste forskningsprosjektene involverer en eller flere samarbeidspartnere, både innen- og utenlandske. Samlet sett representerer dette et aktivitetsnivå på i overkant av 500 mill. kr. for 2017. Instituttets netto økonomiske status er på linje med det forventede. Størst økonomisk usikkerhet er fortsatt knyttet til fremtidig volum av eksternfinansiert virksomhet, og mulighetene for å hente ut nettobidrag fra dette. De nylig avklarte rammebetingelsene for NFR-toppforsk, hvor instituttet kun vil kunne inntektsføre under halvparten av antatt generert nettobidrag, antas å svekke grunnlaget for samlet nettobidrag med 1. mill. kr per år i perioden 2018-2021. Aktivitetsnivået til det verdensledende miljøet «Human Immunology» er økende og i tråd med justert plan, men ligger akkumulert ca. et halvår etter opprinnelig budsjettert plan. Første del av bevilgning ble mottatt ultimo desember 2015, hvilket har medført et regnskapsmessig mindreforbruk som er ytterligere høyere enn forutsatt.

Økonomirapport

1


Rapportert av: Hans-Jørgen Lund


Økonomirapport Klinmed – 1. tertial 20017

Instituttets økonomiske situasjon

Det er en vesentlig målsetning for instituttet å ha en god økonomisk forutsigbarhet. Kjente og avklarte

rammebetingelser og motiverende intensiver for inntektsutvikling skal gi instituttets beslutnings-

takere et godt grunnlag for styring av instituttets videre utvikling.

Overgangen fra 2016 til 2017 innebar at tidligere planer om å kunne nå en balanse mellom

regnskapsført resultat og forpliktelser i løpet av en femårsperiode måtte endres. Ved inngangen til år

2017 hadde instituttet en negativ ubalanse på ca. 23 mill. kr, samt en budsjettert forventning om at

året skulle avsluttes med en forverring av dette på ca. 10 mill. kr. Dette ble basert på at bevilgnings-

kuttet for 2017 på 17,5 mill. kr. ville kunne møtes med en netto kostnadsreduksjon på ca. 7,5 mill. kr.

Per 1. tertial 2017 har det ikke inntruffet forhold som endrer instituttets situasjon i vesentlig grad.

Planlagt utvikling når det gjelder kostnadsreduksjoner og økt nettobidrag går foreløpig som forutsatt.

Dette omfatter blant annet en nedjustering av antall administrative og tekniske årsverk og en økning i

antall forskningsprosjekter, herunder de prosjektene som gir gaveforsterkning.

Størst økonomisk usikkerhet er fortsatt knyttet til fremtidig volum av eksternfinansiert virksomhet, og

mulighetene for å hente ut nettobidrag fra dette. De nylig avklarte rammebetingelsene for NFR-

toppforsk, hvor instituttet kun vil kunne inntektsføre under halvparten av antatt generert nettobidrag,

antas å svekke grunnlaget for samlet nettobidrag med 1. mill. kr per år i perioden 2018-2021.

Økonomiske resultater per 1. tertial 2017

Instituttets netto økonomiske status er på linje med det forventede, men ønsket reduksjon av eksterne

bindinger og interne forpliktelser har ikke gått som planlagt. En vesentlig årsak til dette er en sentralt

feilpostert inntektsføring av en NFR-inntekt på 6,3 mill. kr. tilhørende et prosjekt på OUS.

For personalkostnader gjelder at kun et fåtall av de planlagte omposteringene av basisbelastet lønn er

blitt gjennomført. Merkostnaden i forhold til budsjett omfatter imidlertid også bruk av binding til

avlønning, i stedet for til drift. Sistnevnte utvikling oppfattes som positiv, da dette øker det samlede

volumet av forskerårsverk på instituttet.

De økte tildelingene av driftsmidler har per 1. tertial 2017 ikke blitt fulgt opp med en tilsvarende

økning i faktisk bruk. Instituttet vurderer en viss sannsynlighet for mindreforbruk på årsbasis, men

avventer en eventuell justering av årsprognosen vedrørende dette til neste tertialrapportering. For

bruk av egenandelsmidler tilført de sentre som skal avslutte sin eksternfinansierte virksomhet i 2017

gjelder generelt at dette er forsinket. Instituttet legger til grunn at disse midlene vil være tilgjengelige

ut kommende kalenderår (2018), og har i justert prognose flyttet bruken av 6 mill. kr. fra 2017 til

2018.

Økonomirapport

2

Instituttet opplever for tiden stor vekst i både søknadsaktivitet og tilslag på eksternfinansierte prosjekter. I så måte er instituttet foreløpig i rute i forhold til det planverket som ligger til grunn i nåværende langtidsbudsjett.

Basisvirksomhet Regnskap Regnskap

T1 T1 Års- Års- Prognose Prognose Prognose Prognose

2016 2017 budsjett prognose 2018 2019 2020 2021

Inntekter -88 553 -87 550 -252 061 -249 381 -264 074 -262 577 -256 500 -256 751



Investeringer 8 038 8 035 21 407 27 815 17 652 17 030 17 271 16 329

Isolert mer-/mindreforbruk uten

nettobidrag og prosjektavslutning 12 597 20 445 60 499 67 623 44 479 32 208 37 722 27 616

Nettobidrag -5 809 -7 585 -29 213 -26 461 -29 675 -29 141 -30 494 -32 556

Prosjektavslutning -1 444 1 100

Isolert mer-/mindreforbruk 5 344 13 960 31 285 41 162 14 804 3 067 7 228 -4 940

Overført fra i fjor -52 874 -66 770 -53 399 -66 770 -25 607 -10 803 -7 736 -508

Akkumulert mer-/mindreforbruk -47 530 -52 810 -22 114 -25 607 -10 803 -7 736 -508 -5 448

Eksterne bindinger 54 071 44 879 35 011 38 468 27 525 26 692 19 400 24 096

Underforbruk / overforbruk etter

bundne midler 6 541 -7 931 12 897 12 861 16 721 18 955 18 892 18 648

Interne forpliktelser 21 544 39 373 18 150 19 650 18 650 18 650 18 650 18 650

Underforbruk / overforbruk etter

interne forplikter 28 085 31 442 31 047 32 511 35 371 37 605 37 542 37 298

Eksternfinansiert Regnskap Regnskap

virksomhet T1 T1 Års- Års- Prognose Prognose Prognose Prognose

2016 2017 budsjett prognose 2018 2019 2020 2021

Inntekter -81 535 -82 828 -209 604 -207 821 -220 547 -214 856 -228 076 -235 152



Investeringer 2 799 7 662 4 822 3 886 2 141 1 708 25 0Isolert mer-/mindreforbruk uten

nettobidrag og prosjektavslutning -18 774 -17 202 19 256 24 699 -17 761 -31 855 -45 083 -47 117

Nettobidrag 5 813 8 406 29 056 26 461 29 546 29 149 30 651 32 711

Prosjektavslutning 1 444 -1 100

Isolert mer-/mindreforbruk -11 516 -9 896 48 312 51 160 11 785 -2 707 -14 432 -14 406

Overført fra i fjor -117 158 -89 667 -103 227 -89 667 -38 506 -26 721 -29 428 -43 860

Akkumulert mer-/mindreforbruk -128 674 -99 563 -54 916 -38 506 -26 721 -29 428 -43 860 -58 266

Ledelsesvurdering

1

Rapporterende enhet: NCMM Periode: T1 - 2017


Norsk Senter for Molekylærmedisin (NCMM) er et nasjonalt senter finansiert med midler fra Norges Forskningsråd, Helse Sør-Øst og UiO. Senteret utgjør den norske noden i et nordisk EMBL partnerskap innen molekylærmedisin. Prosjektplanen til NCMM er 5-årig rullerende, og evaluering av senteret ble første gang gjennomført av et internasjonalt ekspertpanel i 2013. Senteret er nå i sin andre femårs-periode (2015-2019) og skal gjennom en ny evaluering i løpet av 2018 med tanke på finansiering for en ny 5-årsperiode (2020-2024). Avtaleperioden for nordisk EMBL partnerskap i molekylærmedisin er 2013-2022. Fusjonen mellom NCMM og Bioteknologisenteret i Oslo trådte formelt i kraft 1. januar 2017. Det fusjonerte NCMM består av to avdelinger: NCMM Translational Research (gamle NCMM) og NCMM Biotechnology (gamle BiO). Det fusjonerte senteret har totalt 11 forskningsgrupper samt en felles administrasjon. Senteret fungerer som et drivhus for unge, talentfulle forskere innen molekylærmedisin, bioteknologi og translasjonsforskning og er et viktig element i UiOs strategiske satsning på livsvitenskap. NCMM har som sitt overordnede mål å drive fremragende forskning innen molekylærmedisin og bioteknologi samt bidra til translasjon av molekylærmedisinske oppdagelser for slik å kunne bygge bro fra grunnforskningen og ut til klinisk praksis. NCMM skal drive internasjonal rekruttering av yngre fremragende forskere, og skal utvikle disse forskerne til gode gruppeledere/forskningsledere som kvalifiserer for mer permanente stillinger ved UiO, OUS eller andre institusjoner i Norge. NCMMs økonomiske status og utvikling har ikke endret seg vesentlig siden levering av 5-årig prognose i desember 2016. NCMM oppdaterer sin årsprognose jevnlig, og fom 2017 gjelder prognosen det fusjonerte NCMM. NCMM Translational Research (tidligere NCMM) finansieres av NFR, HSØ og UiO mens NCMM Biotechnology (tidligere BiO) kun finansieres av UiO. Det er viktig å merke seg at NCMM Translational Research er sikret finansiering fra sine medeiere kun ut 2019. NCMM skal eksternt evalueres i 2018 og videre finansiering til NCMM Translational Research vil avhenge av en positiv evaluering samt forhandlinger med senterets eiere. Dette er en vesentlig usikkerhetsfaktor i langtidsprognosen som det også er gjort rede for tidligere.

Dato: 11. mai 2017

Kjetil Taskén Direktør NCMM Elisa Bjørgo Kontorsjef NCMM

Økonomirapport

1

Rapporterende enhet: NCMM

Rapportert av: Kjetil Taskén/ Elisa Bjørgo


Økonomirapport NCMM NCMM er et nasjonalt forskningssenter som skal fungere som et drivhus for unge, talentfulle forskere innen molekylærmedisin og bioteknologi samt bidra til translasjon av molekylærmedisinske oppdagelser for slik å kunne bygge bro fra grunnforskningen og ut til klinisk praksis. Senteret er et viktig element i UiOs strategiske satsning på livsvitenskap. Prosjektplanen til NCMM 5-årig rullerende, og evaluering av senteret ble første gang gjennomført av et internasjonalt ekspertpanel i 2013. Senteret er nå i sin andre femårs-periode (2015-2019), og for denne perioden er finansiering fra alle senterets eiere (UiO, NFR og HSØ) sikret. Våren 2018 skal NCMM evalueres på nytt med tanke på ytterligere forlengelse. I motsetning til de andre instituttene ved fakultetet medfører også modellen med regelmessig utskiftning av forskningsgrupper svingninger i sentrets økonomi – både i antall eksternt finansierte prosjekter, resultatbaserte midler og antall årsverk ved senteret.

Fusjonen mellom NCMM og Bioteknologisenteret i Oslo (BiO) trådte formelt i kraft 1. januar 2017. Det fusjonerte NCMM består av to avdelinger: NCMM Translational Research (tidligere NCMM) og NCMM Biotechnology (tidligere BiO). NCMM Translational Research finansieres av NFR, HSØ og UiO mens NCMM Biotechnology kun finansieres av UiO. Det fusjonerte senteret er skalert for totalt 11-12 forskningsgrupper, kjernefasiliteter samt en felles administrasjon. For øyeblikket har senteret 9 forskningsgrupper, og en assisterende direktør/gruppeleder er nylig ansatt med oppstart fra 1. november 2017. I tillegg vil to nye gruppelederstillinger bli utlyst høsten 2017 pga. rotasjon, og NCMM regner med å ha to nye gruppeledere på plass i løpet av 2018. I forbindelse med rekruttering av forskningsgruppen til assisterende direktør vil det i 2017-2018 bli gjort betydelig utstyrsinvesteringer som det er tatt høyde for i budsjettet. Oppstart av assisterende direktør er noe forsinket sammenlignet med opprinnelig budsjett.

Det medisinske fakultet er inne i en omstillingsperiode med lavere basisfinansiering, og alle instituttene/sentrene får en reduksjon i sine tildelinger fra UiO for 2017 sammenlignet med 2016. Siden de fleste av midlene til NCMM er øremerkede, er likevel den varslede reduksjonen håndterbar for NCMM. Senteret har ikke tatt i bruk «forhåndsdisponeringer» (interne lån).

Som tidligere rapportert, er den største usikkerhetsfaktoren for senterets økonomi i neste 5-årsperiode at NCMM har inkludert usikre/ikke-kontraktsfestede eksterne inntekter (bidrag fra NFR og HSØ også etter 2019; totalt 40 millioner for perioden 2020-2021). Det er altså viktig å merke seg at NCMM Translational Research er sikret finansiering fra sine medeiere kun ut 2019. NCMM skal eksternt evalueres i 2018, og videre finansiering til NCMM fra NFR og HSØ vil avhenge av en positiv evaluering samt forhandlinger med senterets eiere. NCMM kan nedskalere noe planlagt aktivitet om finansieringsrammene endres etter 2019. Senteret vil tidligst få en ny 5-årskontrakt på plass i slutten av 2018.

Overførte midler til 2017 er bundet og knyttet til forpliktelser i forhold til ansatte gruppeledere samt planlagte avsetninger til nye grupper i perioden 2016-2019. Disse overførte midlene inngår i femårs-budsjettet og er nødvendige for at langtidsbudsjettet i perioden 2017-2021 skal gå i balanse samt for at senteret skal kunne innfri sine forpliktelser utover inneværende femårsperiode (etter 2019).

Basisvirksomhet

Regnskap T1 2016 Regnskap T1 2017 Årsbudsjett Årsprognose Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021Inntekter -17 564 920 -23 447 937 -64 658 190 -67 808 624 -67 661 468 -67 072 468 -71 738 468 -67 837 000Personalkostnader 12 908 441 13 471 347 39 451 668 38 223 877 45 163 114 43 053 521 44 157 805 39 286 229Driftskostnader 6 829 053 6 774 907 28 038 703 28 052 704 27 853 404 28 407 104 31 477 104 30 706 633Investeringer 1 353 344 1 716 102 8 900 000 10 048 750 8 900 000 2 950 000 3 800 000 3 450 000Isolert mer-/mindreforbruk uten nettobidrag og prosjektavslutning 3 525 917 -1 485 581 11 732 182 8 516 707 14 255 050 7 338 157 7 696 441 5 605 862Nettobidrag -1 185 350 -695 731 -5 178 450 -5 130 213 -5 836 642 -5 003 762 -4 560 499 -4 399 750Prosjektavslutning -74 133 -60 939 0 0 0 0 0 0Isolert mer-/mindreforbruk med nettobidrag og prosjektavslutning 2 266 434 -2 242 251 6 553 732 3 386 494 8 418 409 2 334 394 3 135 943 1 206 112Overført fra i fjor -15 963 231 -19 765 218 -19 827 560 -19 765 220 -16 378 727 -7 960 318 -5 625 923 -2 489 981

Akkumulert mer-/mindreforbruk -13 696 797 -22 007 469 -13 273 828 -16 378 727 -7 960 318 -5 625 923 -2 489 981 -1 283 869

Økonomirapport

2

Tabellen over inkluderer usikre/ikke-kontraktsfestede inntekter til NCMM Translational Research fra NFR og HSØ også etter 2019; totalt 40 millioner for perioden 2020-2021. Først etter ny evaluering i 2018 vil en evt. ny kontrakt komme på plass. Eksternt finansiert virksomhet

Tabellen inkluderer ikke HSØ-bevilgninger til gruppeledere ansatt ved NCMM Translational Research da disse bevilgningene er plassert på OUS. NCMM forventer en midlertidig nedgang i ekstern finansiering i 2017 pga utrotasjon av etablerte forskningsgrupper og rekruttering av tre nye forskningsgrupper i 2016 og en ny gruppe i 2017. Det tar tid for disse gruppene å etablere seg. Dette er en naturlig konsekvens av at NCMM er bygd opp etter drivhus-modellen med internasjonalt rekrutterte gruppeledere uten fast stilling som vil rotere. Når det gjelder inntekter for eksternt finansiert virksomhet viser årsprognosen 2017 i tabellen ikke et riktig bilde. NCMM koordinerer den nasjonale infrastrukturen NOR-Openscreen og er prosjekteier på en stor infrastruktur-bevilgning fra NFR. Dette medfører at vi koordinerer investeringer fra både UiO, UiB, UiT og SINTEF. I desember mottok NCMM faktura på rundt 20 millioner kroner fra partnerinstitusjonene på utstyrsinvesteringer gjort på dette prosjektet i løpet av 2016 (kostnadene her ble rapportert for BiO T3 2016). NCMM etter-fakturerte så NFR, og disse midlene kom inn som inntekt på NCMMs regnskap for T1 2017. Som et resultat av NCMMs drivhusmodell med kun midlertidig rekrutterte forskningsgrupper, vil eksterne prosjektinntekter svinge med utrotasjon av etablerte grupper og rekruttering av nye, og det blir vanskelig å gi gode tall for prognose flere år frem i tid. Siden det er sterkt fokus på EU-midler og senteret rekrutterer talentfulle forskere internasjonalt som bør være konkurransedyktige for eksempel mht. ERS Starting grants, har vi i vedlagte prognose lagt inn 2 ERC tildelinger i løpet av neste 4-års periode. Prognosen inkluderer også NFR tildelinger til senterets nylig rekrutterte gruppeledere. Senteres gruppeledere er meget bevisste på å søke om ekstern finansiering, og i tillegg til å søke om midler fra EU og NFR, er bl.a. Kreftforeningen, HSØ, NordForsk og Novo Nordisk viktige finansører av eksterne forskningsprosjekter ved senteret.

Regnskap T1 2016 Regnskap T1 2017 Årsbudsjett Årsprognose Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021Inntekter -10 075 585 -30 311 292 -28 788 721 -49 640 155 -37 084 521 -33 706 000 -34 610 500 -39 600 000Personalkostnader 4 392 733 4 429 959 18 218 733 13 756 956 24 961 549 21 305 854 21 307 097 21 917 515Driftskostnader 1 964 213 5 698 630 9 240 400 7 826 783 15 764 600 13 875 000 14 966 000 14 420 000Investeringer 16 067 22 944 7 715 000 10 294 775 0 0 0 0Isolert mer-/mindreforbruk uten nettobidrag og prosjektavslutning -3 702 573 -20 159 760 6 385 412 -17 761 641 3 641 628 1 474 854 1 662 597 -3 262 485Nettobidrag 1 093 614 695 731 3 529 804 2 446 965 6 116 373 5 159 033 5 408 147 6 100 000Prosjektavslutning 74 133 60 939 0 0 0 0 0 0Isolert mer-/mindreforbruk med nettobidrag og prosjektavslutning -2 534 826 -19 403 090 9 915 216 -15 314 675 9 758 002 6 633 887 7 070 743 2 837 515Overført fra i fjor -35 578 745 -13 411 973 -13 411 973 -13 262 385 -28 577 060 -18 819 059 -12 185 171 -5 114 428Akkumulert mer-/mindreforbruk -38 113 571 -32 815 063 -3 496 757 -28 577 060 -18 819 059 -12 185 171 -5 114 428 -2 276 912

foreløpig protokoll fra fakultetsstyremøte 9. mai 2017 ...€¦ · til stede fra...

Documents