forsidefoto: stock exchng · i stavanger er den årlige levekårsundersøkelsen et viktig verktøy...

Forsidefoto: Stock Exchng

Rogaland Revisjon IKS

Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger - 3 - Stavamger kommune

Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige

i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig do-

kument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varie-

rer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles:

1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer

2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg

Innhold .................................................................................................................. 3

Sammendrag ........................................................................................................ 4

Rådmannens kommentar .................................................................................. 9

Rapporten ........................................................................................................... 11

1 Innledning ........................................................................................... 12

1.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 12

1.2 Revisjonskriterier og metode ............................................................ 12

2 Kommunens integrerings- og bosettingsarbeid ............................. 15

2.1 Overordnede planer og organisering .............................................. 15

2.2 Antall innvandrere ............................................................................. 16

2.3 Kostnader ved bosetting av flyktninger .......................................... 25

2.4 Lokalisering av flyktningeboliger .................................................... 28

2.5 Introduksjonsprogrammet i Stavanger kommune ........................ 32

2.6 Gjennomgang av enkeltsaker ........................................................... 36

2.7 Sysselsetting etter avsluttet introduksjonsprogram ...................... 39

2.8 Kommunens samspill med frivillige organisasjoner ..................... 45

2.9 Brukernes opplevelse av tjenestetilbudet ....................................... 48

Vedlegg ............................................................................................................... 49


Bosetting og integrering av flyktninger - 4 - Stavanger kommune

Formålet med prosjektet har vært å vurdere Stavanger kommunes arbeid med bosetting

og integrering av flyktninger. Er arbeidet i tråd med gjeldende lovkrav og føringer?

Stavanger kommune har hittil ikke utarbeidet noen overordnet plan for integrering av

flyktninger og innvandrere. Behovet for plan- og styringsverktøy anses likevel dekket

gjennom kommuneplan, handlings- og økonomiplan, likestilling og mangfoldsstrategi

med tilhørende tiltaksplan, foruten medlemskap i ICC1.

Et avgjørende moment for å lykkes med integreringsarbeidet, er å få til et godt samar-

beid mellom involverte instanser i kommunen; Flyktningeseksjonen, Johannes lærings-

senter, barneverntjenesten, NAV, Embo, ettervernstiltaket Ungbo, samt kommunens

skoler og barnehager.

Ansvaret for mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger, to til tre år etter boset-

ting, er lagt til Flyktningseksjonen. Ansvaret omfatter forøvrig ikke enslige mindreårige

flyktninger - her er ansvaret lagt til barneverntjenesten.

I perioden 2008-15 har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmodet Stavanger

kommune om å bosette 1052 flyktninger. Kommunen har vedtatt å bosette 997, mens det

faktiske antallet som er bosatt er 869.

Kommunen har riktignok i flere vedtak tatt visse forbehold, og noen av vedtakene er

ment å gjelde for flere år. I direktoratets anmodninger er heller ikke eventuelle økninger

i antallet som følge av familiegjenforening og –etablering inkludert. Hvis vi likevel tilla-

ter oss å ta med dette, øker antallet på faktisk bosatte til 1182.

Gjennom ulike vedtak har Stavanger kommune sagt ja til å bosette ytterligere 490 flykt-

ninger i løpet av 2015 og 20162. I de påfølgende årene 2017-19 har Stavanger sagt ja til

ytterligere 452 flyktninger. Antallet er i tråd med IMDIs anmodninger, og kommunens

vedtak er fattet uten forbehold.

1 Stavanger kommune er medlem i nettverket av «Intercultural cities» (ICC). Nettverket består av 70 europeiske byer. For mer informasjon, se vedlegg 2 Dette er 250 syriske kvoteflyktninger og 240 flyktninger fra norske mottak.



De siste månedene har antallet asylsøkere til Norge økt betraktelig. IMDI har allerede

informert om at kommunen vil motta flere tilleggsanmodninger, dvs. forespørsler om å

bosette flere flyktninger, i 2016 og -17.

Hittil har Stavanger kommune sørget for at alle er blitt bosatt innen seks måneder etter

at avtale med IMDI er kommet i stand (og innen tre måneder for enslige mindreårige).

Per 01.01.2015 hadde Stavanger 5049 innbyggere med flyktningebakgrunn. Samme dato

hadde kommunen totalt 132 102 innbyggere. Flyktningene utgjør dermed 3,8 prosent av

innbyggertallet.

Kommunen mottar et statlig integreringstilskudd som skal dekke kommunens gjennom-

snittlige utgifter til bosetting og integrering det første året, samt fire påfølgende år3.

Imidlertid dekker ikke tilskuddet kommunens kostnader fullt ut - kommunenes egenfi-

nansiering utgjør 12 prosent.

For enslige mindreårige er kommunens egenfinansiering 6 prosent, fordi tilskuddet er

noe større. Enslige mindreårige utgjør cirka 1/3 av bosatte flyktninger.

I Stavanger er den årlige levekårsundersøkelsen et viktig verktøy i arbeidet med å ut-

jevne sosiale og miljømessige levekår. I undersøkelsen deles byen inn i 69 soner, og ved

hjelp av 21 indikatorer, som gir informasjon om befolkningssammensetning, utdanning,

inntekt, flytting, sosiale og helsemessige forhold, blir kommunens befolkning kartlagt.

Kommunen har per i dag om lag 2500 kommunale boliger, og av disse leies 424 ut til

flyktninger direkte, Flyktningseksjonen eller EMBO4. I forbindelse med denne rapporten

har vi utarbeidet et kart som viser at kommunen har lykkes godt i å spre flyktningeboli-

gene til ulike deler av kommunen (se side 28). Ut fra et integreringsperspektiv, hvor man

antar at en høy konsentrasjon av flyktninger innenfor samme levekårssone vil vanske-

liggjøre integreringen, må dette sies å være positivt.

I tråd med introduksjonsloven, får den enkelte flyktning som bosettes i Stavanger tilbud

om deltakelse i et helårlig fulltidsprogram, innen fristen på tre måneder etter ankomst.

Kommunen har inngått samarbeid med en rekke frivillige organisasjoner, som hver på

sin måte bidrar til innhold i programmet. Ugyldig fravær forekommer i begrenset om-

fang og andelen som gjennomfører er høy.

3 For mer informasjon om integreringstilskuddet, se rapportens vedlegg. 4 Tall per november 2015. Embo er for øvrig kommunens barnevernsinstitusjon forbehold enslige mindreårige flykt-ninger.



Johannes læringssenter utarbeider ingen statistikk over hvor høy andel som blir utplas-

sert på en arbeidsplass i løpet av programmet, men oppgir at andelen er høy. Etter vår

vurdering må dette sies å være bra, tatt i betraktning at deltakerne ofte har dårlige norsk-

kunnskaper, og at kommunen er avhengig at virksomheter/ bedrifter stiller opp.

I fjor fikk om lag halvparten innvilget forlengelse av det to-årige introduksjonsprogram-

met i Stavanger, noe som innebærer en utvidet periode med introduksjonsstønad og

opplæringsressurser. Vi får opplyst at vurderingen gjøres individuelt, uavhengig av det

totale omfanget fra år til år.

Vår gjennomgang av et knippe tilfeldig utvalgte saker avdekker at alle har fått enkelt-

vedtak ved oppstart av introduksjonsprogrammet. Vedtakene er utarbeidet og datert

kort tid etter oppstart, og gir en kort beskrivelse hva slags tilbud deltakeren skal få og

hvor lenge.

Samtlige deltakere har også fått utarbeidet en individuell plan ved oppstart, noe som

også er fast praksis. Den individuelle planen bygger på deltakerens kompetanse og skis-

serer sentrale målsettinger for programmet og veien videre. Både enkeltvedtak og indi-

viduelle planer gir inntrykk av at programmet blir tilpasset den enkeltes opplæringsbe-

hov.

Gjennomgåtte avslag inneholder begrunnelse, informasjon om innsynsrettigheter og

klageadgang, og er således i tråd med forvaltningsloven. I løpet av siste tre år er syv

klagesaker sendt videre til Fylkesmannen, og i fem av disse har kommunen fått med-

hold. Sett fra kommunens perspektiv må dette sies å være et godt resultat.

I IMDIs statistikk er «arbeid» definert som minimum én time arbeid i uka. IMDI define-

rer imidlertid ikke grunnskole som «utdanning», kun videregående skole eller høyere.

Regjeringens målsetting direkte etter avsluttet program er at 55 prosent skal være i ar-

beid eller utdanning. Status i snitt siste fire år er som følger:

Stavanger: 45 prosent

Rogaland: 46 prosent

Landet: 46 prosent

Både Stavanger, Rogaland og landet ligger med andre ord godt under regjeringens mål-

setting.



Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i

arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Status i snitt siste fire

år er som følger:

Stavanger: 65 prosent

Rogaland : 66 prosent

Landet: 62 prosent

Også her ligger både Stavanger, Rogaland og landet under regjeringens målsetting. Sam-

menlignet med resultatene direkte etter avsluttet program, ser vi imidlertid en betydelig

forbedring.

Hvert av kommunens fire NAV-kontor har nylig utnevnt faste kontaktpersoner som har

fått et særskilt ansvar for oppfølging av tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet.

Om lag tre måneder før programmet avsluttes, blir deltakerne invitert til en kartleg-

gingssamtale hos NAV, hvor Flyktningseksjonen også deltar. I forkant får NAV tilsendt

informasjon om kompetanse og bakgrunn.

På denne måten blir partene kjent og NAV slipper å starte «fra bunnen av» når deltake-

ren er ferdig med programmet. Deltakeren får hjelp til å registrere seg som arbeidssøker

og ulike alternativer blir diskutert: arbeid, utdanning, praksisplass, kvalifiseringspro-

gram eller kurs? Samtidig er det slik at samtlige av disse tiltakene i regi av NAV fordrer

norskkunnskaper på et visst nivå. For noen vil derfor flere timer med norskopplæring

være løsningen.

Kontaktpersonene ved kommunens NAV-kontor sier seg fornøyde med samarbeidet

med Flyktningseksjonen. Noen tar til orde for et enda tettere samarbeid - gjerne på et

tidligere tidspunkt i introduksjonsprogrammet. Dette synet støttes også av et knippe til-

feldig utvalgte deltakere i programmet vi har intervjuet (se eget kapittel). Utfordringen

er å få til en mest mulig glidende overgang, fra program til utdanning eller arbeid. Et

tiltak kan være økt bruk av parallell-løp i avslutningsfasen, eksempelvis at et NAV–tiltak

startes allerede før programmet er avsluttet. Det nye rundskrivet fra mai 2015 tar også

til orde for dette5.

I mangel av brukerundersøkelser har vi intervjuet syv tilfeldig utvalgte deltakere, som

innen årskiftet 2015/16 vil avslutte det to-årige introduksjonsprogrammet6. Det gene-

relle inntrykket er at deltakerne er fornøyde med tilbudet til Stavanger kommune. Del-

takerne legger imidlertid ikke skjul på at de hadde forventninger om at språkpraksis

5 Rundskriv Q-27/2015, fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. 04.05.2015. 6 Respondentene er plukket ut av revisjonen fra en komplett liste over deltakere som avsluttet det to-årige programmet i løpet av november og desember 2015. Utvalget bestod av fire menn og tre kvinner, i alderen 21 til 54 år.



skulle være en døråpner for relevant jobb etter avsluttet program. Blir man plassert i en

virksomhet som ikke er i tråd med deltakerens egne ønsker, utdanning og arbeidserfa-

ring, er det begrenset hvor mye språkpraksisen kan være til hjelp i jobbjakten. Men prak-

sisen er likevel være en god mulighet til å skaffe seg én eller flere referanser. Deltakerne

tar til orde for et tettere samarbeid med NAV underveis, for å øke sjansene til en direkte

overgang fra program til arbeid.

Vi anbefaler kommunen å gjennomføre brukerundersøkelser blant nyankomne

flyktninger.

Vi anbefaler kommunen å vurdere hvordan forslagene fra deltakerne ved intro-

duksjonsprogrammet kan følges opp.

Vi anbefaler kommunen å ta initiativ til et tettere samarbeid med NAV, spesielt

med tanke på språkpraksis.



Kommentar fra rådmannen – mottatt 01.03.2016:

Rådmannen takker Rogaland revisjon for en god og grundig rapport etter forvaltningsrevisjon av

integrering og bosetting av flyktninger i Stavanger.

Brukerundersøkelser

Rådmannen er positiv til at det kan gjennomføres brukerundersøkelser blant nyankomne flykt-

ninger, på lik linje med brukerundersøkelser som jevnlig gjennomføres på ulike kommunale tje-

nesteområder. Anbefalingen vil bli vurdert i forbindelse med prioritering av brukerundersøkel-

ser som skal gjennomføres i 2017, da undersøkelsene for 2016 allerede er fastsatt.

Vurdering av hvordan forslagene fra deltakerne ved introduksjonsprogrammet kan

følges opp

Generelt er rådmannen opptatt av å lytte til innspill fra brukere av kommunens tjenester og

ulike tilbud, så også for denne gruppen. Rapportens forslag framsatt av deltakere i introduk-

sjonsprogrammet er gjennomgått og vurdert (jfr. s 47 i rapporten):

Ønske om større krav til prestasjon og flere tester:

Johannes læringssenter vil fortsette å jobbe systematisk med «vurdering for læring» for alle del-

takere. Deltakerne øver intensivt på oppgavetyper som brukes i de digitale og muntlige norsk-

prøvene som måler læringsresultat i norskferdigheter. Det brukes løpende, mange og mindre

prøver hvor elevene testes i det som til enhver tid er tema i den ordinære opplæringen (lærings-

sjekk). For Johannes læringssenter er det svært viktig at deltakerne får vurdering for læring (som

de har rett til å få). Denne skal til enhver tid hjelpe deltakeren til å lykkes i det som er den aktuelle

læringsutfordringen. Johannes læringssenter ønsker imidlertid av pedagogiske grunner ikke å

forplikte seg til en mer rendyrket instrumentell vurderingspraksis, med karakterer eller poeng-

basert vurdering.

Ønske om større differensiering for å oppnå raskere progresjon:

Johannes Læringssenter jobber kontinuerlig organisatorisk med tilpasset opplæring og differen-

siering i grupper som jobber i ulik takt. Senteret hadde i 2015 et eget prosjekt som rettet seg

mot å oppnå raskere progresjon for deltakere som har forutsetninger for dette. Her praktiseres

det bl.a. at enkeltdeltakere får tilleggskomponenter i form av nettbasert opplæring. Tiltak for

raskest mulig progresjon for den enkelte vil bli etablert som vanlig praksis ved senteret.



Mobiltelefon i klasserommet:

Hovedregelen er at mobiltelefoner er avskrudd i undervisning og tiltak i introduksjonsprogram-

met. Men noen deltakere må kunne nås med meldinger om barn og familiemedlemmer. Sente-

ret vil minne ekstra på og presisere reglene om mobilbruk, slik at dette blir til minst mulig sje-

nanse og forstyrrelse.

Språkpraksis

Johannes Læringssenter har ansvar for å skaffe og følge opp språkpraksisplasser til alle deltakere

i introduksjonsprogrammet i Stavanger. Språkpraksisplassene må først og fremst være tilrette-

lagt for at den enkelte deltaker skal bli kjent med og lære vanlige rutiner, forventninger og ar-

beidskrav i norske bedrifter, samt for øvelse i relevant språk og kommunikasjon. Så langt det er

mulig tilstreber senteret å tildele praksisplasser som i tillegg innfrir den enkelte deltakers ønske

om type arbeidsplass/bransje. Uansett vil erfaringen og eventuelle referanser ha stor verdi i

framtidig jobbsøking.

Noen deltakere kan ha forventninger om å få tilbud om videre praksisplass eller ansettelse i

bedriften som har tilbudt språkpraksisplass. Dette kan skje i noen enkelttilfeller, men er ikke en

forventning fra introduksjonsprogrammet til arbeidsgiverne. Johannes Læringssenters erfaring

med å finne praksisplasser har ført til en erkjennelse om at nettopp arbeidsgivers frie posisjon

gjør det mulig å finne tilstrekkelig antall bedrifter som tilbyr språkpraksisplasser.

Ta initiativ til tettere samarbeid med NAV, spesielt med tanke på språkpraksis

Rådmannen støtter innspill om initiativ til et tettere samarbeid med NAV.

Stavanger kommune og NAV Rogaland har en løpende samarbeidsavtale om Introduksjonspro-

grammet i Stavanger. Samarbeidet evalueres årlig, og avtalen endres etter behov, for å tilrette-

legge for et best mulig samarbeid. I 2015 kom Rundskrivet «Samarbeid mellom kommunen og

Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere», som tydelig-

gjør ansvarsdelingen mellom instansene i introduksjonsordningen. Her vektlegges blant annet

at NAV har ansvar for å vurdere egnede arbeidsmarkedstiltak til den enkelte deltaker, bidra til å

sikre smidig overgang til arbeidsrettede tiltak og formidling til arbeid.

Samarbeidsavtalen skal evalueres i løpet av februar 2016, med representanter for NAV Roga-

land, de fire Nav-kontorene, Flyktningseksjonen og Johannes læringssenter, samt fagsjef leve-

kår. Tettere samarbeid og oppfølging i tråd med omtalt rundskriv vil bli vektlagt og søkt sikret i

samarbeidsavtalen og påfølgende praksis. Revisjonens innspill om samarbeid med NAV om

språkpraksisplasser vil bli tatt opp til vurdering i denne sammenheng.



Hvordan arbeider Stavanger kommune med bosetting og integrering av flyktninger? Er

arbeidet i tråd med lovkrav og føringer? For å belyse dette har revisjonen sett nærmere

på følgende problemstillinger:

Hvilke overordnede planer har kommunen for mottak og integrering av flykt-

ninger, og hvordan legger disse føringer på det arbeidet som gjøres i kommu-

nen?

Hvordan arbeider kommunen med bosetting?

o Hvor mange bosettes og hvor mange er på venteliste?

o Hvilke kostnader er forbundet med bosetting av flyktninger?

Hvilke hovedutfordringer står kommunen overfor i sitt integreringsarbeid?

o I hvilken grad er lokalisering av boliger til nyankomne flyktninger en del av

integreringsarbeidet?

o Hvordan arbeider kommunen for å unngå uønsket konsentrasjon av flykt-

ninger i deler av byen? Brukes levekårsundersøkelsene i denne sammen-

hengen?

Hvilket utdanningstilbud gis flyktningene, og i hvilken grad kommer flykt-

ningene seg ut i jobb etter endt opplæring?

Hvordan er kommunens samspill med NAV for denne gruppen? Hva slags tiltak

har NAV å tilby?

Hvordan er kommunens samspill med frivillige organisasjoner?

o Hvilken merverdi tilfører disse kommunens integreringsarbeid?

Våre funn er vurdert opp mot autoritative kilder innenfor det reviderte området. I dette

prosjektet er dette lovbestemmelser og kommunens politiske og administrative vedtak,

mål og føringer på de aktuelle områdene:

Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere

(introduksjonsloven).

Forvaltningsloven

Kommuneplanen 2014-29

Stavanger kommunes Åpenhets- og mangfoldserklæring



Stavanger kommunes Strategi for likestilling og mangfold 2013-20

Strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune 2015-18

Boligsosial handlingsplan for Stavanger kommune 2010-2015

Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere, forskrift til introduk-

sjonsloven.

Metodisk er det benyttet intervju, dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg

selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av revisjonskriterier, metode

og kildehenvisninger er lagt i rapportens vedlegg.

Arbeidsinnvandrere er gitt oppholdstillatelse på bakgrunn av lønnet arbeid. De er såle-

des i utgangspunktet selvhjulpne.

Asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om

oppholdstillatelse her, på bakgrunn av et behov for beskyttelse mot forfølgelse eller

krigshandlinger i hjemlandet. Asylsøkere som får søknaden innvilget, kalles flyktninger.

Flyktninger er personer som er innvilget varig oppholdstillatelse på bakgrunn av situa-

sjonen i hjemlandet, enten det dreier seg om forfølgelse eller krigshandlinger.

Overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) er personer som er registrert som flyktning

hos FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), men som ikke kan tilbys en varig

løsning i det landet de befinner seg, og som derfor presenteres for overføring til et tredje

land.

Familiegjenforente. For å få oppholdstillatelse på grunnlag av familiegjenforening, stil-

les det krav om at den personen man søker familiegjenforening med, må ha bosettings-

tillatelse i Norge og en bruttoinntekt tilsvarende kr 251 856 pr år (per 01.05.20157). Ved-

kommende som allerede bor her må med andre ord være i stand til å forsørge familie-

medlemmet som ønsker å flytte til Norge. Med innføring av ny utlendingslov i

01.01.2010, fikk personer som innvilges asyl, unntak fra underholdskravet (bruttoinntekt

tilsvarende kr 251 856 pr år8), under visse forutsetninger9.

Enslige mindreårige asylsøkere er barn og ungdom som;

På egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og søker beskyttelse/asyl (de søker

om oppholdstillatelse) i Norge på bakgrunn av et behov for beskyttelse mot for-

følgelse eller krigshandlinger i hjemlandet.

7 Underholdskravets størrelse er satt til tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i Statens lønnstabell. 8 Underholdskravets størrelse er satt til tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i Statens lønnstabell. 9 Såfremt familiemedlemmene søker om familiegjenforening innen ett år etter at referansepersonen har fått oppholdstil-latelse i Norge.



Eller de kommer som overføringsflyktninger etter avtale med FNs høykommis-

sær for flyktninger (UNHCR).

Enslige mindreårige flyktninger er barn/ungdom under 18 år som har kommet til

Norge uten omsorgspersoner, som har søkt beskyttelse (asyl) og fått innvilget søknaden.

Såfremt annet ikke er sagt, vil bruken av begrepet «innvandrer» i denne rapporten dekke

alle disse gruppene.

Rapporten er avgrenset til å omfatte flyktninger over 18 år som faller inn under mål-

gruppen for introduksjonsprogrammet. Avgrensningen er naturlig fordi vi i 2013 gjen-

nomførte vi en forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid overfor enslige mindre årige

flyktninger. Det er trukket veksler på denne rapporten, som for øvrig også inneholder

informasjon om flyktninger generelt, men med hovedvekt på aldersgruppen under 18

år. Så å si samtlige flyktninger over 18 år som kommer til Stavanger, befinner seg i mål-

gruppen for introduksjonsprogrammet.

Et viktig poeng er at prosjektet i stor grad har vurdert kommunens integreringsarbeid

frem til flyktningekrisen oppstod. Prosjektet er således en vurdering av kommunens ar-

beid slik det har vært de siste tre til fire år, og slik kommunen i stor grad fremdeles

arbeider. Hvilke ekstraordinære tiltak kommunen i disse dager setter i verk på bakgrunn

av flyktningekrisen, er ikke omhandlet i prosjektet.



Stavanger kommune har hittil ikke utarbeidet noen overordnet plan for integrering av

flyktninger og innvandrere. Behovet for plan- og styringsverktøy anses likevel dekket

gjennom kommuneplan, handlings- og økonomiplan, likestilling og mangfoldsstrategi

med tilhørende tiltaksplan, foruten medlemskap i ICC10.

Et avgjørende moment for å lykkes med integreringsarbeidet, er å få til et godt samar-

beid mellom involverte instanser i kommunen. I arbeidet med å integrere nyankomne

flyktninger er særlig disse instansene involvert:

Flyktningseksjonen

Johannes læringssenter

Barneverntjenesten

Ungbo

EMbo

NAV

I tillegg er selvsagt kommunens skoler og barnehager involvert, og kommunen har inng-

ått samarbeid med en rekke frivillige organisasjoner, deriblant Røde Kors.

Ut fra et ønske om å samle spisskompetansen i arbeidet overfor barn og unge, har Stav-

anger kommune valgt å legge ansvaret for enslige mindreårige flyktninger til barnevern-

tjenesten.

10 Stavanger kommune er medlem i nettverket av «Intercultural cities» (ICC). Nettverket består av 70 europeiske byer. For mer informasjon, se vedlegg



Figur 1 - Enhetenes organisering under direktør Oppvekst og levekår (Kilde: Stavanger kommune).

Kommentar: I arbeidet med å integrere nyankomne flyktninger er særlig Flyktningseksjonen, Johannes

læringssenter og barneverntjenesten involvert. Alle sorterer under samme direktør, men under ulike fag-

sjefer;

Flyktningseksjonen sorterer under fagsjef Levekår,

Johannes læringssenter under skolesjefen,

Barneverntjenesten under fagsjef barn og unge.

I figuren er også enhetene EMbo, og Ungdom & Fritid tatt med. Sammen med barneverntjenesten yter

disse enhetene tjenester overfor enslige mindreårige flyktninger og unge opptil 23 år. Mens EMbo er en

barnevernsinstitusjon for enslige mindreårige, er Ungbo et ettervernstiltak i Stavanger kommune.

Flyktningseksjonen er gitt ansvaret for mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger

to til tre år etter bosetting. Ansvaret omfatter saksbehandling, oppfølging av introduk-

sjonsprogram, praktisk bistand, veiledning, koordinering av økonomiske tiltak og bo-

forhold. Seksjonen samarbeider tett med Johannes Læringssenter, som gir opplæring til

et vidt spekter av grupper, deriblant nyankomne flyktninger. En nærmere presentasjon

av læringssenteret er gitt i rapportens vedlegg.

Direktør oppvekstog levekår

Levekårsjef

Skolesjef

Fagsjef barn ogunge

Flyktningseksjonen


EMBo

Barneverntjenesten

Ungdom og Fritid



Ulike grupper av innvandrere etterspør ulike kommunale tjenester. Før vi går nærmere

inn på innvandrergruppen flyktninger, har vi tatt med noen tall for innvandrergruppen

som helhet i Norge.

Per 01.01.2015 er det omlag 805 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret

selv (669 000) eller som er født i Norge med innvandrerforeldre (136 000). Til sammen

utgjør disse gruppene 15,6 prosent av befolkningen (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Andelen med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune i Rogaland fordeler seg slik:



Figur 2 – Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i de enkelte kommunene Rogaland per 01.01.2014, i prosent av befolkningen totalt. (Kilde: Folkehelseinstituttet11).

Kommentar: Stavanger kommune har høyest andel med 21,1 prosent, tett fulgt av Sandnes med

19,2 prosent. I 2014 ligger Rogaland over landsgjennomsnittet (15,8 prosent i Rogaland, mens

landsnittet er på 14,9 prosent).

11 For mer informasjon om Folkehelseinstituttets definisjon av innvandrere, se rapportens vedlegg.

21,1

19,2

17,4

17,3

15,8

15,7

14,9

14,2

13,1

13

12,4

12,3

11,6

11,3

10,9

10,7

9,9

9,9

9,8

9,6

9,2

8,9

8,7

8,5

8,1

7,8

7,3

5,1

0 5 10 15 20 25

Stavanger

Sandnes

Hjelmeland

Sola

Rogaland

Haugesund

Hele landet

Hå

Klepp

Finnøy

Vindafjord

Gjesdal

Eigersund

Rennesøy

Randaberg

Time

Bjerkreim

Strand

Bokn

Suldal

Karmøy

Forsand

Lund

Utsira

Kvitsøy

Tysvær

Sauda

Sokndal



Figur 3 – Prosentandel av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn (Kilde: Folkehelseinstituttet).

Kommentar: I Stavanger har innvandrerbefolkningen økt fra 10 prosent i år 2000 til 21,1 prosent

i 2014. Dette er en økning på 111 prosent på 14 år. I 2014 lå for øvrig landsnittet på 14,9 prosent.

Ved inngangen til 2015 var antallet flyktninger i Norge 188 000. Av disse hadde 138 000

selv fått status som flyktning, og 50 000 var kommet gjennom familiegjenforening eller

familieetablering med en flyktning12. Flyktningene kommer fra 169 forskjellige land, og

flest kommer fra land som Somalia, Irak og Iran. Flyktningene utgjør 28 prosent av inn-

vandrerne i Norge, og 3,6 prosent av landets folketall (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Av 7 300 asylsøkere som fikk realitetsbehandlet asylsøknaden sin av Utlendingsdirekto-

ratet i 2014, fikk 4900 bli i Norge. Dette tilsvarer en innvilgelsesprosent på 67. I 2013 var

innvilgelsesprosenten 65, året før 58 prosent.

Økningen i innvilgelsesprosenten skyldes at det kommer flere søkere fra land hvor en

høy andel får innvilget søknaden sin. Dette gjelder særlig land som Eritrea og Syria. I

2014 stod flyktninger fra Eritrea og Syria for 2/3 av alle innvilgelsene, og det er også

disse to landene Utlendingsdirektoratet har mottatt flest søkere fra. Mer enn 9 av 10 som

oppgir å komme fra disse landene får tillatelse.

12 Skillet mellom familiegjenforening og –etablering er avhengig av om familien besto da referansepersonen ankom Norge. Det er tale om gjenforening når flyktningen hadde familie ektefelle og/eller barn) da han ankom Norge. Gjenfor-ening gjelder 35 000 av disse 50 000.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Hele landet 6,3 6,6 6,9 7,3 7,6 7,9 8,3 8,9 9,7 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 14,9

Stavanger 10 9,9 10,1 10,4 10,5 10,8 11,3 12,5 13,9 15,2 16,4 17,7 18,7 20,2 21,1

0

5

10

15

20

25

Pro

sen

tan

de

l me

d in

nva

nd

rerb

akgr

un

n



Verdt å nevne er at kun en fjerdedel av de over 18 år som fikk opphold i 2014 var kvin-

ner13. (Kilde: Tall og fakta rapport, Utlendingsdirektoratet 2014).

Figur 4 – Antall bosatte flyktninger per år på landsbasis (Kilde: IMDI. Tall avrundet til nærmeste 10. 2015-tall t.o.m sept.).

Kommentar: Høsten 2007 var starten på en kraftig økning i antall personer som søkte asyl og fikk

innvilget opphold i Norge. Vi ser at andelen enslige mindreårige var størst i 2011.

Tabell 1 - Oversikt over alle bosatte innvandrere i Stavanger kommune per 1. januar 2013 fordelt etter innvandringsgrunn (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Kommentar: Arbeidsinnvandrere utgjør den største innvandringsgruppen i Stavanger. Deretter

følger personer som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening (det vil si gjenforening

med innvandrere som allerede har fått opphold). Flyktninger utgjør en betydelig mindre andel.

SSB har dessverre ingen nyere statistikk her, men se gjerne neste figur.

13 Verdt å nevne er også at tillegg til søknadene UDI innvilget, kommer 970 saker hvor Utlendingsnemnda har innvilget beskyttelse etter at søker har klaget.

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Bosatte 3830 4430 6087 5797 5486 5742 6551 7784 7003

Herav ensligemindreårige

150 210 606 669 629 471 421 536 415

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

An

tall

bo

satt

e

I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning og

kulturutveksl

ing(Aupair)

Annen

innvandrings

grunn

Uoppgitt

innvandrings

grunn

Innvandrere i alt 22 361 6 930 6 613 3 315 1 260 54 4 189



Figur 6 – Antall bosatte flyktninger i Stavanger per 01.01.2015

(Familiegjenforening og familieutvidelse medregnet. Kilde: Statistisk sentralbyrå)

Asyltilfelle omfatter personer som har fått innvilget asylsøknaden eller fått opphold på

humanitært grunnlag.

Overføringsflyktning er flyktninger som kommer til Norge etter et organisert uttak, van-

ligvis i samarbeid med FNs Høykommisær for flyktninger. Stortinget fastsetter årlig en

kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kan tas imot i Norge.

Annen flyktning er krigsflyktninger med familier hovedsakelig fra Bosnia-Hercegovina

som har fått opphold etter vedtaket «kollektiv beskyttelse».

Familiegjenforening: Partene var i familie før ankomst Norge.

Familieetablering: Partene var ikke gift før ankomst Norge.

Kommentar: Per 01.01.2015 hadde Stavanger 5049 innbyggere med flyktningebakgrunn.

Samme dato hadde kommunen totalt 132 102 innbyggere. Flyktningene utgjør dermed 3,8 pro-

sent av innbyggertallet.

Overføringsflyktninger14 og tidligere asylsøkere som har fått innvilget varig oppholds-

tillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten v/ IMDI og kommunene. For

kommunene er bosetting av flyktninger i utgangspunktet en frivillig oppgave, men fra

statlig hold blir det imidlertid uttrykt klare forventninger til kommunene. Stavanger

kommune mottar jevnlig oppfordringer fra IMDI om bosetting av flykninger.

14 Overføringsflyktninger er flyktninger som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger. Stortinget fastsetter årlig en kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kan tas imot i Norge (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

2227

930 870436 308 278

5049



De fleste flyktningene i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige på denne måten, det

vil si at IMDI inngår en avtale med kommunen om bosetting av et bestemt antall flykt-

ninger.

Målet for IMDI er å få bosatt flyktningene i kommunen senest seks måneder etter at

vedtak om opphold foreligger. Stavanger kommune har valgt å ta dette målet inn i sin

boligsosiale handlingsplan, hvor det heter at: «Stavanger kommune skal ha tilstrekkelig

antall tilgjengelige boliger for flyktninger til å kunne bosette enslige og familier innen

seks måneder etter at vedtak er fattet, og enslige mindreårige 3 måneder etter vedtak er

fattet», jf. boligsosial handlingsplan side 31.

Kommunen tar enten kontakt med IMDI så snart en ledig plass/bolig blir tilgjengelig,

eller IMDI sender en direkte forepørsel til kommunen, med 14 dagers svarfrist. Hittil har

Stavanger kommune sørget for at alle er blitt bosatt innen seks måneder etter at avtale

med IMDI er kommet i stand (og innen tre måneder for enslige mindreårige). Et sentralt

mål for det fortløpende bosettingsarbeidet er å få bosatt det antallet som kommunen selv

har vedtatt, det enkelte år.

I figuren nedenfor har vi laget en oversikt over forholdet mellom;

antallet flyktninger anmodet fra IMDI,

antallet Stavanger kommune har vedtatt skal bosettes, og

antallet som faktisk er bosatt i Stavanger

Før vi går over på de nyeste tallene, skal vi først se på utviklingen fra 2008 til 2015. Her

er det verdt å merke seg at kommunen i flere vedtak har tatt visse forbehold, og noen av

vedtakene er ment å gjelde for flere år. Ett eksempel er vedtaket fra formannskapsmøtet

17.01.08 (sak 3007/08, Bosetting av flyktninger i 2008 – 2011), hvor vi finner følgende

forbehold:

1. «Stavanger vil forsøke å bosette 440 flyktninger i perioden 2008-2011.

2. Dersom Sandnes eller Randaberg ønsker andre bosettingstall enn hva som er for-

delt i denne sak, opptas nye drøftinger.

3. Dersom kommunen ikke klarer å skaffe nok boliger opptas nye drøftinger med

IMDI.



Figur 9 – Forholdet mellom antallet anmodet fra IMDI, antallet vedtatt av Stavanger kommune og antallet faktisk bosatt (Kilde: Stavanger kommune)

Kommentar: Dersom vi ser bort fra kommunens forbehold, ser vi at vedtakene i flere tilfeller har vært i

tråd med IMDIs anmodning. Det faktiske antallet bosatte har imidlertid vært noe færre, med unntak av

2015. Stavanger har i all hovedsak innfridd anmodninger og vedtak om bosetting av voksne og familier,

men har hatt utfordringer med å få bosatt det vedtatte antallet enslige mindreårige.

I perioden 2008-15 har IMDI anmodet Stavanger om å bosette 1052 flyktninger, Stavanger

kommune har vedtatt å bosette 997, og det faktiske antallet som er bosatt er 869.

Det er imidlertid verdt å merke seg at IMDIs anmodning ikke inkluderer økninger i an-

tallet som følge av familiegjenforening og -etablering. Stavanger kommune fører heller

ingen oversikt over hvor mye antallet øker som følge av dette. Familiegjenforening og

familieetablering er heller ikke inkludert i tallene i vår figur.

I følge Statistisk sentralbyrå er det naturlig å tenke seg en økning på ca. 36 prosent. Pro-

senttallet er direkte knyttet til historiske tall, jfr. tidligere punkt 2.2.2. I perioden 2008-15

innebærer dette at antallet øker med om lag 313 personer, til totalt 118215.

Gjennom ulike vedtak har Stavanger kommune sagt ja til å bosette til sammen 490 flykt-

ninger i løpet av 2015 og 2016. Nærmere bestemt dreier dette seg om 250 syriske overfø-

ringsflyktninger (kvoteflyktninger) og 240 flyktninger fra norske mottak. I de påføl-

gende årene 2017-19 har Stavanger sagt ja til å ta imot 452 flyktninger, noe som er i tråd

med IMDIs anmodning. Kommunens vedtak er fattet uten forbehold.

15 Mer informasjon i rapportens vedlegg

110

165155

110

122

150

120 120110

165155

110102

115120 120

87

111 115

98 102110 110

136

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antallet flyktninger anmodet fra IMDI

Antallet flyktninger Stavanger kommune har vedtatt skal bosettes

Antallet faktisk bosatte flyktninger i Stavanger kommune det enkelte år



De siste månedene har antallet asylsøkere til Norge økt betydelig. IMDI har allerede in-

formert kommunen om at den kraftige økningen vil medføre at antallet flyktninger som

skal bosettes vil øke betydelig i 2016 og 2017. Stavanger kommune vil som følge av dette

trolig motta tilleggsanmodninger fra IMDI, dvs. forespørsel om å bosette flere flykt-

ninger i 2016 og -17.

Når det gjelder enslige mindreårige flyktninger har kommunen hatt en kvote på 20 per

år. Nylig har kommunen fått en ny anmodning om 80 i 2016 og 125 i 2017. De enslige

mindreårige blir plassert etter lov om barneverntjenester § 4-4-(4).16

Figur 9 – Antall flyktninger som skal bosettes fremover (Kilde: Stavanger kommune)

Kommentar: Antallet stiger markant. Hvor mange som skal bosettes i 2018 og 2019 vil bli be-

handlet politisk i januar 2016.

Forklaring til figuren: Stavanger kommune har vedtatt å ta imot 250 syriske kvoteflyktninger i

2015 og 2016. Disse er lagt inn i figuren med halvparten (125) hvert år, og vi forutsetter at ingen

av disse befinner seg i kategorien enslig mindreårig. Videre har kommunen sagt ja til å ta imot

452 flyktninger i perioden 2017-19. Her har vi delt det totale antallet på tre år, nærmere bestemt

151 første året og 150 andre- og tredjeåret.

16 Viser ellers til tidligere rapport utarbeidet av Rogaland Revisjon i 2013.

225

515

574

240 240

20

100

175

50 50

245

615

749

290 290

2015 2016 2017 2018 2019

Antall flyktninger som ikke er enslig mindreårig Antall enslige mindreårige flyktninger

Det totale antallet som skal bosettes



Stavanger kommune mottar følgende statlige tilskudd til bosetting av flykninger;

Integreringstilskudd,

Tilskudd ved bosetting av personer over 60 år,

Ekstratilskudd til personer med alvorlige funksjonshemninger,

Ekstra tilskudd enslige mindreårige flyktninger17

80 prosent dekning av utgifter til bosetting av enslige mindreårige

Barnehagetilskudd

Eldretilskudd

Norsktilskudd

Det statlige integreringstilskuddet mottar kommunen over fem år, og skal dekke kom-

munens gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering det første året (bosettings-

året), samt fire påfølgende år18.

Tabell 2 – Sum tilskudd. Budsjett og regnskap. (Kilde: Stavanger kommune)

Kommentar: Kommunen har fått økte tilskudd i de siste årene. Det særskilte tilskuddet til enslige

mindreårige har økt mest.

17 Utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. 18 For mer informasjon om integreringstilskuddet, se rapportens vedlegg.

Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett

Integreringstilskudd -54 709 900 -60 375 950 -65294925 -70617860

Kommunalt tilskudd

for enslig mindreårige

asylsøkere og

flyktninger -10 247 259 -9 115 500 -6682389 -6236988

Ekstratilskudd for

personer med kjente

funksjonshemninger -1 880 983 -5 385 103 -6682389 -6236988

Norsk og

morsmålsopplæring for

elever i grunnskolen

som omfattes av

integreringstilskudd 0 -193 842 -1089000 -1023000

Tilskudd til alternativ

mottaksplass -158 304 -51 132

Utdanning og direkte

bosetting 0 -378 594 -684000 -1552450

Sum tilskudd -66 996 446 -83 600 000 -75 500 121 -85 000 000 79441075 78606000 84515381 73141000

2015 2014 2013 2012



Beregningsutvalget, ledet av IMDI, sender hvert år ut spørreskjema til et knippe utvalgte

kommuner for å kartlegge kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flykt-

ninger19. Formålet er å undersøke om kommunenes faktiske utgifter til bosetting og in-

tegrering stemmer overens med hvor mye kommunene mottar i støtte fra staten.

Utvalget har beregnet at kommunenes utgifter i 2015-kroner er på 793 990 kroner pr.

person totalt over 5 år, mens integreringstilskuddet er på henholdsvis 696 200 kroner.

Differansen er dermed på 97 790 kroner. Kommunenes egenfinansiering utgjør dermed

12 prosent av de samlede kostnadene, fem første år etter bosetting. Med dagens statlige

tilskuddsordning påløper det med andre ord en egenandel for kommunen (Kilde: Sak

89492/15 ”Bosetting av 250 syriske kvoteflyktninger – organisering og ressursbehov»).

For enslige mindreårige er kommunens utgifter de samme som for voksne, 793 990 kro-

ner, mens integreringstilskuddet er på 746 200 kr. Differansen er dermed 47 790 kroner

for enslige (6 prosent av de totale kostnadene). I 2014 og -15 utgjorde for øvrig de enslige

mindreårige henholdsvis 12 og 15 prosent av det totale antallet faktisk bosatte.

Kommuner som sier seg villige til å bosette flyktninger påtar seg forpliktelser overfor

flyktningene i henhold til introduksjonsloven. Kommunen forplikter seg til å gi tilbud

om:

Et to-årig introduksjonsprogram, som blant annet inkluderer opplæring i norsk

og samfunnskunnskap.

Utbetaling av introduksjonsstønad.

Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, har krav på introduksjonsstønad.

Introduksjonsstønaden erstatter sosialhjelp som inntekt for nyankomne flyktninger. Stø-

naden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si kr 180 136 f.o.m.

1. mai 2015. Stønaden er skattepliktig inntekt, men i motsetning til sosialhjelp, beholdes

stønaden også dersom deltakeren tar en jobb ved siden av introduksjonsprogrammet.

19 Utvalget kartlegger kommunenes gjennomsnittlige utgifter til integreringstiltak og administrasjon av tiltakene. Kart-leggingen omfatter også utgifter knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som gjennomføres av voksenopp-læringsenheten i den enkelte kommune. I tillegg til flyktninger omfatter kartleggingen personer som har fått opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen er avgrenset til året personene bosettes, samt fire påfølgende år. Det er i disse årene kommunene mottar tilskudd fra staten. Forrige gang Stavanger kommune var med i Beregningsutvalget var i 2013. Rap-porten fra 2013 viser at Stavanger kommune bruker like mye ressurser på bosetting- og integreringsarbeidet som de andre kommunene representert i rapporten.



Figur 9 – Introduksjonsstønad. Budsjett og regnskap (Kilde: Stavanger kommune. Tall i kroner20. For mer informasjon om introduksjonsstønad, se rapportens vedlegg).

Kommentar: Utgiftene til introduksjonsstønad har økt markant i løpet av få år. Stønaden utbetales via

Johannes læringssenter.

Figur 10 – Resultatutvikling for Flyktningseksjonen (Netto driftsutgifter i kroner. Kilde: Stavanger kommune. Tall for 2015 er pr 13.11.2015).

Kommentar: Flyktningseksjonen fikk en betydelig økning fra 2012 til 2013. Budsjett-tallet for hele 2015

er for øvrig 9 292 000 kroner.

20 Figuren viser regnskap- og budsjettall for introduksjonsstønaden (art 10890) på Johannes læringssenter fra 2013 og frem til november 2015.

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Budsjett 16 381 000 20 681 000 17 667 000 23 502 000 22 081 000 24 581 000 23 449 000

Regnskap 16 690 968 18 174 687 19 949 971 23 284 010 23 640 355 25 599 077 23 849 013

0

5 000 000

10 000 000

15 000 000

20 000 000

25 000 000

30 000 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Budsjett 4 929 000 5 233 000 6 479 000 6 409 000 9 299 000 9 606 000 8 388 000

Regnskap 5 282 000 5 568 000 5 555 000 5 558 000 8 949 571 9 641 496 7 971 242

0

2 000 000

4 000 000

6 000 000

8 000 000

10 000 000

12 000 000



I kommunens boligsosiale handlingsplan heter det at kommunens boligsosiale arbeid

skal bidra til å utjevne forskjellene mellom levekårsonene og utvikle attraktive og gode

boområder. Med andre ord ønsker kommunen å redusere geografisk opphoping av le-

vekårsproblemer gjennom en balansert boligstruktur og arbeide for å få til gode bomil-

jøer i alle bydeler.

I Stavanger er den årlige levekårsundersøkelsen et av kommunens viktigste verktøy i

arbeidet med å utjevne sosiale og miljømessige levekår for byens innbyggere. I undersø-

kelsen deles byen inn i 69 soner, og ved hjelp av 21 indikatorer, som gir informasjon om

befolkningssammensetning, utdanning, inntekt, flytting, sosiale og helsemessige for-

hold, kartlegger kommunen befolkningen. Undersøkelsen gir kommunen en viss over-

sikt over helsetilstanden og hvilke faktorer som har betydning for denne.

Ansvaret for lokaliseringen av boliger til nyankomne flyktninger er lagt til Stavanger

eiendom21. Stavanger eiendom oppgir at de ser hen til levekårsundersøkelse ved kjøp og

tildeling av kommunale utleieboliger. Men også andre hensyn må tas, som for eksempel

avstand til kollektivtilbud, barnehage og skole.

Resultatene fra siste levekårsundersøkelse viser at levekårsfordelingen ikke er knyttet til

bydelsgrenser eller øst-vest-skiller, men at Stavanger fortsatt har en ujevn fordeling av

levekår, jf. levekårsundersøkelsen for 2014. De største levekårsutfordringene finnes i so-

ner i nordøstre del av Storhaug, Saxemarka, Lagård og Kannik, mens det er en positiv

utvikling i Lervig. Gjennom sosiale, miljømessige og fysiske tiltak forsøker kommunen

å styrke disse områdene som attraktive boområder.

Stavanger kommune har per i dag om lag 2500 kommunale boliger. Per november 2015

leies 424 av disse ut til flyktninger, Flyktningseksjonen og EMBO. Kartet på neste side

viser hvordan disse boligene fordeler seg utover de enkelte levekårssonene i kommunen.

21 Virksomheten er ansvarlig for framskaffelse av boliger, inngåelse av kontrakter og oppfølging av utleiere.



Figur – Levekårssoner med 11 eller flere flyktningeboliger

Kommentar og vurdering: Disse 14 listet opp her har fått rødfarge i kartet gjengitt neste side. Rødfargen

er valgt for å visualisere med tydelighet hvor disse befinner seg. Vi ser at levekårssonene med 11 eller flere

flyktningeboliger fordeler seg jevnt i kommunen. Storaberget, helt sør på kartet, har flest, med 32.

Hovedinntrykket er at kommunen har lykkes godt med å spre flyktningeboligene. Dette må sies å være

positivt ut fra et integreringsperspektiv.

For navn på de ulike sonene, se neste figur 2 og oversiktskart i rapportens vedlegg.

11

11

11

12

12

12

13

13

14

14

14

14

17

32

Vardeneset

Madlaforen

Lagård

Udefinert

Hinnakrossen

Bakkeland

Jernaldergården

Kvalaberg

Tastaforen

Mjug

Tjensvoll

Saxemarka

Emmaus

Storaberget



Figur 2 – (Kilde: Stavanger kommune, ved Flyktningseksjonen)

Kommentar og vurdering: Ut fra et integreringsperspektiv, hvor man antar at en høy konsentrasjon

innenfor samme levekårssone vil vanskeliggjøre integreringen, ser vi at kommunen har lykkes godt i å spre

boligene til ulike deler av kommunen. Spredningen er også i tråd med kommunens målsetting om å utjevne

forskjellene mellom de ulike levekårsonene.



Figur 3 – (Kilde: Stavanger kommune, ved Flyktningeseksjonen)

Kommentar og vurdering: Hvor tett befolket, eller hvor mange boenheter totalt sett det er innenfor hver

levekårssone varierer. Av denne grunn har vi tatt med dette kartet som viser andelen flyktningeboliger av



det totale antallet boenheter innenfor hver enkelt levekårssone. Sammenlignet med forrige kart, ser vi at

kartene ikke skiller seg nevneverdig fra hverandre.

Introduksjonsloven pålegger alle norske kommuner som bosetter flyktninger å tilby et

introduksjonsprogram22. Formålet med programmet er å gi deltakerne norskopplæring,

kunnskap om norsk samfunnsliv og forberede dem til utdanning og arbeid.

Introduksjonsloven fastsetter at programmet skal være på fulltid og helårlig. Dette er

tilfellet også i Stavanger, hvor norskundervisningen følger skoleåret, mens læringssen-

teret sørger for innhold i introduksjonsprogrammet også utenom skoleåret. Den enkelte

flyktning skal få tilbud om deltakelse i programmet senest tre måneder etter ankomst,

jf. introduksjonsloven § 3. Vi får oppgitt at denne regelen blir fulgt.

I programmet praktiseres arbeidslivets regelverk med hensyn til oppmøte, fravær, per-

misjoner og lønns-/stønadsutbetaling, og ugyldig fravær medfører trekk i introduk-

sjonsstønaden. Flyktningseksjonen opplyser at ugyldig fravær forekommer i begrenset

omfang. Av denne grunn utarbeider ikke Flyktningseksjonen statistikk over det totale

fraværsomfanget.

Flyktningseksjonens oppgave er først og fremst saksbehandling og oppfølging av intro-

duksjonsprogrammet, foruten praktisk bistand og veiledning. Seksjonen har ansvar for

koordinering av tiltak knyttet til økonomi og boforhold. Seksjonens veiledere gjennom-

fører såkalte «trekantsamtaler» med deltakerne, hvor også rådgivere fra læringssenteret

deltar. Veilederne ved seksjonen har videre ansvar for individuell kvalifiseringsplan og

karriereveiledning, inkludert bistand til oversettelse og godkjenning av utdanningspa-

pirer. Disse veilederne har også ansvar for samarbeidet med NAV for deltakere med

behov for det.

Rådgiverne ved Johannes læringssenter har et oppfølgingsansvar for hver av deltakerne,

et ansvar som blant annet innebærer koordinering av timeplan. Læringssenteret leverer

i dag store deler av programinnholdet, inklusiv språkpraksis, som innebærer at deltake-

ren blir utplassert på en arbeidsplass. Samtidig har læringssenteret inngått samarbeid

med en rekke frivillige organisasjoner, som hver på sin måte bidrar til innhold i pro-

grammet;

22 Introduksjonsloven spesifiserer hvem som har rett og plikt til å delta i det toårige programmet. Se vedlegg.



Røde Kors (leksehjelp én dag i uka)

Turistforeningen (turtilbud)

Johannes menighet (strikke-cafe tilbud)

Norges Jeger- og fiskerforbund (turer og aktiviteter)

Madlaspeideren (turer og aktiviteter)

Frivillighetssentralen (muntlig språktrening med frivillige)

I tillegg sørger Johannes læringssenter for at ulike organisasjoner kan få komme og

presentere seg, eksempelvis Selvhjelp for flyktninger (SEIF) og Kristent interkulturelt

arbeid (KIA).

I henhold til introduksjonsloven § 21 har alle som får tildelt introduksjonsprogram krav

på et enkeltvedtak som beskriver hva slags tilbud deltakeren skal få. I tillegg skal det

utarbeides en individuell plan som skisserer deltakerens opplæringsbehov og hvilke til-

tak vedkommende kan ha nytte av. Planen skal utarbeides i samråd med deltaker, og at

den skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom, jf. introduksjonsloven § 6.

Formålet med enkeltvedtaket og den individuelle planen er å sikre at hver enkelt delta-

ker får ivaretatt sine rettigheter og at programmet blir tilpasset den enkeltes behov. Vi

får opplyst at alle som får innvilget introduksjonsprogram i Stavanger, får utarbeidet

enkeltvedtak og individuell plan. Sistnevnte blir utarbeidet på bakgrunn av samtaler

mellom deltaker, Johannes læringssenter og Flyktningseksjonen. Ved utformingen for-

søker kommunen å balansere forholdet mellom realistiske og konkrete mål, og man for-

søker å unngå at planen blir for omfangsrik.

Alle deltakerne får undervisning i norsk og samfunnsfag, foruten dataopplæring, trafi-

kalt grunnkurs, temabasert dialog i grupper med tema som familie, helse, vold i nære

relasjoner, menneskerettigheter, personlig økonomi, arbeid og utdanning etc.), og sam-

talegrupper i regi av Røde Kors m.m.

Hva den enkelte deltaker vil få av individuelt tilpassede tilbud i løpet av det toårige

programmet vil være avhengig av flere momenter. De viktigste er;

Hva er målet - raskest mulig ut i jobb eller mer utdanning?

Hvilken utdanning, kompetanse og arbeidserfaring har deltakeren fra før?

Alder?

Eksempler:

Dersom deltakeren mangler grunnskole fra hjemlandet, men ønsker å studere i

Norge, vil det være naturlig å velge grunnskoleopplæring som en del av intro-

duksjonsprogrammet.



Deltakere under 25 år med fullført grunnskole fra Norge eller utlandet, kan søke

seg inn på Rogaland fylkeskommunes tilbud kalt «basisklasse». Fylkeskommu-

nen tilbyr intensiv norskopplæring som et ettårig «forkurs» til ordinær videregå-

ende opplæring.

For deltakere som ikke ønsker å gå videre på videregående skole, er det mest ak-

tuelt å konsentrere seg om norskundervisning, i kombinasjon med arbeids- og

språkpraksis.

For dem som er ferdige med videregående skole når de kommer til Norge, kan

det være aktuelt å søke seg inn på studier. Men først må eksamenspapirene sen-

des til Samordnet opptak som avgjør om de kan få studiekompetanse, eller om

de mangler noen fag til å kunne få dette. I løpet av introduksjonsprogrammet er

det mulig å ta enkeltfag på videregående skole nivå.

Per november 2015 er det 198 aktive deltakere i introduksjonsprogrammet i Stavanger

(inntak foregår kontinuerlig23). Noen går første og noen går andre året av programmet.

Hva som er deres hovedbeskjeftigelse er som følger:

Grunnskole: 32 deltakere

Grunnskole, enkeltfag: 5 deltakere

Basisklasse: 3 deltakere

Videregående skole: 4 deltakere

Videregående skole, enkeltfag: 2 deltakere

Summen av dette blir 46 deltakere. Resterende 152 deltakere har sitt program ved Norsk-

avdelingen på Johannes læringssenter, med ulike tiltak i regi av Introavdelingen ved

læringssenteret og Flyktningseksjonen. Målsettingen er å tilrettelegge programmet i

størst mulig grad i tråd med den enkeltes plan.

«Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere» anbefaler utplassering på

en arbeidsplass som en del av introduksjonsprogrammet, såkalt språkpraksis.

I Stavanger er ansvaret for utplassering i språkpraksis lagt til Johannes læringssenter.

Læringssenteret har hittil ordnet språkpraksis ved flere ulike arbeidsplasser, eksempel-

vis SFO, barnehage, dagsenter, bo- og aktivitetssenter, dagligvarebutikk, vaktmester og

kantine. Særlig sykehjem, barnehage, renholdsbyråer og butikker blir benyttet for å få til

språkpraksis i Stavanger kommune. Formålet skal først og fremst være språkopplæring,

23 Deltakere blir tatt inn i og avsluttet i programmet gjennom hele året. Det er derfor vanskelig å ha en oversikt over hvem som hadde hvilket innhold i programmet det enkelte kalenderår. Det er usikkert om status per november 2015, som gjengitt her, er representativt for hvordan dette fordeler seg, men det gir i alle fall en indikasjon.



ikke arbeidsopplæring, og praksisen skal gi deltakerne et innblikk i norsk arbeidsliv og

hvilke krav som stilles.

Målet for Stavanger kommune er at alle skal ut i språkpraksis i løpet av det to-årige

introduksjonsprogrammet. Kommunen melder at alle som vil, får språkpraksis dersom

de ønsker dette. Johannes læringssenter utarbeider ingen statistikk som viser hvor høy

andel som har gjennomført språkpraksis i løpet av programmet, men oppgir at andelen

er svært høy.

Deltakerne vi har intervjuet, er noe misfornøyd med at de ikke har fått språkpraksis på

arbeidsplasser relatert til deres ønsker og kompetanse (se eget avsnitt senere i rappor-

ten). Mens språkpraksis i flere andre kommuner ligger under NAV, er ansvaret lagt til

voksenopplæringen i Stavanger (Johannes læringssenter)24. For å bøte på dette har Læ-

ringssenteret vektlagt erfaring fra næringslivet fremfor pedagogisk utdannelse, ved an-

settelse av rådgivere til oppgaven.

Etter vår vurdering blir spørsmålet om det hadde vært enklere for NAV å ordne språk-

praksis i tråd med deltakerens kompetanse og ønsker? Læringssenterets rådgivere be-

sitter ikke NAVs virkemidler, eksempelvis lønnstilskudd, i jakten på relevante arbeids-

plasser for deltakerne. Et tettere samarbeid med NAV vil kunne åpne for mer variasjon

i hvilke virksomheter som er aktuelle for språkpraksis. I tillegg vil man i større grad

kunne planlegge lengre opplæringsløp, spesielt for dem som skal inn i opplæringsløp i

regi av NAV etter avsluttet program.

Antall deltakere i introduksjonsprogrammet har direkte sammenheng med kommunens

mottak av flyktninger, og hvor mange som innvilget forlengelser av programmet. Intro-

duksjonslovens § 5 åpner for å forlenge det to-årige programmet med opptil ett år. Stav-

anger har i sin praksis valgt å forlenge programmet for deltakere som har;

behov for lengre tid til norskopplæring25

vanskelig familiesituasjon

behov for mer tid på grunnskole for å komme inn på videregående skole

Tabell 9 – Antall deltakere og andel som har fått innvilget forlengelse (Kilde: Flyktningseksjonen, Stavanger kommune. 2015-tall tom 19.10.2015).

24 NAV har ansvaret for språkpraksis i eksempelvis Oslo, Kristiansand og Rennesøy. 25 Forlengelse kan bli aktuelt i de tilfeller hvor deltakeren ikke er på nivå A2 muntlig etter avsluttet program. En nærmere beskrivelse av nivåene er gjengitt i rapportens vedlegg.

2012 2013 2014 2015

Antall personer som har avsluttet

introduksjonsprogrammet det enkelte år 72 69 87 55

Antall deltakere som har fått innvilget forlengelser 25 32 43 14

Andel deltakere som har fått innvilget forlengelse 35 % 46 % 49 % 25 %



Kommentar: I fjor fikk om lag halvparten innvilget forlengelse av det toårige programmet i Stavanger,

noe som innebærer en utvidet tidsperiode med introduksjonsstønad og opplæringsressurser. Andelen va-

rierer fra år til år. Vi får opplyst at vurderingen gjøres individuelt, og at det totale omfanget ikke har

innvirkning på de individuelle vurderingene.

Andelen forlengelser varierer etter flyktningegruppas skolebakgrunn det enkelte år. Flyktningseksjonen

utarbeider ingen samlet statistikk over tidligere skolegang blant flyktningene det enkelte år. Det nærmeste

man kommer er å se på antall deltakere i introduksjonsprogrammet som er blitt henvist til læringssenterets

klasse for analfabeter:

2013: 2 av totalt 161 deltakere



Vurdering: Stavanger oppfyller introduksjonslovens krav om å tilby nyankomne flykt-

ninger et helårlig fulltidsprogram senest tre måneder etter ankomst. Programmet blir

tilpasset den enkeltes opplæringsbehov, og innholdet dokumenteres i individuell plan.

Blant deltakerne er fraværet lite og gjennomføringsgraden høy. Og en høy andel blir

utplassert på en arbeidsplass i løpet av programmet. I tillegg får flere deltakere innvilget

forlengelse av programmet, ut fra en individuell vurdering - uavhengig av det totale

antallet forlengelser. Stavanger kommune kommer godt ut på samtlige indikatorer, noe

som indikerer at flyktningene får et godt programtilbud.

Etter vår vurdering kan dagens organisering, hvor Johannes læringssenter er gitt ansva-

ret alene for språkpraksis, være noe til hinder for å få til relevant praksis. Idealet bør

være en integreringsprosess hvor deltakeren får et innhold i introduksjonsprogrammet

tilpasset vedkommendes kompetanse og ønsker, med utplassering i relevant bedrift og

relevant praksisplass eller jobb, etter avsluttet introduksjonsprogram. Læringssenteret

bør vurdere et mer forpliktende samarbeid med NAV om språkpraksis.

Som en del av prosjektet har vi gjennomgått enkeltvedtak og individuelle planer til fem-

ten tilfeldig utvalgte deltakere på introduksjonsprogrammet26. Vi har vurdert følgende:

Har deltakeren fått utarbeidet et enkeltvedtak ved oppstart?

Gir enkeltvedtaket opplysninger om hvilket tilbud eleven skal få?

Er det utarbeidet en individuell plan?

26 Vi har plukket ut fem deltakere på første året, fem på andre året og fem som har avsluttet programmet i 2015, for å få en spredning i hvor langt deltakerne har kommet i programmet.



I tillegg har vi gjennomgått fem tilfeldig utvalgte avslag på søknad om deltakelse i in-

troduksjonsprogram.

Forvaltningsloven stiller krav til enkeltvedtaks utforming. Vi har vurderte følgende:

Inneholder vedtakene opplysninger om innsynsrettigheter og klageadgang?

Ved avslag – er avslaget begrunnet?

Ved spørsmål om habilitet; blir habilitetsvurderinger skriftliggjort?

I henhold til introduksjonsloven skal alle med rett og plikt, samt de med bare rett til

introduksjonsprogram, ha enkeltvedtak ved oppstart. I Stavanger er det Flyktnings-

eksjonen som er gitt ansvaret for tildeling og forvaltning av introduksjonsprogrammet,

et ansvar som også omfatter utarbeidelse av enkeltvedtak.

Vår gjennomgang avdekker at alle har fått enkeltvedtak. Videre er vedtakene utarbeidet

og datert kort tid etter oppstart. Vi får opplyst at dette også er hovedregelen.

Hvert vedtak beskriver hva slags tilbud deltakeren skal få og hvor lenge tilbudet skal

gis. Ved avslag vil vedtaket alltid inneholde en begrunnelse for dette. Dette gjelder også

de vedtak revisjonen har gjennomgått. Vedtakene er således i tråd med forvaltningslo-

ven § 24, som slår fast at enkeltvedtak som hovedregel skal begrunnes. Videre blir det

opplyst om klageadgang, og at det er Fylkesmannen som skal påse at kommunen utfører

sine lovpålagte oppgaver. Vedtakene er således i tråd med forvaltningsloven §§ 28- 36.

Forvaltningsloven § 18 og 19 gir søker som part i saken rett til innsyn i dokumenter som

ligger til grunn for vedtaket. Vår gjennomgang viser at vedtakene opplyser om inn-

synsretten. Vedtakene er demed i tråd med forvaltningsloven.

Vår gjennomgang viser at samtlige tilfeldig utvalgte deltakere har fått utarbeidet en in-

dividuell plan. Kommunen oppfyller dermed kravet om individuell plan i introduk-

sjonslovens § 6. Vår gjennomgang viser at tema som nevnes er;

Deltakerens erfaring og kompetanse

Plan for norskopplæring og tilegnelse av kunnskaper om det norske samfunnet

og kultur.

Sentrale målsettinger for introduksjonsprogrammet og veien videre.

Hvordan deltakeren kan bli bevisst sitt eget ansvar i integrasjonsprosessen

Den individuelle planen danner grunnlag for samtaler og fungerer i praksis som et dy-

namisk dokument, som endres etter hvert som deltakeren utvikler nye ferdigheter.

Flyktningseksjonen har ikke skissert noen frister for når den individuelle planen skal



være klar, og lovverket stiler heller ingen krav om dette. Fast praksis hos Flyktnings-

eksjonen er at planen skal være klar ved oppstart av programmet. Resultatet viser at

dette er tilfellet for samtlige vi har gjennomgått.

Både søkere til introduksjonsprogrammet og deltakere har mulighet til å klage på vedtak

gjort med hjemmel i introduksjonsloven. Dette kan være klager knyttet til:

Tildeling av program/introduksjonsstønad

Vesentlige endringer i planen

Stans av programmet

Godkjennelse av permisjon

Den enkelte kan få bistand fra kommunen til å forklare hva man er misfornøyd med og

hvorfor man mener vedtaket bør endres. Klagen sendes i første omgang til kommunen.

Dersom klagen ikke tas til følge, sendes saken til Fylkesmannen for endelig vurdering.

Tabellen nedenfor viser antall og type klagesaker som er sendt fra Stavanger kommune

til Fylkesmannen siste tre år, og hvilket utfall disse har fått etter behandling hos Fylkes-

mannen;

Figur 14 – Antall klager i forbindelse med tildeling av introduksjonsprogram og utfall hos Fylkesmannen siste tre år (Kilde: Flyktningseksjonen. Tall for 2013, 2014 og 2015 pr 06.11).

Kommentar: I løpet av siste tre år er syv saker sendt videre til Fylkesmannen, og Stavanger kommune har

fått medhold i fem av disse. Sett fra kommunens perspektiv må dette sies å være et godt resultat.

Vurdering: Vår gjennomgang avdekker at kommunen oppfyller kravene i introduk-

sjonsloven til enkeltvedtak og individuell plan. Samtidig er det positivt at dette er på

plass ved oppstart av programmet. Således er det grunn til å tro at både søkere og delt-

akere får den informasjonen de har krav på. Den individuelle planen sørger for at hver

enkelt deltaker får staket ut noen sentrale mål allerede ved oppstart av introduksjons-

programmet. Dette må sies å være positivt.

Stavanger

kommune har fått

medhold

Stavanger

kommune har ikke

fått medholdAvslag på søknad om deltakelse i introduksjonsprogrammet 3 2

Avslag på søknad om utvidet (forlenget) deltakelse i

introduksjonsprogrammet 1

Avslag på søknad om overføring av introduksjonsprogram fra annen

kommune 1



Hvorvidt sysselsettingsnivået blant flyktninger i en kommune vil være høyt eller lavt,

vil være avhengig av mange ulike faktorer:

Flyktningegruppas sammensetning: Hvilken utdannings- og arbeidserfaring

flyktningene har fra før vil ha betydning.

Botid: I kommuner hvor det bor mange nyankomne flyktninger, vil det være et

lavere sysselsettingsnivå i denne gruppa som helhet, sammenlignet med kom-

muner hvor kommunens innbyggere med flyktningebakgrunn har bodd i Norge

over lengre tid.

Fordelaktig arbeidsmarked: Ingenting er bedre for flyktningenes integrering

enn et fordelaktig arbeidsmarked. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at syssel-

settingsnivået i Stavanger (i hvert fall frem til 2014) har vært høyere enn lands-

gjennomsnittet, både i befolkningen generelt og blant innvandrerne generelt, jf.

figur 14 og 15 i rapportens vedlegg. SSB har dessverre ikke nyere tall, foreløpig.

Boligpriser: Boligprisene kan ha betydning. I følge Statistisk sentralbyrå gjelder

dette særlig østlandskommunene Asker og Bærum. De høye boligprisene i disse

kommunene gjør at det til en viss grad er særskilte innvandrergrupper som flyt-

ter hit; grovt sagt de som har jobb og har råd. De høye boligprisene i Stavanger

kan føre til at innvandrere med flyktningebakgrunn søker seg til omkringlig-

gende kommuner med lavere boligpriser.

Likevel vil sysselsettingsnivået blant innvandrere med flyktningebakgrunn være en in-

dikator for det arbeidet kommunen legger ned med hensyn til integrering. Revisjonen

har derfor hentet ut statistikk knyttet til sysselsetting etter avsluttet introduksjonspro-

gram.

Hva deltakerne i introduksjonsprogrammet gjør etter avsluttet program, varierer. Noen

går over i jobb, mens andre fortsetter på grunnskoleopplæring, videregående opplæring,

kurs for arbeidssøkere eller arbeidspraksis betalt av NAV. Mange av flyktningene får

etter hvert en viss arbeidslivstilknytning, men svært få makter å skaffe seg en fast, 100

prosents stilling, direkte etter avsluttet program.



Regjeringens målsetting er at minst 55 prosent av deltakerne starter i jobb eller utdan-

ning direkte etter avsluttet program. Det blir imidlertid ikke stilt tilsvarende krav til

kommunene. Enkelte kommuner har valgt å fastsette resultatkrav i sine styringsdoku-

menter. Asker kommune har satt seg mål om at 75 prosent skal over i jobb eller utdan-

ning etter avsluttet introduksjonsprogram, mens kommunestyret i Bærum har vedtatt et

mål på 70 prosent.

Tabellen nedenfor viser status for deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet

det enkelte år27.

Tabell 9 – Andel i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram28 Rangert etter måloppnåelse i snitt siste fire år (Kilde: Norsk introduksjonsregister v/ IMDI).

Kommentar: Vi ser at landssnittet ligger godt under regjeringens målsetting på 55 prosent. Kun Nord-

Trøndelag har nådd regjerningens målsetting, målt i snitt siste fire år. Rogaland ligger på linje med lands-

snittet siste fire år. For tall for Stavanger, se neste figur.

27 Med avsluttet menes her både fullført og ikke – fullført program. Når deltakerne avslutter introduksjonsprogrammet, enten fordi programtiden har gått ut eller fordi deltakerne avbryter programmet av andre årsaker, skal kommunen re-gistrere deltakernes status ved slutt-tidspunktet. 28 Vi gjør oppmerksom på at utdanning etter IMDIs definisjon er her videregående skole eller høyere utdanning – ikke grunnskole.

2011 2012 2013 2014

Snitt siste

fire år

Nord-Trøndelag 60 % 72 % 65 % 58 % 64 %

Akershus 53 % 51 % 55 % 55 % 54 %

Møre og Romsdal 50 % 52 % 59 % 53 % 54 %

Vestfold 36 % 59 % 58 % 61 % 54 %

Oslo 54 % 54 % 53 % 44 % 51 %

Troms 54 % 46 % 51 % 52 % 51 %

Nasjonalt 46 % 47 % 47 % 44 % 46 %

Sogn og Fjordane 38 % 61 % 52 % 32 % 46 %

Rogaland 50 % 42 % 47 % 44 % 46 %

Finnmark 53 % 45 % 35 % 47 % 45 %

Hordaland 42 % 43 % 47 % 48 % 45 %

Vest-Agder 50 % 44 % 45 % 34 % 43 %

Nordland 49 % 47 % 41 % 35 % 43 %

Østfold 40 % 47 % 36 % 48 % 43 %

Buskerud 47 % 44 % 36 % 43 % 43 %

Hedmark 39 % 41 % 42 % 47 % 42 %

Aust-Agder 43 % 37 % 46 % 40 % 42 %

Oppland 53 % 40 % 38 % 33 % 41 %

Sør-Trøndelag 28 % 39 % 50 % 44 % 40 %

Telemark 45 % 37 % 31 % 23 % 34 %



Figur 15 – Prosentandel i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram (Kilde: Norsk introduksjonsregister v/ IMDI).

Kommentar: Stavanger har hittil ikke nådd den nasjonale målsettingen. Snittet siste fire år er på 45 pro-

sent.

Men det er kanskje ikke så uventet: Av 154 kommuner hvor fem eller flere deltakere avsluttet introduk-

sjonsprogrammet i 2014, klarte kun en tredjedel den nasjonale målsettingen om 55 prosent med direkte

overgang til arbeid eller utdanning. Landssnittet lå for øvrig på 44 prosent i 2014.

Verdt å nevne er at IMDI definerer «arbeid» som minimum én time arbeid i uka. En time i uka er altså nok

i denne statistikken. Ellers så ser vi at Sandnes nådde målsettingen i 2014, jf. figur.

Både tabell 9 og figur 15 opererer med en grov inndeling med kun to kategorier – «ar-

beid» eller «utdanning». Etter IMDI definisjon er det dessuten tilstrekkelig med én time

arbeid i uka for å havne i kategorien «i arbeid». IMDI definerer dessuten videregående

skole eller høyere utdanning som «utdanning» – ikke grunnskole.

I neste tabell vises en mer detaljert oversikt over hva deltakerne har tatt fatt på etter

avsluttet program. Blant annet er kategorien «arbeid» delt i to;

«andel som avsluttet programmet med et arbeidsforhold på 30 timer eller mer i

uka», og

«andel med et arbeidsforhold på 29 timer eller mindre».

49

33

53

4343 42

46

57

50

42

4744

46 47 4744

0

10

20

30

40

50

60

2011 2012 2013 2014

Stavanger Sandnes Rogaland Landet Nasjonalt mål



En slik kategorisering avdekker i større grad styrken på kontakten med arbeidslivet.

Forøvrig er dette også et grovt mål, siden det er stor forskjell på å jobbe 1 time og 29

timer i uka.

Tabell 8 – Hva deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i løpet av siste tre kalenderår i Stavanger kommune har gått til etter endt program. (Status per oktober 2015. Kilde: Flyktningseksjonen, Stavanger kommune).

Kommentar og vurdering: Hovedtrenden er at de tidligere deltakerne går over til en eller annen form

for aktivitet for kvalifisering til arbeid. Andelen som har begynt på videregående må etter vår vurdering

sies å være gledelig høy, med et snitt på 24 prosent. Samtidig ser vi at andelen som har fått arbeid 30 timer

eller mer i uka, er på kun 7,7 prosent i snitt siste tre år.

Hittil har vi konsentrert oss om tall som viser prosentandel i arbeid eller utdanning di-

rekte etter avsluttet introduksjonsprogram. Som nevnt er den nasjonale målsettingen at

55 prosent går direkte over til arbeid eller utdanning.

Mange deltakere vil ha overgang til arbeid eller utdanning i løpet av det første året, og

ikke direkte etter avsluttet program. Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting

at minst 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduk-

sjonsprogram29.

I figuren nedenfor har vi konsentrert oss om tidligere deltakerne i introduksjonspro-

grammet i Stavanger kommune30. Figuren omfatter deltakere som avsluttet i 2010, 2011

29 Resultatkravet er gitt IMDI i det årlige tildelingsbrevet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kriteriet «sysselsatt» er for øvrig også her oppfylt ved minimum 1 time arbeid i uka (Kilde: Statistisk sentralbyrå). 30 Statistikken tar dermed ikke høyde for at enkelte eks-deltakere ved introduksjonsprogrammet kan ha flyttet til andre deler av landet hvor mulighetene for arbeid er dårligere enn i Stavanger-regionen.

2013

(N = 70)

2014

(N = 87)

2015

(N = 55)

Snitt siste

tre år

Ordinær utdanning – vgs 24,3 27,6 20 24

Ordinær opplæring –grunnskole 18,6 12,6 16,4 15,9

Arbeid lik eller mindre enn 29 timer 22,9 10 10,9 14,6

Sosialstønad 5,7 17,2 16,4 13,1

Arbeidssøker på KVP 7,1 12,6 9 9,6

Arbeid lik eller mer enn 30 timer 10 5,8 7,3 7,7

Andre tiltak regi av NAV 2,9 3,5 10,9 5,8

Annet 2,9 5,8 0 2,9

Arbeidssøker på lønnstilskudd 2,9 2,3 0 1,7

Ordinær utdanning – høyere 0 1,2 3,6 1,6

Permanent stans – start på vgs 0 0 3,6 1,2

Ikke arbeidssøker 1,4 0 1,8 1,1

Andre trygdeytelser 1,4 1,2 0 0,9



og 2012, og den viser deres status i november året etter. Sammen med Stavanger er snitt-

tallene for de ti største kommunene tatt med, foruten landssnittet:

Figur 16 – Prosentandel i arbeid eller utdanning 1 år etter avsluttet introduksjonsprogram31 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 10824. Snitt –tall siste tre år)

Kommentar: De fleste kommuner ligger under regjeringens målsetting. Samtidig ser vi at Stavanger kom-

mer godt ut sammenlignet med flere andre kommuner, og resultatene ligger over landssnittet. Tall for

tidligere år, som vist i neste tabell, viser små endringer fra år til år.

31 Tallene inkluderer både de som har fullført hele introduksjonsprogrammet og de som har avbrutt programmet perma-nent.

43

53

57

60

63

64

65

65

72

72

62

67

70

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Fredrikstad

Trondheim

Bergen

Oslo

Drammen

Kristiansand

Stavanger

Tromsø

Sandnes

Bærum

Hele landet

Rogaland

Nasjonalt mål



Figur 17 – Prosentandel i arbeid eller utdanning 1 år etter avsluttet introduksjonsprogram (Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 10824. Snitt –tall siste tre år, med spesifisering av tall for det enkelte år).

Avslutningstidspunktet er 2010, 2011 og 2012.

Måletidspunktet er november året etter, m.a.o 2011, 2012 og 2013.

Kommentar: For de fleste av landets ti største kommuner har det vært lite endring over tid. Dette gjen-

speiles også i landssnittet. Et lyspunkt er at det har vært en positiv utvikling i Stavanger, og sammen med

nabokommunen Sandnes kommer kommunene høyt opp på statistikken. Sammenlignet med resultatene

direkte etter avsluttet program, ser vi en tydelig forbedring, jamfør figur 15.

Introduksjonsprogrammet for flyktninger drives i et tett samarbeid mellom Johannes

læringssenter, NAV og Flyktningseksjonen. Målet er at deltakerne skal komme videre i

arbeid eller utdanning etter endt program.

Et nytt rundskriv fra mai 2015 klargjør hvordan kommunen og NAV skal samarbeide

om introduksjonsdeltakere32. I rundskrivet heter det blant annet at:

NAV skal delta i et samarbeid om den enkelte deltaker på et tidlig stadium av

programmet.

NAV skal vurdere egnede arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV når dette, på et-

hvert tidspunkt av programperioden, er hensiktsmessig og nødvendig for å nå

målet om inntektsgivende arbeid for den enkelte deltaker.

32 Rundskriv Q-27/2015, fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. 04.05.2015.

2011 2012 2013

Snitt

siste 3 år

Sandnes 76 73 67 72

Bærum 73 74 69 72

Stavanger 63 64 68 65

Tromsø 55 70 70 65

Kristiansand 64 62 66 64

Drammen 60 65 63 63

Hele landet 61 63 62 62

Oslo 59 61 61 60

Bergen 55 57 60 57

Trondheim 53 51 54 53

Fredrikstad 51 47 32 43

Rogaland 67 68 65 67

Hele landet 61 63 62 62



NAV skal bidra ved behov for å sikre en smidig overgang til arbeidsrettet aktivi-

tet etter endt programperiode.

Hvert av kommunens fire NAV-kontor har nylig utnevnt faste kontaktpersoner som har

fått et særskilt ansvar for oppfølging av tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet.

Om lag tre måneder før programmet avsluttes, blir deltakerne invitert til en kartleg-

gingssamtale hos NAV, hvor også Flyktningseksjonen deltar. I forkant får NAV tilsendt

informasjon om kompetanse og bakgrunn.

På denne måten blir partene kjent og NAV slipper å starte «fra bunnen av» når deltake-

ren er ferdig med programmet. Deltakeren får hjelp til å registrere seg som arbeidssøker

og ulike alternativer blir diskutert: arbeid, utdanning, praksisplass, kvalifiseringspro-

gram eller kurs? Et viktig poeng er at vedkommende må selv å søke jobber og å kontakte

eventuelle arbeidsgivere. Samtidig er det slik at samtlige tiltak i regi av NAV fordrer

norskkunnskaper på et visst nivå. For noen vil derfor flere timer med norskopplæring

være løsningen.

Kontaktpersonene ved kommunens NAV-kontor sier seg fornøyde med samarbeidet

med Flyktningseksjonen. Noen tar til orde for et enda tettere samarbeid - gjerne på et

tidligere tidspunkt i introduksjonsprogrammet. Dette synet støttes også av et knippe til-

feldig utvalgte deltakere i programmet vi har intervjuet (se eget kapittel). Utfordringen

er å få til en mest mulig glidende overgang, fra program til utdanning eller arbeid. Et

tiltak kan være økt bruk av parallell-løp i avslutningsfasen, eksempelvis at et NAV–tiltak

startes allerede før programmet er avsluttet. Det nye rundskrivet fra mai 2015 tar også

til orde for dette.

Vurdering: Stavanger har ikke klart regjeringens sysselsettingsmål. Gledelig er det like-

vel at andelen i arbeid eller utdanning stiger 1 år etter avsluttet program, og at andelen

på dette tidspunktet er høyere enn landssnittet.

Samarbeidet mellom Flyktningseksjonen og NAV ser ut til å fungere bra. Samtidig kan

NAV med fordel bli involvert på et tidligere tidspunkt i introduksjonsprogrammet, for

å få til en mer glidende overgang, fra program til utdanning eller arbeid. Økt bruk av

parallell-løp i avslutningsfasen bør vurderes.



Stavanger kommune har utarbeidet en egen strategiplan for samhandlingen mellom fri-

villige organisasjoner og kommunen. I planen heter det at «Stavanger kommune bør sti-

mulere til økt deltakelse blant grupper som er underrepresentert i de ulike frivillige or-

ganisasjonene (..) Dette er med å redusere intoleranse og fremmedfrykt».

I kommunens arbeid med integrering av nyankomne flyktninger, er følgende organisa-

sjoner direkte involvert:

Røde Kors (aktiviteter for barn, leksehjelp og flyktningeguide)

Selvhjelp for flyktninger (SEIF) (hjelp og rådgivning knyttet til NAV, skole, ar-

beid, opphold, økonomi mv.)

Kristent interkulturelt arbeid (KIA) (Språk, idretts-, mat- og hobbyaktiviteter)

Idrettsrådet Stavanger (idrettsaktiviteter for barn, unge og voksne)

Kirkens bymisjon (aktiviteter for barn og unge)

Internasjonalt kristent fellesskap (sammenkomster og språkopplæring)

Islamsk opplæringssenter (aktiviteter, leksehjelp og språkopplæring)

IMI Kirken (språkcafe, fadderordning mv.)

På Sølvberget finner vi Internasjonalt kulturnettverk, som har to kommunalt ansatte.

Nettverket har som oppgave å videreutvikle Stavanger som en inkluderende by for alle,

på tvers av kulturelle, etniske, generasjons- og sosiale skiller. Nettverket samarbeider

med etniske minoritetsorganisasjoner og arrangerer aktiviteter knyttet til internasjonale

spørsmål, bl.a.

Ukentlig internasjonal kulturkafe i Stavanger sentrum i samarbeid med etniske

minoritetsorganisasjoner.

Barnas Verdensdag (internasjonal familiedag).

Møteserien Global morgen (en møteserie som tar opp globale og universelle

spørsmål).

Frivillighetstorget (arrangement hvor frivillige organisasjoner får presentere seg).

I 2014 stod Internasjonalt kulturnettverk for 44 arrangement og hadde 9 950 besøkende.

I september 2015 åpnet kommunen Syriasenteret for å samordne hjelp fra innbyggere og

organisasjoner som ønsker å bidra i den flyktningkrisen som nå utspiller seg. I overkant

av 500 personer og lag har registrert seg med tilbud om å bistå flyktninger. Senterets

funksjoner er etter hvert blitt overført til Servicetorget. Pengegaver til Syriasenteret vil

bli tildelt organisasjoner etter søknad.

Privatpersoner som ønsker å bidra overfor enslige mindreårige flyktninger, oppfordres

til å registrere seg som besøkshjem/ støttekontakt på vanlig måte. For barnevernet, som

har ansvaret for disse, er det viktig å kvalitetssikre tilbudet, slik at barnet får et tilbud

preget av tillit, trygghet og langsiktighet. Et tilbud som går over lengre tid vil i større



grad danne grunnlag for nære og gode relasjoner. Dette er for øvrig et moment som bør

vektlegges i frivillig innsats overfor alle aldersgrupper.

I tråd med kommunens mål om å videreutvikle Stavanger som en inkluderende by, støt-

ter kommunen etniske minoritetsorganisasjoner. Mange av disse er tilknyttet Internasjo-

nalt kulturnettverk, som er en del av Stavanger kommune. En oversikt over disse orga-

nisasjonene er lagt i rapportens vedlegg. Kommunen gir også økonomisk støtte til lag

og organisasjoner som har tiltak rettet mot innvandrere. Blant dem er Røde Kors, Selv-

hjelp for flyktninger (SEIF) og KIA (Kristent interkulturelt arbeid). Disse organisasjo-

nene fikk følgende bevilgninger i 2015;

Røde kors: 250 000 kroner

SEIF: 290 000 kroner

KIA: 204 000 kroner

Bydelshusene lånes ut gratis til alle organisasjoner, og i tillegg gir kommunen 1,5 stil-

linger, i tillegg til 450 000 kroner i året til drift av Internasjonalt kulturnettverk.

Fra 01.01.2015 overtok Stavanger kommune ansvaret for tildeling av statlige tilskudd

(tilskudd fra IMDI) til frivillige organisasjoner. Hvilke lokale, flerkulturelle organisasjo-

ner som fikk tildelt midler i 2015 er gjengitt i tabellen under:

Figur 22 –IMDI-tilskudd via Stavanger kommune i 2015

Filippinsk Forening i Rogaland 20 000

Tyrkisk ungdomsforening i Stavanger 30 000

Den Osmanske Kvinneforening og Barne klubben 20 000

Sirius kultur og utdanningsforening 10 000

Oromo-sambandet i Sør-Rogaland 10 000

Eritreisk Islamsk Kulturforening 10 000

Afghansk sosial kulturelle forening i Rogaland 10 000

Den Russiske Kultur Foreningen i Rogaland " Troika" 20 000

Venezuelansk-norsk forening 20 000

Indian Society of Stavanger 30 000

Tamilsk barn og ungdom aktivitet senter 20 000

Den Thailandske Foreningen i Rogaland. 10 000

Stavanger Chin Organisasjon 30 000

Den Vietnamesiske flyktningeforeningen i Stavanger 20 000

Chinese Associasion in Rogaland 20 000

Totalt 280 000



Kommunen har hittil ikke gjennomført noen brukerundersøkelser blant deltakerne i in-

troduksjonsprogrammet. I mangel av brukerundersøkelser har vi intervjuet syv tilfeldig

utvalgte deltakere, som innen årsskiftet vil avslutte det toårige introduksjonsprogram-

met33. Vår undersøkelse er av begrenset omfang og resultatene må derfor tolkes med

forsiktighet. Deltakerne ble stilt spørsmål om:

Læringsutbytte

Kvalitet på undervisningen

Trivsel

Informasjon

Motivasjon for å delta i opplæringstilbudet

Planer etter endt opplæring

Deltakerne uttrykker stor takknemlighet for tilbudet, og de opplever at introduksjons-

programmet gir et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid. Ut fra svarene vi fikk,

er det generelle inntrykket at deltakerne er fornøyde med tilbudet til Stavanger kom-

mune:

Lærerne og rådgiverne snakker klart og tydelig.

Tilbudet er preget av et godt læringsmiljø, og støy i klasserommet er ikke en ak-

tuell problemstilling.

Lærerne og rådgiverne er tilgjengelige ved behov.

Lærerne og rådgiverne er lydhøre overfor deltakernes ønsker.

De involverte instansene informerer godt om karrieremuligheter og hvordan

man søker jobb. Respondentene er godt fornøyde med jobbsøkerkursene i regi

av NAV.

Blant deltakerne kom det frem følgende forbedringsforslag:

Per i dag stilles det for lite krav til prestasjon i løpet av programmet. Flere tester

kan med fordel innføres.

Undervisningen kan med fordel differensieres i større grad, gjerne etter alder. De

eldre ønsker et lavere tempo enn de yngre i undervisningen.

Deltakerne har anledning til å ta med mobiltelefonene sine inn i klasserommet.

Dette kan føre til ukonsentrerte medelever.

33 Respondentene er plukket ut av revisjonen fra en komplett liste over deltakere som avslutter det toårige programmet i løpet av november og desember måned. Utvalget bestod av fire menn og tre kvinner i alderen 21 til 54 år. Verdt å nevne er at Johannes læringssenter har et brukerråd tilknyttet introduksjonsprogrammet, som benyttes for tilbakemeldinger.



Deltakerne legger ikke skjul på at de hadde forventninger om at språkpraksis

skulle være en døråpner for relevant jobb etter avsluttet program. Blir man plas-

sert i en virksomhet som ikke er i tråd med deltakerens egne ønsker, utdanning

og arbeidserfaring, er det svært begrenset hvor mye språkpraksisen kan hjelpe i

jobbjakten. Praksisen kan likevel være en gylden mulighet til å skaffe seg én eller

flere referanser.

Respondentene uttrykker usikkerhet om veien videre – Hva om jeg ikke klarer å

skaffe meg jobb? Løsningen kan i mange tilfeller være et tettere samarbeid med

NAV underveis, for å øke sjansene til en direkte overgang fra program til arbeid.

På spørsmål om hva man selv kan gjøre for å øke sjansene for jobb, svarte respondentene

at den viktigste forutsetningen er tilstrekkelige norskkunnskaper. Først når denne brik-

ken er på plass, vil det være mulig å søke jobber.



I kommunelovens § 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse

at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurde-

ringer av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og

forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og

kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5.

Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i mot-

setning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revi-

sjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er

gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på

www.rogaland-revisjon.no.

Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Frode K. Gøthesen, og gjennomgått av fag-

ansvarlig for forvaltningsrevisjon, Bernt Mæland.

Revisjonskriterier er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i un-

dersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder in-

nenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende

kriterier anvendt:

Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduk-

sjonsloven, med forskrifter og rundskriv).

Forvaltningsloven

Kommuneplanen 2014-29

Stavanger kommunes Åpenhets- og mangfoldserklæring

Stavanger kommunes Strategi for likestilling og mangfold 2013-20

Strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune 2015-18

Boligsosial handlingsplan for Stavanger kommune 2010-2015

Hvilke krav revisjonens funn er vurdert opp mot

Samtlige av kravene nevnt i dette avsnitt er brukt som revisjonskriterier i prosjektet. Dette inne-

bærer at de funn vi har gjort, er vurdert opp mot disse kravene:

Introduksjonsloven § 6 stiller krav om at deltakerne i introduksjonsprogrammet skal få

utarbeidet en individuell plan. Planen skal si noe om opplæringsbehov og hvilke tiltak

vedkommende kan ha nytte av. Ved tildeling av introprogram og introstønad skal kom-

munen utarbeide enkeltvedtak, jf introduksjonsloven § 21.

I henhold til rundskriv til introduksjonsloven, rundskriv Q20/2012 skal programmet til-

passes den enkelte ut fra hans eller hennes bakgrunn, forutsetninger, kvalifiseringsbehov

og målsettinger.

http://www.lovdata.no/all/tl-19920925-107-014.html

http://www.lovdata.no/for/sf/kr/tr-20040615-0904-003.html

http://www.lovdata.no/for/sf/kr/tr-20040615-0905-005.html

http://www.nkrf.no/

http://www.rogaland-revisjon.no/kip/Revisjon.nsf/Attachments/3B614C019F6AF799C125739B0046C033/$FILE/NKRF+RSK+001+Standard+for+FR+(2005).doc

http://www.rogaland-revisjon.no/



Introduksjonsloven § 4 fastsetter at programmet skal være på fulltid og helårlig, og den

enkelte flyktning skal få tilbud om deltakelse i programmet senest tre måneder etter an-

komst, jf. introduksjonsloven § 3.

Introduksjonslovens § 5 åpner for å forlenge det to-årige programmet med opptil ett år.

I rundskriv til introduksjonsloven, Q-27/2015, heter det at den enkelte kommune skal ta

initiativ til en forpliktende samarbeidsavtale mellom kommunen og NAV om introduk-

sjonsordningen. NAV skal delta i et samarbeid om den enkelte deltaker på et tidlig sta-

dium av programmet, og vurdere egnede arbeidsmarkedstiltak når dette er hensiktsmes-

sig og nødvendig for å nå målet om inntektsgivende arbeid. Ved behov skal NAV bidra

til å sikre en smidig overgang til arbeidsrettet aktivitet etter endt program.

Forvaltningsloven § 24 slår fast at enkeltvedtak som hovedregel skal begrunnes.

Forvaltningsloven §§ 28- 36 fastsetter at avslag skal inneholde opplysninger om klagead-

gang,

Forvaltningsloven § 18 og 19 gir part i saken rett på innsyn i sakens dokumenter. Even-

tuelle avslag skal inneholde opplysninger både om innsynsretten, og retten til å klage på

vedtaket.

«Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere» (forskrift til introduksjons-

loven), anbefaler utplassering på en arbeidsplass som en del av introduksjonsprogram-

met, såkalt språkpraksis.

I Kommuneplanen 2014-2029 er mangfold og deltakelse ett av fem langsiktige mål. Stav-

anger kommune skal:

o tilby likeverdige tjenester, slik at tilgjengelighet, kvalitet og resultat av tjenestene er

like gode for alle innbyggerne.

o bidra til å øke innvandrernes forståelse av kommunens rolle og oppgaver.

o videreutvikle arbeidsplassene i kommunen for å oppnå et likeverdig, inkluderende og

mangfoldig arbeidsmiljø.

I kommunens boligsosiale handlingsplan heter det at kommunens boligsosiale arbeid

skal bidra til å utjevne forskjellene mellom levekårsonene og utvikle attraktive og gode

boområder. Med andre ord ønsker kommunen å redusere geografisk opphoping av leve-

kårsproblemer gjennom en balansert boligstruktur og arbeide for å få til gode bomiljøer i

alle bydeler.

I kommunens Strategi for likestilling og mangfold 2013-2020 er etnisitet ett av flere

tema. Strategien slår fast at «Stavanger kommune skal være blant de fremste i Europa på inter-

kulturelt arbeid». Strategien tar til orde for at innvandrerne skal ta del i samfunnslivet og

demokratiske prosesser på linje med øvrige innbyggere, og kommunens tjenester skal

være likeverdige for alle innbyggerne. Kommunen skal være en inkluderende organisa-

sjon som verdsetter og utnytter kulturelt mangfold34.

34 Strategien blir fulgt opp av en tiltaksplan som rulleres for hvert år i forbindelse med handlings- og økonomiplanen.



I følge Strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune 2015-18

skal kommunen legge til rette for en livskraftig frivillig sektor med gode og forutsigbare

vilkår.

I prosjektet har vi intervjuet både personer som er mindreårige nå og personer som var mindre-

årige da de kom, men som er over myndighetsalder nå. Det er flere grunner til dette. For det

første er det grunn til å tro at norskkunnskapene er bedre når de har vært i landet en tid, noe som

vil ha betydning for intervjuenes informasjonsverdi. For det andre er det grunn til å tro at det er

lettere å oppnå et tillitsforhold i intervjusituasjonen dersom en person har vært i landet en viss

tid. For det tredje vil de intervjuedes synspunkter bygger på erfaringer over lengre tid.

Det er også visse utfordringer med å intervjue brukerne etter at de er fylt 18 år. Det er ikke sikkert

de husker de første erfaringene så godt, og det kan også tenkes at tjenestetilbudet har endret seg

etter den tid. Datamaterialet baserer seg på muntlige og skriftlige kilder.

Informanter:

Fagsjef Barn og unge, Mona Johanne Kopperstad

Rådgiver Fagstab levekår, Oppvekst og levekår, Anne Synnøve Børtveit

Rådgiver Fagstab levekår, Oppvekst og levekår, Gabriela Tuftedal

Seniorrådgiver Barn og unge, Oppvekst og levekår, Inger Elvik

Leder av Flyktningseksjonen, Tor Arne Hartvigsen

Fagleder Flyktningseksjonen, mottak, oppfølging og intro, Anne Gry Andersen

Avdelingsleder Voksenopplæring, Introduksjonsprogram og kvalifisering, Anne

Grethe Steinberg

Fagleder bosetting og oppfølging, Flyktningseksjonen, Kristoffer Tran

Rådgiver Kultur og byutvikling, Helge Kristoffer Thuv

Rådgiver Økonomi: Budsjett og økonomistyring, Berit Johnsen

Rådgiver Økonomi: Budsjett og økonomistyring, Ninette Grinde

Frivillighetskoordinator, Atle Melangen

Saksbehandler, Oppvekst og levekår, Fagstab levekår, May Liw Helland

Rådgiver Ungdom og Fritid, administrasjon, Kjerstin Ropeid

Saksbehandler Sølvberget KF Stavanger kulturhus, Randi Pettersen

Seniorrådgiver Personal og organisasjon, Ingrid Hauge Rasmussen

Rådgiver Økonomi, Budsjett og økonomistyring, Olga Mortensen

Leder av Embo Stavanger, Lars Ådne Vadla

Sosialkurator i omsorgsavdelingen, Barnevernstjenesten, Eli Hognestad

Rådgiver kommunalplanavdelingen, Kultur og byutvikling, Einar Skjæveland

Rådgiver Kultur og byutvikling, Geodataavdelingen, Martin Ljosdal

Leder Bymiljø og utbygging, Stavanger eiendom, Hans Erik Lundberg

Saksbehandler Bymiljø og utbygging, Stavanger eiendom, Berit K. Aasland



Avtroppende rektor ved Johannes læringssenter, Jørn Pedersen

Avdelingsleder ved Grunnskoleopplæring voksne ved Johannes læringssenter, Sigve

Stangeland

Rådgiver ved NAV Eiganes og Tasta, Bente Sørbø

Rådgiver ved NAV Hundvåg og Storhaug, May Reen Hovland

Rådgiver ved NAV Madla, Linda Skjæveland

Syv deltakere ved introduksjonsprogrammet

Epost-korrespondanse med seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Lars Østby



Skriftlige dokumenter

Om medlemskapet i nettverket av «Intercultural cities» (ICC)

Medlemskapet innebærer en ekstern vurdering av kommunens helhetlige tilnærming på integre-

rings- og mangfoldsområdet. Dette gir kommunen et bedre grunnlag for å vurdere arbeidet og

sette i verk nødvendige forbedringstiltak. Resultatene fra 2014 viser at kommunen kommer godt

ut (for mer informasjon, se sak til Formannnskapet 13.11.2014).




Johannes læringssenter har ansvaret for norsk- og samfunnsfagopplæring av innvandrerne,

grunnskoleopplæring for voksne, samt introduksjonsprogrammet, som retter seg spesielt mot

innvandrere med flyktningebakgrunn. Voksenopplæringssenteret er en egen resultatenhet som

er organisatorisk plassert i tjenesteområdet Oppvekst og levekår. Johannes læringssenter gir opp-

læring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn og voksne), og til voksne som har behov

for en fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader. Det er også et

ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel.

Ved Johannes læringssenter tilbys norsk- og samfunnsfagopplæring til følgende innvandrergrup-

per over 16 år:

EU-borgere, som forøvrig verken har rett eller plikt til å delta i opplæringen og som må

betale undervisningen selv.

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU har plikt til å delta og må betale for undervis-

ningen. Eventuelle ektefeller har samme plikt.

(Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS-området, har plikt til å gjennomføre 250

timer norskundervisning og 50 timers samfunnsorientering for å kunne søke om varig

oppholdstillatelse. I tillegg til at de må betale for undervisningen, har de ikke rettigheter

til øvrig kvalifisering).

Familieinnvandrere fra land utenfor EU har både rett og plikt, mens familieinnvandrere

til EU-borgere, med unntak av nordiske borgere, har plikt til å gjennomføre norsk og

samfunnsfagopplæring.

Flyktninger har både rett og plikt etter introduksjonsloven, jf. §§ 2 og 17 (paragrafene er

gjengitt i rapportens vedlegg).

Asylsøkere i mottak. I påvente av å få sin søknad om oppholdstillatelse behandlet, har

de ingen juridisk rett, men de kan få tilbud på 250 timer norskopplæring.

I tillegg til norsk- og samfunnsfagopplæring, tilbys grunnskoleopplæring for voksne.

Folkehelseinstituttets innvandrerdefinisjon

I Statistisk sentralbyrå sine statistikker er innvandrere definert som «personer som er født i ut-

landet, har to utenlands fødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge». I tillegg

til denne gruppen, har Folkehelseinstituttet med en gruppe til i sine statistikker. Dette er barn

som er født i Norge og som har foreldre som faller inn under innvandrerdefinisjonen som nevnt

ovenfor. Asylsøkere og personer på korttidsopphold er ikke tatt med.

Sysselsettingsnivået i Stavanger – tall fra 2014



Figur 14 – Levekårssonene og navn (Kilde: Levekårsundersøkelsen Stavanger kommune 2014)



Om introduksjonsprogrammet

Introduksjonsloven spesifiserer hvem som har rett og plikt til å delta i det toårige programmet.

Loven spesifiserer at retten og plikten til deltakelse gjelder for nyankomne utlendinger mellom

18 og 55 år, som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som har fått innvilget oppholds-

tillatelse på følgende grunnlag:

asyl35

oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning

kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon

I tillegg kan oppholdstillatelse gis til familiemedlemmer av disse tre ovenfor nevnte utlendings-

gruppene36. Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, har krav på introduksjonsstø-

nad. Introduksjonsstønaden erstatter sosialhjelp som inntekt for nyankomne flyktninger. Støna-

den er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si kr 170 490 f.o.m. 1. mai 2013.

Stønaden er skattepliktig inntekt, men i motsetning til sosialhjelp, beholdes stønaden også der-

som deltakeren tar en jobb ved siden av introduksjonsprogrammet.

Formålet med integreringstilskudd

Formålet med integreringstilskuddet er å bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og

aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie

seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de tre

påfølgende år, til blant annet innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og administrasjons-

tjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosial-

hjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester samt kultur- og ung-

domstiltak.

35 I tillegg til fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl. 36 I tillegg kan utlending med fornybar oppholdstillatelse etter samlivsbrudd (jf. utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, § 53 annet ledd eller § 53 tredje ledd) ha rett og plikt dersom hun eller han har behov for grunnleggende kvalifisering (Kilde: Monitor for introduksjonsordningen 2011). Flyktning med bosettingstillatelse og som deltar på introduksjonsprogrammet, har mulighet til å få familiemedlemmer til landet dersom deltakeren jobber ved siden av for å dekke gapet mellom introduksjonsstønaden og lønnstrinn åtte i Statens lønnsregulativ, som er underholdskravet i familiegjenforeningssaker.



Økningen som følge av familiegjenforening og familieetablering

Fra Statistisk sentralbyrå får vi bekreftet at en «vekstfaktor» på 36 prosent som følge av familie-

gjenforening og -etablering vil være påregnelig også i fremtiden. SSB legger til at fordelingen av

familietyper i dagens og framtidas flyktningestrømmer vil være avgjørende for hvilken prosent-

vis «vekstfaktor» man kan legge til grunn. Statistisk sentralbyrå har for øvrig ingen data som

belyser sammensetningen av dagens asylsøkere, men opplyser på generell basis at man blant

overføringsflyktninger i stor grad finner familier. Blant asylsøkere som kommer til Norge for å

søke asyl, er det en stor overvekt av menn.

Sysselsettingsnivået i Stavanger – tall fra 2014

Figur 14 - Sysselsatte 15-74 år i prosent av personer i alt i hver gruppe (Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tall fra 2014). Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand

Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand.

Kommentar: I likhet med Rogalandssnittet var sysselsettingsnivået høyt i Stavanger i 2014 – også

i innvandrergruppen. Sysselsettingsnivået er høyest i gruppe 1. I disse tallene finner vi først og

fremst innvandrere som har fått opphold på grunnlag av et arbeidstilbud i Norge.

I gruppe 2 – hvor vi finner de fleste flyktningene og asylsøkerne er sysselsettingsnivået merkbart

lavere. Dersom vi sammenligner Stavanger med Rogaland og landet, ser vi at sysselsettingsnivået

er spesielt høyt i gruppe 2. Stavanger utmerker seg altså med et høyt sysselsettingsnivå blant

innvandrerne, spesielt i gruppe 2 (Asia, Afrika mv.).

71,7 72,469

76,6

61,4

72,2 72,969,3

76,5

60,2

68,5 69,463,4

73

54,5

Hele befolkningen Bef. ekskl.innvandrere

Alle innvandrere Gruppe 1 Gruppe 2

Stavanger Rogaland Landet



Figur 15 – Arbeidsledige i prosent av bosatte i Stavanger, andre kvartal hvert år (Kilde: KOSTRA) Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand

Kommentar: Det er blant innvandrerne vi finner den største andelen arbeidsledige, og her har

også andelen steget mest. Samtidig ser vi at ledigheten er på vei opp totalt sett i befolkningen.

Beregningsutvalget

Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flykt-

ninger, er ledet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDI sender hvert år ut spør-

reskjema til utvalgte kommuner. Undersøkelsen henter blant annet inn informasjon om kommu-

nenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon av tiltakene, samt utgifter knyttet til opp-

læring i norsk og samfunnskunnskap som gjennomføres av voksenopplæringsenhetene.

Om nivåene på norskprøven (mer informasjon på Vox.no)

Nivå A1 tilsvarer den gamle Norskprøve 1

Nivå A2 tilsvarer den gamle Norskprøve 2

Nivå B1 tilsvarer den gamle Norskprøve 3

Nivå B2 gir grunnlag for opptak til høyere utdanning.

Ett av kravene for opptak til høyere utdanning i Norge er dokumenterte ferdigheter i norsk på

nivå B2.

Fra 01.01.2013 er det obligatorisk for alle med rett og plikt til norskopplæring, å avlegge en norsk-

prøve37. IMDi har satt som målsetting at 65 prosent av dem som har rett og plikt til norskopplæ-

ring, og som går opp til norskprøve, skal bestå den skriftlige prøven. Samtidig er det en målset-

ting at 90 prosent skal bestå den muntlige prøven.

37 Norskprøvene er fra mai 2014 delt inn i to prøver: A1-A2-prøven (tidl. Norskprøve 2) og A2-B1-prøven (tidligere Norsk-prøve 3).

0

1

2

3

4

5

6

2010 2011 2012 2013 2014 2015

Totalt Bef. ekskl. innvandrere Gruppe 1 Gruppe 2

http://www.vox.no/nyheter/poengberegning-av-niva-b2-ved-opptak-til-hoyere-utdanning/



På de nye prøvene som kom i mai 2014 blir elevene målt i muntlig og skriftlig, foruten evne til

lesing og lytting. Dette innebærer at resultatene ikke kan sammenliknes med tidligere resultater.

Det er blant annet ikke lenger mulig å stryke på norskprøvene.



Figur 13 – Resultater norskprøven (Resultatetene viser kun andelen som har oppnådd nivå B1. Kilde: Vox).

32

44 43

35

40 40

Sommer 2014 Vinter 2014 Sommer 2015

Muntlig

Stavanger Landet

51

68 71

56

6459


Lytteforståelse

Stavanger Landet

64

76 74

62 6560


Leseforståelse

Stavanger Landet

25

29

34

20

25 26


Skriftlig fremstilling

Stavanger Landet



Nivåbeskrivelser på norskprøve

Tabellen viser hvor mange personer som tok en norskprøve og resultatet på de ulike delprøvene

for muntlig og for lesing, lytting og skriftlig. Resultatene er fordelt på fylke og kommune. Fra og

med sommeren 2014 er det nye prøver i norsk. Dette innebærer at resultatene ikke kan sammen-

liknes med tidligere resultater. Det er ikke lenger mulig å stryke på norskprøvene. Resultatene

på norskprøvene viser oppnådd språknivå B1, A2, A1, om resultatet var under nivå A1 eller om

det ikke var grunnlag for å vurdere nivået.

De ulike språknivåene kan beskrives slik:

På nivå A1 kan man fylle ut enkle skjemaer med en del personlige opplysninger som navn, fød-

sels- dato, nasjonalitet og adresse. Man kan skrive korte, svært enkle beskjeder og meldinger ved

å bruke enkeltstående setninger og faste formuleringer.

På nivå A2 kan man skrive korte, enkle beskjeder og meldinger knyttet til hverdags- og arbeids-

liv. Man kan gjengi opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger.

På nivå B1 kan man skrive sammenhengende tekster med en del detaljer om kjente emner eller

emner av personlig interesse. Man kan skrive korte rapporter med oppsummering, og man kan

begrunne handlinger.

På nivå B2 kan man skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner. Man kan skrive

saklig og argumentere for og/eller imot ulike standpunkt, underbygge sine synspunkter, gi ek-

sempler og trekke konklusjoner.

En beskrivelse av språknivåene er tilgjengelig på vox.no.

Resultatet for hele året oppdateres ved endt kalenderår. Unntaket er 2014, hvor det ble avlagt

både nye og gamle prøver. Det vil kunne være små avvik i forhold til det sammenlagte resultatet

for vinter- og sommerprøven.

I tabellen er rader med kommuner som ikke har eget opplæringssted for norsk for innvandrere

utelatt. Disse kommunene har avtale med en nabokommune om slik opplæring. Personer er ført

opp under kommunen hvor de har fått opplæring. Tabellen oppgir hvor mange personer som

har gått opp til prøve i den aktuelle kommunen uavhengig av personenes bostedskommuner.

Av personvernhensyn er resultatene fjernet der det var ni eller færre personer som tok en prøve.

Tabellen viser da en strek i stedet for andel. Der det står en null for andelen betyr det at ingen tok

prøven.

Måleverdier

Prosentandel per språknivå: hvor mange prosent av personene som ender opp på de

ulike språknivåene for hver delprøve

Antall: antall personer som har tatt en prøve

http://www.vox.no/contentassets/dbb0af88e28d48fb815a39cbb51082eb/vedlegg_provebevis_bm.pdf



Antall flyktningeboliger i den enkelte levekårssone. (Avgrenset til levekårssoner med mer enn fem kommunale boliger som bebos av flyktninger)

Levekårsonenavn Antall boenheter

Storaberget 32

Emmaus 17

Saxemarka 14

Tjensvoll 14

Mjug 14

Tastaforen 14

Kvalaberg 13

Jernaldergarden 13

Bakkeland 12

Hinnakrossen 12

Udefinert 12

Lagård 11

Madlaforen 11

Vardeneset 11

Lervig 10

Kannik 10

Kvitepynten 9

Auglend 9

Solborg 9

Byhaugen 9

Bergeland 8

Ytre Eiganes 8

Skeie 8

Mariero 8

ØvreTjensvoll 8

Tastarustå 8

Sundekrossen 8

Buøy 7

Ytre Lagård 7

Gjeraberget 7

Bjergsted 6

Smiodden 6



Figur 22 – Internasjonale organisasjoner tilkyttet Internasjonalt kulturnettverk på Sølvberget (Kilde: Samhandlingsstrategien Stavanger kommune, vedleggsdel)


Lagårdsveien 78

4010 Stavanger

Tlf 40 00 52 00

Faks 51 84 47 99

www.rogaland-revisjon.no

www.rogaland-revisjon.no

Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester

forsidefoto: stock exchng · i stavanger er den årlige levekårsundersøkelsen et viktig verktøy...

Documents