fortellinger fra i fjor - sintef...og på jobb. nemko-ingeniørene er høykompetente detektiver som...

04 Fortellinger fra i fjor

04F

ortellin

ger fra i fjo

rS

INT

EF

TE

KN

OL

OG

I OG

SA

MF

UN

N

S INTEF TEKNOLOGI OG SAMFUNNSINTEF TEKNOLOGI OG SAMFUNN

tolerér

Visjon og virksomhet 3

Fjorord 5

Fjorblikk 6

Mangfold 8

Nysgjerrighet 19

Mot 24

Handlefrihet 31

Originalitet 36

Allmennytte 50

Attraktivitet 68

Fjorhold

eller degenerér?

2 SINTEF Teknologi og samfunn skal være en

kreativ kraft i norsk nærings- og samfunnsliv.

Vår styrke ligger i evnen til å analysere og løse

problemer på en flerfaglig og helhetlig måte.

Denne styrken bruker vi til å bedre konkurranse-

evnen og verdiskapingen til våre kunder.

Visjon og virksomhet

4 Dette er fortellinger om det vi fikk til i fjor.

Det er historie. Ferdig. Forbi.

Ingen ting vi kan gjøre med det.

Vi må ha fokus på det vi kan få til fra nå og

fremover. Og det er i den sammenheng

fortellinger fra i fjor er viktige. De hjelper oss

å forstå, hva vi må få til, bør få til, kan få til.

Fortellingene er med å skape ambisjoner og

forventninger. Både for oss selv og våre kunder.

God lesning.

Tor Ulleberg

Konserndirektør

Fjorord

6 7

Fjorblikk

1. september i fjor ble SINTEF Teknologi og

samfunn en realitet. SINTEF Teknologi og samfunn

utgjør ett av seks konsernområder i SINTEF, og

det favner over de tidligere instituttene SINTEF

Teknologiledelse og SINTEF Bygg og miljø.

Forut for sammenslåingen arbeidet vi systematisk med integrering. Allerede 1.

januar trådte en felles overbygning i kraft, med felles ledelse, stab og økonomi.

Vi hadde flere sosiale fellesarrangementer og definerte ni satsingsområder på

tvers av avdelinger og tidligere instituttgrenser.

Konsernområdet har en faglig bredde som bidrar til en helhetlig forståelse av

teknologi, økonomi og organisasjon. Den gir oss generisk kompetanse rettet

mot alle industrielle og tjenesteytende næringer. I tillegg har vi bransjekompe-

tanse, innenfor samferdselssektoren, bygg, anlegg og eiendom (BAE) og vann,

avløp og renovasjon (VAR).

Vi håper det nye navnet bidrar til å gjøre samfunnsforskningen i SINTEF mer

synlig. Alle vet at SINTEF forsker på teknologi, mindre kjent er det at vi også

representerer ett av Norges største samfunnsvitenskapelige miljø.

Bak vår virksomhet ligger visjonen om teknologi for et bedre samfunn, lokalt

og regionalt i Norge, men også i globalt perspektiv.

Avdelingen ”International Operations” ble opprettet i fjor. Den er et resultat

av flere års engasjement i Sentral-Europa. Samtidig er den en satsing, et skritt

videre, fordi vi fortsatt har mye ugjort. De nye medlemslandene i EU har store

utfordringer, og kompetanse innenfor teknologioverføring, innovasjon og

bedriftsutvikling kan være vårt bidrag. Vi er først og fremst opptatt av å bidra til

næringsutvikling og bygge kapasitet lokalt. Aktivitetene i Makedonia og Serbia

har pågått en tid, og i september i fjor ble senter for ”Business Innovation and

Technology” etablert i Tuzla, Bosnia-Herzegovina. Sentret skal være en ”inkubator”

for etablering av nye kunnskapsbedrifter, spesielt innenfor IT. SINTEF og SIVA

driver sentret i samarbeid med lokale aktører fra Tuzla kommune og universitetet.

Norsk UD er økonomisk bidragsyter. Eierskapet skal overføres til lokale partnere

etter prosjektperioden på fire år.

Vi ønsker å bli en internasjonal aktør som betyr noe, men også mer tydelig her

hjemme. Møre og Romsdal Bedriftsutvikling ble innlemmet i SINTEF Teknologi

og samfunn i fjor som et virkemiddel for en økt regional satsing i Norge.

Det nye SINTEF MRB AS skal danne grunnlaget for et nasjonalt rettet rådgiv-

ningsselskap. Visjonen er å bli landets ledende miljø innenfor industrielt rettet

bedriftsutvikling.

Denne utgaven av ”Fortellinger fra i fjor” presenterer smakebiter fra vårt arbeid i

2004. Den er den fjerde i rekken, men den første fra SINTEF Teknologi og samfunn.

8

Mangfold

Den gangen vi fant at mangfold var en av

grunnverdiene i vår organisasjonskultur, var ikke

mangfold spesielt trendy. Tvert i mot, det opplevdes

som litt traust og veldig politisk korrekt. Og kanskje

litt feigt i forhold til behovet for spesialisering.

I dag er mangfold på moten.

Det er et honnørord i mange sammenhenger.

Indikatorer

SINTEF Teknologi og samfunn har 305 ansatte, 104 kvinner og 201 menn. 17 medarbeidere er

ikke etnisk norske. Av 259 vitenskapelige ansatte har 170 sivilingeniørbakgrunn, 20 av disse

kommer fra industriell økonomi og teknologiledelse. Om lag 50 medarbeidere er samfunnsvitere,

14 er sivilarkitekter. Jurister, humanister, realister og økonomer er også representert. En indikator

på mangfold kan være hvor stor andel av prosjektene våre som involverer ulike fagmiljø. I fjor ble

det utvekslet tjenester mellom avdelinger for 12, 4 millioner på eksterne prosjekter. Dette tilsvarer

6,1 % av netto inntekt.

Samfunnsforskere verden over snakker om viktigheten av mangfold av kultur,

meninger, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn. De er bekymret for at mang-

foldet forsvinner når alle kulturer integreres gjennom en globalisert økonomi.

I politikken er man opptatt av mangfold i forhold til toleranse for andre raser,

religioner og kulturelle uttrykk. I økologien snakker man med bekymring om

mangfoldet i naturen – mange plante- og dyrearter er utryddet i vår tid og

flere er truet.

I forretningslivet er det økt oppmerksomhet omkring sammenhengen mellom

mangfold og innovasjonsevne. Forskning både på regions- og bedriftsnivå viser

at faglig og kulturelt mangfold er assosiert med høy innovasjonsevne. Og innova-

sjonsevne ser ut til å være den viktigste konkurransefaktoren i kunnskapsøkonomien.

Vi tror mangfold er på moten fordi det er viktig og riktig. Faktisk i enda større

grad enn vi selv var klar over den gangen vi bestemte oss for å dyrke den

siden av vår organisasjonskultur.

11STYR

KON

ORDEN

SIKKERHETSTABIL

TROLLPÅLITELIGHETLOVER PARAGRAFER

ING

DEREGULERING KONKURRANSE GIR KANSKJE

FOKUS SAMHANDLINGSIKKERHETSKULTUR

12

Deregulering = sikkerhet?

Stadig flere offentlige sektorer blir

konkurranseutsatt, og tjenester blir

satt ut på anbud. Politiske beslutninger

ligger bak omstillingene, og de er som

regel kontroversielle: Hva vil konse-

kvensene være? Omkostningene?

Deregulering er et begrep vi bruker

i betydningen tiltak for å øke graden

av konkurranse innen en sektor.

Deregulering innebærer store organi-

satoriske omstillinger. I hvor stor grad

er vi i stand til å forutsi effektene av

endringer? Og hvem skal ivareta

ansvaret for helheten når en sektor

omorganiseres?

Prosjektet ”Sikkerhetsmessige

konsekvenser av deregulering” er et

prosjekt innenfor NFR-programmet

”Risiko og sikkerhet i transport”(RISIT).

Hovedmålet er å utvikle et bedre

beslutningsgrunnlag for deregulering

og sikkerhet i transportsektoren.

Deregulering innenfor transport-

sektoren dreier seg om liv eller død.

Ikke bare for virksomheter, men også

for mennesker. Vil konkurransen føre

til flere ulykker fordi vedlikehold

reduseres og forbedringsarbeid stop-

per opp? Hva skjer med sikkerheten

når nye aktører uten erfaring kommer

på banen?

Vi har studert dereguleringsprosesser

i jernbanesektoren i Europa og USA,

og i internasjonal luftfart. Et viktig funn

er at deregulering i transportsektoren

ikke nødvendigvis fører til flere ulykker.

Faktisk kan sikkerheten blir bedre.

Frykten for flere ulykker øker offentlig-

hetens interesse, slik at sikkerhet får

større oppmerksomhet. Sikkerhet blir

dermed et konkurransefortrinn.

Dersom deregulering fører til at prisene

på fly- eller jernbanereiser går ned,

kan menneskeliv bli spart fordi folk

velger disse transportmidlene i stedet

for privatbil.

Deregulering innebærer at sektoren

splittes opp i flere ulike enheter, og

gjerne med flere konkurrerende aktører.

For å ivareta sikkerheten må man

fokusere på samhandling, kommuni-

kasjon, opplæring og ansvar, og slik

bygge en ”god sikkerhetskultur”.

Som i alle endringsprosesser er det

viktig at alle berørte parter involveres

tidlig; ledelse og arbeidstakere,

fagorganisasjoner, tilsyn og politiske

myndigheter.

Det finnes ikke to like deregulerings-

prosesser. Og empirien er ofte flertydig.

Den ene forskeren ser muligheter der

den andre forskeren ser trusler. I ste-

det for å late som det er mulig å innta

et ”nøytralt” og ”objektivt” standpunkt,

forsøker vi å la prosjektet tale med

flere stemmer. Prosjektet er et samar-

beid mellom SINTEF, NTNU og

Transportøkonomisk Institutt, og med

internasjonale fagmiljø og eksperter

i nettverket. Sikkerhetsforskere,

trafikkforskere, organisasjonsforskere

og historikere deltar i prosjektet.

Kontakt: [email protected]

S T E I N

S T E I N S T E I N

P Å

P Å

P Å

P Å

S T E I N

Operaen i Bjørvika er det største kultur-

bygg i Norge siden Nidarosdomen.

Det skal ha funksjon som landemerke

og som storstue for operaelskere.

Likevel handlet den heteste debatten

om en kjølig vurdering av hvilken

stein som skulle brukes i bygget.

25 000 kvadratmeter tak, fasade og

innendørs golv skal dekkes med

8000 tonn hvit stein. Norsk eller uten-

landsk? Marmor eller granitt? SINTEF

har vært involvert i de tekniske vurde-

ringene hele veien.

I en tidlig fase var SINTEF med på

å vurdere norske steinbrudd. Hvit

marmor eller granitt var aktuelt, og vi

så på teknisk kvalitet og driftsmulig-

heter sammen med blant annet NGU

(Norges geologiske undersøkelse).

Produksjonen av hvit marmor i Norge

er marginal. Selv om hvit granitt tas

ut flere steder, er det ingen av disse

steinbruddene som alene og per i

dag har store nok anlegg til å produ-

sere nok stein til den nye operaen.

I kvalifiseringsrunden var ti typer

stein fra inn- og utland aktuelle.

SINTEF bisto byggherre og arkitekt-

kontor med tekniske vurderinger og

grundig testing. Ved hjelp av labora-

torieundersøkelser ble de ulike stein-

materialene karakterisert og vurdert

opp mot hverandre med tanke på

tekniske egenskaper og oppførsel

over tid. BA-laboratoriene ved SINTEF

Teknologi og samfunn sto for uttest-

ingen. Flere avdelinger var involvert,

og i tillegg til eget laboratorieutstyr

benyttet vi utstyr og fikk assistanse

fra Norges byggforskningsinstitutt

(Byggforsk) i Trondheim og NTNU.

Vi har også brukt vårt nordiske og

europeiske natursteinsnettverk.

Kanskje har dette vært den mest

omfattende tekniske vurderingen av

naturstein til et byggeprosjekt både i

nasjonal og europeisk sammenheng

noen sinne.

Arbeidet skulle gi Statsbygg et teknisk

beslutningsgrunnlag. Vurderingen av

steinmaterialenes tekniske egenskaper

var et ledd i en mer omfattende

evaluering som også omfattet arkitek-

toniske og estetiske krav, organisering

av leveranser og pris. Statsbygg

bestemte seg for marmor fra Carrara,

Italia og granitt fra Berkåk, Norge.

Disse var ikke av de teknisk beste,

men ble valgt ut fra et totalbilde.

Etter at valget var tatt, ble SINTEF

engasjert for å peke på muligheter

og utfordringer knyttet til alle tilbudte

steinmaterialer, inklusive de to valgte.

Hvilke forandringer man kan forvente

over tid? Hvordan påvirker dette

arbeid med og kostnader til vedlike-

Steinmyke fakta

16 hold? Statsbygg har tatt hensyn til

SINTEFs vurderinger blant annet ved

å nyansere steinbruken på operaen.

Granitt er valgt til vertikale flater og i

sjøsone, marmor i tak og innendørs

golv. Arbeidet vårt har påvirket valget

av steinformater og materialer som

skal kombineres med stein. Også når

det gjelder konstruksjon av utvendig

skråtak har SINTEFs bidrag vært

viktig. Og vi har hatt innflytelse når

det gjelder planlegging av vedlike-

hold. Disse forholdene arbeider vi

med også i 2005.


Albert Einstein er i vestlig kultur et ikon for viten-

skap og intelligens. Den underliggende fortellingen

er at forskning krever ualminnelig høy IQ. Og at

forskning er et 100 % rasjonelt foretak.

Selv la Einstein mer vekt på betydningen av

nysgjerrighet i sitt arbeid.”Det viktigste er å ikke

slutte å stille spørsmål”, sa han.

I dag har forskning blitt stor industri, og det er virkelig grunn til å tenke over

dette. For også i forskning er det lett å henfalle til rutiner og vaner. Det blir fort

metodene og ikke spørsmålene som bestemmer hva man forsker på.

Da blir forskning et håndtverk. Uangripelig greit nok. Men uten overraskelser.

I oppdragsforskning har nysgjerrigheten litt trange kår. Hvem vil betale for at

vi er nysgjerrige? Heldigvis finnes det kunder som er like nysgjerrige som oss.

Sammen med dem klarer vi å skape prosjekter som overrasker.

Nysgjerrighet18

2120

ao

o

Nemko er en bedrift som alle stoler

på, uten å kjenne. Bedriften driver

sertifisering av elektriske produkter vi

omgir oss med i hverdagen, hjemme

og på jobb. Nemko-ingeniørene er

høykompetente detektiver som plukker

fra hverandre og tester alt fra pc-

skjermer og mobiltelefoner til hårtørrere

og kaffemaskiner. Og de godkjenner

eller melder avvik i forhold til nasjonale

og internasjonale standarder og

lovverk.

Fra å være i en norsk monopolsitua-

sjon er Nemko i dag etablert som en

internasjonal aktør med kontorer i 12

land. Bedriften er blant de 4-5 sertifi-

seringsselskapene i verden som på

global basis kan betjene internasjonale

standarder og lovverk på mange

språk. De er små, men gode, spesielt

på tid, og tid er kritisk for kunden som

vil ha produktet ut på markedet så

fort som overhodet mulig.

SINTEF har i prosjektet KUNNE

InterPrax fulgt tjenestene som sertifi-

seringen innebærer, på sin ferd over

fysiske og kulturelle grenser, gjennom

fire land, sju kontorer og et titalls

laboratorier i Asia og Europa. Vi har

vært på tokt etter tjenestene, ikke de

menneskene som utøver dem. Dette

er nybrottsarbeid for oss. Hvor blir

tjenestene av, hvor er de hen? Hvor

er flaskehalsene?

Testingen består av meget spesiali-

serte tjenester som foregår i

deloperasjoner. Ofte involveres mange

personer i ulike deler av verden.

Aktørene er høykompetente på svært

spesialiserte områder, og de forholder

seg til ulike standarder på ulike språk.

Sertifiseringsprosessen er svært

komplisert og kompleks.

Nemko ønsker imidlertid at kunden

skal oppfatte tjenesten som én.

Den skal være uavhengig av sted og

utføres på kortest mulig tid. I tillegg

må fleksibiliteten ivaretas, men helst

ved at tjenestene blir utført forskjellige

steder. Det er billigere enn å sende

mennesker rundt omkring. For å få

dette til, forsøker de å standardisere.

Et felles rammeverk av IT-system,

maler og verktøy er likt alle steder.

Kan man ha systemer for alt? Vi ser at

ikke alle typer tjenester, ikke alle deler

av alle prosesser, kan løsrives fra

situasjon og sammenheng og utøves

i henhold til standardiserte systemer.

Det er generiske forskjeller mellom

ulike typer tjenester. Noen krever mer

enn høy kompetanse og lang erfaring.

Vi ønsker å forstå hvilke typer tjenester

som fordrer lokal tilhørighet, intensivt

samarbeid med kollegaer, nær

kundekontakt, er kommunikasjons-

intensive. Like viktig er det å finne de

reisende tjenestene, de som kan

På tokt etter internasjonale tjenester

22 sendes rundt omkring uten at

kvaliteten forringes, og ha metoder

for å industrialisere disse ytterligere

slik at testetiden går ned.

Vi har identifisert tre hovedtyper av

tjenester. En type tjeneste krever at

man alltid er tilgjengelig, på pletten

når det trengs. En annen krever at

man leverer det man har lovet til rett

tid. En tredje handler om å kunne

levere et innhold, en skreddersydd

løsning som kan møte kundens behov.

Videre har vi utviklet et rammeverk

som viser hva de ulike tjenestetypene

krever. Slik gir prosjektet praktisk

verdi til Nemko ved klarere å skille

mellom ulike typer av tjenester og hva

de fordrer. Og vi har funnet spor vi

ønsker å forfølge over landegrenser.


Den vitenskapelige tenkemåte dominerer

fullstendig i vår kultur.

”Forskning viser at ...” er begynnelsen på god

retorikk i de fleste diskusjoner. Argumenter uten

referanse til forskning blir avfeid som tro og synsing.

Vitenskapen har overtatt religionens rolle som forvalter av sannhet. Og den som

ikke følger den rette lære, forvises til det ytterste mørke.

Vitenskapen fremstår som verdinøytral og klinisk fri for følelser og fordommer.

Men forskning utføres av mennesker. Kollektiver med uskrevne regler, hierarkier,

heltedyrkelse og etablerte sannheter.

Forskere må derfor reflektere over egen praksis og søke å utfordre etablerte

sannheter. Det krever mot. Mot til stå i mot sosialt press. Mot til å prøve og feile.

Mot til å stå alene.

Derfor prøver vi å fremelske kollektivt mot så vel som individuelt mot.

Mot24

KUNNEarbeidsplassen handler om

hvordan kunnskapsbedrifter kan

utvikle et fysisk arbeidsmiljø som

best mulig understøtter sentrale

arbeidsoppgaver.

I de fleste tilfeller er den beste

løsningen en kombinasjon av person-

lig arbeidsplass, stillerom, lesesal,

prosjektrom, møterom og sosiale

soner. Løsningene varierer fra bedrift

til bedrift, men generelt er det mer

fokus på behovet for løsninger som

støtter det kollektive samarbeidet i

bedriftene. I mange tilfeller betyr det

farvel til cellekontoret - og det er en

avskjed mange har vondt for å ta.

I KUNNEarbeidsplassen har vi vært

gjennom mange intense prosesser

med svorne tilhengere av cellekontoret.

Et fellestrekk for dem alle er at de

synes de har et perfekt arbeidsmiljø.

Det er vakkert, funksjonelt og trivelig.

Her er det ikke rom for forbedring.

På mystisk vis har de snublet over

gullstandarden for arbeidsplassutfor-

ming i 2005 – cellekontoret – en

oppfinnelse fra 1800-tallet hvis hensikt

var å sikre uhildet saksbehandling

i offentlige byråkratier. Altså det

motsatte av kunnskapsdeling.

Hvordan kan man få i gang en

fruktbar refleksjon rundt eget arbeid

og fysisk utforming i en slik situasjon?

I et prosjekt for en klient som skulle

flytte flere hundre cellekontorister fikk

vi anledning til å prøve ut en ny måte

å involvere brukerne på.

Det vi gjorde var å gi digitale fotografi-

apparat til tjue personer i organisasjo-

nen. Dette var personer som utgjorde

et representativt utvalg. Disse

personene fikk tolv oppgaver de

skulle løse ved å ta bilder. Oppgaven

var av typen ”Stedet jeg synes er

styggest”, ”Stedet jeg synes er

penest”, ”Stedet jeg har gjort mitt

beste arbeid”, ”Stedet jeg er glad jeg

blir kvitt” og ”Stedet jeg kommer til

å savne mest”.

Bildene fra hver oppgave ble montert

sammen på en stor plakat. Deretter

samlet vi 300 kampklare cellekontor-

ister til én dags workshop. (Det krever

definitivt litt mot og kanskje en god

porsjon dumdristighet)

Arbeidet på workshopen tok utgangs-

punkt i de tolv plakatene som repre-

senterte svaret på oppgavene vi

hadde gitt de utvalgte personene.

Alle deltakerne måtte diskutere og

reflektere over bildene. Resultatet var

en mer nyansert og kritisk holdning til

det arbeidsmiljøet man skulle flytte

fra. For mange ble det tydelig at man

ikke flyttet fra det perfekte. Tvert i

mot, det ble klart at det var mange

28

KUNNEarbeidsplassen – Bilder til ettertanke

sider ved det gamle arbeidsmiljøet

som ikke fungerte.


30 Hvis man gjør det samme hele tiden, hva skal

man med frihet da?

Det hjelper ikke med gode ideer hvis man ikke

har økonomisk frihet til å forfølge dem. På den

annen side hjelper det ikke med god økonomi

hvis man ikke evner å forfølge spenstige ideer.

Det er ikke sikkert at god forskning gir god

økonomi, eller at god økonomi gir god forskning.

Det er samspillet mellom økonomi og kultur som

bestemmer vårt handlingsrom.

Handlefrihet

Tallene nedenfor omfatter de gamle instituttene SINTEF Teknologiledelse og

SINTEF Bygg og miljø som 1. september 2004 ble slått sammen til det nye

konsernområdet SINTEF Teknologi og samfunn. Tallene inkluderer også STEP

Senter for innovasjonsforskning som var en del av SINTEF Teknologiledelse

i fra 1. januar 2003 til 1. mai 2004.

32

Resultatregnskap 2004

2004 2003

Nettoinntekt 202 mill.kr 199 mill.kr

Vekst 2003-2004 1,7%

Driftsresultat 2,2 mill.kr

Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd 9,6 mill.kr (4,8%) 4-5%

Samarbeid med NTNU

Samarbeid med andre fagmiljøer,

spesielt innenfor NTNU er strategisk

viktig for oss. Det gir faglig tyngde og

gjør oss mer robuste. Og det gir rom

for vekst. Et konkret eksempel er at

Produkt og produksjon i fjor gjenoppsto

som avdeling i SINTEF Teknologi og

samfunn og har en flott utvikling, noe

samarbeidet med Institutt for produk-

sjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU

kan ta en stor del av æren for.

samfunn engasjert for å designe,

utvikle og drive et kompetansesenter

for lokal kultur- og næringsutvikling i

de involverte kommunene.

Innenfor området Et mangfoldig og

inkluderende arbeidsliv vil vi videre-

utvikle vår kunnskap og kompetanse

i spenningsfeltet mellom arbeidsliv og

velferdsordninger. Vi ønsker å kunne

bidra i forbindelse med viktige sam-

funnsmessige utfordringer knyttet til

blant annet marginalisering, utesteng-

ning og utstøting i arbeidslivet.

Energi og ressurs er en satsing i sam-

arbeid med SINTEF Energiforskning.

Vi har spesiell fokus på ressursbruk i

norske bygninger. Noen kan mye om

energibruk i bygninger, energiforsyning

og tekniske installasjoner. Andre har

kunnskap om økonomi og marked,

om innovasjon og bruk av ny teknologi,

og om brukernes atferd og preferanser.

Vi tror vi kan utvikle og styrke oss ved

å koble sammen kompetanse fra de

ulike feltene.

Innenfor området vann og miljø er det

utarbeidet to EU-søknader, “Water for

Billions” og “Safe Drinking Water”

som har gått videre til andre behand-

lingsrunde. Det er også etablert en

faggruppe innenfor industriell økologi.

Samferdsel er et område der vi

ønsker å satse bredt. Den teknologiske

utviklingen innen dette området gir

nye, spennende og utfordrende

oppgaver. Vi vil videreutvikle våre

aktiviteter knyttet til trafikksikkerhet,

og til drift og vedlikehold av transport-

systemer. Et annet viktig felt er trans-

portplanlegging for å møte nasjonale

og internasjonale utfordringer knyttet

til samferdsel.

Interne satsinger

Det nye konsernområdet SINTEF

Teknologi og samfunn har definert ni

områder der vi ønsker å satse.

Innenfor disse områdene setter vi inn

ressurser for å utvikle oss faglig og

kompetansemessig, skape aktivitet og

vitalitet. Satsingsområdene krysser

avdelingsgrensene og involverer i

mange tilfeller andre faglige nettverk,

ikke minst innenfor NTNU.

Sikkerhet, sårbarhet og samfunnssik-

kerhet er ett slikt område. Vi arbeider

blant annet med å utvikle kompetanse

innenfor risikostyring, sikkerhetskultur

og samfunnssikkerhet.

Når det gjelder internasjonalisering

har vi gjennom flere år arbeidet for

å få fotfeste i Sentral-Europa. Vi har

aktiviteter i Makedonia, i Serbia, og nå

også i Bosnia-Herzegovina. I fjor ble

avdelingen International Operations

etablert for å ivareta denne satsingen.

Bygg, anlegg og eiendom (BAE) er et

annet viktig satsingsområde for oss.

Det omfatter blant annet geotekniske

utfordringer, undergrunnsteknologi,

produktivitet og byggekostnader.

Som et ledd i satsingen er SINTEF

Teknologi og samfunn i fusjonsfor-

handlinger med Norges byggfors-

kningsinstitutt (NBI).

Økt lønnsomhet og større volum er

hovedmålene når det gjelder satsingen

på nasjonale laboratorier. Dette skal

vi oppnå med felles profilering og

bedre ressursutnyttelse ved i større

grad å samordne laboratorievirksom-

heten i SINTEF og NTNU.

Vi jobber med å få opp tyngden og

bredden på innovasjonsforskningen i

SINTEF. Det er blant annet etablert et

samarbeid med tre kommuner utenfor

Bergen; Fjell, Sund og Øygarden.

I prosjektet er SINTEF Teknologi og

3736

Originalitet

Originalitet handler om å utvikle ny kunnskap og

innsikt for våre kunder og oss selv. Kunnskap

som kan inngå i verdiskapende prosesser. Vi tror

at når vi er originale, vil spennende produkter,

virksomheter og faglitteratur peke tilbake på oss.

Vi har noen indikatorer på dette. Også i fjor

hadde vi noen prosjekter som både vi og kunden

opplevde som originale.

Indikatorer 2004* 2003 2002 2001

Fagbøker, lærebøker eller

andre selvstendige utgivelser 4 5 15 5

Foredrag/framlegging av paper/poster

(også populærvitenskapelige) 318 254 287 189

Artikler i norske og internasjonale

tidsskrift med referee 28 22 20 19

* Tallene fra 2004 innbefatter hele konsernområdet SINTEF Teknologi og samfunn som ble etablert

1. september 2004 (tidligere SINTEF Teknologiledelse og SINTEF Bygg og miljø). Tall fra tidligere år

omfatter det gamle instituttet SINTEF Teknologiledelse.

Men jeg gjorde det

Hvordan kan vi forstå og gjøre noe

med den "levende kunnskapen" i

organisasjoner og arbeidsliv? Hva

skiller en virkelig god arbeidspraksis

fra en middelmådig? Når er arbeid

intenst selvutviklende, samtidig som at

det skaper ekstraordinære resultater?

Og hvordan forstår vi egentlig

’profesjonelt tjenesteytende arbeid’,

den delen av vestlige økonomier

som vokser raskest?

Boka 'Living Knowledge. The

Dynamics of Professional Service

Work' (red. Arne Carlsen, Roger Klev

og Georg von Krogh) tar for seg disse

spørsmålene. Den ble utgitt på

velrenommerte Palgrave MacMillan

i fjor og er et resultat av et 4-årig

strategisk instituttprogram i SINTEF

Teknologi og samfunn. Et 20-talls

norske organisasjoner har deltatt i

forskningen.

Levende kunnskap

40 Den kunnskapen som gir organisa-

sjoner størst konkurransekraft, er

også den som er vanskeligst å få tak

på. Boka presenterer 12 originale

innblikk på det. Eksemplene spenner

fra bruk av digitale læringshistorier,

nyskapende design av arbeids-

omgivelser, nye former for ideutvikling

og aktivitetssentrert teknologistøtte,

til basis for langsiktig lojalitet og

kunnskapsarbeid som drama.

Anmeldelser skriver …

This timely and important book is a

highly unusual contribution in the field

of knowledge management ... the

contributing authors have taken cor-

rective action, and with good results.

They treat knowledge as a property

of living and breathing people and

the social interaction they engage in.

… the authors have developed a

personal and unique viewpoint to

knowledge management

… the authors make use of theories

from continental philosophy and litera-

ture research in an accessible manner

… the book may also serve as a suc-

cessful example of making good sci-

ence out of organization development

processes in which a researcher par-

ticipates as an active change agent

Smakebiter, omtaler og anmeldelser

er tilgjengelige på

www.kunne.no

42

INNSIKT UTSIKT

Barn er ofte opptatt av miljø, og

bygninger og omgivelser kan invitere

til ytterligere miljøbevissthet. Ved

Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad

gjorde de selve skoleanlegget til

læremiddel i natur- og miljøfag.

I forbindelse med planleggingen av

Kvernhuset ungdomsskole ble det

satt i gang et FoU-prosjekt støttet av

utviklingsprogrammet ØkoBygg.

Miljøtenkningen skulle gjennomsyre

ikke bare planlegging og bygging,

men også livet og innholdet i skolen

etter at den sto ferdig. Forskerne var

opptatt av hvordan bygningen og

uteområdene i seg selv kunne ha

opplæringseffekt, og tenkte demon-

strasjon, synlighet og bruk. Det ble

definert tre nivåer: Det første nivået

omfatter løsninger for hele anlegget.

I tillegg til fokus på sunt inneklima

og lav energibruk, avspeiler bygget

og utearealene god ressursutnyttelse

og gjenbruk. Stein og trevirke fra

tomta er brukt i konstruksjoner og

kledninger. I skolegården er det

drivhus og kompost, nyttevekster og

trær. Tittevinduer inn til tekniske rom

og kulverter gjør miljøtiltakene i

skoleanlegget synlige. For eksempel

er det glassdør foran eltavla og vind-

fang i glass gjennom luftinntakstårnet.

Det andre nivået handler om miljøtiltak

som er gjennomført bare i deler av

bygget fordi det er uhensiktsmessig å

bruke dem i hele anlegget. Den gule,

grønne og blå fløyen er tilegnet hen-

holdsvis sol, vann og vekst. I avdeling

GUL er det fokus på solenergi og

total energibruk. Her er det montert

solcelleanlegg, og elevene kan lese av

hvor mye elektrisitet som produseres.

I avdeling GRØNN er planter, vekst,

kretsløp og økologi det sentrale, med

hage på taket og bygningselementer

av resirkulert materiale. Avdeling BLÅ

har vann som fokusområde. Her har

noen av vann- og avløpsledningene

deler av glass slik at elevene kan

observere.

Det tredje nivået omfatter utsmykning

og ”forskningsstasjoner” i fellesområ-

dene. Det finnes akvarium, terrarium

og ”solmølle”. Steinblokker fra tomta

utgjør den viktigste utsmykningen

på anlegget. Steiner fra hele Norge,

geografisk ordnet i et Norgeskart, er

innfelt i gulvet i vestibylen. Trinnene

i hovedtrappen inneholder stein fra

ulike geologiske lag. Bygnings-

integrert kunstnerisk utsmykning er

ment som ytterligere inspirasjon til

å øke elevenes interesse for miljø.

Dette FoU-prosjektet var et samarbeid

mellom Fredrikstad kommune og

SINTEF Teknologi og samfunn,

avdeling for Arkitektur og byggteknikk.

Skoleanlegget er nå ferdigstilt og

tatt i bruk.

Kontaktperson: [email protected]

Læring kan sitte i veggene

4544

urbaniser eller stagner?

D Y

N A

M I

S K

M

A

N G

FO

L D

I

G

T

O L E

R

A N

S

E

K

R E

A

T IV

KNUS-konferansen satte som vanlig

fokuset fremover og på tvers.

Vi inviterte fagfolk, ansatte i offentlig

sektor, politikere og andre interesserte

til utforskning, kunnskapsdeling,

nytenking, praktisk samhandling,

partner/nettverksbygging og moro!

Årets program var sterkt inspirert

av boka til professor Richard Florida,

”The Rise of the Creative Class”.

Dette fordi kreativitet er i ferd med å

bli en viktigere og viktigere innsats-

faktor i en konkurranseintensiv global

økonomi. Det er innovér eller krepér.

I tråd med temaet var selve konferan-

seformen ganske så kreativ. Den

første dagen foregikk konferansen fire

steder; Trondheim, Oslo, Tromsø og

Kristiansand. De to siste byene meldte

seg på for å lytte til og diskutere med

Richard Florida. Florida på sin side

holdt til i et TV-studio i USA. Det var

mye teknologi og logistikk som skulle

fungere for at lyd og bilde skulle nå

frem til deltagerne. Men etter noen

famlende minutter med de sedvanlige

tekniske problemene entret Richard

Florida storskjermene i de fire byene.

Richard Florida, som er økonom fra

Carnegie Mellon University, presenterte

sine tanker om kunnskap og kreativitet

som innsatsfaktorer i den nye

økonomien. Ifølge Florida handler

verdiskaping i dag mindre og mindre

om tradisjonelle innsatsfaktorer

som råvarer og kapital, og mer og

mer om menneskenes evner, talenter,

kompetanser og skaperkraft.

Deltakerne fikk anledning til å stille

noen spørsmål til professor Florida.

Etterpå gjennomførte deltakerne

gruppearbeid hvor de diskuterte

betydningen av Floridas teorier for den

økonomiske utviklingen i sin egen by.

Den neste dagen fortsatte konferansen

på Smuget i Oslo. Nærings- og

handelsminister Børge Brende

innledet med å fortelle om regjering-

ens planer for å øke innovasjonsevnen

i Norge. Deretter gikk det slag i slag

med gruppearbeid, presentasjoner og

dialoger. Det hele ble avsluttet med

champagnefrokost sammen med

Innovation Norway i San Fransisco,

live på storskjerm.

KNUS 2004 var et unikt arrangement

som krevde masse nytenkning og

uendelig mengder optimisme både

hos arrangører og deltakere.

KNUS 2004 Urban innovasjon;verdiskaping, kunnskaping og nyskaping i en globalisert økonomi.

Allmennytte5150 Kunnskap er et flott produkt. Det slites ikke ved

bruk. Det kan ikke brukes opp. Tvert i mot, jo mer

det blir brukt, jo bedre blir det. Og kvalitetene

forringes ikke om det deles med mange.

Noen ganger er det faktisk slik at verdien av

kunnskapen øker jo flere som har den. Språk er

et eksempel: Hvis du er den eneste som kan et

språk, er det ganske verdiløst. Du har ingen å

snakke med. Det er først når mange kan bruke

et språk at det blir verdifullt.

Når kunnskapen skal kjøpes og selges, blir det imidlertid problemer. Da må du

bruke tid og penger på å begrense tilgang til kunnskapen. Derfor griper anven-

delsen av immaterielle rettigheter om seg. Vi beveger oss mot en tilgangsøkonomi.

Kunnskap har en pris og deles ikke fritt. Det er god økonomi på kort sikt, men

kanskje dårlig på lang sikt? Velferdsøkningen i de industrialiserte land springer

ut av en massiv satsing på kunnskapsdeling; utdanning og fri forskning. Hvis til-

gangsøkonomien blir for sterk, forvitrer kanskje grunnlaget for økonomisk utvikling.

Det er i denne sammenheng SINTEF har en viktig rolle. SINTEF er en allmennyttig

stiftelse. En av våre viktigste oppgaver er å utvikle kunnskap som er tilgjengelig

for allmennheten, kunnskap som kan deles fritt og bidra til verdiskaping på lang

sikt. Det er også vår oppgave å gjennomføre prosjekter med et allmennyttig innhold.

Indikatorer 2004* 2003 2002 2001

Andel prosjekter hvor resultatene

er offentlig tilgjengelige 45% ca 60% ca 60% ca 60%

Antall medarbeidere som har verv i offentlige

utvalg, komiteer, arbeidsgrupper eller foreninger 92 24 21 47

Medieinnslag om SINTEF Teknologi og samfunn

(ledere, kommentarer, anmeldelser, kronikker og

lignende publisert i tidsskrift, dagspresse etc.) 82 41 45 32

Antall ansatte som underviste

ved etablerte læresteder 53 35 27 41

* Tallene fra 2004 innbefatter hele konsernområdet SINTEF Teknologi og samfunn som ble etablert

1. september 2004 (tidligere SINTEF Teknologiledelse og SINTEF Bygg og miljø). Tall fra tidligere

år omfatter det gamle instituttet SINTEF Teknologiledelse.

52

ETTYNT

NETT

FORSTOPPER?

TO MILLIONER KILOMETER VANNRØR FØRE VAR I RØR? JA, MEN NÅR OG HVOR?

VERK AVMETALLOG PLAST GAMMELT,

NYTT, HALVGAMMELT

KILDEN TIL LIV NÅR KOMMERTRANSPORTERER

DRÅPEN SOM FORVITRER, FORURENSER

Det er anslagsvis to millioner kilometer

vannrør i Europa. Det er livsviktig

å forhindre svikt i vannforsyningen

og dårlig vannkvalitet, men samtidig

er det svært kostbart å vedlikeholde

ledningsnettet. Hovedmålet med

CARE-prosjektene er å bidra til at

riktig rør blir oppgradert til riktig tid.

Ikke for tidlig, ikke for sent. Slik kan

man forhindre negative økonomiske

og sosiale konsekvenser som følge

av brudd og lekkasjer, og man kan

unngå unødige investeringer fordi

man oppgraderer rør for tidlig.

Avdeling Vann og miljø tok initiativ til

og har hatt lederansvaret for prosjek-

tene CARE-W (Computer Aided

REhabilitation of Water networks)

og CARE-S (Computer Aided

REhabilitation of Sewer and Storm

water networks) innenfor EUs 5.

rammeprogram. Prosjektene har et

samlet budsjett på 60 millioner kroner.

CARE-W ble fullført i fjor mens CARE-S

ferdigstilles i år.

CARE-W består av programvare som

kan bestemme den nåværende og

fremtidige tilstanden til vann- og

avløpsledninger. Programvaren inne-

holder verktøy som kan måle nivået

på vannforsyningens ytelsesevne,

beregne vannforsyningens pålitelighet

samt forutsi feil i ledningsnettet. På

grunnlag av denne informasjonen

kan man både anslå langsiktige

investeringsbehov og anbefale hvilke

oppgraderinger som bør prioriteres.

Brukerne vil kunne bruke CARE-W

for å analysere hele vannforsynings-

nettverket, et distrikt eller et utvalg

ledninger definert etter bestemte

kriterier. CARE-S er et søsterprosjekt

til CARE-W. Det omfatter planlegging

i forhold til fornyelse av avløps- og

overvannsledninger.

Det er betydelig interesse for CARE-

prosjektene. Prosjektet CARE-W

inkluderte 11 partnere fra 8 europeiske

land. I tillegg har 13 byer testet

teknologien. Her hjemme har både

Oslo og Trondheim tatt CARE-W-

metodikken i bruk, og det forhandles

i disse dager om bruk i Stockholm og

København. Flere konkrete prosjekter

er under planlegging i Sentral-Europa.

Vi forsøker å integrere dette med de

nye finansieringsinstrumentene som

er opprettet i forbindelse med

utvidelsen av EU.

I forbindelse med planleggingen av

7. rammeprogram for forskning i EU

deltar SINTEF i en teknologi plattform

for vannrelaterte spørsmål. Gjennom

dette arbeidet er vi med på å konkre-

tisere innholdet i EUs framtidige

forskningsaktivitet relatert til vann.


54

Med omsorg for vann

5756

VEIEN

BLIR

TIL P

IXEL FO

R P

IXEL

FEIL KU

RV

E I C

YB

ERSPA

CE G

IRR

ETT PÅ G

RU

NN

ENGATENE ER GÅTER TIL SVARENE LEDER UTPRØV NYE VEIER FØR VEIEN FØRER VILL

LØSNING

SIMULER LØSNINGUT AV SIRKELARGU

SIRKEL ARGUMENTER

SIRKEL

MENTASJON

58 E39 sørvest for Trondheim fantes bare

på plantegningene. Likevel kunne

planleggere fra Statens vegvesen

prøvekjøre en strekning på den nye

vegen. Kjøresimulatoren fra SINTEF

og NTNU gjorde dette mulig.

Den avanserte kjøresimulatoren har

vært i drift i fem år. Det nye er at vi

kan bruke den til å prøvekjøre nye

vegstrekninger i planleggingsfasen.

Dette er resultatet av et utviklingspro-

sjekt med forskere fra SINTEF i sam-

arbeid med NTNU, Statens vegvesen,

Via Nova og Autosim. Forskerne har i

prosjektet utviklet verktøy som sørger

for at digitaliserte plandata for veg-

anlegg overføres til kjøresimulatoren.

Prosjektet er støttet av Norges

forskningsråd og Statens vegvesen

og ble avsluttet høsten 2004.

På en tur i simulatoren kan ulike løs-

ninger prøves ut. Testingen kan bidra

til å oppdage trafikkfarlige

løsningsdetaljer slik at planene kan

justeres før bygging av vegen settes

i gang. Den samfunnsmessige kost-

naden av en trafikkdrept er beregnet

til 25 millioner kroner. Dette betyr at

testingen vil være tilbakebetalt omtrent

50 ganger hvis testen i simulatoren

bidrar til at man unngår én dødsulykke

i løpet av vegens levetid. Testen

utgjør i størrelsesorden 0,5-1.0 promille

av anleggskostnadene for vegen.

Erfaringene er så langt meget positive.

E6 mellom Støren og Sokndal, en

strekning på ca 12 km, er lagt inn i

simulatoren. Denne strekningen er

benyttet i flere ulike forsøk.

Simulatoren ble også benyttet på et

folkemøte i Sokndal for å vise bygdas

befolkning hvordan den nye vegen

utenom sentrum ville se ut. For det

danske Vejdirektoratet (v. Trafitech

AS) og Statens vegvesen har vi testet

ut ulike trafikktekniske løsninger i

danske rundkjøringer med egne

sykkelbaner.


Prøvekjør vegen før den bygges!

62

Organisasjonsteori for trygdeetaten

Trygdeetaten gjør et kontinuerlig

arbeid for å redusere sykefravær og

hindre utstøting fra arbeidslivet.

Intensjonsavtalen om et mer inklude-

rende arbeidsliv (IA) ble undertegnet

av myndighetene og partene i

arbeidslivet i 2001. Bakgrunnen for

avtalen er et ønske om å skape et

arbeidsliv med plass til alle som kan

og vil arbeide. Hovedarenaen for

IA-arbeidet er arbeidsplassen, og

det er Trygdeetatens oppgave å bistå

virksomheter som har forpliktet seg

til avtalen. Det blir oppnevnt en

kontaktperson hos Trygdeetatens

arbeidslivssenter som gir råd og

veiledning i IA-arbeidet og sørger

for at økonomiske virkemidler utløses

raskt og effektivt.

Prosjekt Inkluderende arbeidsliv

gjennomførte i 2004 et aktivitetspro-

gram for arbeidslivssentrene, trygde-

kontorene og hjelpemiddelsentralene.

Målet var å samkjøre og utvikle ulike

enheters arbeid med prosjektet.

Et forskningsteam fra SINTEF utviklet

et kurs i organisasjonsteori og syke-

fraværsarbeid. Ved å koble organisa-

sjonsteori og teorier om sykefraværs-

arbeid med den kunnskapen som

Trygdeetaten allerede har om sykefra-

vær, kunne SINTEF gi deltakerne et

bedre grunnlag for å forstå hva slags

virksomhet de står overfor i hvert

enkelt tilfelle. Målet var å gjøre

Trygdeetatens medarbeidere bedre i

stand til å identifisere og få gjennom-

ført IA-tiltak som passer for den

enkelte bedrift.

Opplæringen besto av en variert

blanding av foredrag, gruppearbeid

og refleksjoner rundt deltakernes

praksis. For hver region ble det pluk-

ket ut to relevante IA-bedrifter som

studieobjekt for kursdeltagerne.

Forskerne hadde nesten ikke kunn-

skap om disse bedriftene på forhånd.

Deltagerne presenterte bedriftene,

og forskerne foretok en stuntanalyse

på stedet for å vise hvordan organi-

sasjonsteori kunne brukes. Konkrete

bedrifter i nærmiljøet ble brukt som

grunnlag for refleksjon og diskusjon,

og læringen ble derfor knyttet nært

opp til den virkeligheten deltagerne

møter til vanlig.

Et prosjekt som dette har ikke som

målsetning å være i front i forskningen,

men satser heller på å formidle

kunnskap fra forskningsmiljøene

som kan settes ut i livet i konkrete

arbeidssituasjoner. Dette var et stort

formidlingsprosjekt der rundt 450

personer deltok. Trygdeetaten har

gitt mange gode tilbakemeldinger

på seminarrekken som omfattet

opplæringen innen organisasjons-

teori og sykefraværsarbeid.


6564

TOSK TALENTLØS

TØLPER

TRO

TILLIT

TID

TOLERANSE

TRIU

MF

TREIGING

AMO-kurset ”Skole på byggeplass”

(SPB) er et forsøk på å gjøre to ting:

Å fange opp grupper som ikke mestrer

tradisjonell skolebasert utdanning, og

samtidig møte byggebransjens behov

for fagfolk.

SPB er utviklet av en større entrepenør

og finansiert av Aetat. Kurset

innebærer at yrkesfaglig opplæring

gjennomføres i sin helhet på en bygge-

plass, også allmennfagene. SPB gir

fullverdig VK1-eksamen i betongfag,

anlegg og bergverk eller tømrerfag.

Målgrupper har vært voksne langtids-

ledige, voksen ungdom med særskilte

problemer eller med innvandrer-

bakgrunn.

SINTEF Teknologi og samfunn (IFIM)

har evaluert prosjektet, og vår hoved-

konklusjon er at det har vært vellykket

på mange måter. For deltakerne har

byggeplassen som læringsarena

På vei til jobb

fungert bedre enn mer tradisjonelle

pedagogiske opplegg, og mange har

fått jobb. Svært mange mener kurset

har vært viktig for dem. SPB gir faglig

og sosial kompetanse, arbeidslivs-

erfaring, det gir selvtillit, opplevelse

av mestring og orden i tilværelsen. For

noen er det en vei ut av kriminalitet.

Deltakerne er betydelig mer skikket

til å gå ut i arbeidslivet etter SPB.

Og bransjen er enig. Lærebedriftene

er stort sett godt fornøyd med lærlinger

fra SPB. Yrkesfaglig er de helt på

høyden, og de har god og realistisk

erfaring fra arbeidslivet. Den kompe-

tanse elevene har fått gjennom SPB

oppleves på mange måter som mer

relevant enn den man får gjennom

VK1 i skolen. Det ”praksis-sjokket”

som både lærlinger og bedrifter ellers

ofte opplever ved overgangen fra

opplæring i skole til opplæring i

bedrift, finnes ikke her.

Sammenlignet med andre AMO-kurs

er SPB dyrt og frafallsprosenten høy

(35,5 %). Men SPB gir kompetanse

som ordinær videregående skole, og

bør kanskje heller sammenlignes med

det. Da er ikke frafallet spesielt stort,

i gjennomsnitt ikke større en frafallet

fra ordnære VK1 kurs i yrkesfag.

Vi tror imidlertid det er riktig å konklu-

dere med at SPB ikke egner seg for

de svakeste i målgruppene. Kurset

er langvarig, man skal følge normal

arbeidstid og det er faglig og fysisk

krevende. Motivasjon og vilje er

viktigere enn skoleflinkhet og plettfritt

rulleblad, og de som fullfører har et

helt annet grunnlag for framtidig

yrkesdeltakelse enn deltakere fra

andre AMO-kurs.

Vi tror SPBs pedagogiske modell

også kan brukes for andre grupper

som av ulike grunner passer dårlig

inn i teoritung klasseromsundervisning.

Behovet for alternative læringsarenaer

av denne typen er stort, også for

andre grupper i skolen.


Attraktivitet

Kunnskap er blitt den viktigste innsatsfaktoren i

økonomien. Nå er det ikke bare akademikere som

er interessert i forskning. Organisasjoner, regioner

og nasjoner – alle satser de på forskning for å

styrke konkurransekraften. Det har konsekvenser

for oss; aldri har kampen om talentene, prosjektene

og kundene vært tøffere. Derfor må vi være

attraktive. Det høres kanskje enkelt ut – er det

ikke bare å betale mest og forske best?

Dessverre. Hva som gjør en virksomhet attraktiv,

er sammensatt og i endring. Det handler om

omdømme, arbeidsmiljø, utfordringer, opplevelser,

kompetansenivå, prisnivå og mye, mye mer. Vi

må følge med. Det er for sent å pusse tennene

når ingen vil kysse deg mer.

6968

Attraktiv arbeidsplass

SINTEF falt fra tredje- til sjuende plass på

rankingen over teknologistudentenes favoritt-

bedrifter på den årlige ”Universum Graduate

Survey”. Blant studenter ved NTNU var vi

imidlertid på andreplass.

SINTEF Teknologi og samfunn mottok om lag

250 søknader og ansatte 30 i fjor. Av disse

var 11 nyutdannede, 13 fra næringsliv og 6

fra høyskole/universitet/forskningsinstitutt.

34 sluttet.

Sykefravær: 2,8 %

Attraktiv å være kunde hos

Våre største kunder i 2004:Norges forskningsråd

Statens Vegvesen

Statoil

NTNU

Hydro

Aker

Raufoss United

Petroleumstilsynet

Jernbaneverket

Trondheim kommune

Conoco Philips

NSB

Oppmerksomhet

Avdeling Ny praksis hadde alene 27

medieoppslag i fjor. Hele sju ulike prosjekter

ble omtalt, men mest oppmerksomhet fikk

prosjektet om dramatisert bedriftsutvikling

som ble beskrevet i forrige utgave av

”Fortellinger fra i fjor”.

Seniorforsker Erik Thorenfeldt ble utnevnt til

æresmedlem i Norsk Betongforening, senior-

forsker Jan Ola Strandhagen fikk LOGMAs

logistikkpris. SINTEF Teknologi og samfunn

er ofte representert på internasjonale konferan-

ser, mer oppsiktsvekkende er at avd. Sikkerhet

og pålitelighet i fjor bidro med hele 18 papers

og holdt ”invited plenary talk” på verdens

største internasjonale konferanse innen

risikoanalyse og sikkerhetsledelse

(PSAM 7- ESREL ’04) i Berlin. Konferansen

arrangeres annet hvert år og hadde 670

deltakere fra 44 land.

Indikatorer

Noen bilførere møter veggen i tunne-

ler. De kan sovne som følge av

monotoni og kjedsomhet, kanskje

fordi de endelig slapper av etter timer

med kjøring i snøvær. Andre sjåfører

kjenner ubehag, fra engstelse til

skrekk eller angst. Uansett oppleves

det som farlig, og farligere jo lenger

tunnelen er.

Lærdalstunnelen er verdens lengste

ettløpstunnel. Den er 24, 5 kilometer

lang, og det tar mer enn tjue minutter

å kjøre gjennom den. I forbindelse

med planleggingen ble forskere fra

SINTEF engasjert for å finne ut

hvordan man kunne gjøre tunnelen

til en mer behagelig opplevelse, for

dermed å øke trafikksikkerheten.

Forskerne valgte å dele tunnelen i fire

seksjoner med tre store rom (berg-

rom) mellom seksjonene. Hvert

bergrom har en trompetformet åpning

i hver ende. Hensikten er først og

fremst at bilførerne skal oppleve hvert

bergrom som en overgang til en ny

tunnel, slik at tunnelen som helhet

skal kjennes kortere. Forskerne valgte

også å fokusere på lysdesign. Hvor

mørk og trist trenger en tunnel egent-

lig å være? Arkitekter, kunstnere og

filmskapere ble invitert til en interna-

sjonal idédugnad, og ulike forslag til

løsninger ble testet i kjøresimulator.

Den norske kunstneren Brit Dyrnes og

Arkitekt MNAL Erik Selmer ble

engasjert til å bearbeide det beste

forslaget. Til slutt valgte man å lyssette

hvert bergrom med gult lys nederst

og blått øverst. Dette kan gi assosia-

sjoner til skatter i berget, krystaller

som lyser i mørket eller soloppgang i

horisonten, og det er synlig på to kilo-

meters avstand. Det midterste berg-

rommet har en grønlig fargetone. Det

skaper variasjon, gjenkjennelse, og

trygghet. Erfaringene er meget gode,

det har ikke skjedd alvorlige ulykker i

tunnelen siden åpningen i 1999.

Vakkert lys kan redde liv.

Historien ovenfor er ikke ny, men den

har fått følger. Tunnelen er blitt et

forbilde og viden kjent. Prosjektet har

fått priser i inn- og utland og er omtalt

i TIME, BBC og magasinet ”Focus”.

Det er nå også blitt pensum i tyske

lærebøker for vegingeniører.

Gjetordene om Lærdalstunnelen

nådde også Kina. Verdens lengste

toveistunnel ”Mount Zhong Nan

’Highway Tunnel” skulle bygges, og

på eget initiativ oppsøkte den kinesiske

prosjektlederen Lærdalstunnelen fem

ganger. Han leide helikopter fra

Gardermoen og studerte løsningene,

før han omsider kom over et menneske

som faktisk hadde jobbet med pro-

sjektet. De etablerte et samarbeid, og

72

Lys i tunnelen

i fjor ble det gjennomført et prosjekt

der SINTEF gikk gjennom planene for

den kinesiske tunnelen. Brannsikker-

het, ventilasjon, belysning og

trafikkstyring ble vurdert, og SINTEF

foreslo tiltak på bakgrunn av erfaring-

ene fra Lærdalstunnelen. Det er nå

søkt om oppfølging av prosjektet,

der man ønsker å tenke i de samme

baner som i prosjektet med

Lærdalstunnelen.


76

S. P. Andersens vei 5

7465 Trondheim

telefon 73 59 03 00

telefaks 73 59 03 30

www.sintef.no

SINTEF Teknologi og samfunn

design/illustrasjoner: oxygen design trykk: heimdal trykkeri

fortellinger fra i fjor - sintef...og på jobb. nemko-ingeniørene er høykompetente detektiver som...

Documents