Du sitter nå med en ny utgave avbrosjyren «Hest i Trafikken» som erutgitt i samarbeid med Norsk Heste-senter, Norges Rytterforbund, Detnorske Travselskap og AutoriserteTrafikkskolers Landsforbund som etledd i «Trygg med hest» kampanjen.

Brosjyren er ment som en hjelp til desom benytter hesten i trafikken eller utmark. Den går også inn i teorien til Rytterforbundets rideknapp prøvergrad III og V, som inneholder prøver tilridesertifikat.

Det er dessverre alt for mange ulyk-ker med hest /rytter/kusk og mange av ulykkene skjer i trafikken. Skadeneer av alle typer fra dødelig utfall til mindre alvorlige for hest og menneske.Vi må dessverre si at for mange er det ren «flaks» at det ikke er flere alvorligeulykker.

Stiftelsen Norsk Hestesenter og deresmedlemsorganisasjoner ønsker gjennom

sitt arbeid å være med på å forebyggeulykker og skader i hestesporten somgjøres bl.a. gjennom å utarbeide og ut-gi informasjonsmateriell og engasjerehesteorganisasjonene. I samarbeid medaktuelle departementer, andre organisa-sjoner, leverandører av hesteutstyr ogforsikringsselskaper kan også måleneom å skape tryggere hestemiljøer iNorge oppnås.

Vi oppfordrer derfor alle hesteorganisa-sjoner – hestesenter – rideskoler – trav-baner – staller – ryttere og kusker å hadette heftet. Det anbefales brukt somundervisningsmateriell i all opplæring ibruk av hest som skal ut på veiene. Allehestefolk bør ha tilgang på denne infor-masjonen om hvordan en bør opptre såsikkert som mulig med hest i trafikken.

Heftet kan fåes ved henvendelse tilNorsk Hestesenter, Norges Rytter-forbund, Det norske Travselskap ellerAutoriserte Trafikkskolers Landsfor-bund. Se adresseliste bakerst i heftet.

1

Forord

Leif N. Olsen

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

Følgende har deltatt i revideringen av heftet:

Per Kartnes, NHS, Helge Kleiven, ATL, Carina B. Brenden, GJENSIDIGE, Benny Rustviken, DNT, KristianBostad, Hest og Helse, Bernt Håkon Andresen, NRYF og Wenche Wallgren.

Revidert utgave 1999.

Vegard Thune

Stiftelsen Norsk Hestesenter

Hesteinteressen i landet vårt har øktkraftig de siste årene. I Norge finnes idag en mengde aktive ryttere og kus-ker i mange ulike hesteorganisasjoner.Antallet hester i trafikken har også øktsterkt. Hestesenter og rideskoler befin-ner seg i tettbygde områder hvor båderidende og kjørende ekvipasjer er utepå veiene – i tillegg til den ordinæretrafikken.

Ryttere og kusker ferdes med hesthelst i terrenget og på mindre veier,men iblant er det ikke til å unngå at demå begi seg ut i trafikken. Kanskje erdet nødvendig å ri eller kjøre et stykkelangs veien, eller passere den, for åkomme til et bra rideterreng eller nær-liggende ridehus eller treningsbane.

En ulykke der hester og biler er inn-blandet har ofte alvorlige konsekven-ser. En stor hest veier et halvt tonn, og

rytteren eller kusken er dårlig beskyt-tet. Hver og en kan selv forestille seghva som kan hende hvis ulykken er ute.

En hest som blir skremt reagerer in-stinktivt med å flykte fra faren. I en sliksituasjon kan det være vanskelig forrytteren eller kusken å ha full kontrollover hesten.

En gruppe ekvipasjer må også hus-ke på

ikke

å splitte gruppen, for eksem-pel ved kryssing av vei. Hesten er et ut-preget flokkdyr, og de hestene som måvente blir ofte urolige og vil kaste segetter de andre.

Man kan venne hesten til alt unntattoverraskelser! Hvis noe uforutsett inn-treffer kan også en hest som normalt ersikker og trafikkvant gripes av panikk.Hesten har et begrenset synsfelt og det-te kombinert med svært god hørsel,gjør at den oppfatter omgivelsene helt

annerledes enn vi mennesker. Enblafrende plastpose i veikan-

ten, en plutselig lyd eller enbrå bevegelse kan iblantvære tilstrekkelig til athesten kaster seg ut i vei-banen. Hesten har helleringen mulighet til å for-stå at trafikken er farlige-re enn plastposen.

Alt dette gjør at enmå være ekstra oppmerk-

som og forsiktig når hestenskal ut i trafikken.

Hest i trafikken

2

Aldersgrense

Det finnes ingen lovfestet aldersgrensefor ferdsel med hest i trafikken. Men,alle trenger ferdigheter før de ferdesmed hest ut i trafikken, og dette må foregå sammen med erfarne voksne ogrolige hester.

Trafikkmodenhet er når barn for-står de kravene trafikken stiller til oss.Noen barn er trafikkmodne tidligere,men vi må opp i 15 –16 årsalderen for åvære sikre på at alle som har forutset-ninger for det, kan ferdes i trafikken.Ved ridning eller kjøring på trafikkerteveier skal en dessuten kjenne til, ogvære i stand til, å takle hestens reaksjo-ner. Hesten bør være tilpassetrytter/kusk i størrelse, alder og tempe-rament.

Utstyr

Alt utstyr skal være ettersett og godtvedlikeholdt, og ryttere skal bære god-kjent ridehjelm. I mørket eller i usikt-bart vær skal hest og rytter, kusk ogvogn, utstyres med refleks og lys, plas-sert på en slik måte at andre veifarendebåde forfra, fra siden og bakfra kan seat det dreier seg om en hesteekvipasje.

Minimumskrav ved bruk av refleks-utstyr (ellers skal man ikke ferdes ute imørket med hest) – refleksvest, refleks-bånd 2 hestebein diagonalt (helst alle 4bein), refleksbånd hjelm ved ridning oglykt bak på vogn i tillegg til refleks vedkjøring

Organisering

Alle ekvipasjenebør gå på en rekke.To rekker kan be-nyttes ved ridningder det ikke er tilsjenanse for andre iomgivelsen.Organisert ridning(flere enn fire rytte-re) skal ha en an-svarlig tet-rytter ogen kø-rytter. Ingenskal ri foran elleretter disse. Det samme gjelderfor kjøretøy medhest.

3

Regler som skal følges

Forts. neste side

+

Tegngiving

Rytter/kusk skal gi tegn med armen på samme måte som syklister. Ved svingingskal rytter/kusk vise retninger ved å strekke ut armen. Når man vil stanse, skalman strekke armen loddrett i været. Dersom det er nødvendig at øvrig trafikk sen-ker farten, føres venstre arm som vist på figuren nedenfor. Tegnene skal gis nøy-aktig.

Kjør sakte!

Jeg vil til venstre! Jeg vil til høyre!

Holdt!

4

Observasjon

For å kunne frigjøre en del av oppmerk-somheten fra hesten, er det nødvendigmed ride-/kjøreferdighet og erfaring.Først når dette fungerer på en tilfreds-stillende måte, kan vi rette oppmerk-somheten mot trafikkbildet. Når vi erute i trafikken, mottar både hest og ryt-ter/kusk en kaotisk blanding av san-seinntrykk fra trafikken og omgivel-sene. God oppmerksomhet i trafikkener definert som evnen til 1) å velge utnyttig informasjon 2) å overse mindrenyttige ting.

Høflighet

Vær høflig og vis omtanke for alle an-dre veifarende. Ekstra forsiktighet kre-ves ved møter med eller passering avgående. Gjør gående oppmerksom påat du er der, gi god plass og gå forbi iskritt. Vær hyggelig og smilende, ogvis takknemlighet overfor andre somtar hensyn til deg. Hvis mulig, legg tu-ren med hesten til tider da trafikken erliten.

Kunnskaper

Før en begir seg ut i trafikken må envære en erfaren rytter eller kusk. De reglene som gjelder i trafikken må kun-nes, forstås og brukes!

5

Vegtrafikkloven, §3 – Grunnregler fortrafikk sier:«Enhver skal ferdes hensynsfullt ogvære aktpågivende og varsom så detikke voldes skade eller oppstår fare, ogslik at annen trafikk ikke unødig blirhindret eller forstyrret.»

Denne bestemmelsen inneholdergrunnregelen for all trafikk, og fangeropp handling som ikke dekkes av spe-sialbestemmelser.

I uttrykket «enhver» gjøres det heltklart at også rytter/kusk pålegges enstor grad av aktsomhet.

Trafikkreglene har en bestemmelsesom plasserer rytter/kusk inn i den to-tale trafikksammenhengen.

Trafikkreglene §2.2 sier:

«Reglene om trafikk med kjøretøy gjel-der så langt de passer også for rytterog for den som fører ride-, laste- ellertrekkdyr eller fører eller driver hus-dyr.«

Rytter/kusk skal følge reglene forkjørende trafikk, også når hesten leies.

For rytter og hestekjøretøy gjeldertrafikkreglene når disse ferdes:

1

På vei, gate eller plass (opplags-plass, parkeringsplass, holdeplass,osv)

2

På privat vei, dersom den er åpen foralmen ferdsel.

Bestemmelsene i trafikkreglene inne-bærer at det er forbudt for rytter/kuskå benytte gangvei, fortau eller gangba-ne, sykkelvei eller sykkelbane, dersomikke annet er bestemt.

Ut fra ovenstående påbud er det særligtre momenter som rytter/kusk skal tahensyn til:

1

Gangart (fart) Trafikkregler § 13

l

Gangarten (farten) skal avpassestrafikkmiljø, – tetthet og –situasjon.

2

Tegngivning Trafikkregler §14

l

Rytter/kusk skal ved tegngivingmed armen gi tydelig tegn til med-trafikkant ved – svinging, vendingeller forflytning sidelengs.

3

Synliggjøring (refleks) Trafikkregler§15

l

Rytter/kusk og hest skal ha refleksunder all ferdsel i mørket eller iusiktbart vær.

l

Refleksvest på rytter/kusk og re-fleksbånd helst på alle hestebein,samt eventuelt supplere med lyssom gir hvit/gult lys forover, og rødtbakover. Ekvipasjen skal være syn-lig både forfra, fra siden og bakfra.

Rytter/kusk har plikt til å bruke kjøre-banen. Det er også viktig å være opp-merksom på at trafikkreglene ogsågjelder ved anvendelse av skiltfor-

Hva sier loven

6

5

Følg reguleringer gitt ved trafikk-signal, offentlig trafikkskilt ellerveioppmerking, samt reguleringergitt av politiet eller annen personsom har myndighet til å regulere tra-fikk.

6

Rytter/kusk har vikeplikt for:

l

Kjøretøy som kommer fra høyre.

l

Kjøretøy på sin høyre side ved svingtil venstre.

l

Annen trafikkant når man rir/kjørerut fra gårdsvei eller annen vei somikke er åpen for alminnelig ferdsel.

l

Ved ridning/kjøring inn på kjøreba-nen fra veiens skulder.

l

Gående ved kryssing av gangvei,fortau eller gangbane.

l

Gående som befinner seg i gangfelteller er på vei ut i dette.

skriftene. Skilt som gjelder kjøretøygjelder derfor så langt de passer ogsåfor rytter/kusk.

Ut fra dette kan vi sette opp følgenderegler for rytter/kusk:

1

Bruk ridevei der dette finnes.

2

Bruk kjørebanen, og så langt til høy-re på denne som mulig, eller påveiens skulder dersom slik finnes(del av vei utenfor kantlinjen).

3

Det er forbudt å ri/kjøre på gangvei,fortau, gangbane, sykkelvei ellersykkelbane, hvis ikke helt spesielleforhold tilsier noe annet.

4

Det er forbudt å ferdes med hest påmotorvei eller på inn- eller utkjø-ringsvei til motorvei.

7

Farlig sving.

Farlige svinger.

Viktig i forbindelse med ekvipasjens plasse-ring i kjørebanen i forhold til trafikken på veistrekningen.

Innkjøring forbudt

Forbudt mot å ri/kjøre mot skiltet.

Forbudt for ridende/kjørende

Forbudt for allekjøretøy.

Svingforbud til høyre/venstre.

Vendingsforbud.

Kryssende ridevei

Varsler veifarende om sted på veien hvorride- og kjørehester ofte ferdes.

Vikeplikt.

Vikeplikt for kjørende trafikk i begge retningerpå kryssende vei.

Stopp.

Skal stanse helt ved stopp-linjen før man rir/kjørerinn på kryssende vei. Manhar vikeplikt for kjørendetrafikk i begge retningerpå kryssende vei.

Skilter

8

Veitrafikken er i stor grad regulert ved bruk av offentlige trafikkskilt. Det er der-for av stor viktighet at de som skal ferdes med hest på veier kjenner skiltenes be-tydning. Noen skilter er viktigere enn andre, og nedenfor er det tatt med noen sli-ke som man må merke seg.

FARESKILT, VIKEPLIKT OG FORKJØRSSKILT

FORBUDSSKILT

Påbudtkjøreretning.

Påbudtkjøreretning.

Motorveg kl. A Sykkelveg

Gang- og sykkelveg

Badeplass

Motorveg kl. B

Gangfelt

Gangveg

Påbudt kjørefelt.

Påbudt kjørefelt.

PÅBUDSSKILT

Opplysnings- og serviceskilt (her skal du ikke ri).

9

Vegtrafikkloven, §12 sier blant annet:«Enhver som med eller uten skyld erinnblandet i trafikkuhell, skal straksstanse og hjelpe personer og dyr som erkommet til skade, og for øvrig delta ide tiltak som uhellet gir grunn til.Denne plikt har, om det er nødvendigogså andre som er i nærheten eller somkommer til stede.«

For at skadens omfang skal bliminst mulig må en straks etter en ulyk-ke gjøre følgende:

l

Ta ledelsen

l

Sikre skadestedet

l

Gi melding

l

Start førstehjelp

l

Hold skuelystne på avstand

Det er viktig at arbeidet på skadestedetblir organisert og iverksatt så hurtigsom mulig, slik at ingen blir ståendepassive å se på. Det er ingen tid å miste.Dernest er det viktig at den oppståtteulykken ikke blir årsak til flere, sett ut varseltrekanter (evt. trafikkposter).Bring de skadde i sikkerhet. Få så rasktsom mulig startet livreddende første-hjelp, enten selv eller påse at andre gjørdet. Hvis hester løper løse, forsøk å fådem fanget eller fjernet fra stedet.

Hvis ulykken er ute

10

Ring nødnummer

Politi 112

Ambulanse 113

Brann 110

HUSK! Alle trafikkulykker med personskade skal meldes til politiet.

Den første vurderingen av en skadet person:

Våre observasjoner skal først og fremst ta sikte på å besvare følgende spørsmål:

– Er de livsviktige funksjoner åndedrett og blodsirkulasjon truet?

Den første vurderingen av et skadet dyr:

l

Opptre rolig og ansvarsbevisst, få oversikt over situasjonen.

l

Ta kontakt med veterinær.

l

Ta ikke unødige risker selv om du er hestevant. Tenk på din egen sikkerhet først.

l

La hesten bli liggende til veterinæren har kommet. Om hesten er grepet av panikk (ofte om den sitter fast) må all kraft rettes inn mot å holde hesten stille.

Se på Omgående livreddende behandlingTa på

Snakke med

VURDERE

Kan vente

Den første livreddende førstehjelp be-står av følgende:

l

Frie luftveier.

l

Utvendig hjertekompresjon. (kun hvis pasienten ikke har puls)

l

Stanse blødninger.

l

Forebygge sirkulasjonssvikt.

1 Pasienten puster ikke:

– Fri luftvei. Bøy hodet forsiktig bak-over.

– Dersom pasienten ikke begynner åpuste etter at luftveiene er frigjort,start kunstig åndedrett, munn-til-munn metoden. Fortsett til pasien-ten puster selv eller at en annen kanta over.

2 Pasienten har hjertestans (ikke puls):

– Start utvendig hjertekompresjon ogkunstig åndedrett.

3 Pasienten blør:

– Støtvise blødninger må stanses raskt.– Hold den skadde legemsdelen høyt.

– Trykk med fingeren direkte mot såret.

– Legg trykkbandasje.

4 Pasienten har symptomer på sirkulasjonssvikt (sjokk) – blek,kaldsvetter,

– Hurtig men svak puls, apatisk ogtørst. Tilstanden er ikke i iøyne-fallende eller dramatisk og derforsvært lett å overse.

– Legges med beina høyt og kroppenlavt.

– Holdes varm og tørr.– Berolige, lindre smerte.– Skal ikke drikke.

5 Pasienten er bevisstløs:

– Alle bevisstløse som puster selv,skal ligge i stabilt sideleie.

6 Overvåking:

– Skadede bør ikke ligge alene.– En rolig og vennlig opptreden av

hjelpepersonellet er av stor betyd-ning.

11

Livreddende førstehjelp

Overslag viser at det transporteres omlag 10.000 hester på norske veier hvereneste uke, denne transporten foregårpå tilhenger eller i lasterom på lastebileller buss. Bestemmelser om transportav hester er fastsatt i Forskrifter omtransport av levende dyr, som er hjem-let i Dyrevernloven. De siste endringerer foretatt 1.juni 1992.

Det vil bli alt for omfattende å kom-me inn på hele loven, derfor vil vi bely-

se det som vi mener er av størst betyd-ning. Lovteksten kan fåes hos den loka-le trafikkstasjon (biltilsynet) eller hosveterinær myndighetene.

§1 Generelt

Transport av dyr skal foregå påen slik måte at dyret ikke utsettesfor unødige lidelser. Dyr undertransport skal ha forsvarlig tilsynog stell.

Transport av hest

12

§9 Godkjenning av kjøretøy.

Hestehenger eller hestebil skalframstilles for godkjenning avtransportrommet hos biltilsynet.Godkjenning på transportrommetkan gis for inntil tre år om gangenog skal anmerkes i vognkortet.

Hestehengeren/hestebilen skalvære merket med «DYRETRANS-PORT» eller annen like opplysen-de tekst. Merkingen skal være istore bokstaver, og lett synlig forannen trafikk.

Merk! Det er brukeren av kjøretøyetsom er ansvarlig for at det er i for-skriftsmessig og forsvarlig stand.Ansvaret hviler altså på leieren, ikkeutleieren.

§18 Gjennomføring av transporten.

Hest skal ikke stå på transportenmer enn 24 timer, uten hvile, frie bevegelser, vanning og foring. Detskal tas forholdsregler for å unn-gå for høy eller for lav temperaturi rom hvor dyr transporteres. Kjørehastigheten skal avpassesslik at hesten ikke utsettes forunødig risting, gnissing eller an-dre ulemper.

Merk! §18 griper inn i trafikkregleneog forteller oss noe om hvordan vi skalkjøre med en hestetransport. På den

måten er det også viktig at andre trafi-kanter blir oppmerksomme på oss ogforstår at vi kjører på en litt annenmåte når vi ferdes i trafikken med hes-ter.

§22 Tilsyn – transportforskrifter

Dyrevernsnemnda og veterinær-myndighetene skal føre tilsynmed at disse forskrifter overhol-des og skal ha adgang til å besikti-ge dyr under transport.

Ett eksemplar av disse forskrif-ter skal alltid finnes i transport-midlet og ved alle steder der detjevnlig sendes eller mottas dyre-transporter.

Førerkortforskrifter

Førerkortforskriftene har de siste tjueårene forandret seg flere ganger når detgjelder vektklasser på trekkvogner ogtilhengere. Hvis du er usikker på om duhar lov til å kjøre vedkommende kjøret-øy, bør du kontakte den lokale trafikk-stasjon (biltilsynet) eller en ATL – tra-fikkskole for å få brakt dette på detrene. Det kan være lurt å ha vognkortpå kjøretøy og henger for hånden nårdu spør.

13

Det hender dessverre at hest gjør skadepå tredjeperson eller dennes eiendom.Hestens eier/bruker vil kunne holdesøkonomisk ansvarlig for slik skade.D.v.s. at hestens eier/bruker kan pådraseg rettslig erstatningsansvar ettergjeldende norsk rett.

For at hesteeier/bruker av hestenskal bli rettslig erstatningsansvarligfor skaden, kreves det i de fleste tilfellerat denne har vært uaktsom, dvs ateier/bruker kan lastes for at skaden

skjedde. Dette gjelder imidlertid ikkeved skade på tredje person. Skades-erstatningsloven §1-5.1 sier at: «Eier oginnehaver av dyr plikter uansett skyldfra sin side å erstatte skade som dyretvolder på person eller klær eller andrevanlige bruksting mens noen har dempå seg.»

Det betyr at ved personskadekan du bli ansvarlig, uten at du harskyld i saken.

Skader hesten annen manns ting,plikter eier/innehaver av hesten å

Rettslig erstatningsansvar for skade hest volder

14

erstatte dette dersom det for eksempelmangler tilbørlig tilsyn eller det påannen måte ikke er gjort det som errimelig for å hindre skade.

Konsekvensen er at du til enhver tidmå følge rutiner som forebygger ska-der. Du bør for eksempel alltid følgetrafikkreglene, ikke ri på tur dersom duikke mestrer hesten, bruk refleks, lånikke hesten bort til hvem som helst,spesielt ikke mindreårige og i alle fallikke til turridning uten tilsyn, avpassfarten etter forholdene m.m.

Ansvarsforsikring:

Det rettslige erstatningsansvar du kankomme i som eier/bruker av hest, ervanligvis dekket i din hjem-, villa- ellerlandbruksforsikring. Trav- og galopp-

hest og kommersiell virksomhet medhest er unntatt. Da må du ha en egenansvarsforsikring.

Sørg for å ha en an-svarsforsikring tilpasset ditt behov.

Forsikring for deg og hesten

Skade som rammer deg selv eller dineegne ting (hest), dekkes ikke av en an-svarsforsikring.

Hestesport er forbundet med risikofor utøveren. Sørg derfor for å ha enlivs-/ulykkesforsikring som kan gi degøkonomisk trygghet dersom ulykkenskulle være ute, for eksempel invalidi-seres.

For hesten anbefaler vi hestefor-sikring. Her er det flere forskjellig livs-forsikringer og veterinærforsikringer åvelge mellom.

15

Bruk av hest i nærmiljøet

l

Det skal ikke rides i skiløyper.Gjelder også løypespor på skogsvei-er om vinteren.

l

Det skal ikke rides i asfalterte løy-per, tilrettelagt for rullestolbruke-re/rulleskiløpere.

l

Det skal ikke rides i merkedeSKOGSSTIER tilrettelagt for infor-masjon dersom det ikke finnes egneavtaler med kommunen/skogsjefen.

l

Ridning på badeplasser og ved drik-kevannskilder må ikke forekomme.

l

Om du må ri på eller ved dyrketmark bør du alltid ta kontakt medgrunneier først.

l

La hunden bli hjemme når du er uteog rir. Man kan ikke ha full kontrollover en hund fra hesteryggen.

l

Opptre høflig og ta hensyn til allesom bruker utmarka.

Lov om friluftsliv av 28. juni 1957

(Friluftsloven)

16

Når ikke annet er bestemt, kan eierenav privat vei som ikke er åpen for alm-innelig ferdsel, forby ferdsel med hestpå eller langs veien.

På innmark er ferdsel med hest for-budt hele året, dersom man ikke harspesiell avtale med grunneier.

Ingen kan nekte ferdsel med hest påde steder hvor friluftsloven tillater slikferdsel, med mindre grunneier med fyl-kesutvalgets godkjennelse har innførtvisse reguleringer. Dersom du er usik-ker, bør grunneieren kontaktes før enbenytter utmarken.

Enhver som ferdes på annenmannsgrunn, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skader ellerulemper.

Formålet med loven er å verne frilufts-livets naturgrunnlag og sikre allmenn-hetens rett til ferdsel, opphold m.v. i na-turen, slik at mulighetene til å utøve fri-luftsliv som en helsefremmende, triv-selsskapende og miljøvennlig fritidsak-tivitet, bevares og fremmes.

Friluftsloven sier blant annet at en-hver kan ferdes med ride- eller kløvhesthele året på vei eller sti i utmark, ogover alt i utmark på fjellet.

Som utmark regnes

ikke:

l

gårdsplass

l

hustomt

l

dyrket mark

l

engslått

l

kulturbeite

l

skogplantefelt til plantene er i mannshøyde

l

kulturbeiter og seterløkker