Forstudie Visjon Fondal A/S - et bærekraftig stedsutviklingsprosjekt

Forberedt for Meløy Utvikling KF av Visjon Fondal A/S

Prosjektleder Merete Paulsen, landskapsarkitekt, Solaia Environment

Prosjektansvarlig Helene M. Børsting, daglig leder, Visjon Fondal AS

Dato: 25.05.2014

2

Forord

Naturen og landskapet er livsgrunnlaget for oss mennesker. Tross kraftige

samfunnsendringer og moderne samfunnsutvikling, er naturen stadig premissleverandør i

livene våre. Det moderne menneske synes å ha snudd ryggen til naturen. Naturen har blitt

noe vi må beseire eller redde oss fra. Dette er ikke framtidsretta tankegang. Det moderne

mennesket tilkjennegir en klokkeklar tro på økonomisk vekst som den eneste form for

verdiskaping.

Det er lett å la seg forlede og tro at alt må fortsette som før, og at alt som skjer rundt oss er

«uunngåelig», dvs. noe vi ikke kan gjøre noe med. Men det er i sannhet feil. Vi kan handle,

vi kan endre våre valg, vi er også “natur”. Mennesket er en del av og påvirker

omgivelsene, akkurat som omgivelsene påvirker og former oss. Hva vi vil, handler om

verdier og valg for å skape det vi ønsker i et samspill med omgivelsene/ naturen.

Invitasjonen er å bli unik, å velge annerledes enn flertallet, akkurat som naturen

frembringer nytt liv, nye arter, nye livsformer, for å matche endringene i omgivelsene.

Naturen skaper mangfold. Vi har et felles opphav, men vi kan utvikle oss individuelt.

3

Innhold

Forord

Innhold

Innledning

1 Gården

1.1 Husene og veien

1.2 Aktivitet og kreativitet

1.3 Turisme

1.4 Grusuttak og vern

2 Kulturminner

2.1 Landskapsbetraktning

2.2 ”Å leve med kulturminner”

2.3 En utvidet fredningspolitikk

2.4 Fondal gård: et

kulturminne ved et veiskille

3 Matproduksjon,

stedsreparasjon og kunst

3.1 Genius Loci

3.2 Land Art/ Kunst i natur

3.3 Kunst & næring

3.4 Matsituasjon: jord, nybrott

og grønnsaker

2

3

4

7

7

8

9

11

12

12

13

14

16

17

17

17

18

18

4 Turisme

4.1 Naturbasert turisme

4.2 Innovasjon Norge og

bærekraftig reiseliv

4.3 Regionalt samarbeid

4.4 Meløy kommune

4.5 Gårdsbasert utvikling og

turisme på Fondal

5 Dagens situasjon og veien

videre

5.1 Samarbeid

5.2 Infrastruktur

5.3 Bærebjelkene og veien

videre

5.3.1 Kultur og historie

5.3.2 Friluftsliv og

naturopplevelser

5.3.3 Geologi

5.3.4 Turisme

5.3.5 Fondalsgrenda

5.3.6 Mat og Land Art-

helhetlige opplevelser

Etterord

Litteratur og referanser

20

21

24

25

26

27

27

27

28

28

28

29

30

30

31

31

33

34

4

Innledning Fonndalen og Fondal gård ligger i indre Holandsfjord i Meløy kommune som nærmeste

nabo til Engenbreen, den mest kjente brearmen til Svartisen. Grunneiere er i dag

Fonndalen A/S. Fondal gård ligger på et iskontaktdelta dannet av Fondalsbreen, også en

brearm til Svartisen. Saltfjellet- Svartisen Nasjonalpark ble opprettet i 1989 og berører 6

kommuner i Nordland. Gården grenser mot nasjonalparken, som en forgård til breplatået

og et unikt sted i Meløy kommune.

MÅLSETNINGEN MED FORSTUDIEN

Målet med forstudien er å gi en beskrivelse av dagens situasjon og bakgrunn, samt et riss av

historien, for å finne ut hva denne gården har vært og hva som ligger i dette stedet sin sjel. Dette

vil vi gripe fatt i, for å ta gården inn i fremtiden ved bærekraftige valg og støtte fra tidens ånd.

Vi vil undersøke og dokumentere overordnede offentlige retningslinjer og føringer, som støtter vårt

prosjekt og mål. Vi vil vise at dette prosjektet er et stedsutviklingsprosjekt, som tar for seg hele

stedet og er avhengig av lokal forankring. Stedet har iboende et stort potensiale for verdiskapning,

gjennom både bevarende og utviklende virksomhet. Vi vil gå inn i området med en økologisk/

organisk tankegang som er sirkulær, ikke lineær. Målet er samfunnsmessig og økonomisk

menneskevennlig utvikling, inspirert av boken «Levende Økonomi» (Christian Egge, Flux Forlag

2011).

Ved å fokusere på bærekraft, levende lokalsamfunn, autentisitet og kvalitet, parallelt med kunst,

kultur og kunnskap, vil vi skape et unikt og spennende reisemål. Vi vil i stor grad henvende oss til

geoturisten, gjesten som søker naturopplevelser og det opprinnelige, som er opptatt av økologi, å

oppleve et særmerket sted og som gjerne vil gi av seg selv tilbake til stedet.

Forstudien viser til en gård som er bygd opp over tid, parallelt med at natur og omgivelser gjennom

denne tiden har endret seg. Store krefter har skapt stedets særpreg, slik det fremstår i dag. Vi vil

trenge inn i stedets ånd, søke tilbake til stedets tradisjoner. Derfor må dette prosjektet utvikles over

tid. Bærekraft på Fondal innebærer at lønnsomhet får en annen definisjon, at muligheter og tilbud

får vokse frem organisk, langsomt og jordnært. Utviklingen må være i tråd med den gamle tiden,

som vi ønsker å gjenskape. Samtidig får vi mulighet til å dokumentere den gamle kunnskapen og

stille gammel praksis opp mot moderne metoder, og la forskningen lede oss til slutninger om hva

som er den ultimate bærekraft på dette stedet. Deretter vurdere om den nyvunne kunnskapen har

overføringsverdi, for eksempel lokalt, regionalt eller nasjonalt, kanskje også internasjonalt?

UTDRAG FRA VEDTEKTENE FOR VISJON FONDAL A/S:

Visjon Fondal A/S er et ideelt aksjeselskap stiftet 22.desember 2013 og som ble operativ fra

februar 2014. Det ble stiftet med 34 aksjeinteressenter (personer og foretak). § 3 i Vedtektene sier:

«Visjon Fondal A/S er et ideelt aksjeselskap, som etter skattelovens bestemmelser er fritatt for

formues- og inntektsskatt. Selskapets formål er å ta vare på fredede Fondal gård (Askeladden id

87463 1-3).

Selskapet skal etablere og drifte økonomisk bærekraftige kunst-, kultur- og naturbaserte kurs- og

reiselivsprodukter i Fonndalen i Meløy kommune, alene og i samarbeid med parter og selskaper

det faller naturlig å samarbeide med.

5

Overskudd fra driften av selskapet skal anvendes til bevaring av Fondal gård. Det skal derfor ikke

betales utbytte til aksjonærene.

Selskapet kan delta i andre selskaper med kompletterende virksomhet innenfor rammene av

formålet.»

Vi ønsker å bevare Fondal gård gjennom restaurering og videreutvikling av gården, tro mot 1890-

talls levevis. Det innebærer at alt vi foretar oss i samband med gård og drift tilstreber metoder og

aktivitet slik det foregikk ca. 1890 – 1900. For eksempel med nybrott, vedfyring og parafinovner,

matlaging over grue og med vedfyrt komfyr, manuelt arbeid med stor grad av innlevelse med mer.

Å forholde seg kunnskaps-søkende for å dokumentere relevant kunnskap.

Visjon Fondal vil revegetere grustaket, bygge terrasser oppover lia og slik skape nye og gode

dyrkings-arealer. Når vi har en nødvendig grad av ting på plass, vil vi gjennom mat, kunst og

historiedokumentasjon tilby besøkende å tre inn i et historisk «rom» knyttet til gården.

Vi ønsker å bidra til en autentisk opplevelse. Designet i opplevelsen starter allerede ved

ilandstigning på Fondalsbrygga, der vi bokstavelig talt vil «kle av» oss nåtiden og «ikle oss»

fortiden anno 1890. Her er det vesentlig at alle legger igjen sine nåtidige eiendeler i egnede

låsbare skap på brygga, før vi vandrer opp til gården, evt. kjørt med hest og vogn for den som

trenger eller ønsker det.

Vi vil restaurere den gamle veien opp til gården, slik at gjester kommer til Hoveddøra på Kvithuset,

den gamle inngangen med dobbeltdører mot vest, slik gjester ankom i tidligere tider.

Vi ser for oss Fondalsgrenda ved fjorden, på det forholdsvis flate området nederst i det gamle

grustaket. Vi vil forvandle området til en topp moderne økogrend. Her gjelder nåtidige og

fremtidsrettede løsninger med topp standard på bygg og innretninger, med basis i økologi og

bærekraft, gjerne utformet med ulike økohustyper for å vise et mangfold av boløsninger. Der

grustaket mot sør har dannet et atrium i landskapet oppover lia, vil vi skape en omsluttende ramme

om økogrenda, med terrasserte dyrkingsarealer omkranset og dandert med kunst og biologisk

mangfold: Kunst i Natur/ Landart/Destination Art. Her skal plasseres trær med og uten frukt, busker

med og uten bær, blomster og planter som trives i ulikt jordsmonn. Sittegrupper på flere steder vil

innby til senket tempo og nærhet til naturen. Alt dette skal plasseres inn i landskapet etter en

helhetlig kunstnerisk plan.

Foreløpig deler vi prosjektet inn i 4 fysiske områder, noe det kan bli behov for å endre:

1. Fondal gård, bygningene og tunet

2. Adkomsten: Fondalsbrygga ved Holandsfjord og veien opp til gården

3. Det gamle grustaket

4. Utmarka i sør med muligheter for nybrott

Prosjektet har 6 bærebjelker som følger:

1. Kultur og historie

2. Friluftsliv og naturopplevelser

3. Geologi

4. Turisme/ besøkende

5. Fondalsgrenda

6. Mat og Landart/ Kunst i natur/ Forvandling av det gamle grustaket

Grundigere beskrivelse av bærebjelkene kommer senere i studien.

6

MÅLSETNING FOR PROSJEKTET

Å innføre de 6 bærebjelkene og ferdigstille de 4 fysiske områdene, samtidig som vil vi:

opprettholde det unike på stedet: naturen, kultur og kulturarv, historiske symboler og

monumenter, lokale begivenheter og aktiviteter

skape det ønskede: bærekraftig stedsutvikling, kunnskapsinnsamling og

kunnskapsheving, samarbeid med lokalt næringsliv og de som bor i Meløy (førstevalg av

samarbeidsparter vil alltid være fra det lokale tilbudet), evt. finne regionale

samarbeidsparter (kun søke utenfor det lokale når behovet ikke kan dekkes lokalt. Her

er kvalitet en nødvendig faktor)

Vi vil i sammenstillingen under si noe om vår holdning til utviklingen i Fonndalen

Vi ønsker å oppnå:

Sakte og jevn utvikling

Kontrollert utvikling

Liten eller tilpasset skala

Langsiktig

Kvalitetssatsing

Lokal kontroll

Planlegging og utvikling

Lokalsysselsetting

Lokale entreprenører

Gjenbesøkende turister

Kunnskapsrike turister

Mer stillferdige turister

Hensynsfulle turister

Vi ønsker å unngå:

Rask og ujevn utvikling

Fri utvikling

Stor skala

Kortsiktig

Kvantitetsstyring

Ekstern kontroll

Utvikling uten planlegging

Importert arbeidskraft

Eksterne utviklere

Engangsbesøkende turister

At stedet utnyttes til kapitalformål

Bråkende turister

Tankeløse/ hensynsløse turister

7

1. Gården

Innerst i Holandsfjord ligger en fredet gård med en mektig nabo, Svartisen. Det er Fondal

gård, med navnet sitt knyttet til breen. Fondal er avledet av fonn, gården under fonna. Når

man ser på bilder fra tiden der breen går langt ned i dalen, kan man undre seg over at

noen fant på å bosette seg her. Denne nærheten til breen har preget både menneskene og

livet de levde, de som var så heldig å få bo på dette spesielle stedet i Nordland.

På Fondal og i nærområdet til gården innerst i Holandsfjord, er det gjort funn fra gamle

fangstkulturer, f.eks. dyregraver, skiferkniv, verktøy av flint og steinlodd. Det er også funnet

slaggrester etter utvinning av myrmalm, men det er ikke gjort oldfunn som kan tyde på

eldgammel bosetning. Man mener det har vært gårdsdrift her siden før Svartedauden,

omtrent fra 1350.

1.1 Husene og veien

Gården ligger dels skjult bak oppvoksende skog, oppå platået som iskontaktdeltaet danner. Man

kan ane husene fra RV 17, men at jordene på drøyt 60 mål, beiteområder og eiendommen forøvrig

er på rundt 8000 mål, er vanskelig å fatte, når man hastig kjører forbi på nordsida av fjorden. På

denne gården var det Knut Dahl (f. 1933) vokste opp. Han er den siste beboer og gårdbruker på

Fondal. Det var Knut sin oldefar, Johan Peter Olsen, som kjøpte gården i 1878, 60 år gammel.

Sønnen Adolf tok over etter fire år. Etter Adolf overtok sønnen Edmund Theodor. Knuts far, Johan

Dahl, giftet seg inn i Fondalslekta med Adolfs datter fra annet ekteskap, Edel Andrea, halvsøsteren

til Edmund. Ekteparet Dahl fikk to gutter, der Knut var den eldste. Familien Dahl bosatte seg i

Gulhuset etter en grundig renovering på trettitallet.

8

Edmund gifta seg med Anna på Holand på sine eldre dager. De to flytta inn i Kvithuset, som nå ofte

omtales som Edmundstua. Fondalslekta, som utgår fra den første adelsslekta i Nord-Norge,

Benke-stokkene, har utviklet gården opp gjennom tidene, alltid arbeidsomme, kunnskapsrike og

innovative. Likevel ble det mye for EN mann å drive gården. Etterhvert som Knut Dahl ble eldre,

snek forfallet seg inn. I dag kan man tillate seg den betraktning, at manglende oppussing i

Kvithusets 2.etage, med ti tidsriktige pensjonatrom anno 1890, er den rene skatten i

kulturminnesammenheng. Dette vil vi ta vare på i Visjon Fondal.

På gårdstunet står to våningshus parallelt med hverandre, begge Nordlandshus, men satt opp med

et til to hundre års mellomrom. Hovedbygningen «Kvitstua» ble bygd omkring 1873. I følge

branntakst-papirene er stua 15,5 m lang og 5,7 m bred. Første gang gården er nevnt i offentlige

papirer er i 1610, og senere i 1666 i forbindelse med det store krongodssalget.

Det er to fjøs på eiendommen, idet gården tidligere var to gårder: Fondal b.nr. 1 og Heia b.nr. 2.

Ingeniørgården er i dag del av b.nr. 2. Det har og vært et sommerfjøs på gården. Ei lita hytte nede

på Fondalsøyra ble flyttet opp til gården i 1960. Nede ved fjorden, øst for Fonndalsøyra, står ei

brygge. Den ble satt opp rundt 1850, men fjordisen ødela brygga i 1910. Brygga som står der i

dag, ble satt opp rett etterpå. I tillegg har det stått flere naust nede ved fjorden, men de er borte.

Det samme gjelder ei smie som ble satt opp nede ved fjorden i 1917. Funn tyder på at det også

har vært ei smie oppe på gården. Smia ved brygga ble revet i 1944.

I januar 2013 gikk det galt for Fonndalsbrygga igjen. Pålene i fronten ble knekt av isen, slik at

brygga nå må repareres, noe som kan gjøres samtidig som det ryddes innvendig og istandsettes

for fremtidig bruk.

1.2 Aktivitet og kreativitet: ”Verden kom til Fondal og gårdsfolket

søkte ut i verden” Man var lagt på vei selvhjulpen på Fondal. Naturen med produktiv mark, tilgang til brensel, god

matjord og utmerkete beiteforhold, samt nærhet til en fiskerik fjord. De drev som mange andre, en

kombinasjon av jordbruk og fiske. Heimfiske var den daglige bruken av Holandsfjorden. I tillegg var

Adolf høvedsmann og reiste både til Lofoten og Finnmark på fiske.

Generelt har mennesker langs kysten tatt naturen i bruk og utnyttet tilgjengelige ressurser på

kreative måter. Det gjorde de i høyeste grad på Fondal, der familien har gått både tradisjonelle og

utradisjonelle veier for å klare seg. Med kunnskap, vidsyn og utdanning satte folket i Fonndalen i

gang mange og varierte typer virksomheter.

Jordbruket var en viktig del av driften på gården, med sine drøyt 60 mål dyrket mark. På gode

somre kunne de høste nærmere 90 mål. Det gjorde at de kunne ha opp til 3 hester, 10 storfe, og

19 småfe i 1842. I 1950 var det 1 hest, 5 kyr, og 40 sauer. En periode drev de med svineavl på

gården. Det vil si produksjon av grisunger, som ble solgt til hele distriktet, ja, helt til Finnmark

leverte de gris. Foruten grasproduksjon og dyrehold, dyrka de så mye grønnsaker at de bl.a. solgte

til Dampkjøkkenet i Glomfjord. Fondalsfolket var tidlig ute med bruk av nyvinninger som silo og

slåmaskin. De drev en kort periode med rev til pelsproduksjon, Svartisen sølvrevlag. På 1920 tallet

var det mange med sølvrev-produksjon på Sunnmøre, som la ned virksomheten og solgte dyrene

nordover. Dette varte ut på 30-tallet. I 1933 solgt de rev fra Fondal for 158 kr skinnet, men året

etter var prisen nesten det halve, og da la de ned reveproduksjonen.

Skogen har alltid vært en viktig ressurs med hensyn til eget forbruk, men de solgte opp til 100

favner i regionen. De drev tømmerdrift da det ble plantet mye gran. Aksel Fondal (sønn av Adolf)

fikk utdannelse innen skogbruk ved landbrukshøgskolen på Ås. Interessant i denne

9

sammenhengen er det, at det ble avholdt flere skogdager i Fondal, der folk fra bygda hadde

mulighet til å lære vanlig vedhogst og skjøtsel av plantefelt. I 1922 ble det holdt et kurs på gården

med hele 17 deltakere fra distriktet.

Fondals gjærdefabrikk & mekaniske verksted Adolf sin yngste sønn Knut, utdannet seg til ingeniør

ved NTH i Trondheim og startet verkstedvirksomhet allerede der. Men Knut hadde planer om

mekanisk verksted hjemme på Fondal. Dessverre døde Knut før planene ble realisert, men han

rakk å sette opp ei smie der han bl.a. ville produsere kaitraller for landbruksmaskinfirmaet

Birkeland i Trondheim. Johan, sønn av Simon Fondal i Eidbukt, fikk ferdigstilt gjerdemaskinen. Det

var små tilløp til produksjon av trådgjerde, bl.a. 1000 meter gikk til Harald Fondal på Mo, men

2.verdenskrig satte stopper for noe mer.

Handel Som så mange andre steder langs kysten, drev de handel av ulik slag. De solgte blant

annet ull og de formidlet «brukt ull» fra folk i fjorden til Ålgård Fabrikker ved Flekkefjord. Dengang

var det vanlig å bruke ulla om igjen. Som betaling for ulla, kunne de bestille klær.

Det ble solgt landbruksvarer som melk, egg, kjøtt og grønnsaker fra gården til de som bodde i

nærheten og til turistskipene. På turisthytta solgte man suvenirer, prospektkort, frimerker og mat.

På 20-30 tallet fikk Edmund i gang et innkjøpslag, en avdeling av Felleskjøpet, og på brygga nede

ved Fonndalsøyra fikk de et utsalg av dagligvarer. På 30 tallet leverte han blant anna regelmessig

alt av matvarer til et brakkelag i Rendalsvik (en grafittgruve litt vest for Fonndalen).

Det var skole i Kvithuset under 2. verdenskrig. Postvirksomheten holdt stand inn på 1970-tallet

med poststempel Svartisen. De prøvde til og med å få en kirkegård oppretta på Fondal. Når Visjon

Fondal ønsker å skape liv og gode levekår på Fondal, er dette i god Fondalstradisjon. Oppstart

med nye prosjekter, kursvirksomhet og handel, alt dette er prøvd ut på mange vis i Fonndalen.

Gårdsfolka åpnet opp, så verden kunne komme til Fondal, og det som ble skapt på gården tok

reisen ut i verden. Vi ønsker å drive prosjekt Visjon Fondal i samme pionerånd.

1.3 Turisme

De to brearmene, Engenbreen og Fondalsbreen, også nevnt som Tvillingbreene, var en stor

severdighet for tilreisende på 1800-tallet. Den første organiserte turismen begynte på Svartisen

gård. Rundt 1914 dabbet det imidlertid av der, og Fondal-folket overtok for fullt. Kvithuset var for

lengst bygget ut med ti pensjonatrom, velegnet for å ta imot turister og færdafolk, for en natt eller

fler. Gjesteboka på Fondal vitner om tilreisende fra alle lag av befolkningen, kjendiser såvel som

enkle reisende langs kysten.

TIDLIG TURISME

Hvordan var det å være turist på Fondal gård? William Harold Eagle, en skotsk geolog, skrev på

stotrende norsk, i et brev til Edmund Fondal: «Jeg må i virkelighet si Dem å sjelden i mitt hele

reiseliv har jeg fått så store venlighet og gastfrihet som på Deres fars gård. Det synes meg som om

fru Fondal gjør alt som kan bidra til en reisendes vel.»

Det var mange som i disse årene fant veien til breen. Både Nansen og keiser Wilhelm, folk fra alle

lag og klasser, fra nær og fjern, tok veien til Svartisen. Noen av dem besøkte Fondal gård, blant

andre forfatter Johan Bojer, noe som etter sigende førte til forfatterens skildring av fiskarbondens

liv i boka «Den siste viking», der helten «han pinadø med litjfoten», sies å være inspirert av

vertskapet på Fondal, han Adolf sjøl! Norges-fotografen Axel Lindahl besøkte Fondal flere ganger

10

og er selv fotografert i fjæra sammen tre av søsknene Fondal i 1888 (fra venstre: Adolf, A. Lindahl,

Simon og Marie Johanne).

På slutten av 1800-tallet tiltok den utenlandske turisttrafikken, noe som ga nordmenn trang til å

utforske eget land. I den anledning ble det laget prospektkort fra Engenbreen og Fondalsøyra.

Endel av kortene ble kolorert, en datidig variant av fargefoto (som på fotoet over).

Trafikken av cruiseskip inn Holandsfjord var økende. De fleste turistene gikk bare inn til

Engenbreen og stoppet ved den imponerende brekanten. Enkelte benyttet seg av breutstyret som

fantes tilgjengelig, for å bestige breen. Noen kapprodde med livbåtene, noen dro på fisketur med

folk fra stedet, atter andre gikk til Fonndalen og Fondalsbreen.

Fra 1932 til -39 pågikk et samarbeid med lokale samer, som arrangerte reinsvømming for turistene.

Reinen ble drevet ut i fjorden for å svømme mot skipet. Seansen varte en halvtimes tid. For å

oppleve dette, betalte hvert enkelt skip 60-200 kroner.

Cruisetrafikken var stor fram til 2. verdenskrig. På én dag kunne det komme inntil 3000 cruise-

turister. Sommeren 1927 hadde Holandsfjord 23 skipsanløp med i alt 7700 passasjerer. Antallet

som ble satt i land var imidlertid 15-1600. Om man trekker en parallell til dagens situasjon og

vurderer den økonomiske siden av saken, viser forskning at de som går i land legger lite penger

igjen på stedet. Man kan stille seg spørsmålet om verdien av de mange cruiseturistene er

regningssvarende, med tanke på den slitasje de påfører natur og fasiliteter, uten at lokal økonomi

støttes tilsvarende. For lokalbefolkningen den gangen var cruiseturismen i seg selv en attraksjon,

og mange rodde ut i båtene sine for å ta fenomenet i nærmere øyesyn.

TURISTHYTTA

Man så da et behov for å legge til rette for den økende cruisetrafikken. Skipene ankret opp i fjorden

og passasjerene ble satt i land med livbåtene. I 1917 bygget man en landgangspir i Sørkroken på

Inderøyra. Først i 1927 sto Turisthytta ferdig. Den var 40 kvm, og fungerte som oppholdsrom og

kafe fram til 1967. På menyen sto spesialiteten rømmekolle, samt lefser og kaffe. I starten hadde

man i tillegg to telt i området der Turisthytta ble bygget. Et skrivetelt, der turistene kunne sitte i ro

og skrive sine hilsener til venner og kjente, og et travlere frimerketelt, der postkort og frimerker ble

solgt.

11

Albert Knutsen fra Holandsfjord hadde et telt hvor han solgte modeller av Nordlandsbåten i ulike

størrelser, samt spaserstokker med påmalt Svartisen-motiv. Andre fra bygda kunne også være til

stede, gjerne for å selge markblomster og bær til turistene.

For Fondalsfolket var turismen en inntektskilde i tillegg til gårdsdrift og fiske, men de ble ikke rike

av det. Grunnen var kanskje, ifølge lokalhistoriker Anfinn Myrvang, en manglende vilje til å utvikle

det i større skala. Fondalingene vektla ekthet og enkelhet, og lot storheten i naturen tale for seg.

De ønsket rett og slett ikke å gjøre inngrep og utbygginger som forstyrret naturens eget bilde. Det

hindret også i sin tid Helgeland turistforening å inngå samarbeid, da turistforeningens interesse var

å bygge ut anlegget nede på Fonndalsøyra. Dette kan være en tankevekker for interesser på

Fondal nå. Skal man ivareta noe typisk fra Fondalslekta, finnes det her en arv å føre videre.

Kanskje er denne arven i tråd med det man må gjøre, for å bevare et steds ånd og kraft inn i

fremtiden?

Mot slutten på 1960-tallet sto man ved et veiskille, skulle turistvirksomheten trappes opp eller

legges ned? Sensommeren 1966 tok Fondal imot det siste cruiseskipet. Turisttrafikken inn

Holandsfjord ble deretter lagt til Svartisen gård igjen.

1.4 Grusuttak og vern

En ny type næring ble iverksatt i Fonndalen i 1971. Statens Vegvesen fikk kontrakt på uttak av

veigrus fra iskontaktdeltaet (ofte omtalt som endemorene). Etter noen år ble virksomheten nedlagt,

men i 1983 tok Nordland Betongindustri opp grusvirksomheten og tok ut årlig omtrent 200.000 tonn

grus i Fondal. Man anslo verdien av forekomsten til om lag 500 millioner kroner.

Den 19.juni 1997 ble Fondal gård fredet av Riksantikvaren. Fredningsvedtaket etter § 15 omfatter

hovedbygningen (Kvitstua) med eksteriør og interiør, Madstuebygningen (Gulhuset) kun eksteriør,

samt utedoen, eksteriør og interiør. Etter § 19 omfatter vedtaket hagen, dyrket innmark og øvrig

bebyggelse. Formålet med fredningen er ønsket om å bevare et bygningshistorisk og

kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. I riksantikvarens vurdering av kulturminnet står det blant

annet:

«Pensjonatfunksjonen i forhold til fjell- og breturisme er interessant som motsvar til Vestlandets

hoteller i sveitserstil fra samme periode. På ulikt vis viser disse bygningstypene hvordan man kom

den økende turismen i møte. Dyrkinga av den rene og ville naturen var resultatet av romantiske

strømninger i Europa i ei tid preget av nye boformer i lys av gryende urbanisering og teknologiske

nyvinninger. Fondalen gård er i nasjonal sammenheng et interessant minne fra denne tidlige fasen

av den organiserte turismen. Ingen gård med tilsvarende funksjon er bevart i Nordland.»

Spørsmålet om ytterligere grusuttak i Fondal har skapt en langvarig dragkamp innad i Meløy, men

den 24. oktober 2013, i forbindelse med revidert kommuneplan 2013 – 2025, ble det vedtatt at man

ikke skal ta ut mer grus. Området er tilbakeregulert til LNFR-område. Man vil generelt satse

sterkere på turisme i Meløy kommune, så også i Indre Holandsfjord. Nye aktører i området ønsker

å bygge Svartisen Opplevelsessenter med 150-200 sengeplasser. Aktørene her mener at turisme

og grusuttak ikke hører sammen. Derimot gir et vernet og levende kulturminne et potensial som i

den gitte sammenheng må anses å representere et spennende tilskudd, såpass tett på et

kommende Opplevelsessenter!

Vi ønsker i dette prosjektet å oppnå et trygt og varig vern av Fondal gård, med en udiskutabel

fredning. Tatt i betraktning flere runder med kamp for grusutvinning, en virksomhet som ville

12

resultert i en rasering av gården, anser vi dagens trend for kulturminnevern som en bekreftelse på

verdien av Fondal og vårt prosjekt. «Levende kulturminner» er fremtidsretta bruk av vår kulturarv.

Dette er en høyst aktuell veg å gå for disse bygningene i 1890-1900 tallstil og standard. Vi vil

beskrive dette mer inngående i delen om turisme, og løfte frem offentlige føringer og omtale som

viser den økende interessen for denne reiselivs-nisjen i markedet.

2. Kulturminner

Vi vil i dette kapittelet ta for oss tema kulturminner og stedsutvikling - som utgangspunkt

for næringsvirksomhet og samfunnsutvikling. Vi vil trekke fram det vi mener er viktig for

videre oppbygging av prosjektet, med grunnlag i de statlige, regionale og lokale føringer

som er aktuelle i dag. Vi ser endel tematisk overlapping som synes å styrke vår målsetting,

for eksempel ved at signalene fra politisk hold nå er vern gjennom bruk. Dessuten at

kunst, kultur, mat-produksjon og matopplevelser er satsingsområder på flere nivå.

2.1 Landskapsbetraktning

I alle tider har mennesker beveget seg i landskapet og naturen. Overalt har mennesker satt sine

spor. Områder som tilsynelatende er uberørte naturlandskap, kan vise seg å ha vært kultivert

gjennom lang tid. Mennesker har i ulik grad formet sine omgivelser.

Det er flere måter å se og lese et landskap på. Det første og mest innlysende er det fysiske

landskapet. Det har hatt betydning for menneskene, der både de naturgitte og menneskeskapte

elementene må trekkes inn, fjord og fjell på den ene siden, bygninger og dyrket mark på den

andre. Det fysiske landskapet må forstås utover de faste og stabile fenomenene. De mer flyktige

elementene bør også vurderes, skiftende årstider, varme og kulde, vind og regn. Havet er rikt på

fisk, men også farlig å ferdes på i storm og uvær. Bonden må innrette seg etter den korte

sommeren, da faren for nattefrost kan ødelegge avlingen og medføre matmangel gjennom en lang

vinter.

Å beskrive landskap i et kulturelt perspektiv innebærer i grunnen å beskrive vekselvirkningen

mellom menneskene og omgivelsene. Menneskene former sine omgivelser samtidig som de

formes av dem. I landskapet møtes natur og kultur. Et viktig tema er hvordan menneskene endrer

de naturgitte om-givelsene, blant annet vegetasjon, som i endringsprosessen skaper nye typer

økosystemer, nye samspill i natur og kultur. Naturen mestrer å ta opp i seg slik endringen, til en

viss grad. Det er nærliggende å tenke seg at kulturen har endret naturen, men påvirkningene har

gått begge veier. Vi mennesker tilpasser oss naturgitte forhold, som topografi og klima. Men det vil

alltid finnes alternative måter å utnytte det samme naturgrunnlaget på. Menneskene bringer med

seg kulturell bagasje i form av kunnskap, opp-fatninger og erfaringer, og der kan det ligge en

nøkkel til å forstå hvordan vi forholder oss til landskapet.

Å studere landskap i et kulturelt perspektiv innebærer å se det hele som en prosess. Landskap er

alltid i endring, fra dag til dag, fra sommer til vinter og fra den ene historiske fasen til den andre.

Gjennom historien har menneskene tilpasset seg sine omgivelser, samtidig som de har endret

13

dem. I landskapet møtes fortid og samtid, i og med at sporene fra fortidens mennesker er så sterkt

til stede i det samtidige.

Det sosiale miljøet i landskapet handler om møtesteder og menneskenes bevegelser. Dessuten

om for-bindelseslinjer som peker utad, fra det nære mot den store verden. Overalt i landskapet har

menneskene før oss satt sine avtrykk og dermed kan vi lese landskapet som en historiebok.

Mange av avtrykkene er virksomme den dag i dag og danner føringer for den videre utviklingen.

Især de tradisjonelle primærnæringene har satt spor i tidlig kulturlandskapsutvikling.

Moderniseringen av jordbruket etter andre verdenskrig har medført at mange av de eldre,

kulturpåvirkede landskapstypene er endret, men også en pågående og stadig økende

industrialisering og urbanisering har i stor grad endret og fortsetter å endre landskapet. Siden

2.verdenskrig har landskapet og vårt forhold til om-givelsene gjennomgått raskere og mer

omfattende endringer enn noen gang tidligere. Historiske linjer brytes. Mange er bekymret over

utviklingen.

Utnyttelsesgraden av matjorda er intensivert gjennom effektivisert drift, ofte på bakgrunn av

urbanisering og sentralisering. På den annen side har store områder blitt liggende ubrukt, gamle

beiteområder og utslåtter har grodd til. Fra 1960 årene av, vokste kritikken mot det moderne,

mekaniserte og forurensende jordbruket, med tendenser til ensidige landskap preget av

monokulturer. Interessen ble rettet mot eldre landskapstyper og driftsformer, som ikke var basert

på tilførsel av energi utenfra, i form av kunstgjødsel, kraftfôr og bensin. En begynnende interesse

for vern av kulturlandskapet ble sådd.

Fondal gård har siden juli 2010 stått ubebodd. Heldigvis er gjengroing ikke en utfordring her.

Innmarka blir slått opptil flere ganger hver sommer og det går dyr på beite i utmarka. Gårdsdriften

på Fondal har satt sine spor i landskapet, men annen næring har satt dypere spor. Grusuttaket øst

for gårdstunet har påvirket landskapet mer enn landbruket og tidlig turisme i Fondal. Det hevdes at

området i sjøen nedenfor grustaket har vært utsatt for dumping av store mengder restmateriale fra

grusutvinningen, ulovlig. Fjordbunnen er også er område å ta vare på.

Det viser seg at når mennesker opplever store endringer, kan de ha behov for å se tilbake, for å få

et overblikk. I en slik situasjon kan det være fristende å tillegge fortiden de egenskapene som vi

savner i vår egen tid, for eksempel stabilitet og harmoni. Det er nok noe av grunnen til at

fasinasjonen over førindustriell tid og det uberørte, stille landskapet, har økt og stadig øker.

2.2 Å ”leve med kulturminner”

«Å leve med kulturminner» er navnet på Stortingsmelding 16 (2004 - 2005). Som beskrevet over,

er kulturminnene rundt oss og med oss hele tiden, i og med at mennesket har etterlatt seg spor

nær sagt overalt gjennom mer enn 12 000 år. Hvordan disse sporene preger oss og valgene vi tar,

handler om verdisyn, interesse og bevissthet.

Kulturminneforvaltningens fokus har vært i stor endring de siste 170 år, både faglig og politisk. I

begynnelsen var kulturminnevernet først og fremst et frivillig ansvar, noe som bl.a. kom til uttrykk

ved at Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844. Interessen for de faste kulturminnene kom i stor

grad som en følge av de store samfunnsendringene på 1800-tallet. Det ble da særlig lagt vekt på

kulturminnets alder. Mye av arbeidet var forbundet med nasjonalbyggingen og skulle skape en

bevissthet om en felles, samlende norsk fortid og historie, i stor grad basert på gårdene i dalførene

og på Østlandet.

14

Gradvis har kulturvernet gått over til å bli et politisk område. Riksantikvaren ble opprettet i 1912, og

ble da plassert under Kirkedepartementet. Fram til da lå ansvaret for bygningsarven hos

Fortidsminne-foreningen. I 1972 ble ansvaret overført til Miljøverndepartementet og i 1988, ble

vernet ytterligere forsterket, da Riksantikvaren ble omdannet til et direktorat. I 1990 ble det

regionale ansvaret overført til det politiske, regionale nivået i fylkeskommunen. I dag er

kulturminnevernet styrket.

Vi vil ta for oss St.melding 35 «Fremtid med fotfeste – kulturminnepolitikken» (2012 – 2013 fra

regjer-ingen Stoltenberg) og forgjengeren St. melding 16 «Å leve med kulturminner». Disse gir

sammen grunnlaget for en handlingsplan for bevaring av kulturminner og kulturmiljø fram til år

2020.

2.3 En utvidet fredningspolitikk

Gjennom «Å leve med kulturminner» forsterket og utvidet man vernet. Meldingen slår fast at kultur-

minner og kulturmiljøer skal framstå som ressurser. De er viktige verdier som skal sikres og forfall

skal stanses. Det presiseres at kulturminner ikke er en fornybar ressurs. Man legger vekt på både

kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for levende lokalsamfunn og verdiskaping, og man ser

kulturminner som utgangspunkt for kunnskap og opplevelse.

Definisjoner fra kulturminneloven:

Kulturarv: «Begrepet kulturarv favner et bredt spekter av materiell og immateriell arv fra tidligere

tider. Med immateriell kulturarv menes for eksempel muntlige tradisjoner og uttrykk, inkludert

språk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og festiviteter, kunnskap og ferdigheter knyttet til

naturen og tradisjonelle håndverks-ferdigheter. Materiell kulturarv omfatter faste kulturminner i det

fysiske miljøet som for eksempel steder, bygninger, ting og varer.

Dagens generasjon er forpliktet til å forvalte kulturminnene med respekt for de som har levd før

oss, og med omtanke for de som kommer etter.»

Kulturmiljø: «områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng».

Et kulturminnes alder har fortsatt betydning, men i dag er også representativitet et viktig kriterium,

sammen med en større vektlegging av å ta vare på større helheter og sammenhenger.

«Vegetasjon, steingjerder, veifar, stier, bygninger og utmark er alle elementer som hjelper oss til å

forstå hvordan generasjonene før oss har levd i, brukt og omskapt naturen til et levende

kulturlandskap.»

”Fremtid med fotfeste”

Stortingsmeldingen «Å leve med kulturminner» beskriver to strategiske mål for

kulturminnepolitikken:

1. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og som

grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning.

2. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk,

sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal gis varig vern gjennom fredning.

«Å leve med kulturminner» blir konkretisert ved at den skal gjennomføres i ti tidsavgrensede

bevaringsprogram, med frist for måloppnåelse i 2020. Den andre store satsningen gjelder

15

Verdiskapningsprogrammet på kulturminneområdet. Hovedmålet er å vise hvordan kulturminner og

kulturmiljøer kan tas vare på og brukes som ressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og

verdiskapning. Videre er målet at kulturminner og miljøer skal bli brukt mer aktivt i

samfunnsutviklingen. ”Å leve med kulturminner”

Når vi relaterer disse føringene til

kulturminnet Fondal gård, vil vi påpeke at

den gang Børge Bende som

Miljøvernminister avfredet gården, nektet

Riksantikvaren å gå med på dette, selv når

Nordland Betongindustri tilbød seg å flytte

gården vederlagsfritt. Riksantikvarens

vurdering var at dette kulturminnet ville bli

fratatt en vesentlig del av sin verdi ved

flytting, idet plasseringen og historien

knyttet til gårdens nærhet til de spesielle

omgivelsene, Svartisen og Fondalsbreen,

på toppen av den karakteristiske

endemorenen, var en sentral del av kulturminnet.

Reiselivsaspektet var vesentlig, fordi Fondal er det eneste stedet som representerer den tidlige

turismen i Nord-Norge. Fondal kunne allerede fra 1880-tallet ta imot reisende med sine ti

pensjonatrom i Kvithuset.

Utover selve plasseringens betydning, ser vi fra denne stortingsmeldingen at også de immaterielle

aspektene ved kulturminnet skal ivaretas, noe som er innbygd i prosjektideen til Visjon Fondal:

kunnskap om husflid, gamle husbyggingsteknikker, gårdsdrift, verktøyproduksjon og håndtering

(ljå/ smie) som noen eksempler.

MER PENGER INN I VERNEPOLITIKKEN

Eiere av privateide kulturminner har et lovfestet ansvar for kulturminnet. Med fornyet

fredningspolitikk har man innført bedre rammebetingelser for eierne, samtidig som staten tar større

ansvar. Det er ressurs-krevende å eie et fredet hus, og Riksantikvaren gir støtte til istandsetting

gjennom ”Bevaringsprogrammet for freda bygninger i privat eie”. Midlene fordeles via

fylkeskommunene (tilskuddsordninger). I tillegg til Riksantikvarens midler, brukes årlig rundt 18

millioner kroner fra Kulturminnefondet til å sette i stand freda hus. I tillegg finnes det en rekke fond

og legater som bidragsytere.

Med meldingen «Framtid med fotfeste», får vi en større vektlegging på helhetlige kulturmiljø, og

man tar i større grad hensyn til praktiske og økonomiske konsekvenser en fredning får for

samfunnet. «Å ta vare på kulturminner» er et framtidsprosjekt. Stortingsmeldingen omfatter tre

utviklingstrekk:

”Vi må ta vare på kulturminner, samtidig som vi bygger flere boliger og fortetter byene.”

”Det må tas hensyn til hvordan klimaendringene kan true de enkelte kulturminnene.”

”Internasjonalisering som et tredje utviklingstrekk.”

Vern handler om å ta vare på mangfoldet. For å sikre varig vern er det viktig å tenke på tvers av

fag-områder, sektorer og næringsveier.

16

«Landbruket er en foregangssektor når det gjelder å ta ansvar for kulturarven. Natur- og

kulturminne-forvaltningen, landbruksforvaltningen og landbruksorganisasjonene har lenge

samarbeidet om å utvikle arbeidsformer og virkemidler som skal ta vare på våre kulturminner og

naturverdier i landbrukets kulturlandskap. Norges unike og varierte landskap med rike natur- og

kulturressurser, er utgangspunktet for utviklingen som skjer i bygdesamfunnene»

”Velkommen til bords” St.melding 9 (2011- 2012), Landbruks- og matpolitikken.

Regjeringen sier videre at: ”- produksjon av mat med lokal identitet framleis vil vere det viktigaste

satsingsområdet for nyskaping og næringsutvikling innan matproduksjonen. Satsinga er grunngitt

med auka verdiskaping, større høve til val og matmangfald for forbrukarane, styrking av

attraksjonskraft i reiselivet og behovet for å utvikle robuste og innovative store og små

verksemder”.

Landbruks- og matdepartementet vil videreføre satsingen på kulturlandskap. Med tiltak støttet gjennom Landbruks- og matdepartementets satsinger på nye varer og tjenester, vil det videre fokuseres på å: • sikre et variert kulturlandskap

• bevare spesielle, gamle, norske husdyrraser og plantesorter som en del av en samlet strategi

for biologisk mangfold, kulturarv og verdiskaping

• legge til rette for at fredete og bevaringsverdige bygninger kan brukes på nye måter

• gi drahjelp, herunder kapital, til gode prosjekter for å sette i stand og bruke kulturminner til ny

næringsvirksomhet og verdiskaping gjennom målrettet bruk av verdiskapingsprogrammene,

bygdeutviklingsmidlene, de regionale miljøprogrammene, reindriftens utviklingsfond og midler

til spesielle miljøtiltak i jordbruket og til nærings- og miljøtiltak i skog

Ved bevaring ligger det store utfordringer i å utvikle teknikker, innhente kunnskap, etablere

forsknings-prosjekter og formidle informasjon knyttet til klimaendringer og eksisterende

bygningsmasse. I St.melding nr 26 (2006- 2007) ”Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand”

legger man også vekt på natur- og kulturarven som grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og

verdiskapning, og de peker på nødvendig-heten med å utvikle rammer for natur- og miljøtilpasset

reiseliv og kulturarvbasert reiseliv. ”Natur- og kulturarven er også del av grunnlaget for reiseliv og

turisme. Det er derfor viktig å forvalte verneverdiene slik at områdene fortsatt kan være attraktive

for reiselivet.” sier man i denne meldingen.

2.4 Fondal gård, et kulturminne ved et veiskille

Ved oppstart av drift på Fondal, kan vårt prosjekt imøtekomme flere av disse satsingsområdene og

gi et bidrag til kunnskapsvekst og oppbygging av opplevelsesindustri. Et stort forskningsprosjekt er

gjennomført av EU i 10 Østersjøland med ca. 40 gårdsbruk i perioden 2010 – 1013. Beras.eu kan

googles. Bioforsk avdeling Tjøtta, underlagt NMBU på Ås, har pågående et forskningsprogram på

kjøttkvaliteten av økologisk lam. Det kan være spennende om Fondal ved oppstart i en særskilt ren

natur velger økologisk drift og derved kan bli en forsøksgård for disse forskningsinstitusjonene.

En høyere levestandard gir mer tid for opplevelse. Levestandarden har og bidradd til nye og

endrete behov. Komfortkravene har økt, det samme har priser på varer og tjenester. Samtidig ser

vi at det har utviklet seg en trend for «å gjøre noe annet». Å oppleve det unike, autentiske og

spesielle, er for noen mennesker vel så viktig som komfort. Det å kunne leve uten det moderne

samfunnets fasiliteter, blir en verdi i seg selv, noe som for eksempel kan oppleves i et fredet

våningshus på Fondal.

17

3. Matproduksjon, stedsreparasjon og kunst Det ligger et iboende ønske i oss mennesker. Et ønske om å få noe til, om å skape, om å være en del av noe som er større enn oss selv og å finne praktiske løsninger i hverdagen. Fiskerbonden måtte være oppfinnsom for å få mest mulig til, gitt de forutsetningene han hadde. Sammenhengen mellom kunst og nytte kan være stor.

3.1 Genius Loci

Arkitekten Christian Nordberg-Schulz har utviklet en metode for stedsanalyse, Genius Loci, som

betyr Stedets Ånd; og er en metode for å tolke stedets karakter. Han beskriver stedet og

omgivelsene som en helhet. Metoden forsøker å finne hva som gir menneskene samhørighet med

omgivelsene eller stedet. Et sted er ikke bare bygninger og strukturer, det er også alle sosiale

relasjoner, alle følelsesmessige og åndelige opplevelser sammen med alle sanseinntrykk.

Et sted består av fysiske og visuelle elementer, vi kjenner lukter og hører lyder. I tillegg vekker

stedet følelser. Et sted har en synlig form med usynlige egenskaper. Når formen endrer seg, endrer

også stedet seg og kan bli uinteressant eller redusert. Vi snakker om et stedstap. Vi mener at

grusuttak på Fondal har ført til et stedstap. Lanskapskvaliteten med to markante morenerygger er

tapt, vegetasjon og jordsmonn er borte. Tross tilsåing tar det lang tid før vegetasjonen blir som det

omkringliggende. Dessuten er det en enorm kontrast mellom den stille gården, der fondalingene

tradisjonelt sett ikke ville ha store inngrep, til et grusuttak med bråkende og påtrengende aktivitet

og et stort «sår» til følge.

Vi ønsker å utligne og balansere såret i morenen. Vi ser på den helhetlige sammenhengen mellom

landskap, stedet og bebyggelsen: Ved å legge vekt på enkelte deler og dempe andre trekk, kan

den visuelle helheten endres og dermed fremheve stedets skjulte kvaliteter.

3.2 Land Art/ Kunst i Natur

Vi vil bruke landart som et ledd i en stedsreparasjon og tilføre grustaket en annen verdi. Målet er å omskape grustaket til en kulturhistorisk opplevelse, en naturbasert opplevelse og en kunst-opplevelse. Her inviteres man inn i en ny verden, der man kan bevege seg inn i et kunstverk. Destination art, kunst som reisemål, er en trend i vår tid. Vi vil gi vårt spesielle bidrag i Fondal. «Land art er en betegnelse på en retning i moderne billedkunst som gjorde seg gjeldende fra slutten av 1960 årene. Kunstnerne arbeider i, med og på naturen, gjerne med prosjekter av begrenset varighet, som tegn i snø, på åker og eng o.l.» Store Norske Leksikon Vi ønsker å tilnærme oss grustaket på tre måter.

1. La en del av grustaket stå uten inngripen og la naturen gå sin gang. Slik ønsker vi å

dokumentere prosessen med revegetering og lage en utendørsutstilling av den. F. eks ta bilder

hvert tredje år og dokumentere hvilke planter som har kommet opp, hvor fort de vokser, hvordan

undervegetasjon brer seg. På denne måten blir utstillingen foranderlig og fyldigere etter som

årene går.

18

2. Bruke kunst for å gi nye kvaliteter til et tapt terreng. Å bruke kust/ landart, fordi det er en

opplevelse i seg selv. Det blir spennende å undersøke virkningen og opplevelsen fra veien,

kontra det å være i og omsluttet av kunstverket. Her må vi treffe med skala og størrelse på det vi

tilfører.

3. Terrassere deler av grustaket for dyrking av frukt, bær og grønnsaker. Utfordringen blir terreng

og jordsmonn. Med kompostering og utvidelse over tid, vil det være mulig å skape gode

dyrkingsforhold.

3.3 Kunst & næring

På slutten av nittitallet kom en ny satsing i spenningsfeltet mellom kunst og næring. Kunstnere og

designere ble aktivt involvert i flere bedrifter og utviklingen av disse. Dessuten ble kunst- og kultur-

arrangementer brukt som ledd i stedsutvikling og identitetsskapende element. Den forrige

regjeringen skriver i sin handlingsplan om kunst og næring: «En stadig større del av økonomien

knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet. I denne utviklingen er

kulturnæringene sentrale. Design, kunst og kultur, underholdning og opplevelsesindustri er blitt

viktige deler av økonomien, både i Norge og internasjonalt.»

Som en konsekvens har Innovasjon Norge startet en satsning innen dette området høsten 2013,

inspirert av regjeringens Handlingsplan for kultur og næring. Målsetting: økt verdiskapning og

profesjonalisering for kulturnæringen gjennom en rekke kompetansebyggende tiltak. Dette skjer i

samarbeid med Norsk Kulturråd. Det ønskes et tettere samarbeid og bedre synergieffekter mellom

reiseliv og kultur.

I Handlingsplanen for kultur og næring beskrives flere eksempler fra hele landet, på hvordan kultur

og opplevelser brukes aktivt i arbeidet med å utvikle spennende og attraktive steder. Dette kan

være næringsutvikling og bedriftsetableringer, men også tiltak som i første omgang er med på å

styrke identitet og en positiv opplevelse av stedet. Satsing på næringsutvikling basert på kultur,

opplevelser og fritid, vil være med på å gi identitet og attraktivitet til et sted. Slik kulturbasert

næring gjør at stedet blir interessant som bosted, stedet skaper bolyst. Evt. at man vil jobbe eller

komme på besøk. Sirkelen sluttes når det fører til at annet næringsliv ønsker å etablere seg. Her

kan den fysiske kulturarven med kultur-minner og kulturmiljøer være viktige ressurser, både for

kulturnæringene, lokalsamfunn og regioner.

EN VIKTIG BRANSJE FOR FREMTIDEN

Kulturnæringen har blitt en viktig del av norsk økonomi og er en bransje for fremtiden. Antall

sysselsatte har økt med 50 % på 10 år og verdiskapningen har steget med 77 %.

3.4 Matsituasjon: jord, nybrott og grønnsaker

Ordet nybrott har flere betydninger.

Nybrott: 1. Nybrutt jord 2. Det å utføre undersøkelser, arbeider som bringer nye resultater. (bokmålsordboka)

Nybrottsarbeid: En pioner: banebryter, foregangsperson, nybygger. (Wikipedia)

Landet vårt ble bygget ved pionerarbeid og nybrottsarbeid med referanse til begge tolkningene av ordet. Våre forfedre gikk nye veier og utnyttet de ressursene de hadde til rådighet, både menneskelige, naturgitte og økonomiske. Vi har lest at de på Fondal hadde godt med dyr, de

19

hadde melk og solgte melkeprodukter og de dyrka grønnsaker i så stor skala, at de kunne selge til andre. I dag blir innmarka slått og dyr går i utmarka. For å få tilgang til mer jord og føre en landbrukstradisjon videre, ønsker vi å starte opp nybrottsarbeid på gamlemåten. To områder i utmarka bak fjøsen skal være egnet til dette.

«Nydyrking, jordrydding, nybrott, det å gjøre om udyrket mark til åker, eng eller kulturbeite; eller å gjøre naturlig jordsmonn om til kulturjord. Fulldyrking vil si at jorden renskes for stein og stubber i i full plogdybde, planeres og grøftes så sterkt at den blir skikket til mekanisert jordbruksdrift. Ved overflatedyrking blir skog, kratt og stein i overflaten ryddet bort, og feltet havres eller freses grunt; grøftingen kan gjøres svakere. Overflatedyrket jord kan bare brukes til beite eller permanent eng. Nydyrking har hatt stor sosial, nasjonal-økonomisk og næringsøkonomisk betydning ved å skaffe grunnlag for nye bruk (bureising), eller ved å styrke næringsgrunnlaget på eksisterende bruk og i næringssvake strøk, men først og fremst ved å øke landets matproduksjonskapasitet. En del av nydyrkingen skal erstatte dyrket jord som tas til byggegrunn, veier osv. Nydyrking utgjør 20 000-25 000 dekar per år.»

Store Norske Leksikon, nettutgave

I stortingsmeldingen “Velkommen til bords” har man den globale matvaresituasjonen som et

bakteppe. Det legges vekt på at hvert enkelt land skal ha en matvareberedskap og man vil sikre

naturmangfoldet. Aktivt landbruk i hele landet har skapt de vakre kulturlandskapene våre, med et

rikt naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Dette er viktige miljøgoder for både

lokalbefolkning og turister.

NATURRESSURSER

Utgangspunktet for alt landbruk er forvaltning av naturressurser. Den eneste måten å sikre at både

dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat, energi og virke fra

skogen, er at ressursene blir brukt på en bærekraftig måte.

Mat og matkultur har dessuten fått ny aktualitet i de senere år. I økende grad etterspør forbrukerne

ekte, sunne, trygge og smakfulle produkter med utgangspunkt i nasjonale og regionale tradisjoner.

Mat blir og stadig viktigere i valg av reisemål og interessen for lokal mat øker blant turister, sies det

i meldingen.

«Lokal matproduksjon og matkultur er sentrale faktorer for utviklingen på området, og legger

sammen med natur- og kulturbaserte opplevelser grunnlaget for produktpakkene som skal tilbys.

Det er et stort potensial for økt verdiskaping i koplingen mellom reiselivsopplevelser og

matopplevelser. I den forbindelse er det nødvendig med økt samarbeid mellom opplevelsesaktører

og mataktører»

St.melding 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

I kapittel 8 av St.meldingen kan man blant annet lese at Regjeringen ønsker å støtte opp om lokale

og regionale tiltak som fremmer innsatsen for økt verdiskapning med basis i natur og kultur. I

St.meldingen sier man videre at kommunal planlegging og forvaltning som tar utgangspunkt i lokal

kunnskap og tradisjon, kan være viktig for å forvalte unike verdier miljømessig, kulturelt, sosialt og

øknomisk, og målet er å få en samordning av ulike aktiviteter. Gjennom samhandling og

kunnskapsutvikling og -formidling, vil særegne verdier ligge til grunn og bidra til lokal og regional

utvikling.

BYGDENÆRINGER

Tradisjonelt sett har landbruksnæringen produsert gress, korn, grønnsaker, frukt, bær og drevet

med husdyrhold. Men på grunn av effektivisering og mekanisering av landbruket, har man fått

20

anledning til å drive med andre næringer og andre inntjeningsmåter på gården. Både Innovasjon

Norge og regjeringen kaller dette bygdenæringer i sine meldinger. Etablering av ny

næringsvirksomhet baseres på innovasjon, kunnskap, vilje og tro på det man driver med. For å

oppnå et løft for bygdenæringene forutsettes det at flere ressurser i lokalsamfunnet og landbruket

tas i bruk. Landbruket kan vise vilje til nyskaping og utnytte mangfoldet som finnes av materielle-,

menneskelige- og naturbaserte ressurser i økt verdiskapning.

Det er et økende marked forlandbruksbaserte produkter og tjenester. Gårdsturisme og salg av

lokal og økologisk mat tiltar. Her ser Visjon Fondal store muligheter til samarbeid med andre

gårdsbruk, enten i nærhet til Fondal eller kommunen forøvrig. Landbruksnæringen er en av Meløy

kommunes viktigste næringsveier og vi ønsker å skape synergieffekter.

Tidsreisen tilbake til 1890-tallet ved besøk på Fondal gård versus Svartisen gård nedenfor

Engenbreen med moderne drift, har i seg spennet til å oppleve gammelt og nytt med bare et

steinkast imellom. Her kan man erfare og gis mulighet til å forstå noe av utviklingen som har skjedd

siden 1890-tallet i Norge.

Innovasjon Norge har et eget program som heter Lokalmat og Grønt Reiseliv. De ønsker å legge til

rette for at tilsvarende bedrifter vokser og samarbeider med andre aktører i regionen.

«Innenfor bygdenæringene har det skjedd mye de siste ti-årene. Bl.a. har det vokst fram nye

næringer knyttet til reiseliv, helse og omsorg og mat med lokal identitet. Mer fritid, økt

oppmerksomhet på sunnhet og helse og økt kjøpekraft åpner muligheter for både landbruket og

bygdene til å etablere nye virksomheter og arbeids-plasser. En viktig del av dette arbeidet er å

utnytte lokale og regionale særpreg til å skape konkurranse-fortrinn.»

Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

RESSURSUTNYTTING

Fra kilder vet vi at det ble dyrket grønnsaker på Fondal, dessuten i så stor skala at de kunne selge.

Vi ønsker så langt det er mulig å være selvforsynt og gjerne skape overskudd til å selge. Vi ønsker

ikke å berøre avtalen mellom Svartisenbonden og Fondalen A/S, om slått på innmarka. Derfor må

vi utnytte egnet utmark og starte nybrott. Kompostering er viktig for å bygge opp ny jord.

4. Turisme Kanskje finnes det like mange typer turister som det finnes mennesker? Akkurat som vi

deler inn mennesker i ulike grupper, kan vi dele inn turister i grupper. Vi vil i hovedsak ta

for oss den naturbaserte turisten. De som reiser for å få unike naturopplevelser.

Geoturisten er en slik reisende. Vi vil satse på mennesker som ønsker unike og nære

opplevelser, de som kommer for å oppleve et «helt sted» og få en «totalopplevelse».

Innovasjon Norge har som ett av sine to satsingsområder, det de kaller bærekraftig

turisme. Slik turisme ønsker vi å fremme på Fondal. Nisjeturisme for mennesker med høy

betalingsevne og ønske om meningsfylt innhold.

21

4.1 Naturbasert turisme

Naturbasert turisme representerer i dag en betydelig økonomisk aktivitet. I de siste 25 årene har

denne formen for turisme vokst sterkere enn turisme generelt (10-30 % årlig, ref. Mehmet

Mehmetoglu=M.M.).

ØKT MILJØBEVISSTHET

Grunnen til dette er en økt miljøbevissthet og at miljøbevegelsen har vokst og fått større

gjennomslags-kraft. Tidligere så man på naturen som adskilt fra mennesket, som en tilgjengelig,

utnyttbar ressurs. Gjennom de siste tiårene har det utviklet seg et syn på naturen, som innebærer

at den har verdi i seg selv, uavhengig av menneskene. Vi har ingen rett til å bruke og utnytte

naturen, men må eksistere i samspill med den. Naturen må tas vare på, for å sikre alt liv på jorden.

Dette siste synet ligger til grunn for miljøbevegelsen og den voksende interessen for naturbasert

turisme.

Allerede på midten av 1800-tallet begynte man innenfor det akademiske miljø å se på naturens

egenverdi. Først i de siste tiårene har oppmerksomhet på de negative miljøkonsekvensene fått

større forståelse blant folk. Global oppvarming, et svekket ozonlag, sur nedbør og forsuring av

havet er effekter etter menneskelig industriforurensning og ekstrem hogst av regnskog i sør og

urskog i nord (det arktiske beltet). Menneskets forbruk av ikke-fornybare ressurser, stort sett olje

og gassprodukter, bidrar til jordens klimaproblemer. Dessuten konkretisert gjennom blant annet

ulykker som Tsjernobyl, oljesøl i havet og alt hyppigere store naturkatastrofer (orkaner,

oversvømmelser, jordras, hetebølger, ekstreme kuldeperioder). Utfordringer avdekkes gjennom

media, men informasjonen har trengt lang tid på å trenge inn i vår bevissthet.

VELFERDSØKNING OG ENDRET LIVSSTIL

En annen faktor som har ført til økt interesse for naturbasert turisme er velferdsøkningen etter

andre verdenskrig, samt etablering av sosiale velferdsordninger som generelt har tilfredsstilt

materielle behov hos befolkningen i Norge og den vestlige verden. Det har blitt vanligere å stille

spørsmål ved en «evig» vekst, der innsikt om bærekraft slår igjennom hos fler og fler. Tendensen

er at folk blir mer opptatt av ikke-materielle spørsmål, utfordringer angående sosiale ulikheter og

natur- og miljøaspekter.

En studie har vist at de som verdsetter ikke-materialistiske verdier, har større tilbøyelighet til å

velge naturbasert turisme i forhold til de som vektlegger materialistiske verdier (ref. M.M.). Studien

fant også at det potensielle markedet for naturbasert turisme ikke er begrenset kun til de som er

opptatt av natur- og miljøvernspørsmål. Faktisk kan i dag ca. 60% av internasjonalt reiseliv

defineres som naturbaserte turisme.

Moderne livsstil med aktiviteter, jobb, forventninger, teknologisk utvikling og sosiale verdier har

skapt grunnlaget for turisme generelt (ref. M.M.). Det moderne samfunnet har skapt midlene

(inntekt og tid) og dermed behovet for økt reiseliv. Ironisk nok har det materielle fokus i særlig grad

ført til økningen av naturbasert turisme. Vi har fått nok av teknologi og en hektisk livsstil. Vi vil ha

noe annet når vi tar ferie.

22

Flere og flere søker ro, villmark,

vakker natur og autentiske

opplevelser, de ikke materielt

betingede verdiene.

Forskningsrapporter har vist at

masseturismen ikke alltid tar

hensyn til reisemålets natur og

kultur. Dette har lagt grunnlaget for

en endret holdning til, og arbeid for,

en ny type turisme.

Foto: Brebotnen med Fondalsbreen

løsrevet fra Svartisenplatået over.

Meløy Turlags årlige Fondalstur 2012.

Det skjer en holdningsendring nå. Dette illustreres blant annet ved at Jotunheimen fjellstue i Lom

kommune, reklamerer med at de er off-line. De har investert i Ludo og kortstokker i stedet for et

velutbygd digitalt nett, og oppfordrer dermed de besøkende til å være mer sammen. NHO Reiseliv

er blant dem som har merket seg fjellhotellets «offline» filosofi, og kommunikasjonssjef Merete

Habbestad kommenterer: «Dette blir et spennende tilskudd i fjellheimen med en klar og tydelig

profil, som jeg er sikker på vil treffe mange.»

Hun sier videre at ro og tid til å være sammen er «moderne luksus», og at de ser lignende trender i

utlandet. Dette øker i popularitet. På mange måter er gammeldagsferien kommet på mote igjen.

«Mange vil gjenoppleve sin egen barndoms nostalgi i form av minner fra en hytteferie med venner

og familie før smarttelefonens tid. Så lenge det legges vekt på kvalitet i maten og stedet har et

varmt vertskap, vil dette konseptet få ben å gå på» tror Habbestad i NHO Reiseliv.

«Nettavisen»

ALTERNATIV TURISME

Slik har alternative turisttilbud til masseturismen vokst frem. Dette er tilbud som ivaretar stedet,

lokal-befolkningen, kultur og miljø i større grad enn før. Altså har de en bærekraftig utvikling.

Dessuten er aspektene med læring, rekreasjon og spenning viktig.

Masseturismen som vi kjenner den i dag, vokste fram etter andre verdenskrig. Den ble til å

begynne med sett på som en god løsning for land med svak økonomi. Den vestlige befolkningen

med god økonomi skulle bringe ny valuta inn i lokalt svakere økonomier. Men på begynnelsen av

1980 tallet begynte man å stille spørsmål om virkningene av masseturismen. Generelt kan man si

at den naturbaserte turisten er den alle ønsker å ta imot. De har høy inntekt, høy utdanning og høy

betalingsvilje, samtidig som de har en ansvarlig grunnholdning når de er ute og reiser.

23

Fordelene ved alternativ turisme sett fra ulike perspektiver:

Overnatting Attraksjoner

Invaderer ikke det lokale samfunn

Sysselsetning er mer jevnt fordelt

Større andel av inntektene går til

lokalbefolkningen

Større muligheter for lokale entreprenører

å delta i turistsektoren

Autentisiteten og ektheten til det lokale

samfunnet er framhevet og utvidet

Attraksjonene blir mer informative og

lærende

Lokalbefolkningen kan benytte seg av

attraksjoner selv om turistene ikke er til stede

Marked Økonomisk virkning

Turistene overvelder ikke

lokalbefolkningen i antall, og dermed er

stressfaktoren minsket

En mer ønsket type turist tiltrekkes

Mindre avhengighet av kun et stort

turistmarked

Økonomien blir diversifisert slik at

avhengighet av kun en sektor unngås

Ulike sektorer samarbeider og forsterker

hverandre

Netto inntekter er proporsjonalt høyere;

pengene sirkulerer i den lokale økonomien

Flere jobber og økonomisk aktivitet

genereres

Regulering

Lokalbefolkningen foretar de viktigste beslutningene i forhold til turisme-utviklingen

Imøtekommer økologisk, sosial og økonomisk bæreevne

Et mer helhetlig perspektiv som ivaretar det lokale samfunnets interesser

Et lengre planperspektiv som tar hensyn til framtidige generasjoner

Tabell s.23 «Naturbasert turisme» Mehmet Mehmetoglu

GEOTURISME

Geoturisme defineres av National Geographic Society (NGS) som en form for «turisme som

ivaretar, forsterker og framhever et steds lokale egenart- miljø, kultur, estetikk, kulturarv- og som

kommer lokalsamfunnet til gode.» Geoturisme favner bredere enn ren naturbasert turisme i og

med at den utvider utviklingsprinsippet om bærekraftig naturbasert turisme til å omfatte historie og

kultur. Geoturisme går ut på å skape en egen geografisk karakter; fange et steds sjel om man vil;

dvs. å skape en type turisme som framhever det unike ved et sted. På denne måten kommer

stedet først, samtidig som utviklingen av turismen og stedet henger sammen.

NGS har et eget geoturisme-charter med 13 punkter. Mehmet Mehmetoglu oppsummerer

geoturisme:

- Synergistisk (appellerer til turister med flere interessesfærer)

- Involverer det lokale samfunnet i utviklingen

- Informativ overfor både turister og lokalbefolkning

- Bidrar økonomisk til lokalsamfunnet

- Bidrar til å styrke identiteten til et sted

24

- Bidrar til kvalitetsopplevelser, som generer gjenbesøk

Vi tror vi at geoturisten er den typen gjest, som vil få mye ut av vårt konsept. Reiseliv er likevel

bare en av bærebjelkene i Visjon Fondal, og inngår i en større helhet av satsingsområder, der vi

har ambisjoner om at hvert område skal kunne stå på egne ben (de seks bærebjelkene). Når

delprosjekter og aktiviteter får sin utforming med iboende rammevilkår, vil det overordnede formålet

i Visjon Fondal fortsette å være bevaring av kulturminnet Fondal gård. Dette innebærer blant annet

å ta vare på et lokalmiljø der vi ser kunst og natur som likeverdige aspekter i en helhet, og der

kulturminnet Fondal danner en ramme og slipper det nye til, men på kulturminnets vilkår.

Landskapet er rammen hvor du får opplevelser basert på natur, og der man i tillegg får ta del i

kunst, kultur og kunnskap. I stortingsmeldingen «Framtid med fotfeste» står det blant annet:

«Kultur- og naturarven er kanskje Norges viktigste reiselivsprodukt. Reiselivsmarkedet etterspør

unike opplevelser og steder med særpreg, levende kulturlandskap og storslått natur. Innen

reiselivsmarkedet er det derfor et stort potensial for verdiskaping med utgangspunkt i kultur- og

naturarven.»

”Framtid med fotfeste”

Dette forsto Adolf Fondal for langt over hundre år siden, og dette er en forståelse vi kjenner igjen i

dag. Vi vil bygge videre på en Fondal-tradisjon, men basert på dagens premisser.

4.2 Innovasjon Norge og bærekraftig reiseliv

Innovasjon Norge har undertegnet en avtale og derved forpliktet seg til å drive sin turistvirksomhet i

tråd med geoturisme-charteret. Norge sammen med Honduras gjorde dette på nittitallet, og dette

er i tråd med satsingen fra Nærings- og Handelsdepartementets handlingsplan for

reiselivsnæringen i Norge. Det er antagelig en av grunnene til at Innovasjon Norge har startet

prosjektet: «Bærekraftig Reiseliv 2015», som er et av to satsingsområder. Det andre er

cruiseturismen.

«Prosjektet Bærekraftig reiseliv 2015 skal legge til rette for at verdiskapingen i reiselivet skjer på

en bære-kraftig måte og sørge for at bærekraft blir et konkurransefortrinn for norsk reiseliv.»

Innovasjon Norges nettside

Innovasjon Norges 10 prinsipper som styrer arbeidet deres for bærekraft i reiselivet:

«Bevaring av natur, kultur og miljø»

1. Kulturell rikdom

Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur,

tradisjoner og særpreg.

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet

Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og

visuelle integritet ikke degraderes.

3. Biologisk mangfold

Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.

4. Rent miljø og ressurseffektivitet

Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å

minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.

25

Styrking av sosiale verdier

5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier

Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser,

fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting.

6. Lokal kontroll og engasjement

Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging,

beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.

7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte

Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold

uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

8. Gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet

Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn,

rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

Økonomisk levedyktighet

9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal

verdiskaping

Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig

perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva

turistene legger igjen av verdier lokalt.

10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter.

Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv.”

Innovasjon Norge sin nettside

Visjon Fondal ønsker å jobbe etter disse prinsippene og samarbeide tett med Innovasjon Norge.

4.3 Regionalt samarbeid

På fylkesnivå har vi sett noen prosjekter som vi finner interessante og som vi ser vi kan falle inn

under.

PROSJEKT GRØNT REISELIV

Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland er eid av Fylkesmannen og samfinansiert med Nordland fylkes-

kommune. Innovasjon Norge er finansiell partner på tiltak som går direkte på bedriftsutvikling.

Hoved-målgruppen for prosjektet er: Gårdbrukere eller andre som eier landbrukseiendommer og

som allerede har starta med reiseliv, dernest de som kan være på tur inn i samme næring.

Prosjektets mange tiltak favner innenfor strategivalgene: Kompetanse, innovasjon, mobilisering og

profilering/ markedsutvikling.

FOTEFAR

Vi ønsker å undersøke om Fondal gård sammen med Svartisen gård kan bli en del av

Fotefarprosjektet.

«Fotefar mot nord er et formidlings- og tilretteleggingsprosjekt av kulturminner. Fotefar er en

veiviser til 10.000 år med historie i Nord-Norge og Namdalen i Nord-Trøndelag. Hver av

26

landsdelens 103 kommuner har tilrettelagt kulturminner eller kulturmiljøer, enten med kulturstier,

skilt eller utstillinger.»

LOKALT TURLAG/DNT

Vi ønsker å støtte og bidra til prosjekter som opprettholder eksisterende stier og som finner nye

veier i et kjent landskap.

Vi vil i denne sammenhengen referere til St.melding 26, regjeringens miljøpolitikk og riktes

miljøtilstand, at de i sine planer vektlegger samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, statlige

myndigheter og private aktører. Andre steder i landet jobbes det med regionplaner og regionalpark,

hvis formål er å sette igang og å organisere regional utvikling for å utvikle natur, miljø, kultur og

menneskelige ressurser i regionen. De nevnte prosjektene er denne typen prosjekter og vi vil søke

etter fler.

4.4 Meløy kommune

I kommunens reviderte kommuneplan, samfunnsdelen, sier man om reiseliv og opplevelser:

«Meløy har et rikt naturmangfold. På den korte avstanden mellom øyriket, fjordene, isbreen og

snaufjellet, er det rom for spektakulære natur- og kulturopplevelser. Svartisen har gjennom hundre

år vært kommunens største turistmagnet. Om lag 20 000 turister besøkte Svartisen og

Engenbreen i 2012. De fleste ankommer med cruiseskip, via utflukter i regi av Hurtigruten eller

med den lokale skyssbåten over Holandsfjorden. Ved fjorden nedenfor Engenbreen er det planer

om etablering av et nytt Opplevelsessenter.»

Fondal ligger tett på et utviklingsområde i indre Holandsfjord og det vil være gunstig for kommunen

å trekke Fonndalen inn i planmaterialet. Som en konsekvens av Visjon Fondal A/S sine

prosjektplaner, ser vi behovet for en ny reguleringsplan for det gamle grustaket.

Meløy ønsker å styrke sin plass som regionssenter mellom Bodø og Mo i Rana. En slik målsetning

vil styrke alle prosjekter innen kommunen og kommunen som helhet.

Formidling av kulturhistorien er et tema i Meløy, og Nordlandsmuseet er forvalter av Bygdemuseet

og Ørnes gamle Handelssted. Museet formidler lokalhistorie gjennom utstillinger, foredrag og

andre aktiviteter. Museet jobber for å forbedre og modernisere lokalene for museumsdriften og

skape gode samarbeidsarenaer mellom Nordlandsmuseet, Meløy kommune og andre interesser.

Visjon Fondal ønsker et samarbeid med Nordlandsmuseet i Meløy.

I kommuneplanens arealdel står det om Kulturminnemiljø: ”Innenfor områder angitt som

hensynssone H570 - Kulturmiljø, bør det, med sikte på å bevare viktige historiske trekk i landskap

og bebyggelse, ikke tillates rivning av bebyggelse eller gis tillatelse til større bygge- og

anleggstiltak, før de kulturhistoriske verdiene er nærmere kartlagt og sikret gjennom eventuelt

område- eller detaljregulering.”

Eksisterende kulturmiljø i Meløy - H570: Meløy kirke, Meløygården og Glomfjord kraftstasjon.

Stedene er angitt som hensynssone hvor det tas sikte på å bevare viktige historiske trekk i

landskap og bebyggelse. Mål for Visjon Fondal: Fondal gård og Fonndalen legges under H570.

27

4.5 Gårdsbasert utvikling og turisme på Fondal

Vi ønsker å bidra til økt verdiskapning relatert til Svartisen og Meløy kommune, både menneskelig,

naturmessig og økonomisk. Målet er at det skapes helårs arbeidsplasser, aktivitet og

produktutvikling. Vi ønsker at virksomheten på Fondal kan bli et gode for andre næringsaktører og

lokalsamfunn i Meløy. Stedet i seg selv er en attraksjon og det er viktig å videreføre stedets ånd. Vi

må supplere med personlig service, stil, bidra til trivsel, spennende aktiviteter og gode opplevelser.

Det er viktig med et samspill mellom stedet, kulturminnet, naturen og de menneskelige ressursene.

Vi vil tilby et helhetlig produkt som inkluderer kultur, mat, historie og natur, valgfritt supplert med

dagligdagse aktiviteter fra 1890-1900-tallet. Etter hvert som gårdsdriften tar form, vil det finnes

sauer oppover i Fonndalen, hest til å dra vognen med gjester opp fra bygga, høner på tunet, kyr på

båsen og en og annen katt som soler seg på trammen. Vi vil invitere både turister, kursdeltagere

og lokal-befolkning til sesongbasert jord- og slåttearbeid.

Kanskje etterhvert kan det bli overnatting i tidsriktig atmosfære i Kvithuset? For å skape en slik

ramme, må vi bygge på og ivareta kulturarven, kanskje også utvikle og tilpasse produktet inn i en

drift som tar nødvendige hensyn. For å spisse produktet underveis, kan det bli aktuelt med flere

justeringer, før vi lander på den endelige opplevelsen vi ønsker å tilby.

5. Dagens situasjon og veien videre

Den 24.oktober 2013 ble et historisk valg tatt i Meløy kommunestyre, som klargjorde

skjebnen til Fondal gård inn i fremtiden. Kommunen vedtok å satse på turisme i indre

Holandsfjord. Dette medførte et NEI til grusuttak i Fondal, og dette gjør at Visjon Fondal

har store forhåpninger om å realisere det omfattende prosjektet Visjon Fondal.

I denne Forstudien velger vi å la den vanskelige prosessen frem til dette vedtaket ligge i

fred. Vi ønsker å se fremover, å fokusere på muligheter og samarbeid, nå som rammene

fra Meløy kommune er satt i indre Holandsfjord.

5.1 Samarbeid

Allerede finnes det en fremtidsretta og stabil bedrift på sørsida av Holandsfjord, Svartisen Gård.

Der driver de med kjøttproduksjon av storfe. Brestua ligger ved grusveien opp mot Engenbreen og

har inntil sommersesongen 2014 hatt en stabil drift. Skyssituasjonen over Holandsfjord er

dessverre sommeren 2014 uavklart og kan medføre komplikasjoner for aktører som allerede har

fotfeste med tilbud knyttet til Engenbreen. Vi håper at tilbud om transport over fjorden løser seg

snarest, og at de aktuelle virksom-hetene ikke får lide unødig. Vi ønsker at alle i indre Holandsfjord

kan gå sammen i et godt samarbeid og at Opplevelsessenteret som er planlagt, vil bli en ytterligere

spenstig aktør for fremtiden.

Visjon Fondal er et omfattende prosjekt som forutsetter en intensjonsavtale mellom Fonndalen AS

og Visjon Fondal AS - snarest. Per i dag er dialogen i en sped begynnelse.

28

5.2 Infrastruktur

Det har i mange år vært planer om å forbedre FV 17 gjennom sørbygda i Meløy. Debatten har

dreid seg om oppgradert vei med videreføring sørover i tunell eller bro. Så langt har Fylkesmannen

gitt innsigelse på bygging av bro over Holandsfjord av landskapshensyn. Dette er et standpunkt

som Visjon Fondal stiller seg bak. Det vil bli særdeles vanskelig å skape en illusjon av 1890-1900-

tallshverdag dersom det farer tungtransport dag og natt langs en vei i fjæra nedenfor Fondal gård.

Det vil heller ikke bli særlig attraktivt å bosette seg i den tiltenkte Fondalsgrenda nederst i det

gamle grustaket.

Vi kan vanskelig se at det gagner naturbasert turisme for besøkende til Opplevelsessenteret heller.

En topp moderne båthavn vil gi tilreisende sjøveien et godt tilbud, men kan bli årsak til noe støy.

Det bør stoppe med det. Derimot vil transport over Holandsfjord med Skyssbåt på størrelse med

den gode gamle til Jan Åge Engen, tilrettelegge for at man forlater en travel samtid på nordsida, og

trer inn i en annen tid på sørsida av fjorden. Den besøkende kan få oppleve noe fortidig og noe

meget fremtidig, et kulturminne på toppen av endemorenen og et utvalg moderne økohus i

Fondalsgrenda, plassert inne i et gedigent kunstverk, Destination Art Fondal!

5.3 Bærebjelkene og veien videre

Bærebjelkene sier noe om hva vi vil i Fonndalen og på Fondal gård. Det sier noe om

verdigrunnlaget vårt og at respekt for miljø, mennesker og det opprinnelige er viktig. Avtrykkene

våre vil være tilstede, men ikke overgripende. Vi vil lett kunne fjerne oss og naturen vil ta stedet

tilbake. I dette kapitlet tar vi for oss hver enkelt bærebjelke og peker på hvilke punkter vi må jobbe

videre med, hvor vi skal fokusere og hvordan vi kan få dette til.

5.3.1 KULTUR OG HISTORIE

”Visjon Fondal vil restaurere fredede Fondal gård (Askeladden id 87463 1-3) og gjenskape 1890 -

talls stemning for besøkende, tilby kurs i restaurering, gårds- og hagebruk, samt ulike håndverk, bli

et kompetanse-senter for håndbåren kunnskap. Målgruppe: et bredt spekter fra skoleelever til

tematurister.”

Hvordan føre denne bærebjelken videre:

Et avklart eiendomsforhold: La Fonndalen AS få innsyn i prosjektplanen og inngå avtale med

grunneier.

Vern og regulering: Gården er i dag fortsatt fredet av Riksantikvaren. I 2003 ble fredningen

opphevet av Børge Brende, daværende Miljøvernminister. Det kan synes som det fortsatt er sprik

mellom nasjonale og lokale interesser. Vi ønsker at kommunen tilslutter seg Riksantikvarens

fredning, i og med at grusuttak ble stoppet. Vi ønsker en avklart situasjon.

Bygningsmasse: Vi må starte med en komplett tilstandsrapport fra Kulturminner Nordland, slik at vi

får klarhet over hvilke tiltak som må utføres, i hvilken rekkefølge, ta rede på materialbruk & gjøre

kostnads-overslag og søke midler. Vi må knytte til oss restaureringskyndig(e) fagperson(er)/

snekker og folk med andre kvalifikasjoner. Vi forutsetter at de vil være kursleder i størst mulig grad,

men som også vil utføre kompliserte arbeidsoperasjoner på egen hånd. Hele restaureringsarbeidet

må planlegges sammen.

Arbeid skal i størst mulig grad utføres som kurs. Økonomien er avhengig av det. Arbeidstimer

generert fra kursvirksomhet vil inngå som egenandel ved søknad om støtte fra Kulturminner

Nordland og andre aktuelle bidragsytere.

29

Vi ønsker å sette Kvithuset i stand til 1890-talls standard. Kvithuset har et fredet interiør. VI satser

på at innbo og løsøre som har tilhørt gården i uminnelige tider og som var del av innbo i 1890 –

1900 får fortsette å være del av inventaret i Kvithuset. Også i fremtiden. Det er mulig at visse

gjenstander må sikres pga. antikvarisk verdi.

Gulhuset har et fredet eksteriør, ikke interiør. Før den store renoveringen på 1930 tallet, hadde

Gulhuset en bakerovn. Vi ønsker å sette inn en tidsriktig bakerovn. Gulhuset må forøvrig ha et

moderne kjøkken, for å tilfredsstille mattilsynets krav for servering, vask og lettvinthet. Derutover

skal Gulhuset tilbakeføres til 1890-talls standard i størst mulig grad. Foreløpig tenker vi å drive

husflidsvirksomhet der.

Kurs og skole: Vi ønsker å lage kurs for alle interesserte. Det finnes mange som eier gamle hus og

som ønsker å gjøre ting selv, men mangler kunnskap om tidsriktige teknikker, materialer og maling.

Vi er i ferd med å miste et viktig ledd av håndbåren kunnskap. Dette er et av satsingsområdene i

”Fremtid med fotfeste” og vi ønsker å bidra med kunnskapsinnhenting og dokumentering. Det

synes å være økende interesse for å føre denne kunnskapen videre.

Eksempel på områder der det kan lages kurs: kurs i vurdering av skader på gamle hus,

restaurering av gamle vinduer, restaurering av støpjernovner, gamle malingsteknikker, tapetsering,

taktekking, om låser og beslag, kurs i smia og mye mer som gjelder restaurering og gårdsdrift og

gammeldags verktøy. Kursholdere hentes lokalt, så langt det lar seg gjøre, men må kvalitetssikres.

Vi må påregne at mange kursholdere må hentes inn fra regionen eller nasjonalt.

Vi ønsker parallelt med kursvirksomheten, å inngå samarbeid med videregående skoler i Meløy og

Saltenområdet når det gjelder restaurering og tømring. Det kan bli aktuelt å gå utover fylkesgrensa.

På Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) finnes en utdanning i bygningsvern og restaureringsarbeid

på bachelor nivå. Vi ønsker samarbeid med dem.

Dugnad: Utover kursvirksomheten vil vi invitere vi til ulike dugnadsprosjekter.

Lavvo: Vi vil sette opp en permanent lavvo eller to. Her kan kursdeltagere og elever bo, mens

restaurering, bygging og annet arbeid pågår. Her kan man sove, lage mat over bålet, spise og ha

det hyggelig på samisk vis.

Energi: Begge husene har innlagt strøm, men det elektriske anlegget må oppgraderes før det kan

tas i bruk. Vi ønsker å inngå samarbeid med universitet & forskningsinstitusjoner, for eksempel

aktører som Cicero og andre, som forsker på alternative energikilder, energieffektivisering, VVS.

Vann: Det finnes angivelig en vannledning fra området ovenfor grustaket ned til Gulhuset. Den

kommer fra en vannkilde som Knut Dahl fant. Denne må vi finne fram til og oppgradere.

Innmark og utmark: Fonndalen AS og Svartisbonde Johansen har en avtale om bruk av innmarka

på Fondal. Den avtalen vil vi respektere. For å få egnet mark til dyrkning, ønsker vi å starte

nybrottsarbeid, i tråd med den gamle måten å bryte nytt land på (ref. Isak fra Sellanrå i ”Markens

grød