1

I sitt møte 26.september nedsatte Bergen kirkelige fellesråd en arbeidsgruppe som skulle

komme med forslag til svar på Kirkerådets utsendte refleksjonsdokument om ny kirkeordning.

Forslaget skal behandles i fellesrådets møte 7.november.

Arbeidsgruppen har bestått av menighetsrådsleder i Olsvik Lars Kristian Stendahl Gjervik

(leder), domprost Jan Otto Myrseth og kirkeverge Kjell Bertel Nyland (sekretær).

Bergen kirkelige fellesråd (BKF)

FORSLAG TIL SVAR PÅ ANMODNING OM INNSPILL TIL REFLEKSJONSPROSESS OM NY KIRKEORDNING ETTER 2013

INNLEDNING

Vi viser til brev fra Kirkerådet av 1.juni 2012 med invitasjon til å komme med synspunkter på

hvordan en ny fremtidig kirkeordning kan utformes og hvilke grunnleggende prinsipper en

tenker at en slik ordning skal bygge på.

Bergen kirkelige fellesråd (BKF) har valgt å presentere sine synspunkter både i en mer

helhetlig fremstilling, og ved bruk av Quest-back modulen.

1. OPPSUMMERENDE INNLEDNING

BKF mener at en ny kirkeordning må sikre at menighetsrådet får mer myndighet og

større innflytelse på egen virksomhet

BKF mener at en ny kirkeordning må sikre at det etableres en ordning hvor kirkens

omfattende tjenester i ord og gjerning videreføres under et felles og helhetlig

arbeidsgiveransvar med felles mål, felles strategi og felles forpliktelse for alle tilsatte

BKF mener at det må opprettes et nytt organ på regionalt nivå for ivaretakelse av

arbeidsgiveransvar for alle tilsatte i kirken innenfor sitt område. Det nye organet

opprettes på et tjenlig nivå nær soknene, men samtidig stort nok til å sikre profesjonell

ivaretakelse både av arbeidsgiveransvaret og av forvaltningen av driftsoppgavene

innenfor området. Dette nye menighetsrådenes fellesråd kan f.eks få navnet ”kirkelig

fellesstyre” eller ”kirkestyre”. I fortsettelsen benytter vi det siste begrepet.

For Bergens vedkommende vil dette organet være tilsvarende dagens fellesråd. For

mindre fellesråds vedkommende vil det være nødvendig med

samarbeid/sammenslåing på tvers av kommunegrenser.

2

BKF mener for øvrig at så lenge kirkens økonomi først og fremst kommer fra

kommunale bevilgninger, er det avgjørende at kirkestyret har en rimelig nærhet til

kommunen. Vi tror at kirkens økonomi er avhengig at et representativt og profesjonelt

organ taler kirkens sak direkte til kommunens politikere. Det handler om nærhet,

relasjon og kommunikasjon mellom kirken og kommunen.

2. ANTALL FORVALTNINGSNIVÅ

For å sikre en best mulig ledelse av menighetene, må en ny kirkeordning sikre en helhetlig

samordning både av personell og økonomi. Dagens todelte arbeidsgiveransvar gjør det

vanskelig å utøve et overordnet, strategisk lederskap og løse eventuelle konflikter mellom

tilsatte som har ulike arbeidsgivere.

Med henvisning til Kirkemøtevedtak 09/02 og 08/05 mener BKF at antall forvaltningsnivå i

kirken med fordel kan reduseres fra fire til tre. BKF vil anbefale følgende: Menighetsråd

(MR) på lokalt nivå, Kirkestyret (menighetsrådenes fellesstyre, kirkelig fellesstyre) på

regionalt nivå og Kirkemøte på det nasjonale nivå. Vi vurderer det slik at bispedømmerådet

som valgt, demokratisk organ i vår modell ikke er en nødvendighet, - men heller ikke er det

en umulighet.

Stiftssenteret må opprettholdes med sin biskop og en tjenlig organisasjon for utøvelse av

tilsyn, veiledning og kompetanseutvikling. Både den enkelte menighet så vel som

bispedømmet trenger stiftssenteret som et slikt kompetansesenter.

BKF mener at et kirkestyre som opprettes på et tjenlig nivå nær soknene, men samtidig stort

nok til å sikre profesjonell ivaretakelse både av arbeidsgiveransvaret og av forvaltningen av

driftsoppgavene innenfor området, er modellen som må utredes i den videre prosess.

Med tanke på helhetstenkning i bispedømmet kan vurderes om det bør opprettes en strategisk

ledergruppe på bispedømmenivå bestående av biskop, proster og daglige ledere for

kirkestyret. Her kan biskopen formidle sine tanker om helhetstenkning, prioriteringer/

omfordeling av personalressurser, ressursbehov til f.eks kompetanseutvikling osv.

Alternativt kan en tenke seg en ordning der statlige midler (til prester, kateketer og diakoner)

fordels på nasjonalt nivå, på samme måte som trosopplæringsmidlene fordeles i dag.

3

3. DEN NORSKE KIRKES ORGANER

KIRKEMØTET

MELLOMKIRKELIG RÅD

BISKOP m/

BISPEKONTORET

KIRKESTYRET

Menighetsråd

Interkirkelig/

Interkommunalt-

samarbeid//IKiS

Eier

Representanter

(dels direkte og dels indirekte valg)

Representanter

(indirekte valg)

SAMISK KIRKERÅD

KIRKERÅDET

Menighetsmøte

Tilknyttet

Tilsyn

Tilsyn

BISPEMØTET

4. NY KIRKEORDNING PÅ SOKNENIVÅ

Lokalmenigheten er kirkens grunnenhet og må derfor gis større ansvar i den strategiske

utvikling av menigheten og større mulighet enn i dag til å påvirke hvem som tilsettes der. Det

strategiske ledelsesansvaret vil få en større gjennomslagskraft om menighetsrådene også får

styrket styringsrett over de økonomiske ressursene. Alternativ økonomiforvaltning og

finansieringsordninger må i denne sammenheng utredes. Utredes må også spørsmål som har

med soknegrenser og soknenes størrelse å gjøre.

4

BKF mener at den nye kirkeordningen må sikre en nær relasjon mellom MR og det organ som

skal fatte beslutninger i økonomi- og tilsettelsessaker. Det svekker motivasjonen for frivillig

innsats i menigheten og i MR når en blir tilført medarbeidere som arbeider etter helt andre

prinsipper enn dem rådet vil legge til grunn. Dersom MR får økt innflytelse over egen

personalpolitikk, vil det trolig bli mer attraktivt både å delta ved valget og la seg velge til

rådet.

Det legges til grunn at

- menighetsrådet er det øverste organet i menigheten

- i menigheten er det et stort spekter av tjenester som forutsetter spesiell kompetanse

- den som blir utpekt til å være daglig leder er forpliktet på de vedtak som fattes i

menighetsrådet

- daglig leder må dele kirkens tro og bekjennelse

- i tjenesten med Ord og sakrament har soknepresten et selvstendig ansvar

Å klargjøre og definere de kirkelige ledelsesfunksjoner er krevende. Kirkelandskapet er

sammensatt; - størrelsene på menighetene varierer og ressurs- og kompetansetilgangen er

svært ulik.

Menighetenes størrelse og tilgjengelige ressurser og kompetanse vil være

avgjørende for hvordan arbeidsoppgavene blir fordelt i den enkelte menighet.

Både med tanke på hva som er kirkens oppdrag, menighetsrådets gjøremål og hva

tjenesteordningen sier om prestetjenesten, har soknepresten etter dagens kirkelov og

forordninger et ledelsesansvar i menigheten, - særlig gjelder dette den strategiske og

åndelige ledelsen

Hvert menighetskontor trenger en daglig leder/administrasjonsleder. Hvem dette

skal være vil være avhengig av menighetenes størrelse, tilgjengelige ressurser og

kompetanse. I tillegg til kristen forankring må faglig tyngde og lederegenskaper må

vektlegges ved tilsetting.

5. NY KIRKEORDNING PÅ MELLOMNIVÅ – KIRKESTYRET

Det opprettes et nytt organ på regionalt nivå for ivaretakelse av arbeidsgiveransvar for alle

tilsatte i kirken innenfor sitt område. Det nye organet opprettes på et tjenlig nivå nær soknene,

men samtidig stort nok til å sikre profesjonell ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret og

profesjonalitet i forvaltningen av driftsoppgavene innenfor området. Organets geografiske

grenser i forhold til prostigrenser må nærmere utredes.

Navn på det nye organet kan f.eks. være kirkestyre. For Bergens vedkommende vil dette

organet være tilsvarende dagens fellesråd. For å sikre og tydeliggjøre at den kirkelige

virksomhet er én sektor med felles mål, felles strategi og felles forpliktelse, og at oppgavene i

fellesskap må ivaretas av ordinerte, vigslede, andre tilsatte og frivillige medarbeidere i

menighetene, mener BKF at kirkestyret får arbeidsgiveransvar for ALLE tilsatte i

menighetene.

5

Det legges til grunn at

daglig leder må dele kirkens tro og bekjennelse

daglig leder er ansvarlig i forhold til kirkestyret og er under biskopens

tilsynsansvar

prosten har et faglig lederansvar for prestetjenesten i prostiet, og vil også ha en

oppgave som veileder for andre funksjoner som omfatter forkynnelse og

opplæring

prosten har det avgjørende ord i forhold til det pastorale lederskap i

menighetene, - innen de (økonomiske) rammer som kirkestyret har fastsatt, på

samme måte som biskopen i dag har ansvar for prestetjenesten i bispedømmet

innenfor de (økonomiske) rammer som bispedømmerådet har vedtatt

modellen innebærer altså et samordnet ansvar knyttet til den løpende

oppgaveløsning med hvert sitt selvstendige funksjonsområde, definert nærmere

i egne stillingsbeskrivelser

prosten fungerer som selvstendig faglig leder innenfor de rammer kirkestyret

trekker opp når det gjelder strategi, økonomi og virksomhet for øvrig

konflikter og prioriteringer i det løpende arbeid som ikke finner sin løsning

kollegialt, bringes frem for kirkestyret,- eventuelt biskopen, til avgjørelse

6. TILSETTINGS- OG ARBEIDSGIVERANSVAR

Kirkestyret tilsetter og har arbeidsgiveransvar for alle tilsatte i menighetene.

Med begrunnelse i biskopens tilsynsansvar, må følgende ivaretas i forbindelse med

tilsettinger:

Vigslede stillinger

kirkestyret foretar kunngjøring av ledig stilling

søknadene sendes kirkestyret som setter opp søkerliste

før kirkestyret sender søknadene til behandling i MR, oversendes søknadene til

biskopen

biskopen nominerer X antall kvalifiserte søkere i prioritert rekkefølge, og

kirkestyret tilsetter en av disse

avgjørelse om hvem som skal innkalles til intervju fattes av kirkestyret i

samråd med biskopen

prosten er leder av innstillingsrådet slik som i dag

det innføres ankeadgang i kirkestyret tilsvarende den ordning som i dag gjelder

i forhold til BDR

Kirkerådet blir ankeinstans etter samme prosedyre som dagens ankeordning til

departementet

hvis det er grunnlag for reaksjon mot en vigslet medarbeider, kan det innføres

en ordning der biskopens tilsynsmyndighet utøves ved inndragelse av kollas

6

For alle stillinger vil gjelde at

med begrunnelse i menighetsrådets virksomhetsansvar skal menighetsrådet ha uttalerett og

være representert i innstillingsrådet

biskopen får på anmodning søknadene til uttalelse

biskopen kan fremme sak om oppsigelse

biskopen har møterett i tilsettingsorganet (kirkestyret)

Kvalifikasjonskrav – daglig leder for kirkestyret

Kirkerådet vedtar kvalifikasjonskrav for daglig leder i kirkestyret.

Kirkestyret vedtar stillingsbeskrivelse for daglig leder.

Det viktigste kriterium er kirkestyrets virksomhetsansvar. Dette er meget bredt og vil i tillegg

til det kirkefaglige omfatte administrative og økonomiske oppgaver, tilsetting og

arbeidsgiveransvar, samhandling med kommunen, kirkebygg, ledelse med utgangspunkt i

kirkestyrets oppgaver som serviceorgan for soknet og som organ i den regionale

kirkeforvaltning.

7. BISKOPENS OG STIFTSSENTERETS ROLLE

Stilt overfor det faktum at oppdraget er stort og krevende og ressursene begrensete, trenger vi

mer enn noen gang biskopen som

en tydelig visjonsbærer for alle tilsatte, for frivillige så vel som for rådsmedlemmer

en som kan tegne bilde av hva det vil si å være kirke i vår tid

en som kan gi oss ny frimodighet, ny stolthet og ny energi i vårt kirkelige arbeid.

Biskopen må fortsatt sikres en sentral rolle i forbindelse med tilsettelser.

Biskopen kvalitetssikrer prestenes tjeneste og har tilsyn med menighetene og medarbeiderne i

bispedømmet.

I BKFs modell er ikke bispedømmerådet som valgt, demokratisk organ en nødvendighet.

Stiftssenteret derimot, må opprettholdes med sin biskop og en tjenlig organisasjon for

utøvelse av tilsyn, veiledning og kompetanseutvikling. Både den enkelte menighet så vel som

bispedømmet trenger stiftssenteret som et slikt kompetansesenter.

8. IKS – INTERKIRKELIG/INTERKOMMUNALT SAMARBEIDSORGAN

Det må i ny lovgivning gis mulighet for at et kirkestyre kan gå sammen med omkringliggende

kirkestyrer i et interkommunalt samarbeidsorgan IKIS, - et interkommunalt/interkirkelig

driftsselskap for å ivareta ansvar og oppgaver knyttet til:

Forvaltning, drift og vedlikehold av kirkebygg

Forvaltning, drift og vedlikehold av gravplasser, kirkegårder og kapell

IT drift

Økonomifunksjoner som regnskaps- og lønnsføring

Kirkegårds-/gravplassmyndigheten

7

Barnehager

Samarbeid om kjøp og salg av spesialiserte tjenester

En av grunntankene bak IKIS er at kirken, som resten av samfunnet, ytterligere må

profesjonaliseres for å oppnå effektivisering og for å få mer ut av hver krone. For å oppnå

dette må kjerneområder skjermes og utvikles innenfor relevant organisering. Man må altså

dele opp/spesialisere ansvaret dagens fellesråd har for å bli bedre totalt sett.

8

QUEST BACK

Kjennetegn på en god kirkeordning -5- Hvordan kan kirkeordningen støtte opp om menighetens oppgaver? Formuler kort inntil tre moment. Disse bør ikke handle om økonomiske behov.

- styrke menighetens evne til å utføre sine kjerneoppgaver iflg KL §9 - uttalerett som tillegges vekt i ansettelsessaker - mer myndighet og større innflytelse på egen virksomhet

• -6- Hvor stor betydning mener dere at spørsmålet om organiseringen av kirken lokalt har for kirkens framtid? Svært liten betydning Liten betydning Stor betydning Svært stor betydning Vet ikke Svar: Organiseringen har svært stor betydning for kirkens fremtid Vurdering av dagens ordning • -7- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme menighetsrådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot.

- Menighetsrådet har fått ansvar for undervisning, kirkemusikk og diakoni

- Fellesrådet avlaster menighetsrådet for mange økonomiske/administrative oppgaver

- Menighetsrådet er avgjørende for lokalt engasjement og frivillighet Sider ved dagens ordning som hemmer menighetsrådets oppgaver:

- Menighetsrådet har lite midler/ressurser til drive egen virksomhet

- Det er ikke i tilstrekkelig grad lagt til rette for samarbeid over soknegrensene

• -8- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme fellesrådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Sider ved dagens ordning som fremmer fellesrådets oppgaver:

- Fellesrådet har kompetanse innen økonomi, administrasjon, arbeidsgiveransvar og

forvaltning

- Fellesrådet sikrer god kontakt og forankring i kommunen

9

- Fellesrådet kan bidra til bedre samarbeid, fellesløsninger og mindre ”sokneegoisme” Sider ved dagens ordning som hemmer fellesrådets oppgaver:

- Krevende forvaltningsoppgaver er lagt til organ som kan ha lite ressurser

- To arbeidsgiverlinjer skaper ekstra utfordringer og manglende helhet

• -9- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme bispedømmerådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Sider ved dagens ordning som fremmer bispedømmerådets oppgaver:

- Ivareta helhetshensyn i hele bispedømmet - Rådgivningssenter og faglig drivkraft i kompetanseoppbyggingen

- Sider ved dagens ordning som hemmer bispedømmerådets oppgaver:

- To arbeidsgiverlinjer, og mange lokale arbeidsgivere å forholde seg til

- Store avstander ut til menighetene

Lokal organisering • -10- Menighetene er i dag representert av to organ, menighetsråd og fellesråd. Hvilke erfaringer har dere med dette? Angi gjerne både positive og negative erfaringer. Positive erfaringer:

- To organer sørger for en god balanse mellom behovet for et lokalt organ på menighetsnivå, samtidig som soknet får løst tyngre oppgaver på et nivå med faglige og administrative ressurser.

- Kirken får mer tyngde når den opptrer samlet ovenfor kommunen

Negative erfaringer:

- To organer for soknet kan skape en uheldig todeling av ansvar/oppgaver i soknet

- Krevende å skjelne mellom virksomhetsansvaret i menighetsrådet og arbeidsgiveransvaret i fellesrådet

- Usikkerhet om fellesrådet kan/bør gå inn i mer strategiske og innholdsmessige spørsmål

• -11- Hvis det skal være to organer i framtiden, hvordan skal arbeidsdelingen mellom disse være?

10

- Den grunnleggende arbeidsdelingen kan opprettholdes, men menighetsrådets

styring/involvering gjennom planer og strategier bør styrkes.

- Samarbeidet mellom menighetsråd og fellesråd blir bedre hvis det er en daglig leder i menigheten

I arbeidet med ny kirkeordning må en foreta en ny vurdering av hvilke oppgaver en kan legge på

menighetsrådet for å vitalisere og styrke dette rådet

• -12- Bør sokn slås sammen, slik at soknene kan bli mer robuste enheter? Ja

Nei

Vet ikke

Svar: Ja, på noen steder bør slås sammen slik at de blir mer robuste enheter (for menighetsråd): • -13- Er deres eget sokn passe stort? Ja Nei Vet ikke • Har dere ytterligere kommentarer til størrelsen på deres eget sokn? • -14- Mener dere fellesråd bør slås sammen? Ja Nei Vet ikke Svar: Ja, mange mindre fellesråd ut over i landet bør slås sammen til mer robuste og kompetente organer. • Har dere ytterligere kommentarer til sammenslåing av fellesråd?

- Sammenslåing eller tettere samarbeid mellom fellesråd i mindre kommuner vil kunne sikre enda bedre ressursutnyttelse, faglighet og styrket oppgaveløsning.

- Geografiske og andre lokale forhold bør tillegges vekt, det bør ikke være for stor avstand i et fellesrådsområde. Eventuell sammenslåing av fellesrådsområder bør bygge på lokale samarbeidsforhold og etablerte samarbeidsrelasjoner mellom kommunene.

Menighetens forhold til kommunen og lokalsamfunnet

11

• -15- Hvor viktig er det å ha et kirkelig organ på kommunenivå, tilsvarende dagens fellesråd? Ikke viktig Litt viktig Ganske viktig Svært viktig Vet ikke Svar: I de større kommuner bør det være ett kirkelig organ (kirkestyret) som opptrer samlet for alle menighetene overfor kommunen. I mindre kommuner kan en legge prinsippene for interkommunalt samarbeid til grunn når kirkestyret skal opptre overfor kommunen. Det er nødvendigvis ikke avgjørende at det er ett kirkelig organ pr kommune, men det er viktig at dette kirkelige organet har lokal forankring og tilhørighet. Ordningen med kommunal finansiering kan vanskelig videreføres hvis en velger en modell med felles arbeidsgiveransvar på bispedømmenivå • -16- Hvordan bør forholdet til kommunen ivaretas? Via et fellesråd for alle sokn i kommunen Via et prostiråd som enten dekker flere kommuner eller er en del av en storkommune Direkte fra menighetsråd til kommunen Vet ikke Svar: Via et kirkestyre som enten dekker flere kommuner eller som representerer alle sokn i en storkommune. • -17- Det skal fortsatt være et nivå mellom menigheten og Kirkemøtet. Hva bør mellomnivået være? Et organ på bispedømmenivå Et organ på prostinivå Organer på fellesrådsnivå Svar: Et organ på justert fellesråds-/prostinivå.

12

Ledelse • -19- Hva kjennetegner god ledelse i menigheten? Beskriv inntil tre kjennetegn.

- Ledelsesspørsmålet er sentralt i kirken, men det er ikke den viktigste saken i forhold til kirkeordningen nå. Ledelse må håndteres etter hvert når det er gjort noen politiske hovedvalg mht organisering og arbeidsgiveransvar.

- Kirkelig ledelse må både ha forankring i et valgt styringsorgan og ha solid kirkefaglig så

vel som administrativ kompetanse.

• -20- Beskriv kort inntil tre utfordringer dere har innen ledelse.

- Dagens to arbeidsgiverlinjer er krevende og energitappende. - Avgjørende at vi får en felles arbeidsgiverlinje med felles ledelse. Kirkelig ledelse blir lett

maktkamp mellom faglig ledelse og daglig ledelse på vegne av et styringsorgan.

13

- Mye uformell ledelse og uklare ledelsesforhold. Trengs opprydding. Ønskelig med en mer samlet lokalkirkelig virksomhet der bl.a. prestetjenesten inngår i en felles lokalkirkelig virksomhet.

- Behov for mer fokus på kompetansekrav til kirkelige ledere.

Arbeidsgiveransvar/tilsyn • -21- Mener dere biskopens tilsynsmyndighet skal kombineres med arbeidsgiverfunksjoner? Ja Nei Vet ikke Hvis ja, hvem bør eventuelt biskopen ha arbeidsgiveransvar for? Alle vigslede ansatte Kun for prestene Alle ansatte Vet ikke

- Det er uheldig for biskopens tilsynsrolle hvis biskopen knyttes så sterkt til økonomiske og personalmessige forhold. Uheldig når biskopen skal fronte personalkonflikter

- Det er ønskelig at det er et felles arbeidsgivernivå for alle kirkelig tilsatte, uheldig hvis det

blir et skille mellom vigslede medarbeidere og de andre

- Hvis en ønsker å styrke det lokalkirkelige ansvaret bør også lokalkirkelige organer få et hovedansvar for prestetjenestens oppgaver