Forsking og utgreiingar knytt til ferdsel i villreinfjell.

Midtvegsseminar, Kongsberg des. 2009. Odd Inge Vistad, Marit Vorkinn, Vegard

Gundresen, NINA Avdeling for naturbruk, Lillehammer

Tre/fire arbeid skal presenterast

Kronologisk:

1. Ferdsel ut frå hytter i Rondane midt og sør (Vorkinn 2003)

2. Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter (Vistad 2009)

3. Ferdselsregistreringar (barmark) i Rondane og i Dovrefjell-Sunndalsfjella – føreløpige funn 2009 (Vorkinn og Gundersen, under utarbeiding)

Først litt om utfordringar og metode•Mykje såkalla ”kunnskap” om friluftsliv og naturbruk er ANEKDOTISK:

(gresk: Det som ikkje er utgjeve/dokumentert)• På lokalt / regionalt nivå har vi meir førestillingar enn kunnskap

om ”trivselsmotivert naturbruk” •Det positive: Trivsel, livskvalitet, oppleving, næring•Det negative: Miljøeffektar av bruk

•Når behovet er å få kunnskap om ÅRSAK (= bruk) –VERKNAD (= miljøeffekt) så trengs det FAKTA OG IKKJE FØRESTILLINGAR.

Kvifor registrerer vi bruk?

Mål /indikatorer

Uaksep-tabel

tilstand?

Tiltak?Regi-strering

Tiltak for å prøve å endre atferd…

Motivasjon/ holdninger Adferd

Indirekte tiltak

Direkte tiltak

Forvaltningen

Friluftslivutøverne

Effekten av informasjon vil variere…• Kor engasjerte og intresserte utøvarane er i friluftsliv og

miljø

• Erfaring og kunnskap: Uerfarne utøvarar er lettast å påverke

• Kulturell/sosial bakgrunn: Ulike referanserammer. Jotunheimen 1992-2002: 40 ulike nasjonalitetar registrert

• Utdanning

BrukarregistreringarDet er fire sider ved bruken det er aktuelt å måle: 1.Volum: Kor mange brukar området?2.Fordeling i tid: Når på døgnet og kva delar av

sesongen er det bruk?3.Fordeling i rom : Kva område vert brukt? På stiar/i

løyper?4.Brukerkarakteristika:

• Kven brukar områda? • Kvifor brukar dei området?

5. Det er meir komplisert å dokumentere mennesket sin samla arealbruk i eit fjellområde enn å dokumentere t.d. villreinens arealbruk!

Eit viktig forhold…

Eit fenomen som ikkje er målt og rapportert eksisterar ikkjepolitisk. Både styresmakter på ulike nivå og dei fleste individ legg mest verdi på det som er dokumentert.

Eagles 2007, IUCN

Døme: Rondane 2009

Metode for datainnsamling

Fordeler Ulemper

Flytellinger Bra på volum og fordeling i rom(Registrerer bruk også utenom stier)

Bare telling og ev. adferd. Ressurskrevende. Været?!

Observasjoner i felt

Bra på volum og fordeling i tid og rom

Bare telling og ev. adferd. Ressurskrevende.

Selvregistrerings-kasser

Bra på fordeling i tid og rom, de som følger stier + brukerkarakteristika.Muligheter for utdypende unders.Lite ressurskrevende.

Bortfall: De som ikke fyller ut kort, ferdsel utenom sti

Intervjuer i felt Bra på fordeling i tid og rom, de som følger stier + brukerkarakteristika

Ressurskrevende. Bortfall.

Intervjuer utenom felt (hytteeiere, gjester turistbedr.)

Kan være mindre ressurskrevende.Bra på brukerkarakteristika.

Dårligere på fordeling i tid og rom.Hvor stor er målgruppen i forhold til totalvolum?

Automatiske tellere

Bra på volum og fordeling i tid på registreringspunktet.Lite ressurskrevende.

Bare telling. Dårlig på fordeling i rom.

Eksist. trafikkdata (bomveger, overn.statistikk)

Lite ressurskrevende. Varierende pålitelighet.Liten kontroll med datainnsamling.Lite brukerkarakteristika.

Ferdsel ut frå hytter i Rondane midt og sør (Vorkinn 2003) 1

• Prosjektet ”Villrein og Ferdsel” (Oppland / Hedmark) –digital rapport hos Oppland Fylkeskommune

• 1954 hytteeigar fekk tilsendt skjema; 1255 (64 %) returnerte.

• I hovudsak hytter med nøktern standard (64 m2, 80 % har sommarbilveg fram, 14 % vinterveg fram)

• 1/5 er bur innanbygds• Mykje friluftslivserfaring• Ser ut til å representere norsk hytte- og

friluftslivstradisjon

Hytter 2, resultat

Bruken av hyttene er påverka av standard, storleik og vinterbrøytt veg:

• I snitt: Hyttene har vore brukt til 38 overnattingsdøgn i løpet av siste år

• Dei med innlagt straum, vatn og avløp blir mest brukt. • Store hytter blir brukt meir enn mindre, men

mellomstore hytter (40-80 m2) med innlagt straum blir brukt om lag like mykje som større hytter.

• Vinterveg fram aukar bruken vinterstid

Hytter 3, resultat

Ferdselen ut frå hyttene er stor:• Turar til fots og på ski er mest vanleg, samt berplukking• Registrert 22 turar pr hytte i tida 1. nov t.o.m. påska

(2002), 1,5 skiturar etter påske og 23,5 barmarksturar. • Jo meir ein brukar hytta, desto fleire turar frå hytta. • Jo sterkare interesse for friluftsliv, desto fleir turar• Dei yngre ( 39 år) og dei eldste (70 år +) tek færre turar

Hytter 3, resultatDei næraste områda blir mest brukt (vurdert etter eit

sonesystem rundt hytteområda)• Sommarstid held 2/3 seg innafor ein brukssone på 10

km frå hytta.• Vinterstid går nær 1/3 lenger vekk enn 15 km• Jo fleire hytter i eit område, desto meir spreidd ser

ferdselen ut til å bli. • Snaufjellet er mest attraktivt, særleg vinterstid• Det er rel. lite bilbruk i samband med turgåingJo lenger fram (bygdenært) hytta ligg, desto mindre

blir indre fjellområde brukt• Men hytter i skogbeltet brukar noko meir bil til turstart,

enn hytter på (snau-)fjellet. Men moderat skilnad!

Hytter 4, resultat og vurderingSkiløyper og stiar har sterk kanaliseringseffekt• 80 % sa at dei ofte/alltid gjekk skitur i oppkøyrde løyper• I område med godt løypenett går svært få (1-8%) utanom• Sommarstid går noko fleire (om lag 1/3) ofte utanom stiar

og vegarKva så? Konsekvensar for planlegging/forvaltning?• Hyttefelt bør lokaliserst langt vekk frå sårbare område• Storleik og standard begrensar bruken av hytta; setje øvre

grense for standard?• Kanaliseringseffekt gjennom etablering/omlegging av

løyper/stiar (men må sjåast i høve til naturlege turmål/attraksjonar)

• Begrensa effekt på erfarne brukarar – særleg omlegging av stiar

Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter (Vistad 2009) 1

Spekter av reiselivsbedrifter og sesongvariasjon:• Lokalisering både inni/inntil sjølve fjellområdet og meir

bygdenært i alle tre planområda• Både fjellstover og større hotell• Både nær alpindestinasjonar og nær turløypenett• Primært bedrifter med heilpensjon (altså ikkje

sjølvhushald)• Data frå både ski- og fottursesongen• Data frå både høgsesong og lågsesong, for båe

årstider(Rapport 441, på NINA si heimeside)

Reiselivsbedrifter 2

Ressursramma Trong godt samarbeid med bedriftene som sjølve måtte gjere datainnsamlinga på staden

•Val: Tre bedrifter pr. områdeMi oppgåve (delvis i samarbeid m koordinatorane):

• rekruttere relevante og villige bedrifter, • lage eit ryddig opplegg for gjennomføring ved kvar bedrift (med rom for lokal tilpassing)

Reiselivsbedrifter 3, erfaring:I hovudsak dårleg gjennomføring ved bedriftene (med

nokre gode unntak) – dvs: dei gjorde ikkje jobben med systematisk utdeling og innsamling av skjema

• Totalt 404 skjema utfylt (flest i vintersesongen)• Gjev lite meining å presentere resultat for

enkeltbedrifter og også for kvart planområde

Det som gjev meining er å lage bedriftskategoriar og gjestekategoriar

Bedrifts- og gjestekategoriarTo inndelingar av bedriftene:• Turhotell (Borteli, Hovden fjellstoge, Haukeliseter,

Torsetlia, Venabu, Brekkeseter) og Alpinhotell(Hovden Høgfj, Rauland, Vestlia og Hafjell)

• Reise Til-hotell (Borteli, Venabu og Brekkeseter) og Reise Forbi-hotell

Gjestekategoriar: (Tur-Alpint, Purismegrad)

Kven er gjestene?• Norsk dominans (3/4)

• Gjennomsnittsalderen er 52 år, lik kjønnsfordeling, høgt utdanna

• Opphaldstid på hotell: snitt 4 netter

• 7 % aleine, ¼ som par, grupper opp til 40-50 personar

• 2/3 utan barn

• 2/3 har vore i same fjellområdet før, ½ på same hotellet

Kvifor dette fjellområdet?10-12 motiv (påstandar), svar 1 – 5 (=viktig)•Øvst: Fin natur (4,4), Varierte turhøve (4,2), Gode turstiar/skiløyper (4,1)

•Nedst: Tilfeldig (2,1), Nær ”villreinfjell” (2,5)Skilnader Tur- og Alpingjester?•Fin natur, Gode turstiar, Varierte turhøve, og Snaufjell, er alle viktigare på Turhotell,

•Bra alpinanlegg og Passe avstand frå bustaden, er viktigare på Alpinhotell

Reise Til-hotell: Gode turskiløyper klart viktigare enn på Reise Forbi-hotell

Aktivitetar ute?JA – seier 85 % (?Kven har fylt ut skjema?)Altså samsvarar motiv og atferd.

Vinter:• 68 % skitur, 32 % alpint, 13 % spasertur, 11 % aking

og 7 % anna (skøyter, kiting, grave snøhole, riding, trugetur, soling …)

Sommar:• 71 % fottur, 5 % sykla, og 10 % anna (biltur, fiske, foto,

riding, bading, rusletur)

Kven er aktive ute – korleis?• Litt skilnad vinter (87 %) og sommar (81 %) i om ein er

uteaktiv eller ikkje• Ingen skilnad Alpin- og Turhotellgjester

• Turhotella har langt meir turski-aktive gjester (83 %) enn Alpinhotella (34 %)

• Omvendt for alpint: 13 % på Turhotella mot 66 % på Alpinhotella.

Kor langt går dei?Dei går lange turar, særleg lange skiturar. • Særleg lange er turane før påska (snitt 16,1 km)• Påsketurane er i snitt 12,6 km

• Er det eit anna brukarsegment før påske?

• Sommarturane er gjennomsnittleg 9,0 km

• Gjestene ved Turhotell går lenger turar enn gjestene ved Alpinhotell

• Her er ein klar parallell til hytteundersøkinga• Og ein anna parallell: Dei brukar ikkje bil til turstart om

vinteren, men oftare om sommaren.

Bruk av skiløyper?

• 77 % gjekk berre langs oppkøyrde eller merkte løyper

Ingen skilnad mellom gjestene på ulike kategoriar hotell

Altså: Parallelt med hytteundersøkinga

Bruk av stiar?

• 5 % gjekk berre langs bilveg, • 63 % gjekk nesten berre langs godt merkte og

skilta stiar (og særleg på Turhotell (69 %) og Reise Til-hotell (75%))

• I hovudsak gjester som set pris på merkte stiar og oppkøyrde skiløyper

• Også dette ganske parallelt med hytteundersøkinga

Tiltak for å avgrense ferdselen?!6 ulike forslag vart presentert• Ikkje eintydige mønster i korleis gjestene ser på desse• Mange viser vilje til å akseptere regulering (Turhotell!)• Mange seier dei vil finne andre område om det blir

færre oppkøyrde løyper (> 50 % på Reise til-hotell)• Dei med lenger brukserfaring frå same området eller

hotellet vil likevel kome attende • Tiltak m/ ferdselsforbod eller opplæring er i større grad

akseptert av dei med høg utdanning, men desse er sterkast i mot at det skal bli færre stiar

Purismegrad?

• Purismegrad er eit taluttrykk for kva ønskje ”naturgjester” har til sitt ideelle turområde (når det gjeld tilrettelegging, og det å møte andre folk/turistar)

• I dette hotellmaterialet er gjennomsnittet ganske lågpuristisk (dvs. at dei set pris på tilrettelegging og å møte folk), men:

Turhotella har meir puristiske gjester enn Alpinhotella.

Haldningar til fysisk tilrettelegging basert på Purismegrad

(Samanstilling frå ulike undersøkingar. Dei to nedste gjeld dei to aktuelle undersøkingane presentert her )

Eller sagt på en annen måte: Det er et spekter av brukere…

Du velger å…

- Utøve spesielle aktiviteter

- I bestemte miljøer

- For å oppnå ønsket opplevelse

Villmark

Urban

En disposisjon for Dovrefjell 2009…(Gundersen, under utarb.)

Del 1. Ferdsel volum fordelt på areal og over tid inkl. brukerprofil1.1. Uorganisert bruk – hovedinnfartsårer (80 % av de besøkende)

1.2.1. Selvregistreringskasser for brukerprofil og bruk i tid / rom

1.2.2. Automatiske tellere for volum i tid (og rom)

1.2.3. Fordypningsundersøkelse brukerprofil / årsak - virkning1.2. Uorganisert bruk utenfor tydelige stier (15-20 %)

Atferdstudier / GPS - sporing1.3. Organisert bruk (1-5 %)

Del 2. Tematiske og eksperimentelle studier i utvalgte case / fokusområder2.1. Detaljerte atferdstudier – GPS sporing over tid

Spørreskjema i felt – profil og mønster

Hjerkinn

Kassene: • Utplassert i perioden 23.-29. juli• Tatt inn i perioden 7. okt. – 10. okt.• Tømmefrekvens ca. hver 3. uke (5-12 tømminger / kasse)

• Plassering viktig

Til sammen vel 4000 skjema / 2300 punchetTotal ferdsel = ca. 20 000 dvs. ca. hver 5. (20 %) stopper opp

og fyller ut skjema

VELGER Å IKKE PRESENTERE FORELØBIGE RESULTATER HER. DE MÅ GJENNOMARBEIDS FØRST.

Resultater fra kassene

Hovedmønsteret i ferdsel og bruk av fjellet:1. Intensitet i bruk langs alle tydelige stisegmenter2. Brukerprofil og preferanser på område- og lokalitetsnivå

- 10 års trend ved å sammenligne med Båtstad (1999-2000)- se i sammenheng med tellerne (svarprosent, bortfall)

Fordypningsundersøkelse vinter 2009-2010 basert på e.post

Ferdselstellere – volum over tid

Rød kule - inkl. GSM-Modem

Hjerkinn

Nysætra

Min. 1 m

Utfordring tellereTeknisk

Funksjon, installasjon, drift og software

LokalitetKomplekse stisystemDiskré plassering ”Folk må være på veg ut i terrenget”Plassering før stien deler segHusdyr - storfeSammenheng med kasse

Tellerne må ha en rutinemessig og systematisk oppfølging

1 626

737636

1 3611 164

383595

2 052

1 0121 193

657 754636

438 438

1 445

968

4 580

840

3 147

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000

Tellere Juni-Desember 2009

Totalferdsel - 20 000 personer er registrert inn i det målte området

Data: NINA + SNO

Kongsvold Fjellstue 2008 – 7750 passeringer

Data: SNO

Noen foreløpige nøkkeltall fra Dovre-Sunndalsfjella sommeren 2009

• Omlag 20 000 personer går inn fra de målte innfallsportene• 25 % av alle besøkende går inn fra Kongsvold (≈5000

passeringer)• 60 % går innenfor telleren ved Nystuguhøi

• 2700 personer går fra Snøheim og mot Snøhetta- i tillegg 1000 passeringer Snøheim - Reinheim

• Åmotsdalen og Grøvudalen viktige innfallsporter (≈1500 passeringer)

Likevel, dette må sies å være lave tall for et så stort område.

Uorganisert bruk utenfor tydelige stierKun 20 % av de besøkende fraviker det merkede

stinettet, men likevel viktig p.g.a.:

Står for en stor andel av spekteret for bruk:HøstingsaktiviteterEkstremsportsaktiviteterHundeprøver, hundespann

Ofte aktiviteter som bruker store arealer

Ofte bruk til spesielle tider på året og i døgnet

Hvor hen ble det egentlig av folka?

Bruken av Dovrefjell-Sunndalsfjella har relativt få besøkende, men bruken er mangesidig, arealkonsumerende og komplisert å studere. Det er spesielt viktig å ha et helhetlig og dynamisk perspektiv på undersøkelsene for å få de gode svarene i forhold til spørsmål om forstyrrelse dyreliv, forvaltningstiltak og for videre utvikling av bruken.

•Rondane 2009 (Vorkinn, under utarbeiding): Tilnærma same metode som på Dovrefjell (kasser og teljarar):For tidleg å presentere resultat

Automatiske ferdselstellere Rondane(medio juli-medio oktober)

1.Smukksjøseter (mot Peer Gynt)2.Randen (mellom Rondvassbu og Peer Gynt) 3.Mellom Spranget og Rondvassbu4.Mot Musvolldalen5.Søre Vulutjønn (stien Bjørnhollia-Eldåbu)6.Ramshøgda7.Mellom Straumbu og Bjørnhollia 8.Bru over Langglupen (mellom Bjørnhollia og Dørålseter)9.Dørålseter, sør (før stien deler seg til

Rondvassbu/Bjørnhollia)10.Dørålsflye (mellom Dørålseter og Høvringen)11.Sletthøe (mellom Høvringen og Haverdalsseter)12.Stien mot Gravhøe (Fra Grimsdalshytta mot Dørålen)13.Stien mot Storrvatnet (Fra Grimsdalshytta mot

Haverdalsseter)14.Sti til Kattuglehøi fra Grimsdalshytta15.Mellom Gautåsæter og Grimsdalshytta16.Foksådalen

Kvannslådalen

Selvregistreringskasser (medio juni-medio oktober)

1.Høvringen: Mot Sletthø 2.Smukksjøseter (mot Peer Gynt)3.Mellom Spranget og Rondvassbu/ 4.(1.juli-20.aug.: Utdeling Spranget )5.Mot Musvolldalen6.Eldåsæter7.Ramshøgda 8.Ved Straumbu 9.Dørålseter, sør10.Grimsdalshytta, sør11.Gautåsæter, mot Grimsdalshytta12.Foksådalen

Kan alt dette oppsummerast?Majoriteten føretrekkjer (og brukar) stiar og skiløyper• Tyder på at dei er ”lettstyrte”; direkte tiltak (kanalisering)

kan funke:• Men det føreset at ein tilfredsstiller brukarane sitt

opplevingsbehov gjennom kanaliseringa/tilrettelegginga!• 10-20 % går utanom stiar og løyper. Kva tyder dette?

• Uttrykk for variasjon i kva folk føretrekkjer i naturbruken sin!• Er dette dei erfarne, lokale, lokalkjende, delar av hyttefolket,

jegerar, fiskarar, tradisjonelle brukarar – meir puristiske? Gjev det ev. grunnlag for konflikt, eller er det berre uttrykk for eit OK mangfald i naturbruken?

• Er desse vanskelegare å ”forvalte”? Er det ev. eit problem?• Lokalisering av hyttefelt, av reiselivsbedrifter?

• Meir bygdenært, standardkrav, godt løypenett…