FORSVARLIGHET; Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie

NSF Lederkonferanse Kongsberg

Øyvind Nordbø,

NSF Fag- og helsepolitisk avdeling

Faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp –

et utgangspunkt”Forsvarlighets”-kravet har en dobbel funksjon:

- en rettesnor for tjenesten

- viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være.

Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan

betegnes som god praksis.

Normene danner utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot

det uforsvarlige går.

Mellom god praksis og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det

være rom for at kommunen kan utøve skjønn. Det følger

imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde

tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang.

Lover/forskrifter – om forsvarlighet;

• Pasient- og brukerrettighetsloven (PBRL)

• Kommune- og omsorgstjenesteloven (KOTL)

• Spesialisthelsetjenesteloven (SHTL)

• Helsepersonell loven (HPL)

PBRL § 2-1a: Rett til nødvendig hjelp fra

kommunens helse- og omsorgstjeneste:

Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra

kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.

Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og

omsorgstjenester fra kommunen.

Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i

samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1

første ledd, bokstav b.

(HOTL § 4-1 :«den enkelte pasient eller bruker gis et

verdig tjenestetilbud»)

PBRL § 2-1a: Rett til nødvendig hjelp fra

kommunens helse- og omsorgstjeneste

Henvisningen til helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1

viser at retten til et verdig tjenestetilbud faller inn under, og

er en del av, det generelle forsvarlighetskravet.

Et tjenestetilbud som ikke oppfyller grunnleggende

verdighetskrav, vil heller ikke kunne oppfattes som et

forsvarlig tjenestetilbud.

HPL; Kap. 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse

§4. Forsvarlighet«Noen pasientgrupper vil større grad enn andre være prisgitt

helsepersonellets behandling og pleie, og for personellgrupper som er i

befatning med disse pasientgruppene det vil det kunne kreves at det utvises

en særlig respekt og omsorg for at helsehjelpen skal vurderes som

omsorgsfull.

Kravet kan også ses i sammenheng med helse- og omsorgstjenestens plikt

til å tilrettelegge for et verdig tjenestetilbud, jf. helse- og

omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav b) og

pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a tredje ledd»

Olav Molven (2016): kap. 3.13 Kravet om at

hjelpen skal være omsorgsfull- preget av respekt, innlevelse, omtanke og vennlighet.

- opptre på en måte som ivaretar pasientens verdighet og

behov for trygghet.

- møtt med vanlig god folkeskikk, også om de opptrer på en

spesiell måte; er provoserende eller beruset.

- det forventes at helsepersonell ikke uten god grunn handler i

strid med etiske retningslinjer som deres egen

yrkesorganisasjon har laget om holdninger og atferd.

- I kravet er det en moralsk dimensjon knyttet til å

være en profesjonell hjelper.

Helse Bergen: hver tredje pasient i ernærings-

messig risiko

Ahus; 47% av eldre pasienter i ernærings-

messig risiko

OUS; 57 % av eldre pasienter klassifisert som

underernært (Jf. Aftenposten lørdag 21. januar 2017)

Marit Storli,, O. Ingebrigtsen, S. Nakrem (2016)

- Fall; den hyppigste ulykkestypen blant eldre mennesker; Hoftebrudd utgjør

den vanligste årsaken til innl. på kir-ortoped.avd. (9000 h brudd i Norge/år)

- Nesten 1 av 5 pasienter får trykksår.

- Mangelfull ernæring – muskelmasse forsvinner…

- En av syv som får urinveisinfeksjon i sykehjem dør.

- Forskning viser at hvert 10. dødsfall pga luftveisinfeksjoner i sykehjem

skyldes mangelfull munnhygiene

Infeksjoner og skader; GTT målinger:

Pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender (2014 – 18):

Andel pasientopphold (%) med minst en skade (kategori E - I)

2016 2015

UVI 1,8 1,9Legemiddelrelatert skade 2,2 2,4

Postoperativ sårinfeksjon 1,8 1,4

Kirurgisk komplikasjon 2,0 1,5

Annen infeksjon 1,4 1,7

Nedre luftveisinfeksjon 1,4 1,3Reoperasjon 0,8 0,7

Blødning 1,1 0,8Trykksår 0,7 0,9Postoperativ blødning 0,9 0,7Øvrige skader 0,5 0,2

Fallskader 0,5 0,8

13,9%

(2016)

Myndighet til å lede; - sikre virkningsfulle og

trygge sykepleietjenester

Sikkerhetskultur…

”sikkerhet er bortkastet

tid”

”fryktelig medalle disse

hendelsene”

”vi har systemer for å håndtere

dette”

”vi er på vakt overfor risiko”

”sikkerhet er integrert i alt

vi gjør”

Informasjon blir holdt skjult”budbringere blir skutt”

Ingen tar ansvarBrobygging er ikke anerkjent

Feil bortforklaresNei takk til nye ideer

Informasjon innhentes aktivtTrening av ”budbringere”

Ansvar tas og delesBrobygging verdsettes

Hendelser ses i systemperspektivNye ideer er velkomne…

Patologisk Reaktiv Byråkratisk Proaktiv Generativ

Fritt etter Diane Parker Patient safety, NPSA, UK 2006

Sammenheng mellom pasientsikkerhet og arbeidsmiljø:

Helsetjenesten har til nå ofte håndtert arbeid med hhv pasientsikkerhet

og arbeidsmiljø hver for seg. Forskning viser imidlertid at pasientsikkerhet

henger sammen med arbeidsmiljøet. Et arbeidsmiljø med gode relasjoner

mellom personalgrupper og et velutviklet teamarbeid fører sannsynligvis

til bedre og sikrere helsetjenester.

Det er derfor god grunn til i større grad å integrere arbeidet med

arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i helsetjenesten og vurdere å ta med

begge disse perspektivene i en risiko- eller hendelsesanalyse