Forskningstorget i OsloUniversitetsplassen, Karl Johan

Fredag 19. sep. kl. 9-17Lørdag 20. sep. kl. 10-17

1

Velkommen til kunnskapsfest – Forskningstorget i Oslo!Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Gjør som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre – besøk Forskningstorget og møt flere titalls ulike forskningsmiljøer som presenterer forskningen sin på en lettfattelig og underholdende måte!

Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. Med årets hovedtema «kommunikasjon», er det duket for et bredt spekter av aktiviteter og temaer på torget.

Besøk over 40 utstillere, få ny lærdom, delta i aktiviteter og morsomme eksperimenter. Prøv deg som trafikk­sikkerhetsagent, lær hvordan en kameradrone virker, bli med i laben og se hvordan en kreftcelle ser ut i forhold til vanlige celler. Kom og prøv ut virtuell teknologi som gir deg en følelse av å være magiker! Tror du forresten det er lyder i verdensrommet? Test din hukommelse, og test ny teknologi for å måle luftkvalitet og mye mye mer.

Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø­ og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo.

Vi gleder oss til å møte deg!

Universitetsalliansen OSLO

Mari Sundli Tveit, NMBU. Foto: Gisle Bjørneby

Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt

Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand

32

Innhold

KJemi, matematiKK og natUrUtgiver: Universitetsalliansen OSLO

ansvarlig redaktør: Prosjetgr. FT/FGP

opplag: 5 000

Forsidefoto:Benjamin A. Ward

Design og grafisk produksjon:07 Media AS

241 570

Fakultetet for teknologi, kunst og design: Institutt for informasjonsteknologi, HiOA

Er du smartere enn en datamaskin? 7Matematisk Naturvitenskapelig Fakultet, Institutt for biovitenskap, UiO

Fugle­karaoke og øgle­dans 8norsk regnesentral

Hvor er bilen? 9SUCCeSS oSLo, Center for environment-friendly energi reserarch, institutt for geofag, Uio

CO2­lagring, dypt under havets bunn? 10CIENS- Forskningssenter for miljø og samfunn

Frisk luft og rent vann 11transportøkonomisk institutt

Hvor sikker er skoleveien din? 12niLU – norsk institutt for luftforskning

Hva puster du nå? 13norsk institutt for naturforskning

Hva gjør en natur forsker? 14meteorologisk institutt

Hva betyr egentlig dette? 15institutt for geofag, Uio

Vann farger den blå planeten 16norsk institutt for by- og regionforskning

Klimatilpasning og kommunikasjon 17CiCero Senter for klimaforskning

Handlingene våre påvirker klima 18miljødirektoratet

Klima i endring 19norsk romsenter

Astronauter og romsonder 20Forsvarets forskningsinstitutt

Hvordan snakke med en laserstråle 21norges forskningsråd

Hva skjer i mellomrommet? 22

54

HeLSe og ernæring HiStorie, KULtUr, KUnSt og SamFUnn

BioforskÅ kommunisere med lukt 24

norges miljø- og biovitenskapelige universitetHandler du ansvarlig? 25

miniforsker`n 26naturhistorisk museum, Uio

Kommunikasjon mellom kjønn 28

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, Hioa

Prat på tvers 29Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: institutt for barnehagelærerutdanning, Hioa

Hva sier reven? 30Fakultet for samfunnsfag: institutt for journalistikk og mediefag, Hioa

Flygende nyheter 31Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Uio

Digitale læringsressurser 32Handelshøyskolen Bi

Talent for kommunikasjon? 33norsk ordbok 2014, Uio

Omvend ordbok 34Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Økonomisk institutt, eSoP, Uio

Trekk et lodd i livslotteriet 35Det samfunnsvitenskapelige fakultet, institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Uio

Sosiale og økonomiske skiller i Oslo 36Det samfunnsvitenskapelige fakultet, energi, Uio

Energi for framtiden 37Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Psykologisk institutt, Uio

Test din hukommelse! 38

Universitetsbiblioteket, Uio Jungelguidene 39

Det humanistiske fakultet, UioAntikkens mennesker i sine egne stemmer og skrifter 40

Det humanistiske fakultet, institutt for arkeologi, konservering og historie, Uio

Vikingtidens smykkestøpere 41

Fakultet for helsefag, institutt for atferdsvitenskap, Hioa

Bilder som forandrer 42Fakultet for helsefag, institutt for naturvitenskapelige helsefag, Hioa

Hvordan kommuniserer celler? 43Kreftforeningen

Finn kreftcellene! 44Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, oslo universitetssykehus, Uio

Bæsj, blod og betennelse – hva gjør det med kroppen? 45Det odontologiske fakultet, Uio

Kan bakterier snakke sammen? 46Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Hvor mye kunstig søtt er greit for helsa? 47norges idrettshøgskole

GET SET – skadefri med ny app! 48Det medisinske fakultet, institutt for helse og samfunn, Uio (Sykepleievitenskap)

Teknologi for aktiv aldring 49Det medisinske fakultet, institutt for helse og samfunn, Uio (Helseøkonomi og medisinsk etikk)

Hvem skal vi redde først? 50Det medisinske fakultet, institutt for helse og samfunn, Uio (Samfunnsmedisin)

Blodsukkerregulering og helse 51

6 7

Er du smartere enn en datamaskin?

Datamaskiner er overalt, på jobb, hjemme, i bilen din og i lomma di. For hvert år som går blir de smartere, men er de smartere enn deg? I boden vår kan du være med på en «Turingstest» der du kan finne ut om du snakker med en datamaskin eller et menneske.

For 20 år siden veide en mobil 20 kg og kom i en ryggsekk. Bruker vi fortsatt mobiltelefon om 20 år eller har vi funnet opp en ny dings? Kanskje du har idéen til den neste dingsen? Kom innom boden vår og lag en prototype.

Fakultetet for teknologi, kunst og design: Institutt for informasjonsteknologi, HiOAKontaktperson: Anis Yazidi | Tlf. 467 44 088E­post: anis.yazidi@hioa.no | www.hioa.no

Bodnr. 6

Foto: CCO

Det medisinske fakultet, institutt for helse og samfunn, Uio (FYSioPrim)

Er det viktig å være sterk? 52Det medisinske fakultet, institutt for helse og samfunn, Uio (antibiotikasenteret)

Hvem har verdens rekorden i nysing? 53Det medisinske fakultet, institutt for medisinske basalfag, Uio

Kald hjelp til små hjerner 54Det medisinske fakultet, institutt for medisinske basalfag, Uio

Visste du at halvparten av hjernecellene dine ser ut som stjerner? 55

Det medisinske fakultet, institutt for medisinske basalfag, Uio

Hva spiser barn og unge i Norge? 56Det medisinske fakultet, institutt for medisinske basalfag, Uio

Hva skjer i hjernen din? 57

Forskningsdagene 58Explore the adventurous Oslo Science Fair 62

8 9

Institutt for biovitenskap, UiOKontaktperson: Helene Lampe | Tlf. 22 85 45 82E­post: h.m.lampe@ibv.uio.no | www.mn.uio.no/ibv/

Bodnr. 25

Hvor er bilen?I vårt telt kan du prøve gameshowet ”Monty Hall”, hvor matematisk og statistisk kunnskap kan hjelpe deg å forbedre sannsynligheten for å vinne. Test din intuisjon!Bak tre luker befinner det seg en bil og to bamser. Bak hvilken luke befinner bilen seg?

Norsk Regnesentral Kontaktperson:Seniorforsker Ariel Almendral­Vazquez | Tlf. 97 41 20 81E­post: ariel@nr.no | www.nr.no

Illustrasjoner: www.clipart.com

Bodnr. 15

Fugle­karaoke og øgle­dansHos oss kan du etterlikne fuglesang i ren Idol-stil, og lære dansetrinn fra øgler.

Dyr kommuniserer med hverandre hele tiden, og det er viktig for at de skal kunne overleve og reprodusere. Enten det er for å tiltrekke seg en partner eller advare mot farer. På vår stand vil du kunne høre fugler som synger med ulike dialekter, og se video av øgler som danser for å imponere mulige partnere. Og visste du at fugler som lever i byer synger høyere enn fugler i skogen? Og at grunnen er støy fra oss mennesker? Kom til oss for å høre forskjellen!

Foto: Antonieta Labra Lillo

10 11

CO2­lagring, dypt under havets bunn? Lik det eller ikke, men fossile energikilder vil fortsatt være viktig globalt i flere 10­år. Men CO2­håndtering fra store utslipp med CO2­lagring under havets bunn kan bli et viktig klimatiltak. Kanskje i Nordsjøen? Har vi kunnskapen for slik trygg lagring i 1000ner av år? Hvordan kan det overvåkes?

Er du interessert i hvordan CO2­lagring kan redusere klimaeffektene. Besøk boden til FME SUCCESS.

FME SUCCESS er et senter hvor forskingsinstitutter og universitetene i Oslo og Bergen samler sin brede kunnskap fra oljeleting for å forstå hva som skjer i CO2­lager, men også til å overvåke dem og skille mulige effekter fra naturlige variasjoner.

FME SUCCESSKontaktperson: Thor A. Thorsen | Mobiltel.: 412 23 956E­post: t.a.thorsen@geo.uio.no | www.fme­success.no

Bodnr. 29

Frisk luft og rent vann Hva skjer med luft, vann og dyr når byene blir større og større og bilene stadig fler? CIENS­samarbeidet tar dagens miljøutfordringer på alvor, og lar forskere med ulik bakgrunn møtes på tvers av fagfeltene. Vi slår sammen vår kunnskap om vann, luft, klima, natur, meteorologi, oseanografi, transport, byplan­legging og styring og organisering av samfunnet, for å få til sunn og bærekraftig byutvikling.

CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forsknings­institutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere samarbeider på tvers av naturvitenskap og samfunns­vitenskap, under mottoet «flere tanker i hodet».

Disse er med i CienS: • CICERO Senter for klimaforskning• Meteorologisk institutt (met.no)• NILU – Norsk institutt for luftforskning• Norsk institutt for by­ og regionforskning (NIBR)• Norsk institutt for naturforskning (NINA)• Norsk institutt for vannforskning (NIVA) • Transportøkonomisk institutt (TØI)• Universitetet i Oslo (UiO)

Bodnr. 28

Illus

trasjo

n: A

lliga

tor fi

lm/B

UG/S

tato

il

CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Kontaktperson: Erik Tollefsen | Tlf. 908 54 963 E­post: eriktol@cicero.oslo.no | www.ciens.no

12 13

Hva puster du nå?Mange av oss bor i byer. Vi kjører til jobben, fyrer i peisen, tar trikken til sentrum, griller i parken og sykler til barnehagen. Hva betyr det vi gjør for lufta vi puster?

Det finnes mye rart i lufta rundt oss. Alt fra bittesmå støvkorn til gasser og pollen. Hvor kommer alt dette fra? Hva betyr det for oss som bor her? Og hvordan kan vi vite om det er farlig eller ikke?

Bli med og test ny teknologi: mål luftkvalitet med mobile sensorer, og del det du finner ut via en app på mobilen.

NILU – Norsk institutt for luftforskningKontaktperson: Christine F. Solbakken | Tlf. 63 89 80 77, 416 12 181E­post: cfs@nilu.no | www.nilu.no

Bodnr. 28

Bodnr. 28

Hvor sikker er skoleveien din?Høsten 2014 og våren 2015 inviteres alle elevene i Oslo-skolene til å være «skoleveisagenter» og registrere hva de synes om skoleveien sin. På TØIs stand på forskningstorget kan du se hva du har i vente.

Ved hjelp av en app på smarttelefonen trykker du :) dersom du finner et sted på veien som du synes er sikkerhetsmessig bra. Dersom det er trafikkløsning som er utfordrende (uoversiktelig fotgjengerfelt etc) trykker du :­( .

Du kan også delta i en undersøkelse hvor du svarer på hvordan du opplever skoleveien din og sammenligne resultatet med hva andre svarer.

Transportøkonomisk instituttKontaktperson: Harald Aas | Tlf. 926 05 899 E­post: ha@toi.no | www.toi.no

Foto/fotomontasje: Finn Bjørklid, NILU

14 15

Hva betyr egentlig dette?

Selv verdens beste værvarsel er unyttig og verdiløst hvis ikke vi forteller om været som kommer på en måte som folk forstår.

Test deg selv hos Meteorologisk institutt. Samtidig hjelper du oss å lage bedre værsymboler.

Meteorologisk instituttKontaktperson: Pernille Thapa | Tlf: 22963320/90805864 E­post: pernille.thapa@met.no | www.met.no

Norsk institutt for naturforskning (NINA)Kontaktperson: Erik Framstad | 40 63 17 52E­post: erik.framstad@nina.no | www.nina.no

NRK YR TWO LAYERS

NRK YR

NRK YR STENCIL

Hva gjør en natur forsker? Moderne kommunikasjonsteknologi hjelper forskerne å avsløre naturens hemmeligheter.

Det kan være vanskelig å studere dyr som vi ikke ser så ofte. Men forskerne har funnet frem til gode løsninger. Med moderne kommunikasjonsteknologi kan forskerne blant annet studere villreinen på Hardangervidda og følge ulven i Østmarka på nært hold.

#ulv i #østmarka #oslo #viltkamera #naturforskning #valpekull #bekreftet med #DNA­analyser av #ulveskit #dyrelivibyen

#villreinselfie #Hardangervidda #kamerahalsbånd #GPS­teknologi #naturforskning #fjernstyrtkamera #pilotprosjekt #viltkamera

Bodnr. 28

Bodnr. 28

16 17

Klimatilpasning og kommunikasjonMange steder i verden må byer og mennesker tilpasse seg et klima i endring. Ekstremnedbør, flommer, jordskred og andre hendelser krever planer, tiltak og beredskap. Men hvilke ord og begreper bruker myndighetene når de kommuniserer rundt disse temaene?

NIBR forsker på klimatilpasning i blant annet Russland, Afrika, India og Norge. På Forskningstorget 2014 vil vi vise noen av forskjellene på disse landene: Hva gjøres for å tilpasse seg et klima i endring og hvordan kommuniseres det rundt klima og miljø? Brukes begrepet «menneskeskapt klimaendring», eller er ordbruken heller «uønskede hendelser» og naturkatastrofer? Besøk oss i CIENS­teltet og finn ut mer!

Norsk institutt for by- og regionforskningKontaktperson: Inger Lise Næss | Tlf. 452 77 566E­post: ingerlisen@nibr.no | www.nibr.no

Foto

: www

.krem

lin.ru

Vann farger den blå planetenVann. Vann i bekker, i elver og innsjøer. Vann i bakken, myr og jordsmonn, sand og stein. Vannforsyning. Rent drikkevann. Vannkraft.

Mye vann kan gi flom og skred, for lite gir tørke. Snø og is, og isbreer, eller vanndamp og skyer. Vann transporter energi fra havet til atmosfæren. Skyer. Nedbør. Vær. Klima.

Vann gir liv. Vann bryter ned og forvitrer stein og fjell. Vann transporter næringsstoffer, sand og grus. Kanskje ut i havet. Sedimentene kan bygge nye steiner og bergarter.

Vann over alt. Vann strømmer ut fra jordens indre i oseaniske midthavsrygger. Her dannes ny havbunn og jordplate. Samtidig presses andre deler av dem sammen til nye ruvende fjellkjeder som igjen brytes ned av vann.

I CIENS­teltet kan du snakk med oss fra Institutt for geofag om prosessene som former vår fascinerende planet.

Foto

: NAS

A

Institutt for geofagKontaktperson: Thor A. Thorsen | Tel.: 412 23 956, E­post: t.a.thorsen@geo.uio.no | www.mn.uio.no/geo/

Bodnr. 28

Bodnr. 28

18 19

Handlingene våre påvirker klima Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville det vært 33 grader kaldere enn i dag.

Siden den industrielle revolusjonen har menneskenes bruk av fossilt brensel økt mengden CO2 i atmosfæren med over 40 prosent. Handlingene våre har gjort det omlag 0,8 grader varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med forbruket vårt.

På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss, hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene og hvordan menneskene som bor i områder der klimaendringer allerede merkes håndterer det.

Klima i endring Temperaturen øker, isen smelter, havet stiger og det blir flere ekstreme værhendelser som hetebølger og kraftig nedbør. Hva er det egentlig som skjer? Hva betyr det for mennesker og natur? Og hva kan vi gjøre få å redusere utslippene og tilpasse oss et endret klima?

Alt dette og mer får du svar på hvis du besøker Miljøstatus.no sin stand på Forskningstorget. Her kan du se filmer, delta i kunnskapsduell og finne ut hvordan stedet du bor kan bli påvirket av klimaendringene. Vi deler også ut en helt ny versjon av brosjyren ”Klima i endring” med oppdatert informasjon fra FNs klimapanel.

CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Erik Tollefsen | Tlf. 908 54 963 E­post: erik.tollefsen@cicero.oslo.no | www.cicero.uio.no

Miljødirektoratet Kontaktperson: Ingrid Marie Nissen | Tlf. 73 58 05 00/452 91 087 E­post: ingrid.nissen@miljodir.no | www.miljødirektoratet.no

Foto: Gonzalo G. Useta Foto: Fotolia, Kwest

Bodnr. 28

Bodnr. 13

20 21

Hvordan snakke med en laserstråleAlle kommuniserer, ikke minst Forsvaret. Hvordan kommer all denne informasjonen fram?

Visste du at all kommunikasjon på internett er lys? Lasere sender våre data gjennom optiske fiberkabler rundt hele verden. Også i trådløs kommunikasjon kan vi bruke lys. Forsvaret har faktisk i mange hundre år brukt lys til å sende meldinger over lange avstander. Vi kan også bruke radiosignaler, slik vi gjør i mobiltelefoner. FFI vil vise eksempler på hvordan du kan sende et budskap over lange avstander, både med enkle midler og med avanserte teknikker. Kanskje viser vi deg hvordan du selv kan snakke gjennom en laserstråle.

FFI, Forsvarets forskningsinstituttKontaktperson: Jan Olav Langseth | Tlf. 906 43 123 E­post: jan­olav.langseth@ffi.no | www.ffi.no

Foto: FFI

Astronauter og romsonder Astronautene må samarbeide når de er på jobb i rommet. Hos Norsk Romsenter kan du bygge Lego med astronaut­hansker på – sammen med en annen. Det krever kommuni­kasjon!

Hvis du skal fjernstyre en robot på Mars, må du være veldig tålmodig. Det kan ta mer enn ti minutter før signalet ditt når fram til roboten. Og like lang tid før det kommer et signal tilbake. Hvor mange minutter tror du det tar hvis en romsonde skal sende kommunikasjonssignaler fra Jupiter?

Tror du forresten det er lyder i verdensrommet?

Norsk RomsenterKontaktperson: Marianne Moen | Tlf. 480 63 743 E­post: marianne.moen@spacecentre.no | www.romsenter.no

Foto

: ESA

/NAS

A

Foto

: ESA

/NAS

A

Bodnr. 27

Bodnr. 12

22 23

Norges forskningsrådKontaktperson: Karin Totland | Tlf. 920 85 402E­post: kt@forskningsradet.no | www.forskningsradet.no

Hva skjer i mellom­rommet? Kom og prøv deg som forsker, fortell forskerne hva vi må forske mer på, og prøv deg som magiker med ny teknologi. Det er i mellomrommet det skjer!

I Forskningskampanjen de siste årene har elever blant annet registrert 15 000 skolemåltider og femdoblet antall registrerte observasjoner av meitemarkarter i Norge. Kom og se hvordan!

I år handler kampanjen om språk. Hvilke ord og uttrykk er populære blant barn og unge? Hvor mange språk behersker norske elever? Bli med og ta tempen på språket!

Hva betyr klimaendringene for deg?Hva føler du når du ser hva forskere, politikere og ungdom sier om klimaendringene? Hvordan tror du klimaendringene vil påvirke livet ditt? Møt forskere som vil vite mer om dine følelser og tanker.

Bilde av svensk propagandaskrift i 1814. Fra general­guvenør Hans Henrik von Essen til det norske folk. Foto: Nasjonal­biblioteket

I forskningskampanjen 2014 skal elever forske på språk

Elever tester ut årets forskningskampanje. Foto: Thomas Keilman, Forskningsrådet

norge og verden i 1814Hør hva svensker, engelskmenn, dansker og andre mente om Norge i 1814! Prøv å tyde brev som ble skrevet om oss på gotisk. Du kan også se og smake på varer vi kjøpte fra fjern og nær for 200 år siden.

teknologi eller magi?I mellomrommet mellom teknologi og mennesker skjer det mye spennende. Kom og prøv ut virtuell teknologi som gir deg en følelse av å være magiker!

Bodnr. 32

24 25

Handler du ansvarlig?Vi vet stadig mer om hva som truer matproduksjon og miljø, men er ikke gode nok til å gjøre noe med det.

Hvorfor er det så vanskelig å skape en bærekraftig utvikling? Hvorfor er avstanden så stor mellom kunnskap og handling?

På vår stand får du innblikk i hva som gir motivasjon, forståelse, varig kunnskap og evne til ansvarlig handling. Du vil kunne se og kjenne forskjellen på god og dårlig matjord.

Vil du forske litt på jord og lære hva som gir gode mat­planter? Hos oss kan du lete etter en av matjordens viktigste hjelpere.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU Kontaktperson: Anna Marie Nicolaysen | Tlf. 649 66 136 / 412 47 835E­post: anna.marie.nicolaysen@nmbu.no | www.nmbu.no

Å kommunisere med luktInsekter har fantastisk luktesans. Ved hjelp av svært følsomme antenner kan de lukte seg fram til bittesmå molekyler som driver med vinden. Lær mer om insektenes duftende verden.

Ved å koble antennene til elektroder og studere flygeadferd i vindtunnel, har forskerne funnet ut hvordan skadeinsekter reagerer på ulike luktstoffer.

Nå kan nye duftfeller kartlegge forekomsten av rognebærmøll i norske eplehager. Sommerfuglens oppførsel kan overvåkes, og man kan hindre skade på eplene.

Du kan også få testet din egen luktesans: Kan du skille mellom eple og rogn?

BioforskKontaktperson: Morten Günther | Tlf. 41 909 837E­post: morten.gunther@bioforsk.no | www.bioforsk.no

Foto: Erling Fløistad

Foto: ShutterstockBodnr. 18

Bodnr. 10

26 27

MINIFORSKER’NI Miniforskerteltet er det fritt frem for fantasien! Ved skaperbordet tilbys kule byggematerialer, verktøy og tegnebord hvor barna kan designe og skape nye oppfinnel-ser. Disse kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet.

tankelesning og tallmagiHos Forskerfabrikken vil du lære et triks som gjør deg til ”tankeleser”. Vi deler ut kort som gjør det mulig å finne ut hvilket tall andre mennesker tenker på. For de som ikke forstår trikset, virker kortene magiske, men egentlig er det bare snakk om en kode. Kortene følger den binære koden som alle datamaskiner bruker for å kommunisere, og den skal vi lære deg hvis du har tid.

maker FaireMaker Faire er en festival som arrangeres på over 100 ulike steder i verden – og nå også i Oslo!Vitensenteret ved Teknisk museum og Universitetet i Oslo inviterer deg til å delta på Forskningstorgets Maker Faire byggeverksted hvor teknologi, kunst og vitenskap møtes. Finn frem skaperen i deg!

ScratchVil du lage ditt eget dataspill? Eller en kul animasjon? Hos Kodeklubben kan du være kreativ med programmerings­språket Scratch som er lett å lære og morsomt å bruke. Vi kan også gi deg tips om andre måter du kan lære deg å være kreativ med datamaskinen.Scratch er et samarbeid mellom Kodeklubben og FFI (Forsvarets forsknings-institutt).

KjemiGjør dette hjemme! Opplev god kjemi med oss. Kom innom og fortell oss om eksperimenter du har gjort hjemme, eller spør oss om ting du lurer på og lær deg noen nye eksperi­menter. Del ditt eksperiment med #godkjemi på instagram.

Miniforsker’nKontaktperson: Turid Guddingsmo | Tlf. 41 66 93 614 E­post: turid.guddingsmo@nmbu.no |

Foto: Maker Faire Oslo

Foto: Maker Faire Oslo

Bodnr. 33

28 29

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning (IST)Kontaktperson: Halla B. Holmarsdottir | Tlf. 454 31 420 E­post: halla­bjork.holmarsdottir@hioa.no | www.hioa.no

Prat på tversMennesker er pratende vesener. Vi prater når vi møtes, og vi møtes når vi prater. Enten det er på gata, på mobilen, på snapchat eller facebook.

Vi forteller og vi juger, vi roser og vi disser, vi krangler og vi løser problemer – på forskjellige språk.

Når vi ikke snakker samme språk, kan vi bruke en tolk. • Hvor mange språk snakkes det i Norge? • Hva gjør en tolk?• Hvor mange tegnspråk finnes det ?• Hvordan snakker du med moren din og hvordan snakker

du med vennen din?

Diskuter disse spørsmålene med våre forskere, test kunnskapene dine og prøv deg som tolk i teltet vårt!

Foto: Stockys

Bodnr. 5

Naturhistorisk museum, UiOKontaktperson: Einar Strømnes | Tlf. 22 85 16 64E­post: einar.stromnes@nhm.uio.no | www.nhm,uio,no

Kommunikasjon mellom kjønnKjønn, og kommunikasjonen mellom dem, er en nøkkel til å forstå mangfoldet av livsformer på Jorda.

Kjønn er en grunnleggende forskjell mellom individer. Den skaper spenninger, konkurranse og tiltrekning. Og forskjeller er selve fundamentet for evolusjon. Artene utvikler ikke bare tilpasninger til det ytre miljø, de formes også av kjønnskamp og tiltrekning til det motsatte kjønn.

Valg av en make er en viktig del av livet hos kjønnete organismer. For å sikre at dette valget blir best mulig, har det utviklet seg mange former for kommunikasjon.

Hos dyr er visuell kommunikasjon ved for eksempel flott hodepryd eller kurtisespill vanlig. Det samme er lyd­ og luktkommunikasjon. Men visste du at det også foregår kommunikasjon mellom kjønnscellene etter paringsakten?

Foto

: Bjø

rn A

ksel

Bje

rke,

NHM

Bodnr. 30

30 31

Flygende nyheterSmå, flygende kameradroner er på full fart inn i journalistikken. Hvordan fungerer de, hva kan de brukes til og hvilke problemer kan oppstå når amatører og profesjonelle filmer ved hjelp av fjernstyrte droner?

Kameradroner kan gi spektakulære bilder fra lufta, men kan også føre til etiske dilemmaer, som under brannen i Lærdal tidligere i år.

Se en ekte kameradrone på nært hold og lær mer om hvordan den virker. Hva synes du er bra eller dårlig med å filme med droner? Hvor bør grensene gå?

Si din mening, se filmopptak gjort av droner og tegn din egen drømmedrone!

Foto: Lars Os

Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk og mediefagKontaktperson: Robert W. Vaagan | Tlf. 984 76 888E­post: Robert­Wallace.Vaagan@hioa.no | www.hioa.no

Bodnr. 1

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for barnehagelærerutdanning Kontaktperson: Eivind Karlsson | Tlf. 928 38 247 E­post: Eivind.Karlsson@hioa.no | www.hioa.no

Hva sier reven?Har du lurt på hvorfor ”The Fox” ble så populær?

Vi tror folketradisjonen kan gi noe av svaret. Hos oss får du lære mer om hvordan tekster påvirker hverandre og hva som skjer når tekst kombineres med bilder og musikk.

Sang­ og eventyrtradisjoner er interessante. Du har kanskje også ridd ranke og lekt bjørnen sover? Plutselig dukker dette stoffet opp i ny ham og sprer seg på nettet som virus. Snart har en halv milliard mennesker sett videoen. Er ”The Fox” en tradisjonsbærer, eller bare en døgnflue?

Husker du hva reven sier? Kom innom og test dine kunnskaper.

Illustrasjon: Eivind Karlsson

Bodnr. 4

32 33

Talent for kommunikasjon?Er du utadvendt? Er du åpen for andres ideer? Er du omgjengelig? BIs test ”Talent for kommunikasjon?” gir svar.

Utadvendthet, åpenhet og omgjengelighet er tre personlig­hetstrekk som vil hjelpe deg når du skal snakke med andre. Populært kan vi si at om du skårer høyt på disse tre trekkene, har du stort talent for kommunikasjon.

Handelshøyskolen BI har utviklet en pedagogisk test for å måle ditt «Talent for kommunikasjon».

Testen passer for alle fra 14­100 år. Du får personlig tilbake­melding om hva testen forteller. De får også vite mer om hvilke rolle personligheten vår spiller.

Handelshøyskolen BIKontaktperson: Audun Farbrot | Tlf. 46 41 02 30E­post: audun.farbrot@bi.no / forskning@bi.no | www.bi.no/bizreview/

Foto: Torbjørn Brovold

Bodnr. 14

Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiOKontaktperson: Ingvill Rasmussen | Tlf. 22 84 07 49E­post: ingvill.rasmussen@iped.uio.no | www.uv.uio.no

Digitale læringsressurser – kommunikasjon, læring og distraksjon

Mobiler, PCer og apper har forandret måten vi kommunise­rer, finner informasjon, deler opplevelser og lærer. De nye teknologiene gir mange muligheter for å være aktivt involvert i egen læreprosess.

Når du skal lære noe nytt, lærer du mest dersom du er aktiv. Samtidig er teknologiene en kilde til distraksjon. PC­ens inntog i klasserommet har ført til store mengder kopiering, plagiering og ikke­faglig surfing.

I boden vår kan du få vite mer om forskning på læring og bruk av digital teknologi i skolen og på museum. Du kan også prøve deg som forskerspire ’i museet’ med interaktive landskapsmodeller, og du kan være med på å videreutvikle en læringsressurs til skolen.

Foto: Linn Stensrud

Bodnr. 24

34 35

Omvend ordbokSkjønar du kva ord x er når du ser denne definisjonen? x = «styreform der (fleirtalet av) folket har avgjerdsmakta»

I bua til Norsk Ordbok kan du drive kodeknekking ved hjelp av ei «omvend ordbok» der oppgåva er å finne fram til kva ord som skjuler seg bak definisjonstekstane. Vinnarane får kinobillettar og bøker. Vi sender på førehand ut oppgåvene til ungdomsskulane i Oslo og Akershus, så her blir det skarp konkurranse.

I tillegg til dette kan du spele gateturnering i Wordfeud med kjempeklossar og elles vere med på fleire andre aktivitetar som har med språk og demokrati å gjere.

Norsk Ordbok 2014Kontaktperson: Andreas Tandberg | Tlf. 452 27 244 E­post: andreas.tandberg@iln.uio.no| www.no2014.uio.no

Illustrasjon: ukjend

Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Trekk et lodd i livslotteriet Loddet du trekker i Livslotteriet bestemmer hvor du blir født.

Har du tenkt på hvor stor sannsynligheten er for at du hadde blitt født i et helt annet land, i et helt annet samfunn? Hvordan hadde livet ditt vært da? Hadde du hatt mulighet til å ta utdannelse? Hvor mye hadde du hatt å leve av?

Hva er Gnierindeksen? Delta i konkurransen! Utforsk verden i vårt interaktive kart og finn ut hvilke land som er gjerrige. Dette er samfunn hvor de rike samler seg formue og lar de fattige leve i nød. Delta i vår konkurranse og vinn klingende mynt.

Økonomisk institutt, ESOP, UiOKontaktperson: Rhiana Berg­Seeley | Tlf. 980 78 940 E­post: rhiana.bergh­seeley@econ.uio.no| www.sv.uio.no/econ/

Bodnr. 16

Bodnr. 22

36 37

Sosiale og økonomiske skiller i OsloOslo har en lang historie med sosiale grenser. Historisk trekkes disse opp som et øst-vest-skille langs Akerselva, men stemmer dette også i dag?

Hva er egentlig gjennomsnittlig inntekt og utdanningsnivå i Ullevål hageby, på Holmlia eller på Bygdøy? I hvilken bydel kan folk forvente å leve lengst?

På forskningstorget kan du selv undersøke byens sosiale skiller gjennom et interaktivt kart. Hvilke sosiale klasser tilhører personene i akkurat ditt nabolag?

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Kontaktperson: Dyveke Johnsen | Tlf. 22 85 44 18E­post: dyveke.johnsen@sosgeo.uio.no | www.sv.uio.no/iss

Illus

trasjo

n: M

aren

Toft

og J

ørn

Ljun

ggre

n

Test din hukommelse!La hukommelsen løpe løpsk i opplevelsesrommet og se hva du husker!

Forskningsprosjektet Barn som vitner ønsker å styrke barns rettsikkerhet i det norske samfunnet ved å undersøke hvordan barn gjenforteller informasjon fra hendelser de har opplevd. Dette har betydning for det praktiske arbeidet med avhør av barn, og hvordan man best mulig kan tilrettelegge for samtaler med barn som skal vitne i kriminalsaker.

Ta turen til Psykologisk institutts opplevelsesrom og delta i fire spennende aktivitetsstasjoner – hvor du tar hukommel­sen med på maraton!

Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk institutt, UiO, Kontaktperson: Lisa Victoria Burrell | Tlf. 22 84 52 46E­post: l.v.burrell@psykologi.uio.no | www.sv.uio.no/psi/ Facebook: https://www.facebook.com/psiuio

Foto: Svein Harald Milde

Foto

: Sve

in H

aral

d Mi

lde

Bodnr. 16

Bodnr. 17

38 39

JungelguideneKan du stole på jungeltelegrafen? Hva gjør du når du blir rammet av jungelfeber? Hvem følger jungelens lov?

Bli med inn i informasjonsjungelen på kunnskapssafari! Forskerne finner ut stadig mer, det blir mer og mer vitenskap. Men det blir også mer og mer informasjon som ikke er vitenskap. Hvor og hvordan finner man riktige svar? Hvordan skiller man fakta fra sprøyt? Hvem kan man stole på?

Jungelguidene fra Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo guider deg gjennom jungelen av informasjon! Vi tar deg med på kunnskapssafari og hjelper deg med å finne frem. Jungelskattene venter på deg!

Universitetsbiblioteket, UiO, Kontaktperson: Live Rasmussen | Tlf: 90 06 61 38 | Heidi Rustad | Tlf: 45 86 13 50Twitter: @uboslo | Instagram: @ubosloFacebook: https://www.facebook.com/Universitetsbiblioteket E­post: liver@ulrik.uio.no

Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Uio energiKontaktperson: Øystein Moen | Tlf. 0047 22 84 16 22E­post: Oystein.moen@energi.uio.no | www.uioenergi.uio.no

Energi for framtidenVisste du at sola på ett sekund sender ut nok energi til å dekke Norges strømforsyning i 600 millioner år? Også vinden, vannet og bølgene kan gi oss mye energi, om vi bruker det riktig.

Energi er viktig for at vi skal kunne spise, reise og forbruke. Fordi menneskene på jorda blir flere og rikere, øker energibehovet vårt stadig. Det meste av energien vår kommer fremdeles fra olje, gass og kull. Dette skaper utslipp og endrer det globale klimaet.

På standen til UiO Energi vil du få lære mer om framtidens energi.

Illustrasjon: colourbox.no

Bodnr. 17Bodnr. 23

40 41

Antikkens mennesker i sine egne stemmer og skrifterEditing Greek and Egyptian papyri in Oslo

Papyrussamlingen som tilhører Universitetsbiblioteket i Oslo, består av over 2000 tekster på papyrus. Tekstene, som er på gresk, latin, egyptisk og arabisk, ble kjøpt via antikvitets­handlere i Egypt mellom 1910 og 1936. De stammer både fra perioden da Egypt var gresk (fra 332 fvt.), senere romersk provins (fra 31 fvt.) og fra tidlig i Egypts arabiske periode (fra 641 evt). Innholdsmessig dekker tekstene et bredt spektrum, fra klassisk poesi og prosa til dokumenter om hverdagslivet. Således belyser de samfunnslivet i Egypt fra landet ble erobret av Aleksander den Store til den arabiske overtagelsen.

Møt forskerne som tyder og oversetter disse tekster og som gir de døde sine stemmer tilbake, og lær om Universitetsbibliotekets digitaliseringsprosjekt!

Det humanistiske fakultet, UiO, Kontaktpersoner: Anastasia Maravela | Tlf. 22 85 68 43 | anastasia.maravela@ifikk.uio.noFederico Aurora | Tlf. 22 85 55 33 | federico.aurora@ub.uio.no | www.hf.uio.no

Foto: Arthur Sand

Foto: Kulturhistorisk museum, Universitet i Oslo, fotograf E.I. Johnsen.

Vikingtidens smykke­støpereArkeologene har funnet tusenvis av smykker fra vikingtiden og mye avfall fra smykkestøping. Smykkene ble laget av dyktige håndverkere som hadde tilgang til råmaterialer av høy kvalitet.

I boden vår kan du lære mer om hvordan smykkene ble laget og om hvordan håndverkerne ble inspirert av nye impulser.

Du kan undersøke kopier av smykker og redskaper, og høre om hvordan forskning og utgravninger gir ny kunnskap om vikingtidens smykkestøpere. Du kan også på være med på å lage et smykke.

Om besøket vekker interessen for vikingtidens smykker, kan du senere rusle bort på Kulturhistorisk museum for å se originalene i utstillingen.

UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie Kontaktperson: Unn Pedersen | Tlf: 22841999unn.pedersen@iakh.uio.no | www.hf.uio.no/iakh/

40

Bodnr. 7

Bodnr. 8

42 43

Bilder som forandrerKostholdsveiledning ved hjelp av bilder for ikke- etnisk norske analfabeter.

Vi lever i en økende globalisert verden der vi møter multikulturelle utfordringer når det gjelder kommunikasjon og det å forstå hverandre. Livsstilssykdommen diabetes type 2 opptrer hyppigere i gruppen av ikke­ vestlige innvandrere.

Hvordan kan helse­ og sosialpersonell veilede og hjelpe ikke­ etnisk norske analfabeter når tolk ikke er tilstede?

I boden vår kan du se eksempler på hvordan bilder brukes i kostholdsveiledning.

Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag/ Institutt for atferdsvitenskapKontaktperson: Kari Høium | Telefon: 64 84 93 16 / 416 53 063www.hioa.no

Foto

: Gab

i Hur

len

Hvordan kommuniserer celler?Kroppens milliarder av celler ”snakker sammen” på ulike måter.

Hormoner og andre budbringere som dannes ett sted i kroppen, kan virke på naboceller eller transporteres med blodet og virke andre steder.

Bakteriene i tarmen kommuniserer med resten av kroppen og påvirker blant annet energiomsetning i musklene. Sædcellen og eggcellen kommuniserer så godt at det kan bli barn av det!

Delta i sædcellenes kappløp mot egget og få testet kunnskapene dine i en cellequiz i vår bod!

Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag/ Institutt for naturvitenskapelige helsefagKontaktperson: Trine B. Haugen | Telefon: 67 23 61 04 / 991 52 426Epost: Trine.B.Haugen@hioa.no | www.hioa.no

Illustrasjon: frentusha/ iStockphoto

42

Bodnr. 2

Bodnr. 3

44 45

Finn kreftcellene!Visste du at hver celle i kroppen inneholder proteiner som de vi finner i melk?

Proteiner er viktige byggesteiner i cellene. Kreftceller har de samme proteinene som vanlige celler. Grunnen til at kreft oppstår er at det har skjedd en eller flere feil i cellene. For eksempel kan en feil være at ”snille” proteiner blir ”slemme” og det gjør at kreftcellene vokser fortere enn vanlige celler.

Hvordan ser disse kreftcellene ut?På standen hos oss kan du leke deg i laben vår, og med riktig utstyr og vernebriller vil du se forskjell på de vanlige cellene og de cellene som inneholder for mye av et slemt kreft protein.

Besøk oss på stand og prøv deg!

Du kan også oppleve andre spennende ting om cellenes liv og delta i konkurranse med premie.

KreftforeningenKontaktperson: Ruth Ida Andreassen | Tlf. 415 61 365 ruth.ida.andreassen@kreftforeningen.no I www.kreftforeningen.no

Foto

: Sca

npix

NTB

Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, K.G.Jebsen-senter for betennelsesforskning, Oslo universitetssykehus, UiOKontaktpersoner: Bente Halvorsen | bente.halvorsen@rr­research.no | Tlf. 23072783Annika Michelsen | annika.michelsen@rr­research.no | Tlf. 23073616Johannes Espolin Roksund Hov | j.e.r.hov@medisin.uio.no | Tlf. 91687143 http://ous­research.no/riim

44

Bæsj, blod og betennelse – hva gjør det med kroppen?Mange tror at bæsj er bæsj og bare ekkelt. Men i dag vet vi at tarmens bakterieflora er et eget univers sammensatt av mange ulike typer bakterier som samspiller med hverandre og med vertens kropp.

Bakteriefloraen kan bidra til helse og velvære eller til mange ulike typer sykdom, også i mage­tarmsystemet og hjertet. For å forstå dette bedre forsker vi på hvordan tarmbakteriene påvirker immunforsvaret og gir betennelse som kan lede til sykdom.

På standen vår kan du få se hvordan et stoff fra en spesiell krabbe kan påvise bakterier. Du vil få anledning til å studere hvordan immunforsvaret fungerer og hvordan et sykt hjerte ser ut forstørret i mikroskop. Du vil også få mulighet til å se hvordan tarmens bakterieflora kan avsløres.

Illustrasjon: Den lille muldvarpen, Omnipax forlag. Fagbilder: Sverre Holm, Martin Kummen, Maria Belland Olsen

Bodnr. 11

Bodnr. 26

46 47

Kan bakterier snakke sammen?Hver dag foregår det en stille konversasjon blant de mest suksessrike livsformene på planeten vår. De 5,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000 encellede bakteriene som finnes på jorden, har utviklet en egen evne til å samle seg, snakke sammen og ikke minst koordinere adferden sin. På det Odontologiske fakultet prøver vi å finne ut av hva bakteriene i kroppen vår prater om, hvilke språk de bruker og ikke minst om det er mulig at vi prater med dem?

Kom til standen vår for å finne ut hvor mange bakterier som bor i munnen din og hva de snakker om.

Det odontologiske fakultet, UiOKontaktperson: Kim Henrik Ruud | Tlf. 22 85 21 99E­post: k.h.ruud@odont.uio.no | www.odont.uio.no

Hvor mye kunstig søtt er greit for helsa? Er morsmelk trygt? Og er økologisk mat bedre?

Dette er noe av det du får svar på hos Vitenskapskomiteen for mattrygghet. I VKM er rundt 100 av landets fremste forskere samlet for å sikre trygg mat. Vi bruker forskning til å vurdere nytte og risiko ved stoffer vi får i oss gjennom mat. Våre rapporter er viktige når Mattilsynet og Miljø­direktoratet lager regelverk og gir råd.

På Forskningstorget i Oslo får du vite mer. VKM trygger maten!

Vitenskapskomiteen for mattrygghetKontaktperson: Astrid Bjerkås | Tlf. 21 62 28 00 / 94 24 60 55E­post: astrid.bjerkas@vkm.no | www.vkm.noBlogg: www.tryggmatbloggen.com

46

Foto: iStockphoto

Hva sier bakteriene som bor hos oss? Foto: Jan Unneberg, UiO

Bodnr. 19Bodnr. 21

48 49

GET SET – skadefri med ny appDet hjelper ikke hvor glad du er i idrett hvis du er skadet. På Norges idrettshøgskole har vi utviklet Get Set – en app med forskjellige øvelser som kan halvere risikoen for skader.

Holder du deg skadefri, kan du bruke mer tid på trening. Get Set hjelper deg å trene riktig. På Forskningstorget kan du prøve Get Set. Forskere fra Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøg­skole er på plass for å hjelpe deg og vise øvelsene. Last ned Get Set gratis i App Store i dag og kom i gang!

Teknologi for aktiv aldringHvilken mat bør du helst spise? En fancy app hjelper deg med å finne svaret.

Vi får stadig nye muligheter og teknologi som skal hjelpe oss til å være friske så lenge som mulig. Det er viktig å ha informasjon på rett sted og samarbeide godt for å få hensiktsmessig og god helsehjelp der vi trenger det.

Kosthold har stor betydning for å ta vare på helsa. Det er sammenheng mellom å være aktiv og uavhengig, spise godt og oppleve god livskvalitet.

Vi har derfor utviklet Appen «APPETITT» som fremmer matglede, hjelper til å velge sunn mat og bidrar til å forebygge risiko for feil­ og underernæring.

Norges idrettshøgskoleKontaktperson: Kathrin Steffen | Tlf. 990 04 398E­post: kathrin.steffen@nih.no | www.nih.no

Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunnKontaktperson: Anne Moen | Tlf. 22 85 05 40E­post: anne.moen@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Foto: Andreas B. Johansen/NIH

Foto: Anbjørg Kolaas, UiO.

48

Bodnr. 9

Bodnr. 31

50 51

Blodsukkerregulering og helseBlir blodsukkeret ditt himmelhøyt etter at du har drukket et glass saft?

Mediene flommer over av saker om hvilken mat vi bør spise for å få god helse. Men det samme virker ikke for alle. Hvordan tåler din kropp maten du spiser?

Det kan du finne ut mer om på vår stand. Du kan måle blodsukkeret ditt med et lite stikk i fingeren, før du spiser en matvare som vi serverer. Etter å ha ventet i 20 minutter på en stol, måler vi blodsukkeret ditt igjen. Da vil vi kunne diskutere med deg hvordan din kropp tåler det du har spist.

Hvem skal vi redde først?Gravide, unge eller gamle?

Med begrensede midler og helsepersonell må vi prioritere hvem som skal få behandling først. På vår stand kan du prioritere hvem som bør reddes først etter et flykrasj.

Diskuter dine vurderinger med forskere innenfor helseøko­nomi og medisinsk etikk. Skal du redde den som er hardest skadet først? Har alder noe å si? Har det noe å si hvor dyr behandlingen er?

Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunnKontaktperson: Victoria Telle Hjellset | Tlf. 22 85 06 12E­post: t.v.t.hjellset@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunnKontaktperson: Hans Olav Melberg | Tlf. 22 84 50 31E­post: h.o.melberg@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Foto: Anbjørg Kolaas, UiO.

Foto: Anbjørg Kolaas, UiO.

50

Bodnr. 31

Bodnr. 31

52 53

Hvem har verdens­rekorden i nysing?Hvilke mikrober gjør oss syke og hvilke holder oss friske? Og hvorfor skal du bruke såpe når du vasker hendene?

Visste du at det finnes flere mikrober på hendene til et menneske enn mennesker på jorden, og at du til og med kan finne mikrober inne i vulkaner?

Mikrober kommer i alle former og fasonger og kan være både snille og slemme. Noen er med på å holde oss friske, mens andre kan gjøre oss syke.

Hos oss kan du lære mer om dette. Du kan også lære om verdensrekorden i nysing, hvorfor antibiotika ikke hjelper mot forkjølelse og hvorfor det er viktig å bruke såpe når vi vasker hendene.

Er det viktig å være sterk?Hvor sterk er du egentlig? Test styrken din hos FYSIOPRIM!

Forskerne i FYSIOPRIM har funnet ut at det er en sammen­heng mellom grepsstyrke og hvor gammel du er. Men det er hvis du er over 50 år. Kom og test din egen grepsstyrke og bli med og lag statistikk for deltagernes grepsstyrke på Forskningstorget 2014. Hva kan vi bruke disse målingene til? Og hvorfor tror forskerne at det er viktig å være sterk?

Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunnKontaktperson: Siri Jensen | Tlf. 22 85 06 55E­post: siri.jensen@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunnKontaktperson: Anne Therese Tveter | Tlf. 22 84 50 68E­post: a.t.tveter@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Illustrasjon: Public Health England

Foto: Line Blixt Haukland

52

Bodnr. 31

Bodnr. 31

54 55

Visste du at halvparten av hjernecellene dine ser ut som stjerner– og at de snakker med hverandre og med omgivelsene?

Vi har forskjellige typer celler i hjernen. De fleste har hørt om nerveceller, men vi har faktisk like mange gliaceller. En type gliacelle har stjerneform og kalles stjerneceller. I over hundre år antok hjerneforskere at stjernecellene var passive støtteceller. De ble sett på som fyllmasse eller lim mellom nervecellene (ordet glia betyr faktisk lim). Nå vet vi at stjernecellene slett ikke er tause!

På GliaLab studerer vi hvordan stjernecellene snakker med nerveceller og blodåreceller. Vi lager et vindu i hodeskallen på bedøvede forsøksmus og titter ned i hjernebarken med avanserte lasermikroskop.

Kom innom standen vår for å lære mer om hvordan hjernens stjerneceller kommuniserer. Kanskje du til og med får holde en ekte hjerne?

Kald hjelp til små hjerner

Hva gjør vi når noe går galt ved fødselen?

Under en uventet vanskelig fødsel kan for lav blodtilførsel og for lite oksygen til babyen føre til hjerneskade. Dette er en av hovedårsakene til alvorlig funksjonshemming, og en sjelden gang død hos nyfødte.

Kom og lær om hvordan dyreforsøk har ledet til effektiv behandling mot hjerneskader hos nyfødte.

Det finnes kun én effektiv form for behandling for disse babyene i dag; terapeutisk nedkjøling, også kalt hypotermi­behandling. Du kan selv få prøve ut effekten av hypotermi!

Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfagKontaktpersoner: Prof. Marianne Thoresen, Mari Falck, Thomas Wood | Tlf. 22 85 12 21E­post: marianne.thoresen@medisin.uio.no, mari.falck@medisin.uio.no, t.r.wood@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfagKontaktperson: Erlend A. Nagelhus | Tlf. 91 73 63 16E­post: e.a.nagelhus@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Laserbildet viser hvordan stjernecellene lyser opp når nervecellene er aktive. Stjernecellene bruker kalsium for å kommunisere med hverandre og med omgivelsene sine. Lyse signaler tyder på høyt kalsiumnivå inne i stjernecellene. Bilde: Wannan Tang.

Foto

: UiO

54

Bodnr. 31

Bodnr. 31

56 57

Hva skjer i hjernen din?Akkurat nå, mens du leser denne teksten, farer milliarder av elektriske signaler gjennom cellene i hjernen din.

Hva er hukommelse? Hva er bevissthet? Hva skjer i hjernen din når du føler noe? Hvordan kan elektriske impulser kode tanker? Hva er egentlig disse gåtefulle hjerneprosessene? Vi prøver å finne svarene.

Hos oss kan du:– Se hjernebølger– Se levende hjernevev og hjerneceller– Se og høre hjernecellene sende signaler til hverandre – Se matematiske modeller av hjernecellenes signaler

Kom og sjekk hva som foregår i hjernen din!

Hva spiser barn og unge i Norge?

Hva spiser vi mest av – sukker eller gulrøtter? Kom og se hvordan vi forsker på barn og unges kosthold, og hva vi har funnet ut om de nyeste trendene.

Du får muligheten til å prøve vår nettbaserte kostdagbok og andre dataprogrammer vi bruker for å finne innholdet av næringsstoffer i kosten.

Hos oss kan du også få se hva slags kosthold som anbefa­les av Helsedirektoratet. Du får gjette hvor mye grønnsaker som inngår i «5 om dagen», se hvilket brød som er grovest og sjekke forskjellen på mettet og flerumettet fett.

Vi har en morsom quiz for å finne ut om du har fulgt med i Mat og helse­timene, med premier til de 500 første deltagerne!

Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfagKontaktpersoner: Christine Henriksen | Tlf. 22 85 13 80E­post: Christine.henriksen@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfagKontaktpersoner: Johan Storm | Tlf. 22 85 12 46 E­post: j.f.storm@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Hvorfor husker du? Og hva skjer i hjernen din akkurat nå? Foto: UiO

Hva har du mest lyst på – cola eller eple?

Foto: Christine Henriksen, UiO.

56

Bodnr. 31

Bodnr. 31

5958

Forskning og debatt på Litteraturhuset Møt forskerne og bli utfordret og underholdt! Under Forskningsdagene samler vi en rekke interessante arrangementer på Litteraturhuset. Alle arrangementene er gratis. For mer informasjon om arrangementene, gjør et søk på forskningsdagene.no eller sjekk litteraturhuset.no.

Tors. 18. sept. kl. 16.30Humanistisk helaftenKorte foredrag om kommunikasjon. Paneldebatt om politikere og sosiale medier og en uformell debatt konkurranse. Arrangør: Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo

Fre. 19. sept. kl.13Realfag spesial: Kortforedrag fra realfageneVed biolog Dag O. Hessen, informatiker Arjun Chandra og farmasøyt Karin Svensberg.Arrangør: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Fre. 19. sept. kl.18Realfag spesial: Debatt om forskningsformidlingDebatt om forskning på forskningsformidlingen. Innledning v. dekan Morten Dæhlen. Miniforedrag fra formidlingsglade realfagstudenter ved UiO.Arrangør: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Fre. 19. sept. kl. 19Bill.mrk: SupermannHvem er den norske idealmannen? Vårt ekspertpanel tar for seg den moderne mannen, og ikke minst hva kvinnen synes om ham.Arrangør: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Vinn 5 000 for 140 tegnUnder Forskningsdagene vises forskning frem til folk flest, og du kan snakke direkte med forskerne. Vil du være med på å dele fakta og tanker om forskning? Årets tema er kommunikasjon, og vi vil skape rom for store tanker. Nå kan DU være med i konkurransen om den beste Twitter­meldingen eller Instagramposten med hashtag #tenklittpådet.

Alt du trenger å gjøre er å komme opp med en liten eller stor tanke som overrasker, skaper undring eller får en til å tenke, og hashtagge med #tenklittpådet på Twitter eller Instagram. Under avslutningen av Forskningsdagene gir vi 5 000 kroner til ett av bidragene på #tenklittpådet. Bli med du også!

Hjernen ga navn til seg selv

#tenklittpådet

6160

Søn. 21. sept. kl. 11-16Hva gjør oss syke?Sykdom og helse er et resultat av arv, miljø, livsstil ­ og tilfeldigheter. Kan genene våre fortelle hvilke sykdommer vi vil få? Unge forskere forteller om sin forskning.Arrangør: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Man. 22. sept. kl. 11.00-15.00Livet på nett: Big data - Hvem er ”the good guys”? Big data er blitt hverdagen vår. Data produseres og lagres uavbrutt, også sporene våre. Hva skjer med denne informa­sjonen? Hvem kan du stole på? Velkommen til debatt! Arrangør: Forskningsrådet

Man. 22. sept. kl. 19.30Musikalsk kommunikasjon Er musikk kommunikasjon? Hva kommuniserer den i så fall? Muntlige presentasjoner og musikk, fremført av stipendia­ter og faste ansatte. Arrangør: Norges musikkhøgskole

Tirs. 23. sept. kl. 11.30-15.30Livet på nett: Rett til å bli hørt, sett og glemt?Vi lever stadig mer på nettet, men vet vi nok om hva det gjør med oss? Hvordan være digitalt bevisste og gjøre de riktige valgene? Debatt og diskusjon.Arrangør: Forskningsrådet

Ons. 24. sept. kl. 18-21Demokrati i det 21. århundre: Suverent? Stabilt? Legitimt? Grunnloven feirer 200­år – hvilke utfordringer står det norske demokratiet overfor? Boklansering. Arrangør: Demokratiprogrammet ved UiO

Fre. 26. sept. kl. 17-19Odontologi spesial: Kortforedrag ved postdoktorerEr det mulig å lage reservedeler til kroppen ved hjelp av stamceller fra munnen? Og kan man lage et kunstig materiale som er like bra som ekte bein?Arrangør: Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Søn. 28. sept. kl. 13Sex and evolution of modern humansHvilken rolle spiller kjønn for forståelsen av mennesket? Hvordan former partnervalg vår egen evolusjonshistorie? Foredragene holdes på engelsk.Arrangør: Naturhistorisk museum og CEES, Universitetet i Oslo

Foto: Litteraturhuset

6362

Explore the adventurous Oslo Science FairOslo Science Fair is part of the National Science Week, a nationwide event arranged annually to make science available to the public.

Research and knowledge institutions throughout Norway can participate. This is a great opportunity to provide new insight and explain scientific approaches to the general public.

The overall theme of this year’s Science Fair is « Communication».

Oslo Science Fair and the National Science Week are designed to:

• fuel the public’s curiosity, interest and understanding of science

• convey the importance of science and research in everyday life

• highlight the connections between research, innovation, and industrial activity

• enhance media interest in science projects and scientific results

• recruit young people to an academic career

People of all ages can learn about and experience science through various events, many of which are held at venues that hardly resemble the traditional classrooms.

The events range from science fairs, demonstrations, lectures, stand­up­scientists, exhibits, discussions, tours, information stands, and cultural activities.

The National Science Week in Norway has become one of Scandinavia’s most prominent arena for public information about science and research activities, with events taking place at different locations throughout the entire country.

Notater

Vertskap for

Forskningstorget i Oslo 2014er Universitetsalliansen Oslo, bestående av Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø­ og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo. Forskningstorget er en del av Forskningsdagene.

Forsker grand prix Universitetsalliansen inviterer til Forsker grand prix på Sentrum Scene 23. september kl. 18.00­20.30.10 ph.d.­kandidater konkurrerer om å bli den beste for­midleren i Oslo og Akershus. De to beste kandidatene går videre til den nasjonale finalen på Chat Noir i Oslo 27. september kl. 19.00. Bli med og stem frem den beste formidleren!Arrangementene er gratis og du trenger ikke billett til arrangementet på Sentrum Scene 23. september.Billett til den nasjonale finalen får du ved å sende en mail til finale@forskningsradet.no. Les om Oslo­kandidatene: www.fgposlo.no

Velkommen!

www.Forskningstorget.net

7UiO,HF

8UiO,HF

6 HiOA,TKD

5 HiOA,LUI

4 HiOA,LUI

3HiOA,

HF

2HiOA,

HF

2HiOA,

HF

1HiOA, SAM

25 UiO, IBV

24UiO, UV

16UiO, SV

17UiO, SV

23UiO, UB

For de minste31

UiO, MED. fak

22NO-2014

21VKM

20Infobod18

Bioforsk

19 UiO,

Odont.fak.

32

Forskningsrådet

33

Mini-forsker’n

Teknisk museum

Forskerfabrikken

Kjemisk institutt UiO

Universitetsplassen

Karl Johans gate

27 FFI

14 BI

13 Miljødir

26UiO, OUS

15NR

28

CIENSNILU

NIBR

NINA

TØI

Met inst.

UiO – Geo

CICERO

30UiO, NHM

29FME-

SUCCES

10NMBU

12Norsk

Romsenter

9NIH

11Kreft.f