foreløpig vedtaksprotokoll pig... · pdf filethon hotell arena, lillestrøm...

Foreløpig vedtaksprotokoll – Utdanningsforbundets landsmøte 2015

Landsmøtet 2015 Thon hotell Arena, Lillestrøm 2.–5. november 2015

Foreløpig vedtaksprotokoll – Utdanningsforbundets landsmøte 2015 2

Innhold

LM-sak 1/15 Konstituering ..................................................................................................... 6

Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter ............................... 6

Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar ........................................................... 6

Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden ..................................................................... 7

Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene .............................................................................................................. 9

Sak 1.5 Godkjenning av valreglement ................................................................................. 11

Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar ........................................................................................ 14

LM-sak 2/15: Val.................................................................................................................... 16

Sak 2.1 Val av leiar .............................................................................................................. 16

Sak 2.2 Val av 1. nestleiar ................................................................................................... 16

Sak 2.2 Val av 2. nestleiar ................................................................................................... 16

Sak 2.3 Val av øvrige sentralstyremedlemmer .................................................................... 16

Sak 2.4 Val av varamedlemmer til sentralstyret .................................................................. 16

Sak 2.4.0 Val av møtande varamedlemmer til sentralstyret ............................................ 16

Sak 2.4.1 Val av ikkje-møtande varamedlemmer til sentralstyret ................................... 17

Sak 2.5 Val av 19 medlemmer til representantskapet .......................................................... 17

Sak 2.6 Val av personleg 1. vararepresentant til representantskapet ................................... 18

Sak 2.7 Val av personleg 2. vararepresentant til representantskapet ................................... 18

Sak 2.8 Val av leiar av kontrollkomiteen............................................................................. 19

Sak 2.9 Val av nestleiar av kontrollkomiteen ...................................................................... 19

Sak 2.10 Val av medlemmer av kontrollkomiteen............................................................... 19

Sak 2.11 Val av varamedlemmer av kontrollkomiteen ........................................................ 19

Sak 2.12 Valg av medlemmer av valgkomiteen .............................................................. 20

Sak 2.13 Valg av varamedlemmer av valgkomiteen ....................................................... 20

LM-sak 3/15: Melding og rekneskap ................................................................................... 21

Sak 3.1 Melding ................................................................................................................... 21

Sak 3.2 Rekneskap ............................................................................................................... 21

LM-sak 4/15: Organisasjon ................................................................................................... 22

Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling ............................................................................... 22

4.1.1 Kontingentordninger ............................................................................................... 22


4.1.2 Landsmøtets fullmakter til sentralstyret i landsmøteperioden ................................ 23

4.1.3 Ressursfordeling og økonomirutiner på fylkes- og lokalplan ................................. 23

Sak 4.2 Vedtektsendringer ................................................................................................... 24

Tema 1: Utdanningsforbundets formål ............................................................................ 24

Tema 2: Gjenvalg av tillitsvalgte ..................................................................................... 24

Tema 3: Pensjonistenes organisering og representasjon .................................................. 24

Tema 4: Valg av kontaktpersoner; sentralstyret og fylkesstyrene ................................... 25

Tema 5: Sentral rådsstruktur – utvalg, råd, fora og kontaktforum ................................... 25

Tema 6: Ledermedlemmer ............................................................................................... 25

Tema 7: Kvotering ........................................................................................................... 26

Tema 8: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer) .................................................. 26

Tema 9: Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) ................... 26

Tema 11: Nynorsk i Utdanningsforbundet ...................................................................... 27

Merknader til vedtektene – fullmaktvedtak ..................................................................... 27

Forslag om endring i retningslinjene for kontrollkomiteen ............................................. 27

LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd ....................................................................... 28

LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling – Vi utdanner Norge ............................. 30

6.1.1.................................................................................................................................. 30

Helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen .................................................................... 30

En etisk forsvarlig praksis ................................................................................................ 31

Ressurser og kompetanse ................................................................................................. 31

Laget rundt læreren .......................................................................................................... 32

Kvalitet i lærerutdanningene ............................................................................................ 32

Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet ............................................................... 33

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap ................................................................ 34

6.1.2.................................................................................................................................. 37

LM-sak 6.2/15: Styring, ledelse og partssamarbeid – Vi utdanner Norge ....................... 38

6.2.1.................................................................................................................................. 38

Utdanning som samfunnsbyggende institusjon ............................................................... 38

Den norske modellen og profesjonens innflytelse ........................................................... 39

Utdanningsledelse og partssamarbeid .............................................................................. 39

Profesjonens faglighet, erfaringer og etikk ...................................................................... 40

Nasjonale mål for utdanningssektoren og lokale rammebetingelser ............................... 41


Ytringskultur og kritisk tenkning ..................................................................................... 41

Utdanningsforbundet som samfunnsaktør ....................................................................... 41

6.2.2.................................................................................................................................. 43

LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår – Vi utdanner Norge ............................................ 44

6.3.1.................................................................................................................................. 44

Lønnsutvikling og lønnsnivå............................................................................................ 44

Sentral og lokal lønnsdannelse ......................................................................................... 46

Arbeidstid ......................................................................................................................... 47

Pensjon ............................................................................................................................. 48

Privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering .............................................. 48

Arbeidsmiljø .................................................................................................................... 49

6.3.2.................................................................................................................................. 51

LM-sak 6.4/15: Organisasjonen i utvikling – Vi utdanner Norge ..................................... 52

6.4.1.................................................................................................................................. 52

Stor bredde i medlemsmassen .......................................................................................... 52

Medlemsperspektiv .......................................................................................................... 52

Solidaritet, makt og innflytelse ........................................................................................ 53

Ledermedlemmene ........................................................................................................... 53

De avtaletillitsvalgte ........................................................................................................ 54

Gode organisasjonsprosesser ........................................................................................... 55

Organisatoriske utfordringer ............................................................................................ 56

Utdanningsforbundet 2019............................................................................................... 56

Organisasjonsutvikling i landsmøteperioden ................................................................... 56

Oversendes sentralstyret .................................................................................................. 58

Landsmøtet oversender følgende forslag til vurdering: ................................................... 58

6.4.2.................................................................................................................................. 59

Uttalelser ................................................................................................................................. 60

Flyktningekrisa kallar på nasjonalt ansvar og lokale løysingar ........................................... 60

Demokratisk kontroll over TiSA ......................................................................................... 61

Klar for samarbeid – beredt til kamp ................................................................................... 62

Lærarutdanningar på mastergradnivå .................................................................................. 63

Endring i kompetanseforskriften .......................................................................................... 64


LM-sak 1/15 Konstituering

1.1: Godkjenning av innkalling og representantane sine fullmakter 1.2: Val av dirigentar og protokollunderskrivarar 1.3: Godkjenning av sakliste og dagsorden 1.4: Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene 1.5: Godkjenning av valreglement 1.6: Val av møtefunksjonærar

Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter

Vedtak:

Innkallinga og representantane sine fullmakter vert godkjende.

Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar

Vedtak:

Følgjande vert valde som dirigentar:

• Marianne Olsen Brøntveit • Tone Marianne Rosvoll • Vigdis Sandmo Eriksen • Tom Chr. Axelsen • Jon Anders Tronsli

Følgjande vert valde som protokollunderskrivarar:

• Wenche Langvik Pereira GSK Østfold • Frank Helge Olsen FAS Nordland • Morten Røgeberg Cowles VGO Telemark • Brita Bollum Mala BHG Oppland


Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden

Vedtak:

Landsmøtet godkjenner sakliste for landsmøtet 2015, og tar forslag til dagsorden til orientering.

LM-sak 1/15: Konstituering

1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter

1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar

1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden

1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene

1.5 Godkjenning av valreglement

1.6 Val av møtefunksjonærar

LM-sak 2/15: Val

LM-sak 3/15: Melding og rekneskap

3.1 Melding

3.2 Rekneskap

LM-sak 4/15: Organisasjon

4.1 Kontingent og ressursfordeling

4.2 Vedtektsendringer

LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd

LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling – Vi utdanner Norge

LM-sak 6.2/15: Styring, ledelse og partssamarbeid – Vi utdanner Norge

LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår – Vi utdanner Norge

LM-sak 6.4/15: Organisasjonen i utvikling – Vi utdanner Norge


Måndag 2. november 10:00 Opning/kultur 10:30 Leiar sin tale 11:15 Sak 1 Konstituering 12:30 Lunsj 13:30 Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling – organisasjon 15:15 Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår 16:15 Pause 16:35 Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår, framhald 18:30 Sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd 20:00 Middag 21:00 Sak 3 Melding og rekneskap Tysdag 3. november 09:00 Kulturelt innslag 09:10 Sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling 11:20 Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling 12:30 Lunsj 13:30 Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling, framhald 14:30 Sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid 16:15 Pause 16:45 Sak 2 Val – leiar 17:45 Sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd, vedtak 18:45 Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling – organisasjon, vedtak 20:00 Middag – sentralstyret har eigen middag saman med gjestar

Onsdag 4. november 09:00 Kulturelt innslag 09:10 Sak 4.2 Vedtektsendringer – organisasjon 11:10 Sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling, vedtak 12:30 Lunsj 13:30 Sak 2 Val 16:00 Pause 16:30 Sak 2 Val 18:00 Sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid, vedtak 19:00 Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår, vedtak 20:00 Middag Torsdag 5. november 08:45 Kulturelt innslag / utdeling av Utdanningsforbundet sin klimapris 09:15 Sak 2 Val 10:00 Sak 4.2 Vedtektsendringer – organisasjon, vedtak 11:00 Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling, vedtak 12:30 Lunsj 13:30 Sak 2 Val 14:30 Ev. utsette vedtak 17:30 Møteslutt 20:00 Middag


Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene

Vedtak:

Møtereglementet for landsmøtet 2015 vert godkjent. Retningslinjene for arbeidet i redaksjonsnemndene vert tatt til orientering.

Møtereglement

1. Leiar opnar møtet og leiar forhandlingane under godkjenning av innkalling og val av dirigentar. Dirigentane leiar dei vidare forhandlingane.

2. Representantar med røysterett er valde utsendingar frå fylkeslaga og medlemmer av sentralstyret. Sentralstyret har ikkje røysterett i sakene som gjeld sentralstyret si melding og rekneskap. Følgjande representantar har tale- og forslagsrett:

• Varamedlemmer til sentralstyret • Ein representant for Sami Ossodat / samisk utval • Tre representantar frå Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet • Tre representantar frå det sentrale styret for pensjonistar • Landsmøtet kan gi andre talerett

3. Representantane har røysteplikt. Alle representantar med røysterett har plikt til å delta i alle forhandlingar. Representantar som er ute i oppdrag for landsmøtet, vert normalt kalla inn i salen for å delta i røystingar.

4. Representantar som ønskjer ordet, gir skriftleg melding om dette til dirigentane gjennom landsmøteapplikasjonen, underteikna med namn, delegatnummer og delegasjon. Saksinnleiarar og sentralstyremedlemmer kan få ordet utanom talarlista for å svare på spørsmål eller gi saksopplysningar.

5. Alle representantar som bed om ordet til dagsordenen, forretningsordenen eller saks-opplysning, får ordet straks og har maksimum eitt minutt taletid.

6. Dei som bed om ordet, må tale frå den faste talarstolen i plenumsdebattar. Taletida er normalt avgrensa til tre minutt. Saksinnleiarar kan få utvida taletid. Til kvart innlegg er det høve til tre replikkar, kvar på maksimum eitt minutt taletid. I tillegg har talaren eitt minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikkje høve til replikk til replikk.

7. Dirigentar og representantar kan kome med forslag om ytterlegare avgrensa taletid eller at strek vert sett. Slike forslag skal det straks røystast over.

8. Når innstilling til vedtak ligg føre frå ei redaksjonsnemnd, er debatten i saka slutt. Delegatar som ønskjer å oppretthalde forslag som redaksjonsnemnda har avvist, kan få ordet. Taletida er avgrensa til eitt minutt.

9. Forslag skal leverast skriftleg i landsmøteapplikasjonen og skal vere underteikna med namn, delegatnummer og delegasjon. Framlagde forslag vert vist på storskjerm når forslagstillar har ordet.


10. Alle forslag skal vere refererte før strek vert sett. Nye forslag kan ikkje fremjast i ei sak etter at strek er sett. Forslag kan då heller ikkje trekkast.

11. Alle forslag vert vedtekne med simpelt fleirtal dersom ikkje vedtektene krev noko anna. Når det er likt røystetal, skal det gjennomførast ny røysting. Dersom det framleis er likt røystetal, vert leiar si røyst avgjerande, men ikkje ved val.

12. Landsmøtet avgjer voteringsmåten. Votering med elektronisk voteringssystem skjer samstundes med handsopprekking, med unnatak for personval.

13. Eventuell søknad om permisjon vert levert dirigentane og vert handsama av landsmøtet. Representantane leverer nummerskiltet sitt når de forlèt møtesalen under forhandlingane.

14. Dersom ein representant melder avbod til landsmøtet før konstituering, kan det setjast inn vararepresentant. Det kan ikkje setjast inn vararepresentant for delegatar som må forlate møtet medan forhandlingane er i gang.

15. Landsmøtet er ope for gjestar og media med mindre møtet gjer anna vedtak.

Retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene:

a) Redaksjonsnemnder på LM15 skal ha tre, fem eller sju medlemmer. Talet på medlemmer og kven som skal vere leiar i de ulike nemndene, vert avgjort under konstitueringa i sak 1.6 (val av møtefunksjonærar).

b) Sentralstyret skal vere representert i alle redaksjonsnemnder med ein eller to medlemmer.

c) Alle redaksjonsnemnder skal ha bistand av ein eller to sekretærar frå sekretariatet. Desse skal ha god kjennskap til det aktuelle saksfeltet.

d) Nemnda sin leiar kallar inn til første møte i redaksjonsnemnda i første pause i forhandlingane etter at nemnda har fått oppdraget sitt av landsmøtet. Det vert då sett opp ein møteplan for nemnda.

e) Det vert oppretta «møterom» på landsmøtet sitt intranett for kvar redaksjonsnemnd for kommunikasjon mellom sekretæren/sekretærane og medlemmene mellom møta.

f) Nemnda sin leiar legg forslag frå nemnda fram for landsmøtet. Ved usemje i nemnda skal alle syn presenterast for landsmøtet.

Redaksjonsnemnder har fullmakt til å utforme eigne forslag til vedtak.


Sak 1.5 Godkjenning av valreglement

Vedtak:

Valreglementet for landsmøtet 2015 vert godkjent.

Generelt om vala

Vala gjeld for landsmøteperioden 1.1.2016–31.12.2019.

Alle val med unnatak av val i konstitueringssaker, skal vere skriftlege. Skriftlege val skjer gjennom den elektroniske voteringsløysinga. Dirigentane kan likevel, i samråd med landsmøtet, gjennomføre open votering dersom det er eit samrøystes forslag frå valkomiteen, og det ikkje ligg føre andre forslag.

Det kan ikkje røystast på andre enn dei kandidatane det er forslag om. Røyster som inneheld andre namn, vert forkasta. Kandidatar som er foreslått, er:

1. Forslag frå valkomiteen (punkt 1–7) eller sentralstyret (punkt 8) 2. Kandidatar som er foreslått frå talarstolen.

Blank røystesetel blir rekna som avgitt røyst.

Oversikt over val på landsmøtet – kronologisk rekkjefølgje:

• dirigentar, protokollunderskrivarar, teljekorps og redaksjonskomitear • leiar og nestleiar (-ar) • medlemmer til sentralstyret • varamedlemmer til sentralstyret • representantskapet • kontrollkomité • valkomité

Første kulepunkt over gjeld val i konstitueringssaker og vert ikkje tatt opp her.

Gjennomføring av vala på landsmøtet

Vala vert gjennomførte i den rekkjefølgja som går fram av nummereringa nedanfor. Landsmøtet skal informerast om alle kandidatane sitt tilhøyr i medlemsgruppe og eventuell bakgrunn som leiarmedlem. Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret. Det må veljast minimum éin leiarrepresentant.

1. Val av leiar

Leiar vert vald ved særskilt val.

Den kandidaten som får meir enn halvparten av røystene, er vald.

Om ingen av kandidatane får meir enn halvparten av røystene, skal det haldast omval. Dersom det er fleire enn to kandidatar, går kandidaten med lågast røystetal ut. Nytt val vert halde mellom dei kandidatane som står att. Dette prinsippet vert følgd til berre to kandidatar står att. Ved omval mellom dei to kandidatane, er den vald som har fått flest røyster. Får kandidatane likt røystetal i to valomgangar, vert det trekt lodd mellom kandidatane.


2. Val av nestleiarar

Landsmøtet skal velje to nestleiarar. Desse skal rangerast som 1. og 2. nestleiar og vert valde separat der 1. nestleiar vert vald først. Dei same valreglane gjeld som i punkt 1.

3. Val av medlemmer til sentralstyret

Etter valet av leiar og ein eller to nestleiarar, skal elleve eller ti medlemmer av sentralstyret veljast (avhengig av om landsmøtet vel ein eller to nestleiarar).

Røysta skal innehalde namn på elleve eller ti av dei kandidatane som er foreslått, inkludert valkomiteen si innstilling (avhengig av om det er vald ein eller to nestleiarar).

Val av medlemmer til sentralstyret skjer etter vedtekne kvoteringsreglar slik at samansetjinga av det nye sentralstyret medfører at:

• Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret, og minimum ein av kandidatane skal vere leiarmedlem.

• Inga medlemsgruppe aleine skal ha meir enn 50 % av medlemmene. • Ut frå samansetjinga av dei som alt er valde (leiar og nestleiar [-ar]), vert det

informert om kor mange kvinner det minst må vere for å komme ut med rett kvotering (etter kjønn) for resten av sentralstyret.

Røyster som ikkje fyller krava ovanfor, vert forkasta.

4. Val av varamedlemmer til sentralstyret

Det skal veljast tre fast møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje.

Desse skal veljast fritt i særskilt val etter same reglar som i punkt 1.

I tillegg veljast fem ikkje-møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Desse skal veljast fritt i særskilt val etter same reglar som i punkt 1.

5. Val av nitten medlemmer til representantskapet

Røysta skal innehalde namn på nitten av dei kandidatane som er foreslått, inkludert valkomiteen si innstilling.

Ut frå samansetjinga (etter medlemsgruppe og kjønn) av dei trettito medlemmene av representantskapet (sentralstyret + fylkesleiarar) som alt er valde, skal det informerast om kva for samansetjing (etter medlemsgruppe og kjønn) representantskapet har så langt, og kva som skal til for å kome ut med rett kvotering for dei andre medlemmene av representantskapet. Deretter får representantane melding om at kvar røyst skal ha denne samansetjinga.

Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i § 15 i vedtektene er følgde opp – etter kjønn og at inga medlemsgruppe skal ha meir enn 50 % av medlemmene.


6. Val av personlege vararepresentantar til representantskapet

For kvar av representantane som er valde under punkt 5, skal det veljast to personlege vararepresentantar i prioritert rekkjefølgje. Dette valet vert delt i to:

a) Val av 1. vararepresentant for kvar representant

b) Val av 2. vararepresentant for kvar representant.

Kvar av dei to valomgangane skal gjennomførast på same måte som for val av medlemmene til representantskapet.

7. Kontrollkomité

Det skal veljast fem medlemmer (inkludert leiar og nestleiar) og to varamedlemmer til kontrollkomiteen. Alle skal veljast på fritt grunnlag.

Leiar og nestleiar skal veljast særskilt, etter dei same reglane som for leiar og nestleiar, jf. punkt 1 og 2.

Dei tre andre medlemmene vert valde samla. Kvar røyst skal innehalde tre namn, av desse det talet på kvinner som må til for å oppnå minst 50 % kvinnerepresentasjon i kontrollkomiteen. Dei kandidatane som får flest røyster under votering, er valde, så sant det totalt er vald minimum tre kvinner. Dersom dette ikkje har skjedd, skal det vere omval blant dei kvinnelege kandidatane til den siste plassen / dei siste plassane.

Det skal veljast to varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje.

Desse skal veljast fritt (utan omsyn til kjønn og medlemsgruppe) i særskilt val etter same reglar som for val av varamedlemmer til sentralstyret, jf. punkt 4.

8. Valkomité

Det skal veljast elleve medlemmer og åtte varamedlemmer til valkomité for perioden 1.1.2016–31.12.2019.

Samansetjinga skal følgje reglane for kvotering (§ 15 i vedtektene). Det skal vere minst seks kvinner og minst éin frå kvar av medlemsgruppene. Minst éin skal vere leiarmedlem.

Ved val av valkomité skal røysta innehalde namn på dei kandidatane som er foreslått, inkludert sentralstyret si innstilling.

Eventuelle endringsforslag bør søkje å ivareta den totale balansen i forslaget.

Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i § 15 i vedtektene er oppfylte.

Varamedlemmene skal veljast i prioritert rekkjefølgje.

Valkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar på sitt konstituerande møte.


Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar

Vedtak:

Val av møtefunksjonærar vert godkjent.

Fullmaktskomité:

• Bjørn Tranås VGO Nord-Trøndelag • Kari Rusten BHG Buskerud • Inger Marie Kleppan Georgstad GSK Hedmark • Adelheid Frost Mykland BHG Vest-Agder

Teljekorps:

• Leiar teljekorps: Astrid Bach, sekretariatet

Redaksjonsnemnder:

LM-sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling – organisasjon: • Anita Rose Bakke Sentralstyret • Toril Walby van Dijk BHG/leiar Oppland • Tor Anders Råbu GSK Vest-Agder • Anita Richardsen GSK Troms • Steinar Thoresen VGO Akershus

LM-sak 4.2 Vedtektsendringer – organisasjon: • Gro Hartveit Sentralstyret • Franciska Vigstad BHG Akershus • Thom Bjørnar Jambak VGO Buskerud • Hanne Hansson GSK Aust-Agder • Inger Seem GSK/leiar Nord-Trøndelag

LM-sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd: • Hege Valås Sentralstyret • Alf Reidar Myrstad VGO Sogn og Fjordane • Marie Bru GSK Vestfold • Hanne Fehn Dahle UH Oslo • Ann Mari Milo Lorentzen BHG Troms

LM-sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling – Vi utdanner Norge: • Øyvind Sørreime Sentralstyret • Anne Cathrine Fodstad VGO Aust-Agder • Marianne Krogh GSK Oslo • Trond Andre Børresen GSK Østfold • Monica Undseth BHG Vestfold


LM-sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid – Vi utdanner Norge: • Evy Ann Eriksen Sentralstyret • Trond Preben Uthus GSK Sør-Trøndelag • Gerd Botn Brattli VGO Møre og Romsdal • Ingvild Aga BHG Akershus • Grete Hultgren GSK/leiar Buskerud

LM-sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår – Vi utdanner Norge: • Kolbjørg Ødegaard Sentralstyret • Therese Thyness Fagerhaug VGO Oslo • Bjørn Olav Tveit GSK Hordaland • Kari Holmøy BHG Rogaland • Steinar Laberg UH Hedmark • Ina Margrethe Enoksen GSK Møre og Romsdal • Anita Holm Cirotzki BHG Sogn og Fjordane

LM-sak 6.4 Organisasjonen i utvikling – Vi utdanner Norge: • Nina Beate Jensen Sentralstyret • Gry Løkaas Kleppe BHG Telemark • Gro Meltzer Westly GSK/leiar Rogaland • Geir Røsvoll GSK Sør-Trøndelag • Maja Henriette Jensvoll UH Nordland • Mildrid Beate Kronborg Økland VGO Hordaland • Tove Didriksen FAS Finnmark


LM-sak 2/15: Val

Sak 2.1 Val av leiar

Vedtak:

Steffen Handal vert valt som leiar

Sak 2.2 Val av 1. nestleiar

Vedtak:

Terje Skyvulstad vert valt som 1. nestleiar

Sak 2.2 Val av 2. nestleiar

Vedtak:

Hege Valås vert valt som 2. nestleiar

Sak 2.3 Val av øvrige sentralstyremedlemmer

Vedtak:

Kolbjørg Ødegaard G Møre og Romsdal Siri Skjæveland Lode G Rogaland Tore Fjørtoft G (L) Hedmark Turid Buan Øfsti G (L) Sør-Trøndelag Ingvild Aga BHG Akershus Ann Mari Milo Lorentzen BHG Troms Thom Jambak VGO Buskerud Tormod Korpås VGO (L) Østfold Gro Hartveit FAS Hordaland Bjørn Christian Nilsen UH Nordland

Sak 2.4 Val av varamedlemmer til sentralstyret

Sak 2.4.0 Val av møtande varamedlemmer til sentralstyret

Vedtak:

1. Stine Christensen Holtet G Oslo 2. Terje Vilno VGO Oslo 3. Frank Bergli BHG Møre og Romsdal


Sak 2.4.1 Val av ikkje-møtande varamedlemmer til sentralstyret

Vedtak:

1. Gunn Lisbeth Nordstrøm VGO (L) Nord-Trøndelag 2. Arnt Holger Jensen BHG Finnmark 3. Hanne Fehn Dahle UH Oslo 4. Hilde Lein FAS Nord-Trøndelag 5. Asle Jahren G Akershus

Sak 2.5 Val av 19 medlemmer til representantskapet

Vedtak:

1 Franciska Vigstad BHG Akershus 2 Renee Christin Røyneland BHG-P Aust-Agder 3 Kari Rusten BHG-K Buskerud

4 Arnt Holger Jensen BHG-K Finnmark

5 Inger Marie Kleppan Georgstad G Hedmark

6 Torunn Herfindal UH Hordaland

7 Gerd Botn Brattli VGO-Y Møre og Romsdal

8 Frank Helge Olsen FAS Nordland

9 Hilde Lein FAS Nord-Trøndelag

10 Terje Lerberg VGO-Y Oppland

11 Atle Danielsen BHG-K (L) Oslo

12 Rita Ødegård BHG Rogaland

13 Anita Holm Cirotzki BHG Sogn og Fjordane

14 Agneta Amundsson G (L) Sør-Trøndelag

15 Ida Oterholt BHG Telemark

16 Morten Rennemo G Troms

17 Tor Anders Råbu G Vest-Agder

18 Cathrine Iversen BHG Vestfold

19 Dag Sørmo UH Østfold


Sak 2.6 Val av personleg 1. vararepresentant til representantskapet

Vedtak:

1 Asle Jahren G Akershus 2 Anne Cathrine Fodstad VGO Aust-Agder 3 Grethe Hultgren G (L) Buskerud 4 Tove Didriksen FAS Finnmark 5 Steinar Laberg UH Hedmark 6 Åse Opheim BHG-P Hordaland 7 Hilde Holmeide Aandahl BHG-P Møre og Romsdal 8 Karen Strandenæs G Nordland 9 Gunn Lisbeth Nordstrøm VGO (L) Nord-Trøndelag 10 Eivind Skeie G-VO Oppland 11 Eirik Bäcklund FAS Oslo 12 Margareth Rønningsen VGO-Y Rogaland 13 Hilde Kvamsås Aa VGO Sogn og Fjordane 14 Ole Edvard Antonsen VGO-Y Sør-Trøndelag 15 Morten Kleiv VGO Telemark 16 Nina Bolle BHG-K Troms 17 Berit Stolpestad VGO-Y Vest-Agder 18 Øyvind Lohne G Vestfold 19 Mari Bjerke G Østfold

Sak 2.7 Val av personleg 2. vararepresentant til representantskapet

Vedtak:

1 Petter Moen G (L) Akershus 2 Kåre Mortveit G Aust-Agder 3 Stian Hofvind G Buskerud 4 Anette Berger G Finnmark 5 Rudi Syversen VGO Hedmark 6 Frank Hansen FAS Hordaland 7 Mette Spange G-VO Møre og Romsdal 8 Viggo Albertsen VGO Nordland 9 Bjørn Tranås VGO Nord-Trøndelag 10 Geir Moen G (L) Oppland 11 Stine Sund BHG-K Oslo 12 Janne Sagland G Rogaland 13 Stian Jakobsen G Sogn og Fjordane 14 Trond Preben Pettersen Uthus G Sør-Trøndelag 15 Anne Wangensten Nordstrand UH Telemark 16 Lene Kristin Berglund BHG-K (L) Troms 17 Line Margrete Drange Neset BHG Vest-Agder 18 Marianne Wiborg VGO Vestfold 19 Cathrine Eide BHG-K Østfold


Sak 2.8 Val av leiar av kontrollkomiteen

Vedtak:

Lars Bleie Hordaland

Sak 2.9 Val av nestleiar av kontrollkomiteen

Vedtak:

Oddny Andreassen Hedmark

Sak 2.10 Val av medlemmer av kontrollkomiteen

Vedtak:

Tor Egeberg Østfold

Trude Jacobsen Aust-Agder

Kari Sletten Nordland

Sak 2.11 Val av varamedlemmer av kontrollkomiteen

Vedtak:

John Torsvik Hordaland

Randi Lohndahl Frestad Vest-Agder


Sak 2.12 Valg av medlemmer av valgkomiteen

Vedtak:

Bjørn Wiik G (L) Nord-Trøndelag Tor Anders Råbu G Vest-Agder Lene Hammergren Stensli G (L) Akershus Geir Røsvoll G Sør-Trøndelag Maja Henriette Jensvoll UH Nordland Vidar Webjørnsen FAS Oslo Alf Reidar Myrstad VGO Sogn og Fjordane Mildrid Kronborg Økland VGO Hordaland Marit Danielsen VGO Akershus Kari Holmøy BHG Rogaland Hilde Holmeide Aandahl BHG/PBL Møre og Romsdal

Sak 2.13 Valg av varamedlemmer av valgkomiteen

Vedtak:

1. Rune Bakkejord G Troms 2. Ida Oterholt BHG Telemark 3. Bente Aalberg G (L) Nord-Trøndelag 4. Steinar Thoresen VGO Akershus 5. Grete Monsen G Hordaland 6. Torill Marie Kufaas Karlsen BHG Sogn og Fjordane 7. Gro Meltzer Westlye G (L) Rogaland 8. Anne Lise Søgnen Heien VGO Buskerud


LM-sak 3/15: Melding og rekneskap

Sak 3.1 Melding

Vedtak:

Landsmøtet tek sentralstyret si politiske vurdering og årsmeldingane for 2013 og 2014, samt meldingane for andre halvår 2012 og første halvår 2015 til etterretning.

Sak 3.2 Rekneskap

Vedtak:

Landsmøtet tek Utdanningsforbundet sine rekneskapar for 2012, 2013 og 2014 til etterretning.


LM-sak 4/15: Organisasjon

Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling

Vedtak:

4.1.1 Kontingentordninger

4.1.1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer

Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder.

Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praktisering av regelen om fritaksordningen.

Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp for 2016 er 688 kroner. Satsen reguleres per 1.1. hvert år, tilsvarende rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år.

Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer settes til kr 94 per måned.

Det gjelder:

• medlemmer i ulønnet permisjon • arbeidsledige medlemmer • andre som står uten ordinært arbeid • medlemmer som får sine ytelser utbetalt av Nav

Yrkesaktive medlemmer som enten arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder eller ved norske skoler i utlandet, betaler også minstekontingent. Disse medlemmene kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver.

4.1.1.2 Medlemmer utenfor yrkeslivet

Studentmedlemmer har gratis medlemskap.

Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved siden av studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har rett til hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.

Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan velge å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til Utdanningsforbundet. Disse kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.

For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 43 per måned i 2016. Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp i forutgående år.


4.1.2 Landsmøtets fullmakter til sentralstyret i landsmøteperioden

Med henvisning til § 20.4 i Utdanningsforbundets vedtekter gir landsmøtet sentralstyret fullmakt til å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om situasjonen gjør det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av økt kontingenttrekk skal disponeres for å dekke det oppståtte behov.

4.1.3 Ressursfordeling og økonomirutiner på fylkes- og lokalplan

Kontingentmidlene fordeles i landsmøteperioden 2016–2019 slik:

• Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs): 25,6 % • Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs): 26,4 % • Lokalplan – opprettholdelse av nivå på frikjøp: 1,4 % • Sentralplan: 41,6 % • Konfliktfondet: 5,0 %

Den ekstra tildelingen til lokalplanet på 1,4 % skal gå til å dekke ekstra kostnader som følge av at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i Statens pensjonskasse (SPK) for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet fra 2015. Dersom dette vedtaket blir omgjort gis representantskapet fullmakt til å fordele ekstratildelingen på annen måte mellom organisasjonsleddene.

• Lokallagene kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 35 % av årets kontingentmidler, med tillegg av eventuelle anleggsmidler i balansen. Utgifter til årsmøte, dersom dette ikke er årlig, periodiseres jevnt over regnskapsårene, og avsettes som internt øremerket egenkapital. Det er ikke anledning til å foreta avsetninger til andre formål som øremerket egenkapital. Fri egenkapital inntil 40 000 kroner, med tillegg av eventuelle anleggsmidler, berøres ikke av begrensningsordningen. Overskytende midler ved årsslutt overføres fylkeslaget, som etter vurdering tilbakefører midlene til formål i lokallagene, eller disponerer dem til lokallagsaktiviteter i fylkeslagets regi. Endringen trer i kraft 31.12.2015 og gjelder til og med årsavslutningen 31.12.2016. Representantskapet beslutter lokallagenes egenkapitalbegrensning for de resterende årene av landsmøteperioden.

• Fylkeslagene kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 35 % av årets kontingentmidler, med tillegg av eventuelle anleggsmidler i balansen. Utgifter til neste årsmøte periodiseres jevnt over regnskapsårene, og avsettes som internt øremerket egenkapital. Det er ikke anledning til å foreta avsetninger til andre formål som øremerket egenkapital. Endringen trer i kraft 31.12.2015 og gjelder til og med årsavslutningen 31.12.2016. Representantskapet beslutter fylkeslagenes egenkapitalbegrensning for de resterende årene av landsmøteperioden. Overskytende midler per 31.12.2015, samt tidligere innbetalte midler fra fylkesplan, reserveres for å dekke kostnader for 2015 for å opprettholde nivået på frikjøp i lokallag og klubb, etter at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i SPK for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet fra 2015.


Midler utover dette overføres Utdanningsforbundets fond. Representantskapet tar stilling til disponering av midler fra ordningen for seinere regnskapsår.

Sak 4.2 Vedtektsendringer

Vedtak:

Tema 1: Utdanningsforbundets formål

§ 2 FORMÅL 2.3 Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

Tema 2: Gjenvalg av tillitsvalgte

§ 16A GJENVALG AV TILLITSVALGTE Styremedlemmer på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i tolv år.

Tema 3: Pensjonistenes organisering og representasjon

Gjennomgående endring Benevnelsen på dagens pensjoniststyre endres fra «styre» til «råd».

§ 13 PENSJONISTMEDLEMMER 13.2 I tillegg skal det legges til rette for egne pensjonistråd på alle nivåer i organisasjonen. Pensjonistrådene er rådgivende for besluttende organer på eget organisasjonsnivå.

§ 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.3 Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig én representant for studentorganisasjonen. Der det er oppnevnt et pensjonistråd innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører.

§ 61 LOKALLAGSSTYRE 61.3 Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I lokallag med lærerutdanningsinstitusjon innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Der det er oppnevnt et pensjonistråd innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område.


§ 66 UTVALG, RÅD OG FORA 66.2 Lokallagsstyret kan oppnevne et pensjonistråd for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Det skal oppnevnes et styremedlem i lokallaget som er ansvarlig for pensjonistarbeidet.

Tema 4: Valg av kontaktpersoner; sentralstyret og fylkesstyrene

§ 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER 45.1.6.3 NY NOTE: Dersom fylkesårsmøtet ønsker det kan fylkesårsmøtet velge kontaktpersoner (jf. § 38A.1) i egne valg forut for valg av resterende fylkesstyremedlemmer.

Tema 5: Sentral rådsstruktur – utvalg, råd, fora og kontaktforum

§ 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.1.4 Utvalg for organisasjonsutvikling

§ 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.1 Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. (…)

5. Likestillings- og diskrimineringsutvalg

§ 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.2 Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant i sentralstyret, og består for øvrig av en lederrepresentant fra hvert fylkesstyre. Sentralstyret kan supplere rådet med ledermedlemmer fra ulike medlemsgrupper og avtaleområder.

§ 38 A KONTAKTFORUM 38A.1 Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. § 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en representant fra hvert fylkeslag, fortrinnsvis fra den aktuelle medlemsgruppa. Sentralstyret kan supplere kontaktforaene med medlemmer fra avtaleområder som ikke er representert, med ledermedlemmer fra den aktuelle medlemsgruppen, og ellers etter behov.

Tema 6: Ledermedlemmer

§ 52 UTVALG, RÅD OG FORA NY 52.3 [Gjeldende § 52.2 endres til ny § 52.3] Fylkeslaget oppretter et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant fra fylkesstyret, og for øvrig settes sammen av lederrepresentanter fra ulike virksomhetsområder og avtaleområder.


Tema 7: Kvotering

§ 15 KVOTERING 15.2 (…) Alle medlemsgrupper skal så sant det er mulig, være representert i fylkesstyret (…)

Tema 8: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer)

§ 11 MEDLEMSGRUPPE og § 15 KVOTERING Benevnelsen «høgskole og universitet» endres til «universitet og høgskole» i § 11 MEDLEMSGRUPPE og § 15.2 KVOTERING.

§ 32 REPRESENTANTSKAPET OPPGAVER 32.3 Representantskapet kan med simpelt flertall av det samlede antall representanter vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også simpelt flertall.

§ 31 REPRESENTANTSKAP 31.1 Representantskapet består av sentralstyret og de 19 fylkeslederne. I tillegg velger landsmøtet ytterligere 19 representanter, én fra hvert fylkeslag. Disse skal representere ulike medlemsgrupper slik at representantskapet reflekterer bredden i organisasjonen.

§ 35 OPPRYKK I SENTRALSTYRET § 35 NY 35.1 Dersom et medlem av sentralstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til at bestemmelsene i § 15.2 om representasjon fra medlemsgrupper ikke kan overholdes, trer det høyest prioriterte varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn dersom det er valgt varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen.

NY 35.2 Dersom det etter opprykk av varamedlem er færre enn tre møtende varamedlemmer, trer det høyest prioriterte ikke-møtende varamedlem inn som møtende varamedlem.

Tema 9: Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer)

§ 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.2 Note [19]: For Utdanningsforbundet Oslo: Fylkesstyret kan ha inntil 15 medlemmer, herav en eller to nestledere. Hvis fylkesårsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder.


§ 57 ÅRSMØTE 57.3 [Nåværende note 24 utgår.] Ordinært årsmøte innkalles normalt hvert år innen utgangen av april, unntatt i år med fylkesårsmøter. Da avholdes årsmøtet innen utgangen av mars. Etter årsmøtevedtak kan årsmøtene avholdes hvert 2. år.

§ 58 ÅRSMØTETS OPPGAVER 58.1.6.5 utgår

§ 62 LOKALLAGSSTYRETS OPPGAVER 62.4 hvert år legge fram for fylkesstyret årsmelding og regnskap. Regnskapet skal være revidert av offentlig godkjent revisor engasjert av styret.

Tema 11: Nynorsk i Utdanningsforbundet

Landsmøtet ber det nye sentralstyret om å utarbeide retningsliner for bruken av begge målformene i Utdanningsforbundet.

Merknader til vedtektene – fullmaktvedtak

Landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til å foreta en revisjon og representantskapet fullmakt til å godkjenne eventuelle endringer som anses nødvendig som følge av vedtektsendringer vedtatt av landsmøtet 2015.

Forslag om endring i retningslinjene for kontrollkomiteen

2. Kontrollkomiteen skal hvert år gjennomføre kontroll av melding og regnskaper i en–to fylkeslag, og protokoller fra styremøtene i de samme fylkeslagene. Kontrollkomiteen kan be om ytterligere dokumentasjon i enkeltsaker når den finner behov for det.

3. Kontrollkomiteen innkalles til landsmøter og møter i representantskapet, med talerett for leder eller annen representant for kontrollkomiteen i saker som gjelder melding og regnskap.


LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd

Vedtak:

Utdanningsforbundet skal i neste landsmøteperiode være en pådriver for en etisk forsvarlig praksis, og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Ett av tiltakene i videreføringen av dette utviklingsarbeidet, er at Utdanningsforbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd for inneværende landsmøteperiode. Det gjennomføres en grundig evaluering av det profesjonsetiske rådet i løpet av kommende landsmøteperiode. På bakgrunn av evalueringsrapporten lages det en sak som sendes ut på organisasjonsmessig behandling gjennom både lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter våren 2019. Med utgangspunkt i evalueringsrapporten og den organisasjonsmessige behandlingen i lokallags- og fylkesårsmøter utarbeides det en landsmøtesak som fremmes for landsmøtet i 2019. Landsmøtet 2019 tar stilling til om rådet skal videreføres.

Mandat for Lærerprofesjonens etiske råd Formål Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier, i samfunnet, i profesjonen og i lærerutdanningene. Rådet skal løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger der det er relevant for profesjonen. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt, og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet.

Oppgaver Lærerprofesjonens etiske råd skal løfte profesjonsetiske spørsmål av prinsipiell karakter inn i profesjonen og i samfunnsdebatten, ved for eksempel:

• å løfte fram og uttale seg om spørsmål fra profesjonen som er av prinsipiell karakter • på selvstendig grunnlag uttale seg om profesjonsetiske spørsmål i utdanningssektoren • å skrive kronikker, artikler og holde foredrag, og foreslå relevant forskningsbaserte

artikler til www.utdanningsforskning.no (Utdanningsforbundets forskningsformidling på nett)

• å være en ressurs i lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk • å gi råd til Utdanningsforbundet om innhold til kurs for medlemmer og tillitsvalgte • å gi Utdanningsforbundet forslag til revideringer i Lærerprofesjonens etiske plattform

Sammensetning Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen.

http://www.utdanningsforskning.no/


Organisering Utdanningsforbundets sentralstyre har ansvar for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd med mandat og sammensetning. De andre lærerorganisasjonene kan inviteres til å delta i prosessen med å opprette rådet. Rådets åremål er fire år. Rådet avholder møter fire ganger per år.

Evaluering Rådet evalueres i perioden 2016–2019. Evalueringen ferdigstilles senest medio november 2018.


LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling – Vi utdanner Norge

Vedtak:

6.1.1

Kvalitet og profesjonsutvikling Det er vi som utdanner Norge. Vi bidrar til kompetanse og danning hos nye generasjoner, og former framtidas samfunn. Dette oppdraget er komplekst og krevende, og forutsetter et helhetlig blikk for barn, unge og voksne. Derfor må vi også ha en bred og helhetlig tilnærming til begrepet «kvalitet i utdanning».

Interessen for utdanningsspørsmål er stor, og mange har sterke meninger om hvordan kvalitet skal defineres. Debatten angår alle, men profesjonen har et spesielt ansvar. Standpunktene våre, basert på vår utdanning, etikk og erfaringsbakgrunn, må nå ut og legge premissene for utdanningsdebatten. Vi må fremme vårt brede samfunnsmandat, og være tydelige på hva som videreutvikler norsk utdanning til det beste for barn, unge og voksne.

Vi vet at kvalitet i utdanningen er avhengig av tilstrekkelige ressurser og et godt lag rundt læreren. I tillegg trengs det et sterkt profesjonsfellesskap med en god grunnutdanning og gode muligheter for kompetanseutvikling og samarbeid. Vi skal være tilstede i offentligheten med våre alternativer og faglige argumenter. Som profesjon skal vi bidra til at politikerne både lokalt og sentralt utformer en god utdanningspolitikk.

Dette er det overordnede utgangspunktet for «Kvalitet og profesjonsutvikling».

Helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen

Profesjonsutøverne i utdanningssystemet har og tar et stort ansvar for kvaliteten i arbeidet med læring, utvikling og danning. Økt styring og kontroll utenfra setter imidlertid vårt nødvendige handlingsrom og vår definisjonsmakt under press. Mange ønsker å påvirke innhold og metodebruk i utdanningen, og lovverk, rammeplaner og læreplaner er under stadig revidering. Omfanget av kartlegginger, testing og internasjonale sammenligninger dreier utdanningen i en mer ensidig retning. Dermed utfordres bredden i læringsarbeidet og skjønnsutøvelsen som trengs for å gjøre en god jobb.

Vi kan utdanning som fagfelt og skal være en motvekt til aktører som forenkler profesjonens komplekse arbeid. Vår yrkesutøvelse kan ikke standardiseres, og kvalitet i utdanning kan ikke reduseres til forhold som lar seg tallfeste og dokumentere. Nasjonale eller lokale myndigheter skal styre og har et legitimt krav om innsyn, men de skal ikke bestemme hvilke metoder eller virkemidler vi skal bruke i det pedagogiske arbeidet. Dette er vårt profesjonelle ansvar.

Utdanningsforbundet skal løfte fram de sentrale rammevilkårene for yrket, og fortelle om det pedagogiske arbeidet som gjøres. Vi skal være tydelige på våre alternativer og argumenter i møte med myndigheter, foresatte og andre sentrale samfunnsaktører. Vi skal vise


sammenhengen mellom rammevilkår, pedagogisk arbeid og barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Dette skal være til hjelp i vårt politiske påvirkningsarbeid og en støtte i lokale diskusjoner om kvalitet.

En etisk forsvarlig praksis

Lærerprofesjonens etiske plattform er et felles uttrykk for våre grunnleggende verdier og vårt etiske ansvar overfor barn, unge og voksne, på arbeidsplassen og i samfunnet. Med en uttalt profesjonsetikk gjør vi det tydelig at vi, enkeltvis og i fellesskap, er forpliktet til å handle i tråd med våre profesjonelle verdier. Vi skal jevnlig diskutere etiske spørsmål knyttet til pedagogiske, didaktiske og faglige utfordringer og valg. En viktig del av dette er å framheve profesjonens rett, plikt og kompetanse til å varsle når barn, unge og voksne ikke får oppfylt sin rett til et godt læringsmiljø. Ved å ta dette ansvaret vinner vi tillit. Det gir oss mulighet til å utføre arbeidet med læring, utvikling og danning på en god måte.

Videreutvikling og styrking av profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt vil være avgjørende for arbeidet med kvalitet og profesjonsutvikling framover. Gode prosesser og tiltak har lagt et viktig fundament, men fortsatt gjenstår mye arbeid. Vi skal derfor utvikle en ny strategiplan som forplikter på ulike nivåer. Arbeidet med profesjonsetikk må videreføres som en del av Utdanningsforbundets øvrige arbeid med politikk og profesjonsutvikling. Slik ruster vi tillitsvalgte og alle medlemsgrupper i arbeidet for en etisk forsvarlig praksis.

Ressurser og kompetanse

Gode rammebetingelser og høy kompetanse er avgjørende for at profesjonen skal kunne tilby alle barn, unge og voksne muligheter til å utvikle seg faglig og personlig. Utdanningsforbundets mål er en offentlig utdanningssektor der styring av økonomiske ressurser og nasjonale standarder i lovverket sikrer et likeverdig utdanningstilbud i hele landet. Det er i dag for stor avstand mellom det mandatet som følger av lov- og planverk og den opplevde virkeligheten i barnehager og skoler. Desentralisering av ansvar, ulike prioriteringer og økonomiske forskjeller på kommunalt nivå truer både likeverdighet og kvalitet i barnehage og skole. Derfor er det behov for mer kunnskap om bestemmelsene i lovverket som regulerer ressursinnsats i skole og barnehage. En mer aktiv bruk av disse bestemmelsene kan være med å sikre elevers rett til en forsvarlig opplæring og et godt læringsmiljø.

Det er avgjørende at lærerressurser, ressurser til ledelse og støttesystem og krav til fysiske rammevilkår blir regulert på nasjonalt nivå. Utdanningsforbundet vil jobbe for nasjonale bestemmelser for antall barn/elever per lærer. Slike bestemmelser er en forutsetning for gruppestørrelser som sikrer barnehagebarn og elever et likeverdig tilbud og tilpasset opplæring. Som et grunnlag for at slike bestemmelser skal bli mest mulig treffsikre, må vi ha bedre og mer presis kunnskap om faktiske gruppestørrelser i skoler og barnehager.

Profesjonen møter et økende mangfold av barn, unge og voksne i utdanning. Det krever både ressurser og kompetanse å arbeide med mer sammensatte barne- og elevgrupper. Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg. I årene som


kommer står utdanningssektoren overfor store rekrutteringsutfordringer. Dette kan ikke løses gjennom snarveier til lærerkompetanse. Tvert imot skal vi arbeide for at bruken av ukvalifiserte og dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet, og at muligheten til å gi varige dispensasjoner fjernes. Det skal være tydelige kompetansekrav i alle fag, og på alle nivå i utdanningen. Endring av kompetansekrav må ikke gis tilbakevirkende kraft. I voksenopplæringen er både bedre rammevilkår og styrkede krav til kompetanse nødvendig for å møte økningen i antall voksne med krav på et kvalitativt godt utdanningstilbud.

Utdanningsforbundet skal ha et spesielt blikk på rettighetene til samiske barn og unge. Samiske læreplaner, læreverk og andre pedagogiske verktøy for barnehage og skole må utvikles parallelt med de norskspråklige. Det gir samiske barnehager og skoler bedre mulighet for å sikre en trygg framtid for de samiske språkene.

Laget rundt læreren

Lærerne er nøkkelen til kvalitet i arbeidet med læring, utvikling og danning, men kan ikke og skal ikke løse alle oppgaver alene. Et sterkt lag rundt læreren er nødvendig for å avlaste eller ivareta særskilte kompetansebehov. Lederne har det overordnede faglige og administrative ansvaret for virksomheten og må være viktige støttespillere og lagbyggere. Andre yrkesgrupper må fylle sentrale kompetansebehov og støttefunksjoner i det daglige. Behovet for spesialpedagogisk, sosialpedagogisk og helsefaglig kompetanse i skole og barnehage er økende. Derfor trengs det en styrking av det sosialpedagogiske tilbudet på barnetrinnet og av rammene til det faglige og administrative støttesystemet, helsetjenesten og rådgivningstjenesten. Det er viktig for kvaliteten i utdanningen, for tidlig innsats, og for muligheten til å gi tilpasset opplæring. Disse ressursene må komme i tillegg til krav om en tilstrekkelig pedagogisk bemanning, og skal sammen med bedret samhandling bidra til at nødvendige tiltak settes i verk tidsnok.

Barnehager og skoler skal kunne tilby alle et godt miljø for lek og læring og et trygt psykososialt miljø. Alle barnehagebarn og elever har krav på å bli inkludert og på sosial tilhørighet. For ofte blir lærerne og ledere stående alene med ansvar for barnehagebarn og elever med alvorlig atferdsproblematikk eller psykiske plager. Samtidig skal hele barne- eller elevgruppen bli ivaretatt. Politiske mål om å redusere spesialundervisningen til fordel for ordinær tilpasset opplæring må ikke svekke rettighetene til barn og unge. Likeverdig utdanning forutsetter en konkretisering av kriteriene for hva som utløser rett til spesialundervisning, og at flere lærere i barnehagen og skolen har spesialpedagogisk kompetanse. En fri og faglig uavhengig PP-tjeneste med gode muligheter for kompetanseutvikling bidrar til å styrke opplæringen og det psykososiale miljøet i skole og barnehage.

Kvalitet i lærerutdanningene

Universiteter og høgskoler har et omfattende samfunnsmandat knyttet til forskning, utdanning og formidling. Sektoren står midt i utfordrende reformprosesser. Ny institusjonsstruktur og endringer i finansieringssystemet må bidra til å styrke virksomheten. Langsiktig og solid basisfinansiering er nødvendig for å sikre kvalitet i høyere utdanning og


forskning.

Lærerutdanningene er avgjørende for all annen utdanning. De er profesjonsutdanninger der studentene skal få et godt grunnlag for å utøve yrket. Kvalitet i lærerutdanningene forutsetter nasjonale retningslinjer for undervisningsomfanget studentene skal ha, og at kravet om ekstern sensur blir gjeninnført. Studentene må møte profesjonsrettet og forskningsbasert undervisning i alle fag og innenfor alle kunnskapsområder. Pedagogikken må ha en tydelig plass, og dannelsesperspektivet og profesjonsetikken må stå sentralt. Innholdet i utdanningen må også være nært knyttet til en fremtidig rolle som lærer i barnehage eller skole. Studentene må få kunnskap om bruk av relevant forskning. I tillegg må de utvikle evne til kritisk refleksjon over egen praksis og over forskningens kvalitet og relevans for læringsarbeidet. Derfor er det viktig at studentene sikres rett til veiledet praksis både fra praksislærere og fra lærerutdannere. Samtidig må det legges til rette for at lærerutdannere kan hospitere jevnlig i skoler og barnehager. Gode lærerutdannere har høy faglig og pedagogisk kompetanse, høy profesjonskunnskap og yrkesstolthet. Forskningsvilkår og rammebetingelser som muliggjør samarbeid med praksisfeltet, er nødvendig for at universiteter og høgskoler skal kunne tilby utdanninger som gir godt kvalifiserte lærere i hele utdanningsløpet.

Utdanningsforbundet mener at de fleste lærere i framtiden bør ha mastergrad. Det skal være tilbud om mastergrader innenfor alle fag- og kunnskapsområder. Alle lærerutdanningsprogrammer må være innrettet slik at studentene kan gå videre fra en bachelorgrad til en mastergrad, og også kvalifisere seg for studier på doktorgradsnivå. Dette krever en særskilt satsing på kompetanseutvikling for og rekruttering av lærerutdannere, både fra myndighetenes og institusjonenes side. Det er viktig at Utdanningsforbundet følger utviklingen i lærerutdanningene nøye i kommende periode.

Lektorer i universitets- og høyskolesektoren må ha gode muligheter for å kvalifisere seg til førstestillingskompetanse. Slik blir det mer attraktivt å jobbe i lærerutdanningene.

Sammenslåing av lærerutdanningsinstitusjoner kan bidra til å styrke fagmiljøene. Samtidig utfordrer økt sentralisering rekrutteringen til utdanning og yrke. Behovet for kvalifiserte lærere i hele landet må ivaretas. Å møte myndighetenes satsing på og lærernes ønske om videreutdanning, krever at sektoren tilføres særskilte ressurser. Utdanning av lærere er et nasjonalt ansvar hvor felles kvalitetskrav og prinsipielle føringer for lærerutdanningene er nødvendig. Like nødvendig er det at myndighetenes styring ikke griper inn i universitetenes og høgskolenes faglige autonomi.

Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet

Profesjonsutøvere har behov for kontinuerlig faglig utvikling. Endringer i samfunnet stiller nye krav til det pedagogiske arbeidet og skjerpede krav til læreres og lederes kompetanse. Gode utviklingsmuligheter er vesentlig for kvaliteten i utdanningen og for å beholde og rekruttere kvalifiserte yrkesutøvere i utdanningssystemet. Ny teknologi vil i årene framover få stor betydning for arbeidet i utdanningssektoren og gir nye muligheter for læring og kunnskapsdeling. Dette krever faglig oppdatering, men også en kritisk holdning. Som


samfunnsaktør har profesjonen et ansvar for å følge med på utviklingen, men også for å ta vare på tradisjoner og det beste av det bestående. Vi må tilpasse og bruke ny teknologi for å realisere et samfunn i tråd med våre prinsipper og idealer. Likeverd, sosial utjevning, demokrati og kampen mot klimaendringer og miljøødeleggelser må være omdreiningspunktet i alle endringer i utdanningssystemet.

Tilbud om etter- og videreutdanning må nå alle profesjonsutøvere i hele utdanningssystemet og dekke bredden av fag og kunnskapsområder. Tilbudene må være relevante for praksisfeltet og vektlegge både den enkeltes og fellesskapets læring og utvikling. Yrkesfaglærere må ha tilgang til et system for kompetanseutvikling som er tilpasset deres behov og yrkesfagenes egenart. Etterutdanning skal være en rett og plikt for alle og ivareta nødvendig faglig oppdatering. Nasjonale myndigheter har ansvar for at gode systemer for videreutdanning dekker profesjonens behov for kompetanseutvikling og faglig fordypning. Lokale myndigheter har et særlig ansvar for å kartlegge kompetansebehov, legge til rette for etter- og videreutdanning og for at lærere og ledere kan ta i bruk og dele ny kunnskap. Sammen har nasjonale og lokale myndigheter et overordnet ansvar for at alle nyutdannede lærere får en god start i yrket. Alle nyutdannede skal motta veiledning fra kvalifiserte veiledere. Det må avsettes tid til veiledningen, både for de som veileder og for de nyutdannede. I skolen innebærer dette redusert undervisningsplikt, i barnehagen at det må tilrettelegges for veiledning innenfor ordinær arbeidstid. Både veiledningsprogrammer og etter- og videreutdanningstilbud må utformes i samarbeid mellom lærerutdanningsmiljøene, profesjonen, arbeidslivet og myndighetene.

Svært mye læring skjer i den daglige yrkesutøvelsen, og profesjonen har en unik erfaringsbasert kompetanse som bør synliggjøres og deles. Erfaringer fra praksisfeltet bør i større grad bli løftet inn i teorigrunnlaget til barnehage, skole og støttesystem. Da vil både erfarings- og forskningsbasert kunnskap på en tydeligere måte inngå i kunnskapsgrunnlaget til profesjonen. Kompetanseutvikling for lærere bør ta utgangspunkt i både yrkespraksis og teori, og ha kunnskapsdeling som bærende prinsipp.

Utdanningsforbundet skal bidra til at medlemmenes kunnskaper og erfaringer spiller en større rolle i utvikling av utdanningen, og vil derfor styrke den praksisnære profesjonsstemmen i forskningen. Nær sammenheng mellom praksisfelt og utdanningsforskning er nødvendig for at forskning skal være relevant for våre medlemmer. Det krever at profesjonen selv i større grad blir involvert i forsknings- og utviklingsarbeid. Det skal være rom for en utforskende praksis, og det er også behov for flere lærere med doktorgrad i alle deler av utdanningssystemet. Initiering av forskning og videreutvikling av vårt nettsted utdanningsforskning.no skal bidra til at profesjonens arbeid i større grad bygger på profesjonelt skjønn, erfaring, fagkunnskap og forskning.

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap

Uavhengig av hvor i utdanningssystemet vi arbeider, har vi et felles mandat og ansvar for å være tydelige og profesjonelle i vårt møte med barnehagebarn, elever, studenter, foresatte og myndigheter. Vi skal være åpne for innsyn og kritiske innspill. Likevel må det endelige

http://www.utdanningsforskning.no/


ansvaret ligge hos oss. Vi har ansvar for at arbeidet vårt er i tråd med lov- og planverk og rommer faglig og sosial utvikling for alle. Barnehagebarn, elever og studenter er forskjellige. For å kunne tilpasse arbeidet med lek og læring, utvikling og danning, må vi ha mulighet til god skjønnsutøvelse.

Definisjonsmakten over yrkesutøvelsen i barnehager eller skoler kan ikke ligge hos myndigheter eller politikere alene, men heller ikke hos den enkelte profesjonsutøver. Innenfor rammen av sterke profesjonsfellesskap må lærere og ledere sammen utvikle arbeidet. Forskning er viktig for å utvikle utdanningsfeltet, og skal bidra til at vi tar informerte valg, men forskning kan ikke diktere vårt arbeid. God praksis må utvikles av profesjonen og tilpasses den konteksten vi til enhver tid står i. Derfor må vi sikre ledernes og lærernes handlingsrom for utøvelse av profesjonelt skjønn. Vårt krav om metodefrihet dreier seg ikke om at den enkelte innretter sitt arbeid på fritt grunnlag, men om at vi sammen skal diskutere egen og andres praksis. Vi har metodeansvar og må kunne begrunne, forklare og forsvare våre valg i lys av både teori, forskning, erfaring og kontekst.

Lærere i grunnskole og videregående opplæring skal selv velge undervisningsmetoder og vurderingsformer. Vurdering skal primært støtte og utvikle elevers læring og utvikling og må skje kontinuerlig. Det er lærerens faglige og profesjonelle vurdering som skal ligge til grunn ved både underveisvurdering og sluttvurdering. Nasjonale og internasjonale tester fører til en ubalanse i vekting av fag og ferdigheter. Utdanning må gi barn og unge bred erfaring innenfor en rekke ulike fagområder. Dette innebærer en styrking av de praktisk-estetiske fagenes posisjon og en satsing på lærerkompetanse innenfor disse fagene. Det samme gjelder yrkesfagene og yrkesfaglærernes status. Det må legges bedre til rette for praktiske læringssituasjoner og praktiske ferdigheter i grunnopplæringen. Leirskole er en verdifull læringsarena som må lovfestes slik at alle elever får tilbudet.

I arbeidet for tydelige profesjonsroller er det nødvendig å framheve barnehagen som en pedagogisk virksomhet. En forutsetning for å lykkes er at hele utdanningsløpet samles i en stortingskomité. Utdanningsforbundet skal derfor jobbe for at barnehagen flyttes til kirke-utdanning- og forskningskomiteen. Det vil være behov for å definere innhold i og forståelse av dette begrepet. Barnehagelæreren er barnets første lærer, og det er en forskjell på det arbeidet barnehagelæreren gjør sammenlignet med de andre yrkesgruppene i barnehagen. Barnehagelæreren har et særskilt pedagogisk ansvar for barnehagens innhold og aktiviteter, både i møtet med barna, i samarbeidet med foresatte, og i samspillet med ansatte uten samme profesjonskunnskap. Vi må selv bli bedre til å anerkjenne og tydeliggjøre denne forskjellen. Barnehagelæreren har en faglig innsikt og kan analysere og formidle mulighetene og utfordringene i møte med barna, i et fellesskap med lek, læring og utviklingsaktiviteter. Denne fagligheten ligger også til grunn for barnehagelæreres metodeansvar når det gjelder valg av pedagogiske opplegg, programmer og vurderingsformer.

En større andel barnehagelærere gir et styrket profesjonsfellesskap som kommer både barna og alle ansatte til gode. Målet om minst 50 prosent barnehagelærere må ses i en slik sammenheng. Økt andel barnehagelærere styrker fagligheten, samtidig som eksisterende strukturer knyttet til roller, ansvar og samarbeidsformer blant personalet i barnehagen endres.


Nye sammensetninger av det pedagogiske personalet gir faglige muligheter og utfordringer. Både erfaringsbasert kunnskap og forskning skal bidra til at vi legger premissene for hvordan vi best mulig kan benytte den økte kompetansen.

Ledere står i et spenningsfelt mellom politisk styring og ledelse i kraft av profesjonen selv. Ledere i barnehage og skole har et særlig ansvar for å balansere eksterne krav opp mot tid og rom for profesjonell yrkesutøvelse. Det kreves kunnskap, vilje og evne for å utøve ledelse i et arbeidsfellesskap av medarbeidere med ulik yrkes-, fag- og utdanningsbakgrunn. Trygge og tydelige ledere ivaretar balansegangen mellom nødvendig faglig ledelse, behovet for kunnskaps- og erfaringsdeling i kollegiet og hensynet til den enkelte medarbeiders faglige skjønn. I tillegg vil et tett samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte være nødvendig for å finne frem til den beste løsningen for egen skole eller barnehage.

Å bygge sterke profesjonsfellesskap er viktig for kvalitet i utdanningen, og kan samtidig være en motvekt mot de kreftene som griper inn på vår arena. Vi må stå opp for vår kompetanse og understreke den nødvendige balansen mellom tillit og kontroll, handlingsrom og styring. Det ligger en kollektiv kraft i de faglige fellesskapene. Vårt samarbeid, vår erfaringsdeling og kunnskapsutvikling legger grunnlaget for at profesjonen selv kan være retningsgivende for hvordan den enkelte barnehage og skole drives. Når vi opptrer som fellesskap og har faglig funderte begrunnelser, vinner vi også tillit.

Utdanningsforbundets innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019:

I arbeidet for kvalitet og profesjonsutvikling skal vi

• utvikle en helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen som tydeliggjør vår kvalitetsforståelse, hva som er pedagogisk forsvarlig og viser sammenhengen mellom rammevilkårene, det pedagogiske arbeidet og barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning.

• være pådrivere for en etisk forsvarlig praksis gjennom å styrke kunnskap om barnehagebarn og elevers rettigheter og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Det utarbeides en strategisk plan for Utdanningsforbundets arbeid i 2016–2019

• initiere forskning som er praksisnær og som styrker profesjonens involvering i forsknings- og utviklingsarbeid

• sikre gjennom politisk påvirkning at endringer i lov- og planverk i barnehage, grunnskole og videregående skole ivaretar bredden i utdanningens samfunnsmandat og i profesjonens nødvendige handlingsrom

• være pådrivere for at læreplanverk på norsk og samisk ferdigstilles parallelt • fremme krav som kan sikre en trygg framtid for de samiske språkene ved at det

skapes gode vilkår for opplæring i samisk barnehage, grunnskole og videregående opplæring

• bruke vår politiske innflytelse til å sikre barnehagebarn og elevers rett til kvalifiserte lærere, og arbeide for tydelige kompetansekrav i alle fag og på alle nivå i


utdanningen. • fremme krav om at voksne som mottar undervisning etter introduksjonsloven og

opplæringsloven, får lovfestet rett til kontaktlærer og rådgiving på linje med elever i ordinær undervisning. I tillegg må rammevilkår og kompetansekrav i voksenopplæringen styrkes.

• framheve barnehagens plass i utdanningssystemet, tydeliggjøre barnehagelærerens spesifikke kompetanse og videreutvikle vår offensiv om minst 50 prosent barnehagelærere i alle barnehager

• arbeide for styrking av ressurser, bemanning og kompetanse i det faglige og administrative støttesystemet, helsetjenesten og rådgivningstjenesten, slik at de på et faglig uavhengig grunnlag kan bidra til å styrke opplæringen og det psykososiale miljøet i skole og barnehage.

• arbeide for en fri og faglig uavhengig PP-tjeneste som kan komme med tilrådninger til beste for barn, unge og voksne, og at tjenesten skal ha kompetansekrav og bemanningsnorm.

• arbeide for at lærerutdannerne skal ha bakgrunn i profesjonen og sikres gode rammer for videre kvalifisering og forskning. Slik blir det også attraktivt for lærere å bli lærerutdannere.

• arbeide for hele profesjonens individuelle og kollektive kompetanseutvikling. Kunnskapsdeling, rett og plikt til etterutdanning samt mulighet for videreutdanning skal stå sentralt, med særskilt målsetning om en strategi for etter- og videreutdanning for barnehagelærere.

• bidra til å heve statusen til yrkesfagene og yrkesfaglærerne gjennom å framheve yrkesfagenes verdi og egenart og yrkesfaglærernes særegne kompetanse.

• jobbe for nasjonale bestemmelser som tallfester antall barn/elever per lærer i barnehage og skole.

• synliggjøre hvorfor resultater fra kartlegginger og tester har begrenset verdi som mål på kvalitet i utdanning. Tester og kartlegginger er arbeidsverktøy for pedagoger og må ikke brukes til rangering og konkurranse.

6.1.2

Landsmøtet ber sentralstyret ferdigstille et dokument med tittelen Vi utdanner Norge innen utgangen av 2015.

Dokumentet skal bestå av

1. Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet, 2. Morgendagens barnehage og skole – visjonsdelen og 3. Utdanningsforbundets politikk og innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019.

LM-sak 6.1/15 Kvalitet og profesjonsutvikling skal inngå i dokumentets del 3.

Dokumentet Vi utdanner Norge skal samlet gi uttrykk for Utdanningsforbundets overordnede politikk og innsatsområder for kommende landsmøteperiode.


LM-sak 6.2/15: Styring, ledelse og partssamarbeid – Vi utdanner Norge

Vedtak:

6.2.1

Styring, ledelse og partssamarbeid Vår kunnskap og innflytelse er en forutsetning for kvalitet i utdanningssektoren. Mange av Utdanningsforbundets medlemmer opplever i dag at deres faglige autonomi blir innskrenket som følge av detaljstyring utenfra. Det finnes en rekke eksempler på at det foregår en maktforskyvning fra profesjonsutøvere til arbeidsgivere, politikere eller kommersielle aktører. Profesjonsutøveres skjønn overprøves gjennom standardisering av undervisning, overdreven vektlegging av tester innenfor avgrensede fagområder og en ukritisk bruk av pedagogiske programmer. Profesjonskollektivet utfordres gjennom ulike former for styring på individnivå. Slik svekkes barnehagens og skolens samfunnsmandat.

Dette er en del av en større utvikling i arbeidslivet både nasjonalt og internasjonalt. I Norge ser vi at arbeidstakeres innflytelse blir redusert ved at medbestemmelse etter hovedavtalene blir tilsidesatt. I tillegg ser vi i økende grad organisasjons- og tilsettingsformer som undergraver forutsetningene for partssamarbeid.

De folkevalgtes vilje til å prioritere utdanning lokalt og nasjonalt er nødvendig for å sikre profesjonen mulighet til å fremme læring, utvikling og danning. Likeverdigheten i utdanningen blir utfordret ved at det er svært ulik barnehage- og skolefaglig kompetanse i kommunene, og store forskjeller i hvor høyt utdanning blir prioritert. Et styringssystem som sikrer likeverdige ressurser, og som legger utdanningsledelse, og profesjonens kunnskap, erfaring og faglige skjønn til grunn når beslutninger skal fattes, vil gi bedre arbeidsmiljø, mindre frafall og bedre utdanningskvalitet.

Dette er det overordnede utgangspunktet for «Styring, ledelse og partssamarbeid».

Utdanning som samfunnsbyggende institusjon

Utdanning er en forutsetning for å kunne ta fullverdig del i samfunnslivet, utvikle demokrati og samhørighet, og hindre utstøting og marginalisering. Grunnleggende spørsmål om hva slags utdanningssystem vi vil ha, kan derfor ikke løsrives fra spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha. Utdanning skal bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Alle barn, unge og voksne skal få oppfylt sin rett til utdanning. Utdanning er en samfunnsinstitusjon som på et overordnet nivå må være underlagt folkevalgt styring og ansvar. Privatisering og kommersialisering i utdanningssektoren og konkurranseutsetting av velferdstjenester er en trussel mot likeverdig opplæring og politisk styring av utdanningssektoren gjennom folkevalgte organ. Velferdstjenester skal ikke være handelsvare hverken nasjonalt eller internasjonalt.

Styringssystemets ulike deler må virke sammen på en måte som fremmer det brede


samfunnsmandatet, likeverdig opplæring og profesjonens etiske og faglige handlingsrom. Da må pedagogisk utvikling drevet fram av profesjonen bli vektlagt, framfor detaljstyring ovenfra. Utdanningsforbundet skal være en tydelig samfunnsaktør med en løsningsorientert tilnærming til styringsutfordringene i utdanningssektoren.

Den norske modellen og profesjonens innflytelse

Styring av utdanningssektoren må bygge på den norske arbeidslivsmodellen og gi rom for det individuelle og kollektive profesjonsansvaret både på nasjonalt og lokalt nivå. Styringssystemets formelle strukturer, formaliserte rutiner og prosedyrer skal utformes og praktiseres i samarbeid med arbeidslivets parter. Det betyr at profesjonsfaglig innflytelse utøves gjennom medbestemmelse, andre former for formelt og uformelt partssamarbeid, samt politisk påvirkningsarbeid på alle nivåer. Skolerte tillitsvalgte med gode rammevilkår skal formidle kunnskaps- og erfaringsbaserte argumenter slik at vi kan nå våre politiske mål. I hele utdanningssystemet er de tillitsvalgte representanter for profesjonen både i spørsmål av profesjonsfaglig karakter og andre forhold knyttet til de ansattes arbeidsforhold. De tillitsvalgtes involvering i beslutningsprosesser skal bidra til å øke medlemmenes samlede innflytelse.

Samarbeid mellom likeverdige parter, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt, styrker kvaliteten i utdanningssystemet. Et system som baserer seg på tillit til profesjonens fagkunnskap og etikk, vil både gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse som vil komme barn, unge og voksne under utdanning til gode. Tillit gjør samarbeid og overføring av informasjon lettere og reduserer behovet for kostbare kontrollordninger. Vi vil derfor forsvare den norske arbeidslivsmodellen som er basert på et nært og tillitsfullt samarbeid mellom partene. Samarbeidet skal bidra til å utvikle organisasjonens samlede styrke og innflytelse både på sentralt og lokalt nivå. For å få dette til må intensjonsdelen av HA styrkes, og felleskolering gjennomføres mellom partene lokalt for å få god forståelse for partenes likeverdighet. HA sitt innhold om tid og ressurser til tillitsvalgte lokalt må styrkes.

Utdanningsledelse og partssamarbeid

Utgangspunktet for ledelse av utdanning er profesjonens samfunnsmandat og forpliktelsene som ligger i lov, læreplan og rammeplaner og lærerprofesjonens etikk. Utdanningsledelse må utøves på grunnlag av forskningsbasert kunnskap, erfaring og profesjonelt skjønn. Lederoppdraget utøves blant annet i skjæringspunktet mellom det profesjonelle ansvaret som ligger i lærernes yrkesutøvelse og styring ovenfra. Ledelse av barnehager og skoler kan ikke utøves etter direktiver, gjennom instruksjon eller detaljerte pålegg om bruk av spesifikke pedagogiske metoder.

Ledere og lærere har et felles oppdrag som innebærer å sikre best mulig læring, utvikling og danning for barn, unge og voksne som befinner seg på ulike steder i utdanningsløpet. Ledelse av utdanningsinstitusjoner er en kompleks og krevende oppgave som fordrer høy faglig, etisk og pedagogisk kompetanse i tillegg til ledelseskompetanse. Ledere i barnehager og skoler skal derfor ha lærerutdanning, lærererfaring og i tillegg ha god ledelsesfaglig kompetanse.


Å lede betyr blant annet å legge til rette for at det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole gjennomføres i tråd med lover og planverk. Ledelse innebærer også at profesjonens kompetanse, erfaring og faglige skjønn blir lagt til grunn i utviklingsarbeid. Samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte bør derfor videreutvikles slik at partssamarbeidet blir en faglig ressurs. Ledere må også gi rom for lærernes profesjonelle autonomi. Styrere og rektorer må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve pedagogisk ledelse, og de må bli møtt med forståelse for det ansvaret og den kompleksiteten som ligger i lederoppdraget. Ledelse som støtter opp om den norske arbeidslivsmodellen, er en forutsetning for å kunne utnytte potensialet som ligger i medbestemmelse og partssamarbeid i utdanningssektoren. Det er derfor nødvendig at lederutdanningene gir ledere på alle nivåer i utdanningssektoren kunnskap om verdien av og mulighetene som samarbeid med tillitsvalgte gir.

Profesjonens faglighet, erfaringer og etikk

Profesjonen skal ikke gå på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, kunnskapsgrunnlaget eller Lærerprofesjonens etiske plattform. Styringsverktøy skal ikke detaljstyre barnehager, skoler, høyere utdanningsinstitusjoner eller det faglig-administrative støttesystemet. Lærere og ledere er alle forpliktet på formål og intensjoner som er uttrykt i lover og læreplan, rammeplan og andre sentrale styringsdokumenter som er utledet av disse. Det er i profesjonskollegiet at den gode utdanningen har sitt utspring. Det skal legges til rette for faglige og etiske diskusjoner på arbeidsplassene for å styrke profesjonsbevisstheten. Det er derfor viktig å videreutvikle samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og lærere for å motvirke individualisering av profesjonsutøvelsen.

Profesjonens kompetanse må utnyttes bedre, både ved utforming av styringssystemer, vurdering av hva som er relevant styringsinformasjon og ved fortolkning av innsamlet informasjon. I mange tilfeller vil en profesjonsutøvers kvalitative vurdering romme mer nyttig og relevant informasjon enn det som er mulig å frambringe gjennom kvantifiserbare kartlegginger og målinger. Mål- og resultatstyringen må derfor endres slik at det blir lagt til rette for pedagogisk utvikling drevet fram av profesjonen, framfor detaljstyring ovenfra og et overdrevent krav om rapportering og dokumentasjon. Vurderingssystemer må baseres på tillit og autonomi, og ha refleksjon, læring og utvikling som mål. Det enkelte individ er et mål i seg selv.

Profesjonen vil gjennom sine tillitsvalgte bidra til å utvikle og delta i hensiktsmessige nasjonale og lokale systemer for tilsyn og kontroll, samt systemer som legger til rette for systematisk utviklingsarbeid. Ansvar for tilsyn med skoler og barnehager må legges til fylkesmannen. Et godt kvalitetsvurderingssystem for barnehage og skole må omfatte hele bredden i samfunnsmandatet og støtte opp under profesjonens arbeid og ha legitimitet hos ledere og lærere. Nasjonale prøver er ikke et egnet verktøy for å vurdere bredden i kvaliteten på norsk skole. Dersom nasjonale prøver og tester skal gi relevant informasjon for styring og forskning, er det tilstrekkelig med et representativt utvalg. Offentliggjøring av prøveresultatene og rangering er et hinder for en god bruk av prøveresultatene og til skade for prøvenes legitimitet.


Nasjonale mål for utdanningssektoren og lokale rammebetingelser

Det bør løpende vurderes hva som er rett oppgavefordeling mellom de ulike styringsnivåene i utdanningssektoren. Et tillitsfullt forhold til våre forhandlingsmotparter er en forutsetning for et godt samarbeid om utvikling. Nasjonale myndigheter må fastsette rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå likeverdig utdanning og likeverdige arbeidsvilkår. Det må være samsvar mellom politiske ambisjoner på nasjonalt nivå og muligheten for å realisere disse på lokalt nivå. En offentlig utdanningssektor med nasjonale standarder i lov og styring av økonomiske ressurser til utdanning, sikrer likeverdig opplæring på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Lovverket må sikre økt andel lærere i barnehagen, en maksimumsgrense for antall elever per lærer og en ledelsesressurs som sikrer høy utdanningskvalitet på systemnivå, i tråd med utdanningens samfunnsmandat. Videregående opplæring skal være et regionalt ansvar.

Det må være solid barnehage- og skolefaglig kompetanse på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Arbeidsgivere må praktisere lov- og avtaleverk på en måte som sikrer ansatte faglig innflytelse og et godt arbeidsliv. Et høyt kvalifisert og tilstrekkelig bemannet støttesystem skal være lett tilgjengelig for å kunne gi alle barn og unge de beste mulighetene for å lykkes med sin utdanning. Gode ledere må kjenne sin barnehage eller skole godt. God ledelse kan ikke utøves utenfra, det skal derfor være en styrer i hver barnehage og en rektor ved hver skole. En god leder kjenner sitt personale, er fysisk tilstedeværende og leder utviklingsprosesser gjennom forpliktende samarbeid og gode kollektive prosesser i personalet.

Ytringskultur og kritisk tenkning

I utdanningssystemet, fra barnehage til universitet og høgskole, skapes en viktig del av grunnlaget for morgendagens demokrati, både i samfunns- og arbeidsliv. Gjennom utdanning skal barnehagebarn, elever og studenter utvikles til engasjerte, reflekterte og kritiske samfunnsborgere og arbeidstakere.

Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn, elever og studenter. Vi har derfor en rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og rammevilkår som skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Det må skapes en kultur for å for å melde avvik.

Ledere og lærere må fritt kunne delta i den offentlige debatten om politiske retningsvalg og prioriteringer knyttet til utdanningspolitikk og samfunnsliv for øvrig. Kvaliteten i utdanningssektoren er avhengig av at styrere, skoleledere, barnehagelærere, lærere og andre profesjonsutøvere gir uttrykk for faglige vurderinger av både gjeldende og foreslått politikk.

Utdanningsforbundet som samfunnsaktør

Utdanningsforbundet er en politisk samfunnsaktør som skal sette ord på løsninger for morgendagens samfunn, utdanning og arbeidsliv. Internasjonale aktører og trender påvirker i større grad enn tidligere norsk politikk, samt hverdagen for Utdanningsforbundets medlemmer. Vi skal gjennom vårt internasjonale engasjement påvirke den politiske


dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt, og arbeide for at internasjonale avtaler utformes slik at demokratisk styring og innflytelse sikres. Gjennomslagskraften øker ved at vi inngår i brede allianser i og utenfor fagbevegelsen. Unio og Education International er sentrale arenaer for Utdanningsforbundet i denne sammenhengen.

Styringsutfordringene i utdanningssektoren har paralleller i andre deler av offentlig sektor og arbeidslivet for øvrig. Vi skal ta ansvar for å utvikle et alternativ til dagens styringspraksis som har gyldighet ut over utdanningssektoren, og søke bredt samarbeid for økt gjennomslag. Utdanningsforbundets arbeid med å løse styringsutfordringene, skape rom for profesjonsfaglig ledelse og styrke partssamarbeidet, må foregå på alle nivåer og involvere organisasjonen både sentralt og lokalt.


I arbeidet med styring, ledelse og partssamarbeid skal vi

• heve profesjons- og fagforeningsbevisstheten i klubben, styrke og videreutvikle tillitsvalgtrollen og støtte opp om den tillitsvalgte som talsperson for det profesjonelle handlingsrom og ivaretaking av lov- og avtaleverk

• forsvare og styrke profesjonen sin rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, samt ytre seg og delta i den offentlige debatten

• arbeide for bedre rammevilkår for ledelse gjennom å støtte tillitsvalgte og ledermedlemmer i deres arbeid, og ved å påvirke myndigheter sentralt og lokalt

• styrke samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte, blant annet gjennom felles skolering • etablere et felles kunnskapsgrunnlag, spre erfaringer og heve bevisstheten om styring,

ledelse og partssamarbeid, blant annet gjennom skolering • gjennom politisk arbeid, medbestemmelse og øvrig partssamarbeid, være pådrivere

for å utvikle et alternativ til dagens styringspraksis som vektlegger kvalitativ informasjon og kvalitative analyser som verktøy for rapportering og resultatvurdering

• øke den politiske gjennomslagskraften ved å inngå i brede allianser nasjonalt og internasjonalt, i og utenfor fagbevegelsen

• bruke vår politiske innflytelse til å styrke kommuneøkonomien for å sikre en utdanningssektor som gir likeverdig utdanning i hele landet, der styring av økonomiske ressurser, nasjonale standarder i lovverk og et godt utbygd og tilstrekkelig bemannet støttesystem er grunnlaget

• arbeide for at sanksjoner blir brukt som virkemiddel når tilsyn avdekker at myndigheter eller arbeidsgivere ikke følger lov og forskrift. Sanksjonene skal håndheves av frittstående tilsynsmyndigheter

• fremme utdanningskvalitet gjennom påvirkning og partssamarbeid ved å bidra med vår faglige kompetanse som grunnlag for politiske vedtak og administrative beslutninger

• forbedre styringssystemet ved å verne, videreutvikle og spre kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen og betydningen av et sterkt og forpliktende trepartssamarbeid,

• styrke partssamarbeidet blant annet gjennom fellesskolering, sikre reell


medbestemmelse og ta medbestemmelse og partssamarbeid enda mer aktivt i bruk uavhengig av virksomhetens organisering

• være pådrivere i arbeidet med å videreutvikle utdanningsledelse i tråd med Utdanningsforbundets verdier og prinsipp

• fortsette arbeidet for å sikre demokratisk styring av utdanning og at offentlige tilskudd i sin helhet skal komme barn og elever til gode

• være pådrivere for å sikre fagforeningenes innflytelse når forvaltningsreformer skal utformes og når nye forvaltningsstrukturer trer i kraft

• utrede hvor forhandlingsansvaret for lærere bør ligge for å sikre nasjonale standarder for lønns- og arbeidsvilkår som er nødvendig for et likeverdig utdanningstilbud for barn, unge og voksne. Resultatet av utredningen legges frem for representantskapet

6.2.2




LM-sak 6.2/15 Styring, ledelse og partssamarbeid skal inngå i dokumentets del 3.



LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår – Vi utdanner Norge

Vedtak:

6.3.1

Lønn og arbeidsvilkår Utdanningssystemet i Norge, skal ha høy kvalitet. Kvalitet i utdanningen er avhengig av godt kvalifiserte lærere med faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse. I tillegg må vi ha kompetente lærerutdannere, dyktige ledere og godt kvalifiserte ansatte i det faglig-administrative støttesystemet. I dag er en for stor del av personalet i utdanningssystemet uten de kvalifikasjonene som lovverket krever. Det gjør at mange av barnehagebarna, elevene og studentene ikke får den opplæringen de har krav på. Og utviklingen går i feil retning: Norge er i ferd med å få en dramatisk mangel på kvalifiserte lærere.

For at den uheldige utviklingen i det norske utdanningssystemet skal snus, må flere kvalifiserte lærere og ledere ønske å bli værende i jobben, samtidig som mange nye må rekrutteres inn. For å få dette til er vi avhengige av bedre lønn og gode arbeidsvilkår.

Bedre lønn henger sammen med økt status for læreryrkene. Vi kan øke vår anseelse/status både som profesjonsorganisasjon og som profesjonsutøvere, ved å synliggjøre den unike lærerkompetansen. Vi må bidra til at folk flest får en større bevissthet om hvor viktig lærerprofesjonen er for verdiskapingen og for utviklingen av samfunnet. Gjennom å øke forståelsen for dette kan vi sørge for større politisk vilje til å satse på profesjonen vår.

Gode arbeidsvilkår er nødvendige både for å rekruttere til yrket og for å kunne utføre en god jobb. Tilstrekkelig tid til kjerneoppgavene og nødvendig profesjonelt handlingsrom er avgjørende. Samtidig må arbeidsforholdene være gode og helsefremmende, og kompetanse og kompetanseutvikling må verdsettes høyere.

Utdanningsforbundet er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsvilkår, må være likeverdige i hele landet, både i private og offentlige virksomheter. Dette er viktig for å sikre en likeverdig utdanningskvalitet for alle barnehagebarn, elever og studenter. Vi skal også bidra til å styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til tariffavtale og reell kollektiv streikerett. Sist, men ikke minst, må arbeidsvilkårene støtte opp under det brede samfunnsmandatet og de profesjonsetiske forpliktelsene.

Dette er det overordnede utgangspunktet for «Lønn og arbeidsvilkår».

Lønnsutvikling og lønnsnivå

Frontfagsmodellen er en vesentlig del av den norske måten å forhandle lønn på. Modellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og legger de økonomiske rammene for de senere tariffoppgjørene. Frontfagsmodellen legger til grunn at den samlede lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for andre tariffområder. Den koordinerte lønnsdannelsen har medvirket til at lønnsforskjellene i Norge


er mindre enn i mange andre land. Måten frontfagsmodellen har vært praktisert på, har bidratt til en sammenpresset lønnsstruktur i offentlig sektor. Lønnsforskjeller mellom de ulike stillingsgruppene er små selv om forskjellen i krav til utdanning er stor. Lønnsforskjellene innenfor privat sektor er langt større.

Lavtlønnsprofilen som LO har avtalt sentralt for arbeidere i privat sektor, har i praksis blitt overført til hele offentlig sektor. Gjennom de sentrale forhandlingene i offentlig sektor er det avtalt særskilte lavtlønnstillegg og generelle tillegg som kombinasjoner av kronetillegg og prosenttillegg. Dette har vært direkte årsak til lavere prosentvise lønnstillegg for ansatte med høyere utdanning på de midlere og høyere lønnsnivåene. Praksisen har medført en omfordeling som har vært til fordel for de lavtlønnede. Samtidig har funksjonærene i industrien, som har utelukkende lokal lønnsdannelse, hatt en høyere prosentvis lønnsvekst enn arbeiderne i industrien. Det har ført til vedvarende og økende lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor for ansatte med høyere utdanning.

Siden både arbeiderne og funksjonærene i industrien forhandler lokalt etter at forhandlingene om sentrale tillegg er avsluttet, anslår NHO og LO en såkalt «troverdig ramme» for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er denne anslåtte rammen som er normgivende for forhandlingene i offentlig sektor. Når det endelige resultatet i privat sektor foreligger et snaut år senere, har det ofte vist seg at særlig funksjonærene har fått høyere lønnsvekst enn antatt. Forhandlingene i offentlig sektor har dermed lagt til grunn en for lav økonomisk ramme. Den lavere lønnsveksten som følge av dette har ikke blitt tilstrekkelig kompensert i offentlig sektor. Kompensering av slikt etterslep må derfor sikres bedre gjennom reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår i tariffperioden.

Skal vi klare å sikre kunnskap og kompetanse innenfor utdanningssystemet, kan ikke lønns-forskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsette å øke. Store lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker som krever høyere utdanning vil gjøre at offentlig sektor ikke lenger vil klare å rekruttere og beholde den beste arbeidskraften, og det vil gå ut over kvaliteten på velferdstjenestene.

Selv om lønnsutviklingen for medlemmer i barnehagen de siste årene har vært på linje med lønnsutviklingen i resten av samfunnet, har utgangspunktet vært dårlig og lønnsnivået er derfor for lavt sammenlignet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. Lærerne i skoleverket har hatt en langt lavere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og med det fått et stadig lavere lønnsnivå sammenlignet med tilsvarende yrkesgrupper.

For å rekruttere og beholde yrkesfaglærere er det en særskilt utfordring at skolene må kunne konkurrere direkte med lønnsnivået i privat virksomheter. I tillegg til lønn for sin formelle utdanning, må yrkesfaglærere i større grad sikres lønnsansiennitet og lønnsmessig uttelling for den praktiske erfaring de har fra yrkesfagene de underviser i. Videre må verdsetting av fagbrev vurderes lønnsmessig.

I tillegg til at lønnsnivået er lavt, har høgskolelektorer og førstestillingene i universitets- og høgskolesektoren hatt en lavere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten og samfunnet for


øvrig. Lønnsnivået må opp for å rekruttere lærerutdannere med solid kunnskap om og erfaring fra den yrkeshverdagen studentene utdannes for. Det er også nødvendig med bedre lønnsmessig uttelling for stillinger i faglig- administrativt støttesystem, der det ofte blir stilt krav om spisskompetanse og spesialistutdanning.

Ledere i barnehage og skole som får hele lønnen avtalt lokalt, har samlet sett hatt bedre lønnsutvikling enn ledere som får lønnen avtalt som en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg. Lederrollen i skole og barnehage har endret seg vesentlig de senere år, bl.a. gjennom økt ansvar og kompleksitet. Lederlønn skal samsvare med lederansvaret og størrelsen på den virksomheten man leder. Lederlønnen skal være høyere enn den lønnen som vedkommende leder ville hatt krav på i en fagstilling, og være høyere enn dem man er satt til å lede.

Frontfagsmodellen vil trolig være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid framover. Vi må sørge for en praktisering av modellen som er bedre tilpasset utfordringene i det enkelte tariffområde. De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må få en bedre lønnsmessig uttelling. Dette gjelder ikke minst i kommunal sektor, der prioriteringen av lavtlønnede i de sentrale forhandlingene fører til lavere prosentvise lønnstillegg for ansatte med høyere utdanning.

For å endre denne situasjonen må de økonomiske rammene for tarifforhandlingene i offentlig sektor minst være på tilsvarende nivå som den samlede lønnsveksten i industrien. Innenfor disse rammene må samtidig den prosentvise lønnsutviklingen for yrkesgruppene med høyere utdanning i offentlig sektor minst være på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. For å oppnå dette må det kunne forhandles for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i offentlig sektor. Dette er nødvendig for at lønnsforskjellene mellom ansatte med høyere utdanning i offentlig og privat sektor ikke skal fortsette å øke. For å minske lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor, og mellom kvinne- og mannsdominerte yrkesgrupper med høyere utdanning, må det i tillegg iverksettes særskilte tiltak.

Sentral og lokal lønnsdannelse

Et sentralt avtalt lønnssystem med sentral lønnsdannelse må være bærebjelken ved fastsetting av lønn og arbeidsvilkår for lærerprofesjonen. Vi må ha et lønnssystem som bygger på utdanning, kompetanse og ansvar. Lønnssystemet må bidra til god rekruttering i hele utdanningssystemet – fra barnehage til høyere utdanning. Utdanningsforbundet vil arbeide mot lokale individuelle forhandlinger basert på resultater og prestasjoner for lærer i barnehage og skole.

Prosentvise generelle tillegg og sentrale lønnsjusteringer for stillingsgrupper med høyere utdanning vil være våre hovedprioriteringer. For å nå målet om bedre lønnsutvikling for medlemmene, vil vi både sentralt og lokalt også utvikle politikk for bruk av de ulike forhandlingsbestemmelsene i perioden mellom de sentrale tariffoppgjørene. Vi skal for eksempel fremme krav om økt lønn når medlemmer har gjennomført etter- og videreutdanning, når det er vanskelig å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft og når


det er gjennomført organisatoriske og stillingsmessige endringer. Ved nyansettelser skal tillitsvalgte kunne gi veiledning til medlemmer for å bidra til at lønnen blir på linje med lønnsnivået på ny arbeidsplass.

Der det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger skal sentrale avtaler sikre at forhandlingene foregår mellom likeverdige parter og at forhandlingene preges av gode prosesser der det tilstrebes enighet mellom partene. Lokale lønnstillegg skal baseres på objektive kriterier som oppfattes som legitime, forutsigbare og etterprøvbare. Selv om lokale tillegg blir gitt individuelt, må lokale forhandlinger kunne gjennomføres for grupper av ansatte. Tillitsvalgte må sikres tilgang på nødvendige lønnsopplysninger. Tvisteløsningsordningen må bidra til at den lokale lønnsdannelsen skjer i samsvar med sentrale bestemmelser som regulerer forhandlingene og kriterier for lokale lønnstillegg.

Kriterier for lønnstillegg skal bidra til fremme faglig og profesjonell utvikling, profesjonell autonomi og profesjonens felles ansvar for det helhetlige samfunnsoppdraget. Det er viktig å unngå kriterier for lønnstillegg som undergraver de ansattes indre motivasjon.

Erfaring viser at lokale forhandlinger fungerer svært forskjellig i ulike kommuner og virksomheter, i ulike tariffområder og for ulike medlemsgrupper. Vi ser hvilke dilemmaer og utfordringer våre medlemmer stilles overfor når lokale lønnstillegg på ulike måter brukes som personalpolitisk virkemiddel. I de tilfeller lydighet belønnes og den profesjonelle autonomien svekkes, stilles våre medlemmer i en vanskelig situasjon. Vi vil derfor utvikle strategier mot lokale forhandlinger, som blant annet inneholder alliansebygging og et styrket kunnskapsgrunnlag om utfordringer som oppstår når lønnstillegg blir brukt som personalpolitisk virkemiddel i utdanningssektoren. Med et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan lokale individuelle lønnstillegg påvirker arbeidsmiljøet og lærernes motivasjon, kan det bedre utvikles argumentasjon som kan bidra til å redusere omfanget av lokale forhandlinger og til å endre sentrale bestemmelser som regulerer slike forhandlinger.

Arbeidstid

Sentrale kollektive arbeidstidsavtaler må styrkes for å sikre kvaliteten i barnehage og skole. Forutsatt at den sentrale avtalen gir hjemmel for det, kan den sentrale avtalen bare fravikes ved partsenighet. Lærerne må sikres et profesjonelt handlingsrom, et vern mot for høy arbeidsbelastning og reelle muligheter til å ivareta det brede samfunnsmandatet og de profesjonsetiske forpliktelsene.

Avtalene må sikre at den enkelte lærer disponerer tid til eget for- og etterarbeid og faglige ajourføring, og at lærerne får økt innvirkning på organiseringen av det kollektive arbeidet og på hvordan arbeidstiden best kan nyttes. Arbeidstidsavtalene skal både gi handlingsrom for både den enkelte lærer og bidra til systematisk samarbeid i hele profesjonsfellesskapet. Det faglige samarbeidet vil fungere best når alle har mulighet til kontinuerlig kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Arbeidstidsavtaler som sikrer vern mot for høy arbeidsbelastning i ulike livsfaser vil bidra til et inkluderende arbeidsliv og til at flere kan stå lenger i arbeid før pensjonsalder.


Lærere i skolen må sikres årsrammer for undervisning som ikke overstiger dagens nivå og økt tid til for- og etterarbeid, slik at kvaliteten i undervisningen kan ivaretas. Tidsressurs til kontaktlærer må økes for å samsvare med ansvar og oppgaver. Undervisningsbegrepet er sentralt for praktisering av arbeidstidsavtalen og må derfor defineres tydeligere. Elevenes rett til undervisning er kjernen i lærernes oppdrag, og lærenes arbeidsår må derfor følge elevenes skoleår. Kvaliteten i voksenopplæring etter introduksjonsloven må sikres ved at lærere får en årsramme for undervisning som for norsk i ungdomsskolen.

Barnehagelærere må sikres økt tid til for- og etterarbeid som disponeres av den enkelte lærer. I tillegg må det avsettes tid til faglig samarbeid med kolleger. Tid til kompetanseheving må ligge innenfor ordinær arbeidstid. Styrere har en nøkkelrolle i kvalitetsutvikling i barnehagen. Sentralt avtalt ledelsesressurs og daglig tilstedeværende styrer i barnehagen er avgjørende for god ledelse og for at barnehagene skal oppfylle det brede samfunnsmandatet.

For å møte behovet for flere lærerutdannere med førstestillingskompetanse må universitets- og høgskolelektorer sikres mulighet til faglig kvalifiseringsprogram gjennom at minimum 25 % av arbeidstiden til den enkelte avsettes til forskning og utviklingsarbeid.

Pensjon

De trygge, solidariske og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene som Utdanningsforbundets medlemmer i offentlig og privat sektor har hatt over lang tid, er satt under press – fra myndigheter, arbeidsgivere og livselskap. Pensjonsordningene i privat sektor er i endring og i offentlig sektor er arbeidet med tilpasning til ny folketrygd ennå ikke sluttført. Regjeringen har varslet at den ønsker omfattende endringer av offentlig tjenestepensjon for å redusere forskjellene mellom pensjonsordningene i offentlig og privat sektor.

Vi skal fastholde at det fortsatt skal være trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut. Pensjonsordningene skal samlet sett gi et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må bli ivaretatt. Dette må gjelde både i privat og offentlig sektor. Det må også være en mulighet for å gå av med en god tidligpensjonsordning (AFP). Der pensjonsordningen ikke er lovfestet skal den være en del av tariffavtalen.

Privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering

Offentlige velferdstjenester blir i stadig større grad utsatt for privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering. Private virksomheter som utfører utdannings- og velferdstjenester bytter ofte arbeidsgiverforening og tariffområde for å unngå å måtte forholde seg til de lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt for tilsvarende virksomheter i offentlig sektor.

Utdanningsforbundet vil vise tydelig motstand mot økende kommersialisering av skole og barnehage. For Utdanningsforbundet blir det også viktig å arbeide for at ansatte i private barnehager får en lovfestet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager, og at


finansieringsordningen knyttes mer direkte til at slike vilkår er oppfylt. I tillegg må vi fremme krav om tariffavtaler for private skoler og barnehager som sikrer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår med offentlige barnehager og skoler, og som også gir rett til forhandlinger og medbestemmelse. Tariffavtaler i privat sektor må ikke undergrave tariffavtalene i offentlig sektor. Der det er konkurranse mellom virksomheter fra ulike tariffområder må den baseres på kvalitet og ikke på å gi de ansatte dårligere vilkår.

Arbeidsmiljø

Arbeidet med et godt arbeidsmiljø og tiltak for å redusere urimelige arbeidsbelastninger må skje både på den enkelte arbeidsplass og i møte med arbeidsgivere og myndigheter. På arbeidsplassene må en ha gode rutiner og formelle kanaler for å kunne si fra om ulike utfordringer. Det må være kultur for å kunne ytre seg om vanskelige forhold.

Mange barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner har et så dårlig fysisk arbeidsmiljø at det rammer både læring og helse hos ansatte, barn, elever og studenter Det dårlige inneklimaet henger ofte sammen med dårlig vedlikehold. Investeringer i det fysiske arbeidsmiljøet, herunder gode klasserom, kontorarbeidsplasser og tilstrekkelig med plass og møterom, er en investering som på lengre sikt vil bedre både læringsutbytte og helse og trivsel.

Omstillingsprosesser påvirker arbeidsmiljøet og innebærer ofte usikkerhet knyttet til framtidig arbeidssituasjon. Ledere har et særlig ansvar for å sikre arbeidsmiljøet i omstillingsprosesser i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Gode rutiner for informasjon og medbestemmelse bidrar til at det blir skapt et klima for gjensidig respekt, samarbeid og dialog. Kommunereformen og omstruktureringen i universitets- og høgskolesektoren vil i mange tilfeller innebære store omveltninger i det fysiske, organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet. Disse omstillingene setter store krav til tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen.

Endringene i arbeidsmiljøloven vil skape større press på arbeidstakerrettighetene. Vi vil arbeide for en arbeidsmiljølov som i større grad sikrer arbeidstakernes rettigheter, særlig knyttet til arbeidstid og fast tilsetting. Vi vil også påvirke arbeidet med tjenestemannsloven slik at andelen midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren blir redusert. Faste stillinger gir den enkelte trygghet og forutsigbarhet, og slike stillinger er derfor mer attraktive og tiltrekker seg flere søkere. Flere faste ansettelser vil med andre ord gi et større rekrutteringsgrunnlag og bedre muligheter for å få tak i godt kvalifiserte arbeidstakere.

Et godt livsfasetilpasset arbeidsmiljø vil bidra til balanse mellom yrkesliv, familieliv og fritid. Ledere må ha handlingsrom for å kunne føre en personalpolitikk som er tilpasset den enkelte arbeidstaker. Dette må kunne gi arbeidstakerne muligheter til faglig og personlig utvikling og muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon. Dette vil medvirke til at arbeidstakere står lenger i yrket.

Et alvorlig problem er vold og trusler om vold mot ansatte i barnehage og skole. Utdanningsforbundet vil jobbe for at arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for å forebygge,


håndtere og følge opp denne type hendelser.

Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å utvikle et inkluderende og helsefremmende arbeidsmiljø, og de beste resultatene får vi gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) over tid. For å kunne følge opp dette arbeidet, må medlemmene være godt informerte, tillitsvalgte og verneombud må være godt skolerte, og Utdanningsforbundet som organisasjon må ha gode rutiner for oppfølging av saker som angår medlemmer og tillitsvalgte.

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for kvaliteten på utdanningstilbudet og de ansattes helse og trivsel.


Følgende mål ligger til grunn for vårt arbeid med lønn og arbeidsvilkår:

• økonomiske rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor som minst er på nivå med den samlede lønnsveksten i industrien.

• prosentvis lønnsutvikling for yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor som minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien.

• minske lønnsnivåforskjellene mellom privat og offentlig sektor for ansatte og ledere med høyere utdanning.

• sentralt avtalte lønnssystemer som sikrer objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier for lønnstillegg basert på utdanning, kompetanse og ansvar.

• utvikle strategier mot lokale lønnsforhandlinger og styrket kunnskapsgrunnlag om hvordan lokale lønnstillegg fungerer som personalpolitisk virkemiddel i utdanningssektoren.

• sentrale kollektive arbeidstidsavtaler som verner mot for høy arbeidsbelastning og sikrer at den enkelte lærer disponerer tid til eget for- og etterarbeid og faglige ajourføring, og at lærerne får økt innvirkning på organiseringen av det kollektive arbeidet.

• et lønnsløft og arbeidsvilkår for lærerutdannere som kan bidra til å sikre kvaliteten i en lærerutdanning på masternivå. Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler må sikres avsatt tid til forskning og utviklingsarbeid.

• kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut – fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. I tillegg må det være mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP). Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må ivaretas.

• tariffavtaler og lovverk for private barnehager og skoler som sikrer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse, tilsvarende offentlige virksomheter, og som ikke undergraver de offentlige tariffavtalene.

• gode og helsefremmende arbeidsforhold tilpasset ulike livsfaser, slik at det bidrar til et inkluderende arbeidsliv og til at flere kan stå lenger i arbeid før pensjonsalder. Innsats på


arbeidsmiljøområdene krever målrettet og langsiktig arbeid med prioriteringer og skolering ut fra utfordringer og behov sentralt og lokalt.

• en strategi for hvordan Utdanningsforbundet på alle plan skal arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering.

6.3.2




LM-sak 6.3/15 Lønn og arbeidsvilkår skal inngå i dokumentets del 3.



LM-sak 6.4/15: Organisasjonen i utvikling – Vi utdanner Norge

Vedtak:

6.4.1

Medlemmene er Utdanningsforbundet, både individuelt og som en kollektiv bevegelse. Organisasjonens aktiviteter skal gjenspeile medlemmenes interesser både i et arbeidstaker- og et profesjonsutøverperspektiv. Dette gjør vi best gjennom åpne prosesser i et medlemsdemokrati preget av dialog og samhandling, involvering og engasjement. På denne måten blir Utdanningsforbundet det mest attraktive og opplagte fagforeningsalternativet for fagpersoner i utdanningssektoren.

«Vi utdanner Norge» viser at vi har ambisiøse mål, både utdanningspolitisk, profesjonsfaglig og arbeidslivspolitisk. En velfungerende organisasjon der alle ledd og alle tillitsvalgte bidrar ut fra sitt ståsted er en forutsetning for å nå våre mål. Organisasjonen forvalter de virkemidlene vi har til rådighet for å skape resultater på vegne av og sammen med medlemmene. Gjennom et aktivt medlemsdemokrati med stor takhøyde for ulike synspunkter, skaper vi et fundament for å stå samlet når situasjonen krever det.

Våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Våre utfordringer har stadig ny karakter. Dette krever at vi har evne til å utvikle organisasjonen i takt med både eksterne og interne utfordringer. En organisasjon med stor handlekraft krever god internkommunikasjon og god rolleforståelse hos alle aktører.

Dette er det overordnede utgangspunktet for «Organisasjonen i utvikling».

Stor bredde i medlemsmassen

Utdanningsforbundets medlemmer representerer et stort mangfold av stillinger og funksjoner innen hele utdanningssystemet. En fagforening som favner så bredt og har som ambisjon å beholde denne bredden, skal ta på alvor at medlemmene representerer ulike arbeidsfelt med til tider ulike utfordringer. Vi skal synliggjøre helheten i medlemmenes store og grunnleggende viktige samfunnsmandat. Samtidig skal det særegne ved de enkelte medlemsområdene komme mer til uttrykk og bli ivaretatt.

Utdanningsforbundet vil ivareta og synliggjøre mangfoldet blant medlemmene både når det gjelder utdanning, arbeidssted og tariffområde. Det er viktig at alle tariffområder blir behandlet likeverdig når det gjelder informasjon, politisk ansvar for området og mulighet til å gi innspill knyttet til tariff og forhandlinger.

Medlemsperspektiv

Et godt forankret medlemsperspektiv krever omfattende kunnskap om hele utdanningssystemet og om medlemmenes arbeidshverdag, en arbeidshverdag som er i stadig endring. Skal organisasjonen være i takt med utviklingen i ulike deler av et komplekst praksisfelt, må kunnskapsinnhenting og forankring skje gjennom mange kanaler og kilder.


Politikkutformingen må skje gjennom dialog, meningsbrytning og samhandling i alle deler av forbundet, og det ligger et ansvar hos tillitsvalgte på alle nivåer for å balansere og håndtere de ulike medlemsinteressene på en god måte. Et særskilt ansvar for dette legges på ledelsen i organisasjonen. Samtidig vil klubben for mange være den fremste medlemsarenaen for dialog mellom den tillitsvalgte og medlemmene. Ikke alle arbeidsplasser har klubber. Det er derfor en prioritert utviklingsoppgave å etablere klubber eller tilsvarende møtearenaer for medlemmer og tillitsvalgte innenfor samme arbeidsområde.

Utdanningsforbundet vil sørge for et godt forankret medlemsperspektiv i alle organisasjonens aktiviteter samt god oppfølging av de arbeidsplasstillitsvalgte.

Solidaritet, makt og innflytelse

Det skal ha stor verdi å være organisert. Medlemmene har store forventninger om at forbundet skal oppnå konkrete forbedringer på ulike innsatsområder som er viktige i hverdagen som arbeidstakere og profesjonsutøvere. Stor oppslutning om forbundet basert på medlemsbredde innenfor sektoren gir makt, innflytelse og gjennomslagskraft. Fagforeningenes grunnleggende idé er samtidig at vi representerer et solidarisk fellesskap der vi kan bruke vår felles kraft til å påvirke enkeltsaker. En forutsetning for denne styrken er engasjerte og mobiliserte medlemmer og tillitsvalgte, som deltar aktivt i ulike fora, bidrar til levende diskusjoner og bruker sine muligheter til å utvikle vår politikk. For å få til dette må klubbene og klubbarbeidet styrkes. Utdanningsforbundet vil arbeide for god skolering, dialog og informasjonsflyt overfor de tillitsvalgte på arbeidsplassene og bidra til å utvikle redskaper og hjelpemidler som kan gjøre de arbeidsplasstillitsvalgte tryggere i rollen.

Vi skal synliggjøre vårt mangfold, involvere og engasjere, og gjennom dette skape grunnlag for medlemmenes tilhørighet og deltakelse. Organisasjonen har et potensial til å bli større – det er derfor en målsetting for kommende periode å sørge for en fortsatt kontinuerlig vekst. I tillegg til målsettingen om å beholde medlemmer, er sterk satsing på verving av nytilsatte, samarbeid med Pedagogstudentene og rekruttering av unge tillitsvalgte viktige tiltak for å sikre oppslutning fra de neste generasjoners ansatte i utdanningssektoren.

Utdanningsforbundet skal være en slagkraftig organisasjon med stor innflytelse som setter dagsorden og skaper resultater for medlemmene både som arbeidstakere og som profesjonsutøvere. Dette oppnår vi best gjennom godt samarbeid mellom de ulike organisasjonsnivåene, aktiv bruk av ulike møteplasser og god informasjon.

Utdanningsforbundet vil utvikle samarbeidet med Unio aktivt for å få gjennomslag for sin politikk og i tillegg bygge sterke allianser med resten av fagbevegelsen, både nasjonalt og internasjonalt.

Ledermedlemmene

Vi er den største organisasjonen for ledere i utdanningssektoren. At medarbeidere og ledere er organisert sammen, styrker vår legitimitet som profesjons- og arbeidstakerorganisasjon og muligheten for å nå våre mål. Lederne må oppleve medlemskapet i Utdanningsforbundet som


attraktivt, både som arbeidstakere og som ledere. Både lærere og ledere har nytte av det sterke profesjonsfaglige fellesskapet forbundet tilbyr. Våre ledere opplever ofte en lojalitetskonflikt i rollen som utøver av arbeidsgiverpolitikk og i rollen som leder for ansatte med høy autonomi og selvstendig faglig utøvelse. Forbundets profesjonsfaglige styrke og fokus på ledelse av pedagogiske virksomheter er fortrinn som må fremheves og videreutvikles.

En grunnleggende forutsetning for å være et attraktivt forbund for ledermedlemmene er at de opplever at organisasjonen har aksept og respekt for medlemmer som innehar en lederrolle, og samtidig kompetanse til å ivareta dem som arbeidstakere og profesjonsutøvere. Denne grunnholdningen må kommuniseres gjennom både ord og handling fra alle ledd i organisasjonen. Ledere er naturlige deltakere i klubbmøter der organisasjonssaker og politiske saker diskuteres. Det er også behov for å skape og videreutvikle demokratiske og faglige arenaer som ivaretar ledernes spesielle situasjon og fagområde i organisasjonen. Opprettelse av lederråd med ledertillitsvalgte og lederforum for ledermedlemmer, er to av flere viktige tiltak. En videreutvikling av slike arenaer må skje i nær dialog mellom tillitsvalgte og ledermedlemmer.

Rollen som lederrepresentant i lokallagsstyre og fylkesstyre skal videreutvikles, og det må tilrettelegges for at det enkelte ledermedlemmet eller grupper av ledermedlemmer kan ta kontakt med sine lederrepresentanter ved behov.

Ledermedlemmene skal kjenne til allerede etablerte tilbud og tiltak som møteplasser, faglig innspill, bistand og muligheter for politisk påvirkning. Dette er spesielt viktig å kommunisere overfor medlemmer som går fra lærerstilling til lederstilling.

De avtaletillitsvalgte

Medlemmene møter Utdanningsforbundet først og fremst gjennom tillitsvalgte på arbeidsplassen. Forbundets medlemsundersøkelser understreker at en av hovedbegrunnelsene for medlemskap er at forbundet har tillitsvalgt på arbeidsplassen. Det er derfor vår ambisjon at alle arbeidsplasser med medlemmer har en stedlig tillitsvalgt, og at alle tillitsvalgte og medlemmer, også på arbeidsplasser uten tillitsvalgt, har tilgang på møteplasser i organisasjonen. Arbeidsplasstillitsvalgte skal sikre at medlemmene opplever forbundet som tilstedeværende og politisk relevant for dem, både i et arbeidstaker- og et profesjonsutøverperspektiv. Dette stiller store krav til våre tillitsvalgte. Et særskilt ansvar tillegges rollen som arbeidsplasstillitsvalgt – den avtaletillitsvalgte på arbeidsplassen – som etter vedtektene også skal utøve rollen som organisasjonstillitsvalgt klubbleder.

De tillitsvalgte etter hovedavtalene har en helt sentral rolle som påvirker internt i organisasjonen og i det eksterne politiske arbeidet, i tillegg til utøvelse av partssamarbeid og medbestemmelse i virksomhetene, som «den norske modellens hverdagshelter». Dette er en krevende, men viktig rolle som i stadig større grad muliggjør vår innflytelse både på arbeidsvilkår og rammebetingelsene for profesjonsutøvelsen. Et godt partssamarbeid på arbeidsplassen bidrar til å styrke virksomhetenes evne til utvikling, til at oppgavene løses på


beste måte og til å skape et godt arbeidsmiljø. For å ivareta partssamarbeid der eier har virksomhet i flere fylker eller kommuner, må det kreves en tillitsvalgtordning på alle beslutningsnivå.

Skal de tillitsvalgte mestre disse viktige rollene kreves gode rammebetingelser for vervet og at organisasjonsapparatet som helhet bygger opp under deres utøvelse. Lokallagene sammen med fylkeslagene har en spesielt viktig rolle i dette. Samtidig må tillitsvalgtskoleringen være oppdatert og framtidsrettet, og sørge for gode lærings- og utviklingsmuligheter for dem som påtar seg oppgavene som tillitsvalgte. Fortsatt aktiv rekruttering av tillitsvalgte på arbeidsplassen er en viktig forutsetning for å lykkes.

Utdanningsforbundet vil styrke de tillitsvalgte på arbeidsplassene i deres rolleutøvelse og sørge for at tillitsvalgte etter hovedavtalene er representert i råds- og vedtaksorgan som legger grunnlag for organisasjonens politikkutvikling.

Gode organisasjonsprosesser

Utdanningsforbundet utgjør et stort organisasjonsfellesskap med mange ledd og mange tillitsvalgte i forskjellige verv. Det er viktig for oss å videreutvikle og tydeliggjøre de ulike organisasjonsleddenes rolle og funksjon i organisasjonen.

Forutsetningen for en velfungerende organisasjon er tett kontakt og kommunikasjon mellom de ulike leddene. Spesielt viktig er det at samhandlingen mellom sentral-, fylkes- og lokalplan i organisasjonen fungerer. Det må være helhet og sammenheng mellom medlemsbehov, lokale prioriteringer og politiske satsinger i sentrale organisasjonsledd. Det er et mål for neste landsmøteperiode at dialogen og samhandlingen i organisasjonen blir styrket blant annet gjennom deltakelse fra fylkesstyrene og sentralstyret i møter på klubb- og lokallagsnivået.

Våre ambisiøse utdanningspolitiske, profesjonsfaglige og arbeidslivspolitiske mål kan bare realiseres gjennom engasjerte medlemmer og skolerte tillitsvalgte med god rolle- og oppgaveforståelse, og en organisasjon i kontinuerlig utvikling. Skal Utdanningsforbundet kunne utnytte sitt potensial, få gjennomslagskraft og oppnå resultater, både på lokale, nasjonale og internasjonale arenaer, er det avgjørende at vi har møteplasser for opposisjon og meningsbryting. Slik videreutvikles organisasjonen og politikken. De som skal sette forbundets politiske vedtak ut i livet, må gis muligheter til å delta i diskusjonene før vedtakene fattes. Dersom sentralstyret ønsker å initiere ny politikk eller større organisatoriske endringer frem mot neste landsmøte, skal sakene legges frem i god tid før lokallags- og fylkesårsmøtene for å sikre god organisasjonsmessig forankring. Aktiv deltakelse i politikkutviklingen skaper eierskap til det som vedtas. Det må derfor legges til rette for at alle ledd i organisasjonen får en reell mulighet for deltakelse og påvirkning. For sentralleddet blir det spesielt viktig å etablere gode arenaer for dialog og samhandling med fylkesledelsen, for eksempel ved å praktisere vedtektenes § 39 Ledermøter. Landsmøtevedtatte innsatsområder og påfølgende strategiske planer skal være førende for hele organisasjonen, og skal følges opp i de enkelte leddenes handlingsplaner.


Målet må være å styrke organisasjonens evne til å påvirke beslutninger og oppnå resultater på alle nivåer. Dette krever styrket kontakt med både det sentrale og det lokalpolitiske nivået, samt tydelig ledelse av det politiske påvirkningsarbeidet, i alle organisasjonsleddene.

Organisatoriske utfordringer

I løpet av den siste landsmøteperioden har det skjedd mye både internt i organisasjonen og i forbundets omgivelser som utfordrer oss.

Internt handler dette blant annet om at profesjonsperspektivet har fått en større plass i organisasjonens aktiviteter. Det handler om at medlemmene med stadig sterkere røst har varslet om opplevd avstand mellom eget ståsted og det lokale organisasjonsarbeidet på den ene siden, og de sentrale organisasjonsleddene på den andre siden. Dette ble sterkest uttrykt under og etter tariffoppgjøret i 2014. Det handler også om et stadig sterkere krav fra forbundets ulike grupper av medlemmer om synlig tilstedeværelse i Utdanningsforbundets ulike aktiviteter og prioriteringer.

Den interne dialogen og nettverksbyggingen må styrkes med vekt på å sikre helhet og sammenheng mellom alle ledd.

Dersom kommunereformen blir realisert vil dette også utfordre organisasjonsmodellen til Utdanningsforbundet. Vi skal være på vakt overfor en utvikling hvor stadig flere oppgaver skal løses lokalt og hvordan dette utfordrer våre tillitsvalgte og Utdanningsforbundet som organisasjon. Utdanningsforbundet må arbeide for å skape sterke nettverk innad i fagbevegelsen også regionalt for å sikre vår medbestemmelse og innflytelse i politiske prosesser. Vi lever også i en tid preget av rivende teknologisk utvikling, ikke minst på området kommunikasjon og sosiale nettverk. Det er behov for å tenke framtidsrettet om hvordan Utdanningsforbundet møter og tar i bruk ny teknologi og nye sosiale medier. Utdanningsforbundet må være organisert slik at vi raskt kan håndtere utfordringer som utviklinga rundt oss til enhver tid stiller oss overfor.

Utdanningsforbundet 2019

Vi bør spørre oss: Hvor skal organisasjonen være etter landsmøtet i 2019? Helt grunnleggende i en slik debatt er Utdanningsforbundets oppgave som medlemsorganisasjon. Vi er til for medlemmene og skal fremme medlemmenes interesser i all vår aktivitet. Et velfungerende medlemsdemokrati er helt essensielt. Samtidig er slagkraft og innflytelse en forutsetning for medlemsoppslutning. Og organisasjonen må både i sin struktur, kommunikasjon og sine handlinger – innad som utad – være et effektivt virkemiddel til å nå våre politiske mål på alle områder.

Organisasjonsutvikling i landsmøteperioden

Som profesjonsorganisasjon må Utdanningsforbundet være en sterk premissleverandør både for utdanningspolitikk, vilkår for profesjonsutøvelsen og for videreutvikling av den pedagogiske praksisen. Utdanningsforbundets organisasjonsmodell må være tilpasset arbeidsgiversiden og det politiske systemet. De tillitsvalgte må utgjøre et velfungerende


nettverk som fanger opp alle medlemmer, og som gjennom demokratiske prosesser sikrer at de ulike medlemsinteressene bli ivaretatt.

Organisasjonsutvikling av mer omfattende karakter er ofte krevende fordi det er mange som berøres av den. Dette skaper engasjement og ønske om medvirkning i utviklingsprosessene. Bred organisatorisk forankring er tidkrevende, men helt nødvendig for et godt og omforent resultat. Det er derfor nødvendig å bruke landsmøteperioden til å videreføre et utviklingsarbeid basert på bred involvering i organisasjonen og om det viser seg, foreslå nødvendige endringer til landsmøtet i 2019.

Utdanningsforbundets innsatsområder for perioden 2016–2019:

Våre ambisiøse utdanningspolitiske, profesjonsfaglige og arbeidslivspolitiske mål kan bare realiseres gjennom engasjerte medlemmer, skolerte tillitsvalgte med god rolle- og oppgaveforståelse og en organisasjon i kontinuerlig utvikling. Dette ligger til grunn for alle innsatsområdene.

Vi vil derfor

• styrke arbeidet med organisasjonsutvikling i landsmøteperioden • fortsatt satse på kontinuerlig medlemsvekst gjennom aktiv medlemsverving,

styrke fagforeningsbevisstheten og tilrettelegge for å beholde de som allerede er medlemmer. Unge medlemmer skal ha et særskilt fokus.

• arbeide for rekruttering av tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der det finnes medlemmer, og på alle beslutningsnivå hos eiere med virksomheter i flere kommuner/fylker

• synliggjøre mangfoldet blant medlemmene både når det gjelder utdanning, arbeidssted og tariffområde – og sikre at alle våre medlemsgrupper skal oppleve seg godt ivaretatt gjennom skolering, informasjon og aktiviteter

• styrke arbeidet med å få bredt sammensatte styrer fra alle medlemsgrupper i alle ledd i organisasjonen

• videreutvikle bruken av strategisk plan som et felles organisatorisk redskap for å drive samstemt påvirkningsarbeid i hele organisasjonen

• arbeide for å styrke tillitsvalgtrollen med tid, retter og skolering for å nå våre mål gjennom partssamarbeid, medbestemmelse og påvirkning på alle nivåer

• fortsette arbeidet med å etablere nettverk og møtearenaer for tillitsvalgte, herunder videreutvikle bruken av temabaserte konferanser som arenaer for dialog og samhandling på tvers av organisasjonsleddene for å belyse og diskutere tidsaktuelle og viktige politiske temaer.

• iverksette ny tillitsvalgtopplæring for alle med tillitsverv, både organisasjonstillitsvalgte og avtaletillitsvalgte


• fortsatt gi medlemmene gode tilbud om møtearenaer, faglige kurs og konferanser som tar høyde for det faglige mangfoldet blant medlemmene og som bygger opp under vår profesjonsutvikling

• styrke organisasjonsdialogen gjennom oppretting og videreføring av flere møteplasser på tvers av organisasjonsnivåene

• sikre teknologi, kompetanse og ressurser til god kommunikasjon, dialog og informasjonsdeling som både er rettet mot medlemmer og mellom alle ledd i organisasjonen

• umiddelbart sette i gang tiltak som videreutvikler oss til å bli et naturlig valg for ledere, med utgangspunkt i utredningsarbeid og tiltak som er gjort i landsmøteperioden 2012–2015. Organisasjonen må ha fokus på de etiske, økonomiske og faglige dilemmaer som ledere møter i sin hverdag.

• sikre at en sentralstyrerepresentant har spesifikt ansvar for hvert tariffområde vi har medlemmer på

• styrke samarbeidet med den øvrige fagbevegelsen. Skape sterkere allianser på alle nivåer i organisasjonen.

• bli sterkere i dialog med de lokalpolitiske nivåene. Utarbeide klarere strategier for kontakt med kommune- og fylkespolitikere.

• sikre at hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte på konsernnivå på alle avtaleområder får tilknytning til politiske organ i organisasjonen

For å realisere deler av innsatsområdene gis representantskapet fullmakt til å godkjenne utviklings- og endringstiltak gjennom strukturforsøk om det blir nødvendig

Oversendes sentralstyret

Landsmøtet ber sentralstyret ivareta følgende skoleringstema i kommende periode: • Tilby tillitsvalgte på alle nivå skolering i alle tariffområder • Sikre alle ledd i org. styrket kompetanse på alle private tariffområder • Skolering i aktivt politisk påvirkningsarbeid • Tema i grunnskolering: teknologi og sosiale medier i et fagforeningsperspektiv • Styrke tillitsvalgtes kompetanse på regnskaps- og selskapsanalyse for private

virksomheter • Tvistebestemmelser ved brudd på avtaler

Landsmøtet oversender følgende forslag til vurdering:

• Styrke vårt internasjonale engasjement gjennom at sentralstyret oppretter et internasjonalt utvalg for å styrke organisasjonens kompetanse om internasjonale utdannings- og arbeidslivspolitiske spørsmål.


6.4.2




LM-sak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling skal inngå i dokumentets del 3.



Uttalelser

Flyktningekrisa kallar på nasjonalt ansvar og lokale løysingar Krigar i Syria, i andre delar av Midtausten og i det nordlege Afrika har gitt oss den største flyktningekrisa i Europa etter 2. verdskrig. Born, ungdom og vaksne kjem til Noreg og andre europeiske land etter månader på flukt frå krigsherja område. Styresmakter har store utfordringar med å administrere mottaket av dei som kjem. Samstundes ser vi at einskildmenneske tek ansvar, organiserer matservering og deler ut klede og andre nødvendige artiklar. Solidariteten og dugnadsånda andsynes menneske i naud er sterk i Noreg. Situasjonen til flykningane rører oss som nasjon, og vi vil gje ei hjelpande hand. Det er ikkje tvil om at det trengs meir enn varme ullteppe for å gje framtidsvon i eit ukjent samfunn langt borte frå heimlandet.

Landsmøtet i Utdanningsforbundet meiner at Noreg har to plikter som er særs viktige i denne situasjonen. Den eine er å vise vilje til å ta imot flyktningar saman med andre europeiske land. Det er svært viktig at norske styresmakter går inn i eit forpliktande samarbeid med andre europeiske statar i det dugnadsarbeidet som no må gjerast i fellesskap. Den andre er å legge best mogleg til rette for at dei som kjem hit, vert ein del av samfunnet gjennom utdanning og arbeid.

For alle born og unge og særleg for dei som kjem utan vaksne, kan inkluderande utdanning gje dei trygge rammene som trengs i ein ekstremt sårbar situasjon – åleine i eit land der dei ikkje forstår korkje språk eller skikkar. Vi veit at å oppleve ein så normal kvardag som mogleg i leik med andre born og i utfordrande læringssituasjonar, kan vere med å gje styrke i eit ukjent tilvere, førebu for eit nytt samfunn og gje von om ei betre framtid. For alle desse unge er det viktig at vi ikkje set livet deira på vent. Vi har råd til gje alle ein god barndom.

Vi må også finne løysingar for alle vaksne som gjer at innvandringa blir eit gode både for dei og for det samfunnet dei no er komne til. Det er ein viktig føresetnad at alle får rask tilgang til norskopplæring med kvalifiserte lærarar og til meiningsfullt arbeid. Det er avgjerande at det siste føregår i samspel med fagrørsla, slik at situasjonen ikkje vert utnytta av arbeidsgjevarar på ein måte som undergrev den norske modellen.

Kapasiteten vår til å handtere denne situasjonen på ein god måte er avhengig av at vi raskt finn gode lokale løysingar, slik at busetting over heile landet kan gå føre seg på ein trygg måte. For å få det til trengs det eit storstilt felles og koordinert lyft frå lokale, regionale og statlege instansar. Også frivillige organisasjonar må bli inviterte inn. Utdanningsforbundet ønskjer å vere ein del av dette viktige arbeidet. Tillitsvalde i Utdanningsforbundet vil difor i tida som kjem ta lokale initiativ og medansvar for å få i gong samtalar mellom aktuelle partar som kan vere med å gje dette lyftet.

Vert sendt til regjeringa.


Demokratisk kontroll over TiSA Siden 2013 har det pågått lukkede forhandlinger mellom regjeringen, USA, EU-landene og 21 andre land i verden om en ny, global handelsavtale om tjenester. At disse forhandlingene skjer uten innsyn, er i seg selv bekymringsfullt, og er en trussel mot demokratisk kontroll med samfunnsutviklingen.

Det vi med sikkerhet vet om forhandlingene er hva som inngikk i åpningstilbudet til regjeringen i 2013. Da var holdningen at store, viktige offentlige tjenester skulle holdes utenfor avtalen. Dette gjaldt blant annet viktige samfunnsområder som utdanning, sykehustjenester og sosiale tjenester. Senere er det på grunnlag av lekkede dokumenter reist spørsmål om Norge har endret sitt standpunkt, slik at regjeringen nå har åpnet opp utdanningssektoren for internasjonale tjenesteleverandører. Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at regjeringen holder utdanningssektoren utenfor handelsavtalen.

Videre vet vi at avtalen vil legge hindringer for hvordan land kan innføre nye markedsreguleringer eller gjeninnføre gamle. En av hensiktene med avtalen er å begrense avtalepartnernes mulighet for styring og kontroll over hvordan viktige samfunnsområder og tjenestemarkeder skal fungere. Det er avgjørende at demokratiet sikres kontroll med samfunnsutviklingen også i framtiden. Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at regjeringen ikke går med på en avtale som senere ikke kan reverseres gjennom demokratiske vedtak.

Sendes Regjeringen ved Utenriksdepartementet. Deles på Twitter og Facebook.


Klar for samarbeid – beredt til kamp Kommune- og fylkestingsvalget i september er overstått og styrende organer i kommuner og fylkeskommuner er konstituert. Det skal på nyåret velges et nytt hovedstyre i KS, og det er etablert en byregjering i Oslo. Disse skal forvalte rammeverket for arbeidsgiverpolitikken og være part i tariffavtalene, ut fra de fullmakter og forhandlingsmandat som vedtas i respektive organer.

Lærere og ledere trenger arbeidsgiverrepresentanter i alle ledd med kjennskap til og respekt for det arbeidet som gjøres i barnehager, skoler og støttesystemene.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte ønsker å samarbeide om å få til utvikling og forbedring for barn og elever. Det må gjøres i samarbeid med, i tillit til profesjonen og i respekt for de ansattes profesjonalitet og arbeidsomfang. En solid økonomi i utdanningssektoren er en forutsetning.

Våre medlemmer vil ha arbeidsgivere lokalt og på overordnet nivå som tar våre synspunkt på alvor, som lytter til og respekterer de ansatte i barnehager, skoler og støttesystemer. Våre medlemmer har behov for en arbeidsgiver som ser sammenhengen mellom lønns- og arbeidsvilkår, et godt tilbud om etter- og videreutdanning og å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere og ledere. Vi mener det er et behov for styrking av arbeidet for og med barn og elever, med mer tid til for- og etterarbeid, et mindre omfang av dokumentasjon og rapportering og et reelt profesjonelt handlingsrom. Det er behov for å øke lønnsnivået og sikre en bedre lønnsutvikling for våre medlemmer med høyskole- og universitetsutdanning. I og med at hoveddelen av lærere og ledere i barnehager, skoler og støttesystemer er kvinner, er et likelønnsløft påkrevd.

Utdanningsforbundet ønsker et utdanningssystem som baseres på tillit til profesjonens fagkunnskap og etikk. Det vil gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse, og vil komme barn, unge og voksne under utdanning til gode.

Utdanningsforbundet ønsker et godt samarbeid med alle valgte representanter i kommuner og fylkeskommuner og dem de velger som sine representanter. Vi er klare til å diskutere, forhandle og finne fram til felles løsninger, men våre medlemmer aksepterer ikke svekkelser av arbeidsvilkårene. En arbeidsgiver som ikke tar dette på alvor, men møter oss med provoserende forslag, legger et dårlig grunnlag for samarbeid. Våre medlemmer ønsker ikke konflikt, men er beredt hvis de må.

Landsmøtet i Utdanningsforbundet ønsker dere lykke til som folkevalgte.

Sendes folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner


Lærarutdanningar på mastergradnivå Styresmaktene har sett i gong omfattande prosessar og tiltak for å realisere strategien "Lærerløftet». Frå 2017 må alle som ønskjer å bli grunnskulelærarar ta lærarutdanning på mastergradnivå. Utdanningane skal vere profesjonsretta og forskingsbaserte med sterk fagleg forankring. Det er ikkje snakk om å leggje til eitt år, det er snakk om å heve kvaliteten på heile utdanninga som skal gje framtidas lærarar masterkompetanse.

Universitets- og høgskulesektoren står overfor ei enorm utfordring i åra som kjem. NOKUT reknar med at ein vil trenge minimum 230 nye stillingar for å møte kompetansebehovet i ei ny lærarutdanning. Samstundes budsjetterer styresmaktene med 35 rekrutteringsstillingar. Frå 2017 vil truleg om lag 3000 studentar starte på femårig masterutdanning, men store delar av sektoren er ikkje klare til å ta i mot desse studentane utan eit stort kompetanselyft. Dette er alvorleg. Med dårlege lønsvilkår og lite merksemd på rekruttering av lærarutdannarar, verkar målet om minimum 230 stillingar med førstestillingkompetanse umuleg.

Lærarutdanningar på mastergradnivå er eit godt grep. Med utgangspunkt i dagens situasjon vil ei ny femårig utdanning innan 2017 bli svært utfordrande. Lat sektoren få tid til å omstille seg og gje han tillit til å nytte den faglege autonomien til det beste for studentane og fagmiljøa sjølve.

Styresmaktene må sjå alvoret i at innføringa av ny masterutdanning krev ei gjennomgåande kompetanseheving av fagmiljøa. Det må setjast av meir midlar både til nye stillingar og midlar som finansierer kvalifisering til førstestillingkompetanse av universitets- og høgskulelektorar. Styresmaktene må også bremse andre pågåande prosessar som gjer at omstillinga for lærarutdanningsinstitusjonane vert enda vanskelegare.

Styresmaktene må lytte til profesjonen og sørgje for at sektoren er inkludert i alle prosessar som gjeld utdanning.

Vert sendt til Kunnskapsdepartementet og Kunnskapsministaren


Endring i kompetanseforskriften Landsmøtet i Utdanningsforbundet ber politikerne på Stortinget om å snu i vedtaket om å gi krav til kompetanse for undervisning tilbakevirkende kraft. Vi mener at politikerne ikke har satt seg godt nok inn i de negative konsekvensene som lovendringen medfører.

Med virkning fra 1. august 2015 ble opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven endret. For å kunne undervise må en lærer i fast stilling nå ha minst 30 relevante studiepoeng på barnetrinnet, og 60 relevante studiepoeng på ungdomstrinnet. Kravene er gjort gjeldende for alle fast ansatte lærere, også de som var utdannet før 1. januar 2014, og som hadde godkjent kompetanse før lovendringen. De nye kompetansekravene gjelder ikke for midlertidig ansatte. Skoleeier har fått adgang til å fravike kompetansekravene i de tilfellene der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Denne unntaksmuligheten for skoleeier gjelder i inntil ti år.

Landsmøtet i Utdanningsforbundet mener vedtaket vil få negative konsekvenser både for elever, lærere og skoleeiere. Først og fremst vil det gå ut over elevenes beste. Det vil bli mer bruk av vikarer, midlertidige stillinger og større gjennomtrekk av lærere i skolen. Mangelen på trygge lærere vil kunne gå ut over elevenes behov for et trygt skolemiljø.

I tillegg vil lovendringen få negative arbeidsrettslige konsekvenser for lærere som ikke oppfyller kompetansekravene. Erfarne lærere uten formell faglig fordypning vil få problemer med å bytte jobb. Vi ser også eksempler på at kommuner forsøker å bruke de nye reglene til å spare penger. For eksempel ved at lærere som i juni ble ansett som kompetente, i enkelte kommuner nå avlønnes som ukvalifiserte i deler av sin stilling. Lærere med 20-30 års erfaring opplever å miste godkjenningen for å undervise i deler av stillingen, og de blir ikke ansatt hvis de skulle søke på nye stillinger som de før var kvalifisert til.

Siden de nye kompetansekravene ikke gjelder for midlertidig ansatte, frykter landsmøtet i Utdanningsforbundet også en økt bruk av midlertidig ansettelser av lærere uten tilstrekkelig undervisningskompetanse. Vi ønsker også å uttrykke en bekymring for hvem som skal undervise elevene de neste ti årene når 38 000 lærere skal videreutdannes for å innfri de nye kompetansekravene.

Vedtaket følges ikke opp med ressurser som gjør kommunene i stand til å tilby lærerne muligheten til å kvalifisere seg for å oppfylle de nye kompetansekravene. Vi kan ikke se at kommunene vil klare å finansiere dette innenfor allerede trange budsjettrammer.

Landsmøtet i Utdanningsforbundet ønsker seg godt kvalifiserte lærere, og det er i utgangspunktet ikke noe i veien med de nye kravene. Vi tror på videreutdanningsstrategien. Men vi mener at Stortinget ikke har satt seg inn i de negative konsekvensene som følger av lovendringen. Landsmøtet i Utdanningsforbundet ber derfor politikere på Stortinget om å ta ansvar og snu når det gjelder dette vedtaket.

Sendes politikere på Stortinget

foreløpig vedtaksprotokoll pig... · pdf filethon hotell arena, lillestrøm...

Documents