fornebu - kommunedelplan 3 - 1. gangs behandling › globalassets › politikk-og... ·...

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 28.02.2018 18/4129 18/16946 Saksbehandler: Nina Koren Viksjø Saksansvarlig: Jannike Hovland

Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Formannskapet 21.03.2018 045/18

Fornebu - kommunedelplan 3 - 1. gangs behandling

Formannskapet-21.03.2018- 045/18

Vedtak: Forslag til kommunedelplan 3 for Fornebu i henhold til plankart dok.nr. 3875831 og bestemmelser dok.nr 3875836, samt planbeskrivelse, konsekvensutredning, miljøprogram, ROS-analyse og utfyllende vedlegg legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens § 11-14, med følgende endringer/tillegg:

Følgende alternativer skal høres:

1. KDP 3 forslaget legger opp til en planramme tilsvarende 11000 boliger. Til høringen bes rådmannen legge ved en beskrivelse om konsekvenser av hhv en planramme på 9 og 10000 boliger, slik at høringspartene gis anledning til å kommentere dette.

2. Rådmannen bes vurdere tillegg i bestemmelser og avtaleverk som sikrer at det blir stor grad av variasjon i bebyggelsen innenfor hvert felt i boligtyper, boligstørrelse, høyder, fasadeuttrykk, form og farge. Boligsammensetningen må gi rom for at familiene kan ha en «boligkarriere» på fornebu.

3. Det må åpnes for at deler av Fornebu kan få status som testområde der fremtidige klima og miljøløsninger kan utprøves ut over hva gjeldende tekniske forskrifter tillater.

4. Snarøyveien bør utformes slik at den blir mer arealeffektiv. Veien beholdes med dagens kapasitet til Fornebubanen er i drift, og man ser de trafikkmessige konsekvenser av økt kollektivdekning.

5. Parallelt med høringen bes rådmannen legge frem en trafikkvurdering mht dagens situasjon og drøfte mulige midlertidige eller permanente løsninger for å bedre trafikkavviklingen i rushtiden særlig knyttet til kø-problematikken ved inn/utkjøring til de store arbeidsplassene.

6. Det legges opp til enveis busstrafikk i Forneburingen.

7. Rådmannen bes ta utfordringen med parkeringsmuligheter for ambulerende hjemmetjeneste med i sitt høringsutkast i Kommuneplan3 Fornebu. (Lik BIOMs vedtak).

8. Dagens parkeringskrav legges til grunn for videre utvikling på Fornebu.

9. Planlegge for etablering og infrastruktur av fast båtrute til/fra Fornebu fra Oslo og andre aktuelle steder rundt Oslofjorden.

10. For område Fornebu Sør/Koksa (felt S4.3 og S4.4) vises et alternativ der de opprinnelige nærings/kontorlokalene opp mot Snarøyveien beholdes med arealformål næring (ref. rådmannens notat 18/4129).

Følgende endres i planen før utleggelse:

Endring i Retningslinjer parkering:

Følgende parkeringsnorm for bil og sykkel skal legges til grunn ved planlegging i området:

Retningslinjer parkering: Følgende parkeringsnorm for bil og sykkel skal legges til grunn ved planlegging i området:

Parkeringsnorm boliger

Krav til p.plass pr. 100 m2 BRA* (grunnkrav)

I reguleringsplan kan p-kravet reduseres med inntil x % dersom: (..)

Nikki Scheis forslag 1 og Ole Andreas-Olsens forslag følger saken på høring.

Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommunedelplan 3 for Fornebu i henhold til plankart dok.nr. 3875831 og bestemmelser dok.nr 3875836, samt planbeskrivelse, konsekvensutredning, miljøprogram, ROS-analyse og utfyllende vedlegg legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens § 11-14.

SAKEN I KORTE TREKK Rådmannen legger med dette frem forslag til revidert Kommunedelplan for Fornebu (KDP 3). KDP3 Fornebu vil være et overordnet styringsverktøy for alle kommende områdereguleringer og detaljreguleringer på Fornebu. I tillegg vil rådmannen i nær fremtid legge frem en strategi for samfunnsutviklingen på Fornebu. Frem til sluttbehandling av KDP3 vil rådmannen også legge frem fremforhandlet utbyggingsavtale om fremskyndingsbidrag. I forslag til KDP3 legger rådmannen til grunn en klimaklok og bærekraftig utvikling av Fornebu med vekt på gangavstand til hverdagsfunksjoner og kollektivtransport. Fornebu skal fremstå med et nettverk av forbindelser, attraktive gater og byrom for ferdsel og opphold for myke trafikanter og tilgang til parker og bynatur. Det legges vekt på bebyggelse med miljøriktig arkitektur, variasjon av boliger for mennesker i forskjellige livsfaser og med ulike livsstiler. De største endringene mellom 1999-planen og forslag til KDP3 kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

· Ett Fornebu med tre områder: «Byen», «Parken» og «Landet». Inndelingen gir innbyggere valgfrihet og mulighet for livsstil- og livsfasevariasjoner. De tre områdene definerer overganger fra mer urban karakter nær metrostasjonene til landlige boområder med lavere utnyttelse i randområdene.

· «Byen» vil fremstå med tre lokalsentra rundt metrostasjonene: Fornebuporten, Flytårnet og siste stopp ved Fornebu Sør – alle med hver sin identitet.

· Vi ønsker mangfold og variasjon i arkitekturuttrykk med hensyn til form, høyder, farger og materialvalg. Kortere fasader, individuelle uttrykk og variasjon i utformingen blir viktig, sammen med utsyn og nok sol på utearealer.

· Med de forutsetningene som ligger i de overordnede byplan- og utbyggingsgrepene legger rådmannen til grunn en planramme på 11 000 boliger.

· Tilrettelegging for en mer fremtidsrettet trafikk og mobilitet, som kan bidra til å nå kommunens klimamål. · Det åpnes også for mer næringsetablering i hovedsak innenfor dagens næringsområder, men også næring i

boligområdene. · Eksisterende parker og områder for rekreasjon ligger fast i planforslaget. Det foreslås tiltak for å heve

kvaliteten på og innhold i grøntområdene. Enkelte mindre områder omdisponeres fra andre formål til park.

Saken drøfter og belyser i tillegg klima-ambisjonene for fornebusamfunnet, offentlig infrastruktur med investeringsbehov, - og ikke minst Fornebus attraksjoner og naturverdier. Forslag til KDP3 behandles etter reglene i plan- og bygningsloven. Planforslaget følges derfor av en rekke dokumenter som er pålagt i henhold til loven. Følgende dokumenter ligger ved saken (se for øvrig vedleggsliste for fullstendig oversikt):

· Plankart med bestemmelser, som gir juridiske bindende regler for vern og utbygging · Planbeskrivelsen, som gir bakgrunn for og redegjør for planforslaget · Konsekvensutredning med fokus på virkninger av planen spesielt overfor transport, grønnstruktur, handel

og forholdet bolig/næring · Miljøprogrammet · Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)

Vedlegg: Plankart 1. gangs behandling 3875831 Bestemmelser 1.gangsbehandling 3875836 Planbeskrivelse - 1.gangsbehandling 3875842 Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur 3875945 Mulighetsstudie Snarøyveien – fra hovedvei til hovedgate 3875948 Konsekvensutredning - sammenstillingsrapport 3875957 Støyutredning 3875960 Luftutredning 3875969 ROS-analyse 3875978 Miljøprogram 3876004 Notat innspill i planprosessen 3890232

DEL 2 – MER OM SAKEN Det er 20 år siden siste fly lettet fra Fornebu høsten 1998. Planene for utviklingen av Fornebu den gangen la til grunn et samfunn med ca. 15 000 innbyggere og ca. 15 000 arbeidsplasser. Status ved inngangen til 2018 er at det er bygd ca. 2 500 boliger og det er etablert rundt 25 000 arbeidsplasser. Siden KDP 2 ble vedtatt i 1999 har den årlige befolkningsveksten i Bærum nesten fordoblet seg. Prognosene for Oslo og Akershus antyder at vi vil vokse fra 1,2 millioner innbyggere til 1,5 millioner i 2030 og kanskje 1,8 millioner innbyggere i 2060. Fornebu er et av Osloregionens (og dermed Norges) større enkeltstående byutviklingsprosjekter.

Et av kommunens hovedmål er å sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. Kommuneplanens arealdel vektlegger en mer urban utbygging i knutepunktene. I Bærum er potensialet for å lykkes med en god, urban utvikling klart størst i Sandvika, på Lysaker og ikke minst på Fornebu. De utfordringene kommunen og regionen står overfor, gjør det nødvendig å foreta en gjennomgang av 1999-forutsetningene om en planramme på 6 300 boliger. De foreliggende planene skal gi rammer for videre utvikling av Fornebu de neste 20 år. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for økt utnyttelse og bymessig utvikling av Fornebu, og å synliggjøre de kvaliteter og verdier som skal ligge til grunn for utviklingen av Fornebu til et bærekraftig, trygt og godt lokalsamfunn. Fornebu er, i likhet med store deler av Bærum, innvevd i storbyregionens felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Sammen med Lysakerbyen og aksen langs E18 vestover, utgjør Fornebu en av Østlandets sterkeste næringskorridorer. Fantastiske Fornebu Ambisjonene for fornebusamfunnet er høye. Det skal være et attraktivt sted å leve, bo og arbeide. Lokalsamfunnet skal være ettertraktet for besøkende, beboere og næringsliv, i konkurranse med andre byutviklingsområder i Osloregionen. Dette innebærer bykvaliteter, attraksjoner, gode gater og byrom, – sammen med områder for rekreasjon og helse. Det er viktig å legge til rette for mangfold i varierte områder med ulik identitet på Fornebu, slik at mennesker med ulik livsstil og i ulike livsfaser kan finne plass og trivsel. Mange mennesker ønsker urbane kvaliteter, kafeer, opplevelsesbasert handel, men ikke tett trafikkerte gater og byrom fylt med biler. Fornebu trenger en «kritisk masse» mennesker for å sikre både attraktivt innhold, tilbud og kvalitet på de områdene som skal fortettes. På Fornebu skal det være mulig å forene både urbane og landlige kvaliteter. Fornebu er både by, park og land. Det er ingen motsetning mellom å være et godt bosted og attraktiv for næringsetablering. Det er nettopp bykvaliteter som møteplasser, turstier, parker, kafeer, som også gjør at ansatte søker til bedrifter som ligger i områder med slike kvaliteter. Igjen har Fornebu mange naturgitte forutsetninger, men kan med fordel videreutvikle de urbane sammenbindende strukturene. På sikt vil dette være avgjørende for om Fornebu vil opprettholde og videreutvikle sin attraktivitet for kunnskapsnæringene. Ett Fornebu med tre områder: «Byen», «Parken» og «Landet». Planforslaget deler Fornebu inn i tre områder med ulike karakterer: Byen, Parken og Landet. Dette åpner for å gjøre Fornebu til et variert samfunn med rom for mangfold og tilbud for en bred befolkning i forskjellige livsfaser. Byen Byen utgjør de fortettede områdene ved Fornebubanens tre stasjoner hvor tilbudet av handel, næring, kultur og aktiviteter er størst. Intensiteten og aktiviteten trappes ned mot vest, ned mot «Landet», som er de mer rolige boligområdene lengst fra T-banen. Midt mellom disse ligger «Parken», som omkranser Nansenparken, det grønne hjertet på Fornebu. Byen skal ha et bymessig preg med høy kvalitet på de offentlige rom og kort vei til alle daglige

gjøremål. Området skal ha et tett nettverk av forbindelser med innslag av næringsvirksomhet; service, bevertning og attraksjoner. Sentrumsområdene skal ha høy grad av funksjonsblanding, aktive og åpne førsteetasjer, urbane byrom av høy kvalitet som er godt tilrettelagt for byliv. Handel lokaliseres primært innenfor disse områdene. Parken Parken omfatter alle områdene innenfor Forneburingen mot Nansenparken. Felles for utbyggingsområdene i Parken er at de grenser til park på tre sider og gate på en side. Parken skal være boligområder med nedtonet bymessig utbyggingsstruktur, og med leiligheter av varierte størrelser. Området skal ha en grønn profil, og skape en god overgang mellom byen og landet. Landet Landet omfatter områder sørvest for Forneburingen og skal være boligområder med fokus på grønne bokvaliteter og nærhet til naturområdene. Området preges av lavere bebyggelse og rekkehus, og bidrar til større variasjon i boligtilbud for Fornebu som helhet. Området skal oppleves som mer landlig og rolig med fantastisk beliggenhet mot sjø og naturområder. Området knyttes til T-banestasjonene med buss, eventuelt selvkjørende matebuss. Tre lokalsentre «Byen» vil fremstå med tre lokalsentra rundt metrostasjonene – alle med hver sin identitet. Fornebuporten stasjonsområde vil være preget av næringsvirksomhet. Flytårnet vil være en kulturell møteplass på Fornebu, og siste stopp på Fornebubanen vil være et knutepunkt for beboere og Fornebus attraksjoner. Planforslaget legger opp til at de tre lokalsentra rundt metrostasjonene skal være de mest urbane områdene på Fornebu. Fornebuporten i vest har allerede tung næringsetablering. Stasjonen vil også få oppgang som gjør det naturlig å koble Teleplan-området nærmere til senteret. Eksisterende og kommende boligbebyggelse vil gjøre at området også får lokalsenterfunksjoner. Området skal sikres gode forbindelser til øvrige deler av Fornebu, både med grønne koblinger park- og naturområdene og langs Snarøyveien. Flytårnet med sitt kulturmiljø har allerede etablert seg som møteplass på Fornebu for beboerne og besøkende. Området bærer også en historisk dimensjon. Det er ikke mange gjenværende kulturminner på Fornebu. Kulturminnene bør ha en strategisk plass på Fornebu fordi de kan gi identitet og tidsdybde til den nye byen. Kommunen vil ta en aktiv rolle for å ivareta kulturmiljøet på dette området. Flytårnet T-banestasjon vil ligge sør-vest under Snarøyveien ved Telenor. Rådmannen tilrår en felles plan for alle delfeltene mellom kommende T-banestasjon og forbi det gamle flytårnet, for å sikre en bymessig utvikling. Dette inkluderer også områder avsatt til Tårnet senter, som kom-munene skal overta eierskapet til. Kommende regulering må belyse fordeling av bolig-, senter- og offentlige arealer og funksjoner. Fornebu Sør vil bli siste stopp på Fornebubanen. Endestasjonen med driftsbase vil komme under

det som i dag er Koksa. Fornebu S-kjøpesenter ligger i umiddelbar nærhet og vil sammen med en ny forbindelse ned mot Sjøflyhavna utgjøre et nytt bysenter. Her vil boliger og arbeidsplasser bokstavelig talt bygges oppå T-banestasjonen. Rådmannen legger også her til grunn et byplangrep som åpner for høyere utnyttelse, noe som kanskje vil gjøre at dette området vil ha mest urban karakter på Fornebu. I tillegg til å være et lokalt knutepunkt for beboere har området også regionale attraksjoner, som vil kunne forsterkes ytterligere hvis initiativet om akvarium realiseres. Parkarmen eller diagonalen som forbinder kjøpesenteret Fornebu S og Sjøflyhavna, skal utformes som et grønt urbant og variert byrom av høy kvalitet. De tre lokalsentrene skal bli attraktive steder å leve, bo og arbeide. Bebyggelsen må gi rom for variasjon og størrelse på leilighetene. Lokalsentrene må by på særpreg og innhold som gjør dem ettertraktet for besøkende, beboere og næringsliv, i konkurranse med andre byutviklingsområder i Osloregionen. Dette innebærer en vektlegging av bykvaliteter, attraksjoner, gater og gode byrom. Næringsliv Med sine fysiske kvaliteter og sin nærhet til hovedstaden og viktige kommunikasjonsmessige knutepunkter skal den fremtidige utvikling av Fornebu bidra til styrking av næringslivets konkurransekraft overfor utlandet, med særlig vekt på grønn konkurransekraft. Området skal også muliggjøre samlokalisering av regionale og nasjonale institusjoner som gjensidig vil styrke hverandre. Rådmannens forslag til KDP3 åpner for mer næringsetablering i hovedsak innenfor dagens næringsområder, men også næring i boligområdene. Videre planlegging må vektlegge variasjon og mangfold av funksjoner og at det legges til rette for funksjonsblanding i delområder. Dette vil kunne gi grunnlag for en større variasjon næringslokaler og igjen større utbud og variasjon av arbeidsplasser. Fornebu skal oppleves som et attraktivt sted for å etablere for kompetansearbeidsplasser. Planen vektlegger:

· Skape et attraktivt Fornebu for eksisterende og fremtidig næringsliv, styrke og videreutvikle dagens arbeidsplassintensive næringsliv innen teknologi/kompetanse.

· Tilrettelegge for vekst i høyere undervisningskapasitet som høgskole/universitet/PhD og avanserte forskningsmiljøer - vil støtte og videreutvikle eksisterende næringsliv på Fornebu.

· Integrere eksisterende og fremtidige næringsområder i en fremtidig bystruktur. · Sikre flere små og mellomstore næringslokaler.

Mer mangfold og større variasjon Bygninger og offentlige rommene må tilpasses i skala, høyde og tetthet slik at omgivelsene blir gode å oppholde seg i. Fremtidig bebyggelse på Fornebu skal være variert hva gjelder arkitektonisk utforming, materialbruk og farger. Dette vil gi de ulike områdene identitet og gjenkjennelighet. Delområdene på Fornebu skal inneholde en variasjon av boligtyper og boligstørrelser, for å tilrettelegge for mennesker i forskjellige livsfaser og med forskjellige livsstiler. Materialer og detaljer skal være preget av høy kvalitet visuelt, økologisk, bruks- og håndverksmessig og med hensyn til vedlikehold. Bygningenes estetiske uttrykk skal være holdbart over tid. Byggehøyder Rådmannen foreslår i KDP3 en langt høyere utnyttelse enn dagens plan, men uten at bygge-høydene skal økes vesentlig. Byplangrepet, som benytter kvartalsstrukturens kvaliteter, gjør at det kan bygges tettere med god bokvalitet. Høydene bygger på prinsippene i KDP2 med høyere

bygninger ved Snarøyveien/T-banestasjonene og lavere og avtrappende høyder mot parken og landet. I byområdene er det foreslått høyder på i gjennomsnitt 5-6 etasjer, i parkområdene i gjennomsnitt 4-5 etasjer og landet med 2-3 etasjer i gjennomsnitt. Regulering av høyder vil bli gitt ved å angi gjennomsnittshøyder. Det er viktig at det også tilstrebes variasjon i høyder. Hvis en høyde er oppgitt til gjennomsnitt seks etasjer, kan kommende områderegulering vise variasjoner fra for eksempel 3 til 9 etasjer, dog slik at gjennomsnitts-høyden og oppgitt utnyttelsesgrad overholdes. Eksempler fra København og Malmø viser at variasjon i høyder innen ett delområde, kan bidra til både variasjon i boligtilbud (blokk, rekkehus, townhouse), mer spennende byrom og uteområder, samt opplevelse av mangfold i hvert boområde og på Fornebu som helhet. Når byggehøydene skal nærmere bestemmes må de tas hensyn til etablert naboskap, sol og vind, skyggevirkninger m.m. Generelt er planen basert på at det blir høyere bygg mot samleveier og avtrapping mot parken. Rådmannen legger til grunn at de høyeste byggene på Fornebu, mest sannsynlig allerede er bygget. Det kan vurderes unntak der ett eller to symbolbygg tillates høyere, men det er ikke fastsatt i planen. Planramme på 11 000 boliger Ved å strukturere Fornebu i tre områder; byen, parken og landet, med forskjellig uttrykk og karakter, vil ulike ønsker og livsstiler kunne kombineres. Fra byliv til mer landlige omgivelser – gir beboere valgfrihet, også i et livsløpsperspektiv. Dette plangrepet, mener rådmann, muliggjør og tilrettelegger for økt utnytting. Dette sammen med høye krav til kvalitet og variasjon som vil gi et spennende og attraktivt uttrykk. I kommunens vedtak av KDP 2 i 1999 var det satt en planramme på 5 000 boliger. Denne ble ved departementets innsigelsesbehandling hevet til minimum 6 000 boliger. Senere ble den endret til 6300. Rådmannen foreslår nå en ny planramme på 11 000 boliger. I likhet med KDP 2 fremkommer planrammen gjennom at det blir gitt en feltvis ramme for utnytting. Rammen er definert som % BRA, dvs prosent bruksareal, som angir forholdet mellom bebygd areal (gulvareal) og tomtearealet. Hvis et felt gis 100 % BRA, kan hele tomten (teoretisk) bygges i én etasje, tilsvarende kan 50 % av tomten bygges i to etasjer eller 25 % i fire etasjer. I tillegg til utnyttelse gis bestemmelser om høyder, minste uteoppholdsareal (MUA), samt parkering m.m. Minste uteoppholdsareal (MUA) angitt i bestemmelsene, vil vurderes nærmere til 2. gangsbehandling basert på høringsinnspill og medvirkning i høringsperioden. Den største utfordringen med en planramme på 11 000, slik rådmannen vurderer, er trafikksituasjonen. Imidlertid vil ikke en planramme på 11 000 medføre en raskere utbygging i form av flere boliger pr år. Ettersom ca 2 500 er bygd, vil det med gjeldende ramme på 6 300 boliger ennå gjenstå i underkant av 4 000 boliger, noe som tilsier at Fornebu fortsatt vil bygges i 15-20 år fremover i tid. Hvis boligrammen økes til nærmere 11 000 boliger, er utbygging helt frem til 2045 ikke usannsynlig. Inntil Fornebubanen og ny adkomst «vestre lenke» fra E18 er på plass, er det nødvendig å avpasse utbyggingstakten for å unngå større trafikale problemer. Det er også viktig at den nye busslenken på

Forneburingen vest kommer raskt på plass. Videre må takten i boligutbygging og skolekapasitet være samkjørt. Det foreslås også at utbyggingstakten prioriterer utvikling av Flytårnet lokalsentrum som ett av tyngdepunktene på Fornebu. Utbyggingstakten styres gjennom bestemmelser om utbyggingsrekkefølge. Forutsetninger for økt utnytting Rådmannen legger til grunn følgende forutsetninger for å kunne gjennomføre økt utnytting:

· Fornebubanen må være sikret finansiering og gjennomføring · Vestre lenke (tilkobling fra E18 i vest til Fornebu) må være sikret finansering og gjennom-føring · Det må være inngått avtaler om bidrag til sosial infrastruktur for boliger utover fase 1 i henhold til

Kommunal- og moderniseringsdepartementets samtykkevedtak · Fremtidens utbygging av Fornebu må fornye og oppdatere forutsetningene om høye energi- og

klimaambisjonene som lå til grunn for 1999-planen. Fornebu skal bli et forbildeområde for klimaklok byutvikling

· Fornebu har kvaliteter som tåles å dele med flere. Videre utbygging må sikre en variasjon i tilbud av boliger både i pris, størrelse og boligtype. Det må fortsatt sikres en betydelig andel av boliger med boligsosial profil

· Ved å definere deler av område som byen, vil Fornebu kunne tilby til et flerfunksjonelt og mer bymessig samfunn i tillegg til mer parkmessige områder

Fremtidsrettet persontrafikk og mobilitet Inntil Fornebubanen er i drift i 2024, vil person- og næringstrafikk være krevende på Fornebu. Derfor legger rådmannen til grunn at hoveddelen av utbyggingene i stor grad er innflyttingsklare etter at banen er på plass. Fornebu vil bli bygd ut over flere tiår. Fra Rolfsbukta ble påbegynt i 2004 til i dag er det bygd ca 2 500 boliger. Legges en planramme på 11 000 boliger til grunn, gjenstår 8500 boliger. Hvis det i gjennomsnitt bygges 300 boliger i året, vil utbyggingen strekke seg over 25 år.

Likevel vil det være behov for en fremtidsrettet tilnærming til persontrafikk, med vekt på grønn mobilitet, bildelingsordninger, strategisk bruk av parkeringsareal, selvkjørende elbusser m.m. Kommunen vil derfor legge til grunn tiltak som både reduserer trafikken og som stimulerer til mobilitet uavhengig av privatbiler. Fornebubanen Med etablering av Fornebubanen vil Fornebu få et godt og tilgjengelig kollektivsystem. Det er stort potensial for å øke andelen som reiser kollektivt, går eller sykler på Fornebu. Tettere bebyggelse nær knutepunkt, kortere avstander til hverdagsfunksjoner ved f.eks. at skoler og barnehager

lokaliseres spredt i planområdet slik at de aller fleste kan nå disse til fots, og et bedre kollektivtilbud vil kunne føre til at flere velger andre transportalternativer enn bilen. Banen fra Majorstua til Fornebu er beregnet til ca. kr. 13 mrd (2014). Finansiering er ikke endelig fastsatt. Nasjonal transportplan legger opp til 50 % statlig del, mens det øvrige må dekkes inn av Oslopakke 3, tidligere og nye grunneierbidrag. Oslopakke 3-avtalen fra 25.01.2017 forutsetter et grunneierbidrag på kr. 3 mrd, der ca. kr. 460 mill. innhentes i Oslo og ca. kr. 500 mill. allerede er innbetalt fra tidligere tomtesalg på Fornebu. Resterende sum, 2040 mill. (2014), forutsettes å komme som grunneierbidrag fra Akershussiden. Finansiering av bane i Akershus forutsetter at det blir inngått betingede avtaler om bidrag. Noe forenklet er det avtaler mellom Akershus fylkeskommune og utbyggere om at såfremt Bærum kommune vedtar fremtidige reguleringsplaner som gir et økt utbyggingsvolum utover rammene i KDP 2 (1999), så vil utbyggerne betale til et banebidrag Akershus fylkeskommune regnet ut pr. kvadratmeter ekstra gulvareal, etter nærmere avtaler. Med dette som utgangspunkt har Akershus fylkeskommune igangsatt dialog med grunneiere på Fornebu om oppfyllelse av dette vilkåret. Rådmannen mener at bane til Fornebu både er en forutsetning for å tilrå økt utbygging og samtidig er økt utbygging en klar forutsetning for å realisere Fornebubanen finansielt. Bidrag til bane er knyttet til merutnyttelsen utover KDP 2-rammen på 6300 boliger. 11000 boliger gir en merutnyttelsen på 4 700 boliger. Hvis planrammen blir 10 000 boliger er merutnyttelsen 3700 boliger, eller ca 25 % færre boliger å dele banebidrag på. Rådmannen oppfatter at med en planramme på 11000 boliger, er det stort sannsynlighet for at partene blir enig om en avtale som kan sikre banens totale finansiering. Grønn mobilitet Gjennom et finmasket nett av stier, gang- og sykkelveier, og ved å legge til rette for aktive 1.etasjer med jevnlige målpunkt og et mangfold av offentlige rom og møteplasser, skal det være attraktivt, raskt og enkelt å velge sykkel og gange fremfor bil. Mer enn ni av ti kollektivreiser i byene inkluderer gåing. Den distansen vi mener det er greit å gå til en holdeplass eller stasjon kan variere med hele 70 prosent avhengig av omgivelsene. Når man går langs interessante fasader med butikker, trær og grøntareal og steder der det er mange andre folk, virker distansen kortere (kilde: Helge Hillnhüttner). Planforslaget legger dermed til rette for mer grønn mobilitet blant annet ved at bebyggelsen trekkes inntil gaten, at det etableres planfrie kryss og fortau, og at det legges til rette for redusert fart som reduserer barrierene. Dette kan innebære at Snarøyveien på sikt kan endres til en bygate med færre bilfelt. Endret bilbruk og –hold Det er flere utviklingstrekk som vil påvirke trafikkutviklingen på Fornebu:

· Restriksjoner på bilbruk i Oslo vil påvirke reisevanene på Fornebu. Kø og parkeringsrestriksjoner vil føre til at innbyggere og næringsliv velger andre reisemåter enn bil.

· Den teknologiske utviklingen vil gjøre at hovedtyngden av bilparken høyst sannsynlig vil være utslippsfri før 2035. Regjeringen har signalisert at fra 2025 vil det ikke bli tillatt solgt personbiler som går på fossilt drivstoff. Andelen av elbiler (inkl også hydrogen) er stigende. På Fornebu har allerede de første autonome(selvkjørende) busser og varebiler vært testkjørt. Selvkjørende biler og busser som selvsagt er elektriske, vil revolusjonere hvordan vi tenker mobilitet.

· Eksepsjonell vekst i bildeling. Ny teknologi gjør delte biler mer attraktive (for både kunder og produsenter): Nøkkeloverlevering er erstattet av dynamiske nøkkelkort og nøkkelfunksjon i mobilapplikasjoner som kan brukes på alle biler, men som bare virker på den aktuelle leiebilen. Dette sparer tid for utleier og leier. Kartsystemer gjør at man kan gå bort fra dedikerte leverings- og henteplasser, og heller velge gateparkering nærmere hjemmet (Cowi: «Teknologiske trender og betydning for mobilitet», 2017).

· Transportmønsteret vil endres som følge av sambruksløsninger av parkeringsareal mellom næring og bolig og tilrettelegging av de best tilgjengelige parkeringsarealene for deleordninger for sykkel, elbil og fremtidige mobilitetsløsninger som selvkjørende kjøretøy.

· Næringslivet på Fornebu, blant annet gjennom Smart CityBærum samarbeidet, legger til rette for at ansatte velger kollektivt, sykkel og gange gjennom tilgjengelige fasiliteter som garderober og sykkelgarasjer, og eventuell subsidiering av månedskort.

I tråd med byplangrepet foreslås det et differensiert krav til parkeringsdekning fra 0.5 plass pr 100 kvm bolig banenært (Byen) til 1 plass i randsonen (Landet). Det åpnes for at forpliktende tilrettelegging for bildelingsløsninger kan erstatte deler av parkeringskravet. Nøkkelen til å løse trafikkutfordringene på Fornebu ligger i endring i reisevaner. Dette er ikke gjort på én dag, men nye generasjoner trekker i riktig retning og all ny utvikling på Fornebu må bygge opp under dette målet. Det skal bli lettere å velge alternativer – kollektivtrafikken og gange og sykkel skal prioriteres. Dette må være gjennomgående målsetning i alle tiltak på Fornebu. Offentlige investeringer – infrastruktur Utviklingen av Fornebu fordrer store kommunale investeringer i teknisk og sosial infrastruktur. De nasjonale rammene for kommuneøkonomien gir kommunene dekning for løpende driftsutgifter knyttet til en økende befolkning, men avhjelper ikke behovet for investering som ofte kommer i forkant av tilflyttingen. Rådmannens forslag til Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019-2038 (LDIP – J Post ID 18/25470) legger til grunn et plantall for utbygging på 11 000 boliger, mot 10 000 boliger i forrige LDIP. Bærum kommune har fått godkjenning til å forhandle om fremskyndingsbidrag med utbygger for ny sosial infrastruktur. Dette underbygger Fornebu som prioritert utbyggingsområde. Der videre boligutbygging krever store investeringer i infrastruktur, vil ikke finanskostnadene dekkes av veksten i de frie inntektene på kort sikt. Bærum kommune har fått godkjenning til å forhandle om fremskyndingsbidrag med utbygger på Fornebu for utbyggingen av sosial infrastruktur for fase 2. Dette som en konsekvens av Kommunal og moderniserings-departementets samtykke til å fravike reglene i plan- og bygningsloven kapittel 17 i vedtak datert 28.10.15. Dette vil bedre kommunens økonomiske bæreevne når det gjelder å kunne øke boligtallet fra om lag 6 300 boliger til om lag 11 000 boliger. Kommunens investeringer på Fornebu En planramme på 11 000 boliger tilsvarer en fremtidig befolkning på cirka 25 000 innbyggere. Foreløpige beregninger av behov for investeringer i ny sosial infrastruktur viser en kostnad på cirka 5,1 mrd. (LDIP 2019-2038). Forslag til planramme innebærer at det i tillegg til eksisterende kapasitet blant annet må bygges to fem-parallelle barneskoler og en 11-parallell ungdomsskole, med tilhørende fasiliteter for idrett og barne-/ungdomsaktiviteter. Boligomfanget tilsier også at det er behov for cirka 2 000 barnehageplasser, hvorav cirka 650 plasser er i drift ved utgangen av 2017.

Oksenøya skole skal som den første nye barneskolen ferdigstilles til august 2022 og Tårnet skole som ny ungdomsskole skal være ferdig til august 2025 (ny barneskole skal også brukes av ungdomstrinnet frem til egen skole står ferdig). Det vil trolig være behov for den neste nye barneskolen i perioden 2030–2034. Beregningene har også vært gjenstand for en usikkerhetsanalyse. Hovedtyngden av investeringene (skoler, barnehager og helse og sosial) er planlagt i perioden 2018 til 2026 knyttet til etableringer ved Oksenøya og Tårnet og ved Holtekilen fra cirka 2030–2034. Det legges opp til en fortsatt stor grad av samlokalisering av tjenester og sambruk av arealer. Dette for å få en mest mulig arealeffektiv utnyttelse av tomter og bygninger. Fornebu står i en særstilling med hensyn til medfinansiering av sosial infrastruktur, dvs skoler, barnehager, helse og kultur. Kommunen har siden 2005 hatt avtaler der boligutbyggere bidrar med et fremskyndingsbidrag på ca 2 400 kr/kvm gulvareal (indeksregulert pr 2017), samt rettigheter til tomter for skoler og annen sosial infrastruktur til regulert pris, bidrag til sosial boligprofil m.m. Avtalen er begrenset til fase 1 dvs ca 2 400 boliger. Siden 2005 har det ikke vært tillatt med utbyggingsavtaler om bidrag til sosial infrastruktur. Høsten 2015 ga Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærum kommune og OBOS samtykke til å kunne avtale en videreføring av slike utbyggingsavtaler på Fornebu. Kommunen er i ferd med å fremforhandle ny avtale med Obos som bygger på prinsippene fra gjeldende avtale. Rådmannen har også tatt initiativ overfor statlige myndigheter for også kunne inngå avtaler med de øvrige utbyggerne innenfor KDP3-området. En fremforhandlede utbyggingsavtale sikrer at videre utbygging vil bidra finansielt til realisering av sosial infrastruktur med utgangspunkt i en 50/50 deling av nødvendige kommunale investeringer mellom kommunen og utbyggere. Det ligger avtalemessige forutsetninger om at kommunen skal kunne overta arealer til offentlige formål. Både fremskyndingsbidrag og tilgang på tomter til skoler og annen infrastruktur, gjør at det er relativt gunstig for kommunen å bygge ut på Fornebu enn de øvrige områder i kommunen av en viss størrelse. Rådmannen vil i forkant av sluttbehandlingen av KDP3 legge frem fremforhandlet utbyggingsavtale om fremskyndingsbidrag. Klimaklok utvikling av Fornebu Bærum kommune fikk i 2014 europeisk planpris for miljøprofilen i planarbeidet på Fornebu av den europeiske planleggerforeningen European Council of Spatial Planners ECTP-CEU. Juryen trakk også frem at Fornebu på en ekstraordinær måte demonstrerer at langsiktig fysisk planlegging kan gi grunnlag for en helhetlig tilnærming til komplekse miljøutfordringer. De globale og nasjonale miljøutfordringene har fått et økende fokus siden gjeldende kommunedelplan 2 (KDP 2) for Fornebu ble vedtatt i 1999. Klima- og miljødimensjonen er ytterligere blitt understreket i forslag til klimastrategi for kommunen. Fornebu skal fortsatt være et forbildeområde for klimaklok utvikling. Kommunens klimastrategi foreslår et mål om at Fornebu skal være etablert som nullutslipps-

område i 2027. Hensikten er å gi en tydelig forventning til retningen for utviklingen, mer enn et absolutt krav. Per i dag foreligger ingen nasjonal definisjon av nullutslippsområde. Dette er bakgrunnen for at Bærum kommune har søkt om deltakelse i ZEN (Zero Emission Neighbourhoods) som arbeider med å få på plass nasjonale definisjoner og føringer. Bærum kommune vil implementere ZEN-metodikk så langt som mulig både i planlegging, bygging og tilrettelegging, for at vi som enkeltpersoner, virksomheter og samfunn kan foreta klimakloke valg som peker frem mot nullutslippssamfunnet. Dette innebærer at kommunen, utbyggere, energi- og transportaktører, involverer og samarbeider med innbyggere og næringsliv på Fornebu, og motiveres til å delta i og utvikle teknologiske og organisatoriske løsninger. På denne måten kan vi på Fornebu vise frem tiltak og løsninger som peker frem mot nullutslippssamfunnet. «Miljøprogram Fornebu 2018» Miljøprogrammet for KDP3 utgjør rammeverket for å nå miljø- og klimamålene for Fornebu. I utviklingen av Fornebuområdet skal det legges vekt på å utnytte ressurser på en bærekraftig måte og bevare og utvikle naturmangfoldet. Utbyggerne skal utnytte tilgjengelig kunnskap og teknologi, med sikte på mest mulig miljøeffektive løsninger. Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og drift av all virksomhet på Fornebu. I avveiingen mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. For å nå miljø- og klimamålene for Fornebu skal det konsentreres om følgende fem innsatsområder:

1. Arealstrategi 2. Mobilitet 3. Energi 4. Blågrønn struktur (herunder naturmangfold og overvann) 5. Ressursutnyttelse

Innovasjon og bærekraftige løsninger Kommunen skal bidra med å legge til rette for at både næringsliv og forskning velger Fornebu som arena for piloter og innovasjon av bærekraftige løsninger. Fornebu kan dermed etableres som utstillingsvindu for piloter og demonstrasjonsprosjekter innen mobilitet, energi og bygg. Byutvikling og attraksjon er på fantastiske Fornebu Det er allerede en rekke byrom og møteplasser ved Fornebuporten, Festplassen i Nansenparken, Flytårnet, Fornebu S (kjøpesenteret), Sjøflyhavna og Telenor-området. Disse skal videreutvikles og få sentrale roller i ny byromstruktur. I tillegg foreslår planen å tilføre to nye større byrom ved T-banestasjonene Flytårnet og Fornebu Sør og en offentlig sjøfront ved Sjøflyhavna. Rådmannen er positiv til planene om akvariet ved sjøflyhavna. En gravlund som også representerer et verdifullt byrom og stilleområde, planlegges i Fornebu nord-øst. Fornebu har betydelige naturverdier, både på regionalt nasjonalt og til dels internasjonalt nivå. Det er derfor viktig å sikre disse. I tillegg er det viktig å tilrettelegge for økte naturverdier også utenfor de vernede naturområdene. Bevaring og utvikling av naturmangfoldet på Fornebu er viktig både av hensyn til naturverdiene i området og av hensyn til befolkningens muligheter for nær kontakt med natur- og naturopplevelser KDP3 tilrettelegger for at deler av eksisterende parker og naturområder skal videreutvikles for økt

bruk for å dempe aktiviteten og belastingen på mer sårbare områder. Det skal sikres en sammenhengende struktur av parker- og naturområder med tydelige målpunkter og et tydelig hierarki med ulike områder med egen identitet, innhold og aktivitetstilbud. Parker skal oppleves som en integrert del av bystrukturen og ses i sammenheng med tilliggende byrom. Nye boligområder skal styrke grønnstrukturen og knyttes til eksisterende parkområder med grønne forbindelser gjennom områdene, grønne gårdsrom og lokale plasser med grønne kvaliteter. Fornebuerklæringen fra 2006 vil fremdeles være en inspirasjon i den videre utviklingen av fantastiske Fornebu:

Fornebu skal inspirere mennesker til å få frem det beste i seg selv og hverandre, og være så full av mangfoldig aktivitet at alle kan bidra. På Fornebu skal vi ha mot til å vise at vi bryr oss. Den unike naturen og dyrelivet skal være til glede både i dag og i morgen. Fornebu skal bli et møtested mellom ny kunnskap og gammel klokskap, og et godt samfunn fordi menneskene her lever, tenker, tror og elsker forskjellig.

Behandlingen i møtet 21.03.2018 Formannskapet

Forslag fremmet av Bjørn Røtnes, H











Retningslinjer parkering: Følgende parkeringsnorm for bil og sykkel skal legges til grunn ved

planlegging i området:




Tilleggsforslag: Rådmannen bes ta utfordringen med parkeringsmuligheter for ambulerende hjemmetjeneste med i sitt høringsutkast i Kommuneplan3 Fornebu. (Lik BIOMs vedtak).

Forslag fremmet av Nikki Schei, MDG 1. Akvarie:

· Ved en ev. etablering av et Akvarie på Fornebu skal Akvariet ha en multidisiplinær og forskningsbasert tilnærming til at dyrenes behov blir ivaretatt. Læring om det maritime livet i havet skal stå i fokus. Dette innebærer at Akvariet må tilpasse sine metoder og praksis i takt med tiden, som tilstrekkelig mat, riktig diett, god/riktig hygiene, tilgang til veterinærtjenester og så langt det er mulig et artstilpasset sted å bo.

· Strandsonen rundt Akvariet skal være tilgjengelig for allmenheten. 2. Under persontrafikk og mobilitet: Planlegge for etablering og infrastruktur av fast båtrute til/fra Fornebu fra Oslo og andre aktuelle steder rundt Oslofjorden.

Forslag fremmet av Ole Andreas Lilloe-Olsen, V Det skal være samme dekning av idrettstilbud og anlegg på Fornebu som i resten av Bærum. Dette skal ikke gå på bekostning av grønt struktur og områder avsatt til natur- og friluftsliv.

Forslag fremmet av Torbjørn Espelien, Frp Tillegg: Dagens parkeringskrav legges til grunn for videre utvikling på Fornebu.

Forslag fremmet av Lisbeth Hammer Krog, H For område Fornebu Sør/Koksa (felt S4.3 og S4.4) vises et alternativ der de opprinnelige nærings/kontorlokalene opp mot Snarøyveien beholdes med arealformål næring (ref. rådmannens notat 18/4129).

Votering: Nikki Scheis forslag 1 følger saken på høring mot 1 stemme (Frp). Scheis forslag 2 ble enstemmig vedtatt. Ole Andreas Lilloe-Olsens forslag følger saken på høring. Bjørn Røtnes' forslag ble enstemmig vedtatt med unntak av punkt 4 som ble vedtatt mot 1 stemme (SV). Torbjørn Espeliens forslag ble vedtatt mot 6 stemmer (3Ap, V, MDG, SV). Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt.

Rådmannens forslag ble vedtatt mot 1 stemme (Frp).

Formannskapet-21.03.2018- 045/18:

Vedtak: Forslag til kommunedelplan 3 for Fornebu i henhold til plankart dok.nr. 3875831 og bestemmelser dok.nr 3875836, samt planbeskrivelse, konsekvensutredning, miljøprogram, ROS-analyse og utfyllende vedlegg legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens § 11-14, med følgende endringer/tillegg:








7. Rådmannen bes ta utfordringen med parkeringsmuligheter for ambulerende hjemmetjeneste med i sitt høringsutkast i Kommuneplan3 Fornebu. (Lik BIOMs vedtak).

8. Dagens parkeringskrav legges til grunn for videre utvikling på Fornebu.

9. Planlegge for etablering og infrastruktur av fast båtrute til/fra Fornebu fra Oslo og andre aktuelle steder rundt Oslofjorden.

10. For område Fornebu Sør/Koksa (felt S4.3 og S4.4) vises et alternativ der de opprinnelige nærings/kontorlokalene opp mot Snarøyveien beholdes med arealformål næring (ref. rådmannens notat 18/4129).




Retningslinjer parkering: Følgende parkeringsnorm for bil og sykkel skal legges til grunn ved

planlegging i området:




Nikki Scheis forslag 1 og Ole Andreas-Olsens forslag følger saken på høring.

fornebu - kommunedelplan 3 - 1. gangs behandling › globalassets › politikk-og... ·...

Documents