Nordområdeutredning

Strategisk utredning om transportinfrastruktur i

nordområdene

Honningsvåg – 9. november 2011

Petter Hildre, Statens vegvesen

Hvorfor? - Formål

Gi regjeringen bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i nord.

Faglig innspill i arbeidet med NTP 2014-2023 sammen med andre utredninger.

Tidsakse for NTP-prosessen

Resultat av utredningsarbeidet

– Del 1 - Utviklingstrekk i viktige næringer og transportbehov fram mot 2040

- 30.11.2010

– Del 2 - Forslag til transportinfrastrukturtiltak

- 22.06.2011

Oppgaven

Se på viktige næringsområder

Transportbehov i Nord-Norge til de viktigste næringene Effektivt transportnettverk i nordområdene Er dagens infrastrukturplaner tilpasset framtidige krav og behov? – Inkludert planlagte store

lokale/regionale investerings-prosjekter

2040

Utredningen omfatter

Nord-Norge (Finnmark, Troms, Nordland), nordlige deler av Finland og Sverige og Nordvest-Russland. Der det er hensiktsmessig kan Svalbard inkluderes. Riksveger, jernbane, havner/sjøtransport, luftfart. Fylkesveger kan trekkes inn der dette er relevant. Person og godstransport. Nordområdeperspektiv – vekt på grenseoverskridende /internasjonale transporter og transportkorridorer. Transportnettet i nord-sørgående og øst-vestgående perspektiv.

Organisering av arbeidet

- Sentral styringsgruppe / NTP-sekretariat

- Regional styringsgruppe - Prosjektgruppe - Arbeidsgruppe

Arbeidet ble ledet av Statens vegvesen Region nord v/regionvegsjef Torbjørn Naimak

Hva visste vi om

2010

i

1980?

____________________

Hva vet vi om 2040

i dag?

Hvor treffsikker kan vi være?

Fase 1 - Prosess

Utkast fra konsulent

Møte med svenske myndigheter Møte med finske myndigheter Møte med russiske myndigheter

Behandling av informasjon

Workshop Bodø

Workshop Tromsø Workshop Alta

Inernasjonal Workshop

Rapport Rapport fase 1 offentliggjort 30.nov. 2010

Arbeidet startet opp våren 2010

Fase 2 - Prosessen

– Kontakt med sentrale næringsaktører, næringsorganisasjoner, offentlige myndigheter.

– Møter med svenske, finske og russiske transportmyndigheter.

Befolkningsgrunnlag

• Nord-Norge har vekst, men svakere vekst enn landet.

• Sentralisering til byene

Fase 1 – To framtidsbilder

Høy vekst

Moderat vekst

Ressurser, miljø og klima

Store olje- og gassfunn. Store nye malmfunn, særlig i naboland. Rask issmelting, Nordlige sjørute i drift 5 måneder i året. Varmere havtemperatur, sykdom flytter havbruk nordover.

Mindre olje- og gassfunn. Malmfunn i naboland. Issmelting, Nordlige sjørute i drift 3 måneder i året. Noe stigende havtemperatur, sakte flytting av havbruk mot nord.

Økonomi og marked

Økonomisk vekst og økende priser på Råvarer. Sterk etterspørsel etter sjømat. Økende etterspørsel etter arktisk turisme.

Middels økonomisk vekst, svak i Europa. Økt etterspørsel etter sjømat. Arktisk turisme kun for de få.

Politikk og ramme- betingelse

Rask, helhetlig og samordnet utbygging av olje- og gassfelt. Gunstig energiregime for industrien. Visse skatte- og avgiftsfordeler i Nord- Norge. Samordnet politikk på tvers av næringer og regioner.

Sen avklaring, restriktiv tildeling av lete og utvinningskonsesjoner, miljømotstand. Høyere kraftpriser for industrien. Relativt like rammebetingelser i hele landet. Fragmentert (lokaliserings)politikk.

Fase 2 – Tre framtidsbilder

Petroleum

Petroleumsvirksomheten bevegr seg nordover og østover

• Skrugaardfeltet – står vi foran gjennombruddet i Barentshavet ?

• Leteboring ved delelinjen i Barentshavet sommer 2011. Mulig lisenstildeling 2015. Leting/utbygging etter 2015.

• Hammerfest: Oppstart bygging av Goliat 2011 - videre utbygging på Melkøya etter 2013 ?

• Videre utbygging utenfor Helgeland

Usikkerhet for petroleumsvirksomhet i nord:

• En framtid med Lofoten/Vesterålen og Troms

• Russisk aktivitet - Utsettelse av Sthokman?

• Åpning av nye felt i Barentshavet nord?

• Norges rolle som gassleverandør til EU?

Gruve og bergverk

Produksjon av malm/mineraler i Norge

• Økt produksjon i eksisterende virksomheter og gjenåpninger.

• Pågår omfattende kartleggingsprogram – store mulighet for nye forekomster/drift.

Produksjon av malm/mineraler fra naboland

• Kiruna + Jokkmokk og Vesterbotn.

• Paajala/Kolari – Sodankyle.

• Muligheter for videre utvikling i finsk Lappland.

• Kola

Gruve og bergverk

Gruve og bergverk

LKAB Northland Resources

2012 18,5 mill. tonn

- 10 tog pr dag

2013 18,8 mill. tonn

- 10 tog pr dag

1,6 mill. tonn

- 1 kort tog pr dag

2014 23,7 mill. tonn

- 12 tog pr dag

4 mill. tonn

- 3 korte tog pr dag

2015 28,7 mill. tonn

- 14 tog pr dag

5 mill. tonn

- 4 korte tog pr dag

2020 33,7 mill. tonn

- 16 tog pr dag

6 mill. tonn

- 3 lange tog pr dag

Prognoser for malmtransport over Narvik:

Gruve og bergverk

Infrastrukturutfordringer for malm fra naboland:

– Narvik styrkes som sentral utskipningshavn for malm i nord. – Omfattende kapasitetsutbedringer på Ofotbanen/ Malmbanan.

Økt skipstrafikk - mindre tilrettelegginger i Narvik havn. – Finske vurderinger om ny (malm)jernbane fra Nord-Finland til

dypvannshavn i Finnmark eller Troms.

Sjømat (fiske og havbruk)

Villfanget fisk • Fiskeriene flytter seg nordover – nye arter/nye lokaliseringer ?

• Fortsatt sykluser og sesonger, men vekst til 1,35 mill. tonn (20 %).

• Transportløsninger videreføres, men ønskelig med mer på tog.

Havbruk (laks) • Sterk vekst fra 0,3 mill. tonn til 2,4 mill. tonn fram til 2040.

• Større andeler produseres i Nord-Norge. Større vekstandel i Troms og Finnmark.

• EU-markedene er stabilt voksende, men Russland/Øst-Europa vokser sterkt. Voksende markeder i Asia/Amerika.

• Miljøvennlig transport – mesteparten av veksten må tas på tog.

• Likevel sterk økning av tungtransporter på hele vegnettet – ferskfiskrutene.

• Ferjer, vinterdrift og vedlikehold blir viktigere faktorer for transportene.

Sjømat (fiske og havbruk)

Markeder

Fjerntliggende Lav vekst Moderat vekst Høy vekst

Forventet kvantum 35 000 tonn 60 000 tonn 120 000 tonn

Tilsvarer antall flytransporter 440 750 1 500

Russland Lav vekst Moderat vekst Høy vekst

Forventet kvantum 90 000 tonn 210 000 tonn 425 000 tonn

Tilsvarer antall vogntog 4 500 10 500 21 000

Tilsvarer antall fisketog 160 375 750

Europa Lav vekst Moderat vekst Høy vekst

Forventet kvantum 480 000 tonn 750 000 tonn 1 500 000 tonn

Tilsvarer antall vogntog 24 000 37 500 75 000

Tilsvarer antall fisketog 850 1 340 2 680

Reiseliv

Mot et helårig reiseliv?

– Basisnæring - Omsetning 17 mrd – 18.000 årsverk. Forskjeller mellom fylkene.

– Vinterturismen i klar framgang – spesielt Hurtigruten + ”Snowman Airport”.

– Endrede ferie- og reisemønstre - ”Fly & drive”.

– Krav til velfungerende og forutsigbar transport for videre vekst – særlig kommunikasjoner om vinteren.

– Yrkestrafikk/konferansemarked – voksende.

– Ferie- og fritidsmarkedet – potensial for vekst.

– Nye markeder – Asia og Russland.

– Utgangspunkt i jevn, moderat vekst fram mot 2040.

Reiseliv

Infrastrukturutfordringer:

– Nye lufthavner. Kapasitetsutbedringer på enkelte lufthavner. Rullebaneforlengelser på regionale/lokale lufthavner.

– Bedret tilgjengelighet og flytilbud til/fra landsdelen og markedene.

– Ruteutviklingsfond for chartertrafikk – hensiktsmessige ruteforbindelser – reduseres vintertid.

– Økt cruisetrafikk - utvikle opplevelsestilbud og infrastruktur for å betjene større skip og flere reisende.

– Vegnettet må få bedret standard og ferjefrekvens.

– Bedre koordinering av kollektivtilbudet i landsdelen.

Den nordlige sjørute

Den nordlige sjørute

Nordøstpassasjen

– Ocean Futures gjort en ny vurdering av mulighetene.

– Fortsatt stor usikkerhet knyttet til klimautvikling, kostnader og fortjeneste.

– Begrensninger på tonnasje, skipstyper og åpningstid – foreløpig nisjetransport.

– Sterke russiske interesser i å kommersialisere ruten. Økt transport i den vestlige delen.

– Økt internasjonal interesse for sjøruten – Asia, EU, Finland + shipping/næringsliv.

– På sikt muligheter for omlastingshavner i nord.

– Har lite grunnlag for å anbefale tiltak i denne rapporten, men forholdene kan endre seg raskt.

Konklusjoner

- Næringslivet i Nord-Norge står foran

betydelig vekst og utvikling.

- Videre utvikling av robuste vekstregioner er viktig

for bosetting og sysselsetting.

- Transportsystemet må tilrettelegges for å

understøtte næringsutviklingen.

Vekstregioner i Nord-Norge

Helgeland

Bodø – Salten

Midtre Hålogaland

Tromsø og omland

Hammerfest – Alta

Kirkenes – Varanger

Vekstregioner i Nord-Norge

– Nødvendig å videreutvikle robuste og samarbeidende sentra/regioner som forutsetning for næringsutvikling og befolkningsvekst.

– Økt etterspørsel etter kompetent arbeidskraft – pendling i og mellom regioner, komplementære og geografisk større arbeidsmarkeder.

– Utvikling av infrastrukturen nødvendig for at regionene skal nyttiggjøre seg det næringsmessige potensialet.

Jernbane

Stor vekst i malmtransporten krever økt kapasitet på Ofotbanen/Malmbanen.

– Krysningsspor/dobbeltsporparseller.

– Forbedres innen 2023.

– Vurdering av dobbeltspor i samarbeid med Sverige.

Jernbane

Kapasitetstiltak på Nordlandsbanen for å møte økt etterspørsel og vekst i gods- og persontransportene.

– Fjernstyring av Nordlandsbanen fullføres raskt.

– Flere krysningsspor.

– Effektivisering av godsterminalen i Bodø.

Jernbane

Nye

jernbane-

strekninger?

Sjøtransport

Økt skipstrafikk langs kysten og i Arktis – utvikling av havner

– Videreføre utviklingen av knutepunktene i Narvik, Tromsø og Bodø

– Mo i Rana og Kirkenes viktige roller for effektiv godstransport. – Lett adkomst til terminalene. – Farledene bør ha nasjonal standard.

Havner

Knutepunkt

– Planlegging

– Ansvar

– Finansiering

Overordnet vegnett

Veger

Økte nærings- og tungtransporter trenger et forutsigbart og sikkert vegnett.

– E6 med tilførselsveger må ha høy regularitet. – Vintervedlikehold, rassikring og beredskap. – Standardheving, flaskehalser og ferjetilbud. – Trafikkproblemer i byene. – Planlagte tiltak på vegnettet må forseres.

Veger

Forventet sterk vekst i tungbiltransporten i nord bør lede til:

– Behov/krav til større og tyngre kjøretøy, 25,25/60 t.

– Harmonisering av godstransporter over landegrensene.

• Russland 38 t

• Finland/Sverige 60 t – Sverige vurderer 70 t på deler av vegnettet

• Norge 50 t

– Flere vegruter/utlandsforbindelser bør utvikles med tilbud for tyngre transporter.

Luftfart

Nordlendinger

reiser mye

med fly

Luftfart

Flyplass-strukturen i Nord-Norge må vurderes.

– Egen utredning om framtidsrettet utvikling av Avinors lufthavner.

Luftfart

Nye, flere og stabile flytilbud til/fra Nord-Norge. Effektive regionale flytilbud mellom vekstregionene.

”Fiskefly” til Asia og andre fjerntliggende markeder.

Svalbard

Vegnettet driftes av lokalstyre; behov for tiltak på deler av vegnettet. Vegvesenet har ansvar ift motorkjøretøyparken.

God kapasitet og gode forhold for flytrafikken.

Behov for flere tiltak for havne og sjøsiden.

Knutepunkter

Viktig med effektive omlastingspunkter

• Narvik

• Bodø

• Tromsø

• Mo i Rana

• Hammerfest / Alta

Mange aktører - større statlig ansvar

Naboland

Godstransport til/fra Nord-Norge avhengig av transportsystemene i nabolandene.

Nordnorske havner vil få en viktigere rolle i transportsystemene i nord.

Framtidens transportsystem og infrastruktur i Barentsregionen må utvikles i samarbeid med nabolandene.

Naboland

Finske tanker om framtidige jernbane-

traseer

Vil du vite mer, gå inn på:

www.ntp.dep.no/2014-2023/nordomradene.html